Bakgrunn - Hardangerrådet
Hardangerrådet RÅDSMEDLEMMENE OG LEIAR I RÅDMANNSFORUM INNKALLING TIL RÅDSMØTE Dato: Torsdag 03.05.2012 Kommunehuset i Jondal. Tid: 10.00 Møteplanen i Hardangerrådet IKS godkjent 10.11.2011, gjeld som møteinnkalling. Agenda: 03.05 Klokka 10.00 Presentasjon av nytt Fruktprosjekt i Hardanger ved Leif Øye.(Sjå vedlegg) Klokka 10.30 Hardangerrådsmøte - andre saker Klokka 13.00 Felles lunsj Regionråd, Rådmannsforum og Ungdomsråd Klokka 14.00 Hardangerrådsmøte - Samhandlingsreforma (Rådmannsforum deltek) Klokka 16.00 Sammøte mellom Regionrådet og Rådmannsforum. Klokka 17.00 Informasjon og synfaring i Jondal (Regionråd og Rådmannsforum) Klokka 19.30 Felles middag i Røykstove Sollesnes og drøs. Overnatting Jondal Hotel 04.05. Klokka 09.00 Møte i Rådmannsforum Klokka 12.00 Lunsj i møterommet (Ferje 12.25) Til sakshandsaming i Regionrådet: HR-sak 25/12 Meldingar (utdelt på møtet) HR-sak 26/12 Kampen om Hardanger. Phantom film søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. HR-sak 27/12 Ville Vestlendingar. Flimmer film søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. HR-sak 28/12 Møte med Hordaland Fylkeskommune 29.mai 2012 HR-sak 29/12 Orienterings- og drøftingssaker • Stifting av Kunsthuset Messen i Ålvik • Merkevare Hardanger – pins • RTP for Hordaland – korleis utarbeida uttale. • Sammøte med Rådmannsforum • Hardingfelesenter –Status • Hardanger 2014 -status HR-sak 30/12 Samhandlingsreforma i Hardanger. Godkjenning av 3 delprosjekt. Mogelege andre saker melde til eller i møtet. Forfall må meldast Hardangerrådet v/Trude Rinaldo tlf 53 67 14 50 Meld også Trude om overnatting eller ikkje. Kvar gjer opp for seg. Varamedlemmene møter etter særskild innkalling. Kinsarvik 26.04.2012 Ingebjørg Winjum/s Rådsordførar/s Leiv Vambheim Dagleg leiar Kampen om Hardanger. Phantomfilm søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. Møtedato 03.05.2012 Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 26/12 Kampen om Hardanger. Phantomfilm søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. Saksvedlegg: Sakstilfang: Søknad frå selskapet Phantomfilm, (Ikkje sendt men kan ettersendast) 1. CV for Vigdis Nielsen, Geir Netland og Erlend Haarr Eriksson 2. Handlingsreglar for Avbøtande Kraftlinemidlane Saksutgreiing: Den 420 kV kraftlina gjennom Hardanger er vedteken og starta opp. Med bakgrunn i kampen mot kraftlinemastene så har Phantomfilm bestemt eit prosjekt for å dokumentera Hardanger før, under og etter bygginga. Phantomfilm søkjer med Hardangerrådet om kr. 500.000 i støtte til utvikling og produksjon av filmen ”Kampen om Hardanger» Søkjaren skriv: «KAMPEN OM HARDANGER er ein personlig dokumentarfilm av filmskapar Vigdis Nielsen frå Ulvik - m.a. kjent for den prisbelønte NRK-dokumentaren ”Olav H. Hauge – Den andre mannen”. Den unike naturen i Hardanger og det store lokale engasjementet rundt utbygginga av Sima – Samnanger kraftlinja er utgangspunktet for filmen. Hardingane har eit nært og aktivt forhold til naturen sin - fjell og fjord blir brukt til rekreasjon, sport og friluftsliv. Dei har forvalta natur og kulturlandskap med omtanke og respekt gjennom generasjonar. I filmen møter vi stolte og bevisste folk som fortel om livskvaliteten ved å bu i Hardanger. Mastesaka har ført til debatt og bevisstgjering rundt verdien og forvaltninga av den unike naturen. Hardangerfjorden er eit nasjonalt ikon, og eit internasjonalt turistmål – National Geographic har fleire gonger kåra dei norske fjordane til verdas vakraste reisemål. Hardanger er ei etablert merkevare - ei rekke opplevingsnæringer er etablert og fleire nye er under utvikling. Bønder og næringsdrivende satsar friskt på lokale og tradisjonsbærande frukt- og matprodukt og presenterar dei i tilknytning til opplevingar og natur. Målsettingar Målet er at filmen skal engasjera eit stort TV-publikum i Norge og internasjonalt. Vi planlegg også visning på kino, noko som vil ha stor lokal og regional interesse. Ambisjonen er at nye publikumsgrupper, nasjonalt og internasjonalt, skal få augene opp for den fantastiske Hardangernaturen. Filmen vil belysa livskvaliteten ved levande bygdesamfunn, dei stolte folka og dei unike opplevingane som Hardanger kan by på. Landskap i endring – viktig dokumentasjon Hardangerlandskapet er både storslått og intimt. Den visuelle krafta og poesien i landskapet skal berøra publikum. Masteutbygginga vil setta spor og endra naturopplevinga. Det blir difor av stor betydning å få dokumentert for ettertida landskapet slik det ligg no, og endringane som masteutbygginga fører til i dei involverte kommunane – Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam. Nøkkelstab Vigdis Nielsen - filmregissør og manusforfattar med brei erfaring frå TV, fiksjon-, oppdrags- og dokumentarfilm. Den prisbelønna dokumentaren ”Olav H. Hauge - Den andre mannen” er vist 5 gonger på NRK og på mange festivalar i inn- og utland. Ho regisserte også den internasjonale dokumentarserien ”High Hopes” (8 episodar) for TV 2. Kortfilmen ”Stikk” har vunne fleire prisar på nasjonale og internasjonale filmfestivalar. Også ”Feil nummer”, ”Hål i hjerta”, ”Solo” og ”Katteslottet” er vist på ei rekkje barnefilmfestivalar i inn og utland. Cv vedlagt. Vigdis er sterkt knytt til hardangernaturen og ei engasjert talskvinne for hardingane. Produsent Geir Netland har stått bak fleire faktaserier og dokumentarfilmar for både NRK og TV 2. ”Veien til Diyarbekir”, blei nominert til den prestisjetunge Prix Europa for beste TV-dokumentar i 2011. Netland produserte også miljøserien ”Himmel og Hav” med Siri Kalvig for TV 2. Han har også produsert oppdragsfilm, ei rekkje novelle- og kortfilmar, samt co-produsert spelefilm. Netland har brei erfaring frå filmbransjen m.a. som kinosjef i Sandnes og Stavanger, og han har hatt ei rekkje styreverv innafor film og kulturnæring. Sjå vedlagte cv. Co-produsent og klipper Erlend Haarr Eriksson har bakgrunn frå selskap som Spleis, Alligator film og Filmkollektivet der han har vore klippar, produsent og eigar. Erlend har lang erfaring som klippar, blant anna for Vigdis Nielsen på Hauge-dokumentaren . Erlend har produsert fleire reine timelapsefilmer, og har ein unik erfaring på området. Sjå vedlagt cv.» Kalkyle og finansieringsplan KALKYLE Manuskriptutvikling og research Utviklingskostander Opptakskostnader FINANSIERINGSPLAN 195 000 Filmkraft Rogaland utv. 200 000 OK 680 000 Vestnorsk Filmsenter utv. 165 000 OK Norsk Filminstitutt utv. 150 000 OK 1 115 000 Etterarbeidskostnader 950 000 Ljono grunneigarlag 10 000 OK Uforutsette kostnader Administrasjon, reknskap etc. SUM 200 000 Ulvik herad 25 000 OK 350 000 Hordaland fylke 100 000 Søknad 3 490 000 Hardangerrådet 500 000 Søknad Sparebanken Vest 100 000 Søknad Fritt Ord 250000 Søknad sept Filmkraft produksjonstøtte Vestnorsk Filmsenter produksjonstøtte Co-produksjonsbidrag TV Norsk Filminstitutt produksjonstøtte SUM 400000 Søknad2013 250000 Søknad2013 600000 Avtale 2013 750000 Søknad2013 3500000 Vurdering: I samband med at Hardanger arbeider med å etablera seg som filmvennleg region i samarbeid med filmbransjen, så er dette eit prosjekt med høg aktualitet. Dokumentaren skal visa at Hardingane har forvalta Hardangernaturen godt opp gjennom tidene og vil vera med å bestemma den vidare utviklinga av regionen. «Kampen om Hardanger» må filmast no når maste og linebygginga pågår og er ein viktig dokumentasjon for framtidige generasjonar i Hardanger og dokumentaren bør gjennomførast. Phantomfilm har gode referansar og Vigdis Nielsen er frå Ulvik så ho kjenner regionen innanfrå. Når det gjeld finansieringa så har søkjaren sjølv antyda at kraflinemidlane frå OED bør kunna vera naturleg å nytta dersom Hardangerrådet vel å støtta dette tiltaket. Eg er samd i det, for desse midlane er direkte knytte til den aktiviteten som vart ytt med omsyn til kraftline i luft eller sjø eller ikkje i heile tatt. Dette er eit prosjekt direkte skal dokumentera grunnlaget for at det kom kraftlinmidlar i regionen. Eit spørsmål som alltid vil dukka opp er om midlane skal gå frå denne fellespotten frå Hardangerrådet eller om det skal søkjast kvar enkelt kommune. Eg tilrår med å nytta av dei 4 mill kroner avsett til Hardangerrådet sin disposisjon og at omsøkte sum vert tildelt . Eg tilrår denne gonen å yta 75 % ved oppstart og 25 % ved sluttført film slik at dei kjem i gang i vår. Søknaden er i tråd med handlingsregelen, investering i varig verdi og utløyser 3 mill kroner frå andre kjelder. Framlegg til vedtak: 1. Hardangerrådet iks gjev Phantomfilm tilsagn om tilskot inntil 500.000 kr til investering i dokumentarfilmen «Kampen for Hardanger». Midlane vert løyvde frå avsett konto for Avbøtande Kraftlinemidlar, Hardangerrådet sin del. 2. Dette tilsegnet vert administrert av Phantomfilm ved Geir Netland. 3. 75 % av tilskottet kan utbetalast når føresegnene for tilsegn er godkjend av søkjar. 4. Ved sluttutbetaling skal revidert prosjektrekneskap og sluttrapport ligga føre. 5. Dersom prosjektet ikkje vert fullfinansiert, vil ein be om at revidert budsjett i samsvar med endra budsjettrammer vert lagt fram før prosjektstart. 6. Tilsegn fell bort om det ikkje er kravd utbetalt eitt år etter tilsegnsdato. 7. Hardangerrådet iks ber om skriftleg tilbakemelding om aksept av vedtekt seinast ein månad etter motteke tilsegn med stadfesting av tilfredsstillande, oppnådd finansiering. 8. Tildelte midlar kan krevjast tilbakebetalt dersom dei ikkje er nytta etter føresetnadene i søknaden. Hardangerrådet iks vil ta endeleg avgjerd i slike saker og avgjera kan ikkje ankast. SØKNAD OM STØTTE TIL DOKUMENTARFILMEN ”KAMPEN OM HARDANGER” Phantomfilm søkjer med dette Hardangerrådet om kr. 500.000 i støtte til utvikling og produksjon av filmen ”Kampen om Hardanger”. Sjå kalkyle, finansieringsplan og framdriftsplan. KAMPEN OM HARDANGER er ein personlig dokumentarfilm av filmskapar Vigdis Nielsen frå Ulvik - m.a. kjent for den prisbelønte NRK-dokumentaren ”Olav H. Hauge – Den andre mannen”. Den unike naturen i Hardanger og det store lokale engasjementet rundt utbygginga av Sima – Samnanger kraftlinja er utgangspunktet for filmen. Hardingane har eit nært og aktivt forhold til naturen sin - fjell og fjord blir brukt til rekreasjon, sport og friluftsliv. Dei har forvalta natur og kulturlandskap med omtanke og respekt gjennom generasjonar. I filmen møter vi stolte og bevisste folk som fortel om livskvaliteten ved å bu i Hardanger. Mastesaka har ført til debatt og bevisstgjering rundt verdien og forvaltninga av den unike naturen. Hardangerfjorden er eit nasjonalt ikon, og eit internasjonalt turistmål – National Geographic har fleire gonger kåra dei norske fjordane til verdas vakraste reisemål. Hardanger er ei etablert merkevare - ei rekke opplevingsnæringer er etablert og fleire nye er under utvikling. Bønder og næringsdrivende satsar friskt på lokale og tradisjonsbærande frukt- og matprodukt og presenterar dei i tilknytning til opplevingar og natur. Historia Folk i Hardanger kjenner bakgrunnen for masteutbygginga. I utgangspunktet var alle for sjøkabel og mot luftlinje. Men storsamfunnets behov for meir energi var utslagsgjevande for at Regjeringa valgte den billigaste straumforsyninga. Mange spør seg korleis dette kunne skje. Nokre er framleis i sorg over det som går tapt og blir endra, andre kjempar framleis, medan mange hardingar er opptekne av å sjå framover. No kjem ny infrastruktur og nye næringar, men vil turistattraksjonen Hardanger stå like sterkt i framtida, og vil prosessen rundt mastesaka påvirka vidare forvaltning av kulturlandskapet og lokaldemokratiet. Målsettingar Målet er at filmen skal engasjera eit stort TV-publikum i Norge og internasjonalt. Vi planlegg også visning på kino, noko som vil ha stor lokal og regional interesse. Ambisjonen er at nye publikumsgrupper, nasjonalt og 1 internasjonalt, skal få augene opp for den fantastiske Hardangernaturen. Filmen vil belysa livskvaliteten ved levande bygdesamfunn, dei stolte folka og dei unike opplevingane som Hardanger kan by på. Vi har høge kunstneriske ambisjonar, og vil difor engasjera leiande filmfotografar og filmstab. Musikken er av Nils Petter Molvær - norsk jazzmusikar i verdsklasse. Det er også ei målsetting å få filmen vist på internasjonale dokumentarfilmfestivalar – natur og miljø er tema i tida. Landskap i endring – viktig dokumentasjon Hardangerlandskapet er både storslått og intimt. Den visuelle krafta og poesien i landskapet skal berøra publikum. Masteutbygginga vil setta spor og endra naturopplevinga. Det blir difor av stor betydning å få dokumentert for ettertida landskapet slik det ligg no, og endringane som masteutbygginga fører til i dei involverte kommunane – Eidfjord, Ulvik, Granvin og Kvam. Ein viktig del av denne dokumentasjonen vil vi gjera ved bruk av såkalla timelapseteknikk. Vi ynskjer å ha ein mengde kamera utplasserte på strategiske plassar som tek bilde med jamne intervall, og viser korleis landskapet forandrar seg i løpet av anleggsperioden. Men desse sekvensane vil også vise naturen slik vi aldri har sett det før. Vi visualiserer korleis lys og vær formar landskapet - vakker sol, drivande skyer, vind, skodde og regn. Folk i fjellet, helikopter og mastebygging vil vera kontrastar - teikn på det moderne samfunnet. Timelapse på sentrale stader i mastetraseen, vil gi ei kjensle av å vera til stades medan endringane skjer i landskapet. Dette blir heilt unikt, og vil gjera filmen interessant for eit breidt publikum, også internasjonalt. Nøkkelstab Vigdis Nielsen - filmregissør og manusforfattar med brei erfaring frå TV, fiksjon-, oppdrags- og dokumentarfilm. Den prisbelønna dokumentaren ”Olav H. Hauge - Den andre mannen” er vist 5 gonger på NRK og på mange festivalar i inn- og utland. Ho regisserte også den internasjonale dokumentarserien ”High Hopes” (8 episodar) for TV 2. Kortfilmen ”Stikk” har vunne fleire prisar på nasjonale og internasjonale filmfestivalar. Også ”Feil nummer”, ”Hål i hjerta”, ”Solo” og ”Katteslottet” er vist på ei rekkje barnefilmfestivalar i inn og utland. Cv vedlagt. Vigdis er sterkt knytt til hardangernaturen og ei engasjert talskvinne for hardingane. 2 Produsent Geir Netland har stått bak fleire faktaserier og dokumentarfilmar for både NRK og TV 2. ”Veien til Diyarbekir”, blei nominert til den prestisjetunge Prix Europa for beste TV-dokumentar i 2011. Netland produserte også miljøserien ”Himmel og Hav” med Siri Kalvig for TV 2. Han har også produsert oppdragsfilm, ei rekkje novelle- og kortfilmar, samt co-produsert spelefilm. Netland har brei erfaring frå filmbransjen m.a. som kinosjef i Sandnes og Stavanger, og han har hatt ei rekkje styreverv innafor film og kulturnæring. Sjå vedlagte cv. Co-produsent og klipper Erlend Haarr Eriksson har bakgrunn frå selskap som Spleis, Alligator film og Filmkollektivet der han har vore klippar, produsent og eigar. Erlend har lang erfaring som klippar, blant anna for Vigdis Nielsen på Hauge-dokumentaren . Erlend har produsert fleire reine timelapsefilmer, og har ein unik erfaring på området. Sjå vedlagt cv. Produsentar Phantomfilm AS samarbeider med ei rekkje prisbelønna filmregissørar og har m.a. produsert filmar for; Avinor, EXPO2010, Oljedirektoratet, SR Bank, Chess og Stavanger2008 – Europeisk Kulturhovudstad. I tillegg til oppdrags- og reklamefilm, jobbar Phantomfilm med kortfilm og dokumentarfilm. Selskapet har også spelefilmar for barn og unge i utvikling. Sjå www.phantomfilm.no og http://www.facebook.com/pages/Phantomfilm/ Filmkollektivet AS i Bergen er med som samprodusent. Selskapet stod bak kinodokumentaren ”Mann kvinne kaffe” frå 2007 og har ellers produsert kort- og novellefilmar. 3 Kalkyle og finansieringsplan KALKYLE "KAMPEN OM HARDANGER" Manuskriptutvikling og research 195 000 Utviklingskostander 680 000 Opptakskostnader 1 115 000 Etterarbeidskostnader 950 000 Uforutsette kostnader 200 000 Administrasjon, reknskap etc. 350 000 SUM 3 490 000 FINANSIERINGSPLAN Filmkraft Rogaland utv. 200 000 OK Vestnorsk Filmsenter utv. 165 000 OK Norsk Filminstitutt utv. 150 000 OK Ljono grunneigarlag 10 000 OK Ulvik herad 25 000 OK Hordaland fylke 100 000 Søknad Hardangerrådet 500 000 Søknad Sparebanken Vest 100 000 Søknad Fritt Ord 250000 Søknad sept Filmkraft produksjonstøtte 400000 Søknad 2013 Vestnorsk Filmsenter produksjonstøtte 250000 Søknad 2013 Co-produksjonsbidrag TV 600000 Norsk Filminstitutt produksjonstøtte 750000 Søknad 2013 SUM 3500000 4 Avtale 2013 Framdriftsplan Filmen har vore I prosjektutvikling sidan hausten 2010. Dokumentarfilmar krev eit grundig forarbeid for å lukkast både nasjonalt og internasjonalt. OPPGAVE Utvikling, research og dokumentasjon Finansiering Produksjon Etterarbeid Ferdig film – kinopremiere m.m. START Sept. 10 Okt. 10 Jan. 13 Sept. 13 Mars 14 SLUTT Des. 12 Apr. 13 Sept. 13 Feb. 14 “Kampen om Hardanger” har ei stor utfordring ved at utbygginga av kraftlinja er full gang, medan filmen er under utvikling og finansiering. Det er difor av svært stor betydning at filming og verdifull lokalhistorisk og samfunnsnyttig dokumentasjon kan pågå kontinuerleg. Vi håper difor på positiv handsaming av søknaden. Vennligst ta kontakt dersom behov for ytterlegare informasjon. Sjå også vedlagte cv’ar. Stavanger, 24.04.2012 Geir Netland Produsent 5 Ville Vestlendingar. Flimmer film AS søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. Møtedato 03.05.2012 HR-sak 27/12 Saksansvarleg Leiv Vambheim Ville Vestlendingar. Flimmer film AS søkjer støtte til prosjekt frå Kraftlinemidlane. Saksvedlegg: Søknad frå Flimmer film AS om støtte til Tv-produksjon og Prosjektplan for Ville Vestlendingar Sakstilfang: (Ikkje sendt men kan ettersendast) 1. Cv til Hildegunn Wærnes og Lars Løge. 2. Handlingsreglar for Avbøtande Kraftlinemidlane Saksutgreiing: Flimmer Film As søkjer Hardangerrådet om midlar frå hardangerrådet til å filma ein TVproduksjon på 8 episodar med utvalde personar frå Hardanger for å visa også eit sommarliv liv bak postkortfasaden. Dei er allereie i gang med arbeidet men Søkjaren skriv mellom anna: «Flimmer Film utvikler for tiden en dokumentarserie vi foreløpig kaller Ville Vestlendinger. Serien handler om Hardangerfjorden i sommersesongen der vi følger flere inspirerende hardinger med holdninger til tilværelsen som enhver kan lære av. Noen vil kalle dem eksentrikere, andre levemennesker. Det skal uansett bli en underholdende og ”feelgood” opplevelse for seere i alle aldre. Vi samarbeider med Frode Grytten, som er fortellerstemmen i serien. I prosjektbeskrivelsen er det lenker til klipp fra noen opptak vi har gjort tidligere med flere av hardingene. TV 2 er positive til serien, og vi er nå gjennom første nåløyet før en endelig beslutning om produksjon. Vi skal lage 8 episoder på 23 minutter, der seertall kan variere fra 250.000 til 600.000 per episode. Men vi ønsker å komme i gang straks, og har allerede utviklet form, bestemt oss for karakterer og gjort papirarbeidet, så vi trenger midler for å gjøre flere opptak når sommeren nå sprer seg innover fjorden. Vi ønsker ikke å miste mai måned. Vi har allerede Vestnorsk Filmsenter på lag med utviklingsmidler, og søker også midler fra NFI, som har sett materialet og er positive til serien. I denne fasen med finansiering, ville midler fra Hardangerrådet kunne hjelpe å utløse produksjonsmidler fra både NFI og TV 2. Om prosjektet forankres i fjorden, vil det supplere sterkt den tilgangen vi allerede har etablert med karakterene i serien. Det vil vise at vi kan produsere serien med Hardangerfjorden i ryggen. I tillegg til å tilby mye oppmerksomhet, vil vi legge igjen de fleste av produksjonskostnadene i Hardanger, som for eksempel leilighet til regissør, mat, hoteller, transport, teknisk bistand og lokale reiser. Vi håper Hardangerrådet ser potensialet og verdien av en slik serie, og søker med dette 200.000,- til å sette i gang opptak allerede i Mai. « Budsjett og Fiansiering: TOTAL BUDSEJTT Budsjett utvikling Finansiør Vestnorsk filmsenter 5 972 400 550 000 Sum % status 125 000 23 bekreftet TV 2 50 000 9 I dialog NFI 150 000 27 I dialog Hardangerrådet 200 000 36 I dialog Flimmer Film AS 25 000 Total Budsjett produksjon 550 000 5 422 400 5 bekreftet 100 Finansiør Vestnorsk filmsenter TV 2 Sum % status 400 000 7 I dialog 4 000 000 74 I dialog NFI 900 000 17 søkes Flimmer Film AS 122 400 2 søkes Total 5 422 400 100 Vurdering: Ein Tv-produksjon med utgangspunkt i Hardanger og med eit tilsnitt av humor og «feelgood» frå eit anna Hardanger enn det som vanlegvis kjem fram, verkar spennande. Eit første inntrykk frå første episode gav inntrykk av at regissøren ser med skråblikk på hardingane og at Frode Grytten er inspirasjonskjelde til eit annaleis Hardanger. Om det er slik me vil framstå eller ikkje er det ikkje opp til oss å vurdera for regissøren har sine gode intensjonar ut frå kjærleiken til Hardanger. Eg vel å sjå dette på i perspektiv på linje med «Lillyhammer». Søknaden viser til at dei ønskjer å flytta regissøren inn til Hardanger allereie i sommar og at dei vil arbeida fram til september. Dette er ein rein kommersiell TV-produksjon som nok står på eigen bein, men som søkjer Hardangerrådet om midlar for å stå sterkare i arbeidet med å få støtte frå andre, å ha Hardanger i ryggen på ein måte. Det vil også styrkja regionen marknadsmessig. Sidan me er i oppstarten av arbeidet med Filmvennlege Hardanger så kan det vera eit godt signal at det også er i gang ein TV-produksjon i regionen. Eg tilrår å støtta tiltaket med 100.000 kr frå Hardangerrådet si disponering av Kraftlinemidlane. Eg tilrår denne gonen å yta 75 % ved oppstart og 25 % ved sluttført film slik at dei set i gang og filmar i sommar. Tiltaket har varig verdi og er med å utløysa andre midlar. Framlegg til vedtak: 1. Hardangerrådet iks gjev Flimmer Film AS tilsagn om tilskot inntil 100.000 kr til investering i Tv-produksjonen «Ville Vestlendingar». Midlane vert løyvde frå avsett konto for Avbøtande Kraftlinemidlar, Hardangerrådet sin del. 2. Dette tilsegnet vert administrert av Flimmer Film AS ved Lars Løge. 3. 75 % av tilskottet kan utbetalast når føresegnene for tilsegn er godkjend av søkjar. 4. Ved sluttutbetaling skal revidert prosjektrekneskap og sluttrapport ligga føre. 5. Dersom prosjektet ikkje vert fullfinansiert, vil ein be om at revidert budsjett i samsvar med endra budsjettrammer vert lagt fram før prosjektstart. 6. Tilsegn fell bort om det ikkje er kravd utbetalt eitt år etter tilsegnsdato. 7. Hardangerrådet iks ber om skriftleg tilbakemelding om aksept av vedtekt seinast ein månad etter motteke tilsegn med stadfesting av tilfredsstillande, oppnådd finansiering. Lars Løge Flimmer Film AS Strandgaten 89 5004 Bergen Bergen, 24.04.2012 Hardangerrådet Kraftlagsbygget Kinsarvik Søknad om midler til utvikling av dokumentarserie for TV 2 Flimmer Film utvikler for tiden en dokumentarserie vi foreløpig kaller Ville Vestlendinger. Serien handler om Hardangerfjorden i sommersesongen der vi følger flere inspirerende hardinger med holdninger til tilværelsen som enhver kan lære av. Noen vil kalle dem eksentrikere, andre levemennesker. Det skal uansett bli en underholdende og ”feelgood” opplevelse for seere i alle aldre. Vi samarbeider med Frode Grytten, som er fortellerstemmen i serien. I prosjektbeskrivelsen er det lenker til klipp fra noen opptak vi har gjort tidligere med flere av hardingene. TV 2 er positive til serien, og vi er nå gjennom første nåløyet før en endelig beslutning om produksjon. Vi skal lage 8 episoder på 23 minutter, der seertall kan variere fra 250.000 til 600.000 per episode. Men vi ønsker å komme i gang straks, og har allerede utviklet form, bestemt oss for karakterer og gjort papirarbeidet, så vi trenger midler for å gjøre flere opptak når sommeren nå sprer seg innover fjorden. Vi ønsker ikke å miste mai måned. Vi har allerede Vestnorsk Filmsenter på lag med utviklingsmidler, og søker også midler fra NFI, som har sett materialet og er positive til serien. I denne fasen med finansiering, ville midler fra Hardangerrådet kunne hjelpe å utløse produksjonsmidler fra både NFI og TV 2. Om prosjektet forankres i fjorden, vil det supplere sterkt den tilgangen vi allerede har etablert med karakterene i serien. Det vil vise at vi kan produsere serien med Hardangerfjorden i ryggen. En slik serie vil gi kraftig oppmerksomhet til Hardangerfjorden og det livet som utspiller seg i turistsesongen. Vi skal gjøre opptak i de fleste bygder, og vise fjorden i all sin prakt. Den levende holdningen og de fargerike karakterene vil gi et godt lys på at Hardangerfjorden også er vakker på grunn av menneskene, og ikke bare på grunn av naturen. Vi vil ha frem historiefortellerne, livsgleden og opplevelsene som fjorden har å tilby, og vise et annet Norge, utenfor byene. Vi ønsker å flytte regissøren inn til Hardanger fra midten av mai, for å bo der til opptak er ferdige i september. Grunnen til at søknaden kommer så tett opptil opptak, er at vi fikk høre om Hardangerrådets potensiale under Vestlandstreffet, og ser at med et samarbeid kan vi sette i gang før TV 2s beslutning, som kommer i slutten av Mai, og bruke midlene til å følge opp de menneskene vi foreløpig har filmet over bare 4 dager. I tillegg til å tilby mye oppmerksomhet, vil vi legge igjen de fleste av produksjonskostnadene i Hardanger, som for eksempel leilighet til regissør, mat, hoteller, transport, teknisk bistand og lokale reiser. Vi håper Hardangerrådet ser potensialet og verdien av en slik serie, og søker med dette 200.000,- til å sette i gang opptak allerede i Mai. Ser frem til å høre fra dere! Med vennlig hilsen, Lars Løge og Johnny Holmvåg Produsenter Flimmer Film AS Strandgaten 89 5004 Bergen Mob: 41514180 (Lars) E-post: [email protected] Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Finansieringsplan Budsjettoversikt CVer Artikler Ynskjer å treffa "Ville vestlendingar" - Publisert 23. april 2012 av Mannsåker, Tone Marie Hildegunn Wærness er regissør, manusforfattar og Hildegunn Wærness. Bilete: Tone Mannsåker produsent. Ho har studert film i Stockholm og Buenos Aires og delteke i fleire store prosjekt. No vil ho filma "utemde" hardingar, for dei er framleis rock'n roll ifylgje Frode Grytten Wærness var medlem av Grupo Acción Manifesto som mellom anna står bak langfilmen UPA! Una Película Argentina (2007). Ho co-produserte og co-regisserte dokumentaren om presidentvalet i Venezuela i 2006: Folket og Presidenten – eit portrett av den Bolivarianske Revolusjonen. Ho har no fleire kortfilmprosjekt i utvikling og arbeider og med spelefilmmanus. På Vestlandstreffet i filmbransjen forrige veke, fortalde Wærness som arbeider filmselskapet Filmkollektivet, at ho har kjent seg heime i Hardanger frå barnsbein av. Med slekt på Måge og i Odda har ho hatt mange gode opplevingar i Hardanger og møtt menneske som etter det ho seier, skiller seg frå folk andre stader i landet. - Eg har ei stund tenkt at eg må formidla til andre kor eigenarta og flotte hardingane er, og for omlag eitt år sidan tok idéen til ein TV - serie form. "Ville vestlendingar" er førebels arbeidstittelen på prosjektet. Det ho ynskjer å gjera, er å fylgja ein del karakterar i Hardanger - regionen frå fruktbløming til sideren vert pressa. - Eg vil fylgja dei gjennom heile denne pulserande sesongen i åtte program á ein halv time. Eg er i dialog med TV - 2 og får me klarsignal derifrå, er me klar til opptak om tre veker og gjennom sommaren til hausten. Som forteljarrøyst i serien, har Hildegunn Wærness fått den folkekjære Oddaforfattaren Frode Grytten. På pressekonferansen torsdag ettermiddag, fekk pressa høyra Grytten lesa ein tekst om Hardanger og om hardingen bak postkortfasaden. Ein tekst om den utemde hardingen som aldri vart råka den moraliserande, sosialiserande bølga som traff andre deler av landet. - Det Wærness er ute etter er, sagt med Frode Grytten sine ord, ikkje ei overflate som reiselivsnæriga kan gassa seg i. - Det er menneska som skaper plassen, seier Grytten. - Under det kjende Hardangerandletet finst eit anna andlet; andletet til hardingane, dei som aldri vart heilt temde. Dei som ikkje tiggar om å bli elska, dei som er fargesterke men likevel usynlege i det offentlege rom. Det vart og vist ein smaksprøve frå serien, på pressekonferansen, med kjende karakterar frå Sørfjorden i hovudrolla; Lothepus og våpendragar Joar Førde på tur for å henta heim ein båt. Dei er skildra av eit kjærleg blikk, og dei stod sjølve for humor og treffande replikkar. Wærness forikrar at ingenting av det som skjer i filmen er iscenesett. Avslutningsvis sa Hildegunn Wærness at ho gjerne vil komma i kontakt med fleire fargesterke hardingar, og ho tek gjerne imot tips frå publikum i så måte. - Dei eg først og fremst ynskjer kontakt med, er personar som bevegar mot eit mål av eitt eller anna slag, noko dei skal gjera eller løysa - og, legg ho til, - eg vil svært gjerne ha kontakt med kvinner, i alle aldrar. Les meir om Filmkollektivet Hardangerfjorden, baby Eg er 51 år no, og eg har komme fram til at Hardanger ikkje finst. Jo, det finst eit Hardanger på kartet, det finst eit Hardanger på Wikipedia, det finst eit Hardanger på postkorta. Men det finst ikkje noko Hardanger. Nei, det finst ikkje noko Hardanger. Kvar er den blå fjorden? Kvar er den blonde breen? Kvar er Norges frukthage? Brureferda? Det reine vatnet? Jo, det finst der sjølvsagt, alt saman. Du kan reise kvar som helst i verda og få stadfesta det du kom for å få stadfesta. Alt det ytre og innlysande finst der, ei overflate som reiselivsnæringa kan gasse seg i: fjella, fjorden, fonna, frukta. Men det er alltid menneska som skapar stadane. Ei verd utan menneske ville ha vore ei verd utan plassar. Og det finst eit usminka Hardanger som enno ikkje har komme seg til frisøren. Eit Hardanger som ikkje tiggar: I wanna be loved by you, doo be doo. Eit Hardanger bak postkortet. Under det kjente ansiktet finst eit anna ansikt. Eit sannare ansikt. Eit opprørsk, meir kaotisk og villare ansikt. Det er ansiktet til hardingane, dei som ikkje lèt seg temme. Dei makta å temme naturen i Hardanger, dei lagde dammar og kraftrør, dei heiv opp ei rad med monstermaster. Men dei makta aldri å temme hardingane. Gud kom heller aldri til Hardanger, jo, han kom nok til dei ytre delane av fjorden, men inst inne er fritt for den sosiale kontrollen som religion har påført andre liknande bygdesamfunn. Dette har skapt ein festkultur, ein kvardagsfilosofi, eit tankesett, ei gründerhaldning som gjør hardingane til noko for seg. Litt for ofte er vanlige folk usynlige i det offentlige. Dei er usynlige eller redusert til case eller klisjear. Eg veit at i Hardanger finst det nok fargesterke karakterar til å fylle titolv, tjue, femti, ja, hundre sesongar av ein dokumentarserie. Eg har i alle fall lyst til å sjå dei, eg har lyst til å bli kjent med dei. Dei er noko for seg sjølv, dei er framleis rock’n’roll. Hardangerfjorden, baby. Møte med Hordaland Fylkeskommune 29.mai 2012 Møtedato 03.05.2012 Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 28/12 Møte med Hordaland Fylkeskommune 29.mai 2012 Saksvedlegg: Uttale til NTP frå Hardangerrådet Sakstilfang: (Ikkje sendt men kan ettersendast) RTP Hordaland Høyringsdokument RTP Hordaland Handlingsprogram Saksutgreiinga til Hordaland Fylkesting. Saksutgreiing og vurdering: Frå Fylkesordføraren i Hordaland er det kome slik invitasjon: «Fylkesordfører ønsker som nevnt komme ut og besøke regionrådene i Hordaland for et dialogmøte. Han ønsker spesielt å fokusere på Nasjonal transportplan og Regional transportplan. Regional planstrategi vil også være tema. Fylkesvaraordfører, leder for samferdselsutvalget og ledere frå Regionalavdeling er også tenkt til å delta. Forslag til møtedato: tirsdag 29.mai. « Dette er ein invitasjon me ikkje kan seia nei til og kommunane/herada ryddar no i kalendaren for å kunna møta overnemnde. Eg har føreslått møtestad Kvam t.d. Hardangerfjord hotel og det er akseptert. Då er rammene på plass. Når det gjeld innhaldet så er det nemnt 3 tema: Nasjonal Transportplan, Regional Transportplan og regional Planstrategi. I epostkomunikasjonane så kom det fram at det var ønskjeleg å drøfta desse tema i Hardangerrådet før me møter Fylkeskommunen. Derfor denne saka. 1. Nasjonal Transportplan har me gjennomgått i Hardangerådet og gjeve uttale, tydeleg på noko og litt utydeleg på noko. Det er fleire område me her kan løfta fram. Dette må verta ei drøfting i rådet. 2. Regional Transportplan har dessverre vorte forseinka i forhold til dei framdriftsplanene me la i Hardangerådet. No er RTP på Høyring frå Fylkesutvalet 25.04.2012 og høyringsfristen er i slutten av juni. Det betyr at me kan gje uttale på møtet i Hardangerådet 14.juni. I mellomtida er det kalla inn til Høyringskonferanse i Bergen 08.mai. Eg reknar med at de hentar RTP-høyringsdokumentet direkte og Handlingprogram sjølve, så eg legg ikkje ved dei dokumenta her. Me har eigentleg ikkje lagt inn tid til å drøfta RTP og bør vel samordna oss før møtet med Fylkeskordføraren. 3. Regional Planstrategi hadde godkjent oppstart i Fylkestinget 13.12.2011 og arbeidet er i gang. Eg reknar med at møtet vert orientert om prosessen slik at me får innblikk i kva verknader det kan ha for Hardanger. Eg er usikker kva me kan førebu oss på. «SAMANDRAG frå Fylkestingsaka Regional planstrategi blei innført som eit nytt planverktøy i plan- og bygningsloven av 2008, og er no det einaste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Det er fylkeskommunen som er regionalt planmynde og som har ansvaret for og leiinga av arbeidet med regional planstrategi. Planstrategien skal utarbeidast for kvar valperiode, og skal vedtakast av fylkestinget innan eit år etter konstituering. Planstrategien skal deretter bli godkjent av regjeringa. Etter krava i Plan- og bygningslova skal planstrategien gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklingsmoglegheiter, og ta stilling til kva for spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Fylkesrådmannen vil peike på at regional planstrategi er eit verkemiddel for å få ein politisk diskusjon om framtidig utvikling av fylket. Ved å ta utgangspunkt i fylket sine utfordringar og utviklingsmoglegheiter, legg det eit grunnlag for ein politisk prosess om framtidig utviklingsretning for fylket, og korleis dette skal følgjast opp gjennom regional planlegging. Såleis vil planstrategien representere ein prosess der ein også kan få fram for nytenking rundt det regionale utviklingsarbeidet. Det ligg føre ein regional planstrategi for perioden 2010-12. Denne viste også eit stort planbehov, og fleire av desse er sektorplanar. Etter fylkesrådmannen si meining er det viktig at ny planstrategi blir eit overordna dokument som angir ei utviklingsretning der ein ser ut over sektorgrensene og forvaltningsnivå. Den skal ta utgangspunkt i utviklingstrekk og peike ut utfordringar og moglegheiter. Innføring av regional planstrategi skal m.a. føre til sterkare politisk forankring av planarbeidet. Vidare til å forenkle regional planlegging gjennom å vere eit verktøy for å prioritere planoppgåvene, og med 2 dette skape ein meir bevisst haldning til kva for planar som skal lagast, samt til forholdet mellom planane. Det blir lagt opp til ei brei prosess. Til å leie arbeidet blir det gjort framlegg om ei politisk styringsgruppe leia frå fylkeskommunen og med representantar frå kommunane. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtek oppstart av regional planstrategi for Hordaland 2012-15 slik det går fram av saka. 2. Det vert oppretta ei politisk styringsgruppe (planstrategigruppe) som består av 2 representantar for fylkeskommunen, 2 representantar for kommunane oppnemnt av KS og ein frå Bergen kommune. Fylkesmannen i Hordaland blir invitert til å delta i arbeidet. 3. Fylkestinget oppnemner Tom-Christer Nilsen som leiar for styringsgruppa og Ruth Grung som medlem.» Ingen framlegg til vedtak. Hardangerrådet iks NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) 2014-2023 OG SAMFERDSELSPLAN FOR HARDANGER. FRÅSEGN 29.03.12. Tillegg til saksutgreiing i HR-sak 18/12 Vedtak: Hardangerrådet er regionråd for dei 7 kommunane/herada Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang og Ulvik. Hardangerrådet har i møte av 29.03.12 drøfta framlegg til NTP 2014-2023 frå dei statlege transportetatane og Avinor og vedteke å gi følgjande samla uttale frå Hardanger: 1.Generell kommentar: Hardangerrådet vil peika på at no etter funksjonsfordelinga av vegsektoren mellom stat og fylke så føreheld denne uttalen seg til Nasjonal Transportplan. Hardangerrådet forventar at Staten føl opp denne fordelinga med betydeleg midlar slik at fylkeskommunane kan vera aktiv vegeigar med både drift, vedlikehald og investeringar. Hardangerrådet vil gje uttale til Regional Transportplan for Hordaland fylke når denne kjem på høyring. Hardangerrådet vil likevel peika på at me har eit samanhengande vegnett i landet og det vert derfor viktig også i NTP å ha blikk for dette. Hardangerrådet viser også til kommunane/herada i Hardanger sine mogelege eigne meir spesifikke uttalar til NTP og RTP og vil utarbeida ei samla samferdselsprioritering for regionen i 2012. 2. Hardangerrådet er samd med transportetatane at prioritering av drift og vedlikehald er naudsynt for å ta att lagt tids forsøming og støttar ei planramme på + 45 % i framlegg i NTP. Det vil vera mogeleg å nå vedtekne nasjonale mål med dei økonomiske rammer som er gjeve som grunnlag for NTP 2014-2023 og dei verkemiddel som er føreslegne tekne i bruk med ei + 45 % ramme. Dei andre planrammene er for små. Noreg har hamna håplaust på etterskot både i forhold til vedlikehald og investeringar, både når det gjeld veg og jernbane. 3. Hardangerrådet krev investeringsnivå på dagens nivå +45 % for vegsektoren. NTP 2014-2023 har redusert dagens investeringsnivå med 60 % til fordel for drift og vedlikehald. Hardangerrådet kan ikkje sjå at dette vil gje eit tenleg framtidig nasjonalt vegnett og krev at investeringsramma vert dagens nivå +45 % i høve forslaget i NTP. Hardangerrådet er svært positiv til at nokre store vegprosjekt er med i NTP-framlegget. I den samanhengen vil me peika på følgjande: • Rv 7 Strekninga Sokna – Ørgenvika i 2014-17 • E 134 Nye tunnelar ved Røldal og Haukelifjell og prosjekt i Telemark i + 45 % ramma. Hardangerrådet forventar vidare auka i ramme: • E134 Tunnelen Seljestad-Røldal-Vågslid vert bygd i tråd med Statens Vegvesen sine planar i NTP-perioden 2014-2023 og med oppstart så tidleg som mogeleg i første del av planperiden 2014-2017. • Rv 13 Planavklaring og bygging av ny trase i Oddadalen, i samarbeid med Odda vegfinans, og Odda sentrum x Fv 550/551 i løpet av planperioden. • Rv 13 Odda – Kinsarvik med utbetring av smale parti som trafikksikringstiltak og nyanlegg. Tunnel Stana - Skjelvik i Odda kommune. • Kinsarvik- Bu x Rv 7 - Utbetring av smale parti som trafikksikringstiltak i planperioden og nyanlegg ved Kyrkjenes, Tveisme og Ringøy i tråd med KU for Ullensvang Herad av 2007 og godkjende planar. • Rv 7 Snarleg igangesetjing av KVU for Hardangervidda mellom Haugastøl og Maurseth. • RV 7 Garen-Maurseth vert bygd i planperioden og Eidfjordtunnel får oppgradert tunnelprofil. • Rv 13 Utarbeiding av planar for ny vegløysing for Kyrkjesvingen i Granvin. 4. Hardangerrådet krev 2 mrd. årleg til nasjonal rassikring og trygge fjordvegar Hardangerregionen har fleire av dei alvorlegaste raspunkta og rasstrekningane i Noreg. Rastrygge vegar må vera eit minstekrav for å ta heile landet i bruk og skapa busetnad og næringsutvikling i distrikta. Dette gjeld skulevegar, pendlarvegar, næringstransport og ikkje minst fritidsreisande i ein av landets største reiselivsregionar, Hardanger. • Hardangerrådet viser til Skredsikringsplan for Region Vest av desember 2011, og forventar at denne vert følgt opp og at alle prosjekt med høg prioritet vert løyste i NTP-perioden 2014 – 2023. Hardangerrådet er svært positiv til at desse rasprosjekta er med i NTP: • Rv 13 Joberget i Granvin herad i 2014-2017 • Rv 13 Deildo i Ullenvang herad 2014-2017 • Rv 13 Odda - Tyssedal i 2018-2023 • Rv 7 Kyskreda i Eidfjord kommune i 2018-2023 • Rv 13 Låtefoss i 2018-2023 Hardangerrådet forventar vidare følgjande tiltak: • Rv 13 Odda - Tyssedal vert omprioritert til første del av planperioden 2014-2017. • Rv 13 Rassikring av Aurskreda i Odda kommune vert priortert i planperioden. • Rv 13 Rassikring Fresvik-Stana i Ullensvang/Odda vert priortert i planperioden. 5. Hardangerrådet forventar gul stripe på riksvegane i Hardanger. Når Stortinget har bestemt at Rv 7 og Rv 13 er riksvegar så forventar Hardanger riksvegstandard med gul stripe og vegbreidde på 8,5 m, i visse parti 7,5 m, og tilfredstillande geometri. Hardangerrådet viser mellom anna til Plan for Stamveg Rute 4 c av 2006 og Konsekvensutgreiing for Rv 13 gjennom Ullensvang av 2007. 6. Ny vegpakke frå Hardanger må fremjast i NTP-perioden. Med bakgrunn i det store etterslepet på veginvesteringar i Hardanger, så tek kommunane i regionen initiativ til nye samordna vegpakkar med eller utan bompengar. Oddapakken er under utarbeiding og regulerer stamvegføringa i sentrum av Odda by og som skapar trygg veg i Oddadalen. 7. Hardangerrådet ber om omdefinering av Fv 7 Trengereid –Norheimsund - Granvin til Riksveg. Hardangerrådet viser også til innspelet til Samferdselsdepartementet å etablera Fv 7 gjennom Hardanger som avlastningsveg til E 16 Voss Trengereid. Hardangerrådet tilrår at Fv 7 i slik samanheng vert omdefinert til Riksveg 7 på strekninga Granvin – Trengereid. Her vil Kvammapakken vera ein nyttig samarbeidspart der både Håfjellstunnnel og Hardangertunnelen betrar samkvemet Hardanger - Bergen. 8. Val av trase i Hordaland for E 39. Hardangerrådet viser til dei ulike mogelege trasevala E39 kan ha gjennom Hordaland og då særleg strekninga Stord – Bergen. Utviklinga i Hardanger er mellom anna svært avhengig av den veksten som i dag skjer langs Vestlandskysten. Då vert regionen avhengig av god vegforbindelse til «Kyststamvegen» E 39. Hardangerrådet tilrår både av tidsomsyn og av omsyn til transportknutefunksjonar å nytta den «indre» traseen som går via Fusa. Den nye Tyssetunnelen vil også skapa gode transporttilhøve for å leia E 39-trafikk utanom Bergen sentrum. 9. Turistveg Hardanger og vegutbygging i Hardanger må arbeida saman. Det er svært positivt at Nasjonale Turistvegar no satsar vidare i eit spleiselag i Hardanger med endring av Turistveg Hardanger og Turistveg Hardangervidda. Utbygging av fossepunkta Steinsdalsfossen Fv 7, Vøringfossen Rv 7 og Låtefossen Rv 13 må fullførast i planperioden. 10. Hardangerrådet meiner at reisetida med Bergensbanen Oslo – Bergen må ned til 4t og 15 min i neste planperiode og at godsmengder må overførast frå vegane til Bergensbanen. Hardangerrådet er svært positiv til at • Dobbelspor gjennom Ulriken vert bygd i 2014-2017 • Vossebanen er en del av satsinga for regiontrafikk i Bergensområdet. • Funksjonelle krysningspor og rasskifting av Bergensbanen ligg inne i alle rammer og særleg effekt i +45 % ramma. Hardangerrådet forventar vidare: • Forsering av planarbeidet for Bergensbanen med fullføring av Ringeriksbanen innan 2023 sik at reisetid Bergen Oslo vert 4t og 15 min. 11. Høgfartsjernbanestruktur i Noreg må besluttast i planperioden. I NTP 2014-2023 er Høgfartsutgreiinga for jernbane omtala som mogeleg og driftsforsvarleg når byggekostnadane er utanfor samfunnsrekneskapen.. Hardanger forventar ei satsing på Høgfartsbane i SørNoreg og viser til at Haukelibanen er den trasen vest-aust med størst passasjerpotensiale. For Hardanger vil Haukelibanen vera ei sterk vitaminsprøyte for regional utvikling. 12. Dei regionale flyplassane Flesland og Helganes må få rammevilkår til å utvikla seg som internasjonale lufthamner. Sentraliseringa på Gardermoen må ikkje vera til hinder for at Flesland og Helganes får vidareutvikla seg som internasjonale lufthamner og slik aktivt delta i å utvikla Vestlandet og Hardanger som destinasjonar for internasjonale næringar. • Hardangerrådet er positive til at ny terminal ved Bergen Lufthavn Flesland er klar i 2016. • Hardangerrådet forventar at det vert bygt ny rullebane på Flesland 2018-2023. 13. Hardanger vil verta ein stor cruisehamndestinasjon. Ein rasjonell hamnestruktur i Hardanger er avgjerande for å styrkja næringslivet. Norsk sjø- og hamnestruktur må organiserast slik at den aukande cruisemarknaden får tilfredstillande infrastruktur og rammevilkår. Det er viktig at norske cruisehamner har same rammevilkår som europeiske hamner. Ansvar for hamnene for Hardanger må samlast, både av omsyn til hamneadministrasjon og beredskapsordningar. • Hardangerrådet ber om at ny seglingslei til Bergen Hamn vert bygt i planperioden. 14. Gang og sykkelvegar langs Riksvegane i landet. Hardangerrådet er forundra over at gang og sykkelvegar har så låg fokus i NTP 2014-2023 og ber om at et vert innarbeide ein eigen handlingsplan for dette. Eidfjord 29.03.12 Leiv Vambheim Dagleg leiar Hardangerrådet Orienterings- og drøftingssaker Møtedato 03.05.2012 Saksansvarleg Leiv Vambheim HR-sak 29/12 Orienterings- og drøftingssaker • Stifting av Kunsthuset Messen i Ålvik • Merkevare Hardanger – pins • RTP for Hordaland – korleis laga uttale. • Sammøte med Rådmannsforum • Status for Hardingfelesenteret • Status for Hardanger 2014 Saksvedlegg: Sakstilfang: Ingen. Vedtak Hardanger 2014 i Hardangerrådet 16.02.2012 Saksutgreiing og vurdering: • Stifting av Kunsthuset Messen i Ålvik Kunsthuset Messen har etablert seg som eit svært attraktiv Artist in Residence for kunstnarar frå inn- og utland i Ålvik og Hardanger. No er huset til sals og det går ein skiljeveg for arbeidet med kva Hardanger vil og kan får til med dette bygget. Hardangerrådet har sidan avviklinga av Hardinglokk ikkje vore delaktig i arbeidet med Messen i Ålvik som kunsthus. Det er oppretta ei foreining med eige styre som i dag administrerer messen fram til sommaren 2013. Huset er for sal til no 2,9 mill kr. Det er arbeidd med å få til ei stifting som kan kjøpa huset og få til finansiering for dette kjøpet. Hardangerrådet som regional aktør er ønska inn i både stiftinga og finansiering. Eg tek opp dette til drøfting for å få signal om kva haldning og rolle Hardangerrådet bør ha til dette. • Merkevare Hardanger – pins Arbeidet med Merkevare Hardanger går i bølgjer. For tida er Helge Møller leigd inn som merkevareambassadør på deltid. Stadig fleire tek «Hardangerrosa» i bruk, men det må kontinuerleg bankast på dørar for å få fram kunnskap og entusiasme for merkevarebygginga i Hardanger. Etter innkøyringsfasen så er det no Hardangerådet som er styret for Merkevare Hardanger og derfor tek eg opp dette her. Kanskje bør me ha ei nysatsing på Merkevare Hardanger, men det kostar tid og pengar. Førebels held med dette flytande med merkevareprodukt, klistremerke og pins. Det er delt ut ca 75.000 pins sidan 2005. Til det siste så har me sidan dag 1 hatt pins med «hardangerrosa» i sølv på raud botn. Dette kan sjølvsagt halda fram, men det er også kom ønskje om å standardisera «hardangerrosa» til raud på kvit botn (eller annan godkjent farge) slik ho framstår på klistremerke og på diverse papir. Dette kan ha fordeler og ulemper og eg ber om råd. • RTP for Hordaland – korleis laga uttale. RTP Hordaland er lagt ut på høyring av Fylkesutvalet og det skal vera høyringsmøte 08.05 og me skal ha møte med Fylkesordførar med fleire 29.mai. Høyringsfristen er sett til ut juni, slik eg har forstått det. Planen i Hardangerrådet var å handsama Samferdselsplan for Hardanger i dette møtet, men det føresetta at RTP var handsama parallelt med NTP. No er det forskyving. Me må handsama RTP i Hardangerrådet 14.juni. Då bør kommunane/herada til 1. juni ha gjort sitt arbeid slik at eg kan få høve til å innarbeida hovudelementa derifrå i eit framlegg til Hardangerrådet. Kommunane/herada må ikkje vera for bastante i kva Hardangerrådet skal uttala. Når det gjeld Samferdselsplanen for Hardanger så vil det nok vera mogeleg å få den med å septembermøtet i rådet. Eg ber om synspunkt på denne framdrift. • Sammøte med Rådmannsforum Det har med jamne mellomrom kome fram ønskje om at Ordførarane og Rådmennene i Hardanger skal setja av litt tid til drøfting av samarbeidet i Hardangerådet, sidan dei sit i eigne fora. Når alle er inviterte til å vera att i Jondal etter formelle møter, så set me av tid til dette denne gongen. Etter innspel er forslaget at ein drøftar 2 tema no: 1. Konkrete tiltak no i arbeidet med Samhandlingsreforma i Hardanger 2. Prosessar som hindrar og fremjar samarbeidet mellom kommunane/herada. • Status for Hardingfelesenteret Det var fagdag på Utne 19.04.2012. Rådsordførar var til stades og gir ei oppsummering. • Status for Hardanger 2014 Dessverre så har eg ikkje fått jobba meir med denne saka etter møtet 16.02.12, men målsetjinga er å koma i gang med søknadsskriving til finansieringskjeldene i mai. Samhandlingsreforma i Hardanger. Godkjenning av 3 delprosjekt. Møtedato 03.05.2012 HR-sak 30/12 Saksansvarleg Leiv Vambheim Samhandlingsreforma i Hardanger. Godkjenning av 3 delprosjekt. Saksvedlegg: Oppsummering frå Prosjektleiar Hans Atle Soldal Prosjektrapport fase 1:Folkehelse i Hardanger og Voss Prosjektrapport fase 1:Ny organisering av legevakttilbodet i Hardanger og Voss. Prosjektrapport fase 1: Ny organisering av allmennlegetenester i Hardanger. Delprosjekt Folkehelse: Notat frå delprosjektleiar om ordninga. Delprosjekt Allmennlege og Legevakt: Kommentar frå utvida referansegruppe. Økonomi for delprosjekta. Saksutgreiing og vurdering: Dette er ei stor og svært viktig sak for Hardanger med praktiske framtidige tilretteleggingar for ein god og profesjonell helsepolitikk i Hardanger og Voss. Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger vart oppretta for å sjå på kva den nasjonale Samhandlingsreforma vil bety for Hardanger, og korleis Hardanger kan samarbeida for best å gje innbyggjarane eit tilbod ved innføringa av samhandlingsreforma. Regionrådet har vore styringsgruppe for Hovudprosjektet og har vore jamnleg oppdaterte. Rådmannsforum har vore styringsgruppe for delprosjekta og har jamnleg drøfta arbeidet. Voss kommune har delteke i 2 av delprosjekta. I januar 2012 var Samhandlingsreforma tema på Hardingtinget med gjester frå Voss, og der vart det sendt signal om å arbeida vidare etter den retninga som var staka ut. Det har vore både forprosjekt og hovudprosjekt i denne saka. I arbeidet har det krystallisert seg ut dagsaktuelle tema som delprosjekt med eigen delprosjektleiarar. Hovudprosjektet har også andre delområde ein kan jobba med. Prosjektet leverte til møte i Rådmannsforum (styringsgruppa for delprosjekta) 29. mars følgjande 3 prosjektrapportar: 1. Interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak 2. Ny organisering av legevaktstilbodet i Hardanger og Voss. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak 3. Ny organisering av allmennlegetenester i Hardanger. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak Dette møtet gjorde slik vedtak i RF-sak 12/12: Samhandlingsreforma i Hardanger – Godkjenning av delprosjekta – Vidaresending til Hardangerrådet 3.mai 2012. «Rådmannsforum i Hardangerrådet, som styringsgruppe til Delprosjekta i Hovudprosjektet Samhandlingsreforma i Hardanger: a) Godkjenner framlegg til Ny organisering av Allmennlegetilbodet i Hardanger, korrigert etter drøftinga i Rådmannsforum. b) Godkjenner framlegg til Ny organisering av Legevaktordninga i Hardanger. Dimmensjonering av ordninga og kostnadane med ordninga vert gjennomgått før oversending til Hardangerrådet. c) Godkjenner framlegg til Organisering av Det framtidige Folkehelsearbeidet i Hardanger, korrigert etter drøftinga i Rådmannsforum. d)Sender framlegga på høyring til aktuelle interessegrupper og eventuelle endringar vert drøfta i styringsgruppa før Hardangerådmøtet 03.05.2012.» Frå drøftinga i rådmannsforum kom dette mellom anna fram: «Legevakt: Personaldimmensjonering og økonomi i legevaktene. Interkommunal drift av legevakttenesta overført frå sjukehusa. Allmennlege: Å setja 800 – 1000 pasientar som listelengde hos allmennlegane. Når ny fastlegeforskrift kjem, må dette korrigerast. Kva med å ha alternativ til Ullensvang saman med Odda, Eidfjord, Granvin og Ulvik? Kva med legesamarbeid i EGU fram til kl. 18.00? Folkehelse: Førebels ikkje oppretta eigen avdeling for regional Folkehelse, men å setja av ein ressurs til felles koordinering av folkehelsearbeidet i regionen – stillingstorleik på 40 %. Spørsmålet om kommuneoverlegeordningar og regionoverlegefinansiering, målsetjing 3 kommuneoverlegar med eine som regionoverlege. Ein av kommuneoverlegane kan få ein ressurs med koordinerande funksjon i viss stillingstorleik.» Etter dette har prosjekta bearbeidd sine prosjektframlegg, helde høyringskonferanse og no ligg det føre i reviderte utgåver til Hardangerrådet. Prosjektet har også tydeleggjort økonomien i dei tre delprosjekta slik at går fram kva det vil kosta å satsa på førebyggjande folkehelse, ei framtidsretta legevaktordning og ei allmennlegeordning som kan rekruttera legar og gje stabil legedekning i Hardanger. Sjå vedlegg. Det er mange dokument i saka, men realitetane er klare: 1. Folkehelse: Hardangerkommunar/herad og Voss kommune har etablert eller opprettar funksjonen folkehelsekoordinator. Det vert skipa eit nettverk mellom desse med ein 40 % stilling som nettverkskoordinator. 2. Felles legevaktordning: Hardangerkommunar/herad og Voss kommune opprettar 3 legevaktsentralar med ei legevaktleiing. 3. Felles allmennlegeordning: Hardangerkommunar/herad opprettar ei felles allmennlegeordning. Saka er no komen til Hardangerrådet for vedtak i Hovudprosjektstyret med tilråding om å godkjenna delprosjektrapportane og tilrå dette vidare som sak til dei enkelte kommune/heradsstyra. Det vil verta utarbeidd ei felles saksutgreiing til denne handsaminga. Framlegg til Vedtak: Hardangerrådet viser til det grundige arbeidet som er gjort så langt i Hovudprosjektet og dei 3 delprosjekta i Samhandlingsreforma i Hardanger og tilrår følgjande: 1. Hardangerkommunar/herad og Voss kommune har etablert eller opprettar funksjonen folkehelsekoordinator. Det vert skipa eit nettverk mellom desse med ein 40 % stilling som nettverkskoordinator. 2. Hardangerkommunar/herad og Voss kommune opprettar 3 legevaktsentralar i Odda, Kvam og på Voss med ei felles legevaktleiing. 3. Hardangerkommunar/herad opprettar ei felles allmennlegeordning. Rådmannsforum får mandat å utnemna ein av kommuneoverlegane i Hardanger til oppgåve som regionoverlege. 4. Det vert utarbeidd eit felles saksframlegg til alle kommunane/herada om å slutta seg til desse 3 samarbeidsordningane. Til: Hardangerrådet (styringsgruppe for Hovudprosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger) Frå: Prosjektleiar Hans Atle Soldal Møte: 3.mai 2012. Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger leverte til møte i Rådmannsforum ( styringsgruppa for delprosjekta) 29. mars følgjande 3 prosjektrapportar: 1. Interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak 2. Ny organisering av legevaktstilbodet i Hardanger og Voss. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak 3. Ny organisering av allmennlegetenester i Hardanger. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak Forslag til tiltak om Interkommunalt folkehelsesamarbeid i Hardanger og Voss: 1. Høgare prioritering av førebyggande og helsefremmande arbeid 2. Kommunen som heilskap har ansvar for folkehelsearbeidet (”Helse i alt me gjer”) 3. Tilrår at Jondal, Granvin og Ulvik tek del i partnarskap for folkehelse i Hordaland 4. Tilrår at kommunane vurderer å dela stillingar innanfor folkehelse (teknisk hygienisk personell, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege). For å rekruttera og behalda gode fagfolk er det eit føremon å tilby heile stillingar. 5. Tilrår etablering av ein folkehelseavdeling i Hardanger. Voss kommune tek del i dei interkommunale samarbeidsgruppene. 6. Det er foreslått ei auke på 2 stillingar med regionoverlege og regional folkehelsekoordinator, for å etablera ei interkommunal folkehelseavdeling 7. Kvar kommune skal samstundes ha fagkompetanse som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator att i sin kommune. 8. Dei kommunane som ikkje har folkehelsekoordinatorar bør tilsetja det i 40 % stilling, og dei kommunane som ikkje har teknisk hygienisk personell bør samarbeida om ein ny stilling. 9. Ved samarbeid kan fleire kommunar redusera på dei stillingsressursane dei har avsett til kommuneoverlege- og folkehelsekoordinatorstilling. Forslag til tiltak om Interkommunalt legevaktsamarbeid i Hardanger og Voss 1. Kommunane i Odda og Voss sjukehusområde skal vera eit legevaktsdistrikt. 2. H/V Legevakt skal vera ein integrert del av dei prehospitale akuttmedisinske tenestene i foretaksområdet med eigen avtale med foretaket om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 3. Distriktet skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. 4. Dei tre perspektiva i visjon 2020 - Hardanger og Voss interkommunale legevakt skal vera førande for legevaktsdistriktet. 5. Det skal vera 3 legevaktstasjonar i legevaktsdistriktet. 6. Kommunane Odda og Voss vert vertskommunar for interkommunal legevakt dag, ettermiddag, natt og helg. 7. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skjer etter modell for eksisterande interkommunal legevakt i Voss sjukehusområde. 8. Distriktet skal ha felles legevaktsjef , men kvar legevaktstasjon skal ha eigen leiar. 9. Det skal vera felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 10. Kommunane skal ha ansvar for personell, opplæring, naudsynt utstyr og medikament som vert brukt i vaktsamanheng. 11. Kommunane bør samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt vaktkorps i distriktet. 12. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av legevakttenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning. 13. Legane i distriktet skal som hovedregel ikkje ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. Forslag til tiltak om allmennlegetenester: 1. at dei tre perspektiva i visjon 2020 – samarbeid om allmennlegetenester i Hardanger skal vera førande for utviklinga av allmennlegetenestene i regionen. 2. å tilretteleggja allmennlegetenestene slik at legar som ynskjer det kan ha 100 % jobb med legevakt inkludert. 3. å tilretteleggja slik at listelengdene ikkje overstig 800 ved 4 dagars praksis. 4. å tilretteleggja slik at fastlegane ikkje skal ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. 5. at allmennlegetenestene vert dimensjonert med naudsynt tal vikarar. 6. at det skal vera 2 fagbasar, Odda og Kvam, i distriktet. 7. at distriktet skal samarbeida om å organisera opplæring og fagutvikling. 8. at kommunane Eidfjord, Ulvik og Granvin utviklar eit tettare fagleg og organisatorisk nettverk. 9. Det skal vera same type EPJ og felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 10. Kommunane skal samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt allmennlegekorps og vaktkorps i distriktet. 11. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av allmennlegetenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning. Særutskrifta frå behandling av rapportane i styringsgruppa ( rådmannsforum )_ RF-sak 12/12 Samhandlingsreforma i Hardanger – Godkjenning av delprosjekta – Vidaresending til Hardangerrådet 3.mai 2012. Frå drøftinga: Legevakt: Personaldimmensjonering og økonomi i legevaktene. Interkommunal drift av legevakttenesta overført frå sjukehusa. Allmennlege: Å setja 800 – 1000 pasientar som listelengde hos allmennlegane. Når ny fastlegeforskrift kjem, må dette korrigerast. Kva med å ha alternativ til Ullensvang saman med Odda, Eidfjord, Granvin og Ulvik? Kva med legesamarbeid i EGU fram til kl. 18.00? Folkehelse: Førebels ikkje oppretta eigen avdeling for regional Folkehelse, men å setja av ein ressurs til felles koordinering av folkehelsearbeidet i regionen – stillingstorleik på 40 %. Spørsmålet om kommuneoverlegeordningar og regionoverlegefinansiering, målsetjing 3 kommuneoverlegar med eine som regionoverlege. Ein av kommuneoverlegane kan få ein ressurs med koordinerande funksjon i viss stillingstorleik. Vedtak: Rådmannsforum i Hardangerrådet, som styringsgruppe til Delprosjekta i Hovudprosjektet Samhandlingsreforma i Hardanger: a) Godkjenner framlegg til Ny organisering av Allmennlegetilbodet i Hardanger, korrigert etter drøftinga i Rådmannsforum. b) Godkjenner framlegg til Ny organisering av Legevaktordninga i Hardanger. Dimmensjonering av ordninga og kostnadane med ordninga vert gjennomgått før oversending til Hardangerrådet. c) Godkjenner framlegg til Organisering av Det framtidige Folkehelsearbeidet i Hardanger, korrigert etter drøftinga i Rådmannsforum. d)Sender framlegga på høyring til aktuelle interessegrupper og eventuelle endringar vert drøfta i styringsgruppa før Hardangerådmøtet 03.05.2012. I høve til tilrådingane i rapportane inneber vedtaket endring i pkt. 5 og 6 i Folkehelseprosjektet: Frå: 5. Tilrår etablering av ein folkehelseavdeling i Hardanger. Voss kommune tek del i dei interkommunale samarbeidsgruppene. 6. Det er foreslått ei auke på 2 stillingar med regionoverlege og regional folkehelsekoordinator, for å etablera ei interkommunal folkehelseavdeling Til ( nytt forslag ): 5. Tilrår etablering av eit nettverk innan folkehelse i Hardanger og Voss. 6. Ein av folkehelsekoordinatorane skal i 40 % av stillinga leia nettverket. Ein av kommuneoverlegane skal i sin stilling ha ein viss ressurs til å koordinera samarbeidet mellom kommuneoverlegane i regionen Prosjektleiinga føreslår også å dela i opprinneleg tilråding punkt 8 i to nye punkt 8 og 9. Pkt. 9 i opprinneleg tilråding vert då punkt 10. På bakgrunn av at slik mogleg organisering i punkt 5 og 6 var drøfta i prosjektrapporten, er ikkje den tverrfaglege prosjektgruppa innkalla til nytt møte før behandlinga i Hardangerrådet, men prosjektleiinga legg ved ny oversikt over organisasjonskart og oppgåver som følgjer av desse endringane (viser til vedlegg 1) Frå Høyringseminar mellom kommunelegar og fastlegar i Hardanger og Voss 13. og 14. april. I utarbeiding av rapportane om ny organisering av legevakt og samarbeid om allmennlegetenester har alle kommunane vore representert med legar / hjelpepersonell og brukarrepresentantar. Den 13. og 14. april arrangerte prosjektleiinga seminar i Ulvik, der Hovudprosjektgruppa, alle kommuneoverlegane og over 60 % av fastlegane i Hardanger og Voss var representerte. I tillegg møtte fylkelegen i Hordaland og ass. Direktør (sjefslege) frå Voss sjukehus. Hovudkonklusjonen er samstemming støtte til konklusjonane i rapportane. Det betyr solid forankring mellom det fagpersonellet som i ettertid skal gjennomføra endringane. Det er utarbeidd eit vedlegg 2, som viser oppsummeringa frå drøftingane i Ulvik, med prosjektleiinga sine merknader til kommentarane frå drøftinga. Vedlagt er også vedlegg 3, som er endring kap. 9 side 16 – 19 i Prosjektrapporten om legevakt, då Vaksdal kommune gjennom kommuneoverlegen melder at dei ønskjer at Vaksdal organiserer sine legevakttenester gjennom Voss legevakt. Konklusjon: Hardangerrådet får seg førelagt prosjektrapportar og tilrådingar frå styringsgruppa ( rådmannsforum ) som har brei støtte gjennom arbeidet i prosjektgruppene. Dersom Hardangerrådet vedtek tilrådingane, vil prosjektleiinga til kommunestyre/heradsstyremøta i juni 2012 utarbeida eit felles saksutkast med forslag om at arbeidet vert ført vidare. INTERKOMMUNALT FOLKEHELSESAMARBEID I HARDANGER OG VOSS Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak Prosjektoppdraget Delprosjektet Folkehelse i Hardanger og Voss har desse hovudmåla: • • • Å etablera ein felles plan for Folkehelse i Hardanger og Voss Å etablera ein felles avdeling for Folkehelse i Hardanger. Å etablera eit interkommunalt nettverk som stimulerer og utviklar folkehelsearbeidet i kommunane. Delmål: • Etablera gode, stabile og robuste tenestetilbod til befolkninga • Etablera gode, stabile og robuste tenester til einskildbrukarar. • Etablera gode, stabile og robuste fag – og arbeidsmiljø for personell knytt til folkehelsearbeidet. • Fremjar rekruttering av personell til regionen Resultat- og effektmål: • At befolkninga får betre helse, • At einskildbrukarar får betre tenester • At personellet opplever større tryggleik og vert meir tilfredse • At kommunane får stabile fagmiljø Prosjektet skal laga ein plan (fase 1: planfasen) for folkehelsearbeidet i sjukehusområda som definerer: • Oppgåver • Arenaar • Arbeidsmetode • Organisering • Bemanning • Finansiering • Evaluering og koma med forslag til samarbeid mellom kommunane i Hardanger ( og Voss/ Vaksdal kommunar ) for å betra tilbodet for befolkninga generelt og brukarane av enkelttenestene. Prosjektet skal og leggja grunnlag for ei robust teneste og godt arbeidsmiljø for dei tilsette. Innhald 1.0 BAKGRUNN .................................................................................................................................................. 3 1.1 KVA ER FOLKEHELSEARBEID OG KVIFOR ER DETTE VIKTIG?.......................................................................... 3 1.1.1 ”Å førebygge framfor å reparera” .................................................................................................. 3 1.1.2 Føringar for folkehelsearbeidet i kommunane .............................................................................. 4 1.2 MÅL ...................................................................................................................................................... 5 1.3 FOLKEHELSEARBEIDET I HARDANGER OG VOSS – EIN STATUS ...................................................................... 5 1.3.1 Fellestrekk for situasjonen i kommunane i dag ............................................................................. 5 1.3.2 Fordelar og utfordringar i eit samarbeid om folkehelse? ............................................................. 6 1.3.3 Oppsummering av SOFT-analysen ................................................................................................. 8 2.0 OPPGÅVER ............................................................................................................................................ 8 2.1 2.2 ARENAER............................................................................................................................................... 9 3.1 3.2 3.3 DAGENS SITUASJON ................................................................................................................................. 9 VURDERING ............................................................................................................................................ 9 FRAMLEGG TIL ENDRING: ......................................................................................................................... 9 3.0 DAGENS SITUASJON ................................................................................................................................. 8 VURDERING ............................................................................................................................................ 8 4.0 ARBEIDSMETODE ............................................................................................................................... 9 5.0 ORGANISERING OG BEMANNING ............................................................................................... 10 5.1 5.2 5.2.1 5.2.2 5.2.3 5.3 5.3.1 5.4 DAGENS SITUASJON ............................................................................................................................... 10 VURDERING .......................................................................................................................................... 10 Organisering i grupper/nettverk ................................................................................................. 10 Organisering som partnarskap .................................................................................................... 11 Organisering som interkommunal avdeling ................................................................................ 12 FRAMLEGG TIL ENDRING ........................................................................................................................ 13 Forslag til roller og oppgåver til dei ulike aktørane nemnt i figur 1 .......................................... 15 FRAMLEGG TIL ORGANISERING................................................................................................................ 18 6.1 6.2 6.3 DAGENS SITUASJON: .............................................................................................................................. 19 VURDERING .......................................................................................................................................... 19 FRAMLEGG TIL ENDRING ........................................................................................................................ 19 6.0 FINANSIERING ................................................................................................................................... 18 7.0 EVALUERING ..................................................................................................................................... 22 8.0 OPPSUMMERING OG TILRÅDINGAR .......................................................................................... 22 REFERANSELISTE ........................................................................................................................................... 24 2 1.0 Bakgrunn Kommunestyra i Hardanger har vedteke i fellesskap å tilnærma seg Samhandlingsreforma, ei retningsreform for framtidas satsing på folkehelse og helse – og omsorgstenester, gjennom Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger. Gjennom kartleggingar i forprosjektet er det peika på fleire ulike samarbeidsområde. 3 område er peika ut til å innleia samarbeidet: • Prosjekt folkehelse i Hardanger og Voss. • Prosjekt allmennlegetenester i Hardanger. • Prosjekt legevakt i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde. Gjennom forprosjektet kom det fram at m.a. følgjande faktorar kunne vera viktige å sjå på for å løysa nokre av utfordringane innan folkehelsearbeidet: • Nytt lovverk og utvida oppgåver for kommunane • Helseovervaking • Frisklivsarbeid • Praktiske folkehelsetiltak • Søknader om tilskotsmidlar Denne rapporten vil vidare omhandle delprosjektet folkehelse. Folkehelsearbeidet er kommunane sitt ansvar. Utfordringane i vår region innan folkehelsearbeid kan oppsummerast slik: - fleire små stillingar både som folkehelsekoordinatorar og kommuneoverlegar - manglar teknisk hygienisk personell i kommunane Jondal, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss. - Folkehelse er eit svært breitt arbeidsfelt som krev god kompetanse på mange område. - lite samarbeid på tvers av avdelingar og sektorar når det gjeld folkehelse - kommunane som heilskap må ta eit folkehelseansvar, som må synleggjerast gjennom kommuneplanane - samfunnsmedisin - I eit notat frå kommunelegane i Hardanger som vart oversendt rådmennene i Hardanger hausten 2010 om felles kommuneoverlege kom det fram følgjande: • dei fleste kommuneoverlegane i Hardanger opplever eit misforhold mellom pålagde oppgåver, ansvar og tid tilgjengeleg. Mange oppgåver vert av den grunn nedprioritert og ofte ikkje vurdert i det heile. Arbeidssituasjonen har i mange år virka demotiverande. På trass av dette har det i dei fleste kommunane vore stabilitet i stillingane. Legane har hatt hovudfokus på pasientarbeid. • i dei fleste kommunane er det bekymring for ”etterveksten” når godt vaksne legar i samfunnsmedisinske stillingar vert pensjonistar. 1.1 Kva er folkehelsearbeid og kvifor er dette viktig? 1.1.1 ”Å førebygge framfor å reparera” I løpet av dei siste åra har sjukdomsbiletet i Noreg endra seg. For 100 år sidan var infeksjonssjukdommane den største trusselen, mens i dag er biletet i stor grad prega av ikkje-smittsame sjukdommar som hjerte-kar lidingar og kreft. Vi ser ei auke i såkalla livstilssjukdommar som KOLS, diabetes, psykiske lidingar, overvekt og muskel- og skjelettplager (1). Vi ser også at faktorane som påverkar helsetilstanden i stor grad ligg utanfor helsesektoren. Dette kan vere individuell helseåtferd som røyking, fysisk aktivitet og 3 kosthald, det kan vere sosiale faktorar, eller sosioøkonomiske og miljømessige faktorar som arbeidsforhold, utdanning, oppvekstvilkår osb. (2). Noreg er eit av landa i OECD som brukar mest offentlege helsekroner per person. Samtidig har vi ei auke i bruken av helsetenestene. Tidlegare Helse- og omsorgsminister, Bjarne Håkon Hansen, meinte (2008) at denne utviklinga ikkje er berekraftig, og introduserte samhandlingsreforma som løysinga på dette. Gjennom å satse på førebyggjande og helsefremjande arbeid vil vi redusera innleggingar i sjukehusa, og slik spare pengar på sikt. Ved å ruste opp folkehelsearbeidet og fokusera på påverknadsfaktorane utanfor helsetenestene, kan vi møta utfordringane og nå måla om ei betre folkehelse (3). På Kultur- og idrettskonferansen i Os i november 2011 omtalte fylkesmannen i Hordaland, Lars Sponheim, Folkehelselova som ”Diamanten i Samhandlingsreforma”. I fylgje Sponheim brukar vi i dag ikkje nok tid og ressursar på det som Samhandlingsreforma eigentleg skal handle om; å førebyggje framfor å reparere. 1.1.2 Føringar for folkehelsearbeidet i kommunane Den nye folkehelselova ( frå 1. jan. 2012) er eit ledd i Samhandlingsreforma. I lova vert folkehelsearbeid definert som ”Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen” (4). Folkehelsearbeidet vert avgrensa og skild frå behandling av sjuke i helsetenesta, kurative tenester i form av klinisk diagnostikk, behandling, pleie og omsorg, samt habilitering og rehabilitering (ny kommunal helse og omsorgslov grå 1.jan. 2012) (3). Føremålet med lova er å styrkja fokuset på det førebyggande og helsefremmande arbeidet i kommunane ved å leggje til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. På den måten vert det presisert at det er nødvendig med langsiktige arbeidsmetodar for å forankra arbeidet i kommunane. Det nye lovverket inneheld endringar frå tidlegare lovverk, og vil i fleire tilfelle føra til endringar i organisering og utføring av folkehelsearbeidet i kommunane. Det nye lovverket inneber mellom anna at: • Ansvaret for folkehelsearbeidet er lagt til kommunen som heilskap • Helseovervakning av helsetilstand og påvirkningsfaktorar skal konkretiserast • Kommunen sine helseutfordringar skal vera grunnlag for lokal planstrategi • Kommunen skal iverksetta nødvendige tiltak for å møta lokale utfordringar Folkehelselova skal sikra at kommunane utfører folkehelsearbeidet på ein forsvarleg måte. Forsvarleg er her knytt til eit systematisk og langsiktig folkehelsearbeid basert på momenta lista opp over (12). Å driva eit forsvarleg folkehelsearbeid kan dermed innebere å samarbeida med andre kommunar. Vi tek utgangspunkt i at stort sett alle små og mellomstore kommunar vil ha nytte av interkommunalt samarbeid om folkehelse (3). Denne rapporten vil derfor utgreia eit interkommunalt samarbeid om folkehelse i kommunane Voss, Ulvik, Eidfjord, Granvin, Ullensvang, Odda, Jondal og Kvam. I alle desse kommunane finst allereie mykje godt folkehelsearbeid. Likevel står det att arbeid for å kunna oppfylgja krava i den nye Folkehelselova. Truleg vil vi koma lengre ved å arbeida målretta saman. 4 1.2 Mål Hovudmål: I fase 1 har prosjektet konsentrert seg om: - Utgreia og etablera ein felles planstrateig for folkehelsearbeidet i Hardanger og Voss Effektmål: - Styrkja folkehelsearbeidet i regionen vår Resultatmål: - Ein plan for å strukturera framtidig folkehelsearbeid i regionen Delmål fase 1: - Utgreia ulike samarbeidsmodellar (oppgåver, organisering, finansiering) - Status på folkehelse arbeidet i regionen pr i dag - Utgreia samarbeid med frivillige lag og organisasjonar - Tilrådingar og konkrete forslag til vidare framdrift 1.3 Folkehelsearbeidet i Hardanger og Voss – ein status - Kva har vi i dag? Kva kan vi få til framover? Det systematiske folkehelsearbeidet er relativt nytt i alle kommunane. I tillegg er folkehelse eit særs vidt omgrep som vert brukt på ulike måtar. På bakgrunn av dette og fordi vi ville få en status på folkehelsearbeidet i vår region starta vi arbeidet med ein SOFT-analyse av folkehelsearbeidet i dei 8 kommunane. (SOFT = strengths, opportunities, faults og threats) 1.3.1 Fellestrekk for situasjonen i kommunane i dag Med utgangspunkt i materiale frå den delen av SOFT analysen som beskriv situasjonen i dag i dei ulike kommunane, er det samanfatta nokon fellestrekk. Generelt viser kartlegginga av folkehelsearbeidet i dei åtte kommunane at det finst mykje godt folkehelsearbeid ute i kommunane i dag. Alt frå aktivitetar i idrettslag, kulturskuletilbod, turgrupper og ungdomsklubbar til konsertar, opne symjehallar, fokus på sunn mat i barnehagane og jentegrupper (samtalegrupper). Lista er lang. Samtidig som kommunane viser til fleire gode enkeltståande folkehelsetiltak, er det i alle dei 8 kommunane behov for betre systematisering av folkehelsearbeidet og meir langsiktig arbeid med forankring i sentralt planverk. Pr. i dag er det mykje bra, men gjerne stykkevis og delt. Skal vi lukkast med førebyggjande og helsefremmande arbeid må vi arbeida systematisk og langsiktig. Kvam og Voss har tilsett folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Ullensvang har tilsett folkehelsekoordinator i 80% stilling, Odda har 40% og Eidfjord 50%. Granvin, Ulvik og Jondal har foreløpig ikkje tilsett folkehelsekoordinator men avventar utfallet av organiseringa av folkehelsearbeidet i regionen (dette meiner prosjektgruppa er fornuftig). I fleire av kommunane med folkehelsekoordinatorar er det under utvikling tverrsektorielle folkehelsegrupper. I samband med kommunebesøka, der folkehelsearbeidet i kvar kommune vart diskutert, opplevde deltakarane at det var nyttig å sitja saman med ulike avdelingar og diskutera folkehelsearbeidet. 5 Alle kommunane uttrykkjer at folkehelse som omgrep i for liten grad er forankra i kommunen som organisasjon, samt i befolkninga. Visjonen om å tenkje "helse i alt vi gjer" frå topp til botn i organisasjon er ein oppnåeleg visjon, men så langt ikkje ein aktiv arbeidsmetode. Det er potensiale i tverrsektorielt samarbeid om folkehelse, der kvar sektor i kommunen vert involvert og gjort ansvarleg, ikkje berre helsesektoren. Av meir spesifikke forbetringsområde kan det nemnast nokre fellestrekk blant kommunane: - Universell utforming - Transport til og frå skular og fritidsarenaer - Skade- og ulukkesførebyggande arbeid. (Kvam er godkjent som Trygt lokalsamfunn (WHO - Safe community) og arbeider systematisk og langsiktig med temaet) - Merking av turvegar, gjera turområda meir kjent for befolkninga og turistar. (Nokre kommunar er godt i gang med dette arbeidet) - Miljøretta helsevern – det er mange oppgåver og små stillingar, difor behov for hjelp og støtte til organisering, tilsyn m.m. (Unntaket er Odda, Ullensvang og Eidfjord som har ein felles stilling innan teknisk hygiene.) - Systematisk og langsiktig samarbeid med frivillige lag og organisasjonar - Skulemåltid (Ulvik har eit tilbod, andre kommunar har tilbod om skulemåltid nokre gonger i året) - Ønskje fleire uformelle sosial møtestader - Frisklivssentral og/eller frisklivstilbod - Mange av dei ”små” kommunane manglar fleirbrukshall som er eit stor ønske - Få til eit breiare aktivitetstilbod særleg for barn og unge (er spesielt etterspurt i dei små kommunane) I eit vidare arbeid med folkehelse i regionen er det naturleg å byggja vidare på desse oppsummeringane og sjå dei i saman med kommunehelseprofilane som Folkehelseinstituttet offentleggjorde i januar 2012. Oppsummeringen for kvar kommune vil også vera grunnlag for kva vi som region eventuelt skal velja ut som satsingsområde i eit felles arbeid omkring folkehelse. 1.3.2 Fordelar og utfordringar i eit samarbeid om folkehelse? I del 2 av SOFT-analysen tok vi føre oss kva fordelar det vil kunne vera for kommunane og samarbeida om folkehelsearbeidet, kva ein i større grad kan oppnå saman enn aleine og i tillegg diskutert kva utfordringar som eventuelt kan møta oss. 1.3.2.1 Utfordringar/hindringar i eit samarbeid Gjennom samtalar med kommunane og arbeid i prosjektgruppa har det kome fram følgjande utfordringar ved eit interkommunalt samarbeid (13): Felles mål I eit samarbeid mellom mange aktørar kan det vera ei utfordring å kome fram til felles mål, noko som alle ynskjer. Ulike tankesett og ulike prioriteringar Ulike tankesett og prioriteringar, både fagleg og økonomisk, kan gjere det vanskeleg å kome fram til desse måla. Det kan også vere ulike kommunikasjonslinjer internt i kommunane. Tid til samkøyring Ei utfordring kan vere å få nok tid til samkøyring og etablering av eit samarbeid. Det tek tid å bli kjende. Kontinuitet 6 Det er eit utfordring å oppdatera nye personar (skifte av politikarar og administativt og fagleg personell) og ta vare på det langsiktige perspektivet Fysisk avstand (geografi og kommunikasjon) Fysisk avstand kan vera ei utfordring når felles tiltak skal gjennomførast. Ulike kommunar (geografi, størrelse, befolkningssamansetting) Dei åtte kommunane har noko ulik geografi, kommunestorleik og befolkningssamansetjing, og det vil vera ulike behov og ulike mogelegheiter til å gjennomføra tiltak. Kor ligg ansvaret? Kva avtalar skal vi ha og kva skal avtalane innehalda? Økonomi Det vil alltid verta diskusjon om økonomi. Samhandlingsreforma er tydeleg på at førebyggande og helsefremmande arbeid skal prioriterast, men førebels er det lite pengar som følgjer med. 1.3.2.2 Fordelar i eit samarbeid (13) Fleire å spele på (bygge nettverk) I eit samarbeid vil vi ha fleire personar å spela på. Både fleire fagfolk (ideutveksling) og fleire deltakarar/brukarar kan vera viktig når vi skal gjennomføra ulike tiltak. Meir total kompetanse Ved å vere fleire fagpersonar vil ein kunne nytte seg av kvarandre sin kompetanse. Dette vil kunne gi betre tiltak og betre rådgiving i folkehelserelaterte spørsmål. Heile stillingar vil vera viktig for å sikra god rekruttering av kompetente personar, men og for å behalde kompetansen i regionen. Utveksling av erfaringar Vi kan nytta oss av andre si erfaring, og slik sleppa å "finna opp krutet på nytt". Større tyngde Vi vil ha ei større tyngde med tanke på påverknad og gjennomslag når det skal gjerast felles og interne prioriteringar; politiske, administrative og i samarbeid med eksterne aktørar Gi arbeidet identitet Eit samarbeid kan gje folkehelsearbeidet eit større samla fokus, og det vert lettare for både fagfolk og befolkninga å ta del i folkehelsearbeid. Meir spesialiserte tilbod Vi kan i større grad gjennomføra tiltak til små/spesielle grupper der dei små kommunane har for få deltakarar/fagpersonar. Rom for spisskompetanse Folkehelsefeltet er omfattande. Fleire fagfolk med ulik kompetanse kan til saman leggja til rette for meir spesialisering og spisskompetanse som kan nyttast i fellesskap. Tilhøyre eit fagmiljø Eit samarbeid med fleire fagpersonar (folkehelsekoordinatorar, samfunnsmedisinarar og teknisk hygienisk personell) vil gje eit større fagmiljø, slik at tilsette ikkje føler seg aleine om arbeidet. Betre ressursutnytting Samarbeid vil gje tilgang til kompetansen i andre kommunar. Gjennom ein felles plan for folkehelsearbeid kan nokre oppgåve løysast i fellesskap, til dømes helseovervaking. Moglegheit for fleire fokusområde I eit samarbeid vil ein totalt sett kunne ha fleire fokusområde innanfor folkehelsearbeid enn ein klarer aleine. Avstand frå kjende miljø/personar I enkelte tilfelle ønskjer gjerne brukarar å ta del i tiltak utanfor eigen kommune. Dette kan vera i situasjonar der tiltaket inkluderar sensitive faktorar. Betre evaluering av tiltak 7 Ved å samarbeide på tvers av kommunane vil ein få fleire deltakarar på felles tiltak/ arrangement, og det kan bli lettare å måla effekt av tiltaka. Større, meir stabile, mindre sårbar Totalt sett vil ein saman bli større, meir stabile og mindre sårbare. 1.3.3 Oppsummering av SOFT-analysen Som ei totalvurdering av punkta ovanfor tilrår vi at det vil vera ein fordel for alle kommunane å samarbeide om folkehelsearbeidet. Sjølv om det er utfordringar vi må ta omsyn til, vurderer vi fordelane som meir tungtvegande. Særleg positive faktorar er større fagleg kompetanse og større befolkningsgrunnlag. Særlege utfordringar kan vera fysisk avstand. men vi må finna tiltak som vil eigne seg for samarbeid, t.d samarbeide om fagpersonar som gjennomfører tiltak i alle kommunar. 2.0 Oppgåver 2.1 Dagens situasjon Fram til 31.12.2011 har helsetenesta i kommunane hatt ansvaret for folkehelsearbeidet. Med den nye folkehelselova får kommunen som heilskap, og ikkje berre helsesektoren, ansvar for folkehelsearbeidet (3). Dette legg grunnlaget for eit tverrsektorielt arbeid. Kommunens administrative og politiske leiing får eit tydelegare ansvar enn tidlegare, og må difor involvera seg i arbeidet (4). Kommunane er pliktige til å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan verke inn på denne (4). Denne oversikta skal vera grunnlaget for å sette i verk nødvendige tiltak for å møte kommunane sine utfordringar (4). Kommunane skal sørgja for å inkludera folkehelse i arbeidet med kommunen sin planstrategi (4). Om ein skal førebyggje sjukdom og utjamne helseforskjellar er det nødvendig å tenkja helse i alt vi gjer. Dette krev at ein tek folkehelseomsyn der avgjerslene vert tekne (3). Miljøretta helsevern (MHV) er ein del av det breie folkehelsearbeidet (4). Oppgåvene knytt til MHV er ikkje endra frå tidlegare lovverk. Departementet kan pålegge kommunar å samarbeide interkommunalt om dette er nødvendig for ei forsvarleg løysing av folkehelsearbeidet (4). 2.2 Vurdering Førebyggande og helsefremmande arbeid vil verta ei meir omfattande og viktig oppgåve for kommunane. Det vil vera trong for brei fagkompetanse innan ulike område innafor folkehelsefeltet. Det er viktig med fagleg oppdatering og samarbeid for å få til eit breitt og godt folkehelsearbeid. Det må gjerast ein stor og viktig jobb for å implementere folkehelsearbeid i alle avdelingar/ sektorar. Det vil og vera viktig å få på plass eit systematisk og langsiktig samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Ansvaret for folkehelsearbeidet må ligge hos kvar enkelt kommune sjølv om det vert oppretta ein regional folkehelseavdeling. Framlegg til endring: 8 Sjå punkt 5.3 side 13 for konkrete forslag til oppgåver for dei ulike aktørane i forslag til organisering av folkehelsearbeidet i Hardanger og Voss regionen. 3.0 Arenaer 3.1 Dagens situasjon Folkehelsearbeidet har så langt t.d. vore knytta til helsestasjons- og skulehelsearbeid, barnehage og skule, miljøretta helsevern, mattilsyn, smittevern, ulukkesførebygging, men også til t.d. teknisk etat sitt arbeid med god snøbrøyting, strøing og godt drikkevatn. 3.2 Vurdering Dersom vi skal få til eit godt folkehelsearbeid må kommunane prioritera førebyggande og helsefremmande arbeid. Helsesektoren åleine skal ikkje arbeida med folkehelse. Virkemidla for å få ei god folkehelse ligg i fleire avdelingar og sektorar. 3.3 Framlegg til endring: Det bør etablerast tverrsektorielle folkehelsegrupper i kvar kommune og arbeida for auka forståinga av kva folkehelse er og korleis dei ulike avdelingane kan arbeida med folkehelse og få til eit godt langsiktig og systematisk samarbeid med frivillig sektor. 4.0 Arbeidsmetode Arbeidet med å utgreia og vurdera eit interkommunalt samarbeid omkring folkehelsearbeid i Hardanger og Voss er organisert som eit prosjekt, og arbeidet vert gjennomført med prosjektmetodikk. Prosjektet har ein prosjektleiar som driv prosessen saman med dei andre prosjektleiarane i prosjektet ”Samhandlingsreforma i Hardanger”. Under oppdragsgjevar er det ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Gruppene er samansett med representantar frå fleire kommunar, føretak, fag og brukarnivå. Det er laga framdriftsplan for prosjektet med fasar og milepælar. Prosjektgruppa har hatt 2 møter i løpet av hausten 2011 (september og desember). Då prosjektgruppa er svært stor vart det i første møte semje om at det skulle etablerast to ulike arbeidsgrupper. Dei har hatt eit møte kvar. I arbeidsprosessen har vi nytta oss av ulike metodar. Etter oppstartsmøtet starta prosjektleiar arbeidet med ei SOFT-analyse (SOFT = strengths, opportunities, faults og threats). Analysen vert ofte brukt ved strategisk kartlegging/utbetring av organisasjonar. Vi valde å nytte ein SOFT-analyse for å få eit felles utgangspunkt og ei felles forståing av folkehelsearbeidet i kommunane. Den vart også nytta for å vurdera fordelar og utfordringar i eit eventuelt samarbeid. Vidare i arbeidet har prosjektleiar henta inn fagleg informasjon, samt erfaringar frå andre kommunar. Dette har blitt lagt fram for prosjektgruppa og diskutert der. Våre tilrådingar vert lagt fram på bakgrunn av erfaringar frå andre og dei vurderingane prosjektgruppa har diskutert seg fram til. Hovudarbeidet for medlemene i prosjektgruppa (sett vekk i frå prosjektleiar) har vore på møta. 9 5.0 Organisering og bemanning 5.1 Dagens situasjon Kommunane i Hardanger og Voss har ulik organisering og bemanning innanfor folkehelsearbeidet. Her følgjer ei oversikt. Voss: 100% kommuneoverlege og 100% folkehelsekoordinator (inkl. idrettsarbeid) Granvin: 10-20% kommuneoverlege Ulvik: 40% kommuneoverlege Eidfjord: 30% kommuneoverlege, 50% folkehelsekoordinator. Odda, Ullensvang og Eidfjord har eit kommunalt samarbeid om Miljøretta helsevern. Avdelingsingeniøren, som er tilsette i Odda, utfører også MVH for Ullensvang og Eidfjord Avtalen er fast der Ullensvang betalar 30% og Eidfjord 10% av kostnadane ettervis. Ullensvang: 45% kommuneoverlege, 80% folkehelsekoordinator og MVH-stilling Odda: 80% kommuneoverlege, 40% folkehelsekoordinator og MVH-stilling Jondal: 20% kommuneoverlege Kvam: 100% kommuneoverlege og 100% folkehelsekoordinator Voss, Eidfjord, Ullensvang, Odda og Kvam har inngått partnarskapsavtale om folkehelse med Hordaland fylkeskommune. 5.2 Vurdering Med eit nytt lovverk og eit sterkare fokus på førebyggjande og helsefremjande arbeid bør kommunane organisera sitt folkehelsearbeid på ein annan måte enn tidlegare. På bakgrunn av nye oppgåver og at fleire kommunar har små fagmiljø, meiner vi det er rett å organisera eit interkommunalt folkehelsearbeid i regionen vår. I delmåla for prosjektet er oppgåva å utgreia ulike måtar å organisera eit interkommunalt folkehelsearbeidet på. I vurderingane har prosjektgruppa teke utgangspunkt i tre ulike modellar; organisering i grupper, organisering i partnarskap og organisering som avdeling. 5.2.1 Organisering i grupper/nettverk Erfaringar frå andre interkommunale samarbeid om folkehelse som prosjektleiar har vore i kontakt med nyttar seg av ein form for gruppeorganisering. Nokre av desse erfaringane er kort oppsummert under. "GOD HELSE" Kva: Interkommunalt samarbeid om folkehelse (13) Kven: 4 kommunar i Møre og Romsdal, vertskommune Sande, utgjer ca 32 000 innb. Korleis: - Ein folkehelsekoordinator i 50% stilling (også SLT koordinator - Samordning av lokale kriminalitetsførebyggande tiltak) 10 Prioriterte satsingsområde: rus, psykiske vanskar, kriminalitetsførebyggjande arbeid. - Styringsgruppe: Rådmenn frå kvar kommune, 2 lensmenn - Tverrfaglege og interkommunale arbeidsgrupper i høve dei ulike satsingane - Inngått partnarskap i sitt fylke Råd til oss: - Forankring i leiing i kommunane - Folkehelsekoordinatorar i kvar kommune - Folkehelsegruppe i kvar kommune - Velje ut satsingsområde - Handlingsplan i kvar kommune + interkommunal plan - "IKKUS" - INTERKOMMUNALT KULTURSAMARBEID I REGION VEST Kva: Samarbeid kultur og på sikt også folkehelse (13) Kven: 4 kommunar i Hordaland: Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, utgjer ca 48 000 innb. Korleis: - Styringsgruppe: Kultursjef i kvar kommune som møtast ca 1g/mnd. Tek initiativ til samarbeidsprosjekt der dette er teneleg. Alle frå kultur sender inn forslag til tema som tas opp. - Forankra i leiing ved samarbeidsavtale signert av rådmenn - Årleg seminar for alle innanfor kultur i dei fire kommunane Råd til oss: - Regelmessige møte - Grundig avtale forankra i leiinga Vurderingar omkring gruppeorganisering Då gruppeorganisering ser ut til å vera ein godt fungerande form for organisering av folkehelsearbeidet i andre interkommunale samarbeid, vert dette vurdert som ei aktuell løysing også for kommunane i Hardanger og Voss. 5.2.2 Organisering som partnarskap Partnarskap er mykje brukt som metode for organisering av samarbeid i folkehelsearbeidet. Partnarskap vert definert som ei kollektiv samarbeidsordning som har som intensjon å skapa synergiske effektar, der kvar part får ei større funksjonsevne gjennom samarbeidet enn dei har åleine. Partnarskap føreset samarbeid mellom relativt jamstelte partar og er forpliktande, ofte synleggjort gjennom ein skriftleg avtale (6). Den nasjonale satsinga på folkehelsearbeidet i Noreg har sidan 2004 nytta seg av partnarskap som modell. Det er danna regionale partnarskap der ønskja er å driva eit meir systematisk samarbeid med frivillige lag og organisasjonar, utdanningsinstitusjonar, næringsliv mv, og mellom kommunane (11). Evaluering av ordninga viser positive effektar gjennom auka kompetanse, meir tverrfagleg samarbeid, betre samarbeid på tvers av forvaltingsnivå, betre samarbeid mellom sektorar (offentlig – frivillig), og auke i tal praktiske folkehelsetiltak (6). Erfaringar frå partnarskapsarbeid i Hordaland er kort oppsummert under. "PARTNARSKAP FOR FOLKEHELSE I HORDALAND" Kva: Regionalt samarbeid om folkehelse sidan 2006. Kven: 17 kommunar i Hordaland, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen, Bergen- og omland friluftsråd, Bergen turlag, Hordaland idrettskrets, Nasjonalforeningen for folkehelse og Helse Bergen. Korleis: 11 Partane inngår ein avtale signert av ordførar i kommunen/ leiar og fylkesordførar. Avtalen skildrar kva som forventast av partane og kva som skal vere innhaldet i samarbeidet. - Partane møter kvarandre regelmessig på arbeidsmøte, konferansar og liknande der ein tek opp ulike faglege tema og deler erfaringar. - Det vert utarbeida ein årleg rapport. Råd til oss: - Gjev ikkje konkrete tilrådingar, men peikar på verdien av å ta utgangspunkt i lokale utfordringar og finna samarbeidsområde, og forankra arbeidet i politisk og administrativ leiing. - Oppfordrar til interkommunalt samarbeid ved både utveksling av kompetanse og samarbeid om konkrete tiltak. - I ei undersøking av Partnarskap for folkehelse i Hordaland utført i 2010/2011 vart partnarskapen vurdert som nyttig i folkehelsearbeidet i kommunane. Samarbeidet hadde så langt resultert i positive samhandlingsmønster. Dagsaktuelle mål, engasjerte partnarar og hyppige møte verka positivt inn på samarbeidet. Det vart også avdekka utfordringar. Vage strukturar, uklare roller, usikre tidsrammer og økonomiske rammer verka negativt inn på samarbeidet (8). Fleire kommunar i Noreg har også inngått lokale partnarskap med ulike aktørar i kommunen. Fredrikstad kommune har til dømes inngått partnarskap med frivilligsentralar, Volda kommune har inngått partnarskap med ulike delar av næringslivet, og Fosen kommunane har inngått partnarskap med den vidaregåande skulen. I tillegg oppfordrar Den Norske Turistforeining kommunar til å inngå partnarskap med lokale turlag. Vurderingar om partnarskap Sidan partnarskap er nytta i fleire år i folkehelsearbeidet i Noreg og har fått gode evalueringar, ser prosjektgruppa dette som ei aktuell organisering også for det interkommunale samarbeidet i Hardanger og Voss. Partnarskap eignar seg også i kombinasjon med andre typar organisering (td avdeling og eller nettverk). Kvam, Odda, Voss, Eidfjord og Ullensvang har underskreve partnarskapsavtalar med Hordaland fylkeskommune. Når organiseringa av et interkommunalt folkehelsesamarbeid er klart bør også dei tre resterande kommunane (Ulvik, Granvin og Jondal) etablera ein partnarskapsavtale med HFK. For å få til eit systematisk, langsiktig og godt samarbeid med frivillige lag, organisasjonar og private aktørar kan partnarskapsavtalar vera ei aktuell organiseringsform. Gjennom partnarskap vil vi kunne involvera aktørar i kommunane (særleg dei frivillige organisasjonane), som har vanskeleg for å møta i grupper på møter innanfor vanleg arbeidstid. 5.2.3 Organisering som interkommunal avdeling Fosen-kommunane har lang erfaring med interkommunalt samarbeid innanfor ulike samfunnsområde. For å møta framtidas helseutfordringar har kommunane Bjugn, Leksvik, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord etablert Fosen distriktsmedisinske senter. Det er eit Interkommunalt selskap. Dei har under denne organiseringa etablert ein eigen folkehelseavdeling. I Hardanger har vi erfaringar med interkommunal landbruksavdeling og salgs- og skjenkekontroll, organisert etter vertskommunemodellen. Ei kort oppsummering av Folkehelse Fosen følgjer under. 12 "FOLKEHELSE FOSEN" Kva: Interkommunalt samarbeid om folkehelse (13) Kven: 8 kommunar i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, utgjer ca 26.000 innb. Korleis: - Styringsgruppe i Helse Fosen - Ei hovudgruppe/team med ein leder og folkehelsekoordinator i 100% stilling, Kommunelege i 50% stilling og miljøhygienikar i 60%. - Skal opprette folkehelsegrupper i kvar kommune - Inngått partnarskap i sitt fylke, i tillegg lokalt med vidaregåande skule - Arbeider med miljøretta helsevern: mest miljøhygienikar og kommunelege - Arbeider med førebyggjande og helsefremjande arbeid med fokus på born og unge + diabetes: mest folkehelsekoordinator Råd til oss: - Fleire enn ein folkehelsekoordinator – med ulik bakgrunn/spesialfelt i regionen - Ein folkehelsekoordinator med leiaransvar og litt større stilling - Folkehelsegrupper i kvar kommune Vurderingar om interkommunale avdelingar / vertskommuneordningar Ei organisering som interkommunal avdeling har både fordelar og ulemper. På ei side vil ei avdeling kunne gje stor tyngde til fagfeltet, noko som vil vere ein fordel i forhold til etablering av eit nytt fagfelt både ute blant folk, i kommunane og i frivillige organisasjonar. Det vil også gjera det lettare å få ei forankring høgt i kommuneadministrasjonen. På ei anna side er ein av dei grunnleggande arbeidsmetodane i folkehelsearbeidet at ein skal ansvarleg gjera alle sektorar/avdelingar i kvar kommune. Å opprette ei eiga folkehelseavdeling kan då tenkjast å verka mot si hensikt om kommunane lenar seg på denne og ikkje tek ansvar sjølve. Men om ein i tillegg til organisering som avdeling også byggjer opp interkommunale folkehelsegrupper og lokale folkehelsegrupper vil avdeling vera ei hensiktsmessig organisering. Dette kan gjerast både som avdeling under Hardangerrådet, men også gjennom vertskommuneordninga. 5.3 Framlegg til endring Prosjektet vil tilrå oppretting av ein interkommunal folkehelseavdeling basert på vertskommunemodellen. I tillegg ser vi det som hensiktsmessig at det vert etablert ulike tverrsektorielle grupper (interkommunale og kommunale) for å sikra grunnprinsippet om ”helse i alt vi gjer”. Ansvaret for folkehelsearbeidet skal framleis liggja i kommunane. Voss kommune har heilt sidan oppstarten av prosjektet sagt at dei ønskjer å delta i eit nettverk omkring folkehelse, men ikkje i ei avdeling. For å sikra kontinuitet, stabilitet og skapa gode rammer for samarbeid, tilrår vi at kommunane i Hardanger og Voss inngår eit interkommunalt partnarskap der alle kommunane er likeverdige partar. Avtalen bør avklara oppgåver, ansvar og forventningar til dei ulike partane. Dette vil gjera samarbeidet ryddig og forpliktande. Fleire av dei interkommunale samarbeida vi har henta erfaringar frå, har poengtert verdien av ein slik avtale. Prosjektet oppfordrar også kommunane til å inngå lokale partnarskapsavtalar med andre aktørar i kommunane. Aktuelle partnarar kan vera skular, frivillighetssentralar, frivillige lag og organisasjonar, politi, bedriftshelsetenesta, NAV osv. Under følgjer ei skjematisk skisse av eit interkommunalt folkehelsearbeid. 13 1. Styringsgruppe Rådmannsforum 2. Folkehelseavdeling i Hardanger - folkehelsekoordinator (mastergrad nivå?) - regionoverlege 3. Interkommunal kommuneoverlege -gruppe (inkl Voss) 3. Interkommunal folkehelsegruppe (inkl Voss) 3. Tverrsektoriell interkommunal folkehelsegruppe (inkl Voss) Region nivå Årleg Folkehelse seminar Kommunalt nivå 4. Folkehelsekoordinatorer i kvar kommune* 5. MHV* 6. Kommuneoverlege i kvar kommune* 7. Lokale folkehelsegrupper. NB! Tverrsektorielt samansett Partnerskapsavtalar Lokal aktører: frivillighetssentral, frivillige lag og organisasjonar, skular, politiet, vegvesenet, bedriftshelseteneste, NAV mfl Figur 1; viser ei skjematisk skisse av en mulig organisering av eit interkommunalt folkehelsearbeid * Fleire kommunar kan kanskje dele ein stilling. 14 5.3.1 Forslag til roller og oppgåver til dei ulike aktørane nemnt i figur 1 Nedanfor følgjer ei forklaring og utdjuping av innhald, rollefordeling og oppgåver til dei ulike aktørane som er presentert i figur 1. I folkehelsearbeidet er det sjølvsagt fleire aktørar som spelar ein viktig rolle, mellom anna alle avdelingar i kvar kommune. 1. Styringsgruppe Vi tilrår at styringsgruppe for det interkommunale folkehelsearbeidet i Hardanger og Voss skal vera Rådmannsforum. Rådmannen i Voss må ha møterett, då Voss ikkje ønskjer å ta del i ein felles folkehelseavdeling, men i eit nettverksamarbeid. 2. Folkehelseavdeling Vi tilrår å etablera ein folkehelseavdeling med av ein regionoverlege (samfunnsmedisinar) og ein regional folkehelsekoordinator, begge i full stilling. Regionoverlegen er ein viktige aktørar i folkehelsearbeidet, og deler fleire av arbeidsoppgåvene med folkehelsekoordinator. Dette gjeld mellom anna å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen, gje råd og delta i planprosessar og foreslå helsefremjande og førebyggjande tiltak. Regionoverlegen har også meir spesifikke oppgåver i forhold til smittevern og miljøretta helsevern. Folkehelsekoordinatoren skal/bør/kan ha ansvaret for det overordna tverrsektorielle arbeidet, men skal kunne bruke regionoverlegen som medisinsk fagleg rådgjevar. Med tanke på kva oppgåver som bør ligge til Folkehelseavdelinga bør folkehelsekoordinatoren ha relevant fagbakgrunn på mastergradnivå. Det er viktig at regionoverlegen og folkehelsekoordinatoren får til eit godt samarbeid og fordeler oppgåver mellom seg og på den måten utfyller kvarandre. Aktuelle oppgåver for regionoverlegen: - Utvikling av folkehelsefeltet i regionen, fag og konkrete tiltak - Støtta kommunane i arbeidet med å få oversyn over helsetilstanden i sin kommune og i regionen, slik folkehelselova krev - Rettleiing og rådgjeving i folkehelsespørsmål særleg der det er behov for medisinsk kompetanse (planarbeid, systemarbeid, prosjekt- og prosessarbeid) - Utvikling og samarbeid omkring helse- og omsorgstenestene (venstreforskyving) - Implementering av ny lover og forskrifter - Samarbeid med spesialisthelsetenesta - samarbeidsavtalar - Tilrettelegga for forskingsarbeid i regionen - Fagleg oppdatering for å vera ein ressurs for kommunane - Nært samarbeid med teknisk hygienisk personell om MHV - Samarbeid med kommuneoverlegane i kommunane - Arbeid med smittevern i regionen Aktuelle oppgåver for folkehelsekoordinatoren: - Utvikling av folkehelsefeltet i regionen, fag og konkrete tiltak - Støtta kommunane i arbeidet med å få oversyn over helsetilstanden i sin kommune og i regionen, slik folkehelselova krev - Rettleiing og rådgjeving i folkehelsespørsmål (td systemarbeid, planarbeid, prosjektog prosessarbeid). - Utvikla ein overordna plan for regionale satsingsområde innafor folkehelsearbeid, basert på sentrale/nasjonale føringar. - Implementering av nye lover og forskrifter - Koordinering og samarbeid omkring utvikling av frisklivssentralar/frisklivstilbod - Tilrettelegga for forskingsarbeid i regionen - Fagleg oppdatering for å vera ein ressurs for kommunane 15 - Samarbeid med folkehelsekoordinatorane i regionen Samarbeid med partnarskap for folkehelse i Hordaland 3. Interkommunale samarbeidsgrupper Vi tilrår at det vert etablert ei faggruppe med folkehelsekoordinatorar frå alle deltakarkommunane og ei faggruppe av kommuneoverlegar. Desse to gruppene bør ha jamnelege møter. Den regionale folkehelsekoordinatoren og regionoverlegen vil vera leiar av kvar si gruppe. Folkehelsearbeid er eit stor felt og ingen har spisskompetanse på alle områder. I Hardanger og Voss bør det derfor vera eit mål at folkehelsekoordinatorane i dei ulike kommunane har ulike spisskompetanse for å utfylla kvarandre. Ved eventuell nytilsetting av folkehelsekoordinatorar i enkelte kommunar bør dette takas med i vurderinga. Dette er i tråd med tilrådingane frå Folkehelse Fosen. I tillegg bør det etablerast ei tverrsektoriell interkommunal folkehelsegruppe. For å ansvarleggjera kommunane bør kanskje leiaren av den interkommunale tverrsektorielle gruppe vera ein representant frå kommunane. Vi tilrår at den interkommuanle tverrsektorielle gruppa har nokre faste medlemmer, medan andre aktørar har ein meir dynamisk funksjon og vert kalla inn når det er nyttig. Framlegg til faste medlemmer er Folkehelseavdelinga ved folkehelsekoordinator og regionoverlege, representant frå skule/barnehagesektoren (t.d. leiar for skulesamarbeidet i Hardangar og Voss), ein representant frå helsestasjonen/skulehelsetenesta, ein representant med plan kompetanse og teknisk hygienisk personell. Av dynamiske medlemmer foreslår prosjektgruppa politiet, friluftsrådet, frivillighetssentralar, psykisk helse, fysioterapitenesta, kultursektoren, teknisk avdeling, helseføretaka, privat næringsliv, idrettsråd, turlag m. fl. Forslag til oppgåver for dei interkommunale samarbeidsgruppene Vi tilrår at det interkommunale samarbeidet som heilskap bør ha to overordna funksjonar; fagforum og tiltaksarena. Fagforum: Prosjektgruppa meiner samarbeidet kan fungere som eit fagforum der medlemene kan nytte seg av kvarandre sin kunnskap for å totalt sett stille med meir fagkunnskap saman. Tiltaksarena: I tillegg til eit fagforum bør samarbeidet også vere ein arena for felles folkehelsetiltak. I interkommunale og kommunale folkehelsegrupper kan vi legge fram forslag til felles tiltak, samt formidle aktuelle tiltak ut i kommunane og til andre aktuelle medaktørar. 4. Folkehelsekoordinator i kvar kommune Folkehelse er eit kommunalt ansvar og det er derfor viktig at kvar kommune har ein eigen folkehelsekoordinator (gjerne delt med ein annan kommune). Det er også eit ønskje at dei ulike folkehelsekoordinatorane har ulik spisskompetanse. Dette blir viktig i eit interkommunalt samarbeid. For å få personar med god fagleg kompetanse, er det eit føremon om vi kan tilby store stillingar (80 – 100%). Store stillingar er også viktig for å sikre kontinuitet i arbeidet og behalda fagfolka over tid. Sett frå ein annan ståstad vil det også vera viktig for hardangerkommunane å kunne tilby kompetansearbeidsplassar. For å få til dette må kanskje ein eller fleire kommunar ”dele” ein folkehelsekoordinator. Det er ikkje ønskjeleg at ein person i den kommunale administrasjonen får eit folkehelseansvar på 16 toppen av dei arbeidsoppgåvene han allereie har i dag. Vi trenger gode og kompetente folk som har tid og kunnskap til å arbeide med folkehelsetemaet i brei forståing. Det er imidlertid utfordrande å arbeida for to ulike kommunar, men vi meiner at det er mogleg og få dette til på ein god måte. Organisatorisk plassering av folkehelsekoordinator vert gjort på ulike måtar i ulike kommunar, og det er sjølvsagt opp til kvar enkelt kommune kvar dei vil organisera sin folkehelsekoordinator. Ein folkehelsekoordinator kan lett verta plassert i helsesektoren, men det kan avgrensa det helsefremjande og førebyggjande fokuset, då store delar av helsesektoren fokuserer mest på behandling. Andre kommunar har plassert stillinga i kultursektoren, for å understreka samanheng med idrett og kulturell aktivitet. Samtidig er det viktig å signalisere at folkehelse er alle sektorane sitt ansvar og ikkje berre helsesektoren (3). Det kan difor vere gunstig om folkehelsekoordinatoren ikkje er plassert i ein spesiell sektor, men heller rett under rådmannen. Dette vil kanskje best ivareta det tverrsektorielle, samtidig som ein vil ha kort avstand til leiargruppa som har det overordna ansvaret for folkehelsearbeidet. Tidlegare forsking byggjer opp om dette ved å vise at låg forankring kan hemme produktivitet og gjennomføringsevne (8). Forslag til oppgåver for dei kommunale folkehelsekoordinatorane - leia/drifte lokal tverrfagleg gruppe – og samarbeid på tvers av avdelingar og sektorar - koordinering og systematisering av folkehelsearbeidet i kommunane - forankring av folkehelsearbeidet i heile kommunen - Planleggja, gjennomføra og evaluera konkrete folkehelsetiltak gjerne i samarbeid med andre aktørar - Planarbeid. - Nettverksbygging med lag og organisasjonar. - Skrive søknadar om tilskot til konkrete folkehelsetiltak - Samarbeid med kommuneoverlegen. 5. Teknisk hygienisk personell I figur 1 er MHV/teknisk hygienisk personell organisert i kommunen. Det må vurderast om MHV skal organiserast kommunalt eller være ein del av folkehelseavdelinga. Kommunane Jondal, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss har i dag ikkje personell som kan støtta kommunelegen i arbeidet med MHV, slik det er organisert i Odda, Ullensvang og Eidfjord. Prosjektgruppa tilrår at det vert oppretta ein stilling innan MHV i regionen for å dekka. Kvam, Granvin, Ulvik og Voss, medan Jondal kan delta i arbeidsområdet til stillinga i Odda. Det bør vera eit mål at dei som skal arbeida innanfor MHV i regionen har ulik spisskompetanse, for å utfylla kvarandre. Ved nytilsetting bør dette takast med i vurderinga. Forslag til oppgåver for teknisk hygienisk personell - forvaltning av kap 3 om miljørettahelsevern i Folkehelseloven og tilhøyrande forskrifter - nært samarbeid med kommuneoverlegane/regionoverlegen - samarbeid med folkehelseavdelinga regionalt - deltakar i interkommunal tverrsektoriell folkehelsegruppe 6. Kommuneoverlege i kvar kommune Funksjonane som kommuneoverlege og smittevernlege skal vera att i kvar kommune. Denne kan ikkje delast gjennom ei vertskommuneordning, men det kan vera mogleg at to eller fleire kommunar samarbeider omkring tilsetjing, slik at stillingane til saman er 100 %. Kommuneoverlegen vil ha ansvar for dagleg drift og beredskap i sin kommune. 17 Når det gjeld organisatorisk plassering av kommuneoverlegen er det naturleg at den har sterke band til helseavdelinga. Samtidig er mykje av kommunelegearbeidet knytta opp til folkehelsearbeidet. For å ivareta ”helse i alt vi gjer” kan det vera rett at kommuneoverlegen deltek i rådmannens leiargruppe. Det er viktig at kommuneoverlegen og folkehelsekoordinatoren samarbeider uavhengig om dei er organisert i same avdeling eller ei. Aktuelle oppgåver for kommuneoverlegen - medisinsk fagleg rådgjeving - beredskap - smittevern - planarbeid - nært samarbeid med teknisk hygienisk personell - samarbeid med folkehelsekoordinator - bindeledd mellom helse- og omsorg og dei andre avdelingane i eit heilskapleg bilde frå helsefremmande og førebyggande tiltak til behandling og rehabilitering. 7. Lokale tverrsektorielle folkehelsegrupper Fleire av dei interkommunale samarbeida om folkehelse som vi har vis til i pk 5.2 tilrår at det vert etablert lokale tverrfaglege folkehelsegrupper i kvar kommune. Kommunane bør ha ei slik gruppe som støtte til folkehelsekoordinatoren sitt arbeid lokalt. Det bør vera opp til kvar enkelt kommune korleis dei organiserar denne gruppa. Likevel vil vi tilrå at gruppa bør inkludera personar frå fleire ulike avdelingar og sektorar. Det vil også vera ein fordel at fleire i gruppa er permanente medlemar for å sikre kontinuitet i arbeidet. Likevel kan det nyttig å ha nokre dynamiske medlemar frå dei fagområda ein vel å fokusere på i periodar eller ved særlege høve. Nokre kommunar vel å inkludere frivillige lag og organisasjonar i slike grupper. Dette kan vera fordel då mykje godt folkehelsearbeid føregår nettopp i lag og organisasjonar. Forslag til kven som bør/kan vere med i ei slik gruppe (permanent eller dynamisk): folkehelsekoordinator, kommuneoverlege, teknisk hygienisk personell, helsesøster, representant frå planavdelinga, skule, barnehage, kultur, landbruk, teknisk, utekontakt, PLO, psykisk helse, fysioterapeut, frivillighetssentral, NAV (sosial), politiet, idrettsråd, turlag, interesse organisasjonar, kulturskulen, private aktørar mfl Folkehelseavdelinga regionalt bør med jamne mellomrom delta på dei lokale møta i kvar kommune. 5.4 Framlegg til organisering Vi tilrår ei organisering som vist i figur 1 og tilhøyrande forklaring. 6.0 Finansiering I Rådmannsforum , sak om 22/10 25. og 26. nov. 2010 om Faglege samarbeidsområde i Hardanger er vedtaket: ”Rådmannsforum godkjenner at det vert nytta 1,6 stilling til regionoverlækjar i Hardanger”..og vidare…”Kommunane skal ikkje få auka utgifter med regionoverlækjar og eigen kommuneoverlækjar” 18 6.1 Dagens situasjon: I dag har alle kommunane kommuneoverlege i stillingar frå 10% til 100%. Odda, Ullensvang og Eidfjord har teknisk hygienisk personell (Odda er vertskommune) i tillegg har Odda, Ullensvang, Eidfjord, Kvam og Voss folkehelsekoordinatorar i 40% til 100% stillingar 6.2 Vurdering På bakgrunn av det som er sagt tidlegar i denne rapporten bør alle kommunane har tilgang på teknisk hygienisk personell, samt folkehelsekoordinator og kommuneoverlege i tillegg til ein regionoverlege og ein regional folkehelsekoordinator. 6.3 Framlegg til endring Sidan 2006 har Fylkeskommunane i Hordaland delt ut stimuleringsmidlar til kommunar som inngår partnaravtale om folkehelse og tilset folkehelsekoordinator. Det er foreløpig ikkje avklart korleis fordelinga blir i forhold til desse midlane vidare, men dei vil truleg i første omgang halda fram ut 2012. Kva som skjer etter dette vil bli avgjort hausten 2012. Då dette er stimuleringsmidlar kan vi risikera at desse pengane på eit eller anna tidspunkt tek slutt, og det vert opp til kommunane å fullfinansiera stillinga. Ei moment er at kommunar, i kraft av å vere medlem i partnarskap for folkehelse, kan vi søkje på folkehelsemidlar frå fylket (prioritert) og andre aktørar, noko vi ikkje vil hatt tilgang til om vi ikkje er partnarskapskommune. Slik vil stillinga til ei viss grad kunne vere sjølvfinansiert, ut i frå kor mykje midlar vi kan skaffe. Fylkeskommunen vil også prioritere samarbeidstiltak på tvers av kommunane ved utdeling av slike midlar. Folkehelsekoordinator vil i tillegg kunne hjelpa andre i kommunen, frivillige lag/org o.l. med å søka på midlar. Mykje av utlegga for ei folkehelsekoordinatorstilling vil kunne kome tilbake til kommunen som heilskap i form av tilskotsmidlar. Men sjølv om vi får midlar igjen gjennom eksterne folkehelsetilskot, er stillingsmidlane reelle utgifter som kommunane må ta høgde for i budsjetta. Kommunane står ovanfor utfordrande prioriteringar i sitt budsjettarbeid vi har derfor sett på moglegheitene for å få dette til innan for dei rammene som rådmenne har signalisert tidlegare. I 2012 får kommunane ei auke i rammeløyvingane frå staten i samband med samhandlingsreforma. Då reforma legg opp til ei auke i det førebyggjande og helsefremjande arbeidet i kommunane ( ei venstreforskyving), ser vi det som naturleg at nokon av desse midlane nyttast i folkehelsearbeidet. Det kan redusera utgifter på sikt, samt betre folkehelsa i kommunane. Eit interkommunalt samarbeid om folkehelse vil truleg også gje ei betre utnytting av dei ressursane vi investerer, då vi saman vil kunne oppnå meir enn kommunane klarer kvar for seg. Dette gjeld også dei helsemessige gevinstane. I tabellen nedanfor er eksisterande og trong for nye stillingar sett opp. Forslaget er å etablera ein felles avdeling med 2 nye stillingar; ein regional folkehelsekoordinator og ein regionoverlege. Prosjektstillinga til hovudprosjektleiaren for Samhandlingsreforma i Hardanger vil gå ut etter prosjektperioden, og kommunane vil spara eigenandelen på denne (50% av stillingskostnaden) I tabellen er også ny stilling for teknisk hygienisk personell teke med, sjølv om denne pr dags dato ikkje er lagt inn i den regionale avdelinga og må finansierast av kommunane Ulvik, Granvin, Kvam og Voss. Jondal bør få sine tenester frå eksisterande stilling i Odda Det er også sett opp nye stillingar for folkehelsekoordinatorar i kommunane Ulvik, Granvin og Jondal, som må finansierast av desse kommunane. 19 I kolonna kommentarar utfordrar vi kommunane (rådmennene) til å vurdera om dei kan samarbeide om enkelte stillingar for å få redusera dei samla kostnadane. Eksempel på samarbeid som kan gjennomførast for å få store stillingsheimlar: • Kvam og Jondal samarbeider om kommuneoverlege - og folkehelsekoordinatorstillingar • Odda og Ullensvang (evt. Jondal) samarbeider om kommuneoverlegestilling • Jondal betalar seg inn i stilling innan MVH-stilling i Odda • Voss, Ulvik, Granvin og Kvam samarbeider om ny stilling innan MHV • Eidfjord, Ulvik og Granvin samarbeider om kommuneoverlegestilling • Ulvik og Granvin (evt. Eidfjord) samarbeider om stilling som folkehelsekoordinator. Stillingsstorleikane i kvar av desse kommunane kan vera mindre enn 40% ( slik det er i partnarskapsavtalane med fylkeskommunen ), om det vert tilsett ein felles regional folkehelsekoordinator. Slike løysingar må rådmennene drøfta og evt. tilrå for Hardangerrådet / kommunestyra. 20 Tabell 1 viser nå situasjon og forslag til mulig framtidig situasjon for teknisk hygienisk personell (M), folkehelsekoordinatorar (F) og kommneoverlegar (K). Det er også satt inn ein kollone for endring og kommentarar. Kommune Nå situasjon Framtid Endring Kommentarar Jondal M Ja Delt med O, Ull, E F 40 % Kan delast med Kvam? K 20% 20 % Kan delast med Kvam? Kvam M Ja Delt med V, Ul, G F 100% 60 % Kan delast med Jondal? K 100% 80 % Kan delast med Jondal? Granvin M Ja Delt med V, K, Ul F 40 % Kan delast med Ulvik? K 10% 20 % Kan delast med U,E? Ulvik M Ja Delt med V, K, G F 40 % Kan delast med Granvin? K 40% 20 % Kan delast med G,E? Eidfjord M Ja Ja Delt med O, Ull og J F 50% 50% Kan delast med G,U? K 30% 20% Kan delast med U,G? Ullensvang M Ja Ja Delt med O, E og J F 80% 80% Kan delast med? K 45% 45% Kan delast med Odda? Odda M Ja Ja Delt med E, Ull og J F 40% 40% Kan delast med? K 75% 55% Kan delast med Ullensvang? Voss M Ja Delt med K, G, Ul F Voss har 100% folkehelsekoordinator ønskjer pr i dag ikkje ein felles stilling K Voss ønskjer pr i dag ikkje felles regionoverlege Regional Folkehelsekoordinator Regionoverlege - 100% 100% - 100% 100% Hovudprosjektleiar 50% 0% 50% SUM Kommunale stillingar 50% 200% 150 % M 100% 200% 100% På deling mellom Hardanger kommunane På deling mellom Hardangerkommunane Netto kostnad delt mellom Hardangerkommunane Ny stilling i tillegg til eksisterande i O,U,E. Ekskl. Voss kommune Ekskl. Voss kommune F 270% 350% 80% K 320% 260% 60% SUM 120% M = teknisk hygienisk personell, F = folkehelsekoordinator, K = kommuneoverlege, P = prosjektstilling Kostnadane må fordelast ulikt i høve til kven som samarbeider: Fellesstillingar for Hardangerkommuane, netto auke Ny MVH-stilling betalt av Ulvik, Granvin, Voss og Kvam Nye folkehelsekoord. i og betalt av Jondal, Ulvik og Granvin, inntil Redusert Folkehelsestilling Kvam herad Redusert Kommuneoverlegestilling i Odda, Kvam, Ulvik, Eidfjord 150% 100% 40% 40% 70% 21 7.0 Evaluering I prosjektbeskrivinga står det at prosjektet skal evaluerast etter 1 års drift. Prosjektgruppa gjer framlegg om at dette vert endra til “etter 1, 2 og 5 (kanskje også 10) års drift”. Det vil ta tid å implementera endringane og ikkje minst å sjå nytteeffektane og fruktene av dei. Parametrar som bør vera del av evalueringa: • Spørreundersøking til partnarar i arbeidet • Helsetilstanden i kommunane – ser vi endringar i løpet av så kort tid? • Oppsummering av gjennomførte tiltak og evaluering av dei • Kommunane si vurdering av kostnadar, stabilitet, effektar, osv 8.0 Oppsummering og tilrådingar Eit av hovudmåla med Samhandlingsreforma er å førebyggja meir framfor å reparera. I mange år har helsevesenet brukt stadig meir pengar til behandlande verksemd. Svært lite pengar går til førebyggjande og helsefremjande arbeid. Med gjennomføring av samhandlingsreforma er ønskje å venstreforskyva kostnadane. Det vil seie at vi bør bruke meir pengar på førebyggjande og helsefremjande tiltak for å redusera behovet for behandlingstilbod. Verkemidlar for å få til venstreforskyving er mellom anna innføring av den nye folkehelselova. Tidligare har helsetenesta hatt ansvaret for folkehelsearbeidet, dette er no endra til at heile kommunen har eit folkehelseansvar. Det er gjennom dei ulike avdelingane i ein kommune at vi finn verkemidlar til å setja i gang førebyggjande og helsefremjande tiltak. Kommunane får plikt til å utarbeida ein skriftleg oversikt av helsetilstanden i eigen kommune og møta utfordringane systematisk, der både direkte og indirekte faktorar skal kartleggjast og vurderast. Fylkeskommunen skal støtta kommunane i folkehelsearbeidet og leia partnarskap for folkehelse i Hordaland. Medlemane i partnarskapet mottek førebels årlege tilskotsmidlar og vert prioritert i søknader om folkehelsemidlar. Vi tilrår at kommunane Ulvik, Granvin og Jondal inngår partnarskap med Hordaland fylkeskommunen. Ved tilsetjing av folkehelsekoordinatorar i disse kommunane bør kommunane freista å samarbeida. Det nye samarbeidet bør organiserast som gruppe/nettverk organisering og organisering i ei ny folkehelseavdeling med ein regionoverlege og ein regional folkehelsekoordinator. Voss kommune har i heile prosjektperioden vore tydelege på at dei ønskjer å vera med i eit interkommunalt nettverk. Voss, Kvam, Ulvik og Granvin må etablera samarbeid om ny stilling for teknisk hygienisk personell. Dei to stillingane må samarbeida tett med den regionale folkehelseavdelinga. For å sikra grunnprinsippet i folkehelselova om ”helse i alt vi gjør”, er det viktig at ansvaret for folkehelsearbeidet framleis er den enkelte kommune sitt ansvar. Verkemidlane for å få til gode folkehelsetiltak ligg i alle avdelingane i kommunane.. Det er viktig at ikkje ”berre” folkehelseavdelinga arbeider med folkehelse. Heile den kommunale organisasjonen har eit folkehelseansvar. For å rekruttera og behalda gode fagfolk og sikra kontinuitet er det svært viktig å tilby store stillingsheimlar både for teknisk hygienisk personell, folkehelsekoordinatorar og kommuneoverlegar. To eller fleire kommunar vert utfordra til å samarbeida om slike løysingar. 22 I kommunane er det ein forventning om å få til tiltak på tvers av kommunegrensene og det er eit ønske om å få hjelp og støtte til å komme i gang med et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Skal vi få det til må vi ha tru på tanken og ideane. Punktvis oppsummering: 1. Høgare prioritering av førebyggande og helsefremmande arbeid 2. Kommunen som heilskap har ansvar for folkehelsearbeidet (”Helse i alt me gjer”) 3. Tilrår at Jondal, Granvin og Ulvik tek del i partnarskap for folkehelse i Hordaland 4. Tilrår at kommunane vurdere å dela stillingar innanfor folkehelse (teknisk hygienisk personell, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege). For å rekruttera og behalda gode fagfolk er det eit føremon å tilby heile stillingar. 5. Tilrår etablering av ein folkehelseavdeling i Hardanger. Voss kommune tek del i dei interkommunale samarbeidsgruppene. 6. Det er foreslått ei auke på 2 stillingar med regionoverlege og regional folkehelsekoordinator, for å etablera ei interkommunal folkehelseavdeling 7. Kvar kommune skal samstundes ha fagkompetanse som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator att i sin kommune. 8. Dei kommunane som ikkje har folkehelsekoordinatorar bør tilsetja det i 40 % stilling, og dei kommunane som ikkje har teknisk hygienisk personell bør samarbeida om ein ny stilling. 9. Ved samarbeid kan fleire kommunar redusera på dei stillingsressursane dei har avsett til kommuneoverlege- og folkehelsekoordinatorstilling. 23 Referanseliste 1. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelserapport 2010. Helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2010. 2. Whitehead M, Dahlgren G. Strategier og tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse. Utjevning av helseforskjeller del 2. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. 3. Helse- og omsorgsdepartementet. St. meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2009. 4. Folkehelseloven. 2011. Lov om folkehelsearbeid m.v. av 2011-06-24 nr 29. 5. Helsebiblioteket [Internett]. Oslo: Kunnskapssenteret, 2011 [henta 2011-12-02]. Tilgjengelig frå: http://www.helsebiblioteket.no/Samfunnsmedisin+og+folkehelse/Helser%C3%A5det/2002/Nr. +14-02/Hva+er+samfunnsmedisin+%3F+%283%29.7958.cms 6. Bergem R, Ouff SM, Aarflot U, Hanche-Dalseth M, Vestby G, Hofstad H, Helgesen MK. Partnarskap for folkehelse og Helse i plan: Sluttrapport. Volda: Møreforsking Volda; 2010. 7. Sanda KG. Hvordan lykkes med interkommunalt samarbeid? Bø: Telemarkforsking, Bø; 2001. 8. Haugstad A. Promoting public health inNorway. A case study of NGO - public sector partnership using The Bergen Model of Collaborative Functioning. [Masteroppgåve]. Bergen: Universitetet i Bergen; 2011. 92 s. 9. Helsedirektoratet. Folkehelsearbeidet – veien til god helse for alle. Oslo: Helsedirektoratet; 2010. 10. Corbin JH. Inactive processes in global partnership: a case study of the global programme for health promotion effectiveness. IUHPE Research Report Series (vol 1). Bergen; 2006. 11. Helsedepartementet. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. Helsedepartementet; 2003. 12. Helse- og omsorgsdepartementet. Prop. 90 L (2010–2011). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Helse- og omsorgsdepartementet, 2010. 13. Fusa, Samnanger og Os kommune. Prosjektrapport for utredning av interkommunalt samarbeid om folkehelsekoordinator, folkehelsearbeid. 2011. 24 NY ORGANISERING AV LEGEVAKTTILBODET I HARDANGER OG VOSS. Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak. Prosjektoppdraget Delprosjektet Legevakt i Hardanger og Voss har desse måla: 1.0. Mål 1. Evaluera og evt. vidareføra interkommunale legevaktsordningar i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde. 2. Kartleggja og evaluera eksisterande legevakttilbod i kommunane som er aktuelle for utvida samarbeid. 3. Kartleggja framtidig trong for legevaktstenester i dei aktuelle kommunane. 4. Koma med forslag om ny organisering og drift. Delmål: Etablera gode, stabile og robuste tenestetilbod med fagleg forsvarleg tilgjenge for brukarane. Etablera gode, stabile og robuste fag – og arbeidsmiljø for fagpersonell knytt til legevakt. Fremja rekruttering. Resultat- og effektmål: At brukarane opplever større tryggleik. At fagpersonellet opplever større tryggleik og vert meir tilfredse. At kommunane får stabile fagmiljø. Prosjektet skal evaluera legevaktstilbodet i Hardanger og Voss og laga ein plan for moglege samarbeidsformer for å betra tilbodet for brukarane og arbeidssituasjonen for tilsette. Følgjande tema skal vurderast: • Oppgåver • Arenaer • Organisering • Arbeidsmetode • Bemanning • Finansiering • Evaluering 1 Bakgrunn: Kommunestyra i Hardanger har vedteke i fellesskap å tilnærma seg Samhandlingsreforma, ei retningsreform for framtidas satsing på folkehelse og helse – og omsorgstenester, gjennom Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger. Gjennom kartleggingar i forprosjektet er det peika på fleire ulike samarbeidsområde. 3 område er peika ut til å innleia samarbeidet: Prosjekt folkehelse i Hardanger og Voss. Prosjekt allmennlegetenester i Hardanger. Prosjekt legevakt i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde. Gjennom forprosjektet kom det fram at m.a. følgjande faktorar kunne vera viktige å sjå på for å løysa nokre av utfordringane innan legetenestene (fastlege/legevakt): • Legevaktbelastning og totalt arbeidspress. • Samarbeid om felles organisering og drift av interkommunal legevakt. • Sikra vikarordningar for både legevaktslegar og legevaktssjukepleiarar. • Organisera eit korps av fastlegar, som primært har arbeidsoppgåver på eitt lokalkontor i ein kommune, men som og kan ha faste kontordagar på eit kontor i nabokommunen. • Samarbeid om turnuslegar og felles rettleiings- og fagutviklingsdagar. Legevakt er eit kommunalt ansvar og er basert på at fastlegane har plikt til å ta del i legevakt. Sentrale spørsmål er: • Korleis sikra at det kjem allmennlegar til kommunane i Odda og Voss sjukehusområde i framtida? • Korleis sikra at allmennlegane i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde har arbeidsvilkår som gjer at dei vert verande? Definisjonar: Helseradionettet: Legevaktsentral: AMK sentral: Norsk Helsenett: Meldingsløftet: Legevakt: Legevaktstasjon: Interkommunal lv: Lukka radiosamband til bruk for helsevesenet og brann . Kommunal fagsentral knytt til helseradionettet og bemanna med helsepersonell for mottak, prioritering og formidling av henvendelsar til legevakt . Foretaket sin akuttmedisinske kommunikasjonssentral knytt til helseradionettet og bemanna med helsepersonell. Norsk Helsenett SF er eit norsk statsforetak som har som formål å auka kvaliteten og effektiviteten i helse- og sosialsektoren i Norge ved å leggja til rette for elektronisk samhandling. Elektronisk meldingsutveksling mellom helseinstitusjonar. Organisert vaktordning med lege i vakt for å dekka nødvendig helsehjelp. Den fysiske staden der folk møter fram for å hjelp av allmennlegetenesta sin vaktlege. Legevakt samarbeid mellom kommunar om organisert vaktordning med lege i vakt for å dekka nødvendig helsehjelp (samkommune eller vertskommunemodell) . 2 Akutt hjelpar: Person som gjev førstehjelp i kommunehelsetenesta ved raude responsar i påvente av lege og ambulanse. Fagbase: Eit ressursmiljø der fleire fagpersonar er lokalisert saman, er eit stabilt fagmiljø som har kompetanse og gjev veiledning til helsepersonell. OPPGÅVER Lov 24.06.11 nr. 30 Om helse – og omsorgstenestene i kommunane pålegg komunane å ha ei legevaktsordning. Forskrift 18. mars 2005 nr. 252 om krav til akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus definerer nærmare kva krav som vert stilla til legevaktordninga. Legevaktordninga skal sikre befolkninga si trong til kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgjeving og behandling ved akutt oppstått eller forverring av sjukdom eller skade der rask medisinsk hjelp kan vere avgjerande for liv og helse. Kommunane har ansvar for akutt medisinsk beredskap både i og utanfor fastlegane si kontortid. § 12 i forskrifta beskriv oppgåvene: Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Merknad til § 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. § 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivareta utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene § 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har Lv sentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer. Forskrifta legg i tillegg føringar på samhandlinga mellom dei ulike aktørane i den akuttmedisinske kjeden. Heile forskrifta med kommentarar ligg som vedlegg 1. 3 Dagens situasjon: Kommunane i Odda og Voss sjukehusområde har i dag dels eigne tilbod og dels tilbod i lag – interkommunale ordningar. Ordningane er beskrivne under organisasjon. Vurdering: Oppgåvene i åra framover vil verta meir omfattande og kompliserte ettersom den politiske styringa av helsevesenet legg opp til at fleire oppgåver enn før skal løysast av helsetenesta utanfor sjukehus. Fastlegane/vaktlegane vert sentrale som medisinsk ansvarlege for pasientbehandlinga i legevakt. Det vil vera trong for fagleg oppdatering og komplettering av teoretisk og praktisk kunnskap, utstyr og lokale både for sjukepleiarar og legar som tek del i legevakt. Krava til internkontroll må understrekast. Dette krev også meir ressursar til administrasjon og oppfølging av tenesta. ARENAER Dagens situasjon: Kommunane har ansvar for å organisera og fylgja opp tenester på fylgjande arenaer: Legevaktsentral – medisinsk naudmeldeteneste. Legevaktstasjon: undersøkje, diagnostisere og starte behandling. Fastlegekontor: fastlegane sitt øyeblikkeleghjelpsansvar for eigne listepasientar på dagtid. Sjukebesøk: rykkje ut til kritisk sjuke pasientar. Skadeplass: rykkje ut til skadeplass, både organisatoriske og medisinsk faglege oppgåver. Administrasjon: leiing, opplæring, trening og godkjenning krev tid, personell, rom og utstyr. Vurdering: Kommunen ved kommuneoverlege har fagleg ansvar for organisering og drift av legevaktsarbeidet. Fleire av arenaane over er for tida ikkje godt nok ivaretekne i fleire av kommunane i Hardanger og Voss. ORGANISERING Dagens situasjon: Kommunane i Hardanger og Voss er i dag fleire legevaktdistrikt. Det er 3 legevaktsentralar i Hardanger og Voss: - Voss legevaktsentral som er lagt til akuttmottak på Voss sjukehus, vert etter avtale leia av sjukepleiar tilsett på Voss sjukehus. Medisinskfagleg ansvar er tillagt kommuneoverlegen i Voss. Dagtid – telefonane vert sett over til vakthavande lege på Voss utan vurdering. Dagtid: Legevaktsentral for Granvin, Ulvik og Vaksdal Ettermiddag og kveld – Legevaktsentral for Voss, Granvin, Ulvik og Vaksdal. Natt - Legevaktsentral for Voss, Granvin, Ulvik, Vaksdal og Kvam. - Odda legevaktsentral som er lagt til Odda sjukehus intensiv avdelinga, vert etteravtale leia av sjukepleiar tilsett ved Odda sjukehus. Medisinskfagleg ansvar er tillagt kommuneoverlegen i Odda. 4 - Legevaktsentral for Odda, Eidfjord, Ullensvang og Jondal heile døgnet. Kvam legevaktsentral som er lagt til Helsebanken legekontor i Øystese Legevaktsentral for Kvam frå kl 08 til 23 Lagt til Voss kl 23 – 08 alle dagar heile året Det er 7 legevakstasjonar i Hardanger og Voss: – – – – – Voss legevakt • Dagtid: • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Ettermiddag og helg. • Legevakt samlokalisert med akuttmottak på sjukehuset. • Natt • Interkommunal legevakt på sjukehuset. Odda legevakt • Dagtid: • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor (raud respons). • Ettermiddag og helg. • Legevakt lagt til Odda legesenter. • Natt • Legevakt lagt til Odda legesenter. Kvam legevakt • Dagtid: • Pasientane vist til fastlege eller næraste legekontor om det hastar. • Ettermiddag og helg. • Legevakt samlokalisert med Helsebanken legekontor. • Natt • Interkommunal legevakt på Voss sjukehus. Ulvik og Granvin legevakt • Dagtid: • Lokal lege dekkar eigen kommune. • Ettermiddag og helg. • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Natt • Interkommunal legevakt på Voss sjukehus. Vaksdal legevakt • Dagtid: • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor • Ettermiddag og helg. • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Natt • Interkommunal legevakt på Voss sjukehus. 5 – Eidfjord og Ullensvang aust legevakt • Dagtid: • Ullensvang aust: Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Eidfjord: Lokal lege dekkar eigen kommune. • Ettermiddag og helg. • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Natt • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. – Ullensvang vest og Jondal legevakt • Dagtid: • Ullensvang vest: Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Jondal: Lokal lege dekkar eigen kommune. • Ettermiddag og helg. • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. • Natt • Legevakt pålagt ein lege kvar dag, frammøte legen sitt kontor. Utfordringane i vår region innan legevakt kan oppsummerast slik: • mange fastlegar har arbeidd lenge og mykje. • mange nærmar seg eller har passert 60 år. • ved 60 år kan lege få fritak frå legevakt (gjeldande avtaleverk). • 5 fastlegar i kommunane i sjukehusområda held fram i legevakt etter fylte 60 år . • Jondal, Odda og Ullensvang har over år hatt mange vikarar i fastlegestillingar og legevakt. • legevakt har kome i tillegg til vanleg arbeidstid og slik vore ei ekstrabelastning i legane si fritid. • fådelt vaktordning forverrar denne belastninga. • fleire av kommunane står framfor nokre år med utskiftingar i fastlegekorpset pga. alder. Utfordringa startar i Eidfjord, deretter Ullensvang, Granvin og Voss og etter kvart i Kvam og Odda. Dette medfører store utfordringar til å bemanna legevaktane. Vurdering: Kommunane i Hardanger har ulik organisering av sine legevakttenester. Det er variasjon både når det gjeld drift, ressursar, lokale og system. Både i Voss og Odda sjukehusområde er det velfungerande interkommunalt samarbeid om legevaktsentralfunksjon. I begge sjukehusområda er det interkommunalt samarbeid også om legevakt. I Voss sjukehusområde samarbeider 5 kommunar om nattlegevakt på Voss. Denne ordninga har legane opplevd som eit stort framsteg ved at dei har fått sjeldnare nattevakter. Publikum har opplevd lengre reiseveg til legevakta på nettene. Dette har heva terskelen for å ta kontakt 6 med legevakta på natt utan at vi så langt kjenner til at det har fått alvorlege konsekvensar for einskildpersonar. I Kvam har det vore bakvakt som vert kalla ut på raude responsar dvs. når det hastar mest. På ettermiddag, kveld og helg har det vore interkommunalt samarbeid mellom Ulvik og Granvin om legevakt. Denne ordninga har vore god for publikum, men er belastande og slitande på legane grunna få deltakande legar i vaktordninga. I Odda sjukehusområde er det samarbeid mellom Eidfjord og Ullensvang aust og Jondal og Ullensvang vest om legevakt knytt til kontora til legane. Denne ordninga har vore god for publikum, men er belastande og slitande på legane grunna få deltakande legar i vaktordninga. Det er til dels stor skilnad i avlønning for det å ha vakt. Ansvar for ei lita befolking og hyppige vakter er det som gjev minst økonomisk uttelling for legane, men er det som opplevest som den største arbeidsbelastninga over tid. Dei som opplever belastninga størst er dei som er lågast lønna. I det interkommunale samarbeidet kring Voss sjukehus har Voss kommune vore vertskommune. Kommuneoverlegen på Voss har vore medisinskfagleg ansvarleg og leiar for legevakta. Det har vore sett av om lag 2 timar/veke til arbeidet. Ansvaret for dagleg drift er lagd til Voss sjukehus ved avdelingssjukepleiar i akuttmottak. I ein hektisk kvardag har det vore utfordrande for sjukepleiarane med oppgåver dels for sjukehuset og dels for legevakta å prioritera. Ved vidareutvikling av legevakttenesta må oppgåver og organisering beskrivast meir detaljert. Det er eit kommunalt ansvar å leggja til rette for at vaktlegane skal kunna utføra jobben sin fagleg forsvarleg og i tråd med krav i arbeidsmiljølova. Dette inneber mellom anna å halda legane med lokale, utstyr og medikament. Dette er berre til ein viss grad oppfylgt av kommunane i Voss og Hardanger. Kommuane har også ansvar for å sikra at dei som deltek i vakt har god nok lokalkunnskap (om geografi, system, planar m.m.), held fagleg standard og leggja til rette for opplæring og høve til å trena på akuttmedisinske prosedyrar. Dette er arbeid som til no i stor grad er lagt på den enkelte lege. Dei kommunane som er komne lengst i systemarbeid, er Voss, Odda og Kvam. Dels kan deler av driftsforma i desse kommunane vidareutviklast i eit interkommunalt samarbeid, og dels skal det etablerast nytt, felles system for distriktet i samarbeid med Helseforetaka. ARBEIDSMETODE Arbeidet med å endra/oppgradera legevaktstilbodet i Hardanger og Voss er organisert som eit prosjekt, og arbeidet vert gjennomført med prosjektmetodikk. Prosjektet har ein prosjektleiar som driv prosessen saman med dei andre prosjektleiarane i Prosjekt samahandlingsreforma i Hardanger. Under oppdragsgjevar er det ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Gruppene er samansett med representantrar frå fleire kommunar, foretak, fag og brukarnivå. Det er laga framdriftsplan for prosjektet med fasar og milepælar. 7 BEMANNING Voss: Voss har 10 delt legevakt lokalt. Interkommunal legevakt har 24 dagars turnus, Voss har 14/24. 1 fastlege er friteken frå vakt grunna alder 60 år +. 1 fastlege over 60 år deltek framleis i vakt. Ingen fastlegar er fritekne frå vakt av andre grunnar. 4 legar som ikkje er fastlegar har avtale med kommunen om fast deltaking i legevakt. . 1 turnuslege tek del i vakt. Ferien vert samordna. Dei som ikkje har ferie tek vaktene. Ingen vikarar i feriane. Kommuneoverlegen på Voss er medisinskfagleg ansvarleg og leiar for legevakta. Ansvaret for dagleg drift er lagd til Voss sjukehus ved avdelingssjukepleiar i akuttmottak. Har legevakthåndbok for legane. Sjukepleiarar frå Voss sjukehus bemannar legevakta i opningstidene. Vaksdal: Vaksdal har 3 delt legevakt lokalt. Interkommunal legevakt har 24 dagars turnus, Vaksdal har 4/24. 1 fastlege er friteken frå vakt grunna alder 60 år +. Ingen fastlegar er fritekne frå vakt av andre grunnar. 1 turnuslege tek del i vakt. Har innleigd vikar i ferieavviklinga. Kommuneoverlege og fastlege administrerer vakt. Legevakt lokalisert til legekontor. Ikkje hjelpepersonell på vakt. Granvin og Ulvik: 4 delt legevakt inkludert turnuskandidat. Interkommunal legevakt har 24 dagars turnus, Granvin har 1/24. Interkommunal legevakt har 24 dagars turnus, Ulvik har 1/24. Ingen legar er over 60 år. Ein lege gjekk ut av vakt grunna alder i juli 2009, ein vert 60 i 2013. Ingen legar yngre enn 60 år er fritekne frå vakt. Ingen faste vikarar. Ferie avviklast med hyppigare vakter for dei faste legane som er att. Kommunoverlege har adminstrasjon og medisinsk fagleg ansvar. Kvam: 10 delt legevakt lokalt. Interkommunal legevakt har 24 dagars turnus, Kvam har 4/24. Kommuneoverlege og 1 fastlege er fritekne frå vakt grunna alder 60 år +. 1 fastlege er friteken frå vakt av andre grunnar. 1 fast vikar heile året frå tidleg 90 tall. 1 turnuslege som tek del i vakt. 1 sjukeheimslege på heiltid som tek del i vakt. 8 8 ferieveker om sommaren vert sett vekk til vikar. Kvam har hatt kjende vikarar i desse vekene dei siste åra. Kommuneoverlegen i Kvam har det medisinsk faglege ansvaret og eit overordna administrativt ansvar for legevakta. Har legevakthåndbok for legane. 6 sjukepleiarar går kvelds og helge turnus i opningstidene for legevakta. Utvida stilling for koordinerande sjukepleiar som arbeider dagtid i tillegg til vaktturnus. Eidfjord: 6 delt legevakt. Begge fastlegane over 60 år (64 og 66) Begge deltek i vakt. Kan ha vikar i nabokommune 1 månad om sommaren. Kommuneoverlege har det medisinsk faglege og administrative ansvaret. Kommunelege i nabokommune lagar vaktlister. Ullensvang: Delt i to vaktdistrikt: Vest har vaktsamarbeid med Jondal: 4-delt (2 Utne, 2 Jondal). Ein av to legar er over 60 år, men begge tek del i vakt eller eldre. Aust har vaktsamarbeid med Eidfjord: 5 eller 6-delt, avhengig av turnuslegesituasjonen. Begge fastlegar er eldre enn 60 år. Begge faste leger går fortsatt legevakt, men delvis kun i eigen kommune om nettene. Distriktet er av og til delt om nettene etter kollegial avtale. Ein av fastlegane lagar vaktliste for Ullensvang aust og Eidfjord. Same fastlege har medisinsk fagleg ansvar. Odda: • Odda har 7 delt legevakt. • 1 fastlege er friteken frå vakt grunna alder 60 år +. • 2 fastlegar er fritekne frå vakt av andre grunnar. • 1 turnuslege tek del i vakt. • Ingen faste vikarer, men behov for vikarer i perioder. • Feriar vert løyst med eksitsterande personell forsterka med innleigde vikarar etter behov. • 1 fastlege har offentleg oppgave i 20 % stilling som medisinsk faglegansvarleg på legevakt og har ansvar for medisins undervisning og oppfølging. • Tenesteleiar har ansvar for : o Sette opp legevaktslister, både dagtid og kveld/natt. o Økonomsik ansvarleg for legevakt. o Opplæring i bruk av IKT løysingar. • Har ingen rutinar på undervising. • Har legevakthåndbok for legane. • Odda kommune leiger tenester fra Odda sjukheus for mottak av legevaktstelefon. • Sjukepleiarar ved intensiv avdeling betjenar legevaktstelefonen. • Odda kommune har kommunal legevaktstasjon stasjonert ved Odda Legsenter, som er betjent med hjelpepersonell frå 9 o kl. 1730 – 2200, mandag – fredag. o kl. 0900 – 1300 lørdager + heimevakt til kl. 2300. o kl. 1500-2100 søndager. Jondal: 4-delt vakt i avtalane og stort sett i praksis (ved sjukdom blir det 3-delt vakt). Begge fastlegane er under 60 år. Fastlege administrerer vaktlista for både Jondal og Ullensvang vest. Kommuneoverlege har medisinsk fagleg ansvar. Administrativt arbeid er delt mellom fastlege og medhjelpar på legekontoret. Feriane blir forsøkt løyst ved at legane har ferie til ulik tid og dermed dekker opp for kvarandre. Ved enkelte helger og i enkelte periodar har det gjerne vore ein fast vikar. Vurdering: Dei fleste dagane i året vert legevaktene i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde dekka av lokale legar. I Odda, Voss og Kvam er det hjelpepersonell tilstades heile eller deler av vakttida. I dei fleste kommunane er vaktbelastninga svarande til tal fastlegar. I kommunar med mange fastlegar er fylgjeleg vaktbelastninga betydeleg mindre enn i dei andre kommunane. I dei små kommunane er det hyppige vakter – 4 delt vakt. I periodar ved fråvær og sjukdom er det tredelt vakt. Det er svært belastande og virkar lite rekrutterande og stabiliserande på legetenesta. Mange av legane har vore lenge i regionen, men spesielt i nokre av dei små kommunane har det vore problem med stabilitet og rekruttering. 60 – år er grensa for pliktmessig deltaking i vakt i gjeldande avtaleverk. I dei minste kommunane deltek fleire av dei 60 + i vakt. Interkommunalt samarbeid om legevakt og fastlegestillingar vil kunna redusera belastninga betydeleg og auka kvaliteten på arbeidet. FINANSIERING Utgreiingsarbeidet for legevaktsprosjektet var i 2011 fullfinansiert gjennom prosjektmidlar frå Helsedirektoratet. Det er søkt midlar i 2012 til implementering av Visjon legevakt 2020 i Hardanger og Voss. Framtidig finansiering – investering, inntekt og utgift vert omtala i avsnittet om oppsummering, tilråding og iverksetting under. EVALUERING Alle kommunane har i dag ei eller anna form for interkommunalt samarbeid om legevakttilbod. Dette er delvis på natt og delvis på ettermiddag, kveld og helg. I fleire av kommuane i Odda og Voss sjukehusområde er legevakttilbodet drive på ”gamalt” vis med lege åleine på vakt. Legen har teke ansvar for utstyr og medikament og tek mot pasientar på eige kontor eller reiser i sjukebesøk. 10 Kontaktane vert formidla anten av eigen legevaktsentral eller interkommunal legevaktsentral. Det er ikkje ei bemanna legevakt som tek mot pasientane. Det er ikkje systematisk opplæring av nye legar og vikarar. Vaktene kjem i tillegg til vanleg arbeidstid. Små fådelte legevaktsdistrikt er sårbare for vakansar. Vikarbelastning ved sjukdom og ferie medfører relativt større vaktbelastning på gjenverande lege/ar. Alternativet med å leiga inn vikarar er dyrt for kommunen og gjev eit dårlegare tilbod til befolkninga. Vikarane kjenner pasientane og distriktet dårleg og snakkar og forstår ofte ikkje språket og kulturen tilfredsstillande. Sjølv om legevakta etter ei eventuell omorganisersing vert lenger unna for mange innbyggjarar, er fordelen med stabile legar naudsynt for ei god legevaktteneste. Pasientane skal kunna få hjelp når det hastar mest likevel. Små fådelte legevakter er i dag organiserte slik at kommuneoverlege har medisinsk fagleg ansvar i tillegg til mange andre oppgåver. Organisering med større organisasjon og fast leiar vil kunna leggja til rette for fagleg utvikling og kompetansesikring/kompetanseheving innan legevaktsmedisin, og dermed gje eit betre tilbod til innbyggjarane. Det er sansynleg at hyppige vakter og kjensla av å vera åleine om ansvaret og ofte lang ventetid på ambulanse, er ei sterkt medverkande årsak til at mange legar ikkje søkjer seg til utkantkommunane og heller ikkje vert verande der. Før eventuelle endringar av legevaktstilbodet i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde er det ynskjeleg å gjennomføra ei evaluering ved: • Spørreundersøking til publikum/ pasientar • Spørreundersøking mellom fastlegane/legevaktslegane • Spørreundersøking til kommunane om deira vurdering av kostnadar, stabilitet, vakans i stillingar/heimlar Vi meinar likevel at det er grunnlag for å arbeida vidare med prosjektet før evalueringa er gjennomførd. Vi har fylgjande forslag: 11 Oppsummering, tilråding og iverksetting. Tilrådinga frå prosjektet har teke utgangspunkt i Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt, rapport 1 – 2009 frå Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og vi kallar forslaget: Visjon 2020 Hardanger og Voss interkommunale legevakt. Hardanger og Voss interkommunale legevakt skal vera ein moderne, fagleg kompetent, effektiv og profesjonell naudetat som sikrar befolkningen eit trygt, bærekraftig* og oversiktleg medisinsk naudhjelpstilbod av god kvalitet heile døgnet. * (dvs. at legane blir rekrutterbare og vert verande innanfor ei økonomisk akseptabel ramme for kommunane) Tre sentrale perspektiv skal leggjast til grunn for legevakta: 1. Det medisinsk-faglege perspektivet 2. Pasientperspektivet 3. Organisasjonsperspektivet 1. Om det medisinsk faglege perspektivet: Hardanger og Voss interkommunale legevakt skal : – vera innretta mot beredskap, akuttmedisin og det som hastar. – styra pasientstraumen etter faglege omsyn. – fungera samhandlande med pasienten sin nytte i fokus. – driva allmennmedisinsk verksemd. – vera ein viktig del av den akuttmedisinske kjeda. 2. Om pasient perspektivet: Pasientane skal primært venda seg til legevakt pr. telefon slik at: Når hjelpa kan venta litt skal pasientane få tilbod om rett vurdering og rett behandling på rett stad til rett tid med høg kvalitet heile døgnet ved å ringja nasjonalt legevaktnummer 116 117. Pasientane kjem då fram til næraste legevaktsentral som kan gje råd i telefonen eller gje tilbod om legehjelp anten ved næraste legevakt eller ved sjukebesøk. Legevaktsentralen skal kunna senda legeambulansealarm, men: Ved behov for strakshjelp skal hjelpa primært rekvirerast gjennom medisinsk naudtelefon, 113, som varslar lege og ambulanse samstundes (sender legeambulansealarm). Når pasienten ikkje kan venta på hjelp hjå fastlege, kan legevaktsentralen kontaktast ved alle slags akutte helseplager og skadar eller mistanke om akutt sjukdom. I tillegg kan legevakta vere første kontaktinstans ved seksuelle overgrep og vald, og kan dessutan vere ein open kanal ved sosiale og personlege kriser; som alle skal vurderast, prioriterast, eventuelt visast vidare, og handterast på line med andre kontaktar. Pasientane skal oppleve ei saumlaus helseteneste, der tenesta sjølv tek ansvar for forlaupet og oppfølgjing av kontakten, uavhengig av forvaltningsnivå og lokal administrativ organisering. Utan forseinkande opphald skal pasienten kunne få 12 naudsynt hjelp frå helsepersonell ved legevaktsentralen og legevakta, frå ambulansetenesta, frå vakthavande lege ved konsultasjon eller sjukebesøk, eller få råd om eigenomsorg eller vidare observasjon eller andre tiltak heime. God kvalitet er å få rett vurdering og behandling på rett stad til rett tid. God kvalitet er også å bli møtt med gode haldningar og respekt, uansett bakgrunn, problemstilling og personleg situasjon. Handteringa i legevakttenesta skal medføre tryggleik, tillit og nøgde pasientar, og målet er at informasjon, prioritering og tiltak skal bli forstått og akseptert. Det skal lagast system for brukarmedverknad i internkontrollsystemet. 3. Om organisasjonsperspektivet: • Kommunane i Hardanger og Voss skal vera eitt legevaktdistrikt med 3 legevaktstasjonar: – med felles profesjonell fagleg og administrativ leiing. – med same kvalitetskrav og internkontrollsystem. • Kvar stasjon skal ha sin eigen legevaktsentral lokalisert saman med legevakta. Sentralen dekkar dei same kommunane som stasjonen dekkar til ei kvar tid. Det tyder at når legevaktstasjonen vert flytta etter klokka 23, dekkar sentralen deler av døgnet eit større område. Legevaktsentralane kan og fungera som backup for kvarandre ved sjukdom, anna fråvær eller ved for stor pågang på ein enkelt sentral. Legevaktsentralane i Hardanger og Voss skal vera: • Voss legevaktsentral • Odda legevaktsentral • Kvam legevaktsentral Legevaktstasjonane i Hardanger og Voss skal vera: • Voss legevakt • Odda legevakt • Kvam legevakt For å imøtekoma eventuelle akutte behov som kjem på rett etter arbeidstid, kan det i kommunane Granvin, Ulvik, Eidfjord og evt. deler av Ullensvang aust vera utvida opningstid på eit kontor kvar ettermiddag inntil kl. 18. Legevaktstasjonane er lokalisert langs logisk reiseveg til sjukehus for dei fleste pasientane og er lokalisert nær eller saman med sjukeheim, ambulansestasjon, legekontor eller lokalsjukehus. • • Voss legevakt 24/7 ( 24 timar i døgnet 7 dagar i veka) – Voss kl. 08 – 23 eller evt 16 – 23. – Ulvik, Granvin, Eidfjord, Vaksdal kl.16 – 23 (evt. Kl. 18/19 – 23). – Interkommunal natt (Voss, Vaksdal, Granvin, Ulvik, Kvam, Eidfjord og evt. Ullensvang aust). Odda legevakt 24/7 – Interkommunal Odda, Ullensvang deler av aust og heile vest og Jondal kl. 16 – 08. 13 • Kvam legevakt (dagtid på næraste legekontor, kveld kl. 16 – 23 Kvam legevakt, kl. 08 – 23 helg). • Kvar stasjon skal – vera i eigne lokale. – ha kvalifisert lege/legar i tilstadevakt til fastsette tider. – vera godt utstyrte. – i opningstida utover legane ha kvalifisert helsepersonell tilstades, • som inngår i jobbrotasjon mellom legevaktsentral og ulike pasientretta oppgåver i legevakttenesta. • Hjelpepersonell skal aldri vera åleine på jobb (dvs i bygningen der legevakta er lokalisert.) • Legen skal – aldri arbeide aleine, – ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk utstyr, registrert som utrykningskøyretøy) med sjåfør med relevant utdanning for utrykning og sjukebesøk. • Bakvaktordningar – I Kvam skal det mellom klokka 23 og 08 vera lege i bakvakt som kan aktiverast; • ved livstruande hendingar (raud respons). • og ved andre oppgåver som treng legevurdering som ikkje kan vente. • Aktivering av lege i bakvakt skal ikkje skje automatisk ved alarm frå AMK eller legevaktsentralen, men etter vurdering av legevaktlege i aktiv vakt. – Det må vurderast behov for bakvakt i andre kommunar/område (Ulvik, Granvin, Eidfjord eller ekstra lege til å rykkje ut frå evt Voss og Odda). – Det må vurderast behov for å organisere ei akutthjelpar teneste knytt til pleie – og omsorg eller brannvern. • Både lege og hjelpepersonell skal vera tilknytt naudvarsel. • Bergen legevakt skal ha funksjon som fast organisert overgrepsmottak for kommunane i H/V med unntak av for kommunane Odda, Jondal og Ullensvang som er knytt til Haugesund. • H/V Legevakt skal vera ein integrert del av dei prehospitale akuttmedisinske tenestene med: – eigen lovpålagd avtale med foretaket om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus. – aktiv og hyppig samhandling med dei andre aktørane, inkludert avanserte kommunikasjonsløysingar via helseradionettet og andre digitale kommunikasjonsformer med ambulansetenesta, AMK og sjukehus, samt brannvern og politi når det er naudsynt. 14 • Gjennom legevaktsentralen skal befolkninga ha tilgang til forsvarleg medisinsk vurdering heile døgnet. • Legevakt på dagtid skal organisert slik at fastlegane yt akutte legetenester frå fastlegekontoret og inngår i beredskapsordningar for legevakttenester utanom kontoret (utrykningar) utover fastlegane sin vanlege akuttfunksjon ovanfor eigne pasientar. • Kommunane Voss og Odda bør vurdera om det skal vera daglegevakt knytt til legevaktsstasjonen. Grunngjevinga for dette er at Odda og Voss kan få ansvar for observasjons og akutt senger for nabokommunane. Alternativt kan ansvaret vera knytt til sjukeheimslege i full tid. • Pasientar med problemstillingar som ikkje er høgt prioriterte ved legevakt og AMK, skal i utgangspunktet alltid ringja fastlegekontoret på dagtid, men helsepersonellet på legevaktsentralen skal ivareta mottak og prioritering av alle kontaktar som kjem via legevakttelefonen, samt organisera tilbodet til pasienten, også utan at det alltid er lege i tilstadevakt på stasjonen. • • • Alle legar med regelmessig vakt skal ha kommunikasjonsutstyr (helseradio) og alle fastlegekontor skal ha utstyr for å vera tilgjengeleg på helseradionettet/naudnettet på dagtid. • Legevaktsentralen skal via Norsk helsenett/Meldingsløftet i kommunane – samhandle elektronisk med både spesialisthelsetenesta, fastlegane og relevante kommunale tenester. • Det skal arbeidast for at legevakta med pasienten sitt samtykke om mogeleg skal – ha tilgang på fastlegedatabasen. – skal kunne ha elektronisk meldingsutveksling (epikriser og andre meldingar) og om mogeleg kunne ha elektronisk tilgang til akutt-timar i fastlegane sine timebøker. • Legevakta må – ha tilgang med pasienten sitt samtykke til viktige medisinske opplysningar (medikamentlister, tidlegare og kroniske sjukdommar og diagnosar) når slike system vert utvikla nasjonalt. (Kjernejournal) Personell: • Alle spesialistar i allmennmedisin med fastlegeavtale i distriktet skal delta i legevakt som ein integrert del av fastlegeavtalen. • Legar under utdanning i kommunen (fastlegar, legar i spesialisering og turnuslegar) deltek under rettleiing av spesialist i allmennmedisin. • Alle legane og hjelpepersonell må; – oppfylla nasjonale og lokale kvalifikasjonskrav. – gjennomgå naudsynt intern opplæring. – ta del i systematisk: • trening og samhandlingsøvingar. 15 • ha tilbod om vidareopplæring/utdanning. • Legane skal ha ein fast vakt- og tenesteplan. • Idag er legevakt unnateke arbeidstidsbestemmelsane i arbeidsmiljølova. Målet er at vakt – og tenesteplan skal organiserast etter prinsippa i arbeidsmiljølova. Legen skal kunne ta ut fritid tilsvarande det ho/han arbeider legevakt. Ein lege skal altså ikkje påleggjast legevakt i tillegg til 100% stilling, men som del av kommunalt fastlønna stilling eller som kommunale timar (inntil 7,5 t per veke) for privat fastlege med driftstilskot. Vakter, øvingar, opplæring, utsjekk av utstyr, oppdatering i prosedyrar og møter i legevakt, kurativ verksemd og andre kommunale eller faglege oppgåver skal vera del av arbeidstida på ein slik måte at totalarbeidstida vert identifisert. Dette inkluderer eventuelt fri før og etter vakt. Dette vil medføra mindre tilgang til fastlegane på dagtid, dersom dei same legane skal ha legevakt. Slik vert det behov for fleire fastlegar i kommunane. • Legane skal ha fast lønn for alt arbeid på tenesteplanen, og det må sikrast kompensasjonsordningar for fråvær av legen frå fastlegepraksis på grunn av legevakt. • Vaktomfanget og arbeidsbelastninga, spesielt om natta, skal vere slik at legane kan ta del i vaktarbeidet over tid også etter at dei kan søkja fritak. • Legar som ynskjer å ha legevakt i tillegg til normal arbeidstid, skal likevel ha høve til det. • Kommunane treng å tilsetja faste legevaktsvikarar. ØKONOMI: Kostnadane skal dekkast høvesvis mellom dei deltakande kommunane etter folketal. Alternativ kan det leggjast i basisutgift i botnen, resten fordelt etter folketal. Det vert lagt opp til at Voss og Odda er vertskommunar og inngår avtale med nabokommunane om kostnadfordeling. Legane i kommunane skal ta del i fellesordninga. Kostnadar som inngår i legevakt: Faste kostnadar 1. beredskapsgodtgjerdsle til legane. 2. fastløn til legar i vakt. 3. drift av legevaktsentral og legevakt: • lokale og utstyr. • fast tilsett hjelpepersonell. • andre driftsutgifter. Aktivitetsstyrde kostnadar 1. eigenandelar betalt av pasientane. 2. refusjonar til vaktlegane totalt. 16 3. refusjonstakstar: • refusjon av eigenandelar pga generelt fritak. • refusjon eigenandelar pga frikort. 4. reisegodtgjerdsle frå helseforetaket. 5. km – godtgjerdsle frå kommunen. 6. refusjon frå samarbeidande kommunar. Investering • Voss må investera i lokale og utstyr. • Odda må investera i lokale og utstyr. • Kvam har investert i lokale og utstyr. Kva kostar legevakttenestene i Odda og Voss sjukehusområde kommunane i dag pr. innbyggjar? ( oppgjevne summar frå økonomikontora – må kontrollerast ) Odda: Kommunal kveld, natt og helg kr. 376 Kommunal kveld, natt og helg kr. 478 Kommunal kveld, natt og helg kr. 550 Kommunal kveld, natt og helg kr. 931 Kommunal dag, kveld og helg Interkommunal natt kr. 217 kr. 120 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 298 kr. 235 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 298 kr. 256 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 132 kr. 150 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 445 kr. 132 Ullensvang: Jondal: Eidfjord: Voss: Ulvik: Granvin: Vaksdal: Kvam: I kostnadsbiletet i Kvam er faktorane over langt på veg medrekna. Det er ikkje teke nok høgd for utstyr, vedlikehald og utvikling av kompetanse. Kva vil den nye modellen kosta kommunane pr. innbyggjar? Utvida Voss legevakt på kveld og helg i gjeldande modell Denne legevakta dekkar tilbodet i Voss, Granvin, Ulvik og Eidfjord. Det er ei samla folkemengd påca 17000. 17 For Ulvik og Granvin, som alt er tilslutta interkommunal legevakt på natt, er det mogeleg å slutta seg til Voss kommune si eksisterande legevakt på kveld og helg slik den vert driven i dag. Eidfjord kan gjera det same straks brua er ferdigstilt. Kostnadsmessig vil ei ordning med Voss, Ulvik og Granvin gje ein pris pr. innbyggjar på ca. kr. 190 pr. innbyggjar, medrekna Eidfjord går kostnaden ned til ca. 180 pr. innbyggjar Det vil bety ei innsparing i Ulvik og Granvin på kr. 110 – 120 kr. pr innbyggjar. Eidfjord vil ha ei betydeleg større innsparing frå kr. 931 pr. til ca. kr. 450: pr. innbyggjar. Kveld og helg, ca. kr. 180 - 190 Natt ca. kr. 250 - 260 Viktigaste forbetringa er likevel at arbeidsbelastningar / beredskapsordninga for legane i Ulvik, Granvin og Eidfjord vil verta tilslutta ei vaktordning med maks legevakt kvart 10. døgn ( vanlegvis sjeldnare). Legane på Voss vil kunna dela vaktbelastninga på nokre fleire. NB: Dersom Vaksdal kommune vil ta del, er det mogleg at den aktive tenesta må utvidast, men kostnadane vil verta fordelt på auka innbyggjartal med ca. 4150. Endringar etter ombygging Voss legevakt Det vert lagt opp til ei ombygging av Voss legevakt/sjukeheim. Det vil gje nye husleigekostnader. Det må arbeidast for at dei sambrukseffektane ein har i gjeldande ordning, så langt som mogleg kan førast vidare, men det er truleg at kostnadbiletet vil auka ein del. Det kan også vera mogleg at Voss skal ta ein høvesvis større del fordi det løyser legetenester også ved LMS-tilbodet. Utvida Odda-modell til ei tilsvarande teneste som eksisterande teneste på Voss: Denne legevakten dekkar tilbodet i Odda, Ullensvang og Jondal. Det er ei samla folkemengd på ca. 11450. Voss legevakt har følgjande drift: I perioden 16-23 inneber det beredskap k. 16-18, aktiv teneste 18-22 og passiv teneste 22-23 på kvardagar. I helg er det aktiv teneste kl. 10-14 og kl.18-22 laurdagar, søndagar og heilagdagar. Den interkommunal nattlegevakt går frå 23- 08. Med same drift i Odda legevakt vil kostnadane pr. innbyggjar verta ca. 600 kr. pr innbyggjar. Odda vil få auka kostnader med om lag kr. 220 pr innbyggjar. Kostnaden i Ullensvang og Jondal vil auka med ca. kr. 120 og kr. 50 pr. innbyggjar. Dersom aktiv teneste vert redusert til t.d. 3 timar kl. 18- 21 på kveld vert kostnaden redusert. I den 3. legevaktstasjonen i Kvam, som driv etter same modell som på Voss, med folkemengd på ca. 8500, er aktiv teneste ca. 2 timar, resten beredskap. Her er det kanskje behov for ein auke til 3 t aktiv teneste. I alle dei tre vaktordningane vert det lagt opp til at legevaktslegane i si vakttid har tilsyn med ØH-tilbodet som kommunane skal leggja til rette for innan 2016. Det vil på sikt truleg auka behov for den aktive delen. På dagtid er det sjukeheimslege som ska ha dette tilbodet. 18 Ved utvida tilbod På fagleg grunnlag tilrår prosjekt felles legevakt i Voss og Odda sjukehusområde at både i Voss og Odda på sikt skal organisera legevaktstilbodet på legevaktstasjonen 24 t 7 dagar i veka. På sikt vil denne ordninga kunna gjennomførast, men kostnadane vil auka noko. Korleis kan kostnadane fordelast mellom kommunane? Kostnadsfordelinga kan skje etter folketal åleine eller ei fordeling med ein lik basissum for kvar kommune og resten fordelt etter folketal. Den interkommunale legevaktsordninga på natt på Voss, har i dag ei fordeling med eit basistilskot, resten fordelt etter folketal. TRANSPORT: • • Helsepersonell – kommunalt ansvar Pasientar – foretaksansvar o Ambulanse o Drosje o Privat Auka transportbehov ved flytting/sentralisering av legevakt må drøftast med føretaket. FINANSIERING: Ei legevaktordning i samsvar med prinsippa i denne visjonen: – må innførast gradvis i tråd med nasjonale føringar og retningsliner – økonomien må leggjast opp etter nasjonale føringar og lokale behov. 19 OPPSUMMERING: I kommunane tykkjest det vera brei fagleg semje om at legetenester og legevakt må styrkjast for å kunna realisera intensjonane i samhandlingsreforma. Det er forventningar om at staten skal koma med friske midlar for å ta kostnadane med ei slik styrking. For å få ei legeteneste/legevaktteneste som rekrutterer og stimulerer til stabilitet, må kommunane likevel allereie no, vera villige til å betala meir for legetenestene sine generelt og legevakttenestene spesielt. Slik prosjektet oppfattar det, er ei akseptabel vaktbelastning for unge legar ein føresetnad for å få ei stabil legeteneste i kommunane. Ved å prioritera slik, vil kommunane evna å behandla fleire pasientar utanfor sjukehus, leggja ferre inn og kunna ta mot utskrivingsklare pasientar i tråd med krava/ føringane i samhandlingsreforma. Prosjektet tek sikte på at kommunane i Hardanger og Voss legevaktdistrikt skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. Det er dei små kommunane som har størst vinst ved å samarbeida om allmennlegetenester og legevaktsordningar interkommunalt. Prosjektgruppa tilrår at prosjektet skal arbeida vidare mot drift tufta på fylgjande: 1. Kommunane i Odda og Voss sjukehusområde skal vera eit legevaktsdistrikt. 2. H/V Legevakt skal vera ein integrert del av dei prehospitale akuttmedisinske tenestene i foretaksområdet med eigen avtale med føretaket om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 3. Distriktet skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. 4. Dei tre perspektiva i visjon 2020 - Hardanger og Voss interkommunale legevakt skal vera førande for legevaktsdistriktet. 5. Det skal vera 3 legevaktstasjonar i legevaktdistriktet. 6. Kommunane Odda og Voss vert vertskommunar for interkommunal legevakt dag, ettermiddag, natt og helg. 7. Kostnadsfordelinga mellom kommunane skjer etter modell for eksisterande interkommunal legevakt i Voss sjukehusområde. 8. Distriktet skal ha felles legevaktsjef , men kvar legevaktstasjon skal ha eigen leiar. 9. Det skal vera felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 10. Kommunane skal ha ansvar for personell, opplæring, naudsynt utstyr og medikament som vert brukt i vaktsamanheng. 11. Kommunane bør samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt vaktkorps i distriktet. 12. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av legevakttenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning. 13. Legane i distriktet skal som hovedregel ikkje ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. 20 Vedlegg 1 § 1. Formål Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. Til § 1 Formålet med en felles forskrift for de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus er å bidra til å styrke og regulere samhandlingen og synliggjøre ansvarsfordelingen mellom de ulike tjenestene i den akuttmedisinske kjeden. Kommunene og de regionale helseforetakene har et ansvar for å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, jf. … § 3. Definisjoner Med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus menes i denne forskrift medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Med akuttmedisin menes kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Med akuttmedisinsk beredskap menes forberedte tiltak som iverksettes for å sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske helsetjenester. § 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Til § 4 (siste ledd) For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Dette er derfor lagt inn som et bindende krav. Det anbefales at helsepersonell deltar i relevant opplæring/kursvirksomhet og i akuttmedisinske team. Lokale kuttmedisinske team kan gjennomføre felles kurs og øvelser. Disse kan bestå av representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er viktig at det avsettes nødvendig tid til øvelser og praktisk trening. … § 5. Virksomhetsrapportering Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. § 6. Definisjon Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten. Til § 6 Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (heretter AMK-sentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktssentraler (heretter LVsentraler) i kommunehelsetjenesten og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av gjeldende medisinsk nødnummer må sikre system for kommunikasjon med andre instanser i spesialisthelsetjenesten og eksterne ressurser. 21 § 7. Ansvarsforhold Kommunen har ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. § 8 og § 10 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen. d) samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester. Det regionale helseforetaket har ansvar for: …… Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt 14 § 8. AMK- og LV-sentralene De regionale helseforetakene og kommunene skal sørge for at helsepersonell i vaktberedskap er umiddelbart tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. § 4. Det gjelder helsepersonell ved AMKsentraler og LV-sentraler, helsepersonell i vaktberedskap i somatiske og psykiatriske sykehus med akuttfunksjon, og helsepersonell i ekstern vaktberedskap. De skal kunne kommunisere med hverandre og med andre nødetater i et kommunikasjonsnett. AMK-sentraler og LV-sentraler skal bemannes med helsepersonell. § 9. Nærmere om AMK-sentralene AMK-sentralene: a) skal håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand b) skal prioritere, iverksette, gi medisinsk faglige råd og veiledning og følge opp akuttmedisinske oppdrag, herunder varsle og videreformidle anrop til andre nødetater og eventuelt hovedredningssentralene, samt varsle andre AMKsentraler som er berørt … § 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk Til § 10 Behandling av akutte psykiske lidelser skal også aktiveres gjennom LV-sentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer. Når det gjelder taushetsplikt vises det til merknadene under § 4. § 11. Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Til § 11 Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LVsentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. § 12 i forskrift om fastlegeordningen i kommunene. § 12. Oppgaver 22 Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Til § 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. § 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivareta utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene § 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har Lvsentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer. § 15. Bil- og båtambulansetjenesten Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander b) bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling 23 NY ORGANISERING AV ALLMENNLEGETENESTER I HARDANGER Prosjektrapport fase I og forslag til tiltak. Prosjektoppdraget Delprosjektet Allmennlegetenester i Hardanger hadde desse måla: 1. Kartleggja utfordringane i fastlegeordninga i kommunane 2. Kartleggja mogleg samarbeidsformer og peika på samarbeidstiltak, både organisatorisk og fagleg, som kan gje meir robuste allmennlegetenester, vera rekrutterande, betra arbeidsmiljø for fastlegane og allmennlegetilbodet for listepasientane 3. Evt. koma med forslag til ny organsiering Delmål: Etablera gode, stabile og robuste tenestetilbod med fagleg forsvarleg tilgjenge for brukarane. Etablera gode, stabile og robuste fag- og arbeidsmiljø knytt til fastlegeordninga. Fremja rekruttering av personell til fastlegeordning i regionen. Resultat- og effektmål: At brukarane opplever tilgjengelege, gode og trygge tenester. At fagpersonellet opplever større tryggleik og vert meir tilfredse. At kommunane får stabile fagmiljø. Prosjektet skal evaluera fastlegetilbodet i Hardangerkommuane og laga ein plan for moglege samarbeidsformer for å betra tilbodet for brukarane og arbeidssituasjonen for tilsette. Følgjande tema skal vurderast: • Oppgåver • Arenaer • Organisering • Arbeidsmetode • Bemanning • Finansiering • Evaluering 1 Bakgrunn: Kommunestyra i Hardanger har vedteke i fellesskap å tilnærma seg Samhandlingsreforma, ei retningsreform for framtidas satsing på folkehelse og helse – og omsorgstenester, gjennom Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger. Gjennom kartleggingar i forprosjektet er det peika på fleire ulike samarbeidsområde. 3 område er peika ut til å innleia samarbeidet: Prosjekt folkehelse i Hardanger og Voss. Prosjekt allmennlegetenester i Hardanger. Prosjekt legevakt i kommunane i Odda og Voss sjukehusområde. Gjennom forprosjektet kom det fram at m.a. følgjande faktorar kunne vera viktige å sjå på for å løysa nokre av utfordringane innan legetenestene (fastlege/legevakt): • Legevaktbelastning og totalt arbeidspress. (jfr legevaktprosjektet). • Samarbeida om felles organisering og drift av allmennlegekontora, t.d. gjennom ein vertskommunemodell (jfr «Senjalegen»). • Organisera eit korps av fastlegar, som primært har arbeidsoppgåver på eitt lokalkontor i ein kommune, men som og kan ha faste kontordagar på eit kontor i nabokommunen. • Samarbeid om turnuslegar og felles rettleiings- og fagutviklingsdagar. Sentrale spørsmål er: • Korleis skal vi sikra at det kjem allmennlegar til Hardanger? • Korleis skal vi sikra at allmennlegar i Hardanger har arbeidsvilkår som gjer at dei vert verande? OPPGÅVER: Lov 24.06.11 nr. 30 om Helse – og omsorgstenestene i kommunane pålegg kommunane å ha allmennlegetilbod. Forskrift om fastlegeordning i kommunene 14. april 2000 i medhold av lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene definerer kva krav som vert stilt til fastlegane. Kapittel 3 definerer fastlegane sine plikter: Fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale. Under utøvelse av det allmennmedisinske arbeidet skal fastlegen prioritere personer på sin liste, så fremt høyere eller lik prioritet av andre oppgaver ikke er pålagt legen i eller i medhold av lov. Merknad: Fastlegen skal dekke behovet for allmennlegetjenester på dagtid for de som står på listen. Det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid. Fastlegen har videre ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Fastlegen har dessuten ansvaret for personens journal med oppdatering av sykehistorie og bruk av legemidler. Innbyggerne på fastlegens liste skal få utført nødvendige allmennlegetjenester, og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet helseattester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester. Fastlegen skal prioritere personene på listen foran andre, med unntak av lovpålagt øyeblikkelig hjelp henvendelser eller andre forpliktelser som er pålagt i medhold av lov, forskrift og avtale. 2 Ved fellesliste har fastlegene i gruppepraksisen dette ansvaret sammen. Dette gjelder med unntak av ansvar for oppfølging og journal for den enkelte, hvor ansvaret ligger hos en ansvarlig lege, se merknader til § 9. Heile forskrifta med kommentarar ligg som vedlegg 1. Dagens situasjon: Fatslegane har ei heilt sentral rolle i helse – og omsorgstenestene i kommunane slik tenestene er organiserte i dag. Lov og forskrift pålegg kommunane å løysa nokså omfattande oppgåver der allmennlegane er nødvendige. Ny helse – og omsorgslov, dei nye forskriftene og forslaget til ny forskrift om fastlegeordninga presiserer dette ansvaret ytterlegare og gjev kommunen nye oppgåver og eit større ansvar for oppfylgjing av tenesta. Kommunen skal leggja til rette slik at løysingane vert gode både for befolkning, allmennlegar og medarbeidarar. Mange av Hardangerkommunane står framfor utskifting av fastlegekorpset og slit med rekruttering og stabilitet i denne tenesta. Tenesta har vore sårbar ved vakansar. Vikarar brukar ofte lang tid på å setja seg inn i lokale forhold og såleis lang tid for å læra seg raskt og effektivt løysa oppgåver utover dei reint medisinske. Vurdering: Oppgåvene i åra framover vil verta meir omfattande og kompliserte ettersom den politiske styringa av helsevesenet legg opp til at fleire oppgåver enn før skal løysast av helsetenesta utanfor sjukehus. Det vil vera trong for fagleg oppdatering og komplettering av teoretisk og praktisk kunnskap både for sjukepleiarar og legar. Fastlegane vert sentrale som medisinsk ansvarlege for pasientbehandlinga. Dette gjeld både for heimebuande pasientar og for kortare opphald i sjukeheim. Fastlegane vert særs viktige som fagleg støtte for pleie- og omsorgstenestene og dei andre helsearbeidarane i kommunane. Ny forskrift om kommunal medfinasiering og betaling for utskrivingsklare pasientar utfordrar kommunane spesielt, og fastlegane vert nøkkelpersonell for å sørgje for at pasientane får helsetilbod på rett nivå. Slik vil dei også ha ein nøkkelfunksjon i høve kommunen sin bruk av sjukehustenester som i praksis betyr økonomi. Kontinuitet i fastlegestaben vert i denne samanhengen spesielt viktig for å kunna følgja sjukdomsutviklinga hjå den einskilde pasient og sikra systemkunnskap i kommunen og regionen . ARENAER Dagens situasjon: Allmennlegane er på fleire arenaer. Publikum vil ønskja og krevja at legen er tilstades og tilgjengeleg på sitt kontor så mykje som råd, og at det ikkje er lang ventetid på ledig time for konsultasjon. Kommunen kan påleggja fastlegen inntil 7,5 timar pr veke til allmennfaglege offentlege oppgåver. I realiteten er legen då maksimalt tilgjengeleg for sine pasientar 4 dagar/veke. Fastlegane kan tilpliktast følgjande allmennmedisinske offentlege oppgåver: • Tilsynslege ved sjukeheim • Lege ved helsestasjon og skulehelseteneste • Rettleiing av turnuslege eller lege i opplæringsstilling • Ulike samarbeidsmøte 3 Interne møte for fagleg oppdatering og kvalitetsarbeid, eksterne kurs for å oppretthalda spesialiteten i allmennmedisin m.m. krev også tid. I tillegg til vanleg arbeidstid er legevakt knytt til fastlegeavtalane. Vurdering: Forslag til ny fastlegeforskrift set større krav til fastlegane om å vera tilgjengelege for pasientane og meir aktive på det førebyggjande området enn det mange fastlegar har vore til no. Når forskrifta skal gjennomførast, må det skapast rom og tid for legane til å kunna løysa oppgåvene. Kommunane er i posisjon til å laga slike gode ordningar. Det må vera samsvar mellom forventningar, oppgåver og tilgjengeligheit og tid til disposisjon. ORGANISERING Dagens situasjon: Kommunane i Hardanger har ulik organisering av allmennlegetenestene. Nokre kommunar har tilsett fastløna allmennlegar. Andre har privatpraktiserande legar, og endå andre har både private og fastløna legar. I enkelte av kommunane har kommunen ansvar for drifta av kontora sjølv om legane driv privat. Ei kort oversikt: Odda : Privatpraktiserande legar, men kommunen har ansvar for drift av legekontor og personell. Alle fastlegane har deltidsstilling med fastløna kommunale oppgåver. Kommuneoverlege i 75 % fastløna stilling. Heiltids fastløna sjukeheimslege. Manglar i dag fastlegar til etablerte lister. Ullensvang: Har både privatpraktiserande og fastløna legar. Både privatpraktiserande og fastløna legar har kommunale fastlønsoppgåver. Kommuneoverlege i 45 % stilling. Stillinga er ledig frå april 2012. 3 av legane er over 60 år. Jondal: Har 2 fastløna legar. Har kommuneoverlege i 20 % stilling kombinert med fastlegearbeid. Eidfjord: Har 2 fastløna legar. Har kommuneoverlege i 30 % stilling kombinert med fastlegearbeid. Begge legane er over 60 år. Ulvik: Har både 1 privatpraktiserande og 2 fastløna legar. Har kommuneoverlege i 40 % stilling kombinert med fastlegearbeid. Granvin: Har 1 fastløna lege, 10 % av stillinga er som kommuneoverlege. Kvam: I Kvam er alle fastlegane privatpraktiserande. Dei fleste legane har kommunale fastlønsoppgåver. I tillegg er det ein sjukeheimslege i 100 % fastlønsstilling og kommuneoverlege i 100 % stilling. Utfordringane i vår region innan allmennlegetenesta kan oppsummerast slik: • mange fastlegar har arbeidd lenge og mykje. 4 • mange nærmar seg eller har passert 60 år, ved 60 år kan lege få fritak frå legevakt. • nokre kollegaer held fram i legevakt etter fylte 60 år, frivillig. • nokre kommunar har hatt problem med å få fylt sine legestillingar og har hatt mykje vikarar dei siste åra (Jondal, Odda, Ullensvang). • fleire av kommunane har arbeidd lenge og målretta for å rekruttera nye legar til fastlegeheimlane (Kvam, Ulvik…). • fleire av kommunane står framfor nokre år med utskiftingar i fastlegekorpset (Granvin, Eidfjord, Ullensvang/Lofthus og etterkvart Kvam og Odda). • unge og nyutdanna legar tenderer til å velgja seg bort frå grisgrendte strok. Dei vil tilhøyra eit fagmiljø og ha eit skjerma familie- og privatliv. • meir enn 50% av dei er kvinner. Dei er i etableringsfase, og både mannlege og kvinnelege legar vil ha tid til barn og familie. Våre ein – og to – legepraksisar med tilhøyrande hyppig legevakt på toppen av 100% stilling er svært lite attraktive for mange av dei yngre legane. Vurdering: Kommunane har ansvar for å organisera drift av allmennlegetenestene. Nytt lov og forskriftsverk saman med endring i rekrutteringa til legeyrket, meir enn 50 % kvinner, gjer at kommunane kanskje må tilpassa organiseringa slik at det vert lettare å rekruttera. Ein yngre lege uttalar: ”Legen må ikkje verta pålagt å arbeida meir enn 100% totalt, me ynskjer også å ha eit sosialt liv, og høve til å fylgja opp barna våre. I alle fall vil me ha høve til å velgja om me i periodar skal arbeida meir enn full stilling- t.d ta vakter ekstra. Me ynskjer eit kollegialt fellesskap der me kan konferera med andre kollegaer i den daglege praksis, og ha moglegheit til faglege møtepunkt der meir generelle tema kan tas opp. Dette fordi det vert meir kunnskap me ventast å ha oversikt over, samt fleire krav til samarbeid med andre partar, og meir overvåking av praksisane våre. For at me som unge og nyutdanna skal føla oss trygge i jobben, treng me å ha høve til veiledning og supervisjon, slik det til ei kvar tid er i sjukehussystemet. Dette er grunnen til at solopraksisar og gjerne kontor med ferre enn 3-4 kollegaer ikkje er særleg attraktivt. Mindre kommunar må difor sjå på alternative måtar å dekka slike behov.” Mange av kommunane i Hardanger står ved eit generasjonsskifte av allmennlegar. Legar som vil inn i privatpraksis i dag, må kjøpa seg arbeidsplass. Er det realistisk å forventa at unge legar skal kjøpa seg arbeidplass i utkant Norge i dag? Neppe, skal vi konkurrera om dei unge legane må vi som ein annan ung lege i prosjektet skriv, sørgja for at: ” Hardangerregionen skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. ” Etter kvart som fastlegeavtalar vert ledige, må kommunane drøfta om det kan vera aktuelt med samarbeid om heimlar og oppgåver over kommunegrenser. Kanskje kan kommunane nytta høvet til evt. å kjøpa praksisane og få meir ”kontroll” over drifta. I dei minste kommunane bør det betalast fast løn til fleire legar for å få til ei akseptabel arbeidsmengde og arbeidstid for legane. Ved inngåing av nye avtalar må kommunane difor vera bevisste på listestorleik og avtale om mengde av offentlege oppgåver. Kommunane må ta sikte på å betala ei konkurransedyktig god løn og samarbeida om fastlegestillingar der ein skal ta høgd for at legevakt kan verta lagt inn i arbeidstida. 5 Uansett avlønningsmodell må samarbeidet mellom legane kunne fungera. Dersom det er eit ønskje frå kommunen at private fastlegar skal setja av tid til fagsamarbeid med andre og ha rettleiingsoppgåver til yngre kollegaer, må dette lønast med adekvat timeløn og praksiskompensasjon ved fråver frå eigen praksis og inngå i den “kommunale” tida som fastlegen kan tilpliktast. For dei fastlønte legane vil alle arbeidsoppgåver vera kommunalt lønna. Kommunen må akseptera at ein del av arbeidstida også skal og må nyttast til anna enn kurativt pasientretta arbeid. Dersom ein ønskjer meir fagleg samarbeid og større fagleg miljø for legane, vil dette medføra auka tidsbruk, m.a til forflytning/ reise mellom kontora. Inntektene for kommunane vil då gå ned. I prosjektet har vi sett på eit omfattande samarbeid mellom Eidfjord, Granvin og Ulvik, der det vert eitt “basekontor”. Dette for å testa ut ein “pilot”. Desse 3 kommunane har godt utgangspunkt for samarbeid: Alle 3 er like små, har fastlønte legar, har uttrykt ønskje om meir samarbeid. Konklusjonen ut frå pilotstudien – på papiret – k er at det vil gå mykje tid vekk til reise både for legar og medarbeidarar. Dette må vegast opp mot effekten vi får på trivsel og auka kompetanse. Prosjektgruppa har og sett på ein mindre drastisk modell der Granvinslegen vert knytt tettare til Ulvik legekontor, og der E+G+U har ½ dag i veka felles til fagutvikling, rettleiing og kvalitetsarbeid. Dette inneber m.a felles EPJ-system og samarbeid om felles kvalitetssystem, rutinar og prosedyrar. På denne måten skal det verta lettare å assistera kvarandre ved fråver. ARBEIDSMETODE Arbeidet med å endra/oppgradera allmennlegetilbodet i Hardanger er organisert som prosjekt, og arbeidet vert gjennomført med prosjektmetodikk. Prosjektet har ein prosjektleiar som driv prosessen saman med dei andre prosjektleiarane i Prosjekt Samhandlingsreforma i Hardanger. Under oppdragsgjevar er det ei styringsgruppe, ei prosjektgruppe og ei referansegruppe. Gruppene er samansett med representantrar frå fleire kommunar, foretak, fag og brukarnivå. Det er laga framdriftsplan for prosjektet med fasar og milepælar. BEMANNING Dagens situasjon: Kommunane som deltek i prosjektet og som har eit samla folketal på 22 – 23 000, har i dag 29 fastlegestillingar/heimlar. Av desse er 20 private fastlegar og 9 fastlønte. Legane yt også allmennmedisinske offentlege oppgåver i varierande % stillingar. Kommunane har tilsaman 5 turnuslegar. I tillegg til desse fastlegane har Kvam 1 fulltids samfunnsmedisinar og 1 fulltids sjukeheimslege. Odda har 1 full stilling som sjukeheimslege. I dei andre kommunane vert 6 allmennmedisinske offentlege legeoppgåver og samfunnsmedisinske oppgåver utført av fastlegane. Vurdering: Til no har dei fleste nyutdanna legane valt å arbeida i spesialisthelsetenestene og busetja seg i bynære strok. Det er ein svært liten del av dagens medisinstudentar som kan tenkja seg å arbeida i små distriktskommunar. Ei undersøking gjort i 2010 av Norsk senter for distriktsmedisin (Steinert et al) mellom turnuslegane (n=277, svarprosenten var 70) viste at drygt halvparten kunne tenkja seg å jobba som fastlege/kommunelege, men dei fleste ville helst jobba i kommunar med 10-50 000 innb. < 5% kan tenkja seg jobb i kommunar med <10 000 innbyggjarar. (Ref Dagens medisin 271011) Men desse få finst! Utfordringa for Hardanger vert å få tak i dei som er motiverte for eit liv utanfor trengsla og å leggja tilhøva tilrettes slik at dei vert verande. Kva er stabilitet i legedekninga? Det er vanskeleg å tenkja seg at alle skal verta verande det meste av sitt dokterliv, men nokre seniorar i legekorpset er viktig. Desse seniorane må vera spesialistar i allmennmedisin og ta ansvar for opplæring av dei yngre kollegane. Så er det like viktig at fleire unge legar vert verande i ein hardangerkommune i 5-10 av arbeidsåra sine, t.d i den fasen dei har småbarn og er under spesialisering. Kommunane må syta for at tilhøva ligg godt til rette for å ta spesialisering. Det er m.a viktig at dei yngre legane får permisjon for å jobba eitt år i sjukehus som del av spesialiseringsløpet sitt. Kommunane kan samarbeida om å løna ei fast vikarstilling som kan nyttast der det er behov til eikvar tid. Listelengde er viktig å drøfta. 200 per kurativ dag – og ved 3,5 kurativ dag vil det seia 700. Røynsle frå Senjalegeprosjektet er at listestorleik på 750 er nok i ein distriktskommune. Det har kome nokså eintydige signal frå dei yngre legekollegane om kva som er viktig for stabilitet i legestillingane: • Legen må ikkje verta pålagt å arbeida meir enn 100% totalt. • Det må vera mogeleg å ha tid til eit liv attåt jobben. Den fine naturen i Hardanger er ikkje nok dersom ein ikkje har tid eller overskot til å nytta han saman med familien sin. Små og oversiktlege lokalsamfunn er eit gode dersom ein kan delta i aktivitetar i nærmiljøet og pleia venskap. • Dei nyutdanna legane vil også ha eit godt liv, dei er ikkje innstilte på å jobba seg til utbrentheit eller oppløyste familiar. • I alle fall vil dei ha høve til å velgja om dei i periodar skal arbeida meir enn full stilling – t.d ta vakter ekstra. FINANSIERING Utgreiingsarbeidet for allmennlegeprosjektet er 50 % finansiert gjennom prosjektmidlar frå Helsedirektoratet og Fylkesmannen. Det vert søkt midlar i 2012 til implementering av Visjon allmennlegetenester 2020 i Hardanger. 7 Framtidig finansiering – investering, inntekt og utgift vert omtala i avsnittet om oppsummering, tilråding og iverksetting under. EVALUERING Nokre av hardangerkommunane slit med stabilitet og rekruttering av fastlegar. Det er pasientlekkasje til nabokommunar. På sett og vis opplevest ikkje tilboda optimale for korkje brukar eller fastlegane. Før eventuelle endringar av allmennlegetilbodet i kommunane i Hardanger er det ynskjeleg å gjennomføra ei evaluering ved: • Spørreundersøking til publikum/ pasientar. • Spørreundersøking mellom fastlegane. • Spørreundersøking til kommunane om deira vurdering av kostnadar, stabilitet, vakans i stillingar/heimlar. Vi meinar likevel at det er grunnlag for å arbeida vidare med prosjektet og har fylgjande forslag: 8 Oppsummering, tilråding og iverksetting. Visjon 2020 Samarbeid om allmennlegetenester i Hardanger. Allmennlegetenestene i Hardanger skal vera ei moderne, fagleg kompetent, effektiv og profesjonell teneste som sikrar befolkningen eit trygt, bærekraftig og oversiktleg medisinsk allmennlegetilbod av god kvalitet til tider avtalte i fastlegeavtalane. Legevakt er ein del av fastlegeavtalen. Organiseringa av allmennlegetenesta og legevakttenesta i Hardanger og Voss ( delprosjekt legevakt) heng difor tett saman. Tal allmennlegar vert avgjerande for vaktbelastninga i legevaktsdistriktet. Det er difor nødvendig å samarbeida om fastlegeavtalar over kommunegrenser for å gjera allmennlegetenesta bærekraftig – dvs. at legane blir rekrutterbare og verande innafor ei økonomisk akseptabel ramme for kommunane. Tre sentrale perspektiv ligg til grunn for allmennlegetenestene: 1. Det medisinsk-faglege perspektivet 2. Pasientperspektivet 3. Organisasjonsperspektivet 1. Om det medisinsk faglege perspektivet: Allmennlegetenestene i Hardanger skal : – driva allmennmedisinsk verksemd: – oppgåver på legekontoret. – allmennmedisinske offentlege oppgåver. – legevakt. – styra pasientstraumen etter faglege omsyn. – fungera samhandlande med pasienten sin nytte i fokus. – vera innretta mot beredskap, akuttmedisin og det som hastar. – vera ein viktig del av den akuttmedisinske kjeda. – vera ein sentral part i kommunane sine kostnadar til medfinansiering og ansvar for utskrivingsklare pasientar. 2. Om pasient perspektivet: Pasientane skal lett kunna venda seg til fastlegen sin pr. telefon, ved personleg frammøte eller via epost. Legen sin medhjelpar skal vurdera hastegrad og gje pasientane hjelp i prioritert rekkefølgje. Fastlegen eller kontoret han arbeider på, skal kunna gje strakshjelp til pasientane på lista. Fastlegen skal kunna kontaktast ved alle slags helseplager og skadar eller mistanke om akutt sjukdom. Fastlegen skal bidra til at pasientane opplever ei saumlaus helseteneste, der fastlegen er ein del av ei teneste som tek ansvar for forlaupet og oppfølgjing av pasienten, uavhengig av forvaltningsnivå og lokal administrativ organisering. Utan unødvendig forseinkande opphald skal pasienten kunne få naudsynt hjelp frå helsepersonell ved fastlegekontoret. God kvalitet er å få rett vurdering og behandling på rett stad til rett tid. 9 God kvalitet er også å bli møtt med gode haldningar og respekt, uansett bakgrunn, problemstilling og personleg situasjon. Møtet hjå fastlegane skal medføre tryggleik, tillit og nøgde pasientar, og målet er at informasjon, prioritering og tiltak skal bli forstått og akseptert. Det skal lagast system for brukarmedverknad i internkontrollsystemet. 3. Om organisasjonsperspektivet: Kommunane i Hardanger skal samarbeida for å sikra ei allmennlegeteneste – med profesjonell medisinsk fagleg leiing og rådgjeving. – med same kvalitetskrav og krav til internkontrollsystem. – som samarbeider om allmennmedisinske offentlege oppgåver som td. sjukeheimsmedisin, skulehelseteneste, helsestasjonsteneste, reisevaksine/rådgjeving, mm. Odda og Kvam skal vera allmennmedisinske fagbasar og samarbeida med dei andre kommuane om allmennlegetilbodet. (Fagbase; eit miljø med fagleg breidde og tyngde til å halde oppe eit robust fagmiljø, sikre opplæring og rekruttering til kommunehelsetenesta i regionen.) • Det skal tilretteleggjast for at fastlegar kan vera tilsette i ein kommune og arbeida i nabokommunen på utekontor. • Kommunane Ulvik, Eidfjord og Granvin (evt. deler av Ullensvang) skal etablera eit fagfellesskap gjennom vekentlege treffpunkt som dreiar seg om fagutvikling og veiledning. Legane skal og fungera som backup for kvarandre ved vakans eller ved for stor pågang på enkelt kontor enkelte dagar. På ettermiddag deler kontora i dei 3(4) kommunane på utvida opningstid av allmennlegepraksis fram til klokka 18. • Ulvik, Granvin, Vaksdal, Voss og Kvam deltek i interkommunal legevakt på Voss deler av døgnet. Lokal legevakt på dagtid kvardagar vert dekka av næraste lege som er tilgjengeleg. • • Legane i Jondal må knyta seg tettare fagleg og organisatorisk til Kvam eller Odda. Legane i Ullensvang Vest/Aust må knyta seg nærare til Odda. • Det skal ikkje vera reine solopraksisar i Hardanger, men det kan drivast utekontor som er opne enkelte dagar i veka. ( Døme: Strandebarm legekontor ) • • Alle legane skal i avtalane vera knytt opp til eit nettverk/ein fagbase: – minst ein dag i veka i fagfellesskap med annan lege/legar. – og tilknytt ei vikarordning ved fråvær (kurs, sjukdom, etterutdanning og ferie). – og vera godt utstyrte /samarbeida om utstyr. Hjelpepersonell skal også inngå i eit større fagnettverk. • Både lege og hjelpepersonell skal vera tilknytt naudvarsel. • Legevakt på dagtid er organisert slik at fastlegane yt akutte legetenester frå fastlegekontoret og inngår i beredskapsordningar for legevakttenester utanom kontoret 10 (utrykningar) utover fastlegane sin vanlege akuttfunksjon ovanfor eigne pasientar. (Prosjekt legevakt legg opp til at det på sikt skal vera stasjonær legevakt også på dagtid i Odda og på Voss). • • Pasientar med problemstillingar som ikkje er høgt prioriterte ved legevakt og AMK skal i utgangspunktet alltid ringe fastlegekontoret på dagtid. Men helsepersonellet på legevaktsentralen skal ivareta mottak og prioritering av alle kontaktar som kjem via legevakttelefonen, samt organisera tilbodet til pasienten, også utan at det alltid er lege i tilstadevakt på stasjonen. • • Alle fastlegar med regelmessig vakt skal ha kommunikasjonsutstyr (helseradio), og Alle fastlegekontor skal ha utstyr for og vera tilgjengeleg på helseradionettet/naudnettet på dagtid. • Legekontora skal via Norsk helsenett/MIK (meldingsløftet i kommunane) – samhandle elektronisk med både spesialisthelsetenesta, dei andre fastlegane, legevakt og relevante kommunale tenester. • • Alle med fastlegeavtale skal delta i legevakt som ein integrert del av fastlegeavtalen. Legar under utdanning i kommunen (fastlegar, legar i spesialisering og turnuslegar) arbeider under rettleiing av spesialist i allmennmedisin. For å erstatta fastlegar som er fritekne frå legevakt kan det tilsetjast minst 1 fast tilsett vikarlege i allmennlegetenestene i Hardanger . • • Alle legane må – oppfylla nasjonale og lokale kvalifikasjonskrav. – gjennomgå naudsynt intern opplæring. – Ta del i systematisk • Trening og samhandlingsøvingar. • Ha tilbod om vidare opplæring/utdanning. • Idag er legevakt unnateke arbeidstidsbestemmelsane i arbeidsmiljølova. Målet er at vakt – og tenesteplan skal organiserast etter prinsippa i arbeidsmiljølova. Vakter, øvingar, opplæring, utsjekk av utstyr, oppdatering i prosedyrar og møter i legevakt, kurativ verksemd og andre kommunale eller faglege oppgåver er del av arbeidstida på ein slik måte at totalarbeidstida vert identifisert. Dette inkluderer eventuelt fri før og etter vakt. Ordninga skal vera slik at dei som ønskjer det, gjennomsnittleg kan ha normal arbeidstid. • Legane kan ha fast lønn for alt arbeid på tenesteplanen, og det må sikrast kompensasjonsordningar for fråvær av legen frå fastlegepraksis på grunn av legevakt for dei som er sjølvstendig næringsdrivande. Over er det skissert ein moderat modell for samarbeid/endring av fastlegeordninga der kvar kommune framleis har ansvar for eiga drift av fastlegeordninga. På litt lengre sikt kan det vera aktuelt å gjera større endringar (radikal modell) der det vert etablert vertskommuneordningar med eit hovudkontor og fleire utekontor i nabokommunane. 11 Økonomi: Ved ei slik organisering av allmennlegetenestene vil følgjande påverka kommunen sine kostnadar: Trong for fleire stillingar, både faste - og vikarstillingar. Tal timar med allmennmedisinske offentlege oppgåver. Kvalitetsarbeid og leiing. Kvar kommune må vurdera eigen kapasitet og behov for samarbeid med andre for å få ei stabil og bærekraftig legeteneste. Dette er også ein føresetnad for å samarbeida om ei bærekraftig legevaktteneste. ( jfr s.13.) Prosjektgruppa vil tilrå at Hardangerrådet legg fram for dei deltakande kommunane (Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Jondal) konklusjon og tilråding frå prosjektet. OPPSUMMERING: I kommunane tykkjest det vera brei fagleg semje om at legetenester og legevakt må styrkjast for å kunna realisera intensjonane i samhandlingsreforma. Det er forventningar om at staten skal koma med friske midlar for å ta kostnadane med ei slik styrkjing. For å få ei legeteneste/legevaktteneste som rekrutterer og stimulerer til stabilitet, må kommunane likevel allereie no, vera villige til å betala meir for legetenestene sine generelt og legevakttenestene spesielt. Slik prosjektet oppfattar det, er ei akseptabel vaktbelastning for unge legar ein føresetnad for å få ei stabil legeteneste i kommunane. Ved å prioritera slik, vil kommunane evna å behandla fleire pasientar utanfor sjukehus, leggja færre inn og kunna ta mot utskrivingsklare pasientar i tråd med krava/ føringane i samhandlingsreforma. Prosjektet tek sikte på at kommunane i Hardanger skal utmerkja seg som ein attraktiv stad å arbeida for yngre legar, ettersom det vert tilrettelagt med gode arbeidsvilkår både innan allmennlegetenester og legevakt. Det er dei små kommunane som har størst vinst ved å samarbeida om allmennlegetenester og legevaktsordningar interkommunalt. Prosjektgruppa tilrår: 1. at dei tre perspektiva i visjon 2020 – samarbeid om allmennlegetenester i Hardanger skal vera førande for utviklinga av allmennlegetenestene i regionen. 2. å tilretteleggja allmennlegetenestene slik at legar som ynskjer det kan ha 100 % jobb med legevakt inkludert. 3. å tilretteleggja slik at listelengdene ikkje overstig 800 ved 4 dagars praksis. 4. å tilretteleggja slik at fastlegane ikkje skal ha vakt oftare enn kvart 10. døgn. 5. at allmennlegetenestene vert dimensjonert med naudsynt tal vikarar. 6. at det skal vera 2 fagbasar, Odda og Kvam, i distriktet. 7. at distriktet skal samarbeida om å organisera opplæring og fagutvikling. 8. at kommunane Eidfjord, Ulvik og Granvin utviklar eit tettare fagleg og organisatorisk nettverk. 9. Det skal vera same type EPJ og felles handbok med prosedyrar både organisatorisk og fagleg i distriktet. 12 10. Kommunane skal samarbeida ved tilsetting av fastlegar slik at det kan byggjast opp eit stabilt allmennlegekorps og vaktkorps i distriktet. 11. Kommunane skal gjennomføra ei evaluering av allmennlegetenestene i distriktet gjennom spørjeundersøkingar til brukarar, tilsette og kommunane ved rådmann før innføring av ny ordning og etter 2 og 5 års drift med ny ordning. Prosjektgruppa har drøfta ulike tema undervegs som kommunane kan vurdera for å få gode og velfungerande allmennlegetenester: Odda kommune: - Oppretthelda 2 legesenter, å slå saman vert for stort og tungt å driva? - Fagleg samarbeid med Jondal og Ullensvang. - Kjøpa ut fastlegeheimlar. Ullensvang herad: - Er det fornuftig å vidareføra 2 mindre legekontor, eller skal det etablerast eitt større 5legekontor (4 FL +TL) t.d i Kinsarvik, med nokre kontordagar på Utne. - For større fagleg nettverk, smågruppeverksemd t.d, må det vurderast nærare samarbeid med Odda. - Treng nytt legesenter (fysisk). - Samarbeid med Odda om stillingar. Eidfjord kommune: - Vurdera systematisk fagleg samarbeid og samarbeid om stillingar med Ulvik og Granvin. - For større fagleg nettverk, smågruppeverksemd t.d,- samarbeid mot Voss, Kvam eller Odda. Ulvik herad: - Vurdera systematisk fagleg samarbeid og samarbeid om stillingar med Granvin og Eidfjord. - Organisatorisk samarbeid med Granvin, trekkja Granvinslege til Ulvik, og kvar av Ulviklegane 1 dag i Granvin? - Må finna større lokale for legesenteret. Granvin herad: - Vurdera systematisk fagleg samarbeid og samarbeid om stillingar med Ulvik og Eidfjord. - Etablera eit tettare samarbeid med Ulvik der granvinslegen vert del av eit fellesskap fleire dagar i veka. - Bør halda fram med å dela turnuslege med Ulvik. - Legekontoret sine lokale er gode og treng ikkje endringar. Kvam herad: - God struktur i dag med 2 større legesenter. 13 - Strandebarm vert drive som no, av fleire fastlegar som har sine utedagar der. Ålvik kan på sikt kan få same modell som Str.b ved at fastlegeheimelen som no er plassert i Ålvik vert flytta til Øystese. Fagleg samarbeid mellom kontora. Større fagleg nettverk med smågruppe for alle, også ope for små nabokommunar (som før). Jondal kommune: - For å unngå at legane flyttar etter kort tid, er legevaktorganiseringa heilt sentral. Samarbeid med Odda og evt Kvam for å unngå 4-delt vakt. - Tunnelen mot Odda vil mogeleggjera fagleg og praktisk samarbeid. - Gode lokale til allmennlegetenestene. 14 Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FASTLEGEORDNING I KOMMUNENE Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 14. april 2000 i medhold av lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 syvende ledd, § 1-3a, § 2-1a fjerde ledd og § 4-2 og i lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger § 28. KAPITTEL 1 FORMÅL OG DEFINISJONER § 1 Formål Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. § 2 Definisjon Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen. Merknad: For næringsdrivende erstatter den individuelle fastlegeavtalen tidligere avtale om driftstilskudd. For ansatte leger i kommunehelsetjenesten tas fastlegeavtalen inn som en del av arbeidsavtalen. Individuell fastlegeavtale skal inngås innenfor rammen av lov, denne forskrift og sentrale avtaler. Bestemmelsen gjelder uavhengig av hvilken organisatorisk driftsform fastlegene velger. KAPITTEL 2 PERSONER SOM STÅR PÅ LISTE HOS FASTLEGE § 3 Retten til å stå på liste hos fastlege Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Som bosatt regnes den som i folkeregisteret er registrert som bosatt i en norsk kommune. Rett til å stå på liste hos fastlege har også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, jf. forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygderefusjon for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan fremsette legeønske. Legeønsket skal søkes etterkommet så langt det er ledig plass på fastlegens liste unntatt i de tilfeller som følger av reglene i denne forskrift. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass. Den som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, gir melding om dette til kommunen. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen. Person som melder flytting til en kommune, skal motta legevalgsskjema med tilbud om å velge fastlege i kommunen. Merknad: 2 15 Retten til å stå på liste hos fastlege innebærer at man har rett til å bli prioritert av fastlegen. I praksis betyr dette at det skal være mulig å få legetime hos fastlegen innen rimelig tid, samt å nå legekontoret gjennom telefon for rådgivning og forespørsler. Rettigheten er ikke begrenset til bare å gjelde i kommunen der vedkommende er bosatt. Det antas at de fleste ønsker å være tilknyttet en fastlege der de bor, men at noen også ønsker å være tilknyttet fastlege der de arbeider. Ved fordeling av personer på legenes liste skal konkrete ønsker om legevalg tilstrebes oppfylt. Den enkeltes fastleges kapasitet vil imidlertid begrense valgfriheten. Når listen blir overtegnet skjer det en prioritering mellom dem som har valgt legen, jfr. § 15. Ved innføring av fastlegeordningen er det dessuten gitt særregler for listesammensetning, jfr. § 20. Det er ikke legens preferanse av hvem som skal på listen, men legens kapasitet som kan begrense det frie legevalg. Ved første gangs tildeling (i forbindelse med iverksettelsen av ordningen) får alle over 16 år tilsendt et legevalgsskjema. Med mindre det er uttrykt et konkret ønske om valg av fastlege, legges bostedskommunen til grunn for plassering på fastleges liste. Plassering på fastlegers liste bygger på folkeregisterets opplysninger. Personer som er registrert bosatt i andre kommuner enn der de faktisk oppholder seg, for eksempel studenter, må derfor særskilt oppgi navn på den kommunen de ønsker fastlege i, og navnet på den fastlegen de ønsker. Senere kan det bli aktuelt å bytte fastlege for eksempel pga. flytting. Etter at det er gitt melding om flytting til folkeregisteret sender trygdeetaten ut nytt legevalgsskjema for den nye bostedskommunen. Inntil det eventuelt gis melding om en annen ønsket lege, blir vedkommende stående på opprinnelig fastleges liste. Den enkelte kan reservere seg fra å bli tilknyttet fastlegeordningen. § 4 Valg av fastlege for barn Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år. Dersom fastlege ikke velges plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjenesteloven §§ 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge fastlege for barnet. Merknad: 16 Den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Det samme prinsippet er lagt til grunn i § 44 i ny pasientrettighetslov. Den eller de med foreldreansvaret, som hovedregel foreldrene, velger derfor fastlege for barn under 16 år. Dersom det ikke foretas et konkret valg, får barnet samme fastlege som foreldrene. Dersom foreldrene har forskjellig fastlege, får barnet samme fastlege som mor. Ellers får barnet samme fastlege som den av foreldrene hun eller han er registrert bosatt med. Dette gjelder også i de tilfellene hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene. 3 Alminnelige bestemmelser om foreldreansvaret følger av kapittel 5 i lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 (barneloven). Særlige bestemmelser fremgår av lov om barneverntjenesten av 17. juli nr 100 (barnevernloven). Valg av fastlege for barn under omsorg av barnevernet bør finne sted i samråd med foreldrene når plasseringen er av kortvarig karakter og disse fortsatt har foreldreansvaret. Fosterforeldrene bør også uttale seg om spørsmålet i de tilfeller hvor det er aktuelt. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, og etter fylte 12 år, har hun eller han rett til å være med på å ta avgjørelser om personlige forhold som angår det selv. Dette følger av § 31 i barneloven og § 6-3 i barnevernloven. § 5 Rett til å skifte fastlege Person som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger per år, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen. Skifte skjer ved henvendelse til trygdekontoret. Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av lege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som har foreldreansvaret. Merknad: Person på fastleges liste har rett til å skifte fastlege to ganger per kalenderår. Dersom fastlegen mener det er spesielle og tungtveiende grunner som gjør at en person bør velge en annen fastlege, kan fastlegen ta det opp med vedkommende. Personen avgjør selv om skifte til annen fastlege skal skje. Krav om skifte av fastlege etter første tildeling ved innføring av fastlegeordningen regnes ikke med i denne sammenhengen. Skifte av fastlege pga. flytting, jfr. § 3 siste ledd eller fordi fastlegen avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, jfr. § 13 første ledd, regnes heller ikke med. Henvendelse om skifte av fastlege krever ingen begrunnelse. Kommunen må gjennom fastlegeordningen sikre at det er ledig plass på listene til fastlegene i kommunen eller i 17 samarbeidende kommuner, jfr. forskriften § 11. Man kan ikke velge en fastlege som allerede har full liste. § 6 Rett til ny vurdering Person som står på fastleges liste har rett til ny vurdering av sin helsetilstand hos annen lege enn sin fastlege, så fremt legen som foretar ny vurdering er tilknyttet fastlegeordningen og personen samtykker i at journalnotat sendes dennes fastlege. Merknad: Den enkeltes rett til ny vurdering er rettet mot kommunen. Kommunen må gjennom fastlegeavtalene sørge for at fastlegene har kapasitet til å motta henvendelser om ny vurdering. 4 Det kreves ingen henvisning fra fastlegen. Fastlegen som foretar ny vurdering skal imidlertid oversende journalnotatet til pasientens fastlege, slik at fastlegen skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til § 7 i forskriften. KAPITTEL 3 FASTLEGENE § 7 Fastlegens plikter overfor personer som er tilknyttet listen Fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale. Under utøvelse av det allmennmedisinske arbeidet skal fastlegen prioritere personer på sin liste, så fremt høyere eller lik prioritet av andre oppgaver ikke er pålagt legen i eller i medhold av lov. Merknad: Fastlegen skal dekke behovet for allmennlegetjenester på dagtid for de som står på listen. Det skal være mulig å få legetime innen rimelig tid. Fastlegen har videre ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Fastlegen har dessuten ansvaret for personens journal med oppdatering av sykehistorie og bruk av legemidler Innbyggerne på fastlegens liste skal få utført nødvendige allmennlegetjenester, og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet helseattester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester. Fastlegen skal prioritere personene på listen foran andre, med unntak av lovpålagt øyeblikkelig hjelp henvendelser eller andre forpliktelser som er pålagt i medhold av lov, forskrift og avtale. Ved fellesliste har fastlegene i gruppepraksisen dette ansvaret sammen. Dette gjelder med unntak av ansvar for oppfølging og journal for den enkelte, hvor ansvaret ligger hos en ansvarlig lege, se merknader til § 9. § 8 Ansvar for personer som er tilknyttet en fastleges liste når de oppholder seg i institusjon Blir person som står på fastleges liste inntatt i helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres ansvaret etter § 7 til institusjonen. Vedkommende blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet til denne ved utskrivning. Ved behov for slik tilrettelegging plikter 18 institusjonen å orientere fastlegen på forhånd. Institusjonen skal gi fastlegen epikrise ved utskrivning etter reglene i legeloven § 45. Merknad: Helseinstitusjon er definert som institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten i ny helsepersonellov m.v. § 3 i.f. Særlig aktuelt her er sykehus og sykehjem. Andre institusjoner med organisert legetjeneste kommer også inn under denne bestemmelsen, som for eksempel fengsel. Med organisert legetjeneste menes her at det er lege tilknyttet institusjonen og hvor legen også kan ivareta allmennmedisinske oppgaver. Når en person kommer på en institusjon med organisert legetjeneste overtar institusjonen det ansvaret fastlegen har etter § 7 i denne forskriften. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder 5 for samarbeid mellom fastlegen og institusjonens lege når det er behov for det. Personen fortsetter å stå på fastlegens liste og fastlegen mottar per-capita tilskudd for denne. Ved utskriving vil ansvaret overtas av fastlegen igjen. Ved behov for tilrettelegging av allmennlegetilbudet ved utskrivning må institusjonen kontakte fastlegen før utskrivingen. Med mindre personen motsetter seg det skal epikrise og opplysninger som er nødvendig for å kunne gi forsvarlig legehjelp og oppfølging, gis fastlegen ved utskriving, jfr. ny helsepersonellov § 45. Eventuelt skal opplysninger gis den tid i forveien som er nødvendig for at fastlegen kan tilrettelegge for videre oppfølging. Det vises i den sammenhengen til ny § 6-2 a i kommunehelsetjenesteloven som pålegger kommunehelsetjenesten å utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. § 9 Fastlegeavtale i gruppepraksis Fastlegeavtale inngås med den enkelte lege, også om denne arbeider i en gruppepraksis. Organisering i gruppepraksis endrer ikke fastlegens ansvar overfor personene på sin liste, med mindre det er opprettet fellesliste etter annet ledd. Innenfor rammer i sentral avtale kan det avtales fellesliste i en gruppepraksis. Fastleger med fellesliste har et felles ansvar for allmennlegetilbud til personene på listen. Personer som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvar for journal og oppfølging. Reglene i § 12 første ledd bokstav a, §§ 14 og 16 om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister Merknad: Fastleger kan drive enepraksis eller praksis i kontorfellesskap med andre fastleger. Fastlegeavtalen er en individuell avtale som skal inngås mellom kommune og den enkelte fastlege, uavhengig av om fastlegen har enepraksis eller arbeider i en gruppepraksis. Fastlegen har samme ansvar for personer på sin liste uavhengig av om han driver enepraksis eller i en gruppepraksis, med mindre gruppepraksisen har etablert fellesliste. 19 Gruppepraksis med fellesliste innebærer at to eller flere leger med individuelle fastlegeavtaler og som har kontor sammen, etter nærmere avtale med kommunen, har et felles ansvar for allmennlegetilbudet til personene på en liste. Det innebærer at flere fastleger har felles listeansvar for personene på en liste. Den formelle tilknytningen er mellom personene og gruppepraksisen med fellesliste. De som står på en fellesliste skal ha en av fastlegene som betjener listen som sin ansvarlige lege. Ansvarlig lege har hovedansvaret for journal og oppfølging av personen. Personer på fellesliste kan velge hvem de vil ha som ansvarlig lege blant fastlegene i praksisen med ledig kapasitet. Fastlegene i gruppepraksis med fellesliste har et felles ansvar for at alle innbyggerne på felleslista har en ansvarlig lege. Fastlegene i gruppepraksis med felles liste kan sette et tak for hvor mange innbyggere den enkelte fastlege kan være ansvarlig for. Dette taket er ikke nødvendigvis det samme som det taket fastlegen har i sin fastlegeavtale med kommunen. Tre fastleger som har organisert gruppepraksisen med fellesliste, kan for eksempel bestemme at to av fastlegene deler på oppgaven som ansvarlig lege. Det forutsettes altså at legene på felleslisten til sammen dekker denne funksjonen for alle personene på listen. Hvis en av 6 fastlegene slutter må de av personene på listen som vedkommende er ansvarlig lege for overføres til ny lege eller til en av de gjenværende fastlegene. Felleslistens lengde er summen av de enkelte deltakende fastlegers listetak. Ved ønske om endring av felleslistens samlede lengde må dette skje gjennom endring i den enkelte fastleges listetak og i henhold til § 12 bokstav a og §§ 14 og 15. § 10 Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege Næringsdrivende fastleges økonomiske vederlag for det arbeid som honoreres etter normaltariffen består av et tilskudd fra kommunen for hver person (per-capita tilskudd) og de til enhver tid gjeldende satser for egenandel og refusjon fra trygden for utført arbeid. Kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal gi et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn en avtalt referanseliste. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom per-capita tilskuddet for fastsatte referanseliste og per-capita tilskudd for gjennomsnittlig listelengde i kommunen. Merknad: Næringsdrivende fastlege skal motta et tilskudd for hver person som står oppført på listen. Tilskuddet gis uavhengig av i hvilket omfang de på listen benytter seg av fastlegen. I tillegg skal fastlegen motta aktivitetsbaserte ytelser for arbeid som honoreres etter normaltariffen i form av egenandel fra pasienten og refusjon fra trygden. Utjamningstilskuddet gis for å bedre driftsgrunnlaget for privat praksis i små kommuner der fastlegene får korte lister og dermed mindre per-capita tilskudd fra kommunene. 20 Gjennomsnittlig listelengde i kommunen defineres som antall innbyggere i kommunen delt på antall opprettede legestillinger eller hjemler i kommunen. Størrelsen på referanselisten avtales i sentrale forhandlinger. KAPITTEL 4 ORGANISERING I KOMMUNENE § 11 Ansvar for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal tilrettelegge fastlegeordningen, herunder inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i ordningen. Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen. Fastlegen skal som hovedregel være næringsdrivende. Merknad: For å kunne tilby de som ønsker fastlege i kommunen plass på en fastleges liste, må kommunen inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger. I tillegg må det være ledig kapasitet på lister slik at befolkningens rettigheter etter §§ 5 og 6 i denne forskrift kan ivaretas. Kommuner kan samarbeide for å sikre tilstrekkelig listekapasitet. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at det skal inngås fastlegeavtale med leger som næringsdrivende. Det er forutsatt at kommunalt ansatte allmennleger skal kunne fortsette å være kommunalt ansatt i en fastlegeordning jf § 19 i denne forskrift. Det følger også av kommunehelsetjenesteloven § 1-3 tredje ledd at kommunen kan ansette leger til å utføre 7 allmennmedisinske og offentlige legeoppgaver etter § 1-3. Det forutsettes at kommunesektor og legene i sentral avtale regulerer nærmere rammer for dette. § 12 Vilkår for inngåelse av fastlegeavtale Kommunen kan stille følgende vilkår for inngåelse av avtale: a) At fastlegen påtar seg listeansvar for inntil et nærmere bestemt antall personer. Fra 1. januar 2001 fastsettes antallet til 1 500 ved fulltids kurativ virksomhet. Ved deltidspraksis justeres øvre antall personer på listen forholdsmessig. b) At fastlegen deltar i allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Slik deltakelse gir fastlegen rett til forholdsmessig avkorting i listelengde pålagt etter bokstav a. c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. d) At fastlegen deltar i veiledning av turnusleger. Avtalevilkårene i første ledd kan utfylles i sentral avtale. Fastlegens plikt til deltakelse i legevaktordning jf. første ledd bokstav c, pålegges etter legeloven § 28 annet ledd, og bortfaller ikke ved eventuelle konflikter. Merknad: Kommunen kan ved inngåelse av den enkelte fastlegeavtale avgjøre om det skal tas inn vilkår etter denne bestemmelsen. Ad. a) Utgangspunktet er at listetak fastsettes i avtale mellom kommunen og den enkelte fastlege etter en konkret vurdering. Kommunen kan imidlertid stille vilkår om at fastlege påtar seg listeansvar for et visst antall personer. Taket på listelengde vil virke inn på antall legeårsverk og legefordelingen. Ved innføringen av fastlegeordningen er taket på 1500 fastsatt i forskrift. Det kan senere være behov for å justere dette ut fra de løpende evalueringer som blir foretatt av fastlegeordningen. Dersom utviklingen ikke går i den retning 21 departementet har regnet med, kan det bli nødvendig i samarbeid med partene å finne alternative løsninger. Forholdsmessig reduksjon kan være at en fastlege eksempelvis jobber deltid tre dager i uken, og at kommunen kan pålegge vedkommende 900 personer på listen. Ad b) Med allmennmedisinske offentlige legeoppgaver menes her offentlige legeoppgaver som blant annet lege ved helsestasjon, lege i skolehelsetjenesten, lege ved sykehjem samt lege ved fengselsanstalter. Slik deltakelse gir fastlegen rett til forholdsmessig avkorting i listelengde pålagt etter bokstav a. Ad c) Kommunen skal organisere øyeblikkelig-hjelpstjeneste på dagtid og utenfor legekontorenes åpningstid. I Ot.prp. nr. 99 (1998-99) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen) er følgende definisjoner lagt til grunn: 8 Med øyeblikkelig hjelp menes ”den helsehjelp som helsetjenesten eller en helsearbeider er pliktig til å yte uten opphold eller snarest når det etter de foreliggende opplysninger må antas at det er påtrengende nødvendig.” Med daglegevakt menes ”organisert mottak av øyeblikkelig hjelp i allmennlegetjenesten i kontortiden (fra kl 08.00 til 16.00).” Med legevakt menes ”Organisert vaktordning for dekning av nødvendig helsehjelp utenom åpningstid etter lov om helsetjenesten i kommunene.” I denne bestemmelsen ligger også at kommunen kan installere kommunikasjonsutstyr og pålegge den enkelte lege å være tilgjengelig for medisinsk nødmeldetjeneste på dagtid. Ad d) Turnusleger har seks måneders tjeneste i kommunehelsetjenesten. Turnusleger er ansatt av kommunen, og utfører allmennmedisinske oppgaver og får opplæring i offentlige legeoppgaver. For å sikre veiledning av turnusleger i et system hvor allmennlegene i hovedsak er ment å være privatpraktiserende med fastlegeavtale kan kommunen stille som vilkår for fastlegeavtale at fastlegen deltar i veiledning av turnusleger. Turnuslegen skal ikke ha egen liste, men arbeide på veileders liste og eventuelt listen til andre fastleger i en gruppepraksis. Fastleger som skal veilede turnusleger bør ha en liste av en viss størrelse, slik at turnuslegen får nødvendig tilfang av pasienter. Nærmere rammer for hvilke forutsetninger som skal være til stede for at fastlege skal kunne pålegges å ha turnuslege, forutsettes fastsatt i sentral avtale. De avtalevilkår for individuelle fastlegeavtaler som er omtalt i første ledd forutsettes utfylt i sentral avtale. § 12 er ikke til hinder for at andre vilkår fastsettes i sentrale avtaler. § 13 Inngåelse av ny fastlegeavtale Ny fastlegeavtale kan inngås når en fastlege avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, når 22 en ubesatt legehjemmel skal besettes, eller når kommunen har fått innvilget søknad om opprettelse av ny legehjemmel. Overtar en ny fastlege praksis fra en fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, blir listen over personer overført til den nye fastlegen. Kommunen skal gjøre personene på listen oppmerksomme på dette, og på retten til å skifte fastlege etter § 5. Dersom det er påkrevet for å sikre driften i en ny fastlegepraksis, kan kommunen overføre følgende personer til den nye listen: a) Nytilmeldte uten oppgitt legeønske. b) Personer fra liste hvor det er foretatt reduksjon etter § 16, og som ikke har skiftet til annen fastlege med ledig plass på listen. Merknad: Bestemmelsen regulerer overføring av personer på en fastleges liste når en ny fastlege overtar praksisen, og gir kommunenes muligheter til å kanalisere personer til en nyopprettet liste for å sikre driften av den nyopprettede listen. 9 Første ledd beskriver i hvilke tilfeller det er aktuelt å inngå ny fastlegeavtale etter at fastlegeordningen er etablert. Når en fastlege overtar praksisen fra en annen fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold blir listen overført til den nye fastlegen. De som står på listen skal informeres om dette. Kommunen, som er ansvarlig for å inngå fastlegeavtale med den nye fastlegen, må gi melding om ny lege til trygdeetaten. Informasjon om ny lege vil deretter bli sendt fra trygdeetaten til de som står på listen. Det skal opplyses om navn på den nye legen og retten de har til eventuelt å skifte lege etter § 5 i denne forskriften. Det er behov for at det til enhver tid er ledig kapasitet på listene i en kommune. For å ivareta dette kan det være nødvendig å opprette en eller flere nye lister. Når en ny liste med ingen eller få personer opprettes kan det være behov for å kanalisere personer til denne listen i en periode for å sikre driftsgrunnlaget. Nytilmeldte som ikke oppgir legeønske kan overføres til den nye listen. Det samme gjelder nytilmeldte som oppgir legeønske, men hvor den ønskede legen har full liste. Med nytilmeldte menes de som ikke tidligere har hatt fastlege eller som har hatt fastlege i en annen kommune og som nå ønsker fastlege i kommunen. Personer fra lister hvor det er foretatt reduksjon etter § 16, og som ikke har skiftet til annen fastlege med ledig plass på listen kan overføres til den nye listen. KAPITTEL 5 FASTLEGENS LISTER § 14 Listelengde 23 Fastlegen skal normalt ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere eller lengre lister, innenfor de rammer som fastsettes i sentral avtale. Lengre liste enn 2500 kan bare avtales for ett år av gangen. Merknad: Bestemmelsen setter rammer for antall personer på fastlegenes lister. Minimumstallet på 500 er knyttet til det antall personer vedkommende fastlege har som listetak og ikke hvor mange som faktisk melder seg på listen. Den øvre grensen på 2500 er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Det er kun åpnet for å gjøre unntak for dette for ett år ad gangen. En forutsetning vil være at listen kan betjenes på forsvarlig måte. Det er åpnet for å kunne ha lavere listetak der fastlegen og kommunen er enige om dette. Dette kan for eksempel være aktuelt for universitetsansatte leger, trygdeleger, militærleger og leger i samfunnsmedisinske stillinger i kommunen som har behov for å opprettholde sine kunnskaper i allmennmedisin og andre leger som i dag har en liten deltidspraksis i allmennmedisin. § 15 Prioritering av personer som er tilmeldt fulltegnede lister Dersom fastlegen ved etablering av en liste har flere tilmeldte personer enn det som er avtalt listetak, skal listen justeres ned til avtalt listetak. De som har et pasientforhold til legen, skal 10 prioriteres på listen etter pasientforholdets varighet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å avgrense listen, skal trygdeetaten foreta et tilfeldig utvalg. Ved etablering av liste hos fastleger som er samisktalende, og som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen. Merknad: Bestemmelsen gjelder ved etablering av lister. Lister etableres som hovedregel ut fra innbyggernes valg. Dersom listen har flere tilmeldte enn det som er avtalt listetak, skal listen reduseres. De med lengst pasientforhold skal da gis prioritet på listen. Opplysninger om pasientforholdets varighet gis av personen ved legevalg. Ytterligere reduksjon foretas etter tilfeldig utvalg. Samisktalende skal prioriteres på listene til samisktalende fastleger som har sin praksis i forvaltningsområdet for samisk språk jf lov om sametinget og andre samiske rettsforhold 12. juni nr 56 1987 (sameloven) § 3-1. Dette gjelder i kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana og Kåfjord. Samisktalende som ønsker slik prioritet opplyser om dette i legevalgsskjemaet. § 16 Reduksjon av liste Fastlege med flere personer på sin liste enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og sentrale avtaler, har rett til å få nedjustert listelengden til dette taket Krav om nedjustering skal meldes til kommunen med 6 måneders frist. Reduksjon av listen skjer ved tilfeldig utvelgelse blant dem som står på listen til vedkommende fastlege. 24 Merknad: Bestemmelsen gjelder i et hvert tilfelle der det foretas reduksjon av en etablert liste. Retten til å redusere listen gjelder for fastleger som har flere personer på sin liste enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og sentrale avtaler . Krav om reduksjon skal meldes til kommunen. Kommunen har da en frist på 6 måneder til å gjennomføre listejusteringen. Selve listereduksjonen skal skje ved tilfeldig utvelgelse foretatt av trygdeetaten. I utvalget tilstrebes at foreldre og barn, samt familie i samme husstand holdes samlet. De som blir trukket skal kommunen tilby plass på listen til en annen fastlege. Bytte av fastlege som følge av listereduksjon regnes ikke som bytte etter § 5 i denne forskriften og reduserer ikke retten til å skifte fastlege. KAPITTEL 6 SÆRLIGE TILTAK VED LEGEMANGEL § 17 Suspensjon Fylkeslegen kan etter søknad fra kommunen suspendere plikten til å ha fastlegeordning. 11 Suspensjon kan bare skje dersom det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder. Fylkeslegen skal tilse at kommunens plan for allmennlegetjeneste i suspensjonsperioden ivaretar løsning av kommunens øvrige pålagte oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven § 1-3 annet ledd nr. 1. Suspensjon kan vedtas for inntil 1 år av gangen. Kommunen eller fastlegene i kommunen kan påklage fylkeslegens avgjørelse til departementet. Merknad: Suspensjon av fastlegeordningen i en kommune innebærer at kommunens plikt til å organisere allmennlegetjenesten som en fastlegeordning settes til side i en bestemt periode. Søknad om suspensjon sendes til fylkeslegen. Suspensjon kan bare innvilges når kommunen disponerer for få listeplasser i forhold til antall personer som ønsker plass på fastleges liste, dvs at det er mangel på listeplasser i kommunen ved at legehjemmel mangler eller er ubesatt. Mangel på listeplasser kan også skyldes legevalg fra omliggende kommuner. For å få innvilget suspensjon skal kommunen dokumentere at det er gjort forsøk på få tilstrekkelig antall listeplasser ved å: Søke om nødvendige hjemler Utlyse ledige hjemler Utlyse vikariat Forsøke å finne løsninger i samarbeid med nabokommuner Forsøke å finne lokale løsninger i samarbeid med legene. Kommunen må videre ha en plan for hvordan allmennlegetjenesten skal ivaretas i 25 suspensjonsperioden som viser hvordan befolkningen skal få nødvendig helsehjelp i perioden. I kommuner som har suspendert fastlegeordningen skal fastlegeavtalene fortsatt opprettholdes, med unntak av bestemmelser knyttet til listeansvar. Pasientrettigheter, jfr. kommunehelsetjenestelovens § 2-1 a tredje ledd og denne forskrifts §§ 3, 4, 5 og 6 kan ikke gjøres gjeldende mot kommuner der ordningen er suspendert. Suspensjon gis for inntil ett år av gangen. Kommunen skal i løpet av suspensjonstiden foreta det som er mulig for å få på plass tilstrekkelig antall leger for å kunne tilby fastlegeordning. Kommunen og fastlegene kan påklage fylkeslegens avgjørelse til departementet. KAPITTEL 7 OVERGANGSREGLER. IKRAFTTREDELSE § 18 Kommunens ansvar for å tilby fastlege ved innføring 12 Ved innføring av ordningen har kommune ansvar for at alle som er registrert bosatt i kommunen får tilbud om plass på fastleges liste. Det samme gjelder personer som er nevnt i § 3 første ledd tredje punktum. Merknad: Bestemmelsen understreker kommunens plikt til å sørge for tilstrekkelig listeplass ved innføringen av fastlegeordningen. Kommunen forpliktes her til å foreta nødvendige forberedelser til innføring av ordningen, herunder sørge for tilstrekkelig legedekning og avtale med fastleger om tilstrekkelig antall listeplasser. § 19 Legers rett til å få avtale som fastlege Leger, som når ordningen trer i kraft, driver allmennpraksis som ansatt eller som næringsdrivende med eller uten avtale med kommunen, har rett til avtale som fastlege etter § 12 i den kommune der hennes eller hans hovedvirke er. Slik rett til avtale har også den som ved ordningens ikrafttreden har permisjon. Leger som vil benytte denne retten må gi melding om dette til kommunen innen den frist departementet fastsetter. Kommuner som mener at en lege ikke har rett til fastlegeavtale må gi avslag til legen innen den frist departementet fastsetter, hvis retten ikke skal ansees akseptert. Den som er ansatt som allmennlege i kommunen når ordningen trer i kraft, har rett til å opprettholde dette ansettelsesforholdet i henhold til de avtaler og regler som ellers gjelder. Avslag på krav om fastlegeavtale kan påklages til departementet. Klage sendes direkte til departementet. Merknad: Leger som driver allmennpraksis har rett til fastlegeavtale. Dette gjelder uavhengig av om allmennpraksis har vært utøvd som ansatt eller næringsdrivende med eller uten avtale med kommunen. Også leger som i dag driver deltids virksomhet som allmennlege har rett, men ikke plikt, til å videreføre virksomheten på deltidsbasert/redusert avtale. Leger som ikke er 26 villige til å påta seg ansvar for minst 500 personer, vil ikke ha noen ubetinget rett til fastlegeavtale, jfr. § 14 i forskriften. Det er videre krav om at praksisen er meldt til kommunen og at denne er drevet lovlig. Leger uten avtale med kommunen har bevisbyrden for at de har drevet allmennlegepraksis. Retten til fastlegeavtale gjelder i kommune der legen har allmennpraksisen. Hvis legen har annet legearbeid som sitt hovedvirke i en annen kommune enn der allmennpraksisen drives skal retten til fastlegeavtale gjøres gjeldende overfor den kommune der allmennpraksisen drives. Retten til fastlegeavtale gjelder innenfor de rammer lov, forskrift og sentralt avtaleverk setter for fastlegeavtalene. Kommunalt ansatte allmennleger kan også inngå fastlegeavtale. Den som er ansatt som allmennlege i kommunen har rett til å opprettholde ansettelsesforholdet i henhold til de avtaler og regler som ellers gjelder. 13 Leger som mener seg berettiget, men som får avslag på krav om fastlegeavtale, kan påklage avslag til departementet. § 20 Særregler om etablering av lister ved innføringen av fastlegeordningen Fastleger som ønsker det, kan ved innføring av ordningen kreve at listen skal etableres etter følgende kriterier: 70 % av avtalt listetak etableres med personer som har valgt å stå på liste hos fastlegen, og resten av listen, inntil det antall som har valgt legen, av et utvalg blant dem som ikke har oppgitt eller ikke fått oppfylt legeønske. Det skal tilstrebes at utvalget gir listen en profil tilsvarende en gjennomsnittspopulasjon. Merknad: Ved førstegangsetablering av listene gis fastleger mulighet til å etablere listen etter kriterier i denne paragraf for at listen skal få en annen sammensetning enn den vil fått hvis den ble etablert utelukkende på bakgrunn av innbyggernes valg. Fastleger som ønsker slik etablering av listen må spesielt gjøre oppmerksom på dette ved inngåelse av fastlegeavtale. Listen fylles opp til 70% av avtalt listetak av de som har valgt å stå på legens liste. Prioritering skjer etter reglene i § 15 i denne forskriften. Resterende fylles opp med et utvalg av de som ikke har valgt fastlege, eller de som ikke har fått oppfylt sitt ønske om fastlege. Dette utvalget som foretas av trygdeetaten skal tilstrebe å gi listen en profil tilsvarende gjennomsnittsbefolkning. Listen vil bli fylt opp til det antall personer som tilsvarer de som faktisk har valgt vedkommende fastlege. § 21 Ikrafttreden av forskrift om fastlegeordning i kommunene Bestemmelsene i §§ 1, 2, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 20 og 21 trer i kraft straks. 27 Regler om pasientrettigheter i §§ 3, 4, 5 og 6, om fastlegens plikter og ansvar overfor personene på listen i §§ 7 og 8, om økonomisk vederlag i § 10 samt bestemmelser i § 16 om reduksjon av lister trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Merknad: Fastlegeordningen iverksettes 1. januar 2001, og befolkningen kan fra dette tidspunkt gjøre gjeldende sine rettigheter overfor kommunen. Før dette skal det sentrale avtaleverk være på plass innenfor rammer fastsatt i denne forskrift. Legene har frist til å gjøre sine rettigheter til fastlegeavtale gjeldende. Kommunene må ha inngått avtale med fastleger og meldt dette videre til Rikstrygdeverket, og listene skal etableres. Det er behov for ulik ikrafttreden for de ulike bestemmelsene i forskriften. Bestemmelser §§ 1, 2, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 19, 20 og 21 trer i kraft snarest. Bestemmelser om pasientrettigheter i §§ 3, 4, 5 og 6, om fastlegens plikter og ansvar overfor personene på sin liste i §§ 7 og 8, om økonomisk vederlag i § 10 samt bestemmelsen i § 16 om reduksjon av listelengde, trer i kraft fra fastlegeordningens iverksettelse. 28 Notat – vedlegg 1 Til: Hardangerrådet Kopi: Rådmannsforum, hovedprosjektgruppa Samhandlingsreformen i Hardanger og prosjektgruppa for ”Folkehelse i Hardanger”. Fra: Reidun Braut Kjosås, prosjektleder Folkehelse i Hardanger Dato: 27. april 2012 Emne: Samarbeid om Folkehelse i Hardanger og Voss. Prosjektrapport for fase 1, Folkehelse i Hardanger og Voss vart handsama av rådmannsforum på møte i Eidfjord 30. mars 2012. Oppsummering frå drøftingane i Rådmannsforum: Førebels ikkje oppretta eigen avdeling for regional Folkehelse, men å setja av ein ressurs til felles koordinering av folkehelsearbeidet i regionen – stillingsstorleik på 40 %. Spørsmålet om kommuneoverlegeordningar og regionoverlegefinansiering, målsetjing 3 kommuneoverlegar med eine som regionoverlege. Ein av kommuneoverlegane kan få ein ressurs med koordinerande funksjon i viss stillingsstorleik. Vedtak i rådmannsforum: Godkjenner framlegg til Organisering av det framtidige Folkehelsearbeidet i Hardanger, korrigert etter drøftinga i Rådmannsforum. Korleis vil endringane vedteke i rådmannsforum endra det som er lagt fram i prosjektrapporten? Vedtaket vil føre til endringar i kap 5.3, kap 6.0 og kap 8.0. Nedanfor følgjer ei utgreiing om endringane dette vil gje. 1 april 27, 2012 Region nivå 1. Folkehelsekoordinator med utvidet ressurs – 40% Kommuneoverlege med utvidet ressurs - ?% 2. Nettverksgruppe for Folkehelsekoordinatorer 3. Folkehelsekoordinator* Kommunalt nivå 2. Tverrsektoriell interkommunal folkehelsegruppe 4. MHV* 2. Nettverksgruppe for Kommuneoverleger 5. Kommuneoverlege* 6. Tverrsektoriell folkehelsegruppe Lokaleaktører, td: frivillige lag og organisasjoner, politiet, vegvesenet, NAV, bedriftshelsetjenesten mv. Figur1: Skjematisk skisse av mulig organisering av eit interkommunalt folkehelsearbeid i Hardanger og Voss. * Fleire kommunar kan dele ein stilling. 5.3.1 Forslag til roller og oppgåver for dei ulike aktørane nemnt i figur 1. 1. Nettverksressurs Rådmannsforum har skissert ein nettverksressurs på 40% stilling til å lede og drifte nettverket for folkehelsearbeid i regionen. For kommuneoverlegar har rådmannsforum ei målsetjing om 3 kommuneoverlegar der ein av dei tre har eit utvida ansvar (regionoverlege). Størrelsen på denne ressursen/ansvaret er det ikkje sagt noko om. Med denne endringa føreslår prosjektleiinga desse endringane omkring oppgåvene: Aktuelle oppgåver for regional folkehelsekoordinator: - Koordinera og leia nettverket for folkehelsearbeid i regionen. - Støtta kommunane i utvikling av sitt folkehelsearbeidet (fagforum, tiltaksforum) 2 april 27, 2012 - Rettleiing og rådgjeving i folkehelsespørsmål (td systemarbeid, planarbeid, prosjekt- og prosessarbeid). Utvikla regionale satsingsområde innafor folkehelsearbeid, basert på sentrale/nasjonale føringar. Utvikling og samarbeid omkring frisklivssentralar/frisklivstilbod Tilrettelegga for forskingsarbeid i regionen Ressursperson for fagleg oppdatering i kommunane Samarbeid med partnarskap for folkehelse i Hordaland Samarbeid med frivillige lag og organisasjonar (td. utforme malar for partnarskapsavtalar) Aktuelle oppgåver for kommuneoverlege med koordinerande funksjon - Utvikling av folkehelsefeltet i regionen - Utvikling og samarbeid omkring helse- og omsorgstenestene (venstreforskyving) - Samarbeid med spesialisthelsetenesta - samarbeidsavtalar - Medisinskfagleg rådgjeving innan miljøretta helsevern - Medisinskfagleg rettleiing og rådgjeving i folkehelsespørsmål - Medisinskfagleg rådgjeving og ressursperson innan smittevern i regionen - Ressursperson for fagleg oppdatering i kommunane - Ressursperson i arbeidet med å få oversyn og vurdera helsetilstanden i regionen, slik folkehelselova krev. - Tilrettelegga for forskingsarbeid i regionen Boksane 2, 3, 4, 5 og 6 i figur 1 vert som skissert i prosjektrapporten. 6.3 Framlegg til endring (finansiering) Dei fire første avsnitta vert som dei står i prosjektrapporten. Kommuneoverlegar I dag har Hardanger kommuneoverlegar i til saman 320% stilling. Dersom dette skal verta til 3 heile kommuneoverlege stillingar kor ein vil ha eit utvida ansvar, kan det løysast på fleire måtar. Implisert i dette ligg det at fleire kommunar bør dela på kommuneoverlegestillingar ( Kommunane kan ikkje nytta vertskommuneprinsippet ved tilsetjing av kommuneoverlege, kravet er at kvar kommunane må tilsetja kommuneoverlegen i ein %-stillingsstorleik, som til saman kan verta 100% - stilling). Eit forslag på mogleg løysing: - Ullensvang og Odda har i dag 45 + 75 = 120% stilling til kommuneoverlege, dei kan dele på ei stilling (innsparing 20% stilling) - Kvam og Jondal har i dag 100 + 20 = 120 % stilling til kommuneoverlege, dei kan dele på ei stilling (innsparing 20% stilling) - Granvin, Ulvik og Eidfjord har i dag 10 + 40 + 30 = 80% stilling til kommuneoverlege, dei kan dele på ei stilling (auke på 20% stilling) Summen av dette vert ein ubrukt ressurs på 20%, samtidig som forslaget er innanfor ramma av 3 årsverk. Folkehelsekoordinatorar I dag har Hardanger folkehelsekoordinatorar i 270% stilling. I prosjektrapporten vert det foreslått av alle kommunar bør ha ein folkehelsekoordinator i 40% stilling, men at det kan vera aktuelt å redusera stillingsressursane noko dersom to eller fleire delar på stillingar (samdriftsfordelar). Dette står fortsett etter handsaminga av rådmannsforum. Vertskommunemodellen vert tilrådd som organiseringsmodell dersom to eller fleire kommunar vel å dela på stillingar. Eit forslag på mogleg løysing: - Eidfjord og Ullensvang fortsett som nå (50% + 80%) 3 april 27, 2012 - Ulvik og Granvin delar på ein stilling (må lysast ut). Nettverket bør involverast med omsyn til kva kompetanse som er ønskeleg å få inn. - Odda og Jondal kan kanskje dela på ein stilling. Odda har 40% ressurs på folkehelse pr i dag, Jondal har ingen. - Kvam har pr i dag 100% folkehelsekoordinator. Denne kan eventuelt reduserast noko. Kvam kan til dømes dele stilling med Jondal eller gå inn som leiar av nettverket. Summen av dette døme vil gje ei auke på mellom 80 - 120%. Alt etter kor store stillingar som vert løyvde og kven som vel og samarbeida om stillingar. Teknisk hygienisk personell Ingen endringar frå prosjektrapporten. Jfr. Forslag til tiltak (nytt pkt. 9) , som oppfordrar kommunane som ikkje har teknisk hygienisk personell til å samarbeida om ei ny stilling, der ein av kommunane vert arbeidsgjevar med avtale med dei andre kommunane (vertskommuneordning). Jondal bør vurdera å samarbeide med Odda, Ullensvang og Eidfjord som allereie har ein stilling innan MHV. 8.0 Oppsummering Punktvis oppsummering (endringar i pkt 5 og 6, 8 og 9) 1. Høgare prioritering av førebyggande og helsefremmande arbeid 2. Kommunen som heilskap har ansvar for folkehelsearbeidet (”Helse i alt me gjer”) 3. Tilrår at Jondal, Granvin og Ulvik tek del i partnarskap for folkehelse i Hordaland 4. Tilrår at kommunane vurderer å dela stillingar innanfor folkehelse (teknisk hygienisk personell, folkehelsekoordinator, kommuneoverlege). For å rekruttera og behalda gode fagfolk er det eit føremon å tilby heile/store stillingar. 5. Tilrår etablering av eit nettverk innan folkehelse i Hardanger og Voss. 6. Ein av folkehelsekoordinatorane skal i 40 % av stillinga leia nettverket. Ein av kommuneoverlegane skal i sin stilling ha ein viss ressurs til å koordinera samarbeidet mellom kommuneoverlegane i regionen 7. Kvar kommune skal ha fagkompetanse som kommuneoverlege og folkehelsekoordinator att i sin kommune 8. Dei kommunane som ikkje har folkehelsekoordinatorar bør tilsetja det i 40 % stilling og gjerne i samarbeid med ein eller fleire kommunar. 9. Dei kommunane som ikkje har teknisk hygienisk personell bør samarbeida om ei ny stilling. 10. Ved samarbeid kan fleire kommunar redusera på dei stillingsressursane dei har avsett til kommuneoverlege- og folkehelsekoordinatorstilling. 4 KOMMENTARAR FRÅ REFERANSEGRUPPA 14.04.2012. Vedlegg 2 Ei utvida referansegruppe for allmennlegeprosjektet og legevaktsprosjektet var samla i Ulvik 13. og 14.4.12. Vel 60 % av legane i kommunehelsetenesta i sjukehusområda møtte saman med representantar frå helse – og omsorgsleiinga i kommunane, representantar frå sjukehusa i Odda, Voss og Bergen, brukarrepresentant og fylkeslegen i Hordland. Prosjektrapportane vart gjennomgådde i plenum første dag og drøfta i grupper dag 2. Kommentarar til oppsummering og tilråding i allmennlegeprosjektet: Referansegruppa støtta initiativet til prosjektet og grunntanken i oppsummeringa i prosjektrapporten. Kommentarar til: 1. Detaljar i første del av rapporten. 2. Prosjektgruppa si tilråding Om: 1. Detaljar i første del av rapporten: • Det var kommentarar til om det i målsettinga skulle stå høg eller god kvalitet då ingen kan kreva anna enn god kvalitet av kommunane. PL ( prosjektleiinga) sin merknad : i visjonen må det vera lov å tenkja høg kvalitet, medan me i kvardagen ikkje kan leggja lista høgare enn det som er god praksis. Teksten er endra til god kvalitet. 2. Prosjektgruppa si tilråding Ingen av dei 11 tilrådde punkta vart føreslegne strokne. Kommentarane går på detaljar i vidare utarbeiding og gjennomføring av tilrådinga. Desse innspela vil verta vurderte og eventuelt tekne med i arbeidet vidare. Av kommentarar som gjekk igjen kan nemnast: • Tilrettelegging av deltidsstillingar om ynskjeleg? • Bør ha ein pool av mogelege vikarar? PL sin merknad: Laga godt betalte utdanningsstillingar (tidlegare turnuslegar) i regionen som kan vera vikarar ved fråver i FL-praksis og til LV. Prøveprosjekt? • Kva funksjon skal ein fagbase ha? Korleis organisera? • Utfordring å få til felles EPJ (elektronisk pasientjournal) PL sin merknad: Dette skal utformast meir detaljert seinare. Vi har i prinsippet fått støtte til tanken om fagbasar. Utfordringa med å få til felles EPJ – er nok eit langsiktig perspektiv. • Samarbeidsavtalar /samarbeidsformer med helseføretak bør presiserast. Pasienten sine medisinske behov skal styra ressursbruk. PL sin merknad: Det vert for tida jobba med avtalar mellom føretak og kommunar på alle område. • • Ikkje større legekontor enn 4-5 legar. Ei listelengde er ikkje einsarta: Aktuelt å differensiera? Brukerreprensentanten poengterte sterkt at systemet må sikre at også kronisk sjuke kan bu i distrikta og vera trygge for at dei får forsvarlege tenester. PL sin merknad: Vurdering av tal legar pr. kontor må vurderast ved organisering i kvar einskild kommune. Lister med mange eldre og kronisk sjuke er meir arbeidskrevjande enn lister med mange barn og unge. Dette tek vi med oss vidare i arbeidet. Kommentarar til oppsummering og tilråding i legevaktprosjektet: Referansegruppa støtta initiativet til prosjektet og grunntanken i oppsummeringa i prosjektrapporten. Kommentarar til: 1. Detaljar i første del av rapporten. 2. Prosjektgruppa si tilråding Om: 1. Detaljar i første del av rapporten: Det var kommentarar til: • om det i målsettinga skulle stå høg eller god kvalitet då ingen kan kreva anna enn god kvalitet av kommunane. PL sin merknad: i visjonen må det vera lov å tenkja høg kvalitet, medan me i kvardagen ikkje kan leggja lista høgare enn det som er god praksis. Teksten er endra til god kvalitet. • Å synleggjera at dokumenta også i stor grad inneheld eit ”legeperspektiv”. Dette kunne gjerast til eige punkt. Andre meinte det kan nemnast og synleggjerast under pkt. om organisasjonsperspektivet. PL sin merknad: Det ligg implisitt i heile prosjektarbeidet at legane skal få betre arbeidsforhold for å kunna yta betre faglege tenester til beste for pasientane. Og ny organisering er eit middel til å nå dette. Jfr. mål og delmål for prosjektet. Dette må koma tydeleg fram i sak til politisk handsaming. • om legen skal rykkja ut frå legevaktbasen, eller om ambulansepersonell vert åleine på skadestad. Er det forsvarleg at legen rykkjer ut frå basen? • Behov for bakvakter i randkommunane – akutthjelparar ? Kor lang skal avstanden vera? 30-40-50-60-70 min? Kor ofte trengst bakvaktene? God tanke å utvikla system med akutthjelparar. Viktig å ha nok ambulansar opp mot sentralisering av legevaktstasjonar. PL sin merknad: Det må leggjast til rette for at legen kan rykkja ut frå legevaktbasen ved behov med ambulanse eller legebil. Me er ikkje ferdige med detaljane i.f.t. bakvaktsordningar. Alternativ til sovande bakvakt heime i randkommune, kan vera bakvakt knytt til legevaktsstasjonane Voss, Odda og Kvam. Desse kan rykkja ut ved raud respons, og kan ta aktive oppdrag ved stor pågang /spesielle helger/arrangemant etter gjennomførte ROS-analysar. Anna er neppe aktuelt. Jfr reisetid Eidfjord-Voss 40 min. Ulvik-Voss 40min. Prinsippet er at organiseringa skal vera medisinsk-fagleg forsvarleg. Det må samarbeidast med spesialisthelsetenesta om dimensjonering av ambulansetenesta. Orkdal regionen har 2 timar til legevakt utan bakvakt. • Daglegevakt i småkommunane fram til kl 18? PL sin merknad: I vidare arbeid bør kvar kommune vurdera om fastlegane skal ha nokre dagar med forlenga åpningstid/ forskyvd arbeidstid for å yta betre service. • Akutthjelp til pasientar i sjukeheimaneKorleis kan legevaktslegen inngå i LMS? PL sin merknad: Kor ofte er det behov for utrykning? Kan sjukeheimslegane etablera ei ordning med telefonkonsultasjonar, kompensert med noko fritid/ avspasering? Ein må drøfta vidare korleis LV-lege skal nyttast i.f.t. obs/øh-senger. Dødsfall: Må lagast prosedyre for utfylling av dødsmelding. Andre enn vaktlege konstaterer dødsfallet. Etter gjeldande regelverk kan 2 kompetente personar stadfeste dødsfallet og dødsmelding utfyllast i etterkant på eige skjema av kommuneoverlege. • Viktig å utarbeida ROS-analysar PL sin merknad: Samde i dette, må definera dei mest sårbare områda (størst risiko for svikt) som del av utarbeiding av prosedyre /internkontrollsystemet. • Helg- må ha 2 legar på vakt på Voss. PL sin merknad: Vurdera behovet i ROS – analyse - delar av helg? Bruka bakvakt? Auka bemanning ved spesielle høve? Gjeld alle legevaktstasjonane. • Pasientperspektivet er for lite vektlagt. Det som er skrive i rapporten er pasientperspektivet sett frå legeauge. Meir uttale frå brukarrepresentant? PL sin merknad: Vi har i prosjektet ikkje fått andre innspel. Men det er viktig å vurdera auka avstand/reiseveg og sjeldnare heimebesøk som meir tungvint for pasientane. Kva med opplevd tryggleik? Slike innvendingar vil koma og må møtast med gode forklaringar. Verste alternativet kan fort verta at me ikkje greier rekruttera legar i det heile. 2. Til tilrådinga vart det kommentert om: • daglegevakt: Ikkje ønskeleg med eigen daglegevakt for heile distriktet på Voss. Fortsetja som no er mest realistisk. Fastlegen som har daglegevakt skal ha færre pasientar på timelista den dagen, mot kompensasjon (tilsvarande inntektstapet) frå kommunen. PL kommentar: Me må nok vurdera vidare om det trengs eigen øh-lege på dagtid tilknytta Voss og Odda legevakt for å vurdera dei som ligg over i obs-sengene etter natta, og om denne også skal ta øh på dag. Samlokalisering med ambulanse vil leggja til rette for utrykning på raud respons. • • Vaksdal: Lange beredskapsvakter kveld og helg. Lite å gjera, men hyppig vakt. Dei ynskjer å delta i interkommunal legevakt på Voss. (sjå s 18) Økonomi: Det må visast kostnadar per hovud der Vaksdal er med. PL kommentar: Vaksdal er velkomne til å delta. Dei som andre har ein ryddejobb å gjera i.f.t legekapasitet på dagtid – jfr prinsippet om tak på listelengde. Fleire fastlegeheimlar gir også fleire potensielle vaktlegar. Det er rekna nye prisar ut frå at Vaksdal er med. • Det må setjast av tid til fagutvikling i legevakt. Det må inngå i arbeidstida, konkretiserast meir. Viktig med lik utforming og utstyr på LV-stasjonane. PL kommentar: Høyrer heime i utarbeiding av prosedyre/ retningsliner, kjem seinare. • Vaktbelastning: Lage bedre ordninger for LV slik at dei eldre legane ynskjer å fortsetja!. antall leger. Pensjonsalder 67/fritak 60: Utfordring! Treng den ” gamle ” legen i systemet. PL kommentar: Tanken med prosjektet er m.a. å gjera arbeidstilhøva betre for legane og sjølvsagt leggja til rette for at flest mogeleg tek del lengst mogeleg i vakt. Om vakttenesta går inn i arbeidstida, vil det også vera naturleg å vurdera om legane kan halda fram med vakter utover 60 år. ØKONOMI – vedlegg 3: Omskrive sidene 16-19 i Prosjektrapport Legevakt: Kostnadane skal dekkast høvesvis mellom dei deltakande kommunane etter folketal. Alternativ kan det leggjast i basisutgift i botnen, resten fordelt etter folketal. Det vert lagt opp til at Voss og Odda er vertskommunar og inngår avtale med nabokommunane om kostnadfordeling. Legane i kommunane skal har vakter i fellesordninga. Kostnadar som inngår i legevakt: Faste kostnadar 1. beredskapsgodtgjerdsle til legane 2. fastløn til legar i vakt 3. drift av legevaktsentral og legevakt • lokale og utstyr • fast tilsett hjelpepersonell • andre driftsutgifter Aktivitetsstyrde kostnadar 1. eigenandelar betalt av pasientane 2. refusjonar til vaktlegane totalt 3. refusjonstakstar • refusjon av eigenandelar pga generelt fritak • refusjon eigenandelar pga frikort 4. reisegodtgjerdsle frå helseforetaket 5. km – godtgjerdsle frå kommunen 6. refusjon frå samarbeidande kommunar Investering • Voss må investera i lokale og utstyr • Odda må investera i lokale og utstyr • Kvam har investert i lokale og utstyr Kva kostar legevakttenestene i Odda og Voss sjukehusområde kommunane i 2011 pr. innbyggjar? ( oppgjevne summar frå økonomikontora – må kontrollerast ) Odda: Kommunal kveld, natt og helg kr. 400 Kommunal kveld, natt og helg kr. 478 Kommunal kveld, natt og helg kr. 550 Kommunal kveld, natt og helg kr. 931 Kommunal dag, kveld og helg Interkommunal natt kr. 217 kr. 120 Ullensvang: Jondal: Eidfjord: Voss: Samla: kr. 337 Ulvik: Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 298 kr. 235 Samla kr. 533 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 298 kr. 256 Samla kr. 554 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 132 kr. 150 Samla kr. 282 Kommunal kveld og helg Interkommunal natt kr. 445 kr. 132 Samla kr. 577 Granvin: Vaksdal: Kvam: Kva vil den nye modellen kosta kommunane pr. innbyggjar? Innbyggjartalet i området er samla pr. 1.1.2012: 40.863 (Etter kommunenummer) Jondal 1.050 Odda 6.946 Ullensvang 3.417 Eidfjord 957 Ulvik 1.112 Granvin 923 Voss 13.798 Kvam 8.522 Vaksdal 4.138 I høve til forslaget om etablering av 3 legevaktstasjonar, vil dei dekka: 1. Kommunane Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss og Vaksdal samla: 2. Kommunane Jondal, Odda og Ullensvang, samla 3. Kvam herad 20.928 innbyggjarar 11.413 innbyggjarar 8.522 innbyggjarar Nye administrasjonskostnader Prosjektet føreslår følgjande ny administativ leiing fordelt likt på kommunane etter folketal: • legevaktsjef for legevaktdistriktet (0,5 stilling) • koordinerande sjukepleiarteneste for legevaktdistriktet (1,0 stilling ) Tilleggskostnaden vert ca. kr. 35 pr. innbyggjar. Utvida Voss legevakt på kveld og helg i gjeldande modell til nye kommunar Denne legevakta vil dekka tilbodet i Voss, Granvin, Ulvik og Eidfjord og Vaksdal på kveld og helg. Voss legevakt har følgjande drift: Legevakta er open frå kl. 16-23 med sjukepleiar som svarar på henvendelsar, vurderer hastegrad og fordeler timeavtale til dei som skal vidare til lege. I perioden 16-23 inneber det at legen har beredskap kl. 16-18, aktiv teneste kl. 18-22 og passiv teneste kl. 22-23 på kvardagar. I helg er det opningstid frå kl. 08-23. Legen har aktiv teneste kl. 10-14 og kl. 18-22 laurdagar, søndagar og heilagdagar. Den interkommunal nattlegevakta går frå kl. 23-08. Utvida ansvar kan medføra utvida drift: Det kan vera nødvendig å utvida aktiv teneste heile opningstida når tenesta skal dekka så mange nye kommunar, men tydeleg informasjonsarbeid til publikum kan også redusera tilgangen frå dei som skal oppsøkja / kan visast til fastlege på dagtid. Difor føreslår prosjektet at tilbodet startar opp med same driftsnivået. Endringar etter ombygging Voss legevakt Det vert lagt opp til ei ombygging av Voss legevakt/sjukeheim. Det er endå ikkje oversikt over investeringskostnadane. Det vert arbeidd for at dei sambrukseffektane ein har i gjeldande ordning med akuttmottaket på Voss sjukehus, så langt som mogleg kan førast vidare, men det er truleg at kostnadane vil auka ein del. Det kan også vera mogleg at Voss skal ta ein høvesvis større del fordi det løyser legetenester også ved LMS-tilbodet. Når vi reknar at utbygginga vil verta tilsvarande som for nybygget i Kvam, fråtrekt kostnaden som Voss leiger på sjukehuset i dag, vert tilleggskostnaden ca. kr. 40 pr. innbyggjar. Interkommunalt natt-tilbod Dersom interkommunalt natt-tilbod held fram som no med tillegg Eidfjord, vert det vidareføring av gjeldande kostnader, og Eidfjord vil få om lag same kostnader som Granvin og Ulvik. Denne modellen har eit basistilskot, resten fordelt etter folketal. Kostnadendringa pr. innbyggjar (2011- rekneskapskostnader): Voss uendra frå kr. 337 til ca. kr. 340 Vaksdal auke frå kr. 282 til ca. kr. 370 Eidfjord reduksjon frå kr. 931 til ca. kr. 480 Ulvik reduksjon frå kr. 533 til ca. kr. 460 Granvin reduksjon frå kr. 554 til ca. kr. 480 Arbeidsmiljø Viktigaste forbetringa er likevel at arbeidsbelastninga for legane vert mindre. Beredskapsordninga for legane i Vaksdal, Ulvik, Granvin og Eidfjord vil gje ei vaktordning med legevakt maksimalt kvart 10. døgn ( vanlegvis sjeldnare), og legane på Voss vil kunna dela vaktbelastninga på fleire kollegaer. Utvida Odda-modell til ei tilsvarande teneste som på Voss: Denne legevakten dekkar tilbodet i Odda, Ullensvang og Jondal. Det er ei samla folkemengd på ca. 11.400. I denne modellen er drifta på kveld / helg og natt lik opplegget på Voss, men p.g.a. legevaktdistriktet har færre innbyggjarar føreslår prosjektet at legen har 3 timar aktiv teneste ( der legevakta på Voss har 4 timar aktiv teneste). Kostnadane omfattar også felles administrative kostnader og auka husleige ved flytting til nye lokale. Alle kostnadane er fordelt likt på kommuane etter folketal. Kostnadendringa pr. innbyggjar (2011- rekneskapskostnader): Odda auke frå kr. 400 til ca. kr. 590 Ullensvang - auke frå kr. 478 til ca. kr. 590 Jondal auke frå kr. 550 til ca. kr. 590 Kvam legevakt vert driven som no I den 3. legevaktstasjonen i Kvam, som driv etter same modell som på Voss, med folkemengd på ca. 8500, er aktiv teneste ca. 2 timar, resten beredskap. Ny kostnad er administrative utgifter ca. kr. 35 pr. innbyggjar, slik at samla kostnader i Kvam vert ca. kr. 600 pr. innbyggjar Tilsyn med ØH-døgntilbod I alle dei tre vaktordningane vert det lagt opp til at legevaktslegane i si vakttid har tilsyn med ØH-tilbodet som kommunane skal leggja til rette for innan 2016. Det vil på sikt truleg auka behov for den aktive delen. På dagtid er det sjukeheimslege som ska ha dette tilbodet. Mogleg behov for utvida tilbod På fagleg grunnlag tilrår prosjektet at både i Voss og Odda på sikt skal organisera legevaktstilbodet på legevaktstasjonen 24 t 7 dagar i veka. I så fall vert det noko auka kostnader. Kompetanseheving. Hardanger og Voss legevaktdistrikt, saman med Bardu legevakt, har gjennom KOKOM fått kr. 240.000 i prosjektmidlar til å gjennomføra ”Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger og Moduler for opplæring ved LV-sentraler” Korleis kan kostnadane fordelast mellom kommunane? Kostnadsfordelinga kan skje etter folketal åleine, eller etter ei fordeling med ein lik basissum for kvar kommune og resten fordelt etter folketal. Den interkommunale legevaktsordninga på natt på Voss, har i dag ei fordeling med eit på basistilskot, resten fordelt etter folketal. Difor svingar kostnaden frå kr. 120 pr innbyggjar ( Voss ) til kr. 256 pr. innbyggjar ( Granvin). Lik kostnadsfordeling vil medføra ein lik kostnad på ca. 190 pr. innbyggjar, d.v.s. at Voss får auke med kr. 70 pr innbyggjar og Granvin får reduksjon med kr. 65 pr. innbyggjar. TRANSPORT: • Helsepersonell – kommunalt ansvar • Pasientar – foretaksansvar o Ambulanse o Drosje o Privat Auka transportbehov ved flytting/sentralisering av legevakt må drøftast med foretaket. FINANSIERING: Ei legevaktordning i samsvar med prinsippa i denne visjonen: • må innførast gradvis i tråd med nasjonale føringar og retningsliner • må leggjast opp etter nasjonale føringar og lokale behov Omfang og økonomi - må avtalast mellom vertskommunane og deltakarkommunane - må omfatta felles leiing, der ein av vertskommuane er arbeidsgjevar
© Copyright 2024