Årsplan 2016-2017 Sætra barnehage FORORD Denne årsplanen skal være en orientering om hvem som arbeider her på barnehagen, hva vi vektlegger mest og hvordan vi arbeider. Planen skal være et arbeidsredskap til oss selv og en orientering til foreldre, studenter og andre samarbeidspartnere. Årsplanen er en innføring i forutsetninger mål og prinsipper som vil gjelde over flere år med få justeringer. Kompetanseplanen omhandler mål og innhold for personalets kompetanseheving. Denne delen utarbeides med utgangspunkt i de føringer vi er pålagt gjennom rammeplan for barnehager og våre satsingsområder. Avdelingene vil i tillegg dele ut hver sin årsplan som tar utgangspunkt i barnegruppa på hver avdeling og gjelder for ett år om gangen. INNHOLD Personalet ved Sætra barnehage 2016-2017 Vår visjon og våre verdier Vårt menneskesyn Vårt læringssyn Barns medvirkning og delaktighet Omsorg Leik Barnehagens kulturelle identitet, antall rom og form Naturopplevelser og friluftsliv Kropp og bevegelse Kosthold Hva vi vektlegger gjennom dagen Kommunikasjon og språk Grønt Flagg To hus tett i tett Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Progresjonsplan Overgang barnehage/skole Handlingsplaner sikkerhet (HMS) Kompetanseplan Foreldresamarbeid Dagsrytme Årskalender: Møter og tradisjoner og viktige datoer VÅR VISJON OG VÅRE VERDIER Visjon: Sætra barnehage – barnehagen der jeg selv ville vært barn Vi vil at hverdagen skal preges av demokratiske verdier der ansatte, barn og foreldre BRYR SEG OM hverandre i ord og handling. Det vil bidra til TRYGGHET som er forutsetning for leik, utforskning og læring som danner basis for livslyst. Vi skal alle være gode forbilder i ord og handling for en bærekraftig utvikling. VÅRT MENNESKESYN Vi vil at livsglede skal prege hverdagen for barn. Når tid og sted forsvinner, når en er 100 % konsentrert i leken/aktiviteten oppstår gyldne øyeblikk. Her vil vi nevne forsker og professor Mihaly Csikszentmihaly. Hans teori fokuserer på menneskets evne til å fordype seg og leve seg helt inn i en leik/aktivitet. Han kaller dette for opplevelse av flyt og karakteriserer den som «en opplevelse av intensivt engasjement, dyp konsentrasjon, manglende tidsfornemmelse og fravær av bevissthet om selvet.» Sætra barnehage er livssynsnøytral. De etiske normene i kristendommen representerer et sett av verdier som de fleste slutter opp om: Ærlighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse og respekt for liv er sentrale elementer med bred oppslutning uavhengig av personlig tro. I tillegg gir FNs konvensjon for menneskerettigheter mål og innhold som vi skal forholde oss til. Les mere om FNs barnekonvensjon her. VÅRT LÆRINGSSYN Vi er inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord-Italia, som er internasjonalt anerkjent for sin pedagogiske tenkemåte, som er bygget på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn er medborgere på lik linje med voksne i samfunnet, og konstruerer sin egen kunnskap sammen med andre barn, voksne og miljøet rundt. Dette medfører at pedagogene i barnehagen må være forsiktige med å legge fram én sannhet – barn lærer på så mange ulike måter. Det er de voksnes oppgave å være åpne og lyttende, slik at barna kan bruke alle sine hundre språk til å uttrykke seg. Å lære handler om å fordype seg og å prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi er opptatt av at barna skal få førstehåndserfaringer. Når vi legger potetene ned i jorda, ser plantene vokse, gjødsler, luker, vanner og høster og får se hvor mange potetbarn gammelpoteten har blitt mor til, tilbereder og til slutt spiser – da kan barna få en helhetlig forståelse, og vi kan knytte ett tema opp mot de fleste fagområdene i rammeplanen. Smågrupper er det beste utgangspunkt for læring. Når vi jobber i smågrupper kommer barna tydeligere fram, både for pedagogen og de andre barna. Det blir mindre venting og større mulighet for å følge opp det enkelte barnets initiativ, og barna får erfare at andre tenker på ulike måter enn dem selv. Slik lærer vi i et fellesskap, gjennom felles interesse for materialene og aktivitetene. Smågruppene kan organiseres på ulike måter, alt etter interesser og hva en skal gjøre. BARNS MEDVIRKNING/DELAKTIGHET Handler om hvordan mennesker er del av et fellesskap og får påvirke det som skjer med sine uttrykk og meninger. Rett til ytring innebærer også tilpasning og selvbeherskelse i møte med omgivelsene. Det krever at vi samhandler, lytter og respekterer hverandre. Å kunne påvirke innholdet i egen hverdag bidrar til å legge et grunnlag for et godt samarbeid mellom barn og voksne. Likevel: Barn skal ikke bli utslitt av å ta valg vi som voksne skal ta ansvar for. Barns medvirkning omhandler at vi i møte med barn er i dialog, inngår avtaler, erfarer konsekvenser og kompromisser. Viktige erfaringer for barna er også å lære seg å takle at noen ganger blir svaret nei. Hvordan skal vi fange opp de minste barnas ønske om medvirkning? De minste uttrykker følelser, intensjoner og tanker med kroppen og verbalspråket. De trenger å få kjenne mulighetene i egne krefter, lyster og mot. Medvirkning handler for eksempel om å respektere det minste barnets markering når det snur seg bort fra grøtskjea ved bordet: «Jeg er mett». OMSORG Vi har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. En omsorgsfull relasjon fordrer lydhørhet, nærhet, empati, og godt samspill. Likeså åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og mangfoldet av uttrykk i barnegruppa. God omsorg handler om å gi barna utfordringer og meningsfylte aktiviteter. Omsorg dreier seg ikke bare om relasjonen mellom barn og voksen, men like mye om relasjoner barn imellom. Vi vil at barna skal utvikle empati og lære å gi og ta imot omsorg. Omsorg påvirkes av måten rom innredes og tilgang til varierte materialer. LEIK Leiken er den viktigste stimulans for hele barnets utvikling, både sosialt, motorisk, språklig og følelsesmessig, og den beste stimulans for fantasien og intellektet. Leiken utfordrer evne til problemløsning, ansvar og forpliktelse overfor medleikere. I leiken lærer de å innordne seg sosiale regler og ta andres roller, og språkevnen stimuleres gjennom samhandling både når det gjelder å uttrykke seg og å lytte til andre. Her leves følelsene ut - det prøves og feiles her kan alt skje! Fleksibel bruk av arealet ute og inne, ved å dele inn barnegruppene etter alder, ivaretar hvert alderstrinns behov for uforstyrret utfoldelse i leik slik at gode leikerelasjoner får utvikle seg. I uteleiken legges det beste grunnlaget for grovmotorisk utvikling. Vår rolle er å tilrettelegge for allsidige aktiviteter og gi inspirasjon som kan tilføre leiken noe nytt. BARNEHAGENS KULTURELLE IDENTITET Vi er opptatt av å skape vår egen kultur. Dette innebærer at vi er bevisst på at inntrykk skal gis uttrykk gjennom «barnets hundre språk», som Reggio- grunnleggeren Loris Malaguzzi sier. Vi bruker et variert repertoar av sanger, fra gamle svisker til afrikansk musikk. Vi bruker kunstneriske uttrykksformer, alt fra tegninger til større, organiserte kunstprosjekt. Vi søker etter inspirasjon i naturen, i nærmiljøet, i det vi ser rundt oss. Sammen med barna tilrettelegger vi det fysiske rom ute og inne for kreativitet og gode relasjoner. Dette er en prosess som pågår kontinuerlig, og vil avhenge av interesser i barnegruppa. Hos oss er «verdiløst» materiale verdifullt. Vi bruker naturmaterialer og Remidasenteret som ressursbank. NATUROPPLEVELSER OG FRILUFTSLIV VÅR MÅLSETTING MED UTEDAGER OG TURER. være i naturen - skapes relasjon til naturen - forutsetning for å bli glade i naturen - frisk luft – friske barn – glade barn fysiske utfordringer: gir god kroppsbeherskelse, økt selvtillit og god konsentrasjon vi får ta del i naturens skattkammer, fantasi og kreativitet stimuleres i forhold til leik i roller og fysiske aktiviteter variasjon i uteliv skaper mangfold og trivsel for barn og voksne leik i skog og mark utfordrer følelser, spenning, glede, og å takle motgang for eksempel når det er vanskelig å klatre like høyt som andre vi får naturkunnskap; maurtua er huset til mauren, og hva skjer hvis noen graver et hull i maurtua? barna utvikler selvstendighet når de blir gitt ansvar for eget utstyr Barna som har gått her i ett eller flere år, har store forventninger til lavvoturdagene. Dette er noe spesielt, og får dem til å føle seg privilegerte. De første turene på høsten kan nok by på utfordringer for noen. Mye skal læres: bære egen sekk, ta opp mat og drikke, pakke ned igjen, spikke egne pølsepinner (under oppsyn), og andre fysiske utfordringer. De minste barna tar del i friluftsliv og naturopplevelser, tilpasset deres alder og forutsetninger. Hver avdeling satser på å få til en tur i uka barnehagen, i nærmiljøet. Vi bruker Bekkvolldalen, skogen mellom oss og Ebergskolen, Estenstadmarka, og Voll gård. Til alle disse stedene er det gangavstand, slik at de fleste får trening i å gå selv. Vi går også til leikeplasser i nærmiljøet. Biblioteket på Moholt er rett over gata og kirka på andre sida gjerdet. Uteområdet på barnehagen kan være spennende nok for de aller yngste. De er ute hver formiddag, og har både leiker og utstyr for seg selv. Dette er en fin tid på dagen å leike med jevnaldrende på tvers av avdelingene. KROPP OG BEVEGELSE Gjennom leik og bevegelse utvikler barna seg motorisk, sosialt, følelsesmessig, intellektuelt og språklig. Fysiske utfordringer gir barna en bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke, som igjen gir dem opplevelse av mestring. Tenk bare på gleden over å klatre opp i et tre første gangen, klare å balansere opp stigen som ligger litt over bakken og 1-åringer som så vidt klarer å bikke seg opp i sofaen. Slike opplevelser ser vi hver dag, og det er stort for barnet som utvider bevegelsesrammene. Men av og til mislykkes barn på de første forsøkene, og da er det nødvendig med støtte og oppmuntring underveis for å ville prøve og kanskje lykkes neste gang. ”Det artigste jeg vet er det jeg nesten ikke tør”, det ønsker vi å etterleve. Å tørre å mislykkes, tåle motstand og ikke gi seg ved fysiske utfordringer er en god ballast å ha, også overført til andre sammenhenger i livet. Vi ser at bevegelse og fysisk aktivitet skaper fellesskap, øver konsentrasjonen og gir gleder og frustrasjoner. Gjennom å bruke kroppen blir barna kjent både med seg selv og med omgivelsene sine. I likhet med forrige år låner vi gymsalen på Eberg skole. KOSTHOLD Barna spiser mange av dagens måltider i barnehagen, og vi har derfor et stort ansvar for å tilby barna et sunt kosthold. Derfor har vi May i 40 % stilling på kjøkkenet. Hun inspirerer barn og voksne til å spise god, sunn mat. Vi har tre varmmåltid i uka, med havregrøt hver mandag, fiskemat/ren fisk hver onsdag, og mye variert hver fredag, også vegetarmat! Nybakt brød serveres de dagene det ikke er varmmåltid. Det aller meste lages fra grunnen av. Av og til hjelper barna til med matlagingen, og kutter skjærer og koker sammen med May. Slik lærer de prosessen fra råvarer til ferdig middag, og det blir også mye mer fristende å spise det man har laget selv! Vi vil at alle skal smake før de sier at de ikke liker maten, og som regel går dette veldig bra. Vi gir ikke opp, smaken forandres. HVA VI VEKTLEGGER GJENNOM DAGEN Klikk her - du videreføres til saetra.no KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Kommunikasjon foregår i et samspill. Det har med gjensidighet å gjøre, det er å dele med noen og å gjøre noe sammen med noen. For barn er leken den viktigste arena der de øver på samspill, verbalt eller med kroppsspråk. For å kunne gjøre noe sammen, og å forstå hverandre, må barna kunne uttrykke seg både verbalt og nonverbalt. Etter hvert som barna utvikler seg, vil de ha bruk for mer språk for å få leken til å fungere, og de vil merke at også omgivelsene krever mer av dem språklig. Hvordan kan vi så stimulere kommunikasjonsmestring hos barn? - Når barnet etterhvert begynner å bruke ord for å gjøre seg forstått, må de voksne gjenta. Gjentakelse fører til automatisering. - Å lese eller fortelle fra bøker, stimulerer språket, og blir noe felles som gir utgangspunkt for god kommunikasjon. - I lek med andre barn og/eller voksne, kan barnet få trening i å forstå andre og selv bli forstått. - Mange barn liker godt å fortelle selv. Da må den voksne være en god lytter, og kunne leve seg inn i det barnet forteller. Ved å gjenta barnets ytringer, men med hele setninger, får vi det vi kaller samfortellinger. - Å leke med språket vil kunne stimulere til interesse og forståelse for hvordan språket er bygd opp. Dette kan være bruk av gåter, vitser, sanger, rim, og regler. - Det er viktig å gi barna førstehåndserfaringer: se, røre, gjøre, høre og sette ord på det! - Pedagogisk dokumentasjon med bilder av barn i aktivitet som hjelpemiddel ved gjenkalling av opplevelser. GRØNT FLAGG - pedagogisk miljøsertifiseringsordning Hvert år velger vi oss et nytt prosjekt for som skal ha tilknytning til bærekraftig utvikling. Grønt Flagg i Norge er del av den internasjonale Eco-Schools-ordningen som eies og drives av FEE (Foundation for Environmental Education). Mer enn 54 skoler og 148 barnehager deltar i Trondheim i miljøsertifiseringsordningen og tilsammen 59 land i hele verden! Les mer på www.fee.no. Prosjekter de foregående år kan du lese om her: Grønt Flagg-prosjekt 2016-2017 PROSJEKT TRE Vi vil i dette prosjektet arbeide med «Barn i møte med tre». Prosjektet kan relateres til alle fagområder i Rammeplanen og vil gi rikelig muligheter for utforskning, vitebegjær leik og glede. TO HUS TETT I TETT I hovedhuset er Smørbukk og Haugtussa – to avdelinger med barn fra 1 til 4/5 år. Det vil si at det er et relativt stort aldersspenn på barna på hver avdeling. Dette ser vi på som positivt og spennende! De små lærer mye fra de store - de strekker seg etter å gjøre likedan: Som å kle på seg sjøl, smøre brødskiva med egen kniv og å komme seg opp i sjørøverskuta. De største lærer i praksis hva omsorg innebærer, og tar oppgavene som læremestre på alvor. De minste kan også lede an med begeistring fra de eldre barna; gjensidig glede der barna skifter på å lede an uavhengig alder. 5-åringene er samlet på avdeling Heksa. De er mye på tur, og har ellers sin base i 1. etasje på Moholt menighetshus. Likevel er vi er én barnehage. Vi har et sett felles verdier og felles mål. For å fremme VIfølelsen, og for at barn og voksne skal kjenne hverandre godt på tvers av avdelingene, har vi felles arrangementer som sangstund og ulike årstidsfester. Vi går på besøk til hverandre, går på turer sammen, og barnehagens uteområde er felles. DIGITALE VERKTØY Vi jobber med digitale verktøy på flere måter. Dette omhandler alt fra stoppeklokker, kamera, bruk av PC, mobiltelefon til USB-mikroskop. Av og til tar vi barn med på dataen for å lete etter informasjon, bilder eller filmsnutter, av ting som barna er opptatt av. Vi kan se dyr/fugler når vi er ute på tur i skogen eller i nærmiljøet, og der vi kan utforske videre på internett. Når barna får oppdrag med kamera, kan vi få en innsikt i hva de er opptatt av. Bildene de tar kan vi skrive ut på printeren etterpå, som gir grunnlag for felles refleksjoner og videre kurs i prosjektet. PROGRESJONSPLAN I henhold til Rammeplanens fagområder har vi utarbeidet en progresjonsplan. Klikk her, du videreføres til saetra.no OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE Når barna slutter hos oss, synes vi det er viktig at de i størst mulig grad mestrer praktiske ferdigheter som å kunne kle på seg selv, kneppe knapper, ha igjen glidelås, ta på sko, ta strikken under støvler/vintersko, og klare å ordne seg selv på do. Forskning har vist (Hermundur Sigmundsson), at barn som er praktiske ”kløner”, kan tape i sosiale sammenhenger på skolen, fordi de ikke kommer seg ut tidsnok i friminuttene. Da er gruppa ”satt”, og leiken er i gang. Det viktigste er å lære å godta, respektere og sette pris på hverandre som vi er, og at det er lov å være uenige selv om man er bestevenner. Barna ordner opp mest mulig selv i konflikter. Vi voksne støtter og veileder ved behov. Dette gir erfaring og styrke til å møte utfordringer. De største trener på å godta flertallsbeslutninger, ta imot felles beskjeder, ta initiativ i liten/stor gruppe, vente på tur/rekke opp hånda, og høre på hverandre uten å avbryte. HANDLINGSPLANER Helse Miljø og Sikkerhet (HMS) Vi har utarbeidet handlingsplaner for å trygge sikkerhet og kvalitet i vårt arbeid på barnehagen. De skal legge en standard for arbeidet vårt og gi dere foreldre en trygghet på hva dere kan forvente i forhold til Helse- Miljø- og Sikkerhetsrutiner på barnehagen for deres barn. Handlingsplanene ligger på vår hjemmeside: www.saetra.no KOMPETANSEPLAN Vår kompetanseplan finner du på vår hjemmeside: klikk her, du videreføres til saetra.no PROGRESJONSPLAN I henhold til Rammeplanens fagområder har vi utarbeidet en progresjonsplan. Klikk her, du videreføres til saetra.no FORELDRESAMARBEID For mer info ang. foreldresamarbeid. Klikk her, du videreføres til saetra.no ÅRSKALENDER: MØTER OG TRADISJONER OG VIKTIGE DATOER Livet i barnehagen følger tett opp årets rytme og tradisjoner og markering av dager er en viktig del av innholdet i barnehagen. Vi erfarer at innholdet i disse tradisjonene bidrar til å skape ekstra forventning og gir hverdagen et «løft». Vi tror også at tradisjonene er med å skape minner fra ei tid som det kan være vanskelig å huske noe fra. Her på Sætra har vi følgende møter og tradisjoner: Planleggingsdag 12. august Foreldremøte 6. september Høstfest for barna fredag 30. september Planleggingsdager 13. og 14. oktober, barnehagen stengt (høstferieuka) FN-dag/foreldrekaffe tirsdag 25. oktober kl. 15.00 Lysfrokost for barn og foreldre torsdag 1. desember kl. 08.00 Luciafeiring tirsdag 13. desember kl. 15.00 Nissefest for barna tirsdag 20. desember Planleggingsdag fredag 27. januar – barnehagen stengt Temafest februar Ski- og akedag februar/mars Påskelunsj for barn og personalet fredag 7. april Foreldremøte i løpet av april SÆTRAMARTNA/sommerfest/avslutning storgruppa: dato kommer! 17. mai-feiring/aktivitetsdag tirsdag 16. mai Planleggingsdag fredag 16. juni Gjennom hele året har vi i tillegg markering av bursdager, og felles sangstund annenhver uke. Hver siste fredag i måneden har vi mørkedag.
© Copyright 2024