Skolen som juridisk faktor

Skolelederen
Nr. 6–august 2013 • Fagblad for skoleledelse
Peter Mortimore
Skoler må samarbeide – ikke konkurrere!
Andy Hargreaves
Profesjonell kapital Therese N. Hopfenbeck
Norsk forsker i Oxford
Jorunn Møller
Skolen som juridisk faktor
s 10: R
eisebrev fra skolebesøk i Kongo.
s 20: V
anskelig å få erstatning for mangelfull
opplæring.
s 25: K
unst- og kulturfagene må styrkes.
s. 10
s. 20
s.25
/ innhold
Leder 3
Skolelederens favoritter 4
Døgnåpen nettveiledning 5
Lærer av de beste
6
Energy Camp er en internasjonal sommerskole i energi- og miljøteknologi, for 14- og
15-åringer. Campen arrangeres en uke i sommerferien på Hvam videregående skole i Nes.
Undervisningen legger vekt på praktisk læring, og foregår på engelsk. En egen del for
skoleledere er det også.
Reisebrev Kongo
10
s 6: Dr. Bob Ritter viser Kristian Bakke Kilde og
Eskild Hovdenak hvordan man lager vannturbin
med enkle midler.
To skoler i Bergen har samarbeidet med skoler i Bukavu i Kongo i 21 år.
Profesjonell kapital
12
Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og
resultater i skolen? Dette var ett av spørsmålene professor Andy Hargreaves
tok for seg på en foredragsturné som ble arrangert i et samarbeid mellom
Skolelederforbundet og IMTEC.
Norsk skoleforsker i Oxford
16
– Det er jo slik at alle er ekstremt flinke her, både forskere og studenter. Det var
nok med en viss engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har imidlertid opplevd å bli
godt og varmt mottatt, det er et utrolig godt miljø, forteller den norske forskeren
Therese Nerheim Hopfenbeck som er ansatt ved Oxford University.
Skolen som juridisk faktor
s 10: 800 elever på 1 av de 7 skolene som inngår i
samarbeidet ønsket den norske delegasjonen velkommen.
18
Professor Jorunn Møller presenterte funn fra en undersøkelse om skolelederen
som rettsanvender på årets Skolelederdager.
Hvor vanskelig er det å få erstatning for mangelfull opplæring? 20
Det er et gap mellom de idealer som daglig tilstrebes i skoleverket og
elevenes rett til erstatning. Dette kan umiddelbart synes både urimelig og
ulogisk, men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst handler om
juss, skriver advokat Aslak Runde i denne artikkelen.
På forbunds – siden sist
22
Kunst- og kulturfagene i skolen 24
Overtar Den kulturelle skolesekken opplæringen i kunst- og
kulturfagene i grunnskolen? spør Kirsti Saxe i denne artikkelen.
Quiz ved skolestart
Bekymret for matematikken
s 12: Andy Hargreaves er en engasjerende og dyktig foredragsholder!
26
28
I en paneldebatt i NHO var representanter for KUF-komiteen enige om
at matematikkundervisningen var et problembarn i skolen.
Spørrespalten 30
Hvor går grensen for arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidet?
s 16: En av Hopfenbecks oppgaver er å veilede doktorgradsstudenter.
Her sammen med Carol Brown.
/ Leder
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 6 2013 – 27. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur-Trykk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur-Trykk er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er
PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2011 og
1. halvår 2012: 6048 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
12.02
12.03
22.04
29.05
14.08
11.09
07.10
05.11
03.12
Utgivelse
28.01
26.02
26.03
07.05
12.06
28.08
25.09
21.10
19.11
17.12
For få dager siden tok tusenvis av barn og unge fatt på et nytt skoleår. Spenning og
forventning preger nok fremdeles både barn og foreldre uavhengig av om det er
første skoledag eller starten på nok et skoleår. Vil barnet vårt trives? Få gode venner?
Føle seg verdsatt og oppleve mestring? Ha styrke og utholdenhet også når dagene
blir krevende? Vil læreren se og bry seg om vårt barn? Lete frem og styrke vårt barns
talent? Klarer skolen og vi som foreldre å gi den støtte og veiledning de trenger?
Mange spørsmål som jeg håper alle foreldre i tiden fremover kan nikke bekreftende
til!
Det er liten tvil om at forholdet mellom skole og hjem har stor betydning for
barnets læring og utvikling. Å bygge god relasjon mellom alle som arbeider i skolen
og foreldrene, og skape samarbeidsklima som preges av tillit og respekt og forståelse
for hverandres roller, er det derfor verdt å investere i så tidlig som mulig. Helst
allerede ved innskriving på høsten.
Tidlig avklaring av forventninger og forpliktelser og forståelse for hverandres
roller er et godt fundament å bygge på gjennom hele grunnopplæringen. Foreldre
skal ivareta sitt eget barns interesser og behov, og de skal kunne forvente at også
skolen gjør det. Men skolens ledelse og ansatte skal i tillegg ivareta alle de øvrige
elevenes interesser. Erfaring viser at det kan komme dager der foreldre og skole har
ulikt syn på hvordan en sak skal løses. Da er det til god nytte at relasjoner er bygd i
«fredstid»!
Det er liten grunn til å tro at ikke skoleledere i tiden som kommer vil komme opp i
situasjoner der det kan være ulike syn på hvordan en sak skal løses. Og i en del
tilfeller er det kanskje ikke mulig å finne en god løsning. I IRIS Rapport 2012-2017
«Spesialundervisning – drivere og dilemma» pekes det på ulike former for verdivalg
som lederen står overfor «ledelse og styring av opplæring innebærer å måtte forholde
seg til ulike og motstridende verdisett ...». Rapporten gir et godt bilde av seks ulike
typer dilemmaer når det gjelder spesialundervisning som jeg tror mange ledere lett
gjenkjenner. Ikke minst gjelder det organiseringsdilemmaet og ressursfordelingsdilemmaet.
I forhold til organisering av spesialundervisning står valget ofte mellom segregerte
tilbud og tilbud i klassen. For eleven kan det være både gevinst og tap uansett
hvilken organiseringsform en velger. Når det gjelder ressursfordeling i situasjoner
med begrensede ressurser – normalsituasjon for de fleste skoleeiere og ledere jeg
møter – er dilemmaet hva som skal prioriteres. Hvis man øker generell tildeling til
skolene for å styrke muligheten for tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning, risikerer man begrensede ressurser til spesialundervisning. Alternativet er å
prioritere ressurser til spesialundervisning og risikere å svekke ressurser til ordinær
undervisning og tilpasset opplæring. Ingen enkel beslutning å ta!
Organisering og ressursfordeling mer generelt i skolen var også sentrale spørsmål i
en undersøkelse Skolelederforbundet gjennomførte på forsommeren. Tilbakemeldingene fra mer enn 400 rektorer er klare: Norsk skole trenger en «modernisering» av
organiseringsstrukturen. Administrativt støtteapparat med god og relevant kompetanse må på plass; altfor mange skoleledere mangler nødvendig tid til å utøve
pedagogisk lederskap. For å ivareta elevenes behov og møte krav
samfunnet stiller til skolen, meldes det også om behov for
yrkesgrupper med blant annet helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen for å bistå lærere og ledere. Kunnskapsministeren
gir sin støtte til dette; det håper vi også at skoleeierne gjør. Og at
det synliggjøres i reelle målrettede tiltak!
6 | 2013 Skolelederen
3
/skolelederens favoritter
/ bildet
navn Johnny Eide
stilling Rektor
skule Tranevågen ungdomsskule
elev tall 450 elevar
Kva er din viktigaste eigenskap som skuleleiar?
Det å vera glad i menneske generelt, og i elevane og
dei tilsette ved skulen, spesielt.
I det heile: -å lika jobben! Det er eit privilegium å få
vera leiar for ein læringsarena og å hjelpa og rettleia
så mange unge menneske framover i kunnskapssamfunnet.
Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar?
Søk og etablér gode relasjonar til kollegaer og
elevane, og ta i bruk heile ”skulerommet”!
Snakk med og ikkje til elevane, og lytt etter dei gode
tonane. Ta elevane i å seia eller gjera noko bra!
Kva for eigenskapar har din favorittlærar?
Han er fagleg dyktig og er ein flink formidlar, samstundes som han skaper glød, entusiasme og engasjement
hos elevane. Han samarbeider godt med kollegaene
og har forstått kor viktig det er å ha ein god og trygg
kommunikasjon med foreldra.
Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din
favorittdag sjå ut?
Tranevågen ungdomsskule har eit par økter med
aldersblanda prosjektarbeid gjennom skuleåret. Då
vert dei vanlege veke- og timeplanane erstatta med
om lag 20 ulike aktivitetar, og elevane får velja tema
ut frå eigne interesser. I desse vekene ser eg berre
blide, ivrige og glade elevar og lærarar, og eg kunne
godt tenkja meg å vera elev ein slik dag.
Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur – kor ville han
gå?
Eg bur ved kysten og har ein lengt mot sjøen. I min
perfekte ferie leiger eg ein båt i Pireus og seglar
mellom dei herlege øyane i den Saroniske Gulfen –
gjerne med strandhogg på Aigina, Poros, Idhra eller
Spetsai. I august prøver eg også å få med meg ein
2000-meters topp i Norge.
Kva for ei bok er du glad for å ha lese?
Det er mange, men ein god kandidat kan vera Isslottet
av Tarjei Vesaas. Trur ikkje eg heilt forstod innhaldet
første gongen eg las boka i 1970, men handlinga har
”sige inn” etterkvart. Eg fekk boka av norsklæraren
min Aslaug Rønhovde (-ein fantastisk lærar), fordi eg
hadde valt nynorsk som hovudmål.
Kva for musikk må du berre lytte til når du er i godt
humør?
Eg er veldig glad i musikk og høyrer på nesten kva
som helst, men når eg finn skikkeleg ro, lyttar eg
gjerne til noko klassisk, og då er Händel ein favoritt.
Eg er også svak for god trekkspelmusikk, og når eg
køyrer bil lyttar eg gjerne til ein CD som eg fekk tak i
på Norsk Fiskeværsmuseum i Å i Lofoten. Den er ei
samling av lydar frå gamle båtmotorar, og det er
musikk for mine øyre.
Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode
vener på besøk?
No om hausten vert det gjerne eit havets bord. Eg har
lett tilgang til kortreiste ingrediensar som skjell,
krabbe, reker, sjøkreps og hummar. Dette saman med
ein god salat blir alltid ein vinnar. Ein avkjølt Chablis
set ein ekstra spiss på det heile.
4
Skolelederen 6 | 2013
(Foto: shutterstock)
Ungdom vil ha døgnåpen nettveiledning
Ny rapport viser at ungdom ønsker at veiledningen skal foregå på nett og være
mer tilgjengelig enn i skoletiden. Samfunnet sparer mye på at unge velger riktig
utdanning.
– Tilgang på lett tilgjengelige nettveiledningstjenester gjør elevene bedre rustet i å ta riktige utdanningsvalg, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for
IKT i utdanningen.
Trygge og riktige valg er en av flere tiltak som kan være med på å forebygge
frafall, viser evalueringen av prosjektet Nettveiledning. Evalueringen er utført av
IPSOS MMI på vegne av Senter for IKT i utdanningen og Troms fylkeskommune.
Fra 28. januar til 15. april kunne ungdom kontakte rådgivere på nettjenesten
utdanning.no, der de kunne stille spørsmål om utdanning og karriere. Syv råd­
givere fra videregående skole, karrieresenter, NAV og universitet svarte på spørsmål, også på kveldstid og i helger
– Dette er et spennende prøveprosjekt som har blitt godt mottatt av elevene
som har deltatt. God karriereveiledning er viktig for å redusere feilvalg. Elevene
skal ha tilgang til god utdannings- og yrkesrådgivning der de er, og veiledning på
nettet kan være et godt supplement til dette, sier kunnskapsminister Kristin
­Halvorsen.
Sparer mye på at unge velger riktig utdanning
Tall fra tidligere rapport fra Senter for Økonomisk forskning (2009) viser at feilvalg
og frafall i videregående skole koster samfunnet 900.000 kroner årlig per elev.
Årsakene til at elever faller fra er erfaringsmessig svært sammensatt. Nettveiledning
kan være et av flere viktige tiltak som kan gi elevene bedre grunnlag for å ta gode
utdanningsvalg. Evalueringen fra IPSOS MMI konkluderer med at det er et stort
behov for karriereveiledning på nett.
– Jeg følte meg mer komfortabel når jeg kunne oppsøke veiledning hjemmefra,
sier en av ungdommene som fikk nettveiledning via utdanning.no. Hun følte
trygghet ved å kunne bruke nettet spontant når det passet henne i stedet for å gå
glipp av skoletimer.
Opinion Perduco sin kartlegging av unges utdannings- og yrkesvalg 2013 viser
at internett er den viktigste kanalen for unge mellom 15–25 år, og halvparten av
disse sier det er sannsynlig de vil bruke karriereveiledning på nett.
EnklErE vikarhåndtEring i skolEn!
Lei av papirarbeid med timepLaner, fravær og timeLister?
Nå kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar og samtidig
generere riktig lønn og fravær for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer
elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon.
I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer,
avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun
nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang.
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for
hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær
og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før?
Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] • www.mintimeplan.minportal.no
Lærer av de beste
- Jeg tror på å forberede elevene våre for
framtiden, sier Torunn Wister, rektor ved
Danvik skole i Drammen. – Vi må bli flinkere
til å vektlegge egenskaper som samarbeid og
kreativitet. Det er viktige ferdigheter når man
skal tilegne seg ny kunnskap, sier hun.
Rektor Torunn Wister er på kurs for å
lære strategier for aktiv læring. Det
innebærer integrering av ny teknologi og
problembasert læring i klasserommene.
Skolelederne skal også trenes i å lede
endringsprosessene dette medfører.
(Foto: Lill-Torunn Kilde)
tekst: Lill-Torunn Kilde
20 skoleledere fra Drammen og Nes har
inntatt klasserommet for å bli bedre
ledere for lærere som skal guide elevene
inn i det 21. århundre. Det er første gang
det arrangeres skolelederdag på Energy
Camp, men både Drammen og Nes har
allerede etablert et samarbeid med
­«verdens beste lærere i naturfag», pedagogene ved University of Alberta,
Canada.
Aktiv læring
I etasjen under jobber 55 elever i grupper med å skape en Rube Goldbergmaskin. En komplisert sammensatt
maskin som skal utføre en enkel oppgave. Å stikke hull på en ballong. Elevene er klar over målet (å sprekke ballongen). De har fått utdelt noen verktøy
(ispinner, musefelle, ståltråd og tegnestift). Men hvordan de løser oppgaven
er opp til dem selv.
Blir engasjert
Denne typen prosjektbasert læring er i
følge pedagogene ved University of
Alberta nødvendig for å utruste elevene
med de rette egenskapene for framtiden.
Med hvite laboratoriefrakker, nye venner og oppgaver som fenger, bruker
elevene gjerne en uke av sommerferien
på å bli bedre i naturfag. Engelsken får
de inn som bonus.
6
Skolelederen 6 | 2013
Lære for livet
Rektorene i andre etasje får heller ikke
sitte stille lenge. Her er det gruppearbeid, fremføringer og diskusjoner som
gjelder. Skolelederne skal lære seg å
mobilisere for et paradigmeskifte.
– Vi kan ikke lenger undervise elevene som vi gjorde i 1930, sier Dr. Bob
Ritter. – Da sto læreren fremme ved
kateteret og elevene repeterte det læreren lærte dem. Elevene som vokser opp
i det 21. århundre må bli gode på kritisk
tenkning, problemløsning og entreprenørskap, sier han.
Løsningen er å skape aktiv læring og
engasjement. Men ikke uten styring.
– Det viktigste premisset for å lykkes
med aktiv læring er å gjøre målet – og
premissene for evaluering – tydelige på
forhånd. Alle vet hvor vi skal, men du
kan være kreativ i måten du kommer deg
dit på, sier Dr. Bob Ritter.
Alle skal med
Men det er ikke «bare bare» å slippe
elevene løs i prosjektbasert læring. Den
ansvarlige læreren må føle seg trygg og
kompetent på metodene. Derfor lærer
skolelederne også hvordan de skal
kunne møte kollegene sine i en
om­stillingsprosess. Gruppearbeidet
skulle finne svar på blant annet følgende: Hva gjør du når læreren synes
egne, gamle metoder er best? Hvordan
motiverer du læreren som frykter at elevene vil vime i gangene og forstyrre andre
klasser?
– Det er ingen som sier at det er lett,
sier Dr. Bob Ritter. – Når man introduserer nye løsninger, så får man også nye
utfordringer. Men så må du også løse
disse, sier han.
Konstruksjonen av vindturbinen er første
steg på ukesoppdraget å konstruere en
Rube Goldberg-maskin. (f.h:) Emilie
Gresbakken, Mathilde Seligmann,
Håkon Caspari, Andrea Ruud Dahlen,
Aksel Solberg Jonsbu og Simen
Fagersand.(Foto: Scott Onuczko).
Kommuner som satser
Rektor Torunn Wister er ikke ukjent
med de pedagogiske metodene fra University of Alberta. I fjor deltok hun,
sammen med kolleger fra Drammen, på
studietur til Edmonton, Canada. Drammen kommune har høye ambisjoner
gjennom den politiske visjonen, «Norges beste skole». Kommunen satser
både på oppgradering av det fysiske
læringsmiljøet og på kompetansebygging, med egen utviklingsbase som
støttefunksjon for lærere. I 2012 fikk
Drammen kommune den nasjonale
skoleeierprisen for ledelse av og i skoler.
Nes kommune er også i gang, og
utveksler erfaringer med Drammen og
University of Alberta.
“ Vi drukner i regler.
For å overleve har
jeg laget enda én:
Sjekk Veilederen først!“
Vi som jobber i skolen er underlagt et
omfattende regelverk. Det er spredd på
lovsamlinger, forskrifter og avtaleverk.
Organisert etter juridiske emner.
Men hverdagen min består ikke av juridiske
emner. Den består av praktiske situasjoner.
Som ofte er akutte. Da er jeg glad jeg
slipper å lete i alle lovsamlingene, forskriftene
og avtaleverkene. Og takknemlig for at
Veilederen har gjort det for meg.
TELL Reklamebyrå CN104/4-R1A
Bernt Kristoffersen
Rektor, Leknes skole
Vestvågøy kommune
Skoler må hjelpe hverandr
Engelsk skoleforsker advarer mot testkultur og privatisering i ny bok.
– Den beste måten å få til et mer inkluderende og demokratisk samfunn,
er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skole og samfunn
henger sammen, sier Peter Mortimore.
Tekst og foto: tormod smedstad
– England er et samfunn med
store sosiale ulikheter – og de
er i ferd med å bli enda større.
Skole og samfunn er to sider
av samme sak. Dersom en
ønsker et samfunn med like
muligheter for alle, må en
også ha et skolesystem som
fremmer demokrati, læring og
muligheter for alle. Ved å dele
inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus,
gir en et lite mindretall av
befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at
de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener
alltid de som har mest fra før:
de skaffer seg mest kunnskap
om valgmulighetene, og den
sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de ”høyerestilte”
adgang til å velge de beste
skolene.
Ungdomsskolekonferansen 2013
16. og 17. sept. | Gardermoen
Bedre rustet til satsing på ungdomsskolen
www.gyldendal.no/usk2013
Videregåendekonferansen 2013
23. og 24. sept. | Gardermoen
Motivert til læring i videregående skole
www.gyldendal.no/vgs2013
Rabatt ved påmelding innen 1.juni
8
Skolelederen 6 | 2013
Vi har fått en intervjuavtale
med den kjente engelske skoleforskeren Peter Mortimore
som kommer med ei ny bok
som heter Education under
siege (Utdanning under beleiring). Han er meget kritisk til
utviklingen i det engelske
skolesystemet – og retter en
advarsel til de nordiske land
og Norge mot å gå for langt i
utviklingen av en testkultur,
markedstilpasning og et oppsplittet skolesystem. I boka
sammenlikner han det engelske systemet med det nordiske
– og mener England har mye
å lære.
Professor Mortimore er
ingen hvem som helst. Han
har vært lærer, forsker og
administrator i en årrekke.
Sist var han professor ved
Syddansk Universitet i Odense. Han har vært direktør for
the Institute of Education ved
Universitet i London og utført
en rekke internasjonale studier, blant annet OECD-rapporten Review of Quality and
Equity in Education in Norway.
Under press
Den engelske regjeringen
hevder at deres reformer vil
føre til et skolesystem i verdensklasse. – Dette er et skolesystem hvor elevene testes
mer enn de utdannes, lærerne
blir hengt ut heller enn at de
får tillit og foreldre og elever
Professor Peter Mortimore
ønsker å skape debatt i
hjemlandet med sin nye bok
Education under siege.
får rollen som vinnere og
tapere i spillet om de beste
skoleplassene i secondary education, fra de er 11 år. Engelske skoleelever har 100 formelle tester i løpet av sitt
skoleliv – det gir 100 offisielle
muligheter til å få stadfestet at
du mislykkes! Det påstås at
testingen gjør skolen bedre,
men da ville vi jo ha kommet
langt i retning av en bedre
skole nå, sier Mortimore.
Foreldre og elever er utsatt
for et kjempestort press i kampen om de beste skoleplassene. Faktisk er coaching og
ekstraundervisning av elever,
for å trimme dem til konkurransedyktige resultater, en
sterkt voksende industri – på
siden av skolesystemet. Dette
blir dyrt for foreldrene! Videre er skolene under sterkt
press for å oppnå gode resultater – det gjelder deres eksis-
re – ikke konkurrere!
tens. Det blir mye teaching-tothe-test, og, som alltid når
veldig mye står på spill; det
jukses og «tilpasses». Det viser
stadige avsløringer i avisene.
Det er ikke slik at skolene i
England er elendige, men
PISA viser en tendens mot
dårligere resultater. – Jeg
pleier å si at England har de
beste lærerne, men det mest
rotete skolesystemet, sier Mortimore. Han understreker at
diagnostiske tester, som hjelper lærerne i tilretteleggingen
av undervisningen for den
enkelte elev, er viktige.
På spørsmål om tanker om
det norske skolesystemet,
svarer Mortimore at han syntes vi har et imponerende
system. Elevene blir ikke konfrontert med at de mislykkes
fra de er små, jfr all testingen
som engelske skoleelever må
igjennom. Han mener vi har
en mer tålmodig arbeidsmåte.
Vi får også flere elever videre
til universitetsnivå. Han peker
også godt på at vi lykkes godt
med livslang læring. Norske
elever oppfatter skolen som
positiv og opprettholder sitt
ønske om å lære – også utover
obligatorisk skolegang. På
UNICEFs rangering over
oppvekstvilkår for barn ligger
Norge på 7. plass blant de 21
rikeste landene i verden. Mortimore må bare beklage at
hans hjemland – England – lå
på 21. plass på denne indeksen. Skolen er viktig for om et
samfunn har tilfredse barn.
Han er selvfølgelig også klar
over at vi har våre utfordringer, og i den nevnte OECDrapporten som han hadde
ansvaret for, er det listet opp
en del anbefalinger til norsk
skole. (Omtalt i Skolelederen
nr. 5/07) Han kommer likevel
med følgende oppfordring:
You have a great system, don’t
spoil it!
Forutsetninger og evner
Er det mulig for skolen å
utlikne forskjellene elevene
tross alt har med seg som ballast fra forskjellige oppvekst­
vilkår? – Det er kanskje urealistisk, det vil i så fall kreve
enorme ressurser. Vi må likevel fokusere på at alle skal
klare å «hoppe over lista» på
et visst nivå. Noen vil hoppe
høyere over enn andre. Et
barn har fra fødselen av nok
ressurser. Forventninger, foreldrenes tillit og utdanning er
blant de tingene som avgjør
hvor langt de når. Vi må ikke
undervurdere betydningen av
hardt arbeid! Det er vanskelig
å finne en eksakt definisjon på
evner, men det dreier seg om
en persons intellektuelle,
sosiale, følelsesmessige, fysiske og kunstneriske ferdigheter, hvordan du utnytter heldige omstendigheter (flaks),
hvilken utholdenhet du har
og din strategiske sans. Denne
beskrivelsen anerkjenner at
selv om vi alle er forskjellige
– og noen har fått utdelt
bedre kort enn andre – har
alle muligheter til å utvikle
og utvide sine ferdigheter.
Hvordan vi best kan utvikle
disse har med læring og
under­visning å gjøre, forteller
Mortimore. Boka hans går
også grundig inn på disse
temaene. Han presenterer
forskning og egne betraktninger rundt dette på en lett­
fattelig måte.
Hva er alternativet?
– Den beste måten å få samfunnet til å bli mer inkluderende og mindre eksklusivt, er
å skape et inkluderende og
effektivt skolesystem. Skolen
må ikke drives på bakgrunn
av enkelte politikeres personlige innfall. Jeg synes et skolesystem for det 21. århundre
må ledes demokratisk, i regi
av de lokale myndighetene i
samarbeid med ministeren og
under nasjonale retningslinjer.
Dess mer inkluderende skolen
er, dess bedre vil det være for
oss som samfunn. Vi må hjelpe
alle skoler til å bli gode skoler.
Skolene skal ikke stå i konkurranse mot hverandre, men
hjelpe hverandre. Det handler
om skolen som system.
Vi må, ved hjelp av mer
tilfeldige inntak, sørge for at
skolene får en balanse mellom
elever som lærer lett og de
som trenger mer tid – og sikre
en god spredning av effektive
lærere. Vi må bort fra rangering av skoler, ikke sortere
barn etter religion i egne skoler og privatskolene må integreres i det statlige systemet.
Dette er selvfølgelig ingen
enkel oppgave sett på bakgrunn av nasjonens historie,
men det er hva våre barn og
vårt samfunn fortjener, stadfester Mortimore.
Slipp foreldrene til!
Les mer om hvordan du kan benytte deg av
foreldreressursen på fug.no
Brosjyrer til nye foreldre på 8.trinn
kan bestilles fra subjectaid.no
6 | 2013 Skolelederen
9
700 – 800 elever synger av full hals og ønsker oss velkommen.
På skolebesøk i Bukavu, Kongo
To skoler i Bergen har hatt langvarig samarbeid med flere skoler i Kongo, forteller Kjersti Werner
i dette reisebrevet.
Tekst og foto: Kjersti Werner
Luften er fylt av jublende sang, hele skoleplassen er i bevegelse. 700 – 800 elever synger av full hals mens de kikker på
muzunguene, de hvite gjestene. Noen er spørrende og litt
blyge, andre er tryggere og møter blikkene våre med frimodighet og brede smil. Vi løftes inn i fellesskapet og kjenner
oss velkomne, vi kommer til venner. Rektorer og lærere gir
uttrykk for takknemmelighet for trofast støtte gjennom
mange år med taler og gaver, og vi kvitterer med varme hilsener fra elever, lærere og venner i Bergen.
De fleste skolene er plankeskur. Plankene byttes ut med murstein
etter hvert som økonomien tillater det.
10
Skolelederen 6 | 2013
Nytter det? Kommer hjelpen frem? Vi har den hjemlige
diskusjonen i bakhodet når vi etter tur besøker sju skoler med
et samlet elevtall på ca. 3000, dels barneskoler og dels ungdoms-/videregående skoler, frukten av et samarbeid som
startet for 21 år siden. To skoler i Bergen; Christi Krybbe og
Bjørndalskogen skole, nå sju skoler i Bukavu. Det er flere grunner til at midlene har kunnet rekke så langt. En årsak er at alle
innsamlete midler går direkte til formålet uten fratrekk av
administrasjonsutgifter, men den viktigste årsaken er likevel
de prioriteringene man hele tiden gjør i skoleledelsen i B
­ ukavu.
Fra klasserommet.
bibsent.no
Biblioteksentralen
Medievalg
Med BS Medievalg sikrer du deg de viktigste
utgivelsene raskt og enkelt.
Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker,
musikk og film. Alt i forskjellige størrelser.
Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig på
markedet og kan gjøre utvalget for deg.
• Maks rabatter
• Rask levering
• Hylleklare bøker
• Katalogposter rett inn i ditt
biblioteksystem
• Tidlig informasjon om nye bøker
Ta kontakt i dag!
Alt du trenger fra
www.playreklame.no
Man har valgt å satse på svært enkle, men flest mulig skolebygg fremfor noen få, men fine og velutstyrte skoler.
Bare to av de sju skolene er murbygninger, de øvrige er svært
enkle plankeskur som forbedres gradvis etter hvert som økonomien tillater det. Første skritt er å erstatte jordgulvet med
sementgulv. Foreldrerådsleder på en av skolene viser stolt frem
den lille haugen med murstein som foreldrene har laget. De
har satt seg som mål å erstatte trebygningen med en bygning
i mur. En langsiktig, men en spennende prosess. Man begynner nederst, plukker vekk en planke og erstatter den med en
rad murstein etter hvert som man har murstein tilgjengelig.
Tomtene er svært dyre i Bukavu, selv i norsk perspektiv, så
de fleste skolene har knøttsmå skoleplasser. Det er virkelig
smekkfullt når elevene står oppstilt for å hilse på oss, og det
er ikke mindre fullt i klasserommene. Tett i tett sitter de, tre
og fire på hver benk. Førsteklassingene kan knapt bevege
armene når de med stort alvor og konsentrerte blikk former
bokstaver på den lille papptavlen de har foran seg. Små fingre
krummer seg om en bitte liten krittbit, hele krittet må utnyttes!
Så oppdager vi at noen av elevene sitter uten å gjøre noe, de
mangler både tavle og kritt. For mange foreldre er det vanskelig nok å skaffe 4 dollar til skolepenger hver måned, ekstra
utgifter til skolemateriell blir lett et problem.
Overfylte klasserom og knøttsmå skoletomter stopper ikke
rektorer og en skoleledelse som ønsker å tilby skoleplass til
ennå flere barn. Løsningen har blitt å bygge i høyden. Plankeskur i to etasjer. Vi kikker på byggverket og spør oss selv
og hverandre: Kan dette være solid nok? Gulvplankene i 2.
etasje er like ujevne som veggplankene, og mange steder er
sprekkene så store at vi uten problemer kan observere det som
foregår i etasjen under, og selvsagt hører vi hvert ord som blir
sagt. Men både skoleledelsen og lærerne er stolte over hva de
har fått til. Vi som har norsk skolevirkelighet og norske rammevilkår i bagasjen, må bare beundre entusiasmen, kreativiteten og profesjonaliteten hos våre kongolesiske kolleger.
A til Å
Interessert i informasjon om vennskapssamarbeid med skoler
i Øst-Kongo?
Ta kontakt på mail [email protected] eller
mobil 93486099.
Skolebygningen.
Kontakt oss nklere
i dag for en e ag!
bibliotekhverd
6 | 2013 Skolelederen
11
Profesjonell kapital
Profesjonalisering som utviklingsstrategi – hvordan øke kvaliteten på prosesser og resultater i
skolen?
Tekst og foto: Tormod Smedstad.
Hvordan kan vi, gjennom profesjonsutvikling, øke kvaliteten på prosesser og
resultater i skolen? Dette var ett av
spørsmålene professor Andy Hargreaves
tok for seg på en foredragsturné som ble
arrangert i et samarbeid mellom Skolelederforbundet og IMTEC. Fem byer
– fra sør til nord – ble besøkt i mai, og
over 600 skolefolk meldte seg på.
Professor Andy Hargreaves er vel
kjent for de fleste. Han er professor i
sosiologi ved Boston University og
leder ved lærerutdanningen ved Boston
College i USA – et college som har som
formål å fremme sosial rettferdighet og
forene teori og praksis i undervisningen.
Han er en sentral fagperson for pedagoger i den vestlige verden og er forfatter av betydelig litteratur innenfor
pedagogikk. Flere av bøkene har han
skrevet sammen med en annen kjent
skoleforsker, nemlig professor Michael
Fullan. Den nevnte foredragsturneen
tok utgangspunkt i den siste boka som
de har skrevet sammen, Professional
Capital.
Andy Hargreaves er opptatt av rettferdighet og like muligheter. Han viste
først til PISA-resultatene – der Norge
ligger «middelmådig» an. Ser vi på
helse og velvære derimot, ligger Norge
blant de beste landene på verdensbasis.
Dårlig helse og sosiale problemer er
relatert til ulikhet i mange rike land, og
Norge har noen kvaliteter som vi bør
hegne om. For eksempel er andelen folk
som har tillit og stoler på andre mennesker høyere i land som har større likhet. Vi må bevare og dyrke det vi har
suksess med.
Han viste også til Canada som ligger
høyt på de internasjonale resultatmålingene, men lavt når det gjelder helse og
trygghet. De skårer også dårlig på
­relasjoner i familien. – Det er altså ikke
slik at bare vi lykkes med lesing og skri-
ving, så ordner alt det andre seg, sa
Hargreaves.
Det gode forholdet mellom lærer og
elev, det å ha samme lærer over lengre
tid er også kvaliteter.
– Husk at IKT er viktig når det gjelder å skrolle, skrive, søke, sortere, spille
osv. Men la ikke IKT erstatte berøring,
klemmer, dansing, undring og det mellommenneskelige, minnet Hargreaves
om.
Hargreaves viste også til OECDundersøkelsen Improving Lower Secondary Schools in Norway. (Omtalt i
Skolelederen nr 5/2011). Norske ungdomsskoler er på rett vei når det gjelder
resultater, og utdanning er et offentlig
satsingsområde. Vi har et system som
understreker sosial rettferdighet og
inkludering, og læringsomgivelsene er
positive. Lærerne er motiverte for jobben sin. Utfordringene våre er bedre
motivasjon hos elevene, frafall, bedre
Professor Andy Hargreaves flankert av Tone Guldahl (IMTEC) og Omar Mekki (IMTEC/Skolelederforbundet).
12
Skolelederen 6 | 2013
Forsamlingen ble aktivisert med jevne mellomrom.
læringsutbytte og ubalanse mellom
styring og ressurser. Vi må få til bedre
sammenheng og engasjement i forhold
til læring. Ledelse på overordnet nivå
må ta utgangspunkt i visjon og det å
bygge kapasitet. Det må være en forsk­
ningsbasert utvikling. Lærernes profesjonalitet og status må heves. Det er
viktig hvordan vi omtaler skolen, vi må
talk the teaching up.
Profesjonell kapital
Når vi snakker om kapital i denne sammenhengen er det noe som er relatert til
ens egen gruppes verdi, særlig om egenskaper som kan ha innflytelse på ønskede mål. Læreren er betydningsfull, både
ut fra den individuelle humane kapitalen og ferdigheter som er utviklet. – Du
må få tak i de rette folkene og få dem til
å samarbeide, gjennom hele karrieren.
Som leder må du utfordre dem og sørge
for at de utvikler seg. Du må kjenne
medarbeidernes kompetanse og vite hva
de driver med – uten å innføre et kontrollregime. De data som samles inn skal
brukes til å utvikle den enkeltes kunnskap om elevene.
Det er mange måter å betrakte kapitalbegrepet på. Hvis en legger et forretningsmessig kapital-synspunkt på
undervisning, vil det legges vekt på at
det er teknisk enkelt, raskt å lære seg og
at det skal styres av data som baserer seg
på innsats og prestasjoner. Det handler
om entusiasme, anstrengelse, talent og
resultater – og også en tro på at undervisningen kan erstattes med nettbasert
instruksjon. Undervisning er et marked
som gir veldig god avkastning. Friskolene i Sverige gir et høyt utbytte, opptil
15 %, uten risiko. Andre finansielle
investeringer gir i gjennomsnitt 7 %
utbytte. Det ligger enorme profittmuligheter i tekniske løsninger som elektroniske tavler, ipads osv. I USA regner
man med at dette markedet tilsvarer fem
hundre milliarder dollar. I tillegg kommer kostnader til utvikling og administrasjon av tester. Skole er et marked for
kortsiktig økonomisk gevinst! Når vi vet
at lærerlønninger utgjør 80 % av kostnadene, vil det selvfølgelig argumenteres for at undervisning er enkelt og raskt
å lære seg.
I motsetning til det forretningsmessige kapitalbegrepet og dets implikasjoner for undervisningen, kan en snakke
om den profesjonelle kapitalen. Grundig
kunnskap om hvordan du underviser et
fremmedspråk eller matematikk er nødvendig.Det er teknisk avansert og krever
lang utdanning og mye trening. Læring
skjer i høyeste grad på arbeidsplassen
og en lærer ved at de gode eksemplene
blir delt. Perfeksjonen skjer gjennom
stadig forbedring. Det krever gode vurderingsevner med basis i praktisk erfaring og kunnskap. Det er noe som blir
utført i et kollektiv og med et kollektivt
ansvar. Innsamlet data er ikke noe som
forteller deg hva du skal gjøre, du er
nødt til å bruke din egen vurdering – i
et samspill og samarbeid med andre. –
Det er klart vi skal bruke teknologi, men
god pedagogikk må ligge til grunn,
påpekte Hargreaves. Han refererte også
Michael Fullans utsagn: A fool with a tool
is still a fool.
– Hvis du skal være en profesjonell
pedagog handler det om å ta på seg
vanskelige og inspirerende oppgaver – i
en vedvarende prosess med å forbedre
praksis der en tar i bruk hele kollektivets
kunnskap og kreativitet, siterte Hargreaves fra sin og Fullans bok.
“Good learning comes from good
teaching. More and better learning and
greater achievement for everyone require
being able to find and keep more good
teachers.” (Hargreaves and Fullan)
Tre former for profesjonell kapital
Vi kan snakke om den menneskelige
kapital, den sosiale kapital og beslutningskapital. Den menneskelige kapital
er det vi har med oss av individuelle
kvalifikasjoner og kunnskap. Det handler om følelser, ferdigheter og intelligens. I land med gode resultater viser
det seg at lærere rekrutteres blant de
med best resultater. I Finland er det like
vanskelig å komme inn på lærerutdanning som på medisin. I Singapore får
ingeniører og lærere omtrent samme
lønn – så mange med veldig gode naturfag og matematikk-kvalifikasjoner velger like gjerne læreryrket.
6 | 2013 Skolelederen

13
Det ble også tid til
drøfting i mindre grupper.
Hargreaves kom også inn på lærer­
utdanningen. Singapore og Finland har
omtrent like mange innbyggere som
Norge, men de har henholdsvis 1 og 8
lærerutdanningsinstitusjoner. I Singapore har utdanningsministeren møte
med lærerutdanningen en gang i uka.
– Lærerutdanningen må basere seg på
det som er interessant for lærerpro­
fesjonen. La grupper av studenter
arbeide sammen med skoler, bygg partnerskap og relasjoner. Alle i skolen har
noe å bidra med, sa Hargreaves. Han
var klar over at det politisk og geo­
grafisk var vanskelig å samle institusjonene i Norge, men anbefalte en sterkere
koordinering og et mer enhetlig program
Med utgangspunkt i humankapitalen
mente Hargreaves at lærere burde
rekrutteres blant de beste. Det bør også
legges vekt på moralsk engasjement og
relasjonsevner. Skal en rekruttere de
beste, gjelder det selvsagt å ha et attraktivt arbeidsmiljø og et kompetent kollegium. – Det skal være en god og riktig
lønn, men det er ikke sikkert en topplønn tiltrekker seg de rette menneskene,
sa Hargreaves.
Den sosiale kapitalen handler om ting
som tillit, samarbeid, felles ansvar og
gjensidig hjelp. Det dannes profesjo-
nelle nettverk som utfordres og støttes.
Viktig er det også at en danner nettverk
på tvers av skoler og utvider horisonten
på fellesskapet.
Beslutningskapital beskriver det å
kunne fatte beslutninger og gjøre vurderinger. Det handler om å utvikle
kapasitet. En rekke situasjoner en står
ovenfor i skolehverdagen finnes det ikke
automatiske svar på. Hvis et barn stammer, hvor lenge skal du vente på svaret?
Det er mye du vil trenge praktisk erfaring til – og mye du må øve om og om
igjen på. Du må bruke tid på refleksjon.
Skolementor er en gratis tjeneste levert av
Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs
for refleksjon og skoleutvikling som støtter
skoleledere i arbeidet med digital kompetanse.
Lærermentor er en gratis tjeneste levert av
Senter for IKT i utdanningen.
Det er en ressurs for læreres refleksjon over
egen digital kompetanse.
www.skolementor.no
www.larermentor.no
14
Skolelederen 6 | 2013
itslearning, Scandec Systemer og Kikora inviterer
Læringsreisen - gratis seminar i regning og lesing i alle fag!
Alta 20.
november
Høsten 2013 begynner den første
satsingen i prosjektet “Skolebasert
kompetanseutvikling”. Hele
258 skoler vil få faglig støtte fra
universiteter og høgskoler for å styrke
elever på ungdomstrinnet.
I løpet av skoleåret kommer
itslearning, Scandec Systemer og
Kikora et sted nær deg for å inspirere
til hvordan du eller lærere på
skole kan møte forventningene
til utdanningsdirektoratet, og
arbeide med lesing og regning
i alle fag, og bruk av digital
tavle i klasserommet.
Lenvik 6.
november
Vadsø 21.
november
Tromsø 7.
november
Om itslearning
Bodø 5.
november
din
Over 20% av våre ansatte har jobbet som lærere,
og vår læringsplattform er utformet spesielt for
utdanningssektoren. Den er enkel å bruke og hjelper
lærerne med å lage digitalt lærestoff som engasjerer
elevene. Læringsplattformen gjør samarbeid med
elever, foreldre og andre lærere lettvint. Den
automatiserer de rutinemessige oppgavene slik
at lærerne får tid til å gjøre det de elsker å gjøre undervise.
Om Kikora
Romerike 18.
september
Kikora er et webbasert læringsverktøy i matematikk
hvor elevene løser matematikkoppgaver. Elevene
skriver inn utregningen sin (mens de gjørden)
linje for linje, og får hver linje umiddelbart rettet
av Kikora. Resultatene fra elevenes utregninger
oppsummeres automatisk for eleven selv og læreren,
slik at begge kan ha god oversikt over progresjonen og
ferdighetsnivået til eleven innenfor fagets forskjellige
emner.
Om Scandec
Tønsberg 15.
oktober
Moss: 17.
september
Scandec Systemer er norsk distributør av Promethean,
som er verdensledende innen interaktiv læring:
ActivBoard - ActivTable – Læringsresponssystemer
gir elever og lærere muligheter til å bruke flere
læringsstiler og metoder i læring i ulike fag og temaer.
Vi har også god pedagogisk kompetanse og støtter
kunder med kurs, oppfølging og implementering. For
mer informasjon besøk www.aktivundervisning.no
som er vår delingsportal for lærere.
Påmelding:
Skien 16.
oktober
Arendal 17.
oktober
Meld deg på gratis seminar og lunsj og les mer på
www.itslearning.no/laeringsreisen
SCANDEC
SYSTEMER
Norsk skoleforsker i Oxford
Mangfoldige forskningsoppgaver for norsk forsker ved Senter for undervisningsvurdering ved
Universitetet i Oxford.
Tekst og foto: tormod smedstad
Som gammel Morse-fan måtte jeg jo
spørre om hvordan det er å jobbe i universitetsmiljøet i Oxford, der hvor det
skjer så mange mord... – Nei, det er nå
ikke så mye av det nå for tiden, ler Therese Nerheim Hopfenbeck. Hun har visst
også sett noen episoder med inspektør
Morse.
Så hvordan i all verden havner man
som norsk forsker her ved Oxford
­University? Dr. Hopfenbeck forteller at
hun ble oppfordret til å søke en stilling
ved the Oxford University Centre for
Educational Assessment. Professor og
leder av senteret, Jo-Anne Baird, kjente
til hennes kvalifikasjoner, og de passet
godt inn i senterets forskningsfelt. Hun
søkte, fikk stillingen og flyttet med hele
familien, mann og tre jenter i skolealder,
til England. Ansettelsen er for tre år, og
nytt engasjement avhenger av hvilken suksess og hva slags produksjon hun har som forsker i denne perioden.
Universitet over hele byen
Universitetsområdet i Oxford er spredd
utover hele byen – og det eldste colleget,
Balliol College, feirer i disse dager
750-årsjubleum! Det var på dette colleget Kong Olav og Kong Harald gikk.
Det er litt usikkert hvor gammelt selve
universitetet er, men det finnes kilder
som viser at det var undervisning her i
1096. I dag er det totalt over 40 000
studenter ved universitetet. Det er knyttet mye prestisje til å være student her,
og det kreves topp-karakterer for å
komme inn. Det er relativt høy studieavgift, men det deles ut mange stipend
slik at en sikrer en viss sosial spredning
i inntaket.
Fra ILS til Oxford
Hopfenbeck kommer fra en postdoktorstilling ved EKVA, en forskningsenhet
under Institutt for lærerutdanning og
skoleforskning (ILS) ved Universitetet
16
Skolelederen 6 | 2013
i Oslo. Hennes forskningsfelt er storskala sammenliknende vurdering – og
hvordan internasjonal testing har vært
med på å forme politikken på utdanningsfeltet. Hun har også interessert seg
for forskjellige modeller for vurdering i
klasserommet. Doktorgraden handlet
om analyse av lærings-strategier som
elevene har oppgitt at de bruker i forbindelse med PISA-undersøkelsen. Fra
2010 har hun ledet prosjektet Visible
Feedback sammen med Dr. Guri Skedsmo. Det er en undersøkelse om tilbakemeldingspraksis som en del av evalueringen av elever – og som utforsker
bruken av vurderingsresultater som
informasjon til skoleeier. Dette er forskning om norske forhold som hun skal
ferdigstille i sin nye stilling.
Instituttet som Hopfenbeck er ansatt
ved, Department of Education, ligger
ved en kjempestor park, litt i utkanten
av Oxford sentrum. Det er veldig sjarmerende omgivelser, i tillegg var det full
blomstring når vi var på besøk. Kontoret hennes ligger på toppen i det som
ser ut som en gedigen, gammel murvilla. Det blir nok ikke så mye tid til å
sitte og se ut av vinduet og beundre
naturen …
– I og med at dette er Oxford så søker
det studenter seg hit fra hele verden. I
tillegg til at de er dyktige de som kommer inn, er det spennende å forholde
seg til det kulturelle mangfoldet her. Jeg
har for eksempel hatt undervisning om
hvordan man lager spørreskjema. Det
kan tydelig registreres at studentene
svarer litt forskjellig, avhengig av kulturell bakgrunn. Ėn fra USA tyr mye
lettere til betegnelsen strongly disagree
enn en asiat, påpeker Hopfenbeck. Hun
har relativt lite undervisning, men foreleser på introduksjonskurs i statistikk
og innen feltet vurdering for læring.
Det meste av tiden skal brukes til forsk­
ning.
Forskningsoppgaver
I tillegg til at hun sluttfører to forskningsprosjekt som ble påbegynt i
Norge, er hun i gang med store prosjekter gjennom stillingen ved instituttet i
Oxford. Ett dreier seg om norske forhold, nemlig et oppdrag fra OECD om
å undersøke implementeringen av vurdering for læring i Norge. Denne skal
etter planen publiseres i september.
Hopfenbeck har også vært med på å
utarbeide en rapport om endringene
som den engelske undervisningsministeren Michael Gove har lansert i forbindelse med avsluttende grunnskoleeksamen (GSCE). Gove har blant annet
hevdet at eksamen har vært for lett, at
det har gått inflasjon i gode karakterer,
at ambisjonene er for lave og at England
sakker akterut på de internasjonale testene. Ikke noe av dette stemmer med det
forskerne har funnet ut – så her harmoniserer politikken dårlig med forskningen. Dessuten påpeker forskerne at det
å øke kravene til eksamen i seg selv ikke
fører til en standardheving når det gjelder resultater.
Hopfenbeck er også prosjektleder for
en undersøkelse av eksamenssystemet i
Irland. Her har noe av kritikken vært at
eksamen er for forutsigbar og at elevene
kan pugge seg til bedre resultater. Med
seg i gruppa har hun forskere og fag­
eksperter i 6 fag, 20 i alt. Det er en stor
gruppe og et omfattende materiale som
skal analyseres.
Og dagen etter at jeg var på intervjubesøk reiste hun til India for å bidra i
et prosjekt om vurdering der.
Miljøet?
En kan vel lett få litt høye skuldre når
en skal begi seg ut i et forskningsmiljø
som her ved Oxford? – Det er jo slik at
alle er ekstremt flinke her, både forskere
og studenter. Det var nok med en viss
engstelse jeg gikk inn i dette. Jeg har
imidlertid opplevd å bli godt og varmt
Therese Nerheim Hopfenbeck utenfor The
Centre for Educational Assessment.
Wadham College er ett av collegene ved Oxford University.
mottatt, det er et utrolig godt miljø. Det
er ikke spisse albuer som preger hverdagen, men anerkjennelse og støtte. Det
er raushet mellom ledergruppene og
godt lederskap ved instituttet som setter
sammen gode team og får fram det
beste i folk.
Hopfenbeck er også veileder for to
doktorgradsstudenter. (Det er for øvrig
en stor forskjell når det gjelder England
og Norge når det gjelder PhD. I Norge
får disse studentene lønn, i England må
de betale selv.) Vi får hilse på Carol
Brown som forteller at hun formelt sett
har møter med sin veileder hver 14. dag,
men at de treffes så å si hver dag. Hun
blir godt ivaretatt. Brown forsker på
forskjellene i pedagogisk utbytte mellom forskjellige grupper elever. Vil
gruppenes verdisyn kunne forutsi resultatene i skolegangen på høyere nivå?
– Det gir utrolige muligheter å for-
ske her. Jeg hadde vel egentlig aldri
trodd at jeg skulle få disse mulighetene,
sier Hopfenbeck. Hun har etablert seg
med familien i en liten forstad til
Oxford.– Det er selvsagt en overgang
for barna å vende seg til det engelske
skolesystemet, men overgangen har gått
fint. Vi trives godt her, avslutter hun.
2
t:
er 13
ng 0
ra - 2
Ar 02
0
Skolelederkonferansen
Skolen i digital utvikling
14. – 15. november 2013 • Thon Hotel Arena Lillestrøm
U N D ERVISN IN G
Jobbnorge.no
Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu
••
6 | 2013 Skolelederen
17
Skolen som juridisk faktor
Halvparten av norske skoleledere ønsker å
dele elevene etter faglig nivå i enkelte fag,
men få gjør det, viser professor Jorunn Møllers
­forskning.
Tekst og foto: Tormod Smedstad
ILS arrangerte tradisjonen tro sine Skolelederdager i slutten
av juni. En av foredragsholderne var professor Jorunn Møller.
Hun presenterte funn fra en spørreundersøkelse blant rektorer om blant annet skolelederen som rettsanvender. Dette
inngår i det såkalte LEX-EL-prosjektet (Legal Standards and
Professional Judgment in Educational Leadership) som skal
undersøke hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker
og håndhever lovverket i samspill med andre aktører. Hvilken
konsekvens får en rettsliggjøring av utdanningssystemet?
Selve spørreundersøkelsen som Møller redegjorde for, gikk
til alle rektorer i videregående og grunnskoler i fem utvalgte
fylker/kommuner. Målet var å kartlegge rektorenes kunnskap
om visse deler av opplæringsloven, hvilke holdninger de har
til disse og hvordan de selv hevder å arbeide med slike rettslige forhold i skolen.
Når en skal orientere seg i et innfløkt juridisk landskap, er
det tre forhold som virker sammen. Det er det regulative, det
normative og det kognitive. Det normative, hva man bør
gjøre, kan være både uttalte normer eller «uskrevne» regler.
Skolelederens tolkning av regelverket spiller også inn.
Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring er både et rettslig begrep og et pedagogisk prinsipp. Det er et grunnleggende hjelpemiddel for å nå
overordnede mål med opplæringen. I § 1.3 står det at «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnaden til den enkelte
elev …» I rettslig standard er skal et sterkt begrep, men likevel åpner paragrafen for handlingsrom og bruk av skjønn.
Det er et visst sprik i svarene blant rektorene når det gjelder
om det går klart fram av lov og styringsdokumenter hva som
menes med tilpasset opplæring. Over 40 % er uenig, mens 55
% er enig. – Loven åpner for en viss grad av skjønn. På den
ene siden finnes det skoleledere som setter pris på spillerommet loven gir. På den andre siden er det rektorer som etterlyser et klarere regelverk. Holdningene preges nok i stor grad
av ledernes trygghet og erfaring i rollen som skoleleder, sier
Møller. Det er ingen markante forskjeller mellom rektorer i
videregående skole og grunnskolen med hensyn til dette.
Et overveldende flertall blant rektorene, nesten 70 %, defi-
18
Skolelederen 6 | 2013
Professor Jorunn Møller fra ILS redegjorde for en undersøkelse om
skolelederes kunnskap om opplæringsloven på Skolelederdagene.
nerer tilpasset opplæring som kompensatoriske tiltak overfor
elever som strever med fagene. Enda flere (78 %) svarer at
elever/foreldre er svært bevisste på hvilke rettigheter de har.
På spørsmålet om det er ønskelig å kunne dele inn elevene
etter faglig nivå for å tilpasse undervisningen, svarer over
halvparten at de er enige eller svært enige. Når det gjelder
inndeling av faste grupper etter nivå, er man likevel lojal
overfor lovverket. – Det er en spenning mellom hva man
ønsker og hva man gjør på dette feltet, sier Møller. Økende
resultatfokus kan være med på å komplisere dette bildet.
Veldig mange (76 %) svarer at de tilpasser undervisningen i
enkelte fag ved å dele elevene i faste grupper etter nivå.
Spesialundervisning og psykososialt miljø
§ 5.1 dreier seg om en individuell rett til spesialundervisning.
«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande
utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Hvordan skal man forstå begrepet tilfredsstillende utbytte? Hva har man prøvd å gjøre for å få det til?
Kapittel 9a handler om det psykososiale miljø og de menneskelige relasjonene. Det omfatter blant annet spørsmål
knyttet til trivsel og samhold, læringsmiljø og krenkende
atferd.
Det er ingen dissens blant rektorene i undersøkelsen om
at berørte elever skal bli hørt før tiltak vedrørende skolemiljø iverksettes. Det er også stor enighet om at foreldrene
Bibliotekarer
i fritt fall eller
heftig take-off?
alltid skal samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig
vurdering vedrørende spesialpedagogisk hjelp. Litt overraskende er det likevel at 13 % sier de er uenige i dette siste
punktet.
Det er sprik i forståelsen av enkeltvedtak. Har eleven plikt
til å delta? Det blir også oppgitt at mange, 66 %, mener at
foreldre/elever opplever enkeltvedtaksformen fungerer konfliktopptrappende.
Nasjonalt tilsyn
Veldig mange, 80 %, mener at det nasjonale tilsynet er et
viktig korrektiv for skolens virksomhet, og mange (72 %) sier
også at tilbakemelding som skolen fikk gjennom det siste
tilsynet var av stor betydning for skolens utvikling. Det er
bare et mindretall som rapporterer (31 %) at det nasjonale
tilsynet har fått betydning for undervisningens innhold.
Velkommen til årets og tidenes
største brukermøte!
Nå er det snart klart for tidenes aller første felles
brukermøte for fagbibliotek, folkebibliotek og
skolebibliotek som benytter Mikromarc.
Vi ønsker deg og dine kollegaer hjertelig
velkomne til Clarion Hotel Oslo Airport
Gardermoen 17.-18. oktober 2013!
Vi lover et fullspekket program som vil interessere,
engasjere og gi mye nyttig informasjon for deg som
jobber i bibliotek - og ikke minst med Mikromarc.
I tillegg blir det selvfølgelig mange trivelige møter
med andre i din bransje, spennende eksterne
foredragsholdere, god mat og hyggelige sosiale
sammenkomster.
Meld deg på her: www.bibits.no
Vi gleder oss til å møte deg og gi deg høstens
heftigste vitamininnsprøyting!
Bibliotekenes IT-senter AS • Malerhaugveien 20 • Pb. 6458 Etterstad •
0605 Oslo Tlf: 22 08 34 00 • Faks: 22 08 98 80 • [email protected] • www.bibits.no
Ikke nok kompetanse på opplæringsloven?
Elever og foresatte er blitt mer oppmerksomme på rettighetene som ligger i opplæringsloven, og skolene får stadig
flere klager på manglende tilpasset undervisning. Disse
sakene krever tid og resurser. – I vår undersøkelse svarer 40
prosent av skolene at de ikke har ikke et formelt opplæringsopplegg knyttet til opplæringsloven. Jeg tror skolene hadde
spart tid og penger dersom de brukte mer tid på kompetanseutvikling for egne ansatte når det gjelder opplæringsloven.
Det er den enkelte lærer som møter elevene gjennom undervisningen. Da holder det ikke at rektor kjenner lovverket,
sier Møller.
Antall klagesaker er økende, og det blir brukt mye tid til
saksbehandling. I undersøkelsen oppgis det at 17 % av foreldrene som har klaget i forhold til opplæringsloven har fått
medhold.
(Vi viser til intervju i Skolelederen nr 8/2012 med stipendiat
Trond-Erik Welstad når det gjelder skoleledere i Oslo og Akershus
som rettsanvendere i forbindelse med klagesaker.)
Skolelederne har stor tillit til resultatene i Elevundersøkelsen og mener den bidrar til å sette fokus på det psykososiale miljøet. En NIFU-rapport fra 2010, som omhandler funn
i Elevundersøkelsen og mobbing, stiller seg imidlertid kritisk
til om Elevundersøkelsen er egnet til å forklare variasjoner i
mobbing på skolenivå.
Undersøkelsen viser at skoleeier er på banen når det gjelder støtte i håndtering av opplæringsloven, og det er ingen
signifikante forskjeller mellom landsdelene eller skoletype.
Det viser seg imidlertid at offentlige skoleeiere ivaretar opplæringen bedre enn private.
Hvor vanskelig er det å få
for mangelfull opplæring?
Opplæringslova pålegger skoleeiere i offentlig grunn- og videregående opplæring omfattende
forpliktelser. I tillegg til tallrike lov- og forskriftsbestemmelser er det et grunnleggende krav at
alle elever skal motta tilpasset opplæring, og der dette er utilstrekkelig, spesialundervisning etter
enkeltvedtak.
Av: Advokat Aslak Runde
Riksrevisjonen har avdekket
nokså omfattende regelverksbrudd på opplæringsområdet. Likevel viser det seg
vanskelig å nå frem med
erstatningskrav mot skoleeier. Slik bør det også være, og
det er flere grunner til det.
Opplæringslova skal sikre
likeverdige muligheter, men
gir ikke elevene krav på å nå
oppsatte kompetansemål.
Hva som er god og formålstjenlig opplæring, vil det for
øvrig være delte meninger
om, og opplæringen vil variere mellom skoler og lærere.
Når opplæringens kvalitet
skal etterprøves rettslig, blir
det derfor meningsløst å
etterspørre hva som ville vært
den ideelle opplæring. Dette
er i utgangspunktet heller
ingen oppgave for rettsvesenet, og det er sterkt begrenset
hvor langt det er mulig å gå
juridisk i å bedømme kvaliteten på et opplæringsløp.
Blir opplæringen tilstrekkelig mangelfull, etablerer
opplæringslova likevel nasjonale minstestandarder. Disse
er av rettslig art, og voktes av
domstolene. Det skal imidlertid ikke så mye til før skoleeier har oppfylt minimum, og
dermed heller ikke kommer i
erstatningsansvar. Som jeg
har redegjort mer inngående
for i min artikkel i Lov & Rett
nr. 6 for 2013, er det normalt
20
Skolelederen 6 | 2013
tilstrekkelig for å unngå
erstatning at eleven har hatt
et visst utbytte av opplæringen. Det må derfor foreligge
temmelig klare forsømmelser
for at opplæring skal gi en
elev rett til erstatning.
Med dette oppstår det et
gap mellom de idealer som
daglig tilstrebes i skoleverket
og elevenes rett til erstatning.
Dette kan umiddelbart synes
både urimelig og ulogisk,
men er et utslag av at opplæring ikke først og fremst
handler om juss. Domstolene
kan som hovedregel bare
prøve at lovens minimum er
ivaretatt. Allerede her faller
grunnlaget for mange erstatningssaker bort.
Skulle eleven klare å dokumentere brudd på nasjonale
minstestandarder eller et
ugyldig enkeltvedtak om
spesialundervisning,
må
eleven i tillegg bevise at det
er den mangelfulle opplæringen som er årsaken til at
utdanningsløpet har blitt
forsinket eller endret. Også
dette er krevende bevismessig, særlig dersom eleven har
hatt andre utfordringer som
like gjerne kan forklare det
manglende læringsutbyttet.
Mange erstatningssaker tapes
derfor også på at det ikke er
tilstrekkelig bevist at det er
opplæringssvikt som er grun-
Advokat Aslak Runde er partner i advokatfirmaet Thallaug på
Lillehammer. Han har skrevet en mer omfattende artikkel om emnet i
tidsskriftet Lov & Rett nr. 6 for 2013.
nen til at eleven har blitt
yrkesvalghemmet. Skulle
eleven likevel klare å bevise
dette, er de erstatningsbeløp
som domstolene utmåler
nokså beskjedne, og sjelden
på mer enn kroner 300 000.
At erstatningssaker gjerne
kommer opp mange år etter
at opplæringen er avsluttet,
skaper også problemer fordi
eleven har bevisbyrden og
dessuten ofte vil bli møtt med
at erstatningskravet er foreldet. Til dette kommer at
skolene gjerne mobiliserer
sterkt og med stor tyngde når
slike saker kommer for ret-
Man trenger ikke å være
OL-vinner eller general
for å bli hedret
erstatning
ten. Ingen skole liker å bli
beskyldt for å ha sviktet en
elev. I en tid hvor det til stadighet minnes om behovet
for dokumentasjon i forvaltningen, er det for øvrig lett å
overse at det i retten gjelder
fri bevisvurdering, og at skoleeier derfor ofte klarer å bøte
på mangelfull dokumentasjon gjennom troverdige vitneforklaringer.
Det er et trekk ved samfunnet at feil som begås i det
offentlige
avstedkommer
krav om at noen må holdes
ansvarlig. Denne grunnholdningen skaper i en del tilfeller
ugrunnede forventninger om
erstatning. Gjennom en etterfølgende diagnose, og gjerne
med støtte fra organisasjoner
og hjelpeapparat mv., anlegges fra tid til annen søksmål
bygget på en ”medisinsk”
tilnærming uten at eleven i
tilstrekkelig grad har utredet
om selve opplæringen egentlig har sviktet.
Mange søksmål vitner om
at ovennevnte utfordringer
ikke alltid tas på alvor, og i
rettspraksis taper ca. 2/3 av
elevene erstatningssakene.
De saksomkostninger som da
i noen tilfeller må dekkes av
eleven, er gjerne langt større
enn det erstatningskrav
eleven i beste fall kunne ha
oppnådd hvis saken hadde
blitt vunnet. Ved at det anlegges for mange ugrunnede
saker, risikerer man at elever
som har krav på erstatning
blir skremt fra å forfølge sine
rettsmessige krav. Dette er
antakelig en større utfordring
enn det faktum at erstatningsvilkårene kan synes
strenge.
Skjerpet erstatningsansvar
gjennom ny lovgivning gir
alene neppe grunnlag for
bedre opplæring. Det er også
problematisk å slippe domstolene lenger inn i skolerommet ved å gjøre flere av skole­
eiernes forpliktelser om til
individuelle elevrettigheter.
Det er antakelig mer å hente
gjennom en mer selektiv
siling av hvilke saker som
fremmes for domstolene. Her
har advokatene et ansvar.
Mangelfull opplæring etter
opplæringslova er ennå ikke
vurdert av Høyesterett, og
det ligger allerede innenfor
gjeldende lovgivning antakelig til rette for noe større
erstatningsbeløp i enkelte
saker, og kanskje også en
mindre streng praktisering av
kravet til årsakssammenheng.
Langt viktigere enn et
skjerpet erstatningsansvar er
det at elevene, foreldrene og
skolene fra dag til dag sikrer
at opplæringen holder høyest
mulig kvalitet. God opplæring sikres gjennom ansvarsfulle lærere, dialog mellom
skole og hjem, tilsyn og bruk
av klagemuligheten til Fylkesmennene. Etter at opplæringen allerede har sviktet, er
det begrenset hva som kan
oppnås gjennom et erstatningssøksmål.
Det er i en tid med økende
rettsliggjøring viktig å minne
om det selvsagte: Opplæring
er først og fremst er en sak for
skoleverket og ikke for domstolene.
Også hverdagshelter
fortjener heder og ære
Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles
ansatte med minst 30 år hos samme
arbeidsgiver. I år er det 125 år siden
Medaljen ble tildelt første gang.
Les mer om hvordan du kan hedre dine
ansatte på norgesvel.no/heder.
Telefon: 947 91 970
e-post: [email protected]
Midtpunkt 90_270.indd 1
6 | 2013 Skolelederen
21
04.01.13 15:48
Tema
På forbunds
– siden sist …
/ Visste du at …
/ Nytt medlem siden sist
Skolelederforbundet er medlem av hovedorganisasjonen
YS. YS er et frittstående fagforbund som består av
21 forskjellige forbund med til sammen ca 227 000
medlemmer (per 1. jan. 2013). Medlemmene dekker alle
sektorer i arbeidslivet. YS er nå i gang med et prosjekt
med hovedsatsingsområde å utvikle organisasjonen til
å bli en sterkere, mer handlekraftig og attraktiv aktør i
morgendagens arbeids- og samfunnsliv. YS-lederen heter
Jorunn Berland.
Gørild Steen, rektor Oslo
HUSK
Husk å melde fra til
Skolelederforbundets sekretariat
ved endring av medlemsopplysninger.
HAR DU ANSVARET FOR
STUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR?
kontakt oss og gJØr
rEisEn En klassE BEDrE!
Studie-&
fagligebesøk
Voksengrupper
Trygghet&
sikkerhet
Erfarne
reiseeksperter
Vi har allerede nå sikret oss flyseter til mange av de populære
reisemålene, og vi sitter klare til å hjelpe dere med planleggingen
av neste gruppereise. Plassene selges etter første-mann-til-møllaprinsippet. Jo før dere kontakter oss, jo større sannsynlighet er det
for at vi kan tilby dere de billigste prisene. Våren 2014:
Amsterdam fra kr. 2 365,Roma ....... fra kr. 2 350,Barcelona .. fra kr. 3 180,Praha ....... fra kr. 1 680,Brussel ..... fra kr. 2 920,London ...... fra kr. 2 120,Paris ........ fra kr. 2 335,Reykjavik .. fra kr. 2 465,Berlin ........ fra kr. 1 865,Krakow ..... fra kr. 2 340,Prisene inkl. fly fra Oslo, 5 netter på ungdomshotell/herberge. Prisene er gyldige for grupper på min.
10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i
billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon,
pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger.
kontakt for mer:
• 23102340•[email protected]
www.kilroygroups.no
22
Skolelederen 6 | 2013
Hvordan ble du kjent med
Skolelederforbundet?
Rektorkollegaer som selv var medlem
vekket min nysgjerrighet, og jeg likte
det jeg leste på forbundets nettsider.
Hvorfor meldte du deg inn?
For meg er det viktig å være medlem i en fagforening
som bidrar til at jeg kan utvikle min kompetanse og rolle
som leder. Jeg fant attraktive kursmuligheter og gode og
relevante lederfaglige artikler på nettsiden. Ikke minst
ønsker jeg at min fagforening kan ivareta skolelederes
interesser uten at jeg trenger å lure på hvor min tillitsvalgte
har sin primære lojalitet.
Hva forventer du av forbundet?
Jeg forventer interessante og nyttige etterutdanningstilbud
og medlemsmøter, samt god juridisk assistanse ved behov.
Elevene vil gjerne
drikke vann
– det må bare være
kaldt og friskt!
C L E A R
T E C H N O L O G Y
Clear Water 42 AS har flere varianter av
robuste drikkevannskjøler med stålplater i
skroget og rustfri stålplate for oppsamling
av spillvann, der hvor 3 kan tappe samtidig. Kjølerne er spesielt laget for
stordrift og tåler mye bruk og har
derfor en enorm kapasitet fra hele
65 liter til 180 liter kaldt vann per
time. Dette er kjøleren som tåler at
barn og unge bruker den og serverer
mange i løpet av friminuttene.
Clear Water 42 sitt dokumenterte
filterteknologi, CW42®Technology,
garanterer alltid rent, godt og trygt
drikkevann! Filtrene monteres lett
i forkant av vannkjølere eller
vannkran. Vi samarbeider kun med
de beste for å sikre høy kvalitet,
forutsigbare driftskostnader og HMS
dokumentasjon.
Med CW42®Technology Skolevann viser
skolen at de tenker miljø og at de ønsker at
elevene skal drikke vann og ikke andre
sukkerholdige drikkevarer.
Kontakt oss for et ­gunstig tilbud eller for mere ­informasjon.
Telefon: 66 99 69 10 • E-post: [email protected]
W AT E R
Overtar Den kulturelle skolesekken
opplæringen i kunst- og kulturfagene
Vi må avklare rollefordelingen mellom de ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikle
et reelt samarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfaglige kompetansen i lærer­
utdanningen.
Av: Kirsti Saxi, Leder for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
I løpet av de siste årene har Den kulturelle skolesekken(DKS)
og kulturskolen kommet sterkere inn på skolens arena, og
bidrar i stor grad med kunstformidling og kunst- og kulturaktiviteter for elevene. I dag organiseres disse tilbudene på
ulike måter rundt om i landet, og det varierer i hvor sterk
grad lærerne er involvert i disse aktivitetene.
På barnetrinnet mangler mange lærer undervisningskompetanse i kunst- og kulturfagene, da det ikke stilles krav om
slik kompetanse. Det er nærliggende å stille spørsmål ved
om DKS og kulturskolen overtar opplæringen i kunst- og
kulturfagene. Kan dette bli en ”sovepute” for lærerne, eller
Planlegger dere en gruppetur?
Gruppetur.no tilbyr gode priser og vi skreddersyr reisen etter
deres behov. Vi lager alt fra konferansereiser for store og
små firma, studieturer for lærergrupper/barnehager, spareiser eller storbyferier for vennegjengen, idrettslaget, kor,
korps eller forening. Her er et priseksempel til Riga:
Prisen er basert på 20 personer og inkluderer:
• Direktefly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic
(f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter & avgifter
• 2 netter i dobbeltrom på 4* hotell
(f.eks Hotel Avalon) inkl. frokost
• Transport mellom flyplass og hotell t/r
Fra
kr.
2950,-
3 dager/2 netter
Vi tilrettelegger gjerne faglig/kulturelt program, måltider,
transport, billetter til show/teater – det er opp til dere hvor mye
dere ønsker å ha klart før avreise. Ta kontakt i dag for et
uforpliktende tilbud!
Telefon: 23 10 23 19 / Kirkegata 32, 0153 Oslo / [email protected]
Gruppetur.no
Et selskap i KILROY konsernet
24
Skolelederen 4 | 2013
kan det videreutvikles til et samarbeid mellom lærere, kunstnere og elever?
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS)
har som hovedoppgave å bidra til at kunst- og kulturfagene
i opplæringen styrkes, og at interessen og engasjementet for
disse fagene økes hos elevene. I dette arbeidet skal vi ha et
tett samarbeid med DKS og Norsk kulturskoleråd.
Kulturutredningen
I Kulturutredningen 2014 uttrykker Engerutvalget bekymring for nedbyggingen av de estetiske fagene i grunnskolen,
og understreker at læringsarenaer innenfor kultursektoren
aldri vil kunne erstatte de estetiske fagene i grunnskolen som
et universelt tilbud. Videre viser utvalget til at reduksjon av
de estetiske fagene i den ordinære skolegangen øker den
kulturpolitiske betydningen av kulturskolen og frivillige
organisasjonslivet.
Med utgangspunkt i evalueringer og forskning av DKS,
drøfter utvalget hvordan den kulturelle skolesekken og andre
ordninger, i økende grad kan hevdes å ”spise” seg inn på
kunstfagutdanningen i skolen.
Utredningen trekker fram flere forskere som mener at DKS
kan bidra til en nedvurdering og svekkelse av læreres profesjonsstatus. Dette fordi kunstnere ansees å kunne overta for
lærere i klasserommet, mens læreres pedagogiske og kunstneriske kompetanse mistros. Samtidig viser rapporter at
kunstfagene gradvis mister tid og rom i skolen, og de nye
lærerutdanningene gjør det vanskelig å ta kunstfaglige fordypninger (Lagerstrøm, Eskeland, Brevik og Christoffersen
-2012). Det kan i det lange løp føre til en ubalanse mellom
intern og ekstern kunstfaglig kompetanse. Kan dette være
med å fase ut kunstfagopplæringen i skolen?
Utvalget tror det er nødvendig å klargjøre hvilke roller
DKS og kulturskolen skal ha i årene framover. Denne rolleavklaringen bør være en oppgave for kommuner og fylkeskommuner, som etter utvalgets forslag vil få et økt plan- og
samordnings ansvar gjennom endring av kulturloven.
”På rett vei”
I Stortingsmelding 20 ”På rett vei” om kvalitet og mangfold
i fellesskolen sier Kunnskapsdepartementet (KD) at de estetiske fagene skal ha høy status i skolen, fordi de estetiske
fagdisiplinene bidrar til kreativitet, skaperglede og mestring,
i grunnskolen?
og kan brukes på tvers av fag. Det er også viktig at elever møter
kunst- og kulturuttrykk i skolehverdagen, og at det stimulerer
til å styrke arbeidet med kunst og kultur i opplæringen, slik
det er lagt tilrette for med flere satsinger fra nasjonalt nivå.
Videre sier KD at de vil medvirke til at aktørene som bidrar
til aktivitet i skolen styrkes gjennom bedre samordning. Departementet vil at kunst- og kultursatsingene i skolen gjennomgås
for å vurdere nye løsninger, og at vurderingene sees i sammenheng med evalueringen av DKS og anbefalinger fra kulturutredningen.
I Stortingsmelding 20 vises det også til NIFU step sin evaluering av Den kulturelle skolesekken i 2006. I denne evalueringen ble det påpekt at skolens delaktighet i utviklingen av DKS
må styrkes, for at det ikke bare skal bli et kunstnerisk tilbud
til skolen.
KD viser også til rapport fra Uni Rokkansenteret, Den kulturelle skolesekken – et utredningsnotat, oktober 2012, med
foreløpig konklusjon: « vår anbefaling er derfor at kunstfagene styrkes i skole og lærerutdanningen, og at skolesektoren
får økt innflytelse i utformingen av DKS. Det betyr at samarbeidet mellom kultursektoren og skolesektoren om DKS må
være et reelt samarbeid, helt ned til det praktiske samarbeidet
mellom lærere, kunstnere og elever i skolehverdagen. ”
KD sier også i meldingen at det bør settes sammen en
ekspertgruppe for å få forslag til bedre koordinering og samlet
innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter
rettet mot skolen.
Rolleavklaring og økt samarbeid
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen er glad for
at både kulturutredningen, forskere og KD samlet er opptatt
av at det blir en klarere rollefordeling mellom de ulike aktørene som bidrar kunstfaglig i skolen. Ved å knytte et tettere
samarbeid mellom ulike kunstnere og lærere vil elevene få
kjennskap til profesjonelle utøvere innen de ulike kunstartene.
Lærerne vil få faglig påfyll og nye ideer som vil styrke deres
kompetanse i fagene. Dette mener KKS vil bidra til økt engasjement, interesse og kvalitet på kunst og kulturfagene i skolen.
I tillegg er det verdt å merke seg at DKS sine produksjoner
som mottas på skoler med høy kunstfaglig kompetanse i lærerstaben og skoleledelsen, lykkes i større grad enn på skoler hvor
dette ikke er på plass. Mulighetene for å integrere DKS-opplevelser i skolehverdagen ser ut til å øke når det finnes kompetente fagpersoner i kunstfagene på skolen (Uni Rokkansenteret). Dette viser viktigheten av å styrke den kunstfaglige
kompetansen i lærerutdanningen og skolene.
Konklusjonen blir derfor å avklare rollefordelingen mellom
de ulike aktørene som er inne på skolens arena, utvikle et reelt
samarbeid mellom lærere og kunstnere og styrke den kunstfaglige kompetansen i lærerutdanningen. Da er vi på rett vei.
- Det er viktig å styrke den kunstfaglige kompetansen i
lærerutdanningene og skolen, sier Kirsti Saxi.
Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videre­
gående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminne­
vern. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og
planleggingen i fylket, i samarbeid med andre offentlige og private aktører.
Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydelig
RektoR (åRemål)
ved Jessheim videregående skole
Jessheim videregående skole har ca. 1150 elever fordelt på
åtte utdanningsprogram; Studiespesialiserende, studie­
spesialiserende med formgivningsfag, musikk­dans
­drama, service og samferdsel, helse­ og oppvekstfag,
design og håndverk, teknikk og industriell produksjon,
elektrofag og bygg og anleggsfag. Skolen har i tillegg
avdeling for tilrettelagt opplæring, grunnskoleavdeling
for barnevernsungdommer, opplæringsansvar ved
Ullersmo fengsel samt voksenopplæring.
Rektor er skolens øverste pedagogiske leder og har
resultat­, personal­ og økonomiansvar.
Som rektor i Akershus fylkeskommune er det viktig å ta
verdiene respekt, åpenhet og profesjonalitet i bruk i det
daglige arbeid.
Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner
du på www.akershus.no
Søknadsfrist 15.09.2013
t
r
a
t
s
e
l
o
ved sk
1 Omtrent hvor mange førsteklassinger
startet opp i høst?
2
Rangér skoletrinnene etter antall
elever: barnetrinn – ungdomstrinn –
videregående opplæring
3 Hva er det totale antallet på elever og
lærlinger/lærlingekandidater i grunnskole og videregående opplæring?
A: 852 680 B: 911 330 C: 934 700
4 Hvor mange lærerårsverk er det til
sammen i grunnskole og videregående
skole?
A: 56 356 B: 70 546 C: 78 844
5 Hva er prosentfordelingen av søkere
til studieforberedende og yrkesfaglige
program?
6 Hva heter de yrkesfaglige programmene? (9 i alt)
7 … og hva heter de studieforberedende? (3 + 1)
8 Kan du navnet på noen av de nye
valgfagene på ungdomstrinnet?
Elever på Uranienborg skole
9
Hva er den virtuelle matematikk­
skolen?
Fasit
1 60 000
2 barnetrinn – videregående – ungdomstrinn
3 852 680
4 78 844
5 Studieforberedende: 52, 3 %. Yrkesfag: 47, 7 %
6 Bygg/anleggsteknikk, Design/håndverksfag,
Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier/kommunikasjon, Naturbruk, Restaurant/matfag,
Service/samferdsel, Teknikk/industriell produksjon.
7 Studiespesialisering, Idrettsfag, Musikk/dans/
drama og Påbygging
8 Natur, miljø og friluftsliv,Ttrafikk, Innsats for
andre (Sosialt entreprenørskap), Reiseliv, Demokrati i praksis, Levende kulturarv, Fysisk aktivitet
og helse, Sal og scene, Produksjon av varer og
tjenester, Teknologi i praksis, Medier og informasjon, Design og redesign, Forsking i praksis,
Internasjonalt samarbeid.
9 En nettbasert matematikkskole som tilbys ungdomsskoleelever med større behov for utfordringer, og til dem som ønsker mer støtte i faget.
26
Skolelederen 6 | 2013
Assisterende rektor
Virksomhetsleder/rektor
I Fredrikstad
kommune
er det ledigerstilling
som rektor
vedsom
Trosvik
barneskole. Skolen er en st
I Fredrikstad
kommune
det ledig
stilling
assisterende
sentrumsskole med ca. 540 elever og 50 årsverk.
rektor f.o.m. snarest ved Borge ungdomsskole.
Vi serStillingen
etter en samlende
tydelig leder
med samfunnsengasjement
og visjoner
inngår og
i skolens
lederteam
som for øvrig består
av for skolens u
rektor og undervisningsinspektør.
Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.n
Fullstendig15.
utlysning
og 2012.
elektronisk søknadsskjema finner du
Søknadsfrist:
oktober
på: www.fredrikstad.kommune.no.
Søknadsfrist: 5. september 2013.
Bekymret for matematikken
NHO-kompetanse inviterte Marianne Aasen (Ap), Tord Lien (FrP)
og Elisabeth Aspaker (H) fra KUF-komiteen til paneldebatt i slutten av juni. Det viste seg at det er mange sider ved utdanningspolitikken de kunne enes om.
Tekst og foto: tormod smedstad
Debattleder Kåre Verpe utfordret først
paneldeltakerne til å peke på tre gode
sider ved norsk utdanning og tre dårlige. Aasen, som er leder av komiteen,
trakk fram som positivt at det var god
tilgang på utdanning, at det var færre
gutter med dårlig lesekompetanse og at
vi var på rett vei med etter- og videreutdanning. Etter Aasens mening var den
største utfordringen matematikk; her
var det gjennomgående for dårlige
resultater. Videre var hun bekymret for
dårlig samarbeid i høyere utdanning.
– Det blir for mange enheter og dårlig
arbeidsdeling, sa hun.
Lien, som er nestleder i komiteen,
mente også at det var positivt at vi
hadde nådd en stor del av befolkninga
med utdanningssystemet og at mange
var løftet opp i mot sitt potensiale. –
Offentlig sektor har ikke i like stor grad
nyttiggjort seg kompetansen, sa han.
Han var også bekymret for at dimensjonering av videregående skole var overlatt til femtenåringer. – Valgene må tilpasses næringslivets behov! Etter hans
mening var vi også for dårlige på å
dyrke fram talenter og at dyktige elever
blir ikke stimulert. – Det er et problem
at en femtedel av gutta er ekskludert i
og med at de ikke kan lese!
Aspaker synes en nå kunne se konturene
av snuoperasjonen som hadde kommet
med Kunnskapsløftet. – Det holder
likevel ikke med å være verdensmester
i framgang, det kommer an på utgangspunktet. Hun pekte på at vi nivåmessig
var tilbake der vi var ved det første
«Pisa-sjokket». – Ja, vi skal anerkjenne
at norsk skole er på rett vei, men det står
mye igjen, sa hun. Hun var veldig glad
for at vi var i ferd med å legge ideen om
lærergeneralisten bak oss. Lærerne må
ha utdanning og kunne sitt fag. Hun
mente også at vi hadde fått yrkesfagene
ut av skyggen. Som Aasen trakk hun
fram matematikk som den største utfordringen. Hun pekte videre på at det
måtte bli et bedre samspill mellom
utdanning og arbeidsliv. Behovet for
helsefagarbeidere og lærere var eksempler på at en må ha litt mer styring på
dimensjoneringen av videregående
utdanning. I dette ligger det også at
yrkes- og karriereveiledningen må bli
bedre.
”
I vår familie
kan vi ikke
matematikk.»
Matematikkfaget
Ordstyrer Verpe pekte på at det er identifiserbart at algebra er et stort problem
for elever i norsk skole. Vi har falt på
internasjonale undersøkelser. Hvorfor
gjør ingen noe med det?
Politikerne var enige om at det er en
nedadgående spiral i matematikk. – Det
er nesten som foreldrene gir opp matematikken på vegne sine barn og sier «i
vår familie kan vi ikke matematikk.»
Aasen og Aspaker var enige om at politikerne ikke kan detaljstyre dette, her
må fagpersoner i høyskolesystemet
sette seg ned og samarbeide bedre.
Aasen pekte på at dette med algebra var
lagt merke til og viste til de nye fagplanene i matematikk.
Påfyll av didaktikk og flere dyktige realfagslærere, allmennlærere har for lite
utdanning i faget og flere realister fra
næringslivet må inn i skolen, ble skissert
som virkemidler. Det ble også vist til at
en skole (Smeaheia) hadde hatt suksess
med matematikk etter russisk mønster,
der de hadde en forskertilnærming til
matematikken. Realfag og realfagskompetanse er et viktig grunnlag for norsk
velferd!
Fra venstre Marianne Aasen (Ap), Elisabeth Aspaker (H) og Tord Lien (FrP).
28
Skolelederen 6 | 2013
LÆR ELEVENE FETTVETT!
N
E
L
O
K
ETTS
F
tt for
fe
te om
ngshef
rinn til
9. årst
bruk i
Mat og
helse
isni
Underv
Gratis
skolemateriell!
Bestill klassesett på
www.fettskolen.no
Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse
Gi elevene matglede og kunnskap om fett,
kosthold og helse på en ny og morsom måte!
Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for
helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i
matlaging.
Bestill gratis klassesett med undervisningshefter
og plakat på www.fettskolen.no.
Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat
og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere
av kompetansemålene som er definert i planen.
Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.
?
Spørrespalten
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt
ved redusert arbeidsevne
Vi mottar regelmessig anmodninger fra leger om at ansatte må få tilrettelagt
arbeids¬situasjonen på ulike måter. Dette lar seg gjøre i en del tilfeller, men vi er
usikre på hvor grensene går for plikten til å tilrettelegge arbeidet. Kan dere fortelle
mer om rammene for slikt arbeid?
Plikten til å tilrettelegge arbeid for
ansatte som har fått redusert arbeids­
evnen følger først og fremst av arbeidsmiljøloven § 4-6, men følger også av
IA-avtalen som de aller fleste kommuner
har inngått. Formålet med disse bestemmelsene er at personer med redusert
arbeidsevne skal få mulighet til å
beholde arbeid. Dette er høyt prioritert
av både lovgiver og partene i arbeidslivet, og plikten til tilrettelegging går
derfor langt.
Det er ikke noe krav om årsakssammenheng, dvs. at tilretteleggingsplikten
ikke betinger at arbeidet er årsak til den
reduserte arbeidsevnen. Det er likevel
klart at tilretteleggingsplikten strekker
seg lenger når arbeidet er årsaken til
redusert arbeidsevne, enn når arbeidet
ikke er årsaken.
Høvelbenk
i bjørk!
ark
Leveres i flere modeller og lengder.
Finnes hos ledende forhandlere. Ta
kontakt for nærmere opplysninger:
SNEKKERVERKSTED AS
Ring: 38 34 94 50
Faks: 38 34 94 51 • 4590 Snartemo
epost: [email protected]
www.hamran.no
30
Skolelederen 6 | 2013
Lovverket har ulike virkemidler for
tilrettelegging, hvor det blant annet kan
gis økonomisk støtte. I denne sammenheng er det viktig å ha en god dialog
med kontaktpersonen i NAV arbeidslivssenter, som man tildeles hvis det er
inngått IA-avtale. Både for at kontaktpersonen kjenner godt til de ulike virkemidlene og for at kontaktpersonen
kan bevitne arbeidsgivers forsøk på å
tilrettelegge.
Selv om tilretteleggingsplikten går
langt, er det trukket opp et par klare
grenser i forarbeidene til loven og av
Høyesterett. Følgende begrensninger
gjelder
• Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprette nye stillinger
• Tilretteleggingsplikten skal ikke gå på
bekostning av andre ansatte
Det er et viktig prinsipp at tilrettelegging ikke skal belaste andre ansatte. I
praksis betyr dette for eksempel at noen
kan få arbeidet tilrettelagt ved å få spesielle arbeidstider eller spesielle arbeidsoppgaver, men at andre ansatte ikke får
samme tilrettelegging. Dette skyldes at
det noen ganger er mulig å tilrettelegge
i et begrenset omfang, men at dette ikke
kan skje i et større omfang uten at det
går ut over andre ansatte.
Samtidig er det klart at tilrettelegging bare kan pålegges innenfor rammene av styringsretten, dvs. de endringer man kan gjøre under normale forhold. Eksempelvis kan tilrettelegging
innenfor styrings-retten være å overføre
en lærer til en annen undervisningsstilling når læreren har utviklet sosial angst
pga. mobbing fra elevene. Det er imidlertid ikke adgang til å overføre personen til en stilling innenfor PPT i kraft
av styringsretten, ettersom disse stillingene har andre lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeidsgiver har i ytterste konsekvens plikt til å vurdere andre ledige
stillinger arbeidstaker er skikket for når
tilrettelegging innenfor den ansattes
vanlige arbeid ikke er mulig. Dette må
eventuelt utformes som et tilbud, fordi
arbeidsgiver ikke kan pålegge annen
type stilling innenfor styrings-retten.
Hvis den ansatte takker ja til en lavere
lønnet stilling, vil vedkommende ha rett
til å beholde lønnen etter hovedtariffavtalen § 3.
Arbeidstaker har på sin side en klar
medvirkningsplikt, og kan miste retten
til sykepenger hvis medvirkningsplikten
ikke oppfylles. Dette er blant annet
fastslått i en nylig avsagt dom fra
Borgarting lagmannsrett, hvor en
arbeidstaker ble fradømt sykepengeretten pga. manglende medvirkning.
I ytterste fall kan det være aktuelt å
gå til oppsigelse når en ansatt ikke kan
utføre sitt ordinære arbeid og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.
Dette kan tidligst skje etter ett års sykdom når det særskilte stillingsvernet
sykmeldte har etter arbeidsmiljøloven
§ 15-8 er utløpt. For at en oppsigelse
skal være saklig er det en forutsetning
at arbeidsgiver kan dokumentere eller
sannsynliggjøre at tilrettelegging eller
omplassering ikke er mulig. Det er derfor viktig at arbeidsgiver dokumenterer
alt som gjøres under forsøk på tilrettelegging eller omplassering.
For Skolelederen
Kompliserte regler. Enkelt fortalt.
| Foto: Thomas Ekström
Dinamo
Gleder blir større når de deles.
I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre.
De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager
gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte.
Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte
på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder.
For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100,
se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer.
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Samme hva du velger - bare du velger SMART!
Nyh
E70 er det nye tilskuddet til SMART-familien.
Leveres med SMART Notebook - slik som alle andre produkter fra SMART!
et!
SMART Board E70 interaktiv skjerm



Strålende bilde
Eksepsjonell touch-opplevelse
Ingen projektor
SMART Board E70 er optimal for klasserom med sine 70".
LED-skjermen gir skarpe bilder, og fanger elevenes oppmerksomhet.
Oppmuntrer til samarbeid, og inspirerer både elever og lærere.
Les mer på smartboard.no!
SMART - en komplett løsning
SMART leverer en komplett løsning med produkter for individuell, gruppe- og klasseromsundervisning.
Alle produkter har samme brukergrensesnitt, styres med fingertouch* og benytter den samme programvaren; SMART Notebook.
SMART Notebook for datamaskiner
SMART Notebook App for iPad og mini
SMART Notebook Web for nettbrett og mobile enheter
LightRaise 60wi
- verdens første
interaktive
touchprojektor
SMART Board interaktiv tavle i SB600serien med ulike
kortkasterprojektorer
SMART Board multitouch interaktiv tavle i
SBX800-serien
med ulike
kortkasterprojektorer
SMART Podium
pennebasert*
interaktiv talerstol for
store rom
og auditorium
SMART Table for
læring, lek og
samarbeid
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no.
Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler
Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti
for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en
autorisert forhandler.
Norsk distributør av SMART Board og
Norges ledende kompetansesenter
innen interaktive tavler.