Bredbåndsdekning i Norge 2016
Bredbåndsdekning 2016 Utarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet September 2016 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Dokumenthistorikk Tittel Datoogversjon Forsidefigur Dekningsundersøkelsen2016 31.august2016–versjon1.0 Andelhusstandermedtilbudom100Mbit/snedstrøms kapasitetperfylke.IOsloerandelen98%.Nasjonalter andelen78%. Prosjektet er gjennomført av Amund Kvalbein og Harald Wium Lie med god hjelp fra AleksanderVolden. Viønskeråretteenstortakktilsamtligestoreogdeallerflestemindreteleoperatørersomhar bidratt med detaljert informasjon om sine nett og som på den måten har gjort det mulig å utarbeiderapporten.Analysenerbasertpådatafra125operatøreroverhelelandet. 2 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Innhold INNLEDNINGOGSAMMENDRAG..................................................................................................4 1 MÅLSETTING,DATAKILDEROGMETODIKK.........................................................................7 1.1 Målmedkartleggingen............................................................................................7 1.2 Datakilder................................................................................................................8 1.3 Metodikk..................................................................................................................8 1.3.1 Importavadressedata........................................................................................9 1.3.2 Kapasitetsestimaterforulikeaksessmetoder...................................................10 1.3.3 Brukernesvalgmuligheterogavstandtilfibernode..........................................13 2 BREDBÅNDSDEKNINGFORULIKEKAPASITETER...............................................................14 2.1 Dekningmedalleaksessteknologier.....................................................................14 2.2 Kapasitetsdekningforulikeaksessteknologier......................................................15 2.3 Mediandekning.....................................................................................................16 2.4 Fylkesvisdekning...................................................................................................16 3 BREDBÅNDSDEKNINGFORULIKEAKSESSTEKNOLOGIER..................................................22 3.1 TilbudomFTTH,HFCellerVDSL............................................................................23 3.2 Tilbuditettstederogspredtbygdestrøk...............................................................23 3.3 Muligheterforvidereutbygging............................................................................25 4 KONKURRANSEOGBRUKERNESVALGMULIGHETER........................................................26 4.1 Husstandenesvalgmuligheter–aksessteknologier...............................................26 4.1.1 Nasjonaltnivå....................................................................................................26 4.1.2 Fylkesnivå..........................................................................................................26 4.2 Husstandenesvalgmuligheter–bredbåndstilbydere............................................28 4.2.1 Nasjonaltnivå....................................................................................................28 4.2.2 Fylkesnivå..........................................................................................................29 5 AVSTANDTILFIBERNODE..................................................................................................31 6 DEKNINGFORNÆRINGSLIVOGOFFENTLIGSEKTOR........................................................33 6.1 Samletdekning:Næringslivogoffentligsektor.....................................................34 6.2 Skolerogrådhus-fylkesvisfordeling....................................................................35 6.2.1 Skoler.................................................................................................................35 6.2.2 Rådhus...............................................................................................................36 7 SAMLETVURDERINGAVUTVIKLINGENIBREDBÅNDSTILBUDET......................................38 REFERANSELISTE..........................................................................................................................39 Vedlegg1–Resultaterpåkommunenivå Vedlegg2–Resultaterpåfylkes-ognasjonaltnivå Vedlegg3–Resultaterforuliketyperavnæringsbygg Vedlegg4–Listeoverforespurtebredbåndstilbydere 3 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Innledningogsammendrag Resymé De aller fleste husstander og virksomheter i Norge har tilbud om et grunnleggende bredbåndstilbud.Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudombredbåndmedminst4 Mbit/snedstrømskapasitet,noesominnebæreratfærreenn1000husstandermangleretslikt tilbud. Stadig flere husstander får også tilbud om bredbånd med middels og høye kapasiteter. En fortsatt økning i VDSL- og LTE-utbyggingen gjør at om lag 99,95 % av norske husstander har tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I de høyeste kapasitetsklassene er det særlig den fortsatt sterke fiberutbyggingen som driver veksten, og 78 % av norske husstander har i dag tilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet. Deterenimidlertidstorforskjellibredbåndstilbudetmellombyogbygd.Mensrundt96%av husstander i tettbygde strøk har tilbud om "Neste-generasjons-nett" som FTTH, HFC eller VDSL,harrundt37%avhusstanderigrisgrendtestrøktilsvarendetilbud. Metode Offentligemyndigheterharsiden2001fåttgjennomførtkartleggingeravbredbåndsdekningi Norge. Årets undersøkelse er basert på bruk av adresse- og dekningsinformasjon fra 125 bredbåndsoperatører som trolig har mer enn 99,5 % av norske bredbåndsbrukere som sine kunder.ItilleggharvibenyttetdekningsverktøyetTABSsomgeokoder,lagrerogkoblerdata på husstandsnivå fra eiendomsregisteret, operatørenes linjekartotek og dekningskart. På denne måten har vi oppnådd presise dekningsestimater, selv om det fortsatt finnes mange mulige feilkilder. Den kanskje største potensielle feilkilden er manglende informasjon om hvorvidtdetfaktiskbor(ellerarbeider)noenibyggenesomerregistrertieiendomsregisteret.I år har vi for fjerde gang inkludert dekningsestimater for ulike typer av virksomheter. Dekningsestimatene for virksomheter holder en lavere kvalitet enn hva tilfellet er for husstander. Virksomheter har ofte tilgang til private telenett som ikke omfattes av datainnsamlingen. I tillegg har virksomheter i mange tilfeller lite presis adresseinformasjon (f.eks.postboksadresse)noesomgjørgeokodingmerutfordrende. Tilbudetomlavereogmiddelskapasiteter(under30Mbit/snedstrøms) Både trådløse og kablede aksessmetoder benyttes for å levere bredbåndstjenester. På nasjonaltnivåharrundt95%tilbudomkabletaksess,ognær100%hartilbudomradiobasert bredbånd via mobilnett eller andre teknologier dersom man benytter en utendørs antenne. Rundt97%hartilbudombredbåndviasatellitt.Allekommunerharmerenn96%dekningpå 4Mbit/snedstrømskapasitet,ogbarenikommunerharunder99%dekning. Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudombredbåndmedminst4Mbit/snedstrøms kapasitet,oppfra99,96%i2015.Dettebetyratfærreenn1000husstandermangleretslikt tilbud. Utbyggingen av LTE-nett har også ført til et bedre tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Selvnårviserbortfrasatellittdekninghar99,8%avhusstanderet10Mbit/s-tilbud.Detteer enøkningpå0,8prosentpoengsammenliknetmed2015. 4 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Tilbudomhøyerekapasiteter(fra30Mbit/snedstrøms) Tilbudet om bredbånd med høyere kapasiteter fortsetter å vokse. Veksten har vært størst i FTTH-nettenesomnådekkerrundt46%avallehusstander,mendetharogsåværtenmarkert vekst i VDSL-dekningen til 50%. HFC har imidlertid fremdeles den høyeste dekningen i privatmarkedethvorrundt53%avhusstanderharetslikttilbud.Rundt80%avdenregistrerte økningeniFTTH-dekningharskjeddiområdersomikkeharettilbudomHFC-nett. Detervesentligeforskjellermellomgrisgrendteogtettbygdestrøk.Rundt96%avhusstanderi tettbygdestrøkhartilbudomethøykapasitetsnett.Tilsvarendetallforspredtbygdestrøker37 %.Denviktigsteårsakentildenneforskjelleneratutbyggingskostnadenperbygningvanligvis erlangthøyereigrisgrendtestrøk. Tilbudetomhøykapasitetsnettharimidlertidvokstmerispredtbygdestrøkennitettsteder.I 2015 hadde 32 % av spredtbygde husstander et tilbud om høykapasitetsnett slik at årets økning er på fem prosentpoeng. Til sammenlikning har økningen i tettsteder vært på to prosentpoengfra94%til96%. Rundt78%avnorskehusstanderharettilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet.Detteeren økning på fem prosentpoeng siden 2015 og skyldes både utbygging av nye nett og oppgraderingavkapasitetieksisterendenett. De fleste bredbåndsnett tilbyr høyere nedstrøms kapasitet enn oppstrøms kapasitet. Den størstevekstenharimidlertidkommetikapasitetsklasserhvoroppstrømskapasiteterlikehøy somnedstrømskapasitet.Kapasitetsklassenfor100Mbit/ssymmetriskkapasitetharopplevd envekstpåfireprosentpoengtil43%iløpetavdetsisteåret. Mulighetentilåvelgemellomaksessteknologierogtilbydere Påkapasiteterover4Mbit/serbredbåndsbrukernesvalgmuligheterforbedretoverhelelandet iløpetavdetsisteåret.99%avhusstanderkanvelgemellomtreellerflereaksessteknologier dersom man ikke krever mer enn 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Selv om valgfriheten synker raskt når kapasitetskravet øker, har den økt fra i fjor: Rundt 39 % av husstander kan velge mellom to eller flere aksessmetoder i klassen for 30 Mbit/s nedstrøms kapasitet som i all hovedsakbeståravkabledenett.Detteerfireprosentpoenghøyereennestimatenefra2015undersøkelsen. Rene videreselgere – tilbydere som selger bredbåndstilgang med ingen eller sværtlitenegeninfrastruktur–erekskludertfrarapporteringen. Avstandtilfibernode En kraftig utbygging av fiberbaserte telenett i løpet av det siste året betyr at avstand til fibernodeerredusertfordefleste.Rundt96%avnorskehusstanderliggerunder2kmfraen fibernode, noe som indikerer utbyggingsmuligheten som finnes uten å oppgradere transportnett.Rundt85%hartilbudomhøykapasitetsnettslikatgapetmellom«mulighetfor utbygging»og«utbygd»erreduserttil11prosentpoeng(fra13prosentpoengi2015). Rundt to prosent av husstandene ligger mer enn 3 km fra en fibernode. For å sikre disse et tilbud om høykapasitet bredbånd vil det trolig være nødvendig å oppgradere deler av de fiberbasertetransportnettene. Bredbåndsdekningfornæringslivogoffentligsektor Selvomnæringsbyggoftestermersentraltplassertennboligbygg,erdetmangeboligområder somharetbedretilbudombredbåndennnæringsbygg.Enviktigårsaktildetteeratmange fibernett og (særlig) kabel-TV-nett opprinnelig ble bygd i boligområder. Det finnes noen netteieresomilitengradharettilbudrettetmotnæringslivogoffentligsektor.Viharlikevel regnet inn dekning fra både HFC-nett og fibernett i estimatene for næringsliv og offentlig sektor. 5 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Bredbåndstilbudet for næringsliv og offentlig sektor har blitt bedre i løpet av det siste året. Videregående skoler og rådhus har best bredbåndsdekning. I disse gruppene har over 70 % tilbud om en 100 Mbit/s symmetrisk forbindelse1. Helsebygg har noe lavere dekning, mens næringsbygg generelt har lavest dekning. Her har rundt 45 % et tilbud om 100 Mbit/s symmetriskkapasitet. Et viktig moment er at næringsvirksomheter har mer heterogene behov enn private husstander.Noenvirksomheterharhøyeogsymmetriskebehovforkapasitet,mensandrehar behovsomliknerellererlavereennenvanlighusholdning.INorgehardetiløpetavdesiste årene vært en debatt om hvor stor bredbåndskapasitet en husstand har behov for: Denne diskusjonenerendamerkomplisertforvirksomheter. Datagrunnlaget vårt er imidlertid svakere for næringsbygg enn for private husstander. Vi er kjentmednoenkommunersomharbygdfibernettiegenregitiloffentligebygg.Dissenettene erbareibeskjedengradendelavdatagrunnlagetforundersøkelsenettersomdatagrunnlaget primærterbasertpånettinformasjonfrakommersielleoperatører.Deterderforsannsynligat faktiskdekningforoffentligsektorerhøyereennhvavåredataviser. Industriellstrukturidagogutviklingitidenframover Norsk bredbåndsdekning kjennetegnes av noen få nasjonale og et høyt antall lokale og regionaleoperatører.Determyesomtyderpåatdetteerenstyrkefortilbudetavbredbånd. Bredbåndsdekningen er generelt høyere i områder som har en velfungerende og investeringsvilliglokalellerregionalnettutbygger.Idesisteåreneharflereselskaperutviklet nasjonale tilbud om tjenesteproduksjon til andre operatører. På denne måten kombineres skalafordelerpåtjenesteproduksjonmedlokalkunnskapogutbyggingsvilje. Norsktelebransjeoppleverfortidenstrukturelleendringer.Iløpetavdesisteåreneharflere bredbåndsnettskifteteier.Detersannsynligatdettevilfortsetteitidenframover.Utbygging avnyeradionettbasertpådesåkaltedigital-dividende-frekvensenei800MHz-båndetersnart fullført,ogdetervarsletatnyefrekvenseri700MHz-båndetskalauksjoneresutinnen2018. Dette vil være med på å sikre mobile bredbåndsnett med høy kapasitet også i grisgrendte strøk, som vil spille en viktig rolle som supplement til de trådbaserte nettene. Vi ser også at forskjellenmellommobileogkabledenetteriferdmedåblimindre.Særligvilutbyggingav nyemobilnettsettestorekravtilkabledenettmedhøykapasitetheltframtilbasestasjonene. Mange av de største eierne av norske høykapasitetsnett har ambisiøse planer for fortsatt utbygging av sine nett. I mange områder er imidlertid potensialet for utbygging i tettbygde strøkiferdmedåbliuttømt,ogviderevekstifiberdekningenmåderforiøkendegradskjei grisgrendte strøk. Det finnes imidlertid flere eksempler på at brukere og fiberutbyggere sammen finner modeller som gjør utbygging økonomisk forsvarlig også i områder som i utgangspunktetikkevilleblittbyggetpåbedriftsøkonomiskepremisser.Detvilvidereværeen utfordring å sikre tilstrekkelig redundans i nettverksinfrastrukturen, slik at konsekvenser ved fiberbruddellerfeilpåenkeltkomponenterminimeres. 1 Symmetriskkapasitetbetyratnedstrømsogoppstrømskapasiteterlikestor. 6 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 1 Målsetting,datakilderogmetodikk 1.1 Målmedkartleggingen Formåletmedprosjekteterdeltinnifemkategorier: A. Bredbåndsdekningforulikekapasiteter-husholdninger Anslå bredbåndsdekning for norske husstander per 30. juni 2015 for kommersielt tilgjengeligetilbudoppdeltifølgendekapasitetsklasser: Tabell1 Kapasitetsklasse NedstrømMbit/s OppstrømMbit/s 4A 4 0,5 10A 10 0,8 25A 25 5 30A 30 5 50A 50 10 100A 100 10 50S 50 50 100S 100 100 Tabell1.Kapasitetsklasserforbredbåndstilbud. Itilleggskalbredbåndsdekningenberegnesfornedstrømsogoppstrømshastigheterhver forseg: Tabell2 NedstrømMbit/s OppstrømMbit/s 1 2 4 10 30 50 100 4 10 30 50 100 Tabell2.Nedstrømsogoppstrømskapasitetersomdetrapporterespå. B. Dekningforulikeaksessteknologier Anslåbredbåndsdekningforfølgendeaksessteknologierogkombinasjoneravdisse: Radio/mobiltbredbåndmedutendørsdekning,fordeltpåfølgendeteknologier: o UMTS,LTE,Fastradioaksess • Radio/mobiltbredbåndmedinnendørsdekning,fordeltpåfølgendeteknologier: o UMTS,LTE,Fastradioaksess • Radiokombinasjonerutendørsdekning(sumavdisse): o UMTS+LTE+Fastradioaksess o UMTS+LTE • Radiokombinasjonerinnendørsdekning(sumavdisse): o UMTS+LTE+Fastradioaksess o UMTS+LTE • Satellittbasertdekning • Fast,linjebundetaksess o ADSL, VDSL, HFC (Kabel-TV nett), HFC med DOCSIS 3.0 eller bedre, Fiber (FTTH/FTTB) • Fastnettkombinasjoner(sumavdisse) o Fiber+HFC o Fiber+HFCmedDOCSIS3.0ellerbedre o VDSL+Fiber+HFC o VDSL+Fiber+HFCmedDOCSIS3.0ellerbedre I tillegg skal undersøkelsen inneholde oversikt over dekning spesifisert på ovenstående teknologier,fordeltpåtettbygdeogspredtbygdestrøk. C. Brukernesvalgmuligheterogkonkurransemellominfrastrukturer Utarbeide en oversikt over brukernes valgmuligheter hvor det skal skilles mellom tilbydervalgogteknologivalg. • 7 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 D. Avstandtilnodeforhøyhastighetsnett100/100Mbit/s Tafremetanslagpåandelavhusstandersombefinnerseginnenforhhv.100m,500m,1 km,2km,3km,5kmog10kmfrafibernodersomkantilby100Mbit/ssymmetrisk kapasitet. E. Bredbåndsdekningfornæringslivogoffentligsektor Anslåbredbåndstilbudettilnæringslivogoffentligsektor. Deterforutsattattilbudombredbåndgistilkonkurransedyktigepriser. 1.2 Datakilder Dekningsestimatene er basert på det norske eiendomsregisteret samt adresse- og dekningsinformasjon fra tilbydere som tilbyr bredbåndstjenester over egen infrastruktur. For offentligebyggharviitillegghattegnelisterforrådhus,videregåendeskoleroggrunnskoler. Målet for datainnsamlingen har vært at samtlige bredbåndstilbydere i det norske markedet skulleforespørresogbidramedsinedekningsdata.Somutgangspunktforlisteovertilbydere ble Nkoms oversikt over registrerte ekomtilbydere samt listen fra fjorårets undersøkelse benyttet. Ut fra vår markedskjennskap ble 132 tilbydere vurdert som aktuelle for undersøkelsen. Samtligeblekontaktet,ogviharsamletdekningsdatafor125operatører.Detteerenomlag sammeantallsomifjor.Deflesteavoperatøreneharviværtidirektekontaktmed,mensfor noentilbydereharviestimertdekningbasertpåinformasjonfrawebsiderellerandrekilder.Vi anslåratdissetilbydernetilsammenrepresentererover99,5%avnorskebredbåndskunder. All dekningsinformasjon i årets undersøkelse er geokodet og gjennomført med liten bruk av manuellekorrigeringer.Operatøreneblebedtomårapporteredekningper30.juni2016. Forfastnettbeståroperatørenesdekningsdataavabonnementslisterellerdekningskart,samt oversiktovertelefonsentraler,fibernoder,aggregeringspunkterogkabler. For mobil- og radionett benytter vi operatørenes dekningskart, som igjen hovedsakelig er basert på teoretiske beregninger av dekning gitt deres basestasjoner og teknologivalg. Estimatene for mobil bredbåndsdekning er basert på dekningskart for innendørs dekning og utendørsdekningmedoguteneksternantenne.Estimateneforfastradiodekningerbasertpå dekningskartsomviserutendørsdekning(vanligvismedeksternantenne). Forsatellittbasertdekningharvibenyttetsatellittskyggekartenesomertilgjengeligegjennom Norges Televisjon sine websider. Til sammen har vi manuelt tegnet inn over 400 satellittskyggeområder. 1.3 Metodikk I perioden 2001 til 2009 var norske dekningsundersøkelser basert på sammenslåing av estimatersomvarrapportertpåkommunaltnivå.Iundersøkelsenfor2010startetvimedbruk av dekningsinformasjon på bygningsnivå. Årets undersøkelse har i hovedsak benyttet samme metodesomundersøkelsenefor2010-2015.Viharmottattadresse-ogdekningsinformasjon fra operatørene som etterpå er vasket og lagt inn i dekningsverktøyet TABS. Systemet geokoder, lagrer og kobler data på husstandsnivå fra eiendomsregisteret, operatørenes linjekartotekogdekningskart.Figur1viservårmetodisketilnærming: 8 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Figur1.Metode,systemerogdatakilder TABSerbasertpåfleresystemermedåpenkildekode.Viktigstavdisseerdatabaseverktøyet PostgreSQLsomsammenmedPostGISmuliggjørlagringoganalyseavfleretypergeorefererte data.DeviktigstedatatypeneiTABSeradressedataogkoordinater(fraeiendomsregisteretog fastnettoperatørerslinjekartotek),samtdekningskartforradionett.Idetfølgendediskuterervi valg og avgrensninger som er gjort i analysen. Vi understreker at alle dekningsestimater er basert på rapporter fra tilbyderne. Nexia har i denne undersøkelsen ikke gjennomført dekningsmålingerpåegenhånd. 1.3.1 Importavadressedata Dekningsanalysen tar utgangspunkt i geografisk informasjon om alle norske bygg fra eiendomsregisteret (EDR). Tallene er oppdatert per 1. juni 2016. Figuren under viser eksempeldataforfireeiendommeriVestbykommuneiTABS. Figur2.Importavadressedata. Da antall boliger ikke alltid er det samme som antall husstander, er samtlige resultater i rapportenomregnettilårepresenterehusstandsdekning.Viberegnerdekningforhusstander medfast,helårligbosetning.Vårtdatagrunnlagerimidlertidikkeperfekt:Eiendomsregisteret har informasjon om norske bygninger, men inneholder ikke informasjon om hvorvidt det faktiskborellerarbeidernoenidisse.Inoenkommunererdetregistrertmangeflereboligeri 9 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 EDR enn hva Statistisk Sentralbyrå rapporterer som antall husstander. Det betyr trolig at vi rapportererdekningpånoenfraflyttedeboligerogatfaktiskdekninginoentilfellererhøyere enn våre estimater. Alle estimater for husstandsdekning er basert på bygg som er registrert somboligeriEDR.Detfinnesnoenboligeribyggsomerregistrertsomnæringsbygg.Disseer inkludertianalysenfornæringsbygg. Vi har en liknende utfordring i Del E som estimerer dekning for næringsliv og offentlige virksomheter.Analysenforhelse-ognæringsbyggerbasertpåEDR-data,noesombetyratvi troligrapportererdekningforendelnedlagtebyggutennoenformforvirksomhet.Viharfått tilgangtilBedrifts-ogforetaksregisteretsominneholderinformasjonomaktivevirksomheter, mendetteregisteretmanglergeografiskinformasjonomsåpassmangevirksomheteratvihar valgt å basere vår analyse kun på EDR. Lokasjonsdata for grunnskoler er basert på data fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), som er gjennomgått og oppdatert for årets undersøkelse. Disse dataene har trolig høyere kvalitet enn EDR, men samtidig finnes det et betydelig antall grunnskoler som ikke har besøksadresse registrert (disse er utelatt fra rapporten).Forvideregåendeskolerogrådhusharviadressedatasomvianserharrelativtgod kvalitet. 1.3.2 Kapasitetsestimaterforulikeaksessmetoder Kapasitetsanalysenerihovedsakbasertpåkommersielletilbudogikkepåteoretiskkapasitet. Viharbruktdehastighetersomtilbyderenkommunisererpåsinehjemmesider.Derhvorslik informasjonikkeertilgjengeligharvigjortegnevurderingeravhastighet.Viunderstrekeratvi ikke har gjennomført faktiske kapasitetsmålinger av linjene. Tilbydere av bredbånd bruker oftestbegrepet«opptilhastigheter»sombetyratbrukerenmåregnemedatfaktiskkapasitet erlavereennkommunisertkapasitetinoenperioder. DSL TilvåranalyseavDSL-dekningbrukervidatafraTelenorslinjekartotekforkobbernettetkoblet mot EDR-data. Linjekartoteket inneholder informasjon om hvilke produkter (ADSL/VDSL) og hvilke hastigheter som tilbys, samt hvilken telesentral linjen er koblet til. Nytt i årets undersøkelseeratTelenordirekteoppgirhvilkehastighetersomtilbyspåhverlinje.Tidligere hardissehastigheteneblittberegnetavTABSbasetpåinformasjonomlinjelengdeogkvalitet på kobberkabelen. Dette påvirker ikke den totale DSL-dekningen, men gjør at dekningen i kapasitetsklasse25/5Mbit/sgårnedinoenfylker. Videre har vi informasjon om DSL aggregeringspunkter (DSLAM-er) fra DSL-operatørene som kansammenholdesmedlinjeinformasjonforhvertbygg.MeddenneinformasjoneniTABSkan vigjøreengrundiganalyseavhvilkenmulighethverenkelthusstandhartilåkoblesegtilDSLnettoghvilkenkapasitethusstandenkanforvente.Viantarivåranalyseatandreoperatører kan tilby den samme hastigheten som Telenor over den samme linjen, dersom de tilbyr det sammeproduktet. I tiden framover vil vi trolig se nye produktklasser med høyere kapasitet levert over kobbernettet. Økt bruk av vektorisering og såkalt G.fast-teknologi muliggjør teoretiske hastigheterpåflerehundreMbit/slevertoverkorteavstander.Slikteknologiinnebærerbruk av fiberforbindelser til utskutte noder som ligger nærmere sluttbrukeren enn tradisjonelle telesentraler(FibertotheCurb–FTTC).Viharimidlertidikkeregistrertatslikeproduktertilbys avnoennorskeoperatøreridag. FiberogHFC For de fleste fiber- og HFC-operatørene tar analysen utgangspunkt i adressedata fra deres kundekartotek. Vi har utstyrt hver adresse med geografiske koordinater (“geotagger”) som gjørgeografiskanalysemulig.Noenoperatørerharsåkalt“homespassed”adresselister.Disse inkluderer bygg som ligger nær registrerte kunder. Andre operatører har kun “homes 10 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 connected”adresselister.Isliketilfellerinkludererviboligersomliggerinnenforenradiusav 50 meter fra registrerte bygg. Adresselistene har varierende kvalitet, og vi har brukt store ressurserpååvaskeadresserforåkobledissemoteiendomsdata.Adressevaskgjøresinoen grad manuelt og gjennomføres hvert år for hver operatør. Det kan derfor være mindre forskjelleridekningsestimaterforHFC-ogfibernettgrunnetulikevurderingeravadresserfra år til år. I områder hvor adressekvaliteten er lav, oftest i grisgrendte strøk, har vi manuelt tegnet inn områder som "homes passed". Det samme har vi gjort for en rekke mindre operatørersompublisererkartellerannentypegeografiskinformasjonpåsinehjemmesider. Mobiltbredbånd Rapportenskillermellomtoulikemobileaksessformer:UMTSogLTE.Dekningsestimateneer basert på informasjon fra Telia og Telenor for UMTS og fra Ice, Telia og Telenor for LTE. Det finnesfleremobiltilbydereiNorge,mendissebrukerinfrastrukturentilTelia,TelenorellerICE. For hver mobil aksessform estimerer vi innendørsdekning, utendørsdekning (uten ekstern antenne)ogutendørsdekningmedeksternantenne(fastradio).Radiobasertaksesssomkrever bruk av fastmontert antenne omtales i denne rapporten som ”fast radio”. Fast radio kan leveres gjennom mobilnettene (UMTS/LTE), eller gjennom andre teknologier som wifi eller wimax. En husstand har dekning dersom dekningskartet angir en signalstyrke over en gitt terskelverdi. Mobiloperatøreneharblittenigeomfellesterskelverdierforutendørsdekningforhenholdsvis UMTSogLTE.Medutgangspunktidisseharvifastsattterskelverdierforinnendørsdekningog utendørsdekning med fast antenne. Verdiene for innendørsdekning er satt basert på typisk dempning i bygningsvegger. Denne dempningen vil variere med bygningsmaterialer og tykkelse på vegger, og vil også avhenge av hvilket frekvensområde som benyttes. Målinger viseratdempningenkanvarierefranoenfådBogopptilover80dBfortykkemurvegger[1]. Vi har valgt en terskelverdi som tilsvarer typisk dempning i tynne murvegger i middels frekvensbånd (1800 MHz). Verdiene for utendørs dekning med antenne er et konservativt anslag basert på signalforsterkning (gain) som oppgis for fastmonterte antenner som rettes mot en sendestasjon som er tilgjengelige i forbrukermarkedet. Tabellen under viser terskelverdienesomerbenyttetforUMTSogLTE. Tabell3 UMTS LTE Innendørsdekning -84dBm -91dBm Utendørsdekning -100dBm -110dBm Utendørs dekning med -106dBm fastantenne -116dBm Tabell3.Terskelverdierforfastsettelseavmobildekning. Merkatdisseterskelverdieneerjustertiforholdtiltidligereår.SærligforUMTSerjusteringen vesentlig:itidligeredekningsundersøkelservarkravetensignalstyrkepå-87dBmforutendørs UMTSdekning.DetteermedpåågienhøyereUMTS-dekningi2016enni2015,selvomdet trolig har blitt etablert få nye sendestasjoner det siste året. For LTE er endringen mindre: terskelverdien for utendørs dekning har blitt hevet fra -115 dBm i 2015. Dette bidrar til å bremsedenrapporterteøkningeniLTE-dekningfra2015til2016. Opplevd kapasitet i mobile bredbåndsnett påvirkes av en rekke faktorer som signalstyrke, avstand til basestasjon, interferens og antall samtidige brukere. Noen av disse faktorene variererovertid,ogdeterderforikkemuligåestimereeksakteverdierforkapasitetimobile bredbåndsnett basert utelukkende på dekningsinformasjon. Kapasitetsestimatene for mobilt bredbånd er derfor mer usikre enn for kablede nett. Vi har valgt å være konservative i anslagene for hvilke hastigheter som kan leveres av de ulike radioteknologiene. Fokus i vår analyseerpåbredbåndstilbudettilhusstander,ogviharderforsatthastighetersomviantar 11 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 en bruker kan oppnå stabilt uavhengig av variabler som interferens og andre samtidige brukere.Disseervesentliglavereennteoretiskmaksimumshastighetfordeuliketeknologiene. Simulasenterethariflereårgjortmålingeravkvalitetogrobusthetinorskemobilnett.Deres rapporterviseratmanideallerflestetilfellerkanforventenedlastingshastigheterpåminst3 Mbit/siUMTS-nettverk,menatmanienlitenandelavnedlastingsforsøkeneikkeoppnårmer enn1Mbit/s[2][3].Simularapportererikkemålingersomvisermaksimaloppnåddhastighet forLTE-nettverk. Statistikk fra nettfart.no2 viser at abonnenter av Telenor og Telias raskeste mobilabonnementerdetsisteåretigjennomsnittharoppnåddnedstrømshastigheterpåover 20 Mbit/s, og oppstrømshastigheter på om lag 9 Mbit/s. Det skilles ikke på om disse er oppnåddoverUMTSellerLTE. Hastighetene vi legger til grunn i beregningene er valgt konservativt basert på dette grunnlaget,ogergittitabellenunder. Tabell4 Teknologi/tilbyder UMTS LTE Nedstrømshastighet 2Mbit/s 12Mbit/s Oppstrømshastighet 0,256Mbit/s 2Mbit/s Tabell4.Estimertehastigheterforulikemobilteknologier. INorgefinnesdetulikeprisstrukturerformobiltogkabletbredbånd.Ihovedsakselgeskablet bredbåndsomen«allyoucaneat»tjenestehvormånedsprisenikkeavhengeravkonsumert datamengde. Mobile bredbåndstjenester har oftest en prisstruktur hvor kostnad for sluttbruker avhenger av inkludert datamengde. I juni 2015 brukte en gjennomsnittlig britisk kablet bredbåndskunde rundt 112 gigabyte data per måned [4]. Vi er ikke kjent med tilsvarende norske tall, men regner med at gjennomsnittlig bruk er over 100 gigabyte per måned.Prisenefordennetypeabonnementvarierermyemellomtilbyderne,mendetermulig å skaffe et mobilt bredbåndsabonnement med 200 GB inkludert datamengde til rundt 800 kronerpermåned. Annetradiobasertbredbånd Fordemindretilbyderneavradiobasertbredbånd(utenommobiloperatørene)harvibenyttet vanligedekningskartsomvireformatertetilvektorbasertekart.Fornoenfåoperatørertokvi fram enkle dekningsmodeller basert på node- og utstyrsinformasjon for å inkludere deres dekning i analysen. Flere tilbydere har understreket at dekningskartene er teoretiske beregninger og at lokale feil kan forekomme. Generelt er derfor dekningsestimatene for radiobasert bredbånd mindre presise enn estimatene for trådbaserte aksessmetoder. Vi har ogsåantattatsluttbrukerharanledningtilåmontereenutendørsantenneforåfådekningtil sinhusstand.Enutendørsantennegirlangtbedremottaksforholdennhvamankanregnemed utenantenne. Satellitt Husstandersomharsatellittdekningkanoppnåennedstrømskapasitetpå20Mbit/sgjennom denneaksessformen3.Detfinnesfleretjenestersomikkeegnersegforbrukoversatellittpå grunn av relativt høy trafikkforsinkelse sammenliknet med andre aksessmetoder. Denne forsinkelsen gjør at mange fagfolk ikke anser satellittbasert aksess som fullgodt bredbånd. I tilleggharabonnementerforsatellittbasertbredbåndbegrensningerpådatakvoterpåsamme måtesommobiltbredbånd.Viharlikevelkommettilatsatellittbasertbredbåndbøransessom 2 http://nettfart.no 3 http://www.breiband.no 12 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 enakseptabelaksessteknologiforbredbånd.Dettefordrerimidlertidathusstandenikkeligger iområdermedsatellittskyggeogharfrisiktmotsør. 1.3.3 Brukernesvalgmuligheterogavstandtilfibernode Brukernesvalgmuligheterogkonkurransemellominfrastrukturer TABS holder oversikt over hvilke muligheter hver husstand har for å skaffe seg en bredbåndsforbindelse.Ikapittel4erdennerapportertpåtoulikemåter:Ensomtellerantall infrastrukturer4 som husstanden kan velge mellom, og en annen som teller antall tilbydere som husstanden kan velge mellom. Rene videreselgere – tilbydere som selger bredbåndstilgang med ingen eller svært liten egen infrastruktur – er ekskludert fra rapporteringen. Avstandtilnodeforhøyhastighetsnett100/100Mbit/s Samtlige operatører ble bedt om å melde tilbake geografiske koordinater på alle node- og kundeterminerings-,ogskjøtepunkterisinefibernett.Basertpådettekanvikalkulereavstand mellomsamtligeboligerognærmestefibernode. Viharbruktinformasjonomfiberpunkterfrarundt60forskjelligeoperatørerisamtligefylker, inkludertdeoperatørenesomtrolighardestørstenasjonaleoginterregionalefibernettene.I likhet med foregående år har vi ikke gjennomført noen form for manuelle korrigeringer av datagrunnlaget, men vi har inkludert datakilder som har noen grad av usikkerhet siden adressekvaliteten på fiberpunkter ofte er lavere enn den for kundelister. I sum anser vi at kvalitetenpåavstandsanalysenernoelavereennhvatilfelleterforkapasitetsanalysen. Viharvalgtenliberaltolkningavbegrepetfibernode,noesombetyratviharinkludertbåde tradisjonellenodepunkter5,skjøtepunkterifibernettogfiberbasertetermineringspunkterhos sluttbrukere. Dette er potensielle påkoblingspunkter ut fra praktiske og tekniske hensyn. Hvorvidt disse punktene er tilgjengelige ut fra forretningsmessige kriterier er ikke vurdert. Operatørene har ulik praksis for tilgang til sine fibernoder. Noen har dette som sin grunnleggendeforretningsidé,mensandreharingentradisjonforslikpraksis.Viharimidlertid ikkeinkludertføringsveiermedfiberselvommankanargumentereatdetteerenpotensiell fibernode. 4 Fordeltpåfeminfrastrukturer:DSL/kobbernett,fiber,kabel-TV/HFC,radiobasertenettogsatellitt. 5 Eksempelvistelesentralerikobbernettetsomeroppgittåhafibermating,ogoptiskenoderiHFC-nett. 13 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 2 Bredbåndsdekningforulikekapasiteter 2.1 Dekningmedalleaksessteknologier Figur 3 viser estimert dekning for ulike kapasitetsklasser, mens Tabell 5 viser dekning spesifisert på nedstrøms- og oppstrømskapasitet separat. Vi understreker at estimatene gjelder kapasiteter som er kommersielt tilgjengelige til privatkunder. Det er teknisk mulig å leverehøyerekapasiteterpåflereavaksessmetodenesomerinkludertiundersøkelsen. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 4/0,5Mbit/s 10/0,8Mbit/s* 25/5Mbit/s* 30/5Mbit/s* 50/10Mbit/s 100/10Mbit/s 50/50Mbit/s 100/100 Mbit/s 2012 100% 85% 72% 69% 60% 60% 25% 21% 2013 100% 99% 75% 72% 64% 63% 28% 24% 2014 100% 99% 77% 75% 70% 69% 33% 28% 2015 99,96% 99,92% 80% 79% 75% 73% 40% 39% 2016 99,98% 99,95% 84% 82% 79% 78% 43% 43% 6 Figur3.EstimertbredbåndsdekningforheleNorge,2012–2016 . Hastighet(Mbit/s) Nedstrøm Oppstrøm 1 2 99.97% 4 99.97% 99.98% 99% 10 30 50 100 99.95% 82% 80% 78% 82% 63% 43% 43% Tabell5.Estimertbredbåndsdekningspesifisertpånedstrøms-ogoppstrømshastigheter.2016 Rundt99,98%avnorskehusstanderharettilbudomgrunnleggendebredbåndmedminst4 Mbit/snedstrømskapasitet.Dettebetyratfærreenn1000husstandermangleretslikttilbud, noe som er en fortsatt nedgang fra i fjor da nær 1 500 husstander manglet et tilsvarende tilbud. Tilsvarende er det færre enn 1000 husstander som mangler et tilbud om 4 Mbit/s nedstrøms-og1Mbit/soppstrømskapasitethverforseg.Dekningsøkningenskyldessærliget bedretilbudomLTEhvorestimertutendørsdekningmedantenneharøktfra99,0%til99,8%. 6 Noenavkapasitetsklasseneermerketmedstjerne.Detteskyldesendringerikapasitetsdefinisjon.Klassen10/0,8 hadde inntil 2013 krav om 12 Mbit/s nedstrøms kapasitet, mens klassene for 25/5 og 30/5 Mbit/s hadde inntil 2013kravom1Mbit/soppstrømskapasitet. 14 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Utbyggingen av LTE-nett fører også til et stadig bedre tilbud om 10 Mbit/s nedstrøms kapasitet. I sum er dekningen på 99,95 % som tilsvarer en økning på 0,03 prosentpoeng fra 2014. Dersom vi ser bort fra satellittdekning har rundt 99,8 % av husstander et 10 Mbit/stilbud.Detteerenøkningpå0,2prosentpoengsammenliknetmed2015 Dehøyerekapasitetsklassene(over25/5Mbit/s)haropplevdenøkningpåmellomtreogfem prosentpoeng.Vekstenibredbåndsdekningerdermedpålinjemeddetsomharværtnormalt de seneste årene. 78 % har tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s nedstrøms og 10 Mbit/s oppstrømskapasitet.Detteerøkningpåfemprosentpoengfra2015ogbetyratrundt130000 nye husstander har fått et slikt tilbud i løpet av det siste året. Denne veksttakten er den sammesombleobservertfra2014til2015. Når kravene til høy oppstrøms kapasitet øker så faller dekningen. I kapasitetsklassene for 50 Mbit/s og 100 Mbit/s symmetrisk kapasitet er det i praksis kun FTTH som kan benyttes som aksessteknologi. Takket være fortsatt fiberutbygging samt kapasitetsøkning i eksisterende fibernett har dekningsestimatene for disse klassene økt med hhv. 3 og 4 prosentpoeng og utgjørnå43%. 2.2 Kapasitetsdekningforulikeaksessteknologier Figur 4 viser dekningsestimatene for kapasitetsklasser splittet på ulike grupper av aksessteknologier.Tabell6viserdetsammefornedstrøms-ogoppstrømshastigheterseparat. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 4/0,5Mbit/s 10/0,8Mbit/s 25/5Mbit/s 30/5Mbit/s Alle teknologier 100% 100% 84% 82% Eksklsat 100% 100% 84% 82% Eksklsatogmobil 96% 89% 84% 82% Kunkablet 95% 87% 83% 82% Kunfastradio 99% 99% 0% 0% Kunmobil 100% 99% 0% 0% Figur4.Estimertbredbåndsdekningforuliketeknologier,2016. For kapasitetsklasser som er høyere enn de som er vist i Figur 4 er kun kablede aksessteknologierrepresentertiundersøkelsen. Ikapasitetsklasse10/0,8Mbit/sstigerkabletdekningtil87%.Estimertdekningforfastradio er 99 %. Denne klassen inkluderer både Wimax/WLAN-tjenester og utendørs mobildekning medfastantenne. 15 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Satellittbasert dekning er estimert til rundt 97 % for kapasiteter opptil 20 Mbit/s nedstrøms kapasitet. Inkludering av satellitt som aksessteknologi er diskutert i dekningsrapportene for 2012 [6] og 2013 [7]. Den kraftige økningen i mobildekning gjør at satellittdekning spiller en mindreviktigrollefornorskbredbåndsdekningenndeforegåendeårene. Hastighet(Mbit/s) Ned-alletek Ned-eksklsat Ned-eksklsatogmobil Opp-alletek Opp-eksklsat Opp-eksklsatogmobil 1 2 99.97% 99.91% 94% 4 10 30 50 100 99.98% 99.94% 96% 99.95% 99.76% 89% 82% 82% 82% 80% 80% 80% 78% 78% 78% 99% 91% 91% 82% 82% 82% 63% 63% 63% 43% 43% 43% 43% 43% 43% 99.97% 99.89% 92% Tabell6.Estimertbredbåndsdekningoppstrøms-ognedstrømshastigheterforuliketeknologier. 2016 Tabell6viserdekningfornedstrømsogoppstrømshastighethverforseg. 2.3 Mediandekning Tabellenundervisermedian-ogpersentilverdierfornedstrømskapasitet.Mediannedstrøms kapasitetfornorskehusstanderer100Mbit/s,noesombetyrat(minst)50%avhusstander hartilbudom100Mbit/sellerhøyerekapasitetfraHFC-ellerFTTH-nett.Heltnedtilpersentil 5erdekningen20Mbit/snedstrøm7.Detteskyldessærliginkluderingavsatellittbasertaksess. Dersom satellitt ekskluderes har persentil 10, 5 og 1 en tilbudt nedstrøms kapasitet på 12 Mbit/s,noesomipraksisbetyratdeharLTEsombestetilbudteaksessform.Dersomviogså ekskluderer mobilnett, synker kapasiteten som er tilgjengelig for de lavere persentilene ytterligere. Median dekning har ikke opplevd store endringer i de siste årene, og verdiene i 2016 er de samme som i 2015. Allerede i 2012 var median dekning 100 Mbit/s uavhengig om man inkludert satellitt eller ikke. De lavere persentilene – de med det dårligste tilbudet – har imidlertid opplevd en kraftig økning i tilbudet: Dersom man ser bort fra satellitt hadde persentil1ettilbudom0,64Mbit/si2012.I2016ertilsvarendetallnesten20gangerhøyere. Tabell7 Variabel Mediandekning Persentil10 Persentil5 Alleteknologier 100 20 20 Ekskl.satellitt 100 12 12 Ekskl.Satellittogmobil 100 10 5 Persentil1 19 12 4 Tabell7.Bredbåndsdekning.Medianogpersentilverdier,nedstrømskapasitet. 2.4 Fylkesvisdekning Mens grunnleggende dekning er stabilt høy i alle fylker, varierer dekningen mye mellom fylkeneforhøyerekapasitetsklasser.IOslo,Rogaland,AkershusogVestfoldharmerenn80% avhusstandertilgangpå100Mbit/snedstrømskapasitetellermer,ogi16fylkerharmerenn 60%avbefolkningentilsvarendetilbud. 7 Persentil1betyrat99%avhusstanderhardenneellerhøyeretilbudtkapasitet. 16 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Norgetotalt Oslo Rogaland Akershus Vestfold Buskerud Hordaland Telemark Sør-Trøndelag Vest-Agder Østfold Troms Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Nordland MøreogRomsdal Hedmark Oppland SognogFjordane 0% 10% 100/100 20% 50/50 30% 40% 100/10 50% 50/10 60% 30/5 25/5 70% 10/0,8 80% 90% 100% 4/0,5 Figur 5. Fylkesvis dekning for ulike kapasitetsklasser, sortert på andel husstander som kan få minstkapasitetsklasse100/10Mbit/s Norgetotalt Oslo Rogaland Akershus Finnmark Vestfold Buskerud Telemark Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Østfold Troms Aust-Agder Nord-Trøndelag Nordland MøreogRomsdal Hedmark Oppland SognogFjordane 0% 10% 20% 30% 40% 100 50 50% 30 10 60% 4 70% 80% 90% 100% Figur 6. Fylkesvis fordeling for nedstrøms kapasitet sortert på andel husstander som kan få minst100Mbit. 17 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Figur7.Andelhusstandermedtilbudom100Mbit/snedstrømskapasitet.AndeleniOsloer98 %,andelennasjonalter78%. 18 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Norgetotalt Rogaland Finnmark Vestfold Telemark Buskerud Vest-Agder Nord-Trøndelag MøreogRomsdal Aust-Agder Hordaland Nordland SognogFjordane Oppland Troms Hedmark Akershus Østfold Oslo Sør-Trøndelag 0% 10% 20% 30% 100 40% 50 30 50% 10 4 60% 2 70% 80% 90% 100% 1 Figur 8. Fylkesvis fordeling for oppstrøms kapasitet sortert på andel husstander som kan få minst100Mbit. Foråbedresynliggjøresituasjonenpåfylkesnivåviserfigurenepådenestesideneutviklingeni dekningenforkapasitetsklassenemedhhv.10,25og50Mbit/snedstrømskapasitet. Norge Østfold Vestfold Oslo Hedmark Akershus Vest-Agder Aust-Agder Hordaland Buskerud Telemark Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag MøreogRomsdal Oppland Troms Nordland Finnmark SognogFjordane 50% 55% 60% 65% 70% 2014 75% 2015 80% 85% 90% 95% 100% 2016 Figur9:Fylkesvisbredbåndsdekningikapasitetsklassen10/0,8Mbit/sfor2014-2016. Somfigurenoverviserharbrorpartenavnorskefylkertilnærmetfulldekningikapasitetsklasse 10/0,8Mbit/s. 19 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Norge Oslo Rogaland Akershus Vestfold Buskerud Vest-Agder Østfold Sør-Trøndelag Telemark Hordaland Finnmark Aust-Agder Troms Nordland Nord-Trøndelag MøreogRomsdal Hedmark Oppland SognogFjordane 0% 10% 20% 30% 40% 2014 50% 2015 60% 70% 80% 90% 100% 2016 Figur10:Fylkesvisbredbåndsdekningikapasitetsklassen25/5Mbit/sfor2014–2016. Klassen for 25/5 Mbit/s består i praksis av den samlede dekningen for VDSL-, HFC- og FTTHnett. Figur 10 viser at forskjellene blant fylkene øker med høyere krav til kapasitet. Samtidig servigodvekstimangefylkerogsærligifylkermedlavdekningiutgangspunkt.Merkatviser en nedgang i dekning i Sogn og Fjordane for denne kapasitetsklassen. Dette skyldes lavere estimater for VDSL-dekning som følge av endringer i beregningsmetoden for slik dekning, og innebærertroligikkeenreellnedgangidekningen. Norge Oslo Rogaland Akershus Vestfold Buskerud Telemark Sør-Trøndelag Vest-Agder Østfold Hordaland Aust-Agder Nord-Trøndelag Finnmark Troms Nordland Hedmark MøreogRomsdal Oppland SognogFjordane 0% 10% 20% 30% 40% 2014 50% 2015 60% 70% 80% 90% 100% 2016 Figur11:Fylkesvisdekningiprosentforkapasitetsklassen50/10Mbit/sfor2014-2016. Figur11viserdekningikapasitetsklasse50/10Mbit/ssombeståravHFC,FTTHogVDSL-linjer medkortavstandtilnærmesteDSL-sentral.Dekningenharøktiallefylkeriløpetavdetsiste året,ogviobservererensterkøkningimangeavfylkenesomtradisjoneltharhattlavdekning. 20 Økning(prosentpoeng) -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Figur12.Vekstidetrehøyestekapasitetsklassene2015-2016(prosentpoeng). Figur 12 viser samlet vekst i bredbåndsdekningen for de tre høyeste kapasitetsklassene (100/10,50/50og100/100Mbit/s)fra2015til2016.Fylkermedhøydekningharennoelavere vekst enn andre fylker i de høyere kapasitetsklassene, slik at forskjellene mellom fylkene er blitt noe mindre i løpet av det siste året. For eksempel har Oppland hatt en vekst i de tre høyeste kapasitetsklassene på 8 prosentpoeng, og Hedmark 7 prosentpoeng, mens Oslo nærmer seg full dekning og har lavest prosentvis vekst. Størst vekst i de høye kapasitetsklasseneserviiFinnmark(9prosentpoeng). 21 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 3 Bredbåndsdekningforulikeaksessteknologier Figur13sammenliknerestimertdekningi2016forulikeaksessmetodermedtilsvarendetalli perioden2012-2015. 100 90 94 93 99100 100 91 89 91 80 70 63 60 47 49 49 50 51 53 40 28 30 31 37 41 47 46 31 32 68 71 74 79 78 82 88 85 93 100100100 90 70 51 50 35 29 20 10 xDSL VDSL+ADSL HFC FTTH VDSL 2012 FTTH+HFC 2013 FTTH+HFC+ LTE VDSL (innendørs) 2014 2015 2016 LTE(utendørs LTE Radio(utendørs håndholdt) (utendørs med medantenne) antenne) Figur13:Estimertnasjonaldekningperaksessteknologiiprosentavantallhusstander. Sammen med satellittdekning (som har en nasjonal dekning på rundt 97 %) er radiobasert bredbånd8medutendørsantennedenaksessmetodensomdekkerflesthusstanderiNorge.Vi harregistrertatnoenradionetterlagtned,mensandreoperatørerharøktsindekningiløpet avåret.PåradiosidenharveksteniLTE-dekningværtviktigst.Tilsammenharrundt93%av norske husstander et tilbud om LTE innendørs. Dette er en økning fra 2015, selv om terskelverdiene for LTE-dekning har blitt hevet som diskutert i kapittel 1. Med utendørs antenneøkerestimertdekningtilnær100%. DSLrepresentererenfamilieavaksessteknologiersombrukerTelenorskobbernetttilålevere bredbånd. Estimatet for DSL-dekning viser en økning fra 89 % til 91 %, etter å ha gått jevnt nedover de siste årene. Tilbudet om VDSL fortsetter økningen til 50 %. VDSL kan levere 20 Mbit/skapasitetellermertilpunktersomliggermindreennrundt1300meterfraenutbygd sentral9. HFC-dekningenviserenlitenøkningtilomlag53%.BlantHFC-dekkedehusstanderharsåvidt vi har registrert alle tilbud om Docsis 3.0 som har mulighet til å levere høye kapasiteter. Vi skillerderforikkemellomHFC-nettmedDocsis3.0ogandreHFC-nettiåretsundersøkelse. Tilbudet om FTTH fortsetter sin kraftige vekst og estimert dekning er 46 %. I sum har over 1 000 000 husstander tilbud om fiberbasert bredbånd, og om lag 100000 husstander fått et slikt tilbud i løpet av det siste året. Den største prosentvise økningen har funnet sted i Hedmark,Hordaland,MøreogRomsdalogAkershus. Vi forventer en fortsatt utbygging av fiber, men denne vil primært skje i tettsteder som ikke harettilbudomhøykapasitetsnettidag.Detfinnesimidlertidmodellerforutbyggingavfiberi grisgrendte strøk som kan sikre økt dekning i slike områder også: Slike modeller kombinerer 8 Medradiobasertbredbåndmenesallenettsombrukertrådløsaksesshjemtilsluttbruker.Detteinkludererbåde Wimax,Wifiogmobilnett(somUMTSogLTE) 9 Faktiskkapasitetavhengeravlinjelengdeognettkvalitet. 22 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 ofte noe offentlig støtte og en relativt høy etableringspris med dugnadsinnsats slik at tilbyderensetableringskostnadreduserestillønnsommenivåer. 3.1 TilbudomFTTH,HFCellerVDSL Rundt78%avnorskehusstanderharetbredbåndstilbudomentenfiberellerHFC.Detteeren økningpå4,3prosentpoengfra2015. ItilleggtilHFCogFTTHerdetVDSLoverkorteavstandersomidagoginærmestefremtidkan levere 50/10 Mbit/s kapasiteter. Dersom vi inkluderer VDSL har rundt 85 % av norske husstander et tilbud om høykapasitetsnett. Dette er en oppgang på 4,3 prosentpoeng siden 2015. FigurenundervisertilbudomFTTHogHFC(blålinjer)ogFTTH,HFCogVDSL(rødlinje–kun 2016)påfylkesnivå.Oslo,RogalandogAkershusutmerkersegmedhøydekning.Forskjellene mellomfylkeneerogsåblittnoelaverepågrunnavgodvekstiendelfylkermeddetlavttilbud omhøykapasitetsnett.IdissefylkenespillerogsåVDSL-dekningenenviktigrolle. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Oslo Rogaland Akershus Finnmark Vestfold Hordaland Buskerud Telemark Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Nord-Trøndelag MøreogRomsdal Nordland Hedmark Oppland SognogFjordane Norgetotalt 2014 2015 2016 2016(FTTH+HFC+VDSL) Figur14:TilbudomHFCog/ellerFTTH(og/ellerVDSL–2016)påfylkesnivå. 3.2 Tilbuditettstederogspredtbygdestrøk Dekning er estimert separat for tettsteder og spredtbygde strøk. Vi har benyttet data fra Statistisk Sentralbyrå som publiserer kartfiler som definerer tettsteder. Disse er importert i TABSslikathverbygningblirmerketsomtettbygdellerspredtbygd.SSBsindefinisjon10avet tettsteder:"Enhussamlingskalregistreressomettettsteddersomdetborminst200personer derogavstandenmellomhuseneskalnormaltikkeoverstige50meter". 10 Kilde:www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett?fane=om 23 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 100% 95% 80% 98% 97% 91% 71% 100% 99% 71% 64% 57% 60% 52% 37% 40% 19% 19% 20% 23% 0% 0% xDSL Tettsted- 2014 VDSL HFC Tettsted- 2015 FTTH Tettsted- 2016 FTTH+HFC Spredtbygd- 2014 FTTH+HFC+ VDSL LTE (innendørs) Spredtbygd- 2015 LTE (utendørsmed antenne) Spredtbygd- 2016 Figur15:Estimertdekningforaksessteknologierfordeltpåtettstederogspredtbygdestrøk. Det er store forskjeller i bredbåndstilbudet mellom tettsteder og spredtbygde strøk. Den største forskjellen finnes i tilbud om høykapasitetsnett. Eksempelvis har 96 prosent av husstander i tettbygde strøk et tilbud om HFC, FTTH eller VDSL. Tilsvarende dekning i spredtbygdestrøker37%.Denstørsteøkningenharimidlertidskjeddispredtbygdestrøk:Her harøkningenværtpåfemprosentpoengdetsisteåretmenstilsvarendeøkningitettstederhar værtpåtoprosentpoeng.VDSLharnåomlaglikehøydekningispredtbygdestrøksomFTTH. Flere FTTH-tilbydere vi har vært i kontakt med har tatt fram utbyggingsmodeller som er tilpasset utbygging utenfor tettsteder. Eksempelvis finnes det mange husklynger på plasser somikkeerregistrertsomtettsteder.Mangeavdissekanbyggesutpåenbedriftsøkonomisk forsvarlig måte så lenge det er transportnett i nærheten eller dersom man kombinerer noe offentligstøttemeddugnadsarbeidogfleksibleetableringspriser. Forskjelleneblirmindrenårmanserpåaksessteknologiermedlaverekapasitet.DSLdekker95 %avhusstanderitettsteder,mendekkerogsårundt71%avhusstanderispredtbygdestrøk. Tilbudetommobiltbredbåndigrisgrendtestrøkharblittbedreiløpetavdetsisteåret,men vekstratenavtarnaturlignoknoeettersomdekningennærmerseg100%. 24 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 3.3 Muligheterforvidereutbygging Tilbudet om høykapasitetsnett henger nøye sammen med bosettingsmønster i hvert fylke. Figur16sammenliknerbosettingsmønstermeddekningforhøykapasitetsnett. 100% Rogaland Østfold SørTrøndelag Finnmark 90% Oslo Hordaland Akershus 80% Vest-Agder Troms Vestfold Buskerud Telemark 70% Hedmark 60% Sognog Fjordane Nordland Møreog Romsdal AustAgder NordTrøndelag 50% Oppland 40% 30% HFC+FTTH HFC+FTTH+VDSL AndelTettbygd Figur16:Bosettingsmønsterogtilbudomhøykapasitetsnett Derødetrekanteneviserandelavbefolkningsomholdertilitettsteder.Andelenvariererfra 56%(Hedmark)til99,6%(Oslo).DeblåsirklenevisertilbudetomHFCellerFTTHmensgrønn firkant viser dekning for HFC, FTTH og/eller VDSL. Antallet fylker der tilbudet om FTTH eller HFC større enn andel befolkning i tettsteder er nå fem, opp fra tre i 2015. Disse er NordTrøndelag,Troms,Finnmark,HedmarkogTelemark.FTTH/HFC-tilbudetiOsloogRogalander ogsånestenlikehøytsomandelbefolkningitettsteder.ISognogFjordane,ØstfoldogVestAgdererimidlertidtilbudetomFTTHellerHFClavereennhvabosettingsmønsteretskulletilsi. DersomtilbudetomVDSLinkluderesianalysenendresbildet.MedunntakavØstfoldogOslo harsamtligefylkerethøyeretilbudomVDSL/HFC/FTTHennandelsomboritettsteder.Dette skyldesdenfortsattkraftigeutbyggingenavVDSL-ogFTTH-nettiløpetavdetsisteåret. 25 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 4 Konkurranseogbrukernesvalgmuligheter Høy konkurranse mellom tilbydere og mellom aksessteknologier påvirker både prisnivå og tjenesteutvikling. I Norge finnes det rundt 130 tilbydere av bredbånd. Dette kapitlet viser nasjonaleogfylkesviseestimaterforkonkurransesituasjonogbrukernesvalgmuligheter. 4.1 Husstandenesvalgmuligheter–aksessteknologier 4.1.1 Nasjonaltnivå Vibrukerdesammefemkategorieravaksessteknologiersomifjoråretsundersøkelse.Disseer 1. 2. 3. 4. 5. FTTH HFC Kobberbaserteaksessteknologier(ADSL,VDSL) Radiobaserteaksessteknologier(LTE,Wimax,Wifi) Satellitt I kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s kan 99 % av husstander velge mellom tre eller flere aksessteknologier,ognær100%hartilgangtilminsttoteknologier.88%avhusstanderkan velgemellomminsttreulikeaksessteknologierikapasitetsklasse10/0,8Mbit/s.Formangevil mobilnett(LTE)ogsatellittutgjøretoavdissevalgene Valgmulighetenereduseresnårkapasitetskraveneøker,menutviklingendetsisteårethargått iretningavsterkerekonkurransemellomaksessteknologier.Ikapasitetsklasse30/5Mbit/skan nå39%avhusstandervelgemellomminsttoteknologier.Detterepresentererenoppgangpå fireprosentpoengsiden2015. Ikapasitetsklasse50/10Mbit/skan26%avhusstandervelgeminsttoaksessteknologier.Den økte valgfriheten i denne kapasitetsklassen de siste to årene skyldes primært økt tilbud om høykapasitetsVDSL. 100% 3% 6% 11% 90% 25% 21% 18% 36% 80% 30% 25% 21% 70% 60% 50% 94% 93% 44% 99% 86% 40% 43% 43% 52% 88% 52% 53% 55% 30% 20% 27% 27% 31% 8% 8% 10% 4% 0% 4/0,5 2014 4/0,5 2015 4/0,5 10/0,8 10/0,8 2016 2015 2016 3ellerflereaksessteknologier 30/5 30/5 30/5 2014 2015 2016 2aksessteknologier 1aksessteknologi 11% 15% 50/10 50/10 2013 2014 Ikkedekning 22% 24% 50/10 2015 50/10 2016 2% Figur17:Valgfrihetmellomaksessteknologierinnenulikekapasitetsklasser(2014–2016). 4.1.2 Fylkesnivå Defølgendefigureneviservalgmuligheterpåfylkesnivåforantallaksessteknologier. 26 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 80% 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norge 3eller flere aksessteknologier 2aksessteknologier 1aksessteknologi 0aksessteknologier Figur18:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.4/0,5Mbit/s. For kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s har de fleste husstander i alle deler av landet gode valgmuligheter.SågodtsomsamtligehusstanderiOsloogVestfoldkanfådennekapasiteten gjennomminsttreuliketeknologier.SognogFjordaneerdetenestefylketderunder90%kan fåetbasisbredbåndstilbudgjennomminsttreteknologier. 50% 55% 60% 65% 70% 75% 80% 85% 90% 95% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norge 3eller flere aksessteknologier 2aksessteknologier 1aksessteknologi 0aksessteknologier Figur19:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.10/0,8Mbit/s Ikapasitetsklasse10/0,8Mbit/snedstrømserdetoftefylkermedmyesatellittskyggesomhar defærrestevalgmulighetermellomaksessteknologier. 27 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norge 3eller flere aksessteknologier 2aksessteknologier 1aksessteknologi 0aksessteknologier Figur20:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.30/5Mbit/s Takket være stort tilbud om HFC, VDSL og FTTH kommer Oslo, Rogaland og Vestfold godt ut nårdetgjelderinnbyggernesvalgmulighetermellomulikeaksessteknologierforkapasiteterpå 30/5Mbit/sellerhøyere.BeststilterdeimidlertidiFinnmark,hvorhele26%avhusstandene kanvelgemellom3aksessteknologier.DetteskyldesstorgradavoverlappmellomFTTH,HFC ogVDSL,samtenbetydeligøkningiHFC-dekningen. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norge 3eller flere aksessteknologier 2aksessteknologier 1aksessteknologi 0aksessteknologier Figur21:Andelhusstandersvalgmulighetmellomulikeaksessteknologier.50/10Mbit/s. FordenhøyestekapasitetsklassenerdetigjenFinnmarksomkommerbestutnårdetgjelder valgmellomulikeaksessteknologier. 4.2 Husstandenesvalgmuligheter–bredbåndstilbydere 4.2.1 Nasjonaltnivå Detharværtenøkningiandelenhusstandersomkanvelgemellomtoellerfleretilbyderefor deulikekapasitetsklassene.Hovedtalleneviserfølgendemedfjoråretstalliparentes: • 99,8%(99,6%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover4/0,5Mbit/s 28 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 44%(38%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover30/5Mbit/s 31%(26%)kanvelgemellomminst2tilbydereforkapasiteterover50/10Mbit/s • • 100% 90% 25% 18% 21% 80% 36% 43% 30% 25% 21% 70% 38% 60% 37% 50% 98% 91% 40% 99% 46% 40% 49% 49% 50% 47% 21% 30% 26% 23% 20% 10% 12% 22% 23% 15% 13% 9% 5% 0% 4/0,52014 4/0,52015 4/0,52016 30/52014 30/52015 30/52016 3ellerflere tilbydere 2tilbydere 22% 8% 50/102012 50/102013 50/102014 50/102015 50/102016 1tilbyder 0tilbydere Figur22.Valgfrihetmellombredbåndstilbydereinnenulikekapasitetsklasser(2014-2016). Nårdetkommertilandelenhusstandersomkanvelgemellomminsttretilbydereharveksten vært betydelig for kapasitetsklasse 30/5 Mbit/s og noe lavere for de andre klassene. Hovedtalleneerfølgendemedfjoråretshovedtalliparentes: • • • 99,4%(98%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover4/0,5Mbit/s 23%(14%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover30/5Mbit/s 8%(5%)kanvelgemellomminst3tilbydereforhastigheterover50/10Mbit/s 4.2.2 Fylkesnivå Defølgendefigureneviserfylkesvisandelavhusstandersomharmulighettilåvelgemellom1, 2,3ellerfleretilbydereavbredbåndstjenesteriulikekapasitetsklasser. 90% 91% 92% 93% 94% 95% 96% 97% 98% 99% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norgetotalt 3eller flere tilbydere 2tilbydere 1tilbyder 0tilbydere Figur23.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.4/0,5Mbit/s I kapasitetsklasse 4/0,5 Mbit/s er det Sogn og Fjordane som skiller seg negativt ut. BefolkningstettefylkeriSør-Norgehardetbestetilbydervalget. 29 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norgetotalt 3eller flere tilbydere 2tilbydere 1tilbyder 0tilbydere Figur24.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.30/5Mbit/s I kapasitetsklassen 30/5 mbit/s kommer Oslo og Finnmark best ut hvor over 30 % av husstandene har tilbud fra minst tre tilbydere. Dette er et resultat av et stort tilbud i antall aksessteknologier i området. Også i Vest-Agder og Rogaland har en høy andel husstander sammetilbud. 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norgetotalt 3eller flere tilbydere 2tilbydere 1tilbyder 0tilbydere Figur25.Andelhusstandersvalgmulighetmellomuliketilbydereperfylke.50/10Mbit/s Fordenhøyestekapasitetsklassen,50/10Mbit/s,reduseresvalgfrihetenytterligere.Flertallet av husstander som har tilbud om slik kapasitet har kun én mulig tilbyder. Finnmark har den høyestevalgfrihetenidenneklassen. 30 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 5 Avstandtilfibernode Figur26viserhvorlangtboligerihvertfylkeliggerfraenfibernodesomkanlevere100Mbit/s symmetriskkapasitet. 100% 90% 80% 17% 70% 60% 50% 40% 67% 30% 20% 10% 0% <100m <500m <1km <2km <3km <5km <10km ≥10km Figur26:Andelhusstanderogavstandertilfibernode,fylkesvis. Som vi allerede har diskutert i kapittel 1.3.3 har vi valgt en liberal tolkning av begrepet fibernode, noe som betyr at vi har søkt å inkludere både tradisjonelle nodepunkter11, skjøtepunkterifibernettogfiberbasertetermineringspunkterhossluttbrukere. Pånasjonaltnivåharrundt67%avhusstandermindreenn100meteravstandtilfibernode. Dette er en økning på to prosentpoeng fra 2015. 84% har mindre enn 500 meter avstand. Snaut2%avhusstandererplassertmerenntrekilometerunnaenfibernode,ogdetteeren marginalnedgangfraifjor.HusstanderiHedmarkogSognogFjordaneharlengstavstandtil fibernode.I10av19fylkerharflereenn80%avboligenemindreenn500meteravstandtil node.Nærhettilfibernodeerenviktigvariabelåfølgemedpåfordidetertettsammenheng mellom utbyggingskostnad for høykapasitet bredbåndsnett og avstand mellom node og sluttbruker. Rundt90%avnorskehusstanderliggerunder1kmfraenfibernode,og96%harmindreenn2 km avstand. En mindre andel, 79 %, har tilbud om 50 Mbit/s kapasitet eller mer. Denne forskjellen er redusert i løpet av de siste årene, men den er fortsatt betydelig. Utfordringen med å skaffe de resterende husstandene tilbud om bredbånd med høy kapasitet ligger primært i utbygging av såkalte aksessnett i grisgrendte strøk. Norske myndigheter bør også leggemerketilatnesten2%avhusstandeneliggermerenn3kmfraenfibernode.Foråsikre disseettilbudomhøyhastighetbredbåndvildettroligværenødvendigåoppgraderedelerav norsketransportnettforfiber.Akkuratsomifjorhardetværtenlitenreduksjoniavstandtil 11 EksempelvishovedkoblingerikobbernettetogoptiskenoderiHFC-nett. 31 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 fibernode,menøkningenharværtlavereennmankunneforventeettersomFTTH-dekninghar øktrelativtkraftig.Detteindikereratutbyggingavhøykapasitetaksessnettprimærtharskjedd iområderhvordetalleredeerfiberbasertetransportnetttilgjengelig. 32 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 6 Dekningfornæringslivogoffentligsektor Påmangemåtererdetmerkomplisertåmålebredbåndsdekningibedriftsmarkedetennblant husstander.Mensprivatmarkedetkjennetegnesavnoksålikebredbåndsbehov(TV,Internett, tale),harvirksomheterstorvariasjonisinebehov:Etlitemediehusellerenstorungdomsskole trenger trolig langt høyere kapasitet enn en produksjonsbedrift eller en dagligvarebutikk. Mangevirksomheterharogsåetmersymmetriskkapasitetsbehovennprivatebrukere Prisene i privatmarkedet er vanligvis enkle og lett tilgjengelige. I bedriftsmarkedet finnes til dels kompliserte prismodeller og mange varianter av tjenestekvalitet. I tillegg kjennetegnes bedriftsmarkedet av flere salgskanaler hvor både nettoperatører, systemintegratorer og videreselgereselgerkommunikasjonstjenestertilkunden. En annen viktig forskjell mellom privat og bedrift er at mange bedrifter har flere lokasjoner. Motmangeslikebedriftererdetnødvendigåtilbydekningtilallelokasjoner. Vileggerderfornoenandreforutsetningertilgrunnnårviestimererdekningfornæringslivog offentligsektor: • • • • Imotsetningtilforprivatmarkedetharviregnetinndekningfrafibernoderopptil100 meter.Virksomheterharoftestørreevneogviljetilåbetalerelativthøye etableringspriserfortilgangtilhøykapasitetsnett.Daerdetnaturligåregneinnen formfordekningfrafibernoder. Viharikketatthensyntilprispåsammemåtesomiprivatmarkedet.Iprivatmarkedet tarvikunmeddekningsdatafornettoperatørersomtilbyren«vanlig»månedsprisfor sinetjenester.Ettersom«vanlige»priserfinnesimyemindregradibedriftsmarkedet harvisettbortfradette.Viharimidlertidikkeinkludertleidesambandsiden kostnadenfordissekanblihøyeoverlangeavstander. Vihargenereltværtmeropptattavsymmetriskekapasiteter,noesomreflekteresi valgavkapasitetskategorierunder.Virksomheterharoftestørrebehovforoppstrøms kapasitetennhusstander,ogiinndelingavkapasitetsklasserharviforsøktåhensynta dette. ViharundertvilregnetmeddekningfraHFC-nett.SelvommangeHFC-nettliggeri nærhetenavvirksomheterharHFC-operatøreneilitengradadressertdettemarkedet. Somvialleredehardiskutertimetodekapitletharvibasertanalysenavhelse-ognæringsbygg på informasjon fra eiendomsregisteret. Dette betyr at vi trolig rapporterer dekning for helsebyggsomikkelengerharpasienterognæringsbyggutennoenvirksomheter.Dettebetyr sannsynligvisatviharunderestimertdekningennoe.Itilleggharenrekkekommuneretablert private fibernett til skoler og andre kommunale bygg. Vi har kun i begrenset grad mottatt dekningsinformasjonomslikenett,ogdetpekerogsåmotatfaktiskdekningerhøyereennhva våreestimatertilsier.Dettegjelderalleaksessmetoder,menkanskjesærligDSLhvordettrolig finnesmyeinternkablingmellombyggsomviikkeharinformasjonom. Etteravtalemedoppdragsgiverharvideltnæringsbygginnifølgendegrupper: • • • • Barneskoler Ungdomsskoler Videregåendeskoler Rådhus 33 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 • • Helsebygg.5500byggsominkluderersykehus,sykehjem,bo-ogbehandlingssenter, aldershjem,rehabiliteringsinstitusjoner,legevaktoglegesenter/klinikker,helse-og sosialsenter,helsestasjonerogandreprimærhelsebygninger Næringsbygggenerelt(inkludertkategorieneovenfor).Tilsammenrundt169000 bygg.IEDRfinnesetmyestørreantallnæringsbygg,menviharsøktåkuninkludere relevantenæringsbygg.Dettebetyratvieksempelvisikketellernaust,trafostasjoner ogstatuer. 6.1 Samletdekning:Næringslivogoffentligsektor 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 43%45% 33%37% 54%57% 45% 39% 66%68% 49%52% 61%60% 45%47% 54%58% 48% 38% 64%66% 58% 53% 10% 0% ≥100/100Mbit/s ≥25/25Mbit/s ≥8/8Mbit/s ≥25/1,0Mbit/s ≥2,0/2,0Mbit/s <2Mbit/s Figur27:Bredbåndsdekningtilnæringsbyggogoffentligsektor,nasjonaltnivå. Påhøye,symmetriskekapasiteterharskolerogrådhusetbedretilbudennhusstander. Over 60%avalleoffentligebygghartilbudom100Mbit/ssymmetriskkapasitet,menstilsvarende tall for privatmarkedet er rundt 43%. På lavere og asymmetriske kapasiteter har imidlertid husstander bedre dekning: 82 % av husstander har tilbud om 25/5 Mbit/s, men næringsdekningerrundt60%. Dekningen i høye symmetriske kapasitetsklasser fortsetter økningen vi har sett de senere årene.Viobservererennedgangidekningenforkapasitetsklassene8/8Mbit/sog25/1Mbit/s. Denne nedgangen skyldes reklassifisering av hastigheter levert over VDSL (som omtalt i kapittel1.3.2),oginnebærertroligikkenoenreellnedgangidekning12. Blant bygningskategoriene vi har undersøkt har videregående skoler og rådhus best bredbåndsdekning. I disse gruppene har mer enn 70 % tilbud om en 25 Mbit/s symmetrisk forbindelse. Grunnskoler har noe lavere dekning, mens næringsbygg generelt har lavest dekning. Her har rundt 48 % et tilbud om 25 Mbit/s symmetrisk kapasitet. Andel bygg med mindreenn2Mbit/snedstrømskapasiteterreduserttilmindreenn1%forallegrupper. 12 FlereoperatørertilbyrVDSL-produktermedhastigheter20/1Mbit/sog20/2Mbit/s.Disseklassifisereshersom hhv<2Mbit/sog≥2/2Mbit/s. 34 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 60% 40% 51% 20% 27% 34% 56% 55% 49% 52% 44% 46% 46% 13% 13% 61% 69% 59% 58% 57% 21% 0% VDSL FTTx HFC-D3 2013 FTTxHFC 2014 2015 VDSLFTTxHFC 2016 xDSL Figur28.Bredbåndsdekningtilnæringsbyggogoffentligsektor–aksessteknologier. Figur 28 viser estimert dekning fordelt på aksessteknologier. Det er liten forskjell mellom dekningstilbudet til boliger og næringsbygg for trådløse aksessmetoder. Tilbudet om kablede nett, i hvert fall tilbudet fra kommersielle operatører som inngår i vår undersøkelse, er imidlertidlaveretilnæringsbygg.HFC-dekningenerrundt13%tilnæringsbygg,mensover50 % av boliger har et tilsvarende tilbud. Tilbudet om fiberaksess er om lag det samme som tilbudet til private13. På grunn av lavere HFC og DSL-dekning er det samlede tilbudet om høykapasitetsnett noe lavere til næringsbygg enn til boligbygg. Det er imidlertid store forskjellerblantdeulikekategorieneavnæringsbyggsomvialleredehardiskutert. 6.2 Skolerogrådhus-fylkesvisfordeling Endetaljertoversiktoverdekningforulikenæringsbygg,herunderhelsebygg,finnesivedlegg 3.Dettekapitteletviserennærmereoversiktoverdekningforskolerogrådhus. 6.2.1 Skoler Figur 29 viser samlet dekning for grunnskoler og videregående skoler fordelt på fylker. Det finnes en sammenheng mellom privat dekning og dekning for næringsbygg. Akkurat som i privatmarkedetharRogalandogOslogoddekning,mensSognogFjordaneharlavesttilbudom høyekapasiteter. 13 Vi bruker imidlertid en annen definisjon av fiberdekning til næringsbygg. Se innledningen til kapittel 6 for mer informasjon. 35 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norgetotalt ≥100/100 ≥25/25 ≥25/1 ≥8/8 ≥2/2 Figur29:Fylkesvisfordeling.Barneskoler,ungdomsskolerogvideregåendeskoler. Detfinnestroligflereårsakertilforskjelleneidekningmellomfylkene.Mangeavdisseerde sammesomiprivatmarkedet:Fylkerharulikdemografi,topografiogoperatørstruktur.Itillegg erdetstorforskjellpåskolestørrelser,iOslofinnesdetigjennomsnitténgrunnskoleper2250 husstander.TilsvarendetallforFinnmarkerunder500husstander. Dekningsestimatene for høye kapasitetsklasserhar økt sammenliknet med 2015. På nasjonalt nivåhartilbudetom25Mbit/ssymmetriskkapasitetøktmedfireprosentpoengtilrundt66%. Vivetogsåatdetfinnesflerenettsomikkeerinkludertiundersøkelsen.Eksempelviserden reelleskoledekningeniTromsfylkeengoddelhøyereenndetsomvåreestimatertilsier.Den manglende dekningen i Finnmark skyldes at noen skoler kun har tilbud om DSL-basert bredbåndmedunder2Mbitoppstrømshastighet. 6.2.2 Rådhus Figur30viserenfylkesvisoversiktoverbredbåndsdekningtilrådhus.ViseratOslorådhushar tilbudom100Mbit/ssymmetriskkapasitetogOslofylkeskårerdermed100%påtabellen.Det sammen gjør Troms, hvor Bredbåndsfylket Troms tilbyr fiberbasert bredbånd til de fleste av fylketsrådhus.ItilleggharRogaland,Hedmark,OpplandogVest-Agdertilbudom100Mbit/s symmetriskkapasitettilminst80%avsinekommunesentre. 36 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland MøreogRomsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland SognogFjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Norgetotalt 100/100 25/25 25/1 8/8 2/2 Figur30:Bredbåndsdekningforrådhus.Fylkesvisfordeling. Disse fylkene har også hatt langvarige prosjekter for dekning til offentlig sektor. I sum har bredbåndsdekningen i rådhusene økt betydelig og nesten 70 % av rådhusene har tilbud om 100Mbit/ssymmetriskkapasitet. 37 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 7 Samletvurderingavutviklingenibredbåndstilbudet Deallerflestehusstanderogvirksomheterharfåttetbetydeligbedrebredbåndstilbudiløpet avdesisteårene.DetersærligVDSL-,LTE-ogfibernettsomharopplevdstørstvekstidekning. Det er kommersielle aktører som driver utbyggingen og det er dermed i stor grad de mest lønnsommeområdenesomdekkesførst. Lønnsomhetibredbåndsutbygging I tillegg til utbyggingskostnader pr aksess, er den viktigste driveren for lønnsomhet i et fibernett såkalt penetrasjon: Andelen av mulige kunder som faktisk blir det. Som en tommelfingerregelmåmanoppnå50%penetrasjonføretnettblirlønnsomt.Dettekommer ikkemedengang -det tar ofte noen år før et felt får nødvendig penetrasjon. I tillegg åpnes mangefelthvertenesteår,noesomgjøratdettar5-10årførhelenettetharkommetoppien penetrasjon som muliggjør bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Ved å sammenholde dekningstall presentertidennerapportenmedNkomstallforantallsolgtebredbåndsabonnement,kanvi slå fast at gjennomsnittlig penetrasjon i norske høykapasitetsnett er nå om lag 70 %. Over nesten hele landet finnes det suksessrike bredbåndsoperatører som driver med god lønnsomhet. Behovetforkapasitetøker IdagviserstatistikkfraSSBatgjennomsnittligabonnertkapasitethosnorskeprivatkunderi2. kvartal2016eromlag43Mbit/s.Detersærligmerbrukavvideotjenesterognettskytjenester på stadig flere enheter som driver denne veksten. Vi ser ingen tegn til at bruken av slike tjenester stopper opp. Tvert imot opplever norske bredbåndsnett en kraftig vekst i trafikkmengder,ogdeterallgrunntilåtroatbehovetforkapasitetvilfortsetteåøkeiårene framover.ISingaporeogHongKongergjennomsnittligkapasitetalleredenær100Mbit/s,og Sverigeliggerikkelangtetter. Økendeavhengighetavbredbånd Etviktigfokusfratilbydernesside itidenframovervilværeåsørgeforatbredbåndsnettene oppfyller de krav til stabilitet og pålitelighet som følger av endrede bruksmønstre og digitalisering av verdikjeder. Fremveksten av høykapasitets mobilt bredbånd spiller en viktig rolleher.Formangehusstanderogbedriftervilmobiltbredbåndkunnefungeresomenviktig reserveløsningdersomdetkabledenettetfallerut.Mangeharogsåidesenereårenefåttet bedrebredbåndstilbudlevertoverradionettennfrakabledenett. 38 -Nexia- Dekningsundersøkelsen2016 Referanseliste [1] D. Micheli, A. Delfini, F. Santoni, F. Volpini, and M. Marchetti, “Measurement of ElectromagneticFieldAttenuationbyBuildingWallsintheMobilePhoneandSatellite NavigationFrequencyBands,”IEEEAntennasWirel.Propag.Lett.,vol.14,no.1,2014. [2] A. Elmokashfi, A. Kvalbein, and D. Baltrunas, “Robusthet i norske mobilnett 2014,” 2015. [3] A.Elmokashfi,A.Kvalbein,andD.Baltrunas,“Norskemobilnetti2015,”2016. [4] OFCOM,“ConnectedNations2015,”2015. [5] Ofcom,“InfrastructureReport2014,”2014. [6] Nexia,“Bredbåndsdekning2012,”2012. [7] Nexia,“Bredbåndsdekning2013,”2013. 39
© Copyright 2024