BØK310
Bedriftsøkonomi 2a
Kapittel 2
Grunnbegreper
BØK310
Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
1
Kostnad / Utbetaling
Kostnad er verdien av forbrukte ressurser.
Utbetaling er reduksjon i
kontantbeholdningen.
Kostnad = Utbetaling bare hvis:


Ingen endring i lager av ressurser
Ingen endring i utestående gjeld
Eksempel – Spleise på bensin:

Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare
hvis hele tanken er brukt opp.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
2
Inntekt / Innbetaling
Inntekt er verdien av solgte ressurser.
Innbetaling er økning i kontantbeholdningen.
Inntekt = Innbetaling kun hvis:

Ingen endring i utestående fordringer
Innbetalingene i perioden kan beregnes som:
IB kundefordringer
+ Salgsinntekter i perioden
- UB kundefordringer
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
3
Resultat / Likviditet
Inntekter og kostnader måler verdien av de
varer og tjenester som går hhv ut av og inn i
bedriften.
Inntekter – kostnader = resultatet i perioden
Innbetalinger og utbetalinger angir derimot
hvordan penger strømmer inn og ut.
Innbetaling – utbetaling = likviditetsendring
Kan bli både rikere og blakkere samtidig!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
4
Dekningsbidrag / Selvkost
Salgspris pr enhet
-
Variable enhetskostnader
=
Dekningsbidrag
-
Faste kostnader pr enhet
=
Selvkost
Fordeling av faste kostnader pr enhet
forutsetter en gitt mengde.
Kan ikke brukes ved varierende menge!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
5
Marginalkostnad /
Gjennomsnittskostnad
Marginalkostnaden angir hva det koster å
produsere en enhet ekstra.
Marginalkostnad =
∆Totalkostnad når ∆ mengde = +1.
Gjennomsnittskostnad =
Totalkostnad / Total mengde
Variable kostnader ≈ marginalkostnad
Selvkost ≈ gjennomsnittskostnad
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
6
Resultatregnskap / Balanse
=
+
=
=
Driftsinntekter
Driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter
Finanskostnader
Resultat før skatt
Skatt
Resultat
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Rasmus Rasmussen
7
Arbeidskapital
Ofte % av
omsetning
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
–
Egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Arbeidskapital =
Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
Det er ikke nok å finansiere anleggsmidler,
må også finansiere arbeidskapitalen.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
8
Regnskap / Budsjett
Regnskap = økonomisk historie
Budsjett = økonomiske framtidsplaner
Dagens situasjon (regnskapet) er
utgangspunkt for framtidsplanene (budsjettet)
Budsjettarbeidet er ikke avsluttet før
avviksanalyse av budsjett og regnskap gjøres
Eksempel – Budsjettoverskridelser:


Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant!
Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
9
Alternativprinsippet
Enhver beslutning innebærer et valg mellom
flere alternativer. (Ellers ingen beslutning.)
Det bør presiseres hvilke alternativer man
ikke velger (for derved å gjøre implisitte
antagelser eksplisitte).
Alternativkostnad =
merkostnad i forhold til beste alternativ
Kalkulatorisk kostnad =
kostnad uten utbetaling
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
10
Beslutningshierarki
Ikke abonnere
Kvartalsvis
Aviskjøp
Abonnere
Må presisere at en ikke
har vurdert løssalg!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
Halvårlig
Årlig
11
Investeringstyper
Realinvestering =
investering i fysiske objekter
Finansinvestering =
investering i verdipapirer
Immateriell investering =
investering i patenter, kunnskap, etc.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
12
Nominelle og reelle beløp
Nominelle kroner = ”løpende” kroner, dvs.
faktiske beløp på angjeldende tidspunkt.
Reelle beløp = ”faste” kroner, dvs. alle beløp
er gjort om til kjøpekraften på et gitt tidspunkt.
120
100
80
60
Konsumprisindeks
40
1998 = 100
20
0
1980
1982
1984
1986
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
1988
1990
1992
1994
Rasmus Rasmussen
1996
1998
2000
2002
13
Konsumprisindeks
År
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
Indeks
40,2
45,6
50,8
55,1
58,6
61,9
66,3
72,1
76,9
80,4
83,7
86,6
88,6
90,6
91,9
94,2
95,3
97,8
100
102,3
105,5
108,7
110,1
112,8
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Konsumprisindeksen måler
gjennomsnittsprisen på en utvalgt
varekurv i et gitt år.
En slik varekurv kostet kr. 40,20 i
1980, når prisen for samme
varekurv er normalisert til kr. 100,i 1998.
Prisen på samme varekurv er
steget til kr. 112,80 i 2003.
Indeks år t =
(Pris år t / Pris år 1998)∙100
Rasmus Rasmussen
14
Prisstigning
Indeks 2000: 105,5
Indeks 2001: 108,7
 Prisstigning 2001:
(Ikke 3,2%!!)
105,5(1+j) =108,7  j ≈ 3,03%
Indeks 2003: 112,8
 Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003:
105,5(1+j)3
= 112,8

(1+j)
= (112,8/105,5)⅓

j
= 1,02255 – 1 ≈ 2,26%
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
15
Nominelle beløp
p0 = pris tidspunkt 0
pt = pris tidspunkt t
j = gjennomsnittlig inflasjon pr. periode
pt  p0 1  j 
t
p0  pt 1  j 
t
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
1
t
 pt 
j    1
 p0 
Rasmus Rasmussen
16
Reelle beløp
pt = nominell pris tidspunkt t
It = Indeks tidspunkt t
Ih = Indeks referansetidspunkt h
qt;h= realverdi av beløp på tidspunkt t,
målt i kronverdi tidspunkt h
 pt 
qt ;h    I h
 It 
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
17
Reelle beløp
Hva tilsvarer et TV kjøpt i 2003 til kr. 9.300,målt i 2000 kroner?
q2003;2000 = (9.300/112,8)105,5
= 8.698,14
En WalkMan ble i 1980 kjøpt til kr. 1.270,-.
Hva tilsvarer det i 2000 kroner?
q1980;2000 = (1.270/40,2)105,5
= 3.332,96
Realverdier: Alle kronebeløp har samme
kjøpekraft – målt på et gitt referansetidspunkt.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
18
Nominell rente – Realrente
Banken gir 5% nominell rente på innskudd.
År 2000 ble det 31/12 satt inn kr. 10.000,-.
År 2001 gir det totalt kr. 10.500,- den 31/12.
Prisstigningen år 2001 er lik 3,03%.
innskudd gir
 10.500
 Minus
renteavkastningen

10.000
 1,0303

Realrenten  
  100  1,91%
10.000


Delt på innskudd gir
Ganger med 100
relativ avkastning


gir %
Realverdi målt i
år 2000 kroner
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
19
Nominell rente & Realrente
rR = realrente pr. periode
rN = nominell rente pr. periode
j = prisstigning pr. periode
1  rR   1  j   1  rN 
rN  j
rR 
1 j
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
rN  rR  j  rR  j
Rasmus Rasmussen
20
Generell og spesiell prisstigning
Konsumprisindeksen beregner
gjennomsnittlig prisutvikling for en varekurv
representativ for en gjennomsnittsfamilie.
Prisutviklingen for spesifikke produkter vil ofte
avvike fra dette gjennomsnittet.
Ikke bland nominelle og reelle beløp. Bruk:


Enten bare nominelle beløp (løpende kroner)
Eller bare reelle beløp (faste kroner)
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
21
Generell og spesiell prisstigning
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
22
Avskrivinger og skatt
Investeringer i utstyr som har en levetid på
minst 3 år kan ikke kostnadsføres ved
anskaffelsen. De må aktiveres i balansen.
Avskrivingene skal tilsvare verdifallet i løpet
av året, dvs. kostnaden.
Avskrivingene kostnadsføres i regnskapet og
reduserer verdien i balansen.
Avskrivingene medfører ingen utbetalinger!
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
23
Avskrivingssatser
Saldoavskrivinger
2003
2002
2001
Gruppe A - Kontormaskiner
30,00 % 30,00 % 25,00 %
Gruppe B - Goodwill - Ervervet forretningsverdi
20,00 % 20,00 % 20,00 %
Gruppe C - Vogntog, lastebiler etc
20,00 % 20,00 % 20,00 %
Gruppe D - Personbiler
15,00 % 15,00 % 15,00 %
Gruppe E - Skip, fartøyer, rigger etc
14,00 % 14,00 % 14,00 %
Gruppe F - Fly, helikopter
12,00 % 12,00 % 12,00 %
Gruppe G - Bygg og anlegg
Anlegg for EL kraft
5,00 %
5,00 %
2,00 %
Bygg og anlegg, hoteller etc
4,00 %
4,00 %
2,00 %
Driftsbygg i landbruk
4,00 %
4,00 %
4,00 %
Bygg med kort levetid
8,00 %
8,00 %
6,00 %
2,00 %
2,00 %
0,00 %
2,00 %
2,00 %
1,00 %
Gruppe H - Forretningsbygg Forretningsbygg
Forretningsbygg i distriktene
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
24
Saldoavskrivinger
Avskriving = Bokført verdi IB * Saldosats
Bokført verdi UB = Bokført verdi IB – Avskriving
Bokført verdi IB = Bokført verdi UB forrige år
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
25
Gruppeavskrivinger
Investeringer i gruppe a - d skal aktiveres og
avskrives felles med andre i samme gruppe.
Når slike eiendeler selges skal
gruppesaldoen reduseres med salgsbeløpet.
Investeringer i gruppe e - h skal føres på
separat konto for hver eiendel.
Når slike eiendeler selges skal eventuell
salgsgevinst eller salgstap beregnes.
Enhver saldo < 15.000 kan kostnadsføres.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
26
Salgsgevinst eller tap
Foreløpig forenkling:
Salgsgevinster inntektsføres, Salgstap kostnadsføres
Salgsverdien skal i prinsippet trekkes fra
gruppesaldoen.
Ved negativ saldo gjelder spesielle regler.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
27
Underskudd
Hvis et prosjekt går med underskudd vil
selskapets totalresultat reduseres.
Skattereduksjonen som derved oppstår skal
godskrives prosjektet som går med tap.
Hvis selskapet totalt sett går med underskudd
må dette framføres mot framtidige overskudd.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
28
Skattesatser
Aksjeselskaper betaler 28% skatt på skattbart
overskudd, uansett om det holdes tilbake i selskapet
eller utbetales til eierne.
Om delingsmodellen gjelder vil én del av
overskuddet beskattes med 28%, mens resten
beskattes med inntil 52,4%.
Spesielle regler for rederier. (Ikke skatt på
overskudd, men på utbytte og tonnasjeskatt.)
Forenkling: Skatten betales samme år som den
kommer til beskatning. (Egentlig etterskuddsvis.)
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
29
Personbeskatning
Alminnelig inntekt beskattes med 28%:


Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt.
Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og
obligasjoner, kursgevinst på aksjer.
(Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.)
Personinntekt beskattes med inntil 24,4%:

Omfatter ikke kapitalinntekt.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
30
Skatteberegning
Personlig skatteyter i skatteposisjon blir
beskattet med 28% av hver krone i
kursgevinst eller renteinntekt.
Tilsvarende gir hver krone i kurstap eller
gjeldsrenter spart skatt med 28%.
En krone i lønns- eller næringsinntekt vil gi en
skatt på fra 28 øre (28% + 0%) til 52,4 øre
(28% + 24,4%); avhengig av hvem som er
mottakter.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
31
Andre avgifter
Bedrifter må betale arbeidsgiveravgift.

Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%.
Investeringsavgift.

Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer.
MVA.

Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av
det offentlige, men dette får ingen resultateffekt.
Staten bidrar også med støtteordninger.
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a
Rasmus Rasmussen
32