Produksjons- og finanskretsløp Det dobbelte bokholderis

Kapittel 2: Forutsetninger og verktøy
Produksjons- og finanskretsløp
De økonomiske transaksjoner som skjer mellom bedriften og dens
interessenter (for eksempel kunder og leverandører), kan vi analysere
nærmere ved å se på hvordan pengestrømmene og varestrømmene
foregår. Produksjonskretsløpet består både i en vareoverføring og i en
pengeoverføring for varen i forbindelse med kjøp og salg, mens
finanskretsløpet bare viser pengeoverføringene fra de finansielle interessentene (for eksempel banken). Dette er viktig for at vi skal forstå
sammenhengen mellom de enkelte transaksjoner og mellom resultat og
balanse i et regnskap.
Det dobbelte bokholderis prinsipp
Regnskapet bygger alltid på transaksjoner som har funnet sted. Når en
bedrift for eksempel kjøper varer kontant, minker kontantbeholdningen,
mens varebeholdningen øker. Vi får en dobbeltvirkning, og det er denne
dobbelteffekten av en transaksjon som er tankegangen bak det dobbelte
bokholderis prinsipp. Dette er grunnlaget for tosidigheten ved regnskapsregistrering av en transaksjon (pluss/minus eller debet/kredit).
Det dobbelte bokholderis prinsipp
I all regnskapsførsel er det dobbelte bokholderiet det mest grunnleggende
av alle regnskapsprinsipper. Det innebærer at alle økonomiske transak1
sjoner
registreres
to ganger
i regnskapet.
bedriften
eksempel
sjer
registreres
to ganger
i regnskapet.
NårNår
bedriften
for for
eksempel
foretar et varesalg, blir både
overføringen av varen som er solgt, og
overføringen av pengene fra kunden til bedriften
registrert i regnskapet. Av dette følger begrepet «dobbelt bokholderi».
Det er nærmere behandlet i lærebokas kapittel 7.
Kontotyper, saldo, debet og kredit
Med en konto mener vi en oppstilling der bestemte handlinger blir
registrert, summert og samlet etter sin egenart. Om vi for eksempel tenker
oss en konto for kasse (kontantbeholdning), vil alle innbetalinger bli
registrert som debetstørrelser på kontoen, og alle utbetalinger som
kreditstørrelser.
1
Noen ganger føres flere enn to poster, men summene i debet og kredit er alltid like.
Konto
19
30
Finansregnskapet : (Del 1)
Enhver som driver næringsvirksomhet, vil i praksis måtte forholde seg til
regnskapslovens bestemmelser.
Foretaksstørrelse
Regnskapsloven skiller mellom store og små foretak, jf. §§ 1-5 og 1-6.
Skillet er etter norsk målestokk satt forholdsvis høyt og gir et godt uttrykk
for hva vi i Norge oppfatter som en «stor bedrift».
I § 1-7 finner vi bestemmelser om regnskapsårets lengde og omfang. Her stadfestes regelen om at regnskapsåret som hovedregel skal følge kalenderåret.
Kapittel 2 i regnskapsloven om bokføring og dokumentasjon erstattes med
virkning fra 1.1.2005 av den nye bokføringsloven.
Regnskapslovens innhold - kapitteloversikt
Kapittel
Tittel
Behandler blant annet følgende emner
1
Virkeområde, regnskapspliktige,
definisjoner
Hvem loven gjelder for
Definisjoner
Regnskapsårets start og slutt
2
Registrering og dokumentasjon av
regnskapsopplysninger
Dette kapitlet utgikk med virkning fra 1.1.2005 og
ble erstattet av lov om bokføring av 19.11.2004.
3
Årsregnskap og årsmelding
Krav til innhold
Tidsfrister
4
Grunnleggende regnskapsprinsipper
og god regnskapsskikk
Overordnede regnskapsprinsipper
5
Vurderingsregler
Bestemmelser om anleggsmidler
og omløpsmidler
Vurderingsregler for eiendeler
Vurderingsregler for eiendeler og gjeld
Behandling av fusjoner
Andre vurderingsregler
6
Resultatregnskap, balanse og
kontantstrømoppstilling
Poster i resultatregnskap og balansen
Krav til kontantstrømoppstilling
7
Noteopplysninger
Hvilke noteopplysninger selskapene skal gi
8
Offentlighet, innsending av
regnskap, straff
Bestemmelser om innsending til
Brønnøysundregisteret av årsregnskapet
Konsekvenser ved unnlatelse/straffereaksjon
9
Forskjellig bestemmelser
Plikt til å utarbeide adskilte regnskapsoppgaver,
jfr. bl.a. EØS-avtalens artikkel 59.
Sluttbestemmelser
Overgangsbestemmelser
Departementets adgang til å gi nye regler
Oversikt over endringer i andre lover
10
Figur 3.2 Regnskapslovens innhold – kapitteloversikt
Kapittel 6: Resultatregnskapet – registrering av transaksjoner
Ved lønnsbehandlingen må disse forholdene ivaretas av bedriften/
arbeidsgiveren:
Arbeidsgiveren er ansvarlig for skattetrekk i arbeidstakerens lønn i
samsvar med skattekortet.
Skattetrekket skal innbetales til arbeidstakerens skattekommune
innen faste frister.
Bedriften skal betale arbeidsgiveravgift til staten av brutto lønnsutbetaling – dvs. lønnsutbetaling inklusiv skattetrekk – etter nærmere
fastsatte regler.
Bedriften må sette av feriepenger i forhold til brutto lønnsutbetaling.
Feriepenger kommer til utbetaling i feriemåneden året etter at de er
opptjent.
Bedriften må også innberette og behandle andre ytelser enn lønn, for
eksempel fordel ved fri bil, rimelig lån, rimelig bolig eller andre
liknende fordeler i jobbsammenheng.
Bedriften må føre oppgave over og behandle utgifter til reisegodtgjørelser til de ansatte.
I sum blir dette nokså komplisert og regnskapsmessig vanskelig å forholde
seg til. Vi ser derfor at bedrifter ofte ivaretar den regnskapsmessige
behandlingen ved hjelp av egne regnskapsprogrammer for lønn. Disse
programmene er kompatible med bedriftens eget regnskapsprogram.
Lønnsbehandling
Regnskapsprogrammer
Vi skal i det følgende behandle de ulike elementene i lønnsbehandlingen,
slik at vi til slutt får en fullstendig oversikt over helheten i lønnsrutinene.
Behandling av lønn og skattetrekk
Ved lønnsutbetalinger skal arbeidsgiveren trekke de ansatte i skatt i
samsvar med den enkelte arbeidstakers skattekort. Den ansatte får
utbetalt nettolønn etter skatt. Arbeidsgiveren plikter å foreta trekk i
lønnsutbetalingen for fordeler oppnådd i arbeidsforholdet, for eksempel fri
bil. Fordelene beregnes etter regler fastsatt av Stortinget ved budsjettbehandlingen hver høst, og er dermed gjenstand for kontinuerlige
endringer og oppdateringer som bedriften er pålagt å holde seg orientert
om.
Skattetrekket skal settes
Dette
erer
dede
settes inn
innpå
påen
enegen
egenbundet
sperretbankkonto.
bankkonto.
Dette
ansattes penger inntil midlene er overført til kommunene, og det er
straffbart for bedriften å la slike skattetrekksmidler tilflyte bedriftens
likvide midler. Annenhver måned er bedriften ansvarlig for å overføre
skattetrekksmidlene til de ansattes kommuner. Oppgjørsterminer og
forfallsdatoer går fram av figur 6.4 på side 85.
Skattetrekk
83
84
Finansregnskapet : (Del 2)
Hver termin må arbeidsgiveren fylle ut et eget skjema, en terminoppgave,
over beregningen av forskuddsskattetrekket til de forskjellige kommunene
og sende det til bedriftens kontorkommune. Se figur 6.5 på side 87.
Terminoppgave
Registrering av lønn og skattetrekk
En bedrift har faste lønnsutbetalinger hver måned på kr 55 000, fordelt slik på bedriftens ansatte:
Karl Olsen
Nina Torp
Kjell Hansen
Lønn
Skattetrekk
%-sats
30 000
15 000
10 000
10 500
3 750
2 000
35 %
25 %
20 %
55 000
16 250
I regnskapet til bedriften vil dette bokføres slik i januar, februar og mars:
1920
Bank
Lønn januar
Overført skattetrekk
Lønn februar
Overført skattetrekk
-38 750
-16 250
-38 750
-16 250
1950
Bank, skattetrekk
2600
Skattetrekk
5000
Lønn
-16 250
55 000
-16 250
55 000
16 250
16 250
Kontroll
0
0
0
0
Saldo per 28. feb.
Betalt skattetrekk 15. mar.
-110 000
32 500
-32 500
-32 500
32 500
110 000
0
0
Saldo per 15. mar.
-110 000
0
0
110 000
0
Kommentarer:
Ovenfor vises bokføringen av lønnsutviklingen for månedene januar og februar. Lønnsutbetalingen
for mars måned skjer først i slutten av måneden. Bruttolønn hver måned er kr 55 000 og inkluderer
skattetrekket. Bedriften utbetaler nettolønn etter fradrag for skattetrekket til de ansatte.
Skattetrekket overføres til lovbestemt konto for skattetrekk, som er en sperret konto.
Eksempel 6.8 Registrering av lønn og skattetrekk
Behandling av arbeidsgiveravgiften
Alle bedrifter som har ansatte, må betale en skatt til staten på bruk av
arbeidskraft – den såkalte arbeidsgiveravgiften. Denne avgiften kan ses på
som bedriftenes del av innbetalingene til folketrygden. Arbeidsgiveravgiften
beregnes som en prosentvis del av de ansattes bruttolønn, av utbetalte
feriepenger og av andre skattepliktige ytelser (for eksempel fri bil). Satsene
for beregning
er varierer
differensiert
alder
og varierer
beregningavavarbeidsgiveravgiften
arbeidsgiveravgiften
medpåhvor
bedriften
harmed
sin
de
ansattes bostedskommune,
er i Norge
å betrakte
som
et distriktspolitisk
kontoradresse
(sone), og er i og
Norge
å betrakte
som et
distriktspolitisk
Kapittel 6: Resultatregnskapet – registrering av transaksjoner
virkemiddel. Satsene er høyest i sentrale bystrøk og lavest i utkantstrøk og
i de nordligste landsdelene.
Oppgjørsterminer og betalingsfrister
Termin
1
2
3
4
5
6
Periode
Januar og februar
Mars og april
Mai og juni
Juli og august
September og oktober
November og desember
for skattetrekk og arbeidsgiveravgift
Frist for innsending av
terminoppgave
15. mars
15. mai
15. juli
15. sep.
15. nov.
15. jan.
Frist for
terminoppgjøret
15.
15.
15.
15.
15.
15.
mars
mai
juli
sep.
nov.
jan.
Kommentarer:
Det er seks terminer i avgiftsåret. Legg merke til at den sjette terminen først
blir gjort opp i januar neste år.
Alle bedrifter plikter for hver termin å sende "Terminoppgave for forskuddstrekk. Beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift" til kommunekassereren eller
kemneren i kontorkommunen. Eksempel på en terminoppgave og innbetalingsblankett for skattetrekk og arbeidsgiveravgift er vist på figur 6.5.
Figur 6.4 Oppgjørsterminer og betalingsfrister for skattetrekk og arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgiften forfaller til betaling samtidig med betalingen av
skattetrekket, etter de samme oppgjørsterminer som vist på figur 6.4.
Grunnlaget for arbeidsgiveravgiften er altså bruttolønn og all annen
godtgjørelse som utbetales for arbeid i og utenfor arbeidsforhold, i tillegg
til naturalytelser og andre fordeler i arbeidsforhold. Dette gjelder ikke
selvstendig næringsdrivende.
Oppgjørsterminer
85
146
Finansregnskapet : (Del 3)
sammenstillingsprinsippet eller forsiktighetsprinsippet å la ukurante varer
fortsatt bli verdsatt til inntakskost i regnskapet.
Salgsomkostninger
Varelagerverdi
Når vi har funnet ut hva markedet kan være villig til å betale for varen, bør
vi også vurdere hvilke direkte salgsomkostninger som kan påløpe. Disse
omkostningene bør også trekkes fra i verdivurderingen. I praksis er det
bare ved kapitalvarer eller i forbindelse med større varepartier at vi tar
hensyn til salgsomkostninger.
Når de markedsmessige vurderingene er tatt og ny pris fastlagt, blir
utfordringen den regnskapsmessige behandlingen av ukurans. Ny varelagerverdi må fastsettes per varegruppe og/eller for varelageret totalt.
Endringen i varelageret (fra siste vurdering eller opptelling) føres mot
kontoen for varelager og med kontoen for varekjøp som motpost. Effekten
av ukurans i regnskapet blir altså ikke annerledes enn effekten av svinn
eller endringer i varelageret generelt.
Vareopptellingen ved et handelsforetak viser en verdi til inntakskost på
kr 800 000 ved nyttår. Varelageret fordelte seg på varegrupper slik
presentasjonen nedenfor viser, der også ukuransen framkommer:
Varegruppe/navn
Kostpris
Ukurans
Virkelig verdi
1
Vintersport
175 000
25 000
150 000
2
Sommersport
210 000
30 000
180 000
3
Jakt
230 000
55 000
175 000
4
Fiske
185 000
0
185 000
800 000
110 000
690 000
Sum
Foretaket gjør bruk av fire sett kontoer for varesalg, varekjøp og varelager,
men vi viser føringene samlet på ett sett kontoer. Med denne forutsetningen
blir føringene som vist nedenfor (varelageret året før var kr 750 000 til
virkelig verdi):
Dato
SB
Kontonummer/navn
1460 Varelager
4300 Varekjøp
750 000
4 110 000
-60 000
60 000
31.12
Eksempel 9.2 Regnskapsmessig behandling av ukurans og endring av varelagerverdi
Aksjeselskap
Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen i Norge. Våren 1997 ble
det vedtatt en ny lov for aksjeselskaper: Lov av 13. juni 1997 om
Aksjeloven
aksjeselskaper (aksjeloven). Loven trådte i kraft 1. januar 1999, men
gjelder også for selskaper som er stiftet før denne datoen.
Kapittel 11: Egenkapital
Det er tilstrekkelig med e
´n aksjonær. Aksjekapitalen må være på minst
kr 100 000 eller tilsvarende verdier, for eksempel maskiner, biler eller
Aksjeselskap
kontorutstyr.
Kapitalkravet
har inntil
nylig vært på
bare krVåren
50 000,
og ble
Aksjeselskapet
er den vanligste
selskapsformen
i Norge.
1997
muligheten
til ny
å skyte
innaksjeselskaper:
«tilsvarende verdier»
er nå
blitt
mer
det vedtatt en
lov for
Lov av 13.
juni
1997
ombegrenset.
Tidligere
registrerte
selskaper
somtrådte
har eni kraft
aksjekapital
på1999,
undermen
kr 100
aksjeselskaper
(aksjeloven).
Loven
1. januar
000,
måogså
ha økt
det nye
minimumskravet
innen 1. januar 2004.
gjelder
forkapitalen
selskapertilsom
er stiftet
før denne datoen.
(I juni 2004 ble 694 aksjeselskaper sendt til tingsretten for tvangsoppmed
én
Aksjekapitalen
minst
løsning
fordi de ikke
hadde
økt aksjekapitalen
til detmå
lovbestemte
Det er tilstrekkelig
med
e
aksjonær.
Aksjekapitalen
måvære
værepåpå
minst
´naksjonær.
kr 30
minstekravet
på tilsvarende
kr 100 000.)verdier, for eksempel maskiner, biler eller
kr
100000.
000 eller
kontorutstyr. Kapitalkravet har inntil nylig vært på bare kr 50 000, og
Et aksjeselskap
et selskap
med begrenset
ansvar.
et slikt
muligheten
til å er
skyte
inn «tilsvarende
verdier»
er nå Iblitt
mer selskap
begrenset.
hefter
ingen
av
eierne
for
mer
enn
den
innskutte
aksjekapitalen.
Tidligere registrerte selskaper som har en aksjekapital på under Vær
kr 100
likevel
på attildet
i etableringsfasen
kan1.være
000,
måoppmerksom
ha økt kapitalen
detsærlig
nye minimumskravet
innen
januar 2004.
nødvendig
å stille personlig
garanti forfor
låntvangsopptil selskapet.
(I
juni 2004for
bleaksjonærene
694 aksjeselskaper
sendt til tingsretten
Vi hefterfordi
da også
for hadde
det beløpet
vi står som garantist
for.
løsning
de ikke
økt aksjekapitalen
til det lovbestemte
minstekravet på kr 100 000.)
Siden ansvaret i et aksjeselskap er begrenset, er det naturlig at
lovgivningen
(aksjeloven)
i høymed
gradbegrenset
ivaretar kreditorenes
Et aksjeselskap
er et selskap
ansvar. I et interesser.
slikt selskap
Dersom
selskapet
går for
konkurs
ellerden
blirinnskutte
oppløst av
annen grunn, Vær
skal
hefter ingen
av eierne
mer enn
aksjekapitalen.
selskapets
kreditorerpå
haatfull
det eventuelt utbetales
likevel oppmerksom
detdekning
særlig ifør
etableringsfasen
kan værenoe til
aksjonærene.
som gjør åenstille
avtale
med selskapet,
skal
mulig
nødvendig for Den
aksjonærene
personlig
garanti for
låni størst
til selskapet.
grad
ha tillit
til at for
aksjekapitalen
erstår
til stede.
Derfor erfor.
det naturlig at
Vi hefter
da også
det beløpet vi
som garantist
aksjeloven legger vekt på å sikre at aksjekapitalen så vidt mulig holdes
intakt.
Siden ansvaret i et aksjeselskap er begrenset, er det naturlig at
lovgivningen (aksjeloven) i høy grad ivaretar kreditorenes interesser.
Aksjeloven
tar ogsågår
sikte
på å verne
demoppløst
som tegner
aksjer,
ellerskal
som
Dersom selskapet
konkurs
eller blir
av annen
grunn,
senere
erverver
aksjer,
mot
å
bli
svindlet
og
lurt.
Loven
krever
derfor
stor
selskapets kreditorer ha full dekning før det eventuelt utbetales noe til
åpenhet
om
selskapets
forhold.
Å
velge
aksjeselskapsformen
er
naturlig
aksjonærene. Den som gjør en avtale med selskapet, skal i størst mulig
når
allerede
fra starten har
viss størrelse,
ved etablering
gradbedriften
ha tillit til
at aksjekapitalen
er tilenstede.
Derfor ereller
det naturlig
at
iaksjeloven
en risikobransje.
legger vekt på å sikre at aksjekapitalen så vidt mulig holdes
intakt.
Har vi ønske om å involvere venner og bekjente i en etablering, er det
åpenbart
fordeler
aksjeselskap.
slikt selskap
kan
Aksjelovenstore
tar også
sikteved
påååvelge
verneetdem
som tegnerEtaksjer,
eller som
bare
etableres
drivesmot
i samsvar
med lovverket,
noe som
gir derfor
et godtstor
senere
erververog
aksjer,
å bli svindlet
og lurt. Loven
krever
grunnlag
for selskapets
å ivareta den
enkeltes
interesser
og rettigheter. Ved
valg av
åpenhet om
forhold.
Å velge
aksjeselskapsformen
er naturlig
denne
selskapsformen
kan
mange
unødvendige
diskusjoner
unngås.
når bedriften
allerede fra
starten
har
en viss størrelse,
eller ved
etablering
i en risikobransje.
Har vi ønske om å involvere venner og bekjente i en etablering, er det
åpenbart store fordeler ved å velge et aksjeselskap. Et slikt selskap kan
bare etableres og drives i samsvar med lovverket, noe som gir et godt
grunnlag for å ivareta den enkeltes interesser og rettigheter. Ved valg av
denne selskapsformen kan mange unødvendige diskusjoner unngås.
Aksjekapital
Aksjeloven
Aksjekapital
183
188
Finansregnskapet : (Del 4)
K a p i t t e l 1 2 :
Skatt
Foretak betaler skatt av det som kalles skattepliktig resultat, og som
framkommer av skatteregnskapet. Årsresultatet som framkommer
av det ordinære regnskapet, blir gjerne forskjellig fra det skattepliktige resultatet. Grunnen til denne forskjellen skyldes at
regnskapsloven bygger på andre prinsipper enn skatteloven.
Skatteloven tilstreber likhet for loven, mens regnskapsloven baserer
seg på ren bedriftsøkonomisk tankegang. Denne ulikheten skaper
atskillige utfordringer for regnskapsførselen.
Mål
Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne
\ redegjøre for hvorfor skatteloven er annerledes enn regnskapsloven
\ redegjøre for på hvilke områder forskjellen slår ut
\ redegjøre for hvordan vi kommer fram til skattepliktig inntekt
\ beskrive hvilke konsekvenser dette har for regnskapet
\ forklare hva midlertidige forskjeller og utsatt skatt/skattefordel er
\ forklare hvordan disse utfordringene håndteres i regnskapet
Innledning
Regnskapsloven og god regnskapskikk tilstreber et mest mulig riktig
bedriftsøkonomisk resultat. Den bedriftsøkonomiske tankegangen bygger
på sunt bondevett, vurderinger og skjønn. Det er ledelsen i et foretak,
gjerne i samarbeid med revisor, som har best forutsetning til å vurdere
interne forhold. Det gjelder for eksempel avskrivninger, varelagerverdier
og avsetning til tap på kundefordringer. Uansett hvor gode disse
vurderingene måtte være, ville det vært uholdbart om det var de samme
vurderingene som skulle ligge til grunn for de skattemessige forholdene.
Foretak ville da bevisst eller ubevisst tilpasse seg slik at skattekostnaden
minst mulig.
mulig.1
ble minst
1
Forenklede regler for små foretak mht skatt.
190
190
190
Finansregnskapet : (Del 4)
Finansregnskapet : (Del 4)
Finansregnskapet : (Del 4)
Permanente forskjeller
Permanente
forskjeller
som blir
blirgodkjent
godkjent
regnskapsmessig,men
menikke
ikkeskattemessig,
skattemessig,gir
En
kostnad som
regnskapsmessig,
Permanente
forskjeller
Gave
Gave
Gave
gir
det
kalles
engodkjent
permanent
forskjell.
Kostnaden
kaneksempel
for
eksempel
En kostnad
som
regnskapsmessig,
men
ikke
skattemessig,
det
somsom
kalles
enblir
permanent
forskjell.
Kostnaden
kan for
være
En kostnad som blir godkjent regnskapsmessig, men ikke skattemessig,
være
dyrtil
gave
tilenenpermanent
leder
som
har
av.slår
Dette
slår
direkte
ut på
en
gave
en leder
som
har
gått
av. gått
Dette
direkte
på eksempel
skatten,
gir dyr
deten
som
kalles
forskjell.
Kostnaden
kanut
for
gir det som kalles en permanent forskjell. Kostnaden kan for eksempel
­fskatten,
orskjellen
virkningen
blir permanent.
Detav.
kan
også
oppstå
skattemessige
være
en forskjellen
dyroggave
tilog
envirkningen
leder
som blir
har permanent.
gått
Dette
ut på
Detslår
kandirekte
også
oppstå
være en dyr gave til en leder som har gått av. Dette slår direkte ut på
kostnader
som kostnader
ikke kan
godkjennes
som
regnskapsmessig
kostnad.
Tap og
skattemessige
som ikkeblir
kan
godkjennes
som
regnskapsmessig
skatten, forskjellen
og virkningen
permanent.
Det
kan
også oppstå
skatten, forskjellen og virkningen blir permanent. Det kan også oppstå
gevinst
påOgså
aksjer
regnes
nå
også
som
engodkjennes
permanent
forskjell.
kostnad.
på
inntektssiden
kan
utslaget
gå begge
veier.
Du vil først
skattemessige
kostnader
som
ikke
kan
som
regnskapsmessig
skattemessige kostnader som ikke kan godkjennes som regnskapsmessig
forstå
uttrykket
ut når vi gjennomgår
detgåsom
kalles
midlertidige
kostnad.
Også påfullt
inntektssiden
kan utslaget
begge
veier.
Du vil først
kostnad. Også på inntektssiden kan utslaget gå begge veier. Du vil først
Også
inntektssiden
gå begge
veier.
vil først
forstå uttrykket
forståpå
uttrykket
fullt utkan
nårutslaget
vi gjennomgår
det
somDu
kalles
midlertidige
forskjeller.
forstå uttrykket fullt ut når vi gjennomgår det som kalles midlertidige
fullt
ut når vi gjennomgår det som kalles midlertidige forskjeller.
forskjeller.
forskjeller.
Det var ingen permanente forskjeller i regnskapet til Finans.com i 20x4.
Det var ingen permanente forskjeller i regnskapet til Finans.com i 20x4.
IDet
20x5
det permanente
kjøpt inn gave
til en ansatt
i forbindelse
med en spesiell
varble
ingen
forskjeller
i regnskapet
til Finans.com
i 20x4.høytidelighet.
Gaven
kostet
kr
11
500
og
er
tatt
med
i
det
ordinære
regnskapet,
men
I 20x5 ble det kjøpt inn gave til en ansatt i forbindelse med en spesiell høyItidelighet.
20x5
det
kjøpt
inn
gave
til
en
ansatt
i
forbindelse
med
en
spesiell
høyvil
ikkeble
bli Gaven
godkjent
i
skatteregnskapet.
Det
fører
til
at
den
effektive
skattekostet kr 11 500 og er tatt med i det ordinære regnskapet, men
tidelighet.
kostet
kr 11 500 og
tatt
i det
ordinære
prosenten
blir
28,8
%.
Virkningen
erer
endelig
(permanent)
vilregnskapet,
derfor
baremen
vil
ikke bli Gaven
godkjent
i skatteregnskapet.
Detmed
fører
til at
denogeffektive
skattevil
ikke
bli
godkjent
i
skatteregnskapet.
Det
fører
til
at
den
effektive
skattepåvirke
skatten
dette
året.
prosenten blir 28,8 %. Virkningen er endelig (permanent) og vil derfor bare
prosenten
blir 28,8
%.året.
Virkningen er endelig (permanent) og vil derfor bare
påvirke skatten
dette
påvirke skatten dette året.
Midlertidige forskjeller
Midlertidige
forskjeller
Det
kan også oppstå en
forskjell mellom regnskapsmessige og skatteMidlertidige
forskjeller
messige
balanseverdier.
Disse forskjellene
vil løse seg oppog
med
tiden og
også
oppståen
enforskjell
forskjell
mellomregnskapsmessige
regnskapsmessige
og
skatteDet
kan også
oppstå
mellom
skattemessige
Det kan også oppstå en forskjell mellom regnskapsmessige og skattemessige
balanseverdier.
Disse
forskjellene
vilopp
løse
seg
opp
med
tiden
og
kalles
derfor
midlertidige
forskjeller.
Detseg
kan
dreie
om og
verdivurdering
balanseverdier.
Disse forskjellene
vil løse
med
tiden
kalles
derfor
messige balanseverdier. Disse forskjellene vil løse seg opp med tiden og
midlertidige
Detforskjeller.
kanog
dreie
seg
anleggsmidler
av
anleggsmidler
(avskrivning
nedskrivning),
tap seg
på kundefordringer,
kalles
derforforskjeller.
midlertidige
Detom
kanverdivurdering
dreie
om av
verdivurdering
kalles derfor midlertidige forskjeller. Det kan dreie seg om verdivurdering
(avskrivning
ogi aksjer
nedskrivning),
kundefordringer
og kundefordringer,
ukuransDet
i v­ arelageret.
investeringer
i andre tap
foretak
og ukuranstap
i varelageret.
kan
av anleggsmidler
(avskrivning
og på
nedskrivning),
på
av anleggsmidler (avskrivning og nedskrivning), tap på kundefordringer,
Det
kan forekomme
forskjeller
også
andre
områder,
menvalgt
vi har
valgt
forekomme
forskjeller
andrepåområder,
men
vi har
åDet
behandle
investeringer
i aksjer
i også
andrepåforetak
og
ukurans
i varelageret.
kanå
investeringer i aksjer i andre foretak og ukurans i varelageret. Det kan
­b
ehandle
de forskjeller
mest aktuelle.
forekomme
også på andre områder, men vi har valgt å behandle
de
mest aktuelle.
forekomme forskjeller også på andre områder, men vi har valgt å behandle
de mest aktuelle.
de mest aktuelle.
Avskrivningsprosent
Avskrivningsprosent
Avskrivningsprosent
Avskrivninger
I regnskapet avskrives anleggsmidlet etter bedriftsøkonomiske kriterier.
Avskrivninger
Avskrivninger
Skattemessig
avhengeranleggsmidlet
avskrivningsprosenten
av hvilken gruppekriterier.
anleggsI regnskapet avskrives
etter bedriftsøkonomiske
I regnskapet avskrives anleggsmidlet etter bedriftsøkonomiske kriterier.
Skattemessig
gruppe anleggsmidlet
tilhører.avhenger
Vi får daavskrivningsprosenten
forskjellig kostnad i deavtohvilken
regnskapene,
noe som
Skattemessig avhenger avskrivningsprosenten av hvilken gruppe anleggsslår
ut
på
skatten.
Vi
får
derfor
også
forskjellige
balanseverdier
på
midlet tilhører. Vi får da forskjellig kostnad i de to regnskapene, noe som
midlet tilhører. Vi får da forskjellig kostnad i de to regnskapene, noe som
anleggsmidlene,
regnskapsmessig
ogforskjellige
skattemessig.
Forskjellen på
vil følge
slår ut på skatten.
Vi får derfor også
balanseverdier
slår ut på skatten. Vi får derfor også forskjellige balanseverdier på
anleggsmidlet
helt
til det blir solgt og
eller
avviklet på annen
måte. vil følge
anleggsmidlene,
regnskapsmessig
skattemessig.
Forskjellen
anleggsmidlene, regnskapsmessig og skattemessig. Forskjellen vil følge
anleggsmidlet helt til det blir solgt eller avviklet på annen måte.
anleggsmidlet helt til det blir solgt eller avviklet på annen måte.
De skattemessige satsene for avskrivning er forholdsvis rause. Dessuten
kan
et anleggsmiddel
avskrives
for et helt er
år skattemessig,
selv Dessuten
om det er
De skattemessige
satsene
for avskrivning
forholdsvis rause.
De skattemessige satsene for avskrivning er forholdsvis rause. Dessuten
kjøpt
sent samme avskrives
år. Regnskapsmessig
avskrivningen
kan etinn
anleggsmiddel
for et helt årskal
skattemessig,
selv gjenspeile
om det er
kan et anleggsmiddel avskrives for et helt år skattemessig, selv om det er
kjøpt inn sent samme år. Regnskapsmessig skal avskrivningen gjenspeile
kjøpt inn sent samme år. Regnskapsmessig skal avskrivningen gjenspeile
194
Finansregnskapet : (Del 4)
Skattekostnad
alltid være
være28
28%%1 – både
bådei iskatteregnskapet
skatteregnskapetogogi idet
det
Skatteprosenten skal alltid
ordinære regnskapet. I år med permanente forskjeller vil skatteprosenten i
være 28
28 %
%som
somfør,
før,men
menviviender
enderopp
oppmed
med
høyere
skatteregnskapet være
enen
høyere
prosent
prosent regnskapsmessig.
regnskapsmessig.
Betalbar skatt
Avsatt betalbar skatt
Den skatten som skal betales etterskuddsvis neste år, blir regnet ut på
grunnlag av skatteregnskapet. Den blir overført til resultatregnskapet på
konto 8300 med betegnelsen betalbar skatt. Motposten føres som
kortsiktig gjeld i balansen på konto 2500, avsatt betalbar skatt.
Så langt har vi et problem i forhold til sammenstillingsprinsippet. Riktignok
er skatteprosenten nå korrekt i skatteregnskapet, men normalt ikke når
det gjelder det ordinære regnskapet. Den skal være 28 % også der, men vil
vanligvis ikke være det på grunn av de midlertidige forskjellene.
Endring utsatt skatt
Dette korrigerer vi med posten endring utsatt skatt, konto 8320. Posten
føres enten i debet eller i kredit, alt etter om vi må øke eller redusere
skattekostnaden. Summen (eller differansen) av betalbar skatt og endring
utsatt skatt blir nå 28 % av det regnskapsmessige resultatet. Vi har nå
tilfredsstilt sammenstillingsprinsippet ettersom vi har fått en skattekostnad som samsvarer med inntjeningen i perioden.
1
Skattesatsen på alminnelig inntekt for selskaper settes ned fra 28 til 27 % i 2014.
500 000
3 366 000
8 903 522
31/12
Endring
350 000 250 000
2 674 600 981 348
7 842 000 1 061 522
1.1
1/1
Endring
31/12
1/1 Endring
Skatt 28%
600 000
0 -100 000 -100 000
0 -28 000
3 655 948 -199 600 -90 348 -289 948 -55 888 -25 297
8 903 522
0
0
0
0
0
31/12
Midlertidig forskjell
-28 000
-81 185
0
31/12
10 667 000 2 102 522 12 769 522 10 866 600 2 292 870 13 159 470 -199 600 -190 348 - 389 948 -55 888 -53 297 -109 185
350 000
150 000
2 475 000
891 000
7 842 000 1 061 522
Endring
Skatteregnskapet
Vi har latt være å ta med skatteeffekten av gevinst ved salg av bil.
(100 000) – (–200 000) = 100 000 + 200 000 = 300 000
I noen tilfeller kan det være nyttig å bruke enkel matematikk med parenteser. Dersom endringen i årsregnskapet er kr 100 000 og
endringen i skatteregnskapet –kr 200 000, skal endringen i den midlertidige forskjellen bli kr 300 000.
Kommentarer:
Det kan ligge en utfordring i å beherske fortegnene. Vi tar verdien i årsregnskapet minus verdien i skatteregnskapet. Dersom verdien i
skatteregnskapet er størst, får forskjellen et minusfortegn. Da har vi større kostnad i regnskapet enn vi får godkjent i skatteregnskapet,
noe som bidrar til høyere skatt og en skattereduserende midlertidig forskjell.
Anleggsmidler
Kunder
Varelager
1.1
Årsregnskapet
Regnskaps- og skattemessige balanseverdier
Kapittel 12: Skatt
Eksempel 12.1 Hjelpetabell som viser regnskaps- og skattemessige balanseverdier og
forskjellen mellom dem.
195
196
Finansregnskapet : (Del 4)
Periodens betalbare skatt
þ=� Periodens endring utsatt skatt (korreksjonspost)
Periodens skattekostnad
¼
Utsatt skattefordel
Utsatt skatt
Motposten til korreksjonsposten – endring utsatt skatt i resultatregnskapet
– blir enten utsatt skattefordel 1070 (immateriell eiendel) eller utsatt skatt
på konto 2120 (langsiktig gjeld eller forpliktelse).
Årsregnskapet
Resultat før
skatt:
Skatteregnskapet
403 961
403 961
+
+/-
190 348
=
605 809
X
D 8300/K 2500
169 627
- Skattekostnad:
Permanente forskjeller
Endringer midlertidige
forskjeller
Skattepliktig beløp
28 %
169 627
Betalbar skatt
116 329
53 297
= Årets resultat:
11 500
Resultat før skatt
287 632
(Endring utsatt skatt)
Skattekostnad = Betalbar skatt
+/- endring utsatt skatt
Normalt 28% av res. før skatt, forutsatt
at det ikke er permanente forskjeller
Kontroll: Res. før skatt + evt. permanente
forskjeller x 28% = skattekostnaden
Figur 12.3 Vi har satt tallene fra eksempelbedriften inn i en modell som kan være
praktisk å bruke
Skattemessig underskudd til framføring
Et skattemessig underskudd kan framføres mot senere skattemessig
overskudd i ti år. Dette kan være økonomisk gunstig for foretaket ettersom
det vil redusere framtidig skatt.
Det kan være attraktivt å kjøpe opp et foretak med et stort framførbart
underskudd. I tillegg til det skattemessig framførbare underskuddet vil det
være ideelt for en kjøper dersom foretaket ellers har livets rett og kan
kjøpes rimelig, og hvis kjøperen kan tilføre kompetanse og synergieffekter.
Kapittel 12: Skatt
For vår eksempelbedrift er det nødvendig med følgende oppsummerende beregninger:
20x5
Resultat før skatt
20x4
403 961
1 844 610
11 500
0
+ Ikke fradragsberettigete kostnader
0
0
- Skattefrie inntekter
0
0
415 461
1 844 610
- Skattereduserende forskjell 1. jan.
199 600
102 400
+ Skattereduserende forskjell 31. des.
389 948
199 600
= Grunnlag for betalbar skatt (alminnelig inntekt)
605 809
1 941 810
0
0
605 809
1 941 810
169 627
543 707
116 329
516 491
53 297
27 216
- Permanente forskjeller
= Grunnlag for skattekostnad i regnskapet
+ Skatteøkende forskjell 1. jan.
- Skatteøkende forskjell 31. des.
- Anvendt likningsmessig underskudd til framføring
= Korrigert grunnlag betalbar skatt
Betalbar skatt (28 % av grunnlaget)
- Skattekostnad (Res. før skatt * 28%)
= Utsatt skatt
Eksempel 12.2 Hjelpetabell som viser utregningen av betalbar og utsatt skatt, i tillegg til skattekostnaden.
Dette er oppsettet likningskontoret bruker
Dette vil innebære disse føringene:
Først med T-konto:
Dato
Kontonummer/navn
1070
Utsatt
skattefordel
2500
Avsatt
betalbar skatt
-169 627
31. des.
Betalbar skatt
31. des.
Endring utsatt skatt
8300
Betalbar
skatt
8320
Endring
utsatt skatt
169 627
53 297
-53 297
Eksempel 12.3 Føring av skatt ved hjelp av T-konto
Kan også vises som kontering for registrering i et regnskapsprogram:
Dato
Bilagsnr.
Tekst
Debet
Kredit
Mva.
Beløp
31. des.
Betalbar skatt
8300
2500
169 627
31. des.
Endring utsatt skatt
1070
8320
53 297
Eksempel 12.4 Føring av skatt ved hjelp av en konteringsoppstilling
197
198
Finansregnskapet : (Del 4)
Oppsummerende føringer
Kontoer
Saldobalanse Overføringer Resultat
Balanse
1070 Utsatt skattefordel
55 888
53 297
109 185
2500 Avs. betalbar skatt
0
-169 627
-169 627
8300 Betalbar skatt
0
169 627
169 627
8320 Endr. utsatt skatt
0
- 53 297
-53 297
Eksempel 12.4 Alle føringene i dette kapitlet samlet i en vertikal tabellarisk
oppstilling
Oppsummering
Det er to lover som påvirker skatten: skatteloven og regnskapsloven.
Skatteloven skal sørge for likhet for alle og er nødvendigvis noe mer rigid
enn regnskapsloven, som baserer seg på rene bedriftsøkonomiske
kriterier. Dette kan gi forskjellig resultat regnskapsmessig og skattemessig. Begge lovene opererer med en skattesats på 28 %, men det
beløpsmessige grunnlaget kan altså være forskjellig.
Til tross for at vi har to forskjellige lover som begge påvirker skatten, skal
skattekostnaden som bokføres i det ordinære regnskapet, alltid bli 28 % av
ordinært resultat før skatt. Det tilfredsstiller sammenstillingsprinsippet.
Men dersom det oppstår såkalte permanente forskjeller (det vil vanligvis
si kostnader som er ført i resultatregnskapet, og som blir avvist i skatteregnskapet), vil den effektive skatteprosenten i det ordinære regnskapet øke.
Fordi vi må forholde oss til to lover, oppstår det som kalles en midlertidig
forskjell. Differansen kan framkomme fordi prinsippene for verdivurderinger av anleggsmidler, kundefordringer og varelager er forskjellig i de to
lovene. Problemet løses ved at skattekostnaden består av to elementer:
betalbar skatt (basert på skatteregnskapet) og utsatt skatt (som er en
korreksjonspost som fanger opp differansen mellom det ordinære regnskapet og skatteregnskapet).
Forskjellen i balanseverdier og tilhørende kostnader kan slå ut begge veier.
Foretaket kan betale «for mye» eller «for lite» skatt, sammenliknet med
det som ville være tilfellet om vi baserte skatteutregningen bare på det
«ordinære» regnskapet. Denne forskjellen skal utliknes i framtiden.
Forskjellen i balanseverdiene kan dermed vise seg å være en såkalt
skatteøkende midlertidig forskjell eller en skattereduserende midlertidig
Kapittel 12: Skatt
199
forskjell. Dette løses ved at mostposten til korreksjonsposten i resultatregnskapet føres som en såkalt usatt skattefordel (immateriell eiendel)
Kapittel 12: Skatt
eller som en utsatt skatteforpliktelse (langsiktig gjeld). Dette kan oppsummeres i en tabell:
199
forskjell. Dette løses ved at mostposten til korreksjonsposten i resultaEiendel
Behandling
i usatt Behandling
Midlertidig
tregnskapet
føres som
en såkalt
skattefordel (immateriell
eiendel)
regnskapet
skattemessig
forskjell
eller som en utsatt skatteforpliktelse
(langsiktig
gjeld). Dette
kan oppsummeres
i en tabell:
Varige driftsBedriftsøkonoSaldoavskrivning
Som oftest en
midler
Eiendel
misk avskrivning
(lineært elleri
Behandling
saldo). Eventuelt
regnskapet
nedskrivning.
BedriftsøkonoSkjønnsmessig
misk
avskrivning
vurderingeller
basert
(lineært
på sammenstilsaldo).
Eventuelt
lings- og
nedskrivning.
forsiktighetsSkjønnsmessig
prinsippet.
vurdering basert
Laveste
verdi av
på
sammenstilkostpris
lingsogog virkelig verdi (ukuforsiktighetsrans nedskrives).
prinsippet.
i saldogrupper
basert skatteBehandling
messige avskrivskattemessig
ningssatser.
Saldoavskrivning
iSjablongavsetsaldogrupper
ning delvis
babasert
skattesert på avskrivmessige
foretakets egen
ningssatser.
historikk.
Sjablongavsetning delvis baKostpris.
sert
på
foretakets egen
historikk.
skatteøkende
midlertidig forMidlertidig
skjell.
forskjell
Aksjer
Varelager
Virkelig verdi.
Laveste
verdi av
kostpris og virkelig verdi (ukurans nedskrives).
Kostpris.
Ofte
skatteSom en
oftest
en
reduserende
skatteredumidlertidig
forserende midlerskjell.
tidig forskjell.
Underskudd
til
Aksjer
framøring
Vises
ikke.
Virkelig
verdi.
IKostpris.
inntil ti år.
Varige driftsKundefordringer
midler
Kundefordringer
Varelager
Som oftest en
Som oftest en
skatteøkende
skatteredusemidlertidig
forrende midlertiskjell.
dig forskjell.
Som oftest en
skattereduseSom oftest
en
rende
midlertiskatteredudig
forskjell.
serende midlertidig forskjell.
SkattereduseOfte en skatterende.
reduserende
midlertidig forskjell.
Figur 12.5 En sammenlikning av den regnskapsmessige og den skattemessige
behandlingen av balanseposter og virkningen de har på skatten
Underskudd til
Vises ikke.
I inntil ti år.
Skattereduseframøring
rende.
Tenk
over
Figur 12.5 En
sammenlikning av den regnskapsmessige og den skattemessige
behandlingen
av balanseposter
og virkningen
de kjennetegner
har på skatten regnskapsloven?
\
Hva kjennetegner
skatteloven,
og hva
\ Hva mener vi med en permanent forskjell?
\ Hvilke eiendeler behandles forskjellig i skatteloven og i
regnskapsloven?
\ Hva mener
vi medskatteloven,
en midlertidig
kjennetegner
og forskjell?
hva kjennetegner regnskapsloven?
\ Hva mener vi med en skatteøkende
midlertidig forskjell?
permanent forskjell?
Hva mener
vi med
en skattereduserende
midlertidigogforskjell?
\ Hvilke
eiendeler
behandles
forskjellig i skatteloven
i
regnskapsloven?
\ Hva mener vi med en midlertidig forskjell?
\ Hva mener vi med en skatteøkende midlertidig forskjell?
\ Hva mener vi med en skattereduserende midlertidig forskjell?
Tenk over
200
Finansregnskapet : (Del 4)
Her følger hele det tabellariske oppsettet sammen med resultat og balanse for foretaket for
20x4/20x5:
FINANS.COM
Foreløpig saldobalanse
Overføringer
1000 FoU «Regnskapsfører’n»
700 000
–700 000
0
1010 FoU «Årsoppgjører’n»
100 000
300 000
400 000
55 888
53 697
109 185
192 000
–38 400
153 600
1100 Bygninger
5 762 400
1 134 752
6 897 152
1230 Biler
1 011 500
–312 300
699 200
1240 Inventar
323 000
-64 600
258 400
1250 Datanettverk
493 100
–147 930
345 170
1300 Aksjer i AS ANNA
550 000
1460 Varelager
350 000
1070 Utsatt skattefordel
1080 Goodwill
Resultat
Balanse
550 000
150 000
500 000
1500 Kundefordringer
3 740 000
1580 Avsetning til tap
kundefordringer
–275 000
–99 000
–374 000
1700 Forskuddsbetalt forsikring
30 000
-20 000
10 000
1750 Påløpt inntekt
20 000
-10 000
10 000
190 000
–55 000
135 000
22 000
975
22 975
1810 Aksjer i Lopticom
1900 Kasse
3 740 000
1920 Bankinnskudd
645 831
645 831
1950 Bankinnskudd skattetrekk
484 167
484 167
–400 000
–400 000
2000 Aksjekapital
2050 Opptjent egenkapital
–2 000 000
2180 Avsetning til forpliktelser
–1 160 250
–1 160 250
2220 Pantelån
–5 627 000
–5 627 000
2400 Leverandørgjeld
–2 490 000
2500 Betalbar skatt
2600 Skyldig forskuddstrekk
0
–484 167
189 792
–1 810 208
–2 490 000
-169 627
-169 627
–484 167
2700 Utgående merverdiavgift
0
2710 Inngående merverdiavgift
0
2740 Oppgjørskonto for merverdiavgift
-576 519
-576 519
2770 Skyldig arbeidsgiveravgift
–195 050
–195 050
2780 Påløpt arbeidsgiveravgift
–140 436
–140 436
Kapittel 12: Skatt
2800 Skyldig utbytte
0
–477 424
–477 424
2950 Påløpte renter
-25 000
-5 000
-30 000
2970 Uopptjent inntekt
-75 000
45 000
-30 000
2980 Skyldige feriepenger
3000 Salgsinntekt
–996 000
–996 000
–31 020 000
-45 000
–31 065 000
3600 Husleieinntekt
-130 000
10 000
-120 000
3800 Salgsgevinst bil
–150 000
110 000
–40 000
16 750 800
–150 000
16 600 800
4300 Varekostnad
5000 Lønn
5090 Feriepenger
5400 Arbeidsgiveravgift
5910 Kantinekostnad
8 300 000
8 300 000
996 000
996 000
1 310 736
1 310 736
271 000
271 000
6000 Avskrivninger
0
708 478
708 478
6050 Nedskrivninger
0
560 000
560 000
6100 Frakt
5 500
5 500
6200 Strøm
95 000
95 000
155 000
155 000
6500 Verktøy, inventar
6600 Reparasjon, vedlikehold
1 520 000
–1 250 000
270 000
6800 Kontorrekvisita
33 500
33 500
6900 Telefon
74 000
74 000
7000 Bilkostnader
420 000
420 000
7300 Reklame
162 000
162 000
7500 Forsikring
290 000
7700 Andre driftskostnader
164 000
7800 Tap på kundefordringer
265 000
99 000
364 000
0
–300 000
–300 000
7900 Periodisering FoU
8000 Renteinntekter
281 000
8160 Kurstap
8300 Betalbar skatt
310 000
164 000
–19 000
8060 Kursgevinst
8100 Rentekostnader
20 000
–19 000
–975
–975
5 000
286 000
55 000
55 000
169 627
169 627
8320 Endring utsatt skatt
-53 697
-53 697
8800 Årsresultat
287 632
287 632
0
0
Kontrollsum
0
Eksempel 12.6 Vertikalt tabellarisk oppsett med foreløpig saldobalanse og årsoppgjørsføringer for
Finans.com for 20x5
0
201
202
Finansregnskapet : (Del 4)
FINANS.COM
BALANSE
20x5
20x4
EIENDELER
Anleggsmidler
1000 FoU «Regnskapsfører’n»
0
700 000
1010 FoU «Årsoppgjører’n»
400 000
100 000
1070 Utsatt skattefordel
109 185
55 888
1080 Goodwill
153 600
192 000
6 897 152
5 762 400
1230 Biler
699 200
1 011 500
1240 Inventar
258 400
273 000
1250 Datanettverk
345 170
303 100
1300 Aksjer i AS ANNA
550 000
300 000
9 428 107
8 697 888
500 000
350 000
3 740 000
2 750 000
–374 000
–275 000
1700 Forskuddsbetalt forsikring
10 000
30 000
1720 Påløpt inntekt
10 000
20 000
135 000
190 000
22 975
210 000
1920 Bankinnskudd
645 831
843 420
1950 Bankinnskudd skattetrekk
484 167
382 083
5 173 973
4 500 503
14 602 080
13 198 391
–400 000
–400 000
–1 810 208
–2 000 000
–2 210 208
–2 400 000
1100 Bygninger
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
1460 Varelager
1500 Kundefordringer
1580 Avsetning til tap kundefordringer
1810 Aksjer i Lopticom
1900 Kasse
Sum omløpsmidler
SUM EIENDELER
GJELD OG EGENKAPITAL
Egenkapital
2000 Aksjekapital
2050 Opptjent egenkapital
Sum egenkapital
Kapittel 12: Skatt
Langsiktig gjeld
2180 Avsetning til forpliktelser
–1 160 250
–784 931
2220 Pantelån
–5 627 000
–6 300 000
–6 787 250
–7 084 931
–2 490 000
–1 146 689
2500 Betalbar skatt
–169 627
–543 707
2600 Skyldig forskuddstrekk
–484 167
–382 083
2740 Oppgjørskonto for merverdiavgift
-576 519
-490 230
2770 Skyldig arbeidsgiveravgift
–195 050
–153 925
2780 Påløpt arbeidsgiveravgift
–140 436
–110 826
2800 Skyldig utbytte
–477 424
0
2950 Påløpte renter
-30 000
-25 000
2970 Uopptjent inntekt
-30 000
-75 000
2980 Skyldige feriepenger
–996 000
–786 000
Sum kortsiktig gjeld
–5 604 622
–3 713 460
–14 602 080
–13 198 391
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
2400 Leverandørgjeld
SUM GJELD OG EGENKAP.
Eksempel 12.7 Balanse for Finans.com for 20x4–20x5
RESULTATREGNSKAPET
20x5
20x4
–31 225 000
–25 120 000
Varekostnad
16 600 800
12 500 000
Lønn
10 877 736
8 607 376
Avskrivninger
708 478
616 625
Nedskrivninger
560 000
0
Andre driftskostnader
1 753 000
1 389 800
Driftsresultat
–724 986
–2 006 199
–19 975
–28 411
Sum inntekter
Finansinntekter
Finanskostnader
341 000
190 000
–403 961
–1 844 610
Skattekostnad
116 329
516 491
Årsoverskudd
–287 632
–1 328 119
Ordinært res. før skatt
Eksempel 12.8 Resultat for Finans.com for 20x4–20x5
203