Document
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 Kostnad / Utbetaling Kostnad er verdien av forbrukte ressurser. Utbetaling er reduksjon i kontantbeholdningen. Kostnad = Utbetaling bare hvis: Ingen endring i lager av ressurser Ingen endring i utestående gjeld Eksempel – Spleise på bensin: Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare hvis hele tanken er brukt opp. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 2 Inntekt / Innbetaling Inntekt er verdien av solgte ressurser. Innbetaling er økning i kontantbeholdningen. Inntekt = Innbetaling kun hvis: Ingen endring i utestående fordringer Innbetalingene i perioden kan beregnes som: IB kundefordringer + Salgsinntekter i perioden - UB kundefordringer BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 3 Resultat / Likviditet Inntekter og kostnader måler verdien av de varer og tjenester som går hhv ut av og inn i bedriften. Inntekter – kostnader = resultatet i perioden Innbetalinger og utbetalinger angir derimot hvordan penger strømmer inn og ut. Innbetaling – utbetaling = likviditetsendring Kan bli både rikere og blakkere samtidig! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 4 Dekningsbidrag / Selvkost Salgspris pr enhet - Variable enhetskostnader = Dekningsbidrag - Faste kostnader pr enhet = Selvkost Fordeling av faste kostnader pr enhet forutsetter en gitt mengde. Kan ikke brukes ved varierende menge! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 5 Marginalkostnad / Gjennomsnittskostnad Marginalkostnaden angir hva det koster å produsere en enhet ekstra. Marginalkostnad = ∆Totalkostnad når ∆ mengde = +1. Gjennomsnittskostnad = Totalkostnad / Total mengde Variable kostnader ≈ marginalkostnad Selvkost ≈ gjennomsnittskostnad BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 6 Resultatregnskap / Balanse = + = = Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatt Resultat BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Rasmus Rasmussen 7 Arbeidskapital Ofte % av omsetning Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler – Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld Det er ikke nok å finansiere anleggsmidler, må også finansiere arbeidskapitalen. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 8 Regnskap / Budsjett Regnskap = økonomisk historie Budsjett = økonomiske framtidsplaner Dagens situasjon (regnskapet) er utgangspunkt for framtidsplanene (budsjettet) Budsjettarbeidet er ikke avsluttet før avviksanalyse av budsjett og regnskap gjøres Eksempel – Budsjettoverskridelser: Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant! Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 9 Alternativprinsippet Enhver beslutning innebærer et valg mellom flere alternativer. (Ellers ingen beslutning.) Det bør presiseres hvilke alternativer man ikke velger (for derved å gjøre implisitte antagelser eksplisitte). Alternativkostnad = merkostnad i forhold til beste alternativ Kalkulatorisk kostnad = kostnad uten utbetaling BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 10 Beslutningshierarki Ikke abonnere Kvartalsvis Aviskjøp Abonnere Må presisere at en ikke har vurdert løssalg! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen Halvårlig Årlig 11 Investeringstyper Realinvestering = investering i fysiske objekter Finansinvestering = investering i verdipapirer Immateriell investering = investering i patenter, kunnskap, etc. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 12 Nominelle og reelle beløp Nominelle kroner = ”løpende” kroner, dvs. faktiske beløp på angjeldende tidspunkt. Reelle beløp = ”faste” kroner, dvs. alle beløp er gjort om til kjøpekraften på et gitt tidspunkt. 120 100 80 60 Konsumprisindeks 40 1998 = 100 20 0 1980 1982 1984 1986 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a 1988 1990 1992 1994 Rasmus Rasmussen 1996 1998 2000 2002 13 Konsumprisindeks År 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Indeks 40,2 45,6 50,8 55,1 58,6 61,9 66,3 72,1 76,9 80,4 83,7 86,6 88,6 90,6 91,9 94,2 95,3 97,8 100 102,3 105,5 108,7 110,1 112,8 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Konsumprisindeksen måler gjennomsnittsprisen på en utvalgt varekurv i et gitt år. En slik varekurv kostet kr. 40,20 i 1980, når prisen for samme varekurv er normalisert til kr. 100,i 1998. Prisen på samme varekurv er steget til kr. 112,80 i 2003. Indeks år t = (Pris år t / Pris år 1998)∙100 Rasmus Rasmussen 14 Prisstigning Indeks 2000: 105,5 Indeks 2001: 108,7 Prisstigning 2001: (Ikke 3,2%!!) 105,5(1+j) =108,7 j ≈ 3,03% Indeks 2003: 112,8 Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003: 105,5(1+j)3 = 112,8 (1+j) = (112,8/105,5)⅓ j = 1,02255 – 1 ≈ 2,26% BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 15 Nominelle beløp p0 = pris tidspunkt 0 pt = pris tidspunkt t j = gjennomsnittlig inflasjon pr. periode pt p0 1 j t p0 pt 1 j t BØK310 Bedriftsøkonomi 2a 1 t pt j 1 p0 Rasmus Rasmussen 16 Reelle beløp pt = nominell pris tidspunkt t It = Indeks tidspunkt t Ih = Indeks referansetidspunkt h qt;h= realverdi av beløp på tidspunkt t, målt i kronverdi tidspunkt h pt qt ;h I h It BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 17 Reelle beløp Hva tilsvarer et TV kjøpt i 2003 til kr. 9.300,målt i 2000 kroner? q2003;2000 = (9.300/112,8)105,5 = 8.698,14 En WalkMan ble i 1980 kjøpt til kr. 1.270,-. Hva tilsvarer det i 2000 kroner? q1980;2000 = (1.270/40,2)105,5 = 3.332,96 Realverdier: Alle kronebeløp har samme kjøpekraft – målt på et gitt referansetidspunkt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 18 Nominell rente – Realrente Banken gir 5% nominell rente på innskudd. År 2000 ble det 31/12 satt inn kr. 10.000,-. År 2001 gir det totalt kr. 10.500,- den 31/12. Prisstigningen år 2001 er lik 3,03%. innskudd gir 10.500 Minus renteavkastningen 10.000 1,0303 Realrenten 100 1,91% 10.000 Delt på innskudd gir Ganger med 100 relativ avkastning gir % Realverdi målt i år 2000 kroner BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 19 Nominell rente & Realrente rR = realrente pr. periode rN = nominell rente pr. periode j = prisstigning pr. periode 1 rR 1 j 1 rN rN j rR 1 j BØK310 Bedriftsøkonomi 2a rN rR j rR j Rasmus Rasmussen 20 Generell og spesiell prisstigning Konsumprisindeksen beregner gjennomsnittlig prisutvikling for en varekurv representativ for en gjennomsnittsfamilie. Prisutviklingen for spesifikke produkter vil ofte avvike fra dette gjennomsnittet. Ikke bland nominelle og reelle beløp. Bruk: Enten bare nominelle beløp (løpende kroner) Eller bare reelle beløp (faste kroner) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 21 Generell og spesiell prisstigning BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 22 Avskrivinger og skatt Investeringer i utstyr som har en levetid på minst 3 år kan ikke kostnadsføres ved anskaffelsen. De må aktiveres i balansen. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet i løpet av året, dvs. kostnaden. Avskrivingene kostnadsføres i regnskapet og reduserer verdien i balansen. Avskrivingene medfører ingen utbetalinger! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 23 Avskrivingssatser Saldoavskrivinger 2003 2002 2001 Gruppe A - Kontormaskiner 30,00 % 30,00 % 25,00 % Gruppe B - Goodwill - Ervervet forretningsverdi 20,00 % 20,00 % 20,00 % Gruppe C - Vogntog, lastebiler etc 20,00 % 20,00 % 20,00 % Gruppe D - Personbiler 15,00 % 15,00 % 15,00 % Gruppe E - Skip, fartøyer, rigger etc 14,00 % 14,00 % 14,00 % Gruppe F - Fly, helikopter 12,00 % 12,00 % 12,00 % Gruppe G - Bygg og anlegg Anlegg for EL kraft 5,00 % 5,00 % 2,00 % Bygg og anlegg, hoteller etc 4,00 % 4,00 % 2,00 % Driftsbygg i landbruk 4,00 % 4,00 % 4,00 % Bygg med kort levetid 8,00 % 8,00 % 6,00 % 2,00 % 2,00 % 0,00 % 2,00 % 2,00 % 1,00 % Gruppe H - Forretningsbygg Forretningsbygg Forretningsbygg i distriktene BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 24 Saldoavskrivinger Avskriving = Bokført verdi IB * Saldosats Bokført verdi UB = Bokført verdi IB – Avskriving Bokført verdi IB = Bokført verdi UB forrige år BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 25 Gruppeavskrivinger Investeringer i gruppe a - d skal aktiveres og avskrives felles med andre i samme gruppe. Når slike eiendeler selges skal gruppesaldoen reduseres med salgsbeløpet. Investeringer i gruppe e - h skal føres på separat konto for hver eiendel. Når slike eiendeler selges skal eventuell salgsgevinst eller salgstap beregnes. Enhver saldo < 15.000 kan kostnadsføres. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 26 Salgsgevinst eller tap Foreløpig forenkling: Salgsgevinster inntektsføres, Salgstap kostnadsføres Salgsverdien skal i prinsippet trekkes fra gruppesaldoen. Ved negativ saldo gjelder spesielle regler. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 27 Underskudd Hvis et prosjekt går med underskudd vil selskapets totalresultat reduseres. Skattereduksjonen som derved oppstår skal godskrives prosjektet som går med tap. Hvis selskapet totalt sett går med underskudd må dette framføres mot framtidige overskudd. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 28 Skattesatser Aksjeselskaper betaler 28% skatt på skattbart overskudd, uansett om det holdes tilbake i selskapet eller utbetales til eierne. Om delingsmodellen gjelder vil én del av overskuddet beskattes med 28%, mens resten beskattes med inntil 52,4%. Spesielle regler for rederier. (Ikke skatt på overskudd, men på utbytte og tonnasjeskatt.) Forenkling: Skatten betales samme år som den kommer til beskatning. (Egentlig etterskuddsvis.) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 29 Personbeskatning Alminnelig inntekt beskattes med 28%: Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt. Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinst på aksjer. (Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.) Personinntekt beskattes med inntil 24,4%: Omfatter ikke kapitalinntekt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 30 Skatteberegning Personlig skatteyter i skatteposisjon blir beskattet med 28% av hver krone i kursgevinst eller renteinntekt. Tilsvarende gir hver krone i kurstap eller gjeldsrenter spart skatt med 28%. En krone i lønns- eller næringsinntekt vil gi en skatt på fra 28 øre (28% + 0%) til 52,4 øre (28% + 24,4%); avhengig av hvem som er mottakter. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 31 Andre avgifter Bedrifter må betale arbeidsgiveravgift. Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%. Investeringsavgift. Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer. MVA. Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av det offentlige, men dette får ingen resultateffekt. Staten bidrar også med støtteordninger. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 32
© Copyright 2024