Brukermanualen - Norsk hjerteinfarktregister

BRUKERMANUAL versjon 1
MRS 4.0
Kontaktpersoner
Daglig leder
Hanne Margrethe Thürmer Karlsaune, [email protected]
Tlf. 72 57 68 18
Registerkoordinator
Sylvi Fredriksen Sneeggen, [email protected]
Tlf. 72 82 77 58
Registerkoordinator
Tormod Aarlott Digre, [email protected]
Tlf. 72 82 79 72
Faglig leder
Stig Arild Slørdahl, [email protected]
[email protected]
Postadresse:
Norsk hjerteinfarktregister
St. Olavs Hospital
MTFS boks 179
3250 Sluppen
7006 Trondheim
Besøksadresse:
Medisinsk Teknisk Forskningssenter (MTFS), 4. etg.
Edvard Griegs gate 10
7030 Trondheim
.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 1 av 26
01.01.2015
Innholdsfortegnelse
1. Inklusjonskriterier ............................................................................................................................................ 4
2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt .................................................................................................................. 5
3. Brukerveiledning ............................................................................................................................................... 7
3.1 Innlogging Norsk Helsenett ........................................................................................................................ 7
3.2 For innregistrerte brukere ......................................................................................................................... 8
4. Hovedside ........................................................................................................................................................... 9
4.1 Startside ....................................................................................................................................................... 9
4.2 Finn pasient ................................................................................................................................................. 9
4.3 Skjema ........................................................................................................................................................ 11
4.4 Rapport ...................................................................................................................................................... 11
4.5 Valideringsregler ....................................................................................................................................... 11
4.6 Bruk av hurtigtaster i nettversjon ........................................................................................................... 12
5. Hovedskjema ................................................................................................................................................... 13
I Bakgrunn og innleggelse .................................................................................................................................. 13
5.1 Overflyttet pasient ..................................................................................................................................... 13
5.2 Overflyttet fra hvilket sykehus ................................................................................................................. 13
5.3 Behandlende avdeling dette sykehus ....................................................................................................... 13
5.4 Sted for symptomdebut ............................................................................................................................. 14
5.5 Symptomdebut .......................................................................................................................................... 14
5.6 Første medisinske kontakt ........................................................................................................................ 14
5.7 Innleggelsestidspunkt ................................................................................................................................ 14
5.8 Overflyttingstidspunkt .............................................................................................................................. 14
5.9 Resuscitering før innleggelse .................................................................................................................... 14
5.10 Dominerende symptom ........................................................................................................................... 14
5.11 Prehospitalt EKG .................................................................................................................................... 14
5.12 Rytme (anført på første EKG) ............................................................................................................... 14
5.13 Diagnostisk EKG ..................................................................................................................................... 14
5.14 Blodtrykk og puls .................................................................................................................................... 15
5.15 BMI........................................................................................................................................................... 15
5.16 Røykestatus .............................................................................................................................................. 15
5.17 Tidligere sykehistorie .............................................................................................................................. 15
5.18 Medikamenter ved innleggelse ............................................................................................................... 16
II Behandling og utredning ................................................................................................................................ 16
5.19 Trombolysebehandling ........................................................................................................................... 16
5.20 Vellykket trombolysebehandling ........................................................................................................... 16
5.21 Kun koronar angiografi .......................................................................................................................... 16
5.22 PCI under oppholdet............................................................................................................................... 16
5.23 Koronar angiografi/PCI resultat. .......................................................................................................... 17
5.24 Andre tiltak på sykehuset ....................................................................................................................... 17
5.25 Medikamenter på sykehus ...................................................................................................................... 17
5.26 Laboratoriesvar ....................................................................................................................................... 18
5.27 Ekko ......................................................................................................................................................... 18
5.28 Infarktlokalisasjon .................................................................................................................................. 18
5.29 Komplikasjoner ....................................................................................................................................... 18
5.30 Blødningslokalisasjon ............................................................................................................................. 19
III Utskriving ....................................................................................................................................................... 19
5.31 Infarkttype ............................................................................................................................................... 19
5.32 Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? .................................................................................. 20
5.33 Død under oppholdet .............................................................................................................................. 20
5.34 Utreise-/dødsdato..................................................................................................................................... 20
5.35 Pasientens lokalsykehus .......................................................................................................................... 20
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 2 av 26
01.01.2015
5.36 Medikamenter ved utskriving ................................................................................................................ 20
5.37 Utskrives til .............................................................................................................................................. 20
5.38 Utskrives til hvilket sykehus ................................................................................................................... 20
5.39 Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving ...................................................................... 20
6. Oppfølgingsskjema .......................................................................................................................................... 21
6.1 Trombolyse og/eller invasiv utredning/behandling ................................................................................ 21
7. Rapport ............................................................................................................................................................ 21
7.1 Datadump .................................................................................................................................................. 21
7.2 Demografiske data .................................................................................................................................... 22
8. Kvalitetssikring ............................................................................................................................................... 23
Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge .................................................. 24
Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge......................................................................................... 25
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 3 av 26
01.01.2015
1. Inklusjonskriterier
Alle som får diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus (I21/I22) skal registreres i Norsk
hjerteinfarktregister. Etter definisjon i ICD-10 kan varigheten være opptil 28 dager for at sykehuset
kan bruke diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det betyr at alle som innlegges med et akutt hjerteinfarkt med
sykehistorie ≤ 28 dager skal registreres.
Registeret er koblet til Folkeregisteret og kun pasienter med norsk fødselsnummer (ikke
hjelpenummer) skal inkluderes.
Pasienter som kommer inn i mottagelsen med hjertestans uten vellykket resuscitering på sykehus og
symptomer forenlig med myokardiskemi skal registreres.
Pasienter som overflyttes mellom sykehus for videre behandling for sitt akutte hjerteinfarkt skal
registreres på begge sykehus (figur 1). Sykehusene skal i hovedsak kun registrere den behandling som
blir utført på eget sykehus. Hvis pasienten har opphold på flere sykehus under samme sykdomsforløp,
kobles dette sammen i den nasjonale rapporten.
Figur 1: Registrering av pasientflyt mellom sykehus
Hovedskjema
skal registreres for alle pasienter som innlegges med akutt hjerteinfarkt, og hvor det ikke er registrert et
hovedskjema på eget sykehus tidligere under sykdomsforløpet.
Oppfølgingsskjema
Hovedskjema må være utfylt før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema. Oppfølgingsskjema er et tilleggsskjema
til hovedskjema for å supplere informasjon om samme hjerteinfarkt der pasienten flyttes mellom flere sykehus.
Skjema avsluttes
når pasienten utskrives til hjemmet/pleieinstitusjon/rehabilitering, overflyttes annet sykehus eller ved
overflytting til annen avdeling når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 4 av 26
01.01.2015
2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt
Hvis en av følgende punkter oppfylles, kan diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles:
1) Påvisning av stigning og/eller fall av hjertemarkører (fortrinnsvis troponin), med minst en verdi
over 99 % persentilen av øvre referansegrense sammen med "evidence" for myokardiskemi med
minst ett av følgende kriterier:
a) Iskemiske symptomer
b) Ny eller antatt ny ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller nytt venstre grenblokk
c) Utvikling av patologisk Q-takker
d) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme
veggbevegelser
e) Påvisning av intrakoronar trombe ved angiografi eller obduksjon.
2) Kardial død med symptomer forenlig med myokardiskemi, ledsaget av nye iskemiske EKGforandringer eller nytt venstre grenblokk, men pasienten døde før man fikk tatt blodprøve, eller før
troponinstigning vil være forventet.
3) PCI-relatert hjerteinfarkt med normale troponinverdier før prosedyren og en økning > 5 x 99 %
percentilen, eller en stigning i troponin > 20 % dersom utgangsverdien før PCI var forhøyet og
stabil eller fallende. I tillegg kreves enten:
i) Iskemiske symptomer
ii) Nye iskemiske EKG-forandringer (punkt1b)
iii) Angiografisk påvist komplikasjon til PCI
iv) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme
veggbevegelser.
4) Stenttromboserelatert hjerteinfarkt påvist ved angiografi eller obduksjon i en situasjon med
myokardiskemi og med stigning og/eller fall av troponin med minst en forhøyet prøve.
5) I forbindelse med ACB-operasjon hos pasienter som i utgangspunktet har normale troponinverdier
stilles infarktdiagnosen når troponinnivået >10 x 99 % percentilen, i tillegg enten:
i) Nye patologiske Q-takker eller venstre grenblokk
ii) Angiografisk påvist ny graft- eller nativ koronararterieokklusjon
iii) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme
veggbevegelser.
Det skal påvises minst ett troponinresultat med en verdi høyere enn 99 persentilen for metoden
(definert i en hjertefrisk referansepopulasjon, se tabell 1) foruten ved kardial død (punkt 2).
Signifikante endringer i troponinkonsentrasjonen er definert som:
 Hvis initial troponinkonsentrasjon er under eller lik 99 persentilen skal det foreligge minst
50 % endring mellom det første og senere analyseresultater.
 Hvis initial troponinkonsentrasjon ligger høyere enn 99 persentilen, kan en endring mellom
det første og senere analyseresultater på minst 20 % være forenelig med akutt hjerteinfarkt
(forutsatt at lokal troponinmetode har ≤10 % analytisk variasjon (CV) ved 99 persentilen).
Troponinkonsentrasjonen bør måles ved innkomst og etter 3-6 timer. Minimum observasjonstid i
sykehus bør være 6 timer og ved uklare funn kan det være behov for lengre observasjon og ytterligere
målinger.
Referanseverdier for troponin er avhengig av hvilken produsent av analysemetode som brukes av eget
laboratorium. Ved endring av referanseverdi av troponin, gi beskjed til registersekretariatet.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 5 av 26
01.01.2015
Tabell 1: Anbefalte 99 persentiler ved ulike metoder for troponinmåling1
Metode
Hs-Troponin T (Roche)
Hs-Troponin I (Abbott)
Stat Troponin I (Abbott)
TnI ultra (Simens)
99 persentil (ng/L)
14
26
28
40
Troponin I ES (Vitros)
34
1
Hentet fra nasjonale anbefalinger for tolkning av troponinresultater ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt utarbeidet av
Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi og Norsk Cardiologisk Selskap 28.05.2013.
På hjemmesiden finner du Third Universal Definition of Myocardial Infarction eller via:
http://www.escardio.org/guidelinessurveys/esguidelines/GuidelinesDocuments/Guidelines_Univ_Def_Myocardial_Infarc_FT.pdf
Det er ikke laget en norsk oversettelse av dette dokumentet, men kvalitetsutvalget i Norsk
Cardiologisk Selskap har gitt ut norske retningslinjer som bygger på dokumentet.
Tabell 2: Det er viktig å være klar over at en økning i troponinverdier kan ha en annen årsak enn et
akutt hjerteinfarkt
Tabell 2: Troponinøkning på grunn av myokardskade
Skade relatert primært til myokardiskemi
Plakkruptur
Intraluminal koronar trombedannelse
Skade relatert til ubalanse mellom oksygentilbud/etterspørsel ved
myokardiskemi
Taky-/bradyarytmi
Aortadisseksjon eller alvorlig aortaklaffesykdom
Hypertrofisk kardiomyopati
Kardiogent, hypovolemisk, eller septisk sjokk
Alvorlig respirasjonssvikt
Alvorlig anemi
Hypertensjon med eller uten LVH
Koronar spasme
Koronar emboli eller vaskulitt
Koronar endotel dysfunksjon (uten signifikante arteriosklerotiske forandringer)
Skade ikke relatert til myokardiskemi
Hjertekontusjon, kirurgi, ablasjon, pacing eller defibrillatorsjokk
Rhabdomyolyse med hjerteskade
Myokarditt
Kardiotoksiske midler, eks antracykliner, herceptin
Multifaktorell eller udefinert myokardskade
Hjertesvikt
Stress (Takotsubo) kardiomyopati
Alvorlig Lungeemboli eller pulmonal hypertensjon
Sepsis og kritisk syke pasienter
Nyresvikt
Alvorlige akutte nevrologiske sykdommer, eks hjerneslag, subarachnoidblødning
Infiltrerende sykdommer, eks amyloidose, sarkoidose
Ekstrem fysisk aktivitet
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 6 av 26
01.01.2015
3. Brukerveiledning
HEMIT har utarbeidet plattform for den nasjonale innregistreringsløsningen, Medisinsk Register
Systemen (MRS) som er tilgjengelig via Norsk Helsenett.
For å få tilgang til Norsk hjerteinfarktregister må det opprettes en brukerkonto via
https://helseregister.no. På denne nettsiden finner du brukermanual for innlogging.
3.1 Innlogging Norsk Helsenett: https://mrs.nhn.no
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 7 av 26
01.01.2015
1) Registrere deg som "Ny bruker".
NB! Husk å fylle inn navn både på HF og
sykehus, e-postadressen du bruker på jobb
og et mobilnummer som kan brukes i
forbindelse med SMS-passord for pålogging.
Under Prosjekt velg Norsk hjerteinfarktregister.
2) Søknaden godkjennes av sekretariatet og du vil motta en SMS med et helseregisterpassord.
Helseregisterpassordet brukes første gang sammen med eget brukernavn ved pålogging.
Brukernavnet kan være det samme som du bruker ved innlogging på sykehus-PC.
3) Du blir bedt om å bytte tilsendt helseregisterpassord til et selvvalgt passord, og dette er det
passordet du skal bruke framover.
Passordet må inneholde minimum 7 tegn bestående av tall og store + små bokstaver.
Brukernavnet kan ikke være en del av passordet.
4) På "Min side" kan du endre passord, telefonnr., e-postadresse og annen informasjon.
3.2 For innregistrerte brukere
Logg inn på Norsk Helsenett: https://mrs.nhn.no/
Velg Norsk hjerteinfarktregister. Logg inn med brukernavn, passord og SMS-passord.
Ved innloggingsproblemer:
Ta kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 8 av 26
01.01.2015
4. Hovedside
4.1 Startside
På denne siden finnes fanene: Startside (4.1), Pasienter(4.2), Skjema(4.3) og Rapporter (4.4).
4.2 Finn pasient
1) Søk opp pasient med fødselsnummer 11 siffer. Da kommer du til siden med: "Opprett nytt
hovedskjema" for nytt sykdomstilfelle, som du finner nederst i høyre hjørne.
2) "Vis mine pasienter" her kommer du til en oversikt over de pasienter som du tidligere har
registrert.
3) Etter å ha søkt opp pasienten kommer du til pasientens "Skjemaoversikt" med informasjon
over alle tidligere registrerte opphold.
Opprett nytt hovedskjema
4) Registrer innleggelsetidspunkt og opprett nytt hovedskjema. Innleggelsestidspunkt er det
tidspunktet pasienten ankommer første sykehus som behandler hjerteinfarktet.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 9 av 26
01.01.2015
Personalia: klikk på
pasientens navn
Velg variabel: tykk på
ønsket variabel.
En del variabler har skjulte alternativ som blir synlig ved aktivering.
Et eksempel er "PCI under oppholdet": Underpunkt "Primær PCI" = "Ja", nytt underpunkt "Antall
sykekar" åpner "Stentinnleggelse" og videre "Type stent".
Ved hver variabel finner du helpetekst
som forklarer hvordan variabelen skal fylles ut. Denne
hjelpeteksten blir stående i bildet til du klikker den bort eller går til neste hjelpetekst.
Skjemaet lagres kontinuerlig.
Symbolforklaringer:
Rediger skjema
Slett skjema
Se skjema
Hjelpetekst
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 10 av 26
01.01.2015
4.3 Skjema
Her kan du søke deg fram til tidligere innregistrerte skjema.
Søk etter dato, skjemastatus og/eller innleggelsestidspunkt. Du kan også velge om du vil se på hele
sykehusets- eller bare egne registreringer.
4.4 Rapport
Rapport viser alle ferdigstilte skjema fra eget sykehus (se mer utfyllende under punkt 7).
4.5 Valideringsregler
Det er to ulike typer valideringsregler som skal hindre logiske feilregistreringer. Reglene vil komme
opp ved ferdigstilling av skjema. Trykker du på feilmeldingen kommer du direkte til variabelen som er
kommentert.
Type I:
 Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende felter fylles inn: * Behandlende avdeling.
 Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende logiske feil rettes opp: "Kun koronar angiografi
tidspunkt kan ikke være nyere enn dagens dato".
Type II:

Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende bekreftes eller endres:
"Hjerteinfarktet
inntraff utenfor sykehuset, da bør symptomdebut registreres før innleggelsestidspunkt".
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 11 av 26
01.01.2015
4.6 Bruk av hurtigtaster i nettversjon
Tips til rask registrering:
1) Bruk
(tabulatortast) eller
(piltast) for å trykke deg gjennom alle variablene.
2) Kun et alternativ skal avkrysses hvis flere alternativ passer, registrer det øverste/alvorligste
alternativ.
3) Hvis du krysser av for "Ingen av disse" kan du bruke mellomromstasten/museklikk for å sette
alle underpunktene til Nei.
4) Hvis noen av underpunktene skal registreres med Ja eller Ukjent, kan du krysse av "Ingen av
disse" slik at de først blir markert med Nei. Så kan du gå inn på de enkelte underpunktene som
skal registreres med Ja eller Ukjent.
5) I venstre marg finner du en oversikt over variablene. Ved å tykke på variabelnavnet kommer
du direkte til variabelen.
6) Ved dato/tidspunktvariablene er det lagt inn kalender og klokke.
Tabell 3: Hurtigtaster
Hurtigtaster
Funksjon
Ctr + F
Søk etter
Ctr + Home
Øverst på siden
Ctr + End
Nederst på siden
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 12 av 26
01.01.2015
5. Hovedskjema
I Bakgrunn og innleggelse
5.1 Overflyttet pasient
Nei - Primærinnleggelse
Gjelder pasienter som innlegges med hjerteinfarkt fra hjemmet, dagpost, poliklinikk, sykehjem,
rehabiliteringssenter, rusklinikk eller psykiatrisk institusjon.
Ja – annen avdeling
Gjelder pasienter som overflyttes fra annen avdeling innenfor dette sykehus.
Ja - annet sykehus
Gjelder pasienter som overflyttes fra et annet sykehus for videre behandling for sitt hjerteinfarkt. I
hovedsak skal den behandling som blir utført på første sykehus legges inn i registeret der, mens videre
behandling registreres på mottakene sykehus.
Hvis pasienten overflyttes fra et sykehus som ikke behandler hjerteinfarktpasienter (se vedlegg 1), skal
disse registreres som primærinnleggelse.
Skjul innkomstvariabler:
Kan avkrysses hvis pasienten overflyttes fra annet sykehus som nevnt i vedlegg 1: Oversikt over 54
registrerende sykehus og regioner i Norge.
* Innkomstvariabler er:
 Sted for symptomdebut
 Symptomdebut
 Resuscitering før innleggelse
 Prehospitalt EKG
 Dominerende symptom
 Rytme
 Blodtrykk og puls
 BMI
 Røykestatus
 Tidligere sykdommer
 Medikamenter ved innleggelse
NB! Dere har kun mulighet til å ta ut rapport på de data som er registrert på deres sykehus. Det vil si
at hvis dere krysser av "Skjul innkomstvariabler", vil disse variablene komme opp som ukjent i
rapporten.
Kommer pasienten inn med et hjerteinfarkt og deretter får et nytt infarkt under samme opphold, skal
dette føres som et reinfarkt under komplikasjoner. Se punkt 4.28.
5.2 Overflyttet fra hvilket sykehus
Velg fra listen hvilket sykehus pasienten ble overflyttet fra og region kommer automatisk opp.
Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge.
5.3 Behandlende avdeling dette sykehus
Hjertemedisin – er en hjertemedisinsk avdeling/seksjon/enhet som styres av en kardiolog og har det
faglige ansvaret for behandlingen av hjerteinfarkt.
Overflytting mellom hjertemedisinske avdelinger på samme sykehus skal ikke påvirke innleggelsesog utskrivelsesdatoen i registreringen.
Medisin - medisin, infeksjon og lunge.
Andre- kirurgi, ortopedi, gynekologi, revmatologi, nevrologi, øye, øre/nese/hals, kreft, hud, føde/barn
o.l.
Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling innen 24 timer fra innleggelsestidspunkt, skal den
avdeling pasienten overflyttes til, registreres som avdeling. Hvis det har gått over 24 timer, registrer
den avdeling hvor pasienten ble innlagt primært.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 13 av 26
01.01.2015
5.4 Sted for symptomdebut
Registrer hvor pasienten befant seg da hjerteinfarktet inntraff.
5.5 Symptomdebut
Det tidspunkt som ligger til grunn for at pasienten tok kontakt med helsetjenesten. Kan være vanskelig
å angi på minuttet, men best mulig estimat settes inn.
Ved gjentagende smertetilfeller skal siste smerteepisode angis eller da symptomene tiltok slik at
pasienten tok kontakt med helsetjenesten.
Et eksempel: Hvis pasienten hadde smerter for en uke siden, men kom inn i dag pga nye akutte
smerter, er det dagens dato som skal føres og ikke datoen for en uke siden.
5.6 Første medisinske kontakt
Første medisinske kontakt er tidspunktet pasienten ankommer sykehusets akuttavdeling ved
egentransport eller tidspunktet pasienten er vurdert av helsepersonell prehospitalt. Det må være satt en
arbeidsdiagnose om at det er et mulig akutt hjerteinfarkt.
5.7 Innleggelsestidspunkt
Innleggelsestidspunkt er det tidspunkt pasienten ankommer det første sykehuset som behandler
hjerteinfarktet. Ved overflytting fra annet sykehus er innleggelsestidspunkt ankomst ved første
sykehus og ikke det tidspunkt pasienten ble innlagt mottakene sykehus. For å få registrert riktig
tidspunkt kan man bruke innleggelsestidspunkt registrert i ambulansejournal eller i elektronisk
pasientjournal (EPJ).
5.8 Overflyttingstidspunkt
Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling eller annet sykehus, skal det tidspunkt pasienten
ankommer ny avdeling eller mottakelsen på nytt sykehus registreres under
overflyttingstidspunkt. Bruk overflyttingstidspunkt i elektronisk pasientjournal (EPJ) eller
ambulansejournal.
5.9 Resuscitering før innleggelse
Gjelder kun hvis pasienten ble resuscitert (ikke klinisk erkjennbar sirkulasjon) før innleggelse på
første sykehus. Hvis pasienten ble resuscitert på et annet sykehus skal dette registreres som Nei.
5.10 Dominerende symptom
Dominerende symptom som førte til innleggelse. Angi type symptom pasienten opplevde som var
årsak til at pasienten tok kontakt med helsetjenesten.
5.11 Prehospitalt EKG
Registrer ja, hvis det ble tatt Prehospitalt EKG som påvirket beslutningen om behandling i sykehus.
Tidspunkt: Tidspunkt på første EKG tatt av helsepersonell før innleggelse.
5.12 Rytme (anført på første EKG)
Angi rytmen som er anført på det første EKG som ble tatt i forbindelse med hjerteinfarktet.
I sinusrytme inngår også AV blokk grad I, samt sinusbrady/-takykardi uten sirkulatorisk påvirkning.
5.13 Diagnostisk EKG
Her brukes det EKG som stiller diagnosen akutt hjerteinfarkt (uansett hvilket sykehus dette ble utført
ved). Dvs. å ta utgangspunkt i det EKG som ligger til grunn for innleggelse og/eller for akutt
trombolyse/PCI. Kun et alternativ skal avkrysses. Hvis flere alternativ passer, registrer det øverste
alternativ.
Normalt - ingen QRS/ST abnormaliteter.
Uendret - EKG-forandringer som er uendret, dvs. venstre grenblokk, ST-elevasjon,
ST-depresjon, T-inversjon eller andre QRS/ST forandringer som har vært til stede ved tidligere
innleggelser.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 14 av 26
01.01.2015
Nyoppstått venstre grenblokk
a) QRS varighet på > 0,12 sek.
b) Bred monofasisk R-bølge i avledning I, V5 og V6
c) Fravær av Q-bølge i avledningene V5 og V6.
ST-elevasjon - ny ST-elevasjon i J-punktet i to påfølgende avledninger med 1 mm, med unntak av V23 hvor følgende gjelder: ≥ 2 mm for menn ≥ 40 år, ≥ 2,5 mm for menn < 40 år eller ≥ 1,5 mm for
kvinner.
ST-senkning - ny horisontal eller nedadgående ST-senkning ≥ 0,5 mm i to påfølgende avledninger (80
ms etter J-punkt).
Patologisk T-inversjon - ≥ 1 mm i to påfølgende avledninger* med fremtredende R-takk eller R/Sratio >1.
Andre QRS/ST-forandringer - andre patologiske QRS/ST-forandringer.
Ukjent - informasjon mangler.
* Med to påfølgende avledninger menes avledningsgrupper som anteriøre = V1-6; inferiøre = II, III, aVF, eller
apikale/laterale = I, aVL.
STEMI/NSTEMI
Blir automatisk utfylt avhengig av hvilken variabel som velges under Diagnostisk EKG. Dette kan
overprøves siden det av og til kan være unntak fra regelen.
NSTEMI – ny ST-senkning, patologisk T-inversjon og/eller andre QRS/ST-forandringer.
STEMI – ny ST-elevasjon og/eller nyoppstått venstre grenblokk.
Ukjent - informasjon mangler.
5.14 Blodtrykk og puls (første målte i mottakelse)
Angi første blodtrykk/puls som er registrert av helsepersonell på første sykehus. Ved hjerteinfarkt
under opphold skal første blodtrykk/puls som tas i forbindelse med symptomene registreres.
5.15 BMI
Angi høyde og vekt, registerløsningen beregner automatisk BMI-verdien.
5.16 Røykestatus
Registrer om pasienten har brukt tobakksprodukter før innleggelsen på første sykehus. Dette gjelder
sigaretter/sigarer og/eller pipe. Eksrøyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst èn måned før
innleggelsesdato. Øvre grense for eksrøyker finnes ikke. Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han
fortsatt betegnes som eksrøyker. Hvis pasienten sluttet å røyke for mindre enn en måned før
innleggelsesdato skal han defineres som røyker i registeret.
Snus skal ikke registreres.
5.17 Tidligere sykehistorie
Gjelder sykdommer pasienten har fått diagnostisert før innleggelsen (på første sykehus). Oppgi de
alternativer som er riktig ut fra journal/pasientopplysninger/komparentopplysninger.
Tidligere hjerteinfarkt - angi om pasienten har hatt hjerteinfarkt før innleggelsen. Dette kan enten være
dokumentert i journal eller at pasienten oppgir dette selv. Skal også registreres som ja hvis pasienten
har gjennomgått et stumt infarkt, dvs. at EKG eller ekko viser tydelige gamle infarktforandringer.
Kjent kronisk hjertesvikt - angi om pasienten har kjent hjertesvikt før innleggelsen. Dette kan være
dokumentert i journal eller at pasienten oppgir å ha fått diagnosen av lege.
Tidligere PCI - tidligere PCI prosedyre.
Koronaroperert - tidligere koronaroperert.
Hjerneslag (ikke TIA) - med tidligere hjerneslag menes at pasienten tidligere har fått behandling av
fokale utfall (ansikt, arm, syn og tale) som har vedvart mer enn 24 timer.
Dersom pasienten ikke har eller har hatt fokale utfall, koder man nei selv om det finnes forandringer
på CT som tyder på tidligere hjerneslag.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 15 av 26
01.01.2015
Diabetes - angi om pasienten har fått diagnostisert diabetes tidligere, eller om diagnosen er
nyoppdaget. Gjelder både type 1 og type 2-diabetes, både diett- og/eller medikamentbehandlet
diabetes.
Hypertensjonsbehandling - angi om pasienten står på medikamentell behandling for høyt blodtrykk
ved innleggelse. Det bør framgå av journal eller informasjon fra pasienten at han bruker medikamenter
for høyt blodtrykk.
Perifer vaskulær sykdom - kjent aneurisme, okklusiv perifer vaskulær sykdom eller carotis sykdom,
inkludert aortaaneurisme, tidligere aorta-iliac eller perifer vaskulær kirurgi, eller redusert/ingen perifer
puls og/eller angiografisk stenose mer enn 50 %. Gjelder blant annet kjent claudicatio intermittens og
carotisstenose.
Familiær opphopning - foreldre, søsken og/eller barn som har hatt tidlig debut av koronar
hjertesykdom eller annen aterosklerotisk sykdom (Førstegradsslektning: menn før 55 år, kvinner før
65 år).
Ingen av disse - krysses hvis ingen av alternativene er aktuelle.
5.18 Medikamenter ved innleggelse
De medikamenter pasienten står på ved innleggelsen på første sykehus.
NB! Hvis et medikament tilhører to grupper, registrer begge gruppene.
For eksempel er Renitec comp både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor
avkrysses i registeret. Se vedlegg 2: Medikamentliste.
II Behandling og utredning
5.19 Trombolysebehandling
Nei – trombolyse ble ikke gitt
Prehospital trombolyse - trombolyse utført før innleggelsen på første sykehus. Dette skal ikke føres
hvis pasienten har vært innlagt på andre sykehus før registrerende sykehus.
Trombolyse på sykehus - trombolyse gitt inneliggende uansett sykehus.
Tidspunkt trombolyse: Angi det tidspunkt da bolusinjeksjonen ble gitt eller infusjonen startet.
5.20 Vellykket trombolysebehandling
Nei - Hvis fortsatt brystsmerter og/eller manglende ST tilbakegang <50 % av maksverdi, vurdert etter
60 minutter.
5.21 Kun koronar angiografi
Registrerer "Ja" hvis Kun koronar angiografi ble utført uten påfølgende PCI i samme prosedyre.
Kun koronar angiografi utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble
overflyttet til.
Tidspunkt kun koronar angiografi
Hvis det ble utført "Kun koronar angiografi" angi tidspunktet for punktering av arterien.
5.22 PCI under oppholdet
PCI gjelder utblokking av koronararterier med eller uten stent. Hvis mislykket PCI, registrer kun
koronar angiografi.
Hvis utført blokking med Drug-Elutig Balloon(DEB, med restenosehemmende medikamenter)
registrerer som PCI.
Primær PCI - forutsetter at pasienten ikke har fått trombolyse før PCI og skal være gjennomført i
akuttforløpet av et hjerteinfarkt (≤ 12 timer fra symptomdebut). Ustabil angina etter et akutt
hjerteinfarkt med påfølgende PCI skal ikke registreres som primær PCI.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 16 av 26
01.01.2015
Annen PCI - gjelder hvis det ble utført PCI i akuttfasen etter trombolysebehandling (<12 timer fra
symptomdebut) eller PCI etter akuttfasen (>12 timer fra symptomdebut).
PCI utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til.
Tidspunkt PCI - hvis det ble utført PCI, angi det tidspunkt første ballong blåses opp eller det tidspunkt
stent settes inn. Hvis denne tiden ikke er angitt, registrer tiden prosedyren startet.
Hvis det blir utført flere PCI`er, skal tidspunktet på første PCI registreres.
..
5.23 Koronar angiografi/PCI resultat.
Antall syke kar.
Normalt - ingen signifikant stenose i noen av koronararteriene.
Flerkarsykdom/hovedstammestenose - signifikant sykdom i flere koronararterier eller i venstre
hovedstamme (over 50 % stenose).
Enkarsykdom - signifikant sykdom i kun en koronararterie.
Veggforandringer – synlige veggforandringer eller signifikante stenoser med < 50 %
diameterreduksjon.
Ukjent - antall syke kar er ikke kjent.
Stentinnleggelse
Nei - PCI uten stent.
Ja - PCI med stent.
Ukjent - innleggelse av stent er ikke kjent.
Type stent
Metall - metall stent (BMS)
DES - medikament dekket stent.
Begge - både BMS og DES
Ukjent - type stent ikke kjent.
5.24 Andre tiltak på sykehuset
Pacemaker/ICD
Registreres hvis implantert i forbindelse med infarktforløpet.
Temporær pacemaker (PM) - midlertidig innleggelse av PM
Permanent pacemaker (PM) - varig innleggelse av PM. Hvis pasienten fikk både temporær og
permanent PM under oppholdet, skal permanent PM registreres.
ICD - implantert intern defibrillator.
HLR - hjerte/lungeredning og/eller defibrillering.
Defibrillering gjelder elektrokonvertering av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi (uavhengig
av symptom). Elektrokonvertering av atrieflimmer eller andre supraventrikulære takykardier skal ikke
registreres.
Aortaballongpumpe/annen VVAS – IABP = intra-aorta ballong pumpe, VVAS = venstre ventrikkel
assistanse
Terapeutisk hypotermi - nedkjøling.
Ingen av disse – krysses av hvis ingen av disse tiltakene forekommer.
5.25 Medikamenter på sykehus
Medikamenter som gis under oppholdet på sykehuset. En dose av et av de aktuelle medikamentene er
nok til at det skal registreres. Se vedlegg 2: Medikamentliste
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 17 av 26
01.01.2015
5.26 Laboratoriesvar
Infarktmarkør
Oppgi høyeste og laveste verdi som foreligger på Troponin I/T ved eget sykehus.
Troponin stigning/fall
Hjerteinfarktdiagnosen forutsetter som hovedregel en stigning og eller et fall i troponin og med minst
en verdi over øvre referansegrense, se punkt 2.
En stigning eller et fall av troponin er ikke absolutt nødvendig for å stille diagnosen hjerteinfarkt
dersom en pasient med høy pretest sannsynlighet (f.eks. med klassiske brystsmerter og
ledsagesymptom) innlegges flere dager etter symptomdebut.
For de andre blodprøvesvarene gjelder første målte verdi på ditt sykehus.
Ved reinfarkt skal kun maksverdien av troponin I/T ved første hjerteinfarkt registreres.
5.27 Ekko
Ja hvis utført. Nei hvis ikke utført.
Vscan er ekko.
EF-resultat
EF - siste målte verdi av EF under oppholdet.
Ukjent - EF-verdi ikke oppgitt.
5.28 Infarktlokalisasjon
Ekko-lokalisasjon overstyrer EKG-lokalisasjon.
Hovedsaklig fremreveggsinfarkt registreres som fremreveggsinfarkt, tilsvarende for
nedreveggsinfarkt. Annen/uspesifisert lokalisasjon: inferolaterale, posterolaterale infarkt og hvis det
ikke foreligger opplysninger om lokalisasjon.
Ukjent registreres hvis det ikke er tatt stilling til.
5.29 Komplikasjoner
Komplikasjoner på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til.
Hvis pasienten ble overflyttet innenfor samme sykehus f. eks fra medisinsk avdeling til
hjertemedisinsk (registrerende) avdeling etter smertedebut, skal alle komplikasjoner etter
hjerteinfarktet registreres.
Ventrikkelflimmer/takykardi ≤ 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert
ventrikkelflimmer/takykardi innen 48 timer fra symptomdebut. Ventrikkeltakykardi krysses hvis
pasienten har hatt registrert en vedvarende ventrikkeltakykardi over 15 sekunder med frekvens over
100 (ikke ideoventrikulær rytme/ akselerert ventrikulær rytme) eller symptomatisk
ventrikkeltakykardi.
Hvis pasienten fikk ventrikkelflimmer/takykardi på annet sykehus før overflytting skal dette kun
registreres på første sykehus.
Ventrikkelflimmer/takykardi > 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert
ventrikkelflimmer/takykardi etter 48 timer fra symptomdebut. Se definisjon på
ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi i punktet over.
Ny atrieflimmer/atrieflutter - pasienten initialt har hatt sinusrytme ved innleggelse og så dokumentert
atrieflimmer/atrieflutter i minst 10 minutter sammenhengende under oppholdet. Hvis pasienten har
diagnostisert paroxystisk atrieflimmer, innlegges med sinusrytme, og får atrieflimmer/atrieflutter > 10
minutter varighet under oppholdet, skal dette føres som en komplikasjon.
AV-blokk II-III - registreres hvis dette har vært dokumentert i forløpet.
Mekanisk komplikasjon/ruptur - innebefatter hemoperikard, ASD, VSD, hjerteruptur uten
hemoperikard, ruptur chorda tendinea og papillær muskelruptur som komplikasjoner etter akutt
hjerteinfarkt.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 18 av 26
01.01.2015
Kardiogent sjokk - oppfattes det som et mulig kardiogent sjokk og pasienten har hatt blodtrykk under
90 mmHg i minst 30 minutter eller har hatt behov for inotrop behandling for å holde blodtrykket
høyere eller lik 90 mmHg samt kliniske tegn til sjokk med redusert perifer sirkulasjon, insuffisient
organperfusjon, redusert diurese osv. Det må utelukkes hypovolemi som årsak til blodtrykksfallet.
Hjertesvikt – defineres klinisk på bakgrunn av typiske symptomer (dysponé) og kliniske funn
(knatrelyder over lungene) forårsaket av kardial dysfunksjon. Bildediagnostisk påvisning av redusert
systolisk venstre ventrikkel funksjon (EF<40 %) og/eller tegn til diastolisk dysfunksjon anbefales.
Reinfarkt - pasienten får enda et hjerteinfarkt under sykehusoppholdet under 4 uker fra forrige infarkt.
Blir pasienten utskrevet fra sykehuset eller registrerende avdeling før det nye infarktet, skal det
registreres et nytt skjema selv om det har gått kort tid, dvs. under 4 uker fra forrige infarkt. Ved klinisk
mistanke om reinfarkt, bør man ta en blodprøve og deretter ny prøve etter 3-6 timer. Diagnosen kan
stilles dersom det er en økning av troponinkonsentrasjonen på 20 % i den andre prøven sammenlignet
med den første. Dersom den første troponinverdien er normal kan man bruke kriteriene for et akutt
hjerteinfarkt. Se punkt 2.
Hjerneslag - for å stille diagnosen hjerneslag er det nødvendig at det foreligger sikre akutte fokale
nevrologiske utfall, som halvsidig parese, afasi, dysartri, halvsidig sensibilitetsutfall, neglekt, ataksi,
diplopi, synsutfall. Positiv billeddiagnostikk (CT/MR har vist tegn til fersk hjerneblødinig eller ferskt
hjerneinfarkt), styrker diagnosen.
Blødning - gjelder hvis pasienten får blødning etter aktuelt hjerteinfarkt (ikke hvis blødning før
infarktet).
Major blødning
1. Fatal blødning
2. Symptomatisk blødning i et kritisk område eller organ som intrakranial, intraspinal,
retroperitoneal, intraokulær, intra-articulær eller perikardial eller intramuskulær med
kompartment syndrom, og/eller
3. Blødning med fall i hemoglobin over 5 g/dl eller ≥ 2 blodtransfusjoner.
Minor blødning
All annen blødning. Minimale blødninger uten klinisk relevans registreres ikke.
Ingen av disse - krysses hvis ingen av de følgende komplikasjonene forekommer.
5.30 Blødningslokalisasjon
Avkrysses hvis pasienten får blødning som komplikasjon.
Velg mellom Innstikksted koronar angiografi/ PCI, Cerebral (hjerneblødning), Gastrointestinal og
Annen.
III Utskriving
5.31 Infarkttype
Gjelder første infarkt hvis pasienten gjennomgår flere hjerteinfarkter under oppholdet.
Type 1: Spontant hjerteinfarkt relatert til iskemi forårsaket av en primær koronar hendelse, som plaque
fissur, erosjon eller ruptur, eller disseksjon med intraluminal trombe. Pasienten kan ha underliggende
koronarsykdom eller ikke.
Type 2: Hjerteinfarkt sekundært til iskemi forårsaket av ubalanse mellom myokard
oksygenbehov/tilførsel, f.eks. ved koronar endotel dysfunksjon, atriespasme, koronar embolus, taky/brady-arytmi, anemi, respirasjonssvikt, hypotensjon, og hypertensjon med eller uten venstre
ventrikkelhypertrofi.
Type 3: Kardial død, med symptomer som er forenelig med myocardiskemi, ledsaget av nyoppstått
iskemiske EKG-forandringer eller venstre grenblokk, hvor pasienten døde før man fikk tatt
blodprøver, eller før man kunne forvente en økning av infarktmarkører.
Type 4a: Hjerteinfarkt assosiert med PCI (som oppstår innen 48 timer etter utført PCI). Se punkt 2.
Type 4b: Stenttrombose dokumentert ved angiografi eller obduksjon. Se punkt 2.
Type 5: Hjerteinfarkt assosiert med ACB-operasjon (som oppstår innen 48 timer etter ACBoperasjon). Se punkt 2.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 19 av 26
01.01.2015
5.32 Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet?
Ja - nytilkommet Q-bølge i EKG i forløpet at hjerteinfarktet på ditt sykehus.
5.33 Død under oppholdet
Ja - død under oppholdet. Nei - pasienten utskrives i live.
5.34 Utreise-/dødsdato
Dato for utreise/mors. Oppholdet avsluttes når pasienten utskrives fra sykehuset eller ved overflytting
til annen avdeling eller til pasienthotellet når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt.
Oppholdet avsluttes også hvis pasienten overflyttes til hjertekirurgi.
5.35 Pasientens lokalsykehus
Velg hvilket sykehus pasienten i utgangspunktet sogner til og region kommer automatisk opp. Dette
trenger ikke være samme sykehus som pasienten eventuelt ble overflyttet til.
Hvis f.eks. pasienten som bor i Trondheim ble innlagt på Rikshospitalet under en ferietur
og overføres til St. Olav, er "Overflyttes fra" lik Rikshospitalet og "pasientens
lokalsykehus" lik St. Olavs Hospital. Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og
regioner i Norge.
5.36 Medikamenter ved utskriving
Her registreres de aktuelle medikamenter pasienten får foreskrevet ved utreise. Selv om det er planlagt
å seponere et medikament en viss tid etter utskrivning, skal dette registreres. Medikamenter som
seponeres i forbindelse med utskrivningen skal ikke tas med. Se vedlegg 2: Medikamentliste
5.37 Utskrives til
Hjemmet - pasienten reiser hjem eller til slektning eller pårørende.
Annet sykehus - overflytting til annet sykehus etter at akuttbehandlingen er avsluttet.
Annen avdeling - overflytting til annen avdeling innen eget sykehus.
Pleieinstitusjon - overflyttes til pleieinstitusjon for permanent eller midlertidig opphold.
Rehabiliteringsopphold - overflyttes til rehabiliteringsinstitusjon, inklusive rekreasjonsinstitusjon
(gjelder ikke bare hjerterehabilitering).
5.38 Utskrives til hvilket sykehus
Utskrives til:Annet sykehus
Registreres det sykehus pasienten overflyttes til, selv om det er samme sykehus som er registrert
under Lokalsykehus.
5.39 Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving
Koronar prosedyre/operasjon (koronar angiografi/PCI eller koronar kirurgi) planlagt etter utskriving
fra sykehuset. Død under opphold: registrere om pasienten var søkt til Koronar prosedyre/operasjon
før døden inntraff.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 20 av 26
01.01.2015
6. Oppfølgingsskjema
Hovedskjema må være utfylt før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema. Oppfølgingsskjema er et
tilleggsskjema til hovedskjema for å supplere informasjon om samme hjerteinfarkt der pasienten
flyttes mellom flere sykehus. Når pasienten legges inn på lokalsykehus registreres det et hovedskjema.
Deretter overflyttes pasienten til annet sykehus (evt for PCI) som også fyller ut et hovedskjema.
Når pasienten flyttes tilbake til det sykehus vedkommende ble primærinnlagt, skal det registreres et
oppfølgingsskjema..
Hvis pasienten ikke har vært innlagt på ditt sykehus tidligere i sykdomsforløpet skal du registrere et
Hovedskjema.
Uansett hvor i forløpet pasienten befinner seg skal det opprettes et Hovedskjema første gang pasienten
er på det sykehuset.
6.1 Trombolyse og/eller invasiv utredning/behandling
I oppfølgingsskjema kan de som nå ønsker det registrere Trombolyse og/eller invasiv
utredning/behandling for eget bruk.
7. Rapport
Det enkelte Sykehus har kun tilgang til å ta ut rapport på egne data.
7.1 Datadump
Er en rapport over alle ferdigregistrerte skjema (hoved- og oppfølgingsskjema) med alle variablene i
Excelformat.
Generer rapport. Åpne Excelfil.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 21 av 26
01.01.2015
Den inneholder alle ferdigstilte skjema med alle variabler i valgt tidsperiode.
De vannrette kolonnene (a-b-c osv) inneholder variabelnavnene, mens de loddrette kolonnene
representerer en pasient pr. rad.
7.2 Demografiske data
En rapport over enkelte utvalgte variabler i kake- og/eller stolpediagram og tabell. Denne rapporten er
enkel å bruke for sykehusene når de ønsker å presentere tall ved sitt sykehus.
Her kan du velge
diagramtype
pasientens
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 22 av 26
01.01.2015
Her kan du velge
diagramtype
pasientens
8. Kvalitetssikring
For å sikre at vi holder god kvalitet på våre data utfører registersekretariatet årlig kvalitetssikring av
ferdigstilte data for alle sykehus. Det blir kontrollert for feilregistreringer som valideringsreglene ikke
fanger opp.
Hvert sykehus får deretter en kryptert oversikt over mulige feilregistreringer. Sykehusene må
kontrollere om dette er feil og evt endre innregistrerte data i selve registrert.
Alle registrerende sykehus må ha registrert fjorårets pasienter før 15.februar kommende år.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 23 av 26
01.01.2015
Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge
SYKEHUS
Ahus (Akershus
universitetssykehus)
Arendal
REGION
Helse Sør-Øst
SYKEHUS
Mo i Rana
REGION
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Molde
Mosjøen
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Bodø
Bærum
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Diakonhjemmet Sykehus
Drammen
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Namsos
Narvik
Nordfjord sjukehus
Notodden
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Elverum
Helse Sør-Øst
Odda Sjukehus
Orkdal sjukehus
Helse Vest
Helse Midt-Norge
Feiringklinikken
Flekkefjord
Fredrikstad
Førde sentralsjukehus
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Helse Vest
Rikshospitalet
Ringerike sykehus
Rjukan
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Gjøvik
Helse Sør-Øst
Hamar
Hammerfest
Haraldsplass Diakonale
sykehus
Harstad
Haugesund sjukehus
Haukeland
universitetssjukehus
Helse Sør-Øst
Helse Nord
Helse Vest
Sandnessjøen
St. Olavs Hospital
Stavanger Universitetssjukehus
Stord sjukehus
Sykehuset Telemark Skien
Helse Nord
Helse Midt-Norge
Helse Vest
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Helse Nord
Helse Vest
Helse Vest
Tynset
Tønsberg
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Kirkenes
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Kongsberg
Helse Sør-Øst
Oslo universitetssykehus
Ullevål
Universitetssykehuset NordNorge (UNN) (Tromsø)
Kongsvinger
Kristiansand
Kristiansund
Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Helse Midt-Norge
Vesterålen
Volda
Voss sjukehus
Helse Nord
Helse Midt-Norge
Helse Vest
Levanger
Lillehammer
Lofoten
Longyearbyen
Lovisenberg Diakonale
Sykehus
Lærdal sjukehus
Helse Midt-Norge
Helse Sør-Øst
Helse Nord
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Ålesund
Helse Midt-Norge
Utlandet
Annet sykehus
Utlandet
Annet
Helse Nord
Helse Vest
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 24 av 26
01.01.2015
Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge
Medikament
Actilyse
Gruppe
Trombolytikum
Adrenalin
Albyl-E
Aldactone
Alea
Amias
Amiodaron
Angiox
Aprovel
Arixtra
Atrovastatin
Asasantin retard
Inotrop
ASA
Diuretika
AII-antagonist
AII-antagonist
Antiarytmika
Trombinhemmer
AII-antagonist
Trombinhemmer
Statin
ASA + Annen
platehemming
ASA
ASA
AII-antagonist
AII-antagonist
+Diuretikum
Heparin
Betablokker
ASA
Acetylsalisylsyre
Aspirin
Atacand
Atacand Plus/
Atacand Plus mite
Atenativ
Atenolol
Axanum
Benetor
Benetor comp
Bisoprolol
Brevibloc
Brilique
Burinex
Brinavess
Candemox Comp
Candesartan
Candesartan
hydrochlorothiazide
Captopril
Carvedilol
Centyl
Cholestagel
Clopidogrel
CoAprovel
Cordarone
Corixil
Corvert
Cozaar
AII-antagonist
AII-antagonist
+Diuretikum
Betablokker
Betablokker
ADP-reseptor blokker
Diuretikum
Antiarytmika
AII-antagonist
+Diuretikum
AII-antagonist
AII-antagonist
+Diuretikum
ACE-hemmer
Betablokker
(+alfablokker)
Diuretikum
Andre lipidsenkende
ADP-reseptor blokker
AII-antagonist
+Diuretikum
Antiarytmika
AII-antagonist
+Diuretikum
Antiarytmika
AII-antagonist
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Medikament
Cozaar comp/Cozar
comp forte
Crestor
Gruppe
AII-antagonist +Diuretikum
Diovan
Diovan comp
Dispril
Diural
Dobutamin
Dopamin
Durbis retard
AII-antagonist
AII-antagonist +Diuretikum
ASA
Diuretikum
Inotrop
Inotrop
Antiarytmika
Efedrin
Inotrop
Efient
Eliquis
Emconcor
Enalapril
ADP-reseptor blokker
Annen antikoagulasjon
Betablokker
ACE-hemmer
Enalapril comp
EpiPen
Esidrex
Exforge
Ezetrol
ACE-hemmer + Diuretikum
Inotrop
Diuretikum
AII-antagonist
Andre lipidsenkende
Fenylefrin
Fragmin
Furix
Furosemid
Inotrop
Heparin
Diuretikum
Diuretikum
Gopten
Globoid
ACE-hemmer
ASA
Hepaflex
Heparin
Heparin
Heparin
Hypoloc
Hypoloc comp
Betablokker
Betablokker + Diuretikum
Inderal retard
Inegy
Innohep
Betablokker
Statin/andre lipidsenkende
Heparin
Inspra
Integrilin
Diuretika
IIb/IIIa reseptor blokker
Irbesartan
Irbesartan
hydrochlorothiazide
AII-antagonist
AII-antagonist +Diuretikum
Side 25 av 26
Statin
01.01.2015
Medikament
Jext
Gruppe
Inotrop
Klexane
Heparin
Lasix retard
Lescol
Lestid
Lipitor
Lisinopril
Lisinopril/
hydrochlorothiazide
Lodoz
Diuretikum
Statin
Andre lipidsenkende
Statin
ACE-hemmer
ACE-hemmer +
Diuretikum
Betablokker +
Diuretikum
AII-antagonist
AII-antagonist
+Diuretikum
Statin
Losartan
Losartanhydrochlorothiazide
Lovastatin
Marevan
Multaq
Metalyse
Metoprolol
Micardis
Micardis plus
Medikament
Ramipril
Rapilysin
Remodulin
Renitec
Renitec comp
Reo-pro
Gruppe
ACE-hemmer
Trombolytikum
Annen platehemming
ACE-hemmer
ACE-hemmer + Diuretikum
IIb/IIIa reseptor blokker
Samsca
Seloken
Selo-Zok
Diuretika
Betablokker
Betablokker
Sevikar
AII-antagonist
Simdax
Simvastatin
Inotrop
Statin
Sortis
Sotalol
Spirix
Statin
Betablokker
Diuretika
Tambocor
Tenormin
Teveten
Teveten comp
Antiarytmika
Betablokker
AII-antagonist
AII-antagonist + Diuretikum
Ticlid
Trandate
Triatec
ADP-reseptor blokker
Betablokker (+alfablokker)
ACE-hemmer
Uniloc
Betablokker
Valsartan
Valsartan
hydrochlorothiazide
AII-antagonist
AII-antagonist +Diuretikum
Warfarin
Antikoagulasjon
Xarelto
Annen antikoagulasjon
Zanipress
ACE-hemmer +
kalsiumantagonist
ACE-hemmer + Diuretikum
Moduretic mite
K-Vitaminantagonist
Antiarytmika
Trombolytikum
Betablokker
AII-antagonist
AII-antagonist +
Diuretikum
Diuretikum
Noradrenalin
Normorix mite
Novastan
Inotrop
Diuretikum
Trombinhemmer
Olmetec
Olmetec comp
Omacor
AII-antagonist
AII-antagonist
+Diuretikum
Andre lipidsenkende
Persantin
Plavix
Pradaxa
Pranolol
Annen platehemming
ADP-reseptor blokker
Trombinhemmer
Betablokker
Pravachol
Statin
Pravastatin
Perindoprilarginin
servier
Statin
ACE-hemmer
Zestoretic/
Zestoretic mite
Zestril
Zocor
Andre lipidsenkende
Zofenil
Zofenil comp
Questran
ACE-hemmer
Statin
ACE-hemmer
ACE-hemmer+Diuretikum
NB! Ved kombinasjonspreparater registreres begge medikamenttypene. For eksempel er Renitec
comp. både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor registreres.
Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0
Side 26 av 26
01.01.2015