Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016

Arkivsak-dok.
Saksbehandler
13/03123-1
Hege E. Røen
Behandles av
Utvalg for kultur og oppvekst
Møtedato
KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR
SANDNESSKOLEN 2013-2016
Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016
Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen 2013-2016 skal legge til rette
for å øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke skoleledernes,
lærernes og andre ansatte sin kompetanse. Utviklingsmål nr. 1 for
Sandnesskolen er: I Sandnesskolen er medarbeiderne (lærerne, lederne og
andre ansatte) dyktige, engasjerte og har høy status. I Sandnes stiller lærerne,
lederne og andre ansatte krav – og blir stilt krav til. Denne strategien skal bidra
til at Sandnesskolen lykkes med dette.
Tilbakeblikk
Denne strategien erstatter ”Kompetanseutviklingsstrategien for skolene i
Sandnes i perioden 2009-2012” sak 25/09 som bygde på sak 54/05
”Kompetanseutviklingsplan for skolene i Sandnes 2005-2008”. Begge disse
strategiene tok utgangspunkt i St. melding nr. 30- Kultur for læring og rundskriv
F-13/04 Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i
grunnopplæringen.
Kompetanseutviklingsstrategien for 2009-2012 videreførte de samme
satsningsområdene, men strategien Kompetanse for utvikling ble erstattet av
strategien Kompetanse for kvalitet som ble utviklet med utgangspunkt i St.
melding nr. 31- Kvalitet i skolen.
Bakgrunn for saken
Skoleeier har ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av
opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringsloven § 13-10. Herunder
ligger det at skoleeier har ansvar for at det skjer utvikling på den enkelte skole.
Skoleeier har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene, og for
nødvendig kompetanseutvikling for personalet (opplæringsloven § 10-8).
Skoleeier har ansvaret for at hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og
administrativ ledelse (opplæringsloven § 9-1).
Som et ledd i kvalitetssikringen og kvalitetsoppfølgingen har
kommunaldirektøren utviklet en langsiktig strategi med klare og tydelige mål for
kompetanse- og skoleutvikling i kommunen. Strategien for 2009-2012 skal nå
revideres og videreutvikles. Ny strategiperiode skal vare fra 2013-2016.
1
Utvikling er en grunnleggende forutsetning for at en skole skal opprettholde og
videreutvikle kvaliteten. Over tid vil skoleeiere og skoler som er
utviklingsorienterte oppnå bedre læringsutbytte for elevene. Kommuner og
skoler som satser på kompetanseutvikling vil også få et bedre fagmiljø, noe som
vil trekke til seg gode lærere og skoleledere. Gjennom Sandnes kommunes
satsning på kompetanseutvikling har Sandnesskolen fått ord på seg for å være
utviklingsorientert og preget av samspill på alle nivå.
Utvikling tar tid, og det er viktig å ha tålmodighet og et langsiktig perspektiv.
Sandnesskolen viderefører derfor de samme satsningsområdene som lå til grunn
for kompetanseutviklingsstrategiene fra 2009-2012 med noen få endringer. Med
denne prioriteringen så underbygger man forskning som viser at stø kurs, streng
prioritering, høyt kompetansenivå hos lærere er fellestrekk for de land og
kommuner som lykkes med skoleutvikling.
Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016 bygger på statlige føringer og
pålegg, samtidig som den tar utgangspunkt kommunal visjon, ambisjoner, lokalt
forankrede mål og planer. Staten gir tilskudd til kompetanseutvikling i
grunnopplæringen i de årlige statsbudsjettene. Det er en forutsetning for
utbetaling av statlig tilskudd til videre- og etterutdanning at skoleeier ivaretar
sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer.
Videre skisserer strategien kompetansebehovene i kommunen og konkrete
kompetanseutviklingstiltak. Det skisseres i strategien hvordan målene innenfor
hvert innsatsområde skal evalueres og følges opp. Til slutt er det utviklet
kjennetegn på måloppnåelse for de ulike målgruppene.
Figur 1 skisserer de ulike elementene i strategien. Disse områdene vil i det
følgende bli redegjort for.
Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016
Statlige
føringer mål
og strategier
Sandnes
kommunes
visjon,
strategier,
mål og planer
Mål og
Kompetanseutviklingstiltak
Kompetansebehov
Evaluering
Kjennetegn på
måloppnåelse
Figur 1. Oversikt over de ulike elementene kompetanseutviklingsstrategien
bygger på.
1. Statlige føringer, pålegg, mål og strategier
Formålsparagrafen beskriver grunnopplæringens brede samfunnsmandat. I 2008
ble en fornyet formålsparagraf vedtatt av Stortinget. Det nye formålet legger
vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdig og inkluderende opplæring, og
viktigheten av at elever utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for
aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Formålet legger også vekt på at
grunnopplæringen skal fremme elevenes forståelse for Norges kulturelle og
2
religiøse mangfold, samtidig som den skal fremme elevenes respekt for
menneskeverd og demokrati og gi dem historisk innsikt. De ulike elementene i
formålsparagrafen kommer til uttrykk og konkretiseres i opplæringsloven og
læreplanverket – Kunnskapsløftet.
For å få en helhetlig forståelse av vårt oppdrag viser figur 2 en oversikt over de
ulike statlige føringene som vil bli utdypet i denne strategien.
Statlige føringer, pålegg, mål og strategier
Opplæringsloven
§ 13-10 og § 10-8
Stortingsmeldinger
om skole
Kunnskapsløftet
Statlige strategier
Figur 2. Oversikt over statlige føringer, pålegg, mål og strategier
Opplæringslovens§ 13-10 og § 10-8.
Skoleeier har ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av
opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringsloven § 13-10.
§10-8 i Opplæringsloven stiller krav til at skoleeier sørger for riktig og nødvendig
kompetanse i skolene. Det skal utvikles en strategi som sikrer nødvendig
kompetanseutvikling, hvor formålet er å tilby et opplæringstilbud med god faglig
og pedagogisk kvalitet, som holder følge med utviklingen i samfunnet.
Kunnskapsløftet
I 2004 la departementet fram St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring,
som presenterte utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Målet med reformen var å
gjøre elever og lærlinger bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets
utfordringer, og å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft.
Reformen besto blant annet av nye prinsipper for nasjonal styring av
grunnopplæringen, nytt kvalitetsvurderingssystem, nytt gjennomgående
læreplanverk med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter og enkelte
endringer i videregående opplæring. Kompetanse- og utviklingstiltak ble
iverksatt for å sikre at reformens intensjoner ble ivaretatt. Kunnskapsløftet ble
innført fra skoleåret 2006−2007, og det ble da skapt en tydelig forventning om
økte prestasjoner i skolen. Ved innføringen av kompetansemål har elevene fått
tydeligere mål å strekke seg etter.
Det såkalte PISA sjokket var et viktig grunnlag for innføringen av
Kunnskapsløftet. Norge opplever nå en positiv utvikling når det gjelder resultater
i internasjonale undersøkelser. De internasjonale studiene TIMSS og PIRLS 2011
viser at norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag.
3
Ingen andre land i TIMSS studien kan vise til den samme framgangen som
norske 4.klassinger i matematikk.
Kunnskapsløftet er delt inn i følgende deler:
 Generell del av læreplanverket, som utdyper verdigrunnlaget, kunnskaps- og
læringssyn og de overordnede målene som skal ligge til grunn for
opplæringen.

Prinsipper for opplæringen, som tydeliggjør ansvaret for en opplæring som er
i tråd med lov og forskrift og henvender seg til skole og lærebedrift.

Læreplaner for fag som gjelder hele det 13-årige opplæringsløpet.
Læreplanene beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal
oppnå.

Fag- og timefordelingen som gir en oversikt over fordelingen av det samlede
timetallet for fagene i grunnopplæringen med utfyllende bestemmelser.
I avslutningen av Generell del av læreplanverket heter det: «Sluttmålet for
opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som
kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i
utvikling.» Opplæringen skal dermed begrunne samfunnets verdier og gjøre dem
til virkelighet gjennom god opplæring i et godt læringsmiljø.
Kunnskapsløftet har vært gjenstand for evaluering. Hovedfunnene i evalueringen
som ble lagt fram i 2012 viser at:
 Skolesektoren støtter opp om reformen
 Lærerne har endret holdninger
 Fokus på læringsresultater har økt
 Skolen styres på en tydeligere måte
 Kommunene har tatt sterkere grep
En intensjon med Kunnskapsløftet, er at alle lærere i alle fag har et felles ansvar
for å støtte elevenes læring når det gjelder de grunnleggende ferdighetene.
Lærerne skal dermed ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene i
opplæringen i sine fag. Evalueringen av kunnskapsløftet viser at det varierer
hvor godt innarbeidet de grunnleggende ferdighetene er i skolehverdagen. Det
vil derfor komme en justering av læreplanene som skal gjelde for skoleåret
2013-2014. Formålet med justeringene er at læreplanene enda bedre skal legge
til rette for systematisk ferdighetsutvikling gjennom hele det 13-årige
opplæringsløpet.
Selve begrepet ”grunnlegende ferdigheter” betyr ikke at det handler om
ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og
nødvendige redskaper for læring og utvikling i alle fag på alle trinn, og også i
arbeid og samfunnsliv.
Alle de fem grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet skal tydeliggjøres. Det
handler om å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, muntlige ferdigheter og
digitale ferdigheter.
4
Stortingsmeldinger om skolen
Denne kompetanseutviklingsstrategien bygger på en rekke stortingsmeldinger
som omhandler utviklingstiltak i skolen
 St. meld. nr 30 (2003-2004)- Kultur for læring presenterte tiltak for et mer
bevisst og systematisk arbeid med kompetanseutvikling på skole- og skoleeiernivå.
 St. meld. nr 16 (2006-2007)- Og ingen stod igjen og hang. Tidlig innsats for
livslang læring presenterte viktigheten og målene med tidlig innsats for å
lykkes med livslang læring.
 St. meld. nr 23 (2007-2008)- Språk bygger broer om språkstimulering og
språkopplæring for barn og voksne.
 St. meld. 31 (2007-2008)- Kvalitet i skolen presenterte tiltak for å bedre
kvaliteten i den norske skolen ved en helhetlig satsning på
kompetanseutvikling.
 St. meld. nr 11 (2008-2009)- Læreren, rollen og utdanningen legges det fram
tiltak for å satse på utvikling av læreren og bedre kvaliteten i
lærerutdanningen.
 Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring presenterte tiltak for å bidra til bedre
bruk av lærernes tid, gjennom blant annet tiltak knyttet til bedre skoleledelse
og forenkling av regelverket.
 Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap fremmet tiltak for å forbedre
utdanningssystemets mulighet til å fange opp og følge opp elever med behov
for særskilt hjelp og støtte i opplæringen.

Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter omfatter tiltak
for å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og motiverende.
 Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk- her varsles
prinsipper som skal legges til grunn for alt arbeid i barnehage- og utdanningssektoren. For å kunne ivareta prinsippene om mangfold og flerspråklighet,
demokrati og toleranse, tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og
ivaretakelse av flerkulturelle perspektiver i universelle tiltak, vil regjeringen
sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området.
 Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Meldingen skisserer hvordan framgangen i norsk skole skal videreføres, og
tiltak for å styrke kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utfordringene i fag- og
yrkesopplæringen og gjennomføring i videregående opplæring står sentralt i
meldingen.
Kunnskapsdepartementet legger våren 2013 fram tre ulike stortingsmeldinger
som har som formål å bidra til å ruste opp Norge som kunnskapssamfunn.
Meldingene omhandler barnehager, grunnopplæring og forskning og høyere
utdanning.
I tillegg må stortingsmeldingene ses i sammenheng med andre større satsinger
som er iverksatt på grunnopplæringens område. Ny GIV ble høsten 2010 etablert
som en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring.
Prosjektets mål er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner
5
og kommuner for at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående
opplæring.
Lærersatsingen GNIST skal gjøre læreryrket attraktivt og bidra til at
rekrutteringen av lærere til grunnopplæringen øker.
Statlige strategier
Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen 2013-2016 innlemmer 2
statlige strategier: Kompetanse for kvalitet og Strategi for ungdomstrinnet;
Motivasjon og mestring for bedre læring- felles satsning på klasseledelse,
regning, lesing og skriving
a. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 20122015.
Strategien ble utviklet på bakgrunn av stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen.
Formålet med satsningen er å øke elevens læring og motivasjon i
grunnopplæringen gjennom å styrke lærernes og rektorens kompetanse. De
nasjonale hovedsatsningsområdene er norsk, matematikk, engelsk,
fremmedspråk og leseopplæring.
Delmål for kompetanse for kvalitet:
 Øke antall lærere som har faglig og didaktisk kompetanse opp til 60
studiepoeng
 Styrke skoleledernes kompetanse gjennom det regionale
rektorprogrammet
 Øke lærerens kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og
områder
Strategien fra 2009-2012 prioriterte videreutdanning med inntil 60 studiepoeng i
matematikk, norsk, engelsk, leseopplæring og rådgivning. Staten dekket alle
kostnader til studieplasser, i tillegg til 40 prosent av kostnadene til vikar.
Skoleeierne dekket 40 prosent av disse vikarkostnadene og utgifter til litteratur
og reiser, mens lærerne dekket 20 prosent selv. Strategien Kompetanse for
kvalitet er videreført for perioden 2012 til 2015. Fordelingen av kostnader til
vikarer er blitt endret til at staten dekker 50 prosent, mens skoleeier og lærer
dekker 25 prosent hver.
Strategien omfatter både etter- og videreutdanning og omfatter nå flere
fagområder. Etterutdanning defineres som all planlagt og systematisk
kompetanseutvikling – individuell, gruppebasert eller skolebasert – som ikke gir
studiepoeng. Statlige satsinger på etterutdanning skal særlig følge opp føringer
om kompetanseutviklingstiltak som gis i meldinger, satsinger og strategier. I de
neste årene vil det være implementering av ungdomstrinnsmeldingen som vil
være i hovedfokus, og etterutdanningsmidlene som tildeles fra staten vil i stor
grad bli knyttet opp mot denne satsningen. Varslede satsningsområder er regneog leseopplæring, klasseledelse, vurdering for læring, spesialpedagogikk og
andrespråkspedagogikk.
Den nasjonale rektorutdanningen er også en del av strategien.
6
I den reviderte strategien Kompetanse for kvalitet for 2012-2015, kan skoleeier
legge inn forutsetninger om kunnskapsdeling fra læreren, slik at de som tar
videreutdanning kan bli en ressurs for skolen ved at de deler nyervervet
kompetanse med de andre ansatte ved skolen.
I henhold til avtalen mellom KS, staten og organisasjonene skal
videreutdanningen for lærere finansieres ved et spleiselag mellom stat,
kommuner og den enkelte lærer. Det er en forutsetning at den enkelte
kommune stiller med sin andel av midlene for at de statlige midlene skal bli
utløst.
Kommunen som skoleeier skal:
 Forankre systemet for etter- og videreutdanning i egen organisasjon
 Sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne
satsingsområder
 Kartlegge behovet for kompetanseutvikling hos det pedagogiske
personalet, og på den enkelte skole i samarbeid med partene
 I samarbeid med partene lage en helhetlig og rullerende plan for etter- og
videreutdanning for pedagogisk personale og skolelederne der statlig
finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk
 Delta i satsingen på etter- og videreutdanning gjennom å dekke en andel
av vikarutgifter og utgifter til reise, opphold, læremidler m.v og legge til
rette for deltagelse.
 Samarbeide med organisasjonene, tilbyderne og evt. andre
kommuner/fylkeskommuner om kvalitet, relevans, tilretteleggig og
tilpasning av tilbudene om videreutdanning
 Foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i
samarbeid med partene.
b. Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring
- felles satsning på klasseledelse, regning, lesing og skriving (20132017)
Denne strategien er utviklet på bakgrunn av Stortingsmelding 22 Motivasjonmestring og læring som omhandler ungdomstrinnet. Meldingen er den første på
området siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Strategien ble
lansert våren 2012, og omfatter satsing på klasseledelse, regning, lesing og
skriving i alle fag for alle skoler med ungdomstrinn. Satsingen retter seg mot alle
lærere på ungdomstrinnet, og legger opp til at arbeidet med
kompetanseutvikling skal skje på skolene.
Gjennom skolebasert kompetanseutvikling har det pedagogiske personalet et
felles ansvar for å utvikle og forbedre skolens praksis og elevenes resultater.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer nemlig at skolen, med ledelsen og
alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å
utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder
læring, undervisning og samarbeid. Erfaringsdeling og spredningstanken er
essensiell i kompetanseutviklingen.
7
Lærerutdanningsinstitusjonene vil tilby kompetanseutvikling til på klasseledelse,
regning, lesing til alle skolene. Pedagogiske ressurser er tilgjengelig for alle på
Utdanningsdirektoratets nettsider. Samarbeid og nettverk mellom lærere på
skoler, mellom skoler og kommuner skal bidra til erfaringsdeling, dialog og økt
kompetanse i og kapasitet for utvikling.
Sandnesskolen har gjennom sitt fokus på aksjonslæring, opparbeidet seg god
erfaring med erfaringsdeling på tvers av skoler i nettverk med ressurspersoner.
2. Sandnes kommunes visjon, strategier, mål og planer
Figur 3 viser en oversikt over kommunale føringer som ligger til grunn for
strategien.
Sandnes kommunes visjon, strategier, mål og planer
Utviklingsmål
for
Sandnesskolen
Kvalitetsplan for
Sandnesskolen
2011-2014
Kommunale strategier
Kompetanseut
viklingsstrategi for
skolene i
Sandnes
2009-2012
Strategi for
leder- og
kompetanseutvikling i
Sandnes
kommune
Strategi for
lederutvikling i
Sandnesskolen
2013-2015
IKT- strategi for
Sandnesskolen
2010-2013
Figur 3. Oversikt over kommunale føringer som ligger til grunn for
kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016
Sandnes kommune sin visjon: I sentrum for fremtiden - Romslig, modig
og sunn
Sandnes kommune har en uttrykt målsetting om å være i sentrum for fremtiden,
og dermed fremstå som en attraktiv by å bo i. Opprettelse av innovative og
fremtidsrettede arbeidsplasser forutsetter en kompetent, og høyt utdannet
befolkning. Grunnlaget for dette legges i grunnskolen.
Kommunaldirektøren ønsker med denne planen å ta kommunens visjon på alvor.
Det er derfor ønskelig å fortsette den offensive satsingen på kompetanseutvikling
i Sandnesskolen. Vi ønsker å sikre en skole med høy kvalitet, der barn og unge
skal få kunnskap og ferdigheter som gjør at de mestrer framtidens krav til
kompetanse. Gjennom det arbeidet som legges til grunn for elevene i
Sandnesskolen, ønsker vi å videreutvikle en skole som er fremtidsrettet og mer
fleksibel, slik at flest mulig elever tør å følge sine interesser, realisere sine evner
og nå sine mål.
8
Sandnesskolen skal være med på å legge grunnlaget for utvikling av
fremtidsrettede og bærekraftig arbeidskraft, og dermed bidra til å sikre et
fremtidig stabilt økonomisk grunnlag for den enkelte og for samfunnet.
Sandnesskolen er inne i en fase hvor vi opplever stor utskifting av lærere.
Rektorene ved flere av skolene melder at mange av lærerne som går av, har en
større faglig fordypning enn mange yngre lærere. I denne prosessen er det viktig
å opprettholde og styrke det faglige nivået i Sandnesskolen. Dette må skje
gjennom videreutdanning, kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom
skolene i kommunen.
Samtidig er det i dag lærermangel i Norge, noe som fører til en sterk
konkurranse mellom kommunene for å tiltrekke seg denne yrkesgruppen.
Kommunaldirektøren ønsker med denne kompetansestrategien å tiltrekke seg
dyktige lærere ved å synliggjøre at Sandnesskolen satser på videreutdanning og
kompetanseutvikling.
Utviklingsmål for Sandnesskolen
Utviklingsmålene for Sandnesskolen ble revidert og godkjent i bystyret 23.
oktober 2012, sak 130/12 De nye utviklingsmålene er også brutt ned i
resultatmål slik at det skal bli lettere å vurdere måloppnåelse, fra år til år og
over tid. De kan nå brukes som et nyttig redskap i kvalitetsoppfølgingen av
Sandnesskolen der kompetanseutvikling er en del av kvalitetssystemet.
Utviklingsmål nr. 1:
I Sandnesskolen er medarbeiderne (lærerne, lederne og andre ansatte) dyktige,
engasjerte og har høy status. I Sandnes stiller lærerne, lederne og andre ansatte
krav – og blir stilt krav til.
Utviklingsmål nr. 2:
I Sandnesskolen opplever alle elevene fremgang og mestring.
Utviklingsmål nr. 3:
I Sandnesskolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding, slik at
de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre.
Utviklingsmål nr. 4:
I Sandnesskolen har elevene et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing hvor de trives
og opplever god arbeidsro
I denne sammenheng blir det relevant å fokusere på et av resultatmålene til
utviklingsmål nr.1:
6% av Sandnesskolens ledere, lærere og fagarbeidere deltar i etter- og
videreutdanningsløp innen utgangen av 2015.
De andre resultatmålene er indirekte avhengig av at Sandnesskolen har
skoleledere, lærere og andre ansatte med høy kompetanse innenfor sitt fagfelt.
Kommunale strategier
Innledningsvis pekes det på at revidert strategi bygger på
kompetanseutviklingsstrategi for 2005-2008 og strategien for 2009-2012.
9
Revidert strategi sees også i sammenheng med Sandnes kommunes overordnede
strategi for leder- og kompetanseutvikling for alle ansatte. Sandnes
kompetansesenter tilbyr kurs og kurspakker som er relevante for skoleledere,
lærere og andre ansatte i skolen.
Kommunaldirektøren har også utarbeidet en lederutviklingsstrategi for
Sandnesskolen 2013-2015, som er en del av de ulike
kompetanseutviklingstiltakene som skissers i denne strategien.
Satsninger innenfor IKT vil være et stasningsområde innenfor
kompetanseutvikling framover. Digitale ferdigheter er en av de fem
grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Ny strategi for IKT i
Sandnesskolen skal revideres når den kommunale strategien foreligger i løpet av
2013. I IKT-strategien for Sandnesskolen vil det inngå en egen
kompetanseutviklingsstrategi innenfor digitale ferdigheter som vil sees i
sammenheng med denne.
I 2009 startet kommunaldirektøren opp en endringsprosess på spes.ped området
for å forbedre kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet, og samtidig utvikle
holdningsendringen ”Alle elevene er våre”. Dette arbeidet vil videreføres i tett
samarbeid med PPT, skoleeier og skolene i faglige nettverk.
Kvalitetsplan for Sandnesskolen
Kvalitetsplanen ble vedtatt i bystyret i Sandnes i sak 32/11. Den fastsetter
langsiktige mål og strategier for kvalitetsutvikling i grunnskolen og for
skolefritidstilbudet i kommunen. Valg av satsningsområder innefor
kompetanseutvikling bygger på målene som er skissert i kvalitetsplanen.
3. Kompetanseutviklingsbehov i Sandnesskolen
Kompetanseutviklingsbehov i Sandnesskolen
Kvalitetssikring
Kartlegginger
Evalueringer
Figur 4. Områder som avdekker kompetansebehov i Sandnesskolen
Gjennom Sandnesskolen kvalitetssystem får kommunaldirektøren meget god
oversikt over de ulike skolenes kompetansebehov. Skolenes satsninger er i stor
grad sammenfallende med skoleeier sine hovedsatsningsområder i den neste
strategiperioden. Noen skoler har i tillegg lokale satsingsområder.
Strategien Kompetanse for kvalitet forutsetter en kartlegging av kompetansen i
skolen fra skoleeiers side. Kommunaldirektøren foretok en
kompetansekartlegging av den formelle kompetansen i basisfagene i
ungdomsskolen som gav grunnlag for satsninger i forrige strategiperiode.
I arbeidet ved revidering av ny strategi ble det kartlagt behovet for andre
satsningsområder. Denne kartleggingen, tilbakemeldinger i Kompetanse for
kvalitetgruppen som består av representanter fra fagstab skole, fagforeninger og
rektorenes arbeidsutvalg, viser at det er behov for å fortsette satsningene
10
innenfor fagene norsk, matematikk og leseopplæring. I tillegg er det nå behov
for å legge til satsningsområdene: engelsk, spansk og fransk. Rådgivning som
var et av satsningsområdene innenfor videreutdanning i forrige strategi faller
bort, da alle ungdomsskolene nå har lærer som har videreutdanning innenfor
faget. Dette faget vil bli prioritert dersom det er ungdomsskoler som har behov
for lærer med videreutdanning i rådgivning.
Nasjonale kartlegginger og innspill fra rektorene viser at det er behov for å
videreutvikle lærernes lederegenskaper for å lede gode læringsprosesser for
elevene. Det er utviklet et nytt studie; Ledelse i skolen som også vil bli prioritert
som satsningsområde under ”Kompetanse for kvalitet”.
Evalueringer foretatt både kommunalt og nasjonalt viser at lærerne er godt
fornøyde med videreutdanningstilbudene. Deltakerundersøkelser fra
evalueringene viser at tilbudet ble godt mottatt, og at kvaliteten på tilbudene ble
vurdert som god.
Skolelederne gir også tilbakemelding om at utdanningen i stor grad innfrir
forventningene.
Evalueringen viser at utdanningen oppleves som en anerkjennelse av rollen som
skoleleder.
4. Kompetanseutviklingstiltak i Sandnesskolen
Figur nr. 5 gir en oversikt over målgrupper og ulike kompetanseutviklingstiltak
som Sandnesskolen vil satse på i neste strategiperiode. Tiltakene vil involvere
alle skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen. Det skal satses både på
videreutdanning (studiepoeng) og etterutdanning (kurs/kursrekker uten
studiepoeng) lærende nettverk som skal legge tilrette for skolebasert
kompetanseutvikling innad på hver skole. Sandnesskolen har siden 2009
arbeidet med lærende nettverk innenfor ulike satsningsområder. Det er
prinsippene i aksjonslæring som ligger til grunn for denne organisering av
utviklingsarbeid.
Målet med de lærende nettverkene er å tilrettelegge for gode strukturer for
kompetansedeling innenfor ulike fagområder og målgrupper i Sandnesskolen. På
nettverkssamlinger veksles det mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og det
legges fram gode eksempler fra praksis. Fagpersoner fra ulike kompetansemiljø
vil inviteres inn etter behov. Denne strukturen har vist seg å være meningsfull og
utviklende for både lærere, skoleledere og skoleeier. Det utføres mye godt arbeid
av dyktige ansatte på de ulike skolene i Sandnes, som det er viktig og
meningsfylt å dele med andre i Sandnesskolen.
Det viktigste arbeidet foregår allikevel på egen arbeidsplass i etterkant av
lærende nettverk. Da skal de andre ved skolen involveres, og det må settes mål
for videre utvikling og tiltak.
Refleksjoner på samlinger gir også mulighet til å vurdere kompetansebehov og
kursjusteringer underveis i utviklingsløpet på alle nivå.
11
Kompetanseutviklingstiltak
For skoleledere
Videreutdanning
Etterutdanning
og lærende
nettverk
For lærere
Videreutdanning
Etterutdanning
og lærende
nettverk
For andre
ansatte
Etterutdanning
og lærende
nettverk
Figur 5.Oversikt over kompetanseutviklingstiltak for ansatte i Sandnesskolen
Kompetanseutviklingstiltak for skoleledere
Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke
skoleledernes kompetanse
Delmål:






Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer
og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene i
Sandnesskolen
Styrke skoleledernes analytiske kompetanse
Sikre best mulig utnyttelse av skolenes samlede kompetanse og ressurser
Øke skoleledernes kompetanse til å drive skoleutvikling på vitenskapelig
grunn
Styrke skoleledernes endringskompetanse
Dele kompetanse mellom skoleledere i kommunen
For ledere
Videreutdanning
Master i ledelse
og aksjonslæring
Rektorskolen
Etterutdanning og lærende nettverk
Lederutviklingsprogram for
Sandnesskolen
Sandnes
kommunes
lederskole
Okarinasamlinger
Figur 6. Kompetanseutviklingstiltak for ledere
a. Videreutdanning for skoleledere:
Historikk :
I Stortingsmelding nr. 31 – Kvalitet i skolen, varslet Kunnskapsdepartementet at
det skulle opprettes en skolelederutdannelse for nytilsatte rektorer og andre
rektorer som mangler slik utdanning.
Krav og forventninger til en rektor, slik det er formulert i premissene for den
nasjonale rektorutdanningen, er delt inn i 5 hovedområder:
12





Elevenes læringsresultater og læringsmiljø
Styring og administrasjon
Samarbeid organisasjonsbygging, veiledning av lærere
Utvikling og endring
Lederrollen
Disse områdene skal fungere som et rammeverk på god ledelse innenfor
utdanningssektoren.
Med bakgrunn i dette rammeverket, startet kommunaldirektøren i samarbeid
med universitetet i Tromsø, opp et arbeid for å utarbeide en lokalt tilpasset
mastergrad i skoleledelse i 2009. Kommunaldirektøren ønsket også å inkludere
en modul knyttet til aksjonslæring i denne masteren, for å videreføre
kompetanseutviklingen knyttet til dette feltet som mange av skolelederne i
kommunen har tatt del i siden slutten av 2007.
Tiltak:

Master i ledelse og aksjonslæring
9 av Sandnesskolens skoleledere er i gang med siste modul i masterprogrammet
ledelse og aksjonslæring. De har begynt på selve masteroppgaven. Tilsammen
20 skoleledere har tatt 30 studiepoeng eller mer i masterprogrammet Ledelse og
aksjonslæring. Disse masteroppgavene vil være et viktig bidrag i det videre
arbeidet med skoleutvikling i kommunen. Skolelederne vil bli oppfordret til å dele
nyervervet kunnskap og forskning med de andre skolelederne i kommunen.

Rektorskolen
Alle skolelederne i Sandnes, som ikke har videreutdanning innenfor ledelse, blir
oppfordret av kommunaldirektøren til å søke rektorskolen. Skolen er en
kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet, og der faglige spørsmål
får stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede gode
læringsprosesser vil være avgjørende. Det er derfor viktig å både være en god
leder og en tilstrekkelig god fagperson, til at man kan gjøre egne faglige
vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt.
Ønsker skoleledere å bygge videre på rektorskolen opp mot en mastegrad, vil
kommunaldirektøren vurdere behovet ut i fra skolens samlede
kompetansebehov. Det skal da sendes skriftlig søknad til kommunaldirektør om
dekning av studieavgifter.
Siden oppstart i 2010 har 15 skoleledere i Sandnesskolen gjennomført
rektorskolen.
Flere av våre undervisningsinspektører har også studert på rektorskolen, og
kommunaldirektøren ser på dette som en god rekruttering til rektoryrket.
Samtlige av våre deltagere melder om god kvalitet på studiene.
Etterutdanning for skoleledere
Historikk:
Kommunaldirektør med fagstab skole har i forrige strategiperiode ervervet seg
kunnskap, erfaringer og fått innspill fra ulike aktører og samarbeidspartnere på
hvilke områder som må ligge til grunn for utvikling av gode skoleledere. På
13
bakgrunn av dette er det utviklet et eget lederutviklingsprogram for
Sandnesskolen 2013-2015. Det er utviklet på bakgrunn av

Innspill, refleksjoner og erfaringsdeling mellom kommunaldirektør med
fagstab og skolelederne i Sandnesskolen

kunnskap og erfaringer fra tidligere lederutviklingsprosjekt i aksjonslæring,
ledet av Tom Tiller, UiT 2007-2010

Samarbeid med forvaltningen i Helsingborg kommune fra 2009 om et prosjekt
i aksjonslæring, som resulterte i et EU-prosjekt i lederutvikling for skoleledere
i Sandnes kommune og Helsingborg kommune

Erfaringer fra tidligere kommunale og statlige satsninger innenfor
skoleutvikling

Innspill fra eksterne fagmiljø/fagpersoner om forskning på hvordan man kan
lykkes med organisasjonsutvikling i skolen


Ressurser fra Utdanningsdirektoratet (Udir)
Lederutviklingsprogram for Sandnesskolen 2013-2015
De skisserte målene innledningsvis for kompetanseutviklingstiltak for ledere
ligger til grunn for Lederutviklingsprogrammet for Sandnesskolen 2013-2015.
Skolelederne i Sandnes skal videreutvikle sin lederkompetanse, samtidig som de
skal videreutvikle læringskulturen ved egen skole gjennom og legge til rette for
skolebasert kompetanseutvikling. Programmet er bygd opp med 4
innsatsområder:
1. Felles teorigrunnlag innenfor skoleutvikling
2. Felles verktøy som bidrar til skoleutvikling
3. Lærende nettverk på alle nivå
4. Inndeling i ulike kompetansearenaer for skoleledere
Det er utarbeidet et eget dokument som skal bidra til en felles forståelse og
begreper som tar utgangspunkt i de fire innsatsområdene.

Lederskolen i Sandnes kommune
Nye ledere og fremtidige ledere i Sandnesskolen oppfordres til å delta på
Sandnes kommunens lederskole. Okarinasamlinger, arrangert av rådmannen og
lederskolen er viktige supplement i arbeidet med lederutvikling i Sandnesskolen.
b. Kompetanseutviklingstiltak for lærere
14
Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke
lærerens kompetanse
Delmål:
 Sikre godt kvalifiserte lærere med god kompetanse i Sandnesskolen
 Sikre oppfylling av nasjonale krav til faglig fordypning blant lærerne i
Sandnesskolen
 Gi nyutdannede lærere i Sandnesskolen en god og utviklende start på
yrkeskarrieren
 Utvikle ressurslærere innenfor utvalgte satsningsområder som skal fungere
som ressurs på sin skole
 Lære av hverandre og dele erfaringer og kompetanse på tvers av skoler
 Gjøre Sandnesskolen til en attraktiv arbeidsplass og dermed trekke til seg
kompetente medarbeidere
For lærere
Videreutdanning
Innenfor
kompetanse
for kvalitet
Veiledere for
nyutdannede
Etterutdanning og lærende nettverk
Lærende
nettverk i
satsningsomåder
Faglig
nettverk for
spes.ped
koordinatorer
Kompetanseutvikling/
veiledning fra
Altona
Fagsamlinger
for
nyutdannede
lærere
Figur 7. Kompetanseutviklingstiltak for lærere
 Videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet
Kommunaldirektøren ser på Kompetanse for kvalitet som et viktig og positivt
redskap for å øke kompetansen blant lærerne i Sandnesskolen. Dette med tanke
på å oppfylle skolens egne utviklingsmål, og for å tilfredsstille de
kompetansekravene som vil bli stilt til lærerne i årene fremover.
Kommunaldirektøren ønsker derfor å satse aktivt videre på denne strategien i
perioden 2013-2016.
Satsningsområdene innenfor videreutdanning for Sandnes kommune er:
 Norsk
 Matematikk
 Engelsk
 Leseopplæring
 Fremmedspråk (Fransk og
spansk)
 Ledelse i skolen for lærere
 Spes. ped
 Norsk som 2. språk
15
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN
Rådgivning kan prioriteres ved ungdomsskoler som ikke har lærere som har
utdannelse i faget.
Det er skolens behov for videreutdanning som skal ligge til grunn for utvelgelse
for alle fagområdene. Kommunale regler om bindingstid ligger til grunn, og
lærere som blir tilbudt videreutdanning må regne med å dele kompetanse innad
på egen skole.
Plangruppen ”Kompetanse for kvalitet” med deltagere fra fagorganisasjonene,
kommunaldirektøren og rektorene vil foreta den endelige utvelgelsen. Dette vil
skje med utgangspunkt i statlige og lokale føringer.

Videreutdanning av veiledere til nyutdannede lærere
I tråd med de statlige føringene i stortingsmelding nr. 11 – Læreren – rollen og
utdanningen, ønsker Kommunaldirektøren å legge til rette for en positiv
integrering av nyutdannede lærere i Sandnesskolen. Kommunaldirektøren
oppfordrer skolelederne til å prioritere veiledere med videreutdanning i
veiledningen av de nyutdannede lærerne. Universitetet i Stavanger tilbyr studie i
veiledning av nyutdannede på opptil 30 studiepoeng. Denne ordningen går ikke
inn under Kompetanse for kvalitet.

Etterutdanning og lærende nettverk for lærere
Etterutdanningssatsningen tar utgangspunkt i Kvalitetsplan for Sandnesskolen
2011- 2014 i tillegg til statlige føringer og satsninger. Å delta på statlige
satsninger utløser statlige tildelinger, enten i form av pengebeløp, eller i form av
kompetanse fra ulike kompetansemiljø.
Satsningsområdene i etterutdanning er disse:
 Lesing som grunnleggende ferdighet
 Regning som grunnleggende ferdighet
 Vurdering for læring
 Læringsledelse (klasseledelse)- spesielt rettet inn mot
ungdomsskolestrategien
 Spes.ped
 Norsk som andrespråk
Alle skolene blir oppfordret til å ha ressurspersoner innenfor de skisserte
satsningsområdene. Disse ressurspersonene blir invitert til å delta i kommunale
nettverk innenfor sitt fagområde. Ressurspersonene vil være viktige bidragsytere
i gjennomføringen av lederutviklingsprogrammet til Sandnesskolen og
implementeringen av ungdomsskolestrategien.
Gjennom arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling i Sandnesskolen er
målet at skolene skal velge et eller flere satsningsområder innenfor de
kommunale satsningsområdene, og planlegge endrings- og utviklingsprosesser
innenfor valgte satsning/er.
I forbindelse med revidering av kunnskapsløftet og innføring av skriftlig
framovermelding fra 5.-7. trinn i Sandnesskolen, vil arbeid med forståelsen av de
grunnleggende ferdighetene være en viktig forutsetning for å lykkes.
16

Implementering av ungdomsskolestrategien
Ungdomsskolene i Sandnes har valgt felles satsingsområder; klasseledelse som
hovedsatsning og lesing som tilleggssatsing. Vurdering for læring skal inngå som
et overordnet prinsipp.
Ungdomsskolerektorene har ytret ønske om at vi skal kalle dette
satsningsområde for Læringsledelse, istedenfor klasseledelse slik
Utdanningsdirektoratet gjør, da det handler om å lede gode læringsløp for
elevene. Vurdering for læring er en forutsetning for å lykkes med læringsledelse,
og vil dermed naturlig inngå som en del av læringsledelsesbegrepet.
Gjennom lederutviklingsstrategien vil implementeringen av
ungdomstrinnsmeldingen bli ivaretatt.

Kommunale ressurspersoner:
For å lede de ulike lærende nettverkene har man engasjert kommunale
ressurspersoner i Vurdering for læring og i regning. Disse ressurspersonene har
samarbeidet tett med ansvarlige i fagstab skole, ulike fagmiljø, og de har også
bistått skolene med faglig påfyll. Modellen med faglige ressurspersoner ønsker
kommunaldirektøren å videreføre.

Fagsamlinger for nyutdannede:
Kommunaldirektøren arrangerer årlig velkomstsamling og fagsamlinger for
nyutdannede lærere i kommunen.

Altona skole- og ressurssenter
Altona skole- og ressurssenter er en viktig ressurs for Sandnesskolen innenfor
kompetanseutvikling. De tilbyr veiledning og kurs som omhandler elevenes
psykososiale læringsmiljø. Det er skolenes egne behov som er styrende her.
Altona driver også lærende nettverk for sosiallærerne i Sandnesskolen.
For nærmere utdyping og begrunnelser for satsningsområder vises det til
Kvalitetsplan for Sandnesskolen 2011-2014.

Andre nettverk bestående av lærere:
IKT ansvarlige på skolene og for rådgivere på ungdomstrinnet.
c. Kompetanseutviklingstiltak for andre ansatte i skolen
Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke
kompetansen til alle ansatte i Sandnesskolen
Delmål:

Sikre kvaliteten på arbeidet som blir utført av andre ansatte i skolen

Sikre at andre ansatte har nødvendig og rett kompetanse for å kunne
utføre en god jobb
17

Ansatte i skolen som utfører andre oppgaver enn lærere skal føle seg
verdsatt gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak

Utvikle lederferdighetene til SFO-ledere i Sandnesskolen

Utvikle holdningen ”Alle elevene er våre” hos alle ansatte
For andre ansatte
Miljøpersonell
Altonakurs for
ufaglært
miljøpersonell
SFO ansatte
Lærende nettverk for
SFO-ledere
Kurs for SFO ansatte
Administrasjonskonsulenter
Kurs for
administrasjonskonsulenter
Figur 8. Kompetanseutviklingstiltak for andre ansatte

Ufaglært miljøpersonell
Skolene i Sandnes i dag er avhengige av ufaglært miljøpersonell for å få utført
sine oppgaver. Disse utfører ofte en viktig oppgave i skolen, spesielt i forhold til
elever med spesielle behov.
Kommunaldirektøren ønsker å ta dette på alvor, og ser derfor for seg ulike
etterutdanningstiltak for å kvalifisere dem enda bedre til det viktige arbeidet de
utfører. Tiltaket med etterutdanning av ufaglært miljøpersonell i skolen, i regi av
Altona skole- og ressurssenter vil fortsette.
På sikt er målet at skolene i Sandnes kun skal bestå av fagutdannet personale.
Det vil bli utviklet en egen felles strategi for ufaglærte innefor skole og
barnehage for å tilby ansatte realkompetanse.
 Lærende nettverk for SFO-ledere
Kommunaldirektøren ønsker i denne strategiperioden å opprette lærende
nettverk for SFO- ledere. SFO- lederne er en viktig del av ledergruppen ved
barneskolene. SFO- lederne vil bli invitert med på fagsamlinger for skoleledere
der det faglige innholdet er relevant for deres arbeid.

Kurs for SFO- ansatte
Hver enkelt skole skal sikre at de har nødvendig kompetanse hos de ansatte på
SFO. Personalet har en viktig oppgave for å skape trivsel og trygghet for
elevene, og holdningen ”Alle elevene er våre” skal videreutvikles innenfor SFO
også.

Administrasjonskonsulenter
Administrasjonskonsulentene ved skolene utfører et meget viktig arbeid. Det
stilles i dag større og større krav til kompetanse hos de merkantilt ansatte på
skolene. Selv om de ikke er direkte ansvarlige for elevene, bidrar de også til
utvikling av elevenes læringsmiljø.
18
Kommunaldirektøren ønsker å prioritere målrettede kompetansehevingstiltak til
denne gruppen og vil samarbeide med Sandnes kompetansesenter om opplegg
for denne gruppen ansatte.
5. Evaluering
Evalueringer med utgangspunkt i utviklingsmålene til
Sandnesskolen
Kvalitetssystemet
Årlige
utviklingssamtaler
med
skolene
Nasjonale
prøver og
brukerundersøkelser
Kommunale
evalueringer
Analyseverktøy
PULS
G-L-L
metoden
Årlig
evaluering
fra skolene
Nasjonale
evalueringer
Etter hvert
etterutdannings
-tiltak
Figur 9. Oversikt over de ulike evalueringstiltakene som skal ligge til grunn for
Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016
Evaluering av de ulike kompetanseutviklingstiltakene er en viktig forutsetning for
å lykkes med gjennomføringen av Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016.
De nye utviklings- og resultatmålene vil være et viktig bidrag for å kvalitetssikre
og evaluere ulike kompetanseutviklingstiltak som er igangsatt.
Kvalitetssystemet, med blant annet nasjonale prøver og ulike
brukerundersøkelser og implementering av analyseverktøyet PULS, har bidratt til
at hver enkelt skole (og skoleeier) kan vurdere sin egen måloppnåelse, og på
grunnlag av det videreutvikle skolens kvalitet. Ide årlige utviklingssamtalene
mellom fagstab skole og skolene blir resultater og tiltak drøftet og evaluert.
Kvalitative analyseredskaper gjennom refleksjoner ved å bruke G-L-L- metoden
(hva har vi gjort, lært og hva er lurt å gjøre videre) er nyttig som
evalueringsredskap både for skoleeier og på hver enkelt skole.
Nasjonale evalueringer vil bidra til lokal forståelse av kompetanseutviklingstiltak
som settes i sving.
Evaluering underveis fra deltagere på etterutdanninger og faglige nettverk, er
viktige innspill og kan fungere som framovermelding til kommunaldirektøren, for
å se om man er på rett spor i det faglige opplegget. Mange av
utviklingsprosessene er dynamiske, og kommunaldirektøren er avhengig av
innspill fra deltagere for å videreutvikles.
Det vil gjennomføres årlige evalueringer av kompetanseutviklingstiltak i
forbindelse med planlegging av årsplan for kompetanseutvikling.
Ønskede kjennetegn på måloppnåelse:
Elevene opplever:
 bedre tilpasset opplæring
19




større fokus på læring i undervisningen
et godt læringsmiljø
tydelige og gode formulerte mål og forventninger
støtte og gode framovermeldinger
Lærerne
 utvikler seg faglig innenfor sitt fagområde/er
 utvikler seg som læringsleder
 gjør fagene mer praktiske
 utvikler forståelsen for grunnleggende ferdigheter og har fokus på dem i
alle fag
 utvikler sin vurderingskompetanse
 opplever det nyttig å dele kompetanse, reflektere og lære sammen med
andre kollegaer
Skolelederne






er bevisst på at visjonen og verdiene skal bidra til å sette mål og retning
blir mer målrettet og bevisst i utnyttelsen av skolens ressurser
gjennomfører gode analyser av skolens styrker og utfordringer og setter
inn tiltak for videre utvikling
styrker sin endringskompetanse
lager gode strukturer for gjennomføring av skolebasert
kompetanseutvikling
blir mer bevisst på hvordan man gjennom sin lederrolle kan utvikle gode
læringskulturer
Andre ansatte:
 Ufaglært miljøpersonell utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger
som er viktige for å utføre arbeidsoppgavene sine
 Andre ansatte i skolen føler seg verdsatt på lik linje med lærerne
 SFO- ledere utvikler sin lederkompetanse
 Miljøpersonell i SFO og skole er tydelig voksne som er kompetente til å
møte elevenes behov
 Administrasjonskonsulentene blir tilbudt kurs som er relevant innenfor
deres fagfelt.
Skolene:




blir bedre til gjennomføring av nye oppgaver
har strukturer som fremmer læring og utvikling
bruker evidensbaserte metoder som fremmer utvikling hos alle ansatte
arbeider etter prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling
Administrativ skoleeier
20






blir bedre i oppdragsdialogen
blir mer strukturert og målrettet i oppfølgingen av skolenes
læringsresultater
skolene opplever at rådgivning, refleksjoner og samhandling med skoleeier
er nyttig for deres utvikling
spiller skolene gode
legger til rette for gode kompetanseutviklingstiltak for skolene
samarbeider godt med ulike fagmiljø
Finansiering:
Kommunaldirektøren vil bruke eksisterende kompetanseutviklingsmidler til å
gjennomføre strategien.
Praktisk gjennomføring på overordnet nivå
I alle prioriteringer skal det være skolenes behov for kompetanseoppbygging
som skal være styrende for hvilke tiltak som iverksettes, og ikke den enkelte
lærers individuelle ønsker. Pålagt deltakelse i prioriterte
kompetanseutviklingstiltak skal skje uten kostnader for den enkelte.
Prioriteringer i gjennomføringsfasen vil bli fortløpende drøftet med rektor-AU og
de tillitsvalgte. Plangruppen Kompetanse for kvalitet, sammensatt av skoleledere
og tillitsvalgte, vil få ansvar for å rullere planen hvert år.
Forslag til vedtak:
Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen i perioden 2013-2016
godkjennes.
Rådmannen i Sandnes, 22.04.2013
Kari Bente Daae
kommunaldirektør
Hege E. Røen
Vedlegg:
Oppsummering og presentasjon av strategien
21