1. No category

FORSVARETS FORUM
annonse
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonsar og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 1/2 11
JANUAR/FEBRUAR
HVA ER
GENDER
RETURUKE 9
RETURADRESSE:
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
AKTUELT Soldater uten nett SIDE 24
PORTRETT Talsmannen SIDE 38
AKTIV På ski til jobb SIDE 60
F • FORSVARETS FORUM NR 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2011
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Kvinner skal gjøre Forsvaret bedre – men de
møter motstand i egne rekker. SIDE 28
annonse
annonser
UTLYSNING AV
TILBUD FRA HÆRENS
KUNNSKAPSFORLAG
1. BAKGRUNN
Styret i Hærens kunnskapslegat ber om at etterfølgende
blir gjort kjent for potensielle
søkere.
2. HVEM ER
SØKNADSBERETTIGET
Offiserer fra Hæren med
utdanning fra Krigsskolen
(Bachelor-nivå el høyere)
kan søke om følgende:
3. SPRÅK-OG/ELLER
REISESTIPENDER
Søknaden skal være faglig
og/eller tjenestemessig
begrunnet. Søknaden må
inneholde et budsjett for
eventuelle reisekostnader.
Full finansiering kan ikke
påregnes.
4. MILITÆRVITENSKAPELIGE ARBEIDER
Det kan søkes om belønning
for militærvitenskaplig
arbeid. Belønningen kan
være generalmajor Hakon
Hansen gullmedalje og/eller
et beløp fastsatt av legatstyre.
5. SELVVALGTE OPPGAVER
Besvarelse av selvvalgte
oppgaver kan belønnes med
generalmajor Otto Nyquists
medalje og/eller et beløp
fastsatt av legatstyret. Alle
oppgaver må være på
minimum Bachelor-nivå.
6. SØKNADSFRIST
Søknadsfrist settes til 20. februar 2011. Kunngjøring av
tildelinger vil skje medio
mars 2011.
SKRIFTLIG SØKNAD
SENDES TIL:
Hærens kunnskapslegat
v/major Per Ola Elverum
Hansen
Hærstaben,
Kapellveien 2,
9325 BARDUFOSS
Hør
s
reportasjer
på nett
www.fofo.no
Evt spørsmål om legatet
kan rettes til ham
(e-post: [email protected]
eller telefon 77628725).
2
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F JANUAR/FEBRUAR 2011
99
annonse
F JANUAR/FEBRUAR 2011
3
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Forsiden:
Oppfatningen av
gender-begrepet
er forskjellig.
innhold
«Media har blitt
en innflytelsesrik
aktør»
12 OLA BØE-HANSEN
«Krig er grusomt,
men kan være
verre enn nødvendig»
27 BEATE ANDERSEN
aktivitet
«Forsvaret må
ha større fokus
på statusheving »
Planlegger folkefesten
Trimmer til jobb
42 – Andøyaraketten disse sitter på, får sin fremdrift fra gamle missiler fra Forsvaret. 60 Mens andre sitter i bilkø, går
Steinar Høgseth på ski til jobben.
4
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Foto: ARNE FLAATEN
aktivitet
Foto: ARNE FLAATEN
Fyrer med gammelt krutt
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Foto: ANDØYA RAKETTSKYTEFELT
teknikk
& viten
62 Det måtte en mann fra Forsvaret til for å planlegge ski-VM i
Holmenkollen. Major Roy Evensen tok permisjon fra jobben i tre år.
aktuelt
portrett
Ikke bredt nok
Ærlige Lien
24 Frank Morten Jensen kjøpte bredbånd
til kasserna. Forsvarets var for dårlig.
38 Informasjonssjef John Espen Lien misliker uærlighet, juks, bløff og folk med skjulte agendaer.
57 SIGURD NORDTVEIT
■
6
16
10
12
13
14
48
50
52
53
56
67
68
70
71
73
FASTE SPALTER
Kort fortalt
Fotoikoner (Ny spalte)
Det skjer i februar/mars
Tall
Fire kjappe: Ole Anders Øie
Klipp
Attacheen: Nederland
Forsvaret og eg: Sverre K. Seeberg
Holdt! Hvem der?
Miniportrett:
Hans Christian Helseth
Svar skyldig
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 17. JANUAR
F JANUAR/FEBRUAR 2011
5
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
kort
fortalt
20 år
siden
redaksjonelt
Unikt grunnlag
Då media for nærare ti år sia byrja å skrive om misdanna barn hos MTB-personell, rykte om
FAKSIMILE: Forsvarets forum
nr. 1/2, 12. januar 1991.
■ De vernepliktige legene ropte varsko
om en mulig legekrise i Forsvaret.
– Det er på tide at Forsvaret begynner
å undersøke sin egen legetjeneste.
Noe må gjøres hvis ikke Forsvaret skal
havne i en akutt legekrise, sa vernepliktig lege Alexander Leiva. Med
økende antall jenter på medisinstudiene,
og en ifølge legene ikke veldig attraktiv
ordning, fryktet de for et rekrutteringsproblem for Forsvaret.
TRYGT ARBEIDSMILJØ: Et forskningsprosjekt ved Kreftregisteret konkluderer med at det ikke større risiko å få kreft i Sjøforsvaret enn ellers i Norge.
Moderat kreftfare
■ Et forskningsprosjekt ved Kreftregisteret
viser en marginal overhyppighet av kreft i
Sjøforsvaret, men de som blir rammet, overlever i større grad enn resten av befolkningen.
Det er heller ikke grunnlag for å si at arbeidsmiljøet er en risikofaktor, viser studien
som har gått over ni år.
– Det er rett nok en seks prosent overhyppighet av oppdagede krefttilfeller, men
ingen overhyppighet i dødsfall sammenliknet
med befolkningen generelt. Faktisk er dødeligheten av sykdommer i Sjøforsvaret lavere enn
i den mannlige norske befolkning, de lever altså lenger. Det skyldes trolig utvelgelse av per-
sonell på grunnlag av mental og fysisk helse
ved sesjon og opptak til befalsutdanning, krav
til å holde seg i form under tjenesten, og at militært personell er oftere til helsekontroll enn
andre. Vi har ikke funnet fellesnevnere for
kreft som skyldes miljøet på arbeidsplassen,
understreker forsker Leif Åge Strand i
Kreftregisteret.
Et unntak er brysthinnekreft blant maskinister som jobbet på fartøyene før asbesten
ble fjernet. For disse var risiko mer enn seksdoblet i forhold til den norske befolkning.
Den overhyppigheten som er oppdaget
i den siste studien, gjelder prostata og
hudkreft.
De mange avisoverskriftene om kreft-
farlige fjellanlegg og radonpåvirkning er
dermed lagt døde.
– Når avisene teller krefttilfeller, har de ofte
rett, men teller og nevner stemmer ikke overens fordi de ikke finner alle som har jobbet et
sted og ikke er blitt syk. Sju av åtte viser seg
gjerne å være sju av tretti, sier Strand, som
har brukt personellmapper og rulleblad og
koplet det opp mot kreftregisteret og dødsårsakregisteret. I 2002 var det også en
spørreundersøkelse.
■ Luftforsvaret greide å spare fem
millioner kroner på reparasjon av et
havarert Sea King-helikopter. Dette
fikk de til ved å la Luftforsvarets
Forsyningskommando (LFK) ta jobben.
LFK måtte levere anbud på lik linje med
sivile aktører. 22 millioner kroner ble
prislappen. Et nytt helikopter ville
kostet 80 millioner.
50 år
siden
Nesten 30 000 personer i Sjøforsvaret etter
1950 er undersøkt. Og Strand føyer til at statistikken for de sivile er noe mindre nøyaktig
enn for de militære fordi stillingsbetegnelser
ofte ikke forklarte nøyaktig hvor de jobbet. (tl)
FAKSIMILE: Mannskapsavisa
nr. 1, 9. januar 1961.
■ HV-sjefen granskes? Generaladvokat
Arne Willy Dahl ber
forsvarssjefen undersøke om det er grunnlag for å etterforske HV-sjef Kristin
Lund (bildet). Bakgrunnen er at
hun kan ha gitt hemmelige opplysninger i debattprogrammet
«Dagsnytt 18» i november, da hun
avslørte at en av motdebattantene
hadde vært med i HV-016. Fordi
generalmajoren er klarert for
Nato Top Secret, må Forsvarets
sikkerhetsavdeling sende saken
om Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
før de gir råd til forsvarssjefen.
Det vil dermed kunne gå noen
uker før en avgjørelse om Lund
blir gransket er klar.
6
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
■ Tyngre ungdommer.
Ifølge ferske tall fra Vernepliktsverket veier ungdommene som møter til sesjon,
nesten tre kilo mer enn de
gjorde for ti år siden.
– Det er bekymringsfullt
når det er en trend over
lang tid der vekten går opp
og den fysiske kapasiteten
går ned, sier sesjonsoffiser
Øyvind Arntsen til NRK.
Men selv om snittvekten
går opp, opplever også
sesjonssentrene at stadig
flere av dem som kommer
inn er for tynne. Og fem
prosent færre enn for ti år
siden klarer å svømme
200 meter.
■ Justerbare planer.
En ny langtidsplan for
Forsvaret legges frem i
løpet av våren neste
år. Forsvarssjefen har
allerede fått politiske prioriteringer, og det er forventet at han legger frem sitt fagmilitære råd innen
utgangen av november i år. Etter
at en grunnleggende omstilling de
siste ti årene er gjennomført, skal
den videre utviklingen foregå
gjennom mer gradvise justeringer.
Forsvarsminister Grete Faremo
(bildet) ønsker at Forsvaret skal
kunne foreta endringer og justere
kursen uten å vente til hvert fjerde
år og antyder at ny plan vil si noe
om nytt kampfly – antall fly, lokalisering og finansiering.
■ Forsinket flyutvikling. En delegasjon på embetsnivå besøkte USA i januar for å få mer informasjon om amerikanernes omlegging av kampflyprosjektet. Testprogrammene for de tre variantene av F-35 adskilles og gjennomføres
slik at de ikke forsinker hverandre. Det
er særlig testingen av en variant Norge
ikke satser på, som har møtt problemer.
Utviklingsprogrammet for den «norske»
varianten forlenges cirka ti måneder.
Forlengelsen er beregnet å koste rundt
4,6 milliarder dollar mer. I utgangspunktet dekkes det av amerikanske
myndigheter, ifølge Forsvarsdepartementet. Endringer i det amerikanskledete flernasjonale F-35-programmet,
som får konsekvenser for den norske
anskaffelsen, vil kunne påvirke tidspunkt for fremleggelse for Stortinget.
døyingstal hos personell på undervassbåtar, hyppige krefttilfelle på kystfort og farleg forureining
på Haakonsvern, var dåverande generalinspektør Kjell-Birger Olsen og sanitetsinspektør Jan
Sommerfelt-Petersen tvungne til å setje i gang prosjekt HMS Sjø. Dei måtte med ekstern hjelp
bringe på det reine om det er farlege arbeidstilhøve i Sjøforsvaret. Ein kunne ikkje leve med all
uvissa og alle rykta – 20 millionar kroner blei difor øyremerkte helseprosjektet i regi av Universitetet i Bergen og Kreftregisteret. Alle risikofaktorar skulle kartleggjast innan 2006. Seinare er
prosjektet forlengd med ytterlegare ti millionar kroner.
Forutan kreftførekomst er det stråling og elektromagnetiske felt, psykososialt arbeidsmiljø, navigasjonsstress, støy og vibrasjonar på farty som har vore undersøkt. Alle med meir enn 18 månaders teneste i Sjøforsvaret sidan 50-talet er tekne med, altså ikkje dei vernepliktige. Dei fleste
del-resultata ligg no på bordet. Berre MTB-forskinga, med Kvikk-problematikken, står att å publisere. Ei samla avslutting av ein unik helsesjekk er planlagd til våren.
«KREFTREGISTERET
SER INGEN
SAMANHENG
MELLOM
ARBEIDSMILJØET I
SJØFORSVARET
OG KREFT»
Det Sjøforsvaret har oppnådd, er nokså unikt: Forutan ei friskmelding og
auka kompetanse på HMS har ein skapt ei plattform for vidare oppfølging av
personellet. I kjølvatnet av prosjektet flyt eit kvalitetssikra datagrunnlag for
vidare helseforsking og statistikk. I personelldatabasen er det kontinuerlig
melding av skadar og sjukdom. No er planen å gå vidare med å sjå på støy
og vibrasjonar på alle farty, eksoseksponering og alkoholbruk.
Nemnast må det òg at tre-fire forskarar har disputert til doktorgradar i samanheng med den
jobben som er utført.
Så millionane er ikkje bortkasta sjølv om det meste synest å vere normalt. Det er nærliggjande
å tenkje på den mangelfulle skadeoversikta frå Afghanistan som dei siste vekene har prega
mediebiletet. Kanskje kunne også andre delar av Forsvaret hatt utbytte av å bruke meir ressursar
på å overvake helsa til personellet?
■ Stortinget vedtok nye vervingsbestemmelser. Lønnssatsene ble på et
par punkter dårligere enn det forslaget
Forsvarsdepartementet la frem, men
betingelsene ble likevel betraktelig bedre
enn hva de hadde vært. En vervet ville i
løpet av tre år tjene 52 328 kroner
(inkludert uniform, kost og kvarter).
■ En storstilt vervekampanje for å få fylt
opp stillingene til Norges første «yrkessoldater» til Gaza og UNEF-styrkene.
Om lag 500 mann skulle rekrutteres for
å være sju og en halv måned i Midtøsten.
Forsvaret lokket med god lønn for oppdraget: 940 kroner i månedslønn under
treningsperioden i Norge, og hele 1210
kroner under oppdraget.
Kva har all denne innsatsen ført til? Jau, dei fleste påstandane om farlege
arbeidstilhøve er lagde flate. Det kan nok vere at mange har døydd av kreft
nokre stader, men det er ikkje uvanleg. Kreftregisteret ser ingen samanheng
mellom arbeidsmiljøet i Sjøforsvaret og kreft. Ein smule overtal på prostata- og hudkreft kan ikkje lastast arbeidsgivar.
Men bruken av asbest var helsefarleg, han blei også fjerna i 1987 frå alle
maskinrom. Og KNM Kvikk blir truleg ståande som eit spøkjelse i helsehistorikken til Marinen. Tiltak er sette i verk for å hindre eksponering av
ikkje-ioniserande stråling. Det er vidare gjennomført tiltak mot støy og
vibrasjonar på kystvaktfarty.
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng derfor ikke være uttrykk for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god
presseskikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg ramma av urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
MEDLEM AV
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
European Military
Press Association
Dette produktet er
trykt etter svært
strenge miljøkrav
og er Svanemerket,
CO2-nøytralt og 100
prosent resirkulerbart.
Trykk:
Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
F JANUAR/FEBRUAR 2011
7
F har utfordret en en kommandørkaptein
de fem viktigste sakene i Forsvaret i fjor.
og en journalist til å rangere
Her er hva de kom fram til.
1
1
OLA BØE-HANSEN:
■ Den tragiske hendelsen 27. juni hvor fire av våre svært erfarne og
dyktige kolleger brått ble revet bort av en veibombe i Afghanistan.
Hendelsen understreker hvor ukritisk opprørerne rammer sine ofre,
sivile så vel som militære, men også med hvilken respekt og verdighet
deres bortgang ble omtalt her hjemme.
SVEINUNG BENTZRØD
Alder: 50
Yrke: Journalist i Aftenposten med
vekt på forsvar og samferdsel.
OLA BØE-HANSEN
Alder: 41
Yrke: Kommandørkaptein
ved Forsvarets høgskole
2
2
3
3
4
4
5
5
Gjeninnføringen av
Krigsmedaljen og
St. Olavsmedaljen med
Ekegren. Den viktigste medisin mot senskader etter krigshandlinger er anerkjennelse
i samfunnet.
Filmen «Armadillo»
hadde noe av den
samme symbolikken og
øyeåpner-effekten i seg.
Den viste hvordan danske
soldater opplever sitt oppdrag i Afghanistan.
Det var med både overraskelse og lettelse jeg
så at Delelinjen var på plass
etter 40 år med uavklarte
grenseforhold mellom Norge
og Russland i havområdene i
nord.
Demonstrasjonen
foran Stortinget
4. juli ble en symbolsak for
den fortsatt uløste veteransaken i Norge. Der ble forskjellsbehandlingen av soldater i utenlandstjeneste før
og etter 1.1.2010 godt belyst.
KNM Fridtjof Nansens
hjemkomst fra piratbekjempelse utenfor
Somalia. Fregattens allsidighet ble bevist, samt oppdragets støtte hjemme og
viktigheten av det norske
splittflaggets tilstedeværelse.
Utvidet landligge for nye
fregatter, utvidet sulteforing av Hæren, mindre aktivitet for kampflyvåpenet og en
rekke andre kutt ble reddet
av en kraftig oppjustering
av forsvarsbudsjettet.
Magasinet ALFAs tendensiøse fokus på soldatsjargong i Afghanistan,
som mot alle odds resulterte
i at befolkningen heller
omfavnet soldatene enn
å bebreide dem.
STORT TAP: 27. juni mistet fire erfarne soldater livet i Afghanistan. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
8
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
SVEINUNG BENTZRØD:
■ Veibomben som drepte Christian Lian, Simen Tokle, Andreas Eldjarn og Trond André Bolle, søndag 27. juni,
i Afghanistan. Et tilsvarende tap har ikke Det norske forsvaret lidd, i stridssammenheng, i nyere tid.
Hendelsen var en øyeåpner for mange i Norge. Den kom kort tid etter de dramatiske stridshandlingene i
Afghanistan 2. mai og etterlot ikke lenger tvil om risikoen de norske soldatene står overfor. Senere kom
fokus på OMLT-offiserene i Ghowrmach, som har opplevd langt tøffere tjeneste, over tid og i intensitet.
Kontingenten siste
halvdel av 2010 besto
utelukkende av yrkessoldater. Det beskriver de reelle
utfordringene i Afghanistan.
At styrken i Ghowrmach trekkes ut, kan ses også som en
konsekvens av dette.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
9
annonse
MØTE & SEMINAR
dette
skjer
FEBRUAR/MARS
∞ KULDELÆRE: I februar kan du lære meir om korleis du unngår kuldeskadar.
Illustrasjonsfoto: FORSVARETS FORUM
Lærer vinterfornuft
Eit 60-tals norske og utanlandske offiserar skal lære det
siste om operasjonar under vinterforhold når dei samlast
på Lillestrøm 8. og 9. februar.
«Vinter som ven eller fiende?» Det er
tittelen på årets kaldvêrseminar i regi av
Centre of Excellence for Cold Weather
Operations (COE-CWO), som blei etablert i
2005.
– Sjølv om vi i Noreg er vane med vinter
og kulde, har nok dagens unge meir vakse
opp framføre ein datamaskin enn ute i
snøskavlen. Vi ser jo dagleg at ungdommen
går utan lue og vottar i vinterkulda. Så soldatane må lære å kle seg – med ull innarst.
Seminaret er retta mot befalet som har ansvar for å førebyggje frostskadar. Dei fleste
deltakarane vil vere instruktørar i fjell- og
vinterkrigføring, og fokus er retta mot førebuingar og logistikk under vinterforhold,
seier major Tonny Vedeler Jensen ved
øvings- og treningskontoret på Forsvarets
operative hovudkvarter.
Fire offiserar utgjer staben i Nato sitt
COE-CWO-kontor, og dei koordinerer ekspertise i kulde, det vere seg frå Vinterskolen,
HV-skolen og alle andre kompetansesenter.
På seminaret skal for eksempel røynsle frå
spesialsoldatar, pilotar og andre nyttast for
å nå eit breiare publikum.
NB!
10
– Vi har kuldeskadar omtrent kvart år i
Forsvaret. Vinterøvinga i fjor var ikkje noko unntak, då var det svært kaldt. I år går
øvinga seinare, og FOH-sjefen har ein nullvisjon for djupe kuldeskadar og hypotermi. Vi har også vore tungt inne på alle
planleggingsmøte før øvinga for å snakke
om kulde og påkledning, seier major
Jensen.
Ho fortel at deltakarar frå land som
Spania, USA, Storbritannia, Canada og
Holland, er påmelde. Alt vil skje innandørs, og forskarar frå inn- og utland vil
komme med sine tilrådingar. Fleire produsentar vil vise fram det siste nye dei har
på marknaden av klesplagg.
– Vinteren kan også gje avdelinga di fordelar dersom du er best til å klare deg
under vinterforhold. Det handlar om å ha
mange feltdøgn i ryggsekken. Dessverre
har det blitt færre av dei for soldatar flest,
seier Tonny Vedeler Jensen, som framleis
kan ta imot påmeldingar til kuldeseminaret.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Den 5. mars vert 25-årsdagen for Vassdalenskredet markert på Setermoen og Skjold.
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
31/1: Avd.dir. Frede Hermansen om
langtidsplanlegging i Oslo Mil. Samfund.
1/2: FFI-forum: Iran sitt atomprogram.
Hans Blix og Halvor Kippe.
1-3/2: Luftmaktsseminaret i Trondheim:
«Etter Afghanistan – ny strategisk røyndom?»
4-6/2: Tryggingskonferanse i München.
8-9/2: Kurs hjartestartar på FOH.
10-11/2: FOH-leiinga møter
FSB-sjefen i Kirkenes.
14/2: Generalinspektør Finn Kr. Hannestad
om Luftforsvaret i Oslo Mil. Samfund.
14-18/2: Drivstoff-kurs Sessvollmoen.
15/2: Faremo held foredrag for
Tysklandsbrigadenes veteranforening.
16-25/2: Skredkurs Skjold.
21/2: Professor Svein Mønnesland om BosniaHerzegovina 15 år etter Dayton-avtalen.
1/3: Jubileumskonferanse Folk og Forsvar
i Oslo Mil. Samfund.
KULTUR
2/2: Kammertonar i Ridehuset
Akershus festning ved Stabsmusikken.
3/2: Kunstverk grensestolpar
i Kirkenes og Oslo.
6/2: Garden sin festkonsert
i Oslo konserthus.
10/2: Marinemusikken sin
turne startar i Vestfold.
17/2: Luftforsvarsmusikken på Byscenen med
gamle slagerar frå kringkastingshistoria.
18/2: Gardemusikken i Brygga kultursal,
Halden.
23/2: Stabsmusikken og Garden medverkar
på Universitetsplassen i Oslo under opninga
av VM på ski.
24/2: Gardemusikken i Drammen teater.
IDRETT
14/2: Første innrapportering Sjøforsvaret
i rørsle.
19/2: Grenaderløpet frå Hakadal til Asker.
21-26/2: Militært ski-VM i Sarajevo.
ØVINGAR
10-24/2: HV-ungdommen si utvekslingsøving
NOREX med US National Guard.
14/2: Start forøvingar før vinterøving i Troms.
21/2: Start Joint Effort Jørstadmoen.
28/2: Noble Mariner startar i Spania.
28/2-6/3: Lofotraid, også 70-årsjubileum
for operasjon Claymore.
ANDRE HENDINGAR
28/1: Avslutting Siemens-rettssak
om overfakturering i Oslo tingrett.
28/1: Medaljeseremoni NCC.
3/2: Dåp KNM Steil.
15/2: Utanrikspolitisk utgreiing i Stortinget.
15-16/2: Russisk forsvarssjef vitjar Noreg.
15-17/2: Forsvaret på Utdanningsmessa
i Oslo.
18/2: Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner 50 år.
21/2: HM Kong Harald sin fødselsdag.
1/3: 17 år gamal kuldeskade i Høgsterett.
1/3: Søknadsfrist lærlingar.
I 2011 kan du få større valgfrihet for hvordan du får bladet F levert.
Er du fast ansatt, vil du få en e-post på FisBasis med orientering om de forskjellige alternativene. RESERVEOFFISERER vil motta et brev som forteller
om den nye ordningen. Du må svare elektronisk eller sende inn et vedlagt
kort dersom du fortsatt ønsker å motta bladet. Hvis ikke blir bladet stanset.
MODERNE
MILJØ
I år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om
du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg
som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en
elektronisk utgave, kan du lese F på de plattformer du har for hånden, det være seg
mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb.
Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å
velge en elektronisk utgave av bladet
er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet.
ØKONOMISK
En elektronisk utgave er mye rimeligere og vil spare
Forsvaret for store
kostnader.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
11
2
Foto: ARNE FLAATEN
tall 2182
kilohertz er internasjonal maritim nødfrekvens, men på Florø radio
har nødfrekvensen i lang tid blitt forstyrret av Loran C-senderen
på Værlandet. Derfor måtte Post- og teletilsynet
i desember fatte vedtak om stengning. – Loran C sender på 100
kilohertz, men harmoniske svingninger kan føre til at signalene
forstyrrer nødfrekvensen, og det er alvorlig.
Så vi stengte Loran C-senderen og har iverksatt en plan for utbedring. Så lenge senderen er stengt vil det være reduserte navigasjonsmuligheter for de fartøyene som bruker Loran C, men vi håper å ha senderen utbedret i løpet av vinteren, sier oberstløytnant Kåre Lødding, sjef for radionavigasjonsavdelingen i Flo/IKT.
uker til sommeren kan et borelag fra
Ingeniørbataljonen få et eksotisk oppdrag: Finn vann på Jan Mayen (bildet). – Vi har
fått Forsvarsstabens godkjenning på å gå videre
med planene om vannboring på Jan Mayen. Det
ble gjort et forsøk for mange år siden, men da
var det litt salt i vannfunnet, forteller INI-stabens
driftskoordinator for Jan Mayen – major Svein
Lars Kroken. I dag utvinnes ferskvann av sjøvann
for de 18 beboerne på vulkanøya 100 mil vest av
Bodø. Et ingeniørborelag kan trolig finne drikkevann i løpet av et par dager. Materiellet planlegges sendt med et tidligere landgangsfartøy som
brukes som godsbåt. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
13 834
kjøpte i fjor billett
på Heggelia kino, det
tilsvarer en økning på 50 prosent. Også kinoene
på Setermoen og Skjold økte kraftig i fjor.
– Økningen skyldes bevisst satsing på flere forestillinger. Besøket per forestilling har gått ned.
Men det er positivt at vi øker mens stort sett hele kino-Norge har en negativ tendens, sier velferdsoffiser og kinosjef Vidar Fagerli på
Bardufoss.
I april digitaliseres kinoene i Indre Troms, og det
kan gi grunnlag for flere premierer og økt besøk.
kjappe
Forsvarets høgskoles mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser
i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
kapasiteter og operasjoner, og hva pressen og dermed befolkningen og sågar motstanderen får vite.
Det meste av denne informasjonen er saker og
hendelser som vi gjerne ser at blir kjent. Unntaket
er naturligvis gradert informasjon som kan sette
soldaters liv i unødvendig fare eller redusere
styrkenes anvendelighet dersom de avsløres.
WikiLeaks-lekkasjen fra Afghanistan viste oss at
selv ikke flere titalls tusen hemmeligstemplede
rapporter kunne fortelle noe mediene ikke allerede visste. Et tydelig tegn
på at vi har kommer langt i
tilnærming til åpenhet.
Men det er ikke nødvendigvis i gradert informasjon
mediene finner sine scoop
og motstanderen finner tematikk for propaganda. De
finner den vel så gjerne i
åpent tilgjengelig informasjon, men hvor innholdet strider med den allmenne oppfatningen av
hva eksempelvis norske styrker foretar seg.
idet den oppsto. Å lyve til pressen, eller holde informasjon tilbake av bekvemmelighetshensyn, er
det verste man kan gjøre innen mediehåndtering.
Et annet element som bidrar til å redusere
informasjonsdifferansen, er samfunnsdebatter.
Debatter bidrar til å belyse flere sider og konsekvenser ved en sak og er en god anledning for befolkningen til å skape og gi uttrykk for meninger.
Et av Talibans mest effektive våpen er spredning
av frykt som en form for
skremselspropaganda. Ikke
bare lokalt og nasjonalt, men
også internasjonalt. Når eksempelvis budskapet om
falne norske soldater treffer
en hjemmeopinion i dyp fred,
så er det opportunt for krigsmotstandere å kreve tilbaketrekning og for motstanderne å øke fryktfaktoren. Men er derimot hjemmeopinionen informert
og forberedt, gjerne som et resultat av sunn debatt og et opplyst journalistkorps, er kampviljen
og utholdenheten desto større. Derfor blir den åpne og informerte debatten et middel for nasjonal
mental robusthet såvel som «motpropaganda».
Åpenhet kan være et effektivt våpen.
«DEN ÅPNE OG INFORMERTE
DEBATTEN BLIR ET MIDDEL FOR
NASJONAL MENTAL ROBUSTHET
SÅVEL SOM MOTPROPAGANDA»
PÅ JOBB: Gerhard Helskog intervjuer Roar Sundseth i Afghanistan. Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Åpenhet som våpen
Man kan like det eller ikke – mediene har blitt en
innflytelsesrik aktør i dagens komplekse konflikter.
12
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
I erkjennelsen av dette har det etablert seg
en åpenhetskultur blant Vestens militærmakter.
Også i Norge. Økt innsyn i militære operasjoner
anses som en konstruktiv og samtidig strategisk
fordelaktig måte å utnytte nyhetsmedier på.
For å beskrive betydningen av åpenhet rundt
militær maktbruk i en tid med nasjonal fred,
men med internasjonalt engasjement, kan man
tenke seg en modell som synliggjør forskjellen
mellom de to størrelsene – 1) det militærmakten vet og 2) det befolkningen vet – mellom hva
militærmakten kjenner til om sine militære
I tillegg til vårt eget informasjonsapparat er en
av metodene for å redusere denne informasjonsdifferansen såkalt «embedding» – hvor journalister kan følge styrkene på operasjoner over
lengre tid, dels for å fjerne myter, men også for å
belyse og menneskeliggjøre den norske innsatsen
i internasjonale operasjoner. Embedding er ment
å bidra til at journalister får et mer virkelighetsnært og balansert inntrykk av den militære innsatsen.
I informasjonsdifferansen finnes også hendelser
og forhold som i det utgangspunktet ikke er
ønskelig at allmennheten skal få greie på, hovedsakelig av bekvemmelighetshensyn. Denne type
informasjon vil sannsynligvis før eller siden likevel komme frem. Dersom journalister avdekker
slike forhold, kan konsekvensene bli atskillig
større enn dersom informasjonen ble presentert
Skribenten
Kommandørkaptein
Ola Bøe-Hansen (41) er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole
og leder for Forsvarets
høgskoles mediegruppe. Han har blant annet
opprørsbekjempelse i Afghanistan og
Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og
antipiratoperasjoner som fokusområder.
Navn: Ole Anders Øie (43)
Stilling: Oberstløytnant og
gruppesjef Intops Forsvarets
operative hovedkvarter
Aktuell: Vil ha kutt i reisene til Intops
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
4
– Hvorfor ber FOH om færre
inspeksjons- og besøksreiser?
– Årsaken er at de som driver operasjoner ute, må få mer tid til å konsentrere
seg om oppgaven. Det er krevende å ta
imot mange besøkende, for eksempel i
Afghanistan.
– Hvem besøker egentlig Afghanistan?
– Mange besøker Afghanistan for å øke
egen faglig kunnskap og forståelse.
Vi må være sikre på den totale nytteverdien, og at det er et utkomme som
gagner de som skal tjenestegjøre der. De
som reiser, kan være de som utfører forvaltnings- og sikkerhetsinspeksjoner, utdanningsoppfølging, arbeidsreiser, ren
informasjonsinnhenting og presse og
informasjonsfolk. Også politikere og
sivile medier. Flere får avslag.
– Hva slags type reiser vil ha prioritet?
– Vi lager halvårsplaner for alle reiser til
Afghanistan, og den godkjennes av sjef
FOH. De som prioriteres, er personell
som faktisk kan heve den operative evne
ute eller understøtte oppdragene. Det
kan være reiser for personell som driver
vedlikehold eller gjennomfører kontroller. Et reisebehov til ISAF må være godt
begrunnet for å bli tatt i betraktning.
Å reise til operasjonsområdet medfører
også risiko i forhold til å jobbe bare
hjemme.
– Reisekutt er beordret før også?
– Ja, omtrent hvert år, og det hjelper for
en tid. Vi skal huske på at disse reisene
også koster penger, selv om man utnytter kapasiteten på de chartrede flyene.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
13
annonser
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang Kåre Valebrokk, tidligere TV-2-sjef.
Er Afghanistan-veteranene våre nye
krigsseilere, spør Kåre Valebrokk.
Nye krigsseilere?
klipp
Afghanistan
Om å slå i hel
Afghanistan er et utrolig fascinerende
land. Her finner du alt fra skog til den
tørreste ørkenen. I enkelte områder
er det vanvittig vakre asurblå innsjøer.
Det er byer som man ser har vært langt
foran oss i utvikling i sin tid.
Eg måtte gå nokre rundar med meg
sjølv før eg bestemte meg for å bli i
Forsvaret. I Bibelen står det at ein ikkje
skal så i hel. Medan det ligg til soldatyrket at ein må vera førebudd på å ta
liv om situasjonen krev det. Det er ein
vanskeleg kombinasjon.
Reisebrev fra soldat Silje Johansen Willassen
(25), til Avisa Nordland
I min barndom i 50-årene syklet en forhutlet person rundt
Kommunikasjon
i Kristiansands gater med et redningsbelte tredd over sykkelstyret. Han var krigsseiler, var blitt torpedert to ganger i Atlanteren og tok ingen sjanser. 24 000 nordmenn seilte til sjøs da
krigen brøt ut og fortsatte å seile helt til freden kom i 1945.
3734 av dem omkom på havet.
Akkurat det med kommunikasjonen er
et kapittel for seg. I Libanon satt jeg og
lengtet etter å få brev, mens det i
Afghanistan tikker inn med SMS.
Det gjør det selvfølgelig lettere å følge
med i hverdagen her hjemme, men det
hadde sin sjarm å få brev også.
I møte med freden kom ettervirkningene og det norske folks
likegyldighet. Dermed endte han opp «på hjem». Krigsseilerne
fikk aldri den hyre de hadde opparbeidet seg mens de seilte. I
1972 bevilget riktignok Stortinget 155 millioner kroner, men
for mange av kom anerkjennelsen altfor sent. Behandlingen av
krigsseilerne er og blir en skamplett på det norske samfunn.
Derfor er det ganske ufattelig at vi i dag møter våre veteraner
med nesten samme likegyldighet som vi gjorde den gang.
Stoltenberg-regjeringen la frem en «veteranmelding» som fikk
mye ros i 2009. I tillegg fikk statsråd Grete Faremo stor anerkjennelse da hun skaffet 100 millioner ekstra til soldater med
psykiske ettervirkninger etter endt utenlandstjeneste. Men det
er bare penger. De hjelper lite når VG nylig kunne dokumentere
at Forsvaret mangler anstendig oversikt over soldater som er
blitt utsatt for skader i Afghanistan. Det kan bare skyldes likegyldighet. Eller mangel på respekt.
«DET SOM SKJER
I AFGHANISTAN
ER OG BLIR KRIG»
Stø kurs
Kampflyprosjektet Lockheed Martin
F-35 holder stø kurs for både den
amerikanske produsenten og norsk
industri - selv om prosjektet nå utsettes for hard motvind.
Jan-Petter Helgesen, kommentator,
i Stavanger Aftenblad
Google - I
Røvere fra nord
Samisk kunstner har fått nok: Jages
av jagerfly, mens Google tar ulovlige
bilder av de samme flyene. Ságat
To dager etter åpningen av operasjonssenteret i Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø, sender nordlendingene
ut nye varsler om at de er på vei til
Stavanger for å røve. Sist gang fikk de
med seg daværende Fellesoperativt
hovedkvarter, denne gangen er
nordlendingene på jakt etter
Petroleumstilsynet.
Google - II
Google Norge reagerte lynraskt etter
at de fikk kritikk for å ha fotografert
kampflyene på Banak under øvelse
Nordavind... Google la seg umiddelbart
flat for det de karakteriserte som et
arbeidsuhell. Ságat
Rogalands Avis på lederplass under overskriften
«Landeveisrøverne fra nord»
Mest naive i Europa
Den yngste
Nordmenn er Europas mest naive og
godtruande. Veldig mange av oss er
altfor lite kritiske til måten vi handsamar sensitiv informasjon på.
Fem måneder gamle Sindre er sikkert
Norges yngste HV-rekrutt. Han får militærlivet inn med morsmelka og er med
når mamma og HV-områdeleder Grete
Alstad (34) er på militærøvelse hele
uka.
Kommandør Tore Gustafsson, direktør i avdeling
for sikkerhetskultur, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, referert i avisa Ytre Sogn
Avisa Nordland
Foto: MARIONNE MANGRUM/1ST MARINE DIVISION
Siden er det kommet frem at oversikten visstnok skal eksistere, den er «bare
ikke så lett tilgjengelig». Det er rett og
slett ikke godt nok. Hvorfor er det slik i
et land som jevnlig sender sine soldater
i harde skuddvekslinger med en nådeløs fiende. Og hvorfor er det vanskeligere for Forsvaret å redegjøre skikkelig for skadetilfeller enn det er for vanlige norske
bedrifter, som alle er pålagt å rapportere enhver skade ansatte
har fått på jobb? Og det slurves det etter min erfaring ikke med!
Ola Erik Galaaen til Østlendingen
Hans Kenneth Sundsbø, prest i Sjøforsvaret,
til avisa Strilen
Forsvarets tidligere sanitetssjef, Leif Sverre Rosen, sier til VG
at det er frykt for å skade rekrutteringen til Afghanistan som
gjør at Forsvaret «skjuler» det reelle skadeomfanget. Det er
vanskelig å tro at dette virkelig kan være tilfellet. Men hvorfor
skulle sanitetssjefen lyve? Det er det minst like vanskelig å tro,
men det kan likevel være sant. I så fall rimer det ganske godt
med den intense uvilje både Forsvaret og våre politiske myndigheter viser mot å innrømme at vi faktisk er involvert i en krig.
Det går til nød an å akseptere at våre oppdrag for FN tildeles
en annen betegnelse enn krig. Men det som skjer i Afghanistan,
med døde og sårede soldater som resultat, er og blir krig, uansett
hva forsvarsministeren, departementets stab og toppoffiserene i
Forsvaret måtte finne det mer opportunt å kalle det.
Hva tror Grete Faremo
og forsvarssjefen at soldatene selv kaller det
de driver med i
Afghanistan? De burde
vite det best av alle.
Kvinneteam
Bruker U.S. Marine Corps kvinneteam i Afghanistan fordi det er politisk
korrekt? Eller kan det hende at det virker?
Anne Ellingsen, sosialantropolog, i Bergens Tidende
14
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F JANUAR/FEBRUAR 2011
15
DETTE BILDET er Eddie
Adams’ mest kjente og vil for
all tid bli stående som et bevis
for krigens råskap. Adams fikk
Pulitzer prisen for bildet. Selv
fortalte han i et intervju med
Time Magazine om dette øyeblikket i Saigons gater:
«Politisjefen, oberst Loan,
drepte vietcongsoldaten, men
jeg drepte obersten med mitt
bilde. Fotografi er det kraftigste våpen som finnes. Men selv
om mennesker tror på fotografiet, så lyver selv de umanipulerte bilder. De viser bare
halve sannheten. Dette bildet
sier ingenting om hva du ville
gjort etter å ha påtruffet en
soldat som nettopp hadde
drept flere av dine allierte.»
Det hører med å fortelle at
Adams mislikte bildet sitt.
Det eneste sikre man vet om
1. februar i Saigon, var at en
av Loans medarbeidere ble
drept, og at det var dag to for
«Tet» – offensiven igangsatt av
Nord- Vietnam.
fotoikoner
NY SPALTE!
Berømte krigsbilder
og deres opphav
Oberst Loan ble senere
general og flyktet til en by i
Virginia, USA. Han forsøkte
å åpne en restaurant, men
da byens innbyggere fant ut
hvem han var, ble det store
demonstrasjoner mot ham.
Han døde i 1998.
Eddie Adams mente den sørvietnamesiske generalen var
en helt og ba senere om unnskyldning for all den negative
omtalen hans bilde hadde
utsatt generalen for.
Nguyen Van Lam som ble
henrettet var, muligens en
dobbeltagent, muligens en
menig vietcongsoldat. Hans
levninger er aldri funnet, og
sannheten om hans soldatliv
forblir ukjent.
Fotografen:
Eddie Adams (1933-2004)
Reportasjefotografen Eddie
Adams hadde bakgrunn fra
US Marines som krigsfotograf under Koreakrigen.
Etter krigen arbeidet han
som fotograf for Associated
press verden rundt.
16
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Kilder: The Digital Journalist,
Time Magazine
SAIGON 1. FEBRUAR 1968: Oberst Nguyen Ngoc Loan henretter Nguyen Van Lam, en vietcongsoldat.
ARNE FLAATEN [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
17
Loves bedre hjelp
En intern departemental
arbeidsgruppe (IDA) ledet av
ekspedisjonssjef Gisle Norheim
i Forsvarsdepartementet, og
med representanter for i alt seks
departementer, skal se til at prosessene for den enkelte veteran
overfor Statens pensjonskasse
og Nav blir enklere. Statssekretær Roger Ingebrigtsen vil lede
den politiske styringsgruppen for
hele arbeidet.
Forsvarsministeren peker på
at de er i gang med en handlingsplan som skal styrke innsatsen
for veteranene.
– Min ambisjon nå er å bidra til
at veteraner møter forståelse og
får den hjelpen de skal ha. Vi skal
ha en gjennomgang av måten
Forsvaret administrerer veteransakene på. De skal kunne komme
til én dør hvor de kan søke om
råd og veiledning. Om Forsvaret
selv ikke kan hjelpe, skal det
veiledes videre mot Statens
pensjonskasse, Nav eller helsevesenet, forteller Grete Faremo.
aktuelt
AVSLAPPET: Det var et uformelt
og oppklarende møte mellom
forsvarsminister Grete Faremo
og soldatene i Mek 4-troppen i
Telemark bataljon på Bæreia,
forteller sersjant Petter Kvernbekkeng (midt på bildet, foran).
Fra Alfa til br avo
Forsvarsminister Grete Faremo og soldater
i Telemark bataljon har skværet opp.
Midt i januar møttes de – og fant
tonen på veteransenteret Bæreia. Nå
har de lagt det som var av misstemningen fra i høst bak seg. I en halvtimes tid fikk de snakke uforstyrret og
utvekslet spørsmål og oppklarende
svar. Grete Faremo ville overfor pressen ikke svare på om hun ba om
unnskyldning for reaksjonen og
uttalelsene hun kom med i høst
da soldatene i Mek 4-troppen var
18
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
omtalt i en reportasje i det nye
magasinet Alfa.
– Jeg opplevde stunden med soldatene som et varmt og godt møte,
og for meg var det viktig å bekrefte
at slik jeg ser det, løser de oppdragene på en fremragende måte.
– Hva var det vanskeligste å svare
på?
– Dette var et fortrolig møte, så jeg
synes ikke det er riktig å referere fra
PS!
■ Innen 2013 skal
Bæreia rehabiliteres for 43 millioner
kroner. Det er
spesielt bygninger
og sanitære forhold
som får en oppgradering.
det annet enn å si at vi diskuterte alt
fra ytre rammer rundt operasjonen
og til det som angår oss som ledere og
medmennesker.
Lagfører sersjant Petter
Kvernbekkeng i Mek 4-troppen,
som skal tilbake til Afghanistan til
sommeren, bekrefter at det var et
positivt møte med statsråden.
– Var det et forsoningsmøte?
– Det var et oppklaringsmøte, vil jeg
si. Vi satt med noen spørsmål og dem
svarte hun godt på.
– Hva var det viktigste dere fikk svar
på?
– At vi har full støtte for det vi gjør
– men det har vi heller aldri tvilt på,
svarer Kvernbekkeng.
Må være åpne. Lagføreren synes
bråket etter Alfa-reportasjen førte
dem inn i en vanskelig situasjon:
– Forsvaret hadde bestemt seg for å
være mer åpen, men det blir vanskelig med slike reaksjoner. Likevel, jeg
synes Forsvaret er kommet styrket
ut og folk på utsiden har fått mer
innsikt i hva vi driver med.
Både sjefen for Telemark bataljon,
oberstløytnant Lars Lervik, og kompanisjef major Kristian Simonsen er
enige:
– For enkelte var det nok en skremmende opplevelse, men vi i bataljonen er opptatt av å bli bedømt etter
det vi gjør. Og skal vi det, må vi også
la allmennheten se hva det er vi fore-
tar oss. Det var fint å få snakket ut.
Nå ser vi fremover, sier de to, og forklarer at tiden rett etter reportasjen
og den påfølgende debatten var
hektisk.
– Etter det har vi konsentrert oss
om oppdragene, og livet i bataljonen
er tilbake i hverdagen. Vi har selvfølgelig gått i oss selv og snakket
mye sammen om dette i ettertid, og i
dag føler vi at vi har en sunn og god
avdeling, sier oberstløytnant Lervik.
Får skryt. Ifølge både Grete Faremo
og Telemark bataljon var ikke møtet
mellom dem planlagt eller arrangert.
På Bæreia gjorde forsvarsministeren
det kjent at 8. mai i fremtiden blant
«JEG SYNES
FORSVARET ER
KOMMET STYRKET
UT OG FOLK PÅ
UTSIDEN HAR
FÅTT MER INNSIKT
I HVA VI DRIVER
MED»
LAGFØRER PETTER
KVERNBEKKENG
annet skal brukes til å overrekke
medaljer for fremragende innsats i
krig eller internasjonale operasjoner.
Programmet for veterandagen er
under planlegging.
– Vi vil legge til rette for flere medaljer til dem som fortjener det, fortalte
hun og viste til det nye dekorasjonssystemet som ble fastlagt 10. desember.
– Disse medaljene har vi etterspurt
lenge, og vi setter pris på at de nå endelig foreligger, forteller sersjant
Kvernbekkeng, som har vært i bataljonen i snart fire år.
– Det er en fin arbeidsplass, og jeg
har ikke tenkt å finne noe annet med
det første, sier han som også er utdannet tømrer.
Veteransenteret skryter han og de
andre i bataljonen av etter – i denne
omgang – et tre dagers opphold:
– Det er et glimrende sted for en
samling for å koble av og bygge opp
motivasjonen for å forberede nye
oppdrag, sier han.
Faremo hadde med to afghanske
tepper til veteransenteret, tepper som
inntil nylig har ligget oppbevart i departementet. Lederen for Bæreia veteransenter, oberstløytnant John Petter
Bachke, tok muntert imot teppene fra
statsråden.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JANUAR/FEBRUAR 2011
19
aktuelt
Fornøyd statsråd
Forsvarsminister Grete Faremo roser Rømming
for sitt talearbeid i Forsvarsdepartementet.
– Det er altså «sååå» godt å ha en taleskriver. Det er
en som kjenner meg ganske godt og som gjør grunnarbeidet. Hun lærer meg å kjenne mer som taler enn
jeg selv gjør, sier Faremo.
– Endrer du på talene dine selv?
– Ja, jeg legger til noe og fjerner noe.
– Synes du det er en fordel å ha noen til å skrive
talene dine?
– Ja visst, du skulle hatt en selv!
slutt blir talens innhold. Hun jobber
mest sammen med politisk rådgiver
Kathrine Raadim. Men det er statsviteren Rømming som til syvende og
sist skal sette ordene på arket – i en
form som er språklig forståelig for de
som skal høre den.
– Jeg prøver å unngå alle forkortelsene og mye av det faglige stammespråket i Forsvaret. Talen skal være
enkel og lettfattelig, selv om det noen
ganger er vanskelig å få aksept for det
enkle.
FØLGER MED: Mens statsråden holder talen for fremtidige Afghanistan-soldater, følger Ellen Rømming med fra første rad.
Taleskriveren
– Kjære alle sammen.
Grete Faremo kikker bestemt ut i salen. Hun
smiler, nikker og kikker mot 300-400 fremtidige
Afghanistan-soldater som sitter musestille i kinosalen på Setertun på Setermoen. Hun kikker på
generalene på første rad og hun kikker bakover i
salen. Så tar hun en kikk på arkene foran seg. Talen.
Den Ellen Rømming (46) har skrevet. Taleskriveren
til Grete Faremo.
Mange forkortelser. I seks år jobbet Rømming for
justisminister Knut Storberget, de to siste som hans
20
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
taleskriver, til hun i 2010 følte behov for forandring.
Arbeidsoppgaven hun har i Forsvarsdepartementet, er den samme, men nå med kvinnelig sjef i
et departement hun kjente veldig lite til fra før.
Vi bestemmer oss for å prøve et par nøtter:
– FOH?
– Ja, den har jeg lært. Forsvarets operative hovedkvarter.
– Hva med FK KKIS, da?
–?
– FK KKIS, med tre K-er?
– Hæ? He, he, he, nei den var vanskelig. Men jeg har lært meg utrolig mange
forkortelser på de fem månedene jeg
har skrevet Faremos taler, erklærer hun.
Kløpper på tastaturet. Det er stort
sett fra kontorstolen i ledelsesbyggets
tredje etasje på Akershus festning at
46-åringen legger hodet i bløt når
ministeren trenger en tale. I kontormiljøet til Kommunikasjonsenheten
(KE) i Forsvaret spiller hun på kunnskapen fra sine kolleger, mange av
dem med mange års militær erfaring.
– Når talen er ferdig skrevet, lukker
jeg døren og mumler meg gjennom
den for meg selv, for å høre hvordan
det høres ut.
– Forsøker du da å lese talen med
Faremos setesdøldialekt?
– Nei, det får jeg ikke til. Men jeg
«tenker meg» hvordan det høres ut i
hennes stemme, forteller Rømming.
– Hvordan blir man en taleskriver?
– Ja, si det. For det første er jeg veldig
glad i å skrive. Det har jeg vært siden
barneskolen, jeg husker at det å skrive
stil var en av favorittene, sier hun.
Og med karakteren 6 i nynorsk og 5
i bokmål var kanskje løpet lagt for ei
jente med skriveferdigheter. I tillegg
lærte hun seg touchmetoden i maskinskrivingstimene.
– Det er faktisk noe av det jeg har
hatt mest brukt for i jobben, sier hun.
Unngår stammespråket. Når en tale
bestilles, er det forskjellige måter
Rømming får beskjeden. Det kan være
hun selv foreslår det på et møte med
statsråden, eller at statsråden selv eller
politisk rådgiver ønsker en tale til en
bestemt anledning. Ledelsessekretariatet bestiller også taler. Noen
ganger er det kommunikasjonsavdelingen selv som bestiller talen, eller
militærassistenten som ønsker en
tale. Det er imidlertid ikke gitt at
Rømmings ord er nok for statsråden.
For ofte hender det at talen skrives
om, gjøres om eller på annen måte
endres fra hennes original. Det er en
kontinuerlig prosess å komme i mål,
en slags kamp mellom fagavdelinger,
innspill og eksperter om hva som til
«NÅR TALEN ER
FERDIG SKREVET,
LUKKER JEG
DØREN OG
MUMLER MEG
GJENNOM DEN
FOR MEG SELV»
ELLEN RØMMING,
TALESKRIVER
Begrenset kjennskap. I Justisdepartementet skrev Rømming boken
«Bjørnen sover – om vold i familien»
sammen med justisministeren. Tre år
senere, 1. juni i år, sluttet hun for å
jobbe for forsvarsministeren.
– Hva visste du da om Forsvaret?
– Egentlig veldig lite om etaten, mest
fra det jeg fikk med meg i det politiske
livet. At folk gikk i uniformer på jobben, var veldig rart og fremmed til å begynne med, men nå reagerer jeg ikke
lenger på det.
– Er det lettere å se hvem som er ledere i
Forsvaret?
– For å si det sånn; jeg har lært meg
stjerner og striper, men sliter ennå med
Sjøforsvaret.
– Du holder vel kanskje talen på julebordet i FD?
– Nei, men det betyr ikke at jeg aldri
holder taler. Jeg tror ikke jeg hadde
klart å skrive taler om jeg ikke holdt
noen selv.
Reiser videre. Tilbake på Setertun
har Faremo brukt en drøy halvtime på
talen. Salen klapper – høflig. Faremo
nikker og åpner for at soldatene og
offiserene får stille spørsmål. Så reiser
de av gårde, Ellen Rømming og Grete
Faremo, i vinterstormen som herjer
Nord-Norge. Til nye steder – og nye
taler.
PS! FK KKIS er forkortelse for Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontroll informasjonssystemer.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
21
mitt
tjenestested
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Kort om Wuttipong
RASKA PÅ: Lagfører Wuttipong Halvorsen og Joakim Lundby måtte til slutt
bare dra en hardt skadet pasient med
seg ned til den pansrede ambulansen.
■ Hvor: Setermoen
Fullt alvor
22
gjøre det nødvendig å flytte reir, det vil
si tilholdssted. Det er 16 kuldegrader, og
kulda er også en dødelig faktor for de to
hardt skadde på øvelsen. Det er både
brann- og splintskader. Data om åndedrett, puls og skadetype rapporteres over
radioen av lagføreren til Hotel 1, som er
en av troppens hjelpeplasser.
Bomber og kuldegrader. Instruktørene
maser og lager stadig nye utfordringer,
mens «medic-ene» allerede er opptatt
med å gi førstehjelp. Her må det tas raske beslutninger og prioriteres raskt.
Knallskuddene kommer nærmere – de
symboliserer bombenedslag og kan
Rømmer reir. Til slutt blir fienden så
nærgående at lagfører Jå og den siste
medic-en må ta grep og få evakuert bakover også den hardest skadde. Pasienten
må slepes i snøen 80 meter ned til de
ventende kjøretøyene.
– Jeg er litt stresset. Laget mangler
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
«DET ER
GANSKE
BRA Å VÆRE
SANITETSSOLDAT»
WUTTIPONG (JÅ)
HALVORSEN
Syk under opptak. Det er rundt 20
dragoner og ti befal i sanitetstroppen,
og etter fem måneders tjeneste er de nå
ute på sin første rene sanitetsøvelse –
sammen med Sanitetsbataljonen. Neste
manøver er Hvitmink, etterfulgt av
vinterøvelsen i mars.
– Det er gøy å være ute i felt. På fem
måneder har vi kanskje vært ute med
den pansrede ambulansen ti dager. Men
det er ganske bra å være sanitetssoldat.
Vi får god oppfølging av sanitetsbefal
som har erfaring fra Afghanistan, sier
Halvorsen. Han hadde egentlig tenkt å
bli fallskjermjeger, men sykdom under
opptaket satte en stopper for det.
I stedet ble det Panserbataljonen på
Setermoen, der han trives godt.
∞
foreløpig lagfører; nå ble jeg valgt fordi
jeg tilfeldigvis satt i forsetet på feltvogna, forteller Halvorsen, som er menig i
sanitetstroppen til kampstøtteeskadronen i Panserbataljonen på Setermoen.
Etterpå får vi vite av troppssjef Frank
Stormark at Jå er valgt ut fra holdninger
og resultater.
– Går dette raskt nok? Pasienten
kan dø før dere får ham evakuert!
19 år gamle Wuttipong (Jå) Halvorsen
er stresset. Han har fått jobben som lagfører sanitet på øvelse Sanitetssoldat og
skal sørge for at de sårede kommer raskt
under behandling. Men det er ikke så
enkelt når sanitetsvognene ikke kommer fram i dypsnøen, og ett lag plutselig står med tre pasienter.
Tidligere har vi besøkt (2010):
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
Shape, Mons (F5)
Huseby (F7/8)
Akershus festning (F9)
Kirkenes (F10)
Haakonsvern (F11)
Kjevik (F 12)
EVAKUERING:
Den skadde
soldaten
pakkes inn
og evakueres.
– Det er flott med alt nordlyset.
Vi var på anatomikurs på sykehuset
i Tromsø og har lært veldig mye
sanitet. Vi får også ambulansekurs
og dermed muligheter for jobb etter
tjeneste. For min del kan det bli
studier i utlandet for å bli tannlege
eller fysioterapeut. Men også
Afghanistan frister, understreker
dragon Halvorsen.
Han bor på et femmannsrom på
kaserne Troms. Den er moden for
renovering. I leiren er det gode
muligheter for trening og kurs,
noe Halvorsen også gjør nytte av.
Venting. Sanitetstroppen har fått
pasientene tilbake til det lette feltsykehuset på Artillerisletta, der blir
det også venting før siste pasient kan
tas imot, det er en som «bare» har et
åpent armbrudd. Pasienten avleveres
sammen med informasjon om hva
som er gjort av behandling under-
Navn:
Wuttipong
Halvorsen
Grad: Menig
Alder: 19
Hjemsted:
Jessheim
Sivil status:
Kjæreste
Rekruttskole: Setermoen
Tjenestetillegg: 150 kroner
3000 meter: Ca 9,50
Merker: Ingen
Det beste: Lunsjen
Mest pes: Morgenvasken
Dimmedato: Rundt 25. juni
Favorittnettsted: Facebook
Dataspill: Battlefield, Bad
company 2
Fritidsinteresser:
Taekwondo
Utdanning: Videregående
realfag
veis. Klokka nærmer seg 14 – dagslyset
er i ferd med å forsvinne, og laget får en
evaluering av innsatsen.
De gjorde det etter forholdene ganske
bra med såpass mange skadde.
– Halvorsen er veldig flink. Han oppfatter så mye og egner seg som lagfører,
skryter Anette Rosseland, en av medsoldatene.
Wuttipong Halvorsen og de andre sanitetssoldatene får utdanning på nivå 3.
Svært få av dragonene i troppen har
bakgrunn i hjelpekorps eller folkehjelp.
– Dette ble en veldig lærerik øvelse
hvor vi fikk nye perspektiver på hvordan man bør forberede seg og jobbe,
slår dragon Halvorsen fast etter fem
kalde døgn i felt.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO
F JANUAR/FEBRUAR 2011
23
aktuelt
Slett
om nett
Det er ikke bare-bare for menige å
komme seg på Internett i Forsvaret.
Soldater inne til førstegangstjeneste opplever at internettilbudet er
svært varierende. I noen leirer er det
fritt fram med surfing på en stabil
internettlinje, andre steder betaler
soldatene for «eget» trådløst nettverk.
I Bardufoss-området er det trådløst
bredbånd på de aller fleste kasernene.
Men når flere hundre prøver å logge
seg på samtidig, blir det et veldig tregt
nett.
– Vi er noen som har investert i privat bredbånd. Selv skaffet jeg meg tidlig et Telenor-abonnement til drøyt
300 kroner måneden. Det er det verd,
sier korporal Frank Morten Jensen
(21), som er skytebaneassistent i CSSbataljonen (Combat Service Support).
Han synes Forsvaret burde stå for
nettet i militærleirene, men skjønner
at det er vanskelig å få et bra nett når
det blir mange brukere. Hastigheten
blir ikke stor på kveldstid når nesten
alle vil lese siste nytt eller chatte med
venner.
– Jeg surfer, spiller
litt og er på Facebook.
Det blir et par timer
hver dag. Vi er seks på
rommet, og de andre
nøyer seg med bataljonens eget nett. Det har
nok hendt at jeg har
lånt bort linja når det
militære nettet har
vært nede i lengre tid,
sier Frank Morten
Jensen.
skal bli slutt på.
– Vi har hatt et ønske om at
Forsvaret skal tilfredsstille et minimumskrav for Internett. Det betyr at
menige skal ha mulighet til å holde
kontakten med venner og familie, og
samtidig utføre oppgaver som å betale
regninger og svare på epost uavhengig av tjenestested, sier landstillitsvalgt
Odd-Einar Tenden, som ønsker at
Forsvaret skal etablere en felles leveranse av Internett.
«DET HAR NOK
HENDT AT JEG
HAR LÅNT BORT
LINJA NÅR DET
MILITÆRE NETTET
HAR VÆRT NEDE
I LENGRE TID»
24
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
har kanskje ikke et juridisk ansvar for
dette, men vi bør absolutt ta et moralsk
ansvar for å forebygge at det skjer, sier
Torvik.
Han legger til at de har et mål om å føre
all internettrafikk over til Forsvarets
internettportal.
«Velferdssurfing». I Forsvaret er det i
stor grad velferdstjenesten som har ansvaret for å skaffe et internettilbud.
Ifølge sjef for velferden på Setermoen,
Leif Harald Storhaug, har nærmere
halvparten av soldatene i leiren
Internett på kasernene. Selv om
Storhaug innrømmer at de har et stykke igjen før de har etablert et tilfredsstillende tilbud, ønsker ikke velferdssjefen
en situasjon hvor vernepliktige isolerer
seg med laptop på rommet.
– Internett skal være et aktivt tilbud,
og vi ser helst at soldater møtes i fellesarenaer som TV-stua når de skal surfe.
Vi ønsker ikke en situasjon der alle sitter på hvert sitt rom, noe som bidrar til
«brakkesyke», sier Storhaug.
Uproblematisk. Flekkefjord-gutten Frank
Morten Jensen på Bardufoss frykter imidlertid ikke at sengesurfing skal føre til brakkesyke. Han foretrekker å bruke sitt eget nett
framfor å oppsøke Forsvarets nettilbud.
– Det hender jeg bruker Velferdens nett på
Istindportalen, men helst bruker jeg mitt
eget. Det tar jeg også med meg til skytebanen
dersom jeg har kveldstjeneste, sier Jensen.
– På én kaserne var nettet nede en tid i
høst, og vi lapper litt på dugnad ved hjelp av
våre egne teknikere. Infrastrukturen er dårlig, og det er ingen kjempehastighet. Men
mitt inntrykk er at soldatene våre er noenlunde fornøyde, sier bataljonssjef Halvor
Johansen.
PS! Vernepliktsrådet og Tillitsmannsordningen har fremmet et forslag til
Forsvarsstaben der de etterlyser minimumskrav til blant annet båndbredde og hastighet
for Internett som tilbys vernepliktige.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
THORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
∞
KJØPER NETT. Frank Morten Jensen har betalt for egen
nettforbindelse, og når Forsvarets nett bryter sammen,
kommer medsoldatene løpende for å låne bredbåndet.
Usikker nettframtid. Stabsoffiser Ole
Jørgen Rustgaard i Forsvarsstaben bekrefter at de har mottatt søknaden
fra Vernepliktrådet der det er
fremmet forslag om en felles
internettløsning i Forsvaret.
Ifølge Rustgaard vet de ikke når de vil
komme med en anbefaling, og han forteller at de venter med å konkludere før
kartleggingen av Internett i Hæren er
over. Det vil trolig ta flere måneder.
– Vi må blant annet få kartlagt hvor mye
dette kan koste, og vi vil ikke gå noe videre med dette før Hæren er ferdig med
sin undersøkelse, sier Rustgaard.
∞
∞
∞
∞
Kartlegger. Hæren kartlegger nå soldatenes tilbud på ugradert nett i leirer
rundt om i landet. Ifølge Arve Torvik,
avtaleforvalter i operasjonsstøtteavdelingen i Hæren, er det allerede avdekket store variasjoner ved Forsvarets
nettløsninger.
– Situasjonen er at vi har forskjellige
internettleverandører med forskjellige tekniske løsninger for hver eneste
leir i Hæren. Vi utarbeider nå felles
retningslinjer og minstekrav
i den hensikt å få til en felles
løsning slik at vi sikrer stabilitet og kostnadskontroll, sier
Torvik.
I tillegg til utfordringer
som ustabilt nettverk eller
rett og slett mangel på
Internett, forteller Torvik at
det er en annen utfordring
Forsvaret står overfor når soldater surfer på nett som private leverandører har ansvaret for:
Forsvaret har ingen konFRANK MORTEN JENSEN
troll over hvilke nettsider
Felles løsning.
som besøkes og hva som lastes ned, på
Vernepliktsrådet vil ha slutt på ulikgrunn av at det er private leverandøheten Jensen og mange andre i førsterer som skal overvåke internettrafikgangstjenesten opplever. Ifølge
Tenden er det slett ikke uvanlig at sol- ken.
– I tenkt tilfelle kan for eksempel
dater inne til førstegangstjenste skafnoen laste ned barneporno på kaserfer seg en privat nettløsning – men
nen uten at vi vet om det. Forsvaret
det håper Vernepliktsrådet det snart
F JANUAR/FEBRUAR 2011
25
∞
∞
∞
∞
NETT I FORSVARET
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
■ F har i samarbeid med Vernepliktsrådet kontaktet flere leirer rundt om i landet for å høre om
status for internettilbudet. Dette er spørsmålene vi stilte tillitsvalgte ved utvalgte leire i Norge:
1. Hva slags tilbud har de vernepliktige
på mannskapsforlegningen?
2. Hva slags tilgang har soldatene
til Internett ellers?
livet
BEATE BØRRESEN OM:
FILOSOFI OG
FORSVARET
■ Beate Børresen er førstelektor i avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo
3. Hvordan opplever soldatene
internettilbudet totalt sett?
Filosofiens overblikk
Kim Ole Gudøy,
bataljonstillitsvalgt
i CSS-bataljonen
Bardufoss.
Lars Lolland,
Avdelingstillitsvalgt
på Kjevik.
Mattis Weien
Grimstad,
avdelingstillitsvalgt
på Haakonsvern.
1. Ingen tilbud, har
tidligere hatt trådløst
nett med felles innloggingspassord,
men dette var uoffisielt og ble fjernet for
en stund siden.
1. På mannskapsforlegningen har
de vernepliktige
ganske godt tilbud.
Men det er til tider
ustabilt.
1. Internettilgang er
blitt lagt opp i de
brakkene som eventuelt kommer til å
brukes hvis rekruttskolen ender opp på
Kjevik.
1. Det eksisterer
ikke internettilbud
i kasernene.
2. De fleste har ingen
tilbud der de jobber
på stasjonen, med
unntak av en enkelt
PC på velferdskontoret som man kan låne når dette er
åpent.
3. Meget dårlig. Det
finnes ikke internettmulighet på kasernen. Noen få soldater
har internettilgang
når de er på jobb –
fordi stillingen deres
krever dette.
2. Både på velferden og på Fokus
har de vernepliktige tilgang til PC
med Internett og
printer slik at det
er mulig å få skrevet ut det som
måtte trenges.
Velferden har også
trådløst nett.
3. Det oppleves
som veldig bra,
bortsett fra stabiliteten på nettet.
2. Alle i leir har tilgang til nett uansett
hvor de er (med unntak av vakta), med
eget brukernavn og
passord. Ledelsen
har prioriterer dette
høyt som velferdstilbud.
3. De aller fleste er
fornøyde med nettilgangen. Linjene er
ikke beregnet på å
kjøre spill og lignende, men videofiler, Facebook og
Skype fungerer greit.
2. Det finnes tre
stasjonære datamaskiner på velferden, og noen
internettkiosker
i kantinen i velferdsbygget. Disse
er ofte i ustand.
3. Ønsker flere
stasjonære PC-er
med internettilgang, og internettmulighet i
kasernene.
Hastigheten på
nettet må forbedres, og kapasiteten utvides.
Lars Kolbjørn Weme,
bataljonstillitsvalgt i sambandsbataljonen Bardufoss.
1. Samtlige kaserner skal ha
tilgang på Internett som
driftes av bataljonen. Noen
velger å bestille Internett
via en sivil løsning over tv
kabel. Drifting av nettet er
et problem.
2. Samtlige soldater har tilgang til Internett via
Istindsportalen. Det er også
Internett på kantinen, men
dette fungerer ikke alltid.
3. Det har vært en tid hvor
nettverket har vært dårlig.
Soldatene i kaserne
Hjerttind har brukt sivil
aktør, men også dette nettet er svært dårlig. Når det
gjelder nettverket som er
av Forsvaret er dette lite
benyttet på de to kasernene i Sambandsbataljonen
som ikke bruker en sivil
aktør.
Illustrasjonsfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN
Christopher
Steinsvik, avdelingstillitsvalgt på Gardermoen flystasjon.
Det siste året har det blitt rapportert om episoder fra de norske styrkene i Afghanistan som
har aktualisert spørsmål om norske offiserers
og soldaters moral, og mer konkret spørsmålet
om Forsvarets ansvar i denne sammenheng.
Selv om hver av oss, også militære og folk i krig,
er ansvarlige for egne handlinger, så betyr ikke
det at en organisasjon ikke også har ansvar i
forhold til medlemmenes holdninger og etikk.
Krig er grusomt, men kan være verre enn nødvendig blant annet på grunn av dårlig dømmekraft hos soldater og offiserer. Forsvaret er bevisst på dette. Det er opplæring og forskning i
temaet, og det finnes feltprester. En av prestens
oppgaver er opplæring og bevisstgjøring i etikk.
Jeg mener at dette arbeidet bør legges til en
annen gruppe, nemlig filosofer. Samt at det bør
være fokus på trening i etikk.
Én grunn til dette er at når presten har hovedansvaret for etikkopplæringen, så kan det forsterke en utbredt fordom om at religiøse mennesker er mer moralske enn ikke-religiøse og at
hvis man har lært religionens bud så kan man
bare følge dem uten å behøve å tenke selv. Slikt
kan kanskje fungere i en velorganisert hverdag,
men ikke i ekstreme situasjoner som krig. En
annen grunn er at filosofer har tilgang til kunnskap, erfaringer og arbeidsmåter som kan hjelpe til med å gjøre arbeidet med etikk dypere og
mer systematisk enn tradisjonell undervisning
og meningsutveksling. En prest skal formidle
kristen etikk; en filosof
kan veilede i måter å finne
fram til rett og galt, samt i
hvordan man kan vurdere
andres synspunkter og
handlinger. Filosofien har
overblikk, den tar et skritt
tilbake og ser det kompliserte i det tilsynelatende enkle, samt avslører tåkeprat og unnskyldninger. Den ser og vurderer
flere sider ved en sak. Filosofi er derfor viktig for
å utvikle kritisk evne, det vil si evne til å skille
mellom sant og usant, rett og galt. Vi er født
med evne til å tenke, men å tenke bevisst, åpent
og undersøkende på konkrete temaer er ikke
noe vi gjør uten videre eller en gang for alle. Det
krever konstant trening, for eksempel gjennom
deltakelse i filosofiske samtaler hvor man trener på å lytte til andre, formulere problemer,
vurdere mulige svar og å ta stilling. Slike samtaler krever ledelse av en erfaren filosof og at den
enkelte deltaker formulerer og vurderer egne og andres tanker. Det er ikke
nok å høre om svar på etiske dilemmaer, man må
selv utvikle gode spørsmål
og svar.
I tillegg til å trene opp
deltakernes kritiske evne, gir slike samtaler
også innblikk i hvordan soldatene tenker.
Gjennom å snakke målrettet og strukturert
sammen får man kjennskap til deltakernes
kunnskaper, holdninger, erfaringer og problemer. Slik kunnskap er viktig for
«DET ER IKKE NOK Å HØRE OM
SVAR PÅ ETISKE DILEMMAER,
MAN MÅ SELV UTVIKLE GODE
SPØRSMÅL OG SVAR»
26
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
planleggingen av etikkopplæringen. Samtalefellesskapet gir også mulighet til å uttrykke
tanker og opplevelse av egen situasjon i en
rasjonell og allmenn sammenheng uten preg
av «bekjennelse» eller krav om å føle på en
bestemt måte.
Vi trenger gode soldater. Gode soldater har
høy moral. Høy moral er noe man utvikler
– alene og med hjelp fra andre. Dette gjøres
gjennom vilje, regelmessig bruk, trening og
kunnskap. Ikke så forskjellig fra trening av
kroppen – selv om man bruker andre metoder.
Treningen må være langsiktig og systematisk
om den skal ha effekt. Også innefor en organisasjon som Forsvaret hvor ordre og hierarki er
viktig og nødvendig, må man ha kritisk
tenkende enkeltmedlemmer. Man skal kunne
følge ordre, men også kunne vite om man bør
følge dem. Soldater må kunne tenke selv i
situasjoner hvor ordren er (moralsk) gal eller
hvor ordren er fraværende.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
27
dokument
„
«Informasjonen som de afghanske
kvinnene kan bidra med, er av
uvurderlig betydning»
LØYTNANT JULIA WOJNIAK ANDERSEN
∞
VIKTIG INFO:
I Afghanistan fikk
Julia Wojniak
Andersen informasjon
menn ikke ville fått.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
KVINNEFAKTOREN
Uten Julia Wojniak Andersen hadde soldatene
i Afghanistan gjort en dårligere jobb.
Ordboka
■ Gender = Fra engelsk: Kjønn. Refererer
til atferd, kulturelle og
psykologiske trekk
som vanligvis følger
med et kjønn.
Kilde: GOOGLE TRANSLATE
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
le hatt mulighet til å fremskaffe. Jeg kunne ikke
gjort den samme jobben om jeg var mann, forteller hun. Andersen tjenestegjorde i Provincial
Reconstrucktion Team (PRT) fra november 2007
til juni 2008.
Vi møter henne på Krigsskolen på Linderud.
– Informasjonen som de afghanske kvinnene
kan bidra med, er av uvurderlig betydning for
ISAFs militære operasjoner, men religiøse og kulturelle tradisjoner forhindrer dem som oftest i å
snakke med menn utenfor familien. Men meg
kunne de snakke med.
Sesjon. Vi tar turen hjem til Norge. Her må
jenter gjennomføre Sesjon del 1, nettsesjonen.
■ Psykologisk krigføring (PSYOPS) er
å benytte seg av
propaganda og andre psykologiske
virkemidler for å
påvirke fiendens
meninger, følelser,
holdninger og
adferd slik at
den støtter egen
nasjons interesser
i krigssituasjoner
og/eller i fredstid.
Kilde: WWW.WIKIPEDIA.ORG
∞
∞
∞
∞
28
Det er en vanlig dag på jobben i Afghanistan
for løytnant Julia Wojniak Andersen (28). Som
eneste kvinne i laget for psykologiske operasjoner (PSYOPS) skal hun ut for å snakke med lokale
afghanere. Tolken er en afghansk mann, og formålet er å skaffe informasjon som kan være nyttig for Norges militære operasjon. Laget er godt
forberedt før de forlater leiren i Meymaneh. De
har planlagt det slik at Andersen skal innta lederrollen, selv om det formelt ikke er slik. Det gjøres
for å oppnå respekt.
Det er den norske løytnanten som fører ordet i
samtalen med landsbylederen. I motsetning til
sine mannlige kolleger trenger ikke Andersen være redd for å ta kontakt med de lokale kvinnene.
– Som kvinnelig offiser fikk jeg tilgang på viktig informasjon som en mannlig kollega ikke vil-
PSYOPS
F JANUAR/FEBRUAR 2011
29
∞
∞
∞
∞
KJØNNSFAKTOREN
∞
Formålet er å rekruttere flere interesserte jenter til tjeneste i Forsvaret.
På Langkaia i Oslo har fem jenter
møtt til Sesjon del 2. Målsettingen er
at minst én av disse skal føre regjeringens visjon om en større kvinneandel i Forsvaret, nærmere virkelighet.
Men først må de være gode nok for
Forsvaret.
– Jentene må være egnet og motiverte, sier kontorsjef Jarle Tranøy i sesjonssenteret. Det er gode muligheter
for at disse jentene vil gjennomføre
førstegangstjeneste. Likevel – samtlige blir nå veid, målt, vurdert fysisk og
mentalt før de kan trekke på seg uniformen.
«I PRAKSIS HAR NORSKE
MILITÆRE BARE HATT
KONTAKT MED MENN»
BJØRG SKOTNES
«JENTENE MÅ VÆRE
EGNET OG MOTIVERTE»
JARLE TRANØY
tydningen av å ha kvinnelige tolker med
på oppdrag.
– Når jeg hadde med meg en mannlig
tolk, måtte han sitte med ryggen til i respekt for den afghanske kvinnen. Det
blir mer anstrengt enn hvis tolken er en
kvinne.
Med nye øyne. Inntil i fjor sommer var
oberstløytnant Birgith Andreassen historiens første «gender advisor» – eller på
godt norsk «kjønnsrådgiver», ved ISAFs
strategiske hovedkvarter i Kabul.
– Jeg pleier å si til militære at dere skal
gjøre det samme som dere har gjort før,
men med en bevissthet om at kvinner og
menn er en like stor ressurs. Dette er avgjørende for en vellykket militær operasjon, forklarer hun. Kvinner er i stor grad
ofre i enhver krig og konflikt, men de er
ifølge Andreassen også en uvurderlig
ressurs i arbeidet for å skape stabilitet og
fred.
– Hvis norske militære bare forholder
seg til menn, som utgjør det etablerte
maktapparatet, og overser kvinner helt,
er vi med på å opprettholde undertryk-
kingen av kvinnene i stedet for å
hjelpe dem og bidra til at også kvinnenenes kunnskaper og ressurser
brukes i gjennoppbyggingen av
Afghanistan. Det er viktig med kunnskap om hele samfunnet, og at vi har
kapasiteter både på plan- og operasjonssiden til å takle utfordringer i
den afghanske kulturen, understreker
hun.
Rapporten. Ifølge en Nato-studie beskrev mannlige norske militære oppdraget sitt som «kjønnsnøytralt».
De hadde kunnskap om at afghanske
kvinners situasjon var annerledes enn
mennenes, men tok ingen konsekvenser av dette i form av endret
planlegging eller utførelse av oppdraget.
– I praksis har norske militære bare
hatt kontakt med menn. Men en krig
eller konflikt er aldri kjønnsnøytral,
fastslår Bjørg Skotnes i Norad. Hun
ledet arbeidet med deler av studien.
Hennes erfaring fra feltarbeidet i
Afghanistan viste at lokale kvinner i
aller høyeste grad ønsket kontakt
med utenforstående.
– Da vi gjorde feltarbeidet i forbindelse med studien, reiste vi rundt til
ulike landsbyer i Faryab-provinsen.
Der samlet det seg horder av kvinner
som ønsket å snakke med oss om forskjellige temaer, sier hun.
Skotnes mener en av hindringene
for norske militære har vært et for
dårlig innhold i undervisningen av
afghansk kultur før utreise fra Norge,
der de har lært at ingen afghanske
kvinner kan ha kontakt med fremmede menn. Birgith Andreassen er enig
og sier solid kulturforståelse er helt
avgjørende for å gjennomføre det
oppdraget man er blitt pålagt.
– Forståelse for hva som påvirker utviklingen i et land må til hvis man
skal bidra til sikkerhet og gjenoppbyggingen av samfunnet. Derfor er
kjønnsperspektiv så viktig, sier hun.
Først ute. Som første kjønnsrådgiver
i ISAF, for general Stanley McCrystal,
hadde Andreassen en stor utfordring i
Dårlig ut i Nato-rapport
■ Natos rapport fra 2009 om kjønnsperspektiv i militære operasjoner i Afghanistan, avdekket at den norske styrken kom
dårligst ut av til sammen fem ulike lands styrker som ble
undersøkt. Dette til tross for høy politisk profil i arbeidet med
kvinner, fred og sikkerhet.
■ Studien er forankret i FN-resolusjon 1325 som vektlegger
kvinners deltakelse i militære operasjoner og i fredsprosesser,
samt viktigheten av å beskytte kvinners rettigheter og utsatte
situasjon i krig og konflikt.
■ PS! Kvinner i formelle posisjoner i Afghanistan, både vil og
kan ha kontakt med mannlige offiserer.
å skape bevissthet i organisasjonen for
kvinners betydning.
– Jeg jobbet målbevisst med å sette
fokus på hvordan et kjønnsperspektiv
kan øke den operasjonelle effektiviteten, forteller Andreassen.
I starten av oppdraget gikk det tregt
„
∞
∞
∞
∞
Kvinne til kvinne. I Afghanistan fikk
Andersen viktig informasjon gjennom en uformell og lett samtale med
afghanske kvinner.
– Man må være lydhør og vár for
ikke å tråkke over grenser for hva som
er akseptabelt, men jeg følte at det
ofte var lett å starte en samtale med
de afghanske kvinnene jeg traff, om
hverdagslige temaer som er naturlig å
småprate om – kvinne til kvinne,
Selv om kvinnene i Afghanistan i
stor grad er henvist til en tilværelse
innenfor husets fire vegger, kan de ha
informasjon som er viktig.
– Man skal ikke undervurdere
landsbykvinnene som informasjonskilder. De hører gjerne mye på radio,
overhører hva mennene deres snakker om, har oversikt over familien og
diskuterer rykter med andre kvinner.
De ønsker ofte å snakke med ISAFpersonell hvis de får sjansen, forteller
Andersen.
Løytnanten opplevde at hun i stor
grad kunne snakke med både kvinner
og menn. Men visse premisser måtte
ligge til rette for å inngi respekt hos
afghanske menn, særlig at de oppfattet henne som leder for laget.
– Uniformen gjorde meg sannsynligvis til en viss grad kjønnsnøytral.
Samtidig tror jeg afghanske menn så
på meg som mer ufarlig å snakke med
enn hvis jeg hadde vært mann.
Hun fremhever også den store be-
dokument
«Jeg pleier å si til
militære at dere skal
gjøre det samme som
dere har gjort før, men
med en bevissthet om
at kvinner og menn er
en like stor ressurs»
∞
OBERSTLØYTNANT BIRGITH ANDREASSEN
RÅDGIVER:
Birgith Andreassen var
kjønnsrådgiver
ved ISAFs hovedkvarter i Kabul.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
30
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F JANUAR/FEBRUAR 2011
31
∞
∞
∞
∞
KJØNNSFAKTOREN
„
dokument
«Forsvaret har en jobb å
gjøre når det kommer til
behandlingen av oss
kvinner. Utad sier de at vi er
velkomne, men innad er det
en helt annen holdning.»
«NÅ SYNES ALLE I
SVERIGE AT DETTE
ER «SKITVIKTIGT»
CHARLOTTE ISAKSSON
«JEG TAR FULLSTENDIG AVSTAND
FRA UTTALELSENE
DISSE JENTENE HAR
BLITT MØTT MED»
SOLDAT LINN SKAAR NÆSS
ODD ANDREAS SØBSTAD
∞
UØNSKET: Lisa Skaar
Næss følte seg lite
velkommen i Garden.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
∞
med å få gehør for dette budskapet,
men likevel klarte hun å oppnå mye
på bare et halvt år.
– Da ISAFs operasjonsplan skulle revideres, grep jeg muligheten til å få
inn et vedlegg om kjønnsperspektiv,
sier hun og legger til at det var av stor
verdi å kunne vise til at US Marines
på eget initiativ opprettet såkalte «female engagement teams». De så nytteverdien i å bruke spesifikt kvinnelig
personell for å kunne operere mer effektivt blant befolkningen.
Erfaringene fra ISAF så langt viser at
det er mest effektivt å bruke blandede
team.
– Først da den operative siden i ISAF
tok ansvar for implementering av et
kjønnsperspektiv, ble det fart i sakene,
konkluderer hun.
32
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
PS!
■ 25–26. januar
arrangerte Norges
Offisersforbund et
kurs som tok for
seg å øke kvinners
tilstedeværelse i
Forsvaret.
var ikke bare militære enheter, men også sivile myndigheter og organisasjoner.
– Så lenge våre sjefer ikke var trent eller utdannet i kjønnsspørsmål, måtte vi
utdanne og stille mannskap som kunne
veilede dem, forteller Isaksson. Hun
mener svenskene lykkes i sitt arbeid
fordi de fikk alle nivåer i forsvar og politikk med seg på oppgavene. Nå er den
militære grunnutdanningen endret for
å inkludere genderundervisning, og det
er alltid én offiser eller en gruppe i
beredskap for å kunne «rykke ut» til
typiske genderoppgaver.
– Da vi startet, var det ingen som
syntes dette var viktig. Nå synes alle i
Sverige at dette er «skitviktigt».
Likestillingsdinosaur. I Norge har
Birgith Andreassen også skrevet et kapittel i boken «Krigerkultur i en fredsnasjon». Den argumenterer for hvordan sterk mannsdominans i seg selv
kan skape en kultur som virker fremmedgjørende og ekskluderende på
kvinner. Samtidig pekes det på at en
økt kvinneandel er viktig.
– Siden vi etter så mange år med
kvinner i Forsvaret ikke er kommet
lenger, må det være noen mekanismer
i kulturen som virker hemmende på
kvinnerekrutteringen og ikke minst
motvirker at kvinner ønsker en langsiktig militær karriere, sier
Andreassen
Uønsket i Forsvaret. Det var en slik
kultur Lisa Skaar Næss og Anniken
Grønvik opplevde under rekruttperioden i Garden. Noen ga uttrykk for at
de var uønsket, bare fordi de var jenter.
– Forsvaret har en jobb å gjøre når
det kommer til behandlingen av oss
kvinner. Utad sier de at vi er velkomne, men innad er det en helt annen
holdning, sier Næss.
Anniken Grønvik nikker. Begge søkte de seg til Forsvaret og kom inn til
førstegangstjeneste i Hans Majestet
Kongens Garde sommeren 2010 –
men oppholdet skulle vise seg å bli
kort og ubehagelig. Første gang et av
befalet snakket til soldatene, ble premissene lagt til grunn for rekruttperioden:
– Vi ble alle fortalt hvor jævlig det
skulle bli for guttene, og at det skulle
bli enda verre for oss jenter, sier Næss.
– I stor grad ble vi behandlet rettferdig bortsett fra av ett befal. Han likte ikke at det var kvinner i Forsvaret,
noe som han også ga utrykk for, fortsetter Næss, som nå jobber som journalist i bladet Soldatnytt.
Føler seg lurt. Ifølge de to jentene ble
de utsatt for et tøft psykisk press for å
gi opp og så søke seg vekk fra Garden.
Det kunne være alt fra uttalelser om at
de ikke var ønsket til regelrette triks
for å få dem ut, forteller Anniken
Grønvik.
– Da en i familen døde, søkte jeg om
permisjon i et par dager for å delta i begravelsen. Et befal sa at jeg burde ta én
uke siden jeg da kom tilbake uthvilt.
Men da jeg kom tilbake til leiren, fikk
jeg beskjed av samme person at jeg ikke
kunne fortsette fordi jeg hadde gått
glipp av for mye av utdanningen mens
jeg var på perm, forteller Grønvik.
Selv om Grønvik og Næss trives i
Forsvaret, er de begge skuffet over behandlingen de ble utsatt for under rekruttperioden. Ved å fortelle om opplevelsene håper de Forsvaret vil ta tak i
ukulturen som de mener råder i visse
deler av Hæren.
Sjef for Hans Majestet Kongens
Garde, oberstløytnant Odd Andreas
Søbstad, blir oppgitt når han blir fortalt
om holdningene som møtte de to jentene under rekruttperioden. Han sier
Garden etterstreber at alle skal få en
rettferdig behandling og bli møtt med
respekt, uavhengig av kjønn.
– Vår policy er at alle ungdommer,
gutter og jenter, som skal gjennomføre
førstegangstjenesten og som tilfredsstiller kravene til helseprofil og sikkerhetsklarering, er hjertelig velkommen i
Garden. Det er bare å ta fullstendig
∞
∞
∞
∞
Kvinnelag. Svenske Charlotte
Isaksson er sivilt ansatt i Försvarsmakten. Akkurat nå arbeider hun
som kjønnsrådgiver for den samme
generalen i Afghanistan. Tidligere
har hun vært rådgiver også i Kongo i
2006. Hun forteller at de svenske
styrkene i Afghanistan forsøkte seg
med rene kvinnelag under sine operasjoner. De fikk tilgang på verdifull
informasjon, men likevel var det
mange kvinner som oppfattet dem
som menn – på grunn av uniformen.
I tillegg var rene kvinnelag med på å
utelukke informasjonsinnhenting
fra menn de møtte under operasjonene. Derfor avviklet svenskene kvinnelagene, men har satt seg som mål
at hvert lag på patrulje skal ha en noenlunde likevekt av menn og
kvinner.
Isaksson peker på årsaker til at
kjønnsperspektivet i operasjoner er
så viktig:
– Det er mest for å øke den operative effektiviteten, understreker hun.
I 2004 startet hun prosjektet
«Genderforce» i Sverige. Hovedmålet
var å få fokus på genderperspektivet i
det svenske forsvarets innsatser – både hjemme og ute. Med i programmet
F JANUAR/FEBRUAR 2011
33
∞
∞
∞
∞
KJØNNSFAKTOREN
∞
avstand fra uttalelsene disse jentene
har blitt møtt med, sier Søbstad, som
forsikrer at han vil gå videre med saken for å forhindre at noe lignende
skjer i framtiden.
Viktig lærdom. Oberstløytnant
Ingrid Gjerde har vært 23 år i
Forsvaret og var gardesjef da Harsvik
utførte sine feltstudier.
– Dette er viktig og interessant lesning, og vi må ta lærdom av det. Selv
om vi har kommet langt på området
de siste 25 årene, er det fortsatt mange
Gender-senter
■ En studie foreslo
for et år siden at
Norge, Sverige og
Finland skulle opprette et nordisk gender-senter. Sverige
er i gang, Finland
takket nei og i
Norge er det ennå
ikke tatt noen beslutning. Fra
Danmark har det
kommet blandede
signaler.
ting å ta tak i, sier hun.
Samtidig mener hun det er viktig å
huske premissene for masteroppgaven.
– Det er en sosialantropologisk feltstudie, der Harsvik observerer og skildrer
en del enkelthendelser. Studien går
mindre inn på de bakenforliggende årsakene. Noen av eksemplene som beskrives, viser uakseptabel opptreden,
mens andre har gode forklaringer, sier
hun.
Til sommeren tar Gjerde over den
norske kontingenten i Afghanistan.
Hun tror ikke det vil utgjøre noen stor
forskjell at hun er kvinne:
– Som ny leder vil jeg tilføre nye perspektiver, men ikke bare fordi jeg er
kvinne. Jeg tror det går vel så mye på
hvordan man gjennom karrieren er formet individuelt, sier hun.
Like vilkår. Grønvik og Næss håper soldater i førstegangstjenesten slipper å
oppleve det samme som dem. Det må
bli vektlagt at det er kjønns- og indivi-
duelle forskjeller mellom hver enkelt
soldat, framholder Næss.
– Enten må det bli godtatt at hver
enkelt er forskjellige og har ulike evner, eller så må vi stille akkurat de
samme kravene til alle – enten det er
gutter eller jenter. Da tror jeg det også
ville blitt større aksept for jenter i
Forsvaret, sier Lisa Skar Næss.
Verken Næss eller Grønvik ønsker å
svartmale Garden – men de håper at
en del befal spesielt og Forsvaret som
helhet vil møte jenter med større respekt i framtiden.
– Vi håper andre slipper å gå igjennom det samme. Jeg skulle ønske at
jeg kunne tatt rekrutten om igjen –
for nå er jeg mye mer bevisst hvilke
rettigheter jeg har, sier Næss.
Et stykke å gå. Den politiske ledelsen
i Forsvaret har i mange år vært
kvinner. Grete Faremo er klar på at
gendersatsingen i Forsvaret er viktig
fordi kvinners situasjon i konflikter
«SELV OM VI HAR
KOMMET LANGT
PÅ OMRÅDET DE
SISTE 25 ÅRENE,
ER DET FORTSATT
MANGE TING Å TA
TAK I»
har hatt altfor liten oppmerksomhet.
– Det gjelder kvinner både som ofre
og som bidragsytere til varige løsninger på en konflikt, legger hun til.
Statsråden er kjent med Nato-studien
der Norad utarbeidet en rapport fra
2009 som blant annet peker på mangelfull genderinnsats i Forsvaret og i
operasjonene i Afghanistan.
– Vi står overfor et område som må
få mye mer oppmerksomhet enn det
har hatt tidligere. Jeg tør hevde at vi i
løpet av snart halvannet år siden rapporten ble skrevet, har gjort flere tiltak både her hjemme og i
Afghanistan. Norge har jobbet for å
integrere kvinneperspektivet i egne
styrker og i Nato, forteller Faremo,
som også peker på fokus på rekruttering av kvinner og at et nordisk samarbeid er i gang.
– Vi har fortsatt et stykke vei å gå før
alle, også menn i Forsvaret, innser at
dette er noe som skal innarbeides i
planlegging, i operasjoner og i daglig
Genderprosjektet
■ Opprettet ved Forsvarets
høgskole i januar 2010 for en
periode på to år.
■ Skal bidra til at Forsvaret
innfrir sin del av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN resolusjon 1325.
■ Skal øke kompetansen på
gender og FN resolusjon 1325
blant Forsvarets personell.
■ Skal etablere et fagmiljø på
genderperspektiv i militære
operasjoner ved Forsvarets
høgskole som har nasjonal og
internasjonal tyngde.
■ Prosjektet skal ha nært
samarbeid med Forsvarsstaben, Forsvarsdeparte-
mentet, Utenriksdepartementet, Forsvarets avdelinger
og andre nasjonale og internasjonale aktører.
■ Prosjektgruppen består av
prosjektleder Lena P. Kvarving
og rådgiverne Dr. Anita
Schjølset, Ole Magnus Totland
og Cecilie Beise.
■ Det er bevilget fire millioner
kroner i 2010 og seks millioner
kroner i 2011. Det er foreløpig
ingen planer om å videreføre
prosjektet etter 2011.
■ Det er foreløpig ingen
planer om å videreføre
genderprosjektet ved Forsvarets høgskole etter 2011.
„
∞
∞
∞
∞
Sosialt avvik. I masteroppgaven
«Kom igjen, gutta», publisert i fjor,
undersøker sosialantropolog Marthe
Harsvik likhet og forskjeller blant
kvinnelige soldater i Garden. Hun
fulgte flere jenter fra garderekrutten i
et halvt år.
– Det er viktig for Garden at det er et
visst likhetsnivå. Problemet ligger i at
likhetsidealet er tilpasset menn. Det
har alltid vært en mannsdominert
kultur, som er formet etter det maskuline, sier Harsvik. Dette fører til utfordringer for kvinnene.
– Den perioden jeg var der, var det
ikke lov med sminke, og håret måtte
festes stramt bak i en knute. Feminine
trekk og kroppslige forskjeller ble
skjult for at vi skulle se mest mulig li-
ke ut, og likhetsidealet favoriserer det
mannlige kjønnet, sier hun.
– Når de kvinnelige soldatene blir
plassert i egne rom, kalt inn på jentesamtaler og må skjule kroppslige
ulikheter, bidrar dette til at kvinnen
fremstår som et sosialt avvik, fra soldatrollen så vel som mannsrollen. Det
å være lik som soldat, blir dermed det
samme som det å være mann, sier
hun.
Hun mener man i stedet for å tilstrebe likhet, heller bør dyrke forskjellene mellom kjønnene.
– Man må fokusere på forskjellene,
og hvordan man kan dra nytte av det.
dokument
«Jeg har bedt forsvarssjefen om å sette i
gang en mentorordning. Der vil mannlige
toppledere i Forsvaret være mentor for
yngre, talentfulle kvinner.»
INGRID GJERDE
«PROBLEMET
LIGGER I AT
LIKHETSIDEALET
ER TILPASSET
MENN»
MARTHE HARSVIK
∞
FORSVARSMINISER GRETE FAREMO
TING SKJER: Forsvarsminister Grete
Faremo mener Forsvaret har gjort flere
gode tiltak i Afghanistan og i Norge.
Foto: ARNE FLAATEN
34
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F JANUAR/FEBRUAR 2011
35
∞
∞
∞
∞
„
KJØNNSFAKTOREN
dokument
«MAN MÅ REDEFINERE HVA EN
GOD SOLDAT ER»
«Jeg vil bli brannvernassistent, helst vil jeg
være på Rygge»
OLE MAGNUS TOTLAND
THEA PERNILLE SØRENSEN
∞
TJENESTEKLAR:
Thea Pernille
Sørensen har
planene for karriere
klar, men aner ikke
hva gender er.
«KJØNNSPERSPEKTIVET SKAL ETTER
HVERT SITTE I
RYGGMARGEN HOS
ALLE FORSVARETS
ANSATTE»
LENA KVARVING
Foto: ARNE FLAATEN
∞
arbeid. Og da hviler det like mye på
menn som på kvinner, sier forsvarsministeren.
– Handler gender bare om å rekruttere
flest mulig kvinner?
– Nei, absolutt ikke. Derfor mener
jeg at rekruttering har hatt for ensidig
oppmerksomhet.
– Vi har igangsatt en mer systematisk planlegging av genderperspektivet og gjennomføringen av det. Vi har
en rådgiver i den norske delen i
Afghanistan, i PRT-en, og bekler stillingen som gender-rådgiver i Isafledelsen. Norge har også vært en pådriver i Natos handlingsplan, og
Forsvarets høgskole har utviklet
undervisningsopplegg. Men jeg tror
det er mer å gå på, sier hun.
Ser til Sverige. Grete Faremo forteller
at hun er inspirert av sin svenske kollega og det de har fått til i nabolandet.
Derfor håper hun på en viss erfaringsoverføring mellom landene i Norden.
– I Sverige har de systematisert en
del av gender-innsatsen på en slik måte at det har vekket min nysgjerrighet.
– Hvilke grep skal gjøres for å få flere
kvinner i toppleder-stillinger?
– Jeg har bedt forsvarssjefen om å
sette i gang en mentorordning. Der vil
toppledere i Forsvaret være mentor for
36
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
yngre, talentfulle kvinner. Minst ti
mentorer skal pekes ut til dette, sier
Faremo.
– Er den eneste løsningen for å lykkes
med gendersatsing og kvinnerekruttering
at det innføres kvinnelig verneplikt?
– Jeg har pekt på noen av de tiltakene vi kan gjøre nå uten å komme
opp med forslag om flere plikt-løsninger. Jeg håper å få høre blant
kvinner at det er så attraktivt i
Forsvaret at det er spennende å søke
seg dit frivillig. Der er vi nå. Så får vi se
om det trengs flere tiltak.
Bedre operasjoner. I Forsvarsstaben
er oberstløytnant Lars Hjerpsted i
Personellavdelingen opptatt av at
genderspørsmålet ikke overlates personellsektoren, men at det i hovedsak
skal være en operativ sak å vokte:
– Sammen med Operasjonsavdelingen/FST mener vi at det å ha et
genderperspektiv i operasjoner vil gjøre operasjonene bedre. Og vi har blitt
enige om en tredelt satsing: kompetanseheving for alle operative avdelinger, organisatoriske tilpasninger
basert på operative behov og økt kvinnerepresentasjon i operative stillinger,
sier Hjerpsted.
Høgskoleprosjektet bidrar til kompetanseheving, mens Forsvarsstaben
FN-resolusjon nr. 1325
■ Ble enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 31. oktober
2000 og var viktig i utviklingen av kvinners rettigheter i internasjonale freds- og sikkerhetsspørsmål. Dette er det første
formelle og juridiske dokumentet fra FNs sikkerhetsråd som
krevde at partene i en konflikt må respektere kvinners rettigheter og støtte deres deltakelse i fredsforhandlinger og i
gjennoppbyggingen etter en krig.
kan være med på å gi oppdrag til for eksempel FOH om å synliggjøre genderperspektivet i de operative kravene,
blant annet med genderrådgivere i stabene. Når det gjelder økt rekruttering
av kvinner, vil ansvaret fortsatt ligge på
personellsida. En stor utfordring er å få
jentene til å satse på en livslang karriere
i Forsvaret, medgir oberstløytnant
Hjerpsted.
Etter at Nato-rapporten kom, har Forsvaret tatt flere grep for å følge opp anbefalingene i studien og innfri forpliktelsene som er pålagt Norge gjennom
FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og
sikkerhet. For ett år siden ble det opprettet et genderprosjekt i regi av Forsvarets
høgskole som særlig skal drive kompetansebygging i den militære organisasjonen.
– Kjønnsperspektivet skal etter hvert
sitte i ryggmargen hos alle Forsvarets
ansatte, men alle kan ikke bli eksperter.
Det er viktig å tilpasse opplæringen
slik at den enkelte ser hvordan dette
kan nyttiggjøres for egen del, opplyser
oberstløytnant Lena Kvarving.
– Kunnskap og utdanning er essensielt. På den måten blir genderperspektiv
i militære operasjoner den selvfølge det
burde være.
Prosjektet skal i tillegg utarbeide et
rapporteringskonsept slik at innføringen av kjønnsperspektivet i Forsvaret
skal kunne dokumenteres.
– Samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er dessuten helt
vesentlig, siden det til syvende og sist
er FOH som vet hva vi trenger på bakken og har makten til å gjennomføre.
Av og for menn. Genderprosjektet er
klar på at kunnskap er viktig, men
uten at den omsettes til handling,
kommer ikke Forsvaret videre.
– Man må redefinere hva en god
soldat er, fastslår rådgiver Ole Magnus
Totland.
Han erkjenner at det ikke er gjort
over natten å endre holdninger.
– Forsvaret er opprinnelig en organisasjon som er laget av og for menn.
Den har dessuten vært en av de mest
lukkede kulturene i samfunnet, som
ikke har tatt opp i seg alle endringene
som har skjedd i Norge for øvrig.
Dette er Bjørg Skotnes i Norad enig i.
– Etter å ha jobbet med likestilling
som fagområde i 20 år, ble jeg og flere
slått av hvor lite man har reflektert
over likestilling i Forsvaret, sier Bjørg
Skotnes.
– I Forsvaret skiller man mellom genderfokus og arbeidet for økt likestilling. Hva
synes du om det?
– Da synes jeg Forsvaret er på villspor.
I Norad snakker vi om gender og likestilling om hverandre. Målet for genderfokus, eller kjønnsperspektiv på
godt norsk, er jo økt grad av likestilling.
Ikke helt lett. Vi tar et langt steg tilbake, fra offiserer, forsvarsminister og
gendereksperter. Vi spør de jentene
som er på sesjon:
– Vet du hva gender betyr eller er?
Spørsmålet henger i luften og Fs utsendte må gjenta ordet – stave det bokstav for bokstav før det blir noenlunde
forståelig.
– G-E-N-D-E-R?
Responsen lar vente på seg…
– Hmmm. Jeg vet ikke, svarer Thea
Pernille Sørensen.
18-åringen søker seg til Forsvaret
med et klart mål: å tjenestegjøre i en
stilling som hun kan få bruk for senere
i arbeidslivet. Selv om hun ikke er klar
over politikernes planer for å få en
større kvinneandel i Forsvaret, er hun
tydelig på hva hun vil med førstegangstjenesten.
– Jeg vil bli brannvernassistent, helst
vil jeg være på Rygge. Jeg jobbet frivillig
som brannmann da jeg var utvekslingsstudent i Eugene, USA, forklarer
Sørensen. I motsetning til Sørensen er
Anette Lill Lundem (25) mer usikker
på om hun vil inn i Forsvaret, og hun
håper sesjonen i Oslo vil gjøre framtidsplanene tydeligere.
– Jeg er her for å få svar på en del
spørsmål som jeg lurer på, det har gått
bra så langt. Hundefører høres jo interessant ut, sier Lundem
– Er det bra med flere jenter i Forsvaret?
– Ja, det blir et større mangfold, men
kanskje båndene mellom guttene blir
litt svekket på grunn av det.
F prøver seg igjen.
– Vet du hva gender er da?
– Herregud, der må jeg melde pass.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JAHN RØNNE [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
37
portrett
Byggherren
Det sto mellom Provence eller Bodø.
Valget var lett da hytta skulle bygges.
Vi sitter i en robust Toyota Landcruiser. Ute er det åtte-ni minusgrader
– i og for seg ikke så kaldt – men vinden kjennes som stiv kuling. Fremfor
oss står en rød bom på tvers over
veien – eller skal vi kalle det den stivfrosne to spors humpebanen oppover
og innover i et absolutt ikke-sted ved
en fjellside utenfor Bodø.
Det går oppover, innover, oppover,
nedover, oppover, rundt krappe svinger og ned bratte islagte bakker. Så ligger den der: Hytta bygd i 2003 og som
har formen mistenkelig lik en sersjantvinkel.
Dette er oberstløytnant John Espen
Lien (53) og kona Anne-Grethe
Ellingsens paradis på jord. Pent beliggende ti-femten meter over Elvfjorden ved Saltstraumen og med
Børvasstindende svakt opplyst i
mørketida.
– Hvem kan ønske seg noe bedre
enn dette, utbryter han og tramper ut
i 20 cm snø som har blåst sammen i
den bratte innkjørselen.
38
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Men det er én episode Lien bør huske godt. Sommeren 1994 fikk han og
kona huset i Bodø sentrum bygd ut.
John Espen tok selv på seg snekkerbeltet for å være handyman for
snekkernes arbeid i heimen.
Torsdag 4. august 1994 reiste de til
Oslo for å kose seg på hotell i en av få
frihelger – óg for kanskje å kjøpe en
ny sofa.
Fredagen var så vidt blitt til dag, da
paret satte kursen for Asko Møbler på
Holmen i Asker. På vei dit startet
kjøret. Mobiltelefonen til John Espen
ringte i ett sett. Både den og personsøkeren var utladet før de kom fram
til møbelbutikken.
– Meldingen var klar: Kystvakta
hadde skutt mot den islandske tråleren Hagangur II. To hull i skroget og
en ødelagt motor satte en effektiv
stopper for tråleren som nektet å stoppe for inspeksjon etter ulovlig fisking
i vernesonen, minnes Lien. Fra tråleren var det dessuten avfyrt hagleskudd da mannskapet fra KV Senja
ville om bord.
Lien måtte improvisere. I lampeavdelingen inne i møbelforretningen
fikk han etablert sitt kontor. Han
lånte en pult, papir, penn og strøm til
mobilladeren. Dermed var informasjonssjefen operativ.
– Selvfølgelig burde jeg der og da
vært på Reitan. Men slik det ble, måtte
jeg håndtere alle mediene fra møbel-
«JEG MISLIKER
STERKT
UÆRLIGHET,
JUKSEMAKERE,
FOLK SOM
BLØFFER ELLER
HAR SKJULTE
AGENDAER OG
LURER SEG FRAM
I TILVÆRELSEN»
butikken. Det ble etter hvert en politisk
sak av store dimensjoner.
– Og hvordan gikk det med sofakjøpet?
– Det gikk fint, kona ordnet det.
Episoden i møbelbutikken er på
mange måter beskrivende for hva jobben kan bringe fra dag til dag. Enten
han pusser tenner, koker egg, spiser
middag eller tar en kunsttur til
Provence med kona; telefonen kan
kime og journalistene skal ha sitt.
Enkelte dager har henvendelsene vært
flere hundre, ja så mange at selv organiserte Lien må ta hjelp av kona for å
organisere telefonkøen når de ringer
ham hjemme. En mobiltelefon og to
andre telefoner i huset åpner for det
totale kaos. Da gjelder det å beholde
roen, noe han selv og andre om ham,
sier at han gjør.
I huset i Bodø sentrum er det lagt
vekt på kunst. Det har konas jobb som
lektor og bidragsyter til Den kulturelle
skolesekken bidratt til. Anne-Grethes
interesse for kunst har smittet over
på ektemannen. Det er kunst på
veggene, på bordet og på kjøkkenet –
eller kommandosentralen – som Lien
liker å kalle den store kjøkkenøya i
den åpne løsningen.
– Jeg får vel understreke at jeg ikke
er øverstkommanderende der, sier
han og sikter til matlagingen i hjemmet. Han hjelper heller til, lik det han
gjorde da han bidro ved å hjelpe kona
til å lage kunstplakatene «Skulpturer
i Bodø» og den noe mer spesielle
«Dører i Bodø» – en bildesamling av
interessante inngangsdører fra Bodøsamfunnet.
Lien er også webansvarlig for kunsthuset Galleri Bodøgaard. Kunsten har
gitt ekteparet venner og gode opplevelser.
Gode venner er vel kanskje å ta i når
vi beskriver naboene da hans store
interesse for trommer ble realisert for
to år siden. For da den da 52 år gamle
Lien bar inn et trommesett i kjellerstua, var det lyden naboen reagerte
på. Beskjeden lå i postkassa: «Nå er
det nok!» Løsningen lå i et digitalt
trommesett med hodetelefoner i tillegg.
Lyden forstyrrer derimot ingen i
Messe 2 inne på Bodø hovedflystasjon
en søndag i desember.
Bak trommene sitter John Espen
Lien. Den faste søndagsøvingen med
bandet er i gang.
Det går i coverlåter. Det er det som
er gruppas sterke side. Det er John
Lennon, Blues Brothers og Eric
Clapton. Eller coverlåter fra «nyere»
artister. «Sweet home
Chicagoooooo», synger Lien, og hamrer løs på trommesettet. Lien kan sine
saker der han i bakgrunnen – som i
informasjonssjefsjobben – ser ut til å
ha full kontroll over situasjonen.
Han er født i Levanger, men flyttet
til Beiarn utenfor Bodø tre år gammel
Navn:
John Espen Lien
Født: 30. juni 1957
Sted: Bodø
Sivil status: Gift
Aktuell: Startet som
informasjonssjef i
Forsvaret for 20 år
siden.
fordi faren John Lien fikk jobb som
distriktslege. Under lek med da sju år
gamle John Espen utenfor huset, døde
faren av hjerneslag
– Det ble en total omveltning i familien vår. Søsteren min var ni år, jeg var
sju og broren min var nyfødt. Familien
flyttet til Bærum, nærmere tanter og
onkler.
Det var i ung alder han la grunnlaget
for trommekarrieren. Fra han var åtte
år spilte han i Eikeli skolekorps, deretter i Stabæk janitsjar som han til og
med spilte inn en vinylplate med. Da
han ble noe eldre var det jazzband som
gjaldt, og en stund var det flere band på
lokale kneiper og barer i Oslo som fikk
tjenester av unge Liens ferdigheter på
slagverket.
– Ikke det beste å gjøre ut fra alderen
min da, men det var veldig gøy, erindrer
Lien, og tenker tilbake på spillejobben
∞
∞
∞
∞
25 minutters kjøring tidligere er vi
utenfor hulen i fjellet, den som inneholder Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Arbeidsplassen ligger
nærmere hytta enn hva hjemmet i
Bodø sentrum gjør. FOH er hjertet
som skal vite alt som rører seg i det
operative Forsvaret. Det være seg norske soldaters bidrag i Afghanistan,
tokt med F-16 langs kysten, Kystvakta
eller Grensevakta i nord. Det er mye
som skjer til en hver tid. Mye går bra
– og mye kan gå galt.
Senior talsmann John Espen Lien
traver inn og ut av fjellet flere ganger
om dagen – for å skaffe seg oversikt,
innblikk og forståelse for hva som til
en hver tid skjer. For det er garantert
at flere medier ringer – hver eneste
dag.
– Jeg har stor respekt for journalister. De er satt til å gjøre en viktig jobb
og søker informasjon — min jobb blir
å gi dem den informasjonen vi til enhver tid kan gi, sier Lien.
– Ditt første direktesendte intervju
husker du vel kanskje godt?
– Det husker jeg nok ikke, vi snakker om tusenvis av intervjuer i de 20
årene som har gått.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
39
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: JOHN ESPEN LIEN
∞
med Riverboat Jazzband som gikk i
vasken på grunn av en dobbeltbooking. Baren de skulle spille på syntes
synd på de knapt 18 år gamle gutta.
Plasteret på såret over tapt spillejobb
ble gratis øl. Det ble noen glass.
Høydepunktet var opptreden på
Saga kino for 1200 tilskuere sammen
med artister som Inger Lise Rypdal og
Jens Book Jensen, med påfølgende ros
i VG.
–«Bookern» var vel ikke helt min
stil, men det var en artig erfaring, sier
Lien og humrer.
Det var faktisk trommene som fikk
Lien inn i Forsvaret. Janitsjar, jazzband, storband og trommelærer i flere
skolekorps tok for mye tid, og Lien
fant ut at han nå måtte ta tak og få seg
utdanning. Snart satte han seg på
skolebenken i det som het Forsvarets
gymnas i Halden med påfølgende befalsskole i Luftforsvaret i Stavern.
– Jeg husker gymnaset i Halden med
stor glede, det var en veldig spesiell og
god skole. Vi hadde et høyt karaktersnitt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det var en drømmesituasjon for lærerne, motivasjonen
blant oss elever var stor, erindrer han.
De hadde tvungen
lekselesing – også på
lørdager – og et inspiserende befal som passet
på dem. Ble det oppdaget at noen ikke hadde
lest på leksene, ble de
truet med å måtte slutte. Det var det ingen
som ville.
Lien tilbrakte årene
1975 til 1977 i Halden.
Marius, sønnen som tidlig ble veldig
viktig for Lien. Da Marius var sju satte
han utfor svartløypa i Norefjell – med
en skrekkblandet far på slep.
– Ja, jeg er far til Marius, og Marius
sier pappa til meg. Det er helt naturlig
for oss begge, forteller Lien. Han får
skryt av kona for å ha stilt opp på en
fantastisk måte for Marius, både
gjennom en haug av forskjellige idretter og som trener og frivillig opp
gjennom årene. Og slikt nært vennskap og oppfølging betaler seg jo i
form av glade og takknemlige barn.
Slik var det også da Marius ba pappa
møte på Gardermoen etter 50-årsfesten for to år siden. Vel fremme ante
pappaen intet da billett videre til
Amsterdam og U2-konsert sto for døren.
– Min beste konsertopplevelse, i tillegg til Frank Zappa på Kalvøya i ‘73.
Lien fortsatte sin militære karriere
med å ta Krigsskolen. Han ble troppssjef, etter hvert rekruttskolesjef og
batterisjef i Bodin leir frem til han var
30. Videre ble det stabsskole og deretter Oslo med midlertidig jobb som
major i Forsvarets overkommando i
tre år. Da han kom tilbake til Bodø ble
han operasjonsoffiser i
luftvernbataljonen.
Og så, plutselig – noen
mente Lien passet som informasjonssjef i nord:
– Etter Vassdalen innså
Forsvaret at jobben krever
mye av personen i stillingen. Til tross for god og
allsidig bakgrunn innså
jeg fort at jeg likevel hadde mye å lære – ikke
minst om de andre forsvarsgrenene. Det var derfor viktig å møte gode
kolleger med stor kompetanse innen sine fagfelt,
sier oberstløytnanten.
Siden 1991 har han mer eller mindre bodd i og rett utenfor hulen i fjellet på Reitan, bare avbrutt av jobb i
Luftforsvarsstaben og Personellstaben
i Oslo. Stabsskole 1 ble gjennomført i
1986 og videreutdanning (Stabsskole
2) på Forsvarsakademiet i København
i 1997-1998. Familien fulgte med både
til Oslo og København. Et årsstudium
i statsvitenskap er det også blitt tid til
ved siden av jobben.
«NÅ ER VI I EN
SITUASJON HVOR
DET SKYTES MOT
VÅRE MANNSKAPER.
DET PREGER OSS
ALLE, OGSÅ MEG
SOM INFORMASJONSANSVARLIG»
21 år gammel ble han
sersjant på rekruttskolen i Bodin leir og fungerte som nestkommanderende i en tropp.
Lien steg i gradene.
Kona traff John Espen i slalåmbakken. Daværende løytnant Lien kom i
fint driv nedover bakken, med skiene
samlet som proffene gjorde det i 1984
og med farmors anorakk, fløyelsnikkers og selbustrømper.
– Det funka bra! smiler Lien, og sikter til at Anne-Grethe likte det hun så
i bakken.
Ett år etter flyttet Anne-Grethe, hennes adopterte sønn Marius fra
Colombia og løytnanten sammen i
huset de fortsatt bor i. Det ble mange
skiopplevelser, både på bortover- og
nedoverski i tida som kom.
Slalåminteressen smittet fort over på
40
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
portrett
John Espen Lien har jobbet som
informasjonssjef på Reitan for til
sammen ti øverstkommanderende.
Ingen andre i Forsvaret kan se tilbake på så lang tjenestetid som
MILEPÆLER
10 ÅR: Bor i Bærum.
Har kjøpt hoppski av
nabogutten for 10 kr
og tryner i lille
Fossumbakken.
20 ÅR:
Brevandringskurs
i Jotunheimen,
sommerjobb på
Svartisen, får øynene
opp for Nord-Norge.
Begynner på befalsskolen i Stavern.
30 ÅR: Ferdig med
Stabsskole 1 og batterisjef i luftvernbataljonen i Bodø.
40 ÅR: Forsvarsakademiet i København. Et flott år med
mange opplevelser
for meg og familien.
50 ÅR: Sjef for Lederstøtteavdelingen og
informasjonssjef ved
Landsdelskommando
Nord-Norge.
informasjonssjef.
Siden starten med generalløytnant
Dagfinn Danielsen som sjef i 1991 har
tidene forandret seg veldig.
– Vi måtte følge med utviklingen i
media. Det var helt avgjørende å kommunisere riktig. Den gangen brukte vi
faks til å sende pressemeldinger.
Stakkars det mediet som var sist på lista. Før var det deadlines, trykketider og
så var det stilt på telefonen. I dag er det
deadline døgnet rundt, med nettaviser,
nyhetskanaler og morgensendinger.
– I dag er det flere som kan ta ansvar
for mediehåndteringen – det er helt
nødvendig, sier Lien. På 90-tallet figurerte han høyt på skattelistene på
grunn av alle vakttilleggene.
Han snakker om Forsvaret som ansvarlig etat, som må dobbeltsjekke all
informasjon før de kan bekrefte eller gå
ut med informasjonen. Mediene kan
forholde seg til rykter, det kan ikke
Forsvaret.
– Det kan være en utfordring av og til,
men jeg har en god dialog med mediene. De viser forståelse når vi ber dem
holde på saken de har til vi har kvalitetssikret opplysningene. Spesielt gjelder det når pårørende må varsles. Her
opptrer mediene stort sett veldig ansvarlig, sier Lien og klør seg i skjegget
han har hatt i mange år.
– Er mediene våkne nok?
– Dessverre har det vært en utvikling
i en del redaksjoner i retning av at de ikke har råd til å ha ekspertise.
Forsvarssektoren er så spesiell at det
krever mye kunnskap.
Jobben har gjort Lien godt kjent, både
lokalt og nasjonalt.
– Ja, men det er drama, alvorlige hendelser og ulykker som får mest oppmerksomhet, sier Lien, og nevner
Kursk-saken som et eksempel: På en
dag hadde hovedkvarteret 400 mediehenvendelser.
– CNN, BBC, internasjonale medier og
presse lokalt. Det var en enorm internasjonal interesse, forteller han.
– Så du har vært på internasjonal tv?
– Svært mye. Jeg har til og med fått
tilbakemeldinger om at jeg snakker
utrolig godt spansk og tysk. Vi blir jo
dubbet i de landene, humrer Lien – som
også har vært med i japansk frokost-tv.
– Det var ganske komisk da japansk
tv ringte og lurte på om dette var «militæly hellkvaltel», sier Lien. Episoden
han sikter til, var da det private rakettskytefeltet på Andøya sendte i været en
rakett det russiske Forsvaret ikke hadde
fått meg seg at skulle komme.
– Det gikk rykter i media om at Boris
Jeltsin hadde åpnet atomkofferten sin.
Når sånne rykter når verdenspressen,
Det er selvfølgelig også ekstra krevende når mine kolleger kjenner de
som er drept eller såret på oppdrag i
Afghanistan, sier Lien.
– Utenlandsoppdragene er jo en annen dimensjon enn hva vi driver med
til vanlig i Norge. «Operasjon Norge» er
en kontinuerlig pågående operasjon,
havområdene er sju ganger landområdene og har veldig store verdier. Det
skal nyetablerte FOH på Reitan ta seg
av 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
Her gjøres det viktige oppgaver hver
eneste dag, så du kan si vi har nok å
gjøre her.
Lien blir av flere beskrevet som en
svært etterrettelig og kunnskapsrik
person. En som ikke tåler juks og fanteri, en som er bunn ærlig i alt han foretar
seg. Enkelte mener han faktisk ikke
ville klart å jukse i Ludo en gang.
– Jeg misliker sterkt uærlighet, juksemakere, folk som bløffer eller har skjulte agendaer og lurer seg fram i tilværelsen. Det er selvfølgelig svært viktig å
være etterrettelig, ærlig og aldri lyve i
den jobben jeg har. Dette er prinsipper
som bør være en rettesnor for alle ansatte i Forsvaret. På samme måte er det
viktig at mine medarbeidere og sjefer
har de samme leveregler, fastslår Lien.
Tilbake utenfor hytta ved Børvasstindene har ørene våre begynte å stivne
i vindkastene og åtte-ni minusgrader.
Selv om det er kaldt og ufyselig forteller
John Espen om gleden ved arbeidet og
opplevelsene med sin kjære, om arkitekttegningen som kom ut av konas
tegninger, om trappene ned til naustet,
om han, kona og Marius’ interesse for
golf, og om freden og roen der ute ved
fjorden, en nødvendighet som avkobling fra en travel hverdag.
– Hva gjør du om tre år?
– Nei, det vet jeg ikke ennå, men jeg
har garantert en god del prosjekter på
gang. Vi er en engasjert familie med
interesser og venner, også over landegrensene. Jeg er ikke bekymret for å gå
kjedelige tider i møte.
blir vi plutselig verdens midtpunkt.
Selv om det ikke var vårt ansvar hjalp
vi til med å få fakta på bordet fra rakettskytefeltet, forteller Lien.
– Norge har vært i Afghanistan i ti år,
men du har ikke vært der ennå?
– Det stemmer det. Foreløpig har det
ikke vært mulig.
– Medietrykket har vel økt med dette
oppdraget?
– Jeg forstår at interessen er stor for vår
rolle der. Nå er vi i en situasjon hvor
det skytes mot våre mannskaper. Det
preger oss alle, også meg som informasjonsansvarlig, erkjenner Lien.
Vi tipper han drar seg sakte tilbake,
koser seg på hytta med kona, familie
og venner. Kikker på Børvasstindene,
fisker en torsk eller kveite og nyter
livet, midnattssola eller mørketida.
Kanskje han slår litt på trommene en
sen søndagskveld etter å ha studert ny
kunst i Bodø eller lytter til jazzmusikk
og reiser med kona som han omtaler
som «kjæresten».
Eller hva, John Espen?
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
41
Hawk og Nike
teknikk
& viten
notert
■ Hawk = Homing All the Way Killer
■ Produsent Hughes
■ Noah/Hawk: Norwegian Adapted Hawk, norsk utgave av det amerikanske missilsystemet, leid inn fra
amerikanerne og utplassert sist på 80-tallet på
Bardufoss, Andøya, Evenes, Bodø, Værnes og Ørland
flystasjoner. Avløst av Nasams midt på 90-tallet, da
ble Hawk levert tilbake til USA.
■ Orion/Improved Orion: Drivladningen i Hawk-missilet
■ Nike: Amerikansk våpenhjelp utplassert i fire missilbatterier rundt Oslo fra 1960 til 1991. Benyttet først
Nike Ajax, deretter Nike Hercules totrinnsraketter.
Elektro-start. US Navy har i samarbeid med
General Atomics for første gang skutt ut et jagerfly med elektromagnetisk kraft. Dermed kan
en 50 år lang æra med dampdrevne katapulter
på hangarskip være over.
18. desember ble en F-18 Super Hornet skutt ut
i New Jersey, og nå vil testene fortsette med
mange flytyper for å sikre at systemet er pålitelig. USS Gerald Ford vil trolig få erstattet sitt
dampdrevne system allerede i 2011; det elektromagnetiske tar mindre plass under dekk og
krever mindre vedlikehold, ifølge Defense Tech.
Når denne forskningsraketten går til værs, er
det takket være krutt og motorer fra gamle missiler.
FUTT I KRUTT
∞
GRØNN KRAFT: MAPHEUS-2 letter ved hjelp av drivladningen i et eksmilitært missil. Foto: ESRANGE
For kruttet og motorene fra de
gamle Hawk- og Nike-missilene gjør
tjeneste som forskningsraketter i
Norge og Sverige.
Hawk var et amerikansk luftvernmissil som var operativt fra 60-tallet til ut
på 90-tallet – etter flere oppgraderinger. Også Norge hadde systemet, sammen med de fleste av våre allierte. Og
Sverige. Hawk var rett og slett det
mest brukte luftvernet i Vesten. Nike
var et tyngre amerikansk luftvernsystem som under den kalde krigen
skulle forsvare det sentrale Østlandet
mot luftangrep.
Futt i krutt. Ved Esrange i NordSverige er det gjennom årene skutt
opp over 50 raketter der man har
brukt krutt fra Hawk-missiler. Ved
Andøya rakettskytefelt er et tilsvarende antall brukt. Selve motoren
heter Orion eller den nyere
42
Elektro-skudd. En skinnekanon på størrelse
med en buss satte i desember verdensrekord
med granat skutt i sju ganger lydens hastighet
– uten krutt. Det elektromagnetiske våpenet
kalles «rail gun» og de amerikanske forskerne
brukte 33 megajoule energi for å sette fartsrekord, ifølge Fox News. – US Navy vil kunne avfyre prosjektiler på minst 110 sjømils avstand,
altså i sikker avstand fra en motstander, sier
Nevin Carr, sjefen for Naval Research Office.
Denne kapasiteten vil kunne dobles i løpet av
noen år, tror forskerne; kanskje vil teknikken på
sikt også kunne sende folk ut i verdensrommet.
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Improved Orion.
– Hawk er jo utfaset som våpen, og
vi gjør bruk av den demonterte motoren til missilet. Den består av en kruttladning på 350 kilo, som bringer våre
raketter 100 km opp i atmosfæren.
Kruttmotoren brenner i 21 sekunder.
Trengs mer kraft, kan Nike-motoren
tas i bruk, den er også eksmilitær og
holder til 140 til 170 km høyde. Krutt
er mer effektivt enn en motor med
flytende brensel, men ulempen er
at effekten ikke kan reguleres, sier
sikkerhetsansvarlig Olle Persson ved
Esrange i Kiruna.
Kvalitetssikret. Siste oppskyting i
Kiruna skjedde 27. oktober, da den
tyske forskningsraketten MAPHEUS2 ble løftet ved hjelp av både Nike- og
Orion-drivkraft i to trinn. Forskerne
oppnådde drøyt tre og et halvt minutt
med mikrogravitasjon. Neste oppskyting er i februar.
«VI GJØR
BRUK AV DEN
DEMONTERTE
MOTOREN
TIL MISSILET»
OLLE PERSSON,
SIKKERHETSANSVARLIG
Improved Orion kan løfte de såkalte
sonderakettene på inntil 450 kilo. Skal
man ha større nyttelaster opp, bruker
man Nike eller flere motorer i trinn etter
hverandre.
– Dette er jo fornuftig gjenbruk av våpenkomponenter. Alternativet for de militære er å brenne kruttet. For oss er det
viktig å bruke et produkt som er kontrollert og til å lite på. Vi har aldri opplevd
motorsvikt, sier Olle Persson.
Rakettene i Nord-Sverige skytes opp i
forbindelse med diverse forskningsprosjekter eller som ledd i utdanning. Tre-fire oppskytinger i året, hvor instrumenteringen kommer ned i fallskjerm i det øde
skytefeltet som dekker store deler av
Norrbotten.
Overtok Nike. På Andøya har de skutt
opp nærmere 1000 vitenskaplige raketter siden 1962, hvorav et femtitall har
benyttet Orion-motorer. Fra Andøya
kommer nyttelasta ned i havet etter no-
en minutter. Det var Andøya rakettskytefelt som overtok de norske Nikemissilene etter utfasningen fra Luftforsvaret. Motoren på Nike brenner
bare i 3,5 sekunder, og brukes som en
«booster» for å løfte raketten opp i
fart.
– Hawk og Nike var jo styrbare missiler, mens våre raketter går i en ballistisk bane, enten vi skyter på Andøya
eller fra basen vår på Svalbard. Våre
avfyringssystemer finnes i to versjoner, hvorav den ene baserer seg på
norske Noah/Hawk. Vi samarbeider
ofte med amerikanske og tyske forskere, og da brukes gjerne en grønnmalt Orion-motor, som er 3,5 meter
lang og har en diameter på 14 tommer, forteller Hans Arne Eilertsen,
som er seksjonsleder utskyting ved
Andøya rakettskytefelt.
Nesten gratis. Skytefeltet kjøper de
eksmilitære motorene fra amerikan-
ske, tyske eller svenske interesser for
en svært billig penge. Andre rakettmotorer koster langt mer i anskaffelse. Derfor er det helt vanlig at sivile
skytefelt over hele verden gjenbruker
militære missilmotorer,bekrefter
Eilertsen.
Den tyngste raketten skutt opp på
Andøya veide 5,8 tonn. Nyttelasta utgjør ofte bare tiendeparten av vekta.
Helt opp til 1700 kilometers høyde
har Andøya-rakettene steget. Til
sammenlikning er den internasjonale
romstasjonen på 308 km, mens vi regner at verdensrommet starter ved 100
km. Med militære kruttmotorer kommer man vanskelig høyere enn rundt
200 km.
Siste oppskyting på Andøya skjedde
i begynnelsen av desember. Det var en
totrinnsrakett med sammensatt Nikeog Orionmotor.
Pilot-feil. Pilotens aggressive manøver kombinert med overmot og brudd på flyveprosedyrene var årsak til at et stort transportfly
styrtet nær en flybase ved Anchorage, melder
Military.com. Fire ble drept da C-17-maskinen
steilet i en krapp høyresving og falt ned ved ei
jernbanelinje sist sommer. Granskningen gir
pilotene all skyld, dataopptak viser at de ignorerte alarmer og satte det store flyet i en situasjon de ikke hadde sjans å komme velberget ut
av. Flyturen var trening foran et flyshow, og det
vil av hensyn til familiene ikke bli offentliggjort
hvem som satt ved spakene.
CBRN-senter. Den svenske regjeringen har
gitt grønt lys til å bygge et større innendørs
treningsanlegg for biologiske, kjemiske, radiologiske og nukleære stridsmidler ved Totalforsvarets beskyttelsessenter i Umeå. Anlegget
vil være på tre mål, og blir enestående i Europa.
– Da blir det endelig like naturlig for CBRN-personell å øve med skarpe midler som det er for
andre soldater å skyte skarpt, sier oberstløytnant Lars Levander, drivkraft for etableringen
av CBRN ITA. Også andre nasjoner, samt EU og
FN, er potensielle interessenter, melder mil.se.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
43
annonse
44
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
annonse
F JANUAR/FEBRUAR 2011
45
utland
Tar ondet ved roten
Laser mot pirater
Danske soldater kan komme til å bekjempe piratvirksomheten i Adenbukta
ved å slå til på land i Somalia. Flere av de politiske partiene ønsker å gi
danske styrker mulighet for å gjennomføre såkalte nålestikksoperasjoner
på somalisk jord, ifølge Jyllands-Posten. Det er særlig soldater fra Søværnets
Frømandskorps som i spesielle tilfeller kan få tillatelse til å utføre hurtige
operasjoner for å ødelegge materiell og sprenge våpen- og brennstofflagere.
– Slike operasjoner vil gjøre piratbekjempelsen mer effektiv og vil bety at vi
kan komme piratene i forkjøpet, mener kommandørkaptein Steen
Engelbrecht Pedersen, som var skipssjef på et dansk fartøy i området.
En ny type laser, som kan brukes for å bekjempe pirater i Adenbukta, er utviklet av
konsernet BAE Systems. I kategorien «ikkedødlige våpen» kan dette bli et av de mest
effektive midlene for å hindre kapring av
fartøy, ifølge GlobalSecurity.org. Laseren
skal kunne blende pirater på god avstand
og således både gi en advarsel og samtidig
lamme virksomheten.
Tvunget til kutt
utland
notert
Det amerikanske forsvaret må redusere
styrkene sine med 47 000 soldater fra
2015. Det er 27 000 soldater i aktiv
tjeneste i hæren og 20 000 i det
amerikanske marinekorpset som blir
rammet av nedskjæringene, skriver
The New York Times. Det amerikanske
forsvarsdepartementet vil bli pålagt å
spare rundt 78 milliarder dollar.
Foto: FORSVARET.DK
Foto: SPENCER PLATT/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES
Av
Johannes Rø
utland
forsker ved Institutt
for forsvarsstudier
utsyn
Kanskje er polaritetsanalyser så populære nettopp fordi
de tildekker mer enn de oppklarer, skriver Johannes Rø.
Moteordet «Multipolaritet»
De fleste beskrivelser av tilstanden i
verden i 2011 og forklaringer om hvorfor
stater opptrer som de gjør, vil trolig kunne
føres tilbake til antakelsen om multipolaritet og observasjonen av at flere stormakter nå preger internasjonal politikk. Man
vil neppe høre statssekretær Espen Barth
Eide (Ap) redegjøre for internasjonal politikk dette året uten at han påkaller multipolaritet og Kinas vekst.
Påstanden om at det internasjonale systemet har beveget seg fra en bipolar konstellasjon under den kalde krigen, via det unipolare etter murens fall og til å likne et
multipolart system, er utbredt.
Det er nemlig gjengs å organisere verden i poler i tillegg til
inndelingen i stater, verdensdeler, sivilisasjoner, soner og
innflytelsessfærer.
nelse og på en snever forståelse av kildene
til makt i internasjonal politikk. Før vi
aksepterer polaritetsanalyser, bør vi tenke
gjennom følgende: Økonomisk og militært
er USA som pol fremdeles i en klasse for
seg. At Kina, og andre regionale stormakter,
har styrket sin relative økonomiske og
militære kapasitet, rokker ikke ved det faktum at systemet fremdeles er unipolart.
Skal multipolaritet bli en realitet, må fremtidsprojeksjoner med betydelig usikkerhet
slå til.
Det siste tiåret har illustrert hvor vanskelig
det har vært for USA å omsette overlegen
militærmakt til det å oppnå ønskede politiske mål. Det kan tyde på at militær kapasitet er et mindre egnet
mål på makt i dagens utfordringsbilde.
Finanskrisen har illustrert hvor
sårbar verdensøkonomien er.
Faren for plutselig økonomisk
tilbakefall tyder på at også økonomisk kapasitet er utilstrekkelig mål på makt.
Snevre polaritetsanalyser utelukker at
politisk innflytelse kan oppnås gjennom
normer, verdier eller av etiske grunner.
Hvis man ekskluderer alt annet enn økonomisk og militær kapasitet fra den politiske
analysen, fjerner man vesentlige faktorer.
«MILITÆR
KAPASITET ER ET
MINDRE EGNET
MÅL PÅ MAKT»
Sortering etter polaritet hviler på ideen om at makt kan
reduseres til variablene økonomisk og
militær kapasitet. Ideen stammer fra en
teori om internasjonal politikk. Nokså misvisende kalles den realisme. Ifølge denne
tar alle stater betydelig hensyn til polaritetsbetingelsene når politikk innenfor sikkerhet, velferd og miljø skal føres.
Polariteten i systemet vil eksempelvis være
den mest avgjørende betingelsen for realisme i norsk politikk i våre nærområder.
∞
46
SØR-SUDAN:
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
En kvinne dypper fingeren i blekk etter å ha stemt under valget i Sør-Sudan i
januar. Folkeavstemmingen ville avgjøre om Sør-Sudan skal gjøre seg uavhengig
fra nord – eller ikke. Selve valgresultatet, som ventes å komme 14. februar,
knyttes det lite spenning til: Sør-Sudan kommer til å stemme for selvstendighet.
vår store
verden
Men realismens forutsetninger er diskutable. Det er derfor overraskende at norske
beslutningstakere, for eksempel i Stortingsmelding nr. 15 (2008-2009), omfavner
en såpass kontroversiell idé, særlig fordi
den hviler på begrenset empirisk begrun-
Polaritetsanalyser bringer den politiske
virkeligheten til et så abstrakt og høyt nivå
at man mister synet av individene som faktisk utformer politikken. Kanskje er polaritetsanalyser så populære nettopp fordi de
tildekker mer enn de oppklarer. Det er
absolutt grunn til å etterstrebe langt mer
konkrete maktanalyser enn hva henvisninger til multipolaritet bidrar med.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
47
annonse
Forsvarsattacheen
Navn: Peter Teeuw
Attaché siden: 2009
Viktige saker i Norge:
■ Hærsamarbeid
■ Fellesøvelser
(hær, sjø, luft)
■ Utveksling av
personell
Nederlands forsvar:
■ Total styrke: 64 000,
8-9 prosent er kvinner
■ Hær: 25 000
■ Luftforsvar: 9 200
■ Marine: 10 900
■ Andre avdelinger:
Miliære konstabler
6 000
■ Soldater i utlandet: Afghanistan
ISAF: 190, operasjon Atalanta og operasjon Ocean Shield: 1 fregatt, BosniaHercegovina EUFOR: 73, Kosovo Kfor og
EULEX: 34. Nederland er også til stede i
Burundi, Kongo, Kenya, Libanon/Syria,
Gaza – og har permanent ca 600 soldater
på Curacao og Bonaire.
■ Forsvarsbudsjett 2011:
8,5 milliarder Euro = 69 mrd. kroner
(2011)
utland
F skriver i denne
spalten om forsvarsattacheer i Norge.
– Nesten som hjemme
pågikk, men har ingen såre følelser i dag.
En del av avtalen var at den norske hæren
skulle kjøpe blant annet nederlandske, pansrete ingeniørkjøretøy for å balansere verdien av
overskuddspakkene de skulle gi hverandre.
– Slik jeg forstod det, ble «handelen» stoppet
idet vi skulle fullføre den, sier han, og synes det
var skuffende. Han oppfattet at pengene måtte
omdisponeres til fregattene. I planen lå felles
opplæring og simulatorbruk samt felles vedlikehold og logistikk. Et slikt samarbeid kunne
gitt stor økonomisk innsparing, mener han.
«VI HAR MYE FELLES – BLANT ANNET
SANSEN FOR HUMOR»
ATTACHÉ: Oberstløytnant Peter Teeuw er stasjonert i Oslo, men han dekker også
∞ NORDISK
de andre nordiske landene, Finland, Sverige og Danmark.
Nordmenn og nederlendere har mange fellestrekk,
mener oberstløytnant Peter Teeuw.
Den nederlandske attacheen mener det
derfor er lett for nederlendere å jobbe i Norge,
dessuten kjenner han personlig det norske
forsvaret da han tjenestegjorde her i 2005.
Nå er han tilbake som attaché, blant annet
for å fremme norsk-nederlandsk militært samarbeid.
Handel stoppet. – Vi har mye felles – blant
annet sansen for humor; derfor går vi så godt
48
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
sammen, sier Teeuw. Likevel synes han ikke de
var helt på bølelengde da Norge og Nederland
var i ferd med å gjennomføre en byttehandel
med overskuddsmateriell for syv-åtte år siden.
På listen over aktuelt materiell var Leopard
stridsvogner, artillerisystemer, stridsvognsammunisjon, broleggere og rakettsystemet
NASAMS. På bare et par dagers varsel ble det
helomvending fra norsk side, forteller oberstløytnanten. Han var selv med da prosessen
Fellestreninger. Han er likevel rask til å rose
det samarbeidet som tross alt er mellom de to
landene. Begge landene har utvekslingsoffiserer hos hverandre. Teeuws oppgaver varierer
mellom å sikre at nederlandske styrker formelt
har anledning til å besøke Norge, følge med på
og analysere norske langtidsplaner og se hvor
de to landene kan samarbeide, for eksempel
innenfor Nato Response Force (NRF).
En av forskjellene mellom de to landenes
forsvar er norsk verneplikt og nederlandsk
profesjonalitet, forklarer han.
– Derfor er det interessant for de norske å
møte for eksempel en nederlandsk stridsvognbataljon med soldater som har syv års erfaring,
slik det skjedde i Indre Troms i fjor. Dessuten
får Norge, gjennom samarbeidet, anledning til
å skaffe seg brigadenivå-kompetanse, sier han.
Nederlenderne setter dessuten stor pris på å
øve i Norge.
PS! Nederland har valgt å utsette avgjørelsen
om kampflyet JSF til det blir klarere hva de
egentlig kjøper.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JANUAR/FEBRUAR 2011
49
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
FEBRUAR
30 år
jubilanter
Sersjanter jubilerte. For 50 år siden var de på sersjantkurs i Forsvaret. I 2010 feiret 18 av kullet på 23 sersjanter
ved å møtes på Skinnarbu høyfjellshotell i Telemark. Kull 1
i 1960 fra Hærens sanitetsskole- og øvingsavdeling fikk
orientering om dagens forsvar; de besøkte museet i Vinje,
fikk skyte med kaliber 22-pistol og samlet seg dessuten til
jubileumsmiddag og forskjellige foredrag. I tillegg fikk de
delt mange minner og gamle historier seg imellom.
HEDER:
Kjell Skau
ble hedret av
den nederlandske forsvarsattacheen
Peter Teeuw.
Foto: ASGEIR SPANGE BREKKE
MADELEINE SELVIG
Sverre K. Seeberg
Skipresident
Utan ein tropp
er trist at toppidrettsfolk slepp militærteneste.
Han var sjølv på landslaget i hundekjøring då
han starta som gardist i skijegertroppen i 1970
saman med mellom anna avdøde Ivar Formo.
Seeberg tok deretter befals- og krigsskole.
– Eg var med på å dra i gang idrettstroppen på
Rena, og det var ein fin måte å kombinere toppidrett og militærteneste. I dag er det ingen
idrettstroppar igjen i Forsvaret, og det er trist at
toppidrettsutøvarar no i stor grad fritakast for
verneplikt fordi dei rett og slett blir for mykje
borte til å henge med i tenesta.
– Satsar Forsvaret for lite på
idrett?
– Det kan nok være riktig at
nokre blir i dårlegare form i
førstegongstenesta, for den er
blitt stadig meir spesialisert.
Om ein trener mykje, går det
ut over dei militære faga. I
dag er det prosentvis færre
som gjør verneplikt. Eg meiner det er viktig at
flest mulig får eit forhold til Forsvaret, og dei
fleste får eit positivt forhold. Eg merka jo i
Garden at alle identifiserte seg med dei beste
utøvarane; det hadde ein positiv effekt, seier
Seeberg (60), som var nordisk meister i hundekjøring.
gardistar. Men Forsvaret har ei viktig rolle i det
seremonielle, med Garden og Stabsmusikken.
Og i planfasen har Forsvaret vore viktig.
– Du synes det er greit at ein våpenprodusent
sponsar idretten?
– Eg har det synet at det som er eit lovleg seld
produkt – og her som til og med staten er medeigar i – er uproblematisk. Det har all tid vore
tette band mellom skisporten og Forsvaret, og
skisporten har historisk vore viktig for å halde
nasjonen i driftsmessig forsvarleg stand. Teknologikompetansen hos Nammo er veldig spanande, og det handlar ikkje berre om pengar.
– Har «kaptein» Seeberg
sansen for å kvotere jenter
inn i Forsvaret?
– Eg trur det er viktig å få
med flest mogleg ved å legge
forholda til rette og få ut dei
gode historiene. Eg er trygg
på at jentene vil sjå at Forsvaret blir eit pluss på CV-en.
Eg trur det vil gå av seg sjølv når dei skjønar at
det er ei viktig og gratis tilleggsutdanning.
«DET HAR TRADISJONELT
VORE EIN STERK LINK
MELLOM SKISPORTEN
OG MILITÆRVESENET»
50 år
Espen Bekkevold, Kjeller
Grete Moe Evensen, Oslo
Trond Gundersen, Haakonsvern
Eddie Jan Johansen, Bodø
Einar Magerøy, Bergen
Edmund Møller, Bjerkvik
Trond Rønsholm, Ørland
Arnt Solli, Trondheim
Ole Edvin Tomb, Trondheim
Per-Walter Tynæs, Hamar
– Kva slags forhold har du til Forsvaret i dag?
– Det er tett. Gjennom rolla som skipresident
har eg mykje med Forsvaret å gjøre. Og sjølv er
eg oppteken av Forsvaret; eg ynskjer eit sterkt
og solid forsvar. Det har tradisjonelt vore ein
sterk link mellom skisporten og militærvesenet; dei norske styrkene gjekk bokstavleg på
ski ut av unionen med Sverige! Eg er ein stolt
tilskodar kvar 17. mai til Gardens drill- og
musikkoppvisning.
60 år
∞ FRÅ KAPTEIN TIL GENERALSEKRETÆR OG PRESIDENT: Sverre K. Seeberg i Noregs skiforbund.
Foto: SKIFORBUNDET
Oberstløytnant
Håkon Warø (43)
tok ved årsskiftet
over som sjef Bn 2
folk på Skjold.
Avtroppende sjef
Espen Arntzen (42) svinger innom Nato
College i Roma før han til sommeren tar
over som seksjonssjef ved operasjonstaben i FOH på Reitan.
nytt om
navn
Skipresident Sverre K. Seeberg synes det
Thomas Bjerkvoll, Kolsås
Hege Dammann, Haakonsvern
Lasse Gråberg, Kolsås
Randi Blikeng Helle, Heggelia
Jan Erik Johansen, Bjerkvik
David Lam, Oslo
Bernt Normann Lockert, Setermoen
Britt Schrøder, Rygge
Luan Truong, Haakonsvern
Tommy Åsvang, Kjeller
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Foto: JOSEPHINE
& eg
40 år
50
Nederlandsk heder til norsk veteran. Kjell Skau (87), en av de siste gjenlevende
kommandosoldatene fra No. 5 Troop, er tildelt den nederlandske utmerkelsen Ridder
in de orde van Oranje-Nassau.
– Etter andre verdenskrig er det bare én nederlandsk offiser som har mottatt medaljen,
forklarer Peter Teeuw, Nederlands forsvarsattaché i Norge. Teeuw reiste sammen med flere
norske til Insjön i Sverige, hvor Skau nå er bosatt, for å overrekke medaljen. I 1944 deltok
Skau sammen med 70 andre nordmenn i frigjøringen av den nederlandske øya Walcheren.
En åtte dager lang kamp endte med alliert seier, og sikringen av innseilingen til byen
Antwerpen. Ifølge Teeuw kan innsatsen ha forkortet krigen med inntil seks måneder.
forsvaret
Steinar Almerud,
Hamar
Bente Brunstad,
Bodø
Øyvind Hagenes, Haakonsvern
Ole Johan Haugland, Kolsås
Jens Petter Jensen, Skjold
Eivind Iver Krohn, Setermoen
Inge Andreas Lund, Setermoen
John Anders Linnerud, Porsangmoen
Unn Gyda Næss, Oslo
Erlend Stueland, Ørland
Oddvar Albrigtsen, Ørland
Eva Berntsen, Oslo
Jarle Lie Eriksen, Voss
Stefan Gunnarson, Bodø
Leif Hansen, Bodø
Harald Hervik, Trondheim
May-Britt Glomsås Larsen,
Sessvollmoen
Nils Arve Skarra, Trondheim
Bente Stormark, Haakonsvern
Harald Vedel Storsletten, Heggelia
∞
folk
– Er Forsvaret med når VM på ski startar
i Oslo 23. februar?
– Ikkje i same grad som i 1982 med 400
– Kva er etter di meining Forsvaret si største
utfordring?
– Det viktigaste Forsvaret gjør i ein stadig
meir teknifisert og internasjonalisert verden, er
å gje dei unge eit forhold til Forsvaret. Mi eiga
dotter var på befalskurs i Marinen, og ho skraut
av sesjonen og instruktørane. Det er viktig å
spreie bodskapen, for alle har gode historier,
men stadig fleire får diverre ikkje eit forhold til
Forsvaret.
Seier Sverre K. Seeberg, som sjølv hadde 13 år
i grønt på åtte-ni stader i Noreg og Libanon, og
slett ikkje planla å slutte då han vart spurd om
å bli generalsekretær i skiforbundet. Han fikk
kallenamnet Sverre Sville etter at han skaffa
20 000 jernbanesviller til bygging av dekningsrom i Porsanger i 1980.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Oberstløytnant Ole Kristian Karlsen
(45) tok midt i desember over som sjef
for Artilleribataljonen/Brig N.
Oberstløytnant Jostein
Borkhus (42) ble 1. januar
seksjonssjef artilleri ved
Hærens våpenskole på Rena.
Vigdis Osbakk (52) overtok nylig
som seksjonssjef org/personell ved
HV-staben, med grad oberstløytnant.
Oberstløytnant Frank Terje
Aarrestad (49) er ny bransjesjef JWC i Stavanger.
Hans Olav Samdal (56) blir
i februar oberstløytnant og stabslege i
Luftforsvarsstaben på Rygge.
Kommandørkaptein Kristian
Haugberg (49) har begynt
som stabsoffiser ved
Flo/IKT/driftsstyring på
Kolsås.
Arnulf Svendsås (52) er fra 1. januar
oberstløytnant og seksjonssjef i Flo/
IKT-divisjonen på Kolsås.
Nils Aage Østbye (58) er fra årsskiftet
oberstløytnant og leveranseleder
Flo/IKT på Kjeller.
Nåværende FOH-sjef Bernt Iver F.
Brovold (56) blir i juli ny sjef for
Militærmisjonen i Brussel.
Einar Eliassen (54) har fått
opprykk til oberstløytnant og
ny stilling som koordinator
lederstøtteseksjonen i
Forsvarsstaben.
Janne Wilberg (55), som i dag er organisasjonssjef i Nasjonale festningsverk,
blir utpå vinteren ny byantikvar i Oslo.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
51
Den 38 minutter lange filmen om det norske feltsykehuset i
Sør-Korea fikk hederlig omtale under en filmfestival med militært tilsnitt i Roma. Filmen inneholder både historiske opptak og intervjuer
med sju av de 623 norske som var involvert i NORMASH i perioden
1951 til 1954. – Vi satte ut manus og regi, men produserte med egne
fotografer og redigerere. Vi hadde godt utvalg av historiske krigsopptak fra amerikanerne, og også bilder og amatørfilm gjort av norske
soldater, forteller produsent John Charles Kvam i Forsvarets mediesenter. Regien er ved Rita Enstad Karlsen (bildet). (tl)
PRISET: Jon Ole
Siggerud i FD.
Foto: CHRISTOFFER
for 2010. I en årrekke har han vært en kunnskapsrik foregangsperson og motivator, først
i overkommandoen, senere i departementet. – Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i miljøvern, og har de siste ti årene jobbet med temaet også. Jeg er med i tre miljøvernorganisasjoner, og mener alle kan bidra, sier Siggerud, som fikk diplom og crest av
statssekretær Roger Ingebrigtsen. Under utdelingen poengterte statssekretæren at
Siggerud har vært en pådriver for å få miljøtiltak satt på dagsorden, og en person som
framstår med integritet og selvstendige meninger. (tl)
holdt
Foto: MARIA ÅSLI AKERØ
miniportrett
– hvem
der?
Hans Christian
Helseth
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
BRAKK RYGGEN
TILBAKE PÅ TV
KRISTINE
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 11. februar
Forrige oppgave:
Joralf Gjerstad (84)
Snåsamannen avtjente sin førstegangstjeneste allerede i 1947.
Etter rekruttiden stod Tysklandsbrigaden,
kontingent 472, for tur.
– Jeg selv var en del av stabskompaniet, forteller Gjerstad. Han innrømmer at han nærmest var
lat på den tiden, men klarte å henge med såpass
på utmarsj under rekruttperioden i Norge at han
oppfylte kravet for å bli godtatt.
– Min beste øvelse innenfor friidrett var kulestøt, røper han. Likevel, det var trolig ikke derfor
en av oppgavene hans i Tyskland ble å dele ut
kålhoder fra et lager.
– Selv om jeg var korporal i Tysklandsbrigaden,
ga ikke det noen lyst til å fortsette med en mili-
mann har hatt han dei seinare åra. Vi skal
leggje strategien, lage rammer og målsetjingar
for det som skjer i Afghanistan i spenningsfeltet mellom det politiske og det militære.
I løpet av tida i Brussel håpar eg også å komme tilbake til Afghanistan, no som vi er i ferd
med å vinne fram i konflikten.
– Det er jo ikkje mykje sigersstemning i avisoppslaga?
– Det vi høyrer i media, er som regel riktig,
men dei tar ikkje med heile sanninga. Det
skjer mykje positivt i Afghanistan som ikkje
vert nemnt: Som at 650 000 born no går på
skolen, at vi får ein meir effektiv afghansk
hær, at vi vinn terreng og at Taliban-soldatar
overgjev seg.
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Ole Siem, Oslo
∞ TIL BRUSSEL: Kommandør Hans Christian Helseth og Børvasstindane utanfor Bodø.
Foto:
ANDREAS KRISTIANSEN
Historieforteljaren
Foto: ARNE FLAATEN
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
Da Pål Forus (34) i 1999 ble
hyret inn som vikar på slagverk
i Bertnes Brass, ble han presentert for en ung Bodø-dame som
spilte flygelhorn. Og 21. august
i fjor ble Sissel Merethe
Sørensen (32) hans kone. Etter
vielsen i Akershus slottskirke
var det bryllupsfest for 50 gjester i kantina på stabsskolen.
Musikkinteressen førte dem altså sammen, men siden har paret flyttet fra Bodø og etablert
seg på Fetsund. Huset de kjøpte
i april i fjor er nå klart til å ta
imot parets førstefødte, så musikken har måttet vike prioritet. – Etter at jeg tok utdanning i Sverige, fikk jeg jobb på
Kolsås, så vi har bodd sammen
i snart fem år. Sissel Merethe
bestyrer en bokhandel på Aker
brygge, forteller Pål, som er
major i Flo/Luftkapasiteter, og
til daglig jobber med F-16 og
UAV-er. Han kommer opprinnelig fra Sandnes.
52
Kommandørkaptein Jon Ole Siggerud fikk Forsvardepartementets miljøvernpris
GJENDEM OLSEN/FLO
Foto: PAAL RAVNAAS
månedens
brudepar
Fikk departementets miljøpris
∞
Foto: STIAN LYSBERG SOLUM/FMS
Film-heder til mediesenteret
tær karriere, sier mannen bak boken
«Den gode kraften».
Han var tidlig klar over sine spesielle evner,
men han synes det var spesielt å bli kontaktet av
en synsk dame i Tyskland, som kunne fortelle om
hjembygda hans og hvordan han ville komme til
å hjelpe folk i fremtiden.
– Jeg får ofte spørsmål fra folk om hva som
skjer med meg, men jeg må bare svare at jeg
ikke vet. Jeg selv har ikke kontroll over kreftene,
forteller Joralf Gjerstad .
Når kommandør Hans Christian Helseth (52) reiser til ny jobb
i Brussel i mai, er krigshistoria som vanleg med på flyttelasset.
– Eg har all tid vore oppteken av historie –
særleg militær historie. Som romerske keisarar og slagskip etter 1905. Eg fekk jo medalje
av Sjømilitære samfund for ei oppgåve der eg
viste at sjømakta bestemte krigens gang på
Austfronten, seier Helseth, som siste året har
hatt prosjektstilling i Forsvarets operative
hovudkvarter.
Kommandøren er fødd i marinebyen
Horten. Faren var marineoffiser, og då var
vel valet av yrke lett for unge Helseth. Det
blei Sjøkrigsskole og nærare 14 år samanhengande sjøteneste på ubåt og fregatt.
– Eg jobbar gjerne med krigshistoria og har
offentleggjort 12-15 artiklar i diverse militære
tidsskrift. På den flotte Bodin-messa har eg
hatt ekstra god tid til å lese, eg har hatt ei
mellombels stilling i utviklingsavdelinga på
FOH, så kona flytta ikkje nordover.
Siste utreise. Paret har eige hus i Horten, og
til Brussel blir kona med på lasset. Det blir
nok siste «deployering» i karrieren.
– Eg skal leie Afghanistan-kontoret i operasjonsdivisjonen ved Nato sitt militærpolitiske
hovudkvarter i staben til leiaren for militærkomiteen. Denne jobben går på omgang
mellom landa, og eg trur ikkje nokon nord-
«EG LIKAR Å UNDERHALDE MED
GODE HISTORIER, OG VI MÅ JO BRUKE
HALVTIMEN I BUSSEN TIL NOKO SOM
IKKJE ER KEISAMT»
Helseth har fleire opphald i utlandet bak
seg, og meiner han er eit eksempel på at ein
ikkje blir dårleg handsama når ein kjem heim
igjen: Han vart ringd opp og tilbydd flott stilling då han kom heim frå England førre periode – og ynskt velkomen frå dag ein på Reitan.
– Når du ikkje lenger sit på Reitan-bussen,
forsvinn ein humørspreiar for pendlarane?
– Kven har du snakka med? Jo, eg likar å
underhalde med gode historier, og vi må jo
bruke halvtimen i bussen til noko som ikkje
er keisamt.
– Du har tysk stabsskole. Får du bruk for tysken
i Brussel?
– No les eg fransk på harde livet. Eg kan litt
fransk frå før, og det vil vere eit gode å kunne
fransk i Brussel, seier kommandør Helseth,
som håpar å få glede av historisk påfyll i
Europa-hovudstaden.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
JAHN RØNNE [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
53
Uniformsbruken
Jeg har med interesse lest
leserbrev
∞
meninger
FAKSIMILE:
F nr 10,
2010.
både artikkelen om uniformer
(Pomp og praktisk) og leserinnlegg i F nr. 10. Det sies at uniformen skal symbolisere de verdier Hæren representerer. Blir det
overhodet lagt vekt på tradisjon?
Hva er bakgrunnen for at man nå
legger om på ny?
I perioden 1966-1980 var jeg reserveoffiser i infanteriet, og bare i denne perioden fikk jeg med meg en omlegging av
uniformen, herunder skifte av «metall»
fra sølv til gull, og nytt luemerke på
offisersluen. Jeg savner en mer detaljert
artikkel om uniformen, bl.a. om eventuelle variasjoner mellom våpengrener i
Hæren (sølv/gull, luemerker, etc.) Hvorfor
er det røde båndet på høyere offiserer
fjernet? (Kfr. bildet av general Sunde).
Er det nye uniformsreglementet tilgjengelig for allmennheten?
I ovennevnte artikkel uttales det at
måten man bærer uniformen på, sier noe
om graden av profesjonalitet. Og da må
jeg spørre: Hvorfor setter ikke Forsvaret
ned foten for den beklagelige praksisen
der soldatene – og mange offiserer –
fjerner foret i bereten, med det resultat
at det ser ut som de har en (dårlig smurt)
Gudstjeneste for so ldater
54
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Georg Chr. Kalleberg spør
hva Forsvaret vil med
Heimevernet.
La meg starte med et lite dikt
av Per Sivle:
Det høyrest ved Not eit dunder på Dør
Og Husbonden vaknar, spring fra og
spør:
«Kva er det som bilar?»
«Jau, no maa de ut! for Varden lyser
paa Høgenut!»
Og kvar mann visste i same Ande
at no var det kome Ufred til Landet
Det har vært mange oppslag i mediene om Forsvaret i den senere tid. Det
har dreiet seg om vårt fremskutte forsvar i Afghanistan og andre steder på
kloden hvor norske soldater og befal
gjør en god jobb med liv og lemmer
som innsats. Det har vært skrevet om
veteraner som innleverte sine medaljer
i protest mot landets øverste myndigheter, som ikke tok imot dem med
respekten de fortjener, om Heimevernet (HV) som var et «labbetussforsvar», men som nå er blitt «robust».
Statsbudsjettet for 2011 foreligger.
Nominelt har aldri forsvarsbudsjettet
vært høyere, men i prosent ligger det
på lavmål. Det er et stort sprik mellom
investeringer og drift. Her må kuttes –
og det går ut over driften. Det kan leses
at nye fregatter må ligge til kai det
meste av året, at HV kanskje må ta
ansvaret for forsvaret av hovedstaden
fra nyttår fordi det har vært litt usikkert med Garden. Men så har forsvarssjefen ombestemt seg, og inntil videre
skal avdelingen bestå med dagens
kapasiteter. Det er bra.
«MANGE OPPFATTER DET SOM
KRENKENDE Å MÅTTE DELTA
I ET RELIGIØST RITUAL»
I Norge er man livssynsmyndige når
man er 15 år, og kan melde seg inn
eller ut av trossamfunn, uavhengig av
foresattes ønsker. Selv om Norge fortsatt blir sett på som et kristent land,
finnes det en stor andel mennesker
med andre religioner og livssyn i landet. Av den grunn er det lite hensynsfullt overfor soldatene å avslutte førstegangstjenesten med religiøse handlinger.
Mange ønsker å velge bort gudstjenesten fordi det strider mot deres tro,
selv om det kan være vanskelig. Et
argument som flittig brukes mot
dette, er at det skader jo ingen å delta i
gudstjenesten. Selvfølgelig gjør det
ikke det, men mange oppfatter det
som krenkende å måtte delta i et religiøst ritual for en religion de ikke tror
på. Mange føler også at det er respektløst å gå til gudstjeneste uten å tilhøre
den kristne troen.
KRISTIAN STRAUMAN
Forsømt eller politisk uaktuelt?
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
I mange år har det offentlige Norge
ønsket større delaktighet av minoritetsgrupper, skape et større mangfold,
for å speile samfunnet forøvrig. Det er
naturlig å tenke seg at Forsvaret, som
en stor nasjonal organisasjon, også forfekter disse holdningene. I dette perspektivet er det vanskelig å forstå at
det avholdes gudstjenester i Forsvarets
regi da det ekskluderer en del av soldatene fra fellesskapet.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier i artikkel 18:
«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett
omfatter frihet til å skifte religion eller
tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller
tro gjennom undervisning, utøvelse,
tilbedelse og ritualer.»
lefseklining på hodet? Dette er et klart
eksempel på at en uheldig detalj kan
spolere totalinntrykket. Denne misforståtte form for «styling» av hodeplagget
er rett og slett forkastelig, og lar soldater
og offiserer fremtre som innleide statister
i en krigsfilm i den aller laveste delen av
B-klassen. Her må forsvarsledelsen kunne
gjøre grep umiddelbart.
∞ KIRKEPLIKT: Det må bli slutt på praksisen der soldater inne til førstegangstjeneste blir tvunget i kirken,
Min sønn avslutter i disse dager sin
førstegangstjeneste i Forsvaret. Det
har vært et lærerikt år med mange
positive og unike erfaringer, som han
vil bringe med seg videre i livet. At han
ble pålagt å gå til en avslutnings-guds-
tjeneste, ble helt feil. Han er 21 år, myndig,
verken døpt eller medlem av noe trossamfunn. Det skal være unødvendig med diskusjoner og telefonering for «slippe» ufrivillig
forkynning i dagens Norge, førstegangstjeneste eller ikke. Forsvaret må følge tiden og
skriver innsenderen.
innse at religionsutøvelse hører privatlivet til.
Jeg, med mange andre, håper at avslutninger
heretter inkluderer alle, uansett livssyn.
Lykke til!
EVA SÆTHER
Da Hærens regimenter ble nedlagt i
2002, ble HV gitt territorielt ansvar. I
2005 ble HVs kommandostruktur drastisk endret ved sterk reduksjon av styrken og fjerning av HV-avsnittene.
Dette virker helt patetisk. Heimevernet
er, om ikke nedlagt, så i alle fall ikke
slik det var tenkt å skulle være. I
«Norges Forsvar» og i andre forsvarsrettede publikasjoner har det i sommer
vært en rekke leserinnlegg om landforsvaret av Norge. Noen ville slå sammen
Hæren og Heimevernet, andre mente
til og med at Garden burde underlegges
HV. Og politikerne var som vanlig ordflinke og la ut om saker de hadde sparsomt med kjennskap til. Mye av dette
skriveriet her i bladet og i andre medier
tok etter hvert helt over og landet nærmest i parodien.
HV var vel det fornuftigste førstelinjeforsvar vi har hatt siden
Leidangen. Vi hadde en tusenårs tradisjon her i landet at våpenføre borgere
hadde våpen og ammunisjon hjemme
«klar til strid». Det het at «Våpenet
følger mannen». Nå er Landheimevernet praktisk talt avvæpnet og lite
øvet. Den spisseste enden, 016-avdelingene, skal nedlegges. Land-HV forvitrer. Jeg etterlyser konsekvens og ser
for meg to alternativer:
1: Gjenopprett HV som heimevern
slik Stortingets forutsetning var da det
vedtok å opprette Heimevernet den
6. desember 1946. La HV igjen bli tilgjengelig «over alt – alltid» som en
allesteds nærværende avskrekking for
alle som vil prøve seg
2: Nedlegg Landheimevernet med
takk for innsats og med ære. Det har i
dag minimal stridsevne og gir falsk
trygghet. Videre er det en unødvendig
utgift for skattebetalerne.
Jeg leser at HV-staben skal flytte til
Elverum, en operasjon som vil koste
rundt 63 millioner kroner (ifølge
Aftenposten, 08. oktober 2010). Men
hva med stridsverdien?
Og hva mener generalinspektøren
for Heimevernet? Forsvarssjefen?
Forsvarsministeren? Og du som leser
dette?
klipp
NB! Til diktet i starten: jeg opplevde
dette som åtteåring 9. april 1940 – og
far dro i krigen.
GEORG CHR. KALLEBERG
MAJOR (R)
ASKER OG BÆRUM FORSVARSFORUM
F JANUAR/FEBRUAR 2011
55
∞
∞
∞
meninger
Bjørn-Kristian
Bekkensten (22),
nydimittert
Skjold:
– Nei, det vet jeg
ikke. Kvinner i
Forsvaret?
Vet du hva FNs resolusjon
1325 handler om?
leserbrev
Fredrik Mathisen
(28), matros,
Haakonsvern:
– Nei, det vet jeg
ikke. Har det noe
med Krigens
folkerett å gjøre?
Thea Hellebergshaugen
(20), sersjant,
Setermoen.
– Den vet jeg
ingenting om.
Magni Stølen,
(24), Personellrådgiver,
Jørstadmoen
– Nei, det har jeg
ikke peiling på.
min
mening
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 45 prosent
Nei: 55 prosent
svar
skyldig
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår,
eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med
spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar
på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk
blikk på Forsvaret.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene
kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte
spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller
skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo.
Merk konvolutten «Svar skyldig».
TIL: Kapteinløytnant Are Levang, Flo Fellesskap
basesystemer forpleining
FRA: Ole-Kristian Berge, hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret.
SPØRSMÅL:
Hvorfor er kosten ved enkelte baser vesentlig
dårligere enn andre steder i landet? Er det
opp til hver enkelt kjøkkensjef å disponere tildelte midler? Som tillitsvalgt har
jeg opplevd store forskjeller fra
Sør-Norge til Nord-Norge, eksempelvis Haakonsvern/Madla og
Setermoen. Kostøret per soldat er
jo tross alt likt over hele landet.
SVAR:
Kostøret ved Forsvarets kjøkken er
likt, men det er opp til den enkelte
sjef å bevilge mer midler til kosten enn
kostøresatsen, som kun er en minimums råvarekostpris. Variasjon i kosten fra kjøkken til kjøkken kan ha flere forklaringer annet enn ulikt antall kroner brukt på råvarer.
Opplevelsen ved spisebordet eller buffeten kan også være ulik fra soldat
til soldat.
All den tid matlaging er et håndverk, vil det være variasjoner basert på
fagkunnskapen til personellet som tilbereder og serverer maten. Andre
viktige forhold kan være i hvilken setting det serveres mat (tidspress
under skole- og øvelsessituasjon), og som antydet, hvilke disponeringer
av tildelte midler som er gjort.
Undersøkelser utført av både Tillitsmannsordningen og Flo viser at
Forsvarets personell er relativt fornøyd med den maten som blir servert.
Noen gjengangere som tørt brød og at fisken ikke ser presentabel ut etter
kort tid i serveringsdisken, vil det alltid være. Dette fritar ikke forpleiningspersonell fra å prøve å bli bedre, men da er de avhengig av god dialog med spisegjestene. Uten konstruktive tilbakemeldinger kan man
ikke forvente forbedringer.
annonse
56
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Susanne
Dalen (40),
konsulent
Bardufoss:
– Det har
kanskje
med kvinner og væpnede
konflikter – som i Kongo
og Sudan å gjøre?
Mikal Engen
(33),
tubaist,
Trondheim
– Nei, dessverre, det
gjør jeg ikke.
Fs redaksjonelle linje
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Fra en trofast leser av Forsvarets
forum helt tilbake til Mannskapsavisas
dager på 1950-tallet, må jeg først få ile
til med en kjempestor gratulasjon for det
gedigne 30 års jubileumsnummeret.
Bladet preges av en profesjonell layout,
flotte bilder og farger på glanset papir.
Stoffet er ryddig organisert med for meg
adekvate og interessevekkende overskrifter. På mitt lokale bibliotek står bladet i tidsskrifthyllen og lyser med en tiltrekkende sjarm.
Gratulerer! Tidsskriftet er også et utmerket talerør for Forsvaret som etat.
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
Men når en begynner å lese innholdet
under de spennende overskriftene, er
det som om spenningen forsvinner.
Selvfølgelig skal en avis være saklig og
redelig i sin fremstilling av stoffet, men
aldri kjedelig. Min kritikk går delvis ut på
måten meningene blir formulert på, dels
i valg av saker som bladet F tar opp. Og
det er mangelen på problematisering
rundt Forsvarets plass i samfunnet og
måten organisasjonen skal løse disse på.
Jeg synes vel også at jeg får de standardsvarene som F gir i andre sammenhenger. Det blir fort da som med
Mannskapsavisa i Velferdstjenestens
navn, som skulle være de vernepliktiges
talerør. I stedet ble det talerør for
Forsvarets ledelse. Dette kan lett skape
et bilde av F hos leserne i det sivile samfunn
som en velfrisert puddel som følger eieren
på lufteturer i det militære miljø.
Jeg skal ikke bry
redaksjonen med konkrete eksempler, fordi
innlegget mitt ikke er
ment som kritikk av
bestemte artikler. Det er ment som
utgangspunkt for en diskusjon om hva F
skal være. Skal den redaksjonelle linje
være å fungere som et referatorgan og
talerør for Forsvarets ledelse? Eller i tillegg også være et talerør for alle ansatte
og vernepliktige i Forsvaret og deres
meninger? Eller skal det være et fristilt
og selvstendig organ som kan se kritisk
på Forsvaret og dermed departementets
politiske beslutninger? Jeg mener det
mangler et slikt organ som det sistnevnte i vår medieverden – som på et saklig
Sigurd Nordtvedt
meniges
mening
Læringsmiljø i
førstegangstjenesten
Hvert år kaller Forsvaret inn unge kvinner og menn
som skal tjene konge og fedreland. Flesteparten av disse
dimitteres ut i det sivile igjen etter endt førstegangstjeneste
og skal begynne å bidra som sivil i samfunnet. Det er derfor
viktig at Forsvaret kan gi disse ungdommene et godt tilbud
som gir tilstrekkelig kompetanseheving i førstegangstjenesten, slik at de skal være best rustet når de kommer ut i
det sivile liv igjen.
FAKSIMILE: F nr 1/2, 2010.
og militærfaglig grunnlag kan kritisere
og debattere forsvarspolitiske spørsmål
både innad og utad i Forsvaret.
Jeg synes fremdeles at Forsvaret presenterer seg som en lukket etat hvor alt
er hemmelig og dermed også gir grunnlag for fantasier om at det foregå illegal
virksomhet som skjules for offentligheten. Noen kunne for eksempel få en ide
om at F har «solgt» sjelen sin til
Forsvarets ledelse mot å få penger til så
mye glanset papir, mange fine
fargebilder og utfyllende
reportasjer. Som betaling
skulle bladet fraholde seg fra
å ta opp kontroversielle
emner og trykke lite av kritsk
og vurderende stoff om
dagens og fremtidens forsvar.
Som eksempel kan nevnes
Heimevernets situasjon, leiesoldatproblematikken (Moland
og French), soldater med mentale problemer fra Afghanistan og så videre, slik
det fremkommer i dagspressen. Burde
ikke dette være aktuelle emne for F som
interesserer og engasjerer både i og
utenfor Forsvaret?
Jeg håper dette innlegget kan oppfattes
som en positiv hjelp til stadig vekk å
gjøre F bedre.
«ER BLADET F EN
VELFRISERT PUDDEL
SOM FØLGER EIEREN
PÅ LUFTETURER I DET
MILITÆRE MILJØ?»
CARL RIEBER-MOHN
Pensjonert høyskolelektor ved Hærens
krigsskole, Linderud
Mange «velger» i dag bort Forsvaret og førstegangstjenesten til fordel for studier eller arbeid. Skal førstegangstjenesten bli konkurransedyktig, må Forsvaret ha større fokus på
statusheving av verneplikten. Nærmere 40 prosent av soldatene som deltok på vernepliktundersøkelsen del 1 i 2009,
svarer at de ønsker å avlegge eksamen for å få studiepoeng i
førstegangstjenesten. Nesten 30 prosent svarer at de ikke
visste om tilbudet. Muligheten til å ta studiepoeng som
man senere kan bruke i høgskolesammenheng, er unik og et godt
tilbud for de vernepliktige enten
man har studiekompetanse eller
ikke. Problemet er at gjennomføringen av fagene ikke fungerer like
godt. De vernepliktige kommer
ofte med tilbakemeldinger om dårlig tilrettelagt undervisning og lite
motivasjon til gjennomføring fra
befal. Fagene som studiepoengordningen omfatter: Jus og militærmakt, Etikk og militærmakt og
Kropp, bevegelse og energi er alle
høgskolefag som krever stor grad
av involvering og selvstudie. Dette
medfører at Forsvaret er nødt til å
oppfordre og motivere, samt tilrettelegge for et godt læringsmiljø på lokal avdeling.
Studiepoengordningen må også sees på som en god
mulighet til å kvalitetssikre hva soldatene faktisk lærer i
førstegangstjenesten, ettersom fagene i seg selv er militærfaglig utdanning som er relevant for tjenesten. Studiepoengordningen vil gi noe tilbake til soldaten i form av
personlig kompetanseheving, samtidig som Forsvaret vil
tjene mye på kvalitetssikring av soldatutdanningen.
«SKAL FØRSTEGANGSTJENESTEN
BLI KONKURRANSEDYKTIG, MÅ
FORSVARET HA
STØRRE FOKUS
PÅ STATUSHEVING AV
VERNEPLIKTEN»
Skal Forsvarets stridsevne bli best mulig, er man avhengig av at soldaten føler at førstegangstjenesten har en egenverdi og at man har muligheten til å få personlig kompetanseoppnåelse i løpet av tjenestetiden. På den måten sikrer
Forsvaret at soldatene er fornøyde, yter sitt beste i tjenesten,
og sitter igjen med et godt helhetsinntrykk av Forsvaret.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
57
annonse
aktivitet
STØ KURS: I skogene
rundt Trondheim var Carl
Waaler Kaas best av alle.
Foto: SÖREN ANDERSSON/SCANPIX
Stifinneren
Med kart og kompass er
det ingen som slår HVsoldat Carl Waaler Kaas.
kunne ødelagt det som har blitt en fantastisk
sesong.
Kalenderen viser juli 2010, og det er bare tre
uker til sesongens store høydepunkt. I naturskjønne omgivelser ved Sogndal er Kaas på vei
hjem fra en langtur på fjellet.
Nesten vel nede snubler han i en rot og tråkI sommer ble han verdensmester på
ker skeivt. Smertene er så sterke at han blir
hjemmebane.
– Denne sesongen har veldig mye gått på svimmel når han reiser seg.
– Min første innskytelse var selvfølgelig
skinner, forteller Carl Waaler Kaas.
brudd. Jeg fikk litt flashback fra året før.
14. august 2010 løp han inn til VM-gull på
Da måtte jeg nemlig løpe VM med brukket
mellomdistansen i Trondheim. Drøyt et halvt
tå, forteller han.
år senere forteller han om opplevelsen av å
Røntgenbildene viser heldigvis
vinne på hjemmebane.
«bare»
– Det var en fantastisk stemet kraftig overtråkk. Den eneste
ning. Ved passeringen ble speakeløsningen blir å humpe rundt på
ren overdøvet av jubelen fra pukrykker.
blikum. Da skjønte jeg at jeg
I midten av august står
kjempet om medalje. Å ta gull i
han likevel på startstreken
Trondheim var en drøm som gikk
i Trondheim – med et smil
i oppfyllelse, forteller han.
om munnen.
Men det ble ikke lang tid til å
CARL WAALER KAAS
– Det er mange som har
hvile på laurbærene for den nyspurt meg om hvorfor jeg
bakte verdensmesteren. Bare nosmilte. Under et VM på hjemmebane er
en dager senere ventet nok et stort mesterskap
spenningsnivået skyhøyt. Dersom man
– i skogene rundt Heistadmoen.
legger for mye press på seg selv er det lett å
Og med sølv på langdistansen i militært VM
miste konsentrasjonen. Dette var en måte å
bidro han sterkt til at Norge ble beste nasjon
overbevise meg selv om at jeg hadde full
sammenlagt. På grunn av de solide resultatene
kontroll og gledet meg til utfordringen. Det
har F og Forsvarets institutt ved Norges
skal være moro å drive med orientering, sier
Idrettshøyskole kåret Kaas til årets militære
Kaas som vant løpet med syv sekunder.
idrettsutøver 2010.
«DENNE
SESONGEN HAR
VELDIG MYE GÅTT
PÅ SKINNER»
Hell i uhell. Men bare et par uker før VM i
Trondheim gikk han på en smell som fort
58
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Nå ser han fremover. Forberedelsene
til årets sesong er allerede i full gang.
– Mitt viktigste bidrag til Forsvaret er
å synliggjøre organisasjonen gjennom konkurranser internasjonalt, forteller Kaas.
Selv startet han sin militære karriere i idrettstroppen og er i dag innrullert i HV-12.
Men om det blir tid til så mange rep-øvelser
for verdensmesteren fra Oslo er heller tvilsomt.
Han trives best når han kan finne sin egen vei
gjennom skogen. Så hvis Kaas holder seg skadefri, burde alt ligge til rette for nok en jubelsesong for Forsvarets gullgutt.
SVEIN ARSTAD sa@fofo
POKALEN
Kandidater til Fs idrettspokal er utøvere/lag som har levert særdeles gode
resultater for Norge primært innenfor
internasjonal militær idrett, sekundært
innenfor militære idretter som kun arrangeres nasjonalt. Prisen deles ut etter
en helhetsvurdering gjort av
redaksjonen i F med støtte
av Forsvarets institutt ved
Norges idrettshøgskole.
Tidligere vinnere er:
2003: Øystein Sylta (militær
femkamp)
2004: Lars Berger (skiskyting)
2005: Tor Halvor Bjørnstad
(skiskyting)
2006: Torunn Hammersland
(marinefemkamp)
2007: Hans Kristian Wear (skyting)
2008: Gyda Ellefsplass Olssen
(skyting)
2009: Vebjørn Berg (skyting)
F JANUAR/FEBRUAR 2011
59
aktivitet
ny
forskning
NY SPALTE!
«Aktivitet» er Fs nye
sider for sport, livsstil
og ernæring i samarbeid med Forsvarets
Institutt/NIH.
Gå til jobb
– lev lenger!
Å gå eller sykle
til jobben har
store helsemessige gevinster.
Mil etter mil
Det å være i regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å
forebygge sykdommer som hjerte- og
karsykdom, type
2-diabetes, enkelte
former for kreft og
muskel- og skjelettlidelser.
En undersøkelse
fra Danmark viser
at dødeligheten blant
dem som syklet til
jobb var 28 prosent
lavere enn blant de
som brukte passiv
transport, når det
var kontrollert for
andre risikofaktorer.
I tillegg er fysisk
aktivitet en kilde til
glede, livsutfoldelse
og mestring. Til tross
for dette har det vist
seg vanskelig å få befolkningen til å endre
vaner til en mer aktiv
livsstil. Mange driver
fysisk aktivitet og
idrett i fritiden, men
de fleste voksne i
Norge i dag beveger
seg for lite. En enkel
måte å være fysisk
aktiv på kan være å
legge aktiviteten inn
i daglige rutiner, for
eksempel ved å gå
på ski eller sykle til
og fra jobb.
Elin Kolle
er postdoktor
ved
Norges Idrettshøgskole – seksjon for
idrettsmedisinske
fag.
60
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Oberstløytnant Steinar Høgseth er ikke som
andre jobbpendlere. Han går på ski til jobb.
mattipset
Ratatouille
En Ratatouille gir en lett og sunn start
på det nye året. Dette er en fransk klassiker, med mye provençalske urter.
Retten kan brukes som garnityr og som
en selvstendig rett. Jeg liker den best til
lammesteken, men den kan fint brukes
alene. Denne grønnsaksretten gir foruten
god smak først og fremst karbohydrater
og antioksidanter.
(Ingredienser til 4 personer)
2 ss olje
3 fedd hvitløk
2 stk gul løk
1 stk grønn squash
1 stk Aubergine
(brødfrukt)
2 stk rød paprika
½ ts salt
½ ts pepper
1 boks knuste tomater eller
Ferske urter (timian, rosmarin, basilikum)
Tilberedning: Hvitløk og urter finhakkes.
Grønnsaker kuttes i like biter. Oljen varmes
opp. Tilsett hvitløk først. Deretter de harde
grønnsaker, så de myke (Rekkefølge: Løk,
paprika, squash, aubergine), slik oppnår
de samme konsistens. Tilsett tomat, krydder og salt. Smak til – oppskriften er veiledende. Justeringen må du gjøre selv.
Lykke til.
Orlogskaptein Pål Harald
Stenberg er utdannet kokk
og jobber med ernæringsfaglige spørsmål i Flo.
∞ NYTER STILLHETEN: Det er fortsatt bekmørkt når Steinar Høgseth legger ut på sin daglige skitur til jobben.
Unngår morgenrushet. – I Østerdalen og Nord-Norge
Det svake lyset fra en hodelykt dukker opp blant
har mange muligheten til å gjøre som meg – ta skiene
snøtunge furutrær. Ut av skogen kommer Steinar
Høgseth ruslende med skia i hånda. Klokken har ak- til jobb. Men jeg vet også om enkelte langs kysten som
padler kajakk. Det gjelder å være kreativ, sier Høgseth,
kurat passert sju om morgenen. I husene rundt sitsom understreker at idrettsoffiserene spiller en viktig
ter morgetrøtte arbeidstakere og venter på at kaffen
skal bli varm. Høgseth har et helt annet morgenritu- rolle for å stimulere til denne type aktivitet. Fordelene
er nemlig mange.
ale. Noen lag Blå-Ekstra under skiene og han er klar
– Mange sliter med å få tid til trening i en hektisk
for de 15 kilometerne til jobben.
hverdag. Dersom man er fysisk aktiv om
– Dette må være den
morgenen, kan man bruke ettermiddagen
perfekte starten på en
til andre ting. Man får derfor utnyttet daarbeidsdag, sier
gen optimalt. Man bearbeider også tanker
Høgseth, og glir avgårog ideer annerledes ute i friluft. Litt alenede i ensom majestet.
tid ute i skogen tror jeg bare er verdifullt,
Men han skulle gjerne
sier Høgseth, og trekker lua ned over ørene.
delt den stille morgenTuren går fra Ammerud, gjennom Lillostunden i skogen med
flere.
STEINAR HØGSETH marka før vi etter planen ender opp på
Sognsvann samtidig med sola. Vi krysser
Som sjef for Forislagte skogstjern, bunnfrosne myrer og har naturen
svarets institutt ved Norges Idrettshøgskole ønsker
nesten helt for oss selv. Omlag halvveis piler et ekorn
han å promotere en aktiv livvstil. Å bruke kroppen
over sporet. Det er utrolig å tenke på at noen kilometil og fra jobb er et naturlig sted å begynne. Og for
ter unna sitter pendlere på overfylte busser eller får
mange ansatte i Forsvaret burde forholdene ligge
høyt blodtrykk i de uendelige bilkøene.
godt til rette, mener han.
«UNDER 20 PROSENT
AV BEFOLKNINGEN
OPPFYLLER MINSTEKRAVET OM 30 MINUTTERS
AKTIVITET DAGLIG»
I bakgrunnen lyser Oslo by opp horisonten, mens Høgseth staker seg over Alunsjøen.
Lite tilrettelagt. Selv bor han bare et steinkast fra skiløypa og er klar over at veldig få har
de samme mulighetene som ham selv. Men det
er ikke bare om vinteren Høgseth får svettet
fra seg i morgengryet. Resten av året benyttes
sykkelen flittig. Men han skulle ønske veiene
var bedre tilrettelagt for fysisk aktivitet.
– Det å sykle i trafikken kan iblant fortone
seg som ekstremsport. Og hvor trivelig er det
egentlig hvis ruta går langs en sterkt forurenset vei? Infrastrukturen er ofte lite tilpasset
sykling til jobb. Der kan vi nok lære av storbyene i våre naboland, og ikke minst
Amsterdam, konstaterer den aktive oberstløytnanten.
Finn fram kartet, og let etter veier til jobben
med mindre trafikk, oppfordrer Høgseth. Selv
har han de siste årene opplevd en markant
økning av tohjulte jobbpendlere. Og for de
som har ambisjoner om å bruke kroppen mer i
løpet av året, er anbefalingen å starte forsiktig.
– Ta det pent og rolig i begynnelsen. Kanskje
du kan sykle den ene veien og busse hjem
igjen. Eller gå av et stykke fra jobben og
småjogge siste biten?
Milsluker. Og mange har nok godt av å begynne dagen med litt fysisk aktivitet. Knapt
20 prosent av befolkningen oppfyller det
anbefalte minstekravet om 30 minutters
aktivitet daglig. Og man trenger ikke være
birkebeiner i midtlivskrise for å være aktiv
om morgenen, konstaterer Høgseth, mens
vi staker de siste meterne forbi Sognsvann.
For selv tok han førsteplass som milsluker i den lokale kampanjen «Tour de
Sogn» som ble arrangert for ansatte ved
Norges Idrettshøgskole. Til sammen ble
det 1627 kilometer på sykkel til jobb i
løpet av fire måneder. Det er nesten like
langt som avstanden fra Lindesnes til
Nordkapp! Men alle lange reiser starter
som sagt med et lite skritt.
månedens APP
■ Sportypal
brukes til å
registrere sykling, løping eller
annen aktivitet.
Den innebygde GPS-en i telefonen registrerer hvor du beveger deg på kartet.
Når økten er ferdig logger du deg inn på
sportypal.com for å hente ut informasjon
om treningsøkta. Du kan opprette treningsdagbok og dele informasjonen med
treningskompiser/rivaler.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F JANUAR/FEBRUAR 2011
61
aktivitet
∞
KVELDSMØTE I KOLLEN: Roy
Evensen (i midten) er arrangementansvarlig for ski-VM i Oslo i
år. Her er han med og planlegger
detaljene rundt vaktholdet på
området. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
VM PÅ SKI I OSLO
■ 23. februar til 6. mars.
■ 21 øvelser innen langrenn,
kombinert og hopp, i tillegg til
mange kultur- og festivalarrangementer.
■ Arrangøren venter rundt
650 utøvere fra 57 nasjoner,
rundt 1500 mediefolk og minst
300 000 tilskuere.
■ Det er femte gang ski-VM
arrangeres i Norge, og fjerde
gang det er i Oslo.
■ Se mer på www.oslo2011.no
Arrangø ren
Major Roy Evensen fikk tre års perm
for å lage en tolv dagers folkefest.
– Hvordan skal vi få styrt publikum bort den veien? Kan de som
har kjøpt VIP-pakker gå dit? spør
Roy Evensen, arrangementssjef for
ski-VM i Oslo 2011. Han reiser seg
og blir stående resten av møtet.
Foran ham ligger et kart over
Holmenkollen. Utenfor ruver hoppbakken. Rundt bordet sitter arenasjefen, publikumssjefen og representanter fra vaktselskapet G4S. De
peker og planlegger. Det er 44 dager
igjen til ski-VM starter.
– I det området vil vi ha vakter
stående her, og her, sier en fra vaktselskapet, og peker.
62
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Diskusjonen går videre. Om gjerder, porter, skilt, akkreditering, vanlige billetter, vip-billetter, presse,
utøvere, faste vakter og streifvakter.
Hvem skal ha tilgang hvor?
«Militær operasjon». Det var våren 2008 at direktøren for ski-VM,
Åsne Havnelid, ringte og ville ta en
prat med major Roy Evensen. Han
satt da som ansvarlig for faget
Militært lederskap på krigsskolen
på Linnerud.
– Det ordnet seg, og jeg ble ansatt
som nummer fire i VM-organisasjonen. Nå er vi rundt 30 ansatte, over
«DET ER IKKE
BARE UTØVERNE
SOM SKAL
PRESTERE I
DETTE VM»
ROY EVENSEN
60 VM-ledere og 2200 frivillige, sier
Evensen.
Forsvaret gav ham tre års permisjon,
med lønn, for å være med å lage skiVM.
– Jeg er stolt av arbeidsgiveren min.
Forsvaret ser verdien i å dele kompetansen med andre organisasjoner. Og det er
fint å jobbe med andre miljøer, og ta
med seg erfaring tilbake, sier han.
Evensen er én av to som Forsvaret låner ut til ski-VM. Han mener han holder på med mye av det samme som i en
militær operasjon:
– Erfaring fra å lede tropp og kompani og fra å sitte i stabsfunksjoner i
Norge og for FN/Nato, kommer til nytte
her. Alt handler om samarbeid. Å klare
og dra nytte av hverandres kompetanse
og ressurser mot et felles mål på tvers
av organisasjoner, sier han.
Han samarbeider blant annet med
politiet, skiforbund, Forsvaret, mange
Det meste av dagene går med til møter.
– Jeg må få alle «ja-menneskene» til å
spille på lag. Det er ikke bare utøverne
som skal prestere i dette VM.
underleverandører og flere etater i
Oslo kommune.
Heldigvis møter han mye velvilje.
– Vi har for eksempel en beredskapsvei opprettet for å komme inn
og ut av nasjonalanlegget. Der var det
en bru som ikke tålte vekten av de
trailerne vi ville sende over den. Jeg
ringte våre venner i Hærens ingeniørvåpen, og i løpet av tre dager hadde
brustyrken fikset en ny bru til oss, sier
Evensen.
Lange dager. I fjor høst begynte 12-timersdagene å bli en vane for Evensen.
– Jeg pleier å si vi har fleksitid med
en kjernetid mellom 07 og 23, spøker
Evensen. Han har ansvar for mye:
– Sikkerhet og akkreditering, transport og logistikk, IKT og teknikk,
media og presse, publikumsservice og
arenaproduksjon, i tillegg til ledelse
av arenasentrum, ramser han opp.
I Kollen er møtet ferdig. Klokken
nærmer seg 19. Utenfor passerer en lastebil. Den er fylt opp med kunstsnø fra
Sørkedalen. Løypenettet skal ha en
50cm tykk matte med kunstsnø (det
blir minst 120 000 kubikkmeter), slik at
løypa kan tåle 12 dager med mildvær.
Evensen setter seg bak rattet i en av de
50 BMWene ski-VM har fått til utlån av
sponsoren, og setter kursen mot kontoret i VM-paviljongen på 7. juni-plassen.
Det er enda noen timer til han er ferdig
for dagen:
– Nå skal vi planlegge morgendagen,
og så må jeg komme meg gjennom 60
nye e-poster.
ARRANGEMENTSJEFEN: Roy Evensen
jobber for suksess under ski-VM.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
F JANUAR/FEBRUAR 2011
63
kultur
Samles
under
jorda
UNDERGRUNNS-DISCO? Ifølge
prosjektleder i Forsvarsbygg, Thor
Krog, kan renseanlegget i Kongens
gate bli Nordens største klubbscene - eller noe helt annet.
Leietakere står i kø for å pusse opp
et av Oslos tidligere kloakkanlegg.
En anonym hvit dør i Kongens
64
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
∞
gate skjuler en av Oslos for tiden
mest ettertraktede tomter: et renseanlegg som ble tømt for 32 år siden. Sammen med prosjektleder i
Forsvarsbygg, Thor Krog, får F
rundturen under Akershus festning. Vi blir ledsaget gjennom en
smal gang. Bak enda en dør åpenbarer det seg en enormt åpen hall,
og når lysene tennes, ser man virkelig hvor stort det er.
– Flere titalls interessenter har
allerede kommet med ideer og
vært på visning. Det her kan bli
Nord-Europas største diskotek, slår
Krogh fast, idet vi ser ned på to
enorme karsom noen tiår tilbake
rommet tusenvis tonn Oslokloakk.
Etter å ha vært gjemt og glemt
som bokstavelig talt en skitten
hemmelighet, skal renseanlegget
åpnes for publikum, forhåpentlig
innen to år. Da kan besøkende kanskje se den nyeste teknologien på
et enormt kinolerret, danse i takt
med konsertrytmer eller ta med
barna med på en opplevelse utenom det vanlige – i et opplevelsessenter – nesten 20 meter under
bakken.
Det er bare kreativiteten som setter grenser, ifølge Krogh.
SLITT: Trollig vil
det koste titalls
millioner kroner
å pusse opp
renseanlegget.
Drøy prislapp. – Dette er et prosjekt
i hundremillionersklassen, sier
Krogh.
Vi trår på glass som knuser og knaser under føttene, murpuss fyller luften og blandes med underlig lukt som
kanskje stammer fra stedets historiske bruk. Det er mye å ta tak i for dem
som til slutt blir leietakere av renseanlegget, og dermed også Forsvarets
nye naboer. Likevel ser ikke det ut til
å ha lagt en demper på investeringslysten blant pengesterke krefter.
Ifølge Krogh har de med jevne
mellomrom holdt visninger der gjestene nærmest har fått stjerner i øynene når lysene blir tent. Tomta, som ble
gravd fram for hånd i 1938, og sto fer-
dig to år senere, har stort potensial.
Tidligere har det blitt kjent at svenske SF Kino planlegger en enorm
kinosal, og det tok ikke lang tid før
Oslo Kino også kastet seg på i kampen
om å få leie tomta. Det blir ikke en
kortsiktig investering for dem som til
slutt tar over.
– De som skal leie her, må belage seg
på en kontrakt på 20 år – minst. Det
her er midt i Oslo, midt i byen.
Utenfor kan det bli trikkeskinner,
sånn at folk blir fraktet helt til døra,
drømmer Krogh.
Fristen. Men leietakerne som skal
flytte inn i de for tiden dunkle, enorme lokalene, må skynde seg. Fristen
«DE SOM SKAL
LEIE HER MÅ
BELAGE SEG PÅ
EN KONTRAKT PÅ
20 ÅR – MINST»
THOR KROGH
for å komme med et forslag utløper 1.
mai. Fortsatt er det mulighet til å kaste
seg på, og det skal være stor grad av og
åpenhet for kreative forslag med hensyn til hva renseanlegget kan brukes til,
forsikrer Krogh.
– Kan det bli en strippeklubb her?
forsøker F seg:
Forsvarsbyggs utsendte prosjektleder
ler spørsmålet bort – før han fortsetter.
– Det skal være publikumsorientert
fordi vi ønsker å bringe folket ned hit.
Samtidig må det være av en slik karakter at det ikke bryter med det vi har
ønsker om her på festningen.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
65
Språktips:
Tema: Tall, dato og klokkeslett
EKSEMPEL:
Det var avsatt 1,1 millioner
kroner på budsjettet.
∞
FORKLARING: Etter desimaluttrykk skal million være i flertall, med unntak når desimaltallet
er én. 1,1 million eller 1,1 millioner er valgfritt. Men det må hete 1,2 millioner. Klokkeslett med
minutter kan skrives uten punktum: kl 0915, 1300 eller 2005. Null foran timetall kan sløyfes
dersom det er punktum før minuttene: kl 9.15. Datoen 4. oktober kan skrives 04.10 eller
4.10. Årstall kan ha to eller fire siffer: 04.10.11 eller 04.10.2011 (dag, måned, år). I løpende
tekst er det vanligst å skrive 4. oktober 2011. Tabeller kan ha datoer uten punktum: 041011.
språket
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Cato Guhnfeldt:
Spitfire Saga,
Full innsats – Bind III
Wings forlag 2010
360 sider
Frihetskamp
Dette bindet
Rollen som forsvarssjef ga ham
det som skal til for å se helhet
og hvor det bærer hen med
Forsvaret dette tiåret.
– Det er ikke fordi jeg er veldig klarsynt. Men enhver med
litt innsikt ser hvilken vei utviklingen går, hevder Diesen
noen uker før boken hans med
forklaringer og svar lanseres
under tittelen «Fornyelse eller
forvitring? Forsvaret mot
2020».
– Og det ender med forvitring?
– Det er opp til oss selv når vi
vil ta konsekvensen av det vi
ikke kan gjøre noe med. Vi bør ikke la en ujevn blanding av ideologi, retorikk og sektorinteresser styre beslutningene, sier han, og mener at man ikke kan vedta Forsvarets fremtid på et idealistisk grunnlag. Det er
utviklingen som bestemmer.
– Man må ta konsekvensene av, for eksempel, at
skal to kampflybaser beholdes, da får det raserende effekt på andre ting. Så kan man velge, sier han, og påpeker at de teknologiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske premisser for Forsvaret ikke har noen respekt for hva vi ønsker. Han er ikke tilhenger av å fjerne Heimevernet, men mener det kan diskuteres hvor
stort det skal være og i hvilken ende det eventuelt kan
reduseres.
– Uavhengig av HV016-saken, man begynner ikke å
kutte det beste man har.
– Er boken bare et forlenget militærfaglig foredrag?
– Nei, hensikten er å gi en fremstilling av Forsvarets
situasjon og utfordringer, som tar for seg hele pro-
blemstillingen under ett. Det er så mange indre
komplekse sammenhenger der økonomi, materiell,
kompetanse og infrastruktur spiller inn. Det er bare i
bokformatet du kan gi en samlet fremstilling for å yte
problemene rettferdighet. Men forlaget har oppfordret meg til å gjøre innholdet levende ved å trekke
inn mennesker jeg har møtt.
Diesen forsikrer at innholdet er forsøkt gjort folkelig og uten militært stammespråk. Boken gir både ris
og ros til politikere og til folk i Forsvaret. Den er i fire
deler og starter med Forsvaret etter den kalde krigen
og ender opp med beskrivelse av vanskelighetene
«FORSVARET MÅ TA INN OVER SEG AT HVIS
DET PRØVER Å MØTE FREMTIDEN UTEN EN
ANNEN STRATEGI ENN Å ROPE PÅ MER
PENGER, DA GÅR DET GALT»
med videre modernisering. Dessuten gir han mediene
en bredside. Han etterlyser mer innsikt og mindre
sensasjonsjag. Det samme han sa i et intervju i F ved
sin avskjed i oktober 2009. Den gang var han innom
15 temaer alt fra økonomi til verneplikt og nordisk
samarbeid.
– Det er egentlig disse temaene jeg behandler i boken, sier den tidligere forsvarssjefen, og mener å vite
hvor skoen trykker:
– Jeg tror politikerne forstår helheten og ser
sammenhengen i Forsvarets problemstillinger, men
det er politisk belastende å ta konsekvensen av det.
Samtidig må Forsvaret ta inn over seg at hvis det prøver å møte fremtiden uten annen strategi enn å rope
på mer penger, da går det galt.
JAHN RØNNE [email protected]
Klar, ferdig, språk ...
– Skriv klart, slik at alle forstår innholdet i
teksten. Klarere kan vel ikke oppfordringen til
folk i offentlig forvaltning bli.
Språkrådet har nå kommet med en bok,
«Klarspråk i praksis», som skal hjelpe alle dem
som sliter med å være tydelige i det de skriver.
– Her er det mange eksempler og råd som kan
hjelpe skribenter i det offentlige til å skrive klarere og mer forståelig, forteller en av redaktørene for boken, Aud Anna Senje. Hun peker på
at saksbehandlere i det offentlige kan spare både tid og penger dersom de bruker et klarere
språk i tekster til publikum. Antall henvendelser kan bli redusert ved at mange ikke trenger å ringe og spørre om hjelp.
– Hva kjennetegner uklare tekster?
– Det er gjerne substantivtunge og upersonlige formuleringer. I et direktiv fra Forsvaret om
internasjonal tjeneste så jeg denne formuleringen: «Det skal unngås utenomtjenestelige forretningsmessige forbindelser...»
Hun mener at slike formuleringer skaper avstand og ikke treffer leseren på samme måte
som i du-form.
Et råd fra henne er å bruke nynorsk som hjelpemiddel når man skriver.
– God nynorsk ligger mye nærmere klarspråksidealet, sier Aud Anna Senje. – Skriver du
god nynorsk, er du rett og slett nødt til å fjerne
deg fra den kansellistilen som preger mange
tekster fra det offentlige.
– Hvilke andre skriveråd vil du gi?
– Tenk over hvem som skal lese det du skriver. Vis klart hva du vil at mottakeren skal gjøre: svare på spørsmål, gi opplysninger, rette en
feil eller betale et beløp. Og videre: Forklar van-
skelige ord og uttrykk for mottakeren. Flett forklaringer inn i teksten, eller legg ved en ordliste, sier hun.
Men hun er slett ikke ute etter å renske språket for faguttrykk.
– Det må være lov, for eksempel, å bruke ordene implementere og deployere i Forsvaret,
selv om de ikke betyr noe annet enn henholdsvis iverksette og utplassere.
– Vi kan ikke stille de samme klarhetskravene til et internt dokument som til tekster
som skal ut til et større publikum. Men stilen i
interne tekster avspeiler skriftkulturen på en
arbeidsplass, og den setter gjerne sitt preg også
på andre tekster, for eksempel nettekster og
brev. Det er viktig å huske på hvem man skriver for.
Seniorrådgiveren minner om at godt språk ikke bare er korrekt språk. Det er ikke nok at rettskrivning og tegnsetting er korrekt. Språket må
også være klart og forståelig for dem det gjelder.
JAHN RØNNE [email protected]
Ordkilden
Språk-quiz på sparket
1) Hva betyr det at et verb er intransetivt? Kan du nevne et slikt verb?
2) Hva betyr «kjømda»?
3) Er «kjømda» godkjent ord på bokmål?
4) Hvilket bokmålsord tilsvarer det nynorske «ugild»?
5) Hvilket bokmålsord tilsvarer det nynorske «sysselsetting»?
baret't m1 (fr, it., av
lat. birrus 'kappe
med hette') vid, flat
lue av mykt stoff.
SVAR: 1) Det tar ikke objekt –
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Alt man bør vite
smile, sove... 2) Det å komme,
66
BOKAKTUELL: I boken om Forsvaret tar Sverre Diesen et slags oppgjør med dem som i det lengste
tviholder på det som har vært. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
være i nærheten 3) Ja 4)
KNUT F. FOSSUM
∞
Uhildet 5) Beskjeftigelse
handler også
om norske
kvinner og
menn som
kjempet for fred og frihet.
Bøkene har en spesiell interesse fordi den fremstiller
personlige opplevelser – glimrende fortalt. Personene fremstår levende og med den enkeltes fortelling «krydret» på
sin måte.
Boken er omfattende og
detaljert. Selv mange av oss
som trodde vi kjente historien,
oppdager stadig noe nytt. De
fantastiske fotografiene setter
sitt helt spesielle preg på bokverket, mange i farger, og som
aldri er blitt vist tidligere.
Dette er et praktverk i tekst og
bilder. Vi ser nå at 331 og 332
skvadron er vel etablert på
flyplassen North Weald.
De er operative og klare for
nye oppdrag. Bokens undertittel er beskrivende: full innsats.
I boken er alle med, ikke
bare dem som gjorde jobben i
luften. Mannskapene satte
spor etterseg i Royal Air Force.
Innholdet er interessant for et
langt bredere publikum enn
bare flyentusiastene.
Man føler på atmosfæren i
boken at utviklingen i krigen
har snudd; det går mot andre
tider. En tale ved julebordet sier sitt:
«Vi kom ikke hjem til jul i år
heller, men til neste jul må vi
være hjemme, for nå er det
slutt på akevitten!»
Boken må leses; vi venter
på neste bind.
omtale
F JANUAR/FEBRUAR 2011
67
!
Gavemilde barn. En
omvendt julekalender på
Vestad skole i Elverum
sørget for 200 julegaver
som ble sendt til barnesykehuset Balkh i Mazar-e
Sharif i Afghanistan. Det
kan bli en årlig foreteelse.
Ingen av gavene som ble
sendt, var elektriske da strøm oftest
er et problem for mottakerne.
Foto: ANDRÉ MELING
∞
Foto: CAROLINE LUNDE/PRT
miks
Sjokket. Under julegaveutdelingen til de
norske soldatene i Mazar e-Sharif ble det
delt ut hundrevis av gaver. Gaven som skulle være fra en fremmed nordmann viste
seg å være fra hennes mor. – Jeg går og
setter meg, snur kortet og kjenner straks
igjen håndskriften til mamma. Og der står
det: «Til en ukjent soldat fra Liv Karin
Kolås.» Det er en syk tilfeldighet,
sier Karoline Kolås Andersen.
Redd menig Osen. Are Sende Osen er pasifist og egentlig ganske
skeptisk til Forsvaret. Våren 2012 skal han likevel tre inn i uniform
og oppleve militæret fra innsiden. I løpet av seks episoder vil han
utforske Forsvaret og sine egne fordommer, forteller prosjektansvarlig fra Forsvaret, Stian Negaard Nilsen.
– Han skal gjennomgå alt fra innrykk, rekrutten og lederskapstrening. Han er åpen og nysgjerrig – og det blir en reise gjennom
Forsvaret der han utfordrer sine egne holdninger, sier Nilsen.
Harald Sende Osen, som er mest kjent fra radioprogrammet Are og
Odin, har allerede besøkt KNM Harald Haarfagre og fått en forsmak
på soldatlivet. Om ett drøyt år kan du se ham på skjermen. (ofo)
?
På hvilken side
kan du lese om
Lillomarka?
Grensestolper skal
prege både Kirkenes
og Oslo når dronning
Sonja åpner Barents
Spektakel.
Kulturfestivalen åpnes i Kirkenes
2. februar og en installasjon med grensestolper vil sette sitt preg på byen.
Men det blir neppe like mye spetakkel
rundt kunsten denne gang som da
Morten Traavik brukte kondom på en
gammel militær rakett.
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Planlegger protest. Han var forsvarskunstner i fjor og har ikke helt gitt
avkall på militære temaer. Han vil få
folk til å tenke, uten at han nødvendigvis blir oppfattet som en sjokk-kunst-
Vi trekker ut en
vinner som får
tilsendt 15 Flaxlodd.
Løsning i nr. 12:
Side 30.
Vinner av Flaxlodd: Stein Ove
Gjelberg, Harstad
O jul med din festning
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Major Stein Ankarstrand
tok oppfordringen fra
en kollega og laget en
pepperkakemodell av
Oscarsborg festning.
– Er det noe å skrive om da?
Spør Stein Ankarstrand og toner ned sin egen
innsats – og bakverk, men hjemme på Drøbak
står en 30 ganger 40 centimeter store pepperkakefestning. Den er i alle fall kollegene i
Forsvarets personelltjeneste imponert over. For
da Ankarstrand og hans familie skulle lage pepperkakehus før jul, var det en kollega som utfordret ham til å lage en modell av hovedfortet på
Oscarsborg. Som sagt, så gjort. Ankarstrand,
som har laget egenkomponerte pepperkakehus
før, brukte én kveld til steking og én til monte-
ring. Ungene fikk ansvaret for pyntingen.
– Ble det noen militære pynteeffekter?
– Nei, det gikk i melis, seigmenn og nonstop.
Men jeg lagde tre kanoner. De står foran hovedfortet.
– Ligner pepperkakefestningen på Oscarsborg?
– Ja, det gjør den. Ringene i festningen gjør at
den er lett å kjenne igjen. Ringene var vanskelige å lage. De skal være symmetriske, men ikke
like store. Men det gikk til slutt.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
PONDUS
68
ner. På senvinteren planlegger han å
følge opp den avlyste utstillinga av to
stridsvogner, som han føler ble sensurert vekk i fjor av forsvarsledelsen:
– Koro – organisasjonen for kunst i
det offentlige rom – har etter søknad
fått avslag på å låne to gamle stridsvogner som skulle påmales YES og
NO. Hvis det blir stående, vil jeg på
sivil grunn i Oslo stille ut to tomrom
med forklarende tekst om sensurert
kunst, sier Morten Traavik.
Han har russisk teaterskole og snakker russisk. Verneplikten ble gjennomført som sivilarbeider på Beivas samisk
teater i Kautokeino i 1991.
Måtte lage selv. Gamle norske og
russiske grensestolper skal få folk til å
tenke på de mange grenser som finnes
i hverdagen. En tilsvarende installasjon vil bli satt opp nedover Karl
Johan, og med web-kamera som registrerer «grensepasseringer».
– I Kirkenes er de fortrolige med
grensa – men i Oslo må jeg forklare litt
med infoskilt hva de ti stolpeparene
forestiller. Alle nordmenn er neppe
bevisst på at vi har en grense til
Russland. Dette var jo en svært følsom
grense under den kalde krigen. Og russerne ville heller ikke nå gi meg gamle
stolper, så jeg har måttet lage de russiske. De norske har jeg fått fra grensekommisæren, sier Traavik.
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist:
11. februar.
TO KILO
DEIG:
Slik ser
Forsvarets
mest militære
pepperkakehus i 2010 ut.
Tar noen utfordringen i
2011? Foto: PRIVAT
Foto: PRIVAT
∞
GRENSER
FOR
KUNST:
Stolper
av denne
typen vil
dukke
opp i Oslo
sentrum
i februar.
∞
Grenseløst
∞
MILITÆR GRENSE: Kunstner Morten
Traavik har erfaring ikke bare fra
grensestasjoner i Norge. Her fra
grensen mellom Nord- og Sør-Korea.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
69
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Tomas Bjerke, Oslo
golf
hva er
dette?
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Kolvereid ynder å kalle seg landets
minste by, men i hvilket fylke
ligger byen?
I hvilket fylke ligger Galdhøpiggen?
I hvilken bok i Bibelen finner vi
det kjente Julevangeliet?
Hvilken nordmann har skrevet
boken Bibelen 2?
hodebry
Sport
Bildet sist var russisk grensestolpe.
Vinner av 25 Flaxlodd er: Bjørnar
Martinsen, Fenstad
Hvilken norsk ishockeyspiller
laget sitt første mål i NHL i
januar?
Heidi Løke skal fra neste sesong
spille for hvilken håndballklubb?
Hvor mange HV-distrikter har
Norge?
Hva er de fire hovedingrediensene
i Forsvarets gamle RSP (reservestridsproviant)?
Finalen
Hvis man fjerner cellene som er i
blod, hva står man da igjen med?
Hvor gammel er HM Kong Harald?
SVAR
bobla
To dager i året er dag og natt like
lange. Hva heter disse dagene, og
når på året inntreffer fenomenet?
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Aksel Halvard Sivertsen
«Har du skiftet til piggdekk?»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Martin Ryssdal, Tromsø
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag,
og du kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 11. februar.
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 11. februar.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Marie Nistad, Gjøvik
ADRESSE:
NAVN:
Løsning i nr. 12: Gløgg
?
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Trygve Hoff, Ålesund
2. premie (10 Flax-lodd)
Jonas Eriksen, Morvik
3. premie (5 Flax-lodd)
Asbjørn Brataas, Ørje
70
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 11. februar.
?
Løsningssetningene
i kryssord nummer 12 var:
«Forsvarets flotteste
pepperkakehus»
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
11. februar. Lykke til!
premienøtta
Forsvaret
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 11. februar.
Geografi
Hva heter bassisten i rockegruppa U2?
Hvem har regissert den norske
filmen Kongen av Bastøy?
Litteratur
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet TANKS som skal bli til ordet BUKKE
Film og musikk
Film og musikk: 1 stjerne: Adam
Clayton. 2 stjerner: Marius Holst.
Litteratur: 1 stjerne: Evangeliet etter
Lukas. 2 stjerner: Are Kalvø.
Sport: 1 stjerne: Mats Zuccarello Aasen.
Geografi: 1 stjerne: Nord-Trøndelag.
2 stjerner: Oppland.
Forsvaret: 1 stjerne: 11.
2 stjerner: Storfekjøtt, svinekjøtt, flesk
og erter.
Finalen: 3 stjerner: Plasma.
3 stjerner: 73 (blir 74 den 21. februar).
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 11. februar.
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F JANUAR/FEBRUAR 2011
71
annonser
Foto: SIGURD TONNING-OLSEN
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de
respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere
og har grå bakgrunnsfarge. To av reportasjene er
skrevet av F.
∞
∞
∞
∞
HÆR
74 Skredsikrer soldater
76 Tradisjonen
77 Kommentar: Hæren i 2011
LUFT
Norges ukjente ressurs
SJØ
78 Hedret med EU-medalje
80 Venter på korvettene
81 Kommentar: Må utnytte
kapasitetene
LUFT
Norges største strategiske transportfly er kanskje landets
minst kjente ressurs i luften. 82
84 Alle fly på plass
HV
HV
her & nå
LUFT
85
««FLO har et stort potensial til
å påvirke mange leverandører til å
fremskaffe miljøvennlige produkter»
GEIR MYRANN
oberstløytnant
««Vårt viktigste bidrag til alle
operasjoner – både innen- og utenlands – er tross alt våre ansatte»
FINN KRISTIAN HANNESTAD,
generalmajor
86 Satser på sanitet
88 Skipsdåpen
89 Kommentar: Treffsikre nordmenn
FLO
90 Overhaler feltsykehus
92 Med sikt i mørke
92 KNM Horten i Somalia
her & nå
FLO
93
FOH
94 2011 og veien videre
95 Kommentar: Flere luftløft i år
INI
INI
!
72
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
F RETTER: I F12 2010 ble generalmajor Trond Karlsen sitert feil på denne siden i forbindelse med sin
kommentar om Dingo II. Riktig sitat skulle vært: Det er Hæren som bestemmer hva kjøretøyene skal tåle.
96 Samband på afghansk
97 Kommentar: INI i 2011
F JANUAR/FEBRUAR 2011
73
∞
∞
∞
∞
Trener virtuelt
∞
∞
∞
∞
Hæren i 2011
∞
∞
∞
∞
Krigsskolens tradisjon
HÆR
AKTUELT FRA HÆREN
TØRRE: Tormod Granheim mener vi
∞ MÅ
er alt for opptatt av å fortelle hverandre
at noe er umulig. Foto: TORMOD GRANHEIM.COM
– Gjør det umulige mulig
PIP-PIP
∞ PERSONSØKEREN: Løytnant Unni Torkildsen er veldig fornøyd med den nye skredsøkeren. – Den er veldig brukervennlig, og viktig for å kunne
Nå skal alle soldater utrustes med
det som minner om en personsøker.
I løpet av vinteren skal alle soldater
som ferdes i rasfarlige områder, utrustes
med elektronisk skredsøker, som en del
av en ny redningssats. For når raset går,
er det kameratredning som oftest
avgjør forskjellen på liv eller død. Totalt
er det investert 55 millioner kroner i de
nye redningssatsene, som består av
74
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
spade, søkestang og elektronisk skredsøker. Major Jo Ivar Løvseth fra
Forsvarets vinterskole ved Hærens
våpenskole, tror dette vil være viktig:
– Utstyret skal føre til større trygghet. Det vil ta lang tid fra et ras går før
en redningsstyrke er på plass, og sannsynligheten for da å finne overlevende
er nærmest minimal. Statistikk viser
at det er klart størst sjanse for å finne
personer i live innen de første 20
minuttene, sier han.
Strenge krav. Det ble stilt strenge
krav da utstyret skulle velges.
– Da vi skulle velge ut utstyret, stilte vi krav til tre punkter: funksjonalitet, vekt og kvalitet, sier løytnant
Hans Petter Gretland, instruktør ved
vinterskolen.
– Utstyret vi har valgt er enkelt å
bruke, lett å bære, og tåler hard bruk
Tormod Granheim var førstemann på ski
ned verdens høyeste fjell. Han mener at basisferdigheter er nøkkelen til suksess. I forbindelse
med vinterseminaret til Brigade Nord, holdt
eventyreren foredrag om «det å prestere». Med
bakgrunn fra flere av sine ekstremturer snakket
Granheim om hvordan man kan gjøre noe som
ingen har gjort før.
– Hvis du tror det er mulig, eller hvis du tror
det er umulig, så har du rett, sier han.
Granheim kom med fem tips.
■ Bruk eksisterende kunnskap på en ny måte.
Hvem er de beste og hvorfor er de best? Lær av
dem.
■ For å beholde kontrollen må man tenke framover og være fleksibel. Gode rutiner gir bedre
gjennomføring.
■ I nye situasjoner øker stresselementet. Desto
bedre basisferdigheter, desto mer mental kapasitet kan brukes på å løse oppgaven.
■ Husk at det som regel ikke er utstyret som
avgjør, men innstillingen.
■ Tenk utvikling. Det er viktig å ha gode systemer for å lære og forbedre seg når man gjør
noe nytt.
finne folk raskt. Foto: MALIN WAALER
over lengre tid. Blant annet ble søkestengene tatt fra hverandre og satt
sammen 250 ganger for å se at de
tålte den belastningen, før vi
bestemte oss. Vi vet at vi har kjøpt
det beste utstyret.
Ingen falsk trygghet. Tidligere har
ikke Forsvaret hatt enkeltmannssatser til skredsøking til hver enkelt
soldat. Det nye utstyret skal føre til
større trygghet for soldatene.
– Det er viktig å understreke at
tryggheten ikke må føre til at folk
tar større sjanser. Regelverket vil
fortsatt være det samme, og forebygging vil fortsatt være viktigst, sier
Løvseth.
Enkel og god opplæring. Brigade
Nord startet vintersesongen med et
seminar for alle sine instruktører
om bruk av nytt skredmateriell og
frost- og kuldeskader.
– Seminaret er viktig for å få oppdatert kunnskapen rundt vintertjeneste, og for å få kunnskapen ut til
avdelingene, sier løytnant Unni
«DET ER VIKTIG Å
UNDERSTREKE AT
TRYGGHETEN IKKE
MÅ FØRE TIL AT
FOLK TAR STØRRE
SJANSER»
JO IVAR LØVSETH, MAJOR
Torkildsen fra Ingeniørbataljonen.
Hun tar nå med seg kunnskapen tilbake til avdelingen.
Jo Ivar Løvseth understreker at både
opplæringa og utstyret skal være så
enkelt som mulig.
– Vi kan ikke tillate at noen ikke har
forstått alt, sier han. ■
Skribenten
TOBIAS TOFTE er soldat i Hærens
kommunikasjonsavdeling
F JANUAR/FEBRUAR 2011
75
nyttig fra
Hæren
For mer informasjon,
se www.forsvaret.no
∞
Veteranpilot i Østerdalen
To hærkommuner skal teste ut et
helsesamarbeid for bedre å ivareta
skadde etter utenlandsoperasjoner.
Rett over nyttår kom klarsignalet fra forsvarsministeren som utpeker Åmot og Elverum
som pilotkommuner. Prosjektgruppen har blant
annet representanter fra Forsvaret, kommunene,
Forsvars-, Arbeids-, samt Helse- og omsorgsdepartementet.
kompetansen som er nødvendig hos
fastleger og Nav, framholder Arne
Druglimo, rådmann i Åmot.
Kompetanse. – For kommunen er
det viktig at våre innbyggere som
har vært i utenlandstjeneste og
deres familier, blir ivaretatt på en
god måte. Vi ser at også barn og
ektefeller kan få reaksjoner som krever tiltak. Derfor må helsestasjonene også ha kompetanse til å gi råd og henvise videre, i tillegg til
Samarbeid. Druglimo er tidligere offiser og har jobbet for å få til et prosjekt
i tre år. Druglimo understreker at kommunene har hatt dialog med befalsorganisasjonene i utformingen.
Hærstaben/Admisitrativt foresatt avdeling (AFA) har også etterlyst et samarbeid i lang tid og hilser pilotprosjektet
Skjermkrigen
Panserbataljonen testet
Virtual Battlespace 2 i Hærens
taktiske treningssenter (HTTS).
THOR HÅKON BREDESEN, lærling
i Hærens kommunikasjonsavdeling
76
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
STINE W. SKJÆRET, presse- og
informasjonsoffiser i Hæren
Sosialt og faglig. Avdelingsmiddag,
julegutter og KS-mesterskap i lodd
avrunder årsdagen.
– Årsdagen er viktig fordi den
minner oss om vår arv og enkeltmenneskets betydning. Den styrker fellesskapet og vår identitet, og gir en god
opplevelse på en seremoni som
kadettene kan ta med seg videre, sier
Opperud.
– KS er det stedet vi hæroffiserer
først og fremst får vår identitet, felles
språk og et sted vi søker tilbake til
senere i karrieren, både sosialt og faglig. Vi er opptatt av at kadetten skal
kjenne seg selv, vite hvem de er, for å
kunne handle deretter, sier han.
POSITIV: Kristoffer Thesen trener
virtuelt. Foto: THOR HÅKON BREDESEN
Foreløpig er dataspillet og simulatoren Virtual Battlespace 2 (VBS 2) et prøveprosjekt. Panserbataljonen var første
avdeling som fikk prøve spillet. Skytter
på CV90, Kristoffer Thesen, er fornøyd
med øvingsformen, selv om det er bedre
å sitte i en ordentlig vogn.
– Vi bruker jo ikke mus i CV90, men det
fungerer greit når jeg vet hvilke knapper
som skal trykkes på. Grafikken oppleves
som veldig realistisk, sier Thesen.
HTTS har prøvd seg fram i å utnytte
programvaren best mulig.
– Vi kan lage egne kart, styre spillet
underveis og legge til objekter som spillerne må reagere på, sier Inge Murberg,
avdelingsingeniør ved HTTS.
Du får ikke følelsen av å være ute i felt.
Likevel er det mye å hente fra spillteknologien i utdanning av soldater. VBS 2 er
særlig egnet til å trene kommunikasjon,
ildledelse og engasjementsregler.
Murberg påpeker også muligheten simulatorer gir til å trene på situasjoner soldater normalt ikke får trent på. I etterkant kan de diskutere oppdraget, og stille spørsmål om valgene var riktige, både
taktisk og etisk. I tillegg kan Forsvaret
spare tid, penger og ressurser på å
gjennomføre trening foran en datamaskin.
– Ungdommen tenner på denne treningsformen og tar det veldig lett, sier
Murberg.
velkommen. De er særlig opptatt av å
få ett kompetansesenter som saksbehandler alle yrkesskader i utenlandsoperasjoner, slik at alle får lik behandling.
– Det må være et tett samarbeid
mellom oss og kompetansesenteret,
sier Randi Stenshjemmet, førstekonsulent innen oppfølging ved AFA.
PS:
■ Krigsskolen
fylte 260 år i
desember.
∞
TUNGT ANSVAR: Tradisjonsbærerne har overlevert den beskjedne stafettpinnen til neste kadettkull.
Stafettpinnen
Tradisjoner er en viktig del av Krigsskolen
– men viktigst er det å se framover.
– Det er viktig å vite hvor vi kommer fra, for å
være tydelige på hvor vi går og hvordan vi skal
utvikle oss. Den viktigste tradisjon og erfaring vi
kan ta med oss fra vår 260-årige historie, er at
våre forfedre har vært modige, framtidsrettet og
innovative. Det faktum at nordmenn opprettet
en krigsskole allerede i 1750, før både amerikanerne og britene, viser hvor tidlig ute og langt
framme våre forfedre var, sier oberst Arne
Opperud, sjef for Krigsskolen (KS).
Tradisjon. Krigsskolens årsdag feires hvert år 16.
desember. Programmet er likt fra år til år, med
skoleoppstilling, og en høytidelig seremoni i
Regimentssalen med blant annet utnevning av
æreskadetter, før kirkeparade og julegudstjeneste
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
i byen. Etter kransenedleggelse ved
Ole Blankenborg Prydz’ minnesmerke på festningen, går turen til den
gamle Krigsskolen i Tollbugaten 10
(T-10). Der venter tradisjonsbærerne
fra eldste kull, som med gamle uniformer, rollespill og glimt i øyet gir
«tradisjonsstokken» over til neste
kull.
– Hensikten med tradisjonsbærerne
er at skolens lange og gode tradisjoner holdes i hevd til det beste for
kadettene. Tradisjoner ivaretas av
skolens ledelse, ansatte og kadetter i
fellesskap. Tradisjonsbærernes rolle
er å bidra til at dette gjøres på en god
måte, samtidig som de har et særlig
ansvar for T-10, forteller sjef for tradisjonsbærerne, Tonje Nordengen.
Krav. Offisersutdanningen er en profesjonsutdanning, og skal være praksisnært på et teoretisk fundament.
Sjefen er opptatt av at det skal være
en balanse mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger i utdanningen.
– Det kadettene lærer og erfarer på
KS setter ikke bare grunntonen for
offisersgjerningen som troppssjef, NK
kompani og kompanisjef, men for
hele karrieren, sier Opperud.
Blant annet derfor har generalinspektøren for Hæren uttrykt et ønske
om at KS skal ha et større ansvar for å
jobbe med Hærens verdier og holdninger utover kadettutdanningen. Et
pågående oppdrag er å formulere
noen verdikrav eller et «kompass» for
hæroffiseren, basert på Forsvarets verdigrunnlag og kjerneverdier.
– Vi er også inne i siste fase av et
forskningsprosjekt om profesjonsetikk, som i stor grad har gått ut på
å skape arenaer for etisk refleksjon
og diskusjon. Dette er blitt godt
mottatt ute i avdelingene, forteller
Opperud. ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET er presseog informasjonsoffiser i Hæren
her & nå
HÆR
2010 har vært et innholdsrikt år for Hæren,
skriver generalmajor Per Sverre Opedal.
Hæren i 2011
Våre styrker i Afghanistan har hatt et svært vanskelig år. Jeg
er imponert over det mot og den dyktigheten våre soldater viser
hver eneste dag. Hæren har også blitt utfordret kraftig på våre
verdier, på bakgrunn av oppslag i mediene. 2010 har også gitt
oss mye å glede seg over. Hæren er i en positiv utviklingsspiral,
noe som innebærer at 2. Bataljon er omvæpnet, Panserbataljonen har fått styrket sin operative evne, og vi har skutt
våre første Javelin-missiler. Det er tatt beslutning om å kjøpe
nytt artilleri, og vi har fått mer penger til ammunisjon. I tillegg
er Hærens våpenskole i gang med å produsere reglementer for
vår operative drift. Dette er viktig for sikkerheten i Hæren.
2011 har jeg forventninger til. Hæren har fått et budsjett vi skal
få mye ut av. Alle våre økonomiske og strukturelle utfordringer
blir ikke løst i 2011, men vi er på vei opp. På materiellsiden er
våre satsningsområder bedre styrkebeskyttelse, full nattkapasitet, bedre ildkraft, hurtig reaksjon, fleksibilitet og bedret evne
til å utøve kommando og kontroll – også sammen med andre
forsvarsgrener og andre land. Dette materialiserer seg i en rekke
spennende nyinvesteringer som skal komme våre soldater til
gode.
Hæren opererer kontinuerlig. Nasjonale operative oppgaver
løses av både Grensevakten og Hans Majestet Kongens Garde i
fredstid, i tillegg til at vi har hatt FSK/HJK i høy beredskap til
enhver tid. I forhold til operasjoner i utlandet, vil vi fortsatt
være fokusert på PRT og OMLT, støttet av NCC og NSE. I tillegg
til dette sendes personell til den afghanske hærens skolesystem,
samt at det fortsatt sendes personell til Balkan, Midtøsten,
Sudan og Sinai.
«VI ER PÅ VEI OPP»
Hæren er mennesker. Først og
fremst vil jeg gjøre det jeg kan
innenfor mitt område for å bedre ivaretakelsen av våre veteraner, slik at de får den oppfølging og anerkjennelse som de fortjener. Videre skal vi ha sterkt fokus på profesjonskulturen i
Hæren og diskutere oss frem til en felles ledestjerne innenfor
holdninger, etikk og ledelse. Hæren trenger et spesialistkorps.
Derfor har jeg nedsatt en prosjektgruppe for å utrede hvordan et
slik korps kan være en viktig premissleverandør for økt kompetanse og operativ evne i Hæren og Forsvaret. Jeg ser derfor fram
til å samarbeide med alle berørte parter.
Hæren er en spennende organisasjon med mange dyktige medarbeidere som vokser og utvikler seg hver dag. I 2011 skal vi
fortsette å utdanne dyktige befal og soldater til tjeneste i inn- og
utland. Det viktigste er å sikre at vi har de rette holdninger og
verdier i forhold til den jobben vi gjør for samfunnet. Det skylder vi det norske folk - og ikke minst den enkelte soldat.
PER SVERRE OPEDAL
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
77
Kystjeger hedret
∞
∞
∞ ∞
∞ ∞
∞
∞
Seminar om veteraner
∞
∞
∞
∞
Må utnytte kapasitetene
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
EU-HEDER: Mannskapet fra KNM Fridtjof Nansen mottar medalje fra sjef
for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad (t.h). Foto: SIMON SVIGGUM
EU-hederen
ANTI-PIRAT MEDALJE: Mannskapet på KNM Fridtjof Nansen ble tildelt medalje for sin kamp mot pirater i Adenbukta. Foto: SIMON SVIGGUM
Det er ikke hverdagskost at norske
soldater hedres med EU-medaljer.
Men det ble hele mannskapet på
KNM Fridtjof Nansen i januar, etter
deltakelsen i operasjon Atalanta – piratjakten i Adenbukten.
Under medaljeseremonien i begynnelsen av januar, ble EU-medaljen
«The Common Security and Defence
Policy Service Medal» gitt til samtlige
i besetningen som har vært med i operasjonen. Fregatten var i Adenbukten i
perioden august 2009 til januar 2010.
78
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Har betyd noe. Navigasjonsoffiseren på oppdraget, kapteinløytnant Anders Fiskerstrand, er fornøyd
med å ha deltatt på oppdraget. Han
forteller om flere sivile, norske fartøy som viste takknemlighet over å
ha fregatten og dens besetning i området. Også fartøy fra andre nasjoner
følte seg tryggere med å ha beskyttelsesstyrker til stede.
– Jeg føler at jeg, ved å være med på
dette oppdraget, har gjort en forskjell.
Man merker fort at et skarpt oppdrag er
noe helt annet enn en øvelse, sier
Fiskerstrand, som nå jobber som hovedinstruktør i navigasjon på
Fregattvåpenets treningssenter.
Lærte og øvde. Fregattens hovedoppgave under oppdraget var å eskortere
fartøy og ivareta sikkerhet i området.
Av de mange i besetningen, var også
Hæren representert på toktet.
Militærpolitioffiseren major Bendik
Haslestad sier seg fornøyd med vel
gjennomført oppdrag. Hærmannen
syntes sjølivet var veldig lærerikt. Han
var med på hele det seks måneder lange
oppdraget KNM Fridtjof Nansen
gjennomførte. Tidligere har han tjenestegjort i Afghanistan, og han ser
klare forskjeller på skarpe landoppdrag og skarpe oppdrag på fartøy.
– Personlig hadde jeg ikke noen
skarpe saker på dette oppdraget, og
det er jo egentlig bra. Jeg fikk mye tid
til å trene på å ta for eksempel fingeravtrykk og bilder, slik at jeg alltid var
klar i tilfelle noe skulle skje. Jeg bistod
også om bord med disiplinære saker. I
tillegg til å jobbe som MP-offiser hjalp
jeg til med mann over bord-båten, forteller Haslestad.
For tiden jobber kapteinen på
Forsvarets militærpolitiskole på
Sessvollmoen. Han kan se tilbake på
et minne- og lærerikt halvår i
Adenbukten og han presiserer at om
han hadde fått muligheten velge om
igjen ville han gjort det på nytt.
Imponert. EU-medaljen ble utdelt av
flaggkommandør Håkon Tronstad,
sjef Kysteskadren. Tronstad var tydelig imponert over hvor godt KNM
Fridtjof Nansen hadde representert og
vist frem Den norske marinen.
Oppdraget i Adenbukten var den første internasjonale operasjonen
Nansen-klassen var delaktig i.
– Norge er en av verdens ledende
maritime nasjoner, og vi eier store de-
«JEG HADDE IKKE
NOEN SKARPE
SAKER PÅ DETTE
OPPDRAGET, OG
DET ER JO
EGENTLIG BRA»
ler av verdensflåten. Med den posisjonen det setter oss i må dette lille landet
ta ansvar på verdensbasis, sa Tronstad
under seremonien.
PS! Sjøforsvaret har anbefalt Forsvarssjefen å sende et fartøy til Adenbukta
igjen i 2012. n
Skribenten
BENDIK HASLESTAD
JOSEFINE MINDE VILLANGER er
presse- og informasjonsassistent i
Sjøforsvarsstaben.
F JANUAR/FEBRUAR 2011
79
nyttig fra
SJØ
Traff med missil. KNM Helge Ingstad avfyrte
for første gang et luftvernmissil av typen
Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM). Testen
fant sted i Marsteinen skytefelt 1. desember i
fjor, der kystkorvetten KNM Skudd samt et fartøy fra Kystvakten deltok som vaktfartøyer.
Missilet traff luftmålsdronen det ble skutt mot.
Helge Ingstad ble overlevert til Forsvaret for litt
over ett år siden og er nå i avslutningsfasen av
testprogrammet som strekker seg over ett år.
Kommandørkaptein Frode Larsen, sjef for
testavdelingen i Fregattprosjektet, beskriver
missilskytingen som en suksess. Foto: SJØFORSVARET
Hedret Kystjegerne. Den siste gruppen fra
Kystjegerkommandoen (KJK) kom hjem fra
Afghanistan i november i fjor. Før jul var det familiesamling og medaljeparade for alle fra KJK som
har gjort tjeneste i Afghanistan gjennom 2010.
Også personell fra Hæren og Luftforsvaret som
har arbeidet med KJK deltok på seremonien.
Avdelingen har deltatt i harde kamper mot opprørere og det var fire kystjegere som omkom i et
veibombeangrep 27. juni i fjor. I tillegg er åtte KJK-soldater såret i strid. En offiser fra
Hæren ble også såret i strid på oppdrag med KJK. Forsvarets operasjonsmedalje og
medaljen for såret i strid ble delt ut av Generalinspektøren i Sjøforsvaret, kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS
For mer informasjon se www.forsvaret.no
her & nå
SJØ
Tre viktige saker følger
oss videre inn i 2011,
skriver kommandørkaptein
Ottar Haugen.
Må utnytte kapasitetene
∞
Moderniseringen av flåten nådde en ny milepæl i 2010 med siste leveranse i Barensthav-klassen og hurtiggående patruljebåter til Nornen-klassen. Kystvakten har nå 14 fartøy, og det 15. er i prosess for å oppfylle gjeldende langtidsplan som anses som et minimum for å ivareta oppgavene på
havet.
Utfordringen i år blir å utnytte disse utvidede kapasitetene effektivt i tråd med forventningene hos
kystbefolkningen og myndighetene.
TILSKUDD: Fire nye kystkortvetter
gir økt kapasitet. Foto: VEGARD_OEN_HATTEN
Venter på fire
kystkorvetter
Sjef for Marinen, flaggkommandør Håkon Tronstad, ser
frem til leveransen av de fire
siste kystkorvettene.
– Det er en viktig kapasitet vi nå tilfører Marinen. Med disse fartøyene har vi
nå en utvidet mulighet til å etablere sjøkontroll i norske interesseområder og utgjøre en reell motstand mot en potensiell
trussel, sier Tronstad.
Økt aktivitet. I fjor overtok Sjøforsvaret
de to første serieproduserte kystkorvettene i Skjold-klassen, KNM Storm og KNM
Skudd. Disse er nå inne en operativ testfase hvor alle systemene prøves ut.
Fartøyene har blitt hyppig brukt til nå, og
Tronstad lover mer aktivitet fremover.
o:
Må læres. – Disse arbeidshestene er et
glimrende tilskudd til Marinen. Vi er sikker på at investeringen det norske samfunn har gjort her vil betale seg over de
neste 30 årene. Den politiske ledelsen har
gitt klare føringer på at fregattene og
kystkorvettene skal ha høyere aktivitet
fremover. Og det er viktig at vi nå bruker
de aktivt for å lære oss disse nye systemene, også sammen med våre allierte, sier Tronstad.
Steil, Glimt og Gnist døpes ved verftet i
Mandal i tiden fremover og til slutt blir
prototypen KNM Skjold også overlevert,
for å få samtlige seks på plass ved
Haakonsvern.
80
VEGARD OEN HATTEN, Sjøforsvarsstaben
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
∞
FOREDRAG: Libanon-veteranen Håvard Lindland holdt et sterkt og rørende foredrag
lange kampen for å få hjelp fra det offentlige ved sykdom i etterkant. Foto: MAGNE ÅHJEM
Veteranfokus
Åtte nasjoner deltok da Sjøforsvaret holdt
fagseminar om oppfølgingen av veteraner.
Det var sanitetsinspektøren for Sjøforsvaret, kommandør Jan SommerfeltPettersen, som inviterte til fagseminar på
Fredriksvern i Stavern, like etter nyttår.
Veteraner. Blant foredragsholderne var
det veteraner fra både Libanon og
Afghanistan.
– Vi valgte å legge inn en bolk med foredrag rundt oppfølging av veteraner, fordi
det å ta vare på de som har vært ute er en
sentral del av sanitetstjenestens oppgaver,
forklarer Sommerfelt-Pettersen.
En av de som stod frem med sin historie
var Libanon-veteran Håvard Lindland.
– Å reise ut i internasjonale operasjoner
er som å hoppe salto for første gang. Man
vet aldri hvordan man lander,
beskrev Lindland (bildet).
Selv ble han syk etter tre
kontingenter i Libanon, og ga
de fremmøtte et innblikk i
den lange kampen for å få
hjelp fra det offentlige.
Tilhørerne fikk også en grundig
gjennomgang av hendelsen i
om hvordan det er å bli syk etter å ha deltatt på flere internasjonale operasjoner, og om den
Afghanistan 2. mai, da flere norske soldater ble hardt skadd i et bakhold. Gode
sanitetskunnskaper blant soldatene
som ble angrepet, og rask evakuering
ble beskrevet som helt avgjørende for at
ikke liv gikk tapt.
Unik miks. I tillegg til veteraner og sanitetstjenestens egne, deltok flere operative sjefer på fagseminaret.
– Vi har en helt unik blanding av personell som gir oss mulighet til å utveksle erfaringer med de som faktisk er sanitetens oppdragsgivere. Å møtes og diskutere på denne måten er hele formålet
med et slikt seminar, forklarte
Sommerfelt-Pettersen.
Sanitetsinspektøren mener Sjøforsvarets seminar skiller seg ut i rekken
av mer fagspesifikke seminarer, der det
nesten utelukkende deltar medisinsk
personell.
Internasjonalt. Han får støtte av overlege Peter Ric-Hansen i den danske marinen, som kan fortelle at det i Danmark
bare er de øverste legene som møtes.
– Seminarene vi arrangerer er langt tørrere – om jeg kan si det slik. Derfor er jeg
veldig glad for å bli invitert til Norge hvor
seminaret favner mye bredere, og vi har
flere menneskelige innslag som beretningene til veteranene, sier Ric-Hansen.
Totalt deltok det 135 personer på seminaret, inkludert gjester fra syv nasjoner.
Et gjennomgangstema i takketalene til de
internasjonale gjestene under den tilhørende festmiddagen, var ønsket om å bli
invitert også til neste år. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er presse- og
informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret.
Sjef Kystvakten, Kystvaktskvadron Sør og
Kystvaktskvadron Nord ble i høst besluttet nedlagt og en felles ny ledelsesorganisasjon skal opprettes på Sortland. Beslutningen førte til mange
spørsmål rundt prosess og beslutningsgrunnlag,
men fokus nå er rettet mot å etablere den nye kystvaktledelsen. Det vil bli et krevende arbeid, men
gjennom å dra alle parter
med i prosessen fra starten
av, er Sjef Kystvakten overbevist om at dette vil bli en
mulighet for etablering av
en god og fremtidsrettet ledelse.
«UTFORDRINGEN I
ÅR BLIR Å
UTNYTTE DE
UTVIDEDE
KAPASITETENE
EFFEKTIVT»
I desember kom det første
NH90 helikoptret til Norge,
riktignok en fabrikkmaskin,
men nå vil også de norske
maskinene komme utover
året. Dette er en milepæl
som vil gi kraftig utvidet kapasitet også i luften. Gjennom tett samarbeid med
Luftforsvaret vil sjefen for Kystvakten bidra til en
så rask og effektiv innfasing mot fartøyene som
mulig.
2011 vil bli et utfordrende år, hvor det aller viktigste og det som har hovedfokus er den daglige
produksjonen på havet. Rammene for driften er
stramme, men vi skal utnytte ressursene optimalt
for å ivareta våre oppgaver på en profesjonell og
effektiv måte.
OTTAR HAUGEN
KOMMANDØRKAPTEIN
SJEF FAGAVDELINGEN I KYSTVAKTSTABEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
81
Nasjoner i HAW
∞
∞
∞
∞
Fra øst til vest
∞
∞
∞
∞
Flere har graduert
∞
∞
∞
∞
Innholdsrikt 2011
■ Polen, Estland,
Bulgaria, Finland,
Litauen, Nederland,
Romania, Slovenia,
Sverige, Ungarn,
USA og Norge.
LUFT
«NORGE
ER EN
AV DE
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
STØRSTE
BIDRAGSYTERNE»
Norges største strategiske transportfly er
kanskje landets minst kjente ressurs i luften.
GIGANTRESS URSEN
82
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
Norges største. C-17 Globemaster III har en
lastekapasitet som er over tre ganger større enn
den mer kjente C-130 Hercules.
– Vi har mye kapasitet. Nylig fraktet vi seks
Dingo II til Afghanistan. Tidligere har vi fraktet
helikopter dit óg, forteller Punsvik tydelig fornøyd med flyets evner.
– Det er utrolig morsomt og lett å fly og veldig
lett å manøvrere, skyter major Christian Langfeldt, inn. Han er fartøysjef på dagens oppdrag.
Siden første dag. Det norske bidraget i Ungarn
er kanskje ikke det mest kjente, verken blant
ansatte i Forsvaret eller blant det norske folk.
Men oberstløytnant Punsvik ser ikke på det
med negative øyne.
– I fjor kjøpte Forsvaret i Norge 88 frakteturer
fra det sivile markedet. I år har HAW fløyet
mange av disse turene selv. Det har ført til at
Norge i år bare har kjøpt 19 frakteturer på det
sivile markedet. Det betyr at vi utnytter denne
relativt nye kapasiteten på en veldig god måte.
Så langt har vi fløyet over 3000 timer med våre
maskiner og 80 prosent av alt det var satt opp
til å fly. Det er en meget god utnyttelse, sier
Punsvik. ■
Skribenten
STORT: C-17
Globemaster er
et stort lastefly
som tar tre
ganger så mye
last som en
Hercules.
Foto: SIGURD TONNING-
SIGURD TONNING-OLSEN er presse- og
informasjonskonsulent i Luftforsvaret
NORSK BESETNING: Dette var
den første
helnorske besetningen som fløy C17: Fra venstre: Jan
Barre Røkke, Terje
Vollen, Christian
Langfeldt, Øyvind
Håheim og Håvard
Brørby. Foto: SIGURD
TONNING-OLSEN
C-17 Globemaster
∞
Med 50 meter mellom vingespissene og like
mange meter fra nese til hale er transportflyet
C-17 Globemaster III en gigant i lufta.
I fjor fikk Heavy Airlift Wing (HAW) levert
tre slike fly fra produsenten Boeing. Flyene er
stasjonert ved Papa i Ungarn, ved luftvingen
som er en samarbeidsluftving mellom 12 nasjoner, deriblant Norge.
– Det norske personellet inngår i en pool sammen med de andre nasjonene. Norge er en av de
største bidragsyterne, og sammen med Sverige,
Finland, Nederland og USA utgjør vi to tredeler
av luftvingen, forteller oberstløytnant TomIvar Punsvik. Han er sjef for de 19 norske som er
stasjonert ved basen i Ungarn.
∞
IVAR PUNSVIK, SJEF
■ Vingespenn:
■ Lengde:
■ Høyde:
■ Maks vekt:
■ Tom vekt:
■ Lastevolum:
■ Cruisefart:
■ Rekkevidde:
■ Crew:
51,75 meter
53,04 meter
16,79 meter
265 350 kilo
128 100 kilo
134 556 liter
830 km/t
4482 km
Tre personer
OLSEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
83
Fenrikene Kenneth Berge og Bård Brattbakken graduerte etter ett og et halv års
utdanning ved Naval Air Base Jacksonville og fikk overrakt navigatørvingen av brigader Tom Guttormsen, sjef 138 Luftving. Begge skal tjenestegjøre ved 133 Luftving på
Andøya. På bildet ser vi fra venstre oberstløytnant Håvard Berg-Olsen, oberstløytnant
Dag Simastuen, fenrikene Kenneth Berge og Bård Brattbakken, brigader Tom
Guttormsen, kaptein Bjørnar Aas og fenrik Arne Utne. Foto: NAS JACKSONVILLE
nyttig fra
LUFT
BJØRNAR AAS, Luftforsvaret
For mer informasjon se www.forsvaret.no
her & nå
LUFT
2011 vil gi gode erfaringer og styrke
Luftforsvaret, skriver generalmajor
Finn Kristian Hannestad.
Innholdsrikt 2011
Året 2011 ligger fremfor oss, et år som vil bli et innholdsrikt år med høy aktivitet for ansatte i Luftforsvaret.
2011 kan nok bli et utfordrende år for Luftforsvaret, men
som jeg likevel tror vil gi oss mange gode erfaringer samt
styrke oss på flere sentrale områder.
Grunnlaget for mye av aktiviteten i Forsvaret er et velfungerende luftkontroll- og varslingsapparat. Våre to kontroll- og varslingssentraler sørger for god situasjonsforståelse og kontroll med norsk luftrom og tilstøtende områder, døgnet rundt – hele året.
GRADUERT: Fra venstre
oberstløytnant Dag Simastuen,
løytnantene Jon Wicklund, Kai Rune
Storevik og brigader Øyvind
Strandman. Foto: NAS CORPUS CHRISTI
∞
Graduasjoner i USA. Løytnantene
Kai Rune Storevik og Jon Wicklund
er klare for seks måneders typeutdanning på P-3 Orion etter at de i
desember fikk vinger overrakt av
brigader Øyvind Strandmann. Det
fikk de på Naval Air Base Corpus
Christi i USA. De to har fullført ett
og ett halvt år med intensiv utdanning i USA. Utdanningen skjer i
Jacksonville, Florida. Etter dette vil
begge to dra til Andøya og 133
Luftving.
En av aktivitetene som vil være viktig dette året, er blant
annet Norges QRA-bidrag på Island, der vi vil være tilstede
med kampfly for å løse et prioritert oppdrag sammen med
våre allierte.
I løpet av året 2011 vil Luftforsvaret starte innfasingen av
nye NH-90 helikopter. Allerede
har vi begynt å fly en industrimaskin på Bardufoss, og dette året vil
vi også få levert våre første seks
maskiner. Det er en milepæl for
Forsvaret.
«VÅRT VIKTIGSTE
BIDRAG TIL ALLE
OPERASJONER –
BÅDE INNEN- OG
UTENLANDS – ER
TROSS ALT VÅRE
ANSATTE»
BJØRNAR AAS, Luftforsvaret
Muligheter
i Luftforsvaret. Alle
som møter til
førstegangstjeneste i
Luftforsvaret,
får nå utdelt
«Muligheter i Luftforsvaret
2011». Katalogen inneholder en
kortfattet beskrivelse av luftvinger
og skoler og deles ut til samtlige
soldater før fremmøte på Madla.
«Muligheter i Luftforsvaret» er på
58 sider og har et behagelig design
utført av mediegrafikerlærling
Marie Brudevold. Utgiver er Luftforsvarsstaben/Personellavdelingen
i samarbeid med Luftforsvarets utdanningsinspektorats seksjon for
seleksjon og rekruttering Innholdet
vektlegger selvsagt alle tjenesteog kursmulighetene som kan tilbys
de vernepliktige. Eller for å sitere
grenader Martin Øhman, som er
hovedtillitsvalgt for menige i Luftforsvaret: «Velkommen til en del
av Forsvaret som kan tilby en
spennende og utfordrende førstegangstjeneste, hvor høy kvalitet er
i fokus.»
84
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
I fjor fikk vi levert de siste av
totalt fire nye C-130J. Herculesflyene har allerede vist sin styrke
gjennom å levere blant annet i
Afghanistan og på Jan Mayen.
I løpet av dette året skal hele
miljøet rundt C-130J være fullt operativt.
NAD-bidraget har hele tiden overbevist med sin innsats i
Afghanistan, noe som fortsetter i 2011. Deres bidrag til at
bakkestyrkene kan operere under en viss trygghet er uvurderlig.
∞
JAN MAYEN: De norske Hercules-maskinene leverer last både til Jan Mayen og Mazar-e Sharif.
Flyr i øst og vest
Nå er alle de nye Herculesflyene i operativ drift.
C130 J–flyene fra 335-skvadronen på
Gardermoen er i full sving etter den siste leveransen av to fly i fjor. Alle de fire flyene er
fullt ut operative.
Første på syv år. På Jan Mayen ventet de på
mat og andre varer. En gang annenhver måned
er de helt avhengige av leveranser som
Herculesen leverer.
– Dette reddet julen, fortalte stasjonssjef Per
Erik Hanevold etter at 335 skvadronen hadde
levert 15.000 kilo med forsyninger.
I Mazar-e Sharif landet maskinen Nanna med
Foto: SIGURD TONNING-OLSEN
sine forsyninger som første av de nye
C-130 J. Ikke siden 2003 har norske
transportfly fløyet forsyninger til landet.
Utsjekk. – Flygningen til Afghanistan
er en viktig milepæl i oppkjøringen
mot oppdrag til og i innsatsområder
der Norge opererer. Planleggingen og
gjennomføringen av oppdraget har gitt
mange treningsmomenter først og
fremst i koordineringen mellom
Forsvarets operative hovedkvarter som
oppdragsgiver og 135 luftving, forteller
skvadronssjef ved luftvingen, Truls
Ørpen.
Nå som alle flyene er på plass, er utsjekk av flere besetninger i full gang. ■
Skribenten
SIGURD TONNING-OLSEN
er presse- og informasjonskonsulent i Luftforsvaret
Noen nevnt, men likevel ingen glemt. Vårt viktigste bidrag til alle operasjoner både innen - og utenlands er tross
alt våre ansatte. Det er Luftforsvarets personell som hver
dag gjør en solid innsats for det norske forsvaret og det
norske folk. Min opplevelse er at dere gjør en innsats som
er solid, og at dette gjøres med hodet høyt hevet, med et
fokusert og interessert blikk.
I år gleder jeg meg til å komme ut til luftvingene og
skolene og treffe menneskene som utgjør Luftforsvaret.
Til slutt vil jeg si at 2011 vil bli et viktig år for å legge
grunnlag for fremtiden. Vi skal gi militærfaglige råd til
våre politiske ledere knyttet til fremtidig basestruktur for
Luftforsvaret. Selv om vi har drevet kontinuerlig omstilling i de siste 15 årene, er det riktig at Luftforsvaret på
lengre sikt utvikles slik at vi kan drive mest mulig effektivt fra færre baser enn i dag.
FINN KRISTIAN HANNESTAD
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
F JANUAR/FEBRUAR 2011
85
Døpt av dronningen
∞
∞
∞
∞
Viktig med erfaring
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Treffsikre nordmenn
ØVELSE: Førstelinjes sanitet
i aksjon med figuranter
under øvelse Gjallarhorn,
men saniteten har også en
viktig funksjon i den skarpe
beredskapen under øvelser.
HV
Foto: ANTON LIGAARDEN/FMS
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Med syv nye tropper, nye kurs og
∞ FREMOVER:
nytt materiell er saniteten i HV på rett vei.
Foto: HEIMEVERNET
Innsats for sanitet
Saniteten i Heimevernet er et område i vekst, og
alle innsatsstyrkene skal nå ha egne sanitetstropper.
Resultatet blir bedre fagmiljø
og forsterket sanitetsberedskap under
øvelser og operasjoner. Noen av innsatsstyrkene har allerede en sanitets-
86
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
tropp, men det blir likevel en solid
økning i form av syv nye tropper.
Sanitetstroppene i innsatsstyrkene trener og øver opp mot skarpe operasjoner
som resten av sine kolleger, i tillegg har
de ansvaret for den skarpe beredskapen
under øvelser.
Tilhørighet og godt miljø. Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin
Lund, har uttalt at hun ønsker en stor,
god og robust sanitetsorganisasjon i
Heimevernet. Det er også et Nato-krav
at det skal være en sanitet av denne
størrelsen i øvende avdelinger som
innsatsstyrkene i HV.
– For oss som brenner for faget har
dette vært en god høst, sier stabsoffiser, sanitet i HV, kaptein Geir Ove
Malvik.
Sanitetspersonellet har før ofte følt
en manglende tilhørighet, der de har
vært plassert i både stabstropper og i
trentropper. Med egne tropper, nytilført lege og sykepleier samt kapasiteter som mobil hjelpeplass tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten i HV
blir bedre, og trekker til seg flere ressurspersoner.
– Heimevernet har stor pågang av
dyktige folk innen sanitetsfeltet men
vi har manglet stillinger, forteller
Malvik, og legger til:
– Innsatsstyrkene trener realistisk
og har svært gode miljøer innen faget.
Nytt materiell, nye kurs. Nytt
materiell er også på vei inn i tillegg til
at rekrutteringen til de nye troppene
går for fullt. Heimevernets skole og
kompetansesenter har også startet
flere nye kurs, som «Hjelpeplasskurs»
og «Troppsjef sanitet». I tillegg sendes
folk til kurs i krigskirurgi og til
Sverige for kurs innen drift av sanitetOPS (PEC), som kan sammenlignes
med en militær AMK (alarmsentral)
«FOR OSS SOM
BRENNER FOR
FAGET HAR
DETTE VÆRT
EN GOD HØST»
GEIR OVE MALVIK
som skal håndter alle sanitetscaser og
ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet.
På Værnes i HV-12 har det nettopp
blitt gjennomført et nivå III kurs som
er Forsvarets høyeste nivå innen
sanitet. Kurset hadde 30 deltakere fra
alle landets innsatsstyrker. Felles for
mange er at de skal inn i de nye sanitetstroppene. ■
Skribenten
Kaptein RUNE HAARSTAD er
presseoffiser i Heimevernet
F JANUAR/FEBRUAR 2011
87
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
nyttig fra
HV
Innsatsstyrke Delfin ble i slutten oktober i fjor innlemmet i Finnmark HV-17 som har tilhold på Porsangmoen.
Innsatsstyrken var en del av Øst-Finnmark HV-distrikt 18
frem til distriktet ble nedlagt i 2008. Siden har styrken vært
underlagt HV-16 i Bjerkvik som et prøveprosjekt.
Problemer med rekruttering, samt ønsket om en mer
strømlinjet administrasjon, er hovedårsaken til sammenslåingen. Befolkningsgrunnlaget for to enkeltstående innsatsstyrker er ikke stort nok i Norges arealmessig største, men
befolkningsmessig minste fylke. Innsatsstyrken i Finnmark
skal være en enhet, med deployering i både Øst- og VestFinnmark.
Konseptet for Reineklassen. 160 døgn seiling. Planen for 2011 er at de to
fartøyene i Reineklassen skal seile i overkant av 160 døgn hver i løpet av
året. Totalt sett er dette en relativt stor investering, men Heimevernet sparer også mye på å legge ned lagre og har allerede spart inn mye på å si
opp kontraktene med de sivile fartøyene.
– Fartøyets unike operasjonsrom og sambandsutrusting legger til rette for
samarbeid mellom land-, sjø- og luftenheter. Dette vil styrke den helhetlige
situasjonsforståelsen og fartøyene vil fungere som et mobilt knutepunkt
tilrettelagt for taktisk ledelse og samvirke, sier sjef for planavdelingen i
Heimevernsstaben, oberst Karl-Henrik Fossmann.
For mer informasjon se
www.forsvaret.no
Foto: ADRIAN LOMBARDO
bærebjelke for Claymore. Bilde viser
HV-16 fra øvelse Cold Response 2010.
Erfaring teller
Viggo Svanstrøm er én av ni
som har vært med i innsatsstyrke Claymore siden dag én.
Claymore ble opprettet for fem år siden
og består i dag av 38 soldater og befal.
– Ni personer i alt har vært med siden
oppstarten for fem år siden. Det inkluderer soldater og lagførere. Hovedtyngden
av troppen har minst tre års fartstid, sier
Svanstrøm.
Ifølge troppsjefen i HV-distrikt 16 har
det blitt vanskeligere å holde på soldatene og rekruttere nye. Derfor må de
tenke nytt for å dra nytte av hver enkelt
soldats ferdigheter.
– Kortere samlinger gir bedre oppmøte,
bedre treningsutbytte og mer igjen for
hver investert krone. Vi prøver å finne det
folk er gode på, og så bruker vi de kunnskapene for alt det er verdt, sier
Svanstrøm.
Han forteller at de har tjent godt på
erfaringen fra utenlandstjeneste.
– Alt har vært med på å heve kvaliteten
på troppen og Claymore som helhet.
Troppen vår har og har hatt soldater med
tjeneste fra Libanon, Somalia, Balkan og
Afghanistan.
VIGGO SVANSTRØM,
troppssjef i innsatsstyrke Claymore
88
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
HV
Fem medaljer i militært VM i skyting
er en fin oppladning før 2011s militære
«olympiade», skriver flaggkommandør
Ketil Olsen.
Treffsikre nordmenn
Norges militære skytelandslag kom hjem fra VM i Rio
med totalt fem medaljer og som tredje beste nasjon. De profilerer det norske forsvaret på en utmerket måte i konkurranser
de deltar på. De gjør en stor innsats og det gir også svært gode
resultater. Jeg er kjempeimponert over innsatsen og hvor dedikerte skytterne er. De er i en verdensklasse og det er satt store
forhåpninger til årets militære «olympiade».
Skal man være god nok til å ta gullmedalje i et verdensmesterskap i skyting, må man trene minst 800 timer i året. Heimevernet er godt representert på det militære skytelandslaget og
våre heimevernssoldater får med seg mange verdifulle erfaringer videre. Erfaringer som Heimevernet får tilbake gjennom trening og utdanning av regulære heimevernssoldater. Militær
idrett er en aktivitet som forsvarssjefen ønsker å ha fokus på.
I militæridretten inngår det fem aktiviteter: Forsvarets orienteringsutvalg, Forsvarets sjøsportutvalg, Flyfemkap, Forsvarets
skyteutvalg og Forsvarets militær femkamputvalg. Det overordnede ansvaret ligger ved Forsvarets høgskole som utøver
dette gjennom Norges Idrettshøgskole/ Forsvarets institutt, mens
generalinspektøren for Heimevernet
har ansvaret for Forsvarets skyteutvalg, Norges militære skytelandslag.
∞
GRUNNLAG: Kontinuiteten
∞ GODT
på lagførersiden har vært en
her & nå
CHAMPAGNE:
Reine-klassen er en
modifisert
utgave av
Nornenklassen og
har blant
annet
mulighet til
å ta med to
flerbruksfartøy på
hekken.
«MILITÆR IDRETT
ER EN AKTIVITET
SOM FORSVARSSJEFEN ØNSKER
Å HA FOKUS PÅ»
Foto: ANTON
LIGAARDEN/FMS
Dronningdåpen
Dronning Sonja døpte
Heimevernets første
fartøy i Reine-klassen.
– Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din operative tjeneste, sa gudmor dronning Sonja under dåpen 17. desember 2010.
Etter dåpen ble Dronningen, sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, vist rundt i
fartøyet av sjef for Sjøheimevernet, Rune Furevik.
– Jeg har fulgt moderniseringen av
Sjøheimevernet tett – både utviklingen mot moderne fartøy, og integreringen med resten av
Forsvaret. Jeg er ikke i tvil om at dette er rett vei å
gå, uttalte generalinspektøren for Sjøforsvaret,
kontreadmiral Haakon Bruun-Hanssen.
Kongenavn. Navnet ble Olav Tryggvason som
var konge i Norge fra år 995 til 1000. Olav
Tryggvason hadde kommandoen over en av de
mer kjente vikingskipene, Ormen Lange, som er
et annet navn for Midtgarsormen som er den
enorme ormen som omkranser menneskenes
verden ifølge norrøn mytologi. Med kongenavn
er det en god tradisjon at fartøyet får en kongelig
gudmor.
Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen
og det andre fartøyet, som kommer til neste år,
skal bære kongenavnet Magnus Lagabøte.
Sjøheimevernet er spesialisert på overvåking og
kontroll langs kysten, både i fredstid og ved krise
eller krig, og er til stede med kystmeldeposter, bordingslag, dykkere,
hurtigbåter og større fartøyer. Reineklassen består av Olav Tryggvason
og Magnus Lagabøte, som leies av
Remøy Management og Remøy
Shipping. Det neste fartøyet kommer
etter planen våren 2011. Fartøyene er
en ombygd versjon av Nornen-klassen, som brukes av Kystvakten.
Slagkraftig. Reine-klassen er godt
tilpasset Heimevernets behov for et
kombinert kommando-, logistikk- og
treningsfartøy. Hvert fartøy vil kunne frakte med seg to flerbruksbåter
eller containere på akterdekket.
De benytter en kombinasjon av
diesel og elektrisitet, noe som sparer
miljøet for vesentlige utslipp i forhold til mer konvensjonelle løsninger.
– Dette fartøyet bidrar til økt opera-
tiv evne og til å gjøre Heimevernet
synlig og tilgjengelig, sier politisk
rådgiver i Forsvarsdepartementet,
Katrine Raadim.
Undervisning og logistikk . Reineklassen er hovedsaklig anskaffet for
å styrke Heimevernets evne til å
trene og øve mannskaper der hvor
mannskapene faktisk befinner seg.
De får rollen som et flytende «klasserom» med instruktører og materiell
ombord. Videre skal de bidra til å
understøtte HVs ulike logistikk-behov, og skal også være tilgjengelig for
andre forsvarsgrener ved behov, ikke
minst Sjøforsvaret. ■
Skribenten
RUNE HAARSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
Skyttermiljøet er et profesjonelt
miljø der alle bidrar for at det skal bli
et best mulig miljø. Skytterne utfører
en militær aktivitet der det blir lagt
mye ressurser i å legge til rette for at utøverne kan delta på samlinger, treninger og mesterskap. Dette krever stor velvilje fra
arbeidsgiverne og vi er avhengig av en god dialog for å få tilstrekkelig trening og konkurranser. Den militære «olympiaden» er i juli, så landslagssamlingene har allerede startet.
Bredden blant skytterne er enorm, og alle er gode nok til å ta
medalje. Pål Hembre er en ubestridt ener i pistolmiljøet (gull i
VM). Jeg er sikker på at han vil gjøre en god figur i VM. Også
Odd Arne Brekne er en fantastisk skytter (gull i gevær i VM)og
vil kunne være med å kjempe om medalje. De fra det norske
landslaget som kvalifiserer seg til VM har veldig stor sannsynlighet for å ta medalje. Det 5. CISM (militære) verdensmesterskapet, kalt World Games, arrangeres i Brasil juli 2011. Det er
nesten på størrelse med et OL og det forventes opp mot 6000
deltagere. VM i 2010 var også i Rio og sånn sett var det en test
av fasilitetene og støtteapparatet. Hele anlegget i ytterkanten av
Rio er oppgradert til OL i 2016 og det er en flott arena som
møter skytterne.
KETIL OLSEN
LEDER FOR FORSVARETS SKYTEUTVALG
FLAGGKOMMANDØR OG STABSSJEF I HEIMEVERNSSTABEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
89
∞
∞
∞
∞
Lys i sikte
∞
∞
∞
∞
KNM Horten solgt
∞
∞
∞
∞
Hva kan vi gjøre for miljøet?
FLO
Norge har tre feltsykehus
■ Det første ble anskaffet i 2002 og har
blant annet bak seg to perioder i
Afghanistan.
■ De to andre er dobbelt så store, det
ene ble brukt i Tsjad.
■ De to største sykehusene består hver
av til sammen 27 sammensatte konteinere og inneholder blant annet to operasjonssaler, to pleieenheter, apotek, blodbank og røntgenavdeling.
■ I tillegg til sykehuskonteinerne følger
det også en rekke baseutstyr og forlegningstelt.
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
OVERHALES
Varme og sand herjet med det norske feltsykehuset i Tsjad. Nå får det sin overhaling.
Det tar tre uker å få konteinerne
til det norske feltsykehuset tilbake i
toppform. Et britisk firma, Marshall
SV, har kontrakten på vedlikeholdet
av selve konteinersystemet og Norsk
Medisinal Depot har tilsvarende på
det medisinske utstyret.
– Samarbeidet fungerer veldig
godt. Spesielt siden vi i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har få ressurser innen vedlikehold og systemeierskap på sanitetssystemer og
90
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
sanitetsmateriell er vi helt avhengige av å samarbeide godt med leverandørene, sier oberstløytnant Einar
M. P. Hammerhaug, sjef for sanitetsavdelingen i Flo Felleskapasiteter.
Skader. Hammerhaug hadde nok
ønsket seg et par systemeksperter til
på sykehusene som har en verdi på
hele 700 millioner kroner, men forteller at jobben leverandørene gjør
er upåklagelig.
∞ REPARASJONER: Graham Wright (t.h.) og kolleger fra Marshall
Hammerhaug sier at det meste av
materiellet som har vært i Tsjad, ble
fraktet hjem sjøveien, men at selve
feltsykehusene måtte på fly.
– Det er en forholdsvis kostbar logistikk som ligger til grunn for å kunne
sende et slikt FN-bidrag, både med
tanke på transport og etterforsyning. I
ettertid ser vi naturligvis at det også
blir en del skader på utstyret. Kanskje
hovedsaklig under den lange transporten. Det er det vi fikser nå slik at
sykehuset blir klart for nye oppdrag,
sier han.
Tilfeldig. Flere underleverandører
støtter Marshall i servicearbeidet. En
av dem er Trøndelag Kuldeteknikk
SV er i gang med vedlikeholdet av Forsvarets feltsykehus. Foto: CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN
AS. På Sessvollmoen reparerer daglig
leder Runar Isaksen luftkjøleanlegget. Han var selv NK
Vedlikeholdstropp i FN-bidraget og
kjenner derfor utstyret svært godt.
– Det var litt av en tilfeldighet at
jeg havnet i Tsjad, sier han.
For noen år siden hadde han sendt
en søknad til Forsvaret om å delta i
utenlandsoperasjoner, men ble aldri
hentet inn. Da firmaet hans fikk
kontrakt med Marshall, ringte plutselig Forsvaret og hørte om han ville
bli med til Afrika.
– Der nede jobbet jeg med mye av
det samme som jeg gjør her hjemme.
Det er jo klart det er morsomt for
meg å kunne si at jeg har jobbet med
aircondition på et av de varmeste
stedene på jorden, forteller han med
et smil. Han legger til at han husker
den dagen de dro hjem var det hele
58 grader i skyggen.
Forsterkes. Isaksen synes tiden i
Abechè var spennende. Han følte seg
sjelden utrygg, men understreker at
det er en ganske annerledes verden
en den vi har her hjemme.
– Vi i vedlikeholdstroppen ble litt
som poteten og brukt til det meste. I
hvert fall utenfor operasjonsstua. Vi
var ofte ute på transportoppdrag og
fikk derfor sett ganske mye, sier han.
Sammen med Graham Wright fra
Marshall SV jobber de lange dager
«VI I VEDLIKEHOLDSTROPPEN
BLE LITT SOM
POTETEN OG
BRUKT TIL DET
MESTE»
for å få sykehuset klart.
Wright forteller at utstyret har klart
belastingen godt, men at det har dukket opp noen unødvendige skader.
– Vi ser at hjemtransporten har ødelagt litt. Noe av utstyret inne i konteinerne kan ikke ha vært sikret godt
nok, og det har derfor blitt noen unødvendige småskader, sier han og legger
til at korridorene er blitt veldig slitte.
Dette repareres og forsterkes nå. ■
RUNAR ISAKSEN
Skribenten
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
F JANUAR/FEBRUAR 2011
91
nyttig fra
FLO
For mer informasjon se www.forsvaret.no
KN 250
Foto: HÆRENS VÅPENSKOLE
her & nå
FLO
■ Forsats til skarpskyttergeværet HK417.
■ Utviklet etter modell av forgjengeren, KN200, som er
brukt til 12,7 mm skarpskyttergevær.
■ Produktene oppsto etter et norsk-svensk utviklingsarbeid på midten av 80-tallet.
■ Hadde i utgangspunkt i en svensk-patentert konstruksjon som oppfinneren videreutviklet i samarbeid med
Simrad Optronics (nåværende Vinghøg AS).
■ Vinghøg driver i dag sin produksjon av KN200 og KN250
på Økern i Oslo.
Sannsynligvis er over halvparten av
Forsvarets leverandører ikke med på
en returordning. Det er ikke holdbart,
skriver oberstløytnant Geir Myrann.
Hva kan vi gjøre for miljøet?
Miljøvern i arbeidslivet handler ikke bare å slukke lyset
etter endt dag og å sortere avfall på kontoret. Vi må se sammenhengen i alt det vi gjør og hvilken positiv eller negativ
virkning dette har på miljøet.
Hva har vi fått til? Flo har et meget stort ansvar for miljø i
Forsvaret. Med ansvaret for investeringer for omtrent sju-åtte
milliarder i året har Flo et stort potensial til å påvirke mange
leverandører til å fremskaffe miljøvennlige produkter.
Vi ble derfor i året som gikk medlem av organisasjonen Grønt
Punkt Norge, både som kontrollmedlem og standardmedlem.
Fornyings og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har i
svar på spørsmål i Stortingets spørretime ved to anledninger i
2008 bekreftet at staten vil kreve at leverandører til det offentlige er medlemmer av en returordning. Vår rolle som kontrollmedlem er derfor viktig og vi skal nå sjekke leverandørene til
Forsvaret. Ved en stikkprøve av 850
leverandører som har levert for over
100 000 kroner til Forsvaret, var hele
491 ikke medlemmer av en returorganisasjon og er gratispassasjerer da de ikke
betaler vederlag for sin emballasje. Det
er mer enn halvparten, noe som etter
mitt syn ikke er holdbart.
∞ SOLGT: KNM Horten er solgt.
Foto: JØRGEN HOLST
KNM Horten
til Somalia
Det utfasede logistikk- og
støttefartøyet KNM Horten
er solgt til firmaet Clear
Ocean LLC.
Kjøperen har opplyst at fartøyet
skal brukes som del av et større fiskerioppsyn utenfor kysten av Somalia.
KNM Horten er ikke klassifisert som
forsvars- eller flerbruksmateriell i henhold til eksportkontrollregelverket.
Fartøyet selges derfor i henhold til
samme regelverk som et hvert annet
sivilt fartøy av samme størrelse og
klasse.
Salget gir Forsvaret omtrent 45 millioner kroner.
Horten har vært støtteskip i
Sjøforsvaret med oppgave å supplere
mat, drivstoff og ammunisjon til andre
skip. Skipet tjenestegjorde også som
kongeskip i en kort perioden den gang
kongeskipet Norge ble reparert etter
brann i 1985. Fartøyet ble etter dette
bygget om til skoleskip.
I årene 2005–2008 har Horten blitt
brukt som bosted og treningssenter for
besetningen på Nansen-fregattene. I
2008 var Hortens jobb gjort og det ble
bestemt at det skulle selges.
PS! KNM Horten ble bygget i 1977 ved
Marinens Hovedverft i Horten.
EIVIND BYRE,
Forsvarets logistikkorganisasjon
92
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
∞ BEDRE BILDE: Skarpskytterne får et enda bedre bilde med den nye forsatsen til skarpskyttergeværet
Lys i sikte
En norskprodusert innretning gir skarpskytterne bedre lys i siktet.
I praksis er det en lysforsterkerforsats som
monteres på kikkertsiktet til skarpskyttergeværet HK417.
Forsatsen fanger opp det lille som måtte finnes av lys, forsterker dette mange tusen ganger
og presenterer et høyoppløst sanntidsbilde for
skarpskytteren.
Mindre utgave. Kontrakten ble signert mellom
Vinghøg og Forsvarets logistikkorganisasjon
(Flo) tidlig i vinter og leveransene forventes å
starte i mai og fortsetter ut året.
– Dette er egentlig den samme typen forsats
som i dag brukes på 12,7 mm skarpskyttergevær, men nå i en forminsket utgave slik at den
passer til HK417, sier major Rune NeslandSteinor, prosjektleder i Flo.
Nesland-Steinor var også prosjektleder for anskaffelsen av HK417, Forsvarets nye skarpskyttergevær. Han sier at våpnene og hovedsikte er
levert.
– Nå kommer nattkapasiteten til disse våpnene. Vi jobber også for å skaffe såkalte spotter-scopes. Det vil si en spesialtilpasset kikkert for
skarpskytterens observatør, forteller han.
Testet i ett år. Prosjektet gjennomfører en leveranse til alle forsvarsgrener. Kravdokumentasjon
og testing er gjort av Hærens våpenskole (HVS)
på Elverum.
HK417. Foto: FORSVARET
– Testene er gjort i et samarbeid
mellom våre skarpskyttere og spesialistmiljøet i Hæren. Det har vært viktig for oss å teste det under alle årstider, først og fremst for å være sikre
på at det tåler både fukt og lave temperaturer, sier kaptein Alan Jensen,
hovedinstruktør i skarpskyting i HVS.
– Flere faktorer har vært viktige i
testingen, som blant annet brukervennlighet, klarhet i bilde, vekt, batterikapasitet og robusthet, sier han. I
følge Jensen har det også vært viktig
å bli sikre på at presisjonen opprettholdes innenfor våre krav når nattsatsen er påmontert.
Han forteller at testingen har foregått i omtrent ett år. Det har foregått
skyting fra 100 til 600 meter under
varierende lysforhold.
– KN250 briljerer med et godt bilde
og klarer å se detaljer som ingen av
de andre vi har testet klarer under
samme forhold, sier han.
Mange nasjoner. Gudmund
Kjærheim i Vinghøg AS forteller at
forsatsene er videreutviklet og konkret oppgradert en rekke ganger for
å møte nye krav og utfordringer fra
brukerne.
For eksempel har man i tritt med
teknologiutviklingen byttet ut lysforsterkningsrøret, selve hjertet i instrumentet, en rekke ganger de siste 15
årene.
– Vi har totalt levert omtrent 11 000
instrumenter i KN-familien til 35 nasjoner, sier Kjærheim. Hovedandelen
blir benyttet som forsatser på våpen,
men et betydelig antall blir også brukt
på laser avtandsmålere – for å gi dem
nattkapasitet. ■
Skribenten
EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo
«FLO ET STORT
POTENSIAL TIL
Å PÅVIRKE
MANGE LEVERANDØRER TIL
Å FREMSKAFFE
MILJØVENNLIGE
PRODUKTER»
Totalt er det ca. 25 000 store og små
bedrifter som leverer en eller annen
vare eller tjeneste til Forsvaret. Når alle
disse blir medlem av en returorganisasjon, vil søppelberget bli redusert med
mange tonn og dessuten sørger dette
for at emballasje blir samlet inn og gjenvunnet.
I 2010 startet vi også med å innføre miljøvennlige administrative kjøretøyer til Forsvaret. Forsvaret vil ved sitt nye valg av kjøretøyer, redusere sitt CO2 utslipp med godt over 25 prosent og
vi har i tillegg kvittet oss med 10 prosent av kjøretøyparken.
Flo sine avdelinger skal i løpet av 2011 ha fullført innføring av
miljøledelse etter ISO 14001. Selv en «kontordivisjon» har en
viktig rolle. Det viktig at også de vurderer alle sider av sin aktivitet for å se om det er noe de kan gjøre for miljøet. En risikovurdering skal gjennomføres for å identifisere områder hvor
egen aktivitet kan påføre miljøskader. Særlig de som har ansvar for å inngå kontrakter bør ha dette i bakhodet.
Miljøvern er fremdeles litt nytt for Forsvaret. Til tross for viktige resultater som betyr mye for miljøet, har vi langt igjen. Jeg
kunne tenke meg flere støttespillere med interesse for miljø. I
dagens stramme økonomiske situasjon i Forsvaret er det ikke
rom for å ansette flere miljøvernoffiserer på 100 prosent. Vi er
derfor avhengig av at alle avdelingene i Flo har ansatte som
gjøre noe arbeid for det ytre miljøet.
GEIR MYRANN
OBERSTLØYTNANT/MILJØVERNOFFISER
FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON
F JANUAR/FEBRUAR 2011
93
For mer informasjon, se www.forsvaret.no
nyttig fra
FOH
her & nå
20 nye personellkjøretøy, tyske Dingo
2. Mediene var tidlig ute med skarp
kritikk, men Brovold har tro på det
nye verktøyet soldatene i Afghanistan
har fått.
– Samme hva pressen sier, så er de
bedre og mer robust mot veibomber
enn Iveco. Nå har våre soldater i
Afghanistan sekshjulinger, Mercedes
multi, Iveco og Dingo. De har en verktøykasse, et mangfold i mobiliteten,
som gjør at de kan tilpasse seg oppdragene. Man kan ikke pansre seg ut av
veibombetrusselen, man må sørge for
en god utdannelse på forhånd, og variere måten man opererer på, presiserer
Brovold.
DINGO II PÅ PLASS: Nye patruljekjøretøy er tatt i bruk. Operasjonen i Afghanistan vil også i 2011 være svært utfordrende. Foto: PER IVAR STRØMSMOEN
Utfordringer i kø
Det har vært et år med mange utfordringer for
Forsvaret – og Forsvarets operative hovedkvarter.
94
– Vi mistet dessverre fem dyktige soldater i Afghanistan i 2010 – i tillegg ble til
sammen 12 såret i forbindelse med direkte stridshandlinger i Afghanistan. For
meg som operativ sjef er dette det verste
som kan skje – samtidig som jeg må se i
øynene at det er en mulig konsekvens av
de oppdrag vi er pålagt å gjennomføre,
sier sjef FOH, generalløytnant Bernt
Brovold.
Kongo, utenfor kysten av Somalia, i
Midtøsten og på Balkan i 2010.
– Hjemme driver vi operasjoner 24
timer i døgnet hele året. Vi bygger opp
situasjonsforståelsen i norsk sjø-, land- og
luftterritorium. Vi må ha ryddighet i operasjoner hjemme før vi evner å foreta noe
utenlands. Det er tryggheten i det gode
Forsvaret vi har hjemme, som vi også bruker ute, forklarer Brovold.
Ryddighet. Forsvaret har – i tillegg til
operasjonene i Afghanistan – også vært
engasjert med faste bidrag i Tsjad, Sudan,
Hva med 2011?. Forsvarets prioriteringer
reguleres av Forsvarsdepartementet
gjennom overordnede føringer og iverk-
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
FOH
settingsdirektiv. Her gis føringer og mål
for den viktigste aktiviteten i tiden
framover for å styre den totale virksomheten i Forsvaret. Spennvidden i de operative aktivitetene vil være den samme
også neste år – de samme oppdragene
ligger fast, både nasjonalt og internasjonalt.
Prioritet skal gis innen to sektorer: tilstedeværelse og aktivitet i nordområdene, samt å bidra til og gjennomføre
utenlandsoperasjonene.
For å kunne være i tet her er det viktig
for FOH å følge med utviklingen i alle
operasjonsområdene Norge befinner
seg i, og tilpasse styrkebidraget etter det
behovet Nato og FN har.
– Vi må være gode til å lage alternative planer. Det setter oss i stand til å være
mer proaktive. Da er det alltid en plan
som stemmer noenlunde med situasjonen som oppstår. Vi må dessuten
ha en dyp situasjonsforståelse når noe
hender, slik at vi kan «punktere» det
som skjer, i stedet for at det eskalerer.
Da er vi et ordentlig Forsvar som prøver å uskadeliggjøre situasjonen før
den blir kritisk, sier Brovold
Nye verktøy. Den tøffeste utfordringen blir fortsatt innsatsen i
Afghanistan, og fokus blir rettet enda
mer inn mot mentorering og partnering, altså opptrening av afghanske
sikkerhetsstyrker.
– Denne oppgaven blir enda viktigere, og all aktivitet skal ta hensyn til
hvordan mentoreringsinnsatsen kan
gis best mulig fremgang. Vi har samlet
mye god kompetanse om Afghanistan, og jeg vil gjøre det jeg kan for at
vi får rettet alle nødvendige ressurser
mot understøttelse av oppdragene
våre, fortsetter han.
For å sikre soldatene bedre mot veibomber gikk Forsvaret til innkjøp av
Personellet er viktigst. FOH er nå
senteret der alle forsvarsgrener møtes
og operasjoner koordineres. Hovedkvarteret har ansvar for all operativ
virksomhet i både inn- og utland.
I året som gikk, flyttet FOH resten av
sin virksomhet fra Stavanger til
Reitan, og det pågår nå et omfattende
arbeid inne i det store fjellanlegget for
å få klargjort nye lokaler. De nye operasjonsfasilitetene ble offisielt åpnet i
november, og man er i full gang med å
tilpasse og justere rutiner. Hovedprioriteringen for 2011 blir derfor å
komme lenger i fornyingen av hovedkvarteret og utvide situasjonsforståelsen som gjør at det norske Forsvaret
kan være i forkant av utviklingen og
ikke bare agere i ettertid.
– Vi skal være ferdig innflyttet i det
nye hovedkvarteret innen januar
2012. Det er ikke som å bygge et hus
på prærien, det er et særdeles høyteknologisk hovedkvarter. Dog er det
menneskene som betyr alt, det er de
som skal operere teknikken sier
Brovold
– Vi går inn i nok et år med høye
krav til ressursstyring og mange vil
nok oppleve en strammere økonomi
enn de mener er riktig, også i våre operative innsatsområder. Vi må være forberedt på at det stilles krav til oss også
i den forvaltningsmessige delen, fortsetter han.
– Men jeg er overbevist om at vi har
alle forutsetninger for å gjennomføre
de oppgaver som ligger foran oss også
i det kommende året. Vi har noe av det
beste utstyret og den beste teknologien og ikke minst har vi det beste personellet til å gjøre jobben. n
Skribenten
Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN
er senior talsmann på FOH
Dette året vil flere besetninger og
teknikere bli trent på de nye Herculesmaskinene, skriver Ole Sverre Asak.
Flere luftløft i år
2010 ble en milepæl for norsk militær lufttransport,
da de to siste av våre fire nye Hercules C-130J transportfly
ble levert. De nye C-130J-flyene erstattet C-130H som har
gjort sin innsats for Norge i om lag 40 år. Med C-130J fikk
vi større løftekapasitet, mer avansert avionikk og
egenbeskyttelsessystemer og generelt bedre egenskaper
enn vi hadde på de gamle flyene.
Luftforsvarets mål er å ha en fullt operativ skvadron i
løpet av året. Det vil gi etterlengtet fellesoperativ styrking,
som vi vil dra nytte av både nasjonalt og internasjonalt.
Det gir for eksempel spesialstyrkene en plattform for sine
fallskjermhopp, og Hæren får bedre evne til å innsette
mye av sitt tunge materiell og sine våpensystemer. Det gir
oss i Forsvarets operative hovedkvarter et nyttig verktøy
til bruk for understøttelse av våre operasjoner i
Afghanistan og andre steder i verden. Dette var også en av
hovedårsakene til at Stortinget besluttet å gå til hurtiganskaffelse i 2007. Det ble bestemt å
anskaffe en flytype som er blant det
ypperste innen taktisk lufttransport,
noe som normalt ville tatt mange år fra
bestilling til leveranse og deretter bruk.
«DET JEG
HAR SETT
SÅ LANGT
ER IMPONERENDE»
USA lot oss imidlertid slippe lengre
frem i køen, slik at vi nå – bare tre år
etter beslutningen – har fått på plass
alle fire transportflyene; Frigg, Idunn,
Nanna og Siv. Det er unikt. Og ikke
nok med det, på tampen av fjoråret var første fly i
Afghanistan med cargo til våre styrker. Norske transportfly har ikke fløyet til Afghanistan siden jeg som NCC fulgte opp den norske transportflyenheten fra Manas,
Kirgisistan, i 2003.
Det er derfor også med stor personlig interesse jeg følger
med på utviklingen. Det jeg har sett så langt er
imponerende. Jeg vil rose Luftforsvaret for alt det harde
arbeidet som jeg vet ligger bak å gi oss denne luftkapasiteten så raskt.
Oppdraget i desember var en bekreftelse på at deler av 335
skvadronen på Gardermoen allerede er operative og klare
til å løse skarpe oppdrag, og vi gleder oss til fortsettelsen.
OLE SVERRE ASAK
BRIGADER
SJEF OPERASJONSSTØTTESTABEN
F JANUAR/FEBRUAR 2011
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
ANA Signal School
■ Som et ledd i arbeidet med
å bygge opp det afghanske forsvaret, er det startet en rekke
bransjeskoler for de ulike kapasitetene i den afghanske hæren.
I tillegg til ANA signal school er
det startet bransjeskoler for
infanteri, artilleri, sanitet,
etterretning og ingeniør.
■ Signal School Skal ha 700 elever til en hver tid og 80 ansatte
■ Norge stiller ti mentorer årlig
frem til 2015, herunder mentor
for skolesjef fra våren 2011.
informasjonsinfrastruktur
www.forsvaret.no
her & nå
INI
Mange store oppgaver ligger foran
oss i 2011, skriver generalmajor
Roar Sundseth.
INI i 2011
Vi har nå kommet godt i gang på det nye året. Det er
mange og store oppgaver som ligger foran oss. Noen er vi
allerede godt i gang med. Jeg tenker spesielt på organisasjonsutviklingsprosessen (OU 2B) som nå går inn i sitt siste
halvår og Forsvarets Cyberkonferanse.
blir ofte mange kopper te i løpet av
en dag. Det kan være stressende «å
ha god tid», medgir Skogeng.
∞
UNDERVISNING: Fenrik Trond Søby fra Forsvarets kompetansesenter KKIS underviser en afghansk sambandsinstruktør. Foto: FORSVARET
Samband på afghansk
I fem år skal Norge stille
med mentorer til en
afghansk sambandsskole.
Nyetablerte Afghan National Army (ANA)
Signal School fremskyndet åpningen til
november i fjor på grunn av stort behov for
sambandsfolk i den afghanske hæren. Nå reiser
ytterligere personell nedover for å forsterke
mentorkapasiteten, blant disse kommer flere
fra INI.
96
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
– Hovedhensikten med mentorbidraget er ikke å trene afghanske
soldater i å bruke samband, men å
hjelpe dem med å bygge opp sin
egen skole. Derfor startet vi med å
lære opp afghanske instruktører
som siden, med støtte fra mentorer, har undervist nærmere 270 elever. Det forteller major
Geir Skogeng (bildet). Han er senior mentor for
sjefen for Signal Branch, oberst Lotfullah.
Sammen med fenrik Trond Søby, til daglig
ansatt i Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer på
Jørstadmoen, har han vært med å starte opp
den nye sambandsskolen.
Flernasjonal innsats. Mentorteamet til ANA
Signal School består for øvrig av både finner,
nordmenn og amerikanere. Å arbeide i et internasjonalt miljø er spennende og krevende.
– Alle har sin måte å løse oppgavene på, men
sammen blir det ofte et godt resultat, forteller
Skogeng, som til daglig jobber som sambandsoffiser i Heimevernet. Dette er hans tredje
kontingent i Afghanistan og erfaringen kommer godt med når kulturkrasjene melder seg.
God stemming. Det er mange utfordringer for
en nystartet organisasjon i en fremmed kultur.
Majoren forteller om en verden fjern fra den
norske virkeligheten. Her spiller tittel, utdan-
ningsnivå og grad ofte mindre rolle
enn alder, hvem du er som person og
hva slags familie du kommer fra.
– Afghanere gir mye av seg selv. Det
er viktig å bygge gode relasjoner og vi
som jobber her nede må være åpne.
Samtidig blir vi utrolig godt kjent med
dem vi mentorerer. De forteller oss om
familien sin og kulturen. Vi kommer
tett på hverandre og har også mye felles. Humor er viktig, vi ler av de same
tingene. Det er god stemming, sier
Skogeng
Afghanerne ser ting på en annen
måte, forteller han videre.
– Hjemme er ofte sjefen den som er
travlest opptatt. Her nede betyr det å
være sjef at du kan bruke tid og være
sosial, du har kontroll. Selv mentorerer jeg en oberst i skoleledelsen og det
Lærer mye. – Nysgjerrighet, tålmodighet og evne til å konsumere stor
mengder te er altså viktige egenskaper?
Skogeng ler.
– Ja det kan du godt si. Men det er jo
også noe av det som er spennende
med å jobbe her. Man lærer mye om
seg selv og ser at ting kan gjøres annerledes. Men det krever selvdisiplin.
Strukturerte norske offiserer kan virkelig få kjørt seg. Skogeng forteller om
en viss nervøsitet da skolen skulle
åpnes med mye pomp, prakt og viktige gjester.
– På dhari finnes ikke ordet plan.
Strategisk planlegging i Afghanistan
er maks fire timer. Jeg ønsket selvsagt
at åpningen skulle planlegges grundig, men ingenting skjedde. Inntil
dagen før, da satte de i gang med en
makeløs effektivitet, sier han og legger
til at rollen er krevende:
– Du skal holde deg i bakgrunnen og
la dem du mentorerer få løse dette på
sin måte. Selv om du kribler etter å
overta er poenget at den du mentorerer skal lære å løse oppdraget selv, sier
Skogeng.
Han er nå i full gang med planlegging for nordmennene som snart
kommer nedover. Han understreker at
de har mye å glede seg til.
– Jeg har stor tro på mentorering og
skolevirksomhet. Det oppleves
meningsfylt, sier han – og oppfordrer
kolleger hjemme å søke tjenesten. ■
Skribenten
HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i FK KKIS
Sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
arrangerer vi Forsvarets Cyberkonferanse i disse dager.
Konferansen setter fokus på et svært aktuelt tema som også
er en del av Natos nye strategiske konsept. Cyberangrep,
cyberstrid, cybersikkerhet og cyberdomenet er ord som
kommer til å få større plass og betydning i tiden fremover,
og de inneholder elementer som kan true vår velferd,
sikkerhet og miljø. Av den grunn mener jeg det er viktig at
NSM, INI og andre bidragsytere i dette domenet kommer
sammen for å se på felles utfordringer.
«MULIGENS
VIL IKKE
OPPDRAGENE
BLI LØST PÅ
SAMME MÅTE
SOM I DAG,
MEN DE VIL
BLI LØST»
På konferansen har vi blant annet fått
med oss tidligere forsvarssjef general
Sverre Diesen, sjef for Etterretningstjenesten generalløytnant Kjell Grandhagen og Rear Admiral Christopher J.
Parry som deltakere. Jeg tror at disse tre,
og de andre bidragsyterne på konferansen, kan være med å skape en bedre og
bredere forståelse for de utfordringer og
muligheter Cyberdomenet fører med seg.
I OU 2B går vi nå inn i et utfordrende
halvår. Vi skal som kjent kutte organisasjonen med ca 100 årsverk. Det vil medføre endring, men endring er sjelden et
onde. Jeg er sikker på at den organisasjonen som ser dagens lys 1. august 2011 vil være en robust,
sterk og god organisasjon som vil løse de oppdrag vi blir
gitt på en veldig god måte. Muligens vil ikke oppdragene
bli løst på samme måte som i dag, men de vil bli løst.
Foruten disse to har vi mange oppgaver som kontinuerlig
løses i INI, vi leverer til operasjoner hjemme og ute hele
året. Som dere kan lese på disse sidene, leverer INI nå også
mentorer/instruktører til Afghan National Army (ANA)
Signal School i Kabul. Dette er personell som kommer i tillegg til det personellet vi har i Afghanistan gjennom CIS
TG og som enkeltbidrag til den norske styrken. Jeg er veldig
stolt av den innsatsen mine medarbeidere i INI gjør for
Forsvaret og nasjonen i utenlandsoperasjoner.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF INI
F JANUAR/FEBRUAR 2011
97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1982
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
«Skjær´n-smellen»
Overraskende Hardangersøm
Av andre personligheter som var i
ilden under demonstrasjonen,
nevner vi håndarbeidslærerinne
Sophie Sørensen på Rom nr. 7. At
Sophie Sorensen så
«Hardangersøm med vrangbord
og kontursting» i Kvinner og
Klærs juninummer 1968, skyldes
sannsynligvis sammenblandingen
av tre forskjellige håndarbeidsoppskrifter, fremkommet da den lett
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65,
Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
JANUAR/FEBRUAR 2011 F
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
Journalist
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
Reodor
Felgens Patentnummer 96
TEKNISKE DATA:
1. Programmering av Ønsker.
2. Kontrollskjerm.
3. Radar m/pulsmodulerte sender- og
ekkoforsterkere.
4. Trykkmåler (pund).
5. Dynamo med strømførende spoler.
6. Sykkel (Myrvolds halvracer med frikrans, samtveske med forbindingssaker).
7. Snorutløser.
8. Hakestøtte (stillbar tresleiv).
9. Optisk instrument hvorigjennom en
ser fjerntliggende gjenstander under
en større synsvinkel enn med det blotte
øye.
10. Polstret klubbe.
11. Utløser.
12. Fundament.
Les bladet på
www.fofo.no
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 35
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
tappen-
strek
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Redaktør
opp- spilte håndarbeidslærerinne valgte et for sterkt
trykk på
klubben.
NORD-NORGE-KONTORET
23 09 20 40
[email protected]
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
med kulturtilbud og trykkmåler
Stor begeistring
Myrullbråten, hobbyjurist Sindre
Piltens værelseskamerat, som valgte å se «Snehvit og de syv dverger»
og som ble slått rett ned i sykkelsetet ved 38 punds trykk, uttalte
begeistret like etterpå at han faktisk hadde sett 14 dverger!
Et testresultat som etter hva vi
skjønte oversteg Reodor Felgens
prognose ved det ovenfor nevnte
trykk.
TIPS• DESK
Utgavesjef
Bevegelsens medlemmer er fortsatt opptatt av at vi nå er inne i et nytt år.
Hva vil så dette bringe av glede og forsakelser? Hva blir skatteprosenten?
Hvor stor blir bevilgningene til Den Norske Opera?
Seriøs
opplevelse
Hennes
medsøster,
enkefru
Stengelføn-Glad,
Frognerveien 22,
Oppg. 3,
Oslo, valgte
derimot å se
Svanesjøen
av Tsjaikovskij ved 21 punds trykk:
- En andenes strånende oppnevense, heter det i enkefruens rapport,
som omgående ble sendt ballettsjefen ved Den Norske Opera.
Ved 19 punds trykk så Bevegelsens
grand old man, hobbyjurist Sindre
Pilten, Dreyfus- saken (annen dags
prosedyre), samt kobberstikk av
Djeveløyen som en etterslenger.
Samtlige testprøver karakteriseres
som meget vellykkede.
Stemningen var hele tiden harmløs og munter, når man ser bort fra
meieriassistent Emanuel
Desperados' ubeherskede og pinlige utbrudd etter, å ha sett A/S
Vinmonopolets nye prisliste 1982
på norsk ukrydret brennevin ved
45 punds trykk.
Etterpå var det dans.
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Reodor Felgen med avansert oppfinnelse
Dette og mer til fikk vi svar på i
helgen, da Bevegelsens beskjedne
oppfinner, sykkelreparatør Reodor
Felgen, demonstrerte sin siste oppfinnelse «Sjærnsmellen med kulturtilbud og trykkmåler», en
videreføring av hans minikikkert,
signert 1959.
Vi skal ikke her gå i detaljer, da det
tekniske er så vidt komplisert at
det neppe kan for- klares, men vi
kan slå fast at Reodor Felgen fikk
en overstrømmende mottagelse på
Krokryggen Gamlehjem under
testprøvene i går.
TELEFON
Trøbbel i sikte?
Vi har så vidt skrevet 2011. Likevel ser det ut til at problemene fra
fjoråret ikke forsvinner med det første. Siste ord i HV-saken er ikke
skrevet og veteranene har ennå ikke fått den oppfølgingen mange
mener de har krav på. Da er det godt at Telemark bataljon og
forsvarsledelsen endelig har begravet stridsøksen (øfo).
Neste nummer: 2. mars