Mindre gavmild med solbriller

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°X
N°7
Gt Walsheim light 35pt
Åpne
dører på
GT Walsheim
Stortinget
medium 57pt
Optikere må
Enderum
demoluptas
avlaste i fremtidens
que nam reic.
helsevesen.
Icillab
Les
merim
påetside
vid14-15
que sidene 16-32
VERDENS
LOREM
IPSUM
SYNSDAG
Diabetes
At
vid quatqui
hovedtema
strunda ndusam
Les mer på side 8-10
8
XXXX 2014 2014
DESEMBER
INTEROPTIK
LOREM
IPSUM
30
ÅR
LOREM
NORSKE
IPSUM
FAGARTIKLER
Tøffvid
At
start
quatqui
for Norges
strunda
første
ndusam
optikerkjede
Les mer på side 19-21
38-39
At
Fagartikler
vid quatqui
frastrunda
årets masterstudenter
ndusam
Les mer på side 40-57
52-53
WWW.OPTIKEREN.ORG
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°7
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
Leserundersøkelse av Optikeren
Interoptik er 30 år
Blender
04Leder
12 Leserbrev: Fagperson eller
nyttig idiot?
40 Forskningsnytt på Verdens
Synsdag
14 La optikerne ta større ansvar!
42 Forstå behovene hos personer
som utvikler presbyopi
05Aktivitetskalender
06 -Fagtidsskriftet Optikeren
engasjerer
-Mindre gavmild med solbriller
-Fagsamling Kongsberg
08 Verdens synsdag:
Variert program
09 Søkelys på diabetes
Bransjenytt
58 -Essilor et av verdens mest
innovative selskaper
- Nyansettelse i Zeiss
- Europeisk fagkonferanse
i Ungarn
- Alle veier fører til München
- Bollé sportsbrille
- Nyheter fra Pro Cornea
Spesiallinser AS
- Acuvue® Oasys® for
Astigmatism med flere
sylinderstyrker
16 Manglet fag, fikk autorisasjon
19 Langsom revolusjon i
optiker-Norge
22 Fremtid i familiedrift
24 Filmet mørkekjøring
26 American Academy
31 Nordmann utførte live-operasjon
foran 2000 kolleger
32 Copenhagen Specs:
Dobbelt så stor i 2015
46 Ferie og sykdom – nye regler fra
1. juli 2014
47 Et arbeidsmarked i forandring
48 Slitasje på brilleglass
52 Kartlegging av refraktive feil,
aksiallengde og akkommodasjon
hos 43–50-åringer i Norge
55 Er diagnostiske medika­menter
en kontraindikasjon for sentral
perimetri?
34 ”Back to nature” på Silmo
61 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser bakerst
i bladet
Forsidefoto: Daglig leder Per Kristian Knudsen (t.v) og generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund har
hatt mange møter på Stortinget i år. (Foto: Dag Øyvind Olsen)
OPTIKEREN NR 7, 2014
OPTIKEREN
ANSVARLIG UTGIVER
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
[email protected]
ET LANGSIKTIG
ARBEID
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
E-post: [email protected]
Tlf: 92 45 00 39
Redaksjonssekretær
Inger Lewandowski
Epost: [email protected]
Tlf: 92 68 99 43
Leserundersøkelsen som ble gjennomført i høst, viser at Optikeren
er et viktig og relevant blad for både optikere og bransje. Stoffet, både
stort og smått, leses. 93% er godt fornøyd med hvordan bladet ser ut
etter omleggingen på nyåret. Takk for tilliten. Mange er engasjert i
tidsskriftet, og det er ulike meninger om innholdet. Vi skal jobbe for
å ha godt og lærerikt fagstoff, spennende reportasjer og relevante
minitemaer.
REDAKSJONSKOMITÉ
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Maria Jahr, Inger Lewandowski,
Dag Øyvind Olsen
Dessuten skal vi fortelle om det som skjer i Norges Optikerforbund og
Synsinformasjon. Det er ikke lite! Styrer, råd, utvalg, komiteer – og ikke
minst en liten, men travel administrasjon arbeider på mange områder
for dine interesser.
ANNONSESALG
Stina Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
Rekruttering, kommunikasjon og politisk arbeid er prioriterte arbeidsområder for organisasjonene.
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07 Oslo AS
Opplag: 2300
Kommunikasjon handler blant annet om at det er optikere folk flest
skal forbinde med godt syn. Det arbeides aktivt med å informere media,
sende ut pressemeldinger og svare på henvendelser fra journalister.
Innsatsen resulterer i en viktig profilering av optikerens jobb.
PLanlagt utgivelse
6 nummer pr. år
MATERIELLFRIST
NR.
ANNONSEFRIST
UTG. DATO
1/2015
05.01.15
05.01.15
11.02.15
2/2015
20.02.15
20.02.15
08.03.15
3/2015
04.05.15
04.05.15
16.06.15
VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
I løpet av året har jeg møtt redaktører fra optikertidsskrifter i hele
Europa. Jeg har lært at sammenlignet med mange andre land er
optikernes kompetanse og anseelse i samfunnet svært høy i Norge.
Det er ikke tilfeldig, en slik posisjon kommer ikke av seg selv, men
er resultatet av et langsiktig arbeid fra mange hold. £
God jul og riktig godt nytt år!
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Politisk kontakt betyr mye fordi det dreier seg om ditt arbeid og din
fremtid. I fremtidens Helse-Norge vil optikere ha en viktig plass – ikke
minst fordi man kan avlaste et presset helsevesen. Uten møter med
politikere og partiene på Stortinget, vil ikke optikeres kompetanse bli
synliggjort godt nok for de som bestemmer. I år har det vært mange
slike møter, og du kan lese mer om dette i bladet.
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
[email protected]
AKTIVITETSKALENDER
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til [email protected]
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
Intuitivt syn
9.-11. JANUAR
opti 2015
München, Tyskland
www.opti.de
18.-19. JANUAR
Eyecare by Perceptive 2015
Eyecare Glasgow, Skottland
www.eyecare3000.co.uk
28. FEBRUAR – 2. MARS
Mido, Milano, Italia
www.mido.it
7.-8. MARS
Copenhagen Specs, København
www.copenhagenspecs.dk
8.-9. MARS
Optometry tomorrow, Brighton
www.optometrytomorrow.com
18.-20. APRIL
Optrafair, Birmingham
www.optrafair.co.uk
24.-26. APRIL
NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og
fagkonferanse, Gardermoen, Oslo
www.optikerne.no
www.variluxsseries.no
3.-7. MAI
Arvo, Denver, USA
www.arvo.org
14.-17. MAI
European Academy of Optometry and Optics
annual conference
Budapest, Ungarn
www.budapest2015.info
29.-31. MAI
BCLA 2015 Clinical conference and Exhibition
Liverpool, England
www.bcla
25.-38. JUNI
AOA Optometry’s meeting
Seattle, Washington
www.aoa.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Norske optikere på
topp i Europa:
Essilors toppglass Varilux S er nå vårt
mest solgte progressive glass.
Vi vil takke alle som har bidratt til suksessen
- vi gleder oss til fortsettelsen!
Det er plass til flere.
Har du ennå ikke hevet deg på
Varilux S-bølgen, er det ikke for sent
- ta kontakt med oss i dag for mer info:
Tlf. kundeservice 32 72 60 32
e-post: [email protected]
Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S-glasset!
NYHETER
FAGTIDSSKRIFTET OPTIKEREN
ENGASJERER
Det kom inn over 240 svar på en leserundersøkelse om fagtidsskriftet Optikeren i høst.
93% synes ny layout av Optikeren er bra eller meget bra, og over halvparten leser det
meste i bladet. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS
Optikeren
gjennomgikk
store endringer
ved årsskiftet.
Bladet fikk ny
redaktør, helt
nytt design og
det trykkes på
en annen papirkvalitet på nytt trykkeri.
21% opplyser at de
ofte leser Optikeren på
nett. 64% sier de ikke
leser andre optiker­
faglige tidsskrift.
Designendringen med mer luft og
bilde­bruk la også føringer for flere kortere artikler og færre lange fag­artikler.
Vi har forsøkt å lage et strammere blad
med vekt på fagartikler og mer repor­
tasjestoff. Ett mål har vært å komme
seg mer ut der ting skjer, både
i arbeidslivet og på fagkonferanser.
Til neste år kommer vi til å fortsette å
lage bladet over samme lest som i år,
men det blir en tydeligere profilering
av aktuelle minitemaer som skal dekke
fagstoff om mer kommersielle områder
som solbriller, kontaktlinser og brille­
design.
Keep up the good
work! Dere lager et
fint og innbydende
tidsskrift.
Sitat i forbindelse med
leserundersøkelsen
Mottakelsen av ny layout og bladets
utseende er overveldende positiv, der
93% synes dette er veldig bra eller bra.
Det viser seg også at stoffet i bladet
leses like mye som før (jfr. tidligere
leserundersøkelser), men de kortere
fagartiklene kommer nå på førsteplass
over det som leses mest. Tidligere har
små nyhetsoppslag og notiser kapret
førsteplassen.
Reportasjestoffet scorer også veldig
høyt. Reportasjer og minitema har
en leseroppslutning på over 80%.
6
OPTIKEREN NR 7, 2014
Kommentarene viser at det er fagstoffet
som engasjerer aller mest. Mange ønsker mer kliniske fagartikler, men det
er også en god del som vil ha mer stoff
om brillemote og design. Ønskene går i
ulike retninger, og som et bredt fagtidsskrift er målet å favne alle interesser.
DETTE LESES MEST
(SVARALTERNATIVENE:
LESES OFTE ELLER ALLTID):
Kortere fagartikler: 88%
Små nyhetsoppslag/notiser: 85%
Minitema/reportasjer: 82%
Reportasjer: 81%
Bransje- og produktnytt: 81%
Lengre fagartikler: 68%
Lederartiklene: 66%
Informasjon fra organisasjonene: 66%
Midt i arbeidet: 65%
Annonser for stilling ledig: 60%
Artikler om trend/mote/design: 59%
Referater fra fagkonferansen: 59%
Annonser for produkter: 54%
Aktivitetskalenderen: 45%
Optikeren for 20 år siden: 43%
Bokanmeldelser: 34%
N
MINDRE
GAVMILD MED
SOLBRILLER
TEKST: INGER LEWANDOWSKI
Aftenposten Innsikt (mai) refererer
til et eksperiment hvor halvparten
av deltakerne hadde på seg solbriller,
mens den andre halvparten hadde på
seg klare briller.
Deltakerne skulle fordele seks dollar
mellom seg selv og en annen. De
med solbriller ga bort 1,81 dollar i
snitt, mens de med klare briller ga
bort 2,71 dollar.
©Colourbox
Resultatet er i tråd med tidligere
eksperimenter. Både gavmildhet og
respekten for lover og regler synker
når deltakere gjemmer seg bak
sol­briller og ansiktsmasker.
FAGSAMLING KONGSBERG
Kongsberg Vision Meeting er et møtested for forskere, klinikere og andre med interesse for
dypdykk innen ulike fagfelt. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Årets hovedforedragsholdere på
møtet som foregikk i slutten av oktober, var Joseph Carroll og Zhaoping Li.
Kongsberg Vision Meeting er åpent for
alle optikere som har faginteresse.
Programmet holder et høyt nivå og
det er rom for faglige diskusjoner.
Joseph Carroll arbeider ved the Eye
Institute, Department of Ophthalmology, Medical College of Wisconsin.
Temaet for hans foredrag var «Imaging
Photoreceptor Structure with AOSLO:
Recent Advances».
Zhaoping Li er ansatt ved Department
of Computer Science, University
College London i UK, med foredraget
«Understanding behavioural thresholds
in discriminating the wavelength of
monochromatic light from properties
of cones and retina».
Møtet arrangeres av Gaute Reinsvoll og
Rigmor Baraas (bildet) og ble i år holdt
for syvende gang.
Du finner abstracts fra alle foredragene
på denne nettsiden:
https://home.hbv.no/web-kvm/kvm/
KVM_2014.html
OPTIKEREN NR 7, 2014
7
REPORTASJE
VERDENS SYNSDAG:
VARIERT PROGRAM
Verdens synsdag ble markert på ulike
måter mange steder i Norge 9. oktober.
TEKST: ANNE NORVIK JERVELL
Verdens synsdag markeres årlig
den andre torsdagen i oktober.
Neste år faller dette på den 8.
oktober. Sett av dagen allerede
nå og bli med på å sette fokus på
hvordan vi kan redusere tallet på
unødvendig blinde og svaksynte.
Mange ønsket også i år å støtte opp om Optometry Giving
Sight og optometriprosjektet i Moldova. Bærekraftig synshjelp i form av å bygge opp klinikker, undervise øyeleger
i refraksjon og forhåpentligvis nå målet med å etablere
en fullverdig optometriutdanning i Europas fattigste land
­engasjerer stadig flere. Takk til alle dere som bidro gjennom
den årlige ”gi en synsundersøkelse”-kampanjen.
Takk også til alle dere som ønsket å lage en markering
i butikken med ballonger, armbånd og informasjon om
­prosjektet.
Krogh Optikk bidro også i år med en god slump penger
og storstilt markering på nett og i butikk.
8
OPTIKEREN NR 7, 2014
MARKERING PÅ IFOS
Også på høyskolen ble dagen markert på klinikk og ellers.
Ivrige studenter bakte kaker og solgte armbånd. Det er flott
at kommende generasjoner optikere setter ekstra fokus ­
på unødvendig blindhet og svaksynthet og ser gleden og
verdien av å hjelpe.
TRADISJON I BERGEN
Også i år har Norges Optikerforbund samarbeidet med
Norges Blindeforbunds avdeling Hordaland om en faglig
markering av dagen. Sølvi Knudsen er Norges Optikerforbunds uvurderlige hjelper i dette samarbeidet. Det siste
innen forskning på ulike netthinnelidelser, det aldrende øye
og trafikk og følelsesmessige reaksjoner på synstap var noe
av det det rekordstore publikummet fikk presentert. £
R
SØKELYS PÅ DIABETES
Diabetes er en av de største truslene mot synet i den vestlige verden. Stadig flere
nordmenn får sykdommen, og en person med diabetes har 25 ganger større risiko
for å bli blind eller svaksynt sammenlignet med andre mennesker.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Leder Anne Norvik Jervell representerte Norges Optikerforbund på en tydelig måte under Verdens synsdag i Universitetets Aula.
– Å være blind eller svaksynt er for så vidt greit, men det er
veldig upraktisk, sa Arnt Holte i Norges Blindeforbund til
den store forsamlingen i Universitetets Aula med prinsesse
Märtha Louise på fremste rad. Hun er forbundets høye
beskytter.
Mange mennesker med diabetes kunne vært oppdaget før de
får en synshemning, og i Norge er det ikke noe godt system
for verken å fange opp eller følge opp sykdommen. Resultatet er dessverre at mange mister synet.
Truls Storm Jansen fortalte sin gripende historie. For 11 år
siden skjedde det dramatiske da han var ute og kjørte bil.
Han ble praktisk talt blind på to-tre minutter, i en alder av
30 år.
Truls hadde diabetes og opplevde svarte flekker som viste
seg å være blødninger, ett på hvert øye. Han hadde ikke tatt
jevnlig kontroll av øynene. Han tilbrakte til sammen ett år
på sykehus og gjennomgikk 20 operasjoner. Innimellom fikk
han synet tilbake. Men til slutt måtte legene gi opp, synet var
permanent blitt borte.
FLERE FÅR DIABETES RETINOPATI
Dag Fosmark, overlege ved øyeavdelingen på Oslo uni­
versitetssykehus Ullevål, fortalte at tidligere var diabetes
en sykdom som ofte førte til tidligere død.
– I dag er det en sykdom som i hovedsak medfører organ­
skade. Undersøkelser viser at halvparten av alle med
diabetes er mest redd for å miste synet.
Diabetes retinopati er den store skrekken, med karforandringer og hevelser i skarpsynsområdet.
Diabetes retinopati er en snikende sykdom som ofte ikke
oppdages før det er for sent. I Sverige er det screening av alle
OPTIKEREN NR 7, 2014
9
REPORTASJE
Det ble frisk debatt om helsevesenet, og hvorfor så mange diabetespasienter får problemer med synet.
diabetespasienter, men slik er det ikke i Norge. Og i Norge
stiger antallet tilfeller av diabetes retinopati for hvert år.
– Systembehandlingen er viktig for å få ned langtids blod­
sukker og kolesterol, sa øyelege Fosmark, og det er viktig at
flere deler av helsevesenet samarbeider og kommuniserer.
Diabetes retinopati er den viktigste årsaken til blindhet i den
yrkesaktive delen av befolkningen. Når diabetespasientene
regelmessig kontrollerer øynene, vet vi at antallet som blir
blinde kan begrenses.
DEBATT OM KONTROLL
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier at vi først av alt trenger et velfungerende
diabetesregister.
I dag lever 300 000 – 400 000 nordmenn med diabetes, men
det er bare 14 000 i registeret.
Det finnes en detaljert retningslinje for hvordan diabetes­
pasienter skal følges opp av helsevesenet. Den sier at folk
som lever med diabetes skal ha regelmessig sjekk av øynene,
og det er fastlegen som skal følge det opp. Hvorfor alt for
mange ikke undersøkes, kunne Legeforeningen ikke forklare.
Statssekretæren var klar på at primærhelsetjenesten må bli
bedre på synsoppfølging av diabetikere.
I følge undersøkelser gjennomføres det bare i overkant av
6000 slike kontroller i året.
Leder Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund deltok i
en paneldebatt sammen med blant annet politikere og øvrig
helsepersonell i Aulaen, og hun presenterte situasjonen i
10
OPTIKEREN NR 7, 2014
Harstad der øyelegene ikke klarte å følge opp den årlige
kontrollen av diabetespasientene. Nå hjelper optikere
øyelegene, og optikere tolker øyebunnsbilder. Det er lokale
optikere som er spesielt kurset for jobben som utfører dette
arbeidet. Hun la vekt på at optikere som finnes over hele
landet, kan avlaste øyelegene i dette arbeidet.
Øyelege Dag Fosmark er skeptisk til denne løsningen.
– Hvis bildene tas av optiker, må de tolkes av øyelege.
Hvis ikke kan vi risikere overhenvisning slik tilfellet er i dag,
mente han.
Anne Norvik Jervell uttrykte større bekymring for at pasientene ikke blir undersøkt i det hele tatt. For faktum er at det
hvert år er ca. 6000 nye som får diagnosen.
Arnt Holte i Blindeforbundet uttrykte fortvilelse over situasjonen.
– Vi risikerer at det beste blir hverandres fiender. I dag har
vi et system som fører til blindhet, og slik kan vi ikke ha det.
Det er nettopp pasienter som uteblir fra kontroll som ofte
opplever å bli blinde. £
PS! Vi har en fagartikkel fra programmet på Verdens
synsdag ved Oslo universitetssykehus Ullevål på våre
fagsider bak i bladet, side 40-41.
N
Se mulighetene
– bli en del av c)optikk
økt lønnsomhet
egen nettbutikk
eget journal- og
butikkdatasystem
stor valgfrihet
fordelsprogram
á la carte markedsføring
kollegialt fellesskap
faglig utvikling
linseboksen
eierskap i c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca.120 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer
svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får
mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang
til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest
lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss
på telefon 32 72 27 27.
OPTIKEREN NR 7, 2014
11
REPORTASJE
LESERBREV:
FAGPERSON ELLER
NYTTIG IDIOT?
Kjernen i optikerfaget er å avdekke og korrigere synsfeil. I likhet med mange øyeleger og andre til­støtende
grupper er de fleste av oss aktører både i et helsefag og
i en kommersiell virksomhet. De siste 15 åra har den
kliniske delen av faget blitt vesentlig styrket. Samtidig
har konkurransen blitt sterkere med lavprisaktører på
banen. Særlig har denne utviklingen vært merkbar for
brilleglassindustrien, med kraftig rasjonalisering og
sentralisering som konsekvens. Vi har sett at et betydelig faglig produksjonsmiljø i Norge har skrumpet inn
og til dels forsvunnet. Industrien har valget mellom
å underby konkurrenten eller å tilby mer avanserte
produkter som tåler en høyere pris. Dette er nok tilfelle
i de fleste bransjer i dag, i alle ledd.
Det er ingen tvil om at norske forbrukere kan velge på
øverste hylle når det gjelder synshjelpemidler. Nordmenn kan daglig nyte godt av skreddersydde brille­
løsninger både til jobb og fritid. Det er selvsagt bra, og
det er viktig at brilleglassprodusentene tjener penger
slik at de stadig kan forske og forbedre produktene.
­Dagens brilleglass er lettere, tynnere og bedre enn før.
Man tilbyr i dag skreddersøm helt ned på individnivå.
Spørsmålet er om denne utviklingen har nådd et
veiskille. Det brukes ord som «aberrasjonskontroll»
og «high definition». Man tilbyr produkter som ikke
bare er avhengig av mange flere målinger ved brille­
tilpasning, men også at disse målingene er 100%
presise. Flyttes brilla 1-2 mm etter tilpasningen (og det
gjør den jo ofte) kan man oppleve at hele gevinsten er
borte. Ja, mange har nok opplevd at avanserte løsninger kan gjøre galt verre fordi en ikke har kontroll på alle
parameterne. Dersom optikeren ikke setter seg grundig
inn i HVORDAN slike produkter fungerer og HVA som
korrigeres, blir vi bare nyttige idioter for en industri vi
ikke kan påvirke. Uten god produktkunnskap kan ikke
optikeren gjøre en tilfredsstillende jobb.
Jeg valgte OptikkPartner fordi jeg trengte forandring, og var nysgjerrig på konseptet. Jeg synes det er spennende å treffe nye
mennesker og se nye steder.
Forskjellen på å jobbe i OptikkParnter i forhold til å ha en fast stilling er
først og fremst fleksibiliteten. Trenger jeg fri en uke, f.eks. når det er
skoleferie, så tar jeg fri. Jeg velger også selv hvor mye jeg vil jobbe og
hvor mye fri jeg trenger, det kan jo variere gjennom året.
Jeg føler at jeg har blitt tatt godt imot av ledelsen i Optikkpartner,
de tilpasser oppdragene slik det passer for meg, og de sørger for
at jeg har det bra på jobb.
På mitt første oppdrag synes jeg det var mye nytt å lære seg, med
ukjent datasystem og utstyr, men ble overrasket over hvor fort det faktisk
gikk. Noe av det beste med å jobbe som vikar, er at jeg føler meg
velkommen dit man kommer, da de virkelig har behov for at jeg tar
i et tak i en vanskelig situasjon.
situasjon
Aina Stensrud Stene er 42 år, Hun har vært i optikkbransjen i 18 år,
og 12 av de som optiker.
Hun startet som vikar hos oss i sommer 2014.
Aina har kontaktlinseutdanning og godkjenning for bruk av
diagnostiske medikamenter.
Mitt anliggende er ikke å kritisere brilleglassprodusentene for å komme opp med nye produkter, eller eiere
og kjeder for å legge seg opp i valg av produkter. Jeg vil
derimot oppfordre optikere til å utøve et faglig skjønn,
også når man velger brilleglass. Ingen kan overprøve
optikerens faglige vurdering her. Det skulle ellers tatt
seg dårlig ut.
Knut E. Hansen, Optometrist MSc, Bodø
12
OPTIKEREN NR 7, 2014
Besøksadresse: Ingierveien 4, 1410 Kolbotn
N
Og her
le
in loka
Ring d
egsrepr
l
a
s
n
lta
Alco
r å de
o
f
t
n
a
lsent
ltifoka
u
m
r
i vå
anje
kamp
Se klart her
Og her
TID FOR Å FOKUSERE
TID FOR LINSER
Nær
Mellomavstand
Avstand
Precision Profile™ Design sikrer skarpt syn og gradvis
endring av styrke fra nær til mellom- og lang avstand.
Finnes nå som både måneds- og endagslinser.
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE ™
Månedslinser
Endagslinser
OPTIKEREN NR 7, 2014
13
REPORTASJE
LA OPTIKERNE TA
STØRRE ANSVAR!
I år har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon hatt møter med
helsepolitiske talsmenn for alle partiene på Stortinget og statssekretæren
i Helse- og omsorgsdepartementet. Et viktig budskap er at optikere kan ta
nye roller for å avlaste den spesialiserte øyehelsetjenesten.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Kapasiteten hos norske øyeleger er presset, både i det
offentlige og hos avtalespesialistene. Helsesektoren vil være
en formidabel vekstnæring i arbeidsmarkedet de neste
tiårene. Optikerbransjen deler øyelegenes bekymring i
KONUS-rapporten som synliggjør at kapasiteten i øyehelseNorge blir kraftig utfordret. Rapporten viser at situasjonen
allerede i dag er presset.
Vi blir ikke bare flere. Vi blir også eldre. Andelen 70- og
80-åringer vil øke markant. Det er i denne aldersgruppen
14
OPTIKEREN NR 7, 2014
synsproblemene for alvor gjør seg gjeldende. Utviklingen
som ligger foran oss vil sette et sterkt press på øyelegene.
Øyelegene har ansvaret for de mest avanserte behandlingsmetodene relatert til øyesykdom, et område som vil øke
betraktelig i årene som kommer.
Tall fra det offentlige viser til at en tredjedel av alle syssel­
satte i 2060 må jobbe i helsesektoren, hvis dagens nivå
innen helsetjenesteytelse skal opprettholdes.
R
Det er ikke tydelige signaler fra myndighetene på at antallet
øyeleger i Norge vil øke i takt med behovet. Dette betyr at
dagens ventelister på øyelegekonsultasjon vil øke i årene som
kommer. Det vil trolig ikke befolkningen godta. Derfor har
det vært viktig for Norges Optikerforbund og Synsinformasjon å komme i kontakt med helsepolitikere på Stortinget.
sett i noen offentlige rapporter tydelige signaler på at vi får
flere øyeleger i Norge på kort sikt slik KONUS etterspør, sier
Hans Torvald Haugo. Han mener derfor at myndighetene nå
må ta stilling til hvem som skal avlaste øyelegene i frem­
tiden, og hvordan oppgavefordelingen mellom ulike helse­
tjenestenivå skal være. Dette er viktig for pasienten.
TATT GODT I MOT
I flere møter med politikere i Helse- og omsorgskomiteen
på Stortinget har Norges Optikerforbund og Synsinformasjon påpekt behovet for å gi optikere en tydeligere rolle i
førstelinjehelsetjenesten og for å bedre oppgavefordelingen
i helsetjenesten, på flere nivåer. Optikeren kan ta nye roller
innen flere felt.
Norges Optikerforbund har i mange år etterlyst et bedre
samarbeid i førstelinjehelsetjenesten for å avlaste spesialisthelsetjenesten.
– Det ligger et solid potensiale i å få legene, skolehelsetjenesten, optikere og andre helseaktører i førstelinjehelsetjenesten
til å samarbeide bedre lokalt. Samarbeidet bør også involvere
andre yrkesgrupper som arbeider innen synsfeltet, men
som i dag ikke er autorisert helsepersonell. Når det gjelder
pasientgrupper optikere kan avlaste øyelegene med, har
politikerne vært opptatt av de ressurskrevende områdene
som grønn stær, makula degenerasjon, grå stær og diabetes.
I alle møtene er håndtering av barn i dagens øyehelsesystem
diskutert, spesielt med fokus på en styrking av førstelinjehelsetjenestens rolle.
– Helsepolitikerne har vist interesse for optikeren som helse­
personell og hva vi står for, sier generalsekretær i Norges
Optikerforbund Hans Torvald Haugo.
Sammen med daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian
Knudsen, har han hatt møter og informert de ulike politiske
fraksjonene som arbeider direkte med helsefeltet, om norske
optikere.
– Møtene har vært positive, vi har svart på spørsmål, det har
vært fruktbare diskusjoner og vi har fått synliggjort organisasjonenes syn på fremtidens øyehelseutfordringer, sier
Knudsen.
Svekket syn påvirker ikke kun den som har det, men også
familie, venner og samfunn. Optikerens kompetanse, tilgjengelighet, kapasitet og vilje til samhandling er synliggjort
i diskusjonene. Politikerne har sett at optikerne er viktige for
vår nasjonale øyehelse.
– Optikeren hjelper folk til å se best mulig – lengst mulig.
Ved hjelp av korrekt synskorreksjon, gode henvisninger ved
funn av patologi, forebyggende informasjon og via syns­
habilitering og rehabilitering er vi kommet langt, sier Knudsen. Han føler at politikerne har sett nytten av nettopp dette.
Stortingsrepresentantene har også innsett samfunnsverdien i
at folk oppsøker optiker uten at de føler seg syke, at optikere
representerer et lavterskeltilbud og at det er kort eller ingen
ventetid.
– Sammen med god geografisk spredning, er det gullkortene
til optikeren, kommenterer generalsekretæren i NOF.
TAKTSKIFTE INNEN ØYEHELSE
Det norske samfunnet vil endres i løpet av kort tid: vi blir
flere eldre samtidig som befolkningen vokser. Flere vil få
synsproblemer. Det stilles stadig større krav til synet vårt,
fordi samfunnet blir mer visuelt krevende. Det er ikke bare
innen øyne og syn at helsevesenet må tenke nytt.
– Øyelegenes KONUS-rapport peker på behovet for flere
øyeleger. Norske myndigheter har jobbet mye med å analysere fremtidens behov for ulike legespesialiteter. Jeg har ikke
Flere diskusjoner har gått på dagens ressursbruk innen
grønn stær sammenliknet med diabetes. Ifølge KONUSrapporten ligger det trolig en stor samfunnsutfordring i at
diabetes­pasienter ikke får den oppmerksomheten de burde
ha. Dette bekymrer flere politikere.
Per Kristian Knudsen forteller at optikerbransjen har
diskutert ulike temaer med politikerne:
ÌÌ
Barn og skole
ÌÌ
Arbeidsliv
ÌÌ
Kronikere
ÌÌ
Forebygging
ÌÌ
Eldre
Knudsen mener at det i førstelinjehelsetjenesten er et
uutnyttet potensiale som skriker etter å bli tatt i bruk.
Hans oppfatning er at norske politikere ønsker å få opp
aktiviteten, også innen syn.
– Politikerne oppfatter optikerne positivt. De er orientert
om at optikere er best på å forstå folks syn og synsutfor­
dringer i hverdagen. Optikere kjenner ulike synsproblemer
og konsekvensen av disse, har god grunnforståelse innen
ulike øyesykdommer og har tilgang til oppdatert teknologi
og utstyr.
Godt syn er god folkehelse, påpeker Hans Torvald Haugo.
– Om få år er det behov for helsepersonell som kan avlaste
øyelegene, som i fremtiden vil jobbe mer avansert enn i dag.
Optikerne er en av helsepersonellgruppene som kan bidra.
Nå er norske politikere kjent med at vi både vil og kan, sier
generalsekretæren i Norges Optikerforbund. £
OPTIKEREN NR 7, 2014
15
REPORTASJE
MANGLET FAG,
FIKK AUTORISASJON
Det er aldri for sent å få på plass autorisasjonspapirene som optiker.
Selv ikke 22 år etter at man gikk ut fra Kongsberg Ingeniørhøgskole
og manglet eksamen i ett fag.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Ann-Mari Pernup har lagt ned en kjempeinnsats og fulgt
matematikkundervisningen på høyskolen i ett år. I sommer
fikk hun bestått eksamen og autorisasjonspapirene på plass.
– Jeg er glad, takknemlig og har fått tilrettelegging med en
skoledag i uka i ett år, forteller Ann-Mari Pernup når vi
treffer henne på synsprøverommet hos Specsavers på
Trekanten Senter i Asker.
Utgangspunktet var som
følger: Butikken ville gjerne
ansette Ann-Mari i en optikerstilling, men uten autorisasjon kunne hun ikke få
et slikt tilbud, selv med lang
fartstid i optisk bransje.
– Vi tok kontakt med
Norges Optikerforbund
og høgskolen, og ble møtt
med velvilje. Skolen laget
et opplegg for fag og kurs
i matematikk for å fullføre
dagens utdanning, som
igjen gir grunnlag for å
søke autorisasjon, forteller
Eva Nøland hos Specsavers
Asker.
– Sønnen min Ludvig på 14 år har også gjort dette mulig for
meg. Han forsaket mye det året jeg både jobbet og studerte,
og jeg skylder ham en stor takk, i tillegg til alle andre in­
volverte – og mest av alt min arbeidsgiver.
Driverne Eva Nøland og Jørgen Grimholt er opptatt av at
bransjen må ta vare på de flinke folkene som har tatt en
optikerutdannelse, og som
ønsker å jobbe som optiker.
– Nå er Ann-Mari medlem
i Norges Optikerforbund og
har mulighet til å ta etterog videreutdanning. Og det
ser vi på som svært viktig,
sier de.
Daglig leder Per Kristian
Knudsen i Synsinformasjon
sier Eva Nøland og Jørgen
Grimholt har opptrådt som
gode arbeidsgivere i denne
saken, og at flere burde
følge deres eksempel.
– Du kan sjekke din egen
eller andres autorisasjon
veldig enkelt på nettsidene
til SAK (Statens Autorisasjonskontor for helse­
personell). Alt du trenger er
etternavn og fødselsdato.
Ann-Mari har stor arbeidskapasitet og har hele tiden
hatt full tilstedeværelse i
Fornøyde arbeidsgivere Eva Nøland (t.v) og Jørgen Grimholt med en
arbeidshverdagen. En dag
lykkelig optiker, Ann-Mari Pernup, mellom seg.
i uken og noen helger var
Det er arbeidsgivers ansvar
hun på skolebenken på
å sjekke at ansatte har autoKongsberg, ved siden av
risasjonen i orden.
80% jobb.
– Jeg har fått god hjelp hele veien og følelsen av å ha autoriHva så med alle de som finnes der ute som kunne tenke
sasjon nå er fantastisk. Det gjør virkelig at man føler arbeidet seg å jobbe som optiker, men ikke har autorisasjon? Fagsjef
Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund sier det er
var verdt det.
hjelp å få.
– Ta kontakt med oss for råd og veiledning! Dette er virkelig
Ann-Mari har ikke bare vært arbeidende og studerende,
et eksempel til etterfølgelse. £
hun er også alenemor til en tenåringssønn.
16
OPTIKEREN NR 7, 2014
R
Innovative teknologier utviklet
for å gi enestående komfort,
skarpt syn og god helse
Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens
for langvarig komfort1,2
Tynn sone under øyelokket
Fuktighetsbevarende ingrediens
Gradvis forhøyning
Optisk sone
UV-blokkering
Stabiliseringspunkter
Vann
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Høy oksygentilførsel3
Linse
Oksygen
UVA- og UVB-blokkering beskytter mot
skadelig UV-stråling4
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og
skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6
Tynn sone under øyelokket
Gradvis forhøyning
Optisk sone
Stabiliseringspunkter
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser
som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men
som også er sunne for øynene.
Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative,
fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er
permanent innebygd i hver linse.
Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no
NO
Også for
Also available for
skjeve
astigmats
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse.
1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on
file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al.
Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the
eye. Optician 2009;
(6204): 26-33.
OPTIKEREN
NR 237
7, 2014
17
5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
REPORTASJE
XXXX
Affordable innovation
Xxxx
XXXX
Xxxx
Silikonhydrogel til samme pris som
konvensjonelle hydrogellinser.
For en linse som tilbyr eksepsjonell helse og komfort, i bekvemmeligheten
av en endagslinse, finnes det bare ett alternativ som dekker sfære, toriske
og multifokale korreksjoner: verdens eneste familie av silikonhydrogel
endagslinser, clariti 1day family.
®
comfort, convenience, clariti
®
enstyrke
18
OPTIKEREN NR 7, 2014
astigmatisme
presbyopi
For mer informasjon og gratis prøvelinser kontakt Sauflon på:
Telefon: 85 22 65 71 Epost: [email protected] Web: www.sauflon.no
R
Interoptik 30 år!
LANGSOM REVOLUSJON
I OPTIKER-NORGE
Landets eldste optikerkjede feirer 30 år i år. Interoptik har røtter i Haugesund, og
oppstarten var dramatisk. Leverandørene hadde frem til da samarbeidet med hver
enkelt butikk. Det endret seg fullstendig da Interoptik så dagens lys.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
OPTIKEREN NR 7, 2014
19
REPORTASJE
1
Optikeren har tatt turen til Haugesund og møter John
Hedegaard-Larsen i den romslige Interoptik-butikken
midt i byens gågate. I Haugesund-området har familien fire
butikker. I kjelleren har Hedegaard-Larsen funnet frem en
gammel mappe med kontrakter og brev fra før og like etter
oppstarten i 1984. Interoptik ble startet av blant annet faren,
Aage Hedegaard-Larsen, sammen med Ottar Olsen
i Stavanger og Nils Teigland i Bergen.
Brevutvekslingen vitner om høy temperatur og en oppstart
som langt fra var fri for konflikter. Som første styreformann
i kjeden måtte Aage Hedegaard-Larsen ta mye av støyten.
– Min far hadde i flere år reist på messer i Europa, og han
hadde sett seg lei på den høye marginen leverandørene hadde.
Etter Silmo-messen i 1983 bestemte han seg for å starte opp
en egen kjede av optikerforretninger.
På Vestlandet var det på denne tiden et innkjøpssamarbeid mellom flere optikere, og noen av disse drev med
direkteimport av briller. Men noen kjede fantes ikke.
– Alle handlet direkte fra leverandørene, og mye dreide
seg om personlige relasjoner. Leverandørene var ekstremt
flinke på dette og de knyttet veldig tette bånd til butikkene.
Det var middager, flotte julegaver og bonuser.
STOR SKEPSIS
Kjededannelsen utfordret det etablerte systemet, og
Hedegaard-Larsen beskriver situasjonen som oppsto som
ubehagelig.
– Vi ble beskyldt for å «rive opp den optometriske familie». Min far ble uvenn med tidligere venner, og han tok det
tungt. Han ble innkalt til møte i Norges Optikerforbund og
opplevde at leverandører nektet å levere varer. De forsøkte
desperat å holde på makten, og forbundet var også veldig
skeptiske.
På denne tiden var glassprisene fra alle leverandører mer
eller mindre de samme, minnes han.
Til slutt fikk Interoptik til en glassavtale med Zeiss, og så
kom Hoya som villig leverte glass. I begynnelsen ble det også
inngått et samarbeid med svenske Synsam. Flere medlemmer kom til.
– Vi er en konservativ bransje som har strittet i mot forandringer. Det er vi ikke lenger.
I utgangspunktet var ikke Interoptik en profilerende kjede
med felles markedsføring, men et innkjøpssamarbeid. Da
kjeden fikk ny direktør i 1988/89 ble det begynt å jobbe med
felles profilering.
– Direktør Bjerke strammet til grepet og vi kom opp i 100
butikker. Driften ble mer strømlinjeformet, og noen falt fra.
Vi har intensivert det faglige fokuset de senere årene, med
vekt på fagkunnskap hos ansatte, og investeringer i utstyr.
Det er øyehelsekampanjene som har gitt oss mest uttelling.
20
OPTIKEREN NR 7, 2014
4
Vi bruker mest tid på det
kliniske, og vi tar oss betalt
for det. Vi tjener penger på det.
Vi har lykkes med å
om­gjøre fag til penger, og
det gjør oss også til en attraktiv
arbeidsplass for optikere siden
de får mulighet til å videreutvikle seg faglig.
FRA ANDEL TIL FRANCHISE
Av de 14 som tegnet seg i Interoptik-kjeden i 1984, er seks
fortsatt med.
Interoptik ble startet som et andelslag. Nå er det en
homogen masse franchisetakere.
– Da vi begynte med felles profilering, var motstanden
stor. Mange ville ha seg frabedt å bli fortalt hvordan deres
butikk skulle se ut. Det ble brukt mye tid på bagateller som
logoer og fargebruk i markedsføring og profilering. Til slutt
R
2
3
1. Interoptik har også egne
merkevarer av blant annet
brillerens.2. Forhandlerliste fra
kjedens første dager. 3. John
Hedegaard-Larsen i butikken
midt i sentrum av Haugesund.
4. Interoptik-eventyret startet i
Haugesund, og i dag er kjeden
fortsatt dominerende i byen.
5. John Hedegaard-Larsen
sammen med butikkansatt
Margareth Eike Doyle.
5
FAKTA INTEROPTIK:
ÌÌ
Målet var å etablere en nasjonal kjede med
sterk lokal forankring. Formålet var å danne et
innkjøpssamarbeid for å kunne tilby kundene det
siste innen briller, glass, linser og optisk utstyr.
Først i 1989 ble det dannet et kjedekontor med
tre ansatte.
ÌÌ
Interoptik hadde som mål å være kjeden i Norge
med best utvalg av innfatninger og solbriller,
kvalitetsglass og linser. Samtidig ønsket man å
ta vare på øyehelsen til kundene gjennom å tilby
synsundersøkelser av høy faglig kvalitet.
ÌÌ
Den gang flyttet kjeden barrierer ved å lage klare
retningslinjer for innholdet i synsundersøkelsen,
blant annet med måling av trykk, synsfeltmåling
og netthinnebilde. Kjeden har i dag rundt
70 butikker.
ble man enige om felles innredning. Å bytte glassleverandør
var også et ømtålig tema.
John Hedegaard-Larsen sier det i utgangspunktet var
vanskelig å gjøre endringer, ikke minst siden mange forretninger på 1980-tallet nærmest var i en monopolsituasjon.
– Her i Haugesund samarbeidet forretningene om felles
lørdagsvakt, det var bare én butikk åpen på lørdager, og vi
hadde felles markedsføring.
I dag er kjeden helt sentralstyrt, og antallet optikerforretninger har økt voldsomt.
– Ja, bare her i Haugesund-området har det vært en
tredobling av butikker siste 20 år. Men det har gått greit, fordi
markedet også har økt.
Interoptik har fortsatt som mål å være Norges ledende
optikerkjede. Hva har vært nøkkelen til suksess alle disse
årene?
– Vi bruker mest tid på det kliniske, og vi tar oss betalt for
det. Vi tjener penger på det. Vi har lykkes med å omgjøre
fag til penger, og det gjør oss også til en attraktiv arbeidsplass for optikere siden de får mulighet til å videreutvikle
seg faglig.
I 2006 ble Interoptik kjøpt opp av en industriell aktør i
optisk industri, Pearle Europa. Kjeden eies i dag av Grand
Vision, som er verdens nest største selskap innen optisk
detaljhandel. £
OPTIKEREN NR 7, 2014
21
REPORTASJE
Midt i arbeidet
FREMTID I
FAMILIEDRIFT
Ikke alle optikerforretninger er blitt del av en strømlinjeformet kjede. Siden 1936
har Lauvland Øyeoptikk i Kristiansand vært en veldrevet familiebedrift.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Butikken har 13 medarbeidere, av dem er seks optikere.
Kvalitet og fagkunnskap har vært bærebjelker i driften helt
siden oppstarten i 1936. Butikken nyter stor respekt blant
byens innbyggere, og det er høy aktivitet i lokalene som
ligger litt diskret i Henrik Wergelandsgate i Kvadraturen,
like ved gågata Markens. Optikeren besøker butikken en
mandag morgen, og i to etasjer surrer det av aktivitet.
Her slipes alle brilleglass fremdeles på eget verksted, og
i andre etasje er det en egen kontaktlinseavdeling som blant
annet driver med tilpassing av spesiallinser. Butikken var
den første på Sørlandet som startet med kontaktlinser på
1970-tallet.
22
OPTIKEREN NR 7, 2014
Dere legger vekt på fag og spesialisering?
– For å møte fremtidens faglige utfordringer har fire av våre
optikere tatt spesialistutdannelse på mastergradnivå innen
klinisk optometri. Fem av seks har kontaktlinsekompetanse,
og to har spesialutdannelse på arbeidsplassoptometri, forteller Andreas Lauvland. Han fullførte selv sin mastergrad i
2004 via Pennsylvania College of Optometry.
Hvordan har butikken klart seg så bra gjennom åtte tiår?
– Vi har en sterk bedriftskultur som definerer hvordan vi
gjør ting. Det handler om å være raus og løsningsorientert.
I motsetning til et kjedekonsept tror vi på ideene som kommer innenfra. For noen år siden fikk vi ekstern hjelp til å
R
Midt i arbeidet
definere de kvalitetene vi har og for å bevisstgjøre oss. Da
laget vi en egen verdihåndbok. Den boken er et styrings­
verktøy som definerer retningen vi driver. Undersøkelser
viser at 80% av våre kunder kommer hit på grunn av anbefalinger fra venner eller familie.
Det handler om hvordan du
behandler kundene. At du er
trygg på det du holder på med.
Daglig leder Andreas Lauvland, tredje generasjons driver
av Lauvland Øyeoptikk i Kristiansand.
Mottoet deres er «et bedre syn på livet», hva legger du i det?
– Det handler om mer enn godt syn. Det dreier seg om den
menneskelige faktoren, gi kunden en god opplevelse og oppfølging, men også om å ha gode medarbeidere og å legge til
rette for ansatte. I denne bransjen er vi så utrolig avhengige
av menneskene. Vi skal ha optikere som trives med det de
holder på med, og som skal få anledning til å fordype seg og
spesialisere seg i det de har mest interesse for, slik at de kan
få roller som de fungerer best i.
Dette høres jo ut som en drømmearbeidsplass for en optiker?
– Vi har vært heldige med våre medarbeidere, og de gjør
en fantastisk bra jobb. Det er viktig å jobbe som et team og
bruke hverandres styrker.
Dere sliper alle brilleglass selv, hvorfor gjør dere det?
- Det er et “krydder” mange andre butikker ikke har. Det gir
oss full kontroll over produktene, og tipp topp maskiner gir
oss fleksibilitet. Vi har også et bredt utvalg av innfatninger
som gjør at vi skiller oss fra andre butikker.
Dere har dessuten satset stort på kontaktlinser, spesiallinser,
arbeidsplassoptometri og ikke minst barn?
– Vi har utviklet egne konsepter på barn og syn med et stort
utvalg briller i barneavdelingen og en egen nettside for barn.
Det er en posisjon ansatte har ønsket å ta, og da gjorde vi
det. Vi har godt samarbeid med PP-tjenesten og øyelegene
i byen. Vi jobber mye med lese- og skriveproblematikk og
hvordan foreldre og lærere kan bli mer bevisste.
En del optikere sliter med forholdet til øyelegene,
men ikke dere?
- Som optiker har man alt å vinne på å spille på lag med
øyelegene og å være bevisste på den rollen vi har, uten å
utfordre øyelegenes kompetanse.
Følte du deg tvunget inn i optikeryrket som tredje generasjons arving?
– Jeg hadde lyst til å bli optiker. Det er moro, og jeg har
vokst med oppgaven. Det er veldig inspirerende å kunne
påvirke folks hverdag. Det gir mye tilbake. Vi selger ikke
bare et produkt, men helse og livskvalitet.
Hvordan opplever du at markedet har endret seg siden du
startet i bransjen?
– Det har vært en voldsom utvikling innen kontaktlinser de
siste årene. Flere har blitt åpne for å bruke linser, markedet
øker, og det har vært stor innovasjon og produktutvikling.
Vi tilpasser mye spesiallinser for blant annet presbyope, og
en del for keratokonus. Briller har fått mer motepreg, mange
unge vet hva de vil ha. Glasskvalitetene har også gjennomgått en rivende utvikling, og det er viktig å prøve å forklare
kvalitetsforskjellene best mulig.
Kjedene har også blitt veldig dominerende de siste årene?
– Vi ønsker å differensiere oss fra kjedene, og skille oss ut i
markedet. Vi har lykkes med å finne vår posisjon og ønsker
å være tydelige på den. For oss handler det mest om hvordan
man tar hånd om kundene. Når det er sagt, så har vi et godt
og positivt forhold til andre butikker og kjeder.
Dere støtter også bistand til Peru?
– Over flere år har en av våre optikere, Pascal Grimm, reist
til Peru med Vision For All for synsundersøkelse og tilpassing av briller til fattige. Dette engasjementet har gitt mange
positive ringvirkninger for bedriften. Innsamling av brukte
briller har vært overveldende, vi har hatt felles dugnad blant
ansatte for klargjøring av brillene og har fått del i spennende
reiseskildringer fra turene. £
OPTIKEREN NR 7, 2014
23
REPORTASJE
FILMET MØRKEKJØRING
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Per Kristian Knudsen i NOF/SI intervjues av videojournalist Rolf Magnus Sæther i Nyhetsbyrået Newswire.
Norges Optikerforbund sender jevnlig ut pressestoff til mediene. I høst ble det også laget et
videoinnslag om syn og mørkekjøring. Innslaget ble distribuert til norske medier i november.
Opptaksforholdene var ideelle denne mørke høstkvelden,
med skyer og regn i luften mot mørk asfalt, på en uopplyst
veistrekning i Sande i Vestfold. Her måtte tre sjåfører av ulik
alder i ilden for å teste synet sitt under mørkekjøring. De
skulle observere en mørkkledd markør som gikk langs veien,
og sjåførene fikk seg noen overraskelser.
Tanken bak videonyheten er å illustrere hvordan synet forandrer seg gjennom livet, og på hvilken måte dette påvirker
observasjonsevnen i mørke.
– Saken baserer seg på fersk forskning og vil på en tydelig
måte illustrere hvordan synet endrer seg fra man er 20 til 70
år, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i NOF/SI.
Videoreportasjen produseres av Nyhetsbyrået Newswire,
som lager pressestoff for Norges Optikerforbund og Syns­
24
OPTIKEREN NR 7, 2014
informasjon. Det har vært stort påtrykk fra mediene til
Norges Optikerforbund de siste månedene med mange
presseoppslag. Disse oppslagene har gitt god profilering av
optikerens kompetanse. Mange av oppslagene er utløst av
pressestoff som er sendt ut fra organisasjonene eller etter
direkte henvendelser fra administrasjonen med tips til ulike
redaksjoner. I tillegg får NOF flere mediehenvendelser hver
eneste måned. Mange av disse henvendelsene resulterer i
større oppslag på radio, tv, i aviser, blader og nettmedier.
De viktigste mediesakene siden i sommer har vært om barns
bruk av nettbrett og små skjermer, synsproblemer hos første­
klassinger og en toppsak på NRK om at optikere kan mer
om dysleksi enn lærere. £
Se video her: www.newswire.no/art/10696
MD_CVN_NO_008_20140311
R
Akkurat som vi trodde.
Irritasjon blant
9 av 10 kunder.
Under utviklingen av MyDay® har vi latt optikere få et ord med i laget. Derfor ville vi
høre hva kundene deres syntes også. I samarbeid med Smartson lot vi 870 personer
teste MyDay i én måned.
Komfort
GARANTI
Resultatet? 8 av 10 synes at MyDay er enkle å håndtere og føles behagelige på øyet
fra morgen til kveld. Like mange anbefaler dem, og 7 av 10 kommer til å fortsette
å bruke MyDay etter testperioden Kanskje fordi hele 9 av 10 opplever irritasjoner på
øynene med sine nåværende linser. Spør kundene dine om de er fornøyd, og tilby
dem et mer behagelig alternativ.
Les mer om en prisbelønt kombinasjon av komfort, helse og enkel håndtering på
www.coopervision.no.
OPTIKEREN NR 7, 2014
25
REPORTASJE
1
MYOPI OG TØRRE ØYNE
PÅ ACADEMY
Med 14 parallelle forelesninger er det ikke vanskelig å fylle dagene med faglig påfyll på
American Academy of Optometry. Men det er lurt å sette seg inn i hva man vil dykke ned
i før avreise!
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Konferansen har flere tusen deltakere
og er det årlige høydepunktet innen
amerikansk optometri. Men også for
mange tilreisende fra over 40 land er
arrangementet en stor opplevelse.
Hvert år deltar flere nordmenn for å
lære og dyrke fag. Blant de norske optikerne som reiste til Denver i november
var fagsjef Karin Lund og fagansvarlig
Adis Mehmedovic fra Brilleland.
Begge har sin masterutdannelse i
optometri fra USA, og de fulgte Academy fra frokostpresentasjonene kvart
på syv til avslutning sent på ettermiddagen, hver dag.
– For meg er dette den viktigste fag26
OPTIKEREN NR 7, 2014
lige konferansen å være på. Her er de
store internasjonale størrelsene samlet,
og det er stor variasjon i temaene, sier
Karin Lund, som også deltok i fjor.
Hun sier foredragsholderne er kunnskapsrike, med dyp klinisk erfaring.
– Å være her gir inspirasjon og motivasjon til jobben hjemme. Det gir også
en fellesskapsfølelse og en opplevelse av
at man er del av noe stort.
ENERGI-BOOST!
Det presenteres en del ny og noe eldre
forskning på Academy, og alle foredragene legges ut på nett på forhånd,
tilgjengelig for de som har meldt seg
på. Ser man over dette og planlegger
før man reiser, blir opplevelsen mye
bedre.
Fagsjefen i Brilleland fikk blant annet
med seg foredrag om samsyn, barn og
pediatri – som er hennes spesialfelt. Og
hun sier hun reiste hjem full av energi,
til tross for svært lange dager, med sosialt program og middager på kveldene.
Karin Lund synes flere norske optikere burde delta på Academy, og det
er Adis Mehmedovic enig i. Men de
innser begge at det er kostbart å delta.
Reise, hotell, mat og deltakeravgift kan
gjøre turen dyr.
– Det er nok en grunn til at det ikke
R
2
3
4
er mange unge optikere her. Men for
alle som er entusiastiske for jobben og
faget og ønsker å lære mer, er Academy
en flott møteplass, sier Adis.
Han tror det kan gi en boost for
optikere som begynner å bli litt lei
av jobben å være med på en slik stor
fagkonferanse.
– Her får man virkelig oppleve hvor
bredt spekteret er innen optometrien,
og hvor mye vi kan gjøre. Ikke tenk at
jobben er kjedelig, men få inspirasjon
til å gjøre mer ut av den ved å dra på
Academy eller en annen stor fagkonferanse, sier Adis entusiastisk.
Han gikk på flere foredrag om myopi
og er spesielt interessert i den store økningen i nærsynthet og myopikontroll
av barn og unge.
– Dette er veldig aktuelt tema for oss
å bruke i hverdagen. Jeg har også fokusert på kontaktlinser, ikke minst multifokale linser som er veldig i skuddet,
spesielt med tanke på at befolkningen
blir eldre og til bruk i myopikontroll av
unge.
SOSIALT
Adis laget seg en timeplan på forhånd
før han dro og fulgte den stort sett på
Academy. Men selv om det faglige var
det viktigste, var Academy som møteplass en stor opplevelse.
– For meg var det sosiale, å treffe og
bli kjent med flere i bransjen virkelig et høydepunkt. Dessuten holdes
Academy i spennende byer som det
alltid er interessant å besøke, sier Adis
Mehmedovic – som selv er DJ, spiller
1. Karin Lund og Adis Mehmedovic fra
Brilleland fikk stort utbytte av årets
American Academy of Optometry
2. Professor Brien Holden holdt foredrag
om myopi-epidemien 3/4. I en egen hall ble
produktnyheter demonstrert, blant annet
en genetisk test for om man er disponert for
AMD. Det var også mulig å se hvordan en
AMD-pasient ser.
FAKTA OM AMERICAN ACADEMY
OF OPTOMETRY:
i band, og ble igjen en ekstra dag for å
besøke musikklubber i Denver.
Vertsbyen kunne by på «sprengkulde»
(–20oC) og snø midt i november, men i
store Colorado Convention Center gikk
alt som smurt. Arrangementet er svært
profesjonelt gjennomført av en hyggelig stab, og de fleste deltakerne var
innlosjert på hotell like i nærheten.
FAVNER BREDT
Åpningsdagen ble det holdt en pressekonferanse med en kjapp gjennomgang
av høydepunktene fra Academy, både
innen akademisk og klinisk forskning –
og med produktnyheter.
Det ble lagt frem forskningsnytt på
en rekke områder på denne pressebriefingen. Hvordan røyking påvirker tårefilmen blant unge, hvordan hands-free
mobilkommunikasjon går ut over synet
i form av manglende evne til å se bokstaver, og ubehag knyttet til kontakt­
linsebruk, var bare noen av temaene.
Brien Holden hadde også en presentasjon under prisudelingsseremonien
om utviklingen av myopi i ulike deler
av verden. Tørre øyne var tema for en
ÌÌ
Deltakere: 5 500
ÌÌ
Utstillere: 100
ÌÌ
Stands: 150
NESTE SAMLINGER:
ÌÌ
New Orleans 7.–10. oktober 2015
ÌÌ
Anaheim 9.–12. november 2016
rekke foredrag. Det var dessuten en
stor utstilling av utstyr for øyeunder­
søkelser, med mange produktnyheter.
Internasjonal mottakelse og festmiddag var obligatorisk for mange
tilreisende. Men Australia Party var
som før på Academy en magnet på
norske deltakere, med dans til liveband bestående av optikere, og selvsagt
med australsk øl til. £
Mer informasjon om forskningen
og Academy finner du på deres
nettsider: aaopt.org
OPTIKEREN NR 7, 2014
27
REPORTASJE
TONE HEDRET PÅ ACADEMY
NOFs tidligere generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen ble hyllet i USA i november.
Under American Academy of Optometrys årlige samling i Denver fikk hun anerkjennelse
for sitt internasjonale arbeid.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Tone Garaas-Maurdalen er den første kvinnen som får
denne prisen. Hun var også den første fra Norge som ble
fellow i American Academy of Optometry.
Rørt og stolt mottok den tidligere generalsekretæren i
Norges Optikerforbund utmerkelsen. Hun takket sine tidligere arbeidsgivere NOF, Ciba og Høgskolen i Buskerud for
at hun fikk muligheten til å jobbe internasjonalt, og å kunne
påta seg lederverv.
Hun takket også Academy for all inspirasjon og støtte gjennom mange år. Innsatsen har vært både akademisk, politisk
– og med nettverksjobbing over landegrensene. Og hun
beklaget til mannen Oddbjørn og sønnen Petter at arbeidet
har gått ut over helger og ferier.
Tone Garaas-Maurdalen mottar Essilor Award for Outstanding
Contributions to International Optometry av president i AAO
Bernard J. Dolan.
Gratulasjonene har strømmet på, og president Julie-Anne
Little i European Council of Optometry and Optics (ECOO)
sier at Tones innsats for profesjonen er svært betydningsfull.
Tones arbeid har også har hatt stor verdi for ECOOs arbeid i
Europa, skriver Little i et gratulasjonsbrev.
I mange år har Tone Garaas-Maurdalen arbeidet for internasjonal optometri, sist som president i World Council of
Optometry. Hun har lang fartstid som generalsekretær i
Norges Optikerforbund og daglig leder i Synsinformasjon.
Hun har også arbeidet ved høyskolen på Kongsberg og for
kontaktlinseleverandøren Ciba Vision.
Det ble en høytidelig og varm prisutdeling i Denver på
arrangementet som samler flere tusen optikere. Prisen,
Essilor Award for Outstanding Contributions to International Optometry, ble overrakt av president i American
Academy of Optometry Bernard J. Dolan.
– Tone Garaas-Maurdalen har spilt en stor rolle innen optometrien både i Europa og globalt, sa president Dolan.
Han trakk spesielt frem Tones innsats for å løfte optometrifaget i Europa til å bli et helsefag.
– Tone har hatt en betydelig innflytelse internasjonalt, også
gjennom mange års utrettelig innsats i World Council of
Optometry.
28
OPTIKEREN NR 7, 2014
Tone gratuleres av leder Anne Norvik Jervell i Norges Optikerforbund
I mer enn 90 år har American Academy of Optometry
arbeidet for å promotere det ypperste innen optometri,
utdanning, forskning og pasientarbeid, og prisen er en stor
begivenhet for fagmiljøet i Norge. £
Optikeren kommer med flere reportasjer fra Academy i Denver i neste
nummer.
R
Xxxx
Vi lytter til øynene dine
Alliance Optikk er en kjede med 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet
via Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Samlingspunkt i Norden er den årlige
fellesmessen Nordic Expo. Alliance har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene
på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser.
Bli medlem i Alliance Optikk –
en av Norges ledende optikerkjeder
Alliance Optikk er en fagdrevet optikerkjede. Vi tar alltid
utgangspunkt i kundens forventninger og vårt fokus er å
ta ansvar for synet deres. Hos oss er vi spesielt opptatt av
øyehelse. Derfor vektlegger vi faglig rådgivning, kvalitet i
vårt daglige arbeid og god service. Hos oss handler det
om at hver eneste kunde skal få rett produkt til rett pris.
Hver eneste gang.
Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne drive en
god butikk: Egne Websider, Nettbutikk linser, Nettkonsepter,
Egenkolleksjon innfatninger, Kampanjer, Annonsebank og
ikke minst Butikkonsepter. Vi har også utviklet egne løsninger
innen: Bedriftsavtaler, Forsikringer (brille og butikk),
Butikkinnredning, Faktura og Kortbetalinger, Linseabonnement m.m. Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden.
Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss optikere
som brenner for faget. Vi fokuserer på kunden og
ønsker å overgå deres forventninger.
Ta kontakt for nærmere informasjon og et uforpliktende møte.
Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – [email protected]
Jan P. Dokken 90 91 12 95 – [email protected]
Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 KONGSBERG.
OPTIKEREN NR 7, 2014
29
REPORTASJE
XXXX kan kundene
DERFOR
oppleve en kontaktlinse
som ikke merkes på øyet1**
Xxxx
UNIK
T GR ADERT VANNINNHOLD
XXXX
ULTRAMYK
HYDROFIL OVERFLATEGEL
Xxxx
SILIKON
HYDROGEL
KJERNE
DAILIESTOTAL1®kontaktlinserharenultramykoverflate
som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen.2-4
De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold
>80%†
33%
~0.01
MPa
>80%†
Tverrsnitt av kontaktlinse
UNIK VANNGRADIENT
Medforskjelligvanninnhold
ioverflateogkjerne5
Forstørret gradert vanninnhold
LANGVARIG SMØREEVNE
Hydrofiloverflategel
består av nærmere 100%
vann i det ytterste laget2†
Overflatemodulus
LAV OVERFLATEMODULUS
Moduluspå~0,01MPa
i det ytterste laget2,6
LakundenedineoppleveDAILIESTOTAL1® i dag.
*Dk/t = 156 @ -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet “Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen” †Basert på in vitro-måling av ubrukte linser.
References:1.Inaclinicalstudywith80subjects;Alcondataonfile,2011.2.AngeliniTE,NixonRM,DunnAC,UruenaJM,PruittJ,SawyerWG.InvestOph&VisSci.2013;54:E-Abstract500.
3. AngeliniT.Hydrogelsurfaceviscoelasticityandmesh-sizecharacterizedwithmicrorheology.ARVO,2013.4.DunnAC,UrenaJM,HuoY,etal.Lubricityofsurfacehydrogellayers.TribologyLetters.
2013;49(2):371-378.5.ThekveliS,QuiY,KapoorY,etal.Structure-propertyrelationshipofdelefilconAlenses.ContLensAnteriorEye.2012;35(Supp1):e14.6.ThekveliS,BaumanE.Comparison
ofthesurfacemorphologyofdailydisposablesiliconehydrogelcontactlensesviaatomicforcemicroscopy.ContactLensandAnteriorEye.2013;36(S2):e30.
Seinstruksjoneneforfullstendiginformasjonombruk,pleieogsikkerhet.
©2014NovartisAG2014-019-70917
30
OPTIKEREN NR 7, 2014
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE ™
R
NORDMANN UTFØRTE
LIVE-OPERASJON FORAN
2000 KOLLEGER
Kjell Gunnar Gundersen fra Haugesund medisinske senter ble valgt ut
av Alcon til å utføre live-operasjon på en pasient med grå stær under
en spesialistkonferanse for kirurger i London.
Øyeoperasjonskongressen European
Society of Cataract and Refractive
Surgeons (ESCRS) fant sted i London
i september. Kongressen er en av de
mest anerkjente innenfor øyekirurgi,
med over 8000 representanter som
samles hvert år. Øyelege Kjell Gunnar
Gundersen fra Haugesund medisinske
senter ble valgt for å utføre denne
live-­operasjonen ved å bruke kirurgisk
utstyr fra Alcon.
Det krever stor presisjon og god
pasientkontakt for å kunne utføre en
operasjon mens flere tusen kollegaer
ser på. På spørsmålet om hvorfor
nettopp han ble utpekt til denne
prestisjefylte oppgaven,
svarer Kjell Gunnar Gundersen:
- Jeg er blitt valgt ut til å live-operere
en pasient, fordi jeg i min praksis
gjennom mange år har hatt både et
pasientorientert og et vitenskapelig
fokus. Disse tingene henger sammen.
Tilfredse pasienter er et resultat av
mer sikkerhet og presisjon, det vil
si, den erfaring jeg har bygget meg
opp gjennom knapt 15 år. Samtidig
er tilfredse pasienter også et resultat
av en eksplosiv utvikling innenfor
teknologisk utstyr som vi bruker under
operasjonen. Vi kan hele tiden utføre
sikrere og mer vellykkede operasjoner.
Forespørslene fra pasienter er stadig
skiftende. Den typiske pasient er i
slutten av 60-årene og lever ofte et
aktivt liv. De vil gjerne ha et perfekt
syn, slik at de for eksempel kan reise og
stå på ski uten briller.
Selv om USA dominerer, er forskning
og fremstillingen av medisinske
instrumenter utviklet over hele verden.
Med Kjell Gunnar Gundersens liveoperasjon av en pasient var alles blikk
rettet mot Norge. Det deltok ca. 2000
øyekirurger og spesialister ved liveoperasjonen. Det er en internasjonal
anerkjennelse av Kjell Gunnar
Gundersens mangeårige praksis som
øyekirurg i Haugesund. £
(Kilde: Pressemelding fra Alcon)
OPTIKEREN NR 7, 2014
31
REPORTASJE
COPENHAGEN SPECS:
DOBBELT SÅ STOR
I 2015
I en pressemelding inviterer messearrangør Morten
Gammelmark alle norske optikere og deres medarbeidere til
Copenhagen Specs den 7.–8. mars 2015. Suksessen fra 2014
følges opp med dobbelt så mange utstillere på dobbelt så stor
plass. Og hit kommer ikke bare store og kjente leverandører.
Gammelmark har selv invitert og plukket ut hvem som
skal få plass. Han er meget opptatt av at de mindre og mer
spesielle tilbydere, som man ikke ser særlig ofte på det
skandinaviske markedet, skal få anledning til å vise seg frem.
Ved å holde prisen for utstillerne lav, er Copenhagen Specs
interessant og overkommelig for de fleste.
Konseptet er enkelt, men fascinerende: Enkle utstillinger
med nyskapende og trendsettende utstillere innenfor
brilledesign – originalitet og kvalitet. Det skal være enkelt
for optikerne å finne noe spesielt og annerledes, og fordi
messeområdet ikke er kjempestort er dette mulig!
I 2014 var det 36 utstillere som viste sine produkter i
Lokomotivværkstedet i København sentrum. I 2015 blir
det ca 80. Sist hadde 624 besøkende funnet veien til
Copenhagen Specs. Nå håper Gammelmark at det vil
komme flere norske optikere, som vil inspireres og bli
oppdatert på sesongens nye trender. Han lokker også med
“et kæmpebrag af en fest lørdag aften” og forteller at det er
inngått en meget rimelig avtale med to hoteller som ligger
nært Lokomotivværkstedet. Og så er København jo en
deilig by å tilbringe en weekend i.
Copenhagen Specs ønsker velkommen til København, og
forsikrer om at alle her vil se det nyeste av det nye.
Det er gratis å komme inn på messen. Man skal bare melde
seg på som gjest på www.copenhagenspecs.dk! £
Les mer om Copenhagen Specs, hotellavtale,
festmiddagen og se utstillerlisten på
www.copenhagenspecs.dk.
32
OPTIKEREN NR 7, 2014
R
Find it all at a glance:
www.opti.de
Save the date
for opti 2015!
Find opti on
Facebook!
Are you already looking forward to maximised
opportunities? Soon all eyes will once again be
on innovative optics and fascinating design. We
look forward to seeing you again at opti 2015
– remember to save the date!
9. – 11.1.2015
Contact:
ExpoService APS
Ulrike Møgelvang
[email protected]
Tel. +45 61660098
OPTIKEREN NR 7, 2014
33
REPORTASJE
Svenske Anna-Karin Karlsson var på Silmo for første
gang. Hun har latt seg inspirere av naturen og dyrelivet
og har som mål å lage verdens beste brillemerke. Her
viser hennes medarbeider en av brillemodellene.
”BACK TO NATURE”
PÅ SILMO
TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI
34
OPTIKEREN NR 7, 2014
R
”Back to nature”-trenden fortsatte på årets Silmo-messe i Paris. Stadig flere små firmaer
kunne tilby briller av tre, horn, stein og skinn. Nye tall fra europeiske land viser at de dyreste
og de billigste produktene selges mer – på bekostning av varer i mellomsjiktet.
Til venstre: Lucas de Staël med brillen som vant Silmo d’Or-prisen for beste brillefatning. Fatningen er lagd av rustfritt stål dekket med et
tynt lag av titan og med en overflate av stein. Til høyre: Direktør Bob Forgan fra Waterside Lab i England forhandler Rochester Opticals nye
brilleglass som er spesialsydde for Google-brillen. Her demonstrerer han bruken av denne.
BILLIGST OG DYREST SELGER MER
Det var firmaet GfK som presenterte salgstall fra Tyskland,
Frankrike, Italia og Spania for første halvdel av 2014. Trenden er svakt positiv, med variasjoner fra land til land. Mens
det totale salget i Tyskland og Frankrike økte med mellom
1–2%, hadde det i Italia og Spania vært en negativ utvikling.
Markedet for kontaktlinser og for brilleglass økte for alle
landene under ett med litt under 2%, mens brille­fatninger
så vidt hadde en økning på 0,5%. Solbriller hadde en negativ
utvikling, noe dårlig sommervær i Sør-Europa fikk skylden
for.
Tallene for salget inndelt i prissegmenter viste at de dyreste
og de billigste produktene solgte mer, mens de i det midtre
sjiktet drastisk tapte terreng.
NATURLIG OG MILJØVENNLIG
Selvsagt var det på Silmo hovedsakelig brillefatninger i de
kjente materialene acetat, titan, stål og så videre, men det var
likevel påfallende hvor mange som i år tilbød brillefatninger
av miljøvennlige materialer. Mens det på tidligere messer har
vært langt mellom disse tilbyderne, kunne man i år se dem
overalt. Så ble også vinneren av Silmo d’Or-konkurransen
”årets brillefatning” en brille lagd av metall kombinert med
stein.
Firmaet Okia presenterte på Silmo et nytt og miljøvennlig
acetat-materiale som de kalte bio-high definition acetate,
bio-HDA. Dette er lagd av bio-celluloseacetat og skal være
100% biologisk nedbrytbart. Briller lagd av bio-HDA kan
leveres i alle farger og fasonger.
OPTIKEREN NR 7, 2014
35
REPORTASJE
1
1. Fra Tampere i Finland kom en ny tilbyder
til Silmo. Kraa Kraa er navnet og brillene er
lagd av metall og lær. 2. Hva med et brille­
smykke fra Theo eyewear? De er lagd i 24
karat gull og i palladium og er like store som
en vanlig brille. 3. Theo eyewears represen­
tant viser en riktig så lekker halvbrille som
slett ikke må henge ute på nesetippen for at
man skal kunne se over den.
2
BRILLEGLASS FOR GOOGLE-BRILLER
Amerikanske Rochester Optical viste fram et nytt brilleglass
spesialdesignet for Google-briller. Som kjent er Googlebrillene et par briller hvor det er montert et display oppe
foran høyre øye. Dette er en bitteliten datamaskin som kan
foreta mange av de samme oppgavene en stor datamaskin
kan gjøre. Rochester Opticals brilleglass, såkalte ”smart gold
lenses”, er designet for å gi synsskarphet og klarhet når man
ser opp i displayet og vekk fra brilleglassets optiske senter.
Glassene er laget i fri-form design, og for å støtte binokulært
syn er det høyre glasset optimalisert i øverste høyre område
som brukeren ser gjennom for å se displayet, mens det
venstre glasset er kompensert i korresponderende område.
Ved å balansere Rx-styrkene i begge glassene skal ubehaget
som skapes i hjernen når synsinntrykkene har ulike fokale
avstander, elimineres.
DIGITALISERT FOROPTER
På utstyrsfronten kunne Visionix, Luneau Technology
Group presentere et nytt konsept, VX55, som gjør det
mulig å knytte diagnostisk og digitalt utstyr sammen. På
denne måten kan et manuelt foropter digitaliseres og hele
refraksjonsprosessen kontrolleres fra eget lesebrett eller
datamaskin. £
36
OPTIKEREN NR 7, 2014
3
VI615NO
Our new website, now on hand
24/7 to support your success.
R
The support and information you need, when you want it.
Useful, fast and simple to use. Our newly enhanced professional website, jnjvisioncare.no has been purpose
built to provide you with professional support and clinical information in a quick and intuitive manner. This
site uses responsive design, meaning that it works on your computer, tablet or smart phone.
Visit jnjvisioncare.no and register for MyAccount today.
New online
education for all
Enhanced online
ordering
Product
information
New online
customer service
Screen shot is for illustration purposes only. © JJVC 2014.
OPTIKEREN NR 7, 2014
37
REPORTASJE
ANNONSE; KJÆRE SYNSAM’ER
KJÆRE SYNSAM’ER.
av Johan Baklund
Tusen takk for nok et år som har vært preget av et høyt
aktivitetsnivå og mange spennende prosesser, synsprøver
og kundemøter. Gjennom alt vi til enhver tid driver med,
så minner dere oss stadig på at menneskene er den aller
viktigste ressurs en organisasjon har.
En av konsekvensen ved å anerkjenne dette har vært at
vi i 2014 har lagt mye vekt på å utvikle og virkelig SE våre
ansatte.
Synsam Academy har for eksempel i år hatt 60 butikksjefer
fordelt på 6 kull som har gjennomført et krevende ledertreningsprogram, fordi vi mener at god ledelse er en
forutsetning for at dere skal lykkes og blomstre på jobb.
Ved å sende ut kurs og videoer via en applikasjon på
SMS til dere, så har dere også hatt muligheten til å drive
kompetanseheving når og hvor det passer for dere.
JOHAN BAKLUND
Adm. dir. i Synsam Norge
Kjære Synsam’ere.
Dere jobber ikke bare
i Synsam. Det er dere
som ER Synsam, og vi
er stolte av dere.
I tillegg har vi gjennom Synsam Awards hvert kvartal i 2014
gitt dere alle muligheten til å nominere hverandre i ulike
kategorier, og når den store prisutdelingen finner sted i
januar med alle ansatte tilstede, så skal vi kåre både årets
optiker, årets butikkmedarbeider, årets butikksjef og årets
butikk – som alle får dra på tur til New York i mars. Synsam
Awards handler like mye om å spre de gode historiene fra
butikkene, feire oss selv og komme sammen for å ha det
gøy. Vi gleder oss til å gjøre stas på dere!
Det at vi har så mange flinke folk med på laget i Synsam er
det som gjør oss i stand til å fortsette å være markedsleder,
og som gir oss muligheten til å fortsette å ekspandere og
være offensive.
Aker Brygge, Lille Grensen, Kolbotn, Storo, Bystasjonen,
Moa og Mojord & Thoresen er bare noen eksempler på
nye butikker i kjeden som vi er stolte av. Velkommen med
på laget!
Synsam har i tillegg mange merkevarer som kun finnes
hos oss eller som vi er størst på i Norge. Disse produktene
syns vi det er ekstra stas å kunne tilby kundene våre.
Dette er merker som Polo Ralph Lauren, Persol, Tom Ford,
G-Star Raw, Vendela, Perry Ellis, Oakley, Gucci og
Dolce & Gabbana.
Kjære Synsam’ere. Dere jobber ikke bare i Synsam. Det er
dere som ER Synsam, og vi er stolte av dere.
Takk for fantastisk innsats i 2014, vi gleder oss til fortsettelsen!
38
OPTIKEREN NR 7, 2014
R
JOBB I SYNSAM
I en pressemelding inviterer messearrangør Morten Gammelmark alle norske optikere og deres medarbeidere til
Copenhagen Specs den 7. – 8. mars 2015. Suksessen fra 2014
følges opp med dobbelt så mange utstillere på dobbelt så
stor plass. Og hit kommer ikke bare store og kjente leverandører. Gammelmark har selv invitert og plukket ut hvem
som skal få plass. Han er meget opptatt av at de mindre og
mer spesielle tilbydere, som man ikke ser særlig ofte på det
skandinaviske markedet, skal få anledning til å vise seg frem.
Ved å holde prisen for utstillerne lav, er Copenhagen Specs
interessant og overkommelig for de fleste.
Konseptet er enkelt, men fascinerende: Enkle utstillinger
med nyskapende og trendsettende utstillere innenfor brilledesign – originalitet og kvalitet. Det skal være enkelt for
optikerne å finne noe spesielt og annerledes, og fordi messeområdet ikke er kjempestort er dette mulig!
I 2014 var det 36 utstillere som viste sine produkter i Lokomotivværkstedet i København sentrum. I 2015 blir det ca
80. Sist hadde 624 besøkende funnet veien til Copenhagen
Specs. Nå håper Gammelmark at det vil komme flere norske
optikere, som vil inspireres og bli oppdatert på sesongens
nye trender. Han lokker også med ”et kæmpebrag af en fest
lørdag aften” og forteller at det er inngått en meget rimelig
avtale med 2 hoteller som ligger nært Lokomotivværkstedet.
Og så er København jo en deilig by å tilbringe en weekend
i.
Copenhagen Specs ønsker velkommen til København, og
forsikrer om at alle her vil se det nyeste av det nye.
Det er gratis å komme inn på messen. Man skal bare melde
seg på som gjest på www.copenhagenspecs.dk! £
Les mer om Copenhagen Specs, hotellavtale,
festmiddagen og se utstillerlisten på
www.copenhagenspecs.dk.
Visste du at vi er størst
på merkevarer i Norge
Under her ser du bare en del av merkene vi fører.
Tom Ford, Gucci, Ray-Ban, Bvlgari, Ralph Lauren,
Polo Ralph Lauren, Dior, Oakley, Carrera,
Saint Laurent Paris, Jimmy Choo, Prada, Lindberg,
ProDesign, Ørgreen, Perry Ellis, Elizabeth Arden,
Marc Jacobs, Marc BY Marc Jacobs, Dolce & Gabbana,
G-Star Raw, Converse, Vendela, Chanel, Persol,
Silhouette, Fleye
SYNSAM KARL JOHAN
Har du lyst til å jobbe
med oss i Synsam?
Hvis du ønsker å jobbe i Synsam så er du velkommen
til å sende oss en åpen søknad til [email protected]
Du finner også våre utlyste stillinger på
www.synsam.no/jobb
Har du noen spørsmål om det å jobbe i Synsam kan du
ta kontakt med Mette Hopsdal, direktør HR og
organisasjonsutvikling, på tlf. 90 10 01 97.
OPTIKEREN NR 7, 2014
39
FAGARTIKLER
FORSKNINGSNYTT PÅ
VERDENS SYNSDAG
TEKST OG FOTO: GAUTE MOHN JENSSEN
Spennende forskning ble
presentert ved øyeavdelingen
på Ullevål i forbindelse med
årets synsdag. Vi fikk svar på
spørsmål om øyet kan forfryse og om MS-pasienter har
større pupiller enn andre. Vi
fikk også høre om en ny type
avbildning av øyebunnen
ved bruk av fundus autofluor­
escence, og om behandling
av sykdommene AMD og
uvealt malingt melanom.
Verdens helseorganisasjon (WHO) står
bak verdens synsdag som markeres
hvert år den andre torsdagen i oktober.
Mange større og mindre arrangementer avholdes også i Norge denne
dagen. Norges Blindeforbund starter
dagen med et fagseminar på Oslo
universitets­sykehus i samarbeid med
øyeavdelingen.
Professor og overlege Bjørn Nicolaissen
ved øyeavdelingen samt leder av
Norges Blindeforbund, Atle Lunde,
ønsket publikum velkommen. I følge
Nicolaissen var det i år den tiende
gangen at dette fagseminaret ble arrangert. Han fortalte at det foregår mye
variert og spennende forskning innen
øyehelse på Ullevål, og at noen av disse
prosjektene ville bli presentert i løpet
av formiddagen.
Atle Lunde sa blant annet at Norges
Blindeforbund legger stor vekt på
forsk­ning, og at de aktivt bidrar med
40
OPTIKEREN NR 7, 2014
støtte til ulike miljøer og personer.
Siden diabetes og syn var et hovedtema på verdens synsdag i år, poengterte Lunde at blindeforbundet er en
pådriver for øyescreening av de med
diabetes. Lunde nevnte videre at opprettelsen av et nasjonalt synsregister,
samt det å nå ut til de som har behov
for synsrehabilitering, står høyt på
forbundets agenda.
SPRENGKULDE, PUPILLEN
OG MS, FUNDUS
AUTOFLUORESCENCE, AMD,
MELANOM I ÅREHINNA OG
EN APP!
Dette er stikkord fra de 10 til 15 minutters lange og varierte presentasjonene
som ble innledet av førsteamanuensis
Jon Klokk Slettedal. Han stilte spørsmålet om det er mulig å forfryse øyet.
Forfrysninger ellers på kroppen er
relativt vanlig på våre breddegrader,
men i følge Slettedal foreligger det lite
dokumentasjon om hvordan øyet takler
sprengkulde.
Riktignok ble begrepet ”langrennsøye”
introdusert av Opsahl og Kolstad i
fagtidsskriftet Acta Ophthalmologica
i 1969. De konkluderte med at langrennsløpere som gikk lange løp i kulde,
kunne oppleve tåkesyn og irriterte
øyne som skyldtes dannelse av iskrystaller på øyelokkene. De registrerte
ingen forfrysninger av øyet.
KARASJOK
Øyets hornhinne er i direkte kontakt
med luft og utgjør en tynn vegg mot
omgivelsene. Den er avaskulær og
har høyt vanninnhold. For å finne ut
hvordan omgivelsestemperaturen vil
påvirke hornhinnetemperaturen benyttet Slettedal et infrarødt termokamera.
Han lokket med testpersoner inn i et
fryselager på et slakteri hvor de oppholdt seg i minus 25°C i 30 minutter.
Videre dro han til Karasjok en iskald
vinterdag og testet frivillige på vei
over Karasjok bru i minus 44°C. Også
den andre ytterligheten ble målt med
termokameraet og da i en badstue med
pluss 83°C.
I romtemperatur på +24°C var overflatetemperaturen på hornhinnen ca
34°C, ute i –40°C viste den 23–25°C og
ved +83°C viste hornhinnen 40–42°C.
Slettedal sa at hornhinnen er en svært
god varmeleder – den har ingen
isolerende effekt. Hornhinnen holdes
varm av forkammervæsken som igjen
varmes opp via øyets mange blodårer.
Øyet har derfor en «radiatoreffekt»
som sørger for at hornhinnens over­
flatetemperatur holdes høy selv ved
svært lave lufttemperaturer.
PUPILLOMETRI
Øyelege Sigrid Aune de Rodez Benavent med flere holder på med et
doktorgradsprosjekt hvor de ser på
eventuell forskjell i pupillestørrelse mellom multippel sklerose (MS)-pasienter
og friske kontroller. I følge Benavent
kan pupillen fungere som et barometer
for kognitiv belastning. Det er kjent
at pupillen utvider seg ved løgn, men
også ved utføring av for eksempel krevende matematikkoppgaver.
Dersom pupillestørrelse hos MSpasienter viser avvik sammenliknet
F
med friske personer, stiller Benavent
spørsmålet om pupillometri, eventuelt
sammen med OCT for å se etter tidlige
endringer i øyebunnen, kan benyttes
som biomarkører for å oppdage MS.
Også øyets fiksasjonsbevegeler ved
bruk av en «eye tracker» har blitt målt
i studien hvor 31 personer med MS ble
kontrollert opp mot 32 friske personer.
nitive forandringer hos nylig diagnos­
tiserte MS-pasienter.
Foreløpige resultater viser forskjell i
pupillestørrelse under oppgaveløsning,
men ikke i hvile mellom pasienter og
friske kontroller. Dette kan tyde på endret regulering av pupillestørrelse hos
MS-pasientene. Resultatene viser også
en trend med færre fiksasjoner hos
de med MS enn hos kontrollene ved
økende vanskelighetsgrad (økt kognitiv
belastning).
APP
Heidi Sårheim fra Norges Blindeforbund presenterte en synssimulator-app
for oss. Det ligger mye arbeid bak
denne appen som har blitt en flott realitet etter et samarbeid mellom fylkeslagene i Østfold og Sogn og Fjordane.
Hovedmålet har i følge Sårheim vært
å skape et verktøy som gjør det mulig
å visualisere hvordan mennesker med
ulike synshemninger ser verden.
Appen er linket opp mot mobil­
telefonens fotoapparat og viser på en
effektiv måte hvordan omgivelsene sett
gjennom kameralinsen kan ta seg ut
ved ulike alvorlighetsgrader av noen
av de vanligste øyesykdommene.
Benavent konkluderte med at pupillometri, som er en rask, ikke-invasiv
under­søkelse, kan gi ny innsikt i kog-
Sårheim fortalte videre at det jobbes
med en videreutvikling av synssimulator-appen slik at den skal kunne kom-
munisere med «voice over» og leselist.
Appen er tilgjengelig under navnet
Synssimulator.
STORT SPENN
I løpet av halvannen time fikk publikum et godt inntrykk av hva som rører
seg i et spennende forskningsmiljø ved
øyeavdelingen på Ullevål. I tillegg til
prosjektene som er beskrevet ovenfor
fortalte øyelege Panagiotis Salvanos
om avbildning av øyebunnen ved bruk
av fundus autofluorescence. Dette er
en relativt ny avbildningsteknikk som
blant annet utnytter fluorescenceegenskapene til pigmentet i netthinna
for lettere å kunne oppdage patologiske
endringer. Denne teknikken har den
siste tiden gjennomgått betydelige
forbedringer, og Salvanos mente at
metoden kan bidra til å forbedre diagnostisering, behandling og oppfølging
av pasienter med netthinneløsning og
intraokulære tumorer.
Øyelege Anne Kjersti Erichsen hadde
AMD på agendaen. Hun nevnte blant
annet at sykdommen rammer mer enn
10% av befolkningen over 65 år i den
vestlige delen av verden og at ca
20 000 nye pasienter årlig får diagnosen i Norge. Hos 60–70% er genene
en medvirkende årsak til sykdommen.
Såkalt intravitreal injeksjon med anti
VEGF-medikament ved våt AMD har i
følge Erichsen hatt en eksplosiv økning
de siste årene. Ved Ullevål var antall
injeksjoner i overkant av 6000 i 2010,
mens det i 2013 var i overkant av 12
000.
Leder i Norges Blindeforbund Atle Lunde og professor og overlege Bjørn Nicolaissen ved
øyeavdelingen ønsket publikum velkommen til et spennende formiddagsseminar.
Øyelege Charlotte Larsen Ness fortalte
om uvealt malingt melanom som er
den vanligste formen for øyekreft. De
aller fleste tilfellene oppstår i øyets
årehinne. Vanlig behandling i dag er
stråling og/eller operasjon. Cellegift
har ifølge Larsen liten effekt på uvealt
malignt melanom. Hun vil gjennom
sitt doktorgradsarbeid blant annet
dyrke opp celler som er hentet ut av
svulsten, for å undersøke om vekst av
stamceller fra melanomet kan hemmes
og gi grunnlag for pasientspesifikk immunbehandling.
OPTIKEREN NR 7, 2014
41
FAGARTIKLER
FORSTÅ BEHOVENE HOS
PERSONER SOM UTVIKLER
PRESBYOPI
TEKST: VILLEN HERNES, TRADE MARKETING MANAGER, ESSILOR NORGE
Essilor har forsket på hva
som skjer hos personer
som utvikler presbyopi.
Forandringene og
symptomene kommer
i årene rundt de 40, da
kroppen og adferden vår
endres og vi opplever
de første aldersrelaterte
forandringene i synet. Det
er et følelsesmessig sjokk
for mange. Vi opplever å bli
sett på som gamle når vi
beveger oss inn i gruppen av
”avhengige brillebrukere”.
Flertallet av oss gir faktisk omgivelsene skylden for alderssymptomene og
prøver lenge å klare seg med hodepine­
tabletter, øyedråper og billige ferdig­
briller. Når vi endelig gir etter for
symptomene, søker vi bekreftelse og
råd hos profesjonelle fagfolk. Med en
målgruppe som utgjør 20% av verdens
befolkning, ligger det et kjempe­
potenisal her for optikere og øyeleger.
Løsningen er bedre rådgivning og
høyere kunnskap om de mest effektive
løsningene som finnes, for eksempel
progressive glass.
GLOBAL ØKNING I ANTALL
PERSONER MED PRE-PRESBYOPI
Hvorfor interesserer Essilor seg for
personer i alderen rett før og rundt
presbyopi? Hvem er de? Hvorfor er det
42
OPTIKEREN NR 7, 2014
GLOBAL BEFOLKNING MELLOM 35 OG 50 ÅR
200 000
180 000
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
2013
2050
viktig å forsøke å forstå deres adferd og
behov?
Gruppen omfatter personer i aldersgruppen mellem 35 og 50 år. Dette er
perioden da presbyopi typisk oppstår. ­
I 2013 utgjorde denne aldersgruppen 1,4 milliarder mennesker (20%
av verdens befolkning) – andelen
er den samme i alle verdensdeler.
Befolkningsoversikter viser at gruppen vil vokse til 1,8 milliarder i 2050.
Kunnskap om deres behov er en viktig
utfordring for alle som jobber innen
oftalmologi.
40 ÅR ER TIDSPUNKTET DA
ENDRINGER INNTREFFER
Studiet viser at målgruppen ikke
ønsker å bli assosiert med begynnende
Afrika/Asia/Stillehavet
Latin-Amerika
Nord-Amerika
Europa
alderssvekkelse. Det er snakk om mennesker som er meget aktive i sin karriere, sitt famile- og sosiale liv – og som
ønsker å være på topp så lenge som
mulig. De jobber, dyrker sport, reiser,
kjører bil, hjelper barna med lekser og
surfer på internett. De tar vare på familien, har venner rundt seg og bruker
tid med kollegene. Kort sagt har ikke
de mellom 35 og 50 år tid til å sette seg
ned og reflektere over alderen.
Likevel er det i tiden rundt de 40 at
tegnene på alder begynner å vise seg
og øynenes aldring kan føles. Tegnene
kommer raskt og er vanskelige å ignorere: Det er plutselig vanskelig å tre i en
synål, teksten på telefonen er for liten
og oversiktskartet blir utydelig. Kontinuiteten i synet blir dårligere og det
F
blir stadig verre å fokusere. På nær- og
mellomavstand er synet ofte uskarpt.
Daglige og selvfølgelige rutiner blir
litt vanskeligere. Samtidig opplever
målgruppen øyetretthet, behov for å
gni seg i øynene, hyppigere hodepine
og behov for hvile.
35–50-åringen er overrasket over det
som skjer og opplever frustrasjon og
irritasjon. Noen opplever det enda mer
emosjonelt og dramatisk. Som en av intervjupersonene sa: – Jeg var overhodet
ikke forberedt – jeg ønsker ikke å være
den første blant vennene mine som blir
gammel.
Den begynnenden presbyope er bekymret for hva som kommer til å skje
og er ofte ukomfortabel med å skulle gå
med briller eller skifte til ”tykke glass”.
Følelsen varierer og er ofte voldsommere for personer med normalt syn
som er vant til friheten uten briller.
I det hele tatt innebærer den begynnende synssvekkelsen et stort følelsesmessig skritt mot å bli en brillebruker;
en av dem som ikke har noe valg. Det
er det ofte vanskelig å forsone seg
med. Denne gruppen har ofte ingen
erfaring med optikere eller øyeleger.
Personer med brytningsfeil reagerer
oftere med resignasjon. De vet godt hva
det innebærer og ser bruken av briller
som en integrert del av sin personlighet. Den store forandringen består
i opplevelsen av nye vanskeligheter:
Briller som må tas av og på. Briller
som mistes og glemmes. Briller som
ikke er gode nok. Det blir vanskeligere
på jobben. I det hele tatt å venne seg
til behovet for mer lys, å måtte knipe
sammen øynene eller strekke ut armen
for å kunne lese. Mindre komfort og
mer besvær.
Kvinnene i studiet bekymrer seg generelt tidligere for å bli eldre. Det samme
gjør seg gjeldende for de mest aktive
av mennene, da de gjerne forbinder
alderssvekkelse med lavere yteevne.
©Colourbox
Både mennesker med brytningsfeil
og normalt syn opplever den samme
følelsesmessige konflikten.
FORSØKER FØRST Å
KOMPENSERE
”Jeg er bare litt trøtt, det går over”.
Omgivelsene får skylden. Forurensing,
dårlige skjermer, dårlig lys. Brille­
brukerne tar av seg brillene, og de som
ikke bruker briller gnir seg i øynene
mer og ofte. Når det ikke lenger er
nok, velger mange enkle løsninger
som billige ferdigbriller, øyedråper
mot tørre øyne, hodepinetabletter og
forstørrelses­glass. Mens de hele tiden
egentlig er klar over at det ikke er
løsningen. Utgiftene er også en faktor.
Spesielt for de som ikke tidligere har
brukt briller. De kjenner rett og slett
ikke systemet og vet ikke engang at det
i noen tilfeller finnes støtteordninger,
for eksempel på kontor- og dataglass.
Jeg ønsker ikke å
være den første blant
vennene mine som
blir gammel.
Til slutt er man uansett tvunget til å
oppsøke øyelege eller optiker. Tendensen til å utsette anskaffelse av nye briller bekreftes av statistikken: Av de 29%
40–50-åringene som ikke bruker briller
svarer 25% at de vet de burde.
(Kilde: Essilor)
LAV KJENNSKAP TIL GLASS MED
GLIDENDE OVERGANG
En stor del av gruppen mellom 35
og 50 år vet lite om progressive glass,
de føler seg usikre på glasstypen og
opplever det ikke som en god løsning.
Selv blant dem som kjenner glasstypen
er det motstand. Denne er i stor grad
knyttet til opplevelsen av at de er for
unge til å bruke ”glass laget for gamle
mennesker”.
I et land som Kina forbindes presbyopi i høy grad med aldring, fordi
det kinesiske ordet for presbyopi betyr
gammel person. Her er spørsmålet
om alder og aldring minst like følsomt
som i Vesten. Generelt synes folk det
er et vanskelig samtaleemne, også med
fagpersoner. De optikerne som selger
progressive glass, er til gjengjeld fascinert av hvor mange fordeler glassene
har. Progressive glass gir bedre komfort
og gjør brukerne i stand til å føle seg
effektive over lengre tid. Noen optikere
går så langt som til å tilby progressive
glass til mennesker ned til 40-årsalderen, dersom det passer til personens
livsstil.
SØKER PARTNERSKAP OG
BEKREFTELSE
Målgruppen ønsker nok å høre at
mirakel­kuren eksisterer og at symptomerne på aldring kun er forbigående.
Til slutt overgir de fleste pre-presbyope
og de med begynnende presbyopi
seg likevel. Når det skjer, søker de en
fagperson som kan forklare dem at
OPTIKEREN NR 7, 2014
43
©Colourbox
FAGARTIKLER
utviklingen er helt naturlig. Målet er
å fortsette å kunne være like aktiv
som før.
HVA KAN OPTIKERE OG
ØYELEGER GJØRE?
Essilors studie viser at målgruppen
etterspør et sted å søke råd og få
bekreftelse på det naturlige ved syns­
svekkelsen. Det er denne rollen
de synsprofesjonelle kan og bør ta.
• Samtaler med forbrukere, øyeleger
og optikere bekrefter at det fortsatt
er en lang vei å gå før 40-åringene
forstår og godtar den gradvise
svekkelsen av synet. Og at de lærer
å leve med det.
• Det er viktig å forklare årsakene til
synsforandringene:
-- Fysiologiske: Evnen til å fokusere
forringes allerede fra ung alder
og stanser først rundt de 60. Først
oppleves dette som tretthet, senere
som et reelt problem med å se
skarpt på korte avstander.
-- Adferdsrelaterte: Vi bruker nettbrett og smarttelefoner med LEDskjermer i høyere grad og over
lengre perioder nå enn tidligere.
Flimmer, gjenskinn og flere små
detaljer på høyoppløselige skjermer krever mye av øynene våre.
• Flere alternative løsninger kan tilbys,
og forbrukeren bør få hjelp og råd til
å gjøre sine valg.
44
OPTIKEREN NR 7, 2014
• Potensialet er enormt. Optikere kan
høyne sin status som eksperter og
rådgivere dersom det lykkes å møte
målgruppen, avdramatisere symp­
tomene og motivere kunden på en
god måte.
I dag er pre-presbyope og begynnende
presbyope fortsatt unge. La oss hjelpe
dem med å føle seg slik enda lengre.
UNNGÅ FELLENE!
ÌÌ
Stigmatisering: Aldring av
øynene er en naturlig del av
livet. Det er ikke den første
fysiske forandringen vi
opplever, og det blir heller
ikke den siste.
ÌÌ
Moralisering: Er det absolutt
ingen som etterspør!
ÌÌ
Gå ikke på kompromiss:
Tilby den riktige løsningen fra
starten. Individuelt tilpassede
brilleglass gir best syn for den
enkelte brillebruker. Sørg for
at du har de produktene og
salgsverktøyene du trenger
for å kunne gjøre dette.
Essilor er den eneste av de optiske virk­somheter som ligger på Forbes´ topp 100-liste
over verdens mest innovative selskaper.
I 2011–2013 lå Essilor blant topp 28, i 2014
klatret de til 23. plass. Essilor er dedikert til
F&U og har til enhver tid 500 forskere og
utviklere som jobber med å oppnå visjonen
om at alle kan oppleve naturlig syn.
Denne artikkelen er basert på resultatene
fra en rekke kvalitative studier utført av
SpringVoice Institute blant forbrukere, optikere og øyeleger i Frankrike og Kina i løpet
av høsten 2013. Den originale artikkelen er
skrevet av Agathe Laurent, Founding Partner,
de l’institut SpringVoice, France.
Målgruppen omfatter personer i aldersgruppen mellom 35 og 50 år. Dette er perioden
da presbyopi typisk opptår. I de tilfeller
der presbyopi oppstår når en person er 45,
er vedkommende pre-presbyop i perioden
mellom 35 og 45 år. Etter 45 år definerer vi
vedkommende som begynnende presbyop.
Data er innsamlet gjennom en rekke fokusgruppeintervjuer i Paris. Utsagn og konklu­
sjoner er i etterkant bekreftet av analyser
gjennomført blant synsprofesjonelle i Kina.
F
Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene
i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 75 butikker over hele landet.
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er glad i å jobbe med mennesker, er faglig
interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du er opptatt av å yte god service og er flink til å se
kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og
kundeveileding og vi jobber kontinuerlig med utvikling av våre ansatte gjennom seminar og kurs.
Ta kontakt i dag dersom du vil være med videre på suksessen.
KONTAKT OSS
Askim
v/Jan Roar Kristiansen
69 88 02 50
[email protected]
Bodø
v/Lidvard Veland
75 80 33 00
[email protected]
Førde
v/Per Evensen
57 72 44 33
[email protected]
Grensen
v/Tore Syvertsen
22 33 59 33
[email protected]
Grønlandtorg
v/Børre Sand
21 01 33 50
[email protected]
Haugesund
v/Holger Holgersen
52 70 94 00
[email protected]
Horten
v/Inger Marie Wiik
33 80 48 00
[email protected]
Lillehammer
v/Arnt Thomassen
61 25 12 75
[email protected]
Mo i Rana
v/Andre Stenslad
75 12 66 66
[email protected]
Moss
v/Kjell A. Kristiansen
69 25 55 60
[email protected]
Porsgrunn
v/Endre Gorm Hanssen
35 55 16 19
[email protected]
Sarpsborg
v/Terje Sirnes
69 79 11 20
[email protected]
Ski
v/Svein Andersen
67 20 46 20
[email protected]
Sogndal
v/Janicke Hovland
57 20 30 10
[email protected]
Stavanger
v/ Trine Aa. Sekkesæter
51 89 19 00
[email protected]
Stokmarknes
v/ Even Braaten Larssen 76 15 21 22
[email protected]
Tiller
v/Stian Bergh
72 88 00 90
[email protected]
Tromsø
v/Eilen Eilertsen
77 69 91 90
[email protected]
Trondheim
v/Tone Myhren
73 87 66 60
[email protected]
Tønsberg
v/Bente Thoresen
33 31 10 13
[email protected]
OPTIKEREN NR 7, 2014
45
FAGARTIKLER
FERIE OG SYKDOM
– NYE REGLER FRA 1. JULI 2014
TEKST: ADVOKAT TRYGVE NODELAND FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Etter en endring i ferieloven har
arbeidstakere som blir syke i ferien nå
rett til å få utsatt ferie, uavhengig av
hvor mange virkedager arbeidsuførheten har vart. Det tidligere kravet til seks
dagers arbeidsuførhet i ferielovens § 9
nr. 1 andre ledd første setning er tatt
bort. Arbeidstakeren kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet
må dokumenteres med lege­erklæring
og fremsettes uten ugrunnet opphold
etter at arbeidet er gjenopptatt. Reglene
gjelder bare ved full­stendig arbeids­
uførhet.
Arbeidstakere som blir helt arbeids­
uføre før ferien kan som tidligere kreve
ferien utsatt til senere i året. Kravet må
fremsettes med legeerklæring siste dag
før ferien skulle begynne. Utsettelsen
må gjelde hele ferien, ikke bare det
antall dager som sykdommen gjør seg
gjeldende.
Det kan nevnes at arbeidstakerens rett
til sykepenger ikke påvirkes av at arbeidsuførheten kommer på feriedager.
Når feriepengene allerede er utbetalt
til dekning av de samme dagene, vil
de dekke lønnsbortfallet når ferien
avvikles senere samme år. Arbeidsgiver
må foreta en korreksjon av avregningen basert på at arbeidstakeren fikk rett
til lønn i arbeidsgiverperioden under
arbeidsuførheten, sammenholdt med
avregningen på grunnlag av den senere
ferieavviklingen basert på utsettelsen
av ferien som følge av sykdom.
Nytt er også at all ferie som ikke
er avviklet i løpet av ferieåret, skal
overføres til året etter, jf ny § 7 nr. 3
andre ledd første setning. Det gjelder
46
OPTIKEREN NR 7, 2014
uansett hvilken grunn det er for den
manglende avvikling av ferien, lovlig
eller ikke lovlig. Regelen i ferielovens
§ 11 nr. 2 andre ledd er opphevet. Det
er dermed ikke lenger adgang til den
første lønningsdag etter ferieårets slutt
å utbetale feriepenger for ferie som på
grunn av sykdom eller foreldrepermisjon verken er avviklet eller overført
til det påfølgende ferieår. Merk at den
tidligere bestemmelse i § 11 nr. 2 andre
ledd bare gjaldt feriepenger som ikke
allerede var utbetalt. Det dreide seg
ikke om en særlig kompensasjon for
ikke avviklet ferie.
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan
fortsatt inngå avtale om forskudds­ferie
eller overføring av ferie med inntil
12 dager, jf ferieloven § 7 tredje ledd.
Disse reglene gjelder feriedagene som
arbeidstaker har krav på etter ferie­
loven, som er 25 virkedager (fire uker
og en dag). Avtalt ferie i tillegg til dette
kan partene gjøre som de vil med, med
mindre noe annet følger av tariffavtale.
Dersom arbeidstakeren ved årets slutt
står til rest med mer ferie enn det det
er adgang til å overføre, har det skjedd
et brudd på ferieloven. Feriefritiden og
feriepengene (som ikke er utbetalt) skal
da overføres til neste år.
Dersom arbeidsgiver forsettlig eller uaktsomt unnlater å sørge for at
arbeids­taker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven, plikter arbeidsgiver som tidligere å betale
erstatning, etter omstendighetene
også erstatning for velferdstap, jf
ferieloven §14.
F
ET ARBEIDSMARKED
I FORANDRING
TEKST: ARNE J. HALVORSEN, RÅDGIVER REKRUTTERING OG STYREMEDLEM I DIN BEMANNINGSPARTNER/OPTIKKPARTNER
Fremtidens kunnskaps­
medarbeidere jobber
gjerne freelance.
Mennesker og arbeidsplasser gjennomlever en verden i forandring med en
stadig økende takt.
Produktivitet vil i langt større grad
være knyttet til personlig kompetanse
hos den enkelte enn til maskinelt utstyr. Kunnskapsmedarbeidere innebærer stort behov for endring i både
ledelse og administrative systemer.
Kunnskapsmedarbeidere skal beslutte
selv, enten det er i møte med kunder
eller andre problemstillinger. De skal
bruke sin kunnskap til å generere de
beste løsningene, der og da. Selvfølgelig
skal dette skje innenfor virksomhetens
rammer og strategier. Poenget er at detaljstyring ikke duger, det er medarbeiderens kompetanse som skal generere
merverdi for virksomheten.
I et kunnskapsbasert teknologisamfunn
vil det også oppstå nye tilknytnings­
former mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker. Det er i ferd med å skje
et paradigmeskifte. Tryggheten som
tidligere lå i en ansettelse ligger i dag i
å være ansettbar – med andre ord, attraksjonsverdien ligger i egen kompetanse.
At man kan forvente forskjellig atferd
fra de som følte at deres eksistensgrunnlag lå i ansettelseskontrakten enn
de som har tryggheten forankret i egen
kompetanse, burde man ikke forundres
over. Ei heller at de forventer en annen
tilnærming og en annen behandling i
prosessen fram til arbeidskontrakt. Du
må finne deg i å bli kritisk vurdert som
arbeidsgiver og at en ansettelse i din
bedrift ikke representerer toppen av
lykke for kandidaten.
MANGE VELGER Å JOBBE
FREELANCE
Et markant utviklingstrekk er at mange
kunnskapsarbeidere velger å jobbe i
lange perioder som freelance, eller selvstendige næringsdrivende. De bygger
ikke opp noen virksomhet, de ansetter
ikke noen, deres produkt er deres egen
kompetanse. De fleste freelancere vil
velge å være tilknyttet et bemanningsbyrå som fungerer som freelancernes
markedsavdeling. Det er de som skaffer
oppdragene og som har oversikt over
hvor det er behov for kvalifisert arbeidskraft. Det er de som blir arbeidsgiver for freelancerne, som ivaretar de
administrative funksjonene som lønn
og arbeidsgiveravgift. Det fritar kunnskapsmedarbeiderne for funksjoner
de normalt ikke liker, administrasjon
og det å selge seg selv. Bemanningsselskapene blir et bindeledd som ivaretar
butikkenes behov for arbeidskraft og
freelancernes behov for administrasjon
og utvikling.
Hva er det som er drivkraft hos
kunnskapsarbeidere som arbeider som
freelancere? De representerer forskjellige bransjer som har til felles at det
er stor etterspørsel etter kvalifisert
arbeidskraft. Bedriftene sliter med å få
tak i gode, kvalifiserte medarbeidere.
Det er med andre ord arbeidsmarkedet
i bransjen som ivaretar freelancerens
trygghetsbehov.
FRIHET OG UTVIKLING AV
KOMPETANSE
Når trygghetsbehovet er ivaretatt, er
det behovene for frihet og utvikling
av egen kompetanse som er utslagsgivende. Frihet til å bestemme når og
hvor man skal arbeide, og hvor mye
man skal arbeide. Frihet til å bestemme
hvem de skal arbeide for i en fast ansettelse. Frihet til å utøve sin kompetanse i
ulike miljøer. Prøvetid på seks måneder
er en vanlig kontrakts bestemmelse
i en ansettelseskontrakt, men da er
kontrakten allerede undertegnet. Nå
kan de prøve ut en arbeidsgiver på
forhånd, for det mangler ikke på tilbud
om fast ansettelse, og mange pendler
mellom å være fast ansatt og freelancer.
Hva som får dem til å bryte opp og
finne på noe nytt etter noen år på en
arbeidsplass, har jeg også noen tanker
om, men overlater den problemstillingen til arbeidsgiveren som ønsket
at de skulle fortsette. Trolig vil man
finne mange svar i områdene lederskap,
belønningssystemer, tilknytningsformer
og samarbeidskultur.
Det er liten tvil om at man legger
mange alen til sin kompetanse ved å
være i mange forskjellige miljøer. Det
må utvikles kompetanse som gjør at
man takler og leverer resultater i de
fleste situasjoner, og det er nettopp,
kompetanse og resultater som er freelancerens livline.
Det kan se ut som at i optikkbransjen
ligger alle forhold til rette for en slik
utvikling. Lykke til med utfordringen.
(Innlegget er forkortet av red.)
OPTIKEREN NR 7, 2014
47
FAGARTIKLER
SLITASJE PÅ BRILLEGLASS
TEKST: HØGSKOLELEKTOR BONNIE ALBERT NORDAHL UCHERMANN
Et resymé gjort av tre
bachelor-prosjekter på
Institutt for Optometri og
Synsvitenskap fra 2007,
2008 og 2009.
ER BRILLEGLASS ØMTÅLIGE
SAKER, MÅ DE BEHANDLES MED
FORSIKTIGHET, ELLER TÅLER DE
EN STØYT?
De fleste som kjøper briller av optikeren regner med at optikeren velger det
glasset som er best for dem. De regner
med at glasset tåler vanlig bruk og
tenker ikke mer på det før brilleglasset
har fått tydelig slitasje. Da kommer det
naturlige spørsmålet, er det jeg som
har behandlet glasset feil, eller er det
produksjonsfeil på glasset, og hva skal
et brilleglass normalt tåle? Hva vet vi av
erfaring og hva sier forskning på området? Dette er sentrale spørsmål som
jeg har forsøkt å finne ut av gjennom
tre prosjekter som jeg har veiledet på
Institutt for Optometri og Synsvitenskap (IFOS). De tre prosjektene er:
1. Toleransegrenser for ulike over­
flatebehandlinger på brilleglass
med hensyn til de vanligste renholdsmetodene blant brillebrukere
2007. (TORB 2007)
2. Slitasje på brilleglass med og uten
overflatebehandling i forhold til
naturlige temperaturpåkjenninger
som brilleglass kan utsettes for
2008. (SOT 2008)
3. Krakelering på ett år gamle organiske glass, slipt inn i metallinnfatning
med hensyn til temperaturpåkjenning og spenning etter innsliping,
2009. (KOMT 2009).
48
OPTIKEREN NR 7, 2014
Det gjennomgående med de tre prosjektene er at de utsetter brilleglassene
for forskjellige former for mekanisk
slitasje, temperatur og kjemiske væsker.
Deretter ser prosjektene på hvor mye
de tåler før det oppstår tydelige merker/slitasje på glasset.
SAMMENDRAG AV PROSJEKTENE
I prosjekt TORB 2007 ble pussevaner
og slitasje på brilleglass undersøkt på
følgende måte. En spørreundersøkelse
blant brillebrukere om deres brille­
pussevaner ble utarbeidet og gjennomført, og de tre mest benyttede pusse­
måtene ble plukket ut. Resultatene
av under­søkelsene ble grunnlaget for
de praktiske forsøkene i høgskolens
optotekniske laboratorium. Resultatene
fra spørreundersøkelsen pekte mot tre
velkjente metoder for å rengjøre brilleglassene: skjorta, optiske midler og
oppvaskmidler. Det oppsto pusseskader
på alle typer glass og overflatebehandlinger, men laboratorieforsøkene viser
at oppvaskmiddel og skjorte ikke gir
mer signifikante skader på brilleglassene enn optiske midler.
Under prosjekt SOT 2008 ble glassene
undersøkt ved forskjellige temperaturer
og pussing. Brilleglassene ble utsatt for
forskjellige temperaturpåkjenninger og
pusseslitasje. Testingen skulle avdekke
om det er temperaturpåkjenning,
pusse­slitasje eller en kombinasjon av
disse som gir skade. Glassene ble utsatt
for temperaturer på -20 grader, +40 grader og +80 grader. Resultatene fra for­
søkene viser at temperaturslitasje oppsto
kun på glass med overflatebehandling,
mens pusseskade var å finne på glass
med og uten overflatebehandling.
Målsettingen for prosjekt KOMT 2009
var å studere i hvilken grad ett år gamle
glass som er innslipt «litt for store» i
metallinnfatninger, tar skade av temperaturpåkjenninger. Når brilleglass er
slipt «litt for store» i metallinnfatninger, oppstår det spenninger i glasset
som kan påvirke en hurtigere slitasje på
glasset. Resultatene viste at krakelering
oppsto på glass med overflatebehandling, utsatt for temperaturer på 80
grader (p<0,05).
HVOR MYE TÅLER ET
BRILLEGLASS?
Ved å vektlegge resultatene fra undersøkelsene de tre prosjektene gir, vil jeg
forsøke å si hvor mye et brilleglass tåler.
Eller hvis en snur på problemstillingen;
hvor mye kan en utsette brilleglass
for før det tar skade med hensyn på
pusse­slitasje, temperatursvingninger og
mekanisk påkjenning i glassene?
Svaret er at glassene tåler ganske mye.
De tåler så mye at vi ikke fikk frem­
provosert noen krakelering på glassene.
Det var kun når temperaturen var over
80 grader på glassene at det kom frem
noe krakelering.
Fra TORB 2007 viser forsøkene at
oppvaskmiddel (Zalo) og skjorte ikke
gir mer signifikante skader på brilleglass enn optiske pussemidler. Det er
grunn til å merke seg at samme type
skade oppstår også ved bruk av optiske
midler anbefalt for brillepuss.
Fra SOT 2008 viser forsøkene at
temperaturslitasje oppsto kun på glass
med overflatebehandling, mens pusse­
skadene var å finne på glass med og
uten overflatebehandling. Av glassene
med overflatebehandling som ble utsatt
for både temperaturpåkjenning (40
grader) og pussing, tok 2,1% av glassene skade, mens ved både temperaturpåkjenning (80 grader) og pussing tok
16,7% av glassene skade.
F
©Colourbox
3. Oppvaskmidler og tørkepapir. Her
ble oppvaskmidlene Zalo, First
Price og Sunlight med tørkepapiret
Edet Maxi brukt.
Forsøkene på KOMT 2009 bygger på
forsøkene fra SOT 2008, men med
den forskjellen at glassene ble slipt inn
i en metallinnfatning slik at glassene
hadde en spenning. Resultatene viser at
krakelering oppsto først på glass med
overflatebehandling utsatt for temperaturer på 80 grader.
METODER (TORB 2007)
Formålet med prosjektet TORB 2007
var å finne ut i hvilken grad overflatebehandlingen på glasset tar skade av
normale pussevaner. For å kartlegge
dette utførte prosjektet en spørre­
undersøkelse blant brillebrukere. Det
viktigste med undersøkelsen var å få
fram forbrukerens vaner i forhold til
renhold av brilleglass. Det ble spurt
702 mennesker på diverse kjøpesentre, nærbutikker, treningssentre og
reisende på tog. Det ble derfor en god
blanding av mennesker med ulik alder,
kjønn, kulturell og sosial bakgrunn.
Hvert spørreundersøkelsesark ble lagt
inn i databaseprogrammet SPSS.
Ved valg av testglass ble det lagt vekt på
at glassene skulle ha lik styrke (–2.00
DS) for å sikre at overflatekrumningen
på glassene var lik. I følge Norsk
Standard NS-EN ISO 8980-5 skal styrken ligge mellom 3.00 DS og +3.00 DS.
Indeks 1.5 ble valgt da det er den mest
solgte indeks på brilleglass i Norge
(Statistikk fra Norske Optikkleveran­
dørers Forening).
Glassene ble delt inn type glass og
overflatebehandling. Glassene kom fra
Rodenstock, Essilor, Hoya og Pentax.
• Kategori 1 var mineralske glass
uten overflatebehandling
• Kategori 2 var mineralske glass
med antirefleksbehandling
• Kategori 3 var organiske glass
uten overflatebehandling
• Kategori 4 var organiske glass med
antirefleksbehandling
• Kategori 5 var organiske glass
med herding og antirefleksbelegg
• Kategori 6 var organiske glass
med herding
• Kategori 7 var organiske glass med
herding, antirefleks og ultraclean
• Kategori 8 var glass med superhard
og multicoat
Forsøket gikk ut på å undersøke ulike
overflatebehandlinger på tolv glass i
hver kategori.
I undersøkelsen av 702 personers pussemetoder kom det klart frem at det
var tre metoder for rengjøring av brilleglass som ble brukt mest:
1. Skjorta. Her valgte undersøkelsesgruppen en t-skjorte av bomull, en
bomull og polyamid, polyester og
elastan singlet å pusse med.
2. Optiske midler som ble kjøpt hos
optikeren. Her valgte gruppen å
slå sammen optiske midler (spray)
og mikrofiberklut, tørrpuss med
mikrofiberklut og våtservietter til
optiske midler.
Tolv glass av hver overflatebehandling/
glasstype fra hver leverandør for hver
pussemetode ble valgt, samt ett års
simulert puss på hvert av glassene. Fra
spørreundersøkelsen om pussevaner
kom det fram at 20 minutter på hver
av de tre metodene tilsvarte den tiden
det tok hvis en pusset brillene hver dag
i ti sekunder. Før glassene ble utsatt for
pussingen ble de slipt med en diameter
på 63 mm. Det ble inngravert tall på
glassene slik at testpersonell ikke visste
hvor glassene kom fra. Det ble også
laget en egen kontrollgruppe av glass
(gruppe 8).
Ekstremmetode: Det ble også laget to
grupper inneholdende glass fra hver
av de syv glasskategoriene. Disse ble
utsatt for ekstreme forhold, en uke
i bad av henholdsvis ublandet First
Price oppvaskmiddel og ublandet Zalo.
Glassene ble så skylt helt rene for såpe
i temperert vann og deretter lufttørket.
Ved inspeksjon og sluttevaluering ble
det ikke gjort funn av skader på disse.
METODE SOT 2008
Undersøkelsen bestod av 144 brilleglass som ble utsatt for temperaturpåkjenning og 144 brilleglass som ble
utsatt for temperaturpåkjenning og
pusset. Denne undersøkelsen ble gjort
for å se om brilleglass tar skade av
temperaturpåkjenning alene, eller om
det er en kombinasjon med pussing
som gjorde at glass tok skade. Glassene
var på –2.00 DS med 1.5 indeks og ble
slipt til en diameter på 63 mm, som i
TORB 2007. Det ble gjort pilotprosjekt
for å avgjøre hvilken temperatur glassene skulle utsettes for. Det viste seg
at –20.0 grader, +40.0 grader og +80.0
grader var best egnet. –20 grader kan
det lett bli en kald vinterdag i Norge.
+40 grader kan det bli om en brille
blir liggende ved frontruten i en bil en
varm sommerdag. +80 er mer en ekstremtemperatur, men mulig hvis man
sitter i en badstue med briller. Glassene
ble varmet/kjølt i fem minutter på de
respektive gradene fem ganger.
OPTIKEREN NR 7, 2014
49
FAGARTIKLER
øye, og disse ble oppdaget etter nøye
gransking under en kontrollampe.
• To glass viste påvirkning av pussing
med skjorta.
• Syv glass fikk skader i overflatebehandlingen av puss med oppvaskmiddel og tørkepapir.
• 36 glass fikk skader med optiske
midler.
Den andre gruppen av 144 glass. ble
utsatt for de samme temperaturene og
så pusset i forhold til standarden som
ble satt i prosjekt TORB 2007. Det ble
utviklet en mekanisk pussemaskin for
lett å kunne la mange glass bli utsatt for
samme pusseslitasje. Pussemaskinen
trykket på hvert av glassene med et
trykk på 390 gram, i forhold til TORB
2007 hvor det var et trykk på 300 gram
pr glass. Pussetiden ble derfor redusert
til 41 minutter i SOT 2008 for å kunne
ha samme grunnlag som TORB 2007.
Det ble også brukt lik mikrofiber­
pusseklut.
I KOMT 2009 ble det slipt inn 220
glass i metallbriller. Glassene i innfatningen ble slipt litt for store, slik at når
en skrudde igjen innfatningen rundt
glassene ble det spenninger i glassene.
Brillene skulle så utsettes for oppvarming/kjøling. Temperaturene –20.0
grader, +60.0 grader og +80.0 grader
ble valgt. Alle brillene ble kjølt/varmet
opp i respektive grader i fem minutter
fem ganger som i forsøkene med SOT
2008.
I KOMT 2009 ble alle glassene før
og etter innsliping og oppvarming/
kjøling målt med et sfærometer, men
en fant ingen endring av krumningen
av glasset.
RESULTATENE/KONKLUSJONENE
FOR HVERT PROSJEKT
I TORB 2007 ble det av de 252 glassene
som var med i forsøket, funnet 45
glass med skader av ulik grad. De fleste
skadene var knapt synlig for et utrent
50
OPTIKEREN NR 7, 2014
De glass med flest skader etter alle puss
samlet sett, er de med mest avansert
overflatebehandling. Dette kan forklares med at disse glassene er behandlet
med en ekstra overflatebehandling som
skal gjøre dem lettere å holde rene.
Et slikt belegg må være svært tynt for
ikke å skape feil faseforskyvning av
lysbølgene som reflekteres i overflaten,
noe som ellers vil føre til at anti­
refleksbehandlingen ikke vil virke
som forutsagt.
Generelt var det få skader på glassene,
men det må sies at alle glassene var
rene da pusseforsøket ble gjort, og som
oftest er ikke briller det når pussing
trengs. Myten om at Zalo er skadelig
for brilleglass kan prosjektet ikke støtte.
Brilleglass med forskjellige overflatebehandlinger fikk ikke synlige skader
etter å ha ligget nedsenket i ren Zalo i
en uke.
Med sin erfaring av rengjøring av
brilleglass anbefaler prosjektgruppen i
TORB 2007 å vaske en brille med vann
og litt såpemiddel og så tørke den med
en myk ren klut.
Målsetningen til prosjektet var å
undersøke overflatebehandlingen til
brilleglass med renholdsmetoder som
er vanlige blant brillebrukere. For å
finne ut hvordan brillebrukere steller
FORDELING AV SKADEDE GLASS I PUSSEFORSØKET
Fordeling av skadede glass i pusseforsøket
Antall
skadede glass
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Uten overflatebehandling
Med overflatebehandling
–20
40
80
Testtemperaturer i °C
FORDELING
AV SKADEDE
I TEMPERATURFORSØKET
Fordeling
av skadedeGLASS
glass i temperaturforsøket
Antall
skadede glass
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Uten overflatebehandling
Med overflatebehandling
–20
40
Testtemperaturer i °C
80
F
brillene sine, utførte vi en spørreundersøkelse. Svarene fra denne brukte vi for
å gjennomføre et praktisk forsøk der vi
pusset brilleglass med ulike overflatebehandlinger med de tre mest brukte
pussemetodene blant forbrukerne.
Forsøket viste at mer avanserte over­
flatebehandlinger, bestående av flere
lag, får raskere skader enn enklere
over­flatebehandlinger. Herding har
høyere toleranse for puss enn anti­
refleksbehandling, mens mineralske
glass uten overflatebehandling ikke
­viser p
­ åvirkning av pussingen. Fra
dette kan en konkludere med at jo
flere lag overflatebehandlingen består
av, desto lavere er toleransegrensen
for pussemetoder som er vanlige blant
brillebrukere. Vi ser også etter våre
forsøk ingen grunn til å fraråde bruk
av flytende håndoppvaskmiddel til
ren­gjøring av brilleglass.
SORT 2008
Målet med prosjektet SORT 2008 var
å finne ut i hvilken grad brilleglass og
overflatebehandling tar skade av temperaturpåkjenninger og pusseslitasje.
For å komme frem til de temperaturene
vi har brukt, har vi forhørt oss med
glassleverandørene hva glassene skal
tåle, vi har undersøkt hva glass teoretisk sett kan bli utsatt for blant brillebrukere, og vi har utført pilotforsøk.
Forsøkene viser at alle glass som fikk
en temperaturskade var varmet opp til
80 grader og hadde overflatebehandling. Ut fra dette konkluderer vi med at
brilleglass ikke tar skade av den normale temperaturpåkjenningen de daglig
kan bli utsatt for, det vil si temperaturer
fra –20 grader til +40 grader. Dersom
brilleglass med overflatebehandling
blir utsatt for ekstreme temperaturer på
+80 grader, tar så mange som 12,5% av
glassene skade av det. Vi hadde for få
resultater med både temperaturslitasje
og pusseslitasje til å kunne trekke noen
konklusjon om glass som har fått en
temperaturskade, lettere får skade ved
pussing.
I KOMT 2009 etter innsliping i metall­
innfatninger og temperaturpåkjenninger på +80 grader, krakelerte en
signifikant del av glassene (p<0,05).
Som forventet krakelerte kun plastglassene med overflatebehandling. Det
forekom ingen krakelering ved andre
temperaturpåkjenninger (–20 grader
og +60 grader). Dette vil si at glassene
tåler disse temperaturene.
REFERANSER
Freemann, MH; Hull, CC (2003) Optics 11th edition, Butterworth-Heinemann
ISBN 0 7506 4248 3
Aamelfot, H; Tveten, G; Helleberg Pettersen, B;Hjelseth, H; Malling, W; Mohn
Jenssen,G (1933) Optikk Tell forlag a.s ISBN 82-7522-018-1
Jailie, Mo (2003) Oftalmic Lenses and Dispensing, 2. Edition ButterworthHeinemann ISBN 0-7506-5526-7
Albrigtsen, Ø., Bjørkhaug, J. I., Haukaas, M., Kolden, K. M., Nematollahi, J., Norris,
S. M. L., Sjøquist, J. I. (2007) Toleransegrenser for ulike overflatebehandlinger på
brilleglass med hensyn på de vanligste renholdsmetodene blant brillebrukere.
Høgskolen i Buskerud avdeling for optometri og synsvitenskap, Kongsberg.
Essilor International (1997) Ophthalmic optics files – “Coatings”.
Freeman, M. H., Hull, C. C. (2003) Optics, eleventh edition, Butterworth Heinemann, Oxford. ISBN: 0 7506 4248 3
Fremmedordbok (1981) Kunnskapsforlagets blå ordbøker, Oslo, Norway. ISBN:
82-573-0069-1
Jalie, M., (2008), Ophthalmic lenses and dispensing, third edition,
Elsevier Butterworth Heinemann, Oxford. ISBN: 9780750688949
Produkt og priskatalog (2007) Essilor Norge.
Sammenlignet med SOT 2008-prosjektet får vi signifikant flere krakeleringer. I motsetning til fjorårets
prosjekt er alle våre krakeleringer
lokalisert på glassets forflate og er
store.
KONKLUSJON
Sammenligner vi alle prosjektene og
trekker ut det essensielle, kan vi si
at om en kunde kommer med plastglass mellom null og ett år gamle
som har krakelert, er det viktig å
utrede om kunden har behandlet
glasset i forhold til temperaturut­
settelse. Fremkommer det at kunden
har brukt brillene sine i badstue
eller lagt fra seg brillene på dashbordet i bilen over lengre tid (om
sommeren i sterkt solskinn), vil
dette mest sannsynlig være årsaken
til krakeleringen. Dersom det ikke
fremkommer at glassene har vært
utsatt for temperaturer over 60
grader vil det sannsynligvis være en
produksjonsfeil som er årsaken til
krakeleringen. Det er derfor meget
viktig å forklare en kunde som
­kjøper briller, hvilke temperatur­
påkjenninger glassene kan ta
skade av.
Walls, M., Spencer, A.G. (2000) Hard coating and the durability of anti-reflection
coating, Optical World, April 2000
Clifford W.B., Irvin M.B., (2007) System for ophthalmic dispensing, 3. Edition
Butterworth Heinemann. ISBN 13-978-0-7506- 7480-5. Side 308
Chou B.P., Jeffery K., (2003), Durability of Coated CR-39 industrial lenses. Optometry
and vision Sience: Volum 80:10 October 2003. Side 703-707.
Essilor International (1997) Ophthalmic optics files- “Coatings”
Essilor International (1997) Ophthalmic optics files- “Material”
Fowler C., Petre, K.L., (2001). Spectical lenses: Theory and practice, Butterworth
Heinemann. ISBN 07 05 6 2370 5
Jerstad P., Sletbak B., Grimnes A.A., (2003), Rom, stoff og tid, Cappelen. ISBN 82 02
22575 2. side 293-297
Young D., FreemanR. A., (2008), University Physics, 12. Edition, person Addison
Wesley. ISBN 13 978 0 321 50130 1
Walls, M., Spenser, A. G., Hard coating and durability of anti-reflection coating,
Optical World. April 15, 2000.
Walsh G. The products we rely on- part 2. Spectacle frame materials, Optometry
24:16, September 7, 2001.
Standard Norge. (2005) Øyeoptikk : Ikke randslipte ferdige brilleglass : Del 5:
Minstekrav til overflater på brilleglass som hevdes å være slitesterke
(ISO 8980-5:2005). Lysaker: Pronorm. (Norsk Standard NS-EN; 8980-5)
OPTIKEREN NR 7, 2014
51
FAGARTIKLER
KARTLEGGING AV REFRAKTIVE
FEIL, AKSIALLENGDE OG
Optikeren
presenterer
AKKOMMODASJON HOS
fagartikler
skrevet av årets
43–50-ÅRINGER I NORGE masterstudenter
TEKST OG FOTO: ANETTE HEIM
TEMA OG MÅL
Artikkelen baserer seg på funn fra en
større studie der målet var å kartlegge
okulær status hos 43–50-åringer i
Norge, med fokus på standard optometriske målinger. Det vil her legges
vekt på refraktive feil, aksiallengde
og akkommodasjon og sammenhengen mellom disse. Det vil være nyttig
for optikere å kjenne til normale og
forventede verdier for pasientene man
undersøker, men det er dessverre ikke
gjort mange studier på verdier av
optometriske målinger i Norge.
BAKGRUNN
Refraksjon og å finne beste korrigerende styrke for den enkelte person er
en av hovedoppgavene til optikeren.
Det er ikke uvanlig at avstandsrefraksjonen, så vel som nærrefraksjonen,
endres etter fylte 40 år. Fra 40-årsalderen og frem til 65–70-årsalderen
endrer avstandsrefraksjonen seg ofte
i hypermetrop retning for deretter å
endre seg i myop retning (Lee, Klein et
al. 2002). Den hypermetrope endringen skjer mest trolig på grunn av at
øyets aksiallengde (AL) blir kortere
med økende alder (Fotedar, Wang et al.
2010, Gudmundsdottir, Arnarsson et
al. 2005) og den myope endringen skjer
som følge av økt grad av uklarheter i
linsen (Gudmundsdottir, Arnarsson et
52
OPTIKEREN NR 7, 2014
al. 2005). En persons avstandsrefraksjon er i tillegg til den brytende styrken
i hornhinnen og linsen, også bestemt
av AL. Måling av AL i optometrisk
praksis er ikke vanlig i dag, men måles
ofte pre-operativt i forbindelse med
kataraktoperasjoner for å estimere
styrken på det intraokulære linseimplantatet (Fotedar, Wang et al. 2010).
Nærrefraksjonen bestemmes i henhold
til akkommodasjonsamplitude (AA) og
behov på nær. AA måler den maksimale akkommodasjonen øyet kan utøve
når en fokuserer til et nært objekt. AA
reduseres med økende alder og endes
med presbyopi. Dette er en refraktiv tilstand som oppstår en gang mellom 42
og 48 år, når akkommodasjonsevnen til
øyet ikke er tilstrekkelig for nær­arbeid.
Dette kommer av at linsen i øyet blir
stivere og at linsekapselen mister
elastisiteten, noe som fører til at linsen
ikke lengre kan øke sin krumning og
refraktive styrke (Millodot 2009).
Når presbyopi oppstår i form av behov
for nærkorreksjon er dette primært
påvirket av tre faktorer: AA, nærarbeidsavstand og hvor godt det visuelle
system kan tolerere et uklart bilde.
Sekundære faktorer som kan påvirke
når dette behovet melder seg, og som
også kan være årsak til en forskjell hos
menn versus kvinner, inkluderer yrke,
avstandskorreksjon, aberrasjoner, armlengde, pupillestørrelse og forskjeller i
linseklarhet. Tertiære faktorer som kan
påvirke er soleksponering, kompleksiteten til nærarbeidet og belysningsnivået innendørs (Hickenbotham,
Roorda et al. 2012). Ved 55–60-årsalderen er det som regel liten eller ingen
fleksibilitet igjen i linsen, og AA er nær
null. Dersom man får en verdi høyere enn null hos en person over 60 år
er det den perseptuelle toleransen til
et uklart bilde man måler og ikke AA
(Elliott 2007). Ukorrigert presbyopi er
en unødvendig stor årsak til synshemning på verdensbasis (Holden, Fricke
et al. 2008), og derfor er informasjon
om og måling av akkommodasjon og
bestemmelse av nærrefraksjon i tillegg
til avstandskorreksjon, svært viktig for
å hindre unødvendig synshemning og
uførhet.
METODER
41 høyt utdannede menn og kvinner
mellom 43 og 50 år deltok i studien
som ble utført ved Institutt for Optometri og synsvitenskap i Kongsberg
høsten 2013. Testpersonene var friske
uten kjente okulære unormalheter.
De var korrigert til beste monokulære
logMAR visus målt på tre meter. Funnet korreksjon ble regnet om til sfærisk
F
Figur 1: Demonstrasjon av måling av aksiallengde med IOL-Master.
66
6
56
5
6
56
5
5
45
4
AntallAntall
AntallAntall
5
45
4
4
34
3
4
34
3
3
23
2
3
23
2
2
12
1
2
12
1
-3-3
00
33
66
(D)
SESE(D)
-3-3
00
33
66
Figur 2: Fordelingen av sfærisk ekvivalent refraksjon
SESE(D)
(D)
hos utvalget.
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
66
4646 4747 4848 4949 5050
Alder
Alder
4646 4747 4848 4949 5050
Figur 3: Forholdet mellom AA og alder hos utvalget, med reAlder
Alder
gresjonslinje (sort linje) og 95% konfidens intervall (blå linjer),
samt Duanes kurve for samme aldersgruppe (rød linje).
66
6
56
5
6
56
5
5
45
4
5
45
4
4
34
3
4
34
3
3
23
2
3
23
2
2
12
1
1
01
0
2222
00
2222
10
1
0
4343 4444 4545
00
4343 4444 4545
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
10
1
0
-6-6
00
-6-6
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
Akkommodasjonsamplitude
Akkommodasjonsamplitude
(D) (D)
66
2
12
1
2323
2424
2525
Akisallengde
Akisallengde(mm)
(mm)
2323
2424
2525
Akisallengde
Akisallengde(mm)
(mm)
2626
2626
Figur 4: Forholdet mellom AA og AL for både menn og
kvinner med regresjonslinje og 95% konfidensintervall.
1
01
0
2222
00
2222
2323
2424
2525
Akisallengde
Akisallengde(mm)
(mm)
2323
2424
2525
Akisallengde
Akisallengde(mm)
(mm)
2626
2626
Figur 5: Forholdet mellom AA og AL for kvinner med
regresjonslinje og 95% konfidensintervall.
OPTIKEREN NR 7, 2014
53
FAGARTIKLER
ekvivalent (SE) styrke. AL ble målt med
IOL-Master der gjennomsnittet av fem
målinger ble notert, og AA ble målt ved
«push-in/push-out»-metode tre ganger
med hjelp av RAF-linjal.
RESULTATER
Gjennomsnittlig SE var –0,16 +/–1,44
D­med gjennomsnittlig AL 23,5 +/–0,9
mm. Det var sterk korrelasjon mellom SE og AL, og resultatene viste at
de med lengre AL var mer myope. AA
lå mellom 0,9 og 4,4 D. Det ble funnet
signifikant korrelasjon mellom alder
og AA som forventet, og resultatene
viste at AA sank med økende alder.
Nedgangen i akkommodasjon pr år ble
estimert til –0,16 D. Det ble ikke observert korrelasjon mellom alder og AL,
men det var en korrelasjon mellom AL
og AA, der de med lengre AL hadde
bedre akkommodasjon. Denne korrelasjonen var signifikant for kvinner.
Resultatene ble første gang presentert
på The Association for Research in
Vision and Ophthalmology (ARVO)
sin årlige konferanse i mai 2014 (Heim,
et.al. 2014).
DISKUSJON
Gjennomsnittlig SE var nærmere emmetropi enn rapportert tidligere for
middelaldrende nordmenn (–0,51 +/–
1,75 D) (Midelfart, Kinge et al. 2002).
Noe av årsaken til dette kan være at
utvalget var noe eldre i denne studien
sammenlignet med den andre norske
studien, eller det kan følge av at en stor
del av utvalget ikke hadde vært hos optiker tidligere, da de følte de ikke hadde
behov for det. AL var tilnærmet lik det
som er funnet i andre studier med kaukasiske testpersoner (Gudmundsdottir,
Arnarsson et al. 2005, Schache and
Baird 2012). AA var lavere enn forventet i forhold til alder sammenlignet
med Duanes kurve (Duane 1922). Årsaken til at det var en forskjell kan være
at Duane brukte den høyeste av de tre
akkommodasjonsverdiene han målte
pr person, mens det i denne studien ble
brukt et gjennomsnitt. Sammenlignet
med estimater basert på Duanes kurve
var også nedgangen i AA pr år lavere
enn forventet (–0,16 D versus –0,4 D
pr år). Disse funnene kan også indikere
at det finnes en geografisk forskjell som
påvirker når presbyopi oppstår, som
foreslått tidligere (Miranda 1979).
REFERANSER
Duane, A. (1922). ”Studies in monocular and binocular accommodation, with their
clinical application.” Transactions of the American Ophthalmological Society 20:
132.
Holden, B.A., Fricke, T.R., Ho, S.M., Wong, R., Schlenther, G., Cronjè, S., Burnett,
A., Papas, E., Naidoo, K.S. and Frick, K.D. (2008). ”Global vision impairment due to
uncorrected presbyopia.” Archives of ophthalmology 126(12): 1731-1739.
Elliott, D. B. (2007). Clinical procedures in primary eye care. Edinburgh,
Butterworth-Heinemann.
Lee, K.E., Klein, B.E.K., Klein, R. and Wong, T.Y. (2002). ”Changes in refraction over
10 years in an adult population: the Beaver Dam Eye study.” Investigative Ophthalmology & Visual Science 43(8): 2566-2571.
Fotedar, R., Wang, J.J., Burlutsky, G., Morgan, I.G., Rose, K., Wong, T.Y. and
Mitchell, P. (2010). ”Distribution of Axial Length and Ocular Biometry Measured
Using Partial Coherence Laser Interferometry (IOL Master) in an Older White
Population.” Ophthalmology 117(3): 417-423.
Gudmundsdottir, E., Arnarsson, A. and Johansson, F. (2005). ”Five-year refractive
changes in an adult population: Reykjavik Eye Study.” Ophthalmology 112(4):
672-677.
Heim, A., Edvinsen, A., Langaas, T., Lundmark, P.O., Gilson, S.J., and Baraas, R.
(2014). “Refractive error, ocular axial length and accommodation in presbyopes
living in Southern Norway ARVO Meeting Abstracts April 30, 2014 55:3768, http://
abstracts.iovs.org//cgi/content/abstract/55/5/3768?sid=96aeeb7c-f36d-4a66-9bac5a3df6c810f0.
Hickenbotham, A., Roorda, A., Steinmaus, C. and Glasser, A. (2012). ”Meta-analysis
of sex differences in presbyopia.” Investigative Ophthalmology & Visual Science
53(6): 3215-3220.
54
OPTIKEREN NR 7, 2014
Midelfart, A., Kinge, B., Midelfart, S. and Lydersen, S. (2002).
”Prevalence of refractive errors in young and middle‐aged adults in Norway.”
Acta Ophthalmologica Scandinavica 80(5): 501-505.
Millodot, M. (2009). Dictionary of Optometry and Visual Science. Butterworth
Heinemann Elsevier.
Miranda, M. N. (1979). ”The geographic factor in the onset of presbyopia.”
Transactions of the American Ophthalmological Society 77: 603.
Schache, M. and Baird, P.N. (2012). ”Assessment of the association of matrix
metalloproteinases with myopia, refractive error and ocular biometric measures
in an Australian cohort.” PloS one 7(10): e47181.
F
ER DIAGNOSTISKE MEDIKA­
MENTER EN KONTRAINDIKASJON
FOR SENTRAL PERIMETRI?
TEKST: ELISABETH BRATLIE FINSTAD, JON V. B. GJELLE
FOTO: HEIDI BIRKELAND, SANNA EKEROTH
Bachelorprosjektet
«Hvordan sentral perimetri
påvirkes av pupillstørrelse
indusert med ulike
blenderåpninger», utført
våren 2013, undersøkte
hvordan ulike pupillstørrelser
påvirket synsfeltmålinger
hos unge personer. Deler av
prosjektet la grunnlag for en
forskningspresentasjon som
ble holdt under European
Academy of Optometry
and Optics’ konferanse i
Warszawa tidligere i år, og
indikerer at det er ingen
ulempe å dilatere unge, friske
personer før utføring av
sentral synsfeltundersøkelse.
Det er tidligere vist at pupillestørrelse
påvirker retinal følsomhet målt ved perimetri (Kudrna, Stanley & Remington,
1995; Lindenmuth, Skuta, Rabbani,
& Musch, 1989; Lindenmuth, Skuta,
Rabbani, Musch & Bergstrom, 1990).
Studiene av Lindenmuth et al. (1989;
1990) og Kudrna et al. (1995) viste at
både ekstrem miosis og ekstrem mydriasis ga redusert retinal sensitivitet.
Tropikamid 0,5% er det medikamentet som sannsynligvis brukes mest til
dilatasjon i Norge. Disse øyedråpene
vil vanligvis gi mer moderat dilaterte
pupiller, spesielt hos eldre, og det er
derfor interessant å undersøke i hvilken
grad moderat dilaterte pupiller vil
påvirke sentral perimetri.
Tidspress i bransjen kan gjøre det vanskelig for optikere å gjennomføre alle
funksjonelle tester i hver synsunder­
søkelse. Utfordringen blir spesielt
tydelig når diagnostiske medikamenter
inkluderes som en del av synsunder­
søkelsen. Hvis perimetri gir gode
resultater etter at pupilldilaterende
medikamenter er benyttet, kan effektiviteten i tidsbruk økes uten at viktige
funksjonelle tester ofres.
Blender. Én av blenderne plassert i korreksjonsarmen på Medmont M700.
Dette var grunnlaget for bachelor­
pros­jektet «Hvordan sentral perimetri
påvirkes av pupillstørrelse indusert
med ulike blenderåpninger», som ble
utført våren 2013. Prosjektgruppen bestod av Heidi Birkeland, Sanna Therése
Ekeroth, Elisabeth Bratlie Finstad, Jon
V. B. Gjelle, Siri Bjørnetun Jacobsen og
Tina Regine Johansen med Ellen Svarverud som veileder. Studien undersøkte
i hvilken grad ulike pupillstørrelser
påvirket sentral retinal følsomhet målt
ved standard automatisert perimetri.
Perimetri, undersøkelse av synsfeltet,
er en viktig funksjonstest for å oppdage
synsfeltanomalier og for å diagnostisere
og følge opp utviklingen til glaukom.
Det finnes flere perimetrimetoder og
en av de utbredte er standard automatisert perimetri (SAP).
SAP kartlegger retinas følsomhet med
lysstimuli av forskjellig luminans som
blir presentert på forskjellige steder
i synsfeltet. SAP støttes av de fleste
perimetre, blant annet fra Medmont,
Zeiss (Humphrey Field Analyzer) og
Haag-Streit (Octopus). Terskelverdien
blir vanligvis gitt i desibel (dB) og
tilsvarer den luminansforskjellen som
oppfattes i 50% av presentasjonene
for et gitt punkt (Schwartz, 2009).
En utfordring ved SAP er variasjoner
mellom målinger og i bestemmelsen
av terskelverdien til hvert punkt (Dul,
2008). I tillegg vil man se større korttidsvariasjoner hos glaukompasienter
ved SAP (Henson, 2000).
Perimetre bruker ulike indekser for
å gi et mål på hvordan en pasient har
OPTIKEREN NR 7, 2014
55
FAGARTIKLER
prestert. En av de vanligste indeksene
gir et mål på om synsfeltet generelt har
lavere følsomhet enn forventet – for
Medmont M700 blir denne indeksen
kalt Overall defect (OD) (Henson,
2000; Medmont International Pty.
Ltd., 2009). Indeksene tar i betraktning at perifere målepunkter har lavere
sensitivitet enn sentrale målepunkter
(Henson, 2000). Derfor vil endringer i
sentrale målepunkter gi en større endring i OD enn endringer i perifere.
Som nevnt viser flere studier at svært
liten eller svært stor pupillstørrelse gir
redusert følsomhet ved perimetri grunnet faktorer som retinal belysning,
diffraksjon og aberrasjoner (Kudrna
et al., 1995; Lindenmuth et al., 1989;
1990). Lindenmuth et al. undersøkte
det sentrale synsfeltet ved normal
pupillstørrelse sammenlignet med
synsfeltresultatene funnet ved ekstrem
miosis (Lindenmuth et al, 1989) og
ekstrem mydriasis (Lindenmuth et
al., 1990). Begge studiene fant lavere
sentral retinal følsomhet sammenlignet med terskelverdien ved normal
pupillstørrelse, og studiene poengterte
betydningen av pupillstørrelse ved
testing av det sentrale synsfeltet.
Studien som ble utført på Høgskolen i
Buskerud våren 2013 benyttet blendere
med åpninger i fem ulike størrelser
(tabell 1) for å simulere forskjellige
pupillstørrelser i området mellom
ekstrem miosis og mydriasis.
Tabell 1: Oversikt over blendere.
Alle tall er oppgitt i millimeter.
Blender
Åpning
Gjennom­
snittlig
simulert
pupillstørrelse
Gjennom­snittlig
toppunkts­­avstand
A
3,5
2,4
5,8
B
5,0
3,4
6,2
C
6,5
4,3
6,7
D
8,5
5,7
6,7
E
10,0
6,6
7,2
Testpersonene var optometristudenter
i aldersgruppen 22–39 år, og alle hadde
tidligere erfaring med perimetri. Det
sentrale synsfeltet ble undersøkt med
Medmont M700 og strategien Fast
Threshold. Først uten dilatert pupille
og blender, deretter med dilatert pupille og fem ulike randomiserte blendere
56
OPTIKEREN NR 7, 2014
Testoppsett. Slik ble testpersonene plassert under hver synsfeltmåling.
(bilde 3). Blenderne var håndlaget og
hadde diametere mellom 3,5 og 10,0
mm. På grunn av avstanden mellom
øyet og blenderen endte gjennomsnittlig simulerte pupillstørrelser i området
2,4 til 6,6 mm (tabell 1).
Det ble analysert data fra 169 synsfeltundersøkelser, og gjennomsnittlig retinal følsomhet økte med økt
blenderstørrelse (se figur 1). Det ble
ikke funnet noen statistisk signifikant
forskjell i retinal følsomhet mellom de
to største blenderåpningene (gjennomsnittlig simulert pupillstørrelse 5,7 mm
og 6,6 mm; p = 0,1524 og p = 0,171).
De fem ulike blenderne som ble benyttet.
Men for de tre laveste blenderåpningene ble det observert statistisk lavere
retinal følsomhet enn for den største
(p < 0,0001). Det ble også observert
statistisk lavere retinal følsomhet for
den største blenderåpningen (gjennomsnittlig simulert pupillstørrelse
6,6 mm) sammenliknet med målingene
gjennomført uten dilatasjon (gjennomsnittlig pupillstørrelse 6,2 mm;
p = 0,0371).
I likhet med retinal følsomhet ble det
funnet at OD økte med blenderstørrelse. Men for den største blenderstørrelsen ble det ikke funnet noen sterk
F
Gjennomsnittlig retinalfølsomhet (dB)
27
26
25
24
23
A
B
22
C
D
21
E
20
Baseline
2
3
4
5
6
7
8
Simulert pupillstørrelse (mm)
Figuren viser resultater for hver simulerte pupillstørrelse for alle testpersoner. Resultatene er fargelagt etter blenderstørrelse (se tabell 1). Det
kommer fram at gjennomsnittlig retinal følsomhet øker med simulert pupillstørrelse, men flater mer av fra en simulert pupillstørrelse på rundt
5,7 mm.
signifikant forskjell sammenliknet med
målingene gjennomført uten dilatasjon
(p = 0,050).
ved utføring av perimetri og at den i
så stor grad det lar seg gjøre, blir holdt
konstant mellom konsultasjoner.
REFERANSER
Resultatene fra denne studien tyder på
at retinal sensitivitet øker med simulert
pupillstørrelse, men at økningen avtar
eller flater ut rundt en simulert pupillstørrelse på 5,7 mm. Dette tyder trolig
på at det ikke er en ulempe å ta synsfeltundersøkelser på unge, friske personer
med moderat dilaterte pupiller.
HUSKELISTE FOR PERIMETRI
Henson, D. B. (2000) Visual Fields, 2. utgave,
Butterworth-Heineman, Oxford, UK
Eldre personer vil ha lavere retinal følsomhet enn unge på grunn av aldersmiose, katarakt og aldersrelatert tap
av retinale nervefibre. Det kan tenkes
at den økte retinale belysningen de vil
få ved en moderat dilatert pupille vil
hjelpe til å gi mer nøyaktige perimetrimålinger. Men det er også viktig å ha i
bakhodet at lysspredningen forårsaket
av katarakt vil påvirke retinal sensitivitet for disse pasientene.
Siden pupillstørrelsen påvirker resultatene, er det viktig at den journalføres
ÌÌ
Eldre mennesker har lavere retinal
følsomhet enn yngre
ÌÌ
Ukorrigerte ametropier kan føre
til lavere retinal følsomhet
ÌÌ
Pasientens erfaring, konsentra­
sjon, fiksering og øyets adapt­
asjonstid til perimeterets
bakgrunnsbelysning påvirker
påliteligheten til målingene
ÌÌ
Dermatochalasis, ptose, dyptsittende øyne, fremhevede øyenbryn
og nesekonstruksjon kan påvirke
synsfeltplott, uten at det nødvendigvis påvirker påliteligheten til
målingene
Dul, M. W. (2008) The Glaucomas. I J. D. Bartlett &
S. D. Jaanus (Red.), Clinical Ocular Pharmacology, 5.
utgave, s. 671—698, Butterworth-Heineman Elsevier,
St. Louis, MO
Schwartz, S. (2009) Visual Perception: A Clinical Orientation, 4. utgave, McGraw-Hill Medical
Kudrna, G. R., Stanley, M. A., & Remington, L. A.
(1995). Pupillary dilation and its effects on automated
perimetry results. J Am Optom Assoc, 66(11), 675-680.
Lindenmuth, K. A., Skuta, G. L., Rabbani, R. & Musch,
D. C. (1989). Effects of pupillary constriction on
automated perimetry in normal eyes. Ophthalmology,
96(9), 1298-1301.
Lindenmuth, K. A., Skuta, G. L., Rabbani, R., Musch,
D. C., & Bergstrom, T. J. (1990). Effects of pupillary
dilation on automated perimetry in normal patients.
Ophthalmology, 97(3), 367-370.
Medmont International Pty. Ltd. (2010). Medmont
Manual, Hentet fra http://www.medmont.com.au/
files/MedmontStudio4/M700.pdf
ÌÌ
Pupillstørrelse påvirker resultatene og bør journalføres
OPTIKEREN NR 7, 2014
57
NYHETER
Bransjenytt
ESSILOR ET AV VERDENS MEST
INNOVATIVE SELSKAPER
Villen Hernes forteller at det
var Essilor som i sin tid fant
opp det progressive brille­
glasset og at de siden 2006 har
investert mer i forskning og
utvikling enn deres fire største
konkurrenter til sammen.
I 2013 ble det sendt inn ikke
mindre enn 100 patent­
søknader.
Essilor Norge melder stolt at konsernet
for fjerde år på rad har kommet på
Forbes’ liste over ett av verdens 100
mest innovative selskaper. I år innehar
Essilor plass nummer 49 og er den
eneste optiske virksomheten på lista.
Av alle europeiske virksomheter ligger
Essilor på en imponerende 9. plass.
– Det er en stor ære å bli anerkjent
blant de virksomheter som representerer det ypperste av teknologisk
utvikling, sier trade marketing manager Villen Hernes fra Essilor Norge, og
fortsetter: – Anerkjennelsen fra Forbes
er i tråd med Essilors strategi – kon­
sernet investerer mer enn 7,6 milliarder
kroner årlig i forskning og utvikling.
I dag begrenser ikke innovasjonsgraden seg kun til korrigering av
nærsynthet eller beskyttelse mot UVskader. Det omfatter også forebygging,
blant annet til å begrense de skadelige
virkningene av blått lys – en av faktorene som kan bidra til AMD (alders­
relatert makuladegenerasjon).
– Ettersom befolkningen blir eldre,
kommer vi til å oppleve flere synsrelaterte problemer. Blant annet vil
blått lys, som blant annet kommer fra
LCD-skjermer og LED-pærer, finnes de
fleste steder. Innovasjon innen øyehelse
og optikk er derfor viktigere enn noen
gang, forklarer Villen Hernes.
(Kilde: Pressemelding fra Essilor)
NYANSETTELSE
I ZEISS
Carl Zeiss har ansatt
Jesper From (47) som ny
produktrådgiver i Norge.
Brilleglassprodusenten forteller at de
styrker sin nordiske tilstedeværelse
­ytterligere. Selskapet bygger en sen­
tralisert, sterk struktur for nordisk
kundestøtte. Jesper From begynte i
stillingen 1. desember. Han har 15 års
erfaring fra optisk bransje, og har de
siste fem årene arbeidet som selv­
stendig agent for Bellinger House.
EUROPEISK FAGKONFERANSE I UNGARN
European Academy of Optometry and
Optics (EAOO) arrangerer i år sin
konferanse i Budapest, Ungarn, 14.-17.
mai. Ved tidlig påmelding gis det 25%
rabatt. Billetter kan kjøpes på
www.budpest2015.info.
I en pressemelding skriver EAOO at
konferansen vil bestå av inspirerende
foredrag, engasjerende disku­­sjoner,
en posterutstilling og tolv kliniske
workshops.
58
OPTIKEREN NR 7, 2014
Workshopene, som er opp til tre timer
lange, vil inneholde mange forskjellige
emner, inklusive:
utstyr. Målet er at de etter konferansen
skal kunne bruke sine nye kunnskaper
og ferdigheter på eget arbeidssted.
• Visual processing dysfunctions
• Binocular vision assessment
• Advanced slit lamp techniques
• Vision therapy techniques
Konferansen er et felles møte mellom
EAOO og Ungarns optikerorganisa­
s­jon. Hvert år møtes optikere og
optometrister fra over 30 land i Europa
for å dele tanker og for å lære av topp
fagfolk. Hoya er hovedsponsor for
konferansen.
Workshopene skal gi deltakerne
grundig erfaring og trening i å bruke
spesifikke undersøkelsesteknikker og
N
ALLE VEIER FØRER TIL
MÜNCHEN
Opti – messen for optikk og design –
er årets aller første messe og arrangeres
fra 9. til 11. januar. I år rapporteres det
om at fire haller er fulle med nyheter,
informasjoner og mye nytt. Hele 500
utstillere kan det skiltes med, hvorav
mange nye.
– Optis basis er ikke kvantitet, men
kvalitet. År for år forsøker vi å
tilrettelegge messen etter markedets
ønsker, forklarer Dieter Dohr, CEO
for messearrangøren. Flere enn 23 000
besøkende fra inn- og utland ventes å
komme til messen i januar.
Nytt av året er en såkalt campus hvor ni
studiesteder (fagakademier og høyskoler) fra Tyskland og Sveits gir studenter
informasjon om utdanning, karriereveier og hvilke studier som er sertifisert
for europeisk diplom i optometri.
BOLLÉ
SPORTSBRILLE
Årets Silmo d’Or-pris for beste sportsbrille ble vunnet av Bollé med brillen
på bildet. Bollé informerer om at deres
sportsbriller er designet for unge mennesker og at de tilfredsstiller de høyeste
standardene i USA og Europa.
(Kilde: Pressemelding fra opti)
NYHETER FRA PRO CORNEA
SPESIALLINSER AS
og det er kun gjennom kosten man
får det i seg. MacuShield kosttilskudd
styrker det makulære pigmentet. Det er
essensielt at alle tre næringsstoffene tas
i kombinasjon.
Det makulære pigmentet har to nøkkelfunksjoner; det filtrerer bort skadelig blått lys og er en antioksidant.
MacuShield anbefales for personer som
plages av blending, dårlig mørkesyn og
kontrastsyn, samt er i risikosonen for å
utvikle AMD. Undersøkelser ved bruk
av MacuShield viser en rask berikelse
av det maculære pigmentet. 79% rapporterer en forbedring av sitt syn etter
tre måneder.
Pro Cornea Spesiallinser distribuerer
MacuShield fra MacuVision Europe
Ltd. MacuShield er det eneste makulære kosttilskuddet som inneholder
alle de tre næringsstoffene Meso-Zeaxanthin (10 mg), Zeaxanthin (2 mg) og
Lutein (110 mg). Disse næringsstoffene
finnes i det makulære pigmentet i øyet,
MacuShield GOLD er laget etter
anbefalinger fra AREDS2-studiet, der
personer med AMD anbefales en kombinasjon av de makulære karotenoidene samt vitamin C, vitamin E, sink
og kobber. Undersøkelser ved bruk av
MacuShield GOLD viser i tillegg en
reduksjon i risiko for progresjon fra
tidlig stadie til sen stadie av AMD
med 26%.
HYLO-FRESH – FOR TRETTE, RØDE
OG IRRITERTE ØYNE
Hylo-FRESH er vårt nye tilskudd til
Hylo-familien. Hylo-FRESH er smørende øyedråper som lindrer lette til
moderate plager fra kontaktlinsebruk,
tørt innemiljø, langvarig skjermbruk,
samt irritasjon fra støv og pollen.
I tillegg til fordelen med den høye
kvaliteten på hyaluronsyren som er i
Hylo-serien, inneholder den Øyentrøst
(Euphrasia officinalis), en medisinurt
som har blitt brukt klinisk siden middelalderen til behandling av røde og
brennende øyne, økt tåreproduksjon,
røde og hovne øyelokk og øyelokkskanter.
I Tyskland er Hylo-FRESH den mest
suksessfulle produktlanseringen noensinne for produsenten Ursapharm,
og vi er glade for å kunne tilby dette
nye og spennende produktet i vårt
sortiment.
OPTIKEREN NR 7, 2014
59
NYHETER
Bransjenytt
Nå finnes det en ACUVUE® kontaktlinse for nesten alle kundene dine,
skriver Johnson & Johnson Vision Care
i en pressemelding. Fra oktober i år kan
Acuvue® Oasys® for Astigmatism også
leveres med torisk sylinder på –2,75.
Den nye toriske serien har sfæriske
styrker fra –9,00D til +6,00D, fem sylinderstyrker (–0,75D, –1,25D, –1,75D,
–2,25D og –2,75D) samt akser fra 10 til
180 grader i 10 graders intervaller.
Med nesten 5000 parameterkombinasjoner for ACUVUE® OASYS® for
ASTIGMATISM dekker ACUVUE®
OASYS® familien opptil 99% av astigmatiske og sfæriske kunder.
«En relativt liten del av de som bruker myke, toriske kontaktlinser har
©Colourbox
ACUVUE® OASYS® FOR ASTIGMATISM MED FLERE
CYLINDERSTYRKER
behov for en sylinder på 2,75D,» sier
Giovanni Abruzzini, general manager
for Johnson & Johnson Vision Care
Nordics. «Men vi ønsket å gi disse
kundene mulighet til å bruke ACUVUE® kontaktlinser og samtidig gjøre
livet enklere for optikerne. Johnson &
Johnson Vision Care har satset stort –
PRO CORNEA SPESIALLINSER
FEIRER 15 ÅR I ÅR!
Vi retter en stor takk til alle våre kunder og kolleger for god
støtte i alle år! Takket være dere har vi hatt en fin vekst hvert år
siden oppstart. Produktutvalget har vokst hele veien, fra spesiallinser til produkter for tørre øyne, tester og kontaktlinsetilbehør.
Vi konsentrerer oss om det norske markedet, og hver dag vi kan
hjelpe dere i stort og smått er en god dag.
60
OPTIKEREN NR 7, 2014
nesten 1000 ekstra parametere – for å
kunne tilby den første og eneste 2,75D
lagerførte sylinderen. Så nå finnes det
en kontaktlinse fra ACUVUE® for så å
si alle.»
Johnson & Johnson Vision Care Nordic
Vi støtter optometrien gjennom faste bidrag til Optometry Giving
Sight, vi har støttet Hjelp Moldova, og nå markerer vi jubileet ved
å gi en ekstra gave til HBVs nye Nasjonalt senter for optikk, syn og
øyehelse, som skal stå klart høsten 2015.
Besøk vår nettside for mer informasjon: www.procornea.no
God jul og godt nytt år!
N
Brilleland er landets mest kjente
optikerkjede, med 70 butikker
og en omsetning på over 500
millioner kroner. Brilleland er
den profesjonelle kjeden for
folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos
Brilleland skal alle oppleve at
de har råd til høy kvalitet, både
når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling.
Se brilleland.easycruit.com/
intranet/brilleland
Ved spørsmål, kontakt
Karianne Huseby Nossen
på tlf. 90 68 78 79.
Vil du jobbe
med oss som
brenner for
øyehelsefaget?
Vil du jobbe i folkets optikerkjede?
Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende
oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå
hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode
råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har
fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger.
BRILLELAND SØKER NÅ:
OPTIKER TIL:
Oslo: CC Vest, Linderud, Tveita og Aker Brygge,
Bodø, Grimstad, Levanger, Narvik, Sandefjord,
Sandvika, Ulsteinvik, Østfold, Ålesund
og Stavanger: Madla
OPTIKERVIKARIAT TIL:
Bekkestua, Lillestrøm,
Lørenskog, Sandvika
og Oslo: Stovner
Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500
millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner
for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være
kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø,
faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer.
Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby
våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til
trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling.
INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER
DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER.
Akkurat nå søker vi optiker til Levanger.
Utlysninger og søknadsskjema finner du på:
synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik
Har du spørsmål, kan du kontakte
Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller [email protected]
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et
stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere.
OPTIKEREN NR 7, 2014
61
STILLINGSANNONSER
Butikken ligger sentralt i Stavangers
travle shoppingområde med flere
nye og spennende aktører på vei, i
tillegg til godt etablerte og kjente
forretninger.
SPECSAVERS STAVANGER
SØKER OPTIKERPARTNER
Vi søker en optiker med ønske om å eie egen bedrift. Butikken
drives sammen med en dyktig retailpartner som tar seg av all
daglig drift.
Optikerpartner
Som optikerpartner i Specsavers er du ansvarlig for kliniske
standarder, faglig utvikling, opplæring og motivering av klinisk
medarbeidere og at hver kunde alltid gis korrekt og profesjonell hjelp. Du må ha autorisasjon og minst 2-3 års erfaring som
optiker.
Optikerpartner: Bjørnar Paasche
T: 92 20 80 87
E: [email protected]
NORWEGIAN ACCOUNT EXECUTIVE
BELLINGER HOUSE is expanding its sales team.
We are seeking a talented, highly motivated, self-starter to join our rapidly
growing company as a sales executive in Norway.
Reporting to the management team in Denmark, you will have the overall
responsibility of representing the products of Bellinger House to the optical
sales channel and for implementing the brands strategy and image in
Norway.
The ideal candidate has strong existing relationships with current
optical accounts, is well organized, and is a strong communicator.
KEY RESPONSIBILITIES:
• Developalong-term,sustainablebusinessinNorwayforBELLINGER,
BLAC and ENTOURAGE OF 7
• Workwithexistingaccountstotrainstaffandprovidesupportto
increase sales
• Researchandopenatargetnumberofnewaccountsperyear
• Achievesalestargetssetbymanagement
• Attendtradeshowsasneededtopromotethebrandandmeetwith
customers (new and existing)
• Preparereportsasrequestedbymanagement
• Passionfordesignandastrongsenseofstyle
REQUIREMENTS:
• Topperformerwithprovensalesexperience
• Workasanindependentagent
• Havereliabletransportation
• Clearunderstandingofmarketsegmentation
• Abletoliftsamplebags(approximately25kiloseach)
ABOUT US
BELLINGER HOUSE – the home of BELLINGER, BLAC and ENTOURAGE
OF 7–isaluxuryfashioneyewearcompanybasedinAarhus,Denmark.We
are 30+ employees and 30 agents making sure we’re on the opticians’ radar
inmorethan42countries.ProudownersofoureyewearincludeBillGates,
SamuelL.Jackson,TomHanks,JanThomasMørchHusbyandmanymore.
OPTIKEREN NR 7, 2014
Vi kan tilby en variert og interessant arbeidsdag med mange faglige
utfordringer. Dine ansvarsområder er: utprøving og søknad av
synshjelpemidler til kunder i alle aldre, verkstedarbeid og
kundeveiledning. Opplæring vil bli gitt.
ER DU KLAR
FOR NOE HELT NYTT?
Ønsker du å jobbe i en moderne optometrisk
praksis, utvikle deg faglig og ha frihet til å forme
din egen hverdag? Evje Optikk AS søker ny optiker
med KL kompetanse i 100% fast stilling.
Hos oss har du alle muligheter til å skaffe deg en
spennende, utfordrende og givende jobb der du får
være med å skape noe nytt og spennende.
Butikken er nyoppusset med ny utstyrspark blant annet Optomap
Daytona. Du får arbeide i et stort og luftig SU rom, og samarbeider
tett med øyelege i praksisen hos oss. Kun 50 minutter fra Kristiansand.
Vi vil gjerne fortelle deg mer - ta kontakt med daglig leder
Åsmund A. Erøy: [email protected] / 48888850
Eligible candidates should send their resume and cover letter to:
DirectorofSalesandMarketing,[email protected]
62
Vi søker en optiker som er faglig dyktig – gjerne med interesse for
svaksyntoptikk. Du er selvstendig, fleksibel, har høy arbeidskapasitet
og du liker å jobbe med mennesker. Linsekompetanse er ikke et krav.
Søknadsfrist snarest.
Søknad sendes: [email protected].
Spørsmål om stillingen kan rettes til Optiker John Engebretsen på
telefon 22 65 50 70 eller ved å sende e-post.
Head of partner recruitment:
[email protected]
www.blac.dk
MultiOptikk er ledende leverandør av spesialoptiske synshjelpemidler.
Våre kunder er NAV Hjelpemiddelsentraler og optikerforretninger.
MultiOptikk tilbyr solid erfaring og bred kunnskap innen fagområdet.
Vi liker å yte topp service til våre kunder.
Konkurransedyktige betingelser.
Noe reisevirksomhet må påregnes.
Arbeidstid 8-16 (9-17), stengt lørdager.
Vi holder til i lyse trivelige lokaler i Haslevollen 3, Oslo.
Kontakt oss i dag for mer informasjon.
www.bellinger.dk
SØKER OPTIKER I 100 % STILLING
www.eof7.com
S
copenhagen specs // 7-8 mars 2015
d e n s k a n d i n av i s k e b r i l l e m e s s e
inspirasjon
originalitet og
kvalitet gratis påmelding
på www.copenhagenspecs.dk
nye trender mange unike utstillere
over 100 brands festmiddag lørdag kveld
samme konsept
for mer informasjon kontakt [email protected]
ANN_CPH SPECS_NORSK.indd 1
04/11/2014 21:19
OPTIKEREN NR 7, 2014
63
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
0157 OSLO