Norsk Sjømat 5/2010
NUMMER 5 – 2010 En selsom sak [ side 6 ] Emballasjerevolusjon [ side 13 ] Om kval, kveite og kystkultur [ side 16 ] Resirkuleringsanlegg i Norge [ side 26 ] I 30 år har vi spesialisert oss på EPS isolasjonsprodukter til industrien. For å styrke vår evne til å betjene det BEW nordiske markedet har vi etablert produksjon i Nordkjosbotn, på Frøya og i Genevad. Med flere fabrikker, fullautomatisering og BEWiBOX S roboter i alle produksjonsledd er BeWi en av de største aktørene i Norden innenfor EPS. Nå lan BeWi Produkter AS – 7263 Hamarvik – Tlf: + 47 72 44 88 88 Kvalitetsemballasje til fiskeri- og havbruksnæringa BEWiBOX PALL BEWiBOX FILM BEWiBOX L WiBOX M nserer vi et nytt emballasjesystem – KEEPS FOOD FRESH www.bewi.com [ innhold ] En selsom sak 6 Trøndersk Matfestival 2010 10 Markedsledende samarbeid har skapt emballasjerevolusjon i laksenæringen 13 Hvilke forhold har betydning for lønnsomheten i oppdrettsnæringen? 14 Kvaløyvågen med kval, kveite og kystkultur 16 Hvordan samsvarer mikrobiologiske metoder og TMA, med forbrukernes preferanse for fersk-fisk? 21 Tradisjon tro 23 Advokatens hjørne: Midlertidige ansettelser 25 Resirkuleringsanlegg i Norge – Hva er nytt? 26 Bli med på NM i Sjømatprodukter 2011 – håndverk og industri 30 Fersk torskefilet med en kvalitet som forbrukere vil ha: 32 Hvordan kan den beskrives sensorisk? Gullet gikk til Stian! 36 Rett fra rogna: Når utbygda får ministerbesøk 37 Jaktrapport fra seljakt i Vesterålen 38 Regjeringen tvinger frem en folkevandring fra regionene og til Oslo 40 Nor-Fishing 2010 42 Mathjørnet: Fiskesuppe 45 NMR spektroskopi til å undersøke og verifisere opprinnelse på fisk og marine oljer 46 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 913 71 444 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Web: www.nsl.no Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: © Kari Merete Griegel Med pakkenummer som merkevare 50 Markedskompetanse for norsk sjømatnæring 2011 51 FIAS-NYTT 53 Trykk: Trykkpartner Grytting AS SJØMATNYTT 54 ISSN 0807-1551 Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat 5-2010 [ LEDER ] Vann over hodet Årets laksesesong er nå over og de fleste vassdrag kan vise til en god, eller svært god oppgang av fisk. Før sesongen startet ble det innført strenge reguleringer av fisket i mange vassdrag etter anbefaling fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som er oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning. I sommer har vi opplevd at kulpene står fulle av laks, mens grunneiere og sportsfisker fortvilet sitter på elvebredden som tilskuere. Tilrådningen tilsa at her skulle det bli lite med oppgang av laks i år. Mye kan gå galt når ferskvannsbiologer drar til havs for å finne grunnlag til å regulere fiske etter laks i våre vassdrag. Her befinner de seg bokstavelig talt på dypt vann. Årets sesong er et godt eksempel på det. I Adresseavisen fra 2. august står det under tittelen ”Det koker i Nidelva”, at fiskerne sier det er som i gamle dager. På tross av dette er det innført strenge restriksjoner på fisket i år. Døgnkvoten er på kun én laks per fisker. Reguleringen er innført etter anbefalinger gitt av Vitenskapelig råd fordi beregningene deres tilsa at her skulle det bli lite med fisk. NSL Slik kan det gå når forvaltningen bokstavlig talt har tatt seg vann over hodet. Tiden er nå i aller høyeste grad inne til å se nærmere på hvem og hvordan vi skal forvalte vår villaksstamme i framtiden. I Bergen ligger Havforskningsinstituttet som er internasjonalt anerkjent for sine bestandsestimater på våre fiskebestander. Legg forvaltningen av villaksen dit, vi ser ingen grunn til at dette skal ligge i DN. Tross alt oppholder den voksne laksen seg lengre tid til havs enn i våre vassdrag. Gjør vi dette vil jeg tro at framtidenes forvaltning vil bli langt mer kompetent, og ikke som i dag bære preg av å være skrevet med ”tuppen av en fluestang”. Dette vil gavne både grunneiere, sportsfiskere og ikke minst villaksen. Er det riktig det jeg hørte at Norges Jeger- og Fiskeforbund ønsket at villaksen skulle få ”Pandastatus”?Stakkars villaks. Skjønner de ikke sitt eget- og villaksens beste? Skitt fiske… Svein Reppe Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 5-2010 5 [©] Tekst: Jurgen Meinert. illustrasjon: Jan Erik Rønning En selsom sak Den europeiske Unionen (EU)har vedtatt et bredt forbud mot handel med selprodukter på tross av at Europakommisjonens egen konsekvensutredning ikke finner særlig gode argumenter for et slikt forbud. Hvorfor må innbyggerne i Europa beskyttes og skånes for nærkontakt med sel? 6 norsk sjømat 5-2010 Norsk kommersiell selfangst er konsentrert om to arter: grønlandssel og klappmyss. Fangsten foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).Det er kun russiske og norske selfangere som har drevet fangst på disse feltene i moderne tid. Selfangst i disse områdene har lange tradisjoner i Norge. Spesielt er det fartøy fra Sunnmøre og området rundt Tromsø som har drevet denne fangsten. til endringer i bestands størrelsen og økosystemets bæreevne. Klappmyssen er utbredt i de arktiske og tempererte delene av Nord-Atlanteren. De voksne dyrene samles i konsentrasjoner på drivisen i kasteperioden i mars. Ungene, kalt blueback, blir født og oppholder seg på isen under dieperioden som varer i 4–5 dager. Hunnene ligger sammen med ungene i hele dieperioden og forsvarer avkommet intenst mot alle inntrengere. Dette gjelder også hvis voksne hanner blir Grønlandsselen, også kalt russekobbe, for nærgående. Hannene utkjemper på sin har mange kjære navn, alt etter alder, som side en kamp seg imellom, som ender med kvitunge, svartunge, brunsel og gammel- at en hunn med unge får selskap på flaket hund. Grønlandsselen lever i de arktiske av den seirende hannen. Selfangerne har delene av Nord Atlanteren, først og fremst i alle år kalt slike trioer for en familie – i knyttet til områder med drivis. Deler av moderne terminologi er dette for så vidt året kan man også støte på dyrene i åpent riktig, ettersom hannen med meget stor farvann. Grønlandsselene deles inn i tre sannsynlighet ikke er far til ungen som ligulike bestander. Disse har adskilte kaste ger på flaket. Siden paringen skjer umidog hårfellingsområder (kaste = føde) på delbart etter avvenning, antakelig i sjøen, drivis ved Newfoundland, Canada (nord- er det derimot sikkert at han blir far til vestatlanterbestanden), i Grønlandshavet hunnens neste unge. Etter avvenning og paring forlater hunmellom Jan Mayen og Grønland (vestisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige nene ungene for godt. Vestisbestandens Barentshavet (østisbestanden). Utenom kasteområde ligger i Grønlandshavet melkaste og hårfellingsperioden i mars–mai lom Jan Mayen og Grønland. I april måned gjennomfører grønlandsselene betyde- forlater de voksne klappmyssene kasteomlige vandringer etter føde. Vestisbestanden rådene og drar på jakt, men fra midten av bruker områdene rundt Svalbard og de juni til midten av juli er de igjen samlet nordlige delene av Barentshavet som bei- på drivis på Grønlands østkyst for hårfelteområder i juli–desember. Østisbestanden ling. Utenom kasteog hårfellingsperiodene drar normalt på beitevandring om våren foretar de herfra til dels lange beitevandog tidlig på sommeren (mai–juni), slik at ringer på 1–3 måneder til fjerntliggende dyrene om sommeren og høsten forekom- områder sørvest av Island, vest av Irland, mer sammen med vestisselene både i åpne rundt Færøyene, langs Eggakanten utenfarvann og langs driviskanten ved Svalbard for norskekysten og helt opp til Svalbard. Klappmyssen er en utpreget dypdykker, og og i resten av det nordlige Barentshavet. Grønlandsselene blir vanligvis kjønns- menyen viser at de fleste dykk går ned til modne i 4–8årsalderen, men det er obser- 100–600 meter. Arten livnærer seg særlig av blekkvert variasjoner som antagelig kan knyttes sprut, men også av lodde, polartorsk og dyptlevende bunnfisk som uer og blåkveite. I likhet med andre arktiske selarter bygger klappmyssen opp energireserver i form av spekk i perioder med god mattilgang. I kaste og hårfellingsperioden spiser den lite. På tampen av disse periodene er derfor spekklaget tynt og må bygges opp igjen ved intensivt fødeinntak. At EU kommer frem til at selfangst er like forkastelig som handel med elefanttenner og tigertestikler skyldes antakeligvis at man rundt Nordsjøen har en bestand av kystsel som er listet som sårbar, men ikke truet. I Østersjøen derimot er bestanden så godt som utradert på grunn av massiv destruksjonsfangst for 100 år siden. Nærmere 400.000 sel ble tatt ut mellom 1890 -1930. Bestanden klarte aldri å etablere seg igjen. Først i 1953 ble den uregulerte avskytingen stoppet. Men en kystsel er ikke en grønlandssel . Blant kystselene er steinkobbene og havert (gråsel) mest utbredt langs hele Nordsjøkysten, men tettheten er størst i Sør-Trøndelag og Nordland. De lever i grupper fra noen titalls dyr til større kolonier på noen hundre individer. Steinkobbe føder unger i slutten av juni, haverten litt senere. Ungene er godt utviklet når de blir født, og går gjerne i sjøen første dag. Steinkobbene er relativt stasjonære og forvaltes derfor fylkesvis. Merkeforsøk med enkle sveivmerker og med elektronisk GPS/GSM teknologi har vist utbredelsesområder på omkring 70–80 km for steinkobbe, noe som indikerer at det kan finnes mange lokale bestander langs kysten. Dette støttes også av foreløpige resultater fra DNA analyser, som blant annet viser en tydelig genetisk differensiering mellom steinkobbe norsk sjømat 5-2010 7 store lokale populasjoner fører til sykdom blant dyrene. I 1988 kreperte ca. 18.000 dyr i Nordsjøen på grunn av virus sykdommen PDV (phocine distember virus). I tillegg kan det ikke feies under en stol at kystselen som marin toppredator forsyner seg grundig av fisk, særlig utrydningstruende kysttorsk, steinbit, hyse og sei. En voksen havert spiser ca. 1,5 tonn fisk pr. år. Fangst: r millioner tonn Tellinger på Øst og Vestisen foretatt i 19982003 viste en totalbestand av grønlandssel på ca. 2,2 millioner dyr i Nordatlanteren. Det nåværende bestandsestimat er det største som er observert for grønlandssel. Bestanden av klappmyss er mer usikkert . Tellingen i 2005 resulterte i en beregnet bestand på ca. 84 000 individer. Dette er bare 10 % av nivået for 60 år siden. Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, konkluderte derfor at fortsatt fangst på klappmyss kan medføre at bestanden ikke klarer å ta seg opp igjen. Under telling av steinkobbe og havert i 2003-2006 ble det registrert ca. 6700 steinkobber og ca. 6000 havert langs Norskekysten. Den totale europeiske bestanden beløper seg på ca. 120.000 dyr. I EU er steinkobben og havert totalfredet, mens Norge tillater et uttak av 5% av bestandsanslag. I enkelte tilfeller hvor det kan være konflikter mellom sel og fiskerier eller for store selkonsentrasjoner kan kvoten økes med inntil 30%. Jakt på kystsel har i moderne tid imidlertid ikke vært noen næringsvirksomhet, men heller en nødvendighet. Kystsel som steinkobbe og havert sprer torskekveis, en lei parasitt i fisk som lever i nærheten av selforekomster. Men verre for sel er at for 8 norsk sjømat 5-2010 Kvotene for fangst av grønlandssel fastsettes på bakgrunn av vitenskapelige 2,5 2 1,5 1 0,5 0 rtu ga l Ty sk lan d Sv eri ge Sp a Ne nia de rla nd Fr an kri Ru ke ss lan St or d br ita nn ia Da nm ar k I s Gr l øn and lan ds se l Vå ge hv al No rg e Selbestand Po i Porsangerfjorden og tilgrensende områder i Vest-Finnmark. Havertens viktigste yngleplass i Norge er på Froan i Sør-Trøndelag. Hvert år kommer ca. 300 hunner hit for å føde sin ene unge. Yngleperioden i Froan strekker seg fra tidlig i september til november. Den tradisjonelle norske selfangsten var i hovedtrekk basert på fangst av diende unger (kvitunger og blueback). Det ble betalt en forholdsvis høy pris for skinn av kvitunger og blueback, og det var relativt lave kostnader forbundet med fangsten. I 1989 ble det imidlertid innført forbud mot fangst av diende unger. Dette forbudet gjelder fortsatt. Fartøyene har en offentlig inspektør om bord som ser etter at regelverket for utøvelse av fangsten blir overholdt, og selfangere må gjennomgå kurs i regelverket før de kan delta i den norske selfangsten. Fra og med 2008 er også en internasjonal observatør med på fangsttoktene for å overvåke norsk selfangst. anbefalinger fra Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, og Den Nordvestatlantiske Fiskeriorganisasjon, NAFO. ICES og NAFO har en felles arbeidsgruppe for sel. Tilrådninger fra ICES og NAFO er grunnlaget for arbeidsgruppen for sel som er nedsatt innen rammen av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Russland har forvaltningsansvar for bestanden i Østisen og Norge forvaltningsansvaret for bestandene i Vestisen. Konklusjonen fra fiskerikommisjonen for de siste sesongene følger rådene fra ICES og NAFO. Norge har for 2010 fastsatt at det kan fanges ca. 32 000 grønlandssel i Vesterisen. I henhold til kvoteavtalen med Russland kan Norge fange inntil 10.000 grønlandssel i Østisen. På grunn av uklarhet når det gjelder bestandssituasjonen for klappmyss, har det ikke vært tillatt med fangst på denne arten siden 2007. For 2009 ble det totalt bevilget rundt 13 millioner kroner til opprettholdelse av norsk selfangst. I tillegg er det besluttet å stille til disposisjon inntil 6 mill. kr til opplæring av russiske fangstfolk og for tilrettelegging for mottak av sel ved Kvitsjøen. Likevel var bare 3 norske båter aktiv i selfangst i 2009. Av den totale kvoten på ca. 40.000 dyr ble bare 8.500 sel tatt. Uttak av maritimt biomasse totalt i Norvest- og Nordøstatlanteren 2007. Moralens voktere er aldri bekymret for seg selv, bare for andre (ordtak) Norge og Canada mener at et handelsforbud med sel er i strid med WTO-regelverket. Derfor arbeider regjeringene fortsatt mot innføringen av et forbud mot handel med selprodukter. Innbyggerne i EU har ikke for vane å konsumere selkjøtt. Og ikke er det lenger særlig populært å kle seg i selskinn for å beskytte seg mot vær og vind. Et handelsforbud mot selprodukter vil derfor ikke ramme europeiske borgere i det hele tatt. Offisiell begrunnelse fra Europa er at handel med selprodukter kan krenke innbyggernes moralfølelse. Dette er en ny og flott tankegang som mangler sidestykke historisk sett. Er dette virkelig de samme politikere som nekter afrikansk landbruk å selge sine produkter i det indre marked, er dette samme politikere som tillater europeiske båter å tømme havet utenfor Vest-Sahara? Handelsforbudet kan bare betraktes som politisk markering og et populistisk knefall ovenfor naturverngrupper. Både nasjonale og internasjonale fagfolk vet at fra et flerbestandsforvaltningsprinsipp er det en absolutt nødvendighet å begrense selbestanden. Hvis økningen fortsetter i et slikt tempo som nå, vil bare toppredatorer som grønlandssel høste fiskeresurser i Nordatlanteren i løpet av noen tiår. Fisk som brisling, sild og makrell beites ned til et minimum og den sultne grønlandsselen må hele tiden finne seg nye beiteområder. Erfaringen fra selinvasjonen langs kysten av Finnmark for noen år tilbake skulle gi et godt bildet hva som vil skje igjen: sultne selflokker prøver å torpedere oppdrettsmærene, 60.000 sel druknet i garn, og fiskerne satt igjen uten fisk og med ødelagte bruk. EUs forbud mot salg av selprodukter som skulle tre i kraft 20. august i år aksepterer da også selfangst for å beskytte fiskebestander. Men dette skal ikke være av kommersiell karakter. Hele den europeiske fiskeflåten forsynte seg med 6,5 millioner tonn fisk i 2007 i Nordatlanteren. Norge fisket 2,5 millioner tonn av dette, vågehvalen mesker seg i mengder med fisk og grønlandsselen alene spiser minst 2 millioner tonn. Neste Antall sel Antall hval 500 000 5000 400 000 4000 Hval 300 000 3000 200 000 2000 Sel 100 000 1000 0 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 Antall felte sjøpattedyr fra 1945 - 2000. år blir det ca. 100.000 tonn mer… Det er 100.000 tonn fisk som kystnasjonene inklusive EU prøver å forvalte med kvoter og begrensninger. Det er tidligere løsnet skudd for mindre fisk enn 100.000 tonn. Skyt, men ikke selg Det er ansvarsfraskrivelse av EU å forby handel med selprodukter. På den ene siden følger myndigheten i EU en heller tvilsom moralkodeks og miljøvernorganisasjoners syn på seljakt. Samtidig skjønner politiker i Brussel at det muligens er nødvendig å forvalte fiskebestandene, og holder døren på gløtt for seljakt. Resultatet man sitter igjen med er en stor fornybar, men uomsettelig ressurs. 6.000 tonn biomasse som bare dumpes tilbake i havet? 40.000 sel som bare skytes? Heldigvis ble loven mot handel med selprodukter utsatt i tolvte time av EU domstolen. Loven skal på ny høring, og rådet og parlamentet i EU skal uttale seg på nytt. Bilder og rapporter fra enkelte selfangstinspektører har vekket opinionen i en verden der pølser kommer fra butikken og dyrene på gården lever et beskyttet og lykkelig liv helt til de bytter beite til den andre, eviggrønne, siden. ”I all jakt er det blod og på selfangst er det ikke mindre blod, i tillegg er det hvit og rent på isen og det kan derfor virke mer dramatisk,” sier Karl Kr. Angelsen, skipper på M/S Kvitungen. Båten var i fjor på tokt i Vestisen og skipperen og rederiet ble etterpå anmeldt for brudd på dyrevernsloven. Inspektøren om bord syntes at det foregikk bl.a. for mye skadeskyting på isen. 3140 sel ble slaktet under M/S Kvitungens fangst i Vestisen. På spørsmål om den erfarne skipper håper å komme til Vestisen også i år, svarer han: Du kan jo spørre annerledes. Har du lyst til å holde på med dette? En jobb du bare får kjeft for. Det vet jeg ikke. Det er lenge siden du var helt når du dro på ishavet. Men til og med EU trenger faktisk slike helter. Kilder: Fiskeridirektoratet Havforskningsinstitutet Toresen et al(2000) Wikipedia (bilder) norsk sjømat 5-2010 9 Trøndersk Matfestival 2010 For sjette gang ble Trøndersk Matfestival arrangert i sentrum av Trondheim, 29. – 31. juli 2010. Her fikk man møte over 80 utstillere fra hele Trøndelag. I et fullspekket program var det mataktiviteter og spesialiteter som preger Trøndelagsregionen. Arrangøren, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ble etablert i 2005 med mål om å utvikle og fremme Trøndelag som matregion. Eierskapet i Oi! består nå av 105 aktører med dominans fra det offentlige, FoU-sektor og landbruksnæringa. Etter vedtak på generalforsamling i år ble aksjeselskapet omsider utvidet med 15 nye eiere, hovedsakelig sjømatbedrifter og spisesteder. Trøndersk Matfestival presenterte utstillere fra hele Trøndelag. Med seg hadde de bugnende boder med det beste lands- 10 norsk sjømat 5-2010 Norges Kokkelauget sammen med Helge Myrseth fra Seashell AS gi gode råd om tilberedelse av kystens flotte råvarer. delen har å by på når det gjelder mat og matkultur. Her fikk man oppleve bondelagets forestilling om det unike trønderske matmangfoldet, lærte om kortreist mat og ekte mathåndverk. Her var det snakk om kjøtt, grønnsaker, ost, øl og honning, mens bonderomantikken lå som en tykk eim over teltene. Men heldigvis for oss fiskeinteresserte var det også satt av et område der maritime smaksopplevelser sto i fokus. Trønderske sjømatbedrifter som Grøntvedt Pelagic, Snadder og Snaskum, Hitramat, Seashell og Midt Norsk Havbruk lever muligens godt av eksport til det internasjonale markedet, men ønsket også å nå lokalbefolkningen med sine kvalitetsprodukter. På festivalen var det anledning å smake både håndplukkede kamskjell, sjøkreps, blåskjell og sild i mange varianter. I tillegg til matfest med åpningsarrangement, prisutdelinger, utstillinger og servering, ble det også arrangert en rekke kurs- og smaksverksteder hvor publikum lærte om ulike teknikker og ble inspirert til å prøve nye smaker, m.m. [©] Tekst og foto: Jurgen Meinert Sildefest – Smaken av Ørlandet Begivenheten som samlet flest tilskuer under festivalen var utvilsom Ørlandets Sildebord, et langbord i navnets rette forstand, og verdens største, i hvert fall i Trøndelag! Norges minste by, Brekstad og omegn, inviterte storbyens befolkning til sildebord og folkefest. Sildeprodusenten Grøntvedt Pelagic, Ørlandet hovedflystasjon, samt næringsliv og kulturaktører fra Ørlandet sørget for gratis servering til alle som ville ha, samt musikk og show. Og det var mange som ville ha fisk: Minst 10.000 besøkende tok imot invitasjonen og satte til livs ca. 2 tonn med sild og et ukjent antall poteter. Målet med arrangementet var blant annet å synliggjøre det mangfoldet av silderetter som finnes. Som daglig leder i Grøntvedt Pelagic, Ole Andre Nilsen, påpekte: Sild er så mye mer enn tomatog rømmesild, og ikke minst sunt året rundt! Mens vi venter på mat. norsk sjømat 5-2010 11 - Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien 5 2050 Jessheim Tlf 63 94 61 00 Fax 63 94 61 01 12 norsk sjømat 5-2010 Oslo: Jerikoveien 10 1007 Oslo [email protected] www.act-gruppen.com Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei 5 7047 Trondheim Tromsø: Sykehusveien 23 9294 Tromsø [©] tekst og foto: christian bekken Markedsledende samarbeid har skapt emballasjerevolusjon i laksenæringen BEWI AS og Vartdal Plast AS lanserte i sommer den nye emballasjestandarden for transport av laks. EPS emballasjen er både mer økonomisk og mer miljøvennlig. tillegg å redesigne emballasjen med hovedfokus på å redusere vekt og volum er miljøbelastningen redusert betraktelig i forhold til den gamle standarden på fiskekasser. En reduksjon i materialbruk har også gitt et mer økonomisk produkt for både produsent og bruker. Produksjonstekniske fordeler er oppnådd internt og hos brukerne av kassen. Videre er prosjektets neste mål å tilpasse den nye emballasjen til bruk av CO2 emitter (fremtidens Map - pakking). og redusere emballasjen ytterligere samt og øke holdbarheten til produktet fersk fisk. Næringsminister Trond Giske og direktør i Bewi Svenn Bekken. BEWi og Vartdal har i 40 år drevet lønnsom og konkurransedyktig produksjon av formstøpte EPS-produkter side om side. Bedriftene er for øyeblikket i en utviklingsfase der fokus er på innovasjon og kompetanseutvikling. Bedriftene har hatt hovedfokus på produksjon av fiskekasser, men har de senere år utvidet produksjonen til også å omfatte byggisolasjon og annen emballasje. Høsten 2008 ble det derfor startet et utviklingsprosjekt, hvor prosjektets mål var å utvikle en emballasje som skulle være mer miljøvennlig, mer økonomisk og gi produktet en merverdi. Utviklingen av den nye produktfamilien startet med en idé om at fiskekassens lokk kunne byttes ut med en film. Ved i I 2009 ble det eksportert 834 000 tonn laks, dette ga et forbruk av ca. 40 millioner fiskekasser av EPS. Et uhåndgripelig stort tall. Dagens lokk koster 4-6kr pr stykk i motsetning til en film som koster i underkant av 2 kr. Noe som gir en innsparing på 2-4kr pr komplette kasse. Det er da ikke tatt med i innsparingen at filmpåleggingsprosessen er billigere enn dagens lokk- og stroppepåleggingsprosess. Om vi ser på det totale fiskekassemarkedet i Norge gir dette en potensiell innsparing på 100 millioner i innkjøp for næringen. Om man i tillegg legger til reduserte transportutgifter med en lettere og mindre voluminøs emballasje, blir innsparingene betraktelige større. sentenes nye emballasjesystem viser en livssyklusanalyse gjennomført av MISA, at CO2-utslipp ved flyfrakt kan reduseres med inntil 10,6 % og 6,2 % ved landtransport. Prototyper av kassen er produsert og resultatene av testing er overbevisende. Produktet blir lansert nå. • Reduserte innkjøpskostnader • Reduserte transportkostnader • Mer produksjonsvennlig • 6,2-10,6 % reduserte CO2utslipp • 100% resirkulerbar • Bedre visuell kontroll • Store muligheter for videreutvikling I 2008 ble det fraktet ca. 80 000 tonn laks (+ emballasje) til Asia. Dette kostet med den gamle emballasjen ca. 850 000 000 nkr. (10 kr pr kg) Om man hadde benyttet det nye systemet hadde man spart 16 mill NOK(1,96%) Ved å sammenligne den gamle standardens miljøbelastning opp mot produnorsk sjømat 5-2010 13 ”Det ble ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom stordrift og lønnsomheten.” Hvilke forhold har betydning for lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Oppdrett av laks har de senere årene vært en lønnsom geskjeft for mange av aktørene i denne næringen, men ikke alle har kommet like godt ut av det økonomisk. I 2008, som er det aktuelle året for denne undersøkelsen, varierte totalrentabiliteten for oppdrettselskapene fra -79 % til 58 %. Selskapene innenfor næringen blir påvirket av mange av de samme forholdene, men det er også flere ulikheter blant dem. Formålet med undersøkelsen er å se på hvilke av disse forholdene som kan være med på å forklare variansen i totalrentabilitet innad i næringen. Grunnlaget for undersøkelsen Det teoretiske utgangspunktet for denne undersøkelsen er hovedsakelig Oliver Williamsons transaksjonskostnadsteori, Berle og Means teori om eierskap og kontroll, og agentteorien. Transaksjonskostnadsteorien ser på organisering i marked kontra internt i bedriften, og teorien sier at de bedriftene som benytter den organisasjonsformen med lavest transaksjonskostnader vil være mer lønnsomme enn de som benytter en annen organisasjonsform. Berle og Means teori om eierskap og kontroll ser på skillet mellom eierskap og kontroll, og hvilke 14 norsk sjømat 5-2010 konsekvenser eierskapskonsentrasjon har for utøvelsen av kontrollen i selskapet og overvåkningen av ledelsen. Til sist har vi agentteorien som er en annen teori innenfor eierskap og kontroll, og denne ser på forholdet mellom agent (ledelsen) og prinsipal (styret). I følge denne teorien vil det i store og komplekse organisasjoner være mest hensiktsmessig å skille mellom beslutningsstyring, som utføres av ledelsen, og beslutningskontroll, som utføres av styret. I små, ikke-komplekse organisasjoner vil det derimot være mest hensiktsmessig å samle beslutningskontroll og beslutnings- styring, ved at lederen sitter i styret, fordi den beslutningsrelevante kunnskapen er sentrert hos en eller noen få personer. Med bakgrunn i de nevnte teoriene ble det testet i en regresjonsmodell om stordrift, erfaring, eierskap og kontroll, vertikal integrasjon, beliggenhet og fôrfaktor hadde signifikant samvariasjon med totalrentabiliteten. Undersøkelsen ble gjennomført på et utvalg av 98 oppdrettselskaper med utgangspunkt i tall fra 2008. Stordrift ble undersøkt ved å se på to ulike forhold; selskapets størrelse og om selskapet var medlem av et nettverksselskap [©] Tekst: Stian Ulvan og Sindre Mørkve. Foto: Svein Reppe. som jobber for å skaffe stordriftsfordeler til sine medlemmer. Selskapets størrelse ble målt i antall konsesjoner, og bakgrunnen for å teste størrelsen opp mot lønnsomheten var å undersøke om det eksisterer betydelige stordriftsfordeler. Medlemskap i et nettverksselskap ble undersøkt opp mot lønnsomheten fordi man gjennom dette kan avdekke om små selskaper oppnår vesentlige stordriftsfordeler ved å ha et slikt medlemskap, samtidig som de unngår ulemper av å være stor. Erfaring ble målt i antall år selskapet har vært i oppdrettsbransjen. Bakgrunnen for å inkludere dette forholdet var for å undersøke om man gjennom mange års drift tilegner seg kunnskap som kan bidra til å påvirke lønnsomheten gjennom å effektivisere driften og redusere transaksjonskostnader. Eierskap og kontroll ble undersøkt ved å se på to ulike forhold; eierskapskonsentrasjon og om øverste leder sitter i styret. Eierskapskonsentrasjon, som ble målt gjennom eierandelen til største aksjonær, skulle undersøke om det var bedre lønnsomhet i selskaper som hadde konsentrert eierskap enn i selskaper med spredt eierskap. Bakgrunnen for å teste dette var at det antas at man ved konsentrert eierskap vil kunne få en tettere oppfølging av ledelsen, fordi en stor aksjonær vil ha insentiver, i form av høyere aksjeverdi, til å utøve den nødvendige overvåkningen for å sikre økt lønnsomhet. Denne økningen i aksjeverdi kan være tilstrekkelig for en stor aksjonær for å komme netto positivt ut av det, mens det for en liten aksjonær vil medføre betydelig større kostnader enn hva man kan forvente i avkastning som følge av økt aksjeverdi. Det at lederen sitter i styret antas å ha positiv effekt i ikke-komplekse selskaper, fordi denne personen sitter med en stor del av den beslutningsrelevante informasjonen. Da oppdrettsnæringen består av flest små, ikke-komplekse organisasjoner antas det at det vil være samvariasjon mellom lønnsomheten og at lederen sitter i styret. Om selskapet hadde integrert vertikalt, altså at det utførte noen deler av verdikjeden utover oppdrett av matfisk, ble testet opp mot lønnsomheten for å avdekke om dette var en styringsform som medførte betydelig lavere transaksjonskostnader enn de øvrige. Beliggenhet er tatt med for å undersøke om det er noen stedsspesifikke forhold ved nordlige deler av landet, i forhold til sørlige deler, som har betydning for lønnsomheten. Fôrfaktor ble testet opp mot lønnsomheten ut i fra den antagelsen at selskapene hver for seg ikke kan påvirke markedsprisen i betydelig grad, og dermed vil kostnadssiden være meget viktig for å oppnå økt lønnsomhet. Funn Det var to av hypotesene som sanket empirisk støtte. Disse var at fôrfaktor har signifikant negativ samvariasjon med lønnsomheten og at nordlig beliggenhet har signifikant positiv samvariasjon med lønnsomheten. Fôrfaktor utgjør en stor del av kostnadene, og er derfor av stor betydning for lønnsomheten når markedsprisen i liten grad kan påvirkes. Den positive samvariasjonen mellom nordlig beliggenhet og lønnsomhet skyldes trolig at de biologiske forholdene er bedre i nord enn sør ved at det er lavere temperaturer og generelt mindre spredning av lakselus i nord. I tillegg kan også forhold som lavere tetthet av oppdrettsanlegg og at det er flere slakteri per matfisk-konsesjon ha betydning. Hypotesen om at det er positiv samvariasjon mellom at lederen sitter i styret og lønnsomheten sanket også en viss empirisk støtte. Dette skyldes trolig at lederen er den som sitter med den beslutningsrelevante kunnskapen i de små selskapene, som utgjør størsteparten av næringen, og det da vil være mest effektiv å inkludere lederen i styret. I de tilfellene der lederen har eierandeler i tillegg til å sitte i styret, noe som er tilfellet i over 80 % av disse selskapene, antas agentkostnadene å bli redusert ytterligere. Det ble derimot ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom eierskapskonsentrasjon og lønnsomhet. Det ble heller ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom stordrift og lønnsomheten, men det betyr ikke at det ikke eksisterer stordriftsfordeler. Dette kan skyldes at det er ulike fordeler ved å være liten og ved å være stor som virker mot hverandre slik at selskapsstørrelse spiller mindre rolle. I tillegg kan de nettverksselskapene som eksisterer i næringen sørge for at de små selskapene også oppnår lavere innkjøpskostnader. De fordelene som man Stian Ulvan og Sindre Mørkve. oppnår ved å være medlem i et slikt nettverksselskap kan altså føre til at selskapsstørrelse blir av mindre betydning, men fordelene er ikke store nok til at påvirke lønnsomheten i en slik grad at disse små selskapene gjør det bedre enn de store. Erfaring hadde ingen signifikant betydning for lønnsomheten. Dette kan skyldes at dyktige medarbeidere i dagens arbeidsmarked ofte kan skaffes på andre måter enn ved egenopplæring, og det gjelder særlig for store selskaper som blir ansett som spesielt attraktive arbeidsplasser. I tillegg er tiden det tar å tilegne seg erfaring avhengig av transaksjonshyppigheten i selskapet ved at store selskaper som har en høy transaksjonshyppighet tilegner seg erfaring raskere enn små. Det ble heller ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom vertikal integrasjon og lønnsomheten, og det tyder dermed på at det ikke er en organisasjonsform som medfører betydelig mindre transaksjonskostnader enn de øvrige. Vertikal integrasjon kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang på stamfisk, settefisk eller slakterikapasitet for de store selskapene, mens det for de mindre selskapene ikke vil være hensiktsmessig å integrere. Resultatet av denne undersøkelsen var altså at tre forhold samvarierte med lønnsomheten, hvorav to i sterk grad. Men noen av de forholdene som ble funnet ikke å ha betydning kan være vel så interessante. Artikkelen er basert på en masteravhandling som ble skrevet av Stian Ulvan og Sindre Mørkve i forbindelse med Siviløkonomistudiet ved Trondheim Økonomisk Høgskole, hovedprofil Økonomisk styring. norsk sjømat 5-2010 15 Kvaløyvågen med kval, kveite og kystkultur 16 norsk sjømat 5-2010 [©] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen Den siste dagen i juni besøkte Norsk Sjømat fiskeforedlingsbedriften Joh. H. Pettersen AS i Kvaløyvågen utenfor Tromsø. Det ble et mangfoldig møte med de tre K-er; kval, kveite og kystkultur. Her kommer oppsummeringen fra besøket. Norsk Sjømat ble først geleidet inn i egnebua som ligger på kaiområdet til fiskebruket. Dette for å snakke med Leo Lorentsen, i full gang med å egne line med sild. Linefangst og kystkultur Leo er pensjonist og synes egning av line er ei kjekk attåtnæring. - Det er mindre egning av line nå enn før i tida, men sesongen har blitt lengre fordi vi nå også egner til hysefisket i tillegg til torskefisket. Egninga til hysefisket startet vi med for om lag 2 år siden, og dette foregår om sommeren og høsten. Vi er vanligvis fire personer i egnebua samtidig, og starter ca. kl. 7 om morgenen og holder på til 3-4 tida om ettermiddagen. Når stampene er ferdigegna, setter vi dem på fryserommet slik at de er klare for å ta ombord i båtene på vei til fiskefeltet. Vi egner med makrell, sild og sauri. Sauri er en lang tynn fisk som ligner litt på lodde. Egnetråden har en styrke som kan dra opp 20-30 kg fisk. Lina består av et kraftig tau hvor det nederst er festet røde, tynne nylontråds- utløpere vinkelrett på hovedtauet. Krokene er festet til enden av nylonutløperne, og her blir agnet tredd på og lagt tilbake i egnestampen i et fastlagt sirkulært mønster. Dette sirkulære mønsteret forhindrer at det ikke blir vase på lina. Det er landmannen som organiserer egnerne i bua. Han er en del av mannskapet ombord på båten og mottar sin del av lotten. Linefisket er en skånsom fangstmetode som gir ekstra god kvalitet på sluttproduktet. Tidligere ble linefanget fisk bedre betalt enn garnfanget fisk. - Det er kanskje på tide å gjeninnføre denne ordningen? spør fisker Eivind Pettersen i Kvaløyvågen. - Her har vi den gode kystkulturen og unge fiskere som ønsker å satse. HISTORIKK Kvalen før i tida Jeg var så heldig å møte Steinar Pettersen, tidligere eier og daglig leder ved foredlingsanlegget Joh. H. Pettersen i Kvaløyvågen. Han forteller at anlegget ble bygget på grunnlaget av det gamle kvalkokeriet etablert i siste halvdel av 1800 tallet. - Kval- fangsten og spekkingen av kval, var stor her på slutten av 1800 tallet. Og som barn husker jeg at vi brukte sidebeina fra kvalen som lunda (redskap til å dra opp båten over fjæresteiner). Det ble lagd krakker av ryggbeina. Oppfinnsomheten var stor, forteller Steinar. Oppstarten av fiskeforedlingsanlegget Joh. H. Pettersens eftf. skjedde i 1914. Hovedvirksomheten var trandamperiet sammen med fiskemottaket og foredlingen av hvitfisk og fersk fisk. Man kjøpte mest torsk for henging på hjell, og disse brukes fortsatt den dag i dag. Trandamperiet var på høyden i 1955 hvor man kokte tran på torskelever. Trana ble brukt til kosttilskudd, husmaling og av våpenindustrien som manglet fett. Eieren av foredlingsanlegget kjøpte store jordeiendommer i Kvaløyvågen, og de ansatte fikk tilbudt hustomter her. Hustomtene utgjorde en del av lønna for arbeidet på fiskebruket. På den måten bygde bedriften lojalitet til fiskebruket og fikk stabile arbeidsfolk i staben. Samfunnshuset er bygd på dugnad basert på trematerialer fra tyskerbrakker. De tradisjonelle bygdefestene er i dag blitt avløst av nye aktiviteter i samfunnshuset, som for eksempel loppemarkeder, arrangementet ”Kvalen i Vågen” hvor man blant annet selger ferskt kvalkjøtt for 25 000 kr, julemesser og lignende. Åpningsfesten for det nyoppussa samfunnshuset ble arrangert den 28. mai i år, etter nok en stor dugnadsinnsats fra folk i bygda. Oppdrett før i tida Joh. H. Pettersen AS har også hatt en periode med oppdrettsvirksomhet. I 1976 ble den første smolten kjøpt fra Island eller Sverige, og satt i sjøen. I 1978 solgte Joh. H. Pettersen sin første oppdrettslaks for hele 70 kr/kg. – Lakseprisene var helt fantastiske, mimrer Steinar med et stort smil. Man fikk støtte fra Landbruksmyndighetene for å starte med smoltproduksjon. Det ble bygd mange smoltanlegg i kjellerne på gårdsbruk rundt omkring på bygdene. Erling Juel Pettersen etablerte et kommersielt smoltanlegg her i Kvaløyvågen i 1980. Han drev med smolt- og matfiskproduksjon i omlag i 15-20 år, før virksomheten ble lagt ned. I DAG Fiskeforedlingsanlegget i dag Bengt Freddy Pettersen er nå daglig leder ved Joh. H. Pettersen AS, som baserer virksomheten på pakking av blanketorsk og andre fiskearter til ferskfiskmarkedet, henging av fisk på hjell til tørrfisk og boknafisk, lutefiskproduksjon, kjøp og salg av ferskt kvalkjøtt og sist men ikke minst dagligvarebutikken i Kvaløyvågen. Med andre ord, et svært sammensatt og bredt produktspekter å betjene. Jeg spør Bengt om det ikke blir for krevende med så mange produkter, og om ikke bedriften heller kunne velge seg færre satsingsområder? - Det ville sikkert vært en fordel om vi valgte å prioritere områdene vi er spesielt flinke på. Til eksempel kvalkjøtt, boknafisk og lutefisk. Spørsmålet er hvordan vi kan ivareta hele fiskeflåten og bygda? Kvaløyvågen er en spesiell fiskerlandsby med nærhet til fiskeressursene, byen (35 min. med bil fra Tromsø), flyplassen og samtidig ligger stedet landlig til. Vi har lokalt eierskap og ståpåvilje, god rekruttering (barn fødes her) og mange folk bygger nytt hus. Med andre ord, stedet har livskraft så det holder. Sysselsettinga i bygda baserer seg på fiskeri, fiskeforedling og dagligvarebutikken. Til sammen beskjeftiger dette ca. 70-100 personer inkludert fiskeflåten. Alt i alt viser dette at Joh. H. Pettersen AS har norsk sjømat 5-2010 17 maarbeid, og at det ikke var tatt hensyn til at mye ekstra informasjon måtte skaffes tilveie ved oppsplittingen av fangster. Skreikampanjen til EFF har vært en suksess, her blir line- og snurrevadfanget fisk sporet. Bengt avrunder med å fastslå at bedriften er spesielt flink på kvalkjøtt. - Vi har full sporbarhet og selger kun dyr fanget før 12-13 juni i sommersesongen. Av erfaring vet vi at dette kjøttet gir den beste kvaliteten på sluttproduktet. Til slutt trekker han også fram boknafisken av hyse og torsk og lutefisken som topp produkter bedriften leverer. Kveite i dag store muligheter, hvis vi utnytter fortrinnene våre på beste måte. Salget av fiskeprodukter fra Joh. H. Pettersen fordeler seg på 300-600 tonn til innlandsmarkedet og 1300-1600 tonn til eksport, som hovedsakelig går til Europa. Bengt har vært daglig leder ved bedriften siden 2003 og han forteller at 2007 var et svært godt år. Så kom finanskrisen for fullt i 2008 og i 2009 gikk bedriften med røde tall i regnskapet. I 2007 ble J. H. P. Invest AS etablert. Dette selskapet eier 100% av Joh. H. Pettersen AS, inkludert dagligvarebutikken. I butikken blir kvalkjøtt, lutefisk, røkt blåkveite og torsk produsert og pakket ved foredlingsanlegget, solgt direkte til forbrukeren. I 2003 ble en tørrfiskhall ferdigbygd av bedriften. Her ettertørkes all fisken. Bygget har spesielle vifteanordninger som sørger for god ventilasjon. Sommeren 2010 ble det arrangert en stor fest med hele 650 deltagere på kaiområdet. I 2004 bygde bedriften egne beboelseshus for korttidsansatte utenlandske arbeidere fra Latvia. De er svært fornøyde med de utenlandske arbeiderne. Disse mottar samme tarifflønn som NNN-organiserte norske arbeidere. Yttersida-merket ble tidligere brukt som varemerke på ferskfisken fra bedriften, men erfaringen var at det ble for mye skje- 18 norsk sjømat 5-2010 Kveiter er det fanget mange av i nærområdene rundt Kvaløyvågen. Tilveksten av arten har åpenbart vært god de siste årene, etter at reketrålinga tok slutt i fjordene rundt Tromsø. Kveiteyngelen har fått ro og fred til å vokse seg stor. Det får jeg selv bekreftet mens jeg er der, i det en båt ringer inn til fiskebruket og forteller om en kveite på 60-70 kg som nylig ble tatt. Eivind Pettersen som er nevøen til Steinar Pettersen, forteller at det for kort tid siden ble tatt ei kveite på 197 kg av en svensk turist i en 20 fots båt. Han viser meg ivrig båten hvor hendelsen skjedde. Kvalen i dag Det kjøpes fortsatt kvalkjøtt ved fiskebruket i Kvaløyvågen, etter en lang periode med totalforbud for kvalfangsten i Norge. For 3-4 år siden ble det skutt en kval i Kvaløyvågen, rett utenfor samfunnshuset. Kvalskuta ”Sofie” fra Lofoten var i nærhe- ten og fikk avlivet dyret som hadde forvillet seg inn i vågen uten å finne veien ut igjen av fjorden, sier Bengt. - Det er enestående at det ble skutt kval så nært land som i dette tilfellet. Hendelsen er dokumentert på You-tube på internett, hvor man ved selvsyn kan se hvordan det hele foregikk. Historien er en nådegave til stedet med navnet Kvaløyvågen. Kystkultur- og fisketurisme i dag Eivind Pettersen driver selskapet ”Maribell sjøbu”. Hit kommer turister fra alle nasjoner. Sammen med sin far driver han med linefiske om vinteren og fisketurisme om sommeren. - Det er en fin kombinasjon. Vi har kun 2-3 timers gangtid med båt ut til de nærmeste fiskefeltene. Å bygge gode menneskelige relasjoner til turistene, er avgjørende for at de skal komme tilbake år etter år. Mange turister ønsker å bli med på vinterfisket, fordi det da er mer ”action” og realistiske forhold. Foreløpig har vi ikke begynt med det pga større krav til sikkerheten ombord. Myndighetene krever pr. 01.01.2010 gjennomføring av sikkerhetskurs for å drive med fisketurisme. Hver turist kan ta med seg 15 kg filet pr. utreise. Fisken blir pakket og fryst og tatt med til hjemlandet deres. Maribell sjøbu har planer om å ferdigstille 3 nye turisthytter i mai 2011. Flere turistselskaper opererer i Kvaløyvågen, for eksempel Tromsø Friluftsenter og Kvaløyvågen Brygger. Norsk Sjømat takker så mye for et hyggelig bedriftsbesøk og ønsker hele bygda lykke til med de tre K-er: kval, kveite og kystkultur! Den nye hallen fra 2003 sees i forkant. norsk sjømat 5-2010 19 [©] Tekst: Anlaug Ådland Hansen, Oliver Tomic, Solveig Langsrud, Margrethe Esaiassen, Tormod Næs, Marit Rødbotten. Nofima Mat / Nofima Marked Hvordan samsvarer mikrobiologiske metoder og TMA, med forbrukernes preferanse for fersk-fisk? I denne artikkelen presenterer vi i hvilken grad tradisjonelle mikrobiologiske målemetoder, hurtigmetoden Colifast og TMA (trimetylamin), samstemmer med forbrukernes oppfatning av kvalitet. Dette basert på filetprøver av villfanget torsk. Bakgrunn og hensikt Ferske fileter er et mer utfordrende produkt enn hel sløyd fisk, med hensyn til holdbarhet. Fiskekjøttet er i utgangspunktet sterilt, men når fisken fileteres blir kjøttet straks eksponert for bakterier. Noen bakterier er mer negative for kvaliteten enn andre. Hvilke typer bakterier og hvilken temperatur produktet utsettes for, er derfor avgjørende for hvilken produktkvalitet som når forbrukeren. Det er godt kjent at sulfidproduserende bakterier (SPB) har negativ innvirking på fiskens spisekvalitet, men at de må være i et relativt stort antall før de gir sensoriske endringer (106 – 107 SPB/gram). Pseudomonas-bakterier er også kjent for å være forringere av fersk filet lagret på is (i luft). Totalkim (totalt antall bakterier) gir et mål på alle typer bakterier, dvs. både typiske forringere som SPB og Pseudomonas, og andre bakterier, som man antar ikke har negativ betydning for kvaliteten, eller som man ikke kjenner betydningen av. Trimetylamin (TMA) utvikles enzymatisk av visse bakterier fra trimetylamin oksid (TMAO). Dette skjer under kjølelagring av fiskefileten. TMAO finnes naturlig i fiskekjøttet, spesielt i villfanget torskefisk. Økende nivåer av TMA er negativt for fiskens kvalitet (stikkende fiskelukt/-smak). 20 norsk sjømat 5-2010 Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke målemetoder som best kan forutsi (predikere) forbrukernes kvalitetsoppfatning av torskefilet under ulike lagringsbetingelser, samt å undersøke hvordan de ulike metodene egner seg til å si noe om rest-holdbarheten, dvs. antall dager fisken kan lagres. Målingene ble gjort på torsk lagret i Tromsø og på Ås, med lik lagring på de to stedene. Forsøksoppsett Filetene ble lagret ved enten 0ºC eller ved 4ºC i opp til 15 dager. Til sammen 9 ulike kombinasjoner av lagringstemperatur og -tid ble undersøkt. Figur 1a og 1b viser henholdsvis totalt antall bakterier og TMA for de enkelte prøvene (målt på alle 9 prøvene). Det var kun 6 av i alt 9 behandlinger som ble vurdert av et forbrukerpanel på hvert sted (Tromsø og Ås): 5, 8, 12 og 15 dagers lagring ved 0 grader, og 5 og 8 dagers lagring ved 4 grader (første 4 dager var ved 0ºC for begge gruppene). Forbrukertesten Det var i alt 236 forbrukere fordelt på Tromsø og Ås som vurderte de 6 prøvene, etter en skala fra 1 (liker svært dårlig) til 9 (liker svært godt). Gruppen skulle representere voksne, fiskespisende personer i alderen 20-70 år. Det var tekniske og praktiske årsaker til at kun seks prøver ble bedømt. For det første var dette antallet ”nok” for en forbruker å bedømme, og for det andre var noen av prøvene antatt å ha en uspiselig kvalitet. Se også artikkel i Norsk Sjømat (denne utgivelsen) for nærmere beskrivelse av forbrukertesten. Mikrobiologisk analyse Tradisjonell analyse: 3 x 3 x 1 cm (ca. 10 gram) fiskekjøtt ble skåret ut og bakterietallet bestemt med Jernagar (totalkim + sulfidproduserende bakterier, SPB) og på CFC-agar (Pseudomonas-selektiv). Analyse ved bruk av Colifast ble utført som anbefalt av leverandøren: en fiskebit på 1 x 1 x 1 cm ble skåret ut og lagt sterilt i Colifast-rør, og inkubert for farge-avlesning. (se også Norsk Sjømat nr. 1-2010). Trimetylamin (TMA) TMA ble analysert av 100 gram prøve med Conway-metode (ved Nofima Ingrediens, Bergen). Alle mikrobiologiske metoder ble gjort på samme filet, mens TMA ble analysert på annen filet, men med samme behandling. Resultater Forbrukerpreferanser i Tromsø og Ås Forsøket tyder på at forbrukere i Tromsø og Ås vurderer spisekvaliteten av fisk noe ulikt. Felles for begge stedene hver for seg, og begge stedene sett under ett, var at Colifast syntes ikke å kunne forutsi forbruker-preferanse. Rest-holdbarhet I dette forsøket var det kun mulig å si noe om tid etter fangst (”rest-holdbarhet”) for prøvene som var lagret ved 0ºC. Det var ikke mulig å si noe om tid/rest-holdbarhet hvis det var forskjellige lagringstemperaturer. For de som var lagret ved 4 grader, var det så få prøver at man ikke kan bruke dette datasettet separat. Tabell 2 viser at Totalkim egner seg bedre enn TMA, siden totalkim kun har en usikkerhet på noe over ± 2 dager, mens TMA har en usikkerhet på ± 6 dager. Det betyr at ved å kjenne antallet bakterier (totalkim), kan man si hvor mange dager som gjenstår av holdbarheten med ± 2 dagers sikkerhet. Forutsetningen er at torskefiletene er lagret under samme betingelser som i forsøket (0ºC). Av samme grunner som nevnt over, kan det forventes at en bedre angivelse av antall dager etter fangst, kan oppnås ved å bruke en modell som er basert på et større utvalg prøver. Hvis man Totalt antall bakterier, Log (cfu/g) 100000000 10000000 1000000 100000 10000 1000 0 2 Figur 1a. 4 6 Ås, 0 gr Ås, 4 gr 8 Antall dager 10 12 Tromsø, 0 gr 14 16 Tromsø, 4 gr 70 60 TMA (mg/100g) Relasjoner mellom forbrukerpreferanser og mikrobiologiske analyser Totalkim (figur 1a) var den metoden som samstemte best med forbrukernes oppfatning av kvalitet, når man ser på dataene fra Tromsø og Ås sammen, men det var en bedre sammenheng mellom totalkim og forbrukerne i Tromsø, sammenlignet med totalkim og forbrukerne i Ås. TMA (figur 1b) ser ut til å være like bra som totalkim. Med utgangspunkt i en gitt TMA-verdi, kan forbruker-preferansen kunne forutsies med ± 1,6 poengs sikkerhet, hvor på skalaen 1-9 forbrukerne vil plassere torskefiletens kvalitet. Tilsvarende kan man med et gitt bakterienivå (totalkim), forutsi hvor på skalaen forbrukeren vil plassere produktet, med en nøyaktighet på ±1,2 (Tabell 1). 1000000000 50 40 30 20 10 0 0 2 Figur 1b. 4 6 Ås, 0 gr 8 10 12 Antall dager Ås, 4 gr Tromsø, 0 gr 14 16 Tromsø, 4 gr Figur 1a og b. Totalt antall bakterier (Totalkim. figur 1a) og trimehtylamin (TMA, figur 1b) for alle 9 behandlingene i forsøket, fordelt på analyse-stedene Ås (heltrukken linje) og Tromsø (stiplet linje), samt lagret ved 0°C (svart linje) og ved 4°C (rød linje). Prøvene som var lagret i 5, 8, 12 og 15 dager ved 0 grader, og i 5 og 8 dager ved 4 grader, ble vurdert av forbrukerpanelet (merket med ring). 9 liking snitt A liking snitt T 8 7 6 Liking I Tromsø var det mer enten/eller (todelt) liking av filetene, mens på Ås var det mer gradvis liking tre-delt, ved anvendelsen av skalaen 1 – 9 (figur 2). Se også egen artikkel side 32-34 i denne utgivelsen av Norsk Sjømat. 5 4 3 2 1 5+0 8+0 12+0 15+0 4+1 4+4 Figur 2. Gjennomsnitt av liking hos forbrukere i Tromsø og på Ås (± standardavvik). Skala fra 1 (liker svært dårlig) til 9 (liker svært godt). Prøvene merket med 5+0, 8+0, 12+0, 15+0 er lagret ved 0°C, mens prøvene 4+1 og 4+4 er først lagret ved 0°C i fire dager, deretter ved 4°C i henholdsvis 1 og 4 dager. norsk sjømat 5-2010 21 Tabell 1 gir en oversikt over hvor godt de ulike metodene kan forutsi om forbrukerne vil like produktet eller ikke, basert på det gitte forsøksmaterialet. I tabellen er det angitt tre kolonner. Den første angir den direkte korrelasjonen mellom gjennomsnittlig forbrukerpreferanse og de forskjellige målemetoder. Dette er tall som angir hvor godt man kan forvente å kunne prediktere (forutsi) forbrukerpreferanse, hvis man baserer prediksjonsmodellen på et stort datamateriale. Den neste kolonnen angir de tilsvarende korrelasjoner (mellom forbrukerpreferanser og predikert forbrukerpreferanse), hvis man skulle bruke det eksisterende nokså begrensede datasett til prediksjon. Resultatene er basert på det som på fagspråket heter kryssvalidering, og som er en sikker og god metode til dette formålet. Som vi kan se, er disse tallene noe lavere. Merk også at her viser det seg tydelig at for eksempel Colifast, er ubrukelig basert på de tallene som foreligger. Vi kan også se at tallene for Tromsø er høyere enn for Ås. Grunnen til dette er at flere av de mikrobiologiske metodene skiller godt mellom de virkelig gode, og de dårlige på de 6 prøvene som inngikk i forbrukertesten. Siden Tromsø hadde en todeling av kvalitet og forbrukerne på Ås hadde en sterkere gradering, betyr dette at Tromsø får de høyeste tallene. Den tredje kolonnen angir konfidensintervallet for preferanse basert på den siste av de to metodene over. Dette er et konservativt anslag og vil ventelig kunne forbedres med et større prøvemateriale. Tabell 1. Sammenhenger mellom målemetodene og forbrukerpreferanse (liking). Preferanse/liking Korrelasjon (kalibrert) Korrelasjon (validert) Konfidensintervall, ± Ås + Tromsø Totalkim SPB Pseudomonas Colifast TMA 0,85 0,58 0,78 0,41 0,87 0,71 -0,34 0,53 -0,91 0,75 1,2 2,0 1,4 2,8 1,6 Ås Totalkim SPB Pseudomonas Colifast TMA 0,76 0,64 0,73 0,34 0,77 0,43 0,36 0,38 -0,88 0,55 1,6 1,6 1,6 2,4 2,0 Tromsø Totalkim SPB Pseudomonas Colifast TMA 0,86 0,75 0,74 0,44 0,86 0,72 0,43 0,45 -0,94 0,78 1,4 1,8 1,8 3,6 1,2 Tabell 2. Oversikt over hvordan de ulike målemetodene kan forutsi (predikere) rest-holdbarheten til torskefilet (basert på data fra 5 prøver lagret ved 0°C). Restholdbarhet Ås + Tromsø Totalkim SPB Pseudomonas Colifast TMA 22 norsk sjømat 5-2010 Korrelasjon (kalibrert) Korrelasjon (validert) Konfidensintervall, ± 0,97 0,96 0,90 0,91 0,76 0,95 0,91 0,76 0,74 0,58 2,2 3,0 4,6 4,8 6,4 skal si noe om restholdbarhet uavhengig av behandling, må dette gjøres basert på et større prøvemateriale. Konklusjoner Resultatene som her er presentert, gir en indikasjon på sammenhengene mellom mikrobiologiske metoder og forbrukernes oppfatning av torskefilet-kvalitet. Dessuten vises muligheten for å forutsi rest-holdbarheten/tid etter fangst, basert på de samme metodene (for en gitt temperatur). Lavt antall prøver og variasjoner mellom Tromsø og Ås med hensyn på forbrukerpreferanser, viser betydningen av å ha et større datamateriale for å kunne forutsi hva en forbruker vil like, og kunne fastsette restholdbarheten med større sikkerhet. Resultatene her viser at TMA og totalkim, var de kjemiske/mikrobiologiske metodene, som samsvarte best med forbrukernes preferanser og torskefiletens restholdbarhet. CFC/Pseudomonas og SPB så ut til å være dårligere. Basert på de prøvene som var analysert, så det ikke ut til at Colifast var egnet til å predikere forbrukernes preferanser. Den var blant de metodene som dårligst kunne predikere torskefiletens rest-holdbarhet. Det var Totalkim som best kunne predikere rest-holdbarhet ved 0ºC lagring. Prosjektet ”Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk” har undersøkt ulike analysemetoder for måling av fersk fisk kvalitet. Det er tidligere publisert mikrobiologiske resultater fra prosjektet i Norsk Sjømat nr. 6-2009 og nr. 1, 2010. [©] tekst og foto: Svein Reppe Tradisjon tro Fortsatt eksisterer det tradisjonell tilvirkning som saltfisk og tørrfisk i Sør-Trøndelag. Refsnes Fiskeindustri er et eksempel på at det fortsatt er liv laga for denne type virksomhet så lenge du har flere ben å stå på. Spesialproduksjon Langt vest på Fosenlandet ligger Refsnes Fiskeindustri AS, nærmere bestemt på Purkøya i Stokksund. Refsnes Fiskeindustri AS ble etablert i 1975 som et anlegg for produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk. Selskapet eies i dag av brødrene Olaf og Stein Refsnes. Olaf står for det administrative, mens Stein har det tekniske ansvaret. Spesialiteten har hele tiden vært tørket filet av longe som går til luting. Hovedmarkedet for dette produktet er Sverige, men noe går også til utvandrerne i USA. Eksporten skjer i egen regi. Utbygging Bygningsmassen består av flere bygg og bærer preg av å være utbygd over flere tiår. Allikevel har de som fellesnevner at de alle holder god standard og er i bra stand. Lokalene er store og luftige, og er fleksible i forhold til sesong og produksjon. Kjøle- og fryserom er det flere av, i tilegg har de en tørke de kan bruke hvis værgudene slår seg vrang. Imidlertid ser de helst de slipper å bruke den. For som Stein sa; våre produkter er ekte økologiske produkter, og da ser vi helst at naturen selv ordner opp med tørkingen. en i dag. Slaktingen foregår på Kråkøyfisk AS, som ligger i nabokommunen Roan. Sånn sett har Refsnes Fiskeindustri skapt viktige og trygge arbeidsplasser i både Åfjord og Roan. Salg og eksport av oppdrettslaksen foregår via Norway Royal Salmon. Mye av laksen går fersk til det asiatiske marked, men også en god del går som frossen. Flere ben å stå på Laksefilet Refsnes Fiskeindustri har i mange år allerede drevet med oppdrett av laks. Først med en konsesjon, så med to, og etter siste tildelingsrunde med fire. Ivar, sønn av Olaf, er ansvarlig for denne delen av virksomheten. I dag drives konsesjonene i samdrift med Måsøval Fiskeoppdrett AS. Samlet sett er det 9 konsesjoner under denne paraply- Ved siste konsesjonsrunde fikk de to nye konsesjoner. Dette har satt gang i planene om å ruste opp landanlegget til også å kunne produsere laksefilet av egen fisk. I skrivende stund, med priser på hel fersk laks over 40,- kroner, har bedriften bestemt å skynde seg langsomt. Så får vi se da hvor lang tid det måtte ta… norsk sjømat 5-2010 23 24 norsk sjømat 5-2010 avokatens hjø Advokatens hjørne [ advokatens hjørne ] Midlertidige ansettelser Bruk av midlertidige ansettelser kan være en hensiktsmessig ansettelsesform som gir bedriften nødvendig fleksibilitet – særlig gjelder dette for mange sjømatbedrifter hvor arbeidskraftbehovet ofte er sterkt sesongbetont. Samtidig er det viktig å være klar over reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder for slike ansettelser, da brudd på reglene i verste fall kan medføre at vedkommende kan kreve fast ansettelse. Fordelen med midlertidige ansettelser er at ansettelsesforholdet opphører automatisk når den tidsavgrensede avtaleperioden utløper. Det forutsetter imidlertid at vilkårene for midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 er oppfylt, og at vedkommende ikke har vært midlertidig ansatt sammenhengende i mer enn 4 år. I motsatt fall vil den ansatte kunne gå til søksmål og kreve dom for fast ansettelse i bedriften med ordinært oppsigelsesvern, og/eller kreve erstatning. Det kan derfor bli en kostbar opplevelse for bedriften dersom man trår feil i regelverket om midlertidige ansettelser. Når kan midlertidig ansettelse benyttes Adgangen til midlertidig ansettelse er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven § 14-9. I tillegg åpner arbeidsmiljøloven for at øverste leder i virksomheten kan ansettes på åremål. Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 kan midlertidig ansettelse benyttes i følgende tilfeller: a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften, b) vikariat, c) praksisarbeid, d) deltakere i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og e) idrettsutøvere m.v. Nedenfor vil kun alternativ a) og b) bli kommentert. a) arbeidets karakter tilsier det og arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten Midlertidig ansettelse kan etter dette alternativet normalt benyttes ved sesongarbeid (også hvor dette gjentas årlig) og ved andre markerte og avgrensede arbeidstopper, samt hvor bedriften i en begrenset periode har behov for å få utført arbeid som ikke inngår som del av bedriftens ordinære løpende arbeid. Sesongmessige svingninger i arbeidsmengden i forbindelse med høytider eller ferieavvikling vil også normalt kunne begrunne midlertidige ansettelser. Fiskemottak og andre produksjonsbedrifter innenfor sjømatnæringen med sesongbetont virksomhet som følge av f.eks råstofftilgang kan etter omstendighetene benytte midlertidige ansettelser forutsatt at det ikke benyttes for å dekke et løpende permanent arbeidskraftbehov. I en dom fra Hålogaland lagmannsrett fra 2001 fikk en tørrfiskprodusent medhold i at det forelå lovlig midlertidig ansettelse av en ansatt for sesongen 1999. Tørrfiskprodusenten hadde et stort behov for midlertidig arbeidskraft i sesongen når fisken produseres – som varte fra fisken var ferdig tørket i slutten av august og frem til lagrene var tømt henimot juletider. Det er dog viktig å være oppmerksom på at generelle variasjoner i ordretilgangen for en vanlig produksjonsbedrift ikke gir grunnlag for midlertidig tilsetting. Prosjektarbeid vil også normalt kunne begrunne midlertidig ansettelse dersom det foreligger et reelt og tidsavgrenset prosjekt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at organisering av arbeidet gjennom prosjekter ikke i selv er tilstrekkelig for at lovens vilkår er oppfylt. Dersom den samme kompetansen f.eks er nødvendig i Eirik Edvardsen, advokat –partner Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA flere prosjekter som bedriften gjennomfører, så er det en risiko for at det kan anses å foreligge et permanent arbeidsbehov som ikke kan dekkes gjennom midlertidig ansettelse. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt etter dette alternativet. Ved en tvist vil domstolene foreta en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av det enkelte ansettelsesforhold, og hvor det sentrale momentet vil være om vedkommende skal utføre arbeid som normalt og løpende utføres i den ordinære virksomheten. Andre momenter som vil bli vektlagt er bl.a. varigheten av det midlertidige ansettelsesforholdet, om bedriften har en ryddig organisering av slike ansettelsesforhold, om det foreligger et saklig behov for midlertidigheten, om midlertidigheten er klart forutsatt mellom partene og om midlertidigheten fremstår som nødvendig. Det er et grunnleggende vilkår for å benytte midlertidig ansettelse at arbeidskraftbehovet er tidsbegrenset. Dersom det er et permanent arbeidskraftbehov i bedriften så kan midlertidige ansettelser ikke benyttes for å dekke opp dette. Forts. side 49 Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. norsk sjømat 5-2010 25 [©] TEKST: JELENA KOLAREVIĆ OG BENDIK FYHN TERJESEN, NOFIMA MARIN, SUNNDALSØRA. FOTO: NOFIMA MARIN OG ALEX TIEDEMANN Senter for resirkulering i akvakultur, Nofima Marin Sunndalsøra. Resirkuleringsanlegg i Norge – Hva er nytt? Den økte smoltetterspørselen, begrensede vannkilder og teknologiske fremskritt kan gi økt innpass av resirkulering i norsk havbruksnæring. Det er imidlertid flere aspekter som bør undersøkes nærmere i forbindelse med en slik innføring. Produksjonen av Atlantisk laks i Norge har blitt stadig større i løpet av det siste tiåret og den samme trenden er spådd i årene som kommer. Samtidig, på grunn av begrensning av de tilgjengelige ferskvannsressursene og maksimert produksjon i eksisterende gjennomstrømningsanlegg, er det lite sannsynlig at dette potensialet kan bli realisert uten bruk av resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Resirkulering i Norge – erfaringer og nye utfordringer Bruk av RAS for smoltproduksjon er ikke vanlig i Norge. I 2006 benyttet bare 1-2% av lokalitetene gjenbruk av vann for å produsere smolt. Dette antallet er langsomt økende, og i 2008 ble resirkulering brukt på ni oppdrettsanlegg og dette utgjorde mindre enn 3% av total smoltproduksjon i Norge (Ulgenes, 2008). Flere oppdrettere planlegger å bygge om til RAS-basert smoltproduksjon, men det er fortsatt mange som er skeptiske og motvillige til å omfavne resirkuleringsteknologien. 250 Bruk av resirkulering globalt Resirkulering er populært for mange varmtvannsarter, og i de siste årene også for laksesmolt i Nord-og Sør-Amerika. Etter år 2000 er alle de syv aktive settefiskanleggene på Færøyene blitt ombygget fra gjennomstrømning til resirkulering. Som følge av dette økte smoltstørrelsen ved utsett nesten tre ganger og dødeligheten ble merkbart redusert (Joensen, 2008). Hva med Norge? 26 norsk sjømat 5-2010 antall i 1000 stk 200 150 100 50 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Produksjon av smolt for utsett i sjø i Norge (fra Fiskedirektoratet, Statistikk for akvakultur 2009) På den ene side hadde begrepet ”resirkulasjon” en negativ valør i norsk akvakultur i svært lang tid. De mindre gode erfaringene fra 1970- til midten av 1980-tallet, da mange smoltprodusenter brukte resirkulering til vannoppvarming for tidlig startfôring og produksjon av 1 + smolt, var fremdeles i ferskt minne gjennom deler av 1990-tallet. Bare noen få resirkuleringsanlegg fortsatte å eksistere mens de fleste anleggene ble erstattet av effektive varmepumper, og produksjonsprosessen ble ført mot gjennomstrømningssystemer. I tillegg var tilgjengelige vannressurser i stand til å støtte økningen i smoltproduksjon på denne tiden, og mer effektiv bruk av vann var ikke et stort tema. På den annen side, reintroduksjon av resirkulering i norsk akvakultur synliggjorde høyere investeringskostnader, behovet for korrekt design, dimensjonering og drift av komplekse systemer, og behovet for faglært personell. Alle de ovenfor nevnte grunnene kombinert med begrenset kunnskap om RAS drift i Norge kan forklare en slik forsiktig tilnærming mot resirkulering. motstandsdyktighet mot sykdommer. En redusert inntaks- og utløpsflow øker biosikkerhet fordi den er lettere å behandle, og driftskostnadene til oppvarming kan reduseres merkbart. Mer optimal årlige temperaturer fremmer høyere vekst og kan gi mulighet til sesong-uavhengig produksjon. Imidlertid må effekten av økt temperatur på tidlige livsstadier undersøkes. Sist men ikke minst, det er fremsatt hypoteser om at fisk produsert i RAS er av bedre kvalitet, både når det gjelder vekst, overlevelse og generell helse. Behovet for ny kunnskap Kilder for inntaksvann i Norge er preget av vann som er lavt både i alkalitet og pH, og dette er to av faktorene som skiller vårt vann fra ferskvannskilder som benyttes andre steder. For eksempel er pH og bufferkapasitet i norsk inntaksvann betydelig lavere enn i Amerika. I tillegg, nivået av uorganisk aluminium kan overstige anbefalte nivåer på flere lokaliteter (Kristensen et al. 2009) og toksisitet av dette metallet kan også utgjøre en trussel i RAS miljø. Disse faktorene bør undersøkes nærmere. Hvorfor resirkulere vann? Gjennom årene har motivasjonen for bruk av resirkulering endret seg. En av de viktigste årsakene de siste årene er prognosen om at begrensede vannressurser vanskeliggjør økning i smoltproduksjon i Norge i årene som kommer (Kittelsen et al. 2006). Implementering av vannbehandlingsteknologier, som for eksempel lufting/oksygenering, og begrenset stripping av karbondioksid i gjennomstrømningssystemer de siste par tiårene har økt smoltproduksjonens effektivitet og redusert bruk av vann til en viss grad. Det neste skritt for å øke produksjonskapasiteten på en gitt vannressurs er resirkulering. Resirkuleringsanlegg har gjennomgått betydelige forbedringer i det siste tiåret, som muliggjør bedre vannkvalitet ved høye fôrbelastninger, og økt produksjonskapasiteten i slike systemer. Forbedring av kardesign, økt gjennomstrømning og lav oppholdstid i karene, bedre oksygen-kontroll og styringssystemer, mer effektiv avgassing og bruk av biofiltrering er noen av de viktigste faktorene som gjør RAS effektiv og forutsigbar i dag. I tillegg kan et godt drevet RAS anlegg gi flere andre fordeler. Stabilt og nøye overvåket miljø kan gi fisken større energireserver for vekst, og potensielt føre til bedre Ulike typer av fiskekar i sentrum: 100m3 kar i veksthallen og 1m (nederst til venstre) og 0,8 (nederst til høyre) kar i forsøkhallen. norsk sjømat 5-2010 27 Utover dette ligger den største bekymringen i det faktum at kunnskap om velferd og ytelse hos laks i RAS er svært begrenset. Resirkulerende vann utgjør et nytt miljø for Atlantisk laks og gjeldende regelverk for vannkvaliteten i gjennomstrømningssystemer bør ikke uten videre bli ekstrapolert til RAS. Hvis for eksempel laks viser høyere ammoniakktoleranse enn man tidligere trodde, kan vi kanskje bygge systemer med mindre biofilter og på den måten oppnå lavere investerings- og driftskostnader i RAS? Potensielt toksisk nitritt kan også akkumuleres i RAS-miljøet, men som i tilfelle med ammoniakk, har vi fortsatt ikke nok kunnskap om laksens toleranse til nitritt over lengre tid. Derfor, bedre forståelse av kravene som Atlantisk laks har i RAS kan føre til bedre velferd, investeringer og drift av slike systemer. Optimal temperatur for vekst med lav misdannelse, vannhastighetstoleranse, effekter av pellet-stabilitet er alle viktige spørsmål som ikke er undersøkt tilstrekkelig når det gjelder laks og RAS. Nofima senter for resirkulering i akvakultur For å gi økt kunnskap om RAS i Norge, og å gi informasjon om optimale parametere for velferd og ytelse av laks i RAS, har Nofima etablert Senter for resirkulering i akvakultur på Sunndalsøra (Terjesen et al., 2008). I dette nye forskningsanlegget er det primære målet å studere effekter av resirkulering på fiskens fysiologi, ernæring, og velferd og bidra til etablering av optimale miljøforhold for laks i RAS. Målet er også å bidra til utvikling av gode drifts- og logistikkrutiner for smoltproduksjon i RAS, og å fungere som en lokal FoU-partner for oppdrettsnæringen. Selv om utviklingen av ny teknologi ikke er en prioritet, kan kunnskap generert i anlegget være nyttig for å teste nye teknologiske løsninger. Senteret ble designet og dimensjonert for å møte flere eksperimentelle krav mens den resterende kapasitet i systemet har vært planlagt for storskala forsøk. Etter tre år med planlegging og bygging er senteret nå ferdig. Det består av fire separate resirkuleringsanlegg som gir vann til seks forsøkshaller av forskjellige størrelser og formål. Både salt- og ferskvann kan benyttes. Kar fra 0.5 m3 til 100m3 tillater forsøk med forskjellig fiskestørrelser og kan gi resultater som er relevante for industriell skala. I to mindre RAS er all vannbehandling fleksibelt bygget og gir mulighet for videre skalering avhengig av eksperimentelle behov. For eksempel, ”moving bed” biofiltrene for nitrifikasjon er utstyrt med by-pass som muliggjør bruk av bare ett kammer for å teste om forskjellige størrelser av biofilteret oppfyller fiskens krav til vannkvalitet. En karbondioksidlufter i kaskade design og variabel lufttilførsel gjør det også mulig å variere fjerningseffektivitet. Det samme gjelder anlegget for ozontilsetning. Bortsett fra fleksible vannbehandlings- prosesser, er det flere andre designfaktorer som har gitt oss et verdifullt verktøy for å studere laksens interaksjon med RAS miljøet. Et eksempel er kardesign med trippel utløpskonfigurasjon (sidevegg, senter bunnavløp, og senter toppavløp) som vil gi oss muligheter til å studere fysiologiske effekter av varierende vannhastigheter i RAS miljøet. Det å ha både resirkulering og gjennomstrømningssystemer under samme tak gjør at vi kan kjøre komparative studier av laksens prestasjoner når den er holdt i gjennomstrømning eller RAS. Alle oppdrettere og andre interesserte er velkommen til å besøke Nofima’s senter for resirkulering og diskutere muligheter og utfordringer med denne driftsformen. Email: [email protected] [email protected] Kilder: Joensen, R., 2008. Resirkulering av vand i oppdrett. Presentation at Seminar of Recirculation of Water in Aquaculture, 27-28 February 2008, Sunndalsøra, Norway. Kittelsen, A., Rosten, T., Ulgenes, Y., Selvik, J.R., Alne., H., 2006. Tilgjengelige ferskvannsressurser til fremtidig produksjon av settefisk av laks og ørret. Report Akvaforsk, SINTEF & NIVA, Sunndalsøra/Trondheim, Norway. Kristensen, T., Åtland, Å., Rosten, T., Urke, H.A., Rosseland, B.O., 2009. Important Influent-water quality parameters at freshwater production sites in two salmon Producing countries. Aquaculture Engineering 41,53-59. Terjesen, B.F., Ulgenes, Y., Fjæra, S.O., Summerfelt, S.T., Brunsvik, P., Bæverfjord, G., Nerland, S., Takle, H., Norvik, O.C., Kittelsen, A., 2008. RAS research facility dimensioning and design: A special case compared to planninng production systems. In Aquacult Eng Society Issues Forum, proceedings, p. 223-238. Roanoke, Virginia, July, 2008. Ulgenes, Y., 2008. Resirkulering av vann i oppdrett – Status for oppdrett av laks, Etablering av nytt fagforum. Presentation at Seminar of Recirculation of Water in Aquaculture, 27-28 February 2008, Sunndalsøra, Norway. Moving Bed Bioreaktor (MBBR) med 3 kammer (til venstre) og CO2 fjerningskolonne (til høyre). 28 norsk sjømat 5-2010 norsk sjømat 5-2010 29 [©] Tekst: Kari merete griegel. foto: nsl Bli med på NM i Sjømatprodukter 2011 håndverk og industri Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i Sjømatprodukter 2011, der vi skal kåre Norges beste fiskekake, fiskekarbonade, fiskepudding, fiskeboller, fiskegrateng og ferdigrett. Det vil også være en klasse for nyheter. Premieutdelingen vil foregå under Smak-2011 messen på Lillestrøm 8-11 februar 2011. NSL 30 norsk sjømat 5-2010 Det konkurreres i følgende klasser • Fiskekaker • Fiskekarbonader/burger • Fiskepudding • Fiskeboller • Fiskegrateng • Ferdigretter som kun trenger oppvarming • Nyhet: Nyheten må være lansert etter siste NM i Sjømatprodukter. Industriprodukter må være registrert i epd basen etter NM 2008. Produsenten som melder på et produkt må selv avgjøre hvilken klasse produktet skal være i og produktet blir bedømt av juryen etter sine preferanser deretter. Hvert produkt kan kun stille i en klasse. Foto: © Kim Holthe/EFF Foto: © Per Alfsen/EFF Påmeldingsfrist: 14. november 2010. Foto: © TAlf Börjesson/EFF Foto: © NSEC/EFF Klasser/produkter Produktene blir bedømt av et smakspanel bestående av lekfolk og fagfolk som får produktene presentert anonymt. Alle deltakende produkter blir bedømt etter en karakterskala fra 1-10, og følgende kriterier vil bli vektlagt: smak, lukt, konsistens og utseende. Det skal kåres gull- sølv- og bronsevinner for de 3 beste i hver klasse etter oppnådd totalpoeng. Det deles kun ut gullmedalje hvis klassen består av kun 4 produkt. Hvis det kun deltar 1-3 produkt i en klasse blir denne kuttet fra konkurransen. Påmelding Konkurransen er åpen for alle som produserer og omsetter sjømatprodukter. Elektronisk påmelding på www.nsl.no fra 1. oktober Bedømmingen vil foregå i uke 47. Ring NSL på tlf 73 84 14 00 hvis det oppstår problemer. Deltakeravgift er kr.1000,- for hvert påmeldte produkt (pris eks mva) Foto: © Alf Börjesson/EFF Bedømming og premieutdeling for håndverkskonkurransen og industrikonkurransen vil foregå samtidlig, men vil være to adskilte konkurranser. Produsenter med eget utsalg kan delta i håndverksklassene. Foto: © Synøve Dreyer/EFF Håndverk og Industri Foto: © Tom Haga/EFF Konkurransens målsetting er å bidra til utvikling av norske sjømatprodukter, fremme kvaliteten og profilere bransjen. norsk sjømat 5-2010 31 [©] Tekst: Marit Rødbotten, Josefine Skaret, Margrethe Esaiassen, Mats Carlehøg, Oliver Tomic, Per Lea, Tormod Næs, Jens Østli. Nofima Fersk torskefilet med en kvalitet som forbrukere vil ha: Hvordan kan den beskrives sensorisk? Forskere på Nofima har studert forskjellige målemetoders evne til å forutsi forbrukeres preferanser for torskefileter av varierende kvalitet. En forbrukertest med 236 forbrukere har angitt hvor godt de liker torskefileter som var lagret under forskjellige betingelser. Filetenes sensoriske kvalitet ble bedømt av et profesjonelt sensorisk panel bestående av 10 personer. Som vanlige forbrukere vet vi svært godt hva vi liker og hva vi ikke liker. Vi er dessverre ikke like flinke til å forklare hvorfor vi liker eller misliker akkurat det produktet. Vi har en tendens til å beskrive produkter med subjektive ord som ”passe salt”, ”god”, ”vond”, ”slik skal fisken være” og lignende. Dette er en meningsfull beskrivelse kun for den personen som bruker ordene. Det har vist seg at undersøkelser hvor forbrukere skal beskrive hvorfor de liker eller misliker noe, ofte gir et uklart grunnlag for konklusjon. Svarene spriker i flere retninger. Dette er en av grunnene til at det er nødvendig å benytte andre målemetoder, for å forutsi produktkvalitet som forbrukere vil godta eller ikke godta. Disse målemetodene må være ressursøkonomiske for formålet og gi et objektivt og repeterbart resultat. Forbrukere Når vi skal måle hva som blir foretrukket av forbrukere, er det selvsagt forbrukere som skal gi oss det svaret. Men hvem er ”forbrukeren”? I denne studien utgjør forbrukerne voksne personer i alderen 20-70 år, som oppgir at de spiser torsk. Forbrukere ble rekruttert fra området rundt Tromsø og rundt Ås/Oslo. Til sammen 236 personer deltok og undersøkelsen ble gjennomført av Nofima i Tromsø og på Ås. De 236 forbrukerne var likt fordelt mellom kjønn, ca 20% i aldersgruppen 20-35 år, ca 50% i gruppen 36-50 år og ca 30% i gruppen 51-70 år. På spørsmål om hvor ofte de spiste torsk, var 32 norsk sjømat 5-2010 det forskjell på svarene fra Tromsø og Ås. Tjuetre prosent av forbrukerne i Tromsø spiser i følge denne undersøkelsen torsk mer enn en gang pr uke, mens bare 13% av forbrukere på Ås svarte det samme. Litt over halvparten (53%) av forbrukerne i Tromsø spiser torsk 2-3 ganger pr måned, mens 35% av forbrukerne på Ås gjør det samme. Profesjonelt sensorisk panel Et panel bestående av 10 personer som var godt trent i å bedømme fisk for intensitet av forskjellige egenskaper, bedømte tilsvarende prøver (tilsvarende kvalitet og tilberedning), som forbrukerne bedømte. Mens forbrukerne bedømte 6 prøver, bedømte panelet alle 9, se tabell 1. Disse 9 torskeprøvene med forskjellig kvalitet, ble også bedømt ved hjelp av andre objektive analysemetoder. Resultater fra noen av disse analysene er tidligere beskrevet i Norsk Sjømat, mens andre vil bli beskrevet i senere nummer. Sensorisk profilering er en anerkjent, vitenskaplig målemetode hvor produkter blir målt ved hjelp av menneskets sanser. Det vil si beskrevet for ulike egenskaper og intensitet av hver egenskap. Se også artikkel i Norsk Sjømat nr 5-2009, hvor sensorisk profilering av torskefilet tilknyttet dette prosjektet, er mer utførlig beskrevet. I alt 28 sensoriske egenskaper ble benyttet og fisken ble bedømt for utseende, lukt, smak og tekstur. De egenskapene som viste seg å skille tydeligst mellom de forskjellige fiskekvalitetene var: • lukt: syrlig, sjø, metall, svovel, ammoniakk, fermentert-sur • utseende: hvithet • smak: syrlig, sjø, bitter, emmen, svovel, ammoniakk, fermentert-sur Testmaterialet: Fersk, lagret torskefilet Torskefilet gitt 9 forskjellige behandlinger ved lagring, enten på 0ºC eller 4ºC i opp til 15 dager, inngikk i prosjektet (se tabell 1). Forbrukerne på hvert sted (Tromsø og Ås), bedømte 6 av de 9 torskeprøvene. Det er tekniske og praktiske årsaker til at ikke alle prøvene ble servert forbrukerne. Seks prøver er nær det maksimale en forbruker kan bedømme, uten å bli ukonsentrert og upresis i sine svar angående hver prøve. I tillegg hadde noen av prøvene en antatt uspiselig kvalitet, etter at de var lagret ved 4ºC i ”flere” dager. Servering av disse prøvene ble ansett som svært uheldig. Prøvene var lagret likt i Tromsø og på Ås. I denne artikkelen blir prøvene benevnt med antall dager på is + antall dager ved 4ºC, f.eks: 4+1 betyr 4 dager ved 0ºC før 1 dags lagring ved 4ºC og 12 betyr lagring i 12 dager ved 0ºC. Det er viktig i en slik undersøkelse, at fisken blir servert med tilfeldige koder og servert i tilfeldig rekkefølge med tanke på lagring/kvalitet. Dette er viktig for at ikke forbrukerne skal bedømme prøvene ut fra forventning om hver prøves kvalitet, for eksempel økende eller minkende grad av ferskhet. Filetene ble varmet i kombidamper og forbrukerne fikk ingen informasjon om prøvene de fikk servert. Etter å ha vurdert hver fiskebit, skulle forbrukerne markere på en skala fra 1 (liker svært dårlig) til 9 (liker svært godt), hvor godt de likte fiskebiten. I tillegg skulle de svare på om de ville ha kjøpt en fisk med den aktuelle fiskekvaliteten, og de fikk spørsmål om alder, kjønn og hvor ofte de spiser torsk. Resultater forbrukertest Forbrukertesten viste, at de som sier de ville kjøpt fisken, har gitt den karakter ca. 7 i snitt. De som sier de ikke ville kjøpt fisken, har gitt den karakter ca. 3 i snitt. Det er en klar sammenheng mellom hvor godt forbrukerne liker fisken og deres villighet til å kjøpe den. Den fisken de likte, ville de kjøpe, og motsatt. Resultatene fra forbrukertesten (figur 1), viser at fisk med kortest lagringstid og lagret på is, ble best likt. Fisk som er lagret lenge (15 dager), ble dårlig likt. Vi ser også at selv med færre dagers lagring hvor temperaturen en stund har vært 4ºC (4+4), ga like dårlig resultat. Den beste fiskeprøven fikk en snittkarakter på 5.7 og den dårligste fikk karakteren 3.8. Som forventet i en forbrukertest, var det stor spredning mellom forbrukernes karakterer for hver fisk, alle prøvene oppnådde både høyeste og laveste karakter, men gjennomsnittskarakteren ble som nettopp nevnt. Det var videre en generell forskjell mellom forbrukernes vurderinger av fiskekvaliteten i Tromsø og Ås. Forbrukere i Tromsø viste en større toleranse for lagret fisk, enn forbrukerne fra området rundt Oslo. Dette var noe overraskende for prosjektgruppen, som hadde en hypotese om at østlendinger som angivelig ikke har like stort tilbud av virkelig fersk fisk, ville være mindre kresne på fiskekvaliteten. Det er vanskelig å gi noen sikker forklaring på denne preferanseforskjellen. Det vi vet om forskjellen på de to forbrukergruppene i denne undersøkelsen, er at forbrukerne i Tromsø spiser torsk oftere enn det forbrukerne i Ås/Oslo gjør. At spisehyppigheten er årsaken til denne preferanseforskjellen, er vanskelig å påstå. Tabell 1 Tid og temperatur ved lagring av torskefilet. Angivelse av hvilke prøver som ble bedømt sensorisk og av forbrukere. ID dager lagret ved 0 og 4°C 15 12 10 7 5 4 + 8 7 + 3 4 + 4 4 + 1 15 + 0 * 12 + 0 10 + 0 7 + 0 5 + 0 4 + 8 ** 7 + 3 4 + 4 4 + 1 sensorikk forbruker x x x x x x x x x x x x x x x *15 dager ved 0°C, 0 dager ved 4°C ** 4 dager ved 0°C , derettet 8 dager ved 4°C Resultater fra Tromsø Prøvene tilhørte to grupper, hvor det ikke kan konkluderes med noen forskjell mellom prøvene innen hver gruppe. Enten var fisken god eller ikke god. Alle fiskeprøvene som var lagret inntil 12 dager på is (12), ble akseptert, så også fiskeprøve 4+1. Mens fiskeprøvene 15 og 4+4, ikke ble akseptert. Resultater fra Ås Forbrukerne som deltok i testen på Ås nyanserte prøvene bedre, de har statistisk delt prøvene i tre grupper. De var enige med Tromsø-forbrukerne i at prøvene 4+4 og 15 var klart dårligst. De beste filetene var de som var lagret ved 0ºC i hhv 5, 7, og 12 dager. Mellom disse to gruppene kom 4+1-fileten. En dags lagring ved 4ºC er viktig for filetkvaliteten. Resultater sensorisk profilering Torskefiletene viste seg å være forskjellige for flere av de bedømte sensoriske egenskapene. Det var helt tydelig hvilke egenskaper som betegner den gode torskekvaliteten, sammenlignet med de egenskapene som beskriver den mindre gode torskekvaliteten, ut fra klassifiseringen til forbrukerne. Når det gjelder utseende, ser vi at hvitheten i torskekjøttet, avtar med økende lagringstid. Fileten får et gråskjær. 9 8 7 5 8 12 4+1 4+4 15 6 5 4 3 2 1 Alle Tromsø Ås Figur 1 Forbrukeres preferanse for torskefilet. Gjennomsnittlig preferanse, 1 = liker ikke og 9 = liker svært godt. norsk sjømat 5-2010 33 9 8 7 Syrlig smak 6 Sjøsmak Bitter smak 5 Emmen smak Svovelsmak 4 Ammoniakksmak Ferm. sursmak 3 2 1 4+1 5 4+4 7 7+3 10 4+8 12 15 Figur 2 Intensitet av smaksegenskaper som er av stor betydning for beskrivelse av sensorisk kvalitet av torskefilet. Prøvemerkingen angir dager hvor fisken var lagret ved 0°C og ved 4°C (eksempel: 4+1 betyr 4 dager på is og 1 dag ved 4 grader). Den fisken som forbrukerne foretrakk, nemlig den ferskeste, ble av panelet beskrevet til å ha høyest intensitet av syrlig lukt/ smak og sjølukt/smak, og å ha lavest intensitet av fermentert/sur lukt og smak, ammoniakk lukt/smak, bittersmak, emmen lukt/ smak og svovellukt/smak. Motsatt hadde fisken lagret under de dårligste betingelsene, tydeligst intensitet av fermentert/sur lukt/smak og ammoniakk lukt/smak (figur 2). Lukt- og smaksegenskapene viser svært like resultater. Her vil vi bare vise en figur med smaksegenskapene. Syrlig smak er definert til å være en frisk syrlig smak, som ikke skal forveksles med sur smak. Sjøsmak er definert som frisk sjøsmak, med fravær av gammel/ufrisk tang eller forråtnelse av noe slag. Hverken sjø- eller syrlig smak, angis med særlig høy intensitet i den beste fisken, men disse egenskapene blir helt fraværende etter at fisken har vært lagret noen dager. Sjø og syrlig, er altså positive egenskaper i beskrivelse av torsk. Disse positive beskrivelsene, er tydeligst i fisken som har ligget på is i 5 dager. Det er en signifikant lavere intensitet i den fisken som er lagret like lenge, men hvor temperaturen den siste dagen var ved 4ºC (4+1). De positive egenskapene taper seg raskt, når temperaturen heves fra 0ºC 34 norsk sjømat 5-2010 til 4ºC. Dette gjenspeiler seg i resultatene fra forbrukerundersøkelsen. Ikke overraskende, ble den dårligste fisken (i følge forbrukerne), beskrevet av panelet med egenskaper som fermentert/ sur og ammoniakk. Tilsvarende effekt av at fisken var lagret ved 4ºC istedenfor ved 0ºC, ser vi tydelig på de to prøvene som var lagret i 12 dager. To fileter som var lagret i 12 dager, men ved forskjellig temperatur, hadde ikke samme kvalitet. Tolv dager på is ga ingen merkbar sensorisk opplevelse av fermentert/sur eller ammoniakk, mens 4 dager på is + 8 dager ved 4ºC (4+8), ga et katastrofalt utslag på disse egenskapene. Egenskaper som svovel, emmen og bitter, er også betegnelser som blir gitt torsk med dårlig kvalitet. Forbrukerne fikk ikke servert den fisken som i følge dommerne hadde svært høy intensitet av fermentert/ sur -smak og -lukt. Oppsummerende betraktninger Det kan synes noe skuffende at forbrukerne ikke ga den fisken som var behandlet og lagret på beste måte, en høyre karakter enn 5.7 i snitt når skalaen gikk helt til 9 for ”liker svært godt”. Vi ser en vesentlig forklaring, nemlig at fisken ikke var saltet eller gitt noen annen form for krydring. Salting av torsk, er for de fleste en selvfølge for å få et godt produkt. Det var helt nødvendig i dette prosjektet at all fisken fikk nøyaktig lik tilberedning, slik at vi kunne ha kontroll på årsaker til eventuell produktvariasjon. Salting og koking i vann, var derfor ikke aktuell behandling. Det sensoriske panelet ga en detaljert beskrivelse av prøvene. Panelet fikk ikke angi sin preferanse. Den allmenne oppfatning av at fermentert og emmen er negative betegnelser av torskefilet, mens frisk syrlig og sjø er positive betegnelser, stemmer godt med forbrukernes preferanser for torsken. Forbrukerne har gitt uttrykk for sin tilfredshet med filetene og det sensoriske panelet har beskrevet hva som karakteriserer kvalitetsforskjellene mellom torskefiletene. Studien er gjennomført i et samarbeid mellom NSL og Nofima og er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Andre resultater fra prosjektet er presentert i tidligere nummer av Norsk Sjømat (nr 5-2009, nr 1-2010, 3-2010). Din leverandør av fersk fisk og skalldyr fra Ytre Oslofjord og Skagerak ● Produserer håndskåren filet av alle sorter fisk ● Røkeri ● Fiskematproduksjon ● Lutefiskbløteri ● Mottak for fersk fisk, kokte reker, sjøkreps og hummer Våre fiskemottak i Sandefjord og på Hvasser sikrer jevn tilgang av råstoff. Gjør deg kjent med pakkenr. VF-60 og VF-64. Brygga – 3210 Sandefjord Telefon: 33 48 30 40 – Telefax: 33 46 33 53 e-post: [email protected] norsk sjømat 5-2010 35 [©] Tekst og foto: Kari Merete griegel Gullet gikk til Stian! Norgesmesteren i sjømat er kåret. Tittelen og den gjeveste medaljen gikk til Stian Gundersen fra Meny Stadionparken i Stavanger. Gull Stian jobber til daglig som assisterende ferskvaresjef, han har deltatt flere ganger i NM konkurranser både for kjøtt og fisk. I fjor ble han sølvvinner i NM i Sjømat, men kunne i år ta steget helt til tops på seierspallen. Konkurransen var svært jevn i år og tilskuerne under Matfestivalen i Ålesund 36 norsk sjømat 5-2010 kunne selv se og oppleve hvilken fagkunnskap og kreativitet som befinner seg bak norske fiskedisker. Konkurransen var delt inn i 4 ulike deler, varemottak med kvalitetsbedømming, håndskjæring, produktlaging og til slutt skulle de bygge en fiskedisk. Sølv og bronse Sølvmedaljen gikk i år til Christina Sollie fra Ultra Østfoldhallene og bronsen gikk til tittelforsvareren fra 2009, Linda Gitlesen fra ICA Orkanger. Linda, som vinner av nm i 2009 skal sammen med Stian konkurrere mot finalister fra Sverige og Danmark i Nordisk Mesterskap i Sjømat som arrangeres på Lillehammer 20. oktober under Yrkes-NM arrangementet. Nordisk Mesterskap arrangeres i regi av Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere. rett fra rogna Rett fra rogna [ rett fra rogna ] Når utbygda får ministerbesøk Når utbygda får ministerbesøk, så er det viktig at det ikke blir bare høk over høk. Foto: © Kari Johanna Tveit På Senja du mangfoldet møte, vi kan både skjære og bøte. De e enkle krav som kjæm i fra oss. I fiskerinæringa må vi slutte å sloss. Vi treng klare ordra fra Skippern på skuta. Bære gje fan i journalistan som ropa å tuta. Handlekraft e det motto som kræves. Det e nok av nostalgikera som bale og tværes. Start med å lage en lik struktur. Vi e mange som støtte og stille i full mundur. Marked har ministeren snakka mykje om. Då skjønne æ ikkje koffer vi skal feske auar i august mens september skal være tom. Forutsigbarhet e nøkkel til økt verdi. Det e mange J- meldinga du enkelt kan gje et trist sorti. På Senja har feskar og oppdrættar laga lite konflikta. Verdian skapes av de som står opp om morran og gjør sine plikta. Oddekalven skal få fred i fra oss. Vi e så trygg på det vi gjør at vi frøkte ikkje dæm som sloss. Æ trur på demokratiet og at vette e smort jamt utover. Vi treng politikera som ikkje sover. Forslag om loddtrekning av oppdrettskonsesjona e et eksæmpel, på at nån ikkje førstår kor hårdt det e i utbygda å bygge et tæmpel. En gång gikk det ut et politisk bud; lokomotiv skulle bygges, de små skulle ut. No har vi bevist at vi har klamra oss fast, lokomotivan har skifta mykkje namn og har vesst hadd førr tung last. På pelagisk sia har dæm likavæl lykkes, no e de snart bære 2 kjøpera igjæn og kæm e det då som trykkes. Kjære minister, du må ikkje møste trua, det en no vi treng en kunnskapsrik vakt på brua. Vi veit kor du har trødd dine barne sko. La ikkje Akersgata fløtte di tro. Dokker må ikkje tru at partiboka mi e rød. Men æ reagere når nån usakli på ministeren må trø. Det handle om mål og verdia i fiskeripolitikken, ikkje at nån skal twitre på trikken. Det e forutsigbarhet vi først og fremst kræve. Så love vi å stå opp for fedrelandet og fortsatt stræve. Takk førr besøke her ute på øya. Håpe du på markede kjøpe dæ ei strekkatrøya. Høstn blir kald og de blåe dæm jakte. Førr oss i næringa e det viktigaste at ikkje alt går så sakte. Egil Johansen, Nord-Senja Fiskeindustri AS er fiskekjøper, industrimann og oppdretter, og serverte denne hilsenen til Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen under Husøydagene i august. Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat 5-2010 37 38 norsk sjømat 5-2010 [©] Tekst: Bjørn Johnsen Jaktrapport fra seljakt i Vesterålen Som oftest kommer tilreisende jegere godt utpå dagen til Bø i Vesterålen, det er her Sigbjørn i 308JFF har sitt utgangspunkt for all jakt, han holder til i et koselig gammelt hus som han til nå har leid ut til sine jegere. Huset ligger usjenert til med en stor eiendom. Her er det mulig å prøveskyte på blink for å sikre at børsa er skikkelig innskutt før jakta. Dette er nemlig en viktig del av forberedelsene da blinken som skal treffes er veldig liten. Man må treffe innenfor en sirkel på 10 centimeter på 100 meters hold for å sette sikre skudd. Dette kan være krevende spesielt hvis selen ligger og dupper i litt bølger eller dønninger. For å være med på seljakt kreves det løyve fra Fylkeskommunen i Nordland for å jakte her. Videre kreves det at alle har bestått storviltprøve og betalt jegeravgiften. Utfordrende snikjakt En jaktpakke fra 308JFF er anbefalt å vare minst i 3 dager for å kompensere for evt. dårlig vær. Været er en avgjørende faktor for en vellykket jakt. Selen finnes oftest i havet og den er vanskelig å få øye på hvis det er litt vind med påfølgende bølger. Jaktområdet i Vesterålen er veldig allsidig når det gjelder fjorder og fjell i mange retninger, av den grunn vil en alltid finne en fjord som er rolig nok til å drive seljakt i. Selve jakta begynner tidlig på morgenen, det er greit å ha med seg så lang dag med lys som mulig, tidlig på høsten (jakta starter 1. august) er ikke dette noe problem da vi ennå har lange dager, men 2. januar når vårjakten begynner, så er det under 4 timer med skytelys i løpet dagen. Jakten foregår fra båt der man kjører langsomt rundt langs holmer og skjær og holder utkikk etter dyr. Så snart man får øye på dyr, settes skytter(e) av på nærmeste fast land, dette være seg en holme eller en øy i nærheten av observasjonen, så er det viktig å snike seg ubemerket opp i skytestilling, jo høyere opp jo bedre er det. Selen har fantastisk god hørsel og syn, så det er en fordel å kamuflere seg så godt som mulig. Alle jegerne må være utstyrt med jaktradio, slik at man har god kontakt med båtfører og de andre jegerne. Det har skjedd flere ganger at man ikke ser dyret selv på grunn av blindsoner eller at dyret har forflyttet seg til motsatt side av holmen man ligger på, da er det greit å kunne gi beskjed til jegeren fra båten om å flytte seg. Det som også er viktig er å få gitt beskjed til båten med det samme skuddet er satt, da det som oftest ikke går mer enn et halvt minutt fra man treffer dyret til det synker til bunns. Det er en klar fordel å kunne vente med å skyte til selen er på et grunt område, da er det nemlig mulig å ”fiske” opp selen ved hjelp av spesielle kroker. Sigbjørn har den fordelen i at han har en veldig rask båt, og god erfaring i å huke tak i dyr som holder på å synke. Meningen med jakta er jo å få tak i dyrene man feller. Forskning Etter berging av skutt sel, drar man den til land for behandling. I tillegg til at man tar vare på kjøtt og evt. skinn, tar vi vare på underkjeven som skal sendes inn til forskere for å bli undersøkt. Sammen med underkjeven samles det inn mye informasjon om hvert enkelt dyr som blir skutt. Kjeven må merkes med et nummer som kan referere til dataene som er notert på et ark for å identifisere rett kjeve til rett data. Disse opplysningene brukes av forskerne i sin undersøkelse av kjeven. Jegerne får ta med seg kjøtt og skinn etter ønske. Sosialt Man må ikke glemme den sosiale biten av jakta, her drar man ut i båt, gjerne 3 til 5 personer sammen og nyter av en fantastisk natur og atmosfære som i seg selv er ubetalelig. Jegerne tar gjerne med seg frysetørret mat eller lignende som man nyter i strandkanten ”mellom slagene”, kaffekannen er selvsagt fylt opp før turen, og blir den tom, er det som regel ikke langt unna nærmeste bekk eller elv for å hente vann å koke kjelen. Den beste kaffen er den som lages ute i friluft. Har man god tid, kan man tilberede selkjøtt på grillen, det bare må oppleves. En jaktpakke fra 308JFF kan nesten garantere skuddsjanser, Sigbjørn har ennå til gode og ikke levere varen ☺, uansett kommer det med en uforglemmelig naturopplevelse på disse turene, man kan ikke unngå å legge merke til det fantastiske – fugle og dyrelivet i Vesterålen, hvis man er heldig kan man se når en havørn stuper i sjøen og tar opp fisk. Noen tanker fra Sigbjørn ang seljakta: Kvoten på steinkobben er for liten, vi som er mye ute ser at bestanden øker fra år til år. Vi finner sel på steder det ikke var dyr før, fra innerst i fjorder til ytterste holmer og skjær. Ringsel har vi nesten ikke sett i vårt område. Havert er det lite å finne i Vesterålen, men den finner vi i mengder lenger sør på yttersiden i vårt fylke. Slik som vi ser det og opplever det fra lokalbefolkningen så har selen gjort det umulig for fjordfiskerne å dra noen fangst. Vi har personlig erfaring med at fisken kommer tilbake i de fjordene der det er utøves aktiv seljakt. Skuddpremie Hva kan gjøres for å sikre rett beskatning? Myndighetene må høyne kvoten og gi kompensasjon (skuddpremie) for hvert enkelt dyr igjen, før var det skuddpremie og da ble kvotene tatt. Hvis jegerne ikke får kompensasjon for å drive denne typen jakt så er det færre som driver, og de dyrene som sporadisk felles blir ikke meldt inn, og ingen har kontroll over beskatningen. Viser til hjemmesiden til 308JFF for mer info: http://www.seljakt.net/ norsk sjømat 5-2010 39 [©] Tekst: Håvard Jørgensen Rekruttering til sjømatnæringen: Regjeringen tvinger frem en folkevandring fra regionene og til Oslo Antall offentlige stillinger i Oslo bør reduseres kraftig og fordeles til andre regioner. En omfordeling av offentlig arbeidskraft vil sikre utviklingen av det private næringslivet i hele Norge, og i sum vil dette gi økt verdiskaping for nasjonen. 700 000 i Oslo Som undersøkelsen til Sentio viser sier mange mennesker i hovedstaden at de egentlig ikke vil bo der. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet prognoser for befolkningsveksten i sine områder frem til 2030. Tallene viser en vekst uten sidestykke, og befolkningen vil øke til rundt 700 000. Rapporten ble lagt frem 20. mai 2009 og har knapt nok vært kommentert i mediene. Veksten sprenger alle kjente rammer, Oslo har vokst seg for stor og fortsetter å vokse. Unge flytter sørøst I antall har hovedstaden klart flest offentlige ansatte, ingen andre kommuner er i nærheten. Disse faste stillingene representerer for mange akademikere selve drømmejobben: De er sikre, betaler bra og er utfordrende. Hvis Hr og Fru akademiker skal lykkes med å skaffe seg relevante jobber på samme sted 40 norsk sjømat 5-2010 og tid i Norge, seiler Osloregionen opp som den soleklare vinner. Med økende befolkning øker også behovet for alle tjenester, og dermed fungerer folkevandringen som en selvforsterkende kraft. Ved å opprettholde et stort antall offentlig arbeidsplasser i Oslo bidrar de folkevalgte til dette. Kunnskapsklynger, trivsel og fritidstilbud Fritidstilbud, eller mangel på sådan, er en annen svært viktig driver i folkevandringen. Jeg våger meg frempå med at en befolkning under 20 000 er for få for de aller fleste, men noe særlig over 150 000 er heller ikke nødvendig. Man må ikke nødvendigvis bo midt blant disse menneskene, men for å trives ønsker mange av oss å ha tilgang til fritidstilbudet som skapes av et såpass stort antall personer. Folk må ønske å bo der næringslivet finnes, trivsel er og blir den viktigste drivkraften for å lykkes som land og næringsutvikler. En videre vekst i Oslo er feil bruk av offentlige midler. Med sine 590 000 innbyggere er maksimalgevinsten allerede hentet ut for denne regionen, det er lite å hente på å bli enda større. Norge trenger i stedet en bedre geografisk spredning av offentlig virksomhet enn vi ser i dag. Det vil legge grunnlaget for flere og mindre kunnskapsklynger, klynger som er helt nødvendige for å hente ut nasjonen potensial. Næringslivet finnes i stor grad utenfor Oslo og flere offentlige arbeidsplasser i regionene vil gjøre det lettere å hente inn rett person til rett jobb. Samarbeid mellom privat og offentlige virksomhet er nøkkelen her. Flyttebilene fylles hver eneste dag, og Norge som nasjon er taperen. Det offentlige må stokke de offentlige kortene på nytt og aktivt ta rollen som støttespiller og næringsutvikler. http://www.ssb.no/befolkning/ 120 000 Antall offentlig ansatte i kommunen 37 prosent av Oslos befolkning ønsker ikke å bo i hovedstaden. Mindre asfalt og mer landlige omgivelser frister mer, viser en undersøkelse som Sentio har laget for Nationen. SamtiHåvard Y Jørgensen, dig minker antall adm direktør i NSL. hoder i andre deler av landet, hoder som i stor grad ender opp i Oslo. Hvilke drivkrefter ligger bak denne flyttestrømmen? 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Oslo Bergen Trondheim Tromsø Netto flyttestrømmer mellom landsdeler – 2008. Gjennomsnittlig befolkningsendring per år. Kommuner – 2005-2009. Nettoflytting 3000 1000 500 100 Gjennomsnittlig befolkningsendring per år. 2005-2009 Negativ Positiv, under landsgjennomsnitt Positiv, over landsgjennomsnitt Landsgjennomsnitt: 1,1 prosent Størrelsen på sirklene viser befolkningsstørrelsen i kommunen. FX 12 FX 10 de leng 4,00 m set n gre Ube 4,20 m 4,00 m 4,20 m 2,18 m Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kartgrunnlag: Statens kartverk. 1,82 m Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kartgrunnlag: Statens kartverk. 4,00 m 12,00 m 4,00 m 10,00 m FX 12 6,00 m 4,00 m 3,73 m 2,73 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 12,00 4,00 m m 12,00 m4,00 m 25,00 m 20,00 m 6,00 m gde gde t len e t len nse ngd nse de gre t le gre g Ubegrense Ube set len n re Ube g Ube 5,46 m FX 30 4,00 m 4,55 m 4,00 m 6,00 m 4,00 m 2,18 m 2,18 m 3,73 m 4,20 m 4,00 m 20,00 m 4,00 m 15,00 m 4,00 m 30,00 m FX 30-RM 5,46 m 4,00 m e ngd de gde et le gdleeng t len ns t lesnet nse egrenseren gre UbbegUrebeg U Ube 6,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,55 m 6,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m30,00 4,00mm 25,00 m 20,00 m 20,00 m 4,00 m 5,46 m 4,00 m 4,00 m 5,46 m 5,46 m 6,00 m 4,00 m 4,0030,00 m m4,00 m 30,00 m 30,00 m 4,00 m 30,00 m gde t leen e nsegd lengd gret len t Urebense grense g Ube Ube RAL-6000 gdee gde e t lenngd t len ngd nse t le nse t le de de gre nse gre nse Ubbeegre Ube begre et leng et leng U U ns ns gre begre Ube U 664 Blue 116 Red 5,46 m RAL-9006 442 Green 5,46 m FX 30-RM FX 30-RM 800 Alu RAL-5017 RAL-3031 gde t len 4,00 m 4,00 m 6,00 m gde t len nse nse RUBB AS gre begre Ube U Midtunhaugen 10, 5224 Bergen, Norway. 4,00 m 4,00 m 30,00 m 30,00 m Tel: +47 55 314439 • Tel from Norway: 0RUBB Fax: +47 55 982331 • E-mail: [email protected] • [email protected] 6,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 30,00 m30,00 m 30,00 m 30,00 m 4,00 m 4,00 m 25,00 m 25,00 m 6,00 m 6,00 m gdee gde e t lenngd t len ngd ngde nse t le nse t le de gre nse gre nse set lede Ubbeegre Ube begre egeret nleng et leng U U Ubns ns gre begre Ube U 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m RAL-9023 e ngd et le ns gre Ube FXFX30 FX30-RM 30 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 30,00 m30,00 m m m4,00 m 30,00 m 30,00 m 4,0025,00 25,00 m 25,00 m 050 Silver 3,73 m 5,46 m 3,73 m gdee gde e t lenngd t len ngd gde nse t le nse t le gre nse gre nse t len nsede ngde Ubbeegre Ube begre greng U U Unbseet le nset le gre begre Ube U 6,00 m 6,00 m 6,00 m 4,00 m 4,00 m 2,73 m 4,005,00 mm 4,00 m 4,55 m 6,00 mmm 4,00 4,00 6,00 m 4,00 m 4,00 m RUBB AS 4,00 m 4,00 m 4,00 Krøderen, m 4,00 m Sundvoldshovet, 3535 Norway. 25,00 m25,00 m 25,00 m 25,00 m Tel: +47 24 048150 • Tel from Norway: 0RUBB Fax: +47 24 048151 • E-mail: [email protected] • [email protected] 4,00mm 4,00 4,00 m 2,73 m 4,55 m 5,00 m 4,00 4,00 mmm 6,00 4,55 m 4,55 m 6,00 m 6,00 m 4,55 m RAL-7015 4,55 m gdee gde e t lenngd t len ngd nse t le nse t le gre nse gre nse Ubbeegre Ube begre U U 6,00 mmm 4,00 4,00 RAL-7005 4,20 m 2,18 m 2,18 m 4,20 m 4,20 m 5,46 m 5,46 m 5,46mm 5,46 RAL-7038 4,00 m 25,00mm 4,00 m 4,00 15,00 m 15,00 m FX FX 30-RM FX30-RM 30-RM FX 25-RM FX 25-RM FX 12 FX 12 FX 20 FX 25 de leng FX FX 20 FX 30 20FX 25-RM FX FX 30FX3030 FX 25-RM FX 25 FX 25 965 Medium Gray 980 Dark Grey 6,00 m 6,00 m RAL-9010 991 Light Grey 6,00mm 6,00 4,55 m 4,55 m 6,00 m 6,00 m 6,00mm 6,00 4,55mm 4,55 FX FX 25-RM FX25-RM 25-RM 001 White 6,00 m 2,18mm 2,18 4,20mm 4,20 3,73 m 3,73 m 3,73mm 3,73 6,00mm 6,00 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 25,00 m25,00 m 25,00 m 25,00 m 6,00 m 6,00 m 6,00mm 6,00 5,46mm 5,46 4,00 m 4,00 m 4,00 mm20,00 4,00 20,00 m m 20,00 m 20,00 m gdee gde e t lenngd t len ngd nse t le nse t le gre nse gre nse Ubbeegre Ube begre U U 4,00 m 4,00 m 4,00mm 4,00 4,55 m 4,55 m 6,00 m 6,00 m 6,00mm 6,00 4,55mm 4,55 FX FX 25FX2525 FX FX 20FX2020 FX 15 FXFX2515 5,46 m 5,46 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00 m 15,00 m15,004,00 m m 15,00 m 15,00 m gdee gde e t lenngd t len ngd nse t le nse t le gde lengde gre nse gre nse t len t Ubbeegre Ube begre rense rense U U beg g U Ube ngde le set ren g e Ub 4,00 m 4,00 m 4,00 m 12,00 m12,004,00 m m 12,00 m 12,00 m 4,00 m 4,00 m 10,00 m 4,00 10,00 mm 15,00 m 6,00 m 6,00 m 4,00 m 4,00 m 4,00mm 4,00 4,00mm 4,00 2,73 m 2,73 m 5,00 m 5,00 m e e ngd e ngd e t le ngd t le ngd nse t le nse t le greense gre ense Ubbeegr Ube begr U U FX 10 FX 10 FX 15 4,00 m 1,82 m 1,82 m 4,20 m 4,20 m 2,73mm 2,73 5,00mm 5,00 FX FX 15FX1515 Ube 4,00 m 12,00 m 4,00 m 4,00 m 1,82mm 1,82 4,20mm 4,20 - Innovative og trygge løsninger - Miljøvennlige produkter de de - Svært effektive produkter egrennsseettelelegnrenggndseet lennsegt lengde Ubbegre Ub begre U U - Opptil 15 års garanti 4,00 m 4,00 m 4,00 m 10,00 m10,004,00 m m - Verdensomfattende levering 10,00 m 10,00 m 4,00mm 4,00 4,20 m 1,82 m 5,00 m 4,00 m2,73 m 4,00mm 4,20 1,82 m FX FX 12FX1212 set n gre 4,00 m 10,00 m FX FX 10tilbyr FX1010 RUBB FX 20 4,00 m de leng 5,00 m set n gre Ube 4,20 m 4,00 m 4,20 m 1,82 m 2,18 m FX 15 4,00 m FX 10 norsk sjømat 5-2010 41 [©] foto: Svein Reppe Nor-Fishing 2010 Nor-Fishing 2010 ble arrangert 17.-20. august i Trondheim og kunne i år feire 50-års jubileum. H.M. Kong Harald V åpnet den 23. internasjonale fiskerimessen. Her var hele fiskerinæringen samlet i 4 aktive dager med utstilling, møter og seminarer. Utstillere 464 utstillere fra 26 land: Canada, Kina, Danmark, Færøyene, Finland, Frankrike, Tyskland, Island, India, Japan, Latvia, Litauen, Nederland, New Zealand, Norge, Peru, Polen, Portugal, Rep. Korea, Russland, Skottland, Spania, Sverige, Tyrkia, UK, USA 42 norsk sjømat 5-2010 Besøkende 14.613 besøkende fra 52 land. Tirsdag: 3223 Onsdag: 4648 Torsdag: 4327 Fredag: 2415 norsk sjømat 5-2010 43 44 norsk sjømat 5-2010 mathjørnet Mathjørnet [ mathjørnet ] Fiskesuppe Høsten kommer over oss og da varmer det ekstra godt med en fyldig fiskesuppe. Denne oppskriften er laget med inspirasjon fra sommerens utflukt til Himmelblålandet Vega. Ingredienser til 4 personer 1 liten løk ½ fennikel 1 stilk stangselleri 1 liter fiskekraft 2,5 dl kremfløte Jevning av like deler smør og hvetemel Krydderblanding, vår bestod av: purre, løk, dill, salvie, gressløk og sitron Aspargesbønner Gulrot Purreløk Salt Pepper 800g Fisk: vi har i denne brukt torsk, men du kan også bruke steinbit, breiflabb og laks Løk, fennikel og stangselleri kuttes i små biter og surres i smør. Tilsett fiskekraft, fløte og krydderblandingen. Suppen jevnes med smør/melblanding. Bland like deler smør og hvetemel. Tilsett og rør dette ut i suppen til du får den konsistensen du ønsker. Tilsett aspargesbønner, gulrot og purreløk og fisk. Smak til med salt og pepper. La suppen småkoke til fisken er ferdig. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster så send den inn til: [email protected] norsk sjømat 5-2010 45 [©] Tekst og figurer: Inger Beate Standal, SINTEF Fiskeri og havbruk / NTNU, Institutt for Bioteknologi Doktoravhandling: NMR spektroskopi til å undersøke og verifisere opprinnelse på fisk og marine oljer pi (beslektet med MR brukt i medisin), for å kunne skille mellom vill og oppdrettet fisk, samt i kontroll av marine oljer. NMR har tidligere blitt benyttet til å studere opprinnelse av vin og olivenolje. Fordelen med NMR spektroskopi er, at man får et kjemisk ”fingeravtrykk” av prøven (uten mye prøvebearbeiding som vist i Figur 1), som kan brukes til å studere opprinnelse som vist i Figur 2. Fiskeolje i kapsler; Inger Beate Standal og kollegaene hennes jobber med en metode for å undersøke hva slags fisk oljen er laget av. Foto: Torleiv Njaa. I de siste årene har det vært økt fokus på sporbarhet av matvarer, og forbrukere ønsker ofte informasjon om opprinnelsen, i tillegg til info om at maten er trygg og sunn. Når det gjelder fisk og marine oljer, er relevante sporbarhetsdata for eksempel, hvilket land fisken er fanget og produsert i, om det er villfisk eller oppdrettsfisk, eller om det er lakseolje eller tran i fiskeoljekapslene. Også for produsenter er sporbarhet viktig, siden produkter med ulike kvaliteter (f.eks. økologisk), synes å være mer og mer salgsfremmende. De fleste forventer at varedeklarasjoner er korrekte. Det finnes imidlertid eksempler på forfalskning og feilmerking av mat. Derfor er det behov for metoder til å bekrefte at den informasjonen som står på emballasjen, er riktig. Forskjell i pris mellom vill og oppdret- 46 norsk sjømat 5-2010 tet fisk, samt marine oljer fra ulike arter og opprinnelser, gjør at det kan være økonomisk lønnsomt med feilmerking. I en undersøkelse gjort av mattilsynet i England i 2007, hvor 130 fisk ble analysert, var ca 11 % av fisken feilmerket (merket som villfisk, men i virkeligheten oppdrettsfisk). I dag finnes det ingen offisielle teknikker til å verifisere hvilken art en olje er laget av, om det dreier seg om vill eller oppdrettsfisk eller geografisk opprinnelse av fisk og marine oljer. Men ulike fiskearter og vill/oppdrettsfisk, har en karakteristisk fettprofil og også profil av vannløselige forbindelser som for eksempel aminosyrer. Ved å studere sammensetningen, kan man skille ulike typer fisk og oljer. SINTEF Fiskeri og havbruk har jobbet i en årrekke for å utvikle NMR spektrosko- I doktorgradsarbeidet til Inger Beate Standal, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk, ble NMR brukt både til å studere fettsammensetningen og sammensetningen av vannløselige forbindelser i fisk (som f.eks. aminosyrer). Denne informasjonen ble brukt til å studere opprinnelsen ved hjelp av statistiske analyser og databaser. Hun viste gjennom sitt arbeid, at ved hjelp av NMR spekter av fettet, er det mulig å skille mellom oppdrettslaks og villaks. Videre ble det bevist, at metoden kan brukes til å skille mellom tran fra oppdrettsfisk og tran fra villfisk, samt Figur 1. Fiskeolje i NMR rør kan analyseres direkte i NMR instrumentet. FAKTA OM MÅLEMETODENE NMR (nuclear magnetic resonance) også kalt MR (magnetisk resonans)er betegnelsen på det fenomenet som opptrer når atomer som befinner seg i et sterkt magnetfelt, påvirkes av høyfrekvente radiobølger. Fenomenet kan utnyttes på ulike måter. Ved spektroskopi dannes såkalte spekter, som forteller om innholdet av og strukturen til forbindelser i prøven. I arbeidet er det brukt statistiske analyser og databaser for å sammenligne ukjente prøver, med referanseprøver som man med sikkerhet kjenner opprinnelsen til. ”MR” kjent fra medisinen, benytter fenomenet til å lage bilder av ulike komponenter i bløtvev. FAKTA OM SPORBARHET OG AUTENTISITET Figur 2. Utdrag fra 13C NMR spektra av lakseolje og anchoveta. mellom ulike fiskeoljer og ulike torskefisker som kysttorsk og skrei. Profilen av vannløselige komponenter, ble brukt til å studere forskjellen mellom torsk og hyse, og ulike torskeprodukter som kokt og stekt torsk, klippfisk, etc. I avhandlingen ble det konkludert med at NMR spektroskopi av fett, er en nyttig metode til å studere opprinnelse som art, vill/oppdrett og geografisk opprinnelse av fisk og marine oljer. Videre ble det vist at NMR av vannløselige forbindelser, som f.eks. aminosyrer, kan brukes til å studere en rekke forbindelser som gjenspeiler næringsverdi og behandling av fisken. Utfordringen ligger i de store individuelle forskjellene mellom fisk. For at NMR kan være en metode til å verifisere opprinnelse på nye prøver, kreves det at databaser etableres og oppdateres kontinuerlig. En slik database er etablert for marine råoljer av en rekke arter (i prosjektsamarbeid med NIFES og Mattilsynet). Pålitelige metoder til å verifisere opprinnelsen til matvarer er viktig, for å sikre konsumenters krav på korrekt informasjon, for å hindre svindel og ulovlig fangst av fredede arter/stammer, men også for å dokumentere informasjon for industrien. FAKTA OM AVHANDLINGEN Tittel: Use of NMR spectroscopy in combination with pattern recognition techniques for elicucidation of origin and adulteration and foodstuffs. ISBN 978-82-471-1613-5 (electronic ver.) Arbeidet var finansiert av NFR-prosjektet ”Use of NMR spectroscopy in combination with pattern recognition techniques for elucidation of origin and adulteration of foodstuffs. Project no. 146392/130” og EU prosjektet COFAWS (Confirmation of the origin of farmed and wild salmon and other fish, Contract G6RD–CT-2001-00512). Sporbarhet kan defineres som ”evnen til å spore forløpet, anvendelsen eller lokaliseringen av et produkt, ved hjelp av nedtegnet identifikasjon”. Dette krever effektive merkesystemer og utvikling av IT-verktøy. Men selv med gode system for ”sporbarhet”, er det nødvendig med kontrollsystemer som gjør det mulig å verifisere at varedeklarasjoner er riktige og avsløre feilmerking. FAKTA OM SAMMENSETNING AV FISK Sammensetningen av fett i fisk varierer både i forhold til fôr, sesong, alder, stadie og ut fra ulike miljøfaktorer. Det finnes også arts-spesifikke forskjeller i fettsammensetningen hos fisk. Sammensetningen av vannløselige forbindelser som aminosyrer, peptider, nukleotider etc., varierer blant annet i forhold til art, sesong, miljøfaktorer, diett, ferskhet, stress og behandling av fisken (f.eks. frysing/tining). Innholdet av slike forbindelser gjenspeiler også ferskheten og næringsverdien. Studier av den globale profilen av slike forbindelser, er brukt i flere forskningsområder, som f.eks. toksikologi og klinisk forskning. norsk sjømat 5-2010 47 48 norsk sjømat 5-2010 [ advokatens hjørne ] Forts. fra side 25 b) vikariat Bestemmelsen åpner for at bedriften kan benytte midlertidig ansatte til å utføre bestemte arbeidsoppgaver, eller fylle en bestemt stilling ved sykdom, ferie eller permisjon hos andre ansatte. Det gjelder likevel ikke dersom det er et permanent behov for vikarer av et visst omfang , noe som typisk vil være tilfelle i større bedrifter. Da vil den midlertidig ansatte kunne ha krav på fast ansettelse i det omfang det konstante vikarbehovet gjelder. Hvor lenge kan man være midlertidig ansatt - fireårsregelen Selv om vilkårene for midlertidig ansettelse etter alternativ a) og b) er oppfylt, så vil den som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn 4 år få det samme oppsigelsesvern som en fast ansatt. Fireårsregelen gjelder ikke for midlertidig ansettelser etter alternativ c), d) og e) Kravet til sammenhengende ansettelse innebærer at det midlertidige ansettelsesforholdet skal være uavbrutt. Påfølgende midlertidige ansettelser skal vurderes samlet. Det er viktig å være klar over at selv om det foreligger mindre avbrudd mellom flere midlertidige ansettelsesforhold, så vil Prosjekt1:Layout 1 04.09.2009 det likevel kunne foreligge sammenhengende ansettelse. Hvor lange avbrudd som er nødvendig for å avbryte at det foreligger sammenhengende ansettelse vil bero på en totalvurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for avbruddene. Fra 1. juli 2010 skal ikke fravær gå til fradrag ved beregningen av fireårsfristen, slik at midlertidige ansatte fortsetter å opptjene tid i forhold til fireårsfristen også når de er fraværende. Arbeidsavtalen - Drøftelsesplikt Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, også ved midlertidige ansettelser. Den forventede varigheten skal angis i arbeidsavtalen ved midlertidige ansettelser. Manglende skriftlig avtale vil ikke i seg selv innebære at det anses å foreligge et fast ansettelsesforhold, men da dette kan bli tillagt vekt i tvilstilfeller bør skriftlig avtale etableres. Dersom avtalen skal kunne sies opp i løpet av ansettelsestiden, eller den ansatte skal ha prøvetid, så må dette reguleres i den skriftlige arbeidsavtalen. Fra 1. juli 2010 er det innført en plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte minst en gang pr. år. Bestemmelsen er en ren saksbehandlingsregel slik at brudd på 08:13 drøftelsesplikten ikke alene vil føre til at den midlertidige ansettelsen anses som ulovlig. Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at drøftelsesplikten er overholdt. Opphør av ansettelsesforholdet Utgangspunktet er at det midlertidige ansettelsesforholdet opphører ved det avtalte tidsrommets utløp eller når det er bestemt at arbeidet skal opphøre. Det er således ikke nødvendig med noen oppsigelse. For midlertidige ansatte som har vært ansatt i mer enn ett år gjelder det dog særlige formregler som innebærer at den ansatte har krav på skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Dersom slik varsel ikke gis kan bedriften ikke kreve at arbeidstakeren fratrer før en måned etter at varsel er gitt. Arbeidsmiljøloven er ikke til hinder for at en midlertidig ansettelse forlenges. Forlengelsen må i så fall formaliseres gjennom en ny avtale med et nytt avtalt slut�tidspunkt. Dersom forlengelsen av den midlertidige ansettelsen skjer uten at det inngås en ny avtale, så medfører det normalt at vedkommende anses som fast ansatt dersom det ikke er helt klart at arbeidet er midlertidig. Side 1 Din lokale emballasjeprodusent Garstad, 7900 Rørvik Telefon 74 39 24 70 • Mob 95 75 72 28 E-post: [email protected] norsk sjømat 5-2010 49 [©] Tekst og foto: frode kvamstad Med pakkenummer som merkevare – en unik strategisk ressurs for din bedrift? Noen mener at Norge ikke har egne merkevarer innen sjømat. En sannhet med modifikasjoner – kanskje? Ser vi på business-tobusiness relasjoner i verdikjeden, kan pakkenummeret i mange tilfeller inneholde informasjon og borge for helt spesielle kvaliteter og verdier for kjøperen. I så fall er dette et fenomen som inngår i merkevare-begrepet. Er vår bedrift bevisst på verdiene som pakkenummeret signaliserer? Hvordan kan vi øke og utvikle disse verdiene som ligger i pakkenummeret? Dette, og mange andre spørsmål innen strategi, markedsutvikling, merkevarebygging, markedskommunikasjon, er tema for Innovasjon Norge og Norges Handelshøyskole sitt tilbud ”Markedskompetanse for norsk sjømatnæring”. Programmet ble lansert i 2007, finansiert over Marint Verdiskapingsprogram. Siden oppstart har 115 ledere fra sjømatnæringen deltatt på det populære programmet. Rita Karlsen (41) er en av de 30 deltakerne på 2010-programmet. Rita er medeier og daglig leder i Brødrene Karlsen AS som ligger på Husøy i Senja, Lenvik kommune. Brødrene Karlsen AS er familiebedrift i tredje generasjon som produserer hovedsaklig saltet og fersk hvitfisk samt foredlet laks. Markedene er spredd over hele verden; Europa, USA og Asia. Konsernet tok en strategisk beslutning for et par år tilbake om å etablere eget eksportselskap for laks. Ettersom det i 2009 oppstod behov for å innta en mer aktiv posisjon i utemarkedet for spesielt saltede torskeprodukter pga den internasjonale krisen i torskemarkedet, ble også dette tatt inn i eksportselskapet. Rita startet som daglig leder i januar 2010. ”Jeg hadde et ønske om å lære mer om strategi og markedsutvikling. Behovet ble ytterligere forsterket gjennom vår økte satsing på å utvikle oss som eksportør, og å komme nærmere våre internasjonale markeder. Eva Borch Elvevoll ved Innovasjon 50 norsk sjømat 5-2010 Norge i Tromsø hadde oppfordret meg til å bli med på programmet, og etter hvert fikk jeg høre om erfaringene fra personer som hadde deltatt tidligere. Så da slo jeg til, selv om jeg visste at 2010 ville bli et krevende år for meg som ny daglig leder.” Hva vil du si er det mest verdifulle ved programmet? ”Jeg synes programmet er veldig bra. Vi får topp profesjonelle fagkrefter fra Norges Handelshøyskole. Vår type bedrift har en tendens til å være ekstremt produksjonsfokusert, og legge mindre vekt på markedene vi selger til. Dette programmet har gitt meg verdifull kunnskap nå når vi prøver å innta en mer markedstilpasset rolle. Jeg har lært svært mye som jeg bruker direkte i min hverdag. Bare for å nevne noe: Hvordan kan vi skape merverdi for kunden? Hva er merkevare-verdiutvikling og hvordan skal vi drive vår markedskommunikasjon? Men også på det overordnede nivå når bedriften legger strategier både på kort og langs sikt er kunnskapen jeg har tilegnet meg gjennom programmet svært nyttig. Nettverkseffekten er også svært viktig. Vi utveksler erfaringer og kunnskap hele tiden, og treffes pr mail utenom samlingene. ” De seks samlingene finner sted i Bergen, Tromsø og en utenlands. Rita mener at reisetid til samlingene ikke er noe problem. ”Utbyttet og det å treffe personer fra hele sjømat-Norge oppveier langt mer enn de timene jeg bruker på reise”, sier Rita. Rita er kanskje en av de som har lengst reisetid. Om programmet er egnet for små og mellomstore familiebedrifter mener Rita: ”Det er en ny generasjon på veg inn i sjømatbedriftene. De yngre studerer mer, er på hugget etter ny kunnskap, og søker mer teoretisk kompetanse enn kanskje sine forgjengere. Skal norsk sjømatnæring være attraktiv i framtida, trenger vi absolutt denne type kompetansetilbud. Årets program har hatt en god blanding av små- og mellomstore bedrifter og større bedrifter. Jeg tror utvilsomt dette er berikende og utviklende for alle parter”. Markedskompetanse for norsk sjømatnæring 2011 Foto:CH//Innovation Norway 20. august 2010 Markedskompetanse for norsk sjømatnæring 2011 "Markedskompetanse for norsk sjømatnæring" er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Norges Handelshøyskole er fagansvarlig leverandør. Formålet med kompetanseprogrammet Programmet skal gi deltakerne økt kunnskap i fagene strategi og markedsføring samt bidra til å utvikle deres ferdigheter i bruk av denne kunnskapen. Programmet er unikt i sin vektlegging på anvendelse av kunnskapen, gjennom cases, oppgaveløsning relatert til egen bedrift og omfattende veiledning. NHH tilbyr internasjonalt anerkjente forelesere og veiledere i fagene. I tillegg deler en rekke næringslivsledere sin kunnskap og erfaringer gjennom forelesninger og bedriftsbesøk. Gjennom økt markedsorientering skal programmet bidra til økt lønnsomhet og styrket konkurransekraft for deltakerbedriftene. Markedskompetanse er et tiltak under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Referanser fra tidligere deltakere følger under. Fjerde kull av programmet pågår i 2010. Under følger program for 2011. Målgruppe Norske sjømatbedrifter, over hele verdikjeden, og gjerne samarbeidende bedrifter (kommersielle nettverk). Programmet er innrettet mot personer med lederansvar innen strategi- og/eller markedsarbeid. Innovasjon Norge. Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo Dette gjelder både de emner som omhandles i programmet, måten temaene behandlespå og den ferdighetstrening det legges opp til. Det vektlegges bred deltakelse fra ulike ledd i næringen, ulike regioner og fra både kvinner og menn. Innhold og varighet Programmet strekker seg over ca. ett år, og det består av fire samlinger i Bergen, én i Tromsø og én samling i utlandet. 1. Samling: 14. - 16. februar: Strategisk analyse (ekstern), Bergen 2. Utenlandssamling: 4. - 8. april: Internasjonal markedsføring 3. Samling: 9. - 11. mai: Kilder til internasjonale konkurransefortrinn, Bergen Hjemmeeksamen: 16. juni 4. Samling: 5. - 7. september: Merkevareledelse, Tromsø 5. Samling: 17. - 19. oktober: Markedskommunikasjon, Bergen Hjemmeeksamen: 18. november 6. Samling: 2. desember: Prosjektpresentasjon og avslutning, Bergen Vi gir lokale ideer globale muligheter Økt markedsorientering og samarbeid i verdikjede er stikkord for Marint Verdiskapingsprogram. Kompetanseprogrammet skal bidra til at bedriftene blir flinkere på å jobbe systematisk med strategi, posisjonering og alliansebygging. Kvalitet i innhold og et godt samarbeid med Norges Handelshøyskole som leverandør, tror vi er suksessfaktorer for programmet, sier Sidsel Lauvås i Innovasjon Norge. ”Markedskompetanse for norsk sjømatnæring” er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Norges Handelshøyskole (NHH) er fagansvarlig leverandør. Formålet med kompetanseprogrammet Programmet skal gi deltakerne økt kunnskap i fagene strategi og markedsføring samt bidra til å utvikle deres ferdigheter i bruk av denne kunnskapen. Programmet er unikt i sin vektlegging på anvendelse av kunnskapen, gjennom cases, oppgaveløsning relatert til egen bedrift og omfattende veiledning. NHH tilbyr internasjonalt anerkjente forelesere og veiledere i fagene. I tillegg deler en rekke næringslivsledere sin kunnskap og erfaringer gjennom forelesninger og bedriftsbesøk. Gjennom økt markedsorientering skal programmet bidra til økt lønnsomhet og styrket konkurransekraft for deltakerbedriftene. Markedskompetanse er et tiltak under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Fjerde kull av programmet pågår i 2010. Målgruppe Norske sjømatbedrifter, over hele verdikjeden, og gjerne samarbeidende bedrifter (kommersielle nettverk). Programmet er innrettet mot personer med lederansvar innen strategi- og/eller markedsarbeid. Dette gjelder både de emner som omhandles i programmet, måten temaene behandlespå og den ferdighetstrening det legges opp til. Det vektlegges bred deltakelse fra ulike ledd i næringen, ulike regioner og fra både kvinner og menn. Innhold og varighet for programmet i 2011 Programmet strekker seg over ca. ett år, og det består av fire samlinger i Bergen, én i Tromsø og én samling i utlandet. 1.Samling: 14. - 16. februar: Strategisk analyse (ekstern), Bergen 2.Utenlandssamling: 4. - 8. april: Internasjonal markedsføring 3.Samling: 9. - 11. mai: Kilder til inter nasjonale konkurransefortrinn, Bergen Hjemmeeksamen: 16. juni 4.Samling: 5. - 7. september: Merkevareledelse, Tromsø 5.Samling: 17. - 19. oktober: Markedskommunikasjon, Bergen Hjemmeeksamen: 18. november 6.Samling: 2. desember: Prosjekt presentasjon og avslutning, Bergen På samlingene vil en veksle mellom ulike arenaer for kunnskapsutvikling og -overføring: • Dialogbaserte forelesninger med gjennomgang av sentrale modeller • Praktiske eksempler fra bedrifter • Erfaringsutveksling deltakerne imellom I løpet av programperioden skal det arbeides med et konkret prosjektarbeid. Formålet med dette er todelt. Det skal både være en anledning til å lære å bruke teorier/ modeller/verktøy i praksis og et konkret bidrag til utvikling av den enkelte bedrift/ nettverk. Det vil bli etablert arbeidsgrupper på 4-5 personer som i fellesskap skal arbeide med et konkret prosjekt. Mesteparten av arbeidet vil foregå mellom samlingene, men det vil også settes av noe tid til dette på samlingene. Gruppene vil gis omfattende veiledning fra NHH underveis i prosessen. Veiledningen vil øke verdien ved at deltakerne vil kunne benytte kunnskapen direkte i sin bedrift. norsk sjømat 5-2010 51 Studiepoeng og vurdering Programmet har et omfang på 30 studiepoeng. Det legges opp til to skriftlige eksamener i programmet, og studiepoeng vil tildeles med bakgrunn i bestått eksamen, godkjent prosjektarbeid samt tilstedeværelse. Programmet kan søkes innpasset i en bachelorgrad. Pris og søknadsfrist Deltakerne sin innsats er kostnaden ved egen tid, opphold og reiser. Det faglige programmet, inklusiv veiledning, er fullt ut betalt av Innovasjon Norge over Marint verdiskapingsprogram. Depositum kr 20.000 pr deltaker refunderes etter gjennomført eksamen. Søknadsfrist er 16. november 2010. Søknadsskjema er lagt ut på Innovasjon Norge sin hjemmeside: www.innovasjonnorge.no/kompetanseprogram Forelesere Programleder for programmet vil være Henry Bjånesø. Han er høgskolelektor og har omfattende næringslivserfaring, bred forelesererfaring samt de nødvendige menneskelige egenskapene som skal til for å lage et godt læringsklima på samlingene. Einar Breivik: Professor, NHH. Jobber spesielt med feltene konsumentatferd, tjenestemarkedsføring og merkevareledelse og harallsidig undervisningserfaring for studenter på alle nivåer og på bedriftsin- terne programmer. Han har vært sentral i utviklingen av NHHs MBA studium i merkevareledelse samt flere bedriftsinterne programmer i merkevareledelse. Tor Øyvind Baardsen: Programdirektør for MASTRA; Executive MBA i Strategisk ledelse. Har i en årrekke undervist innenfor strategifaget for alle typer deltakere både på NHH og bedriftsinternt. Har i tillegg både konsulent/rådgiver- og forskererfaring. Leif Hem: Professor NHH og programdirektør for Executive MBA i merkevareledelse. Hans faglige hovedfelt ligger innenfor merkeutvidelser og merkeallianser. Hem har vært meget sentral både i utviklingen av og på undervisningssiden i MBA-studiet i merkevareledelse samt i en rekke bedriftsinterne programmer innenfor merkevarebygging, blant annet Bergen Branding. Lasse B. Lien: Førsteamanuensis NHH. Har deltatt både som programleder og bidragsyter/foreleser på de fleste av NHHs studier og lederopplæringsprogrammer. Han har mottatt flere forskningsutmerkelser og har i tillegg bred konsulenterfaring fra flere av landetsstørste bedrifter. Hans spesialfelt er strategi. Magne Supphellen: Professor NHH. Merkevareledelse, reklameforskning og markedsføring er noen av spesialfeltene både innen forskning, undervisning, foredrag og konsulentoppdrag. Har blant annet hatt prosjekter for Eksportutvalget for fisk, Fiskarlaget og Rieber & Søn (Toro). Han har vært sentral i utviklingen av NHHs MBA studium i merkevareledelse. Jørn Rognes: Professor NHH. Ekspert i forhandlinger. Helge Thorbjørnsen: Professor NHH. Jobber med merkevareledelse, internet markedsføring, mobil handel og –annonsering, konsument-merkerelasjoner og relasjonsmarkedsføring. Gjesteforelesere fra næringslivet Studiet vektlegger praksisrelatering gjennom gjesteforelesere fra næringslivet. Av tidligere gjesteforelesere kan nevnes (benyttet tittel ved forelesningstidspunktet): Knut Hallvard Lerøy, viseadministrerende direktør i Hallvard Lerøy AS Paul-Christian Rieber, adm.dir for konsernet GC Rieber Per Roskifte, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt Christian Bue Nordahl, salgs- og markedsdirektør for Hurtigruten ASA Kristjan Th. Davidsson, Managing Director og head of global seafood i Glitnir Arne Hjeltnes, kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest Terje Totland, regiondirektør i Mesta Asbjørn Reinkind, konsernsjef i Rieber & Søn For mer informasjon: Ta kontakt med Innovasjon Norges kontor i ditt fylke eller Sidsel Lauvås: 55 55 93 51/ 91 30 51 65, eller Lieneke Fjørtoft: 22 00 28 76/91 39 74 27. Søknadsskjema ligger på Innovasjon Norge sin hjemmeside: www.innovasjonnorge.no/kompetanseprogram Se også: www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Marin/Marint-verdiskapingsprogram/Kompetanseprogram/ Fra teori til praksis Programdirektør Henry Bjånesø fra NHH forteller at ett av formålene med programmet er å få flere av aktørene i sjømatnæringen lenger ut i verdikjeden gjerne ved å tenke videreforedling og merkevarebygging. Deltakerne blir noen ganger overrasket over hvor praktisk en god teori kan være. Noe av hensikten med programmet er å presentere teorier som den enkelte 52 norsk sjømat 5-2010 deltaker kan anvende på egen bedrift. Samtidig bidrar programmet til nettverksbygging og til at folk frå ulike næringer kan lære av hverandre, seier han. Bjånesøy opplyser at tilbakemeldingene fra deltakerne er svært positive, og at anbefalinger fra tidligere deltakerer har vært viktig for rekrutteringen av nye deltakere i programmet. FIAS - NYTT NSL Gode avtaler – med mange leverandører FIAS har samarbeidsavtaler på mange forskjellige produktområder. Våre leverandører er valgt ut fra mange kriterier og vi har i fellesskap, som mål å tilføre dere aksjonærer kunnskap, gode produkter og de beste betingelsene i bransjen. Samlet er vi mange store og små bedrifter som samler volum og omsetning hos våre samarbeidspartnere og det vil sette oss i stand til å oppnå bedre betingelser enn hva enkeltbedrifter kan oppnå. På våre hjemmesider: www.fhias.no finnes kontaktinformasjon til leverandørene og ta kontakt med oss så får du brukernavn og passord til å komme inn på priser og betingelser. FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det i overkant 340 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no norsk sjømat 5-2010 53 Sjømatnytt Sjømatnytt Matsvinn fra butikker utredes n Hvert år kaster butikker enorme mengder mat på søppeldynga, først og fremst fordi man ikke har kjøpt inn riktig mengde, eller best-før-datoen har utløpt. Å kaste mat belaster miljøet samtidig som det forårsaker økonomiske tap. Nordisk ministerråd, de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, vil nå utrede hvor store mengder det til sjuende og sist dreier seg om, og hvordan en kan gjøre noe med problemet. Det er avfallsgruppen ved Nordisk ministerråd som gjennomfører prosjektet. Målet er å presentere resultatene av prosjektet i slutten av år 2010. Sluttrapporten skal blant annet inneholde opplysninger om mengden matavfall fra butikker og grossister i hvert nordisk land samt vurdere potensialet for og konsekvensene av å redusere matsvinnet. Prosjektet skal komme med gode eksempler og ideer til tiltak som butikker og myndigheter kan ta i bruk for å forebygge matavfall. Studien kommer også til å være nyttig for medlemsland i EU i arbeidet med å implementere det reviderte avfallsrammedirektivet. Samarbeid for arbeid i sjømatnæringen n Som et ledd i regjeringsprosjektet «Samarbeid for arbeid» har fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen invitert organisasjonene i næringen og en rekke ressurspersoner til å dele erfaringer og kunnskap om norsk sjømatnæring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Prosjektet ble lansert under Nor-Fishing i Trondheim i august 2010. Blant flere problemstillinger som prosjektgruppen skal diskutere er: • Hva betyr det at vi skal være verdens fremste sjømatnasjon, og hvordan kan vi komme dit? • Hvordan kan næringa styrke sin plass i samfunnet, og bidra til økt sysselsetting og verdiskapning? • Hvorfor er det ikke flere som investerer i norsk sjømatnæring, og hva 54 norsk sjømat 5-2010 skal til for at trenden skal snu? • Hvordan kan vi øke kunnskapsnivået om norsk sjømatnæring og sikre god rekruttering til næringa? Dette er bare noen av flere spennende problemstillinger som prosjektgruppa skal diskutere. Nytt materiell om yrkesmuligheter i sjømatnæringen n Tre nye informasjonsfoldere fra Sett Sjøbein presenterer yrkesmulighetene i fiskeri- og havbruksnæringen på en spennende og informativ måte. Målgruppen er unge som er i prosessen med valg av utdanning på videregående skole. De tre informasjonsfolderne er en del av Sett Sjøbeins rekrutteringstiltak for 2010, og inneholder informasjon om fiskeri, havbruk og sjømatproduksjon. Folderne er distribuert til opplæringskontorer, undervisningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner med flere. Supplerer tidligere rekrutteringsbrosjyre De tre nye informasjonsfolderne er laget som et supplement til rekrutteringsbrosjyren ”Velg Smart!”, som er laget av Sett Sjøbein tidligere i 2010. I denne brosjyren finner en oversikt over marine utdanningsmuligheter, med blant annet utdanningsinstitusjoner som tilbyr marine utdanningsløp, både i videregående skole og høyere utdanning. Brosjyren og foldene viser også fram gutter og jenter som har valgt en karriere i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Fritt tilgjengelig De nye folderne og brosjyren ”Velg Smart!” distribueres kostnadsfritt og gir aktører tilgang til et enhetlig informasjonsmateriell om yrkes- og utdanningsmuligheter i marin sektor. Interesserte kan ta kontakt med prosjektledere Kristian Henriksen og Elisabeth Aasum i Sett Sjøbein for å få tilsendt noen eksemplarer. Brosjyrene kan også lastes ned gratis fra FHFs nettsider: www.fiskerifond.no Satser på fiskebutikker n Tidligere adm. direktør i Domstein Enghav, Svein Lyngnes, er i ferd med å starte opp en egen kjede av fiskebutikker under navnet Sjøveien. To er foreløpig på plass. Målet vårt er å reetablere den gode gamle fiskebutikken som en sjømatbutikk, en faghandel på fisk, om du vil, sier Svein Lyngnes til Handelsbladet FK. Lyngnes har store ambisjoner for Sjøveien, men vil ta seg god tid. – Første steg er å åpne fire butikker i Oslo-området. Jeg ser for meg ytterligere to butikker til neste år. Så må vi evaluere underveis. Hvis dette viser seg å være levedyktig ser vi for oss en høyere etableringstakt der vi tar konseptet ut på franchise. Men den vurderingen vil skje først i siste halvdel av 2011, forteller Svein Lyngnes til Handelsbladet FK.Vi ønsker å etablere oss der forbrukeren er, og det synes i større og større grad å være på eller i nærheten av kjøpesentere, så det er det vi jobber mot, sier Svein Lyngnes. -Stort utvalg Butikkene kan skilte med rundt 300 varelinjer, det være seg reker fra Tromsø, krabbe og østers fra Hitra, laks fra Molde og sjøørret fra Hardanger. I tillegg til det som er på utstilling i ferskvaredisken, har butikken et rikelig utvalg fryse-, kjøle- og tørrvarer, som for eksempel Sjømatnytt [ sjømatnytt • nr 5 ] klippfisk, boknafisk, bacalo, scampi, sild, supper, sauser og salater. En egen krydderserie, kan Sjøveien også by på. Butikkene fungerer også som en kafé, der kundene har mulighet til å sette seg ned å ta en fiskesuppe eller en fiskeburger til lunsj, eller fish & chips til middag, om de vil. Kalde og varme drikker er også tilgjengelig i butikken. Nordisk Mesterskap i Sjømat 2010 n 20. oktober arrangeres Nordisk Mesterskap i Sjømat. Arrangør av konkurransen er Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere som består av fiskehandlerforeninger i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Konkurransen finner sted på Lillehammer i Olympiaparken, i forbindelse med arrangeringen av Yrkes-NM. Nordisk Mesterskap arrangeres hvert annet år, sist gang var i 2008 i Göteborg. Den gang vant Norge med Ellen Margrethe Kalvenes fra Meny Tolvsrød i Tønsberg. Fra Norge i år deltar årets vinner i NM i Sjømat Stian Gundersen fra Meny Stadionparken i Stavanger, og fjorårets vinner i NM i Sjømat Linda Gitlesen fra ICA Orkanger. Sjømatdagene 2011 n Som vanlig arrangeres Sjømatdagene også neste år på Hell. Datoene du bør holde av er den 18. og 19. januar. Vi i NSL satser også neste år på et faglig- og samtidig spenstig program. Fullstendig program vil komme i neste nummer av Norsk Sjømat. Så følg med! Avsluttet FHF prosjekt n Prosjektet ”Pre-rigor marinert laksefilet” er nylig avsluttet. Det faglige arbeidet ble ledet av Nofima Mat ved seniorforsker Marit Rødbotten og administrert av NSS/NSL på vegne av FHF. Dette var et prosjekt av begrenset omfang (forprosjekt). Pre-rigor filetert laks har en særdeles god sensorisk kvalitet forutsatt riktig behandling i alle produksjonsledd. Laks med gunstig fettsammensetning og karakteristisk smak, er høyt verdsatt av forbrukerne. Enkelte forbrukere reagerer imidlertid negativt på ettersmaken som laksen har. Prosjektet som nylig er avsluttet, skulle undersøke om det var mulig å dempe ettersmaken til laksen ved å behandle fileten med en dertil egnet marinade, men uten at samtidig produktutbyttet og holdbarheten til produktet ble redusert. Resultatene kan oppsummeres som følger: Marinadenes effekt på laksefileten ble undersøkt ved hjelp av sensorisk profilering, Temporal Dominance of Sensation (TDS), pH, farge og vektendring. Stikkmarinering med 2,O % sitronsyre viste best resultat for å fremme den positive egenskapen sjøsmak og dempe den negative egenskapen harsksmak. Lavere og høyere konsentrasjon i marinaden, ga ikke så positivt resultat. Teksturen ble ikke endret som følge av marineringen. Forskjellige nivåer av sitronsaft (naturell), limesaft (naturell), eddiksyre og sitronsyre, ble testet. Sitronsyren viste best resultat. Salt i laken sammen med diverse syrer ble også testet, men uten å gi et spesielt positivt resultat. Lakemarinering ga ikke den samme positive effekten som stikkmarineringen. Prøvene ble sensorisk bedømt dag 1 og dag 7 etter marinering, og det var liten forskjell på prøvene mhp lagringstiden. Mikrobiologisk kvalitet ble ikke undersøkt spesielt, fordi man fra tidligere vet at konsentrasjonene i de valgte marinadene, ikke har særlig effekt på laksens holdbarhet. Tre testomganger ble gjennomført mhp sensorisk analyse og tekniske målinger: uke 50-2009, uke 9-2010 og uke 21-2010. Ytterligere detaljer om resultatene, kan leses fra sluttrapporten som er lagt ut som PDF dokument på NSLs hjemmeside på internett (www.nsl. no/FoU). Dessuten vil det bli publisert en populærvitenskaplig artikkel om resultatene fra prosjektet i Norsk Sjømat nr. 6 i 2010 (julenummeret). Forskrift om tidsfrister for saksbehandling er vedtatt n Forskrift om samord- ning og tidsfrister for behandlingen av akvakultursøknader trådte i kraft 1. september. Forskriften legger opp til at samlet saksbehandlingstid som hovedregel blir maksimalt 22 uker – ca. 5 måneder – i de tilfellene det leveres en komplett søknad, og der kommunen allerede har åpnet for oppdrett i sin arealplan. Informasjonshefte om samordning og tidsfrister i behandlingen av akvakultursøknader Fiskeri- og kystdepartementet har laget et informasjonshefte som gir en kort fremstilling av saksbehandlingsfrister og samordningstiltak i forskriften som kan lastes ned fra departementets hjemmesider. Osteeksport koster oss 1 milliard i året n Ti prosent av norsk melk eksporteres som ost og smør til priser som utgjør en brøkdel av produksjonskostnadene. Gjennom et komplisert utjevningssystem finansieres eksporten i realiteten av norske melkedrikkere, eller skattebetalere om en vil. Den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til utjevningssystemet utgjør 25 prosent av produksjonsverdien av melk, noe som tilsvarer mer enn én milliard kroner årlig. Dette kommer frem i doktorgradsavhandlingen «Essays on the inefficiency of Norwegian agricultural policy» som Ivar Gaasland forsvarte 22. september ved Universitetet i Bergen. norsk sjømat 5-2010 55 Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht. NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø. Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger på følgende steder: • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Ålesund Molde Florø Trondheim Ski Skien Telemark Drammen Stavanger Kristiansand Voss Vadheim Sogndal Valen Bergen Mongstad Åsane Bodø Glomfjord Vår visjon: Best på tekstilservice Denne visjonen har vært retningsgivende for etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk, som legger klare føringer for hvilke verdier og handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem til et godt samarbeid med aksjonærene. Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på: www.nortekstil.no 56 norsk sjømat 5-2010 [ Bransjeregister ] kjøle- og fryselagringstjenester Topp moderne fryseanlegg med alle godkjenninger. Innfrysing, lagring og kontrollert tining. laboratorietjenester utdanning NORSK SJØMATSKOLE VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Stavsjøveien, Sveberg Næringsområde 7550 Hommelvik Tlf. 73 97 30 50 • Fax 73 97 77 98 E-post: [email protected] Eurofins Norsk Matanalyse Nils Hansens vei 4 Postboks 6166 Etterstad 0602 OSLO T| 23 05 05 00 F| 23 05 05 01 [email protected] www.eurofins.no Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no Skal din bedrift selge brukte maskiner og utstyr? Legg ut tekst og bilder selv – gratis på FIAS sine hjemmesider www.fhias.no SMG 75i er de raskeste og mest pålitelige stroppeautomater for bruk i marint miljø. • Superrask – 1,6 pr sekund • Konstruert i rustfritt stål • Display for innstilling og selvdiagnose • Enkelt vedlikehold/ Servicevennlig • Kraftig selvjusterende knivsystem • Båndstramming – integrert i linje opp til 600 N • Vekt: 190 kg NSL For spørsmål, kontakt FIAS på tlf.: 73 84 14 00 Brøsetvegen 164, Postboks 1916, N- 7448 Trondheim Tlf +47 73 82 06 05 – Fax +47 73 82 06 10 e-post: [email protected] – www.kihlberg.no norsk sjømat 5-2010 57 [ Bransjeregister ] totalleverandør totalleverandør tørrfisk og snacks Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Lofotprodukt AS Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 www.lofotprodukt.no Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Fiskehallen, 4610 Kristiansand Tlf.: kont./eksp.: 38 12 24 00 Butikk: 38 12 24 02 • Kjøkken: 38 12 24 03 Fax: 38 12 24 10 • [email protected] Uterestaurant april – september Sandanger as 6083 Gjerdsvika Tlf: 70 02 64 40 Fax: 70 02 64 41 Totalleverandør av fiskemat, fiskehermetikk og sjømat til dagligvare og storhusholdningsmarkedet. s k c a n S k s i f Tørr Leverandør: www.sunnmöre.com Alt i fisk og skalldyr Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. Alt innenfor fisk og fiskemat MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 38 12 24 40/50 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 58 norsk sjømat 5-2010 H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] sildeprodukter Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 [ Bransjeregister ] fiskemat reker, skalldyr og skjell annet Spesialist i skjell og hummer Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] Fiskemat Kompe/klubb Middagsretter laks og ørret Ferdigmat AS, Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 Faks 37 01 51 55 Epost: [email protected] Stort sortement innen forskjellige fiskesorter, skalldyr, fiskemat og fiskespesialiteter. REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 E-mail: [email protected] Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] Laks og blåskjell Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no Domstein Enghav Haugesund • Raglamyrv. 20, 5536 Haugesund Tlf: 52 86 55 00 • Fax: 52 86 55 01 • www.enghav.com salMUS AS 8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201 www.salmus.no • [email protected] norsk sjømat 5-2010 59 Returadresse: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum, 7406 Trondheim
![Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002792837_1-facb0d52c08aba98fbc33b1172a4bfe1-250x500.png)
![Har lakseprisene sett bunnen? [ sidE 10 ] Fish international](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002788590_1-92eeff1c0419f3e4218ef154e52223b3-250x500.png)
![Ørretoppdrett i Kina [ side 6 ] Glimt inn i morgenskolen [ side](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002794836_1-e8675a475485c2555115f76c2e0e02b0-250x500.png)
© Copyright 2024