UTDANNING2020: The influence of child care and home environment on learning and social functioning in transition to school and early school age. Et delprosjekt under Barns sosiale utvikling, finansiert av Norges Forskningsråd. Betydningen av barnehage og hjemmemiljø for læring og sosial tilpasning i overgangen til skolen og i tidlig skolealder Hvorfor dette prosjektet? Barnehagen har de senere årene i tiltagende grad blitt betraktet som starten på et livslangt utdannelsesforløp. Dette fremkommer nasjonalt gjennom NOUer og stortingsmeldinger, og internasjonalt gjennom policy-dokumenter fra for eksempel OECD og vitenskapelige artikler. Fra politisk hold er det også uttalte ambisjoner om at norske barnehager skal bidra til sosial utjevning. Norsk barnehagepolitikk får stor internasjonal oppmerksomhet fordi den har ført til full dekning og relativt høy kvalitet. Norge er på en måte blitt et ”naturlig barnehageeksperiment”. Det finnes både nasjonal og internasjonal forskning som tyder på at en tidlig satsning på barns læring har positive effekter på den videre utdannelseskarrieren. Likevel vet vi i dag fortsatt lite om hvordan den norske barnehagemodellen faktisk bidrar i et livsløpsperspektiv, deriblant hvordan barnehagen bidrar til å sikre en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Spesielt fra internasjonal forskning vet vi, at hjemmemiljøet er av stor betydning for hvordan barn klarer seg på skolen. Men igjen vet vi lite om hvordan hjemmemiljø og den norske barnehagemodellen sammen bidrar til å gi barn en god overgang og opplevelse av sammenheng mellom barnehage og skole. Det ønsker vi å finne mer ut av i dette prosjektet. Hva skal vi gjøre? Prosjektet er basert på Barns Sosiale Utvikling, en langtidsstudie ved Atferdssenteret, hvor vi har samlet data om 1159 familier fordelt på tre årskull i fem norske kommuner fra barna var 6 måneder gamle. Så langt er 97 % av familiene fremdeles med i studien. Vi har derfor allerede et stort datagrunnlag. Dette inkluderer tett oppfølgning gjennom intervjuer med familiene, samspillsobservasjoner og tester av barna. I samarbeid med Høgskolen i Vestfold, som er partner i dette prosjektet, har vi samlet data fra barnehagene gjennom intervjuer og via spørreskjema på flere tidspunkter, både om barna og kvalitetsindikatorer ved barnehagene. Den første fasen av studien innbefattet datainnsamling til og med barnet fyller 4 år, og er nå avsluttet. I den andre fasen samles inn data når barna er fem år, i første klasse (fra høsten 2012) og i andre klasse (fra 2013). Prosjektet har en kvantitativ del som drives ved Atferdssenteret, og en kvalitativ del som drives ved Høgskolen i Vestfold. Slik får vi en multimetodisk tilnærming til å studere hvordan barnehagene arbeider med å forberede barna på skolen, både faglig, sosialt, og atferdsmessig og hvordan dette påvirkes av familieforhold i samspill med barnehagen. Hvorfor er dette prosjektet nyttig? Prosjektet har direkte implikasjoner for vår kunnskap om og i hvilken grad den norske barnehagemodellen fungerer som intendert, nemlig som en del av barnas helhetlig utdannelsesforløp. Ettersom vi har så rike data om familier, barnehager og barn fra de er helt små, har vi muligheter til å finne ut hvilke faktorer som bidrar til at barn klarer seg faglig godt på skolen, og at de trives der. Hvem arbeider med prosjektet? Hele forskningsgruppen i Barns sosiale utvikling er involvert i dette prosjektet, men de som arbeider spesielt med disse problemstillingene er: Imac Maria Zambrana, ph.d., post doc ved Atferdssenteret, er finansiert av midler fra Utdanning 2020. Imac vil jobbe spesielt med å studere den relative betydningen av kvalitets- og kvantitetsfaktorer ved barnehager og hjemmemiljøet for barns akademiske og sosiale fungering i overgangen fra barnehage til skole og gjennom 2. klasse. Hun er spesielt interessert i hvordan barn med ulike forutsetninger har ulike behov. Dette kan gi kunnskap om hvordan akademisk og sosial tilpasning i skolen er relatert til barns tidlige utvikling og læring i familien og barnehagekonteksten. Hilde Dehnæs Hogsnes, høgskolelektor i pedagogikk, er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Stipendiet er også finansiert av midler fra Utdanning 2020. Hilde vil , gjennom ulike kvalitative metoder, undersøke barns perspektiver på overgang og sammenheng mellom barnehage og skole i lys av barnehagenes faglige prioriteringer. Hovedfokus vil ligge på å undersøke barnas forventninger, deltakelse og opplevelse av mening i de skoleforberedende aktivitetene og deres erfaringer knyttet til selve overgangen. Thomas Moser, ph.d., er professor ved Høgskolen i Vestfold og er sammen med Hilde hovedansvarlig for den kvalitative delen av prosjektet, og er ellers også involvert i prosjektets øvrige aktiviteter. Han er spesielt opptatt av en hensiktsmessig integrering av kunnskapen som er vunnet med kvantitative og kvalitative metoder. Henrik Daae Zachrisson, ph.d., forsker ved Atferdssenteret, jobber spesielt med de kvantitative delene av delprosjektet, og er også involvert i prosjektets øvrige aktiviteter. Han er spesielt interessert i barnehagens betydning for sosial utjevning.