1. No category

FYS2130 Svingninger og bølger, Obligatorisk
oppgave I
Nicolai Kristen Solheim
29.03.2011
UiO Webmail :: Re: Spørsmål om utset…
Subject
Re: Spørsmål om utsettelse oblig I
Sender
Arnt Inge Vistnes <[email protected]>
Recipient
Date
Nicolai Solheim <[email protected]>
28.03.2011 09:31
Hei Nicolai,
Det er i orden. Da må du vel levere i "sekkemappen" for alle sene innleveringer. Kan du få
lagt en kopi av denne mailen inn i obligen på et eller annet vis, ville det vært fint.
Beste hilsen
Arnt Inge
On Mon, 28 Mar 2011 00:54:38 +0200, Nicolai Solheim <[email protected]> wrote:
Hei,
Ville det vært mulig å få levere ukesett I natt til onsdag istedenfor
natt til tirsdag? Altså få 24 timer utsettelse? Jeg har hatt en del å
gjøre på grunn av midtveis, og har en rapport som skal leveres natt
til tirsdag i et annet fag som teller karaktermessig.
Med vennlig hilsen,
Nicolai Solheim
https://webmail.uio.no/?_task=mail&_…
1/1
FYS2130 Svingninger og bølger
Ukeoppgave, sett I
Nicolai Kristen Solheim
Ukeoppgave, sett I
Oppgavetype 1
a) Vi ser her på oppgavene 9.2, 9.3, 9.4, 9.5 og 9.6.
a. Oppgave 9.2
Fra fargehesteskoen i figur 9.8 kan vi anslå de tre randene, for 400 500 500 600 og 600 700 , som hhv. 0.60, 0.90 og 0.15.
Det at de forskjellige randene har forskjellig lengde har antageligvis noe med at
de forskjellige tappene har forskjellig følsomhet i forskjellige deler av spekteret.
,
b. Oppgave 9.3
Fra figur 9.6 ser vi så at de forskjellige tappene har forskjellig følsomhet. Dersom vi
nå knytter dette til sammenhengen vi så i forrige oppgave, ser vi at antakelsen
stemmer med grafen. Vi ser i figur 9.6 sammenhengen mellom de forskjellige
tappene, og hvordan følsomheten er for forskjellige bølgelengder. Der disse
overlappes vil vi få en fargekombinasjon på lik linje med det vi ser i figur 9.8.
Fargekombinasjonene er derfor et resultat av tappefølsomheten for en enkelt
bølgelengde.
c. Det er ikke oppført bølgelengder langs den rette randen av fargehesteskoen da synlig
lys kun strekker seg fra 380 (fiolett) til 700 (rød).
d. Oppgave 9.5
Det finnes to typer randfarger, disse er rød-gul og fiolett-cyan, og er avhengig av
prismets orientering i forhold til en kontrast (sort-hvit) i periferien av synsfeltet. I
figur 9.15 ser vi begge disse randfargene, samt kombinasjoner av dem. Helt til venstre
ser vi klart de fiolett-cyan randfargene når kontrasten går fra sort til hvit. Nederst til
høyre ser vi den rød-gule randfargen. Her går kontrasten fra hvit til sort.
e. Oppgave 9.6
I denne oppgaven ser vi på solen i forhold til Jorden. Vi har oppgitt at luminositeten til
solen er 3.846 26 . Den størrelsen vi egentlig snakker om her er en radiometrisk
enhet og er definert som strålingsfluks (radiant fluks). Denne enheten karakteriserer
kilden.
Videre får vi oppgitt at ”mean intensity” er 2.009 7 og at solen har en
diameter på 1.392 9 . Med ”mean intensity” sikter vi til gjennomsnittlig intensitet
eller strålingstetthet ut fra solens overflate per kvadratmeter. Vi kan vise
sammenhengen mellom dette og luminositeten da overflatearealet til solen er gitt ved
.
.
.
Dette gir oss
2.014 7 4
Ω
, hvor Ω 4 .
2.009 7 For å kunne beregne hvor stor effekt som kan fanges opp på bakken på jorden, er vi
interessert i interessert i den radiometriske størrelsen irradians
som er
strålingsintensitet inn mot en flate. For å finne dette kan vi bruke
hvor
Ω
Ω 1 sr og er avstanden mellom jorden og solen gitt ved 1.496 . Dette gir
1367 . Antar vi så at 30% av solstrålene blir reflektert, sitter vi igjen med
957 for et område som står normalt på strålingen. Videre kan vi med dagens
solceller bare utnytte cirka 10% prosent, slik at vi da vil kunne ta opp cirka 96 .
Rent teoretisk ville det vært mulig å ta opp 957 dersom solcellene våre hadde
vært 100% effektive. Dette kommer riktignok ann på hvordan cellene står i forhold til
lyset da tettheten er avhengig av dette. Jeg har i disse beregningene tatt utgangspunkt i
Side 1 av 2 FYS2130 Svingninger og bølger
Ukeoppgave, sett I
at de står normalt på strålingen. Totalt mottar jorden
som treffes.
Nicolai Kristen Solheim
da dette er området
b) Vi tar så fatt på oppgave 6.14. Programmet og figurer ligger vedlagt. For en 30% økning ser vi
at bølgen vil bli mindre når den treffer det nye mediet, og at denne endringen vil bli reflektert
på samme side. Når vi legger på en 30% reduksjon ser vi at bølgen vil bli større, og at
økningen vil bli reflektert på motsatt side. Dette er vist i figurene som er vedlagt. Den første
figuren er økning, mens den andre viser en reduksjon.
Side 2 av 2 29.03.11 23:28
C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2...\bolgeanimasjon.m
1 of 2
function bolgeanimasjon
% Genererer posisjonsarray
delta_x = 0.1;
x = -20:delta_x:20;
n = length(x);
% Genererer posisjoner ved t = 0
sigma = 2.0;
y = exp(-(x./(2*sigma)).*(x./(2*sigma)));
% plot(x,y,'r-');
% figure();
% Genererer tvershastigheter ved t = 0
v = 0.3;
zp =(v/(2*sigma*sigma)).*x;
z = zp.*y;
%plot(x,z,'b-');
% Lager beskrivelsen for neste tidssteg
delta_t = 0.1;
faktor = (delta_t*v/delta_x)^2;
uforrige = y - (delta_t*1.0).*z;
unaa = y;
for t = 1:50
uny(2:n-1) = (2*(1-faktor)).*unaa(2:n-1) - uforrige(2:n-1) + faktor.*(unaa(3:n)
+unaa(1:n-2));
uny(1) = (2*(1-faktor)).*unaa(1) - uforrige(1) + faktor.*unaa(2);
uny(n) = (2*(1-faktor)).*unaa(n) - uforrige(n) + faktor.*unaa(n-1);
plot(unaa);
axis([0 n+1 -1.2 1.2]);
drawnow;
uforrige = unaa;
unaa = uny;
end
% ny tvershastighet
v = v*1.3;
% Lager beskrivelsen for neste tidssteg
faktor = (delta_t*v/delta_x)^2;
for t = 51:300
uny(2:n-1) = (2*(1-faktor)).*unaa(2:n-1) - uforrige(2:n-1) + faktor.*(unaa(3:n)
+unaa(1:n-2));
uny(1) = (2*(1-faktor)).*unaa(1) - uforrige(1) + faktor.*unaa(2);
uny(n) = (2*(1-faktor)).*unaa(n) - uforrige(n) + faktor.*unaa(n-1);
plot(unaa);
axis([0 n+1 -1.2 1.2]);
drawnow;
29.03.11 23:28
C:\Users\Nicolai Solheim\Desktop\Uni\FYS2...\bolgeanimasjon.m
uforrige = unaa;
unaa = uny;
end
end
2 of 2
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0
−0.2
−0.4
−0.6
−0.8
−1
0
50
100
150
200
250
300
350
400