1. No category

Mars/April 2016
Månedsrapport om valuta, med vurdering av markedet og konkrete
anbefalinger
•
Frykten i markedene har avtatt etter en turbulent start på året, og bidratt til at
kronen har kunnet styrke seg på høyere oljepris
•
Vi tror fortsatt på oljeprisoppgang og kronestyrkelse, men av den mer
moderate sorten, samt at det vil ta tid
•
April har vært den desidert sterkeste kalendermåneden for norske kroner
siden år 2000
Analytiker/Financial Engineer Marius Støvneng Hovde, SpareBank 1 Markets, [email protected], tlf. 93 21 98 90
www.sb1markets.no • Telefon 07300 • Copyright © 2007 SpareBank 1 SMN. All Rights Reserved. Refer to last page.
Mars/April 2016
Den norske kronen
Den importveide kronen (I-44) er på omtrent
samme nivå nå som ved forrige valutarapport
20. januar. Kronen var på tidenes svakeste nivå
7. januar i år, men etter å ha styrket seg rundt
3% frem til slutten av januar, så har importveid
krone vært relativt uendret siden, med under
2% differanse mellom høyeste og laveste verdi
i perioden. Norges Banks anslag for I-44 i
Pengepolitisk Rapport 4/2015, fra 17. desember
er at I-44 kursen i snitt skal være på rundt
107,48 i årets første kvartal, mens fasiten ble
like i overkant av 108, altså ca 0,5% svakere
krone enn sentralbanken anslo i desember.
For 3 år siden var kronen var på det sterkeste
nivået noensinne, med en I-44 kursen nede på
84,4 i februar 2013. Siden da er svekkelsen på
nærmere 30%.
Under ser vi på noen av de viktigste driverne for
den norske kronen, og hvordan disse har
utviklet seg den siste tiden. Disse driverne er:
• Oljepris
• Volatilitet
• Norske makrotall relativt til forventning
(surpriseindeks)
• Renteforventninger
• Norges Banks månedlige valutakjøp
dollar fatet, så har oljeprisen hatt en oppgang
på over 50%.
Konsensusanslaget for oljeprisen (Brent, Crude
($/fat) er som følger):
2016
40,80
2017
46,00
2018
48,57
Konsensusanslagene er dermed betydelig ned
fra forrige valutarapport, og for alle praktiske
formål innvarsler de en flat oljeprisutvikling de
neste 2-3 årene. Dermed har spotprisen og de
langsiktige prognosene beveget seg i motsatt
retning den siste tiden. At konsensusanslagene
nå er justert ned gjør at utslagene av eventuelt
økt oljepris vil være større enn da anslagene lå
høyere.
Selv om mye av fallet i oljeprisen det siste året
skyldes for høyt tilbud, så er det grunn til å tro
at en del av det fallet som kom på tampen av
2015 og i januar 2016 skyldtes frykt for hard
landing i Kina, svakere vekst i USA og global
økonomi generelt, og svekket risikovilje i
finansmarkedene. Det er sannsynligvis noe av
dette
som
nå
er
reversert
med
oljeprisoppgangen fra slutten av januar.
Oljeprisen har nå kommet en del opp, uten at
oljemarkedet er i fysisk balanse. Dette gir en
risiko for at prisoppgangen kan stoppe opp i
det korte bildet. På lengre sikt så tror vi
imidlertid at oljeprisutviklingen vil være en klart
positiv driver for kronen.
Selv om både vi og Norges Bank har
nedjustert anslagene for styringsrenten de
siste ukene, så ligger fortsatt markedet så lavt,
at det er vanskelig å se for seg at Norges Bank
skal være en negativ driver for kronen. Det er
også grunn til å tro at nye rentekutt fra Norges
Bank får mindre effekt jo lavere rentenivået er.
Kuttet i styringsrenten og rentebanen før påske
har for eksempel ikke bidratt til å svekke
kronen. Vi tror derfor ikke at rentedifferansen
mot utlandet vil være en negativ driver for
kronen på lang sikt, heller marginalt det
motsatte.
Våre regresjonsmodeller for I44 og EUR/NOK
viser at den norske kronen også er svakere i
dag enn det fallet i rentedifferanse og oljepris
skulle tilsi.
Oljeprisen er fortsatt lav i et tiårsperspektiv,
men den har steget mye fra bunnen, som
inntraff rundt forrige valutarapport. Fra bunnen
20. januar, på under 28 dollar per fat, til den
foreløpige toppen fredag før påske, på over 42
2
Aksjemarkedsvolatiliteten, gitt ved VIX
indeksen (opsjoner på S&P500 indeksen), har
falt klart siden forrige rapport, og er ikke høy
nok til å være en negativ driver for kronen.
Nedgangen i volatilitet gjennom januar/februar
Mars/April 2016
er sannsynligvis en av årsakene til at kronen
har styrket seg mot de fleste av de «store»
valutaene.
som et nytt kraftig fall i oljeprisen, eller en rask
økning i risikoaversjonen oppstår.
Korrelasjonsanalyse (Se Appendix II):
Langsiktige korrelasjoner med EUR/NOK:
Korrelasjon
1-års
Gjennomsnittl.
med
rullerend
korrelasjon
EUR/NOK
e korr.
siste år
Valutamarkedsvolatiliteten (målt ved
gjennomsnittet av EUR/USD, EUR/JPY og
USD/JPY volatiliteten) er omtrent på samme
nivå som ved forrige rapport, etter å ha vært
noe høyere i perioder i mellomtiden.
Surpriseindeksen under viser at til tross for at
norske makrotall fortsatt har en svak utvikling,
så er ikke tallene svakere enn ventet, men har
de siste månedene kommet ut omtrent som
ventet, med en surpriseindeks rundt 0.
Olje
VIX
EUR/USD
EUR/SEK
Rentediff
-0,44
0,46
0,26
-0,01
-0,33
-0,34
0,30
0,25
-0,02
-0,42
Kortsiktige korrelasjoner med EUR/NOK:
Korrelasjo
1 mnd
Gjennomsnittl.
n med
rullerende
korrelasjon
EUR/NOK
korr.
siste mnd
Olje
VIX
EUR/USD
EUR/SEK
Rentediff
-0,55
0,31
0,18
-0,49
0,13
-0,51
0,41
0,32
-0,36
-0,07
Langsiktige korrelasjoner med USD/NOK:
Korrelasjon
1-års
Gjennomsnittl.
med
rullerende
korrelasjon
USD/NOK
korr.
siste år
Etter at Norges Bank for første gang kjøpte
norske kroner i oktober 2014, med 250 millioner
kroner daglig, har beløpene de kjøper norske
kroner for, økt til en foreløpig topp på 900
millioner kroner i februar-april i år.
Olje
VIX
EUR/USD
USD/SEK
Rentediff
3
-0,36
0,09
-0,63
0,65
-0,25
Kortsiktige korrelasjoner med USD/NOK:
Korrelasjon
1 mnd
Gjennomsnittl.
med
rullerende
korrelasjon
USD/NOK
korr.
siste mnd
Olje
VIX
EUR/USD
USD/SEK
Rentediff
Med såpass store kjøp av norske kroner, er
dette en faktor som definitivt vil bidra til å styrke
kronen over tid, forutsatt at ikke andre sjokk,
-0,30
0,07
-0,63
0,60
-0,24
-0,57
0,54
-0,54
0,67
-0,08
-0,35
0,42
-0,51
0,49
-0,20
Hovedkonklusjonene fra disse tabellene er som
følger:
• Korrelasjonen mellom endringer i olje
og kronekurs har økt noe siden sist og
er relativt sterk, både for EUR/NOK og
USD/NOK.
• Korrelasjonen mellom endringer i
USD/NOK og EUR/NOK med endringer
Mars/April 2016
•
•
i de respektive rentedifferansene har
falt og er i praksis stort sett ubetydelige.
Kortsiktig korrelasjon mellom endringer
i volatilitet (VIX-indeksen) og endringer
i USD/NOK har økt til et signifikant nivå
for første gang på flere måneder, slik
den stort sett bruker å være. Langsiktig
(1-års) korrelasjon er fortsatt høyere
mot euro, som har vært tilfelle det siste
drøye halve året. Dette henger
sannsynligvis sammen med at økt uro
har gitt reduserte forventninger til
renteheving i USA, som igjen har
svekket dollaren.
SEK og NOK har beveget seg mer i takt
de siste par månedene, noe som
gjenspeiles i en høyere korrelasjon
mellom EUR/SEK og EUR/NOK
endringer nå enn ved forrige rapport.
Grafene under oppsummerer noe av dette:
Markedsutvikling og -vurderinger
I denne delen vil vi presentere utviklingstrekk i
valutamarkedet, med fokus på valutakryssene
EUR/NOK, USD/NOK, SEK/NOK, GBP/NOK,
CHF/NOK, JPY/NOK, EUR/USD, USD/JPY,
GBP/USD og EUR/JPY.
Kursutvikling siden forrige valutarapport, 20.
januar:
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
Endring
spotkurs
Endring 3
mnd
terminkurs
-2,55 %
-6,28 %
-1,27 %
-5,25 %
-2,44 %
-2,40 %
3,96 %
-3,93 %
1,04 %
-0,13 %
-2,56 %
-6,32 %
-1,26 %
-5,28 %
-2,48 %
-2,39 %
3,99 %
-3,99 %
1,05 %
-0,16 %
Siden forrige rapport, for rundt 10 uker siden,
har det vært store bevegelser, og kronen er klart
styrket mot alle de 6 andre valutaene vi følger,
til tross for at importveid krone er omtrent
uendret. USD fremstår som taperen, noe som
kan tilskrives nedjustering av rentebanen fra
sentralbanken (FED). GBP har vært nesten like
svak, av omtrent samme årsak, sannsynligvis i
tillegg til usikkerhet omkring EU-valget som skal
avholdes i juni.
Momentum/teknisk analyse (se Appendix II):
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
Trend
(200
dagers)
Avvik fra trend,
i
standardavvik
9,33
8,45
1,00
12,67
8,60
7,07
1,10
119,68
1,50
132,12
0,48
-0,67
0,89
-2,22
0,20
0,88
1,73
-2,00
-1,19
-1,05
RSI
47,6
35,2
53,3
37,4
48,4
41,5
69,1
42,5
55,3
61,1
Med bakgrunn i de kursbevegelsene vi
presenterte og forklarte over, så er britiske pund
4
Mars/April 2016
nå på grensen til oversolgt mot norske kroner.
Isolert sett er dette et argument for at GBP/NOK
fallet skal stoppe opp.
Det er vanskelig å trekke noe mønster ut av
kursbevegelsene i mars, annet enn at mars i
snitt har vært en relativt svak måned for
japanske Yen.
Grafene i appendikset viser at GBP/NOK og
USD/NOK har falt under 200-dagers glidende
gjennomsnitt, noe som vil si at den stigende
trenden er brutt, noe som isolert sett er et signal
om videre kursnedgang. Det samme gjelder for
USD/JPY, men det er ikke snakk om ekstreme
nivåer for noen av disse.
Risikojustert carry-avkastning (Se Appendix
II):
Valuta
CaR nå
CaR 20.01.16
EUR/NOK
USD/NOK
SEK/NOK
GBP/NOK
CHF/NOK
JPY/NOK
EUR/USD
USD/JPY
GBP/USD
EUR/JPY
20,63 %
-6,46 %
21,48 %
-2,38 %
27,56 %
19,03 %
29,93 %
-33,19 %
3,57 %
-4,14 %
21,24 %
-4,03 %
18,77 %
-0,06 %
30,04 %
16,84 %
28,89 %
-28,41 %
4,79 %
0,16 %
Søylediagrammene under viser andelen år fra
2000-2015 med kursoppgang og kursnedgang i
de respektive valutaparene i april måned.
Tabellen viser at «carryen» ved å kjøpe norske
kroner har blitt lavere siden sist, med unntak av
mot SEK. Dette henger naturlig nok sammen
med rentekuttet i Sverige i februar, som var
større enn ventet. Ser man isolert sett på tallene
i tabellen, så er kronestyrkelsen noe
overraskende, med unntak av mot SEK.
Endringen er imidlertid ikke vesentlig i noen av
tilfellene.
Sesongvariasjoner:
Søylediagrammene under viser andelen av
årene fra 2000-2015 med kursoppgang og
kursnedgang i de respektive valutaparene i
mars måned.
April er den måneden i året med de mest
systematiske bevegelsene. Vi har i tidligere
utgaver av denne valutarapporten vært inne på
at april i snitt er den beste børsmåneden og den
beste aksjemåneden. Dette er naturlig nok
positivt for kronen, som i snitt er svært sterk i
april, noe som også var tilfelle i 2015. I fjor
styrket importveid krone seg med over 4% i
april, og årets sterkest krone var i starten av
mai, etterfulgt av en betydelig svekkelse
gjennom sommeren og høsten.
Mot USD og JPY så har kronen styrket seg med
nærmere 30% i sum i april i de 16 årene vi har
målt. I tillegg til sterk krone, så har også april
vært en måned som har gitt sterkt pund. GBP
5
Mars/April 2016
har styrket seg mot USD 14 av 16 ganger i april,
og total styrkelse er på 22,5%.
Langsiktig
prising/avvik
kjøpekraftsparitet (Se Appendix II):
fra
Kronen er fortsatt kraftig undervurdert i forhold
til kjøpekraftsparitet. Isolert sett er dette klare
argumenter for at langsiktige prognoser skal tilsi
en betydelig kursnedgang (kronestyrkelse).
Japanske yen er mindre underpriset nå enn ved
forrige rapport, og fortsetter trenden fra i høst.
Mot USD har underprisingen falt fra 32 til 25%
siden november. Styrkelsen i japanske yen kan
forklares med at mye av pengene som har blitt
plassert i det japanske aksjemarkedet de siste
årene, har blitt valutasikret (yen har blitt solgt på
termin). Dette på grunn av de store kvantitative
lettelsene Japan har utført, som har bidratt til å
svekke JPY og få opp børsen. Nikkei indeksen
steg med nærmere 150% fra utgangen av 2012
til i fjor sommer. Mye av disse pengene er altså
valutasikret, og når pengene blir tatt ut av Japan
så medfører det kjøp av japanske yen.
Avvik fra konsensusprognoser:
Disse figurene illustrerer at den norske kronen
er svært svak i et historisk perspektiv. Avviket
er vesentlig mindre mot 20-års snittet enn mot
5-års snittet, men også relativt til 20-års snittet
er det signifikant. Det største avviket er dagens
kurs på CHF/NOK sammenlignet med 20-års
snittet. Disse store avvikene er i seg selv
argumenter for at kronen skal bli noe sterkere
på sikt.
Fremtidsutsikter/prognoser:
Grafen over viser avviket mellom dagens kurs
og konsensusprognoser for 4. kvartal i år. Kort
oppsummert så forventes USD og GBP
styrkelse, mens det ventes NOK styrkelse mot
de 4 andre valutaene.
Avvik fra historiske kurser (Se Apendix II):
6
Selv om den importveide kronen (I44) har vært
omtrent uendret siden forrige valutarapport (20.
januar), så har kronen styrket seg betydelig mot
de valutaene vi har prognoser for. EUR/NOK
kursen har falt fra nærmere 9,70 ved forrige
rapport, til et sted midt mellom 1- og 3månedersprognosen fra den gang. SEK/NOK
har omtrent tilsvarende utvikling, mens
GBP/NOK og USD/NOK har falt vesentlig mer
enn vi ventet i januar. Kronestyrkelsen skyldes i
stor grad oljeprisoppgang, og at børsuroen ved
starten av året roet seg ned relativt fort, slik vi
forutså. Pund og dollarsvekkelsene kan i stor
Mars/April 2016
grad tilskrives kraftig reduserte forventninger til
renteheving fra sentralbankene i USA og
Storbritannia.
Går vi tilbake til prognosene våre fra primo
oktober og ultimo november (ca 6 og ca 4
måneder siden), så ser vi at vi ligger 1-2% unna
på EUR/NOK prognosene. Mens vi forutså
omtrent uendrede kurser på 3-6 måneders
horisont, så er kronen noe svekket. USD/NOK
kursen er noe lavere enn ventet, og for
GBP/NOK så har den store pundsvekkelsen
som vi ventet først på et års horisont, allerede
kommet. Alt-i-alt så anser vi at vi har truffet
rimelig bra med prognosene det siste halve
året. Det som har overrasket oss mest er at
EUR/USD kursen ligger så høyt som den gjør i
dag, og det til tross for at vi stort sett har fått rett
i utviklingen i flere av driverne. Mye av
forklaringen på dette tror vi er at euroen ikke
lenger reagerer like kraftig på ekspansiv
pengepolitikk fra den europeiske sentralbanken
(ECB).
Under oppsummerer vi punktvis for hver enkelt
valuta hvilke drivere vi ser i tiden fremover:
Norge:
• Norges Bank kuttet styringsrenten, som
vi ventet, rett før påske. I Pengepolitisk
rapport fra samme rentemøte legges
det opp til minst et kutt til, i løpet av
høsten. Det legges kun opp til en liten
sannsynlighet for kutt allerede på
møtene i mai og juni, og vi tror at når
rentene har kommet så lavt som nå, så
skal det mye til for at renten blir kuttet
videre på denne siden av sommeren. Vi
føler oss også rimelige sikre på at det
kommer et kutt til, og at et andre kutt
langt i fra er umulig. Norges Bank vil i
hvert fall holde muligheten åpen for
dette en god stund til. Markedet priser
allerede inn 1-2 kutt til, slik at et kutt i
løpet av siste tertial 2016 neppe vil
påvirke kronen spesielt i negativ
retning. Det som eventuelt kan gjøre
pengepolitikken til en ytterligere negativ
driver for kronen er signaler om negativ
rente. Negativ rente er selvfølgelig
ingen umulighet, men vi tror ikke på
dette.
• Oljeprisen har steget en god del de
siste to månedene, noe som
sannsynligvis skyldes bedre stemning i
finansmarkedene og noe mindre
bekymring
knyttet
til
kinesisk,
amerikansk
og
global
vekst.
Fundamentale faktorer på tilbudssiden
i oljemarkedet har neppe endret seg
7
•
USA:
•
•
•
•
vesentlig på denne tiden. Dette gir
selvfølgelig noe nedsiderisiko for
oljeprisen dersom risikoaversjonen
igjen skulle øke, men på lengre sikt, så
er fortsatt risikoen klart på oversiden,
og det forventes etter hvert fysisk
balanse i markedet. Forventningene til
fremtidige oljepriser har også falt mye
siden sist valutarapport, noe som
sannsynligvis betyr enda større effekt
på kronen dersom oljeprisen skulle gå
opp.
Norske kroner er kraftig undervurdert
fundamentalt sett, noe som borger for
en klar styrkelse på lang sikt.
Første renteheving fra FED kom i
desember, og FED sa at renten skal
opp 4 ganger i 2016. Dette ble
nedrevidert til 2 på rentemøtet i mars,
men dette er uansett langt over
markedets forventninger. Vi tror nå at
markedets forventninger er for lave.
Amerikanske nøkkeltall har bedret seg
klart siden midten av februar, og aller
viktigst, arbeidsmarkedet fortsetter den
sterke trenden, samtidig som at
inflasjonen stiger. Dette vil gi flere
rentehevinger etter hvert, og vi tror
markedets forventninger er for lave nå.
Dette bør kunne styrke USD, i alle fall
mot EUR, utover året.
Fundamentalt sett fremstår USD som
klart overvurdert mot NOK, og
marginalt overvurdert mot EUR.
Vi tror USD vil styrkes noe, særlig på
3-6 måneders sikt.
Eurosonen:
• ECB leverte som ventet og vel så det i
mars, med kutt i innskuddsrente og en
klar økning i de kvantitative lettelsene.
Til tross for dette så er EUR sterkere
mot USD nå enn før dette. Effekten av
nye
pengepolitiske
tiltak
er
sannsynligvis avtakende, og effekten
av eventuelle rentehevinger i USA er
sannsynligvis mye større enn nye
justeringer fra ECB. Uansett så tror vi
ECB har gjort det de skal for en stund
nå, slik at europeisk pengepolitikk ikke
vil være noen driver for valutakursene
de neste månedene.
Storbritannia:
• Pundsvekkelsen fortsetter, og kan
vedvare så lenge det er usikkerhet
rundt Storbritannias videre liv i EU.
Avstemningen om dette finner sted 23.
Mars/April 2016
•
juni, så det er ikke gitt at usikkerheten
er over med det første. Markedet
priser inn langt større sannsynlighet for
kutt enn heving inneværende år. Vi tror
nå at markedet har blitt noe for
pessimistisk.
GBP fremstår fortsatt som klart
overvurdert mot norske kroner
fundamentalt sett, men det er en risiko
for at pundet kan korrigere i det korte
bildet, etter å ha vært den store
taperen ved inngangen til 2016.
Sverige:
• Svensk økonomi går svært godt, men
Riksbanken kjemper hardt for å unngå
styrkelse av kronen. Dette har gitt seg
utslag i at sentralbanksjefen har fått
fullmakt til å intervenere i markedet.
Dette vil bidra til å begrense
oppsidepotensialet i SEK på kort sikt,
men på lenger sikt så vil fundamentale
forhold sørge for en fortsatt sterk SEK,
og sannsynligvis noe sterkere enn i
dag.
Basert på indikatorene og vurderingene over
presenterer vi under våre prognoser på
utviklingen i EUR/NOK, USD/NOK, GBP/NOK,
SEK/NOK og EUR/USD på 1, 3, 6 og 12
måneders horisont:
EUR/
NOK
USD/
NOK
GBP/
NOK
SEK/
NOK
EUR/
USD
8
1 mnd
9,4
3 mnd
9,4
6 mnd
9,3
1 år
8,8
8,4
8,6
8,75
8,15
11,9
12,1
12,4
12
1,01
1,03
1,03
0,98
1,12
1,09
1,06
1,08
Mars/April 2016
Valutacase
Fortsatt sterkere krone på lang sikt:
Selv om kronen har styrket seg en god del mot
mange valutaer de siste to månedene, og
mange andre råvarevalutaer hadde større
svekkelser ved starten av året, så er kronen
fortsatt svært svak i et historisk perspektiv.
Som vist tidligere i denne rapporten, så er
kronen kraftig undervurdert basert på
kjøpekraftsparitet. En så stor grad av
«feilprising» basert på denne indikatoren har
historisk sett vært en god indikasjon på
kronestyrkelse på lang sikt. Hva som skjer i det
korte bildet sier denne selvfølgelig ingenting
om. For eksportører med inntekter i utenlandsk
valuta og kostnader i norske kroner bør
imidlertid fokus heller være på det langsiktige,
og dagens nivåer er gode nivåer å sikre disse
inntektene på i et historisk perspektiv.
Det er åpenbart at kronen skal svekke seg når
oljeprisen faller kraftig og når norske renter går
ned relativt til utenlandske. Spørsmålet er om
svekkelsen av kronen står i stil med
nedgangen i oljepris og nedgangen i
rentedifferanse. Vår enkle regresjonsmodell for
EUR/NOK kursen, med oljepris og 2-års
rentedifferanse forsøker å besvare nettopp
dette spørsmålet. Dette illustreres ved hjelp av
grafen under:
I følge modellen så skulle kursen ligget på
rundt 8,75, mens den faktisk ligger over 9,40.
Som grafen under viser, så har avviket mellom
predikert kurs (av modellen) og faktisk kurs
kommet noe ned, men tilbake til 1999, så har
avviket knapt vært større enn det er nå.
Modellen indikerer altså at til tross for det
kraftige oljeprisfallet og den store
rentenedgangen i Norge relativt til utlandet (det
siste året), så er kronen betydelig svakere enn
den «burde være».
9
Løpende case:
Vi beholder den løpende posisjonen på salg av
EUR mot norske kroner, opprinnelig initiert på
kurs 8,85.
Mars/April 2016
Appendix I (trendgrafer):
CHFNOK
EURNOK
9
9,8
9,6
9,4
9,2
9
8,8
8,6
8,4
8,2
8
8,5
8
7,5
7
EURNOK
CHFNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
200 dagers glidende gjennomsnitt
JPYNOK
USDNOK
9
7,75
8,5
7,25
8
6,75
6,25
7,5
5,75
7
USDNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
JPYNOK
SEKNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
EURUSD
1,25
1,03
1,2
1,15
0,98
1,1
0,93
1,05
SEKNOK
1
29.02.2016
31.01.2016
31.12.2015
30.11.2015
31.10.2015
30.09.2015
31.08.2015
31.07.2015
30.06.2015
31.05.2015
30.04.2015
31.03.2015
0,88
200 dagers glidende gjennomsnitt
EURUSD
GBPNOK
200 dagers glidende gjennomsnitt
USDJPY
130
13,5
13
12,5
12
11,5
11
125
120
115
110
GBPNOK
10
200 dagers glidende gjennomsnitt
USDJPY
200 dagers glidende gjennomsnitt
Mars/April 2016
GBPUSD
1,65
1,55
1,45
1,35
GBPUSD
11
200 dagers glidende gjennomsnitt
Mars/April 2016
Appendix II (Forklaring av
korrelasjonsanalyse og indikatorer
utvalgte kryss):
Korrelasjonsanalyse:
I denne delen tar vi utgangspunkt i
kursendringene i EUR/NOK og USD/NOK for å
forsøke å vise hvordan endring i ulike faktorer
har drevet kronen den siste tiden. Vi ser på
korrelasjonsanalyse med henholdsvis 1-års
(langsiktig) og 1 måneds (kortsiktig) rullerende
korrelasjon, og sammenligner denne med
gjennomsnittlig rullerende korrelasjon for
henholdsvis siste år og siste måned.
En korrelasjon som har en vesentlig større eller
mindre absoluttverdi enn gjennomsnittet, tyder
på at denne faktoren har vært viktigere den siste
tiden enn den generelt er. Negativ korrelasjon
vil si at en økning i faktoren gir en sterkere krone
(nedgang i kursen), mens en positiv korrelasjon
vil si at en økning i faktoren gire en svakere
krone (sterkere EUR eller USD). For eksempel
antar man vanligvis negativ korrelasjon mellom
oljepris og EUR/NOK eller USD/NOK.
Forklaring til tabell: korrelasjon: 1 er perfekt
positiv
korrelasjon
Hver
gang
forklaringsfaktoren stiger, så stiger også
valutakursen. -1 er det motsatte. Korrelasjon
sier ingenting om kausalitet.
Teknisk analyse/momentum:
I vedlegg I ligger det grafer for hvert enkelt av
de 10 valutakryssene, som viser kursutvikling
og utvikling i 200 dagers rullerende
gjennomsnitt. Kurser som over tid ligger over
200 dagers snittet regnes til å være i en
stigende trend, og vise versa.
Kurser som har for store bevegelser relativt til
trenden vil ofte ha en tendens til å korrigere mot
trenden. Vi anser kurser som beveger seg mer
enn to standardavvik over/under trenden til å ha
en overveiende sannsynlighet for å korrigere
mot trenden. Relativ styrke indeks (RSI) måler
om et aktivum er overkjøpt eller oversolgt. RSI
over 70 indikerer oversolgt og varsler
overveiende sannsynlighet for kursnedgang.
RSI under 30 indikerer overkjøpt og varsler
overveiende sannsynlighet for kursoppgang.
Risikojustert carry-avkastning:
En viktig vurderingsfaktor for mange investorer
i valutamarkedet er hvilken rentedifferanse
(carry) man kan oppnå ved å investere i et
valutakryss. Selv om teorien sier at det man
12
tjener på rentedifferansen, vil man tape på en
tilsvarende kursendring, så viser empirien at
dette ikke holder, i hvert fall ikke på kort sikt. Et
vanlig mål på å vurdere attraktiviteten til et
valutapar basert på dette kan være risikojustert
carry-avkastning, eller rentedifferansen dividert
på
volatiliteten
(standardavviket)
til
valutakrysset. Det vil si at jo høyere
rentedifferanse, jo mer attraktivt, og jo høyere
volatilitet, jo mindre attraktivt. Tabellen i
rapporten oppsummer risikojustert carry
avkastning (CaR) for de ulike valutakryssene på
rapportens utgivelsesdato. Det er tatt
utgangspunkt i 2-års terminkurs og 2-års
volatilitet.
Positiv verdi på CaR vil si at man tjener på
rentedifferansen ved å selge valutakrysset
(eksempelvis selge EUR mot NOK), mens
negativ CaR vil si at man tjener på å kjøpe
krysset (for eksempel kjøpe USD mot JPY).
Kjøpekraftsparitet (PPP):
Figuren i dette avsnittet viser hvordan dagens
kurs ligger relativt til likevektkursen basert på
teorien om kjøpekraftsparitet (PPP). Denne
teorien går ut på at en vare skal koste det
samme i to land, målt i samme valuta. Det vil si
at dersom et land har større prisstigning enn et
annet, så må valutaen svekke seg tilsvarende,
slik at varen koster det samme. Denne teorien
har liten forklaringskraft på kort sikt, men
empirien viser at på lang sikt (5-10 år og mer),
så har den god forklaringskraft, og viser at
kursene tenderer til å bevege seg mot denne
likevekten.
Avvik fra 25% og oppover vil typisk være såpass
signifikante at det gir stor sannsynlighet for en
betydelig kursendring over tid.
Avvik fra historiske kurser:
Denne delen av rapporten viser hvordan
dagens kurs avviker fra gjennomsnittlig kurs for
valutakrysset, over perioder på henholdsvis 1,
5 og 20 år.
Negative verdier vil si at dagens kurs ligger
lavere enn gjennomsnittet for den respektive
perioden, mens positive verdier vil si at dagens
kurs ligger over gjennomsnittet for den
respektive perioden.
For eksempel dersom USD/NOK har verdien 2% i 1-års grafen og 6% i 5-årsgrafen, så vil
det si at dagens USD/NOK kurs er 2% lavere
enn gjennomsnittet det siste året og 6%
høyere enn gjennomsnittet de siste 5 årene.
Mars/April 2016
DISCLAIMER
Dette dokument er kun ment for bruk av personer og/eller selskaper som har fått tilgang til dokumentet fra
SpareBank 1 SMN Markets. Enhver form for reproduksjon/gjenbruk av hele eller deler av dokumentet kan ikke finne
sted uten forutgående samtykke fra SpareBank 1 SMN Markets.
Informasjonen i dokumentet baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men SpareBank 1 SMN Markets
kan ikke innestå for at informasjonen er presis eller fullstendig, og informasjonen må følgelig sees i lys av dette.
Uttalelsene i dokumentet gir uttrykk for SpareBank 1 SMN Markets’ oppfatning på det tidspunkt dokumentet ble
utarbeidet, og oppfatningen er gjenstand for endringer uten særskilt varsel. SpareBank 1 SMN Markets påtar seg
intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller kostnader som skyldes bruk av og/eller forståelsen av dette
dokumentet eller dets innhold. SpareBank 1 SMN Markets og/eller datterselskaper av SpareBank 1 SMN og/eller
ansatte i konsernet kan være markedspleier (market maker) i, handle med eller ha posisjoner i omtalte markeder
og/eller instrumenter, eller ha sikkerheter i omtalte eller beslektede instrumenter, eller yte finansielle råd og
banktjenester til og innenfor de samme områder/markeder.
Dette dokument skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter [eller
valuta] eller posisjonstaking i omtalte markeder, og verken hele eller deler av dokumentet kan brukes som grunnlag
for inngåelse av noen form for kontrakt eller forpliktelse.
SpareBank 1 SMN Markets er en divisjon i SpareBank 1 SMN, org.nr. 937 901 003.
13