Nr 5 august 2011 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Synsforskning i Norge Innhold august 2011 Nyheter Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge – ICVS 2011............... 6 Øvelse styrker tredimensjonalt syn........................................................ 8 Kliniske retningslinjer for glaukom......................................................... 8 Stadig tøffere konkurranse for UKs optikere......................................... 10 Blinde jenter ”ser” med flaggermusteknikk........................................... 12 Solen – vår beste optiker?...................................................................... 14 Optometrist snublet over behandling..................................................... 14 Lovbrudd ved synsklinikk....................................................................... 16 Askevarsel for linsebrukere..................................................................... 16 Et stort sprang tilpasset en ny fremtid................................................... 18 Tema: Synsforskning i Norge l Leder: Er forskning nyttig?.................................................................. 21 6 l Norske optikere som tar doktorgrad (1) Knut Evanger...................... 22 l Norske optikere som tar doktorgrad (2) Knut Luraas........................ 24 l Norske optikere som tar doktorgrad (3) Arnulf K. Myklebust............ 26 l Måling av netthinnens tykkelse – forskning presentert på ARVO..... 28 Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge (ICVS 2011) med mottagelse under Kongsberg Jazzfestivals ”Tubaloon” på Kirketorget. Foto: Magne Helland l Adaptiv optikk avbildningsteknologi, genetikk og eksperimentell psykofysikk …....................................................... 30 l Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling................... 34 l Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS).... 37 l Fra nettsurfing i Nepal – til mastergradsstudier på Kongsberg........ 38 l NOF satser på klinisk forskning.......................................................... 40 l SJOVS, vol. 4, nr 1............................................................................... 41 l Nysgjerrigper – viktig egenskap for fremtiden................................... 42 Fagartikkel Refraktiv kirurgi og presbyopi................................................................. 44 Fagkonferanse 22 Det årlige møtet i European Academy (EAOO 2011 – Praha)................ 50 Utdanning for klinisk kompetanse.......................................................... 52 Faste spalter Leder: ”Synsforskning er viktig” ............................................................ 4 Noe av det som blir presentert i dette nummerets minitema om synsforskning er tre optikere som for tiden arbeider med doktorgradsstudier. Her Knut Evanger som også har fått en utmerkelse for god forskningsformidling. Foto: Inger Lewandowski Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Optikeren for 20 år siden......................................................................... 43 Synsrelatert humor: Problemer med 3D-film? Prøv 2D-briller!............. 48 Nytt fra NOF............................................................................................. 54 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 55 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter.................................... 55 Litt om mangt.......................................................................................... 56 OPTIKEREN oppdaterer …..................................................................... 56 Bransjenytt............................................................................................... 58 Kasus....................................................................................................... 63 34 Forsidebilde: I øyets pupille sees et høyoppløselig adaptivoptikkbilde av enkelte tapper (ca 0,25-0,5 grader fra fovea sentralis) hos en normal frisk person. Bildet er tatt med Kongsberg Adaptive Optikk Oftalmoskop. Montasje og foto: Rigmor C. Baraas og Elise W. Dees I en artikkel om ”Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling” omtales også det som trolig er den aller første artikkelen skrevet av en norsk optiker i et utenlandsk fagtidsskrift. Artikkelen stod på trykk i the contact lens journal i mai 1977. Foto: Magne Helland Optikeren 5/2011 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/201120.09.201122.10.2011 7/201115.11.201114.12.2011 1/201220.01.201220.02.2012 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: ”Synsforskning er viktig!” Sommeren 2011 går mot slutten. Mange har sikkert gode ferieminner og mange positive sommeropplevelser å se tilbake på. Men helt overskyggende denne sommeren har terrorhandlingene 22. juli vært. På ett eller annet vis har hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya gått inn på de aller fleste. For noen med svært alvorlige konsekvenser som vil ta lang tid å komme over, for andre er det mer tanker rundt og uhyggen ved at noe slikt i det hele tatt kunne skje som tynger. Men livet må gå videre. Det gjelder å finne positive innfallsvinkler. Fokus på styrket samhold og medmenneskelighet, og et bedre flerkulturelt fellesskap er eksempler på noen positive tanker som mange har uttrykt i ettertid. I dette nummeret av Optikeren er ”Synsforskning i Norge” valgt som minitema. Dette valget av tematikk ble gjort av tidsskriftets redaksjonskomité lenge før undertegnede overtok som redaktør. For meg er synsforskning et svært sentralt og viktig tema. Dette både fordi forskningsbasert undervisning lenge har vært sterkt fokusert i min jobb som fagperson i optikerutdanningen på Høgskolen i Buskerud, men også fordi jeg selv har vært involvert i flere studier og forskningsprosjekter relatert til syn. Dette gjelder spesielt opp mot hvilke typer kontaktlinser som tilpasses i Norge i forhold til i andre land, og også synsproblematikk knyttet til synskrevende arbeid og visuelle utfordringer ved bruk av datamaskiner. Men hvordan er ditt forhold til synsforskning i en travel hverdag? En kronikk med overskriften ”Privat forskning henger etter” i Aftenposten tidligere i sommer ble innledet på følgende måte: Det er rart med det, men forskning utgjør det usynlige grunnlaget som bærer vår alles hverdag. Fra du står opp til du legger deg. Mobiltelefonen du navigerer etter. Lyskryssene du passerer på vei til jobben. Tastaturet du trykker på, maten du spiser, trikken du reiser med. Livet du lever: Forskning er over alt. Trass i dette vier vi kunnskapsarenaene liten oppmerksomhet. Faktum er at det er ingenting som er lettere å ta for gitt enn forskning. En øvelse nordmenn med letthet ville vunnet om det var en olympisk gren. Mange optikere tar nok også forskning for gitt, og tenker sjelden over hvor sterkt forskning påvirker og endrer synshelsefaget og optometrisk praksis. Omfattende forskning ligger bak nesten alt innen vårt fagområde og optikernes virksomhet. Hvert enkelt instrument som benyttes under en synsundersøkelse er forskningsbasert. Det samme gjelder bruk av diagnostiske øyedråper. Og asfæriske overflater på brilleglass, ulike typer progressive glassdesigner, antirefleksbehandling og forskjellige typer belegg på glass- og plastmaterialer – alt er basert på forskning. Det samme gjelder utviklingen av kontaktlinser og hvordan disse benyttes og vedlikeholdes. Da undertegnede begynte å tilpasse kontaktlinser tidlig på 1980-tallet fikk ca. halvparten av linsebrukerne harde linser, enten av PMMA eller CAB, og for den andre halvparten var det kun myke linser av polyHEMA som ble tilpasset. For alle linsetyper prøvde man å vedlikeholde og beholde linsene så lenge som overhode mulig. I dag eksisterer knapt noen av disse linsekonseptene. Alt av endringer er knyttet til forskning! Dette er kun noen eksempler. I dette nummeret av Optikeren setter vi fokus på synsforskning innen norsk optometri. Og da et nytt kull optikerstudenter starter opp sin utdanning samtidig med utgivelsen av dette nummeret av Optikeren, benytter vi også anledningen til å ønske dem alle hjertelig velkommen til et spennende fag og en interessant bransje i stadig utvikling, ikke minst på grunn av forskning! Ja, faktisk også synsforskning i Norge. Her ser det ut til at norsk optometri og norske optikere spiller en stadig viktigere rolle også i en internasjonal sammenheng. Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 25. august - 23. september Mikroskopering og histologi (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/afos/kurs/mikroskopering/ 29. august 2011 - 13. januar 2012 LNU-kurs: Optometrisk rehabilitering (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP002 1. september - 14. oktober Statistikk II (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/afos/kurs/statistikk_ii/ 2.-3. september Klinisk kortkurs: Binokulært syn (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/AFOS 8.-9. september 11. ProVista seminar (Tvedestrand) www.provista.no 24. september - 5. oktober Enhance patient care! (Philadelphia, USA (Salus University, PCO)) www.optikerne.no/?pArticleId=17330&pArticleCollect ionId=297 29. september - 2. oktober SILMO 2011 (Paris, Frankrike) www.silmoparis.com/1/home/ 30. september - 1. oktober Klinisk kortkurs: Funksjonstesting av optisk nerve (Kongsberg (HiBu, AFOS)) www.hibu.no/AFOS 3. oktober 2011 - 9. mars 2012 LNU-kurs: Synergonomi för optiker (Kalmar, Sverige) http://lnu.se/utbildning/kurser/4OP001 9. oktober PAC Conference 2011 (Birmingham, UK) www.specsavers.com/pac/index.html Essilor informerer: Visioffice med eyecode™ • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». • Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. Crizal matriell fås fritt tilsendt butikken ved henvendelse. Crizal Forte - enklere renhold og gir den mest komplette beskyttelsen. • Antistatisk antirefleks. • Økt hardhet mot riper. • Unik vannavvisning. Vann Beste Støvavvisning Beste Ripebeskyttelse Fremragende Ripebeskyttelse Fremragende Ripebeskyttelse God Smussbeskyttelse Fremragende Smussbeskyttelse Fremragende Antirefleks Fremragende Antirefleks Beste Antirefleks Ny Forbedret Ypperste kvalitet Beste Smussbeskyttelse Topcon setter ny standard for øyebunns-undersøkelse. Nytt innkjøp, vi fortsetter suksessen! Eks.: Vi gir deg 100 000,- funduskamera! for ditt gamle 3D OCT-2000 599 000 – 100 000 = 499 000 12.-15. oktober American Academy of Optometry Annual Meeting 2011 (Boston, Massachusetts) www.aaopt.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Beste Støvavvisning Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera 10.oktober – 28. november Synshemmede videregående kurs II b (5 sp) (Kongsberg, HiBu/AFOS) www.hibu.no/afos/optometrisk_rehab_av_synshemmede/ 2012 20.-22. april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) www.optikerne.no Unik Vannavvisning Vann Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Stor internasjonal fargesynskonferanse i Norge – ICVS 2011 For første gang i historien har det blitt arrangert en stor internasjonal fagkonferanse for synsforskere i Norge. Det 21. symposiet til The International Colour Vision Society (ICVS) ble avviklet på Kongsberg i perioden 1. til 5. juli. Arrangementet ble åpnet av Kongsbergs varaordfører Laila Irene Johansen (Ap), Høgskolen i Buskeruds (HiBu) rektor Kristin Ørmen Johnsen og presidenten i ICVS, Joel Pokorny, og inneholdt mer enn 60 fagforedrag og 34 postere. Tekst og foto: Magne Helland ICVS er en stor internasjonal gruppe bestående av synsforskere innen mange fagfelt. Blant annet er øyeleger, optikere, psykologer, fysiologer, genetikere og ingeniører med. Felles for dem alle er at de på ett eller annet vis er involvert i synsforkning relatert til fargesyn og fargesynsdefekter. Styret i ICVS består av fagfolk fra England (3), USA (5), Frankrike (1) og Portugal (1), og ansvarlig for organiseringen av årets konferanse kommer fra Norge. Som ”ICVS 2011 Organizer” har førsteamanuensis/optiker Rigmor C. Baraas ved Avdeling for optometri og synsvitenskap på HiBu gjort en kjempejobb. Og ved å legge arrangementet til Kongsberg har hun virkelig satt norsk optometri og synsforskning på ”fargesynskartet”. I følge ICVS-presidentens åpningstale er Kongsberg den minste byen som noen sinne har vært arrangørby. hva fargesyn egentlig er og lurte på om alle opplever fine grønne vår- og sommerfarger på samme måte som det hun gjør? Hun hadde også fått med seg at Norge har en noe høyere forekomst av medfødte fargesynsdefekter enn de fleste andre land. I denne sammenheng spekulerte hun på både genetikk og befolkningstall. Hun avsluttet åpningstalen med et åpent spørsmål. Hvordan påvirker vår opplevelse av farger egen helse og velvære? Sist ut i åpningssekvensen var ICVSpresidenten Joel Pokorny. Hans tale var kort. Han var svært glad for at arrangementet var lagt til Norge og Kongsberg og skrøt av hva han hadde sett og opplevd så langt. Han rettet så en stor takk til Rigmor for et meget godt og omfattende planleggingsarbeid, og erklærte konferansen for åpnet. Åpningen Kongsbergs varaordfører hadde første innlegg under åpningen. Naturlig nok snakket hun om Kongsbergs historiske bakgrunn. Dette både som gruveby og som moderne industrisamfunn. Avslutningsvis viste hun en relativt ny presentasjonsfilm om Kongsberg. Her fikk tilhørerne en god oversikt over årets kongressby. (Norske versjoner av omtrent samme film finnes på nettadressen www. kongsberg.no/nb-NO/Global/Kongsbergfilm.aspx). HiBus rektor, Kristin Ørmen Johnsen, hadde gjort et meget grundig forarbeid for sin åpningstale. Hun spekulerte på Nyere internasjonal fargesynsforskning Hovedtematikk på konferansen var nyere forskning innen både normalt og unormalt fargesyn. Flere arbeider som ble lagt fram var også knyttet til hvordan ulike dyr oppfatter farger. Og som sagt ble over 60 fagforedrag og 34 postere presentert gjennom konferansedagene. Alt av sammendrag er tilgjenglig i en utfyllende konferanserapport. Spesielt hyggelig på ICVS 2011 var at arrangøren hadde inkludert et eget symposium for å hedre den norske synsforskeren og professor i medisin, Georg H. M. Waaler (1895-1983), en pioner som 6 Optikeren 5/2011 blant annet kartla fargesyn hos nesten 20 000 skolebarn i Oslo på 1920-tallet. Mange av dagens forskere på konferansen har latt seg inspirerer nettopp av professor Waalers arbeider. Flere av innleggene her belyste sammenhengen mellom arvgang og genetikk og forekomsten av fargesynsdefekter. I denne sesjonen holdt også Jennifer Birch fra City University i London et meget godt innlegg som belyste hvordan forekomsten av arvelige fargesynsdefekter fordeler seg ulikt rundt omkring på kloden. Et stort og internasjonalt arrangement På ICVS 2011 på Kongsberg var det totalt over 120 deltagere. Mange hadde reist langt for å komme til Norge. Deltagerne kom fra Argentina, Australia, Brazil, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Litauen, Nederland, New Zealand, Portugal, Russland, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tyskland, UK, Ungarn og USA i tillegg til 10 fagpersoner fra Norge. En virkelig internasjonal gruppe! Som supplement til det rent faglige som forgikk i HiBus lokaler på Raumyr, hadde arrangøren også et omfattende sosialt program. Mottagelse under Kongsberg Jazzfestivals Tubaloon (designet av Snøhetta) på Kirketorget på Kongsberg, omvisning i Sølvgruvene i Saggrenda utenfor Kongsberg, guidet tur til Oslo med båttur på fjorden, besøk på Blåfargeverket på Modum og festmiddag i Smeltehytta på Bergverksmuseet som noen høydepunkter. Nyheter Samtlige deltagere på ICVS 2011 Medhjelpere fra AFOS i konferansens resepsjon (fra venstre Tove Lise Morisbakk, Janne Dugstad, Elise W. Dees, Ellen Svarverud og Rigmor C. Baraas) Myldring og relasjonsbygging i pausene Mottagelse under Kongsberg Jazzfestivals ”Tubaloon” på Kirketorget på Kongsberg Beste poster! Glad prisvinner (Elizabeth C. Allen) og representanter for juryen (ICVS avtroppende president Joel Pokorny og Rigmor C. Baraas) Optikeren 5/2011 7 Nyheter Trening styrker tredimensjonalt syn Hittil har fagfolkene konsentrert seg om å styrke det svakeste øyet når ett øye er svakere enn det andre. Nå presenterer forskerne en ny terapi, nemlig styrking av begge øynene – og det påstås å gi resultater allerede etter ti dager. Tekst: Inger Lewandowski En ny type synstrening mener å kunne forbedre det tredimensjonale synet allerede etter få dager. Trikket er å lage en konkurranse mellom begge øynene i stedet for å utfordre det svake øyet. På denne måten lærer hjernen å behandle begge øynene som sterke organ ved at signalene fra det svakere øyet blir mer relevante, mens signalene fra det sterkere øyet samtidig reduseres. Det er nettopp dette som gjør denne metoden mer effektiv enn tidligere metoder, skriver forskningsleder Jingping Xu og hans kolleger fra University of Louisville, Kentucky, i fagbladet Current Biology. Når vi ser blir vanligvis informasjoner fra begge øynene behandlet i hjernen for at vi skal kunne se tredimensjonalt. I denne prosessen konkurrerer stadig høyre og venstre øye om dominansen. Dette kan tydelig ses hvis man holder to forskjellige mønster foran hvert av øynene. Hvis begge øynene er like sterke, ser man vekselvis det ene og det andre mønsteret. Avgjørende for dette er en mekanisme som fører til at i det øyeblikket hvor ett øye har overtaket, blokkeres midlertidig det andre med det resultatet at bare ett mønster ses. Prinsippet fungerer imidlertid ikke helt uten problemer når ett øye ser mye bedre enn det andre. I dette tilfellet vil det ikke være noen rettferdig konkurranse mellom øynene, og det sterkere øyet vil dominere så godt som gjennom hele synsprosessen. Nettopp her starter den nye treningen, sier forskerne. Ideen deres er at hvis de kan lykkes med å få i gang konkurransen igjen, idet man gir det svakere øyet et slags forsprang, bør også blokkeringsfunksjonen bli normalisert. For å sette i gang dette konseptet gjøres følgende: Testpersonen sitter foran en skjerm og ser at det veldig kort dukker opp et kvadrat foran det svakere øyet. Rett etterpå dukker det foran begge øynene opp et stripemønster som har loddrette striper på den ene siden og vannrette på den andre. Kvadratet skal trekke oppmerksomheten til det svakere øyet og på denne måten gi det et forsprang, forklarer forskerne. Stimuleringen av det sterke og svake øyet som skjer etterpå, sørger for konkurransesituasjonen. Hittil har man ved vanlig trening ikke stimulert det sterke øyet men bare det svake. Derigjennom stimulerer man ikke blokkeringsfunksjonen. I laboratoriet har den nye typen trening allerede vist resultater. Hos til sammen ti frivillige ble dominansen til det sterke øyet redusert betydelig allerede etter ti dagers trening og den tredimensjonale evnen ble styrket. Kliniske retningslinjer for glaukom UKs National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) har nå utviklet kliniske retningslinjer for behandling av personer som mistenkes å ha glaukom. Tekst: Inger Lewandowski En 12-punkts kvalitetsstandard for glaukom, den første i sitt slag, har nettopp blitt offentliggjort av NICE. Standarden skisserer kvalitet i pasientbehandling og henvender seg til publikum, fagpersoner innen helse- og sosialvesenet, oppdragsgivere og tjenesteleverandører. Inkludert i NICEs standard er anbefalinger for henvisninger til oftalmolog for videre undersøkelser ved mistanke om glaukom. Også de med forhøyet øyetrykk bør i henhold til denne refereres til en kvalifisert helseprofesjon. Standarden har blitt utviklet ved å bruke et antall forskningskilder av høy kvalitet, uttaler direktøren ved senteret for klinisk praksis ved NICE. Interesserte kan laste ned kvalitetsstandarden gratis fra www.nice.org.uk. Kilde: Optometry Today 08.04.2011 Innsliping av brilleglass utføres SpeSialiSt på innSliping av garnityrbriller, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. rask og god service Kilde: spiegel.de/wissenschaft/medizin petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Synstrening etter det nye konseptet foregår på dataskjerm. Foto: stock.xchng 8 Optikeren 5/2011 CV/DD/FDSP/PA/110411/NO BLUNKEAKTIVERT FUKTING GIR EN MER STABIL TÅREFILM*. VI KAN IKKE ANNET ENN Å SI OSS ENIGE MED FORSKERNE. Da vi utviklet DAILIES® AquaComfort Plus®, hadde vi ett mål. Å utvikle markedets mest behagelige endagslinse. Derfor ga vi den tre fuktighetsgivende stoffer, ett i blisterpakningen for økt umiddelbar komfort, og to som frigjøres og fukter linsens overflate ved hvert blunk. Disse stoffene bidrar til resultatet: En mer stabil tårefilm som gir bedre komfort og skarpere syn fra morgen til kveld. DAILIES® PLUS™ – forbedret blunkeaktivert fukting som varer lengre Ikke-invasiv tåreﬁlm BUT utenpå linsen (sekunder) 20 s. 15 s. 1•DAY ACUVUE® MOIST® SofLens® daily disposable Det var vår oppfatning. Nå har vi fått det bekreftet av en uavhengig klinisk studie som ble gjennomført ved Aston University og publisert i Contact Lens & Anterior Eye. I studien målte forskerne tårefilmens stabilitet etter 8, 12 og 16 timers bruk. På grunn av den unike, blunkeaktiverte, fuktighetsgivende effekten og kombinasjonen av de fuktighetsgivende stoffene PEG og PVA, har brukere av DAILIES® Plus® en mer stabil tårefilm selv etter 16 timers bruk. Vi hjelper med andre ord ikke bare flere endagslinsebrukere til å se skarpt med høy komfort. Vi gjør det i tillegg over lengre tid – gjennom innovasjon og klinisk presisjon. Vil du vite mer? Følg utviklingen på ww.cibavision.no. 18,3** 16,3** 15,4 15,5** 14,1 13,4 13,1 12,4 11,5 10 s. 5 s. 0 s. 8h 12 h 16 h Tid siden linsen ble satt inn (timer) *Wolffsohn J, Hunt O, Chowdhury A. ”Objective clinical performance of ‘comfort enhanced’ daily disposable soft contact lenses”, Contact Lens & Anterior Eye 2010. **p<0.05 Optikeren 5/2011 9 Nyheter Stadig tøffere konkurranse for UKs optikere UK har økonomiske problemer og innbyggerne må stramme inn beltet. De fire store optikerkjedene ekspanderer. Supermarkedene Asda og Tesco tilbyr optikertjenester stadig flere steder. Det er ikke lett å være uavhengig optikerforretning, men det er ikke umulig, skriver markedsforskningsbyrået Verdict i en rapport. Tekst: Inger Lewandowski I UK spås små uavhengige optikerforretninger å få en enda tøffere hverdag i årene som kommer. Ifølge markedsforskningsbyrået Verdict har presset på de uavhengige allerede blitt mye større etter finanskrisen og de økonomiske problemene i UK. ”Mange kunder går fra de små uavhengige forretningene til større optikerkjeder fordi disse har mer konkurransedyktige priser,” konkluderer Verdict i sin rapport. Her påstår de også at de store grupperingene har tilgang til bedre teknologi og at de uavhengige også konkurrerer med supermarkedene Asda og Tesco som også tilbyr varer til rimeligere priser. Fordi bransjens kjeder og grupperinger har vokst gjennom sammenslåinger i løpet av de siste fem til ti årene, har de også i større grad kunnet forhandle fram bedre vilkår med sine leverandører og kunnet gi rabatter videre til publikum. ”Denne konkurransedyktigheten på pris vil bli viktig spesielt i dagens situasjon hvor mange er opptatt av nøysomhet,” skriver byrået. Supermarkedene Tesco og Asda har bygd opp sine porteføljer av optiske forretninger på en aggressiv måte. Det er da også lettere for dem, fordi de ikke trenger lete etter ledige lokaler, slik andre må, men kan rydde plass i sine egne supermarkeder. De uavhengige vil også oppleve stadig større konkurranse fra Internett-tilbydere, skriver Verdict. For å møte denne må de utvikle sterkere forhold til sine kunder og bygge opp lojaliteten, høyne servicenivået, anskaffe nytt utstyr, bygge om forretningen, kanskje tilby hjemmetjenester eller inngå partnerskap med et lokalt apotek, foreslår de. ”De som greier 10 Optikeren 5/2011 å tilby høyere kundeservice vil komme ut av lavkonjunkturen i en sterkere posisjon.” Rapporten advarer sterkt mot å gå inn i en priskrig, noe som kan føre til at de små kan bli tvunget ut av markedet, men som også kan føre til at kundenes tillit svekkes – spesielt ved tilbud av lavere pris på synsundersøkelser. De fire store øker og øker I UK har de fire store kjedene, Boots Opticians, Optical Express, Specsavers og Vision Express, ca 46% av den totale markedsandelen. (Dollond & Aitchison er nå slått sammen med Boots Opticians.) Totalt har de fire store til sammen 2115 forretninger. Fysisk ekspansjon har vært en av de viktigste grunnene til vekst i kjedene, da alle enten drives på franchise eller joint venture-basis, noe som gir dem lov til å ekspandere aggressivt. Verdict skriver at kjedene anslår at det vil bli åpnet 79 nye forretninger i løpet av 2011 og at Boots annonserer at de har identifisert 200 potensielle lokasjoner for sine forretninger. Men til tross for en ekspansjon i antall forretninger og en økning i total omsetning på 77% hos de store kjedene, kan Verdict informere om at sammenlignbar økningen i de opprinnelige forretningene i Boots Opticians bare var på 0,2%. Rapporten sier at det nåværende ekspansjonsnivået ikke er bærekraftig og dersom hovedaktørene fortsetter å ekspandere i samme takt, vil man snart nå et punkt hvor de risikerer ”kannibalisering”. ”Dette ville være et spesielt problem hvis detaljforretningen er en franchise-forretning, da det å gå ut kan bli så hardt for forretningen at den ikke greier å fortsette, men må stenge” skriver Verdict, og trekker paralleller til møbelbransjen som vokste eksepsjonelt i løpet av en boom, men som ble sittende igjen med uhåndterlig store porteføljer da markedet stagnerte. Og fordi noen optiske detaljforretninger hovedsakelig opererer gjennom franchise og joint venture, kan de bli overlatt til å bruke en masse penger for å støtte de forretningene som sliter, spår rapporten. Sterkere kundeforhold viktig Analytiker Matthew Walton hos Verdict mener at det er viktig for optikerne å se på egen reell vekst som må forsøkes økt. Ekspansjon er ikke bæredyktig i det lange løp. ”Det å utvikle sterkere kundeforhold vil vise seg å bli viktig i framtiden og det er her de uavhengige også kan konkurrere,” uttaler Walton. Kilde: Optometry Today, 8.4.2011 Brukt synsprøveutstyr selges, kr 80 000,Autorefraktor, Huvitz MR-3100 (Innz medical) Automatforopter, Nikon Auto Optester Topcon unit, stol,bord,projektor Keratometer (Innz) Spaltelampe (Innz) Pris kan diskuteres v/rask avgjørelse. Kontaktperson: Sangfred Sandersen telefon 92 22 05 26 – 33 33 32 11 UPGRADE Tid for UPGRADE. I en ACUVUE®-verden står linsebrukeren i fokus. Tilby kontaktlinser som overstiger alle forventninger. Målet er god synshelse i enhver situasjon for hver kunde – hver dag! Gi kundene dine denne opplevelsen allerede i dag. Nå er det tid for UPGRADE. ACUVUE® og SEE WHAT COULD BE™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter Blinde jenter ”ser” med flaggermusteknikk At flaggermus bruker ekko for å orientere seg er velkjent, men at samme teknikk kan brukes av blinde, er antagelig nytt for mange. I Berlin finnes to småjenter som lærer å orientere seg med klikkelyder fra tunga. Tekst: Inger Lewandowski I Berlin bor to småjenter som begge er født blinde, Juli på to og et halvt og Frida på fire og et halvt år. De lærer på flaggermusvis å lytte til ekkoet for å orientere seg. Teknikken har de lært av to trenere fra USA. Et skarpt, tørt klikk er det som best lar gjenstander i omgivelsene tre fram. En av trenerne, Juan Ruiz, er selv blind og på videoer på YouTube kan man se hvordan han kjører over stokk og stein med sin mountainbike, kun ved hjelp av ekko-teknikken. Selv har han lært den av Daniel Kish fra California, som er selve pioneren på feltet. Allerede som ung mann gikk Kish alene på bratte stier i fjellet, bare i følge med egen stokk og gjenklangen fra omgivelsene på klikkingen med tunga. Herigjennom gjenkjente han kratt og overhengende fjell, gjerder og veivisere (inskripsjonen kunne han kjenne med fingrene). Man kalte ham Batman. I de siste årene har Daniel Kish samlet en rekke hjelpere rundt seg, hovedsakelig elever som i mellomtiden arbeider som utdannede blindelærere. Fram til nå har de lært opp blinde og lærere i 18 land. anligvis er blinde begrenset til de nære V omgivelsene og bruk av stokken. Ekkoteknikken utvidere radiusen mange ganger. En mur svarer allerede på hundre meters avstand, hvis det klikkes høyt nok. På fem meters avstand kan man høre en bil som står parkert. Selv en stor jernbanestasjon kan gjenkjennes ganske greit ved et par klikk, heter det. Den som har trening finner undergangen til sporene og kiosken. Det var Julis far som fant Juan Ruiz på Internet og fikk ham til Tyskland. Allerede nå er Juli et barn som alle andre når hun går ut på gata. På trehjulssykkelen går det flott bortover fortauet, mens hun prater i vei, forbi kryssende hunder og parkerte sykler. Juli må lære å finne fram på egen hånd. Hun får lov til å turne på stoler og å klatre i lekestativene på lekeplassen. Foreldrene roper advarsler bare når det virkelig er nødvendig. De er fast bestemt på at Juli aldri skal bli en hjelpeløs person. Frida vet allerede hvordan klikkingen foregår. Når et kjelelokk holdes på armlengdes avstand fra henne, kan hun med temmelig stor sikkerhet fortelle hvor det er. Med fine klikkelyder sjekker hun luftrommet foran ansiktet. Også omrisset kan hun finne ut av. Randen er der hvor ekkoet bryter av, hvor det ikke kommer noe svar mer. I byen kan hun oppdage en mur eller en regntønne, og hun kan ”se” hvor stort et tre er. Alt etter bare knapt tre måneder. - Hos seende undertrykker hjernen romekkoet, sier nevrobiolog Lutz Wiegrebe fra München. – Ekkoet oppfattes automatisk som forstyrrende. I evolusjonen har hørselen fått en underordnet oppgave, men informasjonene har ikke blitt borte. Man kan lære seg å bruke dem. For blinde må det være fornuftig. Og helt fremmed er teknikken ikke for blinde. Én slår med stokken på gangveien for å finne porten, mens en annen knipser med fingrene i et fremmed bad for å finne vasken, som avsløres med et hult ekko. Slaget med stokken høres jo svært forskjellig ut, avhengig av hva man slår mot, mens lyden fra knipsingen med fingrene endrer seg fra gang til gang på grunn av retning og avstanden til øret. Hjernen må omstille seg hver gang. Klikking med tungen gir derimot et mye nøyaktigere inntrykk av rommet fordi lydkilden og øret praktisk talt danner en enhet. Med økende øvelse automatiserer samarbeidet seg. På spørsmål svarer Jürgen Nagel som har ansvaret for lærerutdanningen ved det tyske blindestudieinstituttet, at ja, lærerne skal lære ekko-teknikken i fremtiden. Imens trener Juli og Frida med sine foreldre. Kilde: spiegel.de og YouTube søkeord ”Juan Ruiz” Det er kjent at flaggermus bruker ekkolyd til å orientere seg. Mer ukjent er det at blinde også kan bruke denne teknikken. Foto: Craig Hauger, stock.xchng 12 Optikeren 5/2011 så Nå og med g for dejeve sk nner i o h rnh LACREON™-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt. 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 40 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Tid (timer) Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® for ASTIGMATISM, LACREON™og SEE WHAT COULD BE™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2011. Nyheter Solen – vår beste optiker? I mange deler av verden er økningen av nærsynthet blant barn nærmest galopperende, men solen kan forebygge. Optometrist snublet over behandling Tekst: Inger Lewandowski Tekst: Inger Lewandowski Mens hyppigheten av myopi i vår del av verden er på rundt 22-25% og i Afrika og Sør-Amerika er mellom 10-15%, og er den i Østen på hele 70%. I USA har den økt fra 25% i 1970-årene til 42% i 2011. Det er signifikant bevist at myopi er arvelig, men det er flere faktorer som spiller inn. Utvelgelsen av genere våre skjedde opprinnelig for at vi skulle overleve i en verden som var svært forskjellig fra den vi lever i i dag. Den gangen brukte vi mesteparten av tiden vår ute i solen. Utendørs lys er bra Forskere mistenker nå at lyset utendørs hjelper til med å utvikle barns øyne ved at det sørger for en korrekt avstand mellom linsen og retina – noe som holder synet i fokus. Dårlig innendørslys gir ikke samme slags feedback. Resultatet av dette er at barn som tilbringer for mange timer innendørs får øyne som ikke vokser korrekt og at avstanden mellom linsa og retina blir for lang, noe som igjen fører til at avstander som er lengre borte blir utydelige. En studie publisert i Archives of Ophthalmology i 2008 sammenlignet 6- og 7-åringer med kinesisk-etnisk bakgrunn som bodde i henholdsvis Sydney, Australia og i Singapore. Andelen av nærsynthet var nesten ni ganger så høy i Singapore som i Sydney. Andelen av nærsynthet blant foreldrene til de to gruppene barn tilsvarte hverandre, men mens barna i Sydney tilbrakte nær 14 timer ute per uke, tilbrakte barna i Singapore kun tre timer ute per uke. Tilsvarende fant en studie blant studenter ved Ohio State University at blant amerikanske barn som hadde to myope foreldre, var det fire ganger så stor sjanse for at barn som tilbrakte mindre enn en time ute per dag var nærsynte enn de som tilbrakte minst to timer per dag ute. Ingen sammenheng mellom nærarbeid og myopi Ingen av studiene har funnet noen sammenheng mellom nærarbeid og myopi. Blant barn som var like mye ut, men som tilbrakte forskjellig tid med å lese eller ved PC-en var det ingen forskjell i myopiandelen. Foreldre skal altså ikke være redd for at et barn som leser og leker mye på nært skal bli myopt men må sørge for at barnet tilbringer mer tid utendørs – gjerne med en bok, skriver The New York Times. Kilde: nytimes.com Prosopagnosia kalles det når en person har manglende evne til å gjenkjenne ansikter til og med hos sine nærmeste. Tilstanden skyldes en hjerneskade som fører til at noe av informasjonen som hjernen trenger for at det som ses skal gi mening, mangler eller er ødelagt. Tilstanden rammer rundt 2,5% av befolkningen, og halvparten av disse er autister. Hittil har man ikke hatt noen behandling for tilstanden, men nå har en forsøksbehandling blitt oppdaget ved en tilfeldighet. Skotske Ian Jordans nyoppdagede behandling involverer lys og omfatter 16 millioner farger som kan endre hvordan øynene behandler informasjonen. Noen farger filtreres ut og andre forsterkes, og dette fører til at hjernen mottar all den informasjonen den trenger for å skille ett ansikt fra et annet. Med en gang det er funnet en fargekombinasjon som normaliserer pasientens syn, kan Ian Jordan forordne passende brilleglass. Selv betegner Jordan oppdagelsen som en sensasjon, og pasienter strømmer til hans lille optikerforretning i Ayr i Skottland. Fram til nå har disse pasientene kun blitt behandlet med teknikker og strategier for å takle konsekvensene av tilstanden. Det har ikke vært noen måte å behandle denne på. Ian Jordan presenterte sine funn på konferansen ”Treating Autism 7th Biomedical Conference” i London i slutten av juni. Kilde: news.uk.msn.com Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] 14 Optikeren 5/2011 Vi vet at vår neste partner er en fantastisk dyktig person, men vi har ikke funnet deg ennå. Vi søker deg som er utdannet optiker. Specsavers vokser stadig, og trenger flere flinke optikere. I Norge er vi markedsleder og har 72 butikker over hele landet. Når du er partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om faget. Du kan stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede hele tiden blir benyttet for å gi deg et forsprang på konkurrentene Nå er vi på jakt etter optikere med kremmerånd som kan åpne nye butikker sammen med oss. Hvis du har lyst til å være med på suksessen, ta kontakt i dag. For mer informasjon kontakt Line Wadsten på e-post: [email protected] specsavers.no Nyheter Lovbrudd ved synsklinikk Telemarksavisa kunne 28. mai rapportere om at helsetilsynet i Telemark har avdekket tre lovbrudd ved Argus øyeklinikk AS i Skien. Klinikken utførte i fjor 350 øyeoperasjoner og rundt 400 forundersøkelser. Tekst: Inger Lewandowski Til tross for at Argus Øyeklinikk etter Helsetilsynets mening har et ryddig og oversiktlig kvalitetssystem, fant revisjonen grunn til å påpeke tre alvorlige avvik. Disse gjelder utilstrekkelig sikring av pasientopplysninger, manglende kommunikasjon med pasientens fastlege og manglende system for å vurdere om pasienten fyller helsekravene til å kjøre bil. Pasientopplysningene stod i følge Telemarksavisa oppbevart i to permer i ulåst hylle ved resepsjonen. Adminstrativt personell hadde tilgang til å lese journalene, noe de ifølge høringen også gjorde. Ved gjennomgang av 20 pasientjournaler var det ikke dokumentert at epikrise var sendt til pasientenes fastlege, man hadde heller ikke rutiner for å spørre pasienten om epikrise skulle sendes fastlegen. Når det gjaldt bilkjøring etter opera- sjon opplyste klinikken at pasientene rutinemessig får beskjed om å la bilen stå, men dette var ikke dokumentert i journalen. Helsetilsynet fant også at klinikken manglet prosedyrer for å ivareta meldeplikten til Fylkesmannen, og at ledelsen og de ansatte hadde for lite kjennskap til lovverket i forhold til sine plikter som helsepersonell. Argus øyeklinikk informerer avisen om at alle avvikene nå er utbedret, pasientjournalene er flyttet til låsbare skap, et skjema som pasienten fyller ut har fått spørsmål om pasienten ønsker at epikrise skal sendes, rutinene er endret slik at pasienter blir advart mot bilkjøring og de ansatte har fått opplæring i forhold til førerkortforskriften. Kilde: Telemarksavisa, 28.05.2011 Askevarsel for linsebrukere Vulkansk aske over Nord-Europa for andre år på rad har ført til nye øyehelseråd for å minimalisere øyeirritasjon. Tekst: Inger Lewandowski Luft som er forurenset av vulkansk aske, slik som fra Grimsvötn-vulkanen, kan føre til at øynene føles irriterte og ukomfortable. Typiske symptomer inkluderer en konstant følelse av sand eller støv i øynene, smertefulle, rennende, kløende eller blodskutte øyne øyne, heter det i en artikkel i fagtidsskriftet Optician. Mest i faresonen er kontaktlinsebrukere og personer som lider av tørre øyne, fordi symptomene kan bli verre i byområder hvor luftkvaliteten allerede er dårlig. For å minimalisere potensiell øyeirritasjon blir folk anbefalt å bruke wraparound-solbriller for å forhindre at forurensningen kommer inn i øynene. Det anbefales også å holde seg innendørs mens forurensningsnivået er på sitt høyeste, bruke kalde kompresser for å lindre eventuelle ubehag, og å bruke fuktende øyedråper for å forhindre sårhet og kløing. Anbefalingen slår fast at kontaktlinsebrukere bør fjerne sine kontaktlinser ved første tegn til øyeirritasjon og rense dem nøye med dertil egnet rensevæske. Når det nå stadig spekuleres i om den store vulkanen Katla kan få et utbrudd i nær fremtid, er dette sikkert gode tips å ta med seg. Kilde: opticianonline.net Pasientjournaler må oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Argus Øyeklinikk har nå flyttet alle sine journaler til låsbare skap. Foto: stock.xchng 16 Optikeren 5/2011 www.voice.as Aveo. Valget for avslappet syn. • Med0,5Dakkomodasjonshjelp • Girfornøydeogavslappedeøyne • Perfektforaldersgruppe35-45år • LeverespåImpression®MonoogMultigressiv®Mono Nyheter Et stort sprang tilpasset en ny fremtid Essilor Norge har tatt et stort sprang inn i en ny fremtid i nye lokaler. Spranget har vært særdeles vellykket og ført til en positiv giv. Tekst: Inger Lewandowski Essilor Norge har flyttet et steinkast fra sine gamle lokaler. Flytteveien er kort, men flyttingen representerer et større perspektiv. De har lagt bak seg nedleggelsen av produksjon og nedbemanning. Tøffe tak både for dem som måtte gå og for dem som ble tilbake. - Du kan trygt si at vi har vært igjennom to år med store endringer, bekrefter country manager i Essilor Norge, Knut Evanger. Men enhver endring kan også føre noe positivt med seg. ”Det store spranget” Knut forteller at den fysiske delen av flyttingen, som i Frankrike ble betegnet som ”The big move”, ble gjennomført på en helg. - Vi gjennomførte flyttingen uten avbrudd i ordreinngang og leveringer, sier Knut og skryter av de ansatte. - God oppslutning fra de ansatte er en forutsetning for at en slik prosess skal gå bra. Dette har vi forsøkt å ta med oss inn i hverdagen. Vi er alle nøkkelpersoner med hver våre oppgaver og stoler på hverandres innsats. At de ansatte trives i nye, lyse og flotte lokaler er det ingen tvil om. Her sitter latteren løst, og her trenger jeg ikke hente opp blitzen til fotoapparatet selv om regnet siler ned ute. Store vinduer og gjennomgående lys sørger for en god ramme. - Vi visste ikke hvor mørkt det var i våre gamle lokaler før vi flyttet inn her, sier kontorleder Ellen Bekken. Totalt flyttet de fra 4000 kvadratmeter over tre etasjer til ca 1000 kvadratmeter hvor alle ansatte er på samme etasje. – Det betyr at det er lettere å holde kontakt med hverandre og vi blir nok enda mer sammensveiset, sier hun. Knut Evanger beklager likevel at brilleglassproduksjonen nå er en saga blott i Norge. - Det var Essilor som holdt ut lengst, og vi hadde jo planer for utvidelse av produksjonen da finanskrisen kom. Riktignok rammet den ikke oss i Norge så hardt, men Essilor opplevde utflating i ordreinngangen i Europa, og satte brem- sene på for videre produksjon i Norge. Vi måtte bare akseptere det og innrette oss mot en ny fremtid. Utvidet samarbeid i Nord-Europa Knut Evanger forteller at Essilor-selskapene i Norden har intensivert samarbeidet på IT, logistikk og finans. Dette for å unngå duplisering av kostnader på tjenester som ikke er direkte synlige for kunden. Essilor Norge har også funnet en god samarbeidspartner i Essilor Nederland. - Da Rx-produksjonen vår ble borte, forsvant også mye av den fleksibilitet vi over år hadde bygd opp på Kongsberg, sier Knut. - Nå er vi er i ferd med å opparbeide et tett og godt samarbeid med Nederland som produserer med friformteknologi de nyeste og mest moderne produktene i programmet. Essilor Nederland har også vist den samme fleksibilitet og nærhet til markedet som vi ønsker å ha. Vårt samarbeid med dem er svært positivt for våre kunder. Og at kundene ikke svikter Essilor selv om produksjonen måtte legges ned, er resultatene et bevis på. Antall solgte brilleglass har så langt i år økt med 10 % og de ansatte takker sine lojale kunder. Statistikk, innsliping og instrumenter Knut Evanger geleider meg gjennom de nye flotte lokalene, hvor Torbjørn Ottersen viser meg statistikkeksempler på produktmiks og trender. Her kan hver butikk følge egen utvikling per måned. Detaljert statistikk er et nødvendig styringsverktøy for butikker som vil se utviklingsmuligheter og påvirke inntjeningen. På innslipingsavdelingen kan optikeren bestille glass med elektronisk fjerninnsliping, slik Det ble feiret med kake hos Essilor Norge da det ble klart at antall solgte brilleglass hadde økt med 10% så langt i år. Foto: Knut Evanger 18 Optikeren 5/2011 Nyheter at det bare er å montere glassene i innfatningen når de ankommer butikken. - Men garnityrbriller bestiller mange butikker fortsatt ferdig montert med glassene i, sier avdelingsleder Terje Weggersen, - for her er faren for brekkasje under monteringen større. Rett bortenfor har Jan Otto Dokken sitt kontor. Han har ansvaret for Essilors salg av instrumenter og maskiner i Norden. - Bli med bort til Jostein Løvsletten, sier Knut, - så kan han vise deg hva vårt nyeste flaggskip, Topcon 3D OCT-2000, kan gjøre. Det tar ikke bare overflatebilder av netthinnen din, men skanner og undersøker også de dypere lagene. Vi kan få fram 3-dimensjonale bilder av lagene i bakre del av øyet som kan dreies rundt og analyseres – instrumentet har satt en helt ny standard for dokumentasjon av øyebunnen. Dermed blir jeg plassert foran en OCT2000. Det blir skarpe og fargerike bilder, som Jostein forklarer for meg. Heldigvis ser det ut til at alt er i orden med øyet, selv om Jostein mener at han ser tegn som tyder på at øyet kanskje bør holdes litt under oppsikt? Han viser meg hvorfor. Skreddersydd får utvidet betydning Vi beveger oss videre til Robert Gill og Visioffice. - Av Robert vil du garantert få vite noe om deg selv som du ikke visste når du kom, ler Knut hemmelighetsfullt. Og hva er så Visioffice? Jo, i utgangspunktet er det en søyle og det aner meg at denne blant annet kan måle PD og høyde. Men instrumentet kan gjøre så mye mer. Robert peker og forklarer. Det dreier seg om intet mindre enn en dynamisk 3D-utmåling av øyets rotasjonssenter og avstanden til glasset. Kanskje det aller viktigste målet for å lage et nøyaktig brilleglass. Ut fra måten jeg står på, måten Essilor flyttet sist vinter inn i nye og lyse lokaler i Kongsberg. Her ser vi innslipingsavdelingen, fra v Anne Beate Lund, Terje Weggersen og Mariann Dalviken. Foto: Inger Lewandowski Jostein Løvsletten viser meg hvordan øyet mitt ser ut på dataskjermen etter at Essilors flaggskip Topcon 3D OCT-2000 har skannet og undersøkt også de dypere lagene i bakre del av øyet. Foto: Knut Evanger jeg har brillene på nesen på og måten jeg bruker øynene på, lages det individuelle mål som kan brukes til å skreddersy brilleglass til akkurat meg. Blant annet finner instrumentet ut at jeg beveger hodet 80% og øynene 20% når jeg beveger blikket ut til venstre og høyre. Det visste jeg i hvert fall ikke fra før. I tillegg forteller målingene at jeg er konsekvent i øyebevegelsene. Da kan jeg få laget individuelt tilpassede brilleglass som tar hensyn til min naturlige måte å bruke øynene på. Etter en god lunsj og hyggelig prat med ansatte i Essilor Norge setter jeg nesa hjemover – fortsatt i regnvær. Men inne hos Essilor Norge er humøret og stemningen på topp. Spranget er fullført, og alle er klare for en ny fremtid! Optikeren 5/2011 19 model: 2384 CHRIS G E N U I N E design: eva-lena bäckström S C A N D I N A V I A N www.scandinavianeyewear.com E Y E W E A R S I N C E 1 9 4 8 Synsforskning i Norge Tema: Synsforskning i Norge Er forskning nyttig? Forskning er systematisk informasjonsinnhenting, undersøkelse eller observasjon for å oppnå økt kunnskap og etablere fakta. Forskningens metoder kvalitetssikrer at de konklusjoner som trekkes er så objektive og sanne som mulig, ikke basert på magefølelse eller erfaringer fra noen pasienter man har sett med liknende tilstand gjennom årenes løp. Dette er omfattende arbeid som det krever spesiell utdanning og trening for å utføre. Det er altså bare noen få som gjør denne jobben, ofte på oppdrag fra samfunnet til nytte for oss alle. Grunnforskning er systematisk søken etter ny kunnskap og nye ideer, uten at noen bestemt anvendelse er mål for arbeidet. Grunnforskning kan likevel resultere i uventede oppdagelser og gi opphav til kunnskap som kan anvendes i praksis. Store vitenskapelige fremskritt er som regel resultat av grunnforskning. Grunnforskning er ofte finansiert av det offentlige og drives hovedsakelig ved universitetene. Anvendt forskning er systematisk søken etter ny kunnskap og ideer for en bestemt anvendelse. Forskeren har en plan for hva som skal gjøres med forskningsresultatene som framkommer. Ofte utnyttes grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer. Forskningsbasert undervisning I henhold til lov om universiteter og høgskoler skal utdanningstilbudene på bachelor- og masternivå være forskningsbaserte. Pensumsomfanget tilsier at høgskolen ikke kan forske innenfor alle områder som undervises, men de som underviser skal ha et visst akademisk nivå som basis for å kunne undervise og veilede. De skal kunne finne, vurdere og formidle forskningsbasert kunnskap og gjerne drive aktivt med forskning. Våre forskere underviser innenfor eget forskningsfelt. Studentene får ved siden av ren faglig undervisning basert på forskningsbasert kunnskap og kvalitetssikrede metoder, opplæring i å innhente og kritisk vurdere informasjon, samt å anvende denne i både teoretiske og praktiske sammenhenger. Bachelorstudentene får en introduksjon til hvordan forskning kan planlegges og gjennomføres, og masterstudentene gjennomfører et reelt forskningsprosjekt. Kunnskapsbasert praksis er også forskningsbasert Gjennom studietiden opparbeider studentene kunnskap og vaner som gjør dem til ansvarlige profesjonsutøvere, også med hensyn til ansvaret man har for å fatte beslutninger som er fundert på relevant og pålitelig kunnskap. En ansvarlig optiker må kunne stille relevante og presise faglige spørsmål, effektivt søke etter forskningsbasert informasjon og vurdere og bruke dette til å treffe beslutninger, som i tillegg er fundert på annen informasjon og pasientens syn på saken. Optikere må ha evne og mulighet til å fornye sine kunnskaper for stadig å være gode beslutningstakere. Dette er essensen i evidence based health care (Bjørndal et al 2007). AFOS’ forskning er relevant for deg Som eneste norske optometriske forskningsinstitusjon har AFOS tatt en strategisk beslutning om at vår forskning skal være relevant for mennesker med synsproblemer. Forskningsbasert kunnskap er grunnlaget for utdannings- og kurstilbudene våre, og i samarbeid med NOF formidles denne kunnskapen til befolkningen og beslutningstakere i tillegg til formidlingen som skjer via tradisjonelle vitenskaplige kanaler. Forskningsbasert kunnskap er også vårt bidrag i den økende aktiviteten innen innovasjon og entreprenørskap. En del av forskningen kommer således optikere direkte til gode, mens noe for eksempel har resultert i utvikling innen strabismekirurgi. Vår forskningskompetanse er med på å kvalitetssikre og dokumentere optikernes virksomhet. Dette har hatt betydning i de sakene optikere gjennom politisk vedtak har fått utvidet sitt arbeidsfelt, som diagnostiske medikamenter og direkte henvisning. Fagmiljøet på HiBu får ganske ofte kommentarer om at forskning går ut over studentene og undervisningen. Forskningen er i store deler finansiert fra andre kilder enn kunnskapsdepartementet, og kommer således i tillegg til og ikke i stedet for undervisning. Eksterne bevilgninger muliggjør vekst i fagmiljøet, slik at studentene i utdanningene og på kurs kan møte et bredt spekter av spesialisert kompetanse. Forskningsprosjektene har muliggjort investeringer i utstyr vi ellers ikke kunne anskaffe, som også studentene får benytte. Forskningen er med andre ord en berikelse for hele den faglige virksomheten. Dekan (og optiker) Janne Dugstad, AFOS Korrespondanse: [email protected] Optikeren 5/2011 21 Synsforskning i Norge Norske optikere som tar doktorgrad (1) Knut Evanger Med et minitemanummer av OPTIKEREN med fokus på synsforskning har vi snakket med tre norske optiker som alle er i gang med doktorgradsarbeider. Knut Evanger er autorisert optiker og bedriftsleder på Essilor Norge AS på Kongsberg. Det ikke alle vet er at han også er i gang med doktorgradsarbeider i Bergen. Her arbeider han med pasienter som puster 100% oksygen under trykk i trykkammer. Knut har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i 1976. Etter dette har han også en mastergrad i klinisk optometri fra det aller første masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College of Optometry (PCO) og HiBu. Tekst og foto: Magne Helland Først litt fakta om hyperbar oksygenbehandling (HBO): Ved HBO-behandling puster pasientene 100 % oksygen med et trykk høyere enn en atmosfære. Pasientene på Haukeland sykehus puster oksygen med et trykk 12 ganger høyere enn ved normal luftpusting. Oksygen fraktes oppløst i blodet, diffunderer ut i oksygenfattig vev og setter i gang kroppens egen tilhelingsprosess. Pasientene er tidligere behandlet for kreft og har hatt strålebehandling. I løpet av fire uker med HBO-behandling på Haukeland opplever pasientene refraksjonsendring i nærsyntretning (0 til -3D). Prosjektet til Knut går ut på å kartlegge hvilke av øyets komponenter som påvirkes og hvilke mekanismer som ligger til grunn. De store refraksjonsendringene som mange av disse pasientene opplever under HBO-behandling, ligner på den myopisering eldre pasienter opplever ved begynnende katarakt. Slik sett kan Knuts forskning også være med på å avdekke viktige forhold ved kataraktutvikling og refraktive endringer. Hvorfor valgte du i sin tid å starte doktorgradsstudier? - Jeg valgte egentlig ikke dette! Det hele startet med en pasient jeg fikk da jeg jobbet i vanlig klinisk optikerpraksis. Han hadde synsendringer som jeg ikke kunne finne svar på. Jeg greide ikke å lese meg til det, fant ikke noe ved litteratursøk og heller ikke noe relevant via internett. Jeg tok da kontakt med Haukeland universitetssykehus der pasienten var behandlet og inviterte meg selv til et møte. De tok meg veldig godt imot. De var svært imøtekommende både på hyperbarseksjonen og øyeavdelingen. Det var i grunnen starten på det hele. I møtereferatet fra det første møtet skrev ansvarlig overlege at siden det var en optiker som hadde tatt initiativ til å undersøke problemstillingen nærmere … så var det også naturlig at optikeren fikk ansvar for prosjektet. Og slik ble det! Ja, og så tok det faktisk fire år før vår første publikasjon. Ingen visste på det tidspunktet om den nærsynthetsutviklingen som oppsto under hyperbar oksygenbehandling (behandling i trykktank med høyere oksygenkonsentrasjon enn i normal luft – dette for blant annet å bedre sårtilheling for spesielle pasientgrupper) gikk tilbake etter behandling. Vi visste således ikke hvor lenge vi måtte følge opp pasientene etter endt behandling. Funnene i vår første artikkel er nå blitt standard råd til denne pasientgruppen: Ikke skaff deg nye briller, kontaktlinser eller forta refraktiv kirurgi før det har gått minst 3 måneder etter avsluttet behandling. Knut Evanger med nylig tildelt pris for meget god forskningsformidling 22 Optikeren 5/2011 Synsforskning i Norge Hvor er ditt formelle studiested og hva er overskriften på ”prosjektet”? - Mitt studiested er Universitetet i Bergen. Jeg tilhører Det medisinsk- odontologiske fakultet, og er tilknyttet Institutt for klinisk medisin. Prosjektprotokollen som er godkjent av REK har overskriften ”Øyeforandringer hos pasienter under hyperbar oksygenbehandling”. Prosjektets engelske tittel er ”The Eyes in Patients during Hyperbaric Oxygen Therapy”. Hva er status for arbeidet? - I august har jeg formelt holdt på med doktorgradsarbeidet i to år. For meg som gjør dette arbeidet utenom min faste jobb, så er den normerte studietiden seks år. Jeg ligger bra an. En artikkel ble publisert nå i juni i Optometry and Visual Science, og jeg har kommet halvveis i datainnsamlingen til artikkel to og tre. Disse skal i tillegg til to tidligere artikler skrives sammen til et doktorgradsarbeid. I tillegg er jeg ferdig med 50% av forskerkursene som den organiserte forskerutdanningen krever. Jeg har en sønn som er doktorgradsstipendiat på Norges handelshøyskole i Bergen, innen finans. Jeg overnatter hos han. Det hadde vært gøy å kunne bli ferdig samtidig med han. Hva har vært mest givende og artig så langt? - Jo, det er hver gang jeg kommer til Bergen for å se på nye pasienter så er spenningen i hva finner jeg denne gangen. Også det å faktisk finne en god og relevant referanse på noe som kan ha betydning for mitt arbeid – det er virkelig spennende. Det er omtrent som når du som barn fikk en godtepose og ikke visste hva som var inni. Når du leter fram en slik artikkel og begynner å lese innholdet - det er det som er drivkraften. Det er ikke doktorgraden i seg selv! Hva har vært mest frustrerende og vanskelig så lang? - Det er balansegangen med å kombinere studier og forskning med det å ha en travel fast jobb på Kongsberg. Det å passe på at ikke pasientmålingene kolliderer med møter og andre arrangement. Men så langt har det gått greit. Med god planlegging, gjerne for et halvt år ad gangen så går det! Jeg er en tur i Bergen ca. hver fjerde uke. Hvorfor bør flere norske optikere ta en doktorgrad innen synshelsefagområdet? - Vi må slutte å synse. Alle våre kunnska- per og erfaringer fra klinisk praksis kan systematiseres. Da må det behandles på en viss vitenskaplig måte. Jeg er sikker på det er mye interessante tallmateriell og erfaringer ute i norsk optometrisk praksis. Dersom optikere begynner med litt mer systematisert arbeid på dette området vil de også se gleden ved å dele dette med andre. Noen har legning for slikt arbeid – andre har det ikke. For de som har lyst til å gå inn i slikt arbeid kreves en viss struktur og litt planlegging, og så må de kanskje hjelpes litt i gang. For meg var oppstarten en enkelt pasient med betydelig utvikling av nærsynthet hvor jeg ikke kunne forstå den bakenforliggende årsaken. Det kunne jeg ikke slå meg til ro med. har man spesielle interesser opp mot andre interessante synsrelaterte problemstillinger så bør videre studier absolutt vurderes. Dette kanskje mest for sin egen del og pasientene, da det gir så utrolig mye tilbake. Og helt til slutt, jeg vet du ikke liker å fremheve din egen person, men du har mottatt en pris knyttet til ditt forskningsarbeid. Kan du fortelle litt om dette? - Siden jeg i forbindelse med doktorgradsstudier er definert som ”ansatt” på Universitetet i Bergen fikk jeg anledning til å delta på et arrangement for fremlegging av pågående forskningsarbeider. Gjennom e-post fra universitetet ble ansatte og forskere oppfordret til å delta, enten med poster- presentasjon eller gjennom faglige foredrag relatert til siste års vitenskaplige publikasjoner. Dette passet fint da jeg hadde litt tid i romjula. Jeg sendte inn et abstrakt og ble akseptert for muntlig formidling. Av 19 muntlige presentasjoner fikk jeg tredjepris! ”Forskerskolen”på Universitetet i Bergen stod bak arrangementet. Har du noen andre råd eller tips til yngre kollegaer som ønsker å fordype seg i faglige problemstillinger? - Jeg var vel litt inne på det. Har man legning og interesse av å finne ut av ting, og ikke bare tro og synse, så bør en absolutt sette seg ned og systematisere den jobben en allerede gjør i klinisk praksis. Eller N Y H E T: Håndholdt Funduskamera • Non-Mydriatic • Håndholdt • DioptrikompenSmartscope M5 · 82,3 x 166,5 x 66,5 mm · 400 g sering Laddningsbart Ni-MH-batteri, 1,5 tim · 2,4” TFT-LCD· 2 GB SD-minnekort · 5 Megapiks CMOS-bilde+ – 20 D / 20 D skjerm sensor · Utbytbare objektiver / linser · Forhåndsvisning av bilde · Autofokus · Oppløsning: 2560 x 1920 piksler · Bilde: • Batteridrevet Jpeg · Video: Mpeg 4 / Mpeg 1 · USB-anslutet · Kompatibelt: Windows XP®, Windows Vista® og Windows 7®. Rodenstock Norge AS Postboks 76, NO-3602 Kongsberg Tlf: +47 32 77 02 20 [email protected] Generalagent: MeDevice Jämtlandsg. 151 c, SE-162 60 Vällingby Tel: +46 702 561 561 [email protected] Utviklet og laget i Finland · www.optomed.com Optikeren 5/2011 23 Synsforskning i Norge Norske optikere som tar doktorgrad (2) Knut Luraas Knut Luraas er også i gang med doktorgradsarbeider. Han har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i 1979. Etter dette har han også en mastergrad i klinisk optometri (2004) fra masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College of Optometry (PCO) og HiBu. Knut Luraas holder til i Telemark hvor han er daglig leder ved Rjukan Synssenter Optometri. Knut er også medlem i Norges Optikerforbunds Forskningsutvalg. Tekst: Magne Helland Hvorfor valgte du i sin tid å starte doktorgradsstudier? - Etter å ha drevet forretning i mange år med fokus på økonomi og resultater fant jeg det inspirerende å i større grad konsentrere meg om faglig fordyping. Etter endt Masterprogram ved PCO ønsket jeg å grave dypere i områder jeg hadde spesiell interesse av fordi jeg følte ”Masteren”favnet mange felt uten at man kom til bunns i noen av dem. Når muligheten kom med samarbeidsprosjektet mellom PCO og Cardiff University for å gjøre et prosjekt vurderte jeg dette som en sjanse til nettopp å grave litt dypere. På dette tidspunktet var jeg nok ikke fullt ut klar over hva et ph.d.-studie innebar, men så det også som en utfordring rent personlig. Hvor er ditt formelle studiested og hva er overskriften på ”prosjektet”? - Mitt formelle studiested er Cardiff School of Optometry and Vision Sciences på Cardiff University. Og overskriften på prosjektet er ”Clinical Aspects of Critical Flicker Fusion Perimetry: an in-depth analysis”. Hva er status for arbeidet? - Jeg har nå kommet til arbeidets avsluttende fase. Jeg er i ferd med å ”skriver opp” og håper å avslutte i løpet av høsten 2011. Hva har vært mest givende og artig så langt? - Den klinisk relaterte datainnsamlingen har vært givende, lærerik og utfordrende. Videre har læringsprosessen rundt de vitenskaplige metoder og analyser åpnet viten jeg ikke tidligere hadde. Under prosessen har jeg også truffet mange interessante mennesker og blitt kjent med kolleger med tilsvarende problemer og med samme utfordringer som jeg selv har hatt. Gjennom slike kontakter kan man hente inspirasjon eller forsøke å inspirere andre. Studiene har også til en viss grad brakt meg til andre land og fagmiljøer hvor man enten har fått innblikk i andre forskeres arbeider og i noen sammenhenger også bidratt med egne innspill. Hva har vært mest frustrerende og vanskelig så langt? - Ensomheten er nok det rette stikkord. Knut Luraas (til v) og veileder professor John Wild utenfor Cardiff School of Optometry and Vision Sciences, Cardiff University. Wild ser gjerne flere norske PhD-studenter ved Cardiff University! 24 Optikeren 5/2011 Det mest frustrerende har nok vært distansen til Cardiff og egen veileder. Selv om telefon og e-post er meget nyttige verktøy, erstatter ikke dette fullt ut de møter vi tross alt har måttet arrangere. Videre har det vært svært utfordrende å lære seg diverse analyseverktøy fra en PC alene midt i en bygd i Telemark. Har nok savnet et miljø og flere å diskutere/snakke med. Må nevne at de henvendelser jeg har gjort til HiBu om hjelp har vært møtt med stor velvilje. Hvorfor bør flere norske optikere ta en doktorgrad innen synshelsefagområdet? - Optometrifagets utvikling er som for andre fagområder avhengig av kontinuerlige kunnskapsløft. Slike kunnskapsløft har vi sett i stor grad i det norske miljøet de senere år. Jeg tenker da på HiBus optometriutdanning og muligheter for videreutdanning, samt fagmiljøets vilje til å bruke penger på fagkonferanser. Forskere har etter min mening en klar plikt til formidling av kunnskap, det være seg i form av publikasjoner og/eller verbal kunnskapsformidling. Jeg tror at kunnskapsløft for den enkelte optometrist vil kunne smitte over på fagmiljøet generelt og anser dette som en viktig utvikling for vårt fagområde. Faglig utvikling og formell kompetanse er viktig i forhold til kommunikasjon både til internasjonale forskermiljøer samt norske samarbeidende yrkesgrupper. Og helt avslutningsvis har Knut følgende råd til optikere som vurdere å gå i gang med omfattende forskning: - Et godt grunnlag i synsvitenskap tror jeg ville lette arbeidet betydelig når man starter en ph.d. Jeg vil derfor anbefale deler av eller hele den forskningsbaserte masterutdanningen ved HiBu før man hiver seg over en doktorgrad. For øyne med mer astigmatisme (0.50D eller 0.75D), ble resultatene mer til fordel for sfære-sylindrisk glasskorrigering, men forskjellen var kun signifikant på kontroll etter en uke (p<0.05). Afærisk optikk i kontaktlinser Gerry Cairns Figure 2. For å kunne imøtegå de behovene personer som trenger synskorrigering har, må vi forstå hva behovene er. Når vi gir råd om forskjellige metoder for synskorrigering, er det viktig at vi lytter og tenker etter hvilke behov kundene våre har. For å forstå disse behovene ble det for ikke lenge siden gjennomført en global studie med 3800 synskorrigerte pasienter for å sette fokus på hvordan våre kunder tenker når det gjelder sine synskorrigerende produkter. Når man ba dem om å rangere en liste med 40 potensielle egenskaper i øyepleieprodukter, som inkluderte en mengde forskjellige tema, slik som syn, komfort og bekvemmelighet, valgte pasientene syn og synsrelaterte egenskaper som 6 av de 7 viktigste på listen. 1 Dette uavhengig av hvilken type korrigeringsbehov respondentene hadde (myopi, hyperopi, astigmatisme eller presbyopi). Når pasientene kommer til sin optiker for synskorrigering, er briller det primære målet. 2 Det er kanskje på grunn av at man tror det er det enkleste og raskeste alternativet ettersom det ikke kreves noen trening for å bruke briller. 2 Optikeren antar kanskje også at synsskarpheten blir maksimert med briller sammenlignet med myke kontaktlinser for de fleste. Denne doktrine støttes av kliniske studier som viser at synsskarphet og kontrastfølsomhet med kontaktlinser reduseres med myke kontaktlinser,3,4 men dette kan være en feilaktig oppfatning når det gjelder moderne kontaktlinser med avansert design. Synsskarphet: Briller vs. Myke kontaktlinser I en studie av myoper (-0.25D til -6.00D; Flat til -0.75D astigmatisme) uten tidligere erfaring med kontaktlinser, sammenlignet man synsskarphet mellom PureVision2® High Definition (PV2HD) og beste sfære-sylindriske brillekorrigering. Testpersonene, som var fra 12 år, og hadde mindre enn 1.00D astigmatisme, samtykket, og studien var godkjent av Southwest Independent Institutional Review Board. Alle testpersoner som var med i studien ble målt med en logMAR synstavle med deres beste sfæresylindriske brilleglasskorrigering. På alle tre kontroller: utlevering, etter en uke og en måned ble også synsskarphet målt med PV2HD kontaktlinser. Resultatet fra logMAR ble konvertert til tilsvarende Snellen-tavle og analyse ble gjort for å identifisere om det var noen forskjeller i den delen av øyet som oppnådde bedre enn standardverdiene 20/20 med noen av korrigeringsmetodene. Eyes better than 6/6 (%) Synsskarpheten for de 229 personene som fullførte studien var utmerket. Ca. 90% av personene oppnådde 20/20 eller bedre synsskarphet med best mulig glassrefraksjon og PV2HD linser. Når man sammenlignet alle øynene fra samtlige personer i studien, var det ingen statistisk signifikant forskjell i andel øyne som oppnådde bedre enn 20/20 mellom PV2HD kontaktlinser og beste brillerefraksjon på alle kontroller (p>0,113 på hver kontroll). Men når man delte opp i grupper med de som ikke hadde astigmatisme (flat til -0.25D; n = 312) og de med lett astigmatisme (-0.50 til -0.75D; n = 146), begynner et interessant mønster å dannes. For gruppen med null eller -0.25D i sylinderkorreksjon så man en signifikant større andel øyne som hadde bedre synsskarphet enn 20/20 med kontaktlinser på kontrollene etter en uke og fire uker (p<0.05 i begge tilfeller; Figur 1). 70 60 50 40 46.2% PV2 VA 51.5% 52.2% 30 20 10 0 Dispensing (n=312) 1 week (n=297) 4 weeks (n=289) Best spectacle correction at baseline provided 41.7% of eye with better-than 20/20 logMAR VA Figur 1: Prosent ved øyne med null eller 0.25D astigmatisme med synsskarphet bedre enn 20/20 med best mulig glasskorrigering på grunnlinjen og PV2HD linser ved utlevering, og kontroller etter en uke og fire uker. (Best mulig glasskorrigering på grunnlinje ga 41,7% av øyne med bedre enn 20/20 logMAR VA). Level of population average positive spherical aberration Spherical aberration Bedre Synsskarphet med Asfærisk Optikk Det høye nivået av synsskarphet man oppnådde med PV2HD kontaktlinser i ovenstående studie er takket være den asfæriske optikken i PureVision2® . Asfærisk optikk brukes rutinemessig for å kontrollere sfærisk aberrasjon i høyoppløselige system som mikroskop og teleskop. I kontaktlinser er asfærisk optikk designet for å redusere medfødt sfærisk aberrasjon i øyet (+0.15 mm for gjennomsnittsbefolkningen5, 6), men det er viktig å forstå at konvensjonelle kontaktlinser med sfærisk frontoverflate (ikke-asfærisk) faktisk forårsaker sfærisk aberrasjon. Mengden sfærisk aberrasjon som forårsakes gjennom en standardisert sfærisk linse varierer med styrken på linsen (Figur 2).7 En ideell kontaktlinse med asfærisk optikk bør korrigere den sfæriske aberrasjonen i øyet og den sfæriske aberrasjonen som forårsakes av kontaktlinsen, i hele styrkeomfanget, også for astigmatisk korrigering. +0.20µm +0.10µm -7.00D -6.00D -5.00D -4.00D -3.00D -2.00D -1.00D 0 Power Level of spherical aberration of contact lens with spherical surfaces SF <1 SF >1 -0.10µm Level of spherical aberrationot (assuming perfect lens centration) -0.20µm Asfærisk optikk vs konvensjonell sfærisk optikk i kontaktlinser For å kunne sammenligne synsskarphet ved høy kontrast og måle sfærisk aberrasjon med sfæriske og asfæriske kontaktlinser ble det gjennomført en serie med fire studier. To silikonhydrogellinser som er på markedet ble brukt (balafilcon A med asfærisk optikk og senofilcon A med konvensjonell sfærisk optikk). Én linsestyrke ble brukt i hver og en av studiene (+3.00D, -1.00D, -5.00D, resp. -9.00D). Sfærisk aberrasjon ble målt på grunnlinjen og notert på dilatert pupille, 6 mm, med et ZywaveTM aberrometer fulgt av en andre avlesning med kontaktlinser. Synsskarphet med høy kontrast logMAR ble notert med kontaktlinsene og 6 mm artifisiell apertur. I alle fire studiene var det statistisk signifikant forskjell i reduseringen av sfærisk aberrasjon mellom linsene. Balafilcon A-linsene med asfærisk optikk reduserte sfærisk aberrasjon med 0.136 mm i gjennomsnitt, mens senofilcon A-linsene med konvensjonell sfærisk optikk reduserte sfærisk aberrasjon med kun 0.054mm. Følgelig var det en statistisk signifikant forskjell mellom balafilcon A -og senofilcon A-linsene for synsskarphet ved høy kontrast, høy illuminering (p<0.001). I gjennomsnitt ga balafilcon A-linsene med asfærisk optikk 3.5 bokstaver bedre synsskarphet logMAR enn senofilcon A-linsene med konvensjonell sfærisk optikk. Samme gjelder for de individuelle styrkene -9.00D, -5.00D og +3.00D, så ga balafilcon A-linsene signifikant bedre synsskarphet (4.5 bokstaver, 3.5 bokstaver resp. 6.5 bokstaver; p<0.05 i alle tilfeller). Bedre synsskarphet med asfærisk optikk Redusering av sfærisk aberrasjon kan forbedre en persons synsskarphet.8 Denne serien studier har vist at ved å inkorporere asfærisk optikk i kontaktlinsedesign kan man signifikant redusere sfærisk aberrasjon i øyets optiske system sammenlignet med konvensjonell sfærisk optikk. Om man har lite eller ingen astigmatisme kan PureVision2 HD gi opp til 10% av personene bedre synsskarphet enn 20/20 sammenlignet med beste glasskorrigering. Med tanke på viktighetsgraden pasienter gir øyepleieprodukter, burde kontaktlinser med asfærisk optikk være noe man bør overveie for å imøtegå kundens behov. Referanser 1. Needs, Symptoms, Incidence, Global eye Health Trends (NSIGHT) Study. Market Probe Europe. . December 2009. 2. Cochrane GM, du Toit R, Le Mesurier RT. Management of refractive errors. BMJ. 2010;340:c1711. 3. Cox I, Holden BA. Soft contact lens-induced longitudinal spherical aberration and its effect on contrast sensitivity. Optom Vis Sci. Sep 1990;67(9):679-683. 4. Wachler BS, Phillips CL, Schanzlin DJ, Krueger RR. Comparison of contrast sensitivity in different soft contact lenses and spectacles. CLAO J. Jan 1999;25(1):48-51. 5. Porter J, Guirao A, Cox IG, Williams DR. Monochromatic aberrations of the human eye in a large population. J Opt Soc Am A Opt Image Sci Vis. Aug 2001;18(8):1793-1803. 6. Thibos LN, Hong X, Bradley A, Cheng X. Statistical variation of aberration structure and image quality in a normal population of healthy eyes. J Opt Soc Am A. Dec 2002;19(12):2329-2348. 7. Cairns G. Enhancing contact lens design for complete performance. Optician. 2007(February):14-16. 8. Piers PA, Manzanera S, Prieto PM, Gorceix N, Artal P. Use of adaptive optics to determine the optimal ocular spherical aberration. J Cataract Refract Surg. Oct 2007;33(10):1721-1726. ®∕™ Denote trademarks of Bausch & Lomb Incorporated Synsforskning i Norge Norske optikere som tar doktorgrad (3) Arnulf K. Myklebust Optometrist/optiker Arnulf Myklebust har sin grunnutdanning fra Kongsberg hvor han ble uteksaminert i 1986. Etter dette har han også en mastergrad i klinisk optometri fra det aller første masterkurssamarbeidet mellom Pennsylvania College of Optometry (PCO) og HiBu. Han har lang klinisk erfaring fra både egen privat virksomhet, (Synssenteret) Holmlia Optometri, og fra Huseby kompetansesenter hvor han arbeider med svaksynte og multifunksjonshemmede barn. Han er godt i gang med sitt doktorgradsarbeid. Tekst: Magne Helland Rett på sak! Hvorfor valgte du i sin tid å starte doktorgradsstudier? - Det var nok primært et ønske om mer faglig tyngde og troverdighet. Mastergraden ga nok også mersmak, og jeg tenkte at hvis jeg bare hadde ønske om et doktorgradsprosjekt høyt oppe i bevisstheten, så ville det dukke opp noe. Det tok litt tid, men så gjorde det det… Hvor er ditt formelle studiested og hva er overskriften på ”prosjektet”? - School of Psychology and Clinical Language Sciences, University of Reading, UK. Prosjektet heter ”Visual Function in premature Children”, eller på norsk: Synsfunksjon hos prematurt fødte barn. Den praktisk-/kliniske delen av arbeidet foregår på Huseby kompetansesenter i Oslo. Hva er status for arbeidet? - Vi er ferdige med datainnsamlingen til hovedstudien (ca. 2/3 av grunnlaget) og har gjort noen foreløpige analyser som virker interessante. Nylig har vi startet en intervensjonsstudie basert på disse innledende analysene, og denne nye studien skal etter planen utgjøre den siste 1/3. Det gjenstår en del analyser og MYE skriving. Hva har vært mest givende og artig så langt? - Følelsen av å se en rett linje og få bekreftet at funnet er statistisk signifikant er helt klart undervurdert. For meg som har jobbet lenge med tildels spesielle pasientgrupper, som multifunksjonshemmede barn, har det også vært en nytelse å kunne kommunisere med kontrollgruppen, som består av 90 barn i alderen 5-10 år. Også spesielt å få lov til å undersøke barn som i utgangspunktet ikke har synsproblemer. Som kliniker kan en etter noen år lett få et litt forvrengt bilde av hva som faktisk er normalt. I tillegg har jeg hatt gleden av å få treffe en del autoriteter som har vist seg å være helt normale hyggelige mennesker! Hva har vært mest frustrerende og vanskelig så lang? - Det har unektelig vært en del ”skjær i sjøen”, praktiske, akademiske, økonomiske og andre. Alt tar lengre tid enn man har tenkt seg. Det vanskeligste for meg er uansett ”den langsomme tiden”, det å skulle bruke mange timer daglig i uker og helst måneder uten å få noen direkte resultater på kort sikt. Også er det uvissheten; i England har man ingen garantier før man står med doktorgraden i hånda, og det er ikke helt uvanlig at den blir underkjent på disputasen, så det er ikke snakk om å invitere til noen doktormiddag samme dag. Men det hjelper godt når veiledere og andre sier at de mener det skal gå bra! Hvorfor bør flere norske optikere ta en doktorgrad innen synshelsefagområdet? - For faget er det viktig at vi får flere med høy formalkompetanse. For den enkelte er det en unik anledning til å foreta et realt dypdykk innenfor et felt som en er interessert i. Arnulf Myklebust forsker på synsfunksjonen hos prematurt fødte barn. Foto: Inger Lewandowski 26 Optikeren 5/2011 Og helt til slutt Arnulf, har du noen tips til optikerkollegaer som vurdere videre studier? - Det kan være lurt å opprette noen allianser tidlig i prosessen. Et godt forprosjekt kan være nøkkelen til suksess, praktisk som økonomisk. Også har jeg innsett at jeg burde ha vært mye flinkere til å skrive fra første stund. God balanse mellom høy KOMFORT og langvarig VIRKNING Systane® ULTRA gir pasienter med tørre øyne: • høy komfort • øyeblikkelig lindring • langvarig beskyttelse • minimalt uklart syn ved drypping NY Y Synsforskning i Norge Måling av netthinnens tykkelse - forskning presentert på ARVO På oppfordring fra redaksjonen i OPTIKEREN har doktorgradsstipendiat Tove Lise Morisbakk og 1.amanuensis Per O. Lundmark skrevet om egen forskning på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) og sin deltagelse på årets ARVO. ARVO er en av verdens største forskningskonferanser innen øye- og synsvitenskap. For forskningsarbeidene som ble lagt fram har de blant annet benyttet avansert Optical Coherence Tomography (OCT), en avbildningsteknikk som synliggjør netthinnens lag og tykkelse. Tekst: Tove Lise Morisbakk og Per O. Lundmark (kommunikasjon: [email protected]) ARVO står for Association for Research in Vision and Ophthalmology og er en årlig forskningskonferanse som arrangeres i Fort Lauderdale, Florida. Konferansen ble arrangert fra 30. april til 5. mai i år. Hovedmålet med konferansen er å motivere og assistere forskning, unge forskeres trening på forskningsmetodikk og forskningsdokumentasjon, publisering og å spre kunnskap. ARVO har over 12 500 medlemmer, og konferansen vokser i antall deltakere hvert år. Egne postere I år hadde Per Lundmark og undertegnede hver vår poster hvor vår felles forskning ble presentert, men også i fjor ble det presentert to postere på samme konferanse. Forskningen går ut på bruk av instrumentet Spectralis OCT (Heidelberg Engineering GmbH, Heidelberg, Tyskland). Instrumentet kom på markedet i 2007, og fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål når det gjelder bruken av dette instrumentet. På fjorårets ARVO ble det presentert repeterbarhetsstudier som viser hvor presist instrumentet kan måle over tid. Det ble utført 3 repeterte målesesjoner over 8 uker, hvor høgskolelektor Jorunn Lid analyserte makulære målinger og undertegnede utførte parapapillære målinger av netthinne- og nervefiberlagtykkelse. I skrivende stund jobber Jorunn med sine resultater som ender i en mastergrad i synsvitenskap. De parapapillære målingene blir en del av undertegnedes doktorgradsarbeid. Kort eller langt øye? Studiene som ble presentert på ARVO i år, ble en videreføring av å undersøke hvor presist man kan måle med Spectralis OCT. Alle undersøkelser ble gjort på 28 Optikeren 5/2011 normale friske personer i alderen 20-30 år. Den ene studien gikk ut på å sjekke instrumentets innstillinger for aksiallengde. Spectralis OCT har 4 innstillinger for skannedybde, ”short”, ”medium”, ”long” og ”extra long” som er relatert til aksiallengde. Studien var ment å besvare spørsmålet om valg av skanndybde kan påvirke tykkelsesmålinger av retina sentralt i fovea. Det er viktig for den som delegerer ansvaret om bruk av instrumentet å vite om valg av innstillinger kan påvirke de resultatene man får ut. 19 testpersoner ble inkluderte, og det ble utført 5 skann for hver skanndybdeinnstilling på hver testperson. Tykkelsen ble analysert både i dataprogrammet som følger med instrumentet og av eksporterte bilder i et eget bildebehandlingsprogram. Konklusjonen fra studien viser at for personer med aksiallengde innenfor 24,0 ± 2,5 mm spiller det ingen rolle om målingene er utført for innstilling for kort eller langt øye. Videre resultater vil bli publisert og artikkel er under produksjon. Påvirker akkommodasjonen målt netthinnetykkelse? Den andre studien som ble presentert på ARVO i år hadde et eksperimentelt oppsett. Her ble akkommodasjonen målt på det ene øyet og tykkelsesmålinger rundt papillen på det andre. Målet med denne undersøkelsen var å se om akkommodasjonen har noen effekt på den målte netthinnetykkelsen. De fleste OCT-instrumenter har innebygd fikseringslys, men her ble eksterne fikseringsobjekter benyttet. Tykkelsesmålinger ble utført mens testpersonene fikserte på 4 forskjellige avstander. Akkommodasjon ble antatt å være tilnærmet null mens testpersonene fokuserte på en visustavle i en avstand på 5 meter. Deretter økte akkommodasjonsstimuli til avstandene 2, 4 og 6 dioptrier. Testpersonene måtte fokusere på et bestemt ord på en RAF-linjal og ble bedt om å prøve å holde stimuliet klart (se bilde 1 for testoppsett). Akkommodasjonen ble målt med en autorefraktor som måler den dynamiske styrken på samme tid som OCT-skannet ble utført på det andre øyet. Fem akkommodasjonsmålinger ble utført på høyre øye, og fem sirkelskann av papillen ble utført på motsatt øye for hver av de fire testavstandene. Tykkelsesmålingene ble analysert både ved hjelp av instrumentets analyseprogram og av eksporterte bilder som ved den første studien. Nervefiberlagets tykkelse ble målt i syv sektorer: globalt (0-360 grader), nasalt, superior nasalt, superior temporalt, temporalt, inferior temporalt og inferior nasalt. Globale målinger viste ingen signifikant effekt, men resultatene viste en liten økning av tykkelsen i superior hemisfære og en liten reduksjon i inferior hemisfære. Endringene var så små at de i praksis ikke har klinisk betydning annet enn at ustabil akkommodasjon vil kunne påvirke repeterbarheten ved gjentatte målinger. Også denne studien vil bli publisert, og artikkel er under planlegging. Doktorgradsforløp Både repeterbarhetsstudiene som ble presentert på ARVO i fjor, og studiene som er presentert på ARVO i år er delstudier i undertegnedes doktorgradsforløp, som Per Lundmark veileder. Resultatene fra disse tre studiene vil brukes i videre forskning som fortsetter høsten 2011, hvor vi skal se nærmere på forholdet mellom struktur og funksjon ved hjelp av instrumentene OCT, Optomap, funduskamera og synsfeltscreenere. Synsforskning i Norge Her vises testoppsett med operatørene Per Lundmark til venstre som styrer autorefraktoren og Tove Lise Morisbakk til høyre som styrer Spectralis OCT. Personen i midten er testperson som holder RAF-linjal med fokuseringsobjekt. Akkommodasjon ble målt på høyre øye og tykkelsesmålinger på venstre øye. (Foto er gjengitt med tillatelse av testpersonen.) Foto: Elise W. Dees Tove Lise Morisbakk og Per Lundmark foran en av posterne som ble presentert på ARVO i Fort Lauderdale, Florida. Foto: Lotte-Guri Bogfjellmo Optikeren 5/2011 29 Synsforskning i Norge Adaptiv optikk avbildningsteknologi, genetikk og eksperimentell psykofysikk Adaptiv optikkteknologi (AO) beskriver et sett med verktøy for å korrigere eller kontrollere abberasjoner i et optisk system. Teknologien som også er brukt innenfor astronomi, er nå brukt innen synsvitenskapen. Tekst: Rigmor C. Baraas og Elise W. Dees (kommunikasjon: [email protected]) I øyet gir Adaptiv optikkteknologi oss muligheten til å forbedre oppløsningen utover øyets naturlige begrensning ved å kontinuerlig måle abberasjoner i øyet ved hjelp av en bølgefrontsensor og samtidig korrigere for disse ved hjelp av et speilsystem hvor de enkelte aktuatorene endres i henhold til de avbildningsfeil som blir målt. Resultatet er at oppløsningen kan forbedres til et nivå som muliggjør avbildning av enkelte fotoreseptorceller i netthinnen. Ved Avdeling for optometri og synsvitenskap har vi i samarbeid med kollegaer fra USA bygd opp Kongsberg Adaptiv Optikk Oftalmoskop. Avbildning av fotoreseptormosaikken hos levende mennesker Hvilken betydning har tetthet og organisering av tapper på netthinnen i forhold til en persons synsfunksjon? Visuell persepsjon og hvordan vi navigerer i vårt daglige visuelle miljø er bestemt i forhold til informasjon som blir formidlet fra fotoreseptorene på netthinnen til synsområdet i hjernen. Det å studere mosaikken av fotoreseptorer hos levende personer samt å korrelere dette med synsfunksjonen, er den mest direkte måten en kan undersøke variasjon og endringer i det levende menneskelige øyet. Synsfunksjonen omfatter langt mer enn bare muligheten til å se fine detaljer av høy kontrast. Når vi navigerer oss gjennom gatene i vår hjemby, eller når vi er i samspill med andre personer på skolen eller på jobben, bruker vi synet til å oppfatte visuelle stimuli som er av ulike størrelser, men ikke nødvendigvis av høy kontrast, med variasjon i farge, lysstyrke og bevegelse. Det er derfor av betydning å øke forståelsen for hvordan en ser og oppfatter omverdenen enten en har nor30 Optikeren 5/2011 mal fotoreseptormosaikk eller fotoreseptorer med redusert eller manglende funksjon. Slike studier er nå mulige å utføre ved hjelp av in-vivo høyoppløselig bildeteknologi. Ved Colour Vision & Retinal Imaging laboratoriet (http://cvri.hibu.no) ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud har vi Nordens eneste adaptiv optikk- oftalmoskop for avbildning av fotoreseptorene hos levende mennesker (ett av tre-fire i Europa). Ved å kombinere dette med teknikker som psykofysisk testing av synsfunksjonen og genetisk informasjon om fotoreseptorpigmentene, har vi en enestående mulighet til å utvide forståelsen for hvordan normale variasjoner og ulike typer medfødte netthinnetilstander påvirker synsfunksjonen i forhold til aldring. Betydning av genkode for blå (S), grønne (M) og røde (L) fotopigmenter Netthinnen hos mennesker er ekstremt mottakelige for sykdom og degenereres i forhold til en rekke miljømessige og genetiske skader. Synssvekkelse og blindhet forårsaket av arvelige netthinnedgenereringer stammer hovedsakelig fra genetiske mutasjoner i fotoreseptor- og RPE-proteiner. Røde og grønne tappepigmentgener [lang- (L) og mellom- (M) bølgelengdesensitive tappe-opsingener, respektivt] er plassert på kromosom X med individuelle variasjoner i rekkefølgen av genene. I løpet av de siste fem årene har Rigmor Baraas og kollegaer brukt adaptiv optikk (AO) avbildningsteknologi for å undersøke betydningen av visse tappe-opsinmutasjoner på tetthet og organisering av tappemosaikken. To pasienter med Cys203Arg-mutasjonen ble avbildet for å avgjøre hvordan tilstedeværelsen av denne mutasjonen påvirker tappene (Carroll et al., 2009). De hadde begge fargesyn av typen protan og begge hadde L og M genekoder med tre M-gener. Disse første bildene av Cys203Arg tappemosaikk avdekket en dramatisk endring i tappmosaikken med ca. 40% reduksjon i tappetetthet. Dette er et direkte bevis for at Cys203Arg-mutert tappepigment fører til degenerasjon av de tilknyttede tappene. Overraskende nok var deres synsskarphet normal (målt med standard høy kontrast logMAR tavle) og begge var emmetrope. Imidlertid hadde begge betydelig fortynning av netthinnen målt med OCT. Dette tyder på at tappedegenerasjonen som denne mutasjonen forårsaker, har konsekvenser for integriteten av netthinnen som en helhet og parafoveal visuell funksjon kan være svekket. Arvelig tritan fargesynssvakheter er forårsaket av mutasjoner i S-tappeopsingenet, som er plassert på kromosom 7. Fem mutasjoner i S-tappe-opsingenet som gir opphav til forskjellige aminosyreerstatninger er rapportert og kjent for å være assosiert med tritan fargesynssvakheter. Den siste, utskifting av arginin av glutamin i kodon 283 (R283Q23), ble først rapportert av Baraas og kollegaer i 2007 (Baraas et al., 2007). Tritan fargesynssvakheter rammer menn og kvinner likt og viser et autosomal dominant arvemønster. Det er variasjon i fenotypen hos individer med samme genotype, samt mellom individer med ulike genotyper. Det er for eksempel rapporter om personer som oppfører seg som om de har medfødt tritanopi, men det er også rapportert om større feil-score på fargesynstester hos eldre versus yngre personer. Ved hjelp av adaptiv optikk retinal avbild- Synsforskning i Norge ning og retinal densitometri kunne vi vise at R283Q-mutasjonen er progressiv, noe som forårsaket en S-tappdystrofi i den eldste personen med mutasjonen. I en fersk studie har Baraas testet fargesyn på personer med en nyoppdaget mutasjon på S-opsin genet, T190I. Deres prestasjoner var signifikant forskjellig fra normal trikromater når de ble testet langs forvirringskasen til S-tappepigmentet både når de ble testet på tappe-platået og etter mørkeadaptasjon. Normale trikromater oppfører seg som om de har en mild tritan fargesynsvekkelse når belysningen er lav, mens de med T190I-mutasjon oppfører seg som om de ikke har S-tapper under slike forhold. Denne studien er i sin helhet til fagfellevurdering for publisering. Oligocone trikromasi (OT) er en sjelden tilstand hvor personer har tilsynelatende normalt fargesyn. De har noe svekket detaljsyn og ERG viser lite eller manglende svar fra tappene, men normalt svar fra stavene. Personer med OT har fotofobi, men fundus ser tilsynelatende normal ut. Tilstanden ble først beskrevet i 1973 av van Lith, og hypotesen har vært at personer med OT har få tapper, derav navnet (oligo = få). I samarbeid med kollegaer fra blant annet England, Danmark og USA har vi undersøkt personer med OT fra flere familier ved hjelp av AO-avbildning og vist at personer med typisk OT har svært redusert tappemosaikk i fovea og få eller ingen tapper i parafovea. Alle de retinale lagene var synlige på OCT-bilder, men nærmere bildebehandling og analyser viste at tappene hadde signifikant kortere ytresegmenter enn hva som er vanlig hos normale trikromater (Michaelides et al., 2011). Synsfunksjonen til de med OT varierer noe med belysningsnivået, og resultater fra fargediskriminering under redusert belysning sammen med tappemosaikkdata fra OT-pasienter fra en ny familie ble presentert av Baraas på ARVO i mai i år. Denne studien er i sin helhet til fagfellevurdering for publisering. Tappetetthet hos normale trikromater Studien av hvordan tappetettheten er hos personer med normalt trikromatisk fargesyn ble presentert av Elise W. Dees ved årets ARVO-konferanse. Elise er doktorgradsstipendiat og studien i sin helhet ble nylig publisert i tidsskriftet Biomedical Optical Express (Dees, Dubra, & Ba- Elise W. Dees foran posteren hun presenterte på ARVO i Fort Lauderdale i år. Foto: Tove Lise Morisbakk raas, 2011). Formålet med studien var å undersøke variasjonen i tappetettheten langs de fire kardinalaksene i parafoveale områder hos normale trikromatiske jenter ved hjelp av et AO-retinal avbilding. Åtte jenter og to gutter i alderen 20-30 år ble inkludert i studien. Alle deltakerne ble testet med en rekke fargesynstester, blant annet Cambridge Colour Test, Farnsworth-Munsell 100-Hue og Rayleigh og Moreland anomaloskopi. I tillegg til måling av aksiallengde ble tradisjonell fundusfotografering og tverrsnittavbildning av fovea med OCT utført på alle observatørene. Resultatene fra studien viser at variasjonen i tappetetthet på 1˚ eksentrisitet er samsvarende med resultater fra andre in-vivo-studier, mens det er betydelig større variasjon i parafoveal tappetetthet enn tidligere rapportert i histologiske studier. Elise W. Dees sitt videre doktorgradsarbeid innebærer blant annet å undersøke variasjonen i kromatisk og akromatisk kontrastsensitivitet spesielt for lave spatiale frekvenser hos personer med varierende grad av fargediskrimineringsevne. Hun skal se på hvordan dette korrelerer med genkoden for tappepigmenter og tappemosaikkens tetthet og organisering både fovealt og parafovealt. Referanser: Baraas, R. C., Carroll, J., Gunther, K. L., Chung, M., Williams, D. R., Foster, D. H., & Neitz, M. (2007). Adaptive optics retinal imaging reveals S-cone dystrophy in tritan color-vision deficiency. Journal of the Optical Society of America A-Optics Image Science and Vision, 24 (5), 1438-1447. Carroll, J., Baraas, R. C., Wagner-Schuman, M., Rha, J., Siebe, C. A., Sloan, C., . . . Neitz, M. (2009). Cone photoreceptor mosaic disruption associated with Cys203Arg mutation in the M-cone opsin. Proceedings of the National Academy of Sciences of the U S A, 20948-20953. Dees, E. W., Dubra, A., & Baraas, R. C. (2011). Variability in parafoveal cone mosaic in normal trichromatic individuals. Biomedical Optics Express, 2(5), 1351-1358. Michaelides, M., Rha, J., Dees, E. W., Baraas, R. C., Wagner-Schuman, M. L., Mollon, J. D., . . . Carroll, J. (2011). Integrity of the Cone Photoreceptor Mosaic in Oligocone Trichromacy. Investigative Ophthalmology and Vision Science, 52, 4757-4764. Optikeren 5/2011 31 Hvor finnes de beste jobbene? Trondheim - Gjøvik - Moss - Oslo - Stord - Tromsø - Kristiansund Vi gir deg fem gode grunner til å vurdere Brilleland som neste arbeidsplass Vi har gode betingelser og ﬂeksible arbeidsordninger Vi kan gi deg bostøtte og dekke pendlerutgifter Vi gir deg faglig påfyll med tilbud om videreutdanning og ledertrening Vi er opptatt av at våre optikere skal bli sett og hørt Vi har mange karrieremuligheter i en stor organisasjon Brilleland vil ha ditt klarsyn over hele landet! Er du utdannet optiker, fersk eller erfaren, ledig eller i annen jobb? Det spiller ingen rolle. Ta kontakt med oss, så tar vi en prat om din framtid i vår brillefamilie. Kjededirektør i Brilleland og optiker Tina Nyeman Vi i Brilleland sier til våre kunder: Vi kan gjøre det enkelt også for deg som er optiker. Vil du bygge erfaring? Pleie eller rømme fra lokal kjærlighet? Reise hjem igjen til den vakre hjembygda - eller kanskje komme deg skikkelig langt vekk derfra? Vi skreddersyr løsninger for ﬂytting, pendling eller til og med utkjøp av låste avtaler. Ring oss uansett dagens situasjon så tar vi en prat om din potensielle nye hverdag. Les også mer om oss på våre nettsider: www.brilleland.no/om-brilleland Kontakt oss på mail [email protected] eller ring rekrutteringsavdelingen v/Frederik Strindberg på telefon 920 90 900. Synsforskning i Norge Norske bidrag innen internasjonal forskningsformidling Fra en forsiktig oppstart på midten av 1970-tallet har omfanget av norske bidrag hatt en betydelig økning de siste årene. En kan trygt fastslå at norsk optometri også er synlig internasjonalt. I denne artikkelen blir bidrag publisert av norske optikere og synsforskere i formelle internasjonale publiseringskanaler belyst. Tekst og foto: Magne Helland I Optikeren 3/1994 skrev undertegnede en artikkel med overskriften ”Har vi noe å bidra med i internasjonale fora?” (side 49-50). En av årsakene til at artikkelen ble skrevet var at optikerne Johannes Staberg og Ingebret Mojord i april samme år fikk artikkelen ”A monthly replacement toric soft contact lens” på trykk i det engelske fagtidsskriftet Optician. Artikkelen i Optikeren den gang forsøkte å gi en oversikt over hva norsk optometri så langt hadde bidratt med internasjonalt gjennom publiseringer på engelsk. I tillegg til Trygve Saudes engelske bok ”Ocular Anatomy and Physiology” ble 10 engelske fagartikler hvor norske optikere var forfattere eller medforfattere listet opp. Dette for perioden 1977 til 1994. Hvordan ser bildet ut i dag? Har norske optikere og synforskning utført av ansatte i synsforskningsmiljøet på Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) på Høgskolen i Buskerud (HiBu) markert seg ytterligere internasjonalt? Det er flere måter å belyse dette på. Selvfølgelig er aktiv deltagelse i europeiskeog internasjonale optikerfora viktig. Her var Svein Hommerstad en foregangsmann med blant annet svært aktiv deltagelse i International Optometric and Optical League (IOOL). Et arbeid som Tone Garaas-Maurdalen nå på mange måter viderefører som president i verdensorganisasjonsen for optikere, World Council of Optometry (WCO). Kjell Inge Daaes langvarige arbeid for det ”europeiske diplomet” innen European Council of Optometry and Optics (ECOO) er også et godt eksempel på norske bidrag internasjonalt. Et annet område som en kunne ha valgt som internasjonale bidrag er innlegg av norske optikere på internasjonale fagkonferanser. Tilsvarende kunne en også ha sett på ”norske” plakater/postere akseptert på kongresser som American Academy of Optometry (AAO), Association for Research in Vision and Ophthalmology (ARVO) og International Colour Vision Society (ICVS). Ingen av disse forholdene er tatt med her. Publiseringer på engelsk I oversikten som følger (fig. 1 og tab. 2) har vi valgt å se på fire forskjellige kategorier publiserte arbeider som alle relativt lett lar seg spore opp og kategorisere. Alt er publisert på engelsk. Felles for disse arbeidene er at de alle foreliggere i form av skriftlig dokumentasjon og at de er basert på forskning og erfaringer enten av norske optikere eller fagpersoner tilsluttet det norske synsforskningsmiljøet på Kongsberg. For oversikten har vi tatt for oss følgende kategorier publiserte arbeider: bøker (B), bokkapitler (BK), fagartikler i fagfellevurderte tidsskrifter (FFA) og fagartikler i fagblader uten vitenskaplig fagfellevurdering (IFFA). Oversikten er basert på undertegnedes tidligere samling av engelske fagartikler skrevet av norske optikere, søk i databasene PubMed (www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez) og personlig kontakt med sentrale personer i fagmiljøet på AFOS/HiBu. I PubMed ble det foruten direkte søk med potensielle forfatternavn også søkt med kombinasjoner av eksempelvis følgende søkeord: Kongsberg, Buskerud University College, og Optometry. For Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) er kun artikler publisert i fulltekst på engelsk tatt med i oversikten. Med stor sannsynlighet var Stein Bruun den første norske optikeren som fikk en fagartikkel på trykk i et internasjonalt og anerkjent tidsskrift. Artikkelen ”Spectacle blur after soft contact lens wear – a case report” stod på trykk i the contact lens journal i mai 1977. 34 Optikeren 5/2011 Synsforskning i Norge ”Har vi noe å bidra med i internasjonale fora?” – fra Optikeren 3/1994 (side 49-50). FFA versus IFFA For forskere er det alltid noe prestisje i å få sine arbeider publiserte i anerkjente høyt rangerte vitenskaplige fagtidsskrifter. For slike tidsskrifter sender en gjerne inn et artikkelmanuskript. Dette blir så av en fagredaktør vanligvis videresendt til to-tre anerkjente forskere innen (som regel med omfattende vitenskaplig publisering bak seg) den tematikken artikkelutkastet omtaler. Denne prosessen omtales ofte på norsk som ”fagfellevurdering”. Denne innledende prosessen kan ha tre utfall. Artikkelmanuskriptet blir sendt i retur med beskjed om at artikkelen ikke aksepteres for publisering (oftest med en kortfattet begrunnelse). Alternativt blir artikkelen sendt i retur, med fagfellevurderernes kommentarer og innspill på hva som må endres i manuskriptet. Dette kan enkelte ganger være kun småting, mens andre ganger må det meste gjøres om. Den tredje varianten av en fagfellevurderingsprosess er at manuskriptet godkjennes for publisering som det er. Dette er svært sjelden. Oftest kommer artikkelutkastet i retur med en rekke kommentarer og innspill, og ikke sjelden må manuskriptet gjennom to-tre runder hos fagfellevurdererne før det blir akseptert. Sluttresultatet er en akseptert og publisert fagfellevurdert artikkel (her forkortet med FFA). For fagartikler i fagblader uten vitenskaplig fagfellevurdering (IFFA) er terskelen for publisering noe lavere. Her kan artikler tas inn nærmest uten redaksjonell vurdering og behandling. Regelen er nok at en redaktør, en fagredaktør, eller en eller flere fagpersoner i en redaksjonskomité leser igjennom artikkelutkast. For slike artikler stilles ikke like rigide krav. Hvorfor vekst? Det er flere grunner til at vi har sett en 35 30 25 FFA 20 IFFA B 15 BK 10 5 0 1971-‐75 1976-‐80 1981-‐85 1986-‐90 1991-‐95 1996-‐00 2001-‐05 2006-‐10 2011-‐15 Figur 1. Utviklingen fra 1971 til dags dato for publiserte arbeider på engelsk basert på optometrisk FoU utført i Norge og erfaringer fra norsk optometrisk virksomhet. Figuren er basert på opplistingen i Tabell 1 og gruppert for fem-årsperioder. Vertikal akse viser antall publikasjoner innenfor fire kategorier publisering på engelsk (FFA = fagfellevurdert fagartikkel, IFFA = ikke fagfellevurdert fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok). Horisontal akse viser femårsintervaller fra 1971. betydelig vekst innen antallet publisert norske ”optikerarbeider” internasjonalt. Foregangsmenn på området var nok enkelte faglig interesserte optikere, og da spesielt innen offentlig virksomhet. Videre har det faktum at norsk optometri fikk en høgskoleutdanning for optikere i 1972 også hatt betydning. Innføring av datamaskiner som begynte å virkelig bre om seg tidlig på 1980-tallet spilte også en rolle. Her var en kombinasjon av en nærhet mellom Kongsberg Våpenfabrikk og fagpersoner på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) viktig. Man visste på den tiden liten om eventuelle uheldige konsekvenser av omfattende synskrevende nærarbeid ved skjermterminaler. Men veksten tok nok virkelig fart først ved etableringen av Norsk Optometrisk Forskningsinstitutt (NOFI) i 1987 og senere innføring av en felles lov for norske universiteter og høgskoler. I Norge er målsettingen om forskningsbasert undervisning formulert i lovs form i lov om universiteter og høyskoler. Her heter det i § 2.1 at all høyere utdanning skal være ”basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og Optikeren 5/2011 35 Synsforskning i Norge Publiseringsår Forfatter(e) og publisert arbeid Kategori 1977 Bruun S (1977): Spectacle blur after soft contact lens wear – a case report. The Contact Lens Journal. Vol. 6, No. 1 (May), 16-17 FFA 1977 Riise R, Kolstad A, Bruun S, Espeland A (1977): The use of contact lenses in children with unilateral traumatic aphakia. Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 55, No. 3, 386-394 FFA 1977 Sokol A, Bertelsen TI, Teigland N (1977): The optical function of keratoprostheses. Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 55, No. 2, 317-332 FFA 1981 Arnestad JE, Riise D, Odberg T (1981): Cataract extraction – then what? Optician. Vol 181, No. 4674, 11-13 IFFA 1985 Lie I, Opheim A (1985): Long-term acceptance of prisms by heterophorics. J Am Optom Assoc. Vol. 56, No. 4, 272-278 FFA 1988 Arnestad J E (1988): Use of soft contact lenses as artificial eyes. The Contact Lens Journal. Vol. 17, No. 2, 52-53 FFA 1988 Arnestad JE (1988): Cracking of Percecon CE contact lenses. The Contact Lens Journal. Vol. 17, No. 3, 86-87 FFA 1990 Lie I, Opheim A (1990): Long-term stability of prism correction of heterophorics and heterotropics; a 5 year follow-up. Part I: Heterophorics. J Am Optom Assoc. Vol. 61, No. 6, 491-498 FFA 1992 Midelfart A, Aamo B, Sjøhaug KA, Dysthe BR (1992): Myopia among medical students in Norway. Acta Ophthalmol (Copenh). Vol. 70, 317-332 FFA 1993 Bruenech JR (1993): Chapter 9 – The extrinsic ocular muscles (105-127). I boken til Saude T (1993): Ocular Anatomy and Physiology. Blackwell Scientific Publication (ISBN 0-632-03599-4) BK 1993 Saude T (1993): Ocular Anatomy and Physiology. Blackwell Scientific Publication (ISBN 0-632-03599-4) B 1994 Staberg J, Mojord I (1994): A monthly replacement toric soft contact lens. Optician. Vol. 207, No. 5445, 16-19 IFFA 1995 Helland M (1995): The Optometric Situation in Scandinavia. Transaction of the Second World Conference on Optometric Education, Hong Kong 1993, IV. Panel on Europe. edited by Collin H B & Bleything W B, Clinical and Experimental Optometry, 78: 1: 24-32 FFA 1995 Horgen G, Aarås A, Fagerthun H, Larsen S (1995): Is there a reduction in postural load when wearing progressive lenses during VDT work over a three-month period? Appl Ergon. Vol. 26, No. 3, 165-171 FFA 1996 1997 Doughty MJ, Aakre BM, Patel S (1996): Hydration (water binding) of the mammalian corneal stroma ex vivo and vitro: sample mass and error considerations. Optom Vis Sci. Vol. 73, No. 10, 666-675 FFA Aakre BM, Doughty MJ (1997): In vitro hydration kinetics of recent post-mortem tissue versus pre-dried corneal stromal tissue. Exp Eye Res. Vol. 65, No. 1, 127-133 FFA NB! På grunn av plassmangel må vi avslutte Tabell 1 her. På Optikerens nettsider www.optikeren.org finnes imidlertid en komplett tabell. I denne er totalt 85 internasjonalt publiserte arbeider listet opp. 36 Optikeren 5/2011 erfaringskunnskap”. Blant annet med høyskolereformen i 1994 og ny felles lov for universiteter og høyskoler fra 1996 ble kravet til forskning i hele det norske systemet for høyere utdanning tydeliggjort. Er noe utelatt? Undertegnede utelukker ikke at noen arbeider innenfor de omtale kategoriene (engelske publikasjoner innenfor FFA = fagfellevurdert fagartikkel, IFFA = ikke fagfellevurdert fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok) kan være oversett og utelatt. I så fall etterlyses informasjon og innspill. Med denne forhistorien som bakteppe blir det spennende å følge utviklingen i årene fremover. Det er flere forhold som tilsier en fortsatt god ”produksjon”, og kanskje også vekst, innen internasjonale bidrag fra norsk optometrisk FoU-virksomhet. I tillegg til at optikere i dag har langt flere og bedre tilbud enn noen gang for kursing og høyere utdanning innen faget, satser også Norges Optikerforbund på å bidra og stimulere interesserte enkeltoptikere gjennom et eget Forskningsutvalg (www.optikerne.no/Forskning/). Videre vil etableringen av SJOVS i 2008 også kunne påvirke utviklingen. Alt som publiseres her i fulltekst på engelsk vil være lett tilgjengelig også for internasjonal optometri og utlendinger med interesse for synsproblematikk og synsforskning. Magne Helland dosent/optiker Høgskolen i Buskerud (HiBu) Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) [email protected] Tabell 1. Kronologisk oppsett av publiserte arbeider basert på optometrisk FoU utført i Norge, eller av forskere med tilhørighet til AFOS/HiBu og erfaringer fra norsk optometrisk virksomhet. Eldste arbeider først. Forfatter(e) med tilknytning til optikerfaget er fremhevet med understreket navn. (FFA = fagfellevurdert fagartikkel, IFFA = ikke fagfellevurdert fagartikkel, BK = bokkapittel, B = bok). Dessverre fikk ikke hele oversikten plass i bladet, men den kan leses i sin helhet på våre nettsider. Les mer optikeren.org NB! Synsforskning i Norge Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) Gjennom egen forskning og forskningsformidling stadfester optometrien seg som en akademisk profesjon. Målsettingen med SJOVS er å formidle forskningsresultater og kvalitetssikring av klinisk praksis. Språket som benyttes kan være engelsk, norsk, svensk eller dansk. SJOVS publiseres som Open Access gjennom Open Journal System slik at det er gratis tilgang til publiserte artikler. Tekst: Rigmor C. Baraas og Anneli Demberg (kommunikasjon: [email protected]) Forskningsformidling SJOVS er et forum for formidling av forskning blant optikere/optometrister og andre som forsker innen optometri og synsvitenskap i de skandinaviske landene Danmark, Island, Norge og Sverige. Klinisk forskning, videreutvikling av profesjonens vitenskapelige fundament og utdanning av optometrister er alle nødvendige ingredienser for å kunne (1) utvikle profesjonens praksisfelt, (2) utvikle et tilbud om spesialisert klinisk praksis, og (3) drive forskningsbasert undervisning. Dette gir profesjonen faglig tyngde, noe som er avgjørende i dialog med myndigheter og andre yrkesgruppe. Formidling er nødvendig for å øke tilgjengeligheten av fagfellevurderte resultater slik at optikere øker sin teoretiske kunnskapsbase og dermed har et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger i klinisk praksis. Endringer i klinisk praksis skal foretas på et kvalifisert grunnlag og ikke på grunn av tilfeldige hendelser. Eksempler kan være valg av metoder og instrumentering i forhold til undersøkelser av spesielle forhold, og det gjelder valg av type synshjelpemidler som skal tilpasses. Fagfellevurdering og prosessen SJOVS er et fagfellevurdert tidsskrift. Fagfellevurdering betyr at innsendte manuskripter blir sendt til minst to kvalifiserte fagpersoner som jobber innen samme fagfelt. Fagfellene skal vurdere manuskriptet i henhold til gitte kvalitetskrav. Fagfellene gir redaktørene en skiftelig tilbakemelding hvor de påpeker eventuelle feil, mangler eller svakheter i manuskriptet. De gir også en anbefaling om manuskriptet skal antas eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, beskjed om å rette opp feil og forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir akseptert og publisert. Det er vanlig at forfattere må revidere manuskriptet minst en gang før det antas. Fagfellene som har vurdert manuskriptet forblir anonyme overfor forfatteren, mens forfattere kan velge om de vil være anonyme overfor fagfellene. Redaktørene er avhengig av og stoler på fagfellers hjelp til å avgjøre om et innsendt manuskript er: (1) basert på god vitenskap og (2) presentert på best mulig måte. Fagfellevurdering er en nødvendig kvalitetssikring av manuskripter. Når et manuskript er mottatt, velger redaktørene ut fagfeller som de sender en email til med tittel og artikkelsammendrag, samt en invitasjon til å logge seg på tidsskriftets nettside for å fullføre fagfellevurderingen. Fagfeller logger seg på tidsskriftets nettside for å bekrefte at de vil utføre fagfellevurderingen. De kan da laste ned det innsendte manuskriptet, laste opp sin fagfellevurdering og velge anbefaling for revidering eller publisering. Forfatter kan logge seg på tidsskriftets nettside når som helst og se hvor langt fagfellevurderingsprosessen er kommet. Publiseringsfrekvens SJOVS publiserer to utgaver per år, en i juni og en i desember. Første utgaven som ble publisert som Open Access gjennom Open Journal System, kom i desember 2010. Hver utgave inneholder minst tre artikler: en oversiktsartikkel, en kasuistikk og en forskningsartikkel. Artikler og kasuistikker som publiseres i SJOVS, skal oppfylle kriteriene for vitenskapelige artikler, det vil si at de skal skrives i henhold til internasjonale retningslinjer for denne typen publikasjoner. SJOVS er allerede indeksert i det norske systemet for vitenskapelige tidsskrifter (NSD Database for publiseringskanaler som er godkjent i Norge: http://dbh.nsd. uib.no/kanaler/). Det neste målet er å få SJOVS inn på store internasjonale søkemotorer for vitenskapelige tidsskrifter, som Medline, og at tidskriftet skal bli indeksert og gitt en tellende Thomson Reuters Impact Factor. Dette er kun mulig om retningslinjer og tidsplan for publikasjoner følges nøye. Dette er også viktig for at artikler i SJOVS senere skal kunne brukes som referanser for andre artikler. Open Access-retningslinjer SJOVS gir alle brukere åpen tilgang (Open Access), det vil si fri og gratis tilgang til alt publisert innhold. Lesere av tidsskriftet kan ta utskrift av de fremførte manuskriptene under samme betingelser som gjelder ved kopiering av fysiske eksemplar. Dette innebærer at masseframstilling av fysiske eksemplar, eller framstilling av eksemplar for kommersielle formål, ikke er tillatt uten etter avtale med forfatteren(e). SJOVS presenteres kun digitalt på egen nettside (www.sjovs.org). Sammendrag av artikler kan trykkes i de skandinaviske optikertidsskriftene. Sammendragene for hver av de tre artiklene som står på trykk i juni 2011 utgaven av SJOVS finner du på side, 41. Tidsskriftets historie SJOVS ble grunnlagt av Norges Optikerforbund i 2008. Tre utgaver ble publisert i 2008 og 2009. De nåværende redaktører ble engasjert ved utgangen av 2009. De flyttet tidsskriftet til Open Journal Systems (OJS) for administrasjon og publisering på nettet i 2010 og den første utgaven ble utgitt via OJS i desember 2010. Optikerforbundet i Sverige ble medeiere av SJOVS i januar 2011. Optikeren 5/2011 37 Synsforskning i Norge Fra nettsurfing i Nepal – til mastergradsstudier på Kongsberg Den nepalske optikeren Suresh Awasthi kom til Norge ved studiestart høsten 2008 for å ta en master i synsvitenskap. Ved hans retur til hjemlandet våren 2011 hadde OPTIKEREN en prat med Suresh. Det viste seg blant annet at han hadde ”Googlet” seg fram til Norge, HiBu og Avdeling for optometri os synsvitenskap. Tekst og foto: Magne Helland Sist OPTIKEREN snakket med Suresh var i forbindelse med et oppslag i tidsskriftets nummer 7-2008 (side 20-21). Han var da i oppstarten av sitt studium på Kongsberg og vi fikk litt innblikk i hvorfor han valgte å bli optiker, og en del relevant faktainformasjon om Nepal. Han ga i dette intervjuet også noen innspill på både optometriutdanning og yrkesutøving i hjemlandet. Ved ankomsten til Norge ble Suresh også intervjuet på HiBus nettsider. Han sa da om sine fremtidsplaner: - Jeg ønsker å reise tilbake til Nepal etter utdanningen her i Norge. Jeg vil bidra med å utvikle synshelsetjenesten og den optometriske profesjonen i hjemlandet. Informasjon om AFOS´ masterprogram i synsvitenskap finnes på høgskolens nettsider www.hibu.no/AFOS. Her fremkommer at flere veier kan føre fram og at ulike delkurs kan velges. Men uansett kreves at en utfører en masteroppgave gjennom et forskningsprosjekt. Dette arbeidet skal tilsvare 60 studiepoeng eller omtrent et årsverk. Tittelen på Suresh sin masteroppgave er ”Refractive error and ethnicity in secondary school children from the Dadeldhura district of Far West Nepal”. I oppgaven har han samlet inn og analysert refraktive data for 590 skolebarn i alderen 12 til 16 år. Og veldig kort oppsummert konkluderes arbeidet med: “The prevalence of refractive errors among secondary school children of the Dadeldhura district was low and was comparable with that reported from Eastern Nepal. A strong association was not observed between environment, ethnicity and prevalence of myopia in school children.” 38 Optikeren 5/2011 Men før du nå reiser hjem, Suresh! Hvordan i all verden fant du fram til masterprogrammet på Kongsberg? - Jeg Googlet! Søkte generelt på optometriprogrammer over hele verden. I tillegg sendte jeg en rekke brev og fikk faktisk noen svar tilbake. Flere skrev at jeg var velkommen, men at de for tiden ikke hadde finansieringsordninger for utenlandske studenter. Hvorfor ikke prøve noe helt annerledes, tenkte jeg. Som et alternativ til de store kjente studiestedene innen optometri i USA, UK og Australia – hvorfor ikke dra til Norge? Mine venner i Nepal ble overrasket over valget, men jeg har hatt en veldig fin og lærerik tid i Norge. Hva med høgskolens informasjon på nettet? Var denne tilstrekkelig? - Ja, jeg fant en førsteside på engelsk hvor det var nevnt ulike masterprogrammer, inkludert et program i synsvitenskap. Detaljer fantes på undersider med kun norsk, men her finnes det jo lett tilgjengelige oversettelsesprogrammer, og så tok jeg kontakt. Jeg fikk god hjelp med prosessen videre, og dette startet en nyttig korrespondanse mellom høgskolen og meg. Og via Irene Langeggen og Gunnar Horgen ble jeg etter hvert koblet opp mot de ansvarlige for selve masterprogrammet. For å gjøre en lang historie kort. Du har nå vært på Kongsberg noen år og tatt en rekke kurs og fulgt et masterprogram. Og du har levert inn din master hovedprosjektrapport. Hvordan har det gått? - Programmet har vært veldig godt og jeg har hatt stort utbytte av mitt opphold i Norge. Det aller meste har fungert bra. Det ble ordnet med et sted å bo, og i studieprogrammet var alt godt organisert. Alle har vært veldig samarbeidsvillige. Og bibliotektjenestene har vært utrolig bra. De har alltid stilt opp, og skaffet alt jeg har vært på jakt etter. Alt i alt – veldig mye bra! Er det noen områder i programmet som lar seg forbedre? - Har ikke mye å utsette. Et område som kanskje kan forbedres noe er å prøve å ta inn flere utlendinger samtidig. Jeg var veldig mye for meg selv som utenlandsstudent i begynnelsen. Jeg var jo den første ikke-norske som ble tatt inn i AFOS´ forskningsmaster. Kanskje høgskolen også bør sørge for at alle utenlandsstudenter, uavhengig av hva de studerer, møtes av og til? Uansett hva en snakker om med sine medstudenter kan dette være til god hjelp, både som moralsk støtte og for studiemotivasjon. Det er ikke alltid like lett å komme i god kontakt med norske studenter. På fest går det veldig bra, men nære norske venner har det ikke vært så lett å få. Det er kulturelle forskjeller og internasjonale studenter har ofte mange felles problemer og utfordringer. Derfor er det å tilrettelegge for god kontakt mellom internasjonale- og utvekslingsstudenter viktig. - Særlig for meg som kommer fra et sted med svært mange mennesker og en veldig tett befolkning, var det å komme til Kongsberg en stor overgang. Litt mer styring med opplegg hvor studenter samles og arrangementer med mye liv og røre, Synsforskning i Norge hvor det skjer noe – vil alltid bli godt mottatt! Kongsberg er unektelig noe stillere enn Kathmandu. Hva med kostnadene med å bo i Norge? - Nei, her burde en kanskje ha informert litt bedre på forhånd? I forhold til i Nepal koster det meste 8-10 ganger mer. I begynnelsen var jeg svært engstelig for hvordan det skulle gå. Jeg kjøpte en kulepenn. Den kostet 25 kroner. Hjemme i Nepal ville samme pennen ha kostet 50 øre eller en krone. På mer eller mindre samme vis var det for det meste av mat. Alt veldig dyrt! Økonomisk støtte i form av lån fra Lånekassa har vært til svært god hjelp. Og siden jeg har vært enslig under oppholdet i Norge så har jeg heller ikke stilt store krav til materielle goder og luksus. Jeg har klart meg! Blir jeg i Norge må lånet betales tilbake. Reiser jeg tilbake til Nepal blir lånet gjort om til stipend. Hva er dine videre planer? Tilbake til Nepal for å jobbe som optiker, eller doktorgradsstudier? - Her er jeg i et lite dilemma. Skulle gjerne tatt en doktorgrad, men aller først skal jeg ha en fjorten dagers ferie. Har nettopp levert inn mastergradsarbeidet, så nå trenger jeg litt ferie og tid til å tenke meg om. Første fire års optikerstudier i Nepal, litt jobbing som optiker i hjemlandet og nå to år på Kongsberg. Har nå en god del klinisk praksis bak meg, og de to siste årene har det blitt mye forskning. Kanskje jeg må gjøre et valg og gå kun for det ene? Men uansett, nå blir det først ferie, så retur til Nepal og litt jobbing der først. Suresh Awasthi før returen til Nepal Hva med å anbefale et studieopphold på Kongsberg for dine nepalske og internasjonale optikervenner? - Det har jeg ikke noe problem med, snarere tvert i mot. Jeg tro mange optikere er vel så tjent med å studere optometri på et høyt nivå i et ikke-engelsktalende land, så lenge nivået er godt nok og på høyde med internasjonal optometri. Og så lærer en litt norsk også. Ikke all undervisningen har foregått på engelsk, så jeg vil faktisk anbefale masterkurset også for norske optikere. Alt blir jo mye enklere for dem … som allerede er gode i norsk! Optikeren 5/2011 39 Synsforskning i Norge NOF satser på klinisk forskning Norges Optikerforbunds nye forskningsutvalg har som målsetting at forskning skal bli en del av den optometriske hverdagen. Tekst: NOFs forskningsutvalg v/Per O. Lundmark, Knut Luraas og Øyvind Krogh ([email protected] Optikere/optometrister i Norge undersøker, måler og vurderer øynene og deres funksjon til tusentalls nordmenn hver dag. Hvis man tenker på hvor systematisk informasjonen blir samlet inn i en synsundersøkelse, er det ikke forbausende hvis optometristen før eller senere snubler over et fenomen eller en problemstilling som hun/han ikke klarer å finne et godt svar på i litteraturen. Man kan konstatere at all vitenskap, også den som danner bakgrunnen til vårt eget fagområde, er full av hull. I vår yrkesutøvelse som i stor grad preges av systematisk leting etter informasjon, har vi store muligheter til å avdekke kunnskapshull, men hvor ofte ser vi på muligheten vi har til å fylle noen av disse? Overfor våre pasienter ønsker vi å framstå som eksperter innenfor vårt fagområde, men hvordan klarer vi det uten å kunne vise til tiltak for finne svar på de kunnskapshull som vi avdekker? Likeledes ønsker vi ovenfor våre myndigheter og politikere å fremstå som en seriøs profesjon, men uten å kunne vise til en forskningsbasert plattform som har nasjonal betydning, er det ikke sikkert at vi får den oppmerksomheten som vi ønsker. Likevel og i lys av optometristens rolle i primærhelsetjenesten og utdanningens akademiske nivå, er det rimelig å tro at både pasienter og myndigheter forventer seg en profesjon som kan vise både vilje og evne til å framskaffe ny kunnskap som er relevant både nasjonalt og internasjonalt. Sannsynligvis har vi gode forutsetninger til å løfte oss på dette område hvis vi lar noe av den systematiske letingen som utgjør vår kliniske hverdag brukes til systematisk datainnsamling for å oppnå ny kunnskap. Vi lever og virker i et kunnskapssamfunn hvor forskning får en stadig mer betydningsfull rolle. Det er derfor ikke urimelig å forvente seg at forskningen vil ha en avgjørende innvirkning også på vår profesjons framtidige identitet og rolle. 40 Optikeren 5/2011 For å imøtegå denne utvikling har Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud nylig utarbeidet forskningsprogrammer med langsiktige målsettinger og klare nytteverdier som vil bidra til å styrke utdanningens identitet og videre utvikling (se innlegg i dette nummer av Optikeren). I vår egen bransje har Norges Optikerforbund satt som målsetting i sin strategiplan aktivt å bidra til forskning innen fagfeltene optikk, optometri og synsvitenskap. Motivasjonen er at den faglig utviklingen forventes å bli stor som svar på nye krav fra kunnskapssamfunnet. NOFs forskningsutvalg I kjølvannet av at forskning ble løftet fram som en viktig del av strategien, ble det i 2009 nedsatt et forskningsutvalg som fikk i mandat fra styret i NOF å tilrettelegge og inspirere medlemmene til deltakelse i forskning og utvikling innen fagfeltet optometri og synsvitenskap. Utvalget som er sammensatt av en styrerepresentant (Øyvind Krogh), en yrkesrepresentant (Knut Luraas) og en utdanningsrepresentant (Per Lundmark) jobbet i løpet av 2009/2010 fram en virksomhetserklæring med utgangspunkt i en rekke identifiserte kritiske suksessfaktorer samt et ønske om å utgjøre en service for medlemmene i NOF. I virksomhetserklæringen står det å lese at målsettingen med virksomheten er tredelt: For det første skal den bidra til økt forståelse av forskning ved å formidle kontakter for rådgivning og hjelp i forbindelse med utvikling og planlegging av prosjekter, eksempelvis litteratursøk, kvalitetssikting av forskningsprotokoller, søknader om økonomisk støtte og statistiske spørsmål. Virksomhetens andre målsetting er å tilrettelegge for deltakelse i andres forskningsprosjekter eller initiering av egne forskningsprosjekter. Også her er kontaktformidling en sentral funksjon slik at alle med fors- kningserfaring, forskningskompetanse og forskningsinteresse får en åpen og tilgjengelig kontaktflate opp mot hverandre. Dette igjen muliggjør samarbeid og deltakelse (eks med datainnsamling) i framtidige studier på tvers av geografisk og organisatorisk tilhørighet. Den tredje og siste målsettingen er å bidra til rekruttering av forskere ved å øke interessen for forskning blant optometrister samt å formidle informasjon om kurs og videre utdanning. Nettverksbygging gjennom interesseregistrering Virksomhetens to første målsettinger er basert på nettverksbygging som er mulig kun dersom man klarer å få kartlagt hvem som til enhver tid besitter forskningsinteresse, forskningserfaring og forskningskompetanse, og ikke minst, som ønsker å delta i nye interessante prosjekter som kan bidra til en enda mer spennende hverdag, egenutvikling og synliggjøring av nasjonal kunnskapsutvikling ovenfor samfunn og myndigheter. Dessverre har kartleggingsarbeidet fått en treg start til tross for et rekrutteringsstunt på det siste landsmøtet på Kongsberg i år. Imidlertid kan noe av den trege starten skyldes en mindre brukervennlig registrering via epost og/eller papirskjema. Derfor vil det etter sommeren bli innført en elektronisk registrering på forskningsutvalgets nettside hvor blant annet interessefelt, instrumenttilgang og forskningserfaring vil kunne registreres. Deler av informasjonen i registeret vil være synlig mens andre deler vil kunne holdes skjult hvis ønskelig, eks utdanningsnivå og forskningserfaring. Tanken er at registeret vil muliggjøre både eget søk blant forskerinteresserte kollegaer og være til hjelp for forskningsutvalget i kontaktformidling. Forskningsutvalget ser fram imot å få se din registrering på www.optikerne.no/ forskning. SJOVS SJOVS, vol. 4, nr 1 Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) har kommet med en ny utgave som inneholder tre spennende fagfellevurderte artikler. Vi gjengir her sammendragene. Visus og korrigerbar synshemming blant norske 65-åringer Vibeke Sundling* Avdeling for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge Sammendrag Forekomst av øyesykdommer og synshemming øker med økt alder. Befolkningsundersøkelser har vist at hovedårsaken til synshemming i befolkningen skyldes ukorrigert brytningsfeil. Formålet med denne studien var å undersøke synsskarphet og forekomst av korrigerbar synshemming blant norske 65-åringer. Undersøkelsen hadde et tverrsnittdesign. Et tilfeldig utvalg født i 1943 (n = 300) ble forespurt om å delta. Deltagerne gjennomgikk en full synsundersøkelse inkludert: anamnese, habituell visus, refraksjon, beste korrigerte visus, og undersøkelse av øyehelse. Undersøkelsen var godkjent av Den regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og meldt til Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste AS. Data ble analysert ved bruk av Fishers eksakt test, kji-kvadrat test, t-test og logistisk regresjon, signifikans nivå p < 0.05 ble valgt. Relativ risiko (RR) og odds ratio (OR) ble beregnet for korrigerbar synshemming. I alt deltok 129 personer (43%) i studien. Tre personer ble ekskludert fra analyse på grunn av mangelfulle data. Analysen ble foretatt for 126 personer, 67 menn og 59 kvinner. Ingen personer hadde permanent synshemming. Gjennomsnittlig synsskarphet (±std) var logMAR -0.06 (±0.19) (Snellen 1.2 ) Seks personer (5%) hadde korrigerbar synshemming, habituell visus logMAR > 0.3 (Snellen < 0.5) som ble forbedret til logMAR ≤0.3 (Snellen > 0.5) med optimal korreksjon. Åtte personer (6%) hadde klinisk relevant underkorrigert brytningsfeil, det vil si at visus, med optimal korreksjon, ble forbedret med 2 linjer eller mer (på logMAR tavlen) i forhold til habituell visus ≤ 0.63. Lang tid (> 5 år) siden siste synsundersøkelse var en uavhengig forklaringsvariabel for korrigerbar synshemming, OR 2.7, 95% KI [1.0, 7.3], p = 0.046. Personene med korrigerbar synshemming hadde enten lav brytningsfeil eller hypermetropi (sfærisk ekvivalent > -0.50 D), men det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom brytningsfeil og korrigerbar synshemming. Regelmessig synsundersøkelse og korrigering av små brytningsfeil og hypermetropi kan forebygge unødvendig synshemming blant eldre. Nøkkelord: Korrigerbar synshemming, underkorrigert brytningsfeil, synsundersøkelse, optisk korreksjon, visus Received October 4, 2010; accepted May 10, 2011 *Correspondence: [email protected] Binokulær dekompensering og diplopi etter refraktiv laserkirurgi Gro Horgen Vikesdal1,* og Kathinka Jeber2 Høgskolen i Buskerud, Avdeling for Optometri og Synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge 2 Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Øyeavdelingen, Norge 1 Sammendrag Et økende antall personer får utført refraktiv kirurgi og selv om det refraktive resultatet er perfekt, er ikke alltid utfallet vellykket. Dekompensering av binokulærsynet blir sjelden nevnt i rapporter som vurderer utfall av refraktiv kirurgi. Denne rapporten presenterer 4 kasus med binokulære problemer etter refraktiv laserkirurgi. Pasientene ble henvist til øyeavdelingen ved et norsk sykehus etter å ha fått utført refraktiv laserkirurgi. Alle pasientene var voksne menn. Henvisningsårsaken hos alle pasientene var intermitterende eller konstant binokulær diplopi. Undersøkelser ble utført i henhold til standard prosedyrer på øyeavdelingen. To pasienter ble diagnostisert med dekompenserte esodeviasjoner, begge hadde tidligere vært behandlet for akkommodativ esotropi. En pasient hadde ustabilt binokulærsyn av ukjent årsak, og en hadde en dekompensert medfødt trochlearis parese. Noen binokulære problemstillinger kan forutses med riktig evaluering før kirurgi. Det anbefales å utføre en grundig anamnese og binokulær evaluering før refraktiv laserkirurgi igangsettes. Binokulært syn, refraktiv laser kirurgi, dekompensering, diplopi Received November 8, 2010; accepted May 8, 2011 *Correspondence: gro.horgen.vikesdal@ hibu.no Myopia og defokus: gjeldende forståelse Mhairi Day* and Lorraine A. Duffy Glasgow Caledonian University, Department of Vision Sciences, 70 Cowcaddens Road, Glasgow G4 0BA, UK Sammendrag Gjeldende teorier for forståelse for utvikling og progresjon av myopi er relatert til øyets eksponering for hypermetropisk defokus. Artikkelen diskuterer disse teoriene og forskningsbevisene bak dem. Studier på både mennesker og dyr viser at når potensiell påvirkning av defokus på øyets vekst blir vurdert, så er varighet av eksponering, samt type og omfang av uskarphet viktige parametere. I tillegg må man forstå hvor terskelen for defokus som trigger øyets vekst ligger. Undersøkelser med hensyn til sentral defokus alene har ikke kunnet finne en enhetlig teori på grunn av (1) utilstrekkelig bevis for forskjeller mellom refraktive grupper i mengden av faktisk sentral defokus og (2) mislykkede forsøk på fullstendig reduksjon av myopiprogresjon ved hjelp av korrigerende linser. Nyere forskning hvor det er utført målinger av perifer defokus er oppsummert og modellert sammen med tidligere målinger av terskelen for perifere defokus, dette for å gi et oppdatert perspektiv på myopi. Nøkkelord: Myopi, emmetropi, defokus, akkommodasjon, periferi Received February 21, 2011; accepted June 8, 2011 *Correspondence: [email protected] Optikeren 5/2011 41 Synsforskning i Norge Nysgjerrigper – viktig egenskap for fremtiden Har du noen gang hatt en pasient foran deg og tenkt: nå er jeg vitne til noe jeg ikke har lest om i fagbøkene! Kanskje du som kliniker har tenkt at du skulle ønske du kunne finne ut mer om funn som du gjør og som du undres over i hverdagen? Om du gjør deg slike tanker av og til er du antageligvis fremtidsrettet – kanskje du kan bidra med et fremskritt? Vitenskapelig fremskritt om syn og synsfunksjonen vil være avgjørende for dine pasienter, for deg som enkeltperson, for arbeidsgiveren din og for profesjonen i fremtiden. Tekst: Hans Torvald Haugo og Rigmor C. Baraas (kommunikasjon: [email protected]) Hva vil være viktig i tiden som kommer? Dette har vært bakgrunnen for diskusjoner i Norges Optikerforbund rundt forskning og behovet for forskning og kompetanseutvikling innen optometri. Det er ingen tvil om at det er viktig å ha dedikerte mennesker som ønsker å vie store deler av sitt liv til forskning. Det er heller ingen tvil om at det er nødvendig for enhver helseprofesjon å kunne vise til forskning og en kunnskapsbase som er basert på vitenskap. Derfor er det viktig at profesjonen også har muligheter til å ta doktorgrader innen egen tematikk. Men alle kan ikke ta en doktorgrad. Så kom tankene rundt det vi har gitt navnet ”hverdagsforskning”. At en kliniker kunne bli nysgjerrig i egen hverdag. Reflektere over dette – og så kunne søke hjelp til å sette tankene og ideene mer i system. Dette var utgangspunktet for forskningsrådet i Norges Optikerforbund: et sted å søke råd når en er nysgjerrig. Samtidig startet Avdeling for optometri og synsvitenskap en mastergrad i nettopp synsvitenskap. Dette har gjort trappesystemet perfekt! Muligheten for livslang læring med klare utviklingsmuligheter ligger nå klar for deg som kliniker. Tenk deg følgende: du er nysgjerrig på noe som skjer der du arbeider eller du har gjort observasjoner som gjør til at du stiller spørsmål ved valg av undersøkelsesmetoder. Du ønsker å formalisere dette på en måte som kan bidra til økt kompetanse og tar kontakt med forskningsrådet. De synes at ideen din er kjempegod, men ser klart at det er mange hensyn å ta på veien fra å være nysgjerrig 42 Optikeren 5/2011 til at du kan presentere dette til andre. For de aller fleste vil det være lurt å starte opp med en mastergrad innen synsvitenskap. Her får du et grunnlag for å drive ideen din frem til forskning som andre også kan ha glede av. Master i synsvitenskap Mastergraden kan deles opp i tre da den består av tre moduler. Den første modulen er klinisk fordypning og svært mange optikere som har vært i praksis noen år, vil allerede ha gjort unna denne fordypningen i og med at de har tatt kontaktlinsekurset. Hvis du i tillegg til kontaktlinser også har arbeidsplass- eller ORAS-kurs tilsvarende 15 studiepoeng så vil du få det godkjent som den valgfrie delen av modul 2. Det som gjenstår av modul 2 er to metodekurs på 10+5 studiepoeng for å lære om blant annet prosjektplanlegging, etiske problemstillinger og statistikk. Modul 3 er selve masterstudien (60 studiepoeng) og dette kan være en studie som utføres i egen klinisk praksis. Mastergraden tilsvarer to år med studier hvor det første året går med til innledende kunnskap og bearbeiding av dine egne ideer, så ett år med fokus på problemstillingen. Masterstudien kan omhandle noe du vil vite mer om, noe arbeidsgiveren ønsker kunnskap om, eller noe som er direkte relatert til dine pasienters behov. Masterstudien kan derfor planlegges inn i vanlig klinisk virksomhet med et overordnet mål om å gjøre et fremskritt som er basert på vitenskapelige metoder for å forbedre tilbudet du som optiker kan gi til dine pasienter/kunder. En forskningsbasert mastergrad vil gi deg som kliniker muligheten til å kunne si til dine pasienter: dette har jeg god kunnskap om. Bygging av tillitt og respekt for hva du står for vil være betydelig. Om du har eller ikke har en klinisk master før en master i synsvitenskap så vil effekten være den samme. Mastergrad i synsvitenskap kan være starten på noe mer, kanskje du ønsker en akademisk fase av ditt liv der tiden vies til forskning på høyt nivå. Mulighetene ligger der – hvis du er klar for å ta dem. Men en skal huske at nåløyet er lite og at det rett og slett ikke er alle som ønsker det som vil ha mulighet til å bedrive forskning på doktorgradsnivå. Nisjepraksis? Pasientene ønsker å treffe fagpersoner med kunnskap - solid kunnskap. Som helsepersonell skal en alltid ha fokus på dokumentert vitenskapelig kunnskap. Og hva kan vel være bedre enn kunnskap basert på vitenskapelige fremskritt tatt i din kliniske praksis? Det oppleves godt og trygt å komme til en som er spesielt dedikert innen ett område – en nisje. En som med klarhet kan forklare betydningen av de kliniske funnene som er gjort. Med dette som bakteppe samt en klar økende konkurranse på det faglige området, er det slik at fremtiden vil være lysere for en med oppdatert og solid kunnskap enn for en uten interesse for viten. Det vil bli viktig i fremtiden for arbeidsgiversiden å kunne synliggjøre kompetanse. Og de må dele kompetanse med alle – dette til fordel for den enkelte pasient. Dette skjer i alle helsefag og er fremtredende innen internasjonal optometri. Husk bare hvordan det var de første årene optikere med mastergrad ble Historikk Optikeren for 20 år siden….. Av Stein Bruun tilgjengelige for publikum. De var og er, meget populære på grunn av sin kunnskap og viten. Tenk hvilken mulighet disse optikerne har til å virkelig spisse seg inn på temaer der de har særinteresser. Og for et tilbud det vil bli for den enkelte pasient! Eksempler på temaer er: barn, eldre, synsrehabilitering av svaksynte, kontaktlinser, glaukom, diabetes, katarakt og så videre. Det er flere spennende tema enn det er optikere, og behovet for vitenskapelige fremskritt øker med kravene som stilles til syn uavhengig av pasientens arbeidsplass: barnehage, skole, hjemme, kontoret. Så selv om du har et flott diplom på veggen fra Pennsylvania College of Optometry (PCO) er det farlig å lene seg bakover og tenke at den faglige hverdagen er ferdig utforsket. All kunnskap og viten synliggjør jo alltid bare at det er mer en ikke vet. PCO-diplom eller ikke - la snøballen rulle… – vær den optikeren som kan gi litt mer. Erstatningssaker på grunnlag av feil diagnose og eller behandling, er heldigvis lite utbredt i optikerfaget i Norge . Ettersom utstyr og kunnskap blir stadig bedre kan man kanskje forvente at “presisjonsnivået”på optikerdiagnoser blir stadig bedre? Det kan tenkes to løp her: 1. at presisjonen på dagens diagnoser blir bedre, for eksempel når det gjelder katarakt. De fleste optikere kan vel i dag forventes å skille mellom hovedtypene av katarakt og dermed få et bedre henvisningsgrunnlag til oftalmolog. 2. Bedre utstyr og bedre kunnskaper kan også tenkes å føre til diagnosesetting på mer synstruende tilstander, for eksempel i bakre segment. Forskjellen mellom netthinneløsning og løsning av korpus vitreum er ikke alltid lett å påvise, men behandlingen er vesensforskjellig. Følgende kasus sto referert i Optikeren nr. 4-1991. “Dom i USA – en optiker må betale 6,5 millioner dollar” I Alabama, USA, ble en optiker (optometrist) dømt til å betale en erstatning på 6,5 millioner for å ha unnlatt å utføre nødvendige undersøkelser og unnlatt å henvise pasienten til lege. Pasienten var en 7-års gammel gutt som gikk hos sin barnelege for allergi og influensasymptomer. Han fikk i tillegg hode- pine og synsfeltutfall. Foreldrene tok ham til en optometrist som etter undersøkelse påviste hyperopi og forskrev briller. Ved kontroll fremgikk det at brillene ikke ble brukt og at symptomene vedvarte. Etter dette mente optometristen at allergien var årsaken til hodepinen og at brillene måtte brukes en tid til. I mars 1987 ringte moren og rapporterte om oppkast og forsterkede hodesmerter. Etter henvisning til lege og sykehus ble det konstatert hjernesvulst. Gutten ble etter hvert blind og pleietrengende 24 timer i døgnet på grunn av hjerneskade. Anklagen gikk på at optometristen ikke undersøkte synsfeltet og fargesynet (eventuell stasepapille ble ikke nevnt) og at han ikke hadde henvist til lege på et tidligere tidspunkt. Optometristen måtte betale 6,5 millioner, mens barnelegen slapp tiltale. Kunne noe slikt ha skjedd i Norge i dag, 23 år senere? Alt helsepersonell med pasientkontakt løper en viss risiko for feildiagnoser og dermed feilbehandling. Optikere er intet unntak selv om det sjelden dreier seg om livstruende tilstander – heldigvis. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har hatt få optikersaker, mest prominent har vel vært manglende påvisning av netthinneløsning der anamnesen har vært typisk for tilstanden. Nysgjerrigper Få har mål om å bli professor. Gunnar Horgen hadde nok heller ingen tanker om å bli professor den gang han begynte å stille spørsmål i forhold til synsfunksjonen på arbeidsplassen. Han følte sannsynligvis at det var både spennende og givende å få mer viten om temaet. Og Gunnar har tydeligvis vært nysgjerrig. Fra å arbeide som optiker og ansatt ved Kongsberg Ingeniørhøgskole er han nå en velrespektert vitenskapsmann innen sitt fagfelt over hele verden. Gunnar har respekt fordi han kan besvare en rekke spørsmål. Ikke fordi han tror – men fordi han vet noe om både mulighetene og begrensingene. Optikeren 5/2011 43 Fagartikkel Refraktiv kirurgi og presbyopi En oppsummering og noen reelle eksempler på valgte løsninger Denne artikkelen tar for seg mulige kirurgiske løsninger på presbyopiproblematikk og avsluttes med noen konkrete eksempler. Det er viktig å være inneforstått med at ulike klinikker og kirurger har ulike erfaringer og dermed også ulike preferanser i forhold til hvilken metode de vil anbefale den enkelte pasient. Tekst: Trine Søyland (kommunikasjon: [email protected]) Siden oppstarten av refraktiv kirurgi på 1980-tallet har bransjen hatt en stor teknologisk utvikling innen metoder og utstyr. Dette har resultert i større sikkerhet, bedre presisjon og større utvalg av metoder tilgjengelig for den enkelte pasient. Tidligere var excimerlaser-teknologien kun tilgjengelig for myope. Astigmatisme kunne korrigeres ved korneale snitt, hyperopi kunne korrigeres ved implantasjon av intraokulære linser og presbyopi kunne bare løses ved hjelp av monovision. Nå kan excimerlaser-teknologien korrigere både myopi, hyperopi og astigmatisme – så sant forholdene ligger til rette – samt til en viss grad bedre presbyopiproblematikken. Det har også vært en stor utvikling innen intraokulære linser. Hovedhensikten var nok å gi kataraktpasienter større brillefrihet, men siste generasjon intraokulære linser gir så gode resultater at de også er mulige løsninger for presbyope uten katarakt. Presbyopi er en prosess som resulterer i gradvis reduksjon av akkomodasjonsamplitude og akkomodasjonshastighet. Det er usikkert hva den eksakte årsaken til presbyopi er, men man antar at presbyopi skyldes fysiologiske endringer i linsekapselen, linsen, ciliærmuskelen og zonula (Brightbill et al., 2009). Noen relativt nye studier antyder at hovedårsaken er lokalisert i selve linsen (Abraham et al., 2005; Van de Sompel et al., 2010). Inntil få år tilbake var den typiske pasienten for refraktiv kirurgi ung og myop. Den store utviklingen har resultert i at bransjen i dag opplever stor pågang av presbyope. De presbyope utgjør kanskje den største pasientgruppen man har på klinikker med bredspektret tilbud innen refraktiv kirurgi, og er også den pasientgruppen som byr på størst utfordringer. 44 Optikeren 5/2011 Ved en forundersøkelse er det viktig å kartlegge pasientens forventninger og behov. Forhold som yrke og fritidsinteresser kan ha stor betydning for hvilken løsning man vil anbefale pasienten. Det er også viktig å være realistisk i forhold til forventet refraktiv stabilitet. For mange presbyope, spesielt hyperope, vil nok implantasjon av intraokulære linser gi en mer varig løsning enn excimerlaserbehandling siden den refraktive utviklingen i størst grad foregår i øyelinsen. Det er også viktig å kartlegge pasientens forventninger. Urealistiske forventninger vil være en kontraindikasjon for refraktiv kirurgi, selv om okulære og refraktive forhold ligger til rette. Excimerlaser – Behandling hos presbyope Ved excimerlaser-behandling endres hornhinnens form for å korrigere eventuell ametropi eller ønsket refraksjon. Dette kan gjøres ved behandling på hornhinnens overflate (PRK, LASEK, epiLASIK etc.) eller ved behandling i hornhinnen (LASIK). Presbyope som får fullkorrigert begge øyne til avstand vil trenge nærbriller etter behandlingen. Dette er spesielt viktig å presisere for myope. Monovision og PresbyLASIK er alternative løsninger for å gi bedre syn på nært hold. Monovision er en løsning som erfaringsmessig fungerer bra for en del pasienter. Ved monovision er et øye korrigert til avstand og det andre helt eller delvis til nært hold (Brightbill et al., 2009). Denne løsningen prøves spesielt ut hos presbyope myope, men også hos endel hyperope. Monovision bør prøves nøye ut i prøvebrille på forhånd, og av og til ved kontaktlinsebruk hvis man er i tvil. Erfaringsmessig er det ingen regel at det do- minante øyet skal korrigeres til avstand. I noen tilfeller vil faktisk det omvendte være beste løsning. Ved utprøvingen kan det ofte variere hvilket øye som egner seg best til nær, så det er viktig å dobbeltsjekke etter at man har funnet optimal addisjon. Man regner ofte addisjon +1,25 eller +1,50 som den optimale løsningen, men mindre addisjon kan også hjelpe pasienten til å få et bedre syn på nær og/eller mellomavstand. Monovision vil nok ikke være en optimal løsning for pasienter med yrker som er avhengig av god dybdeskarphet og avstandsbedømming. For pasienter med utvidet førerkort klasse C var det tidligere viktig å tenke på synskravene for å kunne kjøre uten korreksjon. Dette er ikke lenger en problemstilling siden synskravene for klasse C ble redusert til minimum 0,1 i ukorrigert visus på dårligste øye 1. juli 2010 (Førerkortforskriften, www.lovdata.no). Pseudoakkomodativ/multifokal hornhinne kan oppnås ved excimerlaserbehandling, også kjent som PresbyLASIK. Hensikten er å indusere negative sfæriske aberrasjoner for å gi bedre dybdeskarphet og dermed bedre syn på nært hold. Dette gjøres ved å korrigere ulike sirkulære soner i hornhinnen til ulike refraktive styrker, omtrent som ved multifokale linser. Det finnes flere varianter av denne behandlingen, man kan bl.a. velge om avstandsstyrken skal være sentralt eller perifert. Ved en behandlingsform som gir avstandsstyrken sentralt og nærstyrken perifert induserer man negative sfæriske aberrasjoner i en liten sone (for eksempel 0,5 mm) sentralt i hornhinnen. Man gjør da formen mer prolat (krum) sentralt enn perifert. For å oppnå dette ved behandling av hyperopi kan man overkorrigere +1,25 D i 6 mm sone for så å korrigere Fagartikkel -1,25 D i 5,5 mm sone. De sentrale 0,5 mm vil da få en annen krumning (sfærisk aberrasjon) enn lenger perifert. For å oppnå samme effekt ved behandling av myopi kan man overkorrigere -1,25 D i 5,5 mm sone og så korrigere +1,25 D i 6 mm sone. Behandlingsmetoden influerer ikke avstandssynet i forhold til tradisjonell excimerlaser-behandling. Effekten på nær gir imidlertid varierende resultater og man kan ikke på forhånd love pasienten godt lesesyn. For å oppnå bedre effekt på nært hold kan man kombinerer PresbyLASIK og monovision. PresbyLASIK alene egner seg kanskje best for myope siden hyperopibehandling generelt induserer negative sfæriske aberrasjoner. En studie hvor man korrigerte avstandsstyrken sentralt konkluderte med at 50% av pasientene ble uavhengig av nærbrille etter behandlingen (El Danasoury et al., 2009). En annen studie viser imidlertid svært gode resultater for PresbyLASIK med hensyn på synet på nært hold, men her var nærstyrken korrigert sentralt (Patel et al., 2008). Uansett metode vil nok grad av presbyopi preoperativt ha stor betydning for resultatene. Tørre øyne, samt lysskinn og halo i mørket er vanligste bivirkninger etter LASIK. Omtrent halvparten av LASIKpasientene får tørre øyne (Sutton og Kim, 2010). Disse bivirkningene er vanligvis relativt raskt forbigående. Komplikasjoner relatert til hornhinnelappen anslås til mellom 0,16% og 0,302%. Keratitt er en sjelden komplikasjon som anslås til mellom 0,2‰ og 1‰ (Sutton og Kim, 2010). Keratektasi er en alvorlig komplikasjon som oppstår i ytterst få tilfeller. En studie fra 2001 rapporterte at 0,66% av opererte øyne utviklet keratektasi (Pallikaris et al., 2001). Denne andelen er nok betraktelig lavere i dag som man har bedre diagnostiske instrumenter og er mer oppmerksom på denne problemstillingen. Overflatebehandling medfører større risiko for haze enn LASIK. Andelen pasienter som får symptomer pga. haze anslås til mellom 0,5 og 3% (Brightbill et al., 2009). Implantasjon av intraokulære linser hos presbyope Ved implantasjon av intraokulære linser utføres samme inngrep som ved en kataraktoperasjon. Pasientens egen linse skiftes da ut med en kunstig intraokulær linse. Denne metoden kalles Refractive Lens Exchange (RLE). For å bestemme styrken på den intraokulære linsen gjøres Femtolasik-operasjon forberedes. Bak instrumentene øyelege Øyvind Pedersen. Foto: Trine Søyland ReSTOR® (med tillatelse fra Alcon, Norge) ReZoom®refraktiv multifokal intraokulær linse (med tillatelse fra AMO, Norge) Tecnis MF Acrylic Optikeren 5/2011 45 Fagartikkel nøyaktige målinger av øyets akselengde, hornhinnekrumning og forkammerdybde. Instrumentene man benytter til å utføre målingene og formler som benyttes for å beregne den korrekte linsestyrken blir stadig mer nøyaktige. Likevel må man i noen tilfeller utføre kompletterende behandling (primært excimerlaserbehandling, men i noen tilfeller ekstra linseimplantasjon eller linseutskiftning) for å oppnå ønsket refraksjon eller synskvalitet. Det finnes få, om noen, studier på komplikasjoner etter RLE. Risikoen for bivirkninger eller komplikasjoner antas å være omtrent den samme som ved kataraktoperasjoner. Sammenliknet med slutten av 1990-tallet ser det ut til at andelen komplikasjoner etter kataraktoperasjoner er halvert (Clark et al., 2011). Sekundær katarakt (Posterior Capsule Opacification/PCO) er den mest vanlige langsiktige komplikasjonen, og minst 20% av pasientene får dette i løpet av første 3 år postoperativt. PCO behandles ved bruk av YAG-laser. Man antar at yngre pasienter er mer utsatt for PCO enn eldre pasienter (Gauthier et al., 2010). Hyppigheten av cystoid makulaødem etter kataraktoperasjon anslås til 0,1-2,35% (Loewenstein og Zur, 2010). Risikoen for endoftalmitt og netthinneavløsning anslås til henholdsvis 0,18 % og 0,70% (Clark et al., 2011). Det finnes mange ulike intraokulære linser: monofokale, multifokale, akkommodative og bifokale. Ulike linsetyper kan finnes i sfærisk og asfærisk design, og noen kan også korrigere astigmatisme. De ulike produsentene har også gjerne flere utgaver av samme linse der de har endret materialet eller linsens utforming. Nedenfor følger noen eksempler på ulike typer intraokulære linser. Fullkorreksjon og monovision kan oppnås ved implantasjon av monofokale intraokulære linser (enstyrke). Man kan velge mellom sfærisk og asfærisk design, og det finnes også toriske monofokale linser. En studie som sammenliknet leseevnen til pasienter med monovision ved monofokale intraokulære linser og pasienter med multifokale intraokulære linser (Array) konkluderte med at monovision ga best syn på nært hold (Ito og Shimitzu, 2009). Det er for øvrig en forutsetning at pasientutvelgelsen for monovision er nøyaktig. (Utprøving av monovision er omtalt i avsnittet Excimerlaser-behandling hos presbyope). En annen studie viser at resultatene for monovision og 46 Optikeren 5/2011 multifokal linse (ReSTOR) kan bli like gode med hensyn på synet på nært hold (Zhang et al., 2011). De to nevnte studiene benyttet ulike linsetyper. Dette kan være forklaringen til de litt ulike resultatene. Multifokale intraokulære linser har til hensikt å gi brilleuavhengighet. For øvrig kan noen pasienter føle behov for en PC-brille for å få riktig avstand til skjermen. Sammenliknet med monofokale linser får man noe mindre kontrastsensitivitet med multifokale linser. Multifokale linser er derfor ingen optimal løsning for pasienter med høye krav til synsskarphet. Lysspredning og halo regnes for relativt vanlige bivirkninger, men disse forstyrrelsene blir som regel stadig mindre med tiden. Årsaken kan være neural adaptasjon (Fahle, 2009). Multifokale intraokulære linser er enten refraktive eller diffraktive. Refraktive linser består av sirkulære soner bygd opp av ulike styrker til ulike avstander (avstand, mellomavstand og nær). En diffraktive linse kan beskrives som en monofokal linse med diffraktive ringer (riller) som gjør at lyset får en annen brytning her slik at man også ser godt på nært hold. Multifokale linser finnes i ulike design. For eksempel har noen typer nærstyrken sentralt, mens andre har avstandsstyrken sentralt. Størrelsen og avstanden mellom sonene/ringene kan også være forskjellig. ReZoom er et eksempel på en refraktiv linse. Denne linsen er delt inn i 5 ulike soner som er designet for ulike lysforhold og fokalavstander. Størrelsen på sonene er proporsjonert for å kunne gi best mulig syn ved de ulike lysforholdene og det er en asfærisk overgang mellom dem. For eksempel er noen soner for godt avstandssyn ved dårlige lysforhold mens andre soner er til nærarbeid i god belysning. Den sentrale sonen er korrigert for avstand. Sonene for syn på nært hold har addisjon +3,50 (Brightbill et al., 2009). Dette tilsvarer addisjon +2,85 i brilleplanet. ReSTOR og Tecnis multifokal er eksempler på diffraktive intraokulære linser. ReSTOR har en konveks form både på forflaten og på bakflaten og de diffraktive ringene er lokalisert på forflaten. ReSTOR er en linse med appodisering som gradvis reduserer høyden til de diffraktive ringene og dermed demper overgangen mellom dem. Hensikten med appodiseringen er å øke synsskarpheten og å minske synsforstyrrelser som ellers kan oppstå i overgangene mellom de ulike diffraktive ringene. Når pupillen er liten, dvs. i godt lys eller ved nærabeid, gir linsen godt syn til avstand og nær. Når pupillen er stor, dvs. i mørket, er har linsen dominert avstandssyn (Brightbill et al., 2009). ReSTOR kommer i 2 ulike addisjoner, +3,00 og +4,00. Dette tilsvarer omtrent addisjon +2,50 og +3,00 i brilleplanet. ReSTOR addisjon +3,00 er nyeste versjon. Denne ble laget for å gi bedre syn på mellomavstand. Tecnis multifokal har de diffraktive ringene lokalisert på bakflaten. På forflaten er formen til linsen prolat med den hensikt å indusere negative sfæriske aberrasjoner tilsvarende en naturlig linse hos et ungt individ. Man kompenserer da for de positive sfæriske aberrasjonene i hornhinnen. Tecnis multifokal har addisjon +4,00 som i praksis tilsvarer addisjon +3,00. De diffraktive ringene er lokalisert over hele linsen slik at effekten skal være uavhengig av pupillestørrelsen. Dette kan være en årsak til at Tecnis i noen studier kan vise til bedre syn på nært hold ved dårlig belysning (Sood og Woodward, 2011). Samtidig kan den høye addisjonen gi en fordel på nært hold ved dårlige lysforhold, rett og slett fordi man må holde lesestoffet nærmere enn ved lavere addisjon. Ulempen er at synskvaliteten på mellomavstand blir redusert. Akkommodative intraokulære linser er utviklet med tanke på å erstatte akkommodasjonsfunksjonen direkte ved at linsene beveger seg fysisk i samarbeid med øyemusklene, som ved reell akkommodasjon. Crystalens er et eksempel på en akkommodativ intraokulær linse. Denne linsen er monofokal med fleksible støtteben som gjør optikken bevegelig ved kontraksjon av ciliærmuskelen. Den akkommodative effekten avhenger blant annet av styrken på den intraokulære linsen og hvor i øyet optikken er plassert. En bevegelse på 1,0 mm kan gi en effekt på ca. 1,0 D i akkommodasjon. For øvrig har noen undersøkelser konkludert med at Crystalens ikke alltid beveger seg tilstrekkelig mye for å gi god nok akkommodativ effekt. Det har også vært påstander om at Crystalens ikke beveger seg særlig mer enn en monofokal linse (Kohnen, 2010). Siste versjon av Crystalens er Crystalens HD. Her er optikken forbedret ved at den har en bratt krumning sentralt. Dette vil gi en pseudoakkommodativ effekt à la presbyLASIK der men induserer negative sfæriske aberrasjoner. Crystalens HD har Fagartikkel også et nomogram som bidrar til modifisert monovision (Kohnen, 2010). Begge disse faktorene vil medføre bedre syn på nært hold. En studie utført av Alió og hans medarbeidere konkluderte med at Crystalens HD gir bedre syn på nært hold enn det monofokale linser gjør (Alió et al., 2010). Lentis MPlus er en refraktiv, bifokal intraokulær linse med avstandskorreksjon og et sektorformet nærsegment i nedre halvdel. Nærdelen har addisjon +3,00 D. Linsen er asfærisk og bikonveks og det en jevn overgang mellom avstandssonen og nærsonen. Linsen er definert som pupilleuavhengig, men med små pupiller er det nok ekstra viktig med sentreringen. Den skal også være nøytral for aberrasjoner, noe som gir bedre dybdeskarphet. Lentis Mplus er helt ny på det norske markedet, og har så vidt blitt tatt i bruk i Norge. Det er uvisst om noen studier har rukket å sammenlikne Lentis Mplus med andre multifokale intraokulære linser, men tilbakemeldingene fra kirurger i utlandet har generelt vært positive (Mertens et al., 2010). Alió og hans medarbeidere sammenliknet Lentis MPlus og monofokale linser. Deres studie viste at Lentis MPlus bevarer godt avstandssyn og gir bedre syn på nær og mellomavstand enn en monofokal linse. For øvrig ser det ut til at Lentis MPlus i større grad induserer aberrasjoner (coma) enn monofokale linser (Alió et al., 2011). Det gjenstår å se om Lentis Mplus er et bedre alternativ enn andre multifokale linser. En oppsummeringsstudie fra 2011, der man har sammenliknet resultater fra til sammen 20 tidligere studier om multifokale intraokulære linser, konkluderer med at diffraktive linser gir bedre resultater enn refraktive linser (Cochener et al., 2011). Man har da undersøkt faktorer som korrigert og ukorrigert visus på avstand, korrigert og ukorrigert visus på nær, pasientfornøydhet og halo. Likevel ga alle intraokulære linser som var med i studiene gode resultater med hensyn på fornøydhet blant pasientene. De aller fleste studier som sammenlikner ulike intraokulære linser er utført i forbindelse med kataraktoperasjoner. Kataraktpasienter vil nok uansett bli fornøyde med ny intraokulær linse når de på forhånd har synsplager pga. katarakten. Evalueringen ville kanskje vært annerledes for pasienter uten katarakt. 6 Reelle kasus – Illustrasjon på ulike løsninger for presbyope Nedenfor finnes 6 eksempler fra egen klinisk praksis. Disse eksemplene er valgt for å illustrere ulike løsninger for presbyope. Informasjonen er ikke fullstendig i forhold til alle målinger som blir gjort ved en forundersøkelse. Kun nødvendig informasjon er tatt med. Pasient nr. 1: Mann, 62 år gammel, lærer og fysisk aktiv på fritiden. Briller +3,00 til nær og +1,00 til bilkjøring. . Ukorrigert binokulær visus var 0,8. Refraksjon: HØ:+3,250,50x88°:1,2, VØ:+2,50-1,25x98°:1,2. Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: størst mulig brillefrihet. Løsning: multifokale IOL (ReSTOR, Alcon) på begge øyne. Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,2, VØ:1,0, BIN:1,5 og man finner ingen overrefraksjon. Han bruker aldri briller og er godt fornøyd. Er ikke plaget av reflekser i mørket. Pasient nr. 2: Kvinne, 69 år gammel, aktiv pensjonist som reiser mye. Bruker monovision med kontaktlinser, HØ til nær. Har ikke samsyn. Refraksjon: HØ:+7,75-0,75x180°, VØ:+7,50-0,75x120°:1,1. Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: ikke nødvendigvis brillefrihet, men redusert refraksjon. Løsning: monofokale IOL (Rayner) og monovision (HØ til nær) siden hun var vant til dette med kontaktlinser. (Multifokale IOL er ikke optimal løsning hvis man ikke har samsyn). Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:0,3, VØ:1.1, BIN:1,0. Refraksjon: HØ:-1,00-1,25x120°:1,2, VØ:-0,50-0,50x12°:1,2. Hun fungerer bra synsmessig, bruker av og til brille -1,50 til avstand. Kan eventuelt etterjustere med excimerlaser-behandling senere. Pasient nr. 3: Mann, 51 år gammel, investor, aktiv på fritiden. Bruker briller, kontaktlinser har ikke fungert. Refraksjon: HØ:+8,505,00x139°:1,0, VØ:+7,75-2,50x40°:0,95. Binokulær korrigert visus var 1,0. Pasientens mål: Å klare seg uten avstandsbriller, vil akseptere behov for nærbrille. Løsning: Avstandskorreksjon begge øyne med toriske monofokale IOL (AcrySof, Alcon) pga. komplisert ametropi og noe amblyopi. Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,0, VØ:0,9, BIN:1,0. Refraksjon: HØ:+1,00-0,50x120°, VØ:+0,50-0,75x65°. Korreksjon gir ikke bedre binokuær visus. Bruker lesebrille +1,50 eller +2,00 og er godt fornøyd. Pasient nr. 4: Mann, 53 år gammel, flislegger, aktiv syklist og fotograf på fritiden. Bruker kontaktlinser, månedslinser. Refraksjon: HØ:-1,75-0,75x85°:1,2, VØ:-1,500,50x82°:1,2. Binokulær korrigert visus var 1,5. Pasientens mål: Godt avstandssyn som med kontaktlinser. Løsning: Avstandskorreksjon begge øyne ved PresbyLASIK. Monovision gir ikke tilfredsstillende avstandssyn. Resultat: 1 år postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,2, VØ:1,1, BIN:1,5. Refraksjon: HØ:-0,25, VØ:+0,25. Han bruker lesebriller +1,50 og er godt fornøyd. Det er uvisst hvilken effekt PresbyLASIK har hatt på nært hold. Pasient nr. 5 Kvinne, 53 år gammel, lærer. Bruker progressive briller. Refraksjon: HØ:-6,500,50x170°:1,1, VØ:-5,50-0,50x130°:1,2. Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: Monovision som hennes ektefelle, selv om avstandssynet blir litt redusert. Løsning: Monovision med LASIK, addisjon +1,25 HØ beste løsning selv om hun er høyredominant til avstand. Forberedes på at hun av og til vil trenge avlastningsbrille. Resultat: 1 år postoperativt var ukorrigert visus HØ:0,2, VØ:1,0, BIN:1,0. Refraksjon: HØ:-1,500,50x160°:1,2, VØ:cyl-0,50x180°:1,2. Er relativt fornøyd, men kan bli sliten av mye nærarbeid. Brille +1,00 hjelper, men denne brukes sjelden fordi hun helst vil klare seg uten. Pasient nr. 6 Mann 57 år, PC-arbeid og reising. Jakt og friluftsliv på fritiden, høyreøyet som sikteøyet. Lesebriller fra 45-års alder, nå progressive kontaktlinser. Ukorrigert binokulær visus var 0,8. Refraksjon: HØ:+1,25-0,25x95°:1,1, VØ:+1,750,50x135°:1,1. Binokulær korrigert visus var 1,2. Pasientens mål: Å klare seg uten briller, men vil prioritere godt avstandssyn. Løsning: Delvis monovision ved LASIK; avstandskorreksjon HØ og addisjon +0,50 VØ. Pupillestørrelsen i mørket er kun 3,0 mm HØ og 2,5 mm VØ, og antakelig for liten til å få optimal effekt av multifokal IOL. Resultat: 1 måned postoperativt var ukorrigert visus HØ:1,2, Optikeren 5/2011 47 Fagartikkel VØ:0,8, BIN:1,1. Refraksjon: HØ:0,00, VØ:-0,50:1,1. Han ser godt på alle avstander og kan ved god belysning ta ut flis av fingeren. De små pupillene gir pseudoakkommodativ effekt, og i kombinasjon med litt monovision klarer han seg uten nærbrille. Det er mange hensyn å ta når man skal vurdere om en presbyop egner seg for refraktiv kirurgi og eventuelt hvilken løsning som vil være den beste. Det optimale ville vært å ha en metode som egner seg for alle! I fremtiden vil nye metoder utvikles og eksisterende metoder forbedres. I mellomtiden må man være nøye med hensyn på pasientutvelgelse og tenke på at sammenhengen mellom fornøydhet og forventning er stor. Det er derfor lurt å senke pasientenes forventningsnivå på forhånd. Da får man mer fornøyde pasienter. Referanser: Abraham LM, Kuriakose T, Sivanandam V, Venkatesan N, Thomas R, Muliyil J. Amplitude of Accommodation and its Relation to Refractive Errors. Indian Journal of Ophthalmology. 2005; 53: 105-108. Alió JL, Piñero DP, Plaza-Puche AB. Visual outcomes and optical performance with a monofocal intraocular lens and a newgeneration single-optic accommodating intraocular lens. J Cataract Refract Surg. 2010; 36(10): 1656-64. Alió JL, Piñero DP, Plaza-Puche AB, Chan MJ. Visual outcomes and optical performance of a monofocal intraocular lens and a new-generation multifocal intraocular lens. J Cataract Refract Surg. 2011; 37(2): 241-50. Bourne A. (2010) Refractive Surgery For Presbyopia – Case Histories. Optometry Today, 04/06/10. Brightbill FS, McDonnell PJ, McGhee CNJ, Farjo AA, Serdarevic ON (2009). Corneal surgery. Theory, technique and tissue. 4th ed. Part 6, Chapters 80-101; 697-924. Clark A, Morlet N, Ng JQ, Preen DB, Semmens JB. Whole Population Trends in Complications of Cataract Surgery over 22 Years in Western Australia. Ophthalmology 2011 Feb 8. [Epub ahead of print] Cochener B, Lafuma A, Khoshnood B, Courouve L, Berdeaux G. Comparison of outcomes with multifocal intraocular lenses: a meta-analysis. Clinical Ophthalmology, 2011: 5, 45-56. El Danasoury AM, Gamaly TO, Hantera M. Multizone LASIK with peripheral near zone 48 Optikeren 5/2011 for correction of presbyopia in myopic and hyperopic eyes: 1-year results. J Refract Surg. 2009; 25(3): 296-305. Fahle M. Perceptual learning and sensomotor flexibility: cortical plasticity under attentional control? Philos Trans R Soc Lond B Biol Sci. 2009 Feb 12; 364(1515): 313-9. Førerkortforskriften, www.lovdata.no Gauthier L, Lafuma A, Laurendeau C, Berdeaux G. Neodymium:YAG laser rates after bilateral implantation of hydrophobic or hydrophilic multifocal intraocular lenses: Twenty-four month retrospective comparative study. J Cataract Refract Surg. Juli 2010; 36: 1195-1200. Ito M, Shimizu K. Reading ability with pseudophakic monovision and with refractive multifocal intraocular lenses: comparative study. J Cataract Refract Surg. 2009; 35(9): 1501-4. Kohnen T. Accommodating IOL: Is the name already justified? J Cataract Refract Surg. April 2010; 36: 537-538. Loewenstein a, Zur D. Postsurgical cystoid macular edema. Dev Ophthalmol. 2010; 47: 148-59. Mertens EL, Alió JL, Auffarth GU, LapidGortzak R, Tetz MR, Shah S. Oculentis Mplus Design. Cataract and refractive surgery today Europe May 2010: 4. Pallikaris IG, Kymionis GD, Astyrakakis NI. Corneal ectasia induced by laser in situ keratomileusis. J Cataract Refract Surg 2001; 27(11): 1796-1802. Patel S, Alió JL, Feinbaum C. Comparison of Acri. Smart multifocal IOL, Crystalens AT45 accommodative IOL, and Technovision PresbyLASIK for correcting presbyopia. J Refract Surg. 2008; 24(3): 294-299. Sood P, Woodward MA. Patient acceptability of the Tecnis multifocal intraocular lens. Clinical Ophthalmology, 2011:5, 403-410. Sutton GL, Kim P. Laser in situ keratomileusis in 2010 – a review. Clinical and Experimental Ophthalmology 2010; 38: 192-210. Van de Sompel D, Kunkel GJ, Hersh PS, Smits AJ. Model of accommodation: contributions of lens geometry and mechanical properties to the development of presbyopia. J Cataract Refract Surg. 2010; 36(11): 1960-71. Zhang F, Sugar A, Jacobsen G, Collins M. Visual function and spectacle independence after cataract surgery: Bilateral diffractive multifocal intraocular lenses versus monovision pseudophakia. J Cataract Refract Surg. 2011; 37(5): 853-858. Tegnet av: Ragnar Askeland Synsrelatert humor Problemer med 3D-film? ”Prøv 2D-briller” 3D-film, 3D-TV og 3D-spill er mye i vinden for tiden. Men vi optikere vet at ganske mange prosent av befolkningen ikke vil få full glede av disse moderne visningsformene. Folk med skjeling og amblyopi, og mange med ukompenserte forier vil kunne slite med dobbeltbilder, fargedistorsjoner og overhode ikke noe tredimensjonalt dybdesyn. Her kommer 2D-briller inn! På nettstedet www.2d-glasses.com er problematikken forklart på en kortfattet og greit måte, også med enkle skjematiske figurer. Og så kan en bestille et par 2D-briller til seg selv for kun 9,99 dollar, inkludert frakt! Her blir bildet for det ene øyet sjaltet bort! Er dette så ren humor, eller et seriøst nettsted? Det er uansett en kjensgjerning at etter hvert som 3D-teknologi kommer inn i de tusen hjem, så vil mange som har et litt problematisk samsyn, men som ser helt fint på en 2D TV-skjerm, kunne oppleve et dårligere skjermbilde. Sjekk nettstedet selv! Synsrelatert humor, eller et seriøst nettsted? Magne Helland Fagkonferanse Det årlige møtet i European Academy (EAOO 2011 – Praha) European Academy of Optometry and Optics (EAOO) sin årlige konferanse ble denne gangen holdt i Praha 6. – 8. mai 2011. Konferansen er åpen for optikere, optikerstudenter og alle andre som er tilknyttet optikk og optometri og ble nå arrangert for tredje gang. Tekst og foto: Ellen Svarverud og Bente Monica Aakre (korrespondanse: [email protected]) På møtet i Praha deltok over 220 delegater fra mer enn 20 land over hele verden. I tillegg til EAOO sin generalforsamling var det i løpet av tre dager et bredt tilbud av kliniske og vitenskaplige foredrag og postere, workshops samt foredrag og Den nye presidenten i EAOO, Professor Roger Crelier fra Sveits (bildet er lånt fra EAOO). diskusjoner om utdanning og profesjonsbygging. Ikke minst var det god anledning til å bli kjent med andre som er interessert i optikk og optometri. Et bredt og interessant faglig program Som ved mange internasjonale konferanser var programmet i stor grad basert på innsendte konferansebidrag fra delegatene. Dette resulterte i et bredt faglig program med mange temaer som er interessante både for klinikere, forskere og utdannere. Det var i alt nesten 20 foredrag. Det var to hovedforedragsholdere som begge hadde svært inspirerende innlegg. Foredraget til Professor John Lawrenson fra City University i Storbritannia ga innsikt i hvordan klinisk kompetanse kan oppnås, utvikles og opprettholdes. Hans foredrag presenteres i en egen artikkel i dette tidsskriftet. Dr Thomas van den Berg fra Nederland holdt et klinisk rettet foredrag om okulært strølys. Han la stor vekt på Faktaboks 1: EAOO – hva er det? European Academy of Optometry and Optics (EAOO) ble opprettet i 2009 og er en organisasjon som arbeider for å utvikle profesjonen samt støtte og promotere livslang læring for optikere, synsforskere og alle andre som er involvert i øyehelsearbeid i Europa. I dag er det stor forskjell på hva som tilbys av optometriske, optiske og øyehelsetjenester i Europa, og det overordnede målet for organisasjonen er å støtte Bologna-deklarasjonen som søker harmonisering av hva som bør være standard for optometrisk praksis. Tanken er at profesjonen vil ha best anledning til å utvikle seg og oppnå størst mulig potensial dersom optikere, forskere og utdannere har et forum som gir dem anledning til å dele tanker og kunnskap. Academy er registrert som en ideell organisasjon i Storbritannia. Den britiske organisasjonen College of Optometrists stiller egne ansatte til rådighet for sekretariatet, og sekretariatet holder derfor til i London. Organisasjonen har et styre og en utdanningskomité som fungerer som rådgiver for styret. Både styret og utdanningskomiteen har medlemmer fra mange forskjellige europeiske land slik at det skal være lettere å sikre at organisasjonen representerer de ulike utdanningssystemene og profesjonsstandardene i Europa. På møtet i Praha overtok sveitsiske Professor Roger Crelier presidentskapet etter nederlandske Dr Feike Grit. EAOO sine sider finner du her: http://www.eaoo.info/ 50 Optikeren 5/2011 at strølys ikke bare et problem for mennesker med katarakt, men relevant for en rekke tilstander, og at dette understreker viktigheten av å forstå årsakene til strølys og hvilken effekt strølys har på synsfunksjonen. Dette spennende foredraget presenteres i en senere utgave av Optikeren. De andre foredragene dekket mange ulike emner. Eksempler på dette var foredrag om bruk av forskjellige typer perimetri i undersøkelse av glaukompasienter, undersøkelser av synsfunksjonen hos pasienter med nevrodegenerative sykdommer og endotelcellefunksjonen etter transplantasjon av Descemets membran og endotelcellelaget. Noen av foredragene hadde en mer praktisk tilnærming og tok for seg emner som for eksempel om elektroniske bøker egner seg som svaksynthjelpemidler, om oppfølging av svaksynte pasienter ved hjelp av telefon kan være nyttig, og om britiske optikere synes det er nyttig å bruke retinoskop i klinisk praksis. Det var i tillegg nesten 50 postere som var tilgjengelige under hele konferansen. Det var mange interesserte konferansedeltakere som benyttet anledningen til å dele klinisk kunnskap og erfaring med kolleger og til å diskutere ulike faglige problemstillinger og forskningsresultater. Det var spesielt gledelig å se at mange studenter hadde benyttet sjansen til å presentere egne forskningsresultater. Priser for beste poster og foredrag Academy ga også priser for beste poster og beste foredrag. Disse prisene var sponset av den britiske organisasjonen College of Optometrists, og mens beste poster ble vurdert av programutvalget, fikk delegatene stemme for hvilket av foredragene som var best. Prisen for beste poster gikk til Dr Ali Masmali, Dr Christine Purslow og Dr Paul J Murphy og hadde tittelen Tear ferning test: a new Fagkonferanse grading scale. Når en tårefilmprøve tørker på en glassplate dannes det et krystallmønster som blir kalles tear ferning og man mener at dette mønsteret kan si noe om hvor god tårefilmkvaliteten er. Forfatterne viste her hvordan man kan gjøre en bedre vurdering av tårefilmkvaliteten både i klinisk praksis og i forskning ved å ta i bruk en ny måte å analysere og gradere krystallmønsteret. Prisen for beste foredrag gikk til Professor Peter Moest med foredraget The dominant eye. I samarbeid med Dr Cornelia Fischer hadde Moest tatt utgangspunkt i at det er nyttig å kjenne til hvilket øye som er dominant når man skal tilpasse kontaktlinser for presbyope. De testet ut 10 forskjellige måter for øyedominanstesting og kom fram til at den mest hensiktsmessige metoden var å la testpersonene holdt opp et ark med et hull på en armlengdes avstand og søke observatørens øye gjennom hullet. Workshops og diskusjon av kasuistikker Nytt av året var egne sesjoner der presentasjon av kasuistikker ga delegatene anledning til å diskutere kliniske problemstillinger og dele erfaringer. Temaene spente vidt og inkluderte blant annet kontaktlinseinduserte komplikasjoner ved silikonhydrogel-linser, synsfunksjon etter hjerneskade og metoder for å redusere omfanget av overhenvisninger. Det var også muligheter for å delta på workshops på Johnson & Johnson Vision Care Institute i sentrum av Praha. Her kunne man blant annet lære om punktaplugger, skylling av tårekanaler, spesialkontaktlinser og okulær koherenstomografi (OCT). EAOO Fellows I år var første gangen Fellows ble tatt opp i EAOO – disse kan bruke tittelen FEAOO bak navnet sitt. Det var sju kandidater i denne første runden som var et pilotprosjekt. Disse ble alle Fellows på grunnlag av sin betydelige innsats og engasjement for optometri og optikk på lokalt, nasjonalt eller internasjonalt nivå. Livslangt fellowship ble gitt til avtroppende president, Dr Feike Grit, som en anerkjennelse av hans arbeid med å opprette og utvikle EAOO. EAOO er i ferd med å utarbeide retningslinjer for fellowships og når det er klart vil det være mulig for optikere og andre som er tilknyttet optometri å søke om opptak. EAOO Fellows 2011 sammen med avtroppende president i EAOO, Dr Feike Grit. Fra venstre ser vi Dr Cornelis Anton Verezen (Nederland), Karen Sparrow (Storbritannia), Dr Jeffery Weaver (USA), Dr Feike Grit (Nederland), Dr Heiko Pult (Tyskland), Bryony Pawinska (Storbritannia), Helmer Schweizer (Sveits) og David Berkow (Israel) (bildet er lånt fra EAOO). Faktaboks 2: Medlemskap i EAOO EAOO tilbyr medlemskap til individuelle personer, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Nytt i år er at både optikerstudenter og studenter som tar høyere grader innenfor optometri eller synsvitenskap kan melde seg inn til betydelig redusert kontingent. Som medlem i EAOO har du muligheten til å komme i kontakt med optikere, forskere og utdannere fra hele verden. Den årlige konferansen er en viktig arena, men Academy har også interessegrupper for ulike fagområder via nettsidene og tilbyr nyhetsbrev. I tillegg får medlemmer direkte nett-tilgang på det fagfellevurderte optometriske tidsskriftet Ophthalmic and Physiological Optics. Dersom du ønsker å bli medlem kan du gå til EAOO sine nettsider: http://www.eaoo.info/ en/member/how-do-i-become-a-member.cfm Vellykket konferanse Academy sin konferanse i Praha kan oppsummeres som svært vellykket både faglig og sosialt – vi fikk god anledning til både å se oss rundt i den vakre byen og til å bli kjent med andre med interesse for optikk og optometri. Academy er en organisasjon som ønsker å ivareta optikeres interesser på tvers av landegrensene, og det er et ønske om å ha medlemmer fra så mange land som mulig. Dette gjelder også for sammensetning av styrer og ko- miteer og var nok en viktig grunn til at Ellen ble valgt inn som styremedlem ved årets møte. Både Norges Optikerforbund og Avdeling for optometri og synsvitenskap er medlem av Academy, og også noen norske optikere har individuelt medlemskap, inkludert begge undertegnede. Vi gleder oss allerede til neste års konferanse og håper at vi treffer mange norske kolleger og optikerstudenter i Dublin i april 2012. Moro er det! Optikeren 5/2011 51 Fagkonferanse Utdanning for klinisk kompetanse (originaltittel: Educating towards clinical competence) Professor John Lawrenson fra City University i London var en av hovedforedragsholderne på European Academy of Optometry and Optics’ konferanse i Praha. Her ga han tilhørerne innsikt i hvordan klinisk kompetanse kan oppnås, utvikles og opprettholdes. Av Bente Monica Aakre og Ellen Svarverud Helseprofesjonene i svært mange land er i dag kompetansebaserte. Professor Lawrenson definerte kompetanse som “the ability to perform the responsibilities required of professionals to the standards necessary for safe and effective practice”. Det må understrekes at det med effektiv her menes at pasienten raskt får riktig undersøkelse og oppfølging, ikke at selve undersøkelsen skal være rask! Utdannelsen i mange land er også kompetansebasert. En kompetansebasert utdanning har ikke det tradisjonelle fokuset på innholdet i utdannelsen, men vektlegger resultatet av den. Det vil si kunnskapen, ferdighetene og oppførselen studentene har tilegnet seg etter endt utdanning og ved viktige veiskiller underveis i utdanningen. Denne endringen i tenkemåte har ført til framvekst av nye, mer resultatorienterte måter å vurdere studentene på. Norge har fulgt denne utviklingen og optometriutdanningen ved AFOS (avdeling for optometri og synsvitenskap) på HiBu (Høgskolen i Buskerud) er i dag kompetansebasert. Kompetansestandarder Professor Lawrensons foredrag tok utgangspunkt i den globale kompetansebaserte modellen for optometriutdanning som er utviklet av WCO (World Council of Optometry). Målet med modellen er å promotere harmonisering av verdens optometriutdanninger. Modellen danner grunnlaget for bachelor- og masterutdanninger og formulerer læringsmål og vurderingskriterier. Kompetan- Faktaboks 1: Kompetansestandarder Kompetansestandarder er en oversikt over ferdigheter, holdninger og kunnskap som er akseptert i samfunnet og av profesjonen, og som en optiker/optometrist må ha for å kunne utføre yrket på en tilfredsstillende måte 2. Kompetansestandarder inndeles i kompetanseenhet, -element, -indikatorer og utførelseskriterier. Kompetanseenhet vil si et hovedsegment av den totale kompetansen for yrket og representerer typisk en hovedfunksjon for yrket. NOFs kompetansestandarder 2 har seks enheter: 1. Profesjonelt og klinisk ansvar 2.Pasientanamnese 3. Undersøkelse av pasienten 4.Diagnose 5. Behandling av pasienten 6. Journalføring av kliniske data Kompetanseelement er en videre inndeling av kompetanseenheter, og beskriver den minste logiske oppdeling av aktiviteter og kunnskap som til sammen bygger en enhet. Kompetanseindikatorer er målbare og observerbare faktorer som kan bistå i å avgjøre om en kompetanse tilfredsstilles. Utførelseskriterier er retningslinjer som spesifiserer det nødvendige nivå for utførelsen. 52 Optikeren 5/2011 sestandardene setter rammene for hva utdanningen skal inneholde og hvordan kompetansene skal vurderes. Norges Optikerforbunds kompetansestandarder (se faktaboks 1) tilsvarer WCOs standarder. Klinisk erfaring er ikke nok Helsearbeidere har et ansvar for å opprettholde sin kompetanse. Det er dessverre slik at kvaliteten på den kliniske undersøkelsen ser ut til å synke med årene. Professor Lawrenson refererte til en stor oversiktsstudie som viste at kvaliteten på undersøkelsen til allmennpraktiserende leger blir dårligere jo lenger erfaring legen har1. Det er ingen grunn til å tro at en lignende undersøkelse ville slå annerledes ut for optometrister enn for leger. Etter- og videreutdanning er med andre ord meget viktig. Kompetansestandardene setter rammene for etter- og videreutdanning og livslang læring. Hvordan teste kompetanse? Kompetansestandardene angir hva som skal vurderes/testes. Det finnes mange vurderingsmetoder og professor Lawrenson understreket viktigheten av å undersøke metodenes validitet (måler testen det den er laget for å måle?), pålitelighet (gir testen reproduserbare resultater?), pedagogisk innvirkning (hva er hensikten med testen?) og gjennomførbarhet (har man stedet, pasienten og utstyret som kreves?). Professor Lawrenson brukte Millers kliniske kompetansetriangel for å illustrere hva som faktisk må vurderes dersom man ønsker en kompetansebasert utdanning og profesjon (figur 1). Basen i pyramiden er ’’vet’’, altså faktakunnskap som vurderes med flervalgsoppgaver (MCQ) eller spørsmål som krever korte, konsise svar. Muntlige eksamener kan også brukes. Dette trinnet danner grunn- Fagkonferanse laget for de mer avanserte kompetansene i utdanningen/profesjonen. Det neste trinnet i pyramiden kalles ’’vet hvordan’’ og er et meget viktig trinn i kompetansebasert læring. Det å vite hvordan man foretar kliniske vurderinger og avgjørelser kan testes ved å bruke bilder og/eller kasuistikker med tilhørende spørsmål, gjerne flervalgsspørsmål. Slike oppgaver kalles VIMOCs (Visual Identification and Management of Ocular Conditions). Innlevering av kasuistikker er en annen mulighet for å vurdere ”vet hvordan” og er en mye brukt metode ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap, HiBu. For en som skal vurdere andres kompetanse er det også en viktig underveisvurdering at studenten faktisk ”vet hvordan” før han/hun kan fortsette sin utdanning mot neste trinn som er ’’viser hvordan’’. På dette nivået må studenten/ kandidaten demonstrere sine kliniske ferdigheter, og dette vurderes typisk med en stasjonsbasert klinisk eksamen hvor spesifikke kliniske ferdigheter vurderes, såkalt OSCE (Objective Structured Clinical Examination). Det viktigste stikkordet her er objektivitet. Pasientene skal være standardiserte og spesifikke ferdigheter skal vurderes. Det skal være et rettferdig system som ikke påvirkes av at pasienter er ulike. Det siste trinnet er ”gjør”: studenten må vise at han/hun kan praktisere Figur 1: Millers triangel for klinisk kompetanse.3 Professor John Lawrenson er blant annet opptatt av at verdens optometriutdanninger bør harmoniseres. Foto: EAOO yrket. Det vurderes blant annet ved å la studenten diskutere kasuistikker og ved direkte observasjon av studentens kliniske undersøkelser. Dokumentasjon av klinisk praksis i form av loggbok bør også benyttes. Avdeling for optometri og synsvitenskap Ved AFOS har man over flere år jobbet med å gjøre studiet kompetansebasert og vurderingsmetodene har følgelig endret seg over tid. Professor Lawrensons foredrag bekreftet nødvendigheten av den omleggingen som har funnet sted og at det fortsatt er mer å hente. For optikere som ønsker etter- og videreutdanning, vil Professor Lawrensons betraktinger være verdt å sette seg inn i for å oppnå en forståelse for de vurderingsformene som benyttes ved AFOS i dag. Referanser: 1. Choudhry NK, Fletcher RH, Soumerai SB (2005). Systematic review: the relationship between clinical experience and quality of health care. Annals of Internal Medicine; 142(4):260-73 2. Norges Optikerforbund (2003). Kompetansestandarder for norsk optometri. [Online]. Tilgjengelig fra http://www.optikerne.no/omnof. cfm?FuseAction=GenPage&pWebprofilf unkid=12642 [Lastet ned 28/06/2011] 3. Miller GE (1990). The assessment of clinical skills/competence/performance. Academic Medicine; 65(9 Suppl):63-7 Optikeren 5/2011 53 Nytt fra NOF Hedersseminar for Kjell Inge Daae Fagsjefen representerte 14. juni ved Kjell Inge Daaes hedersseminar i forbindelse med hans pensjonisttilværelse. Dette var en minneverdig og flott markering av en av optometriens store profiler gjennom mange 10-år. Det er vanskelig å se for seg hvordan norsk optometri hadde sett ut og hvilke rammevilkår optikere ville arbeidet under uten Kjell Inges klokkertro på bransjens iboende egenskaper og de mulighetene det har gitt. Prosjektfremlegging Prosjektfremlegging for bachelorstudentene er en av vårens store hendelser. Norges Optikerforbund var til stede for å gjøre de siste vurderinger av prosjektene. Sølvretinoskopet, prisen som deles ut til beste prosjektgruppe, er en attraktiv pris å oppnå. Prisen synliggjør viktigheten av samarbeidsevner, en egenskap praktiserende optikere klart har behov for i sitt daglige arbeid. Vurderingen fra forbundets side ble foretatt av Trine Lønning, Magne Helland og Hans Torvald Haugo. Prisen ble delt ut av styreleder i Norges Optikerforbund, Anne Jervell, dagen etter fremlegging. Prosjektgruppa som hadde sett på massasjeeffekten ved gjentatte IOP-målinger vil legge frem sitt prosjekt på kommende landsmøte. Newswire Det er viktig å skape god medieoppmerksomhet i forhold til saker som berører bransjen. Samarbeid med Newswire har vist seg nyttig på dette området. Ulike saker får et godt journalistisk trekk etter at de er bearbeidet av profesjonelle nyhetsmennesker. Arbeidet videreføres. Det ønskes mer kontakt med ”optiker i det daglige liv”. Har du saker der det kan gjøres intervju med optikere som møter pasientene i det reelle livet, kan du kontakte fagsjefen ([email protected]). 54 Optikeren 5/2011 Studenttorget.no ISF-ordningen Studenttorget.no er Norges største studentportal. I samarbeid med karriereportalen karrierestart.no og utdanningsportalen studievalg.no er de i ferd med å utforme en yrkesguide på nettsidene, hvor studenttorget ønsker å gi gode yrkesbeskrivelse av alle yrker. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har vært behjelpelige med å korrigere feilinformasjon på siden. Ler mer på torgets nettsider. Den 16. juni var det møte i Helsedirektoratet i forhold til ISF-ordningen. Fagsjefen var til stede. ISF står for innsatsstyrt finansiering og er en ordning der andre helsepersonell enn leger kan utløse takster innen spesialisthelsetjenesten etter at pasientens behov er legevurdert. Flere ulike helsepersonellgrupper er innunder ordningen, men ikke optikere. Målet med møtet var å skaffe seg mer kjennskap til ordningen. Høringer Fagsjefen introduserer seg for kjedene Organisasjonene er per i dag involvert i 4 ulike høringer. Det dreier seg om: • samhandlingsreformen • pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker • et åpnere forskningssystem • satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling Høringene har ulik innflytelse på bransjen, men det er alltid viktig å følge med og gi gode svar på høringer da dette er bransjens mulighet til å være synlige. International Colour Vision Society Rigmor Baraas har vært med på å synliggjøre optikerbransjen nasjonalt og internasjonalt ved å være arrangør av ICVS sitt store internasjonale møte. Kongsberg og Høgskolen i Buskerud virket å være en ideell plass å avholde møtet på. Det var bare blide mennesker på møtet. Gjennomføringen virket å være knirkefri. Det er bare å gratulere Rigmor og hennes hjelpere med en fantastisk langhelg! Førerkortsaker Det har vært flere henvendelser til sekretariatet i forbindelse med førerkortsaker. Det er tydelig stor interesse for å forhøre seg i forhold til ulike problemstillinger i forhold til hvordan en som helsepersonell skal opptre i disse sakene. Og det er bra at det er fokus på dette. Skjema NA0202 som skal benyttes er ikke tilpasset nye regler fra 010710. Men det er bekreftet fra solide kilder at nytt tilpasset skjema skal være klart i løpet av august. Da får vi håpe at andelen av uheldige opplevelser blant de som skal fornye førerkort reduseres. Den nye fagsjefen har vært i arbeid i noen måneder nå og er klar for å presentere seg for kjedenes fagansvarlige. Fagsjefen har et klart behov for å ha ulike kontakter i bransjen. Kjedene er en viktig part innen faglig utvikling. - Det skal bli spennende å besøke kjedene for å finne ut hva de tenker om faget, sier fagsjef Hans Torvald Haugo. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: [email protected] Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: [email protected] Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: [email protected] Hans Torvald telefon: 23 35 54 57 e-post: [email protected] Inger telefon: 92 68 99 43 e-post: [email protected] Magne telefon: 97 56 21 24 e-post: [email protected] NOFs styreledelse Leder Anne Jervell kan nås på følgende e-post: [email protected] Juridisk rådgivning Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I forrige nummer ble vi tipset av optiker Thor Magne Seland i Seland Optikk AS om Wills Eye Knowledge Portal. Han sendte stafettpinnen videre til optikerekteparet Marianne Pleym og Frode Larsen på Interoptik Bømlo Optik AS. Med to meget faglig interesserte ”mastere” i familien, som i tillegg begge er aktive internettbrukere, gir de oss sitt beste fellestips! Nettstedets overskrift: PubMed URL (nettadresse): http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed Kort om nettstedet: PubMed er en stor internasjonal database med tilgang på informasjon fra mer enn 20 millioner fagartikler i seriøs biomedisinsk litteratur. En rekke optometri- og synsfaglige tidsskrifter er med i databasen. Hvorfor nyttig for optikere: En Sareptas krukke med kunnskap, uunnværlig for alle som ønsker å vite mer om nær sagt alle temaer innenfor medisinsk forskning. Eventuelt andre forhold: En nyttig egenskap med databasens søkefunksjon er at man hele tiden får oversikt over sine egne søkekriterier underveis, i tillegg får man presentert forslag på relaterte søkekriterier og artikler. Med flere relevante søkeord opp mot det en lurer på (søkeordene må være på engelsk) får en tilgang på sammendrag fra en rekke fagartikler som belyser tematikken. Enkelte fagartikler kan også leses i fulltekst. Utfordringen til neste tips i Optikeren 6/2011 går til en engasjert og dyktig optiker ved Helgeland Synssenter AS Elisabeth Neergaard Blix. Godt nettsted for studenter Den britiske avdelingen av American Academy of Optometry ble dannet i 1952 og deres overordnede formål er å fremme fremragende praksis innen optometri. Nettstedet har naturlig nok ikke eksistert like lenge, men har svært mange års fartstid på internett. Nettstedets overskrift: The American Academy of Optometry (British Chapter) URL (nettadresse): www.academy.org.uk Kort om nettstedet: Nettstedet inneholder en rekke nyttige faglige undersider. For studenter anbefales spesielt mye av innholdet under ”Tutorials” (se hyperlink langt ned i venstre sidemeny). Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Under ”Tutorials” er det lagt ut flere undersider som på en enkel og meget pedagogisk måte beskriver flere viktige undersøkelsesteknikker. I tillegg finnes også flere undersider som viser sammenhengen mellom relevant anatomi og eksempelvis synsfeltdefekter og unormale pupillereaksjoner. Mange av sidene inneholder enkle og informative interaktive animasjoner. Eventuelt andre forhold: Det er vel anvendt tid å kikke igjennom samtlige sider under ”Tutorials”. For enkelte undersider kreves Java programvare, men dette vil stort sett lastes ned automatisk på nyere datamaskiner, dersom de påkrevde programmene ikke allerede er installert. Magne Helland Optikeren 5/2011 55 Litt om mangt Optometrister i USA I 18 stater i USA driver optometristene med lobbying for å utvide sitt arbeidsområde. Dette kartet viser hva som har skjedd. I stater med lysegrønn farge har optometristene fått utvidede virkeområder, som eksempelvis å foreskrive flere medikamenter eller utføre kirurgi. I stater med rød farge har lovgiverne avvist eller betydelig redusert optometristenes forsøk på å utvide sin praksis, mens lovgivingen fortsatt vurderes i statene med mørkest farge. Brannstifter tatt på grunn av brillene Penger spares på kataraktoperasjoner En brannstifter i England opplevde nylig at han ble tatt på grunn av et par briller som lå igjen i en bag på brannstedet. Brillene hadde han kjøpt hos Specsavers, og de lå også i et Specsavers-etui. Da de ble sett nøyere på var det var ikke vanskelig å identifisere eieren. Han hadde nemlig en uvanlig høy astigmatisme. Nå er han i fengsel for 18 måneder etter å ha blitt dømt for å ha satt en nattklubb i brann. Kilde: independent.ie Over halvparten av avdelingene innen primærhelsetjenesten i England har økt grensen for når pasienter kan bli operert for grå stær. Dette viser en gjennomgang av data foretatt av det britiske blindeforbundet (RNIB) sammen med the Royal College of Ophthalmologists. RNIB har bedt om at National Health Systems retningslinjene for kataraktoperasjoner overholdes og at ikke operasjoner utsettes til neste finansielle periode. Kilde: opticianonline.net Tørt øye-problemene vil øke betydelig TV ikke bra for øynene Ny forskning har funnet at seksåringer som bruker mest tiden foran TV, hadde tynnere arterier i den bakre delen av øynene, noe som øker deres sjanser til å få hjertesykdom, høyt blodtrykk og diabetes senere i livet. Studien som ble foretatt ved universitetet i Sydney, viste at helserisikoen økte like mye for hver time TV-titting per dag som for en økning på 10mm HG i systolisk blodtrykk. Australske forskere så på 1.500 seksåringer i 23 barneskoler i Sydney. De som regelmessig deltok i utendørs fysiske aktiviteter hadde gjennomsnittlig større retinale arterier sammenlignet med barn på de laveste aktivitetsnivåene. Kilde: Optometry Today, 06.05.2011 Bare 8% har 3D-briller på lager En Essilor-sponset undersøkelse i UK slår fast at optiske forretninger har lite kunnskap om de forskjellige typene 3D-briller som finnes på markedet, og at bare 8 prosent hadde noen slags form for 3D-briller på lager. Verre var det kanskje likevel at nesten hver tredje svarte at de kjenner til at det finnes 3D-briller med styrke, til tross for at dette produktet ikke finnes! Kilde: opticianonline.net 56 Optikeren 5/2011 I fremtiden vil tørt-øyeproblemene øke betydelig som et resultat av at de store kullene med etterkrigsbarn blir eldre. Rundt 2030 vil problemene være dramatiske, ifølge en amerikansk spesialist. I USA forventer man at antallet personer over 65 år vil fordoble seg fra 2000 til 2030 til totalt 9 millioner. Dr. David Kisling anslår at rundt 4 millioner vil ha tørre øyne i 2030. Grunnene er blant annet følgende: Kvinner lever lenger enn menn og flere vil få Sjögrens syndrom, en sykdom som blant annet medfører tørre øyne. Kvinner som har tatt østrogen vil ha en større risiko for tørre øyne når de blir eldre. LASIKøyekirurgi vil også øke antallet personer med tørre øyne. Det samme vil diabetes, som rundt 1 av 4 amerikanere over 65 år vil utvikle. I tillegg har mange medisiner tørre øyne som bivirkninger. Dr. Kisling tror at kostnadene med å behandle tørre øyne vil bli formidable, men peker på at det å la være å behandle dette vil bli enda dyrere for samfunnet. Kilde: www.benzinga.com Gorm Krogh gir råd I juniutgaven av bladet ”Fjell og vidde” intervjues optiker Gorm Krogh og gir ”Brillefine råd” som det heter. I det store og hele dreier det seg om råd for bruk av solbriller. – Se etter CE-merking på brillestangen, og kjøp solbrille i troverdige butikker framfor på markedsplasser når du er i utlandet, er noen av rådene. Det er viktig å beskytte øynene mot de usynlige ultrafiolette strålene. Kilde: Fjell og vidde, nr 4-2011 Tvilsomme optometrister Sør-afrikanske helsemyndigheter advarer mot ”tvilsomme optometrister”som ”ruinerer deg og kan føre til at du blir blind”. Dette er optometrister som dukker opp på møterom og i kantiner, screener pasienter på få minutter og krever honorar for en full synsundersøkelse. Det fortelles om firmaer hvor alle ansatte har fått tilpasset briller. Optikerforbundet opplyser om at optikere som ikke opptrer seriøst vil kunne bli bøtelagt, suspendert eller fjernet fra forbundets register. Kilde: timeslive.co.za OPTIKEREN oppdaterer! I en artikkel om ”Mest omfattende optikervirksomhet på en øyeavdeling” i OPTIKEREN 4-2011 (side 42-44) beskrives en del av virksomheten på øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus HF. I artikkelen inkluderte vi en opplisting av norske sykehus med øyeavdeling. Her skrev vi ”I Norge finnes slike øyeavdelinger blant annet i Ålesund, Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Førde, Haugesund, Kristiansand, Molde, Namsos, Skien, Stavanger, Tønsberg, Tromsø, Trondheim og ikke minst Oslo.” Fra en av våre lesere bli gjort oppmerksom på at listen ikke er komplett. Det finnes også sykehusøyeavdelinger i Fredrikstad, Elverum og på Lillehammer. Vi beklager utelatelsen og understreker at alle optikere på norske øyeavdelinger gjør en svært viktig jobb! CONFIDENT WHEN IT MATTERS www.trendoptikk.no Bransjenytt Biotrue® Flight Pack har landet i Europa Stockholm – mai 2011: Biotrue® Flight Pack er nå tilgjengelig for alle norske linsebrukere. En praktisk pakke med Biotrue multi-purpose solution. Hver flight pack inneholder to 60 ml flasker Biotrue, en gjennomsiktig plastpose med zip-lock, to linseetui og pleieinstruksjoner. En enkel måte for kontaktlinsebrukere å holde linsene sine rene på ved reiser i jobb eller på fritiden. Biotrue er et unikt konsept innen linsepleie. En bioinspirert væske som fungerer som øynene, for å hjelpe linsene til å forbli fuktige i opptil 20 timer. “Vi vet at man ønsker å minimere størrelsen, antallet flasker og væsker man har med seg på reiser, spesielt når man flyr. Den nye Biotrue Flight Pack gir kontaktlinsebrukerne fordelene med en praktisk reisepakning med Biotrue, slik at det blir enkelt å holde linsene sine rene og behagelige også når man ikke er hjemme, sier Maria Roeck Hansen, markedssjef Vision Care på Bausch & Lomb Nordic. “Flight Pack gir også muligheter for detaljhandlerne til å øke sitt mersalg ved å tilby kundene dette reiseproduktet nå før ferietid. ” Biotrue ble utviklet etter at man studerte hvordan øyet naturlig fungerer for å rengjøre, fukte og holde seg sunt. Biotrue har eksepsjonelle desinfeksjonsegenskaper og er sammensatt for å fungere som øynene med tre bioinspirerte innovasjoner, som er nesten like bemerkelsesverdige som øyet selv. Den matcher pH-verdien i sunne tårer, benytter et smøremiddel som finnes i øynene og holder visse fordelaktige proteiner aktive. Biotrue multi-purpose solution overgår FDA/ISO stand-alone prosedyren for desinfiserende produkter.2 Biotrue er den nyeste linsevæsken i Bausch + Lombs portefølje med pleieprodukter, som blant annet inneholder ReNu® MPS™. For mer informasjon kontakt: Anita Hermelin Professional Relations Manager, Bausch & Lomb Nordic, Vision Care Tlf: +46 706 01 02 07 eller Email: [email protected] 58 Optikeren 5/2011 EyeDispense en ny ”Video Dispensing App” for optikere, ble lansert i juli fra Apple App Store. Den er utviklet av optiker David Crystal fra Edinburgh og er en unik, profesjonell og bærbar brilletilpasnings-applikasjon som gir kunder med dårlig syn en enkel måte å velge fatning på. Applikasjonen benytter seg av kameraet som er på iPad 2 og lar operatøren ta fire forskjellige videosnutter a 3 sekunder. Slik kan kunden sammenligne fatningvalgene med ett blikk. Valgene kan sendes på epost eller lastes over på Facebook, dersom det skulle være ønskelig å spørre venner og familie om godkjenning. ”Jeg har utviklet denne applikasjonen spesielt for optikere, slik at kjøpet av briller skal bli enklere for kunder som ikke kan se godt uten styrke i brillene,” sier David Crystal, som hevder at han selv har gode resultater med bruk av denne i egen forretning. Prisen er 30 britiske pund eller ca kr. 270. Kilde: Pressemelding fra EyeDispense Emporio Armani Eyewear Merkevaren Emporio Armani fyller 30 år i år og feirer med å produsere to nye modeller i et overraskende fargevalg: Rosa, rød, fiolett og grønn. Mildere fargetoner som brunt, speilgrått og røyk utvider paletten, heter det i en pressemelding. De iPad 2 App for optikere unifargede versjonene vil være til salgs i forretningene fra midten av oktober. Kontakt: Giorgio Armani S.p.A tlf: +39 02 723181 eller Safilo Group, tlf: +39 049 6985459 Bransjenytt SILMO, MONDIAL DE L’OPTIQUE 2011 Ambisjoner i AKTIVITET SILMOs mål er å støtte optikk- og brillebransjen gjennom hele året, og samtidig å styrke og aktivere utstillingen. Fire viktige komponenter utgjør tilsammen en unik arkitektur, en effektiv plattform for forretninger, daglig interaktiv utveksling, faglig opplæring og informasjon, samt markedsføring av innovasjon og nyskapinger. SILMO PARIS, Mondial de l’Optique, med sin nye leder Philippe Lafont ved roret, har allerede kommet opp i full marsjfart. Messen arrangeres på et forretningsmessig fordelaktig tidspunkt– 29. september til 2. oktober 2011 - og i et sentralt utstillingsmiljø ved Paris Nord Villepinte, plassert midt mellom de store internasjonale transportnettverkene. SILMO ACADEMY, nettverkets forum for refleksjon, ledet av Guy Charlot, er tilrettelagt av en vitenskapelig komité, og vil for andre gang presentere sine vitenskapelige symposier 29. og 30. september 2011. Forumet er beregnet for alle optikere som vil utvide sin kompetanse for å kunne møte sine kunders behov mer effektivt. SILMO D’OR, bransjens eneste utmerkelsesordning, anerkjent og lenge etterlengtet av et internasjonalt publikum, belønner kompetanse, talent, kreativitet og innovasjon. Disse fire komponentene finner et symbolsk ekko i den nye reklamekampanjen som forener begrepene kontinuitet og fornyelse. Roterende kuber markerer forskjellige fasetter av SILMO og dens mangfoldige appell, ved hjelp av et energisk og dynamisk uttrykk. mentet til noe man ikke kan gå glipp av, til en permanent del av utstillingen, vil SILMO Mondial de l’Optique igjen være vertskap for SILMO ACADEMY. SILMO ACADEMY 2011 vil inneholde tre symposier over temaene: - BARNAS SYN, sesjon 1 - torsdag 29. september 15:00-17:30 - LESING, sesjon 2 - fredag 30. september kl 10 - 12:30 - NÆRSYNTHET, sesjon 3 - fredag 30. september 15:00-18:00 med en konkluderende økt. Optikere og andre fagfolk som ønsker å delta i symposiet kan registrere seg på messens hjemmeside: http://www.silmoparis.com SILMO ACADEMY, en ny utgave spekket med rikt innhold. Basert på suksessen med den første utgaven, og ønsket om å gjøre arrange- Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. NY JOBB? Med over 70 butikker, mer enn 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på www.specsavers.no > FØRDE SØKER OPTIKER Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger. Linsekompetanse ønskes, men ikke et krav. Synsam Norge AS søker både en driftig butikksjef og en dyktig optiker til vår butikk i Kristiansand. KONTAKT OSS: Søknadsfrist: SNAREST © 2011 Specsavers Optical Group. All rights reserved. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, og mange faglige utfordringer. Hos oss får du garantert god klinisk erfaring da våre klienter er i alle aldre. Kortfattet søknad med CV sendes til: [email protected]. Kontakt Per Evensen på tlf: 975 17 777 eller 57 72 44 33 ved eventuelle spørsmål. Optiker Og ButikkSjeF søkes til Synsam Bach Christensen i kristiansand. Butikksjef (optiker med linsekompetanse): Du vil gjennom faglig dyktighet og god kundeforståelse bidra til fremgang og vekst i butikken. Du ser betydningen av å være synlig ovenfor kunder og ansatte, og ønsker å bygge et vinnerlag i din butikk. Optiker: Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du har lyst til å være med oss å videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning. For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb Søknad sendes snarest mulig til: [email protected] Spørsmål: Har du spørsmål vedrørende stillingene er du velkommen til å ta kontakt med regionsjef Karl Olav Bø på mobil 904 78 500. Optikeren 5/2011 59 Optiker søkes til Stjørdal 80% stilling Vi søker en serviceinnstilt og faglig dyktig optiker som liker å jobbe med mennesker. Arbeidsoppgaver vil være: klinisk, verksted, kundebehandling og daglige gjøremål. Vi er en nyoppstartet bedrift som ligger i gågata midt i Stjørdal sentrum. Vår samarbeidspartner er c-optikk som er den største sammenslutningen av privateide optikerforretninger. Kontakt: Søknad med cv sendes til daglig leder Ina Sørensen-Skjervold, telefon: 92 26 49 27, [email protected] Tiltredelse: 1.oktober 2011 Skjervold Optikk Kjøpmannsgata 35, 7500 Stjørdal ny jobb? Med foreløpig 71 butikker, nær 500.000 kunder og over 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på www.specsavers.no Trondheim søker opTiker Vi søker etter optiker, gjerne med kontaktlinsekompetanse/Master til vår forretning i Trondheim. Butikken ligger sentralt og utenom kjøpesenter. Vi søker en person med faglig engasjement, men som også liker å veilede våre kunder i butikk. Vi tilbyr god pensjonsordning og lønn etter avtale. Vi kan tilby en arbeidsplass med høyt tempo, stor takhøyde og hyggelige medarbeidere som gleder seg til å få en ny kollega. kontakt oss: Søknad med CV og attest sendes til: [email protected] For mer informasjon, ta kontakt med John E. Wiig tlf. arbeid: 73 87 66 60 eller mob.: 9708 7481 Søknadsfrist: Snarest Synsam er en landsdekkende optikerkjede med ca. 80 forretninger i Norge. Synsam er også representert i Sverige, Danmark og Finland. Til sammen er Synsam Nordens største kjede innen optikk. Vi satser sterkt på å kombinere gode kundeopplevelser og et spennende sortiment. Synsam skal være Norges ledende aktør innen utvalg av design og merkevarer for optikermarkedet. > Optiker med linsekompetanse søkes til elverum Optiske Synsam Elverum Optiske Synsam søker en dyktig optiker (100% stilling) som er interessert i å yte det lille ekstra for våre kunder. Du er opptatt av at kunden får god faglig veiledning og liker å jobbe med kvalitetsprodukter. Du har lyst til å være med oss å videreutvikle en etablert og veldrevet optikerforretning. For fullstendig utlysning: www.synsam.no/jobb Søknad sendes snarest mulig til: [email protected] Har du spørsmål vedrørende stillingen er du velkommen til å ta kontakt med butikksjef Bjørn Erik Evensen på tlf 473 47 947 eller 62 43 34 90. Komplett butikkinnredning selges! Innredningen består av: 2 salgsdisker 10 skap/skuffeseksjoner med masse plass Veggplater med oppheng for ca 750 brilleinnfatninger Div. hyller og speil 2 prøvebord med speil Prisantydning 75000,Bilder sendes på forespørsel! Kontakt: Rune/Benjamin Brillehuset Gifstad AS Tlf 74 27 28 30 – 91 77 71 96 E-mail: [email protected] 60 Optikeren 5/2011 Krogh Optikk er en sentralstyrt kjede med 20 avdelinger i Oslo-området, Drammen, Bergen, Vestfold og Trondheim. Krogh Optikk er ledende innen høyprofilsegmentet i Skandinavia. Vår administrasjon holder til i Karl Johansgt. 2 i Oslo, og den betjener alle våre avdelinger og over 200 hyggelige medarbeidere. OPTIKERE til Drammen og Oslo Til vår forretning i Torget Vest i Drammen søker vi en selvstendig og utadvendt optiker, gjerne med kontaktlinsekompetanse. Stillingen er et vikariat i 100% stilling i ett år fra ca. medio oktober/november. Vi søker i tillegg optikere både med og uten linsekompetanse til våre avdelinger i Oslo-området. Du må like å jobbe med høyprofilerte produkter og være opptatt av kvalitet i alle ledd. Vi har et aktivt og spennende miljø, der ekstraordinær kundeservice og topp faglig ekspertise står i høysetet. Til den rette personen kan vi tilby en interessant og faglig utviklende jobb, gode betingelser samt et stimulerende og meget sterkt faglig miljø. Vi gleder oss til å motta din søknad som du mailer til [email protected]. Ved eventuelle spørsmål, kontakt personalsjef Marit Vistekleiven på tlf. 22 47 94 50. Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15. september 2011. kroghoptikk.no Stillingsannonse_Optikeren_Halvside_210x145_Optikker_juli2011.indd 1 07.07.11 09.15 Spreke jobber i nord! Drecker Optikk trenger flere utadvente, serviceinnstilte og fleksible optikere, som også liker kundebehandling og salg. I Nord-Norge venter: – naturopplevelser og -aktiviteter like utenfor stuedøren – et frodig kulturliv, en mengde festivaler og urbane tilbud – gunstig studielånbetaling og skatt (Finnmark/Nord-Troms) Humørfylte kolleger i et stort, faglig miljø venter på deg! Mer om jobb hos oss: Ring adm. dir. Natalie Robertsen på 411 60 401. Send søknad snarest til Drecker Optikk, Sjøgata 31/33, 9008 Tromsø eller på e-post til [email protected] Drecker optikk ble etablert i 1992 og er i dag Nord-Norges største privateide kjede bestående av 11 optiske butikker. Den velkvalifiserte Drecker-familien teller i dag 49 medarbeidere, derav 17 optikere. Hovedkontoret er lokalisert i Tromsø. S vo lv æ r | H a rStad | S jøvegan | S etermoen | B a r du foSS | f i n nS n eS | t ro m S ø | S to r S lett | a lta | H a m m e r feSt Optikeren 5/2011 61 Optos er et ledende medisinsk teknologisk firma innenfor design, utvikling, produksjon og markedsføring av maskiner for vidvinklet digitale netthinnebilder. Netthinnebilde er et viktig verktøy for diagnostisering av øyeproblemer som f. eks netthinneavløsning, grønn stær, katarakt etc. Grunnlagt i 1992 og med en omsetning i 2010 på US $106m. Optos er et internasjonalt selskap i rask utvikling med produksjon i USA, Storbritannia og sentral Europa. Mer informasjon om Optos finner du på www.optos.com Salgssjef Norge Vi ønsker å styrke vår posisjon i Norge med en salgssjef for å videreutvikle våre relasjoner med optikere og øyeleger. Salgssjefen blir ansvarlig for å oppnå nye installasjoner og nå de økonomiske målsetningene. Oversikt over mulighetene: Vi ser etter en dynamisk person som dedikert kan formidle Optos produkter og følge opp optikere og øyeleger innenfor sitt distrikt. Du skal være ansvarlig for opplæring, support og implementering av alle Optos produkter til våre kunder. Fokuset er å etablere «optomap» som et varemerke og bli et etterspurt produkt. Oppfølging, opplæring og kommunikasjon med våre kunder vil være nøkkelrollen for å oppnå riktig og effektiv bruk av produktet. Optos vil foretrekke søkere med bakgrunn innenfor optikk, medisinsk utstyr eller annen relevant kompetanse. Du må kunne vise til salgserfaring og ha god teknologisk forståelse. I tillegg må du: • Væreselvstendig • Godtilåplanlegge • Godrelasjonsbygger • Villigtilutstraktreisevirksomhet • Godeengelsk-kunnskaper Vi tilbyr: • Firmabil • Mobiltelefon/PC • Godebetingelser • Forsikringsordning Servicetekniker, Skandinavia Vi ønsker å styrke vår posisjon i Skandinavia med en Servicetekniker for å videreutvikle våre relasjoner med optikere og øyeleger. Kandidaten bør være etablert i en av de Skandinaviske landene, helst Norge og bør snakke minst et av de Skandinaviske språkene flytende. I tillegg er Engelsk både skriftlig og muntlig et krav. Oversikt over mulighetene: Vi ser etter en dyktig person som kan formidle høy service til våre kunder gjennom installasjoner, forebyggende vedlikehold og reparasjoner av våre unike maskiner. Den rette kandidaten skal være ansvarlig for opplæring i bruk og vedlikehold av Optos instrumenter og støtte kunden på de operasjonelle aspektene av instrumentet. Du vil kommunisere utstyrsfeil, problemstillinger etc. gjennom interne møter og er ansvarlig for å fylle ut korrekt dokumentasjon til rett tid. Du må kunne gjøre fjerndiagnostisering og reparasjons støtte som er nødvendig til Optos sine kunder i tillegg til å representere firmaet på tekniske utførelser samt messer og utstillinger etter behov. Optosvilforetrekkesøkeresomharkliniskog/ellerserviceerfaringinnenmedisinskutstyr.Kunnskapogpraktiskerfaringmedgrunnleggende nettverksoppkobling og integrering er viktig. Du vil være kompetent i instrument drift, test, vedlikehold, justering og reparasjons prosedyrer. I tillegg må du: • Væreselvstendig • Godtilåplanlegge • Godrelasjonsbygger • VilligtilutstraktreisevirksomhetiSkandinavia Vi tilbyr: • Firmabil • Mobiltelefon/PC • Godebetingelser • Forsikringsordning Hjemmekontor må påregnes for begge stillingene, og søknadsfristen er 31.8.2011. Omduerinteressert,værvennligogsenddinsøknadmedCVtilCountryManager,SheraAnjaria,e-post:[email protected]. Ellertakontaktpåmobil+4790855004fornærmereinformasjonomstillingen.SøknadogCVmåværepåengelsk. Kasus Hva er dette? noe for deg? En hjemmeværende 61 år gammel husmor forteller at hun i fire år har vært plaget av noen små klumper innerst i øyekroken og på øvre øyelokk høyre side. Av og til danner det seg skorper utenpå disse. Hun er bekymret og lurer på hvorfor dette ikke forsvinner. Hun har ellers hatt MS i 16 år, men har aldri hatt noen plager fra øynene pga. dette. Visus ukorrigert er henholdsvis 0,8 og 1,0--. På høyre øvre øyelokk i mediale øyevinkel sees det flere lesjoner som måler ca. 5x5 mm. MCQ optikeren.org Kontakt oss for en fortrolig prat. Blir du vårt neste medlem? Storgt. 6, 3. etg. Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: [email protected] [email protected] www.allianceoptikk.no Pasientbeskrivelsen presenteres denne gangen i samarbeide med nettstedet UiO ØYE BILDEDATABASE, men vi er også interessert i pasientkasus fra optikere. Kontakt [email protected]. Fasitsvar kommer i neste nummer av Optikeren. Fasit for forrige kasus i Optikeren 4/2011 Pasienten og bildet i Optikeren 4 -2011 var fra en eldre dame med nedsatt skarpsyn og metamorfopsier. Sammen med de karakteristiske funnene i macula er dette forenlig med AMD, en aldersrelatert maculadegenerasjon. AMD manifesterer seg oftest på begge øyne. Selv om pasienten kommer med plager kun på det ene øyet bør man derfor planlegge kontroll av det andre øyet. AMD er den øyelidelsen som oftest gir nedsatt syn hos eldre i Norge. For alle detaljer se kasus 16 i UiO ØYE BILDEDATABASE. Optikeren 5/2011 63 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Klart og tydelig syn på alle avstander* TIDLIGE PRESBYOPE LAV ADD ≤ +1,25D ETABLERTE PRESBYOPE MEDIUM ADD +1,50D til +2,00D HØY ADD +2,25 TIL +2,50D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å passe til kunder med en begynnende presbyopi og få de til å fortsette med linser. 86% av AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION® representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX® AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION®, data on file, 2008. CIBA VISION® Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Stora Åvägen 25, S-436 34 Askim, Sweden, www.cibavision.no