Optikeren 07-2013 - Norges Optikerforbund
Nr 7 desember 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap www.optikeren.org God Jul Tema: Fargesyn Solspeilet på Rjukan Se alt klart og tydelig med en og samme kontaktlinse Og her Og her Se skarpt her Og her Nr.1 i verden1 AIR OPTIX® AQUA Multifocal 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 FØR tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene ETTER tilpassning av AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene 80,5 % 34,5 % 0,0 % 29,5 % 8,5 % AIR OPTIX® AQUA PureVision® Multifocal Multifocal kontaktlinser kontaktlinser 5,0 % 5,5 % 3,0 % nær 13,0 % 12,0 % 0,5 % 2,5 % 0,0 % Proclear® ACUVUE® OASYS® SofLens® FREQUENCY 55 Multifocal -kontaktlinser Multifocal Multifocal kontaktlinser for PRESBYOPI kontaktlinser kontaktlinser 3,0 % 0,0 % 2,5 % Andre BIOMEDICS EP kontaktlinser kontaktlinser Mest foretrukne linse I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX® AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger. *AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = 138 @ -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their respective owners. Important information for AIR OPTIX® AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to 6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur. References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over 2000 customers with AIR OPTIX® AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, 2009. See product instructions for complete wear, care, and safety information. © 2013 Novartis AG. 2012-295-06536. CIBA VISION® is now a part of Alcon, a division of Novartis AG. avstand mellomavstand AIR OPTIX® AQUA Multifocal kontaktlinser med unik Precision Profile Design for klart og tydelig syn på alle avstander** Les mer på airoptix.com og seethedetails.no CV/HW/AOMF/PA/12052013/NO 91014695 Prosentandel (%) av optikere kontaktlinser – optikernes valg til kunder med presbyopi 2,3 Innhold desember 2013 Nyheter Stråling, refleksjon og endelig sol på Rjukan torg................................. 6 Fikk operert inn en kunstig iris................................................................ 8 Ny brosjyre fra Blindeforbundet ............................................................. 10 Med Safilo til Italia................................................................................... 10 Verdens synsdag 2013 ........................................................................... 12 Verdens synsdag i EU parlamentet......................................................... 14 Nytt år og ny redaktør i Optikeren.......................................................... 16 Mirakelet Sauflon..................................................................................... 18 The miracle of Daily Disposables........................................................... 20 KKP-bygget på Kongsberg..................................................................... 26 25 år som helsepersonell 6 Norske optikere – 25 år som helsepersonell.......................................... 22 Optikerforskriften – slik ble den til.......................................................... 22 Et tilbakeblikk på optikerfaget i de siste 25 år....................................... 24 25 år som helsepersonell – fra et utdanningsperspektiv....................... 25 Tema: Fargesyn Førsteamanuensis og lysekspert Jonny Nersveen (til venstre) fra Høgskolen i Gjøvik. Sentral person i planleggingsarbeidet av solspeilet, og svært etterspurt av verdenspressen under åpningen. Her med et enkelt luxmeter for å måle belysningsstyrken på strålingen som ble reflektert ned på torget. Foto: Magne Helland Fargerike synsundersøkelser.................................................................. 28 Den fineste fargen jeg vet er rød............................................................ 30 Referat fra International Colour Vision Society (ICVS) 22. symposium.32 NOFs kliniske retningslinjer – hva sier de om fargesyn?....................... 34 Når rosa er den nye gulfargen................................................................ 36 Appen CVSimulator (Chromatic Vision Simulator)................................. 37 Fargesynstester med CAM og kliniske lanternetester .......................... 38 Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal fargebedømmelse................................................................................... 40 Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål................ 46 Fagartikkel 8 Ny undersøkelse: Øyets rotasjonssenter spiller en rolle for valg av glasstype..................................................................................... 48 Fagkonferanser Mye bra synsrehabilitering på Voksenkollen.......................................... 52 Overlege Jon Erik Slagsvold ved sitt spaltelampemikroskop. Her for inspeksjon av øyets fremre segment og et vellykket inngrep. Foto: Anne Kollandsrud Rapport fra American Academy of Optometry i Seattle........................ 56 Argus Expo 2013 godt besøkt i København........................................... 58 Faste spalter Leder: Tjuefem år som helsepersonell................................................... 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 MortenM i Optikeren............................................................................... 14 Nytt fra NOF og SI................................................................................... 60 Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted....................................... 61 Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter ................................... 61 Optikeren for 20 år siden: En faglig strid i Syns-Norge?....................... 62 SJOVS vol. 6, nr. 2 (2013)........................................................................ 63 Bransjenytt............................................................................................... 64 28 Forsidebilde: Sammen med internasjonal presse var Optikeren til stede på åpningen av solspeilet på Rjukan 30. oktober. Litt venting gjorde situasjonen ekstra spennende – men til slutt kom sola! Merk skyggene på bakken! Foto: Magne Helland I dette nummeret av Optikeren har vi valgt å sette litt ekstra fokus på fargesyn og fargesynstesting. Se side 28 og utover. Her tester doktorgradsstipendiat Elise W. Dees ved Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud en pasient (i bakgrunnen) med et Oculus hmc anomaloskop. Foto: Magne Helland Optikeren 7/2013 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post: [email protected] www.optikerne.no Optikerens internettog e-postadresse: www.optikeren.org [email protected] Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: 975 62 124 E-post: [email protected] Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: [email protected] Annonsesalg: Inger Consult v/Inger Lewandowski Telefon: 32 75 09 30 og 926 89 943 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/201410.01.201411.02.2014 2/201420.02.201420.03.2014 3/201406.05.201430.05.2014 Veiledning til artikkelforfattere: Se www.optikeren.org - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: Tjuefem år som helsepersonell Når du leser dette har vi kommet godt i gang med årets siste måned. 2013 er i ferd med å ebbe ut. Nok en gang er tiden moden for å summere opp året og reflektere litt over fortiden. Men like viktig er det å se fremover! Mest nærliggende er det kanskje først å tenke seg hele tjuefem år tilbake i tid – til 1988. Da ble optikerfaget dramatisk endret. Fram til våren dette året var all optikervirksomhet lovregulert som et håndverksfag. En egen forskrift hjemlet i den daværende helsepersonelloven trådte i kraft 22. april ved at den ble godkjent i Statsråd. Vi fikk Forskrift for godkjenning m.v. av optikere. I dette nummeret av Optikeren har vi fått tre personer, alle sentrale aktører den gangen, til å reflektere litt rundt hva som skjedde og hva denne lovendringen har betydd for den videre utviklingen av faget og bransjen. Skuer vi kun ett år tilbake, så har det også skjedd mye i optikerverdenen. Optikeren har hatt mange nyheter relatert til synsproblematikk, briller, kontaktlinser og nye behandlingsformer av øyesykdommer. Også i år har det vært rapporter fra messer, konferanser og hjelpeprosjekter. Vi har hatt et par leserbrev om forholdet mellom øyeleger og optikere og omtalt møtevirksomhet mellom de to profesjonene. En rekke fagartikler har stått på trykk i årets syv nummer, faget har fått en ny doktor med spisskompetanse på synsproblematikk hos diabetikere, og flere hederstegn og priser har blitt delt ut. Foruten et eget nummer med utfyllende stoff fra landsmøtet i Bergen, har vi i år hatt to temanummer. Et om leverandørleddet i bransjen, og et med en rekke kasuistikker. Dette bare for å ha nevnt noe. Det faglige hovedfokuset i dette nummeret av Optikeren er fargesyn, men den første nyhetssaken som møter deg er knyttet til en vill, men hundre år gammel idé. Folket på Rjukan har lenge savnet sol nede i bygda gjennom vinterhalvåret. Nå er problemet løst! For meg personlig markerer dette nummeret slutten på tre meget givende og spennende år som redaktør for Optikeren. Fra januar går jeg tilbake til min faste stilling som dosent på HiBu. Jeg benytter derfor anledningen til å takke for et meget godt samarbeide med Optikerens redaksjonskomite, og ikke minst med redaksjonssekretær Inger Lewandowski og Odd Arne Thoresen i Pagina AS. Odd Arne har siden 2005 vært Optikerens samarbeidspartner for grafisk formgiving. Dette betyr ansvar for utformingen av nærmere 60 enkeltutgivelser av Optikeren. Neste gang du åpner Optikeren vil du se et betydelige modernisert blad, men fortsatt et seriøst fag- og bransjetidsskrift for norske optikere. Den nye redaktøren ønskes velkommen. Endelig en redaktør med både journalistisk bakgrunn og meget god innsikt i faget og bransjen. Dag Øyvind Olsen ønskes velkommen og lykke til som ny redaktør. Han er utvilsomt rett man til rett tid. Nye samarbeidspartnere er også trukket inn for formgiving og trykking. Med dette ønsker vi i Optikeren hver enkelt en riktig god jul! Magne Helland Redaktør Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 10.-12. januar OPTI 2014 – The International Trade Show for Optics and Design (München, Tyskland) www.opti.de 19.-20. januar Eyecare 3000 (Glasgow, Skottland) www.eyecare3000glasgow.com/index.php Essilor presenterer Visioffice2: Ny design, berøringsskjerm og HD-kvalitet 7. -9. februar Optometridagarna 2014 (Gøteborg, Sverige) www.optikerforbundet.se/courses. asp?siteid=1&courseid=343 1.-3. mars MIDO 2014 (Milano, Italia) www.mido.it/index.php/it/ 8.-9. mars Copenhagen Specs (København, Danmark) http://copenhagenspecs.dk/copenhagen-specs/ 31. mars-3. april Vison 2014 - The International Society for Low Vision Research and Rehabilitation’s 11th International Conference on Low Vision (Melbourne, Australia) www.vision2014.org 25.-27. april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) www.optikerne.no Ta kontakt med oss for en prat om hvordan Visioffice kan øke din lønnsomhet! 16.-18. mai European Academy of Optometry and Optics – EAOO 2014 (Warsawa, Polen) www.eaoo.info 5.-8. juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) www.bcla.org.uk 17.-20. august Nordic Ergonomics & Human Factors Society Conference – NES 2014 (Inkludert tematikk rundt ”Visual Ergonomics”) (København, Danmark) www.nes2014.dk 26.-29. september Silmo 2014 (Paris, Frankrike) http://en.silmoparis.com/ 12.-15. november American Academy of Optometry 2014 (Denver, Colorado) www.aaopt.org For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs Medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Med Visioffice kan du: • Øke din inntjening betraktelig! • Tilby noe unikt til dine kunder • Synliggjøre kvalitetsforskjeller for kunden • Profesjonalisere kommunikasjonen med dine kunder • Selge Varilux S 4D-glass* www.variluxsseries.no *Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S 4D-glasset! Nyheter Stråling, refleksjon og endelig sol på Rjukan torg Tredevte oktober var en stor dag på Rjukan. Etter at ideen ble lansert hundre år tidligere fikk befolkningen endelig sola ned på Rjukan torg – også gjennom vinterhalvåret. Flere bilder optikeren.org Tekst og foto: Magne Helland FAKTA Solspeilet på Rjukan • Ideen ble lansert i oktober 1913 av bokholder Oskar Kittelsen • Ideen ble relansert i 2003 av kunstneren Martin Andersen • Ideen ble realisert og speilene offisielt åpnet 30. oktober 2013 • Tre store planspeil på hver 17 m2 (totalt 52 m2) • Montert oppe på fjellet (742 m) på nordsiden av Rjukan • Total kostnad ca. 5 millioner kroner • Speilene reflekterer sollyset ned på Rjukan torg (450 m lenger ned) • Refleksjonen av de tre speilene legges oppå hverandre for å kompensere for den naturlige spredningen av lyset • Strålingseffekten nede på torget er beregnet til å være ca. 80% av strålingen mot speilene • Datastyrt for hele tiden å belyse et ellipseformet areal på ca. 600 m2 • Styres av solcelle- og vindkraft • Heliostat (helios-, gresk for sol, og -stat, fra stasjonær) er fagordet for en anordning bestående av dreibare speil som kan styres slik at det reflekterte lyset hele tiden faller på samme sted Rjukan ligger dypt nede i Vestfjordalen. En dal med lang utstrekning i øst-vest retning, og med den høye og massive Gaustadtoppen (1883 moh.) rett i syd. Med en slik beliggenhet slipper ikke direkte sollys ned i dalen gjennom hele året. I Rjukan sentrum kommer ikke solen til i “mørketiden” fra oktober til mars. Solen skinner imidlertid godt oppe på fjellsiden nord for byen. Hva med å montere et gigantisk speil der oppe, og speile sollyset ned på torget? Oskar Kittelsen og Martin Andersen Med ca. 100 års mellomrom kommer to Rjukanpersoner på omtrent samme ide. 31. oktober i 1913 skriver bokholder Os6 Optikeren 7/2013 kar Kittelsen et leserinnlegg i lokalavisen: “Sollys på Rjukan om vinteren? En ide, der ser ut som en mulighet. Jeg fremsetter følgende ide eller forslag til løsning av ovennævnte spørsmål: Man oppstiller store, dreibare reflektorspeil oppe i aasen på nordsien av dalen, speil som først samler sollyset og hvorfra det saa igjen spredes som en lyskasterstraale ned over Rjukan by og dens glade innvaanere.” Kittelsens ide ender opp i glemmeboken i neste hundre år. Riktig nok sørger ingeniøren og industrigrunnleggeren (Norsk Hydro) Sam Eide for å få bygget en taubane som fra 1928 (NordEuropas første svevebane, Krossobanen) har kunnet bringe Rjukans befolkning fra dalbunnen og opp i sola på fjellet. I 2003 kommer så kunstneren Martin Andersen på ideen om solspeil, uten først å ha kjennskap til Kittelsens gamle ide – hva med å plassere et stort speil oppe på fjellkanten? Åpningen 30. oktober 2013 – en verdensnyhet Optikeren var til stede på åpningen av solspeilet i slutten av oktober. Og her var Optikeren ikke eneste “presse” som var til stede. Med godt forarbeid, god planlegging, PR-virksomhet over flere år, og en meget spenstig og “vill” ide, hadde Rjukan virkelig klart å sette byen på verdenskartet. Med et eget pressesenter i Rjukan bibliotek, mange nasjonale og internasjonale radio- og TV-team til stede, og et eget helikopter for at pressen skulle få se og filme Rjukan torg og Vestfjordalen fra luften, ble Rjukan virkelig satt på verdenskartet. En prat med en lysekspert og en optiker Optikeren valgte å slå av en prat med to personer på den offisielle åpningsdagen av solspeilet, 30. oktober. Begge to med et spesielt forhold til syn, stråling og synsproblematikk. Jonny Nersveen har mange optikere kjennskap til fra før. Han har i mange vært sentral innen lysmiljøet i Norge. Han har sittet som lys- og belysningsekspert i en rekke komiteer og utvalg, nasjonalt og internasjonalt, og har også vært involvert som fagperson og foreleser på kurs og i utdanningsprogrammer på HiBu. Han er nå ansatt som førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik, hvor han blant annet arbeider i Norsk forskingslaboratorium for universell utforming. Og selvfølgelig snakket vi også med optiker Knut Luraas, Rjukans lokale optiker. Også dette et kjent navn for Optikerens lesere. Han ble blant annet presentert i Optikeren nummer 6-2012, som første norske privatpraktiserende optiker med doktorgrad. En prat med Jonny Vi spurte først førsteamanuensis Jonny Nersveen om hans involvering i planleggingen av prosjektet og selve solspeilet. Jeg ble kontaktet av Martin Andersen høsten 2005. Han var på jakt etter en person som kunne noe om lys og sporet opp mitt navn. Jeg har imidlertid ikke vært direkte involvert i valget av løsningen med tre speil her på Rjukan, men vi så resultatet med ett speil i Viganella. I denne italienske landsbyen fikk de montert opp et mye mindre speil i 2006. Her kunne du ikke merke varme. Viganellas uttelling må sies å være svært sparsom. Speilet må være plant, dersom man skal bruke en todimensjonal heliostat. Å øke arealet på et plant speil øker bare arealet til området som belyses. Et stort speil gir stor vindbelastning og betydelig større påkjenninger på konstruksjonen på en fjelltopp. Tre små speil gir ikke denne problemstillingen. Her skal vi huske at energien som brukes for å posisjonere speilet er solcellepanel og en liten vindmølle. Det finnes ikke annen kraftforsyning der. Derfor kan Nyheter ikke speilene være veldig tunge. Men, hvis man bruker tre speil, så har man frihet i hvor stort areal som skal belyses. Man kan velge å overlappe om vinteren for å få varme, men spre det om sommeren (hvis det da i det hele tatt blir brukt om sommeren). I følge en del pressemeldinger fra VisitRjukan (www.visitRjukan.com) så skal strålingseffekten nede på torget være beregnet til å være ca. 80% av strålingen mot speilene. Stemmer dette? Dette kommer ikke fra meg. Jeg er litt usikker på hva som menes med dette. Mener man egentlig at lysnivået på torvet kan komme opp i 80% i forhold til om det hadde vært direkte sol, eller er det snakk om refleksjonsfaktoren ved speiling? Når flatene er rene, kan det nok tenkes at de kan være så effektive, men du får ikke samme effekt nede på torvet. Litt smuss og skitt vil føre til lysspredning på speilene, og atmosfæren vil spre lyset litt også. Basert på målinger du kjenner til – hva er typiske luxverdier nede på torget etter refleksjon fra speilene oppe på fjellet? Neppe høyere enn hva vi allerede har målt. På vinteren rundt 20.000 til 30.000 lux, som er et lavt nivå utendørs. En sommerdag i juni er 100.000 lux oppnåelig uten speil. Vet du om faren for øyeskader ved å se direkte på speilene ble vurdert underveis i planleggingsprosessen? Nei, dette har ikke vært noe tema. Det har nok også noe å gjøre med at når vi så på solspeilet i Italia, så var effekten der veldig mye lavere enn det vi har fått her på Rjukan. Effekten du får er betydelig lavere enn det sola selv representerer. Den effekten du får er som om sola speiler seg i en glassfasade eller i et vannspeil. Husk da at det finnes tre speil, men luminansen du oppnår blir spredd utover en større flate enn om vi så på sola direkte. Den summeres ikke til det tredobbelte. Speilene har ingen posisjon som er naturlig blikkretning, på torvet eller utenfor torvet. Bilene skal vekk. Hvis noen blir genert av lyset fra speilene, så er det jo fordi de bevisst stirrer mot dem. Det samme problem har du med solen. Men det skader nok ikke å be publikum ikke stirre direkte på speilene. En prat med Knut Hvordan ble ideen om å bygge et solspeil mottatt av Rjukans befolkning? Det var nok mange som mente at pengene solspeilet kostet kunne brukes på an- Skolebarna på Rjukan hadde fått fri for å få med seg solspeilåpningen. Det ble litt venting, men til slutt kom sola. Mange hadde på seg sine nye solbriller, gitt av Rjukan Synssenter Optometri. dre og viktigere ting, så som vann i svømmebasseng, eldreomsorg, forbedring av veier osv. Du kjenner igjen denne diskusjonen fra andre kommuner. Dette var nok meninger som var dominerende for den eldre garde, men noen så selvsagt et potensial i markedsføringseffekten. Hva har din vurdering vært underveis i løpet, og hvorfor valgte du å støtte prosjektet ved å gi 600 solbriller? Jeg har hele tiden likt tanken for solspeilprosjektet. Jeg har sett på dette som et ukonvensjonelt prosjekt, spennende og ikke minst nyskapende selv om selve ideen er 100 år gammel. Rjukan er bygget på innovasjon, og Samuel Eyde og Birkelands ideer ved grunnleggelsen av Norsk Hydro var og er et eventyr i norsk industrihistorie. Morsomt at ideen ble tatt frem igjen 100 år etter. Min sponsing av 600 solbriller er kun en liten gest tilbake til samfunnet her oppe – moro å kunne bidra på åpningen. Til hvem og hvordan ble disse solbrillene delt ut? Solbrillene ble delt ut til alle skolebarna i Tinn som deltok på åpningen av solspeilet. Med sol på torget hele året … forventer du en økning i solbrillesalget på Rjukan? Nei, tror nok solbrillesalget vil følge den vanlige trenden; vinterferie, påske og sommer. Masse skiturister her med Norges beste off-pist-muligheter i Gaustatoppen med økende tilstrømming. Jeg tror nok denne kundegruppen er viktigere enn solslikkerne på Rjukan torg. Vi bor jo som du vet nede i en trang dal uten sol. Jeg tar meg selv ofte i å kikke opp på fjellet for å se om solen skinner der oppe. Er det tid for en skitur eller er det bedre hjemme ved PC eller nettbrett? I det siste har jeg tatt meg selv i å kikke opp på fjellet fordi jeg lurer på om det er sol på torget. Rart hvordan man ubevisst endrer tankesett kun på bakgrunn av noe speil. Folk snakker med hverandre på en ny måte Noen uker etter åpningen får jeg en epost fra Knut. Han har da snakket med en kommuneansatt. Vedkommende har kontor nede på torget, og har siden solspeilåpningen observert fra sitt kontorvindu mange mennesker som har kommet for å se på dette fenomenet. Vedkommende fortalte at det var en blanding av Rjukanfolk – alle kjenner alle på Rjukan – og tilreisende. Det som var påfallende var at både kjente og ukjente snakket med hverandre. Alle var smilende og stemningen var god. Det er kanskje det som er ”kunstaspektet”i dette prosjektet? Optikeren 7/2013 7 Nyheter Fikk operert inn en kunstig iris I slutten av september hadde både VG og Agderposten store oppslag om en ny operasjon som ikke tidligere var utført i Norge. En 58 år gammel kvinne hadde fått operert inn en irisprotese for kosmetisk å rette opp en gammel øyeskade. Optikeren slår av en prat med overlege Jon Erik Slagsvold – øyelegen som utførte inngrepet. Tekst: Magne Helland - Foto: Anne Kollandsrud På øyeavdelingen på sykehuset i Arendal ble det i midten av september foretatt en helt ny operasjon. For første gang i Norge ble en individuelt tilpasset irisprotese operert inn i et tidligere traumatisert øye. En 58 år gammel kvinne fra Sørlandet fikk skadet begge øyne i en trafikkulykke i tenårene. Det ene øyet ble delvis reddet, mens i det andre øyet måtte en del av irisvevet som hadde kommet ut gjennom hornhinneperforasjonen, klippes bort. Etter denne trafikkulykken har så kvinnen i alle år vært plaget av et kosmetisk påfallende øye – et øye med et stort og uregelmessig “sort hull”. I mellom to pasientkonsultasjoner får Optikeren slått av en kort prat med Jon Erik Slagsvold på Kirurgisk klinikk på Øyeavdelingen på Sørlandet sykehus HF i Arendal. Han forteller entusiastisk om operasjonen og denne nye muligheten med irisproteser. Vi utførte først en vanlig grå stær operasjon med innleggelse av kunstlinse. Det ble anbefalt av vår tyske leverandør. Jeg har imidlertid nylig vært på en konferanse hvor kirurger fortalte om bruk av litt mindre irisproteser i øyne med den naturlige linsen intakt. Her må vi naturlig nok foreta en avveining da irisimplantatet uansett på noe sikt vil kunne fremskynde en grå stær. Hadde pasienten du opererte fått tilpasset kosmetiske kontaktlinser først? Ja, men dette var ingen suksess. Hun forsøkte en iris-påtegnet kontaktlinse. Disse linser blir dog sjelden fine. En irisprotese er laget etter foto av normaløyet og man kan ikke se protesen selv om man står tett på pasienten. Hva med mulig komplikasjoner? Det ser foreløpig veldig lovende ut. Mange komplikasjoner er ikke å forvente. Det øyet som ble operert ble jo operert for grå stær samtidig. Det hadde bare litt mer reaksjon enn etter en ordinær grå stær operasjon. Øyet er i dag blekt og fredelig. Silikon er jo et kjent materiale. Protesen blir sydd på to steder; det vil si til det som var tilgjengelig av rest-irisvev og til senehinnen. Vi valgte en “fast” protese. Det finnes også en “løsere” utgave. Hvor får du slike irisproteser fra? Dette er et forholdsvis nytt produkt, og det finnes ikke mange leverandører. Ledende på området er nok det tyske firmaet Dr. Schmidt Intraocularlinsen. De lager individuelt tilpassede foldbare irisimplantater (www.artificial-iris.com). Vi har så langt benyttet dette firmaet. Når norske optikere blir gjort oppmerksomme på dette så kan det hende at flere vil vurdere å henvise pasienter med gamle øyetraumer for vurdering. Det vil være veldig bra, for disse pasientene får naturlig nok ofte sekundært et psykisk traume ved at “alle” ser det unormale øyet; det vil si den “rare” pupillen. Ikke minst i vår tid er vi fokusert på utseende. Noen bryr seg selvfølgelig ikke, men mange, kanskje særlig menn bagatelliserer det først før man går dem nærmere på klingen. Det å rette opp det kosmetiske, selv om det kanskje ikke blir noen funksjonell bedring av synet, er viktig nok. De bør henvises via øyelege som kan bidra med en fyldig sykehistorie. Jeg vil tro at andre øyeavdelinger også vil utføre dette inngrepet. Så sant det ikke blir alt for mange henvisninger, vil vi prøve å behandle de som henvender seg til oss. Vår kompetanse vil da dessuten bli bedre. Kongenitale aniridier vil stor sett ikke egne seg for dette inngrepet. De er ofte ledsaget av feil i annet vevfortil i øyet. Det kan være uklar hornhinne, grønn stær etc. Det er mulig markerte medfødte iriskolobomer er en mulighet. Irisskader etter øyetraumer er kanskje best egnet. Vi snakker hele tiden om rekonstruksjon av iris. Irisproteser er nå lagt inn på barn helt ned i syv-åtte årsalder. Øyet ved første inspeksjon etter inngrepet. To små suturer er her fortsatt synlige i kanten av den påsydde irisprotesen. 8 Optikeren 7/2013 Sjekkliste for økt lønnsomhet i butikken Vil du ha ... Kryss av JA NEI ... stor valgfrihet ... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker ... kollegialt fellesskap FAG ... kurs og etterutdanning for optikere og butikkmedarbeidere ... gode kollegaer /sparringspartnere ØKONOMI ... ... ... ... ... god lønnsomhet lav innmeldings- og månedsavgift gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid eierandel i c)optikk lite og effektivt servicekontor BUTIKK ... innkjøpsmesser ... markedsmateriell og profilartikler ... ServeIT – journal og butikkdatasystem ... Privilegium fordelsprogram ... Volum - konsept for rimelige briller LINSER ... egen nettbutikk – hver butikk har sin egen nettbutikk, enkel administrasjon – du får alle inntektene ... Linseboksen – abonnement på linser Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. Nyheter Ny brosjyre fra Blindeforbundet Norges Optikerforbund (NOF) har relativt hyppig og omfattende kontakt med Norges Blindeforbund. Ikke sjelden er optikeren med på å formidle informasjon om Blindeforbundets mange tilbud og tjenester. Nå foreligger en ny brosjyre hvor målgruppen er foresatte til barn med synshemming. Tekst: Magne Helland Denne høsten har Norges Blindeforbund utgitt nok en ny brosjyre. “Blindeforbundet er her for deg som har barn med synshemming. Vi finner veien sammen!” er teksten på forsiden. Brosjyren er på totalt 15 sider. Den er beregnet på familier som har blinde eller svaksynte barn, men gir også viktig informasjon til dem som møter disse familiene, for eksempel optikerne. I brosjyren forteller Hege og Tage Gullstrand om sitt familieliv med tvillingene Emil og Ola som begge har synshemming. Her finner man informasjon om det offentlige hjelpeapparatet, rettigheter og Blindeforbundets tilbud til barn og foreldre/foresatte. Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra www.blindeforbundet.no/internett/fakta-ogpublikasjoner/brosjyrer/brosjyreoversikt. NOF anbefaler alle optikere å ha noen eksemplarer av slike brosjyrer lett tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint lesestoff med nyttig informasjon for alle, og denne gangen spesielt viktig informasjon for foresatte til barn med synshemming. Blindeforbundet er her for deg som har barn med synshemning Vi finner veien sammen! 10 Optikeren 7/2013 Med Safilo til Italia Tekst og foto: Maria Jahr I midten av oktober dro en gjeng fra Safilo Nordic sammen med 25 kunder fra Norge, Sverige og Danmark til Padoa utenfor Venezia i Italia. På programmet sto merkevarepresentasjoner, besøk til logistikksenteret og til fabrikken S. Maria di Sala – og selvfølgelig hyggelig samvær over god italiensk mat! Safilo ønsker gjennom slike aktiviteter å få et nært samarbeid og god relasjon til kundene sine. Gjennom å vise det flotte håndverket som utføres i fabrikken, får personalet i butikkene en historie å fortelle sluttkunden om produktet. Deltagerne på turen til Italia var først og fremst fra frittstående butikker, men også fra kjeder. Mange jobber allerede mye med Safilo og har flere av Safilos varemerker – andre ikke. Det var en interessant og inspirerende reise – med mye latter! Majoriteten syntes at besøket i fabrikken var spesielt interessant – det var imponerende å se alle de prosesser som kreves for å lage en innfatning. En mindre streik på flyplassen i Italia resulterte i at mange måtte bli en dag ekstra – men en dag til i vakre Venezia er jo ikke det verste når alt kommer til alt … Optikeren var til stede og en mer utfyllende reportasje kommer i Optikeren 1-2014. Får kontaktlinsekundene dine tørre og irriterte øyne av å jobbe på kontor? Da kan du la dem prøve DAILIES AquaComfort Plus ® ® Høsten er tiden for å oppholde seg innendørs. Men både hjemmeog kontormiljøet kan by på utfordringer for øynene. Klimaanlegg, oppvarmede rom og mange timer foran datamaskinen kan gi tørre og irriterte øyne1,2 – særlig hvis du bruker kontaktlinser. Alle disse faktorene inngår i en moderne livsstil. Men det betyr ikke at kundene dine må leve med symptomene som følger med. ® ® DAILIES AquaComfort Plus frigir fukt hver gang du blunker, hele dagen^3, og kan redusere symptomene på kontaktlinserelatert tørrhet som skyldes tørt inneklima og jobbing foran dataskjermen. Anbefal dem til kundene dine i dag! Tørrhet††: ✓redusert FREKVENS 2.0 DAILIES® AquaComfort Plus® (én uke) 1.5 Vanlige måneds- og ukeslinser (baseline) 1.0 Symptomfrekvensstatistikk fra 0 til 3, hvor 0 = aldri, 1 = av og til, 2 = ofte, 3 = alltid 0.5 0.0 p<0,001, p sammenlignet med baseline over én til fire uker References: †† Contact lens related dryness. ^I løpet av 18 timer. 1. American Optometric Association, 2006-2012, http://www.aoa.org/dry-eye.xml. 2. Kojima T, Ibrahim OM, Wakamatsu T, et al. The impact of contact lens wear and visual display terminal work on ocular surface and tear functions in office workers. Am J Ophthalmol. 2011; 152:933-940. 3. Laboratoriestudie med sammenligning av profiler for frigivning av fuktighet; signifikant resultat på 0,05-nivå. Alcon data on file, 2007. Frigiver fugt hver gang, du blinker Nyheter Verdens synsdag 2013 Verdens synsdag markeres hvert år over hele verden den andre torsdagen i oktober. I Norge ble dagen markert en rekke steder. Tekst: Anne Norvik Jervell Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har i mange år oppfordret sine medlemmer til å markere denne dagen som i år falt på den 10. Å fokuserer på viktigheten av å undersøke synet sitt for å unngå unødvendig blindhet og svaksynthet er med på å vise at optikeren tar samfunnsansvar. Den største årsaken til unødvendig blindhet og svaksynthet er mangel på en synsundersøkelse og mulighet til å få en synskorreksjon. Vi optikere har dermed et ansvar for at verdens befolkning får muligheten de har til å se. Gi en synsundersøkelse Norges optikerforbund har i mange år støttet opp om Optometry Giving Sight gjennom den årlige ”Gi en synsundersøkelse” kampanjen. På den måten ønsker man å bidra til at bærekraftige prosjekter kan gjennomføres. Norske optikere skal være stolte av å ha bidratt til at det sørlige Afrika nå har tilgang på øyehelseperso- nell. Vi har de siste årene samlet inn penger til å bygge opp en optometriutdanning i Malawi. Nå står nye utfordringer for tur. Mange norske optikere har hørt og lest om Hans Bjørn Bakketeigs fantastiske innsats i Europas fattigste land, Moldova. Tilgangen til optometriske tjenester er mer eller mindre ikke eksisterende og dette gjøres det nå noe med. I første omgang skal noen av landets øyeleger kurses innen optometri og målet er å etablere en fullverdig optometriutdannelse ved Universitetet i Chisinau. Brien Holden Vision Institute og Optometry Giving Sight støtter prosjektet. Også Norsk Utenriksdepartement har vist interesse. Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese utsendt informasjon om prosjektet og som har gitt et bidrag. Takk til Krogh Optikk som i mange år har markert Verdens Synsdag. Årlig har de vist sitt engasjement for unødvendig blinde og svaksynte gjennom bidrag til På IFOS pyntet studenter og ansatte seg i flotte t-skjorter, og besøkende på klinikk ble oppfordret til å gi et bidrag til Optometry Giving Sight. Fra venstre Tone Holmen Holmslet, Lisa Raugland, Kathrine Gabrielsen, Ann-Christin Webermann, Cecilie Onshuus Bjørset og Heidi Jeanette Brandsgård. Foto: Ellen Svarverud 12 Optikeren 7/2013 Optometry Giving Sight. Ved siden av å gi et solid bidrag til Optometry Giving Sight og arbeidet i Moldova, ble Verdens Synsdag markert med plakat og informasjon om prosjektet rundt om i butikkene samt informasjon på kjedens hjemmeside. Danske optikere vil bidra Det glade budskap om optometriprosjektet i Moldova har spredd seg til Danmark. Johan Farstad i Farstad Optikk tok initiativet til å markere dagen. T-skjorter med OGS-logo ble produsert og lokalavisen ble kontaktet. For hver brille som ble solgte denne dagen gikk 250 kroner til arbeidet i Moldova. Hele ti briller ble solgt i Farstad Optikk den 10. oktober. Et flott initiativ. Markering i Bergen For tredje året på rad samarbeidet Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland, og Norges Optikerforbund om å tilby Hordalands befolkning en ettermiddag med fokus på syn og øyehelse. Et variert program med foredrag som speiler et tverrfaglig samarbeid ble presentert de fornøyde tilhørerne. Takk til Sølvi Knudsen som har gjort en strålende innsats for Norges Optikerforbund i planleggingen av arrangementet på Verdens sysdag og i Fagråd syn i Bergen. Norges Blindeforbund med god tradisjon For tiende året på rad inviterte Norges Blindeforbund til markering av Verdens Synsdag. En god kombinasjon mellom musikk og det øyefaglige ble det også i år på Edderkoppen teater i Oslo. Årets trekkplaster var Ole Paus men også blinde Thomas Tvedt bød på nydelige selvkomponerte melodier. Øyefaglig var det fokus på hvordan oppdage og forebygge øyesykdom gjennom en åpen samtale mellom Sverre Fuglerud, Professor Bjørn Nicolaissen og optiker Anne Norvik Jervell. Nyopererte Nyheter Julie Slensvik fortalte om sin opplevelse rundt netthinneavløsning. Optikeren henviste henne til øyelege og reddet synet etter rask operasjon. Svaksynte Sven Runar Kristensen snakket om det psykiske rundt det å miste synet og hvordan han fikk hjelp av Norges Blindeforbund til å takle livet. Forskningspresentasjon på Ullevål Verdens synsdag ble markert også på Ullevål Universitetssykehus. Ulike forskningsprosjekter som Norges Blindeforbund støtter opp om ble presentert. Vi fikk høre siste nytt om AMD, Retinitis Pigmentosa og stamcelleforskning. Forskningsoptiker Gunhild Sandvik holdt en informativ og fin presentasjon om bakre partiell hornhinnetransplantasjon (DSAEK) som nå er den mest utførte formen for transplantasjon som utføres på Ullevål. Den har gitt personer med Fuchs og Bulløs keratopati en lysere hverdag. Det utføres mellom 300 og 350 hornhinnetransplantasjoner årlig på Ullevål. Ansvarlig for å skaffe hornhinner til transplantasjonene er sykepleier Linn Lillevold. Hun kunne fortelle at behovet for import fra USA stadig går nedover etter at arbeidet med å danne en egen hornhinnebank er intensivert. Ole Paus underholdt på Norges Blindeforbunds arrangement i Oslo i forbindelse med Verdens synsdag. Foto: Jørgen Juul Neste år faller Verdens Synsdag på 9. oktober. Det kan vi jo glede oss til! Optiker Sølvi Knudsen var Norges Optikerforbunds representant og planla og arrangerte et variert program i forbindelse med Verdens synsdag i Bergen sammen med Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland. Foto: Jørgen Juul Optikeren 7/2013 13 Nyheter Verdens synsdag i EU-parlamentet Optikernes egen europeiske organisasjon, European Council of Optometry and Optics (ECOO) lot ikke Verdens Synsdag gå upåaktet hen. De brukte like godt hele uken til å påvirke politikere og andre i det europeiske parlamentet i Strasbourg. Tekst: Inger Lewandowski Informasjonsstand Først og fremst dreide det seg om en todages informasjonsstand for å gjøre oppmerksom på øyesykdommer og viktigheten av å ha jevnlige synsundersøkelser for å unngå blindhet. Medlemmene av europaparlamentet, ansatte og andre besøkende hadde muligheten til å få tatt et bilde av sin retina, og de kunne lære mer om store øyesykdommer ved hjelp av to iPads som inneholdt en applikasjon. Et Xbox kjørespill ga besøkende mulighet til å ”kjøre bil” mens de hadde på seg briller som ga nedsatt syn. Det europeiske blindeforbundet (EFAB) informerte om glaukom, og det fantes skriftlig informasjon om synshelse på standen. Det ble i etterkant rapportert om at standen var full av folk hele tiden i løpet av disse to dagene, og ECOO er fornøyd med å vise seg fram fra en seriøs side overfor EU. Middagsdebatt Første oktober organiserte EFAG en middagsdebatt i det europeiske parlamentet med tittelen: Blindhet – den usynlige trusselen. Hva kan Europa gjøre? Målet med arrangementet var å gi politikerne kunnskap om unngåelig blindhet, presentere en oppfordring til handling og aller viktigst, å presentere en studie om kostnadene ved blindhet. Studien er gjort av Deloitte og viser hva øyesykdommer koster i syv europeiske land. Verdens synsdag var en anledning til å sette i gang en viktig debatt om hvordan disse dataene kan brukes og omformes til politisk handling. Antallet medlemmer av europaparlamentet som deltok overgikk selv de mest optimistiske forventningene, og medlemmene var engasjerte og formidlet tanker og anbefalinger for hvordan man skal kunne gi unngåelig blindhet den oppmerksomheten som den fortjener i EU og på nasjonalt nivå. MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk av tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til 2012. Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt var på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM laget nok en tegning basert på et nyhetsoppslag om synssvekkelser etter konsum av billig smuglersprit. Det kan være fristende med tilbud om“kjøp tre betal for en”, ikke bare for kjøp av briller! Kilde: Pressemelding fra ECOO ECOOs stand i Europaparlamentet i forbindelse med Verdens Synsdag ble godt besøkt. Foto: ECOO Med denne advarselen mot kjøp av billig smuglersprit avslutter Optikeren serien med tegninger fra MortenM. 14 Optikeren 7/2013 UV-beskyttelse, ikke bare for sommer og hud UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling* UVA UVB Synlig lys UV-blokkering UV-eksponering er ikke bare et problem som hører sommeren til. Strålene trenger seg gjennom skyene og eksponeringen kan bli så mye som 100 ganger høyere reflektert i snø1. Så dine kunder behøver beskyttelse som varer hele dagen, hver dag – til og med på vinteren. Hjelp dine kunder med å beskytte sine øyne fra de skadelige UV-strålene året rundt. Anbefal ACUVUE kontaktlinser sammen med beskyttelsesbriller og en bra hatt med brem for optimal beskyttelse; det eneste blandt de store kontaktlinsemerkene som blokkerer mer enn 98% av UVB- og 85% av UVA-stråler som standard på hele sitt sortiment.* ® Dine kunder vet hvordan de skal beskytte huden mot UV-strålene, du kan hjelpe dem å beskytte sine øyne. NO Også for skjeve hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ Les mer på www.jnjvisioncare.no *Alle ACUVUE® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on file 2012. 1. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: 250–258. ACUVUE ®, 1-DAY ACUVUE ® TruEye ®, 1-DAY ACUVUE ® MOIST®, ACUVUE ® OASYS ®, LACREON ®, HYDRACLEAR® og INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. © JJVC 2013. Nyheter Nytt år og ny redaktør i Optikeren For Optikeren blir 2014 et år med betydelige endringer. I løpet av høsten har en ny layout blitt utformet, og journalist Dag Øyvind Olsen er ansatt som ny redaktør. Allsidig bakgrunn innen ulike typer media kombinert med kunnskap til optometri og optikere gjør ham til rett mann på rett plass. Tekst: Inger Lewandowski Noen vil dra kjensel på navnet Dag Øyvind Olsen, og ja, det medfører riktighet. Indirekte har han jobbet i og for vår bransje i nærmere åtte år. Som Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons kontaktperson i Newswire har han skrevet pressemeldinger om alt fra utdanning av optikere og forskning ved Høgskolen i Buskerud til praktisk kunnskap om kosthold og syn, ferdigbrillenes mangler og farene ved morolinser. Dag Øyvind har vært innom det meste. Dette gir ham solid erfaring for å ta over som redaktør av Optikeren. Variert og allsidig bakgrunn Dag Øyvind Olsen er 43 år, oppvokst utenfor Flekkefjord og har sin journalistutdanning fra Australia. Han har lang og variert praksis innen journalistikk og media. - Egentlig har jeg jobbet som journalist siden jeg ga ut lokalavisa Måkeskriket fra femte klasse i barneskolen på Andabeløy, sier han til Optikeren. – Dette var et springbrett til gratisjobbing i Flekkefjord Nærradio, og senere betalt arbeid i Avisen Agder. Etter videregående skole og radiolinja ved Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand ble det mer lokalradiojobbing og studier. I NRK Sørlandet fikk Dag Øyvind allsidig erfaring som allround-reporter, og som journalist i Australia i fem år åpnet dørene seg for de store norske mediene, og til internasjonale aviser og pressebyråer. - Jeg fikk erfaring med alle typer reportasjer, fra å dele ut lusekofter til australske TV-kjendiser for Se og Hør til å skrive dybdesaker for Aftenposten og korte nyhetsmeldinger for NTB. I denne perioden leverte jeg også mye fagstoff til fagblader og lærte mye om å skrive for forskjellige målgrupper av lesere, sier han. Hvorfor Optikeren? - I min nåværende stilling i Newswire med ansvar for å skrive nyhetssaker for optikerbransjen, har jeg vært en trofast leser av Optikeren, og Optikeren er et flott fagblad som medlemmene er glade i. Bladet er seriøst og gir nyttig påfyll for medlemmene. Som journalist ser den påtroppende redaktøren mange muligheter for å videreutvikle innholdet i bladet. Blant annet ønsker han å gjøre bladets form litt strammere og spissere. Tidsmessig passer dette godt, da det i løpet av høsten har vært arbeidet med ny layout, som Dag Øyvind mener vil gi en enda bredere appell, ikke minst til yngre lesere. Han er klar på at også et medlemsblad må konkurrere om oppmerksomheten på linje med alle andre medier. Heldigvis har det vist seg at de mediene og fagbladene som vokser, er de som fyller en nisje, slik Optikeren gjøre. Dag Øyvind gleder seg veldig til å begynne i jobben som redaktør i Optikeren. Han gleder seg til å jobbe med forskjellige saker – alt fra småstoff til reportasjer. Og han håper at han får anledning til å treffe mange optikere både i Norge og utlandet. - Optikere jobber med noe veldig viktig, syn og øyehelse, men de er også kunderådgivere og selgere. Dette gir mange spennende innfallsvinklinger på stoff i bladet, sier den nye redaktøren, som gleder seg til å lede produksjonen av et medium som kan holdes i hånda, et eget blad. Optikeren nye redaktør Dag Øyvind Olsen håper å treffe mange optikere. Foto: Privat 16 Optikeren 7/2013 KJÆRE SYNSAM’ERE -TUSEN TAKK, DET HADDE IKKE GÅTT UTEN DERE På slutten av nok et spennende år vil vi benytte muligheten til å takke dere, våre flinke medarbeidere over hele landet, for en fantastisk innsats. Deres fleksibilitet, lojalitet, entusiasme og pågangsmot gjør at vi har en svært bra fart i butikkene, og bidrar også til at vi velger å fortsette å være offensive. Derfor vil vi som markedsleder investere i ytterligere nye butikker, oppgradere butikker over hele landet, og utvikle oss videre som Norges største, og etter vår mening - beste optikerfaglige miljø. VI ER GLADE FOR AT VI HAR DERE I RYGGEN NÅR OSLO NÅ STÅR FOR TUR: • Ny butikk i Bogstadveien åpner 14. november • Ny butikk i Karl Johans gate 6 åpner i desember • Nytt konsept på Bislet i desember • Nytt konsept og større lokaler hos Synsam Optikus i Lille Grensen etter jul • Ny butikk i nye lokaler på Aker Brygge åpner 2014 DERES UVURDERLIGE INNSATS GJØR OGSÅ AT VI HELLER IKKE TIDLIGERE I ÅR HAR LIGGET PÅ LATSIDEN: • Velkommen til gjengen hos Synsam Ålgård, Synsam Årnes, Synsam Ålesund og Synsam Revetal • Gratulerer med ny butikk i Vestby, Larvik og Sørlandssenteret • Gratulerer med nye lokaler og nytt konsept på Vinterbro • Gratulerer med nytt konspet på Bekkestua, Haugesund og Kristiansund Dette hadde vi ikke kunnet gjøre uten det engasjement og den stå-på-vilje som alle SYNSAMteamene over hele landet viser hver eneste dag i møtet med kundene. TUSEN TAKK SKAL DERE HA – VI ER STOLTE AV DERE! Hvis DU kunne tenke deg å bli en del av Synsamfamilien vår, så ta kontakt. Vi har alltid bruk for flinke folk! Mail oss på [email protected] Nyheter Mirakelet Sauflon I 20 år produserte den engelske privateide familiebedriften Sauflon kun kontaktlinsevæsker før firmaet i 2005 besluttet å ta opp konkurransen med de store kontaktlinseprodusentene. Nå er målet å bli tredje størst innen 2018, og nylig åpnet de et flott innovasjonssenter i Budapest. Tekst og foto: Inger Lewandowski I november i år åpnet Sauflon sitt nye opplæringssenter i Budapest med gjester fra inn- og utland. Senteret ligger vegg i vegg med produksjonslokalene og er utformet av en kjent ungarsk arkitekt, László Földes. Inngangspartiet strekker seg opp gjennom to etasjer og er høyt og luftig med lyse vegger og pastellfargede kontraster. Kursrommene i andre etasje nås ved å forsere broer i grønt glass. Selv sa Földes at han hadde tatt utgangspunkt i de lette og tynne produktene, kontaktlinsene, da han utformet kurssenteret. Til åpningen hadde det kommet optikere og Sauflon-representanter fra fjern og nær. Alle verdensdelene var representert – Sauflon satser stort. Så er de da også den kontaktlinseprodusenten i verden som vokser raskest. Målet er å bli tredje størst innen 2018. På det nye senteret ønsker Sauflon selv å lære opp og motivere sine kunder, kontaktlinsetilpasserne, og de ønsker å invitere forskere til å fortelle nytt. Men senteret er også tenkt å skulle fylle et behov for kundegrupper som trenger et sted for sine interne kurs. ”Senteret er her for dere” ble det poengtert, og Sauflon hjelper gjerne til med arrangementet. Et blankt ark Sauflons kontaktlinsedirektør Francis Erard fortalte om oppstarten av kontaktlinseproduksjonen, og han viste fram de første planene: Et blankt ark. - Det var det vi hadde – et blankt ark. På en måte skremmende, men også positivt fordi det betød at alle muligheter stod åpne for oss, sa han engasjert. – Men vi hadde satt oss et mål, og vi fokuserte hele tiden på dette målet. Nå er vi her og har lagt grunnlaget. I samarbeid med forskere på silikon fra det akademiske miljøet har Sauflon greid å utvikle et silikonhydrogel-materiale (SiH-materiale) som tiltrekker seg og binder vannmolekylene, noe som gjør produksjonen av Sauflons SiH-linser billigere og enklere. Dette er også bakgrunnen for at Sauflon som hittil eneste produsent kan tilby sfæriske, toriske og multifokale endags silikonhydrogellinser. UK Sales Director Bradley Wells uttrykte firmaets filosofi rundt endagslinser som en kombinasjon av tre faktorer: praktisk/komfort og helse/kostnader. I dag viser statistikk fra hele verden av 40% av alle linsebrukere benytter endags-linser. - Vi tror at dette markedet vokser, sa Wells, - det er ikke et spørsmål om ”hvis” men om ”når”. I dette fikk han uforbeholdent medhold av professor Nathan Efron, som holdt et timelangt foredrag om endagslinser: The miracle of Daily Disposables. Foredraget refereres i en egen artikkel side 20. Inngangspartiet i Sauflons nye innovasjonssenter er lett og luftig med masse lys. Midt på bildet ser vi VD for Sauflon Nordics AB, Henric Barck i samtale med Dame Mary Perkins (grunnlegger av Specsavers) og innovasjonssenterets arkitekt László Földes (til høyre). 18 Optikeren 7/2013 Vi presenterer endagslinser i et avansert silikon hydrogel-materiale til samme pris som hydrogel linser VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale eksklusivt tilgjengelig for optikere Nå cylin med fi r der styr e ker VERDENS FØRSTE endagslinse for astigmatisme i silikonhydrogel materiale VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale for presbyope Enten kundene dine trenger sfæriske, toriske eller multifokale kontaktlinser kan clariti® 1 day familien tilfredsstille behovet – enkle og kundevennlige priser. Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker Affordable innovation For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på: 85 22 65 71 eller [email protected] EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985 www.sauflon.no Nyheter The miracle of Daily Disposables Professor Nathan Efron fra Queensland University of Technology, Australia, holdt i november et timelangt innlegg i forbindelse med åpningen av Sauflons opplæringssenter i Budapest. Her så han tilbake på kontaktlinseutviklingen. Mye har skjedd på få år. Tekst og foto: Inger Lewandowski Begynnelsen var i 1994, fortalte Nathan Efron. – Da kom det to personer til meg med en idé om at kontaktlinser skulle kunne brukes dag og natt, men byttes ut hver andre natt. Jeg sa nei! Det å sover med kontaktlinser er problematisk! Men to år etter kom ideen om at kontaktlinser kunne kastes etter hver dags bruk. Nå finnes det 20 forskjellige produkter som brukes kun en dag. Nathan Efron presenterte en oversikt som viste at det er store forskjeller fra land til land. I Danmark bruker 70% av kontaktlinsebrukerne endagslinser – tilsvarende tall er i Norge på 50%, mens eksempelvis USA har 23%. Gjennomsnittlig på verdensbasis bruker 40% endagslinser. Men hvorfor er det så store forskjeller? Ifølge Efron er svaret først og Om 10 år vil nesten alle bruke endagslinser i silikonhydrolmaterialet, spådde professor Nathan Efron i sitt foredrag på åpningen av Sauflons utdanningssenter. 20 Optikeren 7/2013 fremst økonomi, og at endagslinsene er dyrere. Men er de nå så mye dyrere i praksis? Efron refererte til en ”cost per wear”modell som viser at når man tar hensyn til rensevæsker etc er endagslinser litt dyrere hvis man bruker dem hver dag 7 dager i uka. Men hvis du ikke bruker dem hver dag, er de ikke dyrere, sa han. Hva med nøyaktigheten? Er endagslinsene like nøyaktige som andre linser? Efron og kolleger sjekket. De kjøpte 150 linser og testet dem. Alle var innenfor toleransene som ble satt opp. – Vi kan altså stole på at linsene har den styrken som står utenpå pakningen, sa han. Bedret syn - Før var det ikke uvanlig at kontaktlinsebrukere hadde de samme linsene både to, tre og fire år, sa Efron og viste oss noen grufulle bilder av øyne med diverse infiltrater. – Synsskarpheten gikk naturlig nok ned etter hvert som tiden gikk. Nå som kontaktlinsene byttes ut oftere har brukerne ikke lenger slike infiltrater på øynene. Jo oftere linsene byttes, jo bedre er det. Men hva med miljøet? Blir det ikke mer søppel av dette? Nei, sa Efron, studier har vist at det ikke blir mer søppel ute hos brukerne, og i fabrikkene blir det meste av avfallet gjenvunnet. Hos Sauflon er gjenvinningen på hele 95%. - Endagslinser er ideelle for barn, sa Efron, og de fleste barn får endagslinser. Hva så med compliance? Bruker kontaktlinsebrukerne linsene slik som de skal? Nei, ikke alltid, mente Efron. Folk gjør dumme ting! I en undersøkelse ble det slått fast at 6 prosent av tilpasserne i USA anbefalte lenger bruk enn en dag!! Ikke til å tro, men likevel sant! Efron tror at det vil bli stadig mindre av dette. amme undersøkelse viste at 13% av S brukerne brukte kontaktlinsene lenger enn en dag, selv om de hadde fått riktig informasjon av tilpasserne sine. Komplikasjoner Sammenlignet med myke linser som brukes over lengre tid er risikoen for å utvikle korneale infiltrater 12 ganger mindre med endagslinser. Det viste seg allerede da de første endagslinsene kom og man kunne glemme væskene. Og da endagslinser i silikonhydrogelmaterialet kom i 1999 kunne man glemme enda flere problemer. Mange av de tidligere kjente øyeproblemene oppført på Efrons graderingsskala kan det settes en strek over når disse linsene brukes. Johnson & Johnson var først ute med endagslinser i silikonhydrogel, deretter kom Ciba Vision og Cooper Vision med sine linser. – Alle er teknologisk svært gode, sa Efron. Likevel mente han at Sauflons løsning med fornuftig DK-verdi og 60% vanninnhold er den smarteste. Fremtiden Nathan Efron viste et bilde av en vegg full av hyller med forskjellige typer kontaktlinsevæsker. – Slik ser det ut i dag, sa han, men viste straks hvordan han tror at veggen vil se ut om 20 år: Tom. – Jeg tror ikke det vil være behov for dem mer! I fremtiden vil 90-100% av alle kontaktlinser som selges være endagslinser. - Sauflon er i dag den eneste produsenten som tilbyr sfæriske, toriske og multifokale silikonhydrogel-endagslinser. Om ti år vil alle være der. - Endagslinser er et mirakel! avsluttet professor Nathan Efron sitt innlegg på åpningen av Sauflons innovasjonssenter i Budapest. RODENSTOCK PRESENTERER NY GLASSPRISLISTE 2014 Vår nye prisliste byr på mange godbiter! Vi er opptatte av å ha et transparent produktutvalg og -system, hvor kundene våre enkelt kan velge riktige glass til sine kunder. Jeg vil gjerne trekke fram noen høydepunkter. Våre nye glasskategorier Alle produktene våre har fått en fargekode. Disse fargekodene gjenspeiler glassenes kvalitet. En kunde som har valgt glass innen vår Excellence kategori (orange) kan som regel også anbefales et arbeidsplassglass i denne kategorien. Dette for å gjøre brillebyttet enklere. Nye generasjoner av Impression® og Multigressiv® Impression® 2 er pupilleoptimalisert. Dette gir kunden enda skarpere syn på alle avstander. Alle våre Impression® 2 glass kan også leveres med DNEye® optimalisering og Personal EyeModel. Dette vil gi riktigere styrke i alle punkter i glasset, og kunden kan utnytte 100% av sitt individuelle synspotensiale. Vi er de eneste som kan produsere ulik cylinderstyrke i avstands- og nærdelen i progressiv glass. Dette har tidligere kun vært tilgjengelig på Impression®, men leveres nå også på Multigressiv® 2. Kunden opplever inntil 25% bedre syn i mellom- og nærdelen av det progressive glasset! Som solglassentusiast ønsker jeg til slutt å minne om våre unike SunContrast farger. Vi har noe til alle anledninger. Prøv for eksempel SunContrast Drive: de er ypperlige til kjøring ved lav sol! Se fordelene i vår ¨Sunwear¨ app. Arvid Lauvlid, Seniorrådgiver og distriktsansvalig for brilleglass Kontakt og mer informasjon: 32 77 02 20 / www.rodenstock.net Rodenstock Norge ønsker alle en god jul og et godt nytt år! Vi gleder oss til å være din partner også i 2014. 25 år som helsepersonell Norske optikere - 25 år som helsepersonell 1988 markerte et veiskille for norsk optometri. I dette året ble fagets lovregulering endret. Vi gikk fra å være et håndverksfag til å bli et helsefag. Det har nå gått 25 år siden optikerforskriften (Forskrift for godkjenning m.v. av optikere (1988-0422 nr. 0309)) ble innført. Optikeren har bedt noen av de personene som var sentrale den gangen om å reflektere litt rundt prosessen bak lovendringen og fagets utvikling i ettertid. Mange var involvert i forarbeidet til forskriften, men følgende tre var spesielt sentrale: • Generalsekretær i NOF i 1988, Egil B. Stensholt • Avdelingsleder for Avdeling for optikk på Kongsberg Ingeniørhøg- skole (KIH) i 1988, Kjell Inge Daae • Sentral optiker/ressursperson i forbindelse med innføringen av Optikerforskriften i 1988, Stein Bruun Og ønsker du å “mimre” mer rundt dette særdeles viktige 25-års jubileet for faget og bransjen, så kan boken “Fra optikk til optometri - Norges Optikerforbund 1945-2005” (Inger Lewandowski og Stein Bruun, 2005) sterkt anbefales. I denne finnes mye interessant og viktig historikk – lovregulering er omtalt i et eget kapittel. NOF/SI-administrasjonen har boken fortsatt for salg! Magne Helland (redaktør) Optikerforskriften - slik ble den til Av Egil B. Stensholt Det første jeg tenkte på i forbindelse med forarbeidet til forskriften var det utrolige engasjementet og positive samarbeidet for å nå vårt lenge etterlengtede felles mål om å få en optikerforskrift. Alle var genuint interesserte Nærmest alle sentrale og betydelige aktører var genuint interesserte i få dette til. Det være seg enkeltoptikere, kjeder, leverandørene, skolen(e) og forbundet/ foreningene (inkludert Kontaktlinseforeningen og Norsk selskap for optometri). Uansett hvor man henvendte seg opplevde jeg at alle gjorde sitt ytterste for å komme med gode innspill. Vår oppgave var å «sy dette sammen» og tenke helhet. Det ble avholdt utallige møter. Interne og eksterne. Både formelle og uformelle møter. Ofte var det de uformelle møtene som var de viktigste. Det var her man kunne drøfte de vanskeligste områdene. Vi fikk større forståelse for hva myndighetene og andre beslutningstakere måtte ta hensyn til. I denne prosessen 22 Optikeren 7/2013 ble det veldig tydelig for oss at vi måtte ta hensyn til hvilken betydning dette hadde for samfunnet som helhet og i mindre grad våre særinteresser som optikere. En balanse mellom egne interesser, andre profesjoner og samfunnet. Ikke alle våre medlemmer hadde like stor forståelse for det. Jobbet kontinuerlig Første skritt var å komme i kontakt med beslutningstakerne. Både i byråkratiet og den politiske ledelse. Et svært tidkrevende arbeid, hvor man alltid måtte være beredt og ha planene klare om muligheten bød seg. Det kunne gå måneder mellom hver gang. Da var det godt å ha noen som både kjente byråkratiet og viste hvilke personer som var de viktigste å møte. Uten disse døråpnerne hadde det blitt ekstra tidkrevende og vanskelig å komme i posisjon. Når kontakten først var etablert, var det avgjørende å skape tillit og tenke helhet. Gradvis fikk man muligheten til å komme med mer konkrete inn- spill. Da var det avgjørende at man kunne se konsekvensen av disse forslagene fra flere sider. Til slutt ble vi svært involvert i selve utformingen av forskriften. Under hele dette arbeidet var det en liten gruppe meget sentrale optikere som jobbet kontinuerlig med evaluering/kommentarer og nye forslag. Jeg var bare en i teamet og «budbringeren», den som la det fram... På dette tidspunktet ble det noen få enkeltoptikeres særinteresser og soloutspill, som ble den store utfordringen. De skulle bare vite hvor nær vi var ved å få en forskrift vi overhode ikke kunne leve med på grunn av utspillene deres. Jeg brukte uforholdsmessige mye tid i byråkratiet og i offentlige fora for å forklare og oppklare. Det var utrolig frustrerende. Da var det en stor fordel at tilliten allerede var godt etablert. Frå håndverk til helse Det var tross alt greiere å forholde seg til at Håndverkerforbundet og Mesterbrevsnemda tviholdt på optikerfaget og 25 år som helsepersonell gjorde alt de kunne for å beholde oss som et håndverksfag. I denne prosessen var Tor Løvholt av avgjørende betydning. Han sørget for å åpne noen dører som førte til møter med statsråden i næringsdepartementet. Han forsto vårt ønske om å bli autorisert helsepersonell og dermed overføre oss fra håndverksfag til helsefag. Jeg tør ikke tenke tanken om han også hadde tviholdt på oss som håndverksfag. I Norge hadde vi en stor fordel av at Norges Optikerforbund var en organisasjon for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det var utrolig viktig. I andre land med to organisasjoner, en for arbeidsgivere og en for arbeidstakere slet de veldig. Disse ble fort uenig i arbeidet vedrørende lovregulering og dermed strandet arbeidet gang etter gang. Hele bransjen var med. NOF, skolen(e) og butikkene (eier og ansatte) og leverandørene. Alle hadde et felles mål. Det var helt avgjørende. Hjem på morgenkvisten Det ble lange dager og netter. Det var ikke uvanlig at det var helt stille i bygget når jeg gikk hjem. Men en gang oppdaget jeg en person i bygget, noe jeg ikke ventet. Jeg spurte litt bryskt hva vedkommende skulle og oppdaget i samme øyeblikk at det var avisbudet. – Nå var det på tide å komme seg hjem. Jeg fikk et godt og nært samarbeid med saksbehandler Trine Fernsjø. Jeg våget å tenke høyt sammen med henne og diskutere for og imot – vedrørende optikere, andre profesjoner, befolkningen og samfunnet som helhet. Opparbeidet til slutt en tillit slik at vi fikk komme med konkrete forslag. Det hastet Trine Fernsjø var gravid og hadde termin ikke lenge etter vårt planlagte landsmøte. Det hastet for oss begge. Det ble derfor veldig viktig for oss å avslutte arbeidet mens hun enda var i jobb. En dag måtte hun være hjemme. Tidsfristen nærmet seg og jeg ble ”bud” mellom departementet og hennes hjem. Nye forslag ble fraktet fram og tilbake. (Det var før emailens tid). Vi holdt fristen, slik at det kunne ”bankes” igjennom samtidig som vi avholdt vår landsmøte 22. april 1988. Lovreguleringen la grunnlaget og starten på vår nye profesjon. Uten den ville vi aldri ha kommet ditt vi er i dag. Gradvis mer og mer helse og mindre og mindre håndverk. Samtidig som vi må være våkne og ikke glemme håndverket helt. Generalsekretær i NOF i 1988, Egil B. Stensholt. Foto: Inger Lewandowski Optikeren 7/2013 23 25 år som helsepersonell Et tilbakeblikk på optikerfaget i de siste 25 år Av Stein Bruun Litt historikk Optikerfaget hadde historisk sitt utspring i instrumentmakerfaget. Dette var delt inn i undergrupper, slik som nautisk instrumentmaker, optisk instrumentmaker, og landmålingsinstrumenter. Det legale grunnlaget lå i «Håndverksloven». Denne var gammel og hadde lenge ventet på en revisjon. I 1970 ble det gjort et forsøk på å legalisere optikerfaget i Norden under en felles nordisk optikerlov. Etter heftige innvendinger, bl.a. fra Svein Hommerstad, ble lovforslaget lagt vekk. Nevnes må også «Instrumentresolusjonen» fra 1936 der optikere ble forbudt å bruke En meget sentral optiker (også) på den tiden, Stein Bruun. Foto: Sven Hauge 24 Optikeren 7/2013 visse typer av undersøkelsesutstyr, som for eksempel keratometer. Neste forsøk kom i1975, da forsøkt regulert i den nye «Helsepersonelloven» av 1974. Jeg ble av Sosialdepartementet spurt om å sitte i arbeidsgruppen, der også Jakob Kjell Hultgren satt som representant for Undervisningsdepartementet. Det ble laget et helt nytt forskriftssett tilpasset optikerfaget med hjemmel i den aktuelle loven. Resultatet ble «NOU 1976:29 Optikerfaget og helsesektoren». Dessverre kom det protester fra gruppens oftalmologiske representant. Grunnlaget for en tidsmessig lovregulering var imidlertid med dette lagt, men tiden var ennå ikke «moden». Den endelige godkjenningen kom som kjent i 1988. Gunnar Horgen og undertegnende ble valgt inn i det nyopprettede «Sakkyndig råd for optikerfaget». Det jeg husker mest fra denne tiden var alt arbeidet med overgangsreglene. Dette var et meget omfattende arbeid. Mange søkere hadde dårlig dokumentasjon fra praksis. For at alle skulle få sin «sak prøvet» ble det satt i gang et stort kursprogram i form av «Godkjenningskurs» (GK-kurs). Her kom KIH (senere HiBu) sterkt inn i bildet som kursarrangør. Etter den siste revisjonen av Helsepersonelloven ble vårt forskriftssett erstattet med mer generelle formuleringer der prinsippet om forsvarlighet i yrkesutøvelsen står sentralt. Utviklingen Ble vi noen gang et «Helsefag?» Legalt sett - Ja! Enkelte vil nok si at vi ikke helt passer inn blant de tradisjonelle helsefagene – for mye børs og katedral. Til det er å si at jo, det er elementer av salg i vårt fag. Dette er et viktig element som bidrar til at vi er i stand til å gi en helhetlig tjeneste. Internt har vi nå også et omfattende sett av etiske regler, kliniske retningslinjer og et detaljert kompetansekrav. Klagebehandling foregår i et eget uavhengig klageutvalg som inkluderer juridisk ekspertise. tter adskillig forarbeid fikk vi i 2004 adE gang til å benytte visse medikamenter til hjelp i diagnostikken. Dette utløste i sin tur et omfattende kursprogram i form av GKD-kurs. Etter at kompetansegivende undervisning etter hvert ble inkludert i bachelorgraden, steg antall optikere med godkjenning raskt og omfatter nå mer enn halvparten av NOFs medlemmer, ca. 750 personer. Markedsføringen av optikk i media utføres nå i stor grad i regi av kjedene. Det er interessant å merke seg at blant annet legestanden gjennom sin markedsføring av visse tjenester, som refraksjonskirurgi og plastisk kirurgi, er vel så kommersielle som vårt fag blir beheftet med. Fremtiden Fra «håndverk til helse» har i historisk perspektiv vært en rask utvikling. Grunnutdanningen for å oppnå autorisasjon foregår på høyskolenivå. Skolen har et eget masterprogram, utviklet i samarbeid med et amerikansk universitet. Den akademiske staben teller et stort antall undervisere på doktorgradsnivå. Postdoktorgradsforskning forekommer i flere miljøer på skolen. En sammenslåing mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold er en realitet fra januar 2014. Noen vil nok mene at avstanden fra doktorgradsnivå ned til den «alminnelige» optiker «på hjørnet» eller i storsenteret, er meget lang. Mulig det, men faktum er at norske optikere har hatt en nesten utrolig motivasjon til å videreutdanne seg – uten at det vil gi umiddelbar økonomisk gevinst. Aktuelle områder for videreutdanning er pediatrisk optometri og synsrehabilitering. Enkelte ser nok også for seg at optikere skal få adgang til et begrenset utvalg av terapeutika for å kunne behandle visse øyesykdommer. Dette er kontroversielt, men bare fremtiden får vise om dette er en riktig vei å gå. For en som startet sin optikerkarriere med håndsliping av brilleglass er veien frem til dagens kunnskaps- og ferdighetsnivå, nesten utrolig. 25 år som helsepersonell 25 år som helsepersonell – fra et utdanningsperspektiv Av Kjell Inge Daae Med helsefaglovreguleringen, som kom i 1988, fulgte krav til både etterutdanning og fagplaner for den“nye”optikeren. Kanskje vi ikke så rekkevidden så klart den gang. Kompetanse og forskning fikk nå ikke bare en mening, men ble en nødvendig del av hverdagen på høgskolen. Nå var målet doktorgrader, forskning og professorater. Heldigvis hadde Norges Optikerforbund i flere år støttet en slik utvikling, og nye kull av studenter ble mer og mer bevisst hvilken blomstrende fremtid som ventet dem i faget. Det formelig sprutet fram talenter, og på grunnplanet økte kravet om å få være med på den faglige utviklingen. Det kulminerte ved årtusenskiftet, da det store masterprogrammet ble etablert i samarbeid med Pennsylvania College of Optometry (PCO) – senere Salus University. Med i overkant av 300 deltagere fra hele landet, og også innslag fra Danmark og Sverige, fikk optikeren virkelig styrket sin posisjon i hele systemet. Mange strakk sin praksis over tradisjonelle grenser. publikum? En mer komplisert hverdag for folk flest, intensive arbeidsforhold og en teknologisk utvikling av brilleglass, kontaktlinser og undersøkelsesrutiner/ instrumentering; uansett kan man si at visjonen og målet om en plass i førstelinjetjenesten for øye-helse var et godt valg. Selv om kontakten mellom optiker og øyelege var god på lokalt nivå, ville profesjonsinteresser og en tradisjonelt konservativ helsemyndighet sørget for å holde optikeren på armlengdes avstand. Med publikums beste for øye argumenterte man seg fram til en tilfredsstillende løsning. NOFs “politikere” var flinke til å sette pasientenes og publikums behov som primær argumentasjon. Gjennombruddet i 1988 Det var ikke så lett å se for 25-30 år siden hvor utviklingen av optikerfaget ville ta veien. En tid hadde man en todeling, en teknisk del og en optometri/helse-del. Uten gjennombruddet som helseperso- nell i 1988 ville de gamle håndverkstradisjonene på sikt fått en stille død. Både kjededannelse og sentralisert produksjon ville sørget for det. Med en aktiv og blomstrende optometri vil faget klare å håndtere alle sider ved syn og synshjelpemidler, det trengs ikke noen egne yrkesgrupper. Optometrien har hatt en rivende utvikling i Europa; ECOO er organisasjonen som har samlet og løftet nivået. Og mulighetene for en utvidelse av praksis har vist seg i UK hvor helsemyndighetene har pålagt optikere visse terapeutiske oppgaver. Og ser vi til USA, noe man absolutt bør når det gjelder å se utviklingstrekk, er både bruk av terapeutiske medikamenter og mindre kirurgiske inngrep på dagorden. Utviklingsvogna ruller fortere og vi kjenner ikke framtidens krav. Da er det bare ett råd å gi, “education before legislation”. På utdanningsstedet skal grenser tøyes og kompetanse bygges. Og husk – det vokser ikke mose på rullende sten! En imponerende kompetanse Det var en virkelig forløsning, og på Høgskolen ble det bygget opp en imponerende kompetanse og systematisk forskningsvirksomhet. Dette var en utvikling som startet 35 til 40 år tilbake, og her var den offisielle endringen fra håndverksfag til helsefag i 1988 virkelig avgjørende. En utvikling som ikke kunne ha startet som helsefag, men som heller ikke kunne ha endt som et teknologifag. De samme utviklingstrekk finner man igjen i de fleste land som man kan sammenligne seg med, spesielt i Europa. Fokus på helsefag Jeg vet ikke hvor og når det ble et bevisst mål å bli helsefag, heller ikke hvilken plass og rolle optikeren da skulle innta. Heller ikke vet jeg hvordan øyelege/ optiker-forholdet naturlig ville ha utviklet seg. Var det et behov for avlastning av øye-helsetjenester, eller så man en utvidelse av praksis gjennom krav fra Avdelingsleder for optikerutdanningen på Kongsberg Ingeniørhøgskole (KIH) i 1988, Kjell Inge Daae. Foto: Magne Helland Optikeren 7/2013 25 Nyheter KKP-bygget på Kongsberg Alle på Kongsberg vet hva KKP står for, og alle vet at det har noe med flytting av høgskolen å gjøre. En del av dette prosjektet innebærer flytting av høgskolens aktiviteter inn i et nytt bygg mer sentralt i Kongsberg. Optometrisutdanningen skal også inn i nye lokalene, og dette allerede fra studiestart høsten 2015. Tekst og foto: Magne Helland Et meget omtalt og kontroversielt prosjekt på Kongsberg har vært planleggingen av en ny Kunnskaps- og kulturpark (KKP). Politikere og engasjerte Kongsberginnbyggere har over flere år diskutert denne saken. Diskusjoner har gått i alt fra formelle politiske møter, til store og små avisoppslag. Det har vært heftige leserinnlegg i lokalavisen og stor aktivitet i sosiale medier. Nå er imidlertid beslutningen fattet og spaden satt i jorda. Fra nettsidene til prosjektet - http:// kongsberg-kkp.no - heter det: “Det planlagte kunnskaps- og kulturtorget på Vestsida ligger i Hasbergtjerndalen. Det skal bli et anlegg for kunnskap, kultur og innovasjon, og ei storstue for Kongsberg og Kongsbergregionen. Nybygget skal romme Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsksenter, bibliotek, kino, Musikkteatret (storsal) og kontorer for Kongsberg kommune. Studentsamskipnaden i Buskerud skal stå for kafédrift.” I følge HiBus nettsider har rektor og professor Gunnar Horgen også uttrykt glede ved prosjektets endelige beslutning. Han har koordinert de faglige inn- spillene fra HiBu inn i KKP-prosessen, og fulgt arbeidet tett hele tiden. - Vi har hele tiden hevdet at her får vi gode arbeids- og utviklingsmuligheter, og ikke minst god kontakt med næringslivet og byen forøvrig. - Høyskolen vil nå bli en mye mer markant aktør i bybildet, sier Horgen. Han gleder seg også til et tett samarbeid med kulturlivet på Kongsberg. Fra prosjektets nettside kan du følge utbyggingen. Via “Se hva som skjer i Haspa” legges det ut et oppdatert webbilde hvert sjuende minutt. Byggingen av KKP-bygget er i gang. Plasseringen i Hasbergtjerndalen rett vest for Kongsberg kirke har vært omdiskutert! 26 Optikeren 7/2013 Historien bak Claudia Schiffer elsker 60- og 70-tallet. Hun har plukket ut sine favorittmodeller fra denne epoken. Disse er så redesignet slik at form, uttrykk og stil passer inn i dagens motebilde. Kolleksjonen er delt inn i 3 stilarter: Vintage, Boyfriend og Oversized. Claudia Schiffer kolleksjonen er moderne, stilsikker og tidløs. Kolleksjonen tar deg nærmere inn i Claudias verden, da den består av inspirasjon fra hennes liv og interesser. Alle modeller er oppkalt etter trær. Hennes yndlingsfarge er grønn, og hun simpelthen elsker edderkopper. Rodenstock ser frem til å presentere Claudia Schiffer by Rodenstock for deg fra januar 2014. Tema: Fargesyn Fargerike synsundersøkelser Fargesyn er en viktig del av vår hverdag og hvordan vi tolker verden rundt oss. Ikke alle har normalt trikromatisk fargesyn, og noen opplever at fargesynet endres som følge av patologier som rammer øynene. Optikerens rolle er viktig også når det gjelder pasientens fargesyn og -svakheter. Tekst og illustrasjoner: Elise W. Dees, PhD-stipendiat, Institutt for optometri og synsvitenskap, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud I mørket er alle katter grå sies det, og vi har alle erfart at fargediskriminering ikke er mulig under skotopiske forhold (i mørke). Dette skyldes at det kun er stavcellene som fungerer under disse lysforholdene. Stavcellene er en fotoreseptortype med kun ett pigment, og kan derfor ikke skille mellom ulike bølgelengder. Stavene formidler kun forskjeller i lyshet, noe som betyr at alle mennesker har akromatisk syn under skotopiske forhold. Trikromatisk fargesyn baserer seg på tre ulike typer pigmenter i tappecellene, populært omtalt som blå-, grønnog rød-tapp. Det korrekte er imidlertid å navngi tappecellene ut fra hvilken del av det synlige spektrum de har maksimal sensitivitet i: kort- (short, S-tapp), mellom- (medium, M-tapp) og langbølgede (long, L-tapp). Sensitivitetskurvene til de tre tappepigmentene overlapper, og i kombinasjon med tappenes ulike reaksjon på forskjellige bølgelengder gir dette oss trikromatisk fargesyn, hvor vi kan diskriminere bølgelengder i hele det synlige spekteret. Persepsjonen av farger er resultat av en kompleks interaksjon mellom fysisk lys i omgivelsene og det visuelle systemet. Evnen til å diskriminere farger avhenger av ulike typer faktorer, som hvilke typer tappepigmenter vi har, og forskjellen i maksimal sensitivitet til de ulike pigmentene. Belysningens spektralfordeling, materialets overflate og refleksjonskurve og fotoreseptorenes reaksjon på bølgelengde er andre faktorer som spiller inn. Det er ikke det at overflaten på objektene er ”farget” som gjør at vi kan diskriminere farger, men at ulike deler av lyset reflekteres fra overflaten og stimulerer fotoreseptorene. Farge er en kvalitativ 28 Optikeren 7/2013 egenskap det visuelle system gir til overflater, og blir relevant først når lyset treffer fotoreseptorene og stimulerer det visuelle system. Isaac Newton har uttalt: Rays are not coloured. Colours belong to the mind and not to the object. Bølgelengde er altså en fysisk kvalitet, mens farge derimot er en perseptuell kvalitet. Farger er med på å informere oss om overflaters egenskaper og gir oss et stabilt inntrykk av omgivelsene slik at vi kan forholde oss til verden på en realistisk måte (fargekonstans). Fargediskriminering hjelper oss til å skille objekter fra bakgrunnen, og objekter av ulik farge fra hverandre. Vi har nytte av fargediskriminering, og bruker det mer eller mindre bevisst, i de fleste av dagens gjøremål; farger sier noe om når frukten er moden, når kjøttet er ferdig stekt eller kokt, om huden er solbrent etc. Som optikere bruker vi vår egen fargediskriminering blant annet ved bedømmelse av rødt øye, blødninger og andre endringer på netthinnen. Fargesynssvakheter Ikke alle har normalt trikromatisk fargesyn; noen er fargesvake og noen helt fargeblinde. Rød-grønne fargesynssvakheter nedarves via X-kromosomet og har en forekomst på rundt 8% blant menn og 0,5% blant kvinner. Det betyr at 1 av 12 menn er fargesvake, og 1 av 200 kvinner. En endring i genkoden for M- eller L-tappepigmentet fører til at personen blir rød-grønn fargesvak og at tappenes spektrale følsomhet endres. Rød-grønne fargesynssvakheter defineres ut i fra om det er L- eller M-tappepigmentet som mangler. Dersom L-tappepigmentet mangler vil pasienten ha redusert sensitivitet for rødt- og langbølget lys, og der- med ha en protansvakhet. Pasienter som mangler M-tappepigmentet har redusert sensitivitet for grønt- og mellombølget lys og har en deutansvakhet. Graden av fargediskrimineringsevne avhenger av om pasienten er dikromat eller anomal trikromat: Rød-grønne dikromater har enten L- eller M-tappepigmentet i tillegg til S-tappepigmentet, og uttrykker den sterkeste graden av rød-grønne fargesynssvakheter. Anomale trikromater har tre ulike tappepigmenter, hvor det ene pigmentet har anomal eller forskjøvet sensitivitet (S- og 2 tappepigmenter som er nær hverandre enten i den mellomeller langbølgede delen av det synlige spekteret). Graden av anomal trikromasi avhenger av forskjellen i pigmentenes sensitivitet, og varierer fra mild grad med nesten normal fargediskriminering, til sterk grad og nærmest dikromatisk fargediskrimineringsevne. Blå-grønne fargesynssvakheter, tritansvakheter, nedarves via kromosom 7. Denne typen fargesynssvakheter kan forårsake S-tappedystrofi og har ofte en progredierende utvikling. Svakheten behøver derfor ikke å manifestere seg før i voksen alder. Forekomsten av tritansvakheter er i utgangspunktet lav (mindre enn 0,01%), men sannsynligheten er stor for at andelen er høyere enn vi kjenner til. Dette fordi den progredierende utviklingen gjør det vanskelig å avdekke svakheten. Hvorfor skal vi som optikere teste fargesyn? Mange optikere har kanskje stilt seg dette spørsmålet, og tenkt at det ikke har noen hensikt å teste fargesyn ettersom man uansett ikke får gjort noe med eventuelle svakheter. Dette er uheldig, siden visshe- Tema: Fargesyn ten for den fargesvake om at han/hun har en unormal fargediskrimineringsevne er viktig. Fargediskriminering er en stor del av menneskers hverdag, både bevisst og ubevisst, og vi er ofte avhengig av farger for å tolke omgivelsene. Fargekoding er mye utbredt i skolen, der en oppgave for eksempel kan være å telle antall gule, grønne, røde og brune ballonger. For en fargesvak kan flere av disse fargene se like ut, og han eller hun vil ikke være i stand til å svare riktig på oppgaven. Hadde oppgaven vært å telle antall firkanter, sirkler og trekanter, ville også den fargesvake mestret oppgaven. Vissheten om at noen farger vil være vanskeligere å skille for den fargesvake er derfor viktig, både for barnet selv, men ikke minst for læreren, slik at denne også kan ha et bevisst forhold til fargebruk i undervisningen. Fargekoding kan være krevende også for en normal trikromat, ettersom fargesynet ikke er ferdig utviklet før ved 10-12 årsalderen. Flere yrker stiller krav til normalt trikromatisk fargesyn, blant annet politi og lokomotivførere, samt yrker innen sjø-, luftfart og forsvaret. En oversikt over flere yrker som krever normalt trikromatisk fargesyn finnes på http://synskrav.hibu.no/ optikk/2004/o-04_syn_i_yrkeslivet/startside.htm. Tidlig visshet om at man er fargesvak er derfor viktig slik at man allerede fra ung alder kan peile seg inn på yrker som ikke stiller krav til fargesynet, slik at drømmen om for eksempel en militær karriere ikke blir knust på sesjon. Som optiker vil man, i tillegg til å ha pasienter med medfødte fargesynssvakheter, også møte de med ervervede fargesynssvakheter. Ervervede fargesynssvakheter oppstår ved for eksempel sykdommer som rammer netthinnen (AMD, glaukom, diabetes etc.), forgiftninger og katarakt. Dette fører gjerne til en generell reduksjon av fargediskrimineringsevnen, ofte med sterkest manifestasjon i det blågrønne området (tritan). En viktig del av sykdomsbeskrivelsen vil derfor være å teste fargesynet til pasienten. Siden ervervede fargesynssvakheter utvikles ulikt i de to øynene anbefales det å teste monokulært. Hvilken fargesynstest skal jeg velge? Blant norske optikere er den mest utbredte screeningstesten for fargesynssvakheter den pseudoisokromatiske platetesten Ishihara. Den første utgaven av denne testen ble utgitt i 1917, og den er Avansert fargesynstesting (100 hue). Her skal de fargede brikkene sorteres i en logisk rekkefølge. Hvite tøyhansker benyttes for å bevare testbrikkene. Foto: Magne Helland. også mye benyttet innen forskning. Ishihara skal i teorien kunne klassifisere om pasienten har en protan eller deutan fargesynssvakhet, men forfatteren har erfart at testen oftest feilklassifiserer protansvake som deutansvake. Ishihara kan heller ikke avdekke om det foreligger en tritansvakhet. I 2002 kom det en oppdatert utgave av en annen pseudoisokromatisk platetest, HRR (Hardy-Rand-Rittler, 4. utg.). Fordelen med denne testen er at den, i tillegg til å avdekke rød-grønne fargesynssvakheter, også screener for blå-grønne fargesynssvakheter. Klassifiseringsplatene i HRR gir også et bedre grunnlag for å avdekke om pasienten har en deutan eller protan type av mild, medium eller sterk grad. HRR regnes derfor som en bedre test enn Ishihara. Ettersom Ishihara ikke avdekker blågrønne fargesynssvakheter egner ikke denne testen seg til å avdekke ervervede fargesynssvakheter, og den kan heller ikke si noen om utviklingen av sykdommene i forhold til fargesynet. Derimot vil HRR-testen egne seg godt til dette, da den også screener for blå-grønne fargesynssvakheter. Andre tester som vil kunne avdekke om det foreligger ervervede fargesynssvakheter og generell reduksjon av fargesynet er blant annet FM100 Hue. FM100Hue er en sorteringstest hvor pasienten skal sorte brikkene etter farge, og den tester pasientens fargediskrimineringsevne rundt hele fargesirkelen. Testen avdekker om det foreligger spesifikke fargesynssvakheter, områder hvor pasienten sliter med å skille fargene fra hverandre eller generelt redusert fargediskrimineringsevne. Ved tilpasning av fargede filtre, enten det er til svaksynte eller fargesvake, vil pasientens fargediskrimineringsevne endres. FM100Hue er en god test for å se hvordan filtrene endrer fargediskrimineringen til pasienten. Se kasusrapporten skrevet av Dees og Baraas, som er gjengitt i denne utgaven av Optikeren, for mer informasjon om tilpassing av filtre til fargesvake. I en grundig undersøkelse av pasientenes fargesyn bør derfor HRR-testen benyttes i tillegg til Ishihara. De som i tillegg ønsker å tilpasse fargede filtre bør benytte seg av FM100Hue. Denne testen vil også være hensiktsmessig i forbindelse med synsrådgivning, og for å gi en bedre beskrivelse av pasientens fargediskrimineringsevne. En av optikerens viktige oppgaver er å informere om, og komme med anbefalinger i forhold til, pasientens synsstatus. Fargesynssvakheter er også en del av pasientens totale synsstatus, og vil kunne ha stor innvirkning på den enkeltes liv. Avdekking av fargesynssvakheter i tidlig alder er derfor viktig. Ved mistanke om ulike patologiske tilstander vil fargesynstesting være en viktig del av undersøkelsen for å avdekke om tappecellene er affektert. Min anbefaling til alle optikere er derfor rutinemessig å teste fargesyn, og bruke resultatene fra fargesynstestingen både i pasientinformasjonen og i screeningen for patologi. Optikeren 7/2013 29 Tema: Fargesyn Den fineste fargen jeg vet er rød Ca. 8% av alle gutter har en rød/grønn fargesvakhet og denne er arvet fra mor. I teorien vet vi mye om hva som er galt, men hvordan virker det i praksis? Optikere opplever jevnlig å måtte fortelle foreldre at deres barn har en fargesvakhet. Hva skal man si – hvilke utfordringer vil barnet møte – og hvordan skal man snakke med barnet? Personlig betrakting fra en mamma til to gutter (6 og 8 år) med deuteranomali. optiker Gro Horgen Vikesdal Jeg har to gutter som begge har arvet en fargesynssvakhet fra meg. Jeg var helt uvitende om at jeg bar dette genet, arvet fra mamma, som igjen har fått det fra bestefar, som dessverre døde før jeg fikk barn. Som nybakt og litt ivrig optikermamma oppdaget jeg tidlig at min eldste sønn ikke klarte Ishihara, men jeg visste jo at fargesynet ikke er helt utviklet hos små barn, så vi så det litt an. Senere tok vi ham til utvidet testing på Høgskolen på Kongsberg, og fikk vite sikkert at han hadde deuteranomali. Vår yngste har vi ikke testet med annet enn Ishihara foreløpig, som viser den samme svakheten. Følelser For meg var dette litt trist. Jeg er så glad i farger! Helt siden barna var små har jeg gledet meg med maling og fargeblandinger med dem, også skulle det vise seg at vi ikke hadde helt den samme fargeoppfatningen. Jeg husket fra min egen barn- To fargerike karer! 30 Optikeren 7/2013 dom hvor mye jeg lurte på om andre så de samme fargene som meg, om rødt var den samme rød for alle! Dypest sett har vi vel egentlig ikke noe svar på dette. I persepsjonspsykologien diskuterer man hvorvidt en farge eksisterer uten at noen ser på den. Vi vet jo likevel at tappene våre responderer på ulike bølgelengder og hos guttene mine responderer de altså ikke slik som de gjør hos meg. Grunnen til at jeg forteller dette er at jeg synes det er verdt å tenke over hvilke refleksjoner enkelte foreldre kan gjøre seg. Mine tanker er kanskje ikke typiske, men jeg føler selv at jeg ville tenkt det samme uten min bakgrunn som optiker. Foreldre reagerer forskjellig, men i alle tilfeller er det optikerens jobb å informere godt. Hverdagslige utfordringer For en skolegutt som er rød/grønn fargesvak er det flere ting som kan være litt vanskelig. Helt fra 1. klasse skal barna tegne med farger for å løse oppgaver, som for eksempel å tegne alle o-ene lilla og alle s-ene blå. Mine gutter ser ikke forskjell på lilla og mørkeblå. En annen utfordring vi har møtt er på fotballbanen, når lagene ble delt inn med vester i gult og grønt. Det så helt likt ut for vår sønn som sentret til feil mann – ikke noe morsomt for en 8-åring. Når det er godt lys er det sjelden problemer med rødt og grønt, men i mørket kan også det være vanskelig. Guttene mine er veldig interessert i Star Wars, hvor «de gode» har grønne lasersverd, og «de onde» har røde. Da er det selvfølgelig veldig viktig å kunne se hvem som er god og hvem som er ond! Disse fargene kan være vanskelig å skille for de som har deuteranomali (ca. 5% av alle gutter): • Blå og lilla • Gult og lysegrønn/limegrønn • Brun og mosegrønn • Orange og gul • Rosa og grå Allikevel vil barnet kunne si for eksempel: «Den er brun. Nei, vent, nå ser jeg at den er grønn.» Det er altså ikke slik at barnet ikke ser grønt eller rødt, men snarere at de oppfatter disse fargene annerledes. Informasjon Optikeren må vurdere i hvert enkelt tilfelle om han skal informere barnet eller la det være opp til foreldrene å gjøre dette. Barnet må i hvert fall informeres! Det kan være greit å snakke litt om at fargene ses litt annerledes, og ikke nødvendigvis bruke ordet fargesvak. Barn kan være sårbare for svakhet og annerledeshet. Likevel anbefaler jeg å være helt åpen ovenfor barnet, de har antakelig merket selv at noen farger er vanskelige. På skolen er det ofte godt lys og problemet trenger ikke være så stort, likevel er det som regel greit at læreren også er informert. Problem? Da jeg spurte mamma, fikk jeg jo vite, at jo, bestefar hadde vanskeligheter med å se når molten var moden, men dette ble ikke sett på som noe stort problem. For meg ble problemet mest å forstå hvordan guttene mine oppfatter verden. Det som er rødt for meg, er antakelig ikke helt det samme for dem. Men kanskje er det ikke så farlig. Som min eldste gutt fortalte meg veslevoksent på en tur vi hadde i høst; «Mamma, se på de fine fargene – er ikke høsten en helt utrolig fin årstid»? Og – for de som lurer – vi maler fortsatt sammen, og gleder oss over røde, brune og grønne kunstverk. Annonse Fem innblikk i en teknologisk nyvinning: Vanngradiente kontaktlinser Ubehag i form av tørre og irriterte øyne er stadig det største problemet for kontaktlinsebrukere1 og er fortsatt et hovedfokus for utviklere av nye kontaktlinser. En av utfordringene har vært å kombinere den eksepsjonelle komforten med en linse som har pusteevne med bekvemmeligheten ved en endagslinse. Når man skal vurdere hvilke egenskaper som er viktige med tanke på utvikling av en ‘ideell’ kontaktlinse, vil det ofte være uoverensstemmelse mellom egenskapene man ønsker i henholdsvis kjernen og overflaten av linsen. Det kan medføre et kompromiss i forhold til brukerens behov for både helse og komfort. Utviklingen av DAILIES TOTAL1® vanngradiente kontaktlinser representerer en ny epoke for kontaktlinser når det gjelder materialteknologi og brukerkomfort. I den forbindelse gir vi deg 5 innblikk som kan bidra til en dypere forståelse av det nye konseptet, som er helt unikt for DAILIES TOTAL1®. 1. Linsens kjerne har både høy oksygengjennomtrengelighet og mekaniske egenskaper som sikrer god linsetilpasning og linsehåndtering. På grunn av den ultramyke overflategelen som er sammensatt av et nettverk av hydrofile polymerer, er linsen biokompatibel med hornhinnen og tårefilmen. Linseoverflaten er ekstremt glatt og har lav friksjonskoefficient. 2. I motsetning til alle andre myke kontaktlinser2 kan det påvises en målbar variasjon i linsens materiale (figur 1)3, vanninnhold og modulus fra linsens kjerne til linsens overflate. Kombinasjonen av kjernen av silikonhydrogel, med svært god pusteevne, og den hydrofile overflaten, som er stort sett silikonfri, gjør det mulig å oppnå en linse med Dk/t 156@-3,00D, kombinert med et vanninnhold i overflaten på over 80%.† 3. Overflaten av hydrofile polymerer har en tykkelse på ca. 6 µm (ca. 10% av den totale linsetykkelsen). Linsen har et vanninnhold VANNGRADIENT >80% † 33% Kjernen • Silikonhydrogelmateriale med lavt vanninnhold og høy oksygengjennomtrengelighet, noe som gir fremragende linsehåndtering >80% >80 80Tverrsnitt av 33 kontaktlinse > † Overflaten • Over 80%† vann og helt opptil 100% i den absolutte overflaten • Ultramyk overflategel med vanngradient – sammensatt av et nettverk av hydrofile polymerer • Inneholder stort sett ikke silikon • Lavere kompresjonsmodulus enn i kjernen Kjerne Overflate med vanngradient 6 µm Figur 1. AFM-bilde av DAILIES TOTAL1® kontaktlinse-tverrsnitt3. på nesten 100% i den absolutte overflaten, noe som gjør den svært kompatibel med tårefilmen. 4. Det finnes stort sett ikke silikon i linsens overflate. Den ultramyke overflategelen bidrar til å minimere interaksjonen med det sarte vevet i øyet og har samtidig en svært høy oksygengjennomtrengelighet 5. Det skjematiske bildet til venstre viser hvordan vanninnholdet varierer fra kjerne til overflate, og oppsummerer de forskjellige egenskapene i kjernen og på overflaten. Figur 2. †In vitro-måling av ubrukte kontaktlinser, Alcon data on file, 2011. Referanser: 1. Rumpakis J. New data on contact lens dropouts: an alternative perspective, Review of Optometry, 2010:37-42. 2. ACLMs årbok, 2012. 3. Thekveli S, Qiu Y, Kapoor Y, Kumi A, Liang W, Pruitt J. Structure property relationship of delefilcon A lenses. CLAE, bind 35, supplement 1, des. 2012, s. e14. © 2013 Novartis AG. DAILIES Total1®, DAILIES Total1®-logoen, CIBA VISION®-logoen og Alcon-logoen er varemerker for Novartis AG. CIBA VISION er nå en del av Alcon, en divisjon av Novartis AG. Tema: Fargesyn Referat fra International Colour Vision Society (ICVS ) sitt 22.symposium Fra 14. til 18. juli 2013 ble ICVS sitt symposium arrangert ved Universitetet i Winchester, Winchester, England. Det 21. symposiet ble arrangert ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg i juli 2011. Symposiet arrangeres annethvert år av medlemmer i ICVS ulike steder i verden. Årets deltagere var fra mer enn 20 land. Symposiet omfatter grunnleggende, anvendte og kliniske forskningsaspekter relatert til fargesyn: alt fra det molekylære til det kognitive. I tillegg til keynote presentasjoner er det individuelle forskningsbidrag som reflekterer mangfoldet av interesser til medlemmene i ICVS. Dette inkluderer fysiologer, psykologer, fysikere, ingeniører, genetikere, optikere, øyeleger og andre fagpersoner med interesse for fargesyn, fargesynssvakheter og også fargeblindhet (akromatopsi). Professor Barry Lees sesjon I år startet symposiet med en sesjon til ære for professor Barry Lee. Han har gått over i pensjonistene sine rekker. Barry Lee er også kjent i Norge og har i svært mange år samarbeidet med professor Arne Valberg ved NTNU. Sesjonen omhand- let nevrofysiologi hvor flere av prof. Lee sine tidligere ph.d.-studenter og postdoktorer holdt inviterte foredrag. ICVS ble opprinnelig startet av en gruppe klinikere og synsforskere som International Research Group for Colour Vision Deficiencies (IRGCVD) i 1969. Det først formelle møtet fant sted i Gent i 1971. I 1997 endret IRGCVD sitt navn til International Colour Vision Society. Dette for å anerkjenne at mange av medlemmene i organisasjonen også holdt på med forskning relatert til grunnleggende aspekter innen syn og fargesyn. I de første årene var den belgiske øyelegen Guy Verriest (1927-1988) selve bærebjelken i organisasjonen. I 1991 ble det derfor laget en spesiell utmerkelse, en medalje i Verriests navn, for å hedre langsiktige bidrag innen forskningsfeltet fargesyn. Den som blir beæret med medaljen, blir også invitert til å holde et foredrag om sitt eget arbeid. I år var det professor Françoise Viénot ved Naturhistorisk museum i Paris som fikk medaljen. Hennes foredrag omhandlet metamerisme. Metamerisme betyr at enkelte farger oppfattes som like under noen lysforhold og ulike un- der andre lysforhold. Dette er en faktor som for eksempel er viktig i forhold til hvordan historiske gjenstander blir behandlet, oppbevart og fremstilt. En faktor som prof. Viénot har brukt et langt liv på å studere. Deltagelse på ICVS innebærer også en del sosiale aktiviteter. Den ene kvelden var det en sammenkomst i Winchesters Great Hall hvor vi fikk historien om Kong Arthur, som for øvrig trolig bare er en myte, til tross for at en har funnet hans runde bord. Årets ekskursjon gikk til Beaulieu, Beaulieu park og Englands nasjonale museum for biler. Her har de utstilt alle James Bond-bilene, men jeg var nok mer opptatt av at de hadde en Ford Cortina Consul i samme farge som min far en gang hadde. Alder og sykdom I løpet av symposiet er det alltid mange sesjoner som omhandler fargesyn hos normale og fargesvake. I år var også dette med hvordan alder og sykdom påvirker synet og fargesynet belyst spesielt. En hel sesjon var viet til hvordan spesielle omgivelser kan påvirke fargesynet. Dette være seg når det er dårlige lysforhold og/ eller når luften er tynn (lite oksygen) slik som det gjerne er i cockpiten i et fly. Undertegnede holdt fordrag på symposiets tredje dag i en sesjon som omhandlet struktur og funksjon relatert til fotoresepstorer og ganglie-celler. Fordragets tittel var Probing parafoveal cone organisation with a novel centre-surround stimulus. Et annet spennende tema som er en gjenganger ved symposiet er hvordan synssansen og fargesyn har evolvert både hos dyr og mennesker. Dette er ofte en tematikk som engasjerer alle medlemmene i ICVS og symposiet siste sesjon omhandler dette. Rigmor Baraas ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Deltagere ved ICVS2013 32 Optikeren 7/2013 Øyeblikket da veien ligger klar og tydelig. Se mer med i.Scription® fra ZEISS. // i.SCRIPTION ® MADE BY ZEISS i.Scription® fra ZEISS er en unik teknologi som gir unike glass: bedre mørkesyn, bedre fargesyn og bedre kontrastsyn. Stor effekt for brukeren – men også for butikken. Med i.Scription® fra ZEISS kan du tilby markedet en helt ny synsopplevelse med mer fornøyde og mer lojale kunder som resultat. Høres det interessant ut? Kontakt [email protected] www.zeiss.no/vision Tema: Fargesyn NOFs kliniske retningslinjer – hva sier de om fargesyn? Dokumentet «Retningslinjer i klinisk optometri» som ligger under Verktøy-fanen på nettsiden vår, begynner å bli godt kjent blant de fleste av våre medlemmer. Mange bruker retningslinjene aktivt som et verktøy i den kliniske hverdagen, sånn er de også tenkt. Flere lurer sikkert på hva retningslinjen sier om fargesyn. Tekst: NOFs fagråd v/Gro Horgen Vikesdal Fargesyn i retningslinjene Fargesyn er en viktig del av optikers hverdag og det utføres mange målinger i Norge daglig. Per i dag finnes det ingen egen retningslinje for undersøkelse av fargesyn. Likevel er utredning og måling av fargesyn en del av de kliniske retningslinjene. I kapittel 1 «Rutineundersøkelse» inngår fargesyn som en del av den anbefalte funksjonsvurderingen (underpunkt i del 1.1.2 Innledende undersøkelse). Her står det at en rutineundersøkelse bør inneholde testing av fargesyn. De kliniske retningslinjene gir anbefalinger på ulike nivåer, og per i dag gir de ingen spesifikke anbefalinger i forhold til type fargesynstest man bør velge. Valg av test Så lenge vi ikke har noen spesifikk retningslinje for fargesyn vil det være optikerens oppgave å velge den testen som er best egnet. I alle tilfeller anbefaler NOF sine medlemmer å lese retningslinjene, samt å bruke klinisk skjønn i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig å huske på at de kliniske retningslinjene ikke er en bruksanvisning for synsundersøkelsen, men snarere et verktøy for veiledning og refleksjon rundt egen praksis. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. Spesifikke pasientgrupper Fargesyn er også nevnt spesielt i kapittel 4 «Undersøkelse av barn». Der anbefales det at undersøkelse av fargesynet bør foretas så snart det er klinisk mulig å gjennomføre. I tillegg nevnes fargesyn i kapittel 7 «Undersøkelse av eldre pasienter» og kapittel 8 «Undersøkelse av pasienter med katarakt». Journalføring Ifølge kapittel 15 «Journal- og kartotekføring» skal journalen skrives slik at den er leselig og forståelig for annet kvalifiFargesynstesting under optimal belysning. For å bevare fargene på testplatene benyttes en børste for å indikere det som sees. Foto: Magne Helland 34 Optikeren 7/2013 sert helsepersonell. Da er det naturlig å tenke at valg av test og belysningsnivå bør noteres. Journalen skal inneholde relevant informasjon fra undersøkelsen, både positive og negative funn noteres. Hvis fargesynet ikke er normalt har vi taushetsplikt, men det vil være naturlig å informere pasienten og/eller foresatte om mulige utfordringer for skolebarnet og eventuelt yrkesbegrensninger. Stadige endringer Den første utgaven av de kliniske retningslinjene kom i 2005, og det pågår kontinuerlig oppdatering og videreutvikling av retningslinjene. Alle nye revisjoner og kapitler må godkjennes av styret i NOF. Både Kapittel 10 «Undersøkelse av pasienter med Diabetes mellitus» og Kapittel 1 «Rutineundersøkelse» er under revisjon for øyeblikket. Det er fagrådet i NOF som har ansvaret for å koordinere oppdatering av retningslinjene, men det er ikke fagrådet som skriver alle retningslinjene. De lages etter normen fra Helse- og omsorgsdepartementet, ved å innhente fagkunnskap fra personer som er eksperter på sine felt, her i landet og internasjonalt. Alle medlemmer i NOF kan komme med betraktninger rundt retningslinjene og forslag til nye fagområder som bør inkluderes. Den nyeste retningslinjen per i dag er Kapittel 22 «Undersøkelse av pasienter med mistanke om netthinneløsning», som ble godkjent i mars i år. Per i dag er det ikke planlagt noen egen retningslinje for testing av fargesyn. Innovative teknologier utviklet for å gi enestående komfort, skarpt syn og god helse Innebygd fuktighetsbevarende ingrediens for langvarig komfort1,2 Tynn sone under øyelokket Fuktighetsbevarende ingrediens Gradvis forhøyning Optisk sone UV-blokkering Stabiliseringspunkter Vann Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Høy oksygentilførsel3 Linse Oksygen UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling4 UVA UVB Synlig lys UV-blokkering Accelerated Stabilisation Design gir stabilt og skarpt syn for brukere med astigmatisme5,6 Tynn sone under øyelokket Gradvis forhøyning Optisk sone Stabiliseringspunkter Gradvis forhøyning Tynn sone under øyelokket Hos Johnson & Johnson etterstreber vi å levere kontaktlinser som ikke bare har utmerket komfort og gir skarpt syn, men som også er sunne for øynene. Alle ACUVUE®-kontaktlinser er unikt utformet med innovative, fuktighetsbevarende og UV-blokkerende teknologier som er permanent innebygd i hver linse. Du kan lese mer om dette på www.jnjvisioncare.no NO Også for Also available for skjeve astigmats hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION™ Alle ACUVUE ® kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. 1. Morgan PB, Maldonado-Codina C, Chamberlain P, Moody K. Ocularphysiology and comfort in neophyte subjects fitted with daily disposable silicone hydrogel contact lenses. Contact Lens and Anterior Eye 2013; 36: 118-125. 2. Data on file JJVC 2012; survey with wearers of ACUVUE ® OASYS ® (n=1207) and ACUVUE ® OASYS ® for ASTIGMATISM (n=316), aged 18-64; in UK, Russia, Germany, Italy, France and Poland; conducted 2012. 3. Morgan P, Brennan N, et al. Central and Peripheral Oxygen Transmissibility Thresholds to Avoid Corneal Swelling During Open Eye Soft Contact Lens Wear. Appl Biomater 92B:361-365, 2010. 4. Walsh K. UV radiation and the eye. Optician 2009; 237 (6204): 26-33. 5. Chamberlain P et al. Fluctuation In Visual Acuity During Soft Toric Contact Lens Wear. OVS 2011; 88: E534-538. 6. McIlraith R et al. Toric lens orientation and visual acuity in non-standard conditions. CLAE 2010; 33:23-26. ACUVUE®, INNOVATION FOR HEALTHY VISION™, ACUVUE® OASYS®, 1-DAY ACUVUE® MOIST®, 1-DAY ACUVUE® TruEye®, LACREON® og HYDRACLEAR® er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. © JJVC 2013. Tema: Fargesyn Når rosa er den nye gulfargen Innen moteindustrien blir ofte frasen ”blue is the new black” referert til. Frasen skal ha oppstått med Diana Vreeland som var redaktør i Vogue fra 1963-1971. I forbindelse med at hun skulle begynne i denne jobben ble hun intervjuet av New York Times hvor hun snakket om farger som hun likte godt og da spesielt fargen rosa. Tekst og illustrasjoner: Rigmor C. Baraas, Institutt for optometri og synsvitenskap, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud ([email protected]) Under et besøk i India hadde Diana Vreeland merket seg at rosa var en fremtredende farge på klærne til indiske kvinner og skal i intervjuet ha uttalt at ”pink is the navy blue of India”. Med det mente hun at kvinner i India brukte fargen rosa som basisfarge på samme måte som kvinner i New York brukte blå som basisfarge. Når frasen brukes i tittelen her, så er ikke det i samme mening som Vreeland. Her brukes frasen for å fremheve det som opple- ves som mest spesielt for en person som har en tritan fargesvakhet; det at gul ser ut som rosa. At fargen gul oppleves som rosa dersom S-tappene mangler er noe som kan beregnes ut i fra et fargediagram basert på trikromasitet. Selv om dette var noe jeg var godt kjent med, var det under anamnesen i forbindelse med rekruttering av deltagere til en forskningsstudie i Manchester at jeg først fikk inntrykk Figur 1. Bildet til venstre viser originalbildet og slik det blir oppfattet av en person med normalt trikromatisk fargesyn. Bildet til høyre er en simulering som viser hvordan det blir oppfattet av en person med en tritan fargesvakhet. 36 Optikeren 7/2013 av hvor spesielt dette kunne være. En av deltagerne, som senere skulle vise seg å ha en arvelig tritan fargesvakhet, fortalte meg om første gangen han forstod at det var noe uvanlig med fargesynet hans. Han hadde levert bilen sin på verksted noen dager før hendelsen, og da han kom for å hente bilen gikk han rett inn i verkstedhallen. Der så han for første gang i sitt liv en rosa truck. Alle vet jo at en truck er gul, så han stusset veldig på hvorfor de hadde lakkert trucken rosa. Arvegang, mutasjoner og screening Arvelig tritan fargesynssvakheter er forårsaket av mutasjoner i S-tappe-opsingenet som er plassert på kromosom 7. Seks mutasjoner i S-tappeopsin genet, som alle gir opphav til forskjellige aminosyre-erstatninger, er nå kjent for å være assosiert med tritan fargesynssvakheter. Tritan fargesynssvakheter rammer menn og kvinner likt og viser et autosomal dominant arvemønster. Det er variasjon i fenotypen hos individer med samme genotype, samt mellom individer med ulike genotyper. Det er for eksempel rapporter om personer som oppfører seg som om de har medfødt tritanopi, altså total mangel av S-tappfunksjon allerede som barn. Det er også rapportert om eldre personer som har bedre fargesyn enn yngre personer i samme familie, alle med samme mutasjon. Det er relativt enkelt å avdekke tritansvakheter ved hjelp av 4.utgaven av den pseudoisokromatiske platetesten HRR (Hardy-Rand-Rittler, Richmond Products, 2002). Det er sannsynlig at en person som gjør feil på en av de to første screeningsplatene, som er laget for å Tema: Fargesyn screene for tritan fargesvakheter, faktisk har en tritan fargesvakhet. En tritan fargesvakhet kan være av mild eller sterk grad, og de med en mild grad vil trolig kun gjøre feil på screeningsplatene og ikke de diagnostiske platene. Mutasjonen som han med den rosa trucken hadde, var en utskifting av arginin for glutamin i kodon 283 (R283Q). Dette ble første rapportert av oss i 2007 (Baraas et al., 2007). Ved hjelp av adaptiv optikk retinal avbildning og retinal densitometri ble det vist at R283Q-mutasjonen er progressiv, noe som forårsaket S-tappdystrofi i den eldste personen med mutasjonen. Yngre personer i samme familie og med samme mutasjon hadde i 30-årsalderen fortsatt normalt fargesyn. Det vil si at endringen i S-tappfunksjon kan være gradvis og det er først når et kritisk antall med S-tapper er ødelagt at en tritan fargesvakhet manifesteres. Grønn er den nye blåfargen I desember i fjor publiserte vi en studie hvor fargesynet hos personer med en til da ukjent mutasjon på S-opsingenet, T190I, ble undersøkt (Baraas et al., 2012). Prestasjonene til de med mutasjonen var signifikant forskjellig fra personer med normalt fargesyn, når de ble testet langs forvirringskasen til S-tappepigmentet både etter lysadaptasjon (på tappe-platået) og etter mørkeadaptasjon. Det var forskjeller både under normal og lav belysning, hvor de med T190I mutasjon hadde størst problemer under lav belysning. Da oppførte de seg som om de ikke hadde fungerende S-tapper i det hele tatt (tritanope). Dette gjaldt alle med mutasjonen, uavhengig av alder. Resultatene fra studien viser at normal S-tappfunksjon er svært viktig for å kunne se forskjell på blå og grønne farger under ulike lysforhold. For en person med tritan fargesvakhet kan en derfor også si at grønn er den nye blåfargen. Appen CVSimulator Chromatic Vision Simulator (CVSimulator) er en opplevelsesapp som simulerer svekket fargesyn. Appen viser deg en simulert versjon av omverden via smarttelefons innebygde kamera, både på iPhone og Android-telefoner. Det vil si at du i sanntid kan se hvordan en antar mennesker med en bestemt type fargesynssvekkelse (dikromat) oppfatter farger. Du kan også bruke simulatoren på bilder du har tatt tidligere. Appen kan vise deg hvordan verden ser ut for en som mangler røde/L-tapper (protan), grønne/M-tapper (deutan) og blå/S-tapper (tritan). Du kan også sammenligne de tre typene fargesynssvekkelser med normalt fargesyn. IOS-versjonen er kompatibel med iPhone, iPad og iPod. Android-versjonen er kompatibel med ulike Android-enheter. CVSimulator er en enkel app som er nyttig i opplæringsøyemed. Den kan også være fin om en arbeider med design eller andre ting hvor det kan være viktig å vite om en som har en spesifikk fargesynssvakhet, kan se forskjeller på fargene som er benyttet. Det er likevel viktig å huske på at dette gir et forenklet bilde av hvordan verden ser ut for en som er dikromat. De aller fleste som er fargesvake, er anormale trikromater og har en mildere grad av fargesvakhet enn dikromater. Du kan justere graden av fargesvakhet i denne simulatoren. Men kalkulasjonen som simulatoren bruker, er basert på et spesifikt sett med tappepigmenter. Det er for øvrig stor variasjon i genkodene for tappepigmentene i befolkningen. Det betyr at det også er stor individuell variasjon i fargesynet hos både fargesvake og normale trikromater. Appen er utviklet av Kazunori Asada (http://asada.tukusi.ne.jp/#about). Rigmor Baraas ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Referanser: Baraas, R. C., Carroll, J., Gunther, K. L., Chung, M., Williams, D. R., Foster, D. H., Neitz, M. (2007) Adaptive-optics retinal imaging reveals S-cone dystrophy in tritan color-vision deficiency. Journal of Optical Society of America A 24, 1438-1447 Baraas, R. C., Hagen, L. A., Dees, E. W., Neitz, M. (2012) Substitution of isoleucine for threonine at position 190 of S-opsin causes S-cone-function abnormalities. Vision Research 73, 1-9 Optikeren 7/2013 37 Tema: Fargesyn Fargesynstester med CAM og kliniske lanternetester For enkelte yrkesgrupper er det viktig å kunne identifisere og skille fargede lyssignaler fra hverandre. Her har de gamle tradisjonelle lanternetestene gått ut av produksjon. Nå foreligger imidlertid en relativt ny test utarbeidet i UK, CAM Fletcher-Evans Colour vision test. Tekst og figurer: Professor emeritus og tidligere professor II på KIH/HiBu Robert (Bob) Fletcher (Artikkelen er oversatt til norsk av Magne Helland) Lanternetester for fargesynsundersøkelser er praktiske siden raskt gjenkjennelse av fargede signaler ofte er viktig i transportyrker. Flere historiske sjøfarts- og jernbaneulykker har avdekket at førere og observatører av fargede signaler, har hatt fargesynsdefekter. Det å mistolke fargede flagg eller lyssignaler under transport på vei, skinner, til havs eller i luften kan være svært farlig. Rask og korrekt oppdagelse og identifisering er kritisk. Dette ble innsett veldig tidlig. Fargede symboler på trykk kan som regel avdekke og identifisere arvede og oppståtte perseptuelle problemer, men ikke alltid. Så tidlig som på midten av 1870-tallet ble lanternetester basert på stearinlys og fargede filtre lansert. Etter dette har slike mer realistiske testmeto- der, opp mot transportyrker og mulige signalulykker, blitt utviklet i flere land. Rundt 1905 innførte British Board of Trade en oljelampebasert lanternetest som simulerte skipslanterner, dette for å vurdere fargesynet til kandidater til skippersertifikater. Kort tid etter dette produserte den norske øyelegen Hjalmar A. Schiøtz i Oslo en enkel lykt i form av en lanternetest (Schiøtz, 1925). I mange land må jernbane- og luftfartsansatte passere en lanternetest for å dokumentere normalt fargesyn. Holmes og Wright (1982) designet standardiserte marine- og luftfarts lanterne tester. Da disse ikke ble produsert lenger utlyste og sponset Association og College of optometrists (2000) en konkurranse for å utvikle en alternativ test. CAM-lanternetesten vant konkur- ransen og ble tildelt prisen for beste løsning av et sakkyndig panel. Evans Instruments i Thetford startet produksjon av CAM-testen ved hjelp av prototypen og designet til professor R. Fletcher. På verdensbasis benyttes nå testen blant annet av Minstry of Defence i UK, på flere universiteter, på enkelte flyplasser og i flere kliniske optometriske og oftalmologiske praksiser. Britiske Marine and Coastguard testsentere byttet ut alle sine gamle lanternetester med CAM-instrumenter. I 2011 ble en annen noe enklere versjon, kun for klinisk bruk introdusert – denne “Clinical-Lantern”-testen inkluderer typiske forvirringsfarger for å oppdage oppståtte tritan-fargesynsdefekter. Lanternetester benytter seg hovedsakelig av en BESTÅTT/IKKE BESTÅTT tilnærming for arvelige fargesynsdefekter, mens oppståtte defekter fra sykdom eller medikamenter ofte kan oppdages ved endringer over tid. Klassifisering av defekter vurderes i forhold til ulike funn og antall feil når protanopsi, deuteranopsi eller unormal trikromatopsi blir avdekket. Standarder i UK for sjøforsvaret, hæren, Royal Air Force (RAF), handelsflåten, sivil luftfart osv. stiller krav om testing med lanternetester med fargede punktlys. Det synes å være bevist at personer som ikke passerer lanternetester er mer utsatt for feilvurderinger og ulykker. Topley (1959) fant ut at enkelte personer med normalt CAM Fletcher-Evans Colour vision test. Denne modellen har tre alternative undersøkelsesområder: “Clinical” (klinisk testing), “Aviation” (spesielt for luftfart) og “Marine” (spesielt for sjøfart). Den runde aperturen betraktes av testpersonen via et speil. 38 Optikeren 7/2013 Tema: Fargesyn fargesyn kunne feile på fargesynstesten til Board of Trade. Ofte blir resultater fra lanternetester sammenlignet med resultater fra alternative fargesynstester, for eksempel Ishihara. Fletcher (2005) beskriver detaljer for 71 personer med normalt fargesyn basert på bestått CAMlanternetesten, men hvor samtlige av 18 personer med rød-grønn defekter (Daltonics) (inkludert personer med kun “små” avvik) ikke passerte testen. Her følger noen eksempler. Person ”A” ”svakt deuteranomal”, men viser normale funn på flere testsider i en tradisjonell “boktest”. CAM feilene er som følger: Hvitt og grønt lys vurderes som rødt og grønt to påfølgende ganger. Rødt og grønt lys beskrives som først som hvitt og grønt, deretter som rødt og grønt, og ved tredje gangs testing som rødt og hvitt. Person ”B”, en protanop som gjorde typiske feil, spesielt for røde stimuli. Denne ble først vist to grønne stimuli, deretter et rødt og et hvitt. Her ble de to grønne to ganger beskrevet som et rødt og et grønt. Det røde og hvite stimuli ble også to ganger beskrevet som et rødt og et grønt. Person ”C”, en dame med ensidige delvise ”avløsning” identifiserer lanternestimuliene lett. Dette monokulært med det friske øye! Person ”D”, en monokulær låssmed kunne ikke navngi fargene på CAM-stimuliene. Han sier selv at han ikke problemer med fargede objekter eller fargekoder! Andre pasienter. Flere kvinner (”bærere”) viser feil på lanternetesten som ligner de feilene deres sønner gjør. Pasienter med den forholdsvis vanlige svekkelsen ”nattmyopi” viser ofte feil på CAM-tester. Her vil en optimal brillekorreksjon gi normale svar på CAM-testen, forutsatt normal trikromatopsi. CAM-lanterner benytter optimalt kalibrerte filtre med egenskaper tilnærmet lik filtrene i den gamle Holmes-Wright (H-W) lanternetesten. Videre er toleransekrav og kalibrering viktig, inkludert målinger av luminans, fargetemperatur og størrelsen på de fargede aperturene. Gule og nå også blå filtre er nå inkludert i testen, i tillegg til de tradisjonelle fargene. Det er vanlig å presentere de fargede lysene i par med en eksponeringstid på to sekunder. Dette med tanke på at lyssignaler skal gjenkjennes raskt og da Person ”A” Person ”B” Person ”C” Person ”D” med korrekt farge. Ved testing benyttes et standard speil på tre meters avstand. Dette gir minimal påvirkning på lysstimulienes intensitet og farge (kromatisitet). Det er mye som tyder på at operatørene må holde seg til en streng protokoll og rutine ved all praktisk og klinisk testing. Personer som skal gjennomgå en jobbrelatert formell lanternetesting vil ofte sette pris på å få en innføring i testen og testprosedyren først. For de fleste er dette en ny opplevelse, og mange må reise langt for å få en slik ekspertvurdering. Ofte utføres selve testingen av assistenter som er opplært i testprosedyrer og i hvordan data og resultater skal registreres for å kunne bli tolket på en profesjonell måte. Behovet for en streng protokoll er derfor viktig. Utvalgte referanser og andre relevante publikasjoner Boltz, C.L. (1952): A Statue to Mr Trattles. London. Butterworth Burch, G.J. (1912): Memorandum for sight tests Committee, Board of Trade, Optician 22-32/64-71 Cole, B.L. & Vingrys, A.J. (1983): Who fails lantern tests? Doc. Ophthalmol. 55.157-175 Fletcher, R. (2002): Practical colour vision lantern tests. Optom. Today.42:6. 24-28 Fletcher. R. & Voke, J. (1985): Defective Colour Vision, Bristol, Hilger Giles, G.H. (1960): The Principles & Practice of Refraction. 435-458. London, Hammond Heath, G.G. & Schmidt, I. (1959): Signal color recognition by color defective observers, Monograph.260. Amer. J. Optom. Arch. Amer. Acad. Optom. Kalmus, H. (1965): Diagnosis & Genetics of Defective Colour Vision. Oxford, Pergamon Linksz, A. (1952): Vision (Vol 2) New York, Grune & Stratton Martin, L.C. (1943): A standardized colourvision testing lantern (II) Brit.J. Ophthalmol. 27. 255-259 Naisby, J. (1970): Sight tests for Seafarers. Report. London, H.M.S.O. Schiøtz H.A. (1925): Blink-farvelykt. N. Magazin for Lægevidenskaben. 549-552 Topley, H. (1959): Sight testing for the Merchant Navy. Brit. J. Physiol. Opt 16.36-47 Vingrys, A.J. & Cole, B.L. (1983): Validation of the Holmes-Wright for testing colour vision, Ophthal.physiol.Opt.3.137-375 Eventuelle interessekonflikter: Artikkelforfatteren har designet og utviklet den omtalte lanternetesten. Optikeren 7/2013 39 Tema: Fargesyn Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal fargebedømmelse Elise W. Dees* og Rigmor C. Baraas Høgskolen i Buskerud, Avdeling for optometri og synsvitenskap, Frogs vei 41, 3611 Kongsberg, Norge. Denne artikkelen er tidligere publisert i Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) (desember 2011, Vol. 4, No. 2 – Case Report, side 6-13). Artikkelen gjengis her etter tillatelse fra forfatterne og SJOVS. Fullstendig referanseliste finnes på SJOVS nettsider (www.sjovs.org). Nøkkelord: Fargesyn, fargesynssvakheter, fargede filtre, ChromaGen, fargesynstester *Korrespondanse: [email protected] Sammendrag Fargede filtre har i over 200 år blitt utprøvd for å bedre fargediskriminering hos rød-grønne fargesvake. Fargesvake som får kjennskap til slike filtre, kan få urealistiske forventninger til effekten disse kan ha på fargesynet. I denne kasuistikken belyses dette ved å studere tre fargesvake menn som har fått tilpasset fargede filtre. Alle tre ønsker å utdanne seg innenfor fagområder hvor det kreves normalt trikromatisk fargesyn: henholdsvis skipsfører, overstyrmann og flytekniker. For å se hvordan fargede filtre påvirker de fargesvakes resultater på fargesynstester, ble ChromaGen-filtre tilpasset og utprøvd, og kasusene ble testet med en rekke fargesynstester. Alle tre kasusene ble klassifisert til å ha deutansvakheter. Resultatene fra testing og utprøving av filtre blir diskutert i forhold til funksjonsforbedring og bruk, samt i forhold til etiske problemstillinger. Bakgrunn Fargesyn er evnen til å diskriminere lysets bølgelengder. Tre tapper med ulike pigmenter i retina har maks følsomhet for lys ved ulike bølgelengder, henholdsvis ~420, ~530 og ~560 nm (Merbs & Nathans, 1992; M. Neitz & Neitz, 2000; Schnapf, Kraft, & Baylor, 1987). I dagligtalen omtales tappene ofte som blåe, grønne og røde, men i engelskspråklig akademisk litteratur benyttes betegnelsene short- (S-tapp), medium- (M-tapp) og long- (L-tapp) wavelength sensitive. Dersom de tre tappepigmentene er til stede på øyets netthinne, foreligger det normalt trikromatisk syn. Trikromatisk fargesyn foreligger ikke hos alle personer; noen er fargesynssvake og noen også helt fargeblinde. Genene som koder M- og L-tappene ligger på X-kromosomet (Nathans, Tho40 Optikeren 7/2013 mas, & Hogness, 1986), og en endring av genkoden for M- eller L-pigmentet forårsaker en endring i tappenes spektrale følsomhet. I noen tilfeller mangler det en genkode som koder for ett av pigmentene (Nathans, Piantanida, Eddy, Shows & Hogness, 1986), og personen får en rød-grønn fargesynssvakhet. Rød-grønne fargesynssvakheter har høy prevalens i befolkningen, hvor anomal trikromasi har en forekomst blant menn på ca 6% og dikromasi ca 2% (for en oversikt, se Sharpe, Stockman, Jägle & Nathans, 1999; se også Baraas, 2008). Anormale trikromater har, som normale trikromater, tre typer tapper, men den ene inneholder et fotopigment med endret spektral følsomhet. Dikromater har kun to av de tre typene tappepigmenter (Nathans, Piantanida et al., 1986). Rød-grønne fargesynssvakheter deles videre inn i protan- og deutansvakheter. Protanomale trikromater mangler L-pigmentet fullstendig og har to M- (eller M-like) pigment, som normalt differensieres ved et lite skift i maksimal spektral følsomhet, i tillegg til tapper med S-pigmentet. Hos deuteranomale trikromater foreligger det tapper med to typer L-pigment i tillegg til S-pigmentet. Dikromate svakheter er de alvorligste av de vanligste arvede rød-grønne fargesynssvakhetene. Dikromate personer mangler genene som koder for et av pigmentene, og har enten S- og M-pigment (protanop), S- og L-pigment (deuteranop) eller M- og L-pigment (tritanop) (for en oversikt, se M. Neitz & Neitz, 2000). I motsetning til protanomali og deuteranomali, forekommer ikke tritanomali (anormal trikromasi). Mutasjoner på genet for Spigmentet, som ligger på kromosom 7, forårsaker en tappedystrofi, tritanopia, som i noen tilfeller kan være progredierende (Baraas et al., 2007). Introduksjonen av fargede filtre Bruken av fargede filtre for å bedre fargediskriminering hos en person med en rød-grønn fargesynssvakhet ble først utprøvd på begynnelsen av 1800-tallet (for en oversikt, se Birch, 2001). I 1971 ble en rød kontaktlinse, X-Chrom, patentert av Zeltzer (1971). Det rapporteres at filteret i X-Chrom-linsen skal gjøre korte bølgelender mindre intense enn lengre bølgelengder. Zeltzer rapporterte også at bruk av XChrom-linsen medførte at personer med rød-grønne fargesynssvakheter hadde bedre fargenavngivings- og fargediskrimineringsevne, men samtidig en reduksjon i visus og stereosyn. X-Chromlinsen forbedret også testresultatene på pseudoisokromatiske screeningstester, dette på grunn av en endring i den relative luminansen av figurene og bakgrunnen. Dette kan også normale trikromater observere når de ser på platene gjennom et rødt filter (Lerner, 1998). Fargede filtre endrer ikke fargene personen ser, men kan endre luminanskontrasten. Ved å se på fargene rødt og grønt gjennom et rødt filter, vil en fargesvak som tidligere har sett disse fargene som like, nå kunne skille dem ved hjelp av luminanskontrast: det røde filteret gjør det grønne feltet mørkere i fargen (Birch, 2001). Det har blitt rapportert at bruk av X-Chromlinsen kan føre til at bildet fra øyet med filteret foran blir forsinket i forhold til bildet fra øyet uten filter. Dette er kjent som Pulfrich-effekten, og fører til dårligere stereosyn og dybdeoppfattelse (Carney, Paradiso, & Freeman, 1989; Lerner, 1998), noe som er relatert til det faktum at ethvert farget filter vil redusere mengden lys transmittert til øyet. Det er så vidt forfatterne vet ikke publisert noen artikler som beskriver og beviser om fargede filtre gir fargesvake noen gevinst i hverdagslige situasjoner utover tradisjonell fargesynstesting (se også Welsh, Vaughan, & Rasmussen, 1979). ChromaGen ChromaGen er en serie med fargede filtre til bruk i briller og som kontaktlinser. I produktinformasjonen står det at filtrene i utgangspunktet er utviklet for å forbedre fargediskriminering hos personer med rød-grønne fargesynssvakheter, samt for å forbedre leseferdigheter hos de med lese- og skrivevansker. I denne kasuistikken er det kun bruk i forbindelse med forbedring av fargediskriminering som drøftes. I følge produsenten skal ChromaGen-filtre gjøre det enklere for en rød-grønn fargesvak å diskriminere farger, samt at han/hun vil se flere farger (Harris, 1998). ChromaGen-filtre påstås å fungere ved at de forskyver den spektrale følsomheten i personens ene øye. Personen vil da med det ene øyet se fargene slik han/hun alltid har sett dem, mens øyet med ChromaGen-filteret får endret spektral følsomhet (Harris, 1998; Hodd, 1998, 2000). Det påstås at prestasjonene Tema: Fargesyn på noen fargesynstester skal kunne forbedres med dette filteret. Da det er en rekke fargede filtre som er tilgjengelig, vil fargevalget kunne individualiseres og optimaliseres for hver person som får tilpasset ChromaGen-filter. I populæroptometrisk litteratur er det rapportert om et stort antall personer med ChromaGenkontaktlinse som får forbedret fargeoppfattelse, henholdsvis 97% (Harris, 1997) og 67% (Hodd, 1998), hvilket vises hovedsakelig ved lavere feilscore på Ishihara. Swarbrick og kollegaer (2001) benyttet ChromaGen-kontaktlinser sammen med fargesynstestene Ishihara, Farnsworth Lanternetest samt Farnsworth Munsell D-15-test, og rapporterte en bedring i testresultatene kun på Ishihara. De rapporterte også at evnen til å diskriminere og navnsette farger ikke ble bedret med ChromaGen-kontaktlinsene dersom det ikke var andre ledetråder til stede (mulighet til å endre luminans etc.), og frarådet derfor bruk av fargede linser og filtre i forbindelse med yrker som stiller krav til fargesyn (Swarbrick et al., 2001). Yrkene i kasuistikken Skipsfører og overstyrmann En skipsfører er en del av skipsledelsen og er den administrative leder om bord på et skip. En overstyrmann er også en del av skipsledelsen og har ansvaret for dekksdepartementet. I tillegg har han/ hun ofte ansvar for vedlikeholdsarbeid på dekk, samt lasting og lossing av skipet. Både skipsfører og overstyrmann har primærfunksjon som brovakt/navigatør hvor det stilles krav til fargesynet ved at de blant annet skal bedømme fargede lys og signaler på ulike skjermer og fra lanterner/lykter. Ved opptak til bachelorstudiet i nautikk (skipsfører- og overstyrmannstudiet) stilles det ingen krav til fargesyn. Derimot skal kandidatene innen fire år fra studiestart ta skipsførersertifikat klasse 3, hvor det stilles krav til fargesyn ved at kandidaten må bestå testen Ishihara (”Forskrift om helseundersøkelse på skip”, 2001; ”Forskrift om kvalifikasjonskrav på norske skip”, 2003). Dersom kandidaten ikke består denne testen, gis det mulighet til å gjennomføre en lanternetest. Bestås en lanternetest kan kandidaten søke om fritak fra kravet om bestått Ishihara-test. Det er ikke tillatt å benytte kontaktlinser eller briller som forbedrer kandidatens fargesyn, for å kunne passere Ishihara eller lanternetesten (”Forskrift om helseundersøkelse på skip”, 2001). Flytekniker En flytekniker (avioniker) utfører arbeid på det elektriske anlegget og styringssystemene i fly. Heller ikke ved opptak til avionikerutdanningen stilles det krav til fargesyn. I Læreplan for videregående opplæring Studieretning for elektrofag og Studieretningsfag i videregående kurs II avionikk (Kunnskapsdepartementet, 2000) står det dog at yrkesutøvere i flybransjen må ha normalt fargesyn. Samtidig stiller ikke lovverket krav til fargesyn ved utøvelse av yrket som avioniker. Imidlertid kan det være slik at potensielle arbeidsgivere er tilbakeholdne med å ansette fargesvake, og derfor i praksis har interne krav til fargesyn. Kasuistikk Dette er en retrospektiv gjennomgang av tre sammenlignbare kasuser testet over de siste seks årene. Det har vært innhentet informert samtykke fra alle tre kasusene. Kasus 1 En fargesvak, 29 år gammel, kaukasisk mann ønsker å bli skipsfører. Han var ti år gammel da fargesynet hans ble testet for første gang av helsesøster, og han fikk vite at han var rød-grønn fargesvak. Morfar og bror er også rød-grønn fargesvake. Kasus 1 er interessert i å prøve fargede filtre for å se hvilken endring og eventuell forbedring av fargesynet hans de kan gi. Kasus 2 En fargesvak, 22 år gammel, kaukasisk mann ønsker å utdanne seg som overstyrmann på skip. Som 15-åring oppsøkte Kasus 2 en øyelege da han hadde problemer med å skille noen farger fra hverandre. Øyelegen stadfestet da at kasusen hadde en rød-grønn fargesynssvakhet. Ettersom han har en rød-grønn fargesynssvakhet, ønsker han å få tilpasset et farget filter som eventuelt kan forbedre fargesynet hans. Kasus 3 En fargesvak, 19 år gammel, kaukasisk mann skal søke om praksisplass etter endt utdannelse som avioniker. På grunn av hans rød-grønne fargesynssvakhet har det vært vanskelig for ham å få praksisplass. Dette skyldes at mange er skeptiske til å ansette en fargesvak, til tross for at det ikke stilles krav til fargesyn for å bli avioniker. Han vurderer å videreutdanne seg til flytekniker og er derfor interessert i finne ut av alvorlighetsgraden av farge- synssvakheten, samt om filter kan være til hjelp. Som barn hadde Kasus 3 problemer med å skille farger fra hverandre når han tegnet, men det var først da han begynte på videregående skole innen elektronikk og avioteknikk at han oppdaget at det faktisk var et problem, siden han ikke så forskjell på fargene på de ulike ledningene. Fargesynet hans ble testet med Ishihara, og dette avdekket at han var rødgrønn fargesvak. Til tross for dette fikk han ingen videre anbefalinger eller råd i forhold til sin fargesynssvakhet, videre utdanning og karrierevalg. Hans morfar er også fargesvak. Prosedyrer Undersøkelser før utprøving av filter Etter en full synsundersøkelse inkludert undersøkelse av netthinnen og forundersøkelse for kontaktlinsetilpasning, ble følgende fargesynstester utført: Ishihara 24-platersutgaven; Richmond Products Hardy-Rand-Rittler fjerde utgave 2002 (HRR 2002); Farnsworth-Munsell 100Hue test (FM100-Hue); Farnsworth D15 (D15, magnet-utgaven); Lanthony desaturert D15 (L-D15, magnet utgaven); Cambridge Colour Test (CCT trivektortest) og Rayleigh anomaloskopi. CCT og anomaloskopi ble utført i et ellers mørkt rom. De andre testene ble utført under kontrollerte lysforhold, dvs. kunstig lys med spektralfordeling som tilsvarer dagslys. Stereosyn ble testet med 16. utgave av TNO-test for stereoscopic vision. Ishihara og HRR 2002 benyttes ofte som screeningstester (Bailey, Neitz, Tait, & Neitz, 2004; Cole, Lian, & Lakkis, 2006; Dain, 2004), og det er derfor aktuelt å se hvordan kasusene gjør det på disse testene før og etter tilpasning av ChromaGenfilter/-kontaktlinse. Dersom en person leser færre enn 10 av 15 plater riktig på Ishihara, er det sannsynlig at han har en rød-grønn fargesynssvakhet. Ishiharas 24-platersutgave har bare to klassifiseringsplater, noe som er for lite til å kunne klassifisere type rød-grønn fargesynssvakhet. FM100-Hue er en diskrimineringstest (Dain, 2004; Kinnear & Sahraie, 2002) og er interessant å benytte da ChromaGen-filtre endrer personenes spektrale følsomhet. Feilscoren til den enkelte som testes, sammenlignes med forventet feilscore for testpersonens aldersgruppe med hensyn til et 95 % konfidensintervall (Kinnear & Sahraie, 2002). D-15 og L-D15 ble kun benyttet på Kasus 1, og da før ChromaGen-filter/-kontaktlinse ble Optikeren 7/2013 41 Tema: Fargesyn Tabell 1: Resultater fra de ulike fargesynstestene Tester VA (logMar-‐tavle) OD/OS Sfærisk ekvivalens OD/OS Stereosyn (TNO) Kasus 1 Uten korreksjon Filterglass Pink Filterlinse P1 Filterlinse M1 Kasus 2 Uten korreksjon Filterlinse M1 Kasus 3 Uten korreksjon Filterglass Pink 1,6/1,6 1,6/1,6 1,6/1,6 1,0/0,8 1,15/0,7 +0,25/+0,25 +0,75/+1,25 +0,25/+1,0 30’’ 30’’ 30’’ 7 Rød-‐grønn uklassifisert 13 Rød-‐grønn uklassifisert 12 Rød-‐grønn uklassifisert 12 Rød-‐grønn uklassifisert 5 3 4 2 1 0 1 1 Mild deutan Rød-‐grønn uklassifisert Mild deutan Mild deutan CCT trivektortest 78 Normal trikromat 73 Normal trikromat 69 Normal trikromat Protanakse 298 80 136 Deutanakse 488 325 302 Tritanakse Rayleigh anomaloskopi Matchingrange 96 90 68 1,2 Midpoint 12,9 Diagnose Deuter-‐ anomal Ishihara 1 Pl. korrekt lest Indikasjon HRR Rød-‐grønne screeningspl. (7-‐10) lest feil Rød-‐grønne klassifiseringspl. (11-‐20) lest feil Diagnose FM 100 hue Feilscore Diagnose 1 0 5 Rød-‐grønn uklassifisert 15 Normal trikromat 5 3 9 1 Sterk deutan Mild deutan 155 143 Deutan Deutan 22,7 27,1 Deuter-‐ anomal 120’’ 1 Sterk deutan 11 Rød-‐grønn uklassifisert 5 5 11 6 Sterk deutan Medium deutan 238 322 Deutan Deutan 546 1100 74 21,2 62,5 Sterk deuter-‐ anomal Plater (Pl.) Tabell 1: Resultater fra de ulike fargesynstestene tilpasset. Dersom forsøkspersonen har normalt trikromatisk syn, er forventede maksimalverdier på CCT trivektortesten 100 (protan), 100 (deutan) og 150 (tritan) langs de ulike forvirringsaksene (Mollon & Regan, 2000; Regan, Reffin, & Mollon, 1994; Ventura et al., 2003). Anomaloskopet ble benyttet for å bekrefte, klassifisere og gradere kasusenes fargesynssvakheter og ble også kun benyttet før ChromaGen-filter/-kontaktlinse ble tilpasset. Alle testene ble utført binokulært, bortsett fra anomaloskopi, som ble utført monokulært (kun det dominante øyet). Det dominante øyet ble bestemt ved at kasusene siktet inn en optotyp/bokstav på synsprøvetavlen gjennom et lite hull som de laget med hendene. Benyttet øye ble registrert som det dominerende øyet. Utvelgelse av filter ChromaGen-kontaktlinsen har et vanninnhold på 55 % og er laget i materialet Benz 5X (Filcon 4a). Kontaktlinsen kom42 Optikeren 7/2013 mer i tre ulike basekurver (8.3, 8.6 og 8.9 mm) og med én fast diameter (14.5 mm). Den kan bestilles med både sfæriske og toriske styrker. Kontaktlinsen leveres i syv ulike filterfarger (magenta, rosa (pink), fiolett, gul, blå, oransje og grønn), med tetthetsgradene mild, medium og mørk. Det fargede området dekker pupillen, og kan bestilles i tre ulike diametre (5, 6 og 7 mm) (Harris, 1998). ChromaGen-kontaktlinsen skal tilpasses på personens ikke-dominante øye (Hodd, 2000). For å finne riktig filterfarge på kontaktlinsen benyttes prøvefiltre. Personen ser på en av Ishiharas plater som han tidligere feilet, mens ett og ett filter holdes opp foran det ikke-dominante øyet. Det dominante øyet ser fargene slik det alltid har sett dem, mens det ikke-dominante øyet får den spektrale følsomheten endret på grunn av filteret. I de fleste tilfeller øker kontrasten mellom farger som personen tidligere ikke har kunnet skille fra hverandre, slik at de nå oppfattes som forskjellige. Personen skal så fortelle om fargene blir lettere å diskriminere. Filteret som fører til at personen ser tallet på testplaten, testes så videre på de andre platene i Ishihara. Det filteret som gir færrest feil på de 15 første platene blir så tilpasset i en kontaktlinse. For å se hvordan den fargede linsen fungerer utenfor testoppsettet, får personen orientere seg i nærområdet (kantinen, biblioteket etc.). Noen av testene ble repetert etter denne utprøvingen, dette for å se hvilken effekt filteret hadde, samt for å vise dens begrensninger. Filterets begrensninger og konsekvensen av å bruke et slikt filter ble også diskutert med den enkelte. Undersøkelser etter tilpasning av og tilvenning til filter Måling av visus ble repetert, og fargesynstestene Ishihara, HRR 2002, FM100Hue og CCT trivektortest ble gjentatt. Lanternetest ville vært svært aktuell å be- Tema: Fargesyn nytte både før og etter tilvenning av det bestemte filteret. Denne testen var dessverre ikke tilgjengelig på testtidspunktet. (a) kasus 1 uten filter (d) kasus 1 med filter magenta (M1) (b) kasus 2 uten filter (e) kasus 2 med filter magenta (M1) (c) kasus 3 uten filter (f) kasus 3 med filter pink Resultater Tabell 1 viser de numeriske resultatene for de tre kasusene på de ulike testene både med og uten filter. Figur 1 viser resultatene fra FM-100 Hue for de tre kasusene uten filter og med det filteret som ble vurdert som best. Kasus 1 Kasus 1 bruker verken briller eller kontaktlinser og synes selv han ser bra både på avstand og nært. Anamnese, innledende tester og undersøkelse av netthinnen viste ingen unormale funn hos Kasus 1. Han oppgav at han var frisk og at han ikke benyttet noen medikamenter. Hans venstre øye (OS) var dominant. Valg av filterfarge Fargede filtre ble utprøvd foran kasusens ikke-dominante øye (OD). Kasus 1 opplevde at filteret Pink ga best fargekontrast, etterfulgt av filteret med fargen Magenta. En kontaktlinse med fargen Magenta og tetthetsgraden mild (M1) ble så tilpasset og utprøvd. Så ble linsen Pink (P1), også denne med tetthetsgrad mild, tilpasset og utprøvd. Begge kontaktlinsene var uten styrke. Test av fargesyn Ishihara, HRR 2002, FM100-Hue og CCT trivektortest ble utført både uten og med kontaktlinsene M1 og P1. I tillegg ble kasusen testet med anomaloskopet, D15 og L-D15 uten filterlinser. Resultatene fra de pseudoisokromatiske testene (Ishihara, HRR 2002 og CCT) viser at Kasus 1 har en mild deutansvakhet (tabell 1). Dette gjelder også når testene blir utført med filterlinsene, hvor filterlinsen M1 var den som ga størst forbedring. Kasusens feilscore på FM100Hue både uten og med filterlinser var i alle tilfellene innenfor forventet feilscore som er 78 for en normal trikromat på samme alder (Kinnear & Sahraie, 2002). Derimot har han større problemer med å diskriminere farger langs den rød-grønne aksen [se Fig. 1(a) og 1(d)] sammenlignet med normale trikromater. Kasusen gjorde ingen feil på verken D15- eller L-D15-testene. Resultatene fra Rayleigh anomaloskopi viste at Kasus 1 er deuteranomal. Kasusens opplevelse og videre bruk av filterlinse Visus og stereosyn var uendret med Figure 1: Grafisk fremstilling av resultatene fra FM-100 Hue for de tre kasusene uten filter [(a), (b), (c)] og med filter [(d), (e), (f)]. ChromaGen-linsene P1 og M1, men subjektivt opplevde kasusen noe dårligere synsskarphet da han brukte kontaktlinsen M1. Kasus 1 opplevde selv at flere av fargesynstestene ble enklere å utføre med fargede filtre enn uten. Da han prøvde ut den ene kontaktlinsen (M1) utenfor testoppsettet, opplevde han en tredimensjonal effekt han tidligere ikke hadde sett, samt at røde farger ble mer fremtredende og lysende. Han opplevde ikke noen problemer med dybdesyn eller -oppfattelse. Det ble ikke foreskrevet noen filterlinser til Kasus 1. Kasus 2 Kasus 2 har en alternerende esotropi, hvor han foretrekker å fiksere med sitt høyre øye. Han er hypermetrop med astigmatisme ou. Da han var 20 år gammel ble det gjort en kosmetisk operasjon for å rettstille øynene hans. Ellers oppga han at han var frisk og at han ikke benyttet noen medikamenter. Undersøkelser av netthinnen viste ingen unormale funn. Valg av filterfarge Fargede filtre ble prøvd ut foran kasusens ikke-dominante øye (OS). Kasus 2 opplevde at filteret Magenta ga best Optikeren 7/2013 43 Tema: Fargesyn fargekontrast. En kontaktlinse med fargen Magenta (M1) og tetthetsgrad mild, ble tilpasset og utprøvd. Kontaktlinsen hadde styrke plan (testene ble utført med kasusens briller på). Test av fargesyn Fargesynstestene Ishihara, HRR 2002 og FM100-Hue ble utført både uten og med kontaktlinsen Magenta foran hans ikkedominante øye (OS). Resultatene fra Ishihara viste at Kasus 2 hadde en mild rød-grønn fargesynssvakhet (tabell 1). Med filterlinsen Magenta leste han alle Ishiharas plater som en normal trikromat. HRR 2002 klassifiserte Kasus 2 til å ha en sterk deutansvakhet, som med filterglasset Magenta ble redusert til en mild deutansvakhet. For normale trikromater i denne aldersgruppen er forventet feilscore på FM100Hue-testen 78 (Kinnear & Sahraie, 2002). FM100-Hue-resultatene viste at kasusen hadde en feilscore på 155 og en forvirringsakse som tilsvarer en deutansvakhet. Filterlinsen Magenta endret ikke feilscoren på FM100-Hue av betydning, men forvirringsaksen ble noe vridd mot lengre bølgelengder [sammenlign Fig. 1(b) med 1(e)]. Ut i fra disse resultatene klassifiseres han derved til fortsatt å ha en rød-grønn fargesynssvakhet. Resultatene fra Rayleigh anomaloskopi viste at Kasus 2 er deuteranomal. Kasusens opplevelse og videre bruk av filterlinse Kasus 2 opplevde selv at flere av fargesynstestene ble enklere å utføre med fargede filtre, og har senere fått foreskrevet filterlinse av sin lokale optiker. Han opplever at filteret er til god hjelp i dagliglivet. Kasus 3 Kasus 3 sier selv at han alltid har sett litt dårligere på venstre øye. Hans venstre øye er amblyopt, men øynene er rettstilte. Spaltelampeundersøkelse viser at han har øyekatarr. Undersøkelser av netthinnen viste ingen unormale funn. Ellers oppgir kasusen at han er frisk og at han ikke benytter noen medikamenter. Hans høyre øye (OD) var dominant. Valg av filterfarge Også Kasus 3 opplevde at filteret Pink gav best fargekontrast. Det ble ikke tilpasset kontaktlinser pga. øyekatarr, og fargesynstestene ble utført ved å holde filterglasset Pink foran hans ikke-dominante øye (OS). 44 Optikeren 7/2013 Test av fargesyn Fargesynstestene Ishihara, HRR 2002 og FM100-Hue ble utført både uten og med filterglasset Pink foran hans ikkedominante øye (OS). CCT trivektortest og anomaloskopi ble kun utført uten filterglass. Resultatene fra de pseudoisokromatiske testene (Ishihara, HRR 2002 og CCT) viser at Kasus 3 har en sterk deutansvakhet (tabell 1). Det er noe forbedring med filterlinsene, men selv om han nå leser 11 av 15 plater riktig på Ishihara-testen, så er graden av fargesynssvakheten bare forbedret fra sterk til medium på de to andre testene. FM100-Hue viste også at kasusen hadde en deutansvakhet. I motsetning til testene Ishihara og HRR 2002, hvor filterglasset gav lavere feilscore enn uten, økte filteret Pink feilscoren på FM100-Hue og ga han redusert fargediskriminering langs den rød-grønne aksen [sammenlign Fig. 1(c) med 1(f)]. Kasusens feilscore på FM100-Hue både uten og med filterlinse var i begge tilfellene over forventet feilscore som er opp til 75 for en normal trikromat på samme alder (Kinnear & Sahraie, 2002), og han ble dermed klassifisert som fargesvak ut i fra disse resultatene. Resultatene fra Rayleigh anomaloskopi viste at Kasus 3 er sterk deuteranomal og trolig dikromat. Kasusens opplevelse og videre bruk av filterlinse Kasus 3 ble svært skuffet over å finne ut at hans rød-grønne fargesyn var mer svekket enn han hadde håpet og trodd. Han var også skuffet over at filtrene ikke ga noen forbedring i resultatene på flere av testene som ble utført. Da det ikke stilles noen krav til normalt fargesyn i yrket til Kasus 3, ble han anbefalt å prøve et rosa-rødt-farget håndholdt filter som han holder foran det ikke-dominante øyet i situasjoner hvor han ikke ser forskjell på for eksempel ledninger. Dersom han opplever at dette hjelper, vil han ha muligheter til også å bruke det på jobb. Ved behov holder han da dette filteret opp foran det ene øyet, slik at han kan sammenligne hvordan objektet ser ut uten og med filteret. Kasus 3 ble også gjort oppmerksom på at ved alle tvilstilfeller og usikkerhet som han opplever i jobbsituasjonen sin, må han oppsøke hjelp og assistanse av kollegaer med normalt trikromatisk fargesyn til å bedømme og avgjøre hva han ser. Diskusjon ChromaGen-filtrene endret kasusenes score på fargesynstestene som ble utført. På bakgrunn av fargesynstestene utført uten filter, kan det fastslås at Kasus 1 og Kasus 2 var deuteranomale, mens Kasus 3 sannsynligvis var deuteranop. Testingen med ChromaGen-filter og -linser viser at kasusene får endret spektral følsomhet ved bruk av fargede filtre, men ingen fikk bedre fargediskriminering. Visus og stereosyn ble ikke endret ved bruk av fargede filtre (Kasus 1), selv om det i forhold til Pulfrich-effekten forventes at resultatene på stereosynstesten skal være redusert med fargede filtre (Carney et al., 1989; Lerner, 1998). I enkelte testsituasjoner kan fargede filtre hjelpe rød-grønn fargesvake slik at de kan se noen fargeforskjeller de ellers ikke vil se forskjell på, men det gir ikke en rød-grønn fargesvak generelt bedre fargediskrimineringsevne og ei heller normalt trikromatisk fargesyn. Dette er imidlertid ikke enkelt å avgjøre kun basert på resultater fra Ishihara-testen. Tidligere case-studie har vist at fargesvake tilpasset X-Chrom-linsen får lavere feilscore på pseudoisokromatiske fargesynstester, til tross for at det er vist at fargebedømmelsen og -diskrimineringen ikke er som hos normale trikromater (Pye & Dain, 1988; Taylor, 1982). Denne bedringen vil kunne forklares med at det fargede filteret endrer den fargesvakes luminansopplevelse, og at han/hun på bakgrunn av det kunne dekode pseudoisokromatiske mønstre (Diaconu, Sullivan, Bouchard, & Vucea, 2010). Det er altså ikke den rødgrønne fargediskrimineringsevnen som blir forbedret (Diaconu et al., 2010; Moreland, Westland, Cheung, & Dain, 2010), noe som også er tilfelle for kasusene presentert her (Fig. 1). Fargesynstestene som kasusene utførte, viser at hvilke farger som kan diskrimineres endres ved kortvarig bruk av fargede filtre. Dette er gjerne på grunn av forskjell i lyshet, slik at fargesvake med tilpassede filtre vil kunne diskriminere noen farger de tidligere ikke har sett. På den annen side vil enkelte farger som de tidligere har sett, forveksles ved bruk av fargede filtre. En klinisk testsituasjon vil ikke kunne fortelle noe om effekten av langvarig adaptasjon ved daglig bruk av filter. Det er vist at langvarig adaptasjon til røde filtre vil endre fargepersepsjon hos normale trikromater, og når de tar av de røde filtrene så oppleves verden som Tema: Fargesyn mer grønn (J. Neitz, Carroll, Yamauchi, Neitz, & Williams, 2002). Det er trolig at en slik normalisering vil finne sted hos rød-grønne fargesvake også, men dette kan være forvirrende for en fargesvak på sikt, spesielt om de har normalt binokulært syn. Fargede filtre forskyver den spektrale følsomheten i kasusens ene øye. For at kasusen skal kunne utnytte denne forskyvningen, må han/hun alternere mellom å se med øyet med og uten filter (Schwartz, 2004). Ser man dette i sammenheng med effekten av langvarig adaptasjon forklarer dette trolig hvorfor Kasus 2, som har en alternerende esotropi, får bedre resultater med filter enn både Kasus 1 og Kasus 3 på de ulike fargesynstestene. Alternering av hvilket øye han ser med fører til at Kasus 2 vekselvis ser bildet slik han alltid har sett det, for så å se bildet med endret spektral følsomhet. Dersom denne alterneringen ikke foreligger, vil han enten supprimere synsinntrykket fra øyet med filter foran, eller oppfatte det han ser som om begge øynene ser gjennom det fargede filteret (Schwartz, 2004). I markedsføringen av filtre for rødgrønne fargesvake blir det ofte fremhevet at en fargesvak vil se flere farger ved bruk av filter. Det er dessverre ingen beviser for dette. I en studie utført av Linhares og kollegaer (2008) viser det seg at normale trikromater potensielt kan skille mellom flere farger ved å bruke filter, mens dette ikke er tilfelle for dikromater. Det er viktig å være klar over at de fleste kommersielt tilgjengelige filtrene ofte viser seg å redusere fargeforskjeller for rød-grønne farger, og på grunn av mørkhetsgraden vil de også slippe igjennom for lite lys til at en skal kunne oppfatte trafikklys i forhold til Europeisk Standard (CEN, 2007; Moreland et al., 2010). Fargesvake diskriminerer farger best uten fargede filtre foran øynene, ettersom de har tilegnet seg en måte å skille de ulike fargene fra hverandre på, blant annet ved hjelp av strategier og ledetråder. Selv om fargede filtre gjør det mulig å lese flere av platene på pseudoisokromatiske platetester som Ishihara og HRR 2002 korrekt, vil de ikke nødvendigvis være til det beste i det praktiske liv (Linksz, 1964). Det er ikke en sammenheng mellom resultater fra en enkelt standard klinisk fargesynstest og en rød-grønn fargesvak persons evne til å navngi farger (Cole, Lian Lakkis, 2007), ei heller deres evne til å bedømme fargeforskjeller når spektral- fordelingen på dagslyset endrer seg (Baraas, Foster, Amano, & Nascimento, 2006; Baraas, Foster, Amano, & Nascimento, 2010). Dette fører til at en stiller spørsmål ved relevansen av tilgjengelige kliniske tester i forhold til å avgjøre om en person er egnet for et yrke eller ikke. Et monokulært tilpasset farget filter vil forskyve den spektrale følsomheten i personens ene øye, noe som vil gi han en annen opplevelse av farger enn tidligere. Ledetråder som tidligere ble brukt for å diskriminere farger, vil også endre seg. Dette kan skape forvirring og gjøre at han oppfatter ting i det praktiske liv tregere med filter og også tregere sammenlignet med normale trikromater. I følge ”Forskrift om helseundersøkelse på skip” (2001) er det under fargesynstestingen av kandidatene ikke lov å benytte kontaktlinser eller briller som forbedrer fargesynet eller øker kontrasten mellom grønne, gule og brune farger. Alle tre kasusene ønsker å utdanne seg for å praktisere innenfor yrker som omhandler menneskers sikkerhet til havs og til værs. Kasus 1 og Kasus 2 vil ha mulighet til å utdanne seg innenfor yrker med disse kravene, men de vil ikke ha mulighet til å praktisere yrket. I tillegg til at fargesvake har problemer med å skille noen farger fra hverandre under klinisk testing vil de også ha en rekke problemer i hverdagslivet. Dette er tilfelle når det gjelder oppfattelse av fargesignaler, noe de er tregere til sammenlignet med normale trikromater, men det gjelder også problemer med å sammenligne farger, samt at avstanden til objektene og belysningsnivået er avgjørende for om de oppfatter forskjeller i farger (for en oversikt, se Cole, 2004). Da en del av arbeidsoppgavene til disse yrkene dreier seg om diskriminering av farger og fargesignaler i ulike, og til tider krevende omstendigheter, er det derfor avgjørende at slike arbeidstakere faktisk tilfredsstiller de kravene som stilles av forskriften. Det er verdt å merke seg at kasusene som er beskrevet selv følte seg sikrere ved bruk av filteret, noe som står i kontrast til at deres fargediskrimineringsevne faktisk ikke ble forbedret. Disse observasjonene er også gjort i en tidligere case-studie (Pye & Dain, 1988). Selv om det ikke foreligger et formelt krav til normalt fargesyn i yrket som flytekniker, er det essensielt i utøvelsen av dette yrket at Kasus 3 bedømmer farger korrekt og at han ved alle tvilstilfeller oppsøker hjelp og assistanse av kollegaer med normalt trikromatisk fargesyn til å bedømme og avgjøre hva han ser. Konklusjon Fargesynstesten Ishihara gir ikke alene et godt svar på om fargede filtre vil fungere eller ikke. Det er derfor viktig at optikere som jobber med rådgivning i forhold til bruk av fargede filtre har flere fargesynstester tilgjengelig, og at testene blir utført under kunstig belysning som har spektrum tilsvarende dagslys. Anbefalte tester i tillegg til Ishihara er 4. utgaven av Hardy-Rand-Rittler (Richmond HRR 2002) og Farnsworth D15 (Cole, Lian, & Lakkis, 2007). Testen FM100-Hue bør også benyttes da den egner seg godt til rådgivning ved utprøving av filtre, spesielt ettersom optiker kan gi en praktisk forklaring i forhold til hvordan fargediskrimineringsevnen endrer seg ved bruk av fargede filter. Optikere bør sette seg godt inn i og må kunne rådgi i henhold til gjeldende lovverk i forhold til ulike yrkesgrupper hvor det stilles krav til syn (for en oversikt, se Forberg, Johansen, Hontvedt, Strømsvik, & Fjermestad, 2004). Det er også viktig å rådgi om gjeldende lovverk i forhold til bruk av filter. Optikere må etter testing med flere fargesynstester være i stand til å rådgi personer med en rødgrønn fargesvakhet i forhold til at de kan bli ekskludert fra ansettelse i noen yrker. Fargede filtre vil i noen tilfeller kunne hjelpe fargesvake å skille objekter på bakgrunn av forskjell i lyshet, og dermed vil de kunne se forskjell på noen farger de tidligere ikke har kunnet skille fra hverandre. Dette kan de dra nytte av i spesifikke situasjoner hvor de har god tid og skal sammenligne objekter med ulik farge. Det er trolig at fargesvake med normalt binokulært syn vil adaptere til filterfargen ved langvarig bruk, og at de derfor vil ha bedre nytte av et løst håndholdt filter, mens personer som er monokulære og alternerer vil kunne ha nytte av et filter som er tilpasset i en brille eller kontaktlinse. Da fargede filtre ikke gir rød-grønne fargesvake fargebedømmelse og -diskriminering tilsvarende en normal trikromat, er det viktig at filtrene benyttes med forsiktighet. Dette gjelder spesielt når det dreier seg om situasjoner som omhandler menneskers sikkerhet – et filter gir en falsk trygghet. Optikeren 7/2013 45 Tema: Fargesyn Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål I denne spalten stiller vi to relativt tilfeldige optikere noen aktuelle spørsmål. Det kan være om noe på synsprøverommet, om vanskelige kunder eller pasienter, om briller eller kontaktlinser, eller om ett eller annet som rører seg innen faget og bransjen. Med fargesyn som minitema i dette nummeret av Optikeren stiller vi to optikere noen spørsmål relatert til fargesyn og fargesynstesting. 1) Hvor ofte møter du kunder eller pasienter hvor fargesyn dukker opp som en problemstilling? 2) Har du en eller flere tester for å undersøke fargesyn? 3) Hvordan benyttes denne testen? 4) Har du noen gang gitt råd eller tilpasset hjelpemidler/filtre til pasienter med fargesynsdefekter? Torill Mykstu Synsam Buskerud Storsenter, Krokstadelva (www.synsam.no) Ansatt optiker Autorisert siden 2002 Silje Riise Pedersen Brilleland Buskerud Storsenter, Krokstadelva ((www.brilleland.no) Optiker og butikksjef Autorisert siden 2005 1) 2) 3) 4) Ikke så veldig ofte. Som regel lever de med sin fargesynsdefekt, og vet om det fra før. Av og til avdekkes en defekt hos oss under testing av barn og unge. Ja, jeg har en Ishihara-test. Jeg benytter vanlig rombelysning og bruker testen i normal arbeidsavstand. Følger rett og slett testens brukermanual. Nei, det har jeg ikke. 1) 2) 3) 4) 46 Optikeren 7/2013 Det er ikke veldig ofte. Tester fargesyn ved alle førstegangsundersøkelser av barn. Det er sjelden at det er noen store utslag. Og så er det de yrkesaktive som ber om å få testet fargesynet. Vi har en test, og det er Ishihara sin. Jeg setter på leselyset og ber de fortelle meg hva de ser på hver enkelt testside. Enkelt og greit! Bare etter henvisning fra hjelpemiddelsentralen, men da er det stort sett kun snakk om svaksynte. WE’LL BE RIGHT BY YOUR SIDE. SOM OPTIKERPARTNER I SPECSAVERS HAR DU STØTTE FRA EN VERDENSLEDENDE ORGANISASJON Specsavers søker optikerpartnere til flere av våre butikker i hele landet. Med lav risiko og et langt tidsperspektiv på samarbeidet, har DU store muligheter for å lykkes i det lokale markedet. Butikken drives til daglig normalt sammen med en dedikert retailpartner og god støtte fra servicekontoret. Din oppgave som partner er å utøve faglig dyktighet, utmerket service og ikke minst etterleve Specsavers verdier i butikken sammen med dine ansatte. Usikker på egen evne til å drive forretning? La oss gjøre en vurdering av deg som potensiell partner. E-post: [email protected] Husk at behovet for synshjelpemidler øker hver eneste dag! Artikkel Ny undersøkelse: Øyets rotasjonssenter spiller en rolle for valg av glasstype Kravene til godt funksjonelt syn er større enn noen gang. Det forventes økt effektivitet og produktivitet på alle arbeidsplasser, og synsfunksjonen er den av våre sanser som leverer de fleste informasjoner i vårt daglige virke. En nytt studie peker på at øyets rotasjonssenter spiller en rolle for valg av glasstype. Nyere designmuligheter – som f.eks. EyecodeTM fra Essilor som korrigerer for brillebrukerens individuelle fysiognomi og synsatferd – kan bidra til større tilfredshet med den daglige synsfunksjonen Tekst og figurer: Hans Bleshøy, PhD Denne artikkelen er tidligere publisert i Danmark (Optikeren) og Sverige (Optik) i 2012. Utarbeidelse og oversettelse av artikkelen er støttet av Essilor. En gammel diskusjon med ny aktualitet Sentrering av optiske sentre og progresjonssoner har gjennom årtier vært til diskusjon. Forståelsen for hode- og øyebevegelser er i de senere år blitt vesentlig mer detaljert under forskjellige oppgaver som avstandssyn, skjermarbeid og lesesyn kombinert med statiske og dynamiske forhold. Det er f.eks. ikke sjeldent at vi ser personer som heller hodet litt til den ene siden (fig. 1) eller dreier hodet litt mot høyre eller venstre. Behovet for å optimere synsfunksjonen har også endret seg markant gjennom de siste 10 år. Vi ser Fig. 1 Eksempel på hodedreiing. 48 Optikeren 7/2013 nå arbeidsrelaterte oppgaver som stiller større og større krav både mht. synskrevende vurderinger, men i høyeste grad også til effektivisering. Optikerne i forretningene kjenner alle eksempler på at personer kan fungere uten visuelle forstyrrelser med en standard ferdigbrille som ikke er tilpasset alle individuelle forhold. Motsatt kjenner vi også personer som har ytterst krevende visuelle ønsker og hvor ganske små variasjoner i uhensiktsmessig optisk korreksjon medfører store forstyrrelser. Det er vurderingen at synsfunksjonen legger beslag på mellom 25 og 50 % av vårt totale daglige energiforbruk (Jensen 2008). Alle optimeringer av synet frigjør dermed energi til andre og mere nyttige formål. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har jeg gjennomført for å komme nærmere et svar på om brillebrukere vil oppleve forbedret synsfunksjon og forbedret synskomfort hvis de bruker progressive glass hvor det er korrigert for individuell ERC og synsatferd. Gjennom mange år er det blitt forsket på oppbygning og design av progressive brilleglass og utviklingen har vært markant. Essilor har gjennom nyere tid vært spesielt interessert i betydningen av øyets rotasjonssenter. Denne forskningen har bl.a. ført til en større forståelse for hva øyets rotasjonssenter er, hvor det er plassert og hvilken innflytelse det har for f.eks. bruken av glass med enkel- og flere styrker. På basis av denne forskningen har Essilor utviklet Eyecode™. Det er en ny teknikk til fremstilling av brilleglass som blant annet tar høyde for de avvik som forekommer fra standard rotasjonssenter. Anatomiske og fysiologiske funksjonelle forhold er meget forskjellige fra person til person. Alle optikere har i deres utdannelse støtt på Listings lov om øyets posisjon under sakader. Det har vært Definisjon av øyets rotasjonssenter (ERC): Centre of rotation of the eye When the eye rotates in its orbit, there is a point within the eyeball that is more or less fixed relative to the orbit. This is the centre of rotation of the eye. In reality, the centre of rotation is constantly shifting but by a small amount. It is considered, for convenience, that the centre of rotation of an emmetropic eye lies on the line of sight of the eye 13.5 mm behind the anterior pole of the cornea when the eye is in the straight ahead position (straightforward position), that is when the line of sight is perpendicular to both the base line and the frontal plane. Millodot: Dictionary of Optometry and Visual Science, 7th edition. © 2009 Butterworth-Heinemann Artikkel mange undersøkelser, og Crawford & Vilis (1991) har f.eks. konkludert, at øyets posisjon, under langsomme øyebevegelser, ofte ligger utenfor Listings områder selv om variasjonene er relativt små. I denne undersøkelsen definerer vi en normal toppunkts-avstand som 12 mm, hvilket gir en samlet avstand fra øyets rotasjonssenter til baksiden av brilleglasset på 13.5 mm + 12.0 mm (= 25.5 mm). Denne standarden benyttes i den følgende behandling av kliniske data. Undersøkelsesdesign Hypotese: EyecodeTM fra Essilor medfører en forbedret synsfunksjon og visuell komfort hos brukeren. Raw data for ERC ERC (mm) Normal mean 35 25,5 mm 30 Group mean 25 20 23,4 mm 15 Right 10 Left 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Patients Tabell 1: Klientdata for ERC Hvordan opleves synet når du er i bevægelse? Hvordan opleves synet når du ser i skrå retninger? Hvordan opleves det mht. at skulle lede efter styrkerne? Hvordan opleves skiftet fra nær til afstand? Hvordan opleves skift fra afstand til nær? Hvordan opleves skiftet mellem lys og mørke? Hvordan opleves synet i mørke? Bedre Hvordan virker glassene mht. "roligt" syn? Svært Uforandret Hvordan virker glassene mht. klart syn? Hvordan føles bredden af synsområderne generelt? Hvordan føles bredden af synsområdet i nærdelen? Hvordan føles bredden af synsområdet i mellemdelen? Hvordan føles bredden af synsområdet i afstandsdelen? Hvordan oplever du tilvænning til glassene generelt? 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 2: Vurdering av glassbytte fra glass uten Eyecode til glass med Eyecode design (Spørreskjema 1) Hvordan opleves synet når du er i bevægelse? Hvordan opleves synet når du ser i skrå retninger? Hvordan opleves det mht. at skulle lede efter styrkerne? Hvordan opleves skiftet fra nær til afstand? Hvordan opleves skift fra afstand til nær? Hvordan opleves skiftet mellem lys og mørke? Let Hvordan opleves synet i mørke? Hvordan virker glassene mht. "roligt" syn? Svært Hvordan virker glassene mht. klart syn? Uforandret Hvordan føles bredden af synsområderne generelt? Hvordan føles bredden af synsområdet i nærdelen? Hvordan føles bredden af synsområdet i mellemdelen? Hvordan føles bredden af synsområdet i afstandsdelen? Hvordan var det synsmæssigt at skifte tilbage til de oprindelige glas? 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 3: Vurdering av glassbytte fra glass med Eyecode tilbake til glass uten Eyecode (Spørreskjema 2) Optikeren 7/2013 49 Artikkel Positivitet i spørgeskema 1 100 75 50 25 -6 -4 0 Afvigelse i ERC fra norm værdi -2 0 2 4 6 Tabell 4. Den opplevde fordel en sett i relasjon til størrelsen på ERC avviket fra normen Studiedesign: 1. 12 eksisterende brillebrukere som bruker Essilor glass i kategorien Varilux Comfort New Edition, Varilux Physio 2.0 f-360° og Physio 2.0 velges ut. 2. Brillebrukerne kontaktes ut fra en database generert i Optik-IT innenfor de tre ovennevnte kategorier. Kontakten ble foretatt i numerisk rekkefølge. Ønsket en brillebruker ikke å delta, eller kunne det ikke oppnås kontakt, ble neste person på listen kontaktet. 3. Innrulleringskriterier: a) Skal ha mottatt nye glass i en av de 3 kategorier innenfor de siste 6 måneder. b) Skal tilbys å delta i undersøkelsen. c) Skal kunne møte opp til de nødvendige besøk i klinikken. d) Oppstart fra uke 26 mht. utmåling av EyecodeTM. e) Utlevering (montering) av glass i egen brille fra uke 30. 4. Utmåling til EyecodeTM og bestilling av EyecodeTM glass. Alt utført av samme person. 5. Test av EyecodeTM design i ca. 2 uker. 6. Utfylling av spørreskjema 1 (opplevelse av skifte til glass med EyecodeTM design). 50 Optikeren 7/2013 7. Ombytting av EyecodeTM glass til egne glass (av samme type) uten EyecodeTM. 8. Utfylling av spørreskjema 2 (opplevelse av skifte tilbake til glass uten EyecodeTM design). 9. Valg av glasstype med/uten EyecodeTM som monteres i egen brille igjen. 10. Avsluttende rapport. Resultater Rådata for ERC er presentert i tabell 1. Innenfor tidsfristen lykkes det å finnes 11 brillebrukere som matcher kriteriene. Data for deltakerne er presentert for henholdsvis høyre og venstre øye. De fleste brillebrukere var hyperope hvilket er normalt for størstedelen av presbyope brillebrukere i Danmark. De fleste brillebrukere viste god harmoni i ERC mellom høyre og venstre øye. For behandling av data og analyse er gjennomsnittet mellom høyre og venstre øyes ERC benyttet. Det er verd å merke seg at kun en av brillebrukerne har et avvik fra standard ERC på under 1 mm. Fem av brukerne har til gjengjeld avvik på over 3 mm fra standard ERC. Ved skifte fra glass uten EyecodeTM til glass fremstilt på basis av EyecodeTM, besvarer alle deltakerne et spørreskjema. Det er bemerkelsesverdig at alle deltagere opplevde skiftet positivt eller uforan- dret i forhold til de opprinnelige glassene. Ingen av dem opplevde en negativ effekt. I denne type kliniske forsøk er det en relativ stor risiko for at deltakerne automatisk vil anse noe som er nytt for å være bedre. For å imøtekomme en slik effekt best mulig, er forsøkspersonene blitt bedt om å vente noen dager med å fylle ut spørreskjemaet, men besvare det innen 10-14 dager. Dermed reduseres den umiddelbare optimistiske effekt av noe nytt og den optiske funksjon vil komme bedre frem som bedømmelsesgrunnlag. Deretter foretas en kryss-over test ved å skifte testglassene tilbake til de opprinnelige glassene. Resultatene av denne delen av forsøket ses i svarene på det andre spørreskjemaet som er presentert i tabell 3. Konklusjon Svarene som ble gitt ved skifte tilbake til glassene uten EyecodeTM er entydige på nesten samtlige områder. Ingen av testpersonene opplevde noen fordeler ved å skifte tilbake til de opprinnelige glassene. Alle valgte å fortsette med EyecodeTM glass når de ble spurt om hvilken glassdesign de ønsket å fortsette med. Deretter fikk de alle tilbud om å beholde sine gamle glass montert i en tilsvarende innfatning. Det tilbud ønsket ingen av de 11 testpersonene å gjøre seg bruk av. Man kunne kanskje forvente at de Artikkel Procentlig forbedring for hver enkelt person ved skift til EyeCodeTM glas 100 90 80 70 % 60 Var Comfort 50 Physio-2 40 F-360 30 20 10 0 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 ERC (mm) Tabell 5: Opplevet forbedring ved skifte til glass med Eyecode design personene hvor ERC viste det største avviket fra normen også ville demonstrere den største glede ved EyecodeTM design. Men opplevelsen av fordelen var ikke kun forbeholdt denne gruppe av ”avvikere”. Tabell 4 viser graden av positiv respons ved samtlige spørsmål i spørreskjema 1. Her kan vi avlese en tendens til at jo større avviket er i ERC fra normverdien (25.5 mm), jo større blir den positive responsen ved skift til EyecodeTM teknologi. Når alle spørsmål (fra tabell 2) analyseres samlet kan man, når hvert spørsmål vektes likeverdig, se i hvor stor grad hver enkelt testperson vurderer fordelen av skifte fra standard design til EyecodeTM design (tabell 5). Kun 3 testpersoner vurderte en forbedring på mindre enn 50% og alle viste mer enn 30% forbedring. Denne undersøkelsen har karakter av en pilotstudie og kan kun gi en pekepinn på om effekten av Essilors EyecodeTM design. Antallet testpersoner er begrenset og av den grunn er det ikke mulig å behandle resultatene statistisk. Resultatene peker på at individuell design kan være verdifullt for personer som avviker med mer enn 1 mm fra øyets standard rotasjonssenter avstand ERCd. Alle brillebrukerne i studiet opplever at de med EyecodeTM får både en forbedret synsfunksjon og en større visuell komfort. Det er derfor min klare anbefaling at informasjonen om fordelene ved nyere glassdesign videreformidles til personer som ligger i målgruppen som med god sannsynlighet kan forventes merkbare visuelle forbedringer. Fremtidige brillebrukere bør informeres korrekt, så de kan treffe sine valg på et opplyst grunnlag. Det er i denne studien utelukkende lagt vekt på den kliniske vurdering som foreligger fra tilfeldig utvalgte testpersoner. Det er ikke gjort forsøk på å forklare hvordan en avansert glassdesign som EyecodeTM er oppbygd for å kompensere for individuelle variasjoner i øyets rotasjonssenter. Studien og konklusjonen skal derfor vurderes ut fra de praktiske kliniske forhold som optikere møter i sin hverdag. teresser i produktet og undersøkelsen er foretatt uten spesifikke krav fra Essilor Danmarks side. Konklusjoner og fortolkninger av undersøkelsens data er alene forfatterens. Referanser: Jensen 2008; Hjernen – før, nu og i fremtiden. Hjernens udvikling hos mennesket (s. 25). Hjerneforum 2008. Crawford & Vilis 1991; J Neurophysiology (65); 407-422. Millodot 2009; Dictionary of Optometry and Visual Science, 7th edition. © 2009 Butterworth-Heinemann. Uavhengighetserklæring Forfatteren bak undersøkelsen og denne artikkelen er naturlig nysgjerrig etter å prøve ut teoretiske og praktiske forhold for å kunne tilby mest mulig komfortable synshjelpemiddel for brukerne. Det er på den bakgrunn at Essilor Danmark har bedt forfatteren om å foreta en klinisk vurdering av hvordan glass som fremstilles med kompenserende effekt for avvikende rotasjonssentre fungerer i praksis. Forfatteren har ingen økonomiske inOptikeren 7/2013 51 Fagkonferanser Mye bra synsrehabilitering på Voksenkollen Årets ProVista-seminar, “Se bedre med optikk”, på Voksenkollen i slutten av september ga gode innspill til rehabilitering av syn. Arrangementet med fokus på ulike områder innen synsrehabilitering er viktig som møtested for engasjerte fagpersoner. Tekst: Irene Langeggen (optiker/førstelektor, Institutt for optometri og synsvitenskap, HiBu) og Gaute Mohn Jenssen (og foto) (optiker/rådgiver syn, NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark) Synspedagog og leder av ProVista, Rolf Lund holdt et oppvarmingsforedrag om grunnleggende prinsipper for både bruk og forståelse av korreksjon, luper og kikkerter. En ringrev – et liv som spesialist innen synsrehabilitering og optometri Optiker og synspedagog Håkon Eide var første foreleser. “Optiske tiltak for skolebarn og studerende ungdom” ga tilhørerne en spennende reise gjennom erfaringene til NAV-optikeren. Barn og unge trenger voksne som forstår når de skal bruke sin optikk i hverdagen. Det er viktig med opplæring av personene rundt barnet. Simulatorbriller i denne sammenheng er gull verdt! Motivasjon for å bruke optikk er viktig. Eides erfaring viser at 80% av barn og unge bruker spesialoptikken i sin hverdag. Tidlig introduksjon er viktig. Eide mente at personer med albinisme og aniridi har gode prognoser med lupebriller. Optisk nevropatologi gir dårligere prognoser. Enstyrke lupebriller bør prøves først, deretter bifokale løsninger. Segmenthøyde skal være som for andre bifokal. Innfatningen må være stilig. Akkommodasjonsevnen for de under 12 år kan man ta hensyn til. Etter denne alderen kan man gi full addisjon. Informer om nytten av godt lys sammen med lupebrillen. Eide mener at lupebriller gir god lesenøyaktighet, lesehastighet og leseutholdenhet. Kikkert og kikkertbrille krever god kvalitet. De utsettes ofte for tøff bruk og ungdommene som bruker disse er avhengig av funksjonen. Generelt mener Eide det brukes for lite av disse hjelpemidlene. Før man bruker kikkertbrille, bør man ha lært å benytte håndholdt kikkert først. Filterbriller er enklest å bruke hvis Rolf Lund introduserer synspedagog Hilde Tvedt Ryen fra Statped sørøst. 52 Optikeren 7/2013 man har brukt briller fra før av. Bruker må velge filterfarge først og deretter mørkhetsgrad. Ungdommen må få en filterbrille som er «cool» og som skjermer godt for sidelys. Polariserte filtre må brukes med fornuft. For å lykkes med barn og unge må NAV-optikeren ha et godt samarbeid med lokal optiker for tilpasning av optikk og briller. Samarbeid gjør endringer enklere og brukeren opplever lett tilgang på optikertjenesten. Midt i sikte og Det er mitt syn Under fellestittelen ”Skolebarns erfaringer med bruk av optiske hjelpemidler” presentert synspedagogene Hilde Tvedt Ryen og Kari Gomnæs hver sin masteroppgave. “Midt i siktet, ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler” ble presentert av Hilde Tvedt Ryen. Via et spørreskjema fikk 33 elever i 2007/2008 kartlagt sin bruk av optiske hjelpemidler. Ingen brukte digital lupe. 30 brukte luper, men bare 10 var aktive brukere. Lese-tv ble benyttet i skriftlige emner, men 24 % hadde likevel ikke brukt sin lese-tv. Av de 63% som hadde fått en kikkertløsning var det kun 2 som brukte dette hjelpemidlet aktivt. Ryen konkluderte likevel med at optiske hjelpemidler er viktige og at behovet avgjør hvilke hjelpemiddel den enkelte trenger. Hjelpemidler må introduseres tidlig, og det må gis systematisk opplæring og tildelte spesialtimer må brukes fornuftig. Synspedagog Kari Gomnæs sa at barn selv er viktig bidragsytere for at andre skal forstå deres syn og at voksne har plikt til å søke denne forståelsen. Lærere skal etter opplæringslovens § 5-4 ta med barn på råd ved spesialundervisning. Hennes masteroppgave gav et innblikk Fagkonferanser i hvor mange barn som blir aktivt involvert i egen opplæringshverdag og gjennomførte elevsamtaler. 42 lærere hadde fått et spørreskjema og 4 elever fra 4. til 7. klassetrinn var blitt intervjuet. Ikke alle lærerne var klar over synssituasjonen til eleven. 39 snakket med eleven om synssituasjonen, 30 snakket med eleven for å motivere til bruk av hjelpemidlene, 31 snakket om tilrettelegging av emner og 24 om sosiale utfordringer for eleven. 25 av lærerne snakket med eleven hver uke, mens resterende snakket med eleven alt fra en gang i måneden til en gang per år. Eleven ble i stor grad tatt med i avgjørelsen for valg av hjelpemidler, mens lærerne opplevde at de ikke fikk nok opplæring i bruken. Hovedhjelpemidler var PC, lese-tv og luper. 33 av lærerne ga slik opplæring. 21 av lærerne hadde avsatt tid for opplæring av hjelpemidler. Av disse var det 18 som rapporterte at mål med opplæringen, innsikt i egen læresituasjon og muligheter bedres ved gode elevsamtaler. Elevene tar i større grad også ansvar for bruk av hjelpemidlene når kommunikasjonen og forståelse er god mellom elev og lærer. Målet med elevsamtaler er å bedre motivasjon, gi selvinnsikt samt bedre forståelsen for hjelpemidlene og synsfunksjonen. Det er lærerens ansvar å forstå eleven, og elevsamtalene er et godt verktøy i følge Gomnæs. Nye populære muligheter “Optiske tiltak for lesing på mobiltelefon og nettbrett” ble presentert av 1.lektor Irene Langeggen, Høgskolen i Buskerud. Ved hjelp av lese-tv, digitale luper samt digitale kameraer kan man formidle tekster og bilder samtidig som man kan justere forstørrelse, kontrast- og lysforhold for å få en best mulig gjengivelse. En Ipad gir også brukeren mulighet til å justere lysforhold, øke eller redusere kontrasten, samt endre forstørrelsen opp til ca 8x. Bruker man Ipadens forstørrelsesmuligheter innen Ibooks, nettleseren Safari og notat eller kalenderfunksjonen vil dette kunne bidra til en bedre lesbarhet. Dersom man skulle ha behov for større bokstaver enn det Ipaden kan gi, kan man vurdere lyd og opplest tekst som et alternativ for formidling av informasjon. En Ipad eller andre nettbrett er relativt lette og mobile. Man kan laste ned bøker og ha dem med seg på reise eller man kan sitte i godstolen og nyte bilder av barnebarn. Flere av brukerne benytter seg av Synspedagog Kari Gomnæs fra Statped sørøst. Hun understreket at barn selv er viktig bidragsytere for at andre skal forstå deres syn og synsproblemer. Optiker og førstelektor Irene Langeggen fra IFOS på HiBu snakket om “Optiske tiltak for lesing på mobiltelefon og nettbrett”. Synspedagog Arne Tømta ved Hurdal syn- og mestringssenter presenterte “Optiske tiltak for forflytning og orientering”. Optikeren 7/2013 53 Fagkonferanser “Occupational therapist” Steven Whittaker ved Moss Rehabilitation Center i Philadelphia, USA. Han bidro på seminaret med to presentasjoner. Whittaker understreket blant annet viktigheten av å lytte til pasientene. Skype. Man kan da se hverandre, eller få hjelp til å se av samtalepartneren. Brukervennligheten er avhengig av tilgang til og forståelse av internett og Itunes, samt applikasjoner som kan lastes ned (apps). En Ipad er et viktig supplement for mange synshemmede brukere. Bruk av brille for riktig fokusering på nettbrettet må vurderes. Noen bruker også en lupe i tillegg for å få nok forstørrelse. Barn og voksne får en annen arena for kommunikasjon. Barn synes det er artig å kunne spille på mormors Ipad, bra med spill! Mormor har mer å tilby enn tidligere ved besøk, og man får mer å snakke om. Barn og bruk av Ipad er viktig i skolesammenheng. Det er mulig via en skjermfanger å få trådløs overføring av SMARTboard, dagens tavle til elevens IPAD. Dette er et godt pedagogisk verktøy og eleven bruker ikke et hjelpemiddel i andres øyne. IPAD og dens funksjonaliteter er også tilgjengelig via Iphone, mobiltelefonen til Apple. Skjermen er da mye mindre, men kan i enkelte tilfeller være akkurat stor nok. Opplæring i bruk av en IPad er viktig. Det er også viktig at tilretteleggingen på Ipaden ikke endres av andre brukere. Ipad er et hjelpemiddel sammen med andre hjelpemidler som luper, briller, lupebriller, lys og kontraser, samt lyd. Optiske tiltak for forflytning og orientering Synspedagog ved Hurdal syn- og mestringssenter Arne Tømta presenterte “Op54 Optikeren 7/2013 tiske tiltak for forflytning og orientering”. Det er viktig å skille mellom gangsyn og orienteringssyn. Sistnevnte gir rom for mange typer av hjelpemidler, mens sterkt redusert gangsyn kan best hjelpes med en hvit stokk. Hvit stokk og optiske tiltak er supplement til hverandre. Kravene til orienteringssyn varierer med hvor man er. Oslo krever bedre forståelse av trafikk, skilt osv enn Hurdalens veier. Kikkert kan fremme orientering, men gir et forstørret bilde, slik at omgivelsene kommer nærmere og avstander til objekter blir feil. Korrekt korreksjon og kikkert kan imidlertid gjøre orienteringen bedre, ved å bringe opplysningstavler nærmere, når man står stille. Brukeren må klare å bruke kikkerten, være stødig i fiksasjon og håndkoordinering. Han eller hun må kunne “skanne” omgivelsene for å få oversikt i tillært mønster. Og så må brukeren lære seg å fokusere. Når synsfeltet blir redusert kan omvendt bruk av kikkert øke synsfeltet. Kikkerten må opp av jakkelomma for å være et godt orienteringshjelpemiddel. Orienteringsevnen kan reduseres av blending. Filterglass, polariserte filtre, egnede innfatninger, skyggelue og solskjerm er gode tiltak for å redusere ubehagsblending og øke kontraster. Mobiltelefonkamera og digitale kamera er gode orienteringshjelpemidler. Krav er god optisk zoom og god digital zoom. Det holder ikke bare å ta bilde, men zoom bildet nær deg og så forstørr det opp på skjermen. Skjermen må være god og stor nok! Et lite hjertesukk til slutt, ikke alle med synsfeltsutfall kan benytte progres- sive eller bifokale briller. Mobilitet og orienteringsevnen blir svekket av brillen. Etter at man gjennom første dag av seminaret hadde høstet mye god kunnskap fra erfarne og dyktige norske foredragsholdere var dag to satt av til amerikaneren Steven Whittaker og engelskmannen Gil Smith. Whittaker var tidligere professor og forsker ved Pennsylvania College of Optometry, men har de siste årene viet sitt arbeid direkte mot pasientene som “occupatinoal therapist” på Moss rehabiliteringssenter i Philadelphia-området i USA. Whittaker holdt to forelesninger med følgende titler: “Estimating magnification: A tasked-based approach” og “Management of field loss and visual neglect from brain injury”. Lytt til pasienten Bruker du en time på en utprøving bør halvparten av tiden brukes til å lytte til pasienten. Hvilke oppgaver ønskes løst? Finn barrierene som hindrer oppgaveløsningen. Barrierene kan være nedsatt visus og kontrastfølsomhet, ulike synsfeltutfall, blendingsproblematikk, øyemotoriske problemer, håndskjelving, generelt svekket helse, dårlig hukommelse, frustrasjon og depresjon. Hele personen må være med i vurderingen, både fysisk og psykisk. Suksessorientert tilnærming I utprøvingen bør en benytte oppgaver som er viktige for pasienten, for eksempel lesning av en konkret tekst. Etter at sannsynlig forstørrelsesbehov er kartlagt, anbefalte Whittaker først å prøve det hjelpemidlet/tiltaket som pasienten mest sannsynlig vil lykkes med. Bistå den synshemmede mest mulig slik at han eller hun får en fornemmelse av hvordan det kan fungere etter at nødvendig trening er gjennomført. Prøv å eliminere de kartlagte barrierene i størst mulig grad. Forstørrelse Whittaker definerte forstørrelse på avstand (mer enn 1 meter) som størrelsen på ett objekt sett gjennom hjelpemidlet delt på størrelsen sett uten hjelpemiddel. På nært blir forstørrelsen forholdet mellom objektstørrelsen sett gjennom hjelpemidlet og objektstørrelsen sett på 25 cm. På nært var han svært opptatt av å uttrykke forstørrelsesbehovet som ekvivalent dioptristyrke. Bruker du www.optikerne.no? or å beregne nødvendig forstørrelsesF behov som en oppgave vil kreve, mente Whittaker at man burde tilstrebe reelle praktiske tilnærminger framfor de tradisjonelle. De sistnevnte kan være basert på visusmålinger, diverse tommelfingerregler eller prøving og feiling med ulike hjelpemidler. Hvor nært må en person sitte for å se TV-bildet på en tilfredsstillende måte og hvilken avstand ønsker vedkommende å sitte på? Prøves dette på en tv i klinikken må en også ta hensyn til forholdet mellom skjermstørrelsen på test-TV og reell TV. Når det gjelder andre objekter på avstand, anbefalte Whittaker også her å beregne forstørrelsesbehovet ved å benytte relativ avstandsforstørrelse. Har man ikke reelle objekter tilgjengelig kan fotografier benyttes. Igjen må forholdet mellom objekt-størrelse i virkeligheten og på fotografiet tas med i kalkuleringen når forstørrelsesbehovet for å løse den aktuelle oppgaven regnes ut. På nært anbefaler Whittaker å benytte relativ objektforstørrelse for å måle forstørrelsesbehovet. Ved lesing kan forstørret tekst i form av for eksempel MNread eller Keeler A-serie benyttes. Han mente det var fornuftig å begynne med den største teksten for å få informasjon om den generelle leseferdigheten. For å se et aktuelt objekt kan dette forstørres ved å benytte en lese-tv. Forholdet mellom for eksempel nødvendig tekststørrelse og ønsket tekststørrelse gir forstørrelsesbehovet. Forstørrelsesbehov, skarpt netthinnebilde og komfortabelt syn må til for å kunne lykkes. Først når alle disse forholdene er bearbeidet kan de mest praktiske aktuelle optiske hjelpemidlene med nødvendig ekvivalent forstørrelse (avstand) eller ekvivalent dioptristyrke (nær) velges. “Low vision – the best job in optics” Engelskmannen Gil Smith, som uttaler det ovennevnte, driver både et leverandørfirma – Low Vision Supplies (LVS) og en “low vision” klinikk sammen med sin kone Liz. Han har også arbeidet med synshemmede innen det offentlige sykehusvesenet og har til sammen 40 års praksis fra feltet. tervjuopptak av pasienter. En av disse var en optiker som fikk en alvorlig netthinneblødning som medførte sterk grad av synshemming. Denne personen mistet sitt arbeid og fikk en betydelig depresjon som følge av synstapet. Selv uttrykte hun det på følgende måte: “I sit close to the TV and watch other people having a life”. En del av Smiths erfaringer og gode råd kan summeres i følgende punkter: • Vis empati. Pasienter kan være både engstelige og redde. • Pasienten verdsetter sin klinikkavtale. • Gjør hver eneste pasient til en spesiell pasient. • Ha fokus på pasienten og ikke bare deres synsdefekt. Vis pasienten at du bryr deg. • Hjelp pasienten til å akseptere det som har hendt. • Fokuser på mulighetene som finnes. • Gi pasienten råd og informasjon, for eksempel om betydningen av kontrast og belysning. • Hold deg selv oppdatert, for eksempel om nye behandlings metoder, slik at dette kommer pasienten til gode. • Sørg for at du som fagperson har tilgang til de rette instrumentene og de rette hjelpemidlene. • Forklar begrensningene ved hjelpemidlene og gjør pasientens forventninger realistiske. • Sørg for at pasienten gjør de rette sammenligningene – ta for eksempel bort lupa som pasienten tross alt leser med og be vedkommende lese videre! • Motiver pasienten og prøv å få pasientens tillit. • Husk oppfølging. • Forklar viktige poeng tre ganger, og gjenta det viktigste poenget i det pasienten skal gå. • Elsk jobben din – pasienten vil merke det! − Jeg sjekker www.optikerne.no flere ganger hver uke. Alle nyhetsoverskrifter som ser interessante “klikker” jeg på. Ofte finner jeg da mer relevant informasjon og hyperlinker til sider med enda mer relevant stoff. − Stort sett mye relevant nyhetsstoff og hyppig nyhetsutlegging. Da jeg jobbet som synskontakt for kommunen hadde jeg NOFs nettside som startside. Nå tilbake i vanlig praksis blir det hyppigere besøk på firmaets nettside og bruk av databasert pasientjournal. Ikke så mye tid til å være på nettet utover dette, men www.optikerne.no er nok den siden som besøkes oftest i jobbsammenheng. Hilde-Gunn Ulleberg gikk ut fra optikerutdanningen på Kongsberg i 1992. Klinisk materutdanning avsluttet hun i 2000. Hun har nylig arbeidet deltid som en av landets første kommuneoptikere, men er nå tilbake i sin faste jobb i Interoptik på Kongsberg. Her jobber Hilde-Gunn sammen med fem andre optikere, og er eneste optiker med masterutdanning i klinisk optometri. På www.optikerne.no kan du lese nyheter om optikervirksomhet, synsproblematikk og det meste som skjer innen faget og bransjen. Dette både nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden er også en viktig informasjonskanal for Norges Optikerforbund. Tidsskriftet Optikeren legges ut i fulltekst på egen side. Her kan en søke opp tidligere publiserte artikler og stoff. For å komme inn på medlemssidene kreves det medlemskap i NOF. Passord kan fås ved henvendelse til NOFs administrasjon. På medlemssidene finner du blant annet en detaljert aktivitetskalender, egnes nettsider for kjøp og salg, et stillingsmarked, og mange nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. Pasienter og suksess Smiths forelesning foregikk i en fortellende form basert på hans lange erfaring fra arbeidet med synshemmede. I tillegg viste han flere korte filmsnutter med inOptikeren 7/2013 55 Fagkonferanser Rapport fra American Academy of Optometry i Seattle American Academy of Optometry (AAO) er en organisasjon som arbeider for å støtte og utvikle optometrister gjennom livslang læring. Her følger en rapport fra årets store møte og fagkonferanse i Seattle. Tekst og foto: Erik Robertstad (Interoptik Optiker Holt AS) AAOs medlemmer er alle fellows, og disse tas opp som medlemmer gjennom en opptaksprøve som er tilpasset om man arbeider i privat praksis, forskning og utdanning, eller organisasjon og ledelse. Den årlige konferansen ble i år holdt i Seattle fra 23. til 26. oktober. Et enormt stort arrangement som samlet 3232 optometrister, 1244 studenter, og 1530 utstillere og andre besøkende. Det var alt i alt over 6000 deltagere fra 39 land. Den norske kontingenten var veldig liten. Vi traff imidlertid Karin Lund fra Brilleland, en norsk underviser og 2 norske studenter fra optikerskolen i Danmark. Det var ellers ganske mange deltagere fra Europa, spesielt fra Storbritannia, Tyskland, Sveits og Nederland. Men aller mest legger man merke til den store gjengen fra Australia som arrangerte ”Aussie party” på fredag kveld. Konferansen tilbyr et bredt spekter av kurs og foredrag innenfor klinisk optometri, forskning og ledelse. 231 forskjellige forelesere tilbød totalt over 300 timer med ”poenggivende”etterutdanning. Det er alltid lett å finne interessante temaer å velge i, da det pågår hele 13 parallelle forelesinger samtidig. Det er derfor umulig å gi en dekkende rapport over det faglige innholdet. Men jeg vil forsøke å rapportere litt fra det jeg, subjektivt, synes var det mest vesentlige. Myopi. Flere foredrag om det seneste innen forskning på ”myopigåten”. Det ble diskutert klinisk håndtering, herunder strategier for myopikontroll. Paneldebatten, og uenigheten om effekten av tiltak som kan redusere myopiutvikling, var et sentralt diskusjonstema gjennom konferansen. Earl Smith, University of Houston oppsummerte resultater fra dyreforsøk. 56 Optikeren 7/2013 Disse bekrefter at ideen om at periferi synet kan influere øyets fasong og potensielt sentrale refraktive brytningsfeil på en måte som er uavhengig av sentral synsopplevelse. Han refererte til Cambridge anti myopia study. Denne sammenligner 4 grupper: 1) Kontrollgruppe med standard kontaktlinser og ingen synstrening, 2) Kun synstrening, 3) Kontaktlinser som induserer negativ sfærisk aberrasjon og 4) Synstrening kombinert med kontaktlinser som induserer negativ sfærisk aberrasjon. Hovedkonklusjonene er at alder, akkommodativ lag og AC/A-forhold alle korrelerer med myopiprogresjon. Progresjonen er raskere på yngre mennesker, ved større akkommodativ lag, og ved høyere AC/A-forhold. Intervensjon med synstrening hadde ingen effekt på progresjonen, til tross for at disse gruppene viste økt akkommodativ fasilitet. Den kliniske implikasjonen er at behandling for å redusere myopiutvikling er mest effektiv på yngre pasienter, i hvert fall på kort sikt. Donald O Mutti, Ohio State University, fortalte at hans forskning peker i retning av at kombinasjonen av akkommodativ ”lag” og negativ sfærisk aberrasjon er en risikofaktor for myopi. Optisk behandling for myopi kan hjelpe ved at man gjør den sfæriske aberrasjonen mer positiv. Donald viste til en retrospektiv analyse av 5 studier som sammenligner høy myopi med en kontrollgruppe uten myopi. Et gen kalt Lumican er involvert i formasjonen av kollagen i sklera. Det konkluderes med at en defekt i den sklerale kollagenformasjonen er en del av etiologien hos høymyope, og at høymyope (>-6) mest sannsynlig har en annen etiologi sammenlignet med vanlig juvenil myopi. Jeffrey Walline, også fra Ohio, rapporterte resultater fra en to-årig studie hvor man har sammenlignet Proclear Multifokale kontaktlinser med vanlige Acuvue 1 day linser på myopiutvikling. De multifokale linsene har ”senteravstand” design på +2,00, altså at addisjonen ligger i periferien av kontaktlinsen. Resultatene viste en redusert progresjon i øyets axiale lengde på 29% og en redusert progresjon i refraktiv brytningsfeil på 50%. Hans konklusjon er at myke multifokale kontaktlinser forsinker progresjonen i myopi-utviklingen. Andre studier viser imidlertid at orthokeratologi linser kan ha en bedre effekt på eldre barn med krummere hornhinner. David Berntsen, University of Houston, viste til at individuelt tilpassede progressive glass også forsinker myopiutvikling, men ikke i stor nok grad til å være klinisk signifikant. Han mente at kontaktlinser kan levere myopisk slør på en ideell måte i alle retinale kvadranter. En studie der han har sammenlignet Biofinity med add 2,5 ”D” på det ene øyet med Biofinity enstyrke i det andre øyet, viser at myopiprogresjonen ble forsinket i det ene øyet. Derved tenker man at effekten ikke påvirkes i nevneverdig grad av endret akkommodasjon, siden denne er binokulær. Thomas Norton, University of Alabama, har studert endringer i øyets årehinne, og funnet at denne har variasjoner som har en egen døgnrytme. Enkelte produsenter av kontaktlinser har allerede lansert kontaktlinser som er spesielt designet for myopikontroll. Disse er lansert i Asia (Cooper vision), og i USA (Paragon Vision Sciences). Det pågår også kliniske evalueringer ved flere forskjellige praksiser i Europa. Fagkonferanser Interesserte lesere oppfordres til å lese siste nummer av Optometry and visual Science som i sin helhet inneholder artikler om forskning på, og forebygging av, myopi. Kosttilskudd og ernæring. Et eget symposie om okulær ernæring ble arrangert. Hovedtema var den nylig publiserte AREDS2 studien. Målet med AREDS2 var å finne ut om lutein, zeaxanthin og omega 3 fettsyrer, tillagt de opprinnelige ingrediensene i AREDS1, ville bidra til å ytterligere redusere sjansen for progresjon til alvorlig AMD. Til alles store overraskelse, er konklusjonen at det oppdaterte kosttilskuddet i AREDS2 ikke gir noe ytterligere effekt. Paneldeltagere var imidlertid kritiske til mange aspekter ved AREDS2 studien. Blant annet mente flere at det ikke var noen ordentlig kontrollgruppe, slik man hadde i AREDS1. Mange av deltagerne i studien tok allerede det opprinnelige kosttilskuddet som ble brukt i AREDS1, i stedet for et ekte placebo tilskudd. Mange av pasientene i studien har også erkjent å ha tatt uautoriserte tilskudd som inneholder karotenoider, eller fettsyrer som DHA og EPA. I tillegg mente Dr Kimberly Reed og Dr Larry Alexander at det i studien er brukt både for lite og for dårlig kvalitet på omega 3. (1000mg er brukt, men mange mener at man må ha minst 2000mg med høy kvalitet på DHA og EPA) . Glaukom. Flere foredrag var rettet mot kliniske metoder i utredningen av glaukom, samt differensialdiagnose i forhold til optisk nevropati. Flere kasus ble vist der en ved hjelp av OCT sammenlignet tynning i Ganglion cellelaget med tynning i det retinale nervefiberlag. Hornhinnetykkelse er en signifikant faktor ved utredning, men man kan ikke automatisk korrigere for intraokulært trykk ved pakometrimålinger. Problemet skyldes at hornhinnens rigiditet kan variere signifikant fra person til person. Dette kan sammenlignes med at man har to treplanker i akkurat samme dimensjon, en i eik og en i furu. Plankene vil ha vesentlig forskjellig rigiditet og materialegenskaper. Til tross for dette har hornhinner tynnere enn 555 μm økt risiko for glaukom, mens hornhinner over 585 har lavere risiko. I kasuspresentasjoner ble det satt søkelys på viktigheten av at man er nøye med å studere lateralitet, samt at man også tester pupillereaksjoner og fargesyn grundig. I USA er det lang tradisjon for optometrister ansatt i forsvaret. Artikkelforfatteren helt til venstre! Kelley Malloy holdt foredrag om evalueringen av den nevroretinale bremmen, og viste mange eksempler på forskjellen mellom normaltrykksglaukom og optisk nevropati. Man bør være spesielt oppmerksom på at en blek nevral brem, pallor, ikke er konsistent med glaukom og at man må se på om det bleke området på papillen matcher synsfeltutfallet. European glaucoma prevention study viser at diabetes ikke utgjør en risikofaktor for glaukom, slik man tidligere har trodd. Andre faktorer som ikke gir noen økt risiko er: Høyt blodtrykk, kardiovaskulær sykdom, migrene og røyking. Det ble satt søkelys på at de medikamentene som benyttes i behandlingen av glaukom har svært ulik effekt på intraokulært trykk om natten, og at det er viktig å velge medikamenter som gir en stabil reduksjon av trykket gjennom hele døgnet. OCT diagnostikk av fremre og bakre segment. Konferansen hadde mange foredrag som handlet om ulike aspekter ved bruk av OCT. Micheal Cymbor viste at OCT av fremre segment er nyttig i mange sammenhenger og eksempler på dette er: Dokumentasjon av korneale arr, progresjon av keratokonus, evaluering av kontaktlinsetilpassing og perifert kantløft, måling av dybde på fremmedlegemer i kornea, måling av sentral korneatykkelse i stedet for å bruke tradisjonelt ultralydpakymeter, gradering av uveitt, måling av kammervinkel, for å bekrefte akutt vinkelblokk-glaukom, etter kataraktkirurgi for å evaluere IOL-sentrering og/ eller tilt, og dokumentasjon av iris nevus/ melanom. I bruk av OCT på bakre segment pekte Douglas Coon på at tynning i ganglioncellelaget kunne ses i forkant av tynning i nervefiberlaget. Det ble vist flere flotte kasus som viste ulike stadier i utviklingen av makulær traksjon, epiretinal membran, og lamellære og makulære hull. Leo Semes poengterte at ”cup/disc ratio is dead”, og at man måtte konsentrere seg om diskstruktur. Jeg deltok i tillegg på et givende kurs i diagnose og behandling av exotropi og esotropi, samt ”workshops” i bruk av Ascan ultralyd for å undersøke fremre segment samt nye ”high tech”undersøkelser. Et nytt instrument på markedet er Annidis som kan evaluere alle netthinnens lag ”en face” (i motsetning til tversnittsanalyse som i OCT). AAO har som målsetning å inspirere til, og videreutvikle, faglig interesse. Jeg synes de lykkes godt med dette. I en travel hverdag er det vanskelig for mange av oss å sette av nok tid i det daglige til å oppdatere vår kunnskap. Det å delta på konferanser og fagseminarer gjør dette enklere. Alt er stort i Amerika. AAO-konferansen har et mangfoldig tilbud på alle nivåer fra basiskunnskap til seneste forskning. Så herved anbefales en reise til neste års konferanse i Denver, Colorado. Optikeren 7/2013 57 Fagkonferanser “Argus Expo 2013” – godt besøkt i København” Norske Alliance Optikk i samarbeid med Synologen i Sverige og Nyt Syn i Danmark arrangerte i september messen “Argus Expo 2013” på Bella Sky i København. Optikeren var tilstede. Flere bilder optikeren.org Tekst: Maria Jahr - Foto: Peter Dahlerup, Firmafotografen Argus 2013 – nordisk samarbeid Dette var første gang man ordnet en nordisk messe, og Alliance Optikks daglige leder Rolf Bøgeberg forteller at ledelsen opplever evenementet som svært vellykket. Etter veldig gode tilbakemeldinger fra butikker og leverandører har man besluttet at det blir en ny messe også i 2014! Over 170 butikker var representert, hvor svenskene var i flertall, og på selve messeområdet var det 63 utstillere. Totalt deltok over 600 personer. Med dette er Argus Expo antakelig det største arrangementet innen den optiske bransjen i Norden. “Argus” har vært det interne arbeidsnavnet på det nordiske fellesprosjekt – derfor “Argus Expo”. I ettertid er et felles nordisk selskap formelt etablert under navnet Nordic Vision Retail (NVR). Dette nordiske samarbeid startet offisielt 2009 og har fokusert på felles innkjøp, å dele nasjonale konsept, utdanning og markedsføring. Målet er å bli optikkbransjens mest profesjonelle gruppering. Samarbeidet blir dypere for hvert år som går og “Argus Expo” – en felles nordisk messe – er et resultat av dette. Tanken var å gi noe riktig bra til samtlige deltakere både sosialt og profesjonelt, og bli inspirert over landegrensene. Optikeren fikk en prat med svenske Synologens VD Thomas Elfsberg over lunsjen. Han poengterte at man vil ikke bare inspirere – men også provosere – få butikkene til å tenke nytt. Rolf Bøgeberg forteller videre om at et slikt stort arrangement gir mulighet til å satse ekstra på virkelig gode foredragsholdere til workshops, og nettopp disse fikk i ettertid spesielt gode tilbakemeldinger. Fag og bransje – hektiske dager Det var totalt fem forskjellige workshops og tre av disse gikk to ganger. Dette for å gjøre det lettere for butikkene, som jo også måtte jobbe hardt under messen med å gjøre innkjøp fra leverandørene. Flere deltakere som Optikeren snakket med, syntes det var spesielt interessant å høre det svenske moterådets Lotta Alvar snakke om høsten og vinterens trender, samt Fredrik Källmarks workshop om tørre øyene (mer om dette i neste nummer). Optikeren ble kanskje aller mest imponert over danske Louise Byg Kongsholm fra Pejgruppa – skandinavisk trendinstitutt – som snakket om forbrukernes nye adferd og hva som kreves for å lykkes innen bransjen. Dette både nå etter den europeiske økonomiske krisen, og i fremtiden. Utrolig bra! Under frokosten fikk Optikeren en prat med optiker Nathalie Nordgren og butikkmedarbeider Inger Jerleke fra Glasögonhuset Klippan. For å få mest mulig ut av de hektiske dagene må kollegaer fra samme butikk fordele seg på workshops – Nathalie ser på det som er mest relatert til det kliniske, og gleder seg spesielt til Källmarks forelesing om tørre øyene. Inger går på de workshops som er mest relatert til butikk. Man skal jo også rekke å gjøre innkjøp, og har en del booket med selgere. Nathalie og Inger fortel- Her er de aller fleste deltagerne samlet for et gruppebilde inne på Bella Sky. Totalt deltok over 600 personer. 58 Optikeren 7/2013 Fagkonferanser ler at de synes innkjøpene fungerer bra – man kjenner kundene sine og er flinke til å forutsi hva de kommer til å kjøpe. “Nå er jo faktisk mye av den gamle kolleksjonen utsolgt” blir det kommentert, – “og det er jo fordi folk har kjøpt!” Alle synes ikke at innkjøpene er like enkle. Når det gjelder trender kan optikeren selvsagt av og til være tidlig ute og til og med før sin tid. Som én kvinnelig optiker og eier kommenterte “jeg kjøpte inn mye pilotbriller for 2 år siden – og først NÅ vil folk ha det!” Optikeren hørte veldig mange positive kommentarer, men selvsagt kan det være ganske stressende for mange å rekke å gjøre innkjøp og samtidig delta på workshops. Svenske moderådet om retro, metall og pilot Svenske moterådets Lotta Ahlvar har vært ett hyggelig tilbakevendende innslag på Synologens samlinger. På Argus 2013 fikk også Nyt Syns og Alliance Optikks medlemmer muligheten til å bli inspirert av Lotta Ahlvars workshop om moter og trender for høsten og vinteren 2013-2014. Lotta er en rutinert foreleser med mye pasjon og kunnskap om mote og trender. Hennes workshop fremstår som ganske spontan, heller enn veldig strukturert, hun bruker selvsagt mange fantastiske bilder som på en fin måte illustrerer det hun snakker om. Noen har hun selv tatt på sine trendturer rundt om kring i verden. Det fungerer, og at publikum elsker det er ikke vanskelig å skjønne. Hva mener så Lotta? Ingen har vel unngått å få med seg at “retro” er ordet – mye 50- og 60-tall, men også 40-tall, 70-tall! Det er masser av farger – ganske så diskret, eller i mønster og gjerne to sterke farger sammen. Det er også året for stilblanding. Lotta illustrerer dette ved en stor gryte som man stapper i alle disse trender og får opp til dels merkelige kombinasjoner. Man låner også mønster fra forskjellige kulturer – og hva er egentlig grensen mellom folklore og mote? Rosemaling er hett! Her kommer også motehusenes flørting med Asia inn – mange har mye fokus mot spesielt Kina, og tenker seg en asiatisk sluttkunde. Det påvirker også motebildet. (Selv tenker jeg på at min nylig anskaffede norske bunad er mer rett enn noensinne!) Vi ser pels på henne, men også han – hvem tør? Det er inn med tonede glass Hva mener så Lotta? Svenske moterådets Lotta Ahlvar var svært engasjert og kunne det meste om høstens og vinterens moter og trender. i brillene, dyremønster og blonder. Metall og kanskje spesielt gull er helt riktig – og synes både på innfatninger og i tonede linser i gullfarge. Lek med striper, svart-hvitt, pasteller, perlemor, skilpadde, blomster… Helt riktig er ting som er overdrevet men som likevel forteller en historie. Lotta har mange filmeanbefalinger for den moteinteresserte. Hun nevner “Anna Karenina” hvor motehus som Chanel har vært med og sponset filmene med sine produkter, Gatsby der for eksempel Prada har laget alle paljettkjolene. Moteindustrien elsker disse filmene! Den svenske filmen om Monica Z er også flott for å se på brillemoter. Samtidig som retro er veldig dominerende er en av de mest fotograferte solbrillene Marc Jacobs superfuturistiske modell. Det er veldig mye – og ikke sjelden motsatte – parallelle trender. Hva kan vi tenke oss videre – kommer kunder til å ønske sin egen design fra optikeren? Tenk på IKEA Hackers – der forbrukeren også er en produsent! Lotta vet også at det visuelle i en butikk er utrolig viktig og betoner at bransjen vår har mye å lære. Det finnes også en bevissthet rundt det å være miljøvennlig som setter sitt preg, tanker som at god kvalitet tar lang tid, at man vil ha sofistikerte farger som tar størst mulig hensyn til miljøet. Det er sterkt fokus på hverdagen – dyrk selv, du skal gjerne strikke – og aller helst lage garnet selv! Dette lavmælte formspråket, ofte med tre detaljer, er langt fra glamorøs retro. Vi får heller ikke glemme hipsteren, eller for all del nerden og nerdekunnskapen – de som kan ALT om en ting. Et godt eksempel er Lars Myttings store suksess “Alt om ved” som handler om veldig grunnleggende behov – vedhugst og fyring for å få varme.“Sustainism is the new modernism” heter det – og bomull er et ugunstig materiale, mens økologiske materialer er helt riktige. Men tilbake til dette med parallelle og ofte motstridige trender, så er jeans – til tross for at produksjonsprosessen kan være veldig miljøskadelig – helt rett nå. Etter workshopens avslutning satt Optikeren igjen med en følelse av at en form for konklusjon fortsatt savnet: det var jo mulig å putte nesten alt i Lottas trendgryte – så hva er egentlig IKKE trendy? OK Lotta – hvis du må liste opp tre virkelige “must” for Optikeren – hva er så dette? Lottas svar ble: “retro, metall, og pilot”, men egentlig også “farge”. Men mange kommer ikke å tørre det, legger Lotta til. Optikeren 7/2013 59 Nytt fra NOF og SI Næringslivsrettede forskerpenger Fredag 8. november inviterte IFOS øyehelsebransjen til et møte med Trine Steen fra Norges Forskningsråd. Hun informerte om næringslivsrettede program for å finansiere forskning på ulike nivå: BIA, SkatteFUNN og Nærings phd. Øyelege Kjell Gunnar Gundersen informerte om sine erfaringer ved bruk av SkatteFUNN. Han viste til at ordningen er enkel i bruk når en først har satt seg inn i den og forstår mekanismene. Gundersen viste også til ulike konkrete prosjekter som har bidratt til oppgraderinger av hele hans øyelegepraksis. Prosjekter som får finansiering via ordningene skal være initiert av næringslivet. Drivkraften må være økt verdiskapning i bedriften, gjerne via innovative prosesser. Akademia gjennom Høgskolen i Buskerud, som snart blir Høgskolen i Buskerud og Vestfold, stiller opp som samarbeidspartner. Det er et solid potensiale for næringsrettet forskning innen syn og øyehelse (optometri og oftalmologi), siden fagfeltet i stor grad er styrt av det private næringslivet. Og det er nettopp her Norges Forskningsråd ønsker at en del av den fremtidige forskningen skal foregå. Norges Optikerforbunds hederstegn i gull - gullmerket Norges Optikerforbunds hederstegn i gull tildeles for særlig utvist interesse og aktivitet til fremme av faget. Deles ikke ut hvert år. Samfunnsprisen Prisen kan tildeles enkeltpersoner eller grupper som har: • Bidratt med samfunnsnyttig kreativitet • Bidratt med samfunnsinformasjon som tjener bransjens anseelse og har betydning for samfunnet/pasienten • Utført veldedighet av samfunns nyttig, forbrukernyttig eller forbrukerrettet funksjon • Gjennom aktivitet bidratt til økt tillit hos helsemyndigheter, presse eller befolkning • Bedrevet forskning relatert til noen av de ovennevnte punkter Prisen for beste forbilde Prisen skal gå til en optiker/optometrist eller et team som virker som et forbilde innad, ut fra ett eller flere av følgende kriterier: • Gjennom sitt virke stimulerer til bedre rutiner i bransjen internt, som bedrer pasientens/kundens totalopplevelse • ”Det nytter” – er inspirerende, drahjelp for kolleger og gir kreativitet eller nytenkning innen faget som pasienten eller kolleger kan ha nytte av. Oftalmologi og optometri diskuterer felles interesser innen forskning! Møtepunktene mellom profesjonene er mange, noe iver og engasjement under møtet 8. november viste. Tor Paaske Utheim (MD, PhD, øyelege og forskningsleder) og Professor Rigmor Baraas ønsker en lysende fremtid for forskning innen øyehelse. (Foto: Hans Torvald Haugo) Gjør stas på andre! Norges Optikerforbund har ulike priser og utmerkelser som gis til personer eller grupper som har utmerket seg spesielt. Det er viktig å gjøre stas på de menneskene som yter ekstra til fellesskapets beste. Landsmøtehelga i Bodø 25. – 27. april 2013 er neste anledning for å hedre noen. Norges Optikerforbund har fem ulike priser. Disse representerer ulike verdier som er viktige for alle i bransjen. Medlemmer i både Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, samt andre som står bransjen 60 Optikeren 7/2013 nært, kan sende inn begrunnede forslag via e-post: [email protected] Beskrivelsen av utmerkelsene er som følger: Hommerstad-prisen Norges Optikerforbunds høyeste utmerkelse for eksepsjonelt og langvarig engasjement for optikerutdanningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget. Deles kun ut i spesielle tilfeller. Innovasjonsprisen Prisen skal gå til en optiker/optometrist eller team som står for: • Tverrfaglig nytenkning som kan utvide fagets virkeområde • Smittende faglig engasjement • Fysisk utviklet hjelpemiddel, instrument eller metode • Utviklet nisjemarked • Forskning Har du noen navn i tankene? Noen du mener fortjener å bli satt litt ekstra pris på? Sett deg ned og lag en enkel opplisting om hvorfor din kandidat fortjener hyggelig oppmerksomhet på kommende landsmøte! Nyttige nettsteder Mitt beste optikernettsted I Optikeren 6-2013 ble vi tipset av Ragnhild Erlandsen om nettstedet “UiO: Det medisinske fakultet/E-læring i øyesykdommer”. Hun sendte stafettpinnen videre til optikerkollega Henning Johansen, butikksjef Synsam Bislet i Oslo. Her er hans tips om et godt optikernettsted! Nettstedets overskrift: Lighthouse International URL (Nettadresse): www.lighthouse.org Kort om nettstedet: Lighthouse er en internasjonal organisasjon som kjemper mot blindhet og svaksynthet gjennom forebygging, behandling og hjelp til selvhjelp. Lighthouse ble startet opp i 1905 av søskenparet Winifred og Edith Holt, pionerer innenfor synsrehabilitering. Nettstedet er ment som en informasjonskanal både for pasienter og deres familier, men også for optikere og annet helsepersonell som jobber med syn. Dette nettstedet gir mye godt beskrevet informasjon om synstruende øyesykdommer, og om svaksynthet og blindhet, både hos barn og voksne. Om hvordan forebygge sykdom, symptomer, diagnostisering, behandling og tilrettelegging av en enklere hverdag for svaksynte og blinde. Stedet gir også mulighet for å sende inn spørsmål til et ekspertpanel. Hvorfor er det nyttig for optikere: Ikke alle av oss optikere sitter til daglig med pasienter som har behov for tilrettelegging grunnet svaksynthet eller blindhet. Oftest blir disse pasientene ivaretatt av øyeleger, hjelpemiddelsentralene og optikere som jobber i samråd med disse. Lighthouse gir god og lett forståelig informasjon om de forskjellige øyelidelsene og hvordan vi på best mulig måte kan hjelpe de som trenger det. Jeg sender stafettpinnen videre til min gode kollega Richard Nilsen, butikksjef Synsam Steinkjer Synssenter. Godt nettsted for studenter For dette nummeret av Optikeren har vi fått inn et internettips fra dosent/optiker Magne Helland på HiBu. For tiden har han relativt få undervisningstimer, men han er opptatt av at studentene bør være kjent med hvordan enkelte nettsteder presenterer øyesykdommer og synsproblematikk. Nettstedets overskrift: Norsk Helseinformatikk – For helsepersonell (Forside: Animasjoner) URL (nettadresse): http://nhi.no/forside/animasjoner Kort om nettstedet: Benytter en glidebryter på “Forside: Animasjoner”, og drar seg nederst i menyen, kan en velge mellom ti animasjoner i kategorien for Øye. Korte pedagogiske animasjoner, de fleste på litt over et minutt, er lagt ut for Alderslangsynthet, Diabetes retinopati, Grå stær, Grå stær operasjon, Grønn stær, Makuladegenerasjon, Nærsynthet og langsynthet, Operasjon av nærsynthet, Skjeve hornhinner og Svaksynthet. Hvorfor nyttig for optikerstudenter: Det er alltid god læring i å få inn kunnskaper via flere alternative kanaler. Mye på nettet er veldig bra, men en bør alltid være litt kritisk. Eventuelt andre forhold: En finner også mye interessant og nyttig informasjon på undersidene for “Symptomsjekk”, “Sykdommer”, “Førstehjelp” og “Kroppen vår”. Her velger en kategorien for øye/øyet. Er du usikker eller uenig i noe av det du finner informasjon om – diskuter det med underviserne på IFOS. Dette vil du lære mye av! Magne Helland ([email protected]) Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Optikeren 7/2013 61 Optikeren for 20 år siden En faglig strid i Syns-Norge Tekst: Stein Bruun I begynnelsen av 1990-tallet foregikk det en faglig strid i «Syns-Norge». Fellesnevner var samsynsproblematikk. Aktører var optiker Alf Opheim (senior) på Voss, professor i sansefysiologi Ivar Lie, Universitetet i Oslo, diverse oftalmologer, optikere, ortoptister, foreldre til barn med samsynsvansker og etterhvert, flere sosialmedisinere og departementsfolk. Hva striden dreide seg om Utgangspunktet var virksomheten til optiker Alf Opheim. Han var skolert i «Polatestmetoden» etter kurs i Berlin, nærmere bestemt hos H. J. Haase – Polatestens «far». Grovt sett går metoden ut på å korrigere forskjellige typer av strabisme med prismer etter indikasjon fra Polatesten. Opheim kunne med denne metoden rehabilitere mange strabismepasienter til forskjellige nivåer av samsyn med bilateral foveal fiksasjon og stereopsis som beste resultat. Mange av pasientene hadde tidligere vært hos flere oftalmologer og optikere, noen var også strabismeoperert med til dels dårlig resultat, bortsett fra den kosmetiske effekten. Opheim kunne etterhvert vise til en betydelig portefølje av fornøyde pasienter, bl.a. mange barn, der han mente å ha oppnådd samsyn ved medfødte tropier. Professor Ivar Lie Lie var professor i sansefysiologi ved Psykologisk institutt, UiO. Han hadde doktorgrad innen synsfysiologi. Han fattet interesse for Opheims arbeider. Der Opheim viste til enkeltkasuistikker og anekdotiske tilfeller, var den akademiske skolerte Lie interessert i å anvende vitenskapelige metoder på de aktuelle pasientgruppene. Dette resulterte i flere vitenskapelige publikasjoner i anerkjente tidsskrifter, og artikler også i Optikeren! Hans interesse kom etter hvert til å munne ut i «Fullkorreksjonsprinsippet» – alle påviselige refraksjonsfeil bør korrigeres! Striden Opheim og Lie ble begge oppfattet som kontroversielle innen flere synsmiljøer i Norge. Opheims praksis med å fortelle strabismekirurgen hvilke muskler som skal endres og hvor mye, falt ikke i god jord! At Opheims metode innebar en meget hyppig pasientkontakt og et stort antall endringer i prismestyrke, ble også diskutert. Det ble i 1993 nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som skulle se nærmere på Opheims og Lies metoder og resultater. Det kom ikke noen endelig avklaring som resultat av denne gruppen. Plassen her tillater ikke en nærmere omtale av det som foregikk i «Syns-Norge» på denne tiden. Men den interesserte leser anbefales sterkt å oppsøke kildene til denne interessante perioden. Noen aktuelle nummer er: Optikeren 4, 5 og 6 1991 (artikler av Ivar Lie), Optikeren 4 1992 (artikkel av Ragnhild Skar) og deretter Optikeren 1, 2, 3 1994 (artikler/leserinnlegg av Thor Erling Larsen, Ivar Lie og Alf Opheim (senior)). Dersom du vil få med deg hele striden i SynsNorge fra tidlig på 1990-tallet kan en god start være å lese artikkelen “Prismeadaptasjon og prismekorreksjoner – En teoretisk redegjørelse” i Optikeren 4-1991. 62 Optikeren 7/2013 Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science SJOVS, vol. 6, nr. 2 (2013) Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS- www.sjovs.org) har kommet med en ny utgave som inneholder en spennende fagfellevurdert artikkel som bør være interessant for mange optikere. I tillegg blir sammendragene fra foredragene holdt på årets Kongsberg Vision Meeting publisert. Vi gjengir her sammendraget fra artikkelen. Uafhængighed mellem aldersrelaterede forandringer i brydning, indkvartering og konvergens i skolebørn Ivan Nisted1, Marianne L. Maagaard1, Toke Bek2 Danish College of Optometry and Visual Science, 8900 Randers C, Denmark 2 Department of Ophthalmology, Aarhus University Hospital, 8000 Aarhus C, Denmark 1 Sammendrag Mens det er velkendt, at refraktion og konvergens- og akkommodationsparametre udvikler sig i barndommen, er den mulige interne afhængighed i udviklingen af disse parametre ikke velunder- søgt. Det er derfor uklart, om udvikling i refraktion er associeret med udvikling i akkommodation og konvergens. 452 uselekterede 7-13-årige skolebørn fik målt visus, unilateral covertest, autorefraktion, akkommodationsamplitude, monokulær akkommodationsfacilitet, nærfori, konvergensnærpunkt samt positiv og negativ fusionsvergens. Lineær regression blev først anvendt til at undersøge korrelationen mellem disse parametre og alder, og efterfølgende til at undersøge korrelationen mellem de aldersafhængige parametre. Der var signifikant reduktion i hyperopi (-0.13D /år, 95% CI [-0.20; -0.06]), signifikant forøgelse i monokulær akkommodationsfacilitet (0.48 cpm/ år, 95% CI [0.18; 0.79]) og tendens til et mere konvergent midtpunkt af fusions- bredden (0.43 /år, 95% CI [0.12;0.74]) med alderen. Ingen af de aldersafhængige variable var signifikant internt korrelerede. Autorefraktion var ikke signifikant korreleret med nogen af de øvrige variable. Aldersafhængige forandringer i refraktion, monokulær akkommodationsfacilitet og midtpunkt af fusionsbredden var uafhængige af hinanden. Dette indikerer, at udviklingen af disse parametre er separate processer, hvilket peger på, at behandling kan udføres på en av disse parametre uden at have en afledt effekt på de øvrige aldersrelaterede parametre. Nøkkelord: Utvikling, refraksjon, akkommodasjon, konvergens, barn *Korrespondanse: [email protected] Les hele artiklene på www.sjovs.org! Optikeren 7/2013 63 Bransjenytt Silmo – både nyskapende og retro Det er alltid mye å se på Silmo. På vår vei mellom utstillingene møtte vi på mange spesielle firmaer og produkter. Moscot og Meyer er eksempler på slike firmaer. Tekst: Inger Lewandowski Moscot-familien fra New York Moscot er et familiedrevet firma startet i New York i 1899 av Hyman Moscot, henholdsvis oldefar og tippoldefar til de nåværende eierne. Han hadde da emigrert fra Øst-Europa til USA. For å få til livets opphold solgte han ferdigbriller fra en håndkjerre på Orchard Street på Manhatten. Det fortelles at han begynte med å lage en brille som han solgt. For pengene lagde han to briller som han solgte, siden fire etc. før han begynte å selge fra håndkjerra. I 1915 åpnet han brillebutikk. I 1936 etablerte sønnen Sol seg i 118 Orchard Street, hvor firmaet har vært situert frem til i år. Da flyttet de tvers over gata til 108 Orchard Street. Men flyttinger og oppussing til tross, møblene fra 1930-tallet følger trofast med og er blitt et varemerke! et er nå fjerde og femte generasjon D Moscot som driver videre, ikke lenger bare optikerbutikker. Moscot har nå blitt et brillemotemerke som selges over hele verden. Ikke overraskende produserer Moscot igjen noen av de mest solgte modellene fra 1930-tallet og oppover. Gå inn på moscot.com for å lese mer om firmaet. Meyer Brillenmanufaktur Thomas Meyer startet sitt firma så nylig som i 2004 i Saarbrücken i Tyskland, og blant brilleprodusentene er han som optiker med mastergrad en sjelden fugl. Utgangspunktet hans for å starte egen produksjon var rett og slett brillematerialet og at han er opptatt av at brillefatninger skal være konstruert slik at det er lett og praktisk å tilpasse glass i dem. - Brillefatninger og glass må stemme overens rent teknisk, sa Meyer som kaller seg ”Brillenmacher” og ikke har helt sansen for ordet ”designer”, selv om det faktisk er han selv som designer fatningene han produserer og selger. Meyers brillefatninger lages av titan, som han kjøper i ark fra USA. Titan har ingen legering og er bevegelig, forklarer han, mens beta titan ikke kan formes så godt og er best egnet for veldig tynne og smekre fatninger. All produksjon foregår i Tyskland. Her kappes titanarkene opp med en tråd av kopperlegering – ikke laser. Grunnen er at laseren gjør materialet varmt og produktet blir unøyaktig, forklarer Thomas Meyer. Briller i store og små størrelser Det er alltid hyggelig på Inface sin stand. I år kunne den danske produsenten fortelle at de har lagd en serie briller for store herrer i ekstra store størrelser, det vil si med skiver fra 56 til 59 mm. Dette er det et behov for, kunne de fortelle. Og ikke nok med det – de har også produsert små briller for små kvinner i alle aldere, men også for voksne små kvinner som trenger progressive glass. Det er positivt at noen tenker på de som ikke akkurat passer inn i A4-formen! Flott gjort av Inface. Harvey (til høyre) og Kenny Moscot er fjerde og femte generasjon Moscot fra New York som selger briller – nå over hele verden. Foto: Inger Lewandowski 64 Optikeren 7/2013 Bransjenytt CooperVision fikk utmerkelsen Silmo d’Or for beste produkt med MyDay™ Den internasjonale kontaktlinseprodusenten CooperVision er stolt vinner av utmerkelsen Silmo d’Or for sin nye endagslinse MyDay. Utmerkelsen ble kunngjort ved den 20. årlige prisutdelingen i Paris. MyDay kontaktlinser (stenfilcon A) som ble lansert i Europa tidligere denne måneden, har en unik kjemisk struktur, såkalt Smart Silicone™, som gir effektiv oksygendistribusjon til hornhinnen. Det effektive silikonnettverket betyr at det trengs mindre silikon for å oppnå ønsket oksygengjennomtrengelighet, og det blir dermed plass til en større andel hydrofilt materiale. Dette gir en linse med høyere væskeinnhold, forbedret fukteevne og en lavere, hydrogellignende modulus, slik at linsene føles mykere og mer behagelige. Mark Harty, sjef for CooperVisions europeiske virksomhet, uttalte følgende i en kommentar til prisen: – Vi føler oss beæret over å ha vunnet Silmo d’Or og over at MyDay-linsen har fått den anerkjennelsen den fortjener. Vi har brukt mye tid på å utvikle et linsekonsept som oppfyller alle krav fra både bransje og brukere, og det er fantastisk å se at dette nå betaler seg. Optiker Thomas Meyer er brilleprodusent og opptatt av at konstruksjonen skal gjøre det lett og praktisk å tilpasse glass i dem. Her demonstrerer han en av titanbrillenes bevegelighet. Foto: Inger Lewandowski Inface har nå kommet med store brillefatninger (skivestørrelser 56-59 mm) slik at også store menn skal få en brille som ser bra ut. Foto: Inger Lewandowski Hvis du vil vite mer om MyDay, kan du gå til: http://coopervision.se/practitioner/kontaktlinser/myday Pressekontakt: Martin Iversen, e-post: [email protected] Fra prisutdelingen i Paris hvor CooperVision fikk Silmo d’Or-pris for sin nye endagslinse MyDay. Foto: Silmo Optikeren 7/2013 65 Bransjenytt THE VISION CARE INSTITUTE® gir støtte til opplæring av optikere gjennom On-The-Go EDUCATIONAL MOMENTS® THE VISION CARE INSTITUTE® har lansert en rekke korte opplæringsprogrammer for optikere i Europa og Midtøsten, kalt EDUCATIONAL MOMENTS®. Disse er lett tilgjengelige online, og etter suksessen med det innledende pilotprogrammet, er programmene nå tilgjengelig for alle optikere i de nordiske landene som er registrert på nettstedet til THE VISION CARE INSTITUTE®. Optikerne har det stadig travlere, i takt med at både behovet for øyepleie og pasientenes forventninger øker, og det kan være vanskelig for dem å få tilgang på klinisk opplæring. Serien EDUCATIONAL MOMENTS® er spesielt designet for å ikke ta mer enn ti minutter å fullføre slik at øyespesialister kan delta i pausen på jobb eller «on-the-go» mens de er på farten. Hvert program eller «moment», blir delt inn i fire deler som kan fullføres samtidig eller én om gangen. Alle EDUCATIONAL MOMENTS® er laget for å bidra til å forbedre pasientpleien ved å oppmuntre til beste praksis innen viktige kliniske felt som for eksempel øyelokkparallelle epiteliale konjunktivalfolder (LIPCOF), hornhinneflekker og tårefilmkvalitet og -kvantitet. Kliniske emner blir omsatt til effektiv informasjon som kan kommuniseres til pasientene. «THE VISION CARE INSTITUTE® har som mål å skape slagkraftig, vedvarende opplæring» sier Jane Veys, Utdan- 66 Optikeren 7/2013 ningsdirektør for Europa, Midtøsten og Afrika. «EDUCATIONAL MOMENTS® har fokus på korte undervisningsaktiviteter som man kan «passe inn» i løpet av en kort pause i arbeidsdagen. Hver del forsterker eksisterende kunnskap og beste praksis, og vi håper at mange optikere vil dra nytte av denne ressursen.» For å bruke EDUCATIONAL MOMENTS®, må man melde seg på THE VISION CARE INSTITUTE® sitt nettsted og si ja til å motta kommunikasjon. Optikere som allerede er medlemmer, må endre kommunikasjonsinnstillingene sine for å motta e-poster. Om THE VISION CARE INSTITUTE® THE VISION CARE INSTITUTE® representerer et topp moderne opplæringstilbud for optikere, og presenterer det siste innenfor klinisk kunnskap og teknologi. Instituttet ønsker å fremme opplæring, debatt, diskusjon og høyere standarder for klinisk praksis. Vi sørger for at optikere får muligheten til å samarbeide med likesinnede for å lære i et uformelt og givende miljø. For mer informasjon, se www.thevisioncareinstitute.cz For mediespørsmål, kontakt: Sidsel Bockhahn Tlf.: + 44 (0) 1344 324417 [email protected] Fleye vant pris i Tokyo I kategorien brillefatninger for kvinner vant Fleye prisen Eyewear of the Year 2014 med sin modell Dori 951. Modellen kombinerer horn og normalt klassisk materiale med moderne turkise stenger i beta-titan. Den uvanlige kombinasjonen av klassisk og trendy skaper et ungt og eksklusivt uttrykk, heter det i pressemeldingen fra Fleye. Treets struktur gir en svært spesiell effekt når det kombineres med horn og lag av horn, tre og horn sikrer holdbarheten i rosentreet. Dette er tredje året på rad at Fleye vinner Eyewear of the Year-prisen ved International Optical Fair Tokyo. Bransjenytt Essilor med åpne kurs! Essilor har lang erfaring som kursholder og kompetanseleverandør. Etter noen år med skreddersydde kurs for kjedekunder, er de nå klare for å begynne med åpne kurs igjen. -Vi har fått mange henvendelser fra kunder som ønsker kurs. Kompetansen har vi hatt hele tiden, og nå har vi også en organisasjon med ressurser til å satse mer på kurs, sier trade marketeer Villen Hernes. I første omgang vil vi tilby optikkfaglige kurs, men om ikke lenge starter vi også med salgskurs. Det blir veldig spennende og vi gleder oss veldig, sier Hernes. Essilors kursprogram, ENOP*, er faglige kurs for optikere og butikkmedarbeidere. Kursene tar for seg de forskjellige temaene på en grundig måte, men er samtidig lette i formen. De er praktiske og bruker case fra vår egen bransje. De tre ENOP-kursene Essilor kommer til å sette opp i starten, er ENOP 1 GRUNNLEGGENDE OPTIKK, en kombinasjon av basiskunnskap i optikk, praktiske oppgaver med vekt på riktig glassvalg og bruk av produktkatalogen. Kurset er et godt tilbud til butikker som ikke har så mye tid til å drive opplæring av ansatte uten optisk bakgrunn. ENOP 3 PROGRESSIVE MANAGEMENT. Progressive glass er de teknisk mest avanserte produktene vi kan tilby våre brillebrukere, men også de optisk mest følsomme. God produktforståelse, riktig gitt korreksjon etter vurdering av utmålt refraksjon og kontrollert tilpassing, gir optimal individuell utnyttelse av glassene – og enda mer fornøyde kunder. Kurset er beregnet for optikere. ENOP 6 Godt syn på arbeidsplassen er et kurs som er utviklet etter ønske fra tidligere Progressive Management-deltakere. Synskorreksjon på arbeidsplassen demonstreres gjennom praktiske case, gjennomgang av ulike typer dataglass og vurdering av løsninger. Vi setter også opp et instrumentkurs, med fokus på funduskamera og OCT. Her blir det praktiske råd, tips og triks. *ENOP = Essilor Norges Opplæringsprogram Kursdatoene er ikke spikret enda, og Essilor kommer til å annonsere kursene både her i Optikeren og på e-post til sine kunder. Ønsker du mer informasjon om kursene, ta kontakt med Villen Hernes på 975 78 250 eller [email protected] Brillemote i København Brillemessen copenhagen specs satser på originalitet og kvalitet i vakre historiske omgivelser midt i København. Messen arrangeres umiddelbart etter MIDO, 8.-9. mars, og det nyeste nye vil bli presentert. Utstillerne kommer fra hele verden, selv om de fleste vil være danske. Tekst: Inger Lewandowski Kvalitet fremfor kvantitet - I forhold til MIDO og SILMO er copenhagen specs en relativt liten messe, svarer messearrangør Morten Gammelmark. Vi har valgt å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet, det vil si at vi ikke ønsker så mange utstillere som mulig, men derimot at de skal være nyskapende eller trendsettende innenfor brilledesign. Samtidig har vi valgt å holde messen i vakre historiske omgivelser i det mer enn 100 år gamle Lokomotivværkstedet midt i København (nær Tivoli, Strøget, Nyhavn og Hovedbanegården). Dessuten er messen annerledes fordi utstillerne ikke trenger å ta med seg store set ups til sine stands. På denne måten har vi forsøkt å lokke spennende, men mindre virksomheter til Danmark. Samtidig er det med på å skjerpe fokus på brillene. Gammelmark forteller at originalitet og kvalitet er nøkkelordene for copenhagen specs, og at det i høy grad avspeiler seg i listen av utstillere. - Man kan møte alt fra etablerte navn til små og mer nisjepregede produsenter fra hele verden – fra New Zealand og Japan til Frankrike og New York. Men ettersom messen avholdes i Danmark og danske designere utgjør en vesentlig del av brillebransjen, vil det naturligvis være et overveiende antall danske utstillere. De siste trendene i et hyggelig miljø Hvorfor skal norske optikere dra på denne messen? - De skal selvfølgelig dra på messen fordi det er en god mulighet for å bli oppdatert på de seneste trendene og fordi de kan møte kjente og ukjente internasjonale designere i et hyggelig, inspirerende og avslappet miljø. Fordi messen arrangeres rett etter MIDO vil det være splitter nye kolleksjoner som utstillerne våre viser frem på copenhagen specs. Gratis adgang Morten Gammelmark forteller at det er gratis å delta som gjest på messen. - Optikere skal bare gå til vår hjemmeside www.copenhagenspecs.dk og registrere seg som gjest. Der ligger det også informasjon om festmiddag lørdag aften og hotellavtale med mer. Optikeren 7/2013 67 Stipend 2014 Optikeren ønsker sine lesere En riktig God Jul og Et godt nytt År Norges Optikerforbund utlyser kontaktlinsestipend på opptil kr 15000 til forskning og videreutvikling av kontaktologien. Støtteordningen er åpen for kontaktlinsetilpassere og studenter på kontaktlinsekurs. Styret i Norges Optikerforbund behandler søknadene og tar endelig beslutning om stipendutdeling. Søknadsfrist: 10. Januar 2014 Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fagsjef Hans Torvald Haugo NORGES OPTIKERFORBUND E-post: [email protected] Telefon: 23 35 54 50/90 63 68 26 UTLYSNING – ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD Optometrisk synsrehabilitering – kurskode VUOR4014 • Målgruppe: autoriserte optikere som ønsker å ta en utvidet rolle innen optometrisk synsrehabilitering. • Kurssted: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Institutt for optometri og synsvitenskap, Studiested Kongsberg • Opptakskrav: Autorisasjon som optiker. Søkere vil bli prioritert i henhold til opptaksreglement. • Vitnemål: Deltakerne vil få vitnemål etter bestått eksamen i henhold til gjeldende regler. De som har studiekompetanse eller godkjent realkompetanse får godtgjort 20 studiepoeng til bruk i akademisk sammenheng. • Søknadsfrist: 15. januar 2014. • Antall deltagere: 15. Dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere, vurderes det om kurset kan avholdes til en høyere kursavgift med færre deltakere. • Kursavgiften er stipulert til: NOK 40.000,• Kursopplegg: Tre todagers samlinger på Kongsberg, samt selvstudium/e-læring og praksis i mellomperiodene. 68 Optikeren 7/2013 • Planlagt kursstart på Kongsberg: fredag 21. februar 2014. • Planlagte kurssamlinger (fredag og lørdag).: 21. og 22. februar, 4. og 5. april og 20. og 21. juni. • Vurderinger: to obligatoriske oppgaver (ingen avsluttende eksamen). Ytterligere informasjon: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Studiested Kongsberg, Postboks 235, 3603 Kongsberg, telefon (sentralbord) 3286 9500. Kursinformasjon og lenke til søknadsskjema (søknadsweb) finnes på høgskolens nettsider: www.hbv.no SØKNADSFRIST: 15. JANUAR 2014 Innsliping av brilleglass utføres “ HURTIG LEVERING ! “ Sverre-Olav Kjølberg - Vi har brukt vikarer fra OptikkPartner flere ganger og er veldig godt fornøyd med det, sier Sverre-Olav Kjølberg hos Interoptik Kjølberg. - Første gangen vi brukte dem var for ett og et halvt år siden. Da hadde de nettopp startet opp, og vi hadde behov for en vikar. Etter hvert viste det seg at behovet for vikar ble på over ett år, men det visste vi ikke i utgangspunktet. Likevel var ikke dette noe problem, OptikkPartner kunne hjelpe oss hele tiden. Sverre-Olav Kjølberg forteller at samarbeidet med OptikkPartner har vært praktisk og profesjonelt. Det at OptikkPartner tar seg av lønnsutbetalinger, skattetrekk og alt som hører med, har vært en lettelse for Interoptik Kjølberg. - Da vi etter hvert også skulle ansette en optiker i fast stilling, hjalp OptikkPartner oss med å finne den rette. Det er vanskelig å vite hvordan er person er bare ut ifra intervjuer slik man vanligvis gjør det. Her hadde vi muligheten til å bli kjent med flere optikere gjennom praktisk jobbing som vikar i vår butikk. Det gjorde valget mye lettere da vi skulle ansette. [email protected] www.optikkpartner.no SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, UTFØRER OGSå FORMENDRING Tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Maui Jim, manufacturer of premium PolarizedPlus®2 sunglasses, is now looking for a Field Sales Executive - Norway ALOHA! Maui Jim Inc, America’s fastest growing maker of premium quality, polarized sunglasses is looking for a Field Sales Executive. The qualified candidate will be placed in Trondheim and work in Mid, West and North Norway. Maui Jim is an international corporation with offices in 12 countries, composed of more than 500 employees. If you are searching for a challenging opportunity in a growth-oriented, customer focused organization which has been built on providing phenomenal customer service with a product of exceptional quality and leading technology, this is the opportunity for you. Required Experience and Skills: Relevant education and 2 to 3 years outside field sales experience Experience in the optical or sunglass industry Good knowledge in MS-office, iPad and iPhone Fluent in Norwegian and English If you are interested in joining our O’hana, please send your CV to [email protected]. For more information visit www.multimind.com, our international recruitment partner. Optikeren 7/2013 69 OPTIKER OG BUTIKKMEDARBEIDER/ OPTIKERASSISTENT SØKES TIL DRAMMEN Er du vores næste dygtige sælger i det norske marked? Optiker L. Eriksen AS er en godt etablert optisk forretning med lange tradisjoner i Drammen. Vi holder til i gågata, og har derfor «normale» åpningstider, hverdager 10-18, lørdager 10-16. I januar reåpner vi i nyoppussede og oppgraderte lokaler. Vi søker nå en optiker med kontaktlinsekompetanse og en butikkmedarbeider/optikerassistent. Både full- og deltidsstilling er aktuelt. ExamVision er en dansk virksomhed, der fremstiller ”custom made” lupbriller til tandlæger og kirurger. Vi sætter faglig stolthed, produktkvalitet og kundeservice utrolig højt og nøjes ikke med mindre end det bedste. Har du lyst til at sælge lupbriller af høj kvalitet til tandlæger ved siden af dit job, og bor du i Oslo, Bergen, Kristianssand, Lillehammer, Stavanger, Ålesund eller Tromsø. Så send en ansøgning med CV til os inden d. 15.01.14. Vi søker deg som: • Er positiv og utadvendt • Liker å yte god service, slik at kunden får en god totalopplevelse • Er selvstendig og allsidig, da du vil være aktiv i den daglige driften Optiker L. Eriksen A/S N. Storgt. 3, 3015 Drammen Rette person vil kunne få mulighet til å bli medeier i bedriften. Tiltredelse januar 2014. CV med referanser kan sendes til [email protected] Spørsmål kan rettes til May Gunn B. Kveum, tlf 913 11 801 www.allianceoptikk.no Dine arbejdsopgaver: • Som en del af vores salgsteam, vil du være ansvarlig for salg af lupbriller til tandlæger i dit område. • Salgsarbejde, der er fokuseret omkring eftermiddagsog aftenmøder, opsøgende salg til tandlæger efter aftale, messe deltagelse, kontakt til og samarbejde med den lokale tandlæge forening osv. • Der indgår endvidere aftersales service opgaver i jobbet, disse er mindst lige så vigtige som salgsdelen, da vi er kendt og respekteret for vores gode service. Vi søger en erfaren optiker, der • har en udadvendt personlighed, engagement og et godt humør • har en sælgende adfærd og lyst til at deltage på diverse salgsmesser og kurser • kan arbejde selvstændigt, disciplineret og har overblik, også under pres Hvad tilbyder ExamVision: • En fuldstændig oplæring i vores produkter • Et interessant og afvekslende job i en spændende virksomhed • Support fra Oslo og fra hovedkontoret i Danmark • Forhold omkring aflønning aftales nærmere Læs mere om os på www.exam-vision.com Ansøgning med CV sendes til: Lone Jager Lindquist [email protected] Tlf: +45 2087 9060 70 Optikeren 7/2013 Optiker søkes til helt ny butikk på Råholt, 30 min. fra Oslo S! C)optikk Eidsvoll åpner i nytt Amfi-senter på Råholt, april 2014. Vi driver også Sundet Optikk i Eidsvoll sentrum, siden 2001. I C)optikk er alt lagt til rette, vi velger det vi ønsker å være med på! Vi tilbyr: - En jobb hvor du kan være med å bygge og forme din egen hverdag - Faglig og personlig utvikling gjennom C)optikk’s mange kurs - Varierte arbeidsoppgaver - Gode betingelser - 5 min til Gardermoen Du er: - Erfaren optiker, gjerne med master - En person med stå på vilje og evne til å jobbe i team - Engasjert, ærlig, selvstendig og utadvendt Vi har øyelege i etasjen over, apoteket som nabo og treningssenter i kjelleren. Eidsvoll er i stor utvikling med sin nærhet til Gardermoen Du kan bo i Oslo, men du får mye mer bolig for pengene på Eidsvoll Søknad sendes: [email protected] For mer informasjon kontakt: Optiker Lise Bjørnsen 63962230/45033981 Daglig leder Alexandra Holm 63962230/99340554 Kompetanse - valgfrihet - omtanke SØKER OPTIKERE Synsam er Norges ledende optikerkjede. Vi er riksdekkende med over 100 butikker. Hos oss møtes du av medarbeidere med høy kompetanse og serviceinnstilling som hjelper deg å finne din individuelle løsning blant vårt kvalitetssortiment av briller, kontaktlinser og solbriller fra verdens ledende varemerker og leverandører. Synsam inngår i Synsam Nordic med ca 400 butikker og en omsetning på SEKm 3000. Synsam vokser og vi er på jakt etter dyktige optikere Er du opptatt av faglig utvikling, det å finne gode løsninger for kunden, samt å jobbe med et spennende produktsortiment, og ikke minst hyggelige og flinke kolleger? Da vil vi gjerne høre fra deg. Synsam kan tilby en spennende og utviklende optikerjobb i landets ledende optikerkjede. Du får faglig utvikling, godt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og gode personalordninger. Send oss gjerne en åpen søknad, eller søk på en av de utlyste stillingene under. Ledige stillinger Optiker: • Synsam Gjøvik, Storgaten • Synsam Nesodden • Synsam Haugesund Amanda • Synsam Ålesund • Synsam Hundvåg (vikariat) • Jacob Friis Ur-Optikk, Tromsø Fullstendige utlysninger finner du på: www.synsam.no/jobb Har du spørsmål ta kontakt med Mette Hopsdal, sjef kompetanse og rekruttering, tlf: 901 00 197. Du kan også kontakte oss på e-post: [email protected] Optikeren 7/2013 71 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique Save time and money! Purchase your ticket online: www.opti.de/en/tickets Find it all at a glance: www.opti.de View what’s coming up. Encounter the inspiration. Learn how to maximize your success: at opti 2014 the entire optical sector will meet again to bring the future to the forefront. Come and experience the dynamic flair that only this distinctive trade show can pull off! Contact: ExpoService APS, Ulrike Møgelvang Tel: (+45) 61 6600 98 [email protected]
© Copyright 2024