1. No category

NUMMER 6 – 2012
Julesilda i hus side 6
Som perler på en snor side 8
Fra Bekkjarvik til Bocuse d’Or side 20
Studietur til Barcelona side 42
Røyk • Kok • Intensivanlegg • Klimaanlegg
Kombidampere
Prosessutstyr
Oppskjærsmaskiner • Vekter og prismerkere
Ismaskiner
Hygieneutstyr
Pannesteking • Porsjoneringsutstyr
Sager • Kverner
Klimaanlegg
Fryseutstyr
Terningkuttere • Lakesprøyter
slitedeler
Hullskiver • Kniver • Sagblader
Kontakt oss: 22 70 10 20
CORNELIUSSEN-MYHRVOLD
INDUSTRI AS
FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO • FAX 22 70 10 29
innhold
Julesilda i hus
6
Som perler på en snor
8
Norsk Sjømat gis ut av
Norske Sjømatbedrifters
Landsforening.
Redaktør:
Svein A. Reppe
Administrerende direktør i NSL:
Svein A. Reppe
Samler krefter
12
Permanent skjørt for reduksjon av lusepåslag på laks
16
Asbjørns spalte: Fra Bekkjarvik til Bocuse d’Or
20
Sjømatdagene på Hell
25
Hummerlarver og hummeryngel
26
Advokatens hjørne: Grønne laksekonsesjoner 28
Norsk klippfisk taper markedsandeler i Brasil
30
Politiet henlegger sluttseddelsaken
34
Nytt emballasjekonsern har satt seg på Stjørdal
36
Tegnefilmhelter til aksjon for norsk sjømat
39
Airspexx – nytt patentert konsept fra Ecolab
40
Studietur til Barcelona
42
Annonsesalg:
Kathrine Schjetne
Telefon 72 87 27 77
Mobil 414 32 400
Studietur til Boston Seafood Show
45
Web: www.nsl.no
Rett fra rogna: Ostefesten kan falle i fisk
47
Brobyggere og ryddehjelp 48
Abonnementspris:
kr. 490,- pr. år
Abonnementet løper til
det sies opp.
Dypdykk i arkivet 51
Kjøkkenbenken: Juleoppskrifter fra Ørjan & Julie
52
En samlet næring for rekruttering og kompetanse
54
Sett Sjøbein materiell – tilgjengelig for alle
55
Trondheim:
Telefon 73 84 14 00
Telefax 73 84 14 01
Mobil 916 33 222
Adresse: Pb. 639 Sentrum,
7406 Trondheim
Besøksadresse: Dronningens gt. 7
[email protected]
Redaksjonsråd:
Jurgen Meinert
Frode Kvamstad
Kari Merete Griegel
Kristin Sæther
Forsidefoto:
Ørjan og Julie ligger i
hardtrening til VM i kokkekunst
i Lyon i januar 2013.
© Asbjørn Ekse
FIAS-NYTT
56
Grafisk design:
Britt-Inger Håpnes
SJØMATNYTT
60
Trykk:
Trykkpartner AS
ISSN 0807-1551
Bladet er trykket på miljøpapir.
4 norsk sjømat 6-2012
LEDER
Politisk salderingsområde
Sist sommer og i høst har
sjømatnæringa måtte finne
seg i å bli arena for politiske
kompromisser. Det er et
spill hvor det handler om
kompensering for manglende
gjennomslagskraft fra enkelte
parti i politikken.
I rask rekkefølge har
sjømatnæringa måtte akseptere risikoen for økt toll i EU
på fisk for at produsenter av Hortensia i Norge ikke skal ha
konkurranse fra produsenter i Danmark. Det samme gjelder
norske produsenter av ost og kjøtt. Importtollen på disse
produktene er blitt økt til flere hundre prosent for å verne
de norske produktene mot utidige konkurrenter i EU og fra
land utenom Unionen.
For noen uker siden kom beskjeden fra Fiskeri- og
kystdepartementet (FKD) om at oppdrettsnæringen skulle
få vokse med i alt 45 nye «grønne» konsesjoner. Hva er
dette for noe? Det første som rant meg i hu var hvordan
vi skulle få til en «grønn» vekst i blå sektor? Det neste var
at en ny «grønn» vekst langt på vei var en innrømmelse
av at tidligere vekst var skitten og ikke noe å satse på for
framtiden. Så går det opp for meg hvem som har lagt
premissene for veksten og det er slett ikke FKD.
I de beskrevne forhold foran opplever vi at markedsadgangen for fisk og fiskeprodukter settes i spill, samt at
videre vekst i oppdrettsnæringa ser ut til å bli en øvelse i
om hvem som er «flinkest til å pynte brura.»
Jeg mener at sjømatnæringa ikke alltid fortjener å
være «høvlebrett», eller å måtte funger som «lim» når
regjeringa kompromisser seg fram til enighet. Jeg synes
også det er veldig spesielt når vi fra regjeringshold får kjeft
når vi påpeker risiko for redusert markedsadgang for våre
produkter som følge av politikken de utøver.
Jeg skal slutte å kritisere, det er snart jul, og etter jul
blir alt så mye bedre, eller blir det det? Jeg tror ikke det. Vår
status som næring er ikke høy nok, og vi vil nok fortsatt
oppleve at vi blir åsted for politisk dragkamp. Derfor må alle
som har interesse av at sjømatnæringa skal være en næring
for framtida stå samlet og bidra til at statusen blir styrket.
Status er alfa og omega for at vi skal ha tyngde nok til å stå
opp mot skiftende politiske retninger og kompromisser.
HUSK Å SETTE AV DAGENE!
PÅ HELL 22. – 23. JANUAR 2013
NSL
Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening
for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli
medlemmer i NSL.
NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier,
detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art.
Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet.
NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim.
norsk sjømat 6-2012
5
Julesilda i hus
Grøntvedt Pelagic as har i hele høst kjørt døgnkontinuerlig for å
sikre at forbrukere i store deler av Skandinavia skal kunne nyte
havets sølv til jul. Vi har besøkt bedriften som er spesialist
på marinering av sildefilet og gaffelbiter.
Store volum
Bedriften ligger strategisk plassert på
Uthaug i Ørland kommune, en lokalisering som gir nærhet til sildefiskeriet og til
de store markeder i Skandinavia, og da i
særlig grad til Sverige. Sesongen for NGVsild varer fra september til ut februar, og i
denne perioden tar Grøntvedt Pelagic imot
ca 40.000 tonn råstoff. Alt blir filetert og
6 norsk sjømat 6-2012
marinert og ender opp, bokstavelig talt,
som sild i tønne. Ikke så rent få tønner
blir det igjennom sesongen – hele 227.000
stykker for å være helt nøyaktig.
Ingen mellomlagring
Når målsetningen er å forsyne store deler
av Skandinavia trengs romslig produksjonskapasitet. Bedriften kan over 6 file-
© Tekst: Svein A. Reppe. foto: jurgen meinert
teringsroboter håndtere 25 tonn sild per
time. I oktober da vi var der hadde de kjørt
hele 650 tonn igjennom anlegget foregående døgn. Slik kapasitet er nødvendig for
å kunne betjene store snurpere som gjerne
ankommer med 1000 til 1500 tonn om
bord. Siden bedriften av kvalitetsårsaker
ikke ønsker å benytte mellomlagring på
land, blir båten liggende til siste sild er filetert og marinert. Det imponerer at det kun
tar 2 minutter fra silda forlater snurperens
RSW-tank til den ligger filetert og gjerne
kappet som gaffelbiter marinert i en tønne.
Logistikk
Utnyttelse av restråstoff
Et slag for silda
For å holde en slik stor produksjon i gang
kreves godt utviklet logistikk. Uten den vil
dette maskineriet fort gå i stå. Riktig volum
av silderåstoff skal til kai til riktig tid, og
ikke minst skal den ferdige marinerte silda
ut til kundene «just in time.» 8-10 vogntog
forlater bedriften hver dag lastet med sildetønner, og i tillegg skipes 8800 tønner ut
hver 14 dag med båt. Mellom disse ytterpunktene ligger innkjøp og leveranse av
hjelpestoffer og emballasje. Det går blant
annet med rundt 50 tonn salt og ikke et
ubetydelig antall kilo sukker per døgn.
Rundt 50% av silda som passerer gjennom fabrikken ender opp som restråstoff.
Gjennom en sesong blir dette samlet ca
20.000 tonn, bestående av hoder, rygger
osv. Restråstoffet, eller biproduktene om
du vil, går i dag stort sett til laksefor, mel/
olje eller som proteinkonsentrat.
Samlet sett representerer restråstoffet
en betydelig merverdi for bedriften og de
er for tiden inne i en prosess hvor de vurderer forskjellige måter å skape større verdi
med restråstoffet som utgangspunkt. Tiden
vil vise hva de måtte komme fram til.
Hvert år under Trøndersk Matfestival
serverer Grøntvedt Pelagic marinert sild
og poteter gratis til alle som måtte ønske
en smak. Det går med noen tonn sild og
poteter og det kan til tider være trangt
ved bordene på Torget i Trondheim. Ved
siden av å servere gratis sild til gamle og
forhåpentligvis unge, drives også produktutvikling for å komme fram til anvendelse
av sild i nye retter. Både tapas og sushi er
for tiden under utvikling.
Arbeidskraft
I sesongen går, som nevnt, fabrikken døgnet rundt. Samlet sett sysselsetter bedriften 120 mennesker, hvorav en stor del er
utenlandsk arbeidskraft fra Øst-Europa.
Nøkkelpersonell, særlig innen automasjon
og teknikk, prøver bedriften å rekruttere
fra Norge da prosessutstyret krever mye
vedlikehold også utenom sesong.
Når julen ringes inn
Det er stor sannsynlighet for at råstoffet i
sildeglasset du setter på bordet i jula kommer fra bedriften på Uthaug, dette gjelder
enten varemerket er norsk, svensk eller
finsk. Det samme gjelder også hvis du spiser sild i glass eller boks resten av året, noe
mange av oss gjør.
norsk sjømat 6-2012
7
Sandefjord
Arendal
Lindesnes
Mandal
Kristiansand
Som perler på en snor
Norsk Sjømat tok turen til Sørlandet for å besøke sjømatbedrifter fra Lindesnes til Sandefjord.
Felles for alle bedriftene er at de ikke bare holder på med en ting. De er fiskemottak, foredlere,
grossister, eksportører, fiskehandlere og mange har i tillegg restauranter eller spisesteder.
Allsidige og kreative er de.
Lindesnes
Vi startet på Lindesnes, hos Båly Fisk AS.
Reidar Svendsen og August Fjeldskår tar i
mot oss og forteller at Båly Fisk i hovedsak er eksportør. Med egen båt, Nesejenta,
fisker de i hovedsak hvitfisk som sendes
med bil til auksjon i Hanstholm sammen
med fisk fra andre båter som leverer til
Båly fiskemottak. Frem til 2007 fraktet de
fisken med båt til Danmark, men med bil
ble det enklere å også få leverte fisken fra
Daglig leder Reidar Svendsen (tv) og styreleder
August Fjeldskår (th) hos Båly Fisk AS.
8 norsk sjømat 6-2012
de små fiskebåtene som ikke selv kan gå
til Danmark. August har vært fisker i 55
år, han er opptatt av kvalitet og har derfor optimalisert behandlingen av fisken
ombord på Nesejenta slik at fisken skal
ha den beste kvaliteten når den går på
auksjon. Det meste selges på auksjon men
noe selges også fra egen fiskebutikk og
cateringvirksomhet som også lager egen
fiskemat.
© Tekst og foto: kari merete griegel
Mandal
Espen Pedersen, daglig leder for Fiskelaget
Mandal AS.
Videre gikk turen til Mandal og Fiskelaget
Mandal AS. Her møter vi Daglig leder Espen
Pedersen som forteller at Fiskelaget Mandal
er totalleverandør men at reker utgjør den
største delen av omsetningen. De er størst
på reker i Norge og omsetter 700 tonn i året.
Mye til det norske markedet men også mye
til Sverige og Danmark. Fiskelaget har hver
dag 4 kokker på jobb, som lager produkter som sushi, fiskesuppe, bacalao, paella,
fiskekaker, gratenger, salater, sauser og
marinader for salg i egen butikk og catering.
De røyker også laks, torsk, sild og makrell
og på sommerhalvåret har de egen utendørs
restaurant.
Når Norsk Sjømat kommer på besøk
er det bare dager til de skal flytte inn i nye
lokaler og en stolt daglig leder viser oss
rundt i nye, lyse og luftige lokaler. Her blir
det enkelt å ta imot og bearbeide fisken. De
planlegger også en ny 70 meter lang kai rett
utenfor.
Kristiansand
I Kristiansand møter vi Dagfinn Iversen fra
Fiskesalg AS og Reidar Fredriksen fra Fiskeeksperten Reinhartsen. De holder begge til
på fiskebrygga i Kristiansand hvor de til
sammen har tre fiskedisker i samme bygg.
Fiskesalg driver 2 av diskene, Fiskesalg og
Enok Nilsen, mens Fiskeeksperten har det
tredje utsalget. Fiskesalg har i tillegg til fiskediskene også restaurant utenfor som er
åpen på sommerhalvåret samt fiskemottak
med grossistvirksomhet. Her som i Mandal
er reker det største produktet.
Fiskeeksperten Reinhartsen har nylig
åpnet et nytt utsalg, på kjøpesenteret Lille-
Reidar Fredriksen viser frem levende torsk
som de har i fiskedisken på fiskebrygga.
Fiskeeksperten sin butikk
på Lillemarkens.
markens inne i sentrum av Kristiansand. I
denne butikken har de valg å satse på mat
og kunst i skjønn forening. Fiskeeksperten
har også fiskemottak i Kristiansand. De
driver grossistvirksomhet og har produksjon av røkte produkter samt fiskemat og
ferdigretter.
Dagfinn Iversen foran en av sine to fiskedisker
på fiskebrygga i Kristiansand.
norsk sjømat 6-2012
9
Innehaver av Fiskebrygga AS Freddy Larsen
sammen med redaktør i Norsk Sjømat
Svein Reppe.
Arendal
I Arendal treffer vi Freddy Larsen, som driver
Fiskebrygga AS. Freddy er fjerde generasjon
i Fiskebrygga og hans datter er etterhvert
klar til å ta over som generasjon fem. Bedriften har holdt til i det samme området i 120
år. Fiskebrygga, der den står i dag ble bygd
i 1964, men selve bygget har blitt påbygd
med fryser og kjøler i flere omganger.
Fiskeutsalget ligger midt i Arendal
sentrum og har i tilknytning også en pub
med uterestaurant. Fiskebrygga har utsalg
av fersk fisk, skalldyr og egenprodusert
fiskemat. De fileterer alt selv og lager også
lettsaltede produkter selv. På sommeren
kan det være lang kø utenfor butikken for
å kjøpe nystekte fiskekaker, forteller Freddy.
Mens Norsk Sjømat er i butikken kommer også Mesterlauget i Arendal innom. De
skal se på et produkt som er en spesialitet
for området fra Tvedestrand til Lillesand,
tørre beinnakker. Dette er «halsen» til torsken og skjæres av tørrfisken. De tørkede
beinnakkene får de fra Reine i Lofoten.
Videreforedlingen tar de seg av selv. Produksjonstiden er på ca 14 dager og man
starter med å vanne de ut i ca 5-6 døgn.
Skinnet flåes deretter av før nakkene legges
i lut i 2 døgn. Til slutt vannes de ut på nytt
i 4-6 døgn og man ender opp med et produkt som ligner på lutefisk og som har økt
sin vekt sju ganger fra tørket tilstand. Som
tilbehør brukes tradisjonelt lutefisktilbehør.
Mesterlauget studerer tørre beinnakker.
Sandefjord
Siste stopp på ferden er fiskebrygga i
Sandefjord. Her ligger bedriften Brødrene
Berggren hvor Kjell Henry Olsen er daglig leder. Bedriften som i 2011 kunne feire
100 årsjubileum ble i 1911 startet av 2
brødre. Kjell Henry er fjerde generasjon
som drifter aktiviteten på kaia i Sandefjord.
I 1949 lå det tre fiskehandlere ved siden av
hverandre, men i 1987 overtok Brødrene
Berggren de to andre og hele lokalet ble til
en fiskebutikk.
Fiskedisken hos Brødrene Berggren
i Sandefjord.
10 norsk sjømat 6-2012
I tillegg til butikk har Brødrene Berggren også fiskemottak med kaianlegg for
fiskebåtene på samme sted, samt grossistvirksomhet og produksjonslokaler hvor
de produserer blant annet ferske fileter,
røkt fisk og fiskemat.
I den samme brygga har Geir Skeie,
vinner av Bocuse d´Or 2009, åpnet sjømatrestauranten Brygga 11. Kjell Henry
forteller stolt at i følge Air France sitt
flymagasin er Brygga 11 med Geir Skeies
restaurant og Brødrene Berggren nr. 1 på
lista over plasser å besøke hvis du tar
turen til Oslo!
Kjell Henry Olsen, daglig leder for
Brødrene Berggren i Sandefjord.
Din saltleverandør til
fiskeindustrien
• BERGEN
• HAUGESUND
• SANDVIKA
• TRONDHEIM
• VANNØY
• ÅLESUND
SALTIMPORT AS • P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen
tlf.: 55 33 24 00 fax: 55 33 24 44 e-post: [email protected]
web:
www.salt.no
norsk sjømat 6-2012
11
Samler krefter
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og
Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) har fått utviklet
framtidsscenarioet Verdiskaping basert på produktive hav i 2050.
Her konkluderes det med at havbruksnæringa har mulighet til å bli
vår hovedeksportnæring. Frøya videregående skole har stor tro på
at de gjennom samarbeid, samhandling, framsnakking og
kunnskap skal gjøre havbruksnæringa til en bærebjelke,
ikke bare på kysten, men i norsk økonomi.
I Verdiskaping basert på produktive hav i 2050
stipuleres det muligheter for å seksdoble
produksjonen i norsk biomarin industri
fram mot 2050 med en eksportverdi på
inntil 500 milliarder kroner. For å nå et
slikt mål vil tilgjengelig areal, utdanning
og forskning være viktige elementer som
må på plass.
12 norsk sjømat 6-2012
Møre og Romsdal, Trøndelag og
Nordland vil bli sentrale områder for å
få realisert en slik vekst. I dette området
ligger også både de store oppdrettskonsernene og Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i
Nordland (UiN). De naturgitte forholdene
er også absolutt tilstede.
© Av rektor Bjørnar Johansen, Frøya videregående skole
Sør-Trøndelag har nå muligheten til å
ta styringa og være en pådriver for å satse
på forskning og utdanning på dette feltet.
Frøya videregående skole har i de
siste årene jobbet hardt for å skape en sterk
klynge (kluster) og koble sammen alle de
store utdanningsinstitusjonene i et blått
kompetansesenter. Flere av disse institusjonene har vist stor interesse for delta i
utviklinga av ei slik klynge.
Torsdag 31. oktober var behovet for
et blått kompetansesenter et sentralt tema
under Topplederkonferansen ved NTNU
i Trondheim. Flere av innleggene hadde
fokus på de mulighetene som nå finnes
for å bygge et senter for etter- og videreutdanning på Frøya. Ved å etablere et senter
for forskning og utdanning i området der
næringa ligger i front, vil en være med på
å legge til rette for å utvikle denne næringa
og de mulighetene havet gir.
Rektor Bjørnar Johansen tror det er
viktig at Sør-Trøndelag fylkeskommune
nettopp nå tar ansvar for og styringa over
det å bygge opp et senter for forskning og
utdanning på Frøya. - Vi har allerede de
nødvendige avtalene for å kunne nå behovene næringa har for etter- og videreutdanning, sier han.
Universitetet i Nordland har i flere år
levert etter- og videreutdanningskurs for
Marine Harvest på Frøya. I praksis har
Frøya videregående skole i mange år vært
UiN sitt skolesenter for ansatte i havbruksnæringa i «Vest-Norge».
Norges veterinærhøgskole (NVH) og
Veterinærinstituttet (VI) har fra midten
på 90-tallet og i en tiårsperiode hatt et
samarbeid med Frøya/Hitramiljøet innen
faget fiskehelse. Da var kompetansemiljøet
i Havbrukstjenesten samarbeidsparten.
Nå kan en igjen se for oss et slikt samarbeid i øykommunene. Frøya videregående
skole har derfor inngått avtale med NVH
og også. Årsaken er de store utviklingsmulighetene samarbeid i et stort kluster gir.
Synergien vil kunne løfte forsknings-og
utviklingstakten for alle aktørene.
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) –
den største og viktigste høgskolen for oss,
har tatt en sentral rolle i arbeidet med å
få til et samfunnsprosjekt i regionen. I tillegg samarbeides det om ulike nasjonale
og internasjonale prosjekt; prosjekt om
kompetanseoverføring og entreprenørskap
i skolen.
Det internasjonale forsøkssenteret for
havbruksteknologi ACE vurderer nå å
flytte til Frøya. De vil da ha behov for lokaliteter på land i et kompetansemiljø.
Havforskningsinstituttet har opprettet
en fast oseanografisk stasjon på Frøya og
har behov for en landstasjon i tillegg til
arealer på sjøen. Dette kan bli verdifullt for
regionen spesielt, men vil også bety mye
for kystforskningen på alle arter i havet.
Havforskningsinstituttet vil også i framtiden
være en premissgiver og rådgiver for Fiskeri-
departementet både i spørsmål om bærekraft
og ressursforvaltning.
Avtalen vil også sikre elevene realistiske
problemstillinger og pirre nysgjerrigheten
for marin utdanning på universitet og høgskolenivå.
Dette skal være et samarbeid mellom
to likeverdige parter, begge skal tjene på
samarbeidet.
Samlet sett så betyr dette at en må bygge
lokaler som gir muligheter til innovasjon,
utdanning, forskning og næring. Målet er
kompetanseutvikling gjennom samlokalisering i et felles blått kompetansesenter. Vi
får til mest, når vi løfter sammen!
norsk sjømat 6-2012
13
14 norsk sjømat 6-2012
norsk sjømat 6-2012
15
Figur 1: Konseptskisse som viser merd med skjørt
og innretning for pumping av vann (illustrasjon: SINTEF).
Permanent skjørt for
reduksjon av lusepåslag på laks
Lakselus er, sammen med rømming, regnet som en av de største utfordringene for laksenæringen.
Initielle observasjoner har indikert at et 5 meter dypt permanent presenning-skjørt omkring
den øvre delen av en oppdrettsmerd kan redusere lusepåslaget på laksen.
Ideen resulterte i et forprosjekt gjennom
næringsklyngen akvARENA, der det også
ble sett på muligheten for pumping av vann
for å opprettholde godt miljø for fisken
(Figur 1). Forprosjektet la grunnlaget for
16 norsk sjømat 6-2012
det treårige prosjektet "Permanent skjørt
for redusering av lusepåslag på laks" (Permaskjørt) (#900711), som er finansiert av
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og norske industripartnere. Pro-
sjektets styringsgruppe består av Kjell Braa,
Botngaard AS, Finn Sinkaberg, SinkabergHansen AS, og Noralf Rønningen, Aqualine
AS. Prosjektleder er Andreas Myskja Lien,
SINTEF Fiskeri og havbruk AS.
© AV Andreas Myskja Lien, Kevin Frank, Lars Gansel, Zsolt Volent, Østen Jensen, Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS
Permaskjørt-prosjektet startet opp i
januar 2012 og det første året har gått med
til å studere konseptet, inkludert hvordan
det oppfører seg i ulike strømstyrker, samt
hvordan det påvirker fortøyning, not og
strømningsbilde. I det følgende presenteres noen foreløpige resultater fra arbeider
utført i prosjektet.
Modellforsøk i Hirtshals
I mars 2012 ble det gjennomført eksperimenter i SINTEF Fiskeri og havbruk sin
flumetank i Hirtshals, Danmark. Eksperimentene inkluderte testing på en modellmerd i skala 1:17 av en 157-metring,
med ulike skjørtkonfigurasjoner ved ulike
strømhastigheter (Figur 2). Krefter på fortøyning, not- og skjørtdeformasjon, og
strøm i og utenfor merden ble målt. Forsøkene viste at skjørtets evne til å skjerme
mot lus kan bli redusert ved høye strømhastigheter (Vc > 40 cm s-1, full skala),
fordi det blir presset bakover og opp mot
overflaten slik at vann, med eventuelt lus,
lettere kan passere under og inn i merden.
Drag-krefter som følge av et påmontert
skjørt økte med omtrent 40 % i forhold
til en merd uten skjørt. Det vil derfor være
viktig å inkludere bruk av skjørt når det
gjøres fortøyningsanalyser på anlegget. Det
største bidraget til kraftøkningen kommer
fra den delen av skjørtet som er i le av merden, fordi det der blåser seg opp og fanger
vannmassene. Fortøyningskreftene er for
øvrig ikke påvirket av verken den initielle
skjørtdybden eller nedloddingen av skjørtet i betydelig grad.
Simuleringer i datamaskin
Gjennom prosjektet utvikles det en modul
for simulering av merder med skjørt i softwaren FhSim. FhSim er en programvare
utviklet ved SINTEF Fiskeri og havbruk
for simulering og visualisering av dynamiske system. Ved å kombinere FhSim
med Net Cage Design Tool, som er utviklet gjennom aktiviteter i CREATE (Senter
for forskningsdrevet innovasjon), kan en
simulere krefter og deformasjon i merder. I
tillegg blir det gjort simuleringer med CFD
(Computational Fluid Dynamics) i softwaren OpenFOAM for å studere strømningsbildet. Simuleringsmodellene skal benyttes
til å studere ulike case og modifikasjoner
av skjørtet underveis i prosjektet, og blir
verifisert med resultatene fra forsøket som
ble gjennomført i Hirtshals. Simuleringer
er en mye raskere og rimeligere metode for
å gjøre tidlig testing enn modell- og fullskalaforsøk.
Full skala strømningsforsøk
For å studere hvordan skjørtet påvirker
strømningsbildet i og omkring en produksjonsmerd, ble det i september 2012 gjennomført forsøk på Sinkaberg-Hansen sitt
anlegg på lokaliteten Helligholmen i Vikna.
Forsøksmerden hadde en not på 157 m i
omkrets, 5 m sidevegg og 20 m dyp spiss.
Rundt merden, på utsiden av nota, var det
montert et 5 m dypt skjørt. Da forsøket ble
gjennomført var det omtrent 140 000 fisk
med snittvekt 900 g i merden. Fargestoff
ble sluppet i vannet på 2.5 m dyp flere
steder utenfor og inne i merden. Fargestoffet ble registrert av fluorescens-sensorer
plassert i merden, samt at forflytningen ble
dokumentert med bilder fra en drone over
merden. I tillegg ble oksygen, strøm og
fiskens vertikale posisjon logget. De foreløpige resultatene viser at noe av strømmen som traff merden med skjørt fulgte
utsiden av skjørtet rundt merden. Etter en
stund kom det også noe fargestoff til syne
Figur 2: Modellmerd med skjørt i skala 1:17 i SINTEF Fiskeri og havbruk sin flumetank i Hirtshals, Danmark (foto: SINTEF).
norsk sjømat 6-2012
17
inne i merden fra under skjørtet (Figur 3).
Oksygenmålingene viste at oksygennivået i
merden da skjørtet var montert var lavere
enn da skjørtet var fjernet (henholdsvis 6.4
mg/l og 7.6 mg/l). Andelen av strømmen
som går rundt skjørtet og andelen som går
under er avhengig av strømforholdene.
Vannstrømmen som går under skjørtet og
kommer inn i merden kan potensielt ta
med seg lus, men bidrar også til vannutskifting i volumet innenfor skjørtet. Det
må derfor finnes en balanse på hver enkelt
lokalitet mellom vannutskifting og skjerming mot lus, eventuelt at det gjøres tiltak
for at ikke oksygennivået skal synke.
Laboratorieforsøk med pumperør
Det er noe bekymring knyttet til om skjørtets hindring av vanngjennomstrømning
resulterer i at oksygenmetningen synker til
kritiske nivå, som beskrevet i forsøk gjennomført av Havforskningsinstituttet (Stien
et al., 2012). Utfordringen er avhengig av
flere faktorer, som strømforhold, vanntemperatur, fisketetthet innenfor skjørtet og
sykdom. Et tiltak kan være å pumpe vann
fra dypere nede enn der fisken står, og opp
til overflaten. Konseptet ble testet ut med
en modell på SINTEF Sealab, juni 2012.
Formålet med forsøkene var å undersøke
hvordan vann som ble pumpet opp til
overflaten fra dypere nede fordelte seg i
merdvolumet avgrenset av skjørtet ved ulike tetthetsforskjeller og volumstrømmer.
Kameradokumentasjonen viste at vannet
som ble pumpet opp sank ganske raskt
ned på utsiden av røret uten å fordele seg
i vesentlig grad i radiell retning (Figur 4).
Det er derfor vanskelig å utnytte pumping
på denne måten til å øke oksygennivået. I
prosjektet arbeides det for øvrig også med
andre tiltak som permanent innretning
for oksygenering og heving av skjørtet i
begrensede perioder.
Langtidsutprøving ved
produksjonslokaliteter i 2013
Tidligere utprøving hos Sinkaberg-Hansen har vist at skjørtet ga en reduksjon i
lusepåslag på 50 % sammenlignet med
en referansemerd uten skjørt. Tallene gir
optimisme rundt konseptet, men er ikke
nok til å vitenskapelig vurdere virkningen.
Kunnskapen som bygges opp det første
året i prosjektet skal derfor tas videre og
18 norsk sjømat 6-2012
Figur 3: Fargestoff sluppet oppstrøms i forhold til en 157 m merd med skjørt på Sinkaberg-Hansen
sin lokalitet Helligholmen (foto: SINTEF/Bygg Control).
Figur 4: Laboratorieforsøk viste at vann med høyere tetthet som pumpes inn gjennom et rør
synker ganske raskt ned på utsiden av røret (foto: SINTEF).
utnyttes i forbindelse med et langtids full
skala forsøk på fire produksjonslokaliteter. Sinkaberg-Hansen AS, Salmonor AS,
Ellingsen Seafood AS og Lingalaks AS
skal prøve ut skjørtet i et koordinert forsøk der flere parametere skal kontrolleres
for å sammenligne merder med skjørt og
merder uten. Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og
havbruk samarbeider om å dokumentere
merdmiljø, fiskeatferd, fiskehelse og selvfølgelig lusepåslag. Noen av oppdretterne
har allerede prøvd skjørtet i kortere perioder, og erfaringer fra disse utprøvingene
blir benyttet til å skreddersy protokollen
for langtidsforsøket. På denne måten er
forsøksprosedyrene gjennomtenkt og alle
involverte godt forberedt når studiet setter
i gang, etter planen med vårutsettet i 2013.
Referanser
Stien, L. H., Nilsson, J., Oppedal, F., Kristiansen, T. S., Lien, A. M., Folkedal, O. (2012). Skirt
around a salmon sea cage to reduce infestation
of salmon lice resulted in low oxygen levels.
Aquacultural Engineering, vol. 51, 21-25
: flerfaglig rådgiverkompetanse
Foto: © Trym Ivar Bergsmo/Norges sjømatråd
COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. I Norge er vi ca 900 medarbeidere innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging.
COWI gruppen totalt teller ca 6.200 medarbeidere.
COWI satser på Sjømatindustrien
COWI har designet fabrikkanlegg og utført konsulentbistand for sjømatindustrien i mange land.
Vi kan bidra fra idefasen til analyse og som rådgiver for deres bedriftsutvikling. COWI har i Norge også
arbeidet mye som rådgiver innen energieffektivisering og som energirådgiver for sjømatindustrien.
I vårt Food Plant Design team kan vi bistå med rådgivning, evaluering og prosjektledelse
knyttet til blant annet:
• varestrøm analyse og layout for produksjonsanlegg
• fabrikkdesign
• prosess engineering
• hygienisk design
• rådgiver for anbudsinnhenting av produksjonsutstyr
• matvaresikkerhet
• energieffektivisering
• kuldeanlegg
• miljø – og utslippstillatelser
www.cowi.no
norsk sjømat 6-2012 19
© bakgrunnsfOTO: Matbyrået Impuls
Konsentrert hverdag på treningskjøkkenet i Sandefjord. Foto: Asbjørn Ekse.
Fra Bekkjarvik til Bocuse d’Or
Ørjan Johannessen ble født i Austevoll for 27 år siden, rett inn et historisk gjestgivermiljø der mor og far
var travelt opptatt med å videreføre gode vertskapstradisjoner. Vi tar neppe feil om vi antar at veien til kjøkkenet var kort allerede i tidlig alder, og at veien videre ble et naturlig valg. På den annen side, ofte er det
slik at mor og fars lange arbeidsdager skremmer avkommet til et annet yrke senere i livet. Slik ble det ikke
på Bekkjarvik Gjestgiveri. Asta og Øystein Johannessen klarte kunststykket å drive et gjestgiveri som er
blitt viden kjent, og att på til få 2 sønner som begge har valgt foreldrenes yrke. Tvillingbroren Arnt er i dag
kjøkkensjef på gjestgiveriet, og Ørjan skal til VM i kokkekunst i Lyon i januar 2013. Brødrene er blitt 27 år,
og søsteren Regine på 17 utgjør resten av familien.
Ørjan ble lærling ved Hotel Neptun i Bergen i 2003, og startet like godt det samme
året med å delta i Hordalandsmesterskap
for lærlinger med en 1.plass. Det må ha
gitt mersmak. På TV2 nyhetene i 2003 så
han Charles Tessem ta gull i Bocuse d’Or,
20 norsk sjømat 6-2012
og gnisten ble trolig tent. Fagbrev ble tatt
i 2005, og veien gikk videre til Odd Ivar
Solvold og Mathuset Solvold i Sandefjord,
hans arbeidssted de neste 5 årene. Under
læretiden fortsatte han å konkurrere. Norgescup og Ung kokk i 2004, Norgescup og
Nordisk mesterskap for lærlinger i 2005,
Årets kokk i 2006 – alle med pallplasseringer.Så ble det 1.plass i Årets kokk i
2007 i Stavanger. Veien gikk videre som
”commis” til Geir Skeie i NM i kokekunst i
2007- som de vant. Så ventet Bocuse d’Or
asbjørns spalte
Europa i Stavanger i 2008, der Geir Skeie
vant med Ørjan som sin ”commis”. Neppe
uventet det heller.
Ørjan var fortsatt en ung mann men
likevel for gammel til å bli med Geir til
Lyon, og ble snytt for å oppleve Geir som
verdensmester i 2009. Kanskje like bra, for
gnisten ble om mulig enda et hakk større,
og Bocuse d’Or skulle ikke ende der hos en
25-åring fra Austevoll. I 2010 flyttet han
til Stavanger og Gastronomisk Institutt, og
gikk i gastronomisk hardtrening. Det ble
gull i NM i kokekunst i 2010 i Trondheim,
som kvalifiserte til å konkurrere om uttak
som Årets kokk i 2011. Den vant han og
så var veien klar til Bocuse d’ Or Europa i
Brussel i april 2012, som han vant sammen
med sin ”commis” Julie Marie Ekse Jenssen.
Høsten 2011 startet treningen mot
Bocuse d’Or Europa. Odd Ivar Solvold
sa ja til å ta en ny kandidat gjennom alle
forberedelsene til en ny konkurranse. I
Sandefjord ble det bygget et konkurransekjøkken innredet slik det er i Bocuse
d’Or. En ”commis” måtte på plass, og etter
en audition i Sandefjord falt valget på den
unge nyutdannede kokken Julie Marie
Ekse Jenssen fra Rælingen på Romerike.
Bare 21 år gammel, med rykende ferskt
fagbrev fra høsten 2011 og med læretid
hos ”Renaas” i Stavanger, etter skolegang
på Sørumsand Videregående. Julie har også
bak seg 4 måneder som gourmetkokk på
Color Line i tiden mellom EM og VM, og
bor i Sandefjord frem til VM er avviklet.
Det nye teamet med Odd Ivar Solvold
som coach, med Ørjan som VM- deltager
og med Julie som ”commis” var i gang. De
Foto: © Matbyrået Impuls
Veien mot et VM i kokkekunst er ingen
dans på roser. Det er beinhard jobbing og
terping på detaljer og teknikker. Det er
ingen plass for tilfeldigheter skal man lykkes. Like lite som hos andre ”toppidrettsmenn”. Motivasjon og stayerevne skal være
der hele tiden. Dagene kan bli lange og
ensomme på et treningskjøkken om det
er aldri så bra utstyrt. Men – et sted der
fremme vinker målet, og nå er det ikke så
lenge igjen til møtet med de beste kokkene
fra de 23 andre nasjonene i Lyon i 30. og
31.januar 2013.
Bekkjarvik Gjestgiveri
Bekkjarvik Gjestgiveri har siden 1982 vært eiet og drevet av Øystein
og Asta Johannessen.
Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått
sin egen spalteplass i vårt fagblad –
”Asbjørn’s spalte”.
lange dagene var begynt. 10-12 timer hver
dag 6 dager i uken. Kreativitet skal slippes løs og praktiske løsninger skal prøves.
Detaljer skal finslipes. Konsentrasjon og
arbeidsro er på topp i et stille prøvekjøkken i Sandefjord. Det er langt unna arenaen i Lyon med åpent kjøkken på rekke
med 11 andre nasjoner, mot et publikum
på 700 som følger hver bevegelse med
falkeblikk sammen med dommerpanelet
på 12. Ørjan & Julie skal ut dag 2 som
De har utviklet gjestgiveriet til et av
kystens mest spennende reisemål for
turister og kurs/konferansemarkedet,
eller private som ønsker å feire sine
store begivenheter her. I 2009 ble det
håndplukket av Innovasjon Norge
som spesielt og kvalitetssikret kurs/
konferansested i Norge.
Det moderne Bekkjarvik gjestgiveri har en lang historie å se tilbake
på. Gjestgiveriet ble bygget på slutten av 1600 -tallet, og har tatt i mot
losjerende i over 300 år. Austevoll har
i dag en levende kystkultur, moderne
fiskeindustri og Norges største fiskeri - og offshoreflåte. Villsau og hjort
lever på vakre lyngheier og svaberg ut
mot Storhavet utenfor. Bekkjarvik er
verdt et besøk, og matopplevelsene
på gjestgiveriet står i kø og venter på
deg. Kjøkkensjef er Arnt Johannessen,
Ørjans tvillingbror.
norsk sjømat 6-2012
21
er onsdag 30. januar, og har start nr. 22 av
til sammen 24 deltagernasjoner. De er det
siste teamet som har favorittstempel…
og resultatet levert. Dommerne begynner
sin nådeløse granskning. Hos publikum
summer det i mange språk om hvem som
utpeker seg som vinnerkandidater. Stillheten er fullstendig når den fransktalende
dommeren annonserer vinnernasjonen en
gang mellom kl.17.00 og 18.00. Det gis
40 poeng for smak, 20 poeng for presentasjon og 20 poeng for hygiene, arbeidsteknikk og råvarebehandling.
Foto: © Matbyrået Impuls
Norsk Sjømat/NSL ønsker lykke til.
Foto: © Matbyrået Impuls
Konkurransene foregår i korte trekk slik:
Det skal lages en kjøttrett som skal serveres som et helt stykke ferdig anrettet
på fat. Samme retten skal serveres på 14
porsjonstallerkener ferdig anrettet. 12 til
dommerpanelet, 1 til fotografering og 1 til
demo for servitørene/serveres æresdommer. Råvaren er oksefilet fra Irland og
er allerede kjent av deltagerne. Det skal
videre lages en sjømatrett som skal anrettes på 14 like porsjonstallerkener. 12 til
dommerpanelet, 1 til fotografering og 1 til
æresdommer. Råvaren blir først gjort kjent
for deltagerne 1 måned før konkurransen.
Det er 5 timer til rådighet. Adgang til
kjøkkenet får Ørjan & Julie en halv time
før konkurransen starter kl.09.30. Deretter lukkes alle porter og alt må være på
plass. Så begynner det…
Når tiden er ute må alt være ferdig
B0cuse d’Or
Dette er det uoffisielle VM i kokkekunst som arrangeres annethvert år i den franske byen Lyon. Konkurransen ble startet av
den franske kokken Paul Bocuse i 1987, og har i årene som
fulgte befestet sin status som et uoffisielt VM. Paul Bocuse leder
fortsatt arrangementet. Hvert land har sine egne konkurranser
i forkant, og sender sine beste kokker til mesterskapet i Lyon.
Norge har markert seg med sterke resultater, og har vunnet til
sammen 8 medaljer: 4 gull, 2 sølv og 2 bronse.
I 2008 ble det for første gang innført kvalifisering for hver
verdensdel før VM-finalen i Lyon. I 2008 var det Geir Skeie
som vant gull i Europamesterskapet, og som fulgte opp med å
vinne VM i Lyon 28.januar 2009.
Ørjan Johannessen vant Europamesterskapet i Brussel i
april 2012, og ligger nå i hardtrening sammen med sin ”commis” Julie Marie Ekse Jenssen til VM i Lyon 29.og 30.januar
2013.
Evind Hellstrøm har vært en sterk norsk profil i Bocuse
d’Or miljøet gjennom alle disse årene.
22 norsk sjømat 6-2012
Odd Ivar Solvold som driver restauranten ”Smak” i Sandefjord er dagens Bocuse d’Or representant i Norge, og vant
selv en bronsemedalje fra 1997. Han har senere coachet så vel
Charles Tessem og Geir Scheie til gull, og er nå coach for Ørjan
Johannesen & hans ”commis” Julie frem til konkurransen i
2013.
Neppe noe annet arrangement har til de grader bidratt til
å sette norsk kokkekunst på det internasjonale gastronomiske
kartet. De sterke resultatene fra de norske deltagerne har løftet
kvalitets- og ambisjonsnivået på kokkeyrket i Norge. Sjømatnæringen har gjennom årene hatt stor nytte av konkurransen
ved å være råvareleverandør en rekke ganger. I 1997 var det
norsk skrei som kom i fokus, i 1999 norsk sei og kamskjell,
i 2003 norsk fjordørret, i 2007 norsk kveite og norsk kongekrabbe og i 2009 norsk torsk, kamskjell og reker. Sjømaten
som skal velges til råvare i konkurransen i 2013 blir først gjort
kjent 1 måned før konkurransen. Straks den blir kjent starter
hardtreningen med denne råvaren for spente deltagere.
norsk sjømat 6-2012
23
INGREDIENSER
— Tapiokastivelse
— Stabilisatorer
— Vegetabilske oljer
— Stekeoljer
— Melkepulver
— Røykeflis
— Flytende røyk
— Eggehvitepulver
— Proteiner
— Tørkede grønnsaker
— Krydder
— Laktat
Arcon AS
VASK- OG
DESINFEKSJONSMIDLER
Totalleverandør av vask og desinfeksjonsmidler til næringsmiddelindustri:
– Alkaliske og sure skumprodukter
– Cip- og kassevaskemidler
–Desinfeksjonsmidler
– Håndsåpe og hånddesinfeksjon
– Vask- og avfettingsmidler til bil,
båt og verksted
– Lavtrykksanlegg og vaskeutstyr
www.arcon-as.no
Tlf. 23227120
Økt kompetanse
gjennom praktisk
tilnærming!
Sikker MAT:
–utvikler og oppgraderer
kvalitetsystemer!
–finner praktiske løsninger
i samsvar med krav!
–holder kurs der du jobber med egen
dokumentasjon!
–bidrar i dialog med eksterne aktører!
–er en uavhengig 3. part som dokumenterer
din trygge håndtering av mat!
Kvalitet og mattrygghet!
Møt oss på stand under Sjømatdagene 2013!
Sikker MAT AS • Tlf. 920 23 140, 994 16 959
[email protected] • www.sikker-mat.no
24 norsk sjømat 6-2012
© TekST og foto: NSL
Sjømatdagene på Hell
Hvert år samles flere hundre deltakere til faglig påfyll, sosialt samvær og smakfull sjømat under
Sjømatdagene. 22.-23. januar 2013 er det igjen Sjømatdager, og som tidligere er møteplassen lagt
til Rica Hell.
Det er 20 år siden Laksedagene første gang
ble arrangert på Hell. Den gang var det et
ti-talls deltakere og fokus var på foredling
og eksport av laks. Etter dette har Laksedagene utviklet seg i takt med næringa.
Tema er utvidet til å omfatte hele sjømatnæringa, og navnet er derfor også endret
for å synliggjøre dette. I tillegg har arrangementet vokst kraftig med hensyn til antall
deltakerne. I de best besøkte årene har det
vært opp mot 400 deltakere på konferansen. Dagene har gått fra å være et begrenset
treffsted for aktører med fokus på laks til
å være en av sjømatnæringens viktigste
møteplasser, hvor det som skjer mellom
foredragene er vel så viktig for enkelte som
det faglige påfyllet konferansen gir. I alle
årene har Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) vært hovedarrangør.
I 2013 er fokus viet utvikling av sjømatnæringa. I løpet av høsten har mange
ulike aktører vært på banen og snakket
om mulige visjoner for næringa. «Sintefrapporten» ble f.eks. presentert under
Nor-Fishing i august. Her har en faggruppe
kommet fram til at sjømatnæringa i Norge
har et potensial til og nå en total verdiskaping i år 2050 på hele 500 milliarder.
Fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen har presentert sin visjon om at
Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon.
Visjonen er god, men kan vi få dette til?
Sjømatdagene 2013 setter fokus på disse
visjonene og spørsmålene knyttet til dem.
«Norge verdens fremste sjømatnasjon» er
hovedoverskrift på Rica Hell 22.-23. januar
2013. På første dag av konferansen stilles
spørsmål om dette er mulig. Den andre
dagen omhandler hvilke virkemidler verktøykassa må inneholde for å gjøre visjonen
mulig.
2013 er valgår, og som i 2009 setter
derfor Sjømatdagene av tid til politisk
debatt. Næringspolitiske representanter fra
alle partier på Stortinget har bekreftet at de
vil delta i debatt om fremtidens sjømatnæring. Dette er kanskje den eneste politiske
debatten hvor vår viktige næring debatteres av de som bestemmer i landet. Desto
viktigere at de riktige spørsmål blir stilt!
Sjømatdagene, og tidligere Laksedagene, har alltid vært arrangert på Rica Hell
ved Trondheim flyplass Værnes. Stedet er
valgt fordi det er sentralt og lett tilgjengelig for de fleste i næringa. Også Rica Hell
har fornyet seg til neste års arrangement.
Konferansen vil holdes i de helt nye konferansefasilitetene Rica Hell Amfi. Her blir
det også god plass både til utstillere og til
mingling mellom deltakerne.
Sist, men ikke minst, også denne gang
blir det sjømatbuffet til festmiddagen. Sjømatbuffeten har vært en stor suksess i de
siste års arrangement, og vi gleder oss til å
gjenta suksessen.
Vi ser fram til nye spennende sjømatdager på Hell i januar, og ønsker velkommen til både
gamle og nye
deltakere.
Vi i NSL
gleder oss til
å treffe dere!
norsk sjømat 6-2012
25
Hummerlarver
og hummeryngel
Hummeren har mer eller mindre samme livssyklus som blåhvalen til havs og elefanten på land.
Etter en lang og skjermet barndom regjerer hummeren på havbunnen i et halvt hundreår – minst.
Fakta om europeisk hummer
Latinsk navn: Homarus gammarus
Familie: Nephropidae
Utbredelses-, gyte- og beiteområde:
På stein- og grusbunn, helst hvor
de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp.
Langs kysten fra svenskegrensen til
Trøndelag, og sporadisk i Nordland,
for eksempel Tysfjord.
Alder ved kjønnsmodning: 5−7 år.
Størrelse ved kjønnsmodning:
76−85 mm ryggskjold (22 til 25
cm totallengde). Minst ved Hvaler,
gradvis større mot vest og nord.
Maksimal alder:
60 år (engelsk eksemplar).
Maksimal størrelse:
Fanges sjeldent over 130 mm ryggskjold (35 cm totallengde).
26 norsk sjømat 6-2012
– Med en sannsynlig levealder på minst
50 år så er hummeren innstilt på at ting
tar tid. Bare i den aller første og sårbare
livsfasen, hvor hummerlarvene er svært
ettertraktet mat for alle som er større enn
dem, skjer ting hurtig, sier hummerforsker
Gro van der Meeren.
Sjelden gjest
Gro van der Meeren og kollegaene fikk
seg en gledelig overraskelse da et par
babyhummere på 3–4 millimeter nylig
gikk i en lysfelle ved sjøanlegget ved
Austevoll forskningsstasjon. Lysfellen er
plassert for å samle dyreplankton, særlig krill og hoppekreps, og for tekniker
Inger Semb Johansen var de tre nyklekte
hummerlarvene en ren bonus. Forskerne
vet en del om hummerlarver fra klekking
på land, men det er svært begrenset med
observasjoner av ville larver og yngel av
hummer (se faktaboks).
Fra lysglad til lyssky
Når det er sommertemperatur i sjøen tar
det mindre enn fire uker fra hummereggene klekker til larvene slår seg ned på
bunnen. Om temperaturen er høy nok
har hummeren fire raske skallskifter som
larver. Hvert larvestadium tilsvarer tiden
mellom skallskiftene. I de to første livsstadiene trekkes larvene mot lyset. Siden blir
de lyssky og forsvinner mot bunnen.
Utover i larvestadiene blir larvene mer
og mer lik en voksen hummer. Tredje
stadium regnes som det siste før metamorfosen, der hummerkroppen til fjerdestadium larver finner sin endelige form.
Spisemaskiner i torpedofart
I starten er hummerlarvene krokete og
framtunge små vesener som lar seg drive
med strømmen. Men de kan bevege seg og
gjerne i ret ning av lys. Hummeren utvikler
seg for hvert skallskifte og etter det tredje
© Tekst: Marie Hauge , Havforskningsinstituttet. Foto: Gro van der Meeren
er de blitt veldig gode svømmere – som
små torpedoer farer de rundt i vannet på
jakt etter mat.
– Hummerlarvene er nærmest rene
spisemaskiner. De klyper seg fast i hva som
helst og finnes ikke kresne i matveien, forteller van der Meeren.
Borte vekk i årevis
Fra femte stadium har larvene blitt til
yngel. Yngelen er bunnlevende og mye
mindre mobil enn i de svømmende larvestadiene.
– I de to siste larvestadiene og som
yngel blir hummeren tiltrukket av skygge.
Den lever i skjul og viser seg ikke igjen
før det er gått flere år. Hummeren går i
dekning bokstavlig talt, forteller van der
Meeren.
Med sans for matrester
Observasjoner i akvarium har vist at hummeryngelen graver seg under stein eller
langs akvarieveggen. Her bygger yngelen
huler med flere åpninger og lever til den er
bortimot 10 centimeter.
– Forsøk viser at yngelen bruker haleføttene til å pumpe vann gjennom hulene.
Plankton og små krepsdyr trekkes inn gjennom huleåpningene. Trolig tar hummeren
også noen lynkjappe turer ut av hulen for
å fange mat. Den graver ned det som er til
overs, og kvier seg ikke for å spise råtten
mat. Lukten fra de råtne matrestene har
vist seg å lokke inn tanglopper og andre
byttedyr, men vi vet ikke om det er en
bevisst strategi fra hummeren sin side, sier
van der Meeren.
Voksen som sjuåring
Juli–august er kjent som den vanligste
tiden for at larvene klekkes og viftes av
gårde fra moren, som står på bunnen og
slår opp med halen. Den svømmende
larvefasen er nødvendig for at hummerlarvene skal få spredd seg. Men samtidig
er de et lett bytte for all slags rovfisk, og
derfor er denne perioden ekstremt kortvarig. Huleboertilværelsen frem til hummeren er kjønnsmoden og kan klare seg
ute i det fri er tilsvarende lang: Det tar ca.
7 år før hummeren regnes som voksen. Jo
større hummeren blir, jo færre fiender har
den (kun mennesker, sel og oter). Bare ved
skallskifte er hummeren helt hjelpeløs. Da
går hummeren i skjul til skallet blir hardt
nok til å beskytte den igjen.
Ting tar tid
I norske farvann har kuskjell aldersrekorden. De kan bli over 200 år gamle. Av fisk
og pattedyr er det uer, kveite og hval som
lever lengst hos oss; de har en levealder
opp mot 60 til 70 år. Hummeren hører
hjemme blant de lengstlevende artene og
er det krepsdyret som når den høyeste
alderen.
Den eldste kjente hummeren er et
engelsk eksemplar på ca 60 år. Siden
aldersanalyse av hummer har en stor grad
av usikkerhet ser Gro van der Meeren ikke
bort fra at hummer kan bli over 70 år. En
amerikansk hummer i akvarium har levd i
over 110 år. Selv om det dreier seg om enn
annen art har amerikansk og europeisk
hummer så mye felles at det er rimelig å tro
at alderen ikke er så forskjellig.
– Ved klekking har hummerlarvene alt
ligget i egget under morens hale i ett år. Før
eggene blir befruktet har de utviklet seg
inne i hummeren i et år allerede. En hunnhummer kan bære med seg spermpakker i
flere år etter paringen. To kull med larver
født påfølgende år kan godt ha samme far,
så lenge moren ikke har skiftet skall i mellomtiden. Da må hun pare seg igjen, og
det gjør hun gjerne rett etter skallskiftet.
Så hummeren tar seg god tid i de fleste av
sine livsfaser, sier van der Meeren.
kommer ut bak øynene, ikke mellom
som hos hummer.
Hummeren er nattaktiv og det bidrar til
problemene med å finne den.
Hummerbestanden er kraftig redusert
sammenlignet med 1950- og 1960-årene.
Det hersker ingen tvil om at tiltakene som
er innført de siste 40 år ikke har vært
tilstrekkelige til å holde bestanden oppe.
Norge er med andre ord blant de nasjoner
i Vest-Europa som har forvaltet hummerbestanden dårligst. Høsten 2008 ble det
imidlertid innført nye bestemmelser for
fiske etter hummer på kysten av Norge, og
rapportene fra hummerfisket i 2009 indikerer nå en positiv utvikling i bestanden.
Hummerbestanden langs norskekysten overvåkes av Havforskningsinstituttet.
Overvåkingen baserer seg på årlig innsamling av fangstdata fra ca. 80 hummerfiskere
fra Hvaler i øst til Møre i nordvest. Dataserien er unik ved at den kan føres tilbake til
1928. Fiskerne oppgir hvor mange hummer de får per teinedøgn i forbindelse med
hummerfisket sitt. I tillegg foretar Havforskningsinstituttet mer detaljerte målinger
av fangstene fra enkeltfiskere i utvalgte
kystavsnitt.
Selv om fangstene i 2009 har økt, er
hummerbestanden likevel på et historisk
lavt nivå. Vi ser også klare geografiske forskjeller i fangst per enhet innsats, med spesielt gode fangster i Rogaland/Hordaland
og på Østlandet.
Få larve- og yngelfunn
•Bare et fåtall hummerlarver er tidligere
fanget. De er funnet m.a. i tråltrekk rett
under overflaten utenfor Kvitsøy i Rogaland og i hummerlysfeller i Sverige.
•Vill yngel av den europeiske hummeren
mindre enn 8 centimeter er bare dokumentert én eneste gang i sjøen, i et hengende yngelnett hos en dansk østersoppdretter. Yngelen svømte trolig inn i nettet
som larve. •Den minste ville hummer som er dokumentert fra norske farvann er 8–9 cm
lang.
•Det har ellers vist seg at antatt hummeryngel egentlig er trollhummer: En vanlig
krepsdyrart på hardbunn langs hele kysten.
•Trollhummer ser ut som hummer, men
er mer flattrykt og har antenner som
norsk sjømat 6-2012
27
Grønne laksekonsesjoner
Regjeringens forslag om å lyse ut 45 nye konsesjoner til
havbruksnæringen er spennende også for oss som bistår
næringen i juridiske spørsmål.
De 45 konsesjonene må tildeles etter flere
litt ulike regelverk som er godt presentert
i Prop. 1 S Tilllegg 2 om ”grøne løyve til
oppdrett av laks, aure og regnbogeaure”,
til tross for at tildelingen skal konkretiseres gjennom forskrifter som etter planen
vil bli gitt våren 2013.
20 av de nye tillatelsene er reservert
til Troms og Finnmark med 10 tillatelser i
hvert fylke. For hver av tillatelsene skal det
betales en fast sum på kr. 10.000.000,-.
For disse tillatelsene vil det i tillegg bli
satt et sett med minimumskrav, såkalte
”grønne vilkår”, som oppdretterne må
akseptere. I tillegg må oppdretterne
akseptere at de samme vilkårene innføres
på en eksisterende tillatelse selskapet
har. Resultatet av tildelingen vil altså bli
at det skal være 40 tillatelser i Troms og
Finnmark som er underlagt disse ”grønne
vilkårene”.
5 av disse tillatelsene i Troms er forbeholdt mindre aktører (som må defineres
i regelverket). Er det flere enn 5 mindre
aktører som melder sin interesse må det
settes opp en rekkefølge mellom disse
slik at de 5 beste søkerne får tillatelse. De
10 tillatelsene til Finnmark og de resterende (5-10) tillatelsene i Troms tildeles
så de av søkerne som gjennom sin søknad
viser ”størst potensial for samla miljøforbedring”. Det er et faglig kollegialt organ
oppnevnt av Fiskeri- og Kystdepartementet som skal avgjøre rekkefølgen mellom
søknadene ut fra dette kriteriet slik det
28 norsk sjømat 6-2012
blir utformet i den endelige forskriften for
tildelingen.
Vi har så en gruppe på 15 konsesjoner
der søkerne i utgangspunktet må oppfylle
og/eller akseptere de samme ”grønne vilkår” som i Troms og Finnmark både for
den nye tillatelsen og for en av sine eksisterende tillatelser. Det kollegiale organet
som nevnt over skal vurdere om den
enkelte søknaden oppfyller disse minstevilkårene. For de søkerne som oppfyller
minstevilkårene vil det så bli gjennomført
en lukket budrunde og de 15 konsesjonene (med vilkår) vil bli tildelt de etablerte
oppdretterne som vil betale mest for dem.
Dersom alle disse tillatelsene blir
tildelt vil vi i alt ha 70 tillatelser med
"grønne vilkår". Det har kommet en del
kritikk mot denne tildelingen fordi den
kan føre til at de andre oppdrettstillatelsene oppfattes som "miljøfiendtlige".
Jeg synes det er greit å peke på den problemstillingen som et poeng det bør tas
hensyn til ved utformingen av forskriftene
for tildelingsrunden, men man kan ikke
allerede nå dra en slik konklusjon. Regjeringen må finne balansen i vilkårene, og
dersom de lykkes kan resultatet bli at
de "grønne vilkårene" innføres for hele
næringen etter hvert. Samtidig kan noen
av vilkårene ha et innhold som gjør at
disse anleggene ikke fremstår som spesielt
miljøvennlige – for eksempel kan det av
proposisjonen se ut som om de ”grønne”
oppdretterne må påta seg en særlig plikt
Advokat Halfdan Mellbye
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
til å holde antallet lakselus i anleggene
nede – muligens slik at man da må betale
et særlig gebyr dersom antallet blir høyere enn det man har forpliktet seg til. Et
slikt vilkår vil ikke fremheve den ”grønne”
oppdretteren som spesielt miljøvennlig i
og med at alle oppdrettere selvsagt vil ha
en plikt til å arbeide for at antallet lakselus i anlegget begrenses.
Den mest spennende delen av tildelingen er kanskje kriteriene for tildeling av
de 10 siste konsesjonene. Her er den faste
prislappen kr. 10.000.000,- og fordeling
skal skje til de beste miljøprosjektene
blant søkerne som er villige til å betale
denne prisen. Her blir altså næringsaktørene utfordret til å presentere gode
miljøløsninger, og det er virkelig å håpe
at denne delen av tildelingsrunden blir
en stor suksess. Her kan det selvsagt også
dukke opp løsninger som kan introduseres i næringen generelt etter hvert.
Etter min oppfatning fremstår denne
nye konsesjonsrunden som spennende
og Regjeringen gir flere gode og riktige
signaler. Jeg synes blant annet det er positivt at regjeringen, særlig med de 10 siste
konsesjonene, legger opp til at deler av
det vederlaget for konsesjonene som mar-
advokatens hjørne
kedet er villig til å gi beholdes i næringen
for å gjennomføre positive utviklingsinvesteringer. Samtidig er det en god del
usikkerhet i dette opplegget, både når
det gjelder spørsmålet om konsesjonene
er riktig priset for å få den reaksjon man
ønsker fra oppdretternes side og om man
greier å utvikle godt fungerende kriterier
for de ”grønne” tillatelsene.
I første omgang vil det komme et
utkast til forskrifter som antakelig kommer ut på en relativt rask høringsrunde
tidlig i 2013. Da vil vi få se hvor langt
regjeringen har kommet med utviklingen av gode kriterier for ”grønne” tillatelser. Samtidig regner vi selvsagt med
at Fiskeridepartementet får avklart de
andre juridiske utfordringene ved denne
konsesjonsrunden; blant annet synes det
å være et behov for å avklare spørsmålet
om statsstøtte. Dersom konsesjonene som
skal selges på auksjon gir høye priser ligger det jo snublende nær å anta at deler
av forskjellen mellom kr. 10.000.000,- og
markedets auksjonspris er en statsstøtte
til de som har fått konsesjoner til fast pris.
Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle
tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved
behov for advokatbistand.
Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss
norsk sjømat 6-2012
29
Fryste utvannede klippfiskprodukter får stadig større plass i brasilianske frysedisker, her fra supermarkedskjeden Mundial i Rio de Janeiro.
Norsk klippfisk taper
markedsandeler i Brasil
Brasilianske forbrukere spiser mer saltet fisk enn noen gang. Norsk klippfisk er i liten grad med på
denne veksten og taper markedsandeler i et av våre største og viktigste klippfiskmarked. Hvorfor?
De siste årene har det brasilianske markedet blitt tilført nye produkter som kan
true posisjonen til norsk klippfisk. Konkurransen kommer i første rekke fra saltet
alaska pollock i opprevet form og fryste
utvannede torskeprodukter. Importen av
slike produkter øker mer enn importen
av norsk klippfisk. Norsk klippfisk taper
derfor markedsandeler. Nofima har tatt
turen til Brasil og intervjuet ledere i sentrale supermarkedskjeder og studert deres
vareutvalg. I denne artikkelen forklarer vi
hvorfor konsumet av nye produkter øker
og diskuterer konsekvensene for norske
klippfiskbedrifter.
Voksende marked
Brasil er et stort sjømatmarked. Markedet
har vokst fra 1,2 til 1,8 millioner tonn de
siste årene. Det er flere grunner til denne
utviklingen. Folketallet har økt med 30
millioner siden år 2000 og i dag bor det
200 millioner mennesker i Brasil. Landets
30 norsk sjømat 6-2012
sosiale utjevningspolitikk har løftet 50 millioner ut av fattigdom og inn i den økonomiske middelklassen. Kjøpekraften deres
er ytterligere styrket av en stadig sterkere
brasiliansk valuta. Flere forbrukere med
bedre kjøpekraft kan dermed kjøpe sjømat.
Økt sjømatkonsum
Den økonomiske veksten har gitt forbrukere muligheter til å erstatte billigere proteiner som ris og bønner med høyverdige
proteiner som fisk og kjøtt. Rødt kjøtt har
vært en viktig proteinkilde i det brasilianske kostholdet i mange år og bidratt til at
hjerte- og karsykdommer er svært utbredt.
Myndighetene har derfor en målsetning
om å øke sjømatkonsumet. Konsumet har
økt fra 6 kilo til 9 kilo per person de siste
10 årene, og er forventet å øke med ytterligere 3 kilo de neste årene. Det vil gi et
marked på totalt 2,4 millioner tonn, hvor
30 % må importeres.
Veksten i supermarkedssektoren er en
annen faktor som kan forklare økningen
i sjømatkonsumet. Supermarkedkjedene
er blitt den viktigste distribusjonskanalen
for sjømat. Deres vekst har bidratt til bedre
distribusjon og et større utvalg i store deler
av landet og gjort Brasil mer attraktivt for
utenlandske leverandører. Mange brasilianere kan derfor velge mellom svært mange
produkter når de handler sine dagligvarer.
Norsk klippfisk
Norske bedrifter eksporterer klippfisk av
både torsk, sei, lange og brosme til Brasil.
Torsk og sei er de viktigste artene målt i
volum og verdi. Til tross for den økonomiske utviklingen i Brasil er det enorme
variasjoner i kjøpekraft. De rike kjøper
torsk og mellomklassen kjøper sei fordi
den er billigere. I høytidene kjøper flere
torsk, fordi det er sett på som den ekte
klippfisken til de store anledningene.
Norsk klippfisk selges både med og
uten emballasje i butikk. Fisken som selges
© TEKST: Forsker Finn-Arne Egeness & Forskningsassistent Ingelinn Eskildsen Pleym, Nofima. FOTO: Finn-Arne Egeness
uten emballasje er enten hel eller er delt i
to langs ryggbeinet. Når den deles i to blir
prisen lavere, og dermed økonomisk tilgjengelig for flere. Fisk som er emballert er
skåret opp i ulike stykninger. Ryggstykker
(loins) er det dominerende produktformatet. Resten av fisken rives i biter og selges
som desfiado, eller migas som portugiserne
kaller det.
Den norske klippfisken er fullsaltet og
må vannes ut før konsum. Avhengig av
produktformat og hvilken rett som skal
serveres, må klippfisken skjæres i nødvendige stykninger eller rives i biter før eller
etter utvanning. Utvanningen tar gjerne
ett par dager, avhengig av størrelsen på
fiskestykkene. Det krever at forbruker har
kunnskap om utvanning og kan planlegge
konsumet flere dager på forhånd.
Nye produkter
Hvilke produkter utfordrer norsk klippfisk
i Brasil? Det er først og fremst to produkter; fryst utvannet torsk og saltet og revet
alaska pollock. Portugal er den største
produsenten av fryst utvannet torsk. Kina
er den største produsenten av saltet og
revet alaska pollock. Disse produktene har
ulike fortrinn og truer ulike deler av norsk
klippfiskeksport. Hvilke produkter utfordrer de og hvorfor vinner de stadig større
markedsandeler?
Fryst utvannet torsk
Fryst utvannet torsk er posisjonert som et
bekvemmelig alternativ til fullsaltet torsk.
I 2009 ble det solgt omtrent 750 tonn
med slike produkter i Brasil. Salget økte
til rundt 2 000 tonn i 2010. I 2011 kjøpte
brasilianske forbrukere cirka 4 500 tonn
fryst utvannet torsk. Det tilsvarer 10 % av
det totale klippfiskmarkedet. Ser en utelukkende på kategorien klippfisk torsk har
fryste utvannede produkter tatt 20 - 25 %
av markedet. Hvorfor har denne produktkategorien vokst så raskt?
søkelser viser at mange synes utvanningen
er vanskelig. Utvannet fisk reduserer kompleksiteten i tilberedningen og forklarer
den raske veksten. Brasilianerne inviterer
gjerne familie og venner på klippfisk. For
smakens skyld er det ekstra viktig at klippfisken har riktig saltinnhold. Utvannet fisk
øker sannsynligheten for et vellykket og
smakfullt måltid.
Høy pris
Fryst utvannet klippfisk av torsk er dyrt
i Brasil. I supermarkedskjeden Zona Sul i
bydelen Leblon i Rio de Janeiro koster fryst
utvannede klippfiskloins NOK 195 per
kilo. Til sammenligning kostet fullsaltet
klippfiskloins NOK 150 per kilo. Tar vi
med at vekten på fullsaltet fisk øker med
30 % etter utvanning, får fullsaltet fisk en
kilopris på NOK 115 etter utvanning. Den
reelle prisforskjellen blir dermed NOK
80 per kilo. Prisforskjell er dermed større
enn differansen i produksjonskostnadene.
Kategorien vokser til tross for den høye prisen. Det understreker at de rikeste forbrukerne er målgruppen til fryste utvannede
produkter, og at betalingsviljen er høyere
enn for tradisjonell fullsaltet klippfisk.
Saltet alaska pollock
Saltet og revet alaska pollock produsert i
Kina har blitt et vanlig syn i brasilianske
supermarkeder. Lederne i de brasilianske
supermarkedskjedene Nofima har snakket
med forteller at alaska pollock er et alternativ til både klippfisk av sei og andre lavt
Finn-Arne Egeness og Ingelinn Eskildsen
Pleym, Nofima
prisede proteiner. I butikken fant vi ofte
sei og alaska pollock side om side. Hvilke
fortrinn har det kinesiske produktet?
Forbrukerundersøkelser
En forbrukerundersøkelse Nofima gjennomførte i Brasil i 2008 antyder at klippfisk
av sei har flere begrensninger som i første
rekke er relatert til mørk farge, liten tykkelse på fisken og en fiberaktig konsistens i
kjøttet. Forbrukerne mente derfor at seien
var bedre egnet til bolinhos (klippfiskboller) og gryteretter enn til porsjonsstykker.
Skinn og bein gjorde at klippfisk av sei ble
sett på som krevende å tilberede. Fortrinnene til seien var smak og pris. Smaken
ble beskrevet som fyldig. Lav pris gjorde
produktet mer økonomisk tilgjengelig enn
klippfisk av torsk.
Pris
Pris er viktig for de som kjøper saltet alaska
pollock. Priseksempler fra supermarkedskjeden Arco Iris i den fattige bydelen Barro
Bekvemmelighet
Bekvemmelighet er den viktigste forklaringen. Fryst utvannet fisk kan tilberedes
rett etter tining. En trenger dermed ikke å
planlegge måltidet flere dager på forhånd.
Et produkt vi kjøpte med oss for å ta bilde
av på hotellet var nesten ferdig tint før vi
kom tilbake på rommet. Forbrukerunder-
Saltet alaska pollock er blitt et stadig vanligere syn i brasilianske supermarkedskjeder. Produktet
er ofte pakket i små pakninger, slik at enhetsprisen blir lav.
norsk sjømat 6-2012
31
biter med skinn og bein eller som hel fisk.
Videre foretrekker brasilianerne lys fisk.
Klippfisk av sei har en mørkere farge enn
saltet alaska pollock. Det ble særlig tydelig
når produktene var plassert ved siden av
hverandre i butikk.
Hva nå?
Nesten halvparten av den norske torsken
brasilianske forbrukere finner i supermarkedskjedene er skjært i ulike stykninger og pakket
på brett, her fra Carrefour i Rio de Janeiro.
i Recife i Nordøst-Brasil viste at opprevet
alaska pollock kostet NOK 45 per kilo. Sei
kostet NOK 51. Prisforskjellen ble ytterligere forsterket av at pollock var pakket i
mindre pakninger. Brettpakket pollock kostet derfor NOK 15 - 21, mens brettpakket
klippfisk av sei gjerne kostet NOK 36 - 48.
De nye produktene har en rekke fortrinn
som kan forklare markedsveksten. Hvordan
skal norske bedrifter møte denne konkurransen? Markedsendringen krever at norske
bedrifter har et bevisst forhold til posisjonering av eksisterende produkter og vurderer
behovet for produktutvikling i Norge.
De fryste utvannede torskeproduktene
er posisjonert som et bekvemmelig alternativ til fullsaltet torsk. Norske aktører må
stille seg spørsmålet hvordan en skal posisjonere sine produkter for å sikre at deres
brasilianske kunder fortsatt velger fullsaltet
fisk fra Norge. En strategi kan være å posisjonere norsk klippfisk som produktet for
de spesielle anledningene, samtidig som en
lærer forbrukerne hvordan de skal vanne
ut klippfisk. Mer informasjon og kunnskap
om utvanning gjør det enklere å vanne ut
klippfisken og øker sannsynligheten for et
vellykket resultat. Siden kategorien utvannede produkter vokser og oppnår høye
priser i butikk må norske aktører vurdere muligheten for selv å produsere fryste
utvannede produkter. Med utgangspunkt i
en unik tilgang på fersk torsk kan vi pro-
dusere slike produkter som kun har vært
fryst en gang. Produserer en slike produkt
av fryst sløyd og hodekappet fisk ender en
opp med et dobbeltfryst produkt. Norske
produsenter har dermed et potensielt konkurransefortrinn.
Hvordan skal en møte konkurransen
fra saltet og revet alaska pollock? Klippfisk
av sei må posisjoneres slik at forbrukerne
velger det framfor alaska pollock tilstrekkelig mange ganger i løpet av året. Forbruker
trekker fram smaken til sei som et fortrinn.
Kiloprisen er heller ikke så mye høyere
enn for saltet alaska pollock. Kanskje kan
norske aktører inngå partnerskap med brasilianske bedrifter som river opp seien og
pakker den i mindre forbrukerpakninger,
slik at enhetsprisen blir relativt lav?
Markedskunnskap
Uansett hvilken strategi en velger er markedskunnskap en forutsetning for å ta
riktig beslutning. Vi tror forbrukerkunnskap er nøkkelen. Hvordan oppfatter forbruker de nye produktene? Hvorfor kjøper
forbruker de nye produktene? I hvilken
grad er det substitusjonseffekt mellom
de ulike produktene? Bedre forståelse for
disse problemstillingene kan brukes for å
tilpasse strategier og produkter til endringene i det brasilianske markedet. De nye
produktene er kommet for å bli og norske
klippfiskprodusenter må tilpasse seg den
nye hverdagen.
Fortrinn
Middelklassen spiser gjerne klippfisk i forbindelse med høytider eller spesielle merkedager. Billigere og mer bekvemmelige
produktalternativer gir dem muligheter
til å spise saltet og delvis tørket fisk mer
regelmessig. Saltet alaska pollock selges
ferdig opprevet og er dermed enklere å
tilberede enn seien som enten selges i
Saltet alaska pollock i løsvekt uten merking til forbruker. Bildet er tatt i en fattig bydel i Recife i
Nordøst-Brasil.
Artikkelen er skrevet som en del av prosjektet ”Produksjon i Kina. Faktorer som påvirker markeder for hvitfisk”
finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Norges Sjømatråd, Nordea og Norges Råfisklag.
32 norsk sjømat 6-2012
• Spesialprodukt for tak og vegg til
næringsmiddelindustrien
• Veggplater produsert i næringsmiddel godkjet polyester
• Hulkiler produsert i en blanding av epoxy
og kvarts. Overflate med næringsmiddel godkjent topcoat eller rustfrie plater.
før
Etter
Hygena, Fishtech AS – Kursetstranda 40, 6224 Hundeidvik, Norway
Tel: +47 70 25 16 06 – Fax +47 70 25 25 45
E-post: [email protected] – Web: www.hygena.no
norsk sjømat 6-2012
33
Foto: © AKjell Ove Storvik/Norges sjømatråd
Politiet henlegger
sluttseddelsaken
– fornuften seirer i lengden
I vår ble en rekke fiskemottak og fiskere på Sørlandskysten politianmeldt av Fiskeridirektoratet
for brudd på den såkalte sluttseddelforskriften. Politiet utstedte forelegg på opptil kr. 75.000. Norske
Sjømatbedrifters Landsforbund – NSL – engasjerte seg på fiskemottakenes vegne. NSLs faste advokatfirma Steenstrup Stordrange, representerte dem juridisk. Foreleggene ble ikke akseptert. For ikke lenge
siden kom meldingen om at Politiet enten har henlagt sakene eller innvilget påtaleunnlatelse.
Upraktisk med krav til samtidig
underskrift på sluttseddel
Sakene handlet om hvorvidt det var grunnlag for å straffe små fiskemottak for tilfeller
der ikke fiskerne som leverte fangst, og
mottakene, samtidig undertegnet sluttseddelen. Forskriftens hovedregel er at sluttseddel straks skal undertegnes av fisker og
representant for mottaket. Fordi det ofte
tar mange timer å sortere og veie en fangst,
var det høyst upraktisk for fiskebåtene å
ligge uvirksomme og vente ved mottaket.
Denne type fiske har ofte fangst av flere
arter. I tillegg hadde fiskerne gjerne allerede hatt en lang dag på feltet, og behov for
hvile etter å ha levert fangst.
34 norsk sjømat 6-2012
Videre er det også gjerne slik at flere
båter leverer samtidig. Det er ikke plass til
alle på mottaksbrygga. Da må noen uansett
forlate mottaket mens fangstene sorteres og
veies. Regelverket åpnet for å gi dispensasjon fra kravet til samtidig underskrift, og
dette var tatt opp med myndighetene flere
ganger av mottakene.
Det var også spørsmål om det var
grunnlag for å straffe mottak og fiskere
for tilfeller der fangsten var låst inn på
kjølelager av fiskeren selv på natt og
helg, og der sluttseddel først ble signert
når det kom folk på jobb på mottaket.
På små mottak langs kysten er det gjerne
ikke grunnlag for bemanning hele døg-
net. Det er da en praktisk løsning at fiskerne selv kan låse fangsten inn på kjølelageret på mottaket, fulgt av fiskerens
bryggeseddel. Mottaket ville da utstede
sluttseddel når det var kommet folk på
jobb, og fangsten var sortert og veid.
Også for slike tilfeller åpnet forskriften
for dispensasjon fra kravet til samtidig
underskrift på sluttseddelen.
Sterkt engasjement fra NSL
Både NSL og mottakene på Sørlandet reagerte kraftig på at disse sakene skulle ende
med politianmeldelse og forelegg. Om ikke
småskala mottak og fiskere kunne ha et
regelverk tilpasset den praktiske virkelig-
© Tekst: Lars Selmer Alsaker, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
heten, ville det kunne bli kroken på døren
for mange.
Samtidig åpnet forskriften selv for dispensasjon fra kravet til samtidig underskrift.
Dette hadde vært tatt opp av mottakene i
kontakten med myndighetene, men Fiskeridirektoratet unnlot å saksbehandle henvendelsen. Her var det mulig å vareta hensynet
til effektiv kontroll, ved at fiskernes egen
bryggeseddel/fangstseddel eller utskrift fra
den elektroniske fangstdagboken kunne
følge fangsten. På ethvert tidspunkt ville det
således foreligge dokumentasjon knyttet til
fangsten.
Det ble fremholdt at det må være mer
hensiktsmessig at næring og myndigheter
samarbeidet om gode rutiner for dokumentasjon av fangst på mottakene, heller enn
å bruke ressursene på straffeforfølgning.
NSL fikk også følge av Norges Fiskarlag
som tok saken opp på vegne av sine medlemmer blant fiskerne. Fiskeridirektoratet
ble av NSL og Fiskarlaget anmodet om å
trekke politianmeldelsene. Saken ble også
tatt opp av NSL på samlinger og konferanser der myndigheter og bransjen deltok.
Politikerne fra Agder tok saken
opp i Stortinget
Sluttseddelsaken ble tatt opp av stortingspolitikerne fra Agderbenken i spørsmål
til Fiskeriministeren. Stortingsrepresentant
Peter Gitmark målbar sørlandspolitikernes
bekymring for dette tradisjonsrike småskalafiske og mottakssystemet. Og Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen tok raskt
poenget. I svaret fra statsråden ble det fremhevet at det var viktig å legge til rette for
småskalafiske og små mottak langs kysten,
og at reglene måtte kunne tilpasses dette.
Fiskeridirektoratet besluttet å trekke
anmeldelsene. Sakene både mot fiskere og
mottak ble henlagt. Straffesakene ble dermed avsluttet.
Saken står som et eksempel på at det
nytter å organisere seg for å kjempe for
skikkelige vilkår og rammebetingelser. Vi
har et politisk system hvor det er mulig
å bli hørt, men der både den rettslige og
politiske dimensjon kan være vanskelig å
følge opp for en enkeltaktør alene.
Fiskeridirektoratet vil utarbeide
nye rutiner
Fiskeridirektoratet er i ferd med å utarbeide regler og rutiner som skal sikre både
hensynet til effektiv kontroll og hensynet
til at regelverket skal være tilpasset den
praktiske virkelighet for små mottak og fiskere. Også i denne prosessen vil NSL følge
nøye med. Vårt advokatfirma vil som NSLs
rettslige rådgiver bidra med det juridiske.
Men NSL sine medlemmer kan også
i andre sammenhenger nyte godt av billigere advokattjenester gjennom Steenstrup Stordranges avtale med NSL. For en
annen erfaring fra denne saken er også at
det ofte er klokt å søke advokathjelp tidlig for å unngå tvister, heller enn først å
be om hjelp når problemene er et faktum.
Både NSL og Steenstrup Stordrange står til
medlemsbedriftenes tjeneste.
norsk sjømat 6-2012
35
Fra Bewi Norplastas stand på sjømatmessen i Barcelona. Fra venstre: Jan Atle Tellofsen, Mikael Lønnberg og Ulf Rinnan.
Nytt emballasjekonsern
har satt seg på Stjørdal
Bewi Norplasta er en ledende produsent av sprøytestøpte plastprodukter og med en ny eier i 2011
har bedriften vært gjennom en omstrukturering som har gitt resultater, både i fabrikken og på
bunnlinjen. Bedriften har en budsjettert omsetning for vel 100 millioner
i 2012 og går mot et av det beste år noensinne.
Bewi Norplasta as
Historikk
•1947
•1960
•1963
•1975
•1978
•1994
•1999
•1999
•2003
•2005
•2008
•2011
Norplasta A/S etablert.
Første leveranse til SAS. Gjennom et 50 år langt kundeforhold
er et betydelig antall produkter lansert.
Utvikling av flaskekasser i plast til norske bryggerier.
Etablering av datterselskap i Stockholm, Sverige.
Kjøpt av Dyno Industrier A/S.
Kvalitetssertifisering - ISO 9001.
Miljøsertifisering - ISO 14001.
Kjøpt av Polimoon.
Skilt ut av Polimoon og etablert som uavhengig selskap m/datterselskap
i Sverige. Tok tilbake navnet Norplasta as.
Leverte 500.000 spesialkasser for Posten Norge.
Kjøpte Promens sin virksomhet i Stjørdal.
Kjøpt av Bewi Drift Holding as. Nytt firmanavn er nå Bewi Norplasta as.
36 norsk sjømat 6-2012
Bewi Norplasta`s produksjon og hovedkontor er lokalisert midt i et kommunikasjonsknutepunkt med umiddelbar nærhet til
Trondheim Lufthavn Værnes; E6 , E14
(til Sverige), jernbane og Stjørdal Havn.
Bedriften har tilsammen 80 ansatte fordelt
på hovedkontoret i Stjørdal, salgskontor på
Østlandet og ved det heleide datterselskap
i Stockholm.
Bedriften ble oppkjøpt av Bewi AS i
2011 og har vært gjennom en omstillingsprosess siden oppkjøpet. Med en industriell eier som Bewi AS, ble det gjennomført
en del analyser som igjen førte til vesentlige endringer i fabrikken og i resten av
organisasjonen. Bewi as har hovedkontor
på Frøya i Sør-Trøndelag og har bakgrunn
© tekst og foto: frode kvamstad
fra en effektiv produksjon av Eps-kasser.
Med et slikt oppkjøp, ville begge bedriftene
dra nytte av stordriftsfordeler, ved å flytte
mange av de administrerende funksjonene
fra Norplasta til Bewi på Frøya.
I fabrikken på Stjørdal er det gjennomført mange tiltak for å øke effektiviteten.
Mange av maskinlinjene er blitt effektivisert ved å installere flere nye roboter
som erstatter manuelle operasjoner. Dette
førte til at bedriften hadde behov for færre
ansatte.I tillegg har bedriften også investert i flere sprøytestøpemaskiner for å øke
kapasiteten vesentlig på produktsiden.
Bedriften etablerer i disse dager et
eget rentrom på 1100 m2, for produksjon
av næringsmiddelemballasje og her vil
engangsemballasje som skal være i direkte
kontakt med næringsmidler produseres.
Her vil det bli produsert spann, beger og
gjerne med IML. IML (In Mold Labelling) er at etiketten for produktet blir støpt
inn i emballasjen og er en del av spannet
eller begeret. Produktspekteret spenner
fra fiskekasser, linestamper, spann i alle
størrelser, beger, plastpaller, traller, kasser
i alle former og størrelser. Den mest kjente
kassen er Gilde-kassen.
Produkter for næringsmiddelindustrien
Marked
Bewi Norplasta har nå en svært moderne og
effektiv produksjon med et bredt spekter
av støpeverktøy og sprøytestøpemaskiner.
Maskinene skal nå samles i en produksjonshall på 4000 m2 og produksjonen planlegges og overvåkes i henhold til dokumenterte
kvalitetssystemer og kvalitetsrutiner.
Bedriften produserer mest for det norske
markedet, men 40 % går til eksport. Bedriften eksporterer alt fra fiskekasser til New
Zealand til modningskasser for ost til Ohio,
USA. Det siste fremstøtet er at de deltok på
en liten sjømatmesse i Barcelona og markedsdirektør Ulf Rinnan ble positivt overrasket over responsen fra denne messen.
Bewi Norplasta as har også et eget salgskontor i Sverige og øker satsningen på det
Svenske markedet.
Spann med IML – kan like gjerne benyttes til
reker eller silde-produkter.
norsk sjømat 6-2012
37
Vi ønsker våre
forbindelser
en riktig god jul
og et godt nytt år
TM
Møt oss på Sjømatdagene.
38 norsk sjømat 6-2012
Trondheim:
Kristiansand:
Olav Tryggvasonsgt.40
Postboks 2608 Sentrum
7414 Trondheim
Tel. + 47 73 92 43 00
Fax + 47 73 92 43 01
Gravane 8
Postboks 110
4662 Kristiansand
Tel. + 47 38 12 26 66
Fax + 47 38 12 26 79
© TekST og foto: Norsk Fiskerinæring
Tegnefilmhelter
til aksjon for norsk sjømat
Nå er den norske barnetv-serien Vennebyen i ferd med å nå ut i verden. Sjømatselskapet Sekkingstad AS
er med på laget og lanserer i disse dager tre Venneby sjømatprodukter for barn.
Navnet Sekkingstad har i snart nitti år vært
knyttet til fisk. Selskapet på Sotra er et av
næringens ledende frittstående handelsselskap som kombinerer slakteri, foredling,
markedsføring og salg. Årlig går ca. 50.000
tonn laks og ørret gjennom systemet til
Sekkingstad-brødrene som har valgt å
fokusere på hva man gjør med fisken etter
sjøfasen. I 2011 nådde omsetningen over
1,8 milliarder kroner.
Vennebyen er adskillig yngre og er
også i ferd med å bli milliardbutikk. Her
er det noen levedyktige ideer og fantasier
som har blitt foredlet og fått vokse Det
bærende elementet er små barns fascinasjon for politifolk, brannfolk og resten av
utrykningsetaten. Godnatthistoriene i Bergen ble til Norges største animerte barnetvproduksjon noen sinne. Animasjonen ble i
første runde gjort av bergensbaserte BUG,
men de neste episodene vil produseres
av det ledende franske selskapet Action
Synthese i Marseille. Den største vennen
fikk man i høst gjennom distribusjonsav-
tale med mektige og amerikanske Turner.
Det er denne avtalen som gjør at Elfie,
Ted og Apa i disse dager rykker ut til de
populære barnekanaleneBoomerang og
Cartoon Network i de nordiske landene.
Like viktig er samarbeidet med Turner om
å bygge merkevaren Vennebyen. De største
pengene ligger ikke i selve visningen, men
i bokavtaler, klesavtaler og endatil mat.
Og det er i denne løypa Sekkingstad AS er
først.
Sjelden kost for barn
I høst er fokuset på norsk hjemmebane og
på et begrenset antall produkter. Rettere
sagt tre: Vennebyen fiskepudding, Vennebyen fiskekaker og Vennebyen lakseburger,
den siste laget av villaks. Til å produsere
denne første vennetrioen innen sjømat falt
valget på Berggren AS i Kongsvinger. Kvaliteten skal være høy, men vi finner ikke ut
om det er noen spesiell smaksvri på disse
godbitene med den muntre og fargerike
innpakningen.
Sekkingstad betaler lisens for å kunne
knytte seg til alt dette. Dersom ting svinger,
er dette en rimelig og nesten uslåelig måte
å få markedsført sjøvarene sine på. Vennebyen/Creacon samarbeider tett i forkant.
Sjømatekspertene på Sotra produserer
eller velger produsent og kvalitetssikrer
ferdig produkt. Vennebyen står for design
av etiketter og annet materiell. De er selvsagt med på å bestemme hvilket produkt
de skal sette logoen sin på, men har ellers
tillitt til den nye samarbeidspartneren.
Det virker ikke som det er grenser
for vekst og innfall i Vennebyen. Snart
kommer spillefilmen, planene er lagt for
Venneby-park i Åsane, og det er vel enda
noen land og verdenskroker man ikke har
nådd. Dersom denne seriene og alle vennene der virkelig blir Ole Brumm, vil også
Sekkingstad være med på noe stort.
Til våren kommer nye produkter i Norge. Siden blir det Norden og så England,
og så vil alt avhenge av hvordan serien
mottas ellers i verden.
norsk sjømat 6-2012
39
Airspexx
– nytt patentert konsept for å sikre
kvaliteten i næringsmiddelproduksjonen
Ecolab presenterte nylig en verdensnyhet under
næringsmiddelmessen i Herning i Danmark. Airspexx er en
metode for å redusere bakterier og sporer fra mugg og sopp i luften
i produksjonsarealer, i kjølerom og i emballeringsprosessen.
Kvalitet og sikkerhet i
næringsmiddelindustrien
Airspexx lufthygiene kan anvendes til alle
typer næringsmiddelproduksjon, både til
bearbeidelse, produksjon og kjølelagring
av meieriprodukter, kjøtt, fisk, drikkevarer,
frukt og grønnsaker samt bakeri.
Forbedret hygiene ved pakkeavdeling eller produktfylling
Airspexx påføres som en tåke i fylleutstyret.
Produktet strømmer i retning med selve
produktfyllingen og Airspexx spres gjennom fylleutstyret og fjerner bakterier og
sporer, og sikrer dermed et hygienisk miljø
i pakkeøyeblikket. Den luften, som blir i
emballasjens ”frie rom”, steriliseres direkte
og hindrer dermed ytterligere forurensning
fra luften.
Rekontaminering av
ventilasjonssystemer
Airspexx bør fordeles i luften i ventilasjonssystemet etter filterdelene. Anvendelsen av
Airspexx sikrer løpende kontroll av mikroorganismer i ventilasjonskanaler og reduserer bakterier og sporer i luftstrømmen fra
ventilasjonsanlegget. Videre transporteres de
aktive ingrediensene gjennom systemet til
de ventilerte produksjonsområdene, hvor de
virker mot mikrobiell krysskontaminering.
duksjonen. Man vil med denne metoden få
en betydelig reduksjon av krysskontamineringen eller rekontamineringen. Airspexx
vil trenge inn i alle vanskelige og utilgjengelige områder i produksjonslokalet, og en vil
få en god mikrobiologisk kontroll, selv på
svært vanskelige steder.
Desinfeksjon av kjølerom
Metoden er spesielt effektiv, når den benyttes i kjølerom. Airspexx doseres direkte inn
i kjøleenheten, der den trekkes inn og spres
via luften og ut i kjølerommet, for å redusere bakterier og sporer. Airspexx absorberes også av kondensatet i kjøleenheten og
minimerer derved oppbyggingen av mikroorganismer i utstyret.
Desinfeksjon av modningsrom
Denne metoden har også stor funksjonalitet
innen meieriindustrien. Modningsprosessen
for ost kan i stor grad påvirkes av fremmede
sopp- og gjær-typer. Airspexx kan anvendes i modningsrommet for å redusere disse
Engineering/applikasjon
mikrobielle forurensningene betydelig uten
å ha innvirkning på modningsproduktenes
mikrobielle flora.
Desinfeksjon av emballasje
Airspexx kan også påføres som en ”luftrenser” til emballasje i fyllesonen før fylling og
dermed unngår man mikroorganismer på
emballasjematerialet og i luftstrømmen i
pakkeøyeblikket.
Fordeler med Airspexx
Ved å installere dette systemet, vil man få
en betydelig reduksjon av luftbårne mikroorganismer, lengre holdbarhet på ferske
produkter, færre reklamasjoner, forbedret
mikrobiologisk kontroll av næringsmidlet
og produksjon under ”rentroms-forhold”.
Denne metoden er heller ikke skadelig
for mennesker. Den gir ingen produktrester på produksjonsoverflater, er ikke
merkepliktig, har ingen farlige ingredienser,
er svært effektiv og kan benyttes direkte i
kritiske områder.
Desinfeksjon av
tilgjengelig luft
Mobil løsning
Airspexx DS 1 og 2
Fast installasjon
ventilasjonssystemer
Desinfeksjon av
produksjonslokaler
 Kalde rom
 Til mer enn 2 rom
 Modnings- og heverom
 Fast installert modul
Denne metoden anvendes direkte i produksjons-, pakke- og lagerområder samt i
korridorer og ved inngangspartier. Airspexx
fordeles i rommet slik at den effektivt fjerner
bakterier og sopp som er i luften under pro-
 Lagerrom
 God integrering i
40 norsk sjømat 6-2012
 Produksjonslokaler
ventilasjonssystemer
 Komplett hygiene i forbindelse
med fylle- og tappeutstyr
Lufthygiene i næringsmiddelindustrien
[©] tekst og foto: nsl
Studietur til Barcelona
Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Fiskerinæringens Innkjøpsselskap arrangerte
12. – 16. oktober studietur til Barcelona for å oppleve Catalonsk sjømat og kultur, både for øyet og munn.
I løpet av turen besøkte reisefølget ulike fiskemarked, fiskebutikker og lokale butikker.
Tidlig morgen siste dag ble et høydepunkt for mange da vi besøkte den store grossisthallen
Mercat de Peix de Mercabarna, hvor 1000 fiskehandlere daglig kommer for å kjøpe fisk til
sine butikker. Messen Seafood Barcelona ble også besøkt samt en del severdigheter. Ikke
minst var besøket til en av de største Cava-produsentene i distriktet, Codorníu, en flott opplevelse.
Turen bød på opplevelser både faglig og sosialt, nye kontakter ble knyttet og ny kunnskap ble tatt inn.
42 norsk sjømat 6-2012
norsk sjømat 6-2012
43
44 norsk sjømat 6-2012
Studietur til Boston Seafood Show
FIAS/NSL arrangerer en ny studietur til USA`s viktigste sjømatmesse; Boston Seafood Show som
arrangeres 10. til 12. mars 2013.
FIAS/NSL arrangerer en faglig og sosial
studietur til Boston Seafood Show og Seafod Processing America. Denne messen er
USA`s viktigste sjømatmesse og er rettet
mot innkjøpere av sjømat fra hele USA. I
tillegg er det en del maskinleverandører
som deltar på denne messen.
Messen hadde vel 18.000 besøkende i
2012 og man venter enda flere besøkende
i 2013.
Mer informasjon om messen finnes på:
www.bostonseafood.com
FLY
Vi reiser med Icelandair fra Gardermoen til
Boston med en mellomlanding i Keflavik
på Island.
Avreise fra Gardermoen fredag 8. mars
2013 kl. 14.05. Ankomst Boston kl. 17.40.
Avreise fra Boston onsdag 13. mars 2013
kl. 21.30. Mellomlanding på Island
Ankomst Oslo 14. mars kl. 11.05
HOTEL
Vi har 15 rom på Doubltree Club Hotel,
et 4 stjernes hotel ved Boston Bayside.
Adresse: 240 Mount Vernon Street
Frokostbuffet inkludert.
Hotellet ligger ved Bayside Expo Center,
mindre enn 6 km fra Logan int. airport,
og ca 3 km til Boston downtown. Man kan
nå store deler av Boston i løpet av noen
få minutter. Hotellet ligger ideelt til med
utsikt til sjøen og Boston by.
Hotellet kan tilby en café hvor det
serveres frokost, lunsj og middag, konferanse avdeling, trenings rom, flyplass og
sentrums-”shuttle” og redline ”T” stasjon
ligger rett over gaten for hotellet.
PROGRAM
Fredag 08.: Ankomst Boston kl.17.40 og vi
tar felles transport til hotellet.
Vi legger opp til felles bli-kjentmiddag den første kvelden.
Lørdag 09.:Butikkrunde til lokale butikker og ferskvaremarkeder med
fokus på sjømat.
Søndag 10.:Messebesøk på Boston
Seafood Show
Mandag 11.:Messebesøk på Boston
Seafood Show
Tirsdag 12.:Messebesøk
Onsdag 13.:Bedriftsbesøk hos en sjømatprodusent. Avreise kl. 21.30
fra Boston.
PÅMELDING
Vi garanterer prisen på denne turen for de
10 første som melder seg på. Vi søker om
flere plasser ved behov, men da kan det
komme tillegg på fly og hotel.
Påmelding ønskes snarest og innen
25. januar 2013.
Påmeldingen er bindende.
PRIS
Pris pr. person i enkeltrom
kr. 15.900
Pris pr. person i dobbeltrom kr. 13.900
Frivillig avbestillingsbeskyttelse
v/sykdom
kr. 150
Prisen inkluderer:
– Fly t/r Oslo-Boston (inkl. flyskatter)
– 4 stjerners hotell i 5 netter
m/frokost i Boston
– Sightseeing/bedriftsbesøk med buss
Tilslutningsfly kommer i tillegg.
Denne gruppeturen arrangeres i samarbeid
med VIA Travel og de er med i RGF (reisegarantifondet).
norsk sjømat 6-2012
45
Marinader, sauser,
krydder
Kryddertarm/ark
Røkt tarm/ark
eksklusiv distributør
av revolusjonerende produkter
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo • Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 • E-mail: [email protected]
www.worldpac.no
46 norsk sjømat 6-2012
rett fra rogna
Ostefesten kan falle i fisk
“Angriper de med ost, svarer vi igjen med fisk”, var overskriften
i Berlingske Tidende 18. oktober i år, rett etter at regjeringen vår
hadde satt opp tollmurene på ost og kjøtt. I artikkelen sier
danskene at “dersom den norske regjeringen ikke dropper planene
om å innføre en særtoll på 277 prosent på oster fra Danmark vil
de la nordmændene smake sin egen medisin”.
Norge rår over store havområder, med fantastiske fiskeriressurser som gir potensial
for verdiskaping som kan være større og
mer varig enn oljeinntektene. Derfor er
det håpløst at regjeringen velger å gamble
med norske fiskeriarbeidsplasser, norsk
omdømme og annen norsk eksport for å
blidgjøre norske bønder.
Problemet er ikke at regjeringen vil
hjelpe bøndene, men at de gjør det på
en måte som utsetter fiskerne for så stor
skade. Regjeringen rår over landbrukssubsidier som de bruker for å hjelpe norske
bønder. I stedet for å endre subsidiene
eller se på andre måter å få økt lønnsomhet på, – som å stimulere til mer samdrift
og redusere norsk landbruksbyråkrati–
velger de altså å øke tollsatsene. Dermed
lukker de øynene for de signalene som
sendes ut og de lar være å ta hensyn til
den norske fiskenæringen.
Med regjeringens nye tollsatser på ost
og kjøtt øker de også norges proteksjonistisk linje– en trist konkurranse der vi
allerede er i verdenstoppen. Mens Europa
sliter økonomisk, går Norge så det griner.
Likevel velger vi å øke tollmurene for å
beskytte våre bønder slik at det blir van-
skeligere for utenlandske bønder å selge
sine varer på det norske markedet. I tillegg
er Norge som eksportnasjon avhengig av
at det går bra med våre handelspartnere.
At vi tjener på å selge fisk ut av landet og
at de tjener på å eksportere ost til oss gir
merverdi for begge parter! Handel bygger
også tillit mellom land. Når vi overdriver
våre proteksjonistiske tollmurer så gjør
vi ikke annet enn å straffe våre handelspartnere og gode naboer. Norge er kongen
på haugen i dagens urolige økonomiske
situasjon, men vi velger å vise oss som
egoistisk og uansvarlig.
akkurat enklere med sin toll-politikk. I
artikkelen fra Berlingske Tidende uttales
det: “Vi må få EU til å innføre toll på bearbeidet norsk fisk. Det er det eneste språk
nordmennene forstår”.
Jeg har stor forståelse for bøndene
som opplever lange arbeidsdager og mindre fortjeneste på arbeidet de legger ned.
Problemet er bare at denne ostefesten for
bøndene fort kan komme til å falle i fisk
for Norges eksport.
Ina Roll Spinnangr
leder Trondheim Venstre
Det er åpenbart at økte tollsatser provoserer andre land i Europa og skader
norsk omdømme. I en tid der WTO og EU
fokuseres på å redusere tollmurer og legge
mer tilrette for handel med u-land, er det
trist å se at Norge leder an i I-landenes
egoistiske proteksjonisme. Ikke bare er
det uheldig for å få mer rettferdig handel
i verden, det er direkte umoralsk i en
europeisk krisetid og vil også ødelegge for
andre norske interesser på sikt.
For de av dere som jobber for å gi norsk
fiskeri-og sjømatnæring friere adgang til
EU-markedet gjør ikke regjeringen det
Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa.
Ta kontakt med redaksjonen på [email protected]
norsk sjømat 6-2012
47
Magne Hoem ved Snadder og Snaskum sammen med Kathrine og Siv.
Brobyggere og ryddehjelp
Det finnes matprodusenter og næringsmiddelbedrifter med betydelig skjemavegring.
De sliter med å forstå systemarbeid og hva skjemaer betyr og hvorfor de må ha orden i papirene.
Siv og Kathrine i Sikker MAT as ordner opp.
Siv Søraas og Kathrine Rødsjø driver
selskapet Sikker MAT as fra Fosen i SørTrøndelag. De er begge utdannet næringsmiddelteknologer og har erfaring fra Mattilsynet og næringsmiddelindustrien. Nå
driver de rådgivningsvirksomheten Sikker
MAT på femte året.
- Vi møter bedrifter med skjemavegring
og en følelse av avmakt fordi de ikke forstår systemarbeid.
- Hvordan kan dere hjelpe?
Det handler om bevisstgjøring. Vi får fram
48 norsk sjømat 6-2012
hvorfor bedriftene må ha gode rutiner. Mange fokuserer på å etablere rutiner for å gjøre
Mattilsynet tilfredse. Da er det ikke stor
sjanse for at disse gjennomføres i praksis..
Om hensikten og formål med ulike rutiner
blir forklart og forstått blir det gjennomført
i praksis. Det praktiske arbeidet i bedriften
settes inn i det teoretiske systemet for dokumentasjon og kontroll. - Vi får det teoretiske
systemet til å stemme med den praktiske
hverdagen og regelverkskrav. Skulle det
være noe som gjøres feil, så finner vi løsninger sammen med bedriften.
Fra trussel om stenging
til store smil
Daglig leder ved et fiskemottak ringer
til Sikker MAT. Mottaket hadde ikke en
fungerende internkontroll. Mattilsynet signaliserte at det var vanskelig å få ting gjennomført i bedriften.
- Hva var grunnen til det?
-Den daglige lederen forsto ikke helt hva
Mattilsynet ville ha endret på. I stedet for
å spørre og få mer bakgrunn, sa han heller ja og så gjorde han ikke noe med det.
© Tekst: Kjersti Bruheim, Raus. Foto: Jon Danielsen
De greide ikke å kommunisere slik at han
forsto hensikten.
Situasjonen var så fastkilt at det var
snakk om å ikke gi ut godkjenning. Så kom
Sikker MAT på banen.
- Over telefon begynte vi sammen med
den daglige lederen å utarbeide systemer.
Internkontroll med HACCP kom på plass.
Etter seks måneder tok vi en revisjon, gikk
gjennom og reviderte internkontrollen. Vi
tegnet og forklarte – og han forsto.
- Han forsto hvorfor det er viktig å ta
ut isprøver, hvorfor det er viktig å ha ei
avviksbehandling, hvorfor det er viktig å
loggføre temperatur.
Da den daglige lederen på fiskemottaket skjønte sammenhengen og så formålet med arbeidet, var det mye lettere for
han å gjennomføre det.
- Hvis de gjør tiltak for Mattilsynets
skyld blir det feil, de må gjøre det for sin
egen produksjons del. Uttak av produktprøver for eksempel. Og ikke minst må
de dokumentere det som er gjort. Veldig
mange gjør mye riktig, men de dokumenterer ikke det de gjør, poengterer Siv og
Kathrine.
Da Mattilsynet kom på neste kontroll,
var alt gjort. Den daglige lederen hadde
til og med registrert avvik og opplevde en
betydelig mestring på et område der det
hadde vært fraværende.
Unngikk unødvendig rist
Sikker MAT kan også være en bidragsyter
opp mot Mattilsynet i forhold til tolkning
av regelverk. Ved det aktuelle fiskemottaket påla Mattilsynet bedriften å sette inn
rister over slukene. Hensikten var å hindre
skadedyr i å komme inn i fiskemottaket.
Rist i sluket ville bli både dyrt og praktisk
vanskelig å få til. Det ville også være en
fare for forurensing; – fiskeslo kunne tette
sluket.
- Vi begynte å undersøke i regelverket
og der står det ingen ting om at en måtte
ha slike rister. Fiskemottaket hadde vært i
drift i 25 år og aldri hatt problemer med
skadedyr. Dette var ikke påkrevd. Vi skrev
et formelt brev, og kunden slapp å installere rister, smiler Siv og Kathrine som understreker at det ofte handler om å tilnærme
seg Mattilsynet på den riktige måten slik
at forholdet ikke blir unødvendig konfliktfylt mellom bedrift og tilsynsmyndighet.
Målet er at kundene skal ha det bra med
produksjonen sin, de skal ha det bra med
myndighetene, og med gode rådgivere så
slipper de rist i sluket, understreker de to.
Sikkerhet til tross for
språkproblemer
Fiskeindustrien har mye utenlandsk
arbeidskraft. Det er et område Sikker MAT
ønsker å ha fokus på framover. Hvordan er
det med kunnskap og opplæring rettet mot
denne gruppa?
Det handler om å gjøre tiltak i praksis.
Det handler om å forstå hvorfor. – Når
arbeiderne kommer fra en annen kultur,
med andre regelverk, er det ekstra viktig å
jobbe tiltak og mattrygghet inn i de daglige
rutinene.
Kurs som løser praktiske
oppgaver
Å holde kurs i HACCP – Hazard analysis
and critical control points er en viktig del
av det Sikker MAT gjør for kundene.
- Kursene går over to dager med en
tre ukers arbeidsperiode mellom første og
andre dag. I denne perioden følges bedriftene opp og jobber praktisk i eget hus. Fra
myndighetene side finnes det ikke maler,
det finnes prinsipper for arbeidet med
HACCP. Vi tilbyr enkle maler. Deretter
utarbeider deltakerne den dokumentasjonen som må til i egen bedrift. Vi snakker
her om teori – jobb og teori.
- Da unngår en at en får skrivesperre
når en kommer hjem. Med denne måten å
jobbe på brytes skrivesperra, understreker
Kathrine Rødsjø.
På vårparten skal Sikker MAT arrangere kurs, i samarbeid med NSL. - Vi skal i
alle fall til Oslo og er etterspørselen stor, så
kommer vi gjerne til andre deler av landet
også.
Siv Søraas og Kathrine Rødsjø blir å
treffe under Sjømatdagene på Hell i januar.
Der håper de mange vil benytte anledningen til å snakke med Sikker MAT as.
Alle har en regnskapsfører og erkjenner
at en må ha gode systemer og gode råd for
den slags. - Det bør være ganske sidestilt å
skulle ha en kvalitetsrådgiver – en de kan
ringe til, en de kan rådføre seg med. Slik
at det er like mye på stell i produksjonene
som i regnskapene, avslutter Siv Søraas og
Kathrine Rødsjø i Sikker MAT as.
norsk sjømat 6-2012
49
Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden
•HD film på rull.
•HD ark blokket.
•Strekkfilm for maskin og manuell.
•Fryseposer alle størrelser.
•Foringsekker i HD blokket
blå/transparent.
•Interlive ark blå/transparent.
•HD ark for frysereoler blokket.
•Flowpack film med og uten trykk.
www.raniplast.com
50 norsk sjømat 6-2012
Avd.: Drammen
Tlf. 32 80 97 50
Fax 32 80 97 51
Avd.: Bergen
Tlf. 55 98 11 11
Fax 55 98 11 12
Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60
Ab Rani Plast Oy
FIN-68700 Terjärv
Tel. +358 20 7680 111
Fax +358 20 7680 200
Dypdykk i Arkivet
Året er 1954 og fiskerinæringen fremstår allerede der som nøye lovregulært. Norges Råfisklag var et
av de fiskesalgslagene som med hjemmel i Raafiskloven organiserte førstehåndsomsetning av fisk til
forutsigbare priser. I hvert fall for fiskerne…
Men akkurat som i dag, 54 år senere, har ikke
alle fått med seg at det er tilbud og etterspørsel
som styrer pris. Selv om man lett ledes til å tro
noe annet, som den gravende journalisten fra
Arbeider-Avisa i Trondheim er et eksempel på.
Faksimile fra Arbeider-Avisa,
Trondheim, 5. oktober 1954
Heldigvis fantes det en bransjeforening som kom
utskjelte fiskegrossister til utsetning. Ferskfiskgrossistenes Forening er forresten en av stamfedrene til Norske Sjømatbedrifters Landsforening.
Faksimile fra Adresseavisen,
Trondheim, 13. oktober 1954
norsk sjømat 6-2012
51
Foto: © Asbjørn Ekse
Ørjan & Julie på treningskjøkkenet i
Sandefjord.
Foto: Asbjørn Ekse
Ørjan & Julies klippfisksalat
Dette trenger du:
Ca 300 gram klippfisk, utvannet
og klar til bruk
100 gram ferdigkokte poteter – gjerne
fra i går – til potetkrem
3 stk.store mandelpoteter til chips
3 stk. kokefaste poteter – Beate er bra
– til skiver med kokt potet
Litt god olivenolje
4 ss creme fraiche
Salt og pepper
Til garnityr:
Litt løjrom eller annen rød kaviar av rognkjeks eller lodderogn, noen små delikatesseløk, gressløk
Tilberedning:
Legg klippfisken i en ildfast form med
olivenolje, 1 dl.vann, (salt om nødvendig),
og pepper. Legg på lokk eller aluminiumsfolie. Sett ovnen på 150 grader. Når fisken
flaker seg er den ferdig.
Kjør de ferdig skrelte og ferdigkokte
potetene i en kjøkkenmaskin med creme
fraiche, salt , pepper og olivenolje.
Kutt tynne skiver av mandelpotetene og
legg de i kaldt vann. Tørk godt av og friter
de på 140 grader. Ha på salt. Kan også stekes på panne.
52 norsk sjømat 6-2012
Skrell småløk og kok dem i lettsaltet vann
til de er møre. Finkutt gressløk.
Skjær de kokefaste potetene i tykke jevne
skiver og kok dem møre i lettsaltet vann.
Pass godt på at de ikke blir overkokte og
faller fra hverandre.
Legg opp salaten på et stort fat eller fordel
på porsjonstallerkener. De kokte potetskivene legges i bunn av anretningen.
Potetkremen kan varieres ved å tilsette
sitronzest (revet skall fra sitron), urter eller
pepperrot.
På bildet er retten lagt opp med posjerte
egg. Du lager de slik:
2 stk egg
2 ss eddik
Salt og pepper
Sett på en middels stor kjele med vann.
Knekk eggene og ha dem i en bolle. Pass
på at plommen er hel. Tilsett eddiken i
eggene og la det stå til vannet koker opp.
Når vannet koker; rør rundt og rundt til
vannet lager en slags ”spiral”. Hell eggene
i og la de trekke på svak varme rett under
kokepunktet i ca 3 minutter. Ta eggene
opp med en hulløse, ha på godt med salt
og pepper. Hvis de ikke skal serveres med
en gang bør de avkjøles i isvann når de er
ferdig kokt. Anrettes sammen med klippfisksalaten. Lager du porsjonsanretninger
bør du ha 1 egg til hver.
Kjøkkenbenken
Dette trenger du:
Ca. 300 gram laksefilet
– bruk gjerne bukstykket
1 gul løk
Til laken:
1 ts hele korianderfrø
1 ts hele fennikelfrø
2 stk hel stjerneanis
1 ts hel nellik
1 dl eddik
1 dl sukker
1 ts salt
Foto: © Asbjørn Ekse
Ørjan & Julies julesyltede laks
2 dl vann
2 stk. laurbærblad
Tilberedning:
Rist alt krydderet i en tørr panne.
Kok opp eddik, sukker, salt og vann
sammen med løken i tynne skiver. Tilsett
krydderet i laken sammen med laurbærblad.
Skjær laksefileten i terninger/biter og legg
de i en passe stor glassbolle eller Norgesglass. Hell laken over laksestykkene mens
den er varm.
Kan serveres både lun og kald.
Kan serveres som porsjonsrett i små glass.
Ørjan & Julies kabaret med kongekrabbe
småbitene av krabben. Smak til med salt
og sitronsaft.
Legg alt i formen slik du ønsker, og fyll opp
med fiskekraft som er tilsatt gelatin.
Sett kaldt i 4 timer.
Når den har satt seg godt, sett formen i et
varmt vannbad slik at kabareten løsnes i
kantene – men ikke for lenge!! Prøv først
med 3-5 sekunder.
Kutt fennikel tynt, tilsett sitronsaft, olivenolje, salt, pepper og finkuttet persille eller
dill.
Serveres hel på koldtbord, ellers skjæres i
porsjonskiver slik som vist på bildet.
Foto: © Asbjørn Ekse
Tilberedning:
Bløtlegg gelatin og smelt den i ferdig
tilsmakt fiskekraft. Grønnsakkraft kan
brukes.
Støp et tynt lag i bunnen av formen du skal
bruke og sett den kaldt.
Kok opp lettsaltet vann og la krabben
trekke i 10 min.
Ta krabben opp av vannet og avkjøl og rens
den godt. Legg kjøttet på kjøkkenpapir for
å bli kvitt overflødig væske.
Skjær purreløk i tynne skiver og kok de
møre i lettsaltet vann.
Avkjøl de i isvann og la de renne av seg på
kjøkkenpapir.
Finkutt noe av krabben, men spar de fine
lange bitene til midt i kabareten.
Bland purre, persille og sitronzest med
Foto: © Asbjørn Ekse
Dette trenger du:
1 stk. rå ”cluster” (skulder med 4 ben)
3 dl. fiskekraft
6 plater gelatin
1 purreløk
1 fennikel
Salt
Sitron
Persille eller dill
norsk sjømat 6-2012
53
© TekST: Stian Lernes, sett sjøbein
En samlet næring for
rekruttering og kompetanse
14. januar er startskuddet for Ta Utdanning
i Stavanger, og Sett Sjøbein har samlet lokale og regionale aktører fra sjømatnæring.
Sammen står vi sterke i rekrutterings- og
kompetansearbeidet. For utdanning er en
viktig nøkkelfaktor for å bli verdens beste
sjømatnasjon. Med en næring i utvikling
og nye teknologiske løsninger er behovet
for kompetanse stort. Rekruttering og
kompetanseprosjektet Sett Sjøbein har sam-
let næringsaktører fra hele landet og står
sammen i kampen om de beste hodene.
Aldri før har potensialet til norsk sjømat vært større, med verdens befolkningsvekst i bakgrunn konsumeres det bare 0,5
% måltid med norsk sjømat hver dag. Havbruksnæringen har det siste året gått fra en
gull-tid til et mer normalt prismessig nivå,
men utfordringene rundt havbruk er de
samme. Vi ser at lusesituasjonen har bedret
seg og at nye produksjonsmetoder prøves
ut. Hadde alt dette vært mulig uten kompetanse og dyktige faglærte medarbeidere?
Fiskerifartøyene blir stadig mer teknologisk avanserte og er kanskje mer teknisk krevende en tidligere. Nye regler og
forskrifter bidrar til en mer kompetansedreven næring hvor behovet for fagfolk
øker. Dette er med på å styrke fiskeflåten.
At næringen er på vei til å bli kompetansedreven er et steg i riktig retning og et unikt
konkurransefortrinn. Norge er verdensledende på fiskeproduksjon, marin teknologi og forvaltning. Bærekraftig fiske og
havbruk blir stadig viktigere for å kunne
skaffe god næringsrik og sunn mat til verdens voksende befolkning.
Det er viktig for vår næring å vise til
det mangfoldet, mulighetene og utfordringene som finnes, at dette er en næring for
alle, er det vel liten tvil om. Fra fiskebåten,
oppdrettsanlegget til verdensmarkedet.
Sjømathandlere og kokker lager kunstverk
fra vår vakre og langstrakte kyst. Dette krever både rekruttering og kompetanse.
Norges Sjømatråd og Sett Sjøbein har
sammen jobbet for å lage en bedre stand,
her skal vi stå sammen for å vise vår fantastiske næring.
Ønsker du å delta sammen med oss?
Ta kontakt på [email protected]
Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
REDUSER KOSTNADEne
– bli medlem i FIAS
www.fhias.no | tlf.: 73841400
54 norsk sjømat 6-2012
© Tekst: Stian Lernes. Foto: Jan Erik Indrestrand
Vår felles skattekiste, havet, blir
bare viktigere og viktigere for
Norge. Sjømatnæringen trenger
dyktige medarbeidere for å nå
målet om å bli verdens beste
sjømatnasjon. Sett Sjøbein har
siden 2008 jobbet for å sikre
næringen den rekrutteringen
og kompetansen den trenger.
Sekretariatet i Sett Sjøbein. Fra venstre Stian
Lernes, Sølvi Fastvold og Lovise Otterlei.
materiell – tilgjengelig for alle
I høst ble det sendt ut drøyt 2000 informasjonspakker til skoler og bedrifter. Kampanjen ble gjennomført av Sett Sjøbein
som er sjømatnæringens eget nasjonale
rekrutterings- og kompetanseprosjekt.
Pakken informerer om hele spekteret av
utdannings- og yrkesmuligheter i sjømatnæringen. Målet med denne pakken er å
synliggjøre Sett Sjøbeins materiell og gjøre
dette tilgjengelig for alle, kostnadsfritt.
Formålet med materialet er å tilby alle
ledd og deler av næringen gode og kvalitetssikrede brosjyrer. Sett Sjøbein ønsker
å tilby rekrutteringsaktører, bedrifter og
institusjoner verktøy i arbeidet for å kapre
de beste hodene.
På nettportalen www.settsjøbein.no vil
du kunne finne alle brosjyrer i pdf-format,
samt en interaktiv utdanningsplansje som
viser deg utdanningsløpet for ulike yrker i
sjømatnæringen. Du vil også kunne finne
undervisningsmateriell som er knyttet opp
mot læreplan og rapporter av gjennomførte tiltak i vår næring.
Sett Sjøbein ønsker sammen med NSL
å oppfordre alle til å bruke vårt materiell.
Det er vår næringen og sammen løfter vi
næringen videre.
Av materiell har vi tre brosjyrer
•Velg smart
(intervju med ansatte i ulike deler av
næringen og informasjon om
utdanningsveier)
•Form fremtiden i sjømatnæringen
(intervju med kvinner i sjømatnæringen)
•Marine studier
(oversikt over marine utdanninger ved
ulike universitet/høyskoler)
Plakat
•Kart over universitet/høyskoler som
tilbyr marine utdanningsveier.
Sett Sjøbeins tatoveringer
•Rose fisk med Sett Sjøbein logo
•Grønn fisk med Sett Sjøbein logo
Blå god penn
Ta kontakt:
[email protected] eller tlf 994 85 039
Tre minifoldere med sektorspesifikk
profil
•Fiskeri
•Sjømatindustri
•Havbruk
norsk sjømat 6-2012
55
Ecolab og FIAS utvider samarbeidet
Dette følges opp med en kampanje på utstyr
Ecolab og FIAS utvider samarbeidet med
å inngå en avtale også til å gjelde utstyr og
vaskeløsninger fra både Itec og Ecolab.
Kampanjen vil bli lagt ut på:
www.fhias.no og distribuert pr. e-post.
Norengros
FIAS og Norengros har hatt en samarbeidsavtale siden 1996 og har hatt en fin
vekst i alle år, men året 2012 ser ut til å bli
særskilt godt. Hittil i år sa har vi en samlet
omsetningsøkning på vel 25 %. Dette har
sammenheng med at Norengros sine avdelinger arbeider godt mot våre bedrifter i
FIAS. Norengros er kjent for å levere produkter av god kvalitet til rett tid til en svært
så konkurransedyktig pris. Norengros har
nå i det siste laget en inspirasjonsbrosjyre
som er rettet mor sjømatnæringen.
Ny kontaktperson hos Telenor
Telenor har gjennomført noen endringer
internt og vi har da fått en ny kontaktperson hos Telenor sentralt.
Vår nye kontaktperson heter for Ole
Andreas Østerhus og han er ansvarlig
for salg mot storkunder.
Han kan nåes på:
mobil +47 99333333
E-post:
[email protected]
FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS
Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene.
I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no
56 norsk sjømat 6-2012
FIAS - NYTT
NSL
HEIS
Utstillere på
Sjømatdagene
Mange utstillere viser sin interesse og
følger opp år for år med å delta der store
deler av næringen er. Medarrangør til
dette arrangementet er Bewi Norplasta as,
IF skadeforsikring, Innovasjon Norge,
FHF og SpareBank 1 SMN.
9
10
11
12
13
14
15
16
17
8
7
6
5
4
3
2
1
Følgende leverandører er påmeldt:
If Skadeforsikring, Bewi Norplasta, Ecolab, Norengros, Innovasjon Norge, FHF,
Rubb AS, Stette AS, Aqualine, Lilleborg,
Redox AS, Rapp Hydema AS, Labforum,
3M, CMI Myhrvold, Adecco, Psi Systems
AS, IQ Freshlabel, Aquatec Solutions AS,
Accon AS, Sikker MAT as, Advokatfirmaet
Steenstrup Stordrange DA, AKVA group
ASA, Aqua Nor.
17 x 189
= 3,220
m
Leverandører som er interessert i å
delta med stand kan ta kontakt med Frode
Kvamstad på [email protected] eller
tlf: 73841400 eller mob: 97043974
Statoil-kampanje på firmakort
Du som FIAS medlem har nå enda bedre betingelser hos Statoil
Statoil Firmakort:
• Diesel – 49 øre/liter i rabatt på pumpepris
• Bensin – 39 øre/liter i rabatt på pumpepris
I tillegg får du 10 % rabatt på vask og olje. Husk hver 6. maskinvask gratis
ved bruk av vaskekortet. Dette fås gratis på våre Statoilstasjoner.
Husk at Statoilkortet kan også benyttes på 1-2-3 og Best stasjonene.
Avtalt rabatt på alle 3 segmenter.
Søknadsskjema for Statoil Firmakort finner du på: www.fhias.no
Har du spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 22 96 25 00
eller www.statoil.no/kontakt
norsk sjømat 6-2012
57
58 norsk sjømat 6-2012
norsk sjømat 6-2012
59
Sjømatnytt
Sjømatnytt
Fortløpende tildeling av
tillatelser til havbeite n
Fiskeri- og kystdepartementet foreslår
nå å åpne for fortløpende tildeling av
tillatelser til havbeite for hummer og
stort kamskjell.
Tillatelser til havbeite har tidligere
blitt tildelt i såkalte saksbehandlingsrunder, som har blitt gjennomført med
ujevne mellomrom, sist gang i 2008.
Ordningen ble etablert fordi fiskeriforvaltningen på den måten ville få
oversikt over tilfanget av søknader og
kunne samordne behandling av disse.
Departementet foreslår nå å endre havbeiteforskriften slik at den åpner for
fortløpende behandling av søknader
om havbeite.
- Mangel på nye tillatelser kan være
en flaskehals for å utvikle næringen
videre. Den foreslåtte ordningen vil
stille eventuelle søkere friere til å planlegge oppstart av drift og det gir mer
forutsigbarhet for de som ønsker å satse
på havbeite, sier statssekretær Kristine
Gramstad.
For å legge til rette for havbeite for
hummer er det også gitt avgrensede tillatelser til fangst av rognhummer. Dette
er et sentralt tiltak for å produsere yngel
for utsett i områder hvor det er gitt tillatelse for havbeite.
- Havbeite kan være et verdifullt
tilskudd til sjømatproduksjonen. Vi
ønsker å legge bedre til rette for næringsutvikling innenfor denne sektoren, sier
Gramstad.
Sjømat mer enn omega-3
n Det er ikke slik at vi kan rangere
sild som sunnest, laks som nest sunnest og torsk som minst sunn. All
sjømat inneholder nemlig så mye mer
enn omega-3.
Sjømat er rik på de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA, og dette
er en av årsakene til at sjømat forebygger hjerte-karsykdom. I løpet av
en uke trenger friske personer 1,75 g
marint omega-3 for å bidra til en god
hjertehelse. For å få i seg denne mengden omega-3, er det tilstrekkelig med
60 norsk sjømat 6-2012
en eneste middag med oppdrettslaks
pr uke.
Men det er ikke bare omega-3
fettsyrene som skiller landdyr fra
laks og annen sjømat. Sjømat har en
spesielt god ernæringsmessig sammensetning og inneholder langt mer
enn bare marint omega-3. Blant annet
har sjømat en unik sammensetning av
protein av svært høy kvalitet. Disse
marine proteinene består av byggesteiner som kroppen ikke kan lage selv,
og som vi trenger for å bygge opp våre
egne proteiner. Både mager og feit fisk
inneholder slike proteiner.
Mager fisk som torsk og hyse har
også et høyt innhold av jod, og i tillegg
til melkeprodukter, er sjømat vår viktigste kilde til dette mineralet. Jod er
viktig for kroppens energiomsetning,
og i Norge har spesielt unge kvinner
en litt lavere jodstatus enn det som er
ønskelig. Globalt er jodmangelen så
prekær at mennesker i store deler av
verden rammes av hjerneskade.
De feite fiskeslagene som sild,
makrell, kveite og laks er gode kilder
til vitamin D. Riktignok produserer vi
noe vitamin D i huden vår ved hjelp
av sollys, men for oss som bor i Norge
med begrenset tilgang til sol store
deler av året, er vi avhengig av vitamin
D gjennom kosten for å få nok. Kroppen trenger vitamin D blant annet for
å absorbere kalsium fra maten slik at vi
sikrer en god beinhelse og forebygger
beinskjørhet.
Vi finner altså mange næringstoffer i sjømat som vi finner i svært få
andre matvarer. Dette gjelder vitamin
D, jod, selen, vitamin B12 og proteiner
av høy kvalitet. Disse næringsstoffene
er ujevnt fordelt i de ulike fiskeartene,
og det er derfor viktig å spise variert
også når det gjelder sjømat. Både feit
fisk, mager fisk og annen sjømat hører
hjemme i et balansert kosthold, på lik
linje med frukt, grønnsaker og grove
kornprodukter.
Hvis du bytter ut noen kjøttmiddager med fiskemiddager hver uke,
kan du oppnå enda en gunstig effekt:
Du får i deg mindre av det usunne,
mettete fettet som det finnes mye av
i en del kjøttprodukter. Norske helsemyndigheter anbefaler at vi skal spise
mindre mettet fett enn vi gjør i dag, og
et økt inntak av sjømat vil også kunne
bidra til dette.
Fiskeredskapsfaget ut av
«dvalen» n Fiskeredskapsfaget
er et viktig fag i Møre og Romsdal. I
Norges største sjømatfylke med spesielt stor aktivitet innen fiskeri og
oppdrett, er det særdeles viktig med
kompetanse innen dette fagområdet.
Av ulike årsaker har det de siste årene
vært svært få kandidater som har tatt
fagbrevet og det har vært få eller ingen
lærlinger. Dette bildet er nå i ferd med
å endres.
En av de store aktørene innen fiskeredskapsfaget, Mørenot har nå tatt
grep i forhold til å oppgradere kompetansen til sine ansatte i form av fagbrev.
Gjennom mer fokus på nyrekruttering
og kompetanse, og gjennom å tilby
læreplasser skal Mørenot sikre rekruttering til dette viktige håndtverksfaget.
I løpet av det siste året har 13-14
ansatte hos Mørenot (avd. Gangstøvika og Spjelkavika) gjennomført teorikurs, avlagt teorieksamen og praktisk fagprøve i Fiskeredskapsfaget.
Mørenot har også tatt inn en lærling,
som for tiden arbeider på avdelingen
i Spjelkavika.
Laksen kan gjødsle ny
havbruksnæring n Laksenæringen gjødsler de kystnære havområdene for 6 milliarder kroner i
Sjømatnytt
sjømatnytt • nr 6
året. – Det bør utnyttes til ny biologisk
produksjon som styrker bærekraften
i norsk oppdrett, mener forsker Kjell
Inge Reitan.
I 2009 produserte norske oppdrettere over en million tonn laks og
ørret. Til produksjonen gikk det med
i underkant av 1,2 millioner tonn fôr
av høy kvalitet. Forskerne har beregnet
at laksen utnytter om lag 43 prosent av
fôret til vekst. Mens en liten andel av
fôret slippes i havet gjennom fôrspill,
gjødsler oppdrettslaksen havet med
både organiske partikler og uorganiske
næringsstoffer.
Godt over halvparten av industriens fôrbruk tilføres på denne måten
havet. I kroner og øre gjødsler næringen havet for om lag 6 milliarder kroner i året, skriver Forskningsrådet i en
artikkel på deres hjemmesider.
femte år på rad. I løpet av de neste fem
ukene skal det norske folk bli tatt med
på en matreise uten sidestykke. Seerne
blir presentert de beste råvarene og de
ivrigste matentusiastene.
– Vi vil få fram alle de flotte råvarene og matproduktene som faktisk
finnes i dette lange, rare landet vårt,
sier Harald Osa i Stiftelsen Norsk Matkultur, som er prosjektleder. – Det er
blitt en utrolig bredde i smakfulle og
nyskapende produkter.
Påviser god tarevekst
under oppdrettsanlegg
n Mens miljøvernorganisasjonene er
Det Norske Måltid er en nasjonal
konkurranse som går ut på å finne frem
til gode norske råvarer og matprodukter i hele Norge. Konkurransen blir
organisert med en deling av landet i
regionene NORDPÅ, MIDTI, VESTPÅ,
SØRPÅ og ØSTPÅ. Gjennom regionale
nominasjoner skal fem fagjuryer velge
ut smakene som representerer hver del
av landet. I hver region dannes det er
matlag som skal konkurrere om tittelen
Årets Matlag 2012.
Lørdag 6. januar møtes de fem regionslagene Vestpå, Østpå, Sørpå, Midt
i og Nordpå til en TV-sendt finale fra
det nye Konserthuset i Stavanger der
landets beste mat og det beste matlaget
skal kåres. I fjor var det matlaget Vestpå
som vant konkurransen om å lage Norges beste måltid, men i år er det nye
råvarer og nye deltakere som deltar i
konkurransen. Hvem som vinner gjenstår å se den 6. januar.
Det var Næringsforeningen i Stavanger- regionen som i 2008 tok initiativet til prosjektet Det Norske Måltid.
Målet var å synliggjøre lokale og regionale råvarer, og derigjennom styrke primærnæringene og foredlingsbedriftene
innen norsk matproduksjon. Stiftelsen
kritisk til utslippene fra laksen, mener
forsker Kjell Inge Reitan at man nå bør
bruke dette utslippet til å dyrke andre
arter.
– Samtidig som IMTA kan bidra
til å redusere mulige negative miljømessige effekter av næringsstoffer fra
fiskeoppdrett, kan IMTA gi investeringene i oppdrett betydelig merverdi,
sier Reitan, som har ledet prosjektet for
SINTEF Fiskeri og havbruk.
Gjennom forsøk ved SINTEFs forsøkslokalitet Aquaculture Engineering
(ACE) på Trøndelagskysten, har forskerne dokumentert god vekst særlig
av tare men også hos blåskjell, dyrket
nært oppdrettsanlegg.
Det Norske Måltid på TV
igjen n Programserien hadde premiere 25. november på TV2. og Arne
Hjeltnes og Heine Totland reiser landet
rundt for å smake på den beste maten
og treffe de beste matlagene i de neste
fem ukene. Først ut er region VESTPÅ.
Det Norske Måltid arrangers for
Norsk Matklutur, med Harald Osa i
spissen er matfaglig koordinator og
prosjektleder for prosjektet som også er
TV- serie for andre året. Formålet med
TV-serien er å formidle matglede og
kunnskap om norsk mat og mat til hele
Norges befolkning. Les mer på www.
detnorskemaltid.no
Nordmenn spiser mest
fisk i Norden n En felles nordisk undersøkelse på kosthold som
er gjort i Danmark, Finland, Island,
Sverige og Norge viser at bare mellom
9 og 24% av voksne har et kosthold
som basert på kostholdsrådene kan
defineres som sunt. Og nordmenn
spiser mest fisk i Norden.
Det er det danske Fødevareinstituttet som i samarbeid med forskere fra
Finland, Island, Norge og Sverige har
gjennomført den første, felles nordiske
undersøkelsen basert på kosthold.
Undersøkelsen avdekker at bare
mellom 9 og 24% av voksne i de nordiske landene har et kosthold som forskerne vurderer er sunt i forhold til de
mål som Nordisk Ministerråd anbefaler
i i "The Nordic Plan of Action for Better
Health". Tilsvarende tall for barn er 8 %.
Undersøkelsen viser også at kvinner generelt spiser sunnere enn menn,
og utdannelsesnivået har betydning for
valg av matvarer.
I Danmark, Sverige og Finland spiser deltagerne fisk mindre enn to ganger i uken. Kun deltagerne fra Island
og Norge spiser tilstrekkelig med fisk i
gjennomsnitt. I Norden spiser vi generelt for lite grønnsaker og frukt, og
vi spiser for søtt. Deltakerne i undersøkelsen spiser matvarer med mye
sukker mer enn fire ganger pr uke.
"Undersøkelsen tjener som en viktig
såkalt baseline undersøkelse i Norden.
Når undersøkelsen gjentas i 2014 blir
det mulig at vise, hvordan kostvanene
og nivået for fysisk aktivitet utvikler
seg, og dermed om utviklingen går i
den riktige retningen på alle områder",
sier seniorforsker Lone Banke Rasmussen fra DTU Fødevareinstituttet.
norsk sjømat 6-2012
61
Bransjeregister
totalleverandør
totalleverandør
tilsetningsstoffer
Totalleverandør av Fisk- og Sjømat
Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri,
fiskematkjøkken og alt innen skalldyr.
Lofotprodukt AS
Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01
www.lofotprodukt.no
Akershusstranda 1, 0150 Oslo
Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99
Alt i fisk og skalldyr
Mobil: 41 61 45 55
Fax: 776 31711 - E-post: [email protected]
Totalleverandør av fisk og skalldyr.
TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER
www.salt.no
Tel. 75 05 90 50
Fax 75 05 90 55
E-post: [email protected]
Tlf. 55 33 24 00
Fax 55 33 24 44
Alt innenfor fisk og fiskemat
Grønnegt. 24 – 2317 Hamar
Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49
Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09
[email protected]
Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo
Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34
www.worldpac.no
MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø
Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected]
Alt innenfor fisk og fiskemat
Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer
og emballasje til fiskeindustrien.
Gode råvarer fortjener ABC-produkter.
Alt i sjømat,
vilt og
spesialiteter
Tlf. 38 12 24 40
Fax 38 12 24 42
www.fiskeeksperten.no
REVOLUSJONERENDE
PRODUKTER FOR
NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN
Gjendemsjø Fisk AS
P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg
Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no
laboratorietjenester
Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen
Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser
innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte.
Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no
kjøle- og fryselagringstjenester
Fryselager/logistikklager
sentralt på Vestlandet
.
Eurofins Food & Agro Testing Norway
Møllebakken 50
Tel 09450
1538 Moss
[email protected] | www.eurofins.no
VI KAN MATVARETRYGGHET!
62 norsk sjømat 6-2012
Jovegen 67, 5514 Haugesund
Tlf.: 52 71 48 41
E-post:[email protected]
www.permanor.no
Bransjeregister
fiskemat
reker, skalldyr
og skjell
annet
WWW.CSB-SYSTEM.CO
Vi dekker ditt bemanningsbehov!
Tlf 45 000 900 – email: [email protected]
www.db-partner.no
Kjenner du dine konkurrenters
suksess oppskrift?
Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien
over hele verden setter sin lit til CSB System
Sjømat og landmat
Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal
Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected]
laks og
ørret
Hvitfisk & Skalldyr
7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418
www.seashell.no • [email protected]
sildeprodukter
Kontakt oss for
mer info om
kvalitetsledelse og
digital sporbarhet!
Xworks as
PO.Box 308, 1387 ASKER
Tlf: 926 60 390, [email protected]
www.csb-system.com
WWW.CSB-SYSTEM.CO
utdanning
CSB_Fish_01_2011.indd 2
H.J. KYVIK A/S
TILVIRKNING OG EKSPORT
AV ALLE TYPER SILD OG
SILDEDELIKATESSER
Skaganeset, 5382 Skogsvåg
Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506
Url.: www.sekkingstad.no
E-mail: [email protected]
t
Er din bedrift opptat
av trygg mat?
WWW.CSB-SYSTEM.
COM
Wannebo Internasjonal AS
Postboks 772, 4666 Kristiansand
Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01
WWW.CSB-SYSTEM.COM
Spesialist i skjell og hummer
27.01.2011 13:09:17
NORSK SJØMATSKOLE
Postboks 134
NO-5501 Haugesund
Tel. 52 73 34 00
Fax 52 73 34 01
Laks og blåskjell
salMUS AS
8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201
www.salmus.no • [email protected]
• Grunnkurs for ansatte i fiskedisken
• Kursmateriell for opplæring
av ansatte i fiskedisken
NSL
Se www.nsl.no
norsk sjømat 6-2012
63
Avsender:
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Postboks 639 Sentrum
7406 Trondheim
Transmeca 251 x 98 (2012)_Layout 1 17.11.12 11:09 Side 1
Vi produserer det meste selv i Norge, derfor leverer vi også raskest
Transportbånd
Drivremmer
Modulbånd
Homogene bånd
Trommelmotorer
Gear og motorer
Ståltrådbånd
Gummi/PUR belegg
Transportruller
Teflon / PTFE
Tannremmer
Drivelementer
Erfarne fagfolk og servicemontører
24-timers service - til hele landet
Transmeca Oslo: Strømsveien 228, 0668 Oslo • Tlf: +47 23 05 11 30 / Fax +47 23 05 11 40
Transmeca Larvik: Sophus Buggesvei 46, 3269 Larvik • Tlf: +47 33 13 27 00 / Fax +47 33 13 27 01
[email protected] • [email protected] • www.transmeca.no
Oslo • Larvik • Kristiansand • Stavanger • Haugesund • Bergen • Elverum • Trondheim • Myre • Harstad • Melbu • Tromsø • Båtsord • Havøysund • Island
Vi ønsker alle
våre medlemmer
og samarbeidspartnere
en riktig god jul og et godt nytt år.
NSL