Familien nr. 11, 2016

INNHOLD
Nummer 11 – 30. mai 2016
102
HJEM&ANTIKK
De Hvite Seilene
RE PORTASJ E R
4Fant Jesus og ble rusfrie
8Alette Engelhart –
husmorkvinnen
12Mona (53) fikk Parkinson i
ung alder
16Gode venninner i 90 år
80Staudeprinsessen fører
arven videre
96Kryss og tvers
101Dette lager leserne våre nå
En god venn
80
57
28
PÅ BESØK
I STAUDEKONGENS
HAGE PÅ TOTEN
HÅNDARB E ID
37–71
72 Åses lune hjørne
MATG LE DE
26 Smått og godt
28Overrask med omelett
34Godbiter til kaffen
42
APPLIKERTE PUTER
LESE LYST
86 Brennende kjærlighet (4:9)
90 Endelig er jeg blitt klok
92Vind i håret (novelle)
OVERRASK
MEDom e l e tt
KRYSSORDB L ADET
47–62
DE G RØNNE SIDE NE
74Hagepostkassen
76Busker og trær
HE L SE OG EG E NPLE IE
20Helse: Hårtap hos kvinner
24Spør sosionomen
SMÅT T OG STORT
36Tro & liv
56Loppetorget
98Venneringen
100Leselysten
102Hjem og antikk
105Inspirasjon
FORSIDE:
FOTO: ESTEN A. BORGOS
STYLING: KRISTIN SOLLID
2
FA M I L I E N 11 /16
HEKLEDE
GARDINER
Lekker
kunst44strikk
66
4
Rusfri
med Jesus og
hverandre
46
MORSOMT
SETT I PJONING
Er du så heldig å ha bare én -1- god venn, har du en
rikdom i livet som du må sette pris på. Ikke alle har
venner, i alle fall ikke nære. De har «omgangsvenner», «bekjente» eller «kjenninger», men det er ikke
nødvendigvis det vi tenker på med en nær venn. En
nær og god venn er en som kjenner deg som den du
er, som godtar deg, ja, er glad i deg, selv om du har
«dine sider», og som du vet du kan stole på og henvende deg til både når livet byr på gleder og sorger.
Riktignok vil vennekretsen naturlig krympe med
årene, men vissheten om at du har hatt minst denne
ene gode vennen i livet ditt er en sann berikelse.
Jeg er heldig som har en håndfull venner som jeg
kan kalle «gode»; det er venner jeg kan regne med
enten livet går i moll eller dur, som stiller opp, bryr
seg og som jeg alltid kan regne med. De er gull verdt
for meg! Enkelte av dem har vært med meg store
deler av livet, andre har kommet til etter hvert. Jeg
har en forhistorie med hver og en av dem – og jeg
er umåtelig glad i dem alle sammen. Hvor verdifulle
vennskapene våre er, vet vi egentlig ikke før de forsvinner.
Ågot og Tordis (s. 16) er to venninner som har
kjent hverandre så godt som hele livet, det vil si
i 90 år. De har delt gleder og sorger på livets vei.
Vennskapet har bestått i alle år, og nå nyter de livets
gode dager – sammen. «Kanskje skal vi fortsatt erfare
nye ting i livet,» sier de to livsglade venninnene.
Både vennskap og kjærlighet tåler sine påkjenninger,
og kan faktisk styrkes av det. Alice og Kjetil (s.4)
traff hverandre da de begge var på et lavpunkt i livene sine. Men ved hjelp av hverandre og sin tro bruker de i dag sin sterke kjærlighet til å hjelpe andre
som sliter, med å få et godt liv.
«År er kjærlighetens prøve,» mente Henrik
Wergeland. Kanskje kunne det samme sies om vennskap. Men min erfaring er at et godt vennskap sjelden ruster selv om det kan preges av tidens tann.
Det er godt å oppleve at, til tross for lange adskillelser og sporadisk kontakt, forblir vennskapet like
solid. Kjærlighet og vennskap er to av de viktigste
«stolpene» i livet vårt, og uten disse blir tilværelsen
både trist og meningsløs.
Ikke rart at det er skrevet milevis med tekst om
nettopp disse temaene. Det gjør godt å ha kjærlighet
og vennskap i livet – eller vite at man har hatt det.
Ha en flott juni!
INGVILD HAGEN
Redaktør i Familien
FA M I L I E N 11 /16
3