16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å
FORSVARETS FORUM annonse Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 3 11 MARS SKREDET RETURUKE 14 RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2011 B BLAD AKTUELT Jan Thomas SIDE 16 PORTRETT Arne Pran SIDE 40 AKTIV Birken SIDE 62 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- 16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å være forberedt på nye snøskred. SIDE 30 annonse annonser Hør s reportasjer på nett www.fofo.no «Sitrap fra hærens knyttnever» Våre beste menn, sjefene i PBN & TMBN; Bekkestad & Lervik rapporterer og ser fremover. Etter foredragene, debatt….. Vi avrunder kvelden i god Kavaleristisk Korpsånd: Ertesuppe & Øl. Tid: 6. april Sted: Fanehallen, Akershus festning åpent fra kl 18.00, foredragene starter kl 19.00 Mvdh Rittmester Isachsen 2 MARS 2011 F F MARS 2011 99 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 25 år etter dokument 4 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: ARNE FLAATEN Foto: TORBJØRN LØVLAND teknikk & viten kultur aktuelt mitt tjenestested På dyp snø Militær mote Diesen vil ha debatt Multiverktøyet om bord 44 Halvt firhjuling, halvt skuter. Bli med på beltefest. 16 Jan Thomas ga tre soldater uniformstips. 65 Men risikerer å bli møtt med stillhet, skriver Aslak Bonde. 22 Henrik Jenseg gjør det meste for de fleste. MARS 2011 F 30 Eivind Hovin (t.v.) og Sven Arne Simonsen mistet 16 kamerater i snøskredet i Vassdalen. Jon Bjarne Sjøthun var del av redningsoperasjonen. F tok dem med tilbake. Forsiden: Soldater fra Brigade Nord på øvelse. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Relasjoner har alt å si for å føle tilhørighet» OLAV DAG HAUGE, 21 domprost «Det er på tide å gjenreise respekten for det maskuline motet» 57 HANNE NABINTU HERLAND, religionshistoriker «Veteranene forventer at politikerne leverer» VIDAR FALCK, 58 generalsekretær ■ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 24 Hvem vinner likestillingsprisen? 40 Portrett: Arne Pran 46 Etter Irak-krigen 50 Spent i Sinai 52 Forsvaret og jeg: Lars E. Hansen 54 Miniportrett: Magne K. Z. Pedersen 61 Svar skyldig 62 Aktiv 66 Forsvaret og kunst 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 21. FEBRUAR F MARS 2011 5 Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ kort fortalt 20 år siden redaksjonelt Redelig, ikke kjedelig Etter fem år med Forsvarets forum i ny form og drakt kom høyskolelektor Carl Rieber-Mohn i forrige nummer av F med interessante refleksjoner og noen kritiske spørsmål om bladets rolle og profil. Det gir meg en anledning til å stoppe opp for å si litt om hvordan vi tenker. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 6, 9. mars 1991. ■ Kortklipte, men vinterklare, landet amerikanske reserver av US Marines med pakksekker og håndvåpen på Værnes flystasjon. 2300 soldater var vel forberedte til for første gang å hente frem forhåndslagret utstyr i Trøndelag, og gjennom Battle Griffin vise at Norge kunne stole på unnsetningen fra den andre siden av Atlanteren. ■ Det knyttet seg spenning til hvilken utdanning 17-årige kronprins Haakon etter hvert kom til å velge. Både hans far og farfar hadde tidligere gått Krigsskolen og mange forventet at tronarvingen også skulle velge en militær utdanning. Det eneste som var sikkert, var at kronprinsen kom til å bli innkalt til sesjon. NYE AMMO-RESTRIKSJONER: Etter at det ble kjent at flere soldater slet med helseplager etter å ha skutt med blyfri ammunisjon, er det innført nye regler for skytetrening. Tiltak mot blyfri-skyting ■ Det er nå innført en rekke tiltak i Forsvaret for å redusere helseplagene ved bruk av blyfri ammunisjon, som ble avdekket i mars i 2009. Plagene har vært beskrevet blant annet som kvalme, feber, hodepine, sår hals og slapphet, såkalt metallfeber. Nå har forsvarssjefen bestemt at all skyting på overbygde og innebygde standplasser og på innendørs skytebaner skal stanses midlertidig. Skyting skal bare gjennomføres utendørs og skal reduseres til et minimum. Videre skal støvmasker bru■ Soldatjournaler granskes. Forsvaret skal gå gjennom alle journalene til soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Hensikten er å få oversikt over alle skadde soldater og se om de har fått den oppfølgingen de skal ha. Journalene til mer enn 7300 soldater skal gås gjennom innen 1. juli. Bakgrunnen er avsløringen i VG i januar om at Forsvaret ikke hadde full oversikt over hvor mange som hadde tjenestegjort i Afghanistan og hvor mange som var skadet. 6 MARS 2011 F ■ Stoppet «militærsalg». Støttefartøyet KNM Horten, som Forsvaret hadde tatt ut av bruk og skulle selges til selskapet Clear Ocean, ble likevel ikke klarert av Utenriksdepartementet for utførsel fra Norge. Årsaken var opplysninger om at fartøyet, som skulle selges til Somalia, ville bli utstyrt med våpen. Dette fikk utenriksminister Jonas Gahr Støre til å reagere, skriver Dagens Næringsliv. – Norge kan ikke eksportere materiell eller tjenester til militær bruk i konfliktområder, uttalte Støre. 50 år siden kes der risikoen for ansamling av kruttgassene kobber og sink er stor, noe som kan skje under vindstille forhold. Personell som får helseskader, skal følges nøye opp av bedriftshelsetjenesten. Det var Hæren selv som slo alarm etter at en rekke offiserer og soldater fikk plager etter skyting med Forsvarets nye standardgevær HK 416 kombinert med blyfri ammunisjon. Nå skal all slik skyting registreres og rapporteres, ifølge kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. ■ E-14. Avsløringen om etterretningstjenestegruppen E-14, som bare få visste eksisterte, fikk stor oppmerksomhet da det ble kjent at den hadde drevet sin virksomhet siden midt på 90-tallet og frem til 2006 i ulike konfliktområder, særlig der hvor norske styrker skulle inn. Blant andre var avdøde Trond André Bolle aktiv i flere operasjoner. – Forsvarets etterretningstjeneste gjør en viktig jobb for å samle inn informasjon, ikke minst før norske styrker skal ut i utenlandsoppdrag, uttalte Grete Faremo under debatten om E-14. ■ Nedgradering. Forslaget om å degradere 1300 norske offiserer for å spare lønnskostnader ble raskt omgjort da planer om dette ble kjent. Ifølge Dagsavisen, skriver planene seg fra 2006, da AnneGrete Strøm-Erichsen var forsvarsminister. – Ingen enkeltpersoner vil gå ned i grad eller lønn. Stillingens grad justeres først når den som sitter i den berørte stillingen slutter, uttalte pressetalsmann major Christian Øverli til avisen. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 5, 6. mars 1961. ■ I forkant av det forestående stortingsvalget regnet man med økt politisk aktivitet på mannskapsforlegningene sammenlignet med tidligere valg. Både avdelingene selv og de politiske partiene har sagt seg interessert i en oppmykning av de nokså stramme bestemmelsene som begrenset mulighetene for politisk aktivitet innenfor leirgjerdene. ■ Blant elevene som hadde blitt uteksaminert fra russiskkurset i Garden, var det ingen som hadde fortsatt i Forsvaret. Ifølge Mannskapsavisa var dette som forventet da de som ble tatt opp til kurset sannsynligvis allerede hadde staket ut en akademisk kurs for karrieren. De utdannede ville likevel fylle en misjon som oversettere i mobiliseringsstyrkene. Nå er F et månedsmagasin. Med ti utgivelser i året er vi ikke lenger noe nyhetsblad – langt mindre noen dagsavis. Pulsen og presentasjonen er annerledes. Mange dagsaktuelle nyheter løper forbi og blir gamle før vi er på gata med neste nummer. Det vi kan gjøre, ut fra enkelthendelser og episoder, er å problematisere og gå i dybden i en del av det som skjer i og rundt Forsvaret. La meg ta vår dekning av engasjementet i Afghanistan som eksempel: Vi laget en større sak om soldatrollen i fjor høst. Der presenterte vi, og stilte spørsmål om, hvilke ulike syn soldater har på sin rolle – og de holdningene som ligger bak. Hva ligger i begrepet kriger, hvorfor har noen malt dødninghoder på materiell? Hvilke kulturer og ukulturer opplever vi? Jeg mener ledelsen i Forsvaret i den artikkelen burde ha uttalt at de så på dette med større bekymring enn det den da gav uttrykk for. Og de burde gjort det før enkelthendelser og uttalelser fra soldater i Afghanistan noen uker senere plutselig ble en stor sak i andre medier. Enkeltpersoner, soldater som hadde stått i kamp, ble framstilt på en outrert og karikert måte. «BLADET SKAL VÆRE ET TORG DER MENINGER BRYTES» F ønsker å få fram flere nyanser og mer forståelse enn de avisene som framstiller soldater som helter i det ene øyeblikket og nærmest kapper hodet av dem i det neste. Ofte gjøres det på syltynt grunnlag, når soldatene skal ha sagt eller gjort noe tilsynelatende dumt. Vi har ingen mulighet til å løpe etter og late som om vi er dagsavis. Mens soldatene fikk pepper fra media – og mange hadde behov for å markere avstand til det som ble offentliggjort, lot F dem slippe til for å fortelle deres versjon. Og det var F som i forrige nummer brakte reportasjen fra Bæreia der forsvarsminister Grete Faremo og soldater fra Telemark bataljon møttes og skværet opp. F ønsker å være redelig, men ikke kjedelig når vi tar opp vanskelige eller kontroversielle temaer. Bladet skal være et torg der meninger brytes – men i åpenhet og respekt for hverandre. Vi prøver å få de involverte til ikke bare å rope til hverandre, men å snakke med hverandre, og høre på hverandre – for å bli litt klokere. Jeg tror det bidrar mer til å få til nødvendige endringer i Forsvaret. Det er en samtale vi inviterer leserne med på. F ønsker å formidle hva som egentlig rører seg i Forsvaret – i tillegg til artikler som kan gi opplevelser og kunnskap. Vi er også opptatt av å formidle hvordan mennesker utenfor etaten oppfatter Forsvaret. Det gjør vi i flere faste spalter. F redigeres etter presseetiske retningslinjer som gjelder for norsk presse for øvrig, slik det er formulert nederst på denne siden i hvert nummer. Det innebærer selvsagt at innholdet ikke nødvendigvis er noe uttrykk for hva Forsvarets politiske eller militære ledelse måtte mene. Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng dirfor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: MEDLEM AV Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F MARS 2011 7 annonser MØTE & SEMINAR dette skjer MARS Vinterøvinga i nord i år blir historisk lita med stort sett berre ∞ MINIØVING: Brigade Nord. Foto: AUDUN STRØM Øving for halv maskin Årets vinterøving er av dei minste i moderne tid. Det er økonomiske omsyn som krympar øvingsaktiviteten. Cold Challenge har ei ramme på 102 millionar kroner og tel under 4000 soldatar. Dei dreg ut i felten 21. mars og vendar tilbake 30. mars. – Det var nok ein plan om at fleire utlendingar skulle ha vore med, men no endar vi opp med nokre svenskar og nederlendarar, seier major Arne Fedje, som er prosjektoffiser i hærstaben på øvinga. Klassisk øving. Han skildrar Cold Challenge som ei nedskalert fellesoperativ øving, hovudsakleg med hærsoldatar. Luftforsvaret stiller med nokre F-16 og luftvern, medan Sjøforsvaret har si eiga øving nesten samstundes. Sjefen for FOH, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, er øvingsleiar, og Evenes blir base for leiinga. Manøveraksen blir E6 frå Ofoten til Balsfjord. – Scenariet er klassisk med ein angripar som tar eit landområde, og der FN og Nato etablerer støtte til den overfalne parten for å gjenopprette grensene. Det meste av Brigade Nord blir del av denne styrken, medan eit svensk jegerkompani og eit nederlandsk kompani i ho- NB! 8 MARS 2011 F vudsak vil vere motpart saman med kavalerieskadronen fra Rena, opplyser Fedje. Programmet i 2011. Men om vinterøvinga i år berre er tredjeparten av ei normal Cold Response-øving, er det framleis den viktigaste øvinga i Hæren. Og Fedje håpar talet på øvingsdøgn kan aukast frå dei 17-18 som har vore snittet dei siste åra for Ola hærsoldat. Året 2011 er totalt eit nesten normalt øvingsår i Forsvaret: Gemini har fokus på kontraterror på oljefelta i mai saman med politiet; i juni er det Pomor saman med russisk marine og luftstyrkar, og Luftforsvaret skal på forsommaren ha «air policing» på Island med innlagd øving (Northern Viking). Tidleg på hausten blir det Nordic Air Meet i Nord-Sverige, deretter Barents Rescue i NordSverige i september. Den siste vert samkøyrd med Samaritan, ei masseevakueringsøving i Noreg. Luftforsvaret droppar Nordavind fordi F-16fly skal vere med på Red Flag i oktober, truleg i Alaska. Når vi også tar med Flotex i november og nokre mindre element på trening i utlandet, skal dei viktigaste øvingane i år vere nemnde, ifølgje kommandørkaptein Svein J. Jacobsen, sjef for trenings- og øvingsseksjonen ved FOH. Det kan også for første gong sia 2007 bli ei brigadeøving i nord seinhaustes. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 3/3: Forsvarssjefen held foredrag på Luftkrigsskolen. 7/3: Sivil beredskap tema i Oslo mil. Samfund. 9/3: Forsvarsdebatt med statssekretær Roger Ingebrigtsen på Chateau Neuf. 10-11/3: Natos uformelle forsvarsministermøte i Brussel. 11-13/3: Samlivskurs i Bergens-området. 15/3: Internasjonal konferanse i Bergen om piratverksemd. 18-20/3: Lottene: Samarbeidskonferanse Rygge. 28/3: Generalinspektøren for Heimevernet i Oslo militære Samfund og generalforsamling. 30/3: Nordisk forsvarssjefsmøte i Stockholm. KULTUR 9/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus. 10/3: Warszawa-konsert med polsk motstandskamp i Norsk luftfartsmuseum i Bodø. 13/3: Kald Krig med filmen «Dr. Strangelove»tema på Forsvarsmuseet. 16/3: Marinemusikken med Noora Noor startar Porgy & Bess-turné på Aust- og Sørlandet. 17/3: Stabsmusikken og Valkyrien Allstars på Jessheim, dagen etter på Akershus festning. 31/3: Stabsmusikken med Ernst Simon Glaser, cellokonsert i Oslo. 1/4: Marinemusikken sitt storband startar turné med Hans Mathisen og Kåre Conradi. 2/4: Gardemusikk og drill i Brummundal. IDRETT 10/3: Skidag ved FOH på Vestvatn. 12/3: Barentsskirennet i Passvik. 26/3: NROF arrangerer sitt åpne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter. 30/3-3/4: Sivilt NM skiskyting Bardufoss. 6-10/4: Militært NM ski Bardufoss. ØVINGAR 18-20/3: Stabsøvinga Polar Rev i Brig Nord. 18-25/3: Combined Strenght, luftoperasjonar med C-130 i Nord-Noreg. 21-30/3: Cold Challenge i Nordland/Troms. 28/3-8/4: EODEX, øving i eksplosivrydding i Ofoten. 4-15/4: Joint Warrior. ANDRE HENDINGAR 5/3: Minnemarkering Vassdalen. 8/3: FOH-sjefens messemiddag, skreimølje i Bodin leir. 9/3: Mediedag ved FOH. 10/3: «Thor Heyerdahl» til Haakonsvern som siste fragatt frå Ferrol. 14-16/3: Forsvarssjefen på offisiell vitjing i Frankrike. 24/3: Nestkommanderende i Europa (DESACEUR) vitjar Noreg. 5/4: Parade Oslo under statsbesøk frå Litauen. 14. mars er søknadsfrist på Forsvarets sanitet sitt kurs i traumatologi og krigskirurgi på Sessvollmoen. F MARS 2011 9 tall 10 millioner kroner fikk Skifte eiendom for den gamle forsvarssjefsboligen i Ryghs vei i Oslo. Salgssummen for den 2,7 mål store eiendommen ved foten av Holmenkollen endte 1,2 millioner kroner over takst, noe prosjektleder Harry Hellebust i Skifte er veldig godt fornøyd med. De siste forsvarsjefene har bodd inne på Akershus festning. I fjor ble det brukt rundt 20 millioner kroner på å oppgradere bygningen som blant annet omfatter husvære for forsvarssjefen. 6000 kroner fikk en mann i 20-årene fra Sør-Troms i bot etter at han i februar i fjor lyste med laserpenn i ti minutter mot to finske helikoptre på vinterøvelse på Evenes. Mannen erkjente forholdet. – Det er viktig at politiet reagerer i slike saker, laserlys kan være svært farlig dersom flygere blendes, sier flytryggingsinspektør Rune Støtvig. Han har minst tre eksempler på at militære luftfartøyer er belyst. Sivilt er tallet mye høyere. En ny lov gjør det nå forbudt å eie lasere med over én milliwatt i styrke. 93 000 kroner ble før jul bevilget av Forsvarsstaben, og dermed er Tysklandsbrigadenes Veteranforbund et viktig steg nærmere sin utstilling i det nye militærmuseet i Rendsburg. Et museum, et sykehus og en skole skal etableres i den nå nedlagte garnisonen, hvor norske soldater var stasjonert fra 1948 til 1953. – Det militære museet som forteller garnisonens 350-årige historie kan åpne i 2012, forteller Olav Breidlid, som selv var sersjant i Tysklandsbrigaden. Foto: ERLING EIKLI Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. startet sin kamp for nasjonal selvstendighet rundt spørsmålet om tilgang til vann. Ikke så rart. I et land der 80 prosent av folket er bønder, og jordbruk utgjør 40 prosent av bruttonasjonalproduktet, er vann en viktig sak. På 1930-tallet vokste det fram en idé om å bygge en kanal som førte vann fra de store våtmarksområdene i Sør-Sudan, nordover og videre til Egypt. Utbyggingen av den såkalte Jonglei-kanalen var et prestisjeprosjekt som ville by på enorme utviklingsmuligheter for landet, ikke minst i forhold til matvareproduksjon. Sudan skulle bli Afrikas og Midtøstens store brødkurv. Utbyggingen av kanalen begynte i 1978, med støtte blant annet fra Frankrike og Egypt. Men arbeidet møtte motstand. John Garang, lederen for SPLA, mente at styresmaktene i Khartoum ikke tok nok hensyn til de mange menneskene i sør som ville bli skadelidende som følge av en slik utbygging. Han mente også at utbyggingen primært var satt i gang for å styrke økonomien i nord og ikke bidra til utvikling av landet som helhet. det har også hemmet den økonomiske og sosiale utviklingen i sør. Et selvstendig Sør-Sudan står overfor en rekke politiske utfordringer. Administreringen av vannressursene mellom de to statene er ett viktig forhold som må avklares. Et annet dreier seg om hvordan man skal sikre folket tilgang til jordbruksområder og vann internt i Sør-Sudan. En dårlig utbygd sentraladministrasjon har gjort at folket i sør har gått sine egne veier for å sikre tilgang til vann. Så sent som i 2009 ble det rapportert at landsbyer gikk sammen og etablert militser for å beskytte sine vannkilder. «I SUDAN ER VANNTILGANG, UTVIKLING OG POLITISK STABILITET NÆRT SAMMENKNYTTET» LIVSVIKTIGE DRÅPER: Vann er viktig i Sudan, et land der 80 prosent av folket er bønder og jordbruk utgjør 40 prosent av bruttonasjonalprodukt. Foto: ARNE FLAATEN FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Vann og krig i Sudan Uenighet om olje kan føre til krig i Sudan, men vel så viktig er en annen naturressurs – nemlig vann, skriver major Tor Arne Berntsen. 10 MARS 2011 F Etter at folket i Sør-Sudan nå har vært i valgurnene og stemt for nasjonal selvstendighet, knytter det seg fortsatt spenning til hvorvidt en slik overgang vil foregå i fredlige former eller ikke. Uenighet om kontrollen med landets oljeressurser er ett forhold som kan føre til en militær konfrontasjon mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan og en eventuell ny storkrig i området. Men en annen naturressurs har vært langt viktigere i Sudans blodige historie og kan vise seg vel så avgjørende for Sør-Sudans fremtid, nemlig vann. Den tidligere opprørsgruppen SPLA (Sudan People’s Liberation Army), som i dag utgjør hoveddelen av Sør-Sudans militære styrke, Den siste borgerkrigen mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan hadde nettopp sitt utspring i konflikten om Jonglei-kanalen og tilgangen til vann. Kampen om dette vannet har vært blodig. Ikke bare har millioner blitt drept eller drevet på flukt som følge av krig og konflikter i området, I Sudan er vanntilgang, utvikling og politisk stabilitet nært sammenknyttet. Om det blusser opp til nye konflikter i landet, vil konsekvensene kunne bli enorme. Det er mange faktorer som vil spille inn. Vann er av dem. Muligheten for en fredlig fremtid i et selvstendig Sør-Sudan vil avhenge av hvordan vannressursene forvaltes og administreres. Skribenten Major Tor Arne Berntsen er emneansvarlig for Etikk og militærmakt ved Forsvarets høgskole og arbeider med en doktorgrad i etikk kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Magnhild Bruheim, som er forfatter og journalist. Når mange av jentene blir overraska over haldningane som møter dei, tyder det på at dei treng ei betre førebuing på det som ventar, skriver Magnild Bruheim. Send jentene på bøllekurs Gender er eit nytt ord for meg. Eller, nytt er det eigentleg ikkje, det er berre det engelske ordet for kjønn eller kjønnsfaktor. Eit raskt søk på nettet viser at det knapt er brukt i norsk språk, og det kan vel vera like greitt så lenge vi snakkar norsk her i landet. Gender eller kjønnsproblematikk i Forsvaret er temaet i hovudartikkelen i siste nummer av F. Artikkelen er interessant og viktig, men også nedslåande. Den viser at kjønnsperspektivet står svakt, og at mange kvinnelege soldatar opplever ein mangel på respekt. Men er det overraskande? Det bør det ikkje vera. Forsvaret har i hovudsak vore for menn, kvinner har vegra seg. Når stadig fleire jenter nå følgjer oppfordringa om å verve seg, så må dei rekne med å brøyte veg. Som på andre mannsdominerte område i samfunnslivet, er det også her vanskeleg å få til ei endring utan at kvinnene sjølve tar grep og viser at dei vil ha plass, på eigne premissar. Enkelte kvinner glir kanskje lett inn i mannskulturen i staden for å ville forandre. Men kvinner har ei anna erfaring og tilnærming til problem enn det menn har. I Afghanistan får kvinnelege soldatar informasjon som menn ikkje ville fått, fordi dei kan koma i kontakt med afghanske kvinner. Forståinga for at kvinner er ein stor ressurs, er viktig i slike konfliktar der norske soldatar er involvert, men det er også viktig internt i Forsvaret. Nå manglar det ikkje på vilje verken hos politiske myndigheiter eller i Forsvaret til å leggje til rette for at jenter skal trivast og bli verdsette. Eit toårig genderprosjekt ved Forsvarets høgskole er ferdig ved neste årsskifte. Da vil det vise seg om kjønnsperspektivet har fått større plass, og om kvinnene kjenner seg meir velkomne i rekkene. «FORSVARET HAR I HOVUDSAK VORE FOR MENN, KVINNER HAR VEGRA SEG» Men når mange av jentene blir overraska over haldningane som møter dei, tyder det på at dei treng ei betre førebuing på det som ventar. For nokre tiår sidan vart bøllekurs innført i radikale jentemiljø, omgrepet er seinare tatt i bruk også av andre. Målet er å byggje opp sjølvtillit og lære seg metodar for å hanskast med kjønnsdiskriminering. Slike kurs burde kanskje vera obligatorisk for jenter som skal inn i Forsvaret. Der kan dei førebu seg på den motstanden og motviljen dei vil møte frå mannlege kollegaer eller overordna. Kvifor ikkje lære å forsvara seg mot nedsetjande haldningar og hersketeknikkar også? Og kall det gjerne kamp for likestilling og likeverd i Forsvaret også, som ein del av genderprosjektet. F MARS 2011 11 annonse Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS klipp Innovasjon Hyling At krigen fører til innovasjon og sivil bruk, er velkjent. Armbåndsuret, internett og luftfart er eksempler på sivile avleggere fra militære prosjekter. 2010 ser ut til å være året der dronene bokstavelig talt tar av også i privat regi. Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, i kronikk i Dagbladet 4 kjappe Navn: Trine Jørgensen (46) Stilling: Major i personellavdelingen, Forsvarsstaben Aktuell: Striper og merker for vervede – Hvorfor distinksjoner og årsstriper for vervede? – Fordi de selv ønsker å bære synlige bevis for sin kompetanse og erfaring. Det er jo forskjell på en med ett og en med syv års erfaring. Forsvaret ønsker å verdsette dette med tynn stripe for hvert år – og tykk årsstripe for hvert tredje år. Jeg får være i fysisk aktivitet samtidig som jeg får utdannelse ... Jeg ønsker en karrière i Forsvaret og har lyst til å utdanne meg til tolk. Athena Zahirah Anwari, glamourmodell, soldat og blogger, til Hamar Arbeiderblad Setermoen, til Østlands-Posten Ikke VM-kandidater Soldatene denne gang kommer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland, Tyrkia og Canada. – For enkelte er overgangen større enn for andre. De to mest langveisfarende kom direkte fra basen i Honolulu på Hawaii. Mange har dessuten fersk tjenesteerfaring fra Afghanistan. Men kandidater til VM på ski - det er de definitivt ikke. Oberstløytnant Harald Østbye, sjefen for Forsvarets vinterskole, til Arbeidets Rett Ingen grunn – Bør militærtenesta vere obligatorisk for alle? – Ja, eg ser ingen grunn til at jenter skal sleppe unna. Rakel Synnøve Ullebust, 16, til Firda Afghanistan - I Å trekkja seg ut av Afghanistan på dagen, vil føra til katastrofe. Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leiar for SV, til Sunnhordland Afghanistan - II 2010 var et vendepunkt for krigen i Afghanistan. Kampene blev hårdere, antallet af døde soldater steg, samtidig med at opbakningen i befolkningen faldt. Og så besluttede politikerne at kamptropperne skal hjem senest i 2014. Siden krigen begyndte, er der omkommet 39 danske soldater i Afghanistan. Politiken, København Krig – Er Norge i krig? – Per definisjon ikke. Jeg vil kalle det en væpnet konflikt. Likevel opplever trolig flere norske soldater at de er i krig. Men Norge som nasjon er ikke i krig. Anne Rydning, norsk kontingentsjef, til Budstikka Kongen - Hva gjør kongen? - Kongen bestemmer om vi skal gå til krig eller ikke. Ellers så trenger han ikke å gjøre så veldig mye. Odin Ryvang, 7, til Trønder-Avisa Tilhørighet – Jeg syns det er kjempeflott at Forsvaret kommer til vår menighet. Det gir oss en følelse av tilhørighet til det norske samfunnet. Sukhvinder Singh, medlem av styret for sikhtempelet i Lier, til Drammens Tidende Foto: ARNE FLAATEN – Hva slags grader blir det snakk om? – Visekorporal og korporal i Hæren, vingsoldat og korporal i Luft, og visekonstabel og konstabel i Sjøforsvaret. Gradene visekorporal/vingsoldat/visekonstabel har vi hatt tidligere og de blir nå gjeninnført. Det som er nytt, er at Sjøforsvaret snur vinklene som Hæren og Luftforsvaret benytter på hodet. I tillegg vil soldater inne til ordinær verneplikt ikke kunne oppnå høyere grad enn visekorporal/vingsoldat/visekonstabel – det vil si at de ikke kan bli korporal/konstabel lenger. Befalselever og UB-elever blir fortsatt korporaler. Nedjusteringen får ingen betydning for dagpengene. Heller ikke lønnen til de vervede vil være avhengig av antall vinkler – i alle fall ikke i første omgang. Karriere Det kan ofte bli mye skriking, hyling og jukseblod på øvelsene våre. August Tanum, sanitetssoldat på – Følger det med noen form for befalskurs? – Vi utarbeider nå et korporal/konstabelkurs på to uker, hvor den ene delen vil være generell og ta for seg holdninger, etikk og lederskap, mens den andre delen blir knyttet mer opp mot forsvarsgrenen. Stillingsbeskrivelsen vil avgjøre om en vervet får en eller to vinkler, eller kanskje flytende grad. – Når vil vi se de nye merkene? – Så snart Flo har levert dem. Sjøforsvaret var først ute, og fikk merkene ved årsskiftet. Det er besluttet av generalinspektørene at i Hæren vil 25 prosent av grenaderene bli korporaler, mens det blir 20 prosent i de to andre forsvarsgrenene. 12 TORBJØRN LØVLAND [email protected] MARS 2011 F Afghanistan - III Verken vi eller USA gikk til krig for å sikre afghanske jenters rett til utdannelse, og heller ikke for å sikre afghanernes rett til frie valg. Da måtte vi kjempet i mange av jordens land. Chris Tvedt, spaltist, i Bergensavisen F MARS 2011 13 ALLEREDE I 1930 reiste Margaret Bourke-White til Sovjetunionen for bladet Fortune for å dokumentere industri og sosiale kår for arbeidere. Dette resulterte senere i at hun ble sendt til Sovjetunionen i 1941 for å dokumentere fremgang i landet siden forrige besøk i 1932. 22. juli gikk Tyskland til angrep, og da bombene haglet over Moskva, var hun eneste utenlandske fotograf i byen. Life fikk unike bilder, og Margaret ble værende i Europa under hele krigen som fotograf, tilknyttet den amerikanske hæren. I Lifes redaksjon fikk hun etter hvert tilnavnet «Maggie the indestructible». Hun ble torpedert i Middelhavet, bombet i Moskva og beskutt i Italia. fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Våren 1945 fulgte hun general George Patton og den amerikanske tredje armé. De kom til fangeleiren Buchenwald 15. april 1945. Hennes dokumentasjon herfra er legendarisk. Selv uttrykte hun at kameraet ble som en velkommen barriere mellom henne og skrekkscenene hun fotograferte. General Patton, sjokkert over hva han så, tvang befolkningen i Weimar til å besøke leiren de hadde vært naboer til i fem år. Margaret dokumenterte også dette, og bildene ble publisert i Life til like sjokkerte amerikanske lesere. Blant bildetekstene stod det: «Døde mennesker vil ha gått bort til ingen nytte dersom levende mennesker nekter å se på bildene.» Fotografen: Margaret Bourke-White (1904-1971) Etter krigen fortsatte hun arbeidet for Life. Hun dokumenterte Mahatma Gandhis ikkevoldsprotester i India, sosial urettferdighet i Afrika og Koreakrigen, men hennes høye tempo ble etter hvert bremset av Parkinsons sykdom. ARNE FLAATEN [email protected] 14 MARS 2011 F Margaret Bourke-White var en pioner innen reportasjefotografering. Hennes talent for å dokumentere sosial urettferdighet førte henne verden rundt for magasiner som Fortune og Life. Hennes engasjement mot diskriminering og sosial urettferdighet i USA på 1930-tallet gjorde at hun kom i FBIs søkelys, som så mange andre i McCarthy-perioden. BUCHENWALD 15. APRIL 1945: Utmagrede fanger bak piggtrådgjerdet i konsentrasjonsleiren etter frigjøringen av den amerikanske tredje armé. F MARS 2011 15 aktuelt – Jeg synes man skal være stolt av uniformen sin, sier Jan Thomas. – Og man kan gjerne være litt fin. Det er jo stas når seilerguttene kommer inn med uniformene sine – som på film. Han snakker om seilersko. Og militære jakker. Om de store designerne, som Dolce & Gabbana og Gucci, som i mange år har brukt soldater som modeller. – Forskjellen er at de gjør de militære plaggene om til hverdagsklær. Og så er de sikkert litt dyktigere på design, sier Jan Thomas. – Hvorfor er du så glad i uniformer? – Jeg synes det er høytidelig. Jeg er fan av tradisjoner. Da jeg var tenåring, hadde du aldri sett meg i bunad. Nå liker jeg det, det viser hvor du kommer fra. Og en mann i uniform er veldig sexy, rett og slett. GUTTEPRATEN: – Moter forandrer seg hver sjette måned, sier Jan Thomas. Men trøster Emil Ravn med at matros-looken var moderne for to år siden. Flysoldat Sverre Hofgaard og HV-soldat Andreas Nuntun hører på. Motepraten Jan Thomas om militær mote, sølvguttene og den livsfarlige grønnfargen. 16 MARS 2011 F at buksen er langt oppå her, sier Jan Thomas og peker på magen. – Er designet valgt for deg? – Det var en skredder som målte, sier Emil. – Da ville jeg gått tilbake og fått den supermoderne for to år siden. Da var matros-looken på topp. Klesprat. Det lukter sjampo i lokalene i Parkveien. I VIP-rommet til Jan Thomas har Emil Ravn, Sverre Hofgaard og Andreas Nuntun fått hver sin americano. På veggene henger bilder av modellen som ble stylist før han kom hjem til Norge og ble programleder. Fra Hollywood til Parkveien. Skal vi danse. Happy Day. Nå skal han prate om klær. F har utfordret Jan Thomas til å kommentere paradeuniformene til en marinegast, en flysoldat og en hærsoldat. – Dette har jeg gjort før. I den første sesongen av tv-serien Happy Day reis- te jeg Norge rundt for å se på arbeidsuniformer. Jeg har vært ridende politi. Baker. Jobbet på verksted. Og prøvd meg som brannmann. Forsvaret besøkte han imidlertid ikke. Han har heller ikke tatt førstegangstjeneste. Jan Thomas var 20 år da han fikk modellkontrakt i USA. Det tok 20 nye år før han kom tilbake til Norge. Men hvis han hadde fått sjansen en gang til, ser han ikke bort fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten. – Jeg tror jeg hadde hatt godt av det – og jeg tror jeg hadde trivdes, sier han. Én ting er i alle fall sikkert: Jan Thomas er glad i uniformer. «EN MANN I UNIFORM ER VELDIG SEXY, RETT OG SLETT» JAN THOMAS ∞ ∞ ∞ ∞ Vaktsoldat Emil Ravn strekker på armene. Han har på seg Sjøforsvarets marineblå uniform. – Kan du bevege deg fritt? Jan Thomas spør. Emil nikker. – Når du drar opp overdelen, ser jeg pengene tilbake – eller gitt skredderen briller, for han har tatt helt feil mål. Slik buksa er nå, blir du formløs, sier Jan Thomas. Han har flere spørsmål. Er du ofte i bevegelse? Har buksene stretch? Emil svarer så godt han kan. Han forteller at han liker uniformen. Hans far gikk også i Sjøforsvarets uniform da han var inne til førstegangstjeneste. – Jeg ville gitt buksen og overdelen materiale som gjør at du kan bevege deg mer. Og så ville jeg sydd om uniformen. Jeg ville gitt den et bedre snitt, sier Jan Thomas. – Men jeg synes det er en staselig uniform. Du minner meg om en av sølvguttene. Og hvis det er en trøst, så var Passform. – Hvordan synes du uniformen fungerer? Jan Thomas spør sesjonsassistent Sverre Hofgaard. Han har bare på seg den lyseblå paradeuniformen på fredager – da er det oppstilling. – Den er grei, men skoene er ikke så gode. Og buksa er litt dårlig sydd, svarer Sverre. – Det er typisk. Det handler nesten alltid om passformen, sier Jan Thomas. – Det er en grunn til at jeans kommer i så mange varianter, det er ikke for å gjøre oss forvirret. Alle har forskjellige kropper, behov og ønsker. – På rekruttskolen sydde de bukselengden. Men den ble feil den òg, sier Sverre. – Ja, og jakken din er litt kort på ermene. Kan du bevege deg i den? Sverre strekker på armene. – Vi gutter gjør alltid det. Vi skal prøve en dressjakke og så strekker vi på armene og sier at nei, den er for trang. Men en dress skal sitte på kroppen. Den skal være trang. Hvis du vil ha tøy du kan strekke deg i, bør du gå i gymtøy. Dress gir deg fin holdning. Det er kjempeviktig. Andreas Nuntun i HV-bladet bruker sin paradeuniform hver dag. – Jeg tror jakken din er litt stor. Det ser ut som om skuldrene dine synker. Og så har den en kjempevanskelig lengde, sier Jan Thomas. Andreas nikker. Han spør hva Jan Thomas ville forandret på. – Jeg ville oppdatert den. Vi lever i F MARS 2011 17 ∞ ∞ ∞ ∞ annonser JAN THOMAS OG FORSVARET aktuelt DEN FINESTE: – Aller helst ville jeg valgt den hvite de har i marinen. Jeg har vært kaptein på Top Model, forteller Jan Thomas. «Grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut» JAN THOMAS ∞ 2011. I dag kan vi så utrolig mye om stoffer og snitt. Det er mye jeg kunne gjort med den dressen som hadde gitt den mer komfort og som ville gjort at den så bedre ut. Du og jeg er begge 1,86…. – Hvordan visste du det? – Jeg har vært 30 år i dette yrket – sånt ser jeg. Vi er så høye at vi kan gå med en så lang jakke. Tenk om noen som var mye kortere enn oss skulle fått den samme jakken? Farlig grønn. Guttene spør hvilken av de tre uniformene Jan Thomas ville valgt. Han peker på den grønne. – Med mine farger ville jeg valgt den grønne. Og for deg som er såpass lys, så er den grei, sier Jan Thomas til Andreas. – Men grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut. Du blir veldig gul i huden og den stjeler mye farge. Andreas forteller at den nye hæruniformen er fjellgrå. Det liker Jan Thomas. – Grått er mye enklere. Det er lettere å holde rent, det ser stilig ut og gråfar- 18 MARS 2011 F gen konkurrerer ikke med andre farger. Jan Thomas mener uniformer er viktige. – I TV-serien min møtte jeg kvinnelige fengselsvoktere som gikk i uniformer som var laget for menn. Det gjør jo ikke mirakler for et menneskes selvtillit. Dere er heldige. Det (uniformen til Emil) kunne vært en hettegenser og en joggebukse. Det (uniformene til Andreas og Sverre) kunne vært findresser. – Jenter i Forsvaret må også gå i skjorte og slips, skyter Sverre inn. Jan Thomas rister på hodet. – Det er jo som om vi skulle fått kvinnejeans. En dress er laget for menn. – Hva ville du gitt oss i terningkast? Spør Andreas. – Et sted mellom 4 og 5 – litt lavere på din (Emil) fordi jeg synes den har et dårligere design. Men dere er ganske like. Hadde det kommet noen som var lavere – eller jenter – og hatt de samme uniformene, ville også karakterene blitt lavere, sier Jan Thomas. – Når man er mellom 16 og 25 år, så er man i en alder hvor kroppen forandrer seg. Man forandrer seg som menneske, og man er opptatt av å føle seg vel. Det må de som lager uniformer ta hensyn til. De må tenke over at de som skal bruke uniformene, kommer i forskjellige høyder, størrelser og farger. Rekruttskolen. Timen med Jan Thomas nærmer seg slutten. Nå prater de om livet i Forsvaret. Om skopuss, intimsfærer og klesstryking. Sverre Hofgaard forteller om rekruttskolen. Om fire menn på samme rom. Ti dusjhoder. Og 60 menn som skulle dusje på ti minutter. – Det hadde blitt vanskelig, sier Jan Thomas. – Jeg bruker litt lenger tid i dusjen. Da måtte jeg gått sist. – Da hadde du ikke fått varmt vann, påpeker Sverre. – Haha. Da måtte jeg gått først. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO F MARS 2011 19 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet OLAV DAG HAUGE OM: TILHØRIGHET ■ Olav Dag Hauge er domprost i Oslo domkirke og tidligere feltprost i Forsvaret. Å høre til Illustrasjonsfoto: MORTEN OVESEN Tilhørighet gir identitet. Og både tilhørighet og identitet er viktig for det livet vi lever. Det lærte jeg i møte med de etiopiske asylsøkerne som søkte tilflukt i Oslo domkirke i februar. Jeg bærer med meg tanken om at tilhørighet er geografisk orientert – og knyttet til familie og venner. Men kanskje tenker jeg det fordi jeg lever et forutsigbart liv i et land der det er godt å bo. Ingen tvil om at etiopierne følte tilhørighet til sitt hjemland. En tilhørigheten som var kulturelt betinget. Det var denne kulturen som tok over når de uttrykte takknemlighet og glede ved avslutningen av oppholdet. Da møtte jeg sang, dans og utbrudd som var langt fra min kultur. Men som var en viktig del av deres identitet. Og likevel var tilhørigheten akkurat nå sterkere knyttet til Norge enn til Etiopia. En tilhørighet som ga dem en ny identitet. De tenkte som meg og utfoldet en fortvilelse jeg kjente igjen og kunne identifisere meg med. De var norske etiopiere. Slik lærte jeg at det er folkene og møtene som skaper følelsen av å høre til. Relasjoner har alt å si for å føle tilhørighet. At du er trygg med dem i din nærhet, at du opplever at de tar deg på alvor og oppriktig bryr seg om deg, uavhengig av tro, fortid, og så videre. At du kjenner du kan få være nettopp den du er, helt og fullt, og slappe av sammen med dem du omgås. I midten av 80-årene var jeg i FN-tjeneste i Libanon. En av oppgavene mine var å vurdere og saksbehandle mulige utviklingsprosjekter i lokalmiljøene. Jeg hadde forberedt meg godt. Jeg hadde satt meg inn i kultur – tradisjoner – religiøse og etniske. En dag skulle jeg besøke første byggetrinn på et kvinnesenter i en landsby. De hadde ikke mer penger og ønsket støtte 20 MARS 2011 F «TILHØRIGHET OG IDENTITET ER VIKTIG FOR DET LIVET VI LEVER» for å fullføre bygget. Da jeg kom dit, ble jeg møtt av en eldre kvinne, og nesten som en refleks rakte jeg fram hånden min til hilsen. Og jeg som egentlig visste at hun etter sin tradisjon ikke kunne ta meg i hånden. Bare menn i sin egen familie. Men i samme øyeblikk som jeg oppfattet hva jeg egentlig hadde gjort, rekker hun fram sin hånd og tar min. hvorfor hun tok i mot hånden min? Da fortalte hun meg hvordan den eldre kvinnen løste problemet sitt: «Jeg så inn i hans øyne», sa hun. «De var snille – han vil oss godt. Og jeg så at han var på alder med mine barn, ja, jeg kan godt tenke meg en sønn som ham, jeg tar ham inn i min omsorg og mitt hjerte – han er som en sønn for meg.» Og så ga hun meg hånden. Da vi reiste fra stedet, spurte min kvinnelige tolk hvordan jeg kunne gjøre noe så dumt. Jeg innrømmet tabben – men sa tilbake – Slik ga hun meg tilhørighet til hennes hverdag, og jeg lærte om en tilhørighet båret av trygg identitet. F MARS 2011 21 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. ■ Hvor: KV Sortland Tidligere har vi besøkt: 2010: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (F9) Kirkenes (F10) Haakonsvern (F11) Kjevik (F 12) Setermoen (F1/2) MIDT PÅ NATTEN: Henrik Jenseg står klar for å svippe noen inspektører over til en russisk tråler. I tillegg til å være båtfører er Jenseg en blanding av vaktmester, snekker, vakt og kjøkkenhjelp. Praktikeren Henrik Jenseg (23) kan brukes til alt. Det uler i vinsjen når den oransje lettbåten senkes mot Barentshavet. Klokka har ennå ikke passert fire om morgenen, det er bekmørkt og regn i lufta. Båten treffer havoverflaten, Henrik Jenseg gir tegn til han som styrer vinsjen, og wiren løsner. Jenseg skrur på lyskasterne og gir gass. På inspeksjon. Lettbåten steiler over bølgene og nærmer seg tråleren. Jenseg skal frakte to inspektører, pluss noen skuelystne gjester, over fra KV Sortland til den russiske tråleren Melkart. Russerne har lagt ut en 22 MARS 2011 F sliten taustige han skal treffe; det er lettere sagt enn gjort i de to meter høye bølgene. – Jeg var først fire uker på KV Nordkapp, som skriver. Men PC er ikke akkurat min sterkeste side. Så nå er jeg dekksmann, sier Jenseg. Det er det praktiske arbeidet han liker best. 23-åringen har rukket å jobbe seks år som tømrer før førstegangstjenesten. Det vet sjefene på KV Sortland å utnytte. Lommelyktholder. Senere på dagen møter vi Jenseg i verkstedrommet på KV Sortland. Han står på kne oppå ∞ TROSSER: Henrik Jenseg gjør klar trossene før KV Sortland skal legge til kai i Harstad. verktøybenken og sager i en treplanke. Lyden av sagingen blander seg med motorduren fra kystvaktskipet som er på vei fra Longyearbyen til Harstad. – Jeg skal lage et stativ til lommelyktene de bruker på brua, sier han. Ved siden av ligger en grovskisse til hvordan det skal bli. En liten plate med to hull i seg. Enda en detalj som gjør hverdagen enklere om bord på det nye fartøyet. Jenseg har også bygget hjemmekinoanlegget på møterommet. Han er bare helt middels fornøyd med det: – Jeg er en hi-fi-galning, så jeg syntes lyden kunne vært bedre. Men det er moro med hjemmekino, sier han. Neste prosjekt håper han er treningsrommet. – Lyden der inne er også litt spe. Jeg syntes det hadde vært en god investering å ha et ordentlig pa-anlegg der inne – og fått litt fyldig lyd, sier han, og smiler. Treningsrommet er omtrent 15 kvadratmeter stort. Kort om Henrik Alt mulig-tjeneste. Jenseg har tjenestegjort på KV Sortland helt siden Forsvaret fikk det gassdrevne fartøyet i juni 2010. Med bare åtte menige om bord blir arbeidsoppgavene varierte: – Jeg driver med alt mulig, som å vaske og brette sengetøy, kjøre lettbåten, male, vaske opp, snekre og fikse ting. Bruvakt sitter vi også, sier han. Bruvakt innebærer å holde utkikk og hjelpe til med loggføring, søke opp fartøy i registre og kaffehenting. Og noen ganger styre det over 4000 tonn tunge fartøyet. – Jeg var nervøs første gang. Det er ikke som å kjøre en bil, akkurat. Man må blant annet stoppe og svinge før man tror, for båten fortsetter jo å svinge en stund etter at man har rettet roret. Men man får en følelse etter hvert, sier Jenseg. Skal det utføres større inspeksjoner, blir også soldatene brukt som inspektører. – I høst bordet vi en russisk tråler sammen med tollvesenet i Sortland. Vi ville sjekke om de hadde smuglervarer om bord. Vi lette over alt, på alle lugarene, i skapene og i tak og vegger. Det var veldig moro, interessant og lærerikt. Russerne har en litt annen standard om bord enn hva vi er vant til. Det så rett og slett ikke bra Navn: Henrik Jenseg Stilling: Dekksmann, KV Sortland Grad: Visekonstabel Alder: 23 Hjemsted: Sarpsborg, Østfold Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 150, pluss litt seilingstillegg 3000-meter: 11:50 Merker: Skarpskytter (bronse), idrettsmerket Det beste: Komme til steder jeg ellers aldri hadde reist til Mest pes: Ikke mobildekning Dimmer: Slutten av januar. Favorittnettsted: www.hifiklubben.no Dataspill: Spiller lite Fritidsinteresser: Lyd Utdanning: Fagbrev, tømrer ut, det var for eksempel mye råtten fisk der, sier Jenseg. «JEG ER EN HI-FI-GALNING» HENRIK JENSEG Jobber hjemme. Er man soldat på et av Kystvaktens fartøy, innebærer det en syklus på seks uker seiling og tre uker fri. – Jeg pleier å jobbe når jeg har perm. Tre uker er for lenge å ha ferie, det går ikke for meg, sier han. Jenseg ble dimmitert i slutten av januar og er nå tilbake i tømrer-jobben. Visekonstabel. – Dette er skipssjefen. Alle bes møte i befalsmessen om ti minutter. Stemmen til Håkon Engevik spraker i alle høyttalerne om bord på KV Sortland. Og ti minutter senere er messen fylt opp. Jenseg blir ropt opp og stiller seg ved siden av skipssjefen. I hånden har sjefen KV Sortlands første interne beordring, nr. 001/2010: – UM Jenseg, du beordres herved til visekonstabel, for å ha utvist dyktighet, engasjement og selvstendighet i tjenesten om bord, sier han. Jenseg tar, litt forfjamset, i mot beordringen og de nye distinksjonene, til applaus fra de fremmøtte. – Moro, sier han. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] F MARS 2011 23 aktuelt Arild Dregelid vil satse på sosiale medier for å rekruttere flere kvinner. Vidar Falch mener kvinner myker opp arbeidsplassen. Bernt Grimstvedt innførte eget jenteopptak. Andreas Vedul har skrevet bacheloroppgave om likestilling. Stian Negaard Nilsen støttet en kvinnelig militær blogger da det stormet som verst, mens Jørn Erik Berntsen lanserte felles gutteog jenterom. Forsvarets likestillingspris 24 MARS 2011 F et godt skjønn og lederskap for å omsette likestillingspolitikken til konkret handling. ■ Tidligere prisvinnere er generalmajor Thomas Colin Archer (2003), Joar Skjevdal (2004), oberst Kristin Lund (2005), oberst Britt Tove Berg Brestrup (2006), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (2007), generalmajor Robert Mood (2008), Tillitsmannsordningen (2009), major Aksel Køhl (2010). Likestillingsprisen – Det er ikke et problem at bare menn er nominert til likestillingsprisen, sier kommandør Tore Stubberud, koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. – Hvorfor er det kvinner som skal bære likestillingsarbeidet i Forsvaret? Det er like viktig å legge et press på mennene, sier han. Daværende generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Thomas Colin Archer, var den første som ble tildelt Forsvarets likestilllingspris. Det var i 2003. – Den gang var det et tegn på at tiden var inne for å se på likestilling i Forsvaret med nye øyne og en anerkjennelse av den jobben som ble gjort i Luftforsvaret, sier Archer (bildet). Han mener likevel at Forsvaret ikke har gjort nok i sitt likestillingsarbeid. – Det er fremdeles en gammeldags holdning til likestilling i Forsvaret, sier han. – Ta for eksempel at det stilles like strenge krav til kvinner som menn, og at det i spesialstyrkene blir brukt mot kvinner at «da må gutta bære mer». Det tyder på at man ikke har skjønt hva likestilling er, sier han. – At vi skal ha kvinner i for eksempel spesialstyrkene, er ikke fordi det er politisk viktig at det er 25 prosent eller 50 prosent kvinner, men fordi det gjør avdelingen bedre, mer profesjonell og allsidig. Da er det helt uten betydning at ikke alle bærer like mye, sier han. – Hvis vi vil ha inn kvinner for å erstatte menn, så er vi på feil spor. Menn er mye flinkere til å være menn enn det kvinner er. Hvis vi tror og mener at allsidighet er en kvalitet i seg seg, velger vi kvinner fordi de er kvinner og ikke som erstatning for menn, sier Archer. Les mer om de nominerte til likestillingsprisen på de neste sidene. Du kan stemme på kandidatene på Forsvarets intranett. GRO ANITA FURREVIK [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] OLE KÅRE EIDE [email protected] ∞ ∞ ∞ ∞ ■ Prisen ble utdelt første gang i 2003. Den deles ut hvert år i forbindelse med Forsvarets kvinnekonferanse. Likestillingsprisen tar utgangspunkt i likestillingsloven. ■ Prisen deles ut til en person eller avdeling i Forsvaret som har utvist Seks menn kan vinne F MARS 2011 25 ∞ ∞ ∞ ∞ „ LIKESTILLING 1. Hva betyr likestilling for deg? 2. Hva betyr det å bli nominert til likestillingsprisen? 3. Hvordan har du bidratt til likestilling i Forsvaret? 4. Er det viktig med flere kvinner i Forsvaret? 5. Er 25 prosent kvinner et oppnåelig tall? Offisersyrket passer like godt for kvinner som for menn Hvem: Bernt Grimstvedt (52) Hva: flaggkommandør, sjef for Sjøforsvarets skoler Hvor: Bergen 1. At alle skal ha like muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, etnisitet og legning. Man skal bli vurdert som den man er, uten å bli satt i bås. 2. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli lagt merke til på en positiv måte. 3. Jeg tok initiativ til egne jenteopptak i 2008. Jeg ønsket å prøve noe nytt for å øke kvinneandelen i Forsvaret, jeg tenkte at det var viktig å etablere arenaer der jenter fikk vist seg frem. Allerede første gangen oppnådde vi fantastisk gode resultater. 13 jenter deltok på opptaket, og åtte-ti klarte kravene. Vi opplever at mange jenter tar kontakt med et spesifikt ønske om å delta på jenteopptak. Uten jenteopptak ville Sjøforsvaret vært langt unna målsetningene om å øke kvinneandelen. 4. Offisersyrket passer like godt for kvinner og menn. Med flere kvinner får Forsvaret et bredere register å spille på, og det betyr at vi får et bedre forsvar både hjemme og ute. 5. Det er viktig med ambisiøse og konkrete mål, men samtidig tror jeg vi må erkjenne at målsettingen om 25 prosent ligger noe fram i tid. Erfaring fra andre land tyder på at dersom vi når 20 prosent kvinneandel, vil rekrutteringen bli lettere. „ De avdelingene som fungerer best, er de som omfatter begge kjønn Hvem: Jørn Erik Berntsen (45) Hva: Oberstløytnant, sjef for GSV Hvor: Kirkenes 1. Det er en selvfølge at mennesker skal behandles likt, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet. 2. Det er en ære, og jeg tar det som et positivt signal. Men jeg er usikker på hva jeg har gjort for å fortjene å bli nominert. 3. Jeg har erfaring fra operasjoner i Kosovo, Afghanistan og Norge og har opplevd at de avdelingene som fungerer best, er de som omfatter begge kjønn. Jeg ville gjerne hatt enda flere kvinner blant personellet. 4. Ja, åpenbart. Vi har behov for forskjellighet og flere impulser for å kunne utføre oppdraget bedre. Prestasjonsnivået blir høyere med flere kvinner. 5. Ja, det tror jeg. 26 MARS 2011 F „ Flere kvinner myker opp arbeidsplassen Hvem: Vidar Falch (44) Hva: Kaptein, sjef for INI OPS Radar Hvor: Vardø 1. At alle arbeidstakere behandles likt. Som leder bryr jeg meg ikke om hvem som gjør jobben – om det er kvinne eller mann – men at den blir gjort. 2. Ikke så mye. 3. Jeg har bidratt til å legge til rette for at begge kjønn kan gjøre jobben på min arbeidsplass. Det ser jeg på som naturlig. Det handler for eksempel om å skaffe de ansatte det utstyret de trenger. Jeg er leder for en svært liten avdeling. Jeg har to medarbeidere, begge er kvinner. I tillegg har vi to lærlinger. 4. Det er en enorm forskjell på miljøer med bare mannfolk og miljøer som er blandet. Språkbruken er mye tøffere i rene mannlige miljøer. Flere kvinner myker opp arbeidsplassen. Første gang jeg var i Forsvaret var i 1979 – jeg merker stor forskjell i dag. Når det er sagt, så er nok flere av de mannlige lederne som var skeptiske til kvinner i Forsvaret den gang, ute av bildet i dag. 5. Ja, på sikt, hvis man klarer å gi de rette motivasjonsfaktorene for at kvinner skal søke seg til Forsvaret. Nå sliter man jo med å rekruttere menn også. Det som er viktig er at Forsvaret ikke ansetter kvinner for å opprettholde et tall. Man må ansette den personen som er best kvalifisert. „ „ „ Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun synes det Super-Marie skriver, er spennende Hvem: Arild Dregelid (51) Hva: Brigader, sjef for ledelsessekretariatet Hvor: Oslo 1. At alle har de samme mulighetene og rettighetene. I Forsvaret betyr det at alle gis mulighet til utdanning og karriere – uavhengig av kjønn. 2. Det er veldig hyggelig å bli nominert, men jeg synes ikke jeg har gjort noe ekstra som tilsier at jeg skulle bli det. 3. Som leder har jeg prøvd å stille opp for dem som jobber for meg, blant dem flere kvinnelige offiserer. Jeg har forsøkt å være en mentor og samtalepartner. Jeg er støttemedlem i Nettverk for kvinnelig befal. Det er fordi jeg synes det er viktig å stille opp og bry seg. Jeg våkna litt i 2006 da jeg ble utfordret av kvinnelige ansatte til å holde et foredrag om kvinnelige verdier. Da måtte jeg gå noen runder med meg selv. Hvorfor var egentlig mangfold viktig? 4. Ja. Vår deltakelse i Afghanistan viser at det er et stort operativt behov for flere kvinner i Forsvaret. Kvinner i styrkebidragene kan nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen på en måte som menn ikke kan. I tillegg er min erfaring at en blanding av kvinner og menn er bra for arbeidsmiljøet. 5. Det er lite realistisk – hvis man ikke tar likestilling fullt ut og innfører verneplikt for kvinner. Uansett må vi finne virkemidler som vekker interessen blant flinke jenter for å begynne i Forsvaret. Forsvaret må bruke sosiale medier – soldater og befal som aktivt forteller om en spennende hverdag i Forsvaret vil vekke interessen. Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun synes det Super-Marie (kvinnelig soldat som blogger, red. anm.) skriver, er spennende. Så må vi sørge for at de som kommer inn, blir behandlet med respekt og gis muligheter og utfordringer slik at de trives. Vi må tørre å spørre hvorfor Forsvaret er så dominert av menn Hvem: Stian Negaard Nilsen (35) Hva: Major, rekrutteringsanvarlig i Luftforsvaret Hvor: Rygge 1. Likestilling handler om å behandle folk likt. Med det mener jeg at hvert enkelt menneske er unikt, uavhengig av kjønn, og må tas på alvor etter den enkeltes kvaliteter, interesser og behov, sett i sammenheng med hva Forsvaret trenger. Å tilstrebe likestilling handler i stor grad om å knekke myter og bearbeide fordommer. 2. Det betyr mye. Jeg blir oppmuntret til videre innsats og får kanskje formidlet mine meninger og erfaringer om temaet, i den grad jeg har noe vettugt å komme med. 3. Helt konkret ved å utvikle egne tiltak og planer for rekruttering av kvinner til Luftforsvaret. Som bevisst leder og kollega bidratt til at jenter har trivdes og «fått plass nok» til å vise sine kvaliteter. Bidratt til å finne løsninger tilpasset den enkelte, slik at de har valgt å bli i Forsvaret. 4. Ja, absolutt. Hvis man leter etter de best egnede, kun blant det ene kjønn, selekterer man jo bort 50 prosent av kandidatene. Våger vi å spørre hvorfor Forsvaret er mannsdominert, finner vi trolig også løsningen, da gjenstår bare å hamle opp med våre egne myter og fordommer. Det å si at jenter ikke kan bære tung sekk er som å bite seg i halen, det bidrar jo til at sekken forblir tung. Det må jo være det beste for begge kjønn om man fokuserte på å gjøre sekken/ utstyret lettere istedet? 5. Utvilsomt! Ved konkrete og gjennomtenkte tiltak som tar jentene på alvor. Vi bør skimte over på russisk historie, hvor det fantes en skvadron med bare kvinnelige piloter under andre verdenskrig. De knuste etter sigende guttene. Gjennom å skrive oppgaven blir kanskje flere [...] oppmerksom på genderperspektivet Hvem: Anders Grandgård Vedul (28) Hva: Løytnant, kadett Hvor: Oslo 1. At alle har like rettigheter. I en organisasjon som Forsvaret er det viktig å ivareta alles behov, samt å reflektere sammensetningen i samfunnet forøvrig. 2. Det føles veldig spesielt. Det er en ære å bli valgt ut. Det snakkes mye om genderproblematikk på høyere nivå. Det er mindre fokus på kompani/troppsnivå, som er det jeg har valgt å legge vekt på i oppgaven om likestilling. 3. Gjennom å skrive oppgaven blir kanskje flere på mitt nivå oppmerksom på genderperspektivet og tar det mer seriøst. 4. Ja, helt klart. Med hensyn til det å ha et mangfold i organisasjonen. Dette kan også være en fordel når det gjelder å løse kompliserte oppgaver i Afghanistan. Blant annet har de mulighet til å snakke med afghanske kvinner, noe som kan være vanskelig for en mannlig soldat. 5. Jeg føler at dette heller må avspeile behovet enn at et konkret tall blir et mål. FN-resolusjon 1325 handler om å ha et bevisst forhold til gender ute i operasjoner. Det er like mye mitt ansvar å tenke på behovene til kvinner og barn som det er for en kvinnelig kollega. Når det er sagt tror jeg 25 prosent er oppnåelig. F MARS 2011 27 aktuelt Forsvarets nye lette maskingevær ■ Produsent: FN Herstal ■ Kaliber: 5,56 ■ Skuddtakt: 850 i minuttet KRAFTPAKKA fektiv ildstøtte, forklarer Lütcherath, og skifter ut den rykende varme pipa som freser i snøen. Leveransene av Minimi starter til sommeren. I løpet av 2012 skal alle våpnene være ute i avdelingene. Salgsdirektør i FN Herstal, Nicolas de Gottal, kan fortelle at maskingeværet har vært en stor suksess for det belgiske firmaet. Siden starten av 80-tallet har over 200 000 blitt produsert og solgt til over 50 land. 50 land. En knapp uke tidligere er omgivelsene ganske annerledes. I kjellerlokalene til Oslo Militære Samfund drikkes det sprudlevann med representanter fra FN Herstal. Anledningen er signering av kontrakten på 1900 lette maskingeværer til en verdi av 125 millioner kroner. Norske soldater i utenlandstjeneste og spesialstyrkene har brukt Minimi i flere år allerede. Nå følger resten av Forsvaret etter. Godt testet. – Dette er en kapasitet som soldatene har ventet på, sier Øystein Lütcherath. Som ansatt ved Manøverseksjonen/ Hærens våpenskole var han ansvarlig for brukerprøvene da Forsvaret skulle velge lett maskingevær. I løpet av en intensiv uke tidligere i vinter ble det avfyrt 70 000 skudd for å teste de ulike alternativene. På kontorpulten foran seg har han et eksemplar av Minimi. – Alle våpen leveres med to piper i ulike 850 skudd i minuttet er beviset på at det ikke er størrelsen det kommer an på. – Hørselvern på! roper Øystein Lütcherath, før en skuddsalve flerrer luften. Den røslige løytnanten ligger på den snødekte bakken med kolben på maskingeværet godt presset inn mot skulderen. Med rutinerte bevegelser gjør han ørsmå justeringer, før nok en strøm av kuler fyker mot målskivene. Små fontener av grus og snø spruter opp i luften noen hundre meter lenger fremme. Iblant treffer røde sporlyspatroner en stein og forandrer retning. – Skuddtakten er på 850 skudd i minuttet, og våpenet betjenes av én mann. Der gir svært ef- 28 MARS 2011 F INGEN MINI: Det lette maskingeværet Minimi er så visst ingen lettvekter, mener Øystein Lütcherath. «MED KALIBER 5,56 ER DET LETTE MASKINGEVÆRET KOMPATIBELT MED HK416» ØYSTEIN LÜTCHERATH lengder og innskyvbar kolbe. Av ekstrautstyr får man blant annet laserpeker, taktisk lys og samme «Aimpoint»-sikte som HK416, med mulighet for tre ganger forstørrelse. Dette er planlagt standard oppsett. Med kaliber 5,56 er det lette maskingeværet kompatibelt med HK416. Med alt utstyret blir vekten på omtrent ni kilo uten ammunisjon, ifølge Lütcherath. Mobilt. – Et fantastisk våpen, konkluderer løytnant Kim Aastrøm på telefon fra Setermoen. Som tidligere mentor for den afghanske hæren i OMLT 3 har han seks måneders erfaring med Minimi fra Afghanistan. – De fleste stridskontaktene foregikk over 1000 meter. På denne avstanden har ikke Minimi med sine 5,56 kaliber nok gjennomslagskraft. Man er derfor fortsatt avhengig av tyngre maskingeværer, som MG3. Men da i første rekke montert på kjøretøy. Minimi er derimot mye bedre egnet til mobil strid. Våpenet er så lett at det kan betjenes av en mann og er dessuten lett håndterlig i urbane miljøer. Det er et maskingevær man kan stole ett hundre prosent på, konkluderer Aastrøm. Vurdert som best. Tilbake på skytebanen lukter det kruttrøyk og våpenolje. To meter foran maskingeværet er snøen svart av slagg fra munningen. Av fargen på maskingeværløpet å dømme har Lütcheren litt av en pussejobb foran seg. Etter noen korte salver holder han inne avtrekkeren. Lufttrykket fra geværmunningen slår som en knyttneve i mellomgulvet. Og med en dyp rumling tømmes ammunisjonsboksen for 150 skudd mens kobberhylser og biter av patronbåndet spruter ut på den ene siden. – Vi har opplevd svært få tekniske problemer, og når det en sjelden gang forekom var det som oftest ammunisjon-relatert. Under prøvene var Minimi var det klart beste alternativet, uavhengig av pris, avslutter Lütcherath. SVEIN ARSTAD [email protected] F MARS 2011 29 dokument VASSDALEN Stillhet. Og masse hvit snø. Omtrent som for 25 år siden. Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen er tilbake i Vassdalen. Foran dem ligger Storebalak. Og dalføret som kostet 16 kamerater livet. 30 MARS 2011 F F MARS 2011 31 ∞ ∞ ∞ ∞ HVIT FARE ∞ 5. mars 1986: Tropp to fra Ingeniørkompaniet på Skjold befinner seg i ei skråning under det 763 meter høye fjellet Storebalak. Vinden uler. Snøen pisker. Soldatene bruker spader og motorsager for å lage en farbar vei for beltevognene som kommer bak. Avreisen fra Skjold har blitt utsatt på grunn av været og et skred som har sperret E6 nord for Bjerkvik. Men nå er øvelse Anchor Express med 20 000 deltagere i gang. «Vi så ikke hvor høy og farlig fjellsiden ovenfor oss var, den var borte i snøføyka» EIVIND HOVIN, sersjant i tropp 2, 1986 I Vassdalen. – Når vi ser området fra lufta i dag, skjønner vi at det var en svært risikofylt operasjon å prøve å få en hel bataljon inn gjennom Vassdalen mot Bones, sier Eivind Hovin (45). Han var sersjant i tropp to i 1986. – Jeg har aldri før sett området lenger innover dalføret. I godværet ser vi også toppen av Storebalak. Den fatale marsdagen for 25 år siden så vi ikke hvor høy og farlig fjellsiden ovenfor oss var, den var borte i snøføyka, forteller han. Lys og mørke. De 31 soldatene i tropp to får ikke noe forvarsel. Bare et brak, så tumler alle nedover i snømassene med voldsom kraft. Lys og mørke, smerte og død. Da det svære skredet etter noen sekunder stilner nede i dalbunnen, er to beltevogner knust og bare seks-sju mann er så heldige at de kan reise seg opp og gå. De fleste er begravd i tonnevis med hardpakket snø. Det er merkverdig stille. Ingen radioer eller telefoner kan varsle om ulykken. Troppssjefen har litt tid før raset gikk, kjørt ned med ei beltevogn for å prøve å få stanset operasjonen. Han mente den var risikabel. Også nestkommanderende i troppen er nede i bygda et ærend. Dagen før hadde de to sjefene for tropp to og tropp tre sagt på to ordremøter at de tok ordrenekt hvis området ikke ble klarert av skredeksperter, forteller Hovin. Svaret fra ledelsen i tredje bataljon var at området var klarert, noe som i ettertid viste seg å ikke være riktig. 32 MARS 2011 F Slik illustrerte Forsvarets Forums fotograf ∞ VASSDALEN: Odd-Steinar Tøllefsen tragedien på førstesida i mars 1986. Bildet er malt på en vegg på Troms forsvarsmuseum på Setermoen. Det ble også premiert som ett av de beste norske pressebildene i 1986. opp for Forsvaret og det norske folk at man står overfor en katastrofe av store dimensjoner. En gravemaskin må fraktes inn, og den siste omkomne blir funnet på sju meters dyp etter flere dager. Hele Norge sørger. På grensen. 25 år etter tragedien har vi fløyet inn med ett av Bell-helikoptrene til 339-skvadronen på Bardufoss. Nå viser været seg fra sin beste side, og vi finner en høyde hvor det er mulig å lande. Systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun (55) var med på redningsoperasjonen i 1986. Han fløy redningsmannskaper, skadde og døde. – Vi hadde nok ikke fløyet i Gravde etter kamerater. En overraskende flankemanøver skulle gjennomføres via beltevognveien, som var stukket ut mange dager før øvelsen. Det var alminnelig kjent at skredfaren var stor. Flere snøskred hadde krysset bilveier i øvingsområdet. Men da beslutningen om å avblåse Vassdalen-operasjonen omsider ble tatt, var det for sent. 16 soldater omkom og flere ble skadet. – Det gikk så fort. Vi hørte et brak og ble overmannet av all snøen som veltet nedover. Jeg var av de øverste i lia og ble ført langt ut på sletta. Heldigvis hadde jeg hodet over snøen, og jeg klarte å grave meg løs selv om ene skuldra var ødelagt, forteller Sven Arne Simonsen (44). – Vi så noen støvler og armer og begynte å grave etter kameratene våre. Vi var vel fem-seks stykker som kunne gå i gang med det. Kritiske til oppdraget. Simonsen nektet å dra tilbake til Skjold sammen med de øvrige fra troppen etter ulykken. Han er fortsatt svak i skuldra og jobber i ei attføringsbedrift i Narvik. Han har ikke hatt ski på beina etter Vassdalen. – Jeg tror nok Forsvaret har blitt flinkere til å tenke skredfare, men det vil sikkert bli flere ulykker. Manøveren gjennom Vassdalen skulle aldri vært satt i gang med alle de advarslene som var kommet, sier han. Hovin er enig, for oppdraget virket håpløs. I tillegg skulle det være hemmelig, for flankemarsjen skulle overraske fienden. – Ulykken rettet oppmerksomheten mot ordresituasjonen. Når har man rett ∞ ∞ ∞ ∞ Store dimensjoner. Sersjant Hovin er eneste overlevende befal igjen på rasstedet. De to andre sersjantene ligger under snøen. Han tar nå oppgaven med å gå til fots ned der troppen noen timer tidligere har kommet opp. De øvrige overlevende begynner den fortvilte jobben med å grave etter sine kamerater. Etter tre kvarter – og etter å ha passert et fersk skred – møter Hovin en annen avdeling og får slått alarm. En av Norges vanskeligste og mest omfattende redningsoperasjoner blir satt i gang, men det går snart Vassdalen den dagen om det ikke var for at det hadde skjedd en ulykke. Det var snøkov med dårlig sikt, vind og turbulens. Seks-sju helikoptre jobbet hele ettermiddagen, og en av maskinene lå som en koordinator over de andre for å sikre at det ikke skulle skje ulykker i lufta. En politimann ble også plassert på en fjelltopp for å skaffe radioforbindelse. Vi opererte på grensen av det tillatte, sier Sjøthun. FARLIG FJELL: Systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun fra 339-skvadronen, samt Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen tilbake under Storebalak. F MARS 2011 33 ∞ ∞ ∞ ∞ HVIT FARE dokument SNØVITEN: Major Knut Bakke må hoppe for å få snøen til å gli ut under slabtesten. Jo Gunnar Ellevold avventer spent. Dette er nytt etter Vassdalen PÅRØRENDE: Oddleif og Birgit Marskar Larsen med bildet av sønnen Arne Mikal. Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ og plikt til å følge ordre? Mange ledd kunne ha stanset operasjonen. Som alle de andre i tropp to er også Hovin sivilist. Han fortsatte i ingeniørbransjen og er nå sivilingeniør og prosjektleder i en større bedrift på Østlandet, med bosted i Nittedal. Han bestemte seg for å tørre å bruke fjellet videre, men holder seg unna bratte lier. Vanlige slalåmbakker var en utfordring til å begynne med. – Jeg er rimelig kritisk til den mangel på handling som ble utvist fra folk i ledende posisjoner. Flere av offiserene hadde jo i forveien fløyet med helikopter gjennom Vassdalen og burde sett hvor håpløs jobben vår var. Noe har nok Forsvaret lært av dette, sier Hovin. 34 MARS 2011 F SØKELINJE: Hvert tiende sekund går søkelinja med Stine Lysaker et steg framover i grovsøket under øvelsen i Istindlia. «Jeg tror nok Forsvaret har blitt flinkere til å tenke skredfare, men det vil sikkert bli flere ulykker» SVEN ARNE SIMONSEN, soldat i tropp 2, 1986 skredreglene, og vi måtte bruke store ressurser på å få tak i skreddirektivet. Etter store anstrengelser fikk vi innsyn i etterforskningsmaterialet. Den egentlige årsaken til at 16 liv gikk tapt kom ikke fram. Oddleif Larsen satt etter ulykken i kontaktutvalget for de etterlatte. – Når vi overlater våre ungdommer til Forsvaret, må vi føle oss trygge på at det ikke tas sjanser. Det er tross alt ikke krigstilstander i Norge. Og soldater bør få det beste utstyret som finnes og samme rettssikkerhet som andre borgere. Jeg synes faktisk at arbeidsmiljøloven bør gjelde også våre soldater i fredstid. Snøprøve. I Mauken skytefelt er et tjuetalls offiserer fra fem nasjoner samlet i en snøskavl. De har nettopp startet på et ni dager langt kurs i skredvarsling. Major Jo Gunnar Ellevold fra Forsvarets vinterskole viser hvordan en snøprøve skal tas. Han finner en skråning med to meter dyp snø og begynner å grave en tre meter lang vertikal vegg. – Vi bør finne et representativt område hvor snøen ligger naturlig, og det må være trygt, med 30-40 graders helning. To meter dyp snø er greit for å finne alle snøtypene helt ned til bak- ken. Det er glidelagene vi er ute etter, for det er de som kan være farlige, forklarer han. Ved snøprøver skrives det logg. Deltakerne noterer temperatur i luft og nedover i snøen, helningsgrad, himmelretning, vind og etter hvert de svake snølagene som åpenbarer seg. Med en rasterplate og lupe blir type snø bestemt. Første svake lag finnes på knapt 70 centimeters dyp, neste noe dypere. Med slag på en spade oppå snøen blir det fastslått hvor stor faren for utglidning er. Etter å ha foretatt en ordinær snøprofil, en kompresjonstest, en utvidet kompresjonstest og en såkalt «slabtest», er det tydelig at skredfaren i dette området er liten: Det må ganske mye press til for å få blokkene med snø til å gli ut. – I alle avdelinger bør det være en som behersker alle disse testene for å kunne vurdere skredfare, de er som en verktøykasse. Men du får også visse inntrykk når du går ut om morgenen og observerer naturen rundt deg, sier Ellevold. Øvelse. I Istindlia stikker 20 år gamle Stine Lysaker fra batteri Nils søkestanga nesten fire meter ned i snøen. Fenrik Mads Lyssand kommanderer «fram» hvert tiende sekund. Søkelinja med Kilde: FORSVARETS VINTERSKOLE Lysaker og nesten 20 andre soldater skulder ved skulder flytter seg litt framover. Det blir rundt 70 centimeter mellom hvert stikk ned i snøen. Bak følger noen soldater med snøspader. Vi er på snøskredøvelse i Målselv. – Jeg har vært med i Nes Røde Kors hjelpekorps og vært på flere skredøvelser der. Én gang rykket vi også ut til en virkelig ulykke, men ble kalt tilbake. Det er ikke så vanskelig å gå med søkestang, men akkurat nå fryser jeg litt på tærne, sier menig Lysaker. Det er ikke hvert år at Brigade Nord øver sammen med politiet, men nå er drøyt 100 mann involvert i en søk- og redningsøvelse i Målselv. Både dukker og soldater er gravd ned i snøen, de skal finnes og reddes ut. Her får man prøvd både søk med elektroniske instrumenter og manuelle søkestenger – og søk med hund. – Snøen er tre-fire meter dyp, men den største utfordringen er å holde rekka for dem med korte bein. I Røde Kors fikk vi en gang prøve å stikke stanga mot en person, og du oppdager fort om det er frossen jord eller et NY BIPER: Den nye søker/sender som alle feltsoldater fikk utlevert i vinter. menneske du treffer, for da fjærer stanga. Vi tok søkestengene i bruk etter først å ha brukt biper’n i et overflatesøk, sier Lysaker. Hun har biper’n (sender/søker-instrument) festet på brystet, påslått i søkemodus. Den er grei å bruke og en trygghet når hun snart skal ut på vinterøvelse. Stine Lysaker var for øvrig med på å hente ut noen medsoldater som hadde blitt tatt av et snøskred i Istindan ∞ ∞ ∞ ∞ Dødsfelle. Oddleif og Birgit Marskar Larsen mistet sin sønn Arne Mikal for 25 år siden. De er ikke overbevist om at alt har blitt så mye bedre. De frykter at nye ulykker vil kreve liv selv om reglementene er forbedret. – Forsvaret hadde allerede i 1986 et skreddirektiv som tilsa at soldatene ikke skulle inn i rasfarlige områder dersom det ikke var tvingende nødvendig. Det var svært stor skredfare under vinterøvelsen. Området soldatene skulle gjennom, var så farlig at ene troppssjefen ikke ville ta på seg ansvaret for hva som kunne skje dersom hans tropp måtte gjennomføre oppdraget, sier Birgit Marskar Larsen. Hun og mannen mener soldatene i sønnens tropp var i ei dødsfelle. Soldatene ble forlatt i et rasfarlig område og fikk svært lite informasjon. I ettertid ble ingen offiser gjort ansvarlig for tragedien. – Skreddirektivet var brutt, men ansvaret ble pulverisert. Vi føler også at granskningen ikke var god nok. For eksempel ble ingen offiserer spurt om x■ Skredvarselkurs arrangeres årlig, og har vært gjennomført i om lag 20 år for å gi befalet viten om hvordan de skal vurdere faren for skred. x■ Siden 2007 har det vært årlige skredredningskurs, med opplæring både i organisert redning og kameratredning. x■ De 12-15 store skredredningssatsene som Forsvaret anskaffet etter Vassdalen, ble oppdatert tidlig på 90tallet med to Recco-søkere til hver sats. Alle soldatene hadde to Reccobrikker. x■ Militære lavinehunder utdannet. x■ Skredkart for de mest aktuelle øvingsområdene er utarbeidet. x■ Utdanningsprogrammet for både soldater og befal er utvidet til å omfatte kameratredning. x■ Den militære skredfareskalaen ble for to-tre år siden justert til den sivile internasjonale standarden, med militære tilleggsbestemmelser. x■ UD 2-1 (sikkerhetsbestemmelsene i Hæren) er vesentlig endret, særlig etter Kvamskogen-ulykka. Det kom der krav om skredvarsel ved alle øvelser, utarbeidet av befal med nødvendig kompetanse. x■ I 2008 kom forsvarssjefens direktiv for kompetansekrav i vintertjeneste. x■ Ved årsskiftet kom det nye kameratredningsutstyret som alle feltsoldater skal bære. x■ Generalinspektøren for Hæren godkjente nylig nytt skredvarsling- og nytt skredredningsreglement, kompetansebøker som beskriver rutiner, metoder og bruk av nytt utstyr, blant annet for klassifisering av snø. F MARS 2011 35 ∞ ∞ ∞ HVIT FARE dokument DRILLER: Artillerister på søkelinje under skredøvelse i Istindlia. ∞ ∞ ∞ ∞ 36 MARS 2011 F F MARS 2011 37 ∞ ∞ ∞ HVIT FARE ∞ i fjor høst. De var på en privat utflukt og fikk heldigvis bare lettere skader. På øvelsen i Istindlia gikk alarmen i syvtiden på morgenen. Sivilt politi var først på stedet og etter seks timer ankom batteriet fra Artilleribataljonen på Setermoen. Soldatene har hatt grunnleggende leksjoner i skredsøk, men nå øver de på liksøk. Sjansen for å overleve så lenge i snøen er små. Det tar tid å lokalisere markørene, de siste dukkene ligger lenger ned enn der batteri Nils satte i gang. Hundene fra MP-troppen har også problemer. En egen vakt prøver å holde oversikt over hvem som jobber i rasområdet. Ferskvare. Mye har skjedd i arbeidet for å forebygge skredfare siden Vassdalen i 1986. Også etter ulykken da en HV-soldat mistet livet i 1994 på Kvamskogen, en ulykke som lett kunne blitt verre enn Vassdalen. En hel troppsbase ble da begravd. Varslingskurset på Mauken og øvelsen i Istindlia er bare to av tiltakene. Ellevold har ledet de militære skredgruppene under øvelser siden 2004 og er en av Forsvarets mest erfarne skredeksperter. – Med det nye skredredningsmateriellet som er innført, og ny Recco-søker på vei inn i skredredningssatsene, ser vi ikke lenger nytte av den gamle skredsnora. Den gamle spadeprøven er i ferd med å bli avløst av nye tester, sier han. En faglig vurdering av skredfare er for eksperter. Folk flest skal legge merke til fire mulige faresignaler: Når det går skred et sted, da er det klart skredfare. Drønn som høres i snøen markerer gjerne skredfare. Skytende sprekker flere meter framover i flaksnø når du går på ski eller kjører scooter betyr svakere sjikt under snøen. Legg merke til vind i fjellet som legger snø på le-sida. Frasen om trygg på rygg gjelder fortsatt. – I dag har skredgruppa de ressursene vi trenger, og ledelsen lytter nok mer til oss nå enn de gjorde i 1986. Vi opplever også stor etterspørsel etter kursene våre. Men denne kompetansen er ferskvare og må vedlikeholdes, forteller major Ellevold. Kameratredning. Det viktigste er å ikke bli tatt av skred. Men om det verste skulle skje, er norske soldater fra i vinter bedre forberedt. – Tidligere pleide vi å si at vi hadde et kvarter på å grave ut overlevende i live. Vi har vel erkjent at tiden i realiteten er kortere, og nå satser vi mer på hurtig kameratredning. Derfor har vi denne vinteren anskaffet 7000 sett kameratredningutstyr slik at man kan 38 dokument MARS 2011 F Minnefond. Etter skredulykken i Vassdalen ble det samlet inn 1 mill kroner til et minnefond. Fra dette fondet deler vernpliktsrådet ut penger til verdige formål. Statuttene for Minnefondet etter Vassdalenulykken har som formål å hedre de omkomne vernepliktige soldater og befal. Gjennom disposisjoner til redningssaken skal fondet minne om den tragiske ulykken. Midlene fra fondet skal ikke dekke behov som det er naturlig at Forsvaret selv dekker. Fondet skal hvert andre år bruke avkastningen etter fratrekk for inflasjon. Realverdien av fondet skal ikke forringes. Landsstyret for TMO i Forsvaret innstiller overfor Landskonferansen hva avkastningen skal benyttes til. Organisasjoner som Norske redningshunder, Redningsselskapet, Folkehjelpa, Røde Kors og grunnleggeren av Norges høgfjellsskole er å finne blant mottakerne av penger fra Vassdalen-fondet. I fjor var det Norsk Alpin redningsgruppe som fikk 60 000 kroner. hver ledelsesstab for de store øvelsene, er det en egen skredgruppe som kommer med råd. Og de lyttes til. På vinterøvelsen i fjor var det i hvert rutinemøte en egen agendapost hvor vi om nødvendig endret operasjonsmåten. I tillegg har enhver troppefører på bakken et ansvar. Jeg er komfortabel med måten skredberedskapen ivaretas på mine øvelser, sier sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. SISTE MARKERING: Hovin og Simonsen vil være til stede ved markeringen av 25årsdagen i indre Troms første helgen i mars. De synes begge det er greit at dette blir den siste offisielle markeringen. finne hverandre uten å vente på hjelp, forteller kaptein Aanon Clausen ved Forsvarets vinterskole. Det nye utstyret til 55 millioner kroner består først og fremst av et signalog søkeinstrument på størrelse med en mobiltelefon. Det skal bæres på kroppen og slås på hver gang soldatene går inn i et område hvor det kan være risiko for å bli utsatt for snøskred. Instrumentet er tredimensjonalt, det forteller både retning og avstand til skredofferet – omtrent som på en GPS, og kan også brukes fra helikopter. Avstanden er maksimum 50 meter, avhengig av dybde på den det søkes etter. I tillegg har hver soldat en søkestang og en aluminiumsspade. – Dette er utstyr på linje med det mange brattkjørere bruker sivilt, sier Clausen. Utstyret som norske soldater nå vil bruke, er av samme type som mange alpejegere har hatt. Det skal holde i flere år, og det er også anskaffet utstyr som skal teste søkeren etter hver sesong. Batteriene varer minst en uke «LEDELSEN LYTTER NOK MER TIL OSS NÅ ENN DE GJORDE I 1986» JO GUNNAR ELLEVOLD, LEDER FOR FORSVARETS SKREDGRUPPE sammenhengende i sendemodus. Det nye utstyret er enkelt å bruke – den grunnleggende opplæringen tar en knapp time, men med påfølgende praktisk øving på kameratredning. – Hvor mye skredlære vil en norsk soldat få i praksis? – Det er vanskelig å si. Det viktigste vil fortsatt være trygg marsjvei som et preventivt tiltak. Med alt fra kart og kompass til vurdering av terreng, vær og snødekke, blir det nok noen dagers opplæring til sammen, antyder Clausen, som understreker at 30-gradersregelen og skredfarevarselet fortsatt er avgjørende for hvor soldater får ferdes. Norge vil fortsatt legge vekt på å øke den generelle kompetansen, fremfor å satse på fjellførere og tindeveiledere som mange andre land har gjort. Kameratredning med varsling, søk, bruk av søkestand, utgraving, sanitet og evakuering vil stå på dagseddelen. Nye bestemmelser. Det personlige skredutstyret er altså bedre enn noen gang. Skredekspert Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske institutt (NGI) mener en ulykke som den i Vassdalen ikke kan skje i dag dersom bestemmelsene følges: – Forsvaret har adoptert den sivile skredfareskalaen med militære tilleggsbestemmelser. I Vassdalen var det stor skredfare i mars 1986, og ut fra de militære bestemmelsene ville man sett at det ikke var lov å gå inn i Vassdalen, sier Brattlien. NGI pleier å delta med skredeksperter på større vinterøvelser. Før Vassdalen-ulykka var disse ekspertene innkalt på repetisjonsøvelse. Etter ulykken ble dette pekt på som uheldig, og nå er eksperter til stede som sivile konsulenter. – Forsvarets vinterskole har i dag veldig stor kunnskap, og deres instruktører har stort fokus på skred. Når jeg som skredekspert jobber med dem, føler jeg at jeg er sammen med likemenn, sier sivilingeniør Brattlien. Han mener gode kunnskaper og moderne redningsutstyr hos dem som kjører i bratt terreng, er årsak til at det Utstyr for å bedømme skredfare: ■ Snøsag ■ Snorsag ■ Rasterplate ■ Tommestokk ■ Loggbok ■ Termometer ■ Lupe ■ Kompass/ vinkelmåler ikke har blitt flere skredofre de siste årene, selv om det har vært en kraftig økning i bruken av bratte heng og fjellsider. Vinterøvelse. Generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold er øverste ansvarlig for gjennomføringen av årets vinterøvelse i mars. Han sier at det vil bli lagt vekt på hva skredgruppa mener: – Det må ikke være tvil om at i en- På vei tilbake. Etter å ha fløyet over fjellmassivet på grensen mellom Nordland og Troms flyr Bell-helikopteret litt taktisk tilbake mot Bardufoss. Det går i lav høyde gjennom Øverli-skaret. De fire rotorbladene nærmest kvister busketoppene. Simonsen og Hovin nyter turen denne fine vinterdagen. For 25 år siden var det bare styggevær og død som preget helikopterevakueringen ut av Vassdalen. Til feltsykehuset i Bjerkvik, og videre til sykehusene i Harstad og Narvik. – Vi var rundt på sykehusene og besøkte de skadde, og i noen begravelser. En psykiater prøvde å bistå oss i Holmen leir. Verst var minnehøytiden i hangaren på Bardufoss, med 16 kister. Vi kom inn i hangaren på rekke – litt uforberedt. Jeg husker musikken, men har ikke orket å se TV-opptakene. Det gjorde også inntrykk da vi skulle til Narvik sykehus og så at hele byen flagget på halv stang. Vi skjønte nok ikke helt omfanget av ulykken i starten, sier Eivind Hovin. Les portrett med Arne Pran på side 40-43. Han var brigadesjef under øvelsen i 1986. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SE LYDBILDESERIE PÅ WWW.FOFO.NO F MARS 2011 39 portrett Ansiktet Arne Pran tok ansvaret for Vassdalenulykken. I etterkant fikk han 3000 oppmuntrende brev. Det gjorde godt. – Jeg har lært meg å leve med ulykken. Men den første tiden føltes veldig ensom. Det som reddet meg psykisk, var at soldatene i brigaden slo ring om meg. Jeg fikk også muligheten til å sørge sammen med de pårørende. Uten dette tror jeg min reaksjon på ulykken hadde blitt mye kraftigere, forteller Arne Pran. De fleste kjenner ham som obersten med det store hjertet. Etter Vassdalenulykken sto Pran frem og ga tragedien et menneskelig ansikt. – Det har vært tunge perioder, og det er lett å synes synd på seg selv i slike situasjoner. I etterkant av ulykken fikk jeg blomster og over 3000 brev med oppmuntrende ord fra hele landet. Det gjorde godt. I starten av mars deltar Pran på den siste offisielle markeringen av Vassdalsulykken. – Jeg føler dette blir en naturlig avslutning, sier han. 40 MARS 2011 F Vassdalen-ulykken er ikke den første dramatiske hendelsen Pran har opplevd. Hans aller første minne er fra den tyske invasjonen 9. april 1940. – Jeg ble evakuert ut av byen sammen med resten av familien. Jeg husker at jeg ble tvunget til å spise havregrøt. Det var det verste jeg visste, sier Pran, som den gang var fire år gammel. Krigsårene var dramatiske for den lille familien fra Bergen. Tyskerne marsjerte i gatene, og når flyalarmen gikk, måtte de søke tilflukt i kjelleren. Etterpå lå det granatsplinter i hagen. Spesielt en episode har brent seg fast i minnet. I 1944 gikk et ammunisjonsskip i luften på Bergen havn. 98 personer døde i eksplosjonen som kunne «I ETTERKANT AV ULYKKEN FIKK JEG BLOMSTER OG OVER 3000 BREV MED OPPMUNTRENDE ORD FRA HELE LANDET» høres i mils omkrets. – Skolen jeg gikk på, var reservehospital. Jeg husker godt at lastebilene kom kjørende med blod rennende ut fra lasteplanet. Mine sterkeste inntrykk fra barndommen er fra krigen, forteller Pran. Han husker likevel tilbake på årene i vestlandshovedstaden med glede. – Jeg hadde en mor som var veldig omsorgsfull og en far som var veldig leken. Det er en fin kombinasjon, smiler han. Faren jobbet i et firma for Tannlegerekvisita og reiste landet rundt med jobben. Når han en sjelden gang var hjemme, bygget han modellfly og flaskebåter sammen med sønnene. Han var dessuten en habil idrettsmann og tidligere norgesmester i stavsprang. – 4.10 med hesjestaur, sier Pran tydelig stolt. Faren ble også tatt ut til OL i 1932. Selv påstår Pran at han har arvet lite av farens idrettstalent, men glad i friluftsliv har han alltid vært. I likhet med de fleste andre på hans alder var det «Gutta på skauen» som var de store forbildene. At han endte opp i Forsvaret, var likevel helt tilfeldig. Det var nemlig byggmester han skulle bli. Midt på 50-tallet begynte han derfor på yrkesskolen i Oslo for å ta utdannelse som murer. Men skolegangen fikk en brå slutt da det viste det seg at han hadde sementeksem. En ubehagelig allergi som førte til at Pran mistet all huden i ansiktet. Med en noe «lurvete» artium søkte han seg derfor til befalsskolen. Der må han tydeligvis ha gjort inntrykk, for etter utdannelsen ble han «beordret» av gardesjefen til å fortsette på Krigsskolen. Samtidig med utdanningen jobbet Pran som bryggearbeider på Oslo havn. Her fikk han sine første leksjoner i praktisk lederskap. – Det var faktisk ganske lærerikt. Jeg Navn: Arne Pran Født: 06.05.1936 Sted: Bergen Sivil status: Gift med Brita Pran, to voksne døtre Aktuell: Brigadesjef under Vassdalenulykken i 1986 fikk mye erfaring med å ta vare på folk. Vi lærte alt fra hvordan løfte riktig til hva det var greit å stjele, sier Pran med et skjevt smil. På alle fridager troppet han opp på løsarbeiderkontoret om morgenen sammen med en fargerik gjeng. Mange av dem var tidligere krigsseilere. – En gang ble det annonsert en todagersjobb med å losse bananer. En gammel kar foran meg i køen snudde seg, spyttet på gulvet og sa «fast arbeid da, gitt» før han gikk, ler Pran. Det var på denne tiden han også traff ∞ ∞ ∞ ∞ Vi skrur tiden tilbake til 1986. I Vassdalen er et kompani med ingeniørsoldater på vei gjennom den tunge snøen. Soldatene har fått i oppdrag å lage en beltevogntrase gjennom dalføret. Det er sterk vind, dårlig sikt og stor skredfare i området. Klokken har akkurat passert 13:00. I fjellsiden løsner et 100 meter bredt flakskred. 31 soldater begraves under de tunge snømassene. En halv time senere er brigadesjef Pran i det første helikopteret på vei inn til ulykkesstedet. Fra luften ser han bare en stor hvit flate. Noen få soldater og en liten flik av den ene beltevognen er det eneste som stikker opp av snømassene. – Snøen var hard som betong. Jeg forsto med en gang hvor alvorlig det var. Selv om jeg sto rett under de virvlende rotorbladene på helikopteret, hørte jeg ikke en lyd. Det gikk flere minutter før det første sjokket ga seg, forteller Pran. Han går umiddelbart i gang med redningsarbeidet. I flere timer bærer han døde og skadde før han må returnere for å informere øvingsledelsen. På kvelden står han foran et samlet norsk pressekorps. – Det hadde oppstått fullstendig kaos. Da jeg kom opp på podiet og hørte skrikene fra 150 journalister i salen, var det ikke tvil om hva som måtte gjøres. – Brigaden i Nord-Norge har bare én sjef, det er meg. Og dette er mitt ansvar, sier Pran til pressekorpset. Disse ordene skal få stor betydning for hans videre karriere. På direktesendt TV tar han det fulle ansvaret for ulykken hvor 16 ingeniørsoldater mistet livet. Mange mener hans håndtering av tragedien fører til at kritikken som i ettertid ble reist mot Forsvaret, ikke ble sterkere. – Avgjørelsen tok jeg der og da. Det var mitt ansvar som leder, forklarer han. F MARS 2011 41 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: ARNE PRAN ∞ sin fremtidige kone. Det var juleball på Krigsskolen og bare én hadde meldt seg på uten dame. Det var Arne Pran. På det tidspunktet var han nemlig lei av kvinnfolk, som han selv sier. Skolesjefen gav ham likevel klar beskjed om å skaffe seg borddame. På studenterkroa i byen traff han Brita. Det viste seg å være et godt valg. Ikke bare takket hun ja til juleball. Det endte med to barn, fire barnebarn og til sommeren feirer de gullbryllup. Arne Pran er blitt 75 år gammel, og den pensjonerte brigaderen kan se tilbake på en begivenhetsrik karriere. Da han blir spurt om å trekke fram noen høydepunkter er han kjapp til å svare. – Jeg satte veldig stor pris på å jobbe under Jens Anton Poulsson og Sverre Bratland. De er to av Norges største krigshelter og har bidratt til å forme meg som leder. Måten Pran håndterte Vassdalsulykken på, har i mange sammenhenger blitt trukket fram som et kroneksempel på god ledelse. – Jeg ser ikke noe motsetningsforhold mellom det å stille krav og vise omsorg. Jeg føler jeg har klart denne balansegangen greit. Også kjenner jeg mine egne meninger og verdier og tør slåss for dem, sier Pran. Noen harde bataljer har det blitt opp gjennom årene. Pran har ikke vært redd for å si fra om forhold han opplever som kritikkverdige. Faren hans traff kanskje spikeren på hodet da han allerede i konfirmasjonstalen sa; du er den type mennesker som alltid kommer til å trekke i dører hvor det står dytt. – Mange har nok opplevd meg som litt kontroversiell, innrømmer han. – Vi var en gruppe yngre offiserer som hadde sett oss lei på den autoritære lederstilen som eksisterte i Forsvaret på 60-tallet. Jeg har selv erfart ledere som fikk anfall hvis de fant en sigarettstump i leirgata. Det virket bare latterlig når de fløy rundt og hylte og skreik. Hvordan skal slike folk kunne lede soldater i krig, tenkte jeg for meg selv. – Vi ønsket oss en mer motiverende ledelsesform. Og det var en del tøffe slag rundt dette. En gang ble vi sågar kalt inn på teppet hos generalinspektøren. Men vi vant frem til slutt. Og både nåværende forsvarssjef og generalinspektøren for Hæren gikk på Krigsskolen da jeg var sjef. Så jeg håper jeg har greid å overføre noen 42 MARS 2011 F portrett av disse verdien videre til dem, avslutter Pran. Over en treårsperiode var han adjutant for kronprins Harald, og var med på flere statsbesøk. Turen gikk blant annet til VM i seiling på Bahamas. Kontrastene kunne knapt vært større enn hans forrige jobb som sjef for Gardens skiløperkompani. På en av de årlige turene over Hardangervidda skjedde det noe spesielt. – Vi befant oss midt ute på vidda. Legen fortalte at en av gardistene hadde fått akutt blindtarmbetennelse. Vi var sju mil unna nærmeste bebyggelse uten radiokontakt. Jeg foreslo å bryte oss inn i en hytte i nærheten hvis han var villig til å operere. Det tok han ikke sjansen på. Snarrådig tenkning reddet situasjonen. – Vi la 150 ryggsekker på snøen så de dannet en stor H. Og bare tre kvarter senere landet et helikopter! Det var klarvær så noen flyvere i SAS hadde tilkalt hjelp. Historien slutter ikke der. Da gardisten ankom sykehuset, viste det seg at han bare led av luftsmerter. – Han var ingen populær soldat i kompaniet etterpå, humrer Pran. – Men det handler om å se løsning framfor problemer. En annen gang han fikk nytte for sin kreativitet, var under en øvelse i Vestfold. Pran var stridsdommer og fulgte et kompani som kjørte langs en smal vei med høye brøytekanter. – Vi var en kolonne med 150 mann. Etter noen kilometer kom det en liten folkevogn mot oss. Inni sitter tre eldre damer. Det er umulig å snu på grunn av brøytekantene, forteller han. Høflig ba Pran damene bli sittende. De holdt seg fast mens soldatene løftet bilen opp på brøytekanten, kjørte forbi og løftet ned igjen. – Det gikk fort som lynet, smiler Pran og slår håndflaten i bordet. men så ikke snurten av ledelsen. Da blir man litt småforbanna. Det går mot alle lederskapsprinsipper, sier han. Pran framstår likevel som alt annet enn bitter. Han snakker varmt om sine medsoldater. Som brigadesjef var han tilgjengelig hele døgnet dersom noen hadde det vanskelig. Og det skjedde flere ganger at han måtte få soldater dimittert og sendt hjem etter en telefon på natten. – Jeg er sikker på at jeg avverget flere selvmord, sier den pensjonerte brigaderen. Pran ventet til Stortinget hadde behandlet granskningsrapporten etter ulykken før han sluttet i Forsvaret. – Det hadde ikke vært riktig av meg å fortsette. Uansett hva jeg gjorde etterpå, ville jeg hatt en haug med journalister etter meg. Det ville ikke Forsvaret vært tjent med. Og så hadde jeg fått mange fristende jobbtilbud, legger han til. Pran gikk rett inn i stillingen som personaldirektør i Kredittkassen og fikk umiddelbart jobben med å si opp 325 personer. Han ga klare føringer for hvordan det skulle skje. Han fikk med seg en stab som kunne hjelpe de som var rammet – med alt fra jobbsøking til økonomisk rådgivning. I løpet av tre måneder hadde de skaffet jobb til samtlige personer. – Jeg måtte personlig følge to kvinner hjem, for de fryktet juling når de fortalte at de hadde mistet jobben. Det var en brutal påminnelse om at det handler om mennesker og ikke tall, sier Pran. Siden han ble pensjonist, har han fortsatt å jobbe med personer i vanskelig situasjoner, blant annet gjennom Flyktninghjelpen og Rotary. Han står også bak stiftelsen Støtte til et rusfritt miljø som har godt over 1000 støttemedlemmer på Facebook. Pran reiser rundt på ungdomsskoler sammen med tidligere narkomane som forteller om sine opplevelser. – De er svært åpne og viser elevene hvordan deler av låret mangler på grunn av bakterier de har fått gjennom skitne sprøyter. Jeg tror det har mye større effekt enn hvis en politimann står og sier at narkotika er farlig. «JEG SER IKKE NOE MOTSETNINGSFORHOLD MELLOM DET Å STILLE KRAV OG VISE OMSORG» I to år var han sjef for Brigaden i Nord-Norge. En periode som ble sterkt preget av Vassdalsulykken. Likevel har han også mange gode minner fra perioden. Men han innrømmer at tiden etterpå var tøff. – Når du ikke opplever antydning til støtte ovenfra, så har du lov å være skuffet. Jeg tok en veldig belastning, MILEPÆLER 10 ÅR: Bor i Bergen, går på barneskole og spiller fotball for Brann 20 ÅR: Slutter på yrkesskolen grunnet sementeksem. Begynner på befalsskolen 30 ÅR: Adjutant for kronprins Harald. Sitter i Hærstaben 40 ÅR: Nestkommanderende for 1. bataljon, Setermoen 50 ÅR: Sjef for Brigaden i NordNorge 60 ÅR: Personaldirektør i Kredittkassen 70 ÅR: Pensjonist. Sitter i styret i Flyktninghjelpen og driver med humanitært arbeid Når Pran må bort fra storbyens mas og skyggesider finner han roen over tregrensa. Det gode liv er å rusle langs en fjellbekk og hale opp småørret. En gammel seter i utkanten av Rondane gir gode muligheter for å dyrke friluftsliv året rundt. Han er glad i å gå på ski, men bare hvis det er «Blåswix-føre». – Klister har jeg blitt for gammel til å styre med, sier han. Pran liker også å skrive dikt og har vært månedens dikter i gatemagasinet =Oslo. Han er en bokorm som sluker alt fra Dostojevski til krim og western, av musikk har han en dragning mot country. Helt siden han var liten gutt, har han nemlig vært fascinert av det frie cowboylivet. Jack Londons naturskildringer er en annen favoritt. – Jeg prøver å bidra til at barnebarna også blir glad i naturen. Det er en god forutsetning for livskvalitet, påstår han. At han tar utfordringene som bestefar alvorlig, er det liten tvil om. Nylig innebar det å innta rollen som harepus for å glede et barnebarn. – Man lager ører som dette, sier han og gestikulerer med armene. – Og store fortenner av papp. Men det var verre å hoppe rundt på alle fire. Utenfor vinduet står snøføyken. Det blåser så kraftig at man av og til hører ulingen gjennom tykke murvegger på Akershus festning. – Slik var været også da ulykken skjedde for 25 år siden, kommenterer Pran. Han er fortsatt preget når han snakker om ulykken. Om de pårørende til 16 soldater som mistet livet. Han har selv vært hjemme hos flere av dem. – Ingenting er verre enn å miste et barn, sier han. Om kort tid skal han nordover og treffe noen av dem igjen under minnemarkeringen. Pran har greid å komme seg videre i livet. Han understreker at han har mye å være takknemlig for. – Jeg har møtt mange varme mennesker i Forsvaret og fått oppleve svært mye, forteller den pensjonerte brigaderen. Han vil ikke si noe om hvem som hadde ansvaret for at vinterøvelsen ikke ble stoppet i 1986 – til tross for skredfaren. – Jeg har holdt kjeft i 25 år og skal nok klare det litt lenger. Hvis folk ikke har sagt sannheten til undersøkelseskommisjonen, så får de leve med det. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F MARS 2011 43 teknikk & viten ■ Fabrikant: Polaris (USA) ■ Modeller: Ranger HD, 800 EFI og norske Forsvarets Big Boss 6 x 6 ■ Motorer: 780 kubikk, vannkjølt ca 40-50 HK Elektrisk start ■ Gir: En form for automatkasse ■ Bakkeklaring med hjul: 26-30 cm ■ Tørrvekt: Fra 400 til 570 kilo ■ Lasteevne: 360-680 kilo ■ Toppfart med hjul: ca. 80 km/t Beltebilen Foto: TORBJØRN LØVLAND ATV med belter notert Skytespill og reaksjonsevne. Forskere ved University of Rochester i USA satte en gruppe testpersoner på mellom 18 og 25 år til å spille skytespill i 50 timer. En annen gruppe spilte et mer sedat strategispill. Ingen av deltagerne hadde erfaring fra dataspill. Testpersonene ble deretter bedt om å bestemme seg for i hvilken retning et antall prikker på en skjerm beveget seg. De to gruppene hadde nøyaktig like mange riktige svar, men de som tidligere hadde spilt skytespill, løste oppgaven opptil 25 prosent hurtigere, melder Illustrert vitenskap. Mistral-verft. Russland og Frankrike er enige om at de to første helikopterhangarskipene av Mistral-klassen bygges i Frankrike, mens de to neste bygges på et nytt skipsverft som skal anlegges i Finskebukta. Dette er den største våpenhandelen Russland gjør i et Nato-land. Verftet skal bygges på øya Kotlin, som ligger vest for St Petersburg, og hvert fartøy vil koste nesten syv milliarder kroner. Mistral er 199 meter lang, og kan transportere 16 tunge helikoptre, fire landgangsbåter og 70 panserkjøretøy, samt 450 soldater, skriver Nyteknik.se. Foto: CRAIG På Porsangmoen tester det tyske forsvaret en krysning mellom skuter og firhjuling. Tyske marinejegere er i Finnmark på andre vinteren for å teste firehjulinger eller såkalte ATV-er (all terrain vehicle). Men hjulene på disse rattstyrte firehjulsdrevne kjøretøyene er byttet ut med beltesett, slik at man kan kjøre i relativt dyp snø. – I fjor testet vi totaktere mot firetaktere. I år har vi bare med oss 800 kubikks firetaktere, og de foreløpige resultatene er gode, sier testsjef Peter i spesialstyrken SEKM. Disse spesialsoldatene ønsker ikke å publisere fullt navn. Seks kjøretøyer har den lille gruppen med seg. De to mest interessante modellene har like store motorer, men den ene er bygd som en rask fartsmaskin, mens den andre er en arbeidsmaskin med lastevekt på nesten 700 kilo. Beltene gir ekstra bakkeklaring. – De er lette å kjøre – det betyr enklere opplæring enn på skuter, hvor kroppen brukes i større grad for å styre. I Tyskland har vi vel noen dusin av disse lette terrengkjøretøyene, men vi kommer til å anskaffe flere. Erfaringene er gode, beltesettene er av bedre kvalitet enn de første som kom på markedet. Jeg vil tippe at vi heretter kjø- 44 MARS 2011 F per beltesett til alle ATVene vi anskaffer, sier Peter. Traktor. F får prøvekjøre de tyske testmodellene. Og uten at vi tok fatt på de helt store utfordringene, virker det mer som å kjøre traktor enn skuter – med automatgirkasse og ratt med elektrisk servostyring. I motsetning til på skuter trenger man ikke flytte kroppsvekten for å klare vanskelige svinger. Du sitter fastspent i sikkerhetsbeltet. Helårskjøretøy. De tyske alpejegerne bruker skuter, men i områder med korte vintre og begrenset snødybde er et helårskjøretøy å foretrekke. Og Peter forteller at det i sivil sektor i Tyskland er svært mange som kjører ATV-er med belter hele året. Passasjeren sitter på siden, det betyr at modellen er bredere enn den norske varianten hvor passasjeren sitter bakpå. En liten lastekasse bak og veltebøyle hører med. Modellen som anskaffes til militær bruk vil blant annet få våpenfeste og infrarødt belysningsutstyr. Flere ATVmodeller kommer også med diesel eller elektrisk motor. Lavere toppfart. Også Alliert treningssenter på Porsangmoen har utstyrt en av sine sekshjulinger med belter. Den midterste akslingen er blindet, slik at det blir et belte i hvert hjørne. Major Kjetil Hanssen durer gjennom snøfonnene som om han aldri har gjort annet, både for- og bakover. Men de norske Polaris-modellene har sykkelstyre. – Dette kan kanskje være et kjøretøy også i Norge – der vinteren ikke er lang. Da kan man klare seg med én type ATV hele året. Beltesettet koster nærmere 40 000 kroner, og det er en relativt enkel jobb å skifte fra hjul til belter. Fremkommeligheten er god, men uten servo er styringa tung, forteller Hanssen. Arild Sundby i Polaris Norway opplyser at det er økende interesse for belter til ATV-ene: – Det finnes også egne belter for helårsbruk. Men en ATV vil aldri kunne bli som en skuter, i alle fall ikke når det gjelder fart. I praksis ligger toppfarten med belter under 50 kilometer i timen, og en må påregne mer vedlikehold enn når man kjører på hjul, sier Sundby, som er salgsansvarlig mot Forsvaret. Hvorvidt norske styrker vil ta denne type beltekjøretøyer i bruk, er uvisst: – Vi jobber med reanskaffelser av ATV-er. Etter operative behov kan det jo være aktuelt å undersøke belteløsningen nærmere, men i dag har vi ingen konkrete planer om slike innkjøp, sier oberstløytnant Roy Ulset Johnsen, fagsjef Istar i Hæren. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Fjernstyrt minerydning. Danske mineryddere har som de første i verden testet den nye trådløse SAROV-roboten i saltvann. Roboten kan legge sprengstoff på en mine slik at den ødelegges uten at dykker trenger gå ned. Det nye systemet vil kunne operere både fra skip og fra kommandomodul på land. Norge har et tilsvarende system, men Pluto + er ikke trådløst – roboten bruker navlestreng fra moderfartøyet. Det danske systemet skal etter planen være operativt innen utgangen av 2012. Europeisk UAV. Svenske Saab har ansvaret for kroppen og avionikken, mens Frankrike, Spania, Sveits, Hellas og Italia bygger resten av det nye ubemannede flyet Neuron, som foreløpig bare lages som prototype. Det har tolv meters vingespenn, veier over fem tonn og har stealthegenskaper. Prøveflyvningene skal starte neste år. Prislapp: fire milliarder kroner. Neuron skal utrustes med våpen, i tillegg til at det skal kunne drive overvåking, forteller Nyteknik.se. F MARS 2011 45 Irak-fremgang i Stavanger Ved Joint Warfare Center (JWC) i Stavanger starter kurs nummer 14 for irakere i april. 14 offiserer og to sivile har fått plass. – Det er populære kurs. Det første arrangerte vi i 2004. Her lærer de hvordan de kan bygge en sikkerhetsstruktur i hjemlandet. Andre temaer er krisehåndtering og samarbeid mellom ulike etater og departementer. De får også innblikk i hvordan det norske samfunnet er bygget opp, forteller leder for seminarene ved JWC, brigader Gunnar Eugen Gustavsen. – Vi har sett en positiv utvikling hos kursdeltakerne. De er mer engasjerte enn tidligere og aktivt med i undervisningen, forklarer han. Nå vurderes det om Irak-kursene skal flyttes over til Natos skole i Oberammergau i Tyskland, og at afghanere vil få tilbud om kurs i Stavanger. – Det er til vurdering og vil ikke bli aktuelt før i 2012-2013, sier brigader Gustavsen. utland av landet er situasjonen relativt fredeligere. I Irak rapporteres det om færre drepte soldater fra den internasjonale styrken, men det rapporteres i liten grad om alle de sivile irakerne som rammes. Angrep rettet mot offentlige myndigheter, statstjenestemenn og politi og deres nærmeste har vist en økning det siste året. Nato-bistand i Bagdad NATO-STØTTE: For at sikkerhetssituasjonen i Irak etter hvert skal komme under kontroll, har Nato iverksatt et opplegg som skal lære irakiske myndigheter å bli selvhjulpne, både med hensyn til stabilisering av landet og det å få demokratiet til å fungere. Foto: MAGNE S. MALMO Splittelsen blant Nato-landene om Irakinvasjonen for åtte år siden er snudd til enighet om gjenoppbygging. – Nå er Nato tilbake på konsensus-linjen, noe som alliansens treningsmisjon i Irak (NTM-I) vitner om, forteller oberstløytnant Magne Steiner Malmo. Han er eneste norske offiser til stede blant 170 personer fra 14 land. Han forteller at Norge formelt ikke har styrker i Irak i dag, men et norsk ingeniørkompani samt noen stabsoffiserer var til stede tidligere. 46 MARS 2011 F Trener irakere. I Forsvarsdepartementet opplyses det at Norge bidrar med personell til ulike Nato-hovedkvarter, og har ikke satt begrensninger for hvordan Nato bruker disse. – Jeg ble beordret hit i september i fjor fra stillingen i Nato som styrkeplanlegger for transformasjonskommandoen. Nå er jeg nestkommanderende for avdelingen som er ansvar- Nato i Irak ■ Nato Training Mission-Iraq (NTMI) ble etablert i 2004 med støtte i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1546. Hensikten var å støtte utviklingen av irakiske sikkerhetsstyrker. lig for synkronisering av all trening som skal foregå utenfor Irak, i det som har betegnelsen TESC, «Training Equipment Syncronisation Cell». Det overordnete målet for vår virksomhet er å bistå i stabiliseringen og demokratiseringen av Irak og gjøre myndighetene selvhjulpne. Det har særlig vært lagt vekt på å gjøre irakiske styrker mer profesjonelle, understøtte statsbyggingen og en effektiv kommandostruktur, og ikke minst videreutvikle et utdannings- og treningssystem, forklarer Malmo. Nato-kurs. Kursvirksomheten og utdanningspakkene, som utvikles der oberstløytnant Malmo sitter, er skreddersydd for deltakerne og er rettet både mot høyere offiserer og embetsmenn. Kursene er innrettet mot strategisk eller operasjonelt nivå og foregår i utlandet, som for eksempel ved Joint Warfare Center i Stavanger. De lengste kursene varer i seks måneder og gjennomføres ved NATO Defence College i Roma. I tillegg arrangeres det seminarer, og noen får anledning til å være til stede ved Nato-øvelser. – Jeg veiledet selv noen irakiske offiserer under en krisestyringsøvelse i vinter, og da ble det også gitt plass til en kurdisk offiser fra nordøst i landet, forteller Malmo. Nordmannen ser at deltakerne, etter dager med harde diskusjoner, til slutt utvikler evnen til å se nye perspektiver og at de er i stand til å finne felles løsninger. Når de kommer hjem, har de kunnskap og kompetanse blant annet til å sette i verk egne krisestyringsøvelser. – Det er særlig tre departement vi samarbeider tett med: statsministerens kontor, innenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, sier han. Flere sivile drept. Det er likevel mange skjær i sjøen. Malmo påpeker at Irak må sies å høre til i kategorien «skjøre stater» og at det er kosteffektivt å satse der før landet havner i kategorien «mislykkede». Det er ennå ingen komplett regjering i virksomhet, sikkerhetssituasjonen er uklar; samtidig som det gjennomføres daglige angrep, foregår mye av dagliglivet som før. Men folk blir drept, enten av bomber, rettede ladninger, likvidering med lyddempervåpen eller de blir oppsøkt hjemme. Dette skjer hyppigst i hovedstaden, som er en by med seks millioner innbyggere. I de nordøstlige delene «DET ER SÆRLIG TRE DEPARTEMENTER VI SAMARBEIDER TETT MED» MAGNE STEINER MALMO, OBERSTLØYTNANT 2500 kursplasser. Oberstløytnant Malmo forteller at i oppdraget hans hører det med å utvikle en database hvor treningsbehov er analysert, samt en godkjent kurskatalog for de nærmeste to årene. Alt må oversettes. Det er irakerne selv som velger hvem som skal få delta på kurs, og her er det en omstendelig nominasjonsprosess. – Den kan ta opp til seks måneder. Avstander og stort byråkrati, religion, politisk ståsted, slekt og stammetilhørighet er faktorer som kan innvirke, forklarer han. – Så langt har vi organisert 150 Nato-kurs på høyere nivå, som utgjør over 2500 kursplasser. I tillegg har min avdeling organisert overlevering av utstyr fra land i alliansen frem til slutten av 2010 for mer enn 130 millioner euro, forteller Malmo. Flernasjonal styrke. Både Storbritannia og Italia bidrar med kompetanse på spesielle områder. Italia, som utgjør nesten halvparten av personellstyrken, har hatt suksess med utdanning av føderalt politi og oljepoliti gjennom sitt Carabineri-program. Britene fyller også et betydelig antall nøkkelstillinger og har stor interesse for gjenoppbyggingen av det militære skolesystemet i Irak. Danmark, Nederland, Tyrkia, Polen og USA er også godt representert. – Dessuten gjennomføres det noe samarbeid med Tyrkia og Jordan – grensekontroll og forsvar mot terror, opplyser nordmannen. JAHN RØNNE [email protected] F MARS 2011 47 Russiske eksperter til USA Bare se, ikke røre Sikkerhet i Sentral-Asia Økt kvinneandel i Danmark En gruppe russiske, militære eksperter skal avlegge et besøk, trolig i april, ved baser i USA som har missiler med atomstridshoder, opplyser nettstedet Voice of Russia. Besøket er et ledd i den nye Start-avtalen om gjensidige inspeksjoner. Avtalen, Strategic Arms Reduction Treaty, var undertegnet i fjor og ble ratifisert 5. februar i år. Avtalen pålegger begge parter jevnlig å gi opplysninger om antall og lagringssted for atomstridshodene. Det britiske forsvaret har registrert at et stort antall kvinnelige soldater blir gravide eller oppdager at de er gravide under tjenesten i Irak og Afghanistan. Offisielt gjelder en «ikke-røre»-regel, der sex mellom soldatene er bannlyst, men dette blir det sett gjennom fingrene med, ifølge Daily Mail. Mer enn hundre kvinner er sendt hjem fra Irak og Afghanistan i perioden 2003 til 2009. På grunn av dette lanserte det britiske forsvarsdepartementet i fjor en kampanje der de oppfordret kvinnene til å være utstyrt med kondomer. Et samarbeid i Sentral-Asia mellom medlemmer av sikkerhetsorganisasjonen Collective Security Treaty Organization (CSTO) skal øke innsatsen for å bekjempe ekstremisme og terrorisme særlig i Sør-Kirgisistan. Dette anses for å være et av de farligste områdene i regionen. Her går den største flommen av narkotika, som kommer fra Afghanistan. Russland er ledende og har avtale om å opprettholde en flybase i Kirgisistan. CSTO er videreføringen av Samveldet av uavhengige stater (CIS), som ble etablert da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Den siste danske kontingenten med soldater til Afghanistan har rekordstor deltakelse av kvinner. Av i alt 750 soldater er 43 kvinner, opplyser det danske forsvaret, ifølge Berlingske Tidende. Når flere kvinner deltar internasjonalt, henger det sammen med at flere danske kvinner har kommet inn i forsvaret, enten som vernepliktige eller fast ansatte. Dette ses blant annet i sammenheng med at forsvaret siden 2005 har kunnet sende ut informasjonsbrev til jenter i ungdomskullene. utland notert Foto: AHMED ALI/SCANPIX utland utsyn Av Truls Tønnessen forsker ved TERRA-prosjektet på Forsvarets forskningsinstitutt Gnisten fra folkeopprøret i Tunisia bidro til å antenne en egyptisk kruttønne som allerede var fylt til bristepunktet, skriver forsker Truls Tønnesen. Folket utfordrer al-Qaida Demonstrasjonene i Tunisia og i Egypt, selve arnestedet for ekstremistisk islamisme, viser at et par uker med massedemonstrasjoner av fredelig art kan føre til større endringer enn flere tiår med terrorisme. Gnisten fra folkeopprøret i Tunisia bidro til å antenne en egyptisk kruttønne som allerede var fylt til bristepunktet av oppsamlet frustrasjon. Økende priser på basisvarer og tjenester hadde gjort hverdagen vanskeligere for mange egyptere. Samtidig hadde de økonomiske forskjellene bare blitt mer og mer synlige, og regimet framsto som mer og mer korrupt. Ettersom regimet også hadde monopolisert politikken og ikke tillatt reell opposisjon, fikk ikke frustrasjonene komme ordentlig til uttrykk. Enkelte sporadiske unntak ble brutalt slått ned. 30 år gamle unntakstilstanden måtte oppheves, og at det må arrangeres demokratiske valg på ny nasjonalforsamling og president. Både i Tunisia og Egypt ble presidenten presset til å gå av, men hva som kommer etterpå og hva dette fører til på sikt, gjenstår å se. De egyptiske folkedemonstrasjonene, som også har spredt seg til andre arabiske land, bidrar til å undergrave alQaidas relevans i regionen. Al-Qaida og voldelige islamister generelt har blitt spilt utover sidelinjen av de dramatiske hendelsene i Egypt og Tunisia. Særlig bidrar demonstrasjonene til å uthule al-Qaidas retorikk om at ikke-voldelige demonstrasjoner aldri fører til forandring, og at det kun er voldshandlinger som kan velte et arabisk regime. «DE EGYPTISKE FOLKEDEMONSTRASJONENE, SOM OGSÅ HAR SPREDT SEG TIL ANDRE ARABISKE LAND, BIDRAR TIL Å UNDERGRAVE AL-QAIDAS RELEVANS I REGIONEN» ∞ 48 KAIRO: MARS 2011 F Steinene haglet under et av sammenstøtene mellom motstandere og tilhengere av president Hosni Mubarak på Frigjøringsplassen i begynnelsen av februar. Den egyptiske hæren forholdt seg passive og begrenset seg for det meste til å vokte museer og slukke branner fra hjemmelagde brannbomber. Presidenten gikk av 11. februar, etter å ha regjert landet siden 1981. Et militærråd skal sitte med makten frem til det blir avholdt demokratisk valg i landet. vår store verden Protestene i Kairo begynte som et slags ungdomsopprør igangsatt av godt utdannete egyptere, drevet av frustrasjon over dårlige jobbmuligheter og få muligheter til å påvirke politikken. Men da opprøret først var i gang, sluttet også andre grupper seg til, inkludert de mer etablerte opposisjonspartiene. De var samlet i sine krav om at Mubarak måtte trekke seg umiddelbart, at den Samtidig er det en fare for at utviklingen kan gå motsatt vei dersom demonstrasjonene kun fører til kosmetiske endringer. Da kan al-Qaida forsøke å fiske i rørt vann, og utnytte folkets brutte forhåpninger om reell forandring. AlQaida trives ofte best i områder preget av usikkerhet og konflikter, og kan utnytte situasjonen til sin fordel hvis demonstrasjonene i stedet fører til økt kaos. F MARS 2011 49 MFO-styrken utland Israel El Gorah Sardinier trer av (NORTH CAMP) Kairo Jordan SINAI Saudi Arabia F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. Sharm el Sheik Til tross for stor geografisk avstand mellom Italia og Norge føler den italienske forsvarsattacheen at det er nær kontakt mellom landene. 150km © GRAPHIC NEWS ■ MFO-styrken skal se til at fredsavtalen fra 1979 mellom Egypt og Israel blir overholdt. Styrken dekker hele Sinai-halvøya. 111 nordmenn har tjenestegjort der siden starten i 1982. I dag er tre nordmenn til stede. MFO teller nær 1700 militære deltakere og nærmere 600 sivile. Oberst Tor Bade (t.h.) og major Kristian Løtveit i MFO i Sinai har opplevd økt spenning i ∞ OBSERVERER: området da opprøret i Egypt startet i slutten av januar. Når de er i uniform, må de holde seg innenfor sone C, som er beltet fra nord til sør helt øst på halvøya. Foto: FORSVARET Spent i Sinai Protestene mot regimet i Egypt merkes også i området til den fredsbevarende styrken på Sinai-halvøya. – Vi er preget av svekket sikkerhet og har redusert egne aktiviteter i påvente av at det blir gjenopprettet en viss form for lov og orden i området, forteller oberst Tore Bade, sjef for operasjoner i «The Multinational Force and Observers» (MFO). – Til tross for Mubaraks avgang har vår situasjon rett i etterkant ikke endret seg. Tvert imot; hovedpolitistasjonen i El Arish ble angrepet med våpen. En politimann ble drept, og over 20 personer ble såret, sier han, og forklarer at det fortsatt er høyst usikkkert hvordan deres område blir påvirket fremover. Han synes det er mindre grunn til å være optimistisk i øyeblikket. Usikkert. Obersten forteller at fredsstyrken egentlig har et godt forhold til lokalbefolkningen, men trusler gjør likevel at de velger å begrense bevegeligheten i området. – Vi har sett at ting etter hvert normaliserte seg i Kairo, men i våre områder har spenningen og usikkerheten vedvart, forteller han. – Da opprøret startet, drev bedui- 50 MARS 2011 F nene politiet ut av store deler av Nord-Sinai. Det var gjentatte kamper mellom ordensmakten og beduinene, noe som har ført til utbredt lovløshet. Ørkenfolket bruker sin egen stammekultur som grunnlag for lov og orden, derfor ser vi mange sivile som nå vandrer rundt med automatvåpen, sier oberst Bade. Økt trussel. Han forklarer at styrken er pålagt en begrenset bruk av ny teknologi og strenge restriksjoner når det gjelder å ta bilder i området, noe som gir oppdraget store utfordringer. Fra 1997 til 2004 var misjonsområdet svært rolig, men de siste seks årene har terrortrusselen økt. MFO ble utsatt for angrep både i 2005 og 2006, og en nordmann ble skadet. Sikkerhetssituasjonen i dag er ikke blitt bedre. Den er på et lavmål, ifølge den norske obersten. – Hvor nødvendig er MFO i dag, snart 30 år etter opprettelsen? – Den er nok helt nødvendig, dessverre kan man si, for styrken er ingen ønskeløsning. Den var bare ment som en overgangsordning. Egentlig har vi «SIKKERHETSSITUASJONEN I DAG ER IKKE BLITT BEDRE» TORE BADE, OBERST på mange måter bidratt til en status quo, men det er ingen andre løsninger i sikte. Alternativet vil kunne føre til krig igjen. – Hva skal til for at misjonen kan opphøre? – Dersom Det muslimske brorskapet skulle komme til makten i Egypt, har de blant annet sagt at de ønsker en avstemning om Camp David-avtalen fra 1978/79. Enkelte talsmenn ønsker nemlig å kansellere den. Dersom vi må trekke oss ut av sikkerhetshensyn, kan det bli vanskelig for oss å komme tilbake. Internasjonal interesse. Når det kommer til et regimeskifte i Egypt, tror oberst Bade at såpass mange internasjonale aktører, i sin støtte til regimet, vil sette som betingelse at MFO får bli på Sinai. Det vil være i alles interesse, mener han. – Styrken overvåker en buffersone mellom avtalepartene, sier nordmannen, som tror det er mindre sannsynlig at Det muslimske brorskapet klarer å komme i noen lederposisjon, til tross for at det fikk 118 plasser i parlamentet etter valget i 2005. JAHN RØNNE [email protected] – Dette kan føres helt tilbake til vikingtiden, da nordboere slo seg til på Sicilia. Senere har mange italienere rettet oppmerksomheten nordover i sin interesse for arktiske strøk, forteller brigader Giovanni Pintus. – Når det gjelder militære forbindelser, kan vi blant annet vise til fellesskapet i Nato helt tilbake til starten i 1949. Senere har mange italienske avdelinger vært med på de store vinterøvelsene i Norge – helt opp til for to år siden, sier han. Stram økonomi og Afghanistan-oppdrag har begrenset deltakelsen, lyder forklaringen. – Vi har jo selv utmerket vinterterreng i Alpene, så våre alpejegere får gjennomført slik opplæring, påpeker attacheen. På materiellsiden foregår det handel begge veier; Norge har kjøpt kanoner til fregattene og MTB-ene, Italia kjøper blant annet norsk ammunisjon. MOT NORD: Brigader Giovanni Pintus lærte å gå på ski i Norge og fant ut at langrenn ∞ BLIKK kunne være vel så «farlig» som utfor. Han sier at arktiske strøk alltid har fascinert italienerne. Han kom til Norge for tre år siden og avslutter sin periode som attaché i august. Ennå har han ikke fått bekreftet hva som venter ham av videre karriere i hjemlandet. Det har også vært til vurdering om attachéstillingen knyttet til Norge ikke nødvendigvis skal være her i landet, fordi Norge og Italia blant annet har svært god militær kontakt i Brussel. Men brigader Pintus vet ikke akkurat hvor saken står i dag. – Jeg har virkelig trivdes i Norge; det er et land med en natur som har fascinert meg, sier han. Da han kom hit, var han uten skiferdigheter, nå behersker han kunsten til en viss grad, mener han. Selv er han artillerist og oppvokst på Sardinia. Den militære karrieren har han stort sett bygget opp i hjemlandet. Likevel vet han at det er ute i internasjonale operasjoner nordmenn og italienere har hatt god kontakt, alt fra Midtøsten til Balkan og Afghanistan. I stillingen som forsvarsattaché i Norge føler han at han har varierte oppgaver «JEG HAR LÆRT NORDMENN Å KJENNE; FØRST ER DE LITT RESERVERTE, MEN SÅ SMELTER DE SOM SNØ» Det amerikanske kampflyprogrammet Joint Strike Fighter er en annen arena der italienske og norske representanter har kunnet møtes – og fortsatt er med, og etter at Norge bestemte seg for å anskaffe nye transportfly av typen C-130 J, var det Italia som velvillig slapp til norske piloter i sine simulatorer. – Så har vi ikke minst helikopterleveransen av det nye NH-90, som sluttmonteres i Italia – ved AgustaWestland, påpeker Pintus. også utenfor det strengt militære. Jeg føler at jeg er en liaisonoffiser med mange kontaktpunkter i Norge. Vi definerer ikke altfor snevert hva som kan være av militær interesse i dag. Jeg er også sideakkreditert til Island, blant annet på grunn av kystvakt-samarbeid. Det som imponerte italieneren da han kom til Norge, var hvor utbredt Internett og e-postsystemet var innenfor det norske forsvaret. – Men dermed var det jo nesten ikke konvolutter å oppdrive til vanlig brevskrivning, ler han. Han er overrasket over hvordan viktige oppgaver og viktige avgjørelser blir betrodd personell på lavere nivåer, og han er imponert over spesialkompetansen hos mange offiserer og befal i Forsvaret. – Jeg har lært nordmenn å kjenne; først er de litt reserverte, men så smelter de som snø og prater i vei og blir dine oppriktige venner, er hans inntrykk. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Forsvarsattacheen Navn: Giovanni Pintus Attaché siden: 2008 Viktige saker i Norge: ■ Vinterkompetanse ■ Kjøp av ammunisjon ■ Kurs for personell Italias forsvar: ■ Total styrke: (eks. Carabinieri): 194 400 – nær 5 prosent kvinner ■ Hær: 107 000 ■ Luftforsvar: 43 100 ■ Marine: 33 100 ■ Andre avdelinger: Kystvakt: 10 970, Carabinieri 109 400 ■ Soldater i utlandet: Unifil 1709, Irak - NMT-I 66, Egypt-MFO 78, Afghanistan ISAF 3948. Kosovo Kfor 1139 og EULEX 113. Atalanta 235 ■ Forsvarsbudsjett 2011: 20,364 mrd euro = ca 160 mrd kroner F MARS 2011 51 Krigskorset med Sverd tildeles Trond André Bolle folk I slutten av januar ble Trond André Bolle i Statsråd tildelt nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar Krigskorset med Sverd for personlig å ha utvist mot og fremragende ledelse i flere krevende operasjoner i Afghanistan. Krigskorset tildeles post mortem. Bolle falt i tjeneste i Afghanistan 27. juni 2010. ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! jubilanter forsvaret & eg Lars E. Hanssen direktør i Helsetilsynet MARS 30 år Ragnar Bårnes, Oslo Rune Enlien, Rena Eirik Fotland, Huseby Anne Kristine Hagen, Jan-Mayen Lars André Johansen, Sortland Christian Lensberg, Sessvollmoen Martin Rygh, Trondheim Torstein Andreas Selven, Madla Bjørn Inge Sørensen, Laksevåg Hanne Trondsen, Skjold 40 år Hans Erik Bergene, Sessvollmoen Nils Erik Dahle, Kolsås Øystein Fuglevåg, Sortland Anders Jernberg, Rena, Tom Kjær, Mågerø Erlend Reidar Kroken, Setermoen Vidar Minge, Rygge Arne Pålsrud, Jørstadmoen Hans Martin Steiro, Gardermoen Kjersti Tubaas, Oslo 50 år Aril Brandvik, Terningmoen Terje Fagerli, Rygge Finn Kristian Hannestad, Rygge Bjørg Kvanvik Hopen, Kolsås Rune Jakobsen, Reitan Jan Erik Kvello, Sessvollmoen Gudrun Bottheim Nørstebø, Dombås Vivi Josefine Stensby Skiaker, Sessvollmoen Tron-Erik Tomtum, Kolsås Ivar Arne Waagen, Rygge 60 år 52 MARS 2011 F Foto: WERNER JUVIK Generalmajor Robert Mood er hedret med Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med tre stjerner. Det var forsvarssjef Harald Sunde som midt i februar overrakte medaljen (bildet). Mood har i to år vært sjef for våpenhvileorganisasjonen UNTSO (United Nations Truce Supervision Organisation) i Midtøsten og har mer enn 45 måneders utenlandstjeneste. Foto: FORSVARET Forskerpris til Janne Hagen Itakt-prisen for 2010 er tildelt forsker Janne Hagen (bildet) ved Forsvarets forskningsinstitutt for mangeårig innsats for å kartlegge og analysere samfunnets sårbarhet innen Internett og telekommunikasjon. Itakt-prisen er på 20 000 kroner og tildeles den eller de som «har utmerket seg når det gjelder kriminalitetsbekjempelse innen telekommunikasjons- og internettsektoren». – Janne Hagen har gjennom 15 år stått sentralt i arbeidet med å kartlegge og analysere samfunnets sårbarhet gjennom de seks såkalte BAS-prosjektene: Beskyttelse av samfunnet, sier styreleder i Itakt, Henrik Seip. – Betre førebudd på terror Direktøren i Helsetilsynet Lars E. Hanssen (61) er ikkje uroa for folkehelsa generelt, men aukande overvekt og passivitet kan føre til fleire sjukdommar og på sikt kortare livslengd. Ein like stor del av nordmennene som av amerikanarane er overvektige, forskjellen er berre at i USA finn vi dei med størst overvekt. I Noreg har sesjonsvekta auka med nesten tre kilo på ti år. – Dei unge må sjølve ta ansvaret om vi skal endre utviklinga. Men samfunnet kan også gjere mykje. Som å la tilsette trene i arbeidstida, leggje høgare avgifter på usunn mat, som sukker – og gjere frukt og grønt billigare. I Sverige, der dei har varm lunsj på skolen, ser dei på oss nærast som eit u-land, og vi har eit potensial til å få veldig overvektige nordmenn, åtvarar direktøren i Helsetilsynet. Han har sjølv aldri vore soldat, helsa var rett og slett for skral. Men Lars E. Hanssen har på 90-talet gjennomført både Nato Defence College i Roma og Totalforsvarskurset til Forsvarets høgskole. – Og det er vel ikkje så naturleg for ein indremedisinar? – Nei, men eg hadde på den tida ansvaret for norsk helseberedskap, og eg opplevde begge kursa som nyttige og utviklande. Eg fekk eit omfattande nettverk som er bra å ha den dag i dag. No har Helsetilsynet også ein avtale med Forsvaret om å føre tilsyn med helsetenesta til soldatar i utlandet. – Kva synest du om oppfølginga av veteranar frå internasjonale operasjonar? – Eg har følgt utviklinga i 15 år, og ting har blitt betre. Men det er grunn til ytterlegare tiltak, og eg helsar ei varsla melding velkommen. Det er viktig at dei som blir skadde, har gode journalar som dokumenterer hendingar, og eg trur det ligg til rette for eit betre samarbeid med Nav. – Er sivilt helsevesen i stand til å takle krigstraumar? – Det er nok krevjande å setje seg inn i røynslene til soldatane. Difor er eg oppteken av overføring av kunnskap frå det militære til det sivile helsevesenet. Det vi gjer i Afghanistan gir helsevesenet eit veldig ansvar. – Dei siste åra har norske soldatar vorte vaksinerte mot influensa. Kan det vere naudsynt? – Soldatane lever tett på kvarandre både i leir og i felt, og då vil influensaen spreie seg lett. Eg tykkjer eit tilbod om vaksine er godt. Vaksine mot svineinfluensaen viste seg også å ha god effekt – vi fekk eit mildt angrep i Noreg, sjølv om også yngre menneske døydde. Eg tok sjølv vaksine. – Meiner du vi er godt budde på angrep med biologiske våpen? – Samfunnet har ein viss beredskap, og helsevesenet og direktoratet (DSB) øver på slike terrorliknande åtak. Eg trur vi er betre førebudde enn under den kalde krigen. – Kan Forsvaret vente seg sivil støtte om det skulle bli naudsynt? – Vi såg under tsunamien at totalforsvarskonseptet fungerte, for eksempel med sivile fly bygde om for evakuering. Det var ein slags test. Vi har ein viss beredskap, og det er viktig å øve saman slik at vi kjenner kvarandre. – Kva tykkjer direktøren for helsetilsynet om forslaget om å la vernepliktige ta eit tak i helsesektoren? – Då vi hadde oskeskyene, var stridsbåtane til Forsvaret gode å ha, og ved ein meir omfattande pandemi kan dei brukast. Jamvel må fag komme først, om ikkje nauda er for stor. Det gjeld òg når vi snakkar om helseinnsats som alternativ til militær verneplikt. «DET VI GJER I AFGHANISTAN, GIR HELSEVESENET EIT VELDIG ANSVAR» TORBJØRN LØVLAND [email protected] nytt om navn folk Kristian Haugnes (39) blir kommandørkaptein og seksjonssjef i virksomhetsstyring ved Flo/vedlikehold på Kjeller. Kommandørkaptein Per Ole Hovde Janitz (49) blir stabsoffiser i Forsvarsstabens sekretariat. Generalmajor Jon Berge Lilland (57) blir 1. august assisterende stabssjef ved den strategiske transformasjonskommandoen i Norfolk, USA. Flaggkommandør Torbjørn Sakseide (55) blir nestkommanderende og stabssjef ved Militærmisjonen i Brussel. Kommandørkaptein Helge A. Andreassen (45) blir sjef for treningsavdelingen i Marinejegervåpenet. Oberstløytnant Birger Domaas Aune (47) reiser til sommeren til Brussel som senior stabsoffiser i Militærmisjonen. Kommandørkaptein Øyvind Bergstrøm (45) blir seksjonssjef for Maritime operasjoner ved Forsvarets stabsskole. Midlertidig oberst Joar Bjørgen (50) blir til sommeren stabsoffiser ved Nato-hovedkvarteret i Ims. Oberstløytnant Jostein Borkhus (42) blir seksjonssjef for artilleri ved Hærens våpenskole. Oberstløytnant Ole Martin Brunborg (46) blir sjef for operasjoner ved ACO Shape NSHQ. Audun Westgaard (50) får midlertidig opprykk til kommandør når han blir juridisk rådgiver ved Joint Warfare Center. Kommandør Nils Helle (51) beordres til jobb som nestkommanderende ved FST/Organisasjonsavdelingen. ∞ ∞ ∞ Astrid Elin Abbedissen, Bergen Nina Beck Anderssen, Trondheim Tor Kristian Bergskaug, Kjeller Eva Hennie Forsberg, Kjeller Yngvar Helling, Sessvollmoen Dag Kolberg, Kolsås Olav Kvaslerud, Oslo Berit Singdahlsen, Haakonsvern Svein Skagen, Andøya Rolf Tamnes, Oslo FRYKT FOR FEITE: Mange nordmenn er overvektige. Direktøren i Helsetilsynet Lars E. Hanssen fryktar det kan føre til sjukdommar og kortare livslengd. – Jeg er glad for å kunne tildele Bolle Krigskorset med sverd. Hans personlige mot, vurderingsevne og helhetsforståelse var avgjørende for skvadronens løsning av oppdrag og for at avdelingen kunne returnere med alle mannskaper og alt materiell i god behold, sier forsvarsminister Grete Faremo. Mood fikk medalje F MARS 2011 53 nytt om navn Oberst Johannes Nytrøen (53) blir 1. august J2 – avdelingssjef for etterretning og sikkerhet ved FOH. Oberstløytnant Geir Arne Nordstrand (54) er gjenvalgt som hovedverneombud for 2011 og 2012. Oberst Arve Senderud (52) blir ny avdelingssjef for sambandsavdelingen ved FOH. Stein Bolstad Skjelbred (36) er tilsatt som seniorrådgiver ved Forsvarssjefens internrevisjon. Stig Erling Iversen (53) er tilsatt som overingeniør i Flo Maritime kapasiteter/UVB. Oberst Knut Støvne (53) blir ny forsvarsattaché i Haag, Nederland. Oberst Britt T. B. Brestrup (53) blir ny forsvarsattaché i Riga, Latvia. Kommandør Frode V. Færavaag (54) blir ny forsvarsattaché i Berlin, Tyskland. Flaggkommandør Håkon Tronstad (53) er fra 28. februar ny sjef ved Forsvarets stabsskole. Foto: PAAL RAVNAAS månedens brudepar Oberst Helge Tore Markussen (54) og kommandør Bjørn Egenberg (53) blir begge assisterende forsvarsattachéer i Washington, USA. Generalmajor Trond R. Karlsen (52) forlater Flo for å bli nasjonal militær representant ved ACOhovedkvarteret Shape. Oberst Dag Hugo Stølan (50) er utnevnt til brigader og stabssjef i Hærstaben. I slutten av januar 2011 landet det 18. norske bidraget til Nasjonalt støtteelement på Gardermoen. I tillegg til medaljeoverrekkelse ble de hjemvendte soldatene hedret med hjemkomstparade. Her får kommandør Knut Riiber sin medalje fra generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS holdt miniportrett – hvem der? Magne K. Z. Pedersen ∞ En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? NY REVISORSJEF: Magne Knut Zetterberg Pedersen spelar piano og trenar karate – på fritida. Foto: SMILEHULLET.COM 54 MARS 2011 F OM PERSONEN RØPER VI: FINNMARKING PROFF HÅRVOKS Løsningen sendes på e-post til [email protected] ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Henrik Pettersen, Gressvik eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 18. mars Forrige oppgave: Silje Stang (40) Silje Stangs eneste minne fra Forsvaret er liveopptak på en befalsskole. Nå har den pratekjappe P4-programlederen permisjon og er samtidig aktuell på TV2 med «Sporløs», et program der hun reiser sammen med nordmenn som leter etter sine foreldre, søsken eller slektninger. Programmene i vinter og vår tar seerne med til Tyskland, Storbritannia, Guatemala, Sri Lanka, Brasil, Danmark og Norge. Men hvilken tilknytning har 40-åringen til Forsvaret? – Absolutt ingen. Jeg husker en gang jeg og Kårstein Eidem Løvaas hadde live-radio med P4 fra Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) i Horten. Det var i 2002, forteller Stang. Etter en konkurranse over hele landet ble BSS radiokanalens vennskapsbedrift det nærmeste året. – Vi hadde sending fra et mobilt studio, og ble utstyrt med militære klær og hadde moteoppvisning, sier Stang. Hun ble mest kjent gjennom Mandagsklubben på TV Norge og Torsdagsklubben på TV2. Hun har vunnet Gullruten-priser to ganger, folkets pris i 1999 og ble kåret til beste kvinnelige programleder i 2003. Revisor med brunt belte Den nye sjefen for internrevisjonen i Forsvaret blandar heldigvis ikkje karateslag og tal. Foto: PAAL RAVNAAS Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Foto: ARNE FLAATEN ∞ ∞ ∞ Etter 16 års samboerskap besluttet Roald Polden (50) og Hilde Karin Paulsen (47) i desember i fjor å gifte seg. Nyttårsaften ble de viet i Ramsund kapell, med påfølgende kalas på fritidsmessa i Ramsund for nærmere 40 gjester. Med andre ord en bryllupsdato som er lett å huske! Roald kommer fra Sotra utenfor Bergen, men har bodd i Ramsund de siste 23 årene. Han er nå orlogskaptein og systemkoordinator i Forsvarets logistikkorganisasjon. Hilde kommer fra Årnes på Senja og jobber som hjelpepleier på det lokale omsorgssenteret i Tjeldsund. – Vi trives i Ramsund. Det er et forholdsvis sentralt sted i regionen, med kort vei til flyplass. Her er vakker natur med nærhet både til fjell og sjø, nesten som hjemme på Sotra, sier Polden, som har et etternavn som signaliserer nærhet til fjære og sjø. Paret har til sammen seks barn, og kjøpte en militær bolig for ni-ti år siden. Han har trena karate i over 30 år, og han har spela piano i over 40. – Karate er liksom eksplosjon og spenst, det er fysisk utfolding; medan pianospel er meir mental konsentrasjon på det psykiske plan. Eg prøvar å vere fredeleg og metodisk på jobb, seier Magne K. Z. Pedersen. 47-åringen har vore kontrollar og revisor heile sitt vaksne liv. Han vil ikkje seie kor mange takstein og trestokkar han knusar på eitt karateslag, for han var meir aktiv då han var yngre. Men det er heilt klart at Chopin er favorittkomponisten når han sit ved tangentane. Sjølv om han omtalar seg mest som stovepianist, hendar det at han spelar for kollegaer og vener. I null. Magne Pedersen kom frå ein tilsvarande jobb i UDI i haust og har funne seg godt til rette i Forsvarsstaben. Han peikar på at revisorar har ulike oppgåver. – Eg har jobba med rekneskap i eit par år, men aldri revidert eit rekneskap. Det er Riksrevisjonen – altså dei eksterne – som tar slikt. Vi i internrevisjonen skal syte for menneske og system – opp mot måloppnåing. Det vi ser på først, er om det eksisterer gode mål, og om det er gode rutinar og god styring på det avdelinga held på med. – Så du jublar ikkje når det som i fjor blei ståande ein halv milliard ubrukt på forsvarsbudsjettet? – Generelt er målet at budsjetteringa skal gå i null, så her er nok eit forbetringspotensial som eg veit at Forsvarsstaben jobbar med, sjølv om avviket i prosent ikkje er stort. orienterte og lojale. Staben til forsvarssjefen sin internrevisjon tel berre sju tilsette, og dei har ein reiseplan for revidering ute i avdelingane. – Alle får neppe besøk kvart år, vi prioriterer dei med stor risiko. Og vi har etablert eit nettverk for internrevisjon i heile forsvarssektoren. Fagleg koordinering, utveksling av erfaringar, heilskapstenking og ressursutnytting er stikkord i strategidokumentet. Departementet sin internrevisjon omfattar også Forsvarsbygg, FFI og NSM, seier Pedersen. Han er Oslo-gut og brukar sykkel til jobb i bygning 61, men på vinteren blir det T-bane. Diabetes-sjukdommen vert halden i sjakk med sunt kosthald og trening. Pedersen sveittar gjerne ut på treningssenteret inne på festninga. – Eg går på stram line og unngår søtsaker, då treng eg ikkje medisin, seier han lakonisk. Elles går tida til Pedersen med til leik og moro saman med sonen. – Med ein treåring i huset blir kveldane alltid fylte med leik og aktivitetar, seier avdelingsdirektøren. «ALLE FÅR NEPPE BESØK KVART ÅR, VI PRIORITERER DEI MED STOR RISIKO» Unngår søtsaker. Etter eit halvt år i jobben beskriv sjefsrevisoren Forsvaret som ein stor og spanande organisasjon, med mange dyktige og kompetente medarbeidarar som er utviklings- TORBJØRN LØVLAND [email protected] PAAL RAVNAAS [email protected] F MARS 2011 55 Å vokte de verdier som Krigskorset representerer, er avgjørende i en tid som denne, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland. meninger kronikk Et norsk-FN bidrag i Sudan er i kjernen av Norges politiske strategiske målsettinger og vil være i Forsvarets egeninteresse, skriver Ingrid Aune og Sylvia Rognvik. Alt ligger til rette for Sudan Regjeringen har ytret at Norge skal tydeliggjøre sin innsats i FN også om nødvendig militært. Det er ikke bare i Hæren det finnes ressurser som er etterspurt av FN i fredsoperasjoner. Dette løftet Luftmaktseminaret opp på dagsorden på Luftkrigsskolen i begynnelsen av februar. En av problemstillingene var «hvor norske styrker kan bli satt inn i operasjoner i regi av FN i et globalt perspektiv» og «hva kan eventuelt bli de utløsende faktorer?». Sør-Sudan – ny stat 9. juli. Mye av arbeidet i FNs fredsbevarende operasjoner er i dag «outsourcet» til fattige land. Norge har, med unntak av et års engasjement i Minurcat, ikke deltatt i FN-operasjoner de senere år, til tross for regjeringens løfter. Et nytt engasjement i Sudan er i ferd med å utkrystallisere seg: 9. juli i år blir Sør-Sudan verdens ferskeste stat, og utfordringene står i kø. 188 000 av de rundt fire millioner fordrevne sudanere har allerede returnert og står nå fanget i grenseområdene mellom nord og sør, og det er uavklart hvordan fordeling av oljeforekomster, statsgjeld og statsborgerskap skal skje. Det verst tenkelige er en fragmentering av hele Sudan. Det vil bety en ytterligere humanitær katastrofe i en allerede skjør region. Opptøyene i nabolandet Egypt har allerede satt spor i Khartoum. Norge har et langt og dyptgående engasjement i Sudan, og landet har lenge vært en av de største mottakerne av norsk bistand. Den store utfordringen er å holde Sudan, både nord og sør, stabilt. Et norsk bidrag til FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil være nødvendig. Hva vil så være de utløsende årsaker? Politiske målsettinger. Regjeringen fremmer at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske stilling, da det effektivt kombinerer egeninteresse og hjelp til andre. Norge har alt å tjene på å bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom å håndheve prinsippene i FN-pakten. Det er sikkerhetspolitisk viktig for Norge å bidra til å støtte opp under internasjonale institusjoner der små land også har en stemme. I Sudan har Norge alle muligheter til å lykkes: Norge hadde en sentral rolle i forhandlingen av «The Comprehensive Peace Agreement» i 2005, og har lenge vært aktivt til stede med humanitær bistand og politisk støtte, noe som gjør at vi kjenner forholdene i landet godt. Norge har 56 MARS 2011 F FN-INNSATS: Sudan peker seg ut som et område der Norge kan påta seg et FN-oppdrag, ifølge artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: GABRIEL LUND vært i førersetet i Sudan lenge, og det er et sterkt ønske fra mange at dette engasjementet fortsetter. En revitalisering av samarbeidet mellom Norge, Storbritannia og USA gjennom den såkalte «troikaen» vil være naturlig etter løsrivelsen av Sør-Sudan. Den afrikanske union er ikke i stand til å skape fred i Sudan alene. Det internasjonale samfunn må på banen, og Norge kan spille en avgjørende rolle. Troikaen er dessuten en unik plattform for å styrke Norges samarbeid og dialog med Storbritannia og USA: våre viktigste allierte. Sudan har lenge stått høyt på Washingtons utenrikspolitiske agenda. Forsvarets egeninteresse. Et norsk FNbidrag i Sudan vil kunne samle støtte fra en bredde av venstre-høyreaksen i norsk politikk. Både fra de mange som har krevd et linjeskift fra Nato- til FN- operasjoner, fra dem som ønsker et vitalt forsvar, og fra bredden av norske politiske miljøer som lenge har hatt et sterkt hjerte for Sudan. Både soldater ute i felt og Forsvarets budsjetter har alt å tjene på det. Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil også gjøre norsk forsvarspersonell kvalifisert for internasjonalt rekrutterte stillinger i FN-systemet – stillinger som Forsvaret per i dag ikke blir rekruttert til fordi vi ikke har vært synlige i FN operasjoner. Som i Tsjad. Nedtrapping i Afghanistan vil være en betingelse for at Forsvaret skal ha ressurser og kapasitet til å støtte freden i Sudan. Ved å gå sammen med andre land og stille et team i operasjoner ute, som med Serbia i Minurcat, vil belastningen på lederelementet kunne reduseres. Det er nærliggende å vurdere et samarbeid med Serbia, eller med andre likesinnede nasjoner i en fremtidig fredsbevarende styrke til Sudan. Alt ligger til rette for et norsk FN bidrag i Sudan. Det ligger i kjernen av Norges politiske strategiske målsettinger, og det vil være i Forsvarets egeninteresse. Tematikken for Luftmaktseminaret viser at Forsvaret selv er opptatt av norske bidrag i FNoperasjoner. Sudan peker seg ut som et naturlig sted for et slikt bidrag. INGRID AUNE SYLVIA ROGNVIK Den norske atlanterhavskomité Alle verdier er ikke like Den britiske statsministeren Neville Chamberlain ble beryktet for utsagnet: «Peace in our time.» Det var hans analyse av situasjonen da Hitler påbegynte sitt aggressive felttog mot Europa. Da den andre verdenskrig brøt ut RELIGIONSHISTORIKER: kort tid etter, ble hans naiHanne Nabintu vitet åpenbar for alle. Det inderlige ønsket om fred hinHerland. dret Chamberlain fra å se realitetene. Å tro det beste om en fiende var nær ved å koste Europa friheten. Heldigvis fantes ringreven Churchill, kanskje vår tids største statsmann, som viste nødvendig intoleranse mot Hitlers totalitære venstreekstreme sosialisme. Det er få forunt å forstå sin egen samtid og skille rett fra galt når man er under påvirkning fra et kyndig politisk propagandaapparat. Også vår tid preges av fargede tilnærminger til verdenskonflikter kjennetegnet av et påfallende ensidig mediebilde. Ikke minst rammer dette Forsvaret. Gjemt i en hittil fredelig avkrok av Europa, med oljemilliardenes evne til å lede til overvekt og middelmådighet, mangler nordmenn kunnskap om alvoret i internasjonale spenninger. Nettopp derfor var det sjeldent aktverdig å tildele orlogskaptein Trond André Bolle utmerkelsen Krigskorset i januar 2011. Det skapte bevissthet om norske militæres mot i møtet med en brutal fiende som Norge er i krigshandlinger med. Også de siste månedenes terrorangrep har illustrert hvor villige islamist-grupper er til bevisst å ramme uskyldige sivile for å oppnå politisk oppmerksomhet. Nettopp den islamistiske viljen til å drepe sivile blir salafi-jihadismens ultimate felle: Dens mangel på respekt for sivilsamfunnets borgerrettigheter, menneskeverdighet og religionsfrihet gjør at ideologien ikke kan bli møtt med respekt i Vesten. gjorde Norge til en moderne nasjon med respekt for individets frihet. Den slags maskuline holdninger er befriende lite preget av vår tids feministiske opprop for myke verdier. Professor Harvey Mansfield påpeker at en av de kvaliteter som statistisk kjennetegner menn, er nettopp villigheten til å ofre sitt eget liv for familien og samfunnet. Man tar ansvar når andre fryktsomt trekker seg. Der også dagens kvinner statistisk sett velger hjemmefrontens omsorgsrelaterte sysler, har menn vist seg å ha evnen til strategisk å se farene som truer og kjempe for å beskytte sine egne. Det er på høy tid å gjenreise respekten for dette maskuline motet, som viser seg fra sin beste side i krigshandlinger. For alle verdier er ikke like. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere og legger til rette for velfungerende sivilsamfunn, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Millioner av mennesker valfarter i dag fra denne typen dysfunksjonelle stater for å etablere seg i USA og Europa. Klassekampen henviste nylig til den internasjonale undersøkelsen av folks tillit til institusjoner og næringer, Edelman-rapporten, som viste at norske medier opplever en historisk tillitskrise. Mange etterlyser nyanserte breddeartikler om faktiske forhold. Mediedekningen av urolighetene i Egypt er et eksempel. Egypt er internasjonalt kåret som Afrikas raskest voksende økonomi. Landet har et flerpartisystem, er en sekulær stat og har hatt en populær president, Mubarak, som rundt 80 prosent av befolkningen stemte på ved siste valg. De siste tiårene har man lyktes med å føre millioner ut av fattigdom og inn i en middelklassetilværelse som har gitt grobunn for den økonomiske veksten. Men Egypts utfordring har vært korrupsjon, fattigdom og islamistiske grupper som ønsker å innføre Sharia-lovgivning. Professor Unni Wikan påpekte nylig at frykten for islamisme blant egyptere flest er betydelig. De ønsker ikke en Sharia-stat som forbyr sang, musikk og fotball og påbyr niqab-kledde kvinner. En av de radikales årelange mål har blant annet vært å tilintetgjøre Egypts arkeologiske skatter, som anses som avgudsdyrkelse. «HAN TILHØRTE DEM SOM IKKE ROPER «PEACE IN OUR TIME», MEN FORSVARER DE IDEALER SOM GJORDE NORGE TIL EN MODERNE NASJON MED RESPEKT FOR INDIVIDETS FRIHET» Bolle fikk utmerkelsen post mortem. Han ble drept av en bilbombe i militær tjeneste i Afghanistan i 2010 og er første nordmann etter andre verdenskrig som mottar Krigskorset med sverd. Han tilhørte dem som ikke roper «Peace in our time», men forsvarer de idealer som KRITISK TIL KUNNSKAPSNIVÅET: – Nordmenn mangler kunnskap om alvoret i internasjonale spenninger, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland. Likevel ropes det taktfast fra et samlet sosialistisk mediekor som fremskynder en ukontrollert maktovertagelse og naivt tror det skal bli «peace in our time» straks mannen i gata inntar presidentpalasset i en av verdens mest ustabile regioner. Fordi vår tid preges av kulturkollisjoner og alvorlig divergerende virkelighetsoppfatninger, blir realitetsorienterte menn som Trond André Bolle et stående ideal. For håpet om fred må ledsages av viljen til å forsvare friheten. Å vokte de verdier som Krigskorset representerer, er avgjørende i en tid som denne. HANNE NABINTU HERLAND Religionshistoriker og forfatter F MARS 2011 57 Felles løft for veteranene Foto: ARNE FLAATEN Veteranene trenger en åpen dør til Forsvaret, skriver generalsekretær Vidar Falck. FVA bør være veteranenes «dør inn», men da må den være kjent og legges til et sted som er åpent og lett tilgjengelig, ikke som nå bak gjerder og låste dører. Innenfor den åpne døren må det finnes personer med faglig kompetanse om veteranspørsmål, slik at veteranen kan få svar uten å bli sendt fra kontor til kontor. Samtidig må FVA plasseres mye mer sentralt i organisasjonen, nærmere forsvarssjefen, og sjefen må ha en grad som gir gjennomslag på beslutningsnivå. Svaret er både ja og nei. Så lenge noen faller utenfor eller blir urettferdig behandlet, kan vi ikke si oss tilfreds. Det har skjedd mye positivt innenfor veteranarbeidet de siste årene, men mye gjenstår, og vi må videre. Kort tid etter krigen begynte Norge å sende soldater til krigs- og konfliktområder for å bidra til å skape fred og stabilitet. Det begynte med Tysklandsbrigaden, fortsatte med FN-observatører og militære enheter i blant annet Kashmir, Korea, Midtøsten, Kongo, Angola, Somalia, Balkan til innsatsen i Afghanistan. Mandatene har vært ulike, fra ubevæpnete observatørmisjoner, via tradisjonell fredsbevaring, til operasjoner der styrkene må bruke dødelig makt for å løse oppdraget. Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har deltatt i internasjonale operasjoner etter krigen, men tallet er nok nærmere 90 000 enn de 120 000 som mange har operert med. Tar vi med familie og venner, er dette noe som berører en stor del av Norges befolkning. BAKSIDEN AV MEDALJEN: I fjor sommer markerte hundrevis sin misnøye mot behandlingen veteraner for Internasjonale Operasjoner (NVIO), begynte å interessere seg for hvordan FN-veteranene hadde det, og det gikk enda flere år før noe ble gjort. Først 20 år senere ble veteranenes rettigheter slått fast gjennom endringene i forsvarspersonelloven, som trådte i kraft for litt over ett år siden. «DET ER FORSVARET SOM VET HVA VETERANENE HAR VÆRT MED PÅ» Det tok 40 år før man så smått, etter påtrykk fra det som nå heter Norges Veteranforbund 58 MARS 2011 F ranene som ikke lenger er i tjeneste, må ha ett sted å henvende seg, «en dør inn», der de kan få råd og veiledning om Forsvarets tilbud, og hjelp til å finne frem i det sivile hjelpeapparatet. Forsvarets veteranadministrasjon skal både være kontaktpunkt for veteranene og Forsvarets koordinerende stabsledd for alle veteranspørsmål. Selv om medarbeiderne i FVA gjør sitt aller beste for å møte til dels motstridende krav, er det et spørsmål om den er riktig plassert, fysisk og organisatorisk. 5. juli i fjor, og igjen fire måneder etter, markerte veteraner fra internasjonale operasjoner sin misnøye med hvordan samfunnet tar vare på sine veteraner ved å stille opp foran Stortinget. Hva betyr dette? Får ikke de veteranene som har GENERALbehov for det, den hjelpen de SEKRETÆR: Vidar Falck. trenger? En veteran fra internasjonale operasjoner er en person som i handling har vist evne og vilje til å ta på seg store utfordringer og løse krevende oppgaver under meget vanskelige forhold, uten hensyn til egen velferd. Dette er verdier og egenskaper veteranen tar med seg videre, som samfunnsborger og i arbeidslivet. Det går bra med de fleste veteraner, men før eller siden får noen problemer som gjør at de faller helt eller delvis ut av arbeidslivet og samfunnet. Etter den andre verdenskrig måtte Norges krigsskadde kjempe i mange år før de omsider fikk noenlunde rettferdige erstatnings- og pensjonsordninger. kronikk Nå, ett år etter at det objektive erstatningsansvaret ble lovfestet, når NVIO feirer sitt 50-årsjubileum, og arbeidet med regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner er i sluttfasen, er det tid for å se litt på noen utfordringer som ligger foran oss i veteranarbeidet. La oss slå fast at alle veteraner har behov for og fortjener samfunnets anerkjennelse og respekt for den tjenesten de har utført, og at de veteranene som får behov for det, må få nødvendig helsemessig, sosial og økonomisk oppfølging, uansett når det måtte skje, uten å måtte kjempe mot stivbent byråkrati eller i rettssalene for å få den. Det er våre politiske myndigheter som beslutter at Norge skal sende militære styrker for å bidra til internasjonale fredsoperasjoner i ulike deler av verden. Derfor er det våre politiske myndigheter som har det overordnete ansvaret for hvordan vi som samfunn tar vare på våre veteraner når oppdraget er løst. Vi har ikke noe eget militært helse- eller sosialvesen. De veteranene som har behov for det, skal bli ivaretatt av de samme institusjonene som alle andre i Norge. Regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, og Stortingets uttalte vilje til å rette opp gammel urett, lover godt. Nå gjenstår det å se om planene blir omsatt i konkrete tiltak, med klar ansvarsfordeling enten det gjelder kompetanseoppbygging, ressurstildeling eller resultatansvar. Den 18. februar leverte alle veteran- og tjenestemannsorganisasjonene et felles svar på en invitasjon fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om å rette opp kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader. Veteranene forventer at politikerne leverer. har mottatt ved å levere tilbake medaljene sine. Det er Forsvaret som vet hva veteranene har vært med på, hvilke forhold de har tjenestegjort under og hvilken risiko de har vært utsatt for. Forsvaret har derfor et klart ansvar for å bidra til at de ulike sivile etater har den kompetansen de trenger for å gi veteranene de tilbudene de har behov for, når de har behov for dem. Samtidig er det viktig at alle som har en rolle i veteranarbeidet, har en felles forståelse om hvilke lover og regler som gjelder, og hvilke rettigheter den enkelte har. Pilotprosjekt Østerdalen, der Forsvaret, familieetaten, NAV og helsevesenet skal arbeide sammen, er meget lovende, og det skal bli spennende å følge prosessen videre. Det er viktig at veteranenes kompetanse om egen situasjon får en sentral rolle i dette arbeidet. I veterandirektivet har forsvarssjefen plassert ansvar for veteranarbeidet hos en rekke av sine underlagte sjefer. Det er vel og bra så sant de tar sitt ansvar alvorlig og setter av de nødvendige ressursene, men det gir ikke veteranene mye hjelp. De vete- Veteranrettighetene omfatter et meget komplisert, sektorovergripende lov- og regelverk som det er lett å gå seg vill i. I mange tilfeller har veteranen vært nødt til å søke juridisk bistand og gå til søksmål for å få overprøvd forvaltningenes beslutninger. Det er behov for en nøytral instans, en ombudsmann, som kan føre tilsyn med hvordan veteransakene håndteres, og som veteranene kan henvende seg til dersom de ikke når frem med sin sak eller får den hjelpen de har behov for. Dette er noe NVIO har foreslått for flere år siden. En veteranombudsmann må ha høy kompetanse om alle sider av veteranarbeidet, og fordi veteransakene berører en rekke departementer og etater, bør stillingen legges under Stortinget. Selv om mye er gjort, særlig de senere år, er det mye som gjenstår. Vi kan ikke gi oss før den dagen alle veteraner får den anerkjennelsen de fortjener, og veteranene, deres pårørende og de etterlatte etter de som har mistet livet, får den økonomiske, helsemessige og sosiale oppfølgingen de har krav på. VIDAR FALCK, generalsekretær i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) Se omtale av den nye veteranboken på side 68. ENDRING: Stortingsrepresentant Tore Nordtun vil ha bort avdelingsbefalsordningen. Foto: ARNE FLAATEN Høvdinger og indianere Har vi en befalsordning som er tilpasset vårt innsatsforsvar? Mitt svar er nei, og det er vel særlig avdelingsbefalsordningen som fremstår som å ha et helt klart forbedringspotensial. Det er nødvendig at vi har en god og oppdatert befalsordning tilpasset Forsvarets behov. Derfor er det positivt at Forsvarsdepartementet har tatt initiativ til en gjennomgang av befalsordningen og å systematisere de ulike ordningene og avtalene som eksisterer. Dette initiativet får bred støtte fra Forsvarets ledelse og befalsorganisasjonene. Gjennomgangen skal etter planen være klar i løpet av våren 2011. Hvis jeg skal reflektere litt rundt en fremtidig befalsordning, framgår det klart at lønn må frakobles gradsnivå. En annen refleksjon er at avdelingsbefalet ikke må kastes ut av Forsvaret når de er 35 år og i sin beste alder. Det er jo erfarent befal på operativt nivå innsatsforsvaret anno 2011 og videre framover vil ha behov for. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Forsvaret mister verdifull kompetanse som følge av dagens avdelingsbefalsordning. Med all respekt – det virker også for meg at det har gått gradsinflasjon i Forsvaret, når en sammenligner Norge med våre allierte. Eller sagt på en annen måte: Vi har for få indianere og for mange høvdinger totalt sett i Forsvaret. «VI HAR FOR FÅ INDIANERE OG FOR MANGE HØVDINGER TOTALT SETT I FORSVARET» Det er derfor åpenbart at vi trenger en gjennomgang av dagens befalsordning. Men det er viktig at den kommende gjennomgangen ikke blir en ren klassekampdiskusjon om underoffiserer og krigsskoleoffiserer, og det må heller ikke bli en kamp om kroner og øre. Og sist, men ikke minst, er det viktig at Forsvarets ansatte er involvert i prosessen med å evaluere hele befalsordningen. TORE NORDTUN, stortingsrepresentant (Ap), medlem av utenriks- og forsvarskomiteen Nå kommer Hæren med et nytt spesialistsystem. Les om dette på side 76. F MARS 2011 59 Vet du hva som skjedde i Vassdalen i 1986? ∞ ∞ ∞ meninger leserbrev Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 93,5 prosent Nei: 6,5 prosent Arnfinn Jensen (54), kaptein, Brøttum: Ja. Jeg var materielltroppssjef i Bodin leir da skredet gikk, men var ikke med på øvelsen. Husker godt Arne Prans gode håndtering i etterkant av ulykken. Odd Røsand (56), major, Lillehammer: Ja. Jeg underviste ved våpenskolen på Helgelandsmoen i M109G og Leopard 1. Selv har jeg faktisk gått på ski i akkurat det samme området som raset gikk. Etikkundervisningen i Forsvaret Uniformsbr Jeg har med inte leserbrev ∞ meninger FAKSIMILE: F nr 10, 2010. både artikkelen om (Pomp og praktisk) o innlegg i F nr. 10. D formen skal symboli er Hæren represente overhodet lagt vekt Hva er bakgrunnen f legger om på ny? I perioden 1966-1980 var jeg reserveoffiser i infanteriet, og bare i denne perioden fikk jeg med meg en omlegging av uniformen, herunder skifte av «metall» fra sølv til gull, og nytt luemerke på offisersluen. Jeg savner en mer detaljert artikkel om uniformen, bl.a. om eventuelle variasjoner mellom våpengrener i Hæren (sølv/gull, luemerker, etc.) Hvorfor er det røde båndet på høyere offiserer fjernet? (Kfr. bildet av general Sunde). Er det nye uniformsreglementet tilgjengelig for allmennheten? I ovennevnte artikkel uttales det at måten man bærer uniformen på, sier noe om graden av profesjonalitet. Og da må jeg spørre: Hvorfor setter ikke Forsvaret ned foten for den beklagelige praksisen der soldatene – og mange offiserer – fjerner foret i bereten, med det resultat at det ser ut som de har en (dårlig smurt) Gudstjeneste for ldater ønsket større delaktighet av minoritetsgrupper, skape et større mangfold, for å speile samfunnet forøvrig. Det er naturlig å tenke seg at Forsvaret, som en stor nasjonal organisasjon, også forfekter disse holdningene. I dette perspektivet er det vanskelig å forstå at det avholdes gudstjenester i Forsvarets regi da det ekskluderer en del av soldatene fra fellesskapet. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter sier i artikkel 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» I Norge er man livssynsmyndige når man er 15 år, og kan melde seg inn eller ut av trossamfunn, uavhengig av foresattes ønsker. Selv om Norge fortsatt blir sett på som et kristent land, finnes det en stor andel mennesker med andre religioner og livssyn i landet. Av den grunn er det lite hensynsfullt overfor soldatene å avslutte førstegangstjenesten med religiøse handlinger. Mange ønsker å velge bort gudstjenesten fordi det strider mot deres tro, selv om det kan være vanskelig. Et argument som flittig brukes mot dette, er at det skader jo ingen å delta i ∞ KIRKEPLIKT: Det må bli slutt på praksisen der soldater inne til førstegangstjeneste b skriver innsenderen. Georg Chr. Kalleberg spør hva Forsvaret vil med Heimevernet. La meg starte med et lite dikt TIL: Kommandør Tore Asmund Stubberud, koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben av Per Sivle: Det høyrest ved Not eit dunder på Dør Og Husbonden vaknar, spring fra og spør: «Kva er det som bilar?» «Jau, no maa de ut! for Varden lyser paa Høgenut!» Og kvar mann visste i same Ande at no var det kome Ufred til Landet «Norges Forsvar» og i andre f tede publikasjoner har det i s vært en rekke leserinnlegg o svaret av Norge. Noen ville s Hæren og Heimevernet, andr til og med at Garden burde u HV. Og politikerne var som v flinke og la ut om saker de h somt med kjennskap til. Mye skriveriet her i bladet og i an tok etter hvert helt over og la mest i parodien. FRA: Korporal Linn Skaane, KNM Harald Hårfagre HV var vel det fornuftigste linjeforsvar vi har hatt siden Leidangen. Vi hadde en tusen sjon her i landet at våpenfør hadde våpen og ammunisjon «klar til strid». Det het at «V følger mannen». Nå er Landh vernet praktisk talt avvæpne øvet. Den spisseste enden, 01 lingene, skal nedlegges. Land vitrer. Jeg etterlyser konsekv for meg to alternativer: 1: Gjenopprett HV som hei slik Stortingets forutsetning vedtok å opprette Heimevern 6. desember 1946. La HV igje gjengelig «over alt – alltid» s allesteds nærværende avskre alle som vil prøve seg 2: Nedlegg Landheimevern takk for innsats og med ære. dag minimal stridsevne og g trygghet. Videre er det en un utgift for skattebetalerne. Jeg leser at HV-staben skal Elverum, en operasjon som v rundt 63 millioner kroner (i Aftenposten, 08. oktober 201 hva med stridsverdien? Og hva mener generalinsp for Heimevernet? Forsvarssje Forsvarsministeren? Og du s dette? SPØRSMÅL: Hvis Forsvaret er så opptatt av likestilling, hvorfor er det sånn at det i forskjellige leirer ikke er lov til å få massasje fra det motsatte kjønn etter en hard dag på jobb? Eller ikke lov til å sove på samme rom, når vi nærmest sover oppå hverandre i felt? klipp Da Hærens regimenter ble nedlagt i I forrige nummer av F skriver Beate Børresen, førstelektor i avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo, under overskriften «Filosofiens overblikk», at etikkopplæringen i Forsvaret bør overtas av filosofer. Begrunnelsen synes å være at «når presten har hovedansvaret for etikkopplæringen, så kan det forsterke en utbredt fordom om at religiøse mennesker er mer moralske enn ikke-religiøse, og at hvis man har lært religionens bud, så kan man bare følge dem uten å behøve å tenke selv.» Med utgangspunkt i Børresens kronikk vil jeg nå fra feltprestkorpsets perspektiv gjøre noen videre refleksjoner rundt etikkopplæring i Forsvaret. Ansvaret for arbeidet med etikk i Forsvaret tilligger Forsvarets militære ledelse. Feltprestkorpsets rolle er primært å bidra i refleksjonen rundt de etiske problemstillinger som den militære virksomhet reiser. Dette gjør vi i samtaler og i undervisning. De etiske refleksjonene må gjøres ut i fra ulike filosofiske, teologiske og militære perspektiver. En bred og tverrfaglig etisk diskurs er fra vårt ståsted essensiell for gode og kritiske etiske refleksjoner. Samtidig er det viktig at etikkarbeidet i Forsvaret er praksisnært. FORSVARET OG ETIKK: – En etikkundervisning som skal være relevant, må også reflektere virkeligheten som møter soldater på oppdrag, skriver Ingeborg Mongstad-Kvammen og Tor Arne Berntsen. Illustrasjonsfoto: KRISTIAN HÆGELAND ikke dersom de ikke er nært knyttet til de praktiske problemstillingene og dilemmaene våre militære møter i sin yrkesutøvelse. Feltprestkorpset er til stede i hele den militære organisasjonen, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som bidrar til at arbeidet med etikk knyttes til militær praksis og øvelse på en langt tyngre måte enn det ville gjort dersom instruktørene kom utenfra. «FORSVARET TRENGER BÅDE TEOLOGER, FILOSOFER, HISTORIKERE OG PSYKOLOGER» Overordnede filosofiske betraktninger om etikk er selvfølgelig viktige, men de holder Samtidig vil utenfraperspektivet være et nyttig kritisk korrektiv til Forsvaret. Vi trenger i de etiske refleksjonene med andre ord både et innenfra- og et utenfraperspektiv. Den etiske samtale og refleksjon handler i stor grad om at det militære personellet dyktiggjøres i å stille gode spørsmål. Den etiske samtalen og refleksjonen handler også om at det militære personellet må dyktiggjøres til å ta etiske valg. Dette fordi en soldat noen gang- er må ta valg som kan få alvorlige konsekvenser både for henne selv og for andre. En etikkundervisning som skal være relevant, må derfor også reflektere denne virkeligheten. Forsvaret trenger både teologer, filosofer, historikere, psykologer og andre i arbeidet med å styrke satsingen på etikk. Polyfonien av faglige perspektiver er et poeng i seg selv. Viktigere enn dette er likevel at Forsvarets soldater og befal tar de etiske problemstillingene på alvor i utøvelsen av sin militære profesjon. Dette har feltprestkorpset med sin faglighet og sin tilstedeværelse bidratt til, og det vil vi fortsette å bidra til. INGEBORG MONGSTAD-KVAMMEN, kommandørkaptein TOR ARNE BERNTSEN, major annonse 60 MARS 2011 F mening Tillitsmannsordningen i Forsvaret Aurora Wulvik Landstillitsvalgt for de vernepliktige meniges mening Ja til stillingsbeskrivelser lefseklining på hodet? Dette er et klart eksempel på at en uheldig detalj kan spolere totalinntrykket. Denne misforståtte form for «styling» av hodeplagget er rett og slett forkastelig, og lar soldater og offiserer fremtre som innleide statister i en krigsfilm i den aller laveste delen av B-klassen. Her må forsvarsledelsen kunne gjøre grep umiddelbart. Det har vært mange oppslag i mediene om Forsvaret i den senere tid. Det har dreiet seg om vårt fremskutte forsvar i Afghanistan og andre steder på kloden hvor norske soldater og befal gjør en god jobb med liv og lemmer som innsats. Det har vært skrevet om veteraner som innleverte sine medaljer i protest mot landets øverste myndigheter, som ikke tok imot dem med respekten de fortjener, om Heimevernet (HV) som var et «labbetussforsvar», men som nå er blitt «robust». Statsbudsjettet for 2011 foreligger. Nominelt har aldri forsvarsbudsjettet vært høyere, men i prosent ligger det på lavmål. Det er et stort sprik mellom investeringer og drift. Her må kuttes – og det går ut over driften. Det kan leses at nye fregatter må ligge til kai det meste av året, at HV kanskje må ta ansvaret for forsvaret av hovedstaden fra nyttår fordi det har vært litt usikkert med Garden. Men så har forsvarssjefen ombestemt seg, og inntil videre skal avdelingen bestå med dagens kapasiteter. Det er bra. «MANGE OPPFATTER DET SOM KRENKENDE Å MÅTTE DELTA I ET RELIGIØST RITUAL» svar skyldig ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Da er «Svar skyldig» spalten for deg. Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. min Håvard Gerhardsen (37), kaptein, Bodø: Rasulykke, der mange liv gikk tapt under en vinterøvelse. Vassdalen ligger ved Bjerkvik, og jeg har selv vært i området på øvelse noen ganger. Men i 1986 gikk jeg på ungdomsskolen i Hamarøy. KRISTIAN STRAUMAN Forsømt eller politisk uaktu Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS I mange år har det offentlige Norge Robin Sivertsen (20), nylig dimittert menig, Skjold: Nei, det vet jeg ikke, det har jeg ikke hørt om. Var det kanskje ei ulykke…? Mariell Frantzen (39), konsulent, Porsangmoen: Ei ulykke i Forsvaret. Det var vel et stygt skred hvor mange omkom. Jeg gikk på ungdomsskolen den gang, og alle hørte om ulykken på nyhetene. Vassdalen tror jeg ligger i Nordland. SVAR: Forsvaret er så absolutt opptatt av likestilling, og dette er relevante spørsmål. Jeg er ikke kjent med at det foreligger noe formelt forbud mot å gi hverandre massasje, det er ikke gitt noen regler fra sentralt nivå i slik detalj. Det er en generell forutsetning at vi skal respektere hverandres integritet og intimgrenser, og vi skal opptre sømmelig både i uniform og sivil og unngå uønsket seksuell oppmerksomhet. Her må den enkelte selv bidra til å si fra og sette grenser, og det er en forutsetning at dette skal respekteres. Det kan godt være at lokale sjefer har sett behov for regler for samvær mellom personell av forskjellig kjønn, dette bør i så fall være begrunnet i lokale forhold. Med hensyn til å sove på samme rom foreligger det heller ikke noe forbud fra sentralt hold, dette er styrt av lokal praksis i den enkelte forsvarsgren og fellesavdeling. Igjen må lokale forhold være styrende for om det er hensiktsmessig å forlegge kvinner og menn på samme rom. Garnisonen i Sør-Varanger har praktisert fellesrom i tre-fire år, med den bakgrunn at det ikke er plass til annet ute på grensestasjonene. Kvinner og menn deler derfor rom fra første dag, og dette har de gode erfaringer med. Vi skal vurdere å ta opp dette til diskusjon med forsvarsgrenene, men vi ønsker nok ikke å gi noe pålegg i den ene eller andre retning. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har lenge kjempet for at den enkelte soldat skal oppleve størst mulig samsvar mellom ønsket, forventet og faktisk utført tjeneste. Det bør være en selvfølge at det er en sammenheng mellom den tjenesten Forsvaret forespeiler den enkelte vernepliktige i forkant av tjenestegjøringen, og den faktiske tjenesten. TMO mener løsningen på noe av denne problematikken ligger i å opprette stillingsbeskrivelser til de vernepliktige, på lik linje med alle andre ansatte i virksomheten. Den nye sesjonsordningen legger opp til at man i større grad har evnen til å plassere riktig person på riktig sted, og om man har en stillingsbeskrivelse i bunn, vil dette absolutt være en fordel under denne fordelingen. Således vil man kunne øke trivselen i organisasjonen, og gjennom dette øker også effektiviteten ved den enkelte avdeling. Med en stillingsbeskrivelse vil man kunne gi et ærlig inntrykk av hva slags stilling det er man søker på, og forventningene vil dermed bli deretter. Man vil med andre ord i større grad skape gode ambassadører for Forsvaret, i en tid hvor en relativt lav andel av årskullene faktisk gjennomfører førstegangstjenesten. I forhold til tjenesteuttalelsen vil en god stillingsbeskrivelse fungere som nok en statusheving for den enkelte vernepliktige, både i form av at arbeidsgiver har noe konkret å gå ut fra, men også en generell kvalitetssikring som både Forsvaret og den enkelte kan dra nytte av. «LØSNINGEN [...] LIGGER I Å OPPRETTE STILLINGSBESKRIVELSER TIL DE VERNEPLIKTIGE» I fase 2 Bravo skal Forsvaret fornye og tilpasse organisasjonen, i tillegg til å forbedre evnen til å løse sine oppgaver. TMO er av den oppfatning at om en soldat kan lese konkret hva det er han eller hun skal gjøre i omtrent ett år fremover i tid, vil dette skape et bilde av at man er en del av noe større, som faktisk bidrar til et bedre forsvar. En stillingsbeskrivelse vil også kunne gi synergieffekt på andre plan, som for eksempel hvor meningsfull den enkelte soldat føler sin tjeneste er. For den enkelte er tjenesten han eller hun utfører tross alt det viktigste ved førstegangstjenesten, noe som kan bekreftes gjennom vernepliktsundersøkelsen 2009. De som oppga at førstegangstjenesten ble verre enn forventet begrunnet dette med lite meningsfull tjeneste. Den enkelte vernepliktige er uten tvil bevisst sin stilling i organisasjonen, og ønsker å gjøre mest ut av sin tid i Forsvaret. TMO mener derfor at tiden er overmoden for at Forsvaret møter soldatene i dette spørsmålet, og bidrar til en bedre soldathverdag. F MARS 2011 61 tipset Skiprepping – kort fortalt aktiv «Aktiv» er Fs nye sider for sport, livsstil og ernæring i samarbeid med NIH/Forsvarets Institutt. 1. Ta av gammel smøring. mattipset I de siste dager før Birken bør treningsmengden reduseres samtidig som mengden karbohydrater økes. Dagens oppskrift er velegnet for å sikre kroppen nok karbohydrater. SPAGETTI BOLOGNESE • 300 g kjøttdeig • 1 stk finhakket løk • 2 stk reven gulrot • 2 stangselleri (finhakket) • 3 båt presset hvitløk • 2 dl kjøttbuljong (utblandet) • 2 dl rødvin (alternativt hvit) • 1 boks hermetiske tomater • 3 ss tomatpuré • 1 stk laurbærblad • ½ ts revet muskat • salt, pepper og sukker • parmesan Brun kjøttdeig, løk og gulrøtter, stangselleri og (til slutt) tomatpuré. Hell over de hermetiske tomatene. Tilsett buljong, vin, laurbærblad og muskat og la sausen koke i cirka 20 minutter. Smak til med salt, pepper og sukker (der det er tomat, synes jeg det er en god idé å runde av smaken med litt sukker). Server med nykokt spagetti og en god salat. Orlogskaptein PÅL HARALD STENBERG er utdannet kokk og ernæringsfysiolog. Han jobber i Flo. 62 MARS 2011 F 2. Legg glidvoks i glidsonen og skrap, deretter børst denne av. KADETTEN: 54 tøffe kilometer venter Sjur Djupedal som går Birken med Natoplank og uniform. VETERANEN: Steinar Hannestad går for sitt 17. merke i Birken. Årets renn er 19. mars. 3. Børst opp festesonen med 120-papir. 4. Legg en grunnvoks i bunn – i festesonen ved slitasjeføre. DUELLEN Mens Steinar Hannestad jakter på merket, går Sjur Djupedal Birken med uniform og gamle treski. På Krigsskolen laver snøen ned. Ved parkeringsplassen står Steinar Hannestad og fisker fram skiene fra bagasjerommet på bilen. – De er gamle, men glien er fortsatt helt suveren, forteller han entusiastisk. Deltager-klistremerkene fra tidligere renn sitter tett i tett ovenfor bindingen. I år jakter nemlig obersten sitt 17. merke på like mange forsøk. Og selv om han har bikket 50 år, går Hannestad fortsatt i eliteklassen. Likevel er han ingen fanatiker, påstår han selv. – Målet er å gå så fort som mulig, men jeg har et nokså avslappet forhold til det hele. Jeg har alltid likt å trene og føler derfor ikke at jeg må ofre så mye, sier han og spenner på seg skia. – Hvis jeg ikke hadde gått så fort som jeg er god for, hadde jeg latt være å gå. Søndagsturen tar jeg uten startnummer på brystet, smiler han, og legger avgårde. «Håplausen». En annen som også står på startstreken i årets renn, er kadett Sjur Djupedal. Men målsetningen er en ganske annen. Med utstyr bestående av gamle treski og uniform kan han se langt etter noe merke å feste på korktavlen. Men som sjef for «Håplausen», holder han en gammel tradisjon ved Krigsskolen i hevd. – Dette er en utfordring som består av å løpe Oslo maraton med feltstøvler, sykle Trondheim-Oslo på en gammel ordonnanssykkel og gå birken på gamle Nato-planker. Alt skal selvsagt skje i full uniform, legger han til. De som gjennomfører, blir medlem av en eksklusiv gruppe. I løpet av de tre siste årene kan bare åtte kadetter smykke seg med tittelen «Håplaus». – Det er jo et ufravikelig faktum at man må være litt gal for å gjøre noe slik, sier Djupedal og prøver utstyret. De gamle flisete skiene har omtrent like god gli som om man hadde smurt med sirup. Men Djupedal langer ut i fint driv og får oppmuntrende tilrop fra kadetter på vei hjem etter endt skoledag. – Når vi får brent inn noe tjære i skisålen, blir det nok fart på sakene, konstaterer han. Høy intensitet. Tilbake hos oberst Hannestad er utstyret hakket mer sofistikert. Som birkebeinere flest sverger han til kondomdress, karbonstaver og konkurranseski. Og gjerne fluorpulver til 1000 kroner boksen. Men det kan man unne seg når man bare går ett renn i året og har ambisjoner om å hevde seg i toppen. I fjor kom han i mål på under tre timer. «Hemmeligheten» er effektive treningsturer. – Det har blitt en livsstil, et mål å trene mot. Det blir lite kosegåing. Dersom man bare går rolige langturer, får man seg en overraskelse i rennet. Man må venne kroppen til høy intensiteten over flere timer, sier han. 5. Legg tre-fem lag med dagens tørrvoks hvor hvert enkelt lag korkes godt inn. Ved klisterføre legges en hard klistervariant i bunn (grunnklister/ grønn eller blå). månedens APP ■ «Two Kladder. Veldig stor fart blir det nok ikke for Djupedal og de andre kadettene. Treskiene er nemlig for brede for sporene. Og kladdene har en tendens til å legge seg under midten. Derfor satser de på at støtte og styrkedråper fra folk langs løypa skal løfte dem fram til mål. – «Snyltekoppen» til konjakk og kaffe er obligatorisk. Og selvsagt også gnagsårsalve. Sjansen er stor for at vi får bruk for begge deler. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Hundred Situps» er en app for deg som vil stramme opp magemusklene. Du begynner med å ta en test, så vil applikasjonen lage et tilpasset program for deg. I løpet av seks uker skal du klare å nå målet om to hundre situps. Samme program finnes også for pushups, chinups og knebøy. F MARS 2011 63 aktiv kultur VETERANFORBUND FYLLER 50 ÅR: 16. november 1960 ble stiftelsesmøtet avholdt på et møte i Gardeleiren for det som den gang het «Norske militære FN-observatørers landsforening». 16. februar 1961 ble foreningen formelt etablert. I februar markerte Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) sin 50-årsdag – med blant annet blomsterseremoni i Minnelunden på Akershus festning. Her taler president Odd Helge Olsen. Les generalsekretær Vidar Falcks kronikk om utfordringer i arbeidet for veteraner i dag på side 58-59. Se også omtale av jubileumsboka på side 66. Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ GULL, GULL OG MER GULL: Brigaderene Stener Olstad og Arild Dregelid er én stjernes general. Generalmajor Espen Amundsen har to, ∞ mens viseadmiral Jan Erik Finseth har tre. Her går Arild Dregelid en av to strafferunder. Syv stjerners skilag Fire toppsjefer i Forsvaret ville vise at trening er for alle. andre onsdagen i februar. Oberst Bom. Bom. Treff. Bom. På FosSteinar Høgseth, som er sjef for Forsumbanen utenfor Oslo må genesvarets institutt ved Norges idrettsralmajor Espen Amundsen gå strafhøgskole, beskriver dagen som en ferunder. Viseadmiral Jan Erik Finsuksess. seth er allerede i mål. Han er ferdig n Alle ansatte – Det fine her er at alle nivåer er med sin etappe og har gått sine har krav på to representert, sier han. strafferunder. Brigader Arild Dretimers trening – Jeg skulle ønske vi klarte å skape gelid venter på å komme i gang. hver uke. det samme engasjementet rundt de Han har allerede vunnet sin klasse militære mesterskapene våre. i 10 kilometer langrenn. Nå er det skiskytterHøgseth mener det er svært viktig at også stafett. Det er Forsvarssjefens skidag og Dretoppledere deltar på slike arrangementer. gelid er en av fire toppsjefer i Forsvaret med – Alle sjefer er klare på at idrett og trening stjerner på klaffene som har dannet eget stafettlag. Et syv stjerners skilag. Hensikten var å er en bunnplanke for Forsvarets virksomhet, men å vise det i praksis som positive rollemomotivere andre ansatte til å trene. deller? Det er noe annet, sier han. – Dette er veldig viktig. Forsvarssjefens skiRemi Andersen fra Forsvarets sanitet var dag skal være for alle, sier Finseth. – Vi ønsker å vise at fysisk fostring er viktig, raskeste mann under 10 kilometer langrenn. Marianne Lambine fra Forsvarsstaben var sier Dregelid. raskeste kvinne. Flo Luftkapasiteter vant ski– Og så vil jeg tro at de ansatte opplever at skytterstafetten, laget med toppsjefene kom det er inspirerende å slå sjefene sine. på tiende plass. – Har dere tid til dette da? – Det må vi ta oss tid til, sier han. I år deltok nærmere 250 soldater og ansatte OLE KÅRE EIDE [email protected] da Forsvarssjefens skidag ble arrangert den Foto: ARNE FLAATEN NB! 64 MARS 2011 F Færre klarer kravene. 17 prosent av befalskorpset i Hæren gjennomførte ikke pålagt fysisk test i fjor, eller klarte ikke kravene. Det er en kraftig økning fra 2009. – Det er jo ikke usannsynlig at befalskorpset, på samme måte som befolkningen generelt, følger en negativ trend med inaktivitet og fedme. Dette kan også leses ut fra vår karakterskala for fysisk test, og at færre tar ferdighetsmerker, sier oberstløytnant Jon Fredriksen, stabsoffiser i idrett og trening i Hærens operasjonsstøtteavdeling. Han har gått gjennom tusenvis av rulleblader og funnet en negativ utvikling også i de andre forsvarsgrenene. Heller ikke hos de vernepliktige er det noen hyggelig trend. Fjerdeparten er enten ikke testet eller ikke godkjent når de dimitteres. (tl) Sverre Diesen Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot 2020 CappelenDamm 2011 261 sider ∞ ANALYTIKEREN: Sverre Diesen levner lite rom for debatt med sin nye bok, ifølge Aslak Bonde. Analysens mester og slave Sverre Diesens mangel på ydmykhet kan bidra til at hans krystallklare og gode analyser om Forsvarets utfordringer fort blir glemt, skriver Aslak Bonde. Halvveis ut i sin bok om Forsvarets utfordringer refererer Sverre Diesen en fremtredende politiker som skal ha fremført følgende klage overfor den daværende forsvarssjefen: «Problemet med Forsvarets analyser er at de er så komplette at de ikke etterlater noe rom for politikken.» Diesen har gjennom årene sett så mange politiske unnlatelssesynder at det er lett å forstå at han tolker utsagnet i verste mening. Jeg mener politikeren traff spikeren på hodet. ble brukt om hverandre – også i den siste delen av forrige tiår, da Diesen var forsvarssjef. Diesens bok viser at han så absolutt er analytisk, men at han ikke er akademisk. Det er mannen med en sivilingeniørutdannelse fra NTNU som legger forsvarsutviklingen under lupen. I sitt studium låser han flest mulig uavhengige variabler, slik at det blir mulig å regne seg frem til ett svar med to streker under. Den akademiske drøftelsen av forutsetningene er fraværende. Allerede da Sverre Diesen for et tiår siden ledet arbeidet med Forsvarsstudie 2000, hadde han ry på seg for å ha en uvanlig akademisk og analytisk tilnærming til forsvarsplanlegging. Begrepene «akademisk» og «analytisk» Den tidligere forsvarssjefen bør kunne leve godt med kritikken, i den forstand at han først og fremst er en militær leder, og de må i stor grad «låse» virkelighetsbeskrivelsene slik at det blir mulig å handle. Diesens problem er at han med sin bok også vil skape debatt, og det kan han mislykkes med når han er så lite drøftende som han er. Det er jo ikke bare politikken som blir unødvendig når analysene er komplette, samfunnsdebatten blir det også. Det er synd om de mange som ikke vil like Diesens budskap, klarer å bruke hans mangel på ydmykhet til å feie debattene under teppet. Generalen har nemlig mange viktige og tankevekkende meldinger til offentligheten. Det gjelder både de gamle og kjente påminnelser om at det må være et riktig forhold mellom forsvarsstruktur og bevilgninger, og at verneplikten er utdatert, og det gjelder «nyere» problemstillinger som betydningen av teknologisk overlegenhet. Hvor lenge kan, og vil, vi fortsette utviklingen med at det blir stadig færre og stadig mer teknologisk avanserte våpensystemer? Og hvor mye kan vi samarbeide med andre små land før hele begrepet «nasjonalt forsvar» blir meningsløst? Det burde være duket for debatt. ASLAK BONDE F MARS 2011 65 ∞ Uforståelig tragedie omtale Første verdenskrig har gjerne blitt kalt «The Great War». Betegnelsen skjuler mye. Peter Englund har i boken «Krigens skjønnhet og sorg» evnet å formidle en utrolig mengde inntrykk fra denne for mange uforståelige tragedien som rammet verden tidlig i forrige århundre. Ved å gå inn i vanlige menneskers opplevelser fra de ulike sider av frontene har Englund sydd sammen en skildring over 213 (korte) kapitler som samlet utgjør krigens saga. Selve tilnærmingen til historien er ganske spesiell. Perspektivet er nedenfra. Skjebnene til 19 unge mennesker rulles opp. Enkeltmenneskets møte med, og personlige holdning til, sivilisasjoners sammenbrudd skildres gjennom etterlatte papirer, dagbøker og annet førstehånds kildestoff. Her omtales begeistringen og fortvilelsen, seirene og det mentale sammenbrudd. Hvert kapittel skildrer en bestemt dag. Det trivielle veksler med det grusomme. De ulike menneskers mentale påvirkning av det hele skildres på en mesterlig måte. For å lette arbeidet for leseren har forfatteren vennligst forsynt inngangen til hvert år med en rask krono- logisk oversikt. Leseren skal være ualminnelig godt bevandret i historien for ikke å lære atskillig nytt her. Dette er ikke den eneste bok man bør lese om emnet, men den bør likevel inkluderes hos alle som ønsker en dypere forståelse av det uforståelige. Peter Englund «Krigens skjønnhet og sorg» Cappelen Damm 2011 584 sider IVAR KRAGLUND kultur ∞ TO UKER MED TRAAVIK: Morten Traavik hentet rakett på Trandum og bestilte kondom fra Kina. Resultatet ble installasjonen «Honest John» («Let’s be honest») HÆRVER KET Morten Traavik er Norges første forsvarskunstner. Han har mer ugagn på lager. Det står en bergenser på Akershus festning og veiver med armene. Morten Traavik (38) vil ha mer lyd. «It’s the final countdown.» Men for Traavik er dette bare startskuddet. Han løftes til værs i en heisekran – han er høyt over festningens murbygg, han svever over byen, og der nede står tv-kameraer, kunstnerkolleger og offiserer i paradeuniform og venter på at Traavik skal fullføre sitt første forsvarsverk. Hans første hærverk. 60 Forsvar og kunst. Oppdraget som forsvarskunstner er klart: Kommenter fritt aktuelle samfunnsrelaterte problemstillinger gjennom hele 2010 – med utgangspunkt i Forsvaret. Kulturminister Anniken Huitfeldt har etterlyst at flere museer må sette viktige aktuelle spørsmål på dagsordenen. Sånn sett treffer Forsvarsmuseet blink. En drøy måned etter at soldater på Rena tok ned putekrigbilder og erstattet dem med bilder av soldater i kamp – og satte i gang debatten om kunst i Forsvaret – presenterer Forsvaret en kunstner som skal tre en syv meter lang kondom på en åtte meter lang rakett. Vil vekke debatt. – Den ser nesten litt liten ut, sier Inger Astri Stephens i Forsvarsmuseet. – Er den for liten? Spør Traavik. Og ler. Like nord for Gardermoen er raket- «KANSKJE DET KAN FØRE TIL DEBATT OM FORSVARETS ROLLE I DAG?» MORTEN TRAAVIK, KUNSTNER NB! Da F gikk i trykken var «Honest John» blitt den enkeltgjenstand som desidert flest ungdommer på besøk tar bilde av seg selv foran, ifølge Forsvarsmuseet. Nå har Forsvarsmuseet satt opp en vegg i atelieret hvor besøkende kan skrive inn sine kommentarer. ten «Honest John» i ferd med å bli løftet over på en fraktrampe. Kjetting monteres rundt raketten, og den dingler som et spyd i løse lufta. – Her skal jeg skrive «Honest John», sier Traavik, og peker. På den andre siden skal det stå «Let’s be honest». Han klapper på raketten. Traavik forteller at han synes det hadde vært «sinnsykt kult» å kjøre innom en bensinstasjon på vei til Oslo for å late som om han fyller bensin. Raketten fant han i et av Forsvarsmuseet lagerbygg i den nedlagte militærleiren. Eller skattkammeret, som han kaller det. Forsvaret kjøpte raketten i 1954. Det var den første raketten i Norge som kunne bære atomvåpen. Et drøyt tiår senere ble den satt på lager. Da var den nesten ikke blitt brukt. – Nå begynner jeg å skjønne at det faktisk kommer til å bli noe ut av dette prosjektet. – Hva vil du med det? – Kanskje det kan føre til debatt om Forsvarets rolle i dag? Jeg tror raketten og kondomet vil bli oppfattet som morsom og oppsiktvekkende. Meningen er å rokke ved oppfatningen av hva Forsvaret er. – Men jeg skal ikke provosere bare for å provosere. Det er forhåpentligvis ikke derfor Forsvaret har valgt meg. – Du er ikke redd for at du blir oppfattet som en provokatør? – Kunstverket kan leses på flere måter. Det provoserende er én måte å tolke det på. På kanten. Hærwerk, har Morten Traavik kalt sin prosjektserie. Raketten og kondomet er bare første del av fire. Prosjektnavnet kom han på selv. Han syntes det var tøft og likte den doble betydningen. Dette er Hærens verk. Samtidig vil noen oppfatte det som vandalisme. Egentlig er han utdannet teaterregissør. På underarmen har han tatovert inn «Gjengangere». Det gjorde han da han satte opp stykket til Henrik Ibsen og forvandlet hovedpersonen Osvald til black metal-musiker. – Jeg har aldri skjønt vitsen med å reprodusere stykker i henhold til sceneanvisningene. – Hva vil du at din kunst skal være? – Tankevekkende. På kanten, men ikke over. – Hvor går grensen? – Den er ikke fast – og det er med på å gjøre det både utfordrende og spennende. Grenser er til for å utvides. – Hvor går grensen din? – Jeg skal alltid ivareta verdigheten til dem som medvirker. Traavik skapte furore med sine Miss Landmine-konkurranser. Han viste frem bilder av kvinner som hadde blitt skadet i krig i Angola og Kambodsja. – Mange hevdet at jeg tråkket over grensen da, men det synes ikke jeg. Jeg jobbet tett med deltakerne og defølte selv at jeg ikke utnyttet dem. Tvert MORTEN TRAAVIK, KUNSTNER ∞ ∞ ∞ ∞ Sivilarbeider. Et par uker tidligere er Morten Traavik på vei til Trandum leir. Han dytter pilotbrillene godt inn på nesa. Lua med brem peker oppover. Da utstillingsleder Inger Astri Stephens i Forsvarsmuseet ringte og spurte om han ville være «artist in residence» i Forsvaret, trodde han først at hun tulla. Frie tøyler, lovet Forsvarsmuseet. Ja takk, sa Traavik, og ble Norges første forsvarskunstner. – Det er jo litt kult, innrømmer han. – Jeg må være landets første kunstner med egen milits. Selv tok han siviltjeneste. – Var du pasifist? – Ja. I det miljøet jeg var en del av, så var det politisk korrekt å være mot Forsvaret. – Hehe. Men jeg prøver å gjøre det godt igjen nå. – Hva tenker du om Forsvaret i dag? – Jeg har blitt såpass gammel at jeg har skjønt at forsvar kanskje ikke er så dumt likevel. Og det er lett å sitte i Norge, som ikke er truet fra noe sted, å kritisere. «JEG HAR FÅTT MASSE OPPMERKSOMHET, OG JEG HAR FÅTT POENG PÅ REBELLKONTOEN» APRIL 2010 F F APRIL 2010 61 FAKSIMILE: F 4, 2010. Panzer» og «Yes/No», ble stanset. Det skyldtes en diskusjon om hva man skulle bruke festningsplassen til. Alternativet var å flytte utstillingene inn i selve museet, men det ville verken Traavik eller museet. Den femte utstillingen, «Apocalypse Norway», var det ikke penger til. – Alle prosjektene var klarert på forhånd. Men det har vært et spennende år. Vi har nådd nye målgrupper, og vi har lært mye av å samarbeide med en ekstern kunstner. Overrasket. – Den største – og viktigste – av debattene har vært internt, sier Morten Traavik. – Utad har det handlet om Forsvarets manglende evne og vilje til å diskutere seg selv. Internt har jeg rokket ved stivnede forestillingFENALÅRET: Morten Traavik skjærer av stroppene som holdt fenalåret oppe. Figurene skal til Armémuseet i Stockholm, men Traavik er ikke lenger forsvarskunstner. er. Jeg synes det er rart at Jean Michel Jarré kan holde konsert på festningen – med tusenvis av mennesker i og rundt minnesmerket for falne, Tar ansvar. Store deler av Kultur-Norge tok mens jeg ikke får lov å sette opp en discotanks. bølgen da Forsvaret i fjor ansatte egen forsvarsHan forteller at han var forberedt på motkunstner. Museet ble kalt djervt. stand – ikke på sensur. – Var det for djervt? – Jeg opplevde det som et tillitsbrudd. – Vi visste det ville være kontroversielt å trekSamtlige av prosjektene ke en ekstern samfunnsburde vært uproblematiskunstner inn i Forsvaret, ke, og jeg synes det er unVåpen med hud. Nå veiver Traavik med det og vi gikk kanskje for fort derlig at noen kan bli så som minner mest om en machete. Dette er slutfrem. Det er mulig vi ikke forbannet over å se en konten. På Forsvarsmuseet på Akershus festning burde vært så utfordrende, dom på en rakett. Jeg har demonterer han den andre utstillingen han sier museumsdirektør heldigvis fått veldig mange fikk sette opp som forsvarskunstner. Med kniRunar Gjerald. positive tilbakemeldinger ven hekter han av Junior og Fenalåret, de to – Det var flere som spurogså, sier Traavik. genmodifiserte «Alien»-inspirerte figurene te hva vi drev med, om vi – I stedet for å uroe seg som han lagde til Body Armour. Junior er et Mikke skulle drive med hisover hva noen få måtte 62 våpen med hundepupper, underbukse på torie i stedet, sier han. mene, burde man heller skaftet og hvor løpet munner ut i en penis. Gjerald tar på seg ansvaEtt år har gått siden Traavik trådte en syv RUNAR GJERALD, OBERST gledet seg over all oppFenalåret er et AK-47 gevær. Langs våpenet ret for at raketten med meter lang kondom på en rakett fra den kalde merksomheten som Forsvarsmuseet fikk. stritter korte hår. Skaftet viser rødt kjøtt. Halvt kondom på ble fjernet fra festningen. Han ville krigen. Det var startskuddet: del én av prosjek– Du sa at du skulle pushe grenser. Det har du jo menneske, halvt maskin. Traavik sier at intenikke at raketten skulle støte den russiske presitet «Hærwerk – museale forstyrrelser». Morten sjonen med utstillingen var å belyse forholdet denten Dmitrij Medvedev da han var på statsbe- gjort? Traavik var samfunnskunstneren som hadde – Da er det kanskje «mission accomplished»? mellom soldaten og våpenet, å fortelle hvor tett søk. Han følte at kontrasten ble for stor til en utvært militærnekter. Nå skulle han jobbe for JUNIOR: Et M-62 våpen er kledd i det som ligner Jeg angrer ikke. Jeg har fått gjøre gøyale ting. Jeg stilling om russiske krigsfanger som var inne Forsvaret. Han ble lovet frie tøyler. Kort tid etter de to er knyttet sammen. har fått masse oppmerksomhet, og jeg har fått – For å gjøre jobben din som soldat, er du nødt menneskehud: Halvt menneske, halvt maskin. på museet. Som museumssjef tar også Gjerald ble raketten fjernet. Så ble tre av de fire neste utpoeng på rebellkontoen. For en samfunnstil å ha et intimt forhold til ditt eget våpen. ansvaret for at to av utstillingene, «Disco stillingene stanset. Traavik i motbakke Tre av fem utstillinger ble stanset. Forsvarskunstner Morten Traavik lyktes i alle fall med å skape støy. 66 MARS 2011 F «VI VISSTE DET VILLE VÆRE KONTROVERSIELT Å TREKKE EN EKSTERN SAMFUNNSKUNSTNER INN I FORSVARET» kunstner er det gull. Men jeg synes likevel det er synd fordi prosjektet hadde et mye større potensial. Uten kondom. Nå er Traavik ferdig på Forsvarsmuseet. Han har Junior i den ene armen, Fenalåret i den andre. Ingen av dem blir arbeidsledige med det første. I april stilles figurene ut ved Armémuseet i Stockholm. Raketten som hadde kondom på, står utenfor Luftforsvarsmuseet i Bodø. Nå er imidlertid kondomet tatt av. – Det stormer mye i Nord-Norge. Kondomet ble ganske fillete etter hvert. Det virker som om nordlendingene likte den, sier Traavik. – Men så er jo det et sivilt museum, da. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Ingen nye kunstnere. I fjor var det snakk om at «Artist in Residence»-prosjektet til Forsvarsmuseet skulle gå over flere år. At Traavik bare var den første av flere forsvarskunstnere. Det blir imidlertid ingen ny forsvarskunstner i 2011 og sannsynligvis ikke i 2012 heller. – På sikt vil det være et ønske å få nye kunstnere tilknyttet museet, men det har vi ikke kapasitet eller ressurser til de neste par årene, sier Gjerald. Kunst i offentlig rom (Koro) har søkt om å få overta flere av de sensurerte utstillingene til Traavik – og har i den sammenheng invitert Forsvaret til et samarbeid. Det har Forsvarsmuseet sagt nei til. – Vi vil i så fall være med på prosjektet, og det har vi ikke kapasitet til i 2011. Vi ønsker ikke å låne ut materiell uten å være en del av selve utstillingen, sier Gjerald. F MARS 2011 67 Indre veteranliv Det er 50 år siden befal som hadde deltatt i FN-operasjoner, startet forening, FN-befalets landsforening. Derfor gis det nå ut en jubileumsbok. Foreningen ble etter hvert tilgjengelig også for korporaler og menige. Da var ikke navneendringen til FN-veteranenes landsforbund langt unna. I dag har dette blitt til en interesseorganisasjon for alt militært personell etter internasjonal tjeneste, Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO). Boken på rundt 300 sider er blitt et omfattende verk med mye organisasjonshistorikk. I så måte har forfatteren klart nærmest å dokumentere hvordan landsforeningen for FN-veteraner utviklet seg til et forbund for «alle». Boken presenterer alle utenlandsmisjoner etter andre verdenskrig med kort omtale film Da Helene Uri gikk «admiral» «True Grit – Et ekte mannfolk» Sjanger: Western-dramaaction Spilletid: 1 time og 50 minutter Produksjonsår: 2010 Skuespillere: Jeff Bridges, Matt Damon og Hailee Steinfeld. ∞ «LEIEPISTOL»: Rooster Cogburn (Jeff Bridges) er et ekte mannfolk til leie for den rette pris. Foto: LOREY SEBASTIAN Selvjustis på prærien Blodig rettferdig og underholdende fra start til slutt på den amerikanske prærien, skriver Øyvind Førland Olsen. Filmskaperbrødrene Joel og Ethan Cohen har gjort det igjen: å skape en kassasuksess som i tillegg er kritikerrost, uten at filmen er spesielt sær. Faktisk er den strømlinjeformet, til Cohen-brødrene å være, som er kjent for det til tider absurde og underfundige. «True grit – Et ekte mannfolk» er et besøk i et westernlandskap der lover og regler følges med et moralsk kompass ute av kurs, og der den enes død er den andres brød. Etter å ha mistet sin far til en mildt sagt usympatisk og ustabil pistolsvingende kjeltring velger Mattie Ross (Hailee Steinfeld) å hyre den tøffeste (og mest fordrukne) mannen i byen – sheriff Rooster Cogburn. Det selsomme selskapet begir seg ut på det amerikanske slettelandskapet der lov og rett spiller mindre rolle enn hvem som trekker raskest. Øye for øye, tann for tann. «True Grit» er nominert til ti Oscar-priser, blant annet for beste film, og kan gjøre storeslem på Hollywoods røde løper. Om det er helt fortjent eller spesielt sannsynlig at vil skje, er et helt annet spørsmål. Likevel er «westernfilmen» underholdene fra start til slutt, med morsomme kjappe replikker og vel gjennomførte skuespillerprestasjoner – i form av snodige karakterer – i en verden som av og til er blodig rettferdig. Og 14-årige Hailee Steinfeld er et funn av en skuespiller. Hun gjør en glimrende rolle som den obsternasige og viljesterke Mattie Ross. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] nærmere etter i sømmene, i forbindelse med sin gransking av ord, fant hun det fascinerende at det var av arabisk opprinnelse. Dermed var nysgjerrigheten vakt når det gjaldt opprinnelsen til andre ord som brukes i Forsvaret. – Jeg fant fort ut at ord på norsk med militær karakter er hentet fra mange språk og ulike deler av verden. Det er likevel fra England, Tyskland og Frankrike vi har fått flest slike ord til Norge, forteller Helene Uri (bildet), som sammen med Ingebjørg Tonne har gitt ut boken «Ord, ord, ord. Hvor kommer de fra?» – Sjøfartsnasjonen Nederland har også gitt oss militære ord, særlig brukt til sjøs. For eksempel orlog og kaptein. Det første betyr krig, det andre betegner en leder, slik at orlogskaptein må sies å være et krigsoverhode til sjøs, forklarer forfatteren. Hun viser til språkhistorien der «kaptein» stammer fra det latinske ordet caput, som betyr hode. Dette har så tatt veien via Italia og Frankrike og endt opp som hollandsk «kaptein». Det at kaptein, som betegnelse på en leder eller sjef, har noe med hode å gjøre, er lett å forstå, synes Uri. Hodet er kroppens sjef. På engelsk klinger det naturlig: «She is the head of the department» – hun er hode for avdelingen. Helene Uri har flere interessante eksempler på ords opprinnelse: Varselsignalet «alarm» er egentlig fra eldre italiensk «all'arme» – til våpen! Marskalk, sjefen over alle sjefer, øverste general i hæren, er ikke annet enn en stallmester eller hestetjener. Ordet er hentet fra tysk. Den første delen av ordet «mar» er det samme som det norske «merr» (hunnhest). Siste del betyr tjener, norrønt skalkr. Noe helt annet er at det skal ha vært romerske soldater som nærmest oppfant distansemålet mil. Når de marsjerte, kunne de telle hver gang de for eksempel slo høyrebenet i bakken. Når de kom til tusen (mille på italiensk), hadde de et mål på avstanden de hadde lagt bak seg. Helene Uri synes det er interessant hvordan militær virksomhet har påvirket språket og gitt grunnlag for ord og uttrykk som brukes billedlig i andre sammenheng. Politikere kan legge en slagplan, flyselskaper kan drive priskrig og debattantene kan bevege seg i et minefelt. Språk-quiz på sparket 1) Hva betyr kontaminasjon? 2) Hva er et prefiks? 3) Hva er det «motsatte» av prefiks? 4) Hva er et onomatopoetikon? 5) Er ordet «lutter» adjektiv eller adverb? Og hva betyr det? – Jeg vet ikke i hvilken grad militær virksomhet klarer å levere nye ord i dagens samfunn, men jeg ser ikke bort fra det. Jeg tror unge, vernepliktige soldater kan være svært fantasifulle, sier forfatter og språkviter Helene Uri, som gjerne tror at en kombinasjon blant annet av militært utstyr, Internett og mobilbruk kan føre til nyord. Så da er det bare å definere i vei: facebookspion, stridsvogntwitter, bloggerbombe... JAHN RØNNE [email protected] Ordkilden bajonet't (fra fr etter bynavnet Bayonne) knivlignende støtvåpen til å feste på gevær / overf: regimet støtter seg til b-ene (til våpenmakt) SVAR: 1) Sammenblanding av beslektede ord eller ut- MARS 2011 F Det er ingen «bombe» at admiral betyr havets kommandør. Men visste du at orlog betyr krig? trykk. 2) Ordelement som står først i et ord og ikke kan 68 Noen kom sjøveien stå alene (be-gynne, mis-tenke). 3) Suffiks ERIK IANKE språket Tegning: ODDMUND MIKKELSEN under den kalde krigen var invasjonsforsvar – forsvar av landterritoriet med tilgjengelige styrker. Mest mulig skulle forsvares – med begrensede ressurser – og boken viser hvordan overordnede oppdrag til landforsvaret ble omformet til konkrete oppdrag som preget både utviklingen av Hæren, HV og de to andre forsvarsgrenene. Det pågikk heftige diskusjoner om hvordan dette skulle løses, og fokus ble gradvis flyttet nordover. Vi fikk etterhvert et meget omfattende planverk. Ambisjonene og ønskene for planleggerne oversteg imidlertid langt de tilgjengelige ressurser, og relativt sett sank Hærens evne til å føre mobile operasjoner mot den forventede motstander under den kalde krigen. Hæren var og forble en lett infanterihær med begrenset støtte. Det er i ettertid lett å påpeke mangler og svakheter, men med det periferiforsvar nasjonen ville ha og var villig til å betale for – i vårt meget styrkekrevende og langstrakte land – var det store landforsvaret vi hadde et langt fra uegnet redskap. Ingen kan si hvordan dette ville ha virket i krig, men hovedhensikten ble oppnådd! Forfatteren har nedlagt et meget grundig og banebrytende arbeid for å belyse et felt som relativt få arbeidet med. Håper at flere kilder åpnes slik at det kan bli ytterligere belyst. Boken anbefales sterkt! Vigar Aabrek Fra sosial klubb til interesseorganisasjon NVIO 2011 304 sider FORKLARING: Det er lett å blande ord og uttrykk som har lydlikhet eller som ligger nær hverandre i betydning. Eksemplene ovenfor bør lyde: Han satte spørsmålstegn ved… eller: Han stilte spørsmål om. Hun mistet balansen... eller: Hun tok overbalanse. De måtte avfinne seg med det. Det spilte en stor rolle... eller: Det hadde stor betydning. Det er bare et tidsspørsmål når de slipper opp for forsyninger... eller: Det er ikke lenge før de… Festen utartet... eller: Festen artet seg som… Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] «ikke annet enn»,eller «ren og skjær». Forsvarets hovedoppgave EKSEMPEL: Han stilte spørsmålstegn. Hun mistet overbalansen. De måtte innfinne seg med det, det spilte en stor betydning. Det er bare et tidsspørsmål før de slipper opp for forsyninger. Festen utartet seg. Foto: NINA KAMMERSTEN Solid bok om invasjonsforsvaret JAHN RØNNE [email protected] Språktips: Tema: Sammenblanding (-ing, -else, -lig) 4) Lydmalende ord 5) Adjektiv; betyr Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen Gullow Gjeseth Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke A/S 2011 338 sider historikk og avbildet medaljer. Det starter med Tysklandsbrigaden og slutter med Isaf i Afghanistan. Et minus må forfatteren tåle for feilaktig å hevde at sistnevnte styrke ble opprettet under Natos kommando i 2001. Det var først i august 2003 at alliansen overtok ansvaret for operasjonen som fortsatt pågår. Mange kunne sikkert ha ønsket seg en fyldigere oversikt over de enkelte operasjonene, men hvis opprettelsen av veteranorganisasjonen og utviklingen av den frem til i dag skulle samles mellom to permer, var tidspunktet nå absolutt det riktige. Likevel, innholdet er for de spesielt interesserte som ønsker å forstå hvordan veteransamholdet formelt har utviklet seg. Bokverket kunne ha fortjent bedre bildeutvalg og bildekvalitet. F MARS 2011 69 miks ∞ Æres med navn Krigsskolen inviterte barna fra lokalmiljøet Hærens amfibilesenter i Gratangen har fått både kontorbygg og badeanlegg, og ved Linderud leir på en felles ski- og aktivitetsdag i slutten av januar. Arrangementet, som har samlet stort og smått de siste 30 årene, har som mål å gi barn et innblikk i hva som foregår innenfor leiren og knytte Forsvaret tettere opp mot nærområdet. Over 500 barn i tillegg til sytti kadetter sørget for at det årlige arrangementet hadde god glid, og ble gjennomført knirkefritt. (ofo) det er godt synlig hvem som skaffet det. Nemlig Kjell Grandhagen. – Det var daværende sjef for Hærens styrker – Kjell Grandhagen – som sørget for at vi fikk overta en brakkerigg som hadde vært brukt i Panserbataljonen under en ombygging. Nå har den blitt et flott administrasjonsbygg og klasserom for 50 mann i Gratangen. Perfekt for oss. Derfor skiltet, forkynner major Vidar Sæther, sjef for amfibiesenteret. Det er særlig oversettingskompaniet i Ingeniørbataljonen som bruker amfibiesenteret når de trener på operasjoner på sjøen. Ved kaia i Gratangen står badeanlegget med stamp. ∞ 30 år på ski OPPKALT: Den nåværende sjefen for e-tjenesten har satt spor etter seg i Gratangen, konstaterer Steinar Myrvang på amfibiesenteret. Foto: TORBJØRN LØVLAND Foto: FORSVARET en mens han er vara. Det er universell utforming for jernbanen som er tema for innlegget, og mens Pettersen finpusser på teksten, pakker en annen vararepresentant sammen etter å ha vikariert for Erna Solberg. Eivind NævdalBolstad (23) fra Odda er Høyres første vara for Hordaland og har vært stand-in på Tinget flere ganger før. – Det gir mersmak å sitte i stolen til Høyres leder, medgir Nævdal-Bolstad med et smil. ? På hvilken side kan du lese om Joint Warfare Centre? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 18. mars. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 1/2: Side 60. ∞ GOLDEN GOAL PÅ RENA: Golden Goal-duoen Johan Golden og Henrik Elvestad tok med seg eks-skiskytter Raphaël Poirée og rallykjører Henning Solberg og besøkte Forsvaret på Rena. Der testet de en «ny» idrett: rallyskyting. Programmet ble sendt på TV2 i februar. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Vinner av Flax-lodd: Rakel P. Persen, Hønefoss ∞ VIKAREN: Når Tage Pettersen ikke forsvarer de meninges interesser, trer han inn på Stortinget som Høyre-politikrt. Tage på tinget Én dag jobber Tage Pettersen i Forsvaret, en annen dag er han vara på Stortinget. PONDUS Det er en stille dag på Tinget, men en viktig dag for Tage Pettersen. Til vanlig er han sjef for Vernepliktsrådet i Forsvaret, men nå skal han holde sitt første innlegg fra talerstolen til Stortingets forsamling. Dette er noe han har sett frem til å få gjennomført. – Det er ikke fritt for at nervene er litt i høyspenn, innrømmer mossingen. I mange år har Pettersen hatt et liv som lokal Høyre-politiker i tillegg. Nå har han fått prøve seg som vara på Stortinget for Ingjerd Schou fra Østfold. Han har ikke ligget på latsiden. Han sitter i transport- og kommunikasjonskomite- I likhet med Pettersen, har også NævdalBolstad hatt sin debut på talerstolen i varaperioden. Han tok opp forhold knyttet til Kystvakten i 2011-budsjettet. Tidligere var Nævdal-Bolstad landstillitsvalgt for vernepliktige i Forsvaret, etter å ha avtjent førstegangstjenesten i Sjøforsvaret. I tillegg har han allerede lang fartstid som politiker, blant annet på fylkesnivå. Nå er han til vanlig student ved Høgskulen i Volda. – Jeg kan godt tenke meg en jobb i Forsvaret etter fullførte studier, avslører han – og peker blant annet på kommunikasjonsbransjen. Målet er uansett å fortsette med politikk, enten på deltid eller heltid. – Jeg brenner for forsvarsspørsmål. Dessverre er det en kjensgjerning for politikere at man ikke blir gjenvalgt på temaet forsvar, fordi det ikke fenger hele befolkningen like mye som for eksempel helse og utdanning. Dette er et demokratisk problem, mener Eivind. – Derfor har forsvarskomiteen tidligere vært en «dumpingkomité» for politikere. Men etter sammenslåingen av forsvars- og utenrikskomiteen har vi fått en revitalisering og et større engasjement. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN SOLDATER I HOPPESLOTTET: 700 nye rekrutter møtte opp på Skjold i januar, og for at de skulle bli ekstra godt kjent, inviterte Velferdstjenesten til innrykksshow. – For mange er overgangen fra det sivile liv til det militære stor, vi fokuserer derfor sterkt på at denne overgangen skal bli så myk som mulig, sier kaptein Han Tore Steenholdt Christensen. Først var det «Late-start brønsj». Så dro soldatene til Gimlehallen. Der fikk de prøve stridshoppeslott (et hoppeslott som skal forseres ved lav åling), slåssing i sumodrakt, strikkeløp, gladiatorkamp, teatersport og rodeo på en snurrende ku. Soldatene ble servert taco til middag, stand-up komiker Bjørn Daniel Tørum underholdt, og det ble vist film. Foto: HAN TORE STEENHOLDT CHRISTENSEN. 70 MARS 2011 F F MARS 2011 71 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Robert Trondsen, Kristiansand hva er dette? Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet FLAKSE som skal bli til ordet SNEKKE Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Geografi Hvilken superstjerne fikk i februar stor oppmerksomhet for å glemme teksten på den amerikanske nasjonalsangen? Hvem er stemmen bak Solan Gundersen i Flåklypa Grand Prix? Hva heter det østligste punktet på Fastlands-Norge? Hva heter det nordligste punktet på Fastlands-Norge? Litteratur Bildet sist gang var oljelense. Vinner av 15 Flax-lodd: Knut Arne Follinglo, Trondheim, Trondheim Hvem skrev Hedda Gabler? NRK skal høsten 2012 vise en TVserie basert på en bok av Lars Saabye Christensen. Hva heter boken? Sport Hvilken klubb vant årets Super Bowl? Hvem ble beste norske kvinne i årets Tour de Ski, og hva ble plasseringen? Hva heter Norges nordligste grensestasjon mot Russland? Hva heter Norges sørligste grensestasjon mot Russland? Finalen Hva står HTC for (som i mobiltelefonmerket)? Hvor mange tenner har en voksen person som har fått alle tennene (inkludert visdomstennene)? SVAR bobla hodebry premienøtta Forsvaret ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars. Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Christina Aguilera. 2 stjerner: Kari Simonsen. Litteratur: 1 stjerne: Henrik Ibsen. 2 stjerner: Halvbroren. Sport: 1 stjerne: Green Bay Packers. 2 stjerner: Therese Johaug, nr 2. Geografi: 1 stjerne: Kibergneset i Vardø. 2 stjerner: Kinnarodden i Gamvik og Lebesby. Forsvaret: 1 stjerne: Grense Jakobselv. 2 stjerner: Gjøkåsen. Finalen: 3 stjerner: HTC Corporation (tidligere High Tech Computer Corporation. 3 stjerner: 32. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars. ? Hvor bratt er unnarennet ved det kritiske punkt (K-punktet) i skiflyvningsbakken i Vikersund? Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 18. mars. Løsning i nr. 1/2: 20/21 mars og 22/23 september. Vinner av 15 Flax-lodd er: Øystein Ludvik Solberg, Oslo ? Løsningssetningene i kryssord nummer 1/2 var: «Vinterøvelsen er viktig for soldatene» «Det må være noe galt med GPS’n?». Vinner av 15 Flax-lodd: Per J. Dalen, Tranby. Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Eva Garberg, Levanger 2. premie (10 Flax-lodd) Bjørg Jacobsen, Fjerdingby 3. premie (5 Flax-lodd) Sigurd Sætran, Hønefoss 72 finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 18. mars. Vinner av 15 Flax-lodd: Julie Elisabeth Spetalen, Strømmen ADRESSE: NAVN: Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 18. mars. Lykke til! Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 18. mars. MARS 2011 F F MARS 2011 73 annonser Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 78 Satser på nye lyttesystemer 79 Kommentar: Bredde og dybde SJØ SJØ 80 Havarerte, men vant kjærligheten 82 Lærer av uhell og ulykker 83 Kommentar: Maritim kampkraft Vil ikke bli avdelingsbefal Syv år etter at Hæren innførte avdelingsbefal, vurderes nå et helt nytt system. Lars Chr. Kluken (f.v.), Eystein Brustuen, Kenneth Engunn og Ann-Kristin Foss vil heller være spesialister. 76 Militært NM på ski 2011 LUFT LUFT 84 Flyr høyt over Bardufoss 86 Luftmaktseminaret 2011 HÆR HV 88 Nye fartøy får kongemerker 90 Norsk-amerikansk utveksling 91 Kommentar: Kulturbæreren Arrangeres på Barduffoss o her & nå LUFT 95 Fremmøte, Innskyting og lagledermøte Torsdag or o 7. april 25 km patruljeløp langrenn og lagledermøte Fredag 8. april 10 km skiskyting, premieutdeling, lagledermøte og deltakermiddag Lørdag 9. april 30 km langrenn/ Reistadløpet, premieutdeling og Rustaddansen Søndag 10. april Avreise IInnbydelse nnbydelse sendes e eb ut 21. ffebruar. ebruar . 74 MARS 2011 F Spørsmål kkan an rrettes ettes til nær nærmeste meste idrettsoffiser el idrettsoffiser el.. HÆREN OPSST OPSSTØ Ø MIL NM SKI 2011 på FISBasis el.. ask el [email protected] [email protected] Forsvarets mediesenter (FMS) - Reff. nr 0691 PROGRAM Onsdag 6. april Påmeldingsfrist P åmeldingsfrist 12. mars «Cyberforsvar er like vesentlig for operativ evne som landmakt, sjømakt og luftmakt» ROAR SUNDSETH, generalmajor «Mitt prinsipielle syn er at Luftforsvaret bør ha én kampflybase» FINN KRISTIAN HANNESTAD, generalmajor 92 Oppgraderer HK 416 93 Kommentar: Gjør vi det vi skal? her & nå 94 Krig i kaldt vær 95 Kommentar: Politiet i kaldt vær FLO FOH INI 97 INI 96 Cyberkrig på vinterføre F MARS 2011 75 Sparer penger på oppgradering ∞ ∞ ∞ ∞ Pilar hører skuddene ∞ ∞ ∞ ∞ SPESIALISTENE KOMMER HÆR Bredde og dybde Foto: STEPHEN OLSEN AKTUELT FRA HÆREN ∞ SPESIALISTER: De er har dybdekompetanse som spesialister innen et fagfelt og ønsker heller en horisontal karriere enn å bli generalister i et vertikalt karrieresystem. Lars Chr. Kluken (f.v.), Eystein Brustuen, Kenneth Engum og Ann-Kristin Foss hilser et spesialistsystem velkommen. Avdelingsbefalsordningen fungerer ikke. Nå vil Hæren ha et spesialistsystem. – Etter sju år med avdelingsbefalsordningen viser evalueringer at den ikke fungerer etter hensikten. Hovedutfordringen er 35-årsregelen. Nå jobber vi med et system for spesialistkompetanse med to hovedhensikter: mulighet for livslang karriere, med understøttende systemer for utdanning, seleksjon og lønn, som er tilpasset spesialistenes behov, forteller prosjektleder i Hærstaben/Personellavdelingen, kaptein Harald Rønn. Slutter tidlig. Det han sier er som musikk i ørene til spesialistene: Befalet som ønsker en 76 MARS 2011 F horisontal karriere, som vil jobbe på lavt nivå, som ikke har et ønske om å gå krigsskole, som ønsker å bidra med og utvikle sin dybdekompetanse over tid – men som i dag må slutte ved fylte 35 år, hvis de ikke allerede har sluttet før den tid. Og det har de fleste: Gjennomsnittlig avgangsalder er langt lavere enn 35 år. – I min tropp sluttet både sjef og nestkommanderende sist sommer. De ønsket ikke å gå Krigsskolen og så da ingen framtid i Forsvaret. Selv er jeg 32 år, og av nødvendighet begynner jeg å studere til høsten, i håp om å få yrkestilsetting før jeg blir 35 år. Jeg ønsker ikke en vertikal karriere, men ønsker å jobbe i Hæren, forteller løytnant Kenneth Engum. Etter over ti år som lagfører er han nå trener på eskadronsnivå i Telemark bataljon (TMBN). Med sin dybdekompetanse og unike erfaring er han sjelden vare. – I høst skulle TMBN ha CV90-kurs. På grunn av mangel på instruktører måtte de hyres inn sivilt. Det er ikke slik det skal være i en hær. Bedre hær. TMBN-kollega kaptein Eystein Brustuen påpeker at Forsvaret har alt å vinne på et bedre system for spesialister. – Karriereplaner og et livslangt perspektiv vil skape mer forutsigbarhet for den enkelte, og dermed mer familievennlighet. Dessuten blir avdelingene bedre. Mer kontinuitet bidrar automatisk til høyere kompetansenivå og økt sikkerhet. I tillegg blir man bedre kjent, samholdet og ivaretakelsen av den enkelte blir bedre, og ståtiden vil bli lenger. For ikke å snakke om den økonomiske gevinsten – det er dyrt og tidkrevende å utdanne nytt personell hele tiden. Sårbare fagfelt. Også i forvaltning og teknisk bransje er det behov for spesialister med dybdekompetanse. Fenrik Ann-Kristin Foss er administrasjonsoffiser på fjerde året og kunne tenkte seg å gjøre en horisontal karriere i Forsvaret. – Mitt inntrykk er at det er mange som er litt gode på mange ting, i stedet for å bli veldig god på én ting, og jobbe med det ut karrieren, sier Foss. Foto: STEPHEN OLSEN «ETTER SJU ÅR MED AVDELINGSBEFALSORDNINGEN VISER EVALUERINGER AT DEN IKKE FUNGERER ETTER HENSIKTEN» HARALD RØNN, KAPTEIN – Små fagfelt er sårbare. I dag er det for mye gjennomtrekk, sier løytnant Lars Chr. Kluken, som jobber innenfor «Movement control» (Movcon) ved Forsvarets transportskole. Siden han fikk avdelingsbefalskontrakt i 2005, har han stort sett stått på beredskap eller vært i utenlandsoperasjoner. – Da er det ikke lett å ta en bachelor på si, som er det eneste karriererådet jeg har fått, sier Kluken, som i likhet med de andre bare ser fordeler med å endre dagens system. – Fra alle hold får vi positive tilbakemeldinger på det prinsipielle i et nytt spesialist- system, altså livslang karriere med understøttende systemer. Tilbakemeldingene fra både avdelingsbefal og yrkesbefal er entydige. Vi er avhengige av vilje og engasjement i hele Hæren. Dette skal vi få til, sier prosjektleder Harald Rønn. ■ Skribenten STINE W. SKJÆRET er presse- og informasjonsoffiser i Hærens kommunikasjonsavdeling F MARS 2011 77 For mer informasjon, se www.forsvaret.no Sikkerhet. Siden 2006 har Sikkerhetsinspektøren i Hæren og Hærens Våpenskole gjennomført statusanalyser innen sikkerhet i Hærens avdelinger. – I år er det Hærens befalsskole, Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte og Forsvarets spesialkommando/ Hærens jegerkommando og som får en grundig analyse av systemer, rutiner, praksis og holdninger til sikkerhetsarbeidet, forteller major Øystein Skjold Juell ved HVS. Se mer på Sikkerhetsweb på Hærens intranettsider. Fire år på Krigsskolen. I 2004 avtjente Erik Palerud (bildet) førstegangstjeneste i Panserbataljonen. Nå er han kadett ved den gjennomgående linjen på Krigsskolen. I mellomtiden har han blant annet vært i Afghanistan, noe som gjør han til en av kullets mest erfarne soldater. Andre kom rett fra videregående skole da de startet på Krigsskolens første år på Terningmoen. Vil du vite mer? Følg med på forsvaret.no. Sparer penger på oppgradering som beskytter overkroppen til en soldat i sandfarget uniform. Med hendene plassert på et tungt maskingevær speider han utover terrenget. Øynene glir over de skarpe siluettene til fjellene, men ser ikke opprørene som har tatt stilling i et skogholt i nærheten. Plutselig suser en strøm av kuler mot kjøretøyet. Men motorstøy og knasingen av grus under de kraftige dekkene, gjør at soldaten ikke oppfatter faren. Det gjør derimot mikrofonene som er montert på en stang bak på ivecoen. – Skudd avfyrt, klokken ni! Alarmen går inne i kjøretøyet. Avstand og retning til skytterne vises på en skjerm. Informasjonen blir umiddelbart delt med de andre bilene i kolonnen som avgir ild mot trusse- 44 78 MARS 2011 F INGEN GJEMMESTEDER: Når noen skyter mot et kjøretøy som har disse mikrofonene på taket vil en datamaskin kunne regne ut vedkommendes posisjon i løpet av sekunder. Klart før årsskiftet. I fjor ble samarbeidet med Hærens våpenskole – Combat Lab intensivert. Grunnen til dette er todelt. – For det første er teknologien blitt moden og kjent i markedet. Dessuten deltar norske soldater oftere i kamphandliger enn tidligere, sier seksjonssjef Jens Inge Hyndøy . De har kjøpt inn et antall systemer som skal brukes av norske soldater i utlandet. Dette er del av en hurtiganskaffelse og vil bli OKTOBER 2010 F RAGNVALD OTTERLEI Vil ha det enkelt. I Afghanistan har flere nasjoner brukt akustiske sensorer. Nå kan norske soldater snart få tilgang på den samme kapasiteten. – Det viktigste er at et slik verktøy er enkelt å bruke. I en skuddveksling skjer det mye på en gang. Det siste man ønsker er å ha nok en elektronisk duppeditt som er vanskelig å betjene, sier en løytnant som tar Snipos-systemet i nærmere øyesyn på Rena. – Det opererer automatisk og skal ikke distrahere soldatene fra andre oppgaver. Tilbakemeldingen fra Afghanistan er at akustiske sensorer er noe norske soldater ønsker seg så fort som mulig. Det er laget for å varsle når de blir beskutt og umiddelbart lokalisere fienden. Jeg tror dette systemet kan bidra til å redde liv, sier Otterlei. SVEIN ARSTAD [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Bruer i plast. Gjenvunnet plast er brukt til brubygging i USA. For å vise fram styrken har stridsvogner og lokomotiver kjørt over de to plastbruene på henholdsvis 12 og 24 meter. De skal tåle 130 tonn. Plasten kommer fra støtfangere og husholdningsutstyr og er gjenvunnet til et komposittmateriale av selskapet Axion. For å virkelig vise styrken har de benyttet tungt militært materiell fra Fort Eustis i Virginia i testingen. Plastbruene viser seg å være billigere enn å bygge i stål, tre eller betong, ifølge svenske Ny teknikk. Satellitt-møte. To kinesiske satellitter har møtt hverandre i rommet – 600 kilometer over hodene våre. Ifølge amerikansk militær sporing gjorde den ene satellitten flere kursendringer etter at den ble skutt opp i juni, og de to kineserne skal til slutt ha dultet borti hverandre i rommet. – Dette er første gang andre enn USA har fått til et møte utenfor romstasjonen, og det er en milepæl i utviklingen av kinesisk romteknologi, sier analytiker Brian Weeden til New Scientist. Kineserne har tidligere skutt ned en ødelagt satellitt med et ballistisk missil, det samme har amerikanerne. Skuddsikker skjorte. Materialer som brukes i skuddsikre vester, kan også gjøre ei t-skjorte skuddsikker. skriver nyteknik.se. Forskere ved Universitetet i Sør-Carolina klippet opp en t-skjorte i strimler og dyppet dem i en oppløsning av bor og nikkel. Stoffet ble så varmet opp til 1100 grader og påført argon for å ikke brenne. Heten forvandlet bomullsfibrene til kullfiber, som reagerte på bor-løsningen. Dermed fikk man et stoff av borkarbid: lett, fleksibelt og skuddsikkert. – Nanotrådene av borkarbid har samme styrke og stivhet som vanlig borkarbid, men er samtidig superelastisk. Vi kan lage mer motstandsdyktig kroppsbeskyttelse med den nye teknikken, sier professor i mekanikk, Xiadong Li. F OKTOBER 2010 45 en såkalt hyllevare – en vare som finnes på markedet allerede. Samtidig som Pilar skal tas i bruk i Afghanistan, holder et norsk selskap på med utvikling av et tilsvarende produkt. – Snipos er et norsk system som er under utvikling. Vi kommer til å samarbeide med produsenten når det gjelder testing i løpet av året, men ingenting er bestemt når det gjelder kjøp av produktet. Hvis det viser seg at Snipos er et bedre produkt enn Pilar, vil vi selvfølgelig vurdere å anskaffe dette systemet ved en senere anledning, sier Odden. ∞ HØRER ALT: Disse fire mikrofonene fanger opp lyden fra et skudd og sender informasjon om hvor det kom fra. Foto: THOR HÅKON BREDESEN Pilar hører skuddene beskutt, er det en fordel raskt å finne ut hvor skuddene kommer fra. I løpet av februar tas skuddlokaliseringssystemet Pilar, som produseres av franske 01dB-MetraviB, i bruk av norske styrker i Afghanistan. Systemet skal gi styrkene en rask oversikt over hvor skuddet kommer fra, og hjelpe soldatene til å lokalisere en eventuell skarpskytter. – Pilar fungerer slik at de fire mikrofonene som er festet på taket, fanger opp lyden av skudd. Videre går signalene via kabler til en Digital Interface Accusition Modul (DIAM). Denne kaller vi hjertet i systemet. DIAM gjør signalene om Evalueringer av avdelingsbefalsordningen tegner et bilde av en ordning som ikke fungerer tilfredsstillende, skriver generalmajor Per Sverre Opedal. karakteriseres som dyptgående og strukturelle, noe som spesielt kommer til syne i form av kort ståtid og høy rotasjon blant avdelingsbefalet. Dette har betydelige økonomiske og kompetansemessige, men aller viktigst, sikkerhetsmessige konsekvenser. Laser-lykke. På forsommeren lyktes amerikanerne i å skyte ned et ubemannet fly med laserkanon montert på fartøy. Tidligere er droner skutt ned over land. Men sjølufta inneholder mye salt og rullende skip gjør nedskyting vanskeligere, ifølge Newscientist.com. Laseren benyttet sensorer i Phalanx-systemet for å finne målet, dette benyttes også i måloppdagelse for Gatling 20 millimeter. Det er imidlertid ikke opplyst hvor langt unna dronen var. I alt ble fire droner skutt ned under testene med en 32 kilowatt infrarød laser fra Raytheon. SNIPOS: F skrev om norsk-produserte Snipos i oktoberutgaven i fjor. Inntil videre skal de norske styrkene bruke fransk-produserte Pilar. Hvis en norsk patrulje i Afghanistan blir rundt vognen slik at vognkommandøren kan snu seg og se hva som foregår bak seg. Foto: THOR HÅKON BREDESEN len og forlater området med en støvsky etter seg. Rena leir. – Sensorene registrerer lydbølgen fra geværmunningen og når kula fyker gjennom lufta. Basert på når disse bølgene treffer de ulike mikrofonene bruker datamaskinen inne i bilen ett sekund på å regne ut hvor skuddet kommer fra. Dermed har man avstand og retning til skytteren, forklarer Ragnvald Otterlei fra bedriften Snipos. Vi står ved siden av en grønnmalt Mercedes feltvogn i skytefeltet på Rena. Opp fra taket på kjøretøyet stikker en halvannen meter lang metallstang med mikrofoner på toppen. Otterlei peker og forklarer. – Systemet reagerer på kraftige Mikrofon på hjelmen. Snipos er det norske bidraget i et internasjonalt samarbeidsprosjekt. Seks land samarbeider om å utvikle systemer som kan lokalisere snikskyttere. – Forsvaret viste interesse for denne type teknologi på midten av 90-tallet. Dette har blant annet med erfaringer fra Libanon å gjøre. Soldater opplevde å bli skutt mot uten å vite hvor skytteren befant seg. Derfor ønsker Forsvaret seg denne kapasiteten, sier Otterlei. Mikrofonene vil primært bli plassert på kjøretøy, men bruksområdene er mange. – Ved å feste mikrofonene til en luftballong som svever over en leir kan man varsle om innkommende ild. Akustiske sensorer kan også integreres i soldatutrustingen og for eksempel plasseres på hjelmen. På denne måten kan man gjøre soldaten til en aktiv lyttestasjon. sendt ut så fort som mulig. Men først gjenstår det litt arbeid for å integrere data fra de akustiske sensorene inn i et kartsystem. I dag fungerer det ikke tilfredstillende, men vi setter inn mye ressurser på å få ordnet dette. Slike systemer burde være tilgjengelig i Afghanistan før årsskiftet, ifølge Hyndøy. – Systemene som skal sendes ut i første omgang er laget av en fransk produsent og kalles «Pilar». Samtidig viderefører vi samarbeidet med norske Snipos, fordi det er store utviklingsmuligheter på sikt. Målet er å integrere akustiske sensorer med kamera- og radarbaserte systemer. Ved å mate denne informasjonen inn i et våpenstasjon, for eksempel av typen Protector, vil man automatisk kunne rette våpen mot en trussel. Det kan også markeres i et kartsystem for støtte fra fly og artilleri. Dette kan bli et svært verdifullt verktøy med mange muligheter, sier Hyndøy. «SYSTEMET REAGERER PÅ KRAFTIGE LYDER, MEN IGNORERER ALT SOM IKKE ER SKUDD» Disse mikrofonene bruker ett sekund på å lokalisere en snikskytter. Snart vil norske soldater ta dem i bruk i Afghanistan. Behovet for å lokalisere fiendtlige skarpskyttere i Afghanistan er stort. Nå tas et nytt system i bruk. NY: Dagens 180° skjerm vil ∞ BLIR bli byttet ut med en som går 360˚ lyder, men ignorerer alt som ikke er skudd. Det fungerer uansett vær og kan oppdage overlydskuler som passerer i inntil 200 meters avstand fra bilen. Stemmevarsling gjør soldatene i kjøretøyet oppmerksomme på hvor skuddet kommer fra. Skytterens posisjon og kulebanen vises i et kartsystem. Prosjektilets kaliber blir også angitt. Denne informasjonen kan automatisk deles med de andre kjøretøyene i avdelingen, forklarer Otterlei. ∞ THOR HÅKON BREDESEN, fotograflærling i Hærens kommunikasjonsavdeling Detekterer lydbølgen fra geværet og prosjektilet når det bryter lydmuren. Består av stang med mikrofoner, datamaskin og skjerm. Registrerer overlydsprosjektiler som passerer innenfor en radius av 200 meter. Testet med kaliber fra 5,56 til 12,7 mm. ØRER Kampsimulatoren i Hærens taktiske HÆR Symptomene er ikke overfladiske og estetiske, men kan notert Snipos-2 Opp av luka på en Iveco stikker her & nå Bredde og dybde teknikk & viten Kampsimulatoren skal bli mer kompleks og uforutsigbar. treningssenter (HTTS) ved Hærens våpenskole er moden for oppgradering. Den var i sin tid topp moderne. Det er også målet denne gang. I løpet av 2014 skal ny simulator være på plass for skyte- og taktisk trening. Dagens system er bygget rundt stridsvognen Leopard 1 og stormpanservognen CV90. Med det nye simulatorsystemet vil disse bli erstattet med Leopard 2 og kommende versjoner av CV-90. For tiden må de som skal utdannes på tårndelen til Leopard 2 reise til Østerrike og Sverige for å trene. Dette vil i fremtiden skje på egen jord, og dermed er penger spart. – En av de virkelig store fordelene med å bruke kampsimulator fremfor å øve med skarpt er de økonomiske fordelene. Ikke bare med tanke på reise, men også penger spart på ammunisjon, vedlikehold og drivstoff, sier Sven Harald Halvorsen, sjef for HTTS. – I tillegg oppnår vi raskere et bedre nivå hos brukerne, og vi sparer miljøet. I dagens simulator kan det bare øves taktisk på konvensjonell krigføring. Etter oppgraderingen vil det bli mulig for spillederne å gjøre simuleringen mer kompleks og uforutsigbar. Det blir også mulig å skape et geotypisk område eller hente inn geospesifikke kartdatabaser, spesielt med tanke på operasjoner i utlandet. Foto: THOR HÅKON BREDESEN nyttig fra Hæren Generalprøve. Brigade Nord tok et steg videre mot full operativ kapasitet (FOC) under øvelse Sølvrev i Hærens stabsog ledertrener på Rena. Hærens våpenskole tilrettela øvelsen, som var BRIGADESJEF: Brigader Arild brigadestabens generalThobiassen. Foto: THOR HÅKON BREDESEN prøve foran vinterøvelsen Cold Challenge i mars. Det ble rettet oppmerksomhet mot faglig utvikling, testing av nye prosedyrer og ikke minst samhandling i staben og med underavdelinger. til noe visuelt, som presenteres på en personlig digital assistent (PDA) inne i kjøretøyet, sier major Ola Petter Odden fra utviklingsseksjonen i Hærens skole for taktikk og operasjoner ved Hærens våpenskole. Venter på Snipos. Pilar kan i teorien kobles på et hvilket som helst kjøretøy, men vil bli brukt på Iveco og Dingo 2. Disse to kjøretøyene blir brukt i oppdrag hvor skuddlokaliseringen er nødvendig. Pilar-systemet er Instruktørkurs. I januar ble det holdt et instruktørkurs på Terningmoen leir i Østerdal garnison. Kursets tre deltagere skal være instruert på systemet før de reiser ned til Afghanistan for å veilede soldatene som skal lære seg systemets funksjoner. – Kurset er veldig bra, det er både konkret og praktisk. Systemet er godt fordi det er enkelt, og jeg har stor tro på at dette vil bli positivt mottatt i Afghanistan, sier løytnant Nils Saers. ■ Skribenten ERIK BØRRESEN er vernepliktig journalist i Hærens kommunikasjonsavdeling Den konseptuelle utviklingen i Forsvaret hviler tungt på bruk av avanserte teknologiske løsninger med høy brukerterskel. Dette, sammen med en stadig økende grad av kompleksitet i operative, så vel som forvaltningsmessige operasjoner, skaper et stort behov for å utvikle og ivareta spesialistkompetanse over lengre tid, og i mange tilfeller et livslangt perspektiv. Her er det et alvorlig gap mellom det behov som virkeligheten krever og det dagens ordning tilbyr, et gap som har etiske implikasjoner. Hæren arbeider for å utvikle et system som legger forholdene til rette for utvikling av et horisontalt karrieremønster og anerkjennelse av spesialistkompetanse. En forutsetning for å få til dette er et utdanningsssystem tilpasset de faglige og lederskapsmessige utfordringer spesialisten står overfor, og et rettferdig lønnssystem som belønner utvikling av dybdekompetanse. Et spesialistsystem vil være en viktig premissleverandør for økt kompetanse og operativ evne i Hæren og Forsvaret. Lengre ståtid på grunn av reelle- og konkurransedyktige karrieremuligheter for spesialisten vil ikke bare gi en rekke positive økonomiske ringvirkninger for Forsvaret, men vil samtidig være en sterk bidragsyter til å øke den operative, så vel som forvaltningsmessige sikkerheten. Samtidig som at Hæren og Forsvaret har et behov for spesialistkompetanse, er det viktig å påpeke at det er synergien mellom dybdekompetanse (spesialisten) og breddekompetanse (generalisten) som skaper et mer robust og slagkraftig system. Et Forsvar kun bestående av spesialister eller generalister er likeverdig ødeleggende. Hæren er avhengig av mangfold, mentalt mangfold, noe utviklingen av et spesialistsystem vil være med på å skape. «ET SPESIALISTSYSTEM VIL VÆRE EN VIKTIG PREMISSLEVERANDØR FOR ØKT KOMPETANSE OG OPERATIV EVNE» Utviklingen av et bærekraftig spesialistsystem er ikke en styrt prosess, men noe som vokser frem gjennom dialog. Det er derfor gledelig at arbeidstakerorganiasjonene har spilt en aktiv og konstruktiv rolle i utviklingen så langt. Jeg vil oppfordre alle til å være en aktiv deltager i utviklingen av et spesialistssystem som dekker kompetansebehovet for et tungt teknologisk- og kunnskapsdrevet forsvar. PER SVERRE OPEDAL GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F MARS 2011 79 Klok av skade ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Jobber for trivsel ∞ ∞ ∞ ∞ Maritim kampkraft GIFT: Marte Halsør Lovell og Kieren Michael Lovell møttes i Måløy. I dag bor de i Bergen. Foto: PRIVAT. SJØ Grimsby for å takke for hjelpen dagen etter, var mye gjort. Det oppstod søt musikk mellom de to, og for å oppsummere kort: Marte heter nå Halsør Lovell. – Jeg ble overført til en marinebase i Portsmouth og Marte fulgte med til England for å studere internasjonal politikk i Kingston, forteller han. AKTUELT FRA SJØFORSVARET Kjærlighetsreisen PÅ FLØYEN: – Krasjen kostet den britiske marinen mange millioner pund, men jeg fikk en vakker kone, sier Kieren Michael Lovell. Foto: PRIVAT. Fartøyet til Kieren Michael Lovell grunnstøtte utenfor Måløy. Der møtte han kona si. Kieren Michael Lovell (27) ønsker velkommen på vaklende norsk idet vi trer inn på kontoret i skolebygget KNM Tordenskjold. Nå jobber han på Fregattvåpenets treningssenter på Haakonsvern. Briten smiler og tar plass ved en ryddig kontorpult. Kollega Morten Pedersen flirer bak en lav skillevegg. Han ser ut til å 80 MARS 2011 F more seg over at Kieren skal få sin noe spesielle historie på trykk. – Skal jeg gå ut? Spør Pedersen. Lovell gir tegn til at han skal bli sittende, og snur seg. – Er det greit at vi tar intervjuet på engelsk? Jeg snakker ikke så godt norsk ennå. Noe annet ville vært overraskende. Briten flyttet til Bergen i august 2010. Planen er å søke norsk statsborgerskap i løpet av et par års tid. Frem til han blir norsk statsborger må Lovells kontrakt med Sjøforsvaret fornyes hver sjette måned. 1580 seilingsdøgn. Lovell gir et innblikk i sin militære karriere. Fra han vervet seg til den britiske marinen i 2002, har han tjenestegjort på fem ulike fartøyer, deriblant atomubåten HMS Vengeance, hangarskipet HMS Invincible og ulike minefartøy. – Jeg jobbet som kommunikasjons- spesialist, men har også hatt ansvar for IT, brannvern, «flood control» og vært en del av bordingsteamet. I løpet av åtte år hadde han til sammen 1580 seilingsdøgn. Opplevelsene er mange, men én skiller seg ut. Selve vendepunktet som sendte ham til byen mellom de syv fjell. – Vi drev formasjonstrening med fire fartøyer utenfor Måløy. Det ble gitt ordre om en brå kursendring, men navigatøren på mitt fartøy, HMS Grimsby, oppfattet ikke meldingen. Vi grunnstøtte. Hjalp kvinne hjem. HMS Grimsby måtte løftes av grunnen med store skader. Reparasjonene tok mer enn 18 måneder. Besetningen fikk dermed et utilsiktet opphold i Måløy, mens de ventet på å bli fordelt til nye oppdrag hjemme i England. Norges-oppholdet fikk uante konsekvenser for den britiske marinegasten. Med et veldig positivt fortegn. – Jeg møtte en ung kvinne som ventet på taxi hjem. Taxien dukket aldri opp, så jeg ordnet det slik at bilen fartøyet disponerte, kjørte henne hjem. Da Marte Halsør besøkte HMS «TAXIEN DUKKET ALDRI OPP, SÅ JEG ORDNET DET SLIK AT BILEN FARTØYET DISPONERTE, KJØRTE HENNE HJEM» KIEREN MICHAEL LOVELL I Bergen. Etter fullført bachelorgard flyttet paret til Bergen, der Marte Halsør Lovell nå studerer utviklingsantropologi. Kieren Michael Lovell på sin side søkte jobb på Haakonsvern. Det er hans nåværende sjef, Karsten Berg, glad for. – Kieren er meget sterk faglig og har en mye bedre helhetsforståelse enn de fleste på hans erfarings- og aldersnivå, forteller Berg, og legger til: – Vi har bruk for folk med den typen kompetanse. Det passer utmerket for Lovell, som stortrives i sin nye hjemby. I tillegg til å undervise i sambands- og informasjonssystemer ved KNM Tordenskjold er han en del av Fregattvåpenets oppøvingsteam, som skal forberede fregattene til generalmønstringen ved «Flag Officer Sea Training». Det er en avdeling i den britiske marinen som generalmønstrer fregatter fra 13 nasjoner. I løpet av mønstringen må fartøyene gjennom en krevende eksamen. – Kieren har vært gjennom denne utsjekken fem ganger og bidrar med uvurderlige råd. Ingen i Sjøforsvaret har gjennomført dette så mange ganger som ham, skryter kollega Morten Pedersen. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret. F MARS 2011 81 Utstein på nye oppdrag. Tirsdag 25. januar ble det gjennomført kommandoheis på KNM Utstein (bildet) i ubåtbunkeren på Laksevåg. Undervannsbåten er klar for nye oppdrag etter to år i opplag for omfattende vedlikehold og modernisering. Fartøyet ble overlevert fra Jarle Lygre ved vedlikeholdsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til sjefen for Flo maritime kapasiteter, Nils Andreas Steensønes. Han leverte i sin tur fartøyet tilbake til sjefen for Undervannsbåtvåpenet, Erik Bøe. Undervannsbåtvåpenet går nå en spennende tid i møte. Alle de seks fartøyene i Ula-klassen skal gjennom oppgraderinger før 2015. Hvorvidt våpenet skal videreføres etter 2020 behandles for tiden i Forsvarsdepartementet. For mer informasjon se www.forsvaret.no Foto: MAGNE ÅHJEM Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS nyttig fra SJØ Kronprinsen besøkte marinen. HKH kronprins Haakon fikk et godt innblikk i «den nye Marinen» da han torsdag 3. februar besøkte fartøyer på øvelse utenfor Vestlandskysten (bildet). Både fregattene i Nansen-klassen og kystkorvettene i Skjold-klassen er nye siden den gang kronprinsen tjenestegjorde i marinen. Sammen med generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon BruunHanssen, gjennomførte kronprinsen et tettpakket program. Det inkluderte blant annet en bordingsdemonstrasjon fra Kystjegerkommandoen, besøk på fregatten KNM Helge Ingstad og seilas med stridsbåt. Kronprinsen møtte også sjefen for Kystjegerkommandoen, kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin, samt flere kystjegere som deltok i forrige års trefninger i Afghanistan. her & nå SJØ Det løftet som er gjort i den maritime strukturen de siste 20 årene, er formidabelt, skriver kommandør Nils Andreas Stensønes. Maritim kampkraft Kjernen i all aktivitet på Haakonsvern er den mari- ∞ time kampkraften i form av Kystvaktens og Kysteskadrens enheter. Denne kampkraften hviler på tre pilarer. Den første er personellet i avdelingene, den andre er våre prosedyrer, taktikker og doktriner og den tredje er materiellet. Alle er viktige og de er gjensidig avhengig av hverandre. MILJØUTVALG: Underdirektør Oddhild Borge (t.v.) og utvalgsleder Eivind Solberg. Foto: JON VAAG EIKELAND Vi i Flo Maritime kapasiteter (MARKAP) er veldig stolte av at vi fremskaffer og drifter noe av det mest moderne materiellet i Europa – for Sjøforsvaret. Det løftet som er gjort i den maritime strukturen de siste 20 årene er formidabel. Vi har Europas mest moderne kystvakt, fem nye fregatter, vi har to og venter de siste fire nye kystkorvettene, vi har seks moderne mineryddere, seks moderne UVB-er og sist men ikke minst har vi et moderne utrustet jegervåpen. Vårt fokus nå må være å opprettholde og videreutvikle kampkraften. Uten tilsvarende fokus vil vi i løpet av de neste 20 årene få et umoderne sjøforsvar. Jobber for trivsel – Det kan være vanskelig å motivere ansatte i forbindelse med store omstillingsprosesser, sier Oddhild Borge. – Vi jobber for at Forsvaret skal være en inkluderende arbeidsplass som tilrettelegger for trivsel og utvikling, forklarer Oddhild Borge, underdirektør i FHAMU og fagansvarlig for HMS i Forsvaret. – For å lykkes med dette, er det viktig at vi involverer arbeidstakerne i større grad, melder Borge. Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU) håndterer alle arbeidsmiljørelaterte saker i Forsvaret. Hvert år arrangerer FHAMU en kurs- og evalueringsdag. Her møtes blant annet Forsvarets øverste ledelse, verneapparatet og bedriftshelsetjenestene for å diskutere erfaringer fra fjoråret. Viktige punkter på agendaen er oppfølging av arbeidsmiljøloven, arbeidsgivernes ansvar, og hvordan man best mulig kan ivareta de ansatte. – Det primære målet med disse møtene er kompetanseheving og erfaringsutveksling, forklarer Eivind Solberg, som leder utvalget. I tillegg til årsevalueringen ble et av utvalgets seks årlige møter avholdt på Haakonsvern orlogsstasjon, 3.-4. februar. o: JON VAAG EIKELAND, presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret 82 MARS 2011 F ∞ ROS FOR Å SI FRA: Minevåpenet og Kystvakten får skryt fra sikkerhetsinspektøren i Sjøforsvaret fordi de er flinke til å rapportere om uhell og nestenulykker. Her fra en av Minevåpenets havariøvelser. Foto: ØYVIND BREIVIK Klok av skade Rapporteringsverktøyet Safir sørger for at Sjøforsvaret lærer av uhell og nestenulykker. Safir er et digitalt rapporteringsverktøy som brukes til å registrere uønskede hendelser i Sjøforsvaret. Rapportene skal gjøre det mulig for Sjøforsvarets fartøy og avdelinger å avdekke årsakene til at uønskede hendelser oppstår, samt å kunne iverksette målrettede, forebyggende tiltak. – Safir er selve motoren i sikkerhetssystemet vårt. Det er her lærdommen ligger, konstaterer sikkerhetsinspektøren i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Johan Løberg. Bratt stigning. Rapporteringsverktøyet har siden oppstarten i 2006 passert 3000 rapporter, hvorav 2500 allerede er ferdigbehandlet av sikkerhetskoordinatorene i de respektive våpen. Etter en forsiktig start har innrapporteringskurven steget bratt de siste årene. Det er imidlertid noen avdelinger som er ivrigere enn andre. – Kystvakten og Minevåpenet fortjener honnør. De er spesielt flinke til å melde fra og er eksempler til etterfølgelse for andre avdelinger, forteller Løberg. Kystvakten har passert 1000 hendelses- rapporter i Safir. Det skjedde i november i fjor da KV Senja rapporterte om en ukontrollert oppstigning under et dykk. Minevåpenet har 850 rapporter. – Er det virkelig sånn at Kystvakten og Minevåpenet har flere uønskede hendelser enn andre avdelinger, eller sier disse tallene noe om rapporteringskulturen i avdelingene? spør Løberg retorisk. Sikkerhetsinspektøren ønsker spesielt å berømme kapteinløytnant Torgeir Kristiansen i KV Nord og kapteinløytnant Håvard Hovde i Minevåpenet. Han mener de har gjort en fremragende innsats ved sine respektive avdelinger. Til sammen har de saksbehandlet om lag 1600 rapporter. God kontroll. Alle uønskede hendelser, enten det gjelder skade på menneske, miljø, materiell eller nestenulykker, ringes inn til Alarmsentralen på Haakonsvern. Hendelser man kan trekke lærdom av skal deretter legges inn i Safir. I 2009 var spriket mellom innrapporterte hendelser til Alarmsentralen og antall Safir-rapporter for stort, men tallene for 2010 viser en vesentlig forbedring. – Vi har etter hvert fått rimelig god kontroll på antall uønskede hendelser i Sjøforsvaret, mener Løberg. 16. februar gjennomførte Sjøforsvaret «Ledelsens årlige gjennomgang» av sikkerhetsstyringssystemet. Der presenterte Sikkerhetsinspektøren trendene for blant annet generalinspektør Haakon BruunHanssen. – Formålet med denne gjennomgangen var å kartlegge status for sikkerhetsarbeidet, samt å beslutte nye målsettinger og nødvendige tiltak, sier Løberg. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret. «VÅRT FOKUS NÅ MÅ VÆRE Å OPPRETTHOLDE OG VIDEREUTVIKLE KAMPKRAFTEN» MARKAPs oppgave er å fremskaffe dette materiellet, sørge for oppgraderinger og å drifte materiellet slik at Sjøforsvaret kan levere den kampkraften som er etterspurt. Sluttresultatet er synlig i bidragene i Afghanistan, langs Norges kyst, langs kysten av Libanon og alle andre steder Sjøforsvaret opererer. MARKAPs oppgaver krever personell med mye utdanning og erfaring. Denne kompetansen har vært avgjørende for at vi leverer materiell med høy kvalitet, innenfor budsjett og til rett tid. Som operativ har jeg fått svært stor respekt for kompetansen til ingeniørene, de merkantile og prosjektpersonellet i MARKAP. På Haakonsvern har vi et usedvanlig sterkt maritimt «kluster». Samspillet mellom Sjøforsvarsstaben, Kysteskadren, Kystvakten, Sjøforsvarets skoler, Flo Vedlikehold, sivil industri og MARKAP er nært, godt og sunt. Dette samspillet har brakt oss langt og det er MARKAPS ønske å videreutvikle dette for en ytterligere styrking av den maritime kampkraften. NILS ANDREAS STENSØNES KOMMANDØR STABSSJEF FOR FLO MARITIME KAPASITETER F MARS 2011 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Basestrukturen ∞ ∞ ∞ ∞ Luftas tenketank Flygerdrømmen LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET ∞ For første gang fikk elevene ved Flygeskolen luft under vingene. Pilotutdanning Kan du bli pilot? Slik blir du pilot i Forsvaret: 1. Regional og sentral seleksjon 2. Grunnleggende befalsutdanning på Kjevik – 6 måneder 3. Uttaksflyging på Bardufoss – 6 måneder 4. Luftkrigsskolen i Trondheim – 1 år 5. Fagutdanning som pilot på jagerfly, flermotorsfly eller helikopter 6. Typeutsjekk i USA (for helikopter i Norge) – 5-6 måneder 7. Eget utsjekkprogram når piloten kommer til norsk skvadron. Generelle opptakskrav som alle må tilfredsstille: ■ Norsk statsborger ■ 18–24 år ■ Fullført og bestått generell studiekompetanse eller dokumentert at utdanningen pågår ■ Plettfri vandel ■ God helse ■ Godt syn (bruk av linser, briller eller laserkorrigert syn godtas ikke) ■ Minstehøyde 163 cm ■ Bestå fysiske og psykiske krav. Kilde: Forsvaret SIKTER HØYT: Harde fysiske og psykiske tester venter aspirantene som drømmer om å bli pilot i Luftforsvaret. Foto: SIGURD TONNING-OLSEN Luftforsvarets flygeskole er igjen på vingene. I år er 35 flyaspiranter tatt inn til seleksjon og grunnopplæring. De skal sikre at Luftforsvaret har piloter til sine maskiner også i 84 MARS 2011 F fremtiden. Etter omfattende fysiske og psykiske tester er skolen første steget for aspirantene til å bli piloter. – Det er generelt mange gutter som søker seg til denne utdanningen, og i år er det bare gutter som er kommet gjennom opptaksprøvene, forteller major Erling Flobak, som er sjef for skolen. – Stort sett er det en guttedrøm å bli pilot, og de som er her, har jo selvsagt et håp om å bli flyger. Endelig på vingene. Etter en måned med teori, lekser og prøver var dagen endelig kommet for de håpefulle aspirantene. For første gang skulle de få være med å fly i skoleflyene Saab Safari. I «DET VAR VELDIG DEILIG Å KOMME SEG OPP» løpet av noen hektiske timer fikk alle elevene sett Bardufoss fra luften. – Da var første flytur unnagjort, og dette er det vi har ventet på. Det var veldig deilig å komme seg opp. Det blir jo ikke lite lesing, det var veldig bra å komme i lufta å se hvordan dette er i praksis, og det svarte til forventningene, gliser flyaspirant Martinius Knutsen. MARTINIUS KNUTSEN, FLYASPIRANT – Det er klart at de har vært veldig spente før første turen, men mye av turen i dag har vært en demonstrasjon av hva det betyr å være på vingene. I dag har de stort sett vært passasjerer. Men dette vil forandre seg ganske snart, og de vil begynne å fly mer selv, sier Flobak. Årets kull er ett av de største på lenge, og erfaringsmessig vil omtrent halvparten bestå denne seleksjonsperioden. De utvalgte vil så gå videre til utdanning i USA. Søknadsfrist for neste kull er 1. desember. ■ Skribenten SIGURD TONNING-OLSEN er presse- og informasjonsrådgiver i Luftforsvaret F MARS 2011 85 Foto: TOM SNEDAL/NAD nyttig fra LUFT her & nå LUFT For mer informasjon se www.forsvaret.no dette at Norge bør ta et nytt blikk mot hva som kan være våre strategiske utfordringer. – Disse ligger ikke enten i nordområdene eller i Afghanistan, men snarere i skjæringspunktet mellom utfordringer her hjemme og deltakelse i internasjonale operasjoner, mente Ole Asbjørn Fauske, oberst og skolesjef. På årets «foredragsholderlag» hadde skolen fått med seg blant andre forsvarsminister Grete Faremo, generalløytnant Arne Bård Dalhaug, professor Geir Lundestad (direktør Nobelinstituttet), pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen, professor Jan Egeland og stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide (leder av utenriks- og forsvarskomiteen). POST AFGHANISTAN: Etter at operasjonene i Afghanistan er over, venter nye utfordringer for Luftforsvaret – både i inn- og utland. En mulighet kan være Sudan. Les kronikk på side 56. Luftas tenketank Foto: LUFTFORSVARET Hvor er Forsvaret på vei etter Afghanistan? Det var hovedtema under Generalinspektøren for Luftforsvarets luftmaktseminar 1.-3 februar og ett av spørsmålene som ble stilt under det tre dager lange arrangementet i Trondheim. Seminaret er blitt noe langt mer enn bare en tradisjon; ja egentlig en institusjon, der meninger brytes og kunnskap utveksles – godt krydret av kulturelle innslag og sosi- 86 MARS 2011 F alt samvær – forhold som i sum skaper økt forståelse og bevissthet omkring tema og spørsmål. Ikke bare om luftmakt, naturlig nok, men vel så mye om militærmaktens bruk og dens rasjonale – teknologisk som operativt, etisk som filosofisk. Utfordringer i skjæringspunktene. La det være helt klart: tittelen på årets MAKTSEMINARET: Luftforsvarets luftmaktseminar har blitt en årlig foreteelse som samler fulle hus på Luftkrigsskolen. seminar – Hvor er Forsvaret på vei etter Afghanistan? – var selvsagt ikke å nedtone betydningen av bidragene Norge stiller med i ISAF. Men vel så viktig er det som nasjon «å kikke rundt seg» og observere de politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle og institusjonelle utviklingstrekk og hvilken påvirkning disse får for Norge. Som kjent presenterte Nato sitt nye strategiske konsept på tampen av fjoråret, og kombinert med blant annet delelinjeavtalen med Russland, indikerer Mer sentral FN-rolle. FN står foran en renessanse, sett i lys av erfaringene fra Irak og Afghanistan, var ett av budskapene signert Jan Egeland. Han var av den overbevisning at fremtidige utenlandsoperasjoner i langt større grad vil – i tillegg til å ha et tydelig FN-mandat – også vil stå under FNs kommando. – Jeg tror at FN vil spille en enda mer sentral rolle fremover. Jeg ser kort og godt en renessanse for FN på den fredsbevarende arena, og selvsagt med Norge og det norske Forsvaret som deltaker, fastslo direktøren for Norsk utenrikspolitisk institutt. Eksistensielle spørsmål. Filosof Henrik Syse brukte sin seminarepilog til å understreke luftmaktseminarets evne og vilje til å stille de vanskelige spørsmålene, særlig sett i lys av når en nasjon sender sine unge kvinner og menn ut i kamp. – Er det rom i dagens samfunn for å ta debatten om de grunnleggende spørsmål, nemlig om det er riktig å ofre våre og andres liv? En krig er helt eksistensielt for de menn og kvinner som skal inn i den, og derfor må det være rom i samfunnet for nettopp å stille de viktige spørsmålene, poengterte seniorforskeren ved Fredsforskningsinstituttet. ■ Skribenten Målsettingen bør være at den operative virksomheten gjøres fra to baser, hvorav én kampflybase, skriver generalmajor Finn Kristian Hannestad. Basestrukturen Innen november 2011 skal forsvarsjefen legge frem sitt fagmilitære råd om utviklingen av Forsvaret til forsvarsministeren. Bakteppet for dette er Regjeringens intensjon om å fremlegge forslag til en ny langtidsplan for Stortinget våren 2012. Sentralt i dette arbeidet er anskaffelsen av nye kampfly og utviklingen av Luftforsvarets basestruktur. Innføringen av F-35 har konsekvenser for hele Forsvaret. For Luftforsvarets del er det viktig at vår virksomhet driftes på en mest mulig kosteffektiv måte, slik at mest mulig ressurser kan brukes på operativ effekt. En viktig faktor her er muligheten for å drifte Luftforsvaret konsentrert til færre baser enn i dag. «INNFØRINGEN AV F-35 HAR KONSEKVENSER FOR HELE FORSVARET» Mitt prinsipielle syn på utviklingen av Luftforsvarets basestruktur er at det bør være en målsetting at Luftforsvarets operative virksomhet kan gjøres fra to baser i fremtiden, hvorav én kampflybase. I det pågående arbeidet ønsker jeg å være en pådriver for en helhetlig vurdering av Luftforsvarets basestruktur. Det prinsipielle er viktigere enn geografi i så måte. Realitetene er slik at beslutninger om den fremtidige basestrukturen for Luftforsvaret hører til Stortinget, ikke generalinspektøren for Luftforsvaret. Slik skal det selvfølgelig være, og våre politikere vil ta bredere hensyn enn det som tilligger generalinspektøren. Mitt prinsipielle syn angir en ønsket retning over tid. Det er ikke sikkert det er regningssvarende å kunne oppnå drift fra to baser på kort sikt, men jeg mener dette må være et mål på lang sikt. I den prosessen som nå er i gang, er jeg også opptatt av at Luftforsvarets ansatte får god informasjon. Min ledergruppe vil i løpet av de neste to månedene reise til våre luftvinger og skoler med ønske om en god dialog om den videre utviklingen av Luftforsvaret. I tiden som kommer, vil det nok i større og mindre grad foregå en offentlig debatt knyttet til utviklingen av Luftforsvaret. Da ønsker jeg at mitt syn og min rolle er kjent offentlig og ikke minst blant våre ansatte. FINN KRISTIAN HANNESTAD GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET OLA K. CHRISTENSEN er presse- og informasjonsoffiser i Luftforsvaret F MARS 2011 87 ∞ ∞ ∞ ∞ Kulturbæreren ∞ ∞ ∞ ∞ Reisen til Amerika ∞ ∞ ∞ ∞ 500 HV-soldater er klare HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET TRYGGVASON DØPT: SHV Olav Tryggvason, som får avdelingsmerket med Ormen Lange, ble døpt like før jul. SHV Magnus Lagabøte, som får avdelingsmerket med kronen, kommer til Norge i løpet av våren 2011. Foto: GEIR BØE «SPYD KASTET HAN LIKE BRA MED BEGGE ARMER, OGSÅ SAMTIDIG OM DET VAR NØDVENDIG» «MAGNUS LAGABØTE ER SOM TILNAVNET LYDER MEST KJENT FOR SIN LANDSLOV» JAN EIDE, HERALDIKER JAN EIDE, HERALDIKER MERKES MED SJØORM OG KRONE Heimevernet kaller opp to nye fartøyer etter gamle konger. Det preger også avdelingsmerkene. To nye fartøyer er under innføring i Heimevernet. Disse er bygget i Polen, og det første av disse, som har fått navnet SHV Olav Tryggvason, ble døpt av Dronning Sonja den 17. desember 2010. Det andre fartøyet 88 MARS 2011 F skal hete SHV Magnus Lagabøte. Fartøyene inngår i Generalinspektøren for Sjøforsvarets portefølje i hans egenskap som Forsvarets reder. Det er derfor bestemt å gi dem avdelingsmerker utformet som heral- diske våpen etter Sjøforsvarets standard. For å finne våpenfigurer som kan knyttes til fartøyene, er fartøyenes navn brukt som grunnlag, og man har gått til historien for å se hva som kan knyttes til de to kongene. var nødvendig. Han eide også det størst langskipet som ble kalt Ormen lange, og den valgte våpenfigur gjenspeiler dette navnet. Våpenfiguren er utformet som en sjøorm i dragestil i sølv. Idrettskongen. Olav Tryggvason er beskrevet som en stor idrettsmann som løp på årene utenpå skipet mens mennene rodde. Spyd kastet han like bra med begge armer, også samtidig om det Lovkongen. Magnus Lagabøte er som tilnavnet lyder mest kjent for sin landslov. Et segl bevart fra Frostating viser kongen der han avleverer lovboken. I den andre hånden holder han et septer av en utforming som ikke er kjent i andre avbildninger i Skandinavia. Dette spesielle septeret kan derfor bare knyttes til Magnus Lagabøte. Kongen er avbildet i byster både i Stavanger domkirke og Nidarosdomen, og kronen han bærer, er tidstypisk. Som våpentegn i dette fartøyets avdelingsmerke er septeret og kronen valgt, septeret er i sølv over/gjennom kronen i gull. Skjoldflatene i begge våpnene er sorte Ordboka ■ Heraldikk = vitenskap om våpenmerker, slektsvåpen, deres sammensetning, farger og figurframstilling og gjenspeiler den sorte bakgrunnen i Heimevernets etatsmerke. Våpnene er tegnet av Thorbjørn Bergersen og ble godkjent av forsvarssjefen 20. desember 2010. ■ Skribenten JAN EIDE er heraldiker i Forsvaret F MARS 2011 89 Foto: TORILL LYSTAD nyttig fra HV En forsmak på utvekslingen. Den årlige utvekslingen mellom Heimevernets ungdom og US National Guard er i gang, men noen av ungdommene fikk allerede i fjor høst en smakebit da «staff sergeant» Jason Sussnan (bildet) besøkte Ålesund heimevernsområde. Han har tidligere vært med på tre utvekslingsperioder mellom US National Guard og Heimevernets ungdom. Sussnan er for tiden stasjonert i Kabul som sanitetsbefal. Han bestemte seg for å legge en av sine permisjoner til Norge for å besøke venner. Under oppholdet i Norge fikk han også tid til å orientere heimevernsungdom om sine erfaringer med utvekslinger mellom Heimevernets ungdom og US National Guard i Minnesota. Magnus Lagabøte snart i Norge. Siste del av utprøvingen testingen av det nye fartøyet pågår nå i Polen. Det har vært noen forsinkelser i sluttfasen, men går alt etter planen overtar rederiet fartøyet fra verftet i løpet av uke 8. Magnus Lagabøte seiler deretter til Haakonsvern orlogsstasjon for videre utrustning av militært materiell. Det er forventet at Magnus Lagabøte vil være i norsk farvann senest i uke 9. I første og deler av andre kvartal skal utstyr installeres og mannskap øves. Heimevernet tar sikte på å ha fartøyet operativt i tredje kvartal 2011. Du kan lese om kongen Magnus Lagabøte på side 86-87. For mer informasjon se www.forsvaret.no 500 HV-soldater er klare årlig siden 1974. HV-soldater og HV-ungdom (HVU) fra Norge reiser til USA og styrker fra USNG kommer til Norge. Dette er den lengste pågående utvekslingen mellom USA og Norge. Utvekslingen har en stor symbolverdi hos de to nære allierte, og over 6000 mannskaper har deltatt på utvekslingen siden starten. Den er viktig fordi Norge har et tett bånd til USA, både militært og sivilt. I Bodø forbereder Forsvaret seg på nytt landsskytterstevne. Landsskytterstevnet 2011 skal gjennomføres på Bestemorenga i Bodø fra 29. juli til 6. august. Oberstløytnant Jan-Erik Fransson er godt i gang med planleggingen. Han er distriktssjef i Heimevernsdistrikt 14, som strekker seg fra Bindal i sør til Tysfjord i nord. Heimevernet har 800 menige og befal i Bodø, Saltdal, Beiarn og Fauske. 500 av disse har altså fått varsel om at de må stille på Landsskytterstevnet. Det blir årets innkalling for disse og kommer ikke i tillegg til ordinær øvelse. Landsskytterstevnet er bygget på en samarbeidsavtale mellom Forsvaret og Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Forsvaret skal stille med soldater som skal hjelpe til under Landsskytterstevnet og får til gjengjeld benytte over 100 skytebaner som til daglig driftes av DFS. Når Forsvaret etter hvert legger ned skytefelt og garnisoner er det avgjørende at HV har denne tilgangen slik at HV får utviklet skyteferdigheter lokalt – der soldatene bor. Gode skyteferdigheter er en helt grunnleggende ferdighet for soldater og befal, samtidig som det er en forutsetning for enhver militær operasjon. GEIR BØE, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet 90 MARS 2011 F – Det blir spennende å se om soldatene i National Guard er som amerikanske soldater vi kjenner fra TV og film, sier Sondre Fjelldal. Jarle Ivan Ottemo har hørt at de er veldig strenge. Thomas Dahl Melby trekker frem at han er spent på hvordan de gjør vintertjenesten og håper å kunne plukke opp noen tips og triks. 38 år. Utvekslingen, hvor heimevernsungdom reiser til Minnesota og soldater fra United States National Guard (USNG) kommer for å oppleve norske forhold, har pågått siden 1974. Det startet den gang med en samtale mellom to generaler, den ene generalinspektøren for Heimevernet, den andre Chief of National Guard Bureau. Målet med turen er å knytte bånd på tvers av Atlanterhavet gjennom vennskap og utveksle erfaringer og kunnskap. Utvekslingen er den lengst varende gjensidige utvekslingen USA har med et annet land. I 2006 ble Heimevernets innsatsstyrke med i utvekslingen, men HV-ungdommene og innsatsstyrkepersonellet har to forskjellige programmer i de ti dagene utvekslingen varer. Under utvekslingen får HV-ungdommene også anledning til å bo hos en amerikansk familie for en helg, den såkalte «Buddy Weekend». Hele landet. Tiden for avreise til USA nærmer seg, og heimevernsungdommene er samlet på Værnes for at avdelingen skal bli klar. De har blitt delt inn i tre tropper, eller «platoons» som det heter i USA. Sammensetningen av troppene er tilfeldig. Hver enkelt tropp har valgt seg en tillitsvalgt som skal representere troppen og ivareta deres interesser. Vi har forhørt oss om hvilke tanker og forventninger de har, både til oppholdet på Værnes og til utvekslingen. Troppen består av HV-ungdom fra hele landet, noe som gir enkelte utfordringer med tanke på dialekt og væremåte. De topp motiverte ungdommene er innstilt på å løse også slike utfordringer. – Vi må jo passe ordbruken, sier tromsøværingen Jarle Ivan Ottemo, som mener det begynner å gå seg til. Mange av HV-ungdommene har møtt hverandre tidligere i forbindelse med landskonkurransen (HVULK). Gjennom HVULK er de vant til at distriktene konkurrerer seg imellom. Vi har lange tradisjoner sammen, noe vi merker blant soldatene vi har på besøk i år. De heter både Hansen og Jensen til etternavn. De er norsk-amerikanere, liker snø og tar i et tak – ikke ulike oss nordmenn. For mange av soldatene er det å komme til Norge en stor bonus. Flere har norske besteforeldre, og ofte dukker det opp et ord eller to på norsk de har lært hjemmefra. Hele 17 prosent av Minnesotas befolkning regnes å ha norsk opphav. TIL USA: Thomas Dahl Melby (t.v.), Jarle Ivan Ottemo og Sondre Fjelldal er på utveksling i USA. Nå er de satt sammen i tropper på tvers av distriktene. En viktig del av oppholdet i USA er konkurransen troppene skal ha seg i mellom, så dette blir nytt for dem. I konkurransen vil troppene konkurrere i militære disipliner og blant annet beste troppsrop. Arbeidet med å lage det beste troppsropet startet de med ikke lenge etter at de møttes. I følge Ottemo er spenningen stigende. Det henger sammen med at de færreste har vært i USA før, legger Sondre Fjelldal til. Guttene lurer på hva amerikanerne synes om vår kultur, og så er de spent på den fete amerikanske maten. – De første dagene er den nok god, sier Fjelldal, men han er redd for at de fort vil gå lei av den. De gleder seg mest til helikoptertur og skyting, men også til å komme seg ut i felt der de hører hjemme. Det er ikke så mye guttene gruer seg til, men i Minnesota er det kaldt om vinteren, ofte kaldere enn i Norge, så mange minusgrader er noe de ikke ser frem til. – Ellers er det bare hjemturen vi gruer oss til, sier Fjelldal, og alle ler. Ungdommene håper også det er noe å lære. De håper på å snappe opp praktiske triks i felt og lære mer om det å overleve ute i vinter og kulde som også kan være kjekt å ha med seg i det sivile livet. Thomas Dahl Melby håper også de vil lære noe mer om hva amerikanerne står for slik at de kanskje kan få et mer riktig bilde av hvordan amerikanere er. ■ «OVER 6000 MANNSKAPER HAR DELTATT PÅ UTVEKSLINGEN SIDEN STARTEN» Målsettingen med utvekslingen er å tilføre hverandre relevant militær kompetanse og å styrke vennskapsbåndene mellom to nære allierte. Utvekslingen gjennomføres hvert år de to siste ukene i februar. I 2010 deltok 30 befal fra innsatsstyrkene på Rapid Reaction Force-kurs i Camp Ripley, Minnesota. Innsatsstyrken får instruktører fra USNG og følger ett amerikansk treningsopplegg. Heimevernsdistrikt 12 på Værnes er norsk vertsavdeling. Her vil soldater fra US National Guard, som har likheter med det norske Heimevernet, i løpet av to uker få trening i grunnleggende vinterdisipliner. Her vil soldatene både bli trent på ski og på å overleve under norske vinterforhold. I tillegg til å lære seg overlevelse i norsk vinternatur skal de amerikanske soldatene oppleve livet i Norge på nært hold. 50 norske familier er klare for å huse amerikanerne. Hensikten er at gjestene fra Minnesota skal få komme tett på en norsk familie, smake norsk mat og oppleve norske tradisjoner. I Minnesota får de norske ungdommene tilsvarende opplevelser under «Buddy Weekend». Det vil da bli opp til familien å arrangere aktiviteter. Dette har tidligere år vært den mest minnerike opplevelsen fra USA-turen. Skribenten ANDREAS MURI er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet Utvekslingen har stor symbolverdi i både Norge og USA, skriver distriktssjef Lyder Karlsen. Utvekslingen mellom USNG og Heimevernet har pågått For 38. gang er norsk HV-ungdom i Camp Ripley i Minnesota. stiller med 500 HV-soldater. Foto: HV HV Kulturbæreren Reisen til Amerika Det ventes 4000 deltakere ∞ BODØ: til Landskytterstevnet. Forsvaret her & nå ∞ TRADISJON: HV-ungdom har også tidligere vært på utveksling til USA. Her fra samlingen i 2010. LYDER KARLSEN DISTRIKTSJEF FOR HV-12 F MARS 2011 91 nyttig fra FLO AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON Snart 100 år – Kameraet skal erstatte eksisterende, utrangert utstyr på Sea King. Fordelene med nytt utstyr er høyere pålitelighet, bedre deteksjon og i tillegg bedre vedlikeholdsstøtte. Fordelen i forhold til andre kameraer på markedet er ikke evaluert. Enheten dekker de kravene som er satt til nytt utstyr og ga sammen med installasjonskostnaden det gunstigste økonomiske tilbudet, sier Tyseng. De nye kameraene er av typen Wescam MX-10. Det er i denne sammenheng et kompakt og lett kamerasystem som veier 16 kilo og er 35,5 cm høyt. Maskinene vil være operative med ny modifikasjon i juli/august i år dersom alt går etter planen. Det er Heli-one (Norway) som skal utføre modifikasjonen. Redningstjenesten eies av Justisdepartementet. Foto: STIAN L. SOLUM/FMS Nye kameraer på Sea King. To av Sea King-helikoptrene til 330-skvadronen skal utstyres med nytt kamerasystem som brukes i søkeoppdrag. – Det blir kjøpt totalt tre kameraer, hvorav ett skal være i reserve, sier oberstløytnant Roger Tyseng, sjef for helikopteravdelingen ved Flo Luftkapasiteter. Han forteller at grunnen til utskiftningen hovedsakelig handler om deleproblematikk på den gamle installasjonen. NYTT UTSTYR: Sea-King-helikoptrene til 330-skvadronen får nye kameraer. FLO Utfordringen ligger i å etablere et felles bilde av hvordan vi faktisk jobber, skriver kvalitetsleder Marianne Seromaa. For mer informasjon se www.forsvaret.no Gjør vi det vi skal? Kjeller flyplass ble etablert i 1912. Nå forberedes jubileumsfesten. Ordet kvalitetssystem blir gjerne forbundet med en håndbok i hylla på kontoret som inneholder prosedyrer. Nå går man imidlertid over til å legge prosedyrene på intranett. Er dette ensbetydende med at vi gjør de riktige tingene – og at vi gjør det riktig? En arbeidsgruppe i regi av Flo har begynt planleggingen av jubileumsåret. Generalmajor Ivar Gjetnes er hentet inn fra pensjonisttilværelsen for å lede arbeidsgruppen. Gjetnes har blant annet vært sjef for Luftforsvarets forsyningskommando som da holdt til på Kjeller. Kvalitetsstyring innføres for å sikre at man leverer som avtalt, samtidig som man etterlever lover og regelverk. For å få dette på plass er det behov for både styring, kontroll, måling og forbedring av virksomhetens prosesser. Et krav er at ledelsen iverksetter forbedringstiltak både på kort og lang sikt for å nå sine mål. Ledelsen skal i tillegg ha en årlig vurdering av resultatene fra de forbedringstiltakene som ble iverksatt. Det er også nødvendig å dokumentere rekkefølgen av ulike aktiviteter, for å forstå hvordan de gjensidig påvirker hverandre. Gjennom å dokumentere grensesnitt mellom ulike aktører og prosesser kan man avdekke behov for ekstra styring og kontroll. – 21.september 2012, akkurat 100 år etter at den første flyvingen fant sted på Kjeller, vil selve markringen finne sted, forteller Gjetnes. Han håper at H.M. Kong Harald vil finne tid til å være med på markeringen, slik som hans forgjengere har gjort ved tidligere arrangementer. Det vil være mye som skjer på Kjeller sommeren 2012. Det vil være flyshow, jubileumsbok lanseres, aktiviteter for unge og forhåpentligvis både fallskjermhopping og luftballongshow. – Hele sommeren vil det være bussforbindelser mellom de forskjellige museene og Kjeller, slik at det vil være enkelt å oppleve alt det spennende som skjer, sier Gjetnes. – Vi håper at filmklubben i Lillestrøm vil vise gamle filmer fra Kjeller, og kanskje kinoen og noen av amatørteatergruppene i området har lyst til å være med på noe. Mulighetene er mange, sier han. – Vi planlegger også å ta kontakt med skolene i området, forteller den pensjonerte generalmajoren. Representanter fra Skedsmo kommune, Kunnskapsbyen Lillestrøm, Kjeller Aerosenter, Ullensaker museum, SAS-museet og Kulturparken Gardermoen deltar i arbeidsgruppen. «KVALITETSSTYRING INNFØRES FOR Å SIKRE AT MAN LEVERER SOM AVTALT» CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN, vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo 92 her & nå MARS 2011 F 000: Ti våpen ble modifisert – med hvert gevær ble det fyrt av 15 000 skudd. Flo gjennomført testene på Sessvollmoen med god støtte av Heckler & Koch, Forsvarets logistikk∞ 150 skole, Forsvarets forskningsinstitutt og flere av våpenskolene. Foto: CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN Den store skytetesten Forsvarets logistikkorganisasjon skal gjøre HK-416 enda bedre. Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) TESTSJEF: Major Rune NeslandSteinor fikk etter innføringen av HK 416 inn enkelte rapporter på at det kunne oppstå problemer med avtrekkerhaken i våpenet. – Vi har fått rapporter på omtrent 25 våpen hvor denne feilen har oppstått, men regner med at det er sannsynlig at det kan være dobbelt så mange tilfeller, forteller prosjektleder major Rune Nesland-Steinor i Flo Landkapasiteter. Testskyting. Til tross for at det er snakk om svært få rapporterte feil, har det vært viktig for Flo å finne en permanent løs- ning. Problemet er at avtrekkerhaken kan brekke etter omtrent 5000 skudd, noe som gjør at våpenet vil kunne skyte flerskudd selv om omstilleren står på enkeltskudd. Flo har i samarbeid med den tyske produsenten Heckler & Koch modifisert ti våpen. Disse ble grundig testet. I alt ble det skutt 15 000 skudd med hvert gevær. – Først var vi innstilt på å finne en løsning ved å forbedre selve avtrekkerhaken. Leverandøren har levert flere forbedrede versjoner som vi har testet, men ingen av versjonene holdt 100 prosent. Vi valgte derfor en oppgradert avtrekkermekanisme med en bro, som hindrer at avtrek- kerhaken får den påkjenning som kan føre til at den brekker. Feilen kan ikke oppstå med den nye løsningen og testene viser at våpenet fungerer veldig bra, sier Nesland-Steinor. Vedlikehold. Han mener at en ekstra gevinst er at modifiseringen er med på å øke skytterens presisjon da det også gjør avtrekket bedre.. – Modifikasjonen av HK416 er en prosess som vil gå over tid. Vi har funnet en god løsning og fått verifisert dette gjennom testene. Det jobbes med plan for implementering. Hvert enkelt våpen vil trolig bli modifisert i forbindelse med rutinemessig vedlikehold, sier Nesland-Steinor. Han forteller også at det har vært tilfeller hvor det har vært problemer med gassregulatoren på enkelte våpen. – Vi har opplevd at gassregulatoren i noen tilfeller har blitt presset ut av posisjon. Løsningen er en ny og forbedret regulator, samt endring i pussrutine, sier han. – Vi er veldig godt fornøyd med resultatet fra testene. Løsningen vi har testet har gitt oss de svar vi ønsket. Under de omfattende testene har vi ikke hatt en eneste brekkasje. Det er vårt bevis på at dette er den riktige løsningen, avslutter Nesland-Steinor. ■ Skribenten CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN er vernepliktig presse- og informasjonsmedarbeider i Flo I Flo har vi allerede elementer av et kvalitetssystem på plass gjennom regelverk, prosedyrer og prosesser. Jeg mener utfordringen ligger i å etablere et felles bilde av hvordan vi faktisk jobber. Det finnes utallige eksempler på at medarbeidere som i utgangspunktet trodde de hadde en felles forståelse av arbeidsprosessene, viser seg å være svært uenige når man skal dokumentere dette på et mer detaljert nivå. Min oppgave blir å sikre at Flo arbeider målrettet for å etablere et helhetlig system for kvalitetsstyring. Metoden som er valgt, er å ta utgangspunkt i virksomhetens prosesser, for deretter å knytte aktuelle regelverk og tilhørende prosedyrer opp mot de ulike aktivitetene i prosessen. Dermed får man en rød tråd mellom krav – aktivitet – og prosedyrer. Det er slik vi kan få dokumentert hvilke regelverk og prosedyrer vi har eller mangler – eller har for mange av. Intern kontroll defineres som de elementene som bidrar til å gi en rimelig grad av sikkerhet for at gjeldende lover etterleves, rapportering er pålitelig og korrekt, samt at målrettet og kostnadseffektiv drift oppnås. Ved å etablere et system for kvalitetsstyring etablerer man derfor en mer forsvarlig forvaltning og et grunnlag for å kunne utøve intern kontroll. Arbeidet med å etablere et system for kvalitetsstyring i Flo blir å knytte sammen den dokumentasjonen vi har, legge til styringsmekanismer, og dermed få et helhetlig system for styring. Resultatet skal være et verktøy for Flo-sjefen som sikrer hans leveranser. MARIANNE SEROMAA KVALITETSLEDER FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON F MARS 2011 93 FOH nyttig fra FOH Kaldt vær Disse temaene ble tatt opp på seminaret: ■ En leders utfordringer under kaldværsoperasjoner ■ Alliert trening i Norge, et variert tilbud til utenlandske forsvarsgrener ■ Helikoptertrening under vinterforhold, treningsverdi for flyving i ørkenområde ■ Alliertes trening i Norge i forkant av deployering til utlandet ■ Lessons Learned; en soldat og hans utrustning ■ Viktigheten av å velge en trygg marsjvei under vinterforhold ■ Snøskred, muligheten for å overleve ■ Kuldeskader ■ Forberedelser før operasjoner i kaldt vær ■ Logistikk ■ Erfaringer fra operasjoner vi er i nå (med fokus på kaldt vær) For mer informasjon, se www.forsvaret.no Norsk-russisk grensemøte Flere ganger hvert år møtes norske og russiske militære toppledere. BRRR: Soldater på vintertrening i Norge trener blant annet i iskaldt vann – for å lære seg å operere under ekstreme forhold. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Årets første møte mellom den russiske grensevakten og kystvakten (FSB) og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ble avviklet i Kirkenes 10.-11. februar. Da deltok sjefen for FSB, generalløytnant Sergej Kudrjasjov og nestkommanderende ved FOH, generalmajor Morten Haga Lunde. – Det er viktig å være åpne for muligheter – ikke stenge muligheter, var generalmajor Morten Haga Lundes budskap under møtet, som også omfattet nyttige orienteringer ved Barentssekretariatet i Kirkenes. JOHN ESPEN LIEN, senior talsmann ved FOH Når kulda trenger på Avdelingen for COE-CWO skal sørge for at Forsvaret kan operere også på kalde vinterdager. For ordens skyld: COE-CWO står for «Center Of Excellence – Cold Weather Operations» og er som navnet indikerer en samling av eksperter og kompetanse fra alle forsvarsgrener i det å kunne operere under ekstreme vinterforhold. Vassdalen i 1986 gjennomført omfattende utdanning og forskning for å forberede personellet på å mestre vinterens lunefulle utfordringer. Ekspertise. Leder av kompetansesenteret, oberstløytnant Ove Sandli ved Forsvarets operative Forum på kaldt vær. Andre uken i februar arran- hovedkvarter (FOH), understreker betydningen av gerte COE-CWO et internasjonalt seminar med det arbeidet som gjøres: – På forhånd var det knyttet meget stor militære operasjoner under vinterforinteresse for å delta på seminaret både fra hold som tema. Seminaret samlet mer Norge og utlandet. Vi hadde hentet inn enn 70 deltagere fra tolv nasjoner tilekspertise fra flere land, i tillegg til en knyttet Nato og Partnership for Peace rekke interessante utstyrsleverandører (PfP). Hensikten med seminaret var å med kompetanse og erfaring fra polare etablere et forum for kaldtværeksperstrøk. Til sammen ga dette en unik pakke tise hvor deltagerne kan utveksle erfafor kompetanseheving under seminaret, ringer relatert til militære operasjoner sier han. i kaldt vær. Seminaret var spesielt COE-CWO hadde invitert inn kjente myntet på instruktører innenfor foredragsholdere fra ekspedisjoner under kaldtværoperasjoner, og de som særdeles krevende forhold; Rune gjennomfører utdannelse for operaGjeldnes har erfaringer fra kryssing av sjoner i fjellet. Manglende kunnskaGrønland på langs, kryssing av polhavet per om det å beherske kulde og snøforhold har gitt mange dyrekjøpte OVE SANDLI, LEDER AV fra Russland til Canada og ikke minst verdens lengste skitur da han krysset erfaringer. Både forfrysninger, snøskredfare og tekniske utfordringer er KOMPETANSESENTERET Antarktis alene uten støtte eller forsyninger underveis. Inge Solheim har bred viktige å beherske for en militær avdeling som må kunne operere sikkert under de mest kompetanse fra sine ekspedisjoner i polare strøk, ekstreme forhold. Forsvaret har siden ulykken i blant annet sammen med britiske soldater. Deres «DET ER UTROLIG MYE KOMPETANSE I NORGE INNEN OPERASJONER UNDER VINTERFORHOLD» FALNE: Tradisjon ∞ MINNES tro gjennomføres det under toppmøtet bekransning av minnesmerket for falne russiske soldater i Kirkenes. Foto: CAROLINE NEUMAN HOLST 94 MARS 2011 F kamp mot marginene, elementene og seg selv under meget strenge og krevende vinterforhold var meget dekkende for seminarets tema, og begge pekte på viktigheten av å lytte til kroppens signaler, samtidig som de fremhevet det viktige samarbeidet med sine sponsorer og utstyrsleverandører som hadde vist vilje til å tilpasse utstyret i forhold til klima og terreng. Kuldeskader. Øvelse Cold Response 2010 ble gjennomført på den kaldeste delen av vinteren. Periodevis var det 30 minusgrader og vind. Følgelig fikk både soldater og befal fra Norge så vel som besøkende nasjoner skader relatert til kulda. Noen skader var en følge av feil bruk av bekledning, andre var en konsekvens av lederskap. COECWO har det siste året stått sentralt i forarbeidet til årets vinterøvelse for å holde fokus på kulda og hvordan man kan gjøre den til en venn man kan ha glede av – fremfor en fiende man må bekjempe. Flere av de utenlandske deltagerne fortalte om sine erfaringer. Engelskmennene har gjennomført sin vintertrening med helikoptre – «Clockwork» – i indre Troms i mer enn 40 år, noe som har gitt svært gode resultater i å operere under vanskelige værforhold. «Clockwork» har sin årlige trening på Bardufoss i år også, og kapteinløytnant Andy Clark fra det britiske detasjementet fremhevet i sitt foredrag at erfaringen fra denne treningen også kunne overføres til flyging under ørkenforhold. Dr. Howard Oakley, som blant annet er tilknyttet det britiske forsvaret, har mange års erfaring med kuldeskader. Han understreket at det de britiske soldatene hadde lært om opptreden i kaldt vær under trening i Norge sannsynligvis hadde reddet livet til flere av dem under Falklandskrigen. Vinterkompetanse. For første gang var også politiet representert. – Det var svært nyttig for politiet å delta på konferansen for å få kjennskap til de fora og den kompetanse som i dag finnes på området kaldt vær. Politihøgskolen, som er ansvarlig for undervisning og trening av politiet, skal få informasjon om dette seminaret og tilgang til den kompetansen som finnes hos COE-CWO, sier FOHs politirepresentant, politiinspektør Per-Jacob Solhaug. Ove Sandli oppsummerte seminaret slik: – Det er utrolig mye kompetanse i Norge innen operasjoner under vinterforhold. Dette er et område vi er gode på, og som leder av COE-CWO er det en klar målsetting at dette er kompetanse vi må gjøre kjent internasjonalt og tilgjengelig for andre samarbeidsnasjoner. Målsettingen må være «survive to fight» fremfor «fight to survive», avslutter han. ■ Skribenten Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN er senior talsmann ved FOH her & nå I politiet kan vi ikke ha noen kuldebegrensninger i vårt daglige virke, skriver politiinspektør Per-Jacob Solhaug. Politiet i kaldt vær I februar holdt COE CWO ved FOH et seminar på Lillestrøm hvor nasjonale og internasjonale deltakere møttes for å utveksle erfaringer innen fagområdet kaldt vær. COE CWO har som oppgave å bidra med kaldt vær-kompetanse internasjonalt og nasjonalt gjennom øving, trening, kurs og seminarer. Senteret samarbeider med institusjoner som Forsvarets vinterskole, Alliert treningssenter, forsvarsgrenene, Forsvarets forskningsinstitutt og flere andre militære og sivile kompetansesentre. For første gang var også politiet representert på konferansen ved den nye politiliaisonen til Forsvaret, samt to tjenestemenn fra Oslo politidistrikt. «I MANGE SAMMENHENGER BLIR OPERASJONER UNDER STERK KULDE OG SNØFORHOLD FREMHOLDT SOM NOE AV DET VANSKELIGSTE Å MESTRE» I mange sammenhenger blir operasjoner under sterk kulde og snøforhold fremholdt som noe av det vanskeligste å mestre. Hanskes man med det, klarer man seg som regel under andre forhold også. Operativ evne under slike forhold er også avgjørende for politiets evne til å løse sine oppdrag. Det var derfor veldig nyttig for politiet å delta på konferansen for å få kjennskap til de fora og den kompetanse som i dag finnes på området kaldt vær. Politiet tar med seg at vintertjeneste er noe Norge og Forsvaret har en spesielt god kompetanse på, samt at Forsvaret har kontakt med mange ressurspersoner på fagfeltet her i landet og har forbindelser til norsk industri og forskningsmiljøer. Andre offentlige tjenestemenn som politi, brannvesen og ambulansepersonell kan ikke ha noen kuldebegrensninger i sitt daglige virke – tjenestene er for viktige til det når vi snakker om liv, helse og sikkerhet. Jeg kan som et eksempel på hvilke enheter i politiet som har et spesielt behov for denne kompetansen nevne Reinpolitiet. Reinpolitiet er en egen driftsenhet i politiet som er underlagt politimesteren i Vest-Finnmark. Reinpolitiet opererer i tre politidistrikt, VestFinnmark, Øst-Finnmark og Nord-Troms, og har et oppsynsområde på cirka 60 000 kvadratkilometer. Deres utfordringer ligger i å takle naturelementer som streng kulde ned mot 45 kuldegrader, snø, tåke og vind. Men også ledere i politiet på taktisk nivå, som innsatsledere har behov for slik kunnskap i de situasjoner de må kunne lede, som for eksempel redningstjeneste i forbindelse med snøskred og skredfarlig område. Dette temaet vil derfor også være viktig for utdanning i politiet, noe jeg skal være en pådriver for. PER-JACOB SOLHAUG POLITIINSPEKTØR LIAISON FOR POLITIDIREKTORATET VED FOH F MARS 2011 95 nyttig fra INI Forsvarets her & nå INI Vår tids strider vil ha større eller mindre innslag av cyberstrid, skriver generalmajor Roar Sundseth. informasjonsinfrastruktur www.forsvaret.no Vår månelanding? Moderne strid har foregått i land-, sjø- og luftdomenet, men nå også i cyberdomenet. Det er i dette domenet Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) er en pådriver for forsvar og vern av våre interesser. Jeg skal som Sjef INI også være en pådriver for et nettverksbasert forsvar (NbF). Dette inkluderer effektivt cyberforsvar, cyberdomenet er kjernen og skaperen av et effektivt NbF. SAMBANDSØVELSE: Tre kull fra Forsvarets Ingeniørskole øvde i fjellene rundt Lillehammer. I kommandoplassen prøver elever fra kull 3 å holde kontakten med lagene som er ute på oppdrag. Foto: SINDRE SØRHUS Cyberkrigere i snø I kommandoplassen på Spåtind sitter elever fra kull 3 og prøver å finne ut av hvordan de skal få laget til Fredrik Johansen inn på sambandet igjen – de har mistet kontakten. Samtidig passer de på at de totalt 300 elevene fra befalsskoler fra hele Østlandet har det de trenger. De tre kullene på Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) er ute på en to ukers øvelse i fjellene rundt Lillehammer. Elevene sitter vanligvis på skolebenken og tar bachelorgrad i informasjonssikkerhet og styring av militære datasystemer. Grunnleggende vinterferdigheter er imidlertid en del av lederutdanningen. Vinterferdighetene de trener disse ukene, trenger de blant annet for å kunne klare seg på egenhånd under oppdragene 96 MARS 2011 F de kommer til å gjøre som ferdigutdannede ingeniører i Forsvaret. Jobben deres vil nemlig kunne kreve at de drar foran den militære linjen for å sette opp sette opp samband, for eksempel i Afghanistan. Der har de ofte ingen andre enn seg selv å falle tilbake på om noe uforutsett skulle skje. Cybersatsing. Viktigheten av utdanningen av Forsvarets kommende militære dataingeniører ble understreket av oppslutningen rundt den nylig avholdte Cyberkonferansen i Oslo Militære Samfund. For Forsvaret skaper cyberstrid en ny militær slagmark hvor geografiske grenser opphører og man ikke nødvendigvis vet hvem som angriper eller hvor angrepet kommer fra. Nato ser på truslene mot IKT-systemer med økende bekymring og hevder cyberangrep er en av de mest alvorlige asymmetriske truslene alliansen og medlemsstatene står overfor. Det er soldatene som er ute på øvelse som blir morgendagens eksperter på Forsvarets datasystemer. De skal kunne se når noen prøver å bryte seg inn i det de fleste tror er en beskyttet digital verden, og de skal kunne styre PÅ VAKT: Elevene Bjarki Kristinsson (t.v.) og Malina Øvrebø har bare sovet tre-fire timer i natt. Foto: SINDRE SØRHUS utviklingen av den samme militære, digitale virkeligheten. Rundt 30 studenter blir uteksaminert fra FIH hvert år, for så å bli fordelt rundt i Forsvaret. Sulten og tørst. Du må myse for å se teltet og beltevognen som er skjult under et hvitt kamuflasjenett. Ved siden av står to av elevene fra kull 1. Lite søvn og mye å gjøre stopper ikke ingeniørelevene fra å stråle om kapp med sola i påskeværet. – Vi har vakttjeneste, forklarer Malina Øvrebø. Verken hun eller Bjarki Kristinsson, som går første året på ingeniørhøgskolen har sovet mer enn tre-fire timer i natt, men det gjør ingen ting. Med på laget har de flere fra sitt eget kull, men også tre elever fra tredjekullet som er ansvarlig for sambandet og at vinterøvelsen går som den skal. – Vi får med oss mye gratis som det ikke er meningen at vi skal lære ennå, smiler Malina Øvrebø og forteller om den siste natten hvor de satt oppe sammen med elevene fra kull 3 for å koble opp sambandet. – Sulten og tørst, samband først, skyter Randi Solberg fra kull 3 inn. Søvnløs. Nede i dalen møter vi Fredrik Johansen. Laget hans fikk tre flyttemeldinger på sambandet i natt. Den siste meldingen var vond å få. De pakket sammen og var klare for å dra da det ble oppdaget at det var en feilmelding. Elevene på laget har ikke en gang fått én times søvn i natt. – Jeg er trøtt, men det er godt å være ute, sier han. – Vi lærer noe nytt hver dag. Det beste hittil har nok vært snøkjøring og å bygge bivuakk og sove ute. Motivasjonen på laget er ikke på topp, men det hjelper at det er sol, og at de mest sannsynlig kan se frem imot et par timer med soving på skift før de skal videre til enda en ny leirplass. På en stubbe i snøen sitter en av elevene i kull 3 og prøver å få kontakt med kommandoplassen og resten av lagene som befinner seg i fjellandskapet på Spåtind. n Skribenten SARAH ENGAN JOHANSEN er informasjonsrådgiver i INI Cyberdomenet er et ungt operasjonsdomene. Her er få avklarte definisjoner, og doktriner er fortsatt i støpeskjeen. Forsvarsministeren understreket i sin tale i Oslo Militære Samfund nødvendigheten av et samarbeid på tvers av sektorer og institusjoner for å takle de utfordringer vi står overfor i cyberdomenet. Dette er noe jeg stiller meg helhjertet bak. Derfor var det også gledelig å se det brede oppmøtet vi hadde fra alle sektorer når INI, sammen med Nasjonale sikkerhetsmyndigheter (NSM), arrangerte årets Cyberkonferanse. «SÆRLIG FARLIG ER CYBERANGREP SOM ENDRER DATA I BESLUTNINGSOG VÅPENSYSTEMER» Cyberforsvar betyr en defensiv evne til å møte cybertrusler, cyberkriminalitet, cyberangrep, cyberterrorisme og cyberkrig. Cyberforsvar er like vesentlig for operativ evne som landmakt, sjømakt og luftmakt. Forsvaret må videreutvikle kapasiteter i cyberdomenet som sikrer at kritiske funksjoner ivaretar sin operative evne og fortsetter å operere under cyberangrep. Dette innebærer å forsvare og sikre Forsvarets evne til å gjennomføre stabiliserende, tilretteleggende, defensive og offensive operasjonsaspekter. En motpart kan skade vår tilgang til cyberdomenet, og vår tilgang på pålitelige kommunikasjon. Særlig farlig er cyberangrep som endrer data i beslutnings- og våpensystemer, eller anslag som manipulerer vår «Information Management». Forsvarets land-, sjø- og luftkapabiliteter må kunne samhandle smidig og effektivt under et eventuelt cyberangrep. Forsvaret må også på en smidig og effektiv måte kunne samhandle med nasjonens øvrige spillere i cyberdomenet. Sjef INI skal levere samhandling for økt defensiv evne. Et troverdig cyberforsvar er innen rekkevidde, men det krever at Forsvaret videreutvikler sin evne til å forstå, beslutte og handle innenfor rammen av NbF. Et troverdig cyberforsvar hviler på tre pilarer: * En kognitiv utvikling – som frigjør tenkemåte og forståelse. * En endringsfremmende doktrine – som svarer på ubesvarte spørsmål. * En smidig samhandling – som integrerer nasjonens cyberforsvarsmidler. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F MARS 2011 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1982 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Renessanse for «Gild gamal Grindvin» Hordaland Mållag har henstilt til A/S Vinmonopolet å trykke flaskeetikettene på nynorsk i de fylker som bruker dette som administrasjonsspråk. Det gjelder Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hordaland og Telemark. Ved siden av at de vanlige røde og hvite svakviner nå vil få betegnelsen «raude og kvite veikvinar» i Vinmonopolets prislister – vil den italienske røde Vermouth Stock, bli betegnet «Raud Kjepp», mens vår hjemmetappede Fiin Gammel Portviin – får navnet «Gild gamal Grindviin». HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] MARS 2011 F Forbrukere av whiskymerket White Horse får flasken framsatt med betegnelsen «Kvit Merr» osv... Hordaland Mållag har imidlertid ingen innsigelse når det gjelder den finske «Koskenkorva». Dette navnet forblir uendret. Derimot var det et sterkt ønske på Vestlandet at returflasker heretter blir betegnet som «Att og fram-flasker» i A/S Vinmonopolets fremtidige prislister. Hordaland Mållag har tatt på seg et omfattende arbeide ved utarbeidelsen av A/S Vinmonopolets nye etiketter og prislister på nynorsk. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Journalist Slidrekameratenes mann på 1. etappe, Emanuel Desperados, som lå underst i dyngen. Tullprat om gummer Det prates mye i dette land. Det mest er rett og slett tullprat. Enkelte ord og vendinger blir likevel stående igjen som lysende stjerner på vår språklige himmel. Vi bringer i dagens nummer et eksempel på dette og ber leserne skjerpe seg. Hvor er dette sitatet hentet fra: «Han satt med innsunkne gummer, mens tennene løp i vann. » A. Sitat fra Olav Duuns «Medmenneskje». B. Referat fra boksekampen. Muhammed Ali - Sonny Liston. C. Sagt under en demonstrasjon i Alta. Les bladet på www.fofo.no tappen- strek 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] 23 09 20 40 [email protected] OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] RIKTIG SVAR: Hobbyjurist Sindre Pilten om sin værelseskamerat, Myrullbråten, da denne 1/1-82 mistet sin protese i klosettskålen. Hordaland Mållag banebrytende initiativ TIPS• DESK Utgavesjef – Et vanvittig arrangement!!! Etter et kort møte valgte juryen å gi medaljene til de tre som lå underst i dyngen. Det viste seg å være Slidrekameratenes mann på første etappe. Emanuel Desperados: Gull! Deretter fulgte Rudolf Blodstrupmoen, Christiania Mark & Soppkontroll: Sølv! Og iver denne igjen Gudleik Knotten, Ramstadsletta: Bronse! Etterpå var det dans. 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 [email protected] Uforsvarlig! Dette er den enstemmige dom blant aktive bedriftsløpere etter det ubeskrivelige kaos som oppstod da arrangørene av «Flåklypastafetten 1982» valgte å servere blåbærsuppe midtveis i den stupbratte utforkjøringen ned til Gol i Hallingdal søndag. Bråbremsingen foran suppestasjonen førte i løpet av noen sekunder til voldsomme kollisjoner. Ski, staver og oppspilte stafettløpere var så infiltret i hverandre at arrangørene avbrøt løpet. TELEFON GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 35 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) 23 09 20 41 [email protected] Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Vinteren i de aller fleste steder i Norge er i år snørik og kald. Issvuller og brøytekanter i tillegg har ikke gjort det fristende å benytte sykkel på jobb denne sesongen. Derimot har balansekunsten blitt tatt opp igjen. Den er god å ha i skjerpet tilstand når et tynt snølag har dekket til de skumleste svullene. Det gjelder å innta en viss positur: litt krum i ryggen, armene noe ut til siden og bena lett adskilt og stive. Da er sjansen til stede for at man holder seg på bena. Bare synd man ikke har noen til å gi poeng for de beste nesten-rundkastene. (jr) Neste nummer: 6. april
© Copyright 2024