Man skaper selv den veien man skal gå Møt skuespiller
1 Man skaper selv den veien man skal gå Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock Hva driver ildsjelene? Intervju med tre ildsjeler innenfor revyfeltet Nytt revystudium til høsten Intervju med tre stortingspolitikere Å la seg inspirere av Tennessee Williams HATS - MAGASINET № 1–2012 KOMPETANSESENTER FOR REV Y OG TEATER 5 Man skaper selv veien Møt skuespiller, regissør og skribent Maria Bock 8 Små scener skaper store drømmer Intervju med tre stortingspolitikere 10 redaktør Irene Nordhaug Hansen Hva driver ildsjelene? Intervju med tre ildsjeler som har drevet lenge innenfor revyfeltet i nord produksjon og layout Kari Lydersen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks 1216 9262 Tromsø 13 Nytt revystudium Anita Østby forteller om det nye revystudiet som starter til høsten kontakt hats/magasinet Tlf: 77 67 90 30 Web: www.hats.no E-post: [email protected] 14 åpningstider Hverdager 09.00-15.30 Fra idé til ferdig forestilling administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen rådgiver (permisjon) Johanne Kjelsberg kontorleder Kari Lydersen Samenes aften 18 Å la seg inspirere Hvordan la seg inspirere av de store forfatterne som Tennessee Williams? rådgiver Kristin Eriksen Bjørn manuskonsulent Maja Bohne Johnsen rådgiver Pernille Dahl Johnsen rådgiver tillitsvalgte Espen Igesund, styreleder Ingeborg H. Mauseth Finnmark Ken Are Johnsen Finnmark Alexander Solhaug Rindestu Troms Monica Karlstad Troms Rose Johansen Troms Anne Grethe Kristensen Troms Lindor Lorentsen Nordland Siri Vembre Nordland Sissel Olsen Nordland Reinert Aarseth Nordland hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere to ganger i året. trykk Lundblad Media 22 Den nye revyvisa Norsk Revyfaglig Senter har utlyst konkurranse for å fornye revyvisene 31 Tett på: Fjordarevyen Bli kjent med laget i Hammerfest 3 Lederen 16 Bli kjent med nye medlemmer 20 Stipendiatene som har mottatt HATS stipend 23 Intervju med den nye lederen i Norsk teaterråd 24 Manussiden: Om rettigheter og manus 26 Teatertips 28 HATS-nyheter forsidefoto: Linda Reinstad. Fra spelet Trond og Tyra av Vikinglauget Sigrid Skjalgsdotter 2 HATS - MAGASINET № 2–2009 leder Irene Nordhaug Hansen arbeidet med denne utgaven av HATS- magasinet ble vi inspirert av styrets fokus på ildsjelene i medlemslagene. Aktivitet i lokallagene er avhengig av ildsjelene, og det er derfor et viktig arbeidsområdene for HATS å gi veiledning, møteplasser og faglig påfyll til ildsjelene. Et av tiltakene er å gjennomføre produksjonslederkurs, slik HATS har gjort to ganger med Wenche V. Paulsen som instruktør i vinter. På disse kursene har man lært å planlegge produksjoner, dette gjør at arbeidsoppgavene blir identifisert og da fordeles slik at enkeltpersoner ikke blir overbelastet. HATS har våren 2012 tatt initiativ til et samarbeid med Troms idrettkrets, og har sammen med dem søkt midler til prosjektet ”Bolyst gjennom ildsjeler”, gjennom Kommunalog regionaldepartementet. Prosjektets mål er å rekruttere flere innvandrere, unge og ny tilflyttede som aktive og tillitsvalgte (ildsjeler) i lokale lag. Da vi startet Irene Nordhaug Hansen. Foto: HATS Tillitsvalgtes roller HATS har nettopp avviklet årsmøte, og nye og gamle tillitsvalgte er klare for å lede organisasjon fram mot neste årsmøte. Styrets formelle rolle er å ivareta oppgaver knyttet til kontroll– og strategiarbeid samt forvaltning av arbeidsgiveransvaret. HATS trenger engasjerte tillitsvalgte, og i denne sammenheng betyr tid til den møtevirksomhet som skal finne sted- og et våkent HATS - MAGASINET № 1–2012 blikk og et lyttende øre for å fange opp kunnskap om det som foregår i nære omgivelser. HATS sin legitimitet er blant annet forankret i tillitsvalgte fra de tre nordligste fylkene, og dette er en verdi som må forvaltes med stor omsorg. Det at tillitsvalgte består av folk fra hele Nord- Norge gjør at organisasjonen får en unik kunnskap om det som skjer lokalt. Dette er det spesielt viktig å holde fast ved, inn i en tid da de politiske styringssignalene gir føringer om at lokal aktivitet er grunnlaget for tildeling av midler. Takeaway-meny Studenter på Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø har nettopp levert oppgaver i markedsføring, der HATS har vært case. I forbindelse med studentenes arbeid ble det avdekket at HATS i enda større grad må framheve sine kjerneprodukter som veiledning, kurs og regihjelp. Vårt kjerneprodukt er av god gammel årgang, og har vært med på å bygge oppunder aktivitet hos lokallag i hele Nord- Norge. Få andre organisasjoner i Norge tilbyr skreddersydde kurs og regihjelp som kan bestilles som takeaway-meny! HATS sin unike modell kan være en inspirasjon til andre organisasjoner, eller i større grad kan bli nasjonalt utnyttet, slik at frivillige revyog teaterlag i hele Norge kan få tilgang til et slik tilbud. 3 fra arkivet hva er hats? HATS er en interesseorganisasjon for det frivillige revy- og teatermiljøet i NordNorge. HATS drifter et kompetansesenter som skal styrke og bidra til utvikling av revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord-Norge. Vi tilbyr; teaterfaglig veiledning, revy- og teaterkurs, regihjelp, manus og stipend. Abonner på HATS nyhetsbrev via www.hats.no som hats-medlem får du: Veiledning. Førsteprioritet på våre kurs og workshops. Rabattert pris på kurs og workshops. Mulighet til å søke HATS-stipendet. HATS Magasinet to ganger i året Mulighet til å søke voksenopplæringsmidler fra Studieforbundet kultur og tradisjon. Hjelp til å markedsføre arrangement. Rabattert pris på annonser i HATSMagasinet Bli medlem og les mer på www.hats.no. Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. På turné med egen buss. Fra venstre Bernt Bjørn, Trond Peter Stamsø Munch og Ørjan Hattrem. Foto: Eirik Veigård Totalteatret –Nord-Norges første frie profesjonelle teatergruppe et friskt pust i nord-norsk teater i 1983 . – Hvorfor startet dere Totalteatret? – Vi hadde lyst å arbeide med teater på heltid, drive den virksomheten vi glødet for til noe mer enn amatørteater. – Kunne dere ikke søkt teaterskolen? – Vi hadde lyst å arbeide sammen i gruppe, utvikle oss og lære noe på den måten. Teaterskolen sto for oss som noe fjernt og eksklusivt. Vi hadde i tankene at det var noe vi kunne gjøre i framtida når vi hadde fått litt mer erfaring.(...)– Hva lever dere av? – Det kan du spørre om. Nå er kassa tom, men vi har inne søknader om produksjonstøtte til bl.a. Fond for Utøvende Kunstnere. Den økonomiske situasjonen for frie grupper i Norge er håpløs. 43 % av alle barneteaterforestillinger står de frie gruppene for, men bevilgningene til de frie gruppene er ikke i noe som helst samsvar med dette. Utdrag fra Teater i nord. Nr. 7. September 1985 Totalteateretet kom som 4 HATS - MAGASINET № 1–2012 annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS-Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. Helside kr 8000,½ side kr 4500,¼ side kr 3000,1/8 side kr 2000,Er du medlem? Send en mail til [email protected] for reduserte annonsepriser. Ønsker du å annonsere? Send e-post til [email protected] Vil du følge oss på Facebook? møt: maria bock Maria Bock. Foto: Øystein Hermstad Man skaper selv den veien man skal gå Som barn gikk Maria Bock (33) på danseskole og sang i kor i Hammerfest. 25 år senere vinner musikal-kortfilmen hennes, «Skallamann», 9 priser på filmfestivaler verden over. Nå blir hun instruktør i HATS! Mange profesjonelle skuespillere begynner karrieren i lokale teaterlag som barn eller ungdom, men ikke Maria Bock. – Nei, jeg sang i kor i Hammerfest, og dansa hos Solveig Leinan-Hermo (som nå driver Stellaris DansTeater i Hammerfest, red. anm.) ellers var det ingen teatertilbud den gang. Maria tilbrakte fem år av sine barneår i Hammerfest, men sammen med familien bodde hun også i Kvalsund, Vadsø, Karasjok og ei lita bygd i Buskerud som heter Norefjord. Til tross for mangel på muligheten til å prøve seg som skuespiller, hadde Maria sterke følelser for skuespilleri. –Det var ganske tydelig at jeg hadde et veldig sånn brennende ønske om å stå på scenen, som jeg tror lå der ganske lenge, før jeg begynte med det. Jeg har troen på at hvis man virkelig vil noe, så brøyter det seg frem uansett. Når man er voksen så kan man ta de valgene og komme seg dit man vil. Startskuddet Da Maria gikk i sjette klasse, skulle det være audition til hovedrollen i musikalen Annie som skulle settes opp i Oslo. – De søkte etter unge sangere på frokost-TV. Unger som ville, kunne sende inn kassett, så jeg og en venninne sang inn på kassett og sendte det inn. Og da ble jeg innkalt til sangaudition i Oslo og reiste ned. Maria kom ikke videre til neste runde, likevel var det denne opplevelsen som ble startskuddet på hennes kunstneriske vei. – Det gjorde et uutslettelig inntrykk at det var noen som hadde tro på at jeg var flink! At de ville høre meg en gang til. Tilfeldighetenes spill Det har blitt mange skoler på veien, og innimellom spilte tilfeldighetene inn. – Da jeg gikk i tredje klasse på videregående, kom reform-94 som ga tre studiepoeng hvis man gikk på folkehøyskole før man begynte å studere. Jeg så på forskjellige typer folkehøyskoler, HATS - MAGASINET № 1–2012 én som het Revyskolen og så var det én som var journalistfolkehøyskole. Disse to var de jeg hadde mest lyst til å gå på. Jeg kom inn på begge to og var fryktelig usikker, men så ble det Revyskolen som ligger utenfor Kongsvinger. Etter Revyskolen søkte Maria på Paul McCartney-skolen og kom nesten inn. Mens hun sto på ventelista, fikk hun vite at hun var opptatt på musikalartistlinja på Bårdar Akademiet i Oslo, og der gikk hun to år. Plassere empatien sin Selv om Maria likte sang og musikk, følte hun ikke at hun var noen danser, og kjente stadig at teatret ”trakk i henne”. Etter årene på Bårdar jobbet Maria som sufflør på Nationaltheatret og Torshovteatret i ett år, før hun kom inn på teaterhøyskolen i Oslo. – Det var vel fordi jeg kjente ganske tydelig at det var det jeg hadde lyst til og at det var der mitt talent lå. Jeg tror jeg har et ganske sterkt formidlingsbehov. 5 Under innspillingen av “Skallamann” i Telegrafbukta i Tromsø. Kanskje det er behovet for å plassere empatien sin. Jeg opplever mange situasjoner selv, og ser andre mennesker i situasjoner rundt meg som kan være både gode og vanskelige. Det er behovet for å videreformidle det, få bruke noe av den erfaring til å stå i situasjoner på scenen. Få bruke følelsene dine og ditt eget register på noe som ikke nødvendigvis er ditt eget. Maria er ikke i tvil om hva som er viktigst av alt hun lærte på teaterhøyskolen. – At det du får til kommer ut av 90 % hardt arbeid og 10 % talent. Når du er flink, så skal du klappe deg selv på skuldra og si: ”Det var bra jobba!” Man må nemlig jobbe; øve og øve og øve, planlegge, tenke, øve mer for seg selv. Takket nei til HT Hun jobbet på Hålogaland teater i halvannet år i 2005/06, og ble til slutt tilbudt fast ansettelse. – Det var for tidlig for meg å binde meg til kun Tromsø. Jeg hadde for mange andre ting jeg ville gjøre, og jeg ville være i et større miljø som hadde andre ting enn bare teater å by på. Maria sa opp og flyttet tilbake til Oslo 6 uten å ha en eneste jobb. – Jeg satt inne med et vanvittig formidlingsbehov; jeg fikk liksom ikke brukt meg! Og da ble jeg sånn: ”Nei, nå må jeg rett og slett bare sette i gang og gjøre noe selv!” selv i nakken og heise meg opp og si: ”Du vet hva du har å gjøre. Enten du har trua sjøl eller ikke, så er det dette her som er veien å gå!” Folk må få vite hvem du er, hvis ikke så får man ikke noen jobb. Amanda-nominasjon Solgte seg til Gud og Hvermann Maria kontaktet ”en hel haug” med instruktører, teatersjefer og andre potensielle arbeidsgivere i et forsøk på å skaffe seg roller. – Jeg gjorde en grundig innsats for å promotere meg selv for Gud og Hvermann. Jeg rett og slett solgte meg inn: ”Hei, jeg heter Maria Bock, jeg er skuespiller og har gått på den og den skolen, og etter det så har jeg gjort sånn og sånn, og så har jeg sett det og det stykket som du har gjort” - hvis jeg hadde sett noe som de hadde gjort eller en film eller hva som helst , ”– og jeg liker det du gjør og har lyst til å jobbe sammen med deg.” – Det der krever et ganske stort mot. Tror du man må ha det for å komme noen vei i denne bransjen? – Det var jo ikke alltid at jeg var så veldig trygg på det selv akkurat. Det var mer det at jeg tvang meg selv til å ta meg HATS - MAGASINET № 1–2012 Det viste seg at veldig mange av dem hun ringte ble glad og smigret over å få en sånn telefon. – Det er ikke så ofte man får sånne telefoner, tror jeg. Jeg merker jo selv når jeg etter hvert blir oppringt, så blir jeg jo veldig glad og tenker :”Jøss, synes du at jeg er flink?” Og det er jo mye artigere å jobbe med noen som har lyst å jobbe med deg enn med noen som ikke vet hvem du er. Som skuespiller har hun etter hvert jobbet ved Trøndelag Teater og Det Norske Teater, medvirket i TVproduksjoner i NRK og TV2, og spilt i filmer som «Gymnaslærer Pedersen» og «Babycall». For hovedrollen i Tromsø-regissør Ole Giævers film «Sommerhuset» ble hun nominert til Amanda som Beste kvinnelige skuespiller i 2008. Etter hvert tok hun opp skrivingen igjen, og det førte henne videre til å regissere film selv. Maria Bock viser hovedrolleinnehaver Frank Kjosås hvordan bevegelsene skal være. Manusforfatter – Behovet for å skrive har jeg hatt hele tiden, på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, det var derfor jeg lurte på om jeg skulle bli journalist fordi jeg likte veldig godt å skrive. En venninne som jobbet som skuespiller i humorprogrammet «Hallo i Uken» på NRK P2 tok Maria med på en sommerfest, og slik kom Maria i kontakt med en produsent for P1s HumorXtra som var på utkikk etter jenter som skriver. Maria og venninnen skrev noen utkast sammen, og ble antatt. Idag skriver hun for både «Nitimen» og «Reiseradioen», i tillegg til kortfilmmanus. I 2008 og 2009 vant hun kortfilmmanuskonkurransen i regi av Nordnorsk Filmsenter for manusene «Fest» (2008) og «Skallamann» (2009). Ni filmpriser «Skallamann», som Maria også hadde regi for, har vunnet ni priser på filmfestivaler verden over. – Du har jo ikke regiutdannelse. Var det skummelt å skulle lede et helt team med mange sterke fagfunksjoner som har egne meninger? – Ja, men det var utrolig, utrolig spennende! Det jeg skjønner er jo at man hele tiden skaper den veien man skal gå selv. Det er veldig mye som er opp til regissøren. Men jeg har enorm tro på å åpne opp for samarbeid, at man bruker de kreative kreftene man har rundt seg. Idet man sier til en kreativ person: ”Du, jeg vil veldig gjerne vite hva du synes om dette her!”, så skjer det en kreativ prosess som er helt ubetalelig. «Skallamann» er en musikalfilm om en ung mann som kommer hjem og forteller foreldrene at han er homofil. Foreldrene reagerer knapt på denne avsløringen, men har derimot sterke reaksjoner på det faktum at sønnen har klint med en mann som er skallet. Da bryter sønnen ut i sang og dans, og det hele ender opp i et forrykende musikalnummer. – Hvordan kom du på idéen med å kombinere type ”ut-av-skapet”-tematikk med musikalsjangeren? – Det kom ut ifra den sangen. Det er en kompis av meg som har laget sangen. Jeg var på utkikk etter en kortfilmidé, og så tenkte jeg: ”Den sangen er jo så artig, går det ikke an å lage noe ut av den?” Han selv hadde tenkt å lage en musikal til teater av den, men så skrev jeg et ganske kjapt utkast til et kortfilmmanus, og så drodlet vi videre på det sammen. Tryggere på audition Maria auditionerer for de fleste av rollene hun får som skuespiller. Hun synes hun har lært mye av å ”sitte på andre siden” av audition-bordet, altså ha audition for å finne skuespillere til roller i filmene sine. – Jeg har blitt mye tryggere på meg selv etter at jeg hadde holdt auditioner selv som regissør, fordi jeg merker så veldig tydelig at hvis man ikke passer til rollen, så er det veldig sjelden på grunn av at man er en dårlig skuespiller. Det er fordi regissøren selv har veldig HATS - MAGASINET № 1–2012 tydelige og sterke tanker om hvordan den personen skal være som skal spille den karakteren. Nesten Oscar og Hollywood Den aller gjeveste av alle prisene «Skallamann» har vunnet, synes Maria er britenes svar på Oscar, nemlig Bafta-prisen for beste kortfilm (British Academy og Film and Television Arts, red. anm.). Tross nasjonaliteten deles den ut av en amerikansk jury under filmfestivalen i Los Angeles. – Var du i Hollywood for å motta den, da? – Nei. Jeg var jo høygravid! I dag er sønnen Håkon 9 måneder gammel, og mens barnefaren har omsorgspermisjon, skriver Maria på et langfilm-musikalmanus. Instruktør i HATS Snart kan medlemmer i HATS søke kurs å ønske Maria Bock som instruktør. I tillegg arbeider vi med å få på plass kurs i hjembyen Hammerfest… og gjerne andre hjemplasser som Kvalsund, Vadsø og Karasjok. Det er imidlertid ikke helt avklart akkurat hva slags kurs hun skal holde. – Jeg har aldri holdt kurs før, men det kunne jo vært noe sånn ”Lag din egen film” eller noe sånt? t pernille dahl johnsen f news on request as 7 Det er på små scener at store drømmer skapes HATS-Magasinet spurte stortingspolitikere i de tre nordligste fylkene om deres politiske og personlige forhold til det frivillige revy- og teaterfeltet. Spørsmålene 1. Hvor lenge har du arbeidet med kulturpolitiske spørsmål ? 2. Hvilke kulturpolitiske saker innenfor scenisk virksomhet er viktig at det blir satt nasjonal fokus på videre? 3. Hvilke av de politiske målene kan HATS være et redskap for å oppnå resultater innenfor? 4. Hvilken betydning mener du det frivillige revy- og teaterlivet har for lokalmiljø i Nord- Norge? 5. Har du personlig erfaring med at det fra revy- og teaterscenen har oppstått spørsmål, blitt satt fokus på eller skapt undring om temaer du har tatt med deg inn i ditt politiske arbeid? Finnmark Foto: Stortinget kåre simensen • Parti: Arbeiderpartiet • Politisk verv: Stortingsrepresentant for Finnmark • Medlem: Familie- og kulturkomiteen 8 1. Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål i snart 13 år. De første åtte årene i Alta kommune, deretter to år i Fylkeskommunen og de siste tre årene som Stortingsrepresentant i Familie- og kulturkomiteen. 2. Vi er midt inne i prosesser rundt budsjettet, det er derfor vanskelig å forespeile hva som kommer i neste års budsjett. Men i gjeldende budsjett ble tilskuddene til ulike scenekunstformål, inkludert dans, økt med til sammen 7,1 millioner kroner. I tillegg er det avsatt 3 millioner kroner til oppstart av en skuespillerog danseallianse i løpet av 2012. 3. HATS kan være et redskap innenfor alle de områder som har noe med scenekunst å gjøre. Dere har både erfaring og har dokumentert resultater på dette området gjennom de årene HATS har vært til. Jeg vil tro HATS vil være viktig i arbeidet med å stimulere amatørteatermiljøene i Nord-Norge. 4. Det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning for lokalmiljø i NordNorge, det har jeg sett både i min egen hjemby Alta og ikke minst det spennende som skjer nesten i hver bygd og by i hele landsdelen. Så er revy- og teaterlivet et speilbilde av det som skjer lokalt mellom hver revyoppsetning. Det skaper forventninger – og det skaper glede, spiller på hele følelsesregisteret og ikke minst skaper det samhold når oppsetningen skjer. Utsagnet ”det er her æ høre til” får en mening. Dette er viktige elementer i en travel hverdag. Vi ser også at det etter hvert er blitt noe mer – f.eks. Fylkerevyfestivalen i Lakselv. De ulike revylagene har noe å strekke seg utover de oppsetninger de selv står bak. 5. Jeg har ikke direkte erfart at det fra revy- og teaterscenen har oppstått saker som har hatt betydning for mitt politiske arbeid, men gjennom teater- og revymiljøene setter en fokus på hvor viktig kulturen er utover ”bare” det å underholde. Kulturen med dens mangfold blir derfor en viktig samfunnsaktør og samfunnsutvikler når en politisk skal utforme fremtidens lokalsamfunn. Uten en bevist holdning til kulturens betydning vil man ikke klare å skape attraktive lokalsamfunn. Jeg vil låne Statoil’s glimrende reklame med budskapet om ”Det er på de små scenene – de store drømmene skapes”. Derfor er ethvert kulturtilbud med å realisere slike drømmer – HATS kan gjennom sin kunnskap gjøre flere trygge på å ta det første steget opp på en slik scene for å formidle sine drømmer. HATS - MAGASINET № 1–2012 Nordland Foto: Arbeiderpartiet. Anna ljunggren • Parti: Arbeiderpartiet • Politisk verv: Stortingsreprensentant 1. Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål siden jeg var medlem i Ungdomsrådet i Narvik på begynnelsen av 2000-tallet. Ungdomsrådet hadde delvis ansvaret for arrangementet Rallarrock under Vinterfestuken. En annen viktig sak var å få på plass et Ungdommens Hus i Narvik, med mulighet for konserter og andre kulturarrangement. 2. Her vil jeg trekke frem Figurteateret i Nordland. Det er Norges minste profesjonelle, offentlige teater. Det er samtidig kanskje det teatret som har mottatt flest internasjonale priser for sine produksjoner. Videre er det viktig at de lokale revy- og teaterlagene får rammebetingelser slik at de kan fortsette å blomstre. 3. HATS kan bidra til å nå ut med kultur til et bredere lag av befolkningen. Spesielt kan HATS fortsette arbeidet med å stimulere amatørteatermiljøene i Nord-Norge. Det er viktig at en har et kompetansesenter som kan bidra til aktivitet ute i lokalsamfunnet, som hjelp og støtte til instruksjoner og annet. 4. Det frivillige revy- og teaterlivet har stor betydning for lokalmiljøene. Disse er en av pilarene i kulturlivet i Nord-Norge. 5. Ja, ikke lenge etter at jeg kom inn på Stortinget dro fraksjonen min på Det Norske Teater for å se Bikubesong basert på boken til Frode Grytten. Teaterstykket skildrer det norske sosialdemokratiet på 90-tallet. Historien har sitt utgangspunkt i industrikommunen Odda. Som sosialdemokrat er det naturlig at jeg har med meg historiene til Gryttens skikkelser. for Nordland • Medlem: Justiskomiteen Troms Foto: Stortinget Øyvind korsvold • Parti: Fremskrittspartiet • Politisk verv: Stortingsrepresentant for Troms • Medlem: Familie- og kulturkomiteen 1. Jeg har arbeidet med kulturpolitiske spørsmål helst siden jeg ble valgt inn i kulturkomiteen i Tromsø kommune på midten av 1980-tallet. 2. Som politiker er jeg opptatt av å prioritere breddekulturen. Det vil si kultur som først og fremst utøves av frivillige og uprofesjonelle aktører, slik som revyer og amatørteater. Min rolle som ombudsmann er å være en talsmann for dette feltet i kulturlivet. 3. Alle som er med å arbeide innenfor kulturfeltet og formidling av kultur, er med på å sette kultur på den politiske dagsorden – både lokalt, regionalt og sentralt. Det er her HATS har sin rolle, som en talsmann for det frivillige revy- og teaterfeltet. Jeg har inntrykk av at HATS gjør en jobb som har verdi og visjon, og ut ifra mitt politiske ståsted er den jobben som HATS gjør med de frivillige viktig. 4. Det frivillige revy- og teatermiljøet er en bærebjelke i lokalmiljø i distriktene rundt omkring i Nord-Norge. Det finnes utrolig mange revylag i Nord-Norge, blant annet Malangsrevyen, I.L. Ulfstind (Skittenelv) og ikke minst alle skolerevyene i Tromsø bare for å nevne noen. Revyene er et viktig arnested for mange som velger å jobbe innefor kulturfeltet senere. Revyen er viktig. Den skaper engasjement, trivsel og samhold i by og bygd. Den skaper viktige sosiale samlingsplasser som har en stor verdi i det teknologiske samfunnet vi lever i. Det er en glede å se at gode gamle tradisjoner blir tatt vare på og videreført, og det er mange ildsjeler som hadde trengt oppmerksomhet og honnør for den fantastiske jobben de gjør. 5. Ja, jeg har nok opplevd at revy- og teateropplevelser har gitt føringer på mitt politiske arbeid, uten at jeg kan komme på et konkret tilfelle akkurat nå. Revy- og scenekunst bringer ofte fram et budskap som får en til å tenke. Revyen har som viktigste oppgave å være morsom og det har jo en stor verdi i seg selv. Andre typer scenekunst har et mer alvorlig budskap og er med på å sette fokus på en del samfunnsspørsmål som man tar med seg videre. Et stykke som ga meg ettertanke var «Knutby» som HT satte opp i 2011. Det var en fantastisk god forestilling der man blandet moderne teknologi med en relativt dagsaktuell hendelse, og tematikken rundt det. Etter slike forestillinger gjør man seg opp noen tanker og diskusjoner når man går der ifra. HATS - MAGASINET № 1–2012 9 Hva driver ildsjelene? Vi tok oss en prat med tre ildsjeler som har drevet lenge innenfor revyfeltet i landsdelen: Reidun Karlsen fra Fjordarevyen i Hammerfest, Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag i Målselv og Reinert Aarseth fra Nord-Norsk Revyfestival på Ørnes. lenge i gamet bruker ferien på revy – Når startet dere med revy og hvilke verv har dere? – Jeg har vært med siden 1996, forteller Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag, og har vært leder i elleve-tolv år. Reidun Karlsen var med å starte Fjordarevyen i 1974. – Da jeg ble spurt om å være med å starte revy, visste jeg ikke hva det gikk ut på, men jeg ble fort bitt av basillen. Siden da har jeg vært med, og bare stått over én revy i alle disse årene. I begynnelsen var jeg med som aktør på scenen, men etter hvert som vi ble flere folk, synes jeg det var best å ha andre funksjoner. Det trengs jo folk utenfor scenen også. I femten til tjue år har jeg vært leder, sånn litt til og fra, og de siste årene har jeg vært kunstnerisk leder. Reinert Aarseth var med å starte Nord-Norsk Revyfestival i 1990. Han satt den gang i styret for Ørnesrevyen, og etter diskusjon internt bestemte de seg for å dra i gang den første festivalen. – Nå er jeg nestleder og produsent. Som produsent har jeg ansvar for alt som skal vises på scenen, jeg har i tillegg ansvar for at vi har gode løsninger og tilbud på begge scenene. Ett år var jeg leder, men det ble alt for strevsomt, så dette vervet overlot jeg til andre. – Hvor mye tid bruker du på dette? – Det vet jeg ikke, svarer Randi Løvheim. Det varierer mye og jeg har aldri talt timene. De seneste årene har jeg opplevd at det har blitt mer administrasjon. Dette har sammenheng med at gruppa har blitt større. Da jeg starta var vi bare noen få – men nå er vi over tjue personer i laget. Reidun Karlsens arbeid følger en syklus. – Vi har alltid revy i november, og fra midten av august til slutten av november er jeg stort sett daglig opptatt med revyting. Det kan være tekster vi skal skrive eller administrative ting som skal gjøres. På vårparten møtes vi bare ca. en gang pr. måned, så da har vi det rolig. De siste 3 ukene før forestilling, er det bare jobb, revy og søvn som teller. Vanligvis bruker jeg å ta ferie fra jobb i innspurten. Reinert Aarseths innsats knytter seg til festivalavvikling annet hvert år: – Dette varierer alt etter hvor lenge det er igjen før festivalen skal avvikles. Påmeldingsfristen går ut 1. april og derfra og fram mot festivalen går det mye tid. Først til å velge ut aktuelle nummer, men også mye kontakt mot lagene, orkester og teknisk personell. Det er viktig at de som skal gjøre en jobb for festivalen skal ha det beste utgangspunktet, og derfor ser jeg gjennom alt innsendt materiale minst 10 HATS - MAGASINET № 1–2012 fire/fem ganger før festivalen starter. revy som talerør – Hva er motivasjonen deres til å holde på? Randi Løvheim forteller at gleden ved å stå på scenen og få lov til å skrive tekst er den viktigste årsaken til at hun holder på med revy. – Jeg bruker revytekstene til å ta opp ting i samfunnet som ikke fungerer, men også den gode fellesskapsfølelsen når vi Randi Løvheim fra Nerbygda Revylag. Foto: Privat Karlsen. Men det er jo veldig artig. Så når man har slappet av litt etter siste produksjon, er man klar til å begynne igjen. Det å ta en pause fra revyen, er ikke noe godt alternativ for meg. Enten må jeg være med, eller så må jeg slutte helt. Randi Løvheim opplever på lik linje med de andre å gå lei, og har flere ganger vurdert å slutte. – Jeg har ofte sagt til familien at dette året var det siste. Men det er som med sirkushesten – når ”revytia” starter, så er det på han igjen. delegering og rekruttering Reinert Aarseth. Foto: Privat Reidun Karlsen (til høyre) verdsetter de unges bidrag til revyen. Her med Pernille Nyvoll. Foto: Privat jobber i lag om en forestilling er en viktig faktor. De ukene hvor vi jobber sammen gir meg masse energi. For Reidun Karlsen er motivasjonen nesten den samme. – Når man førsthar begynt med revy, går det liksom i blodet på én, når en leser aviser, ser TV eller hører noen snakke på gata, tenker man: Dette her kan vi lage noe av. Reinert Aarseth har en litt annen innfallsvinkel ettersom han arbeider med en festival. – Det er artig å se at nivået på nordnorsk revy blir stadig bedre og ikke minst er det artig å stå midt i en sånn heksegryte som Nord-Norsk Revyfestival er. Hvis bare vi “gamlingan” skal jobbe for oss selv, blir det ikke det samme. Alle trenger litt nytenkning og nye vinklinger. slutte? Har dere vurdert å slutte? – Ja, jeg vurderer å slutte etter hver festival. Men når det så har gått en liten tid, så er lysten tilbake og så sier jeg ja til vervet to nye år, forteller Reinert Aarseth. – Til tider blir man litt lei, og tenker at nå er det på tide å slutte, sier Reidun HATS - MAGASINET № 1–2012 – Hva er grunnen til at dere velger å holde på år etter år? Reinert Aarseth vektlegger følgende motivasjon. – Det er rett og slett alt for artig å holde på med dette. Jeg treffer jo en masse folk med samme interesser, og så syns jeg nå det er litt artig å få til en sånn festival da. For Randi Løvheim er samarbeid viktig. – Jeg har blitt flinkere til å delegere med årene, og det hjelper. Hovedgrunnen til at jeg fortsetter er den følelsen jeg får når vi samles for å lage revy. Da jobber vi sammen, vi flirer masse og alle drar i lag. Det gir så mye. Delegering har vært viktig for at jeg kan fortsette som leder i laget. Og heldigvis har det vært lett og greit å delegere oppgavene til de andre. Vi har nemlig en god tone i laget og det er lett å ta opp ting når det ikke fungerer. I løpet av alle de årene jeg har holdt på, har vi aldri hatt alvorlige konfrontasjoner i laget. Dette tror jeg er fordi vi har prøvd å ta opp ting når de oppstår. – En viktig faktor for meg for å fortsette ligger i rekrutteringen av nye medlemmer, svarer Reidun Karlsen. – Det er veldig spennende når vi får nye talenter i revyen. Når vi starter opp om høsten, går det litt tid til å bli kjent, og til å finne ut hva de forskjellige personene passer til. Er de best på kaffekoking eller operasang? Alle som melder seg inn i laget har noe å tilføre revyen og vi trenger alltid folk. For med nye medlemmer kommer nye idéer. Hvis bare vi “gamlingan” skal jobbe for oss selv, blir det ikke det samme. Alle trenger litt nytenkning og nye vinklinger. t kari lydersen 11 Revylaget Kvæsmebolet på Ibestad. Ildsjeler etterlyses Frivilligheten er i endring, viser forskning. Hvordan bøte på dette? Frivilig arbeid en ressurs Frivillige organisasjoner yter uvurderlige bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats. I 2009 utgjorde frivillige organisasjoners verdiskapning 1,7 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), dette uten medregning av den frivillige arbeidsinnsatsen (Statistisk sentralbyrå, 2009). Frivillig kulturliv er en viktig faktor for å få folk til å trives på stedet der de bor. I en undersøkelse som Norsk revyfaglig senter gjorde i 2010, svarte hele 90 prosent at de deltar i revyaktivitet på grunn av det sosiale fellesskapet. Slikt arbeid gir en følelse av å skape, bidra og å være inkludert. Det styrker samhold på tvers av yrker, alder og kjønn og fungerer som lim i lokalsamfunnet. Ofte er det en eller flere ildsjeler som er drivkraften i det frivillige kulturlivet. Det er alltid noen som stiller ekstra opp for de andre, og som legger mye fritid og ressurser i å fremme lokalsamfunnets vekst. Denne tendensen er særlig tydelig blant ungdommene. Ungdomsdeltakelse viser nedgang og endring i retning mer ”episodiske engasjement”, slik som arbeid under festivaler. Dette er med på å sette den tradisjonelle frivillighetssektoren under press, og det blir mer arbeid på ildsjelene som blir igjen i lag og foreninger. For å bøte på denne utviklingen er det viktig å sette fokus på rekruttering til lag og foreninger. Dette kan være en viktig faktor for å få nye krefter inn i laget, flere man kan dele oppgaver med og etter hvert nye ildsjeler som kan ta over. Revy og teater gir mye til mange, det er det ingen tvil om. Mens vi venter på at nye ildsjeler skal komme å bistå i arbeid, er det viktig å vise takknemlighet overfor den innsatsen ildsjeler som Reinert, Randi og Reidun utfører. Det er disse som holder hjulene i gang år etter år, og sørger for at lokalt revy- og teaterliv holder seg levende. Bolystmidler Mer arbeid på ildsjelene Frivillighetssektoren er i endring. Forskning viser at andelen av befolkningen som deltar frivillig i tradisjonelle organisasjoner synker, mens annen frivillig innsats øker. 12 HATS har tatt initiativ ovenfor Troms Idrettskrets og Røde Kors Troms – og sammen har disse organisasjonene søkt på bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Prosjektets mål er å øke rekruttering av nye HATS - MAGASINET № 1–2012 frivillige ildsjeler i lag og foreninger. Prosjektet skal velge ut pilotgrupper fra organisa-sjonenes medlemslag. I disse pilotgruppene utprøves og gjennomføres tiltak for å øke inkludering og rekruttering av ”nye frivillige ildsjeler”. En del av prosjektet omhandler tiltak rettet mot de nye aktive frivillige. Dette vil innebære kartlegging, kursing, opplæring og oppsøkende virksomhet. Om prosjektet får midler og kan realiseres, vil det ha egen facebookside og blogg som gjør det mulig for involverte og eksterne å følge prosjektet underveis. Det er planlagt en rapport som vil omhandle resultatene og effektene av tiltakene. Prosjektet er planlagt å starte opp høsten 2012. søker pilotgrupper Blir det gitt tilslag til denne søknaden, vil det gjennom nyhetsbrev i HATS søkes etter medlemslag som ønsker å være pilotgrupper i prosjektet. Om du eller noen andre i ditt lag tenker at dette ville være aktuelt for dere, så ta gjerne kontakt med Kari i HATS-administrasjonen for en nærmere orientering. t kari lydersen f hats Nytt revyst udium ! Anita Østby, daglig leder på Norsk Revyfaglig Senter forteller om det nye studiet som starter til høsten. – Gratulerer med nytt studium i revy! Er dette første gang i Norge at studium for revy på høyere nivå gjennomføres? – Tusen takk! Ja dette blir kjempespennende! Det er dog ikke første gang vi prøver oss med et revystudie på Høgskolen. Vi hadde i 2005 et samarbeid med Høgskolen i Vestfold der vi gjennomførte et studieår. Vi kalte studiet Revyfaglig Verksted og studiet belyste alle sider ved revyproduksjon. Denne gangen har vi et helt nytt konsept på gang i samarbeid med teaterutdanningen på HINT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) – Hvem er studiet for? – Studiet er for alle som ønsker mer kunnskap om revyen som kunstform, dens særpreg og virkemiddel. Studiet vil være produksjonsrettet, og vil ende opp med en revyforestilling som sluttprodukt. Studiet er for de som vil lære mer, og for de som vil øke og formalisere kompetansen sin. Mange skoler setter opp revy, dermed er dette studiet midt i blinken for lærere eller lærerstudenter også. Siden det er et høgskolestudium, er det to mulige måter å søke. Enten søke på grunnlag av generell studiekompetanse, eller med realkompetanse. Hvis du har vært aktiv i revymiljøet lenge teller dette som realkompetanse. Det er også fint at vi kan tilby studiepoeng for de som har drevet lenge med revy, og som endelig kan få dokumentert sin kompetanse. Alle med revyinteresse oppfordres til å søke. – Hva skal studiet inneholde? – Studiet er svært praktisk rettet, der deltakerne får arbeide mye på gulvet og i team. Improvisasjon vil være en viktig metode. Ellers har vi satt opp følgende overskrifter for samlingene: 1. Hva er revy for meg? Undersøkelse av egen og andres ståsted. 2. Klargjøring til spill, dvs ulike skuespillerteknikker. 3. Karakterbygging gjennom observasjon. 4. Skrivearbeid i monolog og dialogform basert på improvisasjon 5. Virkemidler; skriving i bunden form, sang, musikalitet, kostymer, rekvisita . 6. Tekstskriving og ferdigstilling av nummer; stil, form og regi. 7. Utprøving og justering av nummer i møte med publikum. – Hva er målet med studiet? – Målet er å utvikle revybegrepet og øke forståelsen om hva revy er. Dette ved å gå dypere inn i den enkelte revyaktør, og undersøke hva humor er og hvordan bygge troverdige karakterer. Studiet skal også være til nytte som kompetanseheving for alle som ønsker å arbeide med kultur- og opplevelsesbasert næringsutvikling. – Vi oppfordrer revygruppene til å HATS - MAGASINET № 1–2012 støtte de medlemmene som ønsker å ta dette studiet og vi ser gjerne at flere fra ei gruppa deltar. Det blir en del arbeidsoppgaver mellom samlingene, og da er det fint at flere fra ei gruppe deltar sammen, for virkelig å utvikle seg sammen. Gjerne ei hel revygruppe – det hadde vært knall! – Hvor skal studiet/samlingene foregå? – Samlingene legges til Trøndelag, i nærheten av Værnesområdet, men vi starter og avslutter på Høylandet. Studiet gjennomføres som helgesamlinger med praktiske øvings-/arbeidsoppgaver mellom hver samling, for at det skal la seg gjøre å kombinere med full jobb. Studiet gjennomføres med seks helgesamlinger og en lengre avsluttende arbeidsperiode som inkluderer avsluttende eksamen. Den store finalen er under revyfestivalen på Høylandet 2013, der eksamen er en revyforestilling som skal vises for det store norske revypublikummet! t kari lydersen og anita østby f norsk revyfaglig senter om revystudiet • Studiet har søknadsfrist 1. juni. • www. hint.no 13 Samenes aften 14 HATS - MAGASINET № 1–2012 Sommeren 2008 var mannen min og jeg på sangkurs sørpå. Da gjorde den ene læreren, Marius Holth, en såkalt «reading» på meg. Han sa: «Du skal ha din egen enakter, du!» Jeg lo godt av det. Selvsagt skulle jeg ikke stå på scenen aleine i nesten en time! Jeg hadde riktignok lyst til å bli en bedre sanger – men en hel time, aleine? Grøss! Samme høst arrangerte jeg kurs i Tana med Marius. Siden han var der, tok jeg en sangtime hvor han satte meg til å synge fra scenekanten, ut i den tomme salen på miljøbygget. Der sto han, aleine i den tomme salen, og ropte til meg: «Du MÅ stå på scenen! Du har så mye EXPRESSION!» Året etter kom ideen om å lage en cabaret som skulle hete «Samenes aften». Det lokale revylaget i Tana pleier å sette opp en «Damenes aften» hver høst i elgjakta, og etter en av disse forestillingene tenkte jeg at jeg jammen meg skulle sette opp mitt eget show, og det skulle hete nesten det samme, men med en viktig vri. Jeg ville bedrive samfunnssatire. Jeg ville se på det samiske samfunnet. Dessuten ville jeg skrive alle tekstene sjøl på det språket som falt meg inn, og jeg ville gestalte alle karakterene sjøl. Til å begynne med var det bare en idé som nok ikke var ment å skulle settes ut i livet. Men så ble det sånn at jeg fikk ta dramatikerutdanning. Og diverse tilfeldigheters spill gjorde at jeg også fikk råd til å ta sangutdanning. Etter dramatikerutdanninga skreiv jeg første utkast til forestillinga som seinere skulle bli til «Samenes aften – odne lea du vuorru». Gjennom sangutdanninga fikk jeg de redskapene jeg trengte for å levere konsistent, god sang gjennom hele forestillinga, og gjennom flere forestillinger på rad. Jeg kunne fortsatt ikke spille skuespill på noe annet enn amatørnivå. Siden jeg hadde truffet Sara Margrethe Oskal i løpet av dramatikerutdanninga, torte jeg å ta kontakt med henne og be om et samarbeid. Hun leste manuset mitt, og under over alle under – hun var positiv! Det var litt uvirkelig å møte henne i oktober 2010 og snakke om planene for en forestilling. Hun tok meg mer på alvor enn jeg gjorde selv, og med henne på laget kunne jeg ikke bare backe ut hvis jeg hadde dårlig tro på prosjektet. Hun råda meg til å søke penger fra samisk kunstnerråd. Der kan samiske kunstnere fra forskjellige grener søke til samarbeidsprosjekter. Vi fikk full pott. Da superbevilgninga kom, forsto jeg at det var sannsynlig at dette kom til å skje. Lille Siri skulle bli skuespiller og holde publikum i ånde i nesten en time. Det var skremmende, men samtidig var det ikke noe jeg ønska meg mer enn nettopp dette. Utover våren 2011 søkte jeg penger flere steder, og fikk inn litt mer. Sara og jeg møttes til et preproduksjonsmøte i begynnelsen av juni. Der høvla vi ned budsjettet, satte opp en konkret produksjonsplan og satte premiere til fredag 18. november. Det var fortsatt mye som var uavklart. Vi visste ikke om vi skulle øve i Kautokeino eller Tana. Vi hadde fortsatt ikke musiker. Jeg hadde spurt en musiker jeg hadde jobba med før, men han kunne ikke være med. Jeg klagde min nød til Stamen Stantchev, som er en del av En hel time, aleine? Grøss! Cohen på samisk prosjektet som jeg også driver med. – Men hvorfor spør du ikke meg? Jeg har lyst! sa han. – Da spør jeg deg nå! svarte jeg. Og prosjektet kunne ikke hatt en bedre musiker. Stamen har jobba med teater i mange år, og han har tilført forestillinga mye. Etter det første møtet Stamen og jeg hadde, kasta jeg både åpnings- og avslutningssangen i stykket. Dagen etter hadde jeg skrevet nye sanger, og det var disse sangene som ble brukt til slutt. Dette med øvingslokaler var en stadig tilbakevendende hodepine, men samtidig sparte prosjektet en del penger på at det ble som det ble. Sara bestemte seg for å komme til Tana og bo her i øvingsperioden. Hun hadde med dattera si, som gikk på skole her. Jeg fikk rimelig bolig til dem, og øvingslokaler hadde vi stort sett i kommunens rockebinge. Jeg sier stort sett, for det var jo først og fremst ungdommens lokale, så når skolen hadde fri eller det var helg, kunne vi ikke bruke rockebingen. Vi hadde et par dager inne på miljøbyggets scene, og da vi nærma oss innspurten fikk vi låne fellesrommet på den skolen som dattera mi går på. Fra og med søndag før forestilling var vi inne i spillelokalene, ← Til tonene fra “Aquarius” forteller laksefiskeren hvordan det egentlig går for seg når Tanaelvas sølv skal sikres. HATS - MAGASINET № 1–2012 og fikk bruke dem gratis. Det ser lett ut når jeg skriver det slik som det ble. Men det var mye leiting og fram og tilbake, produsenten Siri fikk kjørt seg. Kanskje det da er på sin plass å si noe om trippeltrollen jeg har i dette prosjektet. Jeg er dramatiker, artist og produsent. Til tider er produsentrollen litt krevende, og kan komme litt i veien for artistens konsentrasjon. Hvis jeg springer rundt og leiter etter lokale når jeg egentlig skulle øvd tekst, er det ikke helt bra for prosjektet. Men alt i alt har det gått ganske bra. Jeg synes det har vært fint å kjøre et prosjekt med bare tre aktører. Jeg liker å ha kontroll over saker og ting, så det passer meg i grunnen bra at det er jeg som booker spillinger og legger turneplaner selv. Men det er klart, det tar fokus. Vi så tidlig at hvis vi skulle få spilling i Karasjok i kulturuka, kunne vi ikke ha premiere 18. november. Vi gambla på å korte ned innøvingsperioden, og satte premieren til 11. november. Det ble litt knapt, men det gikk bra. Premieren var en drømmekveld. Rundt 80 sjeler var inne på nattklubben BlueX ved Tana bru. Det var stormende jubel og gode – og flere – avisomtaler. Tidligere samme uke hadde vi pressevisning – nok en ide som Sara hadde. Vi fikk journalister fra fire medier på besøk, og samtlige lagde forhåndsomtale for prosjektet vårt. Flere av dem kom altså også på premieren. Å levere en selvskrevet tekst til et publikum som tar alle poengene, er noe av det største jeg har opplevd. Og selv om alle forestillinger er forskjellige, gir hver forestilling nyttige og morsomme erfaringer. Vi har vært på to korte turneer med forestillinga. Vi turnerte indre Finnmark i november, og Troms/ Vest-Finnmark i februar. Jeg vokser som artist. Stamen er en strålende musiker å ha med seg, profesjonell til fingerspissene. Jeg gjør mine feil som produsent og lærer av dem. Alt i alt vil jeg si: Dette har gitt mersmak. Jeg jobber med neste forestilling alt. Og det er personlig svært tilfredsstillende å kunne legge «sanger, artist, produsent» til rekka av yrkestitler. Skuespiller vet jeg ikke om jeg tør å kalle meg ennå. Men sanger – ja, det er jeg blitt. t siri broch johansen f kine moxness sandnes/finnmarken 15 Bli kjent med nye HATS-medlemmer Skuespillere: Simen, Sunniva, Lotte, Doris, Silje, Mariell, Adele, Solveig, Niklas, LeifEinar, Karoline, Miriam, Sigrid og Morten. vannvåg ungdomsrevy Vannvåg ungdomsrevy er en «fersk» revygruppe som i disse dager setter opp sin andre forestilling. Den første revyen vi satte opp var i fjor fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra publikum. Her tok vi utgangspunkt i ferga som vi er så avhengige av for å komme oss fra øya og lagde det som ramme rundt revyen. I år har vi Facebook som gjennomgangstema og vi håper at det vil slå like godt an blant publikum. Det er 25 ungdommer, fra 12-16 år, med i revygruppa i år. Dette er alle ungdommene på østdelen av Vannøya, alle har ulike roller i revyen, fra band, skuespillere, scenearbeidere og andre praktiske hjelpere. Det er i år mange 16 Bandet: Adele, Sigrid, Bjørn, Simen og Miriam. som har lite sceneerfaring og som har sin førstereis på scenen, og vi vil bare berømme de for motet de har til å bli med på dette. Nnoen har til og med blitt bestukket med ei flaske brus for å tørre å kaste seg ut i det! Vi startet opp i oktober med å besøke en annen skolerevy for å se hvordan de hadde gjort det. Så var det hjem å planlegge, skrive og lage kulisser til vår. Til å begynne med i høst møttes vi en dag i uka, men etter jul har vi hatt to faste dager, nå i innspurten er vi på øving så ofte vi kan. Vi har også hatt ei skrivehelg, hvor vi fikk hjelp av HATS til å lage ferdig tekstene våre. HATS vil også nå i innspurten komme og hjelpe oss litt til med regien. Foreldrene har vært med å hjelpe oss HATS - MAGASINET № 1–2012 i gjennom hele prosessen, de har tatt initiativ og vært hovedinstruktører. Vi håper at vi klarer å lage revyen til en tradisjon, om ikke hvert år, så med jevne mellomrom. Det vi ser som kan være utfordrende er at det blir færre og færre ungdommer her så vi ikke har så mange å ta av for å lage revy. Vi håper at HATS kan være med å støtte oss med både skriving og regi ved neste revy også, det er greit å få noen med som har erfaring med revyarbeid og som ser hvordan vi kan jobbe frem en god revy. t torunn gabrielsen f vannvåg ungdomsrevy Vikinglauget Sigrid Skjalgsdotter Vi ble etablert 14. juni 2009. Vi jobber prosjektbasert og har derfor ikke vanlig medlemskap, men henter inn deltakere til hvert prosjekt. Så langt har det vært familiespelet Trond og Tyra på Trondenes som vi har jobbet med. gimle ungdomsteater Vi har elleve skuespillere og to kostymesyere, totalt er vi tretten medlemmer. Kun skuespillerne deltar jevnlig. Jelena Mensah er instruktør og produsent. Stykket hadde sin urpremiere på Laugen friluftsscene 12. juni 2010. Forestillinga tar utgangspunkt i historien fra Snorres Kongesagaer om vikinghøvdingen Asbjørn Selsbane fra Trondenes. Asbjørn var sønn av Sigurd Hund og Sigrid Skjalgsdotter. Sigurd var bror til Tore Hund fra Bjarkøy. Asbjørn var bare 18 år da faren hans døde, og det var et Gimle Ungdomsteater startet opp høsten 2010, og gikk rett på å øve inn bidrag til den regionale DUS-samlingen i Stamsund våren 2011. Vi lager i hovedsak bare en forestilling i året. Resten av tiden blir brukt på HATS - MAGASINET № 1–2012 stort ansvar som ble lagt på unggutten. Historien forteller videre om en fortvilet Asbjørn som tar turen sørover tross forbudet, og hans kamp for å få tak i ulovlig korn og hvordan dette til slutt blir hans bane. Tema som maktkamp, hat, hevn og miljø står sentralt i historien, tema som lett kan overføres til vår tid, om i en litt annen form. Vi er nå igang med innøvingen og forberedelsene til sommerens oppsetning som har premiere 16. juni 2012. Til denne oppsetningen har vi ca. 100 medvirkende fra 7-75 år (skuespillere, dansere, turnere, kor, krigere, frivillige, musikere). Lauget meldte seg inn i HATS for å være knyttet til et fagmiljø som kan være verdifult for oss, f.eks. gjennom deltakelse på kurs, nettverk mot andre som holder på med det samme som oss og for å søke på regihjelp. t ellen eliseussen f øyvind arvola mindre aktiviteter som enkle performance-stunts, samt dramaundervisning. Vår hovedforestilling er på sommeren, og vi spiller forestillingen på de arenaer der vi har mulighet. Sist år reiste vi med vår forestilling til Danmark på Nordisk Ungdomsteaterfestival, samt Oslo på DUS-festivalen rundt påske. I år skal vi medvirke i Nordisk Ungdomsteaterfestival her i Bodø, så nå er vi i gang med å øve inn ei forestilling til denne festivalen. Vi håper at HATS-medlemskapet skal bidra til at gruppas medlemmer får delta på workshops samt bli informert om det som er av tilbud innen fagfeltet. Det er viktig å få stifte bekjentskap med andre former for teater og andre sjangre enn vi har gjort til nå. t jelena mensah f gimle ungdomsteater 17 Å la seg inspirere av Tennessee Williams Jeg står en lørdag ettermiddag ved kopimaskinen. En ung dame fra Norge som bor i Litauen har spurt om jeg har noen bra manus og jeg har funnet frem – en pen liten bunke. Og mens jeg står der så slår det meg at over halvparten av de er skrevet av Tennessee Williams. «This property is condemmed», «Hello from Bertha» og selvfølgelig «Talk to Me Like the Rain and Let Me Listen» Bare titlene, spesielt på orginalspråket, får sjelen min til å synge. Stella!! Stella!!! roper jeg inni meg. Marlon Brando i «A Streetcar named Desire» slik jeg drømmer om at han fortsatt ser ut. Men så ser jeg han for meg i Gudfaren og så kommer jeg på at selv Al Pacino er blitt gammel. Men tekstene, de lever evig. Og vi lever med dem. Som den gangen for noen år siden da jeg skulle ta bussen på julaften og hadde glemt pengeboken – noe jeg oppdaget da jeg sto og grov ned i den enorme bagen min foran busssjåføren. Bussen hadde allerede svingt ut av holdeplassen for å ikke ligge etter rutetabellen. Og når jeg rød i ansiktet måtte tilstå at jeg var uten pengebok så sa han bare rolig: – Ja, men æ hiv no ikkje folk av på sælveste julaften.Og mens jeg takket litt skjelvende i stemmen så formet det seg en velkjent setning på tungespissen: «I have always depended on the kindness of strangers». Jeg sa det 18 Tennessee Williams Foto: www.turgingsomedrama.com ikke, men våt i blikket satte jeg meg - en kvinne alene i verden – og tenkte på Tennessee Williams sin Blanche i «A Streetcar named Desire», på tiden som går og på falmende skjønnhet. Men nå står jeg altså ved kopimaskinen og skanner. Husker da jeg leste Williams for første gang. Jeg var ung og bodde i Los Angeles. I byen der jeg oppdaget, paradoksalt nok, teatret (L.A er jo ikke først og fremst kjent for dybde og store teateropplevelser). Pinter, O´Neill, Turgenev, Wilde og ikke minst Williams. Jeg kunne sitte på mitt lille studio, som er det pene ordet for å bo i et bøttekott, å lese til jeg sovnet over boken, for så å våkne å lese litt til. Og ikke minst – jeg fikk se tekster få liv. Jeg hadde sett teater før, men dette var annerledes. Råere. Jeg så scener komme til liv med to skuespillere og like mange stoler, et bord og en madrass. Og vi i klassen ble revet med, kjilt til latter, rørt til tårer og forarget. Og en av de største øyeblikkene i mitt liv den gangen var etter at jeg hadde gjort en scene fra «Glassmenasjeriet» av Tennessee Williams, og oppdaget når jeg skulle ta i mot kritikk at folk gråt. Det var første gang jeg virkelig opplevde det, at jeg kunne være med på å røre mennesker, være med på å si noe om noe så umulig som livet. Med ett var jeg en del av noe større enn meg selv, og jeg HATS - MAGASINET № 1–2012 følte at livet mitt inntil det øyeblikket bare hadde vært selvopptatt tøv. Og nå, 17 år senere, ved en kopimaskin, skal jeg gi muligheten videre til noen andre, som kanskje skal oppdage den samme verden på nytt, få tekstene til å puste og svette, hente frem tårer eller latter, eller aller helst begge deler, hos sine klassekamerater. Jeg får øye på en replikk: ”Now tell me things. What have you been thinking in the silence? – While I´ve been passed around like a dirty postcard in this city... Tell me, talk to me! Talk to me like the rain and I will lie here and listen.” Herregud, sånn skal det sies. Hvorfor skal man skrive noe nytt i det hele tatt? Jeg tenker på mitt eget manus som ligger i brokker og biter på min laptop. Jeg kan jo aldri skrive sånn som han – Williams. Det er bare å glemme det. Jeg hører jazzen komme ut av vinduene når jeg leser mannens monolog i «Talk to Me Like The Rain». Jeg hører de lange triste tonene som smyger seg langs dunkle alleer med fulle søppelkasser. Tekstene til Williams har musikk. Ordentlig musikk. Ikke en sur tone noe sted. Jeg setter meg ned med ryggen mot kopimaskinen, lener hodet mot den hvite plasten. Kanskje man bare skal legge bort pennen og slutte med skrivingen. Jeg tenker mismodig på teksten min. Den er 17. mai 1967 i Tromsø. Foto: Erling Steenstrup/Perspektivet Museum inspirert av livet til min mor og mormor. Jeg ser henne for meg, mamma der hun vandrer med lysegult hår og et flagg i en lubben hånd i 17. maitog. Og så hører jeg den, en enkel mars; lyden av drillpikenes støvletter når de treffer bakken –det lette duskregnet og den kalde maivinden i Tromsø i 1960. Plutselig kjenner jeg en enorm lyst til å si noe om det. Isen på innsiden av stueveggen i huset da mamma var liten – hvordan hun smeltet isen med fingertuppene da hun var 10 år og lå i skuffen som de trakk ut fra under sovesofaen. Og så kommer jeg på at alt jeg kan har jeg lært en gang – de første tingene av mora mi. Til og med det jeg tar for gitt at jeg kan. Hva om jeg som liten hadde nektet å lære å gå fordi broren min kunne springe. Jeg må le, sånn er det, tenker jeg. Man kan ikke fortsette å insistere på å krype selv om Usain Bolt fra Jamaica løper 100 metern på 9,58 sek. Poenget er å la seg inspirere av andres arbeid. Så enkelt. Bruke sjalusien sin som et kart og la seg inspirere. For sjalusien sier deg noe om hva du har lyst til å gjøre. La gode kunstnere inspirere oss, det er trikset. Og med kunstnere mener jeg alt fra revyartister, manusforfattere til teatersportartister og hva som helst som er skapende – i dette tilfellet for scenen. Ikke la dem ta fra oss motet, men gi oss kraften. For man kan velge. Man kan la Williams, eller andre dyktige folk, ta knekken på spiren man har i seg og dra den opp med rota. Det er en enkel sak. Eller man kan bruke det han har skrevet, eller det andre gjør, som gjødsel og vann og sol. Da kan det bli noe. Et eller annet. Kanskje et skakt lite tre, kanskje – men så er det ditt tre, mitt tre, vårt tre. Vi kan stå ved siden av det og si det kom fra meg, eller gjennom meg eller hva man nå vil si. Dette gjorde vi sammen, vi har lagd det og uten oss ville det aldri eksistert i tid og rom – noen gang. Jeg reiser meg opp. Oppglødd. Leser: WOMAN:”….The room will be shadowy, cool, and filled with the murmur of.” MAN: Rain? WOMAN: Yes. Rain. MAN: And - ? WOMAN: Anxiety will – pass – over! Nå står jeg ved kopimaskinen og nesten gråter av glede for at noen har formulert akkurat disse setningene. Ingen vil noen gang skrive dem om igjen. Og jeg tenker at det er derfor jeg står her i dag, en lørdag ettermiddag, og skanner manus til Litauen. For å inspirere slik jeg har blitt inspirert. Om den unge damen i Litauen faller sammen i motløshet over at noen lager god kunst vil det jo ikke være noen vits å sende henne manusene. Så jeg tar en penn og skriver foran på «Hello HATS - MAGASINET № 1–2012 from Bertha» : Til Inspirasjon! I det jeg skriver så slår det meg at det er akkurat det som er kjernen i HATS sitt arbeid – inspirasjon. Øke kompetanse i noe man gjør gir enorm kraft.. «La hundre blomster blomstre» hørte jeg da jeg var liten og gikk i alle mulige tog, for og i mot forskjellige ting, 70-talls barn som jeg er. Men jeg liker den setningen, selv om jeg ikke er så begeistret for han som sa den. Men den sier noe om et ideal vi aldri må slippe av synet. At vi skal hjelpe til med å ivareta og dyrke all den skaperkraften som finnes blant folk i det frivillige feltet. For det er virkelig sant at vi ikke lever av brød alene. Å være skapende ligger i oss mennesker, og jeg tør påstå at vi blir syke om vi ikke får utløp for denne kraften i oss. Jeg er ferdig med å skanne. Nå er det bare å sende alt på e-post. Og jeg tenker at nå burde jeg skrive noen velvalgte ord. Jeg begynner å skrive, skriver: Til inspirasjon! Så kommer det ikke mer, jeg finner ikke et eneste velvalgt ord. Jeg blir sittende en stund – stirrer på skjermen foran meg. Stryker ut setningen. Skriver igjen: Til inspirasjon! Så føyer jeg bare til: Hilsen Tennessee Williams. t maja bohne johnsen 19 stipendiatene Aasta på sminkekurset i Lakselv. to lærerike sminkekurs Først ut var ett scenesminkekurs i Lakselv i Porsanger kommune som jeg dro til. Siden jeg er bosatt i Tromsø måtte jeg ta en flytur på 50 min. Vel framme tok jeg inn på Lakselv hotel, og servicen var det ingenting å si på. Jeg fikk sovet ut noen timer før ferden gikk inn til sentrum og Kafe Blå hvor kurset skulle holdes. Der fikk jeg møte mange trivelige damer. Etter litt prat satt vi spent og ventet på instruktøren vår Tove Solbakk. Hennes fly var forsinket og da hun endelig kom var det på tide å starte opp. Kurset varte en helg og inneholdt det mest grunnleggende. Hygiene, grunnsminke, forskjellige produkter og hva man ellers trenger. Jeg lærte hvordan sminke man bør bruke på en liten scene, og hva man bruker på en stor scene. Forskjeller med fargebruk, effekter slik som hår, bart, lys og skygge. Utprøvingen ble gjort på hverandre der to og to samarbeidet. Første dagen var det bare teori, men andre dagen prøvde vi oss på vanlig scenesminke, noe som kunne minne om hverdagssminke. Deretter ble det lagt på ekstra sminke og folk fikk prøve ut alt fra “Karius og Baktus”, gammel mann/dame til forskjellige uttrykk som inneholdt alle følelsesaspekter. Det var artig å se det deltakerne fikk til, og ikke minste se alle de rare figurene som ble formet. Siste dagen fikk vi prøve oss på litt 20 Fra sminkekurset på NISS. spesialeffektsminke. Vår flotte og fantastiske instruktør Tove Solbakk fikk oss til å le når hun omgjorde en av damene til en mann. Deretter fikk «mannen» både kulehull, arr og blått øye. Vi fikk selvfølgelig prøve oss på hverandre, og det var mye lugubert og makabert som kom ut av det. For å nevne noe: Skuddsår, brannsår, syreskade og ellers mishandlede uttrykk. Underveis fikk vi tips og triks der vi trengte det, og vi damene fikk mye skryt. På slutten av dagen fikk vi et lynkurs i ansiktsmaling, hvor en jente satt modell og ble en flott sommerfugl, men ingen av deltakerne prøvde dette. Mitt neste reisemål og kursing var i Oslo. Make-up-kurset ble holdt på NISS og gikk over en helg. NISS (Nordisk nstitutt for scene og studio) utdanner fagfolk innenfor scene og studio. Kurset jeg tok innebar vanlig beauty-sminke, hverdags- og kveldssminke. Vi fikk utdelt hver vår mappe som inneholdt det vi skulle igjennom. Her begynte vi også med hygiene, grunnsminken, ansiktform, lys/skygge, fargekartet mm. Første dagen var det kun teori. Andre dagen fikk vi prøve det vi hadde lært. De som ville øve seg på hverandre gikk sammen to og to, mens noen valgte å sminke seg selv. Hverdagssminken ble utprøvd og også her var læreren veldig flink til å gi tips og triks. Det var mange fine resultater. Denne dagen var jeg så heldig å være prøvekanin for vår HATS - MAGASINET № 1–2012 flotte instruktør Vibeke Sverre. På meg viste hun forskjellene på lys/skygge og resultatet ble at halve ansikt mitt så ut som en svært sliten dame. De to siste dagene hadde hun med seg en tidligere elev som fungerte som assistent, og som vi kunne spørre om hjelp. Vibeke brukte henne til å vise forskjellige måter å legge sminke på og fortalte hvorfor den ene måten passet bedre enn den andre osv. Siste dagen var det utprøving av kveldssminke, først på modellen deretter var det igjen utprøving på en selv eller hverandre. Takket være ett gavekort alle deltakerne fikk på slutten av dagen kunne vi gå på Visage, en sminkebutikk som har allslags sminke. Alt fra beauty, spesialeffekter og ansiktsmaling etc. Min konklusjon av kursene når jeg skal sette de opp mot hverandre er at det er både likheter/ulikheter. På begge kursene lærte man det mest grunnleggende som hygiene, grunnsminke, ansiktsfasong og lys/skygge. I scenesminke må man bruke mer sminke og som oftest overdrive trekk og farge, mens i beauty skal man fremheve ansiktet uten å overdrive. Jeg vil takke HATS for all hjelp, og for mulighetene til å få kunne dra på kurs og lære om det man er interessert i. Jeg har fått mange nye bekjentskaper og forbindelser pga kursene, og medvirket i flere amatørteaterproduksjoner. t asta harsten f asta harsten stipendiatene Hilde Rønnaug Berntsen. Arvid Ones poengterte at humor er veldig individuelt og det er viktig å bruke hjerte når man lager nummer. Nyttig kurs i produksjonsledelse Revyfaglig seminar på Voss Brønnøy Amatørteaterlag (BAT) har hatt jevnlige teaterproduksjoner i de 25 årene vi har eksistert. De siste årene har vi slitt litt med rekruttering og utbrenthet. Utfordringen er vel at vi har litt for store ambisjoner i forhold til de få ressursene vi har å ta av og det skal litt omstilling for å starte i den andre enden, men der er vi i gang. Vi ser på nye stykker, ned til én skuespiller og enkel scenografi. Og vi har erfart at produksjonsledelse er en viktig rolle. Da er det så fantastisk at slike kurs tilbys akkurat i riktig øyeblikk og med den mest fantastiske kursleder. Mitt utgangspunkt til kurset var hvordan kan jeg bidra til at BAT sine produksjoner blir en mer positiv opplevelse for alle som deltar. Jeg tror at sammen med de tiltak vi allerede har igangsatt i teaterlaget kan dette kurset være til god hjelp for å få til ”bedre produksjoner”. Kurset gav meg en god innføring i at oppgaven til en produksjonsleder blant annet er å sørge for at produksjonen er godt organisert, har nok og riktige ressurser, og at alle jobber mot samme mål. Produsenten er ansvarlig for prosessen fra beslutning til avslutning. Kurset anbefales! Motivation completed. Norsk Revyfaglig Senter arrangerte årets revyfaglige seminar på Voss 9.-11. mars 2012. 34 deltakere fra hele landet møtte spent opp på Bavallstunet. På fredag var Tony Totino foredragsholder. Han er mannen som brakte impro og teatersport til Norge på slutten av 80-tallet. Han var engasjert og hadde mye på hjertet. Vi skulle gjerne hatt muligheten til å leke oss med improvisasjon i praksis. På lørdag informerte Anita Østby og Hanne V. Sagmo fra Norsk Revyfaglig Senter om revystudiet som kommer i gang til høsten. Oppfordring; meld dere på, meld dere på! Egil Aslak Hagerup, vinner av årets revytekststipend holdt et foredrag om satire, og hvordan skrive satiriske tekster. Det er lurt å finne et tema du er frustrert over. Formelen er: humor + kritikk = satire. Da han var ferdig fikk vi instruktør og skuespiller Arvid Ones på besøk. Han har bl.a. instruert Ylvis og Kvinner på randen. Han poengterte at humor er veldig individuelt og det er viktig å bruke hjerte når man lager nummer. Han viste oss klipp fra Ylvis sine forestillinger, og fortalte hvordan numrene hadde blitt til. Hans budskap var å ta tak i noe du er god i og bruke det. På søndag kom Pål Magnor Kvammen til oss. Han er en dreven ringrev i t hilde rønnaug berntsen i brønnøy amatørteaterlag f hilde rønnaug berntsen HATS - MAGASINET № 1–2012 humorfaget. Han er tekstforfatter, skuespiller og produsent. Har skrevet for bl.a. Øyvind Blunck, Hege Schøyen og Dizzie Tunes. Han klarte å få liv i oss på en søndags morgen. Det er viktig å ha en idemyldring der alle får være med å bidra, der det ikke er lov til å si nei. Om du syns ideen er håpløs, så skriv den ned likevel, eller i hvertfall lat som du skriver den ned. Han snakket mye om den kreative prosessen, og hvor viktig det er med et godt humør i revygruppa. Negative kommentarer og negative holdninger, dreper all kreativitet. Det sosiale var helt på topp, og vi ble kjent med mange nye mennesker som har like stor brennende interesse for revy, som oss selv. Vær åpen, vær positiv, lytt til det du mener kan være en god ide, og du vil se at det går fremover. Vi har lært mye om det å være positiv, kreativ og åpne opp for nye ideer og innspill. Rett og slett; vær et JA-menneske. Så full av inspirasjon og godt humør på søndag pakket vi kofferten og satte nesen nordover igjen. Alle var enige om at det hadde vært en flott helg. t mariann h.moen og elisabeth gabrielsen i nerbygda revylag f mariann h.moen 21 Den nye revyvisa Hvem husker ikke «Kjære lille Norge» av Dag Frøland og Einar Schanke, eller «Ei hel ei, ei halv ei for to» av Arne Svendsen? Revyvisene er ikke bare kjære minner i vår felles hukommelse, de gir også et viktig samtidsportrett, både gjennom tekst og melodi. For mye coverlåter Revyvisa er et kjært nummer på de fleste revyscener i dag også. På Norsk Revyfestival deltar revyartister fra hele landet. Her er revyvisa et naturlig innslag fra de fleste av de deltakende lagene. Det fremføres mange perler, men litt for ofte opplever Norsk Revyfaglig Senter (NRS) at visene blir skrevet på eksisterende melodier, og at det sjelden er komponert egen musikk til tekstene. Anita Østby, daglig leder på NRS har registrert på revyfestivalene rundt om i landet at færre og færre revygrupper setter egne melodier til de gode tekstene: – Alle forstår at det er lett å skrive viser på sangbare melodier, men ulempen er at disse visene ofte bare går inn det ene øret og ut det andre. Hvis det kommer nye melodier, stopper vi opp og lytter bedre, og slik kan ei revyvise få evig liv, forteller Anita. Hun utdyper: – Det er viktig at revyvisene blir et samtidsportrett som både gjenspeiler forhold i samfunnet her og nå, men som også gir et bilde av den rådende musikkstilen. Ei hiphoprevyvise hadde vært på sin plass, sier Østby. konkurranse for å få frem nye revyviser for Dagfinn Nordbø, (tekstforfatter og vokalist i «Det norske poesi- og satireorkester») på Norsk Revyfestival i sommer og han tente på ideen. På grunnlag av dette ble det til et samarbeid mellom NRS og NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) om prosjektet ”Den nye revyvisa”. Ideen bak prosjektet er at revygrupper og andre tekstforfattere sender inn en tekst, som bedømmes av en jury. Hvis teksten går videre, kobles teksten til en komponist, som setter melodi til teksten. – Gjennom prosjektet «Den nye revyvisa» ønsker vi å få fram flere originale revyviser. De skal være aktuelle og fengende og de skal være moderne i uttrykket. Dette skal vi få til gjennom et samarbeid mellom amatører på tekst og profesjonelle komponister, sier Dagfinn Nordbø, som representerer den profesjonelle delen i prosjektet. Vinner kåres NRS og NOPA utlyser i disse dager en konkurranse blant tekstforfattere i revylag, og andre til å gi et bidrag for å skape morgendagens revyvise. Visene skal spilles inn av deltakende revylag og prosjekteierne håper å få til en form for lytteravstemming i radio, men dette er enda ikke avklart. Den endelige vinneren kåres på Norsk Revyfestival på Høylandet under NM i revy 2013. Førstepremien er heder og ære samt 50.000 blanke kroner. – Den bør være samfunnsaktuell og humoristisk med en fengende melodi, som understøtter teksten, sier Dagfinn Nordbø. – Det er ikke et mål å lage viser som “ligner” på de eksisterende, klassiske revyvisene, men også slike er velkomne. Hovedpoenget er å skape noe som treffer tidsånden slik den er nettopp nå. Det er ikke krav til musikalsk sjanger, hip-hop kan være like aktuelt som gammeldans, jazz, country eller heavy metal. Poenget er å være original og finne en god symbiose mellom musikk og tekst. Daglig leder i NRS, Anita Østby synes prosjektet er viktig for at revygruppene skal utfordre seg selv mer i forhold til å tenke helhetlig når de skriver revyviser, altså både tekst og melodi. – Vi tror vi får et svært godt produkt ved at amatører og profesjonelle arbeider sammen, og håper at revygruppene deltar i konkurransen, og at vi får en vinner fra hvert fylke, avslutter Østby. t hanne vilja sagmo f norsk revyfaglig senter den nye revyvisa • Har du et tekstbidrag, så send det til Norsk Revyfaglig Senter: Bygdatunet, 7977 Høylandet innen 30. juni 2012 eller [email protected] • Se mer om konkurransen på www. revy.no eller følg revyvisa på facebook “Den nye revyvisa”. samarbeid Anita Østby nevnte ideen om en 22 Hvordan bør den nye revyvisa være ? HATS - MAGASINET № 1–2012 Morten Hagevik overtar nøkkelen fra tidligere generalsekretær Christin Sund. Ny topp i Norsk teaterråd 10. april startet Morten Hagevik i jobben som generalsekretær i Norsk teaterråd. Vi tok en prat med han for å bli bedre kjent med mannen som overtar roret. – Gratulerer med jobben som generalsekretær i Norsk teaterråd, hvordan føles det? – Nå står jeg jo på startstreken… Det føles bra, og jeg er særdeles klar for oppgaven! – Hvilke forventinger har du til den nye jobben? – Jeg kjenner jo feltet ganske godt fra før, ettersom jeg jobbet mange år i Norsk musikkråd. Den største forventningen jeg har er nok å bidra til å løfte revy- og teaterfeltet opp og frem over hele landet. Det blir derfor svært spennende å utvikle organisasjonen videre sammen med medlemsorganisasjonene, styret og de ansatte. – Har du noen visjoner i den nye jobben? – Norsk teaterråds visjon er ”å være en spydspiss for amatørteateret og det frivillige kulturlivet, gjennom å fremheve amatørteateret og det frivillige kulturlivets betydning for menneskers livskvalitet.” Den visjonen holder for meg! – Hvilke av dine tidligere arbeidserfaringer og kompetanseområder vil du komme til å bruke i den nye stillingen? – Alt! Her blir det nok behov for både pedagogisk-, kunst- og kulturfaglig og politisk kompetanse. – Har du selv arbeidet i det frivillig eller profesjonelle revy- og teaterfeltet? – Mitt største pre er nok min interesse for teateret – og at jeg har undervist på Bårdar Akademiet i over 10 år, i teatermusikkanalyse og interpretasjon. Der hadde jeg gleden av å gi mange av dagens skuespillere og musikalartister et dytt i riktig retning. Dessuten har jeg spilt og beveget meg i flere danseforestillinger. Og på 80-tallet var jeg jo med som pianist i Ørnesrevyen! – Har du noen personlige opplevelser fra ståsted som publikum som har gjort inntrykk på deg? – Mange! Og for så vidt over et vidt spenn. Fra store opplevelser i profesjonelle teater i inn- og utland, til uforglemmelige revyer og forestillinger i oppveksten og i voksen alder. Opplevelsen blir ekstra sterk når utøveren har en god tekst, vet hva hun gjør, og ikke minst går 100 % inn for oppgaven. – Norsk teateråd fikk en økning på 2,2 millioner kroner over statsbudsjettet i HATS - MAGASINET № 1–2012 2011, hva vil dere prioritere å bruke disse midlene på? – Styret har lagt en god del føringer allerede på hvordan disse midlene brukes, ikke minst i forhold til hva Norsk teaterråd søkte Kulturdepartementet om. Så får vi se etter hvert hvordan vi velger å prioritere ikke bare økningen, men alle midler fellesskapet rår over. – Du er opprinnelig fra Glomfjord – og bor nå i Sandefjord. Savner du nordnorsk humor i sør? – Jeg har vært så privilegert at jeg i mine tidligere jobber har møtt humorister fra hele landet. Dessuten er jeg blitt ganske god på sørnorsk humor. Det skulle jo bare mangle etter snart 30 år på Østlandet! Og om jeg trenger påfyll nordfra, så har jeg en veldig morsom familie som jevnlig forsyner meg med skeive betraktninger og ramsalte nordnorske historier: Alle sammen fra virkeligheten og HELT sanne, naturligvis! t kari lydersen f smestad/norsk teaterråd 23 manussiden Skal du sette opp ett stykke eller ønsker å lese manus? Da håper vi du har hørt om Dramas. Dramas er et serviceorgan for amatørteatergrupper i Norge. Så hvis du ønsker å sette opp ett stykke eller har lyst til å lese gjennom manus, gå inn på www. dramas.no. Her finner du nærmere 6000 manustitler, som du kan søke opp og bestille for lesing eller fremføring. Basen er ett samarbeid mellom Norsk teaterråd og fire manusarkiver rundt omkring i landet. Har du noen spørsmål rundt rettigheter så kontakt oss på veiledning@ teater.no. Vanlige spørsmål vi mottar er: – Må man søke om rettigheter? – Alle offentlige forestillinger, enten det kreves inngangspenger eller ei, faller innunder åndsverkloven og det skal betales royalties/avgift til alle rettighetshavere. Unntaket er hvis man bruker et manus i undervisningsøyemed eller fremfører det internt i teatergruppen. Dersom man inviterer andre, for eksempel foreldre, venner o.l. er det å betrakte som en offentlig forestilling og tillatelse må innhentes. – Hvem har rettigheter? – Alle som har jobbet med manuset. 24 Marianne Andresen. Foto: Smestad/Norsk teaterråd For eksempel forfatter, oversetter, komponist og dramaturg. På forsiden av manuset ser du hvem som har rettigheter til stykket. Hvis siste kjente opphavsmann har vært død i minst 70 år, blir verket frigitt. Men selv om for eksempel Shakespeare er frigitt er det sannsynligvis en annen som har bearbeidet eller oversatt stykket i de HATS - MAGASINET № 1–2012 senere år. Dermed har denne personen rettigheter til stykket, og skal ha royalties. – Hvordan søker man om rettigheter? – Det er ikke vanskelig å søke om spillerettigheter. Gå inn på www.dramas. no. Søk opp tittelen du ønsker å sette opp. Trykk for fremføring og fyll ut den elektroniske søknaden som kommer opp. – Hva må med i søknaden? – Du må oppgi spilledatoene, billettpris, antall sitteplasser og om man trenger manus eller noter. – Hva koster det å sette opp ett stykke? – Det varierer etter type verk og diverse annet. Konkrete priser kan kun gis ved en formell søknad. For eksempel koster utenlandske musikaler mer enn norsk dramatikk. Ved musikaler kommer det noteleie i tillegg. Vi har lagt ut noen veiledende priser på hjemmesiden. – Hva skjer videre med søknaden? – Søknaden din blir videresendt til riktig rettighetshaver og ved godkjennelse lager vi kontrakter. På grunnlag av billettregnskapet regner vi ut hva man skal betale. – Hva må søkeren gjøre videre? manussiden – De må signere kontrakten(e), og sende dette tilbake til Norsk teaterråd. I kontrakten og følgebrevet står det alltid mye viktig informasjon, og gruppen har ansvar for å lese dette nøye. Du må også sende oss spilleplanen, og når forestillingen er ferdigspilt må du sende billettregnskapet. – Hvor lang tid tar det å få søknaden behandlet? – Behandlingstiden på fremføringssøknader er alt fra 1 uke til 1 måned. Det er avhengig av hvor lang tid for eksempel forlagene som har rettigheter bruker på å behandle den. Lesesøknader skal behandles innen to uker. – Hvem bestemmer hva det skal koste og gir spilletillatelse? – Det kreves tillatelse fra alle rettighetshavere eller/og de som forvalter rettighetene. Det er også de som bestemmer hva det skal koste. – Må man bruke Dramas for å søke om rettigheter? – Dramas i regi av Norsk teaterråd har oppgaven med å klarere spilletillatelser for norske amatørteaterproduksjoner. Ved direkte henvendelser til for eksempel forlag, blir man som regel henvist til oss. Dramas er også nøkkelen til en enklere måte å administrere en amatørproduksjon på. – Kan hvem som helst bruke Dramas? – Alle kan bruke dramas og bestille manus for gjennomlesning. Men Norsk teaterråd behandler kun søknader om fremføring for norske amatørproduksjoner. – Hvordan får man noter og musikk? – Når man får spilletillatelse for en musikal, operette o.l. omfatter dette normalt alle rettigheter til originalverket. Oftest får man leie noter direkte fra forlagene, hvor prisene er lagt med i kontraktene vi lager. Hvis man ikke har sagt noe annet i søknaden, får man noter senest 3 måneder før premieren. Det er viktig å vite at det kun er det autoriserte notemateriale som skal brukes. Det må heller ikke gjøres noen bearbeidelser og det er kun de originale musikkinstrumenter som skal brukes. Når det gjelder norske musikaler har Norsk teaterråd noe noter. For eksempel har vi fullt orkestermateriale og Sing back CD til alle Egner manusene. – Hvis regissøren er profesjonell, er det en amatørforestilling da? – Det er kun skuespillerne som må være amatører. – Kan man få veiledning i å finne manus som passer for sin gruppe eller skole? - På www.dramas.no. kan en legge inn ulike søkekriterier, for eksempel valg av kategori og målgruppe. Det er også mulig å ringe filialen man tilhører. Kontaktinfo finner man på hjemmesiden vår. Det er også mulig å sende mail til [email protected]. – Hva koster det å låne manus til gjennomlesning? – Det koster 80,- pr manus + porto. Da kommer manuset i posten. Der vi har tillatelse til å sende manus pr mail koster det halve prisen, men det gjelder ikke så mange dessverre. Det er lov å legge inn fem manussøknader av gangen. Et godt råd til sist: Husk å søke i god tid før dere begynner med prøver! Ta alltid kontakt med Dramas om spilletillatelse FØR teatergruppen begynner å innstudere stykket. Slik unngår man at oppsetningen blir stoppet før premieren. For dette kan skje og har dessverre skjedd med andre. t marianne andresen Kristin Bjørn, finner fram i manusarkivet på HATS-kontoret. Foto: HATS HATS - MAGASINET № 1–2012 25 teatertips Hva betyr det egentlig å ha jevnt spillelys? Får inntrykk av at det er veldig viktig. Må de viktigste karakterene i en scene alltid være godt opplyst? Med jevnt spillelys menes det at det skal være nogenlunde jevnt belyst over hele den delen av scenen som skuespillerne beveger seg på. Noen ganger opplever skuespillerne at de må søke etter lyset mens de spiller, dette fordi det faktisk er vanskelig å lage et helt jevnt spillelys. Spesielt gjelder dette mindre oppsetninger på turne hvor man har med seg et begrenset antall lyskastere. Innimellom skjer det at en lampe slutter å lyse, pga av en feil som oppstår. De viktigste karakterene må ikke alltid være godt opplyst, det viktigste er at man gjerne flytter fokus ved hjelp av lyset, og det er jo ikke alltid at det er de “viktigste” som skal være i fokus gjennom hele scenen. Det kan ofte oppleves slitsomt når man i litt lengre monologer ikke får “kontakt” med ansiktet til en skuespiller, hvis det er dårlig frontlys på ansiktet. Det kan også hjelpe å oppfatte hva som blir sagt når man kan se og lese på leppene. Et jevnt spillelys krever god overlapping både i bredden og i dybden av en scene, det er når man beveger seg fra lyset som kommer fra en lyskaster til lyset fra neste at man ser at lyset ikke er helt jevnt. Det kan avhjelpes med å bruke frostfilter i lyskasterne slik at lyset får en softere kant. Lys Foto: Bernt Morten Bongo Bernt Morten Bongo • Svennebrev som møbelsnekker • Eksamen Lederskolen for treindustrien STI • Diplom SHKS møbel og interiørarkitektur. • Siden 1990 ansatt som tekniker i Beaivvas Sami Nasjonalteahter, diverse scenografioppdrag og lys- Har opplevd at kostymer “skiftet farge” når det kom i scenelyset. To gule skjorter som så ut til å ha lik farge i vanlig lys, kan plutselig ha ulik farge i scenelyset. Hva kommer det av? Dette er et interessant spørsmål. Jeg har snakket med vår eminente lysmester Nils K. Hansen, og han sier at det finnes noen grunnregler, men heller ikke de er bomsikre. Man kan for eksempel bruke rødt filter på grønt stoff, og vil da som regel få sort. Dette er da avhengig av fargeblanding og stofftype. Sett fra kostymeavdelinga, som jeg tilhører, er dette et spennende område. Spørsmålet var hvordan to gule, og tilsynelatende like, skjorter kan få forskjellig farge i scenelys. Det kommer ofte av at stoffet har ulik blanding eller tykkelse. Hvis man legger gul farge på en skjorte som ikke er hvit, men har en farge fra før, vil ofte den opprinnelige fargen skinne litt gjennom i scenelys. Mens en hvit skjorte som farges gul, vil bli gul i lyset. Dette er igjen et spørsmål om type lys og lysfilter. Lag fargeprøver og be om et lys/fargemøte med lysansvarlig, det gjør jobben enklere, og man slipper 26 å gjøre tingene to ganger. Det har jeg fått erfare noen ganger. Det er umulig å farge et stoff lysere enn den opprinnelige fargen. Jeg farger ofte stoffene jeg bruker. Synes det gir et mer spennende uttrykk i scenelyset. Men det er naturligvis også avhengig av hva slags uttrykk man er ute etter. Lys og farger er vel det jeg synes er mest spennende å jobbe med. Det er viktig for at forestillingen skal få akkurat det løftet som skal gjøre den “helt fantastisk” Det er lurt å lage seg et lite fargeprøvearkiv, der man skriver opp hvilket stoff og hvilken fargetype som er brukt. Der kan man spare inn masse tid. Noe det ofte blir for lite av. Dette er et område hvor jeg stadig oppdager nye ting. Blir nok aldri utlært. Det finnes også mange forskellige typer farge å få kjøpt, og kvaliteten har etter hvert blitt veldig god. Så da er det bare å hive seg utpå. Lykke til. HATS - MAGASINET № 1–2012 design mest for Beaivvas. Kostyme Foto: Nordland Teater kari-britt nilsen • Utdannet innen kostyme • Lang erfaring som kostymemaker fra ulike prosjekter, bla rockeband og opera • Jobbet som kostymemaker på Nordland Teater fra og til siden 1979 Ekspertene: Sminke Foto: Bernt Morten Bongo Foto: Tove Solbakk tove solbakk • Utdannet make-up artist v/Art complexion og sertifisert coach v/Ringom instituttet • Eget studio der hun jobber med makeup, body-paint og performance • En av HATS sine instruk- teatertips Hva gjør jeg for å sminke en 14-åring slik at hun hun ser gammel ut? Når det gjelder aldringssminke, så er hovedfokus å tenke nedadgående linjer. Følg de naturlige linjene og forsterk disse med skygger (mørk brun, sort kan bli litt hardt). Grunnfargen kan ofte være litt lysere, men et godt tips er å gjøre en karakteranalyse. Er dette en syk, rik, fattig, sunn person osv. Dette vil også være vesentlig for uttrykket. F.eks. en gammel dame som er pen. Her vil jeg i tillegg til å male rynker, legge en skjønnsminke med rouge, leppestift og øyenskygge i tillegg.Er det en sliten, syk person, så legger jeg ekstra skygge under øynene, muligens litt rødt på våtkant og lite farge på lepper, i tillegg til rynker. På en 14-åring kan det være et tips å få de til å lage litt grimaser, for å få linjene frem. Vi jobber med linjer rundt øyeparti, nese og munn og man kan også forsterke kinnbeinsskygger og skygge i tinning. Vær litt forsiktig med for mye rynker i panne, da dette ofte kan bli litt mye. Det å sminke en ung person gammel og at de skal se realistisk ut, kan være en utfordring, så jeg anbefaler ofte å tenke helhetlig på så unge aktører. Bruk kroppsspråk, stemme og kostymer. Tenk enkelt og sats f.eks på en grå parykk, grå bart, briller, en stokk o.l. Nå vet jeg ikke i hvilken sammenheng denne sminken skal være, men er det på scene så vil jeg anbefale å gjøre sminken så enkel som mulig og appellere til helhetsuttrykket, i form av rekvisitter nevnt ovenfor. Det finnes bøker som har gode beskrivelser og det finnes også youtubeklipp som viser framgangsmåter. Håper svaret kan hjelpe litt på veien og om du ønsker kan du ta kontakt med Visage i Oslo, som har noen bøker med bilder. tører i sceneminke Økonomi I denne spalten i HATS-Magasinet svarer fagfolk på spørsmål innen lys, kostyme, sminke, kulisse, økonomi og PR. Har du noe du lurer på eller trenger hjelp med? Send spørsmålet ditt på epost til [email protected] Kan man få penger for å drive teaterøvelser? Foto: HATS johanne kjelsberg • Jobbet i administrasjonen i HATS siden 1987 • Har vært styremedlem av Studieforbundet kultur og tradisjon En teateroppsetting er mye god opplæring, god opplæring er kurs, kurs for folk over 14 år er voksenopplæring, og voksenopplæring gir mulighet for pengestøtte. Slik gjør dere: • Bestem dere for oppsetting av teater/revy/forestilling • Bestem type kurs dere skal ha (manus, skuespillerteknikk, kostyme, teatersminke, dans/ koreografi etc.) • Finn riktig studieplan og send søknad via www. kulturogtradisjon.no • Sørg for at en person i hvert kurs (hver av faggruppene) får frammøtelista og fører frammøte Når øvingene er ferdig og kurslærer og kontaktperson i laget har signert på skjemaet sendes det til Studieforbundet HATS - MAGASINET № 1–2012 Kultur og Tradisjon. Begreper: Scenisk produksjon = kurs Kurs = fellesøving, metodikk Kurslærer = teaterinstruktør, scenesjef, lysmester, sminkesjef, kostymesjef med mer. Altså den som har ansvaret for at de andre i sin gruppe lærer det de trenger. Studieplan = plan for hva deltakerne skal lære i løpet av øvingene. Leie av lokaler: Kursarrangører som får tilskudd fra voksenopplæringsmidler har også krav på å bruke offentlige undervisningslokaler gratis. Dette gjelder lokaler som brukes på hverdager og ikke varer lenger enn til kl. 21.00. 27 hats-nyheter Ungdommer søkes HATS fikk i 2011 innvilget nærmere en million til den internasjonale teatercampen Future Voices. Midlene var gitt med føringer om at en stor andel av deltagere skulle være mellom 16-26 år. Denne aldersgruppa var nesten helt fraværende blant de påmeldte, og derfor ble Future Voices 2011 avlyst. Det er mulighet for å søke midler for å realisere teatercamp Future Voices i 2013. I den forbindlese har vi mottatt kr 100 000 i prosjektmidler fra Norsk teaterråd. Disse midlene er gitt for å samarbeide I postkassen med, og forankre prosjektet i miljøer der ungdom er aktive innenfor revy- og teater. Forprosjektets oppgave er å finne hvilken form Future Voices eventuelt skal realiseres i, samt informasjonsstrategi ovenfor aktuelle deltagere. HATS søker ti ungdommer for å være med i prosjektet, og det skal gjennomføres en helgesamling i løpet av høsten 2012, der alle reise- og oppholdsutgifter dekkes. Frist for søknad om deltagelse vil være 15. september 2012. Søknadskjema finnes på www. hats.no Det er et mål for 2012 at alle medlemmene i revy- og teaterlagene skal få HATS- Magasinet sendt direkte hjem til seg. For at dette skal kunne skje er vi avhengig av at lagene sender inn oppdaterte adresselister til administrasjonen. På www.hats.no finnes en excel-mal som kan fylles ut og sendes til [email protected]. Mer penger til revy og teater i Troms I tildelingsbrevet fra Troms fylkeskommune i 2012 ble det gitt en økning av midlene til instruksjon og regihjelp til frivillige som driver med revy/teater og andre sceniske uttrykk i Troms fylke. Utfordring er nå å sørge for å oppfylle kravene i tilskuddsbrevet, nemlig at disse midlene også skal komme barn og unge til gode. Brukere av HATS-tjenester er i hovedsak etablerte revy og teaterlag, men vi ønsker å bistå ungdommen også. Så dette er et oppfordring til alle andre ungdommer som ønsker å starte med revy og teater – ta i bruk HATS og våre tjenester! Fylkesråd for kultur og helse Mariam Rapp forteller hvorfor tildelingen til HATS er viktig: – Lokale ildsjeler er noe av det 28 viktigste et lokalsamfunn har, de er en kjemperessurs! Det å få profesjonell kompetanse på besøk til sitt teaterlag eller revy er inspirerende, men også viktig for kompetanseheving lokalt.En helg med en profesjonell instruktør gir utrolig mye læring. Når vi har så mye og høy kompetanse i Troms, blant annet innen scenekunst, er det fantastisk at frivillige lag og foreninger Mariam Rapp. Foto: HATS kan benytte seg av denne kunnskapen. Det er selvsagt at økte bevilgninger skal gi mer aktivitet, kvalitet med fagmiljøer i internasjonal og med økt aktivitet er det viktig at klasse. kvaliteten på tilbudet holdes oppe. I Troms har vi all grunn til å holde høy HATS - MAGASINET № 1–2012 hats-nyheter Kjøp en bok eller video Alle bøker og videoer som finnes på landets biblioteker er registrert i databasen Bibsys. Sist år ble boksamlingen til HATS plassert på Tromsø bibliotek, slik at disse kan lånes ut til medlemmer og andre interesserte fra alle bibliotekene i landet. I budsjettet er det satt av en pott for innkjøp av nye bøker. Har medlemmer behov for en inspirasjonsbok eller video som ennå ikke finnes i bibliotekene, kan medlemmer ta del i oppbygging av fagboksamlingen. Du får dekket utgiftene for innkjøp av denne boken eller video forutsatt at den leveres til biblioteket og registres i Bibsys. Ta kontakt med administrasjon for forhåndsgodkjenning. Instruktøropplæring HATS har fått 100 000 kr til instruktøropplæring, som vil starte på seinhøsten. Når opplæringen lyses ut vil det i samarbeid med Studieforbundet Kultur og tradisjon, og en utdanningsinstitusjon, være mulighet for å ta denne opplæring som del av kurs med studiepoeng. Opplæringen vil bli annonsert i HATS nyhetsbrev. Geir-Ove Andersen tok oss med på omvisning på Figurteatret.↑ Årsmøte 2012 Deltagerne på årsmøtet fikk overvære Strech forestillingen. Her er to av utøverne backstage ↑ ble avholdt i Svolvær 21. april 2012. I forbindelse med årsmøtet var det lagt opp program med kurs, forestillinger og omvisning. Neste år skal årsmøte arrangeres i Troms fylke. Vi tar i mot tips og ønsker for faglig program til årsmøte i 2013. Årsmøtet 2012 STYRETS ARBEIDSPROGRAM 2012- 2013 • Utrede hvilke oppgaver tilskuddsgivere ønsker at HATS skal utføre i forhold til politiske styringssignaler i forbindelse med Kulturutredningen 2014. • Utarbeide langsiktige økonomiske strategier for å sikre økt kursaktivitet i lokalsamfunnene. • Iverksette tiltak som gir faglig påfyll til ildsjelene i revy- og teaterlag i landsdelen. • Arbeide for forpliktende samarbeid med institusjonsteatrene som turnerer i Nord- Norge, for å utnytte tilstedeværelsen av profesjonelt teater til faglig inspirasjon for HATS medlemmer i lokalsamfunnene. • Undersøke hvilke kommunal støtte og bistand HATS medlemmer mottar. • Arbeide for at HATS tilbudene når nye brukere. Oddrun Rørmark fra Velfjordrevyen møtte en gammel barndomshelt i Stamsund HATS - MAGASINET № 1–2012 29 Norsk Revyfaglig Senter (NRS) og NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfatter) går sammen om å fornye revyvisa. Fristen for å sende inn tekst er 30. juni 2012. En jury velger ut 15 gode tekster, som blir tonesatt av komponister. De utvalgte tekstene og melodiene, honoreres med kr 6500,-. Tekstforslag sendes til: Norsk Revyfaglig Senter Bygdatunet 7977 Høylandet eller på epost til [email protected] Den endelige vinneren kåres av publikum under Norsk Revyfestival- NM i revy på Høylandet 2013. Førstepremien er på kr 50.000,- Konkurranseregler finner du på: www.revy.no. Følg med på facebook side: www.facebook.com/Norskrevy nå kan du studere revy! - Nytt høgskolestudium fra høsten 2012 ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Revyfaget, 30 studiepoeng starter høsten 2012. Studiet er lagt opp til 7 helgesamlinger, for å kunne kombinere jobb og studier. Målet er å tilby et studium som gir verktøy og kunnskap om revyen som kunstform med særpreg og virkemiddel. Studiet vil være praktisk produksjonsrettet, og vil ende opp med en revyforestilling under NM i revy på Høylandet 2013, som sluttprodukt. Studiet er et samarbeid mellom Norsk Revyfaglig Senter og Høgskolen i Nord-Trøndelag, teaterutdanninga. Studieavgift er kr 5000,Frist for å søke er 01.06.12 Her kan du få mer informasjon om studiet og søknadspapirer: www.hint.no/studietilbud eller ta kontakt med Hanne Vilja Sagmo på Norsk Revyfaglig Senter: 74 32 10 50 Følg med på våre hjemmesider www.revy.no 30 HATS - MAGASINET № 1–2012 tett på: fjordarevyen Pernille Nyvoll og Sølvi Tollefsen Eines i “Fjortis”. Elsa Storvik i “Tolketjenesten”. Jonathan Kongsbakk Jæger og Bodil Rosvold i “Radio Vodkajavrre”. Driftige i 38 år revy, ble seks damer enige om, og noen av oss tenkte på dagsrevyen eller no sånt. – Hva slags revy da? spurte jeg og flere med meg. – Vi skal skrive sanger og sketsjer som vi skal fremføre. Så får vi inn penger til idrettslaget, var svaret vi fikk. – Ja, ja, tenkte vi og gikk i gang. Sånn begynte det en vårdag i 1974 i Hammerfest. Vi var seks damer som jobbet, skrev og øvde sommeren og høsten. 26. oktober 1974 spilte Fjordarevyen sin første forestilling. Vi fikk med oss en mann også, og han brukte vi som “oppblåsbare Barbara!” Dette var første gangen vi lagde revy, og alle likte det og hadde lyst og lage mer, så da var det bare å fortsette. Vi fikk flere mannfolk med etter hvert, men gjennom våre 38 år, har vi vel hatt overvekt av damer. Bare unntaksvis har vi hatt flertall av menn. Etter noen år i regi av idrettslaget, ble vi selvstendig gruppe, og det har vi vært siden. Vi har vanligvis revy i november. Vi starter i august med en skrivehelg. Helst reiser vi bort fra bygda, for det gir bedre resultat. Er vi hjemme, så er det alltid noen som må hjemom og mate katta, eller på butikken for å kjøpe mel eller no sånt! Når vi holder på med tekstskriving er det alltid artig å se hva som kommer på bordet. Noe kan vi rett og slett ikke – Vi skal lage bruke, men du verden hvor artig det er å lese gjennom det! Eneste opptakskravet i revyen er at man kan koke kaffe, og etter hvert ser vi hva vi kan bruke personene til. Noen koker bare kaffe, mens andre havner på scenen. Det er alltid like spennende å få nye medlemmer, for de har alltid med seg nye tanker og ideer inn i gruppa. Revyen vi spilte sist november var spesiell. Mange fra det “gamle” mannskapet hadde sluttet, men heldigvis hadde nye begynt. Deriblant noen unge, flerkulturelle bidraget har tilført revyen flere ideer og andre måter å se saker og ting på - og det har vi hatt godt av alle sammen. Det står i vedtektene til Fjordarevyen at “revy skal være artig” - og det er det! Vi feirer alltid oss selv på årsmøte og arrangerer en skikkelig årsfest hver februar. I vedtektene står det: “årsmøte skal avholdes innen utgangen av februar, hvis været tillater det”. På årsfesten har vi fokus på veldig god mat, og vi bruker å ha spesielle kelnere som; politimesteren, mattilsynet, ordføreren, leger og andre. De er alltid villige til å stille som servitører, og dette fører alltid mye moro med seg. På denne festen skal alle bare kose seg og ingen skal på scenen neste dag! Revy er en fantastisk hobby. Det å holde på med revy gjør at man må være flink til å følge med hva som skjer i samfunnet, man må diskutere det, høre andres meninger, og hele tiden være oppmerksom. Man må også lære seg å se etter de artige situasjonene i hverdagen, for er man med på revy, så kan idéene komme fra hvor som helst. Det er kanskje derfor det er så vanskelig å slutte, for revy blir liksom en del av deg, og kanskje den beste! Det flerkulturelle bidraget har tilført revyen flere ideer og andre måter å se saker og ting på som hadde med en entusiasme som bidro godt til laget. Etter hvert kom også noen “gamle” medlemmer tilbake og trødde til. Revyarbeidet ble litt annerledes denne gangen siden vi ikke kjente hverandre så godt. Vi visste jo ikke hva hver enkelt var best på, men vi fant fort ut at vi ikke manglet potensiale!! Ei russisk dame begynte i gruppa i fjor høst, og det har vært både spennende og utfordrende. Den ulike kulturbakgrunnen gjorde at det ble en del heftige diskusjoner, men vi ble enige om at vi var uenige og ikke uvenner! Det HATS - MAGASINET № 1–2012 t reidun karlsen f fjordarevyen 31 B returadresse: HATS Vestregata 48 Postboks 1216 9262 Tromsø e k i l d i t dE stiel et aolver der? Flir te kjæften revna Design: Mediehuset Meløy AS Økonomi NORD-NORSK MESTERSKAP I REVY r e t a l d o g Efnørlenga livet haKodemt testeiØka rnes og nes arti! Velkommen til Nord-Norsk Revyfestival Ørnes Torsdag 5. - søndag 8. juli For informasjon og påmelding: www.nordnorskrevyfestival.no [email protected] TIPS OSS OM FORESTILLINGER, FRISTER, KURS OG FESTIVALER: [email protected] HOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.HATS.NO
© Copyright 2024