Optikeren 07-2013 - Norges Optikerforbund

Nr 7 desember 2013
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
www.optikeren.org
God Jul
Tema: Fargesyn
Solspeilet på Rjukan
Se alt klart og tydelig med
en og samme kontaktlinse
Og her
Og her
Se skarpt her
Og her
Nr.1
i verden1
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene
80,5 %
34,5 %
0,0 %
29,5 %
8,5 %
AIR OPTIX® AQUA PureVision®
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser
kontaktlinser
5,0 %
5,5 % 3,0 %
nær
13,0 %
12,0 %
0,5 %
2,5 % 0,0 %
Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55
Multifocal
-kontaktlinser
Multifocal
Multifocal
kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser
3,0 % 0,0 %
2,5 %
Andre
BIOMEDICS EP
kontaktlinser kontaktlinser
Mest foretrukne linse
I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som
hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger.
*AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their
respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to
6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss
of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur.
References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA
Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over
2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009.
See product instructions for complete wear, care, and safety information.
© 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.
avstand
mellomavstand
AIR OPTIX® AQUA Multifocal
kontaktlinser med unik Precision
Profile Design for klart og tydelig
syn på alle avstander**
Les mer på airoptix.com og seethedetails.no
CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695
Prosentandel (%) av optikere
kontaktlinser – optikernes valg
til kunder med presbyopi 2,3
Innhold desember 2013
Nyheter
Stråling, refleksjon og endelig sol på Rjukan torg................................. 6
Fikk operert inn en kunstig iris................................................................ 8
Ny brosjyre fra Blindeforbundet ............................................................. 10
Med Safilo til Italia................................................................................... 10
Verdens synsdag 2013 ........................................................................... 12
Verdens synsdag i EU parlamentet......................................................... 14
Nytt år og ny redaktør i Optikeren.......................................................... 16
Mirakelet Sauflon..................................................................................... 18
The miracle of Daily Disposables........................................................... 20
KKP-bygget på Kongsberg..................................................................... 26
25 år som helsepersonell
6
Norske optikere – 25 år som helsepersonell.......................................... 22
Optikerforskriften – slik ble den til.......................................................... 22
Et tilbakeblikk på optikerfaget i de siste 25 år....................................... 24
25 år som helsepersonell – fra et utdanningsperspektiv....................... 25
Tema: Fargesyn
Førsteamanuensis og lysekspert Jonny Nersveen (til venstre) fra Høgskolen i Gjøvik. Sentral person i planleggingsarbeidet av solspeilet,
og svært etterspurt av verdenspressen under åpningen. Her med et
enkelt luxmeter for å måle belysningsstyrken på strålingen som ble
reflektert ned på torget. Foto: Magne Helland
Fargerike synsundersøkelser.................................................................. 28
Den fineste fargen jeg vet er rød............................................................ 30
Referat fra International Colour Vision Society (ICVS) 22. symposium.32
NOFs kliniske retningslinjer – hva sier de om fargesyn?....................... 34
Når rosa er den nye gulfargen................................................................ 36
Appen CVSimulator (Chromatic Vision Simulator)................................. 37
Fargesynstester med CAM og kliniske lanternetester .......................... 38
Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal
fargebedømmelse................................................................................... 40
Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 46
Fagartikkel
8
Ny undersøkelse: Øyets rotasjonssenter spiller en rolle for
valg av glasstype..................................................................................... 48
Fagkonferanser
Mye bra synsrehabilitering på Voksenkollen.......................................... 52
Overlege Jon Erik Slagsvold ved sitt spaltelampemikroskop. Her for
inspeksjon av øyets fremre segment og et vellykket inngrep. Foto:
Anne Kollandsrud
Rapport fra American Academy of Optometry i Seattle........................ 56
Argus Expo 2013 godt besøkt i København........................................... 58
Faste spalter
Leder: Tjuefem år som helsepersonell................................................... 4
Aktivitetskalender.................................................................................... 5
MortenM i Optikeren............................................................................... 14
Nytt fra NOF og SI................................................................................... 60
Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 61
Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 61
Optikeren for 20 år siden: En faglig strid i Syns-Norge?....................... 62
SJOVS vol. 6, nr. 2 (2013)........................................................................ 63
Bransjenytt............................................................................................... 64
28
Forsidebilde: Sammen med internasjonal presse var Optikeren til stede på åpningen
av solspeilet på Rjukan 30. oktober. Litt venting gjorde situasjonen ekstra spennende – men til slutt kom sola! Merk skyggene på bakken! Foto: Magne Helland
I dette nummeret av Optikeren har vi valgt å sette litt ekstra fokus
på fargesyn og fargesynstesting. Se side 28 og utover. Her tester
doktorgradsstipendiat Elise W. Dees ved Institutt for optometri og
synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud en pasient (i bakgrunnen)
med et Oculus hmc anomaloskop. Foto: Magne Helland
Optikeren 7/2013
3
Ansvarlig utgiver:
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
Optikerens internettog e-postadresse:
www.optikeren.org
[email protected]
Redaksjon:
Magne Helland (Redaktør)
Telefon: 975 62 124
E-post: [email protected]
Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær)
E-post: [email protected]
Annonsesalg:
Inger Consult v/Inger Lewandowski
Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943
E-post: [email protected]
Redaksjonskomité:
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Hans Torvald Haugo, Maria Jahr,
Inger Lewandowski og
Magne Helland
Grafisk Formgivning:
Pagina AS, www.pagina.no
Trykk:
Aktiv Trykk AS
Opplag:
2200
ISSN 0333-1598
Planlagt utgivelse:
7 nr. pr år
Nr. Materiell/
Utg. dato
Ann.frist
1/201410.01.201411.02.2014
2/201420.02.201420.03.2014
3/201406.05.201430.05.2014
Veiledning til artikkelforfattere:
Se www.optikeren.org - For forfattere
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org.
Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg
er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.
NOFs internasjonale medlemskap:
Tjuefem år som
helsepersonell
Når du leser dette har vi kommet godt i
gang med årets siste måned. 2013 er i ferd
med å ebbe ut. Nok en gang er tiden moden for å summere opp året og reflektere
litt over fortiden. Men like viktig er det å
se fremover!
Mest nærliggende er det kanskje først
å tenke seg hele tjuefem år tilbake i tid
– til 1988. Da ble optikerfaget dramatisk endret. Fram til våren dette året var
all optikervirksomhet lovregulert som et
håndverksfag. En egen forskrift hjemlet i
den daværende helsepersonelloven trådte i kraft 22. april ved at den ble godkjent
i Statsråd. Vi fikk Forskrift for godkjenning m.v. av optikere. I dette nummeret
av Optikeren har vi fått tre personer, alle
sentrale aktører den gangen, til å reflektere litt rundt hva som skjedde og hva
denne lovendringen har betydd for den
videre utviklingen av faget og bransjen.
Skuer vi kun ett år tilbake, så har det også
skjedd mye i optikerverdenen. Optikeren
har hatt mange nyheter relatert til synsproblematikk, briller, kontaktlinser og
nye behandlingsformer av øyesykdommer. Også i år har det vært rapporter fra
messer, konferanser og hjelpeprosjekter.
Vi har hatt et par leserbrev om forholdet
mellom øyeleger og optikere og omtalt
møtevirksomhet mellom de to profesjonene. En rekke fagartikler har stått på
trykk i årets syv nummer, faget har fått
en ny doktor med spisskompetanse på
synsproblematikk hos diabetikere, og
flere hederstegn og priser har blitt delt ut.
Foruten et eget nummer med utfyllende
stoff fra landsmøtet i Bergen, har vi i år
hatt to temanummer. Et om leverandørleddet i bransjen, og et med en rekke kasuistikker. Dette bare for å ha nevnt noe.
Det faglige hovedfokuset i dette nummeret av Optikeren er fargesyn, men den
første nyhetssaken som møter deg er
knyttet til en vill, men hundre år gammel
idé. Folket på Rjukan har lenge savnet sol
nede i bygda gjennom vinterhalvåret. Nå
er problemet løst!
For meg personlig markerer dette
nummeret slutten på tre meget givende
og spennende år som redaktør for Optikeren. Fra januar går jeg tilbake til min
faste stilling som dosent på HiBu. Jeg benytter derfor anledningen til å takke for et
meget godt samarbeide med Optikerens
redaksjonskomite, og ikke minst med
redaksjonssekretær Inger Lewandowski
og Odd Arne Thoresen i Pagina AS. Odd
Arne har siden 2005 vært Optikerens
samarbeidspartner for grafisk formgiving.
Dette betyr ansvar for utformingen av
nærmere 60 enkeltutgivelser av Optikeren.
Neste gang du åpner Optikeren vil du
se et betydelige modernisert blad, men
fortsatt et seriøst fag- og bransjetidsskrift
for norske optikere. Den nye redaktøren
ønskes velkommen. Endelig en redaktør
med både journalistisk bakgrunn og meget god innsikt i faget og bransjen. Dag
Øyvind Olsen ønskes velkommen og lykke til som ny redaktør. Han er utvilsomt
rett man til rett tid. Nye samarbeidspartnere er også trukket inn for formgiving og
trykking.
Med dette ønsker vi i Optikeren hver
enkelt en riktig god jul!
Magne Helland
Redaktør
Aktivitetskalender
Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover.
Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund.
no dersom du kjenner til relevante arrangementer
som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er
velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert
på oversikten.
10.-12. januar
OPTI 2014 – The International Trade Show for
Optics and Design (München, Tyskland)
www.opti.de
19.-20. januar
Eyecare 3000 (Glasgow, Skottland)
www.eyecare3000glasgow.com/index.php
Essilor presenterer
Visioffice2:
Ny design,
berøringsskjerm
og HD-kvalitet
7. -9. februar
Optometridagarna 2014 (Gøteborg, Sverige)
www.optikerforbundet.se/courses.
asp?siteid=1&courseid=343
1.-3. mars
MIDO 2014 (Milano, Italia)
www.mido.it/index.php/it/
8.-9. mars
Copenhagen Specs (København, Danmark)
http://copenhagenspecs.dk/copenhagen-specs/
31. mars-3. april
Vison 2014 - The International Society for Low Vision
Research and Rehabilitation’s 11th International
Conference on Low Vision (Melbourne, Australia)
www.vision2014.org
25.-27. april
NOF Landsmøte, SI Generalforsamling
og Fagkonferanse (Bodø)
www.optikerne.no
Ta kontakt
med oss
for en prat om
hvordan Visioffice
kan øke din
lønnsomhet!
16.-18. mai
European Academy of Optometry and Optics – EAOO
2014 (Warsawa, Polen)
www.eaoo.info
5.-8. juni
BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014
(Birmingham, England)
www.bcla.org.uk
17.-20. august
Nordic Ergonomics & Human Factors Society
Conference – NES 2014 (Inkludert tematikk rundt
”Visual Ergonomics”) (København, Danmark)
www.nes2014.dk
26.-29. september
Silmo 2014 (Paris, Frankrike)
http://en.silmoparis.com/
12.-15. november
American Academy of Optometry 2014
(Denver, Colorado)
www.aaopt.org
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
Med Visioffice kan du:
• Øke din inntjening betraktelig!
• Tilby noe unikt til dine kunder
• Synliggjøre kvalitetsforskjeller
for kunden
• Profesjonalisere kommunikasjonen
med dine kunder
• Selge Varilux S 4D-glass*
www.variluxsseries.no
*Skann QR-koden og se
hvor fornøyde kundene dine blir
med Varilux S 4D-glasset!
Nyheter
Stråling, refleksjon og endelig
sol på Rjukan torg
Tredevte oktober var en stor dag på Rjukan. Etter at ideen ble lansert hundre
år tidligere fikk befolkningen endelig sola ned på Rjukan torg – også gjennom
vinterhalvåret.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst og foto: Magne Helland
FAKTA
Solspeilet på Rjukan
• Ideen ble lansert i oktober 1913 av
bokholder Oskar Kittelsen
• Ideen ble relansert i 2003 av
kunstneren Martin Andersen
• Ideen ble realisert og speilene offisielt
åpnet 30. oktober 2013
• Tre store planspeil på hver
17 m2 (totalt 52 m2)
• Montert oppe på fjellet (742 m)
på nordsiden av Rjukan
• Total kostnad ca. 5 millioner kroner
• Speilene reflekterer sollyset ned på
Rjukan torg (450 m lenger ned)
• Refleksjonen av de tre speilene
legges oppå hverandre for å
kompensere for den naturlige
spredningen av lyset
• Strålingseffekten nede på torget er
beregnet til å være ca. 80% av
strålingen mot speilene
• Datastyrt for hele tiden å belyse et
ellipseformet areal på ca. 600 m2
• Styres av solcelle- og vindkraft
• Heliostat (helios-, gresk for sol, og -stat, fra stasjonær) er fagordet for
en anordning bestående av dreibare
speil som kan styres slik at det
reflekterte lyset hele tiden faller på
samme sted
Rjukan ligger dypt nede i Vestfjordalen.
En dal med lang utstrekning i øst-vest
retning, og med den høye og massive
Gaustadtoppen (1883 moh.) rett i syd.
Med en slik beliggenhet slipper ikke direkte sollys ned i dalen gjennom hele
året. I Rjukan sentrum kommer ikke solen til i “mørketiden” fra oktober til mars.
Solen skinner imidlertid godt oppe på
fjellsiden nord for byen. Hva med å montere et gigantisk speil der oppe, og speile
sollyset ned på torget?
Oskar Kittelsen og Martin Andersen
Med ca. 100 års mellomrom kommer to
Rjukanpersoner på omtrent samme ide.
31. oktober i 1913 skriver bokholder Os6
Optikeren 7/2013
kar Kittelsen et leserinnlegg i lokalavisen:
“Sollys på Rjukan om vinteren? En ide, der
ser ut som en mulighet. Jeg fremsetter følgende ide eller forslag til løsning av ovennævnte spørsmål: Man oppstiller store, dreibare reflektorspeil oppe i aasen på nordsien
av dalen, speil som først samler sollyset og
hvorfra det saa igjen spredes som en lyskasterstraale ned over Rjukan by og dens glade
innvaanere.”
Kittelsens ide ender opp i glemmeboken i neste hundre år. Riktig nok
sørger ingeniøren og industrigrunnleggeren (Norsk Hydro) Sam Eide for å få
bygget en taubane som fra 1928 (NordEuropas første svevebane, Krossobanen)
har kunnet bringe Rjukans befolkning fra
dalbunnen og opp i sola på fjellet. I 2003
kommer så kunstneren Martin Andersen på ideen om solspeil, uten først å ha
kjennskap til Kittelsens gamle ide – hva
med å plassere et stort speil oppe på fjellkanten?
Åpningen 30. oktober 2013
– en verdensnyhet
Optikeren var til stede på åpningen av
solspeilet i slutten av oktober. Og her var
Optikeren ikke eneste “presse” som var
til stede. Med godt forarbeid, god planlegging, PR-virksomhet over flere år, og
en meget spenstig og “vill” ide, hadde
Rjukan virkelig klart å sette byen på verdenskartet. Med et eget pressesenter i
Rjukan bibliotek, mange nasjonale og internasjonale radio- og TV-team til stede,
og et eget helikopter for at pressen skulle
få se og filme Rjukan torg og Vestfjordalen fra luften, ble Rjukan virkelig satt på
verdenskartet.
En prat med en lysekspert
og en optiker
Optikeren valgte å slå av en prat med to
personer på den offisielle åpningsdagen
av solspeilet, 30. oktober. Begge to med
et spesielt forhold til syn, stråling og
synsproblematikk. Jonny Nersveen har
mange optikere kjennskap til fra før. Han
har i mange vært sentral innen lysmiljøet
i Norge. Han har sittet som lys- og belysningsekspert i en rekke komiteer og
utvalg, nasjonalt og internasjonalt, og
har også vært involvert som fagperson
og foreleser på kurs og i utdanningsprogrammer på HiBu. Han er nå ansatt som
førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik,
hvor han blant annet arbeider i Norsk
forskingslaboratorium for universell utforming. Og selvfølgelig snakket vi også
med optiker Knut Luraas, Rjukans lokale
optiker. Også dette et kjent navn for Optikerens lesere. Han ble blant annet presentert i Optikeren nummer 6-2012, som
første norske privatpraktiserende optiker
med doktorgrad.
En prat med Jonny
Vi spurte først førsteamanuensis Jonny Nersveen om hans involvering i planleggingen
av prosjektet og selve solspeilet.
Jeg ble kontaktet av Martin Andersen
høsten 2005. Han var på jakt etter en person som kunne noe om lys og sporet opp
mitt navn. Jeg har imidlertid ikke vært
direkte involvert i valget av løsningen
med tre speil her på Rjukan, men vi så resultatet med ett speil i Viganella. I denne
italienske landsbyen fikk de montert opp
et mye mindre speil i 2006. Her kunne du
ikke merke varme. Viganellas uttelling
må sies å være svært sparsom. Speilet må
være plant, dersom man skal bruke en todimensjonal heliostat. Å øke arealet på et
plant speil øker bare arealet til området
som belyses. Et stort speil gir stor vindbelastning og betydelig større påkjenninger på konstruksjonen på en fjelltopp. Tre
små speil gir ikke denne problemstillingen. Her skal vi huske at energien som
brukes for å posisjonere speilet er solcellepanel og en liten vindmølle. Det finnes
ikke annen kraftforsyning der. Derfor kan
Nyheter
ikke speilene være veldig tunge. Men,
hvis man bruker tre speil, så har man frihet i hvor stort areal som skal belyses.
Man kan velge å overlappe om vinteren
for å få varme, men spre det om sommeren (hvis det da i det hele tatt blir brukt
om sommeren).
I følge en del pressemeldinger fra VisitRjukan
(www.visitRjukan.com) så skal strålingseffekten nede på torget være beregnet til å være
ca. 80% av strålingen mot speilene. Stemmer
dette?
Dette kommer ikke fra meg. Jeg er
litt usikker på hva som menes med dette.
Mener man egentlig at lysnivået på torvet
kan komme opp i 80% i forhold til om det
hadde vært direkte sol, eller er det snakk
om refleksjonsfaktoren ved speiling? Når
flatene er rene, kan det nok tenkes at de
kan være så effektive, men du får ikke
samme effekt nede på torvet. Litt smuss
og skitt vil føre til lysspredning på speilene, og atmosfæren vil spre lyset litt også.
Basert på målinger du kjenner til – hva er
typiske luxverdier nede på torget etter refleksjon fra speilene oppe på fjellet?
Neppe høyere enn hva vi allerede har
målt. På vinteren rundt 20.000 til 30.000
lux, som er et lavt nivå utendørs. En sommerdag i juni er 100.000 lux oppnåelig
uten speil.
Vet du om faren for øyeskader ved å se direkte på speilene ble vurdert underveis i planleggingsprosessen?
Nei, dette har ikke vært noe tema.
Det har nok også noe å gjøre med at når
vi så på solspeilet i Italia, så var effekten
der veldig mye lavere enn det vi har fått
her på Rjukan. Effekten du får er betydelig lavere enn det sola selv representerer.
Den effekten du får er som om sola speiler seg i en glassfasade eller i et vannspeil.
Husk da at det finnes tre speil, men luminansen du oppnår blir spredd utover en
større flate enn om vi så på sola direkte.
Den summeres ikke til det tredobbelte.
Speilene har ingen posisjon som er naturlig blikkretning, på torvet eller utenfor
torvet. Bilene skal vekk. Hvis noen blir
genert av lyset fra speilene, så er det jo
fordi de bevisst stirrer mot dem. Det samme problem har du med solen. Men det
skader nok ikke å be publikum ikke stirre
direkte på speilene.
En prat med Knut
Hvordan ble ideen om å bygge et solspeil
mottatt av Rjukans befolkning?
Det var nok mange som mente at pengene solspeilet kostet kunne brukes på an-
Skolebarna på Rjukan hadde fått fri for å få med seg solspeilåpningen. Det ble litt venting, men til
slutt kom sola. Mange hadde på seg sine nye solbriller, gitt av Rjukan Synssenter Optometri.
dre og viktigere ting, så som vann i svømmebasseng, eldreomsorg, forbedring av
veier osv. Du kjenner igjen denne diskusjonen fra andre kommuner. Dette var
nok meninger som var dominerende for
den eldre garde, men noen så selvsagt et
potensial i markedsføringseffekten.
Hva har din vurdering vært underveis i løpet, og hvorfor valgte du å støtte prosjektet
ved å gi 600 solbriller?
Jeg har hele tiden likt tanken for solspeilprosjektet. Jeg har sett på dette som
et ukonvensjonelt prosjekt, spennende
og ikke minst nyskapende selv om selve
ideen er 100 år gammel. Rjukan er bygget
på innovasjon, og Samuel Eyde og Birkelands ideer ved grunnleggelsen av Norsk
Hydro var og er et eventyr i norsk industrihistorie. Morsomt at ideen ble tatt
frem igjen 100 år etter. Min sponsing av
600 solbriller er kun en liten gest tilbake
til samfunnet her oppe – moro å kunne
bidra på åpningen.
Til hvem og hvordan ble disse solbrillene delt
ut?
Solbrillene ble delt ut til alle skolebarna i Tinn som deltok på åpningen av
solspeilet.
Med sol på torget hele året … forventer du en
økning i solbrillesalget på Rjukan?
Nei, tror nok solbrillesalget vil følge
den vanlige trenden; vinterferie, påske
og sommer. Masse skiturister her med
Norges beste off-pist-muligheter i Gaustatoppen med økende tilstrømming. Jeg
tror nok denne kundegruppen er viktigere enn solslikkerne på Rjukan torg. Vi
bor jo som du vet nede i en trang dal uten
sol. Jeg tar meg selv ofte i å kikke opp på
fjellet for å se om solen skinner der oppe.
Er det tid for en skitur eller er det bedre
hjemme ved PC eller nettbrett? I det siste har jeg tatt meg selv i å kikke opp på
fjellet fordi jeg lurer på om det er sol på
torget. Rart hvordan man ubevisst endrer
tankesett kun på bakgrunn av noe speil.
Folk snakker med hverandre
på en ny måte
Noen uker etter åpningen får jeg en
epost fra Knut. Han har da snakket med
en kommuneansatt. Vedkommende
har kontor nede på torget, og har siden
solspeilåpningen observert fra sitt kontorvindu mange mennesker som har
kommet for å se på dette fenomenet. Vedkommende fortalte at det var en blanding
av Rjukanfolk – alle kjenner alle på Rjukan – og tilreisende. Det som var påfallende var at både kjente og ukjente snakket med hverandre. Alle var smilende og
stemningen var god. Det er kanskje det
som er ”kunstaspektet”i dette prosjektet?
Optikeren 7/2013
7
Nyheter
Fikk operert inn en kunstig iris
I slutten av september hadde både VG og Agderposten store oppslag om en ny
operasjon som ikke tidligere var utført i Norge. En 58 år gammel kvinne hadde fått
operert inn en irisprotese for kosmetisk å rette opp en gammel øyeskade. Optikeren
slår av en prat med overlege Jon Erik Slagsvold – øyelegen som utførte inngrepet.
Tekst: Magne Helland - Foto: Anne Kollandsrud
På øyeavdelingen på sykehuset i Arendal
ble det i midten av september foretatt en
helt ny operasjon. For første gang i Norge
ble en individuelt tilpasset irisprotese
operert inn i et tidligere traumatisert øye.
En 58 år gammel kvinne fra Sørlandet
fikk skadet begge øyne i en trafikkulykke
i tenårene. Det ene øyet ble delvis reddet, mens i det andre øyet måtte en del av
irisvevet som hadde kommet ut gjennom
hornhinneperforasjonen, klippes bort.
Etter denne trafikkulykken har så kvinnen i alle år vært plaget av et kosmetisk
påfallende øye – et øye med et stort og
uregelmessig “sort hull”.
I mellom to pasientkonsultasjoner får
Optikeren slått av en kort prat med Jon
Erik Slagsvold på Kirurgisk klinikk på
Øyeavdelingen på Sørlandet sykehus HF
i Arendal. Han forteller entusiastisk om
operasjonen og denne nye muligheten
med irisproteser.
Vi utførte først en vanlig grå stær
operasjon med innleggelse av kunstlinse.
Det ble anbefalt av vår tyske leverandør.
Jeg har imidlertid nylig vært på en konferanse hvor kirurger fortalte om bruk av
litt mindre irisproteser i øyne med den
naturlige linsen intakt. Her må vi naturlig
nok foreta en avveining da irisimplantatet
uansett på noe sikt vil kunne fremskynde
en grå stær.
Hadde pasienten du opererte fått tilpasset
kosmetiske kontaktlinser først?
Ja, men dette var ingen suksess. Hun forsøkte en iris-påtegnet kontaktlinse. Disse
linser blir dog sjelden fine. En irisprotese
er laget etter foto av normaløyet og man
kan ikke se protesen selv om man står
tett på pasienten.
Hva med mulig komplikasjoner?
Det ser foreløpig veldig lovende ut. Mange komplikasjoner er ikke å forvente. Det
øyet som ble operert ble jo operert for grå
stær samtidig. Det hadde bare litt mer
reaksjon enn etter en ordinær grå stær
operasjon. Øyet er i dag blekt og fredelig.
Silikon er jo et kjent materiale. Protesen
blir sydd på to steder; det vil si til det som
var tilgjengelig av rest-irisvev og til senehinnen. Vi valgte en “fast” protese. Det
finnes også en “løsere” utgave.
Hvor får du slike irisproteser fra?
Dette er et forholdsvis nytt produkt,
og det finnes ikke mange leverandører.
Ledende på området er nok det tyske
firmaet Dr. Schmidt Intraocularlinsen.
De lager individuelt tilpassede foldbare
irisimplantater (www.artificial-iris.com). Vi
har så langt benyttet dette firmaet.
Når norske optikere blir gjort oppmerksomme
på dette så kan det hende at flere vil vurdere
å henvise pasienter med gamle øyetraumer
for vurdering.
Det vil være veldig bra, for disse pasientene får naturlig nok ofte sekundært
et psykisk traume ved at “alle” ser det
unormale øyet; det vil si den “rare” pupillen. Ikke minst i vår tid er vi fokusert
på utseende. Noen bryr seg selvfølgelig
ikke, men mange, kanskje særlig menn
bagatelliserer det først før man går dem
nærmere på klingen. Det å rette opp det
kosmetiske, selv om det kanskje ikke blir
noen funksjonell bedring av synet, er viktig nok.
De bør henvises via øyelege
som kan bidra med en fyldig sykehistorie.
Jeg vil tro at andre øyeavdelinger også vil
utføre dette inngrepet. Så sant det ikke
blir alt for mange henvisninger, vil vi
prøve å behandle de som henvender seg
til oss. Vår kompetanse vil da dessuten bli
bedre. Kongenitale aniridier vil stor sett
ikke egne seg for dette inngrepet. De er
ofte ledsaget av feil i annet vevfortil i øyet.
Det kan være uklar hornhinne, grønn
stær etc. Det er mulig markerte medfødte
iriskolobomer er en mulighet. Irisskader
etter øyetraumer er kanskje best egnet. Vi
snakker hele tiden om rekonstruksjon av
iris. Irisproteser er nå lagt inn på barn helt
ned i syv-åtte årsalder.
Øyet ved første inspeksjon etter inngrepet. To
små suturer er her fortsatt synlige i kanten av
den påsydde irisprotesen.
8
Optikeren 7/2013
Sjekkliste for økt
lønnsomhet i butikken
Vil du ha ...
Kryss av
JA
NEI
... stor valgfrihet
... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker
... kollegialt fellesskap
FAG
... kurs og etterutdanning for optikere
og butikkmedarbeidere
... gode kollegaer /sparringspartnere
ØKONOMI
...
...
...
...
...
god lønnsomhet
lav innmeldings- og månedsavgift
gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid
eierandel i c)optikk
lite og effektivt servicekontor
BUTIKK
... innkjøpsmesser
... markedsmateriell og profilartikler
... ServeIT – journal og butikkdatasystem
... Privilegium fordelsprogram
... Volum - konsept for rimelige briller
LINSER
... egen nettbutikk – hver butikk har sin egen nettbutikk,
enkel administrasjon – du får alle inntektene
... Linseboksen – abonnement på linser
Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27.
Nyheter
Ny brosjyre fra
Blindeforbundet
Norges Optikerforbund (NOF) har relativt hyppig og omfattende kontakt med Norges Blindeforbund. Ikke sjelden er optikeren med på å
formidle informasjon om Blindeforbundets mange tilbud og tjenester.
Nå foreligger en ny brosjyre hvor målgruppen er foresatte til barn
med synshemming.
Tekst: Magne Helland
Denne høsten har Norges Blindeforbund
utgitt nok en ny brosjyre. “Blindeforbundet er her for deg som har barn med
synshemming. Vi finner veien sammen!”
er teksten på forsiden. Brosjyren er på totalt 15 sider.
Den er beregnet på familier som har blinde eller svaksynte barn, men gir også viktig informasjon til dem som møter disse
familiene, for eksempel optikerne.
I brosjyren forteller Hege og Tage
Gullstrand om sitt familieliv med tvillingene Emil og Ola som begge har synshemming. Her finner man informasjon
om det offentlige hjelpeapparatet, rettigheter og Blindeforbundets tilbud til barn
og foreldre/foresatte.
Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra
www.blindeforbundet.no/internett/fakta-ogpublikasjoner/brosjyrer/brosjyreoversikt.
NOF anbefaler alle optikere å ha
noen eksemplarer av slike brosjyrer lett
tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint
lesestoff med nyttig informasjon for alle,
og denne gangen spesielt viktig informasjon for foresatte til barn med synshemming.
Blindeforbundet er her for deg som har barn med synshemning
Vi finner veien sammen!
10
Optikeren 7/2013
Med Safilo
til Italia
Tekst og foto: Maria Jahr
I midten av oktober dro en gjeng fra Safilo Nordic sammen med
25 kunder fra Norge, Sverige og Danmark til Padoa utenfor Venezia i Italia. På
programmet sto merkevarepresentasjoner, besøk til logistikksenteret og til fabrikken S. Maria di Sala – og selvfølgelig
hyggelig samvær over god italiensk mat!
Safilo ønsker gjennom slike aktiviteter å
få et nært samarbeid og god relasjon til
kundene sine. Gjennom å vise det flotte
håndverket som utføres i fabrikken, får
personalet i butikkene en historie å fortelle sluttkunden om produktet.
Deltagerne på turen til Italia var først
og fremst fra frittstående butikker, men
også fra kjeder. Mange jobber allerede
mye med Safilo og har flere av Safilos varemerker – andre ikke.
Det var en interessant og inspirerende reise – med mye latter! Majoriteten
syntes at besøket i fabrikken var spesielt
interessant – det var imponerende å se
alle de prosesser som kreves for å lage en
innfatning. En mindre streik på flyplassen
i Italia resulterte i at mange måtte bli en
dag ekstra – men en dag til i vakre Venezia er jo ikke det verste når alt kommer til
alt …
Optikeren var til stede og en mer utfyllende reportasje kommer i Optikeren
1-2014.
Får kontaktlinsekundene dine tørre og irriterte øyne
av å jobbe på kontor? Da kan du la dem prøve
DAILIES AquaComfort Plus
®
®
Høsten er tiden for å oppholde seg innendørs. Men både hjemmeog kontormiljøet kan by på utfordringer for øynene. Klimaanlegg,
oppvarmede rom og mange timer foran datamaskinen kan gi tørre og
irriterte øyne1,2 – særlig hvis du bruker kontaktlinser.
Alle disse faktorene inngår i en moderne livsstil. Men det betyr ikke at
kundene dine må leve med symptomene som følger med.
®
®
DAILIES AquaComfort Plus frigir fukt hver gang du blunker, hele
dagen^3, og kan redusere symptomene på kontaktlinserelatert tørrhet
som skyldes tørt inneklima og jobbing foran dataskjermen. Anbefal dem
til kundene dine i dag!
Tørrhet††: ✓redusert
FREKVENS
2.0
DAILIES® AquaComfort Plus®
(én uke)
1.5
Vanlige måneds- og
ukeslinser (baseline)
1.0
Symptomfrekvensstatistikk
fra 0 til 3, hvor 0 = aldri,
1 = av og til, 2 = ofte,
3 = alltid
0.5
0.0
p<0,001, p sammenlignet med baseline over én til fire uker
References: †† Contact lens related dryness. ^I løpet av 18 timer. 1. American Optometric Association,
2006-2012, http://www.aoa.org/dry-eye.xml. 2. Kojima T, Ibrahim OM, Wakamatsu T, et al. The impact of
contact lens wear and visual display terminal work on ocular surface and tear functions in office workers.
Am J Ophthalmol. 2011; 152:933-940. 3. Laboratoriestudie med sammenligning av profiler for frigivning av
fuktighet; signifikant resultat på 0,05-nivå. Alcon data on file, 2007.
Frigiver fugt hver gang, du blinker
Nyheter
Verdens synsdag 2013
Verdens synsdag markeres hvert år over hele verden den andre torsdagen i oktober. I Norge ble dagen markert en rekke steder.
Tekst: Anne Norvik Jervell
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har i mange år oppfordret sine medlemmer til å markere denne dagen som i
år falt på den 10. Å fokuserer på viktigheten av å undersøke synet sitt for å unngå
unødvendig blindhet og svaksynthet er
med på å vise at optikeren tar samfunnsansvar.
Den største årsaken til unødvendig
blindhet og svaksynthet er mangel på en
synsundersøkelse og mulighet til å få en
synskorreksjon. Vi optikere har dermed et
ansvar for at verdens befolkning får muligheten de har til å se.
Gi en synsundersøkelse
Norges optikerforbund har i mange år
støttet opp om Optometry Giving Sight
gjennom den årlige ”Gi en synsundersøkelse” kampanjen. På den måten ønsker
man å bidra til at bærekraftige prosjekter
kan gjennomføres. Norske optikere skal
være stolte av å ha bidratt til at det sørlige
Afrika nå har tilgang på øyehelseperso-
nell. Vi har de siste årene samlet inn penger til å bygge opp en optometriutdanning i Malawi. Nå står nye utfordringer
for tur.
Mange norske optikere har hørt og
lest om Hans Bjørn Bakketeigs fantastiske innsats i Europas fattigste land, Moldova. Tilgangen til optometriske tjenester
er mer eller mindre ikke eksisterende og
dette gjøres det nå noe med. I første omgang skal noen av landets øyeleger kurses
innen optometri og målet er å etablere en
fullverdig optometriutdannelse ved Universitetet i Chisinau. Brien Holden Vision
Institute og Optometry Giving Sight støtter prosjektet. Også Norsk Utenriksdepartement har vist interesse.
Tusen takk til alle dere som har tatt
dere tid til å lese utsendt informasjon om
prosjektet og som har gitt et bidrag.
Takk til Krogh Optikk som i mange år
har markert Verdens Synsdag. Årlig har
de vist sitt engasjement for unødvendig
blinde og svaksynte gjennom bidrag til
På IFOS pyntet studenter og ansatte seg i flotte t-skjorter, og besøkende på klinikk ble oppfordret
til å gi et bidrag til Optometry Giving Sight. Fra venstre Tone Holmen Holmslet, Lisa Raugland,
Kathrine Gabrielsen, Ann-Christin Webermann, Cecilie Onshuus Bjørset og Heidi Jeanette
Brandsgård. Foto: Ellen Svarverud
12
Optikeren 7/2013
Optometry Giving Sight. Ved siden av å gi
et solid bidrag til Optometry Giving Sight
og arbeidet i Moldova, ble Verdens Synsdag markert med plakat og informasjon
om prosjektet rundt om i butikkene samt
informasjon på kjedens hjemmeside.
Danske optikere vil bidra
Det glade budskap om optometriprosjektet i Moldova har spredd seg til Danmark. Johan Farstad i Farstad Optikk tok
initiativet til å markere dagen. T-skjorter
med OGS-logo ble produsert og lokalavisen ble kontaktet. For hver brille som
ble solgte denne dagen gikk 250 kroner
til arbeidet i Moldova. Hele ti briller ble
solgt i Farstad Optikk den 10. oktober. Et
flott initiativ.
Markering i Bergen
For tredje året på rad samarbeidet Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland,
og Norges Optikerforbund om å tilby
Hordalands befolkning en ettermiddag
med fokus på syn og øyehelse. Et variert program med foredrag som speiler et
tverrfaglig samarbeid ble presentert de
fornøyde tilhørerne.
Takk til Sølvi Knudsen som har gjort
en strålende innsats for Norges Optikerforbund i planleggingen av arrangementet på Verdens sysdag og i Fagråd syn i
Bergen.
Norges Blindeforbund
med god tradisjon
For tiende året på rad inviterte Norges
Blindeforbund til markering av Verdens
Synsdag. En god kombinasjon mellom
musikk og det øyefaglige ble det også i
år på Edderkoppen teater i Oslo. Årets
trekkplaster var Ole Paus men også blinde Thomas Tvedt bød på nydelige selvkomponerte melodier.
Øyefaglig var det fokus på hvordan
oppdage og forebygge øyesykdom gjennom en åpen samtale mellom Sverre
Fuglerud, Professor Bjørn Nicolaissen og
optiker Anne Norvik Jervell. Nyopererte
Nyheter
Julie Slensvik fortalte om sin opplevelse
rundt netthinneavløsning. Optikeren
henviste henne til øyelege og reddet synet etter rask operasjon. Svaksynte Sven
Runar Kristensen snakket om det psykiske rundt det å miste synet og hvordan
han fikk hjelp av Norges Blindeforbund
til å takle livet.
Forskningspresentasjon på Ullevål
Verdens synsdag ble markert også på
Ullevål Universitetssykehus. Ulike forskningsprosjekter som Norges Blindeforbund støtter opp om ble presentert.
Vi fikk høre siste nytt om AMD, Retinitis
Pigmentosa og stamcelleforskning.
Forskningsoptiker Gunhild Sandvik
holdt en informativ og fin presentasjon
om bakre partiell hornhinnetransplantasjon (DSAEK) som nå er den mest utførte
formen for transplantasjon som utføres
på Ullevål. Den har gitt personer med
Fuchs og Bulløs keratopati en lysere hverdag.
Det utføres mellom 300 og 350 hornhinnetransplantasjoner årlig på Ullevål. Ansvarlig for å skaffe hornhinner til
transplantasjonene er sykepleier Linn
Lillevold. Hun kunne fortelle at behovet
for import fra USA stadig går nedover
etter at arbeidet med å danne en egen
hornhinnebank er intensivert.
Ole Paus underholdt på Norges Blindeforbunds arrangement i Oslo i forbindelse med Verdens
synsdag. Foto: Jørgen Juul
Neste år faller Verdens Synsdag på 9. oktober.
Det kan vi jo glede oss til!
Optiker Sølvi Knudsen var Norges Optikerforbunds representant og planla og arrangerte
et variert program i forbindelse med Verdens
synsdag i Bergen sammen med Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland.
Foto: Jørgen Juul
Optikeren 7/2013
13
Nyheter
Verdens synsdag
i EU-parlamentet
Optikernes egen europeiske organisasjon, European Council of Optometry and Optics (ECOO) lot ikke Verdens Synsdag gå upåaktet hen.
De brukte like godt hele uken til å påvirke politikere og andre i det
europeiske parlamentet i Strasbourg.
Tekst: Inger Lewandowski
Informasjonsstand
Først og fremst dreide det seg om en todages informasjonsstand for å gjøre oppmerksom på øyesykdommer og viktigheten av å ha jevnlige synsundersøkelser
for å unngå blindhet. Medlemmene av
europaparlamentet, ansatte og andre besøkende hadde muligheten til å få tatt et
bilde av sin retina, og de kunne lære mer
om store øyesykdommer ved hjelp av to
iPads som inneholdt en applikasjon. Et
Xbox kjørespill ga besøkende mulighet til
å ”kjøre bil” mens de hadde på seg briller som ga nedsatt syn. Det europeiske
blindeforbundet (EFAB) informerte om
glaukom, og det fantes skriftlig informasjon om synshelse på standen.
Det ble i etterkant rapportert om at
standen var full av folk hele tiden i løpet
av disse to dagene, og ECOO er fornøyd
med å vise seg fram fra en seriøs side
overfor EU.
Middagsdebatt
Første oktober organiserte EFAG en middagsdebatt i det europeiske parlamentet
med tittelen: Blindhet – den usynlige
trusselen. Hva kan Europa gjøre?
Målet med arrangementet var å gi politikerne kunnskap om unngåelig blindhet,
presentere en oppfordring til handling og
aller viktigst, å presentere en studie om
kostnadene ved blindhet. Studien er gjort
av Deloitte og viser hva øyesykdommer
koster i syv europeiske land. Verdens
synsdag var en anledning til å sette i gang
en viktig debatt om hvordan disse dataene kan brukes og omformes til politisk
handling.
Antallet medlemmer av europaparlamentet som deltok overgikk selv de mest
optimistiske forventningene, og medlemmene var engasjerte og formidlet tanker
og anbefalinger for hvordan man skal
kunne gi unngåelig blindhet den oppmerksomheten som den fortjener i EU og
på nasjonalt nivå.
MortenM i Optikeren
Tekst: Magne Helland
Optikeren har fått klarert bruk av tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans
egentlige navn, er nok mest kjent for et
langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator
med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side.
Totalt over ti tusen enkelttegninger over
en periode fra 1979 fram til 2012.
Hans humoristiske tegninger, oftest
med tydelig kontur og jevne fargeflater,
utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng.
Med daglige tegninger over så mange
år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert
humor har undertegnede også tatt var på
mange MortenM-tegninger.
For tegningen i dette nummeret av
Optikeren har MortenM laget nok en
tegning basert på et nyhetsoppslag om
synssvekkelser etter konsum av billig
smuglersprit. Det kan være fristende med
tilbud om“kjøp tre betal for en”, ikke bare
for kjøp av briller!
Kilde: Pressemelding fra ECOO
ECOOs stand i Europaparlamentet i forbindelse
med Verdens Synsdag ble godt besøkt.
Foto: ECOO
Med denne advarselen mot kjøp av billig smuglersprit avslutter Optikeren serien med tegninger
fra MortenM.
14
Optikeren 7/2013
UV-beskyttelse,
ikke bare for
sommer og hud
UVA- og UVB-blokkering beskytter
mot skadelig UV-stråling*
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
UV-eksponering er ikke bare et problem som hører
sommeren til. Strålene trenger seg gjennom skyene og
eksponeringen kan bli så mye som 100 ganger høyere
reflektert i snø1. Så dine kunder behøver beskyttelse som
varer hele dagen, hver dag – til og med på vinteren.
Hjelp dine kunder med å beskytte sine øyne fra de
skadelige UV-strålene året rundt. Anbefal ACUVUE
kontaktlinser sammen med beskyttelsesbriller og en bra
hatt med brem for optimal beskyttelse; det eneste blandt
de store kontaktlinsemerkene som blokkerer mer enn 98%
av UVB- og 85% av UVA-stråler som standard på hele sitt
sortiment.*
®
Dine kunder vet hvordan de skal beskytte huden mot
UV-strålene, du kan hjelpe dem å beskytte sine øyne.
NO
Også for
skjeve
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Les mer på www.jnjvisioncare.no
*Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2012.
1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® TruEye ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, ACUVUE ® OASYS ®, LACREON ®,
HYDRACLEAR® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2013.
Nyheter
Nytt år og ny redaktør
i Optikeren
For Optikeren blir 2014 et år med betydelige endringer. I løpet av
høsten har en ny layout blitt utformet, og journalist Dag Øyvind Olsen
er ansatt som ny redaktør. Allsidig bakgrunn innen ulike typer media
kombinert med kunnskap til optometri og optikere gjør ham til rett
mann på rett plass.
Tekst: Inger Lewandowski
Noen vil dra kjensel på navnet Dag Øyvind Olsen, og ja, det medfører riktighet. Indirekte har han jobbet i og for vår
bransje i nærmere åtte år. Som Norges
Optikerforbunds og Synsinformasjons
kontaktperson i Newswire har han skrevet pressemeldinger om alt fra utdanning
av optikere og forskning ved Høgskolen i
Buskerud til praktisk kunnskap om kosthold og syn, ferdigbrillenes mangler og
farene ved morolinser. Dag Øyvind har
vært innom det meste. Dette gir ham solid erfaring for å ta over som redaktør av
Optikeren.
Variert og allsidig bakgrunn
Dag Øyvind Olsen er 43 år, oppvokst
utenfor Flekkefjord og har sin journalistutdanning fra Australia. Han har lang
og variert praksis innen journalistikk og
media.
- Egentlig har jeg jobbet som journalist siden jeg ga ut lokalavisa Måkeskriket
fra femte klasse i barneskolen på Andabeløy, sier han til Optikeren. – Dette var
et springbrett til gratisjobbing i Flekkefjord Nærradio, og senere betalt arbeid i
Avisen Agder. Etter videregående skole
og radiolinja ved Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand ble det mer lokalradiojobbing og studier.
I NRK Sørlandet fikk Dag Øyvind allsidig erfaring som allround-reporter, og
som journalist i Australia i fem år åpnet
dørene seg for de store norske mediene,
og til internasjonale aviser og pressebyråer.
- Jeg fikk erfaring med alle typer reportasjer, fra å dele ut lusekofter til australske TV-kjendiser for Se og Hør til å
skrive dybdesaker for Aftenposten og
korte nyhetsmeldinger for NTB. I denne
perioden leverte jeg også mye fagstoff
til fagblader og lærte mye om å skrive
for forskjellige målgrupper av lesere, sier
han.
Hvorfor Optikeren?
- I min nåværende stilling i Newswire
med ansvar for å skrive nyhetssaker for
optikerbransjen, har jeg vært en trofast
leser av Optikeren, og Optikeren er et
flott fagblad som medlemmene er glade
i. Bladet er seriøst og gir nyttig påfyll for
medlemmene.
Som journalist ser den påtroppende
redaktøren mange muligheter for å videreutvikle innholdet i bladet. Blant annet ønsker han å gjøre bladets form litt
strammere og spissere. Tidsmessig passer
dette godt, da det i løpet av høsten har
vært arbeidet med ny layout, som Dag
Øyvind mener vil gi en enda bredere appell, ikke minst til yngre lesere. Han er
klar på at også et medlemsblad må konkurrere om oppmerksomheten på linje
med alle andre medier. Heldigvis har det
vist seg at de mediene og fagbladene som
vokser, er de som fyller en nisje, slik Optikeren gjøre.
Dag Øyvind gleder seg veldig til å begynne i jobben som redaktør i Optikeren.
Han gleder seg til å jobbe med forskjellige saker – alt fra småstoff til reportasjer.
Og han håper at han får anledning til å
treffe mange optikere både i Norge og utlandet.
- Optikere jobber med noe veldig viktig, syn og øyehelse, men de er også kunderådgivere og selgere. Dette gir mange
spennende innfallsvinklinger på stoff
i bladet, sier den nye redaktøren, som
gleder seg til å lede produksjonen av et
medium som kan holdes i hånda, et eget
blad.
Optikeren nye redaktør Dag Øyvind Olsen
håper å treffe mange optikere.
Foto: Privat
16
Optikeren 7/2013
KJÆRE SYNSAM’ERE
-TUSEN TAKK, DET HADDE IKKE GÅTT UTEN DERE
På slutten av nok et spennende år vil vi benytte muligheten til å takke dere, våre flinke medarbeidere over hele landet, for en fantastisk innsats. Deres fleksibilitet, lojalitet, entusiasme
og pågangsmot gjør at vi har en svært bra fart i butikkene, og bidrar også til at vi velger å
fortsette å være offensive. Derfor vil vi som markedsleder investere i ytterligere nye butikker,
oppgradere butikker over hele landet, og utvikle oss videre som Norges største, og etter vår
mening - beste optikerfaglige miljø.
VI ER GLADE FOR AT VI HAR DERE I RYGGEN NÅR OSLO NÅ STÅR FOR TUR:
• Ny butikk i Bogstadveien åpner 14. november
• Ny butikk i Karl Johans gate 6 åpner i desember
• Nytt konsept på Bislet i desember
• Nytt konsept og større lokaler hos Synsam Optikus i Lille Grensen etter jul
• Ny butikk i nye lokaler på Aker Brygge åpner 2014
DERES UVURDERLIGE INNSATS GJØR OGSÅ AT VI HELLER IKKE TIDLIGERE I
ÅR HAR LIGGET PÅ LATSIDEN:
• Velkommen til gjengen hos Synsam Ålgård, Synsam Årnes, Synsam Ålesund og Synsam Revetal
• Gratulerer med ny butikk i Vestby, Larvik og Sørlandssenteret
• Gratulerer med nye lokaler og nytt konsept på Vinterbro
• Gratulerer med nytt konspet på Bekkestua, Haugesund og Kristiansund
Dette hadde vi ikke kunnet gjøre uten det engasjement og den stå-på-vilje som alle SYNSAMteamene over hele landet viser hver eneste dag i møtet med kundene.
TUSEN TAKK SKAL DERE HA – VI ER STOLTE AV DERE!
Hvis DU kunne tenke deg å bli en del av Synsamfamilien vår, så ta kontakt. Vi har alltid bruk for
flinke folk! Mail oss på [email protected]
Nyheter
Mirakelet Sauflon
I 20 år produserte den engelske privateide familiebedriften Sauflon
kun kontaktlinsevæsker før firmaet i 2005 besluttet å ta opp konkurransen med de store kontaktlinseprodusentene. Nå er målet å bli
tredje størst innen 2018, og nylig åpnet de et flott innovasjonssenter
i Budapest.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
I november i år åpnet Sauflon sitt nye
opplæringssenter i Budapest med gjester
fra inn- og utland. Senteret ligger vegg
i vegg med produksjonslokalene og er
utformet av en kjent ungarsk arkitekt,
László Földes. Inngangspartiet strekker
seg opp gjennom to etasjer og er høyt og
luftig med lyse vegger og pastellfargede
kontraster. Kursrommene i andre etasje
nås ved å forsere broer i grønt glass. Selv
sa Földes at han hadde tatt utgangspunkt
i de lette og tynne produktene, kontaktlinsene, da han utformet kurssenteret.
Til åpningen hadde det kommet optikere
og Sauflon-representanter fra fjern og
nær. Alle verdensdelene var representert
– Sauflon satser stort. Så er de da også
den kontaktlinseprodusenten i verden
som vokser raskest. Målet er å bli tredje
størst innen 2018. På det nye senteret
ønsker Sauflon selv å lære opp og motivere sine kunder, kontaktlinsetilpasserne, og de ønsker å invitere forskere til
å fortelle nytt. Men senteret er også tenkt
å skulle fylle et behov for kundegrupper
som trenger et sted for sine interne kurs.
”Senteret er her for dere” ble det poengtert, og Sauflon hjelper gjerne til med arrangementet.
Et blankt ark
Sauflons kontaktlinsedirektør Francis
Erard fortalte om oppstarten av kontaktlinseproduksjonen, og han viste fram de
første planene: Et blankt ark.
- Det var det vi hadde – et blankt ark. På
en måte skremmende, men også positivt
fordi det betød at alle muligheter stod
åpne for oss, sa han engasjert. – Men vi
hadde satt oss et mål, og vi fokuserte hele
tiden på dette målet. Nå er vi her og har
lagt grunnlaget.
I samarbeid med forskere på silikon
fra det akademiske miljøet har Sauflon
greid å utvikle et silikonhydrogel-materiale (SiH-materiale) som tiltrekker seg
og binder vannmolekylene, noe som gjør
produksjonen av Sauflons SiH-linser
billigere og enklere. Dette er også bakgrunnen for at Sauflon som hittil eneste
produsent kan tilby sfæriske, toriske og
multifokale endags silikonhydrogellinser.
UK Sales Director Bradley Wells uttrykte firmaets filosofi rundt endagslinser som en kombinasjon av tre faktorer:
praktisk/komfort og helse/kostnader. I
dag viser statistikk fra hele verden av 40%
av alle linsebrukere benytter endags-linser.
- Vi tror at dette markedet vokser, sa
Wells, - det er ikke et spørsmål om ”hvis”
men om ”når”.
I dette fikk han uforbeholdent medhold av professor Nathan Efron, som
holdt et timelangt foredrag om endagslinser: The miracle of Daily Disposables.
Foredraget refereres i en egen artikkel
side 20.
Inngangspartiet i Sauflons nye innovasjonssenter er lett og luftig med masse lys. Midt på
bildet ser vi VD for Sauflon Nordics AB, Henric
Barck i samtale med Dame Mary Perkins
(grunnlegger av Specsavers) og innovasjonssenterets arkitekt László Földes (til høyre).
18
Optikeren 7/2013
Vi presenterer endagslinser
i et avansert silikon hydrogel-materiale
til samme pris som hydrogel linser
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
eksklusivt tilgjengelig
for optikere
Nå
cylin med fi
r
der
styr e
ker
VERDENS FØRSTE
endagslinse for
astigmatisme i
silikonhydrogel materiale
VERDENS FØRSTE
endagslinse i
silikonhydrogel materiale
for presbyope
Enten kundene dine trenger
sfæriske, toriske eller multifokale
kontaktlinser kan clariti® 1 day familien tilfredsstille behovet
– enkle og kundevennlige priser.
Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker
Affordable innovation
For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på:
85 22 65 71 eller [email protected]
EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985
www.sauflon.no
Nyheter
The miracle of Daily
Disposables
Professor Nathan Efron fra Queensland University of Technology,
Australia, holdt i november et timelangt innlegg i forbindelse med åpningen av Sauflons opplæringssenter i Budapest. Her så han tilbake
på kontaktlinseutviklingen. Mye har skjedd på få år.
Tekst og foto: Inger Lewandowski
Begynnelsen var i 1994, fortalte Nathan
Efron. – Da kom det to personer til meg
med en idé om at kontaktlinser skulle
kunne brukes dag og natt, men byttes ut
hver andre natt. Jeg sa nei! Det å sover
med kontaktlinser er problematisk! Men
to år etter kom ideen om at kontaktlinser kunne kastes etter hver dags bruk. Nå
finnes det 20 forskjellige produkter som
brukes kun en dag.
Nathan Efron presenterte en oversikt som viste at det er store forskjeller
fra land til land. I Danmark bruker 70%
av kontaktlinsebrukerne endagslinser – tilsvarende tall er i Norge på 50%,
mens eksempelvis USA har 23%. Gjennomsnittlig på verdensbasis bruker 40%
endagslinser. Men hvorfor er det så store
forskjeller? Ifølge Efron er svaret først og
Om 10 år vil nesten alle bruke endagslinser
i silikonhydrolmaterialet, spådde professor
Nathan Efron i sitt foredrag på åpningen av
Sauflons utdanningssenter.
20
Optikeren 7/2013
fremst økonomi, og at endagslinsene er
dyrere.
Men er de nå så mye dyrere i praksis? Efron refererte til en ”cost per wear”modell som viser at når man tar hensyn
til rensevæsker etc er endagslinser litt
dyrere hvis man bruker dem hver dag 7
dager i uka. Men hvis du ikke bruker dem
hver dag, er de ikke dyrere, sa han.
Hva med nøyaktigheten? Er endagslinsene like nøyaktige som andre linser?
Efron og kolleger sjekket. De kjøpte 150
linser og testet dem. Alle var innenfor toleransene som ble satt opp. – Vi kan altså
stole på at linsene har den styrken som
står utenpå pakningen, sa han.
Bedret syn
- Før var det ikke uvanlig at kontaktlinsebrukere hadde de samme linsene både
to, tre og fire år, sa Efron og viste oss noen
grufulle bilder av øyne med diverse infiltrater.
– Synsskarpheten gikk naturlig nok ned
etter hvert som tiden gikk. Nå som kontaktlinsene byttes ut oftere har brukerne
ikke lenger slike infiltrater på øynene. Jo
oftere linsene byttes, jo bedre er det.
Men hva med miljøet? Blir det ikke
mer søppel av dette? Nei, sa Efron, studier har vist at det ikke blir mer søppel
ute hos brukerne, og i fabrikkene blir det
meste av avfallet gjenvunnet. Hos Sauflon er gjenvinningen på hele 95%.
- Endagslinser er ideelle for barn, sa
Efron, og de fleste barn får endagslinser.
Hva så med compliance? Bruker kontaktlinsebrukerne linsene slik som de
skal? Nei, ikke alltid, mente Efron. Folk
gjør dumme ting! I en undersøkelse ble
det slått fast at 6 prosent av tilpasserne i
USA anbefalte lenger bruk enn en dag!!
Ikke til å tro, men likevel sant! Efron tror
at det vil bli stadig mindre av dette.
amme undersøkelse viste at 13% av
S
brukerne brukte kontaktlinsene lenger
enn en dag, selv om de hadde fått riktig
informasjon av tilpasserne sine.
Komplikasjoner
Sammenlignet med myke linser som brukes over lengre tid er risikoen for å utvikle korneale infiltrater 12 ganger mindre
med endagslinser. Det viste seg allerede
da de første endagslinsene kom og man
kunne glemme væskene. Og da endagslinser i silikonhydrogelmaterialet kom
i 1999 kunne man glemme enda flere
problemer. Mange av de tidligere kjente
øyeproblemene oppført på Efrons graderingsskala kan det settes en strek over når
disse linsene brukes.
Johnson & Johnson var først ute med
endagslinser i silikonhydrogel, deretter
kom Ciba Vision og Cooper Vision med
sine linser. – Alle er teknologisk svært
gode, sa Efron. Likevel mente han at Sauflons løsning med fornuftig DK-verdi og
60% vanninnhold er den smarteste.
Fremtiden
Nathan Efron viste et bilde av en vegg full
av hyller med forskjellige typer kontaktlinsevæsker. – Slik ser det ut i dag, sa han,
men viste straks hvordan han tror at veggen vil se ut om 20 år: Tom.
– Jeg tror ikke det vil være behov for dem
mer! I fremtiden vil 90-100% av alle kontaktlinser som selges være endagslinser.
- Sauflon er i dag den eneste produsenten som tilbyr sfæriske, toriske og multifokale silikonhydrogel-endagslinser. Om
ti år vil alle være der.
- Endagslinser er et mirakel! avsluttet professor Nathan Efron sitt innlegg på
åpningen av Sauflons innovasjonssenter i
Budapest.
RODENSTOCK PRESENTERER
NY GLASSPRISLISTE 2014
Vår nye prisliste byr på mange godbiter! Vi er opptatte av å ha
et transparent produktutvalg og -system, hvor kundene våre enkelt
kan velge riktige glass til sine kunder. Jeg vil gjerne trekke fram noen
høydepunkter.
Våre nye glasskategorier
Alle produktene våre har fått en fargekode. Disse fargekodene
gjenspeiler glassenes kvalitet. En kunde som har valgt glass innen
vår Excellence kategori (orange) kan som regel også anbefales et
arbeidsplassglass i denne kategorien. Dette for å gjøre brillebyttet
enklere.
Nye generasjoner av Impression® og Multigressiv®
Impression® 2 er pupilleoptimalisert. Dette gir kunden enda skarpere syn
på alle avstander. Alle våre Impression® 2 glass kan også leveres med
DNEye® optimalisering og Personal EyeModel. Dette vil gi riktigere styrke
i alle punkter i glasset, og kunden kan utnytte 100% av sitt individuelle synspotensiale.
Vi er de eneste som kan produsere ulik cylinderstyrke i avstands- og nærdelen i
progressiv glass. Dette har tidligere kun vært tilgjengelig på Impression®, men leveres
nå også på Multigressiv® 2. Kunden opplever inntil 25% bedre syn i mellom- og
nærdelen av det progressive glasset!
Som solglassentusiast ønsker jeg til slutt å minne om våre unike SunContrast farger.
Vi har noe til alle anledninger. Prøv for eksempel SunContrast Drive: de er ypperlige til
kjøring ved lav sol! Se fordelene i vår ¨Sunwear¨ app.
Arvid Lauvlid,
Seniorrådgiver og distriktsansvalig for brilleglass
Kontakt og mer informasjon: 32 77 02 20 / www.rodenstock.net
Rodenstock Norge ønsker alle en god jul
og et godt nytt år!
Vi gleder oss til å være din partner også i 2014.
25 år som helsepersonell
Norske optikere - 25 år
som helsepersonell
1988 markerte et veiskille for norsk optometri. I dette året ble fagets lovregulering
endret. Vi gikk fra å være et håndverksfag til å bli et helsefag. Det har nå gått 25
år siden optikerforskriften (Forskrift for
godkjenning m.v. av optikere (1988-0422 nr. 0309)) ble innført. Optikeren har
bedt noen av de personene som var sentrale den gangen om å reflektere litt rundt
prosessen bak lovendringen og fagets utvikling i ettertid. Mange var involvert i
forarbeidet til forskriften, men følgende
tre var spesielt sentrale:
• Generalsekretær i NOF i 1988,
Egil B. Stensholt
• Avdelingsleder for Avdeling for
optikk på Kongsberg Ingeniørhøg-
skole (KIH) i 1988, Kjell Inge Daae
• Sentral optiker/ressursperson i
forbindelse med innføringen av
Optikerforskriften i 1988,
Stein Bruun
Og ønsker du å “mimre” mer rundt dette
særdeles viktige 25-års jubileet for faget
og bransjen, så kan boken “Fra optikk
til optometri - Norges Optikerforbund
1945-2005” (Inger Lewandowski og Stein
Bruun, 2005) sterkt anbefales. I denne
finnes mye interessant og viktig historikk
– lovregulering er omtalt i et eget kapittel. NOF/SI-administrasjonen har boken
fortsatt for salg!
Magne Helland (redaktør)
Optikerforskriften - slik ble den til
Av Egil B. Stensholt
Det første jeg tenkte på i forbindelse med
forarbeidet til forskriften var det utrolige
engasjementet og positive samarbeidet
for å nå vårt lenge etterlengtede felles
mål om å få en optikerforskrift.
Alle var genuint interesserte
Nærmest alle sentrale og betydelige aktører var genuint interesserte i få dette
til. Det være seg enkeltoptikere, kjeder,
leverandørene, skolen(e) og forbundet/
foreningene (inkludert Kontaktlinseforeningen og Norsk selskap for optometri).
Uansett hvor man henvendte seg opplevde jeg at alle gjorde sitt ytterste for å
komme med gode innspill. Vår oppgave
var å «sy dette sammen» og tenke helhet.
Det ble avholdt utallige møter. Interne og eksterne. Både formelle og uformelle møter. Ofte var det de uformelle
møtene som var de viktigste. Det var her
man kunne drøfte de vanskeligste områdene. Vi fikk større forståelse for hva
myndighetene og andre beslutningstakere måtte ta hensyn til. I denne prosessen
22
Optikeren 7/2013
ble det veldig tydelig for oss at vi måtte ta
hensyn til hvilken betydning dette hadde
for samfunnet som helhet og i mindre
grad våre særinteresser som optikere. En
balanse mellom egne interesser, andre
profesjoner og samfunnet. Ikke alle våre
medlemmer hadde like stor forståelse for
det.
Jobbet kontinuerlig
Første skritt var å komme i kontakt med
beslutningstakerne. Både i byråkratiet og
den politiske ledelse. Et svært tidkrevende arbeid, hvor man alltid måtte være beredt og ha planene klare om muligheten
bød seg. Det kunne gå måneder mellom
hver gang. Da var det godt å ha noen som
både kjente byråkratiet og viste hvilke
personer som var de viktigste å møte.
Uten disse døråpnerne hadde det blitt
ekstra tidkrevende og vanskelig å komme
i posisjon. Når kontakten først var etablert, var det avgjørende å skape tillit og
tenke helhet. Gradvis fikk man muligheten til å komme med mer konkrete inn-
spill. Da var det avgjørende at man kunne
se konsekvensen av disse forslagene fra
flere sider. Til slutt ble vi svært involvert
i selve utformingen av forskriften. Under
hele dette arbeidet var det en liten gruppe
meget sentrale optikere som jobbet kontinuerlig med evaluering/kommentarer
og nye forslag. Jeg var bare en i teamet og
«budbringeren», den som la det fram...
På dette tidspunktet ble det noen få
enkeltoptikeres særinteresser og soloutspill, som ble den store utfordringen. De
skulle bare vite hvor nær vi var ved å få en
forskrift vi overhode ikke kunne leve med
på grunn av utspillene deres. Jeg brukte
uforholdsmessige mye tid i byråkratiet og
i offentlige fora for å forklare og oppklare.
Det var utrolig frustrerende. Da var det en
stor fordel at tilliten allerede var godt etablert.
Frå håndverk til helse
Det var tross alt greiere å forholde seg
til at Håndverkerforbundet og Mesterbrevsnemda tviholdt på optikerfaget og
25 år som helsepersonell
gjorde alt de kunne for å beholde oss
som et håndverksfag. I denne prosessen
var Tor Løvholt av avgjørende betydning.
Han sørget for å åpne noen dører som
førte til møter med statsråden i næringsdepartementet. Han forsto vårt ønske om
å bli autorisert helsepersonell og dermed
overføre oss fra håndverksfag til helsefag.
Jeg tør ikke tenke tanken om han også
hadde tviholdt på oss som håndverksfag.
I Norge hadde vi en stor fordel av at
Norges Optikerforbund var en organisasjon for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det var utrolig viktig. I andre land
med to organisasjoner, en for arbeidsgivere og en for arbeidstakere slet de veldig.
Disse ble fort uenig i arbeidet vedrørende
lovregulering og dermed strandet arbeidet gang etter gang. Hele bransjen var
med. NOF, skolen(e) og butikkene (eier
og ansatte) og leverandørene. Alle hadde
et felles mål. Det var helt avgjørende.
Hjem på morgenkvisten
Det ble lange dager og netter. Det var ikke
uvanlig at det var helt stille i bygget når
jeg gikk hjem. Men en gang oppdaget jeg
en person i bygget, noe jeg ikke ventet.
Jeg spurte litt bryskt hva vedkommende
skulle og oppdaget i samme øyeblikk at
det var avisbudet. – Nå var det på tide å
komme seg hjem.
Jeg fikk et godt og nært samarbeid
med saksbehandler Trine Fernsjø. Jeg våget å tenke høyt sammen med henne og
diskutere for og imot – vedrørende optikere, andre profesjoner, befolkningen og
samfunnet som helhet. Opparbeidet til
slutt en tillit slik at vi fikk komme med
konkrete forslag.
Det hastet
Trine Fernsjø var gravid og hadde termin
ikke lenge etter vårt planlagte landsmøte.
Det hastet for oss begge. Det ble derfor
veldig viktig for oss å avslutte arbeidet
mens hun enda var i jobb. En dag måtte
hun være hjemme. Tidsfristen nærmet
seg og jeg ble ”bud” mellom departementet og hennes hjem. Nye forslag ble
fraktet fram og tilbake. (Det var før emailens tid). Vi holdt fristen, slik at det
kunne ”bankes” igjennom samtidig som
vi avholdt vår landsmøte 22. april 1988.
Lovreguleringen la grunnlaget og
starten på vår nye profesjon. Uten den
ville vi aldri ha kommet ditt vi er i dag.
Gradvis mer og mer helse og mindre og
mindre håndverk. Samtidig som vi må
være våkne og ikke glemme håndverket
helt.
Generalsekretær i NOF i 1988, Egil B. Stensholt. Foto: Inger Lewandowski
Optikeren 7/2013
23
25 år som helsepersonell
Et tilbakeblikk på optikerfaget i de siste 25 år
Av Stein Bruun
Litt historikk
Optikerfaget hadde historisk sitt utspring
i instrumentmakerfaget. Dette var delt
inn i undergrupper, slik som nautisk instrumentmaker, optisk instrumentmaker,
og landmålingsinstrumenter. Det legale
grunnlaget lå i «Håndverksloven». Denne
var gammel og hadde lenge ventet på en
revisjon. I 1970 ble det gjort et forsøk på
å legalisere optikerfaget i Norden under
en felles nordisk optikerlov. Etter heftige
innvendinger, bl.a. fra Svein Hommerstad, ble lovforslaget lagt vekk. Nevnes
må også «Instrumentresolusjonen» fra
1936 der optikere ble forbudt å bruke
En meget sentral optiker (også) på den tiden,
Stein Bruun. Foto: Sven Hauge
24
Optikeren 7/2013
visse typer av undersøkelsesutstyr, som
for eksempel keratometer.
Neste forsøk kom i1975, da forsøkt
regulert i den nye «Helsepersonelloven»
av 1974. Jeg ble av Sosialdepartementet
spurt om å sitte i arbeidsgruppen, der
også Jakob Kjell Hultgren satt som representant for Undervisningsdepartementet. Det ble laget et helt nytt forskriftssett tilpasset optikerfaget med hjemmel i
den aktuelle loven. Resultatet ble «NOU
1976:29 Optikerfaget og helsesektoren».
Dessverre kom det protester fra gruppens
oftalmologiske representant. Grunnlaget
for en tidsmessig lovregulering var imidlertid med dette lagt, men tiden var ennå
ikke «moden».
Den endelige godkjenningen kom
som kjent i 1988. Gunnar Horgen og undertegnende ble valgt inn i det nyopprettede «Sakkyndig råd for optikerfaget».
Det jeg husker mest fra denne tiden var
alt arbeidet med overgangsreglene. Dette
var et meget omfattende arbeid. Mange
søkere hadde dårlig dokumentasjon
fra praksis. For at alle skulle få sin «sak
prøvet» ble det satt i gang et stort kursprogram i form av «Godkjenningskurs»
(GK-kurs). Her kom KIH (senere HiBu)
sterkt inn i bildet som kursarrangør. Etter
den siste revisjonen av Helsepersonelloven ble vårt forskriftssett erstattet med
mer generelle formuleringer der prinsippet om forsvarlighet i yrkesutøvelsen står
sentralt.
Utviklingen
Ble vi noen gang et «Helsefag?» Legalt
sett - Ja! Enkelte vil nok si at vi ikke helt
passer inn blant de tradisjonelle helsefagene – for mye børs og katedral. Til det
er å si at jo, det er elementer av salg i
vårt fag. Dette er et viktig element som
bidrar til at vi er i stand til å gi en helhetlig tjeneste. Internt har vi nå også et
omfattende sett av etiske regler, kliniske
retningslinjer og et detaljert kompetansekrav. Klagebehandling foregår i et eget
uavhengig klageutvalg som inkluderer
juridisk ekspertise.
tter adskillig forarbeid fikk vi i 2004 adE
gang til å benytte visse medikamenter til
hjelp i diagnostikken. Dette utløste i sin
tur et omfattende kursprogram i form av
GKD-kurs. Etter at kompetansegivende
undervisning etter hvert ble inkludert i
bachelorgraden, steg antall optikere med
godkjenning raskt og omfatter nå mer
enn halvparten av NOFs medlemmer, ca.
750 personer. Markedsføringen av optikk
i media utføres nå i stor grad i regi av
kjedene. Det er interessant å merke seg
at blant annet legestanden gjennom sin
markedsføring av visse tjenester, som refraksjonskirurgi og plastisk kirurgi, er vel
så kommersielle som vårt fag blir beheftet med.
Fremtiden
Fra «håndverk til helse» har i historisk
perspektiv vært en rask utvikling. Grunnutdanningen for å oppnå autorisasjon
foregår på høyskolenivå. Skolen har et
eget masterprogram, utviklet i samarbeid med et amerikansk universitet. Den
akademiske staben teller et stort antall
undervisere på doktorgradsnivå. Postdoktorgradsforskning forekommer i flere
miljøer på skolen. En sammenslåing mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen
i Vestfold er en realitet fra januar 2014.
Noen vil nok mene at avstanden fra doktorgradsnivå ned til den «alminnelige»
optiker «på hjørnet» eller i storsenteret,
er meget lang. Mulig det, men faktum
er at norske optikere har hatt en nesten
utrolig motivasjon til å videreutdanne
seg – uten at det vil gi umiddelbar økonomisk gevinst. Aktuelle områder for videreutdanning er pediatrisk optometri og
synsrehabilitering. Enkelte ser nok også
for seg at optikere skal få adgang til et begrenset utvalg av terapeutika for å kunne
behandle visse øyesykdommer. Dette er
kontroversielt, men bare fremtiden får
vise om dette er en riktig vei å gå.
For en som startet sin optikerkarriere
med håndsliping av brilleglass er veien
frem til dagens kunnskaps- og ferdighetsnivå, nesten utrolig.
25 år som helsepersonell
25 år som helsepersonell –
fra et utdanningsperspektiv
Av Kjell Inge Daae
Med helsefaglovreguleringen, som kom
i 1988, fulgte krav til både etterutdanning og fagplaner for den“nye”optikeren.
Kanskje vi ikke så rekkevidden så klart
den gang. Kompetanse og forskning fikk
nå ikke bare en mening, men ble en nødvendig del av hverdagen på høgskolen.
Nå var målet doktorgrader, forskning og
professorater. Heldigvis hadde Norges
Optikerforbund i flere år støttet en slik
utvikling, og nye kull av studenter ble
mer og mer bevisst hvilken blomstrende
fremtid som ventet dem i faget. Det formelig sprutet fram talenter, og på grunnplanet økte kravet om å få være med på
den faglige utviklingen. Det kulminerte
ved årtusenskiftet, da det store masterprogrammet ble etablert i samarbeid
med Pennsylvania College of Optometry
(PCO) – senere Salus University. Med i
overkant av 300 deltagere fra hele landet,
og også innslag fra Danmark og Sverige,
fikk optikeren virkelig styrket sin posisjon
i hele systemet. Mange strakk sin praksis
over tradisjonelle grenser.
publikum? En mer komplisert hverdag
for folk flest, intensive arbeidsforhold og
en teknologisk utvikling av brilleglass,
kontaktlinser og undersøkelsesrutiner/
instrumentering; uansett kan man si at
visjonen og målet om en plass i førstelinjetjenesten for øye-helse var et godt valg.
Selv om kontakten mellom optiker
og øyelege var god på lokalt nivå, ville
profesjonsinteresser og en tradisjonelt
konservativ helsemyndighet sørget for å
holde optikeren på armlengdes avstand.
Med publikums beste for øye argumenterte man seg fram til en tilfredsstillende
løsning. NOFs “politikere” var flinke til å
sette pasientenes og publikums behov
som primær argumentasjon.
Gjennombruddet i 1988
Det var ikke så lett å se for 25-30 år siden hvor utviklingen av optikerfaget ville
ta veien. En tid hadde man en todeling,
en teknisk del og en optometri/helse-del.
Uten gjennombruddet som helseperso-
nell i 1988 ville de gamle håndverkstradisjonene på sikt fått en stille død. Både
kjededannelse og sentralisert produksjon
ville sørget for det.
Med en aktiv og blomstrende optometri vil faget klare å håndtere alle sider
ved syn og synshjelpemidler, det trengs
ikke noen egne yrkesgrupper. Optometrien har hatt en rivende utvikling i Europa; ECOO er organisasjonen som har
samlet og løftet nivået. Og mulighetene
for en utvidelse av praksis har vist seg i
UK hvor helsemyndighetene har pålagt
optikere visse terapeutiske oppgaver. Og
ser vi til USA, noe man absolutt bør når
det gjelder å se utviklingstrekk, er både
bruk av terapeutiske medikamenter og
mindre kirurgiske inngrep på dagorden.
Utviklingsvogna ruller fortere og vi
kjenner ikke framtidens krav. Da er det
bare ett råd å gi, “education before legislation”. På utdanningsstedet skal grenser
tøyes og kompetanse bygges. Og husk –
det vokser ikke mose på rullende sten!
En imponerende kompetanse
Det var en virkelig forløsning, og på Høgskolen ble det bygget opp en imponerende kompetanse og systematisk forskningsvirksomhet. Dette var en utvikling
som startet 35 til 40 år tilbake, og her var
den offisielle endringen fra håndverksfag
til helsefag i 1988 virkelig avgjørende. En
utvikling som ikke kunne ha startet som
helsefag, men som heller ikke kunne ha
endt som et teknologifag. De samme utviklingstrekk finner man igjen i de fleste
land som man kan sammenligne seg
med, spesielt i Europa.
Fokus på helsefag
Jeg vet ikke hvor og når det ble et bevisst
mål å bli helsefag, heller ikke hvilken
plass og rolle optikeren da skulle innta.
Heller ikke vet jeg hvordan øyelege/
optiker-forholdet naturlig ville ha utviklet seg. Var det et behov for avlastning
av øye-helsetjenester, eller så man en
utvidelse av praksis gjennom krav fra
Avdelingsleder for optikerutdanningen på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) i 1988, Kjell Inge Daae.
Foto: Magne Helland
Optikeren 7/2013
25
Nyheter
KKP-bygget på
Kongsberg
Alle på Kongsberg vet hva KKP står for, og alle vet at det har noe
med flytting av høgskolen å gjøre. En del av dette prosjektet innebærer flytting av høgskolens aktiviteter inn i et nytt bygg mer sentralt i
Kongsberg. Optometrisutdanningen skal også inn i nye lokalene, og
dette allerede fra studiestart høsten 2015.
Tekst og foto: Magne Helland
Et meget omtalt og kontroversielt prosjekt på Kongsberg har vært planleggingen av en ny Kunnskaps- og kulturpark
(KKP). Politikere og engasjerte Kongsberginnbyggere har over flere år diskutert denne saken. Diskusjoner har gått i
alt fra formelle politiske møter, til store
og små avisoppslag. Det har vært heftige
leserinnlegg i lokalavisen og stor aktivitet
i sosiale medier. Nå er imidlertid beslutningen fattet og spaden satt i jorda.
Fra nettsidene til prosjektet - http://
kongsberg-kkp.no - heter det: “Det planlagte kunnskaps- og kulturtorget på
Vestsida ligger i Hasbergtjerndalen. Det
skal bli et anlegg for kunnskap, kultur og
innovasjon, og ei storstue for Kongsberg
og Kongsbergregionen. Nybygget skal
romme Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter,
bibliotek, kino, Musikkteatret (storsal) og
kontorer for Kongsberg kommune. Studentsamskipnaden i Buskerud skal stå for
kafédrift.”
I følge HiBus nettsider har rektor og
professor Gunnar Horgen også uttrykt
glede ved prosjektets endelige beslutning. Han har koordinert de faglige inn-
spillene fra HiBu inn i KKP-prosessen, og
fulgt arbeidet tett hele tiden. - Vi har hele
tiden hevdet at her får vi gode arbeids- og
utviklingsmuligheter, og ikke minst god
kontakt med næringslivet og byen forøvrig. - Høyskolen vil nå bli en mye mer
markant aktør i bybildet, sier Horgen.
Han gleder seg også til et tett samarbeid
med kulturlivet på Kongsberg.
Fra prosjektets nettside kan du følge
utbyggingen. Via “Se hva som skjer i Haspa” legges det ut et oppdatert webbilde
hvert sjuende minutt.
Byggingen av KKP-bygget er i gang. Plasseringen i Hasbergtjerndalen rett vest for Kongsberg kirke har vært omdiskutert!
26
Optikeren 7/2013
Historien bak
Claudia Schiffer elsker 60- og 70-tallet.
Hun har plukket ut sine favorittmodeller fra denne epoken. Disse er
så redesignet slik at form, uttrykk og
stil passer inn i dagens motebilde.
Kolleksjonen er delt inn i 3 stilarter:
Vintage, Boyfriend og Oversized.
Claudia Schiffer kolleksjonen
er moderne, stilsikker og tidløs.
Kolleksjonen tar deg nærmere inn i
Claudias verden, da den består av
inspirasjon fra hennes liv og interesser.
Alle modeller er oppkalt etter trær.
Hennes yndlingsfarge er grønn, og
hun simpelthen elsker edderkopper.
Rodenstock ser frem til å presentere
Claudia Schiffer by Rodenstock for deg
fra januar 2014.
Tema: Fargesyn
Fargerike
synsundersøkelser
Fargesyn er en viktig del av vår hverdag og hvordan vi tolker verden
rundt oss. Ikke alle har normalt trikromatisk fargesyn, og noen opplever at fargesynet endres som følge av patologier som rammer øynene.
Optikerens rolle er viktig også når det gjelder pasientens fargesyn og
-svakheter.
Tekst og illustrasjoner: Elise W. Dees, PhD-stipendiat, Institutt for optometri og synsvitenskap,
Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud
I mørket er alle katter grå sies det, og vi har
alle erfart at fargediskriminering ikke er
mulig under skotopiske forhold (i mørke). Dette skyldes at det kun er stavcellene som fungerer under disse lysforholdene. Stavcellene er en fotoreseptortype
med kun ett pigment, og kan derfor ikke
skille mellom ulike bølgelengder. Stavene
formidler kun forskjeller i lyshet, noe som
betyr at alle mennesker har akromatisk
syn under skotopiske forhold.
Trikromatisk fargesyn baserer seg
på tre ulike typer pigmenter i tappecellene, populært omtalt som blå-, grønnog rød-tapp. Det korrekte er imidlertid
å navngi tappecellene ut fra hvilken del
av det synlige spektrum de har maksimal
sensitivitet i: kort- (short, S-tapp), mellom- (medium, M-tapp) og langbølgede
(long, L-tapp). Sensitivitetskurvene til
de tre tappepigmentene overlapper, og i
kombinasjon med tappenes ulike reaksjon på forskjellige bølgelengder gir dette
oss trikromatisk fargesyn, hvor vi kan diskriminere bølgelengder i hele det synlige
spekteret.
Persepsjonen av farger er resultat av
en kompleks interaksjon mellom fysisk
lys i omgivelsene og det visuelle systemet. Evnen til å diskriminere farger avhenger av ulike typer faktorer, som hvilke
typer tappepigmenter vi har, og forskjellen i maksimal sensitivitet til de ulike pigmentene. Belysningens spektralfordeling,
materialets overflate og refleksjonskurve
og fotoreseptorenes reaksjon på bølgelengde er andre faktorer som spiller inn.
Det er ikke det at overflaten på objektene
er ”farget” som gjør at vi kan diskriminere farger, men at ulike deler av lyset
reflekteres fra overflaten og stimulerer
fotoreseptorene. Farge er en kvalitativ
28
Optikeren 7/2013
egenskap det visuelle system gir til overflater, og blir relevant først når lyset treffer
fotoreseptorene og stimulerer det visuelle
system. Isaac Newton har uttalt: Rays are
not coloured. Colours belong to the mind and
not to the object. Bølgelengde er altså en
fysisk kvalitet, mens farge derimot er en
perseptuell kvalitet.
Farger er med på å informere oss
om overflaters egenskaper og gir oss et
stabilt inntrykk av omgivelsene slik at vi
kan forholde oss til verden på en realistisk måte (fargekonstans). Fargediskriminering hjelper oss til å skille objekter fra
bakgrunnen, og objekter av ulik farge fra
hverandre. Vi har nytte av fargediskriminering, og bruker det mer eller mindre
bevisst, i de fleste av dagens gjøremål;
farger sier noe om når frukten er moden,
når kjøttet er ferdig stekt eller kokt, om
huden er solbrent etc. Som optikere bruker vi vår egen fargediskriminering blant
annet ved bedømmelse av rødt øye, blødninger og andre endringer på netthinnen.
Fargesynssvakheter
Ikke alle har normalt trikromatisk fargesyn; noen er fargesvake og noen helt
fargeblinde. Rød-grønne fargesynssvakheter nedarves via X-kromosomet og har
en forekomst på rundt 8% blant menn
og 0,5% blant kvinner. Det betyr at 1 av
12 menn er fargesvake, og 1 av 200 kvinner. En endring i genkoden for M- eller
L-tappepigmentet fører til at personen
blir rød-grønn fargesvak og at tappenes
spektrale følsomhet endres. Rød-grønne
fargesynssvakheter defineres ut i fra om
det er L- eller M-tappepigmentet som
mangler. Dersom L-tappepigmentet
mangler vil pasienten ha redusert sensitivitet for rødt- og langbølget lys, og der-
med ha en protansvakhet. Pasienter som
mangler M-tappepigmentet har redusert
sensitivitet for grønt- og mellombølget
lys og har en deutansvakhet. Graden av
fargediskrimineringsevne avhenger av
om pasienten er dikromat eller anomal
trikromat: Rød-grønne dikromater har
enten L- eller M-tappepigmentet i tillegg
til S-tappepigmentet, og uttrykker den
sterkeste graden av rød-grønne fargesynssvakheter. Anomale trikromater har
tre ulike tappepigmenter, hvor det ene
pigmentet har anomal eller forskjøvet
sensitivitet (S- og 2 tappepigmenter som
er nær hverandre enten i den mellomeller langbølgede delen av det synlige
spekteret). Graden av anomal trikromasi
avhenger av forskjellen i pigmentenes
sensitivitet, og varierer fra mild grad med
nesten normal fargediskriminering, til
sterk grad og nærmest dikromatisk fargediskrimineringsevne.
Blå-grønne
fargesynssvakheter,
tritansvakheter, nedarves via kromosom
7. Denne typen fargesynssvakheter kan
forårsake S-tappedystrofi og har ofte en
progredierende utvikling. Svakheten behøver derfor ikke å manifestere seg før i
voksen alder. Forekomsten av tritansvakheter er i utgangspunktet lav (mindre enn
0,01%), men sannsynligheten er stor for
at andelen er høyere enn vi kjenner til.
Dette fordi den progredierende utviklingen gjør det vanskelig å avdekke svakheten.
Hvorfor skal vi som optikere teste fargesyn?
Mange optikere har kanskje stilt seg dette
spørsmålet, og tenkt at det ikke har noen
hensikt å teste fargesyn ettersom man
uansett ikke får gjort noe med eventuelle
svakheter. Dette er uheldig, siden visshe-
Tema: Fargesyn
ten for den fargesvake om at han/hun har
en unormal fargediskrimineringsevne er
viktig. Fargediskriminering er en stor del
av menneskers hverdag, både bevisst og
ubevisst, og vi er ofte avhengig av farger
for å tolke omgivelsene.
Fargekoding er mye utbredt i skolen,
der en oppgave for eksempel kan være å
telle antall gule, grønne, røde og brune
ballonger. For en fargesvak kan flere av
disse fargene se like ut, og han eller hun
vil ikke være i stand til å svare riktig på
oppgaven. Hadde oppgaven vært å telle
antall firkanter, sirkler og trekanter, ville
også den fargesvake mestret oppgaven.
Vissheten om at noen farger vil være
vanskeligere å skille for den fargesvake
er derfor viktig, både for barnet selv, men
ikke minst for læreren, slik at denne også
kan ha et bevisst forhold til fargebruk i
undervisningen. Fargekoding kan være
krevende også for en normal trikromat,
ettersom fargesynet ikke er ferdig utviklet
før ved 10-12 årsalderen.
Flere yrker stiller krav til normalt trikromatisk fargesyn, blant annet politi og
lokomotivførere, samt yrker innen sjø-,
luftfart og forsvaret. En oversikt over flere
yrker som krever normalt trikromatisk
fargesyn finnes på http://synskrav.hibu.no/
optikk/2004/o-04_syn_i_yrkeslivet/startside.htm. Tidlig visshet om at man er fargesvak er derfor viktig slik at man allerede
fra ung alder kan peile seg inn på yrker
som ikke stiller krav til fargesynet, slik at
drømmen om for eksempel en militær
karriere ikke blir knust på sesjon.
Som optiker vil man, i tillegg til å
ha pasienter med medfødte fargesynssvakheter, også møte de med ervervede
fargesynssvakheter. Ervervede fargesynssvakheter oppstår ved for eksempel sykdommer som rammer netthinnen (AMD,
glaukom, diabetes etc.), forgiftninger og
katarakt. Dette fører gjerne til en generell
reduksjon av fargediskrimineringsevnen,
ofte med sterkest manifestasjon i det blågrønne området (tritan). En viktig del av
sykdomsbeskrivelsen vil derfor være å
teste fargesynet til pasienten. Siden ervervede fargesynssvakheter utvikles ulikt
i de to øynene anbefales det å teste monokulært.
Hvilken fargesynstest skal jeg velge?
Blant norske optikere er den mest utbredte screeningstesten for fargesynssvakheter den pseudoisokromatiske platetesten Ishihara. Den første utgaven av
denne testen ble utgitt i 1917, og den er
Avansert fargesynstesting (100 hue). Her skal de fargede brikkene sorteres i en logisk rekkefølge.
Hvite tøyhansker benyttes for å bevare testbrikkene. Foto: Magne Helland.
også mye benyttet innen forskning. Ishihara skal i teorien kunne klassifisere om
pasienten har en protan eller deutan fargesynssvakhet, men forfatteren har erfart
at testen oftest feilklassifiserer protansvake som deutansvake. Ishihara kan
heller ikke avdekke om det foreligger en
tritansvakhet.
I 2002 kom det en oppdatert utgave
av en annen pseudoisokromatisk platetest, HRR (Hardy-Rand-Rittler, 4. utg.).
Fordelen med denne testen er at den, i tillegg til å avdekke rød-grønne fargesynssvakheter, også screener for blå-grønne
fargesynssvakheter. Klassifiseringsplatene i HRR gir også et bedre grunnlag for
å avdekke om pasienten har en deutan
eller protan type av mild, medium eller
sterk grad. HRR regnes derfor som en
bedre test enn Ishihara.
Ettersom Ishihara ikke avdekker blågrønne fargesynssvakheter egner ikke
denne testen seg til å avdekke ervervede
fargesynssvakheter, og den kan heller
ikke si noen om utviklingen av sykdommene i forhold til fargesynet. Derimot vil
HRR-testen egne seg godt til dette, da
den også screener for blå-grønne fargesynssvakheter. Andre tester som vil kunne avdekke om det foreligger ervervede
fargesynssvakheter og generell reduksjon
av fargesynet er blant annet FM100 Hue.
FM100Hue er en sorteringstest hvor pasienten skal sorte brikkene etter farge, og
den tester pasientens fargediskrimineringsevne rundt hele fargesirkelen. Testen
avdekker om det foreligger spesifikke fargesynssvakheter, områder hvor pasienten
sliter med å skille fargene fra hverandre
eller generelt redusert fargediskrimineringsevne. Ved tilpasning av fargede filtre,
enten det er til svaksynte eller fargesvake,
vil pasientens fargediskrimineringsevne
endres. FM100Hue er en god test for å se
hvordan filtrene endrer fargediskrimineringen til pasienten. Se kasusrapporten
skrevet av Dees og Baraas, som er gjengitt i denne utgaven av Optikeren, for
mer informasjon om tilpassing av filtre til
fargesvake.
I en grundig undersøkelse av pasientenes fargesyn bør derfor HRR-testen benyttes i tillegg til Ishihara. De som i tillegg
ønsker å tilpasse fargede filtre bør benytte
seg av FM100Hue. Denne testen vil også
være hensiktsmessig i forbindelse med
synsrådgivning, og for å gi en bedre beskrivelse av pasientens fargediskrimineringsevne.
En av optikerens viktige oppgaver er
å informere om, og komme med anbefalinger i forhold til, pasientens synsstatus.
Fargesynssvakheter er også en del av pasientens totale synsstatus, og vil kunne
ha stor innvirkning på den enkeltes liv.
Avdekking av fargesynssvakheter i tidlig
alder er derfor viktig. Ved mistanke om
ulike patologiske tilstander vil fargesynstesting være en viktig del av undersøkelsen for å avdekke om tappecellene er affektert. Min anbefaling til alle optikere er
derfor rutinemessig å teste fargesyn, og
bruke resultatene fra fargesynstestingen
både i pasientinformasjonen og i screeningen for patologi.
Optikeren 7/2013
29
Tema: Fargesyn
Den fineste fargen
jeg vet er rød
Ca. 8% av alle gutter har en rød/grønn fargesvakhet og denne er
arvet fra mor. I teorien vet vi mye om hva som er galt, men hvordan
virker det i praksis? Optikere opplever jevnlig å måtte fortelle foreldre
at deres barn har en fargesvakhet. Hva skal man si – hvilke utfordringer vil barnet møte – og hvordan skal man snakke med barnet?
Personlig betrakting fra en mamma til to gutter (6 og 8 år) med deuteranomali. optiker Gro Horgen Vikesdal
Jeg har to gutter som begge har arvet en
fargesynssvakhet fra meg. Jeg var helt
uvitende om at jeg bar dette genet, arvet fra mamma, som igjen har fått det fra
bestefar, som dessverre døde før jeg fikk
barn. Som nybakt og litt ivrig optikermamma oppdaget jeg tidlig at min eldste
sønn ikke klarte Ishihara, men jeg visste
jo at fargesynet ikke er helt utviklet hos
små barn, så vi så det litt an. Senere tok
vi ham til utvidet testing på Høgskolen
på Kongsberg, og fikk vite sikkert at han
hadde deuteranomali. Vår yngste har vi
ikke testet med annet enn Ishihara foreløpig, som viser den samme svakheten.
Følelser
For meg var dette litt trist. Jeg er så glad
i farger! Helt siden barna var små har jeg
gledet meg med maling og fargeblandinger med dem, også skulle det vise seg at
vi ikke hadde helt den samme fargeoppfatningen. Jeg husket fra min egen barn-
To fargerike karer!
30
Optikeren 7/2013
dom hvor mye jeg lurte på om andre så
de samme fargene som meg, om rødt var
den samme rød for alle! Dypest sett har
vi vel egentlig ikke noe svar på dette. I
persepsjonspsykologien diskuterer man
hvorvidt en farge eksisterer uten at noen
ser på den. Vi vet jo likevel at tappene
våre responderer på ulike bølgelengder
og hos guttene mine responderer de altså
ikke slik som de gjør hos meg.
Grunnen til at jeg forteller dette er at
jeg synes det er verdt å tenke over hvilke
refleksjoner enkelte foreldre kan gjøre
seg. Mine tanker er kanskje ikke typiske,
men jeg føler selv at jeg ville tenkt det
samme uten min bakgrunn som optiker.
Foreldre reagerer forskjellig, men i alle tilfeller er det optikerens jobb å informere
godt.
Hverdagslige utfordringer
For en skolegutt som er rød/grønn fargesvak er det flere ting som kan være litt
vanskelig. Helt fra 1. klasse skal barna
tegne med farger for å løse oppgaver,
som for eksempel å tegne alle o-ene lilla
og alle s-ene blå. Mine gutter ser ikke
forskjell på lilla og mørkeblå. En annen
utfordring vi har møtt er på fotballbanen,
når lagene ble delt inn med vester i gult
og grønt. Det så helt likt ut for vår sønn
som sentret til feil mann – ikke noe morsomt for en 8-åring. Når det er godt lys er
det sjelden problemer med rødt og grønt,
men i mørket kan også det være vanskelig. Guttene mine er veldig interessert
i Star Wars, hvor «de gode» har grønne
lasersverd, og «de onde» har røde. Da er
det selvfølgelig veldig viktig å kunne se
hvem som er god og hvem som er ond!
Disse fargene kan være vanskelig å
skille for de som har deuteranomali (ca.
5% av alle gutter):
• Blå og lilla
• Gult og lysegrønn/limegrønn
• Brun og mosegrønn
• Orange og gul
• Rosa og grå
Allikevel vil barnet kunne si for eksempel:
«Den er brun. Nei, vent, nå ser jeg at den
er grønn.» Det er altså ikke slik at barnet
ikke ser grønt eller rødt, men snarere at
de oppfatter disse fargene annerledes.
Informasjon
Optikeren må vurdere i hvert enkelt tilfelle om han skal informere barnet eller la
det være opp til foreldrene å gjøre dette.
Barnet må i hvert fall informeres! Det kan
være greit å snakke litt om at fargene ses
litt annerledes, og ikke nødvendigvis bruke ordet fargesvak. Barn kan være sårbare
for svakhet og annerledeshet. Likevel anbefaler jeg å være helt åpen ovenfor barnet, de har antakelig merket selv at noen
farger er vanskelige. På skolen er det ofte
godt lys og problemet trenger ikke være
så stort, likevel er det som regel greit at
læreren også er informert.
Problem?
Da jeg spurte mamma, fikk jeg jo vite, at
jo, bestefar hadde vanskeligheter med å
se når molten var moden, men dette ble
ikke sett på som noe stort problem. For
meg ble problemet mest å forstå hvordan
guttene mine oppfatter verden. Det som
er rødt for meg, er antakelig ikke helt det
samme for dem. Men kanskje er det ikke
så farlig. Som min eldste gutt fortalte meg
veslevoksent på en tur vi hadde i høst;
«Mamma, se på de fine fargene – er ikke
høsten en helt utrolig fin årstid»? Og – for
de som lurer – vi maler fortsatt sammen,
og gleder oss over røde, brune og grønne
kunstverk.
Annonse
Fem innblikk i en teknologisk nyvinning:
Vanngradiente kontaktlinser
Ubehag i form av tørre og irriterte øyne er
stadig det største problemet for kontaktlinsebrukere1 og er fortsatt et hovedfokus
for utviklere av nye kontaktlinser. En av
utfordringene har vært å kombinere den
eksepsjonelle komforten med en linse som
har pusteevne med bekvemmeligheten ved
en endagslinse.
Når man skal vurdere hvilke egenskaper
som er viktige med tanke på utvikling av
en ‘ideell’ kontaktlinse, vil det ofte være
uoverensstemmelse mellom egenskapene
man ønsker i henholdsvis kjernen og
overflaten av linsen. Det kan medføre et
kompromiss i forhold til brukerens behov
for både helse og komfort. Utviklingen av
DAILIES TOTAL1® vanngradiente kontaktlinser representerer en ny epoke for kontaktlinser når det gjelder materialteknologi
og brukerkomfort. I den forbindelse gir vi
deg 5 innblikk som kan bidra til en dypere
forståelse av det nye konseptet, som er
helt unikt for DAILIES TOTAL1®.
1. Linsens kjerne har både høy oksygengjennomtrengelighet og mekaniske egenskaper
som sikrer god linsetilpasning og linsehåndtering. På grunn av den ultramyke overflategelen som er sammensatt av et nettverk av
hydrofile polymerer, er linsen biokompatibel
med hornhinnen og tårefilmen. Linseoverflaten er ekstremt glatt og har lav friksjonskoefficient.
2. I motsetning til alle andre myke kontaktlinser2 kan det påvises en målbar variasjon
i linsens materiale (figur 1)3, vanninnhold
og modulus fra linsens kjerne til linsens
overflate. Kombinasjonen av kjernen av
silikonhydrogel, med svært god pusteevne,
og den hydrofile overflaten, som er stort
sett silikonfri, gjør det mulig å oppnå en
linse med Dk/t 156@-3,00D, kombinert med
et vanninnhold i overflaten på over 80%.†
3. Overflaten av hydrofile polymerer har en
tykkelse på ca. 6 µm (ca. 10% av den totale
linsetykkelsen). Linsen har et vanninnhold
VANNGRADIENT
>80%
†
33%
Kjernen
• Silikonhydrogelmateriale med lavt
vanninnhold og høy oksygengjennomtrengelighet, noe som gir fremragende
linsehåndtering
>80%
>80
80Tverrsnitt av
33 kontaktlinse
>
†
Overflaten
• Over 80%† vann og helt opptil 100%
i den absolutte overflaten
• Ultramyk overflategel med
vanngradient – sammensatt av et
nettverk av hydrofile polymerer
• Inneholder stort sett ikke silikon
• Lavere kompresjonsmodulus enn i
kjernen
Kjerne
Overflate med
vanngradient
6 µm
Figur 1. AFM-bilde av DAILIES TOTAL1®
kontaktlinse-tverrsnitt3.
på nesten 100% i den absolutte overflaten,
noe som gjør den svært kompatibel med
tårefilmen.
4. Det finnes stort sett ikke silikon i linsens
overflate. Den ultramyke overflategelen
bidrar til å minimere interaksjonen med det
sarte vevet i øyet og har samtidig en svært
høy oksygengjennomtrengelighet
5. Det skjematiske bildet til venstre viser
hvordan vanninnholdet varierer fra kjerne
til overflate, og oppsummerer de forskjellige egenskapene i kjernen og på overflaten.
Figur 2.
†In vitro-måling av ubrukte kontaktlinser, Alcon data on file, 2011.
Referanser: 1. Rumpakis J. New data on contact lens dropouts: an alternative perspective, Review of Optometry,
2010:37-42. 2. ACLMs årbok, 2012. 3. Thekveli S, Qiu Y, Kapoor Y, Kumi A, Liang W, Pruitt J. Structure property
relationship of delefilcon A lenses. CLAE, bind 35, supplement 1, des. 2012, s. e14.
©
2013 Novartis AG. DAILIES Total1®, DAILIES Total1®-logoen, CIBA VISION®-logoen og Alcon-logoen er varemerker
for Novartis AG. CIBA VISION er nå en del av Alcon, en divisjon av Novartis AG.
Tema: Fargesyn
Referat fra International Colour Vision
Society (ICVS ) sitt 22.symposium
Fra 14. til 18. juli 2013 ble ICVS sitt symposium arrangert ved Universitetet i
Winchester, Winchester, England. Det
21. symposiet ble arrangert ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg i juli 2011.
Symposiet arrangeres annethvert år av
medlemmer i ICVS ulike steder i verden.
Årets deltagere var fra mer enn 20 land.
Symposiet omfatter grunnleggende,
anvendte og kliniske forskningsaspekter
relatert til fargesyn: alt fra det molekylære til det kognitive. I tillegg til keynote
presentasjoner er det individuelle forskningsbidrag som reflekterer mangfoldet av interesser til medlemmene i ICVS.
Dette inkluderer fysiologer, psykologer,
fysikere, ingeniører, genetikere, optikere,
øyeleger og andre fagpersoner med interesse for fargesyn, fargesynssvakheter og
også fargeblindhet (akromatopsi).
Professor Barry Lees sesjon
I år startet symposiet med en sesjon til
ære for professor Barry Lee. Han har gått
over i pensjonistene sine rekker. Barry Lee
er også kjent i Norge og har i svært mange år samarbeidet med professor Arne
Valberg ved NTNU. Sesjonen omhand-
let nevrofysiologi hvor flere av prof. Lee
sine tidligere ph.d.-studenter og postdoktorer holdt inviterte foredrag.
ICVS ble opprinnelig startet av en
gruppe klinikere og synsforskere som
International Research Group for Colour
Vision Deficiencies (IRGCVD) i 1969.
Det først formelle møtet fant sted i Gent
i 1971. I 1997 endret IRGCVD sitt navn
til International Colour Vision Society.
Dette for å anerkjenne at mange av medlemmene i organisasjonen også holdt på
med forskning relatert til grunnleggende
aspekter innen syn og fargesyn. I de første årene var den belgiske øyelegen Guy
Verriest (1927-1988) selve bærebjelken i
organisasjonen. I 1991 ble det derfor laget en spesiell utmerkelse, en medalje i
Verriests navn, for å hedre langsiktige bidrag innen forskningsfeltet fargesyn. Den
som blir beæret med medaljen, blir også
invitert til å holde et foredrag om sitt eget
arbeid. I år var det professor Françoise
Viénot ved Naturhistorisk museum i Paris som fikk medaljen. Hennes foredrag
omhandlet metamerisme. Metamerisme
betyr at enkelte farger oppfattes som
like under noen lysforhold og ulike un-
der andre lysforhold. Dette er en faktor
som for eksempel er viktig i forhold til
hvordan historiske gjenstander blir behandlet, oppbevart og fremstilt. En faktor
som prof. Viénot har brukt et langt liv på
å studere.
Deltagelse på ICVS innebærer også
en del sosiale aktiviteter. Den ene kvelden var det en sammenkomst i Winchesters Great Hall hvor vi fikk historien om
Kong Arthur, som for øvrig trolig bare er
en myte, til tross for at en har funnet hans
runde bord. Årets ekskursjon gikk til Beaulieu, Beaulieu park og Englands nasjonale museum for biler. Her har de utstilt
alle James Bond-bilene, men jeg var nok
mer opptatt av at de hadde en Ford Cortina Consul i samme farge som min far en
gang hadde.
Alder og sykdom
I løpet av symposiet er det alltid mange
sesjoner som omhandler fargesyn hos
normale og fargesvake. I år var også dette
med hvordan alder og sykdom påvirker
synet og fargesynet belyst spesielt. En
hel sesjon var viet til hvordan spesielle
omgivelser kan påvirke fargesynet. Dette
være seg når det er dårlige lysforhold og/
eller når luften er tynn (lite oksygen) slik
som det gjerne er i cockpiten i et fly. Undertegnede holdt fordrag på symposiets
tredje dag i en sesjon som omhandlet
struktur og funksjon relatert til fotoresepstorer og ganglie-celler. Fordragets
tittel var Probing parafoveal cone organisation with a novel centre-surround
stimulus. Et annet spennende tema som
er en gjenganger ved symposiet er hvordan synssansen og fargesyn har evolvert
både hos dyr og mennesker. Dette er ofte
en tematikk som engasjerer alle medlemmene i ICVS og symposiet siste sesjon
omhandler dette.
Rigmor Baraas
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Deltagere ved ICVS2013
32
Optikeren 7/2013
Øyeblikket da veien ligger klar og tydelig.
Se mer med i.Scription® fra ZEISS.
// i.SCRIPTION ®
MADE BY ZEISS
i.Scription® fra ZEISS er en unik teknologi som gir unike glass: bedre mørkesyn,
bedre fargesyn og bedre kontrastsyn. Stor effekt for brukeren – men også for
butikken. Med i.Scription® fra ZEISS kan du tilby markedet en helt ny synsopplevelse
med mer fornøyde og mer lojale kunder som resultat.
Høres det interessant ut? Kontakt [email protected]
www.zeiss.no/vision
Tema: Fargesyn
NOFs kliniske retningslinjer – hva sier de om
fargesyn?
Dokumentet «Retningslinjer i klinisk optometri» som ligger under Verktøy-fanen på nettsiden vår, begynner å bli godt kjent blant de fleste av
våre medlemmer. Mange bruker retningslinjene aktivt som et verktøy
i den kliniske hverdagen, sånn er de også tenkt. Flere lurer sikkert på
hva retningslinjen sier om fargesyn.
Tekst: NOFs fagråd v/Gro Horgen Vikesdal
Fargesyn i retningslinjene
Fargesyn er en viktig del av optikers
hverdag og det utføres mange målinger
i Norge daglig. Per i dag finnes det ingen
egen retningslinje for undersøkelse av
fargesyn. Likevel er utredning og måling
av fargesyn en del av de kliniske retningslinjene. I kapittel 1 «Rutineundersøkelse»
inngår fargesyn som en del av den anbefalte funksjonsvurderingen (underpunkt i
del 1.1.2 Innledende undersøkelse). Her
står det at en rutineundersøkelse bør
inneholde testing av fargesyn. De kliniske
retningslinjene gir anbefalinger på ulike
nivåer, og per i dag gir de ingen spesifikke
anbefalinger i forhold til type fargesynstest man bør velge.
Valg av test
Så lenge vi ikke har noen spesifikk retningslinje for fargesyn vil det være optikerens oppgave å velge den testen som
er best egnet. I alle tilfeller anbefaler
NOF sine medlemmer å lese retningslinjene, samt å bruke klinisk skjønn i hvert
enkelt tilfelle. Det er viktig å huske på
at de kliniske retningslinjene ikke er en
bruksanvisning for synsundersøkelsen,
men snarere et verktøy for veiledning og
refleksjon rundt egen praksis. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene
som synes forsvarlige ut fra pasientens
kliniske behov.
Spesifikke pasientgrupper
Fargesyn er også nevnt spesielt i kapittel 4 «Undersøkelse av barn». Der anbefales det at undersøkelse av fargesynet
bør foretas så snart det er klinisk mulig
å gjennomføre. I tillegg nevnes fargesyn i
kapittel 7 «Undersøkelse av eldre pasienter» og kapittel 8 «Undersøkelse av pasienter med katarakt».
Journalføring
Ifølge kapittel 15 «Journal- og kartotekføring» skal journalen skrives slik at den
er leselig og forståelig for annet kvalifiFargesynstesting under optimal belysning. For
å bevare fargene på testplatene benyttes en
børste for å indikere det som sees.
Foto: Magne Helland
34
Optikeren 7/2013
sert helsepersonell. Da er det naturlig å
tenke at valg av test og belysningsnivå
bør noteres. Journalen skal inneholde
relevant informasjon fra undersøkelsen,
både positive og negative funn noteres.
Hvis fargesynet ikke er normalt har vi
taushetsplikt, men det vil være naturlig å
informere pasienten og/eller foresatte om
mulige utfordringer for skolebarnet og
eventuelt yrkesbegrensninger.
Stadige endringer
Den første utgaven av de kliniske retningslinjene kom i 2005, og det pågår
kontinuerlig oppdatering og videreutvikling av retningslinjene. Alle nye revisjoner
og kapitler må godkjennes av styret i NOF.
Både Kapittel 10 «Undersøkelse av pasienter med Diabetes mellitus» og Kapittel
1 «Rutineundersøkelse» er under revisjon
for øyeblikket. Det er fagrådet i NOF som
har ansvaret for å koordinere oppdatering av retningslinjene, men det er ikke
fagrådet som skriver alle retningslinjene.
De lages etter normen fra Helse- og omsorgsdepartementet, ved å innhente fagkunnskap fra personer som er eksperter
på sine felt, her i landet og internasjonalt.
Alle medlemmer i NOF kan komme med
betraktninger rundt retningslinjene og
forslag til nye fagområder som bør inkluderes. Den nyeste retningslinjen per i dag
er Kapittel 22 «Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning»,
som ble godkjent i mars i år. Per i dag er
det ikke planlagt noen egen retningslinje
for testing av fargesyn.
Innovative teknologier utviklet
for å gi enestående komfort,
skarpt syn og god helse
Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens
for langvarig komfort1,2
Tynn sone under øyelokket
Fuktighetsbevarende ingrediens
Gradvis forhøyning
Optisk sone
UV-blokkering
Stabiliseringspunkter
Vann
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Høy oksygentilførsel3
Linse
Oksygen
UVA- og UVB-blokkering beskytter mot
skadelig UV-stråling4
UVA
UVB
Synlig lys
UV-blokkering
Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og
skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6
Tynn sone under øyelokket
Gradvis forhøyning
Optisk sone
Stabiliseringspunkter
Gradvis forhøyning
Tynn sone under øyelokket
Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser
som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men
som også er sunne for øynene.
Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative,
fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er
permanent innebygd i hver linse.
Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no
NO
Også for
Also available for
skjeve
astigmats
hornhinner
DK
Også for
bygningsfejl
SE
Även för
astigmatiker
INNOVATION FOR HEALTHY VISION™
Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende
UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse.
1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on
file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al.
Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): 26-33.
5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26.
ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013.
Tema: Fargesyn
Når rosa er den nye
gulfargen
Innen moteindustrien blir ofte frasen ”blue is the new black” referert til.
Frasen skal ha oppstått med Diana Vreeland som var redaktør i Vogue
fra 1963-1971. I forbindelse med at hun skulle begynne i denne jobben
ble hun intervjuet av New York Times hvor hun snakket om farger som
hun likte godt og da spesielt fargen rosa.
Tekst og illustrasjoner: Rigmor C. Baraas, Institutt for optometri og synsvitenskap, Fakultet for helsevitenskap,
Høgskolen i Buskerud ([email protected])
Under et besøk i India hadde Diana Vreeland merket seg at rosa var en fremtredende farge på klærne til indiske kvinner
og skal i intervjuet ha uttalt at ”pink is the
navy blue of India”. Med det mente hun
at kvinner i India brukte fargen rosa som
basisfarge på samme måte som kvinner i
New York brukte blå som basisfarge. Når
frasen brukes i tittelen her, så er ikke det
i samme mening som Vreeland. Her brukes frasen for å fremheve det som opple-
ves som mest spesielt for en person som
har en tritan fargesvakhet; det at gul ser
ut som rosa.
At fargen gul oppleves som rosa dersom S-tappene mangler er noe som kan
beregnes ut i fra et fargediagram basert
på trikromasitet. Selv om dette var noe
jeg var godt kjent med, var det under
anamnesen i forbindelse med rekruttering av deltagere til en forskningsstudie
i Manchester at jeg først fikk inntrykk
Figur 1. Bildet til venstre viser originalbildet og slik det blir oppfattet av en person med normalt
trikromatisk fargesyn. Bildet til høyre er en simulering som viser hvordan det blir oppfattet av en
person med en tritan fargesvakhet.
36
Optikeren 7/2013
av hvor spesielt dette kunne være. En av
deltagerne, som senere skulle vise seg å
ha en arvelig tritan fargesvakhet, fortalte
meg om første gangen han forstod at det
var noe uvanlig med fargesynet hans.
Han hadde levert bilen sin på verksted
noen dager før hendelsen, og da han kom
for å hente bilen gikk han rett inn i verkstedhallen. Der så han for første gang i
sitt liv en rosa truck. Alle vet jo at en truck
er gul, så han stusset veldig på hvorfor de
hadde lakkert trucken rosa.
Arvegang, mutasjoner
og screening
Arvelig tritan fargesynssvakheter er forårsaket av mutasjoner i S-tappe-opsingenet som er plassert på kromosom 7.
Seks mutasjoner i S-tappeopsin genet,
som alle gir opphav til forskjellige aminosyre-erstatninger, er nå kjent for å være
assosiert med tritan fargesynssvakheter.
Tritan fargesynssvakheter rammer menn
og kvinner likt og viser et autosomal dominant arvemønster. Det er variasjon i
fenotypen hos individer med samme genotype, samt mellom individer med ulike
genotyper. Det er for eksempel rapporter
om personer som oppfører seg som om
de har medfødt tritanopi, altså total mangel av S-tappfunksjon allerede som barn.
Det er også rapportert om eldre personer
som har bedre fargesyn enn yngre personer i samme familie, alle med samme
mutasjon.
Det er relativt enkelt å avdekke
tritansvakheter ved hjelp av 4.utgaven
av den pseudoisokromatiske platetesten
HRR (Hardy-Rand-Rittler, Richmond
Products, 2002). Det er sannsynlig at en
person som gjør feil på en av de to første screeningsplatene, som er laget for å
Tema: Fargesyn
screene for tritan fargesvakheter, faktisk
har en tritan fargesvakhet. En tritan fargesvakhet kan være av mild eller sterk
grad, og de med en mild grad vil trolig
kun gjøre feil på screeningsplatene og
ikke de diagnostiske platene.
Mutasjonen som han med den rosa
trucken hadde, var en utskifting av arginin for glutamin i kodon 283 (R283Q).
Dette ble første rapportert av oss i 2007
(Baraas et al., 2007). Ved hjelp av adaptiv
optikk retinal avbildning og retinal densitometri ble det vist at R283Q-mutasjonen er progressiv, noe som forårsaket
S-tappdystrofi i den eldste personen med
mutasjonen. Yngre personer i samme familie og med samme mutasjon hadde i
30-årsalderen fortsatt normalt fargesyn.
Det vil si at endringen i S-tappfunksjon
kan være gradvis og det er først når et kritisk antall med S-tapper er ødelagt at en
tritan fargesvakhet manifesteres.
Grønn er den nye blåfargen
I desember i fjor publiserte vi en studie
hvor fargesynet hos personer med en
til da ukjent mutasjon på S-opsingenet,
T190I, ble undersøkt (Baraas et al., 2012).
Prestasjonene til de med mutasjonen var
signifikant forskjellig fra personer med
normalt fargesyn, når de ble testet langs
forvirringskasen til S-tappepigmentet
både etter lysadaptasjon (på tappe-platået) og etter mørkeadaptasjon. Det var forskjeller både under normal og lav belysning, hvor de med T190I mutasjon hadde
størst problemer under lav belysning. Da
oppførte de seg som om de ikke hadde
fungerende S-tapper i det hele tatt (tritanope). Dette gjaldt alle med mutasjonen,
uavhengig av alder. Resultatene fra studien viser at normal S-tappfunksjon er
svært viktig for å kunne se forskjell på blå
og grønne farger under ulike lysforhold.
For en person med tritan fargesvakhet
kan en derfor også si at grønn er den nye
blåfargen.
Appen CVSimulator
Chromatic Vision Simulator (CVSimulator) er en opplevelsesapp som simulerer
svekket fargesyn. Appen viser deg en
simulert versjon av omverden via smarttelefons innebygde kamera, både på iPhone og Android-telefoner.
Det vil si at du i sanntid kan se hvordan
en antar mennesker med en bestemt type
fargesynssvekkelse (dikromat) oppfatter farger. Du kan også bruke simulatoren på bilder du har tatt tidligere. Appen
kan vise deg hvordan verden ser ut for
en som mangler røde/L-tapper (protan),
grønne/M-tapper (deutan) og blå/S-tapper (tritan). Du kan også sammenligne de
tre typene fargesynssvekkelser med normalt fargesyn.
IOS-versjonen er kompatibel med iPhone, iPad og iPod. Android-versjonen er
kompatibel med ulike Android-enheter.
CVSimulator er en enkel app som er
nyttig i opplæringsøyemed. Den kan også
være fin om en arbeider med design eller
andre ting hvor det kan være viktig å vite
om en som har en spesifikk fargesynssvakhet, kan se forskjeller på fargene som
er benyttet. Det er likevel viktig å huske
på at dette gir et forenklet bilde av hvordan verden ser ut for en som er dikromat.
De aller fleste som er fargesvake, er anormale trikromater og har en mildere grad
av fargesvakhet enn dikromater. Du kan
justere graden av fargesvakhet i denne
simulatoren. Men kalkulasjonen som simulatoren bruker, er basert på et spesifikt
sett med tappepigmenter. Det er for øvrig
stor variasjon i genkodene for tappepigmentene i befolkningen. Det betyr at det
også er stor individuell variasjon i fargesynet hos både fargesvake og normale
trikromater.
Appen er utviklet av Kazunori Asada
(http://asada.tukusi.ne.jp/#about).
Rigmor Baraas
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Referanser:
Baraas, R. C., Carroll, J., Gunther, K. L.,
Chung, M., Williams, D. R., Foster, D. H.,
Neitz, M. (2007) Adaptive-optics retinal
imaging reveals S-cone dystrophy in tritan
color-vision deficiency. Journal of Optical
Society of America A 24, 1438-1447
Baraas, R. C., Hagen, L. A., Dees, E. W.,
Neitz, M. (2012) Substitution of isoleucine
for threonine at position 190 of S-opsin
causes S-cone-function abnormalities.
Vision Research 73, 1-9
Optikeren 7/2013
37
Tema: Fargesyn
Fargesynstester med CAM
og kliniske lanternetester
For enkelte yrkesgrupper er det viktig å kunne identifisere og skille fargede
lyssignaler fra hverandre. Her har de gamle tradisjonelle lanternetestene gått
ut av produksjon. Nå foreligger imidlertid en relativt ny test utarbeidet i UK,
CAM Fletcher-Evans Colour vision test.
Tekst og figurer: Professor emeritus og tidligere professor II på KIH/HiBu Robert (Bob) Fletcher
(Artikkelen er oversatt til norsk av Magne Helland)
Lanternetester for fargesynsundersøkelser er praktiske siden raskt gjenkjennelse
av fargede signaler ofte er viktig i transportyrker. Flere historiske sjøfarts- og
jernbaneulykker har avdekket at førere
og observatører av fargede signaler, har
hatt fargesynsdefekter.
Det å mistolke fargede flagg eller lyssignaler under transport på vei, skinner,
til havs eller i luften kan være svært farlig.
Rask og korrekt oppdagelse og identifisering er kritisk. Dette ble innsett veldig
tidlig. Fargede symboler på trykk kan som
regel avdekke og identifisere arvede og
oppståtte perseptuelle problemer, men
ikke alltid. Så tidlig som på midten av
1870-tallet ble lanternetester basert på
stearinlys og fargede filtre lansert. Etter
dette har slike mer realistiske testmeto-
der, opp mot transportyrker og mulige
signalulykker, blitt utviklet i flere land.
Rundt 1905 innførte British Board of
Trade en oljelampebasert lanternetest
som simulerte skipslanterner, dette for å
vurdere fargesynet til kandidater til skippersertifikater. Kort tid etter dette produserte den norske øyelegen Hjalmar A.
Schiøtz i Oslo en enkel lykt i form av en
lanternetest (Schiøtz, 1925). I mange land
må jernbane- og luftfartsansatte passere
en lanternetest for å dokumentere normalt fargesyn. Holmes og Wright (1982)
designet standardiserte marine- og luftfarts lanterne tester. Da disse ikke ble
produsert lenger utlyste og sponset Association og College of optometrists (2000)
en konkurranse for å utvikle en alternativ
test. CAM-lanternetesten vant konkur-
ransen og ble tildelt prisen for beste løsning av et sakkyndig panel. Evans Instruments i Thetford startet produksjon av
CAM-testen ved hjelp av prototypen og
designet til professor R. Fletcher. På verdensbasis benyttes nå testen blant annet
av Minstry of Defence i UK, på flere universiteter, på enkelte flyplasser og i flere
kliniske optometriske og oftalmologiske
praksiser. Britiske Marine and Coastguard testsentere byttet ut alle sine gamle
lanternetester med CAM-instrumenter. I
2011 ble en annen noe enklere versjon,
kun for klinisk bruk introdusert – denne
“Clinical-Lantern”-testen
inkluderer
typiske forvirringsfarger for å oppdage
oppståtte tritan-fargesynsdefekter.
Lanternetester benytter seg hovedsakelig av en BESTÅTT/IKKE BESTÅTT tilnærming for arvelige fargesynsdefekter,
mens oppståtte defekter fra sykdom eller
medikamenter ofte kan oppdages ved
endringer over tid. Klassifisering av defekter vurderes i forhold til ulike funn og
antall feil når protanopsi, deuteranopsi
eller unormal trikromatopsi blir avdekket.
Standarder i UK for sjøforsvaret, hæren,
Royal Air Force (RAF), handelsflåten, sivil luftfart osv. stiller krav om testing med
lanternetester med fargede punktlys. Det
synes å være bevist at personer som ikke
passerer lanternetester er mer utsatt for
feilvurderinger og ulykker. Topley (1959)
fant ut at enkelte personer med normalt
CAM Fletcher-Evans Colour vision test. Denne
modellen har tre alternative undersøkelsesområder: “Clinical” (klinisk testing), “Aviation”
(spesielt for luftfart) og “Marine” (spesielt for
sjøfart). Den runde aperturen betraktes av
testpersonen via et speil.
38
Optikeren 7/2013
Tema: Fargesyn
fargesyn kunne feile på fargesynstesten
til Board of Trade. Ofte blir resultater fra
lanternetester sammenlignet med resultater fra alternative fargesynstester,
for eksempel Ishihara. Fletcher (2005)
beskriver detaljer for 71 personer med
normalt fargesyn basert på bestått CAMlanternetesten, men hvor samtlige av 18
personer med rød-grønn defekter (Daltonics) (inkludert personer med kun
“små” avvik) ikke passerte testen. Her
følger noen eksempler.
Person ”A” ”svakt deuteranomal”,
men viser normale funn på flere testsider
i en tradisjonell “boktest”. CAM feilene er
som følger:
Hvitt og grønt lys vurderes som rødt
og grønt to påfølgende ganger.
Rødt og grønt lys beskrives som først
som hvitt og grønt, deretter som rødt og
grønt, og ved tredje gangs testing som
rødt og hvitt.
Person ”B”, en protanop som gjorde typiske feil, spesielt for røde stimuli.
Denne ble først vist to grønne stimuli,
deretter et rødt og et hvitt. Her ble de to
grønne to ganger beskrevet som et rødt
og et grønt. Det røde og hvite stimuli ble
også to ganger beskrevet som et rødt og
et grønt.
Person ”C”, en dame med ensidige
delvise ”avløsning” identifiserer lanternestimuliene lett. Dette monokulært med
det friske øye!
Person ”D”, en monokulær låssmed
kunne ikke navngi fargene på CAM-stimuliene. Han sier selv at han ikke problemer med fargede objekter eller fargekoder!
Andre pasienter. Flere kvinner
(”bærere”) viser feil på lanternetesten
som ligner de feilene deres sønner gjør.
Pasienter med den forholdsvis vanlige
svekkelsen ”nattmyopi” viser ofte feil på
CAM-tester. Her vil en optimal brillekorreksjon gi normale svar på CAM-testen,
forutsatt normal trikromatopsi.
CAM-lanterner benytter optimalt kalibrerte filtre med egenskaper tilnærmet
lik filtrene i den gamle Holmes-Wright
(H-W) lanternetesten. Videre er toleransekrav og kalibrering viktig, inkludert
målinger av luminans, fargetemperatur
og størrelsen på de fargede aperturene.
Gule og nå også blå filtre er nå inkludert
i testen, i tillegg til de tradisjonelle fargene. Det er vanlig å presentere de fargede lysene i par med en eksponeringstid
på to sekunder. Dette med tanke på at
lyssignaler skal gjenkjennes raskt og da
Person ”A”
Person ”B”
Person ”C”
Person ”D”
med korrekt farge. Ved testing benyttes et
standard speil på tre meters avstand. Dette gir minimal påvirkning på lysstimulienes intensitet og farge (kromatisitet). Det
er mye som tyder på at operatørene må
holde seg til en streng protokoll og rutine
ved all praktisk og klinisk testing.
Personer som skal gjennomgå en jobbrelatert formell lanternetesting vil ofte
sette pris på å få en innføring i testen og
testprosedyren først. For de fleste er dette en ny opplevelse, og mange må reise
langt for å få en slik ekspertvurdering.
Ofte utføres selve testingen av assistenter
som er opplært i testprosedyrer og i hvordan data og resultater skal registreres
for å kunne bli tolket på en profesjonell
måte. Behovet for en streng protokoll er
derfor viktig.
Utvalgte referanser og andre relevante
publikasjoner
Boltz, C.L. (1952): A Statue to Mr Trattles.
London. Butterworth
Burch, G.J. (1912): Memorandum for sight
tests Committee, Board of Trade, Optician
22-32/64-71
Cole, B.L. & Vingrys, A.J. (1983): Who fails
lantern tests? Doc. Ophthalmol. 55.157-175
Fletcher, R. (2002): Practical colour vision
lantern tests. Optom. Today.42:6. 24-28
Fletcher. R. & Voke, J. (1985): Defective
Colour Vision, Bristol, Hilger
Giles, G.H. (1960): The Principles & Practice
of Refraction. 435-458. London, Hammond
Heath, G.G. & Schmidt, I. (1959): Signal color recognition by color defective observers,
Monograph.260. Amer. J. Optom. Arch.
Amer. Acad. Optom.
Kalmus, H. (1965): Diagnosis & Genetics of
Defective Colour Vision. Oxford, Pergamon
Linksz, A. (1952): Vision (Vol 2) New York,
Grune & Stratton
Martin, L.C. (1943): A standardized colourvision testing lantern (II) Brit.J. Ophthalmol.
27. 255-259
Naisby, J. (1970): Sight tests for Seafarers.
Report. London, H.M.S.O.
Schiøtz H.A. (1925): Blink-farvelykt. N. Magazin for Lægevidenskaben. 549-552
Topley, H. (1959): Sight testing for the Merchant Navy. Brit. J. Physiol. Opt 16.36-47
Vingrys, A.J. & Cole, B.L. (1983): Validation
of the Holmes-Wright for testing colour
vision, Ophthal.physiol.Opt.3.137-375
Eventuelle interessekonflikter: Artikkelforfatteren har designet og utviklet den omtalte lanternetesten.
Optikeren 7/2013
39
Tema: Fargesyn
Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal fargebedømmelse
Elise W. Dees* og Rigmor C. Baraas
Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og
synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg,
Norge.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Scandinavian
Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) (desember 2011, Vol. 4, No. 2 – Case Report, side 6-13).
Artikkelen gjengis her etter tillatelse fra forfatterne
og SJOVS. Fullstendig referanseliste finnes på SJOVS
nettsider (www.sjovs.org).
Nøkkelord: Fargesyn, fargesynssvakheter,
fargede filtre, ChromaGen, fargesynstester
*Korrespondanse: [email protected]
Sammendrag
Fargede filtre har i over 200 år blitt utprøvd for å bedre fargediskriminering hos
rød-grønne fargesvake. Fargesvake som
får kjennskap til slike filtre, kan få urealistiske forventninger til effekten disse kan
ha på fargesynet. I denne kasuistikken
belyses dette ved å studere tre fargesvake
menn som har fått tilpasset fargede filtre.
Alle tre ønsker å utdanne seg innenfor
fagområder hvor det kreves normalt trikromatisk fargesyn: henholdsvis skipsfører, overstyrmann og flytekniker. For å
se hvordan fargede filtre påvirker de fargesvakes resultater på fargesynstester, ble
ChromaGen-filtre tilpasset og utprøvd,
og kasusene ble testet med en rekke fargesynstester. Alle tre kasusene ble klassifisert til å ha deutansvakheter. Resultatene fra testing og utprøving av filtre blir
diskutert i forhold til funksjonsforbedring
og bruk, samt i forhold til etiske problemstillinger.
Bakgrunn
Fargesyn er evnen til å diskriminere lysets bølgelengder. Tre tapper med ulike
pigmenter i retina har maks følsomhet
for lys ved ulike bølgelengder, henholdsvis ~420, ~530 og ~560 nm (Merbs &
Nathans, 1992; M. Neitz & Neitz, 2000;
Schnapf, Kraft, & Baylor, 1987). I dagligtalen omtales tappene ofte som blåe,
grønne og røde, men i engelskspråklig
akademisk litteratur benyttes betegnelsene short- (S-tapp), medium- (M-tapp)
og long- (L-tapp) wavelength sensitive.
Dersom de tre tappepigmentene er til
stede på øyets netthinne, foreligger det
normalt trikromatisk syn. Trikromatisk
fargesyn foreligger ikke hos alle personer;
noen er fargesynssvake og noen også helt
fargeblinde.
Genene som koder M- og L-tappene
ligger på X-kromosomet (Nathans, Tho40
Optikeren 7/2013
mas, & Hogness, 1986), og en endring av
genkoden for M- eller L-pigmentet forårsaker en endring i tappenes spektrale
følsomhet. I noen tilfeller mangler det en
genkode som koder for ett av pigmentene (Nathans, Piantanida, Eddy, Shows
& Hogness, 1986), og personen får en
rød-grønn fargesynssvakhet. Rød-grønne fargesynssvakheter har høy prevalens
i befolkningen, hvor anomal trikromasi
har en forekomst blant menn på ca 6% og
dikromasi ca 2% (for en oversikt, se Sharpe, Stockman, Jägle & Nathans, 1999; se
også Baraas, 2008). Anormale trikromater
har, som normale trikromater, tre typer
tapper, men den ene inneholder et fotopigment med endret spektral følsomhet.
Dikromater har kun to av de tre typene
tappepigmenter (Nathans, Piantanida et
al., 1986). Rød-grønne fargesynssvakheter deles videre inn i protan- og deutansvakheter. Protanomale trikromater mangler L-pigmentet fullstendig og har to
M- (eller M-like) pigment, som normalt
differensieres ved et lite skift i maksimal
spektral følsomhet, i tillegg til tapper med
S-pigmentet. Hos deuteranomale trikromater foreligger det tapper med to typer
L-pigment i tillegg til S-pigmentet. Dikromate svakheter er de alvorligste av de
vanligste arvede rød-grønne fargesynssvakhetene. Dikromate personer mangler
genene som koder for et av pigmentene,
og har enten S- og M-pigment (protanop), S- og L-pigment (deuteranop) eller
M- og L-pigment (tritanop) (for en oversikt, se M. Neitz & Neitz, 2000). I motsetning til protanomali og deuteranomali,
forekommer ikke tritanomali (anormal
trikromasi). Mutasjoner på genet for Spigmentet, som ligger på kromosom 7,
forårsaker en tappedystrofi, tritanopia,
som i noen tilfeller kan være progredierende (Baraas et al., 2007).
Introduksjonen av
fargede filtre
Bruken av fargede filtre for å bedre fargediskriminering hos en person med en
rød-grønn fargesynssvakhet ble først
utprøvd på begynnelsen av 1800-tallet (for en oversikt, se Birch, 2001). I
1971 ble en rød kontaktlinse, X-Chrom,
patentert av Zeltzer (1971). Det rapporteres at filteret i X-Chrom-linsen
skal gjøre korte bølgelender mindre intense enn lengre bølgelengder.
Zeltzer rapporterte også at bruk av XChrom-linsen medførte at personer med
rød-grønne fargesynssvakheter hadde
bedre fargenavngivings- og fargediskrimineringsevne, men samtidig en reduksjon i visus og stereosyn. X-Chromlinsen forbedret også testresultatene på
pseudoisokromatiske screeningstester,
dette på grunn av en endring i den relative luminansen av figurene og bakgrunnen. Dette kan også normale trikromater
observere når de ser på platene gjennom
et rødt filter (Lerner, 1998). Fargede filtre
endrer ikke fargene personen ser, men
kan endre luminanskontrasten. Ved å
se på fargene rødt og grønt gjennom et
rødt filter, vil en fargesvak som tidligere
har sett disse fargene som like, nå kunne
skille dem ved hjelp av luminanskontrast: det røde filteret gjør det grønne
feltet mørkere i fargen (Birch, 2001). Det
har blitt rapportert at bruk av X-Chromlinsen kan føre til at bildet fra øyet med
filteret foran blir forsinket i forhold til bildet fra øyet uten filter. Dette er kjent som
Pulfrich-effekten, og fører til dårligere
stereosyn og dybdeoppfattelse (Carney,
Paradiso, & Freeman, 1989; Lerner, 1998),
noe som er relatert til det faktum at ethvert farget filter vil redusere mengden
lys transmittert til øyet. Det er så vidt forfatterne vet ikke publisert noen artikler
som beskriver og beviser om fargede filtre
gir fargesvake noen gevinst i hverdagslige
situasjoner utover tradisjonell fargesynstesting (se også Welsh, Vaughan, & Rasmussen, 1979).
ChromaGen
ChromaGen er en serie med fargede filtre til bruk i briller og som kontaktlinser.
I produktinformasjonen står det at filtrene i utgangspunktet er utviklet for å
forbedre fargediskriminering hos personer med rød-grønne fargesynssvakheter,
samt for å forbedre leseferdigheter hos de
med lese- og skrivevansker. I denne kasuistikken er det kun bruk i forbindelse
med forbedring av fargediskriminering
som drøftes. I følge produsenten skal
ChromaGen-filtre gjøre det enklere for
en rød-grønn fargesvak å diskriminere
farger, samt at han/hun vil se flere farger
(Harris, 1998). ChromaGen-filtre påstås å
fungere ved at de forskyver den spektrale
følsomheten i personens ene øye. Personen vil da med det ene øyet se fargene
slik han/hun alltid har sett dem, mens
øyet med ChromaGen-filteret får endret
spektral følsomhet (Harris, 1998; Hodd,
1998, 2000). Det påstås at prestasjonene
Tema: Fargesyn
på noen fargesynstester skal kunne forbedres med dette filteret. Da det er en
rekke fargede filtre som er tilgjengelig,
vil fargevalget kunne individualiseres og
optimaliseres for hver person som får tilpasset ChromaGen-filter. I populæroptometrisk litteratur er det rapportert om et
stort antall personer med ChromaGenkontaktlinse som får forbedret fargeoppfattelse, henholdsvis 97% (Harris, 1997)
og 67% (Hodd, 1998), hvilket vises hovedsakelig ved lavere feilscore på Ishihara. Swarbrick og kollegaer (2001) benyttet
ChromaGen-kontaktlinser sammen med
fargesynstestene Ishihara, Farnsworth
Lanternetest samt Farnsworth Munsell
D-15-test, og rapporterte en bedring i
testresultatene kun på Ishihara. De rapporterte også at evnen til å diskriminere
og navnsette farger ikke ble bedret med
ChromaGen-kontaktlinsene dersom det
ikke var andre ledetråder til stede (mulighet til å endre luminans etc.), og frarådet
derfor bruk av fargede linser og filtre i
forbindelse med yrker som stiller krav til
fargesyn (Swarbrick et al., 2001).
Yrkene i kasuistikken
Skipsfører og overstyrmann
En skipsfører er en del av skipsledelsen
og er den administrative leder om bord
på et skip. En overstyrmann er også en
del av skipsledelsen og har ansvaret for
dekksdepartementet. I tillegg har han/
hun ofte ansvar for vedlikeholdsarbeid
på dekk, samt lasting og lossing av skipet. Både skipsfører og overstyrmann har
primærfunksjon som brovakt/navigatør
hvor det stilles krav til fargesynet ved at
de blant annet skal bedømme fargede
lys og signaler på ulike skjermer og fra
lanterner/lykter. Ved opptak til bachelorstudiet i nautikk (skipsfører- og overstyrmannstudiet) stilles det ingen krav til fargesyn. Derimot skal kandidatene innen
fire år fra studiestart ta skipsførersertifikat
klasse 3, hvor det stilles krav til fargesyn
ved at kandidaten må bestå testen Ishihara (”Forskrift om helseundersøkelse
på skip”, 2001; ”Forskrift om kvalifikasjonskrav på norske skip”, 2003). Dersom
kandidaten ikke består denne testen, gis
det mulighet til å gjennomføre en lanternetest. Bestås en lanternetest kan kandidaten søke om fritak fra kravet om bestått
Ishihara-test. Det er ikke tillatt å benytte
kontaktlinser eller briller som forbedrer
kandidatens fargesyn, for å kunne passere Ishihara eller lanternetesten (”Forskrift
om helseundersøkelse på skip”, 2001).
Flytekniker
En flytekniker (avioniker) utfører arbeid
på det elektriske anlegget og styringssystemene i fly. Heller ikke ved opptak
til avionikerutdanningen stilles det krav
til fargesyn. I Læreplan for videregående
opplæring Studieretning for elektrofag
og Studieretningsfag i videregående kurs
II avionikk (Kunnskapsdepartementet,
2000) står det dog at yrkesutøvere i flybransjen må ha normalt fargesyn. Samtidig stiller ikke lovverket krav til fargesyn ved utøvelse av yrket som avioniker.
Imidlertid kan det være slik at potensielle
arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette fargesvake, og derfor i praksis har
interne krav til fargesyn.
Kasuistikk
Dette er en retrospektiv gjennomgang av
tre sammenlignbare kasuser testet over
de siste seks årene. Det har vært innhentet informert samtykke fra alle tre kasusene.
Kasus 1
En fargesvak, 29 år gammel, kaukasisk
mann ønsker å bli skipsfører. Han var ti
år gammel da fargesynet hans ble testet
for første gang av helsesøster, og han fikk
vite at han var rød-grønn fargesvak. Morfar og bror er også rød-grønn fargesvake.
Kasus 1 er interessert i å prøve fargede
filtre for å se hvilken endring og eventuell
forbedring av fargesynet hans de kan gi.
Kasus 2
En fargesvak, 22 år gammel, kaukasisk
mann ønsker å utdanne seg som overstyrmann på skip. Som 15-åring oppsøkte Kasus 2 en øyelege da han hadde
problemer med å skille noen farger fra
hverandre. Øyelegen stadfestet da at
kasusen hadde en rød-grønn fargesynssvakhet. Ettersom han har en rød-grønn
fargesynssvakhet, ønsker han å få tilpasset et farget filter som eventuelt kan forbedre fargesynet hans.
Kasus 3
En fargesvak, 19 år gammel, kaukasisk
mann skal søke om praksisplass etter
endt utdannelse som avioniker. På grunn
av hans rød-grønne fargesynssvakhet har
det vært vanskelig for ham å få praksisplass. Dette skyldes at mange er skeptiske til å ansette en fargesvak, til tross for
at det ikke stilles krav til fargesyn for å bli
avioniker. Han vurderer å videreutdanne
seg til flytekniker og er derfor interessert
i finne ut av alvorlighetsgraden av farge-
synssvakheten, samt om filter kan være
til hjelp.
Som barn hadde Kasus 3 problemer
med å skille farger fra hverandre når han
tegnet, men det var først da han begynte
på videregående skole innen elektronikk
og avioteknikk at han oppdaget at det
faktisk var et problem, siden han ikke så
forskjell på fargene på de ulike ledningene. Fargesynet hans ble testet med Ishihara, og dette avdekket at han var rødgrønn fargesvak. Til tross for dette fikk
han ingen videre anbefalinger eller råd
i forhold til sin fargesynssvakhet, videre
utdanning og karrierevalg. Hans morfar
er også fargesvak.
Prosedyrer
Undersøkelser før utprøving av filter
Etter en full synsundersøkelse inkludert
undersøkelse av netthinnen og forundersøkelse for kontaktlinsetilpasning, ble
følgende fargesynstester utført: Ishihara
24-platersutgaven; Richmond Products
Hardy-Rand-Rittler fjerde utgave 2002
(HRR 2002); Farnsworth-Munsell 100Hue test (FM100-Hue); Farnsworth D15
(D15, magnet-utgaven); Lanthony desaturert D15 (L-D15, magnet utgaven);
Cambridge Colour Test (CCT trivektortest) og Rayleigh anomaloskopi. CCT og
anomaloskopi ble utført i et ellers mørkt
rom. De andre testene ble utført under
kontrollerte lysforhold, dvs. kunstig lys
med spektralfordeling som tilsvarer dagslys. Stereosyn ble testet med 16. utgave av
TNO-test for stereoscopic vision.
Ishihara og HRR 2002 benyttes ofte
som screeningstester (Bailey, Neitz, Tait,
& Neitz, 2004; Cole, Lian, & Lakkis, 2006;
Dain, 2004), og det er derfor aktuelt å se
hvordan kasusene gjør det på disse testene før og etter tilpasning av ChromaGenfilter/-kontaktlinse. Dersom en person
leser færre enn 10 av 15 plater riktig på
Ishihara, er det sannsynlig at han har en
rød-grønn fargesynssvakhet. Ishiharas
24-platersutgave har bare to klassifiseringsplater, noe som er for lite til å kunne
klassifisere type rød-grønn fargesynssvakhet. FM100-Hue er en diskrimineringstest (Dain, 2004; Kinnear & Sahraie,
2002) og er interessant å benytte da ChromaGen-filtre endrer personenes spektrale følsomhet. Feilscoren til den enkelte
som testes, sammenlignes med forventet
feilscore for testpersonens aldersgruppe
med hensyn til et 95 % konfidensintervall (Kinnear & Sahraie, 2002). D-15 og
L-D15 ble kun benyttet på Kasus 1, og da
før ChromaGen-filter/-kontaktlinse ble
Optikeren 7/2013
41
Tema: Fargesyn
Tabell 1: Resultater fra de ulike fargesynstestene
Tester VA (logMar-­‐tavle) OD/OS Sfærisk ekvivalens OD/OS Stereosyn (TNO) Kasus 1 Uten korreksjon Filterglass Pink Filterlinse P1 Filterlinse M1 Kasus 2 Uten korreksjon Filterlinse M1 Kasus 3 Uten korreksjon Filterglass Pink 1,6/1,6 1,6/1,6 1,6/1,6 1,0/0,8 1,15/0,7 +0,25/+0,25 +0,75/+1,25 +0,25/+1,0 30’’ 30’’ 30’’ 7 Rød-­‐grønn uklassifisert 13 Rød-­‐grønn uklassifisert 12 Rød-­‐grønn uklassifisert 12 Rød-­‐grønn uklassifisert 5 3 4 2 1 0 1 1 Mild deutan Rød-­‐grønn uklassifisert Mild deutan Mild deutan CCT trivektortest 78 Normal trikromat 73 Normal trikromat 69 Normal trikromat Protanakse 298 80 136 Deutanakse 488 325 302 Tritanakse Rayleigh anomaloskopi Matchingrange 96 90 68 1,2 Midpoint 12,9 Diagnose Deuter-­‐
anomal Ishihara 1
Pl. korrekt lest Indikasjon HRR Rød-­‐grønne screeningspl. (7-­‐10) lest feil Rød-­‐grønne klassifiseringspl. (11-­‐20) lest feil Diagnose FM 100 hue Feilscore Diagnose 1
0 5 Rød-­‐grønn uklassifisert 15 Normal trikromat 5 3 9 1 Sterk deutan Mild deutan 155 143 Deutan Deutan 22,7 27,1 Deuter-­‐
anomal 120’’ 1 Sterk deutan 11 Rød-­‐grønn uklassifisert 5 5 11 6 Sterk deutan Medium deutan 238 322 Deutan Deutan 546 1100 74 21,2 62,5 Sterk deuter-­‐
anomal Plater (Pl.) Tabell 1: Resultater fra de ulike fargesynstestene tilpasset. Dersom forsøkspersonen har
normalt trikromatisk syn, er forventede
maksimalverdier
på CCT trivektortesten
100 (protan), 100 (deutan) og 150 (tritan)
langs de ulike forvirringsaksene (Mollon
& Regan, 2000; Regan, Reffin, & Mollon,
1994; Ventura et al., 2003). Anomaloskopet ble benyttet for å bekrefte, klassifisere
og gradere kasusenes fargesynssvakheter og ble også kun benyttet før ChromaGen-filter/-kontaktlinse ble tilpasset.
Alle testene ble utført binokulært, bortsett fra anomaloskopi, som ble utført monokulært (kun det dominante øyet). Det
dominante øyet ble bestemt ved at kasusene siktet inn en optotyp/bokstav på
synsprøvetavlen gjennom et lite hull som
de laget med hendene. Benyttet øye ble
registrert som det dominerende øyet.
Utvelgelse av filter
ChromaGen-kontaktlinsen har et vanninnhold på 55 % og er laget i materialet
Benz 5X (Filcon 4a). Kontaktlinsen kom42
Optikeren 7/2013
mer i tre ulike basekurver (8.3, 8.6 og 8.9
mm) og med én fast diameter (14.5 mm).
Den kan bestilles med både sfæriske og
toriske styrker. Kontaktlinsen leveres i syv
ulike filterfarger (magenta, rosa (pink),
fiolett, gul, blå, oransje og grønn), med
tetthetsgradene mild, medium og mørk.
Det fargede området dekker pupillen, og
kan bestilles i tre ulike diametre (5, 6 og 7
mm) (Harris, 1998).
ChromaGen-kontaktlinsen skal tilpasses på personens ikke-dominante øye
(Hodd, 2000). For å finne riktig filterfarge
på kontaktlinsen benyttes prøvefiltre.
Personen ser på en av Ishiharas plater
som han tidligere feilet, mens ett og ett
filter holdes opp foran det ikke-dominante øyet. Det dominante øyet ser fargene slik det alltid har sett dem, mens det
ikke-dominante øyet får den spektrale
følsomheten endret på grunn av filteret.
I de fleste tilfeller øker kontrasten mellom farger som personen tidligere ikke
har kunnet skille fra hverandre, slik at de
nå oppfattes som forskjellige. Personen
skal så fortelle om fargene blir lettere å
diskriminere. Filteret som fører til at personen ser tallet på testplaten, testes så
videre på de andre platene i Ishihara. Det
filteret som gir færrest feil på de 15 første
platene blir så tilpasset i en kontaktlinse.
For å se hvordan den fargede linsen fungerer utenfor testoppsettet, får personen
orientere seg i nærområdet (kantinen,
biblioteket etc.). Noen av testene ble repetert etter denne utprøvingen, dette for
å se hvilken effekt filteret hadde, samt for
å vise dens begrensninger. Filterets begrensninger og konsekvensen av å bruke
et slikt filter ble også diskutert med den
enkelte.
Undersøkelser etter tilpasning av og tilvenning til filter
Måling av visus ble repetert, og fargesynstestene Ishihara, HRR 2002, FM100Hue og CCT trivektortest ble gjentatt.
Lanternetest ville vært svært aktuell å be-
Tema: Fargesyn
nytte både før og etter tilvenning av det
bestemte filteret. Denne testen var dessverre ikke tilgjengelig på testtidspunktet.
(a) kasus 1 uten filter
(d) kasus 1 med filter magenta (M1)
(b) kasus 2 uten filter
(e) kasus 2 med filter magenta (M1)
(c) kasus 3 uten filter
(f) kasus 3 med filter pink
Resultater
Tabell 1 viser de numeriske resultatene
for de tre kasusene på de ulike testene
både med og uten filter. Figur 1 viser resultatene fra FM-100 Hue for de tre kasusene uten filter og med det filteret som
ble vurdert som best.
Kasus 1
Kasus 1 bruker verken briller eller kontaktlinser og synes selv han ser bra både
på avstand og nært. Anamnese, innledende tester og undersøkelse av netthinnen viste ingen unormale funn hos Kasus
1. Han oppgav at han var frisk og at han
ikke benyttet noen medikamenter. Hans
venstre øye (OS) var dominant.
Valg av filterfarge
Fargede filtre ble utprøvd foran kasusens
ikke-dominante øye (OD). Kasus 1 opplevde at filteret Pink ga best fargekontrast,
etterfulgt av filteret med fargen Magenta.
En kontaktlinse med fargen Magenta og
tetthetsgraden mild (M1) ble så tilpasset
og utprøvd. Så ble linsen Pink (P1), også
denne med tetthetsgrad mild, tilpasset og
utprøvd. Begge kontaktlinsene var uten
styrke.
Test av fargesyn
Ishihara, HRR 2002, FM100-Hue og CCT
trivektortest ble utført både uten og med
kontaktlinsene M1 og P1. I tillegg ble kasusen testet med anomaloskopet, D15 og
L-D15 uten filterlinser.
Resultatene fra de pseudoisokromatiske testene (Ishihara, HRR 2002 og
CCT) viser at Kasus 1 har en mild deutansvakhet (tabell 1). Dette gjelder også når
testene blir utført med filterlinsene, hvor
filterlinsen M1 var den som ga størst forbedring. Kasusens feilscore på FM100Hue både uten og med filterlinser var i
alle tilfellene innenfor forventet feilscore
som er 78 for en normal trikromat på
samme alder (Kinnear & Sahraie, 2002).
Derimot har han større problemer med å
diskriminere farger langs den rød-grønne
aksen [se Fig. 1(a) og 1(d)] sammenlignet med normale trikromater. Kasusen
gjorde ingen feil på verken D15- eller
L-D15-testene. Resultatene fra Rayleigh
anomaloskopi viste at Kasus 1 er deuteranomal.
Kasusens opplevelse og videre bruk
av filterlinse
Visus og stereosyn var uendret med
Figure 1: Grafisk fremstilling av resultatene fra FM-100 Hue for de tre kasusene uten filter [(a), (b), (c)]
og med filter [(d), (e), (f)].
ChromaGen-linsene P1 og M1, men subjektivt opplevde kasusen noe dårligere
synsskarphet da han brukte kontaktlinsen M1. Kasus 1 opplevde selv at flere av
fargesynstestene ble enklere å utføre med
fargede filtre enn uten. Da han prøvde ut
den ene kontaktlinsen (M1) utenfor testoppsettet, opplevde han en tredimensjonal effekt han tidligere ikke hadde sett,
samt at røde farger ble mer fremtredende
og lysende. Han opplevde ikke noen problemer med dybdesyn eller -oppfattelse.
Det ble ikke foreskrevet noen filterlinser
til Kasus 1.
Kasus 2
Kasus 2 har en alternerende esotropi,
hvor han foretrekker å fiksere med sitt
høyre øye. Han er hypermetrop med astigmatisme ou. Da han var 20 år gammel
ble det gjort en kosmetisk operasjon for
å rettstille øynene hans. Ellers oppga han
at han var frisk og at han ikke benyttet
noen medikamenter. Undersøkelser av
netthinnen viste ingen unormale funn.
Valg av filterfarge
Fargede filtre ble prøvd ut foran kasusens ikke-dominante øye (OS). Kasus
2 opplevde at filteret Magenta ga best
Optikeren 7/2013
43
Tema: Fargesyn
fargekontrast. En kontaktlinse med fargen Magenta (M1) og tetthetsgrad mild,
ble tilpasset og utprøvd. Kontaktlinsen
hadde styrke plan (testene ble utført med
kasusens briller på).
Test av fargesyn
Fargesynstestene Ishihara, HRR 2002 og
FM100-Hue ble utført både uten og med
kontaktlinsen Magenta foran hans ikkedominante øye (OS).
Resultatene fra Ishihara viste at Kasus
2 hadde en mild rød-grønn fargesynssvakhet (tabell 1). Med filterlinsen Magenta leste han alle Ishiharas plater som
en normal trikromat. HRR 2002 klassifiserte Kasus 2 til å ha en sterk deutansvakhet, som med filterglasset Magenta
ble redusert til en mild deutansvakhet.
For normale trikromater i denne aldersgruppen er forventet feilscore på FM100Hue-testen 78 (Kinnear & Sahraie, 2002).
FM100-Hue-resultatene viste at kasusen
hadde en feilscore på 155 og en forvirringsakse som tilsvarer en deutansvakhet. Filterlinsen Magenta endret ikke
feilscoren på FM100-Hue av betydning,
men forvirringsaksen ble noe vridd mot
lengre bølgelengder [sammenlign Fig.
1(b) med 1(e)]. Ut i fra disse resultatene
klassifiseres han derved til fortsatt å ha en
rød-grønn fargesynssvakhet. Resultatene
fra Rayleigh anomaloskopi viste at Kasus
2 er deuteranomal.
Kasusens opplevelse og videre bruk
av filterlinse
Kasus 2 opplevde selv at flere av fargesynstestene ble enklere å utføre med fargede filtre, og har senere fått foreskrevet
filterlinse av sin lokale optiker. Han opplever at filteret er til god hjelp i dagliglivet.
Kasus 3
Kasus 3 sier selv at han alltid har sett litt
dårligere på venstre øye. Hans venstre
øye er amblyopt, men øynene er rettstilte.
Spaltelampeundersøkelse viser at han
har øyekatarr. Undersøkelser av netthinnen viste ingen unormale funn. Ellers
oppgir kasusen at han er frisk og at han
ikke benytter noen medikamenter. Hans
høyre øye (OD) var dominant.
Valg av filterfarge
Også Kasus 3 opplevde at filteret Pink
gav best fargekontrast. Det ble ikke tilpasset kontaktlinser pga. øyekatarr, og
fargesynstestene ble utført ved å holde
filterglasset Pink foran hans ikke-dominante øye (OS).
44
Optikeren 7/2013
Test av fargesyn
Fargesynstestene Ishihara, HRR 2002
og FM100-Hue ble utført både uten og
med filterglasset Pink foran hans ikkedominante øye (OS). CCT trivektortest
og anomaloskopi ble kun utført uten filterglass.
Resultatene fra de pseudoisokromatiske
testene (Ishihara, HRR 2002 og CCT) viser at Kasus 3 har en sterk deutansvakhet (tabell 1). Det er noe forbedring med
filterlinsene, men selv om han nå leser
11 av 15 plater riktig på Ishihara-testen,
så er graden av fargesynssvakheten bare
forbedret fra sterk til medium på de to
andre testene. FM100-Hue viste også
at kasusen hadde en deutansvakhet. I
motsetning til testene Ishihara og HRR
2002, hvor filterglasset gav lavere feilscore enn uten, økte filteret Pink feilscoren
på FM100-Hue og ga han redusert fargediskriminering langs den rød-grønne
aksen [sammenlign Fig. 1(c) med 1(f)].
Kasusens feilscore på FM100-Hue både
uten og med filterlinse var i begge tilfellene over forventet feilscore som er opp
til 75 for en normal trikromat på samme
alder (Kinnear & Sahraie, 2002), og han
ble dermed klassifisert som fargesvak
ut i fra disse resultatene. Resultatene fra
Rayleigh anomaloskopi viste at Kasus 3
er sterk deuteranomal og trolig dikromat.
Kasusens opplevelse og videre
bruk av filterlinse
Kasus 3 ble svært skuffet over å finne
ut at hans rød-grønne fargesyn var mer
svekket enn han hadde håpet og trodd.
Han var også skuffet over at filtrene ikke
ga noen forbedring i resultatene på flere
av testene som ble utført. Da det ikke stilles noen krav til normalt fargesyn i yrket
til Kasus 3, ble han anbefalt å prøve et
rosa-rødt-farget håndholdt filter som han
holder foran det ikke-dominante øyet
i situasjoner hvor han ikke ser forskjell
på for eksempel ledninger. Dersom han
opplever at dette hjelper, vil han ha muligheter til også å bruke det på jobb. Ved
behov holder han da dette filteret opp
foran det ene øyet, slik at han kan sammenligne hvordan objektet ser ut uten
og med filteret. Kasus 3 ble også gjort
oppmerksom på at ved alle tvilstilfeller
og usikkerhet som han opplever i jobbsituasjonen sin, må han oppsøke hjelp
og assistanse av kollegaer med normalt
trikromatisk fargesyn til å bedømme og
avgjøre hva han ser.
Diskusjon
ChromaGen-filtrene endret kasusenes
score på fargesynstestene som ble utført.
På bakgrunn av fargesynstestene utført
uten filter, kan det fastslås at Kasus 1 og
Kasus 2 var deuteranomale, mens Kasus
3 sannsynligvis var deuteranop. Testingen
med ChromaGen-filter og -linser viser at
kasusene får endret spektral følsomhet
ved bruk av fargede filtre, men ingen fikk
bedre fargediskriminering. Visus og stereosyn ble ikke endret ved bruk av fargede
filtre (Kasus 1), selv om det i forhold til
Pulfrich-effekten forventes at resultatene
på stereosynstesten skal være redusert
med fargede filtre (Carney et al., 1989;
Lerner, 1998).
I enkelte testsituasjoner kan fargede
filtre hjelpe rød-grønn fargesvake slik at
de kan se noen fargeforskjeller de ellers
ikke vil se forskjell på, men det gir ikke en
rød-grønn fargesvak generelt bedre fargediskrimineringsevne og ei heller normalt trikromatisk fargesyn. Dette er imidlertid ikke enkelt å avgjøre kun basert på
resultater fra Ishihara-testen. Tidligere
case-studie har vist at fargesvake tilpasset X-Chrom-linsen får lavere feilscore
på pseudoisokromatiske fargesynstester,
til tross for at det er vist at fargebedømmelsen og -diskrimineringen ikke er som
hos normale trikromater (Pye & Dain,
1988; Taylor, 1982). Denne bedringen vil
kunne forklares med at det fargede filteret endrer den fargesvakes luminansopplevelse, og at han/hun på bakgrunn av
det kunne dekode pseudoisokromatiske
mønstre (Diaconu, Sullivan, Bouchard, &
Vucea, 2010). Det er altså ikke den rødgrønne fargediskrimineringsevnen som
blir forbedret (Diaconu et al., 2010; Moreland, Westland, Cheung, & Dain, 2010),
noe som også er tilfelle for kasusene presentert her (Fig. 1).
Fargesynstestene som kasusene utførte, viser at hvilke farger som kan diskrimineres endres ved kortvarig bruk av
fargede filtre. Dette er gjerne på grunn av
forskjell i lyshet, slik at fargesvake med
tilpassede filtre vil kunne diskriminere
noen farger de tidligere ikke har sett. På
den annen side vil enkelte farger som de
tidligere har sett, forveksles ved bruk av
fargede filtre. En klinisk testsituasjon vil
ikke kunne fortelle noe om effekten av
langvarig adaptasjon ved daglig bruk av
filter. Det er vist at langvarig adaptasjon
til røde filtre vil endre fargepersepsjon
hos normale trikromater, og når de tar av
de røde filtrene så oppleves verden som
Tema: Fargesyn
mer grønn (J. Neitz, Carroll, Yamauchi,
Neitz, & Williams, 2002). Det er trolig at
en slik normalisering vil finne sted hos
rød-grønne fargesvake også, men dette
kan være forvirrende for en fargesvak på
sikt, spesielt om de har normalt binokulært syn.
Fargede filtre forskyver den spektrale
følsomheten i kasusens ene øye. For at kasusen skal kunne utnytte denne forskyvningen, må han/hun alternere mellom å
se med øyet med og uten filter (Schwartz,
2004). Ser man dette i sammenheng med
effekten av langvarig adaptasjon forklarer
dette trolig hvorfor Kasus 2, som har en
alternerende esotropi, får bedre resultater
med filter enn både Kasus 1 og Kasus 3
på de ulike fargesynstestene. Alternering
av hvilket øye han ser med fører til at Kasus 2 vekselvis ser bildet slik han alltid
har sett det, for så å se bildet med endret
spektral følsomhet. Dersom denne alterneringen ikke foreligger, vil han enten
supprimere synsinntrykket fra øyet med
filter foran, eller oppfatte det han ser som
om begge øynene ser gjennom det fargede filteret (Schwartz, 2004).
I markedsføringen av filtre for rødgrønne fargesvake blir det ofte fremhevet
at en fargesvak vil se flere farger ved bruk
av filter. Det er dessverre ingen beviser
for dette. I en studie utført av Linhares og
kollegaer (2008) viser det seg at normale
trikromater potensielt kan skille mellom
flere farger ved å bruke filter, mens dette
ikke er tilfelle for dikromater. Det er viktig å være klar over at de fleste kommersielt tilgjengelige filtrene ofte viser seg å
redusere fargeforskjeller for rød-grønne
farger, og på grunn av mørkhetsgraden
vil de også slippe igjennom for lite lys til
at en skal kunne oppfatte trafikklys i forhold til Europeisk Standard (CEN, 2007;
Moreland et al., 2010).
Fargesvake diskriminerer farger best
uten fargede filtre foran øynene, ettersom
de har tilegnet seg en måte å skille de
ulike fargene fra hverandre på, blant annet ved hjelp av strategier og ledetråder.
Selv om fargede filtre gjør det mulig å lese
flere av platene på pseudoisokromatiske
platetester som Ishihara og HRR 2002
korrekt, vil de ikke nødvendigvis være til
det beste i det praktiske liv (Linksz, 1964).
Det er ikke en sammenheng mellom resultater fra en enkelt standard klinisk
fargesynstest og en rød-grønn fargesvak
persons evne til å navngi farger (Cole,
Lian Lakkis, 2007), ei heller deres evne til
å bedømme fargeforskjeller når spektral-
fordelingen på dagslyset endrer seg (Baraas, Foster, Amano, & Nascimento, 2006;
Baraas, Foster, Amano, & Nascimento,
2010). Dette fører til at en stiller spørsmål
ved relevansen av tilgjengelige kliniske
tester i forhold til å avgjøre om en person
er egnet for et yrke eller ikke. Et monokulært tilpasset farget filter vil forskyve den
spektrale følsomheten i personens ene
øye, noe som vil gi han en annen opplevelse av farger enn tidligere. Ledetråder
som tidligere ble brukt for å diskriminere
farger, vil også endre seg. Dette kan skape
forvirring og gjøre at han oppfatter ting
i det praktiske liv tregere med filter og
også tregere sammenlignet med normale
trikromater.
I følge ”Forskrift om helseundersøkelse på skip” (2001) er det under fargesynstestingen av kandidatene ikke lov å
benytte kontaktlinser eller briller som
forbedrer fargesynet eller øker kontrasten
mellom grønne, gule og brune farger. Alle
tre kasusene ønsker å utdanne seg for å
praktisere innenfor yrker som omhandler
menneskers sikkerhet til havs og til værs.
Kasus 1 og Kasus 2 vil ha mulighet til å
utdanne seg innenfor yrker med disse
kravene, men de vil ikke ha mulighet til å
praktisere yrket. I tillegg til at fargesvake
har problemer med å skille noen farger
fra hverandre under klinisk testing vil de
også ha en rekke problemer i hverdagslivet. Dette er tilfelle når det gjelder oppfattelse av fargesignaler, noe de er tregere
til sammenlignet med normale trikromater, men det gjelder også problemer med
å sammenligne farger, samt at avstanden
til objektene og belysningsnivået er avgjørende for om de oppfatter forskjeller
i farger (for en oversikt, se Cole, 2004).
Da en del av arbeidsoppgavene til disse
yrkene dreier seg om diskriminering av
farger og fargesignaler i ulike, og til tider
krevende omstendigheter, er det derfor
avgjørende at slike arbeidstakere faktisk
tilfredsstiller de kravene som stilles av
forskriften. Det er verdt å merke seg at
kasusene som er beskrevet selv følte seg
sikrere ved bruk av filteret, noe som står i
kontrast til at deres fargediskrimineringsevne faktisk ikke ble forbedret. Disse observasjonene er også gjort i en tidligere
case-studie (Pye & Dain, 1988). Selv om
det ikke foreligger et formelt krav til normalt fargesyn i yrket som flytekniker, er
det essensielt i utøvelsen av dette yrket at
Kasus 3 bedømmer farger korrekt og at
han ved alle tvilstilfeller oppsøker hjelp
og assistanse av kollegaer med normalt
trikromatisk fargesyn til å bedømme og
avgjøre hva han ser.
Konklusjon
Fargesynstesten Ishihara gir ikke alene et
godt svar på om fargede filtre vil fungere
eller ikke. Det er derfor viktig at optikere som jobber med rådgivning i forhold
til bruk av fargede filtre har flere fargesynstester tilgjengelig, og at testene blir
utført under kunstig belysning som har
spektrum tilsvarende dagslys. Anbefalte
tester i tillegg til Ishihara er 4. utgaven
av Hardy-Rand-Rittler (Richmond HRR
2002) og Farnsworth D15 (Cole, Lian,
& Lakkis, 2007). Testen FM100-Hue bør
også benyttes da den egner seg godt til
rådgivning ved utprøving av filtre, spesielt ettersom optiker kan gi en praktisk
forklaring i forhold til hvordan fargediskrimineringsevnen endrer seg ved bruk
av fargede filter.
Optikere bør sette seg godt inn i og
må kunne rådgi i henhold til gjeldende
lovverk i forhold til ulike yrkesgrupper
hvor det stilles krav til syn (for en oversikt, se Forberg, Johansen, Hontvedt,
Strømsvik, & Fjermestad, 2004). Det er
også viktig å rådgi om gjeldende lovverk
i forhold til bruk av filter. Optikere må etter testing med flere fargesynstester være
i stand til å rådgi personer med en rødgrønn fargesvakhet i forhold til at de kan
bli ekskludert fra ansettelse i noen yrker.
Fargede filtre vil i noen tilfeller kunne
hjelpe fargesvake å skille objekter på bakgrunn av forskjell i lyshet, og dermed vil
de kunne se forskjell på noen farger de
tidligere ikke har kunnet skille fra hverandre. Dette kan de dra nytte av i spesifikke situasjoner hvor de har god tid og
skal sammenligne objekter med ulik farge. Det er trolig at fargesvake med normalt binokulært syn vil adaptere til filterfargen ved langvarig bruk, og at de derfor
vil ha bedre nytte av et løst håndholdt
filter, mens personer som er monokulære
og alternerer vil kunne ha nytte av et filter
som er tilpasset i en brille eller kontaktlinse.
Da fargede filtre ikke gir rød-grønne
fargesvake fargebedømmelse og -diskriminering tilsvarende en normal trikromat, er det viktig at filtrene benyttes med
forsiktighet. Dette gjelder spesielt når det
dreier seg om situasjoner som omhandler menneskers sikkerhet – et filter gir en
falsk trygghet.
Optikeren 7/2013
45
Tema: Fargesyn
Vi stiller to optikere noen aktuelle
spørsmål
I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe
på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett
eller annet som rører seg innen faget og bransjen.
Med fargesyn som minitema i dette nummeret av Optikeren stiller vi to optikere noen spørsmål relatert
til fargesyn og fargesynstesting.
1) Hvor ofte møter du kunder eller pasienter hvor fargesyn dukker opp som en problemstilling?
2) Har du en eller flere tester for å undersøke fargesyn?
3) Hvordan benyttes denne testen?
4) Har du noen gang gitt råd eller tilpasset hjelpemidler/filtre til pasienter med fargesynsdefekter?
Torill Mykstu
Synsam Buskerud Storsenter, Krokstadelva
(www.synsam.no)
Ansatt optiker
Autorisert siden 2002
Silje Riise Pedersen
Brilleland Buskerud Storsenter, Krokstadelva
((www.brilleland.no)
Optiker og butikksjef
Autorisert siden 2005
1)
2)
3)
4)
Ikke så veldig ofte. Som regel lever de med sin
fargesynsdefekt, og vet om det fra før. Av og til avdekkes
en defekt hos oss under testing av barn og unge.
Ja, jeg har en Ishihara-test.
Jeg benytter vanlig rombelysning og bruker testen i normal
arbeidsavstand. Følger rett og slett testens brukermanual.
Nei, det har jeg ikke.
1)
2)
3)
4)
46
Optikeren 7/2013
Det er ikke veldig ofte. Tester fargesyn ved alle
førstegangsundersøkelser av barn. Det er sjelden at det
er noen store utslag. Og så er det de yrkesaktive som
ber om å få testet fargesynet.
Vi har en test, og det er Ishihara sin.
Jeg setter på leselyset og ber de fortelle meg hva de
ser på hver enkelt testside. Enkelt og greit!
Bare etter henvisning fra hjelpemiddelsentralen,
men da er det stort sett kun snakk om svaksynte.
WE’LL BE RIGHT
BY YOUR SIDE.
SOM OPTIKERPARTNER I SPECSAVERS HAR
DU STØTTE FRA EN VERDENSLEDENDE
ORGANISASJON
Specsavers søker optikerpartnere til flere av våre butikker i hele landet. Med lav
risiko og et langt tidsperspektiv på samarbeidet, har DU store muligheter for å
lykkes i det lokale markedet.
Butikken drives til daglig normalt sammen med en dedikert retailpartner og god
støtte fra servicekontoret. Din oppgave som partner er å utøve faglig dyktighet,
utmerket service og ikke minst etterleve Specsavers verdier i butikken sammen
med dine ansatte.
Usikker på egen evne til å drive forretning? La oss gjøre en vurdering
av deg som potensiell partner.
E-post: [email protected]
Husk at behovet for synshjelpemidler øker hver eneste dag!
Artikkel
Ny undersøkelse: Øyets
rotasjonssenter spiller en
rolle for valg av glasstype
Kravene til godt funksjonelt syn er større enn noen gang. Det forventes økt effektivitet og produktivitet på alle arbeidsplasser, og synsfunksjonen er den av våre sanser som leverer de fleste informasjoner i vårt
daglige virke. En nytt studie peker på at øyets rotasjonssenter spiller
en rolle for valg av glasstype. Nyere designmuligheter – som f.eks.
EyecodeTM fra Essilor som korrigerer for brillebrukerens individuelle
fysiognomi og synsatferd – kan bidra til større tilfredshet med den
daglige synsfunksjonen
Tekst og figurer: Hans Bleshøy, PhD
Denne artikkelen er tidligere publisert i
Danmark (Optikeren) og Sverige (Optik) i
2012. Utarbeidelse og oversettelse av artikkelen er støttet av Essilor.
En gammel diskusjon
med ny aktualitet
Sentrering av optiske sentre og progresjonssoner har gjennom årtier vært til
diskusjon. Forståelsen for hode- og øyebevegelser er i de senere år blitt vesentlig
mer detaljert under forskjellige oppgaver
som avstandssyn, skjermarbeid og lesesyn kombinert med statiske og dynamiske forhold.
Det er f.eks. ikke sjeldent at vi ser
personer som heller hodet litt til den ene
siden (fig. 1) eller dreier hodet litt mot
høyre eller venstre. Behovet for å optimere synsfunksjonen har også endret seg
markant gjennom de siste 10 år. Vi ser
Fig. 1 Eksempel på hodedreiing.
48
Optikeren 7/2013
nå arbeidsrelaterte oppgaver som stiller
større og større krav både mht. synskrevende vurderinger, men i høyeste grad
også til effektivisering.
Optikerne i forretningene kjenner
alle eksempler på at personer kan fungere uten visuelle forstyrrelser med en
standard ferdigbrille som ikke er tilpasset
alle individuelle forhold. Motsatt kjenner
vi også personer som har ytterst krevende
visuelle ønsker og hvor ganske små variasjoner i uhensiktsmessig optisk korreksjon medfører store forstyrrelser. Det
er vurderingen at synsfunksjonen legger
beslag på mellom 25 og 50 % av vårt totale daglige energiforbruk (Jensen 2008).
Alle optimeringer av synet frigjør dermed
energi til andre og mere nyttige formål.
Bakgrunn og formål
med undersøkelsen
Denne undersøkelsen har jeg gjennomført for å komme nærmere et svar på om
brillebrukere vil oppleve forbedret synsfunksjon og forbedret synskomfort hvis
de bruker progressive glass hvor det er
korrigert for individuell ERC og synsatferd.
Gjennom mange år er det blitt forsket
på oppbygning og design av progressive
brilleglass og utviklingen har vært markant. Essilor har gjennom nyere tid vært
spesielt interessert i betydningen av øyets
rotasjonssenter. Denne forskningen har
bl.a. ført til en større forståelse for hva øyets rotasjonssenter er, hvor det er plassert
og hvilken innflytelse det har for f.eks.
bruken av glass med enkel- og flere styrker. På basis av denne forskningen har
Essilor utviklet Eyecode™. Det er en ny
teknikk til fremstilling av brilleglass som
blant annet tar høyde for de avvik som
forekommer fra standard rotasjonssenter.
Anatomiske og fysiologiske funksjonelle forhold er meget forskjellige fra
person til person. Alle optikere har i deres
utdannelse støtt på Listings lov om øyets posisjon under sakader. Det har vært
Definisjon av øyets rotasjonssenter
(ERC):
Centre of rotation of the eye
When the eye rotates in its orbit, there is
a point within the eyeball that is more or
less fixed relative to the orbit. This is the
centre of rotation of the eye. In reality, the
centre of rotation is constantly shifting but
by a small amount. It is considered, for
convenience, that the centre of rotation of
an emmetropic eye lies on the line of sight
of the eye 13.5 mm behind the anterior
pole of the cornea when the eye is in the
straight ahead position (straightforward
position), that is when the line of sight is
perpendicular to both the base line and
the frontal plane.
Millodot: Dictionary of Optometry and Visual Science, 7th edition. © 2009 Butterworth-Heinemann
Artikkel
mange undersøkelser, og Crawford &
Vilis (1991) har f.eks. konkludert, at øyets
posisjon, under langsomme øyebevegelser, ofte ligger utenfor Listings områder
selv om variasjonene er relativt små.
I denne undersøkelsen definerer vi en
normal toppunkts-avstand som 12 mm,
hvilket gir en samlet avstand fra øyets
rotasjonssenter til baksiden av brilleglasset på 13.5 mm + 12.0 mm (= 25.5 mm).
Denne standarden benyttes i den følgende behandling av kliniske data.
Undersøkelsesdesign
Hypotese: EyecodeTM fra Essilor medfører en forbedret synsfunksjon og visuell
komfort hos brukeren.
Raw data for ERC
ERC
(mm)
Normal
mean
35
25,5 mm
30
Group
mean
25
20
23,4 mm
15
Right
10
Left
5
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11 Patients
Tabell 1: Klientdata for ERC
Hvordan opleves synet når du er i bevægelse?
Hvordan opleves synet når du ser i skrå retninger?
Hvordan opleves det mht. at skulle lede efter styrkerne?
Hvordan opleves skiftet fra nær til afstand?
Hvordan opleves skift fra afstand til nær?
Hvordan opleves skiftet mellem lys og mørke?
Hvordan opleves synet i mørke?
Bedre
Hvordan virker glassene mht. "roligt" syn?
Svært
Uforandret
Hvordan virker glassene mht. klart syn?
Hvordan føles bredden af synsområderne generelt?
Hvordan føles bredden af synsområdet i nærdelen?
Hvordan føles bredden af synsområdet i mellemdelen?
Hvordan føles bredden af synsområdet i afstandsdelen?
Hvordan oplever du tilvænning til glassene generelt?
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Tabell 2: Vurdering av glassbytte fra glass uten Eyecode til glass med Eyecode design (Spørreskjema 1)
Hvordan opleves synet når du er i bevægelse?
Hvordan opleves synet når du ser i skrå retninger?
Hvordan opleves det mht. at skulle lede efter styrkerne?
Hvordan opleves skiftet fra nær til afstand?
Hvordan opleves skift fra afstand til nær?
Hvordan opleves skiftet mellem lys og mørke?
Let
Hvordan opleves synet i mørke?
Hvordan virker glassene mht. "roligt" syn?
Svært
Hvordan virker glassene mht. klart syn?
Uforandret
Hvordan føles bredden af synsområderne generelt?
Hvordan føles bredden af synsområdet i nærdelen?
Hvordan føles bredden af synsområdet i mellemdelen?
Hvordan føles bredden af synsområdet i afstandsdelen?
Hvordan var det synsmæssigt at skifte tilbage til de oprindelige glas?
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Tabell 3: Vurdering av glassbytte fra glass med Eyecode tilbake til glass uten Eyecode (Spørreskjema 2)
Optikeren 7/2013
49
Artikkel
Positivitet i spørgeskema 1
100
75
50
25
-6
-4
0
Afvigelse
i ERC fra norm værdi
-2
0
2
4
6
Tabell 4. Den opplevde fordel en sett i relasjon til størrelsen på ERC avviket fra normen
Studiedesign:
1. 12 eksisterende brillebrukere som
bruker Essilor glass i kategorien
Varilux Comfort New Edition, Varilux
Physio 2.0 f-360° og Physio 2.0
velges ut.
2. Brillebrukerne kontaktes ut fra en
database generert i Optik-IT
innenfor de tre ovennevnte
kategorier. Kontakten ble foretatt i
numerisk rekkefølge. Ønsket en
brillebruker ikke å delta, eller kunne
det ikke oppnås kontakt, ble neste
person på listen kontaktet.
3. Innrulleringskriterier:
a) Skal ha mottatt nye glass i en
av de 3 kategorier innenfor de
siste 6 måneder.
b) Skal tilbys å delta i
undersøkelsen.
c) Skal kunne møte opp til de
nødvendige besøk i klinikken.
d) Oppstart fra uke 26 mht.
utmåling av EyecodeTM.
e) Utlevering (montering) av glass
i egen brille fra uke 30.
4. Utmåling til EyecodeTM og
bestilling av EyecodeTM glass.
Alt utført av samme person.
5. Test av EyecodeTM design
i ca. 2 uker.
6. Utfylling av spørreskjema 1
(opplevelse av skifte til glass med
EyecodeTM design).
50
Optikeren 7/2013
7. Ombytting av EyecodeTM glass til
egne glass (av samme type) uten
EyecodeTM.
8. Utfylling av spørreskjema 2
(opplevelse av skifte tilbake til glass
uten EyecodeTM design).
9. Valg av glasstype med/uten
EyecodeTM som monteres i egen
brille igjen.
10. Avsluttende rapport.
Resultater
Rådata for ERC er presentert i tabell 1.
Innenfor tidsfristen lykkes det å finnes
11 brillebrukere som matcher kriteriene.
Data for deltakerne er presentert for henholdsvis høyre og venstre øye. De fleste
brillebrukere var hyperope hvilket er normalt for størstedelen av presbyope brillebrukere i Danmark.
De fleste brillebrukere viste god harmoni i ERC mellom høyre og venstre
øye. For behandling av data og analyse er
gjennomsnittet mellom høyre og venstre
øyes ERC benyttet. Det er verd å merke
seg at kun en av brillebrukerne har et avvik fra standard ERC på under 1 mm. Fem
av brukerne har til gjengjeld avvik på over
3 mm fra standard ERC.
Ved skifte fra glass uten EyecodeTM
til glass fremstilt på basis av EyecodeTM,
besvarer alle deltakerne et spørreskjema.
Det er bemerkelsesverdig at alle deltagere opplevde skiftet positivt eller uforan-
dret i forhold til de opprinnelige glassene.
Ingen av dem opplevde en negativ effekt.
I denne type kliniske forsøk er det en
relativ stor risiko for at deltakerne automatisk vil anse noe som er nytt for å være
bedre. For å imøtekomme en slik effekt
best mulig, er forsøkspersonene blitt bedt
om å vente noen dager med å fylle ut
spørreskjemaet, men besvare det innen
10-14 dager. Dermed reduseres den
umiddelbare optimistiske effekt av noe
nytt og den optiske funksjon vil komme
bedre frem som bedømmelsesgrunnlag.
Deretter foretas en kryss-over test ved å
skifte testglassene tilbake til de opprinnelige glassene. Resultatene av denne
delen av forsøket ses i svarene på det
andre spørreskjemaet som er presentert i
tabell 3.
Konklusjon
Svarene som ble gitt ved skifte tilbake til
glassene uten EyecodeTM er entydige på
nesten samtlige områder. Ingen av testpersonene opplevde noen fordeler ved å
skifte tilbake til de opprinnelige glassene.
Alle valgte å fortsette med EyecodeTM
glass når de ble spurt om hvilken glassdesign de ønsket å fortsette med. Deretter fikk de alle tilbud om å beholde sine
gamle glass montert i en tilsvarende innfatning. Det tilbud ønsket ingen av de 11
testpersonene å gjøre seg bruk av.
Man kunne kanskje forvente at de
Artikkel
Procentlig forbedring for hver enkelt person ved skift til EyeCodeTM glas
100
90
80
70
%
60
Var Comfort
50
Physio-2
40
F-360
30
20
10
0
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
ERC (mm)
Tabell 5: Opplevet forbedring ved skifte til glass med Eyecode design
personene hvor ERC viste det største avviket fra normen også ville demonstrere
den største glede ved EyecodeTM design.
Men opplevelsen av fordelen var ikke kun
forbeholdt denne gruppe av ”avvikere”.
Tabell 4 viser graden av positiv respons
ved samtlige spørsmål i spørreskjema 1.
Her kan vi avlese en tendens til at jo større avviket er i ERC fra normverdien (25.5
mm), jo større blir den positive responsen
ved skift til EyecodeTM teknologi.
Når alle spørsmål (fra tabell 2) analyseres samlet kan man, når hvert spørsmål
vektes likeverdig, se i hvor stor grad hver
enkelt testperson vurderer fordelen av
skifte fra standard design til EyecodeTM
design (tabell 5). Kun 3 testpersoner vurderte en forbedring på mindre enn 50%
og alle viste mer enn 30% forbedring.
Denne undersøkelsen har karakter av
en pilotstudie og kan kun gi en pekepinn
på om effekten av Essilors EyecodeTM
design. Antallet testpersoner er begrenset og av den grunn er det ikke mulig å
behandle resultatene statistisk.
Resultatene peker på at individuell design kan være verdifullt for personer som
avviker med mer enn 1 mm fra øyets
standard rotasjonssenter avstand ERCd.
Alle brillebrukerne i studiet opplever at
de med EyecodeTM får både en forbedret
synsfunksjon og en større visuell komfort.
Det er derfor min klare anbefaling at
informasjonen om fordelene ved nyere
glassdesign videreformidles til personer
som ligger i målgruppen som med god
sannsynlighet kan forventes merkbare
visuelle forbedringer. Fremtidige brillebrukere bør informeres korrekt, så de kan
treffe sine valg på et opplyst grunnlag.
Det er i denne studien utelukkende lagt
vekt på den kliniske vurdering som foreligger fra tilfeldig utvalgte testpersoner.
Det er ikke gjort forsøk på å forklare
hvordan en avansert glassdesign som
EyecodeTM er oppbygd for å kompensere for individuelle variasjoner i øyets
rotasjonssenter. Studien og konklusjonen
skal derfor vurderes ut fra de praktiske
kliniske forhold som optikere møter i sin
hverdag.
teresser i produktet og undersøkelsen er
foretatt uten spesifikke krav fra Essilor
Danmarks side. Konklusjoner og fortolkninger av undersøkelsens data er alene
forfatterens.
Referanser:
Jensen 2008; Hjernen – før, nu og i fremtiden. Hjernens udvikling hos mennesket (s.
25). Hjerneforum 2008.
Crawford & Vilis 1991; J Neurophysiology
(65); 407-422.
Millodot 2009; Dictionary of Optometry
and Visual Science, 7th edition. © 2009
Butterworth-Heinemann.
Uavhengighetserklæring
Forfatteren bak undersøkelsen og denne
artikkelen er naturlig nysgjerrig etter å
prøve ut teoretiske og praktiske forhold
for å kunne tilby mest mulig komfortable synshjelpemiddel for brukerne. Det
er på den bakgrunn at Essilor Danmark
har bedt forfatteren om å foreta en klinisk
vurdering av hvordan glass som fremstilles med kompenserende effekt for avvikende rotasjonssentre fungerer i praksis.
Forfatteren har ingen økonomiske inOptikeren 7/2013
51
Fagkonferanser
Mye bra synsrehabilitering på Voksenkollen
Årets ProVista-seminar, “Se bedre med optikk”, på Voksenkollen i
slutten av september ga gode innspill til rehabilitering av syn. Arrangementet med fokus på ulike områder innen synsrehabilitering er viktig
som møtested for engasjerte fagpersoner.
Tekst: Irene Langeggen (optiker/førstelektor, Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu) og Gaute Mohn
Jenssen (og foto) (optiker/rådgiver syn, NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark)
Synspedagog og leder av ProVista, Rolf
Lund holdt et oppvarmingsforedrag om
grunnleggende prinsipper for både bruk
og forståelse av korreksjon, luper og kikkerter.
En ringrev – et liv som spesialist
innen synsrehabilitering og
optometri
Optiker og synspedagog Håkon Eide
var første foreleser. “Optiske tiltak for
skolebarn og studerende ungdom” ga
tilhørerne en spennende reise gjennom
erfaringene til NAV-optikeren. Barn og
unge trenger voksne som forstår når de
skal bruke sin optikk i hverdagen. Det er
viktig med opplæring av personene rundt
barnet. Simulatorbriller i denne sammenheng er gull verdt! Motivasjon for å bruke
optikk er viktig. Eides erfaring viser at
80% av barn og unge bruker spesialoptikken i sin hverdag. Tidlig introduksjon
er viktig.
Eide mente at personer med albinisme og aniridi har gode prognoser med
lupebriller. Optisk nevropatologi gir dårligere prognoser. Enstyrke lupebriller bør
prøves først, deretter bifokale løsninger.
Segmenthøyde skal være som for andre
bifokal. Innfatningen må være stilig. Akkommodasjonsevnen for de under 12 år
kan man ta hensyn til. Etter denne alderen kan man gi full addisjon. Informer om
nytten av godt lys sammen med lupebrillen.
Eide mener at lupebriller gir god lesenøyaktighet, lesehastighet og leseutholdenhet.
Kikkert og kikkertbrille krever god
kvalitet. De utsettes ofte for tøff bruk og
ungdommene som bruker disse er avhengig av funksjonen. Generelt mener Eide
det brukes for lite av disse hjelpemidlene.
Før man bruker kikkertbrille, bør man ha
lært å benytte håndholdt kikkert først.
Filterbriller er enklest å bruke hvis
Rolf Lund introduserer synspedagog Hilde Tvedt Ryen fra Statped sørøst.
52
Optikeren 7/2013
man har brukt briller fra før av. Bruker må
velge filterfarge først og deretter mørkhetsgrad. Ungdommen må få en filterbrille som er «cool» og som skjermer godt
for sidelys. Polariserte filtre må brukes
med fornuft.
For å lykkes med barn og unge må
NAV-optikeren ha et godt samarbeid
med lokal optiker for tilpasning av optikk
og briller. Samarbeid gjør endringer enklere og brukeren opplever lett tilgang på
optikertjenesten.
Midt i sikte og Det er mitt syn
Under fellestittelen ”Skolebarns erfaringer med bruk av optiske hjelpemidler” presentert synspedagogene
Hilde Tvedt Ryen og Kari Gomnæs hver
sin masteroppgave.
“Midt i siktet, ungdomsskoleelever som
er svaksynte og optiske hjelpemidler”
ble presentert av Hilde Tvedt Ryen. Via et
spørreskjema fikk 33 elever i 2007/2008
kartlagt sin bruk av optiske hjelpemidler.
Ingen brukte digital lupe. 30 brukte luper,
men bare 10 var aktive brukere. Lese-tv
ble benyttet i skriftlige emner, men 24 %
hadde likevel ikke brukt sin lese-tv. Av de
63% som hadde fått en kikkertløsning var
det kun 2 som brukte dette hjelpemidlet
aktivt. Ryen konkluderte likevel med at
optiske hjelpemidler er viktige og at behovet avgjør hvilke hjelpemiddel den
enkelte trenger. Hjelpemidler må introduseres tidlig, og det må gis systematisk
opplæring og tildelte spesialtimer må
brukes fornuftig.
Synspedagog Kari Gomnæs sa at
barn selv er viktig bidragsytere for at andre skal forstå deres syn og at voksne har
plikt til å søke denne forståelsen. Lærere
skal etter opplæringslovens § 5-4 ta med
barn på råd ved spesialundervisning.
Hennes masteroppgave gav et innblikk
Fagkonferanser
i hvor mange barn som blir aktivt involvert i egen opplæringshverdag og gjennomførte elevsamtaler. 42 lærere hadde
fått et spørreskjema og 4 elever fra 4. til
7. klassetrinn var blitt intervjuet. Ikke alle
lærerne var klar over synssituasjonen til
eleven. 39 snakket med eleven om synssituasjonen, 30 snakket med eleven for
å motivere til bruk av hjelpemidlene, 31
snakket om tilrettelegging av emner og
24 om sosiale utfordringer for eleven. 25
av lærerne snakket med eleven hver uke,
mens resterende snakket med eleven alt
fra en gang i måneden til en gang per år.
Eleven ble i stor grad tatt med i avgjørelsen for valg av hjelpemidler, mens lærerne opplevde at de ikke fikk nok opplæring i bruken. Hovedhjelpemidler var
PC, lese-tv og luper. 33 av lærerne ga slik
opplæring. 21 av lærerne hadde avsatt
tid for opplæring av hjelpemidler. Av disse var det 18 som rapporterte at mål med
opplæringen, innsikt i egen læresituasjon
og muligheter bedres ved gode elevsamtaler. Elevene tar i større grad også ansvar
for bruk av hjelpemidlene når kommunikasjonen og forståelse er god mellom
elev og lærer.
Målet med elevsamtaler er å bedre
motivasjon, gi selvinnsikt samt bedre forståelsen for hjelpemidlene og synsfunksjonen. Det er lærerens ansvar å forstå
eleven, og elevsamtalene er et godt verktøy i følge Gomnæs.
Nye populære muligheter
“Optiske tiltak for lesing på mobiltelefon og nettbrett” ble presentert av
1.lektor Irene Langeggen, Høgskolen i
Buskerud. Ved hjelp av lese-tv, digitale luper samt digitale kameraer kan man formidle tekster og bilder samtidig som man
kan justere forstørrelse, kontrast- og lysforhold for å få en best mulig gjengivelse.
En Ipad gir også brukeren mulighet til å
justere lysforhold, øke eller redusere kontrasten, samt endre forstørrelsen opp til
ca 8x. Bruker man Ipadens forstørrelsesmuligheter innen Ibooks, nettleseren Safari og notat eller kalenderfunksjonen vil
dette kunne bidra til en bedre lesbarhet.
Dersom man skulle ha behov for større
bokstaver enn det Ipaden kan gi, kan
man vurdere lyd og opplest tekst som et
alternativ for formidling av informasjon.
En Ipad eller andre nettbrett er relativt
lette og mobile. Man kan laste ned bøker
og ha dem med seg på reise eller man kan
sitte i godstolen og nyte bilder av barnebarn. Flere av brukerne benytter seg av
Synspedagog Kari Gomnæs fra Statped sørøst. Hun understreket at barn selv er viktig bidragsytere for at andre skal forstå deres syn og synsproblemer.
Optiker og førstelektor Irene Langeggen fra IFOS på HiBu snakket om “Optiske tiltak for lesing på
mobiltelefon og nettbrett”.
Synspedagog Arne Tømta ved Hurdal syn- og mestringssenter presenterte “Optiske tiltak for
forflytning og orientering”.
Optikeren 7/2013
53
Fagkonferanser
“Occupational therapist” Steven Whittaker ved Moss Rehabilitation Center i Philadelphia, USA. Han
bidro på seminaret med to presentasjoner. Whittaker understreket blant annet viktigheten av å lytte
til pasientene.
Skype. Man kan da se hverandre, eller få
hjelp til å se av samtalepartneren.
Brukervennligheten er avhengig av
tilgang til og forståelse av internett og
Itunes, samt applikasjoner som kan lastes ned (apps). En Ipad er et viktig supplement for mange synshemmede brukere. Bruk av brille for riktig fokusering
på nettbrettet må vurderes. Noen bruker
også en lupe i tillegg for å få nok forstørrelse.
Barn og voksne får en annen arena for
kommunikasjon. Barn synes det er artig å
kunne spille på mormors Ipad, bra med
spill! Mormor har mer å tilby enn tidligere ved besøk, og man får mer å snakke
om.
Barn og bruk av Ipad er viktig i skolesammenheng. Det er mulig via en
skjermfanger å få trådløs overføring av
SMARTboard, dagens tavle til elevens
IPAD. Dette er et godt pedagogisk verktøy og eleven bruker ikke et hjelpemiddel
i andres øyne.
IPAD og dens funksjonaliteter er også
tilgjengelig via Iphone, mobiltelefonen til
Apple. Skjermen er da mye mindre, men
kan i enkelte tilfeller være akkurat stor
nok.
Opplæring i bruk av en IPad er viktig. Det er også viktig at tilretteleggingen
på Ipaden ikke endres av andre brukere.
Ipad er et hjelpemiddel sammen med andre hjelpemidler som luper, briller, lupebriller, lys og kontraser, samt lyd.
Optiske tiltak for forflytning
og orientering
Synspedagog ved Hurdal syn- og mestringssenter Arne Tømta presenterte “Op54
Optikeren 7/2013
tiske tiltak for forflytning og orientering”.
Det er viktig å skille mellom gangsyn og
orienteringssyn. Sistnevnte gir rom for
mange typer av hjelpemidler, mens sterkt
redusert gangsyn kan best hjelpes med
en hvit stokk. Hvit stokk og optiske tiltak
er supplement til hverandre. Kravene til
orienteringssyn varierer med hvor man
er. Oslo krever bedre forståelse av trafikk,
skilt osv enn Hurdalens veier.
Kikkert kan fremme orientering, men
gir et forstørret bilde, slik at omgivelsene
kommer nærmere og avstander til objekter blir feil. Korrekt korreksjon og kikkert
kan imidlertid gjøre orienteringen bedre,
ved å bringe opplysningstavler nærmere,
når man står stille. Brukeren må klare å
bruke kikkerten, være stødig i fiksasjon
og håndkoordinering. Han eller hun
må kunne “skanne” omgivelsene for å få
oversikt i tillært mønster. Og så må brukeren lære seg å fokusere. Når synsfeltet
blir redusert kan omvendt bruk av kikkert
øke synsfeltet. Kikkerten må opp av jakkelomma for å være et godt orienteringshjelpemiddel.
Orienteringsevnen kan reduseres av
blending. Filterglass, polariserte filtre,
egnede innfatninger, skyggelue og solskjerm er gode tiltak for å redusere ubehagsblending og øke kontraster.
Mobiltelefonkamera og digitale kamera er gode orienteringshjelpemidler.
Krav er god optisk zoom og god digital
zoom. Det holder ikke bare å ta bilde,
men zoom bildet nær deg og så forstørr
det opp på skjermen. Skjermen må være
god og stor nok!
Et lite hjertesukk til slutt, ikke alle
med synsfeltsutfall kan benytte progres-
sive eller bifokale briller. Mobilitet og orienteringsevnen blir svekket av brillen.
Etter at man gjennom første dag av seminaret hadde høstet mye god kunnskap
fra erfarne og dyktige norske foredragsholdere var dag to satt av til amerikaneren Steven Whittaker og engelskmannen
Gil Smith.
Whittaker var tidligere professor
og forsker ved Pennsylvania College of
Optometry, men har de siste årene viet
sitt arbeid direkte mot pasientene som
“occupatinoal therapist” på Moss rehabiliteringssenter i Philadelphia-området
i USA.
Whittaker holdt to forelesninger med
følgende titler: “Estimating magnification: A tasked-based approach” og “Management of field loss and visual neglect
from brain injury”.
Lytt til pasienten
Bruker du en time på en utprøving bør
halvparten av tiden brukes til å lytte til
pasienten. Hvilke oppgaver ønskes løst?
Finn barrierene som hindrer oppgaveløsningen. Barrierene kan være nedsatt
visus og kontrastfølsomhet, ulike synsfeltutfall, blendingsproblematikk, øyemotoriske problemer, håndskjelving, generelt svekket helse, dårlig hukommelse,
frustrasjon og depresjon. Hele personen
må være med i vurderingen, både fysisk
og psykisk.
Suksessorientert tilnærming
I utprøvingen bør en benytte oppgaver
som er viktige for pasienten, for eksempel lesning av en konkret tekst. Etter at
sannsynlig forstørrelsesbehov er kartlagt, anbefalte Whittaker først å prøve
det hjelpemidlet/tiltaket som pasienten
mest sannsynlig vil lykkes med. Bistå den
synshemmede mest mulig slik at han eller hun får en fornemmelse av hvordan
det kan fungere etter at nødvendig trening er gjennomført. Prøv å eliminere de
kartlagte barrierene i størst mulig grad.
Forstørrelse
Whittaker definerte forstørrelse på avstand (mer enn 1 meter) som størrelsen
på ett objekt sett gjennom hjelpemidlet
delt på størrelsen sett uten hjelpemiddel. På nært blir forstørrelsen forholdet
mellom objektstørrelsen sett gjennom
hjelpemidlet og objektstørrelsen sett på
25 cm. På nært var han svært opptatt av
å uttrykke forstørrelsesbehovet som ekvivalent dioptristyrke.
Bruker du
www.optikerne.no?
or å beregne nødvendig forstørrelsesF
behov som en oppgave vil kreve, mente
Whittaker at man burde tilstrebe reelle
praktiske tilnærminger framfor de tradisjonelle. De sistnevnte kan være basert
på visusmålinger, diverse tommelfingerregler eller prøving og feiling med ulike
hjelpemidler.
Hvor nært må en person sitte for å se
TV-bildet på en tilfredsstillende måte og
hvilken avstand ønsker vedkommende å
sitte på? Prøves dette på en tv i klinikken må en også ta hensyn til forholdet
mellom skjermstørrelsen på test-TV og
reell TV. Når det gjelder andre objekter
på avstand, anbefalte Whittaker også
her å beregne forstørrelsesbehovet ved å
benytte relativ avstandsforstørrelse. Har
man ikke reelle objekter tilgjengelig kan
fotografier benyttes. Igjen må forholdet
mellom objekt-størrelse i virkeligheten
og på fotografiet tas med i kalkuleringen
når forstørrelsesbehovet for å løse den
aktuelle oppgaven regnes ut.
På nært anbefaler Whittaker å benytte relativ objektforstørrelse for å måle
forstørrelsesbehovet. Ved lesing kan forstørret tekst i form av for eksempel MNread eller Keeler A-serie benyttes. Han
mente det var fornuftig å begynne med
den største teksten for å få informasjon
om den generelle leseferdigheten. For å
se et aktuelt objekt kan dette forstørres
ved å benytte en lese-tv. Forholdet mellom for eksempel nødvendig tekststørrelse og ønsket tekststørrelse gir forstørrelsesbehovet. Forstørrelsesbehov, skarpt
netthinnebilde og komfortabelt syn må
til for å kunne lykkes. Først når alle disse
forholdene er bearbeidet kan de mest
praktiske aktuelle optiske hjelpemidlene
med nødvendig ekvivalent forstørrelse
(avstand) eller ekvivalent dioptristyrke
(nær) velges.
“Low vision – the best job in optics”
Engelskmannen Gil Smith, som uttaler
det ovennevnte, driver både et leverandørfirma – Low Vision Supplies (LVS)
og en “low vision” klinikk sammen med
sin kone Liz. Han har også arbeidet med
synshemmede innen det offentlige sykehusvesenet og har til sammen 40 års
praksis fra feltet.
tervjuopptak av pasienter. En av disse var
en optiker som fikk en alvorlig netthinneblødning som medførte sterk grad av
synshemming. Denne personen mistet
sitt arbeid og fikk en betydelig depresjon
som følge av synstapet. Selv uttrykte hun
det på følgende måte: “I sit close to the
TV and watch other people having a life”.
En del av Smiths erfaringer og gode råd
kan summeres i følgende punkter:
• Vis empati. Pasienter kan være både
engstelige og redde.
• Pasienten verdsetter sin klinikkavtale.
• Gjør hver eneste pasient til en
spesiell pasient.
• Ha fokus på pasienten og ikke bare
deres synsdefekt. Vis pasienten at du
bryr deg.
• Hjelp pasienten til å akseptere det
som har hendt.
• Fokuser på mulighetene som finnes.
• Gi pasienten råd og informasjon, for
eksempel om betydningen av
kontrast og belysning.
• Hold deg selv oppdatert, for
eksempel om nye behandlings metoder, slik at dette kommer
pasienten til gode.
• Sørg for at du som fagperson har
tilgang til de rette instrumentene
og de rette hjelpemidlene.
• Forklar begrensningene ved
hjelpemidlene og gjør pasientens
forventninger realistiske.
• Sørg for at pasienten gjør de rette
sammenligningene – ta for eksempel
bort lupa som pasienten tross alt
leser med og be vedkommende lese
videre!
• Motiver pasienten og prøv å få
pasientens tillit.
• Husk oppfølging.
• Forklar viktige poeng tre ganger, og
gjenta det viktigste poenget i det
pasienten skal gå.
• Elsk jobben din – pasienten vil merke
det!
− Jeg sjekker www.optikerne.no flere ganger
hver uke. Alle nyhetsoverskrifter som ser interessante “klikker” jeg på. Ofte finner jeg da mer
relevant informasjon og hyperlinker til sider
med enda mer relevant stoff.
− Stort sett mye relevant nyhetsstoff og
hyppig nyhetsutlegging. Da jeg jobbet som
synskontakt for kommunen hadde jeg NOFs
nettside som startside. Nå tilbake i vanlig
praksis blir det hyppigere besøk på firmaets
nettside og bruk av databasert pasientjournal.
Ikke så mye tid til å være på nettet utover dette, men www.optikerne.no er nok den siden
som besøkes oftest i jobbsammenheng.
Hilde-Gunn Ulleberg gikk ut fra optikerutdanningen på Kongsberg i 1992. Klinisk
materutdanning avsluttet hun i 2000. Hun har
nylig arbeidet deltid som en av landets første
kommuneoptikere, men er nå tilbake i sin faste jobb i Interoptik på Kongsberg. Her jobber
Hilde-Gunn sammen med fem andre optikere,
og er eneste optiker med masterutdanning i
klinisk optometri.
På www.optikerne.no kan du lese nyheter
om optikervirksomhet, synsproblematikk og
det meste som skjer innen faget og bransjen.
Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for
Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren
legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en
søke opp tidligere publiserte artikler og stoff.
For å komme inn på medlemssidene kreves
det medlemskap i NOF. Passord kan fås ved
henvendelse til NOFs administrasjon. På medlemssidene finner du blant annet en detaljert
aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp
og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige
skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske
retningslinjer.
Pasienter og suksess
Smiths forelesning foregikk i en fortellende form basert på hans lange erfaring
fra arbeidet med synshemmede. I tillegg
viste han flere korte filmsnutter med inOptikeren 7/2013
55
Fagkonferanser
Rapport fra American
Academy of Optometry
i Seattle
American Academy of Optometry (AAO) er en organisasjon som
arbeider for å støtte og utvikle optometrister gjennom livslang læring.
Her følger en rapport fra årets store møte og fagkonferanse i Seattle.
Tekst og foto: Erik Robertstad (Interoptik Optiker Holt AS)
AAOs medlemmer er alle fellows, og disse tas opp som medlemmer gjennom en
opptaksprøve som er tilpasset om man
arbeider i privat praksis, forskning og
utdanning, eller organisasjon og ledelse.
Den årlige konferansen ble i år holdt i
Seattle fra 23. til 26. oktober. Et enormt
stort arrangement som samlet 3232 optometrister, 1244 studenter, og 1530 utstillere og andre besøkende. Det var alt i alt
over 6000 deltagere fra 39 land. Den norske kontingenten var veldig liten. Vi traff
imidlertid Karin Lund fra Brilleland, en
norsk underviser og 2 norske studenter
fra optikerskolen i Danmark.
Det var ellers ganske mange deltagere fra Europa, spesielt fra Storbritannia,
Tyskland, Sveits og Nederland. Men aller
mest legger man merke til den store gjengen fra Australia som arrangerte ”Aussie
party” på fredag kveld.
Konferansen tilbyr et bredt spekter av
kurs og foredrag innenfor klinisk optometri, forskning og ledelse. 231 forskjellige forelesere tilbød totalt over 300 timer
med ”poenggivende”etterutdanning. Det
er alltid lett å finne interessante temaer
å velge i, da det pågår hele 13 parallelle
forelesinger samtidig.
Det er derfor umulig å gi en dekkende
rapport over det faglige innholdet. Men
jeg vil forsøke å rapportere litt fra det jeg,
subjektivt, synes var det mest vesentlige.
Myopi. Flere foredrag om det seneste innen forskning på ”myopigåten”.
Det ble diskutert klinisk håndtering, herunder strategier for myopikontroll. Paneldebatten, og uenigheten om effekten av
tiltak som kan redusere myopiutvikling,
var et sentralt diskusjonstema gjennom
konferansen.
Earl Smith, University of Houston
oppsummerte resultater fra dyreforsøk.
56
Optikeren 7/2013
Disse bekrefter at ideen om at periferi
synet kan influere øyets fasong og potensielt sentrale refraktive brytningsfeil
på en måte som er uavhengig av sentral
synsopplevelse.
Han refererte til Cambridge anti
myopia study. Denne sammenligner 4
grupper: 1) Kontrollgruppe med standard kontaktlinser og ingen synstrening,
2) Kun synstrening, 3) Kontaktlinser som
induserer negativ sfærisk aberrasjon og 4)
Synstrening kombinert med kontaktlinser som induserer negativ sfærisk aberrasjon. Hovedkonklusjonene er at alder,
akkommodativ lag og AC/A-forhold alle
korrelerer med myopiprogresjon. Progresjonen er raskere på yngre mennesker,
ved større akkommodativ lag, og ved
høyere AC/A-forhold. Intervensjon med
synstrening hadde ingen effekt på progresjonen, til tross for at disse gruppene
viste økt akkommodativ fasilitet. Den kliniske implikasjonen er at behandling for
å redusere myopiutvikling er mest effektiv på yngre pasienter, i hvert fall på kort
sikt. Donald O Mutti, Ohio State University, fortalte at hans forskning peker i
retning av at kombinasjonen av akkommodativ ”lag” og negativ sfærisk aberrasjon er en risikofaktor for myopi. Optisk
behandling for myopi kan hjelpe ved at
man gjør den sfæriske aberrasjonen mer
positiv. Donald viste til en retrospektiv
analyse av 5 studier som sammenligner
høy myopi med en kontrollgruppe uten
myopi. Et gen kalt Lumican er involvert
i formasjonen av kollagen i sklera. Det
konkluderes med at en defekt i den sklerale kollagenformasjonen er en del av
etiologien hos høymyope, og at høymyope (>-6) mest sannsynlig har en annen
etiologi sammenlignet med vanlig juvenil
myopi.
Jeffrey Walline, også fra Ohio, rapporterte
resultater fra en to-årig studie hvor man
har sammenlignet Proclear Multifokale
kontaktlinser med vanlige Acuvue 1 day
linser på myopiutvikling. De multifokale
linsene har ”senteravstand” design på
+2,00, altså at addisjonen ligger i periferien av kontaktlinsen. Resultatene
viste en redusert progresjon i øyets axiale
lengde på 29% og en redusert progresjon
i refraktiv brytningsfeil på 50%. Hans
konklusjon er at myke multifokale kontaktlinser forsinker progresjonen i myopi-utviklingen. Andre studier viser imidlertid at orthokeratologi linser kan ha en
bedre effekt på eldre barn med krummere
hornhinner.
David Berntsen, University of Houston, viste til at individuelt tilpassede
progressive glass også forsinker myopiutvikling, men ikke i stor nok grad til å
være klinisk signifikant. Han mente at
kontaktlinser kan levere myopisk slør på
en ideell måte i alle retinale kvadranter.
En studie der han har sammenlignet Biofinity med add 2,5 ”D” på det ene øyet
med Biofinity enstyrke i det andre øyet,
viser at myopiprogresjonen ble forsinket
i det ene øyet. Derved tenker man at effekten ikke påvirkes i nevneverdig grad
av endret akkommodasjon, siden denne
er binokulær.
Thomas Norton, University of Alabama, har studert endringer i øyets årehinne, og funnet at denne har variasjoner
som har en egen døgnrytme.
Enkelte produsenter av kontaktlinser
har allerede lansert kontaktlinser som er
spesielt designet for myopikontroll. Disse
er lansert i Asia (Cooper vision), og i USA
(Paragon Vision Sciences). Det pågår også
kliniske evalueringer ved flere forskjellige
praksiser i Europa.
Fagkonferanser
Interesserte lesere oppfordres til å lese
siste nummer av Optometry and visual
Science som i sin helhet inneholder artikler om forskning på, og forebygging av,
myopi.
Kosttilskudd og ernæring. Et eget
symposie om okulær ernæring ble arrangert. Hovedtema var den nylig publiserte
AREDS2 studien. Målet med AREDS2
var å finne ut om lutein, zeaxanthin og
omega 3 fettsyrer, tillagt de opprinnelige
ingrediensene i AREDS1, ville bidra til å
ytterligere redusere sjansen for progresjon til alvorlig AMD.
Til alles store overraskelse, er konklusjonen at det oppdaterte kosttilskuddet i
AREDS2 ikke gir noe ytterligere effekt.
Paneldeltagere var imidlertid kritiske til
mange aspekter ved AREDS2 studien.
Blant annet mente flere at det ikke var
noen ordentlig kontrollgruppe, slik man
hadde i AREDS1. Mange av deltagerne
i studien tok allerede det opprinnelige
kosttilskuddet som ble brukt i AREDS1, i
stedet for et ekte placebo tilskudd. Mange
av pasientene i studien har også erkjent å
ha tatt uautoriserte tilskudd som inneholder karotenoider, eller fettsyrer som DHA
og EPA. I tillegg mente Dr Kimberly Reed
og Dr Larry Alexander at det i studien er
brukt både for lite og for dårlig kvalitet på
omega 3. (1000mg er brukt, men mange
mener at man må ha minst 2000mg med
høy kvalitet på DHA og EPA) .
Glaukom. Flere foredrag var rettet
mot kliniske metoder i utredningen av
glaukom, samt differensialdiagnose i forhold til optisk nevropati. Flere kasus ble
vist der en ved hjelp av OCT sammenlignet tynning i Ganglion cellelaget med
tynning i det retinale nervefiberlag.
Hornhinnetykkelse er en signifikant
faktor ved utredning, men man kan ikke
automatisk korrigere for intraokulært
trykk ved pakometrimålinger. Problemet
skyldes at hornhinnens rigiditet kan variere signifikant fra person til person. Dette
kan sammenlignes med at man har to
treplanker i akkurat samme dimensjon,
en i eik og en i furu. Plankene vil ha vesentlig forskjellig rigiditet og materialegenskaper. Til tross for dette har hornhinner tynnere enn 555 μm økt risiko for
glaukom, mens hornhinner over 585 har
lavere risiko.
I kasuspresentasjoner ble det satt søkelys på viktigheten av at man er nøye
med å studere lateralitet, samt at man
også tester pupillereaksjoner og fargesyn
grundig.
I USA er det lang tradisjon for optometrister ansatt i forsvaret. Artikkelforfatteren helt til venstre!
Kelley Malloy holdt foredrag om evalueringen av den nevroretinale bremmen,
og viste mange eksempler på forskjellen mellom normaltrykksglaukom og
optisk nevropati. Man bør være spesielt
oppmerksom på at en blek nevral brem,
pallor, ikke er konsistent med glaukom
og at man må se på om det bleke området
på papillen matcher synsfeltutfallet.
European glaucoma prevention study
viser at diabetes ikke utgjør en risikofaktor for glaukom, slik man tidligere har
trodd. Andre faktorer som ikke gir noen
økt risiko er: Høyt blodtrykk, kardiovaskulær sykdom, migrene og røyking.
Det ble satt søkelys på at de medikamentene som benyttes i behandlingen av
glaukom har svært ulik effekt på intraokulært trykk om natten, og at det er viktig
å velge medikamenter som gir en stabil
reduksjon av trykket gjennom hele døgnet.
OCT diagnostikk av fremre og bakre segment. Konferansen hadde mange
foredrag som handlet om ulike aspekter
ved bruk av OCT.
Micheal Cymbor viste at OCT av
fremre segment er nyttig i mange sammenhenger og eksempler på dette er:
Dokumentasjon av korneale arr, progresjon av keratokonus, evaluering av kontaktlinsetilpassing og perifert kantløft,
måling av dybde på fremmedlegemer i
kornea, måling av sentral korneatykkelse
i stedet for å bruke tradisjonelt ultralydpakymeter, gradering av uveitt, måling
av kammervinkel, for å bekrefte akutt
vinkelblokk-glaukom, etter kataraktkirurgi for å evaluere IOL-sentrering og/
eller tilt, og dokumentasjon av iris nevus/
melanom.
I bruk av OCT på bakre segment pekte
Douglas Coon på at tynning i ganglioncellelaget kunne ses i forkant av tynning
i nervefiberlaget. Det ble vist flere flotte
kasus som viste ulike stadier i utviklingen
av makulær traksjon, epiretinal membran, og lamellære og makulære hull.
Leo Semes poengterte at ”cup/disc ratio
is dead”, og at man måtte konsentrere
seg om diskstruktur.
Jeg deltok i tillegg på et givende kurs
i diagnose og behandling av exotropi og
esotropi, samt ”workshops” i bruk av Ascan ultralyd for å undersøke fremre segment samt nye ”high tech”undersøkelser.
Et nytt instrument på markedet er Annidis som kan evaluere alle netthinnens lag
”en face” (i motsetning til tversnittsanalyse som i OCT).
AAO har som målsetning å inspirere
til, og videreutvikle, faglig interesse. Jeg
synes de lykkes godt med dette. I en travel hverdag er det vanskelig for mange av
oss å sette av nok tid i det daglige til å
oppdatere vår kunnskap. Det å delta på
konferanser og fagseminarer gjør dette
enklere. Alt er stort i Amerika. AAO-konferansen har et mangfoldig tilbud på alle
nivåer fra basiskunnskap til seneste forskning. Så herved anbefales en reise til
neste års konferanse i Denver, Colorado.
Optikeren 7/2013
57
Fagkonferanser
“Argus Expo 2013”
– godt besøkt i København”
Norske Alliance Optikk i samarbeid med Synologen i Sverige og Nyt
Syn i Danmark arrangerte i september messen “Argus Expo 2013” på
Bella Sky i København. Optikeren var tilstede.
Flere
bilder
optikeren.org
Tekst: Maria Jahr - Foto: Peter Dahlerup, Firmafotografen
Argus 2013 – nordisk samarbeid
Dette var første gang man ordnet en nordisk messe, og Alliance Optikks daglige
leder Rolf Bøgeberg forteller at ledelsen
opplever evenementet som svært vellykket. Etter veldig gode tilbakemeldinger
fra butikker og leverandører har man besluttet at det blir en ny messe også i 2014!
Over 170 butikker var representert,
hvor svenskene var i flertall, og på selve
messeområdet var det 63 utstillere. Totalt deltok over 600 personer. Med dette
er Argus Expo antakelig det største arrangementet innen den optiske bransjen
i Norden. “Argus” har vært det interne
arbeidsnavnet på det nordiske fellesprosjekt – derfor “Argus Expo”. I ettertid er
et felles nordisk selskap formelt etablert
under navnet Nordic Vision Retail (NVR).
Dette nordiske samarbeid startet offisielt 2009 og har fokusert på felles innkjøp, å dele nasjonale konsept, utdanning
og markedsføring. Målet er å bli optikkbransjens mest profesjonelle gruppering.
Samarbeidet blir dypere for hvert år som
går og “Argus Expo” – en felles nordisk
messe – er et resultat av dette. Tanken
var å gi noe riktig bra til samtlige deltakere både sosialt og profesjonelt, og bli
inspirert over landegrensene. Optikeren
fikk en prat med svenske Synologens
VD Thomas Elfsberg over lunsjen. Han
poengterte at man vil ikke bare inspirere – men også provosere – få butikkene
til å tenke nytt. Rolf Bøgeberg forteller
videre om at et slikt stort arrangement
gir mulighet til å satse ekstra på virkelig
gode foredragsholdere til workshops, og
nettopp disse fikk i ettertid spesielt gode
tilbakemeldinger.
Fag og bransje – hektiske dager
Det var totalt fem forskjellige workshops
og tre av disse gikk to ganger. Dette for
å gjøre det lettere for butikkene, som jo
også måtte jobbe hardt under messen
med å gjøre innkjøp fra leverandørene.
Flere deltakere som Optikeren snakket
med, syntes det var spesielt interessant å
høre det svenske moterådets Lotta Alvar
snakke om høsten og vinterens trender,
samt Fredrik Källmarks workshop om
tørre øyene (mer om dette i neste nummer). Optikeren ble kanskje aller mest
imponert over danske Louise Byg Kongsholm fra Pejgruppa – skandinavisk trendinstitutt – som snakket om forbrukernes
nye adferd og hva som kreves for å lykkes
innen bransjen. Dette både nå etter den
europeiske økonomiske krisen, og i fremtiden. Utrolig bra!
Under frokosten fikk Optikeren en
prat med optiker Nathalie Nordgren
og butikkmedarbeider Inger Jerleke fra
Glasögonhuset Klippan. For å få mest
mulig ut av de hektiske dagene må kollegaer fra samme butikk fordele seg på
workshops – Nathalie ser på det som er
mest relatert til det kliniske, og gleder seg
spesielt til Källmarks forelesing om tørre
øyene. Inger går på de workshops som er
mest relatert til butikk. Man skal jo også
rekke å gjøre innkjøp, og har en del booket med selgere. Nathalie og Inger fortel-
Her er de aller fleste deltagerne samlet for et
gruppebilde inne på Bella Sky. Totalt deltok
over 600 personer.
58
Optikeren 7/2013
Fagkonferanser
ler at de synes innkjøpene fungerer bra –
man kjenner kundene sine og er flinke til
å forutsi hva de kommer til å kjøpe. “Nå
er jo faktisk mye av den gamle kolleksjonen utsolgt” blir det kommentert, – “og
det er jo fordi folk har kjøpt!”
Alle synes ikke at innkjøpene er like enkle. Når det gjelder trender kan optikeren
selvsagt av og til være tidlig ute og til og
med før sin tid. Som én kvinnelig optiker
og eier kommenterte “jeg kjøpte inn mye
pilotbriller for 2 år siden – og først NÅ
vil folk ha det!” Optikeren hørte veldig
mange positive kommentarer, men selvsagt kan det være ganske stressende for
mange å rekke å gjøre innkjøp og samtidig delta på workshops.
Svenske moderådet om retro,
metall og pilot
Svenske moterådets Lotta Ahlvar
har vært ett hyggelig tilbakevendende
innslag på Synologens samlinger. På Argus 2013 fikk også Nyt Syns og Alliance
Optikks medlemmer muligheten til å bli
inspirert av Lotta Ahlvars workshop om
moter og trender for høsten og vinteren
2013-2014.
Lotta er en rutinert foreleser med mye
pasjon og kunnskap om mote og trender.
Hennes workshop fremstår som ganske
spontan, heller enn veldig strukturert,
hun bruker selvsagt mange fantastiske
bilder som på en fin måte illustrerer det
hun snakker om. Noen har hun selv tatt
på sine trendturer rundt om kring i verden. Det fungerer, og at publikum elsker
det er ikke vanskelig å skjønne.
Hva mener så Lotta?
Ingen har vel unngått å få med seg at
“retro” er ordet – mye 50- og 60-tall, men
også 40-tall, 70-tall! Det er masser av farger – ganske så diskret, eller i mønster og
gjerne to sterke farger sammen. Det er
også året for stilblanding. Lotta illustrerer
dette ved en stor gryte som man stapper i
alle disse trender og får opp til dels merkelige kombinasjoner. Man låner også
mønster fra forskjellige kulturer – og hva
er egentlig grensen mellom folklore og
mote? Rosemaling er hett! Her kommer
også motehusenes flørting med Asia inn
– mange har mye fokus mot spesielt Kina,
og tenker seg en asiatisk sluttkunde. Det
påvirker også motebildet. (Selv tenker jeg
på at min nylig anskaffede norske bunad
er mer rett enn noensinne!)
Vi ser pels på henne, men også han –
hvem tør? Det er inn med tonede glass
Hva mener så Lotta? Svenske moterådets Lotta Ahlvar var svært engasjert og kunne det meste om
høstens og vinterens moter og trender.
i brillene, dyremønster og blonder. Metall og kanskje spesielt gull er helt riktig – og synes både på innfatninger og i
tonede linser i gullfarge. Lek med striper,
svart-hvitt, pasteller, perlemor, skilpadde,
blomster… Helt riktig er ting som er
overdrevet men som likevel forteller en
historie.
Lotta har mange filmeanbefalinger for
den moteinteresserte. Hun nevner “Anna
Karenina” hvor motehus som Chanel har
vært med og sponset filmene med sine
produkter, Gatsby der for eksempel Prada
har laget alle paljettkjolene. Moteindustrien elsker disse filmene! Den svenske
filmen om Monica Z er også flott for å se
på brillemoter.
Samtidig som retro er veldig dominerende er en av de mest fotograferte
solbrillene Marc Jacobs superfuturistiske
modell. Det er veldig mye – og ikke sjelden motsatte – parallelle trender.
Hva kan vi tenke oss videre – kommer
kunder til å ønske sin egen design fra
optikeren? Tenk på IKEA Hackers – der
forbrukeren også er en produsent! Lotta
vet også at det visuelle i en butikk er utrolig viktig og betoner at bransjen vår har
mye å lære.
Det finnes også en bevissthet rundt
det å være miljøvennlig som setter sitt
preg, tanker som at god kvalitet tar lang
tid, at man vil ha sofistikerte farger som
tar størst mulig hensyn til miljøet. Det er
sterkt fokus på hverdagen – dyrk selv, du
skal gjerne strikke – og aller helst lage
garnet selv! Dette lavmælte formspråket,
ofte med tre detaljer, er langt fra glamorøs
retro. Vi får heller ikke glemme hipsteren,
eller for all del nerden og nerdekunnskapen – de som kan ALT om en ting. Et godt
eksempel er Lars Myttings store suksess
“Alt om ved” som handler om veldig
grunnleggende behov – vedhugst og fyring for å få varme.“Sustainism is the new
modernism” heter det – og bomull er et
ugunstig materiale, mens økologiske materialer er helt riktige.
Men tilbake til dette med parallelle
og ofte motstridige trender, så er jeans –
til tross for at produksjonsprosessen kan
være veldig miljøskadelig – helt rett nå.
Etter workshopens avslutning satt Optikeren igjen med en følelse av at en form
for konklusjon fortsatt savnet: det var jo
mulig å putte nesten alt i Lottas trendgryte – så hva er egentlig IKKE trendy? OK
Lotta – hvis du må liste opp tre virkelige
“must” for Optikeren – hva er så dette?
Lottas svar ble: “retro, metall, og pilot”,
men egentlig også “farge”. Men mange
kommer ikke å tørre det, legger Lotta til.
Optikeren 7/2013
59
Nytt fra NOF og SI
Næringslivsrettede forskerpenger
Fredag 8. november inviterte IFOS øyehelsebransjen til et møte med Trine Steen
fra Norges Forskningsråd. Hun informerte om næringslivsrettede program for
å finansiere forskning på ulike nivå: BIA,
SkatteFUNN og Nærings phd.
Øyelege Kjell Gunnar Gundersen informerte om sine erfaringer ved bruk av
SkatteFUNN. Han viste til at ordningen
er enkel i bruk når en først har satt seg
inn i den og forstår mekanismene. Gundersen viste også til ulike konkrete prosjekter som har bidratt til oppgraderinger
av hele hans øyelegepraksis.
Prosjekter som får finansiering via
ordningene skal være initiert av næringslivet. Drivkraften må være økt verdiskapning i bedriften, gjerne via innovative
prosesser. Akademia gjennom Høgskolen i Buskerud, som snart blir Høgskolen
i Buskerud og Vestfold, stiller opp som
samarbeidspartner. Det er et solid potensiale for næringsrettet forskning innen
syn og øyehelse (optometri og oftalmologi), siden fagfeltet i stor grad er styrt av
det private næringslivet. Og det er nettopp her Norges Forskningsråd ønsker at
en del av den fremtidige forskningen skal
foregå.
Norges Optikerforbunds hederstegn
i gull - gullmerket
Norges Optikerforbunds hederstegn i
gull tildeles for særlig utvist interesse og
aktivitet til fremme av faget. Deles ikke ut
hvert år.
Samfunnsprisen
Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller
grupper som har:
• Bidratt med samfunnsnyttig
kreativitet
• Bidratt med samfunnsinformasjon
som tjener bransjens anseelse og har
betydning for samfunnet/pasienten
• Utført veldedighet av samfunns nyttig, forbrukernyttig eller
forbrukerrettet funksjon
• Gjennom aktivitet bidratt til økt
tillit hos helsemyndigheter, presse
eller befolkning
• Bedrevet forskning relatert til noen
av de ovennevnte punkter
Prisen for beste forbilde
Prisen skal gå til en optiker/optometrist
eller et team som virker som et forbilde
innad, ut fra ett eller flere av følgende kriterier:
• Gjennom sitt virke stimulerer til
bedre rutiner i bransjen internt,
som bedrer pasientens/kundens
totalopplevelse
• ”Det nytter” – er inspirerende,
drahjelp for kolleger og gir
kreativitet eller nytenkning innen
faget som pasienten eller kolleger
kan ha nytte av.
Oftalmologi og optometri diskuterer felles interesser innen forskning! Møtepunktene mellom profesjonene er mange, noe iver og engasjement under møtet 8. november viste. Tor Paaske Utheim
(MD, PhD, øyelege og forskningsleder) og Professor Rigmor Baraas ønsker en lysende fremtid for
forskning innen øyehelse. (Foto: Hans Torvald Haugo)
Gjør stas på andre!
Norges Optikerforbund har ulike priser
og utmerkelser som gis til personer eller
grupper som har utmerket seg spesielt.
Det er viktig å gjøre stas på de menneskene som yter ekstra til fellesskapets beste. Landsmøtehelga i Bodø 25. – 27. april
2013 er neste anledning for å hedre noen.
Norges Optikerforbund har fem ulike priser. Disse representerer ulike verdier som
er viktige for alle i bransjen. Medlemmer i
både Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, samt andre som står bransjen
60
Optikeren 7/2013
nært, kan sende inn begrunnede forslag
via e-post: [email protected]
Beskrivelsen av utmerkelsene er som følger:
Hommerstad-prisen
Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonelt og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den
yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget.
Deles kun ut i spesielle tilfeller.
Innovasjonsprisen
Prisen skal gå til en optiker/optometrist
eller team som står for:
• Tverrfaglig nytenkning som kan
utvide fagets virkeområde
• Smittende faglig engasjement
• Fysisk utviklet hjelpemiddel,
instrument eller metode
• Utviklet nisjemarked
• Forskning
Har du noen navn i tankene? Noen du mener
fortjener å bli satt litt ekstra pris på? Sett deg
ned og lag en enkel opplisting om hvorfor din
kandidat fortjener hyggelig oppmerksomhet
på kommende landsmøte!
Nyttige nettsteder
Mitt beste optikernettsted
I Optikeren 6-2013 ble vi tipset av Ragnhild Erlandsen om nettstedet “UiO: Det medisinske
fakultet/E-læring i øyesykdommer”. Hun sendte stafettpinnen videre til optikerkollega Henning Johansen,
butikksjef Synsam Bislet i Oslo. Her er hans tips om et godt optikernettsted!
Nettstedets overskrift:
Lighthouse International
URL (Nettadresse):
www.lighthouse.org
Kort om nettstedet:
Lighthouse er en internasjonal organisasjon som kjemper mot blindhet og
svaksynthet gjennom forebygging, behandling og hjelp til selvhjelp. Lighthouse ble startet opp i 1905 av søskenparet
Winifred og Edith Holt, pionerer innenfor
synsrehabilitering.
Nettstedet er ment som en informasjonskanal både for pasienter og deres
familier, men også for optikere og annet helsepersonell som jobber med syn.
Dette nettstedet gir mye godt beskrevet
informasjon om synstruende øyesykdommer, og om svaksynthet og blindhet,
både hos barn og voksne. Om hvordan
forebygge sykdom, symptomer, diagnostisering, behandling og tilrettelegging av
en enklere hverdag for svaksynte og blinde. Stedet gir også mulighet for å sende
inn spørsmål til et ekspertpanel.
Hvorfor er det nyttig for optikere:
Ikke alle av oss optikere sitter til daglig
med pasienter som har behov for tilrettelegging grunnet svaksynthet eller blindhet. Oftest blir disse pasientene ivaretatt
av øyeleger, hjelpemiddelsentralene og
optikere som jobber i samråd med disse.
Lighthouse gir god og lett forståelig informasjon om de forskjellige øyelidelsene
og hvordan vi på best mulig måte kan
hjelpe de som trenger det.
Jeg sender stafettpinnen videre til min gode
kollega Richard Nilsen, butikksjef Synsam
Steinkjer Synssenter.
Godt nettsted for studenter
For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra dosent/optiker Magne Helland på HiBu. For
tiden har han relativt få undervisningstimer, men han er opptatt av at studentene bør være kjent med hvordan
enkelte nettsteder presenterer øyesykdommer og synsproblematikk.
Nettstedets overskrift:
Norsk Helseinformatikk – For helsepersonell
(Forside: Animasjoner)
URL (nettadresse):
http://nhi.no/forside/animasjoner
Kort om nettstedet:
Benytter en glidebryter på “Forside: Animasjoner”, og drar seg nederst i menyen,
kan en velge mellom ti animasjoner i kategorien for Øye. Korte pedagogiske animasjoner, de fleste på litt over et minutt,
er lagt ut for Alderslangsynthet, Diabetes
retinopati, Grå stær, Grå stær operasjon,
Grønn stær, Makuladegenerasjon, Nærsynthet og langsynthet, Operasjon av
nærsynthet, Skjeve hornhinner og Svaksynthet.
Hvorfor nyttig for optikerstudenter:
Det er alltid god læring i å få inn kunnskaper via flere alternative kanaler. Mye
på nettet er veldig bra, men en bør alltid
være litt kritisk.
Eventuelt andre forhold:
En finner også mye interessant og nyttig
informasjon på undersidene for “Symptomsjekk”, “Sykdommer”, “Førstehjelp”
og “Kroppen vår”. Her velger en kategorien for øye/øyet. Er du usikker eller uenig
i noe av det du finner informasjon om –
diskuter det med underviserne på IFOS.
Dette vil du lære mye av!
Magne Helland
([email protected])
Institutt for optometri og synsvitenskap
Fakultet for helsevitenskap
Høgskolen i Buskerud
Optikeren 7/2013
61
Optikeren for 20 år siden
En faglig strid i Syns-Norge
Tekst: Stein Bruun
I begynnelsen av 1990-tallet foregikk det
en faglig strid i «Syns-Norge». Fellesnevner var samsynsproblematikk. Aktører
var optiker Alf Opheim (senior) på Voss,
professor i sansefysiologi Ivar Lie, Universitetet i Oslo, diverse oftalmologer,
optikere, ortoptister, foreldre til barn med
samsynsvansker og etterhvert, flere sosialmedisinere og departementsfolk.
Hva striden dreide seg om
Utgangspunktet var virksomheten til optiker Alf Opheim. Han var skolert i «Polatestmetoden» etter kurs i Berlin, nærmere
bestemt hos H. J. Haase – Polatestens
«far».
Grovt sett går metoden ut på å korrigere forskjellige typer av strabisme med
prismer etter indikasjon fra Polatesten.
Opheim kunne med denne metoden rehabilitere mange strabismepasienter til
forskjellige nivåer av samsyn med bilateral foveal fiksasjon og stereopsis som beste resultat. Mange av pasientene hadde
tidligere vært hos flere oftalmologer og
optikere, noen var også strabismeoperert
med til dels dårlig resultat, bortsett fra
den kosmetiske effekten. Opheim kunne
etterhvert vise til en betydelig portefølje
av fornøyde pasienter, bl.a. mange barn,
der han mente å ha oppnådd samsyn ved
medfødte tropier.
Professor Ivar Lie
Lie var professor i sansefysiologi ved
Psykologisk institutt, UiO. Han hadde
doktorgrad innen synsfysiologi. Han fattet interesse for Opheims arbeider. Der
Opheim viste til enkeltkasuistikker og
anekdotiske tilfeller, var den akademiske skolerte Lie interessert i å anvende
vitenskapelige metoder på de aktuelle
pasientgruppene. Dette resulterte i flere
vitenskapelige publikasjoner i anerkjente
tidsskrifter, og artikler også i Optikeren!
Hans interesse kom etter hvert til å munne ut i «Fullkorreksjonsprinsippet» – alle
påviselige refraksjonsfeil bør korrigeres!
Striden
Opheim og Lie ble begge oppfattet som
kontroversielle innen flere synsmiljøer i
Norge. Opheims praksis med å fortelle
strabismekirurgen hvilke muskler som
skal endres og hvor mye, falt ikke i god
jord! At Opheims metode innebar en
meget hyppig pasientkontakt og et stort
antall endringer i prismestyrke, ble også
diskutert.
Det ble i 1993 nedsatt en tverrfaglig
arbeidsgruppe som skulle se nærmere på
Opheims og Lies metoder og resultater.
Det kom ikke noen endelig avklaring
som resultat av denne gruppen.
Plassen her tillater ikke en nærmere
omtale av det som foregikk i «Syns-Norge» på denne tiden. Men den interesserte
leser anbefales sterkt å oppsøke kildene
til denne interessante perioden. Noen
aktuelle nummer er: Optikeren 4, 5 og
6 1991 (artikler av Ivar Lie), Optikeren 4
1992 (artikkel av Ragnhild Skar) og deretter Optikeren 1, 2, 3 1994 (artikler/leserinnlegg av Thor Erling Larsen, Ivar Lie og
Alf Opheim (senior)).
Dersom du vil få med deg hele striden i SynsNorge fra tidlig på 1990-tallet kan en god start
være å lese artikkelen “Prismeadaptasjon og
prismekorreksjoner – En teoretisk redegjørelse” i Optikeren 4-1991.
62
Optikeren 7/2013
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science
SJOVS, vol. 6, nr. 2 (2013)
Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS- www.sjovs.org) har kommet med en ny
utgave som inneholder en spennende fagfellevurdert artikkel som bør være interessant for mange optikere.
I tillegg blir sammendragene fra foredragene holdt på årets Kongsberg Vision Meeting publisert. Vi gjengir
her sammendraget fra artikkelen.
Uafhængighed mellem
aldersrelaterede forandringer i brydning,
indkvartering og konvergens i skolebørn
Ivan Nisted1, Marianne L. Maagaard1,
Toke Bek2
Danish College of Optometry and Visual Science, 8900 Randers C, Denmark
2
Department of Ophthalmology, Aarhus University Hospital, 8000 Aarhus C, Denmark
1
Sammendrag
Mens det er velkendt, at refraktion og
konvergens- og akkommodationsparametre udvikler sig i barndommen, er den
mulige interne afhængighed i udviklingen af disse parametre ikke velunder-
søgt. Det er derfor uklart, om udvikling
i refraktion er associeret med udvikling i
akkommodation og konvergens. 452 uselekterede 7-13-årige skolebørn fik målt
visus, unilateral covertest, autorefraktion,
akkommodationsamplitude, monokulær
akkommodationsfacilitet, nærfori, konvergensnærpunkt samt positiv og negativ
fusionsvergens. Lineær regression blev
først anvendt til at undersøge korrelationen mellem disse parametre og alder,
og efterfølgende til at undersøge korrelationen mellem de aldersafhængige
parametre. Der var signifikant reduktion
i hyperopi (-0.13D /år, 95% CI [-0.20;
-0.06]), signifikant forøgelse i monokulær akkommodationsfacilitet (0.48 cpm/
år, 95% CI [0.18; 0.79]) og tendens til et
mere konvergent midtpunkt af fusions-
bredden (0.43 /år, 95% CI [0.12;0.74])
med alderen. Ingen af de aldersafhængige variable var signifikant internt korrelerede. Autorefraktion var ikke signifikant
korreleret med nogen af de øvrige variable. Aldersafhængige forandringer i refraktion, monokulær akkommodationsfacilitet og midtpunkt af fusionsbredden
var uafhængige af hinanden. Dette indikerer, at udviklingen af disse parametre
er separate processer, hvilket peger på,
at behandling kan udføres på en av disse
parametre uden at have en afledt effekt
på de øvrige aldersrelaterede parametre.
Nøkkelord: Utvikling, refraksjon, akkommodasjon, konvergens, barn
*Korrespondanse: [email protected]
Les hele artiklene på www.sjovs.org!
Optikeren 7/2013
63
Bransjenytt
Silmo – både nyskapende
og retro
Det er alltid mye å se på Silmo. På vår vei mellom utstillingene møtte vi på
mange spesielle firmaer og produkter. Moscot og Meyer er eksempler på
slike firmaer.
Tekst: Inger Lewandowski
Moscot-familien fra New York
Moscot er et familiedrevet firma startet
i New York i 1899 av Hyman Moscot,
henholdsvis oldefar og tippoldefar til de
nåværende eierne. Han hadde da emigrert fra Øst-Europa til USA. For å få til
livets opphold solgte han ferdigbriller fra
en håndkjerre på Orchard Street på Manhatten. Det fortelles at han begynte med
å lage en brille som han solgt. For pengene lagde han to briller som han solgte,
siden fire etc. før han begynte å selge fra
håndkjerra. I 1915 åpnet han brillebutikk.
I 1936 etablerte sønnen Sol seg i 118 Orchard Street, hvor firmaet har vært situert
frem til i år. Da flyttet de tvers over gata
til 108 Orchard Street. Men flyttinger og
oppussing til tross, møblene fra 1930-tallet følger trofast med og er blitt et varemerke!
et er nå fjerde og femte generasjon
D
Moscot som driver videre, ikke lenger
bare optikerbutikker. Moscot har nå blitt
et brillemotemerke som selges over hele
verden.
Ikke overraskende produserer Moscot igjen noen av de mest solgte modellene fra 1930-tallet og oppover. Gå inn på
moscot.com for å lese mer om firmaet.
Meyer Brillenmanufaktur
Thomas Meyer startet sitt firma så nylig
som i 2004 i Saarbrücken i Tyskland, og
blant brilleprodusentene er han som optiker med mastergrad en sjelden fugl.
Utgangspunktet hans for å starte egen
produksjon var rett og slett brillematerialet og at han er opptatt av at brillefatninger skal være konstruert slik at det er lett
og praktisk å tilpasse glass i dem.
- Brillefatninger og glass må stemme
overens rent teknisk, sa Meyer som kaller seg ”Brillenmacher” og ikke har helt
sansen for ordet ”designer”, selv om det
faktisk er han selv som designer fatningene han produserer og selger.
Meyers brillefatninger lages av titan,
som han kjøper i ark fra USA. Titan har
ingen legering og er bevegelig, forklarer
han, mens beta titan ikke kan formes så
godt og er best egnet for veldig tynne og
smekre fatninger. All produksjon foregår
i Tyskland. Her kappes titanarkene opp
med en tråd av kopperlegering – ikke laser. Grunnen er at laseren gjør materialet
varmt og produktet blir unøyaktig, forklarer Thomas Meyer.
Briller i store og små størrelser
Det er alltid hyggelig på Inface sin stand. I
år kunne den danske produsenten fortelle at de har lagd en serie briller for store
herrer i ekstra store størrelser, det vil si
med skiver fra 56 til 59 mm. Dette er det
et behov for, kunne de fortelle. Og ikke
nok med det – de har også produsert små
briller for små kvinner i alle aldere, men
også for voksne små kvinner som trenger
progressive glass.
Det er positivt at noen tenker på de
som ikke akkurat passer inn i A4-formen!
Flott gjort av Inface.
Harvey (til høyre) og Kenny Moscot er fjerde
og femte generasjon Moscot fra New York
som selger briller – nå over hele verden.
Foto: Inger Lewandowski
64
Optikeren 7/2013
Bransjenytt
CooperVision
fikk utmerkelsen
Silmo d’Or for
beste produkt
med MyDay™
Den internasjonale kontaktlinseprodusenten CooperVision er stolt vinner av
utmerkelsen Silmo d’Or for sin nye endagslinse MyDay. Utmerkelsen ble kunngjort ved den 20. årlige prisutdelingen i
Paris.
MyDay kontaktlinser (stenfilcon A)
som ble lansert i Europa tidligere denne
måneden, har en unik kjemisk struktur,
såkalt Smart Silicone™, som gir effektiv
oksygendistribusjon til hornhinnen. Det
effektive silikonnettverket betyr at det
trengs mindre silikon for å oppnå ønsket
oksygengjennomtrengelighet, og det blir
dermed plass til en større andel hydrofilt
materiale. Dette gir en linse med høyere
væskeinnhold, forbedret fukteevne og en
lavere, hydrogellignende modulus, slik at
linsene føles mykere og mer behagelige.
Mark Harty, sjef for CooperVisions
europeiske virksomhet, uttalte følgende i
en kommentar til prisen:
– Vi føler oss beæret over å ha vunnet Silmo d’Or og over at MyDay-linsen har fått
den anerkjennelsen den fortjener. Vi har
brukt mye tid på å utvikle et linsekonsept
som oppfyller alle krav fra både bransje
og brukere, og det er fantastisk å se at
dette nå betaler seg.
Optiker Thomas Meyer er brilleprodusent og opptatt av at konstruksjonen skal gjøre det lett og
praktisk å tilpasse glass i dem. Her demonstrerer han en av titanbrillenes bevegelighet.
Foto: Inger Lewandowski
Inface har nå kommet med store brillefatninger (skivestørrelser 56-59 mm) slik at også store menn
skal få en brille som ser bra ut. Foto: Inger Lewandowski
Hvis du vil vite mer om MyDay, kan du
gå til:
http://coopervision.se/practitioner/kontaktlinser/myday
Pressekontakt: Martin Iversen, e-post:
[email protected]
Fra prisutdelingen i Paris hvor
CooperVision fikk Silmo d’Or-pris
for sin nye endagslinse MyDay.
Foto: Silmo
Optikeren 7/2013
65
Bransjenytt
THE VISION CARE INSTITUTE® gir støtte til
opplæring av optikere gjennom On-The-Go
EDUCATIONAL MOMENTS®
THE VISION CARE INSTITUTE® har
lansert en rekke korte
opplæringsprogrammer for optikere i Europa og Midtøsten, kalt EDUCATIONAL MOMENTS®.
Disse er lett tilgjengelige online, og etter
suksessen med det innledende pilotprogrammet, er programmene nå tilgjengelig for alle optikere i de nordiske landene
som er registrert på nettstedet til THE VISION CARE INSTITUTE®.
Optikerne har det stadig travlere, i
takt med at både behovet for øyepleie og
pasientenes forventninger øker, og det
kan være vanskelig for dem å få tilgang
på klinisk opplæring. Serien EDUCATIONAL MOMENTS® er spesielt designet
for å ikke ta mer enn ti minutter å fullføre
slik at øyespesialister kan delta i pausen
på jobb eller «on-the-go» mens de er på
farten. Hvert program eller «moment»,
blir delt inn i fire deler som kan fullføres
samtidig eller én om gangen.
Alle EDUCATIONAL MOMENTS®
er laget for å bidra til å forbedre pasientpleien ved å oppmuntre til beste praksis
innen viktige kliniske felt som for eksempel øyelokkparallelle epiteliale konjunktivalfolder (LIPCOF), hornhinneflekker
og tårefilmkvalitet og -kvantitet. Kliniske
emner blir omsatt til effektiv informasjon
som kan kommuniseres til pasientene.
«THE VISION CARE INSTITUTE®
har som mål å skape slagkraftig, vedvarende opplæring» sier Jane Veys, Utdan-
66
Optikeren 7/2013
ningsdirektør for Europa, Midtøsten og
Afrika. «EDUCATIONAL MOMENTS®
har fokus på korte undervisningsaktiviteter som man kan «passe inn» i løpet av en
kort pause i arbeidsdagen. Hver del forsterker eksisterende kunnskap og beste
praksis, og vi håper at mange optikere vil
dra nytte av denne ressursen.»
For å bruke EDUCATIONAL MOMENTS®, må man melde seg på THE
VISION CARE INSTITUTE® sitt nettsted
og si ja til å motta kommunikasjon. Optikere som allerede er medlemmer, må endre kommunikasjonsinnstillingene sine
for å motta e-poster.
Om THE VISION CARE INSTITUTE®
THE VISION CARE INSTITUTE® representerer et topp moderne opplæringstilbud for optikere, og presenterer det siste
innenfor klinisk kunnskap og teknologi.
Instituttet ønsker å fremme opplæring,
debatt, diskusjon og høyere standarder
for klinisk praksis. Vi sørger for at optikere får muligheten til å samarbeide med
likesinnede for å lære i et uformelt og givende miljø.
For mer informasjon, se www.thevisioncareinstitute.cz
For mediespørsmål, kontakt: Sidsel Bockhahn
Tlf.: + 44 (0) 1344 324417 [email protected]
Fleye vant pris i Tokyo
I kategorien brillefatninger for kvinner
vant Fleye prisen Eyewear of the Year
2014 med sin modell Dori 951. Modellen kombinerer horn og normalt klassisk
materiale med moderne turkise stenger i
beta-titan. Den uvanlige kombinasjonen
av klassisk og trendy skaper et ungt og
eksklusivt uttrykk, heter det i pressemeldingen fra Fleye. Treets struktur gir en
svært spesiell effekt når det kombineres
med horn og lag av horn, tre og horn sikrer holdbarheten i rosentreet.
Dette er tredje året på rad at Fleye vinner
Eyewear of the Year-prisen ved International Optical Fair Tokyo.
Bransjenytt
Essilor med åpne kurs!
Essilor har lang erfaring som kursholder og kompetanseleverandør.
Etter noen år med skreddersydde kurs for kjedekunder, er de nå klare
for å begynne med åpne kurs igjen.
-Vi har fått mange henvendelser fra kunder som ønsker kurs. Kompetansen har vi
hatt hele tiden, og nå har vi også en organisasjon med ressurser til å satse mer på
kurs, sier trade marketeer Villen Hernes.
I første omgang vil vi tilby optikkfaglige
kurs, men om ikke lenge starter vi også
med salgskurs. Det blir veldig spennende
og vi gleder oss veldig, sier Hernes.
Essilors kursprogram, ENOP*, er faglige kurs for optikere og butikkmedarbeidere. Kursene tar for seg de forskjellige
temaene på en grundig måte, men er
samtidig lette i formen. De er praktiske
og bruker case fra vår egen bransje.
De tre ENOP-kursene Essilor kommer til å sette opp i starten, er
ENOP 1 GRUNNLEGGENDE OPTIKK,
en kombinasjon av basiskunnskap i optikk, praktiske oppgaver med vekt på
riktig glassvalg og bruk av produktkatalogen. Kurset er et godt tilbud til butikker
som ikke har så mye tid til å drive opplæring av ansatte uten optisk bakgrunn.
ENOP 3 PROGRESSIVE MANAGEMENT. Progressive glass er de teknisk
mest avanserte produktene vi kan tilby
våre brillebrukere, men også de optisk
mest følsomme. God produktforståelse,
riktig gitt korreksjon etter vurdering av
utmålt refraksjon og kontrollert tilpassing, gir optimal individuell utnyttelse av
glassene – og enda mer fornøyde kunder.
Kurset er beregnet for optikere.
ENOP 6 Godt syn på arbeidsplassen er
et kurs som er utviklet etter ønske fra
tidligere Progressive Management-deltakere. Synskorreksjon på arbeidsplassen
demonstreres gjennom praktiske case,
gjennomgang av ulike typer dataglass og
vurdering av løsninger.
Vi setter også opp et instrumentkurs,
med fokus på funduskamera og OCT.
Her blir det praktiske råd, tips og triks.
*ENOP = Essilor Norges Opplæringsprogram
Kursdatoene er ikke spikret enda, og
Essilor kommer til å annonsere kursene
både her i Optikeren og på e-post til sine
kunder. Ønsker du mer informasjon om
kursene, ta kontakt med Villen Hernes på
975 78 250 eller [email protected]
Brillemote i København
Brillemessen copenhagen specs satser på originalitet og kvalitet i vakre
historiske omgivelser midt i København. Messen arrangeres umiddelbart
etter MIDO, 8.-9. mars, og det nyeste nye vil bli presentert. Utstillerne
kommer fra hele verden, selv om de fleste vil være danske.
Tekst: Inger Lewandowski
Kvalitet fremfor kvantitet
- I forhold til MIDO og SILMO er copenhagen specs en relativt liten messe, svarer
messearrangør Morten Gammelmark. Vi har valgt å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet, det vil si at vi ikke ønsker så
mange utstillere som mulig, men derimot
at de skal være nyskapende eller trendsettende innenfor brilledesign. Samtidig
har vi valgt å holde messen i vakre historiske omgivelser i det mer enn 100 år
gamle Lokomotivværkstedet midt i København (nær Tivoli, Strøget, Nyhavn og
Hovedbanegården). Dessuten er messen
annerledes fordi utstillerne ikke trenger å
ta med seg store set ups til sine stands.
På denne måten har vi forsøkt å lokke
spennende, men mindre virksomheter
til Danmark. Samtidig er det med på å
skjerpe fokus på brillene.
Gammelmark forteller at originalitet
og kvalitet er nøkkelordene for copenhagen specs, og at det i høy grad avspeiler
seg i listen av utstillere.
- Man kan møte alt fra etablerte navn
til små og mer nisjepregede produsenter
fra hele verden – fra New Zealand og Japan til Frankrike og New York. Men ettersom messen avholdes i Danmark og
danske designere utgjør en vesentlig del
av brillebransjen, vil det naturligvis være
et overveiende antall danske utstillere.
De siste trendene i et hyggelig miljø
Hvorfor skal norske optikere dra på denne
messen?
- De skal selvfølgelig dra på messen fordi
det er en god mulighet for å bli oppdatert
på de seneste trendene og fordi de kan
møte kjente og ukjente internasjonale
designere i et hyggelig, inspirerende og
avslappet miljø. Fordi messen arrangeres
rett etter MIDO vil det være splitter nye
kolleksjoner som utstillerne våre viser
frem på copenhagen specs.
Gratis adgang
Morten Gammelmark forteller at det er
gratis å delta som gjest på messen.
- Optikere skal bare gå til vår hjemmeside
www.copenhagenspecs.dk og registrere
seg som gjest. Der ligger det også informasjon om festmiddag lørdag aften og
hotellavtale med mer.
Optikeren 7/2013
67
Stipend 2014
Optikeren ønsker
sine lesere
En riktig God Jul
og
Et godt nytt År
Norges Optikerforbund utlyser
kontaktlinsestipend på opptil kr 15000
til forskning og videreutvikling
av kontaktologien.
Støtteordningen er åpen for
kontaktlinsetilpassere og studenter
på kontaktlinsekurs.
Styret i Norges Optikerforbund
behandler søknadene og tar endelig
beslutning om stipendutdeling.
Søknadsfrist: 10. Januar 2014
Nærmere opplysninger fås ved
henvendelse til
fagsjef Hans Torvald Haugo
NORGES OPTIKERFORBUND
E-post: [email protected]
Telefon: 23 35 54 50/90 63 68 26
UTLYSNING – ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER
VED HØGSKOLEN I BUSKERUD
Optometrisk synsrehabilitering – kurskode VUOR4014
• Målgruppe: autoriserte optikere som ønsker å ta en utvidet
rolle innen optometrisk synsrehabilitering.
• Kurssted: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for
optometri og synsvitenskap, Studiested Kongsberg
• Opptakskrav: Autorisasjon som optiker. Søkere vil bli prioritert
i henhold til opptaksreglement.
• Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i
henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller
godkjent realkompetanse får godtgjort 20 studiepoeng til bruk
i akademisk sammenheng.
• Søknadsfrist: 15. januar 2014.
• Antall deltagere: 15. Dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere,
vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere kursavgift
med færre deltakere.
• Kursavgiften er stipulert til: NOK 40.000,• Kursopplegg: Tre todagers samlinger på Kongsberg, samt
selvstudium/e-læring og praksis i mellomperiodene.
68
Optikeren 7/2013
• Planlagt kursstart på Kongsberg: fredag 21. februar 2014.
• Planlagte kurssamlinger (fredag og lørdag).: 21. og 22. februar,
4. og 5. april og 20. og 21. juni.
• Vurderinger: to obligatoriske oppgaver
(ingen avsluttende eksamen).
Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud
og Vestfold, Studiested Kongsberg, Postboks 235,
3603 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500.
Kursinformasjon og lenke til søknadsskjema (søknadsweb)
finnes på høgskolens nettsider: www.hbv.no
SØKNADSFRIST: 15. JANUAR 2014
Innsliping av brilleglass utføres
“ HURTIG LEVERING ! “
Sverre-Olav Kjølberg
- Vi har brukt vikarer fra OptikkPartner flere
ganger og er veldig godt fornøyd med det,
sier Sverre-Olav Kjølberg hos Interoptik
Kjølberg.
- Første gangen vi brukte dem var for ett og
et halvt år siden. Da hadde de nettopp startet opp, og vi hadde behov for en vikar. Etter
hvert viste det seg at behovet for vikar ble på
over ett år, men det visste vi ikke i utgangspunktet. Likevel var ikke dette noe problem,
OptikkPartner kunne hjelpe oss hele tiden.
Sverre-Olav Kjølberg forteller at samarbeidet med OptikkPartner har vært praktisk og
profesjonelt. Det at OptikkPartner tar seg
av lønnsutbetalinger, skattetrekk og alt som
hører med, har vært en lettelse for Interoptik
Kjølberg.
- Da vi etter hvert også skulle ansette en
optiker i fast stilling, hjalp OptikkPartner oss
med å finne den rette. Det er vanskelig å
vite hvordan er person er bare ut ifra intervjuer slik man vanligvis gjør det. Her hadde vi
muligheten til å bli kjent med flere optikere
gjennom praktisk jobbing som vikar i vår
butikk. Det gjorde valget mye lettere da vi
skulle ansette.
[email protected]
www.optikkpartner.no
SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER,
UTFØRER OGSå FORMENDRING
Tar imot alle typer innslipingsoppdrag.
Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.
Rask og god service
petter Halvorsen innslipningsservice
Postboks 214, 2021 Skedsmokorset
Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51
E-post: [email protected]
Besøk min hjemmeside på: www.peha.no
Maui Jim, manufacturer of premium
PolarizedPlus®2 sunglasses, is now
looking for a
Field Sales Executive - Norway
ALOHA! Maui Jim Inc, America’s fastest growing maker of
premium quality, polarized sunglasses is looking for a Field
Sales Executive. The qualified candidate will be placed in
Trondheim and work in Mid, West and North Norway.
Maui Jim is an international corporation with offices in 12
countries, composed of more than 500 employees.
If you are searching for a challenging opportunity in a
growth-oriented, customer focused organization which has
been built on providing phenomenal customer service with
a product of exceptional quality and leading technology, this
is the opportunity for you.
Required Experience and Skills:
Relevant education and 2 to 3 years outside field sales
experience
Experience in the optical or sunglass industry
Good knowledge in MS-office, iPad and iPhone
Fluent in Norwegian and English
If you are interested in joining our O’hana, please send your
CV to [email protected]. For more information
visit www.multimind.com, our international recruitment
partner.
Optikeren 7/2013
69
OPTIKER OG
BUTIKKMEDARBEIDER/
OPTIKERASSISTENT
SØKES TIL DRAMMEN
Er du vores
næste
dygtige
sælger i
det norske
marked?
Optiker L. Eriksen AS er en godt etablert optisk
forretning med lange tradisjoner i Drammen.
Vi holder til i gågata, og har derfor «normale»
åpningstider, hverdager 10-18, lørdager 10-16.
I januar reåpner vi i nyoppussede og oppgraderte lokaler.
Vi søker nå en optiker med kontaktlinsekompetanse
og en butikkmedarbeider/optikerassistent.
Både full- og deltidsstilling er aktuelt.
ExamVision er en dansk virksomhed, der fremstiller
”custom made” lupbriller til tandlæger og kirurger.
Vi sætter faglig stolthed, produktkvalitet og kundeservice
utrolig højt og nøjes ikke med mindre end det bedste.
Har du lyst til at sælge lupbriller af høj kvalitet til tandlæger ved siden af dit job, og bor du i Oslo, Bergen, Kristianssand, Lillehammer, Stavanger, Ålesund eller Tromsø.
Så send en ansøgning med CV til os inden d. 15.01.14.
Vi søker deg som:
• Er positiv og utadvendt
• Liker å yte god service, slik at kunden
får en god totalopplevelse
• Er selvstendig og allsidig, da du vil være
aktiv i den daglige driften
Optiker
L. Eriksen A/S
N. Storgt. 3, 3015
Drammen
Rette person vil kunne få mulighet til å bli
medeier i bedriften.
Tiltredelse januar 2014.
CV med referanser kan sendes til [email protected]
Spørsmål kan rettes til May Gunn B. Kveum, tlf 913 11 801
www.allianceoptikk.no
Dine arbejdsopgaver:
• Som en del af vores salgsteam, vil du være ansvarlig
for salg af lupbriller til tandlæger i dit område.
• Salgsarbejde, der er fokuseret omkring eftermiddagsog aftenmøder, opsøgende salg til tandlæger efter
aftale, messe deltagelse, kontakt til og samarbejde
med den lokale tandlæge forening osv.
• Der indgår endvidere aftersales service opgaver i
jobbet, disse er mindst lige så vigtige som salgsdelen,
da vi er kendt og respekteret for vores gode service.
Vi søger en erfaren optiker, der
• har en udadvendt personlighed, engagement
og et godt humør
• har en sælgende adfærd og lyst til at deltage på
diverse salgsmesser og kurser
• kan arbejde selvstændigt, disciplineret og har
overblik, også under pres
Hvad tilbyder ExamVision:
• En fuldstændig oplæring i vores produkter
• Et interessant og afvekslende job i en spændende
virksomhed
• Support fra Oslo og fra hovedkontoret i Danmark
• Forhold omkring aflønning aftales nærmere
Læs mere om os på
www.exam-vision.com
Ansøgning med CV sendes til:
Lone Jager Lindquist
[email protected]
Tlf: +45 2087 9060
70
Optikeren 7/2013
Optiker søkes til helt ny butikk
på Råholt, 30 min. fra Oslo S!
C)optikk Eidsvoll åpner i nytt Amfi-senter på Råholt, april
2014. Vi driver også Sundet Optikk i Eidsvoll sentrum,
siden 2001. I C)optikk er alt lagt til rette, vi velger det
vi ønsker å være med på!
Vi tilbyr:
- En jobb hvor du kan være med å bygge og forme din
egen hverdag
- Faglig og personlig utvikling gjennom
C)optikk’s mange kurs
- Varierte arbeidsoppgaver
- Gode betingelser
- 5 min til Gardermoen
Du er:
- Erfaren optiker, gjerne med master
- En person med stå på vilje og evne til å jobbe i team
- Engasjert, ærlig, selvstendig og utadvendt
Vi har øyelege i etasjen over, apoteket som nabo
og treningssenter i kjelleren.
Eidsvoll er i stor utvikling med sin nærhet til Gardermoen
Du kan bo i Oslo, men du får mye mer bolig for pengene på
Eidsvoll
Søknad sendes: [email protected]
For mer informasjon kontakt:
Optiker Lise Bjørnsen 63962230/45033981
Daglig leder Alexandra Holm
63962230/99340554
Kompetanse - valgfrihet
- omtanke
SØKER OPTIKERE
Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av
medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant
vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører.
Synsam inngår i Synsam Nordic med ca 400 butikker og en omsetning på SEKm 3000.
Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere
Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment,
og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende
optikerjobb i landets ledende optikerkjede. Du får faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og
gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under.
Ledige stillinger
Optiker:
• Synsam Gjøvik, Storgaten
• Synsam Nesodden
• Synsam Haugesund Amanda
• Synsam Ålesund
• Synsam Hundvåg (vikariat)
• Jacob Friis Ur-Optikk, Tromsø
Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb
Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197.
Du kan også kontakte oss på e-post: [email protected]
Optikeren 7/2013
71
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
NO-0157 Oslo
B - Economique
Save time and money!
Purchase your ticket online:
www.opti.de/en/tickets
Find it all at a glance:
www.opti.de
View what’s coming up. Encounter the inspiration.
Learn how to maximize your success: at opti 2014 the
entire optical sector will meet again to bring the future
to the forefront. Come and experience the dynamic
flair that only this distinctive trade show can pull off!
Contact:
ExpoService APS, Ulrike Møgelvang
Tel: (+45) 61 6600 98
[email protected]