Årsplan
2016-2017
Sætra barnehage
FORORD
Denne årsplanen skal være en orientering om hvem som arbeider her på barnehagen, hva vi
vektlegger mest og hvordan vi arbeider. Planen skal være et arbeidsredskap til oss selv og en
orientering til foreldre, studenter og andre samarbeidspartnere.
Årsplanen er en innføring i forutsetninger mål og prinsipper som vil gjelde over flere år med
få justeringer.
Kompetanseplanen omhandler mål og innhold for personalets kompetanseheving. Denne
delen utarbeides med utgangspunkt i de føringer vi er pålagt gjennom rammeplan for
barnehager og våre satsingsområder.
Avdelingene vil i tillegg dele ut hver sin årsplan som tar utgangspunkt i barnegruppa på hver
avdeling og gjelder for ett år om gangen.
INNHOLD
Personalet ved Sætra barnehage 2016-2017
Vår visjon og våre verdier
Vårt menneskesyn
Vårt læringssyn
Barns medvirkning og delaktighet
Omsorg
Leik
Barnehagens kulturelle identitet, antall rom og form
Naturopplevelser og friluftsliv
Kropp og bevegelse
Kosthold
Hva vi vektlegger gjennom dagen
Kommunikasjon og språk
Grønt Flagg
To hus tett i tett
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Progresjonsplan
Overgang barnehage/skole
Handlingsplaner sikkerhet (HMS)
Kompetanseplan
Foreldresamarbeid
Dagsrytme
Årskalender: Møter og tradisjoner og viktige datoer
VÅR VISJON OG VÅRE VERDIER
Visjon: Sætra barnehage – barnehagen der jeg selv ville vært barn
Vi vil at hverdagen skal preges av demokratiske verdier der ansatte, barn og foreldre BRYR
SEG
OM hverandre i ord og handling. Det vil bidra til TRYGGHET som er forutsetning for leik,
utforskning og læring som danner basis for livslyst. Vi skal alle være gode forbilder i ord og
handling for en bærekraftig utvikling.
VÅRT MENNESKESYN
Vi vil at livsglede skal prege hverdagen for barn. Når tid og sted forsvinner, når en er 100 %
konsentrert i leken/aktiviteten oppstår gyldne øyeblikk. Her vil vi nevne forsker og professor
Mihaly Csikszentmihaly. Hans teori fokuserer på menneskets evne til å fordype seg og leve
seg helt inn i en leik/aktivitet. Han kaller dette for opplevelse av flyt og karakteriserer den
som «en opplevelse av intensivt engasjement, dyp konsentrasjon, manglende
tidsfornemmelse og fravær av bevissthet om selvet.»
Sætra barnehage er livssynsnøytral. De etiske normene i kristendommen representerer et
sett av verdier som de fleste slutter opp om: Ærlighet, rettferdighet, nestekjærlighet,
likeverd, toleranse, tilgivelse og respekt for liv er sentrale elementer med bred oppslutning
uavhengig av personlig tro. I tillegg gir FNs konvensjon for menneskerettigheter mål og
innhold som vi skal forholde oss til. Les mere om FNs barnekonvensjon her.
VÅRT LÆRINGSSYN
Vi er inspirert av Reggio Emilia-filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord-Italia, som er
internasjonalt anerkjent for sin pedagogiske tenkemåte, som er bygget på demokrati og
dialog. Grunntanken er at barn er medborgere på lik linje med voksne i samfunnet, og
konstruerer sin egen kunnskap sammen med andre barn, voksne og miljøet rundt. Dette
medfører at pedagogene i barnehagen må være forsiktige med å legge fram én sannhet –
barn lærer på så mange ulike måter. Det er de voksnes oppgave å være åpne og lyttende, slik
at barna kan bruke alle sine hundre språk til å uttrykke seg.
Å lære handler om å fordype seg og å prøve å forstå sammenhenger i livet. Vi er opptatt av at
barna skal få førstehåndserfaringer. Når vi legger potetene ned i jorda, ser plantene vokse,
gjødsler, luker, vanner og høster og får se hvor mange potetbarn gammelpoteten har blitt
mor til, tilbereder og til slutt spiser – da kan barna få en helhetlig forståelse, og vi kan knytte
ett tema opp mot de fleste fagområdene i rammeplanen.
Smågrupper er det beste utgangspunkt for læring. Når vi jobber i smågrupper kommer barna
tydeligere fram, både for pedagogen og de andre barna. Det blir mindre venting og større
mulighet for å følge opp det enkelte barnets initiativ, og barna får erfare at andre tenker på
ulike måter enn dem selv. Slik lærer vi i et fellesskap, gjennom felles interesse for materialene
og aktivitetene. Smågruppene kan organiseres på ulike måter, alt etter interesser og hva en
skal gjøre.
BARNS MEDVIRKNING/DELAKTIGHET
Handler om hvordan mennesker er del av et fellesskap og får påvirke det som skjer med sine
uttrykk og meninger. Rett til ytring innebærer også tilpasning og selvbeherskelse i møte med
omgivelsene. Det krever at vi samhandler, lytter og respekterer hverandre. Å kunne påvirke
innholdet i egen hverdag bidrar til å legge et grunnlag for et godt samarbeid mellom barn og
voksne. Likevel: Barn skal ikke bli utslitt av å ta valg vi som voksne skal ta ansvar for. Barns
medvirkning omhandler at vi i møte med barn er i dialog, inngår avtaler, erfarer
konsekvenser og kompromisser. Viktige erfaringer for barna er også å lære seg å takle at
noen ganger blir svaret nei.
Hvordan skal vi fange opp de minste barnas ønske om medvirkning? De minste uttrykker
følelser, intensjoner og tanker med kroppen og verbalspråket. De trenger å få kjenne
mulighetene i egne krefter, lyster og mot. Medvirkning handler for eksempel om å respektere
det minste barnets markering når det snur seg bort fra grøtskjea ved bordet: «Jeg er mett».
OMSORG
Vi har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn. En omsorgsfull
relasjon fordrer lydhørhet, nærhet, empati, og godt samspill. Likeså åpenhet overfor det
unike hos hvert enkelt barn og mangfoldet av uttrykk i barnegruppa. God omsorg handler om
å gi barna utfordringer og meningsfylte aktiviteter. Omsorg dreier seg ikke bare om
relasjonen mellom barn og voksen, men like mye om relasjoner barn imellom. Vi vil at barna
skal utvikle empati og lære å gi og ta imot omsorg. Omsorg påvirkes av måten rom innredes
og tilgang til varierte materialer.
LEIK
Leiken er den viktigste stimulans for hele barnets utvikling, både sosialt, motorisk, språklig og
følelsesmessig, og den beste stimulans for fantasien og intellektet. Leiken utfordrer evne til
problemløsning, ansvar og forpliktelse overfor medleikere. I leiken lærer de å innordne seg
sosiale regler og ta andres roller, og språkevnen stimuleres gjennom samhandling både når
det gjelder å uttrykke seg og å lytte til andre. Her leves følelsene ut - det prøves og feiles her kan alt skje!
Fleksibel bruk av arealet ute og inne, ved å dele inn barnegruppene etter alder, ivaretar hvert
alderstrinns behov for uforstyrret utfoldelse i leik slik at gode leikerelasjoner får utvikle seg.
I uteleiken legges det beste grunnlaget for grovmotorisk utvikling. Vår rolle er å tilrettelegge
for allsidige aktiviteter og gi inspirasjon som kan tilføre leiken noe nytt.
BARNEHAGENS KULTURELLE IDENTITET
Vi er opptatt av å skape vår egen kultur. Dette innebærer at vi er bevisst på at inntrykk skal
gis uttrykk gjennom «barnets hundre språk», som Reggio- grunnleggeren Loris Malaguzzi
sier. Vi bruker et variert repertoar av sanger, fra gamle svisker til afrikansk musikk. Vi bruker
kunstneriske uttrykksformer, alt fra tegninger til større, organiserte kunstprosjekt. Vi søker
etter inspirasjon i naturen, i nærmiljøet, i det vi ser rundt oss. Sammen med barna
tilrettelegger vi det fysiske rom ute og inne for kreativitet og gode relasjoner. Dette er en
prosess som pågår kontinuerlig, og vil avhenge av interesser i barnegruppa. Hos oss er
«verdiløst» materiale verdifullt. Vi bruker naturmaterialer og Remidasenteret som
ressursbank.
NATUROPPLEVELSER OG FRILUFTSLIV
VÅR MÅLSETTING MED UTEDAGER OG TURER.
være i naturen - skapes relasjon til naturen - forutsetning for å bli glade i naturen
-
frisk luft – friske barn – glade barn
fysiske utfordringer: gir god kroppsbeherskelse, økt selvtillit og god konsentrasjon
vi får ta del i naturens skattkammer, fantasi og kreativitet stimuleres i forhold til leik i
roller og fysiske aktiviteter
variasjon i uteliv skaper mangfold og trivsel for barn og voksne
leik i skog og mark utfordrer følelser, spenning, glede, og å takle motgang for
eksempel når det er vanskelig å klatre like høyt som andre
vi får naturkunnskap; maurtua er huset til mauren, og hva skjer hvis noen graver et
hull i maurtua?
barna utvikler selvstendighet når de blir gitt ansvar for eget utstyr
Barna som har gått her i ett eller flere år, har store forventninger til lavvoturdagene. Dette er
noe spesielt, og får dem til å føle seg privilegerte. De første turene på høsten kan nok by på
utfordringer for noen. Mye skal læres: bære egen sekk, ta opp mat og drikke, pakke ned
igjen, spikke egne pølsepinner (under oppsyn), og andre fysiske utfordringer.
De minste barna tar del i friluftsliv og naturopplevelser, tilpasset deres alder og
forutsetninger. Hver avdeling satser på å få til en tur i uka barnehagen, i nærmiljøet. Vi
bruker Bekkvolldalen, skogen mellom oss og Ebergskolen, Estenstadmarka, og Voll gård. Til
alle disse stedene er det gangavstand, slik at de fleste får trening i å gå selv. Vi går også til
leikeplasser i nærmiljøet. Biblioteket på Moholt er rett over gata og kirka på andre sida
gjerdet.
Uteområdet på barnehagen kan være spennende nok for de aller yngste. De er ute hver
formiddag, og har både leiker og utstyr for seg selv. Dette er en fin tid på dagen å leike med
jevnaldrende på tvers av avdelingene.
KROPP OG BEVEGELSE
Gjennom leik og bevegelse utvikler barna seg motorisk, sosialt, følelsesmessig, intellektuelt
og språklig. Fysiske utfordringer gir barna en bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke, som
igjen gir dem opplevelse av mestring. Tenk bare på gleden over å klatre opp i et tre første
gangen, klare å balansere opp stigen som ligger litt over bakken og 1-åringer som så vidt
klarer å bikke seg opp i sofaen. Slike opplevelser ser vi hver dag, og det er stort for barnet
som utvider bevegelsesrammene. Men av og til mislykkes barn på de første forsøkene, og da
er det nødvendig med støtte og oppmuntring underveis for å ville prøve og kanskje lykkes
neste gang. ”Det artigste jeg vet er det jeg nesten ikke tør”, det ønsker vi å etterleve.
Å tørre å mislykkes, tåle motstand og ikke gi seg ved fysiske utfordringer er en god ballast å
ha, også overført til andre sammenhenger i livet.
Vi ser at bevegelse og fysisk aktivitet skaper fellesskap, øver konsentrasjonen og gir gleder og
frustrasjoner. Gjennom å bruke kroppen blir barna kjent både med seg selv og med
omgivelsene sine. I likhet med forrige år låner vi gymsalen på Eberg skole.
KOSTHOLD
Barna spiser mange av dagens måltider i barnehagen, og vi har derfor et stort ansvar for å
tilby barna et sunt kosthold. Derfor har vi May i 40 % stilling på kjøkkenet. Hun inspirerer
barn og voksne til å spise god, sunn mat. Vi har tre varmmåltid i uka, med havregrøt hver
mandag, fiskemat/ren fisk hver onsdag, og mye variert hver fredag, også vegetarmat! Nybakt
brød serveres de dagene det ikke er varmmåltid. Det aller meste lages fra grunnen av. Av og
til hjelper barna til med matlagingen, og kutter skjærer og koker sammen med May. Slik
lærer de prosessen fra råvarer til ferdig middag, og det blir også mye mer fristende å spise
det man har laget selv! Vi vil at alle skal smake før de sier at de ikke liker maten, og som regel
går dette veldig bra. Vi gir ikke opp, smaken forandres.
HVA VI VEKTLEGGER GJENNOM DAGEN
Klikk her - du videreføres til saetra.no
KOMMUNIKASJON OG SPRÅK
Kommunikasjon foregår i et samspill. Det har med gjensidighet å gjøre, det er å dele med
noen og å gjøre noe sammen med noen. For barn er leken den viktigste arena der de øver på
samspill, verbalt eller med kroppsspråk. For å kunne gjøre noe sammen, og å forstå
hverandre, må barna kunne uttrykke seg både verbalt og nonverbalt. Etter hvert som barna
utvikler seg, vil de ha bruk for mer språk for å få leken til å fungere, og de vil merke at også
omgivelsene krever mer av dem språklig.
Hvordan kan vi så stimulere kommunikasjonsmestring hos barn?
- Når barnet etterhvert begynner å bruke ord for å gjøre seg forstått, må de voksne
gjenta. Gjentakelse fører til automatisering.
- Å lese eller fortelle fra bøker, stimulerer språket, og blir noe felles som gir
utgangspunkt for god kommunikasjon.
- I lek med andre barn og/eller voksne, kan barnet få trening i å forstå andre og selv bli
forstått.
- Mange barn liker godt å fortelle selv. Da må den voksne være en god lytter, og kunne
leve seg inn i det barnet forteller. Ved å gjenta barnets ytringer, men med hele
setninger, får vi det vi kaller samfortellinger.
- Å leke med språket vil kunne stimulere til interesse og forståelse for hvordan språket
er bygd opp. Dette kan være bruk av gåter, vitser, sanger, rim, og regler.
- Det er viktig å gi barna førstehåndserfaringer: se, røre, gjøre, høre og sette ord på
det!
- Pedagogisk dokumentasjon med bilder av barn i aktivitet som hjelpemiddel ved
gjenkalling av opplevelser.
GRØNT FLAGG - pedagogisk miljøsertifiseringsordning
Hvert år velger vi oss et nytt prosjekt for som skal ha tilknytning til bærekraftig utvikling.
Grønt Flagg i Norge er del av den internasjonale Eco-Schools-ordningen som eies og drives av
FEE (Foundation for Environmental Education). Mer enn 54 skoler og 148 barnehager deltar i
Trondheim i miljøsertifiseringsordningen og tilsammen 59 land i hele verden! Les mer på
www.fee.no. Prosjekter de foregående år kan du lese om her: Grønt Flagg-prosjekt
2016-2017 PROSJEKT TRE
Vi vil i dette prosjektet arbeide med «Barn i møte med tre». Prosjektet kan relateres til alle
fagområder i Rammeplanen og vil gi rikelig muligheter for utforskning, vitebegjær leik og
glede.
TO HUS TETT I TETT
I hovedhuset er Smørbukk og Haugtussa – to avdelinger med barn fra 1 til 4/5 år. Det vil si at
det er et relativt stort aldersspenn på barna på hver avdeling. Dette ser vi på som positivt og
spennende! De små lærer mye fra de store - de strekker seg etter å gjøre likedan: Som å kle
på seg sjøl, smøre brødskiva med egen kniv og å komme seg opp i sjørøverskuta. De største
lærer i praksis hva omsorg innebærer, og tar oppgavene som læremestre på alvor. De minste
kan også lede an med begeistring fra de eldre barna; gjensidig glede der barna skifter på å
lede an uavhengig alder.
5-åringene er samlet på avdeling Heksa. De er mye på tur, og har ellers sin base i 1. etasje på
Moholt menighetshus.
Likevel er vi er én barnehage. Vi har et sett felles verdier og felles mål. For å fremme VIfølelsen, og for at barn og voksne skal kjenne hverandre godt på tvers av avdelingene, har vi
felles arrangementer som sangstund og ulike årstidsfester. Vi går på besøk til hverandre, går
på turer sammen, og barnehagens uteområde er felles.
DIGITALE VERKTØY
Vi jobber med digitale verktøy på flere måter. Dette omhandler alt fra stoppeklokker, kamera,
bruk av PC, mobiltelefon til USB-mikroskop. Av og til tar vi barn med på dataen for å lete
etter informasjon, bilder eller filmsnutter, av ting som barna er opptatt av. Vi kan se
dyr/fugler når vi er ute på tur i skogen eller i nærmiljøet, og der vi kan utforske videre på
internett. Når barna får oppdrag med kamera, kan vi få en innsikt i hva de er opptatt av.
Bildene de tar kan vi skrive ut på printeren etterpå, som gir grunnlag for felles refleksjoner og
videre kurs i prosjektet.
PROGRESJONSPLAN
I henhold til Rammeplanens fagområder har vi utarbeidet en progresjonsplan. Klikk her, du
videreføres til saetra.no
OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE
Når barna slutter hos oss, synes vi det er viktig at de i størst mulig grad mestrer praktiske
ferdigheter som å kunne kle på seg selv, kneppe knapper, ha igjen glidelås, ta på sko, ta
strikken under støvler/vintersko, og klare å ordne seg selv på do. Forskning har vist
(Hermundur Sigmundsson), at barn som er praktiske ”kløner”, kan tape i sosiale
sammenhenger på skolen, fordi de ikke kommer seg ut tidsnok i friminuttene. Da er gruppa
”satt”, og leiken er i gang. Det viktigste er å lære å godta, respektere og sette pris på
hverandre som vi er, og at det er lov å være uenige selv om man er bestevenner. Barna
ordner opp mest mulig selv i konflikter. Vi voksne støtter og veileder ved behov. Dette gir
erfaring og styrke til å møte utfordringer. De største trener på å godta flertallsbeslutninger, ta
imot felles beskjeder, ta initiativ i liten/stor gruppe, vente på tur/rekke opp hånda, og høre
på hverandre uten å avbryte.
HANDLINGSPLANER Helse Miljø og Sikkerhet (HMS)
Vi har utarbeidet handlingsplaner for å trygge sikkerhet og kvalitet i vårt arbeid på
barnehagen. De skal legge en standard for arbeidet vårt og gi dere foreldre en trygghet på
hva dere kan forvente i forhold til Helse- Miljø- og Sikkerhetsrutiner på barnehagen for deres
barn. Handlingsplanene ligger på vår hjemmeside: www.saetra.no
KOMPETANSEPLAN
Vår kompetanseplan finner du på vår hjemmeside: klikk her, du videreføres til saetra.no
PROGRESJONSPLAN
I henhold til Rammeplanens fagområder har vi utarbeidet en progresjonsplan. Klikk her, du
videreføres til saetra.no
FORELDRESAMARBEID
For mer info ang. foreldresamarbeid.
Klikk her, du videreføres til saetra.no
ÅRSKALENDER: MØTER OG TRADISJONER OG VIKTIGE DATOER
Livet i barnehagen følger tett opp årets rytme og tradisjoner og markering av dager er en
viktig del av innholdet i barnehagen. Vi erfarer at innholdet i disse tradisjonene bidrar til å
skape ekstra forventning og gir hverdagen et «løft». Vi tror også at tradisjonene er med å
skape minner fra ei tid som det kan være vanskelig å huske noe fra. Her på Sætra har vi
følgende møter og tradisjoner:










Planleggingsdag 12. august
Foreldremøte 6. september
Høstfest for barna fredag 30. september
Planleggingsdager 13. og 14. oktober, barnehagen stengt (høstferieuka)
FN-dag/foreldrekaffe tirsdag 25. oktober kl. 15.00
Lysfrokost for barn og foreldre torsdag 1. desember kl. 08.00
Luciafeiring tirsdag 13. desember kl. 15.00
Nissefest for barna tirsdag 20. desember
Planleggingsdag fredag 27. januar – barnehagen stengt
Temafest februar






Ski- og akedag februar/mars
Påskelunsj for barn og personalet fredag 7. april
Foreldremøte i løpet av april
SÆTRAMARTNA/sommerfest/avslutning storgruppa: dato kommer!
17. mai-feiring/aktivitetsdag tirsdag 16. mai
Planleggingsdag fredag 16. juni
Gjennom hele året har vi i tillegg markering av bursdager, og felles sangstund
annenhver uke. Hver siste fredag i måneden har vi mørkedag.