Det er på landsmøtet det skjer!
Nr 3 mai 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org Landsmøte og fagkonferanse - Fagtema: Netthinneløsning ANNONSE Komfort og blunkeaktivert fuktighetsteknologi DAILIES® AquaComfort Plus® inneholder tre fuktighetsgivende stoffer som sammen holder kontaktlinsene friske hele dagen og gir fordeler når det gjelder komfort og tårefilmstabilitet. Dette er av avgjørende betydning for en vellykket linseopplevelse. Hvistårefilmenbrytesnedmellomblunkene, går disse egenskapene tapt, noe som fører til dårligere synskvalitet, redusert komfort og at smuss ikke fjernes fra øyets overflate. I en klinisk studie på kontaktlinsebrukere • HPMCgirenkomfortdråpeeffektved somopplevdeøyebesværvedpollenpåføring.HPMCforekommeroftei allergi, rapporterte de som brukte komfortdråper, og når det tilsettes i DAILIES® AquaComfort Plus®kontaktlinsevæsken, gir det en ekstra behagelig linser, færre tilfeller av svie, røde øyne effekt under bruk1,2. og rennende øyne enn de som brukte sine vanlige kontaktlinser5. Som optikere • PEGerethydrofiltfuktemiddelsom bør vi spørre kontaktlinsebrukerne våre diffunderer inn i kontaktlinsematrisen. om helse og allergier – mer enn 30 % av HvislinsematerialetinneholderPVA, befolkningen påvirkes av øyeallergier. Og fungererPEGsombindemiddelfor øyeallergiene gjør at de opplever en større forbedret komfort. grad av ubehag når de bruker kontaktlinser, • PVAerenbestanddelimaterialet noe som er hovedgrunnen til at de slutter å NelfilconAogfrigjøresfrakontaktlinsene bruke kontaktlinser6. i forbindelse med øyets naturlige Det kan være fristende å tro at pollenallergi blunking og smører øyet kontinuerlig bare påvirker folk i sommermånedene når gjennom dagen – opptil 14 000 ganger høysnuen herjer som verst, men forskjellige per dag. planter slipper ut pollen i forskjellige Enkombinasjonavdissetrefuktemidlene perioder – fra våren til høsten. resulterer i en overlegen tårefilmstabilitet3. Andrevanligeallergenererstøvogflass Hvorfor er tårefilmstabilitet viktig? frahusdyr.Avhengigavhvakundendin Tårefilmens funksjon er å gi en jevn, er allergisk mot, kan sesongen hans eller refraktiv flate over hornhinnen, å smøre hennes altså være når som helst i løpet av øyet og å fjerne smuss fra øyets overflate4. året. Signifikant preferanse blant kontaktlinsebrukere for DAILIES® AquaComfort Plus®, spesielt på slutten av dagen.7 Preferansetotalt*# n=59 p=0,007 Komfort på sluttenavdagen*# n=59 p=0,005 30% 70% 28% 72% DAILIES®AquaComfortPlus® Focus®DAILIES®AllDayComfortTM Vedågiallekontaktlinsebrukerebestmulig kontaktlinseopplevelse fra linsen settes på øyet og frem til slutten av dagen, reduserer man risikoen for at de skal slutte å bruke kontaktlinser. Ubehag er en stor bekymring for kontaktlinsebrukere3. Og tilpasning av en kontaktlinse med tre fuktgivende stoffer, blunkeaktivert fuktighetsfrigivelse og overlegen tårefilmstabilitet gjennom en16-timersdagerenmåteåtatakidisse spørsmålene på. DAILIES® AquaComfort Plus® gir: Ikke-invasiv tårefilmstabilitet før linsen (sekunder) 20s. 18.3 ** 17.2 15s. 16.3 15.4 13.4 ** 14.4 14.1 13.1 15.5 13.4 ** 12.4 11.5 10s. 5s. 0s. 8h. 12h. 16h. Tid siden siste innsetting (timer) Focus®DAILIES®AllDayComfortTM – blink activated moisture release 1DAYACUVUE®MOIST® – embedded moisturising agent Soflens® – moisturiser added to saline solution DAILIES®AquaComfortPlus® – enhanced timed moisture release through blink activation Blunkeaktivert fuktighetsteknologi for en komfortabel kontaktlinseopplevelse gjennom: • Overlegentårefilmstabilitet3 • Blunkeaktivertfuktighetsteknologifor en komfortabel kontaktlinseopplevelse • Redusertøyebesværvedpollenallergi sammenlignet med brukerens vanlige kontaktlinser6 KliniskharDAILIES®AquaComfort Plus®enlignendetilpasning7somAll DayComfort,sådetkunneikkeblitt enklere å forbedre opplevelsen for dine kontaktlinsebrukere! Referanser: 1.Alcondataonfile2010.Blantmarkedsledendeendagslinser.2.Alcondataonfile2010.Ienrandomisert,kliniskstudiemedparallellegrupperbeståendeav291nyekontaktlinsebrukerepå26steder;signifikanspåvistved0,05-nivået.3.WolffsohnJ,Hunt O,ChowdhuryA(2010)Objectiveperformanceof‘comfortenhanced’dailydisposablesoftcontactlenses.4.TheEyeinContactLensWear2ndEditionLarkeJR1997Butterworth-HeinemanOxford.5.SteigmeierMJFahmyM,ThomasMBeatingbackSACOptometric Management2008;43(9):84-85.6.LempMContactlensesandallergyCurrentOpinioninAllergyandImmunology2008;8:457-460.7.Alcondataonfile2007.*avbrukernesomhaddeenpreferanse.#Statistiskforskjell. ©2013NovartisAG.DAILIESAquaComfortPlus,logoenDAILIESAquaComfortPlus,FocusDAILIESAllDayComfort,logoenCIBAVISIONogAlcon-logoenervaremerkersomtilhørerNovartisAG.CIBAVISION®ernåendelavAlcon,somerenavdelingiNovartisAG. 2013-048-16606 Innhold mai 2013 Nyheter NOFs hederstegn i gull til Rigmor Baraas.............................................. 6 Samfunnsprisen til Gunnar Tveten og Håkon Eide................................ 8 Hårete øyesvulst...................................................................................... 8 Optiker Knut Luraas – vårt beste forbilde.............................................. 10 Sauflon satser på Norden med 1-dags SiH-linser................................. 12 Takk for innsatsen Tone!......................................................................... 14 Jente nær blind etter kontakt med hundebæsj...................................... 14 Optiker på dypt vann............................................................................... 18 Brien Holden fikk pris.............................................................................. 20 Synsforum innlandet............................................................................... 22 Fagkonferansen 2013 6 Ny giv og optimisme i organisasjonene................................................. 24 Om optikernes omdømme...................................................................... 26 Netthinneløsning..................................................................................... 28 Vil starte optikerskole i Moldova............................................................ 30 NOFs hederstegn i gull ble på årets landsmøte i Bergen overrakt til professor Rigmor Baraas. I følge styreleder Anne N. Jervell er Rigmor både sta og vet hva hun vil. Foto: Magne Helland - Sigrid tok gull! Norsk mester i optometri 2013.................................... 31 Bildekollasj............................................................................................... 32 Syn og førerkort....................................................................................... 34 Nye klinisk retningslinjer ved mistanke om netthinneløsning............... 35 Fremtidens digitale helsevesen.............................................................. 36 Kasus: Min egen netthinneløsning – optiker Tommy Jensen................ 37 Kasus: Hodepine var hjernesvulst – optiker Rannveig Lie.................... 38 Kasus: Klienten ønsker ikke henvisning – optiker Pål Bang................. 39 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 40 Gjett og vinn for Optometry Giving Sight............................................... 41 Et spesielt forhold til optikerfaget: Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen..................................... 42 Arbeidslivsundersøkelsen: Utdanning lønner seg................................. 44 26 Beruset på jobb – hva da?...................................................................... 47 Faste spalter Leder: Det er på landsmøtet det skjer!................................................... 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 MortenM i Optikeren............................................................................... 18 Tidligere arbeiderpartipolitiker og helseminister Bjarne Håkon Hanssen forteller her den store historien om optikerne. I dette nummeret av Optikeren kan du lese om hans landsmøteinnlegg “Om optikernes omdømme”, og få greie på hvorfor han har “Et spesielt forhold til optikerfaget”. Foto: Gaute Mohn Jenssen Språkspalte: Multipurpose solutions...................................................... 20 Nytt fra NOF og SI................................................................................... 48 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 49 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 49 Nytt fra HiBu: Din innsats er viktig i rekrutteringen av framtidens optikere............................................................................ 50 Leserbrev: Kommentar til “den irriterte og sinte øyelegen på Sørlandet”........................................................................... 51 Bransjenytt............................................................................................... 52 31 Forsidebilde: En gammel netthinneløsning fra 1988. Den gang behandlet med utvendig plombe/ cerclage og en gassboble i øyet (pigmenteringen skyldes ikke laserbehandling). Foto: Tove Lise Morisbakk (optiker/ph.d.-stipendiat IFOS/HiBu) Den årlige landsmøtesamlingen er mer enn formelle møter og seriøse fagforedrag. Mye sosialt foregår i pausene, når folk samles i leverandørenes utstillingsområde, under stand-optiker arrangementet, og ikke minst når norgesmesteren i optometri skal kåres. Her årets heiagjeng for NM-finalist ÅSHILD Martinsen. Se “Bildekollasj” og “Sigrid tok gull”! Foto: Magne Helland Optikeren 3/2013 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 4/201324.05.201324.06.2013 5/201315.07.201319.08.2013 6/201320.09.201321.10.2013 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Det er på landsmøtet det skjer! Det skjer mye i løpet av et optikerår. I den grad et optikerår ikke følger kalenderåret, så er slutten av april og Norges Optikerforbunds (NOF) landsmøte trolig året høydepunkt. I år hadde NOF og Synsinformasjon (SI) lagt sine årlige formelle møter til Bergen og Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen 26.-28. april. Foruten begivenheter på det helt private plan skjer det litt av hvert i løpet av et optikerår. Hundrevis av pasientkonsultasjoner. Ingen helt like, og med et stort spenn fra trivielle refraktive problemstillinger til tidlige stadier av øyesykdommer, og kanskje også noen akutte episoder. En har kanskje vært på en optikermesse eller en internasjonal fagkonferanse i utlandet? Egen optikerkjedes årlige messe har man fått med seg. Kanskje har det begynt en ny kollega på jobben, eller man har fått et nytt instrument på synsprøverommet, eller nye produkter, kontaktlinser eller brilleglass som man skal bli kjent med. I løpet av et år vil man kanskje oppleve at en pasient eller kunde kommer tilbake for å klage. En brille fungerer ikke som forventet, eller et synsproblem vedvarer selv etter anbefalt behandling. Kanskje opplever en også at en kunde kommer tilbake med en konfekteske eller blomster. Dette som takk for god hjelp med et synsproblem. En hodepine pasienten har slitt med i årevis, har blitt helt borte. En annen uttrykker stor glede for å ha blitt henvist til øyelege til riktig tid. Det er mye en skal forholde seg til i en optometrisk praksis, og mye en må sette seg inn i. Det skjer mye i løpet av et optikerår. Så kommer landsmøtehelgen i slutten av april. Uten tvil året høydepunkt innen optometrien i Norge. Her tas viktige avgjørelser på de formelle årsmøtene i NOF og SI. Den videre kursen for norsk optometri diskuteres og stakes ut. Kollegaer som har gjort en spesiell innsats for faget hedres med omtale og priser. Noen viktige og kanskje dagsaktuelle faglige temaer blir utdypet gjennom dyktige forelesere. Årets faglige hovedtema var netthinneløsning. For faglige aktiviteter har det blitt tradisjon med parallellsesjoner for fremlegging og diskusjon av optikernes egnes kasuistikker. Og for de innen faget og bransjen som ikke tilbringer mye tid på synsprøverommet har det i flere år blitt arrangert en egen parallellsesjon med alternativ tematikk. Her har temaer relatert til eksempelvis kundebehandling, kommunikasjon, regelverk og bransjestatistikk blitt belyst. For de aller fleste landsmøtedeltagere er det også viktig å treffe bransjens samarbeidspartnere og sentrale leverandører. På et eget utstillingsområde er de fleste leverandører representert. Her kan en få demonstrert ny instrumentering, og innhente førstehåndsinformasjon om nye produkter. Det er på landsmøtet det skjer! En svært viktig del av landsmøtehelgen er også knyttet til alt det sosiale. En treffer kanskje kjente fra studietiden og gamle kollegaer, og kanskje blir det også rom for noen timer i hyggelig lag på byen? I fagprogrammet er det satt av rikelig med tid for sosialt samvær. Felles måltider, og de nå tradisjonsrike arrangementene for “Stand-optiker” og “NM i optometri” gir rom for hyggelige samtaler og mye humor. Det er på landsmøtet det skjer! For deg som deltok på årsmøtet i Bergen vil mye av innholdet i dette nummeret av Optikeren vekke tilbake mange gode episoder og minner. For deg som ikke deltok, vil du forhåpentligvis få noen inntrykk. Å gjengi et landsmøte på papir i tekst og bilder er imidlertid ikke mulig. En må delta! Neste gang treffes vi i Bodø 25.-27. april i 2014. Det er på landsmøtet det skjer! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. Intuitivt syn 6.-9. juni BCLA Clinical Conference & Exhibition 2013 (Manchester, England) www.bcla.org.uk 12. juni Fremlegging av bachelorprosjekter IFOS (5 NOFEP) (Kongsberg, HiBu/IFOS) www.hibu.no/ifos/bachelorop/ 9.-10. september British Congress of Optometry and Vision Science (BCOVS) (Glasgow, Scotland) http://bcovs2013.eventbrite.com 26.-29. september SILMO 2013 (Paris, Frankrike) www.silmoparis.com 11.-13. oktober Kontaktlinsekongress (Gøteborg, Sverige) www.sklf.se/kontaktlinskongress-i-goeteborg11-13-oktober-2013.aspx 23.-26. oktober American Academy of Optometry 2013 (Seattle, Washington) www.aaopt.org 10. desember Kongsberg Vision Meeting (Kongsberg, HiBu/IFOS) http://kvm.hibu.no/ 2014 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no 16.-18. mai European Academy of Optometry and Optics – EAOO 2014 www.eaoo.info/en/eaoo-2012/index.cfm 5.-8. juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) www.bcla.org.uk 12.-15. november American Academy of Optometry 2014 (Denver, Colorado) www.aaopt.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn og full stabilitet ved bevegelse. Progressive glass med ny banebrytende teknologi. www.variluxsseries.no Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S-glasset! Nyheter NOFs hederstegn i gull til Rigmor Baraas - Rigmor Baraas har lagt ned utallige timer i faglig arbeid, sa styreleder NOF Anne N. Jervell i sin tale ved overrekkelsen av NOFs hederstegn i gull. – Hun har en enorm arbeidskapasitet som hun stadig benytter for fellesskapets beste. Tekst: Inger Lewandowski Faktarubrikk om Rigmor Baraas 1990-1992 Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH), avdeling for optikk (student) 1992-1994 Bachelorgrad University of Manchester, England 1994-1998 Underviser ved KIH 1997-2002 Doktorgradsarbeid ved University of Manchester 2002-2005 Forsker ved University of Manchester 2005-2012 Førsteamanuensis ved Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS), Høgskolen i Buskerud (HiBu) 2012 Nordens første kvinnelige professor innen optometri og synsvitenskap Jervell startet med å liste opp noen av områdene hvor Rigmor Baraas engasjerer seg: - aktiv bidragsyter i International Colour Vision Society - medlem av ARVOs årlige møteprogramkomité - initiativtaker og primus motor for Kongsberg Vision Meeting - dyktig veileder for studenter på master- og doktorgradsnivå - engasjert i utviklingen og endringen av utdannelsen til samfunnets beste - sentral i utviklingen av masterstudiet i synsvitenskap (master i allmenn- - - - optometri, master i ortoptikk og pediatrisk optometri) engasjert i et tverrfaglig nordisk samarbeid om utviklingen av en master innen rehabilitering (håp om studiestart i 2014) etableringen av ”Senter for syn og helse” ved HiBu. Dette skal drive forskning, kunnskapsutvikling, innovasjon og formidling for forebygging av synsproblemer og å bidra til å fremme gode lys- og synsforhold. Rigmor har påtatt seg å lede senteret. det fagfellevurderte tidsskriftet Scandinavian Journal of Visual Science (SJOVS), hvor Rigmor er sjefsredaktør og primus motor - selv generert og bidratt til nyheter i aviser, på radio og TV, både lokalt, regionalt og nasjonalt Rigmor Baraas er i aller høyeste grad også engasjert internasjonalt, og er beæret med tittelen ”Visionary of the quarter” av The Europe Vision Institute (en allianse for fremme av forskning på syn og oftalmologi). Om hennes karakter sa Anne N. Jervell mye flott og riktig. Rigmor Baraas er kreativ og handlekraftig, og hun evner å få frem andres kreativitet og engasjement og dermed gjøre andre gode. Hun deler av sin kunnskap og er opptatt av faget optometri, og at det skal utvikles i takt med samfunnet. Hun er visjonær og har evnen til å tenke fremtidsrettet og strategisk. Hun er opptatt av tverrfaglig samarbeid til pasientenes beste, og gjennom utvikling av videreutdanningsmuligheter gjør hun livet for sine optikerkollegaer enda mer interessant. Hun stiller opp og fronter bransjenyheter i media, og er opptatt av å gi samfunnet kunnskap om syn, øyehelse og synsfunksjonen. - For å få til alt dette kreves det at man er sta og vet hva man vil – det gjør Rigmor, og hun får til det hun vil – raskt! sa Anne Jervell, og avsluttet slik før gullnålen ble festet på Rigmor Baraas sin kjole: - Du er en flott representant for arten optiker – vi trenger sånne som deg. Styret i Norges Optikerforbund har funnet deg verdig til å motta Norges Optikerforbunds hederstegn i gull. Rigmor Baraas med blomster og æresbevisning – NOFs hederstegn i gull, rett etter overrekkelsen fra styreleder i NOF Anne N. Jervell. Foto: Magne Helland 6 Optikeren 3/2013 Som hovedsponsor for NM i optometri 2013 gratulerer vi vinneren Sigrid Midtbø Storkås fra Lorgnetten Briller & Kontaktlinser, Skien Hilsen servicekontoret og alle dine kollegaer i c)optikk Kompetanse, valgfrihet og omtanke Nyheter Samfunnsprisen til Gunnar Tveten og Håkon Eide Hårete øyesvulst Samfunnsprisen som ikke deles ut hvert år, ble på fagkonferansen i Bergen tildelt optikerne Gunnar Tveten og Håkon Eide for deres arbeid med å bevare optometriens historie. Dermed har de oppfylt minst en av de viktigste kriteriene for prisen. De har ”bidratt med samfunnsinformasjon som tjener bransjens anseelse og har betydning for samfunnet/pasienten”. Nylig kunne man lese i en kasusrapport i New England Journal of Medicine om en 19-årig iransk mann som fikk fjernet en svulst fra øyet. På svulsten vokste det lange sorte hår. Svulsten som kalles en limbal dermoid, var godartet og hadde vært der helt siden mannen ble født. Gradvis hadde den vokst i størrelse og var da den ble fjernet, rundt 5 mm i diameter. Denne typen svulster er uvanlige, og en øyelege ser kanskje bare en eller to tilfeller i løpet av hele sitt arbeidsliv. Svulstene inneholder vev som normalt finnes i andre deler av kroppen, som oftest hårsekker, men de kan også innehold annet vev som brusk og svettekjertler. Svulstene kan forårsake astigmatisme, men gir vanligvis ingen dramatiske synsproblemer. Dette fordi de vanligvis ikke dekker corneas senter. De kan fjernes av kosmetiske årsaker, men som oftest endrer de ikke pasientens syn. Den iranske 19-åringen hadde imidlertid noe ubehag og synstap i det øyet som hadde svulst, og den ble derfor fjernet kirurgisk. Tekst: Inger Lewandowski Det var styremedlem i Norges Optikerforbund, Øystein Aamodt, som delte ut prisen, og han sa dette ved overrekkelsen: Optometrien i Norge har ikke like lange røtter som mange av de andre helsefagene vi daglig samarbeider med. Dette gjør det ekstra viktig at befolkningen på en god måte gjøres oppmerksomme på optikerbransjens historie, optikerens betydning i samfunnet og for enkeltmennesket - samt at viktige deler av bransjens kulturhistorie tas vare på for ettertiden. Ved Lågdalsmuseet i Kongsberg er det en egen avdeling for optometri. Nesten alt arbeid som gjøres her, er frivillig arbeid. I mange år har optikerne Gunnar Tveten og Håkon Eide stått for innsamling, reparasjon, konservering, lagring og promotering av optikernes historie ved museet. Gunnar og Håkon har med begrensede ressurser klart å ivareta behovet for å bevare teknisk utstyr, informasjonsmateriell og andre historisk viktige elementer for ettertiden. Ved Lågdalsmuseet har de nå samlet ulike typer teknisk utstyr, briller, reklamemateriell, produktinformasjon, utstyr for syn- og øyeundersøkelse samt annet relatert til optikerbransjen. Et komplett oppsett for brilleglassproduksjon er tatt vare på og kan sees av besøkende på museet. Norges Optikerforbund ønsker med å gi Samfunnsprisen til Gunnar og Håkon - å sette fokus på viktigheten av å ta vare på bransjens historiske verdier. I dag blir ofte gamle ting kastet. Men en kassadagbok, reklamemateriell eller en maskin for innsliping av glass – som står i en krok på lageret – kan være av stor historisk interesse for ettertiden. Norges Optikerforbund ønsker å tildele Samfunnsprisen til optikerne Håkon Eide og Gunnar Tveten. De er våre representanter ved Lågdalsmuseet, og bidrar som sagt sterkt til at vår felles historie ikke skal smuldre bort og forsvinne. La oss være stolte av det arbeidet de gjør og se den felles nytten bidraget deres gir oss alle sammen! Tekst: Inger Lewandowski Kilde: www.myhealthdaily.com Gunnar Tveten (til h.) mottok samfunnsprisen på vegne av seg selv og Håkon Eide. Dette for meget viktig arbeid for å ta vare på optikerfagets historie i Norge. Prisen ble overrakt av avtroppende nestleder i NOF, Øystein Aamodt. Foto: Gaute Mohn Jenssen 8 Optikeren 3/2013 REVOLUSJON som man får øye på 100% UTNYTTELSE AV KUNDENS SYNSPOTENSIALE Vår nye Rodenstock DNEye® Scanner gjør markedets mest nøyaktige målinger av øynene. Disse kan vi implementere i glassoptimeringen! Sammen med refraksjonen kalkuleres målingene inn i 4000 unike punkter i glassets konstruksjon og danner den optimale styrken for hver enkelt person. På ALLE synsavstander kan du tilby kunden din: • Skarpere kontraster • Mer naturlige synsinntrykk • Større synsfelter • Bedre mørkesyn Kontakt oss for mer informasjon om 100% utnyttelse av kundens synspotensiale med DNEye®! Richard Hangaas 915 95 240 Arvid Lauvlid 915 95 246 Nyheter Optiker Knut Luraas – vårt beste forbilde På Norges Optikerforbunds årlige landsmøte og fagkonferanse er det lang tradisjon for å hedre kollegaer som har utmerket seg. Prisen for beste forbilde deles ut til en optiker som har vært inspirerende for sine optikerkollegaer og stått for kreativitet og nytenkning. På landsmøtet i Bergen våren 2013 ble prisen for beste forbilde delt ut til optiker Knut Luraas. Tekst og foto: Magne Helland I statuttene for Norges Optikerforbunds pris for beste forbilde heter det: Prisen skal gå til en optiker/optometrist eller et team som virker som et forbilde innad, ut fra ett eller flere av følgende kriterier: •Gjennom sitt virke stimulerer til bedre rutiner i bransjen internt, som bedrer pasientens/kundens totalopplevelse. •”Det nytter” – er inspirerende, drahjelp for kolleger og gir kreativitet eller nytenkning innen faget som pasienten eller kolleger kan ha nytte av. Før Knut Luraas ble kalt frem for å motta prisen orienterte styremedlem i NOF, Helle Falkenberg, om både prisen og om årets verdige vinner. Hun innledet med å si at Luraas eier og driver sin egen optometriske virksomhet på Rjukan. Videre kom hun inn på hans utdannelse og bakgrunn. Her ble Optikerens lesere relativt nylig oppdatert gjennom en artikkel. På forsiden av Optikeren 6-2012 verserer Knut sammen med et perimeter, og hovedoppslaget (side 6-7) var “Ny milepæl for norsk optometri: Første doktorgrad til en privatpraktiserende optiker”. Helle Falkenberg fortsatt sin presentasjon med: - Det spennende med Knuts yrkeskarriere, er at han i mange år jobbet som kliniker i egen forretning, før han ønsket en solid faglig oppgradering. Han startet opp på masterkurs nummer 3 i 2001. Høsten 2003 fullførte han arbeidet med en klinisk mastergrad via PCO – nå Salus University. Mastergraden for dette kullet ble formelt tildelt i 2004. Men Knut ønsket ikke å stoppe der. - Det tok ikke lang tid før Knut bestemte seg for å fortsette det akademiske løpet. Via Cardiff University ble veien mot doktorgrad lagt opp. Et arbeidskrevende løp - der jobb, familie og studier gikk hånd i hånd. Doktorgraden fikk tittelen: “Clinical aspects of critical flicker fusion perimetry: An in-depth analysis”. Høsten 2012 kunne Knut Luraas smykke seg med tittelen ”doktor”. Knut Luraas er den første privatpraktiserende optiker, uten spesiell tilknytning til en offentlig arbeidsgiver eller under arbeid ved en utdanningsinstitusjon, som tar en doktorgrad. Den første ”vanlige” optikeren med doktorgrad. Han er i så måte spesiell. - Det norske optikermiljøet trenger flere som Knut! Norges Optikerforbund er glad for at mannen i gata - pasienten kan møte solid kunnskap innenfor en optikerforretnings fire vegger. Enkel tilgang til solid kunnskap er nøkkelen i fremtidens helsevesen. - Men Knut får ikke prisen som beste forbilde kun av denne grunn: • Han er også en av representantene i Optiker Knut Luraas fra Rjukan ble hedret med NOFs pris for beste forbilde. 10 Optikeren 3/2013 NOFs forskningsutvalg, og arbeider for å fremme nysgjerrigheten for forskning i optikerens daglige praksis. Som eksempel på dette er forskningsstudien om epikrise- håndtering. • Knut har holdt mange foredrag for andre optikere, og er opptatt av at vi må dele kunnskapen vår med hverandre. Han har velvillig brukt mye tid til å forelese og veilede på den mye mastergraden i optometri og synsvitenskap. • Som kliniker og forsker er Knut opptatt av samarbeid med øyeleger og andre helsepersonell for å synliggjøre sin forskning. Han arbeider også for å synliggjøre optikerens kompetanse overfor andre. • Knut viser at det er mulig å kombi nere forskning med daglig praksis. Før Knut var klar med sin doktorgrad sa han ja til delta i en klinisk studie som vil bli presentert på ARVO i Seattle. - Arbeidet han gjør bygger opp under Norges Optikerforbunds formål om å ivareta og videreutvikle den norske optikers posisjon og rammebetingelser som helsearbeider. Knut er som praktiserende optiker og forsker et godt forbilde for alle som kommer etter ham. Han er et tydelig bevis på at begrepet ”livslang læring” også gjelder optikere. Styret i Norges Optikerforbund har vurdert og funnet Knut Luraas til en verdig mottager av prisen beste forbilde. en er d on ek tak tlinser UV -b lo kk Kundene dine beskytter huden sin. Hjelp dem til å beskytte øynene også: med disse ... og disse Folk flest blir stadig mer bevisst på problemene ved UV-stråling og behovet for å beskytte seg mot UV-stråler. Som på huden akkumuleres UV-skadene i øyet1,2, og det er disse skadene du kan hjelpe kundene dine å unngå. Anbefal ACUVUE®-kontaktlinser – det eneste store kontaktlinsemerket som blokkerer over 98 % av UVB-strålene og 85 % av UVA-strålene som standard i hele linseutvalget.3 Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. A Special Issue: Ultraviolet Radiation and Its Effects on the Eye. Eye & Contact Lens (2011); 37(4): 167 – 272. 2. UV Consumer Insights Survey, November 2011, online questionnaire with 18-45 year-old soft CL wearers (Poland, n=300) and CL considerers (Poland, n=302). 3. JJVC Data on file 2012. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, ACUVUE® OASYS®, ACUVUE® ADVANCE®, LACREON®, HYDRACLEAR® och SEE WHAT COULD BE® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013. Nyheter Sauflon satser på Norden med 1-dags SiH-linser Kontaktlinsefirmaet Sauflon med sine flaggskip, sfæriske, toriske og progressive endags silikonhydrogellinser, satser på det nordiske markedet. De har stor tro på suksess i et marked hvor 11% av befolkningen bruker linser, og hvor en stor andel av disse bruker endagslinser. Tekst og foto: Inger Lewandowski Sauflon etablerte i 2012 et nordisk kontor med sete i Stockholm. Henric Barck er ansatt som VD for Sauflon Nordics AB. Han kan nås på mailadresse henric.barck@ sauflon.se. Marie Sandholtet er ansatt som account manager i Norge for Sauflon Nordics AB. Hun kan nås på epost marie.sandholtet@ sauflon.no og på telefon 92239484. Sauflon er navnet på en engelsk familiebedrift som produserer kontaktlinser. Nå skal produktene deres markedsføres i Norden, og det er ikke hvilke som helst produkter firmaet har. Det dreier seg hovedsakelig om en-dags silikonhydrogellinser, produkter som Sauflon foreløpig til dels er de eneste med i markedet. Svenske Henric Barck er engasjert for å administrere arbeidet. - Nå vil vi satse bredt i Norden, sier Sauflons sympatiske gründer og eier Alan Wells, - navnet Sauflon har tidligere ikke blitt markedsført, selv om vi allerede selger våre produkter i Norden gjennom Specsavers og Pearle under kjedenes egne navn. Fram til nå har ”private labelling” utgjort 70% av produksjonen. Nytt silikonhydrogel-materiale I forbindelse med lanseringen er journalister fra den nordiske optikerfagpressen invitert til fabrikken i Budapest. Vi spør hvordan det kan ha seg at Sauflon ligger et hestehode foran de store kontaktlinseprodusentene i utviklingen av endagslinser i silikonhydrogel-materialet. - Vi samarbeider med dyktige folk, og så må vi innrømme at vi har hatt litt flaks, smiler Alan Wells. - Vi er et lite firma med begrensede ressurser og kan ikke ha en stor forskningsavdeling. Derfor har vi valgt å samarbeide med akademia og forskere som er eksperter på silikon, men ikke på kontaktlinser, sier han. Kontaktlinsedirektør for forskning og utvikling Francis Erard forteller at utviklingen tok fem år. Gjennom kjemiske prosesser har man utviklet et silikonhydrogel-materiale som ikke kan produseres med det samme utstyret som hydrogellinsene. Blant annet må Sauflons silikonhydrogel-materiale ikke tilsettes vann i en egen komplisert prosess, slik det er vanlig i annet silikonhydrogelmateriale. Årsaken er at man ved hjelp av en såkalt AquaGen-teknologi manipulerer strukturen i silikonmolekylene slik at de blir hydrofile, og dermed skaper et materiale som tiltrekker seg og binder vannmolekylene. - Ved å kunne bruke samme utstyret til produksjonen av silikonhydrogel-linser som til produksjonen av hydrogellinser, sparer vi kostnader til nytt produksjonsutstyr, og det er enkelt for oss å Gründer og eier av Sauflon Alan Wells er klar på at Sauflons linser bare skal selges til optikere – aldri til internett-tilbydere. 12 Optikeren 3/2013 endre produksjonen fra hydrogellinser til silikonhydrogellinser når etterspørselen endrer seg. Det spiller altså ingen rolle for oss om hydrogellinsene skulle forsvinne, sier Francis Erard. ”SAUFLON – only for opticians” I motsetning til de fleste firmaene i dette markedet, er Sauflon et lite og relativt ungt familieeid firma. Det ble stiftet i 1985 med en klar forretningsidé: Å selge et bredt utvalg av kvalitetsprodukter utelukkende til optikere. - Vi skal aldri selge våre produkter til Internett-tilbydere, sier Alan Wells med ettertrykk. – Optikerne er våre kunder! Får forbrukerne problemer skal de kunne gå tilbake til optikeren. I årene etter stiftelsen utviklet Sauflon fem kontaktlinsevæsker for myke og harde linser. Etter hvert ble de den ledende leverandøren av væsker i UK. - Men kundene som hadde kjøpt væsker var fornøyde og ville også gjerne kjøpe kontaktlinser av oss, fortsetter markedsdirektør Myles Hustler, - og i 2005 åpnet vi vår første kontaktlinseproduksjon i Southampton, England. Vår første generasjon hydrogellinser, Sauflon UV55 og Clear Comfort kom på markedet. To år etter flyttet vi hovedproduksjonen av kontaktlinser hit til Ungarn. - Dette betyr ikke at produksjonen i England er lagt ned, forsikrer han. - Der foregår det forskning og utvikling, og nyutviklede linser produseres fortsatt der. Når volumet blir større flyttes produksjonen til Ungarn. I 2008 produserte Sauflon sin første månedslinse i silikonhydrogel, Clariti Monthly. Siden gikk det slag i slag. I 2009 var Sauflon verdens andre produsent av en endagslinse i silikonhydrogel, Clarity 1 day. I 2010 kom firmaet med verdens før- Nyheter ste toriske endags silikonhydrogel-linse, og i år kom verdens første multifokale endags silikonhydrogel-linse. For de to første linsene mottok Sauflon ”Optician Awards” og ble vinner av årets kontaktlinseprodukt i 2011 og 2012. Hvorfor Ungarn? Francis Erard forteller hvorfor Sauflon valgte Ungarn. Selvsagt var det kostnadene til lønninger og råmaterialer (for eksempel til linseetuier), men også at Ungarn ligger midt i Europa og på den måten er ”nær” England. Dessuten har de ansatte god utdanning og industribakgrunn, og de snakker engelsk. Han peker også på viktigheten av å la de ansatte selv få være med på å utvikle sin egen arbeidsplass. Her i Budapest har de kunnet sette preg på produksjonen med sin egen kultur og bakgrunn. Dette gir gode og lojale medarbeidere. - Vi har fått folk som for fem år siden ikke engang hadde sett en kontaktlinse, til nå å lage kontaktlinser og å sørge for at Sauflon er nummer fem blant verdens kontaktlinseprodusenter, sier han stolt. Gunstig avtale med et utleiefirma som ellers leier ut til logistikkfirmaer, gjør at produksjonslokalene lett kan utvides med en eller flere moduler ved behov. Man betaler aldri for mer enn man bruker og utvidelser kan gjøres enkelt. Nå finnes det åtte produksjonslinjer som er i gang, mens en niende settes opp. En ny produksjonslinje kan settes opp i løpet av 6 – 7 måneder, noe som ifølge Erard er rekordkort tid. Produksjonen i Ungarn Når vi siden får se produksjonen med våre egen øyne forstår vi hva som menes. Produksjonen foregår i en slags lagerhall delt inn i moduler. Inne i hallene står det mindre produksjonslokaler med undertrykk. Her må vi dekke til sko, hår og klær med egne kapper og hetter, og hendene må steriliseres. I produksjonen ser vi roboter og mennesker i full sving. Ikke overraskende får vi ikke fotografere og må nøye oss med firmaets egne bilder. Totalt produserer Sauflon nå 200 millioner linser per år i Ungarn, produksjonen er ISO-sertifisert og foregår kontinuerlig døgnet rundt. 550 personer er ansatt. UK er hjemmemarkedet for Sauflon, men de selger totalt til 50 land verden over og er nå verdens femte største kontaktlinseprodusent og den som vokser fortest, i følge deres egne informasjoner. Sauflons kontaktlinseproduksjon i Budapest ligger inne i store lagerhaller som i utgangspunktet leies ut til logistikkfirmaer. Fordelen er store muligheter for rask utvidelse, hvis det er ønskelig. Inne i bygningen ligger produksjonsenhetene som er spesialbestilt fra Kina. Kontaktlinsedirektør Francis Erard kunne fortelle at Sauflon ved hjelp av manipulering av strukturene i silikonmolekylene slik at de blir hydrofile, har utviklet et helt nytt silikonhydrogelmateriale som tiltrekker seg og binder vannmolekylene. Dette gjør produksjonen av Sauflons SiH-linser billigere og enklere, noe som kommer kundene til gode. Clariti er navnet på Sauflons endags silikonhydrogel-linser. Optikeren 3/2013 13 Nyheter Takk for innsatsen, Tone! Norges Optikerforbund, og ikke minst Tone Garaas-Maurdalen, har vært og er, sterkt engasjert i internasjonal optometri. De siste to årene har Tone tilbrakt i presidentsetet i World Council of Optometry (WCO). Tekst: Anne N. Jervell WCO er en internasjonal organisasjon med formål å styrke og utvikle optometrien i verden, for på den måten å styrke tilgangen til godt syn og god øyehelse til verdens befolkning. Gjennom sitt samarbeid med World Health Organization (WHO) bidrar WCO til å sette fokus på optometrien som den viktigste bidragsyteren til god øyehelse på verdensbasis. Dette er også med på å skape anerkjennelse for faget vårt her i Norge. Vår egen Tone Garaas-Maurdalen har altså sittet som president de siste to årene. Under WCO sin generalforsamling i Malaga i april var det tid for å overlate presidentskapet til Susan Cooper fra Canada. Tone blir sittende som immediate past president i to år og får dermed mulighet til å følge opp sakene hun har brent for. Et viktig mål for Tone har vært å nedtegne en definisjon på hvilket nivå kom- petansen en minst må inneha for å kunne kalle seg optometrist (optiker). Det er viktig at alle verdens helsemyndigheter vet hva de skal forholde seg til når optometrien omtales. Dette er også viktig for fagets anseelse på verdensbasis. I tillegg er arbeidet opp mot WHO styrket og en ny fremtidsrettet og konkret strategiplan er utarbeidet. At Tone har bidratt til et effektivt og fungerende sekretariat basert hos College of Optometrists i London gjør at det blir mindre reising og flere digitale møteplasser som igjen medfører lavere kostnader og press på organisasjonens tillitsvalgte. Dette kommer NOF som medlemsorganisasjon til gode. Norges Optikerforbund er stolt av, og takker Tone, for den flotte jobben hun har gjort i WCO. Mer informasjon om WCO finnes på www.worldoptometry.org. Ny ledelse i WCO: Fra venstre: kasserer Peter Kehoe, President Elect: Uduak Odom, President: Susan Cooper, Immediate Past President: Tone Garaas-Maurdalen. (Foto: Per Kristian Knudsen) 14 Optikeren 3/2013 Jente nær blind etter kontakt med hundebæsj Som ettåring fikk britiske Milie Knight i seg parasittegg fra hundeeller katteavføring. Som seksåring førte dette til at hun nesten mistet synet. Parasitten hadde vandret til øynene og forårsaket alvorlige synsproblemer. Tekst: Inger Lewandowski Da britiske Susan Knight oppdaget at datteren Millie som da var baby, hadde en irritasjon i et av øyene, antok hun at det skyldtes skjelingen som barnet hadde. Men da Millie var tre år og ble operert for skjeling, oppdaget kirurgene arrdannelse på hennes høyre retina. Etter mange turer til sykehuset ble Millie diagnostisert med den sjeldne tilstanden toxocariasis. Denne hadde hun fått etter inntak av egg fra en rundormparasitt, toxocara. Toxocara finnes i avføring fra hunder og katter og kan forurense jorda i hager, parker og lekeområder. Hvis rundormeggene har kommet inn i en person, klekkes de til larver som kan trenge gjennom veggene i fordøyelseskanalen og i sjeldne tilfeller vandre til øynene og forårsake alvorlige synsproblemer. Man tror at Millie fikk i seg parasitten allerede som ettåring, da familien bodde på en bondegård og hadde mange forskjellige dyr. Den gangen merket barnet ikke noe til parasitten og den var passiv i Millies kropp fram til hun var seks år. Da oppdaget læreren at hun hadde nedsatt syn, og hun ble sendt til undersøkelse hos en optiker, som sendte henne videre til sykehuset. Millie endte opp med å få ukentlig behandling med sterioder på Moorfields Eye Hospital. Millie har arr i sentralsynet og er klassifisert som B2 synshemmet, det vil si et stadium mellom blind og svaksynt. Hun er nå 13 år og trener skikjøring med det britiske paralympiske teamet. Hvert år rapporteres 50 slike saker i UK, vanligvis hos unge barn. Kilde: www.mailonsunday.co.uk En ny multifokal kontaktlinse som gir klart syn i alle situasjoner og på alle avstander For kundene dine… For din butikk... Komfortabel fra første blunk... Designet for å forbedre synet på nært hold og mellomavstand, samtidig som den gir utmerket syn på avstand1 Designet med en mer forutsigbar addisjon over hele styrkeområdet, som gir en enklere tilpassing1 Fuktrik væske i blisterforpakningen for god komfort ved isetting og hele dagen lang 1. Analysis based on use of a Hartmann-Shack wavefront sensing instrument to map lens power across contact lenses. More than 6000 unique measurements over the central 6mm of a contact lens were plotted determine local power measurement as a function of radial distance from the center of the lens. HL-6200 © 2013 Bausch & Lomb Incorporated. ®/TM are trademarks of Bausch & Lomb Incorporated or its affiliates. For clarity where it counts — in the real world NYE PureVision®2 for Presbyopia Kontakt din Bausch + Lomb- representant for mer informasjon eller ring 800 10 440 Nyheter Optiker på dypt vann Optiker Henning Friedrich er ikke som andre optikere – han svømte sist høst 3,2 mil på fem dager – i 12 graders vann i Lofoten. Oppvarmingen skjedde en måned før tvers over Trondheimsfjorden. Tekst: Inger Lewandowski At optikere er like forskjellige som folk flest, er noe vi med sikkerhet vet, men vi tør samtidig påstå at ingen er så tøff som Henning Friedrich fra Levanger. I august i fjor svømte han sammen med en kompis fra Inderøya til Børøya i Trondheimsfjorden – en strekning på 10 kilometer i ett strekk. En måned senere la han ut på en enda tøffere strekning, i Lofoten. Denne gangen svømte han 3,2 mil sammen med tre engelskmenn. Turen ble arrangert av XXLofoten som sørget for at svømmerne hadde følgebåt, fikk lunch hver dag, og overnatting på de stedene de svømte til. Pauser ble tatt på holmer og skjær, og når dagens økt var over var arrangøren der med varme og tørre klær. Totalt brukte svømmerne 5 dager på turen, det vil si en dagsetappe på 6-7 kilometer. Det var en engelskmann som trener til å svømme over Den engelske kanal og som er en ordentlig hardhaus. Henning forteller meg at man selv med våtdrakt er ”småfrossen”når man kommer i land. For mannen uten våtdrakt var det verre. Han hadde skjelvetokter i opp mot et kvarter. Ikke å undres over når vannet holdt bare 12 grader. Levangeravisa hadde oppslag om Henning Friedrich da han og kompisen hadde svømt over Trondheimsfjorden. Akkompagnert av Hennings sang ”Vi e gutta som har opplevd alt. Så vi treng itj opplev mer… ” ligger det ute en kort video av de to der de svømmer i vei. For Henning kan ikke bare svømme og være optiker – han synger også bra! Gå inn på http://www.youtube.com/ watch?v=DUJf1lhikZA Se og lytt! ”Vi e gutta som har opplevd alt…” Henning Friedrich fortalte etterpå til NRK at kun en av de fire svømte uten våtdrakt. Kilder: www.levangeravisa.no og NRK Nordland Foto: XXLofoten 18 Optikeren 3/2013 MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk at tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til 2012. Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt vare på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM åpenbart latt seg inspirere av nyhetsoppslag om synsproblemer etter folks uheldige omgang med dårlig sprit. Slike episoder dukker typisk opp med noen års mellomrom. Dessverre! I neste nummer videreformidler vi en av MortenM’s mange tegninger basert på ordspill. Da kommer en sommerhilsen knyttet til skatten på sjørøverøya! Med foreløpig 74 butikker, nær 500.000 kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Bodø v/Hanne Anita Veland tlf 75 80 33 00 Kristiansund v/Line Thorsen Wadsten tlf 92 61 83 22 Sørlands Senteret v/Ingrid Stenersen tlf 95 88 65 24 Kristiansand v/Ragnhild Moen tlf 38 12 19 60 Stovner v/Tuyen Vo tlf 21 06 33 85 Nyheter Brien Holden fikk pris Professor Brien Holden fra Australia fikk på World Council of Optometrys delegatmøte i Malaga i april i år prisen ”Distinguished Service Award”. Tekst: Inger Lewandowski Prisen for fremragende service ble gitt til Brien Holden for hans ”utrettelige og dedikerte arbeid for optometrien i over 40 år.” Det var Professor Kovin Naidoo fra Sør-Afrika som delte ut prisen og uttalte ordene. Han sa videre at ”Brien Holdens ledelse har ført til store vitenskapelige gjennombrudd og til utvikling av verktøy for synskorreksjon. Hans arbeid har også vært betydelig i kampen mot unødvendig blindhet og synshemning verden over.” Brien Holden er professor ved universitetet i New South Wales, leder av Brien Holden Vision Institute og leder av Vision Cooperative Research Centre, foruten leder og president i Adventus Technology Inc. Han er aktiv innen synshelse blant annet gjennom sin rolle i Brien Holden Vision Institute Public Health, og er styreleder i arbeidsgruppen for refraktive synsfeil i Verdens Helseorganisasjon. Han sitter i styre for International Agency for Prevention of Blindness og er styreleder for Optometry Giving Sight. Dr Jillia Bird fikk i år utmerkelsen International Optometrist of the year 2013 for sitt arbeid mot glaukom og forbygging av blindhet i Karibien. Kilde: Pressemelding fra World Council of Optometry Språkspalte Multipurpose solutions I vårt fagfelt dukker det stadig vekk opp engelske ord og uttrykk som får fotfeste før vi rekker å finne gode norske løsninger. Multipurpose solution er et eksempel på dette. Her brukes ofte det engelske uttrykket, men mange bruker også alt-i-ett-væske. Dette norske uttrykket er ikke så aller verst etter min mening, siden disse væskene kan brukes til å gni, skylle, oppbevare og desinfisere. Uttrykket signaliserer at væsken har flere funksjoner og kan brukes til «alt». Det går også an å se for seg at det går an å finne ord som oversetter direkte fra engelsk, som for eksempel flerfunksjonsvæske. Imidlertid synes jeg at ordet umiddelbart høres tungt eller konstruert ut. Hva med flerbruksvæske? Ordet «brukt» kan riktignok brukes isteden for funksjon, men «flerbruk» signaliserer like gjerne at væsken kan brukes flere ganger som at den har flere funksjoner. Etter diskusjoner med kontaktlinseinteresserte kolleger ved IFOS er konklusjonen at vi i enda større grad bør ta i bruk uttrykket alt-i-ett-væske. Uttrykket er godt dekkende og kan veldig gjerne benyttes for denne typen linsevæsker. Ellen Svarverud, førsteamanuensis/optiker, Høgskolen i Buskerud Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Professor Brien Holden sammen med avgående president i World Council of Optometry, Tone Garaas-Maurdalen. Foto: WCO 20 Optikeren 3/2013 Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Nyheter Nyheter Synsforum innlandet For å styrke og kvalitetsheve tjenestene som gis til personer med synsnedsettelser i barnehage, skole og yrkesaktiv alder er det i Hedmark og Oppland etablert et tverrfaglig samarbeidsforum. Tekst: Hilde Tvedt Ryen, synspedagog Statped «Synsforum innlandet» er et etablert samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentraler i Hedmark og Oppland, Sykehuset innlandet, øyeavdelingen Elverum-Lillehammer og Statped sørøst, fagavdeling syn. Forumet består av optikere, synspedagoger og øyelege. Møtene avholdes på NAV hjelpemiddelsentral i Hedmark med en møtefrekvens på 6-8 møter i året. Blinde og svaksynte utgjør en lavfrekvent gruppe, og kompetansen om gruppas behov for opplæring og kompenserende tiltak varierer i den enkelte kommune. Tallmateriale fra Helsedirektoratet (Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, 2006) gir et estimat på 120 barn og unge med synsnedsettelser i Hedmark og Oppland. I forumet er det primært brukersaker som drøftes, men også saker på systemnivå gjennomgås. I brukersakene er det informasjonsutveksling og gjerne innspill på hvordan gjøre hverdagen enklere for den enkelte bruker. Aktuelle problemstillinger drøftes; er vedkommende godt nok medisinsk utredet?, har vedkommende riktig refraksjon?, hvordan fungerer tilpasninger i skolen?, kan det være fornuftig å prøve ut et annet hjelpemiddel?, kan det være aktuelt å tenke andre instanser inn i saken? Vi tror at samarbeidsformen i mange saker bidrar til en bedre, smidigere og raskere oppfølging enn dersom vi ikke hadde hatt forumet. Eksempler på dette er i saker der det enten blir født et barn med alvorlig synsnedsettelse eller det oppstår ervervet akutt blindhet hos ungdom og voksne. Da settes «blålysene på» og de ulike instansene kan involvere hverandre og komme på banen innen kort tid. Forenklet kan det illustreres ved at pasienten får medisinsk oppfølging på øyeavdelingen, synspedagogisk oppfølging, utredning og kurs på fagavdeling syn i Oslo og utprøving av hjelpemidler på hjelpemiddelsentralen. Systemsakene som gjennomgås i forumet er gjerne orientering fra de ulike etatene om det som rører seg innenfor fagfeltet syn. Det være seg nye publikasjoner, doktorgrader, forskningsresultater, nye hjelpemidler eller endringer i lovverk som har betydning for brukergruppene. En gang i året er det en felles synsfaglig dag i regi av NAV hjelpemiddelsentral Hedmark. Her inviteres øyeavdelingene ved Sykehuset Innlandet (Elverum, Kongsvinger, Lillehammer), Statped sørøst fagavdeling syn, Norges Blindeforbund og privatpraktiserende øyeleger i Hedmark. Fagdagen har vært holdt siden 1995. Synsforum innlandet har sin opprinnelse fra en etablert praksis tilbake til 1992. Den gangen inngikk hjelpemiddelsentralen og fylkessynspedagogen i Hedmark en skriftlig avtale om «Faste møter en gang per måned/eller ved behov». I 1998 ble øyeavdelingen invitert med på møtene og siden da har gruppa bestått av medlemmer fra de tre statsetatene. Med andre ord så har vi 15 års jubileum i år og er av den oppfatning av at «sammen er vi dynamitt» til beste for brukerne. Fra et møte i «Synsforum innlandet» våren 2013. Fra venstre: Tor Thomassen, Karin Krogh, Kristin Skoug Haugen, Hilde Tvedt Ryen, Ida Furnes, Ewa Spoz-Zboch og Gaute Mohn Jenssen. Foto: Eva Nodeland 22 Optikeren 3/2013 Øyeblikket du ikke merker at arbeidsdagen din er over. ZEISS arbeidsplassglass. // OFFICE LENSES MADE BY ZEISS ZEISS arbeidsplassglass – nå i tre versjoner: t Godt syn fra nært hold til mellomavstand med brede synsfelt tAvslappet tZEISS og naturlig syn på arbeidsplassen arbeidsplassglass – med ergonomi i fokus tMarkedets bredeste styrkeomfang. www.zeiss.no/vision Fagkonferansen 2013 Ny giv og optimisme i organisasjonene I fjor skjedde store forandringer i organisasjonene. I år er det stor enighet blant representantene i Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons styrer. Man ser fremover med optimisme og i spenning. Tekst: Inger Lewandowski Den offisielle dagen for landsmøtet i Norges Optikerforbund (NOF) og generalforsamlingen i Synsinformasjon (SI) var fredag 26. april. Allerede fra første innlegg forstod vi at noe var annerledes. Mange vil huske den store endringen som skjedde på fjorårets årsmøter, da Norges Optikerforbund og Synsinformasjon skilte lag og fikk hvert sitt sett nye vedtekter. Dette var et resultat av Prosjekt 2012 – et arbeid som hadde pågått et par års tid. Sett med bakgrunn i dette var det svært overraskende at lederne av henholdsvis NOF og SI, Anne Norvik Jervell og Elisabeth Neergaard Blix stod sammen på scenen og orienterte om hva som har blitt gjort i året som har gått. Bakgrunnen for en felles opptreden var klart erkjennelsen i begge styrene at SI og NOF har mange felles oppgaver på agendaen, til tross for at de nå er mer rendyrkede – NOF som et fagpolitisk organ og SI som merkantilt. Men et felles overordnet mål – å tilby befolkningen best mulig synshjelp – krever ganske enkelt godt samarbeid, og samme sak kan og må ofte ses fra begge sider. Den store historien I etterkant av fjorårets årsmøter, har det blitt brukt mye tid på strategiarbeid. Mange vil ha lest om ”den store historien om optikeren” og på samme måte som jeg ha undret seg over om dette betyr at optikernes historie skal skrives på nytt. Etter denne helgen i Bergen kan jeg berolige alle som ikke var der: Det er ikke snakk om noen omskriving av historien! Det er snakk om en oppsummering og videreformidling av det som faktisk har skjedd og skjer – et kommunikasjonsverktøy. Bjarne Haakon Hansen, tidligere helseminister nå ansatt i konsulentbyrået First House, har vært konsulent gjennom hele året og presenterte egne og styrets 24 Optikeren 3/2013 tanker i en egen sekvens dagen etter. Se egen artikkel. Flere optikere trengs! Rekruttering er et annet felles prosjekt som organisasjonene har hatt sammen med Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) på Kongsberg. Det er behov for flere optikere, og senhøsten 2013 ble det igangsatt et stort rekrutteringsprosjekt for å få flere søkere til optometristudiet. Søknadsfristen gikk ut i midten av april og man kunne derfor allerede nå slå fast at kampanjen har vært vellykket. Bente Monica Aakre fra IFOS kunne fortelle at det i 2012 totalt var 85 søkere til 66 studieplasser, mens det i år var hele 32% flere søkere, og at 111 har optometri som sitt første valg. Dette er positivt, men rekrutteringsarbeidet fortsetter og det er håp om enda flere søkere i årene som kommer. Media Sammen med nyhetsbyrået Newswire sender organisasjonene ut pressemeldinger for å synliggjøre optikeres kompetanse for befolkning og myndigheter. 11 saker ble laget i 2012 og mange fikk mye publisitet. Her i Optikeren har vi skrevet om noen av disse i løpet av året som har gått. Kliniske retningslinjer Det arbeides kontinuerlig med utvikling, vedlikehold og revisjon av de kliniske retningslinjene, som er rådgivende for optikere. I løpet av helgen i Bergen ble to av retningslinjene presentert: Klinisk retningslinje innen netthinneløsning og Klinisk retningslinje for arbeid med trafikk og syn. Netthinneløsning var et stikkord for hele fagkonferansen. Siden 2009 har det vært 15 klagesaker på optikere til Norsk pasientskadeerstatning – netthin- neløsning er årsaken til de fleste klagene. Med tilfredshet kunne Anne Jervell fortelle at NOF har fått gehør i Norsk pasientskadeerstatning for at klager på optikere skal vurderes av optikere og ikke av øyeleger, slik ordningen var opprinnelig. Tre optikere har nå blitt utnevnt til dette vervet. Takk til sekretariatet og medlemmene Fagkonferansen er viktig for organisasjonene og medlemmene. Derfor bruker administrasjonen mye tid på denne. Gjennom året gjøres det også en betydelig jobb med å holde www.optikerne.no oppdatert. Hver eneste arbeidsdag legges det ut minst en nyhet. Anne oppfordret alle sterkt til å bruke nettsiden aktivt. Her står det svært mye som man har bruk for. I 2012 ble det i tillegg sendt ut hele ni nyhetsbrev på mail til medlemmene. Etter denne oppsummeringen som nok på langt nær fikk med seg alle aktivitetene som foregår i sekretariatet, fikk administrasjonen vel fortjent applaus. Anne Jervell benyttet også anledningen til å takke Tone Garaas-Maurdalen for den jobben hun har gjort gjennom mange år, og hun uttrykte håp om at Tone igjen blir så frisk at hun kan delta som rådgiver for styret og administrasjonen. Og sist men ikke minst, takket hun alle ”dere optikere der ute for den flotte jobben dere gjør.” Norsk Gallups undersøkelser viser at bransjen er god på service, og Anne fortalte at hun er glad og stolt av å være leder for personer som gjør en så god og viktig jobb. ”Vi skal være stolte av den jobben vi gjør for våre arbeidsgivere og for norsk helsevesen,” sa hun. Elisabeth N. Blix informerte om at strategiplanen nå skal effektueres, og at det blant annet arbeides med å lage en markedsplan og markedsføringskam- Fagkonferansen 2013 panje i forbindelse med Verdens Synsdag. – Vi er tilgjengelige og har kompetansen. Vi er førstekontakt for bedre syn og sørger for best mulig synshjelp, avsluttet hun. Historiske årsmøter Årsmøtene i de to organisasjonene ble begge avholdt uten dramatikk av noe slag, til tross for at det i år var aller første gang at medlemmer NOF som ikke samtidig representerer en medlemsbedrift, ikke fikk delta på Synsinformasjons generalforsamling. Dette førte til en glissen sal med kun 22 personer til stede, men som representerte hele 160 medlemsbedrifter i Synsinformasjon. Under NOFs landsmøte kunne man ikke observere så store forandringen selv om det nå var kun personlige medlemmer som hadde adgang – her var oppmøtet som vanlig stort, 92 personer. På de respektive møtene ble regnskaper, årsberetninger og kontingent/ avgift godkjent uten spørsmål eller kommentarer. Kun en liten vedtektsendring stod på agendaene hos begge: Etikk- og klageutvalgets funksjon og virkemåte ble endret slik at de samsvarer med organisasjonenes intensjoner. Det var ingen kommentarer til forslaget og det ble klubbet igjennom. Styrene ble i det store og hele gjenvalgt. Kun Øystein Aamodt hadde bestemt seg for å gå ut av styret og ble erstattet av Sigrid Midtbø Storkås. Gardermoen i 2015 Litt spenning knyttet det seg til hvor årsmøtene skal avholdes i 2015. Men også her gikk styrets forslag igjennom: 24. april 2015 på Gardermoen. Allerede for et år siden ble det bestemt at årsmøtene i 2014 skal foregå i Bodø. Lederne for henholdsvis NOF og SI, Anne Norvik Jervell og Elisabeth Neergaard Blix tok seg sammen av å rapportere for viktige aktiviteter i foregående år. Foto: Magne Helland Stor deltagelse på NOFs landsmøte, men uten dramatikk. Foto: Magne Helland En engasjert styreleder for SI, Elisabeth Neergaard Blix, var stadig aktiv på talerstolen. Et fulltallig styre, men kun 22 personer i salen. Noen enkeltpersoner representerte svært mange medlemsbedrifter. Foto: Magne Helland Optikeren 3/2013 25 Fagkonferansen 2013 Om optikernes omdømme Den store historien er egentlig historien om hvordan man bygger eget omdømme, om å gi folk flest det bildet av oss som vi selv mener er riktig. Når bildet stemmer med virkeligheten vil vi få mange ambassadører som hjelper oss å formidle bildene videre, var Bjarne Håkon Hanssens budskap på fagkonferansen i Bergen. Tekst: Inger Lewandowski - Foto: Magne Helland - Jeg har lært mye om optikk det siste året, sa Bjarne Håkon Hanssen, da han fikk ordet på fagkonferansens andre dag. Men han var ikke en person som stilte med blanke ark da han ble kontaktet av Synsinformasjon etter fjorårets landsmøte. Som politiker har han fulgt optikernes virksomhet over mange år. I 2009, da han satt som helseminister, ga han optikerne direkte henvisningsrett til spesialist. Fra en fullsatt sal fikk han en ekstra klappsalve for det. Med tema ”den store historien om optikerne” skulle Hanssen som nå er ansatt i First House, blant annet fortelle oss om hvorfor omdømme er viktig og hva man kan gjøre for å forbedre eget omdømme. – Kommunikasjonstenkning er viktig for å styrke optikerprofesjonen og faget, sa han. Omdømme har med posisjonering og egenart å gjøre, og man kan selv påvirke og bygge sitt eget omdømme. Dette er viktig fordi vi gjennom vårt omdømme får andre til å foreta seg noe. Eksempelvis er det viktig at kundene tenker at det er lurt å ta en tur til optikeren for en kontroll, selv om de selv mener at de ser greit nok. Det er også viktig å få politikere til å tenke på optikere når det gjelder løsningen på utfordringer i samfunnet. Hva er omdømme? Og hva er nå egentlig omdømme? spurte Hanssen, og svarte selv: Omdømme er summen av de oppfatninger og assosiasjoner som finnes om en bedrift, organisasjon eller person. Tenk i bilder – hvilke bilder får vi i hodet nå vi tenker på en profesjon, organisasjon eller person? - Bildet av optikeren er nok der når det gjelder behovet for briller, men er nok 26 Optikeren 3/2013 ikke der når det gjelder øyesykdommer. Omdømmebygging ligner på en slags merkevarebygging, forklarte Bjarne Håkon Hanssen, og tok noen eksempler: Hvilke bilder får du i hodet når du hører navnet Kvikk Lunch? Jo, det er turgåing, påske, sol og ski – ut i naturen. - Dette er bevisst og systematisk merkevarebygging, sa han. Det samme gjelder omdømme. Hanssen tror sikkert at man i Helsedepartementet har bilder av optikerne som er ok, men de er for få og for utydelige. Derfor er det viktig at folk flest får de rette bildene, og det er bransjens eget ansvar. - Vi må sørge for at folk flest får de rette bildene, sa han. – Optikere er ikke bare briller. Når 10-åringen har leseproblemer - har vi vært hos optiker? Eller de eldre – har vi vært hos optiker? Det er viktig at folk flest får riktige bilder i hodet – da har optikerne et riktig omdømme. Hvordan skape et omdømme? Alle har et omdømme, sa Bjarne Håkon Hanssen, - det påvirkes og endres over tid på tre måter: - ytre påvirkninger, noe skjer - andre forteller om oss - vi selv ved bevisst jobbing og styrking av omdømmet. Et eksempel på det første punktet var 22. juli og Jens Stoltenberg. Etter denne hendelsen endret hans omdømme seg. Det endret seg igjen da Gjørv-kommisjonen la fram sin rapport ett år etter. - Ta ansvar for eget omdømme Ansvar for eget omdømme kan tas på mange måter, sa Hanssen og ramset opp noen eksempler blant annet med massive markedsføringskampanjer. Men dette er ikke nødvendig. Harvard Business School har forsket på hvorfor noen lykkes og andre ikke. Det første karakteristiske trekket som de fant hos de som lykkes, var knyttet til ideologi, visjon og verdier. Hvorfor er vi her? Hvem er vi? Hva kjennetegner oss? Hva lover vi våre kunder? - Dette tror jeg dere er gode på, sa Bjarne Håkon Hanssen og så på forsamlingen over sine ferdigbriller fra kiosken på Gardermoen. – Derimot tror jeg dere er dårlige på å formidle ideologien gjennom en god historie – å fortelle hva dere står for! - Jeg tror også at dere har en sterk kultur. Dere er stolte av fellesskapet og det som binder dere sammen. Historiefortelling Så var det dette med å fortelle ideologien. – Hvis jeg spurte noen flere av dere om hvorfor det er så viktig å være optiker, ville jeg sannsynligvis fått mange forskjellige historier. Jeg ville blitt forvirret fordi historiefortellingene er sprikende. - Vi har ikke klart for oss hvilke bilder vi ønsker at folk skal få i hodene sine når de hører om oss, sa Hanssen. – Derfor må vi skrive ned Den store historien, den om hvem vi er, hva vi er, hvordan vi er det, hva det betyr for oss og hva det betyr for deg og andre. Vi må på en måte lage manus til en ”film”. Vi skal danne bilder i hodene til de andre, og få andre til å fortelle vår historie. Kriterier for at dette skal lykkes er: -Troverdighet Identitet: Hvem vi er Adferd: Hva vi gjør Kommunikasjon: Hva vi ser - Relevant (for målgruppene) Vi må kunne bidra til å løse samfunnsproblemene som bekymrer Fagkonferansen 2013 En engasjert Bjarne Håkon Hanssen, nå som kommunikasjonsrådgiver i First House. Om arbeidet bak og begrunnelsen for “Den stor historien om optikerne” … og her har han hentet frem ferdigbrillen fra nest øverste skjorteknapp. Foto: Magne Helland politikerne. Eksempel: Andelen eldre øker mye. Hvis folk skal bo lengst mulig hjemme, er det viktig med godt syn og lys. Vi ser også en økning i personer med diabetes type 2. Her kan optikerne bidra. -Differensierende At vi skiller oss fra andre -Motiverende At vi kan inspirere ansatte -Kommersiell At det gir økonomisk gevinst -Samfunnsengasjert At det gagner samfunnet Bjarne Håkon Hanssen mente at optikerne kan svare positivt på alle kriteriene over, og han var ikke i tvil om at optikerne har en god historie å fortelle. Men kommunikasjonen må foregå på flere nivåer. Per i dag finnes det ingen plan bak, selv om optikere er positive og gjør en god jobb. - Kommunikasjonsplanen må være strategisk slik at det vi gjør er taktisk riktig, da bygger vi sakte, men sikkert opp omdømmet vårt, avsluttet Bjarne Håkon Hanssen. Hva gjør organisasjonene nå? De to styrelederne i henholdsvis Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, Anne Norvik Jervell og Elisabeth Neergaard Blix tok over podiet etter Bjarne Håkon Hanssen. Alt dette som Hanssen hadde snakket om kunne vi alle være enige i, men hvordan hadde nå styrene tenke å jobbe videre med Den store historien for å forbedre optikernes omdømme? - Vi må få anerkjennelse som førstelinje helsearbeidere, og vi må i større grad være i befolkningens bevissthet, var budskapet fra Jervell og Blix. For å få dette til, er man nå i gang med å lage en arbeidsplan. Kampanjestart blir til høsten når skolene starter opp igjen. Det blir altså i første omgang fokus på barn og syn. I forkant må det innhentes fakta og statistikk. Planene vil bli presentert for medlemmene etter hvert som de utarbeides. Anne og Elisabeth fortalte at mye arbeid hittil har blitt lagt ned med å få flere søkere til optometristudiet. Blant annet har internettsiden Bli Optiker blitt lagd, brosjyrer er trykket og sendt ut til med- lemmene for distribusjon blant de unge, og administrasjonen, representanter fra skolen og styremedlemmer har deltatt på utdanningsmesser rundt omkring i landet. Det har ført til 32% økning i antallet søkere til optometristudiet. Jobben skal videreføres i årene som kommer. Så ble det åpnet opp for diskusjon, men denne kom aldri riktig i gang. Folk var fornøyde med det som var sagt. André Stensland kommenterte at optikerne må være edruelige når det gjelder fagutøvelsen og den merkantile delen, og fikk applaus for innlegget. Det var enighet om at faget og øyehelsen er viktig, og at det er viktig å finne riktig løsning. Andreas Jacobsen (styremedlem i SI og leder av Synoptik) kommenterte at man skal være stolt av den merkantile delen også - den totale bransjen er viktig. Dermed fikk han siste ord i ”debatten”. Optikeren 3/2013 27 Fagkonferansen 2013 Netthinneløsning Det faglige hovedtemaet på NOFs fagkonferanse 2013 var netthinneløsning. En alvorlig om enn sjelden tilstand, som hvis den ikke behandles fører til synstap. Av de øyerelaterte sakene som kommer inn til NPE (Norsk pasientskadeerstatning) er amotio – netthinneløsning – den vanligste. Tekst: Maria Jahr Pål Varhaug er øyelege og kirurg ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Under årets fagkonferanse ga Pål oss tre gode forelesinger om netthinnen. Den første om netthinnens oppbygning, den andre om ulike typer av netthinneløsning og den tredje om behandling og oppfølging. I det videre er hovedfokus på del to og tre. I tillegg fortalte optiker Tommy Jensen (C-optikk) om sin egen netthinneløsning, og Gro Vikesdal fra fagrådet om kliniske retningslinjer innen netthinneløsning. Se separate artikler for dette. Introduksjon til netthinnen og netthinneløsning Netthinnekirurgi utføres på totalt fem steder i Norge, et av dem er i Bergen der Pål jobber. Netthinnekirurgi kan være planlagt – som ved diabetes, eller av mer akutt karakter som er vanlig ved amotio. I 2012 ble det utført 146 amotio-operasjoner i Bergen. På øyeavdelingen her er 120-150 operasjoner per år normalt. Netthinnen er den eneste synlige delen av det sentrale nervesystemet, og har et ekstremt oksygenbehov. Glasslegemet – korpus vitreum som fyller opp øyeeplet – er sentralt i amotio. Det har en avansert struktur og består av 80 – 99% vann. Det har fast konsistens en stund, så lenge vi er unge, men degenererer og endrer struktur slik at «vannlommer» dannes. Kollagenfibriller i glasslegemet blir med tiden som «spagetti» i større bunter og ses som flytende uklarheter i korpus vitreum. Hvem rammes og hvordan er førløpet? Ved amotio har nervelaget i stor eller liten grad løsnet fra pigmentepitelet. Netthinnen henger best fast rundt papillen – synsnerven. Det vanligste er at amotio starter med hull i netthinnen – dette kal28 Optikeren 3/2013 les regmatogen amotio. Ved serøs amotio er det væskeutskillelse som får netthinnen til å løsne. Den tredje typen er traksjonell amotio – drag i netthinnen får den til å slippe fra pigmentepitelet. Regmatogen amotio gir klassiske symptomer – og typisk er at man oppsøker optikere for dette. pidemiologi – hvem er det E som rammes? Ca. en på 10.000 personer får amotio. Totalt er det rundt 500 tilfeller årlig i Norge. Årsaken til at det skjer er en kombinasjon av medfødte svakheter i retina, aldersprosesser og uflaks. Det er to aldersgrupper som har større forekomst; den største gruppen er i 60-årene grunnet korpusløsning, den andre er høygradig myope i 20-årene. Netthinneløsning er vanligere hos menn enn hos kvinner. Etnisitet – genetikk – spiller inn; hvite nordeuropeere ligger høyt når det gjelder forekomst av amotio. 10% av de som får amotio får det på begge øyene. Det er derfor 15 % høyere risiko hvis du allerede har amotio på ett øye, at du også får det på det andre. Man reduserer ofte risikoen for å få amotio på øye nummer to ved å behandle dette når det det først affekterte øyet behandles. Risiko for amotio øker også ved myopi, kataraktkirurgi og skader. Økt risiko ved myopi kommer av stor aksellengde, som igjen gir mer vitrektional degenerasjon. Ved myopi mellom -1D og -3D er risikoen for amotio fire ganger høyere. Ved myopi over -3D har man ti ganger så høy risiko – det vil si en promilles sjanse til å få amotio, istedenfor 0,1 promille som er gjennomsnittet for en normalbefolkning. Av katarakt-(grå stær) opererte, også når forløpet er helt normalt, får 0,7% amotio. Et linsebytte induserer degenerering av glasslegemet. Dette da væskeforholdene endres. Seksti prosent får bakre korpus- løsning, noe som gir 2,5% økt risiko for amotio over 8 år. Man bør derfor tenke seg om før RLE-operasjoner (linsebytte for å ta bort synsfeil), spesielt for unge nærsynte menn. Amotio kan bli en høy pris for en såkalt «brillefrie» tilværelse med multifokale intraokulære linser. Jo lenger tid det går etter operasjon uten problemer, desto lavere er risikoen for amotio. På spørsmålet om ICL, hvor en kunstig linse plasseres foran øyets egen linse for å korrigere synsfeil, også gir økt risiko for amotio, var svaret nei, da denne operasjonen ikke er et linsebytte. På spørsmål om YAG-behandling av PCO (posterior capsular opacification – uklarheter i bakre delen av linsekapselen) – ofte omtalt som etterstær – fastslår Pål Varhaug at det øker risikoen for amotio. Symptomer og behandling Symptomer som pasientene typisk beskriver er (plutselig) flytende uklarheter i synsfeltet, lysglimt – fotopsi om kvelden, også når øyet er lukket. Ved disse symptomer er det som regel tilstrekkelig å behandle med laser. Laserbehandling går ut på å lage «hull», samt å feste netthinnen i nye punkter. Ved økende synfeltsutfall – en gardin som brer seg – må pasienten oftest opereres. Det vanligste er at netthinnen løsner oppe og temporalt – dette viser seg da nede og nasalt i synsfeltet for pasienten. Dersom makula løsner kan det bli et betydende visustap til tross for behandling. Det er derfor veldig viktig å få pasienten til behandling før det skjer! Pål redegjorde for hvilke tester som skal utføres når man mistenker amotio: Donders synfeltstest på 0,5 meter – gir det utslag? Se i korpus vitreum – er det pigment (celler) såkalt «tobaccodust»? Se på netthinnen: Er det operkel (lokk) – hesteskoform på ruptur? Ser du bølger Fagkonferansen 2013 på netthinnen – blodårer som bølger seg? Har netthinnen løsnet? Ved transport og i påvente av behandling, kan det være viktig med posisjonering av pasienten – hullet skal ligge lavt. Vann tenderer da å dreneres ut, og det er en god forutsetning for et vellykket resultat etter operasjon. Prognose og behandling Ubehandlet leder amotio til tap av synet. Med behandling kan synet bevares helt eller delvis. 95 % får tilliggende netthinne etter operasjon, halvparten av de opererte beholder et godt lesesyn. Resultatet avhenger spesielt av to forhold: hvor lang tid det tar fra netthinnen løsner til behandling iverksettes, og om netthinnen også har løsnet i makula eller ikke. Dersom den løsnede delen av netthinnen forblir ubehandlet lenge, en til tre måneder, begynner det å vokse inn bindevev som påvirker resultatet av behandling negativt. Rifter i netthinnen behandles med laser, alternativt kryoterapi hvor man fryser fast netthinnen. Operasjon er nødvendig hvis netthinnen ikke er tilliggende. Behandlingen kan være utvendig eller innvendig. Prinsippet her er å avlaste traksjon. Dette gjennom å tette hull, slik at pigmentepitellaget kan pumpe ut vann. Ved utvendig operasjon legger man et «belte» rundt øyets ekvator som avlaster traksjonen. Dette fører til at pasienten blir mer myop etter operasjonen. Ved vitrektomi utføres ofte kataraktoperasjon samtidig, ettersom det ofte er nødvendig med kataraktoperasjon uansett et halvt års tid etter vitrektomi. Det er mindre risikofylt å utføre operasjonene samtidig. Rifter kan ha veldig forskjellige størrelse og utseende. Hvis det er en amotio med store rifter og blødning kreves kirurgisk behandling. Optikerens rolle Oppgaven er: 1) Avsløre rift i netthinna, 2) Avsløre amotio, 3) Avsløre amotio før makula er avløst. Målet er å gi størst mulig grad av ekte sikkerhet, man må da se hele netthinnen. Optikerens rolle er ofte avgjørende for om pasient får hjelp i tid. Den er annerledes enn for fastlegen. Dette da man ofte går til optikeren for diffuse symptomer. Praktisk håndtering av sikker netthinneløsning i førstelinjetjenesten er å: Henvise samme dag, pasienten skal ikke kjøre selv, pasienten skal være i ro (even- Øyelege og kirurg ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Pål Varhaug. Foto: Magne Helland Selv optikere med grundige kunnskaper om øyets anatomi og fysiologi fulgte konsentrert med på Pål Varhaugs forelesninger. Han hadde en utrolig engasjerende og entusiastisk formidlingsstil. Foto: Magne Helland tuelt posisjonering med hullet i netthinna lavest). På øyeavdelinger vurderes slike henvisninger som øyeblikkelig hjelp og opereres ved første anledning (arbeidsdag). Ved akutte henvisninger i helger og på helligdager har man funnet ut at det er bedre å vente til over helgen. Man får da sikret et godt team – en kirurg og to operasjonssykepleiere. Lav bemanning på helligdager kan gi dårligere resultat. Etter operasjon får 95 % tilliggende nett- hinne – men hvordan er funksjonen? Ofte er det etter operasjon behov for ny refraksjon. Dette på grunn av endret styrke, ny corneal astigmatisme, endret visus, iblant metamorfopsier (bildeforvrengninger), og mange ganger også redusert samsyn. Som oftest er synsfeltet intakt. Bedring av synet skjer som regel gradvis over en periode på seks til ni måneder etter operasjon. Optikeren 3/2013 29 Fagkonferansen 2013 Vil starte optikerskole i Moldova Hans Bjørn Bakketeig gir seg ikke. Nå vil han starte optikerskole i Moldova. Dette er mulig fordi han i kjølvannet av prisen ”International optometrist of the year 2012” har fått flere kontakter og støtte. Tekst: Inger Lewandowski year 2012”. Det medisinske universitetet i Moldova støtter dette tiltaket, og man ønsker å starte opp allerede til høsten. Hans Bjørn er imidlertid litt usikker på om dette lar seg gjøre. Ting tar ofte tid i Moldova. Optometry Giving Sight støtter nå Hans Bjørn Bakketeigs prosjekt i Moldova, og Bjørn Westerfjell som har vært engasjert i OGS i en årrekke, benyttet anledningen til å oppfordre alle optikere til å støtte OGS ved å gi en fast sum i måneden. På NOFs nettside www.optikerne. no står kontonummeret på forsiden. Nå har alle mulighet til å støtte direkte et prosjekt som ledes fra Norge av Hans Bjørn Bakketeig. Optikerens lesere er etter hvert blitt godt kjent med optiker Hans Bjørn Bakketeigs store og viktige prosjekt synshjelp for Moldova. (Se artiklene: International optometrist of the year 2012, Optikeren nr. 4, 2012 side 6 og Anonym i Norge – heltestatus i Moldova, Optikeren nr. 3, 2010 side 16-19) På årets fagkonferanse i Bergen holdt han foredrag om arbeidet som gjøres. En del av dette var kjent stoff for oss, men uansett var det morsomt å høre Hans Bjørn fortelle med egne ord og med sitt utrolig smittende engasjement. Han er virkelig en ildsjel som brenner for dette arbeidet. Hans Bjørn har nå håp om og tro på at driften av Det nasjonale senteret for synshemmede som ble startet opp i 2009, snart skal bli tatt over av de moldovske myndighetene. Han er i jevnlige møter med helseministeren og sosialministeren om dette. Nå er planene, foruten fortsettelse av synsprosjektet, å starte en utdanning i optometri og å starte et arbeid for de multifunksjonshemmede. Hans Bjørn Bakketeig fortale med innlevelse og entusiasme om sitt engasjement i organisasjonen Hjelp Moldova (www.hjelp-moldova. no). Her sammen med styreleder i NOF, Anne N. Jervell. Foto: Magne Helland Hans Bjørn Bakketeig fortale med innlevelse og entusiasme om sitt engasjement i organisasjonen Hjelp Moldova (www.hjelp-moldova.no). Foto: Magne Helland 30 Optikeren 3/2013 Optometriutdanning Optometriutdanningen planlegges sammen med Optometry Giving Sight (OGS) og Brien Holden Vision Institute, som Hans Bjørn fikk kontakt med etter sitt foredrag på World Council of Optometry (WCO), hvor han fikk tildelt prisen ”International optometrist of the Fagkonferansen 2013 - Sigrid tok gull Norsk mester i optometri 2013 Årets NM-vinner ble Sigrid M. Storkås. Hun gikk av med en overlegen seier mot de to andre som hadde kvalifisert seg til årets NM-finale i Bergen, Åshild Martinsen og Wolfgang Scherzer. Tekst og foto: Magne Helland Hans Torvald Haugo har vist det nok en gang. Uansett hvor NOF holder sitt landsmøte og fagkonferanse – så er alt klart for NM-finale på lørdagskvelden. Innledende kvalifiseringsrunder er gjennomført gjennom årets første måneder, mange optikerkollegaer har svettet seg gjennom heftige kvalifiseringsrunder, tre verdige kandidater stiller godt forberedt til finalen, linjedommer i form av en litt “taus Birgitte” er klar, finalearenaen er transportert fra administrasjonen i Oslo og rigget på konferansehotellet, alt av finalespørsmål er klargjort og faglig kvalitetssikret, og ikke minst … kveldens konferansier stiller godt forberedt og med særdeles godt humør! Kun en person er NM-general i NOF! At dette også er NOFs fagsjef, Hans Torvald Haugo, er ingen ulempe. Dette sikrer et høyt faglig nivå og 100% seriøsitet gjennom hele arrangementet. Og også i år stilte C-optikk velvillig opp som NM-sponsor. Egen utkledd heiagjeng NM-arrangementene har fått sin særegne stil. En finalearena med individuelle båser til hver av de tre finalistene, linjedommeren med eget signalhorn for tidtaking, spørrekort og poengsystem, og en egen NM-general, er noen av de sentrale ingrediensene. I tillegg stiller nesten alle konferansedeltagere opp pent antrukket og med en velkomstdrink i hånden. En NM-finale ønsker ingen å gå glipp av. Bilder fra arrangementet taler for seg. Spesielt i år var heiagjengen til Å S H I L D (Oslo). Seks hvitkledde supportere stilte med norske flagg, signalhorn og egen ropert. De gjorde en hederlig innsats, men det hjalp ikke Åshild fram til seier. Både Wolfgang Scherzer (Hamar) og Sigrid M. Storkås (Porsgrunn) ble for sterke. Historisk materiell Med tanke på prisutdelingen til Gunnar Tveten og Håkon Eide for samfunnsprisen på landsmøtefredagen, stilte NMgeneralen ekstra godt forberedt. De to optikerne mottok pris for sitt arbeid med optikksamlingen på Lågdalsmuseet på Kongsberg. Å ta vare på fagets historikk er unektelig viktig. Hva med NM i optometri? Årets arrangement er nummer syv i rekken – og på den måten allerede rukket å bli en del av fagets historikk. Er dette synliggjort på Lågendalsmuseet? Nei, svarte NM-generalen … og dette bør vi gjøre noe med! Her hadde Hans Torvald laget ferdig en liten glassmonter som han overrakte til Gunnar Tveten. Neste gang du er på Kongsberg bør du benytte anledningen til å besøke optikksamlingen. Nå inngår også en monter med remedier fra NM i optometri. I monteren kan du blant annet beskue et tidligere benyttet signalhorn, spørsmålskort fra tidligere NM og NM-generalens selvlysende truse fra arrangementet i 2007! Sigrid vant NM 2013 Årets konkurranse startet med et relativt lett spørsmål. Greit med poeng til alle i innledende runder. På åpningsspørsmålet, knyttet til tidligere redaktører for Optikeren, svarte alle rett. Etter dette ble forspranget stadig større for Sigrid. Til slutt gikk hun av med seieren med 8 poeng (… for øvrig samme vinnerpoengsum som i fjorårets NM). Hvem utfordrer Sigrid i neste års NM-finale? Her er det bare å ta frem det som er av optometrisk litteratur, flere årganger av Optikeren, våre historiebøker, oppsøke optometriske nettsteder – ja kort sagt, å begynne forberedelsene og omfattende hardtrening. Hvem dukker opp i NM-finalen i Bodø på lørdagskvelden 26. april 2014? Og ikke bare er det snakk om ære og berømmelse, og en flott plakett som kan henges opp i synsprøverommer. De tre som kvalifiserer seg til NM-finalen får neste års fagkonferanseavgift betalt, og vinneren regnes som gjest og får også opphold dekket. Vinner av NM-finalen i optometri 2013, optiker Sigrid M. Storkås. NOF og Optikeren gratulerer! Optikeren 3/2013 31 Fagkonferansen 2013 - Bildekollasj Blide optikere på Fløibanens topp. Foto: Kristine B. Johansen Fagsjefen med sikker styring av NM i optometri. Foto: G. M. Jenssen Flere bilder optikeren.org Middag på Fløien. Foto: Magne Helland Entusiastiske tilhørere under NM i optometri. Foto: Gaute M. Jenssen 32 Optikeren 3/2013 Beste prosjektgruppe IFOS 2012. Foto Gaute M. Jenssen Fagkonferansen 2013 - Bildekollasj NOF og SI i 2012 - presentert av de to styrelederne. Foto: Magne Helland Retter og plikter ved Gaute M. Jenssen. Foto: Inger Lewandowski I perioder var det hektisk for utstillerne. Foto: Magne Helland Optikere i solnedgang over Bergen. Foto: Kristine B. Johansen Hektisk hos hovedsponsor -Alcon. Foto: Magne Helland Optikeren 3/2013 33 Fagkonferansen 2013 Syn og førerkort Kathinka Jeber presenterte på fagkonferansen NOFs fagråds nylig utarbeidede retningslinjer for trafikk og syn. Disse kan leses i sin helhet på NOFs hjemmeside, www.optikerne.no ”Kliniske retningslinjer” under ”Verktøy”. Tekst og foto: Inger Lewandowski Kathinka Jeber gjennomgikk retningslinjene og gjorde spesielt oppmerksom på at alle over 18 år skal spørres om de har førerkort – og i hvilken klasse. Det er NOFs holdning at optiker skal ta ansvar. Dersom en person ser bedre med nye briller eller ny korreksjon i brillene, skal man fortelle dette, selv om sjåføren oppfyller kravene uten briller eller med gammel korreksjon. Husk også at førerkortattesten i henhold til regelverket ikke skal være eldre enn seks måneder, sa Jeber. I de nye retningslinjene ligger det 34 Optikeren 3/2013 også et forslag til brev som kan sendes til fylkesmannen dersom pasienten ikke oppfyller synskravene i førerkortforskriften. Melding skal sendes bare når synskravet ikke er tilfredsstilt – melding skal ikke lenger sendes hvis det er krysset av feil i førerkortet. I helsekravene i førerkortforskriften står ”Ved nedsatt mørkeadaptasjonsevne er ikke kravene til førerkort oppfylt”. Dette er vel og bra, men det finnes ikke noen retningslinjer for hvordan dette skal måles. ed søknad om dispensasjon fra synsV kravet, må førerkortinnehaver selv søke. Det er fylkesmannen og politiet som bestemmer om dispensasjon skal gis. Optiker må gi pasienten kjøreforbud hvis han ikke tilfredsstiller førerkortkravet uten korreksjon, og han ikke ønsker å anskaffe seg briller. På vegne av NOFs fagråds presenterte Kathinka Jeber de nylig utarbeidede retningslinjene for trafikk og syn. Fagkonferansen 2013 Nye klinisk retningslinjer ved mistanke om netthinneløsning Siden NPE ble opprettet i 2009 har de mottatt 15 saker hvor optikere er innklaget. Ni av disse omhandler netthinneløsning. I tillegg har det vært to tilsynssaker mot optikere knyttet til netthinneløsning. Selv om få av sakene har gitt medhold til pasienten, er dette er et tydelig signal om at pasientene forventer at optikere skal oppdage netthinneløsning og sørge for riktig henvisning. NOFs fagråd har nå utarbeidet en egen retningslinje for undersøkelse av pasienter med netthinneløsning Tekst: Maria Jahr På vegne av Norges Optikerforbunds fagråd presenterte Gro Vikesdal et nytt tillegg til forbundets Retningslinjer i klinisk optometri. Et nytt kapittel, “22 Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning”, er nå inkludert. Hun innledet med å si at de nye retningslinjene for hvordan mistanke om netthinneløsning skal håndteres, ikke er et bindende dokument. Altså kan andre løsninger velges – men hvis det avviker vesentlig fra retningslinjene – må man dokumentere dette nøye og være forberedt på å forsvare handlingen. Hvis symptomene på netthinneløsning er entydige skal optikeren henvise direkte til øyelege eller øyeavdeling, dersom de er uklare kan man bruke retningslinjene. Retningslinjene finnes på NOFs hjemmeside www.optikerne.no under “Verktøy” i toppmenyen. Ved redusert undersøkelsesmulighet – dersom en ikke kan evaluere netthinnens periferi på grunn av kompetanse eller mangel på utstyr hos en symptomatisk pasient – skal man henvise videre. Man må ikke nødvendigvis henvise ved uklare symptomer og ingen funn, men ta etterkontroll etter noen dager. Symptomer på netthinneløsning er lysglimt, (plutselige) flytere, skygge (som gradvis kommer inn i synsfeltet). Det er ingen smerte forbundet med netthinneløsning, og det kan være helt symptomfritt. Det skal tas en nøyaktig anamnese der optikeren spør om: okulære og systemiske sykdommer, synstap, plutselige flytere, lysglimt, tap av (perifert) synsfelt, er pasienten blitt utsatt for traume, og finnes det netthinnesykdommer i familien. I tillegg til tradisjonelle innledende undersøkelser skal man vektlegge spesielt beste korrigerte visus, pupillerespons, spaltelampeundersøkelse, tonometri (IOT), synsfelt, og undersøkelse av øyebunnen i mydriasis – der man ser spesielt etter rifter. Også det ikke involverte øyet bør undersøkes. Mulige funn som indikerer netthinneløsning er skygge i rød refleks, redusert visus, ulikt IOT (eventuelt lavere på det affekterte øyet), uklarheter i korpus, og løsnet netthinne. Det er viktig å gi risikopasienter informasjon om at hvis han/hun opplever flytere, lysglimt, skygge, “gardin” i synsfeltet, så er det viktig å oppsøke hjelp øyeblikkelig. Optikeren skal også informere om viktigheten av regelmessige undersøkelser. Optiker Ingebret Mojord var en aktiv konferansedeltager. Med lang erfaring fra å ha henvist pasienter med netthinneløsning hadde han flere innspill og kommentarer. Foto: Magne Helland Optikeren 3/2013 35 Fagkonferansen 2013 Fremtidens digitale helsevesen Likhet, strukturering og felles kommunikasjonsplattform er stikkord for kravene som vil bli satt til fremtidens pasientjournaler. Tekst og foto: Inger Lewandowski Daglig leder Pelle (Per Kristian) Knudsen fra NOF og SIs sekretariat snakket på fagkonferansen om fremtidens digitale helsevesen. I dag finnes det ikke noen felles retningslinjer for datasystemer, og det finnes heller ingen enhetlige krav til hvordan journaler skal utformes for å kunne utveksles mellom helsepersonell. Samhandlingsreformen gjør at dette blir stadig viktigere. Det jobbes med en ny helseinformasjonsforskrift som var planlagt å skulle innføres fra januar i inneværende år, men den er blitt forsinket, kunne Pelle fortelle. Årsaken er at man først må få på plass systemer i de store helseforetakene. Hovedpunkter i forskriften vil være styrket personvern, effektivitet og overordnet struktur. I fremtiden ser man for seg at det kan bli et krav til kjernejournal som er lik for alt helsepersonell. Man vet at det vil komme krav om strengere tilgang til digitale journaler, slik at helsepersonell kun kan få tilgang til de dataene som vedkommende selv trenger – alt annet er skjult. Lagringen vil bli mer strukturert, og hver person vil få sin journal – ikke som nå at hver og en av oss har flere journaler hos forskjellig helsepersonell. Et nytt EU-direktiv kommer med forslag om at hver pasient skal kunne få sine data på det medium de ønsker. Felles kommunikasjonsnett I Norge har ca. 80% av alle optikerforretninger digitale datajournaler. Dessverre har disse lav sikkerhet, rutinene ved bruk av journalene er heller ikke de beste, og det er lite muligheter for sporing av hvem som har sett hva. Ulike systemer gir store utfordringer ved kommunikasjon mellom optikere og mellom optikere og annet helsepersonell. I dag inneholder alle datasystemene i optikerbransjen både pasientdata og salgsdata. Pelle tror at disse i fremtiden vil måtte skilles fra hverandre. Allerede i 2004 kom Norsk Helsenett som et kommunikasjonsnett for helsepersonell. Dette er et lukket nett og en samhandlingsplattform innen sosial- og helsesektoren i Norge. Nettet gir sikker og kryptert kommunikasjon, men er relativt dyrt for brukerne. Sannsynligvis er det grunnen til at ingen norske optikerforretninger har tatt dette i bruk. Et annet problem er at systemet begynner å bli gammelt. Derfor ses det på hvilke behov som vil komme fram mot 2030. Myndighetene er opptatt av at alle etter hvert skal komme inn på et felles nett. - Myndighetene er opptatt av at alle etter hvert skal komme inn på et felles nett. Dette ble understreket i Pelle Knudsens innlegg “Fremtidens digitale helsevesen”. 36 Optikeren 3/2013 Fagkonferansen 2013 - Kasus Min egen netthinneløsning – optiker Tommy Jensen, c)optikk Tommys netthinneløsning på venstre øye ble oppdaget på skolen under masterutdanningen i klinisk optometri. Han henviste seg selv til øyelege og fikk time til behandling, men utsatte den grunnet eksamen og reise til Philadelphia. Tommy hadde et spesielt symptom – han så en blåaktig lysboble som flyttet på seg når han la seg om kvelden. Tekst: Maria Jahr Når Tommy så skulle behandles ønsket han å være våken, men det ønsket ikke kirurgen! Isteden fikk anestesilegen ta bilder som Tommy nå viste oss, mens han lå i narkose. Vi var nok alle enige med Tommy i at det var fascinerende å se hvor mye av øyet det er mulig å blottlegge under en slik operasjon. Tommy ble fortalt at det venstre øyet skulle behandles med kryoterapi – vevet fryses sammen. Det var en hel del væske i øyet, så denne måtte dreneres vekk. Det kom et spørsmål fra salen om han måtte signere en egenerklæring/pasientsamtykkeerklæring før operasjon. Det gjorde han ikke. Når Tommy våknet etter operasjon ventet en overraskelse – også det høyre øyet var blitt behandlet med kryoterapi. Dagen etter operasjonen hadde han beste visus 0,2, smerte, fotofobi og chemosis. Han forteller også at han er blitt laserbehandlet på begge øyene, og er ikke enig i at det er smertefritt – noen «skudd» svir veldig og da gjør det vondt. I dag fungerer synet fint. Tommy går til jevnlige kontroller til øyelege, og da det er en betydelig styrkeforskjell mellom øyene, fungerer linser bedre enn briller. Han har mye floaters, men på spørsmål om han ikke ønsker å gjøre noe med det med vitrektomi – svarer Tommy nei, da det også for et slikt inngrep er en risiko. På spørsmål om hvordan han opplevde dialogen og behandlingen fra kirurgen, forteller Tommy at han var meget fornøyd med informasjonen fra kirurgen. På spørsmålet om hans egen opplevelse av å være pasient har påvirket egen håndtering av pasienter, svarer Tommy at det syns han egentlig ikke – men derimot føler han at han virkelig kan hjelpe de som kommer til han med mistanke om netthinneløsning, fordi han vet hva de har gjennomgått. Tommy poengterer avslutningsvis at vi som optikere kan ha de dårligst kontrollerte netthinnene, og at vi bør tenke på å få det sjekket. To bilder fra Tommy Jensens netthinneløsning. Til venstre fra selve operasjonen. Til høyre et Optosbilde som viser hvordan det opererte øyet ser ut i dag. Spor etter både kryoterapi og laserbehandling. Foto: anestesilegen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), privat Optikeren 3/2013 37 Fagkonferansen 2013 – Kasus Hodepine var hjernesvulst – optiker Rannveig Lie, Brilleland AS Som fersk optiker havnet Rannveig midt i en svært dramatisk sak som egentlig handlet om liv eller død! Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Hodepine En 16 år gammel jente hadde slitt med hodepine i et års tid uten at legen hadde funnet noen årsak. Det var blant annet stilt spørsmål om migrene kunne være årsaken. Det ble bestilt time for MR-undersøkelse og hun ble anbefalt å sjekke synet hos optiker. Av optometriske målinger var det lite å sette fingeren på bortsett fra at hun ble sliten ved langvarig lesning, opplevde tåkesyn av og til og hadde ustabil visus. Fri visus var 0,3 på høyre øye og 0,8 på venstre. En moderat styrke ga visus høyre 0,8 og venstre 0,9. Oftalmoskopi viste imidlertid papilleødem og diffus brem på begge øyne samt lett dilaterte vener. Rannveig Lie mistenkte at en hjernesvulst kunne være årsaken og tok direkte kontakt med fast- legen og informerte om funn og sin mistanke. Hun fikk inntrykk av at fastlegen tok dette seriøst og ba om å få se pasienten påfølgende dag. Så viste det seg at legen likevel ikke tok optikers henvendelse alvorlig og at lite skjedde. Takket være familien ble imidlertid timen for MRundersøkelse framskyndet fra opprinnelig 1 måned til 14 dager. I følge optiker forverret tilstanden seg ytterligere i løpet av helga med sterk hodepine og oppkast. Pasienten oppsøkte legevakta men ble ikke tatt alvorlig selv om hun måtte sendes i ambulanse. Etter en ny runde hos fastlegen ble hun omsider sendt til MRundersøkelse samme dag. Legene fant en hjernesvulst på størrelse med en golfball. Hun ble så hasteoperert på Rikshospita- let og i følge legene der stod det trolig om dager før hun i verste fall kunne dødd. Ikke å bli trodd Etter presentasjonen av denne dramatiske historien satt Rannveig igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Hvorfor ble hun ikke kontaktet av fastlegen dersom noe var uklart? Gjorde hun rett ved å henvise til fastlegen? Saken roet seg etter hvert ned, men etter noen måneder dukket den plutselig opp som en stor sak i mediene, og Rannveig fikk mye oppmerksomhet. Hun ble behørig takket av familien til jenta. Saken ble klaget inn til Fylkesmannen og det ble slått fast at legen hadde brutt forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven § 4. Optiker Ranveig Lie fikk inn en pasient som var plaget av hodepine. Volumproblematikk i optometrisk praksis, men ikke så ofte knyttet til hjernesvulst. 38 Optikeren 3/2013 Fagkonferansen 2013 – Kasus Klienten ønsker ikke henvisning – optiker Pål Bang, S.O. Bang Ur & Optikk Hva gjør du som optiker når du skjønner at dine undersøkelser klart konkluderer med viderehenvisning til øyelege, men pasienten nekter? Tekst og foto: Gaute Mohn Jenssen Dette etiske dilemmaet stod i fokus på Bangs kasuspresentasjon. Pasienten, en 85 år gammel mann, oppsøkte selv optiker fordi han slet med tavlen hos fastlegen. Han hadde ikke vært hos optiker på ti år og ønsket nå en kontroll. forklarer viktigheten av en henvisning og foreslår kontakt med fastlegen for å informere om saken, blir kunden både irritert og sint. Nye overtalelsesforsøk ender opp med at klienten snur og går ut av butikken. Historien Pasienten har generelt god helse og ingen tidligere øyesykdommer eller synsproblemer framkom i anamnesen. Av interessante kliniske funn var beste visus 0,15 på høyre øye og 0,4 på venstre, øyetrykket ble målt til 23 mmHg på høyre og 14 mmHg på venstre. Bang fant videre en nokså tett kjernekatarakt på høyre øye, mindre uttalt kjernekatarakt venstre side. Disse forholdene, samt aldersmiose, ga begrenset innsyn til øyebunnen. Kammervinkelen ble målt til grad 2 etter Van Herick. Dette, sammen med det suspekte trykket, gjorde at Bang ikke dryppet med tropikamid for bedre innsyn. Selv om fundus var sløret vurderte han papillene som suspekte. Ut i fra sine funn anbefalte optiker at pasienten en periode burde kjøre minst mulig bil siden han ligger i grenseland i forhold til førerkortbestemmelsene. Bang forteller at henvisning til øyelege for kataraktoperasjon er nødvendig for å kunne fortsette med bilkjøring. Han informerte også om glaukom og at klienten antagelig har det. Dette bør undersøkes nærmere med tanke på mulig behandling. Optiker foreslår en ny time for synsfeltundersøkelse neste dag. Optiker informerer om at det vil bli sendt et skriv til fastlegen med opplysninger om funnene slik at samarbeidet skal bli best mulig. Selv om Bang har brukt mye tid på å forklare forholdene grundig for klienten merker han at denne har blitt lettere forvirret. Når han kommer tilbake neste dag er han klar på at han ikke lenger ønsker å bli henvist og at optiker ikke skal blande seg inn i saken. Når optiker igjen Etiske dilemmaer Bang søkte i første omgang råd hos NOF. Betydningen av god journalføring ble presisert. Her bør alle de faktiske forholdene framkomme. Dette mente optiker var godt i varetatt. Spørsmål som Bang stilte seg var blant annet: • Hva skjer dersom optiker, mot pasientens vilje, informerer fastlegen? • Hvordan vil pasienten reagere dersom optiker henviser til spesialist? • Hvilke plikter, rettigheter og regler gjelder i slike tilfelle? Rettigheter til optiker og pasient Bang hadde gjort et grundig dykk både i Helsepersonelloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. Pasientens rett til samtykke i forhold til egen helsehjelp, og dermed også rett til å avslå tilbud om behandling og helsehjelp er slått fast i Pasientrettighetsloven § 4-1. Pasientens rett til samtykke og behandlingsnekt gjelder normalt ikke i de situasjoner der helsehjelpen er å anse som påtrengende nødvendig. Med påtrengende nødvendig helsehjelp menes i følge loven situasjoner der det er fare for liv eller alvorlig forverring av helsetilstanden. Dette er i samsvar med Helsepersonelloven § 7 - 1. ledd som sier at hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp skal hjelpen gis selv om pasienten motsetter seg det. Bang mener at lovene er klare i sin form men at de gir rom for diskusjon, blant annet i hva som legges i begrepet «øyeblikkelig hjelp». I diskusjonen etter framleggelsen ble det stilt spørsmål om «fare for liv» også kan gjelde livet til en tredje part dersom pasienten har for dårlig syn i forhold til bilkjøring. Bang hadde valgt å avslutte saken uten å henvise pasienten videre. Han mente at pasienten har sterke rettigheter i forhold til lovverket og at «mistanke om glaukom» ikke er nok for å tilfredsstille lovens bokstav om øyeblikkelig hjelp. Bang mente videre at solid journalføring kan vise seg å være alfa og omega i en slik sak. Optiker Pål Bang med et etisk dilemma! Optikeren 3/2013 39 Fagkonferansen 2013 - Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål? I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med NOFs fagkonferanse i Bergen som et av årets faglig høydepunkt for norske optikere, spør vi to av deltagerne der: 1) Hva er dine forventninger til årets fagkonferanse? 2) Deltar du på andre faglige arrangement gjennom året, og hva annet gjør du for å holde deg faglig oppdatert? 3) Hva bør arrangementet suppleres med for at enda flere optikerkollegaer melder seg på? 4) Bør et visst omfang etter- og videreutdanning gjøres obligatorisk for alle norske optikere? Nikola Opland Savic Brillehuset AS Stavanger c)optikk (www.brillehuset.no) Ansatt optiker Autorisert siden 2010 Martin Balke Interoptik Flekkefjord Interoptik (www.interoptik.no) Ansvarlig optiker og eier Autorisert siden 2010 (lisens siden 2007) 1) Forventningene i år er som for tidligere landsmøter – få sikkerhet og bekreftelse rundt det jeg har lært og erfart tidligere, og helst lære litt nytt også. 2) Ja, jeg prøver å få med meg noen faglige samlinger hvert år. Sist jeg var av gårde var jeg på et JJVC-kurs i Praha. Veldig lærerikt! 3) I tillegg til det sosiale, er det viktig å ha et læringsutbytte. Da er det lettere å forsvare utgiften. Hva med å inkludere noen workshops; kanskje med pasienter. Aktiviserende er et nøkkelord. 4) Ja! NOF har jo allerede NOFEP. Hvorfor ikke bygge videre på dette systemet? 1) Dette er den aller første NOF fagkonferansen jeg er med på. Veldig interessant for meg å se hva NOF står for og bli kjent med andre optikere. Forbundets planer for fremtiden er jeg også spent på. 2) Jeg har nettopp blitt ferdig med mastern (red.: Salus-PCO/ HiBu) i tillegg til at jeg har gått på en del andre kurs de siste årene. Deltar på det jeg får tid til, og selvfølgelig også egen kjedes fagdager. Leser også et tysk fagblad, og selvfølgelig Optikeren og SJOVS. 3) Her er nok ikke jeg rett mann for å gi et godt svar, men det er synd at mange optikere ikke er medlemmer i NOF. Alle profiterer på NOF og SIs arbeid. 4) Ja, det synes jeg. Alle bør ha en plikt til å oppdatere seg. 40 Optikeren 3/2013 Fagkonferansen 2013 Gjett og vinn for Optometry Giving Sight Det har nå nærmest blitt tradisjon med en tippekonkurranse på NOFs landsmøter. Også i år bidro Alcon med premien. En kurv med “mange” flasker med kunstig tårevæske pakket inn i cellofan var både utgangspunktet for tippingen og årets premie. Dette til inntekt for Optometry Giving Sight. Tekst og foto: Magne Helland På årets landsmøtesamling i Bergen ble NOFs engasjement for organisasjonen Optometry Giving Sight (OGS) nok en gang markert med ”fruktkurv”. Også denne gangen var frukten erstattet med “mange” små flasker komfortdråper sponset av Alcon – Systane komfort øyedråper. Men hvor mange? På samme bord var det plassert en kortfattet plakat og en“bøsse”til kontanter og tippelapper. “Gjett og vinn” – “20 per forsøk”! Men en plassering sentralt i leverandørenes utstillingsområde på konferansehotellet la mange igjen både penger og tippelapper. I løpet av landsmøtehelgen ble det samlet inn 2163,- kroner. - Veldig bra, men litt mindre enn året før, kommenterer Anne Jervell, styreleder i NOF. Hun anslår at rundt 50 personer bidro med pengebidrag og tipping i år. Tre personer tippet korrekt – 83 flasker Systane. Blant disse tre ble Anne Marit Hegge trukket ut som årets vinner. Det rettes en stor takk til Alcon for sponsing av Systane prøveflasker til konkurransen og takk til alle som bidro til pengestøtte til aksjonen. - Vi ønsker at de pengene vi fremover samler inn for OGS skal benyttes for å bidra til etableringen av en optikerutdanning i Moldova. Pengene vil i så måte ikke gå direkte til Hjelp Moldova, men til det konkrete prosjektet som optiker Hans Bjørn Bakketeig er i ferd med å etablere sammen med Brien Holden Vision Institute (BHVI) i Moldova. BHVI har kompetansen på hvordan dette skal gjøres og OGS globalt støtter opp om flere lignede prosjekter andre steder i verden. Dette vil i så fall være det første prosjektet i Europa – og det i Europas mest fattige og dermed også mest trengende land. Det er mange unødig blinde og svaksynte også i Europa. Det hadde vært flott om norske optikere kunne hjelpe Hans Bjørn til å gjennomføre denne viktige jobben for å etablere en optometriutdannelse. Prosjektet er i planleggingsfasen, legger Anne til. Ønsket var naturlig nok at flere hadde tippet og at mer penger kunne vært samlet inn til det viktige arbeidet som Optometry Giving Sight støtter opp om. Men det er jo ikke for sent å bidra her man ønsker flere faste givere. I 2012 ble det overført 140.000,- kroner samlet inn via OGS. Disse pengene blir brukt til å ferdigstille klinikken ved skolen i Malawi. Mer informasjon om Optometry Giving Sight og en digital mulighet for å støtte arbeidet finnes på Norges Optikerforbunds nettsider. To håpefulle tippere. Anne Marit Hegge (til venstre) var en av tre som tippet rett. Av de tre ble hun senere samme dag trukket ut som vinner. Optikeren 3/2013 41 Fagkonferansen 2013 – Et spesielt forhold til optikerfaget Tidligere Arbeiderpartipolitiker og helseminister Bjarne Håkon Hanssen Navn: Bjarne Håkon Hanssen Alder: 50 år Utdanning: Utdannet som lærer ved Levanger lærerhøgskole Aktuell i Optikeren: Har det siste året fungert som rådgiver for styrene i NOF og SI gjennom sin nåværende jobb som kommunikasjonsrådgiver i First House I denne litt sporadiske spalten slår Optikeren av en prat med en kjent person. Kriteriet er en som er kjent for folk flest, ja en person vi kan betegne som en rikskjendis, men i tillegg skal vedkommende ha et spesielt forhold til optikerfaget. Vi har tidligere snakket med tidligere NRKkjendis gjennom mange år, Einar Lunde (Optikeren 1-2011, side 24-25). Han hadde spesielle visuelle utfordringer i TVstudio og benyttet executive brilleglass med stort hell. I Optikeren 3-2011 (side 20-21) slo vi av en prat med astronom og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard. Som nærsynt, og med en unik interesse for alt ute i verdensrommet, hadde han lang erfaring med brillebruk og tilbrakte lenger tid enn folk flest med å se gjennom astronomiske kikkerter og solbetraktningsfiltre. Bjarne Håkon Hansen på NOFs landsmøte i Bergen Som tidligere statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Landbruksdepartementet har Bjarne Håkon Hanssen vært mye i media. Han har vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i flere perioder. Bjarne Håkon Hansen har også vært medlem av Sosialkomiteen, Valgkomiteen og Næringskomiteen på Stortinget. Hanssen er født i 1962 i Bangsund sør for Namsos, han er nå bosatt i Levanger og Oslo. Etter at han trakk seg som aktiv politiker for Arbeiderpartiet har Hanssen arbeidet som kommunikasjonsrådgiver for First House. Dette er et firma som tilbyr rådgivning på strategisk nivå innen finansiell og politisk kommunikasjon, virksomhets-kommunikasjon, krise- og mediehåndtering. 42 Optikeren 3/2013 Føler du selv at du har et spesielt forhold til optikerfaget? - Jeg har i alle fall fått det! Jeg har hatt gleden av nå i ett års tid til å jobbe med Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Det har vært veldig, veldig spennende og interessant. Og så har jeg jo også jobbet litt politisk med det – i den forstand at henvisningsretten var et tema som var aktuelt under min tid som statsråd. Tror kanskje jeg var forut for min tid. I tillegg har jeg vært brillebruker i trettifem år. Så jeg har absolutt et spesielt forhold til optikerfaget! Sammen med styrene i NOF og SI har du det siste året jobbet mye med – “Den STORE historien om optikerne”. Lar denne historien seg fortelle med noen få setninger? - Ja, for det første er det noe med viktigheten av at optikerne blir bedre til å fortelle om hva man kan, og hva de kan bidra med i samfunnet, i forhold til både enkeltmenneskets behov og samfunnets behov. Jeg mener at norske optikere må trekkes langt mer med i de store utfordringene som Norge står ovenfor. Dette både i forhold til endringer i alderssammensetningen i befolkningen, og i endringer i sykdomsbildet – det at stadig flere får livsstilsbaserte sykdommer som også påvirker synet. Så det har noe med å plassere optikeren sterkere i folks bevissthet. Det er essensen i den store historien om optikeren! Det ryktes at du står bak betegnelsen “Pelle og proffen” som dukket opp i administrasjonen. Her må Bjarne Håkon trekke på smilebåndet! - Ja, det stemmer nok det! Ingvar Ambjørnsen har jo skrevet bøker om “Pelle og proffen”. Så første gang jeg møtte Pelle og en veldig dyktig kar til, så ble det Pelle og proffen. Hans Torvald er jo fagperson på sin hals og unektelig veldig dyktig. De er veldig proffe begge to og et virkelig radarpar. Da var det åpenbart at det måtte bli “Pelle og proffen”! Det bare glapp ut av meg. Som tidligere helseminister satte du deg sikkert godt inn i flere forhold ved både helseproblematikk og helsepolitikk. For oss optikere er det et lite paradoks at tann- og kjeveproblematikk hos norske barn og ungdommer – ja, det tar samfunnet ansvar for, men synsproblemer og øyehelse for samme gruppe, det tar ikke samfunnet ansvar for på samme måte. I enkelte land dekker samfunnet optikernes innsats på dette området. Synes du at tannhelse er viktigere en øyehelse hos barn? - Nei, jeg synes ikke det. Og jeg tror de aller, aller fleste ville ha sagt det motsatte. I et håpløst valg mellom god tannhygiene og øyehelse tror jeg de fleste ville ha sagt at øyet er mye viktigere. Det er nok et utrykk for at det over år har falt seg naturlig. Kanskje har tannlegene hatt sterkere talspersoner. Det har vært en del av utviklingen av velferdssamfunnet å tilby folketannrøkt. Du skal bare en eller to generasjoner tilbake før du finner betydelig mer bruk av gebiss. Selv for en førti-åring kunne det være helt naturlig å bruke gebiss. Optikerne har ikke vært en like sterk del av dette bildet. Dårlige tenner rammet alle som samfunnet ikke stilte opp for. Dårlige øyehelse går tross alt ikke ut over så mange. Og kunnskaper om hvor viktig syn tross alt er for barns utvikling og skolegang, er vel også av noe nyere dato. Fagkonferansen 2013 – Et spesielt forhold til optikerfaget Bjarne Håkon Hanssen på Norges Optikerforbunds landsmøte i Bergen. Noen timer senere samme dag holdt han et plenumsforedrag. Ca. 250 optikere lyttet da til “Den store historien om optikeren”. Din første kontakt med en optiker? - Jeg har som sagt benyttet briller i trettifem år. Jeg begynte med briller da jeg var femten år. Jeg oppdaget at jeg så dårlig på tavle, og at jeg så dårligere og dårligere på det som læreren tegnet og forklarte. Helt klassisk! Jeg ble henvist til øyelege og fikk en brilleseddel. Etter dette bar det av sted til optiker, og jeg fikk min første brille. Jeg er fortsatt nærsynt, men bruker nå mest kontaktlinser. Det har jeg brukt i cirka femten år. Bruker endagslinser og starter dagen med å sette på linsene. Det fungerer veldig bra. Ja, sammen med denne lesebrillen. Jeg har kommet i den alderen at jeg ikke klarer å lese uten briller. Jeg må bare innrømme det – jeg har provosert mange optikere i løpet av dette året. Denne brillen jeg har her er fra en kiosk på Gardermoen, til hundre kroner (Bjarne Håkon Hanssen tar fram en ferdigbrille som han har hengende i nest øverste skjorteknapp)! Men jeg skal nå få prøvd ut kontaktlinser som også muliggjør lesing. Det blir spennende! Bruker du en fast optiker? - Nei, det har ikke blitt til det. Jeg er født og oppvokst i Namsos. Og så har jeg vært veldig mye i Oslo de siste årene. Og nå har jeg flyttet til Levanger, så jeg bor på Levanger og ukependler til Oslo. Det som er krevende med det livet, er at du på en måte ikke bor på noen plass. Jeg sliter derfor med å finne meg en helt fast optiker og få en god oppfølging på et sted. Jeg skal skjerpe meg og finne en optiker på Levanger. Og så har vi noen standardspørsmål helt til slutt! Hva bør kjennetegne en dyktig optiker? - Jeg har det siste året blitt stadig mer oppmerksom på at en dyktig optiker må kunne se mer enn om du kun er nærsynt eller langsynt. Mer enn kun for å korrigere for synsfeil og skjeve hornhinner. Optikeren må også være god på å se gryende sykdom i øyet, og at øyesykdommer kommer snikende og gradvis. Noe av det som motiverer meg etter dette året med samarbeidet med optikerforbundet er å få et mer fast forhold til en optiker. Både for å få gode korreksjoner for de synsfeilene du har, men også det å være klar over at det ikke er en selvfølge at øyet er friskt. Når fikk du sjekket synet sist? - Det gjorde jeg i 2010 – tre år siden. Fikk du da beskjed om når du burde sjekke synet neste gang? - Ja, årlig? Vet du hva som er styrken i brilleglassene, eller linsene dine? - Lik styrke på begge, -2,75. Her svarer Bjarne Håkon kjapt og kontant! Presbyopi, vet du hva det er? - Nei. Hva med astigmatisme? - Nei. Bruker optikere dine mye fagord? - Nei, jeg kan ikke se at jeg har erfart det. Optikeren 3/2013 43 Statistikkartikkel Arbeidslivsundersøkelsen: Utdanning lønner seg Ferske tall fra arbeidslivsundersøkelsen viser at tendensen fra 2007 fortsetter. Utdanning lønner seg og gir uttelling i kroner og øre. I motsetning til undersøkelsen fra 2007 som viste at kvinner over 40 var de med høyest lønn viser årets undersøkelse at det er menn som jevnt over er lønnsvinnerne i 2013. Tekst: Stina Olsen (administrator, NOF og SI) Arbeidslivsundersøkelsen 2013 ble hovedsakelig sendt ut via e-post men også noen per brev til alle autoriserte optikere som er registrert i Norges Optikerforbunds kontaktliste i februar i år. Undersøkelsen kartlegger lønns- og trivselsforhold blant optikere som fortsatt arbeider i bransjen. Totalt 1500 optikere ble invitert til å delta, hvorav 546 responderte og 457 fullførte. Vi har altså oppnådd en svarprosent på hele 36,4%. Beregninger av gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren (se figur og faktarubrikk 1) gir oss et generelt innblikk i lønnsnivå og lønnsutvikling i bransjen, uten at det gir oss det beste sammenligningsgrunnlaget i en sammensatt bransje. Ser vi på tilsvarende gjennomsnittslønn og lønnsutvikling per ansiennitet basert på ansettelsesforhold og stilling, men fortsatt uavhengig av utdanning, er gjennomsnittslønnen for en ansatt optiker 421 000 per år, for en ansatt leder 507 000 per år, og for en eier 510 000 per år. For optikere innenfor andre områder i bransjen er tilsvarende gjennomsnittslønn på 502 000 (se figur 1 og 2). Lønnsfordeling etter utdanning og stilling Tendensen fra 2007, som viste at optikere får et realt lønnshopp så snart de har oppnådd kontaktlinsekompetanse eller mastergrad, er fortsatt tilfelle i 2013. Utdanning er utvilsomt lønnsomt og gir uttelling i kroner og øre og det er optikere med mastergrad som er gjennomgående lønnsvinnere. Gjennomsnittlig årsinntekt for en optiker med kun grunnutdanning, uavhengig av ansiennitet, arbeidssted og stiling er 372 800. For optikeren med videre- og/eller etterutdanning etter grunnutdanningen 44 Optikeren 3/2013 er gjennomsnittlig årsinntekt 462 900, og for optikeren med mastergrad 517 300. Differansen i gjennomsnittlig årsinntekt mellom de tre utdanningsnivåene er store. Det er viktig å presisere at differansen til optikere med kun grunnutdanning er ekstra stor ettersom det er en klar overrepresentasjon av relativt nyutdannede optikere med kun 0-5 års arbeidserfaring i denne gruppen, mens fordelingen i ansiennitet mellom mastergradsoptikeren og de med videre- og/eller etterutdanning er mer normalfordelt. Det er viktig å ha dette i bakhodet under videre lesing. Den ansatte optikeren Ser vi på den ansatte optikeren i forhold til utdanningsnivå, finner vi at optikere med grunnutdanning og videre- og etterutdanning har en gjennomsnittlig årslønn på 72 000 mer i året enn sine kolleger med kun grunnutdanning, mens den ansatte optiker med mastergrad har ytterligere 49 000 mer enn de med grunnutdanning og videre- og etterutdanning (se figur 3). Den nyutdannede optikeren som ansettes i optikerforretning har en gjennomsnittlig årsinntekt på 369 000. Denne gruppen representerer også hovedsakelig optikere med kun grunnutdanning, og i forhold til den nyansatte gjennomsnittsoptikeren har den nyansatte optikeren i optikerforretning 10 000 mindre i gjennomsnittlig årsinntekt. Den ansatt lederen i optikerforretning På lik linje med funnene i 2007 finner vi færrest og lavest lønnssprik i denne stillingsgruppen. Den ansatt lederen i optikerforretning oppnår, som eneste stillingsgruppe, gjennomsnittlig årsinntekt for gjennomsnittsoptikeren allerede i oppstarten av sin karriere (se figur 2). Vi ser også at stillingsgruppens inntektsnivå har de minste differansene i forhold til utdanning. Mens differansen mellom ansatte optikere med kun grunnutdanning og masterutdanning ligger på hele 120 000 og tilsvarende på 128 000 for eiere, er tilsvarende differanse for ansatte ledere på bare 75 000. Skillet mellom gjennomsnittlig årsinntekt for ansatte ledere med mastergrad og grunnutdanning og videre- og/eller etterutdanning er på bare 18 500 (se figur 3). Den ansatte lederen blir altså godt kompensert for sitt utvidede ansvar og det kan se ut til at bransjen har en unison enighet om hvordan dette ansvaret kompenseres, også i forhold til utdanningsnivå. Eiere av egen forretning og optikere ansatt hos andre Mastergradsoptikere som eier egen forretning eller arbeider hos andre i bransjen har den høyeste gjennomsnittlige årsinntekten av alle med et gjennomsnittlig inntektsnivå på mellom 550 000 og 560 000 (se figur 3). Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Som nevnt innledningsvis ser vi klart at den mannlige optikeren har et generelt høyere lønnsnivå enn sine kvinnelige kolleger. Gjennomsnittlig årslønn for den mannlige optikeren uavhengig av stilling, ansiennitet, arbeidssted og utdanning er på hele 62 800 mer enn for den kvinnelige. Den mannlige gjennomsnittsoptikeren ligger godt over gjennomsnittlig lønn mens den kvinnelige ligger godt under, og ser vi på de samme kriteriene i forhold Statistikkartikkel Lønn etter ansiennitet Gjennomsnitt pr. ansiennitet Gjennomsnittslønn 600 000 550 000 500 000 Lønn NOK FAKTARUBRIKK 1 Fakta om respondentene • 53% er ansatte i optikerforretning • 13% er ansatte ledere/butikksjefer i optikerforretning • 18% er eiere av egen optikerforretning • 16% er optikere i det offentlige, på sykehus, innen utdanning, klinikker, øyeleger, kjedekontor, leverandører og lignende • 85% er NOF-medlemmer • 62% er kvinner • 37% er menn Alle fylker og alders-/ansiennitetsgrupper er representert. 450 000 400 000 350 000 300 000 mindre enn 3 3-5 5-7 7-10 10-13 13-15 15-17 17-20 20-25 25-30 mer enn 30 Ansiennitet i år Fakta om gjennomsnittsoptikeren • Begynnerlønn på 379 000 • Årsinntekt på 462 000 • Topplønn på 540 000 • Må arbeide i 7-10 år for å oppnå gjennomsnittslønn • Må arbeide i 25-30 år for å oppnå topplønn FAKTARUBRIKK 3 Fakta om den ansatte optikeren • Gjennomsnittlig oppstartslønn er 369 000 • Gjennomsnittlig årsinntekt er 421 000 • Gjennomsnittlig topplønn er 497 200,- og oppnåes etter 25-30 år • Den ansatte optikeren må arbeide i 10-13 år for å oppnå gjennomsnitt lig årsinntekt for gjennomsnittsop tikeren, og i ca 7 år for å oppnå gjennomsnittslønn for ansatte optikere. Figur 1 Lønn etter ansiennitet for gjennomsnittsoptikeren Lønn etter ansiennitet Ansatt leder Eier 650 000 Andre Gjennomsnittslønn 600 000 550 000 Lønn NOK FAKTARUBRIKK 2 Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittlige tall beregnet av den totale årsinntekten til optikere uavhengig av ansiennitet, stilling og utdanning. 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 mindre 3 3-5 5-7 7-10 10-13 13-15 15-17 17-20 20-25 25-30 mer enn 30 Ansiennitet i år Figur 2 Lønn etter ansiennitet og stilling Lønn etter stilling 600 000 FAKTARUBRIKK 4 Fakta om den ansatte lederen i optikerforretning • Gjennomsnittlig oppstartslønn er 465 000 • Gjennomsnittlig årslønn er 507 000 • Gjennomsnittlig topplønn oppnås etter 20-25 års ansiennitet og er på 558 300 Lønn NOK 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Ansatt optiker Ansatt leder Kun grunnutdanning Eier Grunnutdanning med KL og/ eller annen videreutdanning Andre Master Figur 3 Lønn etter utdanning og stilling Optikeren 3/2013 45 Statistikkartikkel Lønn etter ansiennitet og kjønn Gjennomsnittsoptikeren Gjennomsnittslønn Mann Kvinne 600 000 Lønn NOK 550 000 500 000 450 000 400 000 FAKTARUBRIKK 5 Fakta om eiere: • Gjennomsnittlig årsinntekt på 510 000 • Oppnår i motsetning til ansatte ledere, gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren først etter 5-7 år • Topplønn på 567 300, etter 25-30 år 350 000 300 000 mindre enn 3 3-5 5-7 7-10 10-13 13-15 15-17 17-20 20-25 25-30 mer enn 30 Ansiennitet i år Figur 4 lønn etter ansiennitet og kjønn FAKTARUBRIKK 6 Fakta om optikere ansatt hos andre: • Gjennomsnittlig årsinntekt på 502 000 • Arbeider 5-7 år for å oppnå gjennomsnittslønn for gjennomsnittsoptikeren • Topplønnen på 591 600 • Topplønn etter bare 10-13 år Lønn etter utdanning og stilling for menn og kvinner Mann 600 000 Kvinne Lønn NOK 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 t M as te r ne ot el ch Ba KU N gr un nu td m an ed ni KL ng + /b ac an he An lo r dr e er Ei le tt sa An An sa tt op de tik r er 0 Figur 5 Lønn etter kjønn, stilling og utdanningsnivå til ansiennitet finner vi at menn i gjennomsnitt må arbeide i 7 år før de oppnår gjennomsnittslønn, og at de har en topplønn på 562 000 etter 25-30 år i bransjen. Tilsvarende må kvinner arbeide i 10-13 år for å oppnå gjennomsnittslønn, og de oppnår en topplønn på 508 300 etter mer enn 30 år i bransjen (se figur 4). Lønnsforskjellene holder seg stabile jevnt over også når vi ser på gjennomsnittlig lønn per stilling, ansettelsesforhold og utdanning. Den ansatte mann har en gjennomsnittlig årsinntekt på hele 33 000 mer enn sine kvinnelige kolleger og mannlige ledere har 19 000 mer enn kvinnelige ledere. For eiere ser vi, i motsetning til 2007-undersøkelsen, at 46 Optikeren 3/2013 den mannlige eieren også her har den høyeste gjennomsnittlige årsinntekten på hele 85 000 mer enn den kvinnelige eieren. For optikere ansatt hos andre er tilsvarende differanse på 57 000. Differansene mellom stillingsgrupper er nok en gang minst innenfor stillingsgruppen ansatte ledere (se figur 5). For den kvinnelige optikeren med grunnutdanning og videre- og/eller etterutdanning er den gjennomsnittlige årslønnen på 48 000 mindre enn for hennes mannlige kollega. For mastergradsoptikere har menn en gjennomsnittlig årsinntekt på hele 56 300 mer enn kvinner. Kun for optikere med kun grunnutdanning er differansene mellom menn og kvinner så godt som null (se figur 5). Praktiske presiseringer og begrepsforklaringer for undesøkelsen I årets undersøkelse har vi bedt respondentene om å oppgi årsinntekt innenfor faste intervaller, og deltidsansatte er bedt om å oppgi lønn tilsvarende en 100% stilling. Lønnstallene vi opererer med i denne artikkelen gjenspeiler derfor gjennomsnittslønn beregnet på meridianen per intervall og selvfølgelig antall respondenter per intervall, og ikke reallønn. I undersøkelsen deler vi inn utdanning i tre nivåer. 1. Kun grunnutdanning: Optikere som kun har gjennomført en av grunn utdanningene som har vært gjeldende og som ikke har gjennomført noen form for videre- og/eller etterutdanningskurs i kontaktlinsekompetanse, diagnostika, pediatrisk optometri eller lignende. 2. Grunnutdanning med kontaktlinser (KL) og/eller annen videre- og etterutdanning: Med dette menes alle optikere som har gjennomført en av ovenfor nevnte grunnutdanninger og ett eller flere videre- og etterut danningskurs eller tilleggskompetan se. F. eks. kontaktlinsekompetanse, diagnostika, NOFs etterutdannings program, pediatrisk optometri eller lignende. 3. Master: Optikere med master eller PhD-grad. Fagkonferansen 2013 Beruset på jobb – hva da? Jarle Wangen holdt på fagkonferansen et interessant foredrag om hvordan man skal forholde seg når en kollega eller ansatt kommer beruset på jobb. Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk har flere hjelpemidler. Tekst og foto: Inger Lewandowski Jarle Wangen kommer fra AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, som er et 50 år gammelt senter, eid og drevet av NHO, LO og staten i fellesskap. Hit kan alle ringe for å få råd og veiledning om rus og rusforebygging. – Alt er relevant, sa Jarle Wangen, - ring oss på 22 40 28 00. Vi kan også gi kurs og opplæring. Tjenestene til AKAN er gratis. Det må på forhånd settes krav og kjøreregler for kulturen (”I vår bedrift …”) Den nødvendige diskusjonen (Hvordan har vi det?) Hver og en kan selv ta en helsesjekk – en alkosjekk. Denne ligger ute på nettet, på www.akan.no Etter et julebord får AKAN alltid en del telefoner, men det bør settes krav i forkant, sa Wangen. Senterets formål er: Å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i det norske arbeidslivet gjennom - å gjøre ledere i stand til å gripe fatt i – og ansatte til tidligere å ta opp – risikofylt rusmiddelbruk og pengespill. - å bidra til at ansatte med rusmiddel og pengespillproblemer får et tilbud om hjelp så tidlig som mulig. Alkoholisme koster arbeidslivet 14-16 milliarder per år, og 40% av alkoholen som drikkes er arbeidsrelatert, kunne Wangen forteller. Det har vært store endringer i norsk arbeidsliv, og det er nå en mer liberal holdning til rusmidler enn før. 2.Tiltak overfor utvalgte grupper eller situasjoner: Kartlegging av gråsoner (”dialogverksted”) Risikogrupper – her har AKAN et internettbasert verktøy BALANCE som kan benyttes. Det sjekker alkoholvaner og gir råd om justering – helt anonymt. Den enkelte kan også delta i et interaktivt program om alkohol, psykologi og stress. samtalen” Utgangspunktet er ”Jeg er bekymret for deg” Reaksjon ved regelbrudd: Advarselssystemet kan være første steget mot oppsigelse, men kan også være et første steg til forbedring. AKAN har erfart at jo flere advarsler man gir, jo færre tunge saker kommer opp. Individuelt AKAN-opplegg går gjerne ut på at man lager en kontrakt og skriver en individuell avtale, hvor arbeidstakeren får to års mulighet for forbedring. AKAN har en kokebok på hva en slik avtale skal inneholde. Hvis alt går bra skal avtalen makuleres, hvis ikke har arbeidsgiveren en rekke punkter for oppsigelse. Jarle Wangen oppfordret alle til å ta en telefon til AKAN, hvis man har spørsmål. Det er gratis, og kompetansesenteret er der for arbeidslivet. Man kan også gå inn på AKANs nettsider www.akan.no og lese mer. 3.Tiltak overfor enkeltpersoner – indikativ: Tidlig intervensjon – ”Den nødvendige AKAN-modellen -går ut på at virksomheten selv må ta ansvar for etableringen av en rusmiddelpolitikk og for forebyggende arbeid - er bygd på samarbeid mellom partene i den enkelte virksomhet - en del av HMS-arbeidet Tiltak kan gjøres på tre nivåer: 1. Rusmiddelpolitikk – kultur i bedriften. AKAN har en metodeperm for hvordan dette kan utformes: Jarle Wangen fra AKAN oppfordret alle til å ta en telefon hvis man har spørsmål om rus- eller avhengighetsproblematikk. Alt er relevant. Tjenesten er gratis. Optikeren 3/2013 47 Nytt fra NOF og SI Solid økning i søkertallene til optometristudiet! Søkertallene til Høgskolen i Buskerud er nå kjent. Det er mer en syv prosent flere søkere til skolen i år, sammenliknet med i fjor. Dette viser at skolen er populær, da landsgjennomsnittet er 1,21 prosent. Rektor Kristin Ørmen Johnsen er fornøyd med utviklingen. Optometri har en meget positiv utvikling, og øker med over 30 prosent! Nå er nok ikke dette tilfeldig. Den norske optikerbransjen har gjort en stor innsats i forhold til rekruttering. Synsinformasjon og Norges Optikerforbund har hatt et tett og godt samarbeid med Høgskolen i Buskerud. Synsinformasjon har bidratt i stor grad, både rent økonomisk, med utarbeidelse av materiell, og med å bidra med dyktige mennesker til å promotere faget på messene. Norges Optikerforbunds rolle har vært å støtte arbeidet på flere måter. Det er en klar nytte i å øke søkemassen til vår utdanning. Daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian Knudsen, er klar på at god rekruttering er viktig for bransjen, både på kort og lang sikt. – Tallene viser en økning i førstevalgssøkere fra 84 til 111, forteller han. Knudsen mener at tallene er gode, spesielt sett i forhold til at det er beregnet at effekten skal bli ennå bedre til neste år. Han er opptatt av at det kommer dyktige optikere ut fra studiet og at antallet med autorisasjon øker. Informasjonsarbeid på utdanningsmesser vil være viktig også de kommende årene. Det må jobbes for å nå målet: Mange og gode søkere til optometristudiet. Ønsket er en god geografisk spredning på søkermassen. Dette er med på å sikre at flere ønsker å jobbe utenfor de store byene samt at det er positivt for studentmiljøet i Kongsberg at studentene bor i byen. Tall viser at den viktigste rekrutteringskanalen er optikerne, forteller Knudsen. Han oppfordrer alle til å bruke tilsendt informasjonsmateriell som er laget for å fortelle om studiet og yrket. Hvis dette ikke er mottatt, eller hvis det er spørsmål – ta kontakt med Pelle. Ny generalsekretær i ECOO European Council of Optometry and Optics (ECOO) har ansatt ny generalsekretær. Ms Fabienne Eckert er valgt til å overta etter Dr Adam Ulrich, som sa opp til fordel for andre oppgaver. Eckert kjenner organisasjonen godt da hun har vært en del av administrasjonen siden oktober 2010. Hun er tyskfødt, men har de siste årene bodd i Brussel. Fabienne Eckert har utdannelse innen internasjonal politikk og har god kjennskap til de politiske mekanismene i EU. Det er viktig for optometrien at vilkårene for yrkesutøvelsen er best mulig. Kjennskap til det politiske systemet, hvem som avgjør hva, og hvordan lover og pålegg implementeres er viktig. Norge ligger utenfor EU, men må daglig ta hensyn til politiske prosesser i de europeiske landene. Norges Optikerforbund har stor nytte av at ECOO driver aktiv oppfølging og påvirkning innenfor det politiske systemet. ECOO er en paraplyorganisasjon som på europeisk nivå representerer 27 ulike land og derved 75.000 optikere innen både helse og den tradisjonelle håndtverksdelen. Optometrien i Europa er mangfoldig og fagets ulike fasetter ivaretas i organisasjonen. Eckert er ung og har store ønsker om å hjelpe optometrien opp og frem. Norges Optikerforbund ser frem til samarbeidet med henne i hennes nye rolle. Fagkonferansen 2014 En HiBu-student demonstrerer enkel fargesynstesting for en gruppe ungdommer. Mange fikk med seg informasjon om optikerutdanning på årets utdanningsmesser. Uten tvil en medvirkende årsak til en svært positiv utvikling for søkertallene denne våren! Foto: Per Kristian (Pelle) Knudsen 48 Optikeren 3/2013 Årets fagkonferanse er gjennomført. Blide og glade optikere møttes i Bergen for faglig påfyll og sosiale aktiviteter. Bodø er neste møtested. Har du noen ønsker i forhold til møtet i Bodø? Vet du om steder i nærheten av byen som vi bør besøke når vi allikevel er i byen? Hvilken drømmeforeleser kunne du tenke deg på vår konferanse? Har du innspill til den kommende fagkonferansen kan du ta kontakt med fagsjef Hans Torvald Haugo. Arbeidet med neste fagkonferanse er i gang. Dine ideer kan være veien til suksess! Vår utdanning, de faglige ansvarlige i kjedene, enkeltmedlemmer og andre vil være med på å utforme det kommende møtet. Fagkonferansen er vår store felles faglige møteplass. Sett allerede nå av helga 25. til 27. april 2014! Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 2-2013 ble vi tipset av Simon Dørheim i Krogh Optikk i Tønsberg om nettstedet til American Optometric Association. Han sendte stafettpinnen videre til en annen kollega innen samme kjede – fagsjef i Krogh Optikk, Rita Aadne Ludviksen. Her følger Ritas tips om et godt optikernettsted! Nettstedets overskrift: Review of optometry - Retina Revealed URL (nettadresse): www.retinarevealed.com Kort om nettstedet: Review of Optometry har sammen med Dr. Jerry Sherman, President, Optometric Retina Society laget disse sidene for å ukentlig kunne gi sine lesere caserapporter på retina. Dr. Jerry Sherman er redaktør for sidene. Hvorfor nyttig for optikere: På sidene legges det ut en nytt case hver uke som gir en god base for mange ulike case innenfor netthinnepatologi. Til nå er det lagt ut 54 case med varierende tema, bla retinochises, suspekt papille, veneokklusjon og sentral serøs retinopati for å nevne noen. Alle caser er godt dokumentert både i tekst og bilder. Det er brukt fundusbilder, OCT, Optomap, synsfeltscreening etc. for å gi god dokumentasjon og forklaring på de ulike caser. For optikere er det nyttig å ta frem case for å sammenligne med hva man selv ser i praksis. I enkelte case er det supplert med animasjoner fra eyemaginations.com. … og utfordringen til neste tips går til: Tone Myhren, Specsavers Trondheim. Ellers vil jeg gjerne nevne at www.optikerne.no er en glimrende side både for optikere og studenter. Her kommer det nyheter stort sett hver eneste dag og sidene er en flott inngangsport til å se hva som skjer i både inn og utland av saker i faget vårt. I tillegg ligger det enormt med nyttig informasjon i arkivet av Optikeren. Det er nyttig å kunne søke i både gamle og nye fagmagasiner! Godt nettsted for studenter For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra professor Rigmor Baraas. Hun er meget sentral i fagmiljøet rundt fargesyns- og retinalforskning på HiBu og tipser om en HiBu-nettside som gir innledende innspill nettopp om fargesyn. Nettstedets overskrift: Colour vision & retinal imaging URL (nettadresse): http://cvri.hibu.no Kort om nettstedet: Nettstedet inneholder informasjon om ansatte ved IFOS som arbeider med denne overnevnte problematikken, men det er også fagstoff på disse sidene. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: De får både innblikk i noe av forskningen ved IFOS, hva stipendiatene i forskningsgruppen holder på med og linker til artikler publisert i vitenskapelige tidsskrift. I tillegg kan de lese om både normalt fargesyn, fargesynssvakheter og fargeblindhet. Eventuelt andre forhold: Vi utførere utvidede synsundersøkelser på personer som har behov for det, både når det gjelder fargesyn og netthinneavbildning. Dette gjelder både personer som tar kontakt med oss direkte og personer som blir henvist til oss fra optikere, øyeleger og forskere som vi samarbeider med. Vi har alltid behov for personer som har lyst å delta i forskningsprosjekter. De som har lyst til å delta kan finne informasjon om dette også. Rigmor Baraas ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Optikeren 3/2013 49 Nytt fra HiBu Din innsats er viktig i rekrutteringen av framtidens optikere Det er mangel på optikere i Norge. Vi får stadig tilbakemeldinger fra bransjen om at det er vanskelig å få tak i optikere. Samtidig har søkertallene til optometristudiet gått ned de siste årene. Dette er en uheldig utvikling som bare vi i fellesskap kan klare å snu. Tekst: Bente Monica Aakre (førsteamanuensis, instituttleder og studieleder for bachelorstudiet, Institutt for optometri og synsvitenskap, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud) Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har i løpet av 2013 gjort en formidabel innsats for å øke søkertallene. Både fagsjef, daglig leder og styreleder har brettet opp ermene og reist land og strand rundt på utdanningsmesser og snakket med de unge håpefulle. I tillegg har Synsinformasjon brukt penger på å utvikle en flott web-side (www.blioptiker. no), en egen facebookside (www.facebook. com/Blioptiker ), en instagramkonkurranse (http://in.5thvillage.com/u/blioptiker/), samt flere flotte brosjyrer som blant annet er sendt ut til optikerforretningene. Enkelte kjeder har inkludert lenker i sitt materiell til kundene og pasientene. Ved høgskolen har vi sendt flere studenter på flere utdanningsmesser enn tidligere år. Arbeidet har gitt resultater. I år har andelen søkere som har optometri som førstevalg økt med hele 32%. Men jobben er på ingen måte over. De som har satt optometristudiet som førsteprioritet nå (111 søkere) kan ombestemme seg helt fram til 1. juli. Denne gruppa har vi lov til å kontakte. Det vil bli arrangert web-seminar for dem i samarbeid med NOF og SI, og de vil motta brev og annet informasjonsmateriell. Søkere som har satt optometristudiet lenger ned på lista (496 søkere) kan også omprioritere og flytte optometri opp på førsteplass. Denne gruppa har vi ikke lov til å kontakte, men det kan jo hende at du møter noen av dem! Derfor er det viktig at du som treffer kunder og pasienter snakker om optikerstudiet fortsatt. Det er slik at de fleste som starter på optometristudiet har hørt om yrket av en optiker. Du er vår viktigste rekrutteringskanal! Søkerne kan omprioritere sitt førstevalg fram til 1. juli. Fra og med 20. juli kan både nye søkere og de som har søkt tidligere søke ledige studieplasser. De to siste årene har det ved dette tidspunktet vært ledige studieplasser ved optometristudiet. Tidlig i august begynner etterfyllingsopptakene, og erfaringen vår viser at det kan komme gode søkere også fra denne gruppa som bare har bestemt seg litt sent. Du kan med andre ord snakke varmt om optikeryrket til kunder og pasienter, venner og bekjente, unge og gamle (50% av ungdommen velger det yrket foreldrene anbefaler for dem) i hele sommer! Det grønnes på HiBu. Håpet ser ut til å være lysegrønt også for studentrekrutteringen til optikerutdanningen. Husk at også din innsats kan være viktig i rekrutteringen av framtidens optikere. Foto: Magne Helland 50 Optikeren 3/2013 Leserbrev Kommentar til “den irriterte og sinte øyelegen på Sørlandet” Det vises til leserinnlegget av øyelege Rolf Jacobsen i Optikeren 1-2013 (side 58). Som relativt nyutdannet optiker (ferdig 2012) må jeg innrømme at jeg ikke har fått med meg alt om denne kampen mellom øyeleger og optikere. Jeg forstår at det har holdt på i flere år. Men jeg ønsker å komme med et lite innspill til Jacobsens leserbrev. Jeg forstår at øyelege Rolf Jacobsen mener at optikere ikke har utdanning eller kompetanse til å kunne avdekke øyesykdommer. Og at reklamene som påstår at optikere kan noe om øyehelse er misvisende. Han vil jo at optikere ikke skal gjøre annet enn å avdekke synsfeil og selge briller. Samtidig impliserer han at optikere er uetiske som vil gjerne fange opp de som har behov for briller. Jacobsen er hjertelig velkommen med sin mening, men den harde sannheten er at optikere i Norge har bedt om og fått ansvar for å kunne avdekke noen tilstander i øyet. Sammen med retten til å henvise direkte til øyelegen, kommer det et ansvar for å kunne vite når henvisning er nødvendig. Til dette vil jeg gjerne bruke oftalmoskopi, fundusfotografi, tonometri, perimetri, OCT – kort sagt utstyr som Jacobsen synes ikke optikere har nytte av. Det har vært flere saker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) der pasienten mener at optikeren burde ha oppdaget netthinneløsning. Hvis disse sakene skal avgjøres av øyeleger og ikke optikere, så stemmer jeg i hvert fall for en øyelege som Jacobsen. Han forventer vel ikke at jeg skal kunne ta stilling til en så alvorlig og synstruende tilstand, etter kun tre års utdanning? Men jo, det er akkurat dette ansvaret optikere i Norge har. Det er jo ikke bare å avdekke brillebehov, men også å kunne se om pasienten har en eller annen tilstand som trenger behandling. Ikke misforstå meg: Jeg er utrolig takknemlig for øyelegene, og at jeg som optiker slipper å behandle øyesykdommer. Men det å kunne avdekke noen øyesykdommer forventes av meg fra flere kanter, ikke minst kundene selv. Jeanne Marie Børretzen Optiker, Husnes [email protected] Bransjenytt Nyansettelse i Carl Zeiss Vision SILMO - En kreativ møteplass for fornyelse og markedstilpasning Carl Zeiss Vision styrker sin kommersielle nordiske tilværelse ytterligere ved å bygge en sentralisert, sterk struktur for nordisk kundestøtte, og introduserer deg for vår nye Commercial Manager Danmark og Norge: Nikolai Bøving 38 år gammel. Utdannet som optometrist i Danmark i januar 2006. Arbeidet som butikksjef i Danmark, og de siste fire år som driftsjef ved Profil Optikk. Kontaktinformasjon: Mobil: (+45) 31 33 00 89. Den internasjonale optikkmessen SILMO som går av stabelen i Paris i slutten av september i år, er en unik plattform for presentasjon av merker og produsenter innen brille- og optikkbransjen. Messen ivaretar markedets behov for informasjon om det som rører seg i faget. SILMO arrangeres fra 26. til 29. september 2013, og samler 950 utstillere, som til sammen representer 1 350 merker. Messen fungerer som arena for presentasjon av nye brillekolleksjoner, lansering av nye modeller og demonstrasjon av siste nytt innen innovasjoner og design. Ustillingen omfatter et eget Trends Forum. Samtidig arrangeres hvert år SILMO D’Or, den prestisjefylte tildelingen av priser for beste innovasjoner og design. Alle de nominerte og vinnerproduktene blir stillt ut på messen. SILMO d’OR er forøvrig det eneste opplegg for utmerkelser som er anerkjent av bransjen internasjonalt. Utstillingsarealet er på 80 000 kvadratmeter fordelt på to haller. Det ligger i messeområdet Paris-Nord Villepinte i nærheten av Paris Charles de Gaulle flyplass med direkte transportforbindelser til Paris. I 2012 tiltrakk messen seg 34 696 besøkende. Av disse var 46 prosent franske, de øvrige 54 pst kom fra andre land. 70 pst av de besøkende var beslutningstakere for innkjøp og/eller produktindeksering. Og 82 pst slo fast at de vil delta også i 2013. SILMO PARIS fornyer seg hvert år i pakt med skiftende krav og utfordringer. Slik oppfyller messen hele tiden sine nøkkeloppgaver, nemlig å avdekke og promotere nye produkter og talenter, tilby opplæring, presentere viktige innovasjoner og fremme salg. For mer informasjon om messen: www.silmoparis.com Kontakt i Norge: Promosalons/Franske Fagmesser Tlf: 22 50 88 88 – E-post: [email protected] Benjamin Ledang Arvidsson SILMO-pris til Adis Carl Zeiss Vision tilbyr et bredt spekter av produkter innen brilleglass, og dekker alle segmenter på markedet med alt fra gode standardglass til glass av høyeste kvalitet. Vår filosofi er hele tiden å kunne tilby løsninger som optimerer kundens syn på maksimal måte, og som er i tråd med tiden trend og teknologi. Med andre ord kvalitetsprodukter som for kunden utgjør en merkbar forskjell i hverdagen. Et brilleglass er ikke bare et brilleglass, for kunden din ser bare akkurat så mye som brilleglasset tillater. Carl Zeiss Vision Nordics 52 Optikeren 3/2013 Benjamin er ny partner hos Specsavers Namsos fra 1.mai. Han er utdannet optiker fra TEC i København og har til sammen 10 års bransjeerfaring. I den siste tiden har han deltatt på Specsavers nye opplæringsprogram RID (Retailer in Development), som er et 8 ukers opplæringsprogram for nye partnere. Dette kurset inneholder bla. 3 uker praksis i en av Specsavers 800 butikker i Storbritannia. Vi ønsker Benjamin lykke til i sin nye rolle som Specsavers Partner. Optiker MSc Adis Mehmedovic ble trukket ut som vinner av et besøk på Silmomessen i 2013. Trekningen ble gjort blant deltakerne på årets fagkonferanse i Bergen, og det er messearrangøren selv som sponser prisen på reise tur/retur til Paris, opphold og adgang til messen. Joséphine Sconza fra Franske Fagmesser delte ut prisen på vegne av Silmo. Adis Mehmedovic har sin grunn- og masterutdanning fra Kongsberg og er ansatt hos Brilleland på Bryn senter i Oslo. Her er han fagansvarlig og holder kurs og opplæring for sine kollegaer. Optikeren gratulerer og ønsker god tur til Paris i september. Bransjenytt Feinschmecker for de unike Man må gjøre seg fortjent til å være en Feinschmecker-forretning. Dette er et konsept for optiske forretninger som vil skille seg ut fra mengden og være unike. Nå er konseptet på vei til Norge. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Å være en Feinschmecker-forretning er eksklusivt og betyr at forretningen har fem stjerner, forteller de to direktørene Jarl Riise og Klaus Kjær, da jeg møter dem på Opti i München i januar. – Å bli godkjent som Feinschmecker tar vanligvis fra syv til tolv måneder. Riise og Kjær forteller at konseptet er utviklet i Danmark, og at ambisjonen er at navnet skal oppleves som et kvalitetsstempel i optikerbransjen på samme måte som Michelin er det i restaurantbransjen. Dette betyr at forretningene bevarer sin selvstendighet, og at ingen er like. Innredningen skal ta utgangspunkt i de verdiene som eierne selv ønsker å signalisere og hvilket kundesegment butikken skal henvende seg til. talt er det utarbeidet 90 målepunkter på et skårkort som hver enkelt forretning måles mot. Minst 80% av målepunktene må tilfredsstilles. Det kontrolleres en gang i året at kravene fortsatt oppfylles. Ideen bak konseptet har Riise og Kjær hentet fra hotellbransjen, hvor et lignende system har vært brukt i mange år. En motreaksjon på likhet og lave priser - Det vil aldri komme en forretning som heter Feinschmecker, sier de. Eneste bevis på at forretningen er en Feinschmecker- forretning vil være et skilt ved inngangsdøren som signaliserer at dette er en forretning som lever opp til høye standarder. De som ønsker å bli en Feinschmecker-forretning kan få hjelp til alt fra butikkinnredning til butikkonsepter og medarbeiderutvikling. Det er utarbeidet et menykort hvor serviceytelser og pris er angitt, slik at det skal være enkelt. - Vårt mål er at dette skal være god forretning for kunden, sier Jarl Riise. – Feinschmecker er en motreaksjon på trenden som går mot likhet, lave priser og høye rabatter. Kun plass til få Feinschmeckere Administrerende direktør Jarl Riise, som for øvrig opprinnelig er norsk, og direktør Klaus Kjær har begge lang erfaring fra optikerbransjen i hver sin danske kjede. Foruten Feinschmecker-konseptet eier og leder de to også danske Alliance Optics som er en innkjøpsforening tilsvarende norske Alliance Optikk. Bare fem av medlemmene i Alliance Optics er Feinschmecker-butikker. Klaus Kjær mener at det i Danmark er plass til totalt kun 15-20 Feinschmeckere. Det betyr nok at det i Norge er plass til enda færre. Man må gjøre seg fortjent Hva går så Feinschmecker-konseptet ut på? Ved hjelp av et styringsverktøy må hver forretning gjøre seg fortjent til dette. Det innbefatter at man har strategier og planer, budsjettstyring, høy faglig standard, god medarbeiderutvikling, et godt sortiment og et høyt servicenivå. Det settes også krav til hvor stor andel av solgte glass som skal være topp-produkter. To- Jarl Riise (til v) og Klaus Kjær har utviklet Feinschmecker-konseptet for dem som vil være eksklusive. Optikeren 3/2013 53 Bransjenytt Ny progressiv kontaktlinse fra Bausch & Lomb - Med PureVision®2 for Presbyopia har jeg fått flere fornøyde brukere, sier optiker Geir Kjølberg, som er en av de som på nordisk plan har testet ut linsen for Bausch & Lomb. Tekst: Inger Lewandowski De nye multifokale månedlinsenes navn er PureVision®2 for Presbyopia og er lagd av silikonhydrogel. Med sitt nye design, 3-Zone ProgressiveTM, er disse linsene utformet til å forbedre synet på nær- og mellomavstand, samtidig som de gir et bra avstandssyn. PureVision2 for Presbyopia har ComfortMoistTM Techology, det vil si en fuktrik forpakningsvæske og en tynn avrundet kantdesign for god komfort ved innsetting. Nye Purevision2 for Presbyopia gir klart syn der behovet er – i det virkelige liv. Undersøkelsen Før lanseringen ble de nye linsene testet ut av optikere i Danmark, Norge og Sverige på totalt 94 personer som alle hadde brukt linser fra før. Her i Norge ble testen gjort av Jon Thoresen, Therese B. Martiniussen og Geir Kjølberg. En til to uker etter tilpassingen kom pasientene tilbake for en oppfølging. Da vurderte tilpasse- ren hvorvidt pasientene skulle fortsette med de linsene de hadde fått eller om det skulle gjøres endringer. Totalt kunne pasientene ha tre ekstra tilpassinger hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Til slutt fylte pasientene ute et spørreskjema om sine erfaringer med linsene utenfor synsprøverommet. Optikerne fylte ut en undersøkelse online etter at alle pasientene var ferdig tilpasset. Resultater Pasientenes svar om egne erfaringene ga gode skår. 86% mente at linsene ga dem klart syn ved arbeid, 90% at de ga dem klart syn ved arbeid på datamaskin og 88% klart syn når de brukte mobiltelefonen. 82 prosent av linsebrukerne i studien var fornøyde med den generelle komforten med PureVision2 for Presbyopia, mens mer enn 95 prosent av tilpasserne mente at PureVision2 for Presbyopia bidro til å gi klart syn på nært, mellom og avstand i virkelige hverdagssituasjoner. 92 prosent av tilpasserne er enig om at PureVision2 for Presbyopia er lettere å tilpasse enn andre multifokale kontaktlinser. - Jeg synes også at PureVision2 for Presbyopia fungerer bedre, og jeg tilpasser flere og får flere fornøyde brukere, sier optiker Geir Kjølberg fra Kontaktlinseinstituttet på Lillestrøm. Han forteller at blant hans pasienter var det noen som hadde brukt progressive linser før, mens andre hadde hatt enstyrkekorreksjon. - Spesielt synes jeg det er positivt å kunne slå fast at jeg får flere fornøyde brukere med høye addisjoner, sier han. Kilde: Pressemelding Bausch & Lomb og telefon med optiker Geir Kjølberg Geir Kjølberg har testet ut de nye linsene. 54 Optikeren 3/2013 Designpris til Fleye for nesesteg Red Dot er en av verdens mest ettertraktede designpriser. Hvert år vurderes mer enn 4.500 design. I år fikk det danske brillefirmaet FLEYE Red Dots prestisjefylte pris i kategorien produktdesign for sin geniale løsning på problemet med å justere acetatbriller til individuelle neseformer. Problemet består i at acetatbriller i utgangspunktet har fast nesebro, og at de acetatbrillene som har justerbare sidesteg med neseputer ofte er skrøpelige fordi sidestegsarmene er i to deler og montert individuelt. Fleye fant en enkel og elegant løsning på problemet: Justerbare neseputer på en helstøpt, fleksibel beta-titaniumtråd som elegant snor seg gjennom nesebroen. Dette er en sterk og holdbar løsning som også integrerer sidestegsarmene med brillens øvrige design. Titaniumtrådens farge er den samme som fargen på brillens titaniumstenger, og på den måten skapes et vakkert og harmonisk look. Kilde: Pressemelding fra FLEYE Designet som vant Red Dot-designprisen. Modell Troll 569. Rettelse I Optikeren skrev vi om danske Alivestyle og deres butikkonsepter. Dessverre brukte vi feil navn på innehaveren. Hans rette navn er Karsten Laugesen. Alivestyle utvikler og gir råd til optikerbransjen, men hovedvekten av arbeidet ligger på salg av brillefatninger. Firmaet har totalt fem ansatte – vi hadde lagt på litt… Vi beklager unøyaktighetene! Bransjenytt Bransjeplukk ”Multiview” på TV TV-en blir stadig smartere. En av de nyeste finessene er ”multiview”. Den gjør det mulig for to personer å se forskjellig program på akkurat samme TV samtidig. TV-en viser to bilder oppå hverandre, og det er 3D-brillene som avgjør hvilket program du ser på. For å unngå lydkaos må hver person har ørepropper. Uten 3Dbriller ser du to bilder – det er altså helt nødvendig med briller. Kilde: www.tv2.no Briller mot sjøsyke Den franske produsenten Reading markedsfører i fullt alvor brillen på bildet under som et middel mot sjøsyke. Brillen skal kompensere for ubalansen mellom balansenerven og det øyet faktisk ser. Ringer med treg væske både rundt brilleglasset og i sidesynet skal kompensere for den bevegelsen hjernen oppfatter som feil. Brillen har fått navnet ”Boarding ring” og kan leveres med og uten nedfellbare solbriller og i forskjellige farger. Prisen er 60 euro. Kilde: www.seilas.no ACTIVIST Eyewear: Design fra Brooklyn, USA – lagd i Japan og med ny innovativ brillestangteknologi, split-fit. På bildet viser direktør og gründer Anthony Codispoti fram de nye stengene. Ifølge reklamen skal disse være mer behagelig enn de vanlige brillestengene. For øvrig har hver eneste brille fra Activist et eget nummer (for etterbestilling av stenger) og et sertifikat med opprinnelsesland. Synstest-strømper Et fantastisk produkt for våre unge, kvinnelige optikere, og jeg vil tro en sikker vinner når det gjelder å markedsføre viktigheten av å ta en synsundersøkelse. Kilde: www.trendhunter.com PREGO er solbrillekolleksjonen for ”rigtige mænd og sande divaer”, sier Jesper Jensen, mannen bak PREGO (se bildet). Alle fatningene er håndlagde i flere lags acetat, noe som gir et flott spill mellom brillefronten, kantene og brillenes bakside. De er håndpolerte, og mange av stengene er montert med ”stopphengsler” som gjør at brillestangen ikke risser brilleglasset når brillen legges sammen. De fleste solbrillene har Carl Zeiss-glass. Styrkeglass kan monteres i nesten alle modellene. Og prisen? Mellom 649 og 899 dkr per modell i utsalg. PREGO har etablert eget selskap i Norge. Optikeren 3/2013 55 SALES CONSULTANT NORWAY Har du en interessant pasientkasuistikk du ønsker å dele med dine optikerkollegaer? OPTIKEREN planlegger nummer 5-2013 som et temanummer for pasientkasuistikker fra norsk optometrisk praksis. Vi ønsker kasusistikker både fra synsprøverommet og fra kundebehandlingsdelen av virksomheten. Her er alt fra interessante pasienter med spesielle synsproblemer eller øyepatolog, til vanskelige episoder med kunder i butikken, av interesse. LINDBERG is a unique mindset in the global eyewear business. We have revolutionised eyewear design more than once and a wide range of international awards proudly acknowledges our innovative and elegant designs. To represent the LINDBERG design brand in Norway, we are looking for a highly talented and powerful sales consultant: – You have a highly developed sense of design, fashion and technology – You are an independent and determined person and you display strength through self-confidence – You can handle life ”on the road” You will be working on an independent basis with the primary goal of servicing our existing partners in all of Norway. In cooperation with our sales and marketing department, you will also attend exhibitions and arrange seminars for our authorised partners. You are expected to live in the area and we expect you to be fluent in English since our corporate language is English. We go to great lengths to support and communicate with our sales consultants, as well as organising seminars for our sales team, featuring energetic and skilled sales consultants from all over the world. We offer an innovative sales organisation as well as good earning possibilities. Please send your application, CV, photo and references no later than 14 June 2013 to [email protected]. LINDBERG designs, develops, manufactures, markets and sells LINDBERG frames, which in 2012 alone have received seven international design awards. LINDBERG is a unique mindset in the international eyewear industry and is the largest player world-wide among the independent, design-oriented high-end brands. LINDBERG’s 2013 collections are the most successful in the history of the company. We currently export to 134 countries. Over the years, we have revolutionised eyewear design more than once and innovation is absolutely key to our business. We offer a challenging workday and an informal atmosphere with many highly skilled and competent colleagues. Learn more about LINDBERG as a workplace and company www.LINDBERG.com/film. Vi oppfordrer alle til å tenke igjennom pasienter og kunder en selv har hatt, hvor en kort presentasjon og diskusjon kan være nyttig informasjon og læring for kollegaer. Tekst og bildene sendes til (per post eller digitalt): Optikeren Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgate 18/20 0157 Oslo [email protected] Merk forsendelsen “Pasientkasuistikk”! Tekst bør fortrinnsvis oversendes i Wordformat. Digitale bilder bør være i jpg-format i høy oppløsning. Alt materiell vil bli seriøst behandlet og det vil bli gitt råd og tips om hva som eventuelt må endres før noe settes på trykk i Optikeren. Materiell kan sendes inn frem til materiellfrist for Optikeren 5-2013, 15. juli 2013. Brilleland AS er en landsdekkende optikerkjede som har levert briller med høy kvalitet til lave priser i over 25 år. Det hele startet på Grønland i Oslo og siden den gang har Brilleland vokst seg til å bli en av landets ledende optikerkjeder. Vi er opptatt av å gjøre det enkelt å handle briller og linser. Vi tilbyr våre kunder lave priser, bredt utvalg og god fagkompetanse. Vil du være en del av vår suksess ? Brilleland er i dag en av landets ledende optikerkjeder, der lave priser går hånd i hånd med faglig ekspertise. Vi gjør det vi kan for å gjøre det enkelt for kunden ved å unngå liten skrift og forbehold. Om å jobbe hos oss Våre optikeres hovedoppgave er å gjennomføre synsundersøkelser og kundeoppfølging etter pålagte helsemessige standarder og gjeldende retningslinjer i kjeden. Sammen jobber vi for å beholde et høyt faglig fokus, profesjonell kundebehandling og selvsagt god lønnsomhet i butikken. Utvikling og videreutdanning Brillelandskolen utdanner morgendagens butikksjefer. Din faglige utvikling blir ivaretatt med jevnlige kurs og fagseminarer. Vi har et eget fagråd som kan støtte deg med utfordringer i hverdagen. Flytte til en annen by? Kan du kan tenke deg å flytte permanent, jobbe en periode et annet sted? Vi kan hjelpe deg med alt det praktiske rundt dette. Reise, flytting, finne bolig, skattespørsmål etc. Dette avtaler vi når vi blir enige om de generelle betingelser. Kontakt oss i dag! Send oss en uforpliktende e-post i dag, så snakker vi gjerne med deg om dine muligheter hos oss. [email protected] Lauvland Øyeoptikk er Sørlandets ledende optiske forretning, lokalisert i sentrum av Kristiansand. Helt siden starten i 1936 har Lauvland Øyeoptikk hatt fokus på kvalitet og fagkunnskap. Bedriften har 12 medarbeidere, derav fem optikere hvor fire har utdannelse på mastergradnivå. Bedriften er lokalisert i flotte lokaler med ny og omfattende utstyrspark. OPTIKER SØKES i 80 % eller 100 % fast stilling, med eller uten kontaktlinsekompetanse. Vi søker optiker som evner å møte alle typer mennesker, som er løsningsorientert, har interesse for faget og trives i et pulserende og hektisk butikkmiljø. Arbeidet vil hovedsakelig bestå av synsundersøkelser, veileding av kunder i butikk og noe verkstedarbeid. Vi tilbyr gunstige åpningstider, gode arbeidsforhold og engasjerte kolleger i et offensivt arbeidsmiljø. www.optikkpartner.no Bemannings- og rekrutteringsbyrået for optikerbransjen. Endres ditt bemanningsbehov i 2013? Kontakt oss hvis du trenger ny fast medarbeider eller ekstra bemanning noen dager i uken eller hver dag, eller hvis har du behov for en vikar i kortere eller lengre periode ved permisjoner, sykdom eller lignende. Vi trenger flere DYKTIGE medarbeidere i vårt team Vi kan tilby jobb som vikar, avløseroptiker eller fast jobb på en arbeidsplass. Fleksible arbeidstidsordninger. Nøl ikke med å ta kontakt. Send oss gjerne en e-post, eller ta en telefon til oss. Vi har pålagt oss selv 100% konfidensialitet. Din henvendelse forblir mellom oss. For nærmere informasjon, besøk lauvland.no eller kontakt daglig leder Andreas Lauvland på 38 12 01 80 eller 908 49 771. Søknad sendes til: [email protected] eller pr. post: Lauvland Øyeoptikk, Pb. 549, 4665 Kristiansand. lauvland.no Et bedre syn på livet E-post: [email protected] Telefon: (+47) 91 31 47 29 Besøksadresse: Edv. Griegs vei 1, 1410 Kolbotn InteroptIk FlekkeFjord søker optIker med mulIghet For medeIerskap I butIkken Interoptik Flekkefjord ligger i sentrum av byen i lyse hyggelige lokaler. Flekkefjord er Sørlandets vestligste kystkommune, midt mellom Stavanger og Kristiansand. Langs E39 er det i 1½ times kjøretur til hver av de store byene, til flyplass og videre kommunikasjon til utlandet. Jernbane og ekspressbuss binder kommunen sammen med resten av landsdelen. Ansvarsområde Ditt virke skal bidra til et høyt faglig fokus i butikken og kjeden. Som optiker forventer vi at du er opptatt av å yte topp service og liker å jobbe med mennesker. Interoptik har som mål å ha Norges mest fornøyde kunder. Arbeidsoppgaver Salg, kundepleie og synsundersøkelser / Veilede kunder og kollegaer med din faglige kompetanse / Bidra til å videreutvikle butikken / Generelle administrasjonsoppgaver Spennende mulighet Vi tilbyr gode lønn og arbeidsbetingelser og godt arbeidsmiljø. Den rette kandidaten vil få tilbud om å kjøpe 50% av bedriften. Selskapet har over de siste årene hatt god vekst, og dette utgjør derfor en gylden mulighet for deg som ønsker å være med på å eie og drive en egen butikk. Du kan søke stillingen via www.interoptik.no/jobb eller send ditt CV til [email protected] Alle søkere behandles med konfidensialitet. Har du spørsmål kan du gjerne ringe oss på tlf 32 32 27 06 eller 95 28 27 63. Brogaten 20, Flekkefjord. Telefon: 38 32 27 06 www.interoptik.no inTeropTik opTiker i inTeropTik Interoptik er en av Norges ledende optikerkjeder med I Interoptik bestreber vi oss til å gi de beste rådene 70 butikker over hele landet. Kjeden har en omsetning til våre pasienter og kunder når det gjelder øyehelse, på ca 500 millioner kroner og er en del av Synoptik rådgivning, bruk og utseende. Vi har satt oss som mål å Norge som eies av Grand Vision - Europas største aktør være best på dette og har et sterkt faglig fokus internt innen optisk detaljhandel. i kjeden. Våre kunder føler at de blir hørt og at de blir Gjennom vår ekspertise skal kundene hos oss føle seg trygge på at øyehelsen blir ivaretatt, samt at det optiske fagnivået og produktene er av beste kvalitet. Hos oss finner du oppdatert utstyr i alle butikker, som behandlet av profesjonelle fagfolk. Det innebærer også at vi ved siden av å sette vårt fag i høysetet, også anbefaler briller og synsløsninger som passer best til våre pasienter og kunders behov. Funduskamera eller Optomap, høy faglig kompetanse og faglige utviklingsmuligheter. Ta konTakT i dag! Vi har ledige stillinger flere steder i hele landet som både optiker butikksjef. Send oss en helt uforpliktende e-post i dag, så snakker vi gjerne med deg om dine muligheter hos oss. Vi har Norges mest forNøyde optikerkuNder E-post: [email protected] Norsk kundebarometer 2013 Sommerbyen Tønsberg kaller! • Optiker med kontaktlinsekompetanse søkes så snart som mulig • Stillingen er et 1-årig vikariat med mulighet for forlengelse da vår dyktige optiker skal ut i svangerskapspermisjon fra høsten av • Hyggelig, faglig bevisst og selvstendig optiker oppfordres til å søke! Tønsberg Optiske er en veldrevet optisk forretning gjennom 35 år. Vi er tre optikere hvorav en med mastergrad og en optikerassistent. Butikken ligger sentralt i Tønsberg, og har «normale åpningstider». Vi har en stabil kundekrets. Vi er glad i kundene våre, og håper at du også vil kjenne verdien av å se hver kunde og gi personlig service deretter. Vi er på vei inn i nye, friske lokaler i nabogården, og søker en optiker som har lyst til å være med oss! Vi gleder oss til å bli kjent med deg! Søknad med CV sendes til [email protected] eller Tønsberg Optiske AS, Postboks 139, 3101 Tønsberg OPTIKER TIL DRAMMEN Interoptik Optika i Drammen søker optiker i fulltidsstilling. Vi legger stor vekt på høy faglig kompetanse, gode kommunikasjonsevner og du må like å yde service utover det dagens kunder forventer. Vårt mål er tilfredse kunder og tilfredse medarbeidere. Motivasjon, trivsel og arbeidsglede er viktige faktorer for å oppnå dette. Du må derfor ha godt humør og like å omgåes mennesker. Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø og en variert og interessant jobb. Vi gleder oss til å motta din søknad på [email protected] Søknadsfrist: Snarest og senest innen 15 juni 2013. Ved eventuelle spørsmål kontakt gjerne daglig leder/optiker Tore Dalen på tlf 32 27 78 00. Tønsberg Optiske AS Interoptik Optika, Engene 16, Drammen: Tlf. 32 27 78 00 IO-Optika-StAnn_86x125.indd 1 14.05.2013 13:53:14 Sandvika Øyelegesenter søker optiker Joint Nordic Country MSc in Clinical Optometry Education: • 2 years part time, starting in November 2013 • Malmö, Sweden and Philadelphia, USA • Enrollment 15.3-15.6.2013 For Graduates of the Master of Science in Clinical Optometry Degree Program (MSc), Pennsylvania College of Optometry at Salus University: • Refresher Course 28.10.-7.11.2013 (11 days) - This program will enhance your skills and knowledge in providing primary eye care. It features intensive hands-on practice via patient care, workshops, small group exercises and interactive case discussions - Enrollment 15.3.-15.6.2013 (Program is limited to 20 registrants) • Advanced Placement Doctor of Optometry (OD) Degree program (coming soon) - O.D. program for international practitioners providing the therapeutical level degree/primary eye care doctor in USA For more information, please contact: Gustav Brinkby, [email protected] or Robert Andersson, [email protected] 60 Optikeren 3/2013 Vi har et bredt pasientgrunnlag mhp sykdommer og alder. Du vil jobbe tett sammen med øyelege med undersøkelser av pasienter. Du vil få god opplæring og kontinuerlig oppfølging. Stillingen innebærer en enestående sjanse for faglig fordypning. Vi tilbyr: Mye direkte pasientkontakt Varierende arbeidsoppgaver Kontinuerlig supervisjon Du: Er faglig ambisiøs Er utpreget serviceinnstilt Er nøyaktig og pålitelig Har evne til å få tingene unna Stillingen er i utgangspunktet 1 års vikariat, men med gode muligheter for fast ansettelse. Tiltredelse: Høsten 2013. Vi er fleksible for den rette kandidat. Spørsmål om stillingen rettes til øyelege Øyvind Fygd Søknadsfrist: 10.6. Søknad sendes til: Sandvika Øyelegesenter Postboks 112, 1300 Sandvika Tlf: 67 56 60 90, [email protected] NY JOBB? SPECSAVERS SØKER PARTNER I KRISTIANSUND Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 74 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra “sans” og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. KONTAKT OSS: Kontakt Line Wadsten på telefon 926 18 322 eller via e-post: [email protected] Optiker søkes til verdens beste kommune for naturglade mennesker. Istad Ur & Optikk AS søker optiker i 100% fast stilling, med eller uten kontaktlinsekompetanse. Optiker søkes! Optiker ønskes til vår forretning Brillehjørnet, beliggende i sentrum av Molde. Her har vi har nyoppussede og moderne lokaler med velutsyrt klinisk avdeling. Vi er opptatt av å yte personlig service, ha høy faglig kompetanse og tilby de beste produkter. Vi samarbeider med Brillehuset/ Molde Synskirurgi. Ønsker oss en optiker som er positiv, serviceinnstilt og glad i faget. Hos oss vil du få allsidig klinisk erfaring med varierte arbeidsoppgaver og gode utviklingsmuligheter. Vi tilbyr god lønn, og har også egen sentrumsleilighet tilgjengelig til gunstig leie. Molde, kalt «rosenes by», er en by vakkert beliggende ved fjell og sjø. Her er det lett å trives, og byen har et variert og godt handel- og kulturtilbud. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat. Kanskje er dette jobben for nettopp deg? Daglig leder/Optiker MSc Solveig Pålerud, Telefon: 71 21 80 75 / 45 44 54 62 Optiker Runar Forsmo, telefon: 41 45 00 54 Optiker MSc Per Kåre Johnsen, telefon 95 70 00 20 Hjemmeside: www.brillehjornet.com Facebook: Brillehuset og Brillehjørnet Søknad med CV kan sendes til: Brillehjørnet Molde AS, Storgt. 26, 6413 Molde - eller på e-post: [email protected] Istad Ur & Optikk AS er en kombinasjonsbutikk med optikk, ur og gullsmedvarer sentralt beliggende i Åndalsnes. Butikken har moderne og trivelige lokaler, utvidet og oppusset i november 2012. Vi er 7 ansatte, herav 3 optikere m/kontaktlinsekompetanse. Vi er medlem av Alliance Optikk. Vi kan tilby et hyggelig og attraktivt arbeidsmiljø med varierte arbeidsoppgaver. Vi har tett samarbeid med øyelege, har godt utstyrt synsprøverom med bl.a. funduskamera, perimeter, pachymetri, corneatopograf og bølgefrontanalyse. Lønn etter avtale. Åndalsnes er en liten by med unike muligheter innen friluftsliv, sport, jakt og fiske, sommer og vinterstid. Her er det kort vei mellom fjord og fjell! Festivaler som Norsk Fjellfestival og Rauma Rock finner du her, og vi er en attraktiv cruisehavn om sommeren. Mange kulturaktiviteter i moderne kulturhus. Nærmere presentasjon av Åndalsnes på Rauma Kommunes internettside: www.rauma.kommune.no og www.nordveggen.no Har du lyst til å komme og hilse på oss før du bestemmer deg, så spanderer vi turen på seriøse interessenter. Spørsmål om stillingen kan rettes til Geir Istad (innehaver/optiker): 90116591 eller Ingrid Heinåli (optiker): 97071593 Søknadsfrist 21.6-13 Søknad sendes pr. post eller e-post til Istad Ur & Optikk AS Postboks 273 6301 Åndalsnes [email protected] Rimelig utstyr til salgs Flott prøvekasse m/full aperture (ny 10 000,-) og prøvebrille 5000,Icare tonometer, 8000,PD-måler 800,Stereo-Fly test 300,Top-con manuelt phoropter (som AO) 8000,Henvendelsen Henriette Kindt e-post: [email protected] 62 Optikeren 3/2013 LEDIGE STILLINGER OPTIKERE OG BUTIKKSJEFER Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med nesten 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med over 400 butikker og en omsetning på SEK m 3000. Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere og butikksjefer Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb i landets ledende optikerkjede, faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under. Ledige stillinger Optiker: • Synsam Hau gesund Amanda • Synsam Askim • Synsam Nesodden • Synsam Revetal i Vestfold • Synsam Brillesalongen, Melhus Ledige stillinger Butikksjef: • Synsam Hundvåg i Stavanger • Synsam Valentinlyst i Trondheim • Synsam Walberg CC Gjøvik • Synsam Drecker Optikk Storslett Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb Har du spørsmål kan du kontakte vår HR-manager Gjertrud Lian på telefon 23 00 05 64. Du kan også kontakte oss på epost: [email protected] Optikeren 3/2013 63 B - Economique C O O R MED I A. C O M Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo blioptiker.no er en informasjons- og rekrutteringsportal for optikerstudiet og optikeryrket. Bli med og øk oppmerksomheten rundt yrket og utdanningen ved å besøke blioptiker.no og dele den med venner og kolleger. › UTDANNING Informasjon om studiet og studietiden. › YRKET Les om de mange mulighetene en optikerutdanning kan gi deg. › BILDER OG FILMER fra studielivet og intervjuer med studenter. › LINKER Linker til studiesteder, kontaktinformasjon og sosiale medier. “Bli optiker” har også egen side på Facebook, hvor du kan holde deg oppdatert på nyheter og konkurranser. Facebook.com/blioptiker
© Copyright 2024