Document
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 12 Gjennomføring BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 Fra vedtak til implementering Etter at prosjektanalysen er ferdig, og et prosjekt er vedtatt, må prosjektet gjennomføres: Anleggsfase – Prosjektledelse Overlevering Driftsfase – Styring av arbeidskapital Avvikling – Optimal levetid / skatt ved avvikling Avviksanalyse BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 2 Prosjektledelse Prosjektleder har ansvar for oppfølging og kontroll av prosjektet i anleggsfasen: Fermdrift – kostnader – kvalitet Ved definerte stop/go -punkter må en vurdere om prosjektet skal stoppes. Ikke gå i sunk cost fellen. Til daglig må en derimot innrette seg som at prosjektet gjennomføres etter planen. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 3 Langvarig anleggsfase Vurder alternative oppgjørsformer i anleggsfasen basert på kontantstrømmene: År 0 1 2 A Betale undervegs -2 -9 -11 B Betale ved overlevering 0 0 -23 Differanse -2 -9 12 A-B BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 4 Valg av oppgjørsform 0% 5,0 5% 10 % 0,0 15 % 20 % A-B Nåverdi -5,0 -10,0 Velg A for kapitalkostnader under 7,6% -15,0 B A -20,0 -25,0 Kapitalkostnad BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 5 Langvarig anleggsfase Angi utbetalingene som nåverdi eller som sluttverdi: Dato 01.01.1999 01.07.1999 01.01.2000 01.07.2000 Halvår 1 2 3 4 Utbetalinger -10 -40 -20 -30 Nåverdi -92,3 Sluttverdi BØK310 Bedriftsøkonomi 2a -111,7 Rasmus Rasmussen 6 Bruk sluttverdi eller nåverdi av anleggsinvesteringene Kun ved 0% kapitalkostnad kan en summere anleggsinvesteringene: 0 0% 2% 4% 6% 8% 10 % 12 % 14 % 16 % -20 -40 -60 -80 Nåverdi -100 Sluttverdi -120 -140 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 7 Overlevering Når anleggsfasen er fullført overføres ansvaret fra prosjektleder til daglig leder. Ved overlevering er det viktig å teste kvaliteten. Performance test for å kontrollere avtalt produksjonskapasitet, råvareforbruk, etc. Mangler som dukker opp i ettertid kan gi grunnlag for erstatningskrav. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 8 Styring av arbeidskapital Arbeidskapital (varelager, kundefordringer) er nødvendig for å sikre en rasjonell drift. Økt arbeidskapital må finansieres, mens redusert arbeidskapital gir ekstra innbetalinger. Ved prosjektets slutt frigjøres arbeidskapitalen. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 9 Betalingsmidler Motiver for å ha likviditetsbeholdning: Sikkerhetsmotivet Uforutsette utgifter Transaksjonsmotivet Inn- og utbetalinger på forskjellig tidspunkt Spekulasjonsmotivet Utnytte kortsiktige muligheter Fleksibilitetsmotivet God likviditet gir flere valgmuligheter BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 10 Varelager Avisabonnement: Betale årlig eller kvartalsvis? Årsrente 47,00 % Kvartal 0 Årlig betaling -2 420 Kvartalsvis betaling -695 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kvartalsrente 1 2 3 10,11 % NV -2 420 -695 Rasmus Rasmussen -695 -695 -2 420 11 Best oppgjørsform? 0% 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % -2350 -2400 Årlig betaling -2450 -2500 -2550 -2600 Kvartalsvis betaling Velg årlig betaling for kapitalkostnader under 47% pr. år. -2650 Etter skatt for privatpersoner. Før skatt for bedrifter som får skattefradrag. -2700 -2750 -2800 -2850 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 12 Kvantumsrabatter Bør bedriften kjøpe inn 1 kartong eller 1 palle kopipapir hver gang? BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 13 Kjøpe inn stort? 60 % Lønnsomt å kjøpe inn smått (kartonger) 50 % Kapitalkostnad NB! Analysen ser kun på kapitalkostnadene. Mange andre forhold er vesentlige ved lagerhold. 40 % 30 % Lønnsomt å kjøpe inn stort (paller) 20 % 10 % 0% 0 10 20 30 40 50 60 70 Kartonger pr år BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 14 Kundefordringer De fleste tilbyr salg på kreditt, ellers vil en gå glipp av mulige salg. Men hvem skal innvilges kreditt? Har mottaker betalingsvilje? Har mottaker betalingsevne? Har mottaker egenkapital? Har mottaker sikkerhet? Har mottaker gode framtidsutsikter? BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 15 Kredittid Tiden som går fra salget skjer til pengene kommer i kassen avhenger av flere forhold: Rutiner for fakturering (TTT) Betalingsbetingelser Overføringstid Kontantrabatt kan brukes for å motivere kundene til å betale tidligere. Max lovlig kontantrabatt er 3%. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 16 Kontantrabatt ”pr. 8 dager – 3%, pr. 60 dager netto” er eksempel på en vanlig type salgsbetingelse. Kun to datoer er aktuelle: Å betale etter 8 dager, eller etter 60 dager. Det vil f.eks. ikke være aktuelt å betale etter 10 dager, fordi en må betale akkurat det samme om en betaler etter 60 dager. Men hvis en betaler etter 10 dager istedenfor 60 går en glipp av renteinntekter i 50 dager. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 17 Effektiv rente kontantrabatt 0 8 dager A: -0,97 60 0 dager B: -1,00 Internrente differansekontantstrømmen: 0,97 1,00 0 1 rt 0,97 1 rt 1 1 Effektiv årsrente: r 0,97 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a rt 360 / 608 1 0, 235 Rasmus Rasmussen 1 1 0,031 0,97 r 23,5% 18 Kontantstrøm kontantrabatt For kapitalkostnader under 23,8% pr. år lønner det seg å benytte kontantrabatten. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 19 Kortsiktig gjeld Kassekreditt gir bedriften rett til å låne opp til en viss grense (limit). Det betales provisjon av limit pr kvartal, uansett utnyttelsesgrad. Kvartalsrente regnes bare av trukket beløp. Både provisjon og rente tillegges lånesaldo ved utgangen av hvert kvartal (kapitaliseres). Selv om kassekreditt i virkeligheten er et temmelig permanent lån, regnes det som kortsiktig gjeld. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 20 Kontantstrøm kassekreditt TB r4 LB kp = trukket beløp = kvartalsrenten = limit beløp = kvartalsprovisjon 0 1 TB -(TB+ TB∙r4 + LB∙kp) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Kvartal 21 Effektiv rente kassekreditt TB TB r4 LB kp TB 0 1 i4 TB r4 LB kp i4 TB LB i4 r4 kp TB i 1 i4 1 4 Forutsetter konstant trukket beløp hvert kvartal. Eller vi kan se på beregningen som en tilnærmet gjennomsnittsrente. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 22 Kassekreditt og utnyttelsesgrad Kassekreditt 25 % Effektiv årsrente 20 % 15 % 10 % 5% Utnyttelsesgrad 0% 0 0,2 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a 0,4 Rasmus Rasmussen 0,6 0,8 1 23 Avvikling og salg Optimal levetid er ikke teknisk maksimal varighet, men økonomisk beste levetid. Engangsinvestering – Foreta en investering som ikke fornyes når levetiden er utløpt. På hvilket tidspunkt bør et prosjekt avsluttes, gitt at vi ønsker størst mulig verdiskapning? Reinvestering – Foreta en investering som fornyes i det uendelige. Hvor hyppig bør utskiftingene/reinvesteringene foretas? BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 24 Engangsinvestering År Netto driftsinntekt Utrangeringsverdi 0 500 1 200 320 2 200 300 3 150 250 4 85 200 5 50 150 Optimal levetid finnes ved å beregne nåverdiene for ethvert mulig utrangeringstidspunkt. En velger så den levetiden som gir størst nåverdi. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 25 Maksimer total nåverdi Størst nåverdi ved levetid på 4 år BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 26 Marginalmetoden Marginalinntekten er positiv t.o.m. det 4. året. Optimal levetid er dermed 4 år. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 27 Utskifting – Reinvesteringer Ved utskiftinger (i det uendelige) beregner en nåverdien av å skifte ut hvert år, hvert annet år, hvert tredje år, osv. En antar at driftsmidlet blir erstattet av en identisk investering. Denne nåverdien kan beregnes som en uendelig forskuddsannuitet. En velger så den levetiden som gir størst nåverdi for denne annuiteten. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 28 Utskifting i det uendelige Hvis investeringen skal gjentas i det uendelige blir nåverdien størst ved å skifte ut hvert 3. år. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 29 Gjensidig utelukkende alternativer Når vi velger det alternativ med størst positiv nåverdi blant en mengde gjensidig utelukkende alternativer, forutsetter vi implisitt at alle alternativene har lik levetid. Dermed kan vi for eksempel beregne differansekontantstrømmen. Ved ulik levetid må vi derfor anta at det alternativet med kortest levetid erstattes med et nytt med nåverdi lik 0. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 30 Avvikling og skatt Etter skattereformen i 1992 er skattesystemet nøytralt, dvs. det virker nokså likt på alle alternativene. Det er derfor til en viss grad mulig å basere seg på kontantstrømmen før skatt. Vi har tidligere forutsatt at tap/gevinst ved utrangering skattlegges fullt ut. Denne forenklingen skal vi nå korrigere. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 31 Avskrivinger og skatt I = investering ss = saldosats s = skattesats BRVt= bokført restverdi år t AVt = avskriving år t BRVt I 1 ss AVt I 1 ss BØK310 Bedriftsøkonomi 2a t t 1 ss Rasmus Rasmussen 32 Nåverdi spart skatt avskrivinger NVsa = nåverdi spart skatt av alle avskrivinger I ss s NVsa r ( ss ) r = kapitalkostnaden Ut = Utrangeringsverdi på tidspunkt t Nåverdien av skatteeffekten på utrangeringstidspunktet t blir da: NVsa BØK310 Bedriftsøkonomi 2a BRVt U t ss s Rasmus Rasmussen r ( ss) 33 Salg av virksomhet En må vurderer kontantstrømmen fra fortsatt drift opp mot salgsprisen. Lønnsomt med videre drift hvis kapitalkostnaden er mindre enn 7% BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 34 Avviksanalyse Avviksanalysen foretas for å bli etterpåklok, dvs. lære av sine feil. For å kunne foreta en avviksanalyse må regnskapssystemet kunne identifisere fordeler og ulemper ved en bestemt beslutning. For store prosjekt som organiseres separat er dette lett. Vanskeligere blir det for små prosjekt som inngår i selskapets øvrige virksomhet. Uten avviksanalyse kan ugunstige prosjekter bli manipulert til å bli lønnsomme, for å oppnå personlige fordeler. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 35
© Copyright 2024