Debatt lørdag 15. november 2014 | Dagens Næringsliv [email protected] Storm i et vannglass Arbeidstilsynet og andre kritikere lager unødvendig mye bråk om regjeringens forslag til nye arbeidstidsbestemmelser. R egjeringens forslag om endringer i arbeidstids bestemmelsene har utløst en høylytt debatt hvor man kan få inntrykk av at forslagene vil føre til dramatiske endringer for folk flest. Det vil neppe skje. Stort sett alt som foreslås kan gjøres innenfor dagens lovverk også. Det som imidlertid foreslås er noen justeringer av hvilke aktører som kan bestemme/avtale hvordan arbeidstiden skal fordeles. Her foreslås det at flere arbeidstids ordninger enn i dag kan avtales mellom de aktører som kjenner virksomheten best – nemlig arbeidsgivere og arbeids tageren/tillitsvalgte i virksomheten. Regjeringen foreslår for eksempel at man kan avtale ti timer arbeid per dag med den enkelte arbeidstager. I dag må det avtales med lokal tillits valgt. I tillegg foreslår regjerin gen at lokal tillitsvalgt kan godkjenne en 12 timers vakt, noe som i dag må godkjennes av Arbeidstilsynet. Arbeids givers mulighet til ensidig å sette opp en vakt på ni timer videreføres. Det samme gjelder søndags arbeid, hvor arbeidsgiver etter det nye forslaget kan avtale med den enkelte arbeidstager arbeid på 26 søndager på rad (for eksempel særlig aktuelt for sesongarbeid og for studenter), med påfølgende 26 søndager fri. Det kan gjøres i dag også, men da må avtalen inngås med en sentral fagforening. Det er altså ikke foreslått endringer i hvor mye arbeidsgiver kan pålegge søndagsarbeid, det kreves fortsatt avtale, det er bare foreslått endring i hvilken aktør avtalen skal inngås med. Arbeidstilsynet bruker 13 sider av sin høringsuttalelse til å omtale dette aktørskiftet, i Bistand for fall Verden er i rask endring. Sterke globale strømmer neglisjerer nasjonale landegrenser; kriser, konflikter og vedvarende sosiale forskjeller tvinger frem behovet for å tenke nytt. Vi må videre våge å stille spørsmål om hvem som har hatt mest nytte av den vestlige bistandsmodellen. Bistanden er blitt brukt som en brikke i et Arbeidstilsynet får det til å fremstå som om norsk arbeidsliv vil ligne på en finsk vinterkrig dersom endringene blir vedtatt Regjeringens og arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) foreslåtte endringer i arbeidstidsbestemmelsene vil neppe føre til dramatiske endringer for folk flest, mener artikkelforfatteren. Foto: Gunnar Blöndal Arbeidsliv Anne-Kari Bratten Politikk Terje Osmundsen Martha Skretteberg ordelag som får det til å fremstå som om norsk arbeidsliv vil ligne på en finsk vinterkrig dersom endringene blir vedtatt. Arbeids tilsynet argumenter blant annet med at forslagene kan føre til mindre søvn og hvile. Det er krevende å se at søvnmønsteret påvirkes av for eksempel hvilket nivå i fagforeningen som kan bestemme ordningen. Det bør heller være en styrke at den enkelte ansattes individuelle helseforutsetninger og livssitua sjon i større grad legges til grunn. Arbeidstilsynet er ikke alene i sin kritikk av forslagene. Flere fagforeninger har vist til at forslaget vil innebære at man i ytterste konsekvens kan jobbe 79 timer per uke. Det man unnlater å informere om, er at en slik arbeidsuke vil kreve godkjen nelse fra Arbeidstilsynet. Tilsvarende grense i dagens lov er 74 timer, også det med godkjennelse fra Arbeidstilsynet. Hva er bekymringen? At Arbeids tilsynet fra nå av vil innvilge 79 timers arbeidsuke over en lav sko? Det virker ikke sånn på tilsynets høringsuttalelse, for å si det forsiktig. Jeg kan forøvrig minne om at maksgrensen for årlig arbeidstid og overtid ikke er foreslått endret. I tillegg til at det er arbeids giver som har ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det mange andre HMSaktører i virksomhetene – både verne ombud, tillitsvalgte og arbeids miljøutvalg. I tillegg finnes varslingssystemer som kan benyttes, og ikke minst er tilsynene stadig tilstede. Alle disse systemene er etablert for nettopp for å ha lokal frihet til å etablere gode ordninger. Hovedavtalen, hvor partene selv er avtaleparter, bygger også på prinsippet om lokalt samarbeid. Spørsmålet er om ikke Arbeids tilsynet og andre kritikere nå har skapt unødvendig stor storm i et vannglass. større politisk spill der Vestens agenda har vært førende for utviklingen i sør. Bistands politikken som i flere tiår har basert seg på blokkoverføringer fra rike land i Vesten til fattige land i sør står for fall. Vesten er i ferd med å miste sitt hegemoni i utviklings politikken. Kinesiske interesser er på fremmarsj og kinesiske investeringer skaper økonomisk vekst. Men det er en økonomisk vekst som favoriserer korrupte regimer og som ikke bekjemper fattigdom. En bærekraftig vekst må være inkluderende og skape arbeids plasser dersom de fattige skal dra nytte av den. Den vestlige bistanden kan gjenvinne sin relevans og betydning om den evner å underbygge utviklingen av sivilsamfunn og næringsliv lokalt, slik at utviklingslandene i enda større grad kan skape sine egne vekstlokomotiver. Ved å arbeide gjennom lokale aktører i sivilsamfunnet som holder sine egne ledere ansvarlig, fremmes grunnleggende menneske rettigheter og lokal økonomisk utvikling. Bistandspolitikken bør i større grad reflektere lokal kontekst og støtte aktører som kan skape endringer innenfra, heller enn å prøve å påtvinge en ekstern agenda. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter Terje Osmundsen, styreleder i Caritas Norge Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge Dagens Næringsliv | lørdag 15. november 2014 31 Skilsmisse gjør syk En skilsmisse gir økende sykefravær og har langvarige helsemessige konsekvenser. P å en typisk arbeidsdag er syv prosent av arbeidstagerne i Norge borte på grunn av sykdom. Ifølge SSB kan omtrent 44 prosent av alle ekteskap forventes å ende i en skilsmisse. I vår studie analyserer vi sammenhengen mellom skilsmisse og sykefravær: Fører en skilsmisse til økt sykefravær, har skilsmisse en langvarig effekt på fraværet og er det forskjeller mellom menn og kvinner? Tidligere forskning har vist at gifte personer har bedre psykisk og fysisk helse enn de som er ugifte, skilte eller enker/ enkemenn. Det er tre hovedforklaringer på slike forskjeller. For det første rollemodellen som peker på at det er mange helsemessige fordeler ved å være gift, og at en skilsmisse vil ha en negativ effekt på helsen. For det andre krisemodellen som argumenterer for at en skilsmisse er en akutt stressfaktor, og at helseproblemene vil toppe seg rundt perioden hvor en blir skilt. For det tredje seleksjonsmodellen som hevder at det er helseproblemer og andre vanskeligheter som fører til at folk blir skilt. For å undersøke hvilke av disse forklaringene som har størst troverdighet, bruker vi et datasett som dekker hele den norske befolkningen over 16 år i perioden 1992–2008. Vi studerer sykefravær som er lenger enn arbeidsgiverperioden (16 dager). Resultatene viser at de som var gift i hele perioden hadde et vesentlig lavere sykefravær enn de som ble skilt i løpet av disse årene. Seks år før separasjonen hadde både kvinner og menn som ble skilt et sykefravær som var på samme nivå som de som forble gift i hele perioden. I årene frem mot året hvor de blir separert, øker sykefraværet både for menn og kvinner, topper seg Resultatene viser at de som var gift i hele perioden hadde et vesentlig lavere sykefravær enn de som ble skilt, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Colourbox Forskning viser at... Svenn-Åge Dahl Hans-Tore Hansen Bo Vignes Strutsepolitikk Luftfart Regjeringen og statsråd Ketil Solvik-Olsen er unnvikende, og utviser strutsepolitikk i måten de velger ikke å ta tak i den soleklare diskrimineringen av Norwegian i forhold til SAS, hva gjelder ordningen SAS har med de tre skandinaviske landene, om felles AOC (driftstillatelsesordning). Det vil si at trafikkrettighetene som EU-landene Sverige og Danmark har, nyter SAS godt av, selv om flyet er Halvor Vatnar så i året hvor separasjonen finner sted, og faller så noe i de påfølgende årene. For menn som ble separert var sykefraværet i separasjonsåret vel åtte prosentpoeng høyere enn for dem som forble gift, mens det var i overkant av ni prosentpoeng høyere for kvinner. Selv om sykefraværet stabiliserer seg etter separasjonen, er det på et vesentlig høyere nivå enn før, og fraværet for kvinner øker fra år to etter separasjonen og i årene fremover. Kvinner som skiller seg har et sykefravær som er fem prosentpoeng høyere fem år eller mer etter separasjonen enn de hadde mens de var gift. Både blant menn og kvinner er det forskjeller mellom de som har og ikke har barn. Fraværet er klart høyere blant dem som har barn under 18 år. For kvinner med barn er sykefraværet fem år eller mer etter separasjonen like høyt som i separasjonsåret, mens kvinner uten barn har lavere sykefravær enn de hadde tre år før de ble separert. For de sistnevnte kvinnene synes separasjonen og den påfølgende skilsmissen å føre til en liten krisereaksjon og så en lettelse fra en byrde som kanskje ikke var så stor i utgangspunktet. For kvinner med barn er det derimot ikke snakk om noen kortvarig krise, snarere er det motsatt. Våre funn gir sterk støtte til rollemodellen og begrenset støtte til krise- og seleksjonsmodellene. En skilsmisse er en norskregistrert. Som et konkret eksempel på dette er at Norwegian med sine norskregistrerte fly ikke får tillatelse til å fly Helsinki til Dubai. Denne ruten kan derimot SAS fly med et norskregistrert fly. Er dette rettferdig? Nei, opplagt ikke. Norwegian har trodd på Erna Solberg og Solvik-Olsen & co., som i opposisjon sa at de ville gjøre det de kunne for å fjerne denne konkurransevridende og diskriminerende ordningen, eller eventuelt også gjøre ordningen gjeldende for Norwegian. Hva skjer når de kommer i regjering? Saken blir liggende i skuffen. Bukken og havresekken? De skandinaviske landene er eiere, derfor er det et berettiget spørsmål. Det europeiske Luftfartstilsynet, EASA, har uttalt at SAS’ spesialordning er konkurransevridende og må avvikles. Det sier seg selv at Norwegian må registrere fly i utlandet, et EU-land for å få trafikkrettigheter, hvis ikke denne ordningen gjøres gjel- Forskningen Hvem: Dahl, S-Å., Hansen, H-T., & Vignes, B. Hva: «His, Her, or Their Divorce? Marital Dissolution and Medically Certified Sickness Absence in Norway» Hvor: Journal of Marriage and Family (kommer 2015) prosess som starter mange år før paret formelt skiller seg og medfører økende sykefravær og har langvarige helsemessige konsekvenser. De økonomiske kostnadene ved økt sykefravær på grunn av skilsmisse, helsekostnadene for de involverte og de ekstra byrdene for kvinner med barn er en utfordring. Hovedspørsmålene er derfor for det første om og eventuelt hvordan en kan unngå skilsmisser, og for det andre hvordan en kan gjøre det lettere, og da særlig for skilte kvinner med barn, å håndtere hverdagene. Svenn-Åge Dahl, administrerende direktør ved Samfunns- og næringslivsforskning as Hans-Tore Hansen, professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Bo Vignes, stipendiat ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen dende også for Norwegian. Alternativt må dispensasjonen til SAS stoppes. Tiden er overmoden for at Norwegian slutter å tro at dagens regjering vil tvinge igjennom en endring. Derfor må Norwegian snarest gå til Eftas overvåkningsorgan, Esa (Efta surveillance authority), og levere en klage på dette forholdet. Vår regjering er tydeligvis handlingslammet. Halvor Vatnar, leder i Norwegian Pilot Union 32 lørdag 15. november 2014 | Dagens Næringsliv Debatt Det må være en ren avledningsmanøver når det fremstilles som urettferdig mot Norwegian at SAS, som et skandinavisk selskap, har en skandinavisk driftstillatelse. Foto: Silje Eide Hvem får særbehandling? Norwegians pågående pr-kampanje mot SAS’ skandinaviske driftstillatelse er bemerkelsesverdig og uforståelig. Innlegg Samferdsel SAS står ikke til hinder for Norwegian på noen måte. Tvert om! Knut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS Kina. Siden en stor andel av våre passasjerer er hjemmehørende i disse landene, er språket viktig av sikkerhetsmessige årsaker. SAS må følge en streng lovmessig begrensning med maksimalt 20 prosent andel japanske/ kinesiske ansatte ombord i samme fly. På samme måte som at lønnsnivåene er ulike i Norge, Sverige og Danmark, er de også forskjellige for de japanske og kinesiske. Det er selvsagt også slik at våre japanske og kinesiske medarbeidere kan bli både syke og gravide uten å stå i fare for å miste sin jobb, siden moderne etiske standarder er gjeldende. Norwegians pågående pr-kampanje mot SAS’ skandinaviske driftstillatelse (AOC) er ganske bemerkelsesverdig og uforståelig. Det må være en ren avledningsmanøver fra andre tema, når det fremstilles som urettferdig mot Norwegian at Scandinavian Airlines, som et skandinavisk selskap, har en skandinavisk AOC. Forordningen EU 216/2008, tok ikke opprinnelig hensyn til den fellesskandinaviske AOC-lisensen som har vært gjeldende siden 1951. Det pågår derfor en dialog om en praktisk løsning nå slik at kartet også snart vil stemme med de faktiske forhold. Det er mange som tar til orde for at den skandinaviske AOC-strukturen må være et forbilde og modell for fremtiden i EU. Når de gjeldende bestemmelser nå gjennomgås av EU kommisjonen, så ser man etter mulighetene for multinasjonale myndighetstilsyn. Dette er blitt aktualisert på grunn av behovet for multinasjonal lufttrafikkledelse samt nye forretningsmodeller i luftfarten. SAS står ikke til hinder for Norwegian på noen måte. Tvert om! SAS-avtalen fra 1951 er utgangspunktet for samarbeidet mellom de tre skandinaviske landene på luftfartens område. Takket være dette samarbeidet har også Norwegian, som et norsk selskap i Norge, kunnet utvikle seg som selskap gjennom automatisk å benytte seg av trafikkrettigheter som ikke-EU-landet Norge ellers måtte ha forhandlet frem bilateralt. Knut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS Foto: Gabriele François Casini I Dagens Næringsliv 4. november skriver Heine Richardsen et innlegg med tittelen «SAS får særbehandling». Innlegget må leses ut fra at han jobber som konsulent for Norwegian. Men siden det kun er to år siden Heine Richardsen også var direktør for Luftfartstilsynet i Norge, så er vi overrasket over hans integritet i dette spørsmålet. Innlegget inneholder dessuten en rekke feil som Richardsen, med sin bakgrunn i tidligere verv og yrker, burde ha utvist bedre kompetanse på. SAS har hatt japanske kabinansatte siden 60-tallet på flyvningene til og fra Japan, og vi har hatt kinesiske kabinansatte på flyvningene til og fra slaget om ebola står i vest-afrika din bedrift kan kjempe herfra benytt kontonummer 5010. 06. 00460 kontakt oss på [email protected] eller telefon: 08898