1. No category

Rådmannen
MØTEINNKALLING
Utvalg:
Møtested:
Møtedato:
Klokkeslett:
Hovedutvalget for plan, miljø og
kommunaltekniske saker
Rådhusgt. 5, 2.etg.
17.06.2016
09:00
Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13 eller e-post til
[email protected]
Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.
 Merknader til innkalling og saksliste.
 Godkjenne møtebok fra møte den 13.05.16
SAKSLISTE
Saksnr.
27/16
Arkivsaksnr.
Tittel
14/1578
JAN- EILIF JANKILA- KLAGE OVER VEDTAK I SAK 13/16
BYGNING GNR. 5 BNR 339 I VESTRE JAKOBSELV
28/16
16/361
SØKNAD OM KOMMUNAL BRØYTING AV VEI TIL FINNES
VESTRE JAKOBSELV
29/16
07/3950
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EKKERØY
30/16
14/39
NYE GATE- OG VEINAVN I VADSØ
31/16
15/190
ARNTZEN ARCTIC ADVENTURES- SØKNAD OM OPPSETT AV
FOTOSKJUL
32/16
16/32
IDRETTSFUNKSJONELL FORHÅNDSGODKJENNING GARASJE I
FOSSEN
33/16
16/947
SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING 2. ETASJES BOLIG
PARKVEIEN 5
34/16
16/1050
GNR 11 BNR 448- TIDL. MELKEVARDEN SKOLE- SØKNAD OM
DISPENSASJON
35/16
16/1114
FARTSGRENSE KARIELMYRA
Vadsø, 10.06.2016
Johnny Aikio
Leder
JAN- EILIF JANKILA- KLAGE OVER VEDTAK I SAK 13/16
BYGNING GNR. 5 BNR 339 I VESTRE JAKOBSELV
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode: GNR 5-339
Arkivsaksnr.:
14/1578
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
13/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
04.03.2016
27/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
1. Klage dat. 21.04.2016 fra Jan- Eilif Jankila tas til følge. PMKs vedtak i sak 13/16
oppheves.
2. I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 gis det dispensasjon fra gjeldende
reguleringsplan for området for etablering av selskapslokaler i den midterste
bygningen, bygningsnr. 192326281.
Bakgrunn:
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, PMK, vedtok i møte den
04.03.2016, sak 13/16, følgende:
I medhold av plan- og bygningslovens § 12-4, rettsvirkning av reguleringsplan,
avslås søknad om bruksendring av 3 bygninger på eiendommen gnr.5, bnr. 339, som
omsøkt av Jan- Erik Jankila.
Begrunnelse
En bruksendring som omsøkt vil være i strid med arealbruk fastsatt gjeldende
reguleringsplan for området,” Vest og sør for barnehjemmet i Vestre Jakobselv”,
stadfestet den 02.02.1973. En bruksendring av bygningene som omsøkt vil medføre at
arealbruken for eiendommen gnr 5, bnr.339 vil endres vesentlig og til flere
arealbrukskategorier/ formål. Søknad om bruksendring vil ikke bli behandlet før
reguleringsplanen for angjeldende område er endret til de
arealbruksbrukskategoriene/ formål bygningene skal benyttes til.
Jan- Eilif Jankila har i brev av 21.04.2016 påklaget PMKs vedtak i sak 13/16. Klagen ble
journalført av Vadsø kommune den 27.04.2016. PMKs vedtak i sak 13/16 ble sendt
Jankila den 15.04.2016. Klagefristen utløp den 09.05.2016. Klagen er følgelig innkommet
innen klagefristen og tas opp til behandling.
Side 3 av 52
Sak 27/16
Klagen
Klagen fra Jankila lyder som følger:
Vurdering:
Jan- Eilif Jankila skrev i sin søknad av 14.12.2015 følgende:
Eiendommen består av 3 bygninger. Vestbygget er i dag registret som vertikalt delt
bolig. Jeg ønsker å leie ut de to hybelleilighetene i dette bygget.
Hovedbygget er delt i to seksjoner. Seksjon 1 inneholder kjøkken og et større areal
som jeg ønsker å leie ut som selskapslokale.
Seksjon 2 består av 2 hybelleigheter som ønskes leid ut.
Side 4 av 52
Sak 27/16
Østbygget er pr. dags dato utleid som enebolig. Jeg ønsker å omgjøre dette bygget til
utleie av rom/ leiligheter.
PMK behandlet søknaden med grunnlag i følgende data om bebyggelsen på eiendommen:
I følge matrikkelen er eiendommen gnr. 5, bnr. 339 er i dag bebygd med 3 bygninger:
 Den vestligste bygningen er i matrikkelen registrert som enebolig m/hybel og
sokkelleilighet. Bruksareal: 180 m2. Antall bo- og bruksenheter: 1
 Den midterste bygningen er registrert i matrikkelen som enebolig. Bruksareal: 503
m2 Antall bo og bruksboenheter: 1
 Den østligste bygningen er i matrikkelen registrert som enebolig. Bruksareal: 155
m2 Antall bo- og bruksenheter: 1
Eiendommen med påstående bygninger har tidligere vært benyttet som barnehjem.
Tegninger over bygningene viser følgende:
 Den vestlige bygningen inneholdt 4 hybler, fellesrom, kjøkken og rom for nattevakt
(tegninger fra 1993)
 Den midterste bygningen ble benyttet som barneavdeling med 7 soverom, kjøkken,
oppholdsrom, spiserom og kontor.
 Den østlige bygningen ble i hovedsak benyttet som administrasjonsbygning med
kontorer og møterom (tegninger fra 1993)
I 2014 ble det etter søknad fra daværende eier, Ståle Karlsen, gitt tillatelse til
bruksendring av bygningsmassen til boligformål. Det er ikke foretatt ombygginger i
noen av bygningene etter at tillatelse bruksendring ble gitt.
Selv om tidligere eier i 2014 fikk tillatelse til en bruksendring av de 3 bygningene til
boliger, må søknaden fra Jankila vurderes på nytt da denne søknaden forutsetter
etablering av flere boenheter enn tidligere søknad av 2014 samtidig som bruken av
den midterste og den østlige bygningen avviker fra tidligere tillatelse. En
bruksendring som omsøkt av Jankila vil medføre etablering av følgende:
 Vestlig bygning: 2 boenheter
 Midterste bygning: 2 boenheter samt selskapslokale
 Østlig bygning: Utleiedel rom
Sett i forhold til opprinnelig søknad av 14.12.2015 og klage dat. 21.04.2016, synes det å
være et avvik mellom søknaden og klagen. Mens søknad av 14.12.2015 omfattet tiltak/
endringer på alle 3 bygninger, presiseres det i klagen at søknaden egentlig kun gjaldt deler
av den midterste bygningen. Jankila skriver bl.a. følgende i klagen:
Jankilas presiseringer i klage dat. 21.04.16 innebærer at PMK må vurdere vedtaket i sak
13/16 på nytt i forhold til opplysninger gitt i klagen. Rådmannen legger til grunn at
Side 5 av 52
Sak 27/16
søknad av 14.12.2015 nå er endret fra å gjelde alle 3 bygninger på eiendommen til kun å
omfatte en bruksendring av deler av den midterste bygningen. Etter rådmannens
oppfatning må dette oppfattes som en ny søknad. I så fall bør det i et nytt vedtak
presiseres at begge disse bygningene er godkjent som boliger med 1 bruksenhet i hver.
Avvik utover 1 bruksenhet i hver bygning vil utløse krav om søknad etter plan- og
bygningslovens § 20-1.
Ved behandling av søknaden i møte den 04.03.2016, sak 13/16, la PMK vekt på at en
bruksendring som omsøkt ville være i strid med gjeldende reguleringsplan for området da
området pr. i dag er regulert til privat institusjon. Etablering av boliger og selskapslokaler/
rom for utleie ville være tiltak som ikke var i samsvar med arealbruken fastsatt i gjeldene
reguleringsplan. Dersom en søknad om bruksendring er i strid med reguleringsplanen, må
den behandles som en dispensasjon fra planen.
Da det gjennom klagen er innkommet korrigerende opplysninger om at søknaden kun
omfatter deler av den midterste bygning, må PMK vurdere om det foreligger særlige
grunner for dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan.
Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved
søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et
enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der
fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og
bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Videre fremgår det av
dispensasjonsbestemmelsen § 19-2 at: ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir
vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.”
Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir
vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret
vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i
hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og
arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det
snakkes om fordeler og ulemper.
En søknad om bruksendring kun av en del av bygningen der deler av bygningen søkes
endret fra bolig til selskapslokale/ forsamlingslokale vil kunne behandles som en
dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan for området. Hvorvidt en dispensasjon vil
tilsidesette hensynene i gjeldende reguleringsplan for området, vil være en skjønnsmessig
vurdering i forhold til arealdisponeringen for eiendommen. Eiendommen er i dag regulert
som tomt for privat institusjon og har vært benyttet som et barnehjem. Eiendommens
tidligere bruk har vært knyttet til boliger for beboere og ansatte ved institusjonen, dog
med en viss grad av ”institusjonspreg”. Bruk av eiendommen til boligformål vil derfor
ikke avvike i særlig grad fra tidligere bruk. En bruksendring av del av en bygning bør
kunne gjennomføres uten at dette utløser krav om en reguleringsendring av hele eller
deler av gjeldende reguleringsplan da en slik mindre bruksendring i seg selv ikke vil
Side 6 av 52
Sak 27/16
medføre at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
Eiendommen gnr. 5, bnr. 339 er i dag i privat eie, noe som innebærer at kommunen som
planmyndighet ikke kan pålegge eier å benytte eiendommen til noen særskilte formål.
Bruk av eiendommen til boligformål der deler av en bygning også benyttes som
selskapslokaler vil kunne sies å være i tråd med de allmenne interessene i området da det
er regulerte boligområder både syd og vest for eiendommen.
Rådmannen vil ut fra ovennevnte tilrå at det gis dispensasjon for etablering av
selskapslokaler i den midterste bygningen som omsøkt.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 7 av 52
SØKNAD OM KOMMUNAL BRØYTING AV VEI TIL FINNES
VESTRE JAKOBSELV
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode: Q03
Arkivsaksnr.:
16/361
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
28/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
Brøyting av veier til eiendommene gnr. 6, bnr. 11 og 12 i Vestre Jakobselv innlemmes i
eksisterende brøytekontrakter der gjeldende lm- pris legges til grunn.
Bakgrunn:
Wilfred Reisænen, Finnesd, har i e-post av 25.02.2016 søkt om kommunal brøyting av vei
fra E 75 i Vestre Jakobselv til eiendommen gnr.6, bnr. 12.
I følge søkeren er det 4 husstander som benytter seg av denne veien. I tillegg ligger det et
ferdet hus på eiendommen 6-12 som benyttes flittig av skoler og barnehager.
Side 8 av 52
Sak 28/16
Side 9 av 52
Sak 28/16
Vurdering:
Søknaden fra Reisænen må sees i sammenheng med med PMKs vedtak i sak 5/16 der
følgende ble vedtatt:
Ordningen med brøytetilskudd for brøyting av kommunale veier i distriktene avvikles.
Brøyting av veier der det tidligere er gitt brøytetilskudd, innlemmes i eksisterende
brøytekontrakter der gjeldende lm- pris legges til grunn.
I de tilfeller der brøyting ikke kan gjennomføres av kontraktør, gis administrasjonen
adgang til å engasjere entreprenør for brøyting på timebasis.
Det er tidligere ikke gitt kommunalt brøytetilskudd for brøyting av denne veien.
I forbindelse med søknaden fra Reisænen om kommunal brøyting av veien til hans
eiendom gnr.6, bnr. 12, er det også naturlig å vurdere brøyting av veien til eiendommen
gnr.6, bnr 12. Denne veien er en avstikker fra veien ned til Reisænens eiendom.
Samlet lengde for disse 2 veiene er ca 400 meter fordelt som følger:
 E 75 – Wilfred Reisænen
255 m
 Stikkvei A. Løvlie
145 m
I følge vedtaket i sak 5/16 har PMK forutsatt at brøyting av de kommunale veiene der det
tidligere var gitt brøytetilskudd skulle innlemmes i eksisterende brøytekontrakter der
gjeldende lm- pris skulle legges til grunn. Kostnadene pr. år for brøyting av 400 m vei til
Finnes vil da bli ca kr. 13.000,-.
Status på veien ned til Finnes er uklar da det ikke finnes noe data i kommunale arkiv for
denne veien. Hvorvidt veiene er kommunale eller private, er umulig å fastslå da det må
antas at veiene ble bygd før kommunesammenslåingen Vadsø og Nord- Varanger i 1964.
Vedtak om kommunal brøyting i sak 5/ 16 omfattet imidlertid både private og kommunale
veier og det synes derfor av hensyn til likhetsprinsippet riktig at kommunen brøyter disse
veiene inntil veiens status er fastsatt.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 10 av 52
FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EKKERØY
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode: L12
Arkivsaksnr.:
07/3950
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
29/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
Vedlegg:
Bakgrunn:
Arkitektfirma Tamsen og Hølmebakk Arkitekter AS utarbeidet i 2004 etter oppdrag fra
Statens vegvesen v/ prosjekt ” Nasjonal turistveg” forslag til reguleringsplan for Ekkerøy.
Planforslaget er tidligere behandlet er 5 ganger av planutvalget/ hovedutvalget:
 Sak 50/04- vedtak:
I medhold av plan- og bygningslovens § 27-1, nr.2, legges forslagene til
reguleringsplan for Ekkerøy ut til offentlig gjennomsyn og sendes berørte
offentlige organ for behandling.
 Sak 08/05- vedtak:
Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø vil med bakgrunn i de innspill som er
kommet til de 2 alternativene til reguleringsplan for Ekkerøy ikke fremlegge saken
for bystyret for behandling før det er utarbeidet planforslag som er forenlige med
både befolkningens ønsker og de offentlige verneinteressene på Ekkerøy.
Bystyrekomiteen vedtar at det opprettes et utvalg utgått av bystyrekomiteen som
har til mandat å forhandle frem/ utarbeide planforslag som er akseptabel for alle
parter. Nye forslag til reguleringsplan for Ekkerøy skal forelegges
bystyrekomiteen for behandling i september 2005.
Utvalget består av følgende:
 Ole Grøtta
 Hjalmar Steinnes
 1 repr. fra Ekkerøy bygdelag
 Sak 01/06- vedtak:
Side 11 av 52
Sak 29/16
I medhold av plan- og bygningslovens § 27-1, nr.2, legges forslag til
reguleringsplan for Ekkerøy, alt. B, med endringer av 16.01.06, ut til offentlig
gjennomsyn og sendes berørte offentlige organ for behandling.
 Sak 07/10- vedtak:
Planutvalget anmoder administrasjonen om å gjennomføre mekling i regi av
Fylkesmannen i Finnmark med sikte på å få opphevet innsigelsen til planforslaget
fra Finnmark fylkeskommune.
 Sak 06/12 - vedtak
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker tar meklingsprotokoll
dat. 23.10.12 fra Fylkesmannen i Finnmark til etterretning.
Reguleringsplanforslagets tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres i
samsvar med meklingsprotokollen og legges ut til offentlig gjennomsyn og sendes
berørte sektormyndigheter for uttalelse i samsvar med bestemmelser gitt i plan- og
bygningsloven.
Plankartet er etter det opprinnelige forslaget fra 2004 ikke endret vesentlig. Det er kun
foretatt mindre justeringer av formålsgrenser i området rundt Været.
Planbestemmelsene ble endret vesentlig høsten 2005 som følge av planutvalgets vedtak i
sak 08/05. Finnmark fylkeskommune fremmet innsigelse til planforslaget den 18.05.09
der de meddelte at de ikke kunne akseptere utformingen av bestemmelsene og særlig til
spesialområdene bevaring og plankart.
I mars 2012 ble reguleringsbestemmelsene igjen revidert i samarbeid med Finnmark
fylkeskommune. Disse bestemmelsene dannet da grunnlaget for meklingen knyttet til
innsigelsene fra Finnmark fylkeskommune.
Rådmannen ser det lite hensiktsmessig å referere de tidligere saksfremleggene til
planutvalget/ hovedutvalget i denne saksfremstillingen da det er det plandokumenter som
ble lagt ut til offentlig gjennomsyn i tiden 19.03.2016 til 30.04.2016 som er de relevante
dokumenter i saken. Rådmannen finner det imidlertid naturlig å redegjøre for følgende
forhold:
 Bakgrunn for planen/ Opprinnelig planbeskrivelse
 Tidligere høringsuttalelser til planforslaget
 Oppsummering av tidligere høringsuttalelser
 Innsigelse
Bakgrunn/ planbeskrivelse
Arkitektens opprinnelige planbeskrivelse beskriver på en god måte bakgrunnen for
planforslaget og hensikten med denne. Beskrivelse knyttet til etablering av campingplass
på Ekkerøy er fjernet da det etter ønske fra befolkningen og politisk nivå (planutvalg/
hovedutvalg) er bestemt at det ikke skal etableres campingplass innenfor planområdet.
ARKITEKTENS PLANBESKRIVE L S E:
Bevaring
Forslaget til reguleringsplan og reguleringsbestemmelser er utarbeidet i den hensikt å
Side 12 av 52
Sak 29/16
unngå at en fremtidig utbygging på Ekkerøy skal gjøre skade på verdifulle og
bevaringsverdige fysiske miljøer. Det er foreslått tre overordnete kategorier for
bevaring:
Betegnelsene bevaring av landskap og vegetasjon, og bevaring av anlegg har den
hensikt å bevare områder (SP9-11) som er verdifulle fra et landskapsmessig eller
kulturhistorisk betraktningspunkt.
Betegnelsen bevaring av bygninger og anlegg har til hensikt å bevare helhetlige
bygningsmiljøer (SP 12-14) med tilhørende anlegg som f.eks. brygger og gjerder.
Dette formålet omfatter bygninger og tomten/grunnen disse står på.
Betegnelsen bevaring av enkeltbygninger tar sikte på å bevare enkeltstående hus
(SP15-44) der omkringliggende miljø ikke fremstår som like helhetlig som i sistnevnte
kategori, eller der det er uhensiktsmessig, p.g.a. store eiendommer og spredt
bebyggelse, å regulere hele tomter til spesialområde.
Formålet innebærer at gjeldende området skal ivaretaes. Reguleringsbestemmelsenes
§8
inneholder bestemmelser for de forskjellige områdene. Dette er bestemmelser
forbundet
med eksteriørmessige tiltak, de legger imidlertid ikke restriksjoner på innvendige
tiltak
og normal bruk av områdene/bygningene.
Strategi for bevaring av bygningsmiljø, landskap og anlegg
BEVARING LANDSKAP OG ANLEGG- BEVARING BYGNINGER
Ny bolig og fritidsbebyggelse
Planen skal fastlegge rammer for den fremtidige utviklingen av stedet på grunnlag av
miljømessige, antikvariske og arkitektoniske verdier. Planen legger til rette for en
begrenset utbygging (spredt småhusbebyggelse) i form av fortetting og utvidelse av
allerede bebyggete områder.
De forskjellige byggeområdene har fått varierende utnyttelsesgrad. Ved angivelsen av
utnyttelsesgrad er det tatt hensyn til tettheten og størrelsen på eksisterende bebyggelse
i
området, og på forholdet mellom bygningsmasse og landskapsform. Der evt. ny
bebyggelse vil bli liggende foran eksisterende bebyggelse er byggegrensene trukket 12
meter unna eiendomsgrensen.
Intensjonen med dette utbyggingsprinsippet er å bygge videre på et etablert
bebyggelsesmønster slik at ny bebyggelse, til tross for endrete bruksmessige
forutsetninger, innordner seg stedets identitet.
Nye bygninger skal tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet også når det gjelder
utforming. Dette innebærer ikke at de gamle bygningene skal kopieres. Nye bygninger
skal utformes i tråd med lokal byggeskikk, tilpasses de tradisjonelle hustypenes
hoveddimensjoner og proposjoner, takform, vindusutforming og materialbruk og
plasseres i landskapet i overensstemmelse med eksisterende tradisjon, (j.f.r.
Side 13 av 52
Sak 29/16
reguleringsbestemmelsens §4).
Trafikk og parkering
Vegnettet på Ekkerøy opprettholdes slik det er i dag. Dette innebærer at rutebussen
skal
fortsette å snu foran Kjeldsenbruket. Innfartsvegen reguleres til 6 meters bredde (inkl.
skulder) og skal ha asfaltstandard. De øvrige vegene skal gruses og reguleres til totalt
5
meters bredde.
Det er foreslått 4 parkeringsplasser på øya som samlet skal dekke behovet for
besøkende. Den største parkeringsplassen ligger på valen med plass til ca. 30 biler.
Plassen inkluderer oppstillingsmulighet for bobiler og et nytt toalettanlegg som skal
ivareta behovet for vegfarende turister og badegjester.
Inne på neset er det foreslått en innhegnet parkeringsplass. Plassen rommer ca. 20
biler.
Denne plasseringen er valgt for å unngå at miljøet ved stranda skal skjemmes av et
parkeringsanlegg, og fordi en sentral parkering i dette området vil kunne dekke
parkeringsbehovet i forbindelse med besøk til både museum, café og turveg.
Løsningen
krever at deler av eiendom 13/1 eksproprieres.
Ved museet anlegges det to parkeringsplasser for handicappede.
Nordøst for Været anlegges det en parkeringsplass for ca. 10 biler. Plassen skal dekke
parkeringsbehovet i forbindelse med utfart til fjellet og til turvegen som går rundt øya.
Parkeringen legges mellom veg og eksisterende steingjerde.
I sjøområdet mellom Kjeldsenbruket og moloen er det regulert område for
småbåtanlegg.
Tidligere høringsuttalelser til planforslaget.
Forslag til reguleringsplan for Ekkerøy er lagt ut til offentlig gjennomsyn og sendte
berørte sektormyndigheter 2 ganger tidligere, nemlig i 2004 og 2009. I tillegg er
planforslaget også lagt ut til offentlig gjennomsyn i perioden 19.03.016 til 30.04.2016.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over alle som har gitt innspill til planforslaget:
Navn
Fylkesmannen i Finnmark
Finnmark fylkeskommune
Sametinget
Statens vegvesen
Fiskeridirektoratet
Statskog/ Fefo
Varanger Kraftnett AS
Jordbrukssjefen i Vadsø
Reindriftsforvaltningen i Øst- Finnmark
Ekkerøy bygdelag
2004
X
X
X
X
2009
X
X
X
X
X
X
X
X
Side 14 av 52
X
X
X
2016
X
X
X
X
X
X
X
X
Sak 29/16
Jan Roger Johnsen
Rudolf Lorentzen/ Wencke Lorentzen
Kurt Magne Blix
Eldbjørg Grøttum
Ingebjørg og Harald Bjørlo
Kurt Ivar Amundsen
Fastboende og andre m/ tilknytning til Ekkerøy
Turid Sudenius
Kjell Amundsen
Evy Kleveland
Ekkerøy Ferie og Fritid AS
Ekkerøy Feriehus
E. M. Ekkerøy AS
Vadsø museum
Jan Andreassen
Tor Kristoffersen og Svein Hansen
Torjus Gaski Brevik
Torbjørn Kristoffersen
Tom- Erik Amundsen
Hanne S. Hansen m. fl.
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Merknader:
 Jordbrukssjefen i Vadsø hadde ingen merknader til planforslaget i 2004 og 2009.
Arealbruken er ikke endret vesentlig i forhold til tidligere planutkast.
 Reindriftssaker behandles nå av Fylkesmannen i Finnmark. Forslag til
reguleringsplan for Ekkerøy ble oversendt Reinbeitedistrikt 6 for høring den
18.03.2016. Reinbeitedistriktet har ikke avgitt uttalelse til planforslaget.
 Alle innspill til planforslaget gitt i 2004 og 2009 er omtalt og behandlet tidligere
av planutvalget/ hovedutvalget.
Oppsummering av tidligere høringsinnspill
De innkomne høringsuttalelsene kan inndeles i 2 kategorier, nemlig uttaleser fra
offentlige organ og uttalelser fra personer med tilknytning til Ekkerøy. Uttalelsene er
motstridende i det de offentlige organene stort sett er fornøyde med planforslagene. Disse
har ikke fremmet innsigelser mot planforslagene som ble lagt ut offentlig gjennomsyn i
2004 og 2006 og har til en viss grad også forslått nye og strengere vernebestemmelser.
De private som har uttalt seg planforslagene er veldig kritiske til forslagene og da
spesielt de sterke restriksjonene som ligger i forslagene. Disse uttalelsene tyder på at
befolkningen på Ekkerøy og de som har interesser der ikke er fornøyde med
planforslagene. Dette fremkom også helt tydelig på folkemøtet som ble arrangert på
Ekkerøy den 14.02.04 og januar 2006.
Side 15 av 52
Sak 29/16
Det er fra kommunens side tidligere gitt uttrykk for at man ikke ønsker å tre en
reguleringsplan over hodet på befolkningen. Det ligger også nedfelt i plan- og
bygningslovens bestemmelser at befolkningen skal tas med på råd og veiledning ved
utarbeidelse av reguleringsplaner. Det er avholdt 2 folkemøter på Ekkerøy og de
fremmøtte på disse møtene har helt klart gitt uttrykk for at de ikke ønsker en plan som
reduserer bygdas muligheter for fremtidig vekst og utvikling. De ønsker heller ikke en
plan som legger sterke begrensninger på den private eiendomsretten i form av
restriksjoner og vernebestemmelser for den eksisterende bebyggelsen. Befolkningen
ønsker fortsatt å ha muligheter for utvidelse av eksisterende boliger, bygging av garasjer,
uthus og hytter/ fritidsboliger. På folkemøtet den 14.02.05 fremkom det bl.a. at ingen
ønsket en campingplass på selve Ekkerøy. Dersom det skal etableres en campingplass i
området, burde denne plasseres i området nord for E 75. Dette er ønsker som er
motstridende i forhold til ønskene fra enkelte offentlige organ som ønsker enda strengere
vernebestemmelser. Campingplassen ble som følge av dette tatt ut av planforslaget.
Innsigelse
Etter at planutvalget i sak 01/06 vedtok å legge ut forslag til reguleringsplan for Ekkerøy
til offentlig gjennomsyn, der reguleringsbestemmelsene var vesentlig endret i forhold til
det opprinnelige forslaget, fremmet Finnmark fylkeskommune i 2009 innsigelse til
planforslaget da de ikke kunne akseptere utformingen av bestemmelsene og særlig til
spesialområdene bevaring og plankart. Dette medførte at bestemmelsene ble endret igjen
og tilbakeført til det opprinnelige forslaget, dog med noen mindre endringer. De endrede
bestemmelsene dannet da grunnlaget for meklingen knyttet til innsigelsen. Meklingen ble
gjennomført den 19.10.2012.
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker vedtok følgende i møte den
06.12.2012, sak 67/12:
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker tar meklingsprotokoll dat.
23.10.12 fra Fylkesmannen i Finnmark til etterretning.
Reguleringsplanforslagets tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres i samsvar
med meklingsprotokollen og legges ut til offentlig gjennomsyn og sendes berørte
sektormyndigheter for uttalelse i samsvar med bestemmelser gitt i plan- og
bygningsloven
Offentlig gjennomsyn 2016
Planforslaget ble lagt ut til offentlig gjennomsyn i perioden 19.03.2016 til 30.04.2016.
Planforslaget ble også sendt berørte sektormyndigheter for uttalelse.
Ved høringsfristens utløp den 02.05.2016 hadde følgende avgitt uttalelse til planforslaget:
INNKOMNE UTTALESER TIL PLANFORSLAGET- OFFENTLIG
GJENNOMSYN I PERIODEN 19.03.- 30.04.2016
Offentlige instanser
Side 16 av 52
Sak 29/16
Vurdering – anbefalingkonsekvens
Fra
Merknad/ Innspill
Fiskeridirektoratet
Ingen merknader. Ber om at alle
reguleringsplaner som berører sjøarealer sendes
direktoratet.
 Avkjørsler må avmerkes på plankartet.
 Frisiktsoner må vises på plankartet
 Byggegrenser- reguleringsbestemmelsene
må korrigeres
 Parkeringsplasser- Utforming i hht
vegnormalene N100Reg. bestemmelsene korrigeres
 Ingen planfaglige merknader
Statens vegvesen
Finnmark
fylkeskommune
Fylkesmannen i
Finnmark
 Planbestemmelser § 1.2- Ikke samsvar
mellom arealformålene på plankart og
bestemmelser
 Planbestemmelser § 1.3- Planens
avgrensning- anbefaler at nasjonal planid.
flyttes fra § 1.3
 Planbestemmelser § 2.4 Terreng
 Planbestemmelser § 4.6- Byggegrense mot
sjø bør fremgå av plankart og bestemmelser
 Planbestemmelser § 5.4- Parkeringsplass T6Anbefaler at eksisterende terreng
opprettholdes, uten grusing. Området nord for
veien bør også vurdert avsatt til parkering
 Planbestemmelser § 5.6 Havneområde i sjønytt punkt bør tas inn i bestemmelsene: ”
Ethvert tiltak som kan medføre oppvirvling
av bunnsedimenter skal avklares med
Fylkesmannen”.
 Planbestemmelser § 6 Friområder- det må
fremgå av
bestemmelsene om friområdene er offentlige
eller ikke.
 Planbestemmelser § 6.4 Naust- Bør flyttes til
kap. 4 Byggeområder
 Motorferdsel- All tekst om motorferdsel må
fjernes fra bestemmelsene
 Naturmangfoldloven- Utredningen bør
utdypes noe mht miljørettslige prinsippene.
Side 17 av 52
Plankart og
reguleringsbestemmelsene må
korrigeres. Nytt plankart må
utarbeides
 § 1.2- Korrigeres
 § 1.3- Korrigeres
 §2.4- Bestemmelsen bør vurdert
fjernet
 § 4.6- Byggegrense mot sjø bør
vises på plankart og i
bestemmelsene
 § 5.4- Bestemmelsen om at
parkeringsplassene T 4- 7 skal ha
grusdekke er en presisering av at
asfalt ikke kan godtas som dekke.
 § 5.6- Bestemmelsene korrigeres
ved at Fylkesmannens anbefaling
tas til følge.
 § 6 § 6.4- Bestemmelsen flyttes til
kap.4
 Motorferdsel- all tekst knyttet til
motorferdsel fjernes fra
bestemmelsene
 Naturmangfoldloven- Utredningen
suppleres
Sak 29/16
Institusjoner/ personer
Fra
Merknad/ Innspill
Varanger Kraftnett
FinnmarksEiendommen Fefo
Jan Roger Johnsen
Torjus Gaski
Brevik
Torbjørn
Kristoffersen
Ingebjørg Bjørlo
Ekkerøy bygdelag
Vurdering- anbefalingkonsekvens
Ønsker å bli tatt med i den videre planprosessen
Det er søkt om tilleggsareal til 2 tomter. Disse ligger i
område avsatt til friluftsområde. Eierne ønsker å
bygge bolig på tomtene. Ingen øvrige merknader.
 Utnyttelsesgraden på eiendommen gnr.13, bnr. 198
bør økes fra 2-5 % til 30 % grunnet
næringsvirksomhet.
 Utnyttelsesgrad for område B1 og B2 bør økes fra
15-20 % til 90%. Eksisterende tomter i området er
små. Uthusstørrelsen bør økes fra 35 m2 til 50 m2.
Gnr. 13, bnr. 412 bør i sin helhet reguleres til
kombinert bebyggelse og anleggsformål
Del av kaiområdet må reguleres som privat kai da
denne er i privat eie.
 Eiendommene gnr.13, bnr. 75, 76 og 97 bør
reguleres til bolig- /fritidsformål (B4)
 Eiendommene gnr. 13, bnr.2 og 47 bør reguleres til
bolig-/ fritidsformål (B3)
 Kritisk til offentlige myndigheters
(fylkeskommunen) styring av planprosessene og
premissene for planen
 Planbestemmelsene § 8.6- Foreslår at
formuleringen ”særlige grunner” fjernes fra
planbestemmelsenes § § 8.5, 8.6 og 8.7
 Planbestemmelsene § 8.5- parentesen ”(herunder
endring av utvendig farge)” fjernes fra
bestemmelsene
 Planbestemmelsene § 8.7:- Setningen ” Bygninger
må beholde eksisterende gesimshøyde, takform og
etasjeinndeling” fjernes. Samme paragraf tilføyes
setningen ” Bygningene kan nyttes til bolig,
fritidsbolig og næringsvirksomhet, men kan også
benyttes til allmennyttige formål som f. eks.
utstillingslokale”
 Planbestemmelsene § 8.7- Forslår at bestemmelsen
tilføyes følgende setning: ”Innenfor området kan
tillates oppført nye bygninger”
 Planbestemmelsene §§ 4.10, 4.11 og 4.12Utnyttelsesgraden bør økes til 30% og for
næringsvirksomhet til 50%.
 Planbestemmelsene § 4.7- fastsatt arealbegrensning
for boliger og fritidsboliger bør oppheves.
Skjønnsvurdering.
 Planbestemmelsene § 8.10- maks. høyden for
sauegjerder i frisiktlinjene bør økes til 1,5 meter
Side 18 av 52
 Eiendommene gnr. 13, bnr.
210 og 234 bør reguleres til
boligformål.
 Eiendommene 13-198
areal:3.316 m2 Kan bebygges
med 166 m2.
Utnyttelsesgraden bør økes til
15 % (BYA 500 m2)
 Utnyttelsesgrad B1/ B2 Økning areal uthus Bør etterkommes
 Bør etterkommes
 Eiendommene ligger ved E 75/
fylkesvei
 Eiendommene 13/2 og 47 er
sammenføyd.
 Generelt om bestemmelser
gitt i kap. 8- Hensynssoner
Disse bestemmelsene er gitt i
tilknytning til områder som bør
bevares av hensyn til deres
særegne kvaliteter, det være
seg landskap, ruiner,
hjellplasser, bygninger og
anlegg. En endring av
bestemmelser gitt i kap.8 som
foreslått av bygdelaget vil
undergrave planens intensjon
om bevaring. Forslaget om
endring av
planbestemmelsenes §§ 8.5,
8.6 og 8.7 bør ikke
etterkommes.
 Utnyttelsesgrad for
eiendommer omtalt i § 4.10,
4.11 og 4.12 bør vurderes på
nytt, spesielt for eksisterende
bebyggelse i Været,
hensynssone H 570. Tomtene i
Været er meget små, ned mot
250 m2.
 § 4.7- Arealbegrensningen bør
oppheves da den kan komme i
konflikt med fastsatt
Sak 29/16
Kurt Ivar
Amundsen
Wenche Lorentzen
Jan Andreassen
Arthur I. J.
Kristoffersen
 Planbestemmelsene § 5.4- Parkeringsplass T4 bør
trekkes lenger opp på bakken
 Planbestemmelsene § 6.3/ Plankartet- Områdene
rundt H 570-9, 10 og 12 bør omreguleres fra
friluftsområde til bebyggelses-/ anleggsformål.
 Planbestemmelsene § 1.1 omformuleres
 Planbestemmelsene § 4.2 endres til ”Bebyggelsen
kan nyttes til bolig- fritidsbolig med tilhørende
uthus, men kan også benyttes til utleie eller
småskala næringsvirksomhet
 Planbestemmelsene § 4.8, slutten endres til ”..
utvendig kledning skal være av tre”
 Planbestemmelsene § 5.4 tilføyes følgende hva
angår T6: ”Anlegget må realiseres avdempet og i
liten skala, sett i samspill med bebyggelse og andre
omgivelser i området”
 Vei TF 2 kommer i konflikt med privat vei og tomt.
 Kritisk til offentlige myndigheters
(fylkeskommunen) styring av planprosessene og
premissene for planen
 Planbestemmelsene § 8.6- Foreslår at
formuleringen ”særlige grunner” fjernes fra
planbestemmelsenes § § 8.5, 8.6 og 8.7
 Planbestemmelsene § 8.7- Forslår at bestemmelsen
tilføyes følgende setning: ”Innenfor området kan
tillates oppført nye bygninger”
 Planbestemmelsene §§ 4.10, 4.11 og 4.12Utnyttelsesgraden bør økes til 30% og for
næringsvirksomhet til 50%.
 Planbestemmelsene § 4.9- Arealgrensen for uthus/
garasjer bør økes fra 35 til 70 m2.
 Planbestemmelsene § 4.7- fastsatt arealbegrensning
for boliger og fritidsboliger bør oppheves.
Skjønnsvurdering.
 Planbestemmelsene § 8.10- maks. høyden for
sauegjerder i frisiktlinjene bør økes til 1,5 meter
 Planbestemmelsene § 5.4- Parkeringsplass T4 bør
trekkes lenger opp på bakken
 Planbestemmelsene § 6.3/ Plankartet- Områdene
rundt H 570-9, 10 og 12 bør omreguleres fra
friluftsområde til bebyggelses-/ anleggsformål.
 Eiendommen gnr. 13, bnr. 90 bør omreguleres fra
friluftsområde til bebyggelses-/ anleggsformål
utnyttelsesgrad.
 § 8.10- Gjerdehøyde i
frisiktlinjer reguleres av
vegloven.
 § 6.3- Hensynssone 570, 9-10
omreguleres til bebyggelsesog anleggsformål.
 § 1.1- Bør ikke endres
 § 4.2- Bør endres som foreslått
 §4.8- Bør ikke endres
 § 5.4- Bør endres som foreslått
 Vei TF 2 ligger på
Finnmarkseiendommen - Fefo
 Foreslår at parkeringsplass T 5 fjernes da dette vil
medføre en verdi- bruksforringelse av tilstøtende
eiendommer
 Parkeringsplass T5 er avsatt for
å stoppe kjøring med biler til
Molla, område for leirplass.
Side 19 av 52
Jfr. vurderinger gitt til Ekkerøys
bygdelags uttalelse/ forslag til
endringer
 Eiendommene ligger i
tilknytning til E 75 og kryss E
75/ fylkesvei. Bør ikke
omreguleres.
Sak 29/16
Tom- Erik
Amundsen
Hanne S. Hansen
m/ flere
Ekkerøy AS
Ekkerøy Feriehus
AS
Havhesten/ E.M.
Ekkerøy AS
 Planbestemmelser § 6.4 - størrelsen på naustarealgrensen bør økes fra 30 til 40 m2.
 Eiendommen gnr. 13, bnr. 68 bør omreguleres fra
friområde F 5 til kombinert bebyggelse-/
anleggsformål
 Påpeker at nesten hele bygningsmassen i bygda i
realiteten vil bli fredet.
 Foreslår endringer i §§ 8.5, 8.6 og 8.7 der
formuleringen ”skal innhentes tillatelse fra
kulturvernmyndighetene” i paragrafene fjernes.
 Planbestemmelsenes § 4.10- Ny formulering:
”I området , med unntak av spesialområde H570-5,
er tillatt bebygd areal %- BYA = 15- 20 %.
 Planbestemmelsene § 5.1.-Kjørevei T1 foreslås
regulert til 6 meters bredde (fylkesvei)
 Ekkerøy AS- Kjørevei gjennom bebyggelsen i
Været, område H570-5, reguleres til 5 meters
bredde inkl. skulder.
 Foreslår endring i planbestemmelsenes § 5.4 der T6
skal forbeholdes korttidsparkering m/
høydebegrensning for bobiler.
 Påpeker at nesten hele bygningsmassen i bygda i
realiteten vil bli fredet.
 Foreslår endringer i §§ 8.5, 8.6 og 8.7 der
formuleringen ”skal innhentes tillatelse fra
kulturvernmyndighetene” i paragrafene fjernes.
 Foreslår at hele område H550-1 sør for veien til
Molla omreguleres til kombinert bebyggelse- og
anleggsformål
 Eiendommene gnr. 13 bnr 74 og 224 på Nesset
reguleres til næringsformål
 Foreslår endring i planbestemmelsenes § 5.4 der T6
skal forbeholdes korttidsparkering m/
høydebegrensning for bobiler.
 Ekkerøy Feriehus AS- Planbestemmelsenes § 4.8utvendig kledning: Sibirsk lerk bør tillates evt. at
utvendig panel tillates malt med jernvitrol
 Ekkerøy Feriehus AS- Planbestemmelsene §
9.1,Forslag om parkeringsplass TF3
 Ekkerøy AS- Planbestemmelsene § 5.1.-Kjørevei
T1 foreslås regulert til 6 meters bredde (fylkesvei)
 Ekkerøy AS- Kjørevei gjennom bebyggelsen i
Været, område H570-5, reguleres til 5 meters
bredde inkl. skulder.
 Ekkerøy AS- Planbestemmelsenes § 4.10- Ny
formulering:
”I området, med unntak av spesialområde H570-5,
er tillatt bebygd areal %- BYA = 15- 20 %.
Side 20 av 52
Bør ikke etterkommes.
 § 6.4- Bør endres som foreslått
 Friluftsområde F 5 bør
vurderes omregulert til
nærings-/ havnerelaterte
formål, herunder naust
 §§ 4.10, 8.5, 8.6, 8.7- Jfr.
vurderinger gitt til Ekkerøys
bygdelags uttalelse/ forslag til
endringer
 § 5.1- Etterkommet- veibredde
6 meter innarbeidet i planen
 Veibredde reduksjon på
fylkesveien gjennom været bør
ikke etterkommes.
 § 5.4- Parkeringsplass T6- Bør
ikke etterkommes
 §§ 8.5, 8.6, 8.7- Jfr.
vurderinger gitt til Ekkerøys
bygdelags uttalelse/ forslag til
endringer
 § 8.1- Omregulering av hele
område H 550- 1 bør ikke
etterkommes. Eiendommene
gnr.13, bnr.70, 421,14,15 og
74 bør vurderes omregulert.
 § 5.4- Bør ikke endres som
foreslått
 § 4.8- Bør endres som forslått
 § 9.1- TF3 er regulert som
kjørevei. Selv om den avsluttes
ved eiendommen gnr.13, bnr.
74 vil kjøring etter gammel vei
til eiendommene fortsatt være
tillatt.
 § 5.1- Etterkommet- veibredde
6 meter innarbeidet i planen
 Veibredde reduksjon på
fylkesveien gjennom været bør
ikke etterkommes.
 Utnyttelsesgrad for
eiendommer omtalt i § 4.10,
4.11 og 4.12 bør vurderes på
nytt og da spesielt for
Sak 29/16

Havhesten/ E. M. Ekkerøy AS: Planbestemmelsene
§ 5.5- Plankartet må endres da deler av
eiendommen er avsatt til fellesareal.

Turid Sudenius
 Påpeker at eiendommen gnr.13, bnr. 215 i realiteten 
vil bli fredet grunnet planbestemmelsene
 Foreslår en endring av planbestemmelsene § 8.6

 Utnyttelsesgrad for område B1/ B2 bør fjernes
 Foreslår at bredden på fylkesveien reduseres fra 6
til 5 meter gjennom bebyggelsen i Været

eksisterende bebyggelse i
Været, hensynssone H 570.
Tomtene i Været er meget små,
ned mot 250 m2.
§ 5.5- Eiendomsgrensene i
område T8 er uklare og må
fastsettes endelig før endring
av plankartet
§ 8.6- Jfr. vurderinger gitt til
Ekkerøys bygdelags uttalese/
forslag til endringer
Utnyttelsesgrad for
eiendommer omtalt i § 4.10,
4.11 og 4.12 bør vurderes på
nytt og da spesielt for
eksisterende bebyggelse i
Været, hensynssone H 570.
Tomtene i Været er meget små,
ned mot 250 m2.
Veibredde reduksjon bør ikke
etterkommes.
Vurdering
Høringsrunden viser et stort engasjement fra private grunneiere og andre med interesser
innenfor planområdet. Det foreslås endringer i arealbruken fastsatt i planforslaget samt til
dels omfattende endringer i reguleringsbestemmelsene. Dette er i stor grad gjentakelser
fra tidligere høringer av planforslaget og er et uttrykk for at planforslaget ikke er forenlig
med interessene til grunneiere og andre med interesser innenfor planområdet da det legger
for store begrensninger i fremtidig bruk av eiendommene.
Forslag til endring av arealbruken innenfor planområdet synes til en viss grad å være
akseptabel og vil neppe avstedkomme noen innsigelser til et nytt planforslag fra
sektormyndighetene. En endring av reguleringsbestemmelsene, dersom de endres i
forhold til innkomne merknadene til planforslaget, vil mest sannsynlig medføre ny
innsigelse fra Finnmark fylkeskommune. Finnmark fylkeskommune har tidligere fremmet
innsigelse mot planforslaget grunnet endring av de opprinnelige
reguleringsbestemmelsene. En endring av bestemmelsene der man imøtekommer
innspillene fra de private grunneierne vil i realiteten innebære at man tar i bruk de
bestemmelsene som var utgangspunktet for innsigelsen fra fylkeskommunen.
Etter rådmannen vurdering har de ulike planalternativene og høringene av disse vist at det
er store motsetninger mellom de offentlige interessene og befolkningens ønsker om mer
liberale bestemmelser som ikke er til hinder for utvikling av private eiendommer og
bygninger innenfor planområdet. I den grad PMK finner at planbestemmelsene og
arealbruken skal endres i samsvar med høringsuttalelsene til planforslaget, må det
utarbeides et nytt plankart og nye planbestemmelser før planforslaget legges ut til
Side 21 av 52
Sak 29/16
offentlig gjennomsyn og sendes berørte sektormyndigheter for uttalelse. I så måte vil da
PMK tilsidesette eget vedtak i sak 06/12 som lyder:
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker tar meklingsprotokoll
dat. 23.10.12 fra Fylkesmannen i Finnmark til etterretning.
Reguleringsplanforslagets tilhørende reguleringsbestemmelser korrigeres i
samsvar med meklingsprotokollen og legges ut til offentlig gjennomsyn og sendes
berørte sektormyndigheter for uttalelse i samsvar med bestemmelser gitt i plan- og
bygningsloven.
Planprosessen synes å være kommet til et punkt der det må tas en beslutning om følgende:
1. PMK innstiller for kommunestyret at planarbeidet skal stanses. Dette innebærer at
det ikke utarbeides reguleringsplan for Ekkerøy.
2. PMK viderefører planarbeidet.
Alt.1
I dette ligger at PMK kan videreføre planarbeidet basert på sitt eget vedtak i sak
06/12, noe som innebærer at nåværende planforslag, inkl. bestemmelser ikke
endres vesentlig. Det foretas kun endringer av planfaglig karakter, dvs. at planen
korrigeres slik at den blir i samsvar med bl.a. uttalelsene fra Statens vegvesen og
Fylkesmannen i Finnmark. PMK kan ved dette alternativet vedta at planforslaget
oversendes kommunestyret for behandling uten at den legges ut på nytt til
offentlig gjennomsyn.
Alt.2
Dersom planutvalget vedtar at arealbruken fastsatt på plankartet og
reguleringsbestemmelsene skal endres der innspillene fra grunneiere og andre tas
helt eller delvis til følge, vil dette medføre at PMK tilsidesetter sitt eget vedtak i
sak 06/12 samt underkjenner meklingsprotokollen fra 23.10.2012. Disse
endringene vil være så omfattende at planforslaget må legges ut på nytt til
offentlig gjennomsyn og sendes berørte sektormyndigheter for uttalelse.
Rådmannen vil anta at mindre endringer av arealbruken ikke vil avstedkomme
innsigelser fra sektormyndighetene. En endring av reguleringsbestemmelsene der
foretas endringer i kap. 8, hensynssoner, §§ 8.5- 8.7, vil mest sannsynligvis
medføre at Finnmark fylkeskommune fremmer innsigelse til planforslaget.
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 22 av 52
NYE GATE- OG VEINAVN I VADSØ
Saksbehandler: Steinar Ittelin
Arkivkode: L32
Arkivsaksnr.:
14/39
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
17/14
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
13.02.2014
30/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
1. Hovedutvalget vil tilrå at forslaget fra stedsnavnkomiteen legges ut til offentlig
gjennomsyn i samsvar med bestemmelser gitt i lov om stedsnavn.
2. Det skal i kunngjøringen opplyses om at publikum har anledning til å fremme alternative
forslag til nye gate- og veinavn i kommunen.
3. Innkomne forslag etter kunngjøringen skal vurderes av stedsnavnutvalget før saken
fremlegges kommunestyret for behandling.
Bakgrunn:
Innledning
Spørsmålet om nye gate- og veinavn i Vadsø kommune ble tatt opp av Hovedutvalget for
plan, miljø og kommunaltekniske saker i møte 13.2. 2014 (sak 17/14). I saksframlegget
ble det redegjort for bakgrunn og vedtatt mandat for arbeidet, samt nedsatt en
navnekomité bestående av Jens Pedersen, Reidun Rushfeldt og Einar Niemi, med Trygg
Jakola, Magnus Mækele og Greta Tjelle som personlige varamedlemmer.
PMKs vedtak i sak 17/14 lyder som følger:
Arbeidet med navnsetting av veier og gater som mangler navn igangsettes slik at
bebygde bolig- / næringseiendommer i kommunen kan tildeles offisiell vei/gateadresse. Det opprettes et stedsnavnutvalg bestående av følgende 3 medlemmer:
Side 23 av 52
Sak 30/16
1. Jens Pedersen (representerer vestlige del av kommunen)
2. Reidun Rushfeldt
(representerer bysentrum)
3. Einar Niemi (representerer østlige del av kommunen)
Personlige varamedlemmer:
1. Trygg Jakola
2. Magnus Mækele
3. Greta Tjelle
Stedsnavnutvalget gis mandat til
 Å foreslå nye vei- og gatenavn
 Å foreslå adresseringssystemet som skal legges til grunn for tildeling av offisielle
vei-/ gateadresser etter matrikkelforskriften
 Kvalitetssikre innkomne forslag nye vei-/ gatenavn
Stedsnavnutvalget skal avgi sin innstilling til kommunestyret senest utgangen av
august 2014.
Arbeidet ble ikke igangsatt som forutsatt, slik at den opprinnelige framdriftsplanen ikke
ble fulgt. Først på nyåret 2016 ble arbeidet tatt opp, med det første møte i komiteen
19.1.16. Siste møte i komiteen var 24.5.16, der alle de foreslåtte nye navnene ble
gjennomgått og vedtatt. Deretter ble innstillingen renskrevet og sirkulert i komiteen og
klargjort for levering. Sekretær for komiteen har vært Steinar Ittelin, Vadsø kommune.
Som grunnlag for PMKs vedtak i sak 17/14 forelå følgende saksutredning:
I Vadsø kommune er det registrert ca 3800 bebygde eiendommer med adresser. Av
disse mangler ca 1400 eiendommer gate- eller veiadresse. Bebygde hyttetomter
inngår i de 1400 eiendommene uten gate- eller veiadresse. Myndighetene har som
mål at samtlige bebygde eiendommer i Norge skal ha adresser knyttet til et gate/veinavn med tilhørende husnummer innen utgangen av 2015.
Adressesystemet i landets kommuner er 2-delt, nemlig adresser tilknyttet et gate-/
veinavn eller en matrikkeladresse bestående av et gårdsnummer, bruksnummer, evt.
festenummer. Matrikkeladressen er ikke spesielt egnet til å finne frem etter, og enda
vanskeligere å huske. Det er nemlig svært få som husker eller kjenner til gårds- og
bruksnummeret til egen eller andres eiendom. I en nødsituasjon der det gjelder liv,
helse og sikkerhet er en som regel avhengig av hjelp fra ambulanse, brannmannskap
eller politi. Da er veiadresse viktig for at redningsetatene raskt og effektivt skal finne
frem. I en slik situasjon er det svært uheldig og bare ha en matrikkeladresse å vise til,
ettersom verdifulle minutter og i verste fall liv kan gå tapt på uklar kjørebeskrivelse
eller manglende opplysninger om adressen. En veiadresse derimot, er enkel å huske,
og lett å beskrive. Med dagens GPS- utstyr i utrykningskjøretøyene vil disse enkelt
og hurtig kunne finne frem til riktig adresse da det til hver adresse er knyttet et sett
med stedfestede koordinater.
I følge § 21 i matrikkelloven av 17.06.2006 er det kommunen som er ansvarlig for
tildeling av adresser til eiendommer. § 21 lyder som følger:
Side 24 av 52
Sak 30/16
§ 21.Fastsetjing av offisiell adresse
Kommunen fastset offisiell adresse. Før kommunen gjer endeleg vedtak om offisiell
adresse, skal dei som vedtaket får verknad for, få høve til å uttale seg.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om utforming, tildeling, endring og
skilting av offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande lokale
forskrifter.
En forutsetning for at kommunen skal kunne tildele eiendommer offisiell gate- eller
veiadresse, er at eiendommen har tilknytning til en navngitt gate eller vei. I overkant
av 30 ulike gater og veier rundt om i kommunen mangler navn. De fleste bebygde
boligeiendommene som mangler gate- eller veiadresse har tilknytning til disse
gatene/ veiene. Rådmannen vil anta at det er ca 400 bebygde boligeiendommer i
kommunen som mangler gate-/ veiadresse.
Rådmannen vil tilrå at man i første omgang søker å tildele alle bebygde
boligeiendommer i kommunen en veiadresse. Dette fordi en tildeling av veiadresser
til fritidsboliger/ hytter beliggende i hyttefelt uten veitilknytning krever en annen
tilnærming i form avgrensing av de enkelte hytteområdene. Pr. i dag har man ikke en
slik avgrensning (koordinatfestet polygon).
For navnsetting av veier og gater som pr. i dag mangler navn, gjelder følgende lover/
forskrifter:
 Matrikkeloven av 17.06.2006, § 21
 Matrikkelforskriften kap. 12, §§ 49- 59
 Lov om stadnamn av 18.05.1990
 Forskrift om skrivemåten av stadnamn
Som det fremkommer av oversikten ovenfor, er navnsetting av veier og gater
regulert gjennom ulike lover og forskrifter. Matrikkelloven m/ forskrift gir
bestemmelser om kommunens myndighet og plikter mens lov om stadnamn gir
føringer om bl.a. skrivemåten av stedsnavn, herunder gate- og veinavn, og
saksbehandlingsregler. Forskrift om skrivemåten gir følgende bestemmelser om
saksbehandlingen:
§ 8.Saksbehandling
Dei som vil ta opp saker om fastsetjing av skrivemåten av stadnamn, må ta dei opp
med det organet som etter stadnamnlova § 5 andre til fjerde ledd skal gjere vedtak
om skrivemåten. Organet skal sjå til at saka er så godt opplyst som mogleg før det
blir gjort vedtak. Dersom ei sak synest å vere særleg innfløkt, kan det innhentast
førebels tilråding frå namnekonsulentane.
Vedtaksorganet skal førebu og avgjere saka utan ugrunna opphald. Det skal setjast
av to månader til høyring av dei som etter stadnamnlova § 6 første ledd har rett til å
uttale seg, og to månader til saksbehandlinga hos namnekonsulentane.
Side 25 av 52
Sak 30/16
I område med samiske og/eller kvenske stadnamn må saka også sendast til
namnekonsulentane for samisk og/eller kvensk slik at dei kan vurdere om saka gjeld
parallellnamn og gi ei førebels tilråding om skrivemåten. Samiske og kvenske
organisasjonar skal få saker som gjeld samiske og kvenske stadnamn, tilsende
direkte.
Komiteens vurdering:
Det er kommunens ansvar å sørge for oppdaterte adresser innen kommunen, enten knyttet
til gate- og veinavn eller matrikkelen. Komiteen har gjennomført bruk av gate- og veinavn
samt lokale områdenavn der det passer. Matrikkelbetegnelser (gards- og bruksnumre) er
kun benyttet som orienteringspunkter for grenseoppganger mellom lokalområder. Av
kommunens nærere 4000 bebygde eiendommer, har i den seinere tid om lag 400 manglet
vei- eller gateadresse. Ifølge mandatet skal fritidseiendommer i denne omgang holdes
utenfor. Det har komiteen gjort, med unntak for fritidseiendommer som ligger i de
områdene som primært er bebygd av boliger, dvs. fritidseiendommer som ligger i
umiddelbar nærhet av E75 og kommunale veier. Oversikten utarbeidet av oppdragsgiver
er lagt til grunn for valg av områder for nye navn, dvs. begge landdistriktene av
kommunen vest og øst for byen, et nyregulert boligfelt ved Fossevegen i byen og enkelte
gater og veier i Ytrebyen.
Under arbeidet har komiteen lagt til grunn de relevante bestemmelsene i Matrikkelloven
av 2006 med Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) og Lov om
stadnamn av 1990 med Forskrift om skrivemåten av stadnamn. I Matrikkelforskriften har
komiteen særlig lagt til grunn kapittel 12 Offisiell adresse, med de ulike paragrafene som
bestemmer navnesetting og adressesystem. I Lov om stadnamn har komiteen funnet
formålsparagrafen, § 1, som spesielt relevant: «Formålet med denne lova er å ta vare på
stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje
skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av
namna». Og videre i andre ledd i paragrafen: «Lova skal sikre omsynet til samiske og
kvenske stadnamn i samsvar med nasjonalt lovverk og internasjonale avtalar og
konvensjonar». Komiteen viser også til § 5, om fastsetting av skrivemåte og bruk av
stedsnavnkonsulentene for henholdsvis norske, samiske og kvenske stedsnavn.
I det praktiske arbeidet har komiteen benyttet seg av den tilgjengelige litteraturen,
personlige lokalkunnskaper innad i komiteen samt samtaler med lokalkjente personer i de
ulike bosettingene.
Komiteen har lagt til grunn enkelte prinsipper for forslaget, i tråd med det refererte
lovverket:
 Vei- og gatenavn og lokale områdenavn som har vært i tradisjonell bruk, «i manns
minne», synliggjøres og tas i ny bruk.
Side 26 av 52
Sak 30/16
 Forslagene tar hensyn til Vadsø kommunes flerkulturelle og fleretniske historie,
ved at både norske, kvenske og samiske stedsnavn aktiviseres. Imidlertid har
komiteen funnet svært få samiske navn som har vært brukt lokalt i de seinere
generasjoner. Komiteen forutsetter for øvrig at den vanlige veiskiltingen ved
Statens vegvesen fortsatt operer med flerspråklige stedsnavn der også den samiske
versjonen er med.
 Selv om mange av forslagene er basert på historiske forutsetninger som nok den
eldre generasjon er mest fortrolig med, bør navnene vekke gjenkjennelse og
akseptasjon også av de yngre generasjoner.
 Komiteen har lagt til grunn at steder med parallelle navn på ulike språk av
praktiske grunner bør få navn på ett språk, noe som innebærer at komiteen i mange
tilfeller har måttet velge mellom norske og kvenske navn, delvis også samiske.
Hovedbegrunnelsen for valg har vært basert på en oppfatning av dominant bruk og
befestning av navneform. Derimot har komiteen i mange tilfeller der en adresse er
sammensatt av flere ledd, funnet det naturlig å kombinere navn på ulike språk,
f.eks. slik at vei- eller gatenavn, bygdenavn og postnummernavn kombineres, altså
tre ledd i adressen.
Forslag til nye navn
Navn
Adresse
Tilleggsinformasjon
Klubben
9802 V.Jakobselv
Skittenelv
9802 V.Jakobselv
Stuorraluokhá
9802 V.Jakobselv
Vestsida
9802 V.Jakobselv
Kuja
9802 V.Jakobselv
Pikkuskitsiveien
9802 V.Jakobselv
Østsida
Bygdeveien
9802 V.Jakobselv
9802 V.Jakobselv
Side 27 av 52
Fra kommuneskilt til
steintak ved Skittenelv.
Fra steintak til start av
Stuorraluokhá.
Veistubb fra E75 og
nordover mot Storbakkene.
Fra start av Stuorraluokhá til
midt på Jakobselvbrua.
Kryss E 75 vest til kryss E
75 øst.
Som kuja/vei har den vært i
bruk i over 140 år. Navnet
benyttes i dag.
Vei til kai/molo.
Pikkuskitsi er nærmeste
fiskeplass utenfor Jakobselv.
Fra midt bru til Karielskilt.
Endres fra Fjellveien. Går
fra vegkrysset og opp til
parkeringsplass på
Dalbakken.
Sak 30/16
Mettäperä
9802 V.Jakobselv
Polarsletta
9802 V.Jakobselv
Brentefjellveien
9802 V.Jakobselv
Sudinesveien
9802 V.Jakobselv
Finnesveien
9802 V.Jakobselv
Laurinniemi
9802 V.Jakobselv
Øvreveien
9802 V.Jakobselv
Myrveien
9802 V.Jakobselv
Kariel
9802 V.Jakobselv
Paddeby
9802 V.Jakobselv
Fugleberg
9800 Vadsø
Makkenes
9800 Vadsø
Blåbærnes
9800 Vadsø
Andersby
9800 Vadsø
Kivijoki
9800 Vadsø
Laksebubukt
9800 Vadsø
Side 28 av 52
Kryss Fylkesvei til Ittelin/
Mietinen.
Stedsnavnet benyttes i dag.
Ny vei fra Kirkegårdsvn og
nordover til snuplass i nytt
boligfelt.
Ny vei. Øverste veistubb fra
Ringveien og østover.
Etter storbrannen som har
vært i området.
Vei til kai/ Sudines.
Gammelt navn som er i
bruk.
Kryss E75 til Finnes.
Gammelt navn som er i
bruk.
Kryss E 75 til Finnes, vei 2.
Navnet på neset. Omtalt i
«Gatenavn i Vadsø»
Fra E75 ved Torvhaugen
forbi golfbanen og opp til
Jonassen.
Fra E75 og opp til
Andreassen.
Langs E75. Fra Karielskilt
til Karielskilt.
Fra Karielskilt til etter
Hastis hus.
Fra etter Hastis hus til før
Steinar Schanches fritidshus
(7/83) ved 10 km skilt til
Vadsø.
Før Steinar Schanches
fritidshus til mellom hyttene
til Hansen og Hurti.
Mellom hyttene til Hansen
og Hurti til før
Sagen/Johansen midt på
langsletta.
Fra før de tre husene på
langsletta og til like før
Kivijoki.
Fra før Kivijoki og til etter
Aleksandersens hus, 7/136.
Fra etter 7/136 til før
Forsøksstasjonen.
Sak 30/16
Thomaselv vest
Thomaselv øst
Poikilaveien
9800 Vadsø
9800 Vadsø
9800 Vadsø
Øyaveien
Glassberget
9800 Vadsø
9800 Vadsø
Parken
9800 Vadsø
Nyjordet
9800 Vadsø
Kringkastingsveien
9800 Vadsø
Kroken
9800 Vadsø
Navarsveien
9800 Vadsø
Kråkeberget
9800 Vadsø
Flyplassveien
9800 Vadsø
Kibyveien
Kiby, 9800 Vadsø
Side 29 av 52
Vestsida av elva.
Østsida av elva.
Forlengelse av
Poikilabakken mot
Sanddalen.
Fra rundkjøringa til øybrua.
Ny vei i Fossen øst boligfelt.
Øverste vei fra kryss mot
Parkveien og nord- og
østover.
Gammelt områdenavn.
Ny vei i Fossen øst boligfelt.
”rundkjøring” fra kryss
Fossevegen/Parkveien og
østover. Ligger nord/nordøst
for ”Parken”.
Historisk navn på en park
som ble opparbeidet her i
andre halvdel av 1800-tallet.
Ny vei i Fossen øst boligfelt.
Fra kryss
Fossevegen/Fossesvingen og
østover over eiendommen
”Nyjordet”.
Ny vei i Fossen øst boligfelt.
Krysser tidligere nevnte vei
Nyjordet i nord/sør. Vei som
historisk minne om NRK
Finnmarks lokalisering i
området.
Ny vei i Fossen øst boligfelt.
”rundkjøring” med
tilknytning til
Kringkastingsveien.
Fra Markvegen til
Skytterhuset/Navarsvannet.
Fra Navarsveien til vannbeh.
anlegg/crossbane.
Kråkeberget er et lokalt
navn på berget nord for
veien.
Fra E75 opp til flyplassen i
Kiby.
Langs E75 østover til
Keileveien (eksisterende),
Sak 30/16
nummerert fra vest til øst, og
videre til turistanlegget øst
for bygda.
Nedenfor E75/Kibyveien.
Nedenfor E75/Kibyveien.
Nummereres fra vest mot
øst.
Nummereres fra vest mot
øst, fra og med 13/371,
Niemi.
Terneveien (eksisterende)
Fjæravegen (eksisterende)
Høivik
Kiby, 9800 Vadsø
Kiby, 9800 Vadsø
9800 Vadsø
Store Salttjern
9800 Vadsø
Lille Salttjern
9800 Vadsø
Nummerering langs E75 fra
vest til øst, deretter langs
bygdeveien fra vest til øst.
Golnesveien
Golnes, 9800 Vadsø
Talvietie
Golnes, 9800 Vadsø
Alle eiendommene langs
E75, nummerert fra vest mot
øst.
Eiendommene langs
bygdeveien til Betania og
langs veien på tvers av
denne østover, nummerert
fra E75 og nord- og
vestover. Opprinnelig navn
på veien.
Sisäpääntie
Golnes, 9800 Vadsø.
Eiendommene langs veien,
fra E75 i sør og nordover.
Opprinnelig navn på veien.
Valen
Ekkerøy, 9800 Vadsø
Været
Ekkerøy, 9800 Vadsø
Eiendommene, nummerert
fra vest til øst, fra E75 på
Valen og nedover til og med
13/321.
Eiendommene, nummerert
langs de mindre veiene på
tvers av bygdeveien, fra vest
nord til øst og fra nord til
sør, nedover til eiendom
13/111.
Finnebakken
Ekkerøy, 9800 Vadsø
Nesset
Ekkerøy, 9800 Vadsø
Side 30 av 52
Fra 13/111 og ned til 13/68
og 13/468.
Resten av bebyggelsen,
nummerert fra nord til sør
Sak 30/16
(og samme prinsipp som
under Været.
Risdalen
Ekkerøy, 9800 Vadsø.
Storelva
9800 Vadsø
Krampenes
9800 Vadsø
Nesseveien
Storskogveien
Badstuveien
Krampenes, 9800 Vadsø
Krampenes, 9800 Vadsø
Krampenes, 9800 Vadsø
Falkelva
Krampenes, 9800 Vadsø
Falkekeila
9800 Vadsø
Nyhavn
9800 Vadsø
Beri
Skallelv, 9800 Vadsø
Niemi
Skallelv, 9800 Vadsø
Alle eiendommer øst for
foranstående bygdevei,
inklusive 16/135, nummerert
fra vest mot øst.
Kylä
Skallelv, 9800 Vadsø
Neitijoki
Skallelv, 9800 Vadsø
Alle eiendommer fra E75
langs elva til krysset mot
Niemi, nummerert fra vest
mot øst.
Gården til B. T. Søfting.
Side 31 av 52
Tre gårdsanlegg, nummerert
fra vest mot øst. Gammelt
områdenavn, også navn på
den vestligste gården.
Ett fritidshus ved munningen
av elva og ett gårdsanlegg
nord for E75.
Langs E75 nummerert fra
vest mot øst.
Fra E75 og ned til Nesset.
Fra E75 og opp til Storskog.
Fra E75 og ned til gammel,
nå nedlagt badstu eid og
drevet av sanitetsforeningen
i bygda.
Fritidsbolig ved Falkelva,
nord for E75.
Ett fritidshus (tidligere
bebodd gårdsanlegg).
Tre bebygde eiendommer:
Et hus nord for E75 og to
bebygde eiendommer ned
mot sjøen, nummerert som
1, 2 og 3 fra vest mot øst.
Alle eiendommer langs
bygdeveien, på tvers av E75,
fra vest mot øst, inklusive
eiendommen 16/80, til
krysset ved bygdeveien ved
elva, nummerert fra vest til
øst, inklusive kapellet.
Sak 30/16
Gammelt og tradisjonelt
opprinnelig kvensk navn.
Avslutning
Komiteens innstilling er enstemmig. Den overleveres med dette til oppdragsgiver,
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker, Vadsø kommune.
Vadsø 1.6. 2016
Jens Pedersen (sign.) Reidun Rushfeldt (sign.) Einar Niemi (sign.)
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 32 av 52
ARNTZEN ARCTIC ADVENTURES- SØKNAD OM OPPSETT AV FOTOSKJUL
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode: L42
Arkivsaksnr.:
15/190
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
31/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 gis det midlertidig dispensasjon på inntil5 år fra
 kommuneplanens arealdel, LNFR- område, samt
 plan- og bygningslovens § 1-8, Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag
for oppføring av fotoskjul på Skallnes som omsøkt av Arntzen Arctic Adventures.
Vilkår:
 Fotoskjulet skal plasseres utenfor hensynssone 570, bevaring av kulturmiljø
 Fotoskjulet skal være åpen for allmennheten
 Fotoskjulet skal fjernes når virksomheten opphører.
Begrunnelse:
Hovedutvalget kan ikke se at oppføring av et fotoskjul vil være et tiltak som medfører at
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller at lovens formålsbestemmelser blir
vesentlig tilsidesatt da tiltaket er lite og kun skal benyttes i perioder av året. Videre er det også
snakk om et midlertidig tiltak. Hovedutvalget kan heller ikke at tiltaket vil medføre noen
ulemper i forhold til samfunnsmessige hensyn og arealdisponeringen i området rundt
Skallnes. En dispensasjon vil for et midlertidig tiltak vil klart være en fordel i forhold til en
varig endring av kommuneplanens arealdel da man gjennom en dispensasjon vil få utprøvd
tiltaket i forhold til utøvelse av turistbasert næring.
Bakgrunn:
Arntzen Arctic Adventures (AAA) v/ Øyvind Zahl Arntzen har i brev av 17.02.2016 søkt
tillatelse til oppføring av et fotoskjul på Skallnes.
AAA skriver i søknaden at firmaet i lenger tid har forsøkt å finne en egnet lokalitet for et
fotoskjul i Varangerområdet. Firmaet har tidligere bl.a. søkt om oppføring av fotoskjul i
Jakobselvdalen, men fradelt denne søknaden da lokaliteten ikke var egnet.
Side 33 av 52
Sak 31/16
Lokaliteten ved Skallnes vil ikke være synlig fra vei (E75) samtidig som det vil være
enkel adkomst til lokaliteten, noe som innebærer at bruks av motorkjøretøy unngås.
AAA søker i første omgang om en midlertidig tillatelse for utprøving av tiltaket før det
evt. søkes om permanent plassering.
Lokaliteten er vist på kartutsnittet nedenfor:
Side 34 av 52
Sak 31/16
Vurdering:
Området ved Skallnes er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNFR- område. Da det
omsøkte tiltaket ikke er i samsvar med gjeldende plan for området, må søknaden
behandles som en dispensasjon fra gjeldende arealplan.
Søknaden ble oversendt følgende sektormyndigheter for uttalelse:
 Fylkesmannen i Finnmark
 Finnmark fylkeskommune
 Reinbeitedistrikt 6
 Sametinget.
Ved høringsfristens utløp den 20.04.2016 hadde følgende sektormyndigheter uttalt seg til
søknaden:
 Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen påpeker at tiltaket vil komme nærmere sjø enn 100 meter og viser
til at det er et generelt forbud mot bygging og fradeling i 100- metersbelstet langs
sjøen. Forbudet gjelder også for fradeling av ubebygd eiendom. Videre har
fylkesmannen påpekt at utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder
som er bebygd fra før slik at utbygging skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i
urørte naturområder skal unngås. Kulturlandskapet på Skallnes er vurdert å være
av nasjonal interesse og omsøkte tiltak ligger innenfor dette området. I den grad
kommunen finner søknaden kan innvilges, anbefaler Fylkesmannen at det kun gis
en midlertidig dispensasjon i 3- 5 år. Vi anmodes det om at kommunen stiller som
vilkår at fotoskjulet plasseres utenfor kulturlandskapet, skal kunne brukes av
allmennheten og fjernes dersom virksomheten legges ned.
Side 35 av 52
Sak 31/16
 Sametinget
Ingen merknader til søknaden da tiltaket ikke vil berøre kulturminner.
Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved
søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et
enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der
fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og
bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. Videre fremgår det av
dispensasjonsbestemmelsen § 19-2 at: ”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak
bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir
vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn
ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.”
Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir
vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret
vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i
hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og
arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det
snakkes om fordeler og ulemper.
I dette tilfellet søkes det om tillatelse til oppføring av et fotoskjul som normalt er en enkel
bygning bestående av 3 vegger samt et tak. Fotoskjulets konstruksjon gjør at denne vil
være forholdsvis enkel å flytte dersom virksomheten skulle opphøre eller at lokaliteten
ikke er egnet for formålet. Videre søkes det i første omgang om tidsbegrenset
dispensasjon i 3-5 år før tiltakshaver tar en beslutning om tiltaket skal bli mer permanent.
Rådmannen kan ikke se at oppføring av et fotoskjul vil være et tiltak som medfører at
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller at lovens formålsbestemmelser blir
vesentlig tilsidesatt da tiltaket er lite og kun skal benyttes i perioder av året. Videre er det
også snakk om et midlertidig tiltak. Tiltaket ligger også utenfor hensynssone H 570,
bevaring av kulturmiljø.
Rådmannen kan heller ikke at tiltaket vil medføre noen ulemper i forhold til
samfunnsmessige hensyn og arealdisponeringen i området rundt Skallnes. En
dispensasjon vil for et midlertidig tiltak vil klart være en fordel i forhold til en varig
endring av kommuneplanens arealdel da man gjennom en dispensasjon vil få utprøvd
tiltaket i forhold til utøvelse av turistbasert næring.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 36 av 52
IDRETTSFUNKSJONELL FORHÅNDSGODKJENNING
GARASJE I FOSSEN
Saksbehandler: Arne Lindbach
Arkivkode: D11
Arkivsaksnr.:
16/32
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
32/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
1. Prosjekt Garasje i Fossen gis idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Toalettfasiliteter
inngår ikke i prosjektet. Finansiering av prosjektet vurderes ved kommunestyrets behandling
av kommunal plan for idrettsanlegg.
2. Rehabilitering og utvidelse av Vadsø skistadion innarbeides i kommunal plan for
idrettsanlegg.
Vedlegg:
- Søknad fra Vadsø skiklubb
- Fylkeskommunens vurdering av prosjektet
- Tegning
- Situasjonsplan
Bakgrunn:
Vadsø skiklubb har søkt Vadsø kommune om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning om
utvidelse av idrettshus og tilretteleggelse for universell utforming. Bakgrunnen for
søknaden er vedtak fattet av kommunestyret i Vadsø i møte 19. desember 2013 hvor
skiklubben ble bedt om å legge frem et prosjekt på oppføring av garasje i Fossen.
Vurdering:
Vadsø kommune har nylig gått til anskaffelse av ny løypemaskin. Denne står i dag lagret i
en garasje i Fosseveien, noe som medfører at maskinen må kjøre etter vei fra starten av
Fosseveien og opp til skianlegget hver gang den skal benyttes. Dette er uheldig med tanke
på slitasje av maskin, og med tanke på trafikksikkerhet langs veien ettersom dette er en
Side 37 av 52
Sak 32/16
vei som er rett i nærhet av to skoler og boligområder. Det foreligger dermed et reelt behov
for å få til en bedre lagring av maskinen.
Med bakgrunn i dette ba kommunestyret under behandling av kommunal plan for idrett og
friluftsliv, i møte 19. desember 2013, om at skiklubben skulle fremlegge et prosjekt på
garasje i Fossen.
I henhold til Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet fra
Kulturdepartementet er følgende sentralt for forhåndsgodkjenning av spillemidler:
2.5.1 Generelt
Planene for anlegg det søkes om tilskudd til, må på forhånd være
idrettsfunksjonelt godkjent av departementet eller den det bemyndiger. Dette
gjelder både nybygg, rehabilitering og ombygging.
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal gjennomføres for å sikre
behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle løsninger, og for å sikre at de estetiske
og miljømessige forhold ivaretas på en god måte.
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene
igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt før idrettsfunksjonell
forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn og godkjenning kan ikke gis.
Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning har gyldighet i to år fra godkjenningsdato.
Innen dette tidspunkt må byggearbeidene være igangsatt. Godkjenning kan
fornyes. Godkjenning gir ikke garanti for tilskudd.
For å få idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kreves det at anlegget er del av en
vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet.
2.5.6 Generelle vedlegg
Alle søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, uansett anleggstype, må
inneholde:







Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk
aktivitet.
Redegjørelse for universell utforming.
Situasjonsplan som vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke
utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn
angis.
Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært
foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms
behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne
grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget.
Enkelt kostnadsoverslag.
Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget.
Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets
karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto.
Side 38 av 52
Sak 32/16
En idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning gir grunnlag for å søke om spillemidler, men
gir ikke en garanti om at en slik søknad innvilges.
Det er en forutsetning at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det
startes arbeid med anlegget.
De mottatte planer er mer omfattende en det som opprinnelig ble etterspurt av
kommunestyret. Her er det i tillegg lagt opp til en utvidelse og tilrettelegging av
klubbhuset. Ut fra rådmannens vurdering står man dermed med to adskilte prosjekter:
1. Garasje for løypemaskin i Fossen
2. Utvidelse og rehabilitering av idrettshus ved Vadsø stadion
Begge disse prosjektene vil kunne være spillemiddelberettiget. Det vil være en økonomisk
fordel at disse behandles som to separate prosjekter da dette samlet sett vil gi større
grunnlag for spillemidler.
Vadsø kommune eier grunn, eksisterende bygningsmasse og løypemaskin. Med bakgrunn
i dette er det naturlig at Vadsø kommune står for oppfølging og gjennomføring, samt har
det økonomiske ansvaret for prosjektet.
Kommunal prioritering
I forbindelse med idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er det et krav at anlegget inngår
i kommunal plan. Garasjen har vært omtalt i planen over flere år og innfrir dermed det
formelle kravet i forhold til forhåndsgodkjenning. Utvidelse og rehabilitering er, i forhold
til plankrav, et nytt prosjekt og oppfyller dermed ikke dette kravet. Det er dermed
betydelige grunner til at disse prosjektene deles opp.
Universell utforming
Vadsø skiklubb har innsendt tegning på garasje hvor det er inntegnet toaletter.
Bakgrunnen for dette var at garasjen i klubbens forslag inngikk som en del av
rehabilitering/utvidelse av stadionbygg. Tilbakemelding fra Finnmark fylkeskommune
påpeker et krav til universell utforming i bygg hvor det legges inn toalettfasiliteter. Etter
rådmannens vurdering er det mest naturlig å ta inn toaletter i en eventuell rehabilitering av
stadionbygget, da dette vil gi en langt bedre løsning for brukere av bygget. Slik bygget
fremstår i dag, uten innlagt vann, ansees det som lite egnet til blant annet kafédrift under
arrangement. En løsning uten toaletter vil også gjøre prosjektet mindre kostnadskrevende.
Situasjonsplan
I vedlagte situasjonsplan er garasjen plassert lengre unna stadionbygget enn det
skiklubben har lagt opp til. Bakgrunnen for dette er å sikre at transport av maskinen ikke
skal foregå såpass tett opp til et område hvor det i perioder kan forventes både parkerte
biler og personer. Området eies av Vadsø kommune og i forhold til idrettsfunksjonell
forhåndsgodkjenning vil en eventuell endring innenfor området ikke ha betydelig
innvirkning på godkjenningen.
Kostnadsoverslag og driftskostnader
Det foreligger et kostnadsoverslag som er utarbeidet av Vadsø kommune. Dette er basert
på en kvadratmeterpris på 22.000,- for prosjektet. I forhold til en forhåndsgodkjenning er
kostnadsoverslaget sannsynlig, men det må utarbeides et mer detaljert kostnadsbilde før
det kan søkes om spillemidler. Driftskostnadene er beregnet til 27.000,- per år. Ettersom
bygget eies av Vadsø kommune vil driftskostnadene være et kommunalt ansvar
Side 39 av 52
Sak 32/16
Investering
Garasje 60 m2
pr kvm
Totalt
22 000
Drift
1 540 000
Utgifter
Drift
Strøm
18 000
Kom avgifter
4 000
Vedlikehold
5 000
Sum drift
27000
Økonomiske vurderinger
En idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning medfører ingen økonomiske forpliktelser for
Vadsø kommune. Behandling av slike søknader er først og fremst en vurdering av
søknadens realisme og en del fastsatte kriterier i henhold til retningslinjene fra
Kulturdepartementet. Prosjektet forutsetter kommunal finansiering, men det foreligger ikke noen
budsjettmessige vedtak for prosjektet. Dette må eventuelt innarbeides før prosjektet
påbegynnes.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 40 av 52
SØKNAD OM TILLATELSE TIL BYGGING 2. ETASJES BOLIG
PARKVEIEN 5
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode: GNR 81393
Arkivsaksnr.:
16/947
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
33/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
1. Søknad om tillatelse til oppføring av 2 etasjes bolig i Parkveien 5 avslås med hjemmel
i reguleringsbestemmelsenes §§ 1 og 3.1.
Begrunnelse:
Det følger av reguleringsbestemmelsene, § 1, at bebyggelse innenfor planområdet skal
utformes og plasseres i henhold til angitt formål, byggegrenser og
reguleringsbestemmelser. Oppføring av en 2 etasjes bolig i Parkveien 5 vil etter PMKs
vurdering bli dominerende i forhold til eksisterende bebyggelse og være i strid med
bestemmelsenes § 3.1 om boligens etasjeantall.
Søkerne har ikke oppgitt noen spesielle grunner for at de ønsker å bygge en bolig i 2
etasjer på tomta.
2. Søknad om tillatelse til overskridelse av utnyttelsesgraden for Parkveien 5 avslås med
hjemmel i reguleringsbestemmelsenes § 3.1.
Begrunnelse:
Søkerne har ikke oppgitt særskilte grunner for fravikelse av utnyttelsesgraden for tomta.
Bakgrunn:
Marte S. Leikvoll og Aleksander Hoel har i brev av 04.05.2016 søkt om tillatelse til
bygging av 2 etasjes bolig i Parkveien 5, gnr. 8, bnr. 1393. Eiendommens beliggenhet er
vist på kartskissen nedenfor.
Side 41 av 52
Sak 33/16
Søknaden er begrunnet med at oppføring av et 2 etasjes hus vil kreve mindre grunnflate
på boligen enn om de hadde valgt å bygge 1 ½ etasjes bolig. Videre har de argumentert
for at en 2 etasjes bolig med takvinkel 22,5º ikke vil bli høyere enn en 1 ½ etasjes bolig
med takvinkel på 45º. De har også påpekt at det er oppført et 2 etasjes hus i samme gate,
Parkveien 11.
Tiltaket er nabovarslet og ingen har merknader til tiltaket.
Det er ikke vedlagt komplette plan- og fasade tegninger som viser boligens og garasjens
størrelse. Det er kun vedlagt en ikke målsatt fasadetegning samt situasjonsplan som viser
boligens og garasjens plassering på tomta. Hoel har pr. telefon oppgitt at boligens
grunnflate er 150 m2 ( 10 x 15m) mens garasjens areal er 80 m2. Dette innebærer at
samlet bebygd areal på tomta blir 380 m2, (2 x 150 + 80), noe som er i strid med
gjeldende reguleringsbestemmelser. Hoel har antydet at garasjens areal kan reduseres noe,
men dog ikke så mye at bebyggelsen samlede areal blir i tråd med fastsatt utnyttelsesgrad.
Side 42 av 52
Sak 33/16
Leikvoll/ Hoel har ikke søkt om dispensasjon for fravikelse av utnyttelsesgraden, men har
pr. telefon anmodet administrasjonen om å fremlegge dette for administrasjonen.
Vurdering:
2 etasjes bygning
§ 3.1 i reguleringsbestemmelsene for boligfelt Fosseveien vest lyder som følger:
Bygging av en 2 etasjes bolig vil avvike fra eksisterende bebyggelse i boligfelt Fosseveien
vest da bebyggelsen i dette feltet i hovedsak er bygd i 1 eller 1 ½ etasjer. Det er tidligere
kun gitt tillatelse til oppføring av 2 etasjes bolig i Parkveien 11. Selv om 1 ½ etasjes
boliger blir definert som 2 etasjes boliger i forhold til plan- og bygningsloven m/
tilhørende forskrifter, er det en vesentlig forskjell i form og volum på bygningene.
Grunnet større takvinkel kan mønehøyden for 1 ½ etasjes boliger i mange tilfeller bli
høyere enn boliger med 2 fulle etasjer. Den bratte takvinkelen vil imidlertid dempe
volumvirkningen av bygningen i forhold til en 2 etasjes bygning. Videre vil også boligens
møneretning i forhold tomta, vei og omkringliggende bebyggelse ha betydning for den
visuelle virkningen av en 2 etasjes bygning.
Parkveien 5 har en tomtegrense mot Parkveien på 32,5 meter. Boligen skal plasseres på
tomta med møneretning øst- vest, noe som innebærer at boligens fasade i 2 etasjer blir
mot vei og mot boliger på motsatt side av veien.. Boligens lengde på 15 meter vil medføre
at denne vil virke meget dominerende i forhold til eksisterende bebyggelse i området.
Søkerne har ikke oppgitt noen spesielle grunner for at de ønsker å bygge en bolig i 2
etasjer på tomta utover det som er gjengitt innledningsvis.
Det faktum at søkerne også ønsker å bygge en stor garasje på inntil 80 m2 på tomta vil
medføre at bebyggelsene på tomta vil virke meget dominerende på omgivelsen med
hensyn til volum/ størrelse.
Rådmannen vil tilrå at det ikke gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for
oppføring av 2 etasjes bolig på tomta.
Side 43 av 52
Sak 33/16
Utnyttelsesgrad
Utnyttelsesgraden for boligtomter er i reguleringsbestemmelsenes § 3.8 fastsatt som
følger:
Parkveien 5 har et tomteareal på 844 m2, noe som innebærer at samlet areal for
bebyggelsen på tomta kan være inntil 338 m2 inkl garasje. Søkernes planer om oppføring
av en bolig med bebygd areal, BYA, på 300 m2 og garasje på 80 m2 vil medføre at
utnyttelsesgraden for tomta blir 45%.
For utforming av ny bebyggelse er utnyttelsesgrad et viktig styringsmiddel for kommunen
ved at kommunen gjennom utnyttelsesgraden kan styre bebyggelsens størrelse og volum
over terreng og bygningers totale areal sett i forhold til behovet for uteoppholdsareal og
forholdet til omgivelsene. Utnyttelsesgraden henger derfor også nøye sammen med de
øvrige bestemmelsene som er gitt til en reguleringsplan.
Rådmannen kan ikke se at det foreligger særlige grunner for å gi dispensasjon fra
reguleringsbestemmelsene for fravikelse av utnyttelsesgraden i Parkveien 5. Søkerne har
ikke oppgitt hvilke særlige grunner de har for en overskridelse av utnyttelsesgraden
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 44 av 52
GNR 11 BNR 448- TIDL. MELKEVARDEN SKOLE- SØKNAD OM
DISPENSASJON
Saksbehandler: Magne Lindi
Arkivkode:
Arkivsaksnr.:
16/1050
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
34/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 gis det dispensasjon fra gjeldende
reguleringsplan for området ”Øst for Fjellveien, nord for Waraveien” for en bruksendring av
tidligere Melkevarden skole til boligformål.
Begrunnelse:
Hovedutvalget anser en dispensasjon der bygningene tas i bruk til boligformål som en styrke
for hele området øst for Landhuselva. Hele området benyttes i dag til boligformål og en
ombygging av den gamle skolen vil bidra til utvikling av området ved at det vil skape rom for
nyetableringer i området. Etter hovedutvalgets vurdering vil fordelene ved en dispensasjon
være klart større enn ulempene ved at det skapes en forutsigbarhet i forhold til skolens og
områdets fremtidig bruk.
Vedlegg:
Bakgrunn:
Vadsø kommunestyre vedtok i møte den 17.12.2015, sak 121/15, følgende:
Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende
1. Melkevarden skole med tilhørende brakkerigg, gnr 11 bnr 448, avhendes til
høystbydende Bakgården Vadsø AS for kr 1.500.000,2. For videre utvikling av området stilles det krav om utarbeidelse av ny
reguleringsplan som sikrer bred innsikt og medvirkningsmulighet fra omgivelsene
Bakgården Vadsø AS har pr. 27.04.2016 ikke overtatt / kjøpt eiendommen gnr 11, bnr.
448.
Bakgården Vadsø As har signalisert at de før overtakelse/ kjøp av eiendommen ønsker en
avklaring fra Vadsø kommune om hvorvidt eiendommen kan benyttes til firmaets
Side 45 av 52
Sak 34/16
planlagte formål. Bakgården Vadsø AS har derfor søkt om dispensasjon fra gjeldende
reguleringsplan for området for en bruksendring av bygningene fra offentlige formål til
boligformål.
Vurdering:
Tidligere Melkevarden skole inngår i reguleringsplanen for området ”Øst for Fjellveien/
nord for Waraveien”. Eiendommen er regulert til offentlige formål- barneskole.
Kommunestyret har i vedtak av 17.12.2015, sak 121/15, pkt.2 stilt krav om at ”For videre
utvikling av området stilles det krav om utarbeidelse av ny reguleringsplan som sikrer
bred innsikt og medvirkningsmulighet fra omgivelsene”
Bakgrunnen for kommunestyrets vedtak, pkt. 2, fremkommer i saksfremlegget til
kommunestyret:
Hvilke bruksformål Bakgården Vadsø AS har med bygningsmassen er ikke kjent. I dag
er området regulert til barneskole. Ethvert annet bruk av området/bygningsmassen
krever enten dispensasjon fra gjeldende reguleringsbestemmelser eller omregulering
av aktuelt område. I fbm salg av eiendommen har det vært en del henvendelser fra
omgivelsene basert på frykt for at det ville bli etablert aktivitet som ikke er forenlig
med annen etablert aktivitet i området (barnehage, boligområder). Et salg bør etter
rådmannens syn betinges krav om ny reguleringsplan (fremfor dispensasjon) for i
størst mulig grad åpne opp for innspill og medvirkning fra omgivelsene.
Bakgården Vadsø AS har i sin søknad opplyst om at bygningene på eiendommen skal
benyttes til følgende formål
 Leiligheter - Det opprettes et eget borettslag/ bofelleskap som omfatter begge
bygningene på eiendommen. Antall leiligheter er ennå ikke fastsatt da
arealbehovet til den enkelte kjøper av leilighetene ennå ikke er klar.
 Aktivitets- / trimrom for borettslagets medlemmer
 Mindre forsamlingslokale
 Boder til hver leilighet i kjeller
Bakgården Vadsø AS har sendt nabovarsel om dispensasjon/ bruksendring til eiere av
tomter i Hareveien, Rypeveien, Lomakkaveien og Fjellveien. Nabovarslingen er mer
omfattende enn det plan- og bygningsloven foreskriver da eiendommer som ikke grenser
til eller regnes som gjenboere er varslet.
Ingen berørte naboer har merknader til den foreslåtte bruken av bygningene.
Forholdet til reguleringsplan
En bruksendring som omsøkt vil være i strid med gjeldende reguleringsplan for området
da området pr. i dag er regulert til offentlige formål- barneskole. Etablering av leiligheter
og andre funksjoner knyttet til leilighetene vil være tiltak som ikke er i samsvar med
arealbruken fastsatt i gjeldene reguleringsplan.
Bruk av dispensasjonsadgangen gitt i plan- og bygningsloven er i hovedsak aktuell ved
søknader som omfatter en enkelt bygning, en boligtomt eller andre forhold knyttet til et
enkelt tiltak. I de tilfeller der en søknad omfatter flere bygninger eller et større område der
Side 46 av 52
Sak 34/16
fastsatt arealbruk endres vesentlig som følge av dispensasjonen, bør plan- og
bygningsmyndighetene vurdere en endring av reguleringsplanen. En endring av en
reguleringsplan vil medføre en bredere medvirkning og større involvering for alle parter,
både sektormyndigheter og naboer og andre berørte samfunnsinteresser.
Dispensasjon
En dispensasjon fra en plan endrer ikke planen, den innebærer bare at planen fravikes for
det aktuelle tilfellet søknaden gjelder. Det er ingen som har krav på å få dispensasjon. Det
skal heller ikke være kurant å fravike lov eller gjeldende planer uten at dette er grundig og
faglig begrunnet. En praksis der det stadig gis enkeltdispensasjoner, uthuler og svekker
arealplaner som overordnet styringsverktøy, og gir dårlig forutsigbarhet for grunneiere og
tiltakshavere. I motsetning til dispensasjon, er reguleringsplan et resultat av en prosess
som sikrer informasjon og medvirkning.
Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen § 19-2 at: ”Dispensasjon kan ikke gis dersom
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon
være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra
saksbehandlingsregler.”
Dersom omsøkte dispensasjon ikke medfører at hensynene bak bestemmelsen blir
vesentlig tilsidesatt, men bare tilsidesatt, må kommunen i tillegg foreta en konkret
vurdering av om fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene. Det er i
hovedsak de samfunnsmessige hensyn (allmenne interessene) av planfaglig og
arealdisponeringsmessig karakter som her tillegges vekt, og som må avveies når det
snakkes om fordeler og ulemper.
Søknad om bruksendring
Tillatelse til bruksendring som omsøkt av Bakgården Vadsø AS kan ikke gis før det
 Foreligger en dispensasjon fra arealbruk fastsatt i gjeldende reguleringsplan eller
 En endring av gjeldende reguleringsplan der tiltaket vil være i samsvar med ny
arealbruk av området.
Dispensasjon/ reguleringsendring
Selv om en søknad om dispensasjon sendes ut på høring til flere enn det som følger av
plan- og bygningsloven, vil en endring av en reguleringsplan involvere flere parter da
også personer, lag, foreninger, sektormyndigheter og andre interesserte vil få anledning til
å komme med eventuelle merknader til reguleringsendringen. En reguleringsendring vil
også medføre at tiltak kan gjennomføres på eiendommen i tråd med planen, mens en
dispensasjon kun vil gjelde for den enkelte bygning.
Eiendommen gnr. 11, bnr. 448, tidligere Melkevarden skolen, inngår i reguleringsplanen
for området ”Øst for Fjellveien, nord for Waraveien”. Denne reguleringsplanen omfatter
et større område enn selve skoletomta der det innenfor planområdet er innregulert boliger,
tomt for barnehage, gater og parkeringsplasser. En endring av reguleringsplanen som
omfatter kun eiendommen gnr.11, bnr 448, tidligere Melkevarden skole, kan neppe
gjennomføres som en mindre endring av denne reguleringsplanen. Hva som menes med
Side 47 av 52
Sak 34/16
mindre reguleringsendringer er omtalt i lovforarbeidene ved endring av plan- og
bygningsloven i 2008 (OT. Prp. Nr 32 (2007-2008):
Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen
berørte parter eller interesser. Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring»
etter loven av 1985 har ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre
endring» skal vurderes snevrere. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en
«mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste
tilfeller anses som en mindre vesentlig endring. Dette må ses i sammenheng med at det
nå også i utgangspunktet kreves reguleringsplan for areal for bebyggelse og anlegg,
og for omformingsområder. Mer bagatellmessige endringer delegeres til
administrasjonen.
Dersom en søknad om bruksendring er i strid med reguleringsplanen, må den
behandles som en dispensasjon fra planen.
Av søknaden fra Bakgården Vadsø AS fremkommer det ikke hvor mange leiligheter/
boenheter som skal etableres i bygningen. Bygningen har et bruksareal på 2075 m2, noe
som innebærer at det i bygningen kan etableres et ukjent antall leiligheter av ulik
størrelse.
Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen § 19-2 at dispensasjon ikke kan gis dersom
hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens
formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt.
Området som inngår i reguleringsplanen for ”Øst for Fjellveien, nord for Waraveien” er i
hovedsak benyttet til boligformål, med unntak av de regulerte offentlige områdene som er
benyttet til skole og barnehage. Endret bruk av tidligere Melkevarden skole fra skole til
boliger/ leiligheter vil derfor ikke endre områdets nåværende bruk og karakter vesentlig, i
motsetning i for eksempel forretnings-, industri- eller annet formål. Barnehagen like syd
for den tidligere skolen skal fortsatt bestå og tilsier at områdets fremtidig bruk ikke bør
avvike vesentlig fra områdets øvrige bruk. Rådmannen legger også til grunn at ingen
naboer eller gjenboere som er varslet om bruksendringen, har innvendinger mot en
bruksendring av skolen til boliger/leiligheter.
Rådmannen kan ikke se at en dispensasjon vil medføre at hensynene bak bestemmelsen
det dispenseres fra eller at lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt da
områdets nåværende bruk og karakter ikke vil bli vesentlig endret ved etablering av
leiligheter i bygningen. Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse, § 1.1 lyder som
følger:
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og
framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale
oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift
og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle
berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og
konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Side 48 av 52
Sak 34/16
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det
enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og
estetisk utforming av omgivelsene.
I dette tilfellet vil en dispensasjon ikke uthule og svekke eksisterende reguleringsplan som
et styringsverkstøy da dispensasjonen kun omfatter 2 bygninger på eiendommen.
Rådmannen kan ikke se at sektormyndigheters interesser blir berørt ved en dispensasjon
da de arealmessige konsekvensene tidligere avklart gjennom en planprosess.
Rådmannen anser en dispensasjon der bygningene tas i bruk til boligformål som en styrke
for hele området øst for Landhuselva. Hele området benyttes i dag til boligformål og en
ombygging av den gamle skolen vil bidra til utvikling av området ved at det vil skape rom
for nyetableringer i området. Etter rådmannens vurdering vil fordelene ved en
dispensasjon være klart større enn ulempene ved at det skapes en forutsigbarhet i forhold
til skolens og områdets fremtidig bruk.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 49 av 52
FARTSGRENSE KARIELMYRA
Saksbehandler: Yngvar Mækelæ
Arkivkode: Q81
Arkivsaksnr.:
16/1114
Saksnr.: Utvalg:
Møtedato:
35/16
Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker
17.06.2016
Forslag til vedtak/innstilling:
Med bakgrunn i et ønske fra beboerne i området ønsker Vadsø kommune å endre dagens særskilte
generelle fartsgrense til 40 km/t på veien, jfr. vedlagte oversiktskart.
Fartsgrensen på bygdeveien i Kariel, mot Varanger Golfklubbs anlegg blir satt til 40 km / t.
Fartsbegrensingen gjelder fra hovedveien og til snuplassen ved veiens ende. En iverksettelse av en slik
fartsgrense forutsetter at politiet ikke har merknader til fartsbegrensningen.
Side 50 av 52
Sak 35/16
Vedlegg:
Bakgrunn:
Det er kommet en henvendelse fra en av beboerne i den aktuelle veien, om en fartsgrense
reduksjon i området. Begrunnelsen for dette er at barn og familier føler at de ikke ferdes trygt på
veien etter at golfbanen ble etablert. Det er stor trafikk til og fra golfbanen.
Vurdering:
Av Vegtrafikklovens § 3 fremgår det at enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og
varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret
eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved
vegen.
Det følger videre av Vegtrafikklovens § 6 at fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-,
sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre.
Statens vegvesen drøfter i rundskriv 05/17 hva som er gjeldende kriterier for fastsetting av
fartsgrenser. Det fremgår av rundskrivet1 at: ”Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved
offentlig trafikkskilt, må det i tettbygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd
strøk ikke fortere enn 80 km/t. Dette er grunnlaget for fartsgrensekriteriene”.
En viktig forutsetning for dette fremkommer i samme rundskriv. Der står det at: ”Dette forutsettes
at trafikantene kjenner lovbestemmelsene, og vet at hvis det ikke er skiltet særskilt fartsgrense (30,
40, 60, 70, 90 eller 100 km/t), så gjelder de generelle fartsgrensene, som er 50 km/t innenfor
tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk”.
I punkt 4 i samme rundskriv fremkommer kriteriene for områder med middels tett eller tett
bebyggelse.
1
Vegdirektoratet 19.09.2005 - rundskriv 05/17
Side 51 av 52
Sak 35/16
Videre fremgår det i samme rundskriv pkt 1 at Statistisk sentralbyrå definerer tettsteder til steder
med mer enn 200 beboere der avstanden mellom husene er mindre enn 50 meter. I
trafikksammenheng opererer en ofte med mindre konsentrasjoner, det vil si at fartsgrensen er satt
ned til 50 km/t før man kommer opp i 200 personer, eller at avstanden mellom en del hus kan
være mer enn 50 m.
Rundskrivet fastslår: ”Det er skiltmyndigheten for fartsgrenser som i utgangspunktet avgjør hva
som skal regnes som tettbygd strøk i vegtrafikklovens forstand.”
Hvem som er skiltmyndighet fremkommer blant annet av i skiltforskriften av 2005-10-17, i § 26.
Der står det at kommunen kan fatte vedtak om lavere fartsgrense på kommunal vei enn det som
følger av vegtrafikklovens § 6 annet ledd. Før slikt vedtak treffes skal politiet få utale seg, j.fr
tredje ledd.
Bygdeveien i Kariel, som er en kommunal vei, er adskilt fra hovedveien. En kan få inntrykk av at
dette er å betrakte som et lite boligfelt. Spesielt barn i området kan opptre mindre forsiktig enn de
gjør ved hovedveien. Det er etter rådmannens syn et hensyns som vektlegges. Veien er i tillegg
ikke dimensjonert for høyer hastighet. Veien er en smal grusvei. Det er tilrådelig å begrense
fartsgrensen på denne veien til 40km/t.
Jens R. Betsi
Rådmann
Side 52 av 52