Skribenten
FORSVARETS FORUM Spesialsoldatene SIDE 4 FORSVARETS FORUM NR 5 MAI Skadde veteraner SIDE 20 2012 NR 5 12 MAI RETURUKE 23 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO I NORD Isen smelter i Arktis og nye muligheter åpner seg. Hva betyr det for Forsvaret? SIDE 38 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- PROGRAM 8. MAI. BLA OM. annonse PROGRAM 8. MAI 2012 OSLO Veterandagen markeres i Oslo med åpen dag på Akershus festning og åpent skip. Det blir også flere kransenedleggelser, åpning av utstilling, konsert og medaljeseremoni. 0800 Flaggheising 0815 Kransenedleggelse på Retterstedet – tale v/stortingspresident Dag Terje Andersen 0900 Kransenedleggelse på Nasjonalmonumentet (Hans Majestet Kongen til stede) Over 100 000 nordmenn har tjenestegjort i 100 internasjonale operasjoner i mer enn 40 land. 8. mai er, i tillegg til frigjøringsdag, en merkedag for å hedre veteranene og deres innsats for Norge. Veterandagen skal gi anerkjennelse til alle militære veteraner fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner. Etter at regjeringen vedtok å etablere veterandagen fra og med 2011 har Forsvarsdepartementet lagt opp til en stor markering med 1300 Veterangudstjeneste i Elverum kirke m/ prost Sevat Lappegard og militær prest, flaggvakt, musikk. 1400 Veteranarrangement på Rådhusplassen Taler: Hilsen fra ordfører Erik Hanstad og tale ved statsråd. 1430 Sosialt samvær med enkel servering i Festsalen i Elvarheim, Musikkinnslag Multimediautstilling om utenlandstjeneste 1530 Gratis familiefilm i kinoen: LOMAX. Om å ta vare på jorda (passer for skolebarn og voksne). 0935 Åpningsseremoni INTOPS-utstillingen (Hans Majestet Kongen til stede). Taler v/statsminister Jens Stoltenberg og forsvarsminister Espen Barth Eide 1045-1135 Gudstjeneste i Oslo Domkirke 1150 Prosesjon fra Oslo Domkirke til Akershus festning 1200 Salutt fra Akershus festning 1200 Åpen dag på Akershus festning 1200-1600 Skip i Oslo havn 1230 Kransenedleggelse i Minnelunden – tale v/forsvarssjef Harald Sunde 1430 Drilloppvisning på festningsplassen 1528 Overflyging Akershus festning 1530 Medaljeseremoni 1630 Feltkonsert med Forsvarets stabsmusikk 1900 Tale ved Karpedammen scene – tale v/ leder for Utenriks- og forsvarskomiteen Ine M. Søreide Eriksen 1910 Konsert v/Karpedammen scene 2000 Arrangementet avslutter KONGSVINGER Veterandagen markeres i Kongsvinger med taler, salutt fra Kongsvinger festning, kransenedleggelser og festmiddag for gjester ved Forsvarets veteransenter på Bæreia. 0800 Flaggheising Kongsvinger festning 1000 Tale, kransenedleggelse og andakt på For- svarets veteransenter, Bæreia 1200 Salutt fra Kongsvinger festning 1630 Kransenedleggelse og tale ved FN- monumentet på Kongsvinger festning v/ Statsråd 1700 Kransenedleggelse og tale i byparken v/ Oberstløytnant John Petter Bachke Sjef Forsvarets veteransenter/Kommandant Kongsvinger festning 1800 Festmiddag for inviterte gjester ved Forsvarets veteransenter ELVERUM/RENA Veterandagen markeres i Elverum og på Rena med taler og arrangement for både veteraner og deres familier. ÅMOT 1600 - 1800 Veteranarrangement med familiefokus i Åmot kulturhus. Taler, servering, kulturinnslag, høytlesning og film for barna. Myldring/-nettverksbygging. LILLEHAMMER Veterandagen markeres på Lillehammer ved Base Jørstadmoen med taler, musikkinnslag, dans og lunsj. Ved Jørstadmoen militærleir har det vært militær aktivitet siden 1750. Hærens samband ble etablert og flyttet til Jørstadmoen i 1945. I 2005 ble basen en fellesenhet. 1. august 2011 flyttet sjef INI med stab til Jørstadmoen. Tale ved regjeringens representant og representant for veteranene. Det vil også være et kulturelt innslag av veteraner ansatt ved Basen. Det vil også være mulighet for omvisning i modellkammeret (Sambandsmuseet) og i leiren etter lunsjen. STAVANGER Veterandagen markeres i Stavanger ved Vatneleiren med taler, sang og lunsj. 1200 Sjef for HV-08 ønsker velkommen 1210 Hilsen i anledning dagen fra Norges veteran- forbund for internasjonale operasjoner. Tale for dagen. Ord for dagen ved distriktspresten. «Ja, vi elsker» og Kongeønsker Lunch for avdeling og inviterte gjester. 1220 1230 1240 1300 BERGEN I Bergen og omegn arrangeres det en rekke arrangementer på veterandagen i Forsvarets regi, og i samarbeid med Bergen kommune og Veteranforeningene. arrangementer over hele landet. Spesielt store er arrangementene i Oslo og i Bergen, der det er åpent for å komme og se på noe av det utstyret Forsvaret bruker samt å snakke med veteraner. Kommunene oppfordres også til å etablere arrangementer hvor veteranene hedres for deres innsats. Over hele landet gjennomføres det arrangementer i samarbeid med kommuner og lokale veteranorganisasjoner. Oppdatert program finner du på www.forsvaret.no/veterandagen. merket. Ordfører Trude Drevland taler og legger ned krans. 1215 Sjømannsmonumentet. Bekransning av minnesmerket. 1220 Ulven Leir, MTB 345-bautaen. Bekransning av minnesmerket. 1230 Nordstjernen og Shetlands-Larsen. Bekransninger av begge minnesmerkene. 1230 Ulven Leir, Minnesmerke IR 9 og E-tjenesten. Bekransning av minnesmerket. 1230 Espeland Fangeleir. Felles marsj fra Espeland Jernbanestasjon. Seremoni og kranspålegging i regi av Espelandskomiteen 13.00. 1250 Krigsmoderen. Tale og bekransning v/ Kontreadmiral Egil J. Eikanger. 1330 Kronstad Hovedgård. Seremoni i regi av «Stiftelsen Kronstad Hovedgård». Bergen kommune inviterer Veteraner og pårørende til lunch. 1930 Frigjøringskonsert i Bergen Domkirke Forsvarets Musikkorps Vestlandet i samarbeid med Bergen Domkor. Sjøforsvarspresten deltar og HV-09 stiller med fane og flagg. TRONDHEIM Veterandagen markeres i Trondheim med taler, kransenedleggelser og gudstjeneste. 0815 Bergenhus Festning. Bekransning av Kon1200 Oppstilling av eget personell og inviterte gjester. Musikkinnslag ved Lillehammer guttemusikk evt. HV-01s musikkorps. Tale ved General Sundseth «Militærdans» ved dansere fra Lillehammer og Gjøvik Dansesenter Tale/andakt ved feltprest Ob (p) Svilosen 1300 Festlunsj i messa på Jørstadmoen for inviterte gjester, veteraner med følge og ansatte. gestatuen H-7. 0830 Koengen. Bekransning av Veteranmonumentet v/ leder NVIO/Bergen. 0900 Gravdal. Bekransning av minnesmerket ved Kommandantboligen i Gravdal. 0910 Lancaster monumentet. Bekransning av minnesmerket. Britisk konsul i Bergen taler og legger ned krans. Kommandanten legger ned krans. 0915 Nygård kirke. Bekransning av minnesmerket. 0930 Møllendal. Samveldelandenes krigsgraver. Bekransning av minnesmerket. Kanadisk konsul taler og legger ned krans. Britisk konsul legger også ned krans. 0930 Kringsjå/Leite. Bekransning av minnesmerket «Våknende ungdom». 1000 Solheim Æreskirkegård. Tale og kranspålegging ved Kommandant Bergenhus festning. Tale og kranspålegging ved ordfører i Bergen. Kirkens fredsbønn v/ sjøforsvarspresten. Fane og flaggborg ved HV-09 og Veteranforeningene, Æresgarde fra Haakonsvern Orlogsstasjon og musikk v/ Forsvarets Musikkorps Vestlandet. 1100 Storetveit. Avduking av minnesmerket over Fredrik Kayser. 1200 Salutt fra Bergenhus festning. 1200 Øvre Hellen – Hellen Fort. Bekransning av minnesmerket. 1200 Rotunden i Veiten. Bekransning av minnes- 1030 Krigsseilermonumentet, Tavern: «Ut mot havet» - Fliflet Bræin Tale for dagen Bekransning av Krigsseilermonumentet Seremonien avsluttes ca. 1055 1145 Kristiansten festning: «Hyldningsmarsj» fra Sigurd Jorsalfar Hovedtale Bekransning av retterstedet Salutt (kl 1200) Tale v/ sjef for Trøndelag Teater Seremonien avsluttes ca. 1225 1300 Gudstjeneste i Nidaros Domkirke 1400 Bekransning av de falnes monument i Domkirkegården. Fedrelandssangen synges, tale. 1100 1215 Gudstjeneste i Bodø domkirke. Veteranlunsj i rådhuset. NARVIK Veterandagen markeres i Narvik med minnemarkering, kransnedleggelse og feltgudstjeneste. 1800 Arrangement i kirkeparken. Åpning ved ordfører i Narvik kommune. Tale og kransnedleggelse v/ sjef HV-16 1830 Kirkegudstjeneste 1930 Kirkekaffe i menighetshuset. BARDUFOSS Veterandagen markeres i Bardufoss med seremoni ved veteranmonumentet i Andselv og konsert i Istindportalen. 1600 Seremoni ved veteranmonumentet Andselv (Brig-N/ 2 bn stiller ærestropp) Politiker holder tale for dagen 1800 Åpen mottakelse i Istindportalen 1900 Festkonsert, varieté med Forsvaret Musikkorps Nord-Norge, Istindportalen. TROMSØ Veterandagen markeres i Tromsø med kransenedleggelse og tale av ordfører Jens Johan Hjort. Kransenedleggelse ved Tromsø domkirke Tale av ordfører Jens Johan Hjort 1130 Lunsj om bord på KV Harstad for inviterte gjester 1200 Eget program på Tromstun ungdomsskole (tidl. Krøkebær fangeleir). 1100 KIRKENES Veterandagen markeres i Kirkenes med kransnedleggelse, foredrag og middag. 1200-1245 Lunch med statsråd, sjef for garnisonen i Sør- BODØ Veterandagen markeres i Bodø med kransnedleggelse, medaljeseremoni, gudstjeneste og veteranlunsj. 0930 Kransenedleggelse ved Bodø domkirke (tårnfoten). 1000 Oppstilling av veteraner fra Libya-operasjonen tilhørende Bodø/132 Luftving i Rådhusparken. Medaljeseremoni med utdeling av NATO-medaljen v/sjef FOH. Varanger, ordfører Sør-Varanger kommune og representant fra Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner. 1400-1500 Kransenedleggelse på Russermonumentet. 1530-1630 Foredrag. 1645-1730 Middag. 1730-1800 Transport til Skytterhusfjellet. 1800-1845 Kransnedleggelse ved bauta på Skytterhusfjellet med minneord fra garnisonsprest. Taler. Transport tilbake. NROF avd. Indre Romsdal Ved Vestnes kirke, kl. 1400 NROF Indre Romsdal, FN-veteraner, Tysklandsbrigaden, Vestnes kommune, Vestnes Ungdomsskole og Vestnes Historielag. NROF avd. Firda NROF Firda er med og arrangerer 8.mai sammen med Eid kommune på Nordfjordeid der vi bekranser bautaen "Sørgende mor" på gamle ekserserplassen (Norges eldste). Arrangementet starter normalt mellom 1600 og 1700 på ettermiddagen med defilering fra kirka til ekserserplassen, ca en halv kilometer, der det vert taler/blomsternedleggelse og servering etterpå. Av og til har vi skip fra Indre Kystvakt med oss. NROF avd. Bergen Kl. 08.15 Kransenedleggelse på Bergenhus Kongestatuen Haakon 7. Kl. 08.30 Bekransning av Veteranmonumentet på Koengen. Kl. 09.15 Bekransning av Lancaster monumentet. Kl. 09.30 Bekransning av Samveldenes krigsgraver på Møllendal. Kl.10.00 Hovedmarkering, bekransning på Solheim Æreskirkegård. Kl. 12.oo Salutt fra Bergenhus Festning. Kl. 12.00 Bekransning Rotunden i Veiten. Kl. 12.15 Bekransning av Sjømannsmonumentet. Kl. 12.30 Bekransning av Nordstjernen og Shetlands-Larsen. Kl. 12.50 Bekransning av Krigsmoderen. Bekransning/avduking av Kayserstatuen på Storetveitmarken. Kl.13.30 Avslutning/bevertning på Kronstad Hovedgård. NROF avd. Alstahaug Bekransning minnestein/falne ved Sandnessjøen kirke kl. 1100. Bekransning minnestein Alstahaug kirke kl. 1200 og Bekransning minnestein Tjøtta kirke kl. 1200. NROF avd. Tromsø i samarbeid med NVIO og NFF Blomsternedleggelse ved krigsminnemonumentet i Kirkeparken kl. 1100 Ordføreren vil holde tale. KV Senja vil ligge ved kai og stille med flaggvakt. Etter seremonien (ca. kl. 1145) vil det bli gitt lunsj ombord NROF avd. Søndre Østfold Gamlebyen Fredrikstad, v/ Grunnmurede. Salutt kl. 1200. MAI 2012 99 annonse MAI 2012 3 fotoreportasje ›› Bordingsøvelse Piratjakt i mørket Tungt bevæpnede marinejegere beveger seg som skygger. De leter etter en skjult rakettkaster – om bord i et kapret fartøy. fotoreportasje ›› Bordingsøvelse Spesialstyrkene ■ Marinejegerkommandoen (MJK) utgjør sammen med Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando (FSK/HJK) de to spesialstyrkene i det norske Forsvaret. ■ MJK er Sjøforsvarets spesialavdeling og holder til ved Ramsund og Haakonsvern orlogsstasjon. Avdelingen er spesialtrent og utstyrt for maritime oppgave og har deltatt i antipiratoperasjoner i Adenbukta. ■ FSK/HJK er underlagt Hæren, stasjonert på Rena og skal ved behov kunne bistå politiet i antiterror operasjoner, for eksempel ved et anslag mot norske oljeinstallasjoner. ■ Begge avdelingene har deltatt i operasjoner i Afghanistan. BORDING: Med brummende motorer kommer RIB-en fullastet med marinejegere snikende opp bakfra. Sekunder senere står de på dekket med hevede våpen. PIRATEN: Menig Theodor Dokkan speider ut over fjorden på leting etter marinejegerne. Med et magasin fullt av rødplast skal han skyte mot spesialsoldatene når de forsøker å entre båten. På vei ut Vestfjorden utenfor Ramsund dukker en motorbåt opp med tungt bevæpnede menn. Med stødig hånd legges båten inntil Olav Tryggvasson og mennene hekter en stige på skipssiden. Kraftige smell flerrer luften da en av piratene avfyrer flere skudd. – Mayday, mayday! Vi blir angrepet av pirater og iverksetter nødprosedyrer. Kapteinen står på broen med mikrofonen i hånden. Etter et par forsøk får han endelig et skurrende svar fra den andre enden. – Et nødsignal 6 MAI 2012 sendes ut til KV Harstad, som ligger noen nautiske mil unna. Der er Marinejegerkommandoen på beredskap. Et bordingslag med marinejegere tar straks opp jakten i to hurtiggående RIB-er. Norske farvann. Bording er en av kjernekom- petansene til spesialavdelingen. Dette er en situasjon som er typisk for Adenbukta, forklarer en treningsoffiser fra Marinejegerkommandoen. Men slike bordingsoperasjoner kan også bli aktuelle i norske farvann. ADENBUKTA: Det er nesten som en innøvd ballett når marinejegerne systematisk gjennomsøker skipet. Flere av soldatene har erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta. – Mange av prinsippene er de samme, enten det er et skip kapret av pirater eller fiskeriinspektører som blir holdt mot sin vilje, sier han. Ventetid. Om bord i det kaprede skipet venter menig Theodor Dokkan. – Jeg er dritspent, sier han, og fikler med våpenet. Som én av flere markører skal han forsvare skipet når marinejegerne dukker opp. – Jeg håper selvfølgelig det blir litt action. Jeg har betalt en kompis for å bytte vakt, sier han. Men ventetiden blir lang. Skumring blir til mørke. Da plutselig er de der. Mot den hvite hekkebølgen dukker to svarte RIB-er opp. Motorbåten med to pirater har ligget bak som sikring. Nå åpner marinejegerne ild med et fastmontert maskingevær og jager etter båten som prøver å stikke av. Dagens fangst. Den andre RIB-en setter kursen mot akterenden på Olav Tryggvasson. Den sklir helt inntil, og sekunder senere står flere tungt bevæpnede marinejegere på dekk. Som skygger beveger de seg rundt. Et svakt grønnskjær fra nattbrillene er det eneste som røper noe. Raskt beveger de seg gjennom skipet med våpenet i ferdigposisjon. De fleste av operatørene har erfaring fra skarpe operasjoner i Adenbukta. Markørene rekker knapt å løsne skudd før marinejegerne har tatt kontroll. Et «såret» medlem av mannskapet får livreddende førstehjelp, mens marinejegerne gjennomsøker skipet. Tjue minutter senere trekker de seg ut igjen med dagens fangst – en rakettkaster som var gjemt i en av livbåtene. RIB-en legger til på skipssiden, og operatørene hopper om bord. Like etter forsvinner de i mørket med brølende motorer. Treningsoffiseren i Marinejegerkommandoen er godt fornøyd med øvelsen. Det er ikke Theodor Dokkan. – Jeg fikk klikk på første skuddet. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MAI 2012 7 innhold dokument Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. Blikk mot nord NY SERIE! Hva betyr nordområdene for Forsvaret? 38 FORSIDEN: Råk i drivisen rundt 80 grader nordlig bredde, nordvest for Svalbard. Foto: ARNE NÆVRA/SCANPIX 10 Kort fortalt Illustrasjon: FORSVARETS MILITÆRGEOGRAFISKE TJENESTE 12 Dette skjer 18 Fotoikoner «En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil nå langt» 20 samtalen Skadd drøm Kjetil Bragstad mangler et bein, men karrer seg lett over irskebrettet. Til høyre, generalmajor Robert Mood. 22 Foto: HARALD HENDEN/VG Krigens virkelighet I løpet av et halvt år var Christian Slinning i stridskontakt med Taliban cirka 50 ganger. Han mener opplevelsene i Afghanistan har gjort ham til et bedre menneske. 46 EIGIL GULLICHSEN, Forsvarsstaben 27 Livet 51 Teknikk og viten 52 Utland «Flere kvinner har problemer med å passe inn i uniformene sine» 59 HEGE THERESE SOLBERG, landstillitsvalgt 60 «Det vanskeligste av alle spørsmål står ubesvart: Var det verdt det?» Foto: ARNE FLAATEN SIRI WAHL-OLSEN, mor til Afghanistan-soldat aktiv 64 Forsvaret og jeg: Atle Dyregrov Eventyr i kajakk 67 Miniportrettet: Geir Anda 70 Kulturtipset 74 Kryssord 77 Forsvarets informasjonssider Å padle gir Rune Gjeldnes følelsen av å være på ekspedisjon. 68 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 23. APRIL Foto: ARNE FLAATEN 8 MAI 2012 MAI 2012 9 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Usikre på framtida redaksjonelt Tilsette frykter viktig nøkkelkompetanse i Forsvaret vil gå tapt. – Mange tilsette vil sannsynligvis slutte i Forsvaret som følgje av ein nedlegging. Dei er ikkje interesserte i å flytte, trur Raymond Olsen, lokaltillitsvalt for NOF på Mågerø. Kontroll- og varslingsstasjonen ved Mågerø er blant stasjonane regjeringa vil leggje ned. På ein felles leiarkonferanse diskuterte Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisersforbund (NOF) Forsvarets framtid. Det var fyrste gong dei to fagforeiningane gjennomførte felles leiarkonferanse, og over 200 sentrale og lokale tillitsvalte var samla. Der var óg forsvarsminister Espen Barth Eide. – Kontroll- og varslingsstasjonen på Sørreisa behaldast fordi det er det mest moderne anlegget. Vi har framleis back-up-systema sjølv om Mågerø leggjast ned, seier Barth Eide. Kampflybasevalet og endringar i Luftforsvarets struktur fekk stor merksemd på konferansen. – Det er vondt å måtte leggje ned og flytte på dei tilsettes arbeidsstader. Men samlokalisering er det beste på lang sikt, ifølgje forsvarsministeren. (mbh) F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: 23 09 20 30 Medlem av: European Military Press Association SMÅBITER: Det meste av Siv er knust i småbiter. Her står brigader Rygg og ingeniør Harald Yttervik mellom de to motorene som er brakt ned. Foto: TORBJØRN LØVLAND – Sterkt å se vrakdelene Mannskaper fra 335 skvadronen fløy til Kiruna for å se vrakdelene etter Hercules-flyet Siv. Nå er det pause i letingen. – Det var viktig for oss å få gjort dette, for- Norske offiserer til Syria Norge bidrar med seks observatører til FN-operasjonen i Syria. Regjeringen har besluttet at FN kan omdisponere offiserene, som i dag tjenestegjør i FN-operasjonen UNTSO, til forpartiet som nå sendes til Syria. Kofi Annan, FN og Den arabiske ligas spesialutsending for Syria har forhandlet fram en sekspunktsplan for våpenhvile mellom regjeringen og opprørerne i landet. – Forpartiet skal etablere kontakt med de stridende partene i landet og rapportere om hvordan sekspunktsplanen blir etterlevd, sier forsvarsminister Espen Barth Eide. Generalmajor Robert Mood var Annans militærrådgiver i arbeidet med denne planen. Han bidrar nå til planleggingen av styrken som har fått navnet UNSMIS. (mbh) 10 MAI 2012 teller kaptein Gaute Størdal (bildet). Fredag 13. april fløy 50 ansatte i skvadronen til Kiruna med Hercules-flyet Nanna for å få sett vrakdelene etter søsterflyet Siv. Størdal forteller at det var en halvannen times sterk opplevelse. Bilder av de fem døde kollegene var satt fram sammen med tente lys. – Det var en fattet stemning og en påminnelse for oss over tapet av kjære venner og kolleger. Det var vanskelig å se vrakdelene, men samtidig var det viktig som en del av sorgprosessen, forteller Størdal. Pause i fjellet. Letingen etter vrakdeler i fjell- massivet Kebnekaise tas opp igjen når det meste av snøsmeltingen er over. Mye ble dekket av et kraftig snøfall i påsken, og det var ikke forsvarlig å lete videre. Ti tonn vrakdeler er fraktet til hangaren i Kiruna, mens tre firedeler av flyet ligger igjen i fjellet. – Isbreen der flyvraket ligger, vil fortsatt være avstengt, vi får neppe ryddet ferdig før i august eller september, sier brigader Per Egil Rygg, leder av den norske delen av flyhavarikommisjonen. Både han og den svenske kommisjonsleder Agne Widholm føler seg relativt trygge på at kommisjonen skal kunne forklare hva som hendte 15. mars. Målet er å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og eventuelt komme med tilrådninger på bakgrunn av dette. Og de håper fortsatt å finne både ferdskriver og «voice recorder». Så langt er det ikke gjort funn som tyder på tekniske feil ved flyet. Fortsetter etterforskning. To motorer og halepartiet er de tyngste delene som er funnet så langt. – Selv om arbeidet i fjellet tar en pause, fortsetter vi jobben vår. Vi har startet den operative etterforskningen, forteller Rygg. De har data fra flere radarer, det er gjennomført en verifikasjonsflyvning med et annen Hercules-fly, og delene som er viktigst for etterforskningen, blir undersøkt for å forsøke og fastslå hendelsesforløpet. – Vi har et rimelig anslag på flyets hastighet, og det er ingenting som tyder på at det fløy taktisk. Jeg tror vi skal ha en endelig rapport klar på sensommeren eller tidlig høst, sier brigader Rygg. Teknikere fra flyfabrikken Lockheed Martin har bistått kommisjonen i Kiruna, sammen med norsk og svensk sivil og militær ekspertise. TORBJØRN LØVLAND [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Dramatisk, men fredeleg i nord Dramatiske endringar skjer no i havområda i nord. Isen smeltar i eit omfang og eit tempo som for lengst har fått alarmklokkene til å ringje. Forskarar vil stanse alt fiske i arktiske farvann til ein veit meir om fiskebestanden. Samstundes har dei nye, isfrie områda ført til auka interesse for utvinning av olje, gass og mineral. Isfrie passasjar freistar også fleire fartøy inn i nye transportruter. Tryggingspolitisk rådgjevar Jonny Didriksen ved Forsvarets operative hovudkvarter avviser at dette har ført til eit kappløp mellom nasjonane. Han meiner ein for nokre år sidan var meir oppteken av å skape eit konfliktbilete av situasjonen i nordområda. Tvert imot: Arktis er ein lågspenningsregion – kanskje det mest fredfulle området i verda, seier Didriksen i eit intervju i denne utgåva av F. Artikkelen er den første av fleire om nordområda som vi vil publisere i år. Nordområda – områda nord for Polarsirkelen – er Noregs viktigaste strategiske satsingsområde i utanrikspolitikken. Den noverande regjeringa byggjer politikken sin her på to Soria Moria-erklæringar, men det er brei politisk semje om denne politikken i Stortinget. Regjeringa la fram ei stortingsmelding om nordområda i november i fjor. For å gjennomføre hovudmålsettinga for nordområdepolitikken har regjeringa samanfatta dei overordna prioriteringane i 15 punkt. Eit punkt i meldinga lyder slik: «Regjeringen vil hevde suverenitet og utøve myndighet i nord på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte.» Forsvaret har flytta tyngdepunktet sitt nordover, mel- lom anna ved at Forsvarets operative hovudkvarter er lagt til Reitan ved Bodø og ved at Kystvakta sitt hovudkvarter frå i år ligg i Sortland. Den fagmilitære kontakten mellom Noreg og Russland er vidareutvikla i dei såkalla Pomor-øvingane, som også har vore gjennomførte i år. Då forsvarsminister Espen Barth Eide i mars presenterte framlegget til ny langtidsplan for Forsvaret, understreka han at fleire av grepa var tekne for at Forsvaret skulle vere til stades i nord og for å styrkje øvingsinnsatsen og dei militære aktivitetane i nord. Kritikarane har peika på at regjeringa har valt Ørland i sør og ikkje Bodø i nord som vertskap for den nye kampflybasen. Dei meiner det er i strid med den uttala nordområdepolitikken, sjølv om nokre kampfly også vil vere stasjonerte på Evenes. I ein breiare samanheng dreier denne satsinga på nordområda seg om å ta ansvar for miljøet og dei naturverdiane som finst der. Det inneber også å hindre rovdrift på ressursane. Eller for å seie det med seniorrådgjevar Didriksen i artikkelen som byrjar på side 38: For at området framleis skal vere fredfullt, er det ein fordel å ha militære styrkar der. «Det er brei politisk semje om nordområdepolitikken» 20 år siden 50 år siden ■ Ola Soldat oppførte seg bedre enn noen gang. Antallet refselser falt med 30 prosent i 1991 sammenliknet med året før. De siste årene hadde antallet ligget rundt 9000 refselser årlig, mens tallet for 1991 var om lag 6300. ■ Det forelå konkrete planer om å flytte de tre overkommandoene og Forsvarsstaben fra henholdsvis Akershus festning, Bankplassen 2 og Myntgata 2. Destinasjonen var et planlagt Fredshovedkvarter nord for Bogstadvannet. ■ Tre nybygde, bombesikre hangarer til en verdi av 30 millioner kroner var i ferd med å synke i en myr inne på Bardufoss flystasjon. De tre hangarene hadde sunket 1015 centimeter ned i myra, nok til at de hydrauliske portene ikke fungerte lenger. ■ Mye tydet på at soldatenes tenner var verre enn noen sinne. Hull i 13,9 tannflater var snittet ved innkallingen i 1961. En enkelt rekrutt hadde så mye som 90 tannflater som var angrepet av tannråte. MAI 2012 11 dette skjer ›› mai ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd, men vi underslår heller ikke utfordringene vi står overfor, skriver general Harald Sunde. ■ MØTE OG SEMINAR 7-8/5: Nordisk forsvarsministermøte i København. 8-10/5: ADL-konferanse (avansert, distribuert læring) i Oslo. 9-10/5: Seminar i materiellforvalting på Gardermoen. 11/5: Kvinnekonferanse i Oslo. 14/5: Forsvarssjefen vitjar Øvre Romerike forsvarsforeining. 14-15/5: Tryggleikskonferanse for Hæren på Gardermoen. 20-21/5: Nato-toppmøte i Chicago. 22-23/5: FMGT-konferanse i Oslo. 23/5: Forsvarsbygg har miljøseminar i Oslo. 29/5: FFI-forum: Luftmilitær overvaking. 1-3/6: Landsmøte for NROF forening på Madla. ■ KULTUR 5/5: Veterankonsert på Kongsvinger festning. 8/5: Frigjeringsdag og veterandag. 9/5: Opningskonsert Norsk Militær Tattoo. 9/5: Livet på Bergenhus festning på 1500-talet. 10-13/5: Internasjonal militær pilegrimsvandring i Lourdes. 17/5: Matinékonsert i Grieghallen med Forsvarets musikk Vestlandet. 19/5: Gardemusikken på Kolbotn. 24/5: Spansk tapas, mat og militærmusikk i Harstad kulturhus. 1-3/6: Nato sin musikkfest i Tyskland. ■ ØVINGAR 7-11/5: Viking Torden, Østerdalen. 8-18/5: Pomor frå Severomorsk til Bodø. 11-27/5: Open Spirit, Austersjøen. 21-25/5: Gemini, Helgeland. 22-24/5: Sølvpil, Nasams på Andøya. 25/5: Northern Viking startar. 29/5: Arctic Tiger startar, flyøving på Ørland. 29/5: Samhandling startar i Troms. 4/6: Bjørgvin startar. ■ ANDRE HENDINGAR 9-11/5: Statsråden til Polen med kongeparet. 11/5: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Skjold. 11-13/5: Flypolitiet sitt veterantreff Kolsås. 12/5: Flyshow Kjevik. 14/5: HM Kong Harald vitjar Madla. 16/5: Temadag leiarutvikling i Sjøforsvaret. 21/5: Start grenaderopptak i Brigade Nord. 22-23/5: Arctic Workshop i Oslo. 1-2/6: 100 år med fly, markering med flyfest i Horten. 2/6: Flyshow på Ørland. 3/6: Flydag på Kjeller. 4/6: Landskonferansen for vernepliktige på Kjevik. 12 MAI 2012 Godt levert! INTERNASJONALT: Prosjektleiar Ulf Husebø i den nye avdelinga til Forsvarsmuseet på Akershus festning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 420 kvadratmeter med historie På veterandagen opnar Forsvarsmuseet si nye avdeling for internasjonale operasjonar. Regjeringa ynskte i handlingsplanen «I teneste for Noreg» ei permanent utstilling om militær innsats ute. Etter eitt års arbeid er no denne utstillinga klar for opning. Forsvarsminister Espen Barth Eide står for snorklippinga, med Hans Majestet Kongen til stades, på veteran- og frigjeringsdagen 8. mai. – Vi har laga utstillinga på 420 kvadratmeter like ved kafeen på Forsvarsmuseet. Målet er å vise Noregs operasjonar frå krigen og til i dag. Dei femnar om lag 100 000 personar i 100 operasjonar i om lag 40 land. Det er jo ikkje mogeleg å syne alt, så vi har gått inn og plukka ut viktige epokar, fortel prosjektleiar Ulf Husebø. Det startar med Tysklandsbrigadane, går via Koreakrigen til Midtausten – inklusiv Libya, Afrika sør for Sahara, Balkan med Kosovo og Bosnia, Golfkrigane og Afghanistan. Kvar bolk har eit større objekt som blikkfang: ein kanon representerer Tyskland, eit sanitetstelt er frå Korea, eit OP-tårn frå Midtausten, ein jeep frå Kongo, skjold og verneutstyr frå Kosovo, landminer frå Golfen og ein F-16-flyveng med missil frå Libya. Fem konteinarar på utsida av museet avsluttar med å vise Afghanistan. – Eit Bell UH-1B-helikopter står montert gjennom ein vegg og symboliserer innsatsen i Midtausten, fortel Husebø, som er pensjonert brigader og nettopp helikopterpilot. Han meiner resultatet blir veldig bra. Museet har brukt eit arkitektfirma for å designe utstillinga der konteinarveggar med plakatar og montrar er som ein raud tråd. – Noko av det utstilte utstyret har museet hatt lagra, noko har vi kjøpt, og noko har vi fått tak i på annan måte. Budsjettet var på fem millionar kroner, i tillegg har Forsvarsmuseet kome med litt ekstra. Og det er ei permanent utstilling som vert opna som ein del av veteranfeiringa 8. mai, poengterer Husebø. TORBJØRN LØVLAND [email protected] HUGS! Norsk Militær Tattoo 11.-13. mai i Oslo Spektrum, opningskonsert 9. mai og parade på Akershus festning 11. mai. Forsvarets årsrapport (FÅR) ble offentliggjort 10. april i år og overlevert forsvarsministeren. Det var noe jeg gjorde med stolthet, takket være den gode jobben Forsvarets ansatte gjør hver eneste dag, året rundt. Det er summen av den innsats hver enkelt har lagt ned, som gjør at Forsvaret kan vise til gode resultater i 2011, og at vi øker aktiviteten på mange felt. Det øves, det seiles og det flys mer, og jeg får meget gode tilbakemeldinger på Forsvarets innsats i operasjoner i inn- og utland. Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011! 2011 var det nest siste året i en tolv år lang omstillingsperiode. I år 2000 startet en betydelig omlegging av Forsvaret fra mobiliseringsforsvaret til et moderne innsatsforsvar. Den første langtidsperioden var en kraftig ombyggingsperiode, den neste en konsolideringsperiode, mens vi i det siste har konsentrert oss om å bygge opp «det nye Forsvaret». Det betyr ny organisering, en rekke nye kapasiteter og strukturelementer og en forbedret evne til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Året 2011 viste enda tydeligere enn før vår evne til å levere militære bidrag som både er svært kapable og som er klare til innsats i et operasjonsområde på kort varsel. Jeg har i mange sammenhenger fremhevet viktigheten av åpenhet rundt Forsvarets virksomhet. Forsvarets viktigste oppgaver er å sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. Samfunnet stiller store ressurser til rådighet for at vi skal løse dette oppdraget. Dette er ressurser vi plikter å forvalte forsvarlig og effektivt. Det er derfor både naturlig og viktig at vi gir det norske folk en tilbakemelding på hvordan vi omsetter samfunnets ressurser i militær aktivitet og forsvarsevne. Det legges ned en stor innsats for å sikre at vi forvalter våre økonomiske ressurser på en best mulig måte og fremstår som en troverdig samarbeids- og avtalepartner. Innsatsen har i høy grad vært vellykket og videreføres i 2012. I årsrapporten fremhever vi det vi har oppnådd i 2011, men vi underslår heller ikke utfordringene vi står overfor. Vi skal tørre å ta tak i det som er utfordrende, det er nettopp slik vi blir enda bedre. Samtidig opplever jeg ofte at vi som jobber i Forsvaret, er veldig flinke til å fokusere på det som gikk galt, eller burde gått bedre. Det er mitt ønske at vi blir flinkere til å anerkjenne hverandre, og ikke minst oss selv, for den fremragende jobben som blir lagt ned for å levere de gode resultatene. Alle fortjener å høre det når de har gjort en god jobb. I årsrapporten nevnes en rekke eksempler vi gjør godt, men langt fra alt har fått plass. Forsvaret løser oppdrag hver dag, døgnet rundt, hele året. Daglig patruljerer våre grensejegere den norsk-russiske grensen i nord, mens Kystvakten driver fiskerioppsyn og suverenitetshevdelse. Luftrom og havområder overvåkes kontinuerlig, og kampfly står hver dag på beredskap for Norge og Nato. Foruten de daglige operasjonene i Norge har vi i 2011 deltatt i tolv internasjonale operasjoner blant annet i Afghanistan, Adenbukta og i Libya. Militære operasjoner er imidlertid ikke risikofrie, noe operasjonen i Afghanistan har vist. Norske forsvarsansatte gjør i det hele tatt en stor innsats ute og fortjener best mulig oppfølging når de kommer hjem. Derfor etablerte Forsvaret i 2011 en egen veterantjeneste som skal sikre at alle veteraner følges bedre opp i fremtiden. Innsatsforsvaret er til for Norges befolkning og selv om vår primære oppgave er å forsvare landet, støtter Forsvaret selvfølgelig med de ønskede kapasiteter når det trengs, der det trengs. Forsvaret er med andre ord klar til innsats nasjonalt og internasjonalt i dag og i fremtiden. For alt vi er og alt vi har. Harald Sunde General Forsvarssjef «Kort og godt: Vi gjorde det bra i 2011!» MAI 2012 13 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ tall 3 år vil det normalt ta å erstatte Hercules-maskinen som styrtet i Sverige fra den bestilles. Men det er et håp om at det kan gå betydelig raskere hvis Norge får overta en maskin fra en annen kunde i produksjonslinja. Les: USA. – Den ordinære anskaffelsen var en snarvei, og det er et håp om raskere anskaffelse. Både Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben innser det operative behovet for minimum fire transportfly, sier major Bjørn Arild GohnHellum i Luftforsvarsstaben. Prisen kan komme til å ligge mellom 700 og 900 millioner kroner. 10,5 millioner kroner ble nylig utbetalt til Statens vegvesen for skader på asfalten under vinterøvelsene i 2009 og 2010. Det var Forsvarsdepartementet som til slutt skar gjennom og ba Forsvarsstaben betale. Også etter årets vinterøvelse har det oppstått betydelige skader på asfalten fordi norske og svenske stridsvogner har brukt snøsko de tolv milene på E6 mellom Bjerkvik og Heia. Det bekrefter kontrollingeniør Odd H. Dalmo i Vegvesenet. Forsvaret og Vegvesenet skal nå beregne omfanget. 14 MAI 2012 F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, redaksjonssjef i Morgenbladet. «I stedet for å støtte hverandre, «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta» FORSKERSOLDAT: Nina Rones deltok i Cold Response og benyttet anledningene til å få mer innsikt om den kvinnelige soldattilværelsen. NINA RONES, forsker Kvinner i Forsvaret ■ Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. ■ Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020. ■ Det er i dag cirka ni prosent kvinner blant befal og vervede. 9 år som vervet skal bli enklere å gjennomføre med en justert forvaltningspraksis for kontrakter, som ble innført i slutten av mars. Flere ønsker en tredjegangskontrakt (hver kontrakt er på tre år), men til nå har regelverket vært en hindring. – Tidligere måtte en tredje kontrakt godkjennes i Forsvarsstaben. Nå er dette delegert til den enkelte driftsenhet. Forsvarets behov for kontinuitet og kompetanse skal tillegges større vekt, sier oberstløytnant Asle Gaarder i Forsvarsstaben. akkurat nå – Ubevisst «macho» Kvinnene i Forsvaret bidrar selv til at stereotypen om den maskuline idealsoldaten opprettholdes, mener forsker Nina Rones. – Kvinner må ofte ta i bruk strategier for å bli hørt og respektert. Én slik strategi er å se ned på andre kvinnelige medsoldater som ikke er fysisk sterke, sier Rones ved Forsvarets høgskole (FHS). I sitt feltarbeid har Rones observert at kvinner blir utsatt for hersketeknikker fra mannlige medsoldater. Det kan for eksempel være ved at deres forslag og meninger i felt blir oversett, eller at de blir usynliggjort. «Jeg hater jenter som ikke kan bære sekken sin selv», er et klassisk eksempel på uttalelser Rones har hørt jenter si i felt. Et annet eksempel er aviskronikker skrevet av jenter i Forsvaret, om at jenter og gutter bør ha de samme fysiske kravene. – I stedet for å støtte hverandre «løser» jentene problemet ved å forsøke å være en av gutta. Dette bidrar til at holdningene ikke endres, forklarer hun. annet å finne ut mer om betydningene av kropp og kjønn. Kunnskapen kan bidra til å finne nye metoder for å rekruttere og beholde flere kvinner i Forsvaret. Ifølge Rones dominerer en type maskulinitetskultur i Forsvaret. Og begge kjønn bidrar til å opprettholde den. Gjennom feltarbeid under militærøvelser har hun iakttatt samarbeidet mellom kvinner og menn. Studiene hennes viser at menn og kvinner behandles ulikt av sine medsoldater og befal. Hun tror at dette som oftest foregår helt ubevisst. – Med sin kropp er kvinnene en motsetning til forestillingen om idealsoldaten. Observasjoner fra feltarbeid vise at en kvinne som er fysisk sterkere enn flere av sine mannlige kolleger, ikke nødvendigvis oppnår samme respekt som en mann, forteller hun. Rekruttering. Rones tror at en endring i Bevisste holdninger. Rones tar doktorgrad om kulturer i Forsvaret. Hun ønsker blant kulturen vil føre til at flere kvinner vil søke seg til Forsvaret. Hun mener dagens rekruttering ofte ikke synliggjør godt nok hvilke kvaliteter Forsvaret ser etter. – Mange tenker nok at man må være fysisk sterk og drive med friluftsliv for å passe inn i Forsvaret. De ser ikke at det finnes andre typer jobber, sier Rones. – Fysisk styrke er selvfølgelig essensielt i mange av stillingene i Forsvaret, men ikke i alle. Et alternativ kan være å senke de fysiske kravene for noen stillinger. Det er ikke sikkert at de som er best fysisk, er de beste på alle andre egenskaper Forsvaret trenger, mener Rones. – Forsvarets omdømmekampanje viser at Forsvaret ikke bare fokuserer på fysisk styrke i sin rekruttering. Det kommer tydeligere fram at man ikke trenger å være eliteutøver for å tjenestegjøre, og at det er behov for mange typer kompetanse innen vårt teknologiske forsvar, mener Jonny Aateigen, informasjonssjef i Vernepliktsverket. – Vi har fått tilbakemelding fra kvinner om at de ikke ønsker særbehandling. Kulturen bør endres. Ifølge forsker Frank Brundtland Steder ved Forsvarets forskningsinstitutt kan to konkrete tiltak bidra til økt kvinneandel. – Det bør innføres et nytt nivåtilpasset fag i Forsvarets skoler om verdien av mangfold i en militær avdeling. I kombinasjon med dette, for å endre kultur og holdning, bør hver avdeling få realistiske og tilpassede målsetninger, sier Steder. – Kvinner representerer mangfold. Mer ulikhet fører til lavere «turnover», bedre motivasjon og etter hvert bedre stridsevne. Imidlertid kan også økt mangfold bidra til en økning i antall konflikter, legger han til. Seniorforskeren mener at det er flere årsaker til at kvinner slutter. – Forsvarets evne og vilje til å rekruttere og beholde kvinner, i kombinasjon med at de fleste jenter faktisk ikke vil inn i Forsvaret, er sannsynligvis det største hinderet for økt kvinneandel i tiden frem mot 2020, sier han. 72 milliarder kroner går til høyteknologisk sikring mot usikkert trusselbilde. Råflott sikring I november i fjor fløy to jagerfly lavt over Oslo for å markere at landets eldste universitet feiret 200 år. Støyen, som Bodøs ordfører gjerne vil beholde og Ørlands-befolkningen betrakter som sitt livsgrunnlag, vakte, ifølge Dagbladet, ubehag hos noen av innbyggerne i landets tettest befolkede område. Men det gikk fort over. Det var ikke en gang tilløp til debatt om hvorvidt denne kostbare jubileumsmarkeringen var verdt pengene, og enda mindre spørsmål om hvem som tok regningen: Forsvaret eller Universitetet i Oslo. Norge er midt oppe i sin største fastlandsinvestering noen sinne. Forsvarsdepartementet (FD) legger opp til at de to første av i alt 56 nye F-35-kampfly blir levert i 2015. Flyene ville koste 42 milliarder 2008-kroner, sa regjeringen i 2008. Fire år senere er kostnadsrammen økt til 72 milliarder 2011-kroner. FD hevder denne økningen bare består i om lag én milliard kroner. Regnestykket som forklarer hvordan, må man ha doktorgrad i økonomi for å forstå. Er flyene verdt pengene? FD begrunner kjøpet slik: «På grunn av usikkerheten rundt hva slags sikkerhetsmessige utfordringer Norge vil stå ovenfor på sikt, har nasjonen behov for den helt spesielle fleksible kapasiteten som kampflyet representerer.» Det er altså usikkert hva slags trusler flyene skal håndtere. Og så vil flykjøpet føre til at det blir mindre penger til skole, samferdsel og helse, varslet forsvarsminister Espen Barth Eide i Bergens Tidende nylig. Han vil ha fire milliarder kroner ekstra hvert år i flere år for å betale flyene, og det er uaktuelt å bruke mer av oljepengene enn handlingsregelen tillater. De to F-16-flyene minnet en søndag i november mange om at norske jagerfly faktisk finnes. Når fire milliarder kroner årlig skal flyttes fra skole og sykehus til Forsvarets investeringsbudsjett, rykker også det stortingsvedtatte innkjøpet nærmere hverdagen for mange. Da vil statsråden, og hans mulige etterfølger etter valget i 2013, få behov for en mer avansert kommunikasjonsstrategi enn den som har fulgt flykjøpet hittil. Fire milliarder kunne ha driftet et kobbel politihelikoptre eller rustet opp mange hundre nedslitte skoler. Og så skal vi bruke pengene på jagerfly? Hvorfor? For å bidra til regimeskifte i fremmede land, som i Libya? For å true russerne bort fra ressursjakt i norske farvann? For å markere jubileer? Regjeringen kan lene seg på at et stort stortingsflertall vil ha nye jagerfly. Men den må forberede seg på å stå til ansvar overfor folk flest og ha gode svar på rede hånd når regningene begynner å forfalle. «Norge er midt oppe i sin største fastlandsinvestering noen sinne» MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] MAI 2012 15 annonser fire kjappe klipp Foto: SVEIN ARSTAD Vinteren 1981 Det skal godt gjøres å finne noen oppfinnelse som har berget flere nordmenn fra forfrysninger enn Forsvarets fotposer. Møt skaperen, Kjetil Rolseth. – Det var vinteren 1981, jeg var fenrik og gikk på Hærens fallskjermjegerskole, erindrer Kjetil Rokseth. – Forsvarets standardutrustning for å holde beina tørre på den tida var østerdalssokker og tåladder utenpå støvlene. Det var helt håpløst. Gudbrandsdølen Dagningen Navn: Torfinn Hansen (48) Stilling: Major Aktuell: Feltvogner rustes opp – Du er prosjektkoordinator og skal nå planlegge en levetidsforlengelse av Mercedes feltvogner. Hva skjer? – Vi må anskaffe deler, rullere og kannibalisere kjøretøyer. De dårligste vil bli delebiler, mens de øvrige vedlikeholdes for å kunne brukes fram til 2020. Vi har om lag 2000 feltvogner som vi nå skal finne teknisk status på. – Hva skal gjøres i praksis? – Oppdraget går ut på å anskaffe reservedeler for å holde bilparken operativ til vi kan fase inn en ny feltvogn. Heimevernet leder arbeidet med nyanskaffelsen, mens Hærstaben planlegger oppgraderingen av de gamle i sine mange versjoner. Det er Forsvarsdepartementet som har gitt oppdraget, og kostnadsramma er satt til 150 millioner kroner. – Er dette en jobb for militære verksteder? – Dette er ikke bestemt, men jeg tror nok arbeidet må settes bort til sivile. Alle delene er ikke lenger mulig å anskaffe. Men vi har også deler på lager, og prosjektet må finne ut hva vi trenger i tillegg. – Har vi ikke hatt et godt vedlikehold? – Jo, men bilene ble innfaset midt på 80-tallet og har vært i bruk lenge. Noen har gått mange kilometer, og andre har vært med i operasjoner i utlandet. Forsvarets logistikkorganisasjon vil nok også sette en grense på hva som er forsvarlig ressursbruk på hvert enkelt kjøretøy. I november leverer prosjektet en anbefaling til Forsvarsdepartementet, samtidig får de en anbefaling på levetidsforlengelse på Scania lastebiler. En viss frykt Dumt Alt i alt er det grunn til å nære en viss frykt for at pengene ikke fullt ut vil følge i kjølvannet til politikernes fagre løfter... Derfor bør nok Norge nøye seg med å kjøpe inn færre kampfly enn først planlagt. Både for sikkerhets og sikkerhetens skyld må vi ha penger nok igjen til å drifte flyene. Det ville være dumt å legge ned andre bataljon med såpass flotte, nye fasiliteter, ny flerbrukshall og nye boliger her på Skjold. Aust-Agder Blad på lederplass - Har du forståelse for at noen reagerer på at du, som militærnekter, skryter over å ha vært med og overstyrt forsvarssjefen? - Jeg er ikke militærnekter. - Men du nektet militæret? - Jeg unnlot å gjøre verneplikten på grunn av Natos atomstrategi. Det var i den kalde krigens tid, med stor opprustning av atomvåpen. Siste ord? Siste ord er nok ikke sagt om flyprisen. Adresseavisen på lederplass Øvelser i mars Totalt har 42 mennesker mistet livet i Forsvarets tjeneste i nord siden Vassdalen-ulykka. 24 av disse har omkommet under Nato-øvelser. Sett i forhold til den enorme aktiviteten og det store antall soldater som deltar i øvelsene – i år 16 300 – er det vanskelig å ha en klar oppfatning om dette er et uvanlig høyt antall. Men det er uansett svært mange tapte unge menneskeliv... Troms Folkeblad på lederplass Slagmarken Forsvaret skal investere en milliard kroner i elektronik, der skaber digitalt overblik og planlægning af fremtidens konflikter. Berlingske, København, under overskriften «Slagmarken kommer på internettet» Forsvarsminister Espen Barth Eide til Troms Folkeblad Ikke militærnekter cccc Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, til Nordlys Silke Forsvaret vurderer å utstyre soldatene med silkeundertøy. Neida, det handler om beskyttelse, ikke festisjisme. Minileder i Dagbladet Privatsjåfør Det ble holdt en slags «audition» der prinsessen valgte 21-åringen fra Skaun. – Hva la hun vekt på? – I tillegg til å kjøre bra, må man kunne tørrprate og tulle litt. – Og der scora du bra? – Ja, tydeligvis, ler han. Sondre Løseth, som har avsluttet førstegangstjenesten som prinsesse Astrids privatsjåfør, til avisa Sør-Trøndelag. Støy på Ørland? Støyekspert Truls Gjestland i Sintef påpeker at flystøyen på Ørland kun vil plage innbyggerne i korte perioder hver dag. – Jeg personlig ville heller foretrukket å bo i nærheten av Ørland hovedflystasjon fremfor for eksempel Gardermoen, sier han. Adresseavisen Fredet Riksantikvaren fredet i går Møvig fort og verdens nest største kanon på land... – Dette er en etterlengtet fredning. Dette er Norges best bevarte militære landskapsområde. Arild Andersen, daglig leder ved Kristiansand kanonmuseum, til Fædrelandsvennen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 16 MAI 2012 MAI 2012 17 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Biletet av grensevaktsoldaten som hoppar frå Aust-Berlin til fridomen i Vesten er eit av dei best kjende motiva frå den kalde krigen. Soldaten Conrad Schumann vart fødd i 1942 i landsbyen Leutewitz like ved Leipzig. Etter fullført grunnskole bestemte han seg for å bli gjetar og var under opplæring da han vart tilbode å bli med i «BePo», det austtyske beredskapspolitiet. Etter tre månaders opplæring i Dresden vart han send til Berlin, som var delt i ei sovjetisk, ei fransk, ei britisk og ei amerikansk sone. Grensa mellom Aust- og VestTyskland var allereie stengd i 1952, men nærmare 2,4 millionar austtyske borgarar hadde nytta høvet til å flykte til vesten gjennom Berlin. Denne lekkasjen av høgt utdanna menneske kunne ikkje lenger aksepterast, men nokon mur mellom aust og vest kom ikkje på tale, ifølgje Walter Ulbricht, DDRs leiar i juni 1961. Likevel, i august 1961 vart delinga ein realitet, sannsynlegvis etter påtrykk frå Nikita Krusjtsjov, ministerpresidenten i Sovjetunionen. Behovet for grensesoldatar var stort, og Conrad Schumann stilte som frivillig. Søndag 13. august ved midnatt gjekk alarmen i Aust-Berlin. Alle soldatar vart sende ut for å rulle ut piggtrådgjerde mellom den sovjetiske og britisk/fransk/amerikansk sektor. Dagen etter byrja det enorme murararbeidet å ta til. Få hadde trudd på rykta om ein 14 mil lang samanhengande mur tvers gjennom byen, men arbeidet gjekk i høg fart og etter nøye planlagde trasear. Schumann forstod at sjansen hans for eit alternativ liv i vest vart mindre for kvar dag som gjekk. Han hadde ikkje planlagt ein flukt, men da han den 15. august stod vakt ved noko som framleis berre var eit piggtrådgjerde, og det stod ein politibil med open dør på den vesttyske sida, hoppa han over og løp rett inn i bilen som køyrde ha vekk i høg fart. Etter nøye forhøyr vart han send med fly til Bayern, så langt vekk frå DDR som mogleg. Schumann fekk arbeid som portør på eit sjukehus, seinare vart han fabrikkarbeidar for Audi, han vart gift og fekk familie og etter kvart barnebarn. Den første tida etter flukta var prega av frykt. Schumann hadde lite kontakt med familien før muren fall i 1989, og mange av dei gamle venene hans i aust viste han ei kald skulder – han vart framleis sedd på som ein desertør. Sjølv sa han at han ikkje følte seg fri før etter 1989. Likevel, kanskje var alle åra med samvitsproblem og frykt ein grunn til at han tok sitt eige liv den 20. juli 1998. ARNE FLAATEN [email protected] Kilder: Wikipedia, Wordpress Fotografen: Peter Leibing (1941 - 2008) Leibing og Schumann var begge 19 år gamle da biletet vart teke. Pressefotografen hadde observert den kjederøykjande Schumann vandre nervøst fram og tilbake langs piggtrådgjerdet mens folk på vestsida ropte «kom over, kom over». Saman med ein filmfotograf foreviga han hoppet . Leibing heldt fram som pressefotograf i Hamburg fram til han døydde i 2008. «Sprung in die freiheit», Berlin 15. august 1961. © Copyright Peter Leibing, Hamburg 18 MAI 2012 MAI 2012 19 aktuelt Skadde krigere En varig skade setter tilnærmet full stopp for videre militær karriere. Må det være slik? Tenk deg, du er i internasjonal tjeneste, har karriereplaner i Forsvaret og bygger på med nettopp å reise «ut» i tjeneste. Planene er lagt, du vil opp og frem. Men så skjer det: Du blir skadet. Så alvorlig at du ikke lenger oppfyller helsekravene for tjeneste i utlandet eller i den militære jobben hjemme. Medisinsk blir du tatt vare på. Du blir sikret videre arbeid, men på et annet nivå enn hva dine planer var. – Men karrieren vil gå i vasken. En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret. Slik trenger det ikke å være, mener Eigil Gulliksen (bildet). Han er avdelingsdirektør i Forsvarsstaben/Personell, med Helse, miljø og sikkerhet som hovedarbeidsområde. Han kaster inn følgende brannfakkel: – Skal vi drive inkluderende arbeidsliv i Forsvaret, må vi også se på mulighetene innenfor operative stillinger, ikke bare her hjemme, mener han. – Joda, du får sikkert en jobb du kan passe i med én hånd eller én fot mindre, men da blir det kanskje enklere og mindre operative oppgaver, og det var kanskje ikke planen da karrieren ble planlagt, mener Gulliksen. Forsvaret – en IA-bedrift. I det ligger det ansvar for både arbeidsgiver og arbeidstaker for spesielt å få ned sykefraværet. Tilrettelegging er en stor del av jobben når syke som har arbeidsevne, vil og kan komme tilbake i arbeid. Spørsmålet blir i hvilken grad Forsvaret kan og vil tilrettelegge nok. Blant sivilt ansatte er det enklere – de har en mer tilnærmet «normal» jobb som det i likhet med resten av arbeidslivet er mulig å tilrettelegge innenfor gitte rammer. Men det er de operative stillingene Gulliksen ser for seg at man kan gjøre mer for å inkludere de soldatene som skader seg, får et varig handikap eller på en eller annen måte ikke oppfyller vanlige 20 MAI 2012 helsekrav. I dag er helsekravene absolutte med tanke på syn, sykdommer og generell helse. Gulliksen spør seg om de må være så absolutte. – Ut fra et IA (inkluderende arbeidsliv, red. anm.)perspektiv bør vi vurdere å myke opp linjene, selv om jeg forstår at det er operative hensyn som må tas, sier avdelingsdirektøren. Han etterlyser større «vilje og evne» til å se mulighetene, ikke bare problemene. Avviser ikke. Forsvarssjef Harald Sunde (bildet) er åpen for å se nærmere på mulighetene for å sende tidligere skadede soldater ut i internasjonale oppdrag. – Jeg vil ikke utelukke at slik kan skje. Det vil alltid være en individuell vurdering av hver person, hver skade og hvert oppdrag. Men det kan finnes posisjoner i operasjoner utenlands der det kan tilbys arbeid til en tidligere skadet. Det må vurderes individuelt. Vedkommende må mestre oppgaven. Det er heller ikke sikkert at man gjør en skadet en tjeneste om man sender vedkommende til utlandet igjen – selv om vedkommende ønsker det, sier forsvarssjefen. – Er en skade i dag det samme som en stopper for videre militær karriere? – Det blir å se det for mye i sort/hvitt. Hvis man blir skadet eller invalidisert, vil det være hemmende på karrieren man hadde. Men det kan åpne for en annen karriere i Forsvaret. Blir man skadet i en operasjon, må man være realist, påpeker Sunde – og viser til at Forsvarets operasjoner utenlands ikke gjennomføres av enkeltindivider, men at alle er avhengige av hverandre. Restriktive. Det er Forsvarets sanitet (FSAN) som er medisinsk fagmyndighet – og som i de aller fleste tilfellene avgjøre hvilke soldater som reiser «ut» og hvem som stoppes. Medisinske tester og krav er helt avgjørende. HARD TRENING: I USA hjelper «Wounded Warrior Program» krigsskadde veteraner tilbake til hverdagen, med trening og støtte. Noen kommer aktivt tilbake i tjeneste etter programmet. Foto: ED KASHI/NTB SCANPIX – Vi må erkjenne at militær virksomhet i sin natur og dermed også i et militært IA-perspektiv er en helseforbrukende arbeidsplass, ulik så mange andre arbeidsplasser, sier brigader Dag Hjelle i FSAN (bildet). – Er det utenkelig at vi sender ut soldater som har fått en varig skade i Afghanistan tilbake som for eksempel stabsoffiser? – Vi er ganske så restriktive til det. Det er de operative kravene sammen med hensynet til den enkelte som er avgjørende for helsekravene som blir stilt til militære mannskaper, men det vil alltid ligge en individuell vurdering til grunn for avgjørelsen med hensyn til helsemessig skikkethet. Det viktigste er at personen fra et helseperspektiv kan fylle den operative stillingen, ikke være til «En alvorlig skade vil svært ofte være en «show-stopper» for befal som vil videre og opp i Forsvaret» EIGIL GULLIKSEN, avdelingsdirektør unødvendig belastning for andre, og at vedkommende må kunne ta var på seg selv. Det tror jeg alle som har vært i et utenlandsoppdrag forstår, sier Hjelle. Han forteller at de som eventuelt mister synet på ett øye, aldri mer får reise ut. Til det er det siste øyet altfor verdifullt. Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan i 2007. På de neste sidene har vi utfordret Bragstad og generalmajor Robert Mood til en samtale om skadde veteraner. PAAL RAVNAAS [email protected] Inkluderende arbeidsliv (IA) ■ Forsvaret signerte første gang avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) 7. mars 2006. ■ I mars 2011 ble IA-avtalen forlenget til 2013. ■ Avtalen består i Forsvaret av en samarbeidsavtale og vedlegg med sentral handlingsplan. ■ IA-avtalen gir spesielle oppgaver og ansvar for både arbeidsgiver og den ansatte i Forsvaret. ■ Hovedformålet er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. ■ Forsvarsstaben samlet før påske HMS- og IAkontakter fra nesten alle Forsvarets avdelinger til seminar på Gardermoen. De diskuterte fremtidige utfordringer og problemer knyttet til HMS og IA i Forsvaret. MAI 2012 21 samtalen F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang: veteransjef Robert Mood og krigsskadde Kjetil Bragstad om skadde veteraner. Soldatdrømmen Kjetil Bragstad mistet beinet i Afghanistan, men har ikke gitt opp drømmen om å bli soldat i en internasjonal operasjon. Robert Mood skulle ønske at noen hadde tatt livet av den drømmen rett etter ulykken – for Bragstads egen del. Robert Mood: Angrer du på at du dro til Afghanistan? Kjetil Bragstad: Nei. Jeg opplevde at det var riktig da. Det var den beste perioden i livet mitt. Jeg var der jeg ville være, jeg var lykkelig. Nå kan det ikke gå bedre, tenkte jeg. Så smalt det. Jeg satt ved siden av Kristoffer da han døde. Det var kjedelig å miste beinet, men jeg ville ikke gjort noe annerledes hvis jeg hadde fått en sjanse til. F har tatt med Robert Mood og Kjetil Bragstad til Krigsskolen på Linderud. Her var Mood elev på 80-tallet, nå er han sjef for Forsvarets veterantjeneste. I påskeuka resite han til Syria på oppdrag for FN, men enn så lenge leder han Forsvarets arbeid for å ivareta soldater som har vært i internasjonale operasjoner. En av dem er Kjetil Bragstad. I 2007 var han 19 år gammel og soldat i Afghanistan. 7. november det året ble bilen han satt i rammet av en veibombe. Kameraten Kristoffer Sørli-Jørgensen, som var i den samme bilen, døde. Bragstad måtte amputere beinet. Siden den gang har han kjempet for å komme tilbake. Han vil fortsatt jobbe i Forsvaret og han vil ut i en internasjonal operasjon. Det får han ikke lov til. Mood: Du bestemte deg tidlig, du. Jeg husker at jeg pratet med deg og forNavn: Robert Mood Fra: Kragerø Alder: 54 Stilling: Tidligere sjef for Forsvarets veterantjenester. Nå på utlån til FN. 22 MAI 2012 eldrene til Kristoffer – kort tid etterpå – og du fortalte om hvordan du alltid hadde drømt om å bli soldat. Bragstad: På ungdomsskolen ville jeg bli fallskjermjeger. Egentlig var det litt rart, for jeg var skeptisk til krigene i Afghanistan og Irak, men jeg spilte amerikansk fotball, og der fikk jeg oppleve hvordan det var å være del av et lag. Hvis én feiler, feiler laget. Mitt inntrykk var at sånn var det i Forsvaret også. Mood: Men hvorfor? Du har jo ingen i familien din som har militær bakgrunn? Bragstad: Jeg har alltid vært interessert i militæret. Og jeg er opptatt av historie. Jeg lærte tidlig hvordan konflikter og krig endrer et samfunn og hvordan det kan være med på å påvirke utviklingen. I tillegg tenkte jeg at jeg skulle ha en jobb hvor jeg kunne gjøre en forskjell. Mood: Jeg er nysgjerrig på sånne som deg. Du bestemte deg på ungdomsskolen. At jeg valgte Forsvaret, var mye mer tilfeldig. Jeg drev med småviltjakt, og noen av «gamlekara» snakka pent om befalsskole. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og siden har jeg vært her. Men du valgte Forsvaret fordi du ville bidra til endring? Du kunne jo like gjerne blitt pasifist! Bragstad: På rekruttskolen ble vi fortalt at i felt så handler det ikke om kjæresten hjemme, moren din eller konge og fedreland, men han eller hun som står ved siden av deg. Slik var det i amerikansk fotball også. Da jeg begynte i Forsvaret, følte jeg at jeg var hjemme. Jeg var del av et lag, og prøvde å være best – ikke for at jeg selv skulle være god, men for å bli gode sammen. Mood: Fullførte du fallskjermjegeropptaket? Bragstad: Nesten, jeg ga meg like før vi var ferdige. Jeg merket at jeg gjorde laget dårligere, de måtte vente på meg. Mood: For meg er det fortsatt et stort hull mellom amerikansk fotball og fallskjermjegeropptak. Bragstad: Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som utfordret meg. Ikke ta deg vann over hodet, advarte han men det gjorde meg bare ekstra gira på å klare det. Det er ikke lett å se at Kjetil Bragstad har protese fra hofta og ned. Han klarer seg fint på flatmark. Skaden blir mer synlig når han går trapper eller i ulendt terreng, men på innsiden av armen har han en annen påminnelse om veibomben i Afghanistan: En dødningsskalle er drapert med hette, figuren holder en angrepsrifle av typen C8 med rødpunktsikte. Over tatoveringen står det: «Death is certain, life is not». Datert 7. november 2007. Bragstad: Jeg angrer ikke på at jeg dro til Afghanistan, men det var tøft å komme hjem. Når du er syk eller skadet, har du nok med deg selv. Jeg har vært nødt til å forholde meg til fem-seks ulike institusjoner, det synes jeg er helt på trynet. Og jeg har brukt utrolig mye tid på papir- arbeid. Jeg begriper ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Jeg begynte tidlig å lese meg opp på egen hånd, jeg ville vite mest mulig. Jeg fant frem til et internasjonalt senter for krigsskadde – et samarbeidsprosjekt som holder til i Tyskland. De er spesialister på flere typer krigsskader. 49 land deltar, men ikke Norge. Det fatter jeg ikke. Og det har vært frustrerende å se på at ekspertisen finnes, men at jeg ikke får lov til å benytte meg av den. I stedet opplevde jeg at de som skulle ta seg av meg, ikke hadde peiling på det de drev med. Mood: At veteraner skal ivaretas gjennom den norske velferdsmodellen er et politisk valg. Som regel går det bra, fordi vi har et ganske godt helsevesen. Ulempen er at du fort blir et nummer i en kø. Jeg tror alle veteraner kjenner på at de reiser ut for noe som er større enn lommeboka. Da er det ikke urimelig at de også forventer hjelp hvis de blir skadet. Det er ikke veldig populært å snakke om særordninger i Norge, men handlingsplanen for veteraner går heldigvis langt i å legge forholdene bedre til rette. Robert Mood mener at det er tre ting som gjør soldatyrket spesielt. For det første har du som soldat innsett at du kan bli drept. For det andre kan du komme i en situasjon hvor du dreper andre. Og for det tredje, forklarer han, så er marginene så små. Du vet at hvis du blir skutt på fra et vindu i en bygning, og du svarer på ilden, og veggene ikke er kraftige nok til å stå i mot beskytningen og det sitter kvinner og barn bak bygget – da har du gjort en tabbe. Mood: Har du hatt en ressursgruppe? Bragstad: Nei. Mood: Kunne det ha vært noe? At du » Navn: Kjetil Bragstad Fra: Stange Alder: 24 Stilling: Student MAI 2012 23 aktuelt ›› samtalen I HINDERLØYPA: Kjetil Bragstad og Robert Mood kryper gjennom et av hindrene på Krigsskolen. Bragstad bestemte seg for å bli militær da han gikk på ungdomsskolen, for Mood var karrierevalget mer tilfeldig. Nå er han generalmajor, mens Bragstad har begynt å forberede seg på en karriere utenfor Forsvaret. «Det er tøft å føle seg tvunget til å forlate det miljøet og den jobben jeg kjenner best» Kjetil Bragstad, student hadde hatt en gruppe med folk fra Forsvaret, NAV, Statens pensjonskasse og Helsevesenet som hadde fulgt deg opp? Da ville du sluppet å gjøre alt på egenhånd. Og du hadde hatt noen som sa: Kjetil, dette er mulighetene dine. Noe sier meg at vi burde vært mye tydeligere på et mye tidligere tidspunkt – ikke minst med tanke på videre karriere i Forsvaret. Bragstad: En ressursgruppe ville vært bra. De kunne gitt meg et mer reelt bilde av situasjonen. Jeg ble lovet en reise tilbake til Afghanistan, men det tok lang tid før det skjedde noe. Jeg måtte true med å gå til mediene først. Det syntes jeg var synd, og det er tøft å føle seg tvunget til å forlate det miljøet og den jobben du kjenner best. Mood: Jeg var generalinspektør for Hæren den gang. Tenk om Sverre Diesen (daværende forsvarssjef) eller jeg hadde sagt: Kjetil, hør her. Du kan bli tannlege. Ja, du kan til og med bli statsminister. Alle ser at du er en ressursperson, men du blir ikke soldat – og i alle fall ikke i en internasjonal operasjon! Hadde det vært bedre om vi 24 MAI 2012 hadde tatt livet av drømmen din med en gang? Bragstad: Kanskje. Da kunne jeg begynt å studere allerede året etter – i stedet for å prøve meg frem i ulike deltidsjobber i Forsvaret. Jeg opplevde at jeg hadde gitt mye – likevel følte jeg meg støtt ut. Jeg fikk en skade, så var jeg ferdig. I tillegg så jeg at det fantes alternativer i andre land. En amerikansk korporal har samme skade som meg. Han var på patrulje i Afghanistan, seks måneder etter at han ble skadet. Tenk det! I felt! Det ordet har ikke jeg en gang turt å bruke, jeg vil bare ut i en stabsstilling. Mood: For noen vil det være meningsfullt å få beskjed tidlig: skift retning. For andre gir det mening å slåss mot systemet. Den kampen har du valgt å ta – for at folk med handikap skal tjenestegjøre ute. Og på mange måter har vi et medansvar hvis du bruker flere år av livet ditt på å kjempe mot vindmøller og bli mer og mer frustrert. Da hadde det vært bedre om vi overbeviste deg om å bli statsminister eller tannlege. Bragstad: Når jeg har spurt hvorfor jeg ikke kan bli soldat i Afghanistan, har jeg fått som svar at jeg vil utgjøre en risiko for meg selv og andre. Mood: Hvis du og jeg er i en brennende bygning, så kan jeg hive deg over skulderen og få deg ut. Du vil ha større problemer med å hive meg over skulderen. Men den tankegangen er ikke uproblematisk. For mange er det også en kjønnsgreie. Du finner tankegangen hos flere mannlige soldater, at lille Lise på 50 kilo ikke er en fullverdig soldat fordi hun ikke er sterk eller stor nok til å berge kameraten sin. Jeg jobber mer enn gjerne hardt for at skadde personer som er kvalifisert, skal få jobb i Forsvaret her hjemme. Når det gjelder internasjonale operasjoner, må det være et spørsmål om stilling. Vi hadde noe som het «personellgruppe» tidligere. Der satt sjefen, presten, juristen, legen og noen til. Kanskje vi skulle tatt den tilbake? Da kunne vi spurt: Er du tjenestedyktig? Kan vi som arbeidsgiver leve med risikoen? Bragstad: En jeg kjenner i Forsvaret, sa det slik: Det er få som sier noe på om en med astma tar en «Hvorvidt du har én eller flere armer eller bein – jeg mener ikke å være flåsete – er ikke det viktigste» Robert Mood, generalmajor tur på snøscooter i 50 minusgrader i Finnmark, men det blir stilt spørsmål med én gang hvis det er snakk om en kontorjobb i en internasjonal operasjon. Mood: Du kan hive deg utfor et fly i fallskjerm, hvis du vil. Det er din individuelle risiko. Men i det øyeblikket jeg som arbeidsgiver tar med deg som soldat til en operasjon, så tar jeg også over ansvaret for ditt ve og vel. Det må jeg gjøre på en seriøs måte. Hvis Forsvaret endrer det prinsipielle ståstedet om at personer med handicap ikke kan tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, så tror jeg at en slik «personellgruppe» er veien å gå. Hvorvidt du har én eller flere armer eller bein – og jeg mener ikke å være flåsete – er ikke det viktigste. Det som betyr noe, er hva du har av erfaring og kompetanse. Mood skal snart til Syria, og til sommeren reiser kanskje Bragstad til Iran på persisk språkkurs. Der har han vært før, han tar Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo. Bragstad: Målet er en meningsfull jobb hvor jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har flere muligheter. Jeg vil utenlands, jeg kan for eksempel bli rådgiver eller tolk. Jeg kan jobbe i FN, Utlendingsdirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste eller for private selskaper. Og jeg kan jobbe for Forsvaret. Slik jeg ser det, er det vanskelig å finne det samme miljøet og den samme mentaliteten noe annet sted. Mood: Jeg tar med meg to ting fra denne samtalen. For det første, du burde hatt en egen ressursgruppe. For det andre, vi i Forsvaret er nødt til å bli mer samkjørte. Vi har ikke råd til at saker som angår skadd personell skal behandles av forskjellige personer hver gang. I dag har vi egne AFA-er i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi bør få på plass ett kontor, ett sted i Forsvaret – hvor skadde soldater følges fra hendelsen og så lenge de har behov. Å kombinere et slikt sted med individuelle ressursgrupper i etterkant – det har jeg tro på. Robert Mood og Kjetil Bragstad går til hinderbanen på Krigsskolen. Mood forteller om det kanskje tøffeste hinderet: irskebrettet. Han viser hvordan det skal gjøres – hoppe opp, ta tak med armene, svinge beina frem, den ene foten rundt og så følger resten av kroppen etter. Bragstad bruker litt mer armer, men forserer irskebrettet lekende lett han også. Mood: Kom, så skal du få en bamseklem. Mood tar tak i Bragstad. Han nøler, men lar seg klemme. Mood: Jeg har en idé, Kjetil. Vi kan ta et bilde av meg på skuldrene dine, så kan vi kalle bildet «veteranene bærer ledelsen frem». Bragstad ler. Mood: Tåler benet ditt det forresten? Bragstad: Jeg har mine tvil, men det er vel bare én måte å finne ut det på? OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN MAI 2012 25 annonse livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Monica Merethe Ramsund om: å komme hjem ■ Monica Merethe Ramsund er ivaretakelseskoordinator i Forsvarets veterantjenester Hvem leser eventyr? Hvilket pålegg som skal på brødskivene dagen etter avtales hver kveld. Klær legges frem for å slippe tidsslukende diskusjoner med syvåringen på morgenen. Barna legges i motsatt rekkefølge og kanskje litt tidligere enn før. Nye rutiner må etableres for å få tid og hverdag til å gå opp. Alt man tidligere har vært to for å få til, er man i en lengre periode alene om. Men så er man plutselig to igjen. Det er nå stort fokus på det å gi veteranene en god hjemkomst i jobben i eller utenfor Forsvaret. Men den aller største tilvenningen må kanskje gjøres i familien. Mange tenker at gleden over å være sammen igjen er nok til at det skal gå fint. Ofte er det ikke det. Ofte burde man snakket om hva man har av forventninger til hjemkomsten. Jeg opplever at par stadig blir flinkere til å snakke sammen om hva som skjer dersom partneren blir såret eller dør. Men kanskje er det vel så viktig å snakke om helt trivielle ting som hvem som skal kjøre til og fra barnehagen, eller lage middag på tirsdag og torsdag? Ting som tidligere gikk på autopilot, må nå styres inn på et spor igjen. To menneskers forskjellige rutiner må nå samkjøres. Etter måneder som en-foreldre-familie, er familien og hverdagen tilpasset nettopp dét. Selv om dette er en nødvendighet for å få det til, kan dette oppleves sårende for den som kommer hjem, og er et tema som kan være vanskelig å snakke om. I tillegg er det flere som snakker om at de må forsvare soldatens eller til og med Norges deltakelse i internasjonale operasjoner overfor venner og kolleger. Eller til og med tåle kom- mentarer om at soldaten ikke kan være glad i en siden han eller hun velger å dra bort fra familien i så lang tid, og kanskje flere ganger. Her ligger det mange følelser som skal bearbeides, og som også kan være med på å gjøre hjemkomsten utfordrende. Underveis i tjenesteperioden skjer det ting med soldaten, og det skjer ting med familien. Rammene endres også for hver gang man reiser, og situasjonen er ikke lik hver gang en familie berøres av internasjonale operasjoner. Dette må tas med i samtalene rundt det å komme hjem og fungere som en familie. Og det må gjøres hver gang. Det er mange ulikheter i hvordan familier og par forberedes til perioder med internasjonal tjeneste, og mye har vært opptil hver enkelt sjef og avdeling hvilket fokus dette har hatt. Samlivsundersøkelsen som Forsvaret gjennomførte vinteren 2011, viser fortsatt at det er et høyt antall samlivsbrudd hos personell med flere enn seks kontingenter. Når man også tenker på hvilke konsekvenser det kan få at en familie ikke opplever perioden eller hjemkomsten som god, ser man at dette er et område som bør ha stort fokus i alle grener og avdelinger. Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE «Mange tenker at gleden over å være sammen igjen er nok til at det skal gå fint. Ofte er det ikke det.» 26 MAI 2012 MAI 2012 27 aktuelt ›› Grenselosene Losen er i havn Åge Aulie fikk Deltakermedaljen da han var 13 år. Nå har han lost veteranforeningen i havn. FLUKTEN: Akkurat som faren loset familien i trygghet i Sverige under annen verdenskrig, loser nå Åge Aulie Grenseloser og kurerers forening i trygg havn. Året er 1942, vi befinner oss nordøst for Oslo. Åge Aulie er bare åtte år gammel. Broren Ole er ti. De blir sendt på sykkel ned til stålbrua over Glomma ved Årnes. Ikke for å fiske eller fordi han må hente mat på rasjoneringskort. Nei, åtteåringen skal sjekke om tyske vakter er på begge sider av den viktige brua. De er nemlig ikke alltid der, og når en liten guttunge kommer syklende for å kikke, virker det mye mindre mistenkelig enn om en voksen person snikkikker på tyskerne. Åge ser at brua denne gang er fri for vakter. Han skynder seg hjem for å informere faren sin. Så settes apparatet i gang. Norske flyktninger varsles, og raskt kommer de seg over brua og videre mot Sverige. For ikke å virke mistenkelig blir Åge og broren Ole satt til å sykle flyktningenes sykler tilbake fra der de etterlot dem. – Ingen mistenkte en guttunge på sykkel i de dager, forteller Aulie. Sterke minner. Vi treffer 78-åringen ved Glomma der den gamle brua gikk over det som for mange var det siste hinderet i flukten til Sverige. I dag er det bare rester igjen av brua. Åge ser ut over Glomma. Han ser at den gamle brua ligger der. Han ser trafikken av flyktninger, syklene, de tyske vaktene eller lastebilen som fraktet ham og broren til de etterlatte syklene. Han ser det meste. – Minnene blir ikke borte. Men noe er blitt borte med alderen, erkjenner Aulie. Så tar vi bilen. Vi kjører på kryss og tvers mot Sverige, mens Aulie forteller om familiens krigshistorie. En historie han opplevde som guttunge og som til slutt førte til at familien selv måtte flykte til Sverige. Da var Aulie ti år. Mor, far, broren Ole og Åge kom seg til Tannsjøen – der faren til slutt rodde forbi grensestolpen 100 meter ut i sjøen. Da var de i sikkerhet. Klokken var 0300. – Husk på én ting. Det var IKKE jeg som » «Min innsats får plass på et A4-ark» Åge Aulie, pensjonist 28 MAI 2012 MAI 2012 29 aktuelt ›› Grenselosene AULIE OG KONGEN: Åge Aulie har ledet Grenseloser og kurerers veteranforening, nå legges foreningen ned. Under nedleggelsesmarkeringen på Bæreia utenfor Kongsvinger kom også HM. Kong Harald. Foto: PAAL RAVNAAS Grenselosene BRØDRE: Ole og Åge Aulie var to helt vanlige norske gutter som ble viktig for grenselosene. Foto: PRIVAT ■ 50 000 mennesker flyktet med hjelp av grenseloser over til Sverige under krigen. De fleste var ettersøkt for motstandsarbeid eller sto i fare for å bli avslørt. ■ De fleste av losene var personer som bodde nær grensen og som kjente området godt. ■ Fra 26. september 1941 var det forbudt å forlate Norge uten tillatelse. Grenselosene riskerte dermed fengsel eller dødsstraff dersom de ble tatt. ■ 29 grenseloser omkom i løpet av krigen. 16 døde i fangenskap, åtte ble henrettet, og fem døde i tjeneste. ■ Grenselosers og kurerers forening 19401945 ble stiftet i juni 1967, hovedsakelig arbeidet de for å få støtte og anerkjennelse for den jobben de gjorde. ■ 19. april ble foreningen lagt ned, med kongen, forsvarssjef Harald Sunde, 16 veteraner og andre samlet til bords på Forsvarets veteransenter. BRUA: Den gamle brua over Glomma er borte, men Aulie husker den som om det var i går. Tyske vakter sto fra tid til annen på brua, Aulie holdt oppsikt allerede som åtteåring. vant krigen. Min innsats får plass på et A4-ark, bedyrer Aulie, og ber om at grenselosene, kurererne og ikke minst mødrene fremheves. – Det var de som hadde det vanskelig. Vi guttungene ble bare brukt som et redskap og skjønte ikke så mye av det som foregikk. Men vi ante jo at det var litt farlige saker, sier 78-åringen. Så er vi der, ved Tannsjøen. Vi har egentlig kjørt feil, men havner likevel veldig riktig ved sjøen. Et hus ligger rett ved vannskorpa, vedstabler står 30 MAI 2012 overalt, og i sjøen ser vi grensestolpen. Idyllen på stedet Nabben i Eidskog slår oss, så vakkert og så stille. Og så forskjellig fra krigens dager. Vanskelig tid. – Her kunne vi se opptil 50 skispor over isen om vinteren. Det var en strøm av folk som flyktet til Sverige, forteller Willy Johansen. Her har han bodd siden han ble født, nå er han alene. Johansen har kommet ut av vedskjulet og finner raskt tonen med Aulie. Det viser seg at de to herrene kjenner hverandre fra før. Og det har også de to avdøde fedrene deres. Familiene har stått et sted borti skogen her og hugd og fløttet tømmer. Praten går livlig. – Jeg lå i bunnen av båten, kald, trøtt og redd, da familien flyktet fra Norge, forteller Aulie. Også her «ser» han flukten. Minnene strømmer på. Tiden i Sverige var vanskelig, begge brødrene lot spenningen fra et hjemland i krig gå ut over jevnald- rende svenske gutter. Det førte til utvisning fra to skoler. – Da vi kom tilbake til Rød i Akershus etter frigjøringen, var nesten alt borte. På gården var det én hest, bikkja og en ku. Det var tunge år, erindrer han. Både han og broren ble etter en stund belønnet med krigsdeltakermedaljen for sin innsats ved og rundt bruene over Glomma og Vorma. Diplomene er utstedt av etterretningstjensten og under- skrevet av forsvarssjef Olav V og FO II-kontor. Begge var de viktige øyne for motstandsbevegelsen og arbeidet med å få flyktningene over til Sverige. Aulie-ruta. Mens alle andre veteraner kom tilbake til Norge i uniform, kom grenselosene og kurererne i sine utslitte eplenikkers. Ingen la merke til dem, forklarer Aulie, og sikter til blant andre faren som var en viktig grenselos i området. Ruta over til Sverige var under krigen omtalt som Aulie-ruta, uten at sønnen Åge vet hvor mange faren Einar og de andre grenselosene til sammen hjalp over grensa. – Men det var mange. PS: Åge Aulie har jobbet i Forsvaret nesten hele livet. Han startet i kavaleriet og endte opp som tekniker på NIKE-batteriene. PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN MAI 2012 31 forsvar&klær «Rosa lue under scooterkjøring er ikke greit» «Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert» KEVIN VESTERÅS, gardist GRØNN GARDIST: Gardistene Kevin Vesterås (t.v.), Morten Feirud, Jo Vetle Rimstad og Jostein Mikael Hårstad tar oppmerksomheten fra publikum med knusende ro. Mye av tjenestetiden tilbringes i skogen ikledd grønn uniform. Foto: KAI ELDØY NYGAARD STIAN WIRAK, grensejeger ANSVAR: Grensejegerne Jørgen Varpe (t.v) og Stian Wirak liker ansvaret som følger tjenesten i Garnisonen i Sør-Varanger. På uniformen bærer de også politiets merke under patruljering. Foto: KAI ELDØY NYGAARD Uniform på utstilling 32 MAI 2012 Å være i Garden er som å være på reality-TV. Men er gardistene bedre kledd enn grensejegerne? » MAI 2012 33 forsvar&klær ›› UNIFORMSTESTEN F inviterer fem fra beste avdeling på en tattoo-opplevelse i mai. Soldatene i Garden og på GSV skulle finne fem feil. Hvor mange finner du? (Soldatene fikk bare se bildet til høyre) Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Quiz 1. På hvilken side skal avdelingssnoren bæres? 2. Kan den grønne fleecejakken brukes utenfor leiren? 3. Hvorfor er den grønne fleecejakken forbudt i felt? 4. Mellom hvilke datoer kan ermene på uniformen brettes opp? 5. Hvilke farger er tillatt på t-skjorten under feltantrekkene? Svar: 1. Venstre, og aldri sammen med andre snorer. 2. Ja, dersom avdelingsmerke, navnestripe og distinksjoner/emblem er på. 3. Den er ikke flammehemmet og gir lite varme. 4. Fra 1. mai til 30. september. 5. Olivengrønn eller «skogskammo». Uniformstips Alle uniformsmerker med front skal vende riktig vei. Viser merket en ulv, skal ulven se fremover. Ser den bakover, flykter den. Merkene skal for øvrig være godkjent av generalinspektørene. Kilde: JAN EIDE 34 MAI 2012 – Vi slipper sjelden unna dersom vi gjør feil. Tidligere gardister følger med, i tillegg til befalet. Til og med inne i leiren blir vi observert av sivile. Visekorporal Morten Feirud i Hans Majestet Kongens Garde 4. Kompani har som oftest perfekt uniform. Men i dag tar han selvkritikk for slurv med strykejernet. Jakkekragen er ikke helt paddeflat. Menig Kevin Vesterås utdyper presset om korrekthet. – Folk i Holmenkollåsen kontrollerer oss med kikkert. De har ringt og kommentert at vi ikke heiste flagget korrekt. Flagget skal nemlig bruke nøyaktig 16 sekunder på den rake veien opp flaggstangen, og 20 sekunder på ferden ned. Å være gardist kan av og til føles som å delta i reality-TV. Tilskuerne har selv tjenestegjort på Huseby i Oslo og kan Gardens særegne uniformsregler. Den grønne fleecejakka er godkjent som ytterplagg de fleste steder i Forsvaret, men ikke i Garden. – En i kompaniet spiste hamburger i Oslo ikledd fleecejakken. Dagen etter fikk han høre det av befalet, forteller Feirud. Frysninger. Gardesjef Ole Anders Øie bekrefter at mange følger med. – Kong Harald er én av dem. I tillegg til å ha gardistene som sine vakter, er han øverste myndighet for Forsvarets uniformer, understreker oberstløytnanten. Bilder som publiseres i mediene og på nettet, blir gransket av ivrige veteraner. – En mente at buksene mine var for lange. Jeg gikk til systua for å dobbeltsjekke at lengden var korrekt. Det var den, forteller Øie. Gardistene tar oppmerksomheten med knusende ro. – Vi bekymrer oss ikke, sier Jo Vetle Rimstad – Vi følger ordre og gjør bare det vi er lært opp til, legger Jostein Mikael Hårstad til. – Det er egentlig helt greit å bli lagt merke til. Å passe inn i den høye standarden har vært krevende, og vi er stolte av det, sier Kevin Vesterås. Etter tre måneder med rekruttskole ventet to med intens opplæring i leiren. Premien var den spesielle gardeluen. – Jeg kjente frysninger da jeg tok den på første gang, forteller Morten Feirud. De fire soldatene innrømmer likevel at øvelser i skogen er kjærkomment. Da må strøkne uniformer vike for jord og skitt. – Vi trener mye stridsteknikk. Mange tror gardister bare er i ro og holder vakt. Det er feil. Vi har variert tjeneste og øver på det samme som andre soldater, sier Feirud. Stilfulle. Utenfor Slottet skinner skotuppene som solen, selv om det regner. Nygifte David og Kate Traynor fra London er blant turistene som fotograferer og filmer. – Uniformene er en stilfull blanding av moderne og tradisjonelt, mye på takket være jakken. Vaktene utenfor Buckingham Palace er mer tradisjonelle, mener David. – Vi legger ikke merke til om alle er like, eller om noen slurver. Da måtte de skilt seg ut med lilla jakke, sier Kate. Dette er riktig: Dette er feil: Norges og Schengen-landenes yttergrense mot Russland. På uniformen bærer de ikke bare Forsvarets, men også politiets merke under patruljering. – Jeg liker ansvaret som følger med tjenesten. Lagene som patruljerer langs grensa, består bare av vernepliktige. Vi må greie oss selv. Forsvaret og politiet viser oss tillit, forteller menig Stian Wirak. Befalet syr ikke puter under armene på soldatene. De er ute i ekstremt vær og lærer ofte av egne feil. Grensejegerne Stian Wirak og Jørgen Varpe har mange ganger kjempet seg gjennom sterk kulde, vind og snø. – Riktig antrekk er viktig. Frostskadene sniker seg lett innpå, sier Wirak. – Alle lagene har en sanitetsmann som følger godt med, forteller Varpe. Selv om tjenesten er røff, er de opptatt av uniformsreglene. – I kontakt med sivile ser vi alltid bra ut, forteller Wirak. Han savner av og til å kunne bruke sivilt utstyr. – Jeg får ikke bruke min militærgrønne, selvinnkjøpte strikkelue og synes det er noe strengt. Men ett sted går grensen. Rosa lue under scooterkjøring er ikke greit. Kongelig feil. – GSV viser overraskende høy uniformsstandard, kommenterer uniformsekspert Jan Eide ved Forsvarets mediesenter. Han har besøkt garnisonen tidligere og ser forbedringer. Den eneste store, synlige feilen henger høyt oppe på veggen. Leirens uniformering følger ikke takt og tone. – Bildene av kongeparet må skiftes ut. De vender ryggen mot hverandre. Det hjelper ikke at de skifter plass, fordi kongen skal være til venstre. Forsvarets logistikkorganisasjon burde ikke dele ut disse fotografiene. Nye bilder er tilgjengelig, forteller Eide. Utenfor vaktbua i hovedleiren suser snøfillene forbi. Tre vaktsoldater tar seg tid til en prat. – Det er mer oppmerksomhet mot antrekk nå enn under rekrutten, forteller Rebecca Anabtawi, visekorporal i Garnisonskompaniet. – Vi tar reglene seriøst og sjekker hverandre før oppstillingen hver morgen, opplyser menig Vemund Skogen. – Vi er jo en reklameplakat for Forsvaret. De sivile i Kirkenes er vant til militære. Jeg tror de ville merket det hvis vi slurvet, mener menig Kai Jæger Kristoffersen. Ingen av dem har opplevd sivile kommentarer om uniformene. De slipper med andre ord lettere unna enn gardistene. Både GSV-leiren og Elvenes grensestasjon ligger nær sivil befolkning. Stasjonene lenger nord ligger langt utenfor allfarvei. Grensejegerne Stian Wirak og Jørgen Varpe er enige i at avstanden til sivilisasjonen betyr mye. – Vi tror uniformsreglene følges mindre strengt jo større avstanden er til sivil befolkning. KAI ELDØY NYGAARD er frilansjournalist Rovfugl. En rovfugl og en ulv troner øverst på porten til Elvenes grensestasjon, underlagt Garnisonen i Sør-Varanger. Rovfuglen symboliserer årvåkenhet. Soldatene overvåker Eksperten Navn: Jan Eide Alder/født: 1943 Grad: Oberst (pensjonert) Stilling: Forsvarets heraldiske rådgiver «Til og med lommene var slanke og fine» KONKLUSJON: Førsteinntrykket i Garden skapte ripe i lakken. Vaktkommandøren manglet belte og distinksjoner. Deretter var alt strøkent. Til og med lommene var slanke og fine. Noen lommer med merke etter snusbokser ble observert. I leiren til Garnisonen i Sør-Varanger var standarden generelt veldig bra. Vi observerte noen feil, som hvit tskjorte og de klassiske fulle lårlommene. Også grensestasjonen vi besøkte, holdt høy standard. Soldatene fremviste et bevisst forhold til antrekk. Både i Garden og GSV fant soldatene de fem feilene. I quizen oppnådde gardistene full pott og scoret et halvt poeng mer enn soldatene i GSV. VINNER: Garden PREMIE: Gardesjefen i kan påskjønne to vernepliktige, to befal og én sivil ved avdelingen en kveld i Oslo Spektrum under Norsk Militær Tattoo. MAI 2012 35 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Nora Kjevik Navn: Nora Elisabet Johansen Stilling: Idrettsassistent, Kjevik Grad: Menig Alder: 20 Hjemsted: Bærum Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 154 3000-meter: Rundt 15 min. Merker: Idrettsmerket. Det beste: Blir kjent med mange nye mennesker. Mest pes: Stå opp tidlig. Dimmer: 25. september, hvis jeg ikke skoledimmer før. Favorittnettsted: Facebook Dataspill: Spiller ikke PUSHeren Nora Elisabet Johansen liker å presse folk. Det passer bra for en idrettsassistent. – 37. 38. 39. 40. Bra! Nora Elisabet Johansen teller armhevningene til Rune Skifte, som skal søke Krigsskolen. Det går seinere og seinere. – 41. 42. Kom igjen! Armene skjelver, og Skifte puster tungt, ansiktsfargen blir mørkere. I bakgrunnen sørger Lady Gaga for musikalsk støtte. – 43… 44… Bra, én til nå! En til! Kom igjen! Med et avsluttende brøl klarer kandidaten armhevning nummer 45. – Sånn, bra! sier Johansen og noterer ned resultatet. Hun er i sin femte uke som idrettsassistent på Kjevik. – Jeg liker å pushe folk, jeg er ganske flink til det, og folk pleier å orke mer enn de tror, sier hun. Johansen har allerede rukket å være med på å teste over 400 personer i styrke, løping og svømming. De aller fleste var på opptak til forskjellige befalsutdanninger. Etter rekrutten på Madla bar det rett på et tre uker langt kurs i treningslære, om alt fra å sette opp orienteringsløyper til å holde timer i bodypump. – Jeg gikk på idrettslinja på videregående, så jeg kunne en del fra før. Det var en fordel, sier hun. I tillegg til å teste folk går en del av jobben som idrettsassistent med til å arrangere gymtimer for de som jobber på Kjevik. – Vi har spinning og bodypump minst én gang i uka. Nå etter nyttår har det vært veldig bra med folk der, og på den første spinningtimen i januar var det 30 deltakere, sier hun. – Ønsker noen å få laget et spesielt treningsopplegg eller bare tips til riktig trening, kan vi hjelpe med det også, fortsetter hun. Johansen og de tre andre idrettsassistentene på Kjevik har også ansvar for at det er rent og pent i styrkerommet og i idrettshallen. – Det må være så fint at folk får lyst til å komme tilbake hit for å trene. Vi har laget en liste over alt som skal vaskes, og fordelt det på dagene. Så i dag må jeg rense spinningsyklene og tredemøllene, sier hun etter å ha tatt en rask titt på lista. Folk som kommer for å trene, legger heldigvis distinksjonene igjen i garderoben. I styrkerommet eller gymsalen betyr det ikke så mye om man er menig eller oberst. – Jeg har fått et ganske avslappet forhold til grader og stjerner. De kommer jo innom for å trene, enten de jobber i vakta eller i ledelsen, og jeg har blitt kjent med mange. I begynnelsen var det litt skummelt å si ifra hvis jeg for eksempel så en major som trente feil. Det er det ikke nå, sier hun. På CV-en. Resten av tiden kan hun bruke på å trene selv. – Jeg drev aktivt med håndball før, men sluttet med det for et par år siden. Nå trener jeg bare utholdenhet og styrke, sier hun. Klokken halv fire er det middag, og Johansen er ferdig for dagen. – Jeg trener en del på fritiden også. I tillegg skal jeg ta opp noen fag fra videregående for å forbedre snittet mitt, så jeg kommer nok til å bruke mye av kveldene fremover på det. – Hvorfor søkte du deg til Forsvaret? – Mest fordi jeg ønsker å komme inn på Politihøgskolen senere. Da ser det bra ut å ha Forsvaret på CV-en, særlig som jente. Men jeg søkte også for å få erfaring og utfordring, en utfordring som kanskje ikke så mange tør å ta. Selv om det er en klisjé, så føler jeg at jeg vokser mye som menneske i førstegangstjenesten. CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] TELLETJENESTE: Nora Elisabet Johansen kontrollerer at kandidaten er helt nedi med brystkassa under hver armhevning. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 36 MAI 2012 MAI 2012 37 dokument Mot nord Is på størrelse med syv ganger Norges fastland har smeltet i Arktis de siste ti årene. Jakten på ressurser og økt maritim trafikk kan også få konsekvenser for Forsvaret. Foto: RUDI CAEYERS/NORSK POLARINSTITUTT 38 MAI 2012 MAI 2012 39 Utfordringen i nord Hvilken rolle spiller Forsvaret i nordområdene? I 2012 blir F med Kystvakten på tokt, overvåker Norskehavet med Orion-fly og følger soldater på patrulje langs grensen mot Russland. I denne utgaven: Forsvarets operative hovedkvarter. «For at området skal forbli fredfullt, er det en fordel å ha militære styrker der» JONNY DIDRIKSEN, sikkerhetspolitisk rådgiver NORDOMRÅDENE: Et lappeteppe av skjermer dekker deler av veggen i operasjonsrommet. Der vises et kart over Norge og de norske havområdene. Firkantene ligger tett langs norskekysten – og aller tettest er de utenfor Troms. De fleste er gule, men flere er også røde og blå. Gul firkant er fiskebåt. Blå firkant markerer militær enhet, mens rød firkant er utenlandsk fartøy. Noen få firkanter er svarte og følges spesielt nøye. De viser risikotransport. Mer trafikk. Det er en helt vanlig morgen på jobben ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø. Kartet med firkantene ser de på hver dag – døgnet rundt. Firkantene danner det maritime trafikkbildet. Fra operasjonssenteret i fjellanlegget styres Forsvarets operasjoner, men herfra overvåker også Forsvaret norsk land, luftrom og farvann – deriblant Norges viktigste strategiske satsingsområde: nordområdene. Forsvaret følger med på sivil trafikk – og sørger for 40 MAI 2012 oversikt over egne og andre nasjoners militære bevegelser. Nå holder vaktsjef Knut Nordbø morgenbrif. Ikke alt er nordområderelatert, men KV Andenes opererer rundt Bjørnøya, og KV Sortland er på Svalbard. Aktivitetsnivået er normalt, trusselnivået lavt. – Men vi har fått ny værmelding. Den er helt annerledes fra den vi hadde i går. Nå er det meldt storm fra Vestlandet og nordover, sier Nordbø. Fredfullt område. – For å si det sånn, vi på Reitan merker at det er mange som bryr seg om nordområdene. Det er bare å se på besøksprotokollen, sier Jonny Didriksen, sikkerhetspolitisk rådgiver ved Forsvarets operative hovedkvarter. – Vi har veldig mye besøk – ofte fra Russland eller Nato-land – og det de stort sett er opptatt av, er nordområdene. Vi får mye oppmerksomhet fordi vi er det eneste landet i Arktis som har plassert vårt militære hovedkvarter nord for polarsirkelen, sier han. I mange tiår handlet de enorme havområdene nord for Norge og Russland om kald krig. Så, på 90tallet, var det ingen som brydde seg. Et drøyt tiår senere kom interessen tilbake, forklarer Didriksen, men denne gangen skyldtes det ikke sikkerhetspolitikk, men heller kommersiell utvikling. – I dag preges utviklingen i nordområdene av olje, gass, mineraler, fiskeri, reiseliv og transport, sier seniorrådgiveren. Norge la frem sin nordområdestrategi i 2005. Siden har de andre landene i Arktis fulgt etter, men noe kappløp? Det er det på langt nær, mener Didriksen. – For noen år siden var man mer opptatt av å skape et konfliktbilde av nordområdene. Flere aviser skrev: «The Race to the Arctic», men det stemte ikke. Landene i nord er stort sett enige. Arktis er en lavspenningsregion – ja, det er kanskje verdens mest fredfulle område. – Hvorfor skal Forsvaret være der da? – For å hevde vår suverenitet. Ser vi litt bredere på det, handler det om å bevare vårt miljø og vår infrastruktur. I tillegg er det langt mellom de sivile kapasitetene i nord. Her kan militære kapasiteter spille en viktig rolle, de kan gjennomføre søk- og redningsoperasjoner. Arktis har blitt beskrevet som «The Real Pacific Ocean», men for at området skal forbli fredfullt, er det en fordel å ha militære styrker der. Tidsspørsmål. Isen i Arktis blir i alle fall mindre. Forskere har målt snittisen i Arktis fra 1979 til 2001, sammenlignet den med isstørrelsen i 2011 og funnet ut at 2,5 millioner kvadratkilometer is har forsvunnet. Det er Norges fastland ganger syv. – 2007 var et foreløpig rekordår for smelting av sjøis i Arktis, men 2011 ble nesten like ille, sier Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk Polarinstitutt. – Britiske og amerikanske ubåter har målt istykkelsen til å ligge på rundt halvannen meter, det er halvparten av hva den var for noen år siden. Det er bare et tidsspørsmål før det vil lønne seg å seile med isbryter gjennom Polhavet, sier han. Holmén påpeker at Arktis – som er tre ganger så stort som Europa – er det området i verden som er mest utsatt for global oppvarming. Avhengig av modeller vil Arktis være isfritt på sommeren i løpet av 15 til 50 år. – nordområdene blir stadig mer likt resten av verden, men Arktis blir aldri Middelhavet, det blir ikke et godt sted å bade. Isen smelter, det er det ingen tvil om, og det gir i alle fall to operative implikasjoner. For det første, tilgang til nye forekomster av naturressurser. For det andre, seilingsrute gjennom Nordøstpassasjen, forklarer Jonny Didriksen. Det ser man allerede effekten av. I fjor seilte 34 fartøyer gjennom Nordøstpassasjen. I 2010 var det ti, i 2009 to. – Vi forventer økt trafikk – og det ønsker vi velkommen. Men vi får også mer uønsket trafikk, og det må vi være forberedt på å håndtere. Det kan dreie seg om fartøyer som utgjør en risiko fordi de ikke holder høy nok standard. Og det kan være snakk om menneskesmugling eller andre typer smugling, sier han. » MAI 2012 41 Utfordringen i nord «Sjøforsvaret har brukt nordområdene som et argument for økte bevilginger» PAAL HILDE, førsteamanuensis Nordområdene ■ De alle fleste lar Polarsirkelen markere sørgrensen for nordområdene. Noen bruker også 10 grader Celsiustermen, da havner hele Island og Grønland innenfor grensen. «Heiset opp». I et kontor sentralt i Oslo sitter Paal Hilde. Siden 2008 har førsteamanuensen ved Institutt for forsvarsstudier deltatt i det femårige forskningsprogrammet «Geopolitikk i nordområdene». Programmet er finansiert av Norges forskningsråd og har som mål å gi økt læring og innsikt i områdenes utfordringer. Hilde sier som Didriksen på FOH: nordområdene er ikke et konfliktområde. – Det er et fredelig og stille sted. Forsvaret, og særlig Sjøforsvaret, har tidvis brukt oppheisingen av nordområdene som et argument for økte bevilginger. De skjøt seg litt i foten ved å overfokusere på «nye» oppgaver, sier Hilde. Men det betyr ikke at nordområdene ikke har utfordringer, som Hilde også understreker. – Med issmelting følger økt aktivitet, funn av olje og gass, seilingsruter gjennom isen og endringer i fisket, poengterer han. De maritime grensene i Arktis er i hovedsak avklart. Det mest kompliserte unntaket finner man i Beauforthavet, der USA og Canada har en grensetvist. – Men det er jo utenkelig at disse to landene går inn i en militær konflikt over dette, påpeker IFSforskeren. Med delelinjeavtalen har det blitt en klar grense å forholde seg til for Norge og Russland, og forskeren ser ikke en militær konflikt som sannsynlig. – Det er selvsagt enkelt å se for seg scenarier, ■ Norges tyngste økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser er i de nære nordområdene: Barentshavet og Norskehavet. ■ Fem arktiske kyststater har sokkelkrav i nord (Norge, Danmark/ Grønland, Canada, USA og Russland), men i tillegg er Sverige, Finland og Island innlemmet i Arktisk råd. De har ikke sokkelkrav. ■ Forsvarssjefer fra alle åtte arktiske nasjoner, Canada, Danmark, Norge, Island, Finland, Russland, Sverige og USA, møttes i kanadiske Goose Bay i midten av april. Der ble de enige om videre samarbeid, spesielt i forbindelse med katastrofehåndtering og søks- og redningsaksjoner i nordområdene. Truslene «lurer». – Norge har fått på plass sin utvidete kontinentalsokkel. Og vi er enige med Russland om delelinja i Barentshavet og Polhavet. Ressursene i nord befinner seg for det aller meste i ubestridte områder. Dette er bra for stabiliteten i regionen. Samtidig kan det ikke underslås at det fortsatt finnes et konfliktpotensial i Fiskevernsonen og på sokkelen rundt Svalbard, utenfor tolv nautiske mil, forteller Kristian Åtland ved forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han peker på at det ikke må undervurderes at slett ikke alle deler Norges syn på disse områdenes folkerettslige status. Åtland mener et høyere sivilt aktivitetsnivå i nord øker faren for at stridsspørsmål kommer til overflaten. – Hva slags trusler kan man se i våre nordområder? – Ulike former for trusler, militære så vel som ikke-militære, mot norsk statssikkerhet, samfunnssikkerhet og miljøsikkerhet. Risikoen er dels knyttet til regionens ressurser og dels til regionens nye rolle som maritim transportåre. Når det gjelder olje og gass, ligger det meste i ubestridte områder. Fisken, derimot, er en bevegelig ressurs, og her har vi jo historisk hatt noen konflikter og episoder. – Endres trusselbildet med mindre is? – Ja, vi mener det. Regionen blir mer tilgjengelig når isdekket reduseres. Russland og Canada betrakter stredene langs Nordøst- og Nordvestpassasjen som del av sine indre farvann. Andre land, deriblant USA, ser på disse stredene som internasjonale og påberoper seg rett til fri gjennomfart, sier Åtland. Han mener det er viktig at norske kystvakt, marine- og luftenheter er til stede i regionen. – Norge må prøve å trekke egne og Natos ressurser nordover samtidig som vi bygger ut det tillitsskapende samarbeidet med russerne. Mange land kutter i sine forsvarsbudsjetter og Norge må belage seg på å ta et større ansvar for egen sikkerhet. » Nato ble «vekket» ■ Selv om antall seilaser i Arktis øker, er det langt igjen til Suezkanalens 18 000 skip i året. Perioden når det går å seile i Arktis er i tillegg veldig kort. Selv i år 2100 vil det trolig bare være en del av året som vil utgjøre en isfri seilingsperiode. I Nato har nordområdene fått mer oppmerksomhet de siste årene, særlig etter at studien «Nato in the ARKTIS: Kartet viser nordområdene. Det isdekkede fastlandet i vest er Grønland, store deler av Arktis er dekket av is, men dette er i stor grad drivis. 42 MAI 2012 som at et russisk krigsskip hindrer Kystvakten å inspisere et russisk fiskefartøy i vernesonen. Da ville situasjonen blitt alvorlig, men jeg ser ikke for meg at noen større militær konflikt vil bli resultatet. Sjøforsvaret ønsker ikke å kommentere utsagnet om at nordområdene er brukt som argument for økte bevilgninger, men kontreadmiral Bernt Grimstvedt sier dette om satsingen i nordområdene: – Sjøforsvaret er den militære hovedaktøren i den norske delen av nordområdene, og vi merker oss at området er i endring. Issmeltingen åpner opp for økt kommersiell aktivitet. Det er svært viktig at vi er til stede i et område som er i betydelig endring, sier han. High North» ble gjennomført i 2008. – Nato har hatt kontinuerlig oppmerksomhet knyttet til nordområdene, men organisasjonens operasjoner andre steder i verden har tatt noe av oppmerksomheten. Studien i 2008 var derfor en vekker, sier sjef for strategisk analyse i Nato, amerikanske Diego A. Ruiz Palmer (bildet). – Nato ser ikke på nordområdene som et sted med høy trusselfaktor, men det er viktig å holde områdene under oppsikt og rette oppmerksomhet mot hvordan fiskeri, utvinning av naturressurser og seilingsruter utvikler seg. Dette gjør landene selv i dag gjennom overvåking av sine territorier og gjennom godt samarbeid på tvers av landegrensene, sier han. Norges avtale med Russland om delelinjen er et godt eksempel, mener Palmer. Han trekker også frem samarbeidsavtaler innen miljø og utrangering av Russlands gamle atomdrevne ubåter. Dessuten peker han på forskjellige samarbeidsfora, som Arktisk Råd, Nordisk Råd og EU. MAI 2012 43 annonse Utfordringen i nord «Vi forbereder oss på storm. Det kan få operative konsekvenser.» PAAL SVENDSEN, sjef for operasjonssenteret Beredskap for vær. Tilbake på FOH er morgenbrifen i operasjonssenteret over. Nå og da lyser ei lampe rødt. Det betyr at det snakkes gradert over høyttaleren, da kan ingen ta telefonen. – Hva vi jobber med? Skredfare. Vi leser oss opp på sivile skredfarevarsler, værmeldingen tilsier at det kan komme skred. Det mest sannsynlige er at vi blir spurt om helikoptertransport. Når et skred først inntreffer, har du kort tid på å redde liv. Vi er godt forspent med helikoptre. Vi har blant annet helikopter på 15 minutters beredskap på seks flyplasser. De kan også politiet anmode om å bruke, forklarer kommandør Paal Svendsen, sjef for operasjonssenteret. – I tillegg forbereder vi oss på storm. Det kan også få operative konsekvenser. Vi følger med på norske og utenlandske militære fartøy, og fiskebåter kan bli nødt til å trekke inn i skjermede områder. Overvåker trafikken. På en enorm storskjerm i operasjonssenteret oppdateres kartet med firkantene. Kartet er delt i to, men delen med NordNorge og havområdene rundt er størst – og står midt på skjermveggen. Sør-Norge er nederst til høyre. Vi forlater operasjonssenteret, går opp en trapp, inn en dør, bort en gang, inn en annen dør og vips, så er vi i et nytt kontorlandskap med veggen fylt av skjermer: overvåkingssenteret. For der operasjonssenteret får et filtrert utvalg med firkanter, ser de alt på overvåkingssenteret. Her jobber 12 militært ansatte, 3 sivile og 16 vernepliktige med å overvåke trafikken i norske havområder. – Vi følger fartøy langs hele norskekysten, sier menig Are Jevne. Han zoomer kartet på skjermen sin inn på kystlinja utenfor Senja. – Vi ser etter aktivitet som er uvanlig. Så varsler vi videre, sier menig Steffen Nilsen. Han har fått inn noen overvåkingsbilder som han behandler. Bildene viser fartøy, Nilsen kaller dem objekter. – Vi samarbeider tett med andre etater, som Kystverket, blant annet om å følge risikotransport. Det kan for eksempel være et skip som skal frakte atomavfall langs norskekysten. I tillegg holder vi oversikt over hvor Forsvarets enheter befinner seg. Det er ikke minst viktig hvis det oppstår ulykker. Da vil vi bli involvert, forklarer kommandørkaptein Olve Bjugg, sjef for overvåkingssenteret. – Merker dere økt aktivitet i nordområdene? – Vi ser at det har vært en økning i forskningsvirksomhet, selv om trafikkmønsteret har holdt seg stabilt. Vi regner imidlertid med en økning, flere skip vil reise gjennom Nordøstpassasjen. Og så er det mye trafikk rundt Svalbard – spesielt om sommeren. I NESTE NUMMER: En knall oransje lettbåt bryter stillheten i Barentshavet utenfor Finnmark. Båten har kurs mot den russiske hekktråleren Viking. OLE KÅRE EIDE [email protected] MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: ARNE FLAATEN – Vil øve mer sammen Russland har etablert arktisk brigade. Norge skal opprette arktisk innsatsstyrke. – Det har vært stor framgang, men samtidig er det mye som gjenstår. Norge og Russland må samarbeide enda tettere for å sikre norske og russiske interesser i nordområdene, sier den russiske viseforsvarsministeren Anatoly I. Antonov. I mars diskuterte han nordområdene med statssekretær Roger Ingebrigtsen i Oslo. Russland har etablert en arktisk brigade i nord. Norge, på sin side, skal opprette en arktisk innsatsstyrke. For begge nasjoner er dette bare videreføring av eksisterende styrker. – Det er en helt vanlig brigade som er utstyrt med tilpasset bekledning og som får litt ekstra lønn på grunn av værforholdene, forklarer Antonov. Han forteller det er ønskelig med flere felles militære øvelser i framtiden. – I år skal vi ha 24 felles øvelser, 10 i norsk territorium og 14 i russisk. De skal foregå både til sjøs og på land. Vi ønsker økt sikkerhet i nord, til beste for begge land, opplyser Antonov. 44 MAI 2012 Russland skal investere 4000 milliarder norske kroner i militært utstyr fram mot 2020. Det er en nødvendige modernisering, mener den russiske viseforsvarsministeren. – Derfor ser vi det ikke som en trussel. Norge moderniserer også, for eksempel gjennom anskaffelsen av kampflyet F-35, forklarer Ingebrigtsen. I mars la også Etterretningstjenesten frem rapporten «Fokus 2012». Den slår fast at forholdet til Russland er godt. – Russland går gjennom betydelige endringer framover som vi følger med på, sier generalløytnant Kjell Grandhagen. Russland fortsetter blant annet utviklingen av «Den nordlige sjørute» med tilhørende infrastruktur langs Nordøstpassasjen. Størstedelen av landets uutnyttede olje- og gassreserver befinner seg i russisk Arktis, på land og under sokkelen i Barentshavet, Karahavet og tilliggende områder. – Prioriteringene i nordområdene vil ikke SAMARBEID: Russisk viseforsvarminister Anatoly I. Antonov og statssekretær Roger Ingebrigtsen diskuterte felles utfordringer. nødvendigvis medføre økt militær spenning i området da landets Arktis-samarbeid tar sikte på et godt samarbeid med de andre polarnasjonene. Det kan likevel ikke utelukkes militære implikasjoner på lengre sikt, sier Grandhagen. Les om den norsk-russiske øvelsen Pomor på side 94. MAI 2012 45 aktuelt Kjempet for LIVET For Christian Slinning var skuddvekslinger en del av hverdagen i Afghanistan. Noen kamper satte likevel ekstra spor. SOLOPPGANG: Det er tidlig på morgenen når Christian Slinning og de andre soldatene gjør seg klare for å rykke ut. Målet er å pågripe opprørere i landsbyen Meydanak. Denne dagen blir en norsk soldat skadet. Foto: HARALD HENDEN/VG 46 MAI 2012 MAI 2012 47 aktuelt ›› Midt i krigen – Kulene passerte flere ganger bare centimeter unna hodene våre, mens Taliban rykket fremover. Vi kunne se dem helt tydelig gjennom siktet på våpnene bare 300 meter borte. Vi var redde for at de skulle klare å storme stillingene våre. Jeg har vært i mange stridskontakter, men dette var den verste, forteller Christian Slinning. Det er under to år siden han kjempet for livet på et høydedrag i Afghanistan. Et bilde tatt like etter skuddvekslingen viser et ansikt som er grimete av svette og møkk og rammet inn av et stort rødt skjegg. Kontrasten er stor til den nybarberte versjonen som nå sitter foran oss. Som kompanisjef i Garden setter han sin stolthet i en nypresset uniform og reglementert frisyre og ansiktshår. Men som del av Forsvarets mentorbidrag (OMLT-4) tilbrakte han et halvt år i Ghowrmach-provinsen i 2010. Sammen med åtte andre norske soldater spiste, sov og kjempet han sammen med afghanske styrker. Skuddvekslinger var en del av hverdagen. Likevel ser han tilbake på tiden i Afghanistan som en positiv opplevelse. – Jeg ville ikke vært denne erfaringen foruten. Som sjef forvaltet jeg liv og død. Det er et enormt ansvar. Man kan ikke reise til Afghanistan uten å ha et bunnsolid verdigrunnlag, basert på «Respekt, Ansvar og Mot». Ved å få være med på noe slik vokser man ikke bare som militær leder og soldat – men også som menneske, sier han. – Jeg er enormt stolt over å ha vært del av en så profesjonell avdeling som OMLT-4. Intense kamper. Vi skrur tiden tilbake. I august 2010 er Slinning og de andre mentorene ute på oppdrag. De befinner seg i et av Talibans kjerneområder, i nærheten av stedet hvor fire norske soldater nylig har mistet livet. Målet for dagen er landsbyen Senjetak. Afghanske politisoldater har blitt jaget fra området av Taliban. Nå skal de ta tilbake kontrollen slik at innbyggerne kan flytte hjem. Med overveldende styrker rykker de inn, støttet av Apache-helikoptre. På en høyde utenfor landsbyen graver nordmennene seg ned i kringvern. – Vi lå der i tre dager og ble angrepet fem ganger. Innledningsvis fra langt hold. Kulene treffer litt her og der. Du ser det spruter i sanden rundt deg, men blir du truffet, er det mest uflaks, forteller Slinning. Det viser seg at skytingen bare er opptakten til et større angrep. Plutselig dukker et stort antall Taliban-soldater opp på et høydedrag foran dem. – Kulene smalt inn i stillingene våre fra alle kanter. Vi hadde en jervenduk som var satt opp for å beskytte oss mot solen. Stolpene som holdt den oppe ble raskt skutt i stykker. Over alt var det kuler som hvinte forbi og rikosjetterte rundt oss. Flere RPG-er eksploderte like foran stillingene. Vi måtte bare klore oss fast, forteller han. I skytestillingen har han plassert bagen med patroner og håndgranater like bak seg. Et prosjektil passerer rett ved ansiktet hans, går gjennom to magasiner, treffer en håndgranat og blir 48 MAI 2012 FIENDEN I SIKTE: Taliban skyter fra en fjelltopp mot dalen hvor soldatene rykker fram. Slinning observerer fiendens bevegelser mens han venter på jagerfly som skal slippe bomber over området. Foto: HARALD HENDEN/VG «Ved å få være med på noe slik vokser man ikke bare som militær leder og soldat – men også som menneske» liggende i en sidelomme på bagen. – Kula hadde smadret håndtaket på splinthåndgranaten. Jeg ble helt skjelven da jeg så dette og fikk kastet den nedover skråningen. Det er først etterpå man forstår hvor nærme man var å bli drept. Det er en vanlig reaksjon at man nesten blir euforisk. Man bobler innvendig og er full av adrenalin, forteller han. Plukket soldatene selv. Det er lite som minner om krig og livsfare denne stille formiddagen i Huseby leir. Men i kompaniet til Slinning er det flere som har kamperfaring fra Afghanistan. Han plukket selv ut de dyktigste grenaderene og fikk lokket dem til Garden som sersjanter. – Disse soldatene sitter på en helt unik kompetanse som nå kan videreføres til neste generasjon soldater. Når de forklarer en rekrutt hvorfor skytestillingen de har gravd ikke er god nok, så er det fordi de har erfart på kroppen hva som kreves når kulene flyr rundt ørene på dem. Det gir en enorm trygghet, mener Slinning. Og til tross for at både han og kollegaene har vært gjennom mye, kjenner han ingen som har slitt med negative psykiske ettervirkninger etter kamphandlinger. Alle fungerer godt i samfunnet, ifølge Slinning. – Men det kjennes litt som et vakuum å komme hjem etter et slikt oppdrag. Fra å være i begivenhetens sentrum er man plutselig en vanlig fyr i mengden. Men det er viktig å erkjenne at dette er det normale, sier han. Kulturkrasj. Kaptein Slinning har til sammen åtte utenlandskontingenter bak seg. Foruten Afghanistan har han også tjenestegjort i Libanon og Kosovo. Men ordet «veteran» er han likevel ikke komfortabel med. – Jeg mener at begrepet må friskmeldes. Jeg er stolt over alle oppdragene, men jeg vil likevel ikke kalle meg veteran. Jeg tror ordet for mange er assosiert med folk som har problemer. Det skal være forståelse for at man takler ting på forskjellige måter, men dessverre har oppmerksomheten i mediene nesten utelukkende vært rettet mot erstatningssaker og folk som sliter. Det er synd. For statistisk sett er en veteran en ressurssterk ung mann eller kvinne som har unik erfaring og kompetanse – som soldat og menneske. Derfor er det viktig at de som har hatt positive opplevelser, får lov til å fortelle sin historie, sier Slinning. I løpet av de seks månedene som mentor kom han svært tett innpå sine afghanske kollegaer. På godt og vondt. EVAKUERING: En talibansoldat og sønnen hans mottar førstehjelp fra norske soldater. – Hadde vi ikke fått dem evakuert med et norsk helikopter, hadde de mistet livet, sier Slinning. Foto: HARALD HENDEN/VG – Til tider var det frustrerende på grunn av kulturforskjellene. Mitt ansvar var å lære opp kompanisjefen. En gang ønsket han å avbryte en operasjon fordi han hadde hørt det var fiender i området! Som en militær avdeling er det jo dette litt absurd. I tillegg ga han sine pashtunske medsoldater særbehandling. Andre soldater kunne for eksempel få ordre om å stjele drivstoff fra oss. Da vi tok en av disse på fersken og konfronterte kompanisjefen, var hans naturlige reaksjon å gi den uheldige soldaten bank. Likevel mener Slinning at samarbeidet fungerte godt. – Vi så avdelingen bli bedre fra dag til dag. De ble mer selvstendige slik at vi kunne overlate ansvaret til dem i økende grad. Det var veldig stimulerende å få lov å følge denne utviklingen, sier Slinning. Midt i vepsebolet. Nordmennene levde under svært enkle kår i den afghanske leiren. Den eneste dusjmuligheten var med flaskevann. Og dobesøk var heller ikke en oppbyggelig opplevelse på «festivaldass» i 50 varmegrader. Leiren lå i et usbekisk område, noe som innebar at de kunne gå til basaren og handle fersk mat uten problemer. Men kjørte de 500 meter utenfor landsbyen kom de til et område hvor de garantert ville bli skutt på. Soldatene opererte også fra Forward Operating Base Ghowrmach (FOB). Her lå hovedstyrken til OMLT-4. Den ble angrepet 25 ganger, og en nordmann ble sågar truffet inne i teltet sitt. – I løpet av mine tre kontingenter i Afghanistan har jeg merket at det blir flere trefninger. Vi er nå så nærme kjerneområdene til opprørerne at det er uunngåelig. Det kan sammenlignes på denne måten: Hvis du vet om et vepsebol hundre meter borte, kan du fint sameksistere med det. Men i det øyeblikket du går bort og roter i det med en pinne, får du trøbbel. Akkurat det samme skjer i Afghanistan. Vi har leirer og FOB-er inne i vepsebolet. Statistikken viser at dette fører til flere kamphandlinger. Men det betyr ikke at situasjonen i Afghanistan som helhet ikke blir bedre. Hvordan det ender vil tiden vise, sier Slinning, og advarer samtidig mot å undervurdere motstanderen. – Taliban er svært dyktige. De som sier noe annet, har ikke peiling, konstaterer han. – Vi befant oss i nærheten av landsbyen Meydanak hvor vi skulle pågripe noen opprørere. På vei inn dit ble vi beskutt fra fjellene. Vi kalte inn jagerfly som slapp flere bomber gjennom hele dagen. Etterhvert kom meldinger om at det lå to hardt skadde igjen på toppen. Vi var åtte nordmenn nesten helt alene i fiendeland. Tomme for vann i 40 varmegrader risikerte vi mye om vi skulle klatre opp til 2600 meter for å hente dem, forteller han. Løsningen ble at noen lokale bar de skadde ned. Det viste seg å være en talibaner og sønnen på rundt ti år som hadde alvorlige splintskader. – Kampene hadde allerede vart en stund, så faren hadde hatt god tid til å sende sønnen i sikkerhet. Jeg har selv to barn og selvsagt gjorde dette meg opprørt. Jeg er sikker på at de hadde mistet livet hvis vi ikke hadde behandlet dem, sier Slinning. De to ble til slutt evakuert med et norsk helikopter. – Heldigvis går det bra med gutten. Han ble helt frisk av skadene. Faren sitter derimot i fengsel, forteller han. To skadde. Bare én gang opplevde han at sivile Eselet. Under den samme operasjonen ble en ble skadet som følge av handlingene til norske soldater. av de norske soldatene også hardt skadet. En sekshjuling var på vei opp en bratt bakke da MAI 2012 49 aktuelt ›› Midt i krigen teknikk&viten den tippet rundt og veltet bakover. Sammen med sekshjulingen forsvant ammunisjon, våpen og vann. Sjåføren greide hoppe av i siste liten, men skadet ankelen stygt og ble senere evakuert. Nå var gode råd dyre. Slinning overtalte en lokal afghaner til å leie ham eselet sitt for en neve dollar. Dermed fikk de fraktet noe av utstyret. – Situasjonen er litt typisk for oppdraget i Afghanistan. Vi måtte ofte klare oss med enkle hjelpemidler. Senere kjøpte jeg derfor et esel som vi brukte under operasjoner. Han fikk navnet «Kølla». Utrolig nok overlevde han kampene ved Senjetak. Mens kulene haglet rundt oss, gikk han fredelig rundt stillingene og gresset, ler Slinning. Mindre sink og nytt krutt Hodepine, kvalme og feber. Dette var noen av symptomene som soldatene meldte om etter skyting med den første utgaven av blyfri ammunisjon. På bakgrunn av disse helseplagene ble en forbedret patron utviklet i rekordfart. Nå er endelig NM255 klar til bruk. – Leveransene av den nye ammunisjonen startet i februar. I øyeblikket er omlag seks millioner patroner sendt ut til avdelingene. Hver måned kommer ytterligere to millioner, forteller Per Johnny Pedersen, sjef for ammunisjonsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Fallskjermhopp. I løpet av det halve året i Ghowrmach-provinsen havnet de norske mentorene i skuddvekslinger med Taliban rundt 50 ganger. Slinning finner fram noen «suvenirer» fra slagmarken. Han fikk tillatelse av Militærpolitiet til å ta med disse hjem for å bruke i foredrag om sin egen stridserfaring. Han har tatt vare prosjektilet som ble sittende fast i bagen hans, en taggete bombesplint, bakdelen av en RPG som landet noen meter unna og ledningen til en IED som tok livet av to afghanske soldater fra kompaniet. Tause vitnesbyrd om dramatiske sitasjoner. Han er likevel innstilt på å reise ut igjen. – Som offiser må jeg kunne takle et høyt stressnivå, sier Slinning som er lidenskaplig fallskjermhopper. – Jeg har jobbet mye som fallskjerminstruktør. Det ligner på det å lede soldater i strid. Begge deler er ekstreme situasjoner. Derfor har jeg vært veldig bevisst på å dytte på grensene mine for å bli en dyktigere offiser, sier Slinning. Det gjorde han for alvor i Romsdalen for noen år tilbake. – Jeg sto på toppen av en fjellvegg og gjorde meg klar til mitt første basehopp. Kroppen skalv ikke. Jeg følte meg ekstremt rolig og dypt konsentrert. Akkurat på sammen måten som når jeg er i strid. Slinning kastet seg utfor kanten. Omlag ti sekunder ut i fallet løste skjermen seg ut. – Da jeg landet kjente jeg meg nesten uovervinnelig. Det var en så fantastisk følelse at jeg ikke kunne fortsette. Det ble hans første og siste hopp fra fjellveggen. Slinning solgte utstyret umiddelbart. – Hvis ikke hadde jeg kanskje holdt på til jeg ble skadet eller drept. Men jeg er langt ifra fryktløs. Drivkraften min er finne ut hvordan kroppen reagerer i ekstreme situasjoner, sier han. – Jeg fant ut at det å være i kamp og hoppe fallskjerm egentlig er to sider av samme sak. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Foto: SVEIN ARSTAD Forsvarets blyfrie ammunisjon har vært gjennom en ekstrem forvandling – innvendig. Metallfeber. Visuelt sett er det tilsynelatende ingen forskjell mellom den gamle og nye blyfrie ammunisjonen. Men skinnet kan bedra. Innvendig er det faktisk snakk om en helt ny patron. – Vi kan starte med tennhetta. Tidligere var det mye sink i denne. Vi har prøvd å redusere innholdet av stoffer som kan føre til metallfeber. Sink er derfor byttet ut med kaliumnitrat. Når det gjelder drivladningen, har vi benyttet et helt nytt krutt. I den tidligere blyfrie ammunisjonen brukte man en kruttsammensetning med store forekomster av ammoniakk. Skytteren opplevde derfor en veldig skarp, ubehagelig lukt ved skyting. Dette vil være betydelig redusert i NM255, forklarer oberstløytnant Pedersen. Også selve prosjektilet er forandret. Dette vil ikke være synlig fra utsiden da endringene er bak på prosjektilet som ligger inne i patronen. Men dersom man skiller hylsa og kula fra hverandre, kan man tydelig se en innsnevring i bakkant. – Dette kalles «boat tail». Det gir prosjektilet en mindre glideflate inne i geværløpet. Dermed reduseres slitasjen slik at det blir mindre avrivning av kobber og sink som er den primære årsaken til metallfeber. Denne innsnevringen gir også en mer aerodynamisk form. Dette har blant annet ført til at prosjektilet går 300 meter lenger, samt at kulebanen er noe flatere. Vi har dermed ikke bare fått en mindre helseskadelig patron, men også en med bedre egenskaper, konstaterer Pedersen Lavere gassutslipp. Utviklingen av den nye patronen har skjedd i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nammo som produserer ammunisjonen i Karlsborg, Sverige. Selve testingen har FFI stått for og gjennomføres på følgende måte: Våpenet monteres i en plastbeholder som inneholder en kubikk med luft. I magasinet ligger ni patroner som blir skutt i rask rekkefølge slik at all forurensingen blir stengt inne i plastbeholderen. Måleapparater analyserer deretter hvilke gasser som oppstår og konsentrasjonen av disse. Karbonmonoksid, ammoniakk og hydrogencyanid er de tre viktigste. Et støvfilter fanger samtidig opp partikler for å beregne hvor mye metallstøv det er i lufta. Og resultatene har vært svært lovende, ifølge Pedersen som har fulgt testene. – Forekomster av kobber og sink er nesten halvert sammenlignet med den gamle blyfrie ammunisjonen. Toppkarakter. Foreløpig er det bare det norske forsvaret som bruker NM255, men det er sannsynlig at flere land vil følge etter. – Internasjonalt er det veldig mye oppmerksomhet rettet mot dette området. Norge er NY AMMUNISJON: – Sammen med FFI og Nammo har Forsvaret vært med å utvikle den nye patronen som har betydelig lavere utslipp av svevestøv og avgasser, sier oberstløytnant Per Johnny Pedersen. langt fremme i utviklingen. Jeg har selv blitt kontaktet av utenlandske myndigheter som ville ha mer informasjon om arbeidet. Vi kommer også til å jobbe videre for å se på muligheten for ytterligere forbedringer, forteller han. Den nye patronen er ikke bare mer miljøvennlig og mindre helseskadelig. Funksjonelt får den også toppkarakter. – Telemark bataljon har gjennomført brukerprøven. De har brukt om lag 30 000 skudd nesten helt uten funksjonsfeil. Ikke minst er de glade for å slippe støvmasker under trening. Likevel innrømmer Pedersen at det er en viss spenning knyttet til innføringen av en ny patron. Derfor må man fortsatt følge retningslinjene for skyting. – NM255 avgir fortsatt metaller og gasser, men i mye mindre mengder enn tidligere. Det finnes ikke noen garanti for at ingen blir syke. Men vi er likevel trygge på at dette er den beste ammunisjonen som er mulig å få tak i, innenfor de rammer og krav som gjelder, sier han. SVEIN ARSTAD [email protected] KOMPANISJEF: Christian Slinning er for tiden sjef for 4. kompani i Garden. Til sommeren skal han over i ny jobb. – Da skal skjegget tilbake. Det fikk jeg mange komplementer for i Afghanistan, smiler Slinning. «Over alt var det kuler som hvinte forbi og rikosjetterte rundt oss» NM255: Med kaliber 5.56 skal den nye ammunisjonstypen blant annet brukes i HK416. 50 MAI 2012 MAI 2012 51 utland I nøytral sone Ordtaket vi hørte blant offiserer på FN-observatørkurs for 22 år siden, er fortsatt gyldig: «At Golan you are looking and cooking.» Det er mye å se fra det hvite tårnet, som er den sydligste utposten som FN-misjonen UNTSO har på Golanhøyden. Her står vi ved Midtøstens svar på «Treriksrøysa»: knutepunktet for grensene, mellom Israel-okkupert Golan, Syria og Jordan. Landskapet, visstnok dannet av lava, har en mørkebrun fargesjattering ispedd grønt i vekstområder. Terrenget virker robust der dalsidene strekker seg mot syriske høyder. – Bare se, men ikke filme, advarer major Bjørn Sæbø vennlig, og forklarer at det er del av en avtale. Rundt 50 meter unna er det satt opp en israelsk observasjonspost. Men den er ubemannet i øyeblikket. I skråningen nedenfor har israelerne også laget en skytebane. – Den nøytrale sonen i bunnen av dalen er bare 200 meter bred. En av oppgavene er å se til at partene holder avtalen om ikke å ha noe militært nærvær der. Lenger unna grensene er det tillatt med militær tilstedeværelse, men antallet våpen og soldater er knyttet til soner – 10 kilometer eller 20 til 25 kilometer unna, forklarer major Sæbø. Ingen forskjell. På motsatt side av dalen skimter vi en observasjonspost (OP). Den er bemannet med filippinske soldater fra en av de to FNbataljonene som opererer i området der partene holdes avskilt. – Oppdraget er å hjelpe Israel og Syria med å holde avtalen om våpenhvile, som ble inngått etter Yom Kippur-krigen i 1974. Dette gjør vi fra de såkalte OP-ene ved å observere partenes aktivitet i området som avskiller dem. I tillegg inspiserer vi jevnlig at partene ikke har flere soldater, stridsvogner og artilleriskyts enn det avtalen tillater. Hvis vi skal inspisere partenes stillinger, må vi melde fra på forhånd. Det hender at vi avdekker brudd på begrensninger av materiell eller FNs rett til bevegelsesfrihet. Slike brudd forekommer hos begge parter, sier han. – Hva skjer da? – Da rapporterer vi innenfor FN-systemet. Og vi anser det også for å være brudd dersom vi blir avvist når vi ber om å få inspisere. – Tas det hensyn til klager? – For å være ærlig, vi merker ingen forskjell, men FN lager en oppsummering. Jeg antar at dette mest følges opp på diplomatisk side. To på post. UNTSO er den aller første FN- misjonen, opprettet i 1948. Det er bare observatørstyrken i Kashmir, mellom India og Pakistan, som er i nærheten av så lang varighet. Hovedkvarteret ligger i Jerusalem og med egne observasjonsgrupper i Tiberias ved Genesaretsjøen, i Syrias hovedstad Damaskus og i UNIFILhovedkvarteret Naqoura i Sør-Libanon. Sæbø forklarer at observatørene reiser ut på post én uke av gangen. – Vi er to observatører på post sammen. På dagtid reiser én ut på patrulje, på inspeksjon eller har et annet spesifikt oppdrag, mens den andre er stasjonær. Etter mørkets frembrudd er begge til stede i «tomannsleiren». Den norske observatøren viser rundt på OP 55 eller «o-pe-fem-fem», som navnet lyder verbalt. En nederlender og en slovakisk offiser utgjør bemanningen. En av reglene i UNTSO er at to observatører fra samme land ikke skal tjenestegjøre på post samtidig. Balanse. Bjørn Sæbø er bare guide for det norske besøket. Stedet minner nesten om en utpost i Ville vesten med sin inngjerding, utkikkstårn og vanntanker. Duringen fra strømaggregatet i nærheten og et solcellepanel setter en stopper for videre sammenligning. Utenfor gjerdene, og på begge sider av adkomstveien, ligger minefelt: synlig og godt avmerket. På innsiden i hovedbygget finner vi kjøkken, kontor og soverom – stort nok for to. En av veggene er dekket av et stort kart, og FNs generalsekretær viser sitt ansikt i en billedramme. TV, dvd og huskatten Snowy ivaretar beboernes velferd. – Joda, vi trives her og har det vi trenger for en ukes opphold, forteller major Wilco Fontein fra Nederland og kaptein Stefan Geci fra Slovakia. Bjørn Sæbø utdyper: – Selv om vi har det bra i UNTSO, er det alltid utfordringer. Det skal veldig lite til før følelsene hos partene tar overhånd og det blir uroligheter – store eller små. Derfor må vi hele tiden holde oss orientert om hva som skjer og hvor det skjer. Dette har FN et godt system for, forklarer han og forteller om kulturelle og religiøse utfordringer: – Vi må klare å balansere slik at vi ikke skaper uheldige eller farefulle situasjoner. På de helligste dagene må vi enkelte steder holde lav profil eller la være å patruljere. Ellers risikerer vi steinkasting. Hovedkvarteret. I Jerusalem, et par timers bilkjøring lenger sør, holder den norske kontingentsjefen til, oberstløytnant Lars Sundnes (bildet). Og han kan vise rundt i adskillig mer fasjonable omgivelser enn OP-en på Golan, i det som heter Government House. – Her er vi for tiden bare to nordmenn, men Norge risikerer fra høsten av ikke å være representert i hovedkvarteret i det hele tatt. Det er svært beklagelig om det skjer, fremholder Sundnes. Nestkommanderende i staben, oberst Patrick Gauchat fra Sveits, sier at observatørstyrken fortsatt har stor betydning. – Selv om mandatet er fra 1948, så er det fortsatt gyldig. Hvis noe skal endres, må vi ha med alle partene, og det kan bli vanskelig, forklarer oberst Gauchat. Han mener at UNTSO har sine fordeler. I motsetning til UNIFIL og UNDOF, er UNTSOpersonell ubevæpnet. «En av oppgavene er å se til at partene holder avtalen om ikke å ha noe militært nærvær der» TRESPRÅKLIG ADVARSEL: Israel har flere minefelt utplassert i Golan-området, som en del av sikkerhetstiltakene for fortsatt å ha militær kontroll. BJØRN SÆBØ, major 52 MAI 2012 MAI 2012 53 utland ›› Midtøsten GOLAN-VETERAN: FN-observatør major Bjørn Sæbø bruker mye tid på Golanhøyden for å inspisere at partene følger avtalen om våpenhvile etter Yom Kippur-krigen i 1973. Her avlegger han fjelltoppen Bental et besøk, et område Israel tok kontroll over for snart 40 år siden. – De som kjenner mandatet, er positive. Jeg har ennå ikke opplevd aggresjon mot oss, sier han. Turistmagnet. På Golanhøyden er major Bjørn Sæbø i ferd med å bringe oss tilbake til Tiberias. Det suser i radiosambandet når Sæbø melder om sin posisjon og forflytning: – «To-tyve», message – over! – Bravo …tssj…message..tssj…November – Tango-Golf, next is Yankee-Juliet. Litt skurring og kryptiske beskjeder er grei skuring for nordmannen og mottakeren i Tiberias. Det er først på vei ned at høydeforskjellen fra Golan er tydelig. Og det er lett å se at israelerne har kontroll i området, både med minefelt og noen veihindringer på strategiske steder. Likevel, det er ingenting som hindrer turister å kjøre opp i høyden. Et av de mest populære turiststedene er fjelltoppen Bental på 1170 meter. Der kan man se hvordan Israel kjempet og holdt kontrollen under Yom Kippur-krigen i 1973. I ISRAEL: JAHN RØNNE Foto: ARNE FLAATEN 54 MAI 2012 N NO A B LI FN-sone Golanhøyden (okkupert av Israel) SYRIA Tiberiassjøen ISRAEL Jerusalem 50km © GRAPHIC NEWS UNTSO ■ United Nations Truce Supervision Organization. ■ FN-observatørstyrke, opprettet i mai 1948. ■ Består av tre observatørgrupper: Observer Group Golan Tiberias (OGGT), Observer Group Golan Damaskus (OGG-D) og Observer Group Lebanon (OGL). OGL og OGG-D er under operasjonell kommando av styrkesjef for henholdsvis UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) og UNDOF (United Nations Disengagement Observer Force). ■ Deltakere: 150 militært personell, 97 sivilt, internasjonalt personell, 131 lokalt ansatte. 24 nasjoner bidrar. utland ›› utsyn ØYSTEIN SCHJETNE Leder for Stiftelsen Golden Colombia Geriljabevegelsen FARCs løslot nylig ti gisler. Dette kan tyde på at en forhandlingsløsning er innen rekkevidde. Tid for forhandling 2. april løslot FARC de siste ti av gruppen politimenn og militære som geriljaorganisasjonen hadde holdt som gisler siden 90-tallet. Tilbake til sine kjære kom ti mennesker som nå skal lære om mobiltelefoner, internett og andre nyvinninger som har revolusjonert dagliglivet det siste halvannet tiåret. En besøkende i Colombia kan få en lignende fornemmelse av en tidsreise: et land med kommunistisk gerilja i full vigør, snart et kvart århundre etter murens fall. Årsaken til at den colombianske geriljaen fremdeles eksisterer, er dens strategiske beslutning på 80-tallet om å innlemme kokainvirksomhet blant sine inntektsgivende aktiviteter. I løpet av det følgende tiåret, og særlig etter kokainkartellenes fall, ble antallet geriljamedlemmer mangedoblet. FARC kontrollerte rundt årtusenskiftet omlag en tredjedel av colombiansk territorium, og det var etter alt å dømme deres oppfatning om at en innmarsj i Bogotá var forestående som gjorde at de ikke hadde oppriktige intensjoner under de mislykkede fredsforhandlingene med Pastrana-regjeringen i årene 1999-2002. Resten av tiåret skulle derimot vise seg å bli et sammenhengende tilbaketog for FARC i møte med president Alvaro Uribes kompromissløse strategi for å knuse geriljaen, godt hjulpet av massiv amerikansk støtte gjennom Plan Colombia. Da president Uribes forsvarsKABUL, 16. APRIL: Ein afghansk politimann tar bilete i eit av bygga som opprørarar frå Taliban okkuperte, mens dei dagen før gjennomførte eit koordinert åtak på minst sju mål i den afghanske hovudstaden. Blant måla var ISAF-hovudkvarteret, parlamentet og fleire ambassadar. Det vart også meldt om simultane åtak i tre andre afghanske byar. Opprørarane vart nedkjempa etter 18 timar. Spesialoperatørar frå Forsvarets spesialkommando deltok i kamphandlingane som mentorar for den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit (CRU). Foto: MASSOUD HOSSAINI/SCANPIX/AFP vår store verd Soldater tatt av skred Anga seg selv Opphever sanksjoner 129 pakistanske soldater mistet livet da en militærbase ble rammet av et snøskred i starten av april. Ulykken skjedde ved Siachen-isbreen som ligger på 4700 meters høyde på grensen mellom India og Pakistan. Så langt har verken overlevende eller omkomne blitt funnet, men de er antatt å ligger begravet under 60 meter snø og stein. Mellom 10 000 og 20 000 indiske og pakistanske soldater er stasjonert i området rundt isbreen. Nå har den pakistanske hærsjefen General Ashfaq Kayani tatt til orde for å demilitarisere området, melder Reuters. En Taliban-kommandant i Paktia-provinsen i Afghanistan. ble arrestert idet han forsøkte å kreve inn en dusør på sitt eget hode. Mohammad Ashan har vært ettersøkt for å ha planlagt flere angrep på afghanske sikkerhetsstyrker. Plakater som lovet 100 dollar til den som gav opplysninger som førte til hans arrest har blitt hengt opp over hele provinsen. En dag ruslet Ashan, med en ettersøkt-plakat i hånda, derfor bort til et sjekkpunkt drevet av afghansk politi. Smilende forklarte han hvem han var og forlangte å få utbetalt pengene som var utlovet. De vantro politimennene reagerte med å arrestere kommandanten på stedet, skriver Washington Post. EU har besluttet å oppheve økonomiske straffetiltak mot Burma. Beslutningen kommer som en følge av reformprosessen som har ført til en overgang fra militærstyre til demokratiske valg. Hundrevis av politiske fanger har blitt løslatt, inkludert tidligere Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyui. Opphevelsen av sanksjonene åpner for mer nød- og utviklingshjelp, samt investeringer i landets råvareindustrier. Burmesiske produkter vil også kunne importeres til EU. Bare våpenembargoen videreføres, melder Global Post. 56 MAI 2012 minister, Juan Manuel Santos, ble innsatt som president i 2010, var geriljaen atter forvist til sine tradisjonelle kjerneområder i Colombias geografiske periferi, som er som skapt for klassisk geriljakrigføring. Santos videreførte Uribes strategi med å gå etter FARC-toppene ved hjelp av etterretning og infiltrering med påfølgende bombeangrep og lyktes i 2011 å ta ut både den legendariske «Mono Jojoy» og selve FARC-sjefen, «Alfonso Cano». Etter Canos død ble det spekulert på at det kanskje ikke ville bli valgt noen ny FARCleder, men at man derimot ville se en bacriminalisering av FARC. Bacrim (av bandas criminales) var Uribe-regjeringens betegnelse på de frittstående, paramilitære grupperingene som oppsto etter demobiliseringen av den paramilitære unionen AUC i perioden 2003-2006. Dette scenariet, sammen med det håpløse i å fysisk utslette geriljaen, har resultert i Santos-regjeringens nye militære strategi overfor FARC: Istedenfor å gå etter FARC-toppene søker de nå å ta ut de operative mellomlederne, som comandantes og økonomiansvarlige (som styrer kokaintrafikken) for de ulike frentes. Formålet med denne strategien er å svekke FARC tilstrekkelig til at de vil anse en forhandlingsløsning som beste utvei. Frigivelsen av de ti gislene kan være et tegn på at den nye strategien fungerer. «I stedet for å gå etter FARC-toppene søker de nå å ta ut de operative mellomlederne» Prøveskjøt langdistansemissil India har nylig testet et missil med en rekkevidde på 5000 kilometer. Agni-V ble skutt opp fra østkysten og landet i havet utenfor Indonesia. Med dette har India blitt et av seks land som har interkontinentale ballistiske missiler. Agni-V kan frakte et stridshode på 1,5 tonn og har mulighet til å bære kjernefysiske ladninger. Mange forsvarsanalytikere tror missilet er ment for å avskrekke Kina. Både Beijing og Shanghai er innenfor rekkevidden til våpenet som blir tatt i bruk rundt 2014, ifølge BBC. MAI 2012 57 svar skyldig mediegruppen Religion opplever en fornyet aktualitet. Det merker vi spesielt godt i Afghanistan, skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. Med religion som våpen Forsvarets mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Men for oss soldater merker vi forskjellen best i RELIGION: I Israel ser vi en tendens til økende skille mellom ultra-ortodokse og sekulære jøder, skriver kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen. Foto: ARNE FLAATEN de områdene vi opererer. Ikke minst i Afghanistan hvor Karl Marx’ tese om at «religion er opium for folket» nærmest får en dobbelt mening. Vi opplever at fienden i stor grad styres av religion mer enn av politisk ideologi. Blant annet ser vi dette ved at Taliban har en åndelig leder, Koranen er den vanligste referansekilden, de lokkes av martyrdøden, selvmordsaksjonister er deres «droner», og alt vestlig nærvær kobles til korstogene for nærmere tusen år siden. Man opplever å stå overfor en fiende som indirekte benytter religion som sitt viktigste våpen. De er påvirket til å tro at de kjemper en hellig krig for Islams overlevelse, og at alternativet er vår nedrige kultur bestående av alkohol, pornografi og prostitusjon. Ifølge en ny fransk dokumentarserie har vi i Våre motstandere på slagmarken ser på våre Den nylig avdøde professoren Phil Taylor fortalte noen få år tilbake, under en Nato-konferanse om informasjonsoperasjoner, at det eneste som kan påvirke situasjonen i Midtøsten, er å injisere Opplysningstidens ideer og 1960tallets kvinnefrigjøring i deres befolkning. Den britiske professoren i internasjonal kommunikasjon sa dette selvfølgelig for å provosere, for Skribenten Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen er kullsjef ved Forsvarets stabsskole og medlem av Forsvarets høgskoles mediegruppe. dette er ikke prosesser som Vesten kan eller bør styre, men noe som må komme innenfra i de samfunn det gjelder. Det er ikke bare i islamske land religion opplever en fornyet aktualitet. Med Ronald Reagans nominasjonstale i 1980, hvor han inviterte alle tilhørerne til å be en stille bønn, satte han på ny religion i fokus i amerikansk valgkamp. I årets valgkamp gikk sågar Rick Santorum enda lenger i bruk av religion i sine taler. Dessuten ser vi også i Israel en tendens ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. TIL: Roar Andersen, avdelingsleder i Forsvarsbygg Futura FRA: Hans Jørgen Nilsen, tidligere feltprest til økende religiøs konservativisme og skille mellom ultraortodokse og sekulære jøder. løpet av de siste 30 år sett en økning av religion som drivkraft for de mange kriger og konflikter som har herjet verden. Trenden begynte med den iranske revolusjonen i 1979, og det siste er at det Muslimske brorskap stiller kandidat til det kommende presidentvalget i Egypt. Religion benyttes som brekkstang for politikken siden få i uopplyste samfunn våger å opponere. Dette er nærmest uhørt i vår del av verden, mens under andre himmelstrøk det eneste rette. SPØRSMÅL: «Jeg jobber som prest i den norske kirke og har tjenestegjort som feltprest. I kirken har vi rødvin i forbindelse med nattverd, og det hender jeg søler rødvin på alterduken. Jeg tror jeg minnes at jeg leste i F at Fullers jord (gråaktig finfordelt pulver med stor sugeevne, ifølge Store norske leksikon) fjerner rødvinsflekker. Mitt spørsmål er om dette medfører riktighet? Stemmer det og er det noe som selges offentlig ved for eksempel apotek?» SVAR: Det stemmer at Fullers jord fjerner rødvinsflekker. Dette er imidlertid ikke et produkt man kan få kjøpt over disk. Forsvarets logistikkorganisasjon kjøper dette fra England og fordeler det i mindre kvanta. regler og konvensjoner som våre sårbarheter som må utnyttes i en kamp hvor alt er tillatt så lenge det gagner den «hellige sak». Derfor kan det oppleves som om vi kjemper med den ene armen på ryggen i en kamp som ikke kan vinnes etter klassiske termer. Våre motstandere gjør dette fordi de erfaringsvis vet at det vil virke. I en tid hvor vi i Vesten setter høye juridiske og etiske krav til våre soldater, vet de at de har en virkemiddelportefølje vi ikke kan kontre. Uten at vi må gå på akkord med våre egne standarder, som ble gjort under operasjonen mot Osama bin Laden, hvor nettopp ukonvensjonelle metoder utgjorde suksessfaktorene. For oss som har vokst opp i et velstående sekulært samfunn, er det vanskelig å sette seg inn i denne religionskulturen, men det er helt nødvendig – og enda viktigere: den beste styrkebeskyttelse. – Bør Forsvaret åpne opp for at skadde kan tjenestegjøre i internasjonale operasjoner? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 60 % Nei: 40% 58 MAI 2012 Laila Asperheim (42), kokk, Andøya: Det er jo mange former for handicap. Men jeg tenker at hvis det er en jobb man kan fungere i, med tilrettelegging, men uten ekstra bistand, så bør en person med skade kunne inneha en stilling. Rikke Fjellstad Israelsen (19), sanitetsassistent, Bardufoss: Ja, men det må være avgjørende hva slags handicap og hva slags jobb vi snakker om. En kokk kan for eksempel ha nedsatt hørsel uten at det betyr noe. Hege Therese Solberg Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet Ubekvem i kongens klær? Forsvaret er som resten av samfunnet stadig i utvikling. Gjennom stortingsproposisjon 73, «Et forsvar for vår tid», også kjent som langtidsplanen, er det flere store endringer i sikte for verneplikten. Kjønnsnøytral verneplikt er en av diskusjonene og er en prinsippsak TMO lenge har kjempet for. I dag er det dessverre få kvinner som fullfører førstegangstjenesten. Selv om Forsvaret er klare i sitt ønske om å rekruttere flere kvinner, klarer ikke Forsvaret å tilby tilpasset utstyr. En soldat får utlevert diverse typer uniformer og gjerne et ekstra par av samme type. Flere kvinner har problemer med å passe inn i uniformene sine. Ikke nødvendigvis på grunn av høyde og størrelse, men på grunn av kvinners naturlige former. Ofte har de to valg når det kommer til uniform, enten å gå i uniformer som er små og korte, eller uniformer man «drukner» i. Det de ikke er klar over, er at alle kvinner har krav på å få sydd til sin uniform, selv M04. Kvinner representerer på lik linje som menn Norges forsvar når de går i uniform. Det burde være en selvfølge at alle soldater, uavhengig av kjønn, skal få tildelt en uniform man ser proper ut i. Vi er alle soldater, men det er likevel viktig at kvinner skal få føle seg feminine om ønskelig. Forsvaret tok et stort steg da vernepliktige kvinner fikk gå i skjørt til permantrekk. Her må vi fortsette det gode arbeidet! Vernepliktige inne til førstegangstjeneste reiser ofte kollektivt når de skal på perm eller skal ha turnusfri. De blir derfor lagt merke til. Som vernepliktig soldat representerer man Forsvaret, derfor er det viktig å ha en uniform som passer. Det skal ikke være slik at en soldat føler seg ubekvem ved å gå i kongens klær grunnet feil fasong. Det har den siste tiden blitt rettet større oppmerksomhet mot kjønnsnøytral verneplikt. Om flere kvinner skal tjenestegjøre i Forsvaret, må de få utstyr som passer. Forsvaret er en mannsdominerende arbeidsplass, men det er likevel ingen grunn til at kvinner skal føle seg ukomfortable grunnet de maskuline uniformene uten fasong. Dette er noe som må legges større vekt på i den neste tiden, i hvert fall med tanke på en eventuell kjønnsnøytral verneplikt. «Det burde være en selvfølge at alle soldater, uavhengig av kjønn, skal få tildelt en uniform man ser proper ut i» «Religion benyttes som brekkstang for politikken, siden få i uopplyste samfunn våger å opponere.» min meniges mening Gaute Olstad (46), avdelingssjef, Jørstadmoen: Det er viktig at offiserer, befal og soldater får fortsette å gjøre den jobbet de er utdannet til hvis de ønsker det. Men det er avhengig av hva slags skade de har. Daniel Løkke-Sørensen (20), menig, Jørstadmoen: – Ja, men det kommer helt an på jobben som skal gjøres. Hvis personen behersker jobben, bør vedkommende få en mulighet til det. Amir Ahmed, (41) student Stabsskolen, Akershus festning: Det synes jeg absolutt, men bare hvis de er 100 prosent friske. Samme selekteringsprosess bør gjelde. Det bør være opp til soldaten selv og ikke et krav. MAI 2012 59 meninger ›› leserbrev Vi har vært på familiehelg hos Forsvaret. Anledningen var at vår sønn skal til Afghanistan. Slik en mor ser det Ja, han drar som soldat. Grenader, det vil si yrkessoldat. Det er andre gang. Og ja, det gikk bra med ham under og etter første opphold i krigslandet. Ingen skader, ingen traumer. Slik er det for flertallet av de som kommer hjem. Jeg vet en del om hva jeg går til, og litt mer enn sist om hva han går til. Forsvaret er blitt stadig flinkere til å tenke på familiene til dem som reiser ut. Vi får all den informasjon vi kan få om det våre sønner, døtre, kjærester, fedre og ektefeller skal gjøre og hva slags situasjoner de kan komme opp i. Forsvaret er ikke lenger så opptatt av å beskytte seg mot innsyn. Økt åpenhet er bra for oss alle. Familiehelgen på Ørland ble en suksess. Vi fikk innsikt i hva oppdraget består i, hvordan livet i leir og, hvilke reaksjoner både vi og de som drar ut må være forberedt på. Det viktigste av alt: Vi fikk møte kameratene på laget, snakke med foreldrene deres, vi ble kjent med lederne i den gjengen som skal ut. Hemmeligheten er å vite mest mulig om oppdraget, det hjelper oss til å takle den utfordringen det er å ha en av sine kjære «ute», som det heter. Sønnen min tilhører PRT 19. Hans kompani skal ta seg av sikkerheten ved den norske basen i Meymaneh. Det er ikke lenge siden leiren ble angrepet med steiner og håndgranat da rasende afghanere demonstrerte etter koranbrenningen. En norsk soldat ble skadet, heldigvis var det ikke alvorlig. Jeg kjenner navnet på de ti norske soldatene som er drept i tjeneste de årene Norge har deltatt i «operasjonene» i Afghanistan. Politikerne foretrekker det begrepet. For våre sønner og døtre, og for alle oss som er glade i dem og redde for dem, er det krig. Jeg har en egen, innebygget radar der alle nyheter om skadde norske soldater registreres. Jeg er nok mer enn gjennomsnittlig oppdatert på hva som skjer i Afghanistan. Særlig når min sønn er der. Jeg tenker ofte på de som har mistet en av sine kjære i krigen, og på de som er hardt og kanskje livsvarig skadet. Det vanskeligste av alle spørsmål står ubesvart: Var det verdt det? Historisk sett har kvinners lodd i livet vært å produsere kanonføde. Kanonføde er et brutalt ord som hører fortidens kriger til. Nå leverer norske mødre «menneskemateriell» til Forsvaret, for at våre sønner og døtre skal gjøre en innsats i internasjonale operasjoner. De sendes ut i verden, til asymmetriske konflikter der konvensjonelle styrker står mot opprørere som ikke følger internasjonale regler for krigføring. Mer enn 7000 norske soldater har til nå deltatt i «operasjonene» i Afghanistan. Mange har vært ute flere ganger. Norge har i løpet av ti år fått en helt ny 60 MAI 2012 generasjon unge krigsveteraner. Vi vet ennå lite om hva krigserfaringene har gjort med dem. De som er ute, føler ofte at de blir glemt av samfunnet hjemme. De gangene en norsk soldat er blitt drept eller hardt skadet, eller når mediene slår opp «sensasjoner» fra felten, blusser diskusjonene om vår krigsdeltagelse opp. Men ellers er det stille. Hvert halvår reiser nye kompanier ut, og nye kommer hjem. Helt til de siste par årene har heller ikke våre politikere brydd seg mye om å ønske dem velkommen hjem og takke for innsatsen. Jeg er stolt av min sønn. Jeg respekterer hans valg. De ungdommene som blir sendt ut i tjeneste, er noen av de beste vi har. De er grundig testet og har vært gjennom mange fysiske og psykiske seleksjonsprosesser før de sendes ut. Det er ikke Rambotypene som blir sendt ut. Forsvaret vil ha reflekterte ungdommer, ikke voldsfantaster som tror krigen er som et pc-spill. Soldatene vet at i virkelighetens krigsspill finnes ingen restartknapp. Jeg er konstant bekymret. For hva han kan komme ut for, for veibombene, for sterke opplevelser han kan få med seg hjem og som kan prege ham for resten av livet. Jeg prøver ikke å plage ham med mine bekymringer, han trenger ikke den belastningen. Som mor har man alltid en hang til å tenke på alt som kan gå galt. Det er farlig å kjøre bil også. Jeg vet at de som blir valgt ut, er fysisk og psykisk sterke. Jeg vet også at de blir godt trent og forberedt før de drar ut, at de følges godt opp mens de er i tjeneste, og at Forsvaret er blitt flinkere til å følge opp sine veteraner når de kommer hjem. Men ennå er det mye som kan gjøres bedre. I ti år har mødrene, fedrene, kjærestene, ektefellene, brødrene og søstrene til soldatene vært stille. For flere år siden skrev en soldatmor et innlegg i Dagbladet. Hun skrev anonymt om hvordan det var å ha sønnen sin i Afghanistan. Det var såpass følsomt at hun ikke stod frem med navn. Jeg kjenner bare én skribent som er engasjert i Afghanistan-spørsmålet og som har hatt en sønn i soldatklær der. Det er professor Janne Haaland Matlary. Nå skriver også jeg om mine erfaringer, noen år etter min sønns første opphold der. De pårørendes stemme bør også høres. Det finnes ingen pårørendegrupper for bekymrede soldatfamilier, ingen talsperson. Det finnes ingen formalisert kontakt mellom pårørende. På familietreff som det vi var invitert på, får vi sjansen til å bli kjent med andre soldatfamilier, og vi får møte kameratene til våre kjære. Det er viktig. Ellers får vi alle et telefonnummer i Forsvaret vi kan ringe hvis vi er urolige. Vi kan ikke ringe soldatene selv, de ringer oss. De må levere fra seg batteriet til mobilen ved utreise, får det tilbake når de reiser hjem. Det blir stille rundt bordet når du svarer at sønnen din er soldat i Afghanistan. Det er ikke noe emne for selskapslivet og ikke lurt å nevne i kantina. Jeg har opplevd at mange er blitt provosert over det. Jeg har fått høre at ungdommene sikkert bare drar ut for pengenes skyld, eller for spenningens. Jeg har ikke gransket motivene til alle, men synes i det minste at de fortjener god lønn for en risikabel innsats. Det føles sårt når ingen spør hvordan det går, men er helt tause om temaet. Det er et reaksjonsmønster som kan minne om det mange alvorlig syke opplever, eller folk som har mistet noen av sine nærmeste. De som spør, er tilsynelatende bekymret for at soldaten skal få varige traumer etter opplevelsene i krigen. Det kan ingen garantere seg mot. Jeg svarer at forskning viser at det som virker mest forebyggende mot psykiske plager i ettertid, er at soldatene opplever samfunnets støtte og respekt for den jobben de gjør. De gjør den faktisk på vegne av oss alle, enten vi liker krigen eller ikke. De første kaotiske timene etter bombesprengningen ved regjeringskvartalet 22. juli i fjor, sa en av landets fremste terrorforskere at det like vel som Al-Qaida kunne være en veteran fra Afghanistan som stod bak. Jeg var neppe den eneste soldatforelderen som reagerte på den lettvintheten. Som mor, far eller annen pårørende opplever man utrolig mye uvitenhet både om hva våre soldater gjør, hvorfor de er i Afghanistan og hvem sitt ansvar det er. Det er helt legitimt å være kritisk til Norges deltagelse i krigen. Som pårørende til en soldat kommer man i en dobbelt forsvarsposisjon. Man må beskytte seg selv mot angst og bekymring for at det skal skje noe, overvinne den vonde klumpen i magen hver gang det kommer nyheter om norske soldater som har vært i skuddlinjen. Er det min sønn? Man må svært ofte forsvare sønnens valg. Det er et personlig valg å melde seg til tjeneste. Men den enkelte soldat er ikke personlig ansvarlig for at norske politikere i 2001 besluttet å støtte USA og Nato i kampen mot terror, som det het den gang. Familiene og vennekretsene til mer enn 7000 norske soldater er personlig berørt av krigen i Afghanistan. De er mange, og de er glemt. SIRI WAHL-OLSEN, politisk redaktør i Adresseavisen og mor til soldat som reiser til Afghanistan «Det blir stille rundt bordet når du svarer at sønnen din er soldat i Afghanistan. Det er ikke noe emne for selskapslivet og ikke lurt å nevne i kantina.» MAI 2012 61 annonse 62 MAI 2012 annonse MAI 2012 63 nytt om navn Oberstløytnant Torgrim Aune (40) begynner i sommer som kontorsjef i det militære næringsmiddeltilsynet i Forsvarets sanitet. Oberstløytnant Øystein Limoseth (45) blir senior stabsoffiser i INI-staben. Oberstløytnant Tore K. Halvorsen (43) blir gruppeleder for internasjonale operasjoner på Forsvarets operative hovedkvarter. Marius Lorang Johannessen (36) blir oberstløytnant og senior stabsoffiser i Forsvarsstaben. Oberstløytnant Jens S. Dølør (46) har tiltrådt som senior stabsoffiser i krisehåndteringsstaben i Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Per Kristensen (52) begynner som senior stabsoffiser i planseksjonen til Hærstaben. Stig Harald Santiago Bjørnæs (41) blir oberstløytnant og nestkommanderende innenfor samband i Hærens våpenskole. Kåre Emil Brændeland (39) blir oberstløytnant og sanitetsskolesjef på Sessvollmoen. Oberstløytnant Morten Henriksen (43) blir i august senior stabsoffiser ved stabsskolen på Forsvarets høyskole. Oberstløytnant Alf Birger Enger (47) går fra våpenskolen til Forsvarets forskningsinstitutts analyseavdeling. Håkon Halstensen (43) blir oberstløytnant og sjef for Luftforsvarets befalsskole på Kjevik. forsvaret&eg ›› Atle Dyregrov Foto: HALLGEIR VÅGENES folk Fram med tårane – Nokre yrkesmilitære har hatt roller der dei berre har skyvd unna sorgreaksjonane sine; dei kan med andre ord ikkje halde kjenslekanalane sine opne. Gråt er i utgangspunktet ikkje å vise styrke, difor er det uvanleg å sjå uniformerte som gret. Oberst Arne Pran markerte ei endring på dette etter Vassdalen-ulykka. Han tok leiaransvar og gav uttrykk for kjenslene i gruppa. Det var fantastisk at han gjorde det, og vi opplevde det same då kong Harald viste tårer etter skytetragedien på Utøya, seier psykolog Atle Dyregrov. Han har i over 30 år jobba med menneske som har opplevd tragediar, og skrive fleire bøker om emnet sorg. Han har registrert at sjølv om terskelen for å gråte framleis er høg hos dei militære, er det no meir vanleg å gje uttrykk for kjenslene sine. Si eiga militærteneste gjorde han unna i Madla og på Haakonsvern medan mora låg dødssjuk. Av den grunn avslo han tilbodet om å reise til Nord-Noreg. Han blei verande i Bergen som militærpoliti. Seinare har han hatt enkelte militære på kurs. – Eg er veldig skeptisk til krigføringa i Afghanistan. Det er kvikksand det er umogeleg å kome ut av. Vi kan ikkje kjempe mot terror på denne måten så langt heimafrå. Derimot må vi få ei meir rettferdig verd med mindre fattigdom. Men dette er ikkje soldatane si skyld. Og eg vil seie vi skal vere glade for at Noreg er ein liten nasjon, vi er nokså imperialistiske av oss – veldig nasjonalistiske og ekspansive. Men med eit Russland det ikkje er godt å spå om, er eg for eit godt forsvar, seier Dyregrov. – Fryktar du at mange soldatar kjem heim frå Afghanistan – merkte for livet? – Nei, men nokre vil vere det. Eg var i mange år skeptisk til Forsvaret si oppfølging – ho var for lite proaktiv. No har sanitetsleiinga forstått situasjonen og tatt ansvar, så eg trur færre vil slite over tid. Maria Enstad, Bergen Maren Helen Moi, Trondheim Per Einar Kroghrud, Bardu Kristine Kobbeltvedt, Bergen Erik Sæta Kampestuen, Meymaneh Morten Kristian Haugen, Kolsås Ola Huseby, Sessvollmoen Bo Werup, Rygge Stig Rune Nilsen, Oslo Anderas Skindlo, Bodø Frits Atle Andersen, Oslo Tore André Sydskjør, Trondheim Arne Kristian Sørnes, Reitan Terje Vaksdal, Bergen Per Christian Kraft, Oslo Tanja Markhus Kristoffersen, Sessvollmoen Rune Jørgensen, Tjøme Øystein Rambjørg, Bergen Kjetil Teigen, Kjeller Anne Elise Corneliussen, Sessvollmoen – Det er heilt klart ei påkjenning å ha pappa i krigen. Barn følgjer mykje meir med på nyhende, dei har tileigna seg ny teknologi og får krigen inn i stua på TV og på rommet sitt. Eg meiner barn må skjermast, og at dei vaksne må forklare kva som har skjedd. Eg trur ikkje barn tar skade av å leike cowboy, men det er vel dokumentert at dei som spelar mykje krigsspel, vert meir valdelege. 50 år – Kva gjer det med ungane når offisersfamilien må flytte mykje? Hans Petter Aksnes, Rygge Øivind Baardsen, Bardufoss Merete Nikolaisen, Vatne Hans Christian Svarverud, Kolsås Kjersti Løvstad, Kjeller Ole-Edvin Johansen, Leknes Olaf Johansen, Bergen Ann Elisabeth Kjæreng, Bardu Tor Arne Irgens, Bergen Tor-Ivar Jentoftsen, Rena – Eg trur det er store variasjonar, og at nokre tilpassar seg greitt. Men for fleirtalet er det nok ei påkjenning å rive opp røtene; alle nye klassene er nok ikkje like miskunnsame. Vi ser litt av det same med diplomatfamilien: Det blir moderne nomadar utan røter. – Kva ville du endre om du vart forsvarssjef? – Det eine er å kome vekk frå angrepsforsvaret. Det andre er ressursbruken. Ein blir jo frustrert av å lese om skip som etter eit par år må fasast ut. Forsvaret må investere meir langsiktig. Eg trur ikkje det kjem av dårlege folk, men meir eit resultat av eit tungrodd system og ein innfløkt struktur. 60 år PSYKOLOG: Atle Dyregrov (60) meiner det er god leiarskap å vise kjensler når katastrofen råkar. CV ■ Sidan oppstarten i 1988 har Senter for Krisepsykologi gradvis bygd opp stor kompetanse på handtering av krise- og sorgsituasjonar. Dette gjeld både krisehendingar i dagleglivet som voldtekt, ran, ulykker, barnedødsfall, sjølvmord og mord, og større ulykker og katastrofar. Senteret har og assistert ved ei rekkje større, internasjonale katastrofar. 30 år 40 år – Kva med barna som har far ute og ser nyhende og filmar frå krigsområda? TORBJØRN LØVLAND [email protected] jubilanter ■ Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov leiar Senter for Krisepsykologi i Bergen og Sorgsenteret støtta av Egmont Fonden same stad. Han har i 30 år arbeidd med enkeltmenneske som har opplevd dødsfall, andre kriser og traumar, og har hatt med ei rekkje større nasjonale og internasjonale ulykker og katastrofar å gjere. Han har forfatta ei rekkje bøker og faglege artiklar innan krise- og sorgområdet (sjå www.krisepsyk.no). Cato Gerhardsen, Bodø Lill Gundersen, Oslo Magnar Mjelle, Bodø Ole Jørgen Larssen, Rena Aina Gulbrandsen, Oslo Gerd Johanne Mathisen, Oslo Roy Sannes, Kjeller Jan Martin Simonsen, Setnesmoen Aud Skjelmoen, Rena Marianne Slettheim Tønnesen, Kjeller Oberstløytnant Harald O. Furuseth (55) skal begynne på analyseavdelingen til FFI. Pål Kristensen (44) blir oberstløytnant og skvadronssjef baseforsvar ved 137 luftving på Rygge. Oberstløytnant Tor A. Harvey (44) blir senior stabsoffiser i lederstøtteseksjonen i Forsvarsstaben. Oberstløytnant Sverre Kårli (42) blir senior stabsoffiser ved organisasjonskontoret i Hærstaben. 64 MAI 2012 Stein Erik Nodeland (54) er i statsråd utnevnt som ny direktør for Luftfartstilsynet for seks år. Geir Karlsen (41) blir oberstløytnant og begynner ved analyseavdelingen til FFI. Kommandørkaptein Nils Kristian Haugen (45) blir ny presseoffiser i Sjøforsvarsstaben. Oberstløytnant Grete Moe Evensen (51) begynner som seksjonssjef bolig/velferd i Forsvarets personelltjeneste. Oberstløytnant Asle Gaarder (50) skal lede tilsetting, kompetansestyring og disponering i Forsvarets personelltjeneste. Ingrid Johansen Aune (26) blir politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. Hun skal vikariere for Kathrine Raadim ut året. Oberstløytnant Tommy André Johansen (45) blir senior stabsoffiser i Hærstabens personellavdeling. Generalmajor Robert Mood (54) skal bistå FN og Den arabiske ligas spesialutsending for Syria – Kofi Annan – i hans forsøk på å få slutt på væpnet vold og sikre humanitær hjelp. Kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin (46) blir i sommer sjef for Marinens jegervåpen. Erik Bjørndal (50) blir kommandørkaptein og skolesjef på KNM Tordenskjold. Flaggkommandør Elisabeth Natvig (51) utnevnes til kontreadmiral og beordres til tjeneste som leder ved Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Oberstløytnant Stig Karoliussen (48) blir stabsoffiser ved Joint Warfare Center i Stavanger. Rita Øygarden (50) har begynt som kontorsjef ved Forsvarets høgskole/Fokus på Bardufoss. Bjørn Arild Gohn-Hellum (45) blir oberstløytnant og sjef for 333skvadronen på Andøya. Avdelingsdirektør Kjersti Cristina Klæboe (48) utnevnes til ekspedisjonssjef i Avdeling for personell og fellestjenester i Forsvarsdepartementet. Leif Erik Jordan (46) blir oberstløytnant og begynner ved plan- og utviklingsavdelingen i INI-staben på Jørstadmoen. MAI 2012 65 Foto: ARNE FLAATEN folk brudeparet haldt – kven der? Veteran-vikar frå Jæren miniportrett Då Robert Mood blei sett til å hjelpe Kofi Annan i Syria, steppa Geir Anda (58) inn på kort varsel. Ein kjend person – anten frå kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt. Kven? – Eg har jobba ein god del med veteranspørs- OM PERSONEN RØPAR VI: KINOAKTUELL HISTOREFORMIDLAR «ELLING» Foto: PRIVAT Karen Elisabeth Lund (28) frå Kristiansand og Martin Peder Dahl 66 MAI 2012 ... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd: Borghild Haugskott Eie, Drangedal Førre oppgåve: Touraj «Tooji» Keshtkar Foto: ARNE FLAATEN (31) frå Sykkylven vart vigde av Øyvind Remmen på nyttårsaftan. Vigselen skjedde i Lund kyrkje, mens bryllupsfesten gjekk føre seg på Hotell Norge i Kristiansand. Brudgommen er til dagleg prest i Panserbataljonen på Setermoen, mens brura jobbar som diakon i Høybråten sokneråd i Oslo. Dei vart spleisa under ein «blind date» sett i scene av gardeprest Pål Asle Djupvik under ein permisjon frå tenesta i Afghanistan. Det vart fleire møte mellom dei to, og Djupvik enda opp som forlovar. Paret bur i Oslo. Peder prest pendlar til Setermoen på andre året. Biletet er teke i vika ved sida av den gamle marinestasjonen Marvika, like ved barndomsheimen til Karen Elisabeth. Vêret var strålande vakkert og gnistrande kaldt. Ein tynnkledd forlovar fraus på seg ei langvarig forkjøling … Løysninga sendas på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 18. mai. Touraj Keshtkar, også kalla Tooji, prioriterte modellkarrieren framfor Forsvaret. – Da eg var på sesjon, jobba eg som modell og fekk ein unik sjanse til å dra til Milano for å jobbe. Så det passa dårleg å gjennomføre førstegongsteneste. Barnevernskonsulenten er Noregs håp i Melodi Grand Prix i Aserbadjan. Sjølv om ein musikkarriere no er innan rekkevidd for 25-åringen, vil han bruke kjendisstatusen til noko meir enn å syngje. – Etter å ha jobba på asylmottak med mindreårige asylsøkjarar, ønskjer eg å bruke stemmen min i media til å setje søkjelyset på denne vanskelegstilte gruppa. Tooji er sjølv frå et konfliktfylt område i verda, nemleg Iran, og han kom til Noreg som eittåring. Han tykkjer elles det er viktig at det norske Forsvaret blir meir fleirkulturelt. – Sidan det skal spegle av samfunnet elles, så er det jo viktig at Forsvaret kjem etter. – Den eldre bror min hadde definitivt godt av førstegongstenesta. Han var ganske pinglut før han drog, men vart veldig veltrena etter det året, fortel Tooji. (gaf) mål dei siste åra og skal halde stø kurs på arbeidet. Det er på rett spor med regjeringa sin handlingsplan, han la grunnlaget for eit meir systematisk veteranarbeid. Og eg vil understreke at veteranar ikkje berre er gamle menn med grått hår, seier Anda, som sjølv er veteran frå Balkan, først og fremst. Det er berre to år til han hengjer av seg uniforma for godt, men han reknar med at han før det skal attende til Forsvarsstaben, der han har stelt med personellsaker dei siste åra. – Eg er mellombels sjef for Veterantenesten på 30 tilsette, understrekar Anda. 38 år i uniform. Geir Anda vaks opp på Jæren. Då han starta på befalsskolen i Vatneleiren, kjende han berre til tre militære avdelingar. Og ikkje hadde han tenkt å bli veranda i Forsvaret heller; han ville berre få noko ut av det obligatoriske året i militæret. Men det balla på seg. Etter 38 år i grøn uniform har han vore innom dei fleste av Hæren sine avdelingar. Men når han ser på alle skjolda han har hengande, ser han òg at dei aller fleste anten er nedlagde, omorganiserte eller har skifta namn. – Kva tyder det? – At det er ei organisasjonsutvikling for å følgje med i tida, svarar brigaderen kjapt. Tida etter Forsvaret. Sjølv tok han og kona Ingebjørg pensjonistkurs for eit år sia. – Dei tre dagane ga innsikt i problemstillingar knytte til arv, pensjon og kosthald. Slikt burde ein tenkje på tidlegare. Eg har også eit tre dagars karriereskiftkurs. Eg likar å arbeide og VETERANSJEF: Brigader Geir Anda har mellombels teke over stolen til Robert Mood. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ føler meg frisk både mentalt og fysisk til litt ekstra innsats. Då blir det feil å ikkje gjere noko som 60-åring. Han har dessutan ei kone som også jobbar i Forsvaret, og ho har fleire år igjen til pensjonsalderen. Den tidlegare pressetalsmannen likar å følgje med på kva som skjer i samfunnet, og er avhengig av nyheiter. Han er også glad i litteratur, helst krim. Transportmann. Geir Anda har aldri tenestegjort i Finnmark. Men familien bur i Reinsdyr- vegen på Nannestad, og det kan jo vere eit godt minne om tida i Brigaden. – Eg er jo eigentleg transportmann, så det vart ikkje til at nokon jobb i Finnmark passa meg. Men eg har vore på øving på Porsangmoen, presiserer Geir Anda, som framleis går mykje på ski eller går turar i fjellet. Fysisk aktivitet skjerpar han i jobben. Han liker også å stelle i hagen rundt huset. Det kjøpte familien for mange år sia, og far sjølv valte å vekependle framfor å dra familien med seg rundt i landet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] «Eg vil understreke at veteranar ikkje berre er gamle menn med grått hår» Veteranmaleriet Opnar for samla organisasjon Lokalkunstnaren Ivar Nordhagen vart utfordra av Forsvarets veteransenter (FVS) til å lage eit maleri, og no pryder det inngangspartiet til veteransenteret på Bæreia utanfor Kongsvinger. Maleriet inneheld dagens kjøretøy og våpen, og miljøet maleriet skildrar kan like gjerne vere i Nord-Noreg, men er i røynda laga etter bilete frå eit oppdrag i Afghanistan. Maleriet vart overrekt til FVS 21. mars, der oberstløytnant John Petter Bachke var mottakar. – Det er svært viktig at vi tek vare på den yngre generasjon veteranar som vert spegla av på dette biletet, seier Bachke. Maleriet har fått tittelen «På hjemmebane i fremmed land». Foto: OLA TOMTER I mars blei for fyrste gong ein felles leiarkonferanse gjennomført mellom dei to fagforeiningane Befalets Fellesorganisasjon (BFO) og Norges Offisersforbund (NOF). Framtidig samarbeid var eit viktig tema på agendaen. Til samen utgjer dei over 95 prosent av tenestegjerande militære arbeidstakarar. – Vi vil få ein betre påverknad og styrke gjennom ein samla organisasjon. Det kan skje på sikt, men ingenting er bestemt foreløpig, seier BFO-nestleiar Jens Jahren. – Årets fellesleiarkonferanse er ein historisk hending. For tre år sidan var dette heilt utenkeleg. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MAI 2012 67 aktiv Fosser frem Rune Gjeldnes har padlet blant krokodiller i Amasonas og Madagaskar. Men han kan like gjerne finne eventyret på Stjørdalselva. Bunnen på kajakken skraper mot is som kommer drivende med strømmen. Midt ute på Stjørdalselva sitter Rune Gjeldnes og tar noen kraftige tak med padleårene. Kvikksølvet har så vidt krøpet over på rødt, og det gufser kaldt fra det grå vannet som renner sakte forbi. – Jeg får nesten følelsen av å være på ekspedisjon, sier han, og glir lydløst inn mot land. Padlemani. Bare minutter senere er vi inne i varmen. Midt på stuegulvet hos Gjeldnes ligger et isbjørnskinn. Og på veggene henger bilder fra de mange turene han har gjennomført. Flere av dem har foregått med kajakk og kano som fremkomstmiddel. – Jeg begynte å padle da jeg var 12-13 år gammel. Allerede da var jeg fast bestemt på å bli marinejeger og brukte kajakken til trening. Før jeg kom inn i Forsvaret, hadde jeg tilbakelagt over 1000 kilometer, sier han. Senere har det blitt mange turer på Gjeldnes som nærmest har spesialisert seg på padleekspedisjoner. Mange kjenner ham som «gærningen» som krysset Antarktis alene på ski. Men han har også padlet uutforskede elver i Amasonas og Madagaskar fulle av krokodiller. Gjeldnes trenger likevel ikke alltid oppsøke de mest ekstreme utfordringene. Tvert imot bruker han ofte Stjørdalselva. Den ligger bare et steinkast unna. – Det kan være en flott friluftsopplevelse å padle på små elver. Gå i land, fyre bål og drikke kaffe. Noen av de fineste naturopplevelsene har jeg hatt med kajakk og kano. Kano på land. På gresset utenfor huset ligger to kajakker klare til bruk. – Mitt tips til nybegynnere er å tenke over hva man vil bruke kajakken til. Det finnes alt fra korte elvekajakker til seks meter lange havpadlere med stor lastekapasitet. For min del er det viktig at utstyret tåler mye. Jeg bruker kajakker av plast som man ikke trenger være redd for å kjøre opp i fjæresteinene. Dessuten har de plass til mye bagasje i vanntette skott. Men dersom man skal på virkelig langtur eller padle med familien, er kano ofte et bedre alternativ, forteller han. På de fleste av de lengre ekspedisjonene har Gjeldnes brukt sammenleggbare Ally-kanoer. – De kan bæres på ryggen gjennom ulendt terreng og tåler utrolig mye. To voksne og 100 kilo bagasje er ikke noe problem i disse farkostene, forklarer han. Av annet utstyr kan det være lurt å investere i et spruttrekk for å hindre at kanoen/kajakken fylles med vann. Skulle man likevel være uheldig, er en pumpe eller svamp ofte nok til å tømme båten. For de litt mer ekstreme turene er tørrdrakt også en god investering. – Dessuten bør man lære seg en del basisferdigheter før man legger ut på tur. Som for eksempel eskimorulle - noe jeg dessverre ikke kan, innrømmer Gjeldnes. Selv har han bare veltet én gang. Men det skjedde da også blant isfjell utenfor Grønland. – Torry Larsen og jeg ble overasket av sterk kastevind og store bølger. Dette førte til at begge kajakkene tippet rundt slik at vi havnet i det iskalde vannet. I tillegg hadde vi bare festet tørrdraktene rundt livet. Under slike forhold overlever man ikke lenge. Men all treningen på forhånd gjorde at vi fikk kravlet oss ombord igjen, sier Gjeldnes. Fiskekrok. Men man trenger slett ikke dra til verdens ende for oppleve store padleopplevelser. – Det finnes mange fine steder i Norge, men jeg vil trekke fram Flatanger i Nord-Trøndelag. Det er et område med masse holmer og skjær. Helgelandskysten er en annen favoritt, sier han. Men til daglig blir det mest padling i nærområdet og spesielt på Stjørdalselva. Da er verken isfjell eller krokodiller den største faren. – Det gjelder å unngå å bli truffet av en fiskekrok. Om sommeren må man nesten padle sikksakk mellom alle laksefiskerne oppover elva, ler Gjeldnes. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN «Jeg får nesten følelsen av å være på ekspedisjon» RUNE GJELDNES, eventyrer kost «Ut på tur» Våren er en fin tid for kajakkturer, toppturer og turer i skog og mark. Ofte ønsker vi å spare vekt og lage enkel mat, men det behøver ikke å gå på bekostning av smaken. Her er enkle tips for å sette en ekstra spiss på maten eller muntre opp ferdigmaten. Ferdigmat blir best om vi tilsetter det lille ekstra. Parmesan, hvitløkspulver, tørket traktkantarell, chillipepper og dill/persille er lett å ha med og gir god smak. I tillegg kan vi ta med tørket kjøtt eller grønnsaker. Tørket kjøtt er dyrt å kjøpe, men veldig enkelt og billig å tørke selv. Gjør slik: Kjøtt/kjøttdeig stekes i panne i 68 MAI 2012 små biter. Legg kjøttet på bakepapir på stekeplaten. Legg bakepapir over og tørk det på 50 grader over natten. Bruker du varmluftsovn tar det cirka fem timer (Ikke lukk oven helt, men ha en liten luftesprekk). Sopp, løk og andre grønnsaker tørkes slik: Kuttes i små biter, og stekes i stekepanna. Bruk lite smør. Legges på bakepapir på stekeplaten. Legg bakepapir over og tørk det på 50 grader til de er sprø. God tur! RUSKEVÆR: – Å padle kajakk er en flott måte å oppleve naturen på, mener Rune Gjeldnes. Den tidligere marinejegeren har vært ute for ruskevær tidligere og tar gjerne en tur på Stjørdalselva selv om snøen faller. Oddbjørn Alstad, Norges idrettshøgskole MAI 2012 69 kultur ›› omtaler Uhyggelig lesning Det som foregår i vårt største naboland verdt å se ›› på kino «The Dictator», 16. mai: Tidligere har han figurert som en håpløs kasakhstansk romantiker og outrert østerriksk moteikon; nå trer Sacha Baron Cohen inn i rollen som diktator. Det er selvfølgelig bare tull og tøys fra ende til annen, men dersom komikeren kan gjenta suksessen fra «Borat», er det dekket for latterlig fornøyelige kinoøyeblikk. verdt å lese ›› bok Forfatter og Libanon-veteran Knut Arnljot Braa er nå ute med sin syvende roman «Den fjerde tjenesten», den sjette i rekken om etterforskeren Tom Falck. Braa har tidligere gjort seg bemerket med å skape et univers som trekker inspirasjon fra virkelige hendelser og konflikter. Hans nye utgivelse handler om både Afghanistankrigen og hemmelige tjenester. verdt å spille ›› spill Russland, angår oss alle, og det er all grunn til å føle uro over utviklingen der hvis bildet som blir tegnet i «Putin – mannen uten ansikt» stemmer noenlunde med virkeligheten. Forfatteren – Masha Gessen (russisk født, bor i Moskva, russisk og amerikansk statsborger) – har skrevet en rystende bok om Vladimir Putin (president åtte år, statsminister fire og nå president, kanskje i tolv nye år). Hvem er han, mannen med KGB-bakgrunn, som kom ut av det store intet og ble landets leder? Masha Gessen tegner et uhyggelig bilde av en leder uten ideologi og med en absolutt makt som anvendes hensynsløst i vårt naboland. Er det så ille i Russland som boken kan gi inntrykk av? Boken går inn på velkjente saker som Tsjetsjenia-konflikten, Noe stort skjedde, men hva som egentlig hendte, var det ingen som visste. Først kom støvet og la seg over ruinene som et slørete blikk. Til slutt kom den giftige røyken, og som en usynlig massemorder kysset den livet ut av bleke kinn. Her er det kun de sterkeste som overlever. Og hva gjør så de? Vel, de holder seg i live. Sanger for moralen Krig og terror gjør noe med oss alle. De Karakteren du spiller, er en familiefar på jakt etter sin kone og datter. Hjembyen deres «Haventon» ligger i ruiner – død og støvgrå. Vil han noen gang få se sine nære igjen? Svaret er ikke altfor interessant, dette er ikke noe nytt konsept. Jeg har spilt det før. I katastrofens ånd har du selvfølgelig begrensede midler. Du har en ryggsekk, en flaske vann, en hermetikkboks, en tom pistol og et klatretau. På din vei gjennom ruinene av enorme broer og spøkelsesbiler må du hoppe, klatre og svinge deg mellom hindrene. Selv om helten vår er en atletisk mann, bruker han mye stamina (utholdenhet) på både klatring og løping. Det er derfor viktig å kunne beregne utholdenhetsnivået hans for ikke å falle i døden eller bli overmannet av fiender. Blir du angrepet, må du forsvare seg med det du har til- gjengelig: Å bruke en kule eller ikke kan bli skjebnesvangert. Det som er interessant med dette spillet, er at alle valg du foretar deg, vil forme stien din videre. Du kan for eksempel velge å gi bort ditt eneste førstehjelpsskrin til en syk person eller beholde det selv. Egoist eller helt, det er ditt valg. Vanskelighetsgraden står du også fritt til å velge. Forskjellen ligger i mengden ressurser tilgjengelig. Både manøvrering og kontroll er det ikke mye å utsette på, vanskeligheten ligger i ressursbruk og planlegging. Her gjelder det å tenke fremover, for din overlevelse krever ofte tålmodighet. «I Am Alive» har en utrolig intensitet og den lumske stemningen gir spillet et utrivelig preg. Om du ønsker en skytefest av et spill er det bare å styre unna. Her handler det om å være slu som en rev samtidig som du har is i magen. Til forskjell fra andre postapokalyptiske spill er det ikke deg mot ondskapsfulle skapninger. Det er deg mot en verden i ruiner, deg mot en kollapset sivilisasjon, deg mot selve tilværelsen. LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist spill Tittel: «I Am Alive» Anbefalt aldersgrense: 18 år Plattformer: PlayStation 3 og Xbox 360 (spilt på PS3) Utvikler: Ubisoft Shanghai Utgiver: Ubisoft «Putin – mannen uten ansikt» Masha Gessen Gyldendal forlag 2012 324 sider ERIK IANKE Velkommen inn i det postapokalyptiske marerittet «I Am Alive» hvor det å holde blodpumpa i gang er en skitten heltidsjobb. Foto: FRA SPILLET 70 MAI 2012 skapet kan nok komme godt med. «Putin – mannen uten ansikt» er uansett en meget viktig bok. Er dette sant, er det grunn til uro. Russland som naboland betyr mye for oss, og det blir spennende å følge landet videre – ikke minst frem mot vinterlekene i Sochi 2014. Etter katastrofen «Her handler det om å være slu som en rev, samtidig som du har is i magen» De norske spillutviklerne i Turbo Tape Games har gjort braksuksess med strategispillet «Naval War: Artic Circle». Året er 2030, og kampen om ressursene i den nordlige halvkule har mobilisert flåte- og luftstyrkene til Nato, Russland og de nordiske landene. Ifølge utviklerne kan spillet sammenlignes med et parti sjakk der hvert eneste trekk kan ha en utslagsgivende betydning. Fra lanseringen i april har spillet vært en formidabel suksess, og det kan lastes ned fra Steam. skolemassakren i Beslan, ubåten Kursk, terrorangrepet på Dubrovka-teateret i Moskva, drapet på journalisten Anna Politkovskaja og fengslingen av Mikhail Khodorkovskij. Hva står regimet selv bak, og hva er bare uheldig håndtert? Boken, som er utgitt i en rekke land, er neppe særlig populær lesning i ledende kretser i Moskva. Man stiller seg spørsmålet om hvorfor hun kan skrive som hun gjør og likevel være i live? Det amerikanske statsborger- FLYBOK: Kvart einaste fly som er eller har vore under Forsvarsmuseets venger, har Roar Glenne omtalt i boka si. Her er han på Flymuseet på Gardermoen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Boka med mykje luft Er du interessert i bevarte militære fly i Noreg, bør du bla i boka til Roar Glenne. Legendariske fly som Spitfire, Heinkel, Gladiator og Starfighter er berre nokre av dei mange militærhistoriske flya som er omtalte i boka «Oppdrag utført - Norges luftmilitære kulturarv». Totalt omtaler boka 63 forskjellige flytypar, kvar dei er utstilte og eit utal kopiar som vert forvalta av Forsvarsmuseet, Flyhistorisk museum Sola og Norsk teknisk museum. Flya i boka har historie frå Noreg, med nokre få historiske unntak. Lesarane får i alfabetisk rekkefølgje informasjon om flytype, bruk og utvikling opp gjennom åra. Boka er prenta i 1000 eksemplar av Forsvarsmuseet i samband med at Luftforsvaret i år feirar 100 år med militær luftmakt. På Gardermoen tuslar Glenne mellom flya i utstillinga då vi møter han. Det formeleg fossar med flyinformasjon: – Denne maskinen var heilt super, tomotors og ein draum å fly. Den der borte vart funnen i eit vatn i Noreg. Og denne Herculesen dytta vi rett og slett inn for hand. Men halefinnen måtte bort, taket var for lågt. Denne var den flottaste, og denne den raraste. FLYBOK: Grafikar Nicolai Walle Kristiansen og forfattar Roar Glenne. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Og slik held Glenne fram. Han er i sitt ess mens han vandrar blant flya. Glenne har lang bakgrunn frå ulike avdelingar i Luftforsvaret i Noreg, han pensjonerte seg i 2006. Heile tida har han vore ein oppglødd flyentusiast med forskjellige verv, der særleg det å ta vare på flya var det han brann mest for. – Det vi har på musea, er heilt unikt og flott, seier Glenne. PAAL RAVNAAS [email protected] illegale sangene fra 1940-45 er like aktuelle i dag, som under nazismens okkupasjon av Norge. «Gutta på skauen», den musikalske trioen som har lagd plate av disse sangene, gjør noe med historien vår. Sangene er rett på sak. Ingen meninger holdes tilbake, heldigvis. Det gir platen verdighet, og viser musikkens og poesiens kraft mellom oss mennesker. Tekstene er for det meste skrevet av gutta på skauen og fangene fra tyske konsentrasjonsleire, i den hensikt å holde motet oppe under krigen. Platen må roses for god instrumentering, med blant annet dobro, slagverk, orgel, piano, trekkspill og et helt korps av blåseinstrumenter. Dette løfter tekstenes krigerske budskap, inn i den menneskelige verden. Åpningssporet har heftige svingende rytmer. Overraskelsen er at sangen heter «Norge i rødt, hvitt og blått». Men det er slik det er; tekstene er ukjente, mens melodiene representerer «den har jeg hørt før»-kategorien. Per Vollestad fyldige og klare stemme gjør «Hun kommer mot deg» til platas vakreste. «Til ungdommen» er siste sporet på platen, og tankene til terrorhandlingen på Utøya gjør noe med deg. At Milorg i 1945 brukte samme sted som treningsplass for et fritt Norge, blir et paradoks vi må ta innover oss. Med platen følger en flott 32siders bok med bakgrunnsstoff og unike bilder. Jeg håper inderlig at platen er tilgjengelig for streaming. Det vil gi en ny generasjon mulighet til å forstå krig. KJERSTI TUBAAS, Forsvarets musikk «Illegale sanger fra 1940-45» Gutta på skauen (Per Vollestad, Svein Olav Blindheim og Fredrik Øie Jensen) MAI 2012 71 mix Sekretæren som vart TV-kjendis Ole Leversen får folk til å le i «Torsdag kveld fra Nydalen» og «Norje». Til dagleg jobbar han i Forsvaret. Storm-tokt Soldatnytt har vært på tokt med verdens raskeste marinefartøy, missiltorpedobåten KNM Storm.Les mer i Soldatnytt eller på soldaten.no. – Første gongen eg var på TV, var i På hvilken side kan du lese om fotposer? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 18. mai. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 4: Side 18. Vinner av 15 Flax-lodd: Gunnar Mørk, Hamar. Raggarar tok festningsflagget Svenske rånarar – eller raggarar – stakk av med flagget på Kongsvinger festning. Festningskommandant John Petter Bachke melde saka til politiet. Dei svenske raggarane har dei siste ti–tolv åra invadert Kongsvinger og festninga påskeaftan med bilane sine. I år «tok dei den heilt ut». Ikkje berre var det fyll og aking på bilpanser ned ein bakke på festninga. Etter at dei først hadde firt flagget, fekk vaktpersonell tak i det og låste det inne. Seinare fann dei staden broten opp og flagget var borte. – For det første tok dei seg inn på festninga, for det andre har det vore innbrot i eit hus og ei kasse som har vore låst. Eg liker det ikkje og tykkjer ikkje ein skal sjå humoristisk på dette, seier Bachke. PAAL RAVNAAS [email protected] FLAGGET FORSVANN: Påskeaftan invaderte svenske raggarar Konsvinger festning. Dei tok med seg det norske flagget. 72 MAI 2012 ? Fleire må lære om FN Behovet for tilsette med FNkompetanse er stort i Forsvaret, meiner oberstløytnant Kjell – Det er sannsynleg at ein FN-operasjon kan bli den neste etter at vi trekkjer oss ut av Afghanistan. Derfor må vi byrje å byggje kompetanse no, seier sjefen for det internasjonale kurssenteret NODEFIC ved Forsvarets høgskole. De held ei rekkje kurs relaterte til internasjonale operasjonar, blant anna innan fredsforhandling, logistikk og operasjonsanalyse. Dei utdannar både norske og utanlandske militære og sivile medarbeidarar til FN- og Nato-operasjonar. Dette er blant anna tilsette frå departement og humanitære hjelpeorganisasjonar. Det er ein del av eit nordisk samarbeid KURSSJEF: Oberstløytnant Kjell Pedersen vonar at fleire tilsette søkjer kursplass ved Forsvarets høgskole. innanfor utdanning innan fredsbevarande operasjonar. – Det norske forsvaret har god kompetanse på Nato-operasjonar, men FN gjennomfører operasjonar på ein heilt annan måte, forklarer han. På Forsvarets høgskole er Ramesh Shrestha frå Nepal på FN-kurs i avvæpning, demobilisering og reintegrering av soldatar (DDR = Disarmament, Demobilisation and Reintegration). Der er 28 nasjonar representerte. I Nepal jobbar Shrestha blant anna med tidlegare maoistiske geriljasoldatar. – Gjennom kurset får eg ei betre forståing for DDR-planlegging. Det er veldig nyttig å lære korleis FN implementerer dette. Kunnskapen kan eg bruke til å hjelpe menneske i heimlandet mitt, fortel han. NODEFIC-kursa er svært populære internasjonalt. Likevel er det få tilsette i det norske forsvaret som søkjer kursplass. – Vi har ein spanande portefølje, og kursavgiftene er låge, men kursa er for dårleg kjende i Noreg. Vi i NODEFIC ønskjer å pirre nyfikna til dei der ute, seier oberstløytnant Pedersen. Han fortel at kursa er aktuelle for alle som skal ut i FN- eller Nato-operasjonar, eller som kan tenkje seg det i framtida. – I tillegg til den faglege biten lærer deltakarane om kultur og språk, og de knyter band med framtidige arbeidskollegaer. Dette er ein stor fordel i internasjonalt operasjonar, meiner han. MOROSAM: – Sjølvironi er frigjerande, seier Ole Leversen i Forsvarets logistikkorganisasjon på Kolsås. 2009. Henriette Steensrup skulle lage musikkvideo til humorprogrammet «Torsdag kveld fra Nydalen», og dei trong ein kortvaksen person, fortel Ole Leversen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Ikkje lenge etter innspelinga kom det nok ein førespurnad frå gjengen i «Torsdag kveld fra Nydalen», denne gongen var det Else Kåss Furuseth som skulle spele inn ein musikkvideo. Sidan den gongen har 52-åringen fått mange telefonar og morosame jobbar saman med humorgjengen. Han har vore Arne Samuelsen i Varg Veum-sketsjar og Nils Arne Eggen i Kjendisfarmen, men i Forsvaret byrja han allereie i 1988. Da var han sekretær på forkontoret til Hærens forsyningskommando. I dag jobbar han i Flo på Kolsås. – Forsvaret har alltid vore ein hyggeleg arbeidsplass, eg er heldig som har så mange flotte kollegaer rundt meg, fortel han. Leversen vart fødd med skoliose og forklarer diagnosen ved at ryggen er som ein skruve i staden for rett som ein spikar. Med den skeive ryggen hans og vekstutfordringane dette førte med seg, vart han eit offer for grov mobbing i oppveksten. – Gutane på skolen var ikkje snille med meg, eg hugsar dei hengde meg opp på knaggen. Lærarane brydde seg ikkje den gongen, dei kalla det berre erting. I seinare tid har fleire av mobbarane teke kontakt med meg for å be om orsaking. – Med alderen har eg vorte tryggare på EGGEN: Ole Lversen har vore Nils Arne Eggen i ein av sketsjane på fjernsyn. meg sjølv, kven eg er og kva eg står for. Sjølvironi er frigjerande. Det er jo uskyldig moro og humor folk kan le av, smiler Leversen, og tenkjer på kostyma han har på seg i humorprogramma. Jobben i rampelyset har ført til at Ole Leversen ofte blir gjenkjend på gata. Dei som kjem bort tykkjer det han har gjort på TV er morosamt og vil ta bilete av han. – Somme hoppar fallskjerm og andre går Birken. Dette er mi form for ekstremsport, fortel han. I mars stod han på scenen i Oslo Spektrum saman med Morten Ramm framføre 7000 menneske og fekk alle i salen til å rope «gi meg en S, K, O…» heilt til det vart «SKOLIOSE». – Det var ei heilt sjukt morosam oppleving eg aldri vil gløyme, forsikrar han. BENEDICTE S. KILLI, Forsvarets logistikkorganisasjon MARTE BOYE HAAKONSEN [email protected] MAI 2012 73 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Harald Kildal, Skjetten Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mai. Månedens oppgave er ordet ØYA som skal bli til ordet ARK Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mai. x-ord Bildet sist gang var liggeunderlag. Vinner av 15 Flax-lodd: Rudolf Holm, Rygge premienøtta Film og musikk Hvilken svensk skuespiller spiller «bad guy» i «Mission: Impossible – Ghost Protocol»? Hva er artistnavnet til Marshall Bruce Mathers III? Geografi I hvilket fylke ligger Rømskog? I hvilken kommune ligger Hunderfossen familiepark? Litteratur Hvem har skrevet «Sagaen om Isfolket»? Herbjørg Wassmo skrev en trilogi hvor «Huset med den blinde glassveranda» er en av bøkene. Hva heter de to andre? Forsvaret Hva het det norske Hercules-flyet som i vinter styrtet i Sverige? Hva står den militære forkortelsen OLG for? Sport Hvem vant årets utgave av sykkelklassikeren Paris-Roubaix? Hva heter treneren til treneren til tippeligalaget Lillestrøm SK? Finalen Hva er en appendicitt? Hva heter Norges fiskeri- og kystminister? Du finner svarene nederst på siden. Hva er fellesnavn på grunnstoffer som har fylt opp alle sine elektronskall med elektroner? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 18. mai. Løsning i nr. 4: Hydrogen og Oksygen Vinner av 15 Flax-lodd er: Per Annar Dahlen, Tranby finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 4 var: «Om våren blir Afghanistans åser grønne» VINN FLAX-LODD! Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Brit Sydengen, Askim 2. premie (10 Flax-lodd) Svein Asbjørnsen, Bodø 3. premie (5 Flax-lodd) Arne Nyseth, Bardufoss Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mai. 18. mai. Lykke til! ADRESSE: Film og musikk: 1 stjerne: Michael Nyqvist. 2 stjerner: Eminem. Litteratur: 1 stjerne: Margit Sandemo. 2 stjerner: Hudløs himmel og Det stumme rommet. Sport: 1 stjerne: Tom Boonen. 2 stjerner: Magnus Haglund. Geografi: 1 stjerne: Østfold. 2 stjerner: Lillehammer. Forsvaret: 1 stjerne: Siv. 2 stjerner: Olivengrønn. Finalen: 3 stjerner: Blindtarmbetennelse. 3 stjerner: Lisbeth Berg-Hansen. NAVN: Vinner av 15 Flax-lodd: Geir Rønneberg, Hommersåk SVAR HODEBRY: 74 MAI 2012 MAI 2012 75 på nett Aktuelt fra Forsvaret Ute på reportasjetur sjonglerer vi gjerne mellom to fotoapparater, et videokamera, en lydopptaker, et hjelmkamera, penn og notatblokk. Av og til resulterer dette i at vi kan skildre noe mer enn det som står på trykk. fofo.no Farvel Faryab På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere. annonse The American Embassy HÆR Seeks security personnel for the New Embassy Compound (NEC) at Morgedalsvegen 36, 0378 Oslo Temporary positions: 3 years 78 Militærpolitiet 80 Telemark bataljon jubilerer Shift Supervisors/Senior Guards. The employees provide direct supervision and guidance to the Local Guards who are physically on duty. They act in place of the Local Guard Force Supervisor in his/her absence. They coordinate the activities, schedules, breaks, and inter-changes of the guard force. Two years of progressively responsible experience in the police, security, military or other related field, good working knowledge of English and Norwegian, basic computer skills, a valid driver’s license and strong administrative, management and interpersonal skills are required. Sjøforsvaret SJØ 82 Klare i teorien Several Local Guards. The employees are responsible for the performance of basic guard services. They provide services to ensure the physical protection of all personnel on site to include construction workers, U.S. Government employees and visitors to the facilities. Two years experience from a similar position, good working knowledge of English and Norwegian and a valid driver’s license is required. Snart er store deler av det norske bidraget i Afghanistan historie. Foto: JOHANNES ROALDSEN FÜRST All applicants must possess a permanent work and residence permit for Norway. Send electronic submission of applications in English via email to: [email protected] by COB May 31, 2012. 84 Jubileklare 86 Øvelse i Nederland 87 Kommentar: Luftmakt Øvelse på «rep» Under vinterøvelsen var hele støttebataljonen til Forsvarets logistikkorganisasjon kalt inn til «rep». 92 LUFT FLO HV 88 Heimevernets rolle i innsatsforsvaret 90 Sikret flyplass på vinterøvelse 91 Kommentar: Fremtidens heimevern FLO her & nå HÆR 81 «I dag er en majoritet av våre kvinner representert innen kategoriene vervede og avdelingsbefal» PER SVERRE OPEDAL, generalmajor her & nå «Det kan synes som om veggene mellom utdanningsinstitusjonene i Forsvaret er for sterke» THOMAS WEDERVANG, flaggkommandør 76 MAI 2012 93 Kommentar: Mennesker og motivasjon FOH 94 Øvelse Pomor 95 Kommentar: Tungt men nødvendig SJØ INI 83 96 Under angrep 97 Kommentar: Digital bistandsinstruks MAI 2012 77 Folk i Åmot er positive ∞ ∞ Hurtig reaksjon i ti år ∞ ∞ Militærpolitikompaniet Våre første spesialister ■ Opprettet: 1. august 2006 ■ 51 ansatte, befal og grenaderer ■ Om lag 50 vernepliktige ■ Tropper: MP-tropp 1/HRF, MP-tropp 2, MP-tropp 3 og Hundetroppen / K9 ■ Holder til på Bardufoss flystasjon og Rena leir HÆR Brigadens lange arm AKTUELT FRA HÆREN Arkivfoto: PRT MEYMANEH Arkivfoto: THOR HÅKON BREDESEN Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS VARIERT HVERDAG: Militærpolitikompaniet kontrollerer trafikk og håndhever lover og regler i Brigade Nord. Kompaniet har både patruljehunder og hunder som benyttes i søk etter eksplosiver. Kompaniet er også på plass i Afghanistan. Mobilitetsstøtte langs vei, håndheving av lover og regler og mentoroppdrag i Afghanistan. Det er noen av oppgavene til Militærpolitikompaniet. – Militærpolitikompaniets oppgaver er nå mer justert mot felttjenesten. Det er nytt at Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) drifter MP-stasjonene og har alle etterforskerne, sier Tore Karlsen, sjef for Militærpolitikompaniet (MP-kompaniet) i Brigade Nord. Selv om militærpolitiet alltid har drevet med dette i felt, har de i det siste fokusert all utdanning til felttjenesten i brigaden da de ikke lenger behøver å utdanne til MP-stasjonene også. med å håndheve lover og regler. Brigaden mister også mulighet til å kontrollere trafikk og implementere regler. MP-kompaniet kjører patruljer langs vei for å sikre at trafikken og operasjoner flyter mest mulig uhindret, og hvis en av I F4: Sambandsbrigadens manøverbataljoner tar bataljonen fanger i operasjoner, er det MPs oppgave å sørge for at disse blir Denne gang: ivaretatt på en best mulig måte. Militærpolitikom– Vi er til for å utøve brigadepaniet sjefens disiplin, sier kompanisjefen. Avdelingens hovedoppgaver er Disiplin. Hvis ikke MP-kompaniet eksisterer, vil mobilitetsstøtte, styrkebeskyttelse, støtte til brigaden ikke lenger ha en avdeling til å bidra fangebehandling og myndighetsutøvelse på 78 MAI 2012 SERIE: Vi tar for oss systemene i Brigade Nord. vegne av militær sjef. MP-kompaniet skal kunne gjennomføre MP-operasjoner i den hensikt å understøtte operativ evne. Militærpolitikompaniets hovedoppgave som del av Brigade Nord er å gi brigadesjefen og hans undergitte avdelingssjefer relevant og fleksibel lederstøtte samt understøtte operativ evne. Afghanistan. MP-kompaniet er en kampstøtteenhet. Kompaniet støtter brigadesjefen slik at brigaden kan drive operasjoner. Politiarbeidet omfatter oppgaver langs vei og akser, sikkerhet til personell, områder og bygg, samt ivaretakelse av krigsfanger. De siste to årene har avdelingen stilt «Police Operational Mentoring and Liaison Team» (POMLT) i Afghanistan. – MP-kompaniets femte POMLT-kontingent reiser ut i mai i år. Den første kontingenten reiste ut i 2010 som mentorer for afghansk politi. POMLT-en opererer selvstendig i stor grad og ikke nødvendigvis i rammen til stabiliseringsstyrken PRT. Det stilles derfor store krav til egensikring og gode soldatferdigheter, sier kompanisjefen. Oppdraget i Afghanistan har over tid sørget for at MP-kompaniet har løftet sin kompetanse med tanke på egensikring og står bedre rustet til høyintensitets operasjoner. Militærpolitiet har også oppsetting av hundekapasiteter til Afghanistan. Dette ansvaret deles mellom MP, Hæren og de andre forsvargrenene. MP-kompaniet støtter FMPA med personell i øvrige oppsetninger, blant annet til kontingentledelsen og på nasjonal beredskap. – Militærpolitikompaniet utdanner troppene sine i et helt år. Vi henter rekruttene på Sessvollmoen hos Forsvarets militærpolitiavdeling. Der er de i seks til åtte uker før de kommer til MPkompaniet på Bardufoss, sier major Karlsen. Avdelingen har to samvirketropper. Personell fra disse danner også grunnlaget for opptak til Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS). HRStroppen til MP holder til på Rena og støtter normalt Telemark bataljon. – Vi samarbeider også godt med FMPA. På oppdrag hvor vi trenger etterforskere låner vi disse fra FMPA, fortsetter han. MP i felt. – Siden avdelingen er liten, er det ikke så mange å dele de MP-spesifikke utfordringene med. Derfor får MP-ene prøve seg på flere områder. Er du interessert både i politifaglige utfordringer og det å få være med på operasjoner i feltforhold, har du en mulighet i MP-kompaniet som du ikke har i noen andre avdelinger, sier major Karlsen. Tjeneste i Militærpolitikompaniet gir flere muligheter for utvikling og videreutdanning. Både Krigsskolen og Politihøgskolen er relevante utdanninger du kan komme tilbake fra og tjenestegjøre i stillinger både i MP-kompaniet og FMPA. – MP-kompaniet er en avdeling med masse kompetanse. Personell med riktig kompetanse er viktig, om ikke avgjørende, for avdelingen. MPtjenesten kan ikke løses av andre enn personer, man kan ikke sette en robot til å løse de oppdragene vi har sier Karlsen. Han mener at Militærpolitiet vil være en viktig bidragsyter også i fremtiden. – I kompaniet har vi trivsel, ansvar, oppgaver, utfordringer og godt arbeidsmiljø. De aller fleste i avdelingen brenner for MP og tjenesten vi utøver. Vi har en ambisjon om å etterleve vårt eget verdigrunnlag, eksempelets makt og være rettskafne og lojale, sier Karlsen. ■ Skribenten STEPHEN OLSEN er presseog informasjonsoffiser i Hæren MAI 2012 79 nyttig fra Hæren Kampanjeplan om ammunisjon. Det første seminaret om ammunisjonstjenesten i Hæren ble nylig gjennomført på Sessvollmoen. Forvaltning, forsyning i felt, reglementer, utdanning og personell innen fagfeltet var temaer som ble tatt opp da 35 deltakere og bidragsytere møtte opp på Sessvollmoen. De fleste sidene rundt ammunisjonstjenesten i Forsvaret ble tatt opp. – Seminaret var meget vellykket. Effekten vil vi kunne se på flere områder i tiden fremover, sier major Elisabeth G. Michalsen fra Forsvarets ammunisjons- og EOD skole. Målsettingen for seminaret er å gi økt kunnskap til deltakerne, kartlegge behov for reglement og utveksle erfaringer. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD Spør på Facebook! Hæren har på sin facebookside merket stor pågang med spørsmål omkring lederutdanning. Etter suksessen med søknadsrunden til grenaderopptaket har Hæren merket at terskelen for å stille spørsmål har blitt lavere på Facebook. Det har nå blitt opprettet en egen underside hvor brukerne kan henvende seg for å stille spørsmål rettet mot lederutdanning. – Det er morsomt å se at vi gjennom Facebook kan komme i dialog med brukerne våre og hjelpe dem. Jeg tror denne trenden bare vil øke, og vi håper at interessen rundt Hærens side vokser, sier Aleksander Hage i Hærens kommunikasjonsavdeling. Vil du delta? ■ Gå inn på Facebook-siden «Telemark bataljon HRS-10 årsjubileum» eller ta kontakt på [email protected] Folk i Åmot er positive Ni av ti mener at Forsvarets aktiviteter ikke er forstyrrende. Resultatet av den fjerde og siste befolkningsundersøkelsen om bokvalitet etter Forsvarets etablering i Åmot kommune har blitt publisert. Undersøkelsen viser at befolkningen i Åmot er positive til forsvarets aktiviteter. Ni av ti mener at forsvarets aktiviteter ikke virker forstyrrende, selv om Regionfelt Østlandet er tatt i bruk, og den militære aktiviteten økt. Befolkningen har faktisk blitt mer positive til å bo i nærheten av Forsvarets øvingsområder. – Resultatet er veldig bra for Forsvaret og lokalsamfunnet fordi det gir gode vilkår for videre drift i Åmot. Forsvaret er avhengig av den gode relasjonen for å kunne fortsette her, sier oberstløytnant Ola Gundersen, sjef for operasjonsstøtte i Østerdal garnison. En av ulempene som nevnes av befolkningen, er fly- og helikopterstøy. Befolkningen er generelt fornøyd med varslingsrutinene til Forsvaret i hensyn til øvingsvirksomhet og aktiviteter. Men de yngste er misfornøyd med kanalene Forsvaret bruker til å varsle med. Forsvaret jobber videre med å forbedre dette. Ett viktig funn er at innbyggerne er uenige i at Forsvarets aktiviteter gjør det farlig for folk å bevege seg i området, og at den begrenser muligheten deres til å utføre sine egne friluftsaktiviteter. Befolkningen mener også at Forsvarets aktiviteter ikke gjør ubotelig skade på natur og dyreliv i kommunen. JAN EGIL KVAM, Hærens kommunikasjonsavdeling AFGHANISTAN: Vervede soldater fra Telemark bataljon utgjør hoveddelen av Hærens hutige reaksjonsstyrke. Illustrasjonsfoto: PRT MEYMANEH Hurtig reaksjon i ti år På ti år har Telemark bataljon stilt med mer enn 25 styrkebidrag i internasjonale operasjoner. – Den hurtige reaksjonsstyrken har reist på POPULÆRE TROSS STØY: Undersøkelse i Åmot kommune viser at innbyggerne stort sett er positive til Forsvaret. Foto: JAN EGIL KVAM 80 MAI 2012 oppdrag fra måneders til bare timers varsel, dette er takket være at avdelingen er helvervet og til enhver tid godt trent, sier nestkommanderende i Telemark bataljon, major Atle Molde. I 2002 ble Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) opprettet, med Telemark bataljon som helvervet avdeling i spissen. I løpet av de ti årene siden opprettelsen har HRS-en produsert mer enn 25 styrkebidrag med ulik størrelse – til Irak, Afghanistan, NATO Response Force og Nordic Battle Group. Bakgrunn. Etter at Norge ble bedt om å stille en styrke til Natos operasjon i Kosovo, så man behovet for en konvensjonell styrke som kunne reagere hurtig, både nasjonalt og internasjonalt. Dette resulterte i at Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) ble opprettet på Rena leir i 2002. Telemark bataljon (TMBN) gikk fra å være en vernepliktig avdeling til å bli en helvervet avdeling. I tillegg ble enkelte kompanier fra Brigade Nords taktiske støtte- og logistikkbataljoner også tilpasset vervede og lokalisert på Rena. Dette ga Norge en bataljonsstridsgruppe med evne til hurtig reaksjon, både nasjonalt og internasjonalt. Hele gruppen. – TMBN er kampavdelingen og kjernen i HRS-en, men bataljonen kan ikke operere uten taktisk støtte og logistikk. Det er den komplette hurtige reaksjonsstyrken, bataljonsstridsgruppe TMBN, vi skal feire, sier Molde. Da Telemark bataljon ble opprettet i 1993 på Heistamoen, skulle bataljonen være Norges styrkebidrag til Natos hurtige reaksjonsstyrke. Da den ble omorganisert og flyttet til Rena i 2002, ble bataljonen kjernen i Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Etter opprettelsen har den internasjonale oppmerksomheten blitt større. Det vil være to markeringer av tiårsjubileet. 10. mai er dagen for inviterte gjester utenfor bataljonen. Gjestene skal få se bataljonen under en skarpskytingsøvelse. Under den interne feiringen vil alle som har tjenestegjort i HRS-en siden 2002, samt Telemark bataljons veteranforening, bli invitert. – Sosiale medier brukes til å informere om jubileet. Bruk Facebook-siden vår, sier Molde. Rekordmange søknader. HRS-en har i år opplevd en rekordstor økning av søkere. Over 900 søkte på cirka 130 stillinger. 370 av disse blir innkalt til opptak. – Den store interessen for å søke seg inn som profesjonell soldat skyldes nok i stor grad all publisiteten avdelingen har fått i det siste, og at folk opplever førstegangstjenesten som god og meningsfull, avslutter Molde. Dette fører til at HRS-en kan ansette de mest motiverte og best skikkede til jobben, som øker kvaliteten på styrken. ■ Skribenten THOR HÅKON BREDESEN er lærling i Hærens kommunikasjonsavdeling ■ her & nå Generalmajor PER SVERRE OPEDAL Generalinspektør for Hæren Mer komplekse utfordringer øker behovet for spesialkompetanse. Våre første spesialister Hæren har nettopp utnevnt sine første spesialister. De har fått yrkestilsetting med rettigheter og plikter som yrkesbefal. De vil være piloter for den videre utvikling av et spesialistsystem i Hæren, et system tilpasset Nato og innsatsforsvaret. En spesialist er en person med lang erfaring som grenader eller avdelingsbefal, og som har tilegnet seg spesialkompetanse. En kategori som i mange andre land regnes som ryggraden i en hær. Den teknologiske utviklingen og stadig mer komplekse utfordringer øker behovet for spesialkompetanse. Spesialistene vil forsterke kvaliteten og sikkerheten i utdanning og i operasjoner og danne bedre forutsetninger for et større mangfold i organisasjonen. I dag er faktisk en klar majoritet av våre kvinner representert innen kategorien vervede og avdelingsbefal. Ordningen skal være tilpasset en livslang karriere. Det stiller krav til den enkelte som må kvalifisere seg gjennom erfaring, utdanning og seleksjon. Dette krever igjen at Hæren må lage systemer for å ivareta den enkelte. Det vil ikke bli en rettighet for alle å bli spesialist. Det vil tvert imot være konkurranse om å få bli det, fordi vi trenger de som er best skikket. «DEN NYE ORDNINGEN ER TILPASSET EN LIVSLANG KARRIERE» For tiden har vi oppmerksomhet rettet mot å heve kompetansen innen ammunisjonsforvaltning. Det er eksempel på en kategori ansatte som vi ser mulighet til å videreutvikle i fremtiden. En annen kategori er personer i operative avdelinger med spesiell kompetanse. De faller ofte utenfor dagens yrkestilsettinger. Derfor er jeg glad for at jeg nå har fått utnevne våre første operative spesialister fra Telemark bataljon og Forsvarets spesialkommando. Generalisten er ikke glemt. Våre krigsskoleutdannede offiserer leverer høy kvalitet hver dag, og vi trenger dyktige sjefer og stabsoffiserer på alle nivåer fra tropp til forsvarsledelse. Det betyr ikke at generalistrollen ikke videreutvikles. Tvert imot, når vi får spesialister og generalister blir det viktig å analysere og diskutere grundig hvordan disse rollene skal fungere i et gjensidig samspill. Krigsskolen har i disse dager sluttført en prosess for å evaluere dagens utdanning, og identifisere den fremtidige utviklingen av en militær lederutdanning. Hæren skal fortsatt være kjent for å ha den beste lederutdanningen Norge kan tilby, samtidig skal det å velge et karriereløp utenfor normal krigsskole bli bedre og mer anerkjent. Generalister og spesialister som virker sammen i et helhetlig system, er fremtidens hær. MAI 2012 81 SJØ Rekrutterer underveis. Mannskapet på KNM Christian Radich dro fra Las Palmas fredag 10. februar, og på veien mot Norge har de hovedsakelig hatt fokus på lederutvikling. Etter påske startet seilaset fra Oslo mot Bergen, hvor de etter planen ankom onsdag 25. april. KNM Christian Radich hadde med seg rekrutteringsoffiserer på turen til Bergen, og i hver havn ble skoleelever fra videregående og andre maritime skoler invitert om bord for orientering og informasjon. En tredel av befalselevene om bord var involvert i orienteringene og fikk demonstrert kunnskapen de hadde tilegnet seg i tiden om bord. I Bergen ble militærkommandoen avsluttet, og skipet ble igjen satt til sivilt bruk frem til neste høst. Foto: TALL SHIPS’ RACES AKTUELT FRA SJØ Åpent skip i Bergen. Lørdag 14. og søndag 15. april kunne alle som befant seg i Bergen sentrum, få et innblikk i livet om bord på et marinefartøy. ndervannsbåten KNM Utvær, MTB–ene KNM Storm og Steil, minerydderen KNM Måløy og to stridsbåter lå til kai på Bryggen i Bergen. I tillegg seilte Kongeskipet forbi lørdag formiddag, og på søndagen fikk man anledning til å besøke fregatten KNM Thor Heyerdahl. I løpet av to timer på lørdagen hadde 253 personer vært innom Nansen-klasse fregatten. 386 personer var innom i samme tidsrom på søndagen. Jevnt over var det stor interesse for å komme om bord på fartøyene. Mye fint vær la heller ingen demper på stemningen. Arkivfoto: FORSVARET ■ her & nå Flaggkommandør THOMAS WEDERVANG Sjef for Sjøforsvarets skoler Det er tid for å se på hvordan skolene våre skal utvikles. Ny korvett overlevert KNM Glimt er endelig i Sjøforsvarets hender. Torsdag før påske ble korvetten i Skjoldklassen, KNM Glimt, overlevert fra verftet Umoe Mandal til Sjøforsvaret. Alle samarbeidspartnere fra Skjold Prime Consortium var samlet for å signere kontrakten. Byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, er gudmor og fikk æren av å døpe fartøyet. Korvetten ble overlevert til Forsvarets logistikkorganisasjon og videre til generalinspektøren i Sjøforsvaret. Etter seremonien var mannskap og gjester invitert til gallamiddag ved Mandals nye kulturhus «Buen». Her var blant andre æresgjest, tidligere generalinspektør i Sjøforsvaret, Kjell Birger Olsen, til stede for å holde tale og ønske besetning og fartøy lykke til videre. Skipssjef kaptein løytnant Anders Milde fikk et maleri til minne om overrekkelsesseremonien. I sin tale skrøt han av det gode arbeidet som var lagt ned for å gjøre prosjektet mulig og han takket sine besetningsmedlemmer for deres fantastiske innsats gjennom hele prosessen. Sjef for MTB-våpenet, kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard, var også til stede. – Dette er en stor begivenhet for Sjøforsvaret, og vi ser frem til å se de siste fartøyene i full operativ drift. Vi er veldig glade for at byrådsleder, Monica Mæland, påtok seg det ærefulle oppdraget å døpe fartøyet, sa han. RUNE HÅVERSTAD, presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret Kompetansereformen I høst har det pågått en forstudie i forbindelse med Forsvarets langtidsplanarbeid som tar for seg de personell- og kompetanseutfordringer forsvarssektoren står overfor. Konklusjonene fra forstudien tas nå videre i et arbeid som benevnes «Kompetansereformen i forsvarssektoren». På utdanningssiden er det nærmere ti år siden en rekke sentrale spørsmål om kompetanse og personell ble behandlet inngående i den Militærfaglige utredning 2003 (MFU 2003). Sjøforsvaret hadde den gang tidlig forstått at endring var nødvendig. Treårige krigsskoleløp var etablert fra 1996 og Sjøkrigsskolen kunne som eneste skole i Forsvaret gi bachelorgrad til kullene fra 1999 og utover, våren 2003. Til tross for at Sjøforsvaret den gang i mange miljøer ble sett på som en «enfant terrible», viste det seg at omleggingen i 1996 ble en forutsetning for at Forsvarets høgskole allerede i 2005 kunne akkrediteres for og starte opp mastergradsstudier. KLAR TIL OPPDRAG: Ved en krise eller konfliktsituasjon må Sjøforsvaret raskt kunne klargjøre sine operative enheter. Foto: MAGNE ÅHJEM Teoriklar marine En teoretisk gjennomgang av Sjøforsvarets styrkeoppbyggingsog beredskapsplanverk viser at forsvarsgrenen er klar – i teorien. Like etter påske ble den teoretiske testen gjennomført på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen. Generalinspektøren for Sjøforsvaret samlet da hele sin ledergruppe med relevante stabsoffiserer samt inviterte deltakere fra blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, Forvarets logistikkorganisasjon og Heimevernet. GLIMT PÅ PLASS: KNM Glimt ble overlevert fra Umoe Mandal til Sjøforsvaret. Foto: RUNE HAAVERSTAD 82 MAI 2012 Nøye forberedelser. Ved en krise eller konfliktsituasjon må Sjøforsvaret være forberedt på å motta ordre om å klargjøre sine operative enheter for løsning av pålagte oppdrag. Øvelse Sjøklar er et virkemiddel for å kontrollere at Sjøforsvarets planverk for styrkeoppbygging tilfredsstiller de krav som stilles til Sjøforsvaret av forsvarssjefen. Sjøforsvarets sjefer med beslutningsmyndighet var samlet over et to dagers seminar der fokuset var rettet mot å oppdatere styrkeoppbyggings- og beredskapsplanverket. Den første dagen var avsatt til å oppdatere alle i planverket, med orienteringer om Sjøforsvarets hovedplan for styrkeoppbygging med tilhørende enhetsplaner. Den andre dagen var avsatt til case-diskusjoner med drøfting og testing av styrkeoppbygg- ingsplanen under ulike hendelser og problemstillinger. Ulike scenarier. Seminaret ble gjennomført i form av en såkalt «command post exercise» (CPX), som er en øvelsesform hvor ledelsen blir stilt ovenfor et senario med en rekke hendelser. Hendelsene har til hensikt å belyse ulike temaer i planverket med en påfølgende diskusjon og vurdering. Resultatet av diskusjoner og evalueringer skal ende opp i en tiltaksplan for å forbedre Sjøforsvarets styrkeoppbyggingsplanverk. Generalinspektøren for Sjøforsvaret, kontreadmiral Bernt Grimstvedt, fortalte at Sjøforsvaret må være klare til å rykke ut og kunne jobbe under svært krevende forhold. – Forsvaret er en beredskapsetat, og det er derfor svært viktig med en årlig gjennomgang og oppdatering av styrkeoppbyggings- og beredskapsplanverket. Kontinuerlig utvikling. Øvelse Sjøklar ble avholdt for første gang 11. mars i fjor, og årets øvelse er en videreutvikling av fjorårets CPX. Sjøforsvarets styrkeoppbyggingsplanverk skal være et levende dokument som skal oppdateres årlig, og øvelsen er et ledd i denne prosessen. Øvelsen er en verdifull gjennomgang av planverket og belyser ulike momenter som kan forbedres. – Vi får godt utbytte. I tillegg er det en stor fordel at andre avdelinger i Forsvaret er med og støtter oss, sa Grimstvedt. Basert på erfaringene som er høstet fra øvelsen vil Sjøforsvaret revidere og forbedre planverket slik at det er klart for ny utgivelse før inngangen til 2013. ■ Skribenten JOEL ALLAN PANTIN er orlogskaptein og jobber i Sjøforsvaret «SJØFORSVARET HADDE DEN GANG TIDLIG FORSTÅTT AT ENDRING VAR NØDVENDIG» Siden den gang har verden gått videre. Endringstakten i kunnskapssamfunnet og den teknologiske utviklingen tvinger igjen frem behovet for justeringer i Forsvarets utdanningssektor. Etableringen av SNU 09 (Sjøforsvarets nivådannende utdanning) i 2006, var Sjøforsvarets første reaksjon på denne utviklingen. SNU 09-prosessen sikret Sjøforsvaret rekruttering fra den yrkesfaglige delen av befolkningen og fra Forsvarets egen lærlingordning. Det er nå tid for å se på hvordan befalsskolene, krigsskolene og Forsvarets høgskole som system bør utvikles videre. Dagens profesjons- og sertifikatgivende utdanninger ved befals- og krigsskolene har en varighet på fire til fem år. I lys av utviklingen i den sivile universitets- og høyskolesektoren, kan det synes som om Forsvaret i for liten grad krediterer nivået på våre egne utdanninger. Det kan også synes som om veggene mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene i Forsvaret og mellom institusjonene i Forsvaret og samfunnet for øvrig, er for sterke. Sjøforsvaret har allerede innført studiepoeng ved flere av modulene i vår flerårige grunnleggende befalsutdanning (GBU) og vurderer innføring av studiepoeng ved grunnleggende befalsutdannings første modul (GBK). Jeg ser for meg en utvikling fremover der vi, samtidig som vi evner å bevare våre skolers meget sterke og anerkjente merkevarenavn, utvikler mer modulariserte og fleksible utdanningsordninger på tvers av institusjonene. MAI 2012 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Øvelse gjør mester Dristighet og drømmer FORTID OG FREMTID: Fra 1912 og frem til i dag – fra Rumpler Taube monoplan til planer om F-35. Feiringen i 2012 12. mai: Bernt Balchen Airshow (Kjevik) 13. mai: Norwegian Military Tattoo (Oslo) 29. mai: NATO Tiger Meet (Ørland) 1. juni: START-jubileum (Horten) 2. juni: Ørland Airshow (Ørland) 3. juni: Flydagen på Kjeller (Kjeller) 9.–10. juni: Sola Airshow (Sola) 15.–17. juni: Sørreisa 50 år (Sørreisa ) 16.–17. juni: Bodø Airshow (Bodø) 23. juni: Andøya Airshow (Andøya) 29. juni: Fyrverkerikonsert (Horten) 1. august: VM i Flyfemkamp (Trondheim) 1.–2. september: Hovedarrangement (Oslo) 21. september: Kjeller 100 år (Kjeller) 3.–5. oktober: Luftmaktseminar, nordområdene (Nordkapp) 10. november: Luftforsvaret 68 år (Nasjonalt) 15. desember: F-16 «julestjerneformasjon» (Nasjonalt) Foto: MARINEMUSEET (t.v.) og TOM REYNOLDS/LOCKHEED MARTIN LUFT Norsk militær luftmakt er 100 år. I mai braker jubileet løs. Det skjer på Kjevik 12. mai, når Luftforsvaret og Avinor inviterer befolkningen til Bernt Balchen Airshow. Jubileet skal markeres over hele landet de neste månedene (se oversikt). 1. juni 1912: Premierløytnant Hans Fleischer Dons skriver seg inn i norsk historie når han som første nordmann flyr et norsk fly i Norge. Klokken 09.30 tar han av med «Start» fra Gannestadjordet i Borre i Horten og setter kursen østover. Klokken 10.05 lander flyet, et Rumpler Taube monoplan, på Øra i Fredrikstad. Norsk militær flyvning er dermed en realitet. Resten av historien skulle være velkjent, nemlig hvordan de to flyvåpen – henholdsvis Marinens og Hærens – i 1944 ble slått sammen til Luftforsvaret – i en tid der luftmakt for alvor var blitt en vesentlig faktor i militære operasjoner. Integrasjon. Luftmakt handler i dagens operasjoner om mer enn kun fly og helikoptre inkludert teknisk støttepersonell. Kontroll og varsling, luftvern, bakkesoldater i form av force protection, sjåføren og idrettsoffiseren, stabsoffiseren og kokken: Ja, alle bidrar til å produsere luftmakten. På samme måte som luftmakt er en del av nasjonens samlede forsvar. Ikke minst vil innføringen av kampflyet F-35 forsterke integrasjonen med henholdsvis sjømakten og landmakten. Omdømmebygging. Major Stian Negaard Nilsen er Forsvarets prosjektleder for Norsk militær luftmakt 100 år og dermed helt sentral i planlegg84 MAI 2012 JUBILÉ KLARE ingen av de titalls målrettede arrangementene fra Nordkapp til Kjevik i sør. Prosjektet har særlig ett mål for øyet, nemlig å bidra til å skape folkefest, entusiasme og begeistring – for dermed å befeste og styrke oppslutningen. Ikke bare om luftmakt, men hele forsvarsmakten, også i en alliert sammenheng. Høyteknologi og kultur. Negaard Nilsen lover en god «arrangementsmeny» med noe for de fleste. Ikke bare flyshow der fortidens og nåtidens flymaskiner boltrer seg elegant under himmelhvelvingen, men også historiske skuespill, konserter og seminarer. – Alt i alt skal aktivitetene presentere mer- kevaren Forsvaret for å bidra til å utvikle vårt omdømme på en positiv måte, poengterer majoren. Han legger til at nettopp det å åpne opp for publikum samt formidle historier fra hverdagen på en usminket måte – fortalt av Forsvarets egne ansatte – er viktig for å kunne kommunisere med en rekke målgrupper på en ærlig måte, og derigjennom skape forståelsen for virksomhetens allsidighet. Pionerene. Negaard Nilsen håper at befolkningen får utvidet kunnskapen om nettopp noen av de personene som gjorde seg spesielt gjeldende i ut- INGEN SELVFEIRING: – Nå skal vi vise hva Forsvaret gjør, sier major Stian Negaard Nilsen og grenader Marie Brudevoll. Foto: BEATE LARSEN, LUFTFORSVARET Skribenten OLA K. CHRISTENSEN er fungerende informasjonssjef i Luftforsvaret viklingen av luftmakten og teknologien. De skal hedres for sin offervilje og pionerånd. Som polarflygeren og krigshelten fra Kristiansand, kjent for sitt vågemot, praktiske sans og sterke vilje. Arrangørene av Bernt Balchen Airshow lover opp mot 50 fly: både historiske samt nåtidens, norske som utenlandske – med kort sagt noe for enhver smak 12. mai på det blide sørland i regi av Luftforsvarets skolesenter og Kristiansand lufthavn Kjevik. For mer informasjon om jubileet se: www.forsvaret.no. ■ MAI 2012 85 nyttig fra LUFT «Frisian Flag» ■ Polen, USA, Norge, Sverige, Finland, Nederland, Belgia, Tyskland og Storbritannia deltok. ■ Norge stilte med ti F-16 Fighting Falcon. Styrkebidraget er hovedsaklig fra 132 luftving (Bodø hovedflystasjon) og en DA-20 Jet Falcon (137 luftving – Rygge flystasjon). ■ her & nå Generalmajor FINN KRISTIAN HANNESTAD Generalinspektør for Luftforsvaret Tidlig på 1900-tallet ble flyet betraktet som et leketøy for noen få og dumdristige. Dristighet og drømmer I utlandet var organiseringen av militære flyavdelinger godt i gang, og i 1911 påpekte både flyentusiaster og ledende offiserer i Norge at det var på høy tid at vi gjorde det samme her hjemme. Men da som nå, mange mente noe, noen tok ett og annet initiativ, men det ga ikke merkbare resultater. Før de tre djerve herrene Tank-Nielsen, Dons og SemJacobsen møttes på Karljohansvern. 19. april 1912 leste de i avisene at den svenske militærflygeren Olle Dahlbeck planla flyoppvisning over marinens høyborg, altså Horten. Dette var forsmedelig. Det ville være meget flaut om en svenske var den første til å fly over området. Konkurranseinstinkt har alltid vært drivkraft til løsningsorientering og utvikling. De tre herrene satte handlekraft bak vågemot, dristighet, visjoner og drømmer og viste at det trengs bare en og en halv måned fra de bestemte seg for å fly til de faktisk gjorde det. Den tiden inkluderte flygerog mekanikerutdanning, finansiering samt valg og anskaffelse av dertil egnet fly. Og som vi alle vet: 1. juni 1912 fløy premierløytnant Hans Fleischer Dons «Start» fra Horten til Øra ved Fredrikstad uten problemer. FELLESØVELSE: Ti norske F-16 fly deltok på «Frisian Flag» i Nederland. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN Øvelse gjør mester DETASJEMENTSJEF: Oberstløytnant Lars Røine roser treningsutbyttet. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN 86 MAI 2012 – Slike øvelser gjør oss i stand til å operere sammen, som i Libya, sier oberstløytnant Lars Røine. Nord i Nederland ligger byen Leeuwarden som var hovedsete for øvelse «Frisian Flag 2012». Under øvelsen, som pågikk de to siste ukene i april, var det trangt om plassen på basen, med hele ni nasjoner og rundt 1000 personell til stede. – Det er slike øvelser som gjør oss bedre, forteller oberstløytnanten, som var sjef for den norske styrken under «Frisian Flag». Store luftoperasjoner. Under øvelsen ble det fløyet store og sammensatte scenarier med mange ulike aktører i luftrommet. Detasjementsjefen beskriver øvingsscenariene som komplekse og ikke minst realistiske. – Vi har øvd sammen med våre nærmeste allierte. Men det aller viktigste med denne øvelsen har vært at alle nasjonene får samkjørt sine prosedyrer med hverandre. Det er nettopp slike øvelser som dette som gjør oss i stand til å kunne operere sammen. Og det viser det jo seg at vi må. Senest i Libya-aksjonen, understreker Røine. Effektiv trening. Det norske bidraget i øvelsen talte 70 kvinner og menn og 10 kampfly under den 14 dager lange øvelsen. – Vi får virkelig mye igjen for å være her. Det er ikke et stort detasjement vi har hatt med oss, men vi drar vår del av lasset. Det er ikke bare i lufta vi får trent, men også det å planlegge for det som skal skje samt det å lede øvelsen i perioder. Dette er meget viktig og god trening for oss, forteller Røine. ■ Skribenten SIGURD TONNING-OLSEN er informasjonsrådgiver ved Bodø hovedflystasjon «VI VIL SKAPE EN ARENA FOR Å FORMIDLE INNHOLDET I LUFTMAKT» Luftforsvaret har planlagt en rekke publikumsarrangementer for å markere 100 år med militær luftmakt. Det er nemlig ikke meningen å feire oss selv. Vi vil skape en arena for å formidle innholdet i luftmakt, som en del av Forsvaret, til hele Norges befolkning. I hvert arrangement vil vi gi publikum vår historie gjennom tidene, hvilke kapasiteter vi har i dag, og hva vi ser oss for i fremtiden. Vi skal formidle fortiden, som er fundamentet for nåtiden, som legger grunnlaget for fremtiden. Det skal være folkefest, og vi skal skape folkefest og begeistring. Luftforsvarets mål er å befeste og styrke oppslutningen om Luftforsvaret, og Forsvaret, som en verdifull og nødvendig samfunnsaktør. La oss med stolthet spre historien om etablering og utvikling av Norsk militær luftmakt gjennom 100 år, vel vitende om luftmakt mer enn noen gang er relevant og viktig i Forsvaret av Norge. For alt vi har. Og alt vi er. MAI 2012 87 ∞ ∞ ∞ ∞ 33 år i Heimevernet ∞ ∞ ∞ Fremtidens heimevern ∞ ∞ Landets tryggeste flyplass HV 88 MAI 2012 HV i innsatsforsvaret Mobiliseringsforsvaret var organisert for å møte et massivt militært angrep. Nå har vi i stedet fått innsatsforsvaret. Invasjonsforsvaret måtte kalles inn, settes opp, trenes og sendes dit krisen var. Et innsatsforsvar betyr mindre styrker som er klare på kortere varsel enn mobiliseringsforsvaret vi hadde under den kalde krigen. Et innsatsforsvar er militære ressurser vi har klare til bruk. Det er fundamentert i vurderingen om at den neste konflikten ikke vil dreie seg om en eksistensiell kamp hvor hele nasjonen er truet av en invaderende styrke. Et innsatsforsvar kan møte mindre og tidsbegrensede konflikter om ressurser. Heller enn å ha et stort invasjonsforsvar ønsker man da et forsvar som kan sende styrker for å løse kriser der de oppstår. Vi snakker om å skape en høyere terskel å krysse for en motstander som ønsker å krenke Norges suverenitet. Dagens heimevern: - kan kraftsamle og forflytte styrker dit krisen er. - er til stede over hele landet. - kan møte mindre, intensive og tidsbegrensede konflikter. Rune Haarstad, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet MAI 2012 89 nyttig fra HV Lotte og HV. I mars undertegnet (se bildet) generalinspektøren for Heimevernet, Kristin Lund, og forbundsleder i Norges Lotteforbund (NLF), Line Wigdahl Raustein, en ny kontrakt mellom HV og NLF. Avtalen er en videreføring av den som ble inngått i 2008, men den nye avtalen er utdypet og spesifisert. NLF skal blant annet støtte Heimevernet i produksjon av avtale-lotter og kurs i sanitet. Les mer om jenter som tør, vil og kan på www.lottene.no. Foto: HEIMEVERNET Sjefsskifte I Bundle. I mars overlot orlogskaptein Tore Lasse Moen (t.v.) kommandoen for innsatsstyrke Bundle til orlogskaptein Sten Åge Nilsen. – Det føles godt å gå av som sjef etter sju år når jeg er i trygg forvisning om at jeg overleverer en fullt operativ avdeling med topp motivert mannskap, sier Moen. Sten Åge Nilsen har tjenestegjort i Forsvaret i 13 år og har lang erfaring i operativ tjeneste i inn og utland. Foto: HEIMEVERNET Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 33 år i Heimevernet For sersjant Roald Lundberg er det utenkelig med et liv uten Heimevernet. Nå er 51-åringen i gang med sitt 33. år som Heimevernets mann, og han har vært en del av Heimevernet lenger enn hva mange av hans lagkamerater har levd. – Jeg husker godt da jeg som heimevernsungdom hentet utstyr på depotet 23. november 1979, mimrer Lundberg. Han fikk inspirasjon til å engasjere seg i Heimevernet gjennom sin far. – Pappa startet i Heimevernet i 1949 og var engasjert i HV-saken. Slik ble jeg «født» inn i HV-verdenen, sier Roald. Han var med i forsterkningsområdet frem til innsatsstyrke Claymore ble opprettet. – Innsatsstyrker var noe helt nytt, og da var det bare å hive seg med, sier Lundberg, som vi aner ikke trår til side for nye utfordringer. 51-åringen, som er nestlagfører for et geværlag, stortrives sammen med kollegene i Claymore. – Vi er som en stor familie, smiler sersjanten. Lundbergs sønn Henning (27) var også en del av innsatsstyrken inntil nylig. – Da måtte han slutte for å prioritere familielivet, forteller Roald. Men heimevernsånden lever videre også gjennom hans eldste sønn, Erlend (28). – Han er blitt innrullert i Holmestrand heimevernsområde på Østlandet, forteller Roald Lundberg. NILS BERNT RINDE, innkalt presse- og informasjonskonsulent i Heimevernet PÅ ØVELSE: Sersjant Ronald Lundberg er nestlagfører i innsatsstyrke Claymore. Foto: NILS BERNT RINDE 90 MAI 2012 ■ her & nå Generalmajor KRISTIN LUND Generalinspektør for Heimevernet SKARP ØVELSE: Mats Johansen (t.v.) og Robin Pettersen kontrollerer en bil i vakta på Evenes flystasjon under CR-12. Det gule armbindet synliggjør at de bærer skarp ammunisjon. Oppdrag: Evenes flystasjon Å sikre et objekt i én måned med soldater som bare kan øve seks dager i året virker umulig. Det er det ikke. HV-16 klarte det nemlig under årets vinterøvelse. Under Cold Response 2012 sørget personell fra HV-16 for perimetersikringen av Evenes flystasjon i cirka fire uker og gjorde i denne perioden flystasjonen til landets kanskje sikreste. Jobben innebar blant annet kontroll med adgangen gjennom stasjonens hovedport. De seks nevnte dagene er den tiden Heimevernet har lov til å ha soldatene sine inne til årlig trening. Det gir noen utfordringer knyttet til utholdenheten, blant annet med tanke på vekting av tid til opptrening opp mot tid til løsing av oppdrag. Gode tilbakemeldinger. Det ble derfor satte opp rulleringssystem. – Ut fra erfaringene vi gjorde for to år siden, satte vi i år av to og en halv dag til innrykk og opptrening. Det ga soldatene fire dager på objektet. Vi har fått mye skryt for opptreningen og jobben vi gjorde, sier Kjell-Inge Jakobsen som var en av to områdesjefer på oppdraget. Han er klar på at dette ikke er selvskryt, men en nøktern vurdering ut fra tilbakemeldinger fra egen organisasjon, samarbeidspartnere (137 luftving Rygge) og oppdragsgiver – Forsvarets operative hovedkvarter. – Dette gir god operativ effekt og god trening. Det var de samme HV-områdene som gjorde denne jobben for to år siden. Vi er i ferd med å bli veldig gode på å sikre objekter, som for eksempel i dette tilfellet, flystasjoner, sier Jakobsen (bildet). Høyt frafall. Selv om det meste gikk på skinner, er ikke verden så rosenrød som den tilsynelatende kan virke. Frafall blant mannskapene førte til at vaktbelastningen på de som møtte opp ble større enn ønskelig. – Slikt merkes over tid. Folkene som er på vakt blir fortere slitne når de må gå lenger vakter og får mindre hvile. Men når det er sagt, de som var med, gjorde en fantastisk jobb. Også de som fikk avslag på fritak. Det var absolutt ingen sure miner, sier Jakobsen. Underveis i oppdraget nødlandet et Lynx-helikopter på Grytøya utenfor Harstad. Jakobsens soldater måtte trå til med vakthold. Oppdraget kom brått på, men ble løst. – Vi sendte av gårde to mann som ble der et halvt døgns tid. Raskt ekspedert, smiler han. Ble lenger. Befalet i de to områdene var beordret inne i åtte dager, men enkelte ble værende enda lenger. Både av plikt og av lyst. – Flere av befalet har arbeidsgivere som var villige til å strekke seg langt. Det setter vi utrolig stor pris på. Det blir noe annet når det løses ut beredskapstiltak. Da kunne folkene våre blitt beordret til å stå lenger. Vi har med andre ord noen utfordringer på utholdenhetssiden, men vi har klart å løse det til de aller flestes tilfredsstillelse. Det at befalet vårt er villige til å være inne lenger enn de må, sier mye om motivasjonen deres. De vil bidra og gjøre en ordentlig jobb, sier Jakobsen. ■ Skribenten ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet Regjeringen har lyttet til vårt hovedbudskap. Fremtidens heimevern Regjeringen ønsker i Stortingsproposisjon 73 S å videreføre et landsdekkende Heimevern med 11 distrikter og 45 000 soldater. Hovedoppgavene for hele organisasjonen vil bli innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, og styrkene skal være tilgjengelig på kort varsel. Det er lagt vekt på HV-soldatenes lokalkjennskap i løsning av militære oppdrag og i støtte til det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. Dette krever at vi har god evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne støtte og beskytte. Regjeringen legger også opp til en fortsatt gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden, relatert til antall dager. Områdestrukturen skal fortsatt ha en meget sentral rolle. Det er de som skal utrustes og trenes på utvalgte objekter og utgjør dermed grunnstammen i vår framtidige organisasjon. Innsatsstyrkene skal fortsatt være distriktenes mobile enheter som forsterker områdestrukturen i utsatte områder, samt løser oppdrag ut over det områdene har kapasitet til. Innsatsstyrkene viste senest under øvelse Cold Response at de kan settes inn i hele landet. Der forflyttet vi 1000 innsatssoldater fra hele landet til Troms og gikk rett inn i oppdragsløsning. «KVALITET PÅ TRENING OG MATERIELL ER EN GRUNNLEGGENDE FORUTSETNING» Sjøheimevernets (SHV) nye innretning uten Reine-klassen oppfatter jeg som klare politiske føringer og medfører en dreining av kurs. Forsvarets ledelse reviderer objektlistene og setter et ambisjonsnivå for vår organisasjon. Jeg etablerer en arbeidsgruppe som skal se på hvilken organisasjon og utrustning som kreves for å løse de oppgavene som tilfaller HV. Utdanningsog kompetansesenteret for SHV videreføres på Haakonsvern. Stortingsproposisjonen gir oss meget god handlefrihet til å utvikle et heimevern med sjømilitære kapasiteter rettet mot objektsikring. Videre skal vi utvikle Heimevernsskolen på Dombås opp mot de oppgavene som HV skal løse i framtiden, slik at de kan fortsette å levere god kompetanse, gode kurs og reglementer som i dag og fortsatt være en hjørnestein i vår utvikling og styrkeproduksjon. Jeg står fast ved at kvalitet på trening og materiell er en grunnleggende forutsetning for Heimevernets videre utvikling, slik at vi kan levere operative avdelinger, enten det handler om en militær objektsikring eller det gjelder støtte til det sivile samfunn. Vi er kjent for å finne løsninger på de utfordringer som kommer. Det skal vi også gjøre denne gangen. MAI 2012 91 FLO AKTUELT FRA FLO LANG REKKE: 190 kjøretøy skulle fra Værnes til indre Troms da Vertlandsstøttebataljonen til Forsvarets logistikkorganisasjon deltok på årets vinterøvelse. ■ her & nå Oberstløytnant SVEND HOLTH Sjef Romerike tekniske verksted Disse to ordene beskriver noe av det viktigste i min hverdag. Foto: JOHANNES R. FÜRST Mennesker og motivasjon Som verkstedsjef har jeg privilegiet med å ha ansvaret for cirka 120 av Forsvarets ansatte. Noen tilsettes, noen skal følges opp gjennom sykdom og andre utfordrende livssituasjoner og noen sies opp. Alle skal motiveres og styres i hverdagen, og alle har til felles at de er en del av den meget kompetente bemanningen ved Romerike tekniske verksted (RTV) og gjør det til en fantastisk arbeidsplass. Dyktige og motiverte medarbeidere gir seg utslag i gode leveranser, positive tilbakemeldinger fra avdelinger og brukere samt en stadig forbedring av egen virksomhet. Men hvordan motivere for gode resultater? Å være en del av FLO har til tider vært utfordrende, nedvurdert, krevende – ja, direkte demotiverende vil enkelte hevde. Som sjef for RTV har jeg opplevd oppturer og nedturer gjennom FLOs etablering og påfølgende omstillinger med årsverkstyring og til tider urealistiske gevinstkrav. Ny sjef FLO ga ved sitt besøk i fjor høst en ny og positiv marsjretning for verkstedet, som brøt en lang negativ trend. Motivasjonen til de som møtte sjef FLO fikk en opptur av de sjeldne, noe som smittet videre til hele verkstedet. Ønsker om flere årsverk ble fremmet av undertegnede og innfridd etter bare kort tid. Nye medarbeidere er allerede på plass. Fullt kjør for soldater på «rep» Vertlandsstøttebataljonen består bare av soldater på repetisjonsøvelse. 350 kvinner og menn, 190 kjøretøy, eget feltkjøretøy, kontor og en rekke containere med utstyr. Alt dette var med på reisen da Vertlandsstøttebataljonen dro nordover fra Værnes for å delta på årets Cold Response. Oppgaven var å gi støtte i form av sanitet, transport, logistikk- og ingeniørtjenester til allierte og nasjonale markørstyrker, samt U.S. Marine Corps. Til sammen i overkant av 3000 personer. – Vår prioritet nummer én er at det ikke skal forekomme noen uhell under øvelsen. Sikkerhet er 92 MAI 2012 veldig viktig for oss, fortalte oberstløytnant Ola Østeraas før øvelsen hadde kommet i gang. Han er sjef for bataljonen, og allerede 2. januar 2012 startet han arbeidet med å organisere og forberede avdelingen til det store målet, Cold Response 2012. Vertskap for amerikanere. Fra slutten av februar begynte også resten av øvelsesdeltakerne å strømme på. Først yrkesoffiserer med sjefs- og stabsstillinger, deretter befal og soldater som ble innkalt på repetisjonsvilkår. På et par uker skulle over tre hundre soldater rykke inn, trenes opp og klargjøres til øvelsen. Mange tonn med materiell skulle pakkes og alle de 190 kjøretøyene inspiseres. Samtidig var bataljonen vertskap for U.S. Marine Corps’ 24. regiment. Alt dette før øvelsen i det hele tatt hadde begynt. – Soldatene vi har fått inn er meget godt skolerte og motiverte. Jeg har tro på at vi klarer oppgavene våre sammen, forteller oberstløytnant Østeraas. hadde han ikke noe problem med å være innkalt på «rep». – Jeg hadde det jo gøy da jeg var inne for seks år siden, så hvorfor skulle jeg ikke ha det nå? spurte han retorisk i det bitende kalde været. Kaldt på øvelse. Tre dager før øvelsesoppstart kunne transporteringen settes i gang. Lasteskip, fly og kjøretøy vendte nesa mot Bardufoss og Fossmofeltet, der bataljonen hadde satt opp sitt hovedkvarter. Fullt kjør var meldingen da bataljonen hadde slått seg ned i felt. Fra oppstarten mandag 12. mars til avslutningen onsdag 21. mars gikk det virkelig i ett for de fem kompaniene i bataljonen; ingeniør-, beltevogn-, evakuerings-, transport- og stabsstøttekompaniet. Sambandsposter ble sendt ut, brøytebiler holdt nedsnødde veier åpne, og tunge lastekjøretøy fraktet stridsvogner og skyts for de andre øvelsesdeltakerne. – Vi har nok å gjøre, slo soldat Pål Andreassen (27) fast under øvelsen. Til tross for mye dårlig vær og hard jobbing Fornøyd FLO-sjef. Foruten konstant jobbing hadde bataljonen også mange såkalte VIP-er på besøk. Blant andre stortingsrepresentant for Høyre, Ine Marie Søreide, var innom. Det var også administrerende direktør i FLO, Petter Jansen. Han sier seg svært fornøyd med innsatsen Vertslandsstøttebataljon la inn. – Jeg får høre fra fagpersoner hvor god hjelp Vertlandsstøttebataljon har vært både før, under og spesielt i etterkant av øvelsen, forteller han. – Jeg må rose bataljonen for det flotte arbeidet de har gjort under krevende forhold. Modne soldater. Ola Østeraas er enig i at operasjonen var vellykket. – Øvelsen totalt sett har gått veldig bra. Vi har ikke hatt en eneste skade på verken personell eller materiell, og det resultatet er over all forventning, sier Østeraas. Østeraas mener mannskapet må ha æren for den bragden. – Jeg tror det har vært veldig bra å ha litt modne soldater. Hadde vi hatt 18–19-åringer som skulle gjort samme jobb, er jeg ikke sikkert på at det hadde gått like bra. Det er morsomt å jobbe med folk som er dyktige i det de driver med, samtidig som de har fem-seks år ekstra på baken. ■ Skribenten JOHANNES R. FÜRST er vernepliktig journalist i FLO «SOM LOKAL SJEF HAR JEG EN PLIKT TIL Å BENYTTE TILDELTE RESSURSER OPTIMALT» Oppgaven i hverdagen er å holde oppe den gode motivasjonen og peke ut en strak kurs som er logisk for alle ansatte ved RTV. En rykende fersk medarbeiderundersøkelse viser at RTV scorer bedre enn gjennomsnittet i Forsvaret og FLO på de fleste områder. Årsakene er mange, men noe går på jobbinnhold, noe går på muligheten for å utnytte egen kunnskap og ferdigheter, noe går på støtte fra kolleger og noe går på ledernes evne til å motivere gjennom å støtte og være rettferdige i hverdagen. Det er på trappene nye sentraliserte systemer som på sikt kan frata meg reell handlefrihet og mulighet til å drive effektivt på lokalt nivå. Betydningen av lokalt initiativ og tilhørighet kan fort bli tilsidesatt eller glemt i iveren etter å innføre systemene. Jeg ser med gru for meg den dagen nye systemer eventuelt erstatter dyktige nøkkelpersoner innen personell, virksomhetsstyring og økonomi. Som lokal sjef har jeg en plikt til å benytte tildelte ressurser optimalt. For meg er mennesket den viktigste ressursen, verkstedbygget er verdiløst om det ikke er bemannet med kompetent og motivert personell. MAI 2012 93 Pomor FOH ■ Pomor betyr folket som bor ved havet. I praksis tolkes dette som folket som bor ved Kvitsjøen. Handelsfolket ved Kvitsjøen kalles pomorer. ■ Begrepet pomorhandel er knyttet til en bestemt historisk fase og betegner en særegen form for varebytte fra omkring 1740 og til den russiske revolusjonen i 1917. Pomorhandelen beskriver i første rekke den direkte byttehandel med fisk og kornprodukter. Penger skal også ha blitt benyttet i oppgjørene mellom de lokale kjøpmennene og pomorskipperne. Faktisk var rubelen gangbar valuta flere steder i Nord-Norge. ■ Pomorhandelen hadde sin blomstringstid på 1800tallet. Det ble kommunisert på et særegent blandingsspråk kalt russenorsk mellom de norske kjøpmennene og mannskapene om bord på de 300-400 skutene som årlig kom til Nord-Norge. ■ I overført betydning har øvelsens navn Pomor betydning som samhandling på tvers av grensen, mellom Norge og Russland. AKTUELT FRA FOH legg vil øvelsen legge til rette for å øke interoperabiliteten mellom norske og russiske sjø- og luftstridskrefter i et sårbart økologisk arktisk miljø. ØVER SAMMEN: I 18 år har Norge og Russland trent sammen på øvelse Pomor. Her øver et norsk kysvaktfartøy (under) med et russisk fartøy. Foto: FORSVARET – Et speilbilde av fremtiden Øvelse Pomor 2012 blir et reelt operativt norsk-russisk samarbeid, forklarer kommandør Lars Saunes. Det er nå 18 år siden den første øvelse Pomor ble avholdt. Da ble det gjennomført en felles seilas mellom Tromsø og Kirkenes hvor en russisk fregatt deltok sammen med marinefartøy fra Norge, Danmark, Storbritannia og Canada. Innholdet i årets øvelse er betydelig mer komplekst og vil blant annet inneholde følgende øvingsmomenter: maritime sikkerhetsoperasjoner, over94 MAI 2012 våkings- og billedbyggingsøvelser, bordingsoperasjoner, sambandsøvelser, skyteøvelser, luftforsvarsøvelser, navigasjon og søk- og redningsoperasjoner. Felles interesser. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og Den russiske Nordflåten har allerede gjennomført en vellykket plankonferanse. Den norske delegasjonen ble ledet av kommandør Lars Saunes, og han uttalte at årets POMOR-øvelse vil bli utfordrende. – Alt ligger til rette for et godt utbytte for deltagende enheter, sier han. – Norge og Russland har en tusenårig historie med fredlig sameksistens. Forholdet har vært preget av forståelse og respekt, gjensidig bistand og pragmatiske løsninger. Vi har mange felles interesser i de arktiske farvannene slik som fiskeri, miljøvern, petroleumsressurser, økonomi og handel og atomsikkerhet. Sentrale myndigheter i Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med vår stormakt i øst, sier Saunes. Han la særlig vekt på det gode samarbeidsforholdet og åpenheten mellom Norge og Russland og at øvelsen bidrar til å videreutvikle dette. Plankonferansen ble avsluttet med signering av felles øvelsesprotokoll og pressekonferanse. Sårbart miljø. Øvelse Pomor 2012 gjennomføres som en del av en bilateral avtale mellom Norge og Russland. Dette innebærer at landene planlegger øvelsen og ser på den taktiske gjennomføringen i fellesskap. Hensikten er å fremme det militære samarbeidet mellom landene innen de områdene hvor begge nasjoner har felles interesser. I til- Omfattende samarbeid. Pomor 2012 starter i Severomorsk 9. mai. Øvelsen blir gjennomført i flere faser med avslutning i Bodø 16. og 17. mai. Gjennomføringen blir styrt gjennom et forhåndsavtalt program som ble gjennomarbeidet på plankonferansen i april. Russland har ansvaret for de innledende fasene, mens Norge har ansvaret for de siste fasene. Kommandør Saunes er svært positiv til forberedelsene for øvelsen og utrykker at dette blir noe helt nytt. – Årets øvelse blir et reelt operativt samarbeid, hvor norske og russiske styrker opererer tett. Tidligere har vi seilt i nærheten av hverandre, nå skal vi arbeide sammen og ha felles skytetrening, manøvrering og prosedyrer. Øvelser er et speilbilde på hvordan vi vil samarbeide reelt også fremover, sier Saunes. Russland deltar på øvelsen med jageren Admiral Chabanenko av Udaloy-klassen, Helix helikopter og Su33 Flanker jagerfly. Norge stiller med fregatten KNM Fridtjof Nansen, kystvaktfartøyet KV Senja, maritime patruljefly, bordingsteam fra Kystjegerkommandoen og F-16-jagerfly. ■ Skribenten IVAR MOEN er presse- og informasjonsoffiser ved FOH ■ her & nå Generalmajor MORTEN HAGA LUNDE I arbeidet med å finne årsaken til ulykken har svært mange gjort en uvurderlig innsats. Tungt – men nødvendig I midten av april ble letearbeidet i ved Kebnekaise midlertidig avsluttet. For hele Forsvaret var ulykken med Hercules-flyet «Siv» uforståelig, og det er viktig å finne årsaken til at dette kunne skje. I dette arbeidet har det vært gjort en uvurderlig innsats fra svært mange personer. Letearbeidet ble ledet av svenske myndigheter, men med bred deltakelse fra både lokalbefolkning, sivile organisasjoner, allierte styrker som deltok på øvelse Cold Response og avdelinger fra Forsvaret. De første som ble direkte involvert, var soldater – som sammen med svenske lokalkjente satte alt inn i et hurtig redningsarbeid under svært krevende forhold. Mange av disse var spesialstyrker som ventet på å bli hentet ut fra Kiruna av «Siv» og mannskapet om bord og var dermed en god og kompetent ressurs å sette inn i de innledende søksoperasjonene. Sammen med fly og helikoptre fra flere nasjoner utgjorde disse en formidabel ressurs som klarte å finne krasjstedet i Kebnekaises vestvegg i nesten 2000 meters høyde i løpet av noe over ett døgn. Dessverre viste det seg at det ikke hadde vært mulig å overleve denne ulykken. «FOR HELE FORSVARET VAR ULYKKEN MED HERCULESFLYET «SIV» UFORSTÅELIG» I nesten en måned etter ulykken har det pågått et systematisk arbeid i regi av svensk politi og havarikommisjon på krasjstedet. Her har norske militære mannskaper deltatt sammen med svensk personell i et tungt og møysommelig arbeid for å finne ut mest mulig om ulykkesårsak og omstendighetene rundt ulykken. Det har vært et svært krevende arbeid i et bratt og ulendt terreng, hvor vrakdelene var spredt over store områder. Bildene vi har sett fra havariområdet gir bare et lite inntrykk av hvor krevende letearbeidet var. Innsatsen har rett og slett vært imponerende. Det har vært behov for personell med fjellklatringsekspertise, og nødvendig å sprenge bort snøskavler for å ivareta sikkerheten til mannskapene. Like over påske var det endelig klart at man hadde fått identifisert alle de fem omkomne. Dette var et viktig punkt for arbeidet, og gikk parallelt med innsamling av vrakdeler og det tekniske arbeidet til havarikommisjonen. I tiden etter ulykken har det falt om lag én meter snø i området, og kombinert med vårløsning ble det umulig å gjennomføre effektiv leting. Arbeidet ble derfor midlertidig stanset, men vil bli tatt opp igjen i sommer. Da vil det igjen bli behov for innsats fra våre styrker. Fra FOH ønsker jeg å rette en stor takk til all de som har deltatt og kommer til å delta i dette arbeidet. MAI 2012 95 ■ her & nå INI Generalmajor ROAR SUNDSETH Sjef INI Forsvaret skal kunne bidra når sivile er under et cyberangrep, skriver generalmajor Roar Sundseth. AKTUELT FRA INI Digital bistandsinnstruks CYBERKRIGEN: Andreas Berg (f.v), Bjarte Malmedal og Kjell Christian Nilsen er tilbake på jobb etter øvelse i Danmark. Fra dette rommet monitorerer og forsvarer de Norges militære nettverk mot cyberangrep. Foto: HILDE LINDBOE Cyberbombet Major Bjarte Malmedal og hans skandinaviske team ble i to dager bombardert av en usynlig fiende. De ble utsatt for avanserte angrep, men ante ikke hvem de kjempet mot. De visste ikke hvor fienden befant seg, hvem som angrep eller hvor mange det var snakk om. Lenge var det usikkert hvor stort skadeomfanget var, og hva de fiendtlige styrkene ville oppnå. Slik var situasjonen da Cyber Defence-øvelsen «Locked Shields» nylig gikk av stabelen. Grenseløst. Øvelsen i regi av Nato Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence involverte over 200 deltakere. Norge, Sverige og Danmark samarbeidet om å stille et skandinavisk lag, ledet av major Bjarte Malemedal (bildet) fra Forsvarets 96 MAI 2012 informasjonsinfrastruktur (INI). Fra Norge deltok personell fra NorCERT i tillegg til Forsvaret, men ut over sitt eget lag verken så eller møtte de noen av sine motstandere. – Nei, øvingsområdene våre er litt spesielle, vedgår Malmedal. Han forklarer at det hele fant sted i en virtuell verden hvor lagene som deltok, fysisk sett, var spredd over hele Europa. På alle måter en realistisk treningssituasjon ettersom heller ikke virkelighetens cybertrusler lar seg begrense av fysiske dimensjoner som geografi og landegrenser. – I øvingsscenariet spilte vi en nettleverandør som ble utsatt for angrep i sine nettverk, forklarer han videre. Oppgaven var selvsagt å forsvare nettverket rent teknisk, men samtidig måtte øvingsdeltakerne løpende vurdere innsatsen opp mot andre hensyn. Viktige analyser. – Dette er et svært relevant dilemma med hensyn til cybertruslene mot Forsvaret. Hvis våre systemer slås ut samtidig som vi har en operasjon gående, vil det kunne ramme evnen til å styre våpensystemer og lede styrkene. Det kan derfor tenkes at det i enkelte situasjoner er så viktig å holde nettene oppe at vi ikke kan la skjermen gå i svart for å kaste ut en inntrenger, forklarer Malmedal. Det handler altså like mye om å kunne analysere, vurdere og å holde hodet kaldt, som å være teknisk dyktig. – Mange tror det viktigste er å kaste fienden ut av systemet raskest mulig. Det er selvsagt viktig, men det er også nødvendig å bruke tid på å finne ut hva som faktisk foregår. Som over alt ellers i Forsvaret handler det om god situasjonsfortåelse. Før vi velger strategi og tiltak ønsker vi å vite mest mulig om hvem som angriper og hva er de ute etter. Et effektivt cyberforsvar krever derfor både analytikere som kan finne ut hva som skjer, dyktige systemadministratorer som kan utføre de rent tekniske oppgavene og sist men ikke minst god ledelse, forklarer teamlederen, som hadde travle dager under øvelsen. Hektisk. – Det er nok noe av det mest hektiske jeg har opplevd, innrømmer Malmedal. – Fienden forsøkte å endre informasjon og forfalske nettsidene våre med aktivistbudskap, de drev sabotasje for å ødelegge tjenester i nettverket, og de prøvde seg på informasjonstyveri ved å hente ut innhold i databaser og servere. Noe av det mest kritiske skjedde da styringssystemer for kjøling i serverrommet ble angrepet. Når slike ting skjer er det kort tid før serverne blir overopphetet og alt går ned, sier han. I et forsvar som blir stadig mer teknologiavhengig, skal det ikke mye til for å forstå at dette er svært reelle trusler som det er viktig å kunne forsvare seg mot. Hemmelig sats. – Vi hadde stor nytte av øvelsen, og det var inspirerende å se hvordan mennesker som aldri hadde møtt hverandre, lyktes med å løse kompliserte oppgaver. Jeg synes vi klarte oss godt, sier Malmedal. Hvordan de lyktes, vil han imidlertid ikke røpe mye av. – Jeg kan si så mye som at vi bruker overvåking av nettet i tillegg til kjente verktøy som brannmurer og oppdateringer for å gjøre tjenester mindre tilgjengelige. – Hva stod på pakningsplanen? – Deployerbar «Computer Network Defence»-sats som kan håndtere alt fra veldig store til veldig små nettverk. Innholdet er hemmelig, men vi har det vi trenger, smiler Malmedal. ■ Skribenten HILDE LINDBOE er kommunikasjonsrådgiver i INI Forsvar mot cyberangrep i det digitale rom skal, ifølge regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, bli en oppgave hvor vi i fremtiden skal kunne støtte resten av samfunnet. Langtidsplanen fremhever at Forsvaret skal kunne bistå sivile myndigheter med faglig rådgivning, støtte fra avdelinger med særskilt kompetanse eller til å gjenopprette kommunikasjonsnettverk dersom de blir satt ut av funksjon. Erfaringene fra øvelsen som vårt personell deltok på i Danmark, er svært verdifulle i en slik sammenheng. Vi fikk erfare hvor vanskelig det er å komme plutselig inn i en situasjon hvor vi skal gjenopprette og forsvare, for oss ukjente nettverk. Det er meget krevende, og det tar tid å gjøre seg kjent med de styrker og svakheter som preger enhver fysisk og digital infrastruktur. Støtten som Forsvaret, dersom det skulle bli nødvendig, skal yte til det private næringsliv eller offentlige etater, vil også være preget av dette. For INIs del vil det medføre at vi må trene mer for å forberede oss bedre på det ukjente. Vi må også ha tettere dialog med de vi skal samarbeide med. Vi må, i større grad, ha forståelse for og kunnskap om hverandres styrker og sårbarheter. Dette gjelder for Forsvaret, men også for politiet, nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre aktører som har en rolle å spille i forsvaret av nasjonen digitale rom. Kompetanse og kunnskap står i sentrum for vår mulighet til å kunne støtte hverandre. Vi vil alle være avhengige av den spesifikke kunnskapen og detaljinnsikten i vår egen hverdag. Samtidig må vi også ha en generell sikkerhetsforståelse som basis. Øvelsen viste synergien man oppnår når vi sammen møter sikkerhetsutfordringer i cyber. Vi har alle litt forskjellige perspektiver, innsikt og erfaringer. Når vi evner å trekke disse sammen, da er vi på vårt beste og vårt sterkeste. Men å trekke disse trådene sammen midt oppe i en hendelse – det er utfordrende. Dialogen må være etablert i forkant. Vi er mest effektive når vi kjenner personene fra før og har et grunnlag for å samarbeide sømløst. Forsvaret jobber aktivt med å styrke disse båndene mot våre samarbeidspartnere, hjemme og ute. Det vil styrke allianseoperasjonene våre innen cybersikkerhet i NATO. Samtidig må vi også øke fokuset på vår egen rolle innenfor totalforsvaret. «DIALOGEN MÅ VÆRE ETABLERT I FORKANT» Gjennom god dialog, godt samarbeid og mer felles øving og trening med politi, sikkerhetsmyndigheter, øvrige samfunnsetater, næringslivet og allierte, så vil Forsvaret kunne være en relevant og viktig støttespiller og rådgiver for det norske samfunnet, også innenfor cybersikkerhet. Det er ett av våre viktigste mål for fremtiden. MAI 2012 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1988 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen ingsløst sammensurium av ord 97.895 og setninger hinsides alminnelig kroner rettskriving og påplusset 94 utropstegn som ingen klargjørende bortkastet for Flåvirkning hadde. Alt sammen på klypa et bredt A-4 ark med bred marg, Tidende! postlagt tre uker etter at OL var utse nedleggelse av Flåklypa over! Tidende i 1994. Vi skal ikke stikke under en stol Hvorfor henger, vi på denne at sportsjournalist Melvind måten ut en pressekollega, tilSnerken var sterkt dopet under sluttet Norsk Journalistlag? Jo, sitt Seoul-opphold. Når anabole fordi turen til Seoul etter vår steroider blir skyllet ned med store mengder bananlikør, måtte mening var et formidabelt bomdette ende i grammatikalsk kaos. skudd. Riktignok kan alle sportsFor denne tilsendte «reportasje» journalister ha sine svarte dager, men når dette er sagt, vil vi har Flåklypa Tidende hittil gjerne føye til at som kollega i punget ut med 97 895 kroner! Penger er naturligvis ikke alt her redaksjonen er Melvind meget sympatisk, vel å merke når han på jorden, men påfører sportsikke inntar bananlikør. journalist Melvind Snerken oss Dessuten er hans håndlag med en liknende baksmell under De kaffetrakteren helt unikt. olympiske vinterleker på LilleFrimand Pløsen, Sjefredaktør hammer, kan vi allerede nå for- FLÅKLYPA RADIO PÅ LUFTA IGJEN! En innsender etterlyser Flåklypa Radio: «Hvor blir det av den og programoversiktene i Flåklypa Tidende?” Vi har henvendt oss til pro- gramsekretær Vigfus Skonken, som opplyser at Flåklypa Radio allerede i morgen er på lufta – med følgende programposter: Vi har henvendt oss til programsekretær Vigfus Skonken, som opplyser at Flåklypa Radio allerede i morgen er på lufta - med følgende programposter: • Ord for dagen: Forfatteren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les om Guringuten og han Hjalte frå framhaldssoga «Eg baska meg trøyt» (2047. bolken). Snerken beskriver hotellmerker fra sine kontinentale reiser. (Volumegulert for hørselssvekkede). • Hoppla, vi lever! Vi besøker Krokryggen Gamlehjem. • Ti i skuddet: Baron von Wärenschiöld kåserer ved fuglebrettet. • Noe lett i livet: Tilberedning av liten svis- HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 98 MAI 2012 NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 [email protected] TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Utgavesjef (Oslo, i dag) Mange av våre lesere har etterlyst sportsjournalist Melvin Snerkens reportasjer fra de Olympiske leker i Seoul. • Minner fra Mjøsas strender: Myrullbråten på Krokryggen Gamlehjem forteller fra Ringsaker. • Under stålampen: Forfattaren Hallstein Bronskimlet d.a.y. les frå framhaldssoga «Eg baska meg trøyt» (2048. bolken om Guringuten og han Hjalte). • Den vide verden: Sportsjournalist Melvind 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Også Melvind DOPET! Vi legger ikke skjul på at Flåklypa Tidende satset stort på Melvinds reise til sommerlekene, ikke bare journalistisk, men også økonomisk. Det ble ingen billig tur. Bare rent tekstilmessig kom den på tusener av kroner: Ny sportsdress med skrå stikklommer og spensel bak, sydd etter mål, terracottafarget skjorte med skjult knepping, matchet til sjøgrønt slips, franske solbriller med rød innfatning, etc., etc.. I tillegg kommer reise og oppholdsutgifter. Hva har så Flåklypa Tidende fått igjen for alle disse uttellinger? Ingenting - absolutt ingenting. Riktignok mottok vi en ”reportasje», der vår utsendte skildret damenes synkronsvømming - øvelse F, «Flamingo med bøyd kne» (vanskelighetsgrad 1,7). Det hele var et men- TELEFON kefromasj. Ved Ingrid Espelid Hovig. (Samsending med NRK). • Ord før sengetid: Forfattaren Hallstein Bronskimlet d.a.y. held fram med Guringuten og han Hjalte frå framhaldssoga «Eg baska meg trøyt» (2049. bolken). • SLUTT: Ca. kl. 04.00. (Alle norskproduserte programmer) OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 n e h @ fofo. n o Journalist MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør Les bladet på www.fofo.no TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no tappenstrek Hvordan er det mulig at et stykke tøy kan koste en brutto månedslønn? Er det stoffet som er eksklusivt, er det en spesiell søm, eller kanskje de bruker gull i sømmen? Uansett, det må jo være en årsak til at det er svinedyrt? Og hva skjer hvis du forsøker å kjøpe samme stykke tøy i utlandet? Jo da hiver «tøymafiaen» seg over deg, hetser deg for å være uoriginal og for å utnytte sikkert både barn og gamle som sitter på steingulv og syr de vakreste ting – fra utlandet, altså. Jeg endte opp med et stykke tøy fra Norge og støttet sikkert både norske arbeidsplasser, dyre husleier og fete aksjeutbytter. God 17. mai og konfirmasjonstid! Neste nummer: 6. juni
© Copyright 2024