Innledning
Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim
Driftsutgifter til FoU i UoH- og instituttsektor
Faste 2015-priser, mill. kroner
8 000
Medisin og helsefag
7 000
6 000
Teknologi
5 000
Matematikk og
naturvitenskap
4 000
Samfunnsvitenskap
3 000
Landbruks-, fiskerifag og
vet.med.
2 000
Humaniora
1 000
2015
2013
2011
2009
2007
2005
2003
2001
1999
1997
1995
1993
1991
1989
1987
1985
1983
1981
1979
1977
1974
1972
1970
0
Kilde: NIFU
Finansieringsstrømmer i helseforskningen 2015
Totale utgifter til FoU, ekskl. FoU utført i næringslivet, i fagområdet medisin og helse
Hvor pengene kommer fra
8,4 mrd. kroner
KD 2,0 mrd. kr
- Herav basisbevilgning
1,9 mrd. kr
Hvor pengene brukes
Universiteter
og høgskoler
3,5 mrd. kr
HOD 4,4 mrd. kr
- Herav basisbevilgning
HF 2,5 mrd. kr
- Herav øremerket tilskudd
til HF fra RHF1 0,88 mrd. kr
Universitetssykehus
3,2 mrd. kr
Andre helseforetak
0,8 mrd. kr
Andre dep. mv. 0,18 mrd. kr
NFR 0,86 mrd. kr
Foreninger/gaver 0,57mrd. kr
Andre (bedrifter/utland) 0,35mrd. kr
1
2
Øremerkede midler fra HOD til RHF supplert med midler fra rammebevilgningen til RHF
Kun driftsutgifter (totale utgifter, som inkl. kapitalutgifter, registreres ikke i instituttsektoren)
Instituttsektoren2
0,9 mrd. kr
Kilde: NIFU
Norges forskningsråd
Divisjon for
vitenskap
Adm.dir.
Divisjon for
energi, ressurser og miljø
Staber
Divisjon for
samfunn og helse
Stabsdirektør
Internasjonal direktør
Kommunikasjonsdirektør
Divisjon for
innovasjon
Divisjon for
administrasjon
Helseforskningen i Forskningsrådet
God
folkehelse
Vitenskap:
Fri (grunnleggende)
forskning (KD)
Innovasjon
Grensesprengende
forskning
Utdanning
God og nyttig
kunnskap
FoU
Samfunn og helse:
Tematisk/målrettet
helseforskning (HOD)
Næringsutvikling
& nasjonal
økonomisk
utvikling
Innovasjon:
Næringsrettet
forskning (NFD)
HelseOmsorg21 – et kunnskapssystem for bedre folkehelse
Forskningens samfunnsrolle er tydeligere
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
(2015-2024)
Samfunnsutfordringer
Konkurransedyktig
næringsliv
Fremragende
forskning
Hav
Klima, miljø og
miljøvennlig energi
Bedre offentlige
tjenester
Muliggjørende
teknologier
Et innovativt og
omstillingsdyktig
næringsliv
Verdensledende
fagmiljøer
Marint
Miljøvennlig energi
Fornyelse i offentlig
sektor
IKT
Næringsliv i bredden
Fagmiljøer og talenter
Maritimt
Klimasystem og
tilpasning
Velferd-, helse- og
omsorgstjenester
Nanoteknologi
Kommersialisering
Forskningsinfrastruktur
Petroleum
Miljø og samfunn
Utdanning og læring
Bioteknologi
Nærings- og
samfunnsutfordringer
Internasjonalisering
En bedre integrert virkemiddelsstruktur
Et forutsigbart sett av prioriterte felt
Forskningsrådets samlede finansiering av
helseforskning i 2015
 Om lag 1,2 mrd. kroner
(alle fagområder og i bedrifter)
 De største aktivitetene er:
 Helseforskningsprogrammene
ca. 425 mill. kr
ca. 100
mill. kr
 Programmene BIOTEK2021, IKTPLUSS, NANO2021
 Fri prosjektstøtte (FRIPRO), SFF og Infrastruktur ca. 380
mill. kr
 Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og SFI
ca. 135 mill. kr
Health Research Classification System (HRCS)
 Et verktøy for å analysere forskningsinnsats på
helsefeltet.
 Inkluderer all forskning knyttet til temaet helse
innenfor alle fag og disipliner.
 HRCS består av to dimensjoner:
 Helsekategori (Health Categories): angir forskningens
relevans for sykdom og helse
 Forskningsaktivitet (Research Activity): angir hvilken type
forskning som utføres
HRCS brukes av:
 Forskningsrådet
 RHF`ene
 Kreftforeningen
 CRIStin (Current Research Information System in
Norway) (HRCS-klassifisering en valgfri mulighet ved
registrering av publikasjoner)
I tillegg klassifiseres nå de helserelaterte prosjektene
i EUs rammeprogram med norsk deltakelse, med
HRCS.
Prosjektfinansiert helseforskning i Norge etter
formålskategorier (HRCS) og finansieringskilde
(2015, millioner kroner)
Figur fra Forskningsbarometeret -2016
Forskningsrådet kan …
bidra til at

mest lovende forskning blir toppforskning

god forskning blir bedre forskning

forskningssvake områder løftes

kapasiteten på viktige områder økes

forskningen internasjonaliseres

næringslivet og helseforskningen møtes

sektoriseringen i samfunnet motvirkes
være

en nasjonal koordinator og pådriver på vegne av aktørene og
departementene
bidra med

mer helhet i Forskningsrådets helsesatsing
Fra 2016 - Fire større, brede og langsiktige
programmer
I.
Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE)
•
•
•
II.
Hva påvirker helse og helsetilstanden i befolkningen?
Hvordan fremme helse og forebygge sykdom?
Budsjett 2017: ca. 100 mill. kroner (HOD)
God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering
(BEHANDLING)
•
•
•
Hva er god behandling av helseplager og sykdom?
Hvordan fremme sikker diagnostikk og fornyelse i sykdomsbehandling?
Budsjett 2017: ca. 90 mill. kroner (HOD)
III. Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)
•
•
•
IV.
Hva kjennetegner gode og effektive tjenester?
Hvordan legge til rette for utvikling og fornyelse av tjenestene?
Budsjett 2017: ca. 205 mill. kroner (HOD, ASD, KD, BLD)
Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC)
•
Hvordan kan forskningen bidra til varige forbedringer i helsetilstanden og utjevning av
helseulikheter for fattige mennesker i fattige land?
•
Budsjett 2017: ca. 120 mill. kroner (UD, HOD) *