Skribenten

FORSVARETS FORUM
Spesialsoldatene SIDE 4
FORSVARETS FORUM NR 5 MAI
Skadde veteraner SIDE 20
2012
NR 5 12
MAI
RETURUKE 23
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
I NORD
Isen smelter i Arktis og nye
muligheter åpner seg. Hva
betyr det for Forsvaret? SIDE 38
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
PROGRAM 8. MAI. BLA OM.
annonse
PROGRAM
8. MAI 2012
OSLO
Veterandagen markeres i Oslo med åpen dag på
Akershus festning og åpent skip. Det blir også
flere kransenedleggelser, åpning av utstilling,
konsert og medaljeseremoni.
0800 Flaggheising
0815 Kransenedleggelse på Retterstedet
– tale v/stortingspresident Dag Terje Andersen
0900 Kransenedleggelse på Nasjonalmonumentet
(Hans Majestet Kongen til stede)
Over 100 000 nordmenn har tjenestegjort i 100 internasjonale operasjoner i mer enn 40 land. 8. mai er, i tillegg til frigjøringsdag, en merkedag for å hedre veteranene og deres innsats for Norge. Veterandagen
skal gi anerkjennelse til alle militære veteraner fra andre verdenskrig
og frem til dagens internasjonale operasjoner.
Etter at regjeringen vedtok å etablere veterandagen fra og med 2011
har Forsvarsdepartementet lagt opp til en stor markering med
1300 Veterangudstjeneste i Elverum kirke m/ prost
Sevat Lappegard og militær prest, flaggvakt, musikk.
1400 Veteranarrangement på Rådhusplassen
Taler: Hilsen fra ordfører Erik Hanstad og tale ved
statsråd.
1430 Sosialt samvær med enkel servering i
Festsalen i Elvarheim, Musikkinnslag
Multimediautstilling om utenlandstjeneste
1530 Gratis familiefilm i kinoen:
LOMAX. Om å ta vare på jorda (passer for skolebarn
og voksne).
0935 Åpningsseremoni INTOPS-utstillingen (Hans
Majestet Kongen til stede). Taler v/statsminister Jens
Stoltenberg og forsvarsminister Espen Barth Eide
1045-1135 Gudstjeneste i Oslo Domkirke
1150 Prosesjon fra Oslo Domkirke til Akershus festning
1200 Salutt fra Akershus festning
1200 Åpen dag på Akershus festning
1200-1600 Skip i Oslo havn
1230 Kransenedleggelse i Minnelunden
– tale v/forsvarssjef Harald Sunde
1430 Drilloppvisning på festningsplassen
1528 Overflyging Akershus festning
1530 Medaljeseremoni
1630 Feltkonsert med Forsvarets stabsmusikk
1900 Tale ved Karpedammen scene – tale v/ leder
for Utenriks- og forsvarskomiteen Ine M. Søreide
Eriksen
1910 Konsert v/Karpedammen scene
2000 Arrangementet avslutter
KONGSVINGER
Veterandagen markeres i Kongsvinger med
taler, salutt fra Kongsvinger festning, kransenedleggelser og festmiddag for gjester ved Forsvarets veteransenter på Bæreia.
0800 Flaggheising Kongsvinger festning
1000 Tale, kransenedleggelse og andakt på For-
svarets veteransenter, Bæreia
1200 Salutt fra Kongsvinger festning
1630 Kransenedleggelse og tale ved FN-
monumentet på Kongsvinger festning v/ Statsråd
1700 Kransenedleggelse og tale i byparken v/
Oberstløytnant John Petter Bachke Sjef Forsvarets
veteransenter/Kommandant Kongsvinger festning
1800 Festmiddag for inviterte gjester ved Forsvarets veteransenter
ELVERUM/RENA
Veterandagen markeres i Elverum og på Rena
med taler og arrangement for både veteraner og
deres familier.
ÅMOT
1600 - 1800 Veteranarrangement med familiefokus i
Åmot kulturhus. Taler, servering, kulturinnslag,
høytlesning og film for barna. Myldring/-nettverksbygging.
LILLEHAMMER
Veterandagen markeres på Lillehammer ved
Base Jørstadmoen med taler, musikkinnslag,
dans og lunsj. Ved Jørstadmoen militærleir har
det vært militær aktivitet siden 1750. Hærens
samband ble etablert og flyttet til Jørstadmoen
i 1945. I 2005 ble basen en fellesenhet. 1. august
2011 flyttet sjef INI med stab til Jørstadmoen.
Tale ved regjeringens representant og representant
for veteranene.
Det vil også være et kulturelt innslag av veteraner
ansatt ved Basen.
Det vil også være mulighet for omvisning i modellkammeret (Sambandsmuseet) og i leiren etter lunsjen.
STAVANGER
Veterandagen markeres i Stavanger ved
Vatneleiren med taler, sang og lunsj.
1200 Sjef for HV-08 ønsker velkommen
1210 Hilsen i anledning dagen fra Norges veteran-
forbund for internasjonale operasjoner.
Tale for dagen.
Ord for dagen ved distriktspresten.
«Ja, vi elsker» og Kongeønsker
Lunch for avdeling og inviterte gjester.
1220
1230
1240
1300
BERGEN
I Bergen og omegn arrangeres det en rekke arrangementer på veterandagen i Forsvarets regi,
og i samarbeid med Bergen kommune og
Veteranforeningene.
arrangementer over hele landet. Spesielt store er arrangementene i Oslo og i
Bergen, der det er åpent for å komme og se på noe av det utstyret Forsvaret
bruker samt å snakke med veteraner. Kommunene oppfordres også til å etablere arrangementer hvor veteranene hedres for deres innsats.
Over hele landet gjennomføres det arrangementer i samarbeid med
kommuner og lokale veteranorganisasjoner.
Oppdatert program finner du på www.forsvaret.no/veterandagen.
merket. Ordfører Trude Drevland taler og legger ned
krans.
1215 Sjømannsmonumentet. Bekransning av minnesmerket.
1220 Ulven Leir, MTB 345-bautaen. Bekransning av
minnesmerket.
1230 Nordstjernen og Shetlands-Larsen. Bekransninger av begge minnesmerkene.
1230 Ulven Leir, Minnesmerke IR 9 og E-tjenesten. Bekransning av minnesmerket.
1230 Espeland Fangeleir. Felles marsj fra Espeland
Jernbanestasjon. Seremoni og kranspålegging i regi av
Espelandskomiteen 13.00.
1250 Krigsmoderen. Tale og bekransning v/ Kontreadmiral Egil J. Eikanger.
1330 Kronstad Hovedgård. Seremoni i regi av «Stiftelsen Kronstad Hovedgård». Bergen kommune
inviterer Veteraner og pårørende til lunch.
1930 Frigjøringskonsert i Bergen Domkirke
Forsvarets Musikkorps Vestlandet i samarbeid med
Bergen Domkor.
Sjøforsvarspresten deltar og HV-09 stiller med fane og
flagg.
TRONDHEIM
Veterandagen markeres i Trondheim med taler,
kransenedleggelser og gudstjeneste.
0815 Bergenhus Festning. Bekransning av Kon1200 Oppstilling av eget personell og inviterte
gjester. Musikkinnslag ved Lillehammer guttemusikk evt. HV-01s musikkorps.
Tale ved General Sundseth
«Militærdans» ved dansere fra Lillehammer og
Gjøvik Dansesenter
Tale/andakt ved feltprest Ob (p) Svilosen
1300 Festlunsj i messa på Jørstadmoen for
inviterte gjester, veteraner med følge og ansatte.
gestatuen H-7.
0830 Koengen. Bekransning av Veteranmonumentet v/ leder NVIO/Bergen.
0900 Gravdal. Bekransning av minnesmerket ved
Kommandantboligen i Gravdal.
0910 Lancaster monumentet. Bekransning av
minnesmerket. Britisk konsul i Bergen taler og
legger ned krans. Kommandanten legger ned krans.
0915 Nygård kirke. Bekransning av minnesmerket.
0930 Møllendal. Samveldelandenes krigsgraver.
Bekransning av minnesmerket. Kanadisk konsul
taler og legger ned krans. Britisk konsul legger også
ned krans.
0930 Kringsjå/Leite. Bekransning av minnesmerket
«Våknende ungdom».
1000 Solheim Æreskirkegård. Tale og kranspålegging ved Kommandant Bergenhus festning.
Tale og kranspålegging ved ordfører i Bergen.
Kirkens fredsbønn v/ sjøforsvarspresten.
Fane og flaggborg ved HV-09 og Veteranforeningene, Æresgarde fra Haakonsvern Orlogsstasjon
og musikk v/ Forsvarets Musikkorps Vestlandet.
1100 Storetveit. Avduking av minnesmerket over
Fredrik Kayser.
1200 Salutt fra Bergenhus festning.
1200 Øvre Hellen – Hellen Fort. Bekransning av
minnesmerket.
1200 Rotunden i Veiten. Bekransning av minnes-
1030 Krigsseilermonumentet, Tavern:
«Ut mot havet» - Fliflet Bræin
Tale for dagen
Bekransning av Krigsseilermonumentet
Seremonien avsluttes ca. 1055
1145 Kristiansten festning:
«Hyldningsmarsj» fra Sigurd Jorsalfar
Hovedtale
Bekransning av retterstedet
Salutt (kl 1200)
Tale v/ sjef for Trøndelag Teater
Seremonien avsluttes ca. 1225
1300 Gudstjeneste i Nidaros Domkirke
1400 Bekransning av de falnes monument i Domkirkegården. Fedrelandssangen synges, tale.
1100
1215
Gudstjeneste i Bodø domkirke.
Veteranlunsj i rådhuset.
NARVIK
Veterandagen markeres i Narvik med
minnemarkering, kransnedleggelse og feltgudstjeneste.
1800 Arrangement i kirkeparken.
Åpning ved ordfører i Narvik kommune.
Tale og kransnedleggelse v/ sjef HV-16
1830 Kirkegudstjeneste
1930 Kirkekaffe i menighetshuset.
BARDUFOSS
Veterandagen markeres i Bardufoss med seremoni
ved veteranmonumentet i Andselv og konsert i Istindportalen.
1600 Seremoni ved veteranmonumentet Andselv
(Brig-N/ 2 bn stiller ærestropp)
Politiker holder tale for dagen
1800 Åpen mottakelse i Istindportalen
1900 Festkonsert, varieté med Forsvaret Musikkorps
Nord-Norge, Istindportalen.
TROMSØ
Veterandagen markeres i Tromsø med kransenedleggelse og tale av ordfører Jens Johan Hjort.
Kransenedleggelse ved Tromsø domkirke
Tale av ordfører Jens Johan Hjort
1130 Lunsj om bord på KV Harstad for inviterte
gjester
1200 Eget program på Tromstun ungdomsskole (tidl.
Krøkebær fangeleir).
1100
KIRKENES
Veterandagen markeres i Kirkenes med kransnedleggelse, foredrag og middag.
1200-1245 Lunch med statsråd, sjef for garnisonen i Sør-
BODØ
Veterandagen markeres i Bodø med kransnedleggelse, medaljeseremoni, gudstjeneste og
veteranlunsj.
0930 Kransenedleggelse ved Bodø domkirke
(tårnfoten).
1000 Oppstilling av veteraner fra Libya-operasjonen
tilhørende Bodø/132 Luftving i Rådhusparken.
Medaljeseremoni med utdeling av NATO-medaljen
v/sjef FOH.
Varanger, ordfører Sør-Varanger kommune og representant fra Norges veteranforbund for
internasjonale operasjoner.
1400-1500 Kransenedleggelse på Russermonumentet.
1530-1630 Foredrag.
1645-1730 Middag.
1730-1800 Transport til Skytterhusfjellet.
1800-1845 Kransnedleggelse ved bauta på Skytterhusfjellet med minneord fra garnisonsprest.
Taler.
Transport tilbake.
NROF avd. Indre Romsdal
Ved Vestnes kirke, kl. 1400
NROF Indre Romsdal, FN-veteraner,
Tysklandsbrigaden, Vestnes kommune, Vestnes Ungdomsskole og
Vestnes Historielag.
NROF avd. Firda
NROF Firda er med og arrangerer
8.mai sammen med Eid kommune på
Nordfjordeid der vi bekranser bautaen
"Sørgende mor" på gamle ekserserplassen (Norges eldste). Arrangementet starter normalt mellom
1600 og 1700 på ettermiddagen med
defilering fra kirka til ekserserplassen,
ca en halv kilometer, der det vert
taler/blomsternedleggelse og servering
etterpå. Av og til har vi skip fra Indre
Kystvakt med oss.
NROF avd. Bergen
Kl. 08.15 Kransenedleggelse på
Bergenhus Kongestatuen Haakon 7.
Kl. 08.30 Bekransning av
Veteranmonumentet på Koengen.
Kl. 09.15 Bekransning av Lancaster
monumentet.
Kl. 09.30 Bekransning av Samveldenes
krigsgraver på Møllendal.
Kl.10.00 Hovedmarkering, bekransning på Solheim Æreskirkegård.
Kl. 12.oo Salutt fra Bergenhus Festning.
Kl. 12.00 Bekransning Rotunden i
Veiten.
Kl. 12.15 Bekransning av Sjømannsmonumentet.
Kl. 12.30 Bekransning av Nordstjernen
og Shetlands-Larsen.
Kl. 12.50 Bekransning av Krigsmoderen.
Bekransning/avduking av Kayserstatuen på Storetveitmarken.
Kl.13.30 Avslutning/bevertning på
Kronstad Hovedgård.
NROF avd. Alstahaug
Bekransning minnestein/falne ved
Sandnessjøen kirke kl. 1100.
Bekransning minnestein Alstahaug
kirke kl. 1200 og
Bekransning minnestein Tjøtta kirke
kl. 1200.
NROF avd. Tromsø
i samarbeid med NVIO og NFF
Blomsternedleggelse ved krigsminnemonumentet i Kirkeparken kl. 1100
Ordføreren vil holde tale.
KV Senja vil ligge ved kai og stille med
flaggvakt.
Etter seremonien (ca. kl. 1145) vil det
bli gitt lunsj ombord
NROF avd. Søndre Østfold
Gamlebyen Fredrikstad, v/ Grunnmurede. Salutt kl. 1200.
MAI 2012 99
annonse
MAI 2012 3
fotoreportasje ›› Bordingsøvelse
Piratjakt
i mørket
Tungt bevæpnede marinejegere beveger seg som
skygger. De leter etter en skjult rakettkaster
– om bord i et kapret fartøy.
fotoreportasje ›› Bordingsøvelse
Spesialstyrkene
■ Marinejegerkommandoen
(MJK) utgjør sammen med
Forsvarets spesialkommando/
Hærens jegerkommando
(FSK/HJK) de to spesialstyrkene
i det norske Forsvaret.
■ MJK er Sjøforsvarets spesialavdeling og holder til ved
Ramsund og Haakonsvern
orlogsstasjon. Avdelingen er
spesialtrent og utstyrt for
maritime oppgave og har deltatt
i antipiratoperasjoner i
Adenbukta.
■ FSK/HJK er underlagt Hæren,
stasjonert på Rena og skal ved
behov kunne bistå politiet i
antiterror operasjoner, for eksempel ved et anslag mot
norske oljeinstallasjoner.
■ Begge avdelingene har deltatt
i operasjoner i Afghanistan.
BORDING: Med brummende motorer kommer RIB-en fullastet med marinejegere snikende opp bakfra.
Sekunder senere står de på dekket med hevede våpen.
PIRATEN: Menig Theodor Dokkan speider ut over fjorden på leting etter marinejegerne. Med et
magasin fullt av rødplast skal han skyte mot spesialsoldatene når de forsøker å entre båten.
På vei ut Vestfjorden utenfor Ramsund
dukker en motorbåt opp med tungt bevæpnede
menn. Med stødig hånd legges båten inntil Olav
Tryggvasson og mennene hekter en stige på skipssiden. Kraftige smell flerrer luften da en av
piratene avfyrer flere skudd.
– Mayday, mayday! Vi blir angrepet av pirater og
iverksetter nødprosedyrer.
Kapteinen står på broen med mikrofonen i
hånden. Etter et par forsøk får han endelig et skurrende svar fra den andre enden. – Et nødsignal
6 MAI 2012
sendes ut til KV Harstad, som ligger noen nautiske
mil unna. Der er Marinejegerkommandoen på
beredskap. Et bordingslag med marinejegere tar
straks opp jakten i to hurtiggående RIB-er.
Norske farvann. Bording er en av kjernekom-
petansene til spesialavdelingen. Dette er en
situasjon som er typisk for Adenbukta, forklarer en
treningsoffiser fra Marinejegerkommandoen. Men
slike bordingsoperasjoner kan også bli aktuelle i
norske farvann.
ADENBUKTA: Det er nesten som en innøvd ballett når marinejegerne systematisk gjennomsøker skipet. Flere av soldatene har erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta.
– Mange av prinsippene er de samme, enten det
er et skip kapret av pirater eller fiskeriinspektører
som blir holdt mot sin vilje, sier han.
Ventetid. Om bord i det kaprede skipet venter
menig Theodor Dokkan.
– Jeg er dritspent, sier han, og fikler med våpenet.
Som én av flere markører skal han forsvare
skipet når marinejegerne dukker opp.
– Jeg håper selvfølgelig det blir litt action. Jeg har
betalt en kompis for å bytte vakt, sier han.
Men ventetiden blir lang. Skumring blir til
mørke. Da plutselig er de der. Mot den hvite
hekkebølgen dukker to svarte RIB-er opp. Motorbåten med to pirater har ligget bak som sikring. Nå
åpner marinejegerne ild med et fastmontert
maskingevær og jager etter båten som prøver å
stikke av.
Dagens fangst. Den andre RIB-en setter kursen
mot akterenden på Olav Tryggvasson. Den sklir
helt inntil, og sekunder senere står flere tungt
bevæpnede marinejegere på dekk. Som skygger
beveger de seg rundt. Et svakt grønnskjær fra
nattbrillene er det eneste som røper noe. Raskt
beveger de seg gjennom skipet med våpenet i
ferdigposisjon. De fleste av operatørene har
erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta.
Markørene rekker knapt å løsne skudd før
marinejegerne har tatt kontroll. Et «såret»
medlem av mannskapet får livreddende førstehjelp, mens marinejegerne gjennomsøker
skipet. Tjue minutter senere trekker de seg ut
igjen med dagens fangst – en rakettkaster som
var gjemt i en av livbåtene. RIB-en legger til på
skipssiden, og operatørene hopper om bord. Like
etter forsvinner de i mørket med brølende
motorer.
Treningsoffiseren i Marinejegerkommandoen
er godt fornøyd med øvelsen. Det er ikke
Theodor Dokkan.
– Jeg fikk klikk på første skuddet.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MAI 2012 7
innhold
dokument
Forsvarets
forum
vant Fagpressens
forsidepris.
Blikk
mot nord
NY SERIE!
Hva betyr nordområdene
for Forsvaret? 38
FORSIDEN: Råk i drivisen rundt 80 grader nordlig
bredde, nordvest for Svalbard. Foto: ARNE NÆVRA/SCANPIX
10 Kort fortalt
Illustrasjon: FORSVARETS MILITÆRGEOGRAFISKE TJENESTE
12 Dette skjer
18 Fotoikoner
«En alvorlig skade vil
svært ofte være en
«show-stopper» for
befal som vil
nå langt»
20
samtalen
Skadd
drøm
Kjetil Bragstad mangler
et bein, men karrer seg
lett over irskebrettet.
Til høyre, generalmajor
Robert Mood. 22
Foto: HARALD HENDEN/VG
Krigens virkelighet
I løpet av et halvt år var Christian Slinning i stridskontakt med Taliban cirka 50 ganger.
Han mener opplevelsene i Afghanistan har gjort ham til et bedre menneske. 46
EIGIL GULLICHSEN, Forsvarsstaben
27 Livet
51 Teknikk og viten
52 Utland
«Flere kvinner
har problemer
med å passe inn i
uniformene sine»
59
HEGE THERESE SOLBERG, landstillitsvalgt
60
«Det vanskeligste av
alle spørsmål står
ubesvart: Var det
verdt det?»
Foto: ARNE FLAATEN
SIRI WAHL-OLSEN, mor til Afghanistan-soldat
aktiv
64 Forsvaret og jeg: Atle Dyregrov
Eventyr
i kajakk
67 Miniportrettet: Geir Anda
70 Kulturtipset
74 Kryssord
77 Forsvarets informasjonssider
Å padle gir Rune Gjeldnes følelsen
av å være på ekspedisjon. 68
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. APRIL
Foto: ARNE FLAATEN
8 MAI 2012
MAI 2012 9
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Usikre på
framtida
redaksjonelt
Tilsette frykter viktig nøkkelkompetanse i Forsvaret vil gå tapt.
– Mange tilsette vil sannsynligvis
slutte i Forsvaret som følgje av ein
nedlegging. Dei er ikkje interesserte
i å flytte, trur Raymond Olsen, lokaltillitsvalt for NOF på Mågerø.
Kontroll- og varslingsstasjonen
ved Mågerø er blant stasjonane
regjeringa vil leggje ned.
På ein felles leiarkonferanse diskuterte Befalets Fellesorganisasjon
(BFO) og Norges Offisersforbund
(NOF) Forsvarets framtid. Det var
fyrste gong dei to fagforeiningane
gjennomførte felles leiarkonferanse, og over 200 sentrale og
lokale tillitsvalte var samla. Der var
óg forsvarsminister Espen Barth
Eide.
– Kontroll- og varslingsstasjonen
på Sørreisa behaldast fordi det er
det mest moderne anlegget. Vi har
framleis back-up-systema sjølv om
Mågerø leggjast ned, seier Barth
Eide.
Kampflybasevalet og endringar i
Luftforsvarets struktur fekk stor
merksemd på konferansen.
– Det er vondt å måtte leggje ned
og flytte på dei tilsettes arbeidsstader. Men samlokalisering er det
beste på lang sikt, ifølgje forsvarsministeren. (mbh)
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk
for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
Telefon: 23 09 20 30
Medlem av:
European Military
Press Association
SMÅBITER: Det meste av Siv er knust i småbiter. Her står brigader Rygg og ingeniør Harald
Yttervik mellom de to motorene som er brakt ned. Foto: TORBJØRN LØVLAND
– Sterkt å se vrakdelene
Mannskaper fra 335 skvadronen fløy til Kiruna for å se vrakdelene
etter Hercules-flyet Siv. Nå er det pause i letingen.
– Det var viktig for oss å få gjort dette, for-
Norske offiserer
til Syria
Norge bidrar med seks observatører til FN-operasjonen i
Syria. Regjeringen har besluttet at
FN kan omdisponere offiserene,
som i dag tjenestegjør i FN-operasjonen UNTSO, til forpartiet som
nå sendes til Syria. Kofi Annan, FN
og Den arabiske ligas spesialutsending for Syria har forhandlet
fram en sekspunktsplan for våpenhvile mellom regjeringen og opprørerne i landet.
– Forpartiet skal etablere kontakt
med de stridende partene i landet
og rapportere om hvordan sekspunktsplanen blir etterlevd, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.
Generalmajor Robert Mood var
Annans militærrådgiver i arbeidet
med denne planen. Han bidrar nå
til planleggingen av styrken som
har fått navnet UNSMIS. (mbh)
10 MAI 2012
teller kaptein Gaute Størdal (bildet).
Fredag 13. april fløy 50 ansatte
i skvadronen til Kiruna med
Hercules-flyet Nanna for å få
sett vrakdelene etter søsterflyet
Siv. Størdal forteller at det var en
halvannen times sterk opplevelse. Bilder av de fem døde
kollegene var satt fram sammen med tente lys.
– Det var en fattet stemning og en påminnelse
for oss over tapet av kjære venner og kolleger.
Det var vanskelig å se vrakdelene, men samtidig
var det viktig som en del av sorgprosessen, forteller Størdal.
Pause i fjellet. Letingen etter vrakdeler i fjell-
massivet Kebnekaise tas opp igjen når det meste
av snøsmeltingen er over. Mye ble dekket av et
kraftig snøfall i påsken, og det var ikke forsvarlig
å lete videre. Ti tonn vrakdeler er fraktet til
hangaren i Kiruna, mens tre firedeler av flyet
ligger igjen i fjellet.
– Isbreen der flyvraket ligger, vil fortsatt være
avstengt, vi får neppe ryddet ferdig før i august
eller september, sier brigader Per Egil Rygg, leder
av den norske delen av flyhavarikommisjonen.
Både han og den svenske kommisjonsleder
Agne Widholm føler seg relativt trygge på at
kommisjonen skal kunne forklare hva som
hendte 15. mars. Målet er å finne ut hva som har
skjedd, hvorfor det har skjedd og eventuelt
komme med tilrådninger på bakgrunn av dette.
Og de håper fortsatt å finne både ferdskriver og
«voice recorder». Så langt er det ikke gjort funn
som tyder på tekniske feil ved flyet.
Fortsetter etterforskning. To motorer og
halepartiet er de tyngste delene som er funnet så
langt.
– Selv om arbeidet i fjellet tar en pause, fortsetter vi jobben vår. Vi har startet den operative
etterforskningen, forteller Rygg. De har data fra
flere radarer, det er gjennomført en verifikasjonsflyvning med et annen Hercules-fly, og
delene som er viktigst for etterforskningen, blir
undersøkt for å forsøke og fastslå hendelsesforløpet.
– Vi har et rimelig anslag på flyets hastighet,
og det er ingenting som tyder på at det fløy
taktisk. Jeg tror vi skal ha en endelig rapport klar
på sensommeren eller tidlig høst, sier brigader
Rygg.
Teknikere fra flyfabrikken Lockheed Martin
har bistått kommisjonen i Kiruna, sammen med
norsk og svensk sivil og militær ekspertise.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Dramatisk, men fredeleg i nord
Dramatiske endringar skjer no i havområda i nord.
Isen smeltar i eit omfang og eit tempo som for lengst
har fått alarmklokkene til å ringje. Forskarar vil stanse
alt fiske i arktiske farvann til ein veit meir om fiskebestanden. Samstundes har dei nye, isfrie områda ført til
auka interesse for utvinning av olje, gass og mineral.
Isfrie passasjar freistar også fleire fartøy inn i nye transportruter.
Tryggingspolitisk rådgjevar Jonny Didriksen ved Forsvarets operative hovudkvarter avviser at dette har ført
til eit kappløp mellom nasjonane. Han meiner ein for
nokre år sidan var meir oppteken av å skape eit konfliktbilete av situasjonen i nordområda. Tvert imot:
Arktis er ein lågspenningsregion – kanskje det mest
fredfulle området i verda, seier Didriksen i eit intervju i
denne utgåva av F. Artikkelen er den første av fleire om
nordområda som vi vil publisere i år.
Nordområda – områda nord for Polarsirkelen – er
Noregs viktigaste strategiske satsingsområde i utanrikspolitikken. Den noverande regjeringa byggjer
politikken sin her på to Soria Moria-erklæringar, men
det er brei politisk semje om denne politikken i
Stortinget.
Regjeringa la fram ei stortingsmelding om nordområda
i november i fjor. For å gjennomføre hovudmålsettinga
for nordområdepolitikken har regjeringa samanfatta dei
overordna prioriteringane i 15 punkt. Eit punkt i meldinga lyder slik: «Regjeringen vil hevde suverenitet og
utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og
forutsigbar måte.»
Forsvaret har flytta tyngdepunktet sitt nordover, mel-
lom anna ved at Forsvarets operative hovudkvarter er
lagt til Reitan ved Bodø og ved at Kystvakta sitt hovudkvarter frå i år ligg i Sortland. Den fagmilitære kontakten mellom Noreg og Russland er vidareutvikla i dei
såkalla Pomor-øvingane, som også har vore gjennomførte i år. Då forsvarsminister Espen Barth Eide i
mars presenterte framlegget til ny langtidsplan for Forsvaret, understreka han at fleire av grepa var tekne for at
Forsvaret skulle vere til stades i nord og for å styrkje
øvingsinnsatsen og dei militære aktivitetane i nord.
Kritikarane har peika på at regjeringa har valt Ørland i
sør og ikkje Bodø i nord som vertskap for den nye kampflybasen. Dei meiner det er i strid med den uttala nordområdepolitikken, sjølv om nokre kampfly også vil vere
stasjonerte på Evenes.
I ein breiare samanheng dreier denne satsinga på nordområda seg om å ta ansvar for miljøet og dei
naturverdiane som finst der. Det inneber også å hindre
rovdrift på ressursane. Eller for å seie det med seniorrådgjevar Didriksen i artikkelen som byrjar på side 38: For
at området framleis skal vere fredfullt, er det ein fordel å
ha militære styrkar der.
«Det er brei politisk semje om
nordområdepolitikken»
20 år siden
50 år siden
■ Ola Soldat oppførte seg bedre enn noen gang. Antallet
refselser falt med 30 prosent i 1991 sammenliknet med
året før. De siste årene hadde antallet ligget rundt 9000
refselser årlig, mens tallet for 1991 var om lag 6300.
■ Det forelå konkrete planer om å flytte de tre overkommandoene og Forsvarsstaben fra henholdsvis Akershus
festning, Bankplassen 2 og Myntgata 2. Destinasjonen var
et planlagt Fredshovedkvarter nord for Bogstadvannet.
■ Tre nybygde, bombesikre hangarer til en verdi av 30
millioner kroner var i ferd med å synke i en myr inne på
Bardufoss flystasjon. De tre hangarene hadde sunket 1015 centimeter ned i myra, nok til at de hydrauliske
portene ikke fungerte lenger.
■ Mye tydet på at soldatenes tenner var verre enn noen
sinne. Hull i 13,9 tannflater var snittet ved innkallingen i
1961. En enkelt rekrutt hadde så mye som 90 tannflater
som var angrepet av tannråte.
MAI 2012 11
dette skjer ›› mai
ledelsen
I denne spalten skriver Forsvarets ledelse.
I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd, men vi underslår heller
ikke utfordringene vi står overfor, skriver general Harald Sunde.
■ MØTE OG SEMINAR
7-8/5: Nordisk forsvarsministermøte i
København.
8-10/5: ADL-konferanse (avansert, distribuert
læring) i Oslo.
9-10/5: Seminar i materiellforvalting på
Gardermoen.
11/5: Kvinnekonferanse i Oslo.
14/5: Forsvarssjefen vitjar Øvre Romerike forsvarsforeining.
14-15/5: Tryggleikskonferanse for Hæren på
Gardermoen.
20-21/5: Nato-toppmøte i Chicago.
22-23/5: FMGT-konferanse i Oslo.
23/5: Forsvarsbygg har miljøseminar i Oslo.
29/5: FFI-forum: Luftmilitær overvaking.
1-3/6: Landsmøte for NROF forening på Madla.
■ KULTUR
5/5: Veterankonsert på Kongsvinger festning.
8/5: Frigjeringsdag og veterandag.
9/5: Opningskonsert Norsk Militær Tattoo.
9/5: Livet på Bergenhus festning på 1500-talet.
10-13/5: Internasjonal militær pilegrimsvandring i Lourdes.
17/5: Matinékonsert i Grieghallen med
Forsvarets musikk Vestlandet.
19/5: Gardemusikken på Kolbotn.
24/5: Spansk tapas, mat og militærmusikk i
Harstad kulturhus.
1-3/6: Nato sin musikkfest i Tyskland.
■ ØVINGAR
7-11/5: Viking Torden, Østerdalen.
8-18/5: Pomor frå Severomorsk til Bodø.
11-27/5: Open Spirit, Austersjøen.
21-25/5: Gemini, Helgeland.
22-24/5: Sølvpil, Nasams på Andøya.
25/5: Northern Viking startar.
29/5: Arctic Tiger startar, flyøving på Ørland.
29/5: Samhandling startar i Troms.
4/6: Bjørgvin startar.
■ ANDRE HENDINGAR
9-11/5: Statsråden til Polen med kongeparet.
11/5: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Skjold.
11-13/5: Flypolitiet sitt veterantreff Kolsås.
12/5: Flyshow Kjevik.
14/5: HM Kong Harald vitjar Madla.
16/5: Temadag leiarutvikling i Sjøforsvaret.
21/5: Start grenaderopptak i Brigade Nord.
22-23/5: Arctic Workshop i Oslo.
1-2/6: 100 år med fly, markering med flyfest i
Horten.
2/6: Flyshow på Ørland.
3/6: Flydag på Kjeller.
4/6: Landskonferansen for vernepliktige på
Kjevik.
12 MAI 2012
Godt levert!
INTERNASJONALT: Prosjektleiar Ulf Husebø i den nye avdelinga til Forsvarsmuseet på
Akershus festning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
420 kvadratmeter
med historie
På veterandagen opnar Forsvarsmuseet si nye
avdeling for internasjonale operasjonar.
Regjeringa ynskte i handlingsplanen «I
teneste for Noreg» ei permanent utstilling
om militær innsats ute. Etter eitt års arbeid
er no denne utstillinga klar for opning. Forsvarsminister Espen Barth Eide står for snorklippinga, med Hans Majestet Kongen til
stades, på veteran- og frigjeringsdagen 8. mai.
– Vi har laga utstillinga på 420
kvadratmeter like ved kafeen på Forsvarsmuseet. Målet er å vise Noregs operasjonar
frå krigen og til i dag. Dei femnar om lag
100 000 personar i 100 operasjonar i om lag
40 land. Det er jo ikkje mogeleg å syne alt, så
vi har gått inn og plukka ut viktige epokar,
fortel prosjektleiar Ulf Husebø.
Det startar med Tysklandsbrigadane, går
via Koreakrigen til Midtausten – inklusiv
Libya, Afrika sør for Sahara, Balkan med
Kosovo og Bosnia, Golfkrigane og Afghanistan. Kvar bolk har eit større objekt som
blikkfang: ein kanon representerer Tyskland,
eit sanitetstelt er frå Korea, eit OP-tårn frå
Midtausten, ein jeep frå Kongo, skjold og
verneutstyr frå Kosovo, landminer frå Golfen
og ein F-16-flyveng med missil frå Libya. Fem
konteinarar på utsida av museet avsluttar
med å vise Afghanistan.
– Eit Bell UH-1B-helikopter står montert
gjennom ein vegg og symboliserer innsatsen
i Midtausten, fortel Husebø, som er pensjonert brigader og nettopp helikopterpilot.
Han meiner resultatet blir veldig bra.
Museet har brukt eit arkitektfirma for å
designe utstillinga der konteinarveggar med
plakatar og montrar er som ein raud tråd.
– Noko av det utstilte utstyret har museet
hatt lagra, noko har vi kjøpt, og noko har vi
fått tak i på annan måte. Budsjettet var på
fem millionar kroner, i tillegg har Forsvarsmuseet kome med litt ekstra. Og det er ei
permanent utstilling som vert opna som ein
del av veteranfeiringa 8. mai, poengterer
Husebø.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
HUGS!
Norsk Militær Tattoo 11.-13. mai i Oslo Spektrum, opningskonsert 9. mai og parade på Akershus festning 11. mai.
Forsvarets årsrapport (FÅR) ble offentliggjort 10. april i år og overlevert forsvarsministeren.
Det var noe jeg gjorde med stolthet, takket være
den gode jobben Forsvarets ansatte gjør hver
eneste dag, året rundt. Det er summen av den innsats hver enkelt har lagt ned, som gjør at Forsvaret
kan vise til gode resultater i 2011, og at vi øker
aktiviteten på mange felt. Det øves, det seiles og
det flys mer, og jeg får meget gode tilbakemeldinger på Forsvarets innsats i operasjoner i inn- og
utland. Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011!
2011 var det nest siste året i en tolv år lang omstillingsperiode. I år 2000 startet en betydelig omlegging av Forsvaret fra mobiliseringsforsvaret til et
moderne innsatsforsvar. Den første langtidsperioden var en kraftig ombyggingsperiode, den
neste en konsolideringsperiode, mens vi i det siste
har konsentrert oss om å bygge opp «det nye Forsvaret». Det betyr ny organisering, en rekke nye
kapasiteter og strukturelementer og en forbedret
evne til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Året 2011 viste enda tydeligere enn før vår
evne til å levere militære bidrag som både er svært
kapable og som er klare til innsats i et operasjonsområde på kort varsel.
Jeg har i mange sammenhenger fremhevet
viktigheten av åpenhet rundt Forsvarets virksomhet. Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre
norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og
verdier. Samfunnet stiller store ressurser til
rådighet for at vi skal løse dette oppdraget. Dette er
ressurser vi plikter å forvalte forsvarlig og effektivt.
Det er derfor både naturlig og viktig at vi gir det
norske folk en tilbakemelding på hvordan vi
omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet
og forsvarsevne. Det legges ned en stor innsats for å
sikre at vi forvalter våre økonomiske ressurser på
en best mulig måte og fremstår som en troverdig
samarbeids- og avtalepartner. Innsatsen har i høy
grad vært vellykket og videreføres i 2012.
I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd i
2011, men vi underslår heller ikke utfordringene
vi står overfor. Vi skal tørre å ta tak i det som er
utfordrende, det er nettopp slik vi blir enda bedre.
Samtidig opplever jeg ofte at vi som jobber i Forsvaret, er veldig flinke til å fokusere på det som
gikk galt, eller burde gått bedre. Det er mitt ønske
at vi blir flinkere til å anerkjenne hverandre, og
ikke minst oss selv, for den fremragende jobben
som blir lagt ned for å levere de gode resultatene.
Alle fortjener å høre det når de har gjort en god
jobb. I årsrapporten nevnes en rekke eksempler vi
gjør godt, men langt fra alt har fått plass.
Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt,
hele året. Daglig patruljerer våre grensejegere den
norsk-russiske grensen i nord, mens Kystvakten
driver fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse.
Luftrom og havområder overvåkes kontinuerlig,
og kampfly står hver dag på beredskap for Norge
og Nato. Foruten de daglige operasjonene i Norge
har vi i 2011 deltatt i tolv internasjonale operasjoner blant annet i Afghanistan, Adenbukta og
i Libya.
Militære operasjoner er imidlertid
ikke risikofrie, noe operasjonen
i Afghanistan har vist. Norske
forsvarsansatte gjør i det hele
tatt en stor innsats ute og
fortjener best mulig oppfølging når de kommer
hjem. Derfor etablerte
Forsvaret i 2011 en egen
veterantjeneste som skal
sikre at alle veteraner
følges bedre opp i
fremtiden.
Innsatsforsvaret er til
for Norges befolkning og
selv om vår primære
oppgave er å forsvare
landet, støtter Forsvaret
selvfølgelig med de ønskede kapasiteter når det
trengs, der det trengs. Forsvaret er med andre ord klar
til innsats nasjonalt og
internasjonalt i dag og i fremtiden. For alt vi er og alt vi har.
Harald Sunde
General
Forsvarssjef
«Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011!»
MAI 2012 13
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
tall
3
år vil det normalt ta å erstatte
Hercules-maskinen som styrtet
i Sverige fra den bestilles. Men
det er et håp om at det kan gå
betydelig raskere hvis Norge får overta en
maskin fra en annen kunde i produksjonslinja. Les: USA. – Den ordinære anskaffelsen var en snarvei, og det er et håp
om raskere anskaffelse. Både Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben innser
det operative behovet for minimum fire
transportfly, sier major Bjørn Arild GohnHellum i Luftforsvarsstaben. Prisen kan
komme til å ligge mellom 700 og 900
millioner kroner.
10,5
millioner
kroner ble
nylig utbetalt
til Statens
vegvesen for
skader på asfalten under
vinterøvelsene i
2009 og 2010.
Det var
Forsvarsdepartementet
som til slutt skar
gjennom og ba
Forsvarsstaben
betale. Også etter årets vinterøvelse har
det oppstått betydelige skader på asfalten
fordi norske og svenske stridsvogner har
brukt snøsko de tolv milene på E6 mellom
Bjerkvik og Heia. Det bekrefter kontrollingeniør Odd H. Dalmo i Vegvesenet.
Forsvaret og Vegvesenet skal nå beregne
omfanget.
14 MAI 2012
F inviterer gode skribenter fra norsk
presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Tove Gravdal,
redaksjonssjef i Morgenbladet.
«I stedet for å støtte
hverandre, «løser»
jentene problemet
ved å forsøke å
være en av gutta»
FORSKERSOLDAT: Nina
Rones deltok i Cold
Response og benyttet
anledningene til å få
mer innsikt om den
kvinnelige soldattilværelsen.
NINA RONES, forsker
Kvinner i Forsvaret
■ Ifølge Stortingsmelding 36
skal begge kjønn på sikt være
likt representert på alle nivåer
i Forsvaret.
■ Målet er minimum 20
prosent kvinner blant befal og
vervede innen 2020.
■ Det er i dag cirka ni prosent
kvinner blant befal og vervede.
9
år som vervet skal bli enklere
å gjennomføre med en justert
forvaltningspraksis for kontrakter, som ble innført i
slutten av mars. Flere ønsker en tredjegangskontrakt (hver kontrakt er på tre
år), men til nå har regelverket vært en
hindring. – Tidligere måtte en tredje kontrakt godkjennes i Forsvarsstaben. Nå er
dette delegert til den enkelte driftsenhet.
Forsvarets behov for kontinuitet og kompetanse skal tillegges større vekt, sier
oberstløytnant Asle Gaarder i
Forsvarsstaben.
akkurat nå
– Ubevisst «macho»
Kvinnene i Forsvaret bidrar selv til at stereotypen om den
maskuline idealsoldaten opprettholdes, mener forsker Nina Rones.
– Kvinner må ofte ta i bruk strategier for
å bli hørt og respektert. Én slik strategi er å se
ned på andre kvinnelige medsoldater som
ikke er fysisk sterke, sier Rones ved Forsvarets
høgskole (FHS).
I sitt feltarbeid har Rones observert at
kvinner blir utsatt for hersketeknikker fra
mannlige medsoldater. Det kan for eksempel
være ved at deres forslag og meninger i felt
blir oversett, eller at de blir usynliggjort.
«Jeg hater jenter som ikke kan bære sekken
sin selv», er et klassisk eksempel på uttalelser
Rones har hørt jenter si i felt. Et annet
eksempel er aviskronikker skrevet av jenter i
Forsvaret, om at jenter og gutter bør ha de
samme fysiske kravene.
– I stedet for å støtte hverandre «løser»
jentene problemet ved å forsøke å være en av
gutta. Dette bidrar til at holdningene ikke
endres, forklarer hun.
annet å finne ut mer om betydningene av
kropp og kjønn. Kunnskapen kan bidra til å
finne nye metoder for å rekruttere og beholde
flere kvinner i Forsvaret. Ifølge Rones
dominerer en type maskulinitetskultur i Forsvaret. Og begge kjønn bidrar til å opprettholde den.
Gjennom feltarbeid under militærøvelser
har hun iakttatt samarbeidet mellom
kvinner og menn. Studiene hennes viser at
menn og kvinner behandles ulikt av sine
medsoldater og befal. Hun tror at dette som
oftest foregår helt ubevisst.
– Med sin kropp er kvinnene en motsetning til forestillingen om idealsoldaten.
Observasjoner fra feltarbeid vise at en kvinne
som er fysisk sterkere enn flere av sine mannlige kolleger, ikke nødvendigvis oppnår
samme respekt som en mann, forteller hun.
Rekruttering. Rones tror at en endring i
Bevisste holdninger. Rones tar doktorgrad
om kulturer i Forsvaret. Hun ønsker blant
kulturen vil føre til at flere kvinner vil søke
seg til Forsvaret. Hun mener dagens
rekruttering ofte ikke synliggjør
godt nok hvilke kvaliteter Forsvaret
ser etter.
– Mange tenker nok at man må
være fysisk sterk og drive med
friluftsliv for å passe inn i Forsvaret.
De ser ikke at det finnes andre typer
jobber, sier Rones.
– Fysisk styrke er selvfølgelig
essensielt i mange av stillingene i
Forsvaret, men ikke i alle. Et
alternativ kan være å senke de
fysiske kravene for noen stillinger.
Det er ikke sikkert at de som er best
fysisk, er de beste på alle andre egenskaper Forsvaret trenger, mener
Rones.
– Forsvarets omdømmekampanje
viser at Forsvaret ikke bare
fokuserer på fysisk styrke i sin
rekruttering. Det kommer
tydeligere fram at man ikke trenger
å være eliteutøver for å tjenestegjøre, og at det er behov for mange
typer kompetanse innen vårt teknologiske forsvar, mener Jonny
Aateigen, informasjonssjef i Vernepliktsverket.
– Vi har fått tilbakemelding fra
kvinner om at de ikke ønsker særbehandling.
Kulturen bør endres. Ifølge forsker
Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt kan to
konkrete tiltak bidra til økt
kvinneandel.
– Det bør innføres et nytt nivåtilpasset fag i Forsvarets skoler om
verdien av mangfold i en militær
avdeling. I kombinasjon med dette,
for å endre kultur og holdning, bør
hver avdeling få realistiske og tilpassede målsetninger, sier Steder.
– Kvinner representerer
mangfold. Mer ulikhet fører til
lavere «turnover», bedre motivasjon og etter hvert bedre stridsevne. Imidlertid kan også økt
mangfold bidra til en økning i
antall konflikter, legger han til.
Seniorforskeren mener at det er
flere årsaker til at kvinner slutter.
– Forsvarets evne og vilje til å
rekruttere og beholde kvinner, i
kombinasjon med at de fleste
jenter faktisk ikke vil inn i Forsvaret, er sannsynligvis det største
hinderet for økt kvinneandel i
tiden frem mot 2020, sier han.
72 milliarder kroner går til høyteknologisk
sikring mot usikkert trusselbilde.
Råflott sikring
I november i fjor fløy to jagerfly lavt over Oslo for å markere at
landets eldste universitet feiret 200 år. Støyen, som Bodøs ordfører
gjerne vil beholde og Ørlands-befolkningen betrakter som sitt livsgrunnlag, vakte, ifølge Dagbladet, ubehag hos noen av innbyggerne
i landets tettest befolkede område. Men det gikk fort over. Det var
ikke en gang tilløp til debatt om hvorvidt denne kostbare
jubileumsmarkeringen var verdt pengene, og enda mindre spørsmål om hvem som tok regningen: Forsvaret eller Universitetet i
Oslo.
Norge er midt oppe i sin største fastlandsinvestering noen sinne.
Forsvarsdepartementet (FD) legger opp til at de to første av i alt 56
nye F-35-kampfly blir levert i 2015. Flyene ville koste 42 milliarder
2008-kroner, sa regjeringen i 2008. Fire år senere er kostnadsrammen økt til 72 milliarder 2011-kroner. FD hevder denne
økningen bare består i om lag én milliard kroner. Regnestykket som
forklarer hvordan, må man ha doktorgrad i økonomi for å forstå.
Er flyene verdt pengene? FD begrunner kjøpet slik: «På grunn av
usikkerheten rundt hva slags sikkerhetsmessige utfordringer
Norge vil stå ovenfor på sikt, har nasjonen behov for den helt
spesielle fleksible kapasiteten som kampflyet representerer.» Det er
altså usikkert hva slags trusler flyene skal håndtere. Og så vil flykjøpet føre til at det blir mindre penger til skole, samferdsel og
helse, varslet forsvarsminister Espen Barth Eide i Bergens Tidende
nylig. Han vil ha fire milliarder kroner ekstra hvert år i flere år for å
betale flyene, og det er uaktuelt å bruke mer av oljepengene enn
handlingsregelen tillater.
De to F-16-flyene minnet en søndag i november mange om at
norske jagerfly faktisk finnes. Når fire milliarder kroner årlig skal
flyttes fra skole og sykehus til Forsvarets investeringsbudsjett,
rykker også det stortingsvedtatte innkjøpet nærmere hverdagen for
mange. Da vil statsråden, og hans mulige etterfølger etter valget i
2013, få behov for en mer avansert kommunikasjonsstrategi enn
den som har fulgt flykjøpet hittil. Fire milliarder kunne ha driftet et
kobbel politihelikoptre eller rustet opp mange hundre nedslitte
skoler. Og så skal vi bruke pengene på jagerfly? Hvorfor? For å bidra
til regimeskifte i fremmede land, som i Libya? For å true russerne
bort fra ressursjakt i norske farvann? For å markere jubileer? Regjeringen kan lene seg på at et stort stortingsflertall vil ha nye jagerfly.
Men den må forberede seg på å stå til ansvar overfor folk flest og ha
gode svar på rede hånd når regningene begynner å forfalle.
«Norge er midt oppe i sin største
fastlandsinvestering noen sinne»
MARTE BOYE HAAKONSEN
[email protected]
MAI 2012 15
annonser
fire kjappe
klipp
Foto: SVEIN ARSTAD
Vinteren 1981
Det skal godt gjøres å finne noen oppfinnelse
som har berget flere nordmenn fra forfrysninger
enn Forsvarets fotposer. Møt skaperen, Kjetil
Rolseth.
– Det var vinteren 1981, jeg var fenrik og gikk på
Hærens fallskjermjegerskole, erindrer Kjetil
Rokseth.
– Forsvarets standardutrustning for å holde
beina tørre på den tida var østerdalssokker og
tåladder utenpå støvlene. Det var helt håpløst.
Gudbrandsdølen Dagningen
Navn: Torfinn Hansen (48)
Stilling: Major
Aktuell: Feltvogner rustes opp
– Du er prosjektkoordinator og skal
nå planlegge en levetidsforlengelse
av Mercedes feltvogner. Hva skjer?
– Vi må anskaffe deler, rullere og
kannibalisere kjøretøyer. De dårligste
vil bli delebiler, mens de øvrige
vedlikeholdes for å kunne brukes fram
til 2020. Vi har om lag 2000 feltvogner
som vi nå skal finne teknisk status på.
– Hva skal gjøres i praksis?
– Oppdraget går ut på å anskaffe
reservedeler for å holde bilparken operativ til vi kan fase inn en ny feltvogn.
Heimevernet leder arbeidet med nyanskaffelsen, mens Hærstaben
planlegger oppgraderingen av de
gamle i sine mange versjoner. Det er
Forsvarsdepartementet som har gitt
oppdraget, og kostnadsramma er satt
til 150 millioner kroner.
– Er dette en jobb for militære
verksteder?
– Dette er ikke bestemt, men jeg tror
nok arbeidet må settes bort til sivile.
Alle delene er ikke lenger mulig å anskaffe. Men vi har også deler på lager,
og prosjektet må finne ut hva vi
trenger i tillegg.
– Har vi ikke hatt et godt
vedlikehold?
– Jo, men bilene ble innfaset midt på
80-tallet og har vært i bruk lenge.
Noen har gått mange kilometer, og
andre har vært med i operasjoner i utlandet. Forsvarets logistikkorganisasjon vil nok også sette en grense på
hva som er forsvarlig ressursbruk på
hvert enkelt kjøretøy. I november
leverer prosjektet en anbefaling til
Forsvarsdepartementet, samtidig får
de en anbefaling på levetidsforlengelse
på Scania lastebiler.
En viss frykt
Dumt
Alt i alt er det grunn til å nære en viss frykt for at
pengene ikke fullt ut vil følge i kjølvannet til politikernes fagre løfter... Derfor bør nok Norge
nøye seg med å kjøpe inn færre kampfly enn
først planlagt. Både for sikkerhets og
sikkerhetens skyld må vi ha penger nok igjen til
å drifte flyene.
Det ville være dumt å legge ned andre bataljon
med såpass flotte, nye fasiliteter, ny flerbrukshall og nye boliger her på Skjold.
Aust-Agder Blad på lederplass
- Har du forståelse for at noen
reagerer på at du, som
militærnekter, skryter over å ha
vært med og overstyrt forsvarssjefen?
- Jeg er ikke militærnekter.
- Men du nektet militæret?
- Jeg unnlot å gjøre verneplikten på grunn av
Natos atomstrategi. Det var i den kalde krigens
tid, med stor opprustning av atomvåpen.
Siste ord?
Siste ord er nok ikke sagt om flyprisen.
Adresseavisen på lederplass
Øvelser i mars
Totalt har 42 mennesker
mistet livet i Forsvarets
tjeneste i nord siden
Vassdalen-ulykka. 24 av
disse har omkommet
under Nato-øvelser. Sett i
forhold til den enorme
aktiviteten og det store
antall soldater som deltar
i øvelsene – i år 16 300 –
er det vanskelig å ha en klar oppfatning om
dette er et uvanlig høyt antall. Men det er uansett svært mange tapte unge menneskeliv...
Troms Folkeblad på lederplass
Slagmarken
Forsvaret skal investere en milliard kroner i
elektronik, der skaber digitalt overblik og
planlægning af fremtidens konflikter.
Berlingske, København, under overskriften «Slagmarken
kommer på internettet»
Forsvarsminister Espen Barth Eide til Troms Folkeblad
Ikke militærnekter
cccc
Roger Ingebrigtsen, statssekretær i
Forsvarsdepartementet, til Nordlys
Silke
Forsvaret vurderer å utstyre soldatene med
silkeundertøy. Neida, det handler om beskyttelse, ikke festisjisme.
Minileder i Dagbladet
Privatsjåfør
Det ble holdt en slags «audition» der prinsessen
valgte 21-åringen fra Skaun.
– Hva la hun vekt på?
– I tillegg til å kjøre bra, må man kunne tørrprate
og tulle litt.
– Og der scora du bra?
– Ja, tydeligvis, ler han.
Sondre Løseth, som har avsluttet førstegangstjenesten som
prinsesse Astrids privatsjåfør, til avisa Sør-Trøndelag.
Støy på Ørland?
Støyekspert Truls Gjestland i Sintef påpeker at
flystøyen på Ørland kun vil plage innbyggerne i
korte perioder hver dag.
– Jeg personlig ville heller foretrukket å bo i
nærheten av Ørland hovedflystasjon fremfor for
eksempel Gardermoen, sier han.
Adresseavisen
Fredet
Riksantikvaren fredet i går Møvig fort og verdens
nest største kanon på land...
– Dette er en etterlengtet fredning. Dette er
Norges best bevarte militære landskapsområde.
Arild Andersen, daglig leder ved Kristiansand
kanonmuseum, til Fædrelandsvennen.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
16 MAI 2012
MAI 2012 17
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Biletet av grensevaktsoldaten
som hoppar frå Aust-Berlin til
fridomen i Vesten er eit av dei best
kjende motiva frå den kalde krigen.
Soldaten Conrad Schumann vart
fødd i 1942 i landsbyen Leutewitz
like ved Leipzig. Etter fullført grunnskole bestemte han seg for å bli
gjetar og var under opplæring da
han vart tilbode å bli med i «BePo»,
det austtyske beredskapspolitiet.
Etter tre månaders opplæring i
Dresden vart han send til Berlin,
som var delt i ei sovjetisk, ei fransk,
ei britisk og ei amerikansk sone.
Grensa mellom Aust- og VestTyskland var allereie stengd i 1952,
men nærmare 2,4 millionar austtyske borgarar hadde nytta høvet til å
flykte til vesten gjennom Berlin.
Denne lekkasjen av høgt utdanna
menneske kunne ikkje lenger aksepterast, men nokon mur mellom
aust og vest kom ikkje på tale,
ifølgje Walter Ulbricht, DDRs leiar i
juni 1961. Likevel, i august 1961 vart
delinga ein realitet, sannsynlegvis
etter påtrykk frå Nikita Krusjtsjov,
ministerpresidenten i Sovjetunionen.
Behovet for grensesoldatar var
stort, og Conrad Schumann stilte
som frivillig. Søndag 13. august ved
midnatt gjekk alarmen i Aust-Berlin.
Alle soldatar vart sende ut for å
rulle ut piggtrådgjerde mellom den
sovjetiske og britisk/fransk/amerikansk sektor. Dagen etter byrja
det enorme murararbeidet å ta til.
Få hadde trudd på rykta om ein 14
mil lang samanhengande mur
tvers gjennom byen, men arbeidet
gjekk i høg fart og etter nøye
planlagde trasear. Schumann forstod at sjansen hans for eit alternativ liv i vest vart mindre for
kvar dag som gjekk. Han hadde
ikkje planlagt ein flukt, men da han
den 15. august stod vakt ved noko
som framleis berre var eit piggtrådgjerde, og det stod ein politibil
med open dør på den vesttyske
sida, hoppa han over og løp rett
inn i bilen som køyrde ha vekk i
høg fart.
Etter nøye forhøyr vart han send
med fly til Bayern, så langt vekk frå
DDR som mogleg. Schumann fekk
arbeid som portør på eit sjukehus,
seinare vart han fabrikkarbeidar
for Audi, han vart gift og fekk
familie og etter kvart barnebarn.
Den første tida etter flukta var
prega av frykt. Schumann hadde
lite kontakt med familien før
muren fall i 1989, og mange av dei
gamle venene hans i aust viste han
ei kald skulder – han vart framleis
sedd på som ein desertør. Sjølv sa
han at han ikkje følte seg fri før
etter 1989. Likevel, kanskje var alle
åra med samvitsproblem og frykt
ein grunn til at han tok sitt eige liv
den 20. juli 1998.
ARNE FLAATEN [email protected]
Kilder: Wikipedia, Wordpress
Fotografen: Peter Leibing (1941 - 2008)
Leibing og Schumann var begge 19 år gamle da biletet vart teke. Pressefotografen hadde observert den kjederøykjande Schumann vandre nervøst
fram og tilbake langs piggtrådgjerdet mens folk på vestsida ropte «kom
over, kom over». Saman med ein filmfotograf foreviga han hoppet . Leibing
heldt fram som pressefotograf i Hamburg fram til han døydde i 2008.
«Sprung in die freiheit», Berlin 15. august 1961. © Copyright Peter Leibing, Hamburg
18 MAI 2012
MAI 2012 19
aktuelt
Skadde
krigere
En varig skade setter tilnærmet full stopp for
videre militær karriere. Må det være slik?
Tenk deg, du er i internasjonal tjeneste, har
karriereplaner i Forsvaret og bygger på med nettopp å reise «ut» i tjeneste. Planene er lagt, du vil
opp og frem.
Men så skjer det: Du blir skadet. Så alvorlig at du
ikke lenger oppfyller helsekravene for tjeneste i
utlandet eller i den militære jobben hjemme.
Medisinsk blir du tatt vare på. Du blir sikret
videre arbeid, men på et annet nivå enn hva dine
planer var.
– Men karrieren vil gå i vasken.
En alvorlig skade vil svært ofte
være en «show-stopper» for befal
som vil videre og opp i Forsvaret.
Slik trenger det ikke å være,
mener Eigil Gulliksen (bildet).
Han er avdelingsdirektør i Forsvarsstaben/Personell, med Helse, miljø og
sikkerhet som hovedarbeidsområde. Han kaster
inn følgende brannfakkel:
– Skal vi drive inkluderende arbeidsliv i Forsvaret, må vi også se på mulighetene innenfor operative stillinger, ikke bare her hjemme, mener han.
– Joda, du får sikkert en jobb du kan passe i med
én hånd eller én fot mindre, men da blir det
kanskje enklere og mindre operative oppgaver, og
det var kanskje ikke planen da karrieren ble
planlagt, mener Gulliksen.
Forsvaret – en IA-bedrift. I det ligger det ansvar for
både arbeidsgiver og arbeidstaker for spesielt å få
ned sykefraværet. Tilrettelegging er en stor del av
jobben når syke som har arbeidsevne, vil og kan
komme tilbake i arbeid.
Spørsmålet blir i hvilken grad Forsvaret kan og
vil tilrettelegge nok. Blant sivilt ansatte er det enklere – de har en mer tilnærmet «normal» jobb som
det i likhet med resten av arbeidslivet er mulig å
tilrettelegge innenfor gitte rammer.
Men det er de operative stillingene Gulliksen ser
for seg at man kan gjøre mer for å inkludere de
soldatene som skader seg, får et varig handikap
eller på en eller annen måte ikke oppfyller vanlige
20 MAI 2012
helsekrav. I dag er helsekravene absolutte med
tanke på syn, sykdommer og generell helse.
Gulliksen spør seg om de må være så absolutte.
– Ut fra et IA (inkluderende arbeidsliv, red. anm.)perspektiv bør vi vurdere å myke opp linjene, selv
om jeg forstår at det er operative hensyn som må
tas, sier avdelingsdirektøren.
Han etterlyser større «vilje og evne» til å se
mulighetene, ikke bare problemene.
Avviser ikke. Forsvarssjef Harald
Sunde (bildet) er åpen for å se
nærmere på mulighetene for å
sende tidligere skadede soldater
ut i internasjonale oppdrag.
– Jeg vil ikke utelukke at slik
kan skje. Det vil alltid være en
individuell vurdering av hver person, hver skade
og hvert oppdrag. Men det kan finnes posisjoner i
operasjoner utenlands der det kan tilbys arbeid
til en tidligere skadet. Det må vurderes
individuelt. Vedkommende må mestre oppgaven.
Det er heller ikke sikkert at man gjør en skadet
en tjeneste om man sender vedkommende til
utlandet igjen – selv om vedkommende ønsker
det, sier forsvarssjefen.
– Er en skade i dag det samme som en stopper
for videre militær karriere?
– Det blir å se det for mye i sort/hvitt. Hvis man
blir skadet eller invalidisert, vil det være
hemmende på karrieren man hadde. Men det kan
åpne for en annen karriere i Forsvaret.
Blir man skadet i en operasjon, må man være
realist, påpeker Sunde – og viser til at Forsvarets
operasjoner utenlands ikke gjennomføres av
enkeltindivider, men at alle er avhengige av
hverandre.
Restriktive. Det er Forsvarets sanitet (FSAN) som
er medisinsk fagmyndighet – og som i de aller
fleste tilfellene avgjøre hvilke soldater som reiser
«ut» og hvem som stoppes. Medisinske tester og
krav er helt avgjørende.
HARD TRENING: I USA hjelper «Wounded Warrior Program» krigsskadde veteraner tilbake til hverdagen, med trening og støtte. Noen kommer aktivt tilbake i tjeneste etter programmet. Foto: ED KASHI/NTB SCANPIX
– Vi må erkjenne at militær
virksomhet i sin natur og dermed
også i et militært IA-perspektiv er
en helseforbrukende arbeidsplass,
ulik så mange andre arbeidsplasser, sier brigader Dag Hjelle i
FSAN (bildet).
– Er det utenkelig at vi sender ut soldater som har
fått en varig skade i Afghanistan tilbake som for
eksempel stabsoffiser?
– Vi er ganske så restriktive til det. Det er de operative kravene sammen med hensynet til den
enkelte som er avgjørende for helsekravene som
blir stilt til militære mannskaper, men det vil alltid
ligge en individuell vurdering til grunn for avgjørelsen med hensyn til helsemessig skikkethet. Det
viktigste er at personen fra et helseperspektiv kan
fylle den operative stillingen, ikke være til
«En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret»
EIGIL GULLIKSEN, avdelingsdirektør
unødvendig belastning for andre, og at vedkommende må kunne ta var på seg selv. Det tror jeg alle
som har vært i et utenlandsoppdrag forstår, sier
Hjelle. Han forteller at de som eventuelt mister
synet på ett øye, aldri mer får reise ut. Til det er det
siste øyet altfor verdifullt.
Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan i 2007.
På de neste sidene har vi utfordret Bragstad og
generalmajor Robert Mood til en samtale om
skadde veteraner.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Inkluderende arbeidsliv (IA)
■ Forsvaret signerte første gang avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) 7. mars 2006.
■ I mars 2011 ble IA-avtalen forlenget til 2013.
■ Avtalen består i Forsvaret av en samarbeidsavtale og vedlegg med sentral handlingsplan.
■ IA-avtalen gir spesielle oppgaver og ansvar for
både arbeidsgiver og den ansatte i Forsvaret.
■ Hovedformålet er å forebygge og redusere
sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre
arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra
arbeidslivet.
■ Forsvarsstaben samlet før påske HMS- og IAkontakter fra nesten alle Forsvarets avdelinger
til seminar på Gardermoen. De diskuterte
fremtidige utfordringer og problemer knyttet til
HMS og IA i Forsvaret.
MAI 2012 21
samtalen
F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang:
veteransjef Robert Mood og krigsskadde Kjetil Bragstad om skadde veteraner.
Soldatdrømmen
Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan, men har ikke
gitt opp drømmen om å bli soldat i en internasjonal operasjon.
Robert Mood skulle ønske at noen hadde tatt livet av den
drømmen rett etter ulykken – for Bragstads egen del.
Robert Mood: Angrer du på at du dro til
Afghanistan?
Kjetil Bragstad: Nei. Jeg opplevde at det
var riktig da. Det var den beste perioden i
livet mitt. Jeg var der jeg ville være, jeg
var lykkelig. Nå kan det ikke gå bedre,
tenkte jeg. Så smalt det. Jeg satt ved siden
av Kristoffer da han døde. Det var
kjedelig å miste beinet, men jeg ville ikke
gjort noe annerledes hvis jeg hadde fått
en sjanse til.
F har tatt med Robert Mood og Kjetil Bragstad til Krigsskolen på Linderud. Her var
Mood elev på 80-tallet, nå er han sjef for Forsvarets veterantjeneste. I påskeuka resite
han til Syria på oppdrag for FN, men enn så
lenge leder han Forsvarets arbeid for å
ivareta soldater som har vært i internasjonale operasjoner. En av dem er Kjetil
Bragstad. I 2007 var han 19 år gammel og
soldat i Afghanistan. 7. november det året
ble bilen han satt i rammet av en veibombe.
Kameraten Kristoffer Sørli-Jørgensen, som
var i den samme bilen, døde. Bragstad
måtte amputere beinet. Siden den gang har
han kjempet for å komme tilbake. Han vil
fortsatt jobbe i Forsvaret og han vil ut i en
internasjonal operasjon. Det får han ikke
lov til.
Mood: Du bestemte deg tidlig, du. Jeg
husker at jeg pratet med deg og forNavn: Robert Mood Fra: Kragerø Alder: 54
Stilling: Tidligere sjef for Forsvarets veterantjenester.
Nå på utlån til FN.
22 MAI 2012
eldrene til Kristoffer – kort tid etterpå –
og du fortalte om hvordan du alltid
hadde drømt om å bli soldat.
Bragstad: På ungdomsskolen ville jeg
bli fallskjermjeger. Egentlig var det litt
rart, for jeg var skeptisk til krigene i
Afghanistan og Irak, men jeg spilte
amerikansk fotball, og der fikk jeg oppleve hvordan det var å være del av et
lag. Hvis én feiler, feiler laget. Mitt inntrykk var at sånn var det i Forsvaret
også.
Mood: Men hvorfor? Du har jo ingen i
familien din som har militær bakgrunn?
Bragstad: Jeg har alltid vært interessert
i militæret. Og jeg er opptatt av historie. Jeg lærte tidlig hvordan konflikter og krig endrer et samfunn og
hvordan det kan være med på å påvirke
utviklingen. I tillegg tenkte jeg at jeg
skulle ha en jobb hvor jeg kunne gjøre
en forskjell.
Mood: Jeg er nysgjerrig på sånne som
deg. Du bestemte deg på ungdomsskolen. At jeg valgte Forsvaret, var mye
mer tilfeldig. Jeg drev med småviltjakt,
og noen av «gamlekara» snakka pent
om befalsskole. Hvorfor ikke, tenkte
jeg, og siden har jeg vært her. Men du
valgte Forsvaret fordi du ville bidra til
endring? Du kunne jo like gjerne blitt
pasifist!
Bragstad: På rekruttskolen ble vi fortalt
at i felt så handler det ikke om
kjæresten hjemme, moren din eller
konge og fedreland, men han eller hun
som står ved siden av deg. Slik var det i
amerikansk fotball også. Da jeg begynte
i Forsvaret, følte jeg at jeg var hjemme.
Jeg var del av et lag, og prøvde å være
best – ikke for at jeg selv skulle være
god, men for å bli gode sammen.
Mood: Fullførte du fallskjermjegeropptaket?
Bragstad: Nesten, jeg ga meg like før vi
var ferdige. Jeg merket at jeg gjorde
laget dårligere, de måtte vente på meg.
Mood: For meg er det fortsatt et stort
hull mellom amerikansk fotball og fallskjermjegeropptak.
Bragstad: Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som utfordret meg. Ikke ta
deg vann over hodet, advarte han men
det gjorde meg bare ekstra gira på å
klare det.
Det er ikke lett å se at Kjetil Bragstad har
protese fra hofta og ned. Han klarer seg fint
på flatmark. Skaden blir mer synlig når
han går trapper eller i ulendt terreng, men
på innsiden av armen har han en annen
påminnelse om veibomben i Afghanistan:
En dødningsskalle er drapert med hette,
figuren holder en angrepsrifle av typen C8
med rødpunktsikte. Over tatoveringen står
det: «Death is certain, life is not». Datert 7.
november 2007.
Bragstad: Jeg angrer ikke på at jeg dro til
Afghanistan, men det var tøft å komme
hjem. Når du er syk eller skadet, har du
nok med deg selv. Jeg har vært nødt til å
forholde meg til fem-seks ulike institusjoner, det synes jeg er helt på trynet. Og
jeg har brukt utrolig mye tid på papir-
arbeid. Jeg begriper ikke hvorfor det skal
være så vanskelig. Jeg begynte tidlig å
lese meg opp på egen hånd, jeg ville vite
mest mulig. Jeg fant frem til et internasjonalt senter for krigsskadde – et samarbeidsprosjekt som holder til i Tyskland. De er spesialister på flere typer
krigsskader. 49 land deltar, men ikke
Norge. Det fatter jeg ikke. Og det har
vært frustrerende å se på at ekspertisen
finnes, men at jeg ikke får lov til å
benytte meg av den. I stedet opplevde jeg
at de som skulle ta seg av meg, ikke
hadde peiling på det de drev med.
Mood: At veteraner skal ivaretas gjennom
den norske velferdsmodellen er et
politisk valg. Som regel går det bra, fordi
vi har et ganske godt helsevesen.
Ulempen er at du fort blir et nummer i en
kø. Jeg tror alle veteraner kjenner på at de
reiser ut for noe som er større enn lommeboka. Da er det ikke urimelig at de også
forventer hjelp hvis de blir skadet. Det er
ikke veldig populært å snakke om særordninger i Norge, men handlingsplanen for
veteraner går heldigvis langt i å legge forholdene bedre til rette.
Robert Mood mener at det er tre ting som
gjør soldatyrket spesielt. For det første har
du som soldat innsett at du kan bli drept.
For det andre kan du komme i en situasjon
hvor du dreper andre. Og for det tredje,
forklarer han, så er marginene så små. Du
vet at hvis du blir skutt på fra et vindu i en
bygning, og du svarer på ilden, og veggene
ikke er kraftige nok til å stå i mot beskytningen og det sitter kvinner og barn bak
bygget – da har du gjort en tabbe.
Mood: Har du hatt en ressursgruppe?
Bragstad: Nei.
Mood: Kunne det ha vært noe? At du
»
Navn: Kjetil Bragstad Fra: Stange
Alder: 24 Stilling: Student
MAI 2012 23
aktuelt ›› samtalen
I HINDERLØYPA: Kjetil Bragstad og Robert Mood kryper gjennom et av hindrene på Krigsskolen. Bragstad bestemte seg for å bli militær da han gikk på ungdomsskolen, for Mood var karrierevalget mer tilfeldig. Nå er han generalmajor, mens Bragstad har begynt å forberede seg på en karriere utenfor Forsvaret.
«Det er tøft å føle seg tvunget til å forlate det miljøet
og den jobben jeg kjenner best» Kjetil Bragstad, student
hadde hatt en gruppe med folk fra Forsvaret, NAV,
Statens pensjonskasse og Helsevesenet som
hadde fulgt deg opp? Da ville du sluppet å gjøre
alt på egenhånd. Og du hadde hatt noen som sa:
Kjetil, dette er mulighetene dine. Noe sier meg at
vi burde vært mye tydeligere på et mye tidligere
tidspunkt – ikke minst med tanke på videre
karriere i Forsvaret.
Bragstad: En ressursgruppe ville vært bra. De
kunne gitt meg et mer reelt bilde av situasjonen.
Jeg ble lovet en reise tilbake til Afghanistan, men
det tok lang tid før det skjedde noe. Jeg måtte true
med å gå til mediene først. Det syntes jeg var
synd, og det er tøft å føle seg tvunget til å forlate
det miljøet og den jobben du kjenner best.
Mood: Jeg var generalinspektør for Hæren den
gang. Tenk om Sverre Diesen (daværende forsvarssjef) eller jeg hadde sagt: Kjetil, hør her. Du kan
bli tannlege. Ja, du kan til og med bli statsminister. Alle ser at du er en ressursperson, men
du blir ikke soldat – og i alle fall ikke i en internasjonal operasjon! Hadde det vært bedre om vi
24 MAI 2012
hadde tatt livet av drømmen din med en gang?
Bragstad: Kanskje. Da kunne jeg begynt å
studere allerede året etter – i stedet for å prøve
meg frem i ulike deltidsjobber i Forsvaret. Jeg
opplevde at jeg hadde gitt mye – likevel følte jeg
meg støtt ut. Jeg fikk en skade, så var jeg ferdig. I
tillegg så jeg at det fantes alternativer i andre
land. En amerikansk korporal har samme skade
som meg. Han var på patrulje i Afghanistan, seks
måneder etter at han ble skadet. Tenk det! I felt!
Det ordet har ikke jeg en gang turt å bruke, jeg vil
bare ut i en stabsstilling.
Mood: For noen vil det være meningsfullt å få
beskjed tidlig: skift retning. For andre gir det
mening å slåss mot systemet. Den kampen har
du valgt å ta – for at folk med handikap skal tjenestegjøre ute. Og på mange måter har vi et medansvar hvis du bruker flere år av livet ditt på å
kjempe mot vindmøller og bli mer og mer frustrert. Da hadde det vært bedre om vi overbeviste
deg om å bli statsminister eller tannlege.
Bragstad: Når jeg har spurt hvorfor jeg ikke kan
bli soldat i Afghanistan, har jeg fått som svar at
jeg vil utgjøre en risiko for meg selv og andre.
Mood: Hvis du og jeg er i en brennende bygning,
så kan jeg hive deg over skulderen og få deg ut.
Du vil ha større problemer med å hive meg over
skulderen. Men den tankegangen er ikke
uproblematisk. For mange er det også en kjønnsgreie. Du finner tankegangen hos flere mannlige
soldater, at lille Lise på 50 kilo ikke er en fullverdig soldat fordi hun ikke er sterk eller stor
nok til å berge kameraten sin. Jeg jobber mer enn
gjerne hardt for at skadde personer som er
kvalifisert, skal få jobb i Forsvaret her hjemme.
Når det gjelder internasjonale operasjoner, må
det være et spørsmål om stilling. Vi hadde noe
som het «personellgruppe» tidligere. Der satt
sjefen, presten, juristen, legen og noen til.
Kanskje vi skulle tatt den tilbake? Da kunne vi
spurt: Er du tjenestedyktig? Kan vi som arbeidsgiver leve med risikoen?
Bragstad: En jeg kjenner i Forsvaret, sa det slik:
Det er få som sier noe på om en med astma tar en
«Hvorvidt du har én eller flere armer eller bein – jeg mener
ikke å være flåsete – er ikke det viktigste» Robert Mood, generalmajor
tur på snøscooter i 50 minusgrader i Finnmark,
men det blir stilt spørsmål med én gang hvis det
er snakk om en kontorjobb i en internasjonal
operasjon.
Mood: Du kan hive deg utfor et fly i fallskjerm,
hvis du vil. Det er din individuelle risiko. Men i
det øyeblikket jeg som arbeidsgiver tar med deg
som soldat til en operasjon, så tar jeg også over
ansvaret for ditt ve og vel. Det må jeg gjøre på en
seriøs måte. Hvis Forsvaret endrer det
prinsipielle ståstedet om at personer med
handicap ikke kan tjenestegjøre i internasjonale
operasjoner, så tror jeg at en slik «personellgruppe» er veien å gå. Hvorvidt du har én eller
flere armer eller bein – og jeg mener ikke å være
flåsete – er ikke det viktigste. Det som betyr noe,
er hva du har av erfaring og kompetanse.
Mood skal snart til Syria, og til sommeren reiser
kanskje Bragstad til Iran på persisk språkkurs.
Der har han vært før, han tar Midtøsten-studier
ved Universitetet i Oslo.
Bragstad: Målet er en meningsfull jobb hvor jeg
kan gjøre en forskjell. Jeg har flere muligheter.
Jeg vil utenlands, jeg kan for eksempel bli
rådgiver eller tolk. Jeg kan jobbe i FN, Utlendingsdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste eller for
private selskaper. Og jeg kan jobbe for Forsvaret.
Slik jeg ser det, er det vanskelig å finne det
samme miljøet og den samme mentaliteten noe
annet sted.
Mood: Jeg tar med meg to ting fra denne
samtalen. For det første, du burde hatt en egen
ressursgruppe. For det andre, vi i Forsvaret er
nødt til å bli mer samkjørte. Vi har ikke råd til at
saker som angår skadd personell skal behandles
av forskjellige personer hver gang. I dag har vi
egne AFA-er i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi bør få på plass ett kontor, ett sted i Forsvaret – hvor skadde soldater følges fra hendelsen
og så lenge de har behov. Å kombinere et slikt
sted med individuelle ressursgrupper i etterkant
– det har jeg tro på.
Robert Mood og Kjetil Bragstad går til
hinderbanen på Krigsskolen. Mood forteller om det
kanskje tøffeste hinderet: irskebrettet. Han viser
hvordan det skal gjøres – hoppe opp, ta tak med
armene, svinge beina frem, den ene foten rundt og
så følger resten av kroppen etter. Bragstad bruker
litt mer armer, men forserer irskebrettet lekende
lett han også.
Mood: Kom, så skal du få en bamseklem.
Mood tar tak i Bragstad. Han nøler, men lar seg
klemme.
Mood: Jeg har en idé, Kjetil. Vi kan ta et bilde av
meg på skuldrene dine, så kan vi kalle bildet
«veteranene bærer ledelsen frem».
Bragstad ler.
Mood: Tåler benet ditt det forresten?
Bragstad: Jeg har mine tvil, men det er vel bare
én måte å finne ut det på?
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
MAI 2012 25
annonse
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Monica Merethe Ramsund
om: å komme hjem
■ Monica Merethe Ramsund er ivaretakelseskoordinator i Forsvarets veterantjenester
Hvem leser eventyr?
Hvilket pålegg som skal på brødskivene
dagen etter avtales hver kveld. Klær legges frem
for å slippe tidsslukende diskusjoner med syvåringen på morgenen. Barna legges i motsatt
rekkefølge og kanskje litt tidligere enn før. Nye
rutiner må etableres for å få tid og hverdag til å
gå opp. Alt man tidligere har vært to for å få til,
er man i en lengre periode alene om. Men så er
man plutselig to igjen.
Det er nå stort fokus på det å gi veteranene en
god hjemkomst i jobben i eller utenfor
Forsvaret. Men den aller største tilvenningen
må kanskje gjøres i familien. Mange tenker at
gleden over å være sammen igjen er nok til at
det skal gå fint. Ofte er det ikke det. Ofte burde
man snakket om hva man har av forventninger
til hjemkomsten. Jeg opplever at par stadig blir
flinkere til å snakke sammen om hva som skjer
dersom partneren blir såret eller dør. Men
kanskje er det vel så viktig å snakke om helt
trivielle ting som hvem som skal kjøre til og fra
barnehagen, eller lage middag på tirsdag og
torsdag? Ting som tidligere gikk på autopilot,
må nå styres inn på et spor igjen. To menneskers forskjellige rutiner må nå samkjøres. Etter
måneder som en-foreldre-familie, er familien og
hverdagen tilpasset nettopp dét. Selv om dette
er en nødvendighet for å få det til, kan dette
oppleves sårende for den som kommer hjem, og
er et tema som kan være vanskelig å snakke om.
I tillegg er det flere som snakker om at de må
forsvare soldatens eller til og med Norges
deltakelse i internasjonale operasjoner overfor
venner og kolleger. Eller til og med tåle kom-
mentarer om at soldaten ikke kan være glad i en
siden han eller hun velger å dra bort fra
familien i så lang tid, og kanskje flere ganger.
Her ligger det mange følelser som skal bearbeides, og som også kan være med på å gjøre
hjemkomsten utfordrende. Underveis i tjenesteperioden skjer det ting med soldaten, og det
skjer ting med familien. Rammene endres også
for hver gang man reiser, og situasjonen er ikke
lik hver gang en familie berøres av internasjonale operasjoner. Dette må tas med i
samtalene rundt det å komme hjem og fungere
som en familie. Og det må gjøres hver gang.
Det er mange ulikheter i hvordan familier og par
forberedes til perioder med internasjonal tjeneste,
og mye har vært opptil hver enkelt sjef og avdeling hvilket fokus dette har hatt. Samlivsundersøkelsen som Forsvaret gjennomførte
vinteren 2011, viser fortsatt at det er et høyt antall samlivsbrudd hos personell med flere enn
seks kontingenter. Når man også tenker på
hvilke konsekvenser det kan få at en familie
ikke opplever perioden eller hjemkomsten som
god, ser man at dette er et område som bør ha
stort fokus i alle grener og avdelinger.
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
«Mange tenker at
gleden over å være
sammen igjen er
nok til at det skal
gå fint. Ofte er det
ikke det.»
26 MAI 2012
MAI 2012 27
aktuelt ›› Grenselosene
Losen er i havn
Åge Aulie fikk Deltakermedaljen da han var 13 år.
Nå har han lost veteranforeningen i havn.
FLUKTEN: Akkurat som
faren loset familien i
trygghet i Sverige under
annen verdenskrig,
loser nå Åge Aulie
Grenseloser og kurerers
forening i trygg havn.
Året er 1942, vi befinner oss nordøst for
Oslo. Åge Aulie er bare åtte år gammel. Broren
Ole er ti. De blir sendt på sykkel ned til stålbrua over Glomma ved Årnes.
Ikke for å fiske eller fordi han må hente mat
på rasjoneringskort. Nei, åtteåringen skal
sjekke om tyske vakter er på begge sider av
den viktige brua. De er nemlig ikke alltid der,
og når en liten guttunge kommer syklende
for å kikke, virker det mye mindre mistenkelig enn om en voksen person snikkikker
på tyskerne.
Åge ser at brua denne gang er fri for vakter.
Han skynder seg hjem for å informere faren
sin.
Så settes apparatet i gang. Norske flyktninger varsles, og raskt kommer de seg over
brua og videre mot Sverige.
For ikke å virke mistenkelig blir Åge og
broren Ole satt til å sykle flyktningenes sykler
tilbake fra der de etterlot dem.
– Ingen mistenkte en guttunge på sykkel i
de dager, forteller Aulie.
Sterke minner. Vi treffer 78-åringen ved
Glomma der den gamle brua gikk over det
som for mange var det siste hinderet i flukten
til Sverige.
I dag er det bare rester igjen av brua. Åge ser
ut over Glomma. Han ser at den gamle brua
ligger der. Han ser trafikken av flyktninger,
syklene, de tyske vaktene eller lastebilen som
fraktet ham og broren til de etterlatte syklene.
Han ser det meste.
– Minnene blir ikke borte. Men noe er blitt
borte med alderen, erkjenner Aulie.
Så tar vi bilen. Vi kjører på kryss og tvers
mot Sverige, mens Aulie forteller om
familiens krigshistorie. En historie han opplevde som guttunge og som til slutt førte til at
familien selv måtte flykte til Sverige. Da var
Aulie ti år. Mor, far, broren Ole og Åge kom
seg til Tannsjøen – der faren til slutt rodde
forbi grensestolpen 100 meter ut i sjøen. Da
var de i sikkerhet. Klokken var 0300.
– Husk på én ting. Det var IKKE jeg som
»
«Min innsats får plass på et
A4-ark» Åge Aulie, pensjonist
28 MAI 2012
MAI 2012 29
aktuelt ›› Grenselosene
AULIE OG KONGEN: Åge Aulie har ledet Grenseloser og kurerers veteranforening, nå legges foreningen
ned. Under nedleggelsesmarkeringen på Bæreia utenfor Kongsvinger kom også HM. Kong Harald.
Foto: PAAL RAVNAAS
Grenselosene
BRØDRE: Ole og Åge Aulie var to helt vanlige
norske gutter som ble viktig for grenselosene.
Foto: PRIVAT
■ 50 000 mennesker flyktet med hjelp av
grenseloser over til Sverige under krigen. De
fleste var ettersøkt for motstandsarbeid eller
sto i fare for å bli avslørt.
■ De fleste av losene var personer som bodde
nær grensen og som kjente området godt.
■ Fra 26. september 1941 var det forbudt å
forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed fengsel eller dødsstraff dersom
de ble tatt.
■ 29 grenseloser omkom i løpet av krigen.
16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet, og
fem døde i tjeneste.
■ Grenselosers og kurerers forening 19401945 ble stiftet i juni 1967, hovedsakelig
arbeidet de for å få støtte og anerkjennelse
for den jobben de gjorde.
■ 19. april ble foreningen lagt ned, med
kongen, forsvarssjef Harald Sunde, 16
veteraner og andre samlet til bords på
Forsvarets veteransenter.
BRUA: Den gamle brua over Glomma er borte, men Aulie husker den som om det var i går. Tyske vakter sto fra tid til annen på brua, Aulie holdt oppsikt allerede som åtteåring.
vant krigen. Min innsats får plass på et
A4-ark, bedyrer Aulie, og ber om at grenselosene,
kurererne og ikke minst mødrene fremheves.
– Det var de som hadde det vanskelig. Vi
guttungene ble bare brukt som et redskap og
skjønte ikke så mye av det som foregikk. Men vi
ante jo at det var litt farlige saker, sier 78-åringen.
Så er vi der, ved Tannsjøen. Vi har egentlig kjørt
feil, men havner likevel veldig riktig ved sjøen. Et
hus ligger rett ved vannskorpa, vedstabler står
30 MAI 2012
overalt, og i sjøen ser vi grensestolpen. Idyllen på
stedet Nabben i Eidskog slår oss, så vakkert og så
stille. Og så forskjellig fra krigens dager.
Vanskelig tid. – Her kunne vi se opptil 50 skispor
over isen om vinteren. Det var en strøm av folk
som flyktet til Sverige, forteller Willy Johansen.
Her har han bodd siden han ble født, nå er han
alene.
Johansen har kommet ut av vedskjulet og finner
raskt tonen med Aulie. Det viser seg at de to
herrene kjenner hverandre fra før. Og det har også
de to avdøde fedrene deres. Familiene har stått et
sted borti skogen her og hugd og fløttet tømmer.
Praten går livlig.
– Jeg lå i bunnen av båten, kald, trøtt og redd, da
familien flyktet fra Norge, forteller Aulie. Også her
«ser» han flukten. Minnene strømmer på. Tiden i
Sverige var vanskelig, begge brødrene lot spenningen fra et hjemland i krig gå ut over jevnald-
rende svenske gutter. Det førte til utvisning fra to
skoler.
– Da vi kom tilbake til Rød i Akershus etter frigjøringen, var nesten alt borte. På gården var det
én hest, bikkja og en ku. Det var tunge år, erindrer
han.
Både han og broren ble etter en stund belønnet
med krigsdeltakermedaljen for sin innsats ved og
rundt bruene over Glomma og Vorma. Diplomene
er utstedt av etterretningstjensten og under-
skrevet av forsvarssjef Olav V og FO II-kontor.
Begge var de viktige øyne for motstandsbevegelsen og arbeidet med å få flyktningene over til
Sverige.
Aulie-ruta. Mens alle andre veteraner kom tilbake
til Norge i uniform, kom grenselosene og
kurererne i sine utslitte eplenikkers. Ingen la
merke til dem, forklarer Aulie, og sikter til blant
andre faren som var en viktig grenselos i området.
Ruta over til Sverige var under krigen omtalt som
Aulie-ruta, uten at sønnen Åge vet hvor mange
faren Einar og de andre grenselosene til sammen
hjalp over grensa.
– Men det var mange.
PS: Åge Aulie har jobbet i Forsvaret nesten hele
livet. Han startet i kavaleriet og endte opp som
tekniker på NIKE-batteriene.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
MAI 2012 31
forsvar&klær
«Rosa lue under scooterkjøring er ikke greit»
«Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert»
KEVIN VESTERÅS, gardist
GRØNN GARDIST: Gardistene Kevin Vesterås (t.v.), Morten Feirud, Jo Vetle Rimstad og Jostein Mikael Hårstad tar oppmerksomheten fra publikum med
knusende ro. Mye av tjenestetiden tilbringes i skogen ikledd grønn uniform. Foto: KAI ELDØY NYGAARD
STIAN WIRAK, grensejeger
ANSVAR: Grensejegerne Jørgen Varpe (t.v) og Stian Wirak liker ansvaret som følger tjenesten i Garnisonen i Sør-Varanger. På uniformen bærer de også
politiets merke under patruljering. Foto: KAI ELDØY NYGAARD
Uniform på utstilling
32 MAI 2012
Å være i Garden er som å være på reality-TV. Men
er gardistene bedre kledd enn grensejegerne?
»
MAI 2012 33
forsvar&klær
›› UNIFORMSTESTEN
F inviterer fem fra beste avdeling
på en tattoo-opplevelse i mai.
Soldatene i Garden og på GSV skulle finne fem
feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare
se bildet til høyre)
Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS
Quiz
1. På hvilken side
skal avdelingssnoren bæres?
2. Kan den grønne
fleecejakken
brukes utenfor
leiren?
3. Hvorfor er den
grønne fleecejakken forbudt i
felt?
4. Mellom hvilke
datoer kan ermene
på uniformen
brettes opp?
5. Hvilke farger er
tillatt på t-skjorten
under feltantrekkene?
Svar:
1. Venstre, og aldri
sammen med andre
snorer.
2. Ja, dersom avdelingsmerke, navnestripe og distinksjoner/emblem er
på.
3. Den er ikke
flammehemmet og
gir lite varme.
4. Fra 1. mai til 30.
september.
5. Olivengrønn eller
«skogskammo».
Uniformstips
Alle uniformsmerker med front
skal vende riktig
vei. Viser merket
en ulv, skal ulven
se fremover. Ser
den bakover,
flykter den.
Merkene skal for
øvrig være godkjent av generalinspektørene.
Kilde: JAN EIDE
34 MAI 2012
– Vi slipper sjelden unna dersom vi gjør feil. Tidligere
gardister følger med, i tillegg til befalet. Til og med inne i leiren
blir vi observert av sivile.
Visekorporal Morten Feirud i Hans Majestet Kongens Garde
4. Kompani har som oftest perfekt uniform. Men i dag tar han
selvkritikk for slurv med strykejernet. Jakkekragen er ikke helt
paddeflat.
Menig Kevin Vesterås utdyper presset om korrekthet.
– Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert. De har
ringt og kommentert at vi ikke heiste flagget korrekt.
Flagget skal nemlig bruke nøyaktig 16 sekunder på den rake
veien opp flaggstangen, og 20 sekunder på ferden ned.
Å være gardist kan av og til føles som å delta i reality-TV. Tilskuerne har selv tjenestegjort på Huseby i Oslo og kan Gardens
særegne uniformsregler. Den grønne fleecejakka er godkjent
som ytterplagg de fleste steder i Forsvaret, men ikke i Garden.
– En i kompaniet spiste hamburger i Oslo ikledd fleecejakken. Dagen etter fikk han høre det av befalet, forteller
Feirud.
Frysninger. Gardesjef Ole Anders Øie bekrefter at mange
følger med.
– Kong Harald er én av dem. I tillegg til å ha gardistene som
sine vakter, er han øverste myndighet for Forsvarets uniformer,
understreker oberstløytnanten.
Bilder som publiseres i mediene og på nettet, blir gransket av
ivrige veteraner.
– En mente at buksene mine var for lange. Jeg gikk til systua
for å dobbeltsjekke at lengden var korrekt. Det var den, forteller
Øie.
Gardistene tar oppmerksomheten med knusende ro.
– Vi bekymrer oss ikke, sier Jo Vetle Rimstad
– Vi følger ordre og gjør bare det vi er lært opp til, legger
Jostein Mikael Hårstad til.
– Det er egentlig helt greit å bli lagt merke til. Å passe inn i
den høye standarden har vært krevende, og vi er stolte av det,
sier Kevin Vesterås.
Etter tre måneder med rekruttskole ventet to med intens
opplæring i leiren. Premien var den spesielle gardeluen.
– Jeg kjente frysninger da jeg tok den på første gang, forteller
Morten Feirud.
De fire soldatene innrømmer likevel at øvelser i skogen er
kjærkomment. Da må strøkne uniformer vike for jord og skitt.
– Vi trener mye stridsteknikk. Mange tror gardister bare er i
ro og holder vakt. Det er feil. Vi har variert tjeneste og øver på
det samme som andre soldater, sier Feirud.
Stilfulle. Utenfor Slottet skinner skotuppene som solen, selv
om det regner. Nygifte David og Kate Traynor fra London er
blant turistene som fotograferer og filmer.
– Uniformene er en stilfull blanding av moderne og tradisjonelt, mye på takket være jakken. Vaktene utenfor Buckingham Palace er mer tradisjonelle, mener David.
– Vi legger ikke merke til om alle er like, eller om noen
slurver. Da måtte de skilt seg ut med lilla jakke, sier Kate.
Dette er riktig:
Dette er feil:
Norges og Schengen-landenes yttergrense mot Russland. På
uniformen bærer de ikke bare Forsvarets, men også politiets
merke under patruljering.
– Jeg liker ansvaret som følger med tjenesten. Lagene som
patruljerer langs grensa, består bare av vernepliktige. Vi må
greie oss selv. Forsvaret og politiet viser oss tillit, forteller
menig Stian Wirak.
Befalet syr ikke puter under armene på soldatene. De er ute i
ekstremt vær og lærer ofte av egne feil. Grensejegerne Stian
Wirak og Jørgen Varpe har mange ganger kjempet seg gjennom sterk kulde, vind og snø.
– Riktig antrekk er viktig. Frostskadene sniker seg lett innpå,
sier Wirak.
– Alle lagene har en sanitetsmann som følger godt med,
forteller Varpe.
Selv om tjenesten er røff, er de opptatt av uniformsreglene.
– I kontakt med sivile ser vi alltid bra ut, forteller
Wirak.
Han savner av og til å kunne bruke sivilt utstyr.
– Jeg får ikke bruke min militærgrønne, selvinnkjøpte strikkelue og synes det er noe strengt. Men
ett sted går grensen. Rosa lue under scooterkjøring
er ikke greit.
Kongelig feil. – GSV viser overraskende høy uniformsstandard, kommenterer uniformsekspert Jan Eide ved Forsvarets mediesenter.
Han har besøkt garnisonen tidligere og ser forbedringer. Den
eneste store, synlige feilen henger høyt oppe på veggen.
Leirens uniformering følger ikke takt og tone.
– Bildene av kongeparet må skiftes ut. De vender ryggen mot
hverandre. Det hjelper ikke at de skifter plass, fordi kongen
skal være til venstre. Forsvarets logistikkorganisasjon burde
ikke dele ut disse fotografiene. Nye bilder er tilgjengelig, forteller Eide.
Utenfor vaktbua i hovedleiren suser snøfillene forbi. Tre
vaktsoldater tar seg tid til en prat.
– Det er mer oppmerksomhet mot antrekk nå enn under
rekrutten, forteller Rebecca Anabtawi, visekorporal i
Garnisonskompaniet.
– Vi tar reglene seriøst og sjekker hverandre før oppstillingen
hver morgen, opplyser menig Vemund Skogen.
– Vi er jo en reklameplakat for Forsvaret. De sivile i Kirkenes
er vant til militære. Jeg tror de ville merket det hvis vi slurvet,
mener menig Kai Jæger Kristoffersen.
Ingen av dem har opplevd sivile kommentarer om uniformene. De slipper med andre ord lettere unna enn gardistene.
Både GSV-leiren og Elvenes grensestasjon ligger nær sivil
befolkning. Stasjonene lenger nord ligger langt utenfor allfarvei. Grensejegerne Stian Wirak og Jørgen Varpe er enige i at
avstanden til sivilisasjonen betyr mye.
– Vi tror uniformsreglene følges mindre strengt jo større
avstanden er til sivil befolkning.
KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist
Rovfugl. En rovfugl og en ulv troner øverst på porten til
Elvenes grensestasjon, underlagt Garnisonen i Sør-Varanger.
Rovfuglen symboliserer årvåkenhet. Soldatene overvåker
Eksperten
Navn: Jan Eide
Alder/født: 1943
Grad: Oberst (pensjonert)
Stilling: Forsvarets
heraldiske rådgiver
«Til og med
lommene var
slanke og fine»
KONKLUSJON:
Førsteinntrykket i Garden
skapte ripe i lakken. Vaktkommandøren manglet
belte og distinksjoner.
Deretter var alt strøkent.
Til og med lommene var
slanke og fine. Noen
lommer med merke etter
snusbokser ble observert.
I leiren til Garnisonen i
Sør-Varanger var
standarden generelt
veldig bra. Vi observerte
noen feil, som hvit tskjorte og de klassiske
fulle lårlommene. Også
grensestasjonen vi besøkte, holdt høy standard.
Soldatene fremviste et
bevisst forhold til antrekk.
Både i Garden og GSV fant
soldatene de fem feilene.
I quizen oppnådde gardistene full pott og scoret et
halvt poeng mer enn
soldatene i GSV.
VINNER: Garden
PREMIE: Gardesjefen i
kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én
sivil ved avdelingen en
kveld i Oslo Spektrum
under Norsk Militær
Tattoo.
MAI 2012 35
mitt tjenestested
F besøker vernepliktige i deres tjeneste.
Kort om Nora
Kjevik
Navn: Nora Elisabet Johansen
Stilling: Idrettsassistent, Kjevik
Grad: Menig
Alder: 20
Hjemsted: Bærum
Sivil status: Singel
Rekruttskole: Madla
Tjenestetillegg: 154
3000-meter: Rundt 15 min.
Merker: Idrettsmerket.
Det beste: Blir kjent med mange nye mennesker.
Mest pes: Stå opp tidlig.
Dimmer: 25. september, hvis jeg ikke
skoledimmer før.
Favorittnettsted: Facebook
Dataspill: Spiller ikke
PUSHeren
Nora Elisabet Johansen liker å presse folk.
Det passer bra for en idrettsassistent.
– 37. 38. 39. 40. Bra! Nora Elisabet Johansen
teller armhevningene til Rune Skifte, som skal
søke Krigsskolen. Det går seinere og seinere.
– 41. 42. Kom igjen!
Armene skjelver, og Skifte puster tungt,
ansiktsfargen blir mørkere. I bakgrunnen sørger
Lady Gaga for musikalsk støtte.
– 43… 44… Bra, én til nå! En til! Kom igjen!
Med et avsluttende brøl klarer kandidaten
armhevning nummer 45.
– Sånn, bra! sier Johansen og noterer ned
resultatet.
Hun er i sin femte uke som idrettsassistent på
Kjevik.
– Jeg liker å pushe folk, jeg er ganske flink til
det, og folk pleier å orke mer enn de tror, sier
hun.
Johansen har allerede rukket å være med på å
teste over 400 personer i styrke, løping og
svømming. De aller fleste var på opptak til forskjellige befalsutdanninger.
Etter rekrutten på Madla bar det rett på et tre
uker langt kurs i treningslære, om alt fra å sette
opp orienteringsløyper til å holde timer i
bodypump.
– Jeg gikk på idrettslinja på videregående, så jeg
kunne en del fra før. Det var en fordel, sier hun.
I tillegg til å teste folk går en del av jobben som
idrettsassistent med til å arrangere gymtimer for
de som jobber på Kjevik.
– Vi har spinning og bodypump minst én gang
i uka. Nå etter nyttår har det vært veldig bra med
folk der, og på den første spinningtimen i januar
var det 30 deltakere, sier hun.
– Ønsker noen å få laget et spesielt treningsopplegg eller bare tips til riktig trening, kan vi
hjelpe med det også, fortsetter hun.
Johansen og de tre andre idrettsassistentene på
Kjevik har også ansvar for at det er rent og pent i
styrkerommet og i idrettshallen.
– Det må være så fint at folk får lyst til å
komme tilbake hit for å trene. Vi har laget en
liste over alt som skal vaskes, og fordelt det på
dagene. Så i dag må jeg rense spinningsyklene
og tredemøllene, sier hun etter å ha tatt en rask
titt på lista.
Folk som kommer for å trene, legger heldigvis distinksjonene igjen i garderoben. I styrkerommet eller gymsalen betyr det ikke så mye
om man er menig eller oberst.
– Jeg har fått et ganske avslappet forhold til
grader og stjerner. De kommer jo innom for å
trene, enten de jobber i vakta eller i ledelsen, og
jeg har blitt kjent med mange. I begynnelsen
var det litt skummelt å si ifra hvis jeg for
eksempel så en major som trente feil. Det er det
ikke nå, sier hun.
På CV-en. Resten av tiden kan hun bruke på å
trene selv.
– Jeg drev aktivt med håndball før, men
sluttet med det for et par år siden. Nå trener jeg
bare utholdenhet og styrke, sier hun.
Klokken halv fire er det middag, og Johansen
er ferdig for dagen.
– Jeg trener en del på fritiden også. I tillegg
skal jeg ta opp noen fag fra videregående for å
forbedre snittet mitt, så jeg kommer nok til å
bruke mye av kveldene fremover på det.
– Hvorfor søkte du deg til Forsvaret?
– Mest fordi jeg ønsker å komme inn på
Politihøgskolen senere. Da ser det bra ut å ha
Forsvaret på CV-en, særlig som jente. Men jeg
søkte også for å få erfaring og utfordring, en
utfordring som kanskje ikke så mange tør å ta.
Selv om det er en klisjé, så føler jeg at jeg
vokser mye som menneske i førstegangstjenesten.
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
TELLETJENESTE: Nora Elisabet Johansen kontrollerer at kandidaten er helt nedi med brystkassa under hver armhevning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
36 MAI 2012
MAI 2012 37
dokument
Mot nord
Is på størrelse med syv ganger Norges fastland
har smeltet i Arktis de siste ti årene. Jakten på
ressurser og økt maritim trafikk kan også
få konsekvenser for Forsvaret.
Foto: RUDI CAEYERS/NORSK POLARINSTITUTT
38 MAI 2012
MAI 2012 39
Utfordringen
i nord
Hvilken rolle spiller Forsvaret i nordområdene?
I 2012 blir F med Kystvakten på tokt, overvåker Norskehavet
med Orion-fly og følger soldater på patrulje langs grensen
mot Russland. I denne utgaven:
Forsvarets operative hovedkvarter.
«For at området skal forbli fredfullt, er
det en fordel å ha militære styrker der»
JONNY DIDRIKSEN, sikkerhetspolitisk rådgiver
NORDOMRÅDENE: Et lappeteppe av skjermer dekker deler av veggen i operasjonsrommet. Der vises et kart over Norge og de norske havområdene.
Firkantene ligger tett langs norskekysten –
og aller tettest er de utenfor Troms. De fleste er
gule, men flere er også røde og blå. Gul firkant er
fiskebåt. Blå firkant markerer militær enhet,
mens rød firkant er utenlandsk fartøy. Noen få
firkanter er svarte og følges spesielt nøye. De
viser risikotransport.
Mer trafikk. Det er en helt vanlig morgen på
jobben ved Forsvarets operative hovedkvarter på
Reitan utenfor Bodø. Kartet med firkantene ser de
på hver dag – døgnet rundt. Firkantene danner det
maritime trafikkbildet. Fra operasjonssenteret i
fjellanlegget styres Forsvarets operasjoner, men
herfra overvåker også Forsvaret norsk land,
luftrom og farvann – deriblant Norges viktigste
strategiske satsingsområde: nordområdene. Forsvaret følger med på sivil trafikk – og sørger for
40 MAI 2012
oversikt over egne og andre nasjoners militære
bevegelser. Nå holder vaktsjef Knut Nordbø
morgenbrif. Ikke alt er nordområderelatert, men
KV Andenes opererer rundt Bjørnøya, og KV Sortland er på Svalbard. Aktivitetsnivået er normalt,
trusselnivået lavt.
– Men vi har fått ny værmelding. Den er helt
annerledes fra den vi hadde i går. Nå er det meldt
storm fra Vestlandet og nordover, sier Nordbø.
Fredfullt område. – For å si det sånn, vi på Reitan
merker at det er mange som bryr seg om nordområdene. Det er bare å se på besøksprotokollen,
sier Jonny Didriksen, sikkerhetspolitisk rådgiver
ved Forsvarets operative hovedkvarter.
– Vi har veldig mye besøk – ofte fra Russland eller
Nato-land – og det de stort sett er opptatt av, er
nordområdene. Vi får mye oppmerksomhet fordi
vi er det eneste landet i Arktis som har plassert vårt
militære hovedkvarter nord for polarsirkelen, sier
han.
I mange tiår handlet de enorme havområdene
nord for Norge og Russland om kald krig. Så, på 90tallet, var det ingen som brydde seg. Et drøyt tiår
senere kom interessen tilbake, forklarer Didriksen,
men denne gangen skyldtes det ikke sikkerhetspolitikk, men heller kommersiell utvikling.
– I dag preges utviklingen i nordområdene av
olje, gass, mineraler, fiskeri, reiseliv og transport,
sier seniorrådgiveren.
Norge la frem sin nordområdestrategi i 2005.
Siden har de andre landene i Arktis fulgt etter, men
noe kappløp? Det er det på langt nær, mener Didriksen.
– For noen år siden var man mer opptatt av å
skape et konfliktbilde av nordområdene. Flere
aviser skrev: «The Race to the Arctic», men det
stemte ikke. Landene i nord er stort sett enige. Arktis er en lavspenningsregion – ja, det er kanskje
verdens mest fredfulle område.
– Hvorfor skal Forsvaret være der da?
– For å hevde vår suverenitet. Ser vi litt bredere
på det, handler det om å bevare vårt miljø og vår
infrastruktur. I tillegg er det langt mellom de sivile
kapasitetene i nord. Her kan militære kapasiteter
spille en viktig rolle, de kan gjennomføre søk- og
redningsoperasjoner. Arktis har blitt beskrevet
som «The Real Pacific Ocean», men for at området
skal forbli fredfullt, er det en fordel å ha militære
styrker der.
Tidsspørsmål. Isen i Arktis blir i alle fall mindre.
Forskere har målt snittisen i Arktis fra 1979 til
2001, sammenlignet den med isstørrelsen i 2011 og
funnet ut at 2,5 millioner kvadratkilometer is har
forsvunnet. Det er Norges fastland ganger syv.
– 2007 var et foreløpig rekordår for smelting av
sjøis i Arktis, men 2011 ble nesten like ille, sier
Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk
Polarinstitutt.
– Britiske og amerikanske ubåter har målt
istykkelsen til å ligge på rundt halvannen meter,
det er halvparten av hva den var for noen år
siden. Det er bare et tidsspørsmål før det vil
lønne seg å seile med isbryter gjennom Polhavet,
sier han.
Holmén påpeker at Arktis – som er tre ganger
så stort som Europa – er det området i verden
som er mest utsatt for global oppvarming.
Avhengig av modeller vil Arktis være isfritt på
sommeren i løpet av 15 til 50 år.
– nordområdene blir stadig mer likt resten av
verden, men Arktis blir aldri Middelhavet, det
blir ikke et godt sted å bade. Isen smelter, det er
det ingen tvil om, og det gir i alle fall to operative
implikasjoner. For det første, tilgang til nye
forekomster av naturressurser. For det andre, seilingsrute gjennom Nordøstpassasjen, forklarer
Jonny Didriksen.
Det ser man allerede effekten av. I fjor seilte 34
fartøyer gjennom Nordøstpassasjen. I 2010 var
det ti, i 2009 to.
– Vi forventer økt trafikk – og det ønsker vi velkommen. Men vi får også mer uønsket trafikk, og
det må vi være forberedt på å håndtere. Det kan
dreie seg om fartøyer som utgjør en risiko fordi
de ikke holder høy nok standard. Og det kan
være snakk om menneskesmugling eller andre
typer smugling, sier han.
»
MAI 2012 41
Utfordringen i nord
«Sjøforsvaret har brukt nordområdene
som et argument for økte bevilginger»
PAAL HILDE, førsteamanuensis
Nordområdene
■ De alle fleste lar
Polarsirkelen markere
sørgrensen for nordområdene. Noen bruker
også 10 grader Celsiustermen, da havner hele
Island og Grønland
innenfor grensen.
«Heiset opp». I et kontor sentralt i Oslo sitter
Paal Hilde. Siden 2008 har førsteamanuensen ved
Institutt for forsvarsstudier deltatt i det femårige
forskningsprogrammet «Geopolitikk i nordområdene». Programmet er finansiert av Norges
forskningsråd og har som mål å gi økt læring og
innsikt i områdenes utfordringer.
Hilde sier som Didriksen på FOH: nordområdene er ikke et konfliktområde.
– Det er et fredelig og stille sted. Forsvaret, og
særlig Sjøforsvaret, har tidvis brukt oppheisingen av nordområdene som et argument for
økte bevilginger. De skjøt seg litt i foten ved å
overfokusere på «nye» oppgaver, sier Hilde.
Men det betyr ikke at nordområdene ikke har
utfordringer, som Hilde også understreker.
– Med issmelting følger økt aktivitet, funn av
olje og gass, seilingsruter gjennom isen og endringer i fisket, poengterer han.
De maritime grensene i Arktis er i hovedsak
avklart. Det mest kompliserte unntaket finner
man i Beauforthavet, der USA og Canada har en
grensetvist.
– Men det er jo utenkelig at disse to landene går
inn i en militær konflikt over dette, påpeker IFSforskeren. Med delelinjeavtalen har det blitt en
klar grense å forholde seg til for Norge og Russland, og forskeren ser ikke en militær konflikt
som sannsynlig.
– Det er selvsagt enkelt å se for seg scenarier,
■ Norges tyngste økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser er i
de nære nordområdene:
Barentshavet og Norskehavet.
■ Fem arktiske kyststater har sokkelkrav i
nord (Norge, Danmark/
Grønland, Canada, USA
og Russland), men i tillegg er Sverige, Finland
og Island innlemmet i
Arktisk råd. De har ikke
sokkelkrav.
■ Forsvarssjefer fra alle
åtte arktiske nasjoner,
Canada, Danmark,
Norge, Island, Finland,
Russland, Sverige og
USA, møttes i kanadiske
Goose Bay i midten av
april. Der ble de enige
om videre samarbeid,
spesielt i forbindelse
med katastrofehåndtering og søks- og
redningsaksjoner i nordområdene.
Truslene «lurer». – Norge har fått på plass sin
utvidete kontinentalsokkel. Og vi er enige med
Russland om delelinja i Barentshavet og Polhavet.
Ressursene i nord befinner seg for det aller meste i
ubestridte områder. Dette er bra for stabiliteten i
regionen. Samtidig kan det ikke underslås at det
fortsatt finnes et konfliktpotensial i Fiskevernsonen og på sokkelen rundt Svalbard, utenfor tolv
nautiske mil, forteller Kristian Åtland ved forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han peker på at
det ikke må undervurderes at slett ikke alle deler
Norges syn på disse områdenes folkerettslige
status.
Åtland mener et høyere sivilt aktivitetsnivå i
nord øker faren for at stridsspørsmål kommer til
overflaten.
– Hva slags trusler kan man se i våre nordområder?
– Ulike former for trusler, militære så vel som
ikke-militære, mot norsk statssikkerhet, samfunnssikkerhet og miljøsikkerhet. Risikoen er dels
knyttet til regionens ressurser og dels til regionens
nye rolle som maritim transportåre. Når det gjelder
olje og gass, ligger det meste i ubestridte områder.
Fisken, derimot, er en bevegelig ressurs, og her har
vi jo historisk hatt noen konflikter og episoder.
– Endres trusselbildet med mindre is?
– Ja, vi mener det. Regionen
blir mer tilgjengelig når isdekket
reduseres. Russland og Canada
betrakter stredene langs Nordøst- og Nordvestpassasjen som
del av sine indre farvann. Andre
land, deriblant USA, ser på disse
stredene som internasjonale og
påberoper seg rett til fri gjennomfart, sier Åtland.
Han mener det er viktig at norske kystvakt,
marine- og luftenheter er til stede i regionen.
– Norge må prøve å trekke egne og Natos ressurser nordover samtidig som vi bygger ut det
tillitsskapende samarbeidet med russerne. Mange
land kutter i sine forsvarsbudsjetter og Norge må
belage seg på å ta et større ansvar for egen
sikkerhet.
»
Nato ble «vekket»
■ Selv om antall
seilaser i Arktis øker, er
det langt igjen til Suezkanalens 18 000 skip i
året. Perioden når det
går å seile i Arktis er i
tillegg veldig kort. Selv i
år 2100 vil det trolig
bare være en del av året
som vil utgjøre en isfri
seilingsperiode.
I Nato har nordområdene fått mer oppmerksomhet de siste årene, særlig etter at studien «Nato in the
ARKTIS: Kartet viser nordområdene. Det isdekkede
fastlandet i vest er Grønland, store deler av Arktis er
dekket av is, men dette er i stor grad drivis.
42 MAI 2012
som at et russisk krigsskip hindrer Kystvakten å
inspisere et russisk fiskefartøy i vernesonen. Da
ville situasjonen blitt alvorlig, men jeg ser ikke
for meg at noen større militær konflikt vil bli
resultatet.
Sjøforsvaret ønsker ikke å kommentere utsagnet
om at nordområdene er brukt som argument for
økte bevilgninger, men kontreadmiral Bernt
Grimstvedt sier dette om satsingen i nordområdene:
– Sjøforsvaret er den militære hovedaktøren i
den norske delen av nordområdene, og vi merker
oss at området er i endring. Issmeltingen åpner opp
for økt kommersiell aktivitet. Det er svært viktig at
vi er til stede i et område som er i betydelig endring, sier han.
High North» ble gjennomført i 2008.
– Nato har hatt kontinuerlig oppmerksomhet knyttet til nordområdene, men organisasjonens operasjoner
andre steder i verden har tatt noe av oppmerksomheten. Studien i 2008 var derfor en vekker, sier sjef for
strategisk analyse i Nato, amerikanske Diego A. Ruiz Palmer (bildet).
– Nato ser ikke på nordområdene som et sted med høy trusselfaktor, men det er viktig å holde områdene
under oppsikt og rette oppmerksomhet mot hvordan fiskeri, utvinning av naturressurser og seilingsruter utvikler seg. Dette gjør landene selv i dag gjennom overvåking av sine territorier og gjennom godt samarbeid
på tvers av landegrensene, sier han.
Norges avtale med Russland om delelinjen er et godt eksempel, mener Palmer. Han trekker også frem samarbeidsavtaler innen miljø og utrangering av Russlands gamle atomdrevne ubåter. Dessuten peker han på
forskjellige samarbeidsfora, som Arktisk Råd, Nordisk Råd og EU.
MAI 2012 43
annonse
Utfordringen i nord
«Vi forbereder oss på storm. Det
kan få operative konsekvenser.»
PAAL SVENDSEN, sjef for operasjonssenteret
Beredskap for vær. Tilbake på FOH er morgenbrifen i operasjonssenteret over. Nå og da lyser ei
lampe rødt. Det betyr at det snakkes gradert over
høyttaleren, da kan ingen ta telefonen.
– Hva vi jobber med? Skredfare. Vi leser oss opp
på sivile skredfarevarsler, værmeldingen tilsier at
det kan komme skred. Det mest sannsynlige er at
vi blir spurt om helikoptertransport. Når et skred
først inntreffer, har du kort tid på å redde liv. Vi er
godt forspent med helikoptre. Vi har blant annet
helikopter på 15 minutters beredskap på seks flyplasser. De kan også politiet anmode om å bruke,
forklarer kommandør Paal Svendsen, sjef for operasjonssenteret.
– I tillegg forbereder vi oss på storm. Det kan også
få operative konsekvenser. Vi følger med på norske
og utenlandske militære fartøy, og fiskebåter kan
bli nødt til å trekke inn i skjermede områder.
Overvåker trafikken. På en enorm storskjerm i
operasjonssenteret oppdateres kartet med
firkantene. Kartet er delt i to, men delen med NordNorge og havområdene rundt er størst – og står
midt på skjermveggen. Sør-Norge er nederst til
høyre. Vi forlater operasjonssenteret, går opp en
trapp, inn en dør, bort en gang, inn en annen dør og
vips, så er vi i et nytt kontorlandskap med veggen
fylt av skjermer: overvåkingssenteret. For der operasjonssenteret får et filtrert utvalg med firkanter,
ser de alt på overvåkingssenteret. Her jobber 12
militært ansatte, 3 sivile og 16 vernepliktige med å
overvåke trafikken i norske havområder.
– Vi følger fartøy langs hele norskekysten, sier
menig Are Jevne.
Han zoomer kartet på skjermen sin inn på
kystlinja utenfor Senja.
– Vi ser etter aktivitet som er uvanlig. Så varsler
vi videre, sier menig Steffen Nilsen.
Han har fått inn noen overvåkingsbilder som
han behandler. Bildene viser fartøy, Nilsen kaller
dem objekter.
– Vi samarbeider tett med andre etater, som Kystverket, blant annet om å følge risikotransport. Det
kan for eksempel være et skip som skal frakte
atomavfall langs norskekysten. I tillegg holder vi
oversikt over hvor Forsvarets enheter befinner seg.
Det er ikke minst viktig hvis det oppstår ulykker.
Da vil vi bli involvert, forklarer kommandørkaptein Olve Bjugg, sjef for overvåkingssenteret.
– Merker dere økt aktivitet i nordområdene?
– Vi ser at det har vært en økning i forskningsvirksomhet, selv om trafikkmønsteret har holdt
seg stabilt. Vi regner imidlertid med en økning,
flere skip vil reise gjennom Nordøstpassasjen. Og
så er det mye trafikk rundt Svalbard – spesielt om
sommeren.
I NESTE
NUMMER:
En knall oransje
lettbåt bryter stillheten i Barentshavet utenfor
Finnmark. Båten
har kurs mot den
russiske hekktråleren Viking.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
– Vil øve mer sammen
Russland har etablert arktisk brigade. Norge skal opprette arktisk innsatsstyrke.
– Det har vært stor framgang, men samtidig
er det mye som gjenstår. Norge og Russland må
samarbeide enda tettere for å sikre norske og russiske interesser i nordområdene, sier den russiske
viseforsvarsministeren Anatoly I. Antonov.
I mars diskuterte han nordområdene med statssekretær Roger Ingebrigtsen i Oslo. Russland har
etablert en arktisk brigade i nord. Norge, på sin side,
skal opprette en arktisk innsatsstyrke. For begge nasjoner er dette bare videreføring av eksisterende
styrker.
– Det er en helt vanlig brigade som er utstyrt med
tilpasset bekledning og som får litt ekstra lønn på
grunn av værforholdene, forklarer Antonov.
Han forteller det er ønskelig med flere felles
militære øvelser i framtiden.
– I år skal vi ha 24 felles øvelser, 10 i norsk
territorium og 14 i russisk. De skal foregå både til
sjøs og på land. Vi ønsker økt sikkerhet i nord, til
beste for begge land, opplyser Antonov.
44 MAI 2012
Russland skal investere 4000 milliarder norske
kroner i militært utstyr fram mot 2020. Det er en
nødvendige modernisering, mener den russiske
viseforsvarsministeren.
– Derfor ser vi det ikke som en trussel. Norge
moderniserer også, for eksempel gjennom anskaffelsen av kampflyet F-35, forklarer Ingebrigtsen.
I mars la også Etterretningstjenesten frem
rapporten «Fokus 2012». Den slår fast at forholdet
til Russland er godt.
– Russland går gjennom betydelige endringer
framover som vi følger med på, sier generalløytnant
Kjell Grandhagen.
Russland fortsetter blant annet utviklingen av
«Den nordlige sjørute» med tilhørende infrastruktur
langs Nordøstpassasjen. Størstedelen av landets
uutnyttede olje- og gassreserver befinner seg i russisk Arktis, på land og under sokkelen i Barentshavet,
Karahavet og tilliggende områder.
– Prioriteringene i nordområdene vil ikke
SAMARBEID: Russisk viseforsvarminister Anatoly
I. Antonov og statssekretær Roger Ingebrigtsen
diskuterte felles utfordringer.
nødvendigvis medføre økt militær spenning i området da landets Arktis-samarbeid tar sikte på et
godt samarbeid med de andre polarnasjonene. Det
kan likevel ikke utelukkes militære implikasjoner på
lengre sikt, sier Grandhagen.
Les om den norsk-russiske øvelsen Pomor på
side 94.
MAI 2012 45
aktuelt
Kjempet for
LIVET
For Christian Slinning var skuddvekslinger
en del av hverdagen i Afghanistan. Noen
kamper satte likevel ekstra spor.
SOLOPPGANG:
Det er tidlig på
morgenen når
Christian Slinning
og de andre
soldatene gjør seg
klare for å rykke
ut. Målet er å
pågripe opprørere
i landsbyen
Meydanak. Denne
dagen blir en norsk
soldat skadet.
Foto: HARALD HENDEN/VG
46 MAI 2012
MAI 2012 47
aktuelt ›› Midt i krigen
– Kulene passerte flere ganger bare
centimeter unna hodene våre, mens Taliban
rykket fremover. Vi kunne se dem helt tydelig
gjennom siktet på våpnene bare 300 meter borte.
Vi var redde for at de skulle klare å storme stillingene våre. Jeg har vært i mange stridskontakter, men dette var den verste, forteller Christian Slinning.
Det er under to år siden han kjempet for livet
på et høydedrag i Afghanistan. Et bilde tatt like
etter skuddvekslingen viser et ansikt som er
grimete av svette og møkk og rammet inn av et
stort rødt skjegg. Kontrasten er stor til den nybarberte versjonen som nå sitter foran oss. Som
kompanisjef i Garden setter han sin stolthet i en
nypresset uniform og reglementert frisyre og
ansiktshår. Men som del av Forsvarets mentorbidrag (OMLT-4) tilbrakte han et halvt år i
Ghowrmach-provinsen i 2010. Sammen med åtte
andre norske soldater spiste, sov og kjempet han
sammen med afghanske styrker. Skuddvekslinger var en del av hverdagen. Likevel ser han
tilbake på tiden i Afghanistan som en positiv
opplevelse.
– Jeg ville ikke vært denne erfaringen foruten.
Som sjef forvaltet jeg liv og død. Det er et enormt
ansvar. Man kan ikke reise til Afghanistan uten å
ha et bunnsolid verdigrunnlag, basert på
«Respekt, Ansvar og Mot». Ved å få være med på
noe slik vokser man ikke bare som militær leder
og soldat – men også som menneske, sier han.
– Jeg er enormt stolt over å ha vært del av en så
profesjonell avdeling som OMLT-4.
Intense kamper. Vi skrur tiden tilbake. I august
2010 er Slinning og de andre mentorene ute på
oppdrag. De befinner seg i et av Talibans kjerneområder, i nærheten av stedet hvor fire norske
soldater nylig har mistet livet. Målet for dagen er
landsbyen Senjetak. Afghanske politisoldater har
blitt jaget fra området av Taliban. Nå skal de ta
tilbake kontrollen slik at innbyggerne kan flytte
hjem. Med overveldende styrker rykker de inn,
støttet av Apache-helikoptre. På en høyde utenfor
landsbyen graver nordmennene seg ned i
kringvern.
– Vi lå der i tre dager og ble angrepet fem
ganger. Innledningsvis fra langt hold. Kulene
treffer litt her og der. Du ser det spruter i sanden
rundt deg, men blir du truffet, er det mest uflaks,
forteller Slinning.
Det viser seg at skytingen bare er opptakten til
et større angrep. Plutselig dukker et stort antall
Taliban-soldater opp på et høydedrag foran dem.
– Kulene smalt inn i stillingene våre fra alle
kanter. Vi hadde en jervenduk som var satt opp
for å beskytte oss mot solen. Stolpene som holdt
den oppe ble raskt skutt i stykker. Over alt var det
kuler som hvinte forbi og rikosjetterte rundt oss.
Flere RPG-er eksploderte like foran stillingene. Vi
måtte bare klore oss fast, forteller han.
I skytestillingen har han plassert bagen med
patroner og håndgranater like bak seg. Et prosjektil passerer rett ved ansiktet hans, går gjennom to magasiner, treffer en håndgranat og blir
48 MAI 2012
FIENDEN I SIKTE: Taliban skyter fra en fjelltopp mot dalen hvor soldatene rykker fram. Slinning observerer
fiendens bevegelser mens han venter på jagerfly som skal slippe bomber over området. Foto: HARALD HENDEN/VG
«Ved å få være med på noe slik vokser man
ikke bare som militær leder og soldat –
men også som menneske»
liggende i en sidelomme på bagen.
– Kula hadde smadret håndtaket på splinthåndgranaten. Jeg ble helt skjelven da jeg så dette og
fikk kastet den nedover skråningen. Det er først
etterpå man forstår hvor nærme man var å bli
drept. Det er en vanlig reaksjon at man nesten
blir euforisk. Man bobler innvendig og er full av
adrenalin, forteller han.
Plukket soldatene selv. Det er lite som minner
om krig og livsfare denne stille formiddagen i
Huseby leir. Men i kompaniet til Slinning er det
flere som har kamperfaring fra Afghanistan. Han
plukket selv ut de dyktigste grenaderene og fikk
lokket dem til Garden som sersjanter.
– Disse soldatene sitter på en helt unik kompetanse som nå kan videreføres til neste generasjon soldater. Når de forklarer en rekrutt hvorfor
skytestillingen de har gravd ikke er god nok, så er
det fordi de har erfart på kroppen hva som kreves
når kulene flyr rundt ørene på dem. Det gir en
enorm trygghet, mener Slinning.
Og til tross for at både han og kollegaene har
vært gjennom mye, kjenner han ingen som har
slitt med negative psykiske ettervirkninger etter
kamphandlinger. Alle fungerer godt i samfunnet,
ifølge Slinning.
– Men det kjennes litt som et vakuum å komme
hjem etter et slikt oppdrag. Fra å være i begivenhetens sentrum er man plutselig en vanlig fyr i
mengden. Men det er viktig å erkjenne at dette er
det normale, sier han.
Kulturkrasj. Kaptein Slinning har til sammen
åtte utenlandskontingenter bak seg. Foruten
Afghanistan har han også tjenestegjort i Libanon
og Kosovo. Men ordet «veteran» er han likevel
ikke komfortabel med.
– Jeg mener at begrepet må friskmeldes. Jeg er
stolt over alle oppdragene, men jeg vil likevel
ikke kalle meg veteran. Jeg tror ordet for mange
er assosiert med folk som har problemer. Det skal
være forståelse for at man takler ting på forskjellige måter, men dessverre har oppmerksomheten
i mediene nesten utelukkende vært rettet mot
erstatningssaker og folk som sliter. Det er synd.
For statistisk sett er en veteran en ressurssterk
ung mann eller kvinne som har unik erfaring og
kompetanse – som soldat og menneske. Derfor er
det viktig at de som har hatt positive opplevelser,
får lov til å fortelle sin historie, sier Slinning.
I løpet av de seks månedene som mentor kom
han svært tett innpå sine afghanske kollegaer. På
godt og vondt.
EVAKUERING: En talibansoldat og sønnen hans mottar førstehjelp fra norske soldater. – Hadde vi ikke fått dem evakuert med et norsk helikopter, hadde de
mistet livet, sier Slinning. Foto: HARALD HENDEN/VG
– Til tider var det frustrerende på grunn av
kulturforskjellene. Mitt ansvar var å lære opp
kompanisjefen. En gang ønsket han å avbryte en
operasjon fordi han hadde hørt det var fiender i
området! Som en militær avdeling er det jo dette
litt absurd. I tillegg ga han sine pashtunske
medsoldater særbehandling. Andre soldater
kunne for eksempel få ordre om å stjele drivstoff
fra oss. Da vi tok en av disse på fersken og konfronterte kompanisjefen, var hans naturlige
reaksjon å gi den uheldige soldaten bank.
Likevel mener Slinning at samarbeidet
fungerte godt.
– Vi så avdelingen bli bedre fra dag til dag. De
ble mer selvstendige slik at vi kunne overlate
ansvaret til dem i økende grad. Det var veldig
stimulerende å få lov å følge denne utviklingen,
sier Slinning.
Midt i vepsebolet. Nordmennene levde under
svært enkle kår i den afghanske leiren. Den
eneste dusjmuligheten var med flaskevann. Og
dobesøk var heller ikke en oppbyggelig opplevelse på «festivaldass» i 50 varmegrader. Leiren lå i
et usbekisk område, noe som innebar at de
kunne gå til basaren og handle fersk mat uten
problemer. Men kjørte de 500 meter utenfor
landsbyen kom de til et område hvor de garantert
ville bli skutt på.
Soldatene opererte også fra Forward Operating
Base Ghowrmach (FOB). Her lå hovedstyrken til
OMLT-4. Den ble angrepet 25 ganger, og en nordmann ble sågar truffet inne i teltet sitt.
– I løpet av mine tre kontingenter i Afghanistan har jeg merket at det blir flere trefninger. Vi
er nå så nærme kjerneområdene til opprørerne at
det er uunngåelig. Det kan sammenlignes på
denne måten: Hvis du vet om et vepsebol hundre
meter borte, kan du fint sameksistere med det.
Men i det øyeblikket du går bort og roter i det
med en pinne, får du trøbbel. Akkurat det samme
skjer i Afghanistan. Vi har leirer og FOB-er inne i
vepsebolet. Statistikken viser at dette fører til
flere kamphandlinger. Men det betyr ikke at
situasjonen i Afghanistan som helhet ikke blir
bedre. Hvordan det ender vil tiden vise, sier
Slinning, og advarer samtidig mot å undervurdere motstanderen.
– Taliban er svært dyktige. De som sier noe
annet, har ikke peiling, konstaterer han.
– Vi befant oss i nærheten av landsbyen
Meydanak hvor vi skulle pågripe noen opprørere.
På vei inn dit ble vi beskutt fra fjellene. Vi kalte inn
jagerfly som slapp flere bomber gjennom hele
dagen. Etterhvert kom meldinger om at det lå to
hardt skadde igjen på toppen. Vi var åtte nordmenn nesten helt alene i fiendeland. Tomme for
vann i 40 varmegrader risikerte vi mye om vi
skulle klatre opp til 2600 meter for å hente dem,
forteller han.
Løsningen ble at noen lokale bar de skadde ned.
Det viste seg å være en talibaner og sønnen på
rundt ti år som hadde alvorlige splintskader.
– Kampene hadde allerede vart en stund, så faren
hadde hatt god tid til å sende sønnen i sikkerhet.
Jeg har selv to barn og selvsagt gjorde dette meg
opprørt. Jeg er sikker på at de hadde mistet livet
hvis vi ikke hadde behandlet dem, sier Slinning.
De to ble til slutt evakuert med et norsk
helikopter.
– Heldigvis går det bra med gutten. Han ble helt
frisk av skadene. Faren sitter derimot i fengsel, forteller han.
To skadde. Bare én gang opplevde han at sivile
Eselet. Under den samme operasjonen ble en
ble skadet som følge av handlingene til norske
soldater.
av de norske soldatene også hardt skadet. En
sekshjuling var på vei opp en bratt bakke da
MAI 2012 49
aktuelt ›› Midt i krigen
teknikk&viten
den tippet rundt og veltet bakover. Sammen med
sekshjulingen forsvant ammunisjon, våpen og
vann. Sjåføren greide hoppe av i siste liten, men
skadet ankelen stygt og ble senere evakuert. Nå
var gode råd dyre. Slinning overtalte en lokal
afghaner til å leie ham eselet sitt for en neve
dollar. Dermed fikk de fraktet noe av utstyret.
– Situasjonen er litt typisk for oppdraget i
Afghanistan. Vi måtte ofte klare oss med enkle
hjelpemidler. Senere kjøpte jeg derfor et esel som
vi brukte under operasjoner. Han fikk navnet
«Kølla». Utrolig nok overlevde han kampene ved
Senjetak. Mens kulene haglet rundt oss, gikk han
fredelig rundt stillingene og gresset, ler Slinning.
Mindre sink og nytt krutt
Hodepine, kvalme og feber. Dette var noen
av symptomene som soldatene meldte om etter
skyting med den første utgaven av blyfri
ammunisjon. På bakgrunn av disse helseplagene
ble en forbedret patron utviklet i rekordfart. Nå er
endelig NM255 klar til bruk.
– Leveransene av den nye ammunisjonen startet
i februar. I øyeblikket er omlag seks millioner
patroner sendt ut til avdelingene. Hver måned
kommer ytterligere to millioner, forteller Per
Johnny Pedersen, sjef for ammunisjonsavdelingen
i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Fallskjermhopp. I løpet av det halve året i
Ghowrmach-provinsen havnet de norske
mentorene i skuddvekslinger med Taliban rundt
50 ganger. Slinning finner fram noen «suvenirer»
fra slagmarken. Han fikk tillatelse av Militærpolitiet til å ta med disse hjem for å bruke i
foredrag om sin egen stridserfaring. Han har tatt
vare prosjektilet som ble sittende fast i bagen
hans, en taggete bombesplint, bakdelen av en
RPG som landet noen meter unna og ledningen
til en IED som tok livet av to afghanske soldater
fra kompaniet. Tause vitnesbyrd om dramatiske
sitasjoner. Han er likevel innstilt på å reise ut
igjen.
– Som offiser må jeg kunne takle et høyt stressnivå, sier Slinning som er lidenskaplig fallskjermhopper.
– Jeg har jobbet mye som fallskjerminstruktør.
Det ligner på det å lede soldater i strid. Begge
deler er ekstreme situasjoner. Derfor har jeg vært
veldig bevisst på å dytte på grensene mine for å
bli en dyktigere offiser, sier Slinning.
Det gjorde han for alvor i Romsdalen for noen
år tilbake.
– Jeg sto på toppen av en fjellvegg og gjorde
meg klar til mitt første basehopp. Kroppen skalv
ikke. Jeg følte meg ekstremt rolig og dypt konsentrert. Akkurat på sammen måten som når jeg
er i strid.
Slinning kastet seg utfor kanten. Omlag ti
sekunder ut i fallet løste skjermen seg ut.
– Da jeg landet kjente jeg meg nesten uovervinnelig. Det var en så fantastisk følelse at jeg
ikke kunne fortsette.
Det ble hans første og siste hopp fra fjellveggen.
Slinning solgte utstyret umiddelbart.
– Hvis ikke hadde jeg kanskje holdt på til jeg
ble skadet eller drept. Men jeg er langt ifra fryktløs. Drivkraften min er finne ut hvordan kroppen
reagerer i ekstreme situasjoner, sier han.
– Jeg fant ut at det å være i kamp og hoppe fallskjerm egentlig er to sider av samme sak.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: SVEIN ARSTAD
Forsvarets blyfrie ammunisjon har vært gjennom en
ekstrem forvandling – innvendig.
Metallfeber. Visuelt sett er det tilsynelatende
ingen forskjell mellom den gamle og nye blyfrie
ammunisjonen. Men skinnet kan bedra. Innvendig er det faktisk snakk om en helt ny patron.
– Vi kan starte med tennhetta. Tidligere var det
mye sink i denne. Vi har prøvd å redusere innholdet av stoffer som kan føre til metallfeber. Sink
er derfor byttet ut med kaliumnitrat. Når det
gjelder drivladningen, har vi benyttet et helt nytt
krutt. I den tidligere blyfrie ammunisjonen brukte
man en kruttsammensetning med store
forekomster av ammoniakk. Skytteren opplevde
derfor en veldig skarp, ubehagelig lukt ved
skyting. Dette vil være betydelig redusert i NM255,
forklarer oberstløytnant Pedersen.
Også selve prosjektilet er forandret. Dette vil
ikke være synlig fra utsiden da endringene er bak
på prosjektilet som ligger inne i patronen. Men
dersom man skiller hylsa og kula fra hverandre,
kan man tydelig se en innsnevring i bakkant.
– Dette kalles «boat tail». Det gir prosjektilet en
mindre glideflate inne i geværløpet. Dermed
reduseres slitasjen slik at det blir mindre avrivning
av kobber og sink som er den primære årsaken til
metallfeber. Denne innsnevringen gir også en mer
aerodynamisk form. Dette har blant annet ført til
at prosjektilet går 300 meter lenger, samt at
kulebanen er noe flatere. Vi har dermed ikke bare
fått en mindre helseskadelig patron, men også en
med bedre egenskaper, konstaterer Pedersen
Lavere gassutslipp. Utviklingen av den nye
patronen har skjedd i samarbeid med Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI) og Nammo som
produserer ammunisjonen i Karlsborg, Sverige.
Selve testingen har FFI stått for og gjennomføres
på følgende måte: Våpenet monteres i en plastbeholder som inneholder en kubikk med luft. I
magasinet ligger ni patroner som blir skutt i rask
rekkefølge slik at all forurensingen blir stengt inne
i plastbeholderen. Måleapparater analyserer
deretter hvilke gasser som oppstår og konsentrasjonen av disse. Karbonmonoksid, ammoniakk og
hydrogencyanid er de tre viktigste. Et støvfilter
fanger samtidig opp partikler for å beregne hvor
mye metallstøv det er i lufta.
Og resultatene har vært svært lovende, ifølge
Pedersen som har fulgt testene.
– Forekomster av kobber og sink er nesten halvert sammenlignet med den gamle blyfrie
ammunisjonen.
Toppkarakter. Foreløpig er det bare det norske forsvaret som bruker NM255, men det er sannsynlig
at flere land vil følge etter.
– Internasjonalt er det veldig mye oppmerksomhet rettet mot dette området. Norge er
NY AMMUNISJON: – Sammen med FFI og Nammo
har Forsvaret vært med å utvikle den nye patronen
som har betydelig lavere utslipp av svevestøv og
avgasser, sier oberstløytnant Per Johnny Pedersen.
langt fremme i utviklingen. Jeg har selv blitt kontaktet av utenlandske myndigheter som ville ha
mer informasjon om arbeidet. Vi kommer også til
å jobbe videre for å se på muligheten for ytterligere
forbedringer, forteller han.
Den nye patronen er ikke bare mer miljøvennlig
og mindre helseskadelig. Funksjonelt får den også
toppkarakter.
– Telemark bataljon har gjennomført brukerprøven. De har brukt om lag 30 000 skudd nesten
helt uten funksjonsfeil. Ikke minst er de glade for å
slippe støvmasker under trening.
Likevel innrømmer Pedersen at det er en viss
spenning knyttet til innføringen av en ny patron.
Derfor må man fortsatt følge retningslinjene for
skyting.
– NM255 avgir fortsatt metaller og gasser, men i
mye mindre mengder enn tidligere. Det finnes
ikke noen garanti for at ingen blir syke. Men vi er
likevel trygge på at dette er den beste
ammunisjonen som er mulig å få tak i, innenfor
de rammer og krav som gjelder, sier han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
KOMPANISJEF: Christian Slinning er for tiden sjef for 4. kompani i Garden. Til sommeren skal han over
i ny jobb. – Da skal skjegget tilbake. Det fikk jeg mange komplementer for i Afghanistan, smiler Slinning.
«Over alt var det kuler som hvinte forbi og rikosjetterte rundt oss»
NM255: Med kaliber 5.56 skal den nye ammunisjonstypen blant annet brukes i HK416.
50 MAI 2012
MAI 2012 51
utland
I nøytral sone
Ordtaket vi hørte blant offiserer på FN-observatørkurs for 22 år siden,
er fortsatt gyldig: «At Golan you are looking and cooking.»
Det er mye å se fra det hvite tårnet, som er
den sydligste utposten som FN-misjonen UNTSO
har på Golanhøyden. Her står vi ved Midtøstens
svar på «Treriksrøysa»: knutepunktet for
grensene, mellom Israel-okkupert Golan, Syria og
Jordan. Landskapet, visstnok dannet av lava, har
en mørkebrun fargesjattering ispedd grønt i
vekstområder. Terrenget virker robust der
dalsidene strekker seg mot syriske høyder.
– Bare se, men ikke filme, advarer major Bjørn
Sæbø vennlig, og forklarer at det er del av en
avtale. Rundt 50 meter unna er det satt opp en
israelsk observasjonspost. Men den er ubemannet i øyeblikket. I skråningen nedenfor har
israelerne også laget en skytebane.
– Den nøytrale sonen i bunnen av dalen er bare
200 meter bred. En av oppgavene er å se til at
partene holder avtalen om ikke å ha noe militært
nærvær der. Lenger unna grensene er det tillatt
med militær tilstedeværelse, men antallet våpen
og soldater er knyttet til soner – 10 kilometer eller
20 til 25 kilometer unna, forklarer major Sæbø.
Ingen forskjell. På motsatt side av dalen skimter
vi en observasjonspost (OP). Den er bemannet
med filippinske soldater fra en av de to FNbataljonene som opererer i området der partene
holdes avskilt.
– Oppdraget er å hjelpe Israel og Syria med å
holde avtalen om våpenhvile, som ble inngått
etter Yom Kippur-krigen i 1974. Dette gjør vi fra
de såkalte OP-ene ved å observere partenes
aktivitet i området som avskiller dem. I tillegg
inspiserer vi jevnlig at partene ikke har flere
soldater, stridsvogner og artilleriskyts enn det
avtalen tillater. Hvis vi skal inspisere partenes
stillinger, må vi melde fra på forhånd. Det hender
at vi avdekker brudd på begrensninger av
materiell eller FNs rett til bevegelsesfrihet. Slike
brudd forekommer hos begge parter, sier han.
– Hva skjer da?
– Da rapporterer vi innenfor FN-systemet. Og vi
anser det også for å være brudd dersom vi blir
avvist når vi ber om å få inspisere.
– Tas det hensyn til klager?
– For å være ærlig, vi merker ingen forskjell,
men FN lager en oppsummering. Jeg antar at
dette mest følges opp på diplomatisk side.
To på post. UNTSO er den aller første FN-
misjonen, opprettet i 1948. Det er bare
observatørstyrken i Kashmir, mellom India og
Pakistan, som er i nærheten av så lang varighet.
Hovedkvarteret ligger i Jerusalem og med egne
observasjonsgrupper i Tiberias ved Genesaretsjøen, i Syrias hovedstad Damaskus og i UNIFILhovedkvarteret Naqoura i Sør-Libanon. Sæbø forklarer at observatørene reiser ut på post én uke
av gangen.
– Vi er to observatører på post sammen. På
dagtid reiser én ut på patrulje, på inspeksjon eller
har et annet spesifikt oppdrag, mens den andre er
stasjonær. Etter mørkets frembrudd er begge til
stede i «tomannsleiren».
Den norske observatøren viser rundt på OP 55
eller «o-pe-fem-fem», som navnet lyder verbalt.
En nederlender og en slovakisk offiser utgjør
bemanningen. En av reglene i UNTSO er at to
observatører fra samme land ikke skal tjenestegjøre på post samtidig.
Balanse. Bjørn Sæbø er bare guide for det norske
besøket. Stedet minner nesten om en utpost i
Ville vesten med sin inngjerding, utkikkstårn og
vanntanker. Duringen fra strømaggregatet i
nærheten og et solcellepanel setter en stopper for
videre sammenligning. Utenfor gjerdene, og på
begge sider av adkomstveien, ligger minefelt:
synlig og godt avmerket. På innsiden i hovedbygget finner vi kjøkken, kontor og soverom –
stort nok for to. En av veggene er dekket av et
stort kart, og FNs generalsekretær viser sitt ansikt
i en billedramme. TV, dvd og huskatten Snowy
ivaretar beboernes velferd.
– Joda, vi trives her og har det vi trenger for en
ukes opphold, forteller major Wilco Fontein fra
Nederland og kaptein Stefan Geci fra Slovakia.
Bjørn Sæbø utdyper:
– Selv om vi har det bra i UNTSO, er det alltid
utfordringer. Det skal veldig lite til før følelsene
hos partene tar overhånd og det blir uroligheter –
store eller små. Derfor må vi hele tiden holde oss
orientert om hva som skjer og hvor det skjer.
Dette har FN et godt system for, forklarer han og
forteller om kulturelle og religiøse utfordringer:
– Vi må klare å balansere slik at vi ikke skaper
uheldige eller farefulle situasjoner. På de helligste
dagene må vi enkelte steder holde lav profil eller la
være å patruljere. Ellers risikerer vi steinkasting.
Hovedkvarteret. I Jerusalem, et par timers bilkjøring lenger sør, holder den norske kontingentsjefen til, oberstløytnant Lars Sundnes (bildet).
Og han kan vise rundt i adskillig mer fasjonable
omgivelser enn OP-en på Golan, i det som heter
Government House.
– Her er vi for tiden bare to
nordmenn, men Norge risikerer
fra høsten av ikke å være
representert i hovedkvarteret i
det hele tatt. Det er svært
beklagelig om det skjer,
fremholder Sundnes.
Nestkommanderende i staben, oberst Patrick
Gauchat fra Sveits, sier at observatørstyrken fortsatt har stor betydning.
– Selv om mandatet er fra 1948, så er det fortsatt gyldig. Hvis noe skal endres, må vi ha med
alle partene, og det kan bli vanskelig, forklarer
oberst Gauchat.
Han mener at UNTSO har sine fordeler. I
motsetning til UNIFIL og UNDOF, er UNTSOpersonell ubevæpnet.
«En av oppgavene er å se til at partene holder avtalen om ikke å ha noe militært nærvær der»
TRESPRÅKLIG ADVARSEL:
Israel har flere minefelt utplassert i Golan-området, som en
del av sikkerhetstiltakene for
fortsatt å ha militær kontroll.
BJØRN SÆBØ, major
52 MAI 2012
MAI 2012 53
utland ›› Midtøsten
GOLAN-VETERAN: FN-observatør major Bjørn Sæbø bruker mye tid på Golanhøyden for å inspisere at partene følger avtalen om våpenhvile etter Yom
Kippur-krigen i 1973. Her avlegger han fjelltoppen Bental et besøk, et område Israel tok kontroll over for snart 40 år siden.
– De som kjenner mandatet, er positive. Jeg
har ennå ikke opplevd aggresjon mot oss,
sier han.
Turistmagnet. På Golanhøyden er major
Bjørn Sæbø i ferd med å bringe oss tilbake til
Tiberias. Det suser i radiosambandet når
Sæbø melder om sin posisjon og forflytning:
– «To-tyve», message – over!
– Bravo …tssj…message..tssj…November
– Tango-Golf, next is Yankee-Juliet.
Litt skurring og kryptiske beskjeder er grei
skuring for nordmannen og mottakeren i
Tiberias. Det er først på vei ned at høydeforskjellen fra Golan er tydelig. Og det er lett å
se at israelerne har kontroll i området, både
med minefelt og noen veihindringer på
strategiske steder. Likevel, det er ingenting
som hindrer turister å kjøre opp i høyden. Et
av de mest populære turiststedene er fjelltoppen Bental på 1170 meter. Der kan man
se hvordan Israel kjempet og holdt kontrollen under Yom Kippur-krigen i 1973.
I ISRAEL: JAHN RØNNE
Foto: ARNE FLAATEN
54 MAI 2012
N
NO
A
B
LI
FN-sone
Golanhøyden
(okkupert av Israel)
SYRIA
Tiberiassjøen
ISRAEL
Jerusalem
50km
© GRAPHIC NEWS
UNTSO
■ United Nations Truce
Supervision Organization.
■ FN-observatørstyrke,
opprettet i mai 1948.
■ Består av tre observatørgrupper: Observer
Group Golan Tiberias (OGGT), Observer Group Golan
Damaskus (OGG-D) og
Observer Group Lebanon
(OGL). OGL og OGG-D er
under operasjonell kommando av styrkesjef for
henholdsvis UNIFIL (United
Nations Interim Force in
Lebanon) og UNDOF
(United Nations
Disengagement Observer
Force).
■ Deltakere: 150 militært
personell, 97 sivilt,
internasjonalt personell,
131 lokalt ansatte.
24 nasjoner bidrar.
utland ››
utsyn
ØYSTEIN SCHJETNE
Leder for Stiftelsen Golden Colombia
Geriljabevegelsen FARCs løslot nylig ti gisler. Dette kan tyde på at
en forhandlingsløsning er innen rekkevidde.
Tid for forhandling
2. april løslot FARC de siste ti av gruppen
politimenn og militære som geriljaorganisasjonen hadde holdt som gisler siden 90-tallet.
Tilbake til sine kjære kom ti mennesker som
nå skal lære om mobiltelefoner, internett og
andre nyvinninger som har revolusjonert dagliglivet det siste halvannet tiåret.
En besøkende i Colombia kan få en lignende
fornemmelse av en tidsreise: et land med kommunistisk gerilja i full vigør, snart et kvart
århundre etter murens fall. Årsaken til at den
colombianske geriljaen fremdeles eksisterer,
er dens strategiske beslutning på 80-tallet om
å innlemme kokainvirksomhet blant sine inntektsgivende aktiviteter. I løpet av det følgende
tiåret, og særlig etter kokainkartellenes fall,
ble antallet geriljamedlemmer mangedoblet.
FARC kontrollerte rundt årtusenskiftet omlag
en tredjedel av colombiansk territorium, og
det var etter alt å dømme deres oppfatning om
at en innmarsj i Bogotá var forestående som
gjorde at de ikke hadde oppriktige intensjoner
under de mislykkede fredsforhandlingene
med Pastrana-regjeringen i årene 1999-2002.
Resten av tiåret skulle derimot vise seg å bli et
sammenhengende tilbaketog for FARC i møte
med president Alvaro Uribes kompromissløse
strategi for å knuse geriljaen, godt hjulpet av
massiv amerikansk støtte gjennom Plan
Colombia. Da president Uribes forsvarsKABUL, 16. APRIL: Ein afghansk politimann tar bilete i eit av bygga som opprørarar frå Taliban okkuperte, mens dei dagen før gjennomførte eit koordinert åtak
på minst sju mål i den afghanske hovudstaden. Blant måla var ISAF-hovudkvarteret, parlamentet og fleire ambassadar. Det vart også meldt om simultane åtak i tre
andre afghanske byar. Opprørarane vart nedkjempa etter 18 timar. Spesialoperatørar frå Forsvarets spesialkommando deltok i kamphandlingane som mentorar for
den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU). Foto: MASSOUD HOSSAINI/SCANPIX/AFP
vår store verd
Soldater tatt av skred
Anga seg selv
Opphever sanksjoner
129 pakistanske soldater mistet livet da en militærbase ble rammet av et snøskred i starten av april.
Ulykken skjedde ved Siachen-isbreen som ligger på
4700 meters høyde på grensen mellom India og
Pakistan. Så langt har verken overlevende eller
omkomne blitt funnet, men de er antatt å ligger begravet under 60 meter snø og stein. Mellom 10 000
og 20 000 indiske og pakistanske soldater er
stasjonert i området rundt isbreen. Nå har den pakistanske hærsjefen General Ashfaq Kayani tatt til
orde for å demilitarisere området, melder Reuters.
En Taliban-kommandant i Paktia-provinsen i
Afghanistan. ble arrestert idet han forsøkte å kreve inn
en dusør på sitt eget hode. Mohammad Ashan har vært
ettersøkt for å ha planlagt flere angrep på afghanske
sikkerhetsstyrker. Plakater som lovet 100 dollar til den
som gav opplysninger som førte til hans arrest har blitt
hengt opp over hele provinsen. En dag ruslet Ashan,
med en ettersøkt-plakat i hånda, derfor bort til et
sjekkpunkt drevet av afghansk politi. Smilende forklarte han hvem han var og forlangte å få utbetalt pengene som var utlovet. De vantro politimennene reagerte med å arrestere kommandanten på stedet, skriver Washington Post.
EU har besluttet å oppheve økonomiske straffetiltak mot Burma. Beslutningen kommer som en
følge av reformprosessen som har ført til en overgang fra militærstyre til demokratiske valg.
Hundrevis av politiske fanger har blitt løslatt,
inkludert tidligere Nobels fredsprisvinner Aung
San Suu Kyui. Opphevelsen av sanksjonene åpner
for mer nød- og utviklingshjelp, samt investeringer
i landets råvareindustrier. Burmesiske produkter
vil også kunne importeres til EU. Bare våpenembargoen videreføres, melder Global Post.
56 MAI 2012
minister, Juan Manuel Santos, ble innsatt som
president i 2010, var geriljaen atter forvist til
sine tradisjonelle kjerneområder i Colombias
geografiske periferi, som er som skapt for
klassisk geriljakrigføring. Santos videreførte
Uribes strategi med å gå etter FARC-toppene
ved hjelp av etterretning og infiltrering med
påfølgende bombeangrep og lyktes i 2011 å ta
ut både den legendariske «Mono Jojoy» og
selve FARC-sjefen, «Alfonso Cano».
Etter Canos død ble det spekulert på at det
kanskje ikke ville bli valgt noen ny FARCleder, men at man derimot ville se en
bacriminalisering av FARC. Bacrim (av bandas
criminales) var Uribe-regjeringens betegnelse
på de frittstående, paramilitære grupperingene som oppsto etter demobiliseringen av
den paramilitære unionen AUC i perioden
2003-2006. Dette scenariet, sammen med det
håpløse i å fysisk utslette geriljaen, har
resultert i Santos-regjeringens nye militære
strategi overfor FARC: Istedenfor å gå etter
FARC-toppene søker de nå å ta ut de operative
mellomlederne, som comandantes og økonomiansvarlige (som styrer kokaintrafikken)
for de ulike frentes. Formålet med denne
strategien er å svekke FARC tilstrekkelig til at
de vil anse en forhandlingsløsning som beste
utvei. Frigivelsen av de ti gislene kan være et
tegn på at den nye strategien fungerer.
«I stedet for å gå etter FARC-toppene søker de nå
å ta ut de operative mellomlederne»
Prøveskjøt langdistansemissil
India har nylig testet et missil med en rekkevidde på
5000 kilometer. Agni-V ble skutt opp fra østkysten og landet i
havet utenfor Indonesia. Med dette har India blitt et av seks
land som har interkontinentale ballistiske missiler. Agni-V kan
frakte et stridshode på 1,5 tonn og har mulighet til å bære kjernefysiske ladninger. Mange forsvarsanalytikere tror missilet er ment
for å avskrekke Kina. Både Beijing og Shanghai er innenfor rekkevidden til våpenet som blir tatt i bruk rundt 2014, ifølge BBC.
MAI 2012 57
svar skyldig
mediegruppen
Religion opplever en fornyet aktualitet. Det merker vi spesielt
godt i Afghanistan, skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen.
Med religion som våpen
Forsvarets mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Men for oss soldater merker vi forskjellen best i
RELIGION: I Israel ser vi en tendens til økende skille mellom ultra-ortodokse og sekulære jøder, skriver
kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. Foto: ARNE FLAATEN
de områdene vi opererer. Ikke minst i Afghanistan hvor Karl Marx’ tese om at «religion er
opium for folket» nærmest får en dobbelt mening. Vi opplever at fienden i stor grad styres av
religion mer enn av politisk ideologi. Blant
annet ser vi dette ved at Taliban har en åndelig
leder, Koranen er den vanligste referansekilden,
de lokkes av martyrdøden, selvmordsaksjonister
er deres «droner», og alt vestlig nærvær kobles til
korstogene for nærmere tusen år siden. Man
opplever å stå overfor en fiende som indirekte
benytter religion som sitt viktigste våpen. De er
påvirket til å tro at de kjemper en hellig krig for
Islams overlevelse, og at alternativet er vår nedrige kultur bestående av alkohol, pornografi og
prostitusjon.
Ifølge en ny fransk dokumentarserie har vi i
Våre motstandere på slagmarken ser på våre
Den nylig avdøde professoren Phil Taylor fortalte noen få år tilbake, under en Nato-konferanse om informasjonsoperasjoner, at det
eneste som kan påvirke situasjonen i Midtøsten,
er å injisere Opplysningstidens ideer og 1960tallets kvinnefrigjøring i deres befolkning. Den
britiske professoren i internasjonal kommunikasjon sa dette selvfølgelig for å provosere, for
Skribenten
Kommandørkaptein
Ola Bøe-Hansen er
kullsjef ved Forsvarets
stabsskole og medlem
av Forsvarets høgskoles mediegruppe.
dette er ikke prosesser som Vesten kan eller bør
styre, men noe som må komme innenfra i de
samfunn det gjelder. Det er ikke bare i islamske
land religion opplever en fornyet aktualitet. Med
Ronald Reagans nominasjonstale i 1980, hvor
han inviterte alle tilhørerne til å be en stille
bønn, satte han på ny religion i fokus i amerikansk valgkamp. I årets valgkamp gikk sågar
Rick Santorum enda lenger i bruk av religion i
sine taler. Dessuten ser vi også i Israel en tendens
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes
er urettferdig? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på
Forsvaret. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar.
TIL: Roar Andersen, avdelingsleder i Forsvarsbygg Futura
FRA: Hans Jørgen Nilsen, tidligere feltprest
til økende religiøs konservativisme og skille
mellom ultraortodokse og sekulære jøder.
løpet av de siste 30 år sett en økning av religion
som drivkraft for de mange kriger og konflikter
som har herjet verden. Trenden begynte med den
iranske revolusjonen i 1979, og det siste er at det
Muslimske brorskap stiller kandidat til det kommende presidentvalget i Egypt. Religion benyttes
som brekkstang for politikken siden få i uopplyste samfunn våger å opponere. Dette er
nærmest uhørt i vår del av verden, mens under
andre himmelstrøk det eneste rette.
SPØRSMÅL:
«Jeg jobber som prest i den norske kirke og har tjenestegjort som feltprest. I kirken har vi rødvin i forbindelse
med nattverd, og det hender jeg søler rødvin på
alterduken. Jeg tror jeg minnes at jeg leste i F at Fullers
jord (gråaktig finfordelt pulver med stor sugeevne, ifølge
Store norske leksikon) fjerner rødvinsflekker. Mitt spørsmål er om dette medfører riktighet? Stemmer det og er
det noe som selges offentlig ved for eksempel apotek?»
SVAR:
Det stemmer at Fullers jord
fjerner rødvinsflekker. Dette er
imidlertid ikke et produkt man
kan få kjøpt over disk. Forsvarets logistikkorganisasjon
kjøper dette fra England og
fordeler det i mindre
kvanta.
regler og konvensjoner som våre sårbarheter
som må utnyttes i en kamp hvor alt er tillatt så
lenge det gagner den «hellige sak». Derfor kan
det oppleves som om vi kjemper med den ene
armen på ryggen i en kamp som ikke kan vinnes
etter klassiske termer. Våre motstandere gjør
dette fordi de erfaringsvis vet at det vil virke. I en
tid hvor vi i Vesten setter høye juridiske og etiske
krav til våre soldater, vet de at de har en virkemiddelportefølje vi ikke kan kontre. Uten at vi
må gå på akkord med våre egne standarder, som
ble gjort under operasjonen mot Osama bin
Laden, hvor nettopp ukonvensjonelle metoder
utgjorde suksessfaktorene.
For oss som har vokst opp i et velstående sekulært
samfunn, er det vanskelig å sette seg inn i denne
religionskulturen, men det er helt nødvendig – og
enda viktigere: den beste styrkebeskyttelse.
– Bør Forsvaret åpne opp for at skadde kan
tjenestegjøre i internasjonale operasjoner?
Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 60 % Nei: 40%
58 MAI 2012
Laila Asperheim (42),
kokk, Andøya:
Det er jo mange former for
handicap. Men jeg tenker at
hvis det er en jobb man kan
fungere i, med tilrettelegging, men uten
ekstra bistand, så bør en person med skade
kunne inneha en stilling.
Rikke Fjellstad Israelsen
(19), sanitetsassistent,
Bardufoss:
Ja, men det må være avgjørende hva slags handicap og
hva slags jobb vi snakker om. En kokk kan
for eksempel ha nedsatt hørsel uten at det
betyr noe.
Hege Therese Solberg
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
Ubekvem i kongens klær?
Forsvaret er som resten av samfunnet stadig i utvikling.
Gjennom stortingsproposisjon 73, «Et forsvar for vår tid», også
kjent som langtidsplanen, er det flere store endringer i sikte for
verneplikten. Kjønnsnøytral verneplikt er en av diskusjonene
og er en prinsippsak TMO lenge har kjempet for. I dag er det
dessverre få kvinner som fullfører førstegangstjenesten. Selv
om Forsvaret er klare i sitt ønske om å rekruttere flere kvinner,
klarer ikke Forsvaret å tilby tilpasset utstyr. En soldat får
utlevert diverse typer uniformer og gjerne et ekstra par av
samme type.
Flere kvinner har problemer med å passe inn i uniformene
sine. Ikke nødvendigvis på grunn av høyde og størrelse, men på
grunn av kvinners naturlige former. Ofte har de to valg når det
kommer til uniform, enten å gå i uniformer som er små og
korte, eller uniformer man «drukner» i. Det de ikke er klar over,
er at alle kvinner har krav på å få sydd til sin uniform, selv M04.
Kvinner representerer på lik linje som menn Norges forsvar når
de går i uniform. Det burde være en selvfølge at alle soldater,
uavhengig av kjønn, skal få tildelt en uniform man ser proper
ut i. Vi er alle soldater, men det er likevel viktig at kvinner skal
få føle seg feminine om ønskelig. Forsvaret tok et stort steg da
vernepliktige kvinner fikk gå i skjørt til permantrekk. Her må
vi fortsette det gode arbeidet!
Vernepliktige inne til førstegangstjeneste reiser ofte kollektivt
når de skal på perm eller skal ha turnusfri. De blir derfor lagt
merke til. Som vernepliktig soldat representerer man Forsvaret,
derfor er det viktig å ha en uniform som passer. Det skal ikke
være slik at en soldat føler seg ubekvem ved å gå i kongens klær
grunnet feil fasong.
Det har den siste tiden blitt rettet større oppmerksomhet mot
kjønnsnøytral verneplikt. Om flere kvinner skal tjenestegjøre i
Forsvaret, må de få utstyr som passer. Forsvaret er en mannsdominerende arbeidsplass, men det er likevel ingen grunn til at
kvinner skal føle seg ukomfortable grunnet de maskuline uniformene uten fasong. Dette er noe som må legges større vekt på
i den neste tiden, i hvert fall med tanke på en eventuell kjønnsnøytral verneplikt.
«Det burde være en selvfølge at alle
soldater, uavhengig av kjønn, skal få
tildelt en uniform man ser proper ut i»
«Religion benyttes som brekkstang for politikken, siden få i uopplyste samfunn våger å opponere.»
min
meniges mening
Gaute Olstad (46), avdelingssjef,
Jørstadmoen:
Det er viktig at offiserer, befal og
soldater får fortsette å gjøre den
jobbet de er utdannet til hvis de
ønsker det. Men det er avhengig av hva slags skade
de har.
Daniel Løkke-Sørensen (20),
menig, Jørstadmoen:
– Ja, men det kommer helt an på
jobben som skal gjøres. Hvis
personen behersker jobben, bør vedkommende få en mulighet til det.
Amir Ahmed, (41) student
Stabsskolen, Akershus festning:
Det synes jeg absolutt, men bare hvis
de er 100 prosent friske. Samme
selekteringsprosess bør gjelde. Det
bør være opp til soldaten selv og ikke et krav.
MAI 2012 59
meninger ›› leserbrev
Vi har vært på familiehelg hos Forsvaret. Anledningen var at vår sønn skal til Afghanistan.
Slik en mor ser det
Ja, han drar som soldat. Grenader, det vil si
yrkessoldat. Det er andre gang. Og ja, det gikk bra
med ham under og etter første opphold i krigslandet. Ingen skader, ingen traumer. Slik er det for
flertallet av de som kommer hjem.
Jeg vet en del om hva jeg går til, og litt mer enn
sist om hva han går til. Forsvaret er blitt stadig
flinkere til å tenke på familiene til dem som reiser
ut. Vi får all den informasjon vi kan få om det våre
sønner, døtre, kjærester, fedre og ektefeller skal
gjøre og hva slags situasjoner de kan komme opp i.
Forsvaret er ikke lenger så opptatt av å beskytte seg
mot innsyn. Økt åpenhet er bra for oss alle.
Familiehelgen på Ørland ble en suksess. Vi fikk
innsikt i hva oppdraget består i, hvordan livet i leir
og, hvilke reaksjoner både vi og de som drar ut må
være forberedt på.
Det viktigste av alt: Vi fikk møte kameratene på
laget, snakke med foreldrene deres, vi ble kjent
med lederne i den gjengen som skal ut.
Hemmeligheten er å vite mest mulig om oppdraget, det hjelper oss til å takle den utfordringen
det er å ha en av sine kjære «ute», som det heter.
Sønnen min tilhører PRT 19. Hans kompani skal ta
seg av sikkerheten ved den norske basen i
Meymaneh. Det er ikke lenge siden leiren ble
angrepet med steiner og håndgranat da rasende
afghanere demonstrerte etter koranbrenningen. En
norsk soldat ble skadet, heldigvis var det ikke
alvorlig.
Jeg kjenner navnet på de ti norske soldatene som
er drept i tjeneste de årene Norge har deltatt i «operasjonene» i Afghanistan. Politikerne foretrekker
det begrepet. For våre sønner og døtre, og for alle
oss som er glade i dem og redde for dem, er det krig.
Jeg har en egen, innebygget radar der alle nyheter
om skadde norske soldater registreres. Jeg er nok
mer enn gjennomsnittlig oppdatert på hva som
skjer i Afghanistan. Særlig når min sønn er der. Jeg
tenker ofte på de som har mistet en av sine kjære i
krigen, og på de som er hardt og kanskje livsvarig
skadet. Det vanskeligste av alle spørsmål står ubesvart: Var det verdt det?
Historisk sett har kvinners lodd i livet vært å
produsere kanonføde. Kanonføde er et brutalt ord
som hører fortidens kriger til. Nå leverer norske
mødre «menneskemateriell» til Forsvaret, for at
våre sønner og døtre skal gjøre en innsats i internasjonale operasjoner. De sendes ut i verden, til asymmetriske konflikter der konvensjonelle styrker står
mot opprørere som ikke følger internasjonale
regler for krigføring.
Mer enn 7000 norske soldater har til nå deltatt i
«operasjonene» i Afghanistan. Mange har vært ute
flere ganger. Norge har i løpet av ti år fått en helt ny
60 MAI 2012
generasjon unge krigsveteraner. Vi vet ennå lite
om hva krigserfaringene har gjort med dem. De
som er ute, føler ofte at de blir glemt av samfunnet
hjemme. De gangene en norsk soldat er blitt drept
eller hardt skadet, eller når mediene slår opp
«sensasjoner» fra felten, blusser diskusjonene om
vår krigsdeltagelse opp.
Men ellers er det stille.
Hvert halvår reiser nye kompanier ut, og nye
kommer hjem. Helt til de siste par årene har heller
ikke våre politikere brydd seg mye om å ønske
dem velkommen hjem og takke for innsatsen.
Jeg er stolt av min sønn. Jeg respekterer hans valg.
De ungdommene som blir sendt ut i tjeneste, er
noen av de beste vi har. De er grundig testet og har
vært gjennom mange fysiske og psykiske seleksjonsprosesser før de sendes ut. Det er ikke Rambotypene som blir sendt ut. Forsvaret vil ha
reflekterte ungdommer, ikke voldsfantaster som
tror krigen er som et pc-spill. Soldatene vet at i
virkelighetens krigsspill finnes ingen restartknapp.
Jeg er konstant bekymret. For hva han kan
komme ut for, for veibombene, for sterke opplevelser han kan få med seg hjem og som kan prege
ham for resten av livet. Jeg prøver ikke å plage ham
med mine bekymringer, han trenger ikke den
belastningen. Som mor har man alltid en hang til å
tenke på alt som kan gå galt. Det er farlig å kjøre bil
også.
Jeg vet at de som blir valgt ut, er fysisk og psykisk
sterke. Jeg vet også at de blir godt trent og forberedt
før de drar ut, at de følges godt opp mens de er i tjeneste, og at Forsvaret er blitt flinkere til å følge opp
sine veteraner når de kommer hjem. Men ennå er
det mye som kan gjøres bedre. I ti år har mødrene,
fedrene, kjærestene, ektefellene, brødrene og
søstrene til soldatene vært stille. For flere år siden
skrev en soldatmor et innlegg i Dagbladet. Hun
skrev anonymt om hvordan det var å ha sønnen
sin i Afghanistan. Det var såpass følsomt at hun
ikke stod frem med navn. Jeg kjenner bare én
skribent som er engasjert i Afghanistan-spørsmålet og som har hatt en sønn i soldatklær der.
Det er professor Janne Haaland Matlary. Nå
skriver også jeg om mine erfaringer, noen år etter
min sønns første opphold der. De pårørendes
stemme bør også høres.
Det finnes ingen pårørendegrupper for bekymrede
soldatfamilier, ingen talsperson. Det finnes ingen
formalisert kontakt mellom pårørende. På
familietreff som det vi var invitert på, får vi sjansen
til å bli kjent med andre soldatfamilier, og vi får
møte kameratene til våre kjære. Det er viktig.
Ellers får vi alle et telefonnummer i Forsvaret vi
kan ringe hvis vi er urolige. Vi kan ikke ringe
soldatene selv, de ringer oss. De må levere fra seg
batteriet til mobilen ved utreise, får det tilbake når
de reiser hjem.
Det blir stille rundt bordet når du svarer at sønnen
din er soldat i Afghanistan. Det er ikke noe emne
for selskapslivet og ikke lurt å nevne i kantina. Jeg
har opplevd at mange er blitt provosert over det.
Jeg har fått høre at ungdommene sikkert bare drar
ut for pengenes skyld, eller for spenningens. Jeg
har ikke gransket motivene til alle, men synes i det
minste at de fortjener god lønn for en risikabel innsats.
Det føles sårt når ingen spør hvordan det går,
men er helt tause om temaet. Det er et reaksjonsmønster som kan minne om det mange alvorlig
syke opplever, eller folk som har mistet noen av
sine nærmeste. De som spør, er tilsynelatende
bekymret for at soldaten skal få varige traumer
etter opplevelsene i krigen. Det kan ingen
garantere seg mot. Jeg svarer at forskning viser at
det som virker mest forebyggende mot psykiske
plager i ettertid, er at soldatene opplever
samfunnets støtte og respekt for den jobben de
gjør. De gjør den faktisk på vegne av oss alle,
enten vi liker krigen eller ikke.
De første kaotiske timene etter bombesprengningen ved regjeringskvartalet 22. juli i fjor, sa en
av landets fremste terrorforskere at det like vel som
Al-Qaida kunne være en veteran fra Afghanistan
som stod bak. Jeg var neppe den eneste soldatforelderen som reagerte på den lettvintheten.
Som mor, far eller annen pårørende opplever man
utrolig mye uvitenhet både om hva våre soldater
gjør, hvorfor de er i Afghanistan og hvem sitt
ansvar det er. Det er helt legitimt å være kritisk til
Norges deltagelse i krigen. Som pårørende til en
soldat kommer man i en dobbelt forsvarsposisjon.
Man må beskytte seg selv mot angst og bekymring
for at det skal skje noe, overvinne den vonde
klumpen i magen hver gang det kommer nyheter
om norske soldater som har vært i skuddlinjen. Er
det min sønn?
Man må svært ofte forsvare sønnens valg. Det er
et personlig valg å melde seg til tjeneste. Men den
enkelte soldat er ikke personlig ansvarlig for at
norske politikere i 2001 besluttet å støtte USA og
Nato i kampen mot terror, som det het den gang.
Familiene og vennekretsene til mer enn 7000
norske soldater er personlig berørt av krigen i
Afghanistan.
De er mange, og de er glemt.
SIRI WAHL-OLSEN, politisk redaktør i Adresseavisen
og mor til soldat som reiser til Afghanistan
«Det blir stille rundt bordet når du svarer at sønnen din er soldat i Afghanistan.
Det er ikke noe emne for selskapslivet og ikke lurt å nevne i kantina.»
MAI 2012 61
annonse
62 MAI 2012
annonse
MAI 2012 63
nytt om navn
Oberstløytnant Torgrim Aune (40)
begynner i sommer som kontorsjef
i det militære næringsmiddeltilsynet
i Forsvarets sanitet.
Oberstløytnant Øystein
Limoseth (45) blir senior
stabsoffiser i INI-staben.
Oberstløytnant Tore K. Halvorsen
(43) blir gruppeleder for internasjonale operasjoner på Forsvarets
operative hovedkvarter.
Marius Lorang Johannessen (36)
blir oberstløytnant og senior stabsoffiser i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Jens S. Dølør (46)
har tiltrådt som senior stabsoffiser
i krisehåndteringsstaben i
Forsvarsdepartementet.
Oberstløytnant Per Kristensen (52)
begynner som senior stabsoffiser
i planseksjonen til Hærstaben.
Stig Harald Santiago Bjørnæs (41)
blir oberstløytnant og nestkommanderende innenfor samband
i Hærens våpenskole.
Kåre Emil Brændeland (39) blir
oberstløytnant og sanitetsskolesjef
på Sessvollmoen.
Oberstløytnant Morten Henriksen
(43) blir i august senior stabsoffiser
ved stabsskolen på Forsvarets høyskole.
Oberstløytnant Alf Birger Enger (47)
går fra våpenskolen til Forsvarets
forskningsinstitutts analyseavdeling.
Håkon Halstensen (43) blir oberstløytnant og sjef for Luftforsvarets
befalsskole på Kjevik.
forsvaret&eg ›› Atle Dyregrov
Foto: HALLGEIR VÅGENES
folk
Fram med tårane
– Nokre yrkesmilitære har hatt roller der
dei berre har skyvd unna sorgreaksjonane sine;
dei kan med andre ord ikkje halde kjenslekanalane sine opne. Gråt er i utgangspunktet
ikkje å vise styrke, difor er det uvanleg å sjå uniformerte som gret. Oberst Arne Pran markerte ei
endring på dette etter Vassdalen-ulykka. Han tok
leiaransvar og gav uttrykk for kjenslene i
gruppa. Det var fantastisk at han gjorde det, og vi
opplevde det same då kong Harald viste tårer
etter skytetragedien på Utøya, seier psykolog
Atle Dyregrov.
Han har i over 30 år jobba med menneske som
har opplevd tragediar, og skrive fleire bøker om
emnet sorg. Han har registrert at sjølv om terskelen for å gråte framleis er høg hos dei militære,
er det no meir vanleg å gje uttrykk for kjenslene
sine.
Si eiga militærteneste gjorde han unna i Madla
og på Haakonsvern medan mora låg dødssjuk.
Av den grunn avslo han tilbodet om å reise til
Nord-Noreg. Han blei verande i Bergen som
militærpoliti. Seinare har han hatt enkelte
militære på kurs.
– Eg er veldig skeptisk til krigføringa i Afghanistan. Det er kvikksand det er umogeleg å kome
ut av. Vi kan ikkje kjempe mot terror på denne
måten så langt heimafrå. Derimot må vi få ei
meir rettferdig verd med mindre fattigdom. Men
dette er ikkje soldatane si skyld. Og eg vil seie vi
skal vere glade for at Noreg er ein liten nasjon, vi
er nokså imperialistiske av oss – veldig
nasjonalistiske og ekspansive. Men med eit Russland det ikkje er godt å spå om, er eg for eit godt
forsvar, seier Dyregrov.
– Fryktar du at mange soldatar kjem heim frå
Afghanistan – merkte for livet?
– Nei, men nokre vil vere det. Eg var i mange år
skeptisk til Forsvaret si oppfølging – ho var for lite
proaktiv. No har sanitetsleiinga forstått
situasjonen og tatt ansvar, så eg trur færre vil slite
over tid.
Maria Enstad, Bergen
Maren Helen Moi, Trondheim
Per Einar Kroghrud, Bardu
Kristine Kobbeltvedt, Bergen
Erik Sæta Kampestuen, Meymaneh
Morten Kristian Haugen, Kolsås
Ola Huseby, Sessvollmoen
Bo Werup, Rygge
Stig Rune Nilsen, Oslo
Anderas Skindlo, Bodø
Frits Atle Andersen, Oslo
Tore André Sydskjør, Trondheim
Arne Kristian Sørnes, Reitan
Terje Vaksdal, Bergen
Per Christian Kraft, Oslo
Tanja Markhus Kristoffersen,
Sessvollmoen
Rune Jørgensen, Tjøme
Øystein Rambjørg, Bergen
Kjetil Teigen, Kjeller
Anne Elise Corneliussen, Sessvollmoen
– Det er heilt klart ei påkjenning å ha pappa i
krigen. Barn følgjer mykje meir med på nyhende,
dei har tileigna seg ny teknologi og får krigen inn i
stua på TV og på rommet sitt. Eg meiner barn må
skjermast, og at dei vaksne må forklare kva som
har skjedd. Eg trur ikkje barn tar skade av å leike
cowboy, men det er vel dokumentert at dei som
spelar mykje krigsspel, vert meir valdelege.
50 år
– Kva gjer det med ungane når offisersfamilien
må flytte mykje?
Hans Petter Aksnes, Rygge
Øivind Baardsen, Bardufoss
Merete Nikolaisen, Vatne
Hans Christian Svarverud, Kolsås
Kjersti Løvstad, Kjeller
Ole-Edvin Johansen, Leknes
Olaf Johansen, Bergen
Ann Elisabeth Kjæreng, Bardu
Tor Arne Irgens, Bergen
Tor-Ivar Jentoftsen, Rena
– Eg trur det er store variasjonar, og at nokre tilpassar seg greitt. Men for fleirtalet er det nok ei
påkjenning å rive opp røtene; alle nye klassene er
nok ikkje like miskunnsame. Vi ser litt av det
same med diplomatfamilien: Det blir moderne
nomadar utan røter.
– Kva ville du endre om du vart forsvarssjef?
– Det eine er å kome vekk frå angrepsforsvaret.
Det andre er ressursbruken. Ein blir jo frustrert av
å lese om skip som etter eit par år må fasast ut. Forsvaret må investere meir langsiktig. Eg trur ikkje
det kjem av dårlege folk, men meir eit resultat av
eit tungrodd system og ein innfløkt struktur.
60 år
PSYKOLOG: Atle Dyregrov (60) meiner det er god leiarskap å vise kjensler når katastrofen råkar.
CV
■ Sidan oppstarten i 1988 har Senter for Krisepsykologi gradvis bygd opp stor kompetanse
på handtering av krise- og sorgsituasjonar. Dette gjeld både krisehendingar i dagleglivet
som voldtekt, ran, ulykker, barnedødsfall, sjølvmord og mord, og større ulykker og
katastrofar. Senteret har og assistert ved ei rekkje større, internasjonale katastrofar.
30 år
40 år
– Kva med barna som har far ute og ser nyhende
og filmar frå krigsområda?
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
jubilanter
■ Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov leiar Senter for Krisepsykologi i Bergen og Sorgsenteret
støtta av Egmont Fonden same stad. Han har i 30 år arbeidd med enkeltmenneske som har
opplevd dødsfall, andre kriser og traumar, og har hatt med ei rekkje større nasjonale og
internasjonale ulykker og katastrofar å gjere. Han har forfatta ei rekkje bøker og faglege
artiklar innan krise- og sorgområdet (sjå www.krisepsyk.no).
Cato Gerhardsen, Bodø
Lill Gundersen, Oslo
Magnar Mjelle, Bodø
Ole Jørgen Larssen, Rena
Aina Gulbrandsen, Oslo
Gerd Johanne Mathisen, Oslo
Roy Sannes, Kjeller
Jan Martin Simonsen, Setnesmoen
Aud Skjelmoen, Rena
Marianne Slettheim Tønnesen, Kjeller
Oberstløytnant Harald O. Furuseth
(55) skal begynne på analyseavdelingen til FFI.
Pål Kristensen (44) blir oberstløytnant og skvadronssjef baseforsvar
ved 137 luftving på Rygge.
Oberstløytnant Tor A. Harvey (44)
blir senior stabsoffiser i lederstøtteseksjonen i Forsvarsstaben.
Oberstløytnant Sverre Kårli (42)
blir senior stabsoffiser ved organisasjonskontoret i Hærstaben.
64 MAI 2012
Stein Erik Nodeland (54)
er i statsråd utnevnt som
ny direktør for Luftfartstilsynet for seks år.
Geir Karlsen (41) blir oberstløytnant
og begynner ved analyseavdelingen
til FFI.
Kommandørkaptein Nils Kristian
Haugen (45) blir ny presseoffiser i
Sjøforsvarsstaben.
Oberstløytnant Grete Moe Evensen
(51) begynner som seksjonssjef
bolig/velferd i Forsvarets personelltjeneste.
Oberstløytnant Asle Gaarder (50)
skal lede tilsetting, kompetansestyring og disponering i Forsvarets
personelltjeneste.
Ingrid Johansen Aune (26)
blir politisk rådgiver i
Forsvarsdepartementet.
Hun skal vikariere for
Kathrine Raadim ut året.
Oberstløytnant Tommy André
Johansen (45) blir senior stabsoffiser
i Hærstabens personellavdeling.
Generalmajor Robert
Mood (54) skal bistå FN og
Den arabiske ligas spesialutsending for Syria – Kofi
Annan – i hans forsøk på å få slutt på
væpnet vold og sikre humanitær
hjelp.
Kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin
(46) blir i sommer sjef for Marinens
jegervåpen.
Erik Bjørndal (50) blir kommandørkaptein og skolesjef på KNM
Tordenskjold.
Flaggkommandør
Elisabeth Natvig (51) utnevnes til kontreadmiral
og beordres til tjeneste
som leder ved Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i
Forsvarsdepartementet.
Oberstløytnant Stig Karoliussen (48)
blir stabsoffiser ved Joint Warfare
Center i Stavanger.
Rita Øygarden (50) har begynt som
kontorsjef ved Forsvarets
høgskole/Fokus på Bardufoss.
Bjørn Arild Gohn-Hellum (45) blir
oberstløytnant og sjef for 333skvadronen på Andøya.
Avdelingsdirektør Kjersti Cristina
Klæboe (48) utnevnes til ekspedisjonssjef i Avdeling for personell
og fellestjenester i Forsvarsdepartementet.
Leif Erik Jordan (46) blir oberstløytnant og begynner ved plan- og utviklingsavdelingen i INI-staben på
Jørstadmoen.
MAI 2012 65
Foto: ARNE FLAATEN
folk
brudeparet
haldt
– kven der?
Veteran-vikar frå Jæren
miniportrett
Då Robert Mood blei sett til å
hjelpe Kofi Annan i Syria, steppa
Geir Anda (58) inn på kort varsel.
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
– Eg har jobba ein god del med veteranspørs-
OM PERSONEN RØPAR VI:
KINOAKTUELL
HISTOREFORMIDLAR
«ELLING»
Foto: PRIVAT
Karen Elisabeth Lund (28) frå
Kristiansand og Martin Peder Dahl
66 MAI 2012
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Borghild
Haugskott Eie,
Drangedal
Førre oppgåve: Touraj «Tooji» Keshtkar
Foto: ARNE FLAATEN
(31) frå Sykkylven vart vigde av Øyvind
Remmen på nyttårsaftan. Vigselen
skjedde i Lund kyrkje, mens bryllupsfesten gjekk føre seg på Hotell Norge i
Kristiansand. Brudgommen er til dagleg
prest i Panserbataljonen på Setermoen,
mens brura jobbar som diakon i
Høybråten sokneråd i Oslo. Dei vart
spleisa under ein «blind date» sett i
scene av gardeprest Pål Asle Djupvik
under ein permisjon frå tenesta i
Afghanistan. Det vart fleire møte mellom dei to, og Djupvik enda opp som forlovar. Paret bur i Oslo. Peder prest
pendlar til Setermoen på andre året.
Biletet er teke i vika ved sida av den
gamle marinestasjonen Marvika, like
ved barndomsheimen til Karen
Elisabeth. Vêret var strålande vakkert og
gnistrande kaldt. Ein tynnkledd forlovar
fraus på seg ei langvarig forkjøling …
Løysninga sendas på e-post til
[email protected]
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 18. mai.
Touraj Keshtkar, også kalla Tooji, prioriterte modellkarrieren
framfor Forsvaret.
– Da eg var på sesjon, jobba eg som modell og fekk ein unik sjanse til å dra til Milano
for å jobbe. Så det passa dårleg å gjennomføre førstegongsteneste.
Barnevernskonsulenten er Noregs håp i Melodi Grand Prix i Aserbadjan. Sjølv om ein
musikkarriere no er innan rekkevidd for 25-åringen, vil han bruke kjendisstatusen til
noko meir enn å syngje.
– Etter å ha jobba på asylmottak med mindreårige asylsøkjarar, ønskjer eg å bruke
stemmen min i media til å setje søkjelyset på denne vanskelegstilte gruppa.
Tooji er sjølv frå et konfliktfylt område i verda, nemleg Iran, og han kom til Noreg som
eittåring. Han tykkjer elles det er viktig at det norske Forsvaret blir meir fleirkulturelt.
– Sidan det skal spegle av samfunnet elles, så er det jo viktig at Forsvaret kjem etter.
– Den eldre bror min hadde definitivt godt av førstegongstenesta. Han var ganske
pinglut før han drog, men vart veldig veltrena etter det året, fortel Tooji. (gaf)
mål dei siste åra og skal halde stø kurs på
arbeidet. Det er på rett spor med regjeringa sin
handlingsplan, han la grunnlaget for eit meir
systematisk veteranarbeid. Og eg vil understreke at veteranar ikkje berre er gamle menn
med grått hår, seier Anda, som sjølv er veteran
frå Balkan, først og fremst.
Det er berre to år til han hengjer av seg uniforma for godt, men han reknar med at han før
det skal attende til Forsvarsstaben, der han har
stelt med personellsaker dei siste åra.
– Eg er mellombels sjef for Veterantenesten på
30 tilsette, understrekar Anda.
38 år i uniform. Geir Anda vaks opp på Jæren.
Då han starta på befalsskolen i Vatneleiren,
kjende han berre til tre militære avdelingar. Og
ikkje hadde han tenkt å bli veranda i Forsvaret
heller; han ville berre få noko ut av det obligatoriske året i militæret. Men det balla på seg.
Etter 38 år i grøn uniform har han vore innom
dei fleste av Hæren sine avdelingar. Men når
han ser på alle skjolda han har hengande, ser
han òg at dei aller fleste anten er nedlagde, omorganiserte eller har skifta namn.
– Kva tyder det?
– At det er ei organisasjonsutvikling for å
følgje med i tida, svarar brigaderen kjapt.
Tida etter Forsvaret. Sjølv tok han og kona
Ingebjørg pensjonistkurs for eit år sia.
– Dei tre dagane ga innsikt i problemstillingar
knytte til arv, pensjon og kosthald. Slikt burde
ein tenkje på tidlegare. Eg har også eit tre
dagars karriereskiftkurs. Eg likar å arbeide og
VETERANSJEF: Brigader Geir Anda har mellombels teke over stolen til Robert Mood. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
føler meg frisk både mentalt og fysisk til litt
ekstra innsats. Då blir det feil å ikkje gjere noko
som 60-åring.
Han har dessutan ei kone som også jobbar i
Forsvaret, og ho har fleire år igjen til pensjonsalderen.
Den tidlegare pressetalsmannen likar å følgje
med på kva som skjer i samfunnet, og er
avhengig av nyheiter. Han er også glad i
litteratur, helst krim.
Transportmann. Geir Anda har aldri tenestegjort i Finnmark. Men familien bur i Reinsdyr-
vegen på Nannestad, og det kan jo vere eit godt
minne om tida i Brigaden.
– Eg er jo eigentleg transportmann, så det vart
ikkje til at nokon jobb i Finnmark passa meg.
Men eg har vore på øving på Porsangmoen,
presiserer Geir Anda, som framleis går mykje
på ski eller går turar i fjellet. Fysisk aktivitet
skjerpar han i jobben. Han liker også å stelle i
hagen rundt huset. Det kjøpte familien for
mange år sia, og far sjølv valte å vekependle
framfor å dra familien med seg rundt i landet.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
«Eg vil understreke at veteranar ikkje berre er gamle menn med grått hår»
Veteranmaleriet
Opnar for samla organisasjon
Lokalkunstnaren Ivar Nordhagen vart utfordra av Forsvarets veteransenter (FVS)
til å lage eit maleri, og no pryder det inngangspartiet til veteransenteret på Bæreia utanfor Kongsvinger. Maleriet inneheld dagens kjøretøy og våpen, og miljøet maleriet skildrar
kan like gjerne vere i Nord-Noreg, men er i røynda laga etter bilete frå eit oppdrag i
Afghanistan. Maleriet vart overrekt til FVS 21. mars, der oberstløytnant John Petter
Bachke var mottakar.
– Det er svært viktig at vi tek vare på den yngre generasjon veteranar som vert spegla av
på dette biletet, seier Bachke. Maleriet har fått tittelen «På hjemmebane i fremmed
land». Foto: OLA TOMTER
I mars blei for fyrste gong ein felles leiarkonferanse gjennomført mellom dei to
fagforeiningane Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisersforbund
(NOF). Framtidig samarbeid var eit viktig tema på agendaen. Til samen utgjer dei
over 95 prosent av tenestegjerande militære arbeidstakarar.
– Vi vil få ein betre påverknad og styrke gjennom ein samla organisasjon. Det kan
skje på sikt, men ingenting er bestemt foreløpig, seier BFO-nestleiar Jens Jahren.
– Årets fellesleiarkonferanse er ein historisk hending. For tre år sidan var dette
heilt utenkeleg. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MAI 2012 67
aktiv
Fosser frem
Rune Gjeldnes har padlet blant krokodiller i Amasonas og Madagaskar.
Men han kan like gjerne finne eventyret på Stjørdalselva.
Bunnen på kajakken skraper mot is som
kommer drivende med strømmen. Midt ute på
Stjørdalselva sitter Rune Gjeldnes og tar noen
kraftige tak med padleårene. Kvikksølvet har så
vidt krøpet over på rødt, og det gufser kaldt fra det
grå vannet som renner sakte forbi.
– Jeg får nesten følelsen av å være på ekspedisjon,
sier han, og glir lydløst inn mot land.
Padlemani. Bare minutter senere er vi inne i
varmen. Midt på stuegulvet hos Gjeldnes ligger et
isbjørnskinn. Og på veggene henger bilder fra de
mange turene han har gjennomført. Flere av dem
har foregått med kajakk og kano som fremkomstmiddel.
– Jeg begynte å padle da jeg var 12-13 år gammel.
Allerede da var jeg fast bestemt på å bli marinejeger og brukte kajakken til trening. Før jeg kom
inn i Forsvaret, hadde jeg tilbakelagt over 1000
kilometer, sier han.
Senere har det blitt mange turer på Gjeldnes som
nærmest har spesialisert seg på padleekspedisjoner. Mange kjenner ham som «gærningen» som
krysset Antarktis alene på ski. Men han har også
padlet uutforskede elver i Amasonas og Madagaskar fulle av krokodiller. Gjeldnes trenger likevel
ikke alltid oppsøke de mest ekstreme utfordringene. Tvert imot bruker han ofte Stjørdalselva.
Den ligger bare et steinkast unna.
– Det kan være en flott friluftsopplevelse å padle
på små elver. Gå i land, fyre bål og drikke kaffe.
Noen av de fineste naturopplevelsene har jeg hatt
med kajakk og kano.
Kano på land. På gresset utenfor huset ligger to
kajakker klare til bruk.
– Mitt tips til nybegynnere er å tenke over hva
man vil bruke kajakken til. Det finnes alt fra korte
elvekajakker til seks meter lange havpadlere med
stor lastekapasitet. For min del er det viktig at
utstyret tåler mye. Jeg bruker kajakker av plast
som man ikke trenger være redd for å kjøre opp i
fjæresteinene. Dessuten har de plass til mye
bagasje i vanntette skott.
Men dersom man skal på virkelig langtur eller
padle med familien, er kano ofte et bedre
alternativ, forteller han.
På de fleste av de lengre ekspedisjonene har
Gjeldnes brukt sammenleggbare Ally-kanoer.
– De kan bæres på ryggen gjennom ulendt
terreng og tåler utrolig mye. To voksne og 100 kilo
bagasje er ikke noe problem i disse farkostene, forklarer han.
Av annet utstyr kan det være lurt å investere i et
spruttrekk for å hindre at kanoen/kajakken fylles
med vann. Skulle man likevel være uheldig, er en
pumpe eller svamp ofte nok til å tømme båten. For
de litt mer ekstreme turene er tørrdrakt også en
god investering.
– Dessuten bør man lære seg en del basisferdigheter før man legger ut på tur. Som for
eksempel eskimorulle - noe jeg dessverre ikke kan,
innrømmer Gjeldnes.
Selv har han bare veltet én gang. Men det skjedde
da også blant isfjell utenfor Grønland.
– Torry Larsen og jeg ble overasket av sterk kastevind og store bølger. Dette førte til at begge
kajakkene tippet rundt slik at vi havnet i det
iskalde vannet. I tillegg hadde vi bare festet tørrdraktene rundt livet. Under slike forhold overlever
man ikke lenge. Men all treningen på forhånd
gjorde at vi fikk kravlet oss ombord igjen, sier
Gjeldnes.
Fiskekrok. Men man trenger slett ikke dra til
verdens ende for oppleve store padleopplevelser.
– Det finnes mange fine steder i Norge, men jeg
vil trekke fram Flatanger i Nord-Trøndelag. Det er
et område med masse holmer og skjær. Helgelandskysten er en annen favoritt, sier han.
Men til daglig blir det mest padling i nærområdet
og spesielt på Stjørdalselva. Da er verken isfjell
eller krokodiller den største faren.
– Det gjelder å unngå å bli truffet av en fiskekrok.
Om sommeren må man nesten padle sikksakk
mellom alle laksefiskerne oppover elva, ler
Gjeldnes.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«Jeg får nesten følelsen av å være på ekspedisjon»
RUNE GJELDNES, eventyrer
kost
«Ut på tur»
Våren er en fin tid for kajakkturer, toppturer og turer
i skog og mark. Ofte ønsker vi å spare vekt og lage
enkel mat, men det behøver ikke å gå på bekostning
av smaken. Her er enkle tips for å sette en ekstra spiss
på maten eller muntre opp ferdigmaten. Ferdigmat
blir best om vi tilsetter det lille ekstra. Parmesan,
hvitløkspulver, tørket traktkantarell, chillipepper og
dill/persille er lett å ha med og gir god smak. I tillegg
kan vi ta med tørket kjøtt eller grønnsaker. Tørket
kjøtt er dyrt å kjøpe, men veldig enkelt og billig å
tørke selv. Gjør slik: Kjøtt/kjøttdeig stekes i panne i
68 MAI 2012
små biter. Legg kjøttet på bakepapir på stekeplaten.
Legg bakepapir over og tørk det på 50 grader over
natten. Bruker du varmluftsovn tar det cirka fem
timer (Ikke lukk oven helt, men ha en liten luftesprekk). Sopp, løk og andre grønnsaker tørkes slik:
Kuttes i små biter, og stekes i stekepanna. Bruk lite
smør. Legges på bakepapir på stekeplaten. Legg bakepapir over og tørk det på 50 grader til de er sprø.
God tur!
RUSKEVÆR: – Å padle kajakk er en
flott måte å oppleve naturen på,
mener Rune Gjeldnes. Den tidligere
marinejegeren har vært ute for
ruskevær tidligere og tar gjerne en tur
på Stjørdalselva selv om snøen faller.
Oddbjørn Alstad, Norges idrettshøgskole
MAI 2012 69
kultur ›› omtaler
Uhyggelig lesning
Det som foregår i vårt største naboland
verdt å se ›› på kino
«The Dictator»,
16. mai:
Tidligere har han
figurert som en
håpløs kasakhstansk romantiker
og outrert østerriksk moteikon; nå
trer Sacha Baron
Cohen inn i rollen
som diktator. Det er selvfølgelig bare tull
og tøys fra ende til annen, men dersom
komikeren kan gjenta suksessen fra
«Borat», er det dekket for latterlig fornøyelige kinoøyeblikk.
verdt å lese ›› bok
Forfatter og
Libanon-veteran
Knut Arnljot Braa
er nå ute med sin
syvende roman
«Den fjerde tjenesten», den
sjette i rekken om
etterforskeren
Tom Falck. Braa
har tidligere gjort
seg bemerket med å skape et univers
som trekker inspirasjon fra virkelige
hendelser og konflikter. Hans nye utgivelse handler om både Afghanistankrigen og hemmelige tjenester.
verdt å spille ›› spill
Russland, angår oss alle, og det er all grunn til å føle
uro over utviklingen der hvis bildet som blir tegnet i
«Putin – mannen uten ansikt» stemmer noenlunde
med virkeligheten. Forfatteren – Masha Gessen
(russisk født, bor i Moskva, russisk og amerikansk
statsborger) – har skrevet en rystende bok om
Vladimir Putin (president åtte år, statsminister fire
og nå president, kanskje i tolv nye år). Hvem er han,
mannen med KGB-bakgrunn, som kom ut av det
store intet og ble landets leder?
Masha Gessen tegner et uhyggelig bilde av en leder
uten ideologi og med en absolutt makt som
anvendes hensynsløst i vårt naboland. Er det så ille i
Russland som boken kan gi inntrykk av? Boken går
inn på velkjente saker som Tsjetsjenia-konflikten,
Noe stort skjedde, men hva som egentlig
hendte, var det ingen som visste. Først kom støvet
og la seg over ruinene som et slørete blikk. Til slutt
kom den giftige røyken, og som en usynlig massemorder kysset den livet ut av bleke kinn. Her er
det kun de sterkeste som overlever. Og hva gjør så
de? Vel, de holder seg i live.
Sanger for moralen
Krig og terror gjør noe med oss alle. De
Karakteren du spiller, er en familiefar på jakt
etter sin kone og datter. Hjembyen deres
«Haventon» ligger i ruiner – død og støvgrå. Vil
han noen gang få se sine nære igjen? Svaret er ikke
altfor interessant, dette er ikke noe nytt konsept.
Jeg har spilt det før.
I katastrofens ånd har du selvfølgelig begrensede
midler. Du har en ryggsekk, en flaske vann, en
hermetikkboks, en tom pistol og et klatretau. På
din vei gjennom ruinene av enorme broer og spøkelsesbiler må du hoppe, klatre og svinge deg mellom hindrene. Selv om helten vår er en atletisk
mann, bruker han mye stamina (utholdenhet) på
både klatring og løping. Det er derfor viktig å
kunne beregne utholdenhetsnivået hans for ikke å
falle i døden eller bli overmannet av fiender. Blir
du angrepet, må du forsvare seg med det du har til-
gjengelig: Å bruke en kule eller ikke kan bli
skjebnesvangert.
Det som er interessant med dette spillet, er at alle
valg du foretar deg, vil forme stien din videre. Du
kan for eksempel velge å gi bort ditt eneste førstehjelpsskrin til en syk person eller beholde det
selv. Egoist eller helt, det er ditt valg. Vanskelighetsgraden står du også fritt til å velge. Forskjellen ligger i mengden ressurser tilgjengelig.
Både manøvrering og kontroll er det ikke mye å
utsette på, vanskeligheten ligger i ressursbruk og
planlegging. Her gjelder det å tenke fremover, for
din overlevelse krever ofte tålmodighet.
«I Am Alive» har en utrolig intensitet og den
lumske stemningen gir spillet et utrivelig preg.
Om du ønsker en skytefest av et spill er det bare å
styre unna. Her handler det om å være slu som en
rev samtidig som du har is i magen. Til forskjell fra
andre postapokalyptiske spill er det ikke deg mot
ondskapsfulle skapninger. Det er deg mot en
verden i ruiner, deg mot en kollapset sivilisasjon,
deg mot selve tilværelsen.
LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist
spill
Tittel: «I Am Alive»
Anbefalt aldersgrense: 18 år
Plattformer: PlayStation 3 og
Xbox 360 (spilt på PS3)
Utvikler: Ubisoft Shanghai
Utgiver: Ubisoft
«Putin – mannen
uten ansikt»
Masha Gessen
Gyldendal forlag
2012
324 sider
ERIK IANKE
Velkommen inn i det postapokalyptiske marerittet «I Am Alive» hvor
det å holde blodpumpa i gang er en skitten heltidsjobb.
Foto: FRA SPILLET
70 MAI 2012
skapet kan nok komme godt med. «Putin – mannen
uten ansikt» er uansett en meget viktig bok. Er dette
sant, er det grunn til uro.
Russland som naboland betyr mye for oss, og det
blir spennende å følge landet videre – ikke minst
frem mot vinterlekene i Sochi 2014.
Etter katastrofen
«Her handler det om å være slu som en rev,
samtidig som du har is i magen»
De norske spillutviklerne i Turbo Tape
Games har gjort braksuksess med
strategispillet «Naval War: Artic
Circle». Året er 2030, og kampen om
ressursene i den nordlige halvkule har
mobilisert flåte- og luftstyrkene til Nato,
Russland og de nordiske landene. Ifølge
utviklerne kan spillet sammenlignes med
et parti sjakk der hvert eneste trekk kan
ha en utslagsgivende betydning. Fra
lanseringen i april har spillet vært en formidabel suksess, og det kan lastes ned
fra Steam.
skolemassakren i Beslan, ubåten Kursk, terrorangrepet på Dubrovka-teateret i Moskva, drapet på
journalisten Anna Politkovskaja og fengslingen av
Mikhail Khodorkovskij. Hva står regimet selv bak, og
hva er bare uheldig håndtert? Boken, som er utgitt i
en rekke land, er neppe særlig populær lesning i
ledende kretser i Moskva. Man stiller seg spørsmålet om hvorfor hun kan skrive som hun gjør og
likevel være i live? Det amerikanske statsborger-
FLYBOK: Kvart einaste fly som er eller har vore under Forsvarsmuseets venger, har Roar Glenne omtalt
i boka si. Her er han på Flymuseet på Gardermoen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Boka med mykje luft
Er du interessert i bevarte militære fly i
Noreg, bør du bla i boka til Roar Glenne.
Legendariske fly som Spitfire, Heinkel, Gladiator
og Starfighter er berre nokre av dei mange
militærhistoriske flya som er omtalte i boka
«Oppdrag utført - Norges luftmilitære kulturarv».
Totalt omtaler boka 63 forskjellige flytypar, kvar dei
er utstilte og eit utal kopiar som vert forvalta av
Forsvarsmuseet, Flyhistorisk museum Sola og Norsk
teknisk museum. Flya i boka har historie frå Noreg,
med nokre få historiske unntak. Lesarane får i alfabetisk rekkefølgje informasjon om flytype, bruk og
utvikling opp gjennom åra. Boka er prenta i 1000
eksemplar av Forsvarsmuseet i samband med at
Luftforsvaret i år feirar 100 år med militær
luftmakt.
På Gardermoen tuslar Glenne mellom flya i utstillinga då vi møter han. Det formeleg fossar med flyinformasjon:
– Denne maskinen var heilt super, tomotors og ein
draum å fly. Den der borte vart funnen i eit vatn i
Noreg. Og denne Herculesen dytta vi rett og slett inn
for hand. Men halefinnen måtte bort, taket var for
lågt. Denne var den flottaste, og denne den raraste.
FLYBOK: Grafikar Nicolai Walle Kristiansen og
forfattar Roar Glenne. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Og slik held Glenne fram. Han er i sitt ess mens han
vandrar blant flya.
Glenne har lang bakgrunn frå ulike avdelingar i
Luftforsvaret i Noreg, han pensjonerte seg i 2006.
Heile tida har han vore ein oppglødd flyentusiast
med forskjellige verv, der særleg det å ta vare på
flya var det han brann mest for.
– Det vi har på musea, er heilt unikt og flott, seier
Glenne.
PAAL RAVNAAS [email protected]
illegale sangene fra 1940-45 er like aktuelle i dag, som under nazismens okkupasjon av Norge. «Gutta på skauen», den
musikalske trioen som har lagd plate av
disse sangene, gjør noe med historien vår.
Sangene er rett på sak. Ingen meninger
holdes tilbake, heldigvis. Det gir platen
verdighet, og viser musikkens og poesiens
kraft mellom oss mennesker. Tekstene er
for det meste skrevet av gutta på skauen
og fangene fra tyske konsentrasjonsleire, i
den hensikt å holde motet oppe under
krigen. Platen må roses for god instrumentering, med blant annet dobro,
slagverk, orgel, piano, trekkspill og et helt
korps av blåseinstrumenter. Dette løfter
tekstenes krigerske budskap, inn i den
menneskelige verden. Åpningssporet har
heftige svingende rytmer. Overraskelsen
er at sangen heter «Norge i rødt, hvitt og
blått». Men det er slik det er; tekstene er
ukjente, mens melodiene representerer
«den har jeg hørt før»-kategorien. Per
Vollestad fyldige og klare stemme gjør
«Hun kommer mot deg» til platas vakreste. «Til ungdommen» er siste sporet på
platen, og tankene til terrorhandlingen på
Utøya gjør noe med deg. At Milorg i 1945
brukte samme sted som treningsplass for
et fritt Norge, blir et paradoks vi må ta
innover oss. Med platen følger en flott 32siders bok med bakgrunnsstoff og unike
bilder. Jeg håper inderlig at platen er tilgjengelig for streaming. Det vil gi en ny
generasjon mulighet til å forstå krig.
KJERSTI TUBAAS, Forsvarets musikk
«Illegale sanger
fra 1940-45»
Gutta på skauen
(Per Vollestad,
Svein Olav
Blindheim og
Fredrik Øie
Jensen)
MAI 2012 71
mix
Sekretæren som vart TV-kjendis
Ole Leversen får folk til å le i
«Torsdag kveld fra Nydalen»
og «Norje». Til dagleg jobbar
han i Forsvaret.
Storm-tokt
Soldatnytt har vært på tokt med
verdens raskeste marinefartøy,
missiltorpedobåten KNM
Storm.Les mer i Soldatnytt
eller på soldaten.no.
– Første gongen eg var på TV, var i
På hvilken side kan du lese om fotposer?
Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 18. mai.
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 4: Side 18. Vinner av 15 Flax-lodd: Gunnar Mørk, Hamar.
Raggarar tok festningsflagget
Svenske rånarar – eller raggarar – stakk av
med flagget på Kongsvinger festning.
Festningskommandant John Petter Bachke melde
saka til politiet.
Dei svenske raggarane har dei siste ti–tolv åra
invadert Kongsvinger og festninga påskeaftan
med bilane sine. I år «tok dei den heilt ut». Ikkje
berre var det fyll og aking på bilpanser ned ein
bakke på festninga. Etter at dei først hadde firt
flagget, fekk vaktpersonell tak i det og låste det
inne. Seinare fann dei staden broten opp og
flagget var borte.
– For det første tok dei seg inn på festninga, for
det andre har det vore innbrot i eit hus og ei kasse
som har vore låst. Eg liker det ikkje og tykkjer
ikkje ein skal sjå humoristisk på dette, seier
Bachke.
PAAL RAVNAAS [email protected]
FLAGGET FORSVANN: Påskeaftan invaderte
svenske raggarar Konsvinger festning. Dei tok
med seg det norske flagget.
72 MAI 2012
?
Fleire må lære om FN
Behovet for tilsette med FNkompetanse er stort i Forsvaret,
meiner oberstløytnant Kjell
– Det er sannsynleg at ein FN-operasjon kan
bli den neste etter at vi trekkjer oss ut av
Afghanistan. Derfor må vi byrje å byggje kompetanse no, seier sjefen for det internasjonale
kurssenteret NODEFIC ved Forsvarets høgskole.
De held ei rekkje kurs relaterte til internasjonale operasjonar, blant anna innan fredsforhandling, logistikk og operasjonsanalyse. Dei
utdannar både norske og utanlandske militære
og sivile medarbeidarar til FN- og Nato-operasjonar. Dette er blant anna tilsette frå
departement og humanitære hjelpeorganisasjonar. Det er ein del av eit nordisk samarbeid
KURSSJEF: Oberstløytnant Kjell Pedersen
vonar at fleire tilsette søkjer kursplass ved
Forsvarets høgskole.
innanfor utdanning innan fredsbevarande operasjonar.
– Det norske forsvaret har god kompetanse på
Nato-operasjonar, men FN gjennomfører operasjonar på ein heilt annan måte, forklarer han.
På Forsvarets høgskole er Ramesh Shrestha frå
Nepal på FN-kurs i avvæpning, demobilisering og
reintegrering av soldatar (DDR = Disarmament,
Demobilisation and Reintegration). Der er 28 nasjonar representerte. I Nepal jobbar Shrestha
blant anna med tidlegare maoistiske
geriljasoldatar.
– Gjennom kurset får eg ei betre forståing for
DDR-planlegging. Det er veldig nyttig å lære
korleis FN implementerer dette. Kunnskapen kan
eg bruke til å hjelpe menneske i heimlandet mitt,
fortel han.
NODEFIC-kursa er svært populære internasjonalt. Likevel er det få tilsette i det norske forsvaret som søkjer kursplass.
– Vi har ein spanande portefølje, og kursavgiftene er låge, men kursa er for dårleg kjende
i Noreg. Vi i NODEFIC ønskjer å pirre nyfikna til
dei der ute, seier oberstløytnant Pedersen.
Han fortel at kursa er aktuelle for alle som skal
ut i FN- eller Nato-operasjonar, eller som kan
tenkje seg det i framtida.
– I tillegg til den faglege biten lærer
deltakarane om kultur og språk, og de knyter
band med framtidige arbeidskollegaer. Dette er
ein stor fordel i internasjonalt operasjonar,
meiner han.
MOROSAM: – Sjølvironi er frigjerande, seier Ole Leversen i
Forsvarets logistikkorganisasjon på Kolsås.
2009. Henriette Steensrup skulle lage
musikkvideo til humorprogrammet
«Torsdag kveld fra Nydalen», og dei
trong ein kortvaksen person, fortel Ole
Leversen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Ikkje lenge etter innspelinga kom det
nok ein førespurnad frå gjengen i «Torsdag kveld fra Nydalen», denne gongen
var det Else Kåss Furuseth som skulle
spele inn ein musikkvideo. Sidan den
gongen har 52-åringen fått mange
telefonar og morosame jobbar saman
med humorgjengen. Han har vore Arne
Samuelsen i Varg Veum-sketsjar og Nils
Arne Eggen i Kjendisfarmen, men i Forsvaret byrja han allereie i 1988. Da var
han sekretær på forkontoret til Hærens
forsyningskommando. I dag jobbar han
i Flo på Kolsås.
– Forsvaret har alltid vore ein
hyggeleg arbeidsplass, eg er heldig som
har så mange flotte kollegaer rundt
meg, fortel han.
Leversen vart fødd med skoliose og
forklarer diagnosen ved at ryggen er
som ein skruve i staden for rett som ein
spikar. Med den skeive ryggen hans og
vekstutfordringane dette førte med seg,
vart han eit offer for grov mobbing i
oppveksten.
– Gutane på skolen var ikkje snille
med meg, eg hugsar dei hengde meg
opp på knaggen. Lærarane brydde seg
ikkje den gongen, dei kalla det berre
erting. I seinare tid har fleire av
mobbarane teke kontakt med meg for å
be om orsaking.
– Med alderen har eg vorte tryggare på
EGGEN: Ole Lversen har vore Nils Arne
Eggen i ein av sketsjane på fjernsyn.
meg sjølv, kven eg er og kva eg står for.
Sjølvironi er frigjerande. Det er jo
uskyldig moro og humor folk kan le av,
smiler Leversen, og tenkjer på kostyma
han har på seg i humorprogramma.
Jobben i rampelyset har ført til at Ole
Leversen ofte blir gjenkjend på gata. Dei
som kjem bort tykkjer det han har gjort
på TV er morosamt og vil ta bilete av
han.
– Somme hoppar fallskjerm og andre
går Birken. Dette er mi form for ekstremsport, fortel han.
I mars stod han på scenen i Oslo
Spektrum saman med Morten Ramm
framføre 7000 menneske og fekk alle i
salen til å rope «gi meg en S, K, O…»
heilt til det vart «SKOLIOSE». – Det var
ei heilt sjukt morosam oppleving eg
aldri vil gløyme, forsikrar han.
BENEDICTE S. KILLI,
Forsvarets logistikkorganisasjon
MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected]
MAI 2012 73
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Harald Kildal, Skjetten
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mai.
Månedens oppgave er ordet ØYA som skal bli til ordet ARK
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mai.
x-ord
Bildet sist gang var
liggeunderlag.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Rudolf Holm, Rygge
premienøtta
Film og musikk
Hvilken svensk skuespiller spiller «bad guy» i
«Mission: Impossible – Ghost Protocol»?
Hva er artistnavnet til Marshall Bruce Mathers III?
Geografi
I hvilket fylke ligger Rømskog?
I hvilken kommune ligger Hunderfossen
familiepark?
Litteratur
Hvem har skrevet «Sagaen om Isfolket»?
Herbjørg Wassmo skrev en trilogi hvor «Huset med
den blinde glassveranda» er en av bøkene. Hva heter
de to andre?
Forsvaret
Hva het det norske Hercules-flyet som i vinter
styrtet i Sverige?
Hva står den militære forkortelsen OLG for?
Sport
Hvem vant årets utgave av sykkelklassikeren
Paris-Roubaix?
Hva heter treneren til treneren til tippeligalaget
Lillestrøm SK?
Finalen
Hva er en appendicitt?
Hva heter Norges fiskeri- og kystminister?
Du finner svarene nederst på siden.
Hva er fellesnavn på grunnstoffer
som har fylt opp alle sine elektronskall med elektroner?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 18. mai.
Løsning i nr. 4: Hydrogen og Oksygen
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Per Annar Dahlen, Tranby
finn fem feil
Løsningssetningene
i kryssord nummer 4 var:
«Om våren blir Afghanistans
åser grønne»
VINN FLAX-LODD!
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Brit Sydengen, Askim
2. premie (10 Flax-lodd)
Svein Asbjørnsen, Bodø
3. premie (5 Flax-lodd)
Arne Nyseth, Bardufoss
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 18. mai.
18. mai.
Lykke til!
ADRESSE:
Film og musikk: 1 stjerne:
Michael Nyqvist. 2 stjerner:
Eminem.
Litteratur: 1 stjerne: Margit
Sandemo. 2 stjerner: Hudløs
himmel og Det stumme rommet.
Sport: 1 stjerne: Tom Boonen.
2 stjerner: Magnus Haglund.
Geografi: 1 stjerne: Østfold.
2 stjerner: Lillehammer.
Forsvaret: 1 stjerne: Siv.
2 stjerner: Olivengrønn.
Finalen: 3 stjerner: Blindtarmbetennelse. 3 stjerner: Lisbeth
Berg-Hansen.
NAVN:
Vinner av 15 Flax-lodd:
Geir Rønneberg, Hommersåk
SVAR HODEBRY:
74 MAI 2012
MAI 2012 75
på nett
Aktuelt fra
Forsvaret
Ute på reportasjetur sjonglerer vi gjerne mellom to fotoapparater, et videokamera, en lydopptaker, et
hjelmkamera, penn og notatblokk. Av og til resulterer dette i at vi kan skildre noe mer enn det som står på trykk.
fofo.no
Farvel Faryab
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive
avdelingers informasjonsmedarbeidere.
annonse
The American Embassy
HÆR
Seeks security personnel for the New Embassy Compound
(NEC) at Morgedalsvegen 36, 0378 Oslo
Temporary positions: 3 years
78 Militærpolitiet
80 Telemark bataljon jubilerer
Shift Supervisors/Senior Guards. The employees provide direct supervision and
guidance to the Local Guards who are physically on duty. They act in place of the
Local Guard Force Supervisor in his/her absence. They coordinate the activities,
schedules, breaks, and inter-changes of the guard force. Two years of progressively responsible experience in the police, security, military or other related field,
good working knowledge of English and Norwegian, basic computer skills, a valid
driver’s license and strong administrative, management and interpersonal skills
are required.
Sjøforsvaret
SJØ
82 Klare i teorien
Several Local Guards. The employees are responsible for the performance of
basic guard services. They provide services to ensure the physical protection of all
personnel on site to include construction workers, U.S. Government employees and
visitors to the facilities. Two years experience from a similar position, good working knowledge of English and Norwegian and a valid driver’s license is required.
Snart er store deler av det norske bidraget i Afghanistan historie.
Foto: JOHANNES ROALDSEN FÜRST
All applicants must possess a permanent work and residence permit for Norway.
Send electronic submission of applications in English via email to:
[email protected] by COB May 31, 2012.
84 Jubileklare
86 Øvelse i Nederland
87 Kommentar: Luftmakt
Øvelse på «rep»
Under vinterøvelsen var hele støttebataljonen til Forsvarets
logistikkorganisasjon kalt inn til «rep». 92
LUFT
FLO
HV
88 Heimevernets rolle
i innsatsforsvaret
90 Sikret flyplass på vinterøvelse
91 Kommentar:
Fremtidens heimevern
FLO
her & nå
HÆR
81
«I dag er en majoritet av våre kvinner representert
innen kategoriene vervede og avdelingsbefal»
PER SVERRE OPEDAL,
generalmajor
her & nå
«Det kan synes som om veggene
mellom utdanningsinstitusjonene
i Forsvaret er for sterke»
THOMAS WEDERVANG, flaggkommandør
76 MAI 2012
93 Kommentar:
Mennesker og motivasjon
FOH
94 Øvelse Pomor
95 Kommentar:
Tungt men nødvendig
SJØ
INI
83
96 Under angrep
97 Kommentar:
Digital bistandsinstruks
MAI 2012 77
Folk i Åmot er positive
∞
∞
Hurtig reaksjon i ti år
∞
∞
Militærpolitikompaniet
Våre første spesialister
■ Opprettet: 1. august 2006
■ 51 ansatte, befal og
grenaderer
■ Om lag 50 vernepliktige
■ Tropper: MP-tropp 1/HRF,
MP-tropp 2, MP-tropp 3 og
Hundetroppen / K9
■ Holder til på Bardufoss
flystasjon og Rena leir
HÆR Brigadens lange arm
AKTUELT FRA HÆREN
Arkivfoto: PRT MEYMANEH
Arkivfoto: THOR HÅKON BREDESEN
Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
VARIERT HVERDAG: Militærpolitikompaniet kontrollerer trafikk og håndhever lover og regler i Brigade Nord. Kompaniet har både patruljehunder og hunder som benyttes i søk etter eksplosiver. Kompaniet er også på plass i Afghanistan.
Mobilitetsstøtte langs vei, håndheving av lover og regler og mentoroppdrag
i Afghanistan. Det er noen av oppgavene til Militærpolitikompaniet.
– Militærpolitikompaniets oppgaver er nå mer justert mot felttjenesten. Det er nytt at Forsvarets
militærpolitiavdeling (FMPA) drifter
MP-stasjonene og har alle etterforskerne, sier Tore Karlsen, sjef for
Militærpolitikompaniet (MP-kompaniet) i Brigade Nord.
Selv om militærpolitiet alltid har
drevet med dette i felt, har de i det
siste fokusert all utdanning til felttjenesten i brigaden da de ikke
lenger behøver å utdanne til
MP-stasjonene også.
med å håndheve lover og regler.
Brigaden mister også mulighet til å
kontrollere trafikk og implementere regler. MP-kompaniet
kjører patruljer langs vei for å sikre
at trafikken og operasjoner flyter
mest mulig uhindret, og hvis en av
I F4: Sambandsbrigadens manøverbataljoner tar
bataljonen
fanger i operasjoner, er det MPs
oppgave å sørge for at disse blir
Denne gang:
ivaretatt på en best mulig måte.
Militærpolitikom– Vi er til for å utøve brigadepaniet
sjefens disiplin, sier kompanisjefen.
Avdelingens hovedoppgaver er
Disiplin. Hvis ikke MP-kompaniet eksisterer, vil
mobilitetsstøtte, styrkebeskyttelse, støtte til
brigaden ikke lenger ha en avdeling til å bidra
fangebehandling og myndighetsutøvelse på
78 MAI 2012
SERIE:
Vi tar
for oss
systemene i
Brigade Nord.
vegne av militær sjef. MP-kompaniet skal kunne
gjennomføre MP-operasjoner i den hensikt å
understøtte operativ evne. Militærpolitikompaniets hovedoppgave som del av Brigade Nord er
å gi brigadesjefen og hans undergitte avdelingssjefer relevant og fleksibel lederstøtte samt
understøtte operativ evne.
Afghanistan. MP-kompaniet er en kampstøtteenhet. Kompaniet støtter brigadesjefen slik at
brigaden kan drive operasjoner. Politiarbeidet
omfatter oppgaver langs vei og akser, sikkerhet til
personell, områder og bygg, samt ivaretakelse av
krigsfanger. De siste to årene har avdelingen stilt
«Police Operational Mentoring and Liaison
Team» (POMLT) i Afghanistan.
– MP-kompaniets femte POMLT-kontingent
reiser ut i mai i år. Den første kontingenten reiste
ut i 2010 som mentorer for afghansk politi.
POMLT-en opererer selvstendig i stor grad og
ikke nødvendigvis i rammen til stabiliseringsstyrken PRT. Det stilles derfor store krav til
egensikring og gode soldatferdigheter, sier kompanisjefen.
Oppdraget i Afghanistan har over tid sørget for
at MP-kompaniet har løftet sin kompetanse med
tanke på egensikring og står bedre rustet til høyintensitets operasjoner. Militærpolitiet har også
oppsetting av hundekapasiteter til Afghanistan.
Dette ansvaret deles mellom MP, Hæren og de
andre forsvargrenene. MP-kompaniet støtter
FMPA med personell i øvrige oppsetninger, blant
annet til kontingentledelsen og på nasjonal beredskap.
– Militærpolitikompaniet utdanner troppene
sine i et helt år. Vi henter rekruttene på Sessvollmoen hos Forsvarets militærpolitiavdeling. Der
er de i seks til åtte uker før de kommer til MPkompaniet på Bardufoss, sier major Karlsen.
Avdelingen har to samvirketropper. Personell
fra disse danner også grunnlaget for opptak til
Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS). HRStroppen til MP holder til på Rena og støtter
normalt Telemark bataljon.
– Vi samarbeider også godt med FMPA. På oppdrag hvor vi trenger etterforskere låner vi disse
fra FMPA, fortsetter han.
MP i felt. – Siden avdelingen er liten, er det ikke
så mange å dele de MP-spesifikke utfordringene
med. Derfor får MP-ene prøve seg på flere områder. Er du interessert både i politifaglige utfordringer og det å få være med på operasjoner i
feltforhold, har du en mulighet i MP-kompaniet
som du ikke har i noen andre avdelinger, sier
major Karlsen.
Tjeneste i Militærpolitikompaniet gir flere
muligheter for utvikling og videreutdanning. Både
Krigsskolen og Politihøgskolen er relevante utdanninger du kan komme tilbake fra og tjenestegjøre i stillinger både i MP-kompaniet og FMPA.
– MP-kompaniet er en avdeling med masse
kompetanse. Personell med riktig kompetanse er
viktig, om ikke avgjørende, for avdelingen. MPtjenesten kan ikke løses av andre enn personer,
man kan ikke sette en robot til å løse de oppdragene vi har sier Karlsen.
Han mener at Militærpolitiet vil være en viktig
bidragsyter også i fremtiden.
– I kompaniet har vi trivsel, ansvar, oppgaver,
utfordringer og godt arbeidsmiljø. De aller fleste
i avdelingen brenner for MP og tjenesten vi utøver. Vi har en ambisjon om å etterleve vårt eget
verdigrunnlag, eksempelets makt og være rettskafne og lojale, sier Karlsen. ■
Skribenten
STEPHEN OLSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren
MAI 2012 79
nyttig fra
Hæren
Kampanjeplan om ammunisjon. Det første seminaret om ammunisjonstjenesten i Hæren ble nylig gjennomført på Sessvollmoen. Forvaltning, forsyning
i felt, reglementer, utdanning og personell innen fagfeltet var temaer som ble
tatt opp da 35 deltakere og bidragsytere møtte opp på Sessvollmoen. De
fleste sidene rundt ammunisjonstjenesten i Forsvaret ble tatt opp.
– Seminaret var meget vellykket. Effekten vil vi kunne se på flere områder i
tiden fremover, sier major Elisabeth G. Michalsen fra Forsvarets ammunisjons- og EOD skole. Målsettingen for seminaret er å gi økt kunnskap til
deltakerne, kartlegge behov for reglement og utveksle erfaringer.
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
Spør på Facebook! Hæren har på sin facebookside merket stor pågang med spørsmål omkring
lederutdanning. Etter suksessen med søknadsrunden til grenaderopptaket har Hæren merket at
terskelen for å stille spørsmål har blitt lavere på Facebook. Det har nå blitt opprettet
en egen underside hvor brukerne kan henvende seg for å stille spørsmål rettet mot
lederutdanning.
– Det er morsomt å se at vi gjennom Facebook kan komme i dialog med brukerne
våre og hjelpe dem. Jeg tror denne trenden bare vil øke, og vi håper at interessen
rundt Hærens side vokser, sier Aleksander Hage i Hærens kommunikasjonsavdeling.
Vil du delta?
■ Gå inn på Facebook-siden «Telemark bataljon HRS-10 årsjubileum»
eller ta kontakt på [email protected]
Folk i Åmot er positive
Ni av ti mener at Forsvarets aktiviteter
ikke er forstyrrende.
Resultatet av den fjerde og siste befolkningsundersøkelsen om bokvalitet etter Forsvarets
etablering i Åmot kommune har blitt publisert.
Undersøkelsen viser at befolkningen i Åmot er
positive til forsvarets aktiviteter. Ni av ti mener at
forsvarets aktiviteter ikke virker forstyrrende, selv
om Regionfelt Østlandet er tatt i bruk, og den
militære aktiviteten økt. Befolkningen har faktisk
blitt mer positive til å bo i nærheten av Forsvarets
øvingsområder.
– Resultatet er veldig bra for Forsvaret og lokalsamfunnet fordi det gir gode vilkår for videre drift
i Åmot. Forsvaret er avhengig av den gode relasjonen for å kunne fortsette her, sier oberstløytnant Ola Gundersen, sjef for operasjonsstøtte i
Østerdal garnison.
En av ulempene som nevnes av befolkningen, er
fly- og helikopterstøy. Befolkningen er generelt
fornøyd med varslingsrutinene til Forsvaret i
hensyn til øvingsvirksomhet og aktiviteter. Men de
yngste er misfornøyd med kanalene Forsvaret
bruker til å varsle med. Forsvaret jobber videre
med å forbedre dette. Ett viktig funn er at innbyggerne er uenige i at Forsvarets aktiviteter gjør
det farlig for folk å bevege seg i området, og at
den begrenser muligheten deres til å utføre sine
egne friluftsaktiviteter. Befolkningen mener også
at Forsvarets aktiviteter ikke gjør ubotelig skade
på natur og dyreliv i kommunen.
JAN EGIL KVAM, Hærens kommunikasjonsavdeling
AFGHANISTAN: Vervede soldater fra Telemark bataljon utgjør hoveddelen av Hærens hutige reaksjonsstyrke. Illustrasjonsfoto: PRT MEYMANEH
Hurtig reaksjon i ti år
På ti år har Telemark bataljon stilt med mer enn 25 styrkebidrag
i internasjonale operasjoner.
– Den hurtige reaksjonsstyrken har reist på
POPULÆRE TROSS STØY: Undersøkelse i Åmot
kommune viser at innbyggerne stort sett er
positive til Forsvaret. Foto: JAN EGIL KVAM
80 MAI 2012
oppdrag fra måneders til bare timers varsel,
dette er takket være at avdelingen er helvervet
og til enhver tid godt trent, sier nestkommanderende i Telemark bataljon, major Atle
Molde.
I 2002 ble Hærens hurtige reaksjonsstyrke
(HRS) opprettet, med Telemark bataljon som
helvervet avdeling i spissen. I løpet av de ti
årene siden opprettelsen har HRS-en produsert
mer enn 25 styrkebidrag med ulik størrelse
– til Irak, Afghanistan, NATO Response Force
og Nordic Battle Group.
Bakgrunn. Etter at Norge ble bedt om å stille
en styrke til Natos operasjon i Kosovo, så man
behovet for en konvensjonell styrke som
kunne reagere hurtig, både nasjonalt og
internasjonalt. Dette resulterte i at Hærens
hurtige reaksjonsstyrke (HRS) ble opprettet på Rena leir i 2002. Telemark
bataljon (TMBN) gikk fra å være en vernepliktig avdeling til å bli en helvervet avdeling. I tillegg ble enkelte kompanier fra
Brigade Nords taktiske støtte- og logistikkbataljoner også tilpasset vervede og
lokalisert på Rena. Dette ga Norge en
bataljonsstridsgruppe med evne til hurtig
reaksjon, både nasjonalt og internasjonalt.
Hele gruppen. – TMBN er kampavdelingen og kjernen i HRS-en, men
bataljonen kan ikke operere uten taktisk
støtte og logistikk. Det er den komplette
hurtige reaksjonsstyrken, bataljonsstridsgruppe TMBN, vi skal feire, sier
Molde.
Da Telemark bataljon ble opprettet i
1993 på Heistamoen, skulle bataljonen
være Norges styrkebidrag til Natos
hurtige reaksjonsstyrke. Da den ble omorganisert og flyttet til Rena i 2002, ble
bataljonen kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Etter opprettelsen har den
internasjonale oppmerksomheten blitt
større. Det vil være to markeringer av tiårsjubileet. 10. mai er dagen for inviterte
gjester utenfor bataljonen. Gjestene skal
få se bataljonen under en skarpskytingsøvelse. Under den interne feiringen vil
alle som har tjenestegjort i HRS-en siden
2002, samt Telemark bataljons veteranforening, bli invitert.
– Sosiale medier brukes til å informere
om jubileet. Bruk Facebook-siden vår,
sier Molde.
Rekordmange søknader. HRS-en har i år
opplevd en rekordstor økning av søkere.
Over 900 søkte på cirka 130 stillinger.
370 av disse blir innkalt til opptak.
– Den store interessen for å søke seg
inn som profesjonell soldat skyldes nok i
stor grad all publisiteten avdelingen har
fått i det siste, og at folk opplever førstegangstjenesten som god og meningsfull,
avslutter Molde.
Dette fører til at HRS-en kan ansette de
mest motiverte og best skikkede til
jobben, som øker kvaliteten på styrken. ■
Skribenten
THOR HÅKON BREDESEN er lærling
i Hærens kommunikasjonsavdeling
■ her & nå
Generalmajor
PER SVERRE OPEDAL
Generalinspektør for Hæren
Mer komplekse utfordringer øker
behovet for spesialkompetanse.
Våre første spesialister
Hæren har nettopp utnevnt sine første spesialister. De har
fått yrkestilsetting med rettigheter og plikter som yrkesbefal.
De vil være piloter for den videre utvikling av et
spesialistsystem i Hæren, et system tilpasset Nato og innsatsforsvaret. En spesialist er en person med lang erfaring som
grenader eller avdelingsbefal, og som har tilegnet seg spesialkompetanse. En kategori som i mange andre land regnes som
ryggraden i en hær.
Den teknologiske utviklingen og stadig mer komplekse utfordringer øker behovet for spesialkompetanse. Spesialistene
vil forsterke kvaliteten og sikkerheten i utdanning og i operasjoner og danne bedre forutsetninger for et større mangfold i
organisasjonen. I dag er faktisk en klar majoritet av våre
kvinner representert innen kategorien vervede og avdelingsbefal. Ordningen skal være tilpasset en livslang karriere. Det
stiller krav til den enkelte som må kvalifisere seg gjennom erfaring, utdanning og seleksjon. Dette krever igjen at Hæren må
lage systemer for å ivareta den enkelte. Det vil ikke bli en
rettighet for alle å bli spesialist. Det vil tvert imot være konkurranse om å få bli det, fordi vi trenger de som er best skikket.
«DEN NYE
ORDNINGEN ER
TILPASSET EN
LIVSLANG
KARRIERE»
For tiden har vi oppmerksomhet rettet
mot å heve kompetansen innen ammunisjonsforvaltning. Det er eksempel
på en kategori ansatte som vi ser
mulighet til å videreutvikle i fremtiden.
En annen kategori er personer i operative avdelinger med spesiell kompetanse. De faller ofte utenfor dagens
yrkestilsettinger. Derfor er jeg glad for at
jeg nå har fått utnevne våre første operative spesialister fra
Telemark bataljon og Forsvarets spesialkommando.
Generalisten er ikke glemt. Våre krigsskoleutdannede offiserer leverer høy kvalitet hver dag, og vi trenger dyktige sjefer
og stabsoffiserer på alle nivåer fra tropp til forsvarsledelse. Det
betyr ikke at generalistrollen ikke videreutvikles. Tvert imot,
når vi får spesialister og generalister blir det viktig å analysere
og diskutere grundig hvordan disse rollene skal fungere i et
gjensidig samspill. Krigsskolen har i disse dager sluttført en prosess for å evaluere dagens utdanning, og identifisere den
fremtidige utviklingen av en militær lederutdanning.
Hæren skal fortsatt være kjent for å ha den beste lederutdanningen Norge kan tilby, samtidig skal det å velge et
karriereløp utenfor normal krigsskole bli bedre og mer anerkjent. Generalister og spesialister som virker sammen i et
helhetlig system, er fremtidens hær.
MAI 2012 81
SJØ
Rekrutterer underveis. Mannskapet på KNM Christian Radich dro fra Las Palmas
fredag 10. februar, og på veien mot Norge har de hovedsakelig hatt fokus på lederutvikling. Etter påske startet seilaset fra Oslo mot Bergen, hvor de etter planen
ankom onsdag 25. april. KNM Christian Radich hadde med seg rekrutteringsoffiserer
på turen til Bergen, og i hver havn ble skoleelever fra videregående og andre
maritime skoler invitert om bord for orientering og informasjon. En tredel av befalselevene om bord var involvert i orienteringene og fikk demonstrert kunnskapen de
hadde tilegnet seg i tiden om bord. I Bergen ble militærkommandoen avsluttet, og
skipet ble igjen satt til sivilt bruk frem til neste høst. Foto: TALL SHIPS’ RACES
AKTUELT FRA SJØ
Åpent skip i Bergen. Lørdag 14. og søndag 15. april kunne
alle som befant seg i Bergen sentrum, få et innblikk i livet
om bord på et marinefartøy. ndervannsbåten KNM Utvær,
MTB–ene KNM Storm og Steil, minerydderen KNM Måløy og
to stridsbåter lå til kai på Bryggen i Bergen. I tillegg seilte
Kongeskipet forbi lørdag formiddag, og på søndagen fikk
man anledning til å besøke fregatten KNM Thor Heyerdahl. I løpet av to timer på lørdagen
hadde 253 personer vært innom Nansen-klasse fregatten. 386 personer var innom i samme
tidsrom på søndagen. Jevnt over var det stor interesse for å komme om bord på fartøyene.
Mye fint vær la heller ingen demper på stemningen. Arkivfoto: FORSVARET
■ her & nå
Flaggkommandør
THOMAS WEDERVANG
Sjef for Sjøforsvarets skoler
Det er tid for å se på hvordan
skolene våre skal utvikles.
Ny korvett overlevert
KNM Glimt er endelig i Sjøforsvarets
hender.
Torsdag før påske ble korvetten i Skjoldklassen, KNM Glimt, overlevert fra verftet
Umoe Mandal til Sjøforsvaret. Alle samarbeidspartnere fra Skjold Prime Consortium var
samlet for å signere kontrakten. Byrådsleder i
Bergen, Monica Mæland, er gudmor og fikk
æren av å døpe fartøyet. Korvetten ble overlevert til Forsvarets logistikkorganisasjon og
videre til generalinspektøren i Sjøforsvaret.
Etter seremonien var mannskap og gjester
invitert til gallamiddag ved Mandals nye kulturhus «Buen». Her var blant andre æresgjest, tidligere generalinspektør i Sjøforsvaret, Kjell
Birger Olsen, til stede for å holde tale og ønske
besetning og fartøy lykke til videre. Skipssjef
kaptein løytnant Anders Milde fikk et maleri til
minne om overrekkelsesseremonien. I sin tale
skrøt han av det gode arbeidet som var lagt
ned for å gjøre prosjektet mulig og han takket
sine besetningsmedlemmer for deres fantastiske innsats gjennom hele prosessen. Sjef for
MTB-våpenet, kommandørkaptein Bjørn
Kvisgaard, var også til stede.
– Dette er en stor begivenhet for Sjøforsvaret, og vi ser frem til å se de siste fartøyene
i full operativ drift. Vi er veldig glade for at byrådsleder, Monica Mæland, påtok seg det
ærefulle oppdraget å døpe fartøyet, sa han.
RUNE HÅVERSTAD,
presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret
Kompetansereformen
I høst har det pågått en forstudie i forbindelse med
Forsvarets langtidsplanarbeid som tar for seg de personell- og
kompetanseutfordringer forsvarssektoren står overfor.
Konklusjonene fra forstudien tas nå videre i et arbeid som benevnes «Kompetansereformen i forsvarssektoren».
På utdanningssiden er det nærmere ti år siden en rekke
sentrale spørsmål om kompetanse og personell ble behandlet inngående i den Militærfaglige utredning 2003
(MFU 2003). Sjøforsvaret hadde den gang tidlig forstått at
endring var nødvendig. Treårige krigsskoleløp var etablert fra
1996 og Sjøkrigsskolen kunne som eneste skole i Forsvaret gi
bachelorgrad til kullene fra 1999 og utover, våren 2003. Til
tross for at Sjøforsvaret den gang i mange miljøer ble sett på
som en «enfant terrible», viste det seg at omleggingen i 1996
ble en forutsetning for at Forsvarets høgskole allerede i 2005
kunne akkrediteres for og starte opp mastergradsstudier.
KLAR TIL OPPDRAG: Ved en krise eller konfliktsituasjon må Sjøforsvaret raskt kunne klargjøre sine operative enheter. Foto: MAGNE ÅHJEM
Teoriklar marine
En teoretisk gjennomgang av Sjøforsvarets styrkeoppbyggingsog beredskapsplanverk viser at forsvarsgrenen er klar – i teorien.
Like etter påske ble den teoretiske
testen gjennomført på Haakonsvern
orlogsstasjon i Bergen.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret
samlet da hele sin ledergruppe med
relevante stabsoffiserer samt inviterte
deltakere fra blant annet Forsvarsstaben,
Forsvarets operative hovedkvarter,
Forvarets logistikkorganisasjon og
Heimevernet.
GLIMT PÅ PLASS: KNM Glimt ble overlevert fra
Umoe Mandal til Sjøforsvaret. Foto: RUNE HAAVERSTAD
82 MAI 2012
Nøye forberedelser. Ved en krise eller
konfliktsituasjon må Sjøforsvaret være forberedt på å motta ordre om å klargjøre sine
operative enheter for løsning av pålagte
oppdrag. Øvelse Sjøklar er et virkemiddel
for å kontrollere at Sjøforsvarets planverk
for styrkeoppbygging tilfredsstiller de krav
som stilles til Sjøforsvaret av forsvarssjefen. Sjøforsvarets sjefer med beslutningsmyndighet var samlet over et to
dagers seminar der fokuset var rettet mot å
oppdatere styrkeoppbyggings- og beredskapsplanverket.
Den første dagen var avsatt til å oppdatere alle i planverket, med orienteringer
om Sjøforsvarets hovedplan for styrkeoppbygging med tilhørende enhetsplaner. Den
andre dagen var avsatt til case-diskusjoner
med drøfting og testing av styrkeoppbygg-
ingsplanen under ulike hendelser og
problemstillinger.
Ulike scenarier. Seminaret ble gjennomført i form av en såkalt «command
post exercise» (CPX), som er en øvelsesform hvor ledelsen blir stilt ovenfor et
senario med en rekke hendelser.
Hendelsene har til hensikt å belyse ulike
temaer i planverket med en påfølgende
diskusjon og vurdering. Resultatet av diskusjoner og evalueringer skal ende opp i
en tiltaksplan for å forbedre Sjøforsvarets
styrkeoppbyggingsplanverk.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret,
kontreadmiral Bernt Grimstvedt, fortalte
at Sjøforsvaret må være klare til å rykke ut
og kunne jobbe under svært krevende forhold.
– Forsvaret er en beredskapsetat, og det
er derfor svært viktig med en årlig gjennomgang og oppdatering av styrkeoppbyggings- og beredskapsplanverket.
Kontinuerlig utvikling. Øvelse Sjøklar ble
avholdt for første gang 11. mars i fjor, og
årets øvelse er en videreutvikling av fjorårets CPX. Sjøforsvarets styrkeoppbyggingsplanverk skal være et levende
dokument som skal oppdateres årlig, og
øvelsen er et ledd i denne prosessen.
Øvelsen er en verdifull gjennomgang av
planverket og belyser ulike momenter
som kan forbedres.
– Vi får godt utbytte. I tillegg er det en
stor fordel at andre avdelinger i Forsvaret
er med og støtter oss, sa Grimstvedt.
Basert på erfaringene som er høstet fra
øvelsen vil Sjøforsvaret revidere og forbedre planverket slik at det er klart for ny
utgivelse før inngangen til 2013. ■
Skribenten
JOEL ALLAN PANTIN er orlogskaptein
og jobber i Sjøforsvaret
«SJØFORSVARET
HADDE DEN
GANG TIDLIG
FORSTÅTT AT
ENDRING VAR
NØDVENDIG»
Siden den gang har verden gått videre.
Endringstakten i kunnskapssamfunnet
og den teknologiske utviklingen tvinger
igjen frem behovet for justeringer i
Forsvarets utdanningssektor.
Etableringen av SNU 09 (Sjøforsvarets
nivådannende utdanning) i 2006, var
Sjøforsvarets første reaksjon på denne
utviklingen. SNU 09-prosessen sikret
Sjøforsvaret rekruttering fra den yrkesfaglige delen av befolkningen og fra
Forsvarets egen lærlingordning.
Det er nå tid for å se på hvordan befalsskolene, krigsskolene
og Forsvarets høgskole som system bør utvikles videre.
Dagens profesjons- og sertifikatgivende utdanninger ved befals- og krigsskolene har en varighet på fire til fem år. I lys av
utviklingen i den sivile universitets- og høyskolesektoren,
kan det synes som om Forsvaret i for liten grad krediterer
nivået på våre egne utdanninger. Det kan også synes som om
veggene mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene i
Forsvaret og mellom institusjonene i Forsvaret og samfunnet
for øvrig, er for sterke.
Sjøforsvaret har allerede innført studiepoeng ved flere av
modulene i vår flerårige grunnleggende befalsutdanning
(GBU) og vurderer innføring av studiepoeng ved grunnleggende befalsutdannings første modul (GBK). Jeg ser for
meg en utvikling fremover der vi, samtidig som vi evner å bevare våre skolers meget sterke og anerkjente merkevarenavn,
utvikler mer modulariserte og fleksible utdanningsordninger på tvers av institusjonene.
MAI 2012 83
∞
∞
∞
∞
Øvelse gjør mester
Dristighet og drømmer
FORTID OG FREMTID:
Fra 1912 og frem til i dag –
fra Rumpler Taube monoplan til planer om F-35.
Feiringen i 2012
12. mai: Bernt Balchen Airshow (Kjevik)
13. mai: Norwegian Military Tattoo (Oslo)
29. mai: NATO Tiger Meet (Ørland)
1. juni: START-jubileum (Horten)
2. juni: Ørland Airshow (Ørland)
3. juni: Flydagen på Kjeller (Kjeller)
9.–10. juni: Sola Airshow (Sola)
15.–17. juni: Sørreisa 50 år (Sørreisa )
16.–17. juni: Bodø Airshow (Bodø)
23. juni: Andøya Airshow (Andøya)
29. juni: Fyrverkerikonsert (Horten)
1. august: VM i Flyfemkamp (Trondheim)
1.–2. september: Hovedarrangement (Oslo)
21. september: Kjeller 100 år (Kjeller)
3.–5. oktober: Luftmaktseminar, nordområdene (Nordkapp)
10. november: Luftforsvaret 68 år (Nasjonalt)
15. desember: F-16 «julestjerneformasjon»
(Nasjonalt)
Foto: MARINEMUSEET (t.v.) og TOM
REYNOLDS/LOCKHEED MARTIN
LUFT
Norsk militær luftmakt er 100
år. I mai braker jubileet løs.
Det skjer på Kjevik 12. mai, når Luftforsvaret og
Avinor inviterer befolkningen til Bernt Balchen
Airshow.
Jubileet skal markeres over hele landet de neste
månedene (se oversikt).
1. juni 1912: Premierløytnant Hans Fleischer Dons
skriver seg inn i norsk historie når han som første
nordmann flyr et norsk fly i Norge. Klokken 09.30
tar han av med «Start» fra Gannestadjordet i Borre
i Horten og setter kursen østover. Klokken 10.05
lander flyet, et Rumpler Taube monoplan, på Øra i
Fredrikstad. Norsk militær flyvning er dermed en
realitet.
Resten av historien skulle være velkjent, nemlig
hvordan de to flyvåpen – henholdsvis Marinens og
Hærens – i 1944 ble slått sammen til Luftforsvaret
– i en tid der luftmakt for alvor var blitt en vesentlig faktor i militære operasjoner.
Integrasjon. Luftmakt handler i dagens operasjoner om mer enn kun fly og helikoptre inkludert teknisk støttepersonell. Kontroll og varsling, luftvern, bakkesoldater i form av force
protection, sjåføren og idrettsoffiseren, stabsoffiseren og kokken: Ja, alle bidrar til å produsere
luftmakten. På samme måte som luftmakt er en del
av nasjonens samlede forsvar. Ikke minst vil innføringen av kampflyet F-35 forsterke integrasjonen
med henholdsvis sjømakten og landmakten.
Omdømmebygging. Major Stian Negaard Nilsen er
Forsvarets prosjektleder for Norsk militær
luftmakt 100 år og dermed helt sentral i planlegg84 MAI 2012
JUBILÉ KLARE
ingen av de titalls målrettede arrangementene fra
Nordkapp til Kjevik i sør. Prosjektet har særlig ett
mål for øyet, nemlig å bidra til å skape folkefest, entusiasme og begeistring – for dermed å befeste og
styrke oppslutningen. Ikke bare om luftmakt, men
hele forsvarsmakten, også i en alliert
sammenheng.
Høyteknologi og kultur. Negaard Nilsen lover en
god «arrangementsmeny» med noe for de fleste.
Ikke bare flyshow der fortidens og nåtidens flymaskiner boltrer seg elegant under himmelhvelvingen, men også historiske skuespill, konserter og
seminarer.
– Alt i alt skal aktivitetene presentere mer-
kevaren Forsvaret for å bidra til å utvikle vårt
omdømme på en positiv måte, poengterer
majoren.
Han legger til at nettopp det å åpne opp for
publikum samt formidle historier fra hverdagen
på en usminket måte – fortalt av Forsvarets egne
ansatte – er viktig for å kunne kommunisere med
en rekke målgrupper på en ærlig måte, og derigjennom skape forståelsen for virksomhetens allsidighet.
Pionerene. Negaard Nilsen håper at befolkningen
får utvidet kunnskapen om nettopp noen av de
personene som gjorde seg spesielt gjeldende i ut-
INGEN SELVFEIRING: – Nå skal vi vise hva Forsvaret
gjør, sier major Stian Negaard Nilsen og grenader
Marie Brudevoll. Foto: BEATE LARSEN, LUFTFORSVARET
Skribenten
OLA K. CHRISTENSEN er fungerende
informasjonssjef i Luftforsvaret
viklingen av luftmakten og teknologien. De skal
hedres for sin offervilje og pionerånd.
Som polarflygeren og krigshelten fra
Kristiansand, kjent for sitt vågemot, praktiske sans
og sterke vilje. Arrangørene av Bernt Balchen
Airshow lover opp mot 50 fly: både historiske samt
nåtidens, norske som utenlandske – med kort sagt
noe for enhver smak 12. mai på det blide sørland i
regi av Luftforsvarets skolesenter og Kristiansand
lufthavn Kjevik.
For mer informasjon om jubileet se:
www.forsvaret.no. ■
MAI 2012 85
nyttig fra
LUFT
«Frisian Flag»
■ Polen, USA, Norge, Sverige, Finland, Nederland,
Belgia, Tyskland og Storbritannia deltok.
■ Norge stilte med ti F-16 Fighting Falcon.
Styrkebidraget er hovedsaklig fra 132 luftving
(Bodø hovedflystasjon) og en DA-20 Jet Falcon
(137 luftving – Rygge flystasjon).
■ her & nå
Generalmajor
FINN KRISTIAN HANNESTAD
Generalinspektør for Luftforsvaret
Tidlig på 1900-tallet ble flyet
betraktet som et leketøy for noen
få og dumdristige.
Dristighet og drømmer
I utlandet var organiseringen av militære flyavdelinger
godt i gang, og i 1911 påpekte både flyentusiaster og
ledende offiserer i Norge at det var på høy tid at vi gjorde
det samme her hjemme. Men da som nå, mange mente
noe, noen tok ett og annet initiativ, men det ga ikke
merkbare resultater.
Før de tre djerve herrene Tank-Nielsen, Dons og SemJacobsen møttes på Karljohansvern. 19. april 1912 leste de
i avisene at den svenske militærflygeren Olle Dahlbeck
planla flyoppvisning over marinens høyborg, altså Horten.
Dette var forsmedelig. Det ville være meget flaut om en
svenske var den første til å fly over området.
Konkurranseinstinkt har alltid vært drivkraft til løsningsorientering og utvikling. De tre herrene satte handlekraft
bak vågemot, dristighet, visjoner og drømmer og viste at
det trengs bare en og en halv måned fra de bestemte seg for
å fly til de faktisk gjorde det. Den tiden inkluderte flygerog mekanikerutdanning, finansiering samt valg og anskaffelse av dertil egnet fly. Og som vi alle vet: 1. juni 1912
fløy premierløytnant Hans Fleischer Dons «Start» fra
Horten til Øra ved Fredrikstad uten problemer.
FELLESØVELSE: Ti norske F-16 fly deltok på «Frisian Flag» i Nederland. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN
Øvelse gjør mester
DETASJEMENTSJEF:
Oberstløytnant
Lars Røine
roser treningsutbyttet.
Foto: SIGURD
TONNING-OLSEN
86 MAI 2012
– Slike øvelser gjør oss i stand til å operere sammen, som i Libya,
sier oberstløytnant Lars Røine.
Nord i Nederland ligger byen
Leeuwarden som var hovedsete for øvelse
«Frisian Flag 2012». Under øvelsen, som
pågikk de to siste ukene i april, var det
trangt om plassen på basen, med hele ni nasjoner og rundt 1000 personell til stede.
– Det er slike øvelser som gjør oss bedre,
forteller oberstløytnanten, som var sjef for
den norske styrken under «Frisian Flag».
Store luftoperasjoner. Under øvelsen ble
det fløyet store og sammensatte scenarier
med mange ulike aktører i luftrommet.
Detasjementsjefen beskriver øvingsscenariene som komplekse og ikke minst
realistiske.
– Vi har øvd sammen med våre nærmeste
allierte. Men det aller viktigste med denne
øvelsen har vært at alle nasjonene får samkjørt sine prosedyrer med hverandre. Det er
nettopp slike øvelser som dette som gjør oss
i stand til å kunne operere sammen. Og det
viser det jo seg at vi må. Senest i Libya-aksjonen, understreker Røine.
Effektiv trening. Det norske bidraget i
øvelsen talte 70 kvinner og menn og 10
kampfly under den 14 dager lange øvelsen.
– Vi får virkelig mye igjen for å være her.
Det er ikke et stort detasjement vi har hatt
med oss, men vi drar vår del av lasset. Det
er ikke bare i lufta vi får trent, men også
det å planlegge for det som skal skje samt
det å lede øvelsen i perioder. Dette er
meget viktig og god trening for oss, forteller Røine. ■
Skribenten
SIGURD TONNING-OLSEN er informasjonsrådgiver ved Bodø hovedflystasjon
«VI VIL SKAPE
EN ARENA FOR
Å FORMIDLE
INNHOLDET I
LUFTMAKT»
Luftforsvaret har planlagt en
rekke publikumsarrangementer for
å markere 100 år med militær
luftmakt. Det er nemlig ikke meningen å feire oss selv. Vi vil skape en
arena for å formidle innholdet i
luftmakt, som en del av Forsvaret,
til hele Norges befolkning. I hvert
arrangement vil vi gi publikum vår
historie gjennom tidene, hvilke
kapasiteter vi har i dag, og hva vi
ser oss for i fremtiden.
Vi skal formidle fortiden, som er fundamentet for
nåtiden, som legger grunnlaget for fremtiden. Det skal
være folkefest, og vi skal skape folkefest og begeistring.
Luftforsvarets mål er å befeste og styrke oppslutningen
om Luftforsvaret, og Forsvaret, som en verdifull og
nødvendig samfunnsaktør. La oss med stolthet spre historien om etablering og utvikling av Norsk militær
luftmakt gjennom 100 år, vel vitende om luftmakt mer
enn noen gang er relevant og viktig i Forsvaret av Norge.
For alt vi har. Og alt vi er.
MAI 2012 87
∞
∞
∞
∞
33 år i Heimevernet
∞
∞
∞
Fremtidens heimevern
∞
∞
Landets tryggeste flyplass
HV
88 MAI 2012
HV i innsatsforsvaret
Mobiliseringsforsvaret var organisert for å møte et massivt
militært angrep. Nå har vi i stedet fått innsatsforsvaret.
Invasjonsforsvaret måtte kalles inn, settes
opp, trenes og sendes dit krisen var. Et innsatsforsvar betyr mindre styrker som er klare på
kortere varsel enn mobiliseringsforsvaret vi
hadde under den kalde krigen. Et innsatsforsvar
er militære ressurser vi har klare til bruk. Det er
fundamentert i vurderingen om at den neste
konflikten ikke vil dreie seg om en eksistensiell
kamp hvor hele nasjonen er truet av en invaderende
styrke. Et innsatsforsvar kan møte mindre og tidsbegrensede konflikter om ressurser. Heller enn å ha et
stort invasjonsforsvar ønsker man da et forsvar som kan
sende styrker for å løse kriser der de oppstår. Vi snakker
om å skape en høyere terskel å krysse for en motstander
som ønsker å krenke Norges suverenitet.
Dagens heimevern:
- kan kraftsamle og forflytte styrker dit krisen er.
- er til stede over hele landet.
- kan møte mindre, intensive og tidsbegrensede konflikter.
Rune Haarstad, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet
MAI 2012 89
nyttig fra
HV
Lotte og HV. I mars undertegnet (se bildet) generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund, og forbundsleder i Norges Lotteforbund (NLF), Line Wigdahl Raustein,
en ny kontrakt mellom HV og NLF. Avtalen er en videreføring av den som ble inngått i 2008, men den nye avtalen
er utdypet og spesifisert. NLF skal blant annet støtte
Heimevernet i produksjon av avtale-lotter og kurs i sanitet.
Les mer om jenter som tør, vil og kan på www.lottene.no.
Foto: HEIMEVERNET
Sjefsskifte I Bundle. I mars overlot orlogskaptein Tore Lasse Moen (t.v.) kommandoen
for innsatsstyrke Bundle til orlogskaptein Sten
Åge Nilsen. – Det føles godt å gå av som sjef
etter sju år når jeg er i trygg forvisning om at
jeg overleverer en fullt operativ avdeling med
topp motivert mannskap, sier Moen. Sten Åge
Nilsen har tjenestegjort i Forsvaret i 13 år og
har lang erfaring i operativ tjeneste i inn og utland. Foto: HEIMEVERNET
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
33 år i Heimevernet
For sersjant Roald Lundberg er
det utenkelig med et liv uten
Heimevernet.
Nå er 51-åringen i gang med sitt 33. år som
Heimevernets mann, og han har vært en del av
Heimevernet lenger enn hva mange av hans
lagkamerater har levd.
– Jeg husker godt da jeg som heimevernsungdom hentet utstyr på depotet 23. november
1979, mimrer Lundberg.
Han fikk inspirasjon til å engasjere seg i
Heimevernet gjennom sin far.
– Pappa startet i Heimevernet i 1949 og var
engasjert i HV-saken. Slik ble jeg «født» inn i
HV-verdenen, sier Roald.
Han var med i forsterkningsområdet frem til
innsatsstyrke Claymore ble opprettet.
– Innsatsstyrker var noe helt nytt, og da var
det bare å hive seg med, sier Lundberg, som vi
aner ikke trår til side for nye utfordringer.
51-åringen, som er nestlagfører for et
geværlag, stortrives sammen med kollegene i
Claymore.
– Vi er som en stor familie, smiler sersjanten.
Lundbergs sønn Henning (27) var også en del
av innsatsstyrken inntil nylig.
– Da måtte han slutte for å prioritere
familielivet, forteller Roald.
Men heimevernsånden lever videre også
gjennom hans eldste sønn, Erlend (28).
– Han er blitt innrullert i Holmestrand
heimevernsområde på Østlandet, forteller
Roald Lundberg.
NILS BERNT RINDE, innkalt presse- og
informasjonskonsulent i Heimevernet
PÅ ØVELSE: Sersjant Ronald Lundberg er nestlagfører i innsatsstyrke Claymore. Foto: NILS BERNT RINDE
90 MAI 2012
■ her & nå
Generalmajor
KRISTIN LUND
Generalinspektør for Heimevernet
SKARP ØVELSE: Mats Johansen (t.v.) og Robin Pettersen kontrollerer en bil i vakta på Evenes flystasjon under CR-12. Det gule armbindet synliggjør at de bærer skarp ammunisjon.
Oppdrag: Evenes flystasjon
Å sikre et objekt i én måned med soldater som bare kan øve seks
dager i året virker umulig. Det er det ikke.
HV-16 klarte det nemlig under årets
vinterøvelse. Under Cold Response 2012
sørget personell fra HV-16 for perimetersikringen av Evenes flystasjon i cirka fire uker
og gjorde i denne perioden flystasjonen til
landets kanskje sikreste. Jobben innebar
blant annet kontroll med adgangen gjennom
stasjonens hovedport. De seks nevnte dagene
er den tiden Heimevernet har lov til å ha
soldatene sine inne til årlig trening. Det gir
noen utfordringer knyttet til utholdenheten,
blant annet med tanke på vekting av tid til
opptrening opp mot tid til løsing av oppdrag.
Gode tilbakemeldinger. Det ble derfor satte
opp rulleringssystem.
– Ut fra erfaringene vi gjorde for to år siden,
satte vi i år av to og en halv dag til innrykk og
opptrening. Det ga soldatene fire dager på objektet. Vi har fått mye skryt for opptreningen
og jobben vi gjorde, sier Kjell-Inge Jakobsen
som var en av to områdesjefer på oppdraget.
Han er klar på at dette ikke er selvskryt,
men en nøktern vurdering ut fra tilbakemeldinger fra egen organisasjon, samarbeidspartnere (137 luftving Rygge) og
oppdragsgiver – Forsvarets operative hovedkvarter.
– Dette gir god operativ effekt og god trening. Det var de
samme HV-områdene som
gjorde denne jobben for to år
siden. Vi er i ferd med å bli
veldig gode på å sikre objekter,
som for eksempel i dette tilfellet, flystasjoner,
sier Jakobsen (bildet).
Høyt frafall. Selv om det meste gikk på
skinner, er ikke verden så rosenrød som
den tilsynelatende kan virke. Frafall
blant mannskapene førte til at vaktbelastningen på de som møtte opp ble
større enn ønskelig.
– Slikt merkes over tid. Folkene som
er på vakt blir fortere slitne når de må
gå lenger vakter og får mindre hvile.
Men når det er sagt, de som var med,
gjorde en fantastisk jobb. Også de som
fikk avslag på fritak. Det var absolutt
ingen sure miner, sier Jakobsen.
Underveis i oppdraget nødlandet et
Lynx-helikopter på Grytøya utenfor
Harstad. Jakobsens soldater måtte trå til
med vakthold. Oppdraget kom brått på,
men ble løst.
– Vi sendte av gårde to mann som ble
der et halvt døgns tid. Raskt ekspedert,
smiler han.
Ble lenger. Befalet i de to områdene var
beordret inne i åtte dager, men enkelte
ble værende enda lenger. Både av plikt
og av lyst.
– Flere av befalet har arbeidsgivere som
var villige til å strekke seg langt. Det
setter vi utrolig stor pris på. Det blir noe
annet når det løses ut beredskapstiltak.
Da kunne folkene våre blitt beordret til å
stå lenger. Vi har med andre ord noen utfordringer på utholdenhetssiden, men vi
har klart å løse det til de aller flestes tilfredsstillelse. Det at befalet vårt er villige
til å være inne lenger enn de må, sier mye
om motivasjonen deres. De vil bidra og
gjøre en ordentlig jobb, sier Jakobsen. ■
Skribenten
ROLF K. YTTERSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
Regjeringen har lyttet til vårt hovedbudskap.
Fremtidens heimevern
Regjeringen ønsker i Stortingsproposisjon 73 S å videreføre
et landsdekkende Heimevern med 11 distrikter og 45 000
soldater. Hovedoppgavene for hele organisasjonen vil bli
innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, og styrkene skal være tilgjengelig på kort varsel. Det er
lagt vekt på HV-soldatenes lokalkjennskap i løsning av
militære oppdrag og i støtte til det sivile samfunn ved ulykker
og større hendelser. Dette krever at vi har god evne til samvirke
med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne
støtte og beskytte. Regjeringen legger også opp til en fortsatt
gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden, relatert til antall dager.
Områdestrukturen skal fortsatt ha en meget sentral rolle.
Det er de som skal utrustes og trenes på utvalgte objekter og utgjør dermed grunnstammen i vår framtidige organisasjon. Innsatsstyrkene skal fortsatt være distriktenes mobile enheter som
forsterker områdestrukturen i utsatte områder, samt løser oppdrag ut over det områdene har kapasitet til. Innsatsstyrkene
viste senest under øvelse Cold Response at de kan settes inn i
hele landet. Der forflyttet vi 1000 innsatssoldater fra hele
landet til Troms og gikk rett inn i oppdragsløsning.
«KVALITET PÅ
TRENING OG
MATERIELL ER
EN GRUNNLEGGENDE
FORUTSETNING»
Sjøheimevernets (SHV) nye innretning
uten Reine-klassen oppfatter jeg som klare
politiske føringer og medfører en dreining
av kurs. Forsvarets ledelse reviderer objektlistene og setter et ambisjonsnivå for
vår organisasjon. Jeg etablerer en arbeidsgruppe som skal se på hvilken organisasjon og utrustning som kreves for å løse de
oppgavene som tilfaller HV. Utdanningsog kompetansesenteret for SHV
videreføres på Haakonsvern.
Stortingsproposisjonen gir oss meget
god handlefrihet til å utvikle et heimevern med sjømilitære
kapasiteter rettet mot objektsikring. Videre skal vi utvikle
Heimevernsskolen på Dombås opp mot de oppgavene som HV
skal løse i framtiden, slik at de kan fortsette å levere god kompetanse, gode kurs og reglementer som i dag og fortsatt være en
hjørnestein i vår utvikling og styrkeproduksjon.
Jeg står fast ved at kvalitet på trening og materiell er en
grunnleggende forutsetning for Heimevernets videre utvikling, slik at vi kan levere operative avdelinger, enten det
handler om en militær objektsikring eller det gjelder støtte til
det sivile samfunn. Vi er kjent for å finne løsninger på de utfordringer som kommer. Det skal vi også gjøre denne gangen.
MAI 2012 91
FLO
AKTUELT FRA FLO
LANG REKKE: 190
kjøretøy skulle fra
Værnes til indre Troms
da Vertlandsstøttebataljonen til
Forsvarets logistikkorganisasjon deltok på
årets vinterøvelse.
■ her & nå
Oberstløytnant
SVEND HOLTH
Sjef Romerike tekniske verksted
Disse to ordene beskriver noe av det
viktigste i min hverdag.
Foto: JOHANNES R. FÜRST
Mennesker og motivasjon
Som verkstedsjef har jeg privilegiet med å ha ansvaret for
cirka 120 av Forsvarets ansatte. Noen tilsettes, noen skal
følges opp gjennom sykdom og andre utfordrende livssituasjoner og noen sies opp. Alle skal motiveres og styres i
hverdagen, og alle har til felles at de er en del av den meget
kompetente bemanningen ved Romerike tekniske verksted
(RTV) og gjør det til en fantastisk arbeidsplass. Dyktige og
motiverte medarbeidere gir seg utslag i gode leveranser,
positive tilbakemeldinger fra avdelinger og brukere samt en
stadig forbedring av egen virksomhet. Men hvordan
motivere for gode resultater?
Å være en del av FLO har til tider vært utfordrende, nedvurdert, krevende – ja, direkte demotiverende vil enkelte
hevde. Som sjef for RTV har jeg opplevd oppturer og nedturer gjennom FLOs etablering og påfølgende omstillinger
med årsverkstyring og til tider urealistiske gevinstkrav. Ny
sjef FLO ga ved sitt besøk i fjor høst en ny og positiv marsjretning for verkstedet, som brøt en lang negativ trend. Motivasjonen til de som møtte sjef FLO fikk en opptur av de sjeldne,
noe som smittet videre til hele verkstedet. Ønsker om flere
årsverk ble fremmet av undertegnede og innfridd etter bare
kort tid. Nye medarbeidere er allerede på plass.
Fullt kjør for soldater på «rep»
Vertlandsstøttebataljonen
består bare av soldater
på repetisjonsøvelse.
350 kvinner og menn, 190 kjøretøy, eget feltkjøretøy, kontor og en rekke containere med utstyr. Alt dette var med på reisen da
Vertlandsstøttebataljonen dro nordover fra
Værnes for å delta på årets Cold Response. Oppgaven var å gi støtte i form av sanitet, transport,
logistikk- og ingeniørtjenester til allierte og nasjonale markørstyrker, samt U.S. Marine Corps.
Til sammen i overkant av 3000 personer.
– Vår prioritet nummer én er at det ikke skal forekomme noen uhell under øvelsen. Sikkerhet er
92 MAI 2012
veldig viktig for oss, fortalte oberstløytnant Ola
Østeraas før øvelsen hadde kommet i gang.
Han er sjef for bataljonen, og allerede 2. januar
2012 startet han arbeidet med å organisere og forberede avdelingen til det store målet, Cold Response 2012.
Vertskap for amerikanere. Fra slutten av februar begynte også resten av øvelsesdeltakerne å
strømme på. Først yrkesoffiserer med sjefs- og
stabsstillinger, deretter befal og soldater som ble
innkalt på repetisjonsvilkår. På et par uker skulle
over tre hundre soldater rykke inn, trenes opp og
klargjøres til øvelsen. Mange tonn med materiell
skulle pakkes og alle de 190 kjøretøyene inspiseres. Samtidig var bataljonen vertskap for
U.S. Marine Corps’ 24. regiment. Alt dette før
øvelsen i det hele tatt hadde begynt.
– Soldatene vi har fått inn er meget godt skolerte
og motiverte. Jeg har tro på at vi klarer oppgavene
våre sammen, forteller oberstløytnant Østeraas.
hadde han ikke noe problem med å
være innkalt på «rep».
– Jeg hadde det jo gøy da jeg var inne
for seks år siden, så hvorfor skulle jeg
ikke ha det nå? spurte han retorisk i det
bitende kalde været.
Kaldt på øvelse. Tre dager før øvelsesoppstart
kunne transporteringen settes i gang. Lasteskip, fly
og kjøretøy vendte nesa mot Bardufoss og Fossmofeltet, der bataljonen hadde satt opp sitt hovedkvarter. Fullt kjør var meldingen da bataljonen
hadde slått seg ned i felt. Fra oppstarten mandag
12. mars til avslutningen onsdag 21. mars gikk det
virkelig i ett for de fem kompaniene i bataljonen;
ingeniør-, beltevogn-, evakuerings-, transport- og
stabsstøttekompaniet. Sambandsposter ble sendt
ut, brøytebiler holdt nedsnødde veier åpne, og
tunge lastekjøretøy fraktet stridsvogner og skyts
for de andre øvelsesdeltakerne.
– Vi har nok å gjøre, slo soldat Pål Andreassen
(27) fast under øvelsen.
Til tross for mye dårlig vær og hard jobbing
Fornøyd FLO-sjef. Foruten konstant
jobbing hadde bataljonen også mange
såkalte VIP-er på besøk. Blant andre
stortingsrepresentant for Høyre, Ine
Marie Søreide, var innom. Det var også
administrerende direktør i FLO, Petter
Jansen. Han sier seg svært fornøyd med
innsatsen Vertslandsstøttebataljon la
inn.
– Jeg får høre fra fagpersoner hvor god
hjelp Vertlandsstøttebataljon har vært
både før, under og spesielt i etterkant av
øvelsen, forteller han.
– Jeg må rose bataljonen for det flotte
arbeidet de har gjort under krevende forhold.
Modne soldater. Ola Østeraas er enig i at
operasjonen var vellykket.
– Øvelsen totalt sett har gått veldig bra.
Vi har ikke hatt en eneste skade på
verken personell eller materiell, og det
resultatet er over all forventning, sier
Østeraas.
Østeraas mener mannskapet må ha
æren for den bragden.
– Jeg tror det har vært veldig bra å ha litt
modne soldater. Hadde vi hatt 18–19-åringer som skulle gjort samme jobb, er jeg
ikke sikkert på at det hadde gått like bra.
Det er morsomt å jobbe med folk som er
dyktige i det de driver med, samtidig som
de har fem-seks år ekstra på baken. ■
Skribenten
JOHANNES R. FÜRST er
vernepliktig journalist i FLO
«SOM LOKAL
SJEF HAR JEG
EN PLIKT TIL
Å BENYTTE
TILDELTE
RESSURSER
OPTIMALT»
Oppgaven i hverdagen er å holde oppe
den gode motivasjonen og peke ut en
strak kurs som er logisk for alle ansatte
ved RTV. En rykende fersk medarbeiderundersøkelse viser at RTV scorer bedre
enn gjennomsnittet i Forsvaret og FLO på
de fleste områder. Årsakene er mange,
men noe går på jobbinnhold, noe går på
muligheten for å utnytte egen kunnskap
og ferdigheter, noe går på støtte fra
kolleger og noe går på ledernes evne til å
motivere gjennom å støtte og være rettferdige i hverdagen.
Det er på trappene nye sentraliserte systemer som på sikt
kan frata meg reell handlefrihet og mulighet til å drive effektivt på lokalt nivå. Betydningen av lokalt initiativ og
tilhørighet kan fort bli tilsidesatt eller glemt i iveren etter å
innføre systemene. Jeg ser med gru for meg den dagen nye
systemer eventuelt erstatter dyktige nøkkelpersoner innen
personell, virksomhetsstyring og økonomi. Som lokal sjef
har jeg en plikt til å benytte tildelte ressurser optimalt. For
meg er mennesket den viktigste ressursen, verkstedbygget er
verdiløst om det ikke er bemannet med kompetent og
motivert personell.
MAI 2012 93
Pomor
FOH
■ Pomor betyr folket som bor ved havet. I praksis
tolkes dette som folket som bor ved Kvitsjøen. Handelsfolket ved Kvitsjøen kalles pomorer.
■ Begrepet pomorhandel er knyttet til en bestemt historisk fase og betegner en særegen form for varebytte
fra omkring 1740 og til den russiske revolusjonen i 1917.
Pomorhandelen beskriver i første rekke den direkte
byttehandel med fisk og kornprodukter. Penger skal
også ha blitt benyttet i oppgjørene mellom de lokale
kjøpmennene og pomorskipperne. Faktisk var rubelen
gangbar valuta flere steder i Nord-Norge.
■ Pomorhandelen hadde sin blomstringstid på 1800tallet. Det ble kommunisert på et særegent blandingsspråk kalt russenorsk mellom de norske kjøpmennene
og mannskapene om bord på de 300-400 skutene som
årlig kom til Nord-Norge.
■ I overført betydning har øvelsens navn Pomor betydning som samhandling på tvers av grensen, mellom
Norge og Russland.
AKTUELT FRA FOH
legg vil øvelsen legge til rette for å øke
interoperabiliteten mellom norske og
russiske sjø- og luftstridskrefter i et
sårbart økologisk arktisk miljø.
ØVER SAMMEN: I 18 år har Norge og Russland trent sammen på øvelse Pomor. Her øver et norsk kysvaktfartøy (under) med et russisk fartøy. Foto: FORSVARET
– Et speilbilde av fremtiden
Øvelse Pomor 2012 blir et reelt operativt norsk-russisk
samarbeid, forklarer kommandør Lars Saunes.
Det er nå 18 år siden den første øvelse Pomor
ble avholdt. Da ble det gjennomført en felles seilas
mellom Tromsø og Kirkenes hvor en russisk
fregatt deltok sammen med marinefartøy fra
Norge, Danmark, Storbritannia og Canada. Innholdet i årets øvelse er betydelig mer komplekst og
vil blant annet inneholde følgende øvingsmomenter: maritime sikkerhetsoperasjoner, over94 MAI 2012
våkings- og billedbyggingsøvelser, bordingsoperasjoner, sambandsøvelser, skyteøvelser, luftforsvarsøvelser, navigasjon og søk- og
redningsoperasjoner.
Felles interesser. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Den russiske Nordflåten har
allerede gjennomført en vellykket plankonferanse.
Den norske delegasjonen ble ledet av kommandør
Lars Saunes, og han uttalte at årets POMOR-øvelse
vil bli utfordrende.
– Alt ligger til rette for et godt utbytte for
deltagende enheter, sier han.
– Norge og Russland har en tusenårig historie
med fredlig sameksistens. Forholdet har vært
preget av forståelse og respekt, gjensidig bistand og
pragmatiske løsninger. Vi har mange felles interesser i de arktiske farvannene slik som fiskeri,
miljøvern, petroleumsressurser, økonomi og
handel og atomsikkerhet. Sentrale myndigheter i
Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med vår
stormakt i øst, sier Saunes.
Han la særlig vekt på det gode samarbeidsforholdet og åpenheten mellom
Norge og Russland og at øvelsen bidrar
til å videreutvikle dette. Plankonferansen ble avsluttet med signering av
felles øvelsesprotokoll og pressekonferanse.
Sårbart miljø. Øvelse Pomor 2012 gjennomføres som en del av en bilateral avtale mellom Norge og Russland. Dette
innebærer at landene planlegger
øvelsen og ser på den taktiske gjennomføringen i fellesskap. Hensikten er å
fremme det militære samarbeidet mellom landene innen de områdene hvor
begge nasjoner har felles interesser. I til-
Omfattende samarbeid. Pomor 2012
starter i Severomorsk 9. mai. Øvelsen
blir gjennomført i flere faser med avslutning i Bodø 16. og 17. mai. Gjennomføringen blir styrt gjennom et
forhåndsavtalt program som ble gjennomarbeidet på plankonferansen i april.
Russland har ansvaret for de innledende
fasene, mens Norge har ansvaret for de
siste fasene. Kommandør Saunes er
svært positiv til forberedelsene for
øvelsen og utrykker at dette blir noe helt
nytt.
– Årets øvelse blir et reelt operativt
samarbeid, hvor norske og russiske
styrker opererer tett. Tidligere har vi
seilt i nærheten av hverandre, nå skal vi
arbeide sammen og ha felles skytetrening, manøvrering og prosedyrer. Øvelser
er et speilbilde på hvordan vi vil samarbeide reelt også fremover, sier Saunes.
Russland deltar på øvelsen med
jageren Admiral Chabanenko av
Udaloy-klassen, Helix helikopter og Su33 Flanker jagerfly. Norge stiller med
fregatten KNM Fridtjof Nansen,
kystvaktfartøyet KV Senja, maritime
patruljefly, bordingsteam fra Kystjegerkommandoen og F-16-jagerfly. ■
Skribenten
IVAR MOEN er presse- og
informasjonsoffiser ved FOH
■ her & nå
Generalmajor
MORTEN HAGA LUNDE
I arbeidet med å finne årsaken til
ulykken har svært mange gjort en
uvurderlig innsats.
Tungt – men nødvendig
I midten av april ble letearbeidet i ved Kebnekaise midlertidig avsluttet. For hele Forsvaret var ulykken med Hercules-flyet
«Siv» uforståelig, og det er viktig å finne årsaken til at dette
kunne skje. I dette arbeidet har det vært gjort en uvurderlig
innsats fra svært mange personer. Letearbeidet ble ledet av
svenske myndigheter, men med bred deltakelse fra både lokalbefolkning, sivile organisasjoner, allierte styrker som deltok på
øvelse Cold Response og avdelinger fra Forsvaret.
De første som ble direkte involvert, var soldater – som sammen
med svenske lokalkjente satte alt inn i et hurtig redningsarbeid
under svært krevende forhold. Mange av disse var spesialstyrker
som ventet på å bli hentet ut fra Kiruna av «Siv» og mannskapet
om bord og var dermed en god og kompetent ressurs å sette inn i
de innledende søksoperasjonene. Sammen med fly og helikoptre
fra flere nasjoner utgjorde disse en formidabel ressurs som klarte
å finne krasjstedet i Kebnekaises vestvegg i nesten 2000 meters
høyde i løpet av noe over ett døgn. Dessverre viste det seg at det
ikke hadde vært mulig å overleve denne ulykken.
«FOR HELE
FORSVARET
VAR ULYKKEN
MED HERCULESFLYET «SIV»
UFORSTÅELIG»
I nesten en måned etter ulykken har det
pågått et systematisk arbeid i regi av
svensk politi og havarikommisjon på
krasjstedet. Her har norske militære
mannskaper deltatt sammen med svensk
personell i et tungt og møysommelig arbeid for å finne ut mest mulig om
ulykkesårsak og omstendighetene rundt
ulykken. Det har vært et svært krevende
arbeid i et bratt og ulendt terreng, hvor
vrakdelene var spredt over store områder.
Bildene vi har sett fra havariområdet gir bare et lite inntrykk av
hvor krevende letearbeidet var. Innsatsen har rett og slett vært
imponerende. Det har vært behov for personell med fjellklatringsekspertise, og nødvendig å sprenge bort snøskavler for å
ivareta sikkerheten til mannskapene.
Like over påske var det endelig klart at man hadde fått identifisert alle de fem omkomne. Dette var et viktig punkt for arbeidet,
og gikk parallelt med innsamling av vrakdeler og det tekniske arbeidet til havarikommisjonen. I tiden etter ulykken har det falt
om lag én meter snø i området, og kombinert med vårløsning ble
det umulig å gjennomføre effektiv leting. Arbeidet ble derfor midlertidig stanset, men vil bli tatt opp igjen i sommer. Da vil det
igjen bli behov for innsats fra våre styrker. Fra FOH ønsker jeg å
rette en stor takk til all de som har deltatt og kommer til å delta i
dette arbeidet.
MAI 2012 95
■ her & nå
INI
Generalmajor
ROAR SUNDSETH
Sjef INI
Forsvaret skal kunne bidra når sivile
er under et cyberangrep, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
AKTUELT FRA INI
Digital bistandsinnstruks
CYBERKRIGEN:
Andreas Berg (f.v),
Bjarte Malmedal og
Kjell Christian Nilsen
er tilbake på jobb
etter øvelse i
Danmark. Fra dette
rommet monitorerer
og forsvarer de
Norges militære
nettverk mot
cyberangrep.
Foto: HILDE LINDBOE
Cyberbombet
Major Bjarte Malmedal og hans skandinaviske team
ble i to dager bombardert av en usynlig fiende.
De ble utsatt for avanserte angrep, men ante
ikke hvem de kjempet mot. De visste ikke hvor
fienden befant seg, hvem som angrep eller hvor
mange det var snakk om. Lenge var det usikkert
hvor stort skadeomfanget var, og hva de fiendtlige styrkene ville oppnå. Slik var situasjonen da
Cyber Defence-øvelsen «Locked Shields» nylig
gikk av stabelen.
Grenseløst. Øvelsen i regi av Nato Cooperative
Cyber Defence Centre of Excellence involverte
over 200 deltakere. Norge, Sverige og Danmark
samarbeidet om å stille et skandinavisk lag, ledet
av major Bjarte Malemedal (bildet) fra Forsvarets
96 MAI 2012
informasjonsinfrastruktur (INI). Fra Norge
deltok personell fra NorCERT i tillegg til Forsvaret, men ut over sitt eget lag verken så eller
møtte de noen av sine motstandere.
– Nei, øvingsområdene våre er
litt spesielle, vedgår Malmedal.
Han forklarer at det hele fant
sted i en virtuell verden hvor
lagene som deltok, fysisk sett,
var spredd over hele Europa. På
alle måter en realistisk treningssituasjon ettersom heller ikke virkelighetens
cybertrusler lar seg begrense av fysiske dimensjoner som geografi og landegrenser.
– I øvingsscenariet spilte vi en nettleverandør
som ble utsatt for angrep i sine nettverk, forklarer han videre. Oppgaven var selvsagt å forsvare nettverket rent teknisk, men samtidig
måtte øvingsdeltakerne løpende vurdere innsatsen opp mot andre hensyn.
Viktige analyser. – Dette er et svært relevant
dilemma med hensyn til cybertruslene mot Forsvaret. Hvis våre systemer slås ut samtidig som vi
har en operasjon gående, vil det kunne ramme
evnen til å styre våpensystemer og lede styrkene.
Det kan derfor tenkes at det i enkelte situasjoner
er så viktig å holde nettene oppe at vi ikke kan la
skjermen gå i svart for å kaste ut en inntrenger,
forklarer Malmedal. Det handler altså like mye
om å kunne analysere, vurdere og å holde hodet
kaldt, som å være teknisk dyktig.
– Mange tror det viktigste er å kaste fienden ut
av systemet raskest mulig. Det er selvsagt viktig,
men det er også nødvendig å bruke tid på
å finne ut hva som faktisk foregår. Som
over alt ellers i Forsvaret handler det om
god situasjonsfortåelse. Før vi velger
strategi og tiltak ønsker vi å vite mest
mulig om hvem som angriper og hva er
de ute etter. Et effektivt cyberforsvar
krever derfor både analytikere som kan
finne ut hva som skjer, dyktige systemadministratorer som kan utføre de rent
tekniske oppgavene og sist men ikke
minst god ledelse, forklarer teamlederen,
som hadde travle dager under øvelsen.
Hektisk. – Det er nok noe av det mest
hektiske jeg har opplevd, innrømmer
Malmedal.
– Fienden forsøkte å endre informasjon
og forfalske nettsidene våre med aktivistbudskap, de drev sabotasje for å ødelegge
tjenester i nettverket, og de prøvde seg på
informasjonstyveri ved å hente ut innhold i databaser og servere. Noe av det
mest kritiske skjedde da styringssystemer
for kjøling i serverrommet ble angrepet.
Når slike ting skjer er det kort tid før
serverne blir overopphetet og alt går ned,
sier han.
I et forsvar som blir stadig mer teknologiavhengig, skal det ikke mye til for å
forstå at dette er svært reelle trusler som
det er viktig å kunne forsvare seg mot.
Hemmelig sats. – Vi hadde stor nytte av
øvelsen, og det var inspirerende å se
hvordan mennesker som aldri hadde
møtt hverandre, lyktes med å løse kompliserte oppgaver. Jeg synes vi klarte oss
godt, sier Malmedal.
Hvordan de lyktes, vil han imidlertid
ikke røpe mye av.
– Jeg kan si så mye som at vi bruker
overvåking av nettet i tillegg til kjente
verktøy som brannmurer og oppdateringer for å gjøre tjenester mindre tilgjengelige.
– Hva stod på pakningsplanen?
– Deployerbar «Computer Network
Defence»-sats som kan håndtere alt fra
veldig store til veldig små nettverk. Innholdet er hemmelig, men vi har det vi
trenger, smiler Malmedal. ■
Skribenten
HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i INI
Forsvar mot cyberangrep i det digitale rom skal, ifølge
regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, bli en
oppgave hvor vi i fremtiden skal kunne støtte resten av
samfunnet. Langtidsplanen fremhever at Forsvaret skal kunne
bistå sivile myndigheter med faglig rådgivning, støtte fra avdelinger med særskilt kompetanse eller til å gjenopprette
kommunikasjonsnettverk dersom de blir satt ut av funksjon.
Erfaringene fra øvelsen som vårt personell deltok på i
Danmark, er svært verdifulle i en slik sammenheng. Vi fikk
erfare hvor vanskelig det er å komme plutselig inn i en
situasjon hvor vi skal gjenopprette og forsvare, for oss ukjente
nettverk. Det er meget krevende, og det tar tid å gjøre seg kjent
med de styrker og svakheter som preger enhver fysisk og
digital infrastruktur. Støtten som Forsvaret, dersom det skulle
bli nødvendig, skal yte til det private næringsliv eller offentlige etater, vil også være preget av dette. For INIs del vil det
medføre at vi må trene mer for å forberede oss bedre på det
ukjente. Vi må også ha tettere dialog med de vi skal samarbeide med. Vi må, i større grad, ha forståelse for og kunnskap om hverandres styrker og sårbarheter. Dette gjelder for
Forsvaret, men også for politiet, nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre aktører som har en rolle å spille i forsvaret av nasjonen digitale rom.
Kompetanse og kunnskap står i sentrum
for vår mulighet til å kunne støtte
hverandre. Vi vil alle være avhengige av
den spesifikke kunnskapen og detaljinnsikten i vår egen hverdag. Samtidig må vi
også ha en generell sikkerhetsforståelse
som basis. Øvelsen viste synergien man
oppnår når vi sammen møter sikkerhetsutfordringer i cyber.
Vi har alle litt forskjellige perspektiver, innsikt og erfaringer.
Når vi evner å trekke disse sammen, da er vi på vårt beste og
vårt sterkeste. Men å trekke disse trådene sammen midt oppe i
en hendelse – det er utfordrende. Dialogen må være etablert i
forkant. Vi er mest effektive når vi kjenner personene fra før
og har et grunnlag for å samarbeide sømløst. Forsvaret jobber
aktivt med å styrke disse båndene mot våre samarbeidspartnere, hjemme og ute. Det vil styrke allianseoperasjonene
våre innen cybersikkerhet i NATO. Samtidig må vi også øke
fokuset på vår egen rolle innenfor totalforsvaret.
«DIALOGEN
MÅ VÆRE
ETABLERT I
FORKANT»
Gjennom god dialog, godt samarbeid og mer felles øving og
trening med politi, sikkerhetsmyndigheter, øvrige samfunnsetater, næringslivet og allierte, så vil Forsvaret kunne være en
relevant og viktig støttespiller og rådgiver for det norske
samfunnet, også innenfor cybersikkerhet. Det er ett av våre
viktigste mål for fremtiden.
MAI 2012 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1988
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
ingsløst sammensurium av ord
97.895
og setninger hinsides alminnelig
kroner
rettskriving og påplusset 94 utropstegn som ingen klargjørende bortkastet
for Flåvirkning hadde. Alt sammen på
klypa
et bredt A-4 ark med bred marg,
Tidende!
postlagt tre uker etter at OL var
utse nedleggelse av Flåklypa
over!
Tidende i 1994.
Vi skal ikke stikke under en stol
Hvorfor henger, vi på denne
at sportsjournalist Melvind
måten ut en pressekollega, tilSnerken var sterkt dopet under
sluttet Norsk Journalistlag? Jo,
sitt Seoul-opphold. Når anabole
fordi turen til Seoul etter vår
steroider blir skyllet ned med
store mengder bananlikør, måtte mening var et formidabelt bomdette ende i grammatikalsk kaos. skudd. Riktignok kan alle sportsFor denne tilsendte «reportasje» journalister ha sine svarte dager,
men når dette er sagt, vil vi
har Flåklypa Tidende hittil
gjerne føye til at som kollega i
punget ut med 97 895 kroner!
Penger er naturligvis ikke alt her redaksjonen er Melvind meget
sympatisk, vel å merke når han
på jorden, men påfører sportsikke inntar bananlikør.
journalist Melvind Snerken oss
Dessuten er hans håndlag med
en liknende baksmell under De
kaffetrakteren helt unikt.
olympiske vinterleker på LilleFrimand Pløsen, Sjefredaktør
hammer, kan vi allerede nå for-
FLÅKLYPA RADIO PÅ LUFTA IGJEN!
En innsender etterlyser Flåklypa Radio: «Hvor
blir det av den og programoversiktene i Flåklypa Tidende?” Vi har henvendt oss til pro-
gramsekretær Vigfus Skonken, som opplyser at
Flåklypa Radio allerede i morgen er på lufta –
med følgende programposter:
Vi har henvendt oss til
programsekretær Vigfus
Skonken, som opplyser at
Flåklypa Radio allerede i
morgen er på lufta - med
følgende programposter:
• Ord for dagen: Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les om
Guringuten og han Hjalte
frå framhaldssoga «Eg
baska meg trøyt» (2047.
bolken).
Snerken beskriver hotellmerker fra sine kontinentale reiser.
(Volumegulert for
hørselssvekkede).
• Hoppla, vi lever! Vi besøker Krokryggen Gamlehjem.
• Ti i skuddet: Baron von
Wärenschiöld kåserer
ved fuglebrettet.
• Noe lett i livet: Tilberedning av liten svis-
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
98 MAI 2012
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
[email protected]
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Utgavesjef
(Oslo, i dag) Mange av våre lesere har etterlyst sportsjournalist
Melvin Snerkens reportasjer fra de Olympiske leker i Seoul.
• Minner fra Mjøsas
strender: Myrullbråten på
Krokryggen Gamlehjem
forteller fra Ringsaker.
• Under stålampen: Forfattaren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les frå
framhaldssoga «Eg baska
meg trøyt» (2048. bolken
om Guringuten og han
Hjalte).
• Den vide verden: Sportsjournalist Melvind
23 09 20 30
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Også Melvind DOPET!
Vi legger ikke skjul på at Flåklypa Tidende satset stort på
Melvinds reise til sommerlekene, ikke bare journalistisk, men
også økonomisk. Det ble ingen
billig tur. Bare rent tekstilmessig
kom den på tusener av kroner:
Ny sportsdress med skrå stikklommer og spensel bak, sydd
etter mål, terracottafarget skjorte
med skjult knepping, matchet til
sjøgrønt slips, franske solbriller
med rød innfatning, etc., etc.. I
tillegg kommer reise og oppholdsutgifter.
Hva har så Flåklypa Tidende fått
igjen for alle disse uttellinger?
Ingenting - absolutt ingenting.
Riktignok mottok vi en
”reportasje», der vår utsendte
skildret damenes synkronsvømming - øvelse F, «Flamingo
med bøyd kne» (vanskelighetsgrad 1,7). Det hele var et men-
TELEFON
kefromasj. Ved Ingrid Espelid Hovig. (Samsending
med NRK).
• Ord før sengetid: Forfattaren Hallstein Bronskimlet d.a.y. held fram
med Guringuten og han
Hjalte frå framhaldssoga
«Eg baska meg trøyt»
(2049. bolken).
• SLUTT: Ca. kl. 04.00.
(Alle norskproduserte
programmer)
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
n e h @ fofo. n o
Journalist
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
Les bladet på
www.fofo.no
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
tappenstrek
Hvordan er det mulig at et stykke tøy kan koste en brutto månedslønn? Er det stoffet som
er eksklusivt, er det en spesiell søm, eller kanskje de bruker gull i sømmen? Uansett, det må
jo være en årsak til at det er svinedyrt? Og hva skjer hvis du forsøker å kjøpe samme stykke
tøy i utlandet? Jo da hiver «tøymafiaen» seg over deg, hetser deg for å være uoriginal og
for å utnytte sikkert både barn og gamle som sitter på steingulv og syr de vakreste ting –
fra utlandet, altså. Jeg endte opp med et stykke tøy fra Norge og støttet sikkert både norske
arbeidsplasser, dyre husleier og fete aksjeutbytter. God 17. mai og konfirmasjonstid!
Neste nummer: 6. juni