Powerpoint-mal med løve

De første rettssakene –
råd og tips
Christian Reusch, Ola Ø. Nisja og
Kaare Andreas Shetelig
30. januar 2017
Innledning
2
Dagens program
 Saken starter: Stevning og tilsvar
 Videre saksforberedelse
 Forberedelse til hovedforhandling
 Muntlig hovedforhandling
 Vitner
 Sakskostnader
3
Saken starter:
Stevning og tilsvar
4
Stevningen
 Iverksette og legge til rette for
domstolsbehandling
 Avbryte frister
 Sette scenen
 Hvilke tyr bør tas ved hornene?
 Påstand
5
Tilsvaret
 Ta til motmæle!
 Hvor mye skal kommenteres?
 Slutte seg til faktumfremstilling?
 Påstand
6
Videre saksforberedelse
7
Planmøte
 Hvordan forberede seg til planmøte
 Bør klienten delta?
 Møteformen – i retten eller
telefonmøte
 De ulike punktene i planmøtet
8
Prosesskriv
 Nødvendig med ytterligere
prosesskriv
 Leser retten prosesskrivene?
 Ikke gjenta unødig
 Prosesskrivenes funksjon: Husk hvem
som er adressaten.
9
Sannhets- og opplysningsplikt mv.
 Partenes sannhets- og opplysningsplikt,
tvl. § 21-4
• Gjelder også advokaten, tvl. § 3-1(3)
• Plikten er straffesanksjonert, dl. § 200
 Advokaten har samtidig taushetsplikt,
tvl. § 22-5
 Begjæring om bevisfremleggelse
 Be opplyst forhold fra motparten?
 «Provokasjoner»
10
Avslutning av saksforberedelsen
 Sluttinnlegget
• Husk at dette er offentlig!
 Adgang til å komme med noe nytt i
ettertid?
11
Litt advokatetikk
Advokatforskriften
kapittel
12. Regler
for god
advokatskikk
(etiske
plikter … å ta tilbørlig
hensyn
til partenes
interesser
og domstolens
regler)
verdighet, herunder hindre faren for påvirkning av dommere … Advokaten
skal viseoppgave:
særskilt tilbakeholdenhet
når detergjelder
mediaomtale
av
Advokatens
En
advokats
oppgave
å
fremme
rett
og
hindre
forestående eller verserende rettssaker der han selv er …engasjert
urett.
Uavhengighet
Fortrolighet
Forhold til media
Opptreden overfor retten
Rettferdig rettergang
Forsvarlig oppdragsmengde
Forlikstilbud
Kollegial tillit og samarbeid
mellom advokater er nødvendig så
vel i klientenes interesse som for å
unngå unødige tvister. Overfor
kolleger skal en advokat alltid
opptre med den hensynsfullhet og
imøtekommenhet som er forenlig
med klientens interesse.
Kollegial tillit
12
Forberedelse til
hovedforhandling
13
Advokater i sivile saker og straffesaker
 Straffesaker – så eller fjerne tvil,
finne andre mulige hendelsesforløp
 Straffeutmåling
 Sivile saker – hva er mest sannsynlig
 Mot offentlige vedtak – feil og deres
betydning
14
En god advokat
 Kan faktum i saken
 Jukser ikke på faktum
 God juridisk oversikt og evne til å bruke den
 Prosederer ikke på uholdbare grunnlag
 Stiller med juridisk utdrag så langt nødvendig
 Stiller med disposisjon i større saker
 Underslår ikke sentrale relevante rettskilder
 Er ryddig og saklig
15
En god advokat
 Opparbeid troverdighet – ikke vær
uenig i alt – se stort på en del forhold
 La de ytre fort falle
 Ikke press kildene for langt, vær åpen
for tvil
 Ikke la deg trekke opp
16
Hva er en advokats hovedoppgave
i retten?
 I de fleste sakstyper er oppgaven å
overbevise retten om at din part har
rett
 En pedagogisk utfordring
 Utfordringen må tilpasses den du er
 Det mest interessante: Hva kan du
lære? Vi har ikke alle medfødte
anlegg. (Hvor god skuespiller kan man
bli?)
 Ingen saker er like
17
Hva er viktig?
 Være god til å finne sakens sentrale punkter og arbeide
med dem (springende punkt, sakens kjerne) ref.
høyesterettsdommer Steinar Tjomsland
18
Konsentrasjon om det vesentlige
 Det er en tendens til at for mye krefter
brukes på mer perifere sider av saken.
 Utvidelsen skjer lett i bredden og ikke i
dybden på det virkelig vesentlige
 I retten: Feilen er å gjennomgå mye
faktum som egentlig bare er
bakgrunnsstoff. Gjør det klart for retten
hvilket faktum som er viktig
19
Sakens avgjørende spørsmål
 "Denne saken har en omfattende
dokumentmengde og et innviklet faktum som
jeg må gå gjennom. La meg allerede i
innledningen si at når man er gjennom alt
dette, er det helt avgjørende spørsmålet om..."
 "Ås og Holm AS sitt svar på det er…"
 "Og målet for min fremstilling er nettopp å
belyse…"
20
Sett deg i motpartens sted
 Kos deg ikke bare med egne gode
argumenter.
 Sett deg i motpartens sted og tenk
hvor han/hun leter etter ditt ømme
punkt
21
22
Etter forberedelsen av det muntlige
innlegg
 Når du synes du kan saken og har et
manus, les dokumentene en gang til
 Det er ofte mange nye støttepoeng å
finne som man først nå kan se har
betydning
23
Manus
 Manus nødvendig for nesten alle
 Fullt utskrevet manus?
• Bruke punkter – smakssak
• Utskrivning hjelper for tanken og for å få
et konsist språk med god
argumentasjonsstruktur
 Enten kunne manus eller trene seg på å
fokusere fort på manus
24
Manus
• Ikke behold alt som er
skrevet – vær kritisk
• Ofte mer omhyggelig og
detaljert når
oppsummeringen eller
andre helt sentrale
konklusjoner kommer
25
En god
prosedyreadvokat
– Lord Pannick
With the government’s case – what there was of it – complete, the rest of the
afternoon was handed over to Gina Miller’s barrister, Lord Pannick. Seldom has
a man been less well named. Pannick exudes a sense of calm and has the
uncanny ability to make you think you understand legal doublespeak even
when you don’t.
A Pannick attack is a thing of zen-like beauty. He doesn’t need to shuffle his
papers because he never forgets a reference. Nor does he ever miss a beat. In
his hands, a legal submission is more a cosy bedside story than adversarial
confrontation.
“If the government is right,” he began, “the 1972 European Communities Act
has a lesser status than the Dangerous Dogs Act.”
Hovedforhandlingen
27
Praktiske forhold
 Hvor er min plass i
retten?
 Når brukes kappe?
• Kappeforskriften
• Hvorfor kappe?
28
Behandlingen i tingretten
saksøker
 Rettsmøtet innledes
 Innledningsforedrag fra
saksøkeren
 Innledningsforedrag fra
saksøkte
 Partsforklaring fra saksøker
 Partsforklaring fra saksøkte
 Annen bevisførsel:
Vitneavhør og sakkyndige,
fremleggelse av reelle
bevismidler og
åstedsbefaring
 Prosedyre fra saksøkeren
 Prosedyre fra saksøkte
 Replikk fra saksøkeren
 Duplikk fra saksøkte
29
Behandlingen i lagmannsretten
Ankende part
 Stort sett samme
gjennomføring som i
tingretten
 Ankende part får ordet
først (uavhengig av
hvem som var
opprinnelig saksøker
eller saksøkt)
 Ambisjon:
Behandlingen skal
konsentreres om det
som hevdes å være feil
ved tingrettsdommen
30
Høyesterett
Rettens
administrator
(formann) i midten
Øvrige dommere etter
ansiennitet fra «indre høyre» til
«ytre venstre»
Protkollsekretær
Prosessfullmektig for ankende part
Prosessfullmektig for
ankemotparten
Partene og publikum
Mrk. ellers: Ingen vitneboks
31
Opptreden i retten
32
Tiltaleformer i retten
 Tingrett og lagmannsrett: ”Ærede
rett” ("ærede lagmannsrett")
 Høyesterett: ”Høyst ærverdige rett,
rikets øverste dommere”
 "Administrator…", "Hvis retten slår
opp i…", "dommer Sivertsen"
33
Disposisjoner
 Viktig med en disposisjon som gjør at
det muntlige innlegget lett kan følges
 Ikke for lang – detaljeringsgrad
 Bred marg
 Ikke for mye argumentasjon
 Sitater?
34
Hjelpedokumenter
 Nødvendig?
 Når må de lages?
 Hvor mange kan (og
bør) du lage?
 For kreative
hjelpedokumenter
35
Den muntlige fremstilling – snakk sakte
 Vi snakker langt fortere enn før (men tenker vi
tilsvarende fort?)
 Elden – ”jeg snakker fortere enn Høyesterett
tenker”
36
Den muntlige fremstillingen
 Variasjon – ikke for monotont
 Forandre på lydstyrke – men viktig at
høyt nok
 Språklig ledighet
 Mange går ned i tonefallet på slutten
 Forandre på hastighet – opplesning
kan gjøres langt raskere enn fri tale
37
Den muntlige fremstillingen
 Snakke ledig (klart eller slentrende) –
trekker oss inn i sin verden,
fengslende, sjarmerende og med et
visst engasjement
 Til tider med kraft for å understreke
38
Den muntlige fremstillingen
 Dvele ved viktige deler – gjerne stoppe midt
i opplesning av et avsnitt for å kommentere
og understreke, eller gjenta med litt andre
ord for å være sikker på at det setter seg
hos retten
 Kroppslige og språklige unoter er vanskelig
å se eller høre selv – video eller kollegaer
 Ikke for stor avsluttende oppsummering?
39
Se opp
 Ikke vær for bundet av manuskriptet
 Utgangspunkt – se på (alle)
dommerne så mye som mulig. Ikke
for mye på motparten
 Øyekontakt? Se opp etter noen
setninger fra manus (helst se opp så
mye man klarer – minst hver annen
setning? )
40
Spørsmål fra dommerne
 Ikke legg for stor vekt på hva du tror
spørsmålene viser
 Hvis du ikke har noe godt svar i
øyeblikket: Svar at du kommer
tilbake til det eller gi et kort svar med
utdypning etter pausen ("jeg var
kanskje noe for kort før pausen")
41
Dokumentasjon
 Hvor mye skal dokumenteres?
• Tvl. § 26-2
 ”Dokumentbevis føres ved at beviset
gjennomgås, og det som er viktig påpekes.
Gjennomgåelsen skal ikke være mer
omstendelig enn behovet for forsvarlig
bevisføring tilsier.”
 Ofte dokumenteres for mye ("Jeg nøyer meg med å
vise til dokumentet som inneholder ….)
 Det som er nødvendig for din parts syn – og i
begrenset utstrekning det som motparten har
signalisert er relevant. Si fra åpent hva du gjør.
42
Gjennomgang av rettskilder
 Lov, forarbeider, rettspraksis mv.
 Tenk gjennom hvordan du best får
frem et samlet syn – ikke
nødvendigvis være bundet til en fast
rekkefølge
43
Hvordan håndtere nye forhold under
hovedforhandlingen
 Nye krav
 Nye bevise
 Nyepåstandsgrunnlag/
innsigelser
 Ny rettslig argumentasjon
44
Humor og dialekt?
 Humor? Hvis mulig uten overspill –
helst i tilknytning til noe i saken
Understatement
 Er en god dialekt å foretrekke?
45
Replikken bør være kort
46
Opptreden under motpartens innlegg
 Opptre dannet
 Ikke fakter, sukking, risting på hodet
 Er det noen gang tillatt å avbryte
motparten?
 Behov for å oppdra klienten
47
Vitner
48
Vitner
 Eksempel på vitneavhør
49
J. B. Hjort
(1956)
"Mens det å avhøre vitner i engelsk prosess kanskje er
den del av advokaturen som særlig er drevet opp til en
kunst, slik at ens advokats ry i vesentlig grad er betinget
av hans evner som eksaminator, er avhøring av parter
og vitner vel den del av prosessen som hos oss er mest
forsømt."
Hans M. Michelsen (1999)
"Har man fore en sak om hønsehold, og det er ikke få
saker om dette Høyesterett har hatt i løpet av de senere
år, er det ikke lite prosessfullmektigen må vite om høns,
og gjelder saken kravene til godt drikkevann, må
advokaten sitte inne med kunnskaper om fecal coli."
Vitner
 Tenk nøye gjennom hva du trenger
av vitneførsel.
 Du bør vite hva vitnene vil forklare
(?)
 Særlig om sakkyndige vitner
51
Praktiske forhold vitner
 Innstevning av vitner
• Vitneplikt
• Frivillig eller pålegg
 Godtgjørelse til vitner
52
Gjennomføring av vitneavhør
 Nøye planlegging av spørsmål til
viktige vitner:
• Hva, hvor hen, hvordan, når?
• Hvorfor?
 Kan man forberede vitner? På hva?
 Motpartens vitner
53
Sakskostnader
54
Sakskostnader
 Oppgaven skal inngis ved rettsmøtets
avslutning (tvl. § 20-5(3) 2. pkt.)
• Skriftlig behandling? Tvl. § 20-5(4)
 Hva må med i
sakskostnadsoppgaven?
• Beløp og antall timer
• For tre stadier i saken
55
56
Prosedere sakskostnadsspørsmålet?
 Kan man konferere med motpartens
advokat om sakskostnadskravet?
 Er det illojalt å protestere mot
motpartens sakskostnadskrav?
(Illojalt mot hvem – egen part eller
kollegaen på den andre siden?)
• Betydning av motpartens godkjennelse
57
Advokat (i hvit kappe) etter
rettssaken