1. No category

SKOLELEDEREN
Nr. 10–desember 2014 • Fagblad for skoleledelse
dsm
1
0
øtet 2
5
L
an
s 8: T ALIS: Positiv utvikling på noen områder
s 10:Professor Røvik: Skolelederen må være en etterdikter
s 22: E
li Bjørhusdal: Språkpolitikken et hinder for å bevare
nynorsk?
s. 8
s. 10
s. 22
/ INNHOLD
Leder Redaktørens tastetrykk
3
Norske elever har gode digitale ferdigheter 4
Skolelederens favoritter 5
Om anonyme medarbeiderundersøkelser 6
Norske rektorer med bedre tilbakemelding
8
Det er en positiv utvikling i Norge når det gjelder rektorers tilbakemelding til lærere siden
2008, viser TALIS.
Skolelederen er en etterdikter
10
Landsmøte i Skolelederforbundet
12
Morgendagens unge, framtidens elev
17
– Barn og unge har egne arenaer for læring og kommunikasjon. Det finnes en
uendelighet av arenaer for læring, og vi ser en ny form for dialog, sier framtidsforsker
Ole Petter Nyhaug.
Lønnskutt på 20 %
18
– På grunn av den alvorlige økonomiske situasjonen vi er inne i har det vært
gjennomført 20 % lønnskutt på alle stillinger, forteller rektor Zografia Kakarineli fra
Kypros.
Fra landsmøtet
Bruk Foreldreundersøkelsen!
20
FUG-leder Elisabeth S. Gundersen oppfordrer rektorer til å bestille og
gjennomføre den nettbaserte Foreldreundersøkelsen.
Offer for likebehandling
22
Når elever i norske skoler i større og større grad velger bort nynorsk som
førstespråk, er det et resultat av offentlig språkpolitikk og en misforstått
likebehandlingstanke, hevder Eli Bjørhusdal i sitt doktorgradsarbeid.
Ikke IKT-fri 24
Steinerskolen er ikke IKT-fri, skriver rådgiver i Steinerskoleforbundet i et
tilsvar til en artikkel i forrige nummer av Skolelederen.
Nordisk minister for barn og unge? Parlamentarikerne ber Nordisk ministerråd om å utse en minister som er
ansvarlig for å ivareta strategien for barn- og unge i Norden.
Spørrespalten
Denne gangen omhandler Spørrespalten vertskommunens refusjon for
gjesteelever.
/M
ATS OG MARGRETE
© PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD
Fra landsmøtet
25
26
Fra landsmøtet
(Forsidefoto: Tormod Smedstad)
/ LEDER
SKOLELEDEREN
– fagblad for skoleledelse
Nr. 10 2014 – 28. årgang
Utgiver:
Skolelederforbundet
Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo
Postadresse:
Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo
Tlf. 24 10 19 00
E-post: [email protected]
Web: www.skolelederforbundet.no
Skolelederforbundet er medlem av YS
Ansvarlig redaktør:
Tormod Smedstad
Tlf. 24 10 19 16
E-post: [email protected]
Sats og trykk:
Merkur Grafisk AS
Tlf. 23 33 92 00
Merkur Grafisk AS er godkjent som
svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS
er PSO-sertifisert.
Godkjent opplag 2. halvår 2012 og
1. halvår 2013: 6142 eks.
ISSN 082-2062
Signerte artikler gjenspeiler ikke
nødvendigvis forbundets mening, og står
for forfatterens egen regning.
Annonse:
Lars-Kristian Berg
Tlf. 930 03 338
E-post: [email protected]
Utgivelsesplan
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Materialfrist
14.01
17.02
24.03
24.04
29.05
18.08
16.09
15.10
10.11
05.12
Utgivelse
24.01
27.02
03.04
07.05
10.06
28.08
26.09
27.10
20.11
17.12
Når dette bladet leses, står juleferien for døren. Selv om snøen så langt lar vente på
seg i store deler av landet, gjør handelsstanden sitt beste for å skape julestemning
med lys, julepynt, gaveforslag og julemusikk til langt på natt. Debatten om søn­
dagsåpne forretninger er ikke så aktuell akkurat i julemåneden; både nattåpne og
søndagsåpne butikker forventes de siste ukene før julen ringes inn. Jeg synes av og til
dagene ikke strekker til det jeg gjerne skulle fått unnagjort før jul. Når de butikk­
ansatte forbereder julen, forstår jeg ikke.
Men kanskje legger vi listen altfor høyt? Kalendere med 24 pakker med «ting og
tang» krever både fantasi og tid. For familier med 2–3 barn tilsier det 48 eller 72
pakker med innhold barna fint hadde klart seg uten. Jeg synes det er bra at det blir
stilt spørsmål ved om vi overdriver betydning av en del av forberedelsene. En del
barn og unge kunne nok heller ønsket seg litt mer nærvær av foreldrene og tid brukt
til felles aktiviteter.
Men mange foreldre er utrolig flinke til å gjøre hyggelige og nyttige ting sammen
med barna. Julen er tid for tradisjoner og både når det gjelder tv-programmer,
musikk, kultur, samvær med venner og familie, mat og drikke og julepynting holder
mange familier fast ved gamle tradisjoner og sørger for at de føres videre til nye
generasjoner. Selv gleder jeg meg til å la barnebarna få ta del i aktiviteter og opplevel­
ser som har betydd mye for meg.
Julen er også en påminnelse om at året snart ebber ut. Det samme gjør landsmøte­
perioden 2012–2014. Landsmøtet på Soria Moria for vel en måned siden markerte
avslutning av en god periode for Skolelederforbundet. I løpet av de tre årene er
medlemstallet økt med 30%; det er det all grunn til å være fornøyd med. Men det
forplikter! Våre medlemmer har hver dag vår felles fremtid i sine hender; de er med
andre ord Norges viktigste ledere. Forbundets hovedformål er å sikre våre medlem­
mer gode retts- og arbeidsforhold. Like viktig er å arbeide for utvikling av oppvekstog opplæringssektoren og fremme medlemmenes syn på utdanningspolitikken.
På landsmøtet så et nytt programdokument dagens lys, og nytt sentralstyre ble
valgt. Fra 1. januar tar det nye styret fatt på sine oppgaver og skal se til at løfter gitt,
og vedtak fattet, settes ut i livet. Landsmøtet vedtok i sin behandling av nytt pro­
gramdokument at Skolelederforbundet i kommende periode skal kjennetegnes ved å
være framtidsrettet, kompetent og handlekraftig. Av et styre på 8 er 4 nye; det blir
spennende å ta fatt på ny periode som leder med en god miks av rutinerte og nye
styremedlemmer. Det er ulik kunnskap og erfaring de bringer med seg inn i styret,
men fellesnevneren er engasjement, kompetanse, tillitsvalgterfaring og genuin
interesse for ledelse av oppvekst og opplæring.
Og det vil ikke mangle på saker å engasjere seg i. Høsten 2015 skal ny arbeidstids­
avtale settes ut i livet; det vil helt klart prege vårens arbeid for våre medlemmer. Og
selv om det ikke er hovedtariffoppgjør våren 2015 omfattes svært mange medlemmer
av lokale forhandlinger som finner sted gjennom store deler av året. Vi har savnet
regjeringens satsing på flere viktige områder og mener det er rom for å sette ledelse
langt høyere på den utdanningspolitiske «himmel». Ikke minst ligger det an til at
Djupedals-utvalgets arbeid vil føre til at lederansvaret ikke blir enklere i tiden
fremover. Og hva som kommer ut av Ludvigsen-utvalgets «Fremtidens skole» vil helt
åpenbart få store konsekvenser for innhold i skolen, og endringer
vil følge av det. Dette igjen får våre medlemmer på sitt bord. Det
blir med andre ord mye å ta fatt på og følge opp i året som
kommer!
Men først – en riktig god jul- og nyttårsfeiring til dere alle!
10 | 2014 Skolelederen
3
/ BILDET
/ REDAKTØRENS TASTETRYKK
Private skoler og utbytte
Vi har hørt det så ofte: Det er ikke lov
å ta ut utbytte fra privatskolevirksom­
het. Vi har hørt det like ofte: Noen har
ordnet seg slik at de har opprettet
underselskaper, der de via styrehono­
rar og innkjøp fra disse selskapene,
som de har eierinteresser i, allikevel
tjener (store) penger på den statlige
støtten som blir gitt.
Det er noen av de private videre­
gående skolene det dreier seg om. I
2007 ble det kjent at John Bauer-sko­
lene i Oslo og Bergen kjøpte adminis­
trative tjenester av private selskap for
4,85 millioner kroner. Den største
eieren i selskapene som de kjøpte tje­
nester av, var også daglig leder for de
to skolene. I høst har Stavanger Aften­
blad skrevet om en skole i Akademietkjeden som har operert på liknende
vis. Skolen kjøper tjenester fra under­
selskaper som skoleledelsen eier eller
har eierinteresser i.
I en tilsynsrapport fra Akademieskolene og Bergen Private gymnas i
fjor, om skolenes bruk av statstilskudd
og elevpenger, har Utdanningsdirek­
toratet funnet at skolene gjennom
handel med nærstående selskaper har
hatt kostnader på til sammen ca. 12,7
millioner kroner som ikke har kommet
elevene til gode. Privatskoleloven stil­
ler krav til hvordan statstilskuddet og
skolepengene skal brukes: Alle mid­
lene skal komme elevene til gode.
Direktoratet påpeker at ved å kjøpe
inn disse tjenestene fra nær­stående
selskaper, i stedet for å inngå avtaler
4
Skolelederen 10 | 2014
med eksterne eller ved å ansette folk
selv, har skolene betalt mer enn det
som er markedsmessig for den aktu­
elle ytelsen. Noen av skolene har
påklaget vedtaket. Tilbakebetalings­
kravene til de 7 skolene som rapporten
omhandler, er altså på nærmere 13
millioner kroner til sammen – med det
høyeste kravet til Akademiet Bergen
på 4 670 000. Hvis det er slik at over ti
millioner offentlige kroner, som
skulle ha kommet elevene til gode,
havner i andres lommer, er det selvsagt
alvorlig. Private videre­gående skoler
konkurrerer med offentlige skoler
– og alle elevpengene som går hit
«mister» en i det offentlige tilbudet.
Det er forskjellige satser på forskjel­
lige program, men tilskudd utbetales
med for eksempel med 85 % av 117 500
per elev på Studiespesialisering i 2015
til de private videre­gående skolene.
Ut i fra de eksemplene som er kjent
i offentligheten, og som vi har omtalt
her, må man jo vurdere om privat­
skoleloven er «streng» nok? Er tilsynet
tilstrekkelig til å avdekke midler som
ikke kommer elevene til gode?
Det politiske stridsspørsmålet vil
uansett bestå: Vil et variert tilbud av
private skoler, som konkurrerer med
de offentlige, også styrke den offent­
lige skolen?
Norske elever har gode
Norske elever har gode digitale
ferdigheter sammenlignet
med elever i andre land. Norge
befinner seg blant de beste landene i en internasjonal undersøkelse som tester elevers
digitale ferdigheter i 18 land.
– Norske elever gjør det bra, men vi har
høye ambisjoner for digitale ferdigheter
og potensialet som ligger i IKT som
verktøy er fortsatt ikke tatt ut i skolen,
sier direktør i Utdanningsdirektoratet,
Petter Skarheim.
Skolen bruker lite data i undervisningen
Sammenlignet med andre land er det
imidlertid lite databruk i norske klas­
serom. Dette gjelder særlig innenfor
realfag og kunst- og håndverk. Bare 8
prosent av de norske elevene i under­
søkelsen sier de bruker datamaskin
daglig på skolen, mens 57 prosent rap­
porterer om ukentlig databruk. Hele 75
prosent av elevene bruker datamaskin
hver dag hjemme. Lærerne bruker først
og fremst verktøy for tekstbehandling
/ SKOLELEDERENS FAVORITTER
Hilde M. Bratli
Avdelingsleder
skole Skarnes videregående
skole
navn
stilling
skolesl ag/elev tall
Videregående, kombinert
skole, ca 350 elever
Hva er din viktigste egenskap som skole­
leder?
Jeg er interessert, engasjert og utviklings­
orientert både på mikro- og makronivået i
organisasjonen.
Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?
Lærere har, som alle andre, behov for
individuelle tilbakemeldinger og tips, men et
generelt råd er at man har ansvaret for å
skape gode relasjoner til alle elever, at man
bestreber seg på å «se» hver enkelt elev og at
man tar lederrollen i klasserommet gjennom
å ha klare, tydelige strukturer.
(Foto: Tormod Smedstad)
digitale ferdigheter
og presentasjon. Det er svært liten bruk
av verktøy som regneark og digitale
læringsspill.
Lærerne er positive til IKT i skolen
Selv om elevene rapporterer om lite
databruk, er lærerne positive til mulig­
hetene som digitale verktøy gir i under­
visningen. Kun 15 prosent av lærerne i
ungdomsskolen er enige i at IKT-bruk
forstyrrer elevenes læring. Hele 89 pro­
sent mener IKT bidrar til å øke elevenes
interesse for læring. Norske lærere har
i mindre grad enn lærere i andre land
deltatt på ulike former for kompetanse­
heving innen IKT. Blant skolenes IKTansvarlige mener 77 prosent at mangel­
fulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det
største hinderet for pedagogisk bruk av
IKT.
– Undersøkelsen viser at norske sko­
ler har et godt utgangspunkt for å ta i
bruk digitale verktøy i undervisningen,
men at det fortsatt er store variasjoner i
lærernes kompetanse i bruk av IKT i
fagene. Lærernes digitale fagkompe­
tanse må styrkes både i lærerutdannin­
gene og ved målrettet etter- og videre­
utdanning, sier direktør Trond Ingebret­
sen i Senter for IKT i utdanningen.
Jentene presterer bedre enn guttene
I likhet med mange andre land presterer
norske jenter bedre enn guttene.
Kjønnsforskjellene i Norge er litt større
enn for det internasjonale gjennomsnit­
tet i undersøkelsen. Sosioøkonomisk
bakgrunn har mye å si for hvordan elev­
ene skårer på prøven.
Mange har for svake ferdigheter
Undersøkelsen deler elevene inn i fire
nivåer, og omtrent 30 prosent av de nor­
ske elevene befinner seg på de to øverste
nivåene. Om lag 24 prosent befinner seg
på nivå 1 eller dårligere. Disse har så
svake ferdigheter at de vil ha problemer
med å mestre en hverdag som blir stadig
mer digitalisert.
– IKT kan gjøre undervisningen mer
variert og praktisk for elevene. Vi ser at
god bruk av IKT bidrar til mer tilpasset
undervisning. Dette er spesielt viktig for
elever som sliter på skolen, sier Skar­
heim.
Hvilke egenskaper har din favorittlærer?
Favorittlæreren min «ser» sine elever, er klar
og tydelig i formidlingen, kan selvsagt faget
sitt godt, og er en god klasseleder. Vedkommende fremstår som «en trygg voksenperson».
Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan
ville din favorittdag se ut?
Hvis vi tar utgangspunkt i en dag med
totimersøkter, ville det være plass til fire fag.
Da hadde jeg valgt å starte dagen med
opp­gaver i matematikk – aller helst likninger.
Deretter ville jeg hatt et tverrfaglig praktisk
(fordypnings)arbeid i fagene norsk og
sosiologi/sosialantropologi, under temaet
«typisk norsk»/«norsk kultur» (2+2 timer).
Skoledagen min ville blitt avsluttet med
filosofi i religionstimen.
Hvilken bok er du glad for at du har lest?
Jeg er veldig glad i å lese, og synes alltid det
er vanskelig å peke ut en enkelt bok – men
«Sofies verden» er blant favorittene.
Hva slags musikk lytter du til når du er i godt
humør?
Variert rockemusikk med fengende trommer
- på fullt volum.
Hva serverer du helst når du får gode venner
på besøk?
Jeg liker å lage mat og tester gjerne ut nye
oppskrifter; både enkle, raske retter og «langsom mat». Fellesnevneren for mat jeg
serverer, er at den er «sesongbetont» og
råvarene jeg bruker gjenspeiler dette.
10 | 2014 Skolelederen
5
Skolelederforbundets landsmøteundersøkelse 2014:
8 av 10 rektorer
mener anonyme medarbeiderundersøkelser
ikke bedrer arbeidsmiljøet
Ferske tall fra Skolelederforbundet viser at rektorer er sterkt kritiske til anonyme ledervurderinger
i skolen.
TEKST: MODOLF MOEN
I forbindelse med landsmøtet 2014 har
Skolelederforbundet gjennomført en
undersøkelse blant 404 rektorer fra alle
skoleslag i hele landet – der temaet er
anonym ledervurdering. Undersøkelsen
avdekker at 8 av 10 rektorer mener at
anonyme medarbeidaerundersøkelser
ikke forbedrer arbeidsmiljøet. Like
mange, 8 av 10 rektorer, mener dessuten
at slike undersøkelser ikke virker moti­
verende på dem som leder.
– Urovekkende
– Det er urovekkende at kommuneNorge bruker så mye ressurser på ano­
nyme medarbeiderundersøkelser, fordi
måten de gjennomføres på nå verken
bedrer arbeidsmiljøet eller motiverer
rektorene, sier forbundsleder i Skole­
lederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl.
Hvidsten Dahl mener det særlig er
mange skoleeieres manglende oppføl­
ging, det å finne forklaringer, feilkilder
og forbedringspunkter, som kan være
en av årsakene til rektorenes negative
erfaringer.
Videre viser undersøkelsen at 6 av 10
rektorer ikke opplever samsvar mellom
tilbakemeldingene de får i anonyme
medarbeiderundersøkelser og tilbake­
meldingene de får i medarbeidersam­
taler.
Fare for feil tiltak
– Når resultatene ikke samsvarer med
tilbakemeldingene rektor får i med­
arbeidersamtaler, er det vanskelig å
fastslå hvilket bilde av lederen som er
det riktige. Hvis det blir satt i gang til­
6
Skolelederen 10 | 2014
tak overfor lederen på et feilaktig grunn­
lag, kan det bære riktig galt av sted med
arbeidsmiljøet og slik også skolens
utvikling, påpeker Hvidsten Dahl.
En fagperson som kritiserer anonyme tilbakemeldinger er amerikaneren
Roger Schwarz. Han arbeider som orga­
nisasjonspsykolog, konsulent og fag­
bokforfatter og jobbet tidligere med
undersøkelser og tilbakemeldingsmøter
ved the University of Michigan’s Survey
Research Center. I følge Schwarz er
problemet at selv om svarene i en under­
søkelse er ærlige, så er de ikke nødven­
digvis gyldige. Tilbakemeldingene kan
være unøyaktige og farget av denne
personens ståsted. Når en leder ikke vet
hvem personen er, kan man ikke gjøre
seg opp noen formening om hvorfor
svaret er blitt som det er blitt, mener
Schwarz.
Doble budskap
Skolelederforbundets undersøkelse
viser dessuten at 6 av 10 rektorer ikke
opplever at bruken av slike undersøkel­
ser bygger tillit mellom de ansatte og
ledelsen.
Organisasjonspsykolog
Schwarz
mener det særlig er doble budskap som
reduserer denne tilliten. Ettersom det i
oppfølgingen av anonyme undersøkel­
ser er viktig det er å diskutere resulta­
tene i teamet for å få avklart situasjonen
med de andre, blir budskapet dobbelt,
fastslår organisasjonspsykologen. Sch­
wartz mener dette gjør at vurderings­
situasjonen nærmest blir umulig. Mens
undersøkelsen på den ene siden skal
være konfidensiell, skal man på den
andre siden finne ut mer om hva som
ligger bak svarene som er kommet inn.
Dermed kan de ansatte, som forventer
anonymitet, føle seg truet av en slik
prosess, slik Schwartz ser det.
Også Skolelederforbundets advokat,
Bjørn Eriksen, fremhever at skoleeiers
uheldige bruk av undersøkelser kan få
alvorlige konsekvenser for skoleledere.
Forsøkt oppsagt
– Vi har erfart at skoleeiere bruker ano­
nyme medarbeiderundersøkelser som et
grunnlag for endringsoppsigelse av
skoleledere. En slik undersøkelse har
ikke tidligere blitt akseptert av domsto­
lene som et faktisk grunnlag for en
endringsoppsigelse, på grunn av man­
glende kontradiksjon, altså manglende
mulighet for rektor til å imøtegå slike
anonyme uttalelser, sier Eriksen.
Skolelederforbundets leder under­
streker at hun generelt er positiv til
lederevaluering, og mener det er et
viktig verktøy for å drive god skoleut­
vikling.
– Men vurdering må føre til læring
og utvikling. Da trengs først og fremst
åpenhet og konstruktiv dialog mellom
ledere og ansatte der alle parter står til
ansvar for sine ytringer. Selv om ano­
nyme undersøker i teorien kan benyttes
for å avdekke et problem, er de verdi­
løse hvis de ikke følges opp på en grun­
dig måte, sier Solveig Hvidsten Dahl.
pensum
jukselapp
CN108/04-R1A
På Veilederen.no er reglene du trenger
ferdig tolket. De er kontinuerlig
oppdatert. Og de er enkle å finne.
Så du kan slippe å forholde deg til alle
lov- og regelverkene. Du kan nøye deg
med å forholde deg til oss.
Norske rektorer har blitt
bedre på tilbakemelding
Det er en positiv utvikling i Norge når det gjelder tilbakemelding til lærere siden 2008, viser TALIS.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
I 2008 sa 66 % av norske rek­
torer at de vurderte lærerne
årlig eller oftere. I 2013 opp­
gir 78 % av rektorene at de
vurderer lærerne en gang i
året eller mer. Rektorene rap­
porterer at de legger stor vekt
på klasseromsobservasjoner,
elevresultater og tilbakemel­
dinger fra elever og foreldre
når de gir tilbakemeldinger
til lærerne. En godt funge­
rende skoleledelse, som enga­
sjerer seg i lærernes praktiske
virksomhet, er av stor betyd­
ning.
Første runde av TALISundersøkelsen (Teaching and
Learning International Sur­
vey) ble gjennomført i 2008
– da blant lærere og skole­
8
Skolelederen 10 | 2014
ledere på ungdomstrinnet. I
2013-studien deltok 34 land,
og Norge valgte å delta med
barnetrinnet, ungdomstrin­
net og videregående opplæ­
ring. Studien er en selvrap­
portering fra et representativt
utvalg lærere og skoleledere.
Hovedtema er spørsmål om
kompetanseutvikling, tids­
bruk, skolemiljø og klasse­
romsklima og lærernes
undervisningssyn og under­
visningspraksis. En høy svarprosent blant norske lærere;
over 8000 deltok. Mer enn
95 % av norske lærere på
ungdomstrinnet svarer at de
trives i jobben!
Den internasjonale rap­
porten ble presentert av
Utdanningsdirektoratet i juni
i år. I november ga NIFU en
nærmere redegjørelse for nor­
ske funn.
Skoleledelse
I de aller fleste landene er
skolene ledet av en leder­
gruppe. I Norge gjelder dette
for 93 % av skolene, mens det
er mindre vanlig i Sverige og
Finland. I mange land er det
vanlig at lærerne er represen­
tert i ledergruppa, for eksem­
pel i 80 % av de finske sko­
lene. Norske rektorer hevder
at det er høy grad av med­
bestemmelse i norske skoler.
Balansen mellom faglig og
administrativ ledelse er vik­
tig. Norge skårer relativt lavt
på faglig ledelse. I gjennom­
snitt var det 56 % av rekto­
rene i TALIS som svarte at de
ofte observerer undervisnin­
gen, i Norge var det 21 % som
sa de gjorde det. Det er finske
skoleledere som bruker mest
tid på administrative opp­
gaver. Norske rektorer bruker
mye tid på myndighetskon­
takt, viser det seg.
Det er betydelig mindre
vanlig at rektorer samarbei­
der med lærere for å løse
atferdsproblemer, og at rek­
torer observerer undervisnin­
gen, i videregående opplæ­
ring enn på barne- og ung­
domstrinnet. Det henger
sikkert sammen med skole­
størrelse og at mye av den
direkte oppfølgingen er
delegert til avdelingsledere i
videregående skole.
Rektorene har betydelig
mer formell utdanning enn
lærerne. Andelen av rektore­
ne som har utdanning på
masternivå er 30 % på barne­
trinnet, 45 % på ungdoms­
trinnet og 64 % i videre­
gående opplæring.
Tlbakemeldinger
Lærere som får konkrete til­
bakemeldinger fra rektor
eller andre i ledelsen, er mer
tilfredse enn lærere som opp­
fatter at de får tilbakemeldin­
ger for å oppfylle administra­
tive krav. Konkrete tilbake­
meldinger er slike som kan
være retningsgivende for
læring og utvikling. Omtrent
halvparten av de norske
lærerne mener at konstruk­
tive tilbakemeldinger fører til
endret undervisningspraksis
og vurderingspraksis. Dette
er noe lavere enn gjennom­
snittet i TALIS.
En stor andel av lærerne
mener også at tilbakemeldin­
ger fører til økt anseelse av
læreryrket, bedre faglig selv­
bilde og motivasjon i arbeidet.
Lav mestringsforventning
i Norge
Hva folk mener de er gode på
og hva de kan klare er et sub­
jektivt mål. Det har selvfølge­
lig en betydning for under­
visningsformene hvor trygg
man føler seg i dem. Norge er
langt nede på skalaen når det
gjelder lærernes følelse av å
mestre undervisningen, vari­
ere undervisningsformene og
klasseromsmestring.
For­
skerne fra NIFU, Per Olaf
Aamodt og Tone Cecilie
Carlsten stiller seg litt
undrende til det lave skåret
på disse punktene. Ved for­
rige TALIS lå Norge nemlig
helt på topp når det gjaldt tro
på egen mestring.
Det er noen variabler når
det gjelder mestringsforvent­
ning. Kvinner oppgir i større
grad enn menn at de klarer å
holde orden i klasserommet,
variere undervisningen og
skape engasjement blant
elevene. Eldre lærere synes
også å mestre klasserommet
bedre enn de yngre. Jo flere
timer lærerne bruker på job­
ben sin, desto høyere mest­
ringsforventning har de.
Troen på å kunne variere
undervisningen etter behov
er noe høyere blant lærere
som har mastergrad eller
hovedfag, mens de har noe
lavere tro på å kunne variere
undervisningen på yrkesfor­
beredende.
Samarbeidskultur og
arbeidsformer
Resultatene fra studien tyder
på at det foregår mye ufor­
melt samarbeid mellom de
aller fleste lærerne på ung­
domstrinnet i Norge. Likevel
sier omtrent en tredjedel at
de aldri underviser sammen
med en annen lærer, og
omtrent halvparten sier at de
aldri har observert undervis­
ningen til en kollega i den
hensikt å gi faglig-pedago­
gisk tilbakemelding.
Sammenliknet med andre
TALIS-land rapporterer nor­
ske lærere i større grad om
bruk av aktive arbeidsformer
i undervisningen. Det er små
forskjeller i undervisnings­
måte i Norge, både når det
gjelder skoletrinn og mellom
lærere med ulik utdannings­
bakgrunn.
I TALIS er det også sortert
på evne etter fagområde i
hvilken grad lærerne føler at
de klarer å motivere elevene.
Matematikk faller ikke dår­
ligst ut, slik noen kunne tro.
Det er gjennomgående de
som underviser i samfunns­
fag på ungdomstrinnet som
uttrykker lavest tro på evne
til motivasjon.
De aller fleste norske
lærere rapporterer at de har
gode relasjoner til elevene,
men undersøkelsen viser at
mange strever med å holde ro
og orden i klasserommet.
Lærere på ungdomstrinnet
har størst problemer når det
gjelder klasseledelse og struk­
turering av undervisningen.
aktiviteter kolliderer med
arbeidsplanen – og at det er
vanskelig å skaffe vikar.
Norge ligger heller ikke godt
an når det gjelder kompetan­
seutvikling blant rektorer.
De fleste lærere rapporte­
rer at de har formell kompe­
tanse i de fagene de under­
viser i. Likevel rapporterer
mange rektorer at mangel på
gode og kvalifiserte lærere
hindrer skolen i å gi alle lever
undervisning av høy kvalitet.
Lærernes arbeidstid
I gjennomsnitt oppga de nor­
ske lærerne en samlet
arbeidstid på 40,5 timer per
uke, omtrent som gjennom­
snittet i TALIS. Det er også
spurt om hvor stor del av
arbeidstiden som er undervis­
ningstid, og Norge har lavest
andel av TALIS-landene
brukt til undervisning – med
et gjennomsnitt på 15,8 timer.
Den laveste samlete arbeids­
tiden i de nordiske land, fin­
ner vi blant finske lærere med
32 timer per uke. Her er
samtidig det høyeste under­
visningstimetallet med gjen­
nomsnittlig 21 timer.
Kompetanseutvikling
Norske lærer deltar mindre i
kompetanseutviklingstiltak
enn gjennomsnittet i under­
søkelsen. Den største hind­
ringen er at denne typen
Vi ønsker dere
alle en riktig
fin og fredfull
julehøytid!
22 08 34 00 - www.bibits.no
10 | 2014 Skolelederen
9
– Skolelederen må være en
«etterdikter»
Rektorer rives mellom interne og eksterne krav når nye reformer skal implementeres.
TEKST: MODOLF MOEN. FOTO: TORMOD SMEDSTAD.
Ettersom lederen havner i skvis mel­
lom indre og ytre krav, blir god «overset­
terkompetanse» viktig, fremhever han.
Det viser forskningen til Kjell Arne
Røvik, professor i endringsledelse ved
Universitetet i Tromsø. Han mener den
sterke politiseringen av skolen og mot­
stand i praksisfeltet har medført store
implementeringsproblemer i den norske
skolen.
– Det er et betydelig misforhold mel­
lom evnen skolepolitikere og adminis­
trative myndigheter har til å fremskaffe
ideer, og praksisfeltets evne til å ta i
bruk disse ideene, sa Røvik under sitt
fremlegg på årets Utdanningskonfe­
ranse i regi av Forskningsrådet.
– Angst for å mislykkes
Professoren har nylig publisert en bok
der han gransker hvordan implemente­
ringen av de senere års reformer i skolen
har utspilt seg. Professoren mener at det
å forandre skolen er en «risikosport», og
at reformenes inntog i den norske sko­
len har vært «tornefull».
– De politiske partiene har en sterk
angst for å mislykkes med skolepolitik­
ken sin, og dette har ført til den forster­
kede nasjonale kontrollen av skolen som
vi nå ser. Selv om skolene er flinke til å
drive endringsarbeid, endres ikke
læringsarbeidet nødvendigvis i klasse­
rommet, sier Røvik.
Reformpessimisme
I boken presenterer professoren flere
doktriner for implementering, deriblant
det reformpessimistiske perspektivet.
Når praksisfeltet opplever at ny refor­
mideer ikke passer inn, frastøter de dem,
og legger dem bort. Tankegangen som
ligger til grunn for denne holdningen
er gjerne at reformideen er «for enkel»
og ikke og tar ikke høyde for komplek­
siteten i skolen, forklarer professoren.
10
Skolelederen 10 | 2014
Kjell Arne Røvik er professor i endringsledelse.
– Hvis man bekjenner seg til denne
doktrinen, er det naturlig å hevde at
læreren må være den bærende kraft i
reformen, og at lærerens kyndige,
kritiske og konstruktive innsikt må
­
gis autoritet i implementeringen, sier
Røvik.
Indre og ytre krav
Rektorer slites på sin side mellom sterke
og motstridende krav fra flere hold når
reformer skal innføres, mener profes­
soren.
– En skoleleder av i dag må vise seg
moderne og endringsdyktig overfor
skoleeiere og nasjonale myndigheter,
samtidig som vedkommende står over­
for sterke indre krav på skolen om å
holde ting i ro. Dermed oppnår man at
ideer tas inn uten å tas i bruk, det opp­
står en frikobling mellom reformens
ideer og praksis i klasserommet, sier
Røvik.
Utpakkingskompetanse
– Det å kunne oversette og konkretisere
reformideer blir avgjørende. Dagens
reformer er egentlig flatpakker – halv­
fabrikata som må ferdigstilles lokalt. Da
er det viktig at det finnes lokal «utpak­
kingskompetanse» hos skolelederne,
sier Røvik.
For å lykkes med å oversette refor­
mene lokalt, og slik lykkes med imple­
menteringen, mener professoren at
rektorer må besitte de fire dydene kunn­
skap, mot, tålmodighet og styrke.
– Den gode oversetter er ikke den
som gjengir så nøyaktig som mulig ide­
ene i originalteksten (nasjonale refor­
mer, red. anm.), men en som nennsomt
legger til og trekker fra slik at ideene gir
mening på det språket det oversettes til,
altså på hver enkelt skole.
– Vær respektløse
Slik professoren ser det, er en dyktig
skoleleder en som ikke har for stor
respekt for reformteorien, men som tør
å benytte egen erfaring for å tilpasse
ideene slik at de fungerer på egen skole.
– Skolelederen må ikke være en blind
oversetter, men heller en som Aasmund
Olavsson Vinje ville kalt en «etterdik­
ter». I det begrepet ligger det at skole­
ledere må tillate seg å være kreative,
pragmatiske balansekunstnere for å
lykkes med reformimplementeringen, sa
Kjell Arne Røvik, professor i endrings­
ledelse ved Universitetet i Tromsø.
Morgendagens
skole har begynt!
Er du allerede sent ute?
CN109/02-R1A
1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med
nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil
få større konsekvenser. I lang tid fremover!
Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett
lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over
undervisningskompetansen.
På din egen PC. Så du kan være forberedt på
morgendagen allerede i dag.
Vil du vite mer? Ta kontakt med oss.
69 13 61 11 eller [email protected]
Riktigere beslutninger. Bedre skole.
Landsmøte
LANDSMØTE I SKOLE
Solveig Hvidsten Dahl har en solid posisjon i forbundet – hun ble valgt til sin fjerde periode som
forbundsleder.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Hilsninger
Landsmøtet i Skolelederforbundet ble
avholdt på Soria Moria hotell (Oslo)
torsdag 20. – fredag 21. november.
Landsmøtet startet med hilsninger fra
KS-leder Gunn Marit Helgesen og avde­
lingsleder Annemarie Bechmann i Utdan­
ningsdirektoratet. Helgesen la vekt på
at Skolelederforbundet er en svært
profesjonell og konstruktiv samarbeids­
partner som gjerne vil medvirke til en
innovasjons- og samarbeidskultur i
skolen. – Det er lett å skyte på ledere,
og det er ingen som jobber så mye for
en så beskjeden lønn som dere! Jeg er
den fremste i heiagjengen, sa hun.
Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen var også på plass for å hilse lands­
møtet. Han la vekt på at grunnmuren
er sterk i norsk skole og redegjorde for
regjeringens satsing på lærerløftet og
lagarbeid. Regjeringen har hatt et sterkt
fokus på lærerløftet, og mange har sav­
net et engasjement for skoleledelse fra
ministeren. Han pekte på at strategien
Lærerløftet hadde undertittelen På lag
for kunnskapsskolen – og at lagarbeid
for å bygge sterke profesjonsfelleskap
er et ledelsesansvar. Han var også opp­
tatt at skoleeierne måtte bli enda mer
profesjonelle og blant annet følge opp
skolelederne med medarbeidersamtaler.
Kunnskapsministeren satt av god tid
til spørsmål fra salen – som blant annet
spurte om å få tilbake klassens time som
en miljøfaktor, offentliggjøring og ran­
gering av skoler med mobbeproblem,
hvordan en skal sørge for å møte de
dystre prognosene for lærerbehovet i
framtida og hvilken rolle han mente
skolelederen hadde i utvikling av sko­
len. Han hadde ikke tenkt så mye over
dette med klassens time, sa han, men
skulle ta det med seg i sin videre tenk­
12
Skolelederen 10 | 2014
KS-leder Gunn Marit Helgesen sa at hun heiet på skolelederne i sin hilsningstale til landsmøtet.
Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl takker av kunnskapsministeren etter foredraget på
landsmøte.
ning. Røe Isaksen medgikk at vi hadde
et informasjonsproblem i forhold til
media når det gjaldt rangering og det å
henge ut skoler på basis av tall fra to år
tilbake. Mange av disse skolene hadde
jobbet godt etter at tallene var offentlig­
gjort. Likevel mente han at disse opp­
lysningene måtte være offentlige. Ved­
rørende lærermangel, svarte han at det
var forskjellige prognoser for dette. Han
så alvorlig på situasjonen, men mente
at ved å stille strengere krav til opptak
LEDERFORBUNDET
Flere i salen benyttet anledningen til å stille kunnskapsministeren spørsmål. Her er det Oslo
fylkeslags leder Anne-Karin Bjerkebro som spør.
på lærerutdanningen, og å utvide
utdannelsen til mastergradsnivå, på sikt
ville føre til økt prestisje og flere søkere.
Han hørte oppfordringen om å snakke
mer om skolelederens rolle i skoleutvik­
ling, sa han. Røe Isaksen sa at skole­
ledelse var viktig i regjeringens strategi­
dokument – og ikke minst var han glad
for at det ble en videre satsing på rek­
torskolen.
– Skolelederne er en viktig aktør i
YS-fellesskapet, sa YS-leder Jorunn
Berland i sin hilsningstale til landsmøtet
i Skolelederforbundet.
Hun sa videre at ledelse er viktig i
enhver bedrift, men ekstra viktig i sko­
len. – Jeg er overbevist om at utdanning
og kompetanse er en av de viktigste
bærebjelkene i samfunnet og et grunn­
leggende element for vårt demokrati.
Da er god ledelse, og muligheten til å
utføre god ledelse, i skolen veldig viktig.
Berland var på linje med Skoleleder­
forbundets politikk når hun påpekte
behovet for å få andre yrkesgrupper inn
i skolen. Skolen skal dekke en rekke
fagfelt utenom det pedagogiske, og det
å få inn annen kompetanse kan bidra til
YS-leder Jorunn Berland hilste landsmøtet.
å styrke skolens mulighet til å løse det
mangfoldet av oppgaver den står over­
for.
Forbundsleders tale
– Min ambisjon er at Skolelederforbun­
det skal være en sterk og attraktiv driv­
kraft for Norges viktigste ledere. Spørs­
målet blir da: Hvordan lykkes vi med
det? Hva skal forbundet stå for og hva
skal det tilby? Forbundsleder Solveig
Hvidsten Dahl håpet på at gode proses­
ser på landsmøtet ville være et godt
utgangspunkt for forbundets politikk
de neste 3 årene.
– Selv om vi har ambisjoner om å
være aktive pådrivere når det gjelder
utvikling innen vår sektor, og vil være
med å sette dagsorden, styrer vi ikke
dette alene. Mange har meninger om
hva som skal til for at barn og unge har
det godt her og nå og i tillegg rustes for
å bli glade deltakere i morgendagens
arbeids- og samfunnsliv. Jeg er overbe­
vist om at lokale og nasjonale myndig­
heter i mye større grad bør etterspørre,
og ta på alvor, råd fra lederne før de
fatter sine beslutninger. Det er lederne
som til daglig kjenner utfordringer på
kroppen og må stå til ansvar for resul­
tatene. De er også de beste til å se løs­
ninger og muligheter, sa Dahl.
Forbundslederen kom også inn på
den gode medlemsveksten som forbun­
det har hatt; 570 nyinnmeldinger det
siste året. – Et tydelig fokus på ledelse
og ledernes arbeidsvilkår er blitt kjent
langt utover vår egen organisasjon. Til
og med Dagsrevyen og Aktuelt lar oss
slippe til for å tale ledernes sak!
Dahl snakket om konflikten som har
vært rundt arbeidstidsavtalen denne
høsten og presiserte at Skolelederfor­
bundet ikke er fornøyd med den avtalen
som foreligger. – Vi må imidlertid rette
blikket mot mulighetsrommet og ikke
begrensningene, sa hun.
Forbundslederen sa videre at Skole­
lederforbundets medlemmer får bedre
lønnsutvikling gjennom lokale forhand­
linger. – Lokalt kan vi i langt større grad
sikre ledere lønnsutvikling på elementer
som ansvar, kompleksitet og resultater
på individuelt grunnlag. Ikke alle fag­
foreninger er like begeistret for dette, så
vi må være forberedt på at dagens
modell med lokale forhandlinger kan
bli satt under press.
10 | 2014 Skolelederen

13
Landsmøte
Solveig Hvidsten Dahl ble gjenvalgt som forbundsleder ved akklamasjon.
Når det gjaldt regjeringens store
satsing på lærere og videreutdanning, sa hun at dette er vel og bra.
– Jeg skulle bare ønske det i større grad
ble satset på «tidlig innsats», også når
det gjaldt utdanning av lærere. Er det
ikke minst like viktig, og sikkert rimeli­
gere i det lange løp, at lærerutdan­
ningen holder høy kvalitet? Hvor
mange ganger skal rektorer og skoleei­
ere melde fra om at utdanningen er for
lite praksisrelevant, før det virkelig tas
grep?
Dahl snakket om lærerutdanning og
framtidig lærerbehov og spurte om det
kunne være mulig å redusere noe av
lærerbehovet ved at andre yrkesgrupper
tar over noen av lærernes oppgaver?
Kan vi for eksempel utvikle en
pe­dagogutdanning som er bedre tilpas­
14
Skolelederen 10 | 2014
set de sosial- og mer helsefaglige opp­
gavene vi ser at lærerne i dag strever
med?
– Gjennom flere undersøkelser blant
medlemmene har vi fått bekreftet bildet
av ledere med lange, uforutsigbare og
krevende arbeidsdager. Kompetent
støtte­apparat på egen virksomhets nivå,
tydelige krav og forventninger og en
støttende og kompetent skole- og bar­
nehageeier er sterkt etterspurt. Selv om
det naturligvis er store variasjoner, gir
undersøkelsene et relativt entydig bilde
av hvor skoen trykker.
– At god ledelse er avgjørende for
utvikling av kvalitet er godt dokumen­
tert gjennom forskning og også aner­
kjent i politiske kretser. Derfor er det
veldig skuffende at vi ikke finner noe
«Lederløft» i statsbudsjettet. Selv om
nasjonal rektorutdanning betegnes i
regjeringsplattformen som satsing på
skoleledelse, og 7 tilbydere har fått kon­
trakt for 5 nye år, vet vel alle vi her i
salen at det ikke er nok! Her må kunn­
skapsministeren og regjeringen høyere
på banen!
Landsmøtesaker
På sakslista til landsmøtet sto forbunds­
leders tale, regnskap, innkomne forslag,
valg og behandling av programdoku­
ment. En vedtektsendring ble vedtatt
når det gjaldt nøkkel for fordeling av
delegater til landsmøte. Det ble bestemt
at landsmøtet skal bestå av 81 delegater.
Disse fordeler seg slik: 2 delegater fra
hvert fylke. De resterende 43 fordeles
prosentvis etter medlemstallet i fylkes­
laget per 01.08.
Programdokumentet har vært til
organisasjonsmessig behandling i lengre
tid, og fylkeslagene har kommet med
innspill i prosessen. På landsmøtet ble
det holdt innledninger om Ledelse av
læring og Ledernes arbeidsvilkår – som er
hovedområdene i det nye programdo­
kumentet. Innholdselementene i disse
ble diskutert i grupper etter en bestemt
metodikk, og det ble avholdt elektro­
Her er det nye sentralstyret, fra v Anne-Merete Hellebø (Hordaland), Ronny Engan (Sør-Trøndelag), Omar Mekki (Hordaland), Solveig Hvidsten Dahl
(Telemark), Kjell Olav Mentzoni (Troms), Line Tonholt Børresen (Vestfold), Stig Johannessen (Hedmark) og Jon Isebakke (Oslo).
nisk avstemning over hvilke saker Skole­
lederforbundet skal prioritere i neste
landsmøteperiode. Dette er visuelt
organisert i form av greiner og blader
på et tre – som man kan klikke seg inn
på på Skolelederforbundets nettside.
Det knytter seg alltid en viss spen­
ning til valget; dog var det ganske
sannsynlig at forbundsleder Solveig
­
Hvidsten Dahl ville bli gjenvalgt for sin
fjerde(!) periode som forbundsleder.
Det ble hun – ved akklamasjon. Det
kom inn noen benkeforslag på nestleder
og kandidater til vervene som styremed­
lemmer, men avstemningsresultatet
viste at valgkomiteens innstilling hadde
god oppslutning. Det nye styret består
av Solveig Hvidsten Dahl (leder), Omar
Konsentrert arbeid med prioritering av Skolelederforbundets politiske
områder de neste tre år.
Mekki (1. nestleder) og Kjell Olav
Mentzoni (2. nestleder). Styremedlem­
mer er Ronny Engan, Line Tonholt
Børresen, Stig Johannessen, Jon Ise­
bakke og Anne-Merete Hellebø. Vara­
medlemmer ble Hermod Håtveit, Hen­
ning Aastvedt og Ellen Signora Tinnan.
I-G-P-metoden ble brukt når man diskuterte programdokumentet
i grupper. Individuell refleksjon, rekkeframlegg i gruppe og så
oppsummering i plenum.
MORGENDAGENS UNGE,
– Barn og unge har egne arenaer for læring og kommunikasjon. Det finnes en uendelighet av arenaer for læring, og vi ser en ny form for dialog. Påvirkning og læring handler mer enn noen gang
om sosiale prosesser, sa framtidsforsker Ole Petter Nyhaug i et foredrag på Skolelederforbundets
landsmøte.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Nyhaug snakket om «ungdommen nå
til dags» og hvilke utviklingstendenser
han så for seg. Han har for eksempel sett
en utvikling i retning av at man stoler
mer på naboer enn autoriteter. Han
viste et eksempel fra kokke/mat-bran­
sjen hvor det får en del år siden var en
autoritet som rådde i det offentlige rom
(eks. Ingerid Espelid Hovig). Deretter
var det kjendisen som ble forbilde (eks.
Jamie Oliver). Nå er det viktigere hva
naboen anbefaler gjennom digitale
sosiale arenaer. Man lærer, kommunise­
rer og deler med hverandre hele tiden.
Nettverkene trumfer annen læring.
Forskeren oppfordret skolelederne til
ikke å se internett som et problem. – Vi
må legge bort våre egne fordommer.
Dette er fantastiske læringsarenaer, sa
han. Det er klart det er negative ting ved
digitale medier, for eksempel mobbing,
men det brukes mye mer tid på å dele,
lære og utvikle seg selv.
Så over til spørsmålet om vi ser en
ungdomsgenerasjon som er mer bort­
skjemt enn før. I en undersøkelse om
ungdom er mer eller mindre bortskjemt
enn for 30 år siden var det faktisk ung­
dommen selv som var mest enig i dette;
87 %. Nyhaug påpekte at dette er noe
de har blitt fortalt. Du er bortskjemt,
du! Du burde ha gjort det bedre! Du
lever i verdens beste land … har alle
muligheter. Underliggende for dette
budskapet til ungdommen er: det er deg
det er noe galt med hvis du ikke lykkes.
Nyhaug påpekte at han for 30 år
siden kunne kjøpe en leilighet til under
16
Skolelederen 10 | 2014
en årslønn – i en helt ordinær jobb. På
de store og viktige ting er ikke ungdom­
men bortskjemt!
Ungdom i dag gjør mer lekser og
skulker mindre. De skal «være seg selv»
og ha sin egen stil.
Mulighetene skal oppsøkes og utfors­
kes. – Gullklokkebudsjettet i norske
bedrifter blir nok ikke veldig stort fram­
over … Ungdom vil ikke låse seg i en
retning. Det er viktig for dem å lære og
utvikle seg.
Det er en generasjon som kjenner
prestasjonspress. Før var det slik at du
enten var kul – eller så var du flink på
skolen. I dag er du kul fordi du er flink
på skolen. Tidligere sammenliknet du
deg med de som var på ditt nivå. Nå går
man til toppen. Man får tilgang til kjen­
disers dagligliv og intime personlige
beretninger gjennom blogger og lik­
nende. Man bruker mediene til å speile
seg i.
Undersøkelser viser at 28 % av jenter
som blogger, blogger om psykiske pro­
blemer. Det kan være alt fra småting til
selvmordsforsøk. Det er en generasjon
som har et behov for å uttrykke seg selv
gjennom digitale medier. De vil bli sett
som individer: Se meg! De venner seg
til å få mange tilbakemeldinger.
– Det er en entreprenørdrevet, initia­
tivrik generasjon som kommer opp. En
«gjør det selv-gjeng.» som er initiativrik
og kreativ. De skal finne sin egen vei og
er vant til å bli sett og få tillitt. Sosiale
medier er deres nye måte å lære på. Det
må vi ta på alvor. 27 % av de unge mener
at den beste måten å påvirke samfunnet
på er å stemme ved valg. 43 % mener at
– Internett er en fantastisk læringsarena,
påpekte framtidsforsker Ole Petter Nyhaug.
eget engasjement er den beste måten å
påvirke utviklingen.
Det er ingen tvil om at vi ser en kom­
mende generasjon som er overstimulert.
Det blir krevende å fange deres opp­
merksomhet, men det er ikke slik at de
er fragmenterte og ukonsentrerte! Sett
en tiåring foran et dataspill – han/hun
kan konsentrere seg i timevis. – Med de
rette stimuli klarer de å konsentrere seg,
sa Nyhaug.
FREMTIDENS ELEV
Det er selvsagt positive og negative
sider ved den digitale verden. Mobbing
er nevnt, mindre menneskelig kontakt,
er en annen ting. – Dette må finne vi
løsninger på. Vi kan ikke skru tida til­
bake. Vi endrer oss ikke som mennesker,
fysiske treff og det å snakke med hver­
andre er fortsatt grunnleggende. Effek­
ten av teknologien er imidlertid en
demokratisert ungdomskultur. Det
digitale bidrar til at langt flere passer
inn, fortalte Nyhaug.
Nyhaug oppfordret skoleledere og
skole til å sette seg inn i hvordan de
unge lærer. Etter hans mening lærer de
på andre og mer effektive måter enn
tidligere. Kanskje de lærer mer utenfor
enn innenfor skolen. Sosiale verdier kan
likevel ikke erstattes med teknologilæ­
ring. Vi må ikke bli skremt av tempoet
ting skjer i. Vi mister ikke en generasjon
– over tid vil vi kunne øve påvirkning.
Den norske skole Costa Blanca er en privateid grunn- og videregående skole beliggende i
den idylliske kommunen Alfaz del Pi i Alicanteregionen på Costa Blanca-kysten i Spania.
Rektorstilling ledig
ved Den norske skole Costa Blanca i Spania fra 1/8-2015
Rektor ved skolen har et helhetlig lederansvar innenfor de fullmakter som privatskoleloven og styret gir.
Rektor leder skolens lederteam som består av rektor, viserektor og planinspektør.
Rektorstillingen er en 5-årig åremålsstilling med mulighet for forlengelse. Det vil være en overlapping
på 2 måneder med skolens nåværende rektor som fratrer med AFP 30.09.2015.
Søknadsfrist: 11/1-2015.
Søknad med CV sendes på epost til: [email protected]
Henvendelser om stillingen kan stilles til styrets leder: Ellen Watkinson, telefon 911 73 948
Hele utlysningsteksten ligger på: www.costablancaskole.com
10 | 2014 Skolelederen
17
Lønnskutt på 20 %
Lærere og rektorer på Kypros utnevnes og får ansettelse på skoler etter
et poengsystem. Dess høyere poengsum, dess mer sentralt
får du jobbe.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
– Du må uttrykke interesse,
ha minst tre års praksis som
lærer og du må bli satt opp på
lista over aktuelle kandidater.
Det er en komité som utnev­
ner skolelederne. Politisk til­
hørighet kan også spille en
viss rolle. Du blir utnevnt
etter et poengsystem. Du får
blant annet poeng ut i fra
hvor usentralt du har jobbet
tidligere – dess lengre unna,
dess flere poeng, forteller
Zografia Kakarineli. Hun er
rektor på Palaichori barne­
skole. De fleste skolelederne
har en mastergrad. Flere har
tatt master i utdanningsadmi­
nistrasjon som tilbys ved pri­
vate kypriotiske universitet.
For å bli rektor på Kypros
må en igjennom en utvelgel­
sesprosess. Det er et veldig
sentralstyrt system her. Det er
for eksempel slik at presiden­
ten på Kypros har oppnevnt
en komité på 5 medlemmer,
og det er disse som ansetter
rektorene. Det er også sen­
trale myndigheter som står
for forfremmelser, ansettelser
av lærere og hvilke skoler
personalet skal flyttes til. Det
er ministeriet som sørger for
bøker til skolene – en bok til
hvert fag. Bøkene er skrevet
av faglige eksperter.
Skolene har også inspek­
sjoner når det gjelder lærer­
ne, og inspektørene gir
lærerne poeng ut i fra hvor­
dan de underviser. Du blir
18
Skolelederen 10 | 2014
Zografia Kakarineli er rektor på Palaichori barneskole på Kypros. Hun
er inne i sitt tredje år som rektor.
rangert etter bosteds- og
undervisningspoeng – samt
utdanningsbakgrunn. I til­
legg gjennomføres intervju
når du skal skifte skole. Sko­
ler i grisgrendte strøk har
mange unge medarbeidere!
Du søker altså ikke på en
bestemt skole som rektor. Du
opparbeider deg poeng etter
et spesielt system. Har du lite
poeng, må du de første årene
regne med å være skoleleder
i utkantstrøk.
Rektorene lønnes sentralt.
Alle har i utgangspunktet
samme lønn, men nivået kan
stige litt med alderen. – På
grunn av den alvorlige øko­
nomiske situasjonen vi er
inne i har det vært gjennom­
ført 20 % lønnskutt på alle
stillinger. Lønningene er
også frosset for ei god stund
framover. Zografia er gresk,
og hun kan fortelle at det er
enda verre kår i Hellas. Sko­
lesystemet på Kypros (og da
snakker vi ikke om den tyr­
kiske delen) er påvirket av
det greske systemet. De fleste
rektorer her har en master­
grad i administrasjon. Det
første året etter at du er
utnevnt som rektor følger du
et kurs en gang i uka.
Det er et relativt stabilt
system på Kypros, men nå
har det vært regjeringsskifte
for første gang på 7 år. Dette
har ført til noen endringer i
pensum og metodikk.
Zografia underviser selv 11
timer per uke. Skolen hun er
leder for har lengre skoleda­
ger enn de fleste andre på
Kypros, det er en heldags­
skole med skolegang til kl
16:00. Hun observerer og
veileder lærerne. Selvsagt går
det også en del tid til admi­
nistrasjon.
På barnetrinnet må lærer­
ne være 35 timer i uka på
skolen – tida utenom under­
visning brukes til samarbeid.
Ti
m
ep
la
n
ing
ter
ånd
arh
Vik
Timeliste
minTimeplan gjør skoledagen enklere!
Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses
sømløst og enkelt i minTimeplan.
Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling
for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og
sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på
opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare
noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul.
Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en
operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine
medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan,
ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller
smarttelefon for å ha tilgang.
Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk
uten bruk av penn, papir eller telefon.
Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med
minTimeplan.
“
MinTimeplan gjør hverdagen enklere og
alle tilsatte har til enhver tid oversikt
hvem som vikarierer for hvem. Dette
effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling.
Hvordan klarte vi oss før?
”
Arne Pedersen,
inspektør Finnsnes barneskole.
Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no
Leserbrev: FUG
- Bruk Foreldreundersøkelsen!
Hvert år svarer elever på 7. trinn, 10. trinn og 1. videregående på Elevundersøkelsen fra
Utdanningsdirektoratet. For disse er den obligatorisk. Men benytter din skole
Foreldreundersøkelsen? De siste dagers debatt om mobbing har også
aktualisert foreldres rolle i arbeidet med skolemiljøet.
Den nettbaserte Foreldreun­
dersøkelsen kan være et nyt­
tig verktøy for å få tilbake­
meldinger. Den kan besvares
av foresatte med barn på
1. trinn til og med Vg1 og kan
gjennomføres både på våren
og høsten samtidig med Elev­
undersøkelsen. Undersøkel­
sen bestilles av rektor og
gjennomføres på den enkelte
skole.
NASJONAL KONFERANSE
SKOLEUTVIKLING I PRAKSIS
– fra drømmelæreren til drømmeskolen
3. og 4. februar
Thon Hotel Arena,
Lillestrøm
PROGRAM OG PÅMELDING
www.udir.no/skoleutvikling2015
20
Skolelederen 10 | 2014
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er obliga­
torisk for elever på 7. trinn,
10. trinn og 1. videregående.
Mange skoler kjører under­
søkelsen på flere enn de obli­
gatoriske trinnene, og bruker
resultatene aktivt til å utvikle
skolen i samarbeid med både
elever og foreldre.
Fordi Foreldreundersøkel­
sen er frivillig, blir svarpro­
senten ofte svært lav, og det
kan gi et dårlig grunnlag for
å bruke resultatene i skole­
utviklingen. Dermed faller
også muligheten bort til å se
den i sammenheng med sva­
rene fra Elevundersøkelsen.
Rent praktisk kan man for
eksempel oppfordre foreldre
til å sette av 30 minutter
ekstra i forbindelse med kon­
feransetime/utviklingssam­
tale, ha datamaskiner tilgjen­
gelig på skolen, og gi mulig­
het til å svare på undersøkel­
sen før de reiser hjem etter
samtalen.
Et godt skolemiljø fritt for
mobbing og krenkelser er
helt avgjørende for at elever
skal trives, lære – og fullføre
skolen. Foreldre har en nøk­
kelrolle i utviklingen av et
godt skolemiljø. Derfor er
det viktig at skolen også
benytter dette praktiske verk­
tøyet for å få tilbakemelding
fra foreldrene.
Ta initiativ!
Foreldreutvalget for grunn­
opplæringen oppfordrer alle
rektorer til å ta initiativ til at
kommunen legger til rette
for, og bruker resultatene fra
undersøkelsen.
Spørsmålene dreier seg
om alt fra motivasjon til
arbeidsforhold, mobbing,
vurdering for læring, materi­
ell, SFO og dialogen mellom
hjem og skolen. I samarbeid
mellom skoleeier og tillits­
valgte foreldre bør det velges
ut bolker av temaer som sko­
len jobber spesielt med og
som det er planer om å følge
opp. Og få flest mulig for­
eldre med på å svare når den
først er satt i gang.
Foreldrenes tilbakemel­
dinger er viktige i arbeidet
for å utvikle et godt skole­
miljø!
Elisabeth Strengen Gundersen
leder, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen
2015
Skolelederforum
Med fokus på fremtidens skole
1 300,- i avslag for deg som medlem av
Skolelederforbundet
Rabattene kan ikke kombineres
slag
Foto: Brynjar Stabell Erdahl
Meld på 3 personer samlet, få 20 % av
Rektor Robert Rognli ved Thor
Heyerdal videregående skole
Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen
Underholdning fra Halvdan Sivertsen
Foto: Keith Barnes
Foto: Kilian Munch
Geir Lippestad
Konferanse / 19. – 20. mars 2015 / www.confex.no/slf
Hjerneforsker og baronesse Susan Greenfield
Ny forskning viser
Offer for likebehandling
Når elever i norske skoler i større og større grad velger bort nynorsk som førstespråk er det et
resultat av offentlig språkpolitikk og en misforstått likebehandlingstanke.
TEKST: STEINAR SUND
Så mange som en tredjedel
av alle nynorskelevene velger
bort nynorsk og begynner å
skrive bokmål i løpet av sko­
letiden sin. Eli Bjørhusdal
har i sitt ferske doktorgrads­
arbeid vist at dette slett ikke
trenger å være noen tilfeldig­
het, men kan være et resultat
av en mer enn 100 år gammel
offentlig språkpolitikk som i
praksis har fungert som en
hindring i å bevare nynor­
sken som skriftspråk. Offent­
lig språkpolitikk har i disse
årene vært preget av passiv
nøytralitet og formell likebe­
handling av de to norske
skriftspråkene, og hun mener
det er vanskelig å tenke seg
nøytrale og likebehandlende
ordninger som vil være effek­
tive mot språkassimilering.
Et lite språk som nynorsk vil
ikke ha muligheten til å over­
leve uten en mer aktiv poli­
tisk intervenering.
– Dette skyldes jo ikke at
“kvaliteten” på det mindre
språket er dårligere – det
skyldes rett og slett det ling­
vistiske markedspresset. Folk
synes det er lettere å skrive
det språket de ser og leser
oftest. Det er dette markeds­
presset som språkpolitikken
kan være med å kompensere
for, sier hun.
Utformingen av språkpo­
litikken er derfor etter hennes
mening avgjørende viktig for
å bevare de små språksam­
funnene.
22
Skolelederen 10 | 2014
mell likebehandling mellom
skriftspråkene.
Offentlig språkpolitikk har i disse årene vært preget av passiv
nøytralitet og formell likebehandling av de to norske skriftspråkene,
viser Eli Bjørhusdal i sitt doktogradsarbeid (foto privat)
Offentlig passivitet og
nøytralitet
Hun har systematisk gjen­
nomgått offentlige styrings­
dokumenter fra Kunnskaps­
departementet og Kultur­
departementet og deres ulike
forgjengere fra perioden 1885
til 2005 og har på den måten
skaffet seg god kjennskap til
hvordan det offentlige har
forvaltet nynorsk og bokmål
i denne perioden. Hun har
spesielt lagt vekt på å finne
ut hvilke juridiske regulerin­
ger og politiske ordninger
som den norske staten i disse
årene har utviklet for de to
skriftspråkene og hvilke stra­
tegier det offentlige har brukt
i forhold til nynorsk.
Det har ikke manglet på
statlig intervenering og
aktive språkpolitiske virke­
midler i norsk politikk.
– Men alle disse er kjen­
netegnet av å være likt distri­
buert på de to språkgruppe­
ne. Ingen av dem ser ut som
å ha som mål å styrke nynor­
sken spesielt, kommenterer
hun.
Myndighetene har vært
opptatt av å sørge for likhet
og rettferdighet slik at alle
skulle ha frihet til å bruke
den målformen de ønsker og
har ikke sett det som sin opp­
gave å ta stilling til eller legge
til rette for å bevare nynor­
sken som språk. Tekstene
hun har analysert er nemlig
preget av et ønske om nøy­
tralitet i forholdet mellom
nynorsk og bokmål, noe
som kommer fram i en for­
Ikke tilstrekkelig
Nynorsk er i følge henne å
regne for et mindretallsspråk,
det som i EU omtales som “a
lesser used language”. Hun
har liten tro på at nøytralitet
og likebehandling er tilstrek­
kelig til å ta vare på et min­
dretallsspråk som nynorsk.
– Det kan godt hende at
språkpolitisk nøytralitet er
tilstrekkelig for å bevare
nynorsk på et minimums­
nivå, men erfaringene fra
etterkrigstiden forteller oss at
slik nøytralitet ikke er til­
strekkelig for å styrke språket
og skaffe mer nynorsk, sier
hun.
Hun forklarer at forholdet
mellom nynorsk og bokmål
på bruksnivå er svært asym­
metrisk. Det vil si at bok­
målssamfunnet er langt
større enn det nynorske
språksamfunnet.
– Også nynorskbrukere
leser bokmål mye mer enn de
leser nynorsk, og mange av
oss synes dermed at bokmål
er lettere enn nynorsk, sier
hun.
Derfor blir det vanskelig
for henne å se for seg at en
ren likebehandlingspolitikk,
som aldri vil sette inn ekstra
tiltak for mer bruk av nynorsk
på bekostning av bokmål,
kan medføre noe annet enn å
reprodusere dagens språklige
maktforhold.
Leder i Noregs Mållag, Marit Aakre Tennø,
forteller at antallet elever som velger bort
nynorsk varierer veldig fra område til område.
(foto Noregs Mållag)
– Og dét er sjølvsagt greit
om det er det norske språk­
myndigheter vil, men jeg
leser likevel de siste, store
språkstyringsdokumentene
som at staten faktisk ønsker
mer bruk av nynorsk. I så
måte er det på sin plass å
spørre om nøytralitet er nok,
kommenterer hun.
Bidrar til nynorskbytte
Hun mener denne språkpoli­
tiske nøytralitetslinjen fra
norske myndigheters side
også har vært med å bidra til
at nynorskelever i stor grad
velger bort nynorsk.
– Den språkpolitiske nøy­
traliteten i norsk skole har
gjort språkvalg til en privat­
sak. Det offentlige – det vil si
skoleeier, skoleledelse og
lærere har verken tradisjon
på, eller mandat til, å gripe
inn eller tilrettelegge for at
elever skal holde på nynorsk,
sier hun.
I områder der nynorskele­
ver er i mindretall og under
press, som i en del daler på
Østlandet og utenfor vest­
landsbyene Stavanger, Ber­
gen og Ålesund, er det mange
nynorskelever på ungdoms­
skoler og i videregående
skole som bytter til bokmål
som hovedmål.
– Det skjer i prinsippet
uten at et eneste øyebryn blir
hevet, sier hun.
Selvsagt er det i følge
henne mange lærere og sko­
leledere som prøver å ta tak i
dette, men de får ingen hjelp
fra sentrale opplæringsmyn­
digheter. Det er ikke utviklet
sentrale pedagogiske eller
didaktiske strategier i forhold
til språkskifte fra nynorsk til
bokmål.
– Den overordnede språk­
politiske nøytraliteten kan
være årsaken til denne man­
gelen, påpeker hun.
Språkpolitiske tiltak
Bjørhusdal presiserer at hen­
nes anliggende ikke har vært
å peke på språkpolitiske til­
tak som kunne sikre nynorsk
litt bedre kår. Hun ser likevel
for seg noen mulige tiltak.
Hvis myndighetene ønsket
mer nynorsk i offentligheten
og i skolen, så kunne de til­
rettelegge for det ved eksem­
pelvis å kutte kravet i mål­
loven om at institusjoner i
områder med mye nynorsk
skal produsere minst 25 pro­
sent bokmål og i stedet la
denne delen av målloven bare
gjelde institusjoner i bok­
målsområdene.
– På den måten vil det bli
mer nynorsk i offentligheten
og det blir enklere å være
nynorskbruker, sier hun.
For å beholde flere av
nynorskelevene i skolen, vil
hun at det skal legges bedre
til rette for opplæring på
nynorsk for disse elevene.
Det trengs i følge henne sys­
tematiske opplæringspoli­
tiske strategier som styrker
nynorsken. Da holder det
ikke å legge ansvaret over på
utsatte og usikre 14-åringer.
Det finnes i dag massevis av
nynorskelever som er i min­
dretall i sine klasser på språk­
blandede ungdomsskoler.
Om styresmaktene virkelig
vil at de skal holde på nynor­
sken sin, så er et mulig tiltak
å innrømme dem rett til å gå
i språklige parallellklasser og
dermed ha rett til opplæring
i og på sitt eget hovedmål.
Avhengig av skolesituasjonen
Leder i Noregs Mållag, Marit
Aakre Tennø, forteller at
antallet elever som velger
bort nynorsk varierer veldig
fra område til område.
– Noen steder, som i Hal­
lingdal og Valdres er det
veldig stort, mens andre ste­
der, som på Søre Sunnmøre
og på Stord bytter nesten
ingen, forteller hun. Språk­
skifte har i følge henne mye å
gjøre med språksituasjonen i
klassen. I skolesituasjoner
der elevene er i mindretall og
der mye av undervisningen
foregår på bokmål, velger
mange nynorskelever å bytte
fra nynorsk til bokmål.
Dette har i følge henne
mye å gjøre med dagens sko­
lelovgivning.
– Vi har i dag en lovgiv­
ning som ikke sikrer nynor­
skelevene opplæring i hoved­
målet i mer enn syv av de 13
årene av skoleløpet. På ung­
domsskolen er det opp til
undervisningspersonalet
hvilket språk de vil undervise
på og nynorskelevene har
ikke lenger rett til å gå i egen
klasse, sier hun.
Språkdeling i ungdomsskolen
Loven tar ikke hensyn til at
det er annerledes å være
nynorskelev enn bokmålselev
i et samfunn der nynorsk­
elevene er omgitt av bokmål.
Hun synes Bjørhusdal har
pekt på noe svært viktig i sin
avhandling, at tanken om lik
behandling av språkene gjør
det vanskelig å argumentere
for tiltak som ville kunne veie
opp for det skjeve styrkefor­
holdet eller til og med særbe­
handle nynorskelevene.
Hun ser likevel for seg
noen tiltak som kunne hjelpe,
blant annet språkdeling i
ungdomsskolen. Det ville let­
tet litt på noe av presset og
gitt nynorskelevene den
norsk­
opplæringen de har
krav på, noe de etter hennes
mening ikke får mange steder
i Norge i dag.
– Et uttalt mål om å styrke
nynorsken er et annet tiltak,
mener hun. Da måtte en ha
innrømt at styrkeforholdet
mellom de to språkene er så
ulikt at det i seg selv er med
på å styrke majoritetsspråket
på bekostning av det mindre
brukte språket og en måtte
ha behandlet nynorskelevene
annerledes enn bokmåls­
elevene.
10 | 2014 Skolelederen
23
Leserbrev: Steinerskolen
Ikke IKT-fri
Det er hyggelig at Skolelederen (9/2014 ) i artikkelen «Velger IKT-fri skole», tar opp noen av
argumentene for Steinerskolenes alternative prioriteringer på feltet IKT i skolen, valg som for øvrig
ikke bare støttes av et bemerkelsesverdig antall IT-guruer fra Google, Amazon, Apple osv, men som
også mottar rikelig støtte fra aktuell forskning innen nevrodidaktikk, blant annet godt dokumentert
i den nyeste boken til Manfred Spitzer.
AV: GOTTFRIED S. FJELDSÅ, STEINERSKOLELÆRER, MEDVIRKENDE I LÆREPLANARBEIDET INNEN IKT, RÅDGIVER I STEINERSKOLEFORBUNDET
Det som er misvisende, det er
at steinerskolene er IKT-frie.
Det er de ikke. Alle er jo
enige i at våre barn skal utvi­
kle et sundt og «kritisk forhold
til de digitale hjelpemidlene»
som det nevnes spesifikt i
artikkelen, og at våre barn
«skal kvalifisere seg til en
arbeidsmåte som for en stor del
bygger på digitale verktøy». I
Steinerskolen mener man
imidlertid at det kritiske for­
holdet til teknologien ikke
skapes i barnehagene eller i
småskolen. Kritisk refleksjon
og dybdeforståelse krever en
mer moden alder og forutset­
ter tankemessig bearbeiding
av egne erfaringer som går
litt bakenfor de fikse skjerm­
bildene. Visst er datamaski­
ner og internett gode verktøy
for yrkesutøveren, men i en
pedagogisk kontekst er verk­
tøyaspektet lite relevant.
De forskjellige Steinersko­
lers IKT-satsninger varierer
fra sted til sted. Men for å
illustrere poenget, skal det i
alle fall nevnes ett konkret
eksempel: Undertegnedes
9.klassinger gjennomfører en
historisk gang gjennom skrif­
tens historie, skriver med
hieroglyfer, runer, lager leir­
tavler med kileskrift, arbeider
med hele det komplekse
fenomenet kommunikasjon
med skrift og symboler gjen­
nom tusenvis av år, reklame,
kalligrafi osv. På bakgrunn av
dette historiske bakteppe
lager så hver elev sin egen,
komplette TrueType-font, en
dataskrift som man kan
benytte på en hvilken som
helst PC eller Mac.
– Vi kan ikke si annet enn
at arbeidsmåter av dette sla­
get gir dybdeforståelse,
kunnskapen settes i sammen­
heng, det skaper engasje­
ment, eierskap og stolte
elever. Ved å være med på en
historisk, vitenskapelig pro­
sess og et kunstnerisk og
praktisk arbeid der alle
­elementene henger sammen,
tilegner elevene seg – foruten
inspirerende og verdifull
allmenndannelse –  også
grundige ferdigheter innen
bruk av nettverk, operativsys­
tem, billedbehandling, tekst­
behandling, grafiske stan­
darder, filtyper, dataskrifter,
visuell
kommunikasjon,
typografi, opphavsrett, etikk
og en uhorvelig mengde rele­
vant erfaring med data.
Steinerskolens vektleg­
ging av stoff, progresjon,
arbeidsmåter, fokus på prak­
tisk og gjerne litt teknisk
forståelse, avviker nok en
god del fra offentlige lærepla­
ner, hvilket som gjør den til
et pedagogisk alternativ.
Vil ha en nordisk minister med ansvar for barn- og unge
Dagens nordiske samarbeid ivaretar ikke barn- og unge godt
nok, mener Nordisk råd. Parlamentarikerne ber derfor Nor­
disk ministerråd om å utse en minister som er ansvarlig for
å ivareta strategien for barn- og unge i Norden.
Under Nordisk råds sesjon i Stockholm, var det bred enig­
het om at strategien for barn- og unge i Norden ikke blir fulgt
tett nok opp i praksis. En av årsakene, er at arbeidet ivaretas
tverrsektorielt av flere ulike ministerråd, noe som medfører
et koordineringsbehov som per i dag ikke er tilstrekkelig
ivaretatt.
På bakgrunn av dette, vil Nordisk råd be Nordisk minister­
råd om å utse en minister som er ansvarlig for å ivareta stra­
tegien for barn- og unge i Norden. Ministerens ansvar skal
24
Skolelederen 10 | 2014
ikke bare være å følge opp strategien rent sakspolitisk, men
også å sikre den barne- og ungdomspolitiske kompetansen
på alle nivåer i det nordiske samarbeidet.
Bred enighet om forslaget
Forslaget om å styrke arbeidet med barn- og unge, er utar­
beidet av tre utvalg i Nordisk råd; medborger- og forbruker­
utvalget, velferdsutvalget og kultur- og utdanningsutvalget.
– Vi mener at tiden er inne for å prioritere arbeidet med
barn- og unge i det nordiske samarbeidet. Å styrke samar­
beidet mellom de ulike sektorene- eksempelvis utdanning,
helse og kultur- er en av de beste mulighetene vi har for å
sørge for at saker vedrørende barn- og unge kan følges opp
Har du laget din egen binær adderer av noen transistorer og et batteri, har du sannsynligvis ikke bare erfart mye fysikk, digitalteknikk, boolsk
algebra og fått en grunnleggende forståelse av datamaskinens virkemåte, men også tilegnet deg en god del generell innsikt og vurderingsevne når
det gjelder moderne teknologi og datasikkerhet. Bildet viser to elever ved Steinerskolen i Stavangers videregående trinn. (foto Gottfried S. Fjeldså)
Professor Stein Ludvigsen,
leder av Ludvigsen-utvalget,
uttalte i Morgenbladet at
«endringer i samfunnet krever
fornying av fagene i skolen, og
at skolen må bygge på et bredt
spekter av kompetanser – både
faglige, praktiske, sosiale og
emosjonelle. I kompetansebegrepet utgjør kunnskap en viktig
komponent, men bruk av kunnskap involverer mer enn selve
kunnskapen. Kunnskap må
settes inn i en sammenheng, slik
at elevene opplever at det de
lærer på skolen er relevant i det
for at departementet deler
vårt syn på at våre læreplaner
– ikke er like – men jevngode
med det offentlige læreplan­
verket.
samfunnet og det arbeidslivet de
deltar i.»
Vi mener at Steinerskolen
tar noen viktige skritt i den
retning, og vi er takknemlige
Kraftfull , nær og nyskapande
Sirdal kommune er ein attraktiv kraft- og reiselivskommune i Vest-Agder, med om
lag 1800 innbyggjarar. Her finn du eit trygt og godt oppvekstmiljø og eit rikt kulturog fritidstilbod. Sirdal byr på mange naturopplevingar heile året, og det er gode
moglegheiter for friluftsliv, jakt og fiske. Kommunen har eit svært godt tenestetilbod,
samt mange gode velferdsordningar.
Sirdal kommune har leilegheit og hytte til disposisjon for dei tilsette.
Dette er en TrueType font laget av elever i 9.klasse ved Steinerskolen
i Stavanger.
Rektor – Tonstad skule
Synes du at skule og opplæring er ei av dei viktigaste oppgåvene i samfunnet?
Då har vi ei stilling for deg.
på en bedre måte. Ved å utnevne en minister som ansvarlig,
vil det nordiske samarbeidet bedre kunne ivareta barn- og
unges interesser, sier Elin Hirst (Sj.) som er Nordisk råds
talsperson for barn- og unge.
Vil styrke barn- og unge
Nordisk råd foreslår også at Nordisk barne- og ungdoms­
komité (NORDBUK) får et sterkere mandat, samt at
komitéen sammen med Ungdommens nordiske råd (UNR)
har en årlig dialog med den utnevnte ministeren. Rådet
ber også om at det iverksettes tiltak for å forsterke og
sikre kunnskap og kompetanse om barn- og unge i de
ulike sektorene.
Sirdal kommune har ledig stilling som rektor ved Tonstad skule.
Skulen har 182 elevar fordelt på 1. til 10.trinn, og eit driftsbudsjett på 20 millionar
kroner.
Ny, flott skule med fantastisk uteområde for elevane som stod ferdig i 2011.
Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema finn du på
www.sirdal.kommune.no
Søknadsfrist: 7.januar 2015
www.sirdal.kommune.no
10 | 2014 Skolelederen
25
?
Spørrespalten
Vertskommunens refusjon
for gjesteelever
Barnevernet i x kommune har plassert et barn i vår kommune, og skolen har med
dette fått en «gjesteelev». Vi har innvilget denne eleven spesialundervisning,
men hjemkommunen ønsker ikke å betale for dette. Hva gjør vi nå?
Det økonomiske ansvaret for gjesteele­
ver er hjemlet i forskrift til opplærings­
lovens § 18-1. Opplæringslovens for­
skrift definerer bustadkommunen,
heretter kalt hjemkommunen, som den
kommunen der foreldrene, eller den av
foreldrene som har omsorgen for barnet,
er bosatt. Hjemstedskommunen er til
vanlig den kommunen som har foster­
hjemsplassert barnet. Vertskommunen
er den kommunen der barnet går på
skolen.
Dersom det er barnevernet som har
foretatt plasseringen, er det forskriftens
bokstav b) som er hjemmelen for å
kreve refusjon. For gjesteelever som er
plassert i barnevernsinstitusjon, er det
fylkeskommunen der institusjonen lig­
ger som er økonomisk ansvarlig.
Etter denne paragrafen er hjemsteds­
kommunen forpliktet til å betale grunn­
skolesats uten at det er inngått noen
spesiell avtale, mens eventuelt utgifter
til spesialundervisning må avtales spe­
sielt.
I noen tilfeller blir barn adoptert av
sine fosterforeldre, og får varig adresse
i den nye kommunen. Da er det kom­
munen der adoptivforeldrene (tidligere
fosterforeldrene) og barnet bor som blir
hjemkommune, og eleven vil ikke lenger
regnes som gjesteelev i denne kommu­
nen. I tvilstilfeller er det fornuftig å ta
kontakt direkte med barnevernet for å
sjekke om de fortsatt har ansvar for
barnet.
ger for hvordan man skal regne ut gjes­
teelevsatsene. Derfor tar fylkesmannen
heller ikke stilling til verken utregning
eller timetall, bare hvem som skal være
ansvarlig.
Hvilke utgifter kan vertskommunen kreve
refusjon for?
Hjemkommunen skal betale for vanlig
undervisning av det en gjennomsnitts­
elev i kommunen koster, grunnskolesatsen, uten at det er inngått nærmere
avtale.
Straks det er snakk om utgifter til
spesialundervisning, er det hjemkommu­
nen selv som skal fatte vedtaket om
antall timer jamfør den sakkyndige
vurderingen før vertskommunen kan
iverksette spesialundervisning. Verts­
kommunen bør altså på forhånd inn­
hente en «refusjonsgaranti» fra den
kommunen som bærer det økonomiske
ansvaret.
Hvordan beregne refusjonssatsene?
I og med at det ikke er sentrale føringer
for utregning av refusjonssatser, så vil
dette variere fra kommune til kommune.
Grunnskolesatsen varierer også fra kom­
mune til kommune fordi det er forskjel­
ler.
Likevel er det å anbefale at man hvert
år beregner standardsatser, og presen­
terer både timesatsene og grunnskole­
satsen når man ber om en refusjons­
garanti. Da kan den instansen som er
økonomisk ansvarlig lettere ta stilling
til hva som innvilges. Satsene kan enten
beregnes ut fra faktiske utgifter til den
aktuelle læreren, eller som en gjennom­
snitts timesats. Mange kommuner har
utarbeidet gode rutiner for slike utreg­
ninger, og det kan være en ide å forhøre
seg litt i nærområdet.
Prosedyre
Vertskommunen kan ikke pålegge en
annen kommune store økonomiske
utgifter uten at det er inngått en avtale
om dette. Selv om hjemkommunen har
fått tilsendt sakkyndig vurdering, er det
likevel vertskommunen som må ta ini­
tiativet overfor hjemkommunen for å be
om en garanti for betaling av et gitt
antall timer. På den andre siden bør
hjemkommunen etterspørre en søknad
om refusjonsgaranti dersom de er kjent
med at de har elever plassert i andre
kommuner.
Blir man ikke enige om hvem som
skal betale, så er det fylkesmannen som
avgjør. Utdanningsdirektoratet har
presisert at det ikke finnes sentrale førin­
For Skolelederen
Kompliserte regler. Enkelt fortalt.
Returadresse
Skolelederforbundet
Postboks 431 Sentrum
0103 Oslo
Pakketilbud på SMART Board 885i6!
Kjøp 4 stk. til kampanjepris*
SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av:
√ SMART Board 885
- multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig
- berøringsgjenkjenning
√ SMART UF70 kortkasterprojektor
- skarpe bilder (3000 lumen)
- integrert høyttaler og HDMI-inngang
√ SMART Notebook programvare inkludert
- SMART Response VE responssystem for
mobile enheter
- SMART Geogebra-integrasjon
- XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy
for mobile enheter
- Notebook 3D verktøy
√ Tilgang til www.smartskole.no
- gratis delingsportal for lærere
Pakkepris for 4 stk!
Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 Til sterkt redusert pris!
*Kontakt din forhandler for tilbud. Se www.smartboard.no/forhandlere.
Kampanjen er gyldig tom. 31.12.2014.
Skal du på BETT 2015 i London?
Miniseminar - SMARTe nyheter for norske deltakere
- SMARTe nyheter!
- SMART og fremtidens klasserom
- Nyheter i SMART Notebook 2014 og SMART amp: Samhandling på tvers av plattform (BYOD)
Fredag 23. januar 2015
Tid: kl. 13.00-14.00 (lokal tid)
Sted: på BETT i rom "Platinum suite" - 50 plasser, første mann til mølla
Målgruppe: Lærere, skoleeiere, skoleledere og IKT-ansvarlige
Besøk også SMARTs stand F228!
Les mer på http://smartboard.no/bett/
Vi har forhandlere over hele landet - se www.smartboard.no
Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler
Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti
for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. Tilgang til www.smartskole.no sikrer du deg kun ved kjøp gjennom en
autorisert forhandler.
Norsk distributør av SMART Board og
Norges ledende kompetansesenter
innen interaktive tavler.