bacheloroppgave_kine
1 Forord Vår avsluttende bacheloroppgave ble skrevet ved bioingeniørutdanningen ved Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet, våren 2014. Oppgaven består av et holdbarhetsstudie på 12 analytter i urin, som går over 7 dager. Bakgrunnen for studiet baserte seg på at Laboratoriemedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø, ønsket å akkreditere urinanalysene på Cobas 8000. To uker av skriveperioden ble tilbrakt på fagområdet klinisk biokjemi, som tilhører seksjon 3 på Laboratoriemedisinsk avdeling. Det er flere personer som har vært til stor hjelp i skriveprosessen. For det første ønsker vi å takke Hårek Sørensen, vår veileder, ved Laboratoriemedisin, for god veiledning og opplæring. To andre fra avdelingen som vi ønsker å nevne er Jan Brox (avdelings overlege/professor på UNN), for stor hjelp til den kliniske delen av oppgaven, og Ole-Martin Fuskevåg for lån av kontor. Til bearbeiding av resultatene vil vi rette en stor takk til Arne Åsberg og Kristine Bodal Solem fra avdeling for klinisk biokjemi, St. Olavs Hospital Trondheim, som gjorde det mulig for oss å illustrere resultatene. Videre vil vi også takke Thorsten Steiro Thoresen (førstelektor), for bidrag i statistikken. Til slutt takkes Homayoun Amirnejad (universitetslektor), som var vår skriftlige veileder fra Universitetet i Tromsø, for god oppfølgning under skriveprosessen. Kine Olson, Stine H. Petersen og Melanie Schreier 30. mai 2014 Forkortelser UNN Universitetssykehuset i Nord-Norge Ig Immunglobuliner ECV Ekstracellulærvolum ICV Intracellulærvolum ATP Adenosintrifosfat HCl Hydrogenklorid CV Variasjonskoeffisient CVtb Variasjonskoeffisient til total biologisk variasjon CVw Variasjonskoeffisient til intra-biologisk variasjon CVb Variasjonskoeffisient til inter-biologisk variasjon TE Tillatt totalfeil B Bias (systematiske feil) I Impression (analytisk variasjon) SD Standardavvik KI Konfidensintervall SEM Middelverdiens standardfeil NaOH Natriumhydroksid NaHCO3 Natriumbikarbonat C.f.a.s. Calibrator for automated systems C.f.a.s. PUC Calibrator for automated systems proteins in urine/cerebrospinal fluid EMF Electro Motive force NAD Nikotinamid-adenin-dinukleotid ISE Ioneselektive elektrode QM Quality management Sammendrag Urinanalyser er viktige og brukes kontinuerlig for å undersøke pasientenes tilstand, men det er ikke alltid mulig å analysere urinprøver rett etter prøvetaking. Det er derfor av interesse å undersøke hvor lenge prøvene kan bli stående, før analyttkonsentrasjonen endres til et nivå hvor det ikke lenger er representativt for pasienten. Målet med studiet var dermed å undersøke holdbarheten av 12 forskjellige analytter i urin. For å studere analyttkonsentrasjonene over tid, ble det brukt 22 urinprøver. 10 urinprøver ble surgjort med 6 M hydrogenklorid, 1 urinprøve ble tilsatt natriumbikarbonat og 11 urinprøver ble ikke tilsatt noe. Alle prøvene ble sentrifugert og supernanten ble avpipettert til analysering. Urinprøvene ble analysert i 7 dager med et 24 timers intervall, med unntak av urinsyren. Denne analytten ble analysert i tillegg etter 3, 6, 9 og 30 timer etter første analysering. Til analysering ble det brukt Cobas 8000 fra Roche. Prøvene ble oppbevart i kjølerom (4 ºC), med unntak av to prøver, som ble oppbevart på benk (22 ºC). Analyttene total protein, albumin, natrium, klorid, kalium, calsium, magnesium, fosfat, kreatinin og urea er holdbar i minst 7 dager. Holdbarheten til amylase og urinsyre kunne ikke bestemmes i dette forsøket. Holdbarheten til urinsyren, oppbevart i kjøleskap, er mindre holdbart enn 3 timer, og er svært avhengig av analytt konsentrasjonen. Urinsyre har en bedre holdbarhet (96 timer) dersom prøven lagres i romtemperatur. Holdbarheten til noen analytter, som er oppgitt fra UNN og Roche, varierer i henhold til det utførte forsøket. Til analyttene amylase og urinsyre anbefales det å utføre et nytt holdbarhetsforsøk. Innholdsfortegnelse 1. Innledning................................................................................................................. side 01 2. Teori.......................................................................................................................... side 02 2.1 Urin................................................................................................................... side 02 2.2 Analytter............................................................................................................ side 03 2.2.1 Total protein............................................................................................. side 03 2.2.2 Albumin.................................................................................................... side 03 2.2.3 Amylase.................................................................................................... side 04 2.2.4 Natrium.................................................................................................... side 04 2.2.5 Klorid....................................................................................................... side 04 2.2.6 Kalium...................................................................................................... side 05 2.2.7 Calsium.................................................................................................... side 05 2.2.8 Magnesium............................................................................................... side 05 2.2.9 Fosfat........................................................................................................ side 06 2.2.10 Kreatinin................................................................................................. side 06 2.2.11 Urea........................................................................................................ side 07 2.2.12 Urinsyre.................................................................................................. side 07 2.3 Forhold som påvirker analysesvaret..................................................................side 08 2.3.1 Preanalytiske forhold............................................................................... side 08 2.3.2 Analytiske forhold.................................................................................... side 09 2.3.3 Postanalytiske forhold.............................................................................. side 09 2.4 Statistikk............................................................................................................ side 10 2.4.1 Holdbarhetsstudie..................................................................................... side 10 2.4.2 Biologisk variasjon...................................................................................side 10 2.4.3 Tillatt totalfeil........................................................................................... side 11 2.4.4 Grensesetting basert på 1/16 av referanseområdet................................... side 11 2.4.5 Riktighet................................................................................................... side 11 2.4.6 Presisjon................................................................................................... side 12 2.4.7 Konfidensintervall.................................................................................... side 12 2.5 Klinisk vurdering.............................................................................................. side 13 3. Materiale og metode.................................................................................................. side 14 3.1 Prøvemateriale...................................................................................................side 14 3.2 Reagenser og kontroller.....................................................................................side 15 3.3 Cobas 8000........................................................................................................ side 16 3.4 Prinsipper...........................................................................................................side 17 3.4.1 Indirekte ioneselektive elektrode............................................................. side 17 3.4.2 Enzymatiske metoder............................................................................... side 17 3.4.3 Non-enzymatiske-fargereaksjons metoder............................................... side 17 3.4.4 Turbidimetriske metoder.......................................................................... side 18 3.5 Kvalitetssikring................................................................................................. side 18 4. Fremgangsmåte......................................................................................................... side 20 5. Resultater................................................................................................................... side 23 6. Diskusjon...................................................................................................................side 24 7. Konklusjon................................................................................................................ side 43 Vedlegg 1. Innledning Laboratoriemedisin er en avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Avdelingen har et fagområde, klinisk biokjemi, hvor det analyseres prøver som blod og andre kroppsvæsker, her i blant urin. Urin består av vann, nedbrytningsprodukter og andre forbindelser som er i overskudd. Sammensetningen av urin kan påvirkes av mange sykdommer, og denne kunnskapen kan utnyttes i diagnostikken. Det måles ulike analytter i urin, og analysesvarene brukes blant annet som et ledd i sykdomsutredning. Videre brukes urinanalyser til overvåkning av pasienter der det allerede er stilt en diagnose. Det er ikke alltid mulig å analysere urinprøver rett etter prøvetaking, hvilket betyr at de kan bli stående under ulike forhold (temperatur) før analysering. Det er derfor av interesse å undersøke hvor lenge prøvene kan lagres, før analyttkonsentrasjonen endres til et nivå hvor det ikke lenger er representativt for pasienten. Det undersøkes da med andre ord analyttens holdbarhet, og det er viktig å ha studier som kan dokumentere når det ikke lenger er hensiktsmessig å analysere analytter i urin. Hovedhensikten til et slikt holdbarhetsstudie er for å se om konsentrasjonen endrer seg over tid. Slike holdbarhetsstudier av analytter i urin finnes det ikke mange av, noe som avspeiles i mangelfull informasjon i litteraturen. Det er derimot ikke vanskelig å finne informasjon om selve holdbarheten til urinens analytter, men disse stemmer ikke nødvendigvis overens. Eksempelvis Laboratoriemedisin på UNN og pakningsvedleggene fra Roche, oppgir ulik holdbarhet av analyttene albumin, magnesium og kreatinin (Tabell 8). Ulempen er at det hentes informasjon om holdbarhet fra litteratur, hvorav flere dateres tilbake til før 2000 årsskiftet. Holdbarhetsstudie på 12 analytter i urin krever et systematisk og organisert system. Oppgavens omfang er begrenset til å undersøke holdbarheten til de 12 analyttene, ved kjøleskaptemperatur i 7 dager. Utfordringen i slike studier er å fastsette grenser for, hvor/når en analytt kan tolkes som «holdbar» og «ikke holdbar» og på hvilket grunnlag disse grensene skal settes. I tillegg må analyseringen av prøvene i studiet skje i samsvar med den normale rutinedrift på instrumentet. En annen utfordring er å bestemme antall prøver, slik at det med en viss sikkerhet kan trekkes en konklusjon. 1 2. Teori I dette kapittelet skal det kort forklares om hvor og hvorfor urin dannes, samt sammensetning av urin og hvorfor den analyseres i praksis. Videre vil de 12 utvalgte analytter introduseres, der det blir lagt vekt på den biokjemiske delen av analyttene. Deretter nevnes mulige feilkilder som kan ha innvirkning på analyseresultatene. Til slutt vil det informeres om statistikken som ligger til grunn for tolkning av resultatene, og betydningen av den kliniske vurderingen av analyseresultatene. 2.1 Urin Urin dannes i nyrene og er viktig for å få skilt ut nedbrytningsstoffer, som produseres under metabolismen i kroppen. Urin består av vann, nedbrytningsstoffer og andre forbindelser som er i overskudd. Urinutskillelsen er godt regulert og er dermed viktig for både salt- og væskebalanse. Det er mange sykdommer som virker på sammensetningen av urin, slik at urinundersøkelser er nyttig som en del av både diagnostikk, behandling og prognose. Ved urinundersøkelser tas det hensyn til urinens fysiske og kjemiske egenskaper. Fysiske egenskaper som for eksempel farge, uklarhet, lukt, spesifikk vekt og osmolalitet kan gi en indikasjon på om det foreligger sykdom. Urinens kjemiske egenskaper, som for eksempel pH, hemoglobin, glukose, ketoner, elektrolytter, proteiner og andre nitrogenholdige stoffer kan gi en bedre indikasjon på hvor sykdommen befinner seg. Sammensetningen av urin varierer i døgnet, og dermed også konsentrasjonen av diverse analytter i urin. I praksis skilles det mellom morgen-, spot- og døgnurin. Med morgenurin menes den urinen som lates umiddelbart etter at pasienten har stått opp. Urinen skal da ha vært i blæra mellom fire og åtte timer [1]. Denne prøven er relativt konsentrert og er minst påvirket av aktivitet, mat- og vanninntak. Spoturin er en tilfeldig tatt urinprøve og regnes som usikker, da urinens sammensetning er påvirket av både aktivitet og næringsinntak i løpet av dagen. Med døgnurin menes det at urinen samles i et døgn, og den gjenspeiler en mer nøyaktig biokjemisk sammensetning av stoffer i urinen. Dette er viktig i diagnostikken, men er lite relevant i et holdbarhetsstudie. Videre skilles det blant annet mellom konsentrasjon og output. Det måles først konsentrasjonen av analytten, og angis som enhet per liter (for eksempel mmol/L). Deretter kan det beregnes output. Benevningen blir da enhet per døgn (for eksempel mmol/døgn). [2] 2 2.2 Analytter Det ble valgt 12 analytter som inngår i analyserepertoaret på Laboratoriemedisin på UNN. Til hver analytt forklares det kort om substansen, funksjonen til denne og hvorfor analytten analyseres i urin. 2.2.1 Total protein Proteiner er makromolekyler, som er bygget opp av aminosyrer. Enhver funksjon i en levende celle avhenger av proteiner. Mange viktige biokjemiske reaksjoner katalyseres av enzymer, som er proteiner. Proteiner er også viktig for strukturen til cellene og den ekstracellulære matriksen og transport. Immunglobuliner (Ig) er proteiner, og er viktige for kroppens immunsystem. Alle proteiner, med unntak av Ig som lages i plasmacellene, syntetiseres i leveren. Funn av proteiner i urin (proteinuri) kommer som regel fra blodet, men de kan også komme fra nyreceller, urinveissystemet eller vagina/prostata. Protein i urin som kommer fra blodet, har passert glomeruli membraner i nyrenes nefroner og har ikke blitt reabsorbert. Vanligste årsakene til proteinuri er urinveisinfeksjon, nyrebekkenbetennelse og graviditet. Sjeldnere årsaker er kronisk nyrebetennelse (glomerulonefritt), diabetes mellitus, akutt nyresvikt, kronisk nyresvikt og myelomatose. Analysering av total protein blir mest brukt i forbindelse med nyreskade. [3] Referanseområdet for total protein i urin er mindre enn 0,14 g/døgn. [4] 2.2.2 Albumin Albumin er et protein som finnes normalt i små konsentrasjoner i urin. Det er vannløselig, og viktig for transport og opprettholdelse av det kolloidosmotiske trykket. Da albumin utgjør størsteparten av den totale proteinmengden, er årsakene til økt albumin i urin de samme som for total protein (bortsett fra myelomatose). Albumin analysering blir brukt dersom det er mistanke om nyreskade. Referanseområdet for albumin i urin er aldersavhengig og avhengig av hva slags type urin det er. Referanseområdet for morgenurin er mindre enn 20 mg albumin/g kreatinin for voksne og for døgnurin/spoturin er mindre enn 20 mg/L. [5] 3 2.2.3 Amylase Amylase er et hydrolytisk enzym som katalyserer nedbrytingen av stivelse, ved å spalte 1,4-α-glykosid bindinger. Stivelse kan da brytes ned til glukose, maltose og dekstrin. Amylase er avhengig av aktivatorene kalsium og magnesium for å kunne utøve sin funksjon. Hovedkilden til amylase er celler i pankreas og spyttkjertler. Amylase er det minste enzymet og kan, på grunn av størrelsen, enklere filtreres av nyrenes glomeruli [6]. Det er derfor ikke et uvanlig funn i urin. Bestemmelse av amylase er viktig i diagnostikken for å påvise sykdom i pankreas. Det er hovedsakelig brukt i diagnose og overvåking av akutt pankreatitt. Referanseområdet for amylase i urin er kjønnsavhengig og gjelder for spoturin. For menn er det 16-491 U/L og for kvinner er det 21-447 U/L. [7] 2.2.4 Natrium Natrium er et enverdig kation, som det finnes mest av i ekstracellulærvæsken (ECV) i kroppen. Natrium filtreres i nyrenes glomeruli og mesteparten reabsorberes i tubuli [8]. Natrium er viktig i forbindelse med væskebalansen og osmolaliteten i kroppen. Verdier utenfor referanseområdet kan gi indikasjon på feil i nyrene, hormonreguleringen eller hydreringsstatus. Referanseområdet for natrium i døgnurin er 40-220 mmol/d. [9] 2.2.5 Klorid Klorid er det største enverdige anion i ECV og er blant annet involvert i opprettholdelse av elektrisk nøytralitet og osmolalitet. Klorid følger passivt med natrium ved reabsorbsjon i nyrene, og vil derfor påvirkes av de samme årsaker som natrium [6]. Konsentrasjonen av klorid i urin er avhengig av inntak via kosten, nyrefunksjon og hormonproduksjon. Referanseområdet for klorid i døgnurin er 110-250 mmol/d. [10] 4 2.2.6 Kalium Kalium er et enverdig kation, som dominerer i intracellulærvæsken (ICV). I nyrene reabsorberes det meste av kalium, men noe utskilles i distale tubuli i bytte med natrium. Kalium har en viktig rolle i skjelett- og muskelkontraksjoner i kroppen, samt opprettholdelse av det intracellulære volum. Indikasjon for måling av kalium i urin er ved mistanke om hypokalemi [8]. Referanseområdet for kalium i døgnurin er 25-125 mmol/d. [11] 2.2.7 Calsium Calsium er et mineral som det finnes rikelig av i kroppen. Det er et toverdig kation som lett binder proteiner og kjemiske grupper med negativ ladning. 99 % av kalsiumionene i kroppen finnes i bein, og de resterende 1 % er for det meste i blod og andre ECV [6]. Calsium har mange viktige funksjoner, og er derfor nøye regulert. De virker som aktivator for enzymer i og utenfor cellene, signaliserer for kontraksjon av muskelceller og utskillelse av hormoner fra endokrine celler. Calsium setter også i gang nevrotransmittere fra nerveceller. Økt calsiumutskillelse fra nyrene assosieres med økt tendens til nyresteindannelse. De fleste pasienter har i denne tilstanden økt absorpsjon fra tarm, normal serumkonsentrasjon og økt utskillelse. [8, 12] Referanseområdet for calsium i urin er kost-, alders- og kjønnsavhengig. Referanseområdet er 2,5-7,5 mmol/døgn med normal matinntak. Verdien gjelder for voksne personer og menn kan ha noe høyere verdier enn kvinner. [12, 13] 2.2.8 Magnesium Magnesium er et toverdig kation som lett bindes til ulike kjemiske grupper. Magnesium er å finne i bein, intracellulært og en liten del i serum. Av mengden som finnes i serum, er en tredjedel bundet til protein og to tredjedeler fritt. Det er kun det frie magnesiumet som er fysiologisk aktivt i kroppen. Magnesium har mange oppgaver i kroppen. Det er byggestein for beinvev, viktig for nevromuskulær funksjon og virker stabiliserende på nukleinsyrene, ribosomene og noen proteiners struktur. Magnesium er også kofaktor for over 300 enzymer. Magnesiumbestemmelse blir brukt i diagnostikken for utredning av magnesiummangel (malnutrisjon eller malabsorpsjon). [6, 8] Referanseområdet for magnesium i urin er kostavhengig og er for døgnurin 2,7-7,5 mmol/døgn. [14] 5 2.2.9 Fosfat Fosfat finnes overalt i levende celler. De er med i de viktigste biokjemiske prosessene, og er det dominerende intracellulære anionet i menneskekroppen. Fosfat finnes i ben i form av kalsiumfosfat. Resten inngår i karbohydratmetabolismen og i fysiologisk viktige substanser som for eksempel fosfolipider, nukleinsyrer og adenosintrifosfat (ATP) [15]. I blodet finnes fosfat som uorganisk og organisk bunden fosfat. Tap av reguleringen i nyrene, er den faktoren som vil ha størst effekt på konsentrasjon i urin og serum [6]. Fosfat blir benyttet ved utredning av tubulære nyresykdommer, og ved mistanke om eventuelt hyperparathyreoidisme. [8] Referanseområdet for fosfat i urin er kostavhengig og avhengig hva slags type urin det er. Referanseområdet for morgenurin er 13-44 mmol/L og for døgnurin er 30-80 mmol/døgn. [16] 2.2.10 Kreatinin Kreatinin er et sluttprodukt, og dannes i musklene ved nedbrytning av kreatinfosfat. Kreatinfosfat er et energilager i musklene, og når dette spaltes dannes det kreatinin og fosfat. Fosfat regenerer adenosindifosfat til ATP som er en energirik kjemisk forbindelse som musklene nyttiggjør seg av. Siden kreatinin er et «avfallsprodukt» skal den skilles ut gjennom nyrene. Kreatininutskillelsen er avhengig av muskelmassen, derfor varierer mengden kreatinin i urin fra individ til individ. Utskillelsen per døgn i et individ, er derimot ganske stabil. Kreatininanalyser brukes for å vurdere nyrefunksjon, muskelskader og korrekt oppsamling av urin. Videre brukes det ved beregning av den fraksjonelle utskillelsen av andre urinanalytter, og beregning av kreatinin-clearance. [17] Referanseområde for kreatinin i urin er kjønnsavhengig og avhengig av hva slags type urin det er. Referanseområdet for morgenurin er 2,55-20,0 mmol/L for kvinner og 3,54-24,6 mmol/L for menn, mens for døgnurin er det 6-13 mmol/døgn for kvinner og 9-19 mmol/døgn for menn. [17] 6 2.2.11 Urea Urea er et sluttprodukt og dannes i leveren ved ureasyklus. Når proteiner spaltes og aminosyrene brytes ned, dannes det ammoniakk. Dette er giftig og blir derfor omdannet til urea i leveren. Det meste av urea utskilles gjennom nyrene, men en liten del skilles også ut i svette og videre nedbrytes noe i tarmsystemet. Ureaanalyser brukes ved vurdering av endring i protein- og aminosyreomsetning. [18] Referanseområdet for urea i urin er kostavhengig og avhengig av hva slags type urin det er. Referanseområdet for spoturin er 286-595 mmol/L og for døgnurin er 428-714 mmol/døgn. [18] 2.2.12 Urinsyre Urinsyre er et sluttprodukt og dannes stort sett i leveren ved purinmetabolismen. Noe av urinsyren dannes også i tarm. Puriner er nødvendige bestanddeler i cellens deoksyribonukleinsyre og ribonukleinsyre, og tilføres enten via kosten eller kroppen produserer disse selv. Når cellen dør lekker purinene ut i blod, og blir i ulike reaksjoner nedbrutt og omdannet til xantin, som så oksyderes til urinsyre. Siden urinsyre er sluttproduktet, og ikke har en viktig funksjon i kroppen, skilles den ut gjennom nyrene. Urinsyreutskillelse kan øke av blant annet inntak av matvarer med høyt purininnhold og ved overvekt. Urinsyre er tungt løselig og kan slå seg ned i ledd, eller/og føre til dannelse av nyrestein. Urinsyreanalyser brukes ved diagnostikk og behandling av nyre- og stoffskifteforstyrrelser. [19, 20] Referanseområdet for urinsyre i urin er kostavhengig og avhengig hva slags type urin det er. Referanseområdet for morgenurin er 2200-5475 µmol/L, for spoturin 773-3986 µmol/L og for døgnurin 1200-5900 µmol/døgn. [19] 7 2.3 Forhold som påvirker analysesvaret Det er mange faktorer som kan påvirke analysesvaret. Faktorene deles inn i preanalytiske-, analytiske- og postanalytiske forhold. I dette kapittelet vil det gjennomgås aktuelle faktorer som kan påvirke analysesvarene i studiet. 2.3.1 Preanalytiske forhold Preanalytiske forhold er alle forhold som påvirker analysesvaret før analyseringen, som for eksempel reagenstilsetning, sentrifugering, innlapping av prøver, oppbevaring og fordampning. Hydrogenklorid (HCl) tilsettes prøver som skal analyseres for calsium, magnesium og fosfat. Hensikten med surgjøring er å forhindre utfelling. Dersom HCl løsningen er laget feil eller dårlig blandet med urinprøvene, kan dette påvirke utfellingen, som igjen påvirker analyseresultatene. Dette gjelder også for alkalisering av prøver. Feil sentrifugering, for eksempel ved valg av feil sentrifugeringsprogram, kan føre til mindre bunnfall av de større molekylene. Ved avpipettering av supernantanten, kan det også være en risiko for å få med noe av bunnfallet. De større molekylene kan forstyrre analyseringen, og gi falsk forhøyede resultater. Innlapping av prøver er viktig i forbindelse med sporbarhet. Forbytting av prøver og paralleller, vil gi en feil i tolkning av analysesvarene. En annen faktor er kravet til at prøvene har romtemperatur før analysering. Vann har ulik tetthet ved ulike temperaturer, og enzymer har ulike temperaturoptimum. Enzymer jobber som regel optimalt ved varmere temperaturer, det er derfor viktig at prøven får romtemperatur etter at de ble tatt ut av kjøleskapet. Ellers er det risiko for at enzymene katalyserer reaksjonene saktere enn vanlig. Instrumentet er innstilt på at prøvene har romtemperatur før de settes inn, og vil dermed ikke registrere at prøvene er noen grader lavere enn romtemperatur. Videre må det nevnes fordampning av prøvemateriale som en mulig feilkilde. Fordampning øker konsentrasjonen av analytter i urinprøven. Dersom prøverørets tilhørende kork ikke er skikkelig satt på prøveglasset, skjer det også fordampninger. Til slutt må det nevnes medikamenter. Enkelte medikamenter kan påvirke nedbrytningshastigheten av analyttene i urinprøven. Eksempel på dette er Calsiumdobesilat, Levodopa og Metyldopa, som nedbryter urinsyre i urinprøven og gir falske lave urinsyrekonsentrasjoner [19]. 8 2.3.2 Analytiske forhold Analytiske forhold er forhold som påvirker analysesvaret under analyseringen. I laboratoriet skilles det mellom tilfeldige og systematiske feil. Tilfeldige feil medfører en viss usikkerhet i resultatene, og har en innvirkning på presisjonen. Disse kan minimeres, men ikke fjernes. Systematiske feil kan være menneskelige, metodiske, samt instrumentelle feil. Disse vil gi utslag i riktigheten ved enten å ligge ensidig for høyt eller lavt [21]. Denne type feil må elimineres og oppdages med jevnlig analysering av kontroller. Under analysering av prøver, står prøvene uten kork inntil analyseringen er ferdig. Dette kan medføre fordampning av prøvemateriale. Interferens kan også påvirke resultatet for enkelte analytter, ved visse konsentrasjoner. Andre faktorer, som kan ha innvirkning på resultatene, kan være vedlikehold, reagensskifte, kalibrering og ulike fortynninger. Vedlikeholdsarbeid på instrumentet og reagensskifte, særlig under analysering av paralleller, kan føre til en liten nivåendring. Begge disse faktorene kan påvirke måleresultatene. Lot nummer skifte kan ha større innvirkning, da det innebærer risiko for forskjell mellom det gamle og det nye reagenset. Med dette menes at reagenset er laget på forskjellige tidspunkter. Ved for eksempel overgang til nytt lot nummer, vedlikehold, drift- og kontroller som ikke kan aksepteres, gjøres det en kalibrering. Dette kan påvirke studiet i den forstand at det hever/senker standardkurven, som instrumentet benytter til å beregne analyttkonsentrasjonene. Et annet analytisk forhold som kan påvirke analyseresultatene er ulike fortynninger av prøvematerialet. Dersom måleresultatet er utenfor måleområdet, vil instrumentet automatisk fortynne prøven. Dette vil da føre til ulik prøvebehandling. 2.3.3 Postanalytiske forhold Postanalytiske forhold påvirker analysesvaret etter analyseringen. Etter hver analysering følger det vurdering og tolkningen av analysesvar. Ved overføring av tallverdiene fra instrumentet til tabellene (Excel), er det mulig å få innført feil verdier. Meldinger fra instrumentet, som blir oversett under analysering, men som oppdages etterpå kan få betydning for tolkningen av resultatene. Feil bakgrunn med tanke på fastsatte grenser basert på biologiske variasjon, kan gi feil vurdering av holdbarheten til analyttene. 9 2.4 Statistikk Det finnes utallige redskaper for vurdering av holdbarheten til et analysemateriale, og kriteriene for holdbarheten kan settes utfra biologiske og/eller statistiske krav. Deriblant kan det nevnes biologiske variasjon, bias, tillatt totalfeil, 1/16 av referanseområdet, analytiske variasjon, konfidensintervaller og så videre. Kravene for et holdbarhetsstudie må settes på forhånd slik at resultatene tolkes på bakgrunn av kravene og ikke omvendt. 2.4.1 Holdbarhetsstudie Et holdbarhetsstudie er, som navnet tilsier, et studie av holdbarheten til en substans. Dette vil si et studie som følger konsentrasjonsendring til en substans over tid, for å se når endringen er såpass stor at konsentrasjonnivået ikke lenger er representativ. Innenfor klinisk biokjemi er holdbarheten til analysematerialet, kontroller, kalibratorer og reagenser svært viktig for at man kan stole på resultatet. Årsaken til dette er for å sikre at svaret som gis ut er et bilde av patientens reelle tilstand, og ikke et resultat av manglende kvalitetssikring eller feil oppbevaring av prøvematerialet. I medisinske laboratorier stilles ofte høye krav til kvalitetssikringen i form av jevnlig måling av kontroller og kalibrering av instrumentet. I tillegg vil reagensenes holdbarhet være nøye kontrollert. Faktorer som gir endringer i analyttkonsentrasjoner vil derfor ofte være på grunn av analysematerialets stabilitet, ved for eksempel oppbevaring, forbehandling og lignende. Dette kan til slutt ha innflytelse på tolkningen av resultatet og eventuell behandling av pasienter. Oppbygningen av et holdbarhedsstudie kan være veldig forskjellig og det er flere ting det må tas hensyn til, for eksempel hvilke betingelser i undersøkelsen som er konstante, hvilke er variable, antallet av prøver, hvor lang tid studiet skal gå over og hvordan resultatene tolkes. Det finnes ingen mal for dette, men studiet skal være realistisk og må avspeile virkeligheten. [21] 2.4.2 Biologisk variasjon Variasjon mellom ulike pasientprøver som ikke skyldes analytisk variasjon, kalles biologisk variasjon. Denne kan deles inn i to typer, den inter-biologiske variasjon og den intra-biologiske variasjon [21]. Årsaker til biologisk variasjon kan være alder, kjønn, genetikk, aktivitet, kost, døgnvariasjon og så videre. 10 Den biologiske variasjonen kan i et holdbarhetsstudie benyttes til å sette krav til størrelsen på avvik, som er tillatt for en gitt analytt. Den totale biologiske variasjonen beregnes på bakgrunn av den inter- og intra-biologiske variasjonen ved hjelp av formlen: CVtb = √(CVw2 + Cvb2), der CVtb står for variasjonskoeffisienten til den totale biologiske variasjonen, CVw står for variasjonskoeffisienten til intra-biologiske variasjon og CVb står for variasjonskoeffisienten til interbiologiske variasjonen. Verdiene for inter- og intra-biologisk variasjon er, for de fleste analytter i urin, tilgjengelig på internett. [21, 22] 2.4.3 Tillatt totalfeil Tillatt totalfeil, TE, kan benyttes til å lage grenser for hvor stort avvik en kan godta. Beregning av tillatt totalfeil kan gjøres på grunnlag av biologisk variasjon ved hjelp av følgende formel: TE0,95 < B + 1,65 · I, der B er systematiske feil (bias), 1,65 er en faktor og I er den analytiske variasjon (impression). 0,95 betyr at 95 % av resultatene må være innenfor den beregnete tillatt totalfeil. Utregning av bias gjøres ved følgende formel: B = 0,25 · CVtb, der 0,25 er en faktor for ønskelig krav. Utregning av impression gjøres ved følgende formel: I = 0,5 · CVw, der 0,5 også er en faktor for ønskelig krav. Tillatt totalfeil kan for eksempel benyttes i forbindelse med kvalitetskontroller. Videre kan den benyttes som vurdering av enkeltverdier for et prøvemateriales holdbarhet, hvorfra kravene beregnes utfra utgangsverdien ± tillatt totalfeil. [21, 23] 2.4.4 Grensesetting basert på 1/16 av referanseområdet Ved manglende grenser for biologisk variasjon kan det brukes 1/16 av referanseområdet. Et eksempel på hvordan dette gjøres er som følgende: Den minste og største verdi i referanseområdet substraheres og deles på 16. Denne grensen vil svare til at avviket er mindre enn 1/4 av den totale biologiske variasjon. [21] 2.4.5 Riktighet Riktigheten defineres som avstanden mellom «den sanne verdi» (fasit eller forventningsverdi) og målepopulasjonens middelverdi [21]. Vurdering av riktigheten i en analysemetode gjøres ved å måle kontrollprøver. Betingelsen er at kontrollprøven har kjent sporbarhet og er målt med anerkjent metode, det vil si at det må kunne stoles på at den oppgitte verdien er den riktige. Videre er det viktig å bruke kontrollprøver som dekker flere konsentrasjonsområder. Det brukes de områder som er klinisk interessante: Lav-, normal- og høy konsentrasjon. Når verdien av de målte 11 kontrollprøvene er lik fasiten eller innenfor fastsatte intervaller, vil riktigheten av analysemetoden være god. Ligger målingene utenfor intervallet, vil riktigheten for analysen være for dårlig til at den kan brukes til analysering av prøvematerialet. Det burde da sees etter systematiske feil. 2.4.6 Presisjon Med presisjon menes det en overensstemmelse mellom uavhengige måleresultater, som er oppnådd med en måleprosedyre under angitte betingelser [21]. Metodens presisjon kan påvirkes av konsentrasjonsnivå og burde derfor bestemmes i mer enn ett konsentrasjonsnivå. Presisjonen er et mål for spredning av to eller flere tall, og uttrykkes dermed ved hjelp av standardavvik (SD) og/eller CV (se lenger ned). Vurdering av presisjon kan gjøres blant annet ved å vurdere presisjonen innen en serie, repeterbarhet. Der måles det minst to prøver av pasientmaterialet som dekker måleområdet. Differansen mellom målingene i samme måleserie er et mål for repeterbarhet. Dersom det ikke skal brukes paralleller er det også mulig å vurdere presisjonen mellom serier, reproduserbarhet. Der måles det kontrollreagenset over en lengre tidsperiode og beregner CV ut fra disse analyseresultatene. [21] SD er et mål på det gjennomsnittlige avviket fra middelverdien [21]. Dersom denne er stor betyr det at verdiene er spredt relativt mye rundt om middelverdien. Et lite SD betyr at det er liten forskjell på verdiene. CV er SD uttrykt i % av middelverdien og gjør resultatene mer sammenlignbart. Den biologiske variasjonen (CVb og CVw) til analyttene i urinanalyser varierer med tanke på både type urin (morgen-, spot- eller døgnurin) og måling/beregning (konsentrasjon eller output). Enkelte plasser i litteraturen og Westgard sine skjemaer tyder på at CV er noe lavere, dersom analytten målt i urin er utgitt som «output» [2, 22]. 2.4.7 Konfidensintervall Et konfidensintervall (KI) er et beregnet område rundt en middelverdi. Dette gjøres for å anslå hvor med en viss sannsynlighet den «sanne verdi» befinner seg. KI skal gi et overslag over hvor den egentlige middelverdien ville ligge, dersom det måles mange flere prøver enn utgangspunktet. For å kunne beregne KI må det tas hensyn til middelverdien, standardavviket, antall målte prøver og graden av pålitelighet (konfidens) som det ønskes. Desto færre prøver som analyseres, desto dårligere bilde av «sannheten». 12 Et trinn i beregning av KI, er utregning av middelverdiens standardfeil (SEM). SEM gir et overslag over middelverdiens avvik fra «sanne verdi» og beregnes ved å dele enkeltverdienes standardavvik på roten av antall målinger (SEM = s/√n). Desto flere prøver som måles, desto nærmere kommer man «den sanne verdi», og SEM minker. Middelverdien blir med andre ord sikrere, med økt antall målinger. [21] Konfidensintervall beregnes ved hjelp av den generelle formelen: Middelverdi ± t · SEM [21]. Det kan brukes et KI på 90 %, med dette menes det at det vil være 90 % sannsynlig at den «sanne verdien» befinner seg i KI. Konfidensintervall blir i denne oppgaven benyttet for å undersøke om det er en sannsynlighet for at «den sanne verdi» befinner seg utenfor de satte grenseverdiene for holdbarhet. 2.5 Klinisk vurdering Den medisinske betydningen av endring i konsentrasjon over tid, kan være til hjelp for klinikeren i forbindelse med overvåkning av sykdomstilstander som for eksempel diabetes. Dermed er kravet til holdbarheten til analyttene viktig å etterkomme, slik at konsentrasjonen ikke endres og tolkningen blir feil. Det er derfor også viktig å være oppmerksom på holdbarheten til den aktuelle analytten, i tillegg til hvor lang tid prøven har været oppbevart før analysering. Et resultat av en analysering kan ikke kun vurderes utfra et rent statistisk synspunkt. Det må også tas hensyn til det kliniske aspektet. Selv om holdbarheten er viktig, må analyttenes verdi sees i relasjon til pasientens kliniske opplysninger. Konsentrasjonen til analyttene varierer, fordi de er avhengig av kroppens naturlige diurese og kosthold. I tillegg når det forekommer en stor biologisk variasjon for analytter i urin, avspeiles det også i relativt store referanseområder. Det preanalytiske arbeidet i urinanalyser spiller en stor rolle, og analyseresultatene benyttes derfor ikke direkte til diagnose, men er en del av det. Urinresultatet blir derfor bare en liten del av det store bildet i diagnostisering. 13 3. Materiale og metode Dette kapittelet tar for seg prøvematerialet, det vil si kriterier for innsamling av urinprøver, behandling og oppbevaring. Videre følger en tabell over hvilke reagenser som ble brukt og det blir kort forklart hvilket instrument som benyttes. Deretter blir de ulike analyseprinsippene nevnt som brukes for analyseringen av analyttene. Til slutt nevnes det hvordan kvalitetssikringen ble ivaretatt. 3.1 Prøvemateriale Innsamling, konsentrasjonsnivåer og antall prøver I utgangspunktet ble det satt som mål å få målt analyttene i ulike pasientprøver, gjerne med relevant sykdom (for eksempel nyreskade, elektrolyttforstyrrelser og/eller væskebalanseforstyrrelser). Hensikten med dette var å få tilgang til analyttenes ulike konsentrasjonsnivå (lav konsentrasjon, konsentrasjon i referanseområdet og høy konsentrasjon). I teorien ville det vært nok med tre pasientprøver, dersom alle analyttene i den ene prøven var lav, i den andre prøven var i referanseområde og den tredje prøven var høy. Da dette i praksis er svært vanskelig, og det var blitt enighet om å få minst to prøver av hvert konsentrasjonsnivå, ble det satt som mål å få minst 10 urinprøver. I tillegg til antall prøver, ble det satt krav til prøvevolum. Prøvevolumet måtte være nok, slik at det var mulig til å dele prøvematerialet i to: de som skulle surgjøres og de som ikke skulle surgjøres. I praksis gikk ikke alle målene som planlagt. Det ankom ved forsøksstart svært lite pasientprøver, på området for internfordeling på Laboratoriemedisin. De fleste prøvene som ankom tilfredsstilte heller ikke kravene til volumet. Det ble bestemt å starte med en del av holdbarhets-forsøket, der det blant annet også ble brukt «ikke-pasientprøver». Dag 1 startet med surgjøring av 6 prøver (Tabell 5). På dag 2 var det også for lite prøver, noe som resulterte i at flere «ikke-pasienter» måtte stille opp. Det endte da opp med totalt 16 ulike prøver, der 4 prøver hadde nok materiale til å kunne deles opp. Dermed ble fire av urinprøvene analysert innen de surgjorte og ikke-surgjorte prøvene. Videre ble en prøve valgt ut til å gjøre et ekstra forsøk. Denne ble da delt opp i enda to prøver, slik at det ble 22 prøver til slutt. Dermed ble kravet om minst 10 prøver til hvert analytt oppfylt. Alle innsamlede prøver ble anonymisert. Angående prøver utenfor referanseområdet, var ikke dette mulig å få på alle analyttene. Det manglet totalt lave konsentrasjoner på 3 analytter, og høye konsentrasjoner på 8 analytter (Vedlegg 1, Tabell 10). Urinprøvene som ble samlet inn var både morgenurin og spoturin (Tabell 5). 14 Behandling og oppbevaring På avdelingen surgjøres urinprøver, dersom det skal analyseres calsium, magnesium og fosfat. Hensikten med surgjøring er som nevnt å hindre utfelling [24]. Det ble tilsatt 6 M HCl til disse prøvene (Tabell 5). Urinprøver som skal analyseres på total protein, albumin, amylase, natrium, kalium, klorid, kreatinin, urinsyre og urea, blir ikke surgjort (Tabell 5). Alle disse prøvene fulgte avdelingens prosedyre og ble oppbevart i kjølerom ved 4 °C. Da avdelingen ikke følger anbefalingen om oppbevaring av prøver til analysering av urinsyre, ble det bestemt at urinsyre skulle undersøkes ytterligere. I tillegg står det i teorien at prøven kan tilsettes natriumhydroksid (NaOH). Dette er med på å øke holdbarheten, og hindre urat nedslag i urinprøven [19]. Det ble lagt opp en plan om å undersøke urinsyrens holdbarhet etter hvordan det gjøres på avdelingen, oppbevart ved romtemperatur og oppbevart i romtemperatur og tilsatt natriumbikarbonat (NaHCO3). Det ble brukt NaHCO3 isteden for NaOH, fordi det manglet informasjon om mengden av NaOH som skulle tilsettes prøven. Prøven som ble valgt ut til dette ekstraforsøket, inngikk også med de andre «ikke-surgjorte» prøvene. Det var egentlig ønskelig å bruke samme pasientprøve for å kunne vurdere holdbarheten av urinsyren optimalt, ved ulik oppbevaring og forbehandling. På grunn av en feil ble prøven, som ikke ble surgjort, ikke videre analysert. I stedet ble det brukt en annen prøve i samme konsentrasjonsområde. 3.2 Reagenser og kontroller Tabell 1: Viser en oversikt over benyttet analytt reagenser med tilhørende lot nummer og holdbarhet. Analytt reagens Lot nummer Holdbarhet Total protein 686382 10/2014 Albumin 689036 6/2015 Amylase 688702 8/2014 Calsium 688269 8/2014 Magnesium 693474 9/2015 Fosfat 688298 11/2014 Kreatinin 692501 8/2014 Urea 693473 9/2014 Urinsyre 686993 7/2014 15 Tabell 2: Viser en oversikt over benyttet multikalibratorer for urinanalyser på Cobas 8000, med tilhørende analytter, lot nummer og holdbarhet. Kalibrator Analytter Calibrator for automated systems (C.f.a.s.) Amylase, kreatinin, urinsyre, urea, calsium, magnesium, fosfat 171649 8/2015 C.f.a.s. Proteins in Urine/CSF (PUC) Total protein, albumin 173121 11/2014 681060 4/2016 668946 8/2015 ISE LOW Natrium, kalium, klorid ISE HIGH Lot nummer Holdbarhet Tabell 3: Viser en oversikt over kontroller for urinanalyser på Cobas 8000, med tilhørende lot nummer og holdbarhet. Kontroller Lot nummer Holdbarhet LiqUCC1 13 (lav) 64321 9/2014 LiqUCC2 13 (høy) 64322 9/2014 Tabell 4: Viser reagenser som ble brukt til surgjøring og basetilsetning. Reagens Lot nummer Holdbarhet 12 M HCl K39489517 849 30/11/2013 NaHCO3 K12610129 ukjent 3.3 Cobas 8000 Cobas 8000 er et helautomatisk instrument, som består av flere analysemoduler (c 502, e 602, c 701, c 702 og cobas ISE modul). Modulene baserer seg på ulike analyseprinsipper (ionselektive elektroder, fotometri, turbidimetri og elektrokjemiluminescens) innenfor klinisk biokjemi og immunokjemi. Cobas 8000 har en analysekapasitet på opptil 1000 prøver per time og opptil 15 millioner tester per år. Instrumentet er i stand til å inneholde flere reagenser, hvilket muligjør et stort analyserepetoar. Cobas 8000 leveres av Roche diagnostics. [25, 26] 16 3.4 Prinsipper Til de utvalgte analytter i holdbarhetsforsøket, ble det benyttet ioneselektive elektrode for måling av elektrolytter (cobas ISE), samt fotometri og tubidimetri for måling av resten av analyttene (cobas c 702). 3.4.1 Indirekte ioneselektive elektrode Den ionselektive elektroden består av en membran med en indre elektrodevæske, som inneholder analyttioner med kjent konsentrasjon. Prøvematerialet, som inneholder ioner av ukjent konsentrasjon, vil binde seg til elektrodemembranen og danne et elektrisk potensiale (Electro Motive force, EMF) [27], som kan måles på et voltmeter. Ut fra potensialet og et målt standardpotensiale (på referenseelektroden), kan konsentrasjonen til ionene i den ukjente løsningen beregnes. Dette gjøres ved hjelp av Nernst ligning. I måling av elektrolyttene natrium, kalium og klorid i urin, fortynnes prøvene 1:31, derfor kalles metoden for indirekte [6]. I tillegg benyttes en forenklet versjon av Nernst ligning: E = EI0 + S ∙ ln (Ct), der E er elektrodens EMF, E0 er standard EMF og S er en kombinasjon av temperatur, en konstant, Faradays konstant og ioneladningen. Ct er ionekonsentrasjonen (ioneaktiviteten) i analysematerialet [27]. De ulike ioner benytter seg av ulike membraner, for eksempel natrium benytter seg av glassmembran, kalium benytter seg av valinomycin membran, mens klorid har en membran, som fungerer som en ionbytter [6]. 3.4.2 Enzymatiske metoder En enzymatisk analysemetode brukes til både kvantifisering av substanser og måling av enzymaktivitet. Cobas 8000 bruker enzymer for å bestemme konsentrasjonen av kreatinin, urinsyre og urea. Kreatinin og urinsyre bestemmelse er basert på trinders reaksjon, mens kvantitering av urea er basert på koenzymet nikotinamid-adenin-dinukleotid (NAD). Amylase bestemmes ved å måle enzymaktiviteten. Sluttproduktet måles fotometrisk. For mer informasjon se vedlegg 2. 3.4.4 Non-enzymatiske-fargereaksjons metoder Calsium, magnesium og fosfat reagerer i hver sin reaksjon med en forbindelse, og danner et farget produkt. Dette måles fotometrisk. For mer informasjon se vedlegg 3. 17 3.4.3 Turbidimetriske metoder Total protein og albumin måles turbidimetrisk. Turbidimetri er måling av transmittert lys. Turbiditet er et mål på hvor «uklar» en løsning er. Turbidimeter (spektrofotometer og colorimeter) er designet for måling av lys som passerer en løsning, ved at fotodetektoren er plassert i en vinkel på 180º fra lyskilden. Dersom lysets absorbans ikke er signifikant, kan turbidimetri brukes som et uttrykk for absorbansen, da den er direkte relatert til konsentrasjonen til løsningens partikler [6]. Det er forholdet mellom innfallende lys og transmittert lys som måles. Det transmitterte lyset er direkte proporsjonal til konsentrasjonen. Lyset passerer gjennom et filter, som sender ut lys med kjent bølgelengde. Dette lyset vil videre sendes gjennom en kyvette, som inneholder prøvematerialet. En fotoelektrisk celle samler opp lyset, som passerer kyvetten. Partikler som kan spre lys er: molekyler (for eksempel protein), immunkomplekser og latexpartikler [28]. Intensiteten av spredningen avhenger av lysets bølgelengde og partikkelens størrelse. For mer informasjon se vedlegg 4. 3.5 Kvalitetssikring Kvalitetssikringen omfatter alt fra en prøve blir bestilt til svaret sendes ut. Hensikten med kvalitetssikring er å forebygge og oppdage avvik. Kvalitetssikring i holdbarhetsstudiet ble ivaretatt ved godt forarbeid, systematisk og organisert analysering og nøye etterarbeid. Forarbeid Planlegging er en stor del av kvalitetssikringen. En organisert og strukturert plan, er med på å forhindre at feil forekommer. Et system i behandling av prøver og tildeling av prøvenummer er en essensiell faktor her. Kunnskap om prøvematerialet og dets analytter er også viktig i forbindelse med prøvebehandling. Når det gjøres et holdbarhetsforsøk, er det elementært at prøvene behandles som i avdelingens rutinearbeid. Formålet med dette er at analysekonsentrasjonen over tid i studiet, skal representere analysekonsentrasjonen over tid i rutinen. I tillegg til at prøvene behandles etter prosedyrer til avdelingen, må de også behandles likt seg imellom. Med dette menes det for eksempel at det er likt prøvevolum, like rør-typer og lik prosedyre for hver dag. Dette vil i teorien gi lik/lite fordampning, og minsker usikkerheten. For å sikre analysepresisjonen ble det tatt med fem paralleller. Den beste måten å gjøre dette på er å analysere en prøve fem ganger, men på grunn av tekniske begrensninger ble dette utført ved å dele hver enkelt prøve opp i fem glass, som ble analysert hver for seg. 18 Analysering Cobas 8000 har to linjer (A og B), hvorav det ble bestemt at analyseringen skulle utføres på linje A. Videre har hver linje to ionselektive elektroder (ISE), hvor ISE 1 ble maskert. Dette ble gjort som et tiltak mot usikkerheten i å analysere prøvene på forskjellige linjer og ISE. Under analysering av parallellene, er det også viktig at det ikke skiftes reagensflasker. Det ble derfor lagt inn som en del av prosedyren å sjekke reagensstatus, før hver analysering. Det første som gjøres før analysering av prøver, er vedlikehold av instrumentet. Det finnes en vedlikeholdsplan på daglig, ukentlig, månedlig, kvartalsvis, ½ årlig og årlig vedlikehold. ½ årlig og årlig vedlikehold gjøres av instrumentets leverandør. Det følges alltid den type vedlikehold som firmaet har anbefalt. Under analyseringen av en analytt er det helt avgjørende å ha med kalibratorer og en eller flere kontroller. Kalibrering er en kvalitetssikring av måleinstrumentet, der det fastlegges instrumentets måleverdi i forhold til en overordnet kalibrator. I studiet ble det brukt multikalibratorer. En multikalibrator er en kalibrator for flere analytter. For Cobas 8000, som er et helautomatisk system benyttes C.f.a.s og C.f.a.s PUC. Kvalitetskontroller er et verktøy for å kontrollere instrumentet og reagensene, slik at det oppnås korrekt analysesvar. Kontrollene benyttes for å undersøke analysens presisjon og riktighet. Til de tolv analyttene i urin, i dette studiet, ble det benyttet to kontroller (LiqUCC1 og LiqUCC2). LiqUCC1 kontrollerer analyttenes lave konsentrasjonsområde, mens LiqUCC2 kontrollerer analyttenes høye konsentrasjonsområde. Kontrollene analyseres hver morgen, før analysering, og etter vedlikehold på ettermiddagen. På Laboratoriemedisinsk avdeling på UNN benyttes et dataprogram som heter quality management, QM, (Figur 1). Alle internkontrollenes resultater legges inn i dette programmet. QM gjør det mulig å undersøke kontrollenes verdi over tid, noe som er med på å avsløre drift av kontrollene. Drift av kontrollene kan rettes opp med kalibrering av instrumentet, dersom kontrollen kommer utenfor satte grenseintervaller. 19 Figur 1: Illustrasjon av QM dataprogrammet på Cobas 8000 viser total protein i urin sine analyserte kontroller over tid. De grønne søylene i diagrammet tilsvarer kontrollene, mens den blå linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite horisontale linjene illustrerer 2SD, mens de lyse lilla illustrerer 3SD. (Egen illustrasjon) Etterarbeidet Kvalitetssikring av overføring av primærdata til Excel skjema, ble ivaretatt ved å kontrollere hverandres arbeid. 4. Fremgangsmåte Forarbeid Først ble det ordnet prøvenummer til holdbarhetsforsøket. Deretter ble det merket 5 plastglass og 3 sentrifugerør til hvert prøve, med holdbarhetsforsøkets prøvenummer. Videre ble det laget HCl reagens, som skulle benyttes til surgjøring. Før forsøket startet måtte det settes grenser for analyttenes holdbarhet. Vi vet fra statistikken, at det er flere måter å gjøre dette på, heriblant biologisk variasjon og 1/16 av referanseområdet. Da litteraturen innenfor denne type holdbarhetstudiet er sparsom ble grensene bestemt ved hjelp av en artikkel, der vurdering og kriterier av prøvematerialets holdbarhet ble omdiskutert [23]. På bakgrunn av artikkelen og egne vurderinger ble det bestemt å benytte biologisk variasjon til beregning av tillatt totalfeil og bias. For bearbeidingen av enkeltverdiene ble det beregnet 90 % KI rundt den gjennomsnittlige verdi av parallellene. For at en analytt skulle være holdbar, måtte både konfidensintervallene være innenfor grensene for tillatt bias og enkeltverdiene innenfor grensene til tillatt totalfeil (Figur 2). For vurdering av klorid, fantes ingen opplysninger om biologisk variasjon. Det ble derfor valgt 1/16 av referanseområdet for klorid, for å sette en holdbarhetsgrense. 20 Figur 2: Viser konsentrasjon av en analytt i to prøver (a og b), målt over tid. Prøve a er holdbar i minst 144 timer, da både KI og enkeltverdiene holder seg innenfor satte krav. Prøve b er mindre enn 3 timer holdbar, siden både KI og enkeltverdier ikke oppfyller kravene. (Egen illustrasjon) Utførelse Som nevnt ble det samlet inn 16 ulike urinprøver, som skulle deles opp i tilsammen 22 prøver (Tabell 5). Hver av de 16 mottatte prøvene ble blandet godt, før de ble fordelt på sine tilhørende tre sentrifugerør. Prøve 1 til 10 fikk ikke noe form for forbehandling. Prøve 11 til 20 ble surgjort med 6 M HCl, ved å blande 10 ml urin og 0,5 ml 6 M HCl i sentrifugerørene [24]. Prøvene 21 og 22 skulle brukes til et ekstra forsøk av analytten urinsyre. Prøve 22 ble alkalisert ved at prøvens tre tilhørende sentrifugerør, ble tilsatt 10 ml urin og 0,2 g NaHCO3 og blandet. Alle sentrifugerørene ble så sentrifugert i 10 minutt, ved 1800 G og 20 ºC. Supernantanten til alle prøvene ble avpipettert, og fordelt på tilhørende fem prøveglass. Prøvene ble så analysert. Det er viktig å bemerke seg at den første analyseringen, som gjøres for hver analytt, er vår «fasit». Etter første analysering, ble det valgt ut prøver med aktuelle konsentrasjonsnivå til videre målinger (Vedlegg 1, Tabell 10). Dette ble gjort på bakgrunn av de satte kravene. Det vil si fortrinnsvis to ulike prøver, til hver av de tre ulike nivåer til hver analytt. Etter hver analysering ble prøveglassene korket og tildelt en ny bar-kode med aktuell analyse time, slik at de var klar til neste analysering. Deretter ble de oppbevart ved kjøleskaps-/romtemperatur (Tabell 5). Prøvene som ble lagret i kjøleskap, ble tatt ut 15 til 20 minutter før analysering. Alle 12 analytter ble analysert med 24 timers intervall i 7 dager. Da det er kjent at urinsyren har dårlig holdbarhet, ble denne analytten analysert i tillegg etter 3, 6, 9 og 30 timer fra forsøksstart. 21 Tabell 5: Oversikt over type urinprøver, prøvetaking, analysestart, prøvebehandling, oppbevaring og analyttene som ble analysert i sine tilhørende prøvenumre ved forsøksstart. Oversikt over prøvene Tidspunkt Prøve Type urin 1 Morgenurin 06:00 12:45 2 Morgenurin 06:30 12:45 3 Morgenurin 06:20 12:45 4 Morgenurin 06:30 12:45 5 Morgenurin 07:30 6 Spoturin 09:40 7 Spoturin 09:30 12:45 Første gang analysert 12:45 30.4.2014 12:45 8 Morgenurin 08:30 12:45 9 Spoturin 09:30 12:45 10 Spoturin 09:30 12:45 11 Spoturin 11:30 13:10 12 Spoturin 11:30 13:10 13 Spoturin 11:30 14 Spoturin 11:30 15 Morgenurin 07:35 13:11 Første gang analysert 13:12 29.4.2014 13:12 16 Morgenurin 07:30 13:12 17 Spoturin 09:30 12:46 18 Morgenurin 07:30 19 Spoturin 09:30 20 Spoturin 09:30 12:46 Første gang analysert 12:46 30.4.2014 12:46 Prøvetaking 21 Morgenurin 07:30 22 Morgenurin 07:30 Analysestart 12:46 Prøvebehandling og oppbevaring Analytt Ikke surgjort og oppbevart i kjølerom (4 °C). Total protein Albumin Amylase Natrium Kalium Klorid Kreatinin Urinsyre Urea Surgjort (6 M HCl) og oppbevart i kjølerom (4 °C). Calsium Magnesium Fosfat Ikke surgjort og oppbevart i romtemperatur (22 °C). Urinsyre Første gang analysert 30.4.2014 Base tilført (NaHCO3) og 12:46 oppbevart i romtemperatur (22 °C). 22 Urinsyre 5. Resultater Beregning av tillaging av reagensene til surgjøring og basetilsetningen Tillaging 6 M HCl fra 12 M HCl (37 % HCl, 36,46 g/mol) den 28.04.2014 C1 ∙ V1 = C2 ∙ V2 12 M HCl ∙ X mL = 6 M HCl ∙ 80 mL X mL = 6 M HCl ∙ 80 mL / 12 M HCl = 40 mL Det ble blandet 40 mL vann og 40 mL 12 M HCl for reagenset 6 M HCl til surgjøring av prøvene. Beregning for basetilsetning til ekstra forsøket av analytten urinsyre, oppbevart i romtemperatur I følge litteratur er det tilsatt 20 g NaHCO3 i en oppsamlingsdunk, før urinen samles i 24 timer [29]. Normal diurese er fra 1,1 til 5 L urin per døgn, der utgangspunktet ble tatt i minste normal diurese: 0,010 L urin i sentrifugerør ble tilsatt 0,010 L ∙ 20 g NaHCO3 / 1,1 L = 0,2 g NaHCO3 Tabell 6: Referanseområdene og beregning av grensene for holdbarhet av prøvene basert på biologisk variasjon. Verdiene til biologisk variasjon er hentet fra Westgard tabellene [22]. Analytt Referanseområdet (i følge UNN) CVw CVb B (%) (%) (%) I (%) TE (%) CVw / CVb på grunnlag av Total protein <0,14 g/døgn 35,5 23,7 10,7 17,8 40,0 Albumin <20 mg/L (spoturin) 36,0 55,0 16,4 18,0 46,1 47,0 103,7 14,4 12,2 32,0 28,4 Calsium 2,5-7,5 mmol/døgn 27,5 36,6 11,4 13,8 34,1 Magnesium Fosfat 2,7-7,5 mmol/døgn 13-44 mmol/L (morgenurin) 3,54-24,6 mmol/L (menn) 2,55-20,0 mmol/L (kvinner) 286-595 mmol/L (spoturin) 2200-5475 μmol/L (morgenurin) 773-3986 μmol/L (spoturin) 38,3 37,6 13,4 18,0 22,6 7,2 19,2 9,0 45,0 22,1 23,2 25,7 8,7 11,6 27,8 17,4 25,4 7,7 8,7 22,1 (24t, output) (morgenurin, konstrasjon) (spoturin, konsentrasjon) (24t, output) (24t, output) (24t, konsentrasjon) (24t, output) (24t, output) (morgenurin, konsentrasjon) (24t, output) 16,8 14,4 5,5 8,4 19,4 (24t, output) Amylase Natrium Kalium Kreatinin Urea Urinsyre/urat 16-491 U/L (menn, spoturin) 94,0 46,0 26,2 21-447 U/L (kvinner, spotu.) 40-220 mmol/døgn 28,7 16,7 8,3 25-125 mmol/døgn 24,4 22,2 8,2 23 Tabell 7: Referanseområdet og beregning av grensene for holdbarhet av prøvene basert på 1/16 av referanseområde til analytten klorid. Analytt Referanseområdet 1/16 av referanseområdet (%) Klorid 110-250 mmol/døgn 6,25 Tabell 8: Holdbarheten til de ulike analyttene, oppbevart i kjøleskap, i følge Roche, UNN og holdbarhetsforsøket. Analytt Holdbarhet i følge Roche Total protein Albumin Amylase Natrium Klorid Kalium Calsium Magnesium Fosfat Kreatinin Urea Urinsyre 7 dager 1 måned 10 dager 14 dager 7 dager 14 dager 4 dager 3 dager 6 måneder 6 dager 7 dager 0 dager Holdbarhet i følge UNN 7 dager 7 dager 10 dager 14 dager 7 dager 14 dager 4 dager 7 dager 4 dager 7 dager - Holdbarhet i følge forsøket minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager minst 7 dager - Tabell 9: Holdbarheten til analytten urinsyre, oppbevart i romtemperatur, i følge Roche, UNN og holdbarhetsforsøket. Analytt Holdbarhet i følge Roche Urinsyre 4 dager Holdbarhet i følge UNN - Holdbarhet i følge forsøket 4 dager 6. Diskusjon Vi har undersøkt 12 analytters holdbarhet i urin i 7 dager, siden det var av interesse å undersøke hvor lenge prøvene kan stå ikke-analysert, før analyttkonsentrasjonen endres til et nivå hvor det ikke lenger er representativt for pasienten. Siden både UNN og Roche har oppgitt holdbarhet til de fleste av analyttene, har vi forventet å få de samme resultatene. Derimot var det verken oppgitt hvordan de kom frem til resultatene eller hva slags grenser som ble satt for at en prøve kan kalles for «holdbar»/«ikke-holdbar». Et holdbarhetsstudie over så mange analytter er meget omfangsrikt. 24 Det var mye som måtte tas hensyn til, særdeles når vi ikke har gjort det tidligere og ikke hadde en mal å gå etter. Derfor har vi brukt god tid på forarbeidet. Selv om mange trinn i studiet ble planlagt nøyaktig, har det oppstått to feil som vi ønsker å nevne. For det første valgte vi ut prøvene som skulle analyseres videre på grunnlag av referanseområdet oppgitt for døgnurin, i stedet for referanseområdet oppgitt for type urin og måleenhet. Først etter den praktiske delen ble vi oppmerksom på at prøver som først ble plassert innenfor referanseområdet plutselig havnet utenfor, og omvendt. Vi valgte dermed prøvene på feil grunnlag, og endte opp med mer enn to prøver innenfor samme konsentrasjonsnivå. En annen feil som ble oppdaget er at prøvematerialet som ble delt opp til ekstra forsøket av analytten urinsyre, ikke ble videre analysert. Prøve 5 er fra samme urinprøve som prøve 21 og 22, der kun oppbevaring og forbehandling er forskjellig. Siden vi ved et uhell ikke gikk videre med analysering av prøve 5, ble det bestemt å sammenligne prøve 9 med prøve 21 og 22. Prøve 9 har omtrent samme konsentrasjon av urinsyre som prøve 5/21/22 ved forsøksstart, men har sannsynligvis ikke samme sammensetning og er derfor ikke like optimalt for sammenligningen. Videre er det mye som kan ha påvirket analyseresultatene og konklusjonen i dette holdbarhetsstudiet. Det kan ha oppstått feilkilder som kan ha gått utover riktighet og presisjon, men det kan også ha vært feil ved grensesetting som igjen kunne gi feil vurdering og konklusjon. I dette kapittelet vil disse temaene gjennomgås, samt en vurdering av holdbarhetsstudiets resultater. Før vi går innpå temaene er det en annen faktor som er viktig å nevne. Time 0 er vår fasit, men det betyr nødvendigvis ikke at det er prøvens «sanne» konsentrasjon. Det tok tid fra prøven ble tatt, til den ble analysert. Feilkilder Preanalytiske feilkilder Forbehandling ved surgjøring og alkalisering av prøver var det første trinnet i studiet, hvor feil kunne oppstå. Prosedyre for surgjøring ble fulgt, men det skal ikke utelukkes at det kan ha vært feil med reagenset som påvirker dets optimale virkning. Angående alkalisering, ligger usikkerheten både i reagenset og mengde tilsatt base til urinen. Sentrifugering er en annen faktor. Feil sentrifugering kan påvirke analyseresultatene. Denne feilkilden mener vi er lite sannsynlig, da vi var tre personer som passet på at sentrifugen var satt på riktig program. 25 Videre må det informeres om at lagringsbetingelsene i studiet er noe annerledes enn på avdelingen. Dersom en prøve ikke kan analyseres samme dag, blir den lagret i kjøleskapstemperatur frem til analysering. I studiet ble prøvene gjentatte ganger tatt ut av kjøleskap til analysering, for så å bli satt inn igjen. Prøvene ble stående på benk i 15-20 minutter før analysering, da de måtte få romtemperatur. Det er usikkert hvorvidt denne temperaturforskjellen har påvirket resultatene, men det er en mulig feilkilde som er viktig å nevne. Det skal også sies at det ligger usikkerhet i om prøvene faktisk var romtemperert, før de ble analysert. De 15-20 minuttene ble strengt ivaretatt, som en forebygging mot denne feilkilden. Når vi først er inne på temaet, kan det heller ikke garanteres for at temperaturen har vært stabil i rommene prøvene ble lagret. Temperaturmåler ble ikke satt inn i oppbevaringsenhetene før siste dag, men prøvene som ble oppbevart kjølig var satt inn i et kjølerom som overvåkes elektronisk. I forbindelse med at prøvene for hver dag ble behandlet som en ny prøve, måtte vi etter hver analysering gi prøverørene nye bar-koder. Det var mange prøver som skulle lappes om, og her var det mulighet for å gjøre feil. Likevel var det enkelt å oppdage hvis feil ble gjort, da vi hadde et godt system på innlapping og bar-kode numrene. Til analyseringen ble det satt «tidsfrister» for analyseringer. Tidsintervallene ble satt på forhånd, men det var ikke alltid like enkelt å følge dem. Det var vanskelig å analysere prøvene nøyaktig på minuttet, hver dag. Det hendte at det var en 20 minutters differanse. Dette har lite betydning for analyseresultatene, men er viktig å nevne i henhold til den grafiske fremstillingen av resultatene. Angående momentet hvor prøvene skal settes til analysering, er det en risiko for at prøven(e) blir blandet. Etter å ha blitt oppbevart, samlet det seg bunnfall i rørene. Dersom bunnfallet ble blandet inn i prøven, kan dette ha gitt en mer uklar prøve. Det vil da kunne ha innvirkning på analyseprinsippene, som for eksempel turbidimetri, og kunne gi en falsk forhøyet konsentrasjon av analyttene. En annen faktor som kan ha gitt noe høyere konsentrasjoner i holdbarhetsstudiets resultater, er fordampning. For hver gang prøvene ble avkorket, risikerte vi fordampning. Dersom prøverørenes tilhørende kork ikke satt skikkelig på prøveglasset, er det også mulig at prøvematerialet har fordampet. For å forebygge denne feilkilden, ble hver kork presset ned i prøveglass en ekstra gang, før oppbevaring. 26 Til slutt angående preanalytiske feilkilder, må medikamentbruk kommenteres. Da alle urinprøvene i dette studiet er anonymisert, er ikke dette noe vi har kontroll over. Analytiske feilkilder Når det gjøres et holdbarhetsstudie i en rutinedrift oppstår det mange utfordringer. Daglig skulle det utføres vedlikehold på instrumentet. Vedlikeholdsarbeidet hadde faste tider i ukedagene, noe vi tilpasset analysetidene etter. Det vi ikke hadde tatt i betraktning var hvordan det var i helgene. Da ble vedlikeholdsarbeidet utført tidligere enn vanlig, og det ble derfor en del ventetid på instrumentet. I tillegg til forsinkelser i forbindelse med vedlikehold, ble det analysert rutineprøver samtidig som våre prøver. Dette gjorde det vanskelig å holde tidskjemaet. Det ble også opplevd en del tekniske feil med instrumentet. På den andre dagen av holdbarhetsstudiet stoppet maskinen rett før analysering. Dette skyltes at en reagensnål satt seg fast i et ikke-avkorket prøveglass. Vi måtte da vente til problemet var løst. Det opplevdes også, av ukjent grunn, at tre prøver ikke ble analysert. Disse måtte da analyseres på nytt, og ble dermed analysert senere enn resten av prøvene/parallellene. Det er kjent at reagens med ulik lot nummer, kan gi endring i analyseresultatene. For å kunne oppdage en slik eventuell feilkilde, ble de brukte reagensers lot nummer jevnlig undersøkt. Reagensskift mellom paralleller er heller ikke så heldig, med hensyn til variasjon. Mengde gjenstående analyser fra reagenset, ble derfor også undersøkt hver dag. Det må nevnes at reagensstatus ikke ble notert på dag 1 for time 3, 6, og 9, da det ikke var mulig på grunn av travel rutinedrift. Om det har forekommet reagensskifte i dette tidsrommet er da ukjent. Det er mye man må sette seg inn i når man håndterer et helautomatisk instrument. Vi fikk tre dagers opplæring på instrumentet, og det var derfor mange elementer vi ikke var klar over. Eksempel på dette er «ISE/TEST» kommentarene, som til tider dukket opp bak analysesvarene. I slutten av studiet ble vi fortalt at «ISE/TEST» kommentarene, forteller brukeren at konsentrasjonen av analytten var for «høy/lav» i forhold til instrumentets validerte målområde. Prøven ble da fortynnet, og analysert på nytt. Da kommentarene ble oversett, fikk vi ikke de «nye» analysesvarene. Vår studie går ut på å se på konsentrasjonsendring over tid, og det ble derfor avgjort at dette ikke hadde så mye å si, så lenge vi fulgte samme mønster. Likevel kan dette gi en endring i analyseresultatene, 27 med tanken på at konsentrasjonen er utenfor det validerte målområdet. Angående ISE modulene, ble det bestemt at vi skulle maskere ISE modul 1. En feilkilde er at det er en mulighet for at dette kan ha blitt glemt. Prøvene til natrium, kalium og klorid kan dermed ha blitt analysert på to forskjellige moduler. Tilslutt skal det nevnes, i samsvar med presisjon, at det alltid vil være litt variasjon i analyseprinsippene. Denne type variasjon, sammen med biologisk variasjon, vil også gi utslag i CVt, som er tilgengelig på QM. Postanalytiske feilkilder Etter analysering ble analyseresultatene skrevet ut. Da vi hadde flere Excel ark som skulle brukes i illustrering av resultatene, måtte dataene overføres manuelt til disse. Det er alltid en stor risiko for at feil forekommer når analysesvar skal tastes inn manuelt. For å forebygge denne feilkilden, kvalitetssikret vi arbeidet ved å gjennomgå Excel regnearkene og resultatutskriftene en ekstra gang. Det skal likevel nevnes at det er lett å overse tall i prosessen. Ved postanalytiske feil er det ikke bare innskriving av data som kan gi feil, men også vurderingen av sluttresultatene. Dersom vi har valgt et feil vurderingsgrunnlag (grensesetning), vil konklusjonen av studiet også være feil. Grensesetning Kriteriene for holdbarhetsstudiet ble satt på bakgrunn av biologisk variasjon (med unntak av klorid). Fordelen med biologisk variasjon var at dette fantes lett tilgjengelig på nett, og hadde en enkel beregning av tillatt bias og tillatt totalfeil. Videre tar den hensyn til at analyttkonsentrasjoner i urin varierer både fra individ til individ og innenfor individer (døgnvariasjon). Ulempen med bruk av biologisk variasjon, lå i at den ikke var oppgitt til alle typer uriner, som ble benyttet i forsøket for eksempel spoturin og morgenurin. Ifølge teorien var det mest korrekt å bruke døgnurin, men svært få rekvirenter velger å rekvirere denne type urinprøve. Årsaken er at pasienten må samle opp urin i 24 timer. De fleste av de biologisk variasjon-verdier oppgitt på nett, var basert på døgnurin (output), mens flere av urinene i forsøket var morgenurin (konsentrasjon) og spoturin (konsentrasjon). Output ble akseptert, fordi dette var det eneste alternativ i tabellen over biologisk variasjon. Konsekvensen av dette var at grensene for tillatt totalfeil og total bias ble smalere enn ved bruk av konsentrasjon. Dette skyldes at 28 CV for «output» er mindre enn CV for «konsentrasjon». Dermed er det mulig at prøvene regnes som ikke holdbar, mens de egentlig er det. Siden grensene basert på biologisk variasjon i urin var stor, uansett urintype, ga dette en høy tillatt totalfeil og dermed brede grenser for analyttenes holdbarhet i urin. For eksempel fikk amylase en tillatt totalfeil på 103,7 %, hvilket ga en øvre grense på 203,7 % og en nedre grense på -3,7 %. Videre ble måleresultatene gjort om til %. Dermed kunne en forskjell i desimaler gi stor endring i %, som ikke nødvendigvis har noe å si for den kliniske vurderingen. Dette var særdeles viktig å ta med i betraktning dersom prøven falt utenfor satte grenser. Det ble fra start av besluttet, at kravene og konklusjonen skulle stort sett baseres på biologiske variasjon, og ikke bare av rent statistiske redskaper. Grunnen til dette var, at analysen benyttes som en del av diagnostikken. Konfidensintervaller ble derfor kun et redskap for å vurdere sannsynligheten for at enkeltverdiene lå i området, der den «sanne verdi» antas å ligge. For flere av analyttene (natrium, kalium, klorid, calsium og magnesium) ble referanseområdet oppgitt i mmol/døgn. Problemet med dette var, at resultatene fra instrumentet ble oppgitt i mmol/L. Da benevnelsene ikke er det samme kan referanseområdet og resultatene i grunn ikke sammenlignes. Dermed blir det en usikkerhet i hvordan vi har tolket, hvilke prøve, som ligger i det lave-, middelsog høye konsentrasjonsområdet i forhold til referanseområdet. Riktighet Analysenes riktighet, vil i denne oppgaven vurderes ut fra interne kontroller. Laboratoriemedisin har satt grenser for hva som er akseptabelt avvik fra kontrollenes middelverdi (fasit). Alle analyttenes kontroller har dermed fastsatte grenser, som vi fulgte. Kontrollene ble kontrollert før hver analysering, ved å se på instrumentets tilhørende dataprogram. Dersom kontrollene var godkjent, markerte dataprogrammet dette med grønt. I tillegg til instrumentets tilhørende dataprogram, var det mulig å bruke QM for å få en oversikt over hvordan kontrollene lå over tid. Dersom en kontroll hadde falt utenfor 2- eller 3 SD, ville kontrollen markeres med gult eller rødt. Alle kontrollene var godkjent for alle analyseringene i studiet. 29 Presisjon I holdbarhetsstudiet ble det brukt 5 paralleller for hver analytt. Grunnlaget for dette, var å sikre en god presisjon under holdbarhetsforsøket. Siden metoden og instrumentet var validert fra før, var det forventet at presisjonen og riktigheten var god, men det var likevel ønskelig å kontrollere dette. I etterkant viste det seg at QM, som inneholder en oversikt over alle kontrollverdiene over en lengre periode, også har spesifisert CV og dermed gir informasjon om presisjonen til instrumentet og metoden. Med tanke på presisjon hadde det derfor ikke vært nødvendig å bruke 5 paralleller. QM oppgir en total CV (CVt) for valgt tidsintervall. For å undersøke analysens presisjon, ble det bestemt å se på kontrollene en måned tilbake i tid fra siste analysedato (06.05.14 til 05.05.14). Bakgrunnen for avgjørelsen lå i at det ville gi oss et bedre bilde over analysenes presisjon. CVt varierer fra analyse til analyse, men kan også variere en del mellom høyt og lavt nivå innenfor en analytt. Eksempel på dette er albumin, hvor CVt er 4,77 % for kontrollene på det lave konsentrasjonsnivået, mens CVt for kontrollene på det høye konsentrasjonsnivået er 2,24 %. Dette er noe som må tas i betraktning, når prøvens variasjon undersøkes. Total protein (Vedlegg 5 og 17) Den biologiske variasjonen for total protein i urin er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning av biologisk variasjon er dermed per døgn, hvilket er forskjellig fra resultatene i studiet (g/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 35,5 % og CVb 23,7 %, som er høy, noe som resulterer i at grensene blir høyere. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 5) og spoturin (prøve 6 og 10). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. Det ble tatt med tre prøver til studering av total proteins holdbarhet i urin. Alle prøvene var i referanseområdet, men en av dem (prøve 5) var noe høyere enn de andre (prøve 6 og 10). Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjoner over referanseområdet. Referanseområdet er oppgitt til <0,14 g/døgn. Da enheten er forskjellig fra resultatenes enheter, er det noe usikkert om alle prøvene faktisk ligger i referanseområdet. Total protein er oppgitt til å være holdbar i 7 dager, i følge Roche og UNN. 30 Prøve 5 (Vedlegg 5, Figur 4) Konsentrasjonen til prøven holder seg stabil inntil time 144. Ved time 144 ligger en av parallellene på grensen for tillatt bias. Det oppstår alltids noe variasjon i prøvenes paralleller, og det skal ikke utelukkes at den ene parallellens posisjon kommer av variasjon. Likevel regnes prøven fremdeles for holdbar, siden parallellen ligger innenfor tillatt totalfeil. Prøve 6 (Vedlegg 5, Figur 5) Konsentrasjonen til prøven faller allerede etter 0. måling. De neste dagene varierer parallellene noe i konsentrasjon, ellers ligger prøven stabilt. KI til parallellene til prøven etter 0. måling, inkluderer grensen for tillatt bias. Det er dermed en viss sannsynlighet for at prøvens «sanne verdi» ligger utenfor tillatt bias, og er da ikke lenger holdbar ut fra våre satte krav. Prøve 10 (Vedlegg 5, Figur 6) Konsentrasjonen til prøven faller noe ved time 24, men KI ligger fremdeles innenfor de fastsatte grensene. Analytten holder seg ellers stabil gjennom de 7 dagene, nær den nedre grensen for tillatt bias. Resultatene sier oss at proteinkonsentrasjonen i urin holder seg stabil i høyere konsentrasjoner i referanseområdet, mens de lavere ser ut til å være noe ustabil (prøve 6 og 10). Det må legges til at av tabell 11 (Vedlegg 17) ser man at avviket mellom gjennomsnittlig første og siste måling av prøve 6 er på 0,011 g/L. Det stilles dermed spørsmål til betydningen av variasjonen. Videre tilsier referanseområdet, på <0,14 g/døgn, at det er de høye konsentrasjonene som er av interesse. Det anses som klinisk uinteressant om de lave verdiene er ustabile, i den forstand at de synker. De høye verdiene holder seg stabile, og det er de som er interessante i klinikken. Albumin (Vedlegg 6 og 17) Biologisk variasjon for albumin i urin, er oppgitt ved morgenurin (konsentrasjon) og enheten er dermed mg/L. Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 36,0 % og CVb 55,0 %, noe som gjør at de satte grensene også er høye. Det ble benyttet morgenurin (prøve 5) og spoturin (prøve 6 og 10) i studiet. Usikkerheten ligger dermed på prøve 6 og 10, siden den biologiske variasjonen er basert på morgenurin. 31 Til forsøket ble det brukt tre prøver, hvorav en var over referanseområdet (prøve 5) og de to andre var i referanseområdet (prøve 6 og 10). Referanseområdet er <20 mg/L. Enheten for referanseområdet er det samme som for resultatet fra analyseringen. Albumin er oppgitt til å være holdbar i 1 måned i følge Roche og 7 dager i følge UNN. Prøve 5 (Vedlegg 6, Figur 8) Det er noe variasjon gjennom uken, som kan komme av fordampning. Ellers holder parallellenes KI seg innenfor satte grenser for tillatt bias, og enkeltverdiene holder seg innenfor tillatt totalfeil. Prøve 6 (Vedlegg 6, Figur 9) Prøvens KI ligger for alle timene innenfor de fastsatte grensene for tillatt bias, med unntak av ved time 144. Ved time 144 inkluderer KI den øvre grensen for tillatt bias. Dette kan kanskje ha sin forklaring i en enkeltverdis avvik fra middelverdi. Prøve 10 (Vedlegg 6, Figur 10) Prøven veksler i tidsperioden mellom økning og senkning. KI ved time 48 og 144 inkluderer den øvre grensen for tillatt bias. Ved time 144 kan det se ut som at den ene parallellens avvik fra middelverdien er noe av forklaringen. Av resultatene kan det se ut som at høyere konsentrasjoner (prøve 5) er mer stabile enn konsentrasjonene i referanseområdet (prøve 6 og 10). Videre kan det sees en økt spredning i de prøvene som ligger i referanseområdet sammenlignet med prøven i det høyere konsentrasjonsnivået. Dette bekreftes av oppgitt CVt for kontrollene. CVt er 4,77 % for kontrollene på det lave konsentrasjonsnivået, mens CVt for kontrollene på det høye konsentrasjonsnivået er 2,24 % (Vedlegg 6, Figur 7). Analysens presisjon kan dermed være årsaken til at prøvenes enkeltverdier avviker i den grad de gjør, fra middelverdien. Prøve 6 og prøve 10 var av urintypen spoturin, mens grensene var basert på morgenurin. Det er dermed usikkert om disse grensene er representativ for disse prøvene. Videre må det kommenteres at gjennomsnittlig avvik fra første og siste måling hos prøve 6 og 10 er på 0,48 mg/L og 0,58 mg/L. For prøve 10, analysetime 48, avviker denne gjennomsnittlig med 32 0,54 mg/L fra 0. måling. Det er med andre ord snakk om lave differanser, sammenlignet med referanseområdet. Det er dermed tvilsomt at prøve 6 og 10, kun er holdbar i henholdsvis 1 og 6 dager. Til slutt må oppgitt holdbarhet kommenteres. Det er forunderlig at en analytt er oppgitt med 1 måneds holdbarhet hos Roche, mens den er holdbar i 7 dager på UNN. Amylase (Vedlegg 7 og 17) Den biologiske variasjonen er beregnet ut fra spoturin (konsentrasjon). Enheten (U/L) stemmer da overens med enheten instrumentet gir ut. Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 94,0 % og CVb 46,0 %. Dette er en veldig stor biologisk variasjon, som videre betyr at grensene som er satt er vide. Til studiet ble det analysert morgenurin, som er mer konsentrert enn spoturin. Usikkerheten ligger da i urintype. Det ble benyttet 2 prøver innen referanseområdet (prøve 1 og 8). Det mangler dermed data til vurdering av holdbarheten, av prøver i høye og lave konsentrasjonsområder. Referanseområdet er oppgitt til å være 16-492 U/L for menn, og 21-447 U/L for kvinner. Prøve 1 ligger i det høyere området av referanseområdet, mens prøve 8 ligger mer mot det nedre området. Amylase er oppgitt til å være holdbar i 10 dager i følge Roche og UNN. Prøve 1 (Vedlegg 7, Figur 12) KI faller utenfor nedre fastsatte grense for tillatt bias mellom 0-24 timer. Videre målinger etter 24 timer, holdes stabil. Prøve 8 (Vedlegg 7, Figur 13) KI holder seg stabilt innen de fastsatte grensene for tillatt totalfeil. Resultatene viser at analytten med konsentrasjon i den øvre del av referanseområdet er mer ustabil. Av grafen til prøve 1 (Vedlegg 7, Figur 12), ser man at konsentrasjonen fra 0. til 24. time synker nesten med 50 % fra utgangsverdien. Da verdiene etter time 24 holder seg relativt stabil, er det mulig at det har forekommet en feil. 33 En mulig feilkilde er temperatur. Amylase er et enzym og enzymaktiviteten er avhengig av en optimal temperatur. Hvis prøve 1 hadde hatt en høyere temperatur på første måling enn ved de etterfølgende målinger, kunne det forklare resultatene vi fikk. Dersom dette hadde vært tilfellet ville vi sett samme tendens i prøve 8, siden alt ble behandlet likt. Holdbarheten som er oppgitt fra Roche og UNN er basert på et vidt temperaturområde (2-8 ºC), noe som bygger opp antagelsen om at det ikke har vært et avvik forårsaket av lagringstemperatur. Temperaturen i kjølerommet, hvor prøvene ble oppbevart, ble elektronisk overvåket. Roche anbefaler i metodearkene at amylase alkaliseres ved lagring, da de er ustabile ved sur pH [30]. Vi målte ikke pH i prøvene, men siden det er kjent at urinsyrekonsentrasjonen var mye høyere i prøve 1 sammenlignet med prøve 8, kan dette være en mulig forklaring på hvorfor amylasekonsentrasjonen falt. Dersom det er tilfellet at amylase, i høyere konsentrasjonsområder, faller utenfor fastsatt grense før 24 timer, vil dette ha en konsekvens i den forstand at det kan forekomme falske negative prøvesvar. Referanseområdet er bredt, men i og med at dette kanskje gjelder de høye konsentrasjonsområdene, kan det ha en betydning i klinikken. Natrium (Vedlegg 8 og 17) Den biologiske variasjonen for natrium er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning av biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (mmol/L). Biologisk variasjon er oppgitt med CVw 28,7 % og CVb 16,7 %. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 3 og 4) og spoturin (prøve 9). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt, er representativ for vurdering av resultatene. Det ble tatt med 3 prøver til studering av natriums holdbarhet i urin. To prøver (prøve 3 og 9) var innenfor referanseområdet, mens den tredje prøven (prøve 4) var over det. Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjon under referanseområdet. Referanseområdet er 40-220 mmol/døgn. På bakgrunn av at instrumentet angir konsentrasjonen i mmol/L og referanseområdet er angitt i mmol/døgn kan dette gi en variasjon i hva som tolkes som en lav eller høy konsentrert prøve. Natrium er oppgitt til å være holdbar i 14 dager i følge Roche og UNN. 34 Prøve 3, 4 og 9 (Vedlegg 8, Figur 15, 16 og 17) For alle tre prøver var det tydelig at de holdt seg innenfor fastsatte krav til tillatt totalfeil og bias. Ifølge UNN er holdbarheten til natrium 14 dager. Utfra grafene ser man at konsentrasjonen av natrium i alle tre prøver holder seg innenfor kravene til tillatt totalfeil og bias, og forblir holdbar i de 7 dagene forsøket ble utført. Klorid (Vedlegg 9 og 17) Klorid er den eneste analytt, der det ikke fantes verdier for biologisk variasjon. Det ble derfor benyttet 1/16 av referanseeområdet til klorid for å sette grensene for holdbarheten. Riktigheten i å velge et holdbarhetsgrunnlag som 1/16 av referanseområdet, er usikkert. Generelt er referanseområder basert på friske individer, hvor det også forekommer inter- og intrabiologisk variasjon, og man ser at referanseområdet for klorid er stort (110-250 mmol/d). 1/16 av referanseområdet vil derfor gi en grense på 100 % ± 6,25 % og dermed et smalere intervall enn det som ses hos de andre analytter, som er basert på biologisk variasjon. Det ble tatt med 4 prøver for måling av klorid. To av prøvene (prøve 1 og 3) hadde konsentrasjoner under referanseområdet, mens de to andre (prøve 5 og 9) var i referanseområdet. Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjon over referanseområdet. Videre var referanseområdet oppgitt til å være 110-250 mmol/døgn og analyseresultatet oppgitt i mmol/L. Dette ga en usikker tolkning av hva som var over og under referanseområdet. Klorid er oppgitt til å være holdbar i 7 dager i følge Roche og UNN. Prøve 1 (Vedlegg 9, Figur 19) Parallellene målt i time 48 og 144 hadde en litt større spredning enn resten av målingene. Dette skyldtes muligvis fordampning i parallell 1, som viser en svak stigning i konsentrasjonen i disse tidsrommene. For utenom det er prøven og parallellene veldig stabile. På grafen ser man, at KI er innenfor de fastsatte grenser på tross av at grensene er smalere. Prøve 3, 4, og 9 (Vedlegg 9, Figur 20, 21 og 22) Konsentrasjonen til klorid i de andre tre prøvene holder seg tilnærmet stabil i alle målinger. KI og enkeltverdier ligger innenfor de fastsatte grensene for holdbarheten gjennom forsøket. 35 Kalium (Vedlegg 10 og 17) Den biologiske variasjonen for kalium er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning av biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (mmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt med CVw 24,4 % og CVb 22,2 %. Som med natrium er variasjonen høy, hvilket også har en sammenheng med at kalium er kostavhengig. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 3 og 8) og spoturin (prøve 6, 9 og 10). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. Det ble tatt med 5 prøver til studering av kaliums holdbarhet i urin. To prøver (prøve 3 og 8) var under referanseområdet, 2 prøver (prøve 9 og 10) var innenfor referanseområdet og den femte prøven (prøve 6) var over det. Referanseområdet er oppgitt med 25-125 mmol/døgn. På bakgrunn av at instrumentet angir konsentrasjonen i mmol/L og referanseområdet er angitt i mmol/døgn kan dette gi en variasjon i hva som tolkes som en lav eller høy konsentrert prøve. Kalium er oppgitt til å være holdbar i 14 dager i følge Roche og UNN. Prøve 3, 6, 8, 9 og 10 (Vedlegg 10, Figur 24, 25, 26, 27 og 28) Alle prøvene holdt seg innenfor fastsatte krav til tillatt totalfeil og bias gjennom alle målingene. Prøvene og de tilhørende paralleller viste en svak stigning i løpet av analyseperioden. Fordampning eller analysevariasjon på instrumentet, kan være skyld i at dette forekom hos alle prøvene. Calsium (Vedlegg 11 og 17) Den biologiske variasjonen er beregnet på grunnlag av døgnurin (konsentrasjon). Den biologiske variasjonen er da beregnet på grunnlag av samme enhet som instrumentet utgir (mmol/L). Usikkerheten ligger i at det ble benyttet spoturin (prøve 12 og 14) og morgenurin (prøve 15 og 16). Biologisk variasjon er oppgitt med CVw 28,7 % og CVb 16,7 %. Denne biologiske variasjonen er ikke fullt så stor som tidligere, men blir likevel ansett som stor. Det er dermed satt en vid grense. Det ble benyttet fire prøver til vurdering av analytten calsium sin holdbarhet. To av dem regnes å være i det lave konsentrasjonsområdet (prøve 15 og 16), mens de andre regnes å være i referanseområdet (prøve 12 og 14). Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjon over referanseområdet. Referanseområdet for calsium er 2,7-7,5 mmol/døgn. 36 Enheten referanseområdet er oppgitt med er forskjellig fra enheten vi opererer med. Dette skaper usikkerhet i om prøvene faktisk er i de konsentrasjonsområdene vi ønsker å studere. Calsium er oppgitt til å være holdbar i 4 dager i følge Roche og UNN. Prøve 12 og 14 (Vedlegg 11, Figur 30 og 31) KI for prøvene ligger alle innenfor fastsatte grenser for tillatt bias, og enkeltverdiene ligger innenfor tillatt totalfeil. Prøve 15 (Vedlegg 11, Figur 32) I prøve 15 er det noe variasjon i verdiene for de forskjellige tidspunktene, men alle KI ligger innen grenser for tillatt bias, og enkeltverdiene ligger innenfor tillatt bias. Prøve 16 (Vedlegg 11, Figur 33) Angående prøve 16 er det stor variasjon i alle paralleller i hver måling. KI havner utenfor satte grenser allerede etter første måling. Av resultatene er det prøve 16 som skiller seg ut, da våre grenser tilsier at prøven ikke er holdbar allerede etter første måling. Prøve 15 og 16 var begge prøver i konsentrasjonsområder lavere enn referanseområdet. Prøve 15 er noe høyere enn prøve 16, og er dermed nærmere referanseområdet. Det stilles da spørsmål til hvorvidt de avvikende verdiene i prøve 16 er klinisk relevante, da prøve 15 har verdier som tolkes som holdbart. Videre må det trekkes inn at det gjennomsnittlige avviket fra utgangsverdien (første og siste måling) til prøve 16, er på 0,03 mmol/L. Dette sier oss at endringer i desimaler har gitt et stort utslag i prosentvis avvik. Denne differansen er liten og har sannsynligvis lite å si for den kliniske vurderingen, også med tanke på at referanseområdet er smalt. Referanseområdet er oppgitt med en desimal, noe som sier oss at usikkerheten ligger i den andre desimalen. Magnesium (Vedlegg 12 og 17) Den biologiske variasjonen for magnesium er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning av biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (mmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt med CVw 38,3 % og CVb 37,6 %. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 15 og 16) og spoturin (prøve 37 12 og 13). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. Det ble tatt med 4 prøver til studering av magnesiums holdbarhet i urin. To prøver (prøve 12 og 13) var innenfor referanseområdet, mens de andre to prøver (prøve 15 og 16) var under det. Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjon over referanseområdet. Referanseområdet er oppgitt med 2,7-7,5 mmol/døgn. Da enheten er forskjellig fra resultatenes enheter, er det noe usikkert om prøvene er innenfor eller nedenfor referanseområdet som angitt øverst. Magnesium er oppgitt til å være holdbar i 3 dager i følge Roche og 7 dager i følge UNN. Prøve 12, 13 og 16 (Vedlegg 12, Figur 35, 36 og 38) Konsentrasjonen av magnesium i disse prøvene holder seg nærmest konstant i alle målinger. KI ligger til en hver tid innenfor satte grenser for tillatt bias. Prøve 15 (Vedlegg 12, Figur 37) Konsentrasjon av magnesium varierer i løpet av studiet, samt at spredningen er større sammenlignet med de andre tre prøvene. Likevel ligger både KI og enkeltverdiene innenfor satte grenser. Resultatene gir en indikasjon på at prøver med veldig lave konsentrasjonsnivåer (prøve 15) er mer ustabil. Det stilles spørsmål til om dette skyldes analytisk variasjon, siden presisjonen til lavere magnesium konsentrasjoner er «dårligere» (CVt 2,19 %) enn hos høyere magnesium konsentrasjoner (CVt 1,54 %) (Vedlegg 12, Figur 34). Fosfat (Vedlegg 13 og 17) Den biologiske variasjonen for fosfat er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning av biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (mmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 18,0 % og CVb 22,6 %. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 15) og spoturin (prøve 11 og 14). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. 38 Det ble tatt med 3 prøver til studering av fosfat sin holdbarhet i urin. En prøve (prøve 15) var lavere enn referanseområdet, mens de resterende prøvene (prøve 11 og 14) var innenfor referanseområdet. Det må nevnes at prøve 14 lå på grensen til å være over referanseområdet, men det mangler likevel data til vurdering av analyttkonsentrasjon over referanseområdet. Referanseområdet er oppgitt med 13-44 mmol/L for morgenurin. Da prøve 11 og 14 er av type spoturin er det noe usikkert om disse prøvene er innenfor referanseområdet. Fosfat er oppgitt til å være holdbar i 6 måneder i følge Roche. Prøve 11 (Vedlegg 13, Figur 40) Prøvenes fosfat konsentrasjon varierer gjennom forsøket og KI inkluderer tillatt bias ved time 120. Enkeltverdiene holder seg innenfor tillatt totalfeil. Prøve 14 (Vedlegg 13, Figur 41) Fosfat konsentrasjonen viser samme tendens som ved prøve 11, men KI holder seg innenfor grensene for tillatt bias. En enkeltverdi ved time 144 krysser grensen til tillatt bias, men holder seg innenfor tillatt totalfeil. Prøve 15 (Vedlegg 13, Figur 42) Fosfat konsentrasjonen i prøven varierer litt over måleperioden, men både KI og enkeltverdier holder seg innenfor satte grenser. Uavhengig av konsentrasjonsnivået varierer måleresultatene til fosfat gjennom forsøket. Den laveste konsentrasjonen (prøve 15), er den eneste prøven som oppfyller både biaskriteriet og totalfeilkriteriet gjennom alle 7 dager. På grunn av prøve 11 kan det se ut som at fosfat ikke er holdbar lenger enn maksimalt 4 dager. Dette ville ha vært en enormt stor forskjell fra Roche sin anbefalte holdbarhet av fosfat. Som nevnt ligger det en usikkerhet i grensesetning i at vi bruker konsentrasjon, mens grensene er basert på grunnlag av output i døgnurin. Dermed kan grensene være teoretisk større enn de vi har valgt. Følgelig ville KI ha ligget innfor disse grensene. Videre må det tas hensyn til at rådataene ble omgjort til % og at avviket fra «vår fasit» dermed kan virke større enn det faktisk er. Gjennomsnittlig avvik fra første analysering og siste analysering til prøve 11 er 0,47 mmol/L. Siden referanseområde er bredt er det altså tvilsom at avviket faktisk har noe å si i den kliniske vurderingen. 39 Kreatinin (Vedlegg 14 og 17) Den biologiske variasjonen for kreatinin er beregnet på grunnlag av morgenurin (konsentrasjon). Den biologiske variasjonen er da beregnet på grunnlag av samme enhet, som instrumentet utgir (mmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt med CVw 23,2 % og CVb 25,7 %. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 1, 2, 3, 4 og 8) og spoturin (prøve 6). Siden prøve 6 ikke er av type spoturin, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene for denne prøven. Det ble tatt med 6 prøver til studering av kreatinins holdbarhet i urin. Alle prøvene var innenfor referanseområdet, men en av dem var på grensen til å være over (prøve 1). Det mangler dermed data til vurdering av holdbarheten til konsentrasjonsnivå over og under referanseområdet. Referanseområdet er oppgitt for morgenurin til å være 2,55-20,0 mmol/L for kvinner, og 3,54-24,6 mmol/L for menn. Kreatinin er oppgitt til å være holdbar i 6 dager ifølge Roche og i 4 dager ifølge UNN. Prøve 1, 2, 3, 6 og 8 (Vedlegg 14, Figur 44, 45, 46, 47, 48 og 49) Alle KI og enkeltverdiene for parallellene lå innenfor tillatt totalfeil og bias, selv ved time 144. Dette er forskjellig fra UNN og Roche sine holdbarhetsgrenser. Årsaken til forskjellen er uklar, men kan skyldes manglende oppdatering av holdbarhetsgrense fra UNN sin side. Ifølge egne resultater fra holdbarhetsstudiet er kreatinin fortsatt holdbart på dag 7. Flere av parallellene hadde en forhøyet verdi ved måling på time 144 sammenlignet med dag 0. Dette kan skyldes fordampning. Urea (Vedlegg 15 og 17) Den biologiske variasjonen for urea er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning for biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (mmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 17,4 % og CVb 25,4 %. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 1, 3 og 8) og spoturin (prøve 6). Da disse prøvene ikke er av type døgnurin, og ikke er basert på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. 40 Det ble tatt med 4 prøver til studering av urea sin holdbarhet i urin. To prøver var lavere enn referanseområdet (prøve 3 og 8), en var innenfor referanseområdet (prøve 6) og den siste var over referanseområdet (prøve 1). Referanseområdet er oppgitt til å være 286-595 mmol/L for spoturin. Urea er oppgitt til å være holdbar i 7 dager ifølge Roche. Prøve 1, 3 og 8 (Vedlegg 15, Figur 51, 52 og 54) Måleverdiene til urea i de ulike prøvene varierer litt gjennom forsøket og noen enkeltverdier krysser grensen til tillatt bias, men holder seg innenfor grensen til tillatt totalfeil. KI til parallellene holder seg alle innenfor satte grenser for tillatt bias. Prøve 6 (Vedlegg 15, Figur 53) Både enkeltverdier og KI holder seg innenfor grensen til tillatt bias. Resultatene viser ingen tendens til forskjell mellom de ulike urea konsentrasjonsnivåene i prøvene, men alle parallellene har en viss variasjon i konsentrasjon. Urinsyre (Vedlegg 16 og 17) Den biologiske variasjonen for urinsyre er oppgitt for døgnurin (output). Enheten som brukes som utgangspunkt for beregning for biologisk variasjon er dermed per døgn. Dette er da forskjellig fra resultatene i studiet (μmol/L). Den biologiske variasjonen er oppgitt ved CVw 16,8 % og CVb 14,4 %, som dermed er den laveste variasjonen av alle analytter. Prøvene som ble benyttet i studiet er morgenurin (prøve 1 og prøve 3) og spoturin (prøve 9, 21 og 22). Siden disse prøvene ikke er av type døgnurin og er basert på konsentrasjon og ikke på output, må det dermed stilles spørsmål til i hvilken grad grensene som er satt er representativ for vurdering av resultatene. Det ble tatt med 5 prøver til studering av urinsyre sin holdbarhet i urin. Her må det nevnes at 2 av de 5 prøver er av samme person (prøve 21 og 22). Fire av prøvene var i referanseområdet (prøve 1, 9, 21 og 22), og en (prøve 3) hadde et konsentrasjonsnivå under referanseområdet. Det mangler dermed data til vurdering av analyttkonsentrasjon over referanseområdet. Referanseområdet er oppgitt for morgenurin til å være 773-3986 μmol/L, og 2200-5475 µmol/L for spoturin. Urinsyre er oppgitt til å være holdbar i mindre enn 1 dag ifølge Roche, dersom prøven oppbevares i kjøleskap. 41 Prøve 1 (Vedlegg 16, Figur 56) Allerede etter 3 timer faller KI og enkeltverdiene utenfor tillatt totalfeil. I løpet av 24 timer faller konsentrasjonen av urinsyren med cirka 50 %, og holder seg stabilt frem til siste måling på dag 7. Prøve 3 (Vedlegg 16, Figur 57) Både KI og enkeltverdiene holder seg stabilt innenfor tillat bias i de 7 dagene. Prøve 9 (Vedlegg 16, Figur 58) KI og enkeltverdiene holder seg innenfor tillatt bias de første 9 timer. Ved måling time 24 faller både KI og enkeltverdiene utenfor tillatt totalfeil. Etter disse målingene varierer konsentrasjonen. Prøve 21 (Vedlegg 16, Figur 59) KI og enkeltverdiene ligger innenfor tillatt bias til og med time 96. Etter disse faller urinsyrekonsentrasjonen såpass mye at KI og enkeltverdiene faller langt fra de satte grensene. Prøve 22 (Vedlegg 16, Figur 60) KI og enkeltverdiene ligger innenfor tillatt bias til og med time 96. Ved neste måling (time 120) inkluderer KI den nederste grensen av tillatt bias, mens enkeltverdiene ligger fortsatt innenfor tillatt totalfeil. Ved siste måling (time 144) grenser KI også ved tillatt totalfeil og en enkeltverdi har falt også utenfor denne grensen. Spredningen mellom parallellene ved de siste to målingene er stor. Resultatene vi fikk viser en tydelig tendens. Desto høyere urinsyrekonsentrasjonen er i prøven, desto mindre holdbart er den. Prøve 1 hadde den høyeste urinsyre konsentrasjonen og har falt utenfor satte grenser allerede etter 0. målingen (time 3). Prøve 9 hadde en konsentrasjon av urinsyre som lå i referanseområdet og falt utenfor satte grenser en god stund etter prøve 1 (ved time 24). Prøve 3, med den laveste urinsyrekonsentrasjonen, holdt seg innenfor grenser frem til siste måling (time 144). Dermed er urinsyrekonsentrasjonen avgjørende for hvor holdbar en prøve er. Som nevnt er prøve 21 og 22 av samme person, mens prøve 9 er en prøve med lignende konsentrasjonsnivå. Disse prøvene ble oppbevart og behandlet forskjellig for å kunne studere analytten urinsyre ekstra nøye. Prøve 9 som følger avdelingens prosedyre har dårligst holdbarhet med minst 9 timer. Både prøve 21 og 22 (oppbevart ved romtemperatur) er holdbar i minst 96 timer. 42 Deretter ser det ut som om prøven som ble alkalisert (prøve 22) faller mindre i konsentrasjon sammenlignet med prøve 21, som ikke ble alkalisert. Dette må betraktes med forsiktighet, siden prøve 9 ikke har falt i konsentrasjon like kraftig som prøve 21. Årsaken til tap av urinsyrekonsentrasjonen til prøve 21 ved time 120 og 144 er uklart. 7. Konklusjon Konklusjon om holdbarheten til de 12 analyttene i urin Total protein Total protein er oppgitt til å være holdbar i 7 dager, ifølge Roche og UNN. I motsetning til de høyere konsentrasjonsnivåene, i referanseområdet, er de lavere konsentrasjonsnivåene noe ustabil. På bakgrunn av liten differanse mellom gjennomsnittlig førstemåling og avvikere, og den kliniske relevansen av verdiene i de lave konsentrasjonsområdene, konkluderes det med at total protein i referanseområdet er holdbar i minst 7 dager. Albumin Albumin er oppgitt til å være holdbar i 1 måned ifølge Roche og 7 dager ifølge UNN. På bakgrunn av den mindre gjennomsnittlige differansen mellom gjennomsnittlig førstemåling og avvikere, konkluderes det med at analytten albumin er holdbar i minst 7 dager. Amylase Amylase er oppgitt til å være holdbar i 10 dager ifølge Roche og UNN. Det manglet prøver til vurdering av holdbarhet i konsentrasjonsområder høyere og lavere enn referanseområdet. Basert på resultatene vi fikk, kan det se ut til at analytten er mer ustabil desto høyere konsentrasjonen er og/eller hvor surt urin er. Ut fra resultatene er det vanskelig å dra en konklusjon, særlig siden vi ikke har målt pH. Det anbefales undersøkelser av amylases stabilitet i høyere konsentrasjonsnivå, med måling av pH. Natrium Natrium er oppgitt til å være holdbar i 14 dager ifølge Roche og UNN. På bakgrunn av resultatene, konkluderer vi med at natrium i konsentrasjoner over og i referanseområdet er holdbar i minst 7 dager. Det anbefales likevel at stabiliteten til natriumkonsentrasjon under referanseområdet studeres, ettersom vi ikke hadde prøvemateriale med slik konsentrasjonsnivå inkludert i forsøksperioden. 43 Klorid Klorid er oppgitt til å være holdbar i 7 dager ifølge Roche og UNN. Våre resultater støtter opp dette, og det konkluderes med at klorid i et konsentrasjonsområde under og i referanseområdet er holdbar i minst 7 dager. Det anbefales likevel at stabiliteten til kloridkonsentrasjon over referanseområdet studeres, ettersom vi ikke hadde prøvemateriale med slik konsentrasjonsnivå inkludert i forsøksperiode. Kalium Kalium er holdbar i 14 dager ifølge Roche og UNN. Denne analytten er i følge vårt studie holdbart i minst 7 dager. Calsium Calsium er oppgitt til å være holdbar i 4 dager ifølge Roche og UNN. En prøve i det lave området er ustabil, og havner utenfor fastsatt grense ved første måling. Referanseområdet for calsium i urin er smalt, men det gjennomsnittlige avviket fra utgangsverdien er lav. Basert på resultatene, er at calsium er holdbar i minst 7 dager. Likevel anbefaler vi at det gjøres en ytterligere undersøkelse, hvor det også fremskaffes data til vurdering av analyttkonsentrasjonen over referanseområdet. Magnesium Magnesium er oppgitt til å være holdbar i 3 dager ifølge Roche og 7 dager ifølge UNN. Våre resultater støtter opp UNN sin teori. Magnesiumkonsentrasjon under og i referanseområdet er holdbar i minst 7 dager. Det anbefales likevel at stabiliteten til magnesiumkonsentrasjon over referanseområdet studeres, ettersom vi ikke hadde prøvemateriale med slik konsentrasjonsnivå inkludert i forsøksperiode. Fosfat Fosfat er oppgitt til å være holdbar i 6 måneder ifølge Roche. Det kan se ut til at en prøve ikke er holdbar i mer enn 4 dager, men da differansen mellom det gjennomsnittlige avviket fra første og siste målingen er liten, konkluderes det med at det ikke er klinisk signifikant. Fosfatkonsentrasjon i og under referanseområdet er dermed holdbar i minst 7 dager. Det anbefales at stabiliteten til fosfatkonsentrasjon over referanseområdet studeres, ettersom vi ikke hadde prøvemateriale med slik konsentrasjonsnivå inkludert i forsøksperiode. 44 Kreatinin Kreatinin er oppgitt til å være holdbar i 6 dager ifølge Roche og i 4 dager ifølge UNN. Ut fra våres resultater kan det konkluderes med at kreatininkonsentrasjonen i referanseområdet er holdbar i minst 7 dager. Det anbefales at stabiliteten til kreatininkonsentrasjon over og under referanseområdet studeres, ettersom vi ikke hadde prøvemateriale med slik konsentrasjonsnivå inkludert i forsøksperiode. Urea Urea er oppgitt til å være holdbar i 7 dager ifølge Roche. Resultatene støtter opp teorien, og det konkluderes med at ureakonsentrasjon er holdbar i minst 7 dager. Urinsyre Urinsyre er oppgitt til å være holdbar i mindre enn 1 dag ifølge Roche, dersom prøven oppbevares i kjøleskap. Av resultatene kan det se ut til at desto høyere urinsyrekonsentrasjonen er i prøven, desto mindre holdbar er den. Urinsyrekonsentrasjonen er da avgjørende for hvor holdbar en prøve er. Prøve 1 og prøve 9 er bakgrunnen for denne konklusjonen. Prøve 1 falt utenfor allerede før første måling (time 3), mens prøve 9, som har en lavere konsentrasjon enn prøve 1, falt utenfor ved time 24. Den laveste prøven holdt seg stabil frem til siste analyseringsdag. Basert på resultatene, konkluderes det med at urinsyre må analyseres så raskt som mulig etter prøvetakning. Det anbefales at det gjøres ytterligere studier hvor urinsyre analyseres hver halv time/time. Dette er for å se når nøyaktig urinsyrekonsentrasjonen kommer utenfor satte krav, når konsentrasjonen er høy. Til slike videre studier anbefales det dermed å ta et konsentrasjonsnivå over referanseområdet. Til vurdering av ekstraforsøket konkluderes det med at prøven, som fulgte avdelingens prosedyre, har dårligst holdbarhet av de tre prøvene. Denne var holdbar i mindre enn 9 timer. Prøvene som ble oppbevart ved romtemperatur er holdbar i minst 96 timer. Det ser også ut som om prøven som ble alkalisert faller mindre i konsentrasjon sammenlignet med prøven som ikke ble alkalisert. Siden ekstra forsøket kun har to prøver med urinsyrekonsentrasjon, som ligger i referanseområdet, vil vi anbefale å undersøke dette ytterligere. Dette vil gi et mer nøyaktig bilde av de tre ulike behandling/oppbevarings prosedyrene. Vi anbefaler å følge Roche sin prosedyre om oppbevaring og eventuell forbehandling, siden konsentrasjonsfallet kan ha konsekvenser for tolkning av resultater. 45 Konklusjon om holdbarhetsforsøket Det må vurderes om grensene basert på biologisk variasjon er det riktige valget, siden de er beregnet på bakgrunn av døgnurin. Døgnurin er mindre aktuell per dags dato, og det mangler opplysninger om den biologiske variasjonen for spoturin og morgenurin til de fleste analyttene. Videre anbefales det å gjøre et godt forarbeid før man setter i gang med en holdbarhetsstudie. Det var ikke nødvendig med fem paralleller, slik det står i teorien som vi tok utgangspunktet i, da QM gir et bilde av presisjonen på analysene. Det burde muligens brukes flere prøver istedenfor flere paralleller. Dette vil gi et bedre bilde av holdbarheten. I vår studie skjedde det feil i utvelgelsen av prøver, som skulle analyseres videre. Vi sammenlignet prøvenes konsentrasjon med referanseområde for døgnurin, istedenfor enhetene som resultatene var oppgitt med. Dette var noe som ble oppdaget senere. Forarbeid er dermed veldig viktig. Til slutt håper vi at dette studiet er et bidrag til UNN, for akkreditering av urinanalysene på Cobas 8000. 46 Litteraturliste 1. Omenås B. Riktig prøvetaking er viktig - også for urinprøver. Bioingeniøren. 2011;11. 2. Fraser CG. Biological variation: from principles to practice. Washington Dc: Aacc Press; 2001. 3. Norsk Helseinformatikk. Proteinuri 2014 [9.4.2014]. http://nhi.no/sykdommer/nyrer-urinveier/diverse/proteinuri-veiviser-2594.html?page=all. 4. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Total Protein Urine/CSF Gen.3 2012 [9.4.2014]. http://tinyurl.com/ptsuvcn. 5. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Albumin Gen.2 2013 [9.4.2014]. http://tinyurl.com/of3ssa6. 6. Bishop ML, Fody EP, Schoeff LE. Clinical chemistry: principles, techniques, and correlations. Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins; 2013. 7. Laboratoriemedisin-UNN. Amylase i urin 2014 [26.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/amylase-i-urin-article14771-14289.html. 8. Urdal P, Brun A, Åsberg A, Stakkestad JA. Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Haugesund: Akademisk fagforlag; 2009. 9. Laboratoriemedisin UNN. Natrium i urin 2014 [26.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/natrium-i-urin-article15015-14289.html. 10. Laboratoriemedisin UNN. Klorid i urin 2013 [26.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/klorid-i-urin-article14980-14289.html. 11. Laboratoriemedisin UNN. Kalium i urin 2014 [26.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/kalium-i-urin-article14977-14289.html. 12. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Calcium Gen.2 2012 [12.4.2014]. http://tinyurl.com/nurq7kd. 13. Laboratoriemedisin UNN. Calsium i urin 2013 [12.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/calsium-i-urin-article14877-14289.html. 14. Laboratoriemedisin UNN. Magnesium i urin 2014 [11.4.2014]. http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/magnesium-i-urin-article14998-14289.html. 15. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Phosphate (Inorganic) ver.2 2011 [12.4.2014]. http://tinyurl.com/pnte94a. 16. Laboratoriemedisin UNN. Fosfat i urin 2014 [11.4.2014]. i http://www.unn.no/laboratoriehaandbok/fosfat-i-urin-article14919-14289.html. 17. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Creatinine plus ver.2 2012 [8.4.2014]. http://tinyurl.com/pawy3cv. 18. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Urea/BUN 2012 [8.4.2014]. http://tinyurl.com/nra6bs9. 19. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Uric Acid ver.2 2014 [8.4.2014]. http://tinyurl.com/nghrfgx. 20. Norsk Helseinformatikk. Purin-innhold i matvarer 2014 [9.4.2014]. http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-nering/nering-og-vitaminer/purin-innhold-i-matvarer1140.html?page=all. 21. Thoresen TS. Statistikk for laboratoriet. Tromsø: Lundblad Media; 2011. 22. Westgard J. Desirable Biological Variation Database specifications 2014 [14.4.2014]. http://www.westgard.com/biodatabase1.htm. 23. Åsberg A, Solem KB, Mikkelsen G. Prøvematerialets holdbarhet - kriterier og vurderinger: Klinisk Biokemi i Norden; 2011 [29.4.2014]. http://www.nfkk.org/images/kbn/pdf/kkn2011-4.pdf. 24. Hepsøe J. Fordeling av uriner og fæces ved laboratoriemedisin. Universitetssykehus-Nord- Norge, PR13829 3.4. 25. Roche Diagnostics USA. Cobas 8000 modular analyzer series 2014 [1.5.2014]. http://tinyurl.com/q8wpsl6. 26. Roche Diagnostics USA. Technical Specifications 2014 [1.5.2014]. http://tinyurl.com/o3cbk66. 27. Roche Diagnostics GmbH. ISE indirect Na-K-Cl for Gen.2 2013 [12.5.2014]. http://tinyurl.com/ncrjjc2. 28. Klingenberg O. Turbidimetri og nefelometri [12.5.2014]. http://legeforeningen.no/PageFiles/107473/Klingenberg%20Turbi-Nefelometri.pdf. 29. Laboratoriemedisinsk klinikk. Urinsyre i urin: St. Olavs Hospital; [12.5.2014]. http://www.helse-midt.no/ftp/stolav/labhandboker/Medisinsk_biokjemi/ask/TestFinder.html. 30. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark Alpha-Amylase EPS ver.22010. 05167027190V3 31. Roche Diagnostics GmbH. Metodeark MG2 [12.4.2014]. http://tinyurl.com/pbx94ej. ii Vedlegg oversikt Vedlegg 1: Oversiktsskjema over hvilke prøver som skal ha hvilken analyse Vedlegg 2: Enzymatiske metoder Vedlegg 3: Non-enzymatiske metoder Vedlegg 4: Turbidimetriske metoder Vedlegg 5: QM og figurer til total protein Vedlegg 6: QM og figurer til albumin Vedlegg 7: QM og figurer til amylase Vedlegg 8: QM og figurer til natrium Vedlegg 9: QM og figurer til klorid Vedlegg 10: QM og figurer til kalium Vedlegg 11: QM og figurer til calsium Vedlegg 12: QM og figurer til magnesium Vedlegg 13: QM og figurer til fosfat Vedlegg 14: QM og figurer til kreatinin Vedlegg 15: QM og figurer til urea Vedlegg 16: QM og figurer til urinsyre Vedlegg 17: Rådata til alle analyttene I Vedlegg 1: Oversiktsskjema over hvilke prøver som skal ha hvilken analyse Tabell 10: Oversikt over prøver og hvilke analytter som ble videre analysert, samt konsentrasjonsnivå. Total protein Albumin Amylase Natrium Kalium Klorid Kreatinin Urinsyre Urea Ref Høy Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy Prøve 1 x x x x x Prøve 2 x Prøve 3 x x x x x x Prøve 4 x x x Prøve 5 x x Prøve 6 x x x x x Prøve 8 x x x x Prøve 9 x x x x Prøve 10 x x x Prøve Prøve Prøve 11 Prøve 12 Prøve 13 Prøve 14 Prøve 15 Prøve 16 Kalsium Magnesium Fosfat Lav Ref Høy Lav Ref Høy Lav Ref Høy x x x x x x x x x x x II Vedlegg 2: Enzymatiske metoder Trinders reaksjon er et universelt prinsipp for å kvantitere hydrogenperoksid. Før trinders reaksjon må det altså skje en spesifikk reaksjon, slik at mengden av dannete hydrogenperoksid er proporsjonal med substansen som skal kvantiteres. For altså hvert mol substans dannes det et mol hydrogenperoksyd. Hydrogenperoksidet blir deretter kvantitert med hjelp av et enzymatisk koblet fargestoff. Jo flere substansmolekyler det er i løsningen desto flere farget kromogen og sterkere fargeprodukter fås. Kreatinin-analysen er basert på omdannelsen av kreatinin til blant annet hydrogenperoksid, som så igjen reagerer med 4-aminofenazon og 2,4,6-trijod-3-hydroksybenzoesyre (HTIB). Det dannes et kinonimin-kromogen. Fargeintensiteten av reaksjonsproduktet er proporsjonal med kreatininkonsentrasjonen i reaksjonsblandingen. Reaksjonsligningene er som følgende: kreatinin + vann -kreatininase→ kreatin kratin + vann -kreatinase→ sarkosin + urea sarkosin + oksygen + H2O -sarkosinoksidase glysin→ + formaldehyd + hydrogenperoksid hydrogenperoksid + 4-aminofenazon + HTIB -peroksidase→ kinoniminkromogen + vann + HI. [17] Urinsyre-analysen er basert på omdannelsen av urinsyre til blant annet hydrogenperoksid, som så igjen reagerer med 4-aminofenazon og N-etyl-N-(2-hydroksy-3-sulfopropyl)-3-metylanilin (TOOS). Det dannes kinondiiminfargestoff, der fargeintensiteten er direkte proporsjonal med urinsyrekonsentrasjonen. Reaksjonsligningene er som følgende: urinsyre + 2H2O + oksygen -uricase→ allantoin + karbondioksid + hydrogenperoksid 2 hydrogenperoksid + H+ + 4-aminofenazon + TOOS -peroksidase→ kinondiiminfargestoff + 4H2O. [19] Urea-analysen er som nevnt basert på koenzymet NAD. Den reduserte formen for koenzymet skrives NADH og den oksiderte formen skrives NAD+. Disse to formene har ulik absorbans ved en viss bølgelengde som kan utnyttes for å differensiere de to formene fotometrisk. Urea hydrolyseres av enzymet urease og danner ammonium (NH4+) og karbonat (CO32-). Deretter reagerer 2-oksoglutarat med NH4+. Videre oksideres 2 mol NADH til NAD+ for hver gang det hydrolyseres et mol urea. NAD+ er proporsjonal med ureakonsentrasjonen i pøven og måles fotometrisk. Urea + 2H2O -urease→ 2NH4+ + CO32NH4+ + 2-oksoglutarat + NADH -glutamatdehydrogenase→ L-glutamat + NAD+ + H2O. [18] III Amylase-analysen er basert på at Cobas 8000 måler selve enzymaktivitet. Amylase, nærmere αamylase spalter definerte oligosakkarider slik som 4,6-etyliden-(G7)p-nitrofenyl-(G1)-α-Dmaltoheptaosid (etyliden-G7PNP). G2PNP, G3PNP og G4PNP-fragmenter hydrolyseres fullstendig til p-nitrofenol (PNP) og glukose av α-glukosidase. Fargeintensiteten til det dannede PNP er direkte proporsjonal med α-amylaseaktiviteten. Reaksjonslignende blir som følgende: 5 etyliden-G7PNP + 5H2O -α-amylase→ 2 etyliden-G5 + 2 G2PNP + 2 etyliden-G4 + 2 G3PNP + etyliden-G3 + G4PNP 2 G2PNP + 2 G3PNP + G4PNP + 14H2O -α-glukosidase→ 5 PNP + 14 glukose. [30] IV Vedlegg 3: Non-enzymatiske-fargereaksjons metoder Calsium-analysen skjer i to trinn. I det første trinnet vil kalsiumionene reagere med 5-nitro-5’methyl-BAPTA (NM-BAPTA) under alkaliske forhold, og danne et kompleks. Dette komplekset vil i trinn to reagere med EDTA. Endringen i absorbansen, som måles fotometrisk, er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av kalsium. kalsiumioner + NM-BPTA -alkalisk pH→ kalsium-NM-BPTA-kompleks kalsium-NM-BPTA-kompleks + EDTA → NM-BAPTA + kalsium-EDTA-kompleks. [12] Det brukes endpoint modell for bestemmelse av konsentrasjonen. Måler absorbans fotometrisk ved 376/340 nm. Målområdet for metoden er 0,20-7,5 mmol/L. Cobas 8000 systemet kalkulerer automatisk kalsium konsentrasjonen. [12] Magnesium-analysen er basert på reaksjonen av magnesium med xylidylblå i alkalisk løsning inneholdende EGTA for å blokkere calsiuminnholdet i prøven. I en alkalisk løsning danner altså magnesium et fiolett kompleks med xylidylblå. Magnesiumkonsentrasjonen måles deretter fotometrisk. [31] Fosfat-analysen er basert på Molybdat UV. Metoden baseres på dannelsen av ammoniumfosfomolybdat, når fosfat reagerer med ammoniummolybdat. Tilsetting av akselerator (svovelsyre), gjør at reaksjonen går raskere. Det benyttes også prøve blank, for mer presist resultat. fosfat + ammoniummolybdat → H2SO4 → ammoniumfosfomolybdat. [15] Konsentrasjonen av fosfomolybdat er direkte proporsjonal med konsentrasjonen av det uorganiske fosfatet. Produktet måles fotometrisk ved 700/340 nm. Det brukes endpoint modell for bestemmelse av konsentrasjon. For å hindre utfelling av fosfat, tilsettes prøven saltsyre etter oppsamling. Målområdet for metoder er 1,1-92 mmol/L. Cobas 8000 vil kalkulere konsentrasjonen av fosfat automatisk. [15] V Vedlegg 4: Turbidimetriske metoder Total protein-analysen er basert på en turbidimetrisk metode, der prøven preinkuberes i en alkalisk løsning, som inneholder ethylenediaminetetraacetic acid (EDTA). Dette medfører denaturering av proteinene, og eliminering av interferens fra magnesium ioner. Benzethonium chloride tilsettes. Denne løsningen reagerer med proteinene i prøvematerialet, og skaper turbiditet som kan måles. [4] Albumin-analysen er basert på en immunturbidimetrisk metode, der metoden utnytter antistoffantigen binding. Albumin antistoffer reagerer med antigen på albumin, og danner antigen-antistoff kompleks. Denne agglutinasjonen måles turbidimetrisk. Turbiditeten måles turbidimetrisk ved 700/340 nm. Bruker endpoint modell for bestemmelse av konsentrasjon. Målområdet for metoden er 3-400 mg/L. Cobas 8000 systemet kalkulerer analytt konsentrasjonen automatisk. [5] VI Vedlegg 5: QM og figurer til total protein Figur 3: Illustrasjon viser kontroller for total protein i urin i perioden 6.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 4: Viser total protein konsentrasjonen i prosent over tid. VII Figur 5: Viser total protein konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 6: Viser total protein konsentrasjonen i prosent over tid. VIII Vedlegg 6: QM og figurer til albumin Figur 7: Illustrasjon viser kontroller for albumin i urin i perioden 6.4. til 6.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 8: Viser albumin konsentrasjonen i prosent over tid. IX Figur 9: Viser albumin konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 10: Viser albumin konsentrasjonen i prosent over tid. X Vedlegg 7: QM og figurer til amylase Figur 11: Illustrasjon viser kontroller for amylase i urin i perioden 6.4. til 4.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 12: Viser amylase konsentrasjonen i prosent over tid. XI Figur 13: Viser amylase konsentrasjonen i prosent over tid. XII Vedlegg 8: QM og figurer til natrium Figur 14: Illustrasjon viser kontroller for natrium i urin i perioden 9.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 15: Viser natrium konsentrasjonen i prosent over tid. XIII Figur 16: Viser natrium konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 17: Viser natrium konsentrasjonen i prosent over tid. XIV Vedlegg 9: QM og figurer til klorid Figur 18: Illustrasjon viser kontroller for klorid i urin i perioden 9.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 19: Viser klorid konsentrasjonen i prosent over tid. XV Figur 20: Viser klorid konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 21: Viser klorid konsentrasjonen i prosent over tid. XVI Figur 22: Viser klorid konsentrasjonen i prosent over tid. XVII Vedlegg 10: QM og figurer til kalium Figur 23: Illustrasjon viser kontroller for kalium i urin i perioden 10.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 24: Viser kalium konsentrasjonen i prosent over tid. XVIII Figur 25: Viser kalium konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 26: Viser kalium konsentrasjonen i prosent over tid. XIX Figur 27: Viser kalium konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 28: Viser kalium konsentrasjonen i prosent over tid. XX Vedlegg 11: QM og figurer til calsium Figur 29: Illustrasjon viser kontroller for calsium i urin i perioden 6.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 30: Viser calsium konsentrasjonen i prosent over tid. XXI Figur 31: Viser calsium konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 32: Viser calsium konsentrasjonen i prosent over tid. XXII Figur 33: Viser calsium konsentrasjonen i prosent over tid. XXIII Vedlegg 12: QM og figurer til magnesium Figur 34: Illustrasjon viser kontroller for magnesium i urin i perioden 6.4. til 6.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 35: Viser magnesium konsentrasjonen i prosent over tid. XXIV Figur 36: Viser magnesium konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 37: Viser magnesium konsentrasjonen i prosent over tid. XXV Figur 38: Viser magnesium konsentrasjonen i prosent over tid. XXVI Vedlegg 13: QM og figurer til fosfat Figur 39: Illustrasjon viser kontroller for fosfat i urin i perioden 6.4. til 6.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 40: Viser fosfat konsentrasjonen i prosent over tid. XXVII Figur 41: Viser fosfat konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 42: Viser fosfat konsentrasjonen i prosent over tid. XXVIII Vedlegg 14: QM og figurer til kreatinin Figur 43: Illustrasjon viser kontroller for kreatinin i urin i perioden 6.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 44: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. XXIX Figur 45: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 46: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. XXX Figur 47: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 48: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. XXXI Figur 49: Viser kreatinin konsentrasjonen i prosent over tid. XXXII Vedlegg 15: QM og figurer til urea Figur 50: Illustrasjon viser kontroller for urea i urin i perioden 6.4. til 6.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 51: Viser urea konsentrasjonen i prosent over tid. XXXIII Figur 52: Viser urea konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 53: Viser urea konsentrasjonen i prosent over tid. XXXIV Figur 54: Viser urea konsentrasjonen i prosent over tid. XXXV Vedlegg 16: QM og figurer til urinsyre Figur 55: Illustrasjon viser kontroller for urinsyre i urin i perioden 6.4. til 5.5.2014. Den øverste grafen viser kontrollen ved lav konsentrasjon, og den nederste ved høy konsentrasjon. De grønne søylene tilsvarer kontrollene, mens den blå/lilla linjen tilsvarer summen av alle kontrollenes avvik fra mean/fasiten. De hvite områder illustrerer ±2SD fra mean, mens det lyse lilla-arealet illustrerer området som er over 2SD. Oppgitt CVt i QM sier noe om kontrollenes presisjon over den valgte tidsperioden. Figur 56: Viser urinsyre konsentrasjonen i prosent over tid. XXXVI Figur 57: Viser urinsyre konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 58: Viser urinsyre konsentrasjonen i prosent over tid. XXXVII Figur 59: Viser urinsyre konsentrasjonen i prosent over tid. Figur 60: Viser urinsyre konsentrasjonen i prosent over tid. XXXVIII XXXIX 0701000 0801000 0901000 1001000 1002024 1003048 1004072 1005096 1006120 1007144 8 9 10 0 24 48 72 96 120 144 0 0 0 100,00 90,80 86,21 91,95 95,40 90,80 91,95 0,088 100,00 0,092 100,00 0,090 100,00 0,090 100,00 0,079 89,77 0,076 82,61 0,077 85,56 0,075 83,33 0,078 88,64 0,075 81,52 0,077 85,56 0,081 90,00 0,079 89,77 0,079 85,87 0,080 88,89 0,081 90,00 0,080 90,91 0,078 84,78 0,077 85,56 0,077 85,56 0,082 93,18 0,079 85,87 0,078 86,67 0,078 86,67 0,079 89,77 0,077 83,70 0,078 86,67 0,078 86,67 0,078 0,073 0,072 0,076 0,072 0,075 0,075 100,00 93,59 92,31 97,44 92,31 96,15 96,15 0,082 100,00 0,075 100,00 0,089 100,00 0,085 100,00 0,080 97,56 0,073 97,33 0,080 89,89 0,078 91,76 0,077 93,90 0,073 97,33 0,083 93,26 0,077 90,59 0,078 95,12 0,069 92,00 0,081 91,01 0,077 90,59 0,077 93,90 0,071 94,67 0,080 89,89 0,076 89,41 0,076 92,68 0,068 90,67 0,081 91,01 0,083 97,65 0,076 92,68 0,070 93,33 0,079 88,76 0,079 92,94 0,074 100,00 0,073 100,00 0,071 100,00 0,074 100,00 0,072 100,00 0,047 100,00 0,045 100,00 0,047 100,00 0,051 100,00 0,043 100,00 0,043 100,00 0,044 100,00 0,044 100,00 0,043 100,00 0,043 100,00 0,087 0,079 0,075 0,080 0,083 0,079 0,080 0,129 100,00 0,125 100,00 0,127 100,00 0,125 100,00 0,126 97,67 0,125 100,00 0,126 99,21 0,129 103,20 0,127 98,45 0,123 98,40 0,122 96,06 0,123 98,40 0,121 93,80 0,119 95,20 0,123 96,85 0,127 101,60 0,124 96,12 0,124 99,20 0,122 96,06 0,124 99,20 0,120 93,02 0,125 100,00 0,122 96,06 0,121 96,80 0,117 90,70 0,126 100,80 0,122 96,06 0,120 96,00 100,00 94,03 93,48 93,23 92,04 93,63 92,78 100,00 100,00 100,00 100,00 86,41 86,38 89,30 88,44 88,64 87,75 100,00 99,23 98,42 96,86 98,12 97,18 95,92 0,00 1,66 1,46 0,99 2,06 1,43 1,42 0,00 1,20 0,75 1,32 0,84 1,31 1,60 0,00 3,39 2,49 2,94 2,34 3,12 2,64 0,00 1,51 1,11 1,32 1,05 1,40 1,18 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 3,72 3,26 2,22 4,60 3,19 3,18 0,00 2,68 1,67 2,94 1,88 2,94 3,58 0,00 3,23 2,37 2,81 2,23 2,98 2,52 0,00 0,00 0,00 0,00 3,54 3,11 2,12 4,38 3,04 3,04 0,00 2,56 1,59 2,80 1,79 2,80 3,41 100,00 90,80 91,10 90,42 89,80 90,65 90,26 100,00 100,00 100,00 100,00 82,87 83,28 87,18 84,06 85,59 84,72 100,00 96,67 96,83 94,06 96,33 94,37 92,52 100,00 100,00 97,26 95,85 96,04 94,27 96,61 95,29 100,00 100,00 100,00 100,00 89,96 89,49 91,41 92,83 91,68 90,79 100,00 101,79 100,01 99,66 99,91 99,98 99,33 100,00 100,00 100,00 7 0 24 48 72 96 120 144 100,00 96,06 100,79 96,85 100,00 100,00 96,06 0,00 100,00 100,00 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0,127 0,122 0,128 0,123 0,127 0,127 0,122 0,00 0,00 0,00 0,00 6 0 24 48 72 96 120 144 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0501000 0502024 0503048 0504072 0505096 0506120 0507144 0,052 100,00 0,055 100,00 0,052 100,00 0,050 100,00 0,051 100,00 100,00 100,00 5 0 0,046 100,00 0,043 100,00 0,040 100,00 0,040 100,00 0,042 100,00 0,076 100,00 0,082 100,00 0,076 100,00 0,079 100,00 0,078 100,00 0401000 0 0 4 Prøve Prøve ID 0301000 2,13 3 T-verdi 0201000 40,0 60,0 140,0 2 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 1 10,7 89,3 110,7 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙SEM (timer) (g/L) (%) (g/L) (%) (g/L) (%) (g/L) (%) (g/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0101000 0 0,079 100,00 0,075 100,00 0,074 100,00 0,077 100,00 0,075 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 11: Måleresultatene og videre beregningene til total protein Vedlegg 17: Rådata til alle analyttene Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Analysering XL 0301000 0401000 0501000 0502024 0503048 0504072 0505096 0506120 0507144 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0701000 0801000 0901000 1001000 1002024 1003048 1004072 1005096 1006120 1007144 2 3 4 5 6 7 8 9 10 0 24 48 72 96 120 144 0 0 0 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 0 0 0201000 1 Prøve Prøve ID Tid (timer) 0101000 0 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 6,6 6,4 6,1 6,2 6,6 6,5 6,5 5,3 1,8 1,9 3,9 4,3 4,4 4,3 4,2 3,8 4,2 44,8 44,7 45,2 45,2 45,9 47,0 46,2 1,8 2,1 4,1 100,00 96,97 92,42 93,94 100,00 98,48 98,48 100,00 100,00 100,00 100,00 110,26 112,82 110,26 107,69 97,44 107,69 100,00 99,78 100,89 100,89 102,46 104,91 103,13 100,00 100,00 100,00 Parallell 1 (mg/L) (%) 3,9 100,00 16,4 83,6 116,4 6,5 6,6 7,2 6,5 6,5 6,7 6,6 5,3 1,8 2,1 4,2 4,1 4,3 4,0 4,4 3,9 4,3 45,2 45,2 44,9 45,1 48,2 46,9 46,3 1,7 2,2 4,6 100,00 101,54 110,77 100,00 100,00 103,08 101,54 100,00 100,00 100,00 100,00 97,62 102,38 95,24 104,76 92,86 102,38 100,00 100,00 99,34 99,78 106,64 103,76 102,43 100,00 100,00 100,00 Parallell 2 (mg/L) (%) 4,1 100,00 6,3 6,1 6,4 6,1 6,1 6,4 8,9 5,4 1,7 2,0 4,4 4,3 4,5 4,3 4,3 4,3 4,7 45,0 45,2 44,7 45,2 45,6 46,7 48,6 1,8 2,4 4,6 100,00 96,83 101,59 96,83 96,83 101,59 141,27 100,00 100,00 100,00 100,00 97,73 102,27 97,73 97,73 97,73 106,82 100,00 100,44 99,33 100,44 101,33 103,78 108,00 100,00 100,00 100,00 Parallell 3 (mg/L) (%) 4,4 100,00 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 6,4 6,6 8,0 6,3 6,3 6,5 6,7 5,5 1,8 2,0 4,1 4,2 4,3 4,3 4,3 4,3 4,4 44,2 45,4 45,9 45,3 47,9 46,8 46,9 1,8 2,3 4,2 100,00 103,13 125,00 98,44 98,44 101,56 104,69 100,00 100,00 100,00 100,00 102,44 104,88 104,88 104,88 104,88 107,32 100,00 102,71 103,85 102,49 108,37 105,88 106,11 100,00 100,00 100,00 Parallell 4 (mg/L) (%) 4,9 100,00 46,1 53,9 146,1 Tabell 12: Måleresultatene og videre beregningene til albumin 2,13 6,4 6,3 7,2 6,4 6,3 6,9 6,4 5,4 1,8 1,9 4,2 4,2 4,5 4,3 4,1 4,4 5,6 44,0 45,3 45,9 44,5 46,2 46,5 45,9 2,0 2,3 4,3 100,00 98,44 112,50 100,00 98,44 107,81 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 107,14 102,38 97,62 104,76 133,33 100,00 102,95 104,32 101,14 105,00 105,68 104,32 100,00 100,00 100,00 100,00 99,38 108,46 97,84 98,74 102,50 109,20 100,00 100,00 100,00 100,00 101,61 105,90 102,10 102,54 99,53 111,51 100,00 101,18 101,55 100,95 104,76 104,80 104,80 100,00 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,26 2,69 5,48 11,67 1,14 2,43 0,59 1,26 1,52 3,25 8,08 17,23 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,82 12,24 2,55 1,33 3,41 18,08 0,00 1,46 2,30 0,96 2,77 0,96 2,16 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,33 4,98 1,95 4,16 2,65 5,65 2,05 4,38 2,33 4,96 5,54 11,81 0,00 0,69 1,08 0,45 1,30 0,45 1,01 0,00 0,00 0,00 5,22 4,36 5,93 4,59 5,20 12,39 0,00 1,53 2,41 1,00 2,90 1,01 2,27 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 96,69 96,78 95,41 97,48 99,26 91,96 100,00 100,00 100,00 100,00 96,63 101,74 96,45 98,16 94,57 99,70 100,00 99,72 99,25 99,99 101,99 103,84 102,63 100,00 100,00 100,00 100,00 102,07 120,13 100,27 100,00 105,75 126,43 100,00 100,00 100,00 100,00 106,59 110,06 107,75 106,91 104,49 123,32 100,00 102,64 103,84 101,91 107,53 105,77 106,96 100,00 100,00 100,00 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙SEM (mg/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 4,1 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 T-verdi Kl. 12:44 Kl. 12:53 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:53 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:53 Kl. 12:57 Kl. 12:59 Kl. 12:52 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Analysering XLI 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0301000 0401000 0501000 0601000 0701000 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 0901000 1001000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Prøve Prøve ID 0 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 0 0 0 0 Tid (timer) 0 24 48 72 96 120 144 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Parallell 2 (U/L) (%) 358,5 100,00 209,8 58,52 224,2 62,54 220,4 61,48 219,5 61,23 218,1 60,84 216,5 60,39 72,1 100,00 101,16 102,33 101,74 101,02 100,44 102,76 68,8 69,7 70,3 70,9 70,3 69,8 70,6 100,00 101,31 102,18 103,05 102,18 101,45 102,62 69,0 69,7 70,6 70,1 70,3 69,8 70,4 214,3 100,00 213,1 100,00 216,3 240,3 100,00 242,6 100,00 242,1 68,8 69,6 70,4 70,0 69,5 69,1 70,7 235,3 100,00 237,2 100,00 236,2 202,7 100,00 201,7 100,00 200,5 180,0 100,00 180,5 100,00 178,6 166,0 100,00 165,9 100,00 166,3 71,6 100,00 72,2 100,00 Parallell 4 (U/L) (%) 355,7 100,00 210,9 59,29 224,3 63,06 226,0 63,54 223,4 62,81 220,5 61,99 218,2 61,34 72,4 100,00 72,5 100,00 69,8 69,9 70,3 70,4 69,8 70,2 70,4 100,00 100,14 100,72 100,86 100,00 100,57 100,86 68,9 70,2 70,6 69,7 70,7 69,9 71,7 100,00 101,89 102,47 101,16 102,61 101,45 104,06 100,00 214,5 100,00 214,6 100,00 100,00 241,6 100,00 240,3 100,00 100,00 101,01 102,32 101,59 101,88 101,16 102,03 100,00 235,7 100,00 235,7 100,00 100,00 202,8 100,00 202,4 100,00 100,00 180,2 100,00 179,0 100,00 100,00 167,0 100,00 167,1 100,00 100,00 2,13 100,00 100,00 100,00 101,10 102,00 101,68 101,54 101,01 102,47 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 0,00 0,28 0,32 0,38 0,46 0,22 0,52 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,63 0,73 0,84 1,04 0,48 1,17 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Parallell 5 Middelverdi SD SEM (U/L) (%) (%) (%) (%) 356,8 100,00 100,00 0,00 0,00 214,7 60,17 59,41 1,19 0,53 226,9 63,59 63,37 0,85 0,38 226,7 63,54 62,82 0,88 0,39 226,6 63,51 62,42 1,03 0,46 225,7 63,26 61,86 1,00 0,45 223,7 62,70 61,45 1,04 0,46 T-verdi 100,00 256,0 100,00 254,2 100,00 Parallell 3 (U/L) (%) 358,8 100,00 208,4 58,08 225,8 62,93 223,9 62,40 220,4 61,43 218,7 60,95 217,1 60,51 Tillatt totalfeil (%) 103,7 Nedre grense (%) -3,7 Øvre grense (%) 203,7 254,8 100,00 254,5 100,00 255,4 Parallell 1 (U/L) (%) 356,2 100,00 217,3 61,01 230,6 64,74 224,9 63,14 224,9 63,14 221,8 62,27 221,9 62,30 26,2 73,8 126,2 Tabell 13: Måleresultatene og videre beregningene til amylase 0,00 0,00 0,00 0,60 0,69 0,80 0,99 0,46 1,11 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,14 0,81 0,84 0,98 0,95 0,99 t ·∙SEM 100,00 100,00 100,00 100,50 101,31 100,88 100,55 100,55 101,35 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 101,70 102,69 102,49 102,53 101,48 103,58 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 90 % KI Nedre (%) Øvre (%) 100,00 100,00 58,28 60,55 62,56 64,18 61,98 63,66 61,44 63,41 60,91 62,81 60,46 62,43 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering XLII 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0301000 0302024 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0402024 0403048 0404072 0405096 0406120 0407144 0501000 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0701000 1 2 3 4 5 6 7 Prøve Prøve ID 8,3 91,7 108,3 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 32,0 68,0 132,0 T-verdi 2,13 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 56,2 74,0 74,2 73,5 74,1 74,1 74,2 74,0 72,2 232,2 232,5 233,1 233,0 233,7 234,8 234,6 44,5 44,4 44,6 45,0 44,7 44,7 45,0 163,7 100,00 100,00 100,27 99,32 100,14 100,14 100,27 100,00 100,00 100,00 100,13 100,39 100,34 100,65 101,12 101,03 100,00 99,78 100,22 101,12 100,45 100,45 101,12 100,00 56,5 73,0 74,6 73,3 73,6 74,6 74,0 73,7 72,1 232,1 231,2 233,7 233,5 232,0 234,3 236,4 44,5 44,6 44,8 44,8 44,7 44,5 44,5 163,9 100,00 100,00 102,19 100,41 100,82 102,19 101,37 100,96 100,00 100,00 99,61 100,69 100,60 99,96 100,95 101,85 100,00 100,22 100,67 100,67 100,45 100,00 100,00 100,00 56,2 73,1 74,4 73,7 74,4 73,5 74,5 73,2 72,4 231,0 234,8 233,9 234,6 235,0 236,4 235,3 45,4 44,8 44,7 44,8 44,8 44,7 44,8 163,7 100,00 100,00 101,78 100,82 101,78 100,55 101,92 100,14 100,00 100,00 101,65 101,26 101,56 101,73 102,34 101,86 100,00 98,68 98,46 98,68 98,68 98,46 98,68 100,00 55,8 73,2 74,0 73,0 73,7 73,1 74,2 74,9 72,6 231,6 233,9 233,2 233,8 234,7 233,9 237,0 44,9 44,9 44,3 44,5 45,1 44,7 44,7 163,2 100,00 100,00 101,09 99,73 100,68 99,86 101,37 102,32 100,00 100,00 100,99 100,69 100,95 101,34 100,99 102,33 100,00 100,00 98,66 99,11 100,45 99,55 99,55 100,00 55,7 72,9 73,4 73,3 74,0 74,1 74,9 74,4 71,9 232,7 234,3 233,4 235,6 235,7 236,6 236,0 44,7 44,6 44,5 44,8 45,7 44,8 45,0 163,3 100,00 100,00 100,69 100,55 101,51 101,65 102,74 102,06 100,00 100,00 100,69 100,30 101,25 101,29 101,68 101,42 100,00 99,78 99,55 100,22 102,24 100,22 100,67 100,00 100,00 100,00 101,20 100,17 100,99 100,88 101,53 101,10 100,00 100,00 100,61 100,66 100,94 100,99 101,41 101,70 100,00 99,69 99,51 99,96 100,45 99,74 100,01 100,00 0,00 0,35 0,17 0,22 0,31 0,26 0,22 0,00 0,27 0,43 0,46 0,56 0,35 0,43 0,00 0,35 0,28 0,30 0,45 0,40 0,48 0,00 0,00 0,00 0,78 0,62 0,66 1,00 0,90 1,07 0,00 0,00 0,00 0,78 0,37 0,49 0,70 0,59 0,49 0,00 0,60 0,96 1,04 1,26 0,79 0,96 0,00 0,00 0,00 0,00 0,75 0,59 0,63 0,95 0,86 1,02 0,00 0,00 0,75 0,36 0,46 0,67 0,56 0,47 0,00 0,57 0,92 0,99 1,20 0,75 0,91 0,00 100,00 100,00 100,46 99,58 100,36 99,92 100,67 100,08 100,00 100,00 99,87 100,31 100,48 100,33 100,85 101,23 100,00 99,12 98,60 98,97 99,25 98,99 99,09 100,00 100,00 100,00 101,95 100,76 101,62 101,83 102,39 102,11 100,00 100,00 101,36 101,02 101,40 101,66 101,98 102,17 100,00 100,26 100,43 100,95 101,65 100,49 100,92 100,00 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 90,8 100,00 90,8 100,00 90,5 100,00 90,8 100,00 90,7 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 92,8 102,20 91,9 101,21 92,6 102,32 92,3 101,65 92,3 101,76 101,83 0,45 0,20 0,43 101,40 102,26 48 93,5 102,97 93,6 103,08 92,8 102,54 93,0 102,42 92,8 102,32 102,67 0,34 0,15 0,33 102,34 102,99 72 92,7 102,09 92,3 101,65 92,2 101,88 93,0 102,42 93,0 102,54 102,12 0,37 0,16 0,35 101,77 102,47 96 93,1 102,53 92,9 102,31 92,7 102,43 92,0 101,32 93,4 102,98 102,32 0,61 0,27 0,58 101,73 102,90 120 93,3 102,75 92,4 101,76 92,9 102,65 92,9 102,31 93,4 102,98 102,49 0,47 0,21 0,45 102,04 102,94 144 93,8 103,30 92,8 102,20 93,4 103,20 92,5 101,87 92,6 102,09 102,54 0,67 0,30 0,64 101,90 103,17 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 14 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til natrium Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering Cobas ISE modulen analyserer natrium, kalium og klorid, når det bestilles "ISE". Derfor har vi analyseresultater til flere prøver enn de vi hadde tenkt å gå videre med. I oppgaven valgte vi å se nærmere på analyseresultaten e til prøve 3, 4 og 9. Kommentar XLIII 1001000 1002024 1003048 1004072 1005096 1006120 1007144 0901000 0902024 0903048 0904072 0905096 0906120 0907144 9 10 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 8 Prøve Prøve ID 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 49,7 50,6 50,3 49,8 50,2 50,5 50,0 140,0 142,7 141,8 142,0 141,7 142,1 143,7 100,00 101,81 101,21 100,20 101,01 101,61 100,60 100,00 101,93 101,29 101,43 101,21 101,50 102,64 49,3 49,9 50,0 50,4 49,7 50,1 50,0 140,3 142,1 141,9 141,5 141,6 143,5 142,8 100,00 101,22 101,42 102,23 100,81 101,62 101,42 100,00 101,28 101,14 100,86 100,93 102,28 101,78 49,5 49,4 49,8 50,6 50,5 50,5 49,8 139,9 142,0 141,8 142,0 142,3 143,0 142,3 100,00 99,80 100,61 102,22 102,02 102,02 100,61 100,00 101,50 101,36 101,50 101,72 102,22 101,72 49,8 49,8 49,4 49,9 49,7 50,0 50,3 139,9 141,2 140,5 141,4 141,6 142,7 142,7 100,00 100,00 99,20 100,20 99,80 100,40 101,00 100,00 100,93 100,43 101,07 101,22 102,00 102,00 49,4 49,8 50,0 51,5 49,8 50,2 50,4 140,7 141,9 141,6 141,6 141,6 142,1 142,9 100,00 100,81 101,21 104,25 100,81 101,62 102,02 100,00 100,85 100,64 100,64 100,64 101,00 101,56 100,00 100,73 100,73 101,82 100,89 101,45 101,13 100,00 101,30 100,97 101,10 101,14 101,80 101,94 0,00 0,84 0,91 1,69 0,79 0,61 0,60 0,00 0,44 0,41 0,37 0,40 0,54 0,42 0,00 0,38 0,41 0,76 0,35 0,27 0,27 0,00 0,20 0,18 0,16 0,18 0,24 0,19 0,00 0,80 0,87 1,62 0,75 0,59 0,57 0,00 0,42 0,39 0,35 0,38 0,52 0,40 100,00 99,93 99,86 100,21 100,14 100,87 100,56 100,00 100,88 100,58 100,75 100,76 101,28 101,54 100,00 101,53 101,60 103,44 101,64 102,04 101,71 100,00 101,72 101,36 101,45 101,52 102,32 102,34 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 105,8 100,00 105,4 100,00 105,6 100,00 105,5 100,00 105,8 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 106,6 100,76 106,2 100,76 105,8 100,19 106,3 100,76 107,0 101,13 100,72 0,34 0,15 0,32 100,40 101,04 48 106,1 100,28 105,8 100,38 106,6 100,95 105,6 100,09 106,6 100,76 100,49 0,35 0,16 0,33 100,16 100,83 72 106,5 100,66 105,4 100,00 106,2 100,57 106,2 100,66 106,3 100,47 100,47 0,28 0,12 0,26 100,21 100,74 96 106,2 100,38 106,2 100,76 106,8 101,14 106,4 100,85 107,2 101,32 100,89 0,36 0,16 0,35 100,54 101,24 120 107,5 101,61 106,4 100,95 107,1 101,42 106,2 100,66 107,1 101,23 101,17 0,37 0,17 0,36 100,82 101,53 144 107,1 101,23 106,3 100,85 106,7 101,04 106,6 101,04 107,3 101,42 101,12 0,21 0,10 0,20 100,91 101,32 Tabell 14 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til natrium Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering XLIV 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0301000 0302024 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0402024 0403048 0404072 0405096 0406120 0407144 0501000 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0701000 1 2 3 4 5 6 7 Prøve Prøve ID 6,25 93,75 106,3 T-verdi 2,13 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 74,4 129,8 129,1 127,4 129,1 128,8 129,4 129,0 92,4 189,8 188,0 188,9 188,2 188,4 189,8 188,9 25,7 25,3 25,0 25,4 25,3 25,2 25,0 159,5 100,00 100,00 99,46 98,15 99,46 99,23 99,69 99,38 100,00 100,00 99,05 99,53 99,16 99,26 100,00 99,53 100,00 98,44 97,28 98,83 98,44 98,05 97,28 100,00 74,8 129,3 129,6 126,6 128,3 128,9 129,2 128,7 92,5 189,6 188,1 188,6 188,3 187,0 188,7 190,7 25,4 25,3 24,9 25,0 25,3 25,1 24,7 159,7 100,00 100,00 100,23 97,91 99,23 99,69 99,92 99,54 100,00 100,00 99,21 99,47 99,31 98,63 99,53 100,58 100,00 99,61 98,03 98,43 99,61 98,82 97,24 100,00 74,3 128,7 129,1 127,3 129,3 128,6 129,9 128,0 92,8 189,0 190,0 189,3 189,8 190,1 190,8 189,8 25,6 25,4 25,0 25,4 25,4 25,2 24,8 159,5 100,00 100,00 100,31 98,91 100,47 99,92 100,93 99,46 100,00 100,00 100,53 100,16 100,42 100,58 100,95 100,42 100,00 99,22 97,66 99,22 99,22 98,44 96,88 100,00 74,0 129,4 129,0 126,8 128,6 128,3 129,6 129,3 92,7 188,9 189,4 188,9 188,9 189,4 188,6 190,8 25,6 25,4 24,9 25,0 25,5 25,3 24,7 159,2 100,00 100,00 99,69 97,99 99,38 99,15 100,15 99,92 100,00 100,00 100,26 100,00 100,00 100,26 99,84 101,01 100,00 99,22 97,27 97,66 99,61 98,83 96,48 100,00 74,2 128,5 127,8 128,0 129,8 129,8 131,0 129,1 92,2 190,4 190,0 188,9 190,3 190,3 191,0 190,5 25,5 25,2 24,9 25,2 25,7 25,3 24,8 158,8 100,00 100,00 99,46 99,61 101,01 101,01 101,95 100,47 100,00 100,00 99,79 99,21 99,95 99,95 100,32 100,05 100,00 98,82 97,65 98,82 100,78 99,22 97,25 100,00 100,00 100,00 99,83 98,52 99,91 99,80 100,53 99,75 100,00 100,00 99,77 99,67 99,77 99,74 100,13 100,32 100,00 99,06 97,58 98,59 99,53 98,67 97,03 100,00 0,00 0,29 0,18 0,23 0,35 0,24 0,25 0,00 0,20 0,14 0,27 0,38 0,20 0,15 0,00 0,19 0,33 0,35 0,33 0,41 0,20 0,00 0,00 0,00 0,42 0,73 0,79 0,75 0,92 0,45 0,00 0,00 0,00 0,64 0,39 0,52 0,79 0,54 0,56 0,00 0,44 0,32 0,59 0,85 0,44 0,35 0,00 0,00 0,00 0,00 0,40 0,70 0,75 0,71 0,88 0,43 0,00 0,00 0,61 0,37 0,50 0,75 0,52 0,53 0,00 0,42 0,30 0,57 0,81 0,42 0,33 0,00 100,00 100,00 99,43 97,82 99,16 99,09 99,65 99,32 100,00 100,00 99,16 99,30 99,27 98,98 99,61 99,78 100,00 98,64 97,27 98,03 98,73 98,25 96,70 100,00 100,00 100,00 100,23 99,21 100,66 100,51 101,41 100,18 100,00 100,00 100,38 100,05 100,27 100,49 100,64 100,85 100,00 99,48 97,88 99,16 100,34 99,09 97,36 100,00 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 49,7 100,00 49,8 100,00 50,0 100,00 50,4 100,00 51,1 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 49,8 100,20 49,2 98,80 49,6 99,20 49,7 98,61 49,5 96,87 98,74 1,21 0,54 1,15 97,58 99,89 48 50,6 101,81 50,5 101,41 49,8 99,60 49,9 99,01 49,6 97,06 99,78 1,92 0,86 1,83 97,95 101,61 72 50,2 101,01 49,7 99,80 49,8 99,60 49,8 98,81 50,0 97,85 99,41 1,18 0,53 1,12 98,29 100,53 96 50,3 101,21 49,8 100,00 49,7 99,40 49,3 97,82 50,2 98,24 99,33 1,37 0,61 1,30 98,03 100,63 120 49,7 100,00 49,2 98,80 49,7 99,40 49,4 98,02 49,6 97,06 98,66 1,15 0,52 1,10 97,56 99,75 144 50,4 101,41 49,8 100,00 50,0 100,00 49,4 98,02 49,6 97,06 99,30 1,74 0,78 1,66 97,64 100,95 1/16 av referanseområde (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 15 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til klorid Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering Cobas ISE modulen analyserer natrium, kalium og klorid, når det bestilles "ISE". Derfor har vi analyseresultater til flere prøver enn de vi hadde tenkt å gå videre med. I oppgaven valgte vi å se nærmere på analyseresultatene til prøve 1, 3, 4 og 9. Kommentar XLV 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 0901000 0902024 0903048 0904072 0905096 0906120 0907144 1001000 1002024 1003048 1004072 1005096 1006120 1007144 8 9 10 Prøve Prøve ID 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 73,0 72,7 73,1 72,2 73,4 72,9 72,8 177,0 178,5 177,6 177,2 176,9 177,1 179,0 100,00 99,59 100,14 98,90 100,55 99,86 99,73 100,00 100,85 100,34 100,11 99,94 100,06 101,13 72,6 72,0 72,5 72,4 72,4 72,2 72,6 177,7 177,0 178,6 176,8 177,4 178,7 177,8 100,00 99,17 99,86 99,72 99,72 99,45 100,00 100,00 99,61 100,51 99,49 99,83 100,56 100,06 72,7 71,6 72,3 72,1 71,9 72,2 72,4 177,4 177,2 177,9 177,8 177,9 177,9 177,3 100,00 98,49 99,45 99,17 98,90 99,31 99,59 100,00 99,89 100,28 100,23 100,28 100,28 99,94 72,9 72,1 72,2 72,7 72,5 72,2 73,3 177,1 176,2 176,3 176,9 176,8 177,8 177,6 100,00 98,90 99,04 99,73 99,45 99,04 100,55 100,00 99,49 99,55 99,89 99,83 100,40 100,28 72,8 71,6 72,9 72,9 72,6 72,3 73,1 177,4 176,7 178,0 177,5 177,1 177,4 178,5 100,00 98,35 100,14 100,14 99,73 99,31 100,41 100,00 99,61 100,34 100,06 99,83 100,00 100,62 100,00 98,90 99,73 99,53 99,67 99,40 100,05 100,00 99,89 100,20 99,96 99,94 100,26 100,41 0,00 0,51 0,48 0,49 0,60 0,30 0,42 0,00 0,56 0,38 0,29 0,20 0,23 0,48 0,00 0,23 0,21 0,22 0,27 0,13 0,19 0,00 0,25 0,17 0,13 0,09 0,10 0,21 0,00 0,48 0,45 0,47 0,57 0,29 0,40 0,00 0,53 0,36 0,27 0,19 0,22 0,46 100,00 98,42 99,27 99,07 99,10 99,11 99,66 100,00 99,36 99,84 99,68 99,76 100,04 99,95 100,00 99,38 100,18 100,00 100,24 99,68 100,45 100,00 100,42 100,56 100,23 100,13 100,48 100,86 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 58,5 100,00 58,3 100,00 58,2 100,00 58,3 100,00 58,3 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 58,2 99,49 57,8 99,14 57,7 99,14 57,8 99,14 58,3 100,00 99,38 0,38 0,17 0,36 99,02 99,74 48 57,8 98,80 57,5 98,63 57,8 99,31 57,4 98,46 57,9 99,31 98,90 0,39 0,18 0,38 98,53 99,28 72 58,0 99,15 57,0 97,77 57,6 98,97 57,6 98,80 57,6 98,80 98,70 0,54 0,24 0,51 98,18 99,21 96 58,0 99,15 58,0 99,49 58,3 100,17 58,2 99,83 58,8 100,86 99,90 0,66 0,29 0,63 99,27 100,53 120 58,5 100,00 57,8 99,14 58,0 99,66 57,6 98,80 58,3 100,00 99,52 0,53 0,24 0,51 99,01 100,03 144 58,1 99,32 57,3 98,28 57,6 98,97 57,3 98,28 57,8 99,14 98,80 0,49 0,22 0,46 98,34 99,26 Tabell 15 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til klorid Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering XLVI 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0301000 0302024 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0402024 0403048 0404072 0405096 0406120 0407144 0501000 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0701000 1 2 3 4 5 6 7 Prøve Prøve ID 8,2 91,8 108,2 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 28,4 71,6 128,4 T-verdi 2,13 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 54,49 141,00 142,26 141,46 143,30 143,53 144,62 143,78 92,02 56,49 56,57 57,15 57,00 57,22 57,70 57,62 14,23 14,37 14,46 14,46 14,38 14,46 14,51 85,17 100,00 100,00 100,89 100,33 101,63 101,79 102,57 101,97 100,00 100,00 100,14 101,17 100,90 101,29 102,14 102,00 100,00 100,98 101,62 101,62 101,05 101,62 101,97 100,00 54,51 139,48 141,83 139,95 141,62 142,43 144,37 143,28 91,51 56,43 56,40 57,18 56,96 56,98 57,64 58,22 14,20 14,32 14,38 14,34 14,43 14,42 14,40 85,35 100,00 100,00 101,68 100,34 101,53 102,11 103,51 102,72 100,00 100,00 99,95 101,33 100,94 100,97 102,14 103,17 100,00 100,85 101,27 100,99 101,62 101,55 101,41 100,00 54,60 139,02 141,77 141,44 143,00 142,85 145,85 142,02 92,36 56,59 57,33 57,31 57,33 57,66 58,22 57,80 14,27 14,43 14,45 14,40 14,47 14,48 14,46 85,26 100,00 100,00 101,98 101,74 102,86 102,75 104,91 102,16 100,00 100,00 101,31 101,27 101,31 101,89 102,88 102,14 100,00 101,12 101,26 100,91 101,40 101,47 101,33 100,00 54,31 140,20 141,55 140,04 142,07 142,89 145,00 143,76 91,06 56,60 56,90 57,36 57,21 57,50 57,63 58,40 14,17 14,36 14,34 14,34 14,39 14,45 14,39 84,46 100,00 100,00 100,96 99,89 101,33 101,92 103,42 102,54 100,00 100,00 100,53 101,34 101,08 101,59 101,82 103,18 100,00 101,34 101,20 101,20 101,55 101,98 101,55 100,00 54,01 138,82 141,02 141,49 142,99 143,78 145,35 142,91 91,43 56,88 56,99 57,34 57,61 57,78 58,36 58,14 14,24 14,34 14,40 14,43 14,51 14,53 14,53 84,87 100,00 100,00 101,58 101,92 103,00 103,57 104,70 102,95 100,00 100,00 100,19 100,81 101,28 101,58 102,60 102,22 100,00 100,70 101,12 101,33 101,90 102,04 102,04 100,00 100,00 100,00 101,42 100,84 102,07 102,43 103,82 102,47 100,00 100,00 100,42 101,18 101,10 101,47 102,32 102,54 100,00 101,00 101,29 101,21 101,50 101,73 101,66 100,00 0,00 0,24 0,10 0,08 0,16 0,19 0,26 0,00 0,11 0,08 0,13 0,14 0,12 0,14 0,00 0,21 0,41 0,36 0,33 0,44 0,18 0,00 0,00 0,00 0,47 0,92 0,79 0,74 0,97 0,40 0,00 0,00 0,00 0,54 0,22 0,19 0,35 0,42 0,58 0,00 0,25 0,19 0,28 0,31 0,26 0,32 0,00 0,00 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) 0 71,02 100,00 70,77 100,00 70,67 100,00 71,12 100,00 71,51 100,00 100,00 0,00 0,00 24 72,29 101,79 71,90 101,60 72,37 102,41 72,21 101,53 72,29 101,09 101,68 0,48 0,21 48 73,19 103,06 72,92 103,04 72,86 103,10 73,19 102,91 72,81 101,82 102,78 0,54 0,24 72 73,22 103,10 72,68 102,70 73,06 103,38 72,95 102,57 72,87 101,90 102,73 0,56 0,25 96 73,05 102,86 72,94 103,07 72,92 103,18 72,57 102,04 73,42 102,67 102,76 0,45 0,20 120 73,09 102,91 73,07 103,25 73,41 103,88 73,42 103,23 73,94 103,40 103,33 0,35 0,16 144 73,86 104,00 73,00 103,15 73,54 104,06 73,01 102,66 72,88 101,92 103,16 0,91 0,41 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 16 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til kalium 0,00 0,00 0,45 0,88 0,76 0,70 0,93 0,38 0,00 0,00 0,51 0,21 0,18 0,33 0,40 0,56 0,00 0,24 0,18 0,27 0,29 0,25 0,31 0,00 0,00 0,46 0,52 0,54 0,43 0,33 0,87 t ·∙SEM 100,00 100,00 100,97 99,96 101,32 101,73 102,89 102,09 100,00 100,00 99,91 100,97 100,92 101,14 101,92 101,98 100,00 100,76 101,11 100,94 101,21 101,48 101,35 100,00 100,00 100,00 101,87 101,72 102,83 103,13 104,75 102,85 100,00 100,00 100,94 101,39 101,28 101,80 102,72 103,10 100,00 101,23 101,47 101,48 101,80 101,98 101,97 100,00 90 % KI Nedre (%) Øvre (%) 100,00 100,00 101,23 102,14 102,26 103,30 102,19 103,27 102,33 103,19 103,00 103,67 102,29 104,02 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering Cobas ISE modulen analyserer natrium, kalium og klorid, når det bestilles "ISE". Derfor har vi analyseresultater til flere prøver enn de vi hadde tenkt å gå videre med. I oppgaven valgte vi å se nærmere på analyseresultatene til prøve 3, 6, 8, 9 og 10. Kommentar XLVII 1001000 1002024 1003048 1004072 1005096 1006120 1007144 0901000 0902024 0903048 0904072 0905096 0906120 0907144 9 10 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 8 Prøve Prøve ID 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 72,69 72,65 74,03 73,33 74,36 74,54 74,71 87,38 88,38 89,05 88,77 89,01 89,60 90,11 100,00 99,94 101,84 100,88 102,30 102,55 102,78 100,00 101,14 101,91 101,59 101,87 102,54 103,12 72,21 72,53 73,79 73,00 73,43 73,76 74,48 87,97 87,86 89,04 88,36 89,24 90,06 89,65 100,00 100,44 102,19 101,09 101,69 102,15 103,14 100,00 99,87 101,22 100,44 101,44 102,38 101,91 72,51 72,59 73,28 72,62 72,93 73,71 74,18 87,71 87,58 89,04 88,80 89,35 89,74 89,55 100,00 100,11 101,06 100,15 100,58 101,65 102,30 100,00 99,85 101,52 101,24 101,87 102,31 102,10 72,73 72,88 73,36 73,51 73,70 73,80 74,60 87,37 87,61 88,13 88,56 89,01 89,73 89,73 100,00 100,21 100,87 101,07 101,33 101,47 102,57 100,00 100,27 100,87 101,36 101,88 102,70 102,70 72,45 72,33 73,90 73,18 73,73 73,78 74,34 87,36 88,04 88,91 88,91 89,18 89,41 89,65 100,00 99,83 102,00 101,01 101,77 101,84 102,61 100,00 100,78 101,77 101,77 102,08 102,35 102,62 100,00 100,11 101,59 100,84 101,53 101,93 102,68 100,00 100,38 101,46 101,28 101,83 102,46 102,49 0,00 0,24 0,59 0,39 0,63 0,42 0,31 0,00 0,57 0,42 0,51 0,23 0,16 0,49 0,00 0,11 0,26 0,18 0,28 0,19 0,14 0,00 0,25 0,19 0,23 0,10 0,07 0,22 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) 0 13,94 100,00 13,90 100,00 13,84 100,00 13,91 100,00 13,91 100,00 100,00 0,00 0,00 24 14,01 100,50 13,96 100,43 13,93 100,65 13,95 100,29 13,97 100,43 100,46 0,13 0,06 48 14,06 100,86 13,98 100,58 14,07 101,66 13,97 100,43 13,98 100,50 100,81 0,51 0,23 72 14,07 100,93 13,90 100,00 14,02 101,30 13,98 100,50 14,01 100,72 100,69 0,49 0,22 96 14,00 100,43 13,95 100,36 14,08 101,73 14,04 100,93 14,14 101,65 101,02 0,65 0,29 120 14,17 101,65 14,08 101,29 14,15 102,24 14,07 101,15 14,13 101,58 101,58 0,42 0,19 144 14,11 101,22 13,97 100,50 14,07 101,66 14,04 100,93 14,09 101,29 101,12 0,43 0,19 Tabell 16 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til kalium 0,00 0,23 0,56 0,38 0,61 0,40 0,30 0,00 0,54 0,40 0,49 0,22 0,15 0,47 0,00 0,13 0,48 0,46 0,62 0,40 0,41 t ·∙SEM 100,00 99,88 101,03 100,47 100,93 101,53 102,39 100,00 99,84 101,06 100,79 101,61 102,30 102,03 100,00 100,33 102,15 101,22 102,14 102,34 102,98 100,00 100,93 101,86 101,77 102,05 102,61 102,96 90 % KI Nedre (%) Øvre (%) 100,00 100,00 100,34 100,59 100,32 101,29 100,23 101,15 100,40 101,64 101,18 101,98 100,71 101,54 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering XLVIII Prøve Prøve ID Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 1501000 1502024 1503048 1504072 1505096 1506120 1507144 1601000 1602024 1603048 1604072 1605096 1606120 1607144 15 16 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 24 0 24 48 72 96 120 144 0,24 0,24 0,28 0,25 0,22 0,28 0,29 0,56 0,59 0,59 0,59 0,59 0,58 0,60 4,82 4,88 4,87 4,78 4,93 4,97 4,99 1,40 1,43 4,42 4,41 4,51 4,43 4,47 4,51 4,51 100,00 100,00 116,67 104,17 91,67 116,67 120,83 100,00 105,36 105,36 105,36 105,36 103,57 107,14 100,00 101,24 101,04 99,17 102,28 103,11 103,53 100,00 102,14 100,00 99,77 102,04 100,23 101,13 102,04 102,04 0,23 0,22 0,23 0,27 0,26 0,26 0,26 0,58 0,61 0,56 0,57 0,57 0,58 0,61 4,81 4,87 4,87 4,93 4,95 4,98 5,00 1,37 1,47 4,43 4,39 4,44 4,46 4,46 4,49 4,52 100,00 95,65 100,00 117,39 113,04 113,04 113,04 100,00 105,17 96,55 98,28 98,28 100,00 105,17 100,00 101,25 101,25 102,49 102,91 103,53 103,95 100,00 107,30 100,00 99,10 100,23 100,68 100,68 101,35 102,03 0,27 0,22 0,26 0,25 0,24 0,27 0,29 0,57 0,58 0,59 0,59 0,57 0,60 0,59 4,82 4,83 4,83 4,83 4,88 4,99 4,92 1,44 1,44 4,35 4,33 4,50 4,45 4,44 4,54 4,51 100,00 81,48 96,30 92,59 88,89 100,00 107,41 100,00 101,75 103,51 103,51 100,00 105,26 103,51 100,00 100,21 100,21 100,21 101,24 103,53 102,07 100,00 100,00 100,00 99,54 103,45 102,30 102,07 104,37 103,68 *1: Analysert, fordi vi hadde ikke oversikt enda med hvilke prøver vi skulle gå videre med 1401000 1402024 1403048 1404072 1405096 1406120 1407144 1301000 1302024 13 14 1201000 1202024 1203048 1204072 1205096 1206120 1207144 12 11 11,4 88,6 111,4 34,1 65,9 134,1 T-verdi 2,13 0,25 0,23 0,27 0,24 0,25 0,28 0,25 0,60 0,58 0,55 0,59 0,58 0,59 0,62 4,82 4,85 4,92 4,95 4,96 4,92 4,97 1,46 1,46 4,36 4,43 4,44 4,42 4,42 4,50 4,47 100,00 92,00 108,00 96,00 100,00 112,00 100,00 100,00 96,67 91,67 98,33 96,67 98,33 103,33 100,00 100,62 102,07 102,70 102,90 102,07 103,11 100,00 100,00 100,00 101,61 101,83 101,38 101,38 103,21 102,52 0,25 0,23 0,26 0,25 0,25 0,29 0,28 0,54 0,57 0,59 0,56 0,56 0,58 0,56 4,87 4,92 4,96 4,91 4,90 5,00 4,98 1,41 1,42 4,40 4,47 4,50 4,45 4,46 4,52 4,55 100,00 92,00 104,00 100,00 100,00 116,00 112,00 100,00 105,56 109,26 103,70 103,70 107,41 103,70 100,00 101,03 101,85 100,82 100,62 102,67 102,26 100,00 100,71 100,00 101,59 102,27 101,14 101,36 102,73 103,41 100,00 92,23 104,99 102,03 98,72 111,54 110,66 100,00 102,90 101,27 101,84 100,80 102,92 104,57 100,00 100,87 101,28 101,08 101,99 102,98 102,98 100,00 102,03 100,00 100,32 101,96 101,14 101,32 102,74 102,74 0,00 0,53 0,52 0,35 0,23 0,51 0,34 0,00 6,85 7,86 9,62 9,42 6,74 7,67 0,00 3,82 7,07 3,30 3,65 3,73 1,61 0,00 0,45 0,74 1,51 1,03 0,62 0,81 0,00 3,06 3,51 4,30 4,21 3,02 3,43 0,00 1,71 3,16 1,48 1,63 1,67 0,72 0,00 0,20 0,33 0,67 0,46 0,28 0,36 0,00 0,00 3,07 1,37 0,00 1,19 1,16 0,78 0,50 1,15 0,77 0,00 6,53 7,49 9,17 8,98 6,43 7,31 0,00 3,64 6,74 3,15 3,48 3,55 1,54 0,00 0,43 0,70 1,44 0,98 0,59 0,77 0,00 2,93 0,00 1,14 1,10 0,75 0,48 1,10 0,73 100,00 85,70 97,50 92,86 89,74 105,11 103,35 100,00 99,26 94,53 98,69 97,32 99,36 103,04 100,00 100,44 100,58 99,64 101,01 102,39 102,22 100,00 99,10 100,00 99,19 100,86 100,40 100,84 101,64 102,00 100,00 98,76 112,48 111,20 107,70 117,97 117,97 100,00 106,54 108,01 104,98 104,28 106,47 106,11 100,00 101,30 101,98 102,52 102,97 103,58 103,75 100,00 104,96 100,00 101,46 103,07 101,89 101,80 103,84 103,47 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 1101000 0 4,81 100,00 4,77 100,00 4,74 100,00 4,72 100,00 4,73 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 1102024 24 4,74 98,54 4,77 100,00 4,71 99,37 4,74 100,42 4,74 100,21 99,71 0,76 0,34 0,73 98,98 100,44 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 17 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til calsium Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Aanalysert *1 *1 Kommentar XLIX 0 2,09 100,00 100,00 2,14 2,02 100,00 100,00 2,12 2,02 2,77 100,00 100,00 100,00 2,09 2,03 2,83 100,00 100,00 100,00 2,10 2,06 2,79 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 2001000 1,99 100,00 20 0 2,81 1901000 100,00 19 2,81 18 0 1801000 17 Prøve Prøve ID Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 1701000 0 1,73 100,00 1,71 100,00 1,68 100,00 1,70 100,00 1,68 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 Tabell 17 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til calsium Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Aanalysert L Prøve Prøve ID Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 1301000 1302024 1303048 1304072 1305096 1306120 1307144 1401000 1402024 1501000 1502024 1503048 1504072 1505096 1506120 1507144 1601000 1602024 1603048 1604072 1605096 1606120 1607144 13 14 15 16 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 24 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 2,55 2,44 2,52 2,52 2,53 2,56 2,55 0,93 0,88 0,85 0,90 0,83 0,92 0,97 2,74 2,56 5,06 4,85 4,93 4,83 4,97 5,01 4,95 4,46 4,33 4,44 4,47 4,36 4,48 4,34 100,00 95,69 98,82 98,82 99,22 100,39 100,00 100,00 94,62 91,40 96,77 89,25 98,92 104,30 100,00 93,43 100,00 95,85 97,43 95,45 98,22 99,01 97,83 100,00 97,09 99,55 100,22 97,76 100,45 97,31 2,62 2,44 2,52 2,49 2,55 2,52 2,56 0,93 0,84 0,93 0,99 0,87 0,87 0,93 2,72 2,55 5,04 4,86 4,90 4,83 4,99 4,95 4,88 4,43 4,25 4,39 4,37 4,41 4,45 4,35 100,00 93,13 96,18 95,04 97,33 96,18 97,71 100,00 90,32 100,00 106,45 93,55 93,55 100,00 100,00 93,75 100,00 96,43 97,22 95,83 99,01 98,21 96,83 100,00 95,94 99,10 98,65 99,55 100,45 98,19 2,60 2,46 2,47 2,55 2,52 2,48 2,53 0,95 0,88 0,89 0,93 0,86 0,90 0,90 2,75 2,58 5,06 4,89 4,95 4,85 4,99 5,00 4,95 4,43 4,34 4,43 4,36 4,39 4,48 4,34 100,00 94,62 95,00 98,08 96,92 95,38 97,31 100,00 92,63 93,68 97,89 90,53 94,74 94,74 100,00 93,82 100,00 96,64 97,83 95,85 98,62 98,81 97,83 100,00 97,97 100,00 98,42 99,10 101,13 97,97 *1: Analysert, fordi vi hadde ikke oversikt enda med hvilke prøver vi skulle gå videre med 1201000 1202024 1203048 1204072 1205096 1206120 1207144 12 11 13,4 86,6 113,4 45,0 55,0 145,0 T-verdi 2,13 2,64 2,43 2,47 2,53 2,52 2,50 2,61 0,93 0,91 0,94 0,91 0,87 0,89 0,88 2,70 2,61 5,00 4,85 4,89 4,88 5,01 4,96 4,92 4,43 4,28 4,38 4,36 4,44 4,43 4,39 100,00 92,05 93,56 95,83 95,45 94,70 98,86 100,00 97,85 101,08 97,85 93,55 95,70 94,62 100,00 96,67 100,00 97,00 97,80 97,60 100,20 99,20 98,40 100,00 96,61 98,87 98,42 100,23 100,00 99,10 2,60 2,46 2,53 2,56 2,54 2,50 2,59 0,95 0,85 0,90 0,95 0,89 0,88 0,95 2,72 2,63 5,06 4,85 4,93 4,89 4,98 4,98 4,97 4,46 4,30 4,41 4,34 4,38 4,45 4,40 100,00 94,62 97,31 98,46 97,69 96,15 99,62 100,00 89,47 94,74 100,00 93,68 92,63 100,00 100,00 96,69 100,00 95,85 97,43 96,64 98,42 98,42 98,22 100,00 96,41 98,88 97,31 98,21 99,78 98,65 100,00 94,02 96,18 97,25 97,32 96,56 98,70 100,00 92,98 96,18 99,79 92,11 95,11 98,73 100,00 94,87 100,00 96,35 97,54 96,28 98,89 98,73 97,82 100,00 96,80 99,28 98,60 98,97 100,36 98,24 0,00 0,23 0,12 0,38 0,35 0,18 0,27 0,00 0,34 0,22 0,47 0,45 0,23 0,30 0,00 1,43 2,03 1,70 1,36 2,23 1,17 0,00 3,39 4,18 3,90 2,08 2,43 4,09 0,00 0,64 0,91 0,76 0,61 1,00 0,52 0,00 1,51 1,87 1,74 0,93 1,09 1,83 0,00 0,00 1,66 0,74 0,00 0,50 0,26 0,86 0,79 0,41 0,61 0,00 0,77 0,49 1,05 1,00 0,52 0,68 0,00 1,36 1,94 1,62 1,29 2,12 1,12 0,00 3,23 3,98 3,72 1,98 2,32 3,90 0,00 1,58 0,00 0,48 0,25 0,82 0,75 0,39 0,58 0,00 0,73 0,47 1,00 0,95 0,49 0,65 100,00 92,66 94,24 95,63 96,03 94,44 97,58 100,00 89,75 92,20 96,07 90,13 92,79 94,83 100,00 93,29 100,00 95,87 97,29 95,46 98,14 98,34 97,24 100,00 96,07 98,81 97,61 98,02 99,87 97,60 100,00 95,38 98,11 98,87 98,62 98,69 99,81 100,00 96,21 100,16 103,51 94,09 97,42 102,64 100,00 96,45 100,00 96,83 97,79 97,09 99,64 99,12 98,40 100,00 97,54 99,75 99,60 99,92 100,86 98,89 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 1101000 0 3,24 100,00 3,27 100,00 3,27 100,00 3,23 100,00 3,29 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 1102024 24 3,09 95,37 3,02 92,35 3,09 94,50 3,04 94,12 3,06 93,01 93,87 1,20 0,54 1,14 92,73 95,01 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 18 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til magnesium Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:28 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Analysert *1 *1 Kommentar LI 0 2,20 100,00 100,00 2,24 2,89 100,00 100,00 2,25 2,97 2,11 100,00 100,00 100,00 2,19 2,95 2,15 100,00 100,00 100,00 2,20 2,88 2,15 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 2001000 2,93 100,00 20 0 2,15 1901000 100,00 19 2,17 18 0 1801000 17 Prøve Prøve ID Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 1701000 0 2,42 100,00 2,43 100,00 2,48 100,00 2,47 100,00 2,47 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 Tabell 18 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til magnesium Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Analysert LII 1201000 1202024 1301000 1302024 1401000 1402024 1403048 1404072 1405096 1406120 1407144 1501000 1502024 1503048 1504072 1505096 1506120 1507144 1601000 1602024 1701000 1801000 1901000 2001000 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 22,1 77,9 122,1 T-verdi 2,13 0 0 0 0 0 24 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 24 0 24 21,24 18,07 21,25 18,76 28,48 28,89 8,61 8,61 8,77 8,52 9,02 8,89 8,97 42,46 42,45 43,28 43,20 44,62 44,46 45,45 25,58 24,80 21,03 21,05 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 101,44 100,00 100,00 101,86 98,95 104,76 103,25 104,18 100,00 99,98 101,93 101,74 105,09 104,71 107,04 100,00 96,95 100,00 100,10 21,25 18,01 21,31 18,69 28,95 28,79 8,65 8,78 8,75 8,50 8,88 8,88 8,82 42,81 42,18 43,04 42,52 44,30 44,59 43,62 25,16 24,91 21,49 20,64 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 99,45 100,00 101,50 101,16 98,27 102,66 102,66 101,97 100,00 98,53 100,54 99,32 103,48 104,16 101,89 100,00 99,01 100,00 96,04 21,35 18,08 21,16 18,71 28,92 28,39 8,73 8,73 8,50 8,62 9,07 8,75 8,72 42,45 42,32 43,78 43,57 44,20 44,05 43,31 25,13 25,44 21,26 20,59 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 98,17 100,00 100,00 97,37 98,74 103,89 100,23 99,89 100,00 99,69 103,13 102,64 104,12 103,77 102,03 100,00 101,23 100,00 96,85 21,41 18,29 21,29 18,72 28,94 28,69 8,56 8,64 8,91 8,44 8,89 9,08 8,73 42,77 42,43 42,97 43,32 44,23 44,64 43,09 24,85 24,95 20,91 20,76 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 99,14 100,00 100,93 104,09 98,60 103,86 106,07 101,99 100,00 99,21 100,47 101,29 103,41 104,37 100,75 100,00 100,40 100,00 99,28 21,04 17,92 21,49 18,84 28,76 28,55 8,65 8,47 8,89 8,52 9,12 9,03 8,86 42,93 42,80 44,26 43,43 44,65 44,87 44,08 25,05 25,15 21,50 20,98 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 99,27 100,00 97,92 102,77 98,50 105,43 104,39 102,43 100,00 99,70 103,10 101,16 104,01 104,52 102,68 100,00 100,40 100,00 97,58 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 99,49 100,00 100,07 101,45 98,61 104,12 103,32 102,09 100,00 99,42 101,83 101,23 104,02 104,31 102,88 100,00 99,60 100,00 97,97 0,00 0,61 1,13 0,12 0,47 0,97 0,68 0,00 0,26 0,58 0,54 0,30 0,16 1,09 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,20 0,54 0,00 1,36 2,53 0,26 1,05 2,16 1,53 0,00 0,57 1,31 1,21 0,67 0,36 2,43 0,00 0,00 1,68 0,75 0,00 0,00 1,68 0,75 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,14 0,00 1,30 2,41 0,25 1,00 2,06 1,46 0,00 0,54 1,25 1,16 0,64 0,34 2,32 0,00 1,60 0,00 1,61 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 98,35 100,00 98,77 99,03 98,36 103,12 101,26 100,63 100,00 98,88 100,59 100,07 103,38 103,96 100,56 100,00 97,99 100,00 96,36 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,63 100,00 101,37 103,86 98,86 105,12 105,38 103,55 100,00 99,96 103,08 102,39 104,66 104,65 105,19 100,00 101,20 100,00 99,58 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 14,47 100,00 14,67 100,00 14,81 100,00 14,71 100,00 14,59 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 14,39 99,45 14,44 98,43 14,68 99,12 14,68 99,80 14,50 99,38 99,24 0,51 0,23 0,49 98,75 99,72 48 15,37 106,22 15,21 103,68 15,40 103,98 15,14 102,92 15,18 104,04 104,17 1,23 0,55 1,17 103,00 105,34 72 15,14 104,63 14,68 100,07 15,15 102,30 14,79 100,54 14,89 102,06 101,92 1,79 0,80 1,71 100,21 103,63 96 15,31 105,81 15,59 106,27 15,28 103,17 15,33 104,21 15,50 106,24 105,14 1,38 0,62 1,32 103,82 106,46 120 15,51 107,19 15,45 105,32 15,45 104,32 15,62 106,19 15,73 107,81 106,17 1,40 0,63 1,34 104,83 107,50 144 15,00 103,66 15,22 103,75 15,12 102,09 15,10 102,65 15,16 103,91 103,21 0,80 0,36 0,76 102,45 103,97 7,2 92,8 107,2 *1: Analysert, fordi vi hadde ikke oversikt enda med hvilke prøver vi skulle gå videre med 1101000 1102024 1103048 1104072 1105096 1106120 1107144 11 Prøve Prøve ID Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 19: Måleresultatene og videre beregningene til fosfat Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:27 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:27 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:10 Kl. 13:24 Kl. 13:22 Kl. 13:23 Kl. 13:27 Kl. 13:17 Kl. 13:18 Analysering *1 *1 *1 Kommentar LIII 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0202024 0203048 0204072 0205096 0206120 0207144 0301000 0302024 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0402024 0403048 0404072 0405096 0406120 0407144 0501000 1 2 3 4 5 Prøve Prøve ID 8,7 91,3 108,7 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 27,8 72,2 127,8 T-verdi 2,13 0 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 0 24 48 72 96 120 144 7,03 11,90 11,78 11,84 12,04 11,73 11,78 11,86 6,14 6,24 6,20 6,18 6,21 6,19 6,13 18,67 18,93 18,86 19,14 18,61 18,52 18,85 100,00 100,00 98,99 99,50 101,18 98,57 98,99 99,66 100,00 101,63 100,98 100,65 101,14 100,81 99,84 100,00 101,39 101,02 102,52 99,68 99,20 100,96 6,94 11,90 11,80 11,82 11,93 11,80 11,70 11,88 6,06 6,20 6,13 6,19 6,16 6,05 6,10 18,61 18,72 18,87 19,05 18,98 18,60 19,08 100,00 100,00 99,16 99,33 100,25 99,16 98,32 99,83 100,00 102,31 101,16 102,15 101,65 99,83 100,66 100,00 100,59 101,40 102,36 101,99 99,95 102,53 7,03 11,90 11,81 11,93 12,01 11,95 11,90 11,94 6,15 6,20 6,08 6,19 6,20 6,15 6,18 18,46 18,61 18,77 18,98 18,96 18,98 19,18 100,00 100,00 99,24 100,25 100,92 100,42 100,00 100,34 100,00 100,81 98,86 100,65 100,81 100,00 100,49 100,00 100,81 101,68 102,82 102,71 102,82 103,90 7,01 11,94 11,75 11,85 11,94 11,78 11,80 12,03 6,12 6,09 6,13 6,17 6,13 6,06 6,16 18,74 18,89 18,67 18,98 19,06 18,78 19,01 100,00 100,00 98,41 99,25 100,00 98,66 98,83 100,75 100,00 99,51 100,16 100,82 100,16 99,02 100,65 100,00 100,80 99,63 101,28 101,71 100,21 101,44 6,96 11,89 11,90 11,87 11,89 11,74 11,78 11,93 6,13 6,16 6,13 6,18 6,08 6,13 6,14 18,78 18,87 18,86 19,02 18,67 18,66 18,92 100,00 100,00 100,08 99,83 100,00 98,74 99,07 100,34 100,00 100,49 100,00 100,82 99,18 100,00 100,16 100,00 100,48 100,43 101,28 99,41 99,36 100,75 100,00 100,00 99,18 99,63 100,47 99,11 99,04 100,18 100,00 100,95 100,23 101,02 100,59 99,93 100,36 100,00 100,82 100,83 102,05 101,10 100,31 101,92 0,00 0,27 0,18 0,24 0,34 0,27 0,20 0,00 0,48 0,41 0,28 0,43 0,29 0,16 0,00 0,16 0,37 0,32 0,66 0,65 0,58 0,00 0,00 0,00 0,60 0,41 0,55 0,77 0,61 0,44 0,00 1,07 0,91 0,64 0,95 0,64 0,36 0,00 0,35 0,82 0,72 1,47 1,46 1,30 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) 0 24,74 100,00 24,24 100,00 24,42 100,00 24,48 100,00 24,41 100,00 100,00 0,00 0,00 24 24,46 98,87 24,43 100,78 24,35 99,71 24,36 99,51 24,48 100,29 99,83 0,73 0,33 48 24,55 99,23 24,43 100,78 24,60 100,74 24,46 99,92 24,57 100,66 100,27 0,68 0,30 72 24,60 99,43 24,58 101,40 24,86 101,80 24,71 100,94 24,70 101,19 100,95 0,91 0,41 96 24,72 99,92 24,37 100,54 24,51 100,37 24,32 99,35 24,09 98,69 99,77 0,76 0,34 120 24,48 98,95 24,43 100,78 24,41 99,96 24,49 100,04 24,52 100,45 100,04 0,69 0,31 144 24,83 100,36 24,38 100,58 24,54 100,49 24,38 99,59 24,42 100,04 100,21 0,40 0,18 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 20 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til kreatinin 0,00 0,00 0,57 0,39 0,52 0,73 0,58 0,42 0,00 1,02 0,87 0,61 0,91 0,61 0,34 0,00 0,34 0,78 0,69 1,40 1,40 1,24 0,00 0,70 0,65 0,86 0,73 0,66 0,38 t ·∙SEM 100,00 100,00 98,60 99,24 99,95 98,38 98,46 99,77 100,00 99,93 99,36 100,41 99,68 99,33 100,02 100,00 100,48 100,05 101,36 99,70 98,91 100,67 100,00 100,00 99,75 100,03 100,99 99,84 99,62 100,60 100,00 101,97 101,10 101,62 101,50 100,54 100,70 100,00 101,15 101,61 102,74 102,50 101,70 103,16 90 % KI Nedre (%) Øvre (%) 100,00 100,00 99,13 100,53 99,62 100,91 100,09 101,82 99,05 100,50 99,38 100,70 99,83 100,60 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Analysering LIV 0 24 48 72 96 120 144 0 0701000 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 0901000 1001000 7 8 9 10 0 0 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 11,30 15,53 6,47 6,57 6,45 6,59 6,56 6,47 6,58 6,73 100,00 100,00 100,00 101,55 99,69 101,85 101,39 100,00 101,70 100,00 11,35 15,45 6,38 6,49 6,52 6,55 6,55 6,47 6,53 6,79 100,00 100,00 100,00 101,72 102,19 102,66 102,66 101,41 102,35 100,00 11,39 15,55 6,37 6,52 6,44 6,55 6,50 6,47 6,56 6,73 100,00 100,00 100,00 102,35 101,10 102,83 102,04 101,57 102,98 100,00 11,25 15,39 6,43 6,45 6,41 6,56 6,54 6,42 6,51 6,73 100,00 100,00 100,00 100,31 99,69 102,02 101,71 99,84 101,24 100,00 11,34 15,47 6,46 6,50 6,54 6,56 6,48 6,52 6,51 6,73 100,00 100,00 100,00 100,62 101,24 101,55 100,31 100,93 100,77 100,00 100,00 100,00 100,00 101,31 100,78 102,18 101,62 100,75 101,81 100,00 0,00 0,37 0,48 0,24 0,39 0,36 0,39 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,84 1,08 0,54 0,87 0,79 0,88 0,00 0,00 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) 0 12,68 100,00 12,61 100,00 12,53 100,00 12,50 100,00 12,53 100,00 100,00 0,00 0,00 24 12,48 98,42 12,44 98,65 12,41 99,04 12,51 100,08 12,66 101,04 99,45 1,09 0,49 48 12,58 99,21 12,49 99,05 12,63 100,80 12,51 100,08 12,50 99,76 99,78 0,70 0,32 72 12,52 98,74 12,57 99,68 12,53 100,00 12,58 100,64 12,64 100,88 99,99 0,85 0,38 96 12,55 98,97 12,55 99,52 12,42 99,12 12,55 100,40 12,51 99,84 99,57 0,57 0,26 120 12,66 99,84 12,47 98,89 12,45 99,36 12,56 100,48 12,46 99,44 99,60 0,60 0,27 144 12,59 99,29 12,61 100,00 12,53 100,00 12,62 100,96 12,47 99,52 99,95 0,64 0,29 6 Prøve Prøve ID Tabell 20 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til kreatinin 0,00 0,00 0,00 0,80 1,03 0,52 0,83 0,76 0,84 0,00 0,00 1,04 0,67 0,81 0,55 0,57 0,61 t ·∙SEM 100,00 100,00 100,00 100,51 99,75 101,66 100,79 99,99 100,97 100,00 100,00 100,00 100,00 102,11 101,81 102,70 102,46 101,51 102,65 100,00 90 % KI Nedre (%) Øvre (%) 100,00 100,00 98,41 100,49 99,11 100,45 99,18 100,80 99,02 100,12 99,04 100,17 99,34 100,57 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12.53 Kl. 12:43 Kl. 12:45 Analysering LV 0101000 0102024 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 0201000 0301000 0302024 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0501000 0601000 0602024 0603048 0604072 0605096 0606120 0607144 0701000 0801000 0802024 0803048 0804072 0805096 0806120 0807144 0901000 1001000 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Prøve Prøve ID 7,7 92,3 107,7 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 22,1 77,9 122,1 T-verdi 2,13 0 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 24 48 72 96 120 144 0 0 0 24 48 72 96 120 144 0 341,0 333,1 159,3 169,6 165,4 165,4 172,9 165,0 165,2 220,3 453,8 451,5 448,3 452,3 442,0 449,4 446,8 264,7 319,6 170,3 170,1 176,4 171,5 175,5 179,6 172,7 238,7 100,00 100,00 100,00 106,47 103,83 103,83 108,54 103,58 103,70 100,00 100,00 99,49 98,79 99,67 97,40 99,03 98,46 100,00 100,00 100,00 99,88 103,58 100,70 103,05 105,46 101,41 100,00 339,9 331,6 161,9 166,3 162,5 164,4 163,1 163,6 162,8 220,5 456,5 449,9 460,3 467,2 454,5 447,6 451,4 266,7 316,9 167,6 171,0 171,6 174,0 177,4 172,4 171,1 237,6 100,00 100,00 100,00 102,72 100,37 101,54 100,74 101,05 100,56 100,00 100,00 98,55 100,83 102,34 99,56 98,05 98,88 100,00 100,00 100,00 102,03 102,39 103,82 105,85 102,86 102,09 100,00 337,6 340,9 165,5 163,6 162,5 164,1 169,2 165,3 164,7 226,7 446,8 447,2 458,8 459,8 435,9 452,1 445,9 265,0 318,4 168,0 173,2 175,9 175,0 179,3 179,6 170,5 241,5 100,00 100,00 100,00 98,85 98,19 99,15 102,24 99,88 99,52 100,00 100,00 100,09 102,69 102,91 97,56 101,19 99,80 100,00 100,00 100,00 103,10 104,70 104,17 106,73 106,90 101,49 100,00 336,0 339,6 162,7 165,0 166,8 165,3 164,3 163,7 161,5 221,2 446,5 443,2 449,9 455,5 459,6 446,6 449,1 266,2 319,1 172,6 173,6 174,5 175,0 167,4 168,9 173,0 231,1 100,00 100,00 100,00 101,41 102,52 101,60 100,98 100,61 99,26 100,00 100,00 99,26 100,76 102,02 102,93 100,02 100,58 100,00 100,00 100,00 100,58 101,10 101,39 96,99 97,86 100,23 100,00 339,5 336,4 165,4 165,3 166,4 167,0 165,8 163,1 167,2 220,8 443,7 451,0 451,3 458,4 453,2 454,3 451,8 263,5 315,9 172,7 174,6 174,1 174,1 171,8 177,0 174,1 237,0 100,00 100,00 100,00 99,94 100,60 100,97 100,24 98,61 101,09 100,00 100,00 101,65 101,71 103,31 102,14 102,39 101,83 100,00 100,00 100,00 101,10 100,81 100,81 99,48 102,49 100,81 100,00 100,00 100,00 100,00 101,88 101,10 101,42 102,55 100,75 100,83 100,00 100,00 99,81 100,96 102,05 99,92 100,14 99,91 100,00 100,00 100,00 101,34 102,52 102,18 102,42 103,12 101,21 100,00 0,00 0,56 0,74 0,75 1,86 1,55 0,32 0,00 0,52 0,64 0,64 1,14 0,77 0,60 0,00 1,32 0,97 0,75 1,53 0,82 0,79 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,95 2,16 1,67 3,43 1,83 1,77 0,00 0,00 0,00 1,16 1,44 1,42 2,55 1,71 1,35 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1,26 1,65 1,68 4,15 3,46 0,71 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,82 2,06 1,59 3,27 1,75 1,69 0,00 0,00 1,11 1,37 1,36 2,43 1,64 1,29 0,00 0,00 0,00 1,20 1,57 1,60 3,96 3,30 0,67 0,00 100,00 100,00 100,00 99,06 99,04 99,82 99,28 99,00 99,13 100,00 100,00 98,70 99,58 100,69 97,49 98,50 98,62 100,00 100,00 100,00 100,14 100,95 100,58 98,46 99,81 100,53 100,00 100,00 100,00 100,00 104,69 103,17 103,01 105,82 102,49 102,52 100,00 100,00 100,92 102,33 103,41 102,35 101,77 101,20 100,00 100,00 100,00 102,54 104,09 103,78 106,37 106,42 101,88 100,00 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 683,9 100,00 678,6 100,00 658,4 100,00 677,8 100,00 683,9 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 24 696,1 101,78 679,6 100,15 702,7 106,73 671,8 99,11 685,5 100,23 101,60 3,02 1,35 2,88 98,72 104,48 48 683,1 99,88 669,7 98,69 680,6 103,37 671,6 99,09 674,7 98,65 99,94 1,98 0,89 1,89 98,05 101,83 72 686,7 100,41 674,8 99,44 683,2 103,77 683,0 100,77 681,2 99,61 100,80 1,75 0,78 1,67 99,13 102,46 96 681,5 99,65 669,7 98,69 665,3 101,05 676,4 99,79 676,7 98,95 99,63 0,92 0,41 0,88 98,75 100,50 120 681,0 99,58 680,8 100,32 672,3 102,11 671,4 99,06 673,6 98,49 99,91 1,40 0,63 1,34 98,58 101,25 144 679,9 99,42 679,8 100,18 678,3 103,02 661,6 97,61 692,0 101,18 100,28 2,01 0,90 1,92 98,36 102,20 Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 21: Måleresultatene og videre beregningene til urea Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 12:44 Kl. 12:54 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering LVI 0201000 0201003 0301000 0301003 0301006 0301009 0302024 0302036 0303048 0304072 0305096 0306120 0307144 0401000 0401003 0501000 0501003 0601000 0601003 0701000 0701003 2 3 4 5 6 7 Tillatt totalfeil (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) 19,4 80,6 119,4 T-verdi 2,13 0 3 0 3 0 3 0 3 0 3 6 9 24 30 48 72 96 120 144 0 3 1848,1 1817,7 4004,2 3045,9 3893,4 3844,2 3662,8 3597,2 1359,1 1336,1 1383,7 1366,5 1335,3 1377,9 1372,2 1373,0 1405,8 1359,9 1364,8 3054,1 3022,1 100,00 98,36 100,00 76,07 100,00 98,74 100,00 98,21 100,00 98,31 101,81 100,54 98,25 101,38 100,96 101,02 103,44 100,06 100,42 100,00 98,95 1839,0 1839,0 4005,0 3045,9 3917,2 3904,1 3654,6 3596,4 1348,4 1339,4 1371,4 1350,9 1351,7 1359,9 1375,5 1380,4 1379,6 1359,1 1363,2 3051,7 3036,9 100,00 100,00 100,00 76,05 100,00 99,67 100,00 98,41 100,00 99,33 101,71 100,19 100,24 100,85 102,01 102,37 102,31 100,79 101,10 100,00 99,52 1844,8 1817,7 4007,5 3032,0 3900,0 3830,2 3646,4 3613,6 1351,7 1337,7 1337,8 1356,6 1343,5 1371,4 1367,3 1386,9 1368,9 1361,6 1362,4 2999,9 3015,5 100,00 98,53 100,00 75,66 100,00 98,21 100,00 99,10 100,00 98,96 98,97 100,36 99,39 101,46 101,15 102,60 101,27 100,73 100,79 100,00 100,52 1840,7 1805,4 4019,8 3008,2 3896,7 3863,0 3653,0 3656,3 1359,9 1362,4 1344,3 1368,9 1351,7 1357,4 1379,6 1364,0 1372,2 1361,5 1329,5 3040,2 3030,3 100,00 98,08 100,00 74,83 100,00 99,14 100,00 100,09 100,00 100,18 98,85 100,66 99,40 99,82 101,45 100,30 100,90 100,12 97,76 100,00 99,67 1834,9 1814,5 3964,8 3034,4 3840,1 3867,1 3653,8 3579,1 1358,2 1354,1 1346,8 1361,5 1359,1 1345,1 1365,6 1367,3 1384,5 1378,8 1352,5 3048,2 3036,9 100,00 98,89 100,00 76,53 100,00 100,70 100,00 97,96 100,00 99,70 99,16 100,24 100,07 99,04 100,54 100,67 101,94 101,52 99,58 100,00 99,63 100,00 98,77 100,00 75,83 100,00 99,29 100,00 98,75 100,00 99,30 100,10 100,40 99,47 100,51 101,22 101,39 101,97 100,64 99,93 100,00 99,66 0,00 0,32 0,68 0,09 0,35 0,47 0,25 0,46 0,44 0,27 0,60 0,00 0,00 0,75 0,33 0,00 0,00 0,64 0,28 0,00 0,00 0,95 0,43 0,00 0,00 0,86 0,38 0,00 0,71 1,52 0,20 0,78 1,05 0,55 1,03 0,99 0,59 1,34 0,00 0,00 0,56 0,25 0,00 0,71 0,00 0,61 0,00 0,91 0,00 0,82 0,00 0,68 1,45 0,19 0,75 1,00 0,52 0,99 0,94 0,57 1,28 0,00 0,54 100,00 98,06 100,00 75,22 100,00 98,38 100,00 97,93 100,00 98,62 98,65 100,21 98,72 99,51 100,70 100,41 101,03 100,08 98,66 100,00 99,12 100,00 99,48 100,00 76,44 100,00 100,20 100,00 99,57 100,00 99,98 101,55 100,59 100,22 101,51 101,75 102,38 102,91 101,21 101,21 100,00 100,19 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 4550,6 100,00 4586,7 100,00 4658,9 100,00 4590,8 100,00 4573,6 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 3 3795,8 83,41 3615,3 78,82 3400,3 72,99 3333,1 72,60 3496,3 76,45 76,85 4,47 2,00 4,27 72,59 81,12 6 3815,4 83,84 3753,1 81,83 3728,5 80,03 3764,6 82,00 3851,6 84,21 82,38 1,69 0,76 1,62 80,77 84,00 9 3476,6 76,40 3547,2 77,34 3441,4 73,87 3507,0 76,39 3566,9 77,99 76,40 1,57 0,70 1,49 74,90 77,89 24 2522,5 55,43 2497,8 54,46 2436,3 52,29 2515,9 54,80 2566,8 56,12 54,62 1,45 0,65 1,38 53,24 56,00 30 2724,3 59,87 2703,0 58,93 2730,8 58,61 2782,5 60,61 2680,8 58,61 59,33 0,88 0,39 0,84 58,49 60,17 48 2603,7 57,22 2528,2 55,12 2572,5 55,22 2532,3 55,16 2570,9 56,21 55,79 0,92 0,41 0,88 54,91 56,66 72 2534,8 55,70 2562,6 55,87 2539,7 54,51 2577,4 56,14 2563,5 56,05 55,66 0,66 0,30 0,63 55,03 56,29 96 2391,2 52,55 2417,5 52,71 2450,3 52,59 2453,6 53,45 2455,2 53,68 53,00 0,53 0,24 0,50 52,49 53,50 120 2383,0 52,37 2365,0 51,56 2342,0 50,27 2353,4 51,26 2399,4 52,46 51,58 0,90 0,40 0,85 50,73 52,44 144 2367,4 52,02 2369,8 51,67 2309,2 49,57 2308,3 50,28 2365,7 51,73 51,05 1,07 0,48 1,02 50,03 52,07 5,5 94,5 105,5 *1: Parallell 4 og 5 ble analysert kl. 20:13 på grunn av en teknisk feil *2 : Prøvenummer stemmer ikke overens med timen (vi fikk ikke skrevet ut nye lapper) + muligens ny kalibreret *3: Analysert, fordi vi hadde ikke oversikt enda med hvilke prøver vi skulle gå videre med *4: Det var mange rutineprøver, derfor ble den forsinket 0101000 0101003 0101006 0101009 0102024 0102036 0103048 0104072 0105096 0106120 0107144 1 Prøve Prøve ID Tillatt bias (%) Nedre grense (%) Øvre grense (%) Tabell 22 (del 1): Måleresultatene og videre beregningene til urinsyre Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 19:02 Kl. 21.44 Kl. 12:54 Kl. 18:43 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 19:02 Kl. 21.44 Kl. 12:54 Kl. 18:43 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Analysering *3 *3 *3 *3 *2 *3 *2 *1 Kommentar LVII 1001000 1001003 10 0 3 0 3 6 9 24 30 48 72 96 120 144 3954,9 3592,3 3552,9 3461,9 3574,2 3518,5 2609,4 2800,6 2725,9 2689,0 2621,8 2602,9 2512,6 100,00 90,83 100,00 97,44 100,60 99,03 73,44 78,83 76,72 75,68 73,79 73,26 70,72 3959,0 3577,5 3489,7 3500,4 3537,3 3518,5 2587,3 2846,5 2707,9 2673,4 2615,1 2552,8 2511,0 100,00 90,36 100,00 100,31 101,36 100,83 74,14 81,57 77,60 76,61 74,94 73,15 71,95 3982,8 3692,4 3496,3 3484,0 3536,5 3500,4 2584,8 2953,2 2770,2 2632,4 2573,3 2512,6 2494,6 100,00 92,71 100,00 99,65 101,15 100,12 73,93 84,47 79,23 75,29 73,60 71,86 71,35 3936,9 3762,1 3511,1 3487,3 3550,4 3482,4 2600,4 2829,3 2712,0 2679,2 2595,5 2535,6 2520,0 100,00 95,56 100,00 99,32 101,12 99,18 74,06 80,58 77,24 76,31 73,92 72,22 71,77 3955,8 3741,6 3524,2 3498,8 3556,2 3491,4 2570,9 2846,5 2774,3 2735,0 2652,1 2533,9 2546,2 2101000 2101003 2101006 2101009 2102024 2102036 2103048 2104072 2105096 2106120 2107144 100,00 94,59 100,00 99,28 100,91 99,07 72,95 80,77 78,72 77,61 75,25 71,90 72,25 100,00 92,81 100,00 99,20 101,03 99,65 73,71 81,24 77,90 76,30 74,30 72,48 71,61 0,00 0,48 0,13 0,36 0,22 0,92 0,47 0,40 0,33 0,30 0,27 0,00 0,00 2,27 1,02 0,00 1,07 0,29 0,80 0,50 2,06 1,04 0,89 0,74 0,68 0,59 0,00 2,16 0,00 1,02 0,28 0,76 0,48 1,97 1,00 0,85 0,71 0,65 0,57 100,00 90,65 100,00 98,18 100,75 98,89 73,23 79,28 76,91 75,45 73,59 71,83 71,04 100,00 94,97 100,00 100,22 101,30 100,40 74,18 83,21 78,90 77,15 75,01 73,13 72,18 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0 3860,6 100,00 3870,4 100,00 3899,1 100,00 3883,6 100,00 3902,4 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 3 3866,3 100,15 3900,0 100,76 3854,0 98,84 3846,6 99,05 3813,8 97,73 99,31 1,18 0,53 1,13 98,18 100,43 6 3926,2 101,70 3975,4 102,71 3921,3 100,57 3941,8 101,50 3936,1 100,86 101,47 0,83 0,37 0,79 100,67 102,26 9 3935,2 101,93 3868,0 99,94 3889,3 99,75 3903,2 100,50 3902,4 100,00 100,42 0,89 0,40 0,85 99,58 101,27 24 3881,9 100,55 3875,4 100,13 3872,0 99,30 3852,4 99,20 3820,4 97,90 99,42 1,02 0,46 0,97 98,44 100,39 30 3967,2 102,76 3945,9 101,95 3955,8 101,45 3922,9 101,01 3946,7 101,14 101,66 0,71 0,32 0,68 100,98 102,34 48 3944,2 102,17 3877,8 100,19 3947,6 101,24 3870,4 99,66 3857,3 98,84 100,42 1,31 0,58 1,25 99,17 101,67 72 3915,5 101,42 3903,2 100,85 3910,7 100,30 3896,7 100,34 3893,4 99,77 100,53 0,63 0,28 0,60 99,94 101,13 96 3922,1 101,59 3948,4 102,02 3980,4 102,09 4013,2 103,34 3959,0 101,45 102,10 0,74 0,33 0,71 101,39 102,81 120 904,6 23,43 1470,8 38,00 874,3 22,42 1689,8 43,51 1620,1 41,52 33,78 10,10 4,52 9,63 24,14 43,41 144 620,0 16,06 816,0 21,08 616,6 15,81 846,4 21,79 790,6 20,26 19,00 2,85 1,28 2,72 16,28 21,72 *1: Prøvenummer passer ikke med timen (fikk ikke skrevet ut nye lapper) *2: Parallell 1 ny analysering Kl. 13:22 21 Prøve Prøve ID Tabell 22 (del 3): Måleresultatene og videre beregningene til urinsyre *2 : Prøvenummer stemmer ikke overens med timen (vi fikk ikke skrevet ut nye lapper) + muligens ny kalibreret *3: Analysert, fordi vi hadde ikke oversikt enda med hvilke prøver vi skulle gå videre med *4: Det var mange rutineprøver, derfor ble den forsinket 0901000 0901003 0901006 0901009 0902024 0902036 0903048 0904072 0905096 0906120 0907144 9 8 Prøve Prøve ID Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (μmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (%) 0801000 0 1464,9 100,00 1477,2 100,00 1457,5 100,00 1448,5 100,00 1474,8 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 0801003 3 1473,9 100,61 1481,3 100,28 1474,8 101,19 1465,7 101,19 1474,8 100,00 100,65 0,53 0,24 0,51 100,14 101,16 Tabell 22 (del 2): Måleresultatene og videre beregningene til urinsyre Kl. 12:46 Kl. 15:40 Kl. 19:35 Kl. 21:44 Kl. 12:52 Kl. 18:42 Kl. 12:58 Kl. 12:58 Kl. 12:51 Kl. 12:43 Kl. 12:43 Analysering Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Kl. 19:35 Kl. 21.44 Kl. 12:54 Kl. 18:43 Kl. 12:56 Kl. 13:00 Kl. 12:53 Kl. 12:44 Kl. 12:45 Kl. 12:44 Kl. 15:42 Analysering *2 *1 Kommentar *3 *2 *4 *3 Kommentar LVIII 2201000 2201003 2201006 2201009 2202024 2202036 2203048 2204072 2205096 2206120 2207144 Tid Parallell 1 Parallell 2 Parallell 3 Parallell 4 Parallell 5 Middelverdi SD SEM 90 % KI t ·∙ SEM (timer) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (mmol/L) (%) (%) (%) (%) Nedre (%) Øvre (5) 0 3891,0 100,00 3886,8 100,00 3900,8 100,00 3895,9 100,00 3922,9 100,00 100,00 0,00 0,00 0,00 100,00 100,00 3 3838,4 98,65 3877,8 99,77 3868,8 99,18 3874,5 99,45 3886,8 99,08 99,23 0,42 0,19 0,40 98,83 99,62 6 3918,0 100,69 3927,1 101,04 3923,8 100,59 3922,9 100,69 3911,4 99,71 100,54 0,50 0,22 0,47 100,07 101,02 9 3875,3 99,60 3961,5 101,92 3932,0 100,80 3930,3 100,88 3959,0 100,92 100,82 0,83 0,37 0,79 100,04 101,61 24 3924,6 100,86 3905,7 100,49 3891,7 99,77 3862,2 99,13 3888,5 99,12 99,87 0,79 0,35 0,75 99,12 100,62 30 3980,3 102,30 3976,3 102,30 3989,4 102,27 3960,7 101,66 3903,2 99,50 101,61 1,21 0,54 1,15 100,45 102,76 48 4007,4 102,99 3936,9 101,29 3922,1 100,55 3960,7 101,66 3927,1 100,11 101,32 1,12 0,50 1,06 100,26 102,38 72 3888,6 99,94 3931,2 101,14 3937,8 100,95 3889,4 99,83 3863,1 98,48 100,07 1,07 0,48 1,02 99,05 101,08 96 4005,0 102,93 3972,2 102,20 3982,1 102,08 3896,7 100,02 3848,3 98,10 101,07 1,98 0,89 1,89 99,18 102,95 120 3927,1 100,93 3805,7 97,91 3852,4 98,76 3621,9 92,97 3410,3 86,93 95,50 5,61 2,51 5,34 90,16 100,84 144 3790,9 97,43 3707,2 95,38 3645,7 93,46 3126,4 80,25 2998,4 76,43 88,59 9,56 4,27 9,11 79,48 97,70 *1: Prøvenummer passer ikke med timen (fikk ikke skrevet ut nye lapper) 22 Prøve Prøve ID Tabell 22 (del 4): Måleresultatene og videre beregningene til urinsyre Kl. 12:46 Kl. 15:40 Kl. 19:35 Kl. 21:44 Kl. 12:52 Kl. 18:42 Kl. 12:58 Kl. 12:58 Kl. 12:51 Kl. 12:43 Kl. 12:43 Analysering *1 Kommentar
© Copyright 2024