Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016
Arkivsak-dok. Saksbehandler 13/03123-1 Hege E. Røen Behandles av Utvalg for kultur og oppvekst Møtedato KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR SANDNESSKOLEN 2013-2016 Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016 Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen 2013-2016 skal legge til rette for å øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke skoleledernes, lærernes og andre ansatte sin kompetanse. Utviklingsmål nr. 1 for Sandnesskolen er: I Sandnesskolen er medarbeiderne (lærerne, lederne og andre ansatte) dyktige, engasjerte og har høy status. I Sandnes stiller lærerne, lederne og andre ansatte krav – og blir stilt krav til. Denne strategien skal bidra til at Sandnesskolen lykkes med dette. Tilbakeblikk Denne strategien erstatter ”Kompetanseutviklingsstrategien for skolene i Sandnes i perioden 2009-2012” sak 25/09 som bygde på sak 54/05 ”Kompetanseutviklingsplan for skolene i Sandnes 2005-2008”. Begge disse strategiene tok utgangspunkt i St. melding nr. 30- Kultur for læring og rundskriv F-13/04 Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kompetanseutviklingsstrategien for 2009-2012 videreførte de samme satsningsområdene, men strategien Kompetanse for utvikling ble erstattet av strategien Kompetanse for kvalitet som ble utviklet med utgangspunkt i St. melding nr. 31- Kvalitet i skolen. Bakgrunn for saken Skoleeier har ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringsloven § 13-10. Herunder ligger det at skoleeier har ansvar for at det skjer utvikling på den enkelte skole. Skoleeier har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse i skolene, og for nødvendig kompetanseutvikling for personalet (opplæringsloven § 10-8). Skoleeier har ansvaret for at hver skole har en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse (opplæringsloven § 9-1). Som et ledd i kvalitetssikringen og kvalitetsoppfølgingen har kommunaldirektøren utviklet en langsiktig strategi med klare og tydelige mål for kompetanse- og skoleutvikling i kommunen. Strategien for 2009-2012 skal nå revideres og videreutvikles. Ny strategiperiode skal vare fra 2013-2016. 1 Utvikling er en grunnleggende forutsetning for at en skole skal opprettholde og videreutvikle kvaliteten. Over tid vil skoleeiere og skoler som er utviklingsorienterte oppnå bedre læringsutbytte for elevene. Kommuner og skoler som satser på kompetanseutvikling vil også få et bedre fagmiljø, noe som vil trekke til seg gode lærere og skoleledere. Gjennom Sandnes kommunes satsning på kompetanseutvikling har Sandnesskolen fått ord på seg for å være utviklingsorientert og preget av samspill på alle nivå. Utvikling tar tid, og det er viktig å ha tålmodighet og et langsiktig perspektiv. Sandnesskolen viderefører derfor de samme satsningsområdene som lå til grunn for kompetanseutviklingsstrategiene fra 2009-2012 med noen få endringer. Med denne prioriteringen så underbygger man forskning som viser at stø kurs, streng prioritering, høyt kompetansenivå hos lærere er fellestrekk for de land og kommuner som lykkes med skoleutvikling. Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016 bygger på statlige føringer og pålegg, samtidig som den tar utgangspunkt kommunal visjon, ambisjoner, lokalt forankrede mål og planer. Staten gir tilskudd til kompetanseutvikling i grunnopplæringen i de årlige statsbudsjettene. Det er en forutsetning for utbetaling av statlig tilskudd til videre- og etterutdanning at skoleeier ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom politisk vedtatte planer. Videre skisserer strategien kompetansebehovene i kommunen og konkrete kompetanseutviklingstiltak. Det skisseres i strategien hvordan målene innenfor hvert innsatsområde skal evalueres og følges opp. Til slutt er det utviklet kjennetegn på måloppnåelse for de ulike målgruppene. Figur 1 skisserer de ulike elementene i strategien. Disse områdene vil i det følgende bli redegjort for. Kompetanseutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2016 Statlige føringer mål og strategier Sandnes kommunes visjon, strategier, mål og planer Mål og Kompetanseutviklingstiltak Kompetansebehov Evaluering Kjennetegn på måloppnåelse Figur 1. Oversikt over de ulike elementene kompetanseutviklingsstrategien bygger på. 1. Statlige føringer, pålegg, mål og strategier Formålsparagrafen beskriver grunnopplæringens brede samfunnsmandat. I 2008 ble en fornyet formålsparagraf vedtatt av Stortinget. Det nye formålet legger vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdig og inkluderende opplæring, og viktigheten av at elever utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Formålet legger også vekt på at grunnopplæringen skal fremme elevenes forståelse for Norges kulturelle og 2 religiøse mangfold, samtidig som den skal fremme elevenes respekt for menneskeverd og demokrati og gi dem historisk innsikt. De ulike elementene i formålsparagrafen kommer til uttrykk og konkretiseres i opplæringsloven og læreplanverket – Kunnskapsløftet. For å få en helhetlig forståelse av vårt oppdrag viser figur 2 en oversikt over de ulike statlige føringene som vil bli utdypet i denne strategien. Statlige føringer, pålegg, mål og strategier Opplæringsloven § 13-10 og § 10-8 Stortingsmeldinger om skole Kunnskapsløftet Statlige strategier Figur 2. Oversikt over statlige føringer, pålegg, mål og strategier Opplæringslovens§ 13-10 og § 10-8. Skoleeier har ansvaret for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av opplæringstilbudet, formalisert gjennom opplæringsloven § 13-10. §10-8 i Opplæringsloven stiller krav til at skoleeier sørger for riktig og nødvendig kompetanse i skolene. Det skal utvikles en strategi som sikrer nødvendig kompetanseutvikling, hvor formålet er å tilby et opplæringstilbud med god faglig og pedagogisk kvalitet, som holder følge med utviklingen i samfunnet. Kunnskapsløftet I 2004 la departementet fram St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring, som presenterte utdanningsreformen Kunnskapsløftet. Målet med reformen var å gjøre elever og lærlinger bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer, og å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Reformen besto blant annet av nye prinsipper for nasjonal styring av grunnopplæringen, nytt kvalitetsvurderingssystem, nytt gjennomgående læreplanverk med kompetansemål og grunnleggende ferdigheter og enkelte endringer i videregående opplæring. Kompetanse- og utviklingstiltak ble iverksatt for å sikre at reformens intensjoner ble ivaretatt. Kunnskapsløftet ble innført fra skoleåret 2006−2007, og det ble da skapt en tydelig forventning om økte prestasjoner i skolen. Ved innføringen av kompetansemål har elevene fått tydeligere mål å strekke seg etter. Det såkalte PISA sjokket var et viktig grunnlag for innføringen av Kunnskapsløftet. Norge opplever nå en positiv utvikling når det gjelder resultater i internasjonale undersøkelser. De internasjonale studiene TIMSS og PIRLS 2011 viser at norske elever gjør det bedre i både lesing, matematikk og naturfag. 3 Ingen andre land i TIMSS studien kan vise til den samme framgangen som norske 4.klassinger i matematikk. Kunnskapsløftet er delt inn i følgende deler: Generell del av læreplanverket, som utdyper verdigrunnlaget, kunnskaps- og læringssyn og de overordnede målene som skal ligge til grunn for opplæringen. Prinsipper for opplæringen, som tydeliggjør ansvaret for en opplæring som er i tråd med lov og forskrift og henvender seg til skole og lærebedrift. Læreplaner for fag som gjelder hele det 13-årige opplæringsløpet. Læreplanene beskriver den kompetansen som det er forventet at elevene skal oppnå. Fag- og timefordelingen som gir en oversikt over fordelingen av det samlede timetallet for fagene i grunnopplæringen med utfyllende bestemmelser. I avslutningen av Generell del av læreplanverket heter det: «Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.» Opplæringen skal dermed begrunne samfunnets verdier og gjøre dem til virkelighet gjennom god opplæring i et godt læringsmiljø. Kunnskapsløftet har vært gjenstand for evaluering. Hovedfunnene i evalueringen som ble lagt fram i 2012 viser at: Skolesektoren støtter opp om reformen Lærerne har endret holdninger Fokus på læringsresultater har økt Skolen styres på en tydeligere måte Kommunene har tatt sterkere grep En intensjon med Kunnskapsløftet, er at alle lærere i alle fag har et felles ansvar for å støtte elevenes læring når det gjelder de grunnleggende ferdighetene. Lærerne skal dermed ivareta alle de fem grunnleggende ferdighetene i opplæringen i sine fag. Evalueringen av kunnskapsløftet viser at det varierer hvor godt innarbeidet de grunnleggende ferdighetene er i skolehverdagen. Det vil derfor komme en justering av læreplanene som skal gjelde for skoleåret 2013-2014. Formålet med justeringene er at læreplanene enda bedre skal legge til rette for systematisk ferdighetsutvikling gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet. Selve begrepet ”grunnlegende ferdigheter” betyr ikke at det handler om ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for læring og utvikling i alle fag på alle trinn, og også i arbeid og samfunnsliv. Alle de fem grunnleggende ferdighetene i kunnskapsløftet skal tydeliggjøres. Det handler om å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. 4 Stortingsmeldinger om skolen Denne kompetanseutviklingsstrategien bygger på en rekke stortingsmeldinger som omhandler utviklingstiltak i skolen St. meld. nr 30 (2003-2004)- Kultur for læring presenterte tiltak for et mer bevisst og systematisk arbeid med kompetanseutvikling på skole- og skoleeiernivå. St. meld. nr 16 (2006-2007)- Og ingen stod igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring presenterte viktigheten og målene med tidlig innsats for å lykkes med livslang læring. St. meld. nr 23 (2007-2008)- Språk bygger broer om språkstimulering og språkopplæring for barn og voksne. St. meld. 31 (2007-2008)- Kvalitet i skolen presenterte tiltak for å bedre kvaliteten i den norske skolen ved en helhetlig satsning på kompetanseutvikling. St. meld. nr 11 (2008-2009)- Læreren, rollen og utdanningen legges det fram tiltak for å satse på utvikling av læreren og bedre kvaliteten i lærerutdanningen. Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring presenterte tiltak for å bidra til bedre bruk av lærernes tid, gjennom blant annet tiltak knyttet til bedre skoleledelse og forenkling av regelverket. Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap fremmet tiltak for å forbedre utdanningssystemets mulighet til å fange opp og følge opp elever med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter omfatter tiltak for å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og motiverende. Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk- her varsles prinsipper som skal legges til grunn for alt arbeid i barnehage- og utdanningssektoren. For å kunne ivareta prinsippene om mangfold og flerspråklighet, demokrati og toleranse, tidlig innsats, langvarig andrespråksopplæring og ivaretakelse av flerkulturelle perspektiver i universelle tiltak, vil regjeringen sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området. Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meldingen skisserer hvordan framgangen i norsk skole skal videreføres, og tiltak for å styrke kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utfordringene i fag- og yrkesopplæringen og gjennomføring i videregående opplæring står sentralt i meldingen. Kunnskapsdepartementet legger våren 2013 fram tre ulike stortingsmeldinger som har som formål å bidra til å ruste opp Norge som kunnskapssamfunn. Meldingene omhandler barnehager, grunnopplæring og forskning og høyere utdanning. I tillegg må stortingsmeldingene ses i sammenheng med andre større satsinger som er iverksatt på grunnopplæringens område. Ny GIV ble høsten 2010 etablert som en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektets mål er å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner 5 og kommuner for at flere ungdommer skal fullføre og bestå videregående opplæring. Lærersatsingen GNIST skal gjøre læreryrket attraktivt og bidra til at rekrutteringen av lærere til grunnopplæringen øker. Statlige strategier Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen 2013-2016 innlemmer 2 statlige strategier: Kompetanse for kvalitet og Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring- felles satsning på klasseledelse, regning, lesing og skriving a. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 20122015. Strategien ble utviklet på bakgrunn av stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen. Formålet med satsningen er å øke elevens læring og motivasjon i grunnopplæringen gjennom å styrke lærernes og rektorens kompetanse. De nasjonale hovedsatsningsområdene er norsk, matematikk, engelsk, fremmedspråk og leseopplæring. Delmål for kompetanse for kvalitet: Øke antall lærere som har faglig og didaktisk kompetanse opp til 60 studiepoeng Styrke skoleledernes kompetanse gjennom det regionale rektorprogrammet Øke lærerens kompetanse gjennom etterutdanning på prioriterte fag og områder Strategien fra 2009-2012 prioriterte videreutdanning med inntil 60 studiepoeng i matematikk, norsk, engelsk, leseopplæring og rådgivning. Staten dekket alle kostnader til studieplasser, i tillegg til 40 prosent av kostnadene til vikar. Skoleeierne dekket 40 prosent av disse vikarkostnadene og utgifter til litteratur og reiser, mens lærerne dekket 20 prosent selv. Strategien Kompetanse for kvalitet er videreført for perioden 2012 til 2015. Fordelingen av kostnader til vikarer er blitt endret til at staten dekker 50 prosent, mens skoleeier og lærer dekker 25 prosent hver. Strategien omfatter både etter- og videreutdanning og omfatter nå flere fagområder. Etterutdanning defineres som all planlagt og systematisk kompetanseutvikling – individuell, gruppebasert eller skolebasert – som ikke gir studiepoeng. Statlige satsinger på etterutdanning skal særlig følge opp føringer om kompetanseutviklingstiltak som gis i meldinger, satsinger og strategier. I de neste årene vil det være implementering av ungdomstrinnsmeldingen som vil være i hovedfokus, og etterutdanningsmidlene som tildeles fra staten vil i stor grad bli knyttet opp mot denne satsningen. Varslede satsningsområder er regneog leseopplæring, klasseledelse, vurdering for læring, spesialpedagogikk og andrespråkspedagogikk. Den nasjonale rektorutdanningen er også en del av strategien. 6 I den reviderte strategien Kompetanse for kvalitet for 2012-2015, kan skoleeier legge inn forutsetninger om kunnskapsdeling fra læreren, slik at de som tar videreutdanning kan bli en ressurs for skolen ved at de deler nyervervet kompetanse med de andre ansatte ved skolen. I henhold til avtalen mellom KS, staten og organisasjonene skal videreutdanningen for lærere finansieres ved et spleiselag mellom stat, kommuner og den enkelte lærer. Det er en forutsetning at den enkelte kommune stiller med sin andel av midlene for at de statlige midlene skal bli utløst. Kommunen som skoleeier skal: Forankre systemet for etter- og videreutdanning i egen organisasjon Sikre sammenhengen mellom den statlige satsingen og egne satsingsområder Kartlegge behovet for kompetanseutvikling hos det pedagogiske personalet, og på den enkelte skole i samarbeid med partene I samarbeid med partene lage en helhetlig og rullerende plan for etter- og videreutdanning for pedagogisk personale og skolelederne der statlig finansierte tiltak inngår som en integrert del, og forankre planen politisk Delta i satsingen på etter- og videreutdanning gjennom å dekke en andel av vikarutgifter og utgifter til reise, opphold, læremidler m.v og legge til rette for deltagelse. Samarbeide med organisasjonene, tilbyderne og evt. andre kommuner/fylkeskommuner om kvalitet, relevans, tilretteleggig og tilpasning av tilbudene om videreutdanning Foreta nødvendige evalueringer av gjennomføringen av lokale planer i samarbeid med partene. b. Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring - felles satsning på klasseledelse, regning, lesing og skriving (20132017) Denne strategien er utviklet på bakgrunn av Stortingsmelding 22 Motivasjonmestring og læring som omhandler ungdomstrinnet. Meldingen er den første på området siden ungdomsskolen ble innført for over 40 år siden. Strategien ble lansert våren 2012, og omfatter satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving i alle fag for alle skoler med ungdomstrinn. Satsingen retter seg mot alle lærere på ungdomstrinnet, og legger opp til at arbeidet med kompetanseutvikling skal skje på skolene. Gjennom skolebasert kompetanseutvikling har det pedagogiske personalet et felles ansvar for å utvikle og forbedre skolens praksis og elevenes resultater. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer nemlig at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Erfaringsdeling og spredningstanken er essensiell i kompetanseutviklingen. 7 Lærerutdanningsinstitusjonene vil tilby kompetanseutvikling til på klasseledelse, regning, lesing til alle skolene. Pedagogiske ressurser er tilgjengelig for alle på Utdanningsdirektoratets nettsider. Samarbeid og nettverk mellom lærere på skoler, mellom skoler og kommuner skal bidra til erfaringsdeling, dialog og økt kompetanse i og kapasitet for utvikling. Sandnesskolen har gjennom sitt fokus på aksjonslæring, opparbeidet seg god erfaring med erfaringsdeling på tvers av skoler i nettverk med ressurspersoner. 2. Sandnes kommunes visjon, strategier, mål og planer Figur 3 viser en oversikt over kommunale føringer som ligger til grunn for strategien. Sandnes kommunes visjon, strategier, mål og planer Utviklingsmål for Sandnesskolen Kvalitetsplan for Sandnesskolen 2011-2014 Kommunale strategier Kompetanseut viklingsstrategi for skolene i Sandnes 2009-2012 Strategi for leder- og kompetanseutvikling i Sandnes kommune Strategi for lederutvikling i Sandnesskolen 2013-2015 IKT- strategi for Sandnesskolen 2010-2013 Figur 3. Oversikt over kommunale føringer som ligger til grunn for kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016 Sandnes kommune sin visjon: I sentrum for fremtiden - Romslig, modig og sunn Sandnes kommune har en uttrykt målsetting om å være i sentrum for fremtiden, og dermed fremstå som en attraktiv by å bo i. Opprettelse av innovative og fremtidsrettede arbeidsplasser forutsetter en kompetent, og høyt utdannet befolkning. Grunnlaget for dette legges i grunnskolen. Kommunaldirektøren ønsker med denne planen å ta kommunens visjon på alvor. Det er derfor ønskelig å fortsette den offensive satsingen på kompetanseutvikling i Sandnesskolen. Vi ønsker å sikre en skole med høy kvalitet, der barn og unge skal få kunnskap og ferdigheter som gjør at de mestrer framtidens krav til kompetanse. Gjennom det arbeidet som legges til grunn for elevene i Sandnesskolen, ønsker vi å videreutvikle en skole som er fremtidsrettet og mer fleksibel, slik at flest mulig elever tør å følge sine interesser, realisere sine evner og nå sine mål. 8 Sandnesskolen skal være med på å legge grunnlaget for utvikling av fremtidsrettede og bærekraftig arbeidskraft, og dermed bidra til å sikre et fremtidig stabilt økonomisk grunnlag for den enkelte og for samfunnet. Sandnesskolen er inne i en fase hvor vi opplever stor utskifting av lærere. Rektorene ved flere av skolene melder at mange av lærerne som går av, har en større faglig fordypning enn mange yngre lærere. I denne prosessen er det viktig å opprettholde og styrke det faglige nivået i Sandnesskolen. Dette må skje gjennom videreutdanning, kompetansedeling og erfaringsutveksling mellom skolene i kommunen. Samtidig er det i dag lærermangel i Norge, noe som fører til en sterk konkurranse mellom kommunene for å tiltrekke seg denne yrkesgruppen. Kommunaldirektøren ønsker med denne kompetansestrategien å tiltrekke seg dyktige lærere ved å synliggjøre at Sandnesskolen satser på videreutdanning og kompetanseutvikling. Utviklingsmål for Sandnesskolen Utviklingsmålene for Sandnesskolen ble revidert og godkjent i bystyret 23. oktober 2012, sak 130/12 De nye utviklingsmålene er også brutt ned i resultatmål slik at det skal bli lettere å vurdere måloppnåelse, fra år til år og over tid. De kan nå brukes som et nyttig redskap i kvalitetsoppfølgingen av Sandnesskolen der kompetanseutvikling er en del av kvalitetssystemet. Utviklingsmål nr. 1: I Sandnesskolen er medarbeiderne (lærerne, lederne og andre ansatte) dyktige, engasjerte og har høy status. I Sandnes stiller lærerne, lederne og andre ansatte krav – og blir stilt krav til. Utviklingsmål nr. 2: I Sandnesskolen opplever alle elevene fremgang og mestring. Utviklingsmål nr. 3: I Sandnesskolen får elever og foresatte tydelig og jevnlig tilbakemelding, slik at de kjenner målene i fagene, og vet hva som skal til for å bli bedre. Utviklingsmål nr. 4: I Sandnesskolen har elevene et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing hvor de trives og opplever god arbeidsro I denne sammenheng blir det relevant å fokusere på et av resultatmålene til utviklingsmål nr.1: 6% av Sandnesskolens ledere, lærere og fagarbeidere deltar i etter- og videreutdanningsløp innen utgangen av 2015. De andre resultatmålene er indirekte avhengig av at Sandnesskolen har skoleledere, lærere og andre ansatte med høy kompetanse innenfor sitt fagfelt. Kommunale strategier Innledningsvis pekes det på at revidert strategi bygger på kompetanseutviklingsstrategi for 2005-2008 og strategien for 2009-2012. 9 Revidert strategi sees også i sammenheng med Sandnes kommunes overordnede strategi for leder- og kompetanseutvikling for alle ansatte. Sandnes kompetansesenter tilbyr kurs og kurspakker som er relevante for skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen. Kommunaldirektøren har også utarbeidet en lederutviklingsstrategi for Sandnesskolen 2013-2015, som er en del av de ulike kompetanseutviklingstiltakene som skissers i denne strategien. Satsninger innenfor IKT vil være et stasningsområde innenfor kompetanseutvikling framover. Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Ny strategi for IKT i Sandnesskolen skal revideres når den kommunale strategien foreligger i løpet av 2013. I IKT-strategien for Sandnesskolen vil det inngå en egen kompetanseutviklingsstrategi innenfor digitale ferdigheter som vil sees i sammenheng med denne. I 2009 startet kommunaldirektøren opp en endringsprosess på spes.ped området for å forbedre kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet, og samtidig utvikle holdningsendringen ”Alle elevene er våre”. Dette arbeidet vil videreføres i tett samarbeid med PPT, skoleeier og skolene i faglige nettverk. Kvalitetsplan for Sandnesskolen Kvalitetsplanen ble vedtatt i bystyret i Sandnes i sak 32/11. Den fastsetter langsiktige mål og strategier for kvalitetsutvikling i grunnskolen og for skolefritidstilbudet i kommunen. Valg av satsningsområder innefor kompetanseutvikling bygger på målene som er skissert i kvalitetsplanen. 3. Kompetanseutviklingsbehov i Sandnesskolen Kompetanseutviklingsbehov i Sandnesskolen Kvalitetssikring Kartlegginger Evalueringer Figur 4. Områder som avdekker kompetansebehov i Sandnesskolen Gjennom Sandnesskolen kvalitetssystem får kommunaldirektøren meget god oversikt over de ulike skolenes kompetansebehov. Skolenes satsninger er i stor grad sammenfallende med skoleeier sine hovedsatsningsområder i den neste strategiperioden. Noen skoler har i tillegg lokale satsingsområder. Strategien Kompetanse for kvalitet forutsetter en kartlegging av kompetansen i skolen fra skoleeiers side. Kommunaldirektøren foretok en kompetansekartlegging av den formelle kompetansen i basisfagene i ungdomsskolen som gav grunnlag for satsninger i forrige strategiperiode. I arbeidet ved revidering av ny strategi ble det kartlagt behovet for andre satsningsområder. Denne kartleggingen, tilbakemeldinger i Kompetanse for kvalitetgruppen som består av representanter fra fagstab skole, fagforeninger og rektorenes arbeidsutvalg, viser at det er behov for å fortsette satsningene 10 innenfor fagene norsk, matematikk og leseopplæring. I tillegg er det nå behov for å legge til satsningsområdene: engelsk, spansk og fransk. Rådgivning som var et av satsningsområdene innenfor videreutdanning i forrige strategi faller bort, da alle ungdomsskolene nå har lærer som har videreutdanning innenfor faget. Dette faget vil bli prioritert dersom det er ungdomsskoler som har behov for lærer med videreutdanning i rådgivning. Nasjonale kartlegginger og innspill fra rektorene viser at det er behov for å videreutvikle lærernes lederegenskaper for å lede gode læringsprosesser for elevene. Det er utviklet et nytt studie; Ledelse i skolen som også vil bli prioritert som satsningsområde under ”Kompetanse for kvalitet”. Evalueringer foretatt både kommunalt og nasjonalt viser at lærerne er godt fornøyde med videreutdanningstilbudene. Deltakerundersøkelser fra evalueringene viser at tilbudet ble godt mottatt, og at kvaliteten på tilbudene ble vurdert som god. Skolelederne gir også tilbakemelding om at utdanningen i stor grad innfrir forventningene. Evalueringen viser at utdanningen oppleves som en anerkjennelse av rollen som skoleleder. 4. Kompetanseutviklingstiltak i Sandnesskolen Figur nr. 5 gir en oversikt over målgrupper og ulike kompetanseutviklingstiltak som Sandnesskolen vil satse på i neste strategiperiode. Tiltakene vil involvere alle skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen. Det skal satses både på videreutdanning (studiepoeng) og etterutdanning (kurs/kursrekker uten studiepoeng) lærende nettverk som skal legge tilrette for skolebasert kompetanseutvikling innad på hver skole. Sandnesskolen har siden 2009 arbeidet med lærende nettverk innenfor ulike satsningsområder. Det er prinsippene i aksjonslæring som ligger til grunn for denne organisering av utviklingsarbeid. Målet med de lærende nettverkene er å tilrettelegge for gode strukturer for kompetansedeling innenfor ulike fagområder og målgrupper i Sandnesskolen. På nettverkssamlinger veksles det mellom faglig påfyll, erfaringsutveksling og det legges fram gode eksempler fra praksis. Fagpersoner fra ulike kompetansemiljø vil inviteres inn etter behov. Denne strukturen har vist seg å være meningsfull og utviklende for både lærere, skoleledere og skoleeier. Det utføres mye godt arbeid av dyktige ansatte på de ulike skolene i Sandnes, som det er viktig og meningsfylt å dele med andre i Sandnesskolen. Det viktigste arbeidet foregår allikevel på egen arbeidsplass i etterkant av lærende nettverk. Da skal de andre ved skolen involveres, og det må settes mål for videre utvikling og tiltak. Refleksjoner på samlinger gir også mulighet til å vurdere kompetansebehov og kursjusteringer underveis i utviklingsløpet på alle nivå. 11 Kompetanseutviklingstiltak For skoleledere Videreutdanning Etterutdanning og lærende nettverk For lærere Videreutdanning Etterutdanning og lærende nettverk For andre ansatte Etterutdanning og lærende nettverk Figur 5.Oversikt over kompetanseutviklingstiltak for ansatte i Sandnesskolen Kompetanseutviklingstiltak for skoleledere Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke skoleledernes kompetanse Delmål: Utvikle skoleledernes evne til å implementere organisatoriske strukturer og systemer som fremmer best mulig læringsmiljø for elevene i Sandnesskolen Styrke skoleledernes analytiske kompetanse Sikre best mulig utnyttelse av skolenes samlede kompetanse og ressurser Øke skoleledernes kompetanse til å drive skoleutvikling på vitenskapelig grunn Styrke skoleledernes endringskompetanse Dele kompetanse mellom skoleledere i kommunen For ledere Videreutdanning Master i ledelse og aksjonslæring Rektorskolen Etterutdanning og lærende nettverk Lederutviklingsprogram for Sandnesskolen Sandnes kommunes lederskole Okarinasamlinger Figur 6. Kompetanseutviklingstiltak for ledere a. Videreutdanning for skoleledere: Historikk : I Stortingsmelding nr. 31 – Kvalitet i skolen, varslet Kunnskapsdepartementet at det skulle opprettes en skolelederutdannelse for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. Krav og forventninger til en rektor, slik det er formulert i premissene for den nasjonale rektorutdanningen, er delt inn i 5 hovedområder: 12 Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Lederrollen Disse områdene skal fungere som et rammeverk på god ledelse innenfor utdanningssektoren. Med bakgrunn i dette rammeverket, startet kommunaldirektøren i samarbeid med universitetet i Tromsø, opp et arbeid for å utarbeide en lokalt tilpasset mastergrad i skoleledelse i 2009. Kommunaldirektøren ønsket også å inkludere en modul knyttet til aksjonslæring i denne masteren, for å videreføre kompetanseutviklingen knyttet til dette feltet som mange av skolelederne i kommunen har tatt del i siden slutten av 2007. Tiltak: Master i ledelse og aksjonslæring 9 av Sandnesskolens skoleledere er i gang med siste modul i masterprogrammet ledelse og aksjonslæring. De har begynt på selve masteroppgaven. Tilsammen 20 skoleledere har tatt 30 studiepoeng eller mer i masterprogrammet Ledelse og aksjonslæring. Disse masteroppgavene vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet med skoleutvikling i kommunen. Skolelederne vil bli oppfordret til å dele nyervervet kunnskap og forskning med de andre skolelederne i kommunen. Rektorskolen Alle skolelederne i Sandnes, som ikke har videreutdanning innenfor ledelse, blir oppfordret av kommunaldirektøren til å søke rektorskolen. Skolen er en kunnskapsorganisasjon med strenge krav til faglighet, og der faglige spørsmål får stor oppmerksomhet på alle nivåer. En rektors evne til å lede gode læringsprosesser vil være avgjørende. Det er derfor viktig å både være en god leder og en tilstrekkelig god fagperson, til at man kan gjøre egne faglige vurderinger, samt spille på fagpersoner internt og eksternt. Ønsker skoleledere å bygge videre på rektorskolen opp mot en mastegrad, vil kommunaldirektøren vurdere behovet ut i fra skolens samlede kompetansebehov. Det skal da sendes skriftlig søknad til kommunaldirektør om dekning av studieavgifter. Siden oppstart i 2010 har 15 skoleledere i Sandnesskolen gjennomført rektorskolen. Flere av våre undervisningsinspektører har også studert på rektorskolen, og kommunaldirektøren ser på dette som en god rekruttering til rektoryrket. Samtlige av våre deltagere melder om god kvalitet på studiene. Etterutdanning for skoleledere Historikk: Kommunaldirektør med fagstab skole har i forrige strategiperiode ervervet seg kunnskap, erfaringer og fått innspill fra ulike aktører og samarbeidspartnere på hvilke områder som må ligge til grunn for utvikling av gode skoleledere. På 13 bakgrunn av dette er det utviklet et eget lederutviklingsprogram for Sandnesskolen 2013-2015. Det er utviklet på bakgrunn av Innspill, refleksjoner og erfaringsdeling mellom kommunaldirektør med fagstab og skolelederne i Sandnesskolen kunnskap og erfaringer fra tidligere lederutviklingsprosjekt i aksjonslæring, ledet av Tom Tiller, UiT 2007-2010 Samarbeid med forvaltningen i Helsingborg kommune fra 2009 om et prosjekt i aksjonslæring, som resulterte i et EU-prosjekt i lederutvikling for skoleledere i Sandnes kommune og Helsingborg kommune Erfaringer fra tidligere kommunale og statlige satsninger innenfor skoleutvikling Innspill fra eksterne fagmiljø/fagpersoner om forskning på hvordan man kan lykkes med organisasjonsutvikling i skolen Ressurser fra Utdanningsdirektoratet (Udir) Lederutviklingsprogram for Sandnesskolen 2013-2015 De skisserte målene innledningsvis for kompetanseutviklingstiltak for ledere ligger til grunn for Lederutviklingsprogrammet for Sandnesskolen 2013-2015. Skolelederne i Sandnes skal videreutvikle sin lederkompetanse, samtidig som de skal videreutvikle læringskulturen ved egen skole gjennom og legge til rette for skolebasert kompetanseutvikling. Programmet er bygd opp med 4 innsatsområder: 1. Felles teorigrunnlag innenfor skoleutvikling 2. Felles verktøy som bidrar til skoleutvikling 3. Lærende nettverk på alle nivå 4. Inndeling i ulike kompetansearenaer for skoleledere Det er utarbeidet et eget dokument som skal bidra til en felles forståelse og begreper som tar utgangspunkt i de fire innsatsområdene. Lederskolen i Sandnes kommune Nye ledere og fremtidige ledere i Sandnesskolen oppfordres til å delta på Sandnes kommunens lederskole. Okarinasamlinger, arrangert av rådmannen og lederskolen er viktige supplement i arbeidet med lederutvikling i Sandnesskolen. b. Kompetanseutviklingstiltak for lærere 14 Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke lærerens kompetanse Delmål: Sikre godt kvalifiserte lærere med god kompetanse i Sandnesskolen Sikre oppfylling av nasjonale krav til faglig fordypning blant lærerne i Sandnesskolen Gi nyutdannede lærere i Sandnesskolen en god og utviklende start på yrkeskarrieren Utvikle ressurslærere innenfor utvalgte satsningsområder som skal fungere som ressurs på sin skole Lære av hverandre og dele erfaringer og kompetanse på tvers av skoler Gjøre Sandnesskolen til en attraktiv arbeidsplass og dermed trekke til seg kompetente medarbeidere For lærere Videreutdanning Innenfor kompetanse for kvalitet Veiledere for nyutdannede Etterutdanning og lærende nettverk Lærende nettverk i satsningsomåder Faglig nettverk for spes.ped koordinatorer Kompetanseutvikling/ veiledning fra Altona Fagsamlinger for nyutdannede lærere Figur 7. Kompetanseutviklingstiltak for lærere Videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet Kommunaldirektøren ser på Kompetanse for kvalitet som et viktig og positivt redskap for å øke kompetansen blant lærerne i Sandnesskolen. Dette med tanke på å oppfylle skolens egne utviklingsmål, og for å tilfredsstille de kompetansekravene som vil bli stilt til lærerne i årene fremover. Kommunaldirektøren ønsker derfor å satse aktivt videre på denne strategien i perioden 2013-2016. Satsningsområdene innenfor videreutdanning for Sandnes kommune er: Norsk Matematikk Engelsk Leseopplæring Fremmedspråk (Fransk og spansk) Ledelse i skolen for lærere Spes. ped Norsk som 2. språk 15 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Rådgivning kan prioriteres ved ungdomsskoler som ikke har lærere som har utdannelse i faget. Det er skolens behov for videreutdanning som skal ligge til grunn for utvelgelse for alle fagområdene. Kommunale regler om bindingstid ligger til grunn, og lærere som blir tilbudt videreutdanning må regne med å dele kompetanse innad på egen skole. Plangruppen ”Kompetanse for kvalitet” med deltagere fra fagorganisasjonene, kommunaldirektøren og rektorene vil foreta den endelige utvelgelsen. Dette vil skje med utgangspunkt i statlige og lokale føringer. Videreutdanning av veiledere til nyutdannede lærere I tråd med de statlige føringene i stortingsmelding nr. 11 – Læreren – rollen og utdanningen, ønsker Kommunaldirektøren å legge til rette for en positiv integrering av nyutdannede lærere i Sandnesskolen. Kommunaldirektøren oppfordrer skolelederne til å prioritere veiledere med videreutdanning i veiledningen av de nyutdannede lærerne. Universitetet i Stavanger tilbyr studie i veiledning av nyutdannede på opptil 30 studiepoeng. Denne ordningen går ikke inn under Kompetanse for kvalitet. Etterutdanning og lærende nettverk for lærere Etterutdanningssatsningen tar utgangspunkt i Kvalitetsplan for Sandnesskolen 2011- 2014 i tillegg til statlige føringer og satsninger. Å delta på statlige satsninger utløser statlige tildelinger, enten i form av pengebeløp, eller i form av kompetanse fra ulike kompetansemiljø. Satsningsområdene i etterutdanning er disse: Lesing som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet Vurdering for læring Læringsledelse (klasseledelse)- spesielt rettet inn mot ungdomsskolestrategien Spes.ped Norsk som andrespråk Alle skolene blir oppfordret til å ha ressurspersoner innenfor de skisserte satsningsområdene. Disse ressurspersonene blir invitert til å delta i kommunale nettverk innenfor sitt fagområde. Ressurspersonene vil være viktige bidragsytere i gjennomføringen av lederutviklingsprogrammet til Sandnesskolen og implementeringen av ungdomsskolestrategien. Gjennom arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling i Sandnesskolen er målet at skolene skal velge et eller flere satsningsområder innenfor de kommunale satsningsområdene, og planlegge endrings- og utviklingsprosesser innenfor valgte satsning/er. I forbindelse med revidering av kunnskapsløftet og innføring av skriftlig framovermelding fra 5.-7. trinn i Sandnesskolen, vil arbeid med forståelsen av de grunnleggende ferdighetene være en viktig forutsetning for å lykkes. 16 Implementering av ungdomsskolestrategien Ungdomsskolene i Sandnes har valgt felles satsingsområder; klasseledelse som hovedsatsning og lesing som tilleggssatsing. Vurdering for læring skal inngå som et overordnet prinsipp. Ungdomsskolerektorene har ytret ønske om at vi skal kalle dette satsningsområde for Læringsledelse, istedenfor klasseledelse slik Utdanningsdirektoratet gjør, da det handler om å lede gode læringsløp for elevene. Vurdering for læring er en forutsetning for å lykkes med læringsledelse, og vil dermed naturlig inngå som en del av læringsledelsesbegrepet. Gjennom lederutviklingsstrategien vil implementeringen av ungdomstrinnsmeldingen bli ivaretatt. Kommunale ressurspersoner: For å lede de ulike lærende nettverkene har man engasjert kommunale ressurspersoner i Vurdering for læring og i regning. Disse ressurspersonene har samarbeidet tett med ansvarlige i fagstab skole, ulike fagmiljø, og de har også bistått skolene med faglig påfyll. Modellen med faglige ressurspersoner ønsker kommunaldirektøren å videreføre. Fagsamlinger for nyutdannede: Kommunaldirektøren arrangerer årlig velkomstsamling og fagsamlinger for nyutdannede lærere i kommunen. Altona skole- og ressurssenter Altona skole- og ressurssenter er en viktig ressurs for Sandnesskolen innenfor kompetanseutvikling. De tilbyr veiledning og kurs som omhandler elevenes psykososiale læringsmiljø. Det er skolenes egne behov som er styrende her. Altona driver også lærende nettverk for sosiallærerne i Sandnesskolen. For nærmere utdyping og begrunnelser for satsningsområder vises det til Kvalitetsplan for Sandnesskolen 2011-2014. Andre nettverk bestående av lærere: IKT ansvarlige på skolene og for rådgivere på ungdomstrinnet. c. Kompetanseutviklingstiltak for andre ansatte i skolen Hovedmål: Øke elevenes læring og motivasjon gjennom å styrke kompetansen til alle ansatte i Sandnesskolen Delmål: Sikre kvaliteten på arbeidet som blir utført av andre ansatte i skolen Sikre at andre ansatte har nødvendig og rett kompetanse for å kunne utføre en god jobb 17 Ansatte i skolen som utfører andre oppgaver enn lærere skal føle seg verdsatt gjennom ulike kompetanseutviklingstiltak Utvikle lederferdighetene til SFO-ledere i Sandnesskolen Utvikle holdningen ”Alle elevene er våre” hos alle ansatte For andre ansatte Miljøpersonell Altonakurs for ufaglært miljøpersonell SFO ansatte Lærende nettverk for SFO-ledere Kurs for SFO ansatte Administrasjonskonsulenter Kurs for administrasjonskonsulenter Figur 8. Kompetanseutviklingstiltak for andre ansatte Ufaglært miljøpersonell Skolene i Sandnes i dag er avhengige av ufaglært miljøpersonell for å få utført sine oppgaver. Disse utfører ofte en viktig oppgave i skolen, spesielt i forhold til elever med spesielle behov. Kommunaldirektøren ønsker å ta dette på alvor, og ser derfor for seg ulike etterutdanningstiltak for å kvalifisere dem enda bedre til det viktige arbeidet de utfører. Tiltaket med etterutdanning av ufaglært miljøpersonell i skolen, i regi av Altona skole- og ressurssenter vil fortsette. På sikt er målet at skolene i Sandnes kun skal bestå av fagutdannet personale. Det vil bli utviklet en egen felles strategi for ufaglærte innefor skole og barnehage for å tilby ansatte realkompetanse. Lærende nettverk for SFO-ledere Kommunaldirektøren ønsker i denne strategiperioden å opprette lærende nettverk for SFO- ledere. SFO- lederne er en viktig del av ledergruppen ved barneskolene. SFO- lederne vil bli invitert med på fagsamlinger for skoleledere der det faglige innholdet er relevant for deres arbeid. Kurs for SFO- ansatte Hver enkelt skole skal sikre at de har nødvendig kompetanse hos de ansatte på SFO. Personalet har en viktig oppgave for å skape trivsel og trygghet for elevene, og holdningen ”Alle elevene er våre” skal videreutvikles innenfor SFO også. Administrasjonskonsulenter Administrasjonskonsulentene ved skolene utfører et meget viktig arbeid. Det stilles i dag større og større krav til kompetanse hos de merkantilt ansatte på skolene. Selv om de ikke er direkte ansvarlige for elevene, bidrar de også til utvikling av elevenes læringsmiljø. 18 Kommunaldirektøren ønsker å prioritere målrettede kompetansehevingstiltak til denne gruppen og vil samarbeide med Sandnes kompetansesenter om opplegg for denne gruppen ansatte. 5. Evaluering Evalueringer med utgangspunkt i utviklingsmålene til Sandnesskolen Kvalitetssystemet Årlige utviklingssamtaler med skolene Nasjonale prøver og brukerundersøkelser Kommunale evalueringer Analyseverktøy PULS G-L-L metoden Årlig evaluering fra skolene Nasjonale evalueringer Etter hvert etterutdannings -tiltak Figur 9. Oversikt over de ulike evalueringstiltakene som skal ligge til grunn for Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016 Evaluering av de ulike kompetanseutviklingstiltakene er en viktig forutsetning for å lykkes med gjennomføringen av Kompetanseutviklingsstrategien 2013-2016. De nye utviklings- og resultatmålene vil være et viktig bidrag for å kvalitetssikre og evaluere ulike kompetanseutviklingstiltak som er igangsatt. Kvalitetssystemet, med blant annet nasjonale prøver og ulike brukerundersøkelser og implementering av analyseverktøyet PULS, har bidratt til at hver enkelt skole (og skoleeier) kan vurdere sin egen måloppnåelse, og på grunnlag av det videreutvikle skolens kvalitet. Ide årlige utviklingssamtalene mellom fagstab skole og skolene blir resultater og tiltak drøftet og evaluert. Kvalitative analyseredskaper gjennom refleksjoner ved å bruke G-L-L- metoden (hva har vi gjort, lært og hva er lurt å gjøre videre) er nyttig som evalueringsredskap både for skoleeier og på hver enkelt skole. Nasjonale evalueringer vil bidra til lokal forståelse av kompetanseutviklingstiltak som settes i sving. Evaluering underveis fra deltagere på etterutdanninger og faglige nettverk, er viktige innspill og kan fungere som framovermelding til kommunaldirektøren, for å se om man er på rett spor i det faglige opplegget. Mange av utviklingsprosessene er dynamiske, og kommunaldirektøren er avhengig av innspill fra deltagere for å videreutvikles. Det vil gjennomføres årlige evalueringer av kompetanseutviklingstiltak i forbindelse med planlegging av årsplan for kompetanseutvikling. Ønskede kjennetegn på måloppnåelse: Elevene opplever: bedre tilpasset opplæring 19 større fokus på læring i undervisningen et godt læringsmiljø tydelige og gode formulerte mål og forventninger støtte og gode framovermeldinger Lærerne utvikler seg faglig innenfor sitt fagområde/er utvikler seg som læringsleder gjør fagene mer praktiske utvikler forståelsen for grunnleggende ferdigheter og har fokus på dem i alle fag utvikler sin vurderingskompetanse opplever det nyttig å dele kompetanse, reflektere og lære sammen med andre kollegaer Skolelederne er bevisst på at visjonen og verdiene skal bidra til å sette mål og retning blir mer målrettet og bevisst i utnyttelsen av skolens ressurser gjennomfører gode analyser av skolens styrker og utfordringer og setter inn tiltak for videre utvikling styrker sin endringskompetanse lager gode strukturer for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling blir mer bevisst på hvordan man gjennom sin lederrolle kan utvikle gode læringskulturer Andre ansatte: Ufaglært miljøpersonell utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er viktige for å utføre arbeidsoppgavene sine Andre ansatte i skolen føler seg verdsatt på lik linje med lærerne SFO- ledere utvikler sin lederkompetanse Miljøpersonell i SFO og skole er tydelig voksne som er kompetente til å møte elevenes behov Administrasjonskonsulentene blir tilbudt kurs som er relevant innenfor deres fagfelt. Skolene: blir bedre til gjennomføring av nye oppgaver har strukturer som fremmer læring og utvikling bruker evidensbaserte metoder som fremmer utvikling hos alle ansatte arbeider etter prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling Administrativ skoleeier 20 blir bedre i oppdragsdialogen blir mer strukturert og målrettet i oppfølgingen av skolenes læringsresultater skolene opplever at rådgivning, refleksjoner og samhandling med skoleeier er nyttig for deres utvikling spiller skolene gode legger til rette for gode kompetanseutviklingstiltak for skolene samarbeider godt med ulike fagmiljø Finansiering: Kommunaldirektøren vil bruke eksisterende kompetanseutviklingsmidler til å gjennomføre strategien. Praktisk gjennomføring på overordnet nivå I alle prioriteringer skal det være skolenes behov for kompetanseoppbygging som skal være styrende for hvilke tiltak som iverksettes, og ikke den enkelte lærers individuelle ønsker. Pålagt deltakelse i prioriterte kompetanseutviklingstiltak skal skje uten kostnader for den enkelte. Prioriteringer i gjennomføringsfasen vil bli fortløpende drøftet med rektor-AU og de tillitsvalgte. Plangruppen Kompetanse for kvalitet, sammensatt av skoleledere og tillitsvalgte, vil få ansvar for å rullere planen hvert år. Forslag til vedtak: Kompetanseutviklingsstrategien for Sandnesskolen i perioden 2013-2016 godkjennes. Rådmannen i Sandnes, 22.04.2013 Kari Bente Daae kommunaldirektør Hege E. Røen Vedlegg: Oppsummering og presentasjon av strategien 21
© Copyright 2024