1. No category

Høringsinnspill fra Oikos – Økologisk Norge om Meld. St. 11 (2016-2017) ‘Endring og utvikling - En
fremtidsrettet jordbruksproduksjon’ til Stortingets Næringskomité på åpen høring 19. januar 2017
NORGE MÅ HA POLITISKE MÅL OM ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK
Oikos – Økologisk Norge arbeider for at Stortingets politiske mål om økologisk produksjon og forbruk
opprettholdes og videreutvikles som grunnlag for en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk
produksjon og det økologiske markedet i Norge. Oikos arbeider videre for at Riksrevisjonens
anbefalinger på dette området fra februar blir fulgt opp.
Fullstendig feil å avvikle økomålet
I den nye landbruksmeldingen foreslås det å avvikle økomålene som Stortinget har satt. Dette vil være
et alvorlig skudd for baugen i utviklingen av økologisk landbruk og forbruk i Norge:






Bønder trenger langsiktighet og forutsigbarhet for å investere i økologisk drift, og klare politiske
mål er en forutsetning for dette.
Uten politiske mål for økologisk produksjon og forbruk, blir resultatet mer import av økologisk
mat for å møte den raskt økende etterspørselen.
Da får norske bønder ikke være med på markedsveksten og forbrukerne får ikke tilfredsstilt sin
etterspørsel etter norskprodusert økologisk mat. Dette er ingen tjent med.
Det er ikke en gang en etterspørsels-basert politikk. Forbrukere i Norge etterspør større utvalg
og mer tilgjengelig norskprodusert økologisk mat. Det får de ikke uten klare politiske mål.
Uten klare politiske mål vil arbeidet med en strategi/handlingsplan mangle vesentlige føringer.
Organisasjonene i landbruket har gått sammen om prosjektet Landbrukets ØKOLØFT for å
stimulere til økt produksjon av økologisk mat. Politiske mål gir nødvendige rammebetingelser.
Dessuten innebærer avviklingen av økomålet en ansvarsfraskrivelse i forhold til viktige politiske mål om
et mer bærekraftig landbruk med hensyn til miljø og dyrevelferd og er basert på argumenter som ikke
holder mål, slik vi viser lenger ned i dette dokumentet.
Hovedbudskap til Stortinget
1. Oikos – Økologisk Norge oppfordrer Stortinget til å holde fast ved politiske mål for økologisk
produksjon og forbruk. Primært anbefaler Oikos å opprettholde målet om 15 prosent
økologisk produksjon og forbruk innen 2020.
2. Subsidiært kan fristen for dette målet settes til et senere tidspunkt, under forutsetning av at
det utarbeides en tydelig og forpliktende handlingsplan med de virkemidler, tidsfrister og den
ansvarsfordeling og oppfølging som er nødvendig for å sikre at målet faktisk nås.
3. Det anbefales at det i tilfellet tas inn et eget forpliktende politisk mål om offentlig forbruk, da
dette vil ha stor betydning for framgang på området.
Ansvarsfraskrivelse i landbruksmeldingen
Den nye landbruksmeldingen legger vekt på den positive betydningen økologisk produksjon har for et
mer miljøvennlig og bærekraftig jordbruk i Norge, og at erfaringer fra økologiske driftsformer overføres
til konvensjonelt jordbruk. Det står at «det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen», at «økologiske
driftsformer har positiv betydning for naturmangfold, og at dyrking uten bruk av kjemisksyntetiske
sprøytemidler og kunstgjødsel, kombinert med vekstskifte, har positiv effekt for biologisk mangfold».
Meldingen poengterer videre: «Jordkvalitet og struktur er også områder hvor økologisk landbruk bidrar
til mindre jordpakking og erosjon, som i tillegg er en fordel for å beskytte jordressursene.» Den
oppsummerer at «Økologisk jordbruk har påvirket praksis i den øvrige jordbruksdriften på områder som
dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og jord- og plantekultur.»
I stedet for å følge opp disse viktige konklusjonene med klare politiske mål, bli ansvaret overlatt til
markedet og etterspørselen. Dette kaller vi en ansvarsfraskrivelse. Dersom man mener alvor med at
landbruket skal utvikles i en mer bærekraftig retning både med hensyn til miljø og dyrevelferd, må det
settes klare politiske mål på dette området for å sikre en slik utvikling. Noe annet vil være uansvarlig!
Begrunnelsen for skrote økomålet holder ikke mål
Oikos – Økologisk Norge har møtt landbruks- og matminister Jon Georg Dale til debatt i Dagsnytt 18 om
landbruksmeldingen. Da og ved andre anledninger, har ministeren brukt flere argumenter mot
økomålet, som vi her vil imøtegå:
Volumargumentet
Dale: Det er så få som kjøper økologisk mat.
Oikos: Rundt 1,6 % av omsetningen er økologisk per i dag. Det betyr IKKE at 1,6 % av
befolkningen er opptatt av økologisk mat. Interessen i befolkningen er omfattende og stiger
hurtig, noe den raske omsetningsveksten og kampen mellom butikkjedene om øko-forbrukernes
gunst bærer preg av. I distriktene er det fortsatt dårlig tilgang på økomat. Det er også viktig å
være tydelig på at 1,6 prosent av totalomsetningen i Norge omfatter store volumer. Derfor er
volumargumentet ikke holdbart, heller ikke sett i lys av begrunnelsen for økologisk produksjon i
meldingen.
Matsvinn-/anvendelses-argumentet
Dale: Det er så mye matsvinn / lav anvendelsesgrad
Oikos: Det ser ut til at Dale blander matsvinn og anvendelsesgrad. Vi er ikke kjent med at det er
mer matsvinn knyttet til økologisk produksjon. Anvendelsesgraden for melk og kjøtt er raskt
stigende. For alle andre produktkategorier har vi underproduksjon av økologisk vare i Norge, og
må importere. Matsvinn-/anvendelses-argumentet holder derfor ikke mål.
Matproduksjons-argumentet
Dale: En økning i økologiske arealer vil bidra til nedgang i den totale matproduksjon og virke
kontraproduktivt på målet om økt matproduksjon
Oikos: Problemet i norsk landbruk i dag er at stadig mer jord går ut av produksjon. Økt økologisk
produksjon vil derfor være med å holde mer jord i hevd og bidra til totalproduksjonen ved siden
av det konvensjonelle jordbruket. Produktivitetsbegrepet må dessuten ha et større
tidsperspektiv. Økologisk jordbruk handler ikke bare om å produsere mat for dagens
generasjoner men også om å bygge god jord og ta vare på økosystemtjenester for framtidig
matproduksjon. Økologiske metoder er rettet mot å bygge organisk materiale i jorda som holder
på vann og karbon, samt å ta vare på pollinerende innsekter og livet i jorda som er avgjørende
for produktivitet og fruktbarhet over tid. Disse faktorene må med i produktivitetskalkylen hvis
den skal gi mening. Det må derfor heller satses mer på forskning og utvikling for å øke avlingene
i økologisk produksjon innenfor rammene av miljø- og dyrevelferdsmessig bærekraft.
Klimaargumentet
Dale: Økt økologisk produksjon kan gjøre det krevende å redusere klimagassutslippene fra
jordbruket.
Oikos: Dette er det ikke vitenskapelig belegg for å hevde. Forskning viser at økologisk
produksjon kommer bedre ut enn konvensjonell med hensyn til klimagevinst per arealenhet, og
skårer omtrent likt med hensyn til produktenhet. Dette peker på potensielt store gevinster når
produktiviteten i økologisk jordbruk går opp. Det arbeides dessuten med videreutviklingen av
gode modeller for klimagevinst, som også kan ha overføringsverdi til konvensjonelt landbruk.
Måloppnåelsesargumentet
Dale: Det er krevende/urealistisk å oppnå Stortingets mål.
Oikos: Riksrevisjonen har kritisert skiftende regjeringers innsats på området i sterke ordelag.
Det er ikke satt inn tilstrekkelige virkemidler for å nå målet. Det har sviktet over hele linjen.
Konsekvensen av en slik kritikk kan ikke være å skrote målet, men å ta anbefalingene fra
Riksrevisjonen på alvor, sette inn de nødvendige virkemidlene og sørge for at målet som
Stortinget har satt blir nådd.
Stortingets holdning til økomålet
Oikos – Økologisk Norge har ved siste stortingsvalg og fylkestings- og kommunalvalg spurt
stortingspolitikere fra alle partier om hvordan deres partier står i forhold til målet om 15 prosent
økologisk produksjon og forbruk. Dette brukes offensivt i vårt informasjonsarbeid rundt valgene.
Ved begge de siste valgene, i 2015 og 2013 var svarene tydelige: Alle partier med to unntak gikk da inn
for målene. Noen partier ønsker å øke målene. De to partiene som ikke går inn for disse målene er
Høyre og Fremskrittspartiet. Vi mener de bør revurdere sitt standpunkt i lys av vårt innspill.
Oikos – Økologisk Norge oppfordrer partiene til å holde fast ved eller styrke de
politiske målene for økologisk produksjon og forbruk, for å sikre en trygg og
forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og marked i Norge.