Sykefravær – mangel på god ledelse?
NR 03 : 2010 ÅRGANG 7 KR 69,- Dine medarbeidere er viktigere enn dine kunder! Telefonsvareren din suger...! Kan du nekte religiøst betont arbeidsantrekk? Sykefravær – mangel på god ledelse? Dag Erik Pedersen TANKEN påvirker resultatet Magasinet for ledere som ønsker kunnskap, inspirasjon og vekst! www.ledernytt.no Innhold 03_2010 Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Dine medarbeidere er viktigere enn dine kunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Kunsten å ta en beslutning – lederens viktigste kompetanse . . . . . . . . . .16 Kan arbeidsgiver nekte religiøst betont arbeidsantrekk? . . . . . . . . . . . . .18 Hva er det med FINN? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20 Sykefravær og årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Hverdagsmedaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Sporty Leder: Overskudd betyr alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30 Dag Erik Pedersen: Tanken påvirker resultatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 18 HMS: Suksess i skatteetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .38 Eldretrend har stoppet opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .40 Ledere uten emosjonell intelligens – krise for bedriften . . . . . . . . . . . . .42 Nærværende ledere – bidrar til ekstraordinære resultater . . . . . . . . . . .44 Styrearbeid: Styrer i gazelle-bedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .48 Økonomi: Viktige endringer i skatte- og avgiftsloven . . . . . . . . . . . . . . . .50 Patent: Degenerasjon – er all omtale av et varemerke god omtale? . . . .52 Stormberg – Mer enn bare turtøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .54 Lett å etablere seg i Shanghai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .70 Karriereprofilen: Norsk leder i Singapore . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .72 24 Kundeserviceprisen 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .74 Telefonsvareren din suger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .76 Er salgsledelse annerledes enn annen ledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .78 Corporate Branding som ledelsesplatform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 Firmabiltesten: BMW X1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .90 Prosjektet: Nortura Malvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92 www.ledernytt.no 76 Kolofon Bestill abonnement! 6 utgaver av LederNytt kun kr 299,- REDAKTØR: Terje Myklebost [email protected] LEDERNYTT UTKOMMER 6 GANGER I ÅRET, og inneholder DAGLIG LEDER: Imran Jamil [email protected] ARTIKKELFORFATTERE: Live Bressendorf Lindseth, Kondor AS Jan Tormod Dege, Brækhus Dege Advokatfirma DA Nina Eriksen, forskning.no Audun Farbrot, forskning.no Gunnvor Fjeld-Nielsen, Scandinavian Leadership AS Anna Foss, Business Coach og Mentaltrener Morten Huse, professor Odin Johansen, Petajamaa*Partners Trond-Morten Lindberg, BDO DA Camilla Lindblad, Ergonomikonsulentene AS Per A. Martinsen, Oslo Patentkontor AS Jon Morten Melhus, rådgiver Humor & Lønnsomhet Terje Myklebost, journalist, TM Media Ingar Næss, Maturus AS Kaare Skevik jr, journalist Kristian Skibenes, BDO DA Rina Sunder, BrandMatters Nina Tomter, CoachPartner Pelle Tornell, foreleser og forfatter Astrid Aass Nilsen, Bedre AS FOTO: Camilla Lindblad Terje Myklebost Ingar Næss Amalie Bauge Skevik en rekke faglige artikler, intervjuer, reportasjer, innlegg fra professorer og fagpersoner. Fagartikler presenteres innen fagområdene, styrearbeid, ledelse, økonomi, markedsføring, salg, innovasjon, nyskaping, helse, miljø og personalarbeid. Hold deg faglig oppdatert gjennom nyttige og lærerike artikler! Gå inn på www.ledernytt.no og registrer ditt abonnement i dag! Eller send mail til: [email protected] med følgende: Firmanavn, navn på kontaktperson, postadresse, epost og telefonnummer. Gratis nyhetsbrev! Hold deg faglig oppdatert via nyhetsbrev fra ledernytt.no MOTTA FAGLIGE ARTIKLER INNEN EN REKKE OMRÅDER FORSIDEFOTO: Ingar Næss som berører deg som leder! Våre nyhetsbrev fokuserer OPPLAG: 25.000 på artikler innen følgende områder: Salgsledelse, ANSVARLIG UTGIVER: Bull Media Consulting AS Styrearbeid, Innovasjon & Ledelse og andre nyttige artikler. Markedsføring, Ledelse og utviking, Personalarbeid, BESØKSADRESSE: Sandakerveien 76 E, 0483 Oslo POSTADRESSE: Box 4335 Nydalen, 0402 Oslo DISTRIBUSJON: Abonnementsblad adressert til 25.000 unike ledere i hele Norge samt løssalg i Narvesen ANNONSEBESTILLING: Knut Bakke Tlf: 90 12 85 25 [email protected] Gå inn på www.ledernytt.no og registrer deg i dag! Skriv til oss! HAR DU SOM LEDER ELLER FAGPERSON EN HISTORIE eller et faglig innlegg som du ønsker å dele med leserne av LederNytt? Det viktigste for oss er at du tror at andre Dag Danielsen Tlf: 41 19 07 82 [email protected] ledere kan ha nytte av din historie eller dine synspunkter. Redaksjonen vil stå fritt til å publisere inn–sendte saker på enten www.ledernytt.no eller i magasinet. Alle saker LAYOUT OG DESIGN: Sigga Pia Olholm Tlf: 92 46 82 01 TRYKK: Kroonpress, Estland NESTE NUMMER: September 2010 vil bli godkjent og korrekturlest av redaksjonen. Send ditt bidrag til: [email protected]. Send oss din historie! Leder 03_2010 Fotball og trivsel SOL, SOMMER, FERIE OG FOTBALL-VM står for døren, og det er siste innspurt før vi går inn i feriemodus og AS Norge senker hastigheten til halv fart, eller ti knop, om man vil. ning på sluttresultatet, sier han i vårt intervju. Dette handler selvfølgelig også om hvordan ledelsen behandler sine medarbeidere og tilrettelegger for en trivelig arbeidsplass – enten det handler om håndteringen av et fotball-VM, riktig arbeidsverktøy, videreutvik- MEN I DISSE UKENE bretter mange av oss håndball osv. Og en arbeidsplass består av ling, medarbeidersamtaler, demokrati og opp ermene og tar de nødvendige skippertak mennesker med ulike interesser, heldigvis. inkluderende ledelse. og grep for å rekke alt som skal gjøres. Andre Da er det bedre å være føre vár med en policy Sommeren er en god tid å dvele litt ved har allerede gjort unna det meste for å kunne og en plan for slikt, så vet alle hva som kreves slike tanker. Kanskje solen og noen gode nyte fire uker med fotball-VM. Og diskusjonen og trivselen og samholdet på arbeidsplassen dager på hytta kan bidra til noen positive tan- har gått høyt om bedrifter skal legge til rette er sikret. ker rundt temaet, som gjør at du som leder for at de ansatte skal få følge VM i arbeidsti- Det handler altså om trivsel på arbeids- kommer tilbake på arbeidsplassen med for- den eller ei. Noen rigger til et eget VM studio plassen, og her kan ledelsen score noen gode nyede krefter og en plan for endringer til et med storskjerm og snacks, mens andre ikke poeng hvis de benytter sjansen. For det er bedre arbeidsmiljø for dine medarbeidere. Du løfter en finger og mener at man skal jobbe gjerne manglende trivsel som ofte er årsaken kan jo begynne med å lese LederNytt i ferien! når man er på jobben, og ikke se på fortball. til sykmeldinger. I denne utgaven av Leder- Her er det mange gode tips og tanker! Punktum finale! Det er selvfølgelig mange Nytt har vi flere artikler om temaet, med forskjellige innfallsvinkler. Ingar Næss meninger om dette, men de fleste vil kaster et par brannfakler inn i debat- nok være enige i at det finnes en middelvei her. Ingen vil være uenige om at man jobber når man er på jobb. Men i dagens teknologiske verden finnes det fleksible løsning- 03 er, og det er fullt mulig å flekse på ten ved å antyde at flere nok kunne ha vært på jobb fremfor å sykmelde seg og at dette er lederens ansvar til syvende og sist. Han lister opp ledernes manglende kompetanse, arbeidstiden i denne perioden. Som leder må årsaker til sykmeldinger knyttet til mistrivsel man må bare være villig til å jenke seg litt. og løsninger på problemet. Hos Stormberg i Dette handler om trivsel på arbeidsplassen – Kristiansand har de aldri hatt disse proble- for alle. Man må, med andre ord, ta hensyn til mene. Årsaken ligger i deres spesielle rekrut- alle parter, de som er opptatt av fotball og de tering av ansatte, ekstremt inkluderende og som ikke er det. Den siste gruppen må heller demokratisk ledelsesfilosofi og et utpreget ikke få følelsen av at det er de som driver samfunnsansvar som både virker samlende bedriften i fire uker mens de andre driver og motiverende på de ansatte. Tidligere syk- dank og koser seg med fotball. Det må stilles kelproff og nå TV-personlighet, Dag Erik krav til de som vil kombinere fotball med Pedersen, reiser rundt med sitt foredrag Aldri arbeid. Men dette bør man diskutere seg god alene, som er den enkle historien om å gjennom i forkant, og ikke underveis, som fort tenke annerledes, å snu negative tanker til kan skape splid og konflikter. Her handler det positive og forstå hvor viktig du er for laget ditt om å legge en policy for bedriften én gang for og hva din innsats betyr for sluttresultatet. - alle. For det stopper ikke med fotball-VM. Det For det er faktisk slik at måten du snakker på, vil alltid dukke opp et OL, VM på ski, EM i og måten du tenker, kommer til å få innvirk- 8 : LEDERNYTT 2010 GOD SOMMER! T E RJ E M Y K L E B O S T , R E DA K TØ R LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Dine medarbeidere er viktigere enn dine kunder Begeistring som konkurransefortrinn ALLE TOPPSJEFER I PRIVAT SEKTOR MÅLES PÅ TO TING: Bunnlinje og omdømme. Krevende nok, men for å lykkes på disse to områdene over tid, behøver du bare ett hovedfokus: Sørg for å ha begeistrede medarbeidere. ALLE TOPPSJEFER i privat sektor måles på to er mer oppfinnsomme – og har det mer moro BEGEISTREDE MEDARBEIDERE ting: Bunnlinje og omdømme. Krevende nok, på jobben. Begeistring smitter til kolleger og ER LØNNSOMT men for å lykkes på disse to områdene over kunder. Hvor betydningsfull er begeistring som kon- Den riksdekkende undersøkelsen Begei- kurransefortrinn? Vi vil gjerne jobbe i den stringsBarometeret vi utførte i samarbeid virksomheten der vårt talent blir brukt, der vi Det er bare én måte å få fornøyde kunder med TNS Gallup i 2005 og 2007 viser at kun- blir inkludert og der vi føler jobbglede. Som som kjøper mye og snakker pent om virksom- delojaliteten øker med 51 prosent og produk- kunde velger vi den mest engasjerte og hyg- heten din: Sørg for at medarbeiderne som tiviteten med 53 prosent i virksomhetene med geligste tilbyderen fremfor den som ikke får utvikler, produserer og selger tjenestene eller mest begeistrende ledere i forhold til de med fram noen følelser i oss – gitt at produkter og produktene dine er dyktige og veldig begeis- minst begeistrende ledere. tilbud er noenlunde likt. Begeistring smitter tid, behøver du bare ett hovedfokus: Sørg for å ha begeistrede medarbeidere. tret. Da skaper de lønnsom WOW-opplevelse hos kundene. Begeistrede ledere og medarbeidere påvirker kundene positivt – kundene blir våre ambassadører og gratis selgere. og begeistring selger. I Norge viser imidlertid praksis at «hard ledelse» dominerer stort, selv om «myk Begeistringsledelse forutsetter en ny og ledelse» gir mer begeistrede medarbeidere Sammen med Morten Eriksen-Deinoff i annerledes innstilling overfor egne medarbei- og bedre økonomiske resultater, viser forsk- Humaneffekt as har vi utviklet et program for dere enn tidligere. Å bruke tid, energi og res- ningen til professor Bård Kuvaas på BI. å hjelpe virksomheter å innføre begeistring surser på ledere og medarbeidere blir vikti- Forskjellen kan kort oppsummeres slik: som konkurransefortrinn hos ledere og med- gere for virksomhetens suksess enn å bruke arbeidere. Fordelene er åpenbare: Begei- tid, energi og ressurser på markedsføring, HARD LEDELSE strede medarbeidere yter mer og jobber mer reklame og utstillinger. Grunnleggende antakelse at effektivitet søkes BEGEISTRING SMITTER effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, gjennom kontroll-/rapporteringssystemer og incentivsystemer; detaljerte målstyrings- og rapporteringssystemer, klassifikasjon av medarbeidere som for eksempel «top performers», «average», og «under performers», outsourcing og fleksible arbeidskontrakter, bruk av stillingsmakt som pressmiddel, styre gjennom det skrevne ord, direktiver, «ovenfra og ned»-perspektiv. STIKKORD HARD LEDELSE: • Direktiver • Detaljerte målstyrings og rapporteringssystemer, • Kontroll og krav • Uengasjerte og umotiverte kolleger • Hver har nok med sitt eget • Fravær av jobbglede • Fokus på hva som kan gå galt 10 : LEDERNYTT 2010 Revenge of the Right Brain: Logical and precise, left-brain thinking gave us the Information Age. Now comes the Conceptual Age – ruled by artistry, empathy, and emotion. Daniel H. Pink, Wired Magazine LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING • Prat om fremtidens usikkerhet FLERE UTVIKLINGSTREKK FORTELLER • Stadig flere virksomheter består i hovedsak • Lite tid med egen leder AT BEGEISTRING OG MYK LEDELSE BLIR av mennesker som har sin inntekt fra kreativt • Redsel for å gjøre feil STADIG VIKTIGERE: arbeid. Denne gruppen har tredoblet seg i for- • I 2017 er vi 120000 færre 30-åringer enn i rige århundre; fra 10 prosent av alle yrkesak- MYK LEDELSE 2007. Kampen om de dyktigste 30-åringene tive i 1900 til 30 prosent i 2000, og denne Grunnleggende antakelse at gode arbeidsfor- blir knallhard – hvilken arbeidsgiver er mest økningen går enda raskere i det 21. århundre. hold øker effektiviteten. attraktiv? Vise tillit, investere i utvikling, be om • Fremvekst av individualismen generelt i hele Hvor fokusert er du som leder eller medarbei- mening og lytte til, involvere, gjøre hverandre befolkningen, alle vil – som generasjon Y – i der på å begeistre deg selv og dine kolleger? gode, tørre å våge, begeistre, entusiasme. størst mulig grad leve som vi selv vil, ikke etter Innser du som leder betydningen av begeist- direktiver og styring, heller ikke på jobben. ring som et strategisk satsningsområde? Delegering og medarbeiderinnflytelse, stor satsing på trening og utvikling, intern og • Omverden fortsetter å være turbulent, kom- selektiv rekruttering og jobbsikkerhet. pleks og uforutsigbar. Rask respons, kreativitet Ha selvbestemmelse, finne den indre moti- og innovasjon er nødvendig for å holde følge og vasjon, oppleve støtte, tilstrebe gode relasjo- hevde seg i markedet. Begeistring styrker kre- ner mellom leder og medarbeider, oppleve ativitet, innovasjons- og endringsevne. Ha uansett en forrykende begeistret sommer! rettferdighet, etterstrebe mangfold, fokus på talenter, satse på kompetanseutvikling og feedback. STIKKORD MYK LEDELSE AMIGO – Sjekkliste for om dere har en begeistringskultur: • Inkludering og involvering • Medbestemmelse A NERKJENNELSE: G LEDE OG HUMOR: • Personlig utvikling og støtte • Tilbakemeldingskultur? • Lekenhet og latter i hverdagen? • Utvikle sitt eget talent • Hyppig og moderne kommunikasjon? • Gleder vi hverandre? • Jobbglede • Hensiktsmessig kommunikasjon? • Takles motgang med aggresjon eller • Fokus på muligheter • Stolthet og feiring? • Delegering og oppmuntring • Se hverandre? • Humor i kreativitet og utviklingsarbeid? • Intern rekruttering • Hva er god ledelse hos oss? • Opplever kunden humor og glede • Mye tid med leder M ESTRING: • Sunn eller usunn humor? • Tør å våge • Hvem er og hva ønsker talentene våre? • Prat om en attraktiv fremtid HVORFOR BLIR BEGEISTRINGSLEDELSE MER VIKTIG FOR ALLE VIRKSOMHETER galgenhumor? i møte med oss? • Kompletterende teamarbeid? O SS: VI-FØLELSE/INVOLVERING: • Systematisk kunnskaps- og kompetanse- • Inkluderer vi? utvikling? • Optimal involvering og delegering? FREMOVER? • Sosial kompetanse? • Drives vi av visjon og verdier? Generasjon Y (født mellom 1978 og 1990) vil • Positiv tenking? • Velfungerende lagarbeid – internt både som arbeidskraft og som kunder. Denne I NSPIRERENDE MÅL: • Åpenhet og deling? generasjonen er blitt fortalt av foreldregene- • Attraktive mål og ambisjoner? • Finner man anledninger for begeistring rasjonen at de har unike muligheter, de er • Visjonære mål? opptatt av «meningen med livet», de forventer • Aksepterte delmål? • Snille og rause –empati og omsorg? personlig vekst og positiv feedback, har ster- • Delaktighet? • Trygg eller utrygg - tillitsfull eller kere lojalitet til egen kompetanseutvikling • Kvalitative mål? enn til bedriften, ønsker å gjøre ting på egne • Kortsiktige og langsiktige mål? premisser, og er dessuten selvsikre, optimis- • Hvordan måles og kommuniseres utviklingen? fremover sette økende preg i arbeidslivet i og mellom avdelinger? i arbeidshverdagen? beregnende tiske og motiverte. De vet at Martin Luther er død og at vi ikke lenger jobber av plikt, men av lyst. Generasjon Y vil kreve myk ledelse og begeistring som etterlevd kjerneverdi i den virksomheten de velger som arbeidsplass. Skal virksomheten din vinne kampen om de kloke hodene og flinke hendene, må dere være best på begeistringsledelse. 12 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : JON MELHUS Melhus driver selskapet Humor & Lønnsomhet, som arbeider med å tilføre mer begeistring i utviklings- og lederprosesser. Melhus og Trond Haugen har gitt ut bøkene «Latterlig lønnsomt», «Begeistring» og «Lure ledere», som med sine mer enn 30.000 solgte eksemplarer er blant Norges mest solgte fagbøker de siste årene. Melhus er utdannet siviløkonom og sammen med hans erfaring som standup-komiker har dette gitt ham god innsikt i betydningen av en humoristisk og åpen kommunikasjon for å skape bedre ledelse og dermed bedre resultater. SMÅTT OG NYTTIG Bygger nytt med gamle klosser NÅR LEGO UTVIKLER SIN FREMTIDIGE IDENTITET, bruker de minner fra sin fortid som sentrale byggeklosser. Det viser en ny forskningsstudie. Business School gjennomført en omfattende arbeiderne stiller grunnleggende spørsmål studie i Lego-gruppen for å undersøke hvor- ved organisasjonens identitet og er opptatt av dan organisasjoner vender seg til fortiden for finne svar på hvem vi skal være i fremtiden, å skape seg en ny fremtid. fremholder de. DRAMATISK PERIODE I LEGOS HISTORIE TRE ULIKE KILDER Organisasjonsforskerne har sett på to avgjø- Ifølge Hernes og Schultz benytter ledere seg rende perioder i Legos nyere historie: av flere ulike kilder til å fremkalle innsikt fra 1. Ved inngangen til 2000-tallet formulerte organisasjonens historie. I tillegg til doku- Lego sine grunnleggende verdier på nytt. 2. Noen år senere, i perioden 2005–2007, menter og arkiver, innhentet de Lego-ansatte fortellinger og historier fra tidligere tider. En DEN INTERNASJONALE leketøysprodusenten gikk Lego inn i tenkeboksen for å finne ut tredje kilde var også fysiske gjenstander som Lego har gjennom de siste årene vært gjen- hva som skulle være selskapets eksistens dokumenterer historien. nom alvorlig økonomisk krise, skifte av topp- berettigelse. De ulike kildene til organisasjonens fortid, ledelse og store forandringer. Situasjonen har I begge disse periodene gjenskapte selskapet kan kombineres på forskjellige måter, og gi et gjort det nødvendig for Lego å endre på og for- innsikt fra sin fortid, og brukte det som sen- rikt og grundig utgangspunkt for en vellykket mulere sin organisasjonsidentitet på nytt. trale bygeklosser for å skape seg en ny iden- utvikling av en ny og fremtidsrettet organisa- titet for fremtiden. sjonsidentitet. – I arbeidet med å bygge sin fremtidige identitet, bruker Lego sin fortid som et funda- Hernes og Schultz har vært opptatt av å ment for å skape sin fremtidige identitet, hev- finne svar på hvordan organisasjonens fortid T E K S T : A U D U N FA R B R OT , der Tor Hernes som er professor II ved Hand- hentes frem, og brukes i utviklingen av ny SPESIALRÅDGIVER elshøyskolen BI og professor ved Copenhagen organisasjonsidentitet. FO R S K N I N G S KO M M U N I K A SJ O N , Business School. Hernes har sammen med – Betydningen av fortiden er spesielt frem- professor Majken Schultz ved Copenhagen tredende under markante endringer. Med- FO R S K N I N G . N O Rekordstor Oslo Innovation Week ARBEIDET MED STORSATSINGEN Oslo sjon, og nye kommer til. Kapitalmiljøer, Innovation Week er nå i gang. Innova- studentforeninger, universitetene, syke - sjonsuken vil i år ha rekordmange arrange- husene, klyngenettverk og flere andre menter. Over 30 sterke aktører har meldt at aktører går sammen om å skape en uke de vil arrangere konferanser, møter, disku- som viser frem det beste av innovasjon i og sjoner, innovasjonskonkurranser og sosiale rundt Oslo. sammenkomster. Oslo kommune, NHO, – Uken yngler frem nedenfra med Innovasjon Norge og Akershus fylkeskom- mange selvstendige initiativ. Når vi går mune står bak uken, som i høst er fra 18.-22. sammen på denne måten, med felles fest oktober. og prisutdeling i Oslo rådhus på torsdags- – Dette blir en kraftsamling av næringsliv, forskning og venturemiljøene i Oslo- kvelden, rister vi sammen Osloregionens beste miljøer til et felles beste, sier Solli. regionen, sier koordinator Berit Solli i Oslo Teknopol. Siden ukens oppstart for fem år siden har flere arrangementer befestet sin posi- 14 : LEDERNYTT 2010 Berit Solli, Oslo Teknopol. LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Kunsten å ta en beslutning – lederens viktigste kompetanse DIN FRAMGANG SOM LEDER er avhengig av hvilke avgjørelser du tar. Bak hvert problem i en virksomhet ligger det dårlige beslutninger, og veien ut av problemene baserer seg alltid på en god beslutning. For å bli en bedre leder bør du derfor nedlegge mye tid på å utvikle din evne til å fatte avgjørelser. Men veldig få ledere gjør det. seg de nye kunnskapene kommer til å bli JEG TROR AT DETTE SKYLDES at mange ikke Forskning innen dette temaet gjør nå stor ser beslutningsevnen som en egen evne i seg fremgang og forutsetningene finnes for at de selv. Men faktum er at det å ta beslutninger nye oppdagelsene kommer til å revolusjonere Hva er det så som er nytt, og hvorfor kom- både kan forstås og utvikles, som å lære seg ledelsesteoriene de nærmeste årene. Det mer disse kunnskapene akkurat nå? Forsk- et nytt språk. Mange tenker likevel ikke slik. interessante er at denne forskningen har ningen innen beslutningsevne er langt fra noe Istedet tar man det for gitt at evnen til å ta mange praktiske forbindelser til virkelighe- nytt. Emnet har vært av stor interesse for beslutninger er noe man har nærmest med- ten, dersom de som tar beslutninger er smar- såvel psykologer som økonomer de siste 50 født, en del av ens personlighet eller en evne te og benytter seg av den. Min oppfatning er at årene. Blant annet har to Nobelpriser i økono- man får som et resultat av å være leder. de ledere og organisasjoner som først tilegner mi blitt tildelt forskere innen dette området. 16 : LEDERNYTT 2010 morgendagens vinnere i næringslivet. Men det er først på 2000-tallet at den virkeli- Et annet problem med å lene seg for sterkt ulike valgsituasjoner. De tommelfingerregler ge framgangen har skjedd, og dette ved hjelp på sin logikk har å gjøre med hjernens som systematisk leder oss til å fatte irrasjo- av hjerneforskerne. Med de avanserte magne- begrensede kapasitet til å sammenligne ulike nelle beslutninger kalles gjerne beslutnings- trøntgenkameraene kan vi nå se hva som fak- faktorer som har betydning for beslutningen. feller. En vanlig beslutningsfelle er vår sterke tisk skjer i hjernen når vi tar en beslutning. Man sier gjerne at vi, dersom vi er uforstyrret vilje til å unngå tap, hvilket leder oss til å fatte Når man kombinerer de nye oppdagelsene og konsentrerte, maksimalt kan håndtere syv beslutninger med betydelig høyere risiko enn om hvilke deler i hjernen som aktiviseres, (pluss/minus to) informasjonsbiter samtidig. ellers. Et annet eksempel er at vi vil oppfattes med studier i hvordan mennesker faktisk gjør De fleste beslutninger er avhengig av flere som konsekvente og derfor tar beslutninger sine valg i ulike situasjoner, så har vi de første enn syv ulike faktorer. Dessuten er det van- som er på linje med våre tidligere beslutning- puslespillbrikkene i den nye modellen som skelig å rasjonelt veie ulike faktorers betyd- er selv når vi har informasjon som viser at vi kan forklare menneskenes evne til å ta ning for beslutningen og samtidig forutse burde endre oss. Hvis vi bare lytter til våre beslutninger. Deretter kommer det viktigste hvordan disse kan komme til å forandres over følelser så kommer vi uten tvil til å havne i skrittet – at vi begynner å anvende kunnska- tid. Konklusjonen på dette er at du kan legge disse beslutningsfellene. Det virker som om pen og begynner å fatte bedre avgjørelser i bort tanken på at du kan fatte en viktig avgjø- den eneste muligheten å unngå dem på er ved fremtiden. Gjør vi det så kommer vi ikke bare relse helt rasjonelt. Du må involvere følelser å kjenne til dem og bevisst unngå å la dem til å få mer lønnsomme og verdifulle bedrifter, enten du vil eller ikke. styre våre beslutninger. vi kommer også til å kunne unngå kriser. SKAL JEG FØLGE MITT HJERTE ELLER MIN HJERNE? Mye av den tidligere forskningen innen beslutningsevne har basert seg på at mennesker strever etter å fatte så rasjonelle avgjørelser som mulig. Dersom et menneske – Nøkkelen til bedre beslutninger ligger i forståelsen av hvilke følelser som gir deg en sunn veiledning og hvilke som ikke gjør det, og årsakene til hvorfor det er sånn. har to alternativer så vil man sammenligne disse på en rasjonell måte og deretter velge Problemet med å la følelsene påvirke beslut- Vi har også våre individuelle beslutningsfeller det beste. Med dette som utgangspunkt gjør ningen er at vi hele tiden har flere forskjellige som beror på hvilken personlighet vi har samt analytikerne prognoser på alt fra hvordan et følelser. Noen er til fordel for din beslutnings- hvilke beslutningsmønstre vi har utvikler som produkt kommer til å lykkes, til hvilken evne, mens andre leder i feil retning. Når vi et resultat av dette. Disse mønstrene kan påvirkning på salget en prisøkning har. Det tar en beslutning i en gruppe er det også en være vanskelige å få øye på etter som vi ofte finnes bare ett problem med denne måten å utfordring å få med følelsene i beslutningen ikke er klar over at vi har dem. Her kreves det se på evnen til beslutninger – det er at det er etter som de er vanskeligere å kommunisere at vi reflekterer over de bakenforliggende feil. Mennesker er ytterst sjelden helt rasjo- eksakt enn tall på et papir. Men nøkkelen til motivene til viktige beslutninger vi har tatt og nelle. Den italienske hjerneforskeren Antonio bedre beslutninger ligger i forståelsen av hvil- forsøker å finne ut hva som er felles ved de Damasio fikk på begynnelsen av 1980-tallet ke følelser som gir deg en sunn veiledning og gode respektive de dårlige beslutningene. dette klart for seg ved å studere mennesker hvilke som ikke gjør det, og årsakene til hvor- som på grunn av hjerneoperasjoner mistet for det er sånn. Å utvikle sin beslutningsevne er en oppgave som er omfattende og tar lang tid. Men kontakten med sine følelser. Bortsett fra dette På 50-tallet introduserte Herbert Simon belønningen er stor, ikke bare for dine beslut- var deres hjerner fullt fungerende og deres begrepet begrenset rasjonalitet og det faktum ninger på jobben, men for alle beslutninger i intelligens helt normal. Med bortfallet av at mennesker i mange situasjoner tar beslut- livet. følelser kunne disse menneskene fatte helt ninger basert på forenklete tommelfingerre- rasjonelle beslutninger. Ettersom rasjonelle gler. Siden har forskere gjort en omfattende beslutninger var idealet på denne tiden for- kartlegging av disse generelle tommelfinger- ventet forskerne å finne svært effektive reglene som majoriteten av oss anvender i beslutningstakere. Resultatet ble faktisk det helt motsatte. Uten følelser ble hver avgjørelse nesten uoverkommelig vanskelig. Deres enkle, hverdagslige og ubetydelige beslutninger tok plutselig svært lang tid. Beslutninger som valg av slips, skal jeg bruke blå eller sort penn, og hva skal jeg spise til lunsj, ble svært krevende. Damasio konstaterte at et helt rasjonelt menneske må betraktes SKRIBENT : PELLE TORNELL Pelle Tornell er ekspert, forleser og forfatter innen beslutningsevne. Tornell begynte sin karriere som assistent for Jan Stenbeck og har siden vært leder for flere svenske selskaper de siste 20 årene. Blant annet børsselskapet Enlight som han også etablerte. Tornell har også en MBA eksamen fra Insead, Frankrike. De siste par årene har Pelle Tornell også fremført bedriftspresentasjonen Mindbusiness, om det psykologiske spillet i næringslivet. som sykt. LEDERNYTT 2010 : 17 SPALTISTEN : ARBEIDSRETT Kan arbeidsgiver nekte religiøst betont arbeidsantrekk? EN VIRKSOMHET KAN HA EN BESKYTTELSESVERDIG interesse av at de ansatte har et visst nivå når det gjelder antrekk på arbeidsplassen og at antrekket brukes i overensstemmelse med gitte pålegg. Det kan for eksempel være høyst relevant at en virksomhet ønsker at de ansatte skal ha ensartede uniformer, for på den måten å skape en egen image og goodwill. MANGELFULLT ARBEIDSANTREKK må først form. Oppsigelse funnet saklig. arbeidets art skal ikke betraktes som diskri- forsøkes korrigert ved muntlig dialog, og der- Det vi særlig skal se på i denne artikkel er minering.» Det betyr at hvis arbeidets art til- etter eventuelt med advarsel. Hvis arbeidsta- om bruk av fremmedkulturelle innslag når det sier det, kan man ta hensyn til dette selv om ker nekter å bruke antrekket, etter dialog og gjelder antrekk kan nektes på en arbeids- det medfører diskriminering i forhold til artik- advarsel, vil oppsigelse kunne være beretti- plass. ILO-konvensjon nr. 111 artikkel 1 (2): kel 1 (a) om at «enhver skilnad, utelukking get. En dansk avgjørelse fra 1982 handler om «Skilnad, utelukking eller særfordeler med eller særfordel som på basis av rase, farge, en sjåfør som ikke ville bruke en ny type uni- hensyn til et bestemt arbeid på grunnlag av kjønn, religion, politisk oppfatning, nasjonal 18 : LEDERNYTT 2010 2007. Azmi var lærer og brukte niqab hvis wed.» Min konklusjon er at en slik avgjørelse også mannlige lærere var til stede, noe rektor etter norsk arbeidsrett ikke ville være relevant nektet henne fordi ansiktet i dette tilfellet var hvis ikke sikkerhetsmessige årsaker tilsa noe BURKA er en ankellang, heldekkende helt tildekket bortsett fra øynene. Årsaken til annet, og det kan nok fullt ut tenkes, men kvinnedrakt med heklet gitter foran at det ble nektet, var at «wearing such a veil neppe for sikkerhetsvakter. øynene, slik at det er mulig å se uten reduced the non-verbal signals required bet- selv å bli sett. ween adult and people and therefore preven- KONKLUSJON ted full and effective communication». Retten Som en konklusjon vil jeg anføre at det ikke godtok dette. strider mot diskrimineringsforbudet å nekte FAKTA IQAB er et hodeplagg som dekker Et muligens noe eksotisk innslag om bruk av burka og niqab (giljotinens og skarp- skjegg på arbeidsplassen henter jeg fra Sør- rettertiden er forbi), men at det vil stride mot HIJAB er et hodeplagg som dekker hele Afrika, idet situasjonen også kan oppstå i diskrimineringsforbudet å nekte bruk av hijab hodet med unntak av ansiktet i sin Norge. I et vaktselskap var det krav om at de unntatt i særlige tilfeller (politi, domstoler og helhet. ansatte skulle være glattbarbert. En av de lignende). ansiktet helt. ansatte var medlem av Baptized Nazareth Group. Denne kirken tillot ikke medlemmene å trimme skjegget. Den ansatte, Diamini, nekopprinnelse eller sosial herkomst virker slik tet derfor å etterkomme pålegget om å være at det opphever eller vanskeliggjør lik adgang barbert, og ble sagt opp. Retten fant at dette til, eller behandling i sysselsetting eller var saklig. Det ble vist til artikkel 1 (2), gjengitt yrkesutleving». i innledningen foran. Den engelske versjonen Med de mange innslag av nye klesdrakter av punkt 2 er «inherent requirement», mens og skikker som innvandring har medført, vil vår oversettelse er «arbeidets art.» Nærmere jeg anta at hvis ikke sikkerhetsmessige eller ble dette kvalifisert til at det måtte «relate in andre saklige grunner tilsier at dette skal for- an inescapable way to performing of the job». bys, kan det av arbeidsrettslige årsaker ikke Retten sammenlignet deretter med forhol- være saklig grunn for oppsigelse eller avskjed dene i det militære og politiet, og fant at der var hvis dette benyttes. Det kan være saklige det krav om «neatness for regulating beards», grunner til å nekte kvinner å bruke hijab for og la deretter til grunn at arbeidsgivers krav eksempel i politiet og domstoler pga av at verken var vilkårlig eller irrasjonelt. man her ønsker nøytralitet. Å ha en farget Bemerket ble også at krav om at barbering «nordmann» er greit nok både i politiet og ved ville ha vært mer betenkelig hvis det ellers domstolene, men det bør ikke av klesdrakten ikke hadde vært fleksibilitet når det gjaldt fremkomme noe om forhold til religion pga av praktisering av religionen. Den ansatte arbei- antatt krav om nøytralitet. det under sabatten til tross for at dette ikke Når jeg sa saklig grunn til å forby et var tillatt av religionen. «The employees were antrekk, nevnes kort en engelsk avgjørelse fra thus selective about which rules they follo- SKRIBENT : JAN TORMOD DEGE JAN TORMOD DEGE, Ph.d., advokat og siviløkonom. Partner i Brækhus Dege Advokatfirma DA. Forfatter av en rekke bøker innen arbeidsrett. Tildelt doktorgraden i 1998. E-post: [email protected] LEDERNYTT 2010 : 19 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Hva er det med FINN? TIL TROSS FOR ET SVÆRT HEKTISK arbeidstempo og normale, markedmessige lønninger er FINN en av Norges mest attraktive arbeidsplasser, med flest fornøyde medarbeidere. NESTE GANG DU KLIKKER deg inn på FINN på jakt etter ny bruktbil, et spennende rei- organisasjonsdirektør Nina Moi Edvardsen vi så har vi månedlige informasjonsmøter der som selv har jobbet i FINN siden somme- alle er samlet og hvor vi går gjennom bedriftens ren 2000. status quo, sier Edvardsen. semål eller ny bolig, skal du vite at de som jobber GODT ARBEIDSMILJØ SATSER PÅ INNOVASJON her og lager smarte løs- – Jeg har nå vært her i 10 år og tri- – Vi har også jobbet svært bevisst med å tilret- ninger som gjør at du kan ves fortsatt svært bra, og tror noe telegge både det sosiale og arbeidsoppgaver klikke deg enkelt og greit av årsaken er det gode arbeids- som både er interessante og utfordrende for fra objekt til objekt, faktisk miljøet og de mange spennende de ansatte. Og vi har en klar, flat struktur hvor elsker jobben sin. For utfordringene vi står overfor. Vi har innovasjon er en viktig del av bedriftskulturen, FINN er nemlig en av Norges nemlig satset mye på inkludering og hvor de ansatte har sitt eget nettbaserte og av de ansatte i alle prosesser, og de innovasjonsverktøy, FINNopp. Det fungerer bedriften ble kåret til Norges ansatte er selv med på å utvikle nye pro- som et internt, sosialt nettverk. Her publise- 2. beste arbeidsplass i 2009, dukter. Og her blir alle stemmer hørt og rer man ideene sine og tanken er at alle de og til 3. beste arbeidsplass i det har ført til en felles skaperfølelse ansatte skal få være med på å drive innova- 2006, 2007 og 2008 av Great som gjør at vi er stolte av å jobbe for sjon og produktutvikling fremover. I tillegg Place to Work Institute. Og det merkevaren. Vi har for øvrig jobbet sponser vi ulike fritidsaktiviteter for de ansat- til tross for at lønningen ikke lenge med å bygge en sterk og varig te som deltakelse i «Birken», sykkelsport, er urovekkende høy, men nor- bedriftskultur som er basert på verdiene fjellturer og andre aktiviteter, og så har vi eget «sult», «takhøyde», «presisjon» og «humør» og trimrom og ukentlig massasje for de ansatte, beste arbeidsplasser male markedslønninger. Dog skal nevnes at FINN har gode bonusordninger hvor de ansatte kan få opptil tre månedslønner i bonus hvert år. I tillegg er arbeidsmiljøet svært bra og her finnes heller ikke stemplingsur, og hvis medarbeiderne av ulike årsaker velger å jobbe hjemmefra, er det også OK. For de ansatte har mobilt kontor og stor frihet, og når bedriften arrangerer sosiale samlinger som sommerfest og juletilstelninger, er også ektefeller, samboere og eventuelle barn hjertelige velkommen. Og så er over 35 prosent av de ansatte kvinner! DYKTIGE KVINNER – Blant våre ansatte er det utrolig mange dyktige kvinner som holder et høyt faglig nivå og vi er stolte av å ha en fordeling hvor over 35 prosent av de ansatte faktisk er kvinner. Gjennomsnittsalderen for de ansatte er for øvrig 32 år og vi har forholdsvis lav gjennomtrekk og de fleste som slutter har jobbet her i årrekke og søker nå nye utfordringer, forteller 20 : LEDERNYTT 2010 Når man mottar slik sjekker fra ledelsen er det gøy å jobbe! Organisasjonsdirektør Nina Moi Edvardsen er stolt av at FINN år etter år er blant landets beste arbeidsplasser med flest fornøyde ansatte! LEDERNYTT 2010 : 21 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING fritidstilbudene som finnes her og det gjør oss mer samkjørte også på fritiden, forteller Thea Kristin Gundersen som er acount manager på FINN bil. Og hun får full støtte av kollega Helena Sandvik som er salgs- og markedskoordinator på FINN reise. GODE FORSIKRINGSORDNINGER En ting er alle fritidstilbudene og det gode miljøet. Men vi er også svært fornøyde med at vi alltid får lov av ledelsen å prøve oss med nye løsninger og egne idéer og det beste er at vi får lov å både prøve og feile uten at det er negativt. En annen ting er at vi har svært gode forsikringsordninger, blant annet omfattende helseforsikring og den har jeg personlig fått god bruk for. Jeg trodde jeg var i ferd med å bli – For det første er det et utrolig godt miljø her og så har vi stor frihet, noe som gjør det enda mer gøy og interessant å jobbe her, forteller acount manager på FINN bil, Thea Kristin Gundersen (t.h) og salgs- og markedskoordinator på FINN reise, Helena Sandvik. alvorlig syk og fikk på grunn av helseforsikringen rask behandling og den hjelpen jeg trengte med en gang, og det hjalp veldig, sier Helena Sandvik. forteller Edvardsen som også vil framheve enda mer gøy og interessant å jobbe her. Vi den interne opplæringen. har også svært motiverende ledere som er TEKST: KAARE SKEVIK JR. dyktige veiledere som igjen gjør at vi utvikler FOTO : A M A L I E B A U G E S K E V I K FINNSKOLEN oss videre. Vi er også veldig fornøyde med alle – Vi har også vår egen interne utdanning – FINNskolen – hvor vi jobber med å utvikle de ansattes kompetanse og ferdigheter og kursingen er med på å styrke samholdet og videreutvikle egen kompetanse og tekniske løsninger. Så har vi FINN Awards hvor vi premierer medarbeidere som har bidratt til å utvikle smarte løsninger som gagner bedriften, sier Edvardsen. FORNØYDE ANSATTE Man hva så med de ansatte? Hvorfor trives de så godt i FINN? – For det første er det et utrolig godt miljø her og så har vi stor frihet, noe som gjør det 22 : LEDERNYTT 2010 Her kan de ansatte trene både i utenom arbeidstiden. SYKEFRAVÆR – DEBATT Sykefravær og årsaker VI LESER STADIG AT SYKEFRAVÆRET ER ET PROBLEM. For kort tid siden kunne vi lese i Aftenposten, at mistrivsel påvirker «lysten» til å sykemelde seg. Det skrives videre at «Simonsen oppfordrer den enkelte til å ta ansvar. – I loven står det at også ansatte har ansvar for arbeidsmiljøet ikke bare arbeidsgiver». Dette er det vel ingen som er uenig i, men en ting er å vedta en lov, en annen å forankre den i hverdagen. Hvem er det så som har hovedansvaret og hvem kan og bør ta tak i problemet med sykefraværet? Etter min mening – lederen. kanskje omskoleres, slik at de forstår sin egen situasjon. • Det må «intern markedsføring» til for å få budskapet forankret. Hvis det er snakk om en så viktig sak som reduksjon av sykefravær, må det legges en god strategi og en meget god handlingsplan. Planen må følges opp og korrigeres underveis om nødvendig. • Vi snakker ikke bare om holdninger, men en innarbeidet kultur – noe som kan ta generasjoner å endre. Derfor er det viktig å ikke basere seg på «skippertak»! HVA PÅVIRKER DE SYKEMELDINGENE SOM FORÅRSAKES AV MISTRIVSEL? • Mangel på tydelig og forankret hovedmål I YTTERSTE KONSEKVENS Jens Stoltenberg, som unnasluntrere. Men vi må likevel kunne sammen med næringslivsledere, ledere i det omtale de «andre» uten at dette skal bli opp- offentlige – og ikke minst, fagforeningsledere. fattet negativt. Vi vet også at det i enkelte Mange mener at sykelønnsordningen i dag er yrker er klare årsaker til høyt sykefravær. og strategi • Mangel på gode hverdagssamtaler med oppfølging av strategier og mål • Dårlig atmosfære og mistrivsel • Mangel på motivasjon for god og at det skal en meget bevisst strate- Det er fem viktige områder som bør vurde- gi og hardt arbeid til for å holde sykemelding- res i arbeidet med å få ned sykefraværet. Jeg • Mangel på ros ene nede. Men vi må forholde oss til dagens velger å starte med noen enkle prinsipper • Mangel på stolthet over arbeidsplassen regler så lenge de er slik de er. som alltid vil påvirke lysten til å gå på jobb • Mangel på glede ved å gå på jobb med positivt fortegn. • Altså – mangel på god ledelse Det er gjennomført hundrevis av arbeidsmil- LEDERKOMPETANSE: I de undersøkelsene vi baserer oss på har jøundersøkelser, eller medarbeiderundersø- • Topplederne i bedriftene må ha tilstrekkelig aldri lønn alene vært årsak til mistrivsel. Det POSITIVE KONSEKVENSER kelser som vi kaller dem. Det vi ser, er at i de «kompetanse» på dette området. De må er også dokumentert at det like godt kan være tilfeller hvor medarbeiderne sier at de «gle- gjerne ha spesialister ansatt og eller forhold mellom ansatte som forhold mellom der seg til å gå på jobb», der er også sykefra- rådgivere, men de må selv forstå hva de skal ansatt og ledelse som er årsak til mistrivsel. været lavere, noe som viser en klar tendens kommunisere. Det kan også være at feil person er plassert i feil jobb. Dette skjer fra tid til annen og kan som vi absolutt bør forholde oss til. Vi kan dokumentere at i de undersøkelser • Det betyr at budskapene må bli forstått av hvor bedriftsledelsen skårer høyt på dyktig- mottakerne, altså alle ledere og ansatte i het, fører dette med seg en rekke positive bedriften. konsekvenser. • Bedriftsledere som kun «informerer», skape interne gnisninger. Om vi spisser dette litt, så blir det ofte kvaliteten på lederen som avgjør. En kan heller ikke utelukke at det finnes klubbformenn Vi vil selvfølgelig presisere at det finnes lykkes sjelden i viktige prosesser som dette. eller ledelse i lokale fagforeninger som ikke nok av dem som har svært reelle grunner for Det er alltid noen som ikke forstår eller blir forstår hva som er best for de ansatte og hva sine sykemeldinger og sliter nok med disse motivert av det budskapet de mottar. Disse som er best for arbeidsplassen. om de ikke i tillegg skal bli mistenkeliggjort medarbeiderne må motiveres ytterligere og 24 : LEDERNYTT 2010 Vi er en gjeng med reddharer som ikke tørr å ta sykefraværdiskusjonen på alvor. Dette er et av våre viktigste nasjonale anliggender og trenger en løsning – snarest. og målbevisst for å få ned sykefravær. Er det mistrivsel, skal opplysninger om dette på bordet. • Jeg mener at fagforeningene selv må være villige til å skille «snørr og barter». Hva med MITT FORSLAG TIL LØSNING • I tillegg vil de også kunne få en «bonus» (EN LITEN DRØM): for å holde sykefraværet nede under • Alle som skal sykmeldes – og spesielt eksempelvis tre prosent. å ta ansvar? Ikke rør sykelønnsordningen, heter det – for da kommer vi og tar deg! Vi er en gjeng med reddharer som ikke tørr å ta i tilfeller der det er snakk om «problemer relatert til arbeidsmiljøet», må besvare 5-10 SÅ TIL DE ANSATTE denne diskusjonen på alvor. Dette er et av våre spørsmål som gir kunnskap om de oven- OG FAGFORENINGSLEDERE viktigste nasjonale anliggender og trenger en stående problemstillingene. • Det er ganske grotesk å høre at enkelte løsning – snarest. Det vil være bedre for alle om medarbeidere sjekker hvor mange dager de du vet at «syk» på grunn av fylla og «syk» på på relevante årsaker til en rekke syk- «ikke har benyttet» av «sykt barn kvoten» grunn av trøtthet og på grunn av private akti- meldinger. Ikke bare «mistrivsel». og faktisk tar ut litt ekstra ferie. viteter av ymse slag – blir skambelastet. • Dette ville kunne gi en meget god prognose • Videre vil dette kunne innlemmes i tiltaksplaner som kan gi organisasjoner Det er skammelig. • Det er også skammelig at fagforenings- At dette skjer i bedrifter både med og uten fagorganisering er det ingen tvil om og derfor og bedrifter bedre forståelse av hva som ledere ikke er villige til å anstrenge seg mer må alle vise ansvar og ikke akseptere ukultu- påvirker mistrivsel og fravær. for selv å bidra til å redusere «ikke reelt» ren. La et av spørsmålene i den årlige under- sykefravær. søkelsen være om du kjenner til misbruk av • Det må være lov å stille krav til sykmeldte sykelønnsordningen og følg opp med spørs- slik at vi som samfunn kan avdekke noen av årsakene til problemet. Arbeidsmiljøet er som kjent også de ansattes mål om forslag til løsning – selvfølgelig ano- ansvar, men jeg har i svært mange tilfeller nymt. Etter min mening bør alle bedrifter som kre- sett at lokale fagforeningsledere ikke tar sin ver sykepenger kunne dokumentere at de har oppgave på alvor i slike saker. dinger pga mistrivsel. Dette kan enkelt gjøres PS: Bli med på debatten om sykelønnsordningen. Er dette et kreativt innspill fra et arbeidsmiljø som ikke forårsaker sykmel• Er ikke de lokale fagforeningslederne Ingar Næss eller bare surmaget kritikk? ved å gjennomføre en intern undersøkelse i kapable til å ta tak i egne medlemmers Send oss dine synspunkter til bedriften én gang per år. Resultatet fra denne misbruk av sykemeldinger så burde de [email protected] vil kunne rapporteres inn til NAV via Altinn. vrakes. Deres oppgave er å jobbe hardt eller diskuter saken på www.ledernytt.no • Alle som skårer lavere enn en gitt indeks, må sette inn tiltak. • Alle som reduserer sitt sykefravær får et fradrag som dekker kostnadene ved gjennomføring av denne typen undersøkelser. (Dessuten får de lavere kostnader SKRIBENT : INGAR NÆSS INGAR NÆSS ER DAGLIG LEDER I MATURUS som primært jobber med bedriftsrådgivning innen feltene strategi, kundeutvikling, medarbeider- og kundeundersøkelser, selger– evalueringer og brukerundersøkelser. Næss har også 17 års erfaring fra radio- og TV bransjen, både som leverandør og detaljist. www.maturus.no ved at sykefraværet går ned.) LEDERNYTT 2010 : 25 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Hverdagsmedaljer – Hvor mange medaljer har du stående fremme i hyllen? HAR DU TENKT PÅ AT HELT VANLIGE HVERDAGSKRAV som du, jeg og vi mennesker forholder oss til overgår langt de kravene som en profesjonell toppidrettsutøver utsettes for? EN TOPPIDRETTUTØVERS LIV er tilrettelagt for systematisk trening, mat, søvn, mentale forberedelser, hvile og forhåpentlig innslag av glede. Vi vanlige «dødelige» skal yte vårt beste i åtte, ti, tolv, fjorten, seksten timer om dagen. Jeg kan vedde på det står labert til for mange av oss, når det gjelder systematisk planlagt tid for hvile, mentale forberedelser og en sunn helseøkt i hverdagen. De fleste toppidrettutøvere har «hvileperioder» der de ikke konkurrerer i noen måneder, dvs «hvileperioder» fra 2-5 måneder! Riktig nok trener de systematisk, men de har ikke det samme prestasjonspresset som når de konkurrerer. De fleste derimot har prestasjonspress både på jobb og på hjemmebanen mer eller mindre hver eneste dag i løpet av et helt år, og det i mange år fremover. Vår sammenhengende hvileperiode er i fellesferien fra 2-5 uker. ET TANKEEKSPERIMENT Forestill deg hvordan det hadde sett ut om medaljeutdelingen til Marit Bjørgen eller Petter Northug uteble. Eller istedenfor prisutdelning, at de et halvt år senere, etter at de vant ble sendt på SPA weekend-tur eller fikk en rødvinsflaske som takk for innsatsen for fader- og moderlandet. Forestill deg aldri mer nasjonalsang, aldri mer flagg, aldri mer medaljeutdeling og aldri mer champagneskum. En skrekkfull tanke! MEDALJEUTDELING Hva skal vi «vanlige» sette pris på? For at vi leverer minstemann i barnehagen, og at vi går ut med søpla. Dette er selvfølgeligheter, eller er det selvfølgeligheter når vi virkelig tenker av det viktigste er at man har nådd et mål, Den største forskjellen mellom toppidret- etter? Vi kan alltid sette det på spissen og stil- kommet over målstreken. Det å bli satt pris på tutøveren og oss er at den som deler ut prisen le oss spørsmålet «Hva hadde skjedd hvis vi motiverer oss. Vi får energi av det, føler glede, til akkurat deg, er deg selv. Du har kanskje ikke utførte disse selvfølgelighetene»? og det gir oss styrke til å ta tak i nye spen- ikke et helt team, publikum og TV-seere som nende utfordringer, vi føler oss rett og slett hyller deg. Du har kun deg selv og kanskje en stolte og verdsatte. liten håndfull støttespillere i tillegg. Sagt på Hva er så poenget med prisutdeling? Det er mange svar på akkurat det spørsmålet, noe 26 : LEDERNYTT 2010 en flåsete måte «Fra deg selv til deg selv», det er dette selvanerkjennelse blant annet dreier seg om, det å erkjenne seg selv. PRISUTDELINGSOPPSKRIFT Spørsmålet er når og hvor ofte vi skal dele ut disse fra-deg-selv-tildeg-selv medaljene? Svaret er, så ofte overhode mulig, hvorfor vente med det? En god regel er å sette av ca 1-3 minutter i løpet av dagen eller før du sovner til å finne en ting som skjedde i løpet av dagen som du ønsker å sette pris på hos deg selv. Det kan være hva som helst. Det er ikke nødvendig med nasjonalsang, flaggheisning og takketaler. For mange av oss holder det lenge at vi tenker igjennom hendelsen. Disse hverdagsmedaljene gir oss det ekstra pusterommet og noen få minutters alenetid som er et av de viktigste tidspunktene i løpet av dagen. Det er da vi lader batteriene og innhenter oss. Nedenfor er noen meget enkle oppvarmingstips på ting du kan sette pris på hos deg selv: «Når vi virkelig setter pris på de små tingene i hverdagen, får vi enda mer energi til å gjennomføre de større tingene i livet» • Når du sier noe hyggelig til en kollega. • Fordi du vasket bilen eller sykkelen. • Fordi du turte å gjennomføre noe du egentlig gruet deg til. • Åpner døren for en gammel dame eller en gammel mann. • Slipper forbi de som har dårlig tid i trafikken. Noen av oss har alltid dårlig tid, dette gjelder særlig undertegnede... • Fordi du lar din partner se på fotballen i lugn og ro. • De av dere som har barn, fordi du leverte barna i barnehagen og husket å hente dem også. • Og vi som er uten mann, kone, barn eller husdyr utover hybelkaninene selvsagt, for at vi er så heldige som har oss selv og ikke trenger å deles med noen. Noen av dere synes sikkert at disse tipsene er alt for overfladiske. Men for å komme ned på dypet må vi enkelte ganger starte på overflaten og jobbe oss nedover, utover eller tversover. Helt avslutningsvis har du har sikkert hørt det slitte uttrykket «Når vi virkelig setter pris på de små tingene i hverdagen, får vi enda mer energi til å gjennomføre de større tingene i livet». Ja, dette er selvfølgeligheter, men hva har du å miste ved å gi deg selv en liten medalje i ny og ne? SKRIBENT : ANNA FOSS Anna Foss er Business Coach og Mentaltrener. Hun har fokus på mestringsmentalitet, holdninger og konstruktiv adferd i hverdagen. Hun jobber med prestasjonstrening av team som ønsker å optimalisere sine resultater. www.annafoss.com LEDERNYTT 2010 : 27 SPORTY LEDER : HAAKON DYRNES SPORTY LEDER: – Jeg ser på det som viktig både for meg selv og for dem rundt meg at jeg holder meg i god fysisk form, sier Haakon Dyrnes, administrerende direktør i Tele2. Overskudd betyr alt – ERFARING MED LAGIDRETT er godt å ha med seg når du trer inn i en jobb som leder. Selv drev jeg med fotball på relativt høyt plan i Moss Fotballklubb i min ungdom, og har hatt mye glede av det når jeg har jobbet i team opp gjennom årene, og ikke minst når jeg skal lede teamet mitt til suksess i Tele2, sier Haakon Dyrnes (43), administrerende direktør i Tele2. HAAKON DYRNES har alltid vært en aktiv kar at jeg holder meg i god fysisk form. Som 20- på armlengdes avstand. Jeg hadde trent i hele på idrettsarenaen, både innen lagidrett som åring fikk jeg konstatert sykdommen Bech - min ungdom og fortsatte da med det, bare litt fotball og individuell idrett som squash, syk- terews, en reumatisk sykdom, som gjør at du mer målrettet i forhold til mine plager. Siden kel, golf og ski. stivner skikkelig dersom du ikke trener, hol- har jeg gått jevnlig på treningsstudio hvor jeg – Men det har vært mer på amatørplanet der kroppen myk og sterk og dermed sykdom- gjør styrkeøvelser for rygg og buk. Jeg gjør en hele veien, og mer fordi jeg ser på det som men i sjakk. Men for meg var det aldri noen eller annen form for trening fire-fem ganger i viktig både for meg selv og for dem rundt meg stor overgang å trene for å holde sykdommen uken, og gjerne med høy puls og stor innsats. 30 : LEDERNYTT 2010 BECHTEREWS: – Som 20-åring fikk jeg konstatert sykdommen Bechterews, en reumatisk sykdom, som gjør at du stivner skikkelig dersom du ikke trener, holder kroppen myk og sterk og dermed sykdommen i sjakk. Men for meg var det aldri noen stor overgang å trene for å holde sykdommen på armlengdes avstand, forteller Haakon Dyrnes. Bortsett fra øktene i treningsstudio kan det ner som krever raske avgjørelser er det godt er det viktig at mine ansatte ser at jeg som enten handle om løping eller sykling i marka, å ha litt overskudd å tære på. Fysisk og psy- sjef er opptatt av å holde meg i god form. Det eller deilige skiturer i marka eller i fjellhei- kisk overskudd i tillegg til personlig velvære sporer til den samme holdningen blant mine men. Jeg er også veldig glad i å gå lange fot- er gode grunner for å trene jevnlig. Dessuten medarbeidere, som igjen gjør at alle har mer turer i fjellet. Denne gleden har jeg med meg fra barnsben av, forteller Haakon. FYSISK OG MENTAL OVERSKUDD – Jeg liker å bruke kroppen – kjenne at jeg tar meg ut og presser grenser. I tillegg til personlig velvære og en deilig følelse etter trening, og at jeg holder ryggen i sjakk, gir trening massevis av overskudd og kraft til å yte sitt beste på mange områder. Jeg har en krevende jobb hvor jeg jobber hardt og lange dager. Og hvis jeg skal holde det gående i et slikt høyt tempo, gjøre en god jobb og føle at jeg har kontroll og oversikt, så må jeg skaffe meg det nødvendige overskuddet. Det gjør jeg gjen nom en god kombinasjon av trening og riktig kosthold. Fysisk trening er ikke bare viktig for den fysiske helsen, men også for den mentale. For å tenke klart og strukturert i situasjo- LEDERNYTT 2010 : 31 SPORTY LEDER : HAAKON DYRNES Men jeg må innrømme at jeg er glad i søtsaker og i gode viner. Så det hender nok at vi skeier litt ut i weekendene. Men da handler det jo om personlig velvære. Og jeg tar det igjen i løpet av ukens hverdager, sier Dyrnes. TAR I ET EKSTRA TAK – I Tele2 har vi en åpen og prestisjeløs innstilling. Alle tar i et tak der det trengs, inkludert meg som sjef. Vi sitter alle i åpent landskap. Her sitter ikke sjefen på et eget kontor. Her skal alle kunne kommunisere, både med hverandre, med sjefen og med kundene - og snu seg fort rundt når det trengs. Men dette krever også at alle orker å ta i et ekstra tak når det er behov for det – at alle har overskudd og masse glede. Vi er så få i Tele2 at alle er like viktige. Det er ganske så krevende å være så operative og aktive som vår bedrift er. Så da er det ekstremt viktig at vi alle holder oss i god form. Og da får jeg forsøke å gå foran som et godt eksempel, smiler Haakon Dyrnes. T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T FOTO : I N GA R N Æ SS FORBILDE: – Vi er så få i Tele2 at alle er like viktige. Det er ganske så krevende å være så operative og aktive som vår bedrift er. Så da er det ekstremt viktig at vi alle holder oss i god form. Og da får jeg forsøke å gå foran som et godt eksempel, forteller Haakon Dyrnes. å gi og gjør en enda bedre jobb, sier Haakon skrittellerkonkurranser gående, avdeling mot Dyrnes. avdeling. Da er det imponerende å se hvor kreative mange er, og hvor mange skritt hver HARD KONKURRANSE enkelt tar per dag. Da går de trapper isteden- – Det er knallhard konkurranse i mobiltele- for å ta heisen, hopper av trikken en holde- fonbransjen, som krever det beste av hver plass for tidlig og går resten eller går hele enkelt i Tele2. Vi er kun 60 ansatte som veien til jobben. I tillegg har vi god og sunn omsatte for 2,7 mrd kroner i 2009 – som i seg varm lunsj i kantinen hver dag, med salatbar selv er ganske imponerende. Men det krever og næringsrike drikker som vi subsidierer. at alle bidrar – at alle har overskudd, trives i Kostholdet er ekstremt viktig for å bygge jobben og er villige til å yte det lille ekstra. overskudd og utholdenhet på arbeidsplassen. Derfor subsidierer Tele2 medlemskap for de Selv har jeg alltid vært opptatt av å kombinere ansatte i Sats og Elixia, vi deltar i morsomme trening med riktig kost. Derfor forsøker vi å løp som Holmenkollstafetten og har hatt passe godt på hva vi putter i oss i mitt hjem. 32 : LEDERNYTT 2010 TANKEN påvirker resultatet DE FLESTE NORDMENN vet godt hvem Dag Erik Pedersen (51) er. De kjenner han som sportsreporter og programleder i NRK. Sist programleder for Mesternes Mester. Men de fleste under 30 år vet neppe at Dag Erik Pedersen er en av Norges beste syklister gjennom tidene, med en 12 år lang sykkelkarriere og 43 proffseire bak seg. I tillegg er han en merittert foredragsholder. 34 : LEDERNYTT 2010 IDRETTSPROFILEN : DAG ERIK PEDERSEN – JEG FIKK MIN UTDANNELSE i Italia – en i 2002 og 2006, og senest OG LIGNENDE i Rike, Jon Hervig Carlsen, Arne Scheie, Terje sammenhengende 12 år lang utdannelse på Vancouver i vinter. Dag Erik Pedersen har Dalby, Karen Marie Ellefsen og ikke minst NRK- sykkelsetet. I løpet av den tiden bygget jeg opp også ledet en rekke VM-sendinger fra skisky- bautaen Ove Eriksen som jeg respekterer høyt, en sterk basis i menneskekunnskap og et ting, nordiske grener og skøyter, og selvfølge- og jobber sammen med den dag i dag. En gjeng omfattende nettverk. Begge deler har vært, lig også kommentert sykling. Han har dessu- durkdrevne TV personligheter som jeg hadde og er, til stor nytte og glede for meg i dag. For ten vært utegående reporter ved flere store fulgt og beundret i årevis. Og så var plutselig jeg der! Og igjen bad jeg om 43 profesjonelle seire i sykkelløp alene åpnet ikke dørene for meg. Men gjennom 12 år hadde jeg vært utsatt for «Foruten norsk, snakker Dag Erik Pedersen flytende engelsk, nederlandsk, tysk, italiensk, fransk og spansk» å få lære – og fikk det. De tok seg av meg og lærte meg opp fra dag én. En fantastisk gjeng, og en fantastisk skole. Og du media – og måttet svare på en mengde rare spørsmål. Så jeg følte at idrettsarrangementer, der han har gjort seg verden hvordan TV-sporten har utviklet seg jeg hadde gode kunnskaper om den bransjen bemerket ved å være svært språkmektig. siden den gang. Da var det Sportsrevyen hver og takket derfor ja til Hallvard Flatland da han Foruten norsk, snakker han flytende engelsk, søndag og de store idrettsbegivenhetene. Ellers inviterte meg inn som programleder i nederlandsk, tysk, italiensk, fransk og spansk. svært lite. I dag er det sportssendinger daglig, TVNorge i 1994. Og plutselig satt jeg på den Dag Erik har også ledet den store TV-aksjonen i sier Dag Erik. andre siden av kamera og dekket tysk fotball, NRK to ganger, har produsert laget TV-doku- som jeg ikke hadde den fjerneste peiling på. mentaren om idrettskongen kong Harald på EGNE TITTELPROGRAMMER Men da Hallvard solgte seg ut av kanalen et NRK, og både vinteren 2009 og 2010 ledet – I tillegg til sportssendinger har jeg vært så par år senere hadde jeg ingen bindinger til Pedersen seersuksessen «Mesternes Mester» heldig å få lov til å lage egne programmer. Jeg kanalen lenger og takket ja til NRK da de til- på NRK 1 med en seeroppslutning på hele 71 er jo en kreativ sjel, og trives med å bygge og bød meg jobben med å dekke Norway Cup. prosent. En gedigen suksess. utvikle ting. Så jeg fikk anledning til å lage programmet om idrettskongen vår, hvor jeg Siden har jeg vært knyttet til NRK. Jeg er glad jeg fikk den muligheten, og er NRK evig tak- HELTENE fulgte Kong Harald i 5-6 måneder, portrett- knemlig, sier Dag Erik. Vi møter ham i spise- – Ja, det har vært morsomme, interessante og programmer på Paul McCartney, BB King og salen på Oslo Plaza, smilende morgenfrisk og spennende år. Og jeg er svært ydmyk og takk- andre kjente mennesker i tillegg til under- blid etter å ha holdt foredrag for 750 mennes- nemlig. Jeg har lært så utrolig mye av mange holdningsserien Mitt Mekka. Og nå går vi i ker i Moss dagen før. Han bor i Helgeroa ved dyktige mennesker. Det gjorde jeg også i syk- gang med tredje sesong i serien Mesternes Larvik, men er stadig på farten både med TV kelkarrieren. Da jeg etablerte meg som proff- Mester hvor vi møter igjen tidligere idretts- produksjon og sitt eget foredrag Aldri god syklist i Italia møtte jeg alle de store syklis- utøvere som konkurrerer og duellerer i hyg- alene. tene, mine helter som jeg hadde sett opp til i gelige omgivelser i Spania, sist på Malta og mange år, og jeg gikk inn i dette sirkuset med neste sesong i Portugal, forteller han. EN MENGDE PROGRAMMER en stor grad av ydmykhet. Her var det mange Siden 1996 har han jobbet som programleder, som var langt flinkere og mer erfarne enn ALDRI GOD ALENE reporter, og programskaper i NRK. Han har meg. Og jeg ba dem straks om å lære meg det Midt oppe i alt dette har Dag Erik Pedersen blant annet ledet seks av NRKs OL-sendinger de kunne. Det samme opplevde jeg da jeg kom også rukket å utvikle et eget foredrag som i 2000, 2004 og 2008 samt vinter OL sendinger inn i TV Sporten. Her møtte jeg Kjell Kristian han har kalt Aldri god alene. Dag Eriks første verdenscupseier i Roma 1982. På pallen sammen med Francesco Moser etter etappeseier i Giro Italia 1984. Dag Erik passerer mål i klassikeren Emilia Rundt i 1986. LEDERNYTT 2010 : 35 IDRETTSPROFILEN : BJØRN MAASEIDE – Jeg kom i sin tid i kontakt med Frank hvordan vi skal øve oss på å snakke positivt og for et populært foredrag, og jeg har fått livet i Beck, som var 80-tallets store mentorkjempe oppmuntrende til oss selv og andre. For det er gave etter et hjerteinfarkt. I tillegg har jeg en og coach innen idrettspsykologi. Vi jobbet en faktisk slik at måten du snakker på, og måten flott familie med fire barn og er del av en stor- god del sammen både rundt min proffkarriere du tenker, kommer til å få innvirkning på familie på rundt 1200 mennesker i mitt barn- og ellers. Og en dag spurte han meg om jeg sluttresultatet. doms hjemsted Helgeroa. Og jeg kan, med hånden på mitt friske hjerte si, at man blir ikke kunne steppe inn for ham. Han hadde gjort en dobbeltbooking i Harstad og Arendal NED FOR TELLING aldri god alene. Sånn har det vært for meg, og og bad meg holde et foredrag i Arendal. Jeg – Og nå har jeg fått enda en dimensjon i fore- sånn er det bare, smiler Dag Erik Pedersen. påtok meg oppgaven, men etter tre minutter draget mitt – på godt og vondt. En junidag i W W W. R O C K S P O R T. N O visste jeg ikke hva mer jeg skulle snakke om. 2008 var jeg på vei hjem i bil fra en NRK jobb i Det ble mye «Er det noen spørsmål fra Bergen da jeg fikk hjerteinfarkt. Det var så T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T salen?», men ingen hadde noe å spørre om – alvorlig at jeg ble operert på Rikshospitalet. I FOTO : I N GA R N Æ SS , P R I VAT jeg hadde jo ikke sagt noe! En time foran 200 mange år hadde jeg drevet rovdrift på meg mennesker uten å ha noe å snakke om! Etter selv med rundt 140 foredrag i året, ofte 2-3 på den skrekkopplevelsen bestemte jeg meg for en dag, i forskjellige byer, en mengde store aldri å gå på scenen igjen uten å ha et bud- TV-produksjoner og mange og lange reiser. skap. Jeg brant lyset i begge ender, og tilslutt var det i ferd med å slokke. Men jeg har lært mye BUDSKAPET av dette, og lever et litt roligere liv nå. – Og hvilket budskap hadde jeg? Jeg hadde jo Aldri god alene er inne i sin tiende bare syklet så langt i min karriere. Men før sesong og er mer etterspurt enn min far døde ga han meg et godt råd – husk, noen gang. Dag Erik, du blir aldri god alene! sa han. Og da jeg kikket litt bakover i min karriere, så jeg jo PRIVILEGERT at jeg hadde hatt god bruk for hjelp av andre – Jeg føler meg virkelig privile- mennesker, av heltene mine i sykkelverdenen gert. Jeg har hatt et utrolig og nå også de dyktige menneskene i TV spennende og suksessfullt liv, Sporten. Jeg så at jeg, fra den gangen jeg all- med mange morsomme og tid havnet bakerst i alle sykkelløp og konkur- givende år som proffsyklist i ranser, hadde fått hjelp og gode råd av andre Italia, en ny og fantastisk spen- mennesker - hjelp og råd som bidro til at jeg nende karriere i NRK, har kun- tok skrittet fra taperen til tre etappeseire i net bruke mitt liv og Italia Rundt, totalt 43 proffseire og kaptein på mine erfaringer verdens beste sykkellag, og suksess på TV. som grunnlag Her var budskapet! TENKE ANNERLEDES – Så neste gang jeg gikk på scenen snakket jeg om den lille gutten som alltid tapte sykkelrittene, hva han gjorde og hvordan han tenkte for å forandre noe negativt til noe positivt, og begynne å vinne. Jeg har ikke noe manus eller tekniske løsninger med power point osv. Mitt manus er rett og slett fortellingen om livet mitt, og mitt foredrag er like mye en forestilling som et foredrag. Aldri God Alene er kort sagt den enkle historien om å tenke annerledes, å snu negative tanker til positive og forstå hvor viktig du er for laget ditt og hva din innsats betyr for sluttresultatet. De viktigste temaene i fordraget handler om hva vi kan gjøre for å bli den optimale lagspilleren, hvordan vi skal tenke når arbeidsmengden blir for høy, hvordan vi skal lære oss å sette mål og 36 : LEDERNYTT 2010 «Jeg brant lyset i begge ender, og tilslutt var det i ferd med å slokke...» LEDELSE, SPALTISTEN PERSONAL : HMS PÅ &ARBEIDSPLASSEN UTVIKLING Suksess i skatteetaten I LEDERNYTTS HMS-SPALTER ønsker vi å se litt næmere på bedrifter, offentlige og private, som lykkes i å holde sykefraværet nede over tid. Vi ønsker å finne frem til fellesnevnere og suksesskriterier som vi kan bringe videre som gode idéer til våre lesere. Når vanlige arbeidstakere velger å gå på jobb, selv om de har plager som kunne gitt dem grunn til å være hjemme, da har bedriften fått til noe som andre kan ha interesse av å lese om. Først ut er et telefonsenter – en spesielt interessant bransje med tanke på sykefravær, da det er velkjent at fraværet blant ansatte med telefon og pc som hovedverktøy, er generelt høyt. PÅ SKATTEOPPLYSNINGENS avdeling i DELEGERENDE, INVOLVERENDE Kristiansand kommer telefonene tett. Som OG LYTTENDE LEDERSTIL telefonsenter for Skattetaten med ca 70 ansat- – Måling er i seg selv en stressfaktor, sier te, er de én av fem enheter på landsbasis. De Sverre Kvammen, avdelingsdirektør og leder ansatte sitter ved telefonen foran pc'en, og skal for Skatteopplysningen i Kristiansand. – Det svare på alt fra spørsmål om bolig og næring er derfor så viktig at den enkelte ansatte føler til arv, lønn, moms og skatt. Hver samtale er seg sett og verdsatt, men samtidig stimulert «sannhetens øyeblikk» som krever årvåken- til ansvarlighet. Jeg nekter å styre alle tilta- het og kompetanse hos den enkelte. De som kene vi gjør, men jeg skal sørge for å legge til ringer inn forventer rask og presis informa- rette slik at de ansatte selv kan ta ansvaret for sjon. Ofte blir det etterarbeid, for man må at tiltakene fungerer. Jeg er også bare et ringe tilbake igjen. Man må som ansatt stadig menneske, og vil gjerne være en god hjelper, oppdatere seg og legge om til nye rutiner, i til- en som gjør det mulig å holde i gang en vel- legg til at man er utsatt for overvåkning. For fungerende helhet der alle fyller sin viktige alt man gjør skal være dokumenterbart. Det oppgave og den enkelte kjenner seg menings- trygghet. Hos oss er det lov å snakke om det, krever ikke lite av de ansatte. full. Men de ansatte må gjøre jobben og selv hvis man for eksempel er i ferd med å bli syk På landsbasis har Skatteopplysningen et sørge for slike ting som at fruktkurven blir fylt eller trenger hjelp. For her involverer og støt- fravær på over ti prosent, men i skatteopplys- opp, at pausegymmen blir gjennomført, at de ter vi hverandre. Verneombud og ledergruppe ningen i Kristiansand, der Sverre Kvammen er setter seg på ergonomikonsulentens liste når inviterer til åpenhet og griper fatt når medar- leder, er fraværet langt lavere. I 2008 var fravæ- de trenger det osv. Så jeg som leder kan slip- beidere gir signaler. Siden det er akseptabelt Sverre Kvammen (t.v) er leder for Skatteopplysningen i Kristiansand. Her sammen med ergonomikonsulent Morten Holt fra Ergonomikonsulentene as. å ikke være helt på topp, er vi kanskje ikke de – Det er viktig at den ansatte føler seg sett og verdsatt, men samtidig stimulert til ansvarlighet... «mest effektive» ut ifra kvantitative mål, for noe må man ofre. Så da får heller målingene være litt lavere. Men vi har lavt fravær og godt arbeidsmiljø. En «tøff» lederstil fører bare til økt fravær og mindre menneskelighet. Skulle ret på fem prosent. I 2009 startet det høyere, pe å følge med og detaljstyre og kontrollere det skje at noen hos oss ikke takler presset, men falt i fjerde kvartal til fire prosent, og i alt, for jeg har selvgående medarbeidere jeg får de komme til en annen enhet. Arbeids- desember måned var det nede i 1,9 % – det var kan lytte til og som rapporterer til meg når kulturen er kollegial – her bryr vi oss om stort sett etterdønninger etter svineinfluensa- det trengs. Jeg velger bevisst å stole på dem. hverandre. Her trives folk, og det gir grobunn for å lykkes. Sett i forhold til det, og at folk en. I januar i år, som tradisjonelt er den dårligste måneden, var prosenten 3,2. Langtidsfra - KVANTITET OG KVALITET som trives utvilsomt gjør en innholdsmessig været er lavt, for det er lov å være på jobb selv – Jeg har ingen tro på noen «tøff» lederstil, bedre jobb, er vårt offer lite. For det er viktig å om man er litt sjaber og ikke kan yte fullt ut. sier Sverre Kvammen videre. – Snarere tvert være klar over at man kan ha gode tall, men Ansatte forteller at med moderate plager opp- imot. Telefonsentre drives ofte ovenfra og gjøre en dårlig jobb. Til syvende og sist er det leves det bedre å være blant støttende kolleger ned. Men hvis man ønsker at folk skal komme innholdet som teller. Brukertilfredsheten er enn hjemme, for det er godt å være på jobb så i tide og si ifra om ting, må det på forhånd mye viktigere enn antall samtaler. sant man kan. Hvordan har de fått det til? være opparbeidet en atmosfære av tillitt og 38 : LEDERNYTT 2010 med for å observere gjennomgangen og for å få ENSRETTING INNEN DAGENS kunnskap om hva som ble utført av endringer KONTORUTFORMING hos den enkelte ansatte. I løpet av 1,5 år har Når det gjelder utformingen av kontorland- nå rundt 40 personer hos oss fått individuell skap, går bedrifter som gir rom for individuel- tilrettelegging av Morten Holt. Deres ansvar le hensyn, litt mot strømmen i dagens har vært å melde sine behov i tide, og å bruke arbeidsliv. Der råder designtyranniet og ens- det utstyret de eventuelt får beholde etter rettingen alt for ofte, både innen utforming av utprøving, på en bevisst måte. Det var lærer- kontorer og møbelvalg, godt hjulpet av arki- ikt for meg og avdelingslederen å se på alt fra tekter, designere og konsulenter som selv sit- gjennomgang for bevisstgjøring til de enkelte ter bare en begrenset tid foran pc og telefon, fysiske endringer som ble utført på stedet. Vi og som bruker «ergonomisk» som et innhold- hadde mange rygg, skulder og arm-proble- stomt honnørord, da de ikke har nevneverdig mer med musa langt av gårde på strak arm. kompetanse på dette området. De stoler på Det har vært nyttig for folk å lære seg et mer møbelselgere som kaller alt de har for «ergo- bevisst forhold til hvordan de bruker det verk- nomisk», for det er et fint og nyttig ord i salgs- tøyet de har i dag – slik at belastningen blir øyemed - pulten går jo opp og ned, og stolen mindre. Og slike ting som at de står eller sit- kan reguleres. Denne inkompetansen går ut ter riktig i forhold til lyset, for å nevne noe. over menneskene som skal ha sitt daglige Nødvendig ekstrautstyr ble bare kjøpt inn virke på arbeidsplasser der alle skal være SYSTEMATISK HMS-ARBEID etter at det var prøvd ordentlig ut, og da slapp like. Men på Skatteopplysningen i Kristian - – Jeg forsøker å drive et kontinuerlig og sys- vi feilkjøp og fikk kvalitetssikret innkjøpene sand har ledelsen forstått at å behandle folk tematisk HMS-arbeid. Vi har god erfaring med våre på dette feltet. Denne prøve og feile- likt, er å behandle dem ulikt, all den stund vi NAV og IA-kontakten, som sammen med dynamikken liker jeg godt, den har vist seg å er forskjellige, med våre små eller store ska- ergonomkonsulenten er gode virkemidler og gi konkret og effektiv hjelp og gode resultater. vanker. vanskeligste punktet etter min erfaring, nem- LOV Å VÆRE INDIVIDUELL le behov, sier Kvammen. Hvis noen ønsker en lig hvordan vi skal få til å involvere legene – I tillegg til styring ovenfra og ned, har mange skjermvegg, er det fordi de trenger det. Noen bedre. Jeg savner at de kommer mer på telefonsentre flest unge ansatte. Men ved snakker høyere enn andre, kanskje fordi de banen og bidrar. Skatteopplysningen i Kristiansand er gjen- begynner å høre dårlig, – her skal det være nomsnittsalderen plass til alle, sier han. En høyderegulerbar fotstøtte tilpasses til Liss Bjerkes arbeidsstasjon. Morten Holt er glad for at ledelsen respekterer de individuelle behovene. – Jeg er opptatt av å respektere individuel- løsninger når de tas i bruk. Her er vi ved det Men alle de konkrete tiltakene vi gjør, fun- høy. Spesielle fysiske gerer godt, så lenge de ansatte sørger for det, begrensninger er heller ikke uvanlig. Et eksem- som sagt. Før lunsj har vi trim med musikk. pel er Liss Bjerke, som er kortvokst. Hun våk- SLAPP OVERSTYRENDE ARKITEKT Før og etter vakttidene har vi gå- og jogge- net en morgen i 1992 nesten døv, forårsaket av – Da lokalene ble klargjort, skulle vi egentlig gruppe. Spinning, linedance og rokkeringer er et virus. Hun måtte ha høreapparat. – Jeg liker hatt åpen løsning, men fikk for liten tid, og det det tilbud om. Fra bedriftshelsetjenesten har ikke å være spesiell – vil helst være som de var hell i uhell da alt ble bygd i siste liten. vi hatt kostholdsveiledning og kurs i røyke- andre, sier hun. – Jeg pleier ikke å tenke at jeg Gårdeierens arkitekt hjalp oss så vi fikk god- slutt. Ryggtrening er også gjennomført. Men er liten, jeg bare mangler noen centimeter av og kjening av arbeidstilsynet. Derfor har vi både tiltak vi tidligere har gjort for gjennomgang av til, når det kunne vært praktisk og ha dem! Men små og store kontorer og kan lettere imøte- selve arbeidsstasjonene, har ikke fungert til- med forståelsesfull arbeidsgiver og spesiell til- komme de ulike ansattes behov. I midten har fredsstillende før vi begynte å bruke Ergo- rettelegging fra ergonomikonsulent Morten vi et stort, lyst og trivelig fellesrom der vi kan nomikonsulentene as. De sørger for tilrette- Holt, har det vært mulig å få arbeidsstasjonen gjennomføre lett pausegym. Så vi har vært legging av dataarbeidsplassene både forebyg- til å fungere godt, tross begrensningene og heldige, sier Kvammen, – ingen har fått over- gende og i forbindelse med fysiske utfordring- utfordringene. – Det er klart jeg trives på et slikt styre oss. er de ansatte måtte få, enten av arbeidet eller sted, sier hun. – Jeg fungerer jo! av andre grunner. At tilrettelegging må gjøres individuelt på alle måter og ikke med tidsramme, er åpenbart. Vi hadde tidligere en gjennomgang med 12,5 minutter på hver, og det var ut av vinduet, forteller Kvammen. FYSISK ARBEIDSMILJØ – Så tilretteleggingsbiten føler jeg vi har vært flinke på. Her har Ergonomikonsulentene vært SKRIBENT : CAMILLA LINDBLAD CAMILLA LINDBLAD ER CAND. PHILOL. fra Universitetet i Oslo. Hun har 9 års erfaring med indiviuell tilretteleggging av dataarbeidsplasser, er fagansvarlig i Ergonomikonsulentene as og lærer i ergonomi ved Axelsons Institutt. Ta kontakt på mail angående spørsmål om arbeidsplassen. [email protected] avgjørende. I starten var jeg og avdelingsleder LEDERNYTT 2010 : 39 FORSKNING.NO Eldretrend har stoppet opp ANALYSER AV DE SISTE TALLENE fra Norsk seniorpolitisk barometer viser at mange av de positive trendene i synet på eldre i arbeidslivet som vi har sett i oppgangstidene, har stagnert under finanskrisen. ELDRE MINST POPULÆRE Selv om eldre arbeidstakere i perioden 2003 2007 gjennomgående har vært blant de minst populære når ledere skal ansette nye medarbeidere, har det likevel vært en positiv utvikling. Denne utviklingen synes nå å ha stoppet opp. Interessen for eldre og seniorer begynte å stagnere fra 2007 i privat sektor og fra 2008 i offentlig sektor. – I privat sektor merket de trolig finanskrisen tidligere enn i offentlig sektor, og vi så derfor endringene først der, forklarer Solem. Arbeidsmiljø som følger konjunkturene En annen trend som følger de økonomiske konjunkturene, er spørsmålene om hvor mange av de yrkesaktive som opplever stor grad av selvbestemmelse på jobben og at det er mulig å få nye arbeidsoppgaver. – Her ser vi en økning i positiv retning fram til 2007, og deretter en tilbakegang, forteller Solem. – Mønsteret er tydeligere blant seniorene enn blant de som er under 55 år, men finnes også i de yngre aldersgruppene. – I privat sektor ser vi at nedgangstidene påvirker arbeidstakernes muligheter til å få nye arbeidsoppgaver. At nedgangstider også skal svekke selvbestemmelsen er mer uventet, men bedrifter og de ansatte blir gjerne mer underlagt markedets begrensninger, hvilket kan tenkes å gi mindre innflytelse på jobben, utdyper Solem. – Andelen som synes de har for mye å gjøre på jobben har gått ned i privat sektor – DETTE UTGJØR EN UTFORDRING for IA- ut de siste to årene. Endringen er spesielt under finanskrisen. Det kan kanskje ses som avtalen, sier Per Erik Solem, som har studert merkbar blant de som regnes som yngre en positiv bivirkning i nedgangstider. trender i holdninger til seniorer i arbeidslivet seniorer (55–61 år), og i første rekke blant både før og etter finanskrisen. Både yrkesak- menn som jobber i privat sektor. tive generelt og ledere i offentlig og privat sektor inngår i undersøkelsen. UTSETTE PENSJONERING? HVEM BØR GÅ FØRST? – Det vil bli viktig å følge opp disse funne- Yrkesaktive har svart på spørsmål om eldre ne for å se om trenden fortsetter neste år, bør kunne sies opp først ved nedbemanning, understreker Solem. og her ser vi også en endring under finanskri- – Funnene betyr også at man i arbeidet med sen, forteller Solem. Barometeret måler blant annet hvor stor IA-avtalen ikke kan regne med at de senere års – Det er betydelig færre av de yrkesaktive i interessen er for å stå lenger i jobben, og her positive utvikling vil fortsette av seg selv. Ett av 2009 enn i 2008 som er imot at eldre bør finner Solem mulige effekter av finanskrisen. målene i IA-avtalen er nettopp at eldre skal kunne sies opp før yngre. Ansiennitetsprin- Mens interessen for å utsette pensjonsalde- utsette pensjoneringen og stå lenger i jobb. sippet synes dermed ikke å stå like sterkt som ren har økt fra 2003 til 2007, har kurven flatet 40 : LEDERNYTT 2010 før, påpeker han. UPÅVIRKET REFERANSE: her fant Solem en økende motstand mot at Finanskrisen slo til for fullt fra september Per Erik Solem (2010): Eldres posisjon eldre bør kunne sies opp før yngre i offentlig 2008, og den synes å ha påvirket holdningene i arbeidslivet ved konjunkturomslag, NOVA sektor. Blant ledere i privat sektor var bildet et til eldre arbeidskraft på flere måter, men med Rapport 5/10. annet. I begynnelsen av finanskrisen var det ulik tyngde og varighet. Virkningene er tydeli- mange flere ledere enn tidligere som mente gere i privat sektor enn i offentlig sektor. – Det at eldre bør kunne sies opp før yngre, men er likevel få tilfeller av at positive endringer er dette viste seg å være en kortvarig negativ reversert, og mye synes også upåvirket av Norsk seniorpolitisk barometer gjennomføres blant reaksjon. finanskrisen, understreker Solem. yrkesaktive og ledere. Data er samlet inn hvert år fra Samme spørsmål ble også stilt lederne, og OM UNDERSØKELSEN: 2003 til 2009. Barometrene baserer seg på intervju med I begynnelsen av finanskrisen var det mange flere ledere enn tidligere som mente at eldre kunne sies opp før yngre... – Høsten 2009 finner vi at lederne i privat sek- Det gjelder for eksempel seniorenes arbeids- tor er tilbake på sitt tidligere nivå når det gjel- glede, opplevelse av å mestre jobben og syn der dette spørsmålet, sier Solem. på forekomst av aldersdiskriminering. landsrepresentative utvalg hvert år av 1) daglige ledere i ca. 600 bedrifter med ti eller flere ansatte og ca 150 daglige ledere i offentlig sektor, og 2) ca 1000 yrkesaktive over 15 år. – Endringen vi så kan tyde på at ledere i privat sektor har en mindre robust oppslut- TEKST, NINA ERIKSEN I SAMARBEID ning om ansiennitetsprinsippet enn ledere i M E D N OVA . W W W. FO R S K N I N G . N O offentlig sektor, muligens fordi de blir mer eller tidligere berørt av konjunktursvingninger, forklarer han. LEDERNYTT 2010 : 41 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Ledere uten emosjonell intelligens – krise for bedriften UNDERSØKELSER AV SUKSESSRIKE ledere i inn- og utland bekrefter at det ikke er noen direkte sammenheng mellom høy utdannelse og det å lykkes som leder. Det som derimot er vesentlig, er at ledere har evnen til å se «hele mennesket» – å bruke sin emosjonelle intelligens. DEN MÅ TIL FOR Å SKAPE TILLIT, begeistre og inspirere; å skape og ta vare på relasjoner til sine medarbeidere. En god leder har et positivt menneskesyn og forstår at virksomheten også handler om mennesker som jobber sammen i et sosialt fellesskap, mennesker som har behov for tillit, respekt, dialog og anerkjennelse. Det betyr at lederen må kunne lese «følelsenes språk» – og håndtere det, både i storm og stille. ANSIKTSUTTRYKK OG KROPPSSPRÅK Du har sikkert opplevd ikke bare en gang, men flere ganger at en medarbeider stotrer i vei. Du lytter, samtidig fornemmer du på en uforklarlig måte at det forgår en indre kommunikasjon hos medarbeideren: «Jeg er ikke noe tess, de andre er så mye bedre enn meg». Du værer en indre mobbekampanje, mindreverdighetsfølelser som er i ferd med å dupere medarbeideren. Og mens du lytter, kjenner du at du gradvis mister interessen, så du avbryter, vennlig, men bestemt. Med ett bråstopper medarbeideren, og du runder av. Hva fikk deg til å foreta den manøveren, å bryte inn og overta styringen? Medarbeiderens ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Uten å være klar over «Uten å være klar over det selv har medarbeideren signalisert både sinnsstemning og mindreverdighetskomplekser til deg, og ubevisst plukker du opp informasjonen og handler deretter...» det selv har medarbeideren signalisert både sinnsstemning og mindreverdighetskomplekser til deg, og ubevisst plukker du opp informasjonen og handler deretter. Hvordan? RADAR OG KOMPASS Når dine sanseinntrykk registreres i hjernen, som for eksempel at medarbeideren her oppe fomler, styres de først gjennom en slags vaktpost, Amygdala, som er spesialist på følelser. Her granskes sanseinntrykkene. Hva avslører de, hvilke følelser vekker de? Sanseinn- 42 : LEDERNYTT 2010 trykkene sjekkes for å kontrollere om noe vir- å ha med seg som leder. Det er en forutset- og klok person. Og hvis du fortsetter med et ker skremmende eller truende, slik at resten ning for positiv innflytelse, motivasjon, sam- oppmuntrende smil, som du holder så lenge av hjernen kan varsles og automatiske for- arbeid og relasjonsbygging. Du har sikkert at det smitter over på henne, har du i tillegg svarsreaksjoner utløses. Først deretter sen- registrert hvordan enkelte ledere nesten alltid gitt henne et lite overskudd. For når du akti- des sanseinntrykkene til storhjernen for får det akkurat som de vil ha det, (og irriterer verer ansiktsmusklene hennes, vil du samti- logisk tolkning. Det er grunnen til at følelsene deler av omgivelsene til vanvidd). De kan dig stimulere oppkvikkende følelser. av og til tar styringen, og bremser rasjonell og selge sand i Sahara og få den gjerrigste grine- objektiv analyse. De kan dominere fullstendig, biteren til å åpne pungen. Alle disse karisma- BEVISST EGET KROPPSSPRÅK som når en medarbeider eller leder går fra tiske lederne har det til felles at de bruker Ledere som ønsker å påvirke, inspirere og konseptene, og raseriet tar skikkelig av. Våre kroppsspråket, bevisst og ubevisst, både sitt begeistre sine medarbeidere må nemlig være følelser reagerer umiddelbart, for de har en eget og andres, og derfor framstår både som bevisst sitt eget kroppsspråk. På samme måte livsnødvendig dobbeltrolle: radar mot omver- empatiske og emosjonelt intelligente. som lederne nøye tenker igjennom hvordan de skal ordlegge seg før et viktig møte, må de denen og kompass i vårt indre. Og de formidler sine reaksjoner, ofte i løpet av et 1/100 SKAPE EN ATMOSFÆRE også ta en runde i sitt indre for å sjekke ut sekund, til alle som vil se og har evne til å Evnen til å identifisere hvordan medarbeidere hvor de befinner seg rent følelsesmessig, og oppfatte signalene. For vårt følelsessenter har det, er avgjørende for at ledere skal kunne om nødvendig hente fram de rette følelsene har direkte forbindelse til alle våre ansikts- skape en atmosfære der det er mulig å kom- som kan være med å underbygge budskapet. muskler og til resten av kroppen. munisere åpent. De må kunne lese når de Det er ganske frustrerende å lytte til en leder bare skal lytte og stille klargjørende spørsmål som sier en ting med munnen og noe annet framfor å gi uønskede råd og komme i skade med ansiktet og resten av kroppen. Synes du KROPPSSPRÅK ER SMITTSOMT Mange ledere er ikke så opptatt av kroppsspråket sitt, skjønt de innerst inne vet at det svært ofte betyr tungen på vektskålen. Hvis du vil vinne fram, inspirere og motivere, holder det ikke bare med gjennomtenkte formuleringer, du må se ut som du tror på det selv også, og kanskje enda viktigere, mottakeren må få lyst til å mene det samme. Som du vet «Hvem som helst kan bli sint – det er enkelt. Men å bli passe sint, på rett person, til rett tid, i rett hensikt og på rett måte – det er ikke enkelt». Aristoteles. er kroppsspråk smittsomt. Du må være engasjert selv for å skape entusiasme og nysgjerrighet. Du trenger selvfølgelig ikke ha sort for å presse medarbeidere til å mestre sin situ- det høres ut som manipulering? Å ha et belte i sjarm for å få gjennomslagskraft, men asjon på en måte som ikke passer dem. For det bevisst forhold til kroppsspråket sitt er ikke du må tørre å by på deg selv og gjenkjenne funker ikke, og på toppen av det hele vil medar- mer manipulerende enn det er å planlegge andres kroppsspråk, forstå hvordan de har det beiderne kanskje føle seg som tapere i tillegg til hva man skal si, og det er jo de fleste ledere og om de henger med i svingene. alle problemene de har fra før. flinke til. Det er som kjent for lengst fastslått Se for deg en kollega som fekter vilt med at opp mot 90 prosent av innflytelsen når vi VIDEOFILMET armene, hun er rasende fordi hun mener hun kommuniserer skjer nonverbalt (via stemme- Har du tenkt over hvorfor vi oppfatter noen er blitt spilt utover sidelinja av en slu kollega. bruk og kroppsspråk). Da virker det nesten litt mennesker som varme? Forskere videofilmet Hvis du makter å stagge sinnet hennes slik at bortkastet bare å konsentrere seg om 10 pro- ulike deltakere mens de hadde en fem minut- hun klarer å analysere situasjonen i sin fulle sent av kommunikasjonen. ters prat med en annen. Forskerne ville teste bredde, vil du bli oppfattet som en hensynsfull hvilke signaler som oppfattes som varme og kjølige. Opptakene ble vist fram for observatører som fikk i oppgave å vurdere deltakerne. Observatørene bedømte signaler som smil, fysisk oppmerksomhet og nikking som tegn på varme. Mangel på smil, fravendt kropp og framstrukne ben (når de satt), ble tolket som kjølig innstilling. Deltakerne som ble evaluert som kjølige, hadde ingen anelse om at de ble oppfattet slik, for det var ikke deres intensjon! EMOSJONELT INTELLIGENTE Å forstå kroppsspråk hjelper deg å utvikle din emosjonelle intelligens og gjøre deg mer opp- SKRIBENT : LIVE BRESSENDORF LINDSETH LIVE BRESSENDORF LINDSETH, er bedriftsrådgiver, forfatter og gründer av Kondor AS. Hun er utdannet samfunnsviter fra Universitetet i Oslo og Trondheim med fagkombinasjonen psykologi, sosiologi og pedagogikk. Hun har mer enn 20 års erfaring i å jobbe med lederutvikling og medarbeiderskap. Hun har skrevet flere bøker om kroppsspråk, og er kjent fra media som en av landets fremste eksperter på kroppsspråk. merksom på andre. Det er en nødvendig evne LEDERNYTT 2010 : 43 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING Nærværende ledere – bidrar til ekstraordinære resultater! TOPPSJEFEN I TELIA DANMARK, JESPER BRØCKNER, sørger for at han selv og ledergruppen kurses i nærværende ledelse, eller «Mindfulness» om du vil. – Når man går etter ekstraordinære resultater må man ta i bruk ekstraordinære utviklingsmetoder, sier Jesper Brøckner. HVORFOR NÆRVÆRENDE LEDELSE? Når vi snakker om ledelse, snakker vi som regel om ledelse av andre. Men hva med ledelse av deg selv? Vi vet at det i dag er utfordrende å være leder. Ytre faktorer som den teknologiske utvik- «Nettopp i tider som disse, hvor tidligere tiders tenkning og løsninger ikke lenger er tilstrekkelige, er det mer enn noensinne behov for at du som leder er i den beste mentale tilstanden du kan være.» lingen går fortere og fortere, globale utfordringer lander på vår dørterskel, bedriften opplever • Er fokusert på «ut av boksen» tankegang for krevende og nødvendige omstillinger som «LEADING OTHERS BY LEADING resultat av markedssituasjonen, det stilles YOURSELF» større forventinger og krav fra myndigheter, Det som er avgjørende er at du som leder har samtidig som dagens kunnskapsmedarbeider et indre lederskap – en bevisst selvledelse kontinuerlig evaluering og en åpen har andre krav og forventninger til ledelse enn hvor «hodet og hjertet» spiller på lag, du er tilbakemeldingskultur tidligere. Dette krever en ny form for lederskap bevisst tilstede her og nå, og slik oppnår en som handler om å lede «under skiftende vær- optimal mental tilstand, som er fundamentet i HVORDAN BLI EN NÆRVÆRENDE LEDER forhold» og i nye utfordrende situasjoner. Nærværende lederskap. Ledere som utøver OG HA INDRE LEDERSKAP – BEVISST Nettopp i tider som disse, hvor tidligere tiders Nærværende ledelse kjennetegnes ved at de: SELVLEDELSE? I utvikling og trening av ledere vektlegges det tenkning og løsninger ikke lenger er tilstrekkelige, er det mer enn noensinne behov for at du som leder er i den beste mentale tilstanden du kan være. å forbedre resultater • Er ydmyke, tørr å vise svakheter gjennom • Er bevisste i sin rolle som leder og går foran som et godt eksempel ytre lederskap ofte som det viktigste, og det er en vesentlig del av lederopplæringen, men det • Er uselviske og setter bedriften indre lederskap er «nøkkelen» for å oppnå og medarbeidere foran seg selv markant forbedrede resultater. «For at kunne HVA ER NÆRVÆRENDE LEDELSE? • Er tro mot egne og bedriftens verdier lede andre, må du kunne lede deg selv, og for Å være en Mindfull leader/nærværende leder • Er trygge på seg selv som menneske å yte maksimalt må du kunne lede dine per- handler om at du som leder klarer «å holde hodet kaldt og hjertet varmt» i en omskiftelig og hektisk hverdag med høy grad av komplek- og leder – ER autentiske • Er nærværende og fullt tilstede – ser og bekrefter sine medarbeidere sonlige ressurser optimalt!», sier Jesper Bøckner, adm.dir i Telia Danmark. Sagt med andre ord så handler det igjen sitet. At du som leder har høyt energinivå og • Er fullt tilstede i «stormen» –i krevende om «Leading others by leading yourself» – dvs overskudd, har en mental fleksibilitet og situasjoner og når viktige beslutninger å knytte utviklingen av ditt indre lederskap spenstighet til å skape tilstrekkelig nytenkning, må tas sammen med det ditt ytre lederskap og der- at du bidrar til begeistring og motivasjon i din bedrift, og selvfølgelig oppnår lønnsomhet. Ny neurologisk forskning viser at ledere som er nærværende i sin lederstil er i stand til å treffe de riktige og bærekraftige forretnings- • Er bevisste på å bruke tid til selvrefleksjon, egenutvikling og nytenkning med forsterke dine personlige og forretningsmessige resultater. • Er bevisste på at verden hele tiden er i forandring og aksepterer dette • Er helhets- og menneskeorientert med et HVORDAN UTVIKLE DEG TIL EN GOD MINDFULL/NÆRVÆRENDE LEDER? og ledelsesmessige beslutninger, og oppnår bevisst forhold til bedriftens rolle iht Begrepet MINDFULNESS stammer fra en eld- gode resultater over tid. samfunnsansvar gammel buddhistisk tradisjon med tilhørende 44 : LEDERNYTT 2010 Adm. dir. i Telia Danmark, Jesper Brøckner. (Foto: Ernst Tobisch). LEDERNYTT 2010 : 45 LEDELSE, PERSONAL & UTVIKLING • Å ha bedre balanse mellom jobb og privatliv «Begrepet MINDFULNESS stammer fra en eldgammel buddhistisk tradisjon med tilhørende konkrete praktiske verktøy, hvor essensen er å øve opp evnen til å være nærværende tilstede.» • Å takle uforutsigbarhet og krevende oppgaver • Å ta ledelsen i eget liv og sette egne grenser • Å utvikle kommunikasjon og relasjonsferdigheter Med Mindfullness skapes bevisste pusterom konkrete praktiske verktøy, hvor essensen er lingsalternativer ift en respons eller f.eks vik- og en opplevelse av selvkontroll, hvor du som å øve opp evnen til å være nærværende tilstede. tige beslutninger. Dette forsterker også din leder velger å prioritere og bruke din energi Når vi er mindfulle/nærværende så er vi bevisst evne til å navigere med enda større grad av og dine personlige ressurser i forhold til den tilstede i øyeblikket – her og nå som også kan integritet og autentisk styrke som leder og delen av ditt lederskap, som skaper best verdi defineres som å være i «flow» ved at vi er: menneske. for bedriften og deg selv. • Bevisst fysisk tilstede i kroppen Med Mindfullness trening lærer du som leder å anvende nuets muligheter til å tenke FORUTSIGBARHET OG TRYGGE RAMMER innovativt, du bryter med «autopiloten» og er Denne formen for lederskap skaper troverdig- for forstyrrende tanker om fortid og fremtid mer nærværende i forhold til den foranderlig- het, forutsigbarhet og trygge rammer for bevisst følelsesmessig tilstede i de het som ER, og du klarer i større grad å skape medarbeidere som yter mer. Det igjen bidrar følelsene som ER – uten å fordømme fremtidens løsninger ut i fra nuets muligheter. til en helhetlig, menneskelig og bærekraftig – har kroppsbevissthet • Bevisst mentalt er tilstede – sinnet er fritt bedriftskultur som tåler både oppgangs- og og fortrenge SOM MINDFULL LEADER/NÆRVÆRENDE LEDER VIL DU OPPNÅ: «MOMENTS OF CHOICE» • Å forbedre dine prestasjoner ved bevisst Med Mindfulness øver du opp en mental fleksibilitet og spenstighet, hvor du er særlig oppmerksom på hva din bevissthet er opptatt av, full/Nærværende ledelse alltid ligge i tet foran dem som alltid klager over «været»! selvledelse • Å holde fokus og konsentrasjon ter for å gjøre ting. • Å takle stor arbeidsmengde og prioritere rer tankeprosessene, mens de pågår, blir du i stand til å bryte automatiske vanemessige kert her i verden, er at vi vil ha «skiftende værforhold» så vil ledere som utøver Mind- tilstedeværelse • Å mestre stress og ha større grad av hva du er styrt av og hva som er dine drivkrefNår du så tar et skritt tilbake og observe- nedgangstider. Så med tanke på at det eneste som er sik- MINDFULLNESS-TRENING GIR rett • Å opprettholde din energibalanse og fylle på «batteriene» tanke-, følelses- og adferdsmønstre og reaksjoner, som kan være uhensiktsmessige. Å øve opp denne type frihet og fleksibilitet i ditt tankesett og din atferd kaller vi for «Moments of choice». Nettopp fordi en av for- SKRIBENT : ASTRID AASS NILSEN ASTRID AASS NILSEN ER COACH/PROSESSVEILDER, Coach og prosessveileder i Bedre AS med spisskompetanse innen ledelse, team-og kulturutviklingsprosesser, CSR, salg, relasjonsbygging og motivasjons-/verdiprosesser. www.bedre.org delene er at du får et bredere perspektiv på ting og gjennom dette muligheten til å se ytterligere og mer hensiktsmessige hand- Bestill abonnement! 6 utgaver av LederNytt kun kr 299,Gå inn på www.ledernytt.no og registrer ditt abonnement i dag! Eller send mail til: [email protected] med følgende: Firmanavn, navn på kontaktperson, postadresse, epost og telefonnummer. 46 : LEDERNYTT 2010 SPALTISTEN : STYREARBEID Styrer i gazelle-bedrifter JEG FÅR GANSKE OFTE forespørsler om å holde foredrag eller å gi råd om styrer og entreprenørskap – og om styrer og vekst. Et undertema er styrer i gazelle-bedrifter. DET VAR DAVID BIRCH i USA som introduser- skjell på hvordan styrer kan brukes og bør pere. Det vil da normalt være viktig at styre- te begrepet gazeller om raskt voksende arbeide i gazelle-bedrifter, og hvordan styrer medlemmene har erfaring fra lignende situa- bedrifter. Han hadde gjort en studie av hva kan og bør arbeide for å oppnå vekst. Jeg vil sjoner som entreprenøren og bedriften er på som kunne bedre forholdene i slum-områ- her reflektere over hvordan styrer kan bidra til vei inn i. dene i noen av de store amerikanske byene. å skape verdier i raskt voksende bedrifter – Han konkluderte med at det var alle de små gazelle-bedrifter. LEGITIMERING OG NETTVERK Et kjennetegn ved mange nyetablerte bedrif- bedriftene. Det var de som skapte arbeidsplasser. Han justerte imidlertid denne konklu- ERFARING FRA VEKSTBEDRIFTER ter og entreprenører er at de mangler nett- sjonen ganske raskt. Det var ikke de små Vi skjelner gjerne mellom ulike typer av verk og legitimitet. Entreprenørene må stå bedriftene, men de raskt voksende bedriftene entreprenører: de som planlegger å starte en pent med «lua i handa» når de skal søke om – gazelle-bedriftene som var viktige. Dette var bedrift (nascent entrepreneurs), de som star- lån og inngå avtaler med ulike interessenter. god musikk i ørene for president Ronald ter en bedrift for første gang (novice entrepre- De er ganske avhengige av de som kontrolle- Reagan i USA og statsminister Margareth neurs) og de som har startet flere bedrifter, rer viktige ressurser i omgivelsene. Tilsvar- Thatcher i England. Begge tok hans tolv sider men driver en av gangen (serial entrepre- ende er det også med mange vekstbedrifter. De vil ofte være veldig avhengige av eksterne ressurser og godvilje fra interessenter. Gazelle-bedrifter vil ofte ha stor glede av styremedlemmer med sterke nettverk og med anerkjennelse og respekt i omgivelsene. Styrets og styremedlemmenes legitimitet vil ofte bli overført til bedriften og entreprenøren. KUNNSKAP OM FINANSIERING Det typiske med en gazelle-bedrift er at den ledes av en entreprenør eller en liten gruppe av entreprenører. Ofte er det de som har startet bedriften og som er de dominerende eierne. Den typiske gazelle-bedrift er også i en vekstbransje – gjerne IT eller høyteknologi. Entreprenørene i disse bransjene er gjerne fagpersoner mer enn typiske ledere. Det er en vesentlig utfordring å finansiere vekst, spesielt i høyteknologibedrifter. Styrer og styremedlemmer i slike bedrifter vil kunne ha en lange rapport til sitt bryst, og lærdommen ble neurs) og de som starter opp nye bedrifter vesentlig oppgave i å gi råd om finansiering og trukket inn i deres handlingsplaner for samtidig som de driver andre (portfolio entre- å bidra til å finansiere vekst. næringslivet. preneurs). Nascent og novice entreprenører Jeg har flere ganger i denne spalten truk- vil normalt ha andre behov for hjelpere og sty- FORHOLDET TIL VENTUREKAPITALISTER ket fram at styrearbeidet må tilpasses både rer enn serie og portefølje entreprenører. De OG BUSINESS ANGELS kontekst og aktører. Dette er spesielt viktig å entreprenører som ikke har vært gjennom Finansiering av vekst er som nevnt en hoved- legge til grunn når styrer i gazelle-bedrifter etablerings- og vekstfaser vil ha andre behov utfordring i gazelle-bedrifter. Det er vanlig å skal settes sammen. Det er viktig å tenke på for styrer og hjelpere enn de som har gjort det skjelne mellom egenfinansiering, lånefinansi- hvordan styret skal bidra til verdiskaping i den flere ganger før. Styret og styremedlemmene ering og egenkapitalfinansiering. Det er van- situasjonen bedriften er i. Det vil være for- må i slike bedrifter kunne gå inn som hjel- lig å anta at entreprenører vil unngå å trekke 48 : LEDERNYTT 2010 inn ekstern egenkapital og at banklån og tene står overfor risikosituasjoner som lett bevisst forhold til den risikoen som tas. lånefinansiering sjelden er tilpasset vekstbe- kan føre til krise og tap. Styrene vil gjerne også bidra til at man blir bevisst forholdet mellom privat risiko og drifter. Entreprenører vil derfor i så stor grad bedriftsrisiko. som mulig søke å finansiere veksten på annen PROSESSENE I STYREARBEIDET måte. Dette kalles «bootstrapping». Prosessene i styrearbeidet og faktisk styrear- Godt styrearbeid vil innebære at man bru- Når dette ikke lenger går, og dette vil nok beid vil bli endret når det kommer ventureka- ker styret – og det opplever å bli brukt. være det vanlige i høyteknologi vekstbedrifter, pitalister inn i styret – og spesielt ventureka- Entreprenøren må lytte til styret og ta det vil man søke egenkapitalfinansiering fra ulike pitalbedrifter. Det vil bli satt krav til disiplin, seriøst. Gode rutiner må etableres, og det må typer av venturekapitalister. Man skjelner her regelmessighet og rapporteringer, og mange settes av tid til regelmessige styremøter med gjerne mellom privatpersoner (foretakseng- beslutninger blir også i realiteten løftet fra tilstedeværelse. Det kan av til være behov for ler) og venturekapitalbedrifter. Foretaks- entreprenør og ledergruppen til styret. saksbehandling uten styremøte med tilstede- engler vil ofte finansiere i tidligere vekstfaser Tilsvarende tilpasninger vil imidlertid de fles- værelse, men dette bør kun gjelde saker som enn venturekapitalbedriftene, og det er typisk te gazelle-bedrifter ha godt av selv om de ikke ikke trenger diskusjoner. at foretaksenglene investerer med utgangs- er avhengige av venturekapitalister. punkt i god menneskekunnskap, mens ventu- Gode styrer og godt styrearbeid vil bidra til rekapitalbedriftene vil investere ut fra kjenn- at beslutninger kan treffes i et fugleperspek- skap til produkter og markeder. De ulike ven- tiv, og entreprenøren vil kunne få et mer turekapitalistene vil videre også ha ulike formål og tidshorisonter med sine investeringer, men felles for de fleste er at de bruker styret som et viktig redskap for å ivareta sine interesser. Styrearbeidet blir særs viktig, og styrene blir ofte en utfordrende møteplass mellom venturekapitalisten og entreprenøren. Entreprenører vil imidlertid oppleve at noen venturekapitalister først og fremst deltar i styret for å passe på sine investeringer, mens andre har en genuin interesse av å videreutvi- TILLEGGSLITTERATUR: (2.1) Gabrielsson & Huse: «The venture capitalist and the board of directors in SMEs» Venture Capital, (2002) 4: 125-146 (2.2) Gabrielsson & Huse: «Outside directors in SME boards: A call for theoretical reflection» Journal of Corporate Boards: Roles, Duties and Responsibilities, (2005), 1 (1): 28-37 (2.3) Huse & Zattoni: «Trust, life cycle and actual board behavior: Evidence from ‘one of the lads’ in three small firms», International Studies of Management and Organization (2008) Vol 38 (3): 71-97 (2.4) Johannisson & Huse: «Recruiting outside board members in the small family business» Entrepreneurship & Regional Development (2000) 12 (4): 353-378 kle bedriften og støtte entreprenøren. BANKER OG FREMMEDKAPITAL SKRIBENT : MORTEN HUSE De som tilbyr banklån og annen lånefinansiering vil sjelden blande seg direkte inn i styrets arbeid, men det hender ganske ofte at de setter en del minimumskrav til styresammenset- Morten Huse, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han er med i Catalyst Europe Advisory Board og er President-elect i European Academy of Management. www.boardsandwine.net ning og rapporteringer fra styret. Disse kravene bruker å bli høyere dersom vekstbedrif- LEDERNYTT 2010 : 49 SPALTISTEN : ØKONOMI Revidert statsbudsjett – Viktige endringer i skatte- og avgiftsloven REDERISKATT: Det er foreslått en frivillig oppgjørsordning som går ut på at rederiene kan velge en endelig skattlegging av den latente skattegjelden som er opparbeidet innenfor rederiskatteordningen frem til 2007. Ordningen gir en nominell skatt på ca 6,7 % av ikke skattlagt kapital. Rederier som ikke velger denne oppgjørsformen, fortsetter å ha den latente skattegjelden stående i basisordningen. I så fall vil skatten påløpe ved utdeling av aksjeutbytter mv, eller dersom rederiet trer ut av rederiskatteordningen. Departementet foreslår en ny rekkefølgeregel slik at utbytter mv blir skattlagt i rederiet så lenge rederiet har igjen latent skattegjeld. Dette innebærer at nye, skattefrie skipsfartsinntekter ikke kan tas ut av rederiet før gammel latent skattegjeld er gjort opp i basisordningen. Departementet foreslår en innføring av GJENLEVENDE SAMBOER I USKIFTE: FASTSETTING AV LIGNINGSVERDI FOR krav til minste andel realkapital i rederier Skatteloven § 2-15 annet ledd endres, slik at BOLIGER LEID UT I NÆRING: som har igjen latent skattegjeld fra før 2007. den også omfatter gjenlevende samboer som Departementet foreslår at ligningsverdien på Departementet foreslår endringer knyttet til overtar boet etter avdød samboer i uskifte. boligeiendommer som leies ut i næring skal forbudet mot å yte lån til og stille sikkerhet til Også § 15-4 femte ledd om personfradrag klassifiseres slik at denne typen boliger fast- fordel for nærstående selskap som har igjen endres slik at gjenlevende samboer behand- settes tilsvarende boliger som leies ut utenfor latent skattegjeld fra før 2007. Et unntak fore- les likt med gjenlevende ektefelle. næringsvirksomhet (sekundærboliger). slås slik at disse selskapene gis anledning til For formuesligningen betyr dette at gjen- Dette betyr at ligningsverdi på boligeien- levende samboer blir lignet for hele det uskif- dommer som leies ut i næring ikke skal fast- tede boet, sammen med evt formue som faller settes ut fra faktisk utleieverdi, men skal fast- utenfor boet. å motta konsernbidrag fra selskaper utenfor rederiskatteordningen. settes ut fra registrerte omsetningspriser, PETROLEUMSSKATT: For inntektsligningen betyr dette at avdø- areal, geografisk beliggenhet og boligtype, til- Regjeringen foreslår å innføre en regel som des inntekter i dødsåret må fordeles etter inn- svarende boliger som leies ut utenfor pålegger oljeselskapene å gi ligningsmyndig- tektenes nærmere tilknytning. Avkastning til- næringsvirksomhet. hetene opplysninger om salg av gass utvunnet knyttet avdødes andel av eiendelene som gjel- Både regelen om fastsettelse av lignings- på norsk kontinentalsokkel. Utfyllende regler der tiden før dødsfallet, kan lignes særskilt på verdier for næringseiendom og sekundærbo- om innholdet i opplysningsplikten foreslås avdødes hånd. Det samme gjelder avdødes liger er ment å ligge på ca 40 % av markeds- fastsatt i forskrift. arbeids- og personinntekter. Annen inntekt, verdien for eiendommene. Grensen for når bl.a avkastning etter dødsfallet av eiendelene skattyter kan kreve ligningsverdien nedsatt er KOMPENSASJONSLOVEN i uskifteboet, lignes hos gjenlevende samboer. også den samme for begge regelsettene, dvs Regjeringen forslår at alle som har rett på For årene etter dødsfallet blir gjenlevende 60 % av markedsverdi. kompensasjon etter lov om kompensasjon av samboer lignet for all inntekt unntatt avkast- Bakgrunnen er forenklinger i det adminis- merverdiavgift for kommuner og fylkeskom- ning i evt særskilt dødsbo utenfor uskifteboet. trative arbeidet. Endringen er foreslått trådt i muner mv må levere kompensasjonsoppgave kraft med virkning fra inntektsåret 2010. elektronisk. Det vil altså ikke lenger være Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2009. 50 : LEDERNYTT 2010 mulig å levere oppgaver på papir. Foruten kommuner og fylkeskommuner mv gir loven sentre. Omreisende tivolier skal fortsatt være 1. juli til 31. desember 2010 og som har solgt hjemmel til å yte kompensasjon for merverdi- unntatt mva. Guidetjenester er også fortsatt billettene før lovvedtaket treffes skal ikke avgift til visse private og ideelle virksomheter. unntatt mva, men regjeringen har varslet at etterfakturere med merverdiavgift. Kommuner og fylkeskommuner kan i dag de vil komme tilbake til saken ved fremleg- bare levere oppgaver elektronisk via Altinn, gelsen av statsbudsjettet for 2011. Betaling for adgang til treningsstudioer, golf, bowling og svømmehaller mv. vil fortsatt være unntatt mva. mens de private og ideelle virksomhetene kan Videre blir det avgiftsplikt på billettinntekter levere oppgavene på papir. Etter Regjeringens til idrettsarrangement for aktørene i de to øver- forslag må alle kompensasjonsberettigede ste divisjonene i fotball for menn og øverste Reglene er omtalt i lovforarbeidene Prop. 119 levere oppgavene elektronisk via Altinn fra og divisjon i ishockey for menn samt aktører som LS (2009-2010). med 1. januar 2011. gjennomgående har minst tre millioner kroner i billettinntekter i løpet av en 12 måneders peri- For flere detaljer: MERVERDIAVGIFTSLOVEN ode. Formidling av billetter til idrettsarrange- http://statsbudsjettet.no/upload/Revidert_20 Det er foreslått en rekke endringer i merver- menter vil også bli avgiftspliktig. 10/dokumenter/pdf/prop_l_2010.pdf diavgiftsloven, men det gjelder oppretting og De som har solgt billetter, sesongkort, presiseringer av lovteksten og innebærer årskort og lignende som gjelder for perioden ingen store loveendringer. Imidlertid har Regjeringen tidligere, 30. april i år, lagt frem et forslag om nye merverdiavgiftsregler på kultur- og idrettsområdet. Fra 1. juli 2010 skal det beregnes 8 % mva av SKRIBENTER : SKIBENES OG LINDBERG KRISTIAN SKIBENES (t.v) er siviløkonom i revisjonsavdelingen i BDO Noraudit og Trond-Morten Lindberg er partner i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO Noraudit Oslo DA. www.bdo.no billetter eller formidler av billetter til museer, gallerier, fornøyelsesparker og opplevelses- LEDERNYTT 2010 : 51 SPALTISTEN : PATENT Degenerasjon – er all omtale av et varemerke god omtale? AT ET VAREMERKE DEGENERERER betyr at det mister sin individualiserende evne og ikke lenger oppfattes som særmerke for en bestemt virksomhet. Hvis du for eksempel går inn i en sportsforretning for å kjøpe deg en termos – hva er du ute etter da? Ønsker du bare en hvilken som helst beholder til varme drikker eller er du ute etter et bestemt merke, nemlig beholderen Termos? ELLER HVIS DU SIER at du skal google noe på som et varemerke for et bestemt produkt, produktkategori på den annen side. Hvis en internett – hvilken søkemotor bruker du da? men som en artsangivelse. slik begrepsbruk skulle gripe om seg, er faren Er det bare søk ved hjelp av Google du tenker absolutt til stede for at varemerket blir syno- på eller er det søk ved hjelp av en hvilken som UHELDIG BEGREPSBRUK nymt med produktet, med andre ord at vare- helst søkemotor slik som Alta Vista, Yahoo eller Det er spesielt ordmerker som står i fare for å merket blir oppfattet som en generisk beteg- Bing? Slik upresis omtale av et varemerke kan i degenerere. Uheldig begrepsbruk knyttet til nelse. verste fall føre til at kjennetegnet degenererer, et varemerke kan føre til at det skjer en kob- Et rent fantasimerke kan for eksempel ved og at du som bruker ikke lenger oppfatter det ling mellom varemerket på den ene side og en intens bruk og erobring av en stor del av mar- 52 : LEDERNYTT 2010 kedet, gå fullstendig opp i språket. Nettopp fordi det er et ord som fester seg godt i erindringen, går det inn i dagligtalen eller i bransjespråket og blir en rent generisk betegnelse for de produktene det har vært varemerke for eller en kvalitetstypebetegnelse for de samme varene. TAPTE VERDIER Degenererte varemerker, som identifiserer produkttyper og ikke produsenten bak, kan etter omstendighetene bli uten verdi for deg som innehaver, da det for fremtiden kan bli vanskelig å hindre andre i å bruke samme uttrykk. Spesielt i de tilfeller der produsenten nærmest er enerådende på markedet og der produktet er nytt, er faren for degenerasjon stor dersom varemerket blir feilaktig benyttet. Historien viser en rekke kjente varemerker der enerettigheter har gått tapt fordi varemerket har gått opp i språket. Både Termos, Grammofon, Primus, Dynamitt, Insulin, Vaselin, Linoleum og Nylon er alle eksempler på varemerker som har degenerert. Andre merker som har stått i faresonen er for eksempel Roller Blades. Dette varemerket var på god vei til å bli etablert som en generisk betegnelse før uttrykket «in-line skøyter» ble innført for å avhjelpe degenerasjon. MULIGE TILTAK Hvis du står i fare for å få ditt varemerke degenerert, bør du så raskt som mulig introdusere en egen betegnelse på produktet (Artsangivelse). Videre bør varemerket i størst mulig grad benyttes sammen med artsangivelsen. På denne måten vil omsetningskretsen og resten av markedet raskere få forståelsen for at varemerket ikke er den generiske betegnelsen på produktet som sådan. En patenthaver kan for eksempel gi produksjonslisens til en eller flere konkurrenter, slik at produktet helt fra starten av kommer på markedet under flere varemerker. Det er for øvrig viktig å merke seg at varemerket kun må benyttes i sin opprinnelige form og aldri med liten forbokstav, i bestemt form eller i flertall. Du bør også i størst mulig grad benytte de anerkjente varemerkesymboler i tilknytning til varemerket. ® benyttes i de markeder der merket er registrert og ™ benyttes i de markeder hvor merket ikke er registrert, men benyttes som kjennetegn allikevel. GOD OMTALE? All omtale av varemerker er med andre ord ikke god omtale. I korte trekk kan det sies at den omstendighet at varemerket er «på alles lepper» kanskje er fordelaktig fra et markedsføringssynspunkt, men varemerkerettslig bør det unngås. Spesielt i de tilfeller der produktet er nytt og der produsenten har tilnærmet lik en monopolstiling i markedet. SKRIBENT : PER A. MARTINSEN Per A. Martinsen er advokat og Partner i Oslo Patentkontor. www.oslopatent.no GRÜNDERPROFILEN : STEINAR J. OLSEN, STORMBERG HVA HAR TURTØY MED SAMFUNNSANSVAR Å GJØRE? Ingenting – vanligvis. Men hos Stormberg i Kristiansand har det dét. På 13 år har Steinar J. Olsen bygget opp Stormberg fra null til en omsetning av familievennlig fritidstøy på 180 millioner, og har samtidig sørget for at bedriften påtar seg et betydelig samfunnsansvar. Det har lønt seg. Mange har fått et bedre liv, og FÅ slutter i Stormberg. Mer enn bare turtøy –DET HELE STARTET I 1998. Jeg kjente både min kone Hilda, som er designer, Leif eller fordi de har et rulleblad. Flotte folk. Tørr markedet og prisnivået fra arbeid på detaljsi- Westgård som salgssjef og en ung gutt som du å vise tillit får du så mye positivt tilbake, den, og var overrasket over hvor høye prisene begynte å jobbe hos meg gjennom et samar- sier Steinar J. Olsen (40). var på fritidstøy. Men Norge har alltid ligget i beid med det som den gang het Aetat. Han forkant når det gjelder å utvikle klær for eks- arbeider fortsatt i Stormberg og har i flere år PÅGANGSMOT OG YDMYKHET trembruk, slik som fjellklatring, kryssing av hatt en lederstilling i selskapet. – Vi innredet showrom og kontor i underetasjen der vi bodde, i sentrum av Kristiansand, – Skal man på hytta i påsken, så skal det ikke koste skjorta å kjøpe fjellanorakker og fleecegensere til fire mennesker! og hadde lager i en bakgård i nærheten. Her bygget vi opp Stormberg over tre år. Jeg kartla hvilke fabrikker produsentene brukte. Deretter reiste jeg til Kina og knyttet kontakt polarområder på ski, seiling rundt jordkloden I det hele tatt har jeg et godt forhold til det til fire av dem. I dag bruker vi fortsatt tre av etc. Og da blir det selvfølgelig høye priser. Jeg som i dag er NAV. Mange av våre medarbei- disse fabrikkene og har kontrakter med ytter- så derimot et familiemarked og ville utvikle dere er ansatt gjennom NAV. Resultatet av å ligere 20. Og kun i Kina, som fortsatt er kon- funksjonelt turtøy til hele familien, med lave tilby jobb til unge mennesker som har hatt kurransedyktige på pris, og hvor vi har et godt priser. Idéen var rett og slett at det ikke skal problemer med å komme seg inn på arbeids- og trygt nettverk. Det var ekstremt viktig at vi koste mye å komme seg ut på tur sammen. markedet, har vært at vi har fått meget lojale, fant gode produsenter, at de forsto viktigheten Skal man på hytta i påsken, så skal det ikke dedikerte og dyktige medarbeidere. av et godt og langsiktig forhold og at de forsto koste skjorta å kjøpe fjellanorakker og fleece- I dag ansetter vi rundt 25 prosent gjennom konseptet vårt – kvalitetsprodukter til konkur- gensere til fire mennesker! Magefølelsen min NAV – folk som har problemer med å komme ransedyktige priser. Og det var en stor utfor- sa at det var et marked her. Jeg samlet tre inn på arbeidsmarkedet enten pga rusproble- dring å skulle finne og etablere et slikt forhold mennesker til rundt meg, og vi gikk i gang – mer, psykiske eller fysiske helseproblemer til fabrikker på den andre siden av jordkloden, 54 : LEDERNYTT 2010 i helt ukjente kulturer. Men jeg har alltid levd etter filosofien at det er mange skjær i sjøen, men også et hav av muligheter. Med pågangsmot, stor vilje til å skape noe og en smule ydmykhet fikk vi det til, sier Steinar. Vi sitter i hans lyse og moderne kontor i Sørlands parken, like utenfor Kristiansand. Her har de vært siden 2001, men flyttet til større lokaler i Sørlandsparken for et par år siden. Flotte lokaler med kontorer, designavdeling, salgsavdeling og logistikk i andre etasje, og en stor og lys butikk i første. MERKEVARE MED STERK VEKST – Vi bygget sten på sten. Fikk på plass kontraktene til fabrikkene og designet og produserte en liten prøvekolleksjon. Enkelt, men med kvalitet. Med denne kolleksjonen reiste vi rundt til sportsbutikker og presenterte konseptet vårt – funksjonelt turtøy med høy kvalitet til en rimelig penge. Vi fikk noen ja, og ga oss ikke på nei’ene. Vi banket på de stengte dørene igjen og igjen. Det ga resultater. Det første året omsatte vi for 3,8 millioner kroner. Men vi var ekstremt kostnadsbevisste. Vi brukte av aksjekapitalen for å produsere den lille prøvekolleksjonen og produserte etter ordre slik at vi var sikre på å omsette det vi bestilte. Tanken var at 70 prosent skulle være forhåndssolgt, resten gå til lager for supplering. I dag er ting litt annerledes. Med flere hundre forhandlere, egne konseptbutikker og ikke minst vår beste butikk, nettbutikken, sender vi totalt ut rundt 6000 plagg i døgnet. Da er det viktig med en veldrevet lagerfunksjon. Vi har to lagre på totalt 3000 m2 og 8,5 – Mange av våre medarbeidere er ansatt gjennom NAV. Resultatet av å tilby jobb til unge mennesker som har hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, har vært at vi har fått meget lojale, dedikerte og dyktige medarbeidere, forteller Steinar J. Olsen. meter under taket. Det første året gikk over all forventning. Vi Per i dag har vi 350 modeller innen turtøy til inkludert den nye i Vestby utenfor Oslo. Få gikk i pluss med 124 000 kroner det første familier og nærmere 100 modeller for barn. Vi slutter hos oss, og vi har et lavt sykefravær. året. År to med 185 000 kroner. I dag har vi 500 solgte 1,4 millioner plagg i fjor. Rundt 20 pro- De fleste som var med fra starten er fortsatt forhandlere spredt over hele landet, butikker i sent av modellene utgjør 80 prosent av med, hvilket jeg tolker som at de trives hos Trondheim, Oslo og Vestby, snart også i omsetningen. Derfor har vi den filosofien at Stormberg. Vi har i alle år hatt en ledelsesfi- Bergen og Stavanger, og vi hadde en omset- disse 20 prosentene får leve en sesong til, de losofi som er utpreget inkluderende i alt vi ning på 180 millioner kroner i 2009. Vi har hatt andre erstattes av nye modeller eller omar- gjør. Og selv om vi stadig blir flere ansatte for- en jevn, behagelig, håndterlig og gledelig beides. Stormberg er faktisk den turtøymer- søker vi å ta alle medarbeidere med på råd om vekst på 30 prosent hvert år, forteller Steinar. kevaren som har vært i sterkest vekst i Norge viktige beslutninger. Vi har innført Lean-prin- de siste årene. Vi er litt stolte av at en norsk sippet, som kort sagt handler om medbe- 350 MODELLER merkevare har klart seg så godt i konkurran- stemmelse og stadig forbedring av arbeids- – I 2001 overførte vi også erfaringene fra turtøy se med sterke internasjonale merkevarer, miljø og arbeidsdag. Vi har weekendsamling- til å lage en kolleksjon for de virkelig tøffe bru- smiler Steinar Olsen. Han tilskriver bedrifts- er med alle ansatte hvert år, hvor vi reiser kerne – barnehagebarna. Vi startet LekeTøy kulturen hos Stormberg mye av æren. bort for å diskutere strategi, budsjetter, miljø og driftsforbedringer. En filosofi om medbe- Stormberg, med stor vekt på sikkerhet. Vi bruker ikke snøringer rundt halsen, hetter som er INKLUDERENDE LEDELSESFILOSOFI stemmelse betyr at beslutninger tar noe leng- fastsydde eller knapper som lett faller av. – I dag er vi 92 mennesker ansatt i selskapet, er tid, men det veies opp gjennom styrken i 50 her på kontoret, resten i konseptbutikkene, beslutningene, og at beslutningene på denne LEDERNYTT 2010 : 55 GRÜNDERPROFILEN : STORMBERG måten gjennomsyrer bedriften og ligger endringer, som igjen skaper en tilpasnings- else for, samfunnet rundt oss. Alle vi i under huden til alle medarbeidere. dyktig organisasjon. Når noe funker forbedrer Stormberg synes det er morsomt å utvikle Våre ledetråder handler om å være ærlige, vi det – når noe ikke funker forandrer vi det. turtøy for hele familien. Men vi erkjenner modige, bærekraftige og inkluderende. Dette Slik må det være i en offensiv og femtidsrettet samtidig at livet også dreier seg om andre ting påvirker hvordan vi tenker. Vi ønsker å være bedrift som Stormberg. Dessuten er vi den enn bunnlinje og topplinje. For oss i åpne og ikke gi oss ut for å være mer enn det første sportstekstilprodusenten som har kli- Stormberg gir det mening å gå på jobb når vi vi faktisk er. Derfor er ærlighet en sentral manøytralisert hele selskapet og produksjo- vet at den jobben vi gjør også har betydning verdi. Skal du krysse Sydpolen, er ikke nen gjennom FN godkjente klimakvoter, sier for andre enn oss som jobber innenfor disse Stormbergs produkter det rette valget. Steinar. fire veggene. fordi vi mener at alle har godt av å utfordre UTPREGET SAMFUNNSANSVAR beidspartner siden 2002, hvor vi er med og seg selv litt og fordi det trengs mot for å tørre – En annen årsak til at mine medarbeidere tri- finansierer driften i barnebyen Urumqui i å gjøre ting litt annerledes. I Stormberg har vi ves i Stormberg tror jeg er vårt sterke sam- Kina. Vi ønsket å gi noe tilbake til det kinesis- måttet være modige for å tørre å banke på funnsengasjement. Jeg har hele tiden ment at ke samfunnet, som bidrar så mye til at dørene i de største kjedene, igjen og igjen. Og samfunnsansvar og det å bry seg bør ligge Stormberg er en suksess. Valget falt på å vi må være modige for å tørre å forandre på som en naturlig del av bedrifts kultur. Skal vi finansiere en SOS Barneby. I tillegg sender vi ting. Hos oss er nettopp forandring det kon- foreta de riktige valgene i vårt daglige virke, opp en del tøy fra våre fabrikker til barnebyen stante. I det ligger at vi til en hver tid gjør må vi også ha et bevisst forhold til, og forstå- vår. Dessuten har vi hele veien vært opptatt av SOS Barnebyer har vært vår hovedsamar- Mot er også en egenskap vi dyrker – både etisk hendel, og sørget for at arbeiderne ved – Jeg har hele tiden ment at samfunnsansvar bør ligge som en naturlig del av bedrifts kultur, sier Steinar J. Olsen. våre fabrikker har en bedre hverdag. Det føles godt og riktig for alle oss i Stormberg, slår Steinar fast. Men samfunnsengasjementet stopper ikke der. EN SELVFØLGE Å TA ANSVAR – Helt siden 2003 har vi samarbeidet med krisesentre i Norge. Pengene vi støtter sentrene med brukes til velferds- og aktivitetstilbud for barna. Vi bidrar også med klær, og et par ganger i året arrangerer vi turer for barn, mødre og ansatte ved krisesentrene vi samarbeider med. Dessuten har vi engasjert oss i problematikken rundt de såkalte kloakkbarna i Romania og Moldova. Alt dette er meningsfullt og viktig for oss. Og for å sikre at vi har en tilstrekkelig finansiering til disse samfunnsprosjektene, 56 : LEDERNYTT 2010 og bidrar til at svært få slutter hos oss. Da slipper vi også kostnadene og tiden det tar å stadig skulle lære opp nye folk. Det må også tas med i regnestykket. For øvrig oppfatter ikke vi det slik at vi bruker tid og penger på «oppgaver som ligger utenfor bedriftens ansvarsområde». Vi mener det er en selvfølge at bedrifter tar ansvar for det som skjer utenfor de fire veggene. Alle bedrifter har et samfunnsansvar, både i forhold til lokalmiljøet Stormberg har gjennom SOS Barnebyer vært med å finansiere driften i barnebyen Urumqui i Kina. Her har barna fått nye fleece-dresser. rundt seg og til storsamfunnet for øvrig. Kostnadene ved innsatsen får bedriften tilbake flerfoldige ganger i form av trivsel, arbeids- har Stormberg vedtektsfestet i Brønnøysund- mulig. Som bedrift lever vi godt med over- innsats og langt mer engasjerte og lojale registrene at én prosent av den årlige omset- skudd i 10 av 12 år. Vi fikk et underskudd i fjor medarbeidere, sier Steinar J. Olsen. ningen i bedriften skal brukes til samfunns- fordi vi gikk på en valutasmell med 100 pro- W W W. S TO R M B E R G . N O nyttige og humanitære formål. Med en omset- sent av produksjonen i utlandet, og fordi vi ning på 180 millioner i fjor går 1,8 millioner ikke var flinke nok på kostnadssiden. Men det T E K S T : T E RJ E M Y K L E B O S T kroner til dette formålet. Et betydelig beløp. rettes på i år. FOTO : S TO R M B E R G O G T E RJ E Mange lurer på om det går an å overleve som Poenget er at det ikke er noen motsetning seriøs næringsvirksomhet i et tøft konkurran- mellom å tjene penger og et aktivt samfunns- semarked når vi bruker tid og penger på opp- ansvar. Et slikt samfunnsansvar påvirker triv- gaver som de fleste mener ligger utenfor selen i Stormberg, og trivsel påvirker resulta- bedriftens ansvarsområde. Ja, det er fullt tet. Det virker samlende på alle medarbeidere MYKLEBOST LEDERNYTT 2010 : 57 BUSINESSPROFILEN : WIDERØE CARGO Widerøe Cargo – Luftens fraktbaron NÅR DU NETTOPP HAR MOTTATT reservedelene til en motor, står der med den nye PC’en som du fikk raskere enn forventet, eller henter din daglige post og kjøper avisa på butikken, kan det være at Widerøe Cargo har spilt en viktig rolle med rask levering. NORGE ER ET LANGSTRAKT land med spredt triprodukter og data. I tillegg går det daglig større lagre av kritiske varer som medisiner bosetting, hvor selv de som bor langt ute i dis- store forsendelser med medisiner og medi- og lignende. I tillegg ville nok tilbudet av triktene skal ha et rimelig og godt flytilbud. sinske prøver, blomster, ferske havprodukter, blomster vært dårligere, og produsentene av Dette gjør at post, aviser og annen frakt som dokumenter og andre ting det haster med. havprodukter ville få problemer med å levere ferske varer som fisk, krabbe, kreps og skjell. det haster med, kan leveres omtrent på samme tid som i sentrale strøk. For å få til SPARER TID Bredden og hurtigheten i tilbudet til Widerøe dette, er det etablert et rutesystem med kort- – Hvis man ikke hadde fraktet post, aviser og Cargo sikrer store deler av norsk industri i baneflyplasser, hvor de aller fleste betjenes gods med fly, men brukt bil, båt og jernbane utkantstrøk, og utviklingen i områdene rundt av Widerøe. ville leveringstiden blitt betydelig lengre. Da flyplassene er langt større enn i områder uten Disse flyrutene frakter ikke bare passasjerer ville ikke posten ha blitt levert over natten alle flyplass, sier fraktsjef i Widerøe Svein Visdal. og deres bagasje, men også store mengder steder, vedlikeholdet av biler, båter og indus- post, aviser, reservedeler til biler, båter, indus- tri ville ha tatt lengre tid og man måtte hatt Fraktsjef i Widerøe Svein Visdal. 58 : LEDERNYTT 2010 UNIKT RUTENETT – Widerøes rutenett mangler sidestykke i verdensmålestokk. Ingen andre land har et slikt nettverk av flyplasser med korte rullebaner ute i distrikter med bratte fjell, dype fjorder og tøffe værforhold. Og mens andre flyselskap flyr over været, flyr Widerøe ofte midt i det, fordi avstandene er for korte til å komme opp i de høyder hvor man ikke er påvirket av været på bakken. I tillegg til å betjene distriktene på kortbanenettet i Norge, utgjør halvparten av Widerøes virksomhet i dag kommersielle flyginger på stamrutenettet i Norge, samt betjene fire utenlandsdestinasjoner. Selskapet har i alt 30 fly i ulike versjoner av Dash-8, rundt 1350 ansatte, og for at driften skal være mest mulig stabil, utføres det et progressivt vedlikehold på flyene. Det vil si at vi i tillegg til det vedlikeholdet som må tas til faste tider, gjør vedlikehold straks flyene har ledig tid på bakken, forteller Svein Visdal. For mer informasjon om hva Widerøe Cargo har å tilby, kan du kontakte nærmeste flyplass, SAS Cargo, Jetpak eller en speditør. VIKTIG FOR OLJEINDUSTRIEN ditører og budbiler for å gjøre dette så effek- – Oljeindustrien er en storforbruker av frakt- tivt som mulig, fortsetter Visdal som mener at tjenester med fly, og uten ruteflyene, ville det Widerøes kortbaneruter er unikt på verdens- ha gått mange flere charterfly, og helikopter- basis. Widerøe betjener i dag 26 flyplasser på trafikken ville ha vært mye større enn den er i kortbanenettet, i tillegg til 10 på stamnettet og dag. I all industri, være seg innen olje, verk- fire i utlandet. Fra høsten kommer fire flyplas- steder, mekanisk eller anlegg, er ofte «tid ser til langs vestlandskysten fordi Widerøe penger» om noe stopper opp, og da spiller overtar flyrutene som SAS’ Fokker-50-fly ruteflyene en viktig rolle. Widerøe alene har betjener i dag. Dette siste innebærer at frakt- cirka 350 daglige avganger, og satt i et system kapasiteten blir økt betydelig på disse rute- WIDERØES FLYVESELSKAP AS med alle SAS-ruter i Norge, gir dette et unikt strekningene, og dermed kan fraktkunder Langstranda 6, 8001 Bodø tilbud med utallige alternativer hver dag, sier sende gods direkte til og fra alle flyplasser, Telefon: 75 51 35 00 Visdal. uten å måtte sende via Gardermoen. www.wideroe.no KONTAKTINFO: DØR TIL DØR – Tidligere kjørte man ofte til flyplassen selv for å levere og hente godset. I dag er det travlere tider hvor man ofte ikke har tid til dette. Derfor har Widerøe Cargo og SAS Cargo sammen med Jetpak utviklet produkter hvor man bare kan ta en telefon og få godset hentet og levert på dør. I tillegg er det mulig å spore godset underveis og få vite nøyaktig hvor det befinner seg og når det vil være framme. Det er viktig å satse sammen med andre aktører og sy sammen det beste fra hver part til et system som kommer kundene til gode, samtidig som tilbudet har høy kvalitet og er konkurransedyktig. Derfor har de tre aktørene også FAKTA : WIDERØE Widerøes Flyveselskap AS ble stiftet 19. februar 1934 av Viggo Widerøe sammen med fire entusiastiske venner, og begivenheten fant sted på Ingjerstrand utenfor Oslo. Fra 1950-årene økte aktiviteten betraktelig, og sjøflyruter i Nord-Norge utgjorde den største delen av virksomheten sammen med verksteddriften på Fornebu. Sjøflyaktiviteten ble erstattet av landflyruter etter hvert som myndighetene besluttet å etablere kortbaneflyplasser i distriktene, og i 1968 ble de fire første åpnet på strekningen mellom Bodø og Trondheim. I 1970 ble Widerøe reorganisert og ble da et rendyrket ruteflyselskap som siden har gjort selskapet til en betydelig transportør i distrikts-Norge. Widerøe er nå Nordens største regionale flyselskap, med en årlig omsetning på ca. 3 milliarder kroner. Selskapet frakter over 2 millioner passasjerer i året og trafikkerer 36 flyplasser i Norge pluss fire i utlandet. Widerøe Cargo frakter ca. 5200 tonn gods årlig, som tilsvarer en semitrailer på 18 tonn hver dag. Widerøe har cirka 350 daglige avganger, og betjener dobbelt så mange flyplasser i Norge som noe annet flyselskap. Widerøe er et heleid datterselskap av SAS. et tett og godt samarbeider med agenter, spe- LEDERNYTT 2010 : 59 BUSINESSPROFILEN : EASY ACCESS AS Fingeravtrykk som åpner dører NÅ ER EN NY TEKNOLOGI PÅ FULL FART INN I NORGE. Fingeravtrykksensorer i dørlåser høres high tech ut, men dette er faktisk enklere enn nøkler. Og de ser bra ut i tillegg. Takket være våre danske naboer. Hans Helmenbakken er daglig leder og eier. blemer det er med nøkler. Derfor syntes jeg år kommer til å kunne betale nærmest hva dette produktet virket helt genialt. Vi jobber som helst med en kombinasjon av fingerav- nå mye med Maxbo som vi har fått en sentral trykk og kode. Det er veldig sikkert og ikke avtale med, slik at vi har tilgang til alle deres minst praktisk da man ikke trenger å bære 75 butikker. med seg kort og kredittkort som kan mistes. – Nå skal Norge åpne dører med fingerav- – Hva betyr design og funksjonalitet for deg? trykk. Forklar? – Design og at produktet er enkelt å bruke er – Grunnen til at dette er så genialt er at hvert helt avgjørende for å kunne selge mye av enkelt fingeravtrykk er unikt og dermed veldig dette. Vi er avhengig av fornøyde kunder som sikkert. For sikkerhetskyld har vi også i den kan anbefale oss videre. Dette ser vi daglige Norske utgaven av fingeravtrykklåsen bygd eksempler på. Låsen og døren er noe av det inn funksjonen at man kan kombinere finger- første vi ser på når vi kommer inn i et hus, avtrykk med en individuell kode. Da er det så derfor er mange opptatt av at det skal se fint sikkert som banken. At fingeravtrykk vil bli ut sammen og der tror jeg vi har gjort en god stort på dørlåser er jeg helt sikker på. Dette jobb, selv om vi stadig vil fornye oss også her. Hvordan startet Easy Access og hva er dine blir en helt ny bransje som vi ønsker å lede an Låsene våre har utrolig mange gode og for- arbeidsoppgaver der? ved å stadig utvikle nye produkter i samarbeid skjellige funksjoner som gjør at kunden selv – Vi er eneimportør av låsesystemene til den med den danske produsenten, slik at vi kan avgjør hvordan han ønsker å bruke den og danske produsenten Birkegården AS, og beholde forspranget vi i dag har. Jeg kan røpe hvor høy sikkerhet han ønsker. startet i januar 2009. Siden den gang har vi at for eksempel stemmegjenkjenning og iris- opplevd veldig stor interesse og godt salg. avlesning er produkter vi jobber med å utvik- Salget øker faktisk dag for dag. le. Vi har også startet jobben med å utvikle et – Det hele startet ved at jeg fikk se at elektroniske låser var mye utbredt i Danmark og Priser fra kr 2.990 inkl mva. Toppmodellen med fingeravtrykk, kode og nødnøkkel koster kr 7.490 inkl mva. norsk låsesystem med hakereile, såkalt sikkerhetslås. jeg så potensialet for et godt salg i Norge fordi låsene er spesielt utviklet for nordisk klima. – Hva er det som gjør dine produkter unike? Det vil si at de kan tåle den norske vinteren – Det at de er de eneste produktene som er med tanke på regn, snø og kuldegrader. En utviklet i Danmark i samarbeid med oss og annen grunn til at jeg hadde stor tro på dette spesielt for nordiske forhold. De har også et produktet i Norge er at den leveres med låse- unikt dansk design som den verdensberømte kasse som har norsk standardmål og kan designvirksomheten Designit i Århus har stått monteres på de aller fleste norske dører uten for. De designer blant annet for Stelton, Georg mye tilpasninger. Jeg er selv småbarnsfar til Jensen og Bang&Olufsen. De har høy kvalitet tre og dermed så jeg hvor mye hverdagspro- og vi supplerer dette med den beste service og support kunden kan forvente. At de er enkle å montere på eksisterende dører og med en pris FAKTA : BIOMETRI Biometriske kjennetegn utgår fra kroppen. som for mange ikke virker avskrekkende er også unikt. De mest kjente formene for biometriske kjennetegn er. fingeravtrykk, håndavtrykk og ansiktsform, samt de to øyeteknologiene netthinne- og irisavlesning. Biometri har sin egenart, det er uløselig knyttet til kroppen vår. 60 : LEDERNYTT 2010 KONTAKTINFO: – Hva annet kan man bruke denne teknikken til? EASY ACCESS AS – Teknikken kan brukes til veldig mye, men for Telefon: 45 49 29 23 eksempel som erstatning for penger og kre- E-post: [email protected] dittkort. Vi tror at man om ikke alt for mange www.fingeravtrykk.no BUSINESSPROFILEN : UNI MICRO AS Skift regnskapssystem – og få en enklere arbeidsdag! MANGE NORSKE BEDRIFTER bruker unødig mye tid og ressurser på regnskap fordi man ikke alltid har full oversikt. Med regnskapssystemet Uni Økonomi fra Uni Micro AS forenkler du hverdagen og får oversikt og kontroll. startet en bedrift bør du se på Uni Økonomi Start. Systemet er tilpasset nystartede bedrifter, og er et moderne og brukervennlig økonomisystem som også tar høyde for vekst. Har du lagt etableringsfasen bak deg og er i ferd med å ekspandere i markedet, kan Uni Økonomi Standard programpakken være midt i blinken. I tillegg til alle funksjonene du finner i Start, gir Standard V3 tilgang til lønn, budsjett og lagerfunksjon og er en flerbrukerløsning for tre brukere. For større bedrifter med stor informasjonsflyt kan Uni Økonomi ProfessioMANGLENDE OVERSIKT og kontroll tapper support og kundekontakt opplever mange nal eller Enterprise V3 være en løsning. Her ressursene og fjerner fokus fra bedriftens positive tilbakemeldinger fra kundene på sys- har man tilgang til alle moduler og alle til- kjernevirksomhet, og hver unødig time man temets brukervennlighet og funksjonalitet. leggsprodukter, og systemet dekker de fleste behov for CRM, økonomi og regnskapsfunk- bruker til å skaffe seg oversikt over regnskapet og økonomien i en virksomhet, er en tapt KOSTNADSEFFEKTIVT sjoner i norske bedrifter. Skulle bedriften ha time som over tid svekker bedriftens konkur- – Flere av våre kunder har erfaring fra andre spesielle behov for tilpasning eller integra- ranseevne. systemer, og mange kunder har gitt oss svært sjon mot egne bransjeløsninger, er det ikke – Våre produkter har oppnådd stor aner- positive tilbakemeldinger og høy score på våre utenkelig at vi har løst dette tidliger blant kjennelse i markedet og har vunnet flere uav- løsninger. Og felles for disse er at de opplever noen av våre 5 500 bedriftskunder som spen- hengige tester, ikke minst på grunn av bru- systemet som logisk og enkelt i bruk, og ikke ner fra enkeltmannsforetak til bedrifter med kervennlighet. Vi har i dag mer enn 5 500 løs- minst er det svært kostnadseffektivt over tid. over 400 ansatte. Og det bekrefter jo bare ninger i drift i Norge, noe som gjør oss til Systemet har skalerte løsninger som gjør at fleksibilitet og muligheter i våre løsninger, Norges nest største ERP leverandør, forteller det gradvis kan bygges ut etter hvert som smiler Livsey. markedssjef Richard Livsey, som daglig via bedriftens omsetning øker, og behovet endres. For når kundemassen vokser, øker Richard Livsey, Markedssjef i Unimicro AS. også arbeidsmengden til de ansatte, og da FAKTA: gjelder det å ha effektive løsninger som gir Uni Økonomi er utviklet av Uni Micro AS som oversikt og kontroll. siden 1986 har utviklet økonomisystemer med For en av hovedårsakene til at bedrifter ikke fokus på brukervennlighet for små og mellom- klarer seg, er faktisk at de vokser for raskt og store bedrifter i det norske markedet. Selskapet ikke har tilstrekkelig oversikt og kontroll over har i dag mer enn 5 500 løsninger i drift i Norge. bedriftens økonomi.Vekst koster, og vekst er en belastning på bedriftens likviditet, sier Livsey. KONTAKTINFO: SKREDDERSYR LØSNINGER UNI MICRO AS – En annen fordel med våre løsninger er at de Øvre Helland, 5729 Modalen er modulbaserte og dermed får kundene Telefon: 56 59 91 00 svært fleksible løsninger som er skredder- E-post: [email protected] sydd for kundens behov. Om du nettopp har www.unimicro.no LEDERNYTT 2010 : 61 BUSINESSPROFILEN : TIDTILSALGS.NO Tid til Salgs! HEI ALLE DOBBELTARBEIDENDE LEDERE I TIDSKLEMME – HJELPEN ER NÆR! Mange ledere jobber mer enn fulltid og kommer hjem til store og små oppgaver i hjemmet. Kvelder og helger blir slitsomme og travle. Med litt hjelp i hus og hage, båt og hytte, med barnepass, hundelufting, gressklipping og andre småjobber kunne fritiden brukes til annet enn oppgaver som hoper seg opp. TIDtilSALGS.no har løsningen. Betalingen avtales direkte mellom brukerne, TIDtilSALGS.no formidler kun kontakt mellom partene. Verken registrering eller bruk koster noe, tjenesten er helt kostnadsfri for brukerne. OPPSLAGSTAVLE Gründerne i TidTilSalgs.no er to arbeidende mødre som følte seg overveldet av alle småjobbene som hopet seg opp. Dermed fikk de ideen til et nettsted som formidler kontakt mellom de med ekstra tid, og de med litt for lite tid. Rett og slett et nettsted som kunne erstatte de hjemmelagede plakatene på oppslagstavlen hos din nærbutikk. GRÜNDERNE Kathrine Roede er godt kjent i hele vårt langstrakte land etter å ha jobbet som ambulanseflyger i Nord-Norge i mange år, og senere som pilot i SAS. Grunnet en skade måtte hun omskolere seg, og satser nå som gründer Gründerne i TIDtilSALGS.no, Kathrine Roede (t.v) og Jennie-Marie Larsen. innen IKT. Etter en karriere med skiftarbeid og mye reising vet hun godt hvor mye det kan bety å få litt hjelp med oppgaver hjemme. TIDTILSALGS.NO er et nytt nettsted som for- jobber. Hva med noen i ditt nabolag som kan midler kontakt mellom personer som trenger vanne blomster, klippe gress og ta inn posten Jennie-Marie Larsen er kanadisk, og har hjelp til småjobber, og folk som har litt tid til mens du er på sommerferie? Det kan være et lang erfaring med bygging og markedsføring overs. Ville ikke denne vinteren vært enklere lurt tiltak mot mulig innbrudd. av nettbaserte tjenester. I Norge har hun blant hvis en ungdom i nabolaget hadde måkt inn- Man kan også bruke TIDtilSALGS.no til å kjørselen din hver gang det snødde? Hva med finne en lokal barnevakt der man ferierer så hjelp til gressklipping? mor og far kan gå ut uten barn i løpet av feri- Du finner alle slags mennesker i ditt nærmiljø som tilbyr sin tid på TIDtilSALGS.no. annet jobbet med Active24, og med nye digitale musikktjenester hos Fast. en. Eller gjøre avtale med en lokal person om tilsyn med hytten etter at ferien er over. KONTAKTINFO: Ungdom, studenter, dagmammaer, håndverkere, pensjonister, folk som kan sy eller hjel- ENKELT OG KOSTNADSFRITT pe med oppsett av datautstyr, og mange Man registrerer en profil på nettstedet for å TIDTILSALGS.NO AS andre, er tilgjengelige for småjobber. tilby sine tjenester, eller søker for å finne Jennie-Marie Larsen: noen som kan hjelpe til med små og store E-post: [email protected] BEKYMRINGSFRI SOMMER oppgaver. Man kan enkelt søke seg fram til Kathrine Roede: Det er allerede nesten 1000 ivrige ungdom- relevante treff i sitt nærmiljø. E-post: [email protected] mer på nettstedet som ønsker seg sommer- 62 : LEDERNYTT 2010 www.tidtilsalgs.no BUSINESSPROFILEN : EXTEND AS Etterlyser større ledelsesengasjement FOKUS PÅ KVALITETSSTYRING kan gi resultater på bunnlinjen. Men den største suksessfaktoren er ledelsens engasjement i prosessen. – DET ER EN UTBREDT villfarelse at inn føringen av nye ITsystemer hører til under ITavdelingen og at kvalitetsstyring er en HMSoppgave. Uten ledelsen i en sentral rolle vil man ikke få de nødvendige ressurser eller prioriteringen som er nødvendig for å innføre en helhetlig kvalitetsstyring i virksomheten, forteller administrerende direktør i Extend Kjell H. Husby. EQS er et webbasert ledelsesverktøy for kvalitetsstyring der alle styrende dokumenter, prosedyrer, sjekklister og avvik kan mentert fra A-Å, forteller Husby. Extend leg- – Det viser seg at Florence Nightingale var forvaltes. ger stor vekt på at systemet skal være enkelt, langt mer enn «the lady with the lamp». Hun levende og brukervennlig slik at alle i bedrif- var brennende opptatt av ikke bare hygieniske ten kan delta i forbedringsarbeidet. tiltak, men gode rutiner og nye metoder for å KVALITET LØNNER SEG – EQS er programvaren som reduserer kvali- – Alle i en organisasjon skal kunne påvirke presentere statistiske data. For Extend kan tetskostnader, forbedrer arbeidsprosesser og kvalitetsarbeidet innenfor sine områder, helst dette oppsummeres med behovet for å for- kan øke resultatgraden, sier Husby. ved kun 1 klikk i kvalitetssystemet. En lav midle korrekt informasjon til rett tid på rett Ledelsens forståelse for og innsikt i behovet terskel er avgjørende for at dette kan skje på sted. Det kan høres enkelt ut, men er faktisk for bevisste kvalitetsstyringsprosesser i en en god måte og at alle hendelser kan bli rap- krevende. Dette er noe vårt EQS-system kan virksomhet,bør være proporsjonalt med kost- portert og registrert, sier Husby og tilføyer at hjelpe til med, avslutter Husby. nadene det utgjør på bunnlinjen. Under- ethvert avvik som ikke blir registrert, er en søkelser viser at et ikke-bevisst forhold til tapt mulighet for forbedring. Administrerende direktør i Extend Kjell H. Husby. kvalitetsstyring sannsynligvis resulterer i en samlet kvalitetskostnad på 15-20 prosent av TIDSBESPARENDE FAGSYSTEM omsetningen. En bedrift som har et bevisst og EQS er, i motsetning til mer generelle verktøy prioritert forhold til kvalitetsstyring hvor fore- i form av portaler og intranett, et fagsystem byggende arbeid utgjør hovedtyngden, bereg- som er skreddersydd til å ivareta sentrale nes å ha kvalitetskostnader på kun 3 prosent oppgaver innen kvalitetssikring. av omsetningen. – Ved å bruke dette verktøyet reduseres – Ofte er ikke bedriften klar over at mang- tidsforbruk ved dokumentforvaltning og infor- lende fokus på kvalitetsstyringsområdet masjonssøk med opptil 25-50 prosent. Man utgjør så store kostnader. kan raskt finne frem ønsket informasjon direkte fra den aktuelle prosess. Historikk og AVVIKSHÅNDTERING – KJERNEN revisjonsendringer er selvfølgelig også doku- I SYSTEMET mentert og er tilgjengelig informasjon i syste- EQS er et effektivt verktøy for å behandle avvik met, forteller Husby. KONTAKTINFO: og uønskede hendelser i en bedrift. INFORMASJONSHYGIENE EXTEND AS man kan sende problemstillinger ut på høring Extend bearbeider for tiden konseptet «infor- Pirsenteret, 7462 Trondheim til andre, iverksette tiltak med full elektronisk masjonshygiene» som nylig ble lansert og Telefon: 73 54 61 00 støtte, registrere kostnader og ikke minst diskutert på et EQS brukerforum. Inspiratoren E-post: [email protected] kjøre ut rapporter hvor prosessene er doku- til selve ordet har vært Florence Nightingale. www.extend.no – I systemet kan avvikene kategoriseres, LEDERNYTT 2010 : 63 BUSINESSPROFILEN : TRAVELTEXT NORGE AS Send reiseregningen på SMS – og spar både tid og penger BRUKER DU OG DINE ANSATTE mye unødig tid på reiseregningene og alle bilagene? Og blir frustrerte? Ikke fortvil! Nå kan du nemlig sende reiseregningen på SMS og MMS og spare bedriften for utrolig mye tid og penger! STADIG FLERE OFFENTLIG ansatte og ledere lansert en løsning hvor reiseregninger føres type og beløp, og reiseregningen er ført. i private bedrifter klager over all tiden man per SMS og TravelText mener å være alene om Etterpå ser du over regningen i et webgrense- bruker på reiseregninger i forbindelse med løsningen i verden som går enda et skritt snitt, og skriver ut eller sender den elektro- jobben. Ikke minst gjelder dette for stortings- videre i å forenkle reiseregningsarbeidet. nisk videre til arbeidsgiverens økonomisystem hvor den følger vanlige rutiner for representanter hvor blant annet Høyres Øyvind Halleraker i spissen har uttrykt stor ØKER LØNNSOMHETEN behandling, og det er virkelig penger å tjene frustrasjon over all tidsbruken reiseregninger – Med vår løsning bygger du opp reisereg- med den nye tjenesten. For hvis du eksempel- utgjør. Men nå kan du som bedriftsleder legge ningen underveis med det verktøyet alle har vis kjører for å hente varer og kjører 34 km om hele rutinen for egne og ansattes reise- for hånden: Mobiltelefon med MMS/SMS- som skal føres i kjøreboken og heller rapport- regninger. For selskapet TravelText har nå funksjon. Her finner du en kode for utleggs - erer med SMS, har du spart inn en måneds 64 : LEDERNYTT 2010 TravelText var sammen med Innovasjon Norge og det norske generalkonsulatet hovedsponsor for den norske festivalen «Norway Day Festival» i San Fransisco i mai i år. SMART MMS-LØSNING abonnement, sier daglig leder Jarl-Gunnar system eller på web, men du må fortsatt ha Lier i TravelText Norge AS. Lier tror for øvrig kvitteringer tilgjengelig. En annen mulighet er – Med TravelText-løsningen kan du også foto- at den nye tjenesten vil revolusjonere regn- å bruke et kredittkort med automatisk reise- grafere og sende bilde av kvitteringer per skapsførselen for reiseregninger. regningsføring, men mange bedrifter har liten MMS. De blir da lagt rett inn i reiseregningen lyst til å gi de ansatte en slik fullmakt til å som bilde. Løsningen inkluderer også et web- FORENKLER REGNSKAPSFØRSELEN handle på kreditt på bedriftens vegne. Med vår grensesnitt i tillegg. Derfor kan brukeren gå – Reiseregningene har jo alltid blitt ført på løsning starter du opp med å sende SMS når inn og legge til og kontrollere at riktige satser papir og da må du i tillegg ha alle kvitteringer du begynner reisen og så kan du fortsette å er brukt. Løsningen produserer en fil i stan- tilgjengelig, du må ha satsene tilgjengelig, og sende SMS med kilometer, drosjeutlegg og dard format som kan plukkes opp av standard ikke minst, du må forstå satsene som så skri- andre utlegg etter hvert som dagene går. Og ERP/økonomisystemer og dermed følge ves inn. Deretter må du regne over og få fordi dette er svært enkelt, gidder du faktisk å bedriftens helt regulære rutiner. Du kan selv- attestert regningen. Alt dette tar tid, og de gjøre det, hevder Lier som også har løst pro- følgelig registrere på web som hos alle andre som kan overlater gjerne jobben til andre. blemet med bilagene og kvitteringene. leverandører og du kan få korttransaksjonene Alternativtet er at reiseregningen føres i et ITCecilie Nøring, Jarl-Gunnar Lier og Mari-Anne Haugsbakk fra lanseringen i San Fransisco i mai i år. rett inn hvis du vil. Bedriften kan da spare noe, men DU som bruker får en fantastisk mye enklere hverdag ved at reiseregningen er ferdig når du kommer hjem og det er i tillegg fullt lovlig i henhold til regnskapsloven. Og det er like enkelt og nyttig for små enkeltpersonsforetak som for større bedrifter, forteller JarlGunnar Lier. KONTAKTINFO: TRAVELTEXT NORGE AS Vestre Svanholmen 4, 4313 Sandnes E-post: [email protected] www.traveltext.no LEDERNYTT 2010 : 65 BUSINESSPROFILEN : THON HOTEL OSLO AIRPORT Bo komfortabelt – og spar tid og penger! HVORFOR BRUKE UNØDIG TID OG PENGER på å reise inn til Oslo, når du kan bo komfortabelt og rimelig nær Oslo Lufthavn Gardermoen, og samtidig få tilgang på topp moderne konferanserom med alle tekniske hjelpemidler? SKAL DU ARRANGERE KONFERANSE for dine ansatte eller forretningsforbindelser kan det lønne seg å prøve det nye Thon Hotel Oslo Airport. Hotellet ligger sentralt ved Oslo Lufthavn Gardermoen og er et moderne konferanse- og forretningshotell. Hotellet har 435 rom med god arbeidsplass, inkludert 18 rom som er skreddersydd for funksjonshemmede og seks suiter. Alle rom har kaffekoker, minibar, strykebrett og strykejern, flatskjerm-tv og hotellkino og selvfølgelig gratis trådløst av og roe ned og da kan man jo prøve vår aperitiffer og bar og dans. Et av høydepunk- internett som er tilgjengelig over hele hotellet. TimeOut SPA som er hotellets egen spa- og tene når man er på kurs og konferanser er jo velværeavdeling. TimeOut SPA er et ultramo- lunsjen og i vår store og innholdsrike lunsj- SATSER PÅ SERVICE derne SPA på 420 kvadratmeter med egen buffet finner man et bredt utvalgt av kalde og – Vi satser bevisst mye på service for våre velværeavdeling hvor du kan velge mellom varme retter, salater, brødvarianter og en gjester. Hvis du skal arrangere konferanse for vårt fitnessrom, aroma steambath, sauna, dessertbuffet. Til selve festmiddagen har vi ett dine ansatte eller forretningsforbindelser, har Chill Out Zone, cocoon room, experience show- brett utvalg av fine velkomponerte menyer, og hotellet kongressal, 20 møterom og ni gruppe- ers og ice fountain, sier Olsson. hvis man har spesielle ønsker, komponerer rom. Møterommene tar fra to til 1050 deltag- kjøkkensjefen menyer til alle anledninger, ere. Samtlige møterom har klimaanlegg og KULINARISKE OPPLEVELSER uansett ønsker og behov, sier Christian topp moderne AV-utstyr. Vi har også profesjo- – I tillegg til alle våre fasiliteter og muligheter Olsson som mener det kan lønne seg å legge nelle kongresskonsulenter som hjelper deg kan vi også tilby et fantastisk kjøkken. Vi har kurs og konferanser hit. med å velge det som passer best til ditt arran- nemlig valgt å legge mye vekt på gode mat- gement. Konferansevertene står også til din opplevelser og har inngått et samarbeid med GODE TILBUD disposisjon fra første stund og gjennom hele den prisbelønnete kokken Odd Ivar Solvold – Vi er svært konkurransedyktige på pris og det arrangementet, forteller direktør Christian som er tre ganger norgesmester. Solvold har kan nok lønne seg å ringe oss for en prat. Vi har Olsson som også ønsker å tilrettelegge for også en bronse fra Bocuse D'or og han har nemlig gode priser på totalpakker for konferan- trivsel og gode matopplevelser under opphol- coachet to gullvinnere i Bocuse D'or; nemlig segrupper og hotellet kan tilby mange mulig- det. «Det Skulle Bara Mangle». kokkene Charles Tjessem og Geir Skeie. Vi heter, som transport med shuttelbussen som har også et bredt tilbud med muligheter for frakter gjestene til og fra hovedterminalen og SPA OG VELVÆRE enhver smak. I FUSION, hotellets à la carte- turen tar under 10 minutter hver vei enkel vei, – Etter mange timer med kurs og konferanse restaurant tilbyr vi en stor og variert meny praktisk og rimelig, forteller Olsson. Velkom- ønsker de fleste av deltakerne å bare slappe under vårt motto «En kulinarisk opplevelse» men til Thon Hotel Oslo Airport. og i restaurantens unike «walk in» vinkjøl finner man viner fra fjern og nær. Vi har også KONTAKTINFO: en flott uteserveringen hvor man kan kose seg 66 : LEDERNYTT 2010 med forfriskninger, snacks og småretter. Vår THON HOTEL OSLO AIRPORT lounge med egen bar ligger i 2. etasje og her Balder Allé 2, 2065 Gardermoen kan man blant annet nyte en aperitiff eller Telefon: 63 92 94 00 andre kalde forfriskninger. Loungen egner E-post: [email protected] seg godt til firmasamlinger i forbindelse med www.thonhotels.com/osloairport BUSINESSPROFILEN : FEIRINGKLINIKKEN AS HVIS DU SOM LEDER ELLER EN AV DINE ANSATTE får hjerteproblemer, kan et rehabiliteringsopphold på Feiringklinikken gi svært bra resultater slik at man kommer tilbake i jobb igjen. Får flere tilbake i jobb – vellykket rehabilitering jobber i team helt fra planleggingsmøter og Jostein Grimsmo tester Magne Bekkelund. forberedende diskusjoner til praktisk utføring av arbeidsoppgaver. Vi utfyller hverandre, og kan til en viss grad erstatte hverandre. Det er nesten så legen kan lede sirkeltrening i gymsalen. Dette teamarbeidet er bra for samarbeidet blant oss ansatte i avdelingen, og det er en styrke for pasientene våre. Den fysiske opptreningen har en bred plass i den fire uker lange behandlingen, men pasientene gjennomgår også mye teori om fysisk trening, sykdomslære, praktisk kosthold og ernæring, avspenning og autogen trening og stressmestring, sier daglig leder Nils Erling Myhr, som også er opptatt av oppfølgingen. Det legges stor vekt på grundig medisinsk testing og vurdering, blant annet ved bruk av tredemølletest, hjerterytmeregistrering og forebygging i form av riktig medisinering. MANGE NORSKE LEDERE og arbeidstakere livsstil er og hvordan få det til i hverdagen. BRA OPPFØLGING rammes årlig av hjerteproblemer og med Mange pasienter føler seg friske og er friske Alle får telefonoppfølging etter 4 uker og 6 disse sykdommene følger ofte angst og usik- når de forlater oss, de føler med rette at hjer- mnd. I tillegg blir utvalgte pasienter innkalt til kerhet, ikke minst med tanke på jobb og fram- tesjukdommen er et tilbakelagt stadium og vil kontroll etter ett år, en sjekk det kan være tidige inntekter. ikke lenger oppfattes som pasient. Pasientene nyttig å jobbe fram mot for hver enkelt og en Men det finnes faktisk håp. For på Feiring - tilbake i jobb har hele tiden vært et klart mål viktig sjekk på at ting er i orden. Det gir trygg- klinikken har man de siste årene hatt flere for rehabiliteringsavdelingen, og 89 prosent het for pasienten, samtidig som vi får mulig- tusen hjertepasienter på fire ukers rehabilite- av dem kommer da også tilbake i arbeidslivet. het til å oppdage om noe må sjekkes nær- ring og resultatene har vært svært bra. Fra høsten 2008 har avdelingen hatt en avtale mere. Det hender vi på disse ettårskontrol- med Helse Sør Øst innenfor prosjektet lene finner ting som må behandles, for 89 PROSENT TILBAKE I ARBEID! «Raskere Tilbake». Det ble i 2009 behandlet eksempel med utblokking, sier Nils Erling – De aller fleste av våre pasienter har gjen - mer enn 110 pasienter i denne ordningen. Alle Myhr. Det at vi er en avdeling i en hjerteklinikk nomgått utblokking eller bypassoperasjon og ble helt eller delvis friskmeldt. Avtalen er for- med fullt kirurgisk og hjertemedisinsk tilbud vårt mål er at når de reiser herfra etter fire lenget for 2010. gjør oss helt unike i nasjonal sammenheng, ukers rehabilitering, skal de ha så god oversikt som mulig over sin egen situasjon.Vi gir Avdelingen har 40 plasser og vil behandle og gir høy sikkerhet under oppholdet. over 500 hjertepasienter inneværende år. pasientene et helhetlig tilbud der livsstil står KONTAKTINFO: sentralt og hvor vi fokuserer på kosthold, VELLYKKET TEAMARBEID røykavvenning (om nødvendig), fysisk aktivitet – Vi jobber på tvers hvor de forskjellige fag- FEIRINGKLINIKKEN AS og stressmestring/leve med hjertesjukdom. gruppene som fysioterapeuter, idrettspeda- Telefon: 63 92 43 50 Pasienten skal få innsikt i sin egen medisin- goger, attføringskonsulenter, sykepleiere, E-post: [email protected] ske situasjon, en grei oversikt over hva bra leger og kostholdsveileder/ernæringsfysiolog www.feiringklinikken.no LEDERNYTT 2010 : 67 BUSINESSPROFILEN : MITT KINA Gi dine ansatte nye og spennende opplevelser – og send dem til Kina! KINA ER FAKTISK ET PERFEKT DESTINASJON for eventarrangementer – overraskende, inspirerende og opplevelsesrik. Ikke er det spesielt dyrt heller! Planlegg din neste kick off, kundekonferanse, ledersamling eller annet firmaarrangement i Kina, utfordrer daglig leder Hu Ying i mittKINA. FERIETIDEN ER RETT rundt hjørnet. Når man hold. Avstanden til Kina er nemlig er adskillig har lang erfaring med forskjellige typer fir- igjen er tilbake på kontoret, blir det høytid for mindre enn mange tror, og med de mange maturer og studieturer, og kan vise til fagrei- planlegging av neste sesongs aktiviteter. mulighetene ruteflyselskapene har tar det ser for blant annet bedrifter, institusjoner, Hvorfor da ikke send folk til Kina, slik at de i ikke mer enn 10 timer fra Norge før du lander næringsorganisasjoner og fagmiljøer. Vi hånd- tillegg til selve opplevelsen og turen, også får i Beijing eller Shanghai. Og bare i løpet av en terer alle kunder med silkehanske, uansett om helt ny inspirasjon og topp motivasjon i helt langweekend kan man oppleve utrolig mye det er snakk om en liten belønningstur med få nye omgivelser. Og her vil de lære å mestre på der nede. utvalgte ansatte eller stort komplisert arrange- en annen måte ved hjelp av Østens filosofi og – Vi har markedets beste tilbud på slike ment med flere hundre deltakere. I vårt arbeid gammel kinesisk visdom, og det er heller ikke reisearrangementer i Kina. Vi skreddersyr legger vi alltid vekt på å finne trygge, men spesielt dyrt, sammenlignet med norske for- reisene etter målgruppe og behov. mittKINA kreative og spennende løsninger. I samsvar 68 : LEDERNYTT 2010 med mittKINAs profil legger vi stor vekt på «det lille ekstra». Det er ingen tilfeldighet at mittKINA ble valgt som offisiell samarbeidspartner til Norges deltakelse i OL 2008 i Beijing og Norge På EXPO 2010 i Shanghai, sier daglig leder i reisearrangørfirmaet mittKINA, Hu Ying. FANTASTISKE OPPLEVELSER – Vi har en rekke arrangementer og opplevelser å by på for norske bedrifter og næringsliv. Og hos oss kan du bli med på overraskende spesialarrangementer i vill natur, i keiserpalasser og på Den kinesiske mur. Og du kan glede deg til våre spennende utfordringer i verdensmetropolene Beijing og Shanghai og i det storslåtte Midtens Rike, og til de mange positive og utradisjonelle opplevelsene vi lager spesielt for din bedrift eller dine kunder. Og vi kan love at dine dyktige medarbeidere og dine kunder får et energikick og en opplevelse for livet, sier Hu Ying. Han har lenge fulgt med på utviklingen i norsk næringsliv og han tror det er viktig for norske bedrifter å holde seg orientert om det som skjer i Kina. RIVENDE UTVIKLING – Det er svært viktig for norske bedrifter og bedriftsledere å følge med på utviklingen i Kina, uansett bransje man jobber i fordi Kina har hatt en formidabel økonomisk utvikling de siste 30 årene, og i år forventes landet å få verdens neste største økonomi. Og på grunn av Kinas enorme størrelse får alt som skjer der også ringvirkninger her hjemme i Norge, og for å virkelig skjønne hva som skjer i Kina og hvordan det vil påvirke vår egen fremtid, er det langt fra nok å bare lese statistikk. Man må også være tilstede, og se, kjenne og oppleve, fortelle Hu Ying som nå opplever en OPPFYLLER DRØMMENE evne å tilpasse seg norske kultur. Noen snak- økende interesse og etterspørsel fra det nor- – Mange norske bedriftsledere kommer til oss ker også skandinavisk, forteller Hu Ying som i ske bedriftsmarkedet. med ønskene sine og vi lar ønskene og drøm- tillegg til reiser og arrangementer for mene bli til virkelighet, og syr sammen alle næringsliv, organisasjoner og foreninger, dine ønsker til et flott og innholdsrikt opphold også arrangerer og skreddersydde tema- i dette fantastiske landet hvor tradisjonene er reiser, aktivitetsreiser og feriereiser av høy ivaretatt fra tidenes morgen. Her får du nem- kvalitet for det vanlige publikum. Markedssjef Sandra Theodorsen og daglig leder Hu Ying og i mittKINA. lig oppleve den fargerike kulturen, mangfoldet og sjenerøsiteten. God komfort er alltid sentralt i alle våre reisearrangementer. Mat, som KONTAKTINFO: en viktig del av kulturen, legges stor vekt på. Vi håndplukker restauranter med ulike stil og mittKINA utsøkte kjøkkentradisjoner. I tillegg bruker vi Kirkeveien 79B, 0308 Oslo de beste medarbeidere i Kina på slike reise - Telefon: 23 33 28 80 arrangementer. De er kunnskapsrike og stolte, E-post: [email protected] og har lang erfaring med norske kunder og www.mittkina.no LEDERNYTT 2010 : 69 BLIKK MOT SHANGHAI Lett å etablere seg i Shanghai KINA ER I SENTRUM for begivenhetene dette året, med Verdensutstillingen World Expo 2010 i Shanghai i full gang – som en god og sterk oppfølger til sommer OL i Beijing i 2008. I mange år nå har Shanghai og Kina vært i fremgang, som et ustoppelig tog i siget. Kina kan ikke lenger overses for de bedrifter som mener alvor innen internasjonal business. motor som er like effektiv som eksplosjonsmotoren. Jeg sier dette for å illustrere hvor viktig Kina allerede er, og kommer til å bli i fremtiden. Og da kommer man rett og slett ikke utenom dette landet hvis man virkelig ønsker å gjøre business, sier Nomme. LETTERE Å ETABLERE SEG – Dette skjønner også kineserne, og har de siste årene sørget for å gjøre det lettere for utenlandske bedrifter å etablere seg i Kina. Etter at de kom med i WTO, Verdens Handelsorganisasjon, har de virkelig sørget for en modernisering og internasjonalisering. De henger kanskje litt etter på den juridiske siden, men får nok dette strømlinjet og på plass også ganske snart, tenker jeg. Da blir det nok svært enkelt å etablere seg i Kina. Og da er det gjerne Shanghai som er det naturli– NEI, KINA ER EN MASTODONT som påvirker øker med 30 millioner i året. 80 millioner av ge sted å etablere selskaper, eller byene verdens næringsliv og finanser, og vil påvirke disse er bloggere. Og da får tilstedeværelsen rundt hvor det er enda rimeligere eiendoms- mer og mer i årene som kommer. Ja, man kan av Google en helt annen dimensjon. Med slike utgifter og arbeidskraft. Denne byen er, og vel nå si at Kina leder an i mye av verdens for- tall og med et slikt etter hvert moderne antall har alltid vært, et hestehode foran resten av retningsliv. Dette landet er så stort at det kan innbyggere er det ikke så rart at Kina nå blant landet når det gjelder business og industri. utvikle sin egen standard for en rekke ting, annet utvikler sitt eget navigasjonssystem og Men nå vil gjerne Shanghai litt bort fra tradi- sier Fred Harald Nomme (64), Norges Gene- sitt eget internett. De er store nok til det bare sjonell industri, og søker seg heller mot å eta- ralkonsul i Shanghai. LederNytt møter ham i i Kina. Men de vet samtidig at de ikke kan iso- blere seg som et sterkt internasjonalt finans- Det Norske Generalkonsulatets praktfulle lere seg fra resten av verden. Deres systemer senter med service- og tjenesteyting som lokaler i en av de eldste og mest ærverdige må være kompatible med andre store domi- basis. Derfor er det nå lettere å etablere seg bygningene i The Bund, det flotte havnekvar- nerende systemer i verden. Ellers vil de nær- med tradisjonell industribedrifter i de om- teret i Shanghai. mest melde seg ut av verdenssamfunnet. Og kringliggende byene. Dessuten er husleie fak- det vil de absolutt ikke. De ønsker tvert imot å tisk nokså høy i selve Shanghai. Mens mat og lede an i utviklingen. andre boutgifter og hotellrom fortsatt er gan- TALL SOM GJØR OSS SVIMLE – Med sine drøye 1,3 milliarder innbyggere, 20 prosent av verdens befolkning, og med en VERDENS STØRSTE BILPRODUSENT mer og mer strømlinjeformet infrastruktur og Et eksempel til som viser hvor fremgangsrikt moderne næringsliv er Kina nesten å regne Kina er – dette landet er nå verdens største for et eget samfunn i verdenssamfunnet. Tenk bilprodusent. Og faktum er at de nesten ikke deg bare at landet har gått fra 100 000 mobil- kan få produsert nok biler. Det er lange vente- abonnenter i år 2000 til 850 millioner nå i lister på å få kjøpt nye biler her. Det igjen betyr 2010! Det sendes 1,5 milliarder sms på kine- at biler drevet på et alternativ til bensinmoto- sisk hver eneste dag! Det er så formidable tall ren vil tvinge seg fram. Og da vil det ikke over- at man kan bli helt svimmel. Dessuten er det raske meg om det er nettopp Kina som tar det 480 millioner internettbrukere i Kina, som kvantespranget å utvikle en batteridrevet 70 : LEDERNYTT 2010 men også banker, advokatfirmaer og Jotun, voldsomt selvfølgelig. Shanghai med lyntog inn til byen. Den er luft- oppgradert flyplass utenfor putebasert og gjør en toppfart på 430 kilome- Fred Harald Nomme, Norges Generalkonsul i Shanghai. BEHERSKE SPRÅKET ter i timen. Expo 2010 fokuserer på bymiljø – Mitt inntrykk er at det er nokså lett å eta- gjennom slagordet «Better City. Better Life», blere seg her, avhengig av hvilken bransje som også skal bidra til å gjøre Shanghai til en naturligvis. Men kineserne ser gjerne at du grønnere by gjennom fokus på fornybar ener- investerer en god del penger i satsingen, som gi. World Expo blir et viktig symbol og bevis på viser at du mener alvor. Skal du kun ha et at når kineserne først bestemmer seg for å representasjonskontor her, så er det svært satse, så mener de alvor. I løpet av utstilling- enkelt. Å være utenlandsk forretningsmann i en vil mange millioner mennesker besøke Shanghai byr ikke lenger på de store utfor- Shanghai, og da vil de oppleve en fantastisk dringene. Men om du ikke opererer i sirklene spennende by – Kinas nest største med 20 rundt de store internasjonale konsernene millioner mennesker. En kosmopolitisk storby hvor det meste foregår på engelsk uansett full av hele verdens kultur - med teatre, eget hvor i verden du er, så kan det lønne seg å symfoniorkester, praktfulle museer og galle- lære seg språket, om ikke flytende så i hvert rier, verdens beste shopping, tusenvis av gode fall slik at du behersker det sånn noenlunde. restauranter og et yrende natteliv. Her i byen Selv er jeg så heldig at jeg har lokale ansatte finner du absolutt alt. som snakker norsk. Noen av dem har til og ske rimelig. Husleie på en bolig løper fort opp med utdannet seg i Norge. Dette hjelper selv- INGEN GRENSER i 30.000 – 40.000 kroner i måneden. følgelig svært godt. Det går naturligvis alltid – Tidligere var det mange forretningsfolk som an å finne folk som snakker engelsk, og som advarte mot å involvere seg i Kina. Man ble ANTALL NORDMENN FORDOBLET kan hyres inn etter behov. Men det koster fort rådet til å holde seg unna kinesisk næringsliv. – Jeg har bodd i Shanghai siden 2005, og i mye penger, sier Fred H. Nomme. Det var for komplisert og man ble gjerne lurt, eller gikk seg helt fast i en fremmed forret- løpet av den tiden har det meste minst doblet seg her, så fort går det. Det gjelder også EXPO 2010 – ET SYMBOL ningskultur og et innviklet byråkrati. I dag er det antall nordmenn. Nå skal det være ca 600 – I disse dager er det World Expo 2010 det stikk motsatt. Kina har åpnet opp og moderni- nordmenn som bor fast i Shanghai. En del av meste handler om i Shanghai. I et par år har sert seg kraftig. Dessuten er kinesere er i dag disse er studenter ved universitetene her. Når myndighetene jobbet intenst med å forberede vel så dyktige kremmere som oss. De forstår det gjelder reisende til Shanghai så har vi ikke Verdensutstillingen, som åpnet i mai og varer business, ja, de er ofte innovatører og leder an i ferskere tall enn de fra 2007. Da passerte 10 ut året. Dette er et svært viktig prosjekt for internasjonal business. Så her møter vi likesin- 000 nordmenn gjennom flyplassene her, som Shanghai, og for Kina som helhet. Det er nede og vel så det. «The sky is the limit» heter jo er en anselig sum, og sikkert enda høyere deres store sjanse til å vise verden og verdens det gjerne. Ikke i Kina. Her tror jeg ikke det fin- nå tre år senere. Det er registrert 110 norske næringsliv og toppledere at Kina må tas på nes noen grenser i det hele tatt, smiler general- firmaer etablert i store Shanghai området, alvor. Det betyr også et økonomisk løft for lan- konsul Fred Harald Nomme. altså i selve Shanghai og de omkringliggende det, og en enorm modernisering, hvor de har byene. Halvparten av disse er knyttet til det investert store summer i infrastruktur som maritime gjennom skipsutstyr, shipping etc, veier, togforbindelser mellom byer og i en T E K S T O G FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T LEDERNYTT 2010 : 71 KARRIEREPROFILEN : LARS ALVSVÅG Norsk leder i Singapore ETTER NESTEN 16 SAMMENHENGENDE ÅR i Singapore, er Lars Alvsvåg (49) en av de mest erfarne av de rundt 1500 nordmennene i storbyen. Han har vært med å etablere Ulstein Far East PTE LTD i Singapore, leder kontoret og kan en smule om det å lede, arbeide og bo som nordmann i dette landet. LARS ALVSVÅG er opprinnelig fra Bømlo i kontrakt, hadde base i Singapore og reiste lokal leder. Men selskapet hadde opplevd en Sunnhordland. Han reiste til sjøs som 20- mye i området. Jobben gikk ut på å drive med solid økning i omsetningen i Asia, og hadde åring, og besøkte Singapore første gang aller- produktopplæring for de lokale ansatte. Men behov for å forsterke det lokale kontoret med ede i 1982. Det var da spiren til hans pasjon etter to år gikk kontrakten min ut, og jeg bedre oppfølging mot kundene og enda bedre for denne storbyen ble lagt. hadde valget mellom å reise hjem igjen eller teknisk støtte. Med min elektrobakgrunn fun- – Jeg likte byen øyeblikkelig, og kjente vel finne på noe annet her nede. Jeg ønsket ikke gerte jeg som teknisk sjef i ett år før jeg tok på meg allerede da at det var her jeg kom til å å sette nesen hjemover riktig ennå, så jeg eta- over som administrerende direktør og drev havne, sier han. Vi sitter ved vannet foran ope- blerte et eget selskap innen marin service, kontoret i mer enn syv år. rahuset med utsikt til byens businessdistrikt LBBJ Marine Services, sammen med en sven- og til det som skal bli det nye fantastiske ske og noen lokale, og det gikk riktig så bra i BYGGET NY AVDELING state-of-the-art casinoet og hotellet Marina fire år. Litt turbulent innimellom, men stort – Det var syv fine år hos Scana, hvor jeg fikk Bay Sands med 2500 rom. sett gikk det veldig bra. Men da fire år var gått, bred erfaring og lærte mye både om Singapore, bedriftskulturen her, og det å lede et TRIVES SÅ GODT – Singapore har selvfølgelig endret seg kraftig siden 1982, og også siden jeg flyttet hit for godt i 1994. Men fortsatt har byen en deilig blanding av gammelt og nytt som gir den en NAVN: Lars Alvsvåg ALDER: 49 år STILLING: Daglig leder i Ulstein Far East PTE LTD kontor i et fremmed og annerledes land enn Norge. Og med min erfaring og bakgrunn fikk jeg henvendelse fra Ulstein i mars i fjor – om jeg kunne tenke meg å bygge opp en avdeling for dem i Singapore. Det var vel på tide å flytte litt på seg, og tilbudet var svært fristende, god kombinasjon av storby og småbypreg. så jeg slo til. Og fra mars til mai bygget jeg Vakre små franske bygninger innimellom de strømlinjeformede og høyreiste skyskraperne så måtte jeg gjøre noen grep – enten ansette opp og registrerte et fullt salgs- og service- – noe som gir en fantastisk dynamikk til flere og satse for fullt, eller reise fra kontor, Ulstein Far East PTE LTD, med seks denne pulserende metropolen i Sør-øst Asia. Singapore. På denne tiden gjennomgikk jeg mann inkludert meg selv. I disse dager anset- Jeg blir liksom aldri ferdig med denne byen, en skilsmisse også, og valgte tilslutt å flytte ter jeg én til, så vi blir totalt syv i avdelingen. den gror på meg og inn i meg. Jeg trives så hjem, litt nærmere familien. Dermed tok jeg Ulstein Group selger blant annet skipsdesign utrolig godt her, og blir nok i Singapore i lang en tenkepause fra Singapore, forteller Lars. og skipsutstyr, og vår avdeling følger opp med service og vedlikehold, i tillegg til å gjøre noe tid, smiler Lars, som har utdannelse som PAUSE FRA SINGAPORE ettersalg. Mine folk reiser rundt til skip og Han reiste fra Bømlo til Singapore for godt – Jeg søkte og fikk jobb hos Eidesvik Offshore skipsprodusenter i hele dette området av ver- i 1994. Da hadde han jobbet for det finske sel- ASA som drev med seismikk, oljeleting til den og yter service og vedlikehold av produk- skapet Wartsila, som produserer motorer og sjøs, og fortsatte med reisevirksomheten. ter som Ulstein har solgt inn. Mye logistikk og propeller til skip, i lengre tid. I denne jobben Men nå gikk reisene til Canada, Mexico og administrasjon, smiler Lars Alvsvåg. hadde han allerede reist mye i Asia. Brasil, hvor Eidesvik drev med oljeleting. Jeg elektroingeniør. var ansatt i Eidesvik Offshore i halvannet år FREMMED BEDRIFTSKULTUR FLYTTET TIL SINGAPORE før jeg fikk tilbud fra Scana Industrier om jobb – Og hele avdelingen fungerer nå meget godt, – Og med den erfaringen, og fordi selskapet i Singapore. Scana har hovedkontor i Sta - og jeg trives med min mye tilværelse i fikk høyere og høyere aktivitet i Asia, spurte de vanger og en avdeling i Volda som produserer Singapore. Det er helt annerledes å lede et om jeg ville flytte ned til Singapore og ta et tak bl a propellutstyr til skip. Og det var denne selskap i Singapore enn hjemme i Norge. ved kontoret her nede. Med min allerede eta- avdelingen i Volda jeg skulle representere og Norske ansatte er nok mer kravstore og røffe blerte kjærlighet til Singapore, var jeg ikke rapportere til. Så da var jeg plutselig tilbake i i sin væremåte. Mens her nede har de ansatte vanskelig å be. Familien var enig, og da flyttet Singapore, og det føltes godt! Scana hadde langt større respekt for ledelsen og hierarkiet vi alle til dette landet. Jeg hadde en 2-års allerede et etablert kontor i landet, med en enn det nordmenn har. Som øverste sjef må 72 : LEDERNYTT 2010 jeg ha forståelse og respekt for denne bedrifts- GJENSIDIG RESPEKT men også av egeninteresse. Det skjer mye kulturen, og være tålmodig og ofte litt overbæ- – Men jeg er ingen tøff og hard leder. Min filo- spennende på kulturfronten i denne storbyen, rende. For her nede er de ikke veldig selv- sofi er at du får det beste ut av dine ansatte som er verdt å ta med seg. I tillegg har jeg gående. De forventer klare beskjeder og nøy- gjennom godt samarbeid, teamwork og en selvfølgelig kontakt med mange av de andre aktig beskrevne arbeidsoppgaver. Her er det lite god tone og atmosfære ved kontoret. Blant de 1500 nordmennene i Singapore, gjennom rom for improvisasjoner. De er livredde for å ta unge i Singapore er det mer og mer vanlig å Norwegian Business Association og andre noen form for risiko. Å feile eller mislykkes er hoppe rundt – shoppe nye jobber, og øke løn- fora. Mange her er levende opptatt av å lære ensbetydende med å tape ansikt og anseelse. nen med et par hundre Singapore dollar for Singapore å kjenne også, så da har vi en felles Risikoen overlates til ledelsen og de ansatte hver nye jobb. Men med hånden på hjertet – interesse der. Singapore er nemlig mye mer gjør jobben sin og helst ikke mer enn det. Men hos oss er det foreløpig ingen som har sluttet. enn bare en storby full av shoppingmalls og når det er sagt, så er det fine folk å jobbe med. Det må jo bety at vi gjør mye riktig her ved businessentra. Dette er et land med en lang De gjør som de får beskjed om, jobber hardt og avdelingen, smiler Lars. og spennende historie og rik på kultur og kul- har lange arbeidsdager. Arbeidsuken i Singa- – Gjensidig respekt er vel et godt stikkord. turopplevelser. En riktig melting pot, hvor vi pore er på 44 timer, men det blir ofte mer enn I det ligger det selvfølgelig en forpliktelse for som nordmenn har mye å lære, sier Lars det. Mine ansatte er dyktige på det de gjør, og meg som gjest i dette landet. Det er viktig at Alvsvåg. gjennomgående er det et bra og høyt nivå på jeg som leder kjenner til kulturen og forhol- utdanningssystemet i Singapore. Så høyt faktisk dene i Singapore – at mine ansatte forstår at at det gjennomsnittlig er et par hundre norske jeg er genuint interessert i hvordan de har det studenter fra BI, tekniske og vanlige universite- og hvordan de lever i landet. Derfor oppdate- ter på et utvekslingsprogram her i byen. Så rer jeg meg både på det politiske og kulturel- mine folk, som jeg har håndplukket gjennom le i byen. Jeg besøker jevnlig operahuset mitt kontaktnett og anbefalinger, holder et høyt Esplanade og er til stede ved kulturmønst- faglig nivå, sier Lars. ringer osv. Ikke bare fordi jeg synes jeg må, T E K S T & FOTO : T E RJ E M Y K L E B O S T Lars Alvsvåg (49) har vært med på å etablere Ulstein Far East PTE LTD i Singapore. LEDERNYTT 2010 : 73 SALG OG MARKEDSFØRING DFDS Seaways best i test – vant Kundeserviceprisen 2010! DFDS SEAWAYS ble i april i år kåret til årets beste kundeservicebedrift i konkurranse med 72 andre kundesentre takket være engasjerte og hyggelige kundebehandlere, kort ventetid, svært god produktkunnskap og gode og effektive samtaler. Og ikke minst, fornøyde kunder. resultatet, ikke minst med juryens uttalelse da DFDS vant hovedprisen. «Vinneren har utmerket seg spesielt gjennom sin muntre tone, gode behovsavklaring og kunnskapsrike medarbeidere. De tilbyr mersalg, noe som gjør at kunden føler seg ivaretatt. Gjennom samtalene har vinneren lyktes med å skape gode kundeopplevelser. Prisen «Årets beste kundeservicebedrift 2010», som ble delt ut for fjerde gang under Skandinavias største kundeservicekonferanse, Call Center Dagene, henger høyt. Hele 73 kundesentre fordelt på 12 bransjer er blitt satt under lupen av et profesjonelt testopplegg, og det er kurs- og konferanseutvikleren Confex og analysebyrået SeeYou som har foretatt utvalget av kundesentre som er blitt testet. Resultatet var hemmelig frem til prisutdelingen fant sted i april. Alle kundesentrene er testet etter de samme kriterier, blant annet ventetid, kompetanse, mersalg og dialogform/tone. Den stolte DFDS-gjengen som vant prisen «Årets beste kundeservicebedrift». REDERIET DFDS SEAWAYS har de siste årene holde motivasjon og kontinuitet i opplæring- vært svært bevisste på å styrke servicen over- en. SelgerAkademiet er nettbasert og er delt for kundene, og for å sikre seg en høyest inn i ni leksjoner. Hver sjette uke er det ny mulig kvalitet på medarbeiderne har man temasamling. Mellom samlingene gjennom- valgt å kurse dem med profesjonell hjelp. føres medlytt og evaluering av kundesamta- Selskapet har blant annet leid inn veiledere ler, sier rådgiver Grete Stendebakken. Selger- fra Link International. Akademiet brukes også av salgsavdelingen i DFDS. HYRET HJELP FOR Å BLI BEST – Hva har dere forbedret? – Høsten 2008 engasjerte DFDS konsulentsel- – Det viktigste for DFDS var å avdekke skapet Link International for å gjøre kunde- kundenes behov når de ringer. Ingen kunder konsulentene i rederiet bedre. Innledningsvis er like, men ved å stille gode spørsmål er det kartla vi behovene hos DFDS. Deretter lærte vi enklere å forstå hva slags kunde som er i opp salgssjefene i salgstrenerrollen. Det er de andre enden av telefonen. Da kan du foreslå som trener selgerne i det daglige, fordi vi gode løsninger, som også kan gi mersalg, sier mener internt eierskap er viktig for å opprett- Stendebakken, som er svært fornøyd med 74 : LEDERNYTT 2010 BRANSJEVINNERNE Bank: Storebrand Energi: TrønderEnergi AS Mobil: One Call Forsikring: If TVkanal distribusjon: RiksTV Reise: DFDS Seaways AS – Totalvinner Avis: Finansavisen Bredbånd: Canal Digital Sikkerhet: Sector Alarm AS Transport: Tollpost Globe AS Elektro: Elkjøp Offentlig: Brønnøysundregistrene – Blide, engasjerte og hyggelige kundebehandlere, kort ventetid, svært god produkt- FORRYKENDE SHOW kunnskap, gode og effektive samtaler og for- Call Center dagene er en unik faglig møte- nøyde kunder som gjerne kommer tilbake. plass for alle som jobber med kundeservice. Over 400 engasjerte og tilfredse personer SVÆRT FORNØYD deltok på årets konferanse. De fikk med seg Og leder for Salgsenteret i DFDS Seaways 25 spennende foredrag, knyttet nettverk Bente Fladby er veldig fornøyd med Selger- og utvekslet erfaringer. 21 talere fra inn- Akademiet. og utland ga et forrykende show - stappfull – Vi trener kontinuerlig, så det blir ikke av faglig kompetanse. årlige stunt som er glemt etter noen dager. Hvis vi avdekker et område der vi trenger mer trening, kan vi jobbe med dette med en gang og ikke vente på det ”årlige” kurset. Videre er «BEST PRACTISE» FOR BRANSJEN det bra at det er vi salgssjefer som har eier- - Hensikten med undersøkelsen er å trekke skapet til salgstreningen, sier Fladby. frem de beste i klassen, og la andre lære av Grete Stendebakken i Link International. dem, forteller prosjektleder Hanne GudVANLIGE FORBRUKERE SOM AVGJØR bjørgsrud. Hun er ansvarlig for gjennomfø- BLIDE OG ENGASJERTE – Våre observatører er vanlige forbrukere som ringen av Skandinavias største fagkonferanse Det ble kåret en vinner i hver bransje og en opptrer som vanlige kunder og ringer kunde- for kundeservice – som i år ble arrangert av totalvinner. I år gikk altså den gjeveste prisen sentrene, og gjennomfører et rollespill hvor de Confex for 12. år på rad. til DFDS Seaways og observatørene trakk gir de ulike kundesentrene karakterer på ulike blant annet fram følgende kjennetegn ved kriterier. Den som får høyest totalscore vinner, DFDS Seaways: sier salgssjef Reidar Skorpen i SeeYou. LEDERNYTT 2010 : 75 SALG OG MARKEDSFØRING Telefonsvareren din suger… HVEM HAR IKKE MED JEVNE MELLOMROM ringt den alltid så opptatte og travle personen i den andre enden av røret, og som sedvanlig fått svareren hvor det nærmest velter seg inne i deg når du hører den velkjente, «Velkommen til mobilsvar for Telenor, dette er talepostkassen til 9999999, vennligst legg igjen,… og igjen,… og igjen». 5. Dersom du ønsker at den som kommer til JO DA, OPPLEVELSEN er svært så familiær og Så hva skjer egentlig når noen som forven- man gremmes, og igjen kommer følelsen av ter tilbakemelding ringer noen som altså ikke din svarer skal få et positivt etterlatt inn uggenhet og kapitulasjon som sniker seg inn i vet at de har telefonsvarer? trykk; sjelen bare ved å skrive dette. Vel,… da finnes det flere muligheter, og Du tror kanskje at den som ringer er i tvil dersom du jobber med salg bør du være en om at du er opptatt? At det er derfor du vil for- mester i dette temaet og hjelpe dine kunder, sterke din viktighet med å si at du er svært og fasit blir da: får visse forventninger når du sier at «du ringer tilbake så snart du får tid»? Eller at «du er på nett igjen og tar kontakt straks du får anledning»? Undres faktisk på hvorfor du i det hele tatt har en svarer? er opptatt med andre kunder eller at det er stor pågang). Det er bullshit. B: Fortell kort hvordan man kan nå deg. – Send meg SMS. «bizzy» akkurat nå? At du ikke har tid? Har du imidlertid tenkt på at den som ringer faktisk A: Les inn en hyggelig beskjed (Ikke at du Les inn en hyggelig beskjed – ikke at du er opptatt med andre kunder eller at det er stor pågang... Det er bullshit. – Send meg E-post i stedet. – Websiden til din virksomhet. – Kom på kaffe, ringing er overvurdert. – Ring en gang til slik at jeg vet det haster. – Ring min kollega, jeg kan ikke snakke. i telefonen akkurat nå. – Legg igjen beskjed, jeg leser av to ganger hver dag. Hva så med meg? Jeg som bare MÅ nå denne – Jeg ser at du har ringt, du behøver ikke viktige personen så raskt som mulig? Har jeg Legg inn en beskjed på svareren din som egentlig en sjans? For jeg vet jo egentlig ikke forteller den som ringer noe om deg selv og om vedkommende faktisk leser av svareren dine telefonvaner. På den måten får den som og i tilfelle når? Og får beskjeden min den forsøker å nå deg et inntykk som er positivt og FOR DEN SOM TØRR Å VÆRE oppmerksomhet jeg forventer og jeg selv som gir dem andre muligheter for å nå deg ANNERLEDES: synes jeg fortjener? eller å få dekket sine behov for informasjon • Legg igjen en ordre etter pipetonen og Neppe. For etter mange års erfaring er om deg og din person. For ofte innebærer det dessverre utgangspunktet at en viktig beskjed faktisk en nytteverdi for den som ringer at du ikke kommer frem og du kan like gjerne droppe er til stede og hjelper til. det. Med mindre det er til en person du kjenner Det kan til og med hende at det er en legge igjen beskjed. jeg ringer garantert tilbake. • Dersom dette kan være viktig for meg, ring kort to ganger til, og jeg skal gi deg en overraskelse tilbake. kunde som vil handle. • «Du liker nok ikke svareren min, men her er mer til å snakke med snart, og da kan du like NOEN RÅD: • «Dessverre rakk jeg ikke å ta telefonen, men gjerne vente til du har kraften av en dialog. 1. Dersom du har en svarer som sier at ved- så godt at du kjenner vedkommendes telefon - en morsom vits». svarvaner. Dette er en person du likevel kom- Hva så med alle kundene, kunder man bør her er et par gode sitat du kan tenke over». kommende som ringer skal legge igjen ringe med jevne mellomrom? Jo, de har et beskjed, les beskjedene flere ganger per Før du går tilbake der du var da du begynte å svært så ulikt forhold til mobilsvar. For noen dag. lese; sjekk svareren din! av kundene vet faktisk ikke engang at de har mobilsvar, og leser derfor aldri av. Andre sjekker svareren av og til, mens noen aldri legger igjen beskjed fordi de synes mobilsvar er noe stort tull. Noen bruker imidlertid svareren aktivt og får i tillegg lydfilene sendt til sin e-post og kan 2. Dersom du ikke leser av svareren din, gi beskjed på svareren eller kutt ut telefonsvarer og la det ringe i evigheten for den 3. Vet du ikke om du har svarer? Ring din leverandør og finn det ut. 4. Dersom du har standardbeskjeden fra din høre beskjeden på høytaleren som er koblet til leverandør, skift den ut i dag. Det er ikke datamaskinen, jo da, det er mulig. deg! 76 : LEDERNYTT 2010 SKRIBENT : ODIN JOHANSEN som gidder å vente. Odin Johansen er gründer av Petajamaa*Partners sammen med Roar Petajamaa. Operativ salgstrening, ledertrening og kommunikasjonstrening gjennom målbare aktiviteter. www.petajamaa.no LEDERNYTT 2010 : 77 SALG OG MARKEDSFØRING Er salgsledelse annerledes enn annen ledelse? SALGSLEDELSE HANDLER OM å skape resultater via andre. Men hvordan oppnå resultatene? Ved å gjenta at selgerne må ha flere møter, og hvor mange de må ringe for å få til det? Ved å sende selgerne på flere kurs om salgsteknikk og annet? Selvfølgelig er dette viktig, men enda viktigere er motivasjon til å gjøre selgerjobben. Det er selgerens eget ansvar, og det er en del av jobben til en salgsleder. STEN MAGNUS, leder i Umoe Catering, sa i et ge mekanismer man skal forholde seg til. For gevinst, men vedvarer sjelden, da det ofte foredrag jeg hørte, at han ikke er på jobb for å en salgsleder er det derfor hensiktsmessig å bærer preg av å bli pålagt selgerne. Dermed motivere folk, men for å finne ut hva som ta utgangspunkt i hva som driver den enkelte mangler selgerne eierskap og forankring til motiverer. Dette opplever jeg som en god til- selger, nemlig indre drivkrefter, motivasjon hva som skaper godt salg for dem. nærming, også for en salgsleder i forhold til å og vedkommendes verdier. Det innebærer å Salgslederen må bidra til å tilføre ny kunn- motivere sine selgere. lære den enkelte selger å kjenne, slik at du skap og kompetanse, slik at selgeren har de som salgsleder vet hva som motiverer. nødvendige verktøy, strukturer osv. Dette er INGEN BLIR BEDRE AV KJEFT For de fleste mennesker påvirkes motiva- Selgere blir konfrontert med salgstall og gra- sjon av: Anerkjennelse, Mestring, Inspi rer- fer – går det bra kan jo det være fint, men når ende mål, Glede og humor, Oss, vi – følelsen. også en del av basisen, men medfører som regel heller ikke langsiktig gevinst. Det viktigste, og som er helt nødvendig for langsiktige gode resultater, er fokuset på de det går dårlig kan det virke mot sin hensikt. Selgeren er veldig klar over egne resultater. MENNESKELIGE DRIVKREFTER menneskelige drivkrefter; verdier/motivasjon, «Ingen blir bedre av kjeft» sier Marit Breivik, Salgslederen kan stimulere i forhold til tiltak holdninger og overbevisninger, som omhand- tidligere trener for Norges kvinnelandslag i og å holde aktiviteten oppe. Det handler om ler våre mentale kart og drivere på hvorfor vi håndball. Salgsledelse er ikke annerledes enn møter, kampanjer, rapporter med mer. Dette gjør det vi gjør. Når salgslederen jobber med annen ledelse. Det er de samme menneskeli- er en del av basisen og kan gi kortsiktig dette, vil det medføre utvikling og varige resultater. PASSION Det innebærer at når det meste rundt produkter, firmaet og firmaets verdier osv. harmonerer med selgerens egne verdier, holdninger og overbevisninger, kommer den «rette innstillingen» – den indre drivkraften og dermed resultatene. Uttykket «hun kan selge fisk i Lofoten» eller «han kan selge kjøleskap på Nordpolen» omhandler nettopp det å ha passion for det man selger. En selger kan oppleve motstand i seg selv på mange måter som gjør at salget stopper opp, og trenger da hjelp av salgslederen til å 78 : LEDERNYTT 2010 If you love what you are doing, you know what you are doing, why you are doing it and (with the right people), then you are in the right place! W. Churchill 4. KOMMUNIKASJON – evnen til å knytte bånd. «Det trengs gode hjelpere for å lykkes». Har du en «heiagjeng» – de rette menneskene og et nettverk for å nå målet ditt? 5. ENERGI - har du NOK energi til å nå målet løse opp i det. Jeg har erfart selgere som opplevde at det å selge var ” å prakke på folk”, det 1. PASSION – lidenskap, er det nok? Et brennende ønske om å nå målet? ditt? Dvs. utholdenhet og stayerevne når du møter motstand? skapte skurr og dårlig magefølelse, dvs. det 6. STRATEGI – hva er strategien/handlings- harmonerte ikke med egne verdier. Men en 2. FAITH – tro og overbevisning – tror du på samtale om hva salg faktisk innebar endret målet og at du kan klare det? Husk at tro planen (med delmål) for å gjøre det som holdningen. Det ble tydelig at det dreide seg kan flytte fjell! Alltid å ha positive over- skal til for å nå målet? om å dekke kundens behov med bedriftens bevisninger – de andre går i søppelbøtta. produkter, dvs det var å hjelpe kunden – ikke «å prakke på». Å hjelpe kunden var i tråd med 3. MOTIVASJON OG MENING – dvs verdier. selgerens verdier, men «å prakke på» var i Hva er det viktigste for deg for at du skal strid med dem. Den nye forståelsen og nå målet? Hva vil det gi deg når du er i endring av overbevisningen, medførte at sal- mål? get deretter gikk veldig bra. GODE RÅD Selger og salgsleder har felles interesse i jobbene sine, – det å nå målene de har satt. Anthony Robbins (har de siste tre tiår fungert som rådgiver for ledere over hele verden, anerkjent innen lederskapspsykologi, forhandlinger, organisasjonsomstillinger) råd SKRIBENT : NINA TOMTER NINA TOMTER ER COACH, PROSESSVEILEDER OG PARTNER i CoachPartner. Coachpartner skal bidra til at mennesker og virksomheter finner sin unike identitet og lever den, ved at de blir bevisst sine unike ressurser, styrker og talenter. Gjennom dette bidrar CoachPartner til å skape valgmuligheter, motivasjon og varige resultater i en helhetlig sammenheng. www.coachpartner.no for å nå dine mål er til stor hjelp på veien: LEDERNYTT 2010 : 79 SALG OG MARKEDSFØRING Corporate Branding som ledelsesplatform EKTE VERDIVALG: I en verden av valg kan skillet gå mellom virksomheter som utelukkende fokuserer på økonomisk vekst, og de som skaper vekst samtidig som de ikke er likegyldig til hvordan dette gjøres. Corporate Branding tilbyr i så fall et unikt rammeverk og en viktig plattform for verdibasert ledelse. LEDERE KAN TA TITALLS viktige avgjørelser ninger og idealer, hvor kjerneverdier imple- • kommunisere og styrke merkenavnet hver dag, flere av disse kritiske for virksom- menteres, internaliseres og leves i alle ledd i • skille selskapet fra konkurrentene heten og dens ansatte. Hvordan bedre sikre organisasjonen. • skjerpe anseelsen til merket • fremme lojalitet og oppmerksomhet riktige valg, at valgene som tas faktisk Corporate Brand er summen av alle de gjennomføres i organisasjonen, og gir forven- erfaringer, inntrykk og assosiasjoner et sel- Brandet må etableres og leves ut i alle tede resultater? Svaret kan være så enkelt og skap skaper i møte med omverden. Et godt ledd, prosesser og prioriteringer i virksomhe- så vanskelig som et fellessett av verdier, hold- Corporate Brand bygger på verdier, og kan: ten. Første bud for Corporate Brands er der- 80 : LEDERNYTT 2010 • Hva er merverdien jeg skaper eller ønsker å for ekthet og åpenhet knyttet til hva organisa- MÅLBARHET sjonen er, og ikke minst, hva den vil være. Går det an å måle hvor ledere er i forhold til Dette handler om virksomhetens identitet, organisasjonens kjerneverdier? I verdiarbeidet • For hvem skaper jeg disse verdiene? visjon og verdier og om samhandling hvor sel- er det nødvendig å klart definere hva som ligger • Hvilke ferdigheter og kompetanse trenger skapet framstår med én retning, og med et i begrepene, hva det betyr for oss i den gitte budskap som er koherent og samstemt. situasjon og ikke minst – kunne utvikle målbare Ansatte identifiserer seg med ledervalg og atferds/ferdigheter som understøtter. lederbeslutninger og blir (stolte) ambassadø- • Har organisasjonen de rette prioriteringene rer for varemerket, rett og slett fordi de tror på det leverer og det de gjør. og verdivalgene for fremtiden? • Hvilke personlige mål og ferdigheter skape i organisasjonen og mitt eget liv? jeg og hva må jeg prioritere og være god på for å oppnå dette? • Understøtter min ledelsesstil vårt Corporate Brand og kan jeg, sammen med mine medarbeidere, være gode ambassadører mot omverden? (verdier) trenger ledere for å kunne VERDILEDELSE Corporate Branding henger altså nøye sammen med atferd og etterlevelse av selskapets understøtte visjonen og strategiene? • Hvor har ledere sitt fokus, hvor kommer de fra og hvor vil de i fremtiden? Gjennom å tro at dette er mulig å gjennomføre, viser vi i bunn og grunn vårt eget verdivalg. Svaret på om det er verdiskapning som ska- verdier. Ledere utøver lederskap gjennom Bolt Communication, et kommunikasjonsbyrå per verdier, eller om det er verdier som ska- atferd, i så vel som det strategiske, taktiske og med en kundeportefølje bestående av store per verdiskapning, bør gi seg selv. operasjonelle arbeidet. En av ledelsens mange B2B-selskaper, gjennomførte nylig en verdi- Corporate Branding henger nøye sammen med atferd og etterlevelse av selskapets verdier. oppgaver er å gjøre en visjonær grunn holdning basert omdømmeanalyse for å kartlegge kun- synlig for alle gjennom å etterleve verdiene i denes opplevelse av Brandet Bolt Commu- det daglige arbeidet, samt å arbeide med nication. Funnene dannet grunnlaget for en organisasjonskulturen slik at denne også blir brandingprosess, hvor kommunikasjonsbyrå- visjonær. Det høres lett ut i teorien, men de et selv definerte sine kjerneverdier, med de fleste organisasjoner opplever at det er van- implikasjonene dette har for virksomhetens skelig i praksis. veivalg, strategi og kultur- og omdømmeut- Samtidig har hver enkelt leder sitt eget vikling. sett av verdier, som bevisst eller ubevisst dan- Hvilke behov har organisasjonen nå og i ner grunnlaget for handling og samhandling. fremtiden. Kan vi måle det verdiorienterte Verdier handler om vekst og utvikling. De går lederskapet og matche det mot organisasjo- helt tilbake til Aristoteles, de er allmenngyldige nens verdier? Vi tror ja, men det er ingen lett og kan deles i moralske/etiske verdier. De oppgave og fordrer at verdier som åpenhet, etiske verdiene ligger i «code of conduct», er mot og tillit etterleves og våges i alle ledd av absolutte og endrer seg ikke over tid. organisasjonen. Ledere må ta seg tid til å defi- Operasjonelle verdier er det vi trenger å foku- nere sine egne verdier og om lederstilen gjen- sere på for å implementere forretningsstrate- speiler disse verdiene. Samtidig må de mat- giene – de forandrer seg når strategiene ches mot organisasjonens verdier gjennom endres. Å leve ut verdier som for eksempel spørsmål som: FIGUR: Verdiøkning skapes av ledere og medarbeidere som ikke bare kommuniserer sine verdier, men lever dem. åpenhet, kreativitet, produktivitet og transparens kan ha et annet meningsinnhold og en annen retning når organisasjonen endrer seg. Verdier bygger på hverandre i et hierarkisk system og i organisatorisk og menneskelig utvikling søker vi mot stadig høyere nivåer. Som et eksempel nevnes visjonen i et internasjonalt shippingselskap som er «Shaping the Industry». Vi antar det fordrer et «høyere» SKRIBENTER : GUNNVOR FJELD-NIELSEN OG RINA SUNDER GUNNVOR FJELD-NIELSEN (t.v) er assosiert bedriftsrådgiver og coach i Scandinavian Leadership AS www.scandlead.com og Independent Executive Coach i Lore International Institute (Korn/Ferry International). Hun er redaksjonsmedlem i www.lederkilden.no innen områdene strategi og ledelse. verdigrunnlag og lederstil/atferd enn et selskap som har økonomiske eller produktmessige utfordringer i et lokalt eller nasjonalt marked. RINA SUNDER er grunnlegger av BrandMatters, har en tverrfaglig akademisk bakgrunn med en master i ledelse fra BI, og en master i Corporate Communications fra Handelshøyskolen i København. Rina har en internasjonal karrierebakgrunn fra Petroleum Geo Services, Tigris Capital Pte Ltd og Geelmuyden.Kiese. LEDERNYTT 2010 : 81 Opplev Gøteborg : Indeks Gøteborgs Symfoniker Gøteborgs Stadsmuseum Comfort Hotel City Center Arena Hotel Konserthuset Götaplatsen Norra Hamngatan 12 Stora Badhusgatan 28 Baldersgatan 4 412 56 Gøteborg 411 14 Gøteborg 411 21 Gøteborg 411 02 Gøteborg (0046) 0 317265340 (0046) 313683676 (0046) 31174050 (0046) 031158380 www.gso.no www.stadsmuseum.goteborg.se www.citycenter.se www.albelle.se Gøteborgs Konstmuseum Elite Plaza Hotel Gøteborgs Mini-Hotel Hotel Vasa Götaplatsen Västra Hamngatan 3 Tredje Långgatan 31 Viktoriagatan 6 412 56 Gøteborg 404 22 Gøteborg 413 27 Gøteborg 411 25 Gøteborg (0046) 31612753 (0046) 317204000 (0046) 31241023 (0046) 31 17 36 30 www.konstmuseum.goteborg.se www.elite.se www.minihotel.se www.hotelvasa.se Gøteborgs Operan Elite Park Avenue Hotel Hotel Allén Cabaret Lorensberg Christina Nilssons Gata Kungsportsavenyn 36-38 Parkgatan 10, Kungsportsavenyn 36-38, 411 04 Gøteborg 400 15 Gøteborg 411 38 Gøteborg 411 36 Gøteborg (0046) 31108000 (0046) 317271000 (0046) 31101450 (0046) 31 206058 www.opera.se www.elite.se www.hotelallen.se www.lorensberg.se Sommerbyen Gøteborg Gøteborg er opplevelsens by og en yndet by for nordmenn å besøke – en herlig sommerby med den deilige kombinasjonen av storbyenspulserende atmosfære og småbyens døsige stemning. I SENTRUM DREIER mye seg om Kungsport- kranset av Statsteatret, Kunstmuseet, Kunst - turmuseet og Liseberg, som til sammen tar avenyen, eller Avenyen som den kalles. Her er hallen og Statsbiblioteket. imot 6,5 millioner besøkende hvert år! det alltid et yrende liv med shopping og Maritiman har hele 19 museale fartøy Et besøk i Nordens største fornøyelsespark romantiske promenader hånd i hånd i de lyse samlet på et sted, og et besøk her er som en Liseberg, er et must. Men vil du heller oppsø- sommerkveldene. Her er det utekafeer, barer sjøreise I historien, fra Gustav II Adolf grunnla ke naturen rundt Gøteborg før du kjører og nattklubber – og kulturtilbud I fleng. Gøteborg i 1621 og frem til i dag. Ikke langt videre, så har du den flotte skjærgården og Gøteborg byr på et av Europas beste operahus unna Avenyen finner du Svenska Mässan, det trivelige tettstedet Marstrand noen kilo- og det flotte konserthuset på Götaplatsen, Scandinavium, Ullevi, Universum, Världskul - meter utenfor byen. 82 : LEDERNYTT 2010 LEDERNYTT 2010 : 83 KULTUR GÖTEBORGS STADSMUSEUM Göteborgs Sttadsmuseum på Stadsmuseet ser du vestsvensk historie med utgangspunkt i sporene fra forntidens mennesker. Møt vikingtiden med det unike Äskekärrsskeppet og tre inn i middelalderen med praktfulle kirkelige eksempler. Den nygrunnlagte byen Göteborg beskrives fra 1600-tallet og i 1700-tallsdelen ligger fokus på Ostindiska Kompaniets verdensomspennende handel. Fra 1800-tallet følger du utviklingen fra handelsby til pulserende industriby, og gjennom industri og teaterhistorie speiles 1900-tallet. Barnemuseum og forskjellige utstillinger finner du også her. OPERAEN VED VANNET GøteborgsOperan har helt siden det ble bygget på Södra Älvstranden i 1994, vært et av byens landemerker. På repertoaret står så vel opera som musikal og dans, og huset gjestes av regissører, koreografer, solister og dirigenter fra hele verden. Høsten repertoar 2010 inneholder blant annet Stravinskijs 1900-talls opera Rucklarens väg, Verdis historiske opera Don Carlos og Andrew Lloyd Webber musikalen Sunset Boulevard. Dessuten blir det flere verdenspremierer med GøteborgsOperans Ballett, operahusets kritikerroste dansekompani som tar sikte på å bli en spydspiss innen moderne dans. GÖTEBORGS SYMFONIKER Göteborgs Symfoniker ble etablert i 1905 og består i dag av 109 musikere. Under dirigenten Neeme Järvis ledelse fra 1982-2004 gjennomførte orkesteret en rekke internasjo- Göteborg byr på mange ulike kulrturtilbud – hva med en tur i operaen? Foto: Kjell Holmner nale turneer og et 100-talls plateinnspillinger, og etablerte seg blant Europas beste orkestre. Eriksson, og husets store sal med plass til delige verk av blant andre Rembrandt, van Dette ledet til at Göteborgs Symfoniker i 1997 1247 personer, er kjent som en av verdens Gogh, Monet og Picasso. Göteborg konstmu- ble utropt til Sveriges Nasjonalorkester. beste konsertsaler. I konserthuset finnes det seum eier en av de fremste samlingene av Orkesterets er også en mindre konsertsal, Stenhammar - nordisk kunst fra århundreskiftet. I den Gustavo Dudamel fra Venezuela, en av vår tids salen, med 390 sitteplasser. Mange plateinn- moderne avdelingen finner du kunst etter største dirigentbegavelser. Göteborgs Sym- spillinger, både for BIS og Deutsche Gram- 1945. Tyngdepunktet ligger på den nordiske foniker har en sterk lokal forankring og gir mophon, gjøres i Göteborgs Konserthus. Når kunsten. årlig nærmere 100 konserter i Göteborgs konserthusets saler ikke anvendes til eget Konserthus ved Götaplatsen. bruk, leies de ofte ut til andre arrangementer CABARET LORENSBERG som popkonserter og konferanser. Den 3. september er det premiere på Cabaret nåværende sjefsdirigent Lorensbergs nye showkonsept. Nye gjestear- GÖTEBORGS KONSERTHUS Göteborgs Konserthus er et verdensberømt GÖTEBORGS KONSTMUSEUM tister dukker opp hver uke og ingen show- hus fra 1935 med banebrytende arkitektonisk Göteborgs Konstmuseum har samlinger fra kveld blir lik den andre! Velkommen inn i en utforming. Den store salens akustikk regnes 1400-tallet og fram til i dag. Museet har en helt ny verden der ild-nummer og luftakroba- fortsatt som en av verdens beste. Konsert- nordisk profil, men i samlingene inngår også tikk blandes med lattervekkende humor og huset ble tegnet av arkitekten Nils-Einar eldre nederlandsk og fransk kunst med bety- velregisserte sang- og dansenummer. Det blir 84 : LEDERNYTT 2010 temmere. Dessuten blir det selvfølgelig mye Freeport Outlet i Kungsbacka 20 minutter sang og musikk – våre dyktige sangere Lollo sør for Göteborg er et spektakulært designet Gardtman og Joel Börjesson vil by på mange internasjonalt kjøpesenter. Her finner du mer herlige sangnummer i øpet av kvelden. enn 100 velkjente merkevarer opp til 70 pro- Velkommen til en eksplosjon av en showkveld sent billigere enn i vanlige butikker. Freeports der alt kan hende sier markedssjef Annika grunnleggende idé er å tilby kjente merker til Johnsen i Cabaret Lorensberg. lavere priser på spektakulært designede og veldrevne handelsplasser. SHOPPING HOTELLER Göteborg er en livlig shoppingby med det meste innen behagelig gangavstand i sen- ELITE HOTELS – tilbyr klassiske hotell med trum. I bykjernen finner du mange interessant sentral beliggenhet i svenske destinasjoner. Å forretninger. Har du lyst til å spasere litt, eller bo hos oss er noe annet enn bare å ta inn på ta en kort tur med trikken, er Järntorget, hotell.Vi vil gi deg en totalopplevelse og for- Linnéstaden, Haga, Vasastaden og Avenyn midle en følelse av tradisjon, kvalitet og for- andre bra shoppingområder i byen. Her finner fengelighet. Hvert hotell har sin historie. De du en fin blanding av moderne kjøpesentre, fleste ligger i restaurerte bygninger, der vår gallerier, gågater og passasjer. De store mer- ambisjon er å forene klassisk stil med moder- kriblende, spennende og fullstendig galskap! kevareforretningene blander seg fint med de ne trender for å skape harmoni. Elite Plaza Vår magiker og komiker Gaston guider deg små spesialbutikkene. Trendy, klassisk, kult, Park Avenue Hotel ligger midt på Gøteborgs gjennom kveldens mange happenings. Du nødvendig, Med paradegate Avenyn. Her har man kort vei til kommer til å få møte en salig blanding av GöteborgsPasset får du Nordstans, Arkadens Liseberg, Svenska Mässan og til hele byens artister – det kan være alt fra luftakrobater, og Kompassens shoppinghefte som gir deg tilbud av shopping og underholdningsliv. fakirer og buktalere til komikere og slange- rabatter i en rekke butikker. Velkommen til Cabaret Lorensberg! 86 : LEDERNYTT 2010 eksklusivt og billig. trikke- og bussholdeplasser, har 15 rom i «klassisk stil» og 8 nybygde rom i «moderne stil». Dessuten tilbyr hotellet fri tilgang tiltrådløst internett, gjeste-PC’er og aviser og tidsskrifter. God beliggenhet, god service og «value for money» – det er Hotel Arena! COMFORT HOTEL CITY CENTER – sentralt ved Götaelven og med Kungsgatan rundt hjørnet, har du de beste forutsetningene for å utforske Göteborg. Hotellet har 55 rom fra enkel- til familierom. På kveldene kan du steke egne vafler i vårt buffetrom uten kostnad.Kaffe/te og kaker døgnet rundt samt filmkanaler og internett inngår også. Vi vil at du skal føle deg som hjemme hos oss. Velkommen! GÖTEBORGS MINI HOTELL – Fint og sentralt vandrehjem med 30 rom og i nærheten av det meste Göteborg har å tilby. Bo bekvemt i våre fine rom som alle har kjøleskap og kabel TV. Dusj og WC finnes i korridoren og du har tilgang til et stort kjøkken. HOTELL ALLÉN – 250 meter fra paradegaten Avenyn og ti minutters gange fra Liseberg ligger Hotell Alleén. 45 rom med rimelige priser i sentrale Göteborg. Parkeringsmuligheter og Göteborg er en levende og pulserende by. Foto: Göran Assner gangavstand til «alt» gjør dette til et perfekt feriehotell. Sett fra deg bilen og oppdag Göteborg til fots! Hotellet er totalrenovert, har fått nye konferan- HOTEL ARENA – tilbyr en sentral beliggen- serom og i sommer åpner en ny wellness- het i stille omgivelser, men likevel bare en HOTEL VASA – Hotel Vasa er et familieeiet avdeling på 300 kvm. Den store konferanse- og kort spasertur på 200 meter til Ullevi, 600 hotell med røtter fra tidlig 1900-tallet. Hotellet festetasjen, med kapasitet til 2-550 mennesker, meter til Centralstasjonen, 800 meter til har en attraktiv beliggenhet med nærhet til res- er innredet med alt av moderne teknologi. Scandinavium, 1000 meter til Svenska Mässan tauranter, caféer, muséer, Liseberg og shop- Hotellets kjøkken har alltid vært av topp klasse. og 1100 meter til Liseberg. Med andre ord – ping. Hotellet tilbyr 48 friske og sjarmerende svært sentralt i Göteborg. Dessuten har hotel- rom deriblant to minisuiter og to herlige dob- let gode parkeringsmuligheter, ligger nært til beltrom med jacuzzi. Hotel Vasa Hotellet har en attraktiv beliggenhet med nærhet til universitet, restauranter, caféer, muséer, Liseberg og shopping. Hotellet tilbyr 48 friske og sjarmerende rom deriblant to minisuiter og to herlige dobbeltrom med jacuzzi. Viktoriagatan 6, 411 25 Göteborg Telefon: (0046) 31 17 36 30 [email protected] www.hotelvasa.se 88 : LEDERNYTT 2010 Comfort Hotel City Center Göteborgs Mini-Hotel Friskt, trivelig, personlig og med familierom. Sentralt nær Gøta elv. Sentralt vandrerhjem med høy standard og lave priser. TV og kjøleskap på rommet. Comfort Hotel City Center Stora Badhusgatan 28, 411 21 Gøteborg 0046 (0) 31174050 www.citycenter.se Göteborgs Mini-Hotel Tredje Långgatan 31, 413 27 Gøteborg 0046 (0) 31241023 www.minihotel.se Velkommen til våre hoteller i Gøteborg! Hotel Allén Hotel Arena Hotel Allén er et hjemmetrivelig hotell som ligger nær fra Avenyen og Liseberg. Et behagelig og sentralt hotell beliggende i rolige omgivelser. Hotel Allén Parkgatan 10, 411 38 Gøteborg 0046 (0) 31101450 www.hotelallen.se Hotel Arena Baldersgatan 4, 411 02 Gøteborg 0046 (0) 31158380 www.arenahotel.eu LEDERNYTT 2010 : 89 FIRMABILTESTEN : BMW X1 Firmabiltesten LEDERNYTT VIL I SAMARBEID MED AUTOLEASE presentere ulike firmabilmodeller i de kommende utgaver. I denne utgaven skal vi se nærmere på BMW X1. Denne bilen ble også presentert som månedens bil av BilNorge i samarbeid med Autolease. Testpanelet består av representanter fra Bladet Bil, samt eksperter fra Autolease. AUTOLEASE er en av Norges største leveran- på veien og styringen er like skarp som for- KOMFORT dører av bilfinansiering og biladministrasjon ventet. X1 xDrive20dA har dessuten en 2-liters BMW X1 er uten tvil en premium-bil. Du sitter til bedriftskunder og har både teknisk og dieselmotor og 6-trinns automatisk girkasse glimrende i sportssetene, og materialene du finansiell kompetanse. Autolease er også eta- som definitivt tilhører toppsjiktet i klassen. er i kontakt med gir deg den rette følelsen. blert i Danmark og Sverige. BMW X1 ble av Bilen vil imidlertid oppleves noe stivere enn en Bilen har imidlertid et par plastdetaljer som testpanelet vurdert i forhold til økonomi, sik- tradisjonell stasjonsvogn. SCORE 5,3 minner mer om BMW’s 1-serie enn 3-serie, men ett sted skal det jo spares. Støy- kerhet, kjøreopplevelse, miljø m.m. Bilen ble vurdert på en skala fra 1 – 6, der 6 er beste IMAGE dempingene har imidlertid ikke BMW spart score. Designet er klassisk BMW både innvendig og inn på; X1-kupeen er et behagelig sted å Testpanelets utaler seg på følgende punk- utvendig. For at bilen skal komme til sin rett, befinne seg. SCORE 5,1 ter: Kjøreopplevelse, image, komfort, daglig bør man spandere på seg noe ekstrautstyr. bruk, økonomi, miljø og sikkerhet BMW X1 har blitt populær, og vi ser nå at leve- DAGLIG BRUK ringstiden også begynner å bli lang. Dette er Bilen er praktisk og maksimalt utnyttet inn- KJØREOPPLEVELSE en typisk statusbil der man betaler litt ekstra vendig med tanke på de ytre målene som Til å være en liten SUV, har BMW X1 overras- for nettopp statusen. SCORE 5,2 kompakt-SUV. Bagasjerommet er tilnærmet kende gode kjøreegenskaper. Den ligger flott 90 : LEDERNYTT 2010 flatt når de tre individuelt justerbare bakse- FAKTA : TEKNISKE DETALJER BMW X1 XDRIVE20D AUT. Skattemessig listepris: Kr 476. 600,Motor: 1995 Gir: Automat Drivstoff: Diesel Garantier: 24 mnd HK: 163 Bagasjerom: 420 L/B/H: 445/180/155 0 – 100 km/h: 8,6 Toppfart: 205 Hjul: 225/50/ R17 FAKTA : LEASINGPRIS LEASING PRIS GJENNOM AUTOLESE: BMW X1 XDRIVE20D A Pris fra kr 5.947.- pr mnd. Prisen er basert på leietid 36 mnd, kjørelengde 20.000 km pr år og 0.- kontant. Inkluderer alle leveringskostnader (Oslo), samt service og vedlikeholdsavtale. tene legges ned, og dette gir god plassutnyt- ret noe rimeligere enn normalt. X1 har en bra bror 18d som blir den mest populære i Norge. telse. I tillegg kan bakseteryggene vinkles grunnpris grunnet lave avgifter (lavt CO2- Denne er det mulig å få greit utstyrt med bak- nærmest rett opp, for et bagasjeromsvolum utslipp). SCORE 4,8 hjulsdrift til rundt kr 410 000,-. Det finnes rimeligere biler i samme segment og stør- på inntil 480 liter. Noen storlaster er den likevel ikke, og er plassen det viktigste for deg, SIKKERHET MILJØ relse, men X1 er absolutt et spennende alter- finnes det rommeligere alternativer i denne ESP: Ja CO2: 164 nativ. SCORE 5,0 prisklassen. SCORE 4,7 Euro NCAP: 5 EU-mix: 6,2 Airbager: 6 SCORE: 4,0 ØKONOMI SCORE: 5,0 Bilen gir mye kjøreglede og en del status for pengene. Spanderer du 40- 50.000 kroner i til- KONKLUSJON leggsutstyr får du en bil som både oppleves og Skal du ha en SUV og kan klare deg med stør- ser veldig bra ut. Selv om de ”vanlige” pak- relsen til X1, er dette et godt alternativ for kene fra BMW savnes, er likevel tilleggsutsty- deg. Ut i fra modellutvalget, er det nok lille- OPPSVING I BILBRANSJEN Leder for Autolease Norge, Haakon J. Martinsen sier at bilbransjen merker en klar oppsving. Salget av både person- og varebiler har tatt seg kraftig opp, og har innen næring så langt i år steget med hele 50 prosent for personbil og 30 prosent for varebil. At også varebilmarkedet er i ferd med å løsne, er en god indikator på økonomisk utvikling innen bygg og anlegg. Utviklingen viser tegn til at det vedvarer og at optimismen i større grad er tilbake. LEDERNYTT 2010 : 91 PROSJEKTET : NORTURA MALVIK Landets mest moderne slakteri I JUNI I ÅR ÅPNER det nye slakteriet til Nortura i Malvik, Sør-Trøndelag og når anlegget er i full drift i august vil Nortura Sveberg Malvik årlig slakte 75.000 storfe og 165.000 småfe. DET NYE SLAKTERIET til Nortura på Sveberg men der vil utstyret hentes fra fabrikken på samt hovedanlegget på Tunga som alle blir i Malvik kommune i Sør-Trøndelag er landets Tunga i løpet av sommerferien. avviklet når det nye storanlegget kommer i drift. største og mest moderne slakteri, og Nortura regner med at det vil være rundt 200 ansatte i FULL KONTROLL virksomhet ved anlegget når produksjonen Nå i juni er det meste ved anlegget under kon- MINDRE FORSINKELSE kommer i gang i løpet av august. troll, og i løpet av sommerferien skal anlegget – Her er arbeidet godt i rute selv om det er – Dette blir landets mest moderne og stør- testes før det i løpet av august skal være full blitt en mindre forsinkelse i forhold til de opp- ste slakteri for storfe og småfe. Grunnarealet drift ved det nye slakteriet. Anlegget har en av rinnelige planene. Vi regner med å kunne er på hele 14.000 m2 og fabrikken får et sam- Malviks aller beste beliggenheter med pano- starte testing av anlegget med slakting av let gulvareal på 20.000 m2. ramautsikt over Hommelvikbukta og Trond - noen få dyr i begynnelsen av juni. Fra 21. juni Slaktehallen for storfe er på 700 m2, mens heimsfjorden. Det var opprinnelig Trond - er planen å gjennomføre ordinær slakting slaktehallen for småfe er 400 m2. Vi får egne heimsbedriften Spis Grilstad som startet byg- med cirka 100 storfe per dag, sier Knut Aur- kjølerom for ferdigvare på 850 m2 og for helt gingen av slakteriet på Sveberg. sand som kommer fra tilsvarende stilling ved Norturas slakteri på Fosen. slakt på 500 m2, mens skjærehallen er 1500 Etter hvert ble den private eieren kjøpt ut, m2 stor, sier fabrikksjef Knut Aursand som og hele anlegget overtatt av Nortura som nå allerede har alt på plass i mottaket for levende samler sin slakterivirksomhet i Midt-Norge SLAKTER 50 DYR I TIMEN dyr, og det meste av slaktelinjene ferdig mon- på Sveberg og overtar produksjonen for I enden av det 270 meter lange anlegget står tert. Produksjonshallen står foreløpig tom, anleggene i Namsos, Ålesund, Fosen, Oppdal fjøset klart med båser til å ta i mot vel 200 92 : LEDERNYTT 2010 LEDERNYTT 2010 : 93 PROSJEKTET : NORTURA MALVIK levende dyr, som vil få tilgang til både fôr og FAKTA : NORTURA MALVIK • Grunnareal fabrikken 14.000 m2 vann mens de venter på tur inn for avliving og landets mest moderne og effektive slaktelinje. Gjennom avlivingsfella vil det ved full drift • Testing av anlegget starter i juni, full drift fra 2. august 2010. • Gulvareal totalt 20.000 m2 • Slaktehall storfe 700 m2 sendes 50 dyr i timen, og totalt skal anlegget • Antall ansatte ca. 200. • Slaktehall småfe 400 m2 hvert år slakte 75.000 storfe med en totalvekt • Slakting storfe: 75.000 dyr / 20.000 tonn. • Kjølerom for ferdigvare 850 m2 på 20.000 tonn. Slaktelinja for småfe vil ha sin • Ved full produksjon 50 dyr per time. • Kjølerom for småfe 500 m2 store sesong på høsten når 280 sau og lam • Slakting småfe 165.000 dyr / 3.300 tonn. • Skjærehall 1.500 m2 hver time sendes gjennom fra slakting, klip- • Ved full produksjon 280 dyr per time. ping og partering til produksjonsavdelingen. Totalt skal det slaktes 165.000 småfe med en Fabrikksjef Knut Aursand i det nye slakteriet. total kjøttvekt på 3.300 tonn i året. Fabrikken samler det meste av slakting av småfe og storfe i Trøndelag og blir Malvik kommunes største private arbeidsplass med rundt 200 stillinger. Yrkesgruppene vil hovedsakelig være kjøttskjærere, slaktere, teknisk personale og andre fag innen industriell matproduksjon. TEKST: KAARE SKEVIK JR. FOTO : T R O N D N Ø S T B E R G , M A LV I K - B L A D E T O G N O R T U R A Totalentreprenør på Nortura M alvik Tungasletta 16,7047 Trondheim Telefon:73 95 62 80 w w w .skanska.no 94 : LEDERNYTT 2010 PROSJEKTET : NORTURA MALVIK Fantastisk byggeprosjekt – Å bygge Nortura slakteri i Malvik er det mest inspirerende, utfordrende og artigste prosjektet jeg har jobbet med i løpet av de 30 årene jeg har vært i bransjen, sier Morten Engesvold, prosjektleder i Skanska. NÅR DET NYE SLAKTERIET til Nortura i Malvik starter full produksjon i august i år, blir det Norges største og mest moderne stor- og småfeslakteri. Men selve byggeprosessen har vært en kjempeutfordring og det har vært store endringer underveis. – Det var opprinnelig Trondheimsbedriften Spis Grilstad som startet byggingen av slakteriet i Malvik. Skanska var en av fire entreprenører som la inn anbud i tilbudskonkurransen og vi fikk oppdraget. Vi jobbet lenge med planleggingen for å tilpasse slaktefabrikken de spesielle kravene som Spis Grillstad hadde med tanke på selv slakteproduksjonen og vi startet tomteopparbeidelsen i 2007 og bygg- Vi takker for oppdragret og godt samarbeid med Skanska Tekniske Entrepriser! På Nortura Malvik har vi levert og montert: • SANITÆRANLEGG • VARMEANLEGG • SPRINKLERANLEGG • TRYKKLUFTANLEGG • DAMPANLEGG Arbeidet vårt på Sveberg har vært grunn– og utenomhusarbeider for alle byggene og tomta rundt. Oras Trondheim AS Magnus Lagabøtersvei 8, 7495 Trondheim Telefon: 73 89 19 00 - Døgnvakt mob: 976 52 900 www.oras.no LEDERNYTT 2010 : 95 PROSJEKTET : NORTURA MALVIK ingen i 2008. Men finanskrise og nedtur i markedet gjorde at samvirkebedriften Nortura (Gilde) etter hvert kom inn på eiersiden og da måtte vi endre mye av tegningene og layouten. For mens Spis Grillstad skulle slakte storfe og griser, skulle Nortura slakte storfe og småfe og da økte produksjonen med 150 000 flere dyr i året, og det ble en kjempeutfordring, forteller Morten Engesvold. STORE UTFORDRINGER – Vi måtte blant annet rive opp gulvet enkelte steder for endre plassering av sluker og så måtte vi bygge om flere rom fordi behovene nå ble svært endret. Og vi snakker tross alt om en fabrikk med et gulvareal på 20 000 m2 og her fikk vi store utfordringer. Alt måtte tilpasses det nye prosessutstyret og fram til i dag har vi jobbet kontinuerlig med ombyggingen. Og det var en kort periode på to, tre måneder hvor arbeidet med prosessutstyret ble forsinket og da ble det vel hektisk. Men vi klarte å holde tidsskjemaet, og leveringen av den ferdige fabrikken er stort sett i rute, og under 96 : LEDERNYTT 2010 PROSJEKTET : NORTURA MALVIK hele prosessen har vi hatt en flott dialog med ledelsen i Nortura, sier Engesvold som er svært fornøyd med oppdraget. PRESTISJEOPPDRAG – Klart dette er den beste markedsføringen vi kan få og et prestisjeoppdrag som betyr mye for Skanska Norge. Som de fleste andre aktører i markedet lever vi i Skanska av fornøyde kunder, og som leverandør av flere store anlegg og prosjekter til blant annet Nortura over hele landet har vi klart å sikre oss en solid kundeportefølje. Det er bare litt synd at det er så lenge mellom hver gang det bygges slakterier på denne størrelsen i Norge, sier en smilende Morten Engesvold. T E K S T : K A A R E S K E V I K J R . FOTO : N O R T U R A LEDERNYTT 2010 : 97 Vi har levert og m ontert alle innvendige ve gger og a tk sam tdørerog porter på or Ntura M alvik! Vi akker t foroppdraget og godtsa m arbeid på pros jektet! HuurreNorwayAS –w w w .huurre.no Oslo 66 77 50 00 • Bergen 55 59 94 90 Trondheim 73 52 30 61 • Trom sø 77 66 69 60 98 : LEDERNYTT 2010 E VE N T Y R FO R A L L E Island Firmatur • julebord • kick-off Noe av det som gjør Island så spennende og inspirerende som reisemål, er den unike kombinasjonen av et nært beslektet kulturmiljø og et annerledes, storslagent landskap som stadig overrasker med sine kontraster og mange naturfenomener. Kort flyreise (ca 2 ½ time), første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, stort tilbud av spennende opplevelser. Alt dette er med på å gi dere en unik mulighet for et uforglemmelig arrangement og opplevelser de ansatte sent vil glemme. Irland, Færøyene og Grønland Fly, hotell, utflukter og aktiviteter, konferanserom med mer. Ta kontakt for pristilbud og progamforslag! Øvre Slottsgate 5, Oslo. Tlf 22 33 84 40. [email protected] www.islandia.no B-Blad Returadresse: Bull Media Consulting AS Postboks 4335, Nydalen 0402 Oslo
© Copyright 2024