1. No category

Bøk100 Bedriftsøkonomi I
Del 1
Løsningsforslag
Eksamen 30. november 2012
Oppgave
1
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
To-Hjul
Envareproduksjon – kostnad/volum/resultat analyser
Materialkostnader:
Drifts- og hjelpemateriell, samt emballasje:
Lønnskostnader i produksjonsavdelingen:
Lønn til administrasjonen:
Fastlønn til selgerne:
Provisjon til selgerne:
Kostnader til kontorhold:
Reklamekostnader:
Totale avskrivinger lokaler, utstyr og inventar:
4.500.000,600.000,3.000.000,1.000.000,800.000,200.000,100.000,300.000,700.000,-
V
V
V
F
F
V
F
F
F
Bedriften produserte og solgte 500 mopeder i fjor, som tilsvarte en omsetning på kr. 12.500.000,-.
a) Lag produktkalkyle etter bidragsprinsippet, finn dekningsbidrag pr. stk
Materialkostnader:
Drifts- og hjelpemateriell, samt emballasje:
Lønnskostnader i produksjonsavdelingen:
Provisjon til selgerne:
Tilvirkingsmerkost/minimumskost
Deknignsbidrag
Omsetning
4.500.000
600.000
3.000.000
200.000
8.300.000
4.200.000
12.500.000
Bidragskalkylen summerer de variable tilvirkningskostnadene. Dekningsbidraget er funnet
som differansen mellom total inntekt (omsetning) og tilvirkningskost.
La X = omsatt mengde, dvs. 500 mopeder. Vi kan da finne dekningsbidrag pr. enhet (DBE):
DB = DBEX

DBE = DB/X
= 4.200.000 / 500
= 8.400,-
b) Beregn produktets dekningsgrad, og fortell hva det betyr.
La P være pris pr. enhet.
DG = DB/TI = DBE/P = DekningsGrad, og angir dekningsbidrag pr. krones inntekt.
TI = PX
 P = TI/X

P = 12.500.000 / 500 = 25.000
DG = DBE/P = 8.400 / 25.000 = 0,336 = 33,6%.
2
(= DB/TI = 4.200.000/12.500.000)
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
c Beregn bedriftens resultat.
Lønn til administrasjonen:
Fastlønn til selgerne:
Kostnader til kontorhold:
Reklamekostnader:
Totale avskrivinger lokaler, utstyr og inventar:
Faste kostnader
Dekningsbidrag
- Faste kostnader
= Resultat
1000000
800000
100000
300000
700000
2900000
4.200.000
2.900.000
1.300.000
d) Hvor mye kan omsetningen reduseres før bedriften går med tap?
TInull = FK/DG = 2.900.000 / 0,336 = 8.630.952,38
TInull = PXnull

Xnull = TInull / P = 8.630.952,38 / 25.000 = 345,24 ≈ 346.
Sikkerhetsmargin i kr = TI - TInull = 12.500.000 - 8.630.952 = 3.869.048 kr.
Sikkerhetsmargin i stk = X - Xnull =500 – 346 = 154 stk.
Sikkerhetsmargin i % = ( TI - TInull )/ TI = 3.869.048 / 12.500.000 ≈ 0,309 = 30,9%
Omsetningen (i kr eller stk) kan reduseres med 30,9% før bedriften går med underskudd.
e) Ønsket overskudd 2 mill. Hvor mange flere enheter må selges?
La M være målet om overskudd på 2.000.000.
TR = DB – FK = M
 DB = M + FK
DG = DB/TI
 DB = DGTI
 TI = DB/DG
= (M + FK) / DG
TImål = (2.000.000 + 2.900.000)/0,336 = 14.583.333,33
TImål = PXmål
 Xmål = TImål / P = 14.583.333,33 / 25.000 = 583,33 stk.
Nødvendig økning i stk: opprinnelig mengde + økt mengde = ny mengde
Økt mengde = Ny mengde – opprinnelig mengde = 583,33 – 500 = 83,33 stk. ekstra
3
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
f) Er det lønnsomt å redusere prisen med 10 % når priselastisiteten er -3?
ep = priselastisitet = -3
X1  X 0
X0
ep 
P1  P0
P0
P0 = 25.000, Prisreduksjon 10%  P1 = 25.000 – 0,125.000 = 25.000 – 2.500 = 22.500,X0 = 500. Vi har altså:
X 1  500
X 1  500
500
e p  3 
 500 Om vi multipliserer gjennom med -0,1 får vi:
22.500  25.000
0,1
25.000
3  0,1 
X 1  500
500
0,3  500  X1  500
Multipliserer vi med 500 får vi:
Dvs. X1 = 150 + 500 = 650. Ny mengde er altså 650 stk.
For å beregne nytt resultat må vi også kunne beregne nye variable kostnader.
VEK = VK / X, dvs. variable enhetskostnader er lik tilvirkningsmerkost delt på mengden:
VEK = 8.300.000 / 500 = 16.600,-
Ny omsetning
Ny VK
Nytt DB
P1X1 = 22.500650 =
VEKX1 = 16.600650 =
14.625.000
10.790.000
3.835.000
Det gamle dekningsbidraget var 4.200.000. Siden det nye dekningsbidraget er mindre er prisendringen ikke lønnsom.
4
Oppgave
2
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
Tidsavgrensninger
Kostnader, utgifter og utbetalinger.
Du har disse opplysningene (alle beløp eksklusiv mva.):
 I oktober er det gjort vareinnkjøp for kr 700.000, Den 31. oktober var lagerbeholdningen beregnet til kr 350.000, Varelageret pr. 30. september var på kr 400.000, Ved inngangen til oktober var leverandørgjelden kr 550.000, Ved utgangen av oktober var leverandørgjelden kr 400.000,-
a) Beregn varekostnaden for oktober.
Kostnaden er forbruket vurdert i penger. Vi har følgende sammenheng:
IB lager + varekjøp (inn på lager) – vareuttak (ut av lager, dvs. forbruk) = UB lager
IB lager (pr. 30. september)
400.000,-
+
Varekjøp oktober
700.000,-
-
UB lager (pr. 31. oktober)
350.000,-
=
Varekostnad (forbruk oktober)
750.000,-
b) Beregn vareutgiften for oktober.
Vareutgiften tilsvarer vareinnkjøpet i oktober, dvs. kr. 700.000,-.
c) Beregn utbetalingen til leverandører i oktober.
Vi har følgende sammenheng:
IB gjeld + varekjøp på kreditt (ny gjeld) – betaling av gjeld = UB gjeld (fortsatt ubetalt)
IB gjeld
550.000,-
+
Varekjøp oktober
700.000,-
-
UB gjeld
400.000,-
=
Utbetaling til leverandører
850.000,-
5
..
..
..
..
Oppgave
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
3
Inntekter – kostnader - resultat
Monopol og optimal tilpassing
Plotting av kostnader og inntekter basert på tabeller med data for inntekter og kostnader.
iC har tatt patent på et nytt, uknuselig, lett og ripefritt solbrilleglass.
a) Hvilken konkurranseform vil selskapet operere i? Forklar hvorfor.
Siden bedriften har patent vil den være alene om produktet. Riktignok eksisterer det konkurranse i form av andre solbriller, men neppe noen som kan skilte med alle disse egenskapene. De vil sannsynligvis være alene i markedet for uknuselige solbriller, som også er lette og
ripefrie. Da har de monopol i dette markedet.
b) Priselastisitet: ep
Bedriften har gjort grundige undersøkelser og funnet frem til følgende sammenheng mellom
pris og etterspørsel pr år (X = antall brilleglass etterspurt pr år):
Pris
4.000,3.500,3.000,2.500,2.000,1.500,1.000,500,0,-
X
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
X1  X 0
X0
ep 
P1  P0
P0
b 1) Priselastisitet ved prisendring fra 3.000 til 2.500
1500  1000
500
1
1 6
1000
ep 
 1000  2    3
2500  3000 500 1 2 1
3000
3000
6
Dvs. elastisk
b 2) Priselastisitet ved prisendring fra 2.000 til 1.500
2500  2000
500
1
1 4
2000
ep 
 2000  4    1
1500  2000 500 1 4 1
2000
2000
4
Dvs. nøytralelastisk
6
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
b 3) Priselastisitet ved prisendring fra 1.500 til 1.000
3000  2500
500
1
1 3
2500
ep 
 2500  5    0, 6
1000  1500 500 1 5 1
1500
1500
3
Dvs. uelastisk
Når priselastisiteten er elastisk (mindre enn -1) øker etterspørselen relativt sett mer enn prisreduksjonen, og totalinntekten vil da øke.
Når priselastisiteten er nøytralelastisk (-1) øker etterspørselen relativt sett like mye som prisreduksjonen, og totalinntekten er uforandret.
Når priselastisiteten er uelastisk (større enn -1) øker etterspørselen relativt sett mindre enn
prisreduksjonen, og totalinntekten vil reduseres.
c) Gjør ferdig kostnadstabellen.
X
0
250
500
750
1 000
1250
1 500
1750
2 000
2250
2 500
2750
3 000
TK
1000000
DK
TEK
1000000
2000000
4000
2500000
1000
250000
500
750000
1750
4500000
1750000
3500
1250000
2500
750000
1500
250000
500
-250000
-500
-750000
-1500
2000 4000000
2000
1800
1250000
DEI
2500 3750000
1500
1000000
DI
3000 3000000
1833,333
3500000
TI
0
3500 1750000
2500
2750000
PRIS
4000
2000
500000
5750000
DEK
1500 3750000
2500
1916,667
1000 3000000
d) Finn bedriftens kostnadsoptimum og forklar hva det betyr.
Kostnadsoptimum er minimum gjennomsnittskostnad (minimum TEK). Ved å plotte gjennomsnittskostnaden i en graf, kan vi avlese i figuren hvilket aktivitetsnivå eller mengde som
gir den laveste gjennomsnittskostnaden. Dette skjer der kurven for DEK (differanseenhetskostnaden) skjærer kurven for TEK (gjennomsnittskostnaden).
Om vi har en nøyaktig matematisk kostnadsfunksjon kan vi finne laveste gjennomsnittskostnad ved å derivere funksjonen for TEK og sette den deriverte lik 0. Eller vi kan beregne
grensekostnaden og sette denne lik funksjonen for TEK, siden minimum TEK skjer der kurven for grensekostnaden skjærer kurven for TEK.
Av figuren på neste side ser vi at laveste gjennomsnittskostnad oppstår ved en mengde på
2.000 enheter. Av tabellen over ser vi at da er TEK lik kr. 1.750,- Av tabellen over ser vi også
at DEK er kr. 1.500,- ved en mengde på 1.750 stk. (mellom 1.500 og 2000 stk.) og kr. 2.000,ved en mengde på 2.250 stk. (mellom 2.000 og 2500 stk.) Dvs. midt i mellom der (2.000 stk.)
7
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
så er DEK ca. midt mellom kr. 1.500,- og 2.000,- som er kr. 1.750,-. TEK = DEK ved en
mengde på 2.000 stk. Da er TEK lik kr. 1.750,- og har følgelig sitt minimumspunkt.
4000
3500
3000
2500
DEK
2000
2000
2000
1500
TEK
1500
1000
1000
500
PRIS
500
0
0
500
1000
1500
-500
2000
2500
3000
3500
DEI
-1000
e) Finn bedriftens vinningsoptimum og forklar hva det betyr.
I vinningsoptimum er DEI = DEK, dvs. grenseinntekten er lik grensekostnadene. I figuren ser
vi at det skjer ved en mengde på 1.500 stk. Fra tabellen ser vi at DEK øker fra 500 til 1.500 i
intervallet 1.250 til 1.750 stk, dvs. DEK er ca. kr. 1.000,- når mengden er 1.500 stk. På
samme måte ser vi fra tabellen at DEI synker fra 1.500 til 500,- i samme mengdeintervall, og
8
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
har derfor en verdi på ca. 1.000 når mengden er 1.500 stk. Det betyr at DEK = DEI når
mengden er 1.500 stk. Vinningsoptimum skjer altså når mengden er 1.500 stk.
4000
3500
3000
2500
DEK
2000
2000
2000
1500
TEK
1500
1000
1000
500
PRIS
500
0
0
500
1000
1500
-500
2000
2500
3000
3500
DEI
-1000
I vinningsoptimum er totalt resultat størst. Det kan begrunnes ut fra at så lenge DEI (marginalinntekten) er større enn DEK (marginalkostnaden), så vil en mengdeøkning medføre at
inntektene øker mer enn kostnadene, og er følgelig lønnsom. Når DEK er større enn DEI vil
kostnadene øke mer inn inntektene, og en mengdeøkning er ulønnsom. Når DEK = DEI har
vi derfor nådd maksimalt resultat, det skifter fra å stige til å synke.
9
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
f) Vis bedriftens overskuddsrektangel i vinningsoptimum
og beregn overskuddet
4000
3500
3000
2500
DEK
2000
2000
2000
1500
TEK
1500
1000
1000
500
PRIS
500
0
0
500
1000
1500
2000
-500
2500
3000
3500
DEI
-1000
Vinningsoptimal mengde er 1500 stk. Da må prisen være kr. 2.500,- pr. stk (se tabellen), og
tilhørende gjennomsnittskostnad TEK er kr. 1.833,33. Totalt resultat vil da være:
(Kr. 2.500 – Kr. 1.833,33)1.500 stk = kr. 1.000.000,Vi får samme svar om vi bruker: TR = TI – TK = 3.750.000 – 2.750.000 = 1.000.000. (Tabell)
10
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
Kulturkontoret i Sola kommune skal arrangere en spesiell sommerfestival neste år, og ønsker å kjøpe så
mange solbriller som mulig, til en spesialpris på kr. 1.250,- som gave til spesielt innbudte gjester. Bedriften
har allerede tilpasset seg vinningsoptimum, og denne tilleggsordren er en engangsordre.
g) Hvor mange briller vil du råde bedriften til å selge til Kulturkontoret i
Sola kommune? Vis dette i det samme diagrammet som ovenfor og beregn et tilnærmet resultat.
4000
3500
3000
2500
DEK
2000
2000
2000
1500
TEK
1500
1000
1000
500
PRIS
500
0
0
500
1000
1500
-500
2000
2500
DEI
-1000
11
3000
3500
..
..
..
..
.
EKSAMEN BØK100 BEDRIFTSØKONOMI 1 – DEL 1
FREDAG 30. NOVEMBER 2012
Det vil lønne seg å øke produksjonen ut over mengden på 1.500 stk. så lenge merinntekten
(prisen på kr. 1.250,-) er større enn merkostnaden, dvs. så lenge grenseinntekten (P) er større enn grensekostnaden (DEK).
Vi må forsøke å finne den mengden som gir DEK lik kr. 1.250,-. Fra tabellen ser vi at DEK =
500,- når X = 1250 stk. og DEK = kr. 1.500,- når X = 1750 stk Stigningen i DEK er altså lik kr.
1.000,- pr. 500 stk. dvs. kr. 2,- pr. enhet i dette intervallet. Økningen fra kr. 500,- til kr. 1.250,er kr. 750,- som tilsvarer en mengdeøkning på kr.750/kr. 2 pr. stk dvs. 375 stk fra mengden
på 1.250 stk. Det blir en total mendge på 1.250 + 375 = 1.625 stk.
En mengde lik 1.625 stk. gir altså en DEK lik kr. 1.250,-. Den blir da lik DEI (prisen), og vi har
dermed funnet punktet som gir merinntekter lik merkostnader, dvs. betingelsen for optimal
tilpassing.
Mengdeendringen er lik (ny mengde – gammel mengde) = 1.625 – 1.500 = 125 stk.
En bør altså selge 125 briller til Kulturkontoret i Sola kommune, til en pris på
kr. 1.250,- pr. stk.
Tilnærmet resultat blir rektangelet i grafen: (1.250 – 1.000)(1.625-1.500)/2 = kr. 15.625,-.
12