Skribenten

FORSVARETS FORUM
F • FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2011
AKTIV Rio-VM
SIDE 62
AKTUELT I historiske spor SIDE 18
PORTRETT Rune Wenneberg SIDE 42
NR 9 11
SEPTEMBER
Kan vi forsvare oss mot
RETURUKE 40
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
TERROR?
SIDE 32
annonse
2
SEPTEMBER 2011 F
annonse
F SEPTEMBER 2011
99
annonse
F SEPTEMBER 2011
3
Forsvarets
forum vant
Fagpressens
forsidepris.
Forsiden: Forsiden: Til venstre, World Trade
Center 11.09.2001. Til høyre, Oslo 22.07.2011.
Foto: SCANPIX/ARNE FLAATEN
«Jeg ser gjerne at det er flere
veteraner som får klapp på
skulderen av forbipasserende»
16 ROBERT MOOD, generalinspektør
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
kultur
«Jeg håper ikke at sivile myndigheter ser på bruk av militære
ressurser som et nederlag»
32 BRYNJAR LIA, forsker
Foto: TORBJØRN LØVlLAND
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktiv
Foto: SVEIN ARSTAD
Foto: ARNE FLAATEN
portrett
Friluftsskole
18 I fire dager saumfarte kadettene fra Krigsskolen
fjellene rundt Narvik. For 71 år siden kjempet
norske soldater i dette området.
teknikk
& viten
Under angrep
Soldatene på Copacabana
Kulturkrasj
Grenseforvandlingen
42 I fjor var major Rune Wenneberg på forsiden av VG - med
vikinghjelm og dødninghode. Det var vanskelig å håndtere.
62 76 norske soldater dro til militær-VM i Rio de Janeiro. For løytnant Sveinung Voreland (t.v.)
var kontrasten stor, til daglig vokter han grensa mot Russland.
66 Afghanistan-kjenner Dag Ottar Hansen
kurser norske soldater.
46 Stolper av plast. Nye kameraer og sensorer.
Og nå skal grensa mot Russland måles.
«Ubetinget betyr enten han
eller hun har fortjent det»
ODD-CATO KRISTIANSEN,
41 fengselsprest
■ FASTE SPALTER
6 Kort fortalt
8 Dette skjer
14 Fotoikoner
41 Livet
46 Teknikk og viten
50 Vår store verden
54 Forsvaret og jeg:
Helga Haugland Byfuglien
57 Miniportrett: Odin Johannessen
62 Aktiv
69 Språkspalten
72 Kryssord
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. AUGUST
4
SEPTEMBER 2011 F
F SEPTEMBER 2011
5
20 år
siden
kort
fortalt
800 85 000
Forsvarskabalen
∞
FLYTTESJAU:
Etter terroraksjonen 22. juli
ble det satt i
gang en storstilt
flytteaksjon på
Akershus
festning for å gi
plass til statsministerens kontor
i Forsvarets nye
ledelsesbygg.
Foto: ARNE FLAATEN
■ Hjem fra Libya. 1. august avsluttet
Forsvaret store deler av sitt bidrag til Natooperasjonen i Libya. Kort tid etter ble soldatene hedret av blant annet forsvarsminister
Grete Faremo med medaljeseremoni på
Rygge flystasjon. Forsvaret har stilt med
seks jagerfly i operasjonen, samt bakkemannskaper. Forsvaret vil fortsatt bidra med
personell i Natos overvåkingsfly. De stiller
også med ti offiserer i Nato-hovedkvarterene
som er direkte involvert i luftoperasjonene.
Les oberstløytnant Harald Høibacks
kronikk «Libya – et heldig unntak fra
regelen?» på side 58.
■ Hær-grunnstein. 29. august la statsråd Grete Faremo ned grunnsteinen for Hærens nye ledelsesbygg på Bardufoss. Bygget på 2000 kvadratmeter er lokalisert til Rusta leir, med 78 kontorplasser. Det er utformet som et passivhus i høyeste energiklasse. NorTeam a/s har hovedentreprisen på 34 millioner kroner, og bygget skal stå ferdig høsten 2012.
Dette bygget er det første i den planlagte utbyggingen av kompakte
Bardufoss leir, og ses av mange på som et signal på at hærledelsen vil
være plassert på Bardufoss i overskuelig framtid.
SEPTEMBER 2011 F
∞
Glassplinter overalt. Sjokkerte mennesker. Blodige sår. Raserte bygninger.
Grått støvhav. Militærpolitisoldatene Emil Lehne, Nicklas Rød og Thomas
Møller dro rett til Regjeringskvartalet da det smalt 22. juli.
Les deres historie i Soldatnytt eller på soldaten.no.
■ Må ta hensyn. Den nye langtidsplanen,
som skal legges fram på vårparten neste
år, blir ikke amputert eller forsinket på
grunn av 22. juli-kommisjonen. Samtidig
må arbeidet med å sluttføre planen ta
hensyn til at kommisjonsarbeidet er i gang.
– Det vil være uheldig hvis vi legger frem
en ny langtidsplan uten å ta hensyn til arbeidet til kommisjonen, sa forsvarsminister
Grete Faremo under åpningen av sjefskurset på Forsvarets høgskole i august.
– Fremdriften av forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen ligger fast og vil
foreligge midt i november, forteller oberst
Dag Rist Aamoth i Forsvarsdepartementet.
■ INI-staben flyttet. – Dette er det største som har skjedd siden
jernbanen kom i 1894 og OL i 1994, sa ordfører Synnøve Brenden
da generalmajor Roar Sundseth steg i land på Skibladner-kaia på
Lillehammer. INI-stabens flytting fra Kolsås til Jørstadmoen i begynnelsen av august ble møtt med hornmusikk og blomster.
Les soldatenes historie
6
Veteran er ingen diagnose. Det minte viseadmiral Jan Eirik Finseth om ved den offisielle
FAKSIMILE: Forsvarets forum
nr. 19, 7. september 1991.
■ Forsvarsdepartementet er tilbake i det gamle bygget
i Myntgata 1. Både forsvarsministeren, forsvarssjefen
og deler av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben
har overlatt kontorene i ledelsesbygget ved Akershus
festning midlertidig til statsministeren og hans kontor.
I alt har 160 personer i ledelsesbygget måttet rydde
plass til regjeringskontorer og finne seg til rette i
Myntgata-bygget noen hundre meter unna, men ringvirkningene av dette rammer mange flere.
– Vi vet ikke hvor lenge dette vil vedvare, men vi er
forespeilet at det kan bli for tre til fem år, men kanskje
enda lenger – avhengig av gjenoppbyggingen av
Regjeringskvartalet, forklarer direktør Monica
Dahlberg Eikeland i Forsvarsdepartementet.
Det gamle departementsbygget i Myntgata 1 har
lenge vært til rehabilitering og var delvis klar for blant
andre ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Heimevernsstaben holdt midlertidig til i Myntgata, men
måtte fremskynde sin utflytting til Terningmoen. Deler
av Forsvarsbygg har også måttet vike.
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
redaksjonelt
■ Aldri hadde jobbtilbudet for nydimitterte soldater vært dårligere.
Myndighetene hadde ikke registrert
flere unge på vei fra militærleirene til
køene på arbeidskontorene enn da.
Ved utgangen av juli 1991 meldte hele
4776 nybakte sivilister seg arbeidsledige. Dette var en økning på om lag
50 prosent på to år.
opninga av Forsvarets veteranteneste (FVT) i slutten av august. – Det er ein heider å bli omtalt
som veteran, og dei aller fleste greier seg bra, sa sjefen for Forsvarsstaben. Tenesta skal
koordinere Forsvaret si verksemd retta mot veteranane.
Veteraninspektøren, generalmajor Robert Mood, understreka at Forsvaret sine avdelingar
alt har sett i gang ei rekkje tiltak, ofte i samarbeid med veteranane sine eigne organisasjonar.
Veteranane har ei utdanning og røynsle som gjer dei til ein ressurs for samfunnet, ikkje berre
Forsvaret. Det er viktig at dei får kjensla av at vi faktisk oppfattar det slik.
Blant veteranane finst det også dei som slit etter å ha vore i utlandsoperasjonar. Det kan ta
■ Hærstaben og GIH utarbeidet omorganiseringsplaner for hvordan Hæren
skulle møte tiden etter den kalde krigen. Østlandet og indre Troms skulle bli
satsningsområdene i fredstid. I de andre distriktene skulle den militære aktiviteten trappes noe ned. Hvor stor
krigshæren skulle være ble ikke tatt
stilling til. Dette skulle tas opp i
Forsvarsstudie 91.
50 år
siden
år før problema kjem opp i dagen. I slike situasjonar skal han eller ho som er råka, ikkje måtte
bruke krefter for å finne fram til riktig instans. Dei skal heller ikkje måtte kjempe for å verte
høyrde.
«800 85 000
FRÅ ÅTTE TIL
ÅTTE»
Veteranane sine eigne organisasjonar er dei som historisk har leidd
arbeidet for å få styresmaktene til å ta ansvar. Det tok for lang tid før
Forsvaret – for ikkje å snakke om sivile instansar – byrja å interessere
seg for dei soldatane som kom heim etter teneste for Noreg
i krevjande operasjonar utanlands.
Regjeringa la fram ein handlingsplan i mai. Statsråd Grete Faremo understreka ved den
formelle starten til Forsvarets veteranteneste at opprettinga av stillinga som veteraninspektør og FVT som prosjektorganisasjon er konkrete resultat av handlingsplanen. Forsking
er også eit tiltak for å betre kvaliteten på tilboda.
Veterantenesta er styrkt med fleire medarbeidarar i kontora på Akershus festning. Målet
er ein enklare kvardag for veteranar: Betre oppfølging og betre koordinering av arbeidet i
Forsvaret sine avdelingar. Same kva kva saker veteranane treng hjelp med, kan dei kontakte
FVT.
Det er det som no vert kalla ei open dør – med trykk både på ei og open. Tenesta kan kontaktast måndag til fredag på telefon 800 85 000 – frå kl. 8 til 20.
FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr. 18, 4. september 1961.
Forsvaret ynskjer eitt reelt løft i arbeidet for veteranane. Det avgjerande er at tiltaka i åra
som kjem verkeleg blir oppfatta slik av veteranane sjølve.
■ Interessen for de politiske orienteringsmøtene i forlegningene viste seg å
være langt større enn ved forrige valg.
Mange av partiene hadde prioritert
møtene med soldatene og stilte med
flere av sine profilerte politikere.
KNM Harald Hårfagre hadde hele 400
tilhørere, mens ved Gardermoen flystasjon kom om lag 300 soldater for å
få med seg hva partiene stod for.
■ Soldat Gustav Nord-Varhaug satte
norgesrekord i den noe sære «grenen»
brevkurs. Soldaten ved leiravdelingen
ved Befalsskolen for infanteriet i SørNorge fullførte i løpet av tjenesten 55
brevkurs med til sammen 349 brev!
Totalt pensum for kursene var på cirka
7000 sider. Den forrige rekordnoteringen var på skarve 31 kurs og 241 brev.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god
presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
MEDLEM AV
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerkt,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F SEPTEMBER 2011
7
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
13/9: FN si 66. hovudforsamling opnar.
13/9: PRIO-seminar: Handvåpen, kriminalitet
og konfliktar.
13/9: Røynsle frå HMS Sjø på Sjøkrigsskulen.
16-18/9: Militærkomiteen, konferanse Spania.
20-22/9: Fartyvitjing og møte i Murmansk for
FOH-sjefen.
22/9: Seminar om krig og folkerett i Oslo.
27/9: FFI-forum om elektronisk krigføring i Oslo.
29/9: Tryggingspolitisk konferanse i Oslo, arr UD.
3/10: Første haustmøte i Oslo mil. Samfund.
5/10: Army Summit i Oslo.
5-6/10: Nato sitt forsvarsministermøte i Brussel.
SEPTEMBER
KULTUR
LUFTIG KURS: NROF og HAGL samarbeider om fallskjermkurs på Terningmoen 16.–18.
september. Foto: HAGL
Kurs med utsikt
Norske reserveoffiserar blir
i haust lokka med fallskjermkurs på Elverum.
NROF har gått inn i eit samarbeid med
Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb (HAGL), og det er mange interesserte.
Dei påmelde får både teori og praktisk trening og eit linehopp frå 3000 fot innbakt i
kursavgifta.
– Dette er eit nybegynnarkurs for dei som
er nysgjerrige, seier instruktør Mikael
Kristiansen. Til dagleg er han løytnant og
forvaltar skytebanar på Austlandet.
– Dei fleste av dei bortimot 3000 fallskjermhopparane i Noreg har sivile kurs. Det
er berre MJK og HJK som gir militær utdanning. Eg tok eit sivilt kurs då eg gjekk
Krigsskulen og har 1844 hopp til no. I dag er
eit par hopp del av meistringsøvinga på KS,
men det fører ikkje til fallskjermvingen. Då
trengst seks hopp, seier Kristiansen, som
sjølv ikkje har vingen. Men han har militær
hopputdanning frå både Tsjekkia og
Nederland.
Dei som tar kurset på Elverum, får eit lineutløyst hopp med i kursprisen på nokre
tusenlappar. Det betyr at skjermen vert utløyst av ei snor som er festa til flyet. Elevane
får kursbevis og vil med seks godkjende linehopp vere kvalifiserte for frittfallkurs, som
er neste steg.
– Kva slags krav vert stilte til dei som skal
hoppe?
– Vi krev ei eigenerklæring og legeunder-
NB!
8
søking i forkant. Normalt friske folk kan
hoppe. Andre kan ta tandemhopp, men det
er jo ikkje det same.
– Og om du har høgdeskrekk?
– Då er slike kurs veldig bra, for i flyet
mistar du bakkekontakten. Men det har
hendt at folk har snudd i den opne døra, for
ho kan verke skummel. Ei løysing kan då
vere å hoppe tandem, men det krev ny start.
Frykta kan vare eit stykke ned til du føler at
skjermen er i orden, seier instruktøren på
Elverum.
Fallskjermkurset helga midt i september er
ikkje dominert av teori. Det vert øvd på bakken fredag og laurdag, og ein lærer teknikkar for å løyse problem som kan oppstå.
Søndagen er det opp i Cessna-en til 1000
meters høgd.
– Flyet tar fire hopparar, og for 350 kroner
ekstra får du ein ny tur opp. Starmoen flyplass er eit flott område å øve på.
– Kva slags skjerm vert brukt?
– Det er vanleg firkantskjerm, han kan
styrast. Det er berre Forsvaret som bruker
rundskjerm – og då i låg høgd. Rundskjerm
er vanskeleg å styre. Det er også berre dei
militære som startar utdanninga med hoppetårn.
– Er det naudsynt med mykje mental trening
i ein slik risikosport?
– Nei, vi drillar heller nokre teknikkar på
kurset. Sjølvsagt er det ein viss risiko, men
vi vel heller å bruke ordet ekstremsport.
Kurset 16.-18. august er av tryggingsomsyn
avhengig av høgst 14 knops vind.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
9/9: Stabsmusikken opnar sesongen
på Akershus festning.
9-11/9: Hausttreff Trandum for historiske køyrety.
10/9: Showkonsert med Linn Skåber og
Marinemusikken i Drammen teater.
10/9: Fredriksten festning 350 år.
15/9: Ynskjekonsert med Stabsmusikken
på festninga.
4-9/10: Marinemusikken og Wolfgang Plagge
med Percy Graingers-turné.
ØVINGAR
6-15/9: Northern Coast i Østersjøen.
18-21/9: Samaritan i Sverige.
19-23/9: Barents Rescue i Nord-Sverige.
1-20/10: Red Flag i USA.
3-14/10: Joint Warrior i Nordsjøen.
IDRETT
17-18/9: NM flytrekamp Trondheim.
21-22/9: NM feltidrett og orientering Oslo.
28-29/9: NM femkamp Linderud.
29/9: Sluttspel fotballcupen Kolsås.
1/10: NROF-meisterskap skyting Oslo.
ANDRE HENDINGAR
7/9: Open leir Sessvoll.
9/9: Medaljeparade Unified Protector på Akershus.
11/9: Minnepark ved World Trade Center
i New York opnast.
11-12/9: Kommune, fylkes- og kyrkjeval.
12-13/9: Norsk og tysk forsvarsminister
vitjar Andøya og Bodø.
13/9: Orion-avreise til Ocean Shield.
13-16/9: DSE materiellmesse i London.
22/9: Opning av nye Mauken/Blåtind og
avduking av veteranmonument på Bardufoss.
26-29/9: Noregsreise for National Military
Representatives i Nato.
26-29/9: Kystvaktforum i Brest.
28/9: Faremo opnar nytt idrettsbygg Haakonsvern.
28-29/9: Forsvarssjefen på vitjing i Polen.
3/10: Parade ved Stortingets opning.
6/10: Statsbudsjettet leggast fram.
13-15/9 samlast over 300 offiserar i Bodin leir for å planleggje Cold Response 2012,
ei relativt stor vinterøving i indre Troms midt i mars.
SEPTEMBER 2011 F
De tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya har gjort et sterkt
inntrykk på oss alle. Ingen er uberørt etter en slik udåd.
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
forsvarssjef
Harald Sunde.
22. juli
Også i Forsvaret er det ansatte som har
mistet en av sine nærmeste. Vi føler med dere i
savnet, og har dere i våre tanker.
«Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet
og andre sentrale samfunnsoppgaver» er blant
oppdragene Forsvaret er pålagt av Stortinget. Og
det var nettopp det norske samfunnet som ble
angrepet fredag 22. juli. Politiet skal i en slik situasjon lede håndteringen av krisen, men
omfanget av angrepet gjorde det klart at også
Forsvaret kom til å spille en rolle. Bruk av
militære avdelinger i støtte til politiet er regulert
i «Instruks om Forsvarets bistand til politiet».
Instruksen slår fast at Justisdepartementet har
ansvar som ledende departement med politiet
som utøvende etat. I slike situasjoner er det
spesielle prosedyrer som trer i kraft.
Ressurser som avgis til politiet,
disponeres og ledes av politiet i en
samordnet operasjon. Politiet har
også ansvar for mediehåndtering og
informasjon til offentligheten. Det er,
og har alltid vært, et meget godt
samarbeid mellom politiet og
Forsvaret. En offiser fra Forsvaret
tjenestegjør også fast som liaison i
Politidirektoratet, og politiet har på
sin side en liaison tilknyttet
Forsvarets operative hovedkvarter.
kvarter (FOH) til Oslo politidistrikt. Forsvarets
sanitet har støttet Departementenes servicesenter med debrifing og stressmestring. Det er i
tillegg inngått en avtale med Helsedirektoratet
om veiledning og utdanning av det kommunale
helsevesenet med tanke på det mer langsiktige
helsearbeidet.
Forsvaret har de siste årene demonstrert
hvordan omleggingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar har gjort oss i
stand til å stille en rekke kapasiteter til ulike
operasjoner i utlandet på svært kort varsel.
22. juli var det direkte støtte til det sivile
samfunn her hjemme som var behovet.
Felles for begge situasjoner er at realistisk øving er nødvendig for
å lykkes og at hele organisasjonen må preges av
en beredskapskultur
som sikrer rask
reaksjon.
«MITT INNTRYKK ER AT
FORSVARET
REAGERTE RASKT
VED Å KLARGJØRE RELEVANTE KAPASITETER»
Denne samordningen la derfor et
godt grunnlag for at Forsvaret raskt kunne bidra
med de styrker politiet hadde behov for.
Arbeidet med å kartlegge hendelsesforløpet
rundt Forsvarets bistand pågår nå. Mitt inntrykk
er at Forsvaret reagerte raskt ved å klargjøre relevante kapasiteter.
Hans Majestet Kongens garde og mannskap
fra Heimevernet (HV02) bisto med vakt og
sikring i Oslo sentrum. Ressurser fra Forsvarets
spesialkommando (FSK) ble sammenkalt og
gjort tilgjengelig for støtte til politiet. Eksplosiveksperter fra Forsvaret har gitt betydelig
bistand til politiet i Oslo, på Utøya og på Åsta.
Bistand har vært gitt i opptil en uke etter terrorangrepene. Helikopterstøtte ble gitt i form av
Bell 412 og Lynx. Sea King redningshelikoptre
bidro også gjennom oppdrag gitt av Hovedredningssentralen, som ren transportstøtte. Liaisonteam ble avgitt fra Forsvarets operative hoved-
22. juli var det
nettopp de mange
gjennomførte
øvelser mellom
politi og forsvar
som bidro til et godt
samarbeid mellom de
to etatene. I tillegg kom
ønsket hos den enkelte ansatte om å bidra. Det
gjorde at personell raskt meldte seg til tjeneste
midt i noe som skulle være en rolig ferietid.
Det er nå viktig og nødvendig å trekke veksler
på de erfaringer politiet, Forsvaret og andre
etater har gjort denne sommeren. Regjeringen
har utnevnt en kommisjon som skal foreta en
gjennomgang og evaluering av angrepene på
regjeringskvartalet og Utøya.
Målet er at det norske samfunnet skal stå best
mulig rustet til å avverge og møte eventuelle
angrep i fremtiden.
Det var vårt demokrati, og de verdier som vårt
samfunn er tuftet på, som ble utfordret 22. juli.
Dette er verdier vi skal ta vare på – og om
nødvendig – kjempe for. Jeg vil derfor rette en
stor takk til alle dere som gjorde en innsats for
Norge etter angrepene den 22. juli.
For alt vi har – og alt vi er.
F SEPTEMBER 2011
9
4800
lette feltradioer (LFR)
har nå vært inne til oppgradering og
er på vei ut til tropper og lag i først og
fremst Hæren og Heimevernet. Mellom
annet er beskyttelsesvinduet over displayet og noe maskinvare på radioen
skiftet av produsenten KDA.
– Dette er jo en forholdsvis avansert
radio, med kryptering og interoperabilitet med Multirolleradio (MRR). Den
har vært i begrenset bruk i et par år. Nå nærmer vi oss sluttføring av radioprosjektet, sier major Olav Skogli, prosjektleder i Flo/IKT.
Lett feltradio er utviklet for å dekke behovet for nett på kompaninivå ned til
lag i alle forsvarsgrener, primært håndholdt.
27 000
splintbeskyttende vester er i
sommer destruert, og dermed sitter Forsvaret
hovedsaklig igjen med skuddsikre vester av
modul-typen. Det kostet Avhendingsprosjektet
175 000 kroner å bli kvitt de eldste vestene, som
er produsert på tidlig 90-tallet.
– En slik beskyttelsesvest holder normalt i ti år,
men kan rekvalifiseres i opp til 14 år. I de nye
modulære skuddsikre vestene legges det inn
keramiske plater avhengig av trusselnivå, men
vi har fortsatt noen eldre vester som brukes til
trening, sier overingeniør Finn Ove Gaasøy i
Flo/felleskapasiteter.
kommentar
nå
Arkivfoto: FRM
flyteknikere med ekspertise på Bell
anbefales også i 2012 innleid for å
dekke behovet på helikoptervedlikehold. Fire
briter har vært på Rygge de to siste årene
fordi innsatsen i Afghanistan er krevende.
– Vi har hatt kontrakt med et britisk firma. I
tillegg har Norge gjort nytte av sju teknikere
fra det svenske Forsvaret i Afghanistan, men
denne avtalen vil opphøre fra neste år, forteller major Bjørnar Strøm, driftskoordinator
for Bell i Flo luftkapasiteter.
Også Luftforsvarets hovedverksted har leid
inn noen utenlandske flyteknikere de siste
årene.
Arkivfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN
tall 4
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
■ Bistår mediene og andre
interesserte med fagmilitære
vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og
analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Skribenten
Major Lars
Morten
Bjørkholt er
militærjurist ved
Forsvarets
stabsskole og
prosjektmedarbeider på
norsk militærmanualprosjekt.
Hans spesialområde er krigens folkerett med vekt på
operasjonalisering av denne.
TETTERE SAMARBEID: Noen terrorhandlinger og katastrofer er så omfattende at politiet alene ikke klarer å håndtere dem, da kan Forsvaret bli trukket inn
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Forsvaret og politiet
Politiet hadde ansvaret, Forsvaret bisto. Men kan noen
hendelser være så omfattende at ansvaret bør ligge
hos Forsvaret, spør major Lars Morten Bjørkholt.
Utfordringer med rollefordeling og samarbeid mellom Forsvaret og politiet blir ubønnhørlig gjenstand for diskusjon etter en krisesituasjon. Det har vi også sett i ukene etter de
tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya den 22.
juli. Politiet hadde det overordnede ansvaret
for innsatsen ved denne hendelsen. Politiets
10
JULI/AUGUST 2011 F
oppgave er å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden.
Forsvaret er på den annen side statens primære maktapparat for vern mot ytre fiender.
Imidlertid kan Forsvaret i fredstid bistå politiet om deres ressurser ikke strekker til. Dette
skjer i så fall i henhold til gjeldende bistands-
instruks. Slik bistand ble gitt i forbindelse
med hendelsene den 22. juli.
I grenselandet mellom «vanlig» kriminalitet
og vern mot ytre fiender finner vi imidlertid terror- og sabotasjesituasjoner. Utgangspunktet er
at det generelle ansvaret for å håndtere slike situasjoner ligger hos politiet. Det kan imidlertid
tenkes at slike hendelser er så omfattende at de
ikke kan møtes med politiets metoder og ressurser – og at hovedansvaret for håndtering
overføres fra politiet til Forsvaret. Terror- og sabotasjesituasjoner oppstår plutselig, mer eller
mindre uforutsett og potensielt med voldsomme konsekvenser. Ideelt sett bør derfor
samtlige av statens sikkerhetsressurser stilles
tilgjengelige for beslutningstakerne i en uoversiktlig innledende fase. Den 22. juli var det politiet som var beslutningstaker.
Etter terrorangrepene i USA (2001), Madrid
(2004), London (2005) samt blant annet flodbølgekatastrofen i Thailand i 2004 har nasjonal
for å bistå, skriver Bjørkholt. Foto: FORSVARET
«HVORDAN SKAL SAMFUNNETS TILGJENGELIGE RESSURSER
PÅ EN BEST MULIG MÅTE BRUKES OG STYRES?»
krisehåndtering vært gjenstand for
flere utredninger også her til lands.
Formelt sett har disse utredningene
ført til tydeligere rammer og ansvarsfordeling i forbindelse med krisehåndtering. I etterkant av 22. juli er det
imidlertid flere kommentatorer som
har satt et kritisk søkelys på beredskapen. Utenriksredaktør i Aftenposten, Kjell Dragnes, skriver blant annet den 11. august at: «[…] en ting er
dokumenter og utredninger, noe helt
annet er å ta dem på alvor, legge til side profesjons- og etatsstrid og tenke
det samvirket som er nødvendig for å
forebygge terror, og gjøre omfanget av
en terroraksjon så liten som mulig.
Her skorter det mye.» Man kan således
spørre seg: Hvordan skal samfunnets
tilgjengelige ressurser på en best mulig måte brukes og styres i en akutt
krisesituasjon som ligger i grenseland
mellom kriminalitet og krig?
I skrivende stund har den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skal
gjennomgå hendelsene den 22. juli,
nettopp gjennomført sitt første møte.
Det blir interessant å lese dens
konklusjoner og anbefalinger –
både for soldater og politifolk. Jeg vil
anta at kommisjonens arbeid vil danne utgangspunkt for ytterligere rolleavklaringer, men også helhetstenkning i forhold til samfunnssikkerhet
og krisehåndtering.
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no.
Når sikkerhetsutfordringene er grenseløse,
må kanskje også grensene mellom beredskapsorganisasjonene fjernes, skriver Aslak Bonde.
Grenseløs beredskap
Heretter må vi planlegge for det utenkelige, er det noen som
har sagt i tiden etter 22. juli. Ordrett forstått er det selvfølgelig en
umulighet, men fortolkningen vil antageligvis bli at beredskapen i fremtiden må være større enn den har vært frem til nå,
og at man må snu alle steiner for å finne ut om den kan bli enda
mer fleksibel enn den var. I en slik drøftelse vil forholdet
mellom politiet og Forsvaret komme opp. En ting er samarbeidet mellom de to, men kan man tenke seg nye ordninger der
politiets og Forsvarets beredskapsorganisasjoner automatisk
begynner å jobbe sammen i det øyeblikket terroren rammer – at
de smelter sammen til en organisasjon når det kreves av dem?
Da bomben smalt i regjeringskvartalet,
var det et angrep på landets øverste
ledelse som ble utført. Da politiet to timer
etterpå lurte på om det kanskje kunne
være fire drapsmenn på Utøya, kunne det
se ut som om det var en organisasjon som
angrep. Det ville ikke være veldig ulikt
fra et geriljaangrep på en norsk oljeinstallasjon – kombinert med en aksjon for å
destabilisere de politiske valgte myndigheter. Grensene mellom terror og krigshandlinger er ikke de eneste som har
endret seg med tiden. Informasjonstilfanget for den som skal finne ut av hva
som skjer i en krisesituasjon, er også blitt enormt mye større enn
før. En ting er de mange 112-meldingene som ikke kom
igjennom, enda viktigere er det at politiet hadde altfor små
ressurser til raskt å analysere all den elektroniske informasjonen som straks ble tilgjengelig etter bombingen i regjeringskvartalet.
«GRENSENE
MELLOM
TERROR OG
KRIGSHANDLINGER ER IKKE
DE ENESTE SOM
HAR ENDRET
SEG MED TIDEN»
Her er det viktig å understreke at politiets ressurser var for
små med hensyn til oppgaven den ettermiddagen, men det er
foreløpig umulig å si om de var mindre enn de burde ha vært.
Det er ikke sikkert at det er riktig bruk av samfunnets ressurser
å dimensjonere politiets beredskap med tanke på at noe så
voldsomt og grusomt kan skje. Ny teknologi kan antagelig gjøre
det mulig å slå sammen beredskapsrom som i normalsituasjoner er i hver sin organisasjon. Forutsetningen er at de ulike
etater stoler på hverandre, og trener på hvordan de skal fordele
oppgaver og ledelse. Mot et historisk bakteppe er det radikalt å
foreslå samrøre mellom militær og sivil tvangsmakt i situasjoner der det er krise og kaos. Men det er vel strengt tatt ikke
trusselen om militærkupp eller militarisering av politiet som
oppfattes som mest reell i
vår moderne verden?
F SEPTEMBER 2011
11
annonse
Arkivfoto: STEIN LIHALL
Libya
klipp
Etter attentatet
Under alle omstændigheder skal der holdes
et endnu mere vågent øje med alle slags
terrorister - både udefra og indefra; og fra
højre eller venstre.
Bornholms Tidende
kjappe
Navn: Håvard Berg-Olsen (45)
Stilling: Oberstløytnant, sjef 333-skvadron
Aktuell: Detasjementsjef Ocean Shield
– Om noen dager drar dere til
Seychellene, hvor mange er med?
– Rundt 40 personer – halvparten fra Andøya
– reiser nedover midt i september. Vi har
med oss det første P3N Orion-flyet oppdatert
med nye vinger og nytt kamera. Vi skal etablere en base på den største øya – Victoria.
Den ligger litt nærmere Afrika enn India. Her
er det ingen base fra før, bare ei vannledning
til en gruslagt plass.
– Så dette blir svært forskjellig fra forrige oppdrag på Sicilia?
– Ja, normalt har vi en infrastruktur å støtte
oss på. Nå har Sverige og Luxemburg operert
herfra, men vi kan ikke bruke deres fasiliteter. I starten blir dette en Nato-ledet operasjon med bare nordmenn. Vi etablerer oss i
medbrakte konteinere, med Natos sambandssystemer, og skal bo sivilt. Øya er for
øvrig halvparten så stor som Andøya.
– Blir det flyvning hver dag?
– Det er det neppe kapasitet til, heller en
lang tur annenhver dag i snitt. Og vi trenger
ikke fly veldig lavt. Det nye utstyret – ikke
minst kameraet – blir nå veldig nyttig. Og vi
er rimelige i drift sammenlignet med andre
utenlandsmisjoner, budsjettet er på 32 mill
kroner for tre måneders innsats.
Jeg tror ikke noe kunne gått raskere om de
hadde bedt om mer eller om andre ting, heller
ikke helikopterstøtte.
Et flyvevåben uden kampfly
er et charterselskab.
Helge Adam Møller, offiser, forsvarspolitisk talsmann for Den konservative
folkeparti i Danmark, referert i
Berlingske Tidende
Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Dagsavisen
Hæren
Til sammen kan satsningene på flyvåpenet,
marinen og spesialstyrkene bety at Norge må
gi avkall på en troverdig hær. Det innebærer en
svekkelse av territorialforsvaret og en opprustning av kapasiteter som passer i kriger og operasjoner langt fra Norge. Det er på høy tid at
hele kampflyprosjektet blir offentlig gransket.
Dagbladet på lederplass
Opposisjonen
Den borgerlige opposisjonen på Stortinget gjør
ikke jobben sin i kampflysaken.
Klassekampen på lederplass
Heimevernet
Av landets 45 000 heimevernssoldater
kan bare hver femte brukes til innsats.
Afghanistan - I
Man kan reise rundt på reportasjetur i følge
med en soldat og snakke med sivile, og slik
sett tro at man får et større og mer sannferdig
bilde av situasjonen i landet. Men om man har
vært med en stund, skjønner man fort at de
sivile ofte bare forteller det de tror soldaten vil
høre.
Terese Christiansson, journalist bosatt i Kabul,
til Klassekampen
Afghanistan - II
Så langt det er mulig, må vi
bidra til at jenter fortsatt får
gå på skole, at kvinner fortsatt får jobbe, og at barn og
unge i Afghanistan får andre muligheter enn
foreldrene deres fikk. Bare slik kan vi ha et håp
om at Afghanistan ikke vender tilbake til barbariet.
Vi Menn - om manglende bevilgninger
Verdens Gang på lederplass
Avtrykk i naturen
Ingen gris
Opplegget utvidar horisonten til kadettane
våre. Dei lærer seg alternative måtar å ta seg
fram på. Natur blir slik ikkje berre ein stad for
krigsoperasjonar. Me reduserer vårt avtrykk i
naturen.
De danske soldater må vænne sig til et dramatisk skifte i deres madvaner. Et brud med
6 000 årrs traditioner, siger forsker... Ingen
gris. Og dermed ingen flæskesteg, frikadeller,
koteletter, skinke, skank, mørbrad og medister.
Svinet er udrenset af middagsmenuen med
valget af ny leverandør, eter at opgaven var
sat i udbud i EU, som reglerne foreskriver.
Oberstløytnant Bjørn Tore Bech til Hallingdølen, i samband
med at Krigsskolen tar over Norges Høgfjellsskole i
Hemsedal etter grunnleggjaren Nils Tore Faarlund
Jyllands-Posten
Debatt
Forsvaret bør verdsette
en offentlig debatt rundt
egen organisasjon.
Skal forsvarssjefen oppnå troverdighet når han
snakker om åpenhet i
Forsvaret, må også
offiserenes kritikk bli
møtt på en helt annen
måte enn trusler, refs
og degradering.
Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
– Men operasjonsområdet er svært?
– Nærmest på størrelse med Europa. Men vi
leter ikke pirater på måfå. Oppdraget vårt
styres fra Natos hovedkvarter i Northwood,
England; det er også dit vi rapporterer. Vi flyr
i det somaliske basseng, tre timer fra kysten,
kanskje ikke så ulikt operasjonene fra
Andøya. Basen ligger nær operasjonsområdet, og vi blir de eneste til å patruljere dette
området. Andre flyr inn mot Adenbukta.
Helge Lurås, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt,
til Klassekampen
Kampfly
Utøya
4
Når vi ser denne operasjonen under ett, så
har vi trolig oppnådd å beskytte en god del
sivile i Benghazi. Samtidig har vi ved å støtte
opprørerne militært lagt grobunn for en vedvarende intern konflikt i Libya, altså en borgerkrig, ved å hindre at noen av partene får et
voldsmonopol. Vi har derved spart noen for
lidelse i visse deler av landet, samtidig som vi
forårsaker mer lidelse, frykt og ødeleggelse for
folk i andre deler av landet.
Harstad Tidende på lederplass
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
12
SEPTEMBER 2011 F
F SEPTEMBER 2011
13
Foto: MARC RIBOUD/MAGNUM/ALL OVER PRESS
fotoikoner
Berømte krigsbilder
og deres opphav
Fotografen:
Marc Riboud
1923Marc Riboud ble født i Lyon
i Frankrike som den siste i
en søskenflokk på fem.
Faren var en ivrig fotoamatør som reiste mye, og ga
Marc et Kodak «lommekamera» da han var 13 år.
Som barn var han sjenert
og tilbakeholden, så hans
eldre bror uttalte at «du
bruker ikke munnen, så nå
kommer du kanskje til å
bruke øynene».
20 år gammel deltok han
som motstandsmann under
okkupasjonen. Etter krigen
tok han ingeniørutdanning,
men forlot en trygg ingeniørjobb og ble freelancefotograf i 1952. Som et tidlig
medlem av byrået Magnum
fikk han anledning til å
bruke lang tid på sine
mange reiseskildringer,
som spesielt har vært fra
sørøst Asia.
I september arrangeres en
stor retrospektiv utstilling
av hans arbeid i Brussel.
Mer om Riboud på www.
marcriboud.com
Flower Power, Washington DC 1967: Jan
Rose Kasmir på bildet var deltager i den
store fredsmarsjen lørdag 21. oktober 1967.
Protestene mot Vietnam-krigen hadde
vokst i USAs befolkning, og denne dagen
deltok 35 000 på et møte med tilnærmet
idyll ved Lincoln monumentet i Washington.
Deretter marsjerte de mot Pentagon der en
mindre gruppe stormet mot bygningen og
14
SEPTEMBER 2011 F
kom seg forbi militærpolitiet som omkranset bygget. 300 politimenn sto klar for å
arrestere demonstranter. Inne i Pentagon
sto tusenvis av soldater med maskingevær og
bajonetter klare til å stanse ethvert angrep.
Politifolkene arresterte 682 demonstranter i løpet av natten. Etter hvert ble det
utøvet mye vold ettersom politiet ikke
hadde avløsing og ble trette og irritable.
I 1967 var Kasmir 17 år, og fosterhjemsbarn. Hun bestemte seg spontant for å
reise inn til byen og være med på markeringen. Da hun stod ansikt til ansikt med
soldatene foran Pentagon, gikk alvoret
opp for henne, hun forteller: «plutselig
forstod jeg at soldatene foran meg kunne
like gjerne være en person som jeg gikk
på byen med, de var jo ikke krigsmaskiner, men gutter som hadde fått en ordre.
Akkurat da gikk denne protesten over
fra å være en morsom begivenhet til å bli
en smertefull virkelighet». «Flower
power»-jenta Jan ble sporet opp av en
fransk avis 37 år senere. Hun bodde i
Danmark med dansk ektemann og barn. I
februar 2004 reiste hun til England for
å protestere mot Irak-krigen. Med seg
hadde hun en plakat med bildet fra 1967,
og Marc Riboud dokumenterte også
denne protesten.
ARNE FLAATEN [email protected]
KILDER: SMITHSONIAN MAGAZINE, WIKIPEDIA
OG MARCRIBOUD.COM
F SEPTEMBER 2011
15
aktuelt
∞
OPPFØLGING: Grete Faremo sier hun vil passe på at Forsvarets veterantjeneste, og Robert Mood
følger opp forpliktelsene de er pålagt.
mentet, frivillige og Forsvarets veterantjeneste. Informasjon om
«Pilotprosjekt Østerdalen» mangelen
på pårørendekontakter – og egne
erfaringer fra en veteran om da tragedien inntraff, blir presentert for forsamlingen.
SAMLINGEN: Det tverrfaglige laget hadde et ukes langt oppstartsseminar på Veteransenteret Bæreia.
Veteranhjelpen
Forsvarets veterantjeneste skal passe på etater og frivillige som vil
det beste for veteraner, men først må de sørge for å holde døren åpen.
Robert Mood sitter med hendene
foldet. Han forteller om jobben som ny
veteraninspektør, utfordringene de står
overfor, og oppgavene de skal gripe fatt
i. Robert Mood skal lede et lag på 15
som har til målsetting å gjøre veteranarbeidet bedre.
Han er sjef for prosjektgruppa som
jobber i et toårsperspektiv.
Men ansvaret og behovet er umiddelbart.
– Forsvaret har etter hvert blitt en stor
familie av aktive veteraner. Problemet
16
SEPTEMBER 2011 F
er at mange er ute for ofte, sier Mood.
– En annen utfordring er veteranene
som forsvinner ut av Forsvaret og går til
det sivile. Der har de frivillige organisasjonene et ansvar for å følge opp og
informere om hvilke tilbud som finnes.
Og bak regjeringens visjon om én dør
inn for veteraner må det i større grad bli
en vei som er lettere å se – det samarbeidet har stort potensial og er uferdig.
Generalmajoren med flere utenlandsoppdrag forteller om oppgavene: Om å
få bevissthet rundt hjelpen som allerede
finnes, følge opp tiltakene i regjeringens handlingsplan for veteraner – og
ikke minst samkjøre innsatsen til veteranorganisasjoner og sivile etater. Det
skal bli en tydelig arbeidsfordeling,
fastslår han.
– Hovedmålet er å skape synergi og
passe på at vi ikke snubler i beina på
hverandre.
Styrkesamlingen. Litt sør for Kongsvinger, et godt stykke inn en vei, er
laget samlet på Veteransenteret Bæreia.
Det er sosionomer, psykiatere, representanter fra Forsvaret og veteranorganisasjoner. Mange er selv veteraner,
andre er det ikke, men alle er sammen
for å utveksle ideer og for å forberede
åpningen av Forsvarets veterantjeneste. De skal heve kvaliteten på tiltak som allerede er satt i verk, og
komme med nye forslag som setter
dagsorden.
– Vi skal ikke gå inn og tråkke
Forsvaret på tærne, sier Knut Østbøl
fra veteranorganisasjonen NVIO.
– Hvordan skal vi fange opp dem
som lider under slitasje? spør en
representant fra Luftforsvaret.
– Fortsatt er det det et problem at
enkelte sjefer ikke vil slippe ansatte
fri til å stille som pårørendekontakt,
konstaterer Elin Toverød fra AFA
Land.
I løpet av én uke har sentrale aktører i veteranarbeidet, både sivile og
militære, blitt kjent med hverandre
og regjeringens handlingsplan for
veteraner: Det har blitt knyttet kontakt mellom veteranorganisasjonene,
forsvarsstaben, Forsvarsdeparte-
Åpningen. En knapp uke etter seminaret på Bæreia setter tonene fra Ole
Edvard Antonsen rammen rundt
åpningen av Forsvarets veterantjeneste. I Oslo Militære Samfund taler
Grete Faremo, viseadmiral Jan Eirik
Finseth og generalinspektør Robert
Mood til drøyt hundre frammøtte fra
Forsvaret, frivillige organisasjoner, til
media og veteraner.
– Vi har nådd en viktig milepæl i
det å bedre støtten og anerkjennelsen
av veteraner, sier Faremo, før hun
fortsetter:
– Vi må bli bedre på forskning,
samordning av tjenester og bli flinkere i den individuelle oppfølgingen.
Veteranarbeid er en nasjonal oppgave, fastholder Faremo, før hun forsikrer at hun vil følge opp tjenesten som
en mor vokter sitt barn.
Utfordringer. Problemene eller
«utfordringene» som Robert Mood
liker å kalle det, vil imidlertid ikke
forsvinne ved opprettelsen av
Forsvarets veterantjeneste. Likevel
mener veteraninspektøren at
Forsvaret og det sivile er på vei med å
gi veteranene den anerkjennelsen og
støtten de fortjener.
Og etableringen av FVT er et steg i
riktig retning.
– Vi er en enhet som skal lede, følge
opp, koordinere og implementere de
«FORSVARET HAR ETTER HVERT BLITT EN STOR
FAMILIE AV AKTIVE VETERANER»
ROBERT MOOD, VETERANINSPEKTØR
Forsvarets
veterantjeneste
(FVT)
■ FVT er et tverrfaglig team på 15
ledet av generalmajor Robert Mood
■ Tjenesten som
holder til i bygning
46 på Akershus
festning, ble offisielt åpnet 24. august
■ FVT skal være en
«dør inn» der veteraner kan ta kontakt etter behov
■ I tillegg skal FVT
blant annet evaluere eksisterende
ordninger og tiltak,
i og utenfor
Forsvaret, samt
foreslå eventuelle
forbedringer
forslagene forsvarssjefen kommer med
– og vi skal spille aktørene gode, sier
Mood.
– Hvordan skal dere nå de som har
behov for hjelp, men ikke søker den?
– Det handler om å gi informasjon,
blant annet ved å reise ut til avdelinger, besøke og oppsøke veteraner, og få
dem inn den «åpne døren». Likevel må
ingen som har opplevd noe traumatisk
være med på tiltak de ikke synes er
viktige.
– Noen vil ha behov for en stillferdig
prosess der de trenger tid, mens andre
ønsker kontakt med en gang. Det viktigste er at de tar kontroll på prosessen
selv.
Håpet. Robert Mood har nettopp holdt
sin tale i Oslo og høstet applaus. For
ham handler det å verdsette og anerkjenne innsatsen veteraner har gjort i
tjeneste for landet. Ifølge veteraninspektøren har samfunnet langt å gå før
«veteran» blir et honnørord.
– Vi må lære oss at alle som reiser ut
til krevende utenlandsoppdrag, som er
bestemt av politikerne, skal bli anerkjent.
– Og jeg ser gjerne at det er flere veteraner som får klapp på skulderen av
forbipasserende på gaten.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
ARNE FLAATEN
F SEPTEMBER 2011
17
Fotoreportasje
aktuelt
PÅ HISTORISK GRUNN:
I 1940 rykket norske
styrker frem for å
angripe tyske stillinger
i fjellene utenfor Narvik.
71 år senere følger
kadettene fra Krigsskolen den samme ruten.
Kampene i Narvik er mer enn bare teori på Krigsskolen.
∞
∞
∞
∞
STUDIETUREN
18
SEPTEMBER 2011 F
F SEPTEMBER 2011
19
∞
∞
∞
∞
FJELLMARSJEN
Det surkler i støvlene for hvert eneste
skritt. I dag tidlig ble kadettene vekket av
regndråper som trommet mot teltduken.
I flere timer har nedbøren falt over rekken
som snirkler seg som en slange gjennom
fjellterrenget. Tåka ligger lavt over de grønne
fjellsidene. Enkelte snøflekker klamrer seg
fast øverst i høyden. Men humøret er likevel
på topp.
– Vi får trøste oss med at det var verre under
krigen, sier en av kadettene.
Kampene ble utkjempet under de verst
20
SEPTEMBER 2011 F
tenkelige forhold, forteller historiker Knut
Werner Hagen noen timer senere. I en halvsirkel rundt ham sitter en håndfull kadetter
og følger spent med. Dryppende våte regnklær er byttet ut med t-skjorte og oppbrettede buksebein. Kadettene nyter sola som varmer. Kontrasten kunne knapt vært større.
For 71 år siden kjempet norske soldater harde kamper mot tyskerne i dette området. Nå
er kadettene tilbake for å lære om historie,
taktikk og lederskap med utgangspunkt i
slaget om Narvik.
Stolthet. – Vi må tenke gjennom de samme
situasjonene som norske soldater sto ovenfor
under krigen. For oss på Krigsskolen er det en
egen stolthet knyttet til Narvik. Det er her
okkupanten fikk sitt første slag i trynet, sier
kadett Sergej Yakovenko.
I fire dager saumfarte kadettene fra 2. kull
på Krigsskolen fjellene rundt Narvik i sporene
etter major Hunstads bataljon. Underveis var
de med og løste oppgaver knyttet til taktikk
og terrenganalyse. De øvde på planlegging av
angrep og fikk deretter den historiske bak-
grunnen om hvordan operasjonene ble
gjennomført i 1940. Terrenget er fortsatt
fullt av rustne patronhylser, taggete granatsplinter, gammelt utstyr og maskingeværstillinger. En kadett sitter på huk i lyngen.
Mellom hendene holder han hodet på en tysk
stavhåndgranat. I et ubetenksomt øyeblikk
har han plukket opp det potensielt livsfarlige
sprenglegemet. Når han oppdager feilen
legger han granaten varsomt tilbake.
– Jeg trodde først det var splinter fra en
bombekaster, unnskylder han seg.
Norsk kultur. I 20 år har Krigsskolen arrangert denne turen. Og for første gang deltok
også utenlandske offiserer fra Tyskland og
Østerrike. På feltlua bærer de Edelweissen
som identifiserer dem som bergjegere.
– Det er bra at verden har gått så mye fremover at vi kan delta på turen til Narvik. Vår
generasjon kan snakke åpent om hva som
skjedde under krigen, sier løytnant Dominick
Eckart.
Og de utenlandske gjestene ble etterhvert
godt kjent med sine soldatkollegaer som de
delte telt med. Litt opplæring i norsk kultur
ble det også tid til. Alt fra svartmetall til
multeplukking.
– Nordmenn er helt gærne etter disse
bærene. Noen setter seg på en campingstol
og stirrer på multene til de blir modne,
spøker to av kadettene. Løytnant Marian
David Sauer fra Tyskland plukker et gulrødt
bær og putter det i munnen. Ansiktet vrir seg
i grimaser.
– Godt, smiler han diplomatisk og spytter
diskret til siden.
F SEPTEMBER 2011
21
∞
∞
∞
FJELLMARSJEN
Fotoreportasje
aktuelt
KLAR TIL STRID: Ved hjelp av en terrengmodell forklarer fenrik Einar Odden hvordan han ville gjennomført et tenkt angrep mot Neverfjell. Etterpå
gikk kadettene opp på toppen og fikk se stedet hvor den frivillige svenske løytnanten Pål Montgomery Påhlson mistet livet den 14. mai 1940.
ALLIERTE: Dominick Eckart er tysk offiser og bergjeger. Sammen med de norske kadettene studerer han terrenget fram mot Kuberget ved svenskegrensen. – De utenlandske offiserene har praktisk erfaring som kompanisjefer. Vi lærer mye av å ha dem med på turen, konstaterer Guro Sogn (t.v).
∞
∞
∞
∞
Se lydbildeserie på fofo.no
KARTSTUDIER: For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut. Men
her legges planen for bruk av lendet under framrykningen.
22
SEPTEMBER 2011 F
BÅLKOS: Stemningen var høy rundt bålene som varmet i den lyse
sommernatten. Fra venstre; Guro Sogn, Einar Odden, Karina Lie, Kristoffer Øyan og Miriam Weierud.
FRA KAMPENE: Overalt i terrenget ligger det igjen ammunisjon og utstyr
etter kampene i 1940. Her fra en tysk teltplass som ble truffet av en bombekastergranat ved Neverfjell. Feltspader, geværpatroner, skistaver og annet
materiell ligger fortsatt og ruster 71 år etter.
MINNET DE FALNE: Turen ble avsluttet med kransnedleggelse på krigskirkegården i Narvik. Soldater fra Norge, Frankrike, Polen, Storbritannia,
Tyskland og Østerrike deltok i kampene våren 1940. Bildet er fra det
franske monumentet hvor kadett Yves Birkeli legger ned blomster.
F SEPTEMBER 2011
23
∞
∞
∞
FJELLMARSJEN
Torsdag
Fredag
Søndag
Lørdag
MARSJRUTEN: Kartet viser veien kadettene fulgte gjennom fjellene nord for
Narvik. De to siste dagene fulgte de i sporene til major Hunstads bataljon.
SLUTTEN: Norske soldater fra 1. Mitraljøsetropp som sikret tilbaketrekningen
den 10. juni. De er herdet etter flere ukers trefninger med godt trente tyske
soldater. En veteran fra kampene uttrykte det på denne måten; – På Lapphaugen
var vi sivile gutter. Da vi kom til Narvik var vi blitt soldater!
SLAGMARK: Knut Werner Hagen forklarer hvordan kampene fortonet seg våren 1940. – Terrenget var dekket av våt, tung snø. Under de innledende
kampene ved Lapphaugen brukte en gruppe soldater syv timer på å forflytte seg to kilometer, forteller Hagen.
Leksjonen
– Formålet med turen er å gi kadettene en
bedre forståelse av taktikk og lederskap i strid.
Underveis løser de oppgaver knyttet til infanterioperasjoner i fjellterreng. Deretter presenterer vi bakgrunnen for hvordan operasjonene
ble gjennomført i 1940, forklarer oberstløytnant Knut Werner Hagen som underviser i
historie på Krigsskolen.
På en liten høyde noen få kilometer fra svenskegrensen skimtes Rombakksfjorden og inn-
24
SEPTEMBER 2011 F
seilingen til Narvik. Like bak oss sitter en
gruppe kadetter. De diskuterer hvordan de
skal bruke terrenget for å rykke fram mot en
«fiendtlig stilling» på en fjelltopp.
– Som soldat får man svært sjelden muligheten til å utøve yrket sitt - det vil si oppleve en
ordentlig kampsituasjon. Derfor er man nødt
til å studere tidligere konflikter, sier Hagen.
Ressurser. I fjellene rundt Narvik foregikk
noen av de hardeste kampene i Norge under
annen verdenskrig. Byen var utskipningshavn
for en råvare tysk rustningsindustri var helt
avhengig av - svensk jernmalm. Kontrollen
med jernbanen som fraktet malmen fra
Kiruna var avgjørende for både allierte og tyske styrker. Narvik ble derfor et av de viktigste
målene for invasjonen 9. april 1940. I første
omgang ble byen besatt av 2000 bergjegere.
Men norske og allierte styrker klarte langsomt
å drive tyskerne tilbake slik at byen ble gjenerobret 28. mai.
Historiske fotspor. 11-14 august i år fulgte
rundt 60 kadetter i fotsporene til de norske avdelingene som kjempet i dette området. Hvert
år siden midten av 90-tallet har Krigsskolen
reist til Narvik på studietur. Med utenlandske
offiserer på deltakerlisten fikk årets tur også
støtte fra Forsvarsdepartementet. Løytnantene
Dominick Eckart, Marian David Sauer og
Johannes Trixl trivdes på fjelltur. Som bergjegere er de nemlig vant til å operere under ekstreme forhold. Og de ble imponert over kadettenes kunnskaper om operasjoner i høyden.
Som en liten anerkjennelse delte Trixl ut symbolet for de østerrikske bergjegerne – en edelweiss – til stolte norske kadetter.
– Jeg synes det er interessant å kombinere
historie og undervisning på denne måten. Selv
om utstyret er forandret siden 1940 er mye likt
når det gjelder taktikk og lederskap, sa han.
Mye å lære. Kampene om Narvik er fast pensum på Krigsskolen. Kadettene har på forhånd
lest flere bøker om kampene, og Knut WernerHagen fortalte med innlevelse om hvordan
soldatene kjempet og døde. Fortsatt ligger det
hauger med patroner i terrenget som vitner
om de dramatiske hendelsene under krigen.
– Raufoss – 1938, sier Hagen og holder opp
en rusten hylse.
I slutten av august tar også kadettene turen
til Bagn i Valdres for å studere kampene der.
Krigsskolesjef oberst Arne Opperud husker
turen fra den gangen han selv var kadett.
– Både i operasjonene rundt Narvik og Bagn
ser vi eksempler på godt og dårlig lederskap.
Det er viktig å huske på at dette handler om
enkeltmennesker og hvordan man reagerer i
en stridssituasjon. Jeg tror vi fortsatt har mye å
lære av disse historiske hendelsene, sier han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F SEPTEMBER 2011
25
forsvar
og klær
UNIFORM PÅ: Ett drøyt døgn etter oppmøte på Sessvollmoen kan 19-årige
Håvard Tveten ta på uniformen for første gang. Alle foto: TORBJØRN LØVLAND
SNØRING: Feltstøvler og ullsåler er en ny erfaring for de fleste rekruttene.
Forvandlingen
Håvard Tveten har kastet de sivile klærne. I stedet
har han fått 50 kilo med uniformer og utstyr.
– Jeg tenker du trenger størrelse 40 til 42,
sier lagerbetjent Svein Hugo Jørgensen på
Bardufoss.
Han tar et kjapt øyemål av rekrutt Kristine
Graaten Gjendem. 18-åringen fra Molde har
allerede handlevogna full når hun kommer til
siste stopp på depotet: To arbeidsuniformer.
Jørgensen og kollega Rainer Bekkevoll har
mange års erfaring fra depot. De forklarer at
mens feltuniformen har størrelser fra 1 til 17,
følger arbeidsuniformen en mer sivil standard.
Det går mest på størrelsene 50 til 52, men for
jentenes del er det viktig å ta hensyn til brede
hofter, og da blir det gjerne bukser én størrelse
over jakkestørrelsen.
– Rekruttene er høflige og takker. Det hender
26
SEPTEMBER 2011 F
∞
OVERLOAD: Kristine Graaten Gjendem
har allerede full handlevogn da hun får
utlevert to arbeidsuniformer.
vel nesten aldri at de ber om en annen størrelse enn det vi foreslår. Men mange har vel
kanskje heller ikke peiling på hva slags størrelse de bruker på sko eller klær. Kanskje foreldrene står for innkjøpene, ler Jørgensen, og legger til at svært få kommer tilbake for å bytte til
et annet nummer.
– Men vi ser jo i ettertid at noen kanskje går
rundt i litt for store uniformer. Men når kulda
kommer, skal de jo ha plass til noe under, legger Bekkevoll til.
Billig. De to mener for øvrig at arbeidsuniformen M-04 kunne vært bedre:
– Etter noen runder i vaskemaskin blekner
de, og knapper begynner å falle ut. Men alt
skal jo produseres så billig i Østen. Snart får vi
ny modell 04 produsert i Indonesia. Den er vi
veldig spent på, sier karene på depotet i Istindportalen.
TUNG BØR: Nærmere 50 kilo! Det er en fysisk prøve å dra med seg alt
utstyret, innrømmer rekrutt Håvard Tveten.
Kristine med handlevogna har mer enn nok
med å tenke på det utleverte utstyret. Hun
gleder seg til å bli uniformert i Sambandsbataljonen.
– Uniformen er sikkert litt stor, og jeg vil
kanskje ikke føle meg som ordentlig soldat
med én gang. En som går i uniform, skal gjerne
tjene landet sitt, og vi blir lagt merke til.
Dessuten er det lettvint å slippe å tenke på hva
man skal ha på seg. Men det blir nok godt med
sivile klær igjen etter rekrutten, sier Kristine
Graaten Gjendem.
Sjekkliste. Etter 50 meters trilling av handlevogna til idrettshallen skal rekruttene
gjennom kontroll av de 95 effektene de nettopp har fått utlevert. Når de også har fått
våpen, har hver enkelt utstyr for nærmere
50 000 kroner på utlån. Én etter én blir gjenstandene løftet opp og kontrollert på ordre fra
troppsbefalet.
– Underbukse, mann, lang netting, sier fenrik John-Christian Moen, og alle holder opp
underbuksa.
Slik fortsetter det til siste punkt på lista, som
er en liten spritbrenner.
Så skal arbeidsuniformen på. Med helt nye
OPPSTILLING: Det kan ikke sammenliknes med drilltroppen da rekruttene
for første gang prøver å stille på to rekker. Heretter skal antrekket drilles!
feltstøvler. Ett drøyt døgn etter at de møtte på
Sessvollmoen, er ungdommene forflyttet nordover og forvandlet til soldater i grønn uniform.
– Jeg føler at medium størrelse på uniformen
passer meg bra, og støvler nummer 43, forkynner Håvard Tveten fra Oslo.
Han er overveldet av mengden utstyr han har
fått utlevert, men klarer ved egen hjelp å dra
med seg alt de 500 metrene fra Istindportalen
til kaserne Istind i Heggelia leir. Han er sliten
og svett når han kommer fram. Flere må ha
hjelp underveis.
Før de går på bussen til hørseltest, er det en
slags oppstilling på to rekker. Troppsbefalet
retter på de verste uniformsblemmene.
Stolt. Etter sju uker som rekrutt kan de igjen
trekke i sivil. Da betegnes de menige og er soldater på ordentlig, med utlevering av Brigade
Nord sin blå beret.
Rekrutt Tveten er enig i at han neppe er skikkelig soldat fra dag én, selv om uniformen er
på plass:
– Jeg har ingen
peiling på uniform, det er bare
50 kilo. Det er
noe man må ha
anslagsvis vekta på
på seg for at alle
det som er levert ut.
skal være like.
Troppssjef Dennis
HÅVARD TVETEN, REKRUTT FRA OSLO
Jeg ser jo ofte
Strøm i radiotroppen kompani Bravo bedyrer at så stor vekt skal folk i Oslo i permuniform og tror militærtjenesten skal bli en fin erfaring. Jeg tror også jeg
de slippe å bære på i framtida.
– Børa fra depotet er gjerne noe de husker fra vil bære uniformen med stolthet. Mamma
elsker å ta bilder og vil nok helt sikkert fotorekrutten. Nå skal de til hørseltest på Setergrafere meg i uniform når jeg kommer hjem
moen, deretter begynner vi å stresse uniforpå første perm. Hun blir nok stolt av meg, sier
men slik at rekruttene ser bra ut. Det går stort
Tveten.
sett greit, det er gjerne bretting av jakkeermet
vi må trene mest på, sier løytnant Strøm, og
skryter av sine nye soldater.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«JEG HAR INGEN PEILING PÅ UNIFORM, DET
ER BARE NOE MAN MÅ HA PÅ SEG FOR AT ALLE
SKAL VÆRE LIKE»
F SEPTEMBER 2011
27
annonse
28
SEPTEMBER 2011 F
F SEPTEMBER 2011
29
Arkivfoto: ERIK DRABLØS
Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Arkivfoto: FORSVARETS FORUM
TIL SALGS: Forsvaret skal kvitte seg med
en halv million kvadratmeter bruksareal.
Derfor forsvinner blant annet lageret på
Lade i Trondheim, fjellanlegget på Flesland utenfor Bergen og marinebasen på
Olavsvern utenfor Tromsø. I tillegg selges
eller destrueres store mengder utstyr.
aktuelt
Fakta
■ Forsvaret har det
siste tiåret gjennomgått en radikal
omstilling. Det gamle mobiliseringsforsvaret er erstattet
med et mindre forsvar lokalisert på
færre steder.
■ Flere mobiliseringslagre, leirer og
verksteder er som
følge av omstillingen lagt ned.
■ Forsvarets totale
bruksareal er redusert fra 6 til 3,5
millioner kvadratmeter. Arealet skal
nå reduseres med
ytterligere en halv
million kvadratmeter.
■ Våpen, ammunisjon, kjøretøy og
personlig utrustning blir solgt eller
destruert.
■ Prosjekt lagertømming vil vare
tre-fire år.
■ Første auksjonsdato var 10. september.
Vil selge mer
Forsvaret kvitter seg blant annet med lager på Lade,
fjellanlegg på Flesland og marinebase på Olavsvern.
Forsvaret har siden 2003 slanket
bort 2,5 millioner kvadratmeter
bruksareal. Nå forberedes nok en
salgsrunde.
– Forsvarets lager på Lade i Trondheim blir lett å selge. Det har et
betydelig verdipotensial, mener
porteføljesjef Tod Faye-Schjøll i
30
SEPTEMBER 2011 F
Skifte eiendom.
Han peker på flere faktorer som vil
gjøre det enkelt for Skifte å omsette
eiendommen.
– Den ligger sentralt i Trondheim
og er enkel å gjøre om til sivil bruk. I
tillegg er kommunen allerede i gang
med en omregulering av området.
Usentralt. Ikke alle tidligere forsvarseiendommer er like enkle å selge.
Noen bygninger er for spesielle, andre
har en usentral beliggenhet. Et sjeldent objekt som skal avhendes i neste
runde, er Forsvarets anlegg på
Flesland. Det består av flere tusen
kvadratmeter inne i fjellet.
– Eiendommen kan være aktuell for
sivil luftfart eller annen sivil næringsvirksomhet, sier Faye-Schjøll.
Også et fjellanlegg utenfor Tromsø
skal over i sivile hender.
– Den tidligere marinebasen på
Olavsvern er et spennende område
som inneholder en dokk i fjell. Vi har
tidligere sett et fjellanlegg på
Rennesøy utenfor Stavanger bli brukt
til sivil datalagring. Fjellet gir sikkerhet og reduserer stråling, samtidig
som en kald og dyp fjord forsyner
kjøleanlegget, forteller porteføljesjefen.
Han presiserer at Skifte ikke overtar eiendommene før den formelle
beslutningen om salg er tatt.
Halvering. Da forarbeidet til avhendingen startet i 2002, satt Forsvaret
på seks millioner kvadratmeter
bruksareal. Når Prosjekt lagertømming avsluttes om tre-fire år, er planen å sitte med tre millioner kvadratmeter. Forsvaret vil med andre
ord ende opp med en halvering av
bruksarealet i løpet av 12-13 år.
Oberstløytnant Per Inge Jensen i
Forsvarsstaben (FST) opplyser at
avhendingen skjer som en del av
moderniseringen av Forsvaret.
«OMSTILLINGEN AV FORSVARET HADDE
IKKE VÆRT MULIG DERSOM VI IKKE SAMTIDIG KVITTET OSS MED MATERIELL OG
BYGNINGSMASSE» PER INGE JENSEN, OBERSTLØYTNANT
Ønsket er å øke kvalitet og redusere
kvantitet.
– Omstillingen av Forsvaret hadde
ikke vært mulig dersom vi ikke samtidig kvittet oss med materiell og
bygningsmasse vi ikke lenger har
bruk for, sier Jensen.
Auksjoner. Samtidig som lagerplass
blir borte, selges eller destrueres
utstyret som har vært lagret. I følge
kommandørkaptein Odd-Stein
Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) går mye ut av landet.
– Våpensystemene selges til nasjoner
som Irland, Nederland, Sverige,
Tyskland, USA og de baltiske statene.
Håndvåpen som AG3 blir trolig knust.
Afrika har vært en stor mottaker av lastebiler, forteller Melsæter, som leder
seksjonen for avhending og salg i Flo.
Forsvaret vil som tidligere selge personlig utrustning som kleshengere,
underbukser, sokker, soveposer og
kokekar på auksjoner.
– Auksjonene er veldig populære.
Fem-seks paller med sokker går kjapt
unna, forteller Melsæter.
KAI ELDØY NYGAARD
F SEPTEMBER 2011
31
dokument
TERRORANGREP:
125 personer ble
drept da et av flyene
traff Pentagon, i tillegg til 64 om bord.
Foto: SCANPIX
2993 ble drept 11. september 2001.
77 ble drept 22. juli 2011.
Kan vi egentlig forsvare oss mot terror?
SEPTEMBER 2011 F
∞
∞
∞
∞
32
TERRORDAGER
F SEPTEMBER 2011
33
∞
∞
„
„
TERROR
Jeg håper ikke
at sivile myndigheter ser på
bruk av militære
ressurser som et
nederlag
Hva skjer nå?
Kommer det
flere fly? Det var
jo to i New York
ROBERT G. SALESSES,
US Marine Corps
DIRIGERTE TRAFIKKEN: George W. Salasses var på det amerikanske forsvarets operasjonssentral den 11. september 2001. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞
Klokken er litt over ni. Robert G.
Intenst. Klokken 09:37 flyr American
Airlines Flight 77 veldig lavt over
Arlingtion kirkegård. Så lavt at det
treffer toppen av flere lyktestolper.
Like etter krasjer passasjerflyet inn i
vestsiden av Pentagon, der Salesses
skulle vært på møte. Han har nettopp
kommet tilbake til operasjonssentralen, helt i andre enden av bygningen.
Han merker ingenting, verken risting
eller smell.
– Et av flyene har truffet Pentagon,
roper en mann som kommer inn.
Aktiviteten tar seg opp. Telefonene
ringer i ett sett, det kommer meldinger over høyttalere, det er mye snakk.
Salesses opplever stemningen som
intens, men ikke kaotisk. Han er usikker.
– Hva skjer nå? Kommer det flere
fly? Det var jo to i New York, tenker
han.
Dirigerer trafikk. Etter kort tid kommer meldingen om at bygningen må
evakueres. Den har tross alt blitt
angrepet. Salesses er en av flere tusen
som kommer seg ut av bygningen.
11. september
2001
■ To fly traff World
Trade Center i USA.
Tårnene raste etter
hvert sammen. Et
tredje fly rammet
Pentagon i
Washington DC. Et
fjerde fly var også
kapret, men styrtet
uten å ramme noen
mål. Til sammen
omkom 2993 personer under terrorangrepene i USA.
De 19 flykaprerne
ble utpekt som islamske fundamentalister med en ekstrem antiamerikansk og antivestlig
holdning.
Han ser det stiger røyk opp fra den
andre enden. I den neste knappe timen
hersker det usikkerhet. Få vet hvor
store skadene er. Folk lurer på hvordan
de kan hjelpe. Salesses ender opp med
å dirigere trafikken. Så blir de ansatte i
operasjonssentralen kalt inn igjen. De
har en viktig jobb å gjøre. Flere passasjerfly er fortsatt er savnet. Luftrommet
over USA er stengt, og det er jagerfly i
luften over hele landet. Alt blir kontrollert fra operasjonssentralen.
Samtidig vokser brannen på den andre
siden av bygget. Salesses blir sammen
med noen andre sendt for å forberede
et alternativ for operasjonssentral. De
får låne to biler. På vei ut blir de stoppet
av noen som kommer med to skadde
personer på bårer. De tar ut baksetene i
den ene bilen, legger de skadde der og
drar til Arlington sykehus.
I New York. – Jeg satt i et møte da en
kollega plutselig braste inn og fortalte
at et fly hadde truffet World Trade
Center. Jeg trodde først det var et av
disse små reklameflyene som bestandig svirret rundt over New York. De
fløy med bannere hvor det sto «Drink
Coca Cola» og lignende. Jeg tenkte
først det var en tragisk ulykke og fortsatte arbeidet som normalt, forteller
Wegger Christian Strømmen.
Like etter kom beskjeden om at nok
et fly hadde kollidert med en skyskraper.
– Da skjønte jeg umiddelbart at det
var et terrorangrep, sier Strømmen
som jobbet i den norske FN-delegasjonen da Norge var medlem av
Sikkerhetsrådet.
Han hadde to døtre som gikk på
skole ikke langt fra det som senere
skulle bli kjent som Ground Zero. Da
tårnene kollapset, ble gatene fylt med
røyk og støv. Telefonnettet brøt sammen, og trafikken ble lammet. Han
bestemte seg derfor for å hente barna
til fots.
– Jeg fortet meg nedover «2nd
Avenue» mot menneskestrømmen.
Det var en surrealistisk opplevelse å
løpe i den retningen alle flyktet fra,
forteller Strømmen.
– Vi hørte rykter om at Pentagon
var truffet, og at enda et fly var
kapret. Mange fryktet at flere var på
vei mot Manhattan. Øya er ikke så
stor, så man føler seg svært utsatt. Det
tok ikke lang tid før den sivile flytrafikken ble stanset og militære jagerfly
begynte å patruljere luftrommet, forteller han.
dokument
Starten på Afghanistan. 11. september 2001 var kampen mot terror allerede i gang, men «nine-eleven» utløste
en terroristjakt av dimensjoner og var
selve motivet for å bekjempe Taliban
og jakte på Osama bin Laden og AlQaida-tilhengere i Afghanistan. Da
det første flyet styrtet inn i World
Trade Center, hadde
Leif Arne Ljøkjell
(bildet) lagt ut på sin
løpetur hjemover i
Mosjøen etter en
arbeidsdag som sjef
for Sør-Hålogaland regiment. Han
rakk akkurat å komme inn døren og
kunne, sammen med sønnen, se på
tv-skjermen at det andre flyet traff
bygningen. Dette lukter terrorhandling
og Osama bin Laden, var den første
Ljøkjell-reaksjonen før noen egentlig
visste hva dette var. Da det var klart og
USA begynte å planlegge mottrekk,
skjønte Ljøkjell at Norge ville bli involvert.
– Men for meg var det helt uaktuelt å
tenke oppdrag. Både min kone og jeg
følte at jeg hadde gjort mitt i internasjonale operasjoner. Likevel, da jeg ble
oppringt 10. desember og fikk et par
timers betenkningstid for å vurdere
oppdraget som kontingentsjef i
Afghanistan, var det vanskelig å si nei.
En av de første dagene i januar 2002
landet han i Kandahar sammen med
spesialstyrkene. Da var norske mineryddere allerede på plass.
Motreaksjonen. – Den amerikanske
motreaksjonen – ikke minst invasjonen av Irak to år senere – ble mer militær enn nødvendig, sier forsker Brynjar
Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt.
∞
∞
∞
∞
Salesses i US Marine Corps er på vei
til et møte i fjerde korridor, på vestsiden av Pentagon. Det er 11. september 2001.
– Et fly har krasjet inn i en bygning i New York, hører han noen
si utenfor et kontor han passerer.
Salesses tenker umiddelbart at det
er en liten ulykke. Noe på størrelse
med et Cessna-fly. Så han fortsetter
å gå. I et kontor lenger borti gangen
står noen folk samlet rundt et fjernsyn. Bildene av passasjerflyet som
treffer den nordlige blokka av World
Trade Centre vises igjen og igjen.
Salesses står forfjamset og ser på
noen minutter.
– Nå trenger de meg i operasjonssentralen, tenker han da han får
summet seg.
Det er arbeidsplassen hans. Det er
en felles operasjonssentral for hær,
sjø og luft, hvor de overvåker alle
operasjoner som det amerikanske
forsvaret har i inn- og utland.
Salleses går raskt tilbake dit han
kom fra.
TERRORFORSKER: Terrorgrupper har, ifølge Brynjar Lia, oftest lokale utspring, men etablerer
gjerne globale nettverk av sympatisører og støttespillere. Foto: ARNE FLAATEN
BRYNJAR LIA, Forsvarets
forskningsinstitutt
Et tiår med terror
23. oktober
2002:
Moskva,
Russland
12. oktober
2002: Bali,
Indonesia
Foto: PATRICK AVENTURIER/ALL OVER
PRESS/GETTY IMAGES
En selvmordsbombe og en bilbombe ble detonert i
nærheten av to nattklubber. En tredje bombe ble
sprengt utenfor den amerikanske ambassaden.
Medlemmer av Jemaah Islamiyah, en militant, islamistisk organisasjon, blant annet med tilknytning til
Al-Qaida og Taliban, sto bak. 202 mennesker omkom.
34
SEPTEMBER 2011 F
7. juli
2004:
London,
Storbritannia
11. mars
2004:
Madrid,
Spania
Foto: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
50 væpnede tsjetsjenske terrorister entret
Dubrovka-teateret med bomber festet til kroppen. Kravet for å slippe løs de 800 gislene var at
russiske styrker skulle trekkes ut av Tsjetsjenia.
Dramaet varte til 26. oktober. Da gikk russiske
spesialstyrker til aksjon. 41 av terroristene ble
drept, men også 129 gisler døde.
Foto: RAFAEL ROA/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
Til sammen ti bomber ble sprengt på fire ulike
jernbanestasjoner i Madrid. 191 mennesker
ble drept. Bevis pekte mot «Groupe Islamique
Combattant Marocain» (GICM), en radikal islamistisk gruppe. I løpet av den neste måneden
ble 15 personer arrestert.
26. november 2008:
Mumbai,
India
1. september
2004: Beslan,
Nord-Ossetia
Foto: GARETH CATTERMOLE/ALL OVER PRESS/
GETTY IMAGES
Fire britiske statsborgere, trolig rekruttert av
Al-Qaida, sprengte seg selv. Tre utløste bombene på hver sine undergrunnstog, bare med
sekunder mellom hver aksjon. Den fjerde ble
sprengt om bord på en buss nesten en time
senere. 56 personer omkom.
Foto: SCOTT PETERSONE/ALL OVER PRESS/
GETTY IMAGES
30 tsjetsjenske opprørere stormet «Skole nr 1»
og holdt voksne og barn som gisler, 1200 i alt.
Aksjonen varte til 3. september, da situasjonen
kom ut av kontroll. 366 ble drept, av dem var
150 barn.
Foto: BLOOMBERGE/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
I alt ti terrorangrep i ulike deler av Mumbai
pågikk i tre døgn med skyting, granater og
bomber. En togstasjon, hoteller og et turistområde ble rammet. Islamske terrorister skal
ha stått bak. 174 ble drept.
F SEPTEMBER 2011
35
∞
∞
TERROR
I OSLO: Heimevernet og Garden holdt vakt i Oslo sentrum i etterkant
av 22. juli. Foto: ARNE FLAATEN
∞
Han mener den bidro til at kampen
mot terror kom til å prege hele det
neste tiåret, og at anslagene mot tvillingtårnene i New York og Pentagon i
Washington DC i seg selv ikke tilsa
en så voldsom motreaksjon.
– Det startet som en begrenset militær kampanje i jakten på Osama bin
Laden og Al-Qaida i Afghanistan. Det
har utviklet seg til en meget omfattende stabiliseringsoperasjon der
Nato har måttet bære hovedansvaret
og der opprørskrigen mot Talibangeriljaen står i fokus. Dette ble noe
annet enn de type fredsoperasjoner
Norge tidligere var involvert i.
Konflikten i Afghanistan har ført til
at stereotype oppfatninger om at
islam og Vesten er i krig, har fått feste
seg. En ond sirkel har oppstått; terrorfaren er til stede, som igjen gir argument for et muslimsk fiendebilde,
sier Lia.
– Hvordan hadde utviklingen vært
uten 11. september?
– Vi ville trolig ha sett en rekke
dødelige terrorangrep uansett. Man
hadde mange tilfeller av massedrapsterrorisme på 1990-tallet, og flere av
disse var knyttet til andre ideologiske
retninger enn militant islamisme.
Trusselen var der, men vårt syn på terror er helt klart blitt påvirket etter
«nine-eleven». Dessuten er det blitt
lettere gjennom for eksempel internett og sosiale medier å organisere
grupper som ikke er geografisk samlet, forteller Lia.
36
SEPTEMBER 2011 F
Terrorbekjempelse. Knappe ti år
tidligere, 11. september 2001, var
Kjell Grandhagen, brigader og sjef for
presse- og informasjonsavdelingen i
Forsvarets overkommando, på tjenestereise til Øst-Timor. Han forstod
straks: Dette er en dag verden blir
forandret.
– Angrepet i USA var ikke starten
på internasjonal terrorisme. Den
hadde vi levet med i mange tiår, men
omfanget og hvordan USA ble truffet,
var spesielt, sier Grandhagen, som nå
er generalløytnant og sjef for
Etterretningstjenesten.
Han er enig i at det siste tiåret har
vært preget av terror og kampen mot
den.
– For e-tjenesten er det blitt en av de
viktigste oppgavene. Selv om det er
Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som
leder terrorbekjempelse i Norge, har
min avdeling en viktig rolle. Jeg må
også minne om at trusselbildet fra
internasjonal terrorisme ikke er
endret etter 22. juli i år. Det eksisterer
reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter
opp mot disse i Norge.
– Hvordan har 11. september påvirket
utviklingen av E-tjenesten?
„
Det er terrorens natur å ramme oss der vi er
mest sårbare og minst forberedt
KJELL GRANDHAGEN, Etterretningstjenesten
dokument
BOMBEN: Fredag
ettermiddag gikk
en bilbombe av
utenfor Regjeringskvartalet. Åtte personer ble drept.
Foto: ARNE FLAATEN
– Terrorhandlingene har selvfølgelig hatt stor betydning. Kontraterrorarbeidet er blitt en sentral del av tjenestens virksomhet. Og vår støtte til
norske militære styrker som har operert utenlands, har gjennomgått en
rivende utvikling. Dessuten har det
internasjonale etterretningssamarbeidet blitt langt viktigere og mye mer
mangfoldig, sier han.
Etterretningssjefen peker på at truslene som finnes i dag, er grenseoverskridende; det er ingen klare skiller
mellom trusler hjemme og ute.
Nye supermakter. – E-tjenesten vet
mye om internasjonal terror, men vi
er klar over at vi ikke vet alt.
Terrormiljøene er blitt svært sikkerhetsbevisste for ikke å bli avslørt.
Derfor er vårt samarbeid internasjonalt svært viktig, forteller han.
Grandhagen sier at når dette er blitt
viktig for Norge, skyldes det ikke bare
interessen for å finne ut hvilke trusler
norske styrker kan stå overfor i ulike
regioner i internasjonale operasjoner.
Han forklarer at Norge er et land med
utadvendt økonomi og utenrikspolitikk, og at forhold ute i verden også
har betydning for Norge.
– Vi går mot en internasjonal situasjon preget av nye, fremvoksende
stormakter. Dette vil kunne danne et
annet bilde enn det vi er vant med,
der USA har vært alene som super-
makt. Nå vil både Russland, Kina,
Brasil og India gjøre seg gjeldende, og
vi vil se nye allianser vokse fram. Det
er ikke sikkert at dette gir en sikrere
verden. Det kan snarere være grunnlag for nye konflikter, påpeker
Grandhagen.
Han minner om at regjeringen har
definert Nordområdene som et satsingsområde, samtidig er det flere
grunner til å følge med på det som
skjer i Midtøsten og i deler av Afrika –
blant annet piratvirksomhet og den
humanitære situasjonen i regionen.
Det som har skjedd av opprør og protester i Nord-Afrika og Midtøsten i år,
var likevel ikke forutsett gjennom
etterretning. Derfor ser Grandhagen
at det er ting å lære av dette.
– Men økonomiske hendelser, et
dødsfall eller religiøse reaksjoner vil
alltid kunne starte spontane aksjoner.
– Er det ikke et paradoks for militær
etterretning at de truslene vi ser for oss,
ikke er av militær art?
– Nei, det vil jeg ikke si. Under den
kalde krigen, og rett etterpå, var vi
opptatt av å ha en definert fiende,
gjerne som en militær motstander. I
dag er ikke-militære trusler det normale, men vi har ingen garanti for at
det varer evig. Derfor må vi opprettholde et forsvar og vurdere mulig
∞
∞
∞
∞
Terror i Oslo. 22. juli 2001 kom terroren til Norge. Regjeringskvartalet ble
bombet og åtte personer drept. I
timene som fulgte, ble 69 personer
drept på AUF-leiren på Utøya. Flere
titalls ble hardt skadet. Det er politiet
som har ansvaret for terrorberedskap
i Norge, men i løpet av ettermiddagen
ble også styrker fra Forsvaret tilkalt.
Garden og HV-02 bisto med vakt og
sikring i Oslo sentrum. Forsvarets spesialkommando ble gjort tilgjengelig.
Eksplosiveksperter bisto politiet i
Oslo, på Utøya og på Åsta. Forsvarets
operative hovedkvarter avga et liaisonteam. Forsvarets sanitet støttet
med debrifing og stressmestring, og
helikopter ble stilt til politiets disposisjon med tanke på overvåking og
transportstøtte. Flere helikoptre bisto
da også politiet.
TRUSLER: – Det eksisterer reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter
opp mot disse i Norge, sier Kjell Grandhagen.
F SEPTEMBER 2011
37
∞
∞
„
I dag er det ingen
enkelt statsråd
som har ansvar
for helheten i
beredskapsarbeidet
TERROR
KÅRE WILLOCH
SÅRBARHET: – Sårbarhetsutvalget fra 2000 er ikke gått ut på dato, sier leder for utvalget Kåre Willoch.
∞
risiko i et langsiktig perspektiv.
– Hva kan vi forvente oss i fremtiden?
– Det er terrorens natur å ramme
oss der vi er mest sårbare og minst
forberedt. Jeg tror ikke på noen gjentakelse av det vi så i USA for ti år
siden. Terroren vil ta nye former for å
skape frykt. Faren for spredning av
masseødeleggelsesvåpen er en utfordring. Noe helt annet er trusselen
innenfor informasjonsteknologien.
Det ligger skremmende muligheter i
dataverdenen, forklarer generalløytnanten.
38
SEPTEMBER 2011 F
Norge på listen. FFI-forsker Brynjar
Lia synes ikke at terrorister stadig ligger et hestehode foran dem som skal
bekjempe dem. Det er mer vanlig at
de blir avslørt.
– Terrorgrupper er gjerne konservative i metodevalg. Mange kan lett
kjennes igjen på typen sprengstoff.
Men selvfølgelig skjer det en gradvis
utvikling der nye metoder tas i bruk;
ett eksempel kan være bruken av
selvmordsbombere. Vi ser nå en mye
større spennvidden i taktikker og
aksjonsformer knyttet til «martyraksjoner».
– Hva skaper mest terrorfare, vår
deltakelse i internasjonale operasjoner
eller fornærmelser av typen Muhammedtegninger?
– Jeg tror ikke at trykking av slike
tegninger ville hatt stor effekt uten
vårt engasjement ute og Vestens
Israel-støtte. Militante islamistgrupper har kunnet spille på muhammadkaritakturkrisen nettopp fordi det
allerede fantes en dyp misnøye med
den USA-ledede krigen mot terror.
– Hvor utsatt er Norge for internasjonale terrorangrep?
– Vi står ikke høyt oppe på listen,
men vi er ikke «usynlige».
Han advarer mot å se på terrorisme
som noe statisk, for én type trussel
kan åpne for noe helt annet. Brynjar
Lia synes at Forsvaret her hjemme er
tilpasset terrorfaren og oppfatter at
samarbeidet mellom politi og forsvar
har bedret seg.
– Men vi trenger kanskje en ny
debatt rundt samarbeidet mellom
politi og forsvar i antiterrorsammenheng. Truslene er gjerne av ikke-militær art, men Forsvaret har betydelige
ressurser som er høyst relevante i krisesituasjoner. Man bør kanskje finne
Sårbarhetsutvalget
■ Utnevnt i 1999
av Bondevikregjeringen.
Leverte sin innstilling 4. juli 2000.
■ Utvalget skulle
blant annet gi en
«helhetlig beskrivelse av risikoen
for ekstraordinære
påkjenninger mot
det sivile samfunnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser
og krig»
■ En av anbefalingene var å
styrke samarbeidet mellom politi
og forsvar. I etterkant er ansvarsog kommandolinjene mellom
Forsvaret og politiet er gjennomgått og fastsatt.
Det er også
gjennomført
øvelser med
scenarioer hvor
Forsvaret gir
bistand til politiet.
løsninger som gjør at disse kan brukes i større grad av sivil sektor enn
det tilfellet er i dag. Jeg håper ikke at
sivile myndigheter ser på bruk av
militære ressurser som et nederlag.
Terrortiltak. Det er altså Politiets sikkerhetstjeneste som har ansvaret for
terrorbekjempelse i Norge. Ifølge
deres hjemmeside skal PST forebygge
og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet og
er organisert som en særskilt polititjeneste. Sikkerhetstjenesten har som
oppgave å samle og analysere informasjon og treffe tiltak mot forhold
som kan true nasjonens sikkerhet.
PST ønsker ikke å si noe om sin rolle
til F.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet på
sin side har informasjonssikkerhet
som hovedarbeidsområde. Derfor rykker de ikke ut dersom det skjer et terroranslag, men står klar til å bistå.
– Det ble raskt satt
sammen en gruppe
hos oss 22. juli. I planverket har vi en rolle
som tilsier at vi raskt
blir gjort kjent med
hendelser, sier NSM-direktør Kjetil
Nilsen (bildet).
Han forteller at spionasje er en av de
største truslene innenfor deres felt.
Derfor må de sørge for kommunikasjonssikkerhet både med telefon og i
datatrafikk.
– Selv om NSM ikke så dagens lys
før to år etter 11. september, har
angrepet likevel i noen grad påvirket
oss. Det ble satt fokus på og gitt penger til sikrere telefonsystemer i
Forsvaret og i offentlig forvaltning,
forklarer direktør Nilsen.
– Dessuten er det blitt et nært samarbeid med Etterretningstjenesten og
PST, blant annet med deling av informasjon, sier Nilsen. NSM samarbeider
Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen
mener 11. september forandret måten
vi tenker forsvar på.
– Ja, det mener jeg. Amerikanerne forandret seg etter 11. september, sier viseadmiral
Haakon Bruun-Hanssen.
– De ble mer opptatt av egen sårbarhet.
Hvor er de utsatt? Hvem er fienden? Og så ble
arbeidet rettet mot å redusere sannsynligheten for at terrorister kunne lykkes. Bygg og
personell ble for eksempel beskyttet i mye
større grad enn tidligere. Det har også påvirket oss. USA er en av våre nærmeste allierte,
og flere amerikanske styrker trener i Norge
hvert år, forteller han.
– Også i Norge er vi blitt mer opptatt av vår
egen sårbarhet. Det ser vi blant annet med tanke
på hvordan vi sikrer soldatene våre i Afghanistan.
Vi beskytter troppene på en helt annen måte enn
vi gjorde på Balkan på 90-tallet.
11. september. Han var på toget på vei hjem
da to fly styrtet inn i World Trade Center. Den
gang gikk sjefen for Forsvarets operative
hovedkvarter på Forsvarets stabsskole.
– Det var uvirkelig. Terror var jo ikke nytt. Vi
hadde sett terrorhendelser i land som
Storbritannia og Spania, men vi hadde ikke
tidligere opplevd terror i et slikt omfang eller
med slike virkemidler, forteller han.
– Kan vi egentlig forsvare oss mot terror?
– Nei, ikke helt og holdent. Terror kommer
uventet og er utradisjonelt. Du vet ikke hvem
terroristen er. Men vi kan jobbe for å redusere
sannsynligheten for at det skjer.
Ti år senere. Da bilbomben går av utenfor
Regjeringskvartalet, har viseadmiral Haakon
Bruun-Hanssen nettopp satt seg på flyet fra
Bodø. Drøyt to timer senere – på Gardermoen
– får Bruun-Hanssen for første gang høre om
terrorangrepet. Han ser de første bildene fra
også med store deler av Forsvaret, deriblant Forsvarets sikkerhetsavdeling.
Da passasjerflyene ble styrt mot
bygningene i USA for ti år siden, var
Kjetil Nilsen på jobb i Politidirektoratet. Han husker at de raskt
fant frem til et rom med tv og fulgte
begivenhetene der. Etter det var han
operativ sjef i PST. Han har således
jobbet mot terror gjennom hele tiåret.
NSM-sjefen vil ikke gi noen evaluering av Forsvarets rolle i forbindelse
med terror og sårbarhet, men han er
rimelig trygg på at det som bør gjøres
for å være beredt, blir gjort. Det er
departementene for forsvar og justis
som har hver sin hånd over NSM,
henholdsvis på militær og sivil sektor. Nilsen påpeker hvor viktig det er
å gjennomføre øvelser der informasjonssikkerhet er inkludert. Han
advarer mot lettvinte løsninger som
det å bruke mobiltelefon i en kritisk
situasjon.
OPERATIV SJEF: – Også i Norge er vi blitt mer opptatt av vår egen sårbarhet, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
Regjeringskvartalet på mobiltelefonen og
synes det er uvirkelig. Den første reaksjonen
er at nå skjer det i Norge også.
ter i Oslo som del av sin portefølje. Da er det
naturlig at de blir spurt om å ta på seg eventuelle vakt- og sikringsoppdrag.
På prøve. Bruun-Hanssen drar rett til situasjonssenteret på Akershus festning. Omtrent
samtidig kommer de første meldingene om
skytingen på Utøya. Forsvaret er for lengst i
gang med å undersøke hvilke ressurser de kan
stille, dersom politiet skulle trenge bistand.
I Situasjonssenteret i Oslo og ved Forsvarets
operative hovedkvarter på Reitan utenfor
Bodø er ekstra mannskaper kalt inn. Det er
helg og fellesferie, men det er jo dette de har
trent på – sammen med politiet: å bli satt på
prøve når de minst venter det. Politiet har liaisonoffiser ved FOH, Forsvaret har liaisonoffiser i politiet. De snakker umiddelbart med
sine overordnede, og snart er også store deler
av det operative forsvaret i sving. Helikopter
blir klargjort for transportstøtte. EOD-personell fra Ørlandet flys ned til Oslo, selv om politiet ikke har bedt om støtte ennå. HV-02 og
Garden har allerede sikring av bygg og objek-
Politi og forsvar. – Vi reagerte så fort som
mulig, så vi skulle være klare når vi ble spurt
om å bistå. Den kompetansen vi sitter med er
unik, forteller Bruun-Hanssen.
Han er fornøyd med Forsvarets bidrag. Og
roser samarbeidet med politiet.
– Terror er en politisak. Sånn skal det også
være. Vi skal ikke bruke militærmakt mot sivilbefolkningen i Norge. Vår oppgave må fortsatt
være å forsvare landet mot en ytre statsmakt.
– Flere etterlyser mer debatt rundt samarbeidet
mellom politi og forsvar?
– Nå må vi først se hva 22.07-kommisjonen
kommer frem til. Dersom vi blir bedt om å
bistå staten Norge på andre måter enn vi gjør
i dag, vil vi selvsagt gjøre det. Vi bemanner for
eksempel Sea King-redningshelikoptrene på
vegne av Hovedredningssentralen. Det kan
også være andre områder hvor vi kan bistå
politiet.
– I januar i år kom det ut en forskrift om objektsikkerhet i alle sektorer i samfunnet. Det nye regelverket
skal innføres over en periode på tre år.
Det handler om defensive tiltak mot
terror. Først må vi kartlegge hvilke
objekter, for eksempel bygninger,
som må beskyttes. forklarer direktøren på Kolsås.
– Forsvarets rolle i fredstid er å
beskytte egen virksomhet og det å
skulle bistå sivile myndigheter. Men
sektorprinsippet er en stor utfordring
for arbeidet med sikkerhet i Norge i
dag, mener Nilsen.
– Vi må tenke sikkerhet på tvers av
sektorene, sier han.
Sårbarhetsutvalget. 11. september
2001 var Kåre Willoch i bilen på vei
til Valdres for å besøke venner.
– Jeg slo på radioen og forstod
straks at noe alvorlig hadde skjedd,
men det var vanskelig å skjønne hva
dokument
de snakket om, husker han.
Året før hadde han lagt frem rapporten fra Sårbarhetsutvalget. Én av
anbefalingene var å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar mot
mulig omfattende terror og sabotasje.
Willoch mener at rapporten er relevant, også i dag.
– Jeg kan ikke se at innholdet i
rapporten er gått ut på dato. Risikomomentene er der fremdeles, sier
Kåre Willoch, som ledet utvalget på
slutten i 1999.
Han er ikke sikker på at den beste
metoden er å oppnevne et nytt
utvalg, slik enkelte politikere har tatt
til orde for, selv om deres bekymring
er knyttet til sårbarhet overfor transport, mobilnett, bank- og datasystemer.
– Mobilnett er viktig, derfor har det
∞
∞
∞
∞
Arbeidsfordelingen. 11. septemberangrepet utløste en rekke beredskapstiltak i Norge. For eksempel ble jagerflyberedskapen flyttet til Rygge. Natos
Awacs-fly ble sendt til USA, blant
annet med nordmenn om bord.
– Hvordan var beredskapen på
Lutvann 22. juli?
– Da vi fikk meldingen rett i etterkant, aktiverte vi vår krisestab. Alle
våre kilder og kanaler ble aktivert. Vi
visste jo ikke hvem som stod bak, og
alle fryktet at det var internasjonal
terror. Vi hadde hele tiden løpende
kontakt med PST. Da det ble klart at
vi hadde å gjøre med en etnisk nordmann – og ikke et internasjonalt terrornettverk – falt mesteparten av
arbeidet på PST. Likevel, E-tjenesten
har hjulpet til og gitt støtte og sjekket
utenlandsspor, sier generalen.
Spørsmål om Anders Behring
Breivik burde vært avslørt, ønsker
ikke E-sjefen å kommentere.
– Den saken ligger innenfor PSTs
ansvarsområde. Skulle en tilsvarende
trussel oppstå fra en enkeltperson i
utlandet, og således falle inn under
E-tjenestens ansvar, sier det seg selv at
det er svært mye vanskeligere å detektere enkeltpersoner som jobber med
sine planer alene enn nettverk som
involverer flere og som må kommu-
nisere med hverandre, svarer generalløytnant Kjell Grandhagen.
Terroreffekten
F SEPTEMBER 2011
39
∞
∞
TERROR
dokument
„
Det var helt
uvirkelig å våkne
opp til stillheten
ALENE: – Jeg gjorde den tabben at jentene ble sittende og se på bildene fra World Trade Center
alene. Dessverre fikk de med seg noen av de forferdelige bildene av mennesker som hoppet fra
tårnene. Det har nok blitt sittende fast, sier Wegger Christian Strømmen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞
40
betydning for sårbarhetsvurderinger.
For eksempel hadde dekningen betydning på Utøya, men dette kan andre
gi analyser av, ikke nødvendigvis et
nytt sårbarhetsutvalg, sier Willoch,
som er kritisk til at flere av rådene i
rapporten fra hans utvalg ikke er blitt
fulgt opp.
– I dag er det ingen enkelt statsråd
som har ansvar for helheten i beredskapsarbeidet. Ansvaret hos justisministeren og hans departement er
tydeligvis ikke klart nok. Hva er for
eksempel gjort for å stenge Grubbegata? Hvilket ansvar føler en justisminister for alle slike enkeltspørsmål
som i sum utgjør beredskapen? spør
Willoch.
Han mener at sikkerhetstenkningen etter 11. september gled inn i usikkerheten og at systemet har vært dårlig. Dessuten er han kritisk til at
begrensningene for PST ikke er revurdert, at PST ikke kan bruke nødvendige midler for å følge med på enkeltpersoner og deres handlinger.
– En sikkerhets- og sårbarhetsstatsråd ville ha etterlyst sikkerheten, sier
den tidligere statsministeren og
mener at det er dårlig organisering å
la politimesteren i Oslo ha ansvaret
for helikopterkapasiteten; den avgjør
jo den nasjonale beredskapen.
– Vi etterlyste i vår rapport for elleve år siden nærmere sivilt-militært
samarbeid. Det er blitt bedre i dag,
men det må trenes mer, og beredskapsstyrken må alltid ha adgang til
helikopter, for det handler om minutter i en krisesituasjon, sier han.
Etter et tiår preget av terrorfare ser
Willoch at beredskapen er blitt bedre,
men at det er gjort lite for å fjerne
årsakene.
– Risiko for internasjonal terror må
vi leve med, med det må satses mer på
SEPTEMBER 2011 F
Forsvaret i
Afghanistan
MINNESMERKE: Pentagon Memorial
ligger sørvest for bygningen og består
av 184 opplyste benker, en benk for
hvert av ofrene i terrorangrepet.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
å fjerne årsaker – særlig fornedrelse,
diskriminering og sosial nød.
Tilbake i USA. Robert G. Salesses jobber fortsatt i Pentagon, nå i det amerikanske forsvarsdepartementet.
– Angrepet var en tragisk hendelse,
men ut av en hver tragedie kommer
det også noe positivt, mener han.
– Verden kom sammen i tiden etter
angrepet. De siste ti årene er det gjort
enormt mye for å hindre at slike ting
skjer igjen. Informasjonsdeling, både
nasjonalt og internasjonalt, har blitt
bedre. Luftsikkerheten har blitt forbedret over hele verden, sier han.
Salesses jobber blant annet med
hvordan det amerikanske forsvaret
kan støtte sivile myndigheter.
– Vi arbeider nå tettere med andre
departementer og etater, med hvordan Forsvaret kan hjelpe til under
■ Operasjon
Enduring Freedom
(OEF): Spesialstyrker, mineryddere, eksplosivryddere, transportfly,
F-16 kampfly
■ International
Security Assistance
Force (ISAF): transportkontroll, liaison- og stabsoffiserer, vakt- og sikringsstyrke, ingeniørstyrke
■ CIMIC – sivilt militært samarbeid,
Battle Group 3,
Provincial Reconstruction Team
(PRT), Norwegian
Aeromedical
Detachment (NAD),
Norsk kontingentstab (NCC), Nasjonalt støtteelement
(NSE), Regionkommando Nord
(RC-N), Mentoroffiserer (OMLT),
Nato-staber: Isafhovedkvarteret i
Kabul
WEGGER CHRISTIAN
STRØMMEN, ambassadør
katastrofer, det være seg naturlige eller
menneskeskapte. Vi har jo folk over
hele landet og kan for eksempel stille
med logistikk, helikoptre, medisinsk
assistanse og nødhjelp. Vi har sammen
med sivile myndigheter jobbet hardt
med å utvikle planverk og policyer for
å forsikre oss om at vi kan assistere og
respondere best mulig når det trengs,
sier han.
Dagen etter. I Washington sitter
Wegger Christian Strømmen. Nå er
han Norges ambassadør i USA.
Gjennom en lang karriere i Utenriksdepartementet har han opplevd flere
dramatiske hendelser. Han var i Tel
Aviv da byen ble angrepet med irakiske
Scud-raketter, han tjenestegjorde i
Jugoslavia under borgerkrigen.
Angrepene mot New York var likevel
noe helt spesielt, mener han.
– Det har flere ganger vært omfattende terrorangrep mot amerikanske
interesser. Men aldri på dette nivået og
aldri i USA. Den psykologiske effekten
var enorm, sier Strømmen.
Ringvirkningene har vært omfattende. Selv ti år etter preger fortsatt
«nine-eleven» amerikansk utenriks- og
forsvarspolitikk. Det Strømmen husker
best fra ti år tilbake, er likevel ikke
angrepet, men dagen etter.
– Det var helt uvirkelig å våkne opp
til stillheten. Vi var helt avskåret ettersom alle broer og tunneler til
Manhattan fortsatt var stengt.
Fremdeles kjennes det som om noe
mangler når jeg kjører til New York og
ikke ser «Twin Towers» rage over byen.
Slik vil jeg nok alltid føle det.
JAHN RØNNE [email protected]
SVEIN ARSTAD [email protected]
OLE KÅRE EIDE [email protected]
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
ODD-CATO
KRISTIANSEN OM:
MENNESKELIGHET
■ Odd-Cato Kristiansen er
prest på Ila kretsfengsel
Ubetinget kjærlighet
Venner, la oss se på hverandre
Vi vet ikke hvem av oss som først blir til ingenting
Eller noe ufattelig annet
Men i dag kan vi nå hverandre, høre hverandres latter
Det må vi benytte oss av
Så la oss vende oss mot hverandre
Langsomt og oppmerksomt
Og spar ikke på angst og vennlighet
I en gammel hasidisk fortelling spør rabbineren studentene sine:
«Hvordan kan vi avgjøre når demringen tar
over, når natten slutter og dagen tar til?»
En av studentene foreslår:
«Det er når man på avstand kan skjelne mellom
en hund og en sau.»
«Nei», sa rabbineren.
En annen foreslo: «Det er når man på avstand
kan skjelne mellom et fikentre og en vinstokk.»
«Nei», sier rabbineren.
«Det er når vi kan se inn i ansiktene på mennesker og ha tilstrekkelig lys i oss til å gjenkjenne
dem som brødre og søstre. Inntil da er det natt,
inntil da er mørket fortsatt hos oss. La oss be om
det lyset.»
Menneskelighet kan bety humanisme, men
det kan også bety «likhet mellom mennesker».
Det jeg kjenner fra mitt eget kjærlighetsforhold
kan jeg overføre til en jeg ikke elsker. Sånn er jo
liknelsen om den barmhjertige samaritan. Det
ligger en mann overfalt og forslått. Hvorfor
stanser jeg opp? Jeg kunne jo like gjerne ha sagt
at det var en jeg ikke kjente. Men jeg stanser.
Hvis det var min bror eller min elskede, ville jeg
ha stanset. Det betyr at jeg i møte med den forslåtte overfører min impuls til å vise barmhjertighet, menneskelighet, godhet, ømhet og kjærlighet fra det jeg kjenner
til en jeg ikke kjenner. Så handler
menneskelighet om at vi handler som
om det var likhet mellom mennesker,
uansett om vi kjenner dem eller ikke.
Det er den eneste måten vi kan bli
mennesker på ordentlig. For hva ville
jeg ønske, hvis jeg lå forslått?
Selvfølgelig at noen bøyde seg ned og
hjalp meg.
utenfor, de vi ikke kjenner? Av makelighet, kanskje? Kanskje fordi vi en gang i tidenes morgen
ga et galt svar på spørsmålet om jeg er min
brors vokter. Av og til kan det ukjente vekke
angst og frykt i oss og vi trekker oss unna.
Kanskje fordi vi ikke kan ta imot oss
selv med barmhjertighet. Tale sant om
vårt eget liv. At vi er mennesker, en boblende blanding av himmel og avgrunn. Kanskje har vi mistet noe av
lydhørheten for hvor folk er. Mistet evnen til å lytte etter smertepunktene,
lytte etter de gode erfaringene. Kanskje
er vi ikke «hjemme» hos oss selv.
«UBETINGET
BETYR
ENTEN HAN
ELLER HUN
HAR FORTJENT DET»
Likevel har vi tungt for det. Nå er det
ikke det spor vanskelig å være barmhjertig og
medfølende overfor våre barn. Det går av seg
selv. Hvorfor må vi så stadig minne hverandre
om at vi ikke har lov til å krenke de som faller
Vi møter andre indirekte gjennom
vårt forhold til oss selv. Jeg lytter riktignok med ørene, men også med det livet jeg har
levd og lever. Er det samsvar mellom ord og liv?
Hvordan forholder jeg meg til mine ord?
Dødgjør jeg dem, gjør jeg dem språkløse? Men
følelser må kultiveres, ha språk.
Slik formulerer den danske dikter Benny
Andersson seg. Våre følelser må ha språk. Vi utvikles jo gjennom å ha en levende relasjon til
omverdenen. Jeg må utvikle evnen til å motta
inntrykk og bli berørt av smerte og glede. Å bli
beveget av den andres virkelighet. Jeg må utvikle evnen til å tåle voksen avhengighet. Kjenne
at jeg er avhengig av den andres blikk. Jeg må
utvikle evnen til å tåle det motsetningsfylte. Jeg
må evne å gi meg selv til en annen. Da må jeg
ha omsorg for eget liv. Det er ikke å være selvopptatt, men bevisst seg selv. Den selvopptatte
står ute i periferien og ser mot sentrum og ser
ikke andre enn seg selv. Den selvbevisste står i
sentrum og ser utover og ser alle andre.
Forfatteren og nobelprisvinneren Henrik
Pontoppidan sier:
«Hvor ille ville det ha stått til med menneskeheten
hvis jeg alltid skulle nøye meg med det som strengt
rettmessig tilkommer meg. Vi lever av kjærlighetsgaver fra vugge til grav. Den som ikke har oppdaget
det, har aldri levd.»
Vi kan ikke elske noen ved en viljesakt, men
vi kan godt hjelpe andre som om det var en
kjærlighetsakt. Det krever selvfølgelig at vi vet
hva kjærlighet er. Kjærlighet handler om en bestemt måte å forholde seg til sitt medmenneske
på. Kjærlighet er en relasjon hvor man ser på
den andre som ubetinget viktig. Ubetinget betyr enten han eller hun har fortjent det.
Kjærlighet er en relasjon hvor jeg gir mitt
medmenneske, hva mitt medmenneske behøver – ikke hva mitt medmenneske har gjort
seg fortjent til.
F SEPTEMBER 2011
41
Foto: ARNE FLAATEN
Handlekraftkaren
Fra kriger til skrivebordssoldat, Rune Wenneberg
vil fortsatt løse oppdraget.
Siden 11. september har han levd
med konsekvensene. Gjort sitt for å utføre de beslutningene som krigen mot
terror har ført med seg. Håndvåpen og
radio har vært arbeidsredskap og overlevelsesverktøy. Nå byttes de ut med
saksbehandlingsprogram og kontorstol. Den skarpe endens skarpeste
leder har snudd karrieren 180 grader.
Eller havnet «på den andre siden»,
som han sier det selv.
42
SEPTEMBER 2011 F
Det er her journalisten bringer samtalen inn på Wennebergs egen belastning. Den gangen han selv opplevde
stressreaksjonen som han hadde lært så
grundig om i teorien; som han var forberedt på i Libanon, i Kosovo, i
Afghanistan – men som han i stedet
møtte i norske medier. Bildet av seg selv
med vikinghjelm og dødninghode,
blåst opp over VGs forside.
Beskyldningen om å stå bak en ukultur.
Navn:
Rune Wenneberg
Født:
23. januar 1969
Sted: Oslo
Sivil status:
Gift, to sønner
på syv og tolv år.
Stilling:
Stabsoffiser
i Hærstaben
Håndbevegelsene skifter litt karakter
nå, blir litt mindre bekvemme. Han vet
det må nevnes, men skulle helst ha
sluppet. Etter de første dagenes hardkjør har han takket nei til en lang rekke
intervjuer, takket nei til å skrive bok.
Men nå har ønsket om å «do something
about it», gjort det nødvendig å snakke.
Den nye stillingen krever at han vender
tilbake til hendelsene som gjorde ham
til forsidestoff til mindre enn et år
siden.
– Jeg har ikke opplevd stressreaksjoner i kamp. Vi har trent grundig på å
håndtere dem, og det er nesten vanskeligere på trening enn i virkeligheten.
Det første eksemplet i livet på en slik
stressreaksjon som jeg kjente igjen i forhold til teorien, kom i fjor, forteller han.
«DEN NAIVITETEN VI TIL EN VISS
GRAD HAR HATT I FORSVARSOG SIKKERHETSPOLITIKKEN,
HÅPER JEG FORSVINNER NÅ»
Der og da føltes det urettferdig. Og
vanskelig å håndtere. Går du i et bakhold, da slåss du og tar tilbake initiativet. Men når det er mediene og opinionen som angriper, går det ikke an å tenke på samme måten:
– Plutselig er du i en situasjon der du
ikke skal slå tilbake. Dette er et spill, en
logikk og en verden som jeg ikke var
forberedt på. sier Rune Wenneberg.
Han opplevde solid støtte fra Telemark
bataljon og hærledelsen og sitter igjen
med nyttig lærdom.
Det handler om at det ikke bare gjelder å gjøre de riktige tingene, men at de
riktige tingene også må oppfattes riktig.
– Jeg er ikke skuddredd, sier han, og
mener det akkurat nå i overført betydning.
– Jeg gjør fortsatt det jeg mener er
riktig, men det går an å selge det bedre.
Ingenting var feil med holdninger, verdier og praksis, men vi var litt naive
overfor hvordan det ville bli oppfattet.
∞
∞
∞
∞
Temperaturen på Terningmoen ligger
nærmere hans gamle Afghanistan enn
hans nye Heggelia. Major Rune
Wenneberg fører an mot et par solide
utebord. Setter seg rolig ned, legger
hendene i pratestilling, har ikke helt
kommet inn i jobben ennå.
Innrømmer at han slett ikke mestrer
saksbehandlerprogrammet på pc-en
sin.
Der jobben hans hittil har vært å
iverksette, skal han nå tilrettelegge.
For leveranser til Afghanistan – og til
andre operasjoner som måtte komme
i fremtiden. Han skal prøve å ikke bli
akkurat som den saksbehandleren
som han selv alltid fikk nei fra.
– Det verste er ikke å få nei, men å
aldri få svar, sier han. Målsettingen er
å klare å omsette de erfaringene han
har etter mange år på det han omtaler
som «lavt nivå», til å tilrettelegge for
gutta som er ute.
Så langt snakker munnen, øynene
og hendene rolig, sindig og avbalansert. Han har reflektert mye rundt det
at han nå forlater den tjenesten som
har gitt livet mening og offiseren energi. De åtte internasjonale deployeringene som har gitt ham mentalt overskudd, fysisk evne til å arbeide døgnet
rundt. Det blir neppe hverken like enkelt eller like nødvendig å legge ned så
mange timer bak en pult.
Han har gått gjennom årene med en intens lojalitet til verdiene, systemet og
oppdragene. Også de gangene han ikke
har vært personlig enig i alt.
– Men Hæren utvikler seg i riktig retning. Det er derfor jeg gidder å fortsette
å jobbe her. I biografien til Norman
Schwarzkopf beskriver han hvordan
han kom hjem til USA, desillusjonert
etter Vietnam-krigen, følte at han ikke
fikk tillit, og sa opp. «Hang in there
until you can do something about it»,
sa sjefen hans. Jeg liker å tenke på det
når det butter imot.
For hver forfremmelse og ny beordring som er kommet, er han nærmere
den muligheten, å gjøre noe med det.
Hendene er bestemte, munnen former
ordene uten å nøle og øynene viker
ikke en tomme når han forteller hva
han gjerne vil gjøre i ny jobb:
– Når jeg er kommet dit jeg er og er
ferdig med å være ute på bakken og
slåss selv, er det to ting jeg virkelig brenner for. Vi skal skape forutsetninger for
at de som er ute og løser oppdrag på
Norges vegne, er i stand til å lykkes. Og
ikke minst skal vi skape forutsetninger
for at de skal kunne komme hjem igjen
etterpå, sier han.
42-åringen har sett mange veteraner
som sliter etter at de er kommet hjem.
Han er opptatt av å redusere den belastningen mest mulig.
portrett
F SEPTEMBER 2011
43
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: RUNE WENNEBERG
portrett
Foto: ARNE FLAATEN
∞
44
Om Rune Wenneberg noen gang har
vært naiv overfor virkeligheten i
Forsvaret, så er det over 20 år siden.
Blir han spurt om hvorfor akkurat han
er i stand til å takle tøffe situasjoner på
en måte som får både overordnede og
underordnede til å fremheve ham som
Forsvarets kanskje beste leder i kamp,
så vender han tilbake til Libanon i
1990.
– Den gangen fikk jeg en reality
check og opplevde at dette ikke bare
var tøft og kult, men ansvarsfullt og
farlig i tillegg. Opplevelsen av å komme i kamp første gang, å bli forsøkt
tatt livet av, å oppleve at det er små
marginer som avgjør om du lever eller
dør, erkjennelsen av at du ikke er udødelig. Den største gaven jeg har fått
som offiser, er at jeg kom tidlig ut og
fikk erfare dette, i stedet for bare å være nok en naiv fjott som skulle være
kul og ha det moro.
Allerede som sersjant i Garden fant
han ut at han ville være i Forsvaret.
Dermed satset han på å komme seg ut
SEPTEMBER 2011 F
i utenlandstjeneste og havnet i
Libanon.
– Livsstilen. Den enorme variasjonen
i arbeidsoppgaver, forklarer han.
– På den tiden som 20-åring var det
mye av det spennende og morsomme,
alle opplevelsene man fikk. Etterhvert
som jeg er blitt eldre, er det jo blitt andre ting, sier han.
Ser man på flyttestatistikken til unge
Rune på 1970-tallet, skulle man tro at
han var født til et omflakkende liv i
Forsvaret, til tross for at han ikke er
født inn i noen forsvarsfamilie. Men
selv om han stadig har vært på flyttefot, var han langt oppi 20-årene før den
standardiserte forsvarsdialekten slipte
bort barndommens nordlending.
Da eldstesønnen hadde bodd fem steder de første sju årene av livet sitt, bestemte Rune Wenneberg seg for å slå
seg til ro. Siden det er i Telemark bataljon han har sett for seg å bli, slo han
seg til på Elverum, med kort vei til
Rena, kona i sykepleierjobb og guttene
«DU HAR
EKSTREMT MYE
MAKT NÅR DU
LØSER
OPPDRAG UTE.
DEN MAKTEN
SKAL DU IKKE
TA LETT PÅ»
klare for å skaffe seg skolekamerater
som de ikke flytter fra etter kort tid.
At han skulle bli kalt rett til
Hærstaben og bli pendler til Heggelia,
var slett ikke som planlagt. Men som så
mange ganger før har han familien i
ryggen. Det er blitt mange familieråd,
klare meldinger om hva tjenesten faktisk går ut på og hvor risikabel den er,
og alltid full støtte fra en – etter mannens eget utsagn – «fantastisk kone».
Spill med åpne kort hjemme; ikke
prøv å fremstille tjenesten som noe annet og mer ufarlig enn den faktisk er, er
rådet hans til kolleger med familie.
Heller ikke på fritiden er Rune
Wennerberg noen offisersklisjé. Han
kan mer enn sin Schwarzkopf, og han
omtales som reflektert, etisk bevisst og
langt fra noen macho-type, selv om
språkbruken kan være røff. På linje med
virkeligheten.
Som en venn som tjenestegjorde
under ham for lenge siden, sier det:
«Det er en grunn for at vi sender soldater, og ikke sosionomer.» Samme venn
og ekskollega mener det knapt finnes
en militær leder som er mer etisk
bevisst enn Wennerberg.
– Etiske problemstillinger er noe jeg
har hatt et bevisst forhold til så lenge
jeg kan huske, sier han selv.
– Når man forvalter liv og død, berører jeg både mitt eget liv, familien,
gutta, familien til gutta, fienden, familien til fienden, uskyldige sivile.
Ringvirkningene ved at du gjør noe
feil, er sånne at du ikke kan være en
profesjonell kriger hvis du ikke tar det
ansvaret. Å la verdiene styre er helt
avgjørende, sier han.
Han er engasjert nå. Prøver å forklare alle som ikke har vært der selv,
hvordan et lite øyeblikk avgjør liv og
død for så mange:
– Du har ekstremt mye makt når du
løser oppdrag ute. Den makten skal
du ikke ta lett på. 20 års trening kulminerer plutselig i løpet av to sekunder. På et øyeblikk blir det avgjort
om du får leve videre. Kanskje kommer aldri de to sekundene. Men det er
dem du skal forberede deg på.
Får han snakke uten å bli avbrutt,
er det meningene sine om utviklingen i Forsvaret han helst vender tilbake
til. Da inntar de talende hendene
igjen den trygge posisjonen på toppen
av bordet, og ordene kommer rett fra
levra og handler om innsatsforsvar,
underoffiserer og profesjonelle
krigere.
– Jeg synes jo den veien vi går nå, er
riktig. Mot profesjonalisering, mot et
innsatsforsvar der flest mulig av dem
som går i uniform, er relevante, og
ikke bare ansatte. Men det er fortsatt
en lang vei å gå, sier han.
– Det er verneplikt, mobiliseringsforsvar, regler, mentalitet, rutiner og
kultur som er dannet under den kalde
krigen, og som lever videre nå selv om
den kalde krigen er slutt, sier Rune
Wenneberg.
Han opplever mye av utviklingen
som en kamp først og fremst mellom
en ny og en gammel generasjon med
offiserer.
– Derfor er det jo vanskelig for oss å
innføre det som for meg er en selvfølge: Et underoffiserskorps, og ordninger som gjør at vi kan ivareta de profesjonelle soldatene. Akkurat når landslaget vårt i konvensjonell krigføring
blir på sitt beste, så sparker vi det ut.
Det er et yrke der man legger livet
som innsats, mens regelverket tilrettelegger for at det er amatørene som
skal gjøre jobben, ikke de profesjonelle, sier han.
– Folk går med en illusjon om at slik
det var på 70-, 80- og 90-tallet, var en
suksesshistorie. Den krigen vi kjemper i Afghanistan, er noe helt annet
enn den kalde krigen.
En annen krig krever en annen kultur, en annen organisasjon, andre krigere, sier majoren. Han bruker
gjennomført uttrykket «krigere». Det
er dét som er realiteten. Spørsmålet er
bare hva man legger i begrepet.
Internt er det et godt begrep. I offentligheten er det ikke alltid det har vært
like godt – særlig ikke i et tidsrom da
den politisk riktige betegnelsen på det
som foregikk, var noe helt annet enn
«krig».
Selv har han opplevd «andre kriger»
i rask rekkefølge. Bare fra den første
turen ut i Libanon i 1990 til det tidligere Jugoslavia få år senere var forskjellene store.
– Det var akkurat på den tiden da vi
begynte å sende ut samtrente avdelinger. Til Libanon sendte vi jo bare ut
enkeltmennesker. Og nå hadde vi også en helt annen kontroll på dem som
dro ut. De var selektert av oss og trent
av oss gjennom hele førstegangstjenesten.
Til gjengjeld er han storfornøyd
med utviklingen i kvalitet siden årtusenskiftet:
– Telemark bataljon da og Telemark
bataljon i dag er et kvantesprang, sier
han.
Det var for relativt kort tid siden, i
Afghanistan, han først opplevde å
miste en av sine egne menn. Da det
skjedde, var det noe han hadde forberedt seg lenge på at kunne skje. Det er
de forberedelsene og den rammen
som gjør det mulig å leve med en slik
hendelse i ettertid.
– Det skjedde i en profesjonell avdeling, innenfor rammen av hva vi –
dessverre – anser som normalt. Det
var forventet at vi kunne miste folk,
og det ble håndtert på en ekstremt
profesjonell måte av avdelingen da
det skjedde. Det at jeg tror på det vi
gjorde der nede, gjør at jeg gir det mening. At hans pårørende er stolte av
ham, og at vi har hatt en god dialog
med de pårørende etterpå, gjør at det
er betydelig lettere å leve med nå, sier
Rune Wenneberg.
Det er et langt liv i Forsvaret som
har satt ham i stand til å takle situasjonene og leve med det som skjer.
Han ser lite i oppveksten og privatlivet som førte til at akkurat han egner
seg spesielt godt til å lede mennesker i
kamp.
MILEPÆLER
10-ÅR: Bodde på
Vestvågøy («Verdens
beste sted å vokse
opp, med både fjell,
vill natur og sjø»), og
var mye på sjøen med
en bestefar som var
fisker.
20 ÅR: Sersjant i
HMKG, og var i ferd
med å bestemme seg
for om dette var noe
han ville eller ikke.
30 ÅR: Dro som nestkommanderende i
geværkompani i
Telemark bataljon til
den første kontingenten i Kosovo. Far for
første gang.
40 ÅR: Dro til sin
tredje deployering
som kompanisjef
i Afghanistan med
Telemark bataljon.
Første gang han
personlig mistet
en mann i strid.
– Men det å bli far, det å få ansvar for
andre, gjør at jeg stiller spørsmål ved
om dette er rett, om det er en prioritering jeg kan leve med. Dette er oppgjør
vi har tatt i familien vår. Det er vanskelig å snakke om, men å snakke med familien er helt avgjørende hvis du skal
ha denne jobben, sier han.
I løpet av en drøye 20 år lang karriere i
Forsvaret har han sett de internasjonale
oppdragene endre seg fra fredsstøttende arbeid til opprørsbekjempelse og
rene kamphandlinger. Han har vært en
av de mange som har satt livet på spill
for å gjennomføre de politiske vedtakene om kamp mot terror. Ti år etter 11.
september har han begynt refleksjonene over 22. juli.
– Til tross for tragedien er det i ettertid også til en viss grad noe positivt som
er kommet ut av det som har skjedd.
Den naiviteten vi til en viss grad har
hatt i forsvars- og sikkerhetspolitikken,
håper jeg forsvinner nå, sier Rune
Wennerberg.
Når han snakket om naivitet, er det
ikke som del av noen klassisk «haukog-due-debatt». For Wennerberg handler det ikke om å være tøff, men om å
være forberedt:
– Uansett hva som skjer, er det ikke
det du hadde planlagt for. De truslene
vi står overfor, kan komme som troll ut
av eske. Det eneste som gjelder, er fleksible løsninger. Det går ikke an å tenke
på én spesifikk oppgave, gjennomføre
førstegangstjenesten for å lære den, og
så sitte på vent til verden eksploderer
rundt deg, sier han.
– Én ting er naiviteten, noe annet er
fokuset på at trusselen er muslimske,
mørke menn. Those days are over!
Og når de dagene er over, hva er så det
neste? Hvor ser dagens major seg selv
når han er 50?
– Jeg skulle ønske jeg var brigadesjef
i Brigade Nord. Men det kommer nok
ikke til å skje. Det finnes bedre folk enn
meg til å klare den jobben, sier Rune
Wennerberg.
Så vender han nok en gang tilbake til
hovedbudskapet, legger de talende hendene i overtalende posisjon igjen, setter
øynene i journalisten og oppsummerer:
– 11. september endret alt! Vi må endre oss med.
Skribenten
GEORG MATHINSEN
er frilansjournalist.
F SEPTEMBER 2011
45
teknikk
& viten
Schengen
■ Det er på vegne av Schengen-regimet og politiet at soldatene passer på vår riksgrense i nordøst.
Fordi alle land i Schengen ikke har
yttergrenser, er det flere fond som
er med og betaler for de land som
har yttergrenser, til sammen 8826
km landegrense. Norge har fått
rundt 10 millioner kroner til utstyret i Sør-Varanger for sine 196 km.
■ I slutten av september kommer
et evalueringsteam fra Schengen
for å se hvordan soldatene løser
oppdraget på grensa. Schengen er
i praksis de fleste land i EU, som
har etablert et reisefrihetsområde
med felles ansvar for yttergrensen.
Schengen omfatter i løpet av 2011
hele 29 land med Bulgaria og
Romania som de nyeste medlemmene.
TEKNO-GRENSA
GRENSEINSPEKTØR: Major Frode Berg kan med letthet løfte de nye grensestolpene i polymer. Foto: TORBJØRN LØVLAND
I disse dager har et sivilt firma be-
46
SEPTEMBER 2011 F
riksvåpen som hele stolper. Slikt straffes hardt, sier major Berg.
Selve stolpen settes ned på en sokkel som igjen er fastet med jern til
frostfri dybde. I ettertid vil stolpen
lettvint kunne skiftes ut. Og grensejegerne vil bruke mindre tid på vedlikehold av stolper og kan konsentrere
seg om andre oppgaver. Russerne er
også i ferd med å gå over til stolper av
et plaststoff. De er ikke lenger kvadratiske, men måler 18 ganger 22 centimeter. I alt skal 358 stolper skiftes ut i
år og neste år på norsk side, og prisen
kommer på rundt ni millioner kroner.
Nye kameraer. Nå er også Forsvaret i
ferd med å fullføre monteringen av
flere kameraer og sensorsystemer i
«VI VIL SPARE MYE
VEDLIKEHOLD PÅ
Å GÅ OVER TIL
GRENSESTOLPER
I POLYMERMATERIALE»
FRODE BERG, MAJOR
SCHENGENOFFISER:
Major Ståle Pedersen
understreker at
Schengen-ansvaret
er et sivilt oppdrag
GSV utfører på vegne
av politimesteren.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
sere over mot Russland, men nå er det
bare arbeiderne på kraftverket som har
utløst alarmen.
– Lokalbefolkningen skal ikke føle
seg overvåket av alle kameraene, understreker fenrik Torjus Nyrnes – det er
bare grensen soldatene følger med.
– Vi er mer påpasselige med turister
enn de fastboende i dalen, som kjenner
bestemmelsene. Opptakene slettes
automatisk så lenge de ikke trengs som
bevis for overtredelser. Da overlates de
sivilt politi, sier Nyrnes.
– I år er også de nye kjøretraseene ferdige. Det nye utstyret fører ikke til færre soldater langs grensa, tvert imot vil
de kunne bli mer effektive og forebygge
uheldige episoder uten å binde opp for
store ressurser. Vi får nå en bedre oversikt og kan også se bildene i operasjonsrommet nede på Høybuktmoen, sier
Pedersen.
Finjusterer grensa. Samtidig som
grensa får nye stolper og kameraer,
skal også riksgrensa posisjoneres nøyaktig – for første gang på over 60 år.
Grenseoppgangen har vart i tre-fire år
allerede, men blir neppe fullført før i
2014.
– Etter en avtale skal russerne foreta
innmåling av grensemerkene etter at
grensestolpene er byttet ut. Vi vil i
praksis få centimeter-nøyaktighet på
grensemerkene, selv om det formelle
kravet er desimeter-nøyaktighet, sier
Trond E. Espelund.
Han er forvaltningsansvarlig for administrative grenser i Statens kartverk.
Norge har ansvaret for å flyfotografere
grensa. I praksis skal riksgrensa gå midt
mellom de norske og de russiske
grensestolpene, som i utgangspunktet
∞
∞
∞
∞
gynt å skifte ut trestolpene i Pasvik
med hule grensestolper i et plastmateriale.
– Vi vil spare mye vedlikehold på å
gå over til grensestolper i polymermateriale. Furustolpene måtte ofte
males eller skiftes ut når råte gjorde
seg gjeldende. De nye stolpene er
garantert å være vedlikeholdsfri i 25
år, sier grenseinspektør Frode Berg.
Og mens trestolpene ofte veier over
100 kilo, veier de nye bare en femdel.
De settes på en sokkel som er forankret i frostfri mark, og i monteringen
brukes spesialutstyr for å hindre tyveri. Riksvåpenet er for eksempel umulig å fjerne uten at det ødelegges.
– Vi har opplevd tyveri av så vel
Sør-Varanger. Konsis GSV heter kameraprosjektet som startet for to år siden
og er delt i tre faser. Prosjektet er nå i
siste fase. Når montasjen er ferdig vil
nærmere 50 kameraer gi forbedret overvåkning på de mest kritiske og utsatte
punkter langs den norsk-russiske grense. En innebygd sensor slår alarm til
nærmeste grensestasjon dersom noe beveger seg på definerte observasjonsområder. Major Ståle Pedersen, som er prosjektoffiser for Schengen-spørsmål, er
godt fornøyd med det nye kamerasystemet. Nå kan grensejegerne ha kontinuerlig kontroll med utsatte områder
uten å være fysisk til stede. Bilder leveres også termisk, og er det noe som ønskes sjekket nærmere, kan videoutstyret zoome og panorere.
– Vi blir jo værende litt inne på operasjonsrommet, men vi er fortsatt mye
ute i terrenget også. Dette er et relativt
enkelt system å operere, sier grensejeger Runar Finvik og zoomer inn på et
tørt elveleie like nedenfor kraftverksdammen på Melkefoss, hvor en bil har
utløst alarmen. Her er det enkelt å spa-
∞
Nye grensestolper er laget av plast, nærmere
50 kameraer er under montering, og innen
2014 skal hele grensa måles på centimeteren.
F SEPTEMBER 2011
47
annonse
∞
NYTT PÅ GRENSA
notert
Overvektige må ut. Overvektige sjøfolk levnes
heretter små muligheter i den amerikanske
marinen. Fra i sommer gjelder nye bestemmelser om at det ikke nytter å prøve seg på
fysiske tester dersom kroppen er for omfangsrik. Rett nok gis det et ekstra forsøk på medisinske tester, men midjemål blir avgjørende for videre tjeneste, skriver Military.com. Amerikanske
sjøfolk testes fysisk to ganger i året, men omfanget på kroppen blir heretter svært avgjørende. De som faller gjennom, ender i et
personellutvalg som skal avgjøre videre skjebne.
Og US Navy advarer mot forsøk på panikkslanking for å komme gjennom nåløyet.
FELLES LØSNING: Russere og nordmenn inspiserer forholdene langs «grensa man ikke kan se».
Foto: TORBJØRN LØVLAND
∞
48
– Det får vi se på, men et par
står fire meter fra hverandre. I
steder ligger den gamle djupålen
en protokoll for hvert grensemålt i 1947 tørr på norsk side.
merke er det en mer nøyaktig
Dette har vi forhandlet med rusbeskrivelse. Noen stolpepar
■ Den siste kjente
serne om. Norge har på 60- og 70har andre avstander til grensebevisste grensetallet lagd forbygninger mot ellinja grunnet topografiske forkrenkingen skjedvas graving, mens russerne de
hold. Og langs vassdragene er
de i 2005, da en
siste årene har begynt å fylle ut
det høyst variabel avstand formarokkansk mann
for å hindre elva å grave.
di grensen ikke kan merkes i
ble funnet død på
Prinsippet er at djupålen er grenvannet. På elvestrekninger
norsk side av
se i elva, understreker Espelund.
mellom stolpeparene vil grenPasvikelva.
selinjen følge djupålen, som
Samme år kom en
30 knop. Og det er djupålen vi
tolkes ut fra flybildene. I tviltadsjiker over og
prøver å følge når vi med grensestilfeller loddes dybden. Med
ble plukket opp på
jegernes hurtiggående båt kjører
andre ord blir grensen i vann
norsk side bare for
fra Melkefoss mot Svanvik.
ikke like nøyaktig som på
å bli sendt tilbake
Båtfører Frøya Thue får «Skrubb
land.
til Russland. I år
II» opp i 30 knop. Det er den årli– Men har denne millimeterhar blant annet tre
ge synfaringen av grensa, hvor
nøyaktigheten noen betydning?
norske snøscoorussere og nordmenn opptrer
– Ikke for folk flest, men vi
tere kommet over
sammen. I båten vår er også en
må beregne data for protokolpå russisk side.
russisk major og en russisk tolk,
lene som skal være den offisiSlikt resulterer i
sammen med tre-fire norske beelle beskrivelsen av riksgrensa.
kraftige bøter.
fal.
Det skal også lages grensekart.
– Vi sjekker at grensemerkene
Den 196 kilometer lange rikser i god stand og godt synlige på
grensa mot Russland blir trolig
begge sider av elva. Det er viktig å rydde
det mest nøyaktig oppmålte landområdet i
Norge. Det skyldes mellom annet de såkalte sporgater slik at man ser neste stolpe og ogC-POS-stasjonene. Det er små radiostasjoner så den på andre siden fra der man står, forklarer major Pavel Evdokimov.
som korrigerer GPS-signalene i punktet du
Grensejegerne oppdager at et norsk grenmåler i, forklarer Espelund.
semerke er skutt på med hagl, men skaden
ser gammel ut, og synderen vil neppe kunGlir nordøstover. Jordplata Norge befinner
ne spores opp. Ellers noteres det i rapporten
seg på glir hvert år om lag 18 millimeter
at det må ryddes rundt en del grensemerker.
mot nordøst.
– Det mest spesielle vi observerte var nok ei
– Norge og Russland er på den samme eubinne med to bjørneunger. Det var ved
rasiatiske plate, så dette får lite å si i Pasvik.
En annen sak er at jordrotasjonen fører til at Gjøkåsen. Bjørnefamilien forsvant raskt da
den oppdaget oss på 100 meters hold, fortelelver som renner i nord-sydlig retning graler løytnant Christian Magnus Aartun.
ver mest på østsida (Coriolis-effekten), og
derfor har djupålen i særlig Grense
Jakobselv flyttet seg noen steder.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
– Så da blir Norge større?
Visste du?
SEPTEMBER 2011 F
Oppblåsbar
antenne. Skulle
ordinær kommunikasjon svikte,
tilbyr nå et amerikansk firma en
oppblåsbar satelittantenne. Målgruppen er militære og TV-stasjoner. En parabol i stort format er vanskelig å
transportere, men den oppblåsbare kan bæres
av én person eller tas som handbagasje på fly.
1,2 meter i diameter oppblåst med nylonoverflate som samler signalene inn i selve antennedelen, mens resten av antenna er i seilduk. GATR
Technologies tilbyr også en større antenne på to
diameter, melder Newscientist.com.
Lettere bør. I USA innser de at soldater bærer
for tung utrustning og har nå klar et lettere
maskingevær - LMG. En studie fra 2005 viser at
mg-folk bærer 36 kilo. Det er nesten dobbelt av
hva en soldat bør bære. Og et eget program for
lettere håndvåpen har skaffet til veie et fire kilo
lettere maskingevær enn M249, og med lettere
ammunisjon. – Soldatene våre bærer for tungt,
så alt vi kan gjøre for å redusere vekta øker
soldatens effektivitet, kapasitet og sjanse til å
overleve, sier major Matt Bowler i Lightweight
Small Arms Technologies program til army.mil.
Også en lettere 60 mm bombekaster med utstrakt bruk av Kevlar istedenfor stål er under
innfasing i USA.
Stealth-ubåt. En flytende kappe skal hjelpe
ubåter å ikke skape noe
kjølvann. Det høres nesten unaturlig ut, men
målet for forskerne ved
universitetet i Durham
kan være oppnåelig. Et fartøy som beveger seg i
vann, skaper forstyrrelser på to måter. Først blir
noe vann presset til side og beveger seg langs
skroget. Deretter skapes en turbulent bølge
etter båten som prøver å fylle tomrommet når
fartøyet glir forover. Forskerne mener det må gå
an å lede vannet rundt fartøyet på en måte som
ikke skaper støy. Og til å klare det vil de kapsle
inn og lede vannet rundt skroget ved hjelp av
små pumper, skriver New Scientist.
F SEPTEMBER 2011
49
utland
Foto: US NAVY
Generasjonsskifte i US Navy
Rester av koloni
Mellom to stoler
Den amerikanske marinen vil bare ha ni operative hangarskip i ordinær drift ved årsskiftet.
Det betyr en reduksjon på to fartøyer av
denne typen, ifølge Jane’s Defence News.
På grunn av utskifting og modernisering av
hangarflåten vil reduksjonen vare i cirka fire
år. Et fartøy skal i denne forbindelse flyttes
fra marinebasen Everett ved Washington til
San Diego i California. Det første hangarskipet i Gerald Ford-klassen, som er neste
generasjons fartøyer, vil bli levert i 2015.
Den kanadiske hæren skal bli kongelige igjen. Merkelappen «Royal» ble fjernet fra hærstyrklene i 1968, men
ble beholdt av det kanadiske sjøforsvaret og luftforsvaret.
– Det å gjenopprette denne historiske identiteten er en
viktig måte å knytte dagens kvinner og menn i uniform
sammen med den stolte, kanadiske historien og tradisjonene de bærer med seg, forklarer forsvarsminister
Peter MacKay. Motstandere av tilknytningen til det
britiske kongehuset tviler på at den alminnelige kanadier
er positive til «Royal»-vedtaket, når Canada heller burde
gi avkall på koloni-symbolene, ifølge BBC-News.
De fleste danske veteranene som har
utland
psykiske problemer etter tjeneste i
konfliktområder, faller utenfor de
vanlige diagnosene som depresjon og
posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Likevel er det
ingen sikker kunnskap hvilke problemer de da sliter med
og hvordan de kan hjelpes videre, skriver den danske
avisen Information. En rapport viser at bare 5,1 prosent
av Afghanistan-veteranene har såkalt PTSD-symptomer
over de gjeldende grenseverdiene syv til åtte måneder
etter at de er kommet hjem.
Foto: RCR
notert
Foto: SERGEY PONOMAREV/SCANPIX
Av Leif Ole Manger
utland
Professor ved Universitetet i Bergen
utsyn
Sør-Sudan er endeleg herre i eige hus, men problema tårner
seg opp for den nye nasjonen, skriv Leif Ole Manger.
Afrikas nye nasjonalstat
Den 9. juli 2011 var dagen då Sør-Sudan
starta historia si som Afrikas sist etablerte
nasjonalstat. Ikkje lenger del av NordSudan. Fri frå «arabisering». Ikkje lenger
marginalisert i kampen om utviklingsressursar. Endeleg herre i eige hus. Det er i alle
fall den dominerande forteljinga den nye
staten byggjer på. Og denne draumen vart
gjord mogeleg av borgarkrigane dei førte frå
1955 til 1972, og sist frå 1983 til 2005.
Som Eritrea vart denne nye
nasjonen til gjennom væpna
kamp, gjennom internasjonale
forhandlingar som enda med ein
fredsavtale i januar 2005, og
gjennom folkerøysting. Delinga
var ikkje det som det internasjonale samfunnet, inkludert
Noreg, ville ha. Ei heller leiaren
for opprørarane, John Garang.
Han snakka om «The New
Sudan», der ein altså skulle
reformere det gamle Sudan innanfrå. Slik gjekk det ikkje –
borgarkrigen vart til ein frigjeringskrig.
som fredsavtalen la opp til, og ein ny elite
med base i Juba, som no vert det reelle maktsenteret. Grenseområda mot nord er lite
utvikla, med historiske spenningar mellom
folka på begge sider av den nye nasjonale
grensa.
Stadnamn som Abyei, Nuba og Blue Nile er
etter kvart kjende, men det er mange andre
problematiske område langs grenselinja
som også må få ei politisk og
institusjonell løysing. Gamle
stammekonfliktar kan fort verte
omgjorde til nasjonale konfliktar. Situasjonen er eigna til otte,
og det er på ingen måte sikkert at
den politiske leiarskapen kan
handsame situasjonen.
«TRYGGLEIKSSITUASJONEN
ER UKLAR, MED
MYKJE VALD
MELLOM STAMMAR, MED LIKE
VALDELEGE
REAKSJONAR
FRÅ STYRESMAKTENE»
∞
TRIPOLI, 23. AUGUST:
Libyske opprørere har nettopp klart å storme Bab al-Azizia, hovedkvarteret til Muhammar al-Gadafi, etter langvarige kamper
mot Gadafi-lojale styrker. Opprørssoldatene tråkker og sparker på et avrevet statuehode av den tidligere lederen.
50
SEPTEMBER 2011 F
vår store
verden
Det er ikkje vanskeleg å sjå problema som tårnar seg opp for det
nye Sør-Sudan. Infrastrukturen
er nesten fråverande. Både i
fysisk form og i form av menneskeleg kompetanse. Tryggleikssituasjonen er uklar,
med mykje vald mellom stammar, med like
valdelege reaksjonar frå styresmaktene.
SPLM er nok enno mest å sjå på som eit militærregime. Politisk ser ein nye spenningar
vekse fram mellom den tradisjonelle eliten
som var med på maktdelinga i Khartoum
Støtta frå det internasjonale
samfunnet vert framleis viktig.
På same måte som dei stod fast
på skyldnadene sine etter fredsavtalen i 2005, må dei no også
leggje opp til langsiktig og forpliktande assistanse både til sør
og nord. Bistand er sjølvsagd,
men politisk press og stønad vert
også viktig. Soldatar i fredsbevarande styrkar er mogeleg, men
då trengst det aksept frå styresmaktene. Kvaliteten på slike styrkar og det
ryktet dei har frå andre stader i Sudan, lover
heller ikkje det beste. Same kva så er slike
eksterne løysingar kortsiktige. Den langsiktige løysinga ligg hjå sør-sudanarane sjølve.
Det er dei sjølve som må skape si eiga historie. Og om det eg har sagt er rett, så er
akkurat det ei lang historie.
F SEPTEMBER 2011
51
annonser
Attacheen
■ Navn: Jerry Hudson
■ Attaché siden: 2011
Viktige saker i Norge:
■ Nordområde-kunnskap
■ Øvelser og trening
■ Operasjonelt samarbeid i Nato
Storbritannias forsvar:
■ Total styrke: 178 000 – 9,6 prosent kvinner
Forsvarsgrener
■ Hær: 102 200
■ Marine: 35 500
■ Luftforsvar: 40 150
Personell i internasjonale operasjoner:
■ i Afghanistan (9500); ellers bidrag i Libya-operasjonen,
i Nato-hovedkvarterene, i flere FN-operasjoner og i britiske
baser i Tyskland, på Falklandsøyene, Kypros, Brunei, Canada,
Gibraltar og i Kenya
■ Forsvarsbudsjett 2011: £33,75 mrd (ca 303,75 mrd kr)
utland
Et blad for alle som er
opptatt av Forsvaret
Øynene opp for Norge – igjen
Norsk-britisk samarbeid er i ferd med å ta seg opp og bli tettere
enn det har vært på kanskje åtte-ti år, mener Jerry Hudson.
– Årsaken til det er blant annet fornyet
interesse fra vår side for nordområdene, og
Norge er en viktig alliert i dagens situasjon.
Dessuten er vi avhengige av norsk energi, forklarer forsvarsattaché oberstløytnant Jerry
Hudson.
Han fremhever Nato-samarbeidet spesielt
gjennom operasjoner som i Afghanistan og
Libya og gjennom øvelser i Norge.
– Når det gjelder nordområdene, er norsk
situasjonsforståelse av denne regionen og den
unike, norske kunnskapen om «det høye
nord», noe Nato burde utnytte. Jeg tror også
Norge har en vesentlig rolle å spille i et bredere
sikkerhetsaspekt der landet ligger nær
Russland og andre land innenfor Arktis.
Den britiske offiseren, som tilhører Royal
Marines, er klar over at omfanget av vintertrening i Norge har sterkt avtatt sammenlignet
med tilstedeværelsen under den kalde krigen.
Den gang kunne britiske styrker være opp til
tre måneder i strekk for å lære å mestre kulde
og snø.
Følger med. – Men Norge er fortsatt et viktig
øvingsområde. Jeg selv ønsker å oppmuntre
britiske styrker til å utnytte norsk terreng til
trening også utenom vintersesongen. Her finnes det mange muligheter for oss. Dessuten
skulle jeg gjerne sett at vi hadde med flere fartøyer under felles øvelser, sier offiseren, som formelt hører inn under marinen.
Briten trives godt i Norge. Han har de tradisjonelle oppgavene som påhviler en forsvarsattaché, det å være et bindeledd mellom norsk og
eget forsvarsdepartement, følge med på norsk,
militær utvikling og være rådgiver for egen
ambassadør.
– Jeg har kontakt med London hver dag, men
trives med å være selvstendig i Oslo. Her har
jeg eget budsjett og egen stab. I så måte blir det
en utfordring å komme tilbake til England
med mindre «frihet».
– Når jeg hører hvordan andre attacheer har
det, gjerne utenfor Nato-land, setter jeg stor
pris på den nære kontakten det er mulig å ha
med Forsvarsdepartementet, militær ledelse,
politikere og mediene.
Utenlandsoppdrag. Oberstløytnant Jerry
Hudson er en såkalt fjellekspert innenfor Royal
Marines. Han har i yngre dager vært på utallige
treningsopplegg og øvelser i Norge, både i
Nord-Norge og på Geilo. I tillegg har han erfaring fra mange kanter av verden, riktignok
mest på øvelser. Likevel, han har tjenestegjort i
Afghanistan og Irak.
Norske offiserer synes han det er en fornøyelse å samarbeide med. Han oppfatter dem som
svært profesjonelle, effektive og vennlige og
med en humoristisk sans som faller i smak hos
Hudson.
«JEG TROR OGSÅ NORGE HAR EN
VESENTLIG ROLLE Å SPILLE I ET
BREDERE SIKKERHETSASPEKT DER
LANDET LIGGER NÆR RUSSLAND OG
ANDRE LAND INNENFOR ARKTIS»
JERRY HUDSON, BRITISK FORSVARSATTACHÉ
Mye å lære. Som forsvarsattaché skal Hudson
også til en viss grad hjelpe britiske bedrifter
med salgsfremstøt i Norge uten at det er noen
prioritert oppgave.
Britenes interesse for Norge ligger mest i
måten Forsvaret har klart å omorganisere på.
– Til tross for store reduksjoner i løpet av 20
år har Norge klart å beholde en imponerende
forsvarskapasitet med moderne utrustning.
Her er det mye å lære for oss når vi selv skal
gjøre store kutt, sier Hudson, som er svært fornøyd med å kunne bruke skiferdighetene i
Norge. Nordmenns friluftsliv både morer og
imponerer ham.
– Det er fascinerende å se nordmenns iver
etter å tenne bål i naturen for å grille, selv på
isen i mange kuldegrader.
Oberstløytnant Jerry Hudson vil oppmuntre britiske styrker til å
∞ FJELLHEIMENTUSIAST:
utnytte norsk terreng til trening, også utenom vintersesongen.
52
SEPTEMBER 2011 F
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Få F hjem – ti ganger i året –
elektronisk eller i postkassa
Kontakt: [email protected] eller 23 09 20 30
F SEPTEMBER 2011
53
Sandefjord-gutt beste hærelev
folk
Sersjant Kristian From fra Sandefjord, lagfører i
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
50-årsjubileet. I perioden 1950 til 1961 var soldatene fra Hærens Yrkesskole for Bilteknisk befal et synlig innslag i
Hønefoss’ gatebilde. Skolen var den gang fireårig, og mange av elevene knyttet nær kontakt med lokale ungdommer
i distriktet. 1. juli 2011 møttes avgangsklassen fra 1961 på Helgelandsmoen og hadde en flott helgesamling. Av 28 elever møtte 22, fra hele landet. Med våre partnere ville de markere at det var 50 år siden skoleslutt. 15. august 1961
fikk de utdelt vitnemål og tilsttingsbrev som serjant TC av Generalfelttøymesteren, oberst Gundersen. Foto: IVAR MIKALSEN
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
SEPTEMBER
30 år
jubilanter
Martin Alexander
Sandvik Alquist,
Huseby
Torstein Braseth, Ørland
Lars Tore Elvesveen, Setermoen
Morten Heller, Kolsås
Knut Erling Kristoffersen, Vestvågøy
Ronny Meijer, Kjeller
Astrid Olstad Normann, Bodø
Finn Arnold Risnes, Haakonsvern
Tom Erik Stave, Bodø
Monika Tøfte Øvstetun, Mågerø
Preses
Helga
Haugland
Byfuglien
Etikken må dyrkast
Som staten sitt yttarste maktmiddel, er det
naudsynt at Forsvaret lèt etikk gjennomsyre alt
det dei driv på med, meiner kyrkja sin øvste
leiar – biskop Helga Haugland Byfuglien (61).
Ho har alt vore preses i nokre månadar, men
2. oktober vert ho formelt innsett som «den
fremste» etter den nye ordninga – vald av regjeringa og med kontor både i Trondheim og i
Oslo.
– Biskopane fekk i møte med forsvarssjef
Sunde for halvanna år sia stadfesta at det er stor
bevisstheit om etiske spørsmål, og etikk er veldig viktig i det ansvaret Forsvaret forvaltar.
Samfunnsoppdraget er å verne den einskilde
og fellesskapet, og det kan vere krevjande å bruke militær makt og samstundes halde fram menneskeverdet.
Det er naudsynt med refleksjon i
leiinga av unge menneske med store
byrder; både som enkeltpersonar og
system – etikken må stå sentralt. Ein
må ta inn over seg alvoret om i verste
fall å ta liv i denne jobben, seier Helga
Haugland Byfuglien.
– Det er neppe det klokaste ein gjer, og noko
ein kan stille spørsmål ved. Det er i alle fall
ikkje dei norrøne verdiane Noreg løftar fram
som ideal.
– Meiner du Forsvaret bør snakke meir i klartekst og ikkje pakke inn ord om krig og kalle det
operasjonar?
– Noreg deltar i slike «operasjonar», som jo
ikkje er noka enkel avgjerd å ta. Det handlar
om å bruke våpen med risiko for å ta eller
miste liv. Eg trur det er viktig at vi har ein debatt om dette, men det som skjer i desse landa,
er å nedkjempe nedbrytande og udemokratiske
styresmakter. Utan omsyn til ord er vi nok klar
over kva slik innsats inneber.
– Likestillinga i dei uniformerte
rekkjene går saktare enn i kyrkja?
– I kyrkja har vi no 30 prosent
kvinner og litt meir i bispekollegiet. Talet i Forsvaret vil neppe
auke av seg sjølv, for det er eit
ekstremt mannsyrke. Det handlar
om haldningar, kultur og tenesta si
eigenart.
– Er du glad for at homofili no blir
akseptert i dei amerikanske styrkane?
– Ja, det har jo vore ein viktig
prosess – det handlar om å bli akseptert som den ein er. Dette er eit
viktig steg i oppleving av likeverd
og kampen mot å bli stigmatisert
og har stor symbolverdi. Her heime har det
bygd seg opp ein taus aksept kring dette i
Forsvaret, medan det er ulike syn i kyrkja.
– Har terroråtaket i sommar sveisa dei ulika
kulturane i landet saman?
– Vi har sett samarbeid på tvers av livssyn, ei
landesorg som har omfatta alle, og vi sit igjen
med eit bilete på ein mangfaldig kultur. Det
kunne vore ein annan situasjon om gjerningsmannen hadde andre ideal.
– Kvifor bør vi også røyste ved kyrkjevalet til helga?
– Deltaking i demokratiske prosessar bidrar til
engasjement og gjev kjensle av å høyre til.
Derfor er det flott om fleire røyster ved dei
kyrkjelege vala 11. og 12. september.
«DET ER
NAUDSYNT
MED REFLEKSJON I LEIINGA
AV UNGE
MENNESKE
MED STORE
BYRDER»
50 år
Espen Asplin, Ulsnes
Stein Ove Bakke-Hanssen, Oslo
Lars Torgeir Dahl, Kjeller
Isabella Carmen Klokkerud, Oslo
Odd Eirik Kroken, Bardufoss
Lars-Petter Mathiesen, Bodø
Jan Henry Norvalls, Sessvollmoen
Wenche Ellen Rønneberg, Andøya
Elisabeth Sørum, Rena
Jan Martin Aarre, Vatneleiren
60 år
∞ PRESES: Helga Haugland Byfuglien – fødd i Bergen og busett i Fredrikstad - leier bispekollegiet.
Foto: KYRKJA
Ho har ikkje vore mykje i kontakt
med Forsvaret, anna enn gjennom at
ho hadde ein bror som var marineprest på 60-talet, og den kontakten ho
har med feltprestane. Men ho har registrert debatten om å la andre religionar sleppe til i dei militære rekkjene:
– Dette er jo ikkje berre ein diskusjon i
Forsvaret, men også i andre samfunnsinstitusjonar som sjukehus og fengsel. Og det er
grunn til å ta på alvor livssynsmangfaldet i
samfunnet. I vår kultur har vi ei tydeleg majoritetskyrkje, men vi i kyrkja er merksam på at det
skal vere rom for fleire. Dei som trur anna enn
fleirtalet, skal også verta møtt. Det trur eg også
vert gjort. Men dette er ein viktig diskusjon vi
vil delta i.
– Ser du for deg eit religionsnøytralt forsvar?
– Det vil i så fall vere eit stort steg sett i lys av
tradisjonane våre. Eg har vel meir tru på at vi
skal supplere dei feltprestane vi har.
– Synest du det er uklokt av Forsvaret å bruke
namn frå norrøn mytologi?
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
folk
Oberstløytnant Inger B.
Sørvåg (49) skal jobbe med
investeringer i FD V.
Kommandørkaptein Kjell Erik Jørgensen
(51) tiltrer i september som FN-observatør
i Sudan.
Oberstløytnant Bjørn Robert
Dahl (49) er senior stabsoffiser
i Situasjonssenteret til
Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Trond Salthammer (43)
er ny nk/stabssjef ved 132 luftving i Bodø.
Oberstløytnant Bjørn Rendall ( 55) har
tiltrådt som controller i FOH-ledelsen.
Oberstløytnant Ivar J. Olsbø (51) begynte i
august i ny jobb som seksjonssjef trening og
øving på FOH.
Oberstløytnant Gunnar Lillebo (50) overtok
nylig som G3/5/9 (operasjonsoffiser) i HV 17
på Porsangmoen.
Oberstløytnant Fred Arne
Jacobsen (46) fikk ny stilling
som senior stabsoffiser i
Hærstaben/operasjoner.
Midlertidig oberst Johan Haarberg (54) er
senior stabsoffiser i utviklingsavdelinga FOH.
Kommandørkaptein Arild Olaf Arnesen (55)
får ny stilling som senior stabsoffiser ved avdeling Materiell og EBA i Forsvarsstaben.
Niels Erik Hobæk (56) er oberstløytnant
og ny landforsvarslege på Bardufoss.
Oberstløytnant Bjørn Gaute Herlyng (43)
drar til Rena som sjef for stabs- og ledertrening under Hærens taktiske treningssenter.
Kommandørkaptein Aslak Heen (49) er
ny sikkerhetssjef på KNM Tordenskjold.
Thor Paul Gjelseth (53) kan gjøre seg klar
for å ta over som neste sjef på vulkanøya
Jan Mayen – med oberstløytnants grad.
Kommandørkaptein Knut Rief Armo (48)
er senior stabsoffiser Strategi/plan og beredskap i Forsvarsstaben.
∞
∞
∞
SEPTEMBER 2011 F
nytt om
navn
& eg
Steinar Bratland, Haakonsvern
Lina Solfrid Bokalrud Dahlslett, Oslo
Jan Fiske, Bodø
Frank Halvorsen, Rena
Yvonne Karlsen, Harstad
Martin Peter Ibsen Kristensen,
Setermoen
Richard Martin Nordås, Kjeller
Kathrine Sandbakk, Haakonsvern
Vidar Solem, Ørland
Hege Anita Wessel, Kolsås
54
Norske Reserveoffiserers Forbund – avdeling
Kristiansand – overrakte det attraktive Snartemo-sverdet
til beste befalselev ved Luftforsvarets skolesenter på
Kjevik. Beste elev 2011 ble sersjant Tom Inge Olsen Vist
fra Frostad. Han fikk best oppnåelig hovedkarakter og
tjenestegjør nå på Ørland. Det ble uteksaminert 48 elever
fordelt på 34 i Utskrevet Befal (UB) klassen og 14 i Grunnleggende Befalskurs (GBK). På avslutningsseremonien ble sverdet overrakt av kaptein (R)
Jan Larsen fra NROF avd. Kristiansand. Snartemo-sverdet er en kopi av et
sverd fra 500-tallet som ble funnet i Vest-Agder i 1933.
forsvaret
40 år
Evy Andresen, Oslo
Christian Engebret Borgen, Kolsås
Odd Willy Eldholm, Kjeller
Gisle Fremstad, Ørland
Lars Haasted, Sessvollmoen
Geir Edvin Lindberg, Setermoen
Oddbjørg Marie Mohaug, Ramsund
Jorunn Iren Pettersen, Linderud
Else Marie Skalle, Huseby
Olav Sæle, Haakonsvern
2. bataljon, fikk under en seremoni på Maukstadmoen
24. juni overlevert en sabel som det synlige beviset på
at han er kåret til «beste elev» i kull 09-11 ved Hærens
befalsskole. Dette er første gang en slik utmerkelse går
til en av sersjantene i 2. bataljon. Bataljonssjefen,
oberstløytnant Håkon Warø, sa under overleveringen at dette er noe mange
drømmer om, men ikke alle får oppleve. – Det er en inspirasjon for oss alle
at unge befalingsmenn leverer så gode resultater, sier Warø. Sersjant From
fortsetter sin tjeneste i 2. bataljon som avdelingsbefal.
Trønder beste luftelev
F SEPTEMBER 2011
55
nytt om
navn
Oberstløytnant Trond Albert Fure (45)
er sikkerhetsinspektør i HV-staben.
Oberstløytnant Per
Kristian Dahl (44)
er ny seksjonssjef
støtte i HV-staben.
Oberstløytnant Lars A.
Sundnes (49) blir i november sjef for operasjonskontoret ved UNTSO i Midt-Østen.
Odd Erling Furu (44)
ble nylig kommandørkaptein og sjef for fregattvåpenets treningssenter i Bergen.
Bente Sleppen (46) har fått
opprykk til oberst og leder
Kompetanse- og personellpolitikk i FD.
Oberstløytnant Halvor Magne
Bjørnbeth (45) dro til Mons i Belgia
som stabsoffiser ACO Shape.
Ved årsskiftet overtar
oberst Kurt Arne
Gimre (53) som stabssjef ved Joint Warfare
Center i Stavanger.
minneord
Hjertelig takk!
Hjertelig takk for all vennlig deltakelse. Takk til alle som har tenkt
på oss, bidratt med gode ord,
praktisk hjelp og nydelige blomsterhilsener i forbindelse med
min kjære mann og vår kjæreste
pappa, Endre Bjerknes bortgang.
Med vennlig hilsen Marit, Marte
og Elise Bjerknes.
Foto: ANTON LIGAARDEN
Foto: WENDELFOTO.NO
holdt
SEPTEMBER 2011 F
KJERRING-EMNE
HAR MANGE SIDER
ORDKYNDIG
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Ruth Myrvold,
Fjellhamar
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 16. september.
Forrige oppgave:
Elisabeth Andreassen
Sangartisten skryter av samarbeidet med
Forsvarets stabsmusikkorps i forbindelse med
sin opptreden på Akershus festning i juni.
– Det var en flott opplevelse og det er et fantastisk
orkester. Jeg synger gjerne sammen med dem igjen, sier
hun, men hun medgir at dette nesten var det nærmeste
hun har kommet Forsvaret noen gang.
– Jeg har opptrådt på Military Tattoo i Oslo Spektrum,
og jeg er blitt invitert til å opptre for soldater i utlandet,
men da har det aldri passet, forklarer «Bettan».
Hun avviser ikke tanken på å møte norske soldater i
Afghanistan – om det skulle bli aktuelt, men vil nok vurdere sikkerheten først.
Om hun skal velge forsvarsgren ut fra uniform og virk-
somhet, vil det stå mellom «Sjø» og «Luft», tror hun.
– I Sjøforsvaret har de stilige uniformer, og jeg hadde
en far som var skipper, derfor har jeg sans for sjøen og
det maritime. Likevel, selv har jeg alltid vært fascinert
av fly og det å være i luften. Jeg har til og med gjennomført tandemhopp i fallskjerm en gang – i sivil regi, forteller Elisabeth, som røper at hun har respekt for jagerflypiloter med den risikoen de utsetter seg for.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
PER SVERRE OPEDAL, generalinspektør for Hæren
Lite visste Odin Johannessen då han
gjekk utskrive sersjantkurs for 30 år
sia at han skulle få kommandoen over
den største militære avdelinga i landet.
Det var ein relativt ung brigadesjef som tok over på
Bardufoss 10. august. Brigader
miniOdin Johannessen rundar i løportrett
pet av hausten dei 50 og kan sjå
tilbake på 30 gode år i grønt,
Odin Johannessen
som slett ikkje var planlagde:
– Eg ville berre ta sersjantkurset på Evje i 1981 for å
få litt ekstra ut av militærtenesta. Men eg møtte så
mange fantastiske kollegaer at eg blei igjen som instruktør etter året i skulekompaniet. Eg fekk oppgåver
og ansvar å vekse på, og tilliten gjorde at eg fekk lyst
til å søkje Krigsskulen. Og eg er audmjuk og takknemleg for alle eg har fått høve til å jobbe saman med, seier brigader Odin Johannessen.
Han har to gonger tidlegare tenestegjort i brigaden
sine avdelingar, men kom i sommar tilbake frå US
Army War College i Pennsylvania, USA. Der var det
studentar frå nærare 50 land.
Begge foto: ARNE FLAATEN
56
∞ ∞ ∞
Vet du om noen som har byttet
jobb, og som burde vært nevnt
i F? Ta kontakt med Torbjørn
Løvland på [email protected] eller
77896030.
OM PERSONEN RØPER VI:
Blant de mange som hadde gleden av å jobbe sammen
med Per Holm i Forsvaret, er det en gjennomgående
oppfatning at han var faglig dyktig, aktiv, samarbeidsvillig og en meget humørfylt kollega. Hans gode humør
og livsmot var også til stor glede for familie og venner
gjennom en periode med langvarig sykdom der han til
slutt måtte gi tapt.
Vi lyser fred over generalmajor Per Holms minne.
Rein ære
– hvem
der?
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Vennebesøk kan få
konsekvenser. Det
månedens har Margrethe
brudepar Langli (25) fra
Alta og Reidar
Krogstad (27) fra Narvik fått erfare. De møttes nemlig hos felles
venner i Oslo. Det sa pang, nå er
de gift og har en nydelig datter
på ett år. – Han gikk på
Krigsskolen, og jeg gikk lærerskolen i Oslo for nesten seks år
siden. Vi flyttet etter hvert sammen på Linderud. Fra 2008 har vi
bodd på Skjold. Og der stortrives
vi, uten å ha veldig konkrete planer for framtida. Jeg er engasjert
som sivil personelloffiser, mens
han er løytnant i Kavalerieskadronen. Det er litt rart å tenke på at vi en sommer kjørte
gjennom Skjold, og jeg sa at der
skulle jeg aldri bo, ler Margrethe.
Vigselen sto feltprost Alf Petter
Hagesæther for i Akershus slottskirke, og datoen var 14. mai.
Tormod Åsgårds fra Stabsmusikken spilte trompet.
Etterpå var 70 gjester samlet til
koselig middag og bryllupsfest i
Gamle Logen. Med mange taler.
– Det var utrolig fint å få gifte seg
i Slottskirka, og egentlig var det
ok å samle gjestene i Oslo, selv
om vi begge kommer nordfra, sier en fornøyd brud, som nå har
føyd mannens etternavn til sitt
pikenavn. (tl)
Per Holm, generalmajor, Oslo døde i mai 2011.
Per Holm begynte sin militære karriere som elev ved
Befalsskolen for Hærens Lette Tropper (senere Befalsskolen for Kavaleriet). I 1984 ble Holm utnevnt til
brigader og sjef for Plan- og budsjettstaben – en av de
meget viktige og tunge stabene i daværende
Forsvarets overkommando.
Per Holm avsluttet sin militære tjeneste i 1992 etter
fem år som sjef for Distriktskommando Sørlandet.
– Skulen ga meg høve til å tenkje nytt og meir kreativt om mykje og mangt. Eg fekk kunnskap om ulike
land sine kulturar og tradisjonar, seier Johannessen.
Han hadde familien med over dammen. Kona Hilde
Solheim, som no er oberstløytnant på høgskulen,
måtte ta eit år permisjon frå karrieren sin. Det synest
ektemannen er leit, for ho kom direkte frå Afrika med
kompetanse som US Army ynskte å gjøre seg nytte av.
Men Hærstaben i Noreg ga henne ikkje høve til det.
– Det har sine utfordringar å vere offisersektepar. Vi
må vere relevante som arbeidsgjevarar i ein stadig
strammare arbeidsmarknad der kampen om dyktige
medarbeidarar og kompetanse blir avgjerande. Ikkje
minst blir dette viktig når geografiske utfordringar
også påverkar kompetansetilgangen. Vi blir ofte utfordra på det vi gjer, og det står gjerne på kompetanse. Vi
bør for eksempel kunne vere meir fleksible overfor
våre grenaderar og spesialistar, når det gjeld talet på år
i teneste. Kampen om dei gode arbeidstakarane må vi
vere viljuge til å vinne.
Som staten sitt maktapparat må vi ha naudsynt
kompetanse, riktige haldningar og verdiar. No snakkar eg som gamal skulemeister på Krigsskulen. Men
eg synest det er viktig å ta vare på både dei med og dei
utan kompetanse, seier den nye brigadesjefen.
Brigader Odin Johannessen er ny sjef
∞ HÆRDYR:
for Brigade Nord, med 3500 befal og soldatar.
Og ein rein som symbol.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Han kjem frå Bergen, men hamna altså ikkje i marinen. Uvisst av kva for grunn. No bur familien i Bærum
med to ungdommar som ikkje har flytta ut av reiret.
Naturen lokkar når far og mor og retrieveren Happy
vil halde seg i form. Brigaderen hugsar ikkje kva han
sprang 3000 meter på i fjor, men det viktigaste var at
han slo nestkommanderande på Krigsskulen.
Om du møter på ei panservogn som er påmåla namnet Odin, så er det ikkje brigadesjefen si vogn, ei heller
hans påfunn. Han har berre eit norrønt namn og reknar seg framleis som infanterist, men har utvikla seg
fagleg i ei meir mekanisert retning.
Det meste av arbeidstida går med i Nord-Noreg. Han
er vekependlar og hybelbuar. På salongbordet på kontoret ligg ein duk som viser kartet over Camp Rena, og
der blir det snart stabs- og leiartrening.
– I november skal eg leie mi første brigadeøving.
Den heiter sjølvsagt «Rein».
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
minneord
Erling Bø var en
god venn og en
svært høyt verdsatt kollega, og
det var med stor
sorg vi mottok budskapet om
hans død kvelden 15. august.
Erling ble født 9. mai 1957,
vokste opp i Volda og bodde
de siste årene av sitt liv i
Asker. Drevet av en levende
interesse for politikk og
samfunnsspørsmål kombinert
med en skarp penn valgte han
journalistikken som sin levevei. Han gikk gradene i Sunnmørsposten, Vårt Land og til
slutt Verdens Gang der han
gjennom 90-tallet fikk satt sitt
engasjement og sin kunnskap
på trykk som en av avisens
viktigste skribenter. Gjennom
sitt arbeid i avisen satt han
standarden for politiske kommentarer og bidro til innsyn
og debatt, noe som ble verdsatt i det politiske Norge. I
2002 gjorde Erling et veivalg
og ble kommunikasjonssjef
ved Fellesoperativt hovedkvarter og fortsatte i ulike
stillinger i Forsvaret frem til
han ble syk. Hans forståelse
for Forsvarets samfunnsrolle
kombinert med hans innsikt i
politikk og media gjorde han
til en meget verdifull rådgiver
og bidragsyter til et Forsvar
som gjennom de siste ti år har
vært gjennom store endringer. Han spilte en viktig rolle
både i arbeidet med å etablere F, men også med å gjøre
forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner lettere
tilgjengelig for media. I hans
siste stilling som seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet
var han en av Forsvarssjefens
nærmeste rådgivere. De som
fikk gleden av å jobbe med
Erling i hans tid i Forsvaret,
møtte en raus og åpen person
med en underfundig humor
der satiren ofte var rettet mot
Erling selv. Hans umilitære
fremtoning var like forfriskende som hans innsiktsfulle
og ofte kontroversielle ideer.
Til tross for dette var det lett
for kolleger i Forsvaret å
gjenkjenne og identifisere
seg med de verdiene Erling
baserte sitt liv på. Det var
berikende å ta del i Erlings
liv. Han etterlater seg kone
og to barn, og han vil bli dypt
savnet av oss alle.
GRETE FAREMO, forsvarsminister
HARALD SUNDE, forsvarssjef
F SEPTEMBER 2011
57
kronikk
Foto: DENIS SINYAKOV/SCANPIX
meninger
Under Operation Unified Protector har allierte flystyrker fløyet
mer enn 20 000 tokt. De har bombet mer enn 5000 mål, hvorav
800 strids-vogner og artilleri. Var det vellykket, spør Harald Høiback.
UTRYGGE NABOLAND: Russlands krig mot Georgia
har skapt frykt blant nabolandene og dårlig samarbeidsklima i Europa, skriver Gjerde.
Libya – et heldig unntak fra regelen?
I et foredrag nylig ved Institutt
færre våpen inn i området enn det ville
ha gjort uten den militære håndhevingen av FNs våpenembargo? Og tvang
Natos luftstyrker flere av Gaddafis
krigsfly til å stå uvirksomme på bakken
enn de ellers ville ha gjort? Jeg mener vi
kan svare ja på samtlige av disse tre
spørsmålene.
for forsvarsstudier i Oslo brukte den
amerikanske forskeren Andrew
Bacevich begrepet «decision oriented
warfare», det vil si kriger som skal
føre til en avgjørelse. Poenget var at
vestlige militære styrker snart må
venne seg til tanken om at krigene i
Afghanistan og Irak ikke vil ende
med en «victory day», à la 8. mai
1945. «Decision oriented warfare»
tilhører altså fortiden, tilsynelatende.
Tygg litt på den: «decision oriented
warfare». Hva annet skal militærmakt ellers brukes til om det ikke er
for å nå våre politiske mål, være seg
vår egen eksistens eller andre ting?
Militærmakt er vel til for å nå en
avgjørelse vi ikke makter med
diplomatiske midler alene? General
Douglas MacArthur, helten fra amerikanernes krig mot Japan, hevdet som
kjent at ingenting kunne erstatte
seier: «There is no substitute for
victory.» Alt militærmakten gjorde
måtte følgelig ha det ene målet for
øyet, endelig og total seier. Budskapet
til Bacevich er at «those days are
gone».
Men i det dette skrives, er det i ferd
med å spre seg en lett følelse av eufori. I Libya har militærmakt virket. En
diktators mishandling og angrep på
egen sivilbefolkning har kommet til
veis ende som en direkte konsekvens
av opprørsstyrker på bakken og Natos
bruk av luftmakt. Det tok seks måneder og noen milliarder kroner, i tillegg, selvfølgelig, til et ukjent antall
falne og sårede på bakken, men militærmakt har virket. De som var raskest ute med å plassere Nato i nok en
hengemyr, de som så militærmakt
som utelukkende en del av problemet
og ikke en del av løsningen, og de
som hevdet at luftmakt egentlig bare
er avmakt i forkledning, tok feil. Alle
sammen.
Det grenser selvfølgelig til vanvidd, i
beste fall, å gjøre opp status den
58
SEPTEMBER 2011 F
samme dagen som Gaddafis hovedkvarter faller, det vil si 23. august
2011. Mye, nærmest alt, kan fremdeles skje. Sluttspillet om Libya kan
også få konsekvenser langt utenfor
landets egne grenser på måter det er
umulig å forutsi med sikkerhet i dag.
Men det er uansett ikke det som skjer
i morgen, eller i overmorgen, som
avgjør om den libyske revolusjonen
var en suksess eller ikke. Det er det
som skjer til neste år, og i kommende
generasjoner. Den gamle militærfilosof Carl von Clausewitz hevdet, kanskje litt uventet, at i strategien finnes
det ingen seier. På slagmarken kan
det finnes seier. Noen kan stå igjen på
valplassen og juble mens de levende
blant fienden flykter hals over hode.
VELYKKET
BOMBING:
Natos oprasjoner i
og over Libya har
så langt vært en
militær suksess og
har spart flere
menneskeliv, mener
kronikkforfatteren.
∞
Det er seier. Men hvorvidt krigen i seg
selv var vellykket, måles ikke etter
militære mål, etter seier og tap, men
etter politiske hensikter og sosiale forhold. Målet med bruk av militærmakt
er en bedre fred, ikke en mer effektiv
krig. Libyere øyner nå slutten på 42 års
diktatur, de øyner menneskerettigheter
og demokrati.
Illustrasjon: NATO
Under Operation Unified Protector har
allierte flystyrker fløyet mer enn 20 000
tokt. De har bombet mer enn 5000 mål,
hvorav 800 stridsvogner og artilleri. Var
det vellykket? For Nato har operasjonen vært vellykket om alliansens oppdrag fra FN ble nådd. Ble færre sivile
drept av Gaddafis styrker enn de ville
ha blitt uten Natos inngripen? Kom det
Om Libyas sivilbefolkning ikke blir
utsatt for angrep, om humanitær hjelp
kommer frem til dem som trenger det,
og om Gadaffis styrker heller ikke på
annen måte utgjør en trussel mot sivilbefolkningen, er Natos mål nådd. Da
har Nato lykkes. Da har militærmakt
lykkes. Om libyerne lykkes,
gjenstår derimot å se. Det er
altså all mulig grunn til å
vente en stund til med å ta
frem banneret med
«Mission accomplished»
som president George W.
Bush noe overilt brukte i
2003. Både lokale forhold i
Libya og erfaringer fra tidligere revolusjoner mer generelt maner selvfølgelig til
nøkternhet med tanke på
libyernes mulighet til å
håndtere overgangen fra
krig til fred. De vil stå ovenfor betydelige utfordringer.
Poenget er at uten vestlig
militærmakt hadde de ikke
fått de utfordringene. Selvfølgelig kan
de mislykkes, men de kan også lykkes.
utfordringene må det altså bli opp til
libyerne selv å finne gode og langsiktige løsninger på. De må også finne løsninger på de mer akutte utfordringer,
som for eksempel å finne en balanse
mellom rettferdighet og forsoning, og
en balanse mellom effektivt styre og
bred deltakelse. Sagt på en annen
måte: Det er ingen grunn til at Libya
skal befinne seg nær bunnen av alle
de rangeringene man ønsker å befinne
seg på toppen av. Ingen grunner libyerne selv ikke kan gjøre noe med.
Libya har alle forutsetninger for å bli
et land det er godt å bo i, men det er
opp til dem.
«DET ER IKKE DET
SOM SKJER I MORGEN, ELLER I
OVERMORGEN,
SOM AVGJØR OM
DEN LIBYSKE
REVOLUSJONEN
VAR EN SUKSESS
ELLER IKKE»
I motsetning til Balkan, Afghanistan
og Irak har Libya relativt gode forutsetninger for å klare det. De har en relativ
liten befolkning, cirka seks millioner
innbyggere, i et relativt stort land, som
Norge, og de har tilgang på enorme
naturrikdommer, som Norge. Libya er
også et relativt homogent land. Det er
ingen store religiøse eller språkmessige
skillelinjer der. Libya består riktignok
av ulike stammer og relativt selvstendige regioner, og de har ingen dype demokratiske røtter eller en lang historie
som egen og selvstendig stat. Men disse
Alt jeg har skrevet her,
kan selvfølgelig fort
komme i et bedrøvelig
lys. Men om så skjer er jeg
i skrivende stund temmelig sikker på at bruken av
vestlig militærmakt ikke
kan ta skylden alene.
Militærmakten har virket.
Vi har sett «decision oriented warfare» i praksis.
Dette betyr selvfølgelig
ikke at militærmakt igjen
har blitt et vidundermiddel som kan brukes til å
nå ambisiøse utenrikspolitiske mål, om den
noen gang har vært det.
Det betyr bare at i dette konkrete
tilfellet synes det å ha virket. Resten er
opp til libyerne selv. Selvfølgelig med
hjelp fra utenforstående som forhåpentligvis vil dem vel.
Libyerne har selv sloss for en bedre fred,
og la oss håpe at de klarer det.
La oss håpe at dommen også om 20 år,
om 50 år, er at de lyktes. At militærmakt også lykkes er i sakens anledning
underordnet. Militærmakt er ikke til
for seg selv. Folk er til for seg selv.
HARALD HØIBACK
OBERSTLØYTNANT
FORSVARETS MEDIEGRUPPE
Russisk maktmisbruk
Bjørnen og løven – russisk og georgisk
bruk av militærmakt anno 2008
Dette er tittelen på en masteroppgave ved
Forsvarets stabsskole forfattet av Bjørn Gaute Herlyng
som ligger lett tilgjengelig for alle ute på Internett.
Her gjennomgås konfliktens bakgrunn og de ulike partenes bruk av militærmakt, men det som etter mitt
skjønn i dag – tre år etter at konflikten startet – er det
vesentlige, er at Russland ved hjelp av militære virkemidler i praksis har utvidet sitt territorium i Kaukasus
på et lite lands bekostning. I sin oppsummering skriver
Herlyng nemlig: «Det mest interessante er at Russland
tilsynelatende i stor grad har fått sin vilje ved bruk av
militærmakt.» Men han tilføyer også at «ikke mange
land har anerkjent Abkhasia og Sør-Ossetia».
Etter den korte augustkrigen i 2008 anerkjente
Russland som kjent de såkalte utbryterrepublikkene
Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater.
Senere er det undertegnet omfattende avtaler om
militært samarbeid mellom Russland og Abkhasia og
Russland og Sør-Ossetia, mot protester både fra NATO
og Georgia. Opprettelsen av russiske militærbaser i
områdene blir fra georgiske myndigheter betegnet
som russisk okkupasjon av georgisk territorium. Hva
den manglende internasjonale anerkjennelsen av de
«uavhengige» statene i praksis vil føre til, gjenstår å
se. Kun Russland, Nicaragua, Venezuela og et par
ministater i Stillehavet har anerkjent Abkhasia og SørOssetia diplomatisk. Mitt stalltips er at myndighetene
i utbryterrepublikkene om noen år vil søke om opptakelse i Den russiske føderasjonen, noe som ganske
sikkert vil bli hilst med begeistring i Moskva. Et av de
russiske målene med krigen mot Georgia var nok også
et regimeskifte i landet, noe som så langt ikke er oppnådd.
At russisk politikk i området har skapt frykt fra
Svartehavet til Østersjøen, burde ikke forundre noen.
Russisk okkupasjon og anneksjon av georgisk territorium skaper ikke tillit i mange av nabolandene som
har sine bitre erfaringer med sovjetisk okkupasjon og
undertrykkelse. Den aggressive russiske holdningen
mot Georgia og landets myndigheter – samt mangelen
på diplomatisk kontakt – fremmer langt fra fred,
sikkerhet og samarbeid i Europa!
NILS TORE GJERDE
F SEPTEMBER 2011
59
Er terrorberedskapen
i Norge god nok?
leserbrev
∞
∞
∞
meninger
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 15 prosent
Nei: 85 prosent
Fly fillern, så dyrt!
svar
skyldig
Marius Iversen (20),
menig, Kirkenes:
– Vi er vel bra på det vi
gjør, men det er vanskelig å ha høy beredskap hele tida. Det er
fint om Forsvaret kan bidra, som
grensejeger føler jeg at jeg er en bit
av terrorberedskapen.
I de skarpe oppdrag som norske flygere
har utført i internasjonale operasjoner de
senere årene, har det ikke noen gang vært
snakk om luftkamper. De oppdragene som
akkurat nå utføres over Libya, foregår med
stort hell og stor presisjon med våre
«utgamle» fly.
Kanskje klarer Luftforsvaret også de forventede fremtidige oppgaver bra med noen
mindre fantastiske kampfly enn dem man
nå satser alt på? Jeg bare spør.
annonse
Mitt inntrykk er at rammeavtaler som eksisterer jevnt over koster avdelingene i Forsvaret mer enn det man kan klare å avtale
lokalt. Hvem tjener egentlig på rammeavtaler i Forsvaret?
SVAR: En rammeavtale er en avtale
inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører som har til formål å fastsette
vilkårene for de kontrakter som skal
tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt
planlagte mengder.
Bruk av rammeavtaler forenkler og
reduserer arbeidet som må gjøres i
forbindelse med anskaffelse, fordi
den enkelte oppdragsgiver ikke selv
behøver å gå gjennom hele anskaffelsesprosessen hver gang den skal
kjøpe noe. Flere av aktivitetene som
er påkrevd i forbindelse med anskaffelsen, er allerede utført ved inngåelsen av rammeavtalen. Ved utlysning av en anskaffelse stiller
Forsvaret ofte mange krav (for
eksempel garanti, frakt, leveringstid,
kvalitet, osv). Dette må leverandøren
ta seg betalt for og gjenspeiles i gitte
priser.
Eksempel: Forsvarets pris på ribbe er
cirka 60 kr. Sivil pris i sesong ligger
sannsynligvis på ca 30 kr. Forsvaret
har stilt krav om at vi ikke skal ha
kjøtt fra land med salmonella – reelt
har vi da kun Sverige, Finland, Island
og Norge som aktuelle leverandører.
Videre krever Forsvaret at pris tilbudt
Forsvaret skal være lik i hele landet
inkludert frakt. Eksempelvis betaler
en observasjonspost i Finnmark det
samme per kilo bestilt ribbe som for
eksempel kjøkkenet på
Sessvollmoen, Setermoen eller
Håkonsvern. Ut fra disse forutsetningene kan ikke priser sammenlignes med «lokale» tilbud der og da.
Dette er de potensielle fordelene ved
å bruke rammeavtaler: reduserer
ledetid, sikrer garantiordninger, redu-
60
SEPTEMBER 2011 F
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
meniges
mening
SPØRSMÅL:
FRA: Fra: Kenneth Bredsten
Østerås, juli 2011, Torkild Skallerud
mening
Simen Jørgensen
FRA: Morten Henriksen
TIL: Oberstløytnant Terje Kristoffersen,
Heimevernsstaben
SVAR: Nei, man
får ingen pensjonspoeng ved Statens
pensjonskasse ved
kontrakt i innsatsstyrkene. På
samme måte
som man ikke
får feriepenger.
Dette fordi man
ikke er ansatt.
min
Else Midtsundstad
(66), seniorrådgiver,
Linderud:
Det tror jeg ikke. For
eksempel på t-banen kan
man jo ta med seg hva
som helst inn på vognen. Slik sett er vi
sårbare. Men for å motvirke dette må
man jo kroppsvisitere alle passasjerene.
Og et slik samfunn vil man vel ikke ha?
TIL: Møyfrid Elise Walston, rådgiver i Forsvarets logistikkorganisasjon
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på
trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en
e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
Har soldater i HVs innsatsstyrker
rett på statlig pensjon? Altså opptjener man seg pensjonspoeng
ved Statens pensjonskasse ved kontrakt
i innsatsstyrkene?
Tonje Nordengen (24),
kadett, Linderud:
Det er et vanskelig
spørsmål å svare på.
Men etter reaksjonene
22. juli virker det som
myndighetene har handlet etter en
bestemt beredskapsplan. Mitt inntrykk er likevel at det er rom for
forbedringer.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du
synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som
du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som
har et kritisk blikk på Forsvaret.
SPØRSMÅL:
Det blir en stor og viktig oppgave for
Norge å overvåke nye og større havområder
for å kunne avsløre og avskjære fremmede
båter som vil ta seg ulovlig til rette der.
Dette lar seg ikke gjøre uten en stor grad av
overvåking fra luften.
Dette får meg til å spørre om våre fremtidige luftstyrker: Hva er det egentlig de er
tenkt brukt til bortsett fra overvåking av
Norges territorium? Hvilke oppgaver er det
realistisk å regne med som nødvendiggjør at
vi velger vestens mest avanserte og dyreste
kampfly for en kostnad som - ifølge fagfolk i lang tid vil legge restriksjoner på alt annet
som har med forsvaret å gjøre? Hvem er det
man skal være forberedt på luftkamper
mot? Burde ikke lang rekkevidde og overvåkingskapasitet heller være det viktigste kriterium?
Stian Reinholdtsen
(34), ingeniør,
Sortland:
– Vi har kanskje vært
naive og fokusert for
mye på ett trusselbilde.
Og vi burde hatt et bedre samarbeid
mellom Forsvaret og politiet. Det tror
jeg vil rette seg etter at kommisjonen
er ferdig.
Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN
Som yrkesoffiser i Hæren i midten av
forrige århundre kan jeg ikke regne med at
mitt syn på fremtidens forsvar teller tungt
idag. Men som livslang forsvarsvenn kan
man ikke la være å ha meninger om mangt.
Nylig kom det et stikkord i nyhetene, som
fikk meg til å gripe pennen. Stikkordet var
fiskerisonen. Etter mange år med infløkt og
dyktig politikk er alt falt på plass mellom
Norge og vår store nabo Russland, og arbeidet med å utvikle fisket i nye, store områder
i nord starter. Samtidig har vi her i landet en
diskusjon om anskaffelse av nye jagerfly for
fremtidens behov.
Ola Hektoen (20),
nydimittert,
Andøya:
– Jo, forsåvidt,
men særlig politiet
kunne nok strammet opp rutinene litt for å forhindre anslag. Og på Utøya
burde Forsvaret blitt brakt inn
med sine mange spesialtrente
enheter.
Enig og tro, til Dovre faller…
Jeg er forsvarsunge.
serer kompetansebehovet, reduserer
arbeidsmengde lokalt, bidrar til økte
budsjetter, lov og foreskrift er ivaretatt, teknisk fagmyndighets ansvar er
ivaretatt, e-handelsløsning etableres,
e-faktura, lagerreduksjoner i
Forsvaret og færre leverandører å forholde seg til.
Dette er de mulige ulempene: lokal
prisøkning, mindre nærhet mellom
leverandør og bruker, begrenset
behovsdekning, skaper informasjonsbehov, kontraktsbrudd og redusert
utvalg.
De fleste rammeavtaler gjelder for
Forsvarsdepartementet med alle
underliggende etater (Forsvaret,
Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt):
■ Avtalene gjelder for alle avdelinger
som gjør bestillinger i Norge.
■ Avtalene gjelder for alle geografiske lokaliseringer.
■ Avtalene gjelder uavhengig av
avdelingens oppdrag og hastverk.
■ Avtalene er ekskluderende i forhold til alle andre leverandører.
■ Avtalene gjelder kun de produkter
avtalene omhandler.
Forsvaret som offentlig etat er forpliktet til å følge «Lov og forskrift om
offentlige anskaffelser». Formålet
med loven er å sikre mest mulig
effektiv ressursbruk ved offentlige
anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling.
Regelverket skal bidra til at det
offentlige opptrer med stor integritet,
slik at allmennheten har tillit til at
offentlige anskaffelser skjer på en
samfunnstjenlig måte.
Jeg ble født i Trondheim, året er 1991, og Sovjetunionen har
falt. Min far går siste året på Luftkrigsskolen, og året etter
flytter vi til Bodø. Min familie og jeg har bodd mange steder, noe som er svært naturlig for forsvarsfamilier. Dette
har gjort at Forsvaret alltid har vært en del av mitt så langt
unge liv. Dette gjør at man merker seg medias og folkets
refleksjoner rundt etaten. En ting som inntil nylig har irritert meg, er Forsvarets passivitet i media og samfunnet. Med dette
mener jeg hvordan Forsvaret, som en av
landets aller viktigste maktinstitusjon,
velger å kommunisere utad.
«VI MÅ
FINNE OSS
I KJEFT,
OG VI MÅ
FINNE OSS
I Å BLI
SKJELT UT»
Etter å lese og høre kritikk av Forsvaret
kan man med sikkerhet vente at en offiser
vil stå der og ta imot kritikken. Rolig og
kontrollert vil offiseren møte mediasirkuset, og jeg sitter der og forbanner presseoffiseren for ikke å svare tilbake på eventuelle anklager. Vi vet jo at vi ikke har gjort
en feil! Det er ikke Forsvaret som har
tuklet det til! Likevel eksisterer det en
slags kollektiv forståelse av dette tar vi imot. Vi skylder
ikke på andre. Inntil nå har dette irritert meg grenseløst,
men nå forstår jeg og jeg har fått en ny respekt for Norges
offiserskorps. Den norske offiser har en kodeks som bygger
på lojalitet. En lojalitet til sjefen, Forsvarets øverste ledelse
og ikke minst den politiske ledelsen.
Jeg velger å være såpass høy i hatten og tørr dermed å
påstå at ingen andre etater holder en like høy profesjonalitet til det mandatet og de demokratiske institusjoner som
styrer vårt samfunn. Dette er Forsvarets byrde. Denne byrden kommer av at Forsvaret skal forsvare et demokratisk
samfunn, og vi er demokratiets ydmyke forsvarere. Vi må
finne oss i kjeft, og vi må finne oss i å bli skjelt ut. Selv om
det kan få en hver forsvarsansatt til å rive seg i håret. Dette
er byrden, som norske offiserer må bære. Jeg vil denne
gangen vie de meniges mening til å gi dere skryt. Jeg og
TMO er stolt over å ha et slikt offiserskorps som virkelig
følger Eidsvoll eden, enig og tro.
Dog må vi ikke la lojaliteten blinde oss at vi handler mot
vår integritet!
F SEPTEMBER 2011
61
aktiv
Løytnant Sveinung
Voreland dro til Brasil
for å konkurrere mot
soldater fra hele verden.
Copacabana beach. Mørkebrune brasilianere i tanga, kokospalmer og hvit strand. For
løytnant Sveinung Voreland er kontrastene
store. Til daglig vokter han grensa mot
Russland som nestkommanderende stasjonssjef ved Garnisonen i Sør-Varanger.
MILITARY WORLD GAMES: De norske triatlonutøverne Voreland, Lohne og Gunnarshaug
(nr.90-92) i full fart ned mot vannet når startskuddet
går. I Rio de Janeiro konkurrerte de norske løytnantene
mot soldater fra hele verden, deriblant en fersk
verdensrekordholder. Alle foto: SVEIN ARSTAD
SEPTEMBER 2011 F
Verdensrekord. På helt andre siden av byen
driver marinefemkjemper Caroline Buunk
med en annen form for vannsport. Hun står
på blokka ved enden av bassenget. Kroppen
er spent som en fjær mens hun venter på
startsignalet. Det smeller høyt når hun kaster seg ut i bassenget og svømmeføttene treffer vannflaten. Hun sparker med samlede
bein og skyter fart gjennom vannet som en
torpedo. Kanskje ikke den mest publikumsvennlige øvelsen. Det aller meste foregår
under overflaten hvor utøveren blant annet
skal koble fra hverandre en brannslange på
tre meters dyp. Men etter 100 meter i bassenget svømmer Buunk inn som den beste i
sitt heat og får en klem av lagvenninnen i banen ved siden av. Og den norske marinefemkamputøveren har all grunn til å være for-
∞
∞
∞
∞
62
STRANDLØVENE
113 land. – Jeg begynte med triatlon fordi jeg
ønsker å se hvor langt det er mulig å presse
kroppen, sier Voreland, mens han åler seg
inn i en våtdrakt. Det er fortsatt mange dager
til konkurransen braker løs. Vi står og ser
utover det asurblå vannet før den første
svømmeøkten skal gjennomføres i brasilianske farvann.
– Det frister egentlig mest å finne seg et
surfebrett, kommenterer løytnant Asbjørn
Lohne fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik,
og peker på de skumhvite bølgene.
De to var del av den norske delegasjonen i
Brasil. 76 norske soldater deltok. Totalt var
7500 utøvere fra 113 land med på det største
militære idrettsarrangementet i verden.
Under åpningen av World Military Games
tente fotballegenden Pele fakkelen som brant
de åtte dagene lekene varte. I løpet av denne
perioden var det aktivitet til lands, vanns og
selv i luften over millionbyen Rio de Janeiro.
Foruten de tradisjonelle militære idrettene
som femkamp og orientering ble det konkurrert i alt fra fallskjermhopping til seiling og
sandvolleyball. Og de norske utøverne så ut
til å trives på nettopp stranden.
– Jeg har svømt mye i Polarbadet på
Bardufoss. Men dette blir noe ganske annet,
sier triatlet Nina Berg fra Combat Service
Support, og jogger ut i dønningene så vannspruten står.
F SEPTEMBER 2011
63
∞
∞
MILITÆRT VM I BRASIL
COPACABANA: Flere mil med sandstrand og Sukkertoppen i bakgrunnen.
Men de færreste triatletene tok seg tid til å nyte omgivelsene mens de spurtet
oppover stranden etter endt svømming.
MIL ETTER MIL: 40 kilometer på sykkelsetet ventet utøverne etter svømmedelen.
∞
64
«TRIATLON ER EN
UTFORDRING
SOM FÅR BIRKEN
TIL Å FREMSTÅ
SOM ET PUSLETE
BARNESKIRENN»
KALDT STÅL: Sveinung Pettersen Røsok er iferd med å sette inn støtet mot
sin brasilianske motstander. Fekting er en av øvelsene i Flyfemkamp.
KIRKENES TIL RIO:
Sveinung Voreland legger
ut på siste runden av den
ti kilometer lange traseen.
Den nyutdannede løytnanten
jobber til daglig ved en grensestasjon mot Russland.
– Man kan få skikkelige blåmerker, kommenterer lagleder for flyfemkamp, Stig Verner Waade. Fra
sidelinjen følger han med på
24 timer tidligere. – Jeg er helt mållandskampen mellom Brasil og
løs, sier Buunk med det som må væNorge. Akkurat nå er det fenrik
re Brasils bredeste smil. Hun har akSveinung Pettersen Røsok som får
kurat passert målstreken og svetten
brynet seg.
renner fortsatt fra pannen. Fra kneet
– Brasilianerne har en offensiv
blør det friskt etter et brutalt møte
fektestil, akkurat som i fotball. De
med tartandekket etter målgang.
er skikkelige showmenn, sier
–Du slo den gamle verdensrekorRøsok og tørker en svett panneden med fem sekunder. Det var nesASBJØRN LOHNE
lugg.
ten ikke mulig å gjøre et bedre løp,
Flyfemkamp består av pistolskyskryter trener Peter Andre Haland.
ting, hindersvømming, fekting, basketball og
På tribunen sitter to foreldre som stråler om
såkalt «escape»; hinderbane og orienteringskapp med sola. Lisbeth og Cbris Buunk har tatt
løp. Alt er bygget rundt de utfordringene en pituren helt fra Harstad for å se datteren konkurlot møter ute på oppdrag.
rere.
– Fektedelen er en kamp mann mot mann –
– Det er klart vi er stolte! Vi visste hun hadde
akkurat som i en «dogfight», sier Røsok.
store sjanser i konkurransen, men hadde ikke
Selv er han teknisk utdannet og jobber på
turt å drømme om verdensrekord. Det blir nok
en flaske champagne på hotellet i kveld, sier de. Kjeller. Det er bare tre år siden idretten ble åpnet for ikke-flyoperativt personell. Røsok har
vært aktiv like lenge og innrømmer at turen til
Kling! Stemningen er mindre gemyttlig på fekBrasil har vært viktig for motivasjonen.
tearenaen. Den skarpe lyden av metall mot me– Akkurat nå er jeg stinn av adrenalin. Men
tall gir gjenlyd i veggene. To hvitkledde kampjeg kommer nok til å merke det når vi har fekhaner går løs på hverandre med blankpussede
tet en seks-syv timer, sier han og løfter kården
kårder. En høy summelyd fyller rommet når en
mot neste motstander som entrer matta.
av utøverne får inn et treff.
nøyd. Dagen før satte hun nemlig ny
verdensrekord i hinderbanen.
SEPTEMBER 2011 F
Gullrush i Rio. «And the winner is Norway!»
På de to øverste trinnene står Hans Christian
Wear og Ole Kristian Bryhn fra HV-05. Flere
tunge medaljer klirrer mot hverandre mens
tonene fra «Ja, vi elsker» strømmer gjennom
høyttaleranlegget. De siste minuttene har
nordmennene gått i skytteltrafikk til pallen.
Av de 11 medaljene Norge tok med seg hjem
fra Brasil sto skytterne for den største fangsten. Bare de to rifleskytterne Wear og Bryhn
tok til sammen åtte medaljer hvorav halvparten var av edleste sort.
– Det er ingen hemmeligheter. Bare hardt arbeid og veldig mange konkurranser i løpet av
en sesong. Det er tydeligvis gull verdt, sier
Bryhn mens en jevn strøm med kollegaer
kommer for å gratulere.
Det krever en stødig hånd og et kaldt hode for
å treffe målet som er 10 cm i diameter på en avstand av 300 meter. I likhet med flere andre på
det militære landslaget er han tilknyttet innsatsstyrken i Heimevernet som skarpskytter. Og
HV-soldatene gjorde sine saker bra. Norge ble
beste skytternasjon. Trener Vidar LindstadFossmo kunne derfor ta imot premien som besto av to sølvbelagte pistoler. De skal stå på utstilling på Terningmoen fram til neste VM.
– Heldigvis så har vi jo kalkulert med overvekt på flyet hjem, smiler major Fossmo og
GULLGUTTER: HV-sersjantene Ole Christian Bryhn og Hans Christian Wear med
medaljefangsten. De to rifleskytterne har tydeligvis fått smaken på edelt metall.
løfter den blytunge kassen som inneholder
våpnene.
Strandlek. Vi er tilbake på Copacabana. Det er
siste dagen av lekene og triatlonkonkurransen
er i full gang. De tre norske deltagerne i herreklassen kaver seg gjennom bølgene og løper
oppover stranda, mens de spytter saltvann og river av seg brillene. Bare noen meter unna sitter
brasilianere i skyggen av et palmetre og drikker
kokosmelk med sugerør. De kikker bedagelig på
triatletene som suser forbi med tunga stikkende
ut av munnen. Søkkvåte kaster de seg på sykkelen og pumper av gårde langs stranda. Deretter
venter ti kilometer løping på beina som er
stinne av melkesyre.
I horisonten strekker den store Jesus-statuen
Medaljeoversikt:
n GULL:
Skyting; Hans Kristian Wear 300m
hurtigskyting rifle
Skyting; Ole-Kristian Bryhn 300m
standardskyting rifle
Skyting; Herrer lag 300m stan-
TARZANSVING: Marinefemkjemper Linda Mari Hammersland i hinderbanen. Sammen med Caroline Buunk tok hun sølv i lagkonkurransen.
armene beskyttende ut over Rio. Og kanskje kan
nordmennene i våtdrakt trenge et mirakel. De
konkurrerer i hvert fall mot noen av verdens
beste utøvere, deriblant en fersk verdensrekordholder. Målområdet sitrer av nervøs energi når
førstemann krysser målstreken. Atten minutter
senere kommer Asbjørn Lohne inn som beste
nordmann.
– Dette var rocka! Det var helt kaos med alle
bølgene. Det føltes som å svømme i en vaskemaskin. Det er nok galskapen som frister mange.
Triatlon er en utfordring som får Birken til å
fremstå som et puslete barneskirenn, sier han og
tar seg en slurk sportsdrikk.
– Jeg fikk et spark rett på nesa så brillene ble
lekk. Jeg svelget en god munnfull saltvann og
dardskyting (Bryhn, Wear og Odd
Arne Brekne)
Marine femkamp; Caroline Buunk
n SØLV:
Skyting; Hans Kristian Wear 300m
standardskyting rifle
Skyting; Herrer lag standardskyting rifle (Bryhn, Wear og Brekne)
spydde to ganger i løpet av svømmeturen, legger
Sveinung Voreland til.
Begge to ble håndplukket til å delta av idrettsoffiser på Krigsskolen, Øystein Sylta.
– Jeg tok de med så de kan gi noe tilbake til
Forsvaret senere. De har vært flinke til å dra med
seg andre og skape entusiasme rundt kondisjonsidrett. De får masse motivasjon og nye impulser av å være med her, sier han.
Selv ønsker Voreland å bidra til at flere blir
interessert i trening og fysisk aktivitet.
– Det har vært viktig for meg å veilede andre.
Neste mål blir å finne treningspartnere i
Kirkenes, sier han, og hviler blikket på kokospalmene langs stranda.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Skyting; Kvinner lag rifle Prone
50 m (Christine Lind, Hanne
Skarpodde og Ingrid Stubsjøen)
Militær femkamp; Hinderbanestafett (May Lena Berg Nymoen,
Marita Thorsvik og Hanne
Sandnes)
Marine femkamp; Lag Kvinner
(Buunk og Linda Mari Hammersland)
n BRONSE:
Skyting; Kvinner lag hurtigskyting
pistol 25 m (Marianne Ullvassveen,
Celine Wergeland, Gunrid
Kjellmark)
Skyting; Ole-Kristian Bryhn 300m
hurtigskyting rifle
F SEPTEMBER 2011
65
Samfunnskritisk debattbok
kultur
Ståle Eskeland gir i boken «De mest
alvorlige forbrytelser» en grundig og
omtale oversiktlig analyse av det strafferettslige
ansvar for syv kategorier av forbrytelser,
knyttet til en del av folkeretten som er
sentral for militære disipliner.
Boken vil være nyttig lesing for personer med tilstrekkelig fagkunnskap til å skille mellom god straffe-
rett og fargede innlegg i samfunnsdebatten. Teorien er
god, men treffer ofte dårlig når den anvendes på fakta
fra medieomtalte militære operasjoner. Forfatteren er
sterkt kritisk til statsråder han mener har besluttet
ulovlig maktbruk. Han forfekter riksrettssak mot statsråder for medvirkning til aggresjonsforbrytelse i strid
med Grunnloven, noe som er en kraftig påstand beheftet med mange usikkerheter. Jeg er også kritisk til at
forfatteren bidrar til å spre salt i sårene på våre afghanistanveteraner. Han refererer blant annet til 40
afghanere drept av norske soldater under kapittelet
om krigsforbrytelser. Dette etterlater et feilaktig
inntrykk av at enhver sivil drept i væpnet konflikt er
brudd på krigens folkerett.
Boken faller nok best i smak hos den del av befolkningen som er kritisk til norske myndigheters
Ståle Eskeland
De mest alvorlige
forbrytelser
Cappelen Damm
2011
360 sider
engasjement i dagens konflikter. Den fremstår som
en sterkt samfunnskritisk debattbok forkledd som
en juridisk lærebok. Forfatteren frir til alle som «bør
være opptatt av å fremme idealer om demokrati og
rettsstat i Norge og i verden», men bør vektes mot
andre og mer realistiske idealer.
JACOB THOMAS STAIB
Det finnes mange
bøker om de poliomtale tiske forholdene i
Tyskland under andre verdenskrig og
like mange om krigshandlingene,
bombingen av og kampene om
Berlin i 1945. Det finnes derimot
få opplysninger om hvordan den
sivile bybefolkningen opplevde
krigen. Dette har briten Roger
Moorehouse nå rettet opp med
Berlin i Krig, i en for øvrig meget
god norsk oversettelse. Boken følger de politiske og militære hendelsene og hovedpersonene, og
det kan være en fordel å ha litt
kjennskap til disse. Likevel får leseren et grundig innsyn i problemene som Berlins befolkning måtte overkomme - ikke uten humoristiske og dramatiske innslag.
Boken bygger på en rekke brev,
dagbøker og andre skriftlige kilder og intervjuer av de få gjenlevende som opplevde krigen.
I begynnelsen var det mer trivielle
utfordringer, som mørklegging og
rasjonering, berlinerne måtte
mestre. Senere ble det dødelig
alvor. Titusener av mennesker ble
drept av bomber eller granater,
og den jødiske befolkningen av
nazistene. Dette får leseren et
nært innblikk i. Det er blitt husrent å dokumentere at også den
tyske befolkningen led hardt
under krigen. Boken er fengslende, underholdende og skremmende. De sivile lidelsene kommer tett inn på og kan ikke unngå
å påvirke leseren. Dette er dermed en viktig bok og anbefalt
lesing.
HANS CHRISTIAN HELSETH
Roger
Moorhouse
Berlin i krig
Dinamo forlag
2011
412 sider
66
SEPTEMBER 2011 F
∞
Liv og død i Hitlers
hovedstad
MAZAR E-SHARIF:
Hansen har tilsammen bodd åtte
år i Afghanistan.
Her på handletur
sammen med
datteren Janita.
et smil om munnen. Da jeg våknet morgenen
etter var bandittene borte.
Kulturskolen
I 2001 spilte Dag Ottar Hansen volleyball med Taliban.
I dag kurser han norske offiserer om afghansk kultur.
KULTURSJOKK: Det er ikke uvanlig at to menn leier hverandre i Afghanistan, forklarer Dag Ottar Hansen. Oberst Roar Laugerud tar det hele med godt humør.
– To menn som leier hverandre er et helt vanlig syn på gata i Kabul. Men ikke ta bilder nå, er
dere snill, spøker Dag Ottar Hansen, og tar et
godt tak i hånda til oberst Roar Laugerud.
Latteren bølger gjennom rommet på
Terningmoen hvor 40 offiserer er på kurs for å
lære om afghansk kulturforståelse. Hansen har
bodd åtte år i landet og kan høste av egen erfaring når han underviser norske soldater.
Akkurat nå har han plukket ut en tilfeldig kursdeltager for å demonstrere kulturkollisjon i
praksis.
– Første gang man møter en afghaner, håndhilser man. Andre gang gjør man det på denne måten, sier han, og gir obersten en skikkelig bjørneklem.
Snubletråder. En halv time tidligere sitter vi i en
dyp skinnsofa i befalsmessa.
– Dette er 23. gangen jeg holder kurs for
Forsvaret. Jeg ønsker å lære bort de kulturelle ko-
dene som gjør det mulig å bygge gode relasjoner
med offiserer og lokalbefolkningen. Man må rett
og slett bli litt afghansk i være- og tenkemåte.
Min filosofi er at dersom man vil påvirke et samfunn, må det skje innenfra, forklarer Hansen.
Men det er mange snubletråder når man navigerer den kulturelle labyrinten. Gjennom kurset
får deltagerne derfor en innføring i afghanske
tradisjoner. Alt fra hvordan man spiser en banan
til konfliktløsning.
– Nordmenn er normalt veldig direkte i sin
kommunikasjon. Men Afghanistan er et samfunn hvor æresbegrepet står sentralt. Man skal
aldri irettesette en person foran andre. Man
bringer skam over en afghaner dersom man
kommer med direkte kritikk. Dette kan være en
utfordring for utenlandske mentorer. Det kan
være en god idé å legge fra seg den skandinaviske nøkternheten og heller være litt pompøs. Vær
raus med skryten, oppfordrer Hansen.
Han anbefaler også soldatene lære seg noen
setninger på dari. Selv snakker han språket
flytende etter å hatt Afghanistan som base
gjennom mange år.
Skjebnetid. – Jeg flyttet til Jalalabad i 1995 for å
jobbe med flyktninger. I denne periode opplevde jeg borgerkrigen på nært hold. I en periode
jobbet jeg også sammen med et medisinske team i Øst-Afghanistan. En gang måtte vi overnatte under åpen himmel da bevæpnede menn
slo opp leir like ved oss.
Hans afghanske kollega forklarte at dette var
banditter som var beryktet i området. De kommer og tar oss i natt, var beskjeden.
– Jeg har jo selv bakgrunn fra Forsvaret og
blir ikke skvetten når jeg ser en kalasjnikov.
Men dette var alvorlig. Vi var forsvarsløse og
måtte bare forsone oss med skjebnen. Jeg
tenkte tilbake til søndagsskolen hvor i hadde
lært om Jesus. Nå skal jeg snart få møte ham.
Det blir interessant, tenkte jeg, og sovnet med
«Afghansk» utlending. Dette var bare en av
mange dramatiske episoder Hansen opplevde
i det krigsherjede landet. Hans første natt i
Kabul ble byen utsatt for bombeangrep som
knuste alle vindusrutene i nabolaget. Likevel
understreker han at det går an å leve et normalt
liv i Afghanistan sammen med kone og barn.
– Det handler om å ikke skille seg ut i
mengden. Jeg kunne språket, bodde i et helt
vanlig hus og brukte afghanske klær. De få
gangen jeg ble konfrontert på gaten, kom det
alltid noen og grep inn. Jeg pleier å si at jeg
har 30 millioner livvakter i Afghanistan, forteller han.
Under Taliban var det trygt for utlendinger
å reise rundt. Men som hjelpearbeider måtte
han stadig forholde seg til det religiøst fundamentalistiske styret. Dette kunne medføre
surrealistiske episoder som den gangen han
ble invitert med på badetur av en lokal kommandant. Taliban-soldatene surret av seg flere
meter turban og hoppet ut i elva før de slappet av med cola og vannmelon før kveldsbønnen. En annen gang ble han utfordret til et
slag volleyball mot de skjeggete soldatene.
– Mange var positive til Taliban i begynnelsen. De representerte et alternativ til
anarki og lovløshet. Men befolkningen ble
påtvunget en strengt konservativ pashtunsk
kultur som har et negativt syn på kvinner og
utdanning. De forbød bryllupsfester og musikk og banket opp folk på gaten som hadde
feil hårsveis. Forandringen var særlig merkbar på universitetet i Kabul. I 1995 var det et
yrende liv og 70 prosent av studenten var
jenter. Noen år senere var det noen få som tuslet rundt med turban og skjegg, forteller han.
Stort behov. Etter Talibans fall bodde Hansen
en periode i Mazar e-sharif og hadde kontakt
med norske soldater. Han holdt kurs for norsk
sanitetspersonell i Camp-Nidaros. Responsen
var god, og han ble anbefalt videre i systemet.
Dette var starten på kursvirksomheten i
Forsvaret.
– Jeg håper man kan få opplæringen inn i
mer strukturerte former. I dag finnes det ingen
mal for hva slags og hvor mye opplæring man
skal ha innenfor afghansk kultur. Samtidig ser
jeg et stort behov for slik kunnskap. Jeg har
fått med meg tv-programmet «Norge i Krig»
og ser at det er mange som kunne trengt en
skikkelig opplæring før de drar. Samtidig
opplever jeg et stort engasjement og interesse
blant soldatene, forteller Hansen som blant
annet har kurset OMLT (Operational,
Mentoring and Liaison Team), militærpolitiet
og Hærstaben.
Tilbake på Terningmoen. – Dette kurset er
nyttig også for oss som skal tjenestegjøre andre steder enn Afghanistan. Flere kulturer både i Midtøsten og Afrika har flere likheter med
det afghanske, forteller Roar Laugerud som var
en av deltagerne på kurset.
I slutten av juni overtok han som operasjonssjef MFO i Sinai/Egypt. For bare en liten
stund siden måtte han gjøre noe så unorsk
som å holde en annen mann i hånda. Men
obersten tok det med godt humør. Som tidligere forsvarsattaché i Tyrkia har han nemlig
opplevd det samme tidligere.
– Det går helt greit, smiler han. Men jeg må
innrømme at man blir litt stiv i ryggen første
gang det skjer.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F SEPTEMBER 2011
67
Språktips:
∞
Tema: Kolon og stor eller liten bokstav
FILMSKAPERE:
Jesper Rødseth
og Line Fjærvoll
fikk gode tilbakemeldinger fra
medstudenter, og
nå håper de å få
vist filmen på det
store lerretet.
EKSEMPEL:
Vognføreren sa: Gjør klar til avmarsj! Ordtaket lød: «Det er godt
å være to om å være tre.» De hadde tre valg: å gå til høyre, til
venstre eller å snu. Spørsmålet er: Vil dette bli husket?
Soldater er ikke bare krigere, men også mennesker
med ulike interesser og vidt forskjellig bakgrunn.
Det var utgangspunktet da tidligere soldat i
Telemark bataljon, Jesper Rødseth, som nå studerer ved Høgskolen i Oslo, satte i gang med eksamensfilmen «Musikk, krig og Jesus». I starten
var det utfordrende å selge inn ideén om å lage
en film om kameraten og tidligere kollega
Sigve Digernes, den kristne soldaten som tjenestegjorde i Afghanistan. Medstudentene fryktet det skulle bli propaganda og gi et glansbilde
av Forsvaret, forteller han.
– Jeg var kanskje ikke flink til å selge inn
historien i starten. Men jeg var opptatt av å vise at det er normal ressurssterk ungdom i
Forsvaret etter debatten i fjor som framstilte
det jeg mener var et feil bilde, sier Rødseth
som er regissør av kortfilmen.
– Vi var litt skeptiske og fryktet at det kunne bli en slags «Happy-go-lucky, join the army» type film om Forsvaret. Men etter hvert
som det skred fram så vi at det ble et portrett
Bomskudd
omtale
spill
68
SEPTEMBER 2011 F
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Plattformer:
PC, Playstation 3
og Xbox 360 (testet
på Xbox 360).
Sjanger: Action,
Western.
Anbefalt aldersgrense: 18 år.
The Cartel er et
gammeldags førstepersons skytespill,
og det siste spillet i
en serie på tre – og
godt er det. Et meksikansk narkokartell har bombet hovedkontoret til
DEA, og på grunn av det dårlige
forholdet den amerikanske staten
har til Mexico, er det lite som kan
gjøres.
Som et slags kompromiss hyrer
amerikanerne en sær trio, av mer
eller mindre lovløse utskudd som
settes på det som virker som en
umulig oppgave. Vi følger Kim
Evans, den afroamerikanske FBIdama med kriminelle koblinger,
Eddie Guerra, en rappkjefta latinoamerikaner med gamblingproblemer, og politimannen Ben McCall,
en standard amerikansk idiot med
store skytevåpen og et selvdestruktivt forhold til kvinner.
Sammen skal trioen få has på det
Filmfestival. Nå håper de å kunne selge inn filmen på kortfilmfestivaler. Foreløpig er filmen
kun sett av medstudenter, venner og familie –
samt av et knippe på «youtube». Men det kan
bli endret dersom de lykkes med visning på det
store lerretet.
– Vi har sendt filmen inn til Uppsala
International Short Film Festival så nå får vi
vente og se, sier Fjærvoll.
meksikanske narkomiljøet. Det
skal vise seg å bli en lang, treg og
nervepirrende reise.
Ikke nervepirrende på en god måte, men nervepinnende som i ekstremt plagsomt og frustrerende.
Uten appell eller finesse. Jeg vet
nesten ikke hvor jeg skal begynne i
min lange liste over skuffelser, men
det som virkelig slår meg, er hvor
latterlig uferdig spillet er. Det handler ikke bare om manglende finpuss eller finesse. Men rett og slett
mangel på grunnleggende egenskaper i både styringen av karakteren, våpensystemet og generelt hele spillet. Siktefunksjonen er forvir-
rende og holder ikke mål i forhold
til andre gode skytespill.
Call Of Juarez er rett og slett helt
uten appell eller finesse, så det
eneste som redder spillet fra å ikke
bli tildelt prisen «tidenes største
flopp», er scenene hvor man kan
skyte i «slow motion».
Hvor er logikken? Det som vanligvis
er logisk, mister i tillegg helt sin
mening. Noen ganger dør man av
streifkuler like kjapt som en døgnflue i sin siste time, andre ganger
kan man stå midt i kuleregnet som
en zombie uten å engang blø. Noen
ganger dør man av å krasje med biler, andre ganger ikke. Det virker
som om produsentene ikke helt
klarte å bestemme seg for om de
skulle holde det realistiske eller ei.
Det er ille nok i seg selv at vokabularet til de tre karakterene tilsynelatende også kun består av tre forskjellige innspilte kommentarer,
som for eksempel når McCall sier
«Looks like he rolled snakeeyes on
that one». De andre to lydsporene
er omtrent like kleine som å gjøre
nummer to på BC i felt uten papir.
Som om listen over skuffelsene ikke er lang nok inneholder spillet
også en del «bugs». Jeg måtte flere
ganger skru av spillet for at handlingen skulle fortsette, og det er
virkelig vanskelig å vite om det er
«bugs», eller om spillet generelt
bare ikke fungerer rent produksjonsmessig. Godt at dette er det
siste spillet i serien, for dette spillet
er virkelig et siste åndedrag i en alt
for død historie.
LISA SKAAR NÆSS, er spillanmelder i
F og tidligere journalist i Soldatnytt
hver, men har du i utgangspunktet et annet
morsmål, kan det være ekstra krevende.
– Det viktigste for en
som har innvandrerbakgrunn, er å
beherske
muntlig
norsk
– enten det
er i tjeneste for Forsvaret
eller i det sivile, mener
Noman Mubashir, som
hadde penn som vernepliktsvåpen i Forsvarets
forum for 16 år siden.
– Jeg vet at en del med minoritetsbakgrunn sliter for eksempel med æ-, ø- og å-lyder eller bruk av preposisjon. Særlig å
skille mellom «i» og «på» kan
være vrient. Jeg hørte nylig en
tyrker på tv si: «Jeg leste det på
avisen.» En dame jeg intervjuet,
sa at hun hadde «vondt på hodet».
Noman er født og oppvokst i
Lørenskog, men har foreldre fra
Pakistan. Han peker på at gatespråket i Norge påvirkes av en rekke
språk – i størst grad engelsk, men også av urdu, arabisk, berbisk, punjabi,
persisk og tyrkisk. Han vet at
mange bydeler i Oslo har en stor
andel minoritetsspråklige ungdommer som gjerne blander morsmål og norsk, såkalt kebabnorsk. Han
viser til at blandingsspråk har utviklet seg
over hele verden. Spanglish har oppstått fra
spansk-amerikansk, hinglish er blanding av
hindi og engelsk, og tinglish er thai-engelsk.
– I Norge snakker mange pakistanere «nurdu», en blanding av norsk og urdu,
dessuten har urdu i utgangspunktet mange lånord fra
engelsk på grunn av den
britiske koloniarven, sier
NRK-mannen, og han
trekker frem en
rekke frem-
Språk-quiz på sparket
1 Hva betyr «subtil»?
2 Hva slags språk er berbisk?
3 Hvilket land stammer kebab fra?
4 Henning Mankells politihelt heter Kurt Walander.
Hva betyr å valandere?
5 Hva er en fylking?
SVAR: 1) Spissfindig, underfundig. 2) Afroasiatisk språk, for det
meste blant berbere i Marokko og Algerie. 3) Tyrkia. 4) Gå og drive,
slenge, drive fram og tilbake. 5) En hær oppstilt til slag, eller krets
av mennesker med felles interesser.
Portrett av en soldat
språket
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Tungt tungemål
Norsk språk kan være en utfordring for noen
av Sigve, sier Line Fjærvoll, som har bidratt
som produsent på den drøyt tolv minutter
lange filmen.
– Jeg tror jeg sitter med et inntrykk at det
som kom fram i debatten, er litt mer komplekst enn det bildet som ble skapt av media,
fortsetter hun.
FORKLARING: Stor forbokstav etter kolon når det følger
en oppfordring, et utrop eller et spørsmål. Regelen sier
også: Helsetning eller sitat etter kolon skal begynne med
stor forbokstav. Derimot skal det være liten bokstav når
det som kommer etter kolon, er «mindre» enn en helsetning og har form av eksempler eller lignende.
Oppskriften inneholdt følgende: egg, smør, mel og melk.
medord som er blitt del av det norske språket;
burka, hijab, mulla, moské, id, ramadan og kebab.
– I dag brukes «mulla» om svært religiøse
mennesker eller verdikonservative personer,
for eksempel «Mulla Høybråten». I utgangspunktet var det jo Krekar som gjorde ordet
mulla allment kjent på grunn av medieomtale.
Løsrevet fra forklaringen om blandingsspråk
har Noman en egen oppfatning av språket i
Forsvaret.
– For meg, som vernepliktig journalist i
Forsvarets forum på 1990-tallet,
fortonte det militære
språket seg som formelt
og konservativt. Det som
sitter igjen av inntrykk, er
at offisersspråket var vanskelig å gjengi i intervjuform, forteller han.
Da han ble tatt inn i redaksjonen og utstyrt med
penn og blokk, var det
ingen spor av innvandrerbakgrunn i formuleringene. Problemet,
som flere journalister
enn han slet med, var
at de uniformskledte
gjerne ville ha et ord
med i laget før artikler
skulle trykkes.
– Alle som ble intervjuet, hadde rett til å
kontrollere sitatene.
Enkelte ønsket endringer.
Det utløste diskusjoner i
hvilken grad de skulle få
diktere oss det som skulle
stå på trykk, eller om vi som
journalister skulle få friheten
til å forme setningene selv. Jeg
syntes nemlig at det konservative språket ikke var levende nok.
Dette fant jeg ganske vanskelig til
tider.
JAHN RØNNE [email protected]
Ordkilden
kase`rne m1 (fra fr, av lat. quaterna 'fire om gangen', opph
om lite hus til vaktposter) 1 innkvarteringshus for soldater
2 nå sj: leiegård med mange småleiligheter leiek-
F SEPTEMBER 2011
69
miks
∞
Endelig ny spisemesse Endelig skal Garnisonen i Sør-Varanger få
skikkelig spisesal. Til nå har spisemessa ligget i kjelleren på ei
kaserne, men i begynnelsen av november skal nybygget tas i bruk.
– Jeg tror vi har hatt ei av de dårligste messene i hele landet, og
vi har heller ikke hatt særlig god mat. Ventilasjonen har også vært
dårlig. Men nå gleder soldatene seg til noe nytt og bedre, fastslår
Baha Shamohammad, som er avdelingstillitsvalgt på GSV.
Nymessa åpnes i november. Bygget har kostet 70 millioner kroner, i tillegg kommer helt nytt inventar.
– Den har 250 spiseplasser. Den gamle messa i kjelleren av
kaserne Svanvik skal rives når også ny kaserne er på plass, forteller prosjektleder i Forsvarsbygg, Knut Breivik.
∞
NYMESSA: Avdelingstillitsvalgt Baha
Shamohammad. Foto: TORBJØRN LØVLAND
Utholdne fotsoldater. Kompani C fra Andre bataljon på Skjold tok utfordringa om å være best på fot:
Hele kompaniet fullførte enten hel- eller halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø helga
etter St. Hans.
– Bataljonen fikk i vinter et verdigrunnlag som
sier at vi skal være best på fot, vi er jo de eneste
ekte infanteristene i Hæren. Vårt kompani tok
utfordringa med å gjennomføre maraton i Tromsø,
mens kp B valgte seg Nijmegenmarsjen i Nederland, sier kompanisjef Øyvind Halvorsen, som brukte 3 timer og 52 minutter på de 42 kilometrene.
Av resultatene er imidlertid tida til befalselev Oda
Kristoffersen mer verd å framheve. Med tida 3,28
ble hun nummer tre. I herreklassen ble bestemann
korporal Joakim Sandvold på 77. plass med tiden
3,25.
Fullførte gjorde også alle 76 soldater og befal
som reiste ned til Nijmegen for å gå 162 km på flat
asfalt. Kp B har drevet marsjtrening hver fredag og
lært forebyggende teiping av bein, så det bidro til
at alle kom vel i mål. Feiringa ble imidlertid dempet da det etter hvert fløt inn informasjon om ter- LØPEKLARE: Hæren var godt representert
rorangrepet i Oslo samme dag. (tl)
ved Nijmegen-marsjen. Foto: JENS MARIUS MADSEN
?
Bart mot kreft!
– La barten gro, og still på startstreken
i Oslo maraton, er oppfordringen fra
Yngvar Andersen til ansatte i Forsvaret.
Den personlige treneren kjent
fra tv-programmet «Puls» fronter
en egen bartekampanje på vegne
av norsk prostatakreftforening.
Målet er å skape oppmerksomhet
rundt kreftformen som er den vanligste blant norske menn. Hvert år
blir rundt 4400 personer diagnostisert med denne typen, forteller Ulf
Lunde i Prostatakreftforeningen.
Derfor håper han så mange som
mulig stiller med bart under Oslo
Maraton. I år har dessuten ansatte i
forsvaret muligheten til å få godkjent befalstesten dersom de
gjennomfører en tre km lang løype.
∞
HERRE MED BART: Selv synes jeg det ser tøft ut, smiler Yngvar
Andersen. Ikledd en løsbart ønsker han å skape oppmerksomhet
om prostatakreft i forbindelse med Oslo Maraton.
– Dette burde være flott mulighet
for alle i Forsvaret. I stedet for å
løpe den samme gamle leirrunden
kan man bli heiet fram gjennom
Oslo sentrum den 24. september,
lokker Markeds- og kommunikasjonssjef, Jostein Røraas.
Den tidligere offiseren håper så
mange som mulig samtidig stiller
med bart på overleppa for å synliggjøre kampen mot prostatakreft.
Og selvfølgelig er soldatene også
På hvilken side
kan du lese om
flytrekamp?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
velkomne til å løpe de lengre distansene.
– Nesten hvert år er det noen
avdelinger som stiller i marsjstøvler og uniform. Det står det respekt
av, sier Røraas som kan melde om
rekordstor deltagelse og foreløpig
12 000 påmeldte.
Yngve Andersen håper i hvert fall
å se mye skjeggvekst i årets utgave
av Oslo maraton.
– Mosjon er viktig for å forebygge
ulike kreftformer. Det fine med
bart er dessuten at det ikke går ut
over farten når man løper, sier han
med den karakteristiske sognedialekten.
Både løsbart og egenprodusert er
lov. Men selv må nok Andersen
nøye seg med førstnevnte.
– Jeg synes egentlig det er veldig
tøft med bart. Dessverre er ikke
kona mi helt enig. Så jeg prøver
meg stadig vekk, men har fortsatt
ikke kommet i mål, sier han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Svarfrist:
16. september.
Vi trekker ut en
vinner som får
tilsendt 15 Flaxlodd.
∞
HINDER-OPPTUR: Marte Brenna Gabrielsen og de andre jentene i Gol IL kom rett fra tap i kvartfinalen i B-sluttspillet til
Forsvarets hinderbane. De fikk tiden 4:01. Vinneren er ennå ikke kåret.
Krabbekampen
Marte Brenna Gabrielsen har byttet ut fotballdrakten med
en litt for stor feltjakke. Målet: å vinne 10 000 kroner.
PONDUS
Seks jenter fra Gol krabber i sand, balanserer på påler og klatrer gjennom bildekk. Så
skal de legge puslespill. Og til slutt må de
bære ei båre. Alt går på tid. Jentene er med i
konkurransen om å vinne 10 000 kroner til
fotballaget. Den improviserte hinderbanen er
et av Forsvarets aktivitetstilbud under årets
Norway Cup.
Forsvar og klær. – Dette var gøy, sier jentene
selv.
– Det vanskeligste var puslespillet, sier
Birgith Bakko (15).
– Brikkene ble så like, sier Kaja Tveito
Olsen (16).
– Og så går det på tid. Du har press på deg,
sier Ida Sortebråten (15).
Om Forsvaret vet de lite.
– Jeg synes de har kule drakter, sier Bakko.
70
SEPTEMBER 2011 F
Løsning i nr. 7/8:
Side 32.
Vinner av
Flax-lodd:
Gabriel Sjur,
Hønefoss
– Jeg synes de var tunge og ekle, sier
Gabrielsen (16).
– Men de var digge å ha på seg når vi krabba
i sanden, sier Anja Catrine Venås (16).
Helt fremmede for å søke seg til Forsvaret
en gang i fremtiden er de ikke.
– Trener ikke folk i Forsvaret hver dag da?
Ekte soldater. – Det er mange som lurer på
hvorfor vi er her, sier Magnus Fure fra HVungdommen. Ved siden av hinderbanen er
det reist en utdanningsstand. På den andre
siden av standen sparker en guttegjeng fotballer mot hjelmer som henger på påler.
Premier: t-skjorter, kamuflasjebøffer og fotballer med Forsvaret på. Det er Heimevernet –
HV-02 og HV-ungdommen – som har ansvaret for aktivitetene til Forsvaret på Norway
Cup. I tillegg har Garden egen stand.
– Flere jenter spør om det er fysisk hardt å
være i Forsvaret. Og så er det noen som studerer bygg og anlegg eller elektro som lurer på om
de kan få brukt utdanningen sin her, sier Fure.
– I tillegg er det en del som spør om vi er
ekte soldater.
– Hva skulle dere ellers vært?
– Si det. Men jeg tror det bildet mange har
av norske soldater er soldater som er i
Afghanistan.
Barn og konflikt. – Mange er ikke vant til å
se soldater. Derfor har de heller ikke noe
bilde av hva Forsvaret er, sier kaptein Rene
Normann Skistad.
Rekrutterings- og opptaksoffiseren er godt
fornøyd med uka på Norway Cup. Han mener
det er viktig å være til stede. Selv om de
egentlig ikke er der for å rekruttere.
– Vi skal skape dialog og svare på spørsmål.
Det er mange barn her. I tillegg deltar lag fra
land som er eller har vært i væpnet konflikt.
De har kanskje et annet forhold til folk i uniform. Derfor viser vi ikke frem våpen. Vi driver først og fremst aktiviteter. Og jo flere aktiviteter, jo bedre.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F SEPTEMBER 2011
71
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Elfrid Blomdal, Tysse
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet FEIRE som skal bli til ordet HAVNE
Bildet sist
gang var
ullsokk.
Vinner av
15 Flax-lodd:
Michael
Bokn, Tau
Hvilke fylker grenser Oslo til?
Flåklypa er en bygd i Norge (ikke
bare en fantasibygd). I hvilken
kommune ligger denne bygda?
Litteratur
Forsvaret
I hvilke bøker finner vi rollefiguren
Robert Langdon som hovedperson?
Koranen består av 114 kapitler. Hva er
et annet ord for kapittel som benyttes i
forbindelse med muslimenes hellige
bok?
Hvilken stilling innehar
generalmajor Robert Mood?
Etter en ny pågående runde
med opphugging og smelting
av AG-3, om lag hvor mange
har Forsvaret igjen av det
gamle våpenet?
Sport
Diego Maradonas svigersønn fikk en
god debut i Premier League nylig.
Hva heter fotballspilleren?
Hvilke utøvere fikk kongepokal under
NM i friidrett i august?
Finalen
Hva står forkortelsen AUF for?
Hva heter ungdomsorganisasjonen i SV?
SVAR
hodebry
premienøtta
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
dette?
Geografi
Hvem spiller hovedrollen i den norske
filmen Kong Curling?
Han er 168 cm høy, kunsttyv og vellykket i sin jobb. Hvilken filmfigur er dette?
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. september.
hva er
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Atle
Antonsen. 2 stjerner: Roger Brown, i
Hodejegerne.
Litteratur: 1 stjerne: Engler og demoner, Da Vinci-koden og Det tapte symbol. 2 stjerner: Sura.
Sport 1 stjerne: Sergio Agüero. 2 stjerner: Andreas Thorkildsen og Mona
Holm.
Geografi: 1 stjerne: Akershus, Buskerud
og Oppland. 2 stjerner: Lom.
Forsvaret: 1 stjerne: Sjef for Forsvarets
veterantjenester/Veteraninspektør. 2
stjerner: Ca 50.000.
Finalen: 3 stjerner: Arbeidernes
Ungdomsfylking. 3 stjerner: Sosialistisk
Ungdom (SU).
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 16. september.
Hvem sa: Virkelig visdom er å vite hva
en ikke vet.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 16. september.
Løsning i nr. 7/8: «Tatt av vinden».
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Geir Overskeid, Oslo
finn
fem feil
Løsningssetningene
i kryssord nummer 7/8 var:
«Sivilt ansatte får trening
i nærkamp»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Lisa Bredesen, Hobøl
2. premie (10 Flax-lodd)
Bjørnar Nilsen, Loddefjord
3. premie (5 Flax-lodd)
Randi Gustavsen, Bodø
VINN
FLAXLODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil
ved bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected] eller på
postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan
vinne 15 Flax-lodd.
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
16. september. Lykke til!
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Svarfrist: 16. september.
72
ADRESSE:
NAVN:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Madeleine Richardsen, Fredrikstad
SEPTEMBER 2011 F
Arkivfoto: TOR ERIK H. MATHIESEN
F SEPTEMBER 2011
73
annonser
SJØ
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
HÆR
76 Pansersystemet
78 Virtuell kamptrening
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
SJØ
Foto: JON VAAG EIKELAND
STYRKEPRØVEN
LUFT
84 Trener mot veibomber
86 Luftlegene
Rundt 200 møtte for å prøve seg, men bare et knippe kommer
gjennom prøvelsene de blir utsatt for i opptaket til Marinejegerog Kystjegerkommandoen. 80
her & nå
HÆR
79
82 Nye fregattsjefer
83 Kommentar: Minevåpenet og Nato
HV
HV
88 Sammen er vi sterkest
90 22. juli-beredskapen
91 Kommentar:
Fleksibel og slagkraftig
«Balkan, Afghanistan, Libya og nye
konflikter i verden har vist at norske
soldater må regne med å bli brukt»
PER SVERRE OPEDAL
Generalmajor
FLO
FLO
92 Nytt og moderne
93 Kommentar:
Operasjonen over Libya
FOH
«Stoltheten og takknemligheten fordi
Forsvaret setter pris på den innsatsen
jeg har gjort, er en uvurderlig følelse»
CHRISTIAN BERLINGER
Hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Luftforsvaret
74
SEPTEMBER 2011 F
FOH
her & nå
LUFT
87
94 CSI Meymaneh
95 Kommentar:
Innsatsforsvaret i praksis
INI
96 Først inn, sist ut
97 Kommentar: Blant de beste
F SEPTEMBER 2011
75
∞
∞
∞
∞
Innrykkssesong
– Ingen fremtid uten simulator
∞
∞
∞
∞
En frisk start
Panserbataljonen
5 eskadroner og en bataljonsstab:
■ Kavalerieskadron 1
■ Stridsvogneskadron 2
■ Stormeskadron 3
■ Stormeskadron 4
■ Kampstøtteeskadron 6
■ Tilholdssted i Setermoen leir, bruker
øvingsområdene/skytefeltene i Setermoen,
Blåtind og Mauken og i Østerdalen garnison.
■ Hyppige treningsperioder med bruk av
avanserte simulatorsystemer i Rena leir
under utdanningen.
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
Pansersystemet
LEOPARD 2: Panserbataljonen bruker Hærens hovedkampsystem, som gir god støtte til egne soldater på bakken. Stridsvognen oppdateres med avanserte sensorer og optikk som gir presis ildstøtte på lange hold, både i lyse og mørke. Foto: ADRIAN LOMBARDO
Stridsvogner oppgraderes, og ny type ammunisjon kommer.
Ved årsskiftet reiser nye soldater til Afghanistan.
Panserbataljonen er først og
fremst et sterkt, pansret samvirkesystem i Hæren. Et system fordi
Panserbataljonen som avdeling
sjelden trener eller opererer alene.
Avdelingen har et gjensidig avhengighetsforhold til sine samvirkepartnere fra Artilleribataljonen,
Ingeniørbataljonen, Sanitetsbataljonen og Combat Service
Support-bataljonen, som del av
Brigade Nord.
– Det vi gjør, gjør vi derfor aldri
alene, sier sjef for Panserbataljonen,
oberstløytnant Terje Hanssen.
Han legger til at under årets
vinterøvelse hadde de også et meget
godt samarbeid med Etterretningsbataljonen.
76
SEPTEMBER 2011 F
Miljø for læring. En av de viktigste
oppgavene Panserbataljonen har er
å skape et best mulig miljø for
læring. En slik samvirkekultur er et
resultat av erfaringen man har gjort
seg i en avdeling som neste år blir
25 år.
– Effekten i et inkluderende samvirkemiljø har blitt forsterket ved at
vi har bidratt kontinuerlig med
avdelinger, befal og dragoner i operasjoner i utlandet gjennom mange
år, både til Balkan og Afghanistan.
Vi er vant til å samarbeide med
andre for å nå felles mål, uavhengig
av avdeling, nasjonalitet eller kulturbakgrunn, sier bataljonssjefen.
Kampavdelingen. – Vi har valgt en
profesjon der det stilles krav til oss.
SERIE:
Vi tar for oss
systemene i
Brigade Nord.
I F7/8: HRF – De
hurtige reaksjonsstyrkene.
Denne gang:
Panserbataljonen
Det er vi tydelige på ovenfor våre dragoner, våre befalselever og de som jobber i avdelingen. For meg som sjef er
det et klart skille mellom det å løse
oppdrag for å utdanne befal og dragoner i førstegangstjeneste, sammenlignet med å løse skarpe oppdrag, enten
nasjonalt eller internasjonalt. I en utdanningssituasjon, som Panserbataljon,
er det ingenting som er verdt å dø for. I
et skarpt oppdrag, hjemme eller ute,
må du derimot forstå at det å ofre livet,
kan være nødvendig. Gjennom utdanningen vår legger vi derfor grunnlaget
for å akseptere at vi i ytterste konsekvens, som soldater i Panserbataljonen,
må ta andres liv og risikere vårt eget liv,
presiserer oberstløytnant Hanssen.
Panserbataljonen har som kampavdeling stridsvogn Leopard 2, Hærens
hovedkampsystem. De trener målrettet
for å kunne bruke denne kapasiteten
der det måtte være behov for den,
nasjonalt eller internasjonalt. Første
steg på oppgradering har nå startet.
Leopard 2 får kraftigere motor og
klargjøres for et moderne Battlefield
Management System.
Mer presist. – Vi får også en ny type
ammunisjon. Sammen med svært
avanserte sensorer og optikk gir dette
en presis ildstøtte på langt hold, både
i lys og mørke. Det gir særdeles god
støtte til egne soldater på bakken,
enten ved direkte ildstøtte eller kun
ved observasjon. I tillegg gir ekstrem
presisjon sterkt redusert risiko for
sivile tap, samtidig som vognen gir
god beskyttelse for besetningen
ombord.
Kompetansen man tilegner seg som
del av et stridsvognsmiljø er særdeles
anvendbart også i andre miljøer og
med bruk av andre kjøretøyer. Dette
er noe deltagelse i operasjoner i
Afghanistan har vist.
– Vår egen kampstøtteeskadron,
med kommandoplasstropp, pansret
sanitetstropp, stridstrentropp og
bombekastertropp gjør det mulig for
bataljonen å kunne slåss over lengre
tid, og synliggjør på en god måte at vi
er en kampavdeling. I et tett samarbeid med CSS-bataljonen gir den nødvendig støtte og etterforsyning til
samtlige som er del av samvirkesystemet under trening og operasjoner.
– En av de største fordelene med
bataljonen er at vi tidlig begynner å
trene på sammensetning av ulike
stridsgrupper. Disse avdelingene blir
etter hvert svært fleksible og kan
gradvis løse oppdrag i hele konfliktspektret. Derfor er det riktig å si at vi
som avdeling alltid er klar for å løse
oppdrag, men oppdraget må selvsagt
tilpasses det treningsnivået vi til
enhver tid befinner oss på, fortsetter
Hanssen.
En avdeling i utvikling. I Panserbataljonen finnner vi også Kavalerieskadronen. Den har en blanding av
stormpanservogner, skarpskyttere,
«VI HAR VALGT
EN PROFESJON
DER DET STILLES
KRAV TIL OSS»
TERJE HANSSEN, SJEF
PANSERBATALJONEN
fotpatruljer og svært avansert teknologi. Avdelingen har operatører på MUAS
(Mini Unmanned Aerial Systems). Den
bidrar betydelig i Afghanistan, og har
nå avgitt en Combat Support-tropp som
reiser til Afghanistan ved årsskiftet.
Fra sommeren 2011 ansetter
Panserbataljonen grenaderer. På sikt vil
disse profesjonelle soldatene gi økt operativ evne i avdelingen, spesielt ved at
det er vognførere og skyttere på kampkjøretøyene som ansettes. Den kostbare
utdanningen vil da komme til nytte
også etter fullført førstegangstjeneste. I
tillegg blir den enkelte grenader enda
dyktigere innen sitt fagfelt. Det vil også
bidra til økt sikkerhet under utdanning
og trening. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presse- og
informasjonsoffiser i Hærens
kommunikasjonsavdeling
F SEPTEMBER 2011
77
nyttig fra
Hæren
rer major Roy Tore Ottesen,
Garden i beredskap. Hans
stabssjef i HMKG og fungeMajestet Kongens Garde
rende gardesjef 22.-25. juli.
(HMKG) bidro i sikringsarbeiHMKG stod under operativ
det etter angrepet 22. juli.
kommando av Forsvarets
– Det ble først slått alarm
operative hovedkvarter. Det
av vaktkommandør på
ble etablert liaison mot Oslo
Slottet. Vaktkompaniet sendPolitidistrikt. Garden overtok
te umiddelbart en forsterkFoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
sikkerheten for Regjeringsningsstyrke til Slottet. Det ble
kvartalet, Utenriksdepartementet og
etablert sperringer med egne kjøretøy i
Miljøverndepartementet fra lørdag morgen til
Slottsbakken.
mandag kveld. Garden har fått gode tilbakeDet ble i tillegg sendt forsterkningsstyrker til
meldinger på nærværet i Oslo.
Skaugum, Bygdøy og Akershus festning, forkla-
Arkivfoto: FRM
Slutt for Leopard 1. 21. september arrangerer
Hærens våpenskole markering av endelig utfasing
av stridsvogn Leopard 1 fra norske oppsetninger.
Markeringen gjennomføres med skarpskyting i
Regionfelt Østlandet. Publikum har anledning til å
overvære skarpskytingen. De første Leopardene
ankom Norge våren 1969. Etter anskaffelsen av
Leopard 2 ble utfasing av Leopard 1 besluttet. De
senere år har Hæren bare operert én tropp
Leopard 1A5. Den aller siste stridsvogntroppen
med Leopard 1 ble dimittert i juni og med det
stridsvogn Leopard 1 for siste gang etter 42 års
tjeneste. Les mer på Internett.
her & nå
HÆR
Det er fortsatt oppslutning om førstegangstjenesten, men vi må endre
innholdet for å møte morgendagens
utfordringer, skriver Per Sverre Opedal.
En frisk start
Innrykkssesong
Hærens taktiske
treningssenter
Flere tusen norske ungdommer møtte til førstegangstjeneste denne sommeren.
Garnisonen i Sør-Varanger var
tidlig ute med innrykk i juli.
■ Hærens taktiske treningssenter
hovedoppgave er utdanning og trening. Til dette brukes avanserte
simulatorsystemer, reelle kjøretøyer og våpensystemer.
Kampeskadronen er en del av HTTS
og brukes som øvingsmotstander
for egne og internasjonale styrker.
Registrering, måling av høyde, vekt
og syn, samt samtale med lege er blant
postene alle er gjennom.
– Innkallingen kan virke stressende for
enkelte. Det er mye praktisk informasjon, samtidig er folk spente og nervøse.
De hjemme skal vite at deres blir godt
ivaretatt, sier Are Samuelsen, innrykksansvarlig Brigade Nord.
– De vernepliktige utgjør ryggraden.
GSV-sjef oberstløytnant Jan Østbø forklarer at den menneskelige kapitalen er
viktigst. De som møter til førstegangstjeneste i dag, vil om seks måneder være
GSVs operative avdeling. De blir blant
annet grensejegere, som opererer
mellom Norge og Russland, med begrenset politimyndighet i temperaturer ned
mot 40 kuldegrader.
– Der er de alene uten befal, selv
patruljeføreren er vernepliktig. Det er et
stort ansvar og krever utdannelse. Men
ikke minst at mannskapene er motivert,
reflektert og har en viss fysisk yteevne.
Til gjengjeld får de en spennende og
utfordrende førstegangstjeneste, sier
Østbø.
Hærens våpenskole
SIMULATOR: På Hærens taktiske treningssenter på Rena
trener avdelinger risikofritt
på komplekse operasjoner.
I tillegg er det kosteffektivt.
Foto: STEPHEN OLSEN
– Ingen fremtid uten simulator
Hærens taktiske treningssenter gir en unik mulighet
for virtuell virkelighetsnær
trening.
– Hærens taktiske treningssenter er en dia-
REKRUTTER: Flere tusen
∞ NYE
norske ungdommer møtte til
førstegangstjeneste i sommer.
Foto: STEPHEN OLSEN
78
SEPTEMBER 2011 F
■ Manøverskolen
■ Artilleriskolen
■ Ingeniørskolen med FABCS
■ E&O-skolen
■ Sambandsskolen
■ Sanitetsskolen
■ Hærens skole for taktikk og
operasjoner
■ Hærens taktiske treningssenter
■ Forsvarets vinterskole
mant i Hæren. Det gir en unik mulighet til å
trene personell, staber og avdelinger, i et meget
realistisk treningsmiljø ved hjelp av simuleringer, sier sjef for Hærens våpenskole, brigader Tor
E. Sæther.
Hærens våpenskolemiljø, med blant annet
Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) gir
unike treningsmuligheter for personell i
Forsvaret.
– Simulatortreningen er veldig bra for grunnleggende trening, prosedyretrening og system-
forståelse. Med simulatorer kan avdelinger trene
risikofritt på komplekse operasjoner og i tillegg
er det ypperlig for mengdetrening fordi det er
svært kosteffektivt. Det unike med simulatortrening er at man kan nå et høyt ferdighetsnivå,
samtidig som driftsutgifter reduseres og miljøet
spares, sier sjef for HTTS, oberstløytnant Sven
Harald Halvorsen.
– Utviklingen innenfor simulatorer er enorm.
Det er den kommersielle spillindustrien som
står bak mye av utviklingen, som gjør at mulighetene og virkelighetsopplevelsen blir bedre, og
det er viktig for brukeren, sier Halvorsen.
Simulatortrening er et supplement til skarp
trening, men på grunn av driftsutgifter er det i
fremtiden ingen vei utenom simulatortrening,
for å holde et høyt ferdighetsnivå.
– Hæren trenger i fremtiden flere og bedre
simulatorsystemer. Simulatorer koster også
penger, men det er en helt nødvendig og frem-
tidsrettet investering, sier Halvorsen.
– Mange i Hæren utnytter HTTS
meget bra og de får et godt utbytte,
men kapasiteten er ikke fult utnyttet.
Vi ønsker at flere avdelinger utnytter
det HTTS kan tilby, sier Sæther.
Styrker Forsvaret. Hærens våpenskole (HVS) er Hærens kompetanseog utviklingsmiljø og bidrar til å øke
Hærens operative evne. Derfor har
HVS selv ingen egenverdi, men har
som mål å være best på alle fagfelt og
bidra til at andre blir gode.
Som følge av den siste omstillingen
i Forsvaret har HVS gjennomgått
endringer som samler nærliggende
fagmiljøer enda mer, slik det er vanlig
i mange andre NATO-land:
ABC-faget har alltid vært en del av
ingeniørvåpenet, derfor har For-
svarets ABC-skole nå blitt lagt under
Ingeniørskolen i HVS. Samtidig er
den tidligere logistikkseksjonen ved
HVS blitt lagt under Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) på Sessvollmoen. En
samarbeidsavtale mellom FKL og
HVS gjør at samarbeidet med fagavdeling logistikk/ FKL fortsetter slik
som tidligere. Personellet vil fortsatt
være lokalisert på Rena for å utnytte
synergien. ■
Skribenten
THOR HÅKON BREDESEN
er fotolærling i Hærens
kommunikasjonsavdeling
I disse dager strømmer tusenvis av nye rekrutter inn i
Hærens garnisoner. Det er en spennende tid for Hæren og
selvfølgelig for rekruttene. På få timer endres livet fra en sivil
ungdomstid til en ny militær virkelighet. Det meste er nytt:
uniform, våpen, språk, ordrer. Nye relasjoner og ny kunnskap.
Det er en frisk start på høsten. Innrykket er selve symbolet på
verneplikten. I årets innbyggerundersøkelse ble det norske
folk spurt om deres syn på verneplikten, og den står sterkt. 76
prosent av det norske folk er for å beholde verneplikten som
institusjon. Det bør være et signal om at folket mener ordningen er sentral i Norges evne til å forsvare seg.
Likevel mener bare 39 prosent at vernepliktsordningen bør
være som den er. Min tolkning av det, er at mange mener at
vi bør endre innholdet i verneplikten. Derfor er det viktig at
vi tør å diskutere om vi kan finne bedre måter å gjennomføre
ordningen på. For eksempel ved å differensiere lengden på
førstegangstjenesten for de som ønsker å satse videre i
Forsvaret i forhold til de som ikke ønsker det.
«ØKT SPESIALISERING BÅDE
FOR SOLDATER
OG BEFAL ER
UUNNGÅELIG»
Soldatprofesjonen har forandret seg
betydelig i takt med at Norge har fått et
innsatsforsvar. Balkan, Afghanistan,
Libya og nye konflikter i verden har
vist at norske soldater må regne med å
bli brukt. Det betyr at de som avtjener
verneplikten må reflektere nøye rundt
sitt profesjonsvalg. Det betyr også at
kravet til kompetanse blant soldater og
befal har økt betydelig. Da er det viktig at vi også sørger for at
førstegangstjenesten utvikler seg i takt med disse endringene.
Økt spesialisering både for soldater og befal er uunngåelig.
Et annet trekk ved årets innrykk, er at vi nå er oppe i 13,8
prosent kvinneandel i Hæren. Jentene betyr et større mangfold i Forsvaret som vil gjøre oss bedre rustet til å møte sikkerhetspolitiske utfordringer. Videre er vi avhengige av at de
beste blant de unge velger å komme til oss. Skal dette lykkes,
er det avgjørende å fremstå som en moderne og attraktiv
arbeidsgiver for jentene, og at vi evner å nyttiggjøre oss kompetansen og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen.
Der har vi alle et ansvar for at jentene skal føle seg velkommen.
Alle gode krefter jobber nå for at rekruttene skal få en god
opplevelse av Hæren. Dette øker sannsynligheten for at
mange vil ønske en videre karriere i vår organisasjon. Til
rekruttene vil jeg si at dere er viktige for Hæren. Dere er fremtiden, og jeg ønsker dere velkommen til oss.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F SEPTEMBER 2011
79
Nye sjefer på fregatt
∞
∞
∞
∞ ∞
∞
∞
∞
Sjøforsvarets sommerturné
∞
∞
Minevåpenet med Nato-fokus
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
STYRKEPRØVEN
Færre søker Marinejeger- og Kystjegerkommandoen, men de er bedre kvalifisert.
DRØMMEN: I sommer møtte om lag 200 søkere på Madla for å forfølge drømmen om en karriere i Marinejeger- eller Kystjegerkommandoen. Foto: JON VAAG EIKELAND
Stort frafall. Målet med den første
uken på Madla er å sile ut uegnede
kandidater. Søkerne må gjennom en
grundig helsesjekk og en rekke fysiske
tester. Allerede her er det mange som
ryker ut.
– Det er alltid noen som ikke har forberedt seg godt nok. Det hjelper ikke å
klare opptakskravene på en god dag.
Man må klare dem når det gjelder,
understreker kapteinløytnant Arild
Lyche, som leder kystjegernes grunnutdanning.
80
SEPTEMBER 2011 F
«DET HJELPER IKKE Å KLARE OPPTAKSKRAVENE
PÅ EN GOD DAG. MAN MÅ KLARE DEM NÅR DET
GJELDER» KAPTEINLØYTNANT ARILD LYCHE
nede kandidater funnet veien til Madla.
Samarbeidet sparer treningssenteret for
mye arbeid, samtidig som de får anledning til en tettere oppfølging av de
fremmøtte.
Kandidatene som er fysisk skikket,
må gjennom en motivasjonsprøve for
å få fortsette utdanningen i NordNorge. For årets kystjegerkandidater
bestod denne prøven av seks timers
blodslit på Orrestranden utenfor
Stavanger.
– De som gir seg her, har det vi kaller
vondt i viljen, sier Lyche og fortsetter:
– Er det en ting vi ikke kan gjøre noe
med, så er det kandidatenes egenmotivasjon.
Moore og Lyche rapporterer om
færre, men bedre kvalifiserte søkere de
siste to årene. Etter at Vernepliktsverket ble involvert i den innledende
søknadsbehandlingen, har færre ueg-
Trenger spesialbåtoperatører.
Instruktørene forteller at en av de største utfordringene er å få kandidatene til
å forstå at de ikke konkurrerer mot
hverandre, men mot seg selv. Denne
tankegangen skiller seg fra andre opptak, som for eksempel sommerens
Felles opptak og seleksjon (FOS), der
deltakerne konkurrerer om et begrenset antall plasser.
Det er nivå, og ikke antall, som setter
grensene for hvor mange som får fullføre utdanningsløpet, noe som bidrar til å
styrke samarbeidet og lagfølelsen kandidatene imellom.
– Vi har til gode å utdanne flere operatører enn det vi har bruk for, forteller
Moore, og legger ikke skjul på at han
ønsker seg enda flere kvalifiserte
søkere. Spesielt til Marinejegerkommandoens spesialbåttjeneste.
Årets søkertall indikerer at det er
relativt få som er kjent med hva spesialbåttjenesten går ut på. Forhåpentlig
vil flere prøve seg som spesialbåtoperatører til neste år.
Moore kan lokke med følgende:
– Opptaket til spesialbåttjenesten er
mindre fysisk krevende enn opptaket
for å bli marinejeger. Like fullt er det
en spesialstyrke, og vi legger listen deretter.
Ressurskrevende. – Utdanningen av
nye operatører er en ressurskrevende
prosess. Ved at vi tar oss av grunnutdanningen, får avdelingssjefene mer
tid til å fokusere på operative oppgaver
og videregående styrkeproduksjon, forteller sjefen for treningssenteret, kom-
Foto: CHRISTIAN JOHANNESSEN
– Vi legger ikke skjul på at opptaket
er beinhardt, sier orlogskaptein Sergei
Moore, som leder grunnutdanningen
av maritime spesialstyrker.
Han er en av om lag 40 ansatte ved
treningssenteret til Marinens jegervåpen, som har ansvaret for grunnleggende styrkeproduksjonen til de operative avdelingene i våpenet.
KREVENDE: På Madla siler treningssenteret til Marinens jagervåpen ut de som de vil ha med seg videre. Kommandørkaptein
Helge A. Andreassen er sjef for treningssenteret.
mandørkaptein Helge A. Andreassen.
Foruten treningssenteret består
Marinens jegervåpen av fire avdelinger: Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen, Minedykker-
kommandoen og Taktisk båtskvadron.
Slik har det vært siden 1. januar 2006,
da de «grønne» miljøene i Sjøforsvaret
og Marinejegerkommandoen ble samlet under ett våpen.
Mens Minedykkerkommandoen og
Taktisk båtskvadron kjører egne opptak, har Marinejegerkommandoen og
Kystjegerkommandoen valgt å samkjøre den første opptaksuken på Madla.
– Vi i Kystjegerkommandoen er for
lillebror å regne når det gjelder denne
typen opptak og seleksjon og har mye å
lære av spesialstyrkene, avslutter
Lyche. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret
F SEPTEMBER 2011
81
Familiedag på Haakonsvern. For fjerde år på rad år gjennomfører Haakonsvern orlogsstasjon familiedag for de ansatte med familier, 11. september klokka
1200-1600. Arrangementet er lagt opp
med et variert program for både barn og
voksne. Det vil blant annet bli omvisning
på ulike fartøyer, det nye treningsanlegget, stands, leker for barn, musikk, og
grillmat til alle. Hensikten med denne
dagen er å la de besøkende se og oppleve arbeidsplassen til sine nærmeste. Mange
av dem er mye ute og seiler i løpet av et år, borte fra familien. Haakonsvern ønsker
å vise at arbeidsgiver bryr seg om hele familien.
Fakta
∞
n Flag Officer Sea
Training, FOST,
arrangeres av den
britiske marinen
og er en kompleks
mønstring som fartøyet må gjennom for
å komme opp på et
tilfredsstillende
operativt nivå.
n Målsettingen for
treningen er å utvikle
besetning, fartøy og
operative enheter for
å møte Sjøforsvarets
nasjonale ansvar og
gjøre det lettere å
samarbeide om maritime oppgaver over
hele verden. KNM
Roald Amundsen skal
gjennomføre FOST i
uke 15, 2012 i
Portsmouth, England.
PÅ TOKT: I nærmere to uker var
befal og offiserer fra Sjøforsvaret
på sommerpatrulje. Foto: SJØFORSVARET
Sommeråpent
For fjerde år på rad har
Sjøforsvaret gjennomført et
rekrutteringstokt langs sørog østlandskysten.
I to uker har Marinens logistikkvåpen
og Sjøforsvarets skoler seilt langs kysten
med sikringsfartøyet KNM Bodøy, for å
informere ungdom om karrieremulighetene i Sjøforsvaret.
Ønsket velkommen. Sommerpatruljen
er satt sammen av befal og offiserer med
ulik bakgrunn og ulikt utdanningsnivå fra
Sjøforsvaret.
Kapteinløytnant Tore Bolme, som til
vanlig tjenestegjør som maskinist på fregatten KNM Fridtjof Nansen, forteller at
Sommerpatruljen ble tatt i mot med åpne armer langs hele kysten.
– Vi ble tatt godt i mot, og mange fortalte at de ønsker økt tilstedeværelse fra
Sjøforsvaret i regionen, sier Bolme.
o:
Førstereis. Det var første gang Bolme
deltok på rekrutteringstoktet, og han
innrømmer at det har vært utfordrende
å sette seg inn i alt det Forsvaret har å
by på.
– Jeg forberedte meg godt for å kunne
svare alle de nysgjerrige ungdommene
som besøkte standen vår, forteller maskinisten.
I tillegg til å rekruttere fremtidens offiserer har Sommerpatruljen assistert
flere fritidsbåter med motorproblemer
og bistått med sleping.
Toktet startet i Kristiansand 25. juli og
ble avsluttet på Risør trebåtfestival lørdag 6. august.
82
SEPTEMBER 2011 F
FREGATTSJEFER: Kommandørkapteinene Petter Kammerhuber og Torfinn Sørensen tar over hver sin fregatt. Foto: JON VAAG EIKELAND
Nye sjefer på Amundsen og Ingstad
Kommandørkapteinene Petter Kammerhuber
og Torfinn Sørensen er nye fregattsjefer.
Tirsdag 15.august overtok Kammerhuber og Sørensen kommandoen på henholdsvis KNM Roald Amundsen og KNM
Helge Ingstad. Som skipssjefer for Norges
største militære kampfartøy har offiserene nådd en milepæl i sine karrierer.
– Dere står foran en stor opptur personlig, og dere har et spennende program foran dere for besetning og fartøy, sa sjefen
for Fregattvåpenet, kommandør Svein
Erik Kvalvaag.
Fremtidige oppdrag. Begge offiserene har
lang erfaring bak seg i Sjøforsvaret og
Fregattvåpenet. De har begge vært nest-
kommanderende på KNM Otto Sverdrup.
Kammerhubers første store utfordring blir
å klargjøre KNM Roald Amundsen for
øving og evaluering ved Flag Officer Sea
Training (FOST).
– Jeg har troen på at vi vil lykkes, dere må
også ha troen, sa han til sin nye besetning.
Sørensen og KNM Helge Ingstads første
milepæl er samøvingen med den amerikanske destroyeren USS Arleigh Burke og
den norske fregatten KNM Thor
Heyerdahl.
Mennesket. Sørensen sier at man kan ikke lykkes uten satsing. Derav fartøyets
motto: «De som våger, vinner.» Den
ferske skipssjefen har som uttalt mål å
gjøre de under seg bedre.
– Den viktigste ressursen jeg som
skipssjef råder over, er menneskene
om bord. Jeg vil derfor gjøre alt jeg kan
for å legge forholdene til rette for at
besetningen kan gjøre en god jobb,
forteller Sørensen.
Med sin faglige tyngde og lange erfaring ønsker Sørensen å legge vekt på
godt samarbeid og samhold for at besetningen skal jobbe sammen som et
«smurt maskineri». For at fartøyet
skal fungere optimalt, ser han også
viktigheten av et godt samarbeid med
sine støtteaktører, Forsvarets logistikkorganisasjon og de andre fregattene.
Samme besetning. Det er Kammerhuber enig i.
– Ivaretakelse av personellet går
foran alt. Vi må ta vare på oss selv og
hverandre, supplerer han.
Som tidligere nestkommanderende
på KNM Otto Sverdrup har
Kammerhuber god kjennskap til flere
i sin nye besetning. Årsaken er at besetningen han selv var en del av på
«Otto Sverdrup» siden den gang har
skiftet skrog til «Roald Amundsen». n
Skribenten
THOMAS GJESDAL er presse- og
informasjonsoffiser i Sjøforsvaret
Arkivfoto: LARS SANDBAKKEN
Foto: CHRISTIAN JOHANNESSEN
nyttig fra
SJØ
NY sjef for MTB-våpenet. Kommandørkaptein
Bjørn Kvisgaard er ny sjef for MTB-våpenet. Han
etterfølger kommandør Helge Martin Tonning.
– Vi skal ta i mot de siste tre fartøyene i
Skjold-klassen på en like forbilledlig måte som
de tre første, sette de i operativ drift, og vise at
fartøyene har livets rett i dagens konfliktspekter, uttaler Kvisgaard.
Kvisgaard har tidligere jobbet ti år i våpenet,
sist som skvadronsjef for 21. MTB-skvadron fra
1998 til 2000. De siste fem årene har han jobbet i Fregattvåpenet med ansvar for operativ
evaluering av de nye fregattene.
her & nå
SJØ
Som sjøfartsnasjon er Norge
forpliktet og tjent med å bidra
i maritime Nato-operasjoner,
skriver Per Kartvedt.
Minevåpenet med Nato-fokus
Den 27. juli i år deployerte minejaktfartøyet KNM
Måløy til Natos stående mineryddingsstyrke
SNMCMG1 for en periode på fem måneder. Styrken representerer en av fire stående maritime Nato-styrker,
som alle inngår som Nato Response Force
(NRF)/Immediate Reaction Force (IRF)-elementer i
Natos styrkestrukturer.
KNM Måløy er utrustet med moderne og svært avanserte systemer for minejakt, blant annet en helt ny versjon av minevåpenets autonome undervannsfarkost
Hugin. Dette innebærer i praksis at vi som nasjon
bringer inn i Nato-styrken viktige og etterspurte nisjekapasiteter i form av unik mineryddingsteknologi og
kompetanse. KNM Måløy har allerede rukket å fremheve seg positivt i styrken, gjennom meget effektiv
innsats i eksplosivryddeoperasjoner utenfor kysten av
Nederland.
«KNM MÅLØY
HAR ALLEREDE
RUKKET Å
FREMHEVE SEG
POSITIVT I
STYRKEN»
Minevåpenet har en lang tradisjon for deltagelse i SNMCMG1,
både gjennom deltagelse med
mineryddingsfartøyer årlig, og
med styrkesjefsbidrag på rotasjonsbasis med øvrige deltagernasjoner. Slik deltagelse gir oss
meget verdigfull og effektiv trening og øving sammen med andre Nato-fartøyer på et høyt operativt nivå. Det gir oss samtidig
anledning til å promotere oss
som en troverdig og potent Natopartner innenfor et av flere viktige maritime krigføringsområder.
Det reises fra tid til annen spørsmål ved de stående
styrkers eksistensgrunnlag, blant annet basert på tidvis manglende vilje fra nasjonene til å bidra med fartøyer. Et tungt strategisk fokus mot kontinuerlig pågående og utfordrende fredsstøttende landoperasjoner
kan være en medvirkende årsak til dette.
Jeg tror at vi som en maritim nasjon, med betydelige
maritime utfordringer og forpliktelser, er tjent med at
det samtidig opprettholdes et tilstrekkelig fokus på
den maritime dimensjonen i den forsvarsalliansen
som vi primært bygger vår nasjonale sikkerhet på. En
fortsatt aktiv deltagelse med troverdige bidrag inn i de
stående maritime Nato-styrker vil etter mitt syn være
et relevant virkemiddel i denne sammenheng.
PER KARTVEDT
KOMMANDØR
SJEF MINEVÅPENET
F SEPTEMBER 2011
83
Ordboka
■ EOD = Explosive
Ordnance Disposal
■ IED = Improvised
Explosive Device
■ RRR = Rapid
Runway Repair
∞
∞
∞
∞
Synlig anerkjennelse
∞
∞
∞
∞
Fra legestudier til verneplikt
LUFT
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Veien som redder liv
NY ØVINGSVEI: Personell i «158th Civil Engineer Squadron» jobber med den siste strekningen på den nye øvingsveien på Rygge. Foto: GEIR VIDAR NUBDAL
På Rygge bygger norske kadetter og amerikanske soldater veibombe-vei.
I skogen høres gravemaskiner og
hjullastere. Maskinene opereres av
soldater fra US Air National Guards
«158th Civil Engineer Squadron» fra
delstaten Vermont. Under ledelse av
12 kadetter på Krigsskolens ingeniørlinje gjennomfører de en rekke byggprosjekter på Rygge flystasjon. I alt er
det 44 amerikanske soldater som deltar under byggingen, og er med på
øvelsen Impeccable Glove 2011. Til
vanlig gjennomfører skvadronen en
helgeøvelse i måneden og en lengre
øvelse som strekker seg over to uker i
løpet av året. Dette er første gangen
skvadronen er blitt plukket ut til å
være med på dette samarbeidet, og
for mange av soldatene er det første
gang de besøker Norge.
Treningsvei. – Dette er den perfekte
treningen for oss, samtidig som det er
84
SEPTEMBER 2011 F
veldig oppløftende å
vite at den treningsarenaen vi bygger, kan være det som redder livet
til våre norske allierte i
operasjoner utenlands,
sier oberstløytnant
Adam Rice (bildet), sjef for de amerikanske soldatene.
Når veien er ferdigstilt, skal den
være etter afghansk standard og vil
brukes til opptrening av personell
som skal håndtere IED-er. Dette innebærer også opplæring i hvordan personell skal opptre i situasjoner der
det er mistanke om eksplosiver.
Veien kan benyttes av alle forsvarsgrener med behov for slik trening,
men vil i første omgang brukes til
opplæring av Luftforsvarets nasjonale innsatsstyrke på Rygge. Innsatsstyrken er underlagt baseforsvarss-
«EN UNIK ANLEDNING TIL Å TESTE
DET VI HAR LÆRT
I KLASSEROMMET
UTE I DEN VIRKELIGE VERDEN»
OMMUND LILAND, KADETT
kvadronen i 137 luftving og består av
vernepliktige soldater. I løpet av førstegangstjenesten får soldatene omfattende opplæring i de fleste militære ferdigheter og regnes som spydspissen av
Luftforsvarets bakkestyrker innenfor
styrkebeskyttelse.
Tradisjon. Samarbeidet mellom US Air
National Guard og Luftforsvaret har pågått siden 1991 og var i starten ment å
øve personellet på RRR – rask rullebane
reparasjon. I den senere tid har utvekslingen fått et nytt perspektiv og benyttes som utveksling av styrkebeskyttelsesenheter. Samarbeidet har også blitt en
del av forsvarssjefens øvingsdirektiv og
kalles «small unit exchange». Under sitt
opphold på Rygge har amerikanerne én
uke med fokus på ingeniørarbeid og én
uke med aktivt forsvar der de trener på
generelle militære disipliner.
Stor interesse. Tormod
Heiaas (bildet) er EBAkoordinator (eiendom,
bygg og anlegg) ved 137
luftving og har vært
med på å planlegge
hvilke prosjekter som skal gjennomføres i løpet av utvekslingen. Han kan
fortelle om stor interesse, spesielt rettet mot C-IED-veien, fra flere miljøer
som har ønsket å benytte seg av en
slik treningsarena.
– Det er jo klart at vi kunne fått
amerikanerne til å bygge skytestillinger, som etter endt øvelse måtte
blitt revet, men det er det jo ingen
som tjener noe særlig på. Derfor er
det jo mye bedre at de får bygge noe
som norske militære avdelinger vil
nyte godt av senere, forteller Heiaas.
Den virkelige verden. Ommund
Liland er kadett ved Krigsskolen og
fungerer som prosjektleder under
byggingen. Han forteller at han er
lært i klasserommet ute
i den virkelige verden,
opplyser kadetten.
Liland (bildet) legger
til at hver kadett er prosjektleder for hvert sitt
prosjekt, og at det i alt er
ni prosjekter som skal gjennomføres i
løpet av en ukes tid.
– Det som gjør ingeniørutdanningen
ved Krigsskolen så spesiell sammenlignet med en sivil utdannelse, er at man i
tillegg til de vanlige fagene får lederutdanning, sier den ferske prosjektlederen. ■
svært takknemlig for å ha fått en slik
mulighet.
– Ettersom Luftforsvaret ikke har
en egen ingeniørutdanning, har vi på
Hærens krigsskole fått muligheten til
å dra nytte av dette utvekslingsprogrammet i stedet. Det har gitt oss en
unik anledning til å teste det vi har
∞ EKSPLOSIVER:
Soldater i 137
luftving får opplæring
i å fjerne veibomber.
Foto: GEIR VIDAR NUBDAL
Skribenten
GEIR VIDAR NUBDAL er
presse- og informasjonsassistent i Luftforsvaret
F SEPTEMBER 2011
85
her & nå
nyttig fra
LUFT
LUFT
Å få et bevis på gjennomført førstegangstjeneste er statusheving i
praksis, skriver Berlinger i Tillitsmannsordningen.
Synlig anerkjennelse
Ved medaljeseremonien ved 137 luftving på Rygge sto
soldatene rakrygget i solen da den dukket frem over messebygningen. Da fungerende luftvingsjef, oberstløytnant Per
Winther, festet vernepliktsmedaljen på venstre side av brystet på uniformen for vel utført tjeneste torsdag 7. juli, strålte
også stolthet hos de vernepliktige.
Fokuset som den enkelte soldat får ved overrekkelsen av
medaljen etter å ha tjenestegjort for konge og fedrelandet i
nærmere ett år, er en verdig avslutning på førstegangstjenesten. Stoltheten og takknemligheten fordi Forsvaret setter
pris på den innsatsen jeg har gjort, er en uvurderlig følelse.
Offiserskurs for vernepliktig akademisk befal (VAB)
■ Kategorien VAB ved Forsvarets sanitet (FSAN) innbefatter leger,
tannleger, veterinærer, farmasøyter og psykologer. I tillegg er det egne
VAB-kurs for feltprestkorpset.
■ Personellet som kalles inn av Vernepliktsverket, er de som ikke har
gjennomført sin førstegangstjeneste før fullført sivil utdanning.
∞ KAMMERTRENING: Her hjelper kursoffiser Bente Johansen legene med tilkoblingen av oksygenmaskene i forkant av lavtrykkskammertreningen.
Foto: TRUDE HANSEN
Fra legestudier til verneplikt
Etter flere år med legestudier venter
verneplikten.
I en høyde på 25 000 fot faller trykket i kabinen. Pulsen stiger, oksygenmetningen synker,
og kapasiteten til å utføre selv de letteste oppgaver blir en enorm utfordring.
Svimmelhet, kvalme, flimrende syn, problemer med å fokusere er gjenkjennelige og vanlige symptomer. De ni legene i lavtrykkskammeret opplevde de samme symptomene under
kurset i flymedisin i regi av Flymedisinsk institutt (FMI).
Et kurs som normalt har en maksgrense på 27
personer, har i denne omgang tatt inn 34 delta-
86
SEPTEMBER 2011 F
kere. Det arrangeres to ganger i året hvor de
blant annet simulerer trykkfall og får oppleve
egne symptomer på oksygenmangel. Kurset er
veldig populært og flere står på venteliste.
2011 er et rekordår, forteller kursoffiser Bente
Johansen ved FMI.
– Tidligere har det vært rundt 20 vernepliktige leger, i år er det hele 34 stykker.
Populært. De nyutdannede legene er rekruttert
til Forsvaret som vernepliktig akademisk befal(VAB). Dette er leger som ikke har gjennomført
førstegangstjenesten før de fullførte den sivile
utdanningen. Kurset, som opprinnelig er for leger som skal tjenestegjøre i Luftforsvaret, er
blitt så populært at det de siste årene er blitt tilbudt leger som skal tjenestegjøre i andre forsvarsgrener. Denne delen av offiserkurset er også godkjent av Legeforeningen mot en rekke
spesialiteter, noe som har ført til økt popularitet og en søkerboom.
Som en del av offiserkurset skal de også til
Bergen for å delta på dykkermedisin-, sjøfartmedisin- og navalmedisinkurs, før de blir fordelt
på de respektive sykestuene som driftes av
Forsvarets sanitet. Her skal de sikre soldatenes
allmennhelse.
ble konsentrasjonen svekket.
– Det var gøy, interessant og spennende på en gang. Oppgavene vi fikk
skulle være lette, men vi ble fort sløve
uten oksygenmaske, forteller Magnus
Koren (26) og Anders Moen (28).
De lærte likevel veldig mye ved
gjennomgang i etterkant.
– Matnyttig informasjon om hvordan kroppen håndterer forskjellige situasjoner er veldig viktig. Å erfare selv
hva slags effekt dette har på kroppen
gir det oss et sterkere grunnlag som leger, forteller de to deltakerne fra
Bergen og Trondheim.
Utfordrende. De nyutdannede legene responderte likt inne i kammeret, uten nok oksygen
Verdig slutt. Kursdeltakerne fikk en
spennende avrunding på det to uker
lange kurset da siste dagen ble preget
av en utflukt til Rygge militære flystasjon. Her fikk de besøke 717 og 330
skvadronene. Det å komme på nært
hold med Jet Falcon og Sea King redningshelikopter var en verdig slutt på
kurset i flymedisin, forteller deltakerne. Den store finalen var imidlertid å
sitte på med en Bell 412 fra 720 skvadronen. Ikke alle VAB-ene var like fortrolige med dette, og for enkelte var
nervøsiteten nesten utålelig. Likevel
var det ingen som angret vel tilbake
på bakkeplan.
– Det er det råeste vi noensinne har
opplevd, kunne legene være enige
om. ■
Skribenten
TRUDE HANSEN er informasjonskonsulent i Forsvarets sanitet.
Velfortjent anerkjennelse, det er noe alle soldater fortjener å ha opplevd. Denne statushevingen er ikke kun anerkjennelse for de vernepliktige, men også verneplikten som
institusjon i det norske samfunn. Da er det viktig at godt lederskap blir utøvet på alle nivå uavhengig av forsvarsgren
og at man gir soldatene gode rammevilkår for å avtjene førstegangstjenesten.
«VELFORTJENT
ANERKJENNELSE, DET ER
NOE ALLE
SOLDATER
FORTJENER Å
HA OPPLEVD»
Spesielt etter omstruktureringen
som Forsvaret har vært gjennom,
som resulterte i at kun et fåtall av årskullene gjennomfører verneplikten.
Derfor er det viktig at Forsvaret har
en meningsfull tjeneste som kan tilby
en utfordrende og innholdsrik førstegangstjeneste, der høy kvalitet er i
fokus for personlig og fagmilitær utvikling. For det er ikke til å legge skjul
på at grønn utdanning er et problem
for hele Forsvaret, og soldatene i
Luftforsvaret er ikke et unntak.
Ikke alle har en grønn tjeneste som de har krav på, og ikke
minst Forsvaret bør se seg tjent med. Vi er jo alle soldater.
For å tilfredsstille de kravene som er stilt må det økonomi og
ressurser til.
Dette er en av flere saker Tillitsmannsordningen i
Forsvaret – TMO – er opptatt av og fronter. TMO er representert på alle nivåer i Forsvaret og ivaretar de vernepliktiges
rettigheter og interesser.
I samarbeid med Forsvarets ledelse på sentralt og lokalt
nivå, arbeider TMO for å øke statusen og anerkjennelsen
til verneplikten. Det som fant sted på Rygge i juli er et av
de bedre tiltakene som har blitt iverksatt og bør selvsagt
gjennomføres på alle stasjoner og skoler i Luftforsvaret.
Det handler om synlig anerkjennelse.
GRENADER CHRISTIAN BERLINGER
HOVEDTILLITSVALGT FOR VERNEPLIKTIGE I
LUFTFORSVARET
F SEPTEMBER 2011
87
∞
∞
∞
∞
Bruksforbudet opphevet
Fleksibel og slagkraftig styrke
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
∞
INTEGRERT STYRKE:
Bjørn West Salamander
på vei inn for å klarere
kaiområde. Foto: HV
Ett oppdrag, ett HV
Innsatsstyrkene Bjørn West og
Salamander er slått sammen.
Det neste året skal det være troppeprøver for den integrerte innsatsstyrken.
Kommandør Lars Arne Aulie fra
Heimevernstaben var med på oppstillingen på Bergenhus festning den 19. august.
Han kom med oppfordringer og råd til soldatene.
– Det er nok ikke slik at alt går feilfritt.
Ikke gjør ting vanskeligere enn det er. Jeg
vil også gi dere tre gode råd under prøvene. Ha respekt for hverandre som individer, ha respekt for hverandres kultur og ha
respekt for hverandres fag.
600 soldater, 17 tropper. Prosjektet skal
forsøke å korte ned opptreningstid, øke
operasjonstempo og effektivisere økonomien. Håpet er også å minske den kulturelle og tekniske avstanden på sjø-og landelementene. Styrken består av 600 soldater
fordelt på 17 tropper, med alt fra jegere på
land til dykkere på sjøen. Det siste halvåret har major Gaute Gunnarskog vært prosjektleder for troppeprøvene. Nå er han tilbake som sjef for innsatsstyrke Bjørn West
Salamander.
– Det siste halvåret har jeg jobbet med to
ting. Å få på plass personell – og sammen med SHV-kommandoen,
Heimevernets skole og kompetansesenter og Bergenhus HV-distrikt –
forberede troppeprøver. Som gammel
infanterist har det vært en del
nybrottsarbeid. Selv om det er litt kulturforskjeller, har jeg funnet ut at
land- og sjøsoldatene er mer like enn
ulike. Etter min oppfatning vil
Salamander få styrket rammen etter
sammenslåingen. De vil også få stadig
tjenestegjørende offiserer i staben,
sier Gunnarskog.
God dialog. Bjørn West har i
utgangspunktet et mindre operasjonsområde enn Salamander, som
opererer over hele Vestlandet. Major
Gunnarskog tror ikke at det blir noe
problem og har de siste månedene
«ETTERSPØR NOEN INNSATSSTYRKEKAPASITETER SÅ
STILLER VI MED BJØRN
WEST SALAMANDER.»
GAUTE GUNNARSKOG, PROSJEKTLEDER
hatt god dialog med distriktsjefene i
regionen.
– Etterspør noen innsatsstyrker, så
stiller vi med Bjørn West Salamander.
Trenger noen rene maritime kapasiteter så setter vi uansett inn den integrerte staben. Vi er da også interessert
i samvirke med HV-11 og HV-08.
STYRKE:
∞ NY
Major Gunnar
Gauteskog (bak) fikk
kommandoen for
den nye integrerte
innsatsstyrken Bjørn
West Salamander.
Foto: TORE ELLINGSEN
Troppeprøvene. Under prøvene vil
fokus være på kommandokontroll og
tekniske løsninger som samband og
data. Det blir også viktig å ta i bruk fartøyene i Reine-klassen.
– Vi har fått tildelt «Magnus
Lagabøte» som fast fartøy til bruk
under alle øvelser vi skal ha i prøveperioden. Så troppeprøvene vil konsentrere seg mye om kommando- og kontrollsystemene. Troppene vil nok i relativt liten grad merke prøveprosjektet.
De vil holde på som før og fortsatt
drive med sitt, som er å være best
mulig på stridsteknikk på troppsnivå.
Om det da er dykking, føring av flerbruksfartøy eller jegertjeneste så skal
de drive på med det. Men vi skal også
sette sammen ulike konstalasjoner og
teste ut, forteller Gunnarskog.
Innledningsvis vil Bjørn West
Salamander bruke ledelsescontaineren
og ettehvert bruke operasjonsrommet
på Reiner klassen. Fartøyet har flere
kapasiteter, det skal fungere som logistikkfartøy, operativ plattform og det
kan benyttes som et skolefartøy. Under
prøvene vil Heimevernet teste alle
disse rollene.
Spennende. Troppeprøvene som
Heimevernet nå kjører i gang er unikt i
forsvaret, og Gaute Gunnarskog er
svært spent på hvordan det kommer til
og gå.
– Heimevernet gjør noe helt nytt med
dette prosjektet. Det er ingen andre
avdelinger i Forsvaret som gjør dette på
regulær basis. Det blir spennende å se
om vi får det til. Dersom vi får det til,
kan vi utfordre andre i Forsvaret til å
lære litt av Heimevernet. ■
Skribenten
TORE ELLINGSEN er førstekonsulent i HV-staben
88
SEPTEMBER 2011 F
F SEPTEMBER 2011
89
nyttig fra
HV
Roser arrangementet
– Forsvaret, arrangørene og publi-
FORNØYD: FOH-sjef og stevnepresident Haakon BruunHanssen mener Forsvaret viste seg fra sin beste side
under Landsskytterstevnet. Foto: HV
kum viste seg frem fra sin beste side,
fastslår stevnepresidenten, viseadmiral
Haakon Bruun Hanssen.
Deltakelsen på et slikt arrangement
bygger godt omdømme for Forsvaret,
mener han.
– Publikum og skyttere legger merke
til alle de positive, blide og profesjonelle soldatene som gjør landskytterstevnet mulig, poengterer
viseadmiralen, som til daglig er
sjef for FOH.
Stevnepresidenten er spesielt
imponert over innsatsen til de innkalte HV-mannskapene fra HV-14.
– HV-soldatene gjør en meget
dra til å skape trygghet for myndighetene og befolkningen, og samtidig vise et menneskelig ansikt.
Bruksforbudet for ammunisjon
i Heimevernet er delvis opphevet etter ulykken i Grovfjord.
MAJOR LARS WILLIAM WROLDSEN,
presse og informasjonsoffiser
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Et sterkt ønske om å bidra
Foto: HV
22. juli ble 150 soldater fra innsatsstyrke Derby kalt ut for å bistå
politiet med å sikre sentrale bygg i Oslo.
ker, består vi i HV-02s innsatsstyrke Derby av
mennesker som har det til felles at vi er villige
til å bruke en del av vår fritid i Heimevernet. Vi
er til daglig alt fra kokker og gravemaskinselgere til byråkrater og bankfunksjonærer, fra
unge studenter til godt voksne familiefedre.
Etter ugjerningene i Oslo og på Utøya den 22.
juli ble vi i noen dager en del av statsmaktens
ansikt i hovedstaden.
90
SEPTEMBER 2011 F
Positive tilbakemeldinger.
Responsen fra befolkningen var
overveldende. Mange hadde tatt turen ned til sentrum for å se med egne øyne. Folk på gaten kom bort og
fortalte at vårt nærvær fikk dem til
å føle seg tryggere, og spurte om
det var noe vi trengte. Mat, vann,
kaffe, snus, hva som helst. Bakerier,
kafeer og pizzarestauranter i nærheten forsynte oss uoppfordret
med gratis mat og drikke. Flere
ganger kom unge jenter med store
poser med hjemmebakte boller
som de delte ut til HV-soldater, gardister, helsepersonell, vektere og
politifolk. Samtidig ble vi stadig
minnet om situasjonens alvor. En
av byens rusmisbrukere la ned den
første rosen utenfor sperrebåndene
ved Løvebakken. I løpet av kort tid
begynte blomster, lys og minnekort å hope seg opp. Folk var tydelig preget. Statsråder og politikere
tok seg tid til å snakke med oss og
personlig takke for innsatsen. Flere
av oss var personlig rammet av angrepene, ingen var uberørt.
VAKT: En soldat fra
militærpolititroppen
i Derby står vakt
utenfor Stortinget.
I likhet med Heimevernets andre innsatsstyr-
STOPP: Kommisjonen pekte på mangler
i rutinene for ammunisjonshåndtering.
RUNE HAARSTAD, presseog informasjonsoffiser
her & nå
HV
HV-avdelinger må øve mer sammen for
å løse felles oppdrag på land og til sjø,
skriver Magnus Valkner.
Fleksibel og slagkraftig styrke
Snur hver stein
Etter at en avdeling fra Heimevernet
den 19. juni var involvert i en ulykke med
et sektorvirkende våpen i Grovfjord i
Troms, ble det umiddelbart nedsatt en
undersøkelseskommisjon fra Forsvarets
operative hovedkvarter.
Foreløpige resultater fra denne kommisjonen pekte på mangler i rutinene
for ammunisjonshåndtering i avdelingen som var involvert i ulykken. Derfor
ble det 13. juli innført stans i uttak og
bruk av alle typer ammunisjon til øving
og trening i hele Heimevernet. Det ble
nedsatt en kontrollgruppe med representanter fra Heimevernsstaben,
Forsvarets logistikkorganisasjon og
Heimevernets distriktsstruktur.
Målet var at kontrollene og korrigerende tiltak skulle være gjennomført
før Heimevernets øvingsaktivitet igjen
skulle gjenopptas etter sommerferien.
Gruppen var igang med inspeksjoner
allerede mandag 18. juli. Det ble avdekket noe mangler i rutiner eller dokumentasjon som førte til at bruksforbudet ble
opprettholdt for tre avdelinger. De øvrige ti avdelingene kunne fra 8. august
igjen benytte ammunisjon.
– Etter en så alvorlig hendelse snur vi
hver stein for å sikre oss mot at noe slikt
skal skje igjen, forsikrer sjef for driftsavdelingen i Heimevernsstaben, kommandør Lars Arne Aulie.
god jobb som skytebaneledere og
ansvarlige for sikkerheten på de
mange standplassene.
– De fremstår som profesjonelle
soldater, og representerer
Forsvaret på en god måte.
Hektiske timer. Kort tid etter bombeangrepet i
Oslo begynte meldingene om å gjøre seg klar å
strømme ut fra lagførere og troppssjefer.
Flesteparten av soldatene i Derby bor i Oslo og
hadde allerede forstått alvoret. Mange var på ferie i inn- og utland og begynte straks å planlegge hjemreisen. Soldatene pakket i private biler
og drosjer og tok farvel med ektefeller, barn og
kjærester. Noen ombestilte fly. Andre kjørte
natten igjennom. Timene etter oppmøte ble
hektiske. Utstyr ble utlevert og klargjort. Vi
hadde fortsatt lite informasjon bortsett fra det
som var i mediene, og ingen visste med sikkerhet hva oppdraget ville bli. Tonen soldatene
imellom var preget av nyhetene. Flere fortalte
om familie eller venner som var
skadet, eller på andre vis rammet
av dagens hendelser. Likevel var vi
lettet over å være innkalt. Ønsket
om å bidra var sterkt.
Sikret Stortinget. Utover kvelden
ble oppdragene klare. Derbys oppgave ble å beskytte Forsvarets ledelsesbygg og bistå politiet med å
sikre Stortinget. I løpet av natten
til lørdag 23. juli var vi på plass i
hovedstaden. Da vi kom til objektene var situasjonen fremdeles
uavklart. Rykter florerte om flere
gjerningsmenn, andre terrorceller
og sprengstoff på avveie. I denne
anspente situasjonen skulle vi bi-
Systemet fungerte. Derby og HV02 løste sine oppdrag. Systemet
fungerte, i det store og det hele, når
det ble satt på prøve. Mannskapene
i Derby opplevde det som svært
meningsfullt å kunne bidra når
samfunnet trengte det. Sammenlignet med de mange profesjonelle
og frivillige som stod for redningsarbeidet i regjeringskvartalet og på
Utøya, ble vi skånet for de verste
påkjenningene. Vi er fulle av ydmykhet ovenfor de som fikk en
langt tøffere jobb enn oss. Våre tanker går til ofrene og de etterlatte. ■
Skribenten
ROBIN ERIKSEN og MAGNUS
HÅKENSTAD er hovedtillitsvalgt og varahovedtillitsvalgt
for mannskapene i innsatsstyrke Derby
Vårt land kjennetegnes av en lang kystlinje med skjærgård og
mange fjordsystemer. Her hvor land møter hav, hvor mennesker
bor og verdier skapes, skal Heimevernet verne, vokte og virke.
Hvordan skal Heimevernet organisere seg for å være best mulig
forberedt på å løse oppdrag i et operasjonsområde som omfatter
både sjø- og landområder? Svaret på det vet jeg ikke, men det er det
vi skal prøve å finne ut av det kommende året.
Generalinspektøren for Heimevernet har derfor besluttet å
gjennomføre troppeprøver med integrert innsatsstyrke for å gjøre
seg nye erfaringer og skaffe ny kunnskap om operasjoner i det
man omtaler som kystsonen. Kort oppsummert er
Sjøheimevernskommandoen sin innsatsstyrke Salamander og
Bergenhus heimeverndistrikts’ innsatsstyrke Bjørn West, midlertidig slått sammen i en avdeling under en felles integrert ledelse.
Integrert innsatsstyrke Bjørn West & Salamander er en meget fleksibel og slagkraftig styrke på over 600 soldater, bestående av både maritime og landmilitære kapabiliteter. Styrken vil være
meget god egnet for å løse et bredt spekter
av oppdrag i et operasjonsområde som
omfatter både land og vann.
«VI BLIR ALDRI
GODE I INTEGRERTE OPERASJONER DERSOM
VI IKKE TRENER,
ØVER OG OPERER SAMMEN»
«I krig er alt enkelt, men selv det enkle
er meget vanskelig.» Dette skrev den kjente militærteoretikeren Carl von
Clausewitz for 180 år siden. Integrerte
operasjoner i kystsonen er meget vanskelig og vi må derfor nøye vurdere hvordan
vi organiserer oss for å gjennomføre operasjoner her. Både operasjonsområdets egenart, kravet til reaksjonsevne og kompleksiteten
i oppdragene stiller særlige krav til avdelingene.
Forskjellene mellom Sjøheimevernet og Landheimevernet brukes som argument for at kompetanse og videre utvikling best ivaretas i forskjellige avdelinger og våpenarter. Samtidig er «Train as
you intent to fight» et vel innarbeidet konsept for militære avdelinger. Vi blir aldri gode i integrerte operasjoner dersom vi ikke trener, øver og operer sammen. Vi må ha felles språk, felles prosedyrer, felles forståelse og ha tekniske løsninger som fungerer sammen slik at vi er klar til å løse oppdrag. Er dette mulig å oppnå
med avdelinger som i beste fall trener noen uker i året uten og
samle de i en avdeling under en felles integrert ledelse?
Troppeprøvene vil gi Heimevernet ny og verdifull erfaring og
kunnskap om integrerte heimevernsoperasjoner slik at vi på en
best mulig måte kan løse våre oppdrag. Heimevernets overordnede oppgave forblir den samme. Vi skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner der mennesker bor og verdier skapes.
MAGNUS VALKNER
OBERSTLØYTNANT
DISTRIKTSSJEF BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT 09
F SEPTEMBER 2011
91
nyttig fra
FLO
Ny Flo-sjef
Petter Jansen (55) tiltrer 1. november 2011 som ny sjef for
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Petter Jansen har tidligere hatt
en rekke ledende stillinger i norsk
næringsliv.
Jansen jobbet i Forsvaret i perio-
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
den fra 1974 til 1994. Han startet
sin militære karriere som infanterist
i Hæren og har gått både befalsskole, krigsskole og stabsskole. Han av-
Foto: PER ANDERS BJØRKLUND
∞
sluttet sin militære karriere som
oberstløytnant.
Jansen har mange års erfaring og
kompetanse fra drift og vedlikehold. Han har blant annet vært sjef
for teknisk kompani i Brigade NordNorge, hvor han satt med oppfølging av det tekniske materiellet i
Brigaden. I sin tid som direktør ved
Fornebu Lufthavn var drift og vedli-
92
SEPTEMBER 2011 F
FLO
Operasjon Unified Protector en
operasjonell suksess, men samtidig
en forvaltningsmessig utfordring,
skriver Gabor Køteles.
Betinget suksess
(skadebegrenset kirurgi). Hæren
og FSAN har denne kapasiteten.
■ Role 2 deles inn i;
Role 2LM (lett manøver) FST
(fremskutt kirurgi).
■ Role 2: Enhanced (forsterket).
■ Role 3: Omfatter flere grader av
spesialiteter. Norge har ikke Role 3
kapasitet.
■ Role 4: Sivile
Universitetssykehus.
■ 2 akuttmottak
■ 2 røntgenmodul
■ 1 legekontor
Sanitetsbataljonen i Brigade Nord
har allerede hatt deler av sykehuset
ute på øvelse.
I juli ble det første oppgraderte P3 Orion-flyet levert
tilbake til Forsvaret.
DANIEL LIAN, presseog informasjonsoffiser i Flo
her & nå
Fra beslutning om å sende norske fly til støtte for sikkerhets■ Role-begrepene benyttes i Nato
og av PfP-nasjoner (partnership
for peace).
■ Beskriver omfang, kapasitet og
ansvar.
■ Role 0: Førstehjelp. Gis av
Førstehjelperen.
■ Role 1: Avdelingssanitetet. En
hjelpeplass som avdelingen selv er
ansvarlig for å drifte.
■ Role 2: Damage surgery control
På nye vinger
Senere i høst deployeres et P3 Orionfly til Seychellene for å støtte i jakten
på piratvirksomheten i Adenbukten.
De norske Orion-flyene har en velutviklet kompetanse på å overvåke havområder og er utstyrt med høyteknologisk utstyr, våpen og overvåkningssystem.
DANIEL LIAN, presse- og
informasjonsoffiser i Flo
Fakta
TILBAKE I NORGE: P-3 Orion
overvåkingsfly fra 333-skvadronen
på Andøya. Arkivfoto: LUFTFORSVARET
I oppgraderingene i det såkalte ASLEP-programmet inngår bytte av yttervinger og halevinger. I tillegg gjennomføres et programmert servicevedlikehold. Disse oppgraderingene gjør at
Orion-flyene kan fly operativt i mange
år fremover
Det er flyet oppkalt etter flypioneren
Hjalmar Riiser-Larsen som er det første som har fått denne oppgraderingen. Flymaskin nummer to er allerede
på plass i Canada, mens planen er at
alle seks norske P3 Orion-fly er levert
tilbake ferdig oppgradert i 2015.
kehold av flynavigasjonsmateriell
tilknyttet østlandsregionen en av
hovedoppgavene.
Avtroppende sjef generalmajor
Trond R. Karlsen tar over stillingen
som Nasjonal militærrepresentant
(NMR) ved SHAPE i Belgia
∞
MODULER: I nye og moderne feltsykehus skal sanitetspersonellet komme til pasienten, ikke motsatt. Derfor består sykehuset av ulike moduler.
Mobilt og moderne
Med det nye og moderne feltsykehuset vil personellet ved Sanitetsbataljonen ha et sanitetssystem spekket med muligheter.
Alt som står igjen før det blir operativt er
grundig testing i felt.
Sanitetsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har nå overlevert Hærens nye
feltsykehussystem. Sykehuset er ett modulbasert Role 2 LM FST (lett manøver, fremskutt kirurgi).
– Dette er det letteste og mest
fleksible sykehuset Forsvaret noen
gang har hatt, forteller sjef for sanitetsavdelingen, oberstløytnant
Einar M. Hammershaug (bildet).
Modulbasert system. Prosjektet ble opprettet
for å tilføre Forsvaret, i første omgang Hæren, et
fleksibelt og moderne modulbasert sanitetssystem bestående av medisinske moduler, logistikkmoduler, ledelsesmoduler og infrastrukturmateriell. Sykehuset skal ivareta Forsvarets
fremtidige behov og forpliktelser nasjonalt og
internasjonalt.
Det nye systemet er modulbasert, det vil si at
det består av forskjellige moduler som kan fungere alene eller sammen som et sykehus. Fordi
man har muligheten til å bruke spesifikke deler
istedenfor hele sykehuset er det lettere for sanitetspersonell å komme
til pasienten, framfor å måtte utsette
en såret person for transport.
– Man vil ha mulighet til å ta med
enkeltstående moduler, for eksempel ved hjelp av helikopter, til et
stridsområde. Dette vil minske risikoen for pasienten som er skadd, sier
Hammershaug.
Skal man frakte hele sykehuset fra
ett sted til ett annet er det én to til
tre dagers jobb. Sykehuset kan være
plassert i telt, konteinere eller bygninger.
Sykehuset består av:
■ 6 pleiemoduler
■ 2 kirurgimoduler
■ 2 intensiv og postoperasjonsmoduler
– Dette er en særdeles viktig milepæl for bataljonen. Systemet skal
understøtte i fred, krise og krig, og
vil erstatte det gamle utstyret. Når
alt kommer på plass og vi har fått
testet alt utstyret er jeg sikker på at
dette kommer til å bli veldig bra. Det
krever veldig mye logistikk, og jeg
syns Flo har gjort en god jobb, sier
oberstløytnant Henning Frantzen,
sjef for sanitetsbataljonen i Brigade
Nord.
Norge er det eneste landet i verden
som har akkurat dette systemet,
men det er flere land som er interessert. På ett NAMSA-møte (NATO
Maintenance and Supply Agency) la
Flo fram prosjektet, som følge av dette har Norge blitt bedt om å holde ett
tilsvarende foredrag i Italia. Systemet
er utarbeidet i regi av Forsvarets sanitet (Fsan), med forsvarsgrenene og
Flo som bidragsytere. ■
Skribenten
CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN er
presse- og informasjonsoffiser i Flo
rådsresolusjon 1973 tok det Forsvaret under to døgn å planlegge, klargjøre og deployere det norske bidraget bestående av seks
F-16, cirka 460 tonn materiell og en personellstyrke på 133
mann/kvinner. Tre døgn senere var styrkebidraget klar til første
operasjon under NATO kommando. Den korte reaksjonstiden
viser at Forsvaret er transformert fra et invasjonsforsvar til å bli
et innsatsforsvar som kan benyttes der politikere ønsker det.
583 tokt er gjennomført og 569 bomber er sluppet i løpet av de
120 dagene våre F16-fly opererte over Libya. En velorganisert logistikkjede med tett samarbeid mellom styrkebidraget, FOH,
luftforsvaret og Flo var et suksesskriterium. Flo har etterforsynt
styrkebidraget med rundt 200 tonn materiell som er fraktet til
Kreta med lufttransport. Til sammen har 387 personer fra flere
staber vært deployert i kortere eller lengre perioder. Til tider
hadde vi et transportfly i luften kontinuerlig for å etterforsyne
styrkebidraget med materiell og personell.
«569 BOMBER
ER SLUPPET I
LØPET AV DE
120 DAGENE
VÅRE F16-FLY
OPERERTE
OVER LIBYA»
Kan man gjennomføre raske oppsettinger
og likevel ivareta forsvarlig forvaltning?
Jeg mener det, men det fordrer riktige forberedelser. Operasjonen Unified Protector
viser at det er mulig å omstille seg og deployere på svært kort varsel, men operasjonen viser også at uten nødvendige forberedelser er det utfordrende å ivareta forsvarlig forvaltning. Å operere under høyt
tempo og med stadige utskiftninger av
personell krever også at de administrative
støttesystemene (SAP) er tilpasset det
høye tempoet. For at SAP skal kunne benyttes og utnyttes til fulle for et innsatsforsvar, er det nødvendig å gjøre de riktige forberedelsene i forkant. Mulige styrkebidrag må ha en generisk krigsoppsetningsplan som ligger ferdig godkjent. Personell må være identifisert,
samtrent, medisinsk klarert og avtaler for personellavgivelse
mellom stabene må være inngått på forhånd. Materiell må være
identifisert og regnskapsført slik at det på en enkel måte kan
etableres et materiellregnskap for styrkebidraget.
Styrkebidraget må være oppsatt med personell som kan ivareta forsvarlig forvaltning under alle faser av en operasjon. Det viser seg gang på gang at forvaltningspersonell er de første som
blir «ofret» når et styrkebidrag skal kuttes. Å deployere med for
få forvaltningspersonell kan gi ufullstendig kontroll og dermed
utilfredsstillende forvaltning. De siste års deployeringer og deltagelser i operasjoner i utlandet har vist dette. I skrivende stund
er ikke materiellet som ble deployert til Kreta pakket for retur
og regnskapet er ikke gjort opp. Det vil imidlertid ikke overraske meg at termineringen vil bli utfordrende sett fra et forvaltningsmessig synspunkt, men personellet som har tjenestegjort i
styrken og Forsvaret kan med stolthet se tilbake på at de fra et
operasjonelt synspunkt har gjennomført en suksessfull operasjon.
GABOR KØTELES
OBERSTLØYTNANT, SJEF LOGOPS
F SEPTEMBER 2011
93
FOH
nyttig fra
FOH
her & nå
Samtidig som Norge har beskyttet sivile i
Libya, har Forsvaret gjennomført flere operasjoner parallelt, skriver Bruun-Hanssen.
Viktige bidrag
31. juli avsluttet Forsvaret et drøyt fire måneder langt utenlandsoppdrag på Kreta. Operasjonen ble iverksatt av FN og det
internasjonale samfunn for å hindre overgrep mot sivilbefolkningen i Libya. Lørdag 19. mars meldte statsminister Jens Stoltenberg
inn en norsk styrke bestående av seks F-16-fly til støtte for operasjonen, og allerede to dager senere, mandag 21. mars, tok flyene av
med kurs for Kreta. Mer enn 3100 flytimer fordelt på over 600 tokt
er tallenes tale etter denne perioden. Men langt viktigere enn de
rene tallene er kvaliteten på det norske bidraget til operasjonen.
Vi har hatt en relativt liten styrke – men med høy kompetanse og
moderne utstyr har den vært i stand til å ta ut en rekke militære
mål med høy presisjon. På denne måten har avdelingen gjort en
betydelig innsats for å beskytte sivile liv i Libya.
Seks uker og ut i jobb.
Afghanske politimenn får
et seks ukers grunnkurs for
å kunne operere som politi.
Men ikke alle har gjennomgått kurset. Til nå har den
norske politistyrken i
Meymaneh holdt kurs for
rundt 150 deltakere.
FINGERAVTRYKK: Politioverbetjent Egil Karlsen viser afghanske polititjenestemenn hvordan man enkelt får frem fingeravtrykk på en kniv. Alle foto: PAAL RAVNAAS
CSI Meymaneh
Det er stor forskjell på CSI Miami og CSI Meymaneh.
94
Etterforskerne i den populære tv-serien tar i
bruk avansert teknologi og finurlige metoder
og fete sportsbiler. De afghanske kriminaletterforskerene i Meymaneh har en hverdag ut av
en annen verden: en Kalashnikov, noe sperrebånd, penn og notisblokk. Og kanskje en bil.
Og de må ta seg av drapssaker, veibomber og
noen ganger også krigerske opprørere.
på bakken ved siden av «liket»? Det er mange
faktorer på et åsted, og nå er de afghanske politimennene i Meymaneh i gang med et kurs der
de lærer om etterforsknings- og kriminalteknisk arbeid. Å komme til et åsted er en av utfordringene. Lærere er norske polititjenestemenn
fra den norskledede stabiliseringsstyrken i
Meymaneh.
Kriminalteknikk. En tilsynelatende død
afghansk politimann ligger smilende på bakken utenfor én av i alt tre politistasjoner i
Meymaneh by. Ikke langt unna ligger en kniv.
Altså: et tilsynelatende åpenbart åsted for det
afghanske politiet.
Hvordan går så politimennene frem når de
ankommer åstedet?
Tråkker de i den berømte salaten? Kanskje
ved å ødelegge fotavtrykk, sette egne fingeravtrykk på kniven eller kaste sigaretten de røyker
Politimentorer. – Selv om det afghanske politiet har smått med ressurser og utstyr, har de
likevel gode muligheter for å drive godt kriminalteknisk arbeid. Det aller viktigste redskapet
er faktisk penn og papir. Det forteller politioverbetjent Egil Karlsen og politiførstebetjent
Tom Øyvind Johannessen. Begge tjenestegjør
for EUPOL, en politistyrke som trener og veileder det afghanske politiet. De to har 13 kolleger
i Meymaneh. De bor i og jobber ut fra den norske stabiliseringsstyrkens leir utenfor byen.
SEPTEMBER 2011 F
ger, enten i form av teoretiske og praktiske
kurs, eller for å veilede i
spørsmål i det daglige
■ I Faryab distrikt
politiarbeidet. De
er det 2 600
utgjør en liten, men
afghanske politiikke mindre viktig, del
tjenestemenn.
av Provincial
I Meymaneh er
Reconstruction Team
Lærerikt. Tidligere på
antallet ca. 300.
Meymaneh (PRT).
dagen har de fått se
De fire siste norske
hvordan fingeravtrykk
polititjenestemennene i Meymaneh
åpenbarer seg på en kniv når pulver
jobber tett opp mot den militære
og børste tas i bruk. De to norske
POMLT (Police Operation
politimentorene sier kvaliteten på
Mentoring and Liason Team).
arbeidet som gjøres av afghanerne
– Det norske politibidraget er
ikke skal undervurderes, selv om
mange eksempelvis aldri før har sett essensielt viktig for oss. Det afghanske politiet er de som til en hver tid
et fingeravtrykk.
er nærmest befolkningen. Derfor er
– I Meymaneh har de en relativt
opplæringen av dem så viktig, sier
godt oppegående kriminalteknisk
oberstløytnant Arvid Halvorsen,
etterforskningsavdeling, med utstyr
stabssjef i PRT17. ■
nok til å kunne oppklare de fleste
forbrytelser, sier de to.
– Dette er lærerikt, sier en
afghansk politimann.
Daglig er norske politiuniformer å
se i og rundt Meymaneh by. De ellePAAL RAVNAAS er presse- og
ve som jobber for EUPOL, er i daglig
informasjonsoffiser i Meymaneh
kontakt med sine afghanske kolleJohannessen. Hans
afghanske kolleger
står i bakgrunnen,
holder sperrebåndene
og iakttar åstedsundersøkelsen med stor
interesse.
Selv det å nærme seg et åsted
∞ ÅSTED:
kan læres. Politiførstebetjent Tom Øyvind
Johannessen forteller afghanerne hva som
er viktig, blant annet å sjekke puls.
Nå lærer afghanerne å sikre åstedet – rett og
slett ved å sperre det av med plastikkbånd. Et
rødt og hvitt politibånd – godt brukt ved flere
tidligere kurs – blir trukket i en stor firkant
rundt «liket». Én afghaner får oppgaven med å
sjekke kroppen på bakken. I stedet for å bevege
seg rett mot liket – går han en stor omvei i ring
rundt for ikke å ødelegge eventuelle spor på
bakken.
– Jeg sjekker om han puster, forteller han til
Visste du?
Skribenten
«NASJONAL
BEREDSKAP
HAR IKKE
BLITT BERØRT,
SAMTIDIG
SOM VI HAR
GJENNOMFØRT
FLERE STØRRE
ØVELSER HER
HJEMME I
NORGE»
Samtidig med dette høyintensitetsoppdraget har vi gjennomført andre operasjoner
parallelt. Nasjonal beredskap har ikke blitt
berørt, samtidig som vi har gjennomført
flere større øvelser her hjemme i Norge. Vi
har deltatt med jagerfly på Island og holdt
logistikkbroen til Afghanistan samtidig som
vi har hatt en betydelig logistikkinnsats for
operasjonen i Libya. Vi har beveget oss langt
fra det gamle mobiliseringsforsvaret, selv
om det også er verdifull ballast vi har med
oss derfra, blant annet evne til organisering,
godt lederskap og evne til å være «best når
det gjelder».
Operasjonen viser det nye innsatsforsvaret: kort forberedelsestid, parallell
planlegging, rask oppsetning takket være
høy kompetanse og et solid erfaringsnivå på
internasjonale operasjoner. Vi har oppnådd meget gode resultater
underveis takket være høy kvalitet i alle ledd fra logistikken,
bakkepersonell, stabspersonell, piloter og godt utstyr og teknologi
som virker. Den gode gjennomføringen av dette oppdraget gir en
ekstra trygghet når vi om få dager sender vårt bidrag til piratbekjempelse i områdene utenfor Somalia og i Adenbukta.
I slutten av januar 2010 returnerte KNM Fritjof Nansen fra sin
deltakelse i de samme farvann. Nå sender vi en formidabel overvåkingsressurs ned til Det indiske hav for å bidra til sikkerheten
for den store skipstrafikken i området. Et Orion-fly og om lag 40
mannskaper skal i de neste tre månedene overvåke et område
som i utstrekning er like stort som avstanden fra Nordkapp til
Gibraltar. Jeg er trygg på at dette er en oppgave skvadronen fra
Andøya vil løse med stor profesjonalitet – slik de til daglig bidrar
til hovedkvarterets situasjonsforståelse og oppdragsløsning i våre
egne områder i nord.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
VISEADMIRAL, SJEF FOH
F SEPTEMBER 2011
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
Etterspurt
kompetanse
INI besitter kompetanse som
ikke bare er etterspurt av det norske Forsvaret, men også av Nato.
Når det norske styrkebidraget på
Kreta ble trukket hjem ble den
norske deltakelsen videreført med
spesialistkompetanse innenfor
flere områder. Norge har blant
annet blitt bedt om å stille personell med spisskompetanse innenfor Taktisk Datalink til en stilling i
Natos operasjonssenter i Italia.
Stillingen inngår i en organisasjon
som skal ivareta at Operation
Unified Protector gjør optimal
nytte av sine datalinker for å sikre
høynet situasjonsforståelse og
styrke beslutningsprosessen til
operasjonsledelsen. Stillingen vil
bli fylt av en sivilt ansatt spesialist
fra INI som er tilknyttet Forsvarets
operative hovedkvarter på Reitan.
informasjonsinfrastruktur
UTE: Personell fra INI
setter opp satelittforbindelse under fjerne himmelstrøk. Foto: FORSVARET
Først inn, sist ut
96
INIs personell er som regel først
inn i misjonsområdet. Og sist ut.
Kommando
og kontroll:
Moderne militære operasjoner er
avhengig av samband for at avdelinger skal kunne operere. Dels for å lede
avdelinger i operasjonsområdet, men
også for å opprettholde forbindelse til
Norge. Forbindelsen er kritisk for å
ivareta den militære ledelsen av operasjoner og å sikre at den politiske
ledelsen av militære operasjoner blir
ivaretatt. For å sikre at forbindelsen
hjem er på plass reiser personell fra
INI, sammen med andre spesialister, i
forkant inn i områder hvor norske
styrker skal operere. Disse Theatre
Enabling Forces (TEF)-oppdragene
legger forholdene til rette for at styrkebidraget, når det kommer inn i operasjonsområdet, kan operere effektivt
fra første stund. Likeledes er det en
Theatre termination force (TTF) som
står ansvarlig for å pakke sammen
etter at norske styrkebidrag har
■ Forsvarets fellesoperative doktrine definerer
kommando- og
kontrollsystem
som et integrert
system som
består av doktrine, prosedyrer,
organisasjon,
personell, utstyr,
anlegg og kommunikasjoner
som gir myndigheter på alle
nivåer tilstrekkelig data til rett til
for å kunne planlegge, lede og
kontrollere sine
aktiviteter.
SEPTEMBER 2011 F
avsluttet sine oppdrag. – INIs bidrag
til Forsvarets operasjoner sikrer at
styrkene våre fra første stund kan
operere effektivt med den kontroll,
sikkerhet og understøttelse som er
nødvendig på den moderne slagmarken, forklarer generalmajor Roar
Sundseth, som er sjef for INI.
Kreta til Seychellene. I den forbindelse er i disse dager Forsvarets styrkebidrag på Kreta erstattet av en TTF,
eller avslutningsstyrke, som har pakket sammen etter det norske jagerflybidraget. Samtidig har planleggingen
for et nytt styrkebidrag startet, denne
gangen til Seychellene hvor Norge
skal støtte med et Orion-fly for maritim overvåkning. INI deployerer personell og materiell til Seychellene i
god tid i forkant av styrkebidraget for
å sikre at de nødvendige systemene er
til stede for å hente informasjon fra
flyet til basen på Seychellene, dele
informasjon med allierte styrker og
for å kunne kommunisere hjem.
Samtidig skal også TEF-styrken ivareta sikkerheten for sambandsløsningene som settes ut, og ivareta egen sikring mens installasjonene etableres.
Kommando og kontroll. Effektive
kommando- og kontrollsystemer er
også blitt stadig viktigere for
Forsvaret de siste årene, sier general
Sundseth. – Militære operasjoner går
i retning av at hendelser utvikler seg
stadig raskere. Derfor må de mekanismene som støtter operasjonene, samt
systemene som bærer informasjon,
fungere stadig raskere. – Systemene
som vårt personell etablerer og drifter
er viktig for å sikre effektiv understøttelse av operasjonene, ledelse av operasjonene på slagmarken og for å
kunne drive effektiv ledelse av norske
styrker ved Forsvarets operative
hovedkvarter hjemme i Norge, sier
Sundseth.
Samtidig fremhever Sundseth at
gode kommando- og kontrollsystemer
er en forutsetning for den videre
utviklingen og implementeringen av
det nettverksbaserte forsvaret.
INIs manskaper setter blant annet
opp systemer for telefoni- og datasystemer, fra sikkerhetsnivå hemmelig
til ugradert.
Hemmelig til internett. Systemene
som Forsvaret stiller til rette for norske styrkebidrag er ikke utelukkende
fokusert på militær ledelse. Velferdssystemer er også en viktig del av den
totale pakken som leveres. – For
mannskaper ute i internasjonal tjeneste er det viktig å kunne ha en forbindelse med familie og venner hjemme.
Dette forsøker vi å legge til rette for
ved å stille forbindelser for ugraderte
systemer tilgjengelig, både i form av
internett og telefonlinjer, sier
Sundseth. Disse velferdssystemene
etableres i tillegg til de graderte kommando- og kontrollsystemene, men er
viktig for styrkebidraget som er ute.
Fra kontainer til koffert.
Kommunikasjonsløsningene som INIs
mannskaper leverer er basert på
moduler som fraktes inn og settes opp
i misjonsområdet, med forskjellige
kapasiteter avhengig av brukerens
behov for systemer og kapasitet. –
Løsningene kommer i forskjellige størrelser, fra den minste som er på størrelse med en stor stresskoffert til løsninger som fyller en container og må
fraktes sjøveien. – De forskjellige
modulene gir forskjellige muligheter
og kapasiteter til brukeren avhengig
av hvilken løsning de har behov for,
og hvilken tidsramme de jobber
innenfor og hvilke rammer de opererer innenfor.
Alle skal med. Som en del av omorganiseringen av INI har det vært nødvendig å sette mer av personellet på
beredskap for internasjonale operasjoner. – INI har, som andre deler av
Forsvaret, fått trekk i antall stillinger.
For å sikre at vi fortsatt kan ivareta
reaksjonsevne og den beredskap vi har
blitt pålagt vil vi løpende gjøre flere og
flere stillinger i vår organisasjon
pålagt beredskap for internasjonale
operasjoner. – Dette gjelder sivile som
militære stillinger. Vi må anerkjenne
at å jobbe i Forsvaret i dag betyr at en
er en del av innsatsforsvaret, og at byrden med å delta i operasjoner ute må
fordeles på alle våre ansatte, sier
Sundseth. ■
Skribenten
KNUT GRANDHAGEN er
kommunikasjonssjef i INI-stab
her & nå
INI
Forsvaret er allerede blant de fremste
i verden for å drive kommando- og
kontrollvirksomhet. Likevel kan vi bli
enda bedre, skriver Yngve Odlo.
Fleksibel og relevant
Først inn og sist ut er en god beskrivelse av Cis TGs rolle
i innsatsforsvaret, og noe av den jobben INI og FK KKIS
gjør for å understøtte operativ ledelse. Ledelse av militære
operasjoner er av natur en håndtering av usikkerhet. Det
stiller høye krav til fleksible og relevante informasjonssystemer for å drive kommando- og kontroll (K2IS).
FK KKIS rasjonale er å bidra til at sjefer på alle nivåer har
et oppdatert situasjonsbilde som grunnlag for å ta riktige
beslutninger. Dette er en høy ambisjon i dagens informasjonssamfunn og en oppgave vi ikke er i stand til å løse
alene.
Still krav til oss. Kulturelt og historisk har K2IS vært for
de spesielt interesserte. Slik er det ikke lenger. Å etablere
nettverk der informasjonen når rett person til rett tid, krever at de operative brukerne stiller krav til oss som fagpersoner. Det er kun ved et tett og integrert samvirke mellom
bruker og fagmiljø at vi kan ha noen
forhåpning om å gjøre en merkbar
forskjell.
Jeg skal være den første til å innrømme at vi har utfordringer med å dele
informasjon både mellom nivåer og
med multinasjonale aktører. Men vi
har også noen suksesshistorier. Norge
ble 3. juli i år operativ bruker av
Afghan Mission Network, en utvikling
som har gått veldig fort og vært forankret i klare og entydige operative
krav fra COM ISAF.
«EN AV ÅRSAKENE TIL
AT VI EVNET
Å DEPLOYERE
SÅ RASKT TIL
KRETA VAR
NETTOPP AT
VI STOLTE PÅ
DET VI HADDE»
Godt nok. Vi lever i et teknologisamfunn. Tilstrekkelig tempo i utviklingsarbeidet vil derfor alltid være utfordrende, men vi skal gjøre vårt beste.
Samtidig er det slik at et fleksibelt og relevant K2IS krever
kultur for å bruke det vi har. En av årsakene til at vi evnet
å deployere så raskt til Kreta var nettopp at vi stolte på det
vi hadde. Norge har noe av verdens beste K2IS, bruk det –
kom med operative erfaringer – så skal vi utvikle det til å
bli enda bedre.
God, bedre, best. Norge har et veldig godt K2IS i dag, få
nasjoner har noe bedre. Men vi skal ikke nøye oss med det.
Gjennom et tett samvirke brukerne, i et miljø der den
enkeltes erfaringer nyttegjøres direkte i utdanning og
utvikling av systemene våre, skal vi alltid strekke oss mot
det beste.
BRIGADER YNGVE ODLO
SJEF FORSVARETS KOMPETANSESENTER
FOR KOMMANDO- OG KONTROLLINFORMASJONSSYSTEMER (FK KKIS)
F SEPTEMBER 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1985
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen
Økte skatte- og
avgifstrykk for biliste
Bomsikkert om været!
Oslo, fredag. Det klaffet ikke riktig for Meteorologisk Institutt denne sommeren heller. Det regnet når det var spådd sol og omvendt.
Flåklypa Tidende har i den
forbindelse henvendt seg
til den synske Mysil Bergsprekken på hans hybel i
Bjerregaardsgate 14 II, Oslo.
Under sterk konsentrasjon
med delvis gjenlukkede
øyne, og høyre hand hvilende mot pannen, «så»
Mysil en løsning som ville
være langt sikrere enn værvarslingene som kommer
ut av datamaskinene i
Meteorologisk Institutt.
Etter seansen med et glass
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98
SEPTEMBER 2011 F
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
Ramstadsletta, fredag: Fotgjenger Gudleik Knottens nye parti,
«Gudleikpartiet for økte skatter og avgifter på biler drevet med
forbrenningsmotor», presenterte foran høstens valg et program
som burde ha tverrpolitisk appell til alle moderne fotgjengere,
heter det i meldingen som Knottens talsmann i går sendte ut fra
Legevakten i Oslo etter at partiformannen fredag formiddag ble
overkjørt en gang på Stortorget og tre ganger i Sinsenkrysset.
multipliseres med antall
hestekrefter, som igjen
multipliseres med vognens
turtall ved max dreiningsmoment, rundet oppover
til nærmeste tusenlapp.
Skulle det fortsatt finnes
bilister igjen, kan man som
siste utvei plusse på sluttbeløpet ved å mulitpilsere
dette med bilens lengde,
bredde, og høyde (i cm),
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
[email protected]
Gudleik Knotten med nytt parti:
Gudleik Knottens program
om økte skatter og avgifter
er bygget på erfaringer og
vil – så fremt landets fotgjengere slutter opp om
det – føre til full utryddelse
av samtlige biler og minske køene ved våre sykehus. Gudleik Knottens nye
bilavgifter er programfestet slik: Merutgifter og
moms på importprisen
TELEFON
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
En sterkt
samt
engasjert fotakselavgjenger Gudstand, sporleik Knotten
vidde, bakkeklaring og
går inn for full
svingdiameter. Summeres
utryddelse av
dette beløpet vil en kunne
landets motorpresse en Lada opp i 992
kjøretøyer.
787 kr, iberegnet moms, et
Partiforbeløp som selv en bilsugen
forretningsmann vil beten- mannen er her
avbildet under
ke seg to ganger for å bla
pressekonfeopp, uttaler partiformann
ransen på
Gudleik Knotten, som etter
de siste overkjørsler allere- Rikshospitalets
bruddavdeling
de er utropt som «Årets
mandag.
pasient» ved Rikshospitalets bruddavdeling.
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
[email protected]
Fotojournalist
vann og to Globoid, opplyste den synske Mysil Bergsprekken at Meteorologisk
Institutts ustanselige bomskudd kunne unngås, om
de istedenfor datamaskiner,
ganske enkelt tok en telefon for eksempel til NRK's
hytteeier Jahn Otto
Johansen nede på Hvaler så kunne Jahn Otto mot et
lite ferietillegg titte ut av
hyttevinduet der nede og
fortelle nøyaktig hvordan
været var på de kanter.
Engasjert om jomfrufødsel
(Privat til F.T.) – «Uden Quinden er alt
Liv utenkelig uttalte hobbyjurist Sindre
Pilten til slutt i et sterkt engasjert foredrag på Krokryggen Gamlehjem i går.
Diskusjonen om jomfrufødsel som fulgte
umiddelbart etterpå, ble usedvanlig hissig og
førte til at hobbyjuristens værelseskamerat,
herr Myrullbråten, som heller ikke i år har
sendt inn selvangivelse, også meldte seg ut av
statskirken. Invitert, men forhindret fra å komme var håndarbeidslærerinne Sophia Sørensen
på Rom 2 (ankelbrudd), biskop Andreas Aarflot og kallskappelan Helge Hognestad.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
Les bladet på
www.fofo.no
tappen-
strek
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Fungerende utgavesjef
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 41
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
(PERMISJON)
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Tomme ord. Det heter ikke omstilling lenger. Ordet er for negativt
ladet. Nå heter det kontinuerlig organisasjonsutvikling. Et annet
ord som virker å være på vei ut, er rekruttering. «Vi er ikke her for
å rekruttere», sa rekrutteringsoffiserene, som besøkte en moské
tidligere i år. Det samme sa rekrutteringsoffiseren som sto foran
en rekrutteringsstand på Norway Cup. Nå messes det i stedet om
viktigheten av tilstedeværelse og behovet for å skape positive
assosiasjoner. Er det ikke bedre å si ting som de er? (oke)
Neste nummer: 5. oktober