Det mektige
INNHOLD
Nummer 20 – 21. september 2015
Pavepalasset i Avignon
102
8
KJERSTI:
–Jeg ble
et bedre
menneske
etter
ulykken
RE PORTASJ E R
4Jacquelines leting etter far
8 Kjersti ble et bedre menneske etter ulykken
16 Levende kultur på
Valbjør Gard
102Palasset i Avignon
106Kryss og tvers
HÅNDARB E ID
39–93
94 Åses lune hjørne
MATG LE DE
30Varmende supper
34Smått & godt
36 Enkle desserter
LESE LYST
108 Kammerpiken Klara (4:10)
114 Den rette jenta
120 50 års krisen forandret alt
52
Lekker
30
tunika
Smakfulle
SUPPER
KRYSSORDB L ADET
59–74
DE G RØNNE SIDE NE
96Hagepostkassen
98Fargesprakende blader
VARIG E VE RDIE R
38Tro & liv
127Inspirasjon
HE L SE OG EG E NPLE IE
83
Strikkesett til
minstemann
102
22Syk av medisiner
26Spør sosionomen
ullbukse
SMÅT T OG STORT
68Loppetorget
122Venneringen
124Hjem og antikk
88
FORSIDE:
FOTO: ESTEN A. BORGOS
STYLING: INGER JOHNSRUD
2
FA M I L I E N 20 /15
50
Varm
Tradisjonell
herregenser
122
40SIDER
STRIKK
16
Levende
kulturarv på
Valbjør gård
Familiejakten
Jeg tror de fleste av oss vil strekke oss svært langt
hvis vi var på jakt etter vår ukjente familie, for det er
spennende å lete etter en del av ens egen historie.
En del av en selv, faktisk. Utvandringer,
adopsjoner, feider og misforståelser–det er bare
noen av årsakene til at familier og slekter splittes, for
aldri å finne sammen igjen. Trist og vondt der og da,
samtidig som det skaper nærmest åpne sår i generasjoner fremover. Ikke rart at slektsgransking er blitt
så populært; når mulighetene byr seg vil jo de fleste
gjerne skaffe seg kunnskaper om sin herkomst.
Selv vokste jeg opp med historien om min farfars
eldste bror, Julius, som dro til USA i 1901-årene. På
den tiden var det mange som reiste «over dammen»
for å søke lykken, og bare de færreste kom tilbake
igjen. Heller ikke Julius returnerte, men historiene
om ham forble i gamlelandet. Hans tvillingsøster,
farfars storesøster, glemte aldri broren som levde
hele sitt liv på den andre siden av havet.
Flere forsøk på å få kontakt med Julius eller hans
etterkommere strandet, og vi ga opp å få kontakt
med den grenen av familien. Julius’ tvillingsøster
døde uten å treffe sin bror igjen. Og der kunne historien ha sluttet. Men i sommer kom hittil siste kapittel: Da fikk jeg nemlig en henvendelse på nettet fra
en som presenterte seg som Julius’ barnebarn, altså
min tremenning. Til min overraskelse syntes jeg det
var veldig stor stas å få kontakt med henne, Marilyn.
Hun hadde mye å fortelle om sin familie og sendte
meg de to bildene som
eksisterer av hennes bestefar Julius. Etter dette har vi
opprettholdt kontakten og
nå gleder vi oss begge til
et møte neste sommer – på
stedet der våre bestefedre en
gang ble født!
På bakgrunn av mine
egne erfaringer, skjønner
jeg godt Jacqueline (s. 4)
som hele livet har «lett» etter en del av sin familie som hun var sikkert på eksisterte. Og hun lykkes.
I dag er hun mer enn lykkelig over at hun nå har
funnet slekten og dermed føler seg komplett.
Det er vel gjerne slik med oss mennesker at vi til
tider kan bruke vel så mye tid på å finne det vi savner, som på å sette pris på det vi tross alt har. For
det vi har er som gullet i livet og limet i tilværelsen,
mens det du kan finne er en ekstra bonus.
INGVILD HAGEN
Redaktør i Familien
FA M I L I E N 20 /15
3