1. No category

 Planprogram for
Gnr. 168 bnr. 74 m. fl. Lehmkuhlboden, Bergenhus, Bergen kommune
23.11.2014
1 Innhold
Del I Planens formål, innhold og rammeverk ............................................................................................... 3 1 Bakgrunn og formål .......................................................................................................................... 4 2 3 4 5 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................... 4 1.2 Formål ....................................................................................................................................... 4 Dagens situasjon i planområdet ....................................................................................................... 5 2.1 Lokalisering ............................................................................................................................... 5 2.2 Avgrensning .............................................................................................................................. 5 2.3 Eiendomsforhold ...................................................................................................................... 6 2.4 Kort om planområdet ............................................................................................................... 6 2.5 Tilliggende områder og strukturer ........................................................................................... 6 Hovedrammer og premisser ............................................................................................................. 9 3.1 Nasjonale retningslinjer ............................................................................................................ 9 3.2 Fylkesplan ................................................................................................................................. 9 3.3 Kommuneplan/kommunedelplaner ......................................................................................... 9 3.4 Andre kommunale planer ....................................................................................................... 13 3.5 Gjeldende reguleringsplaner .................................................................................................. 13 3.6. Pågående planarbeid .............................................................................................................. 14 Organisering, medvirkning og informasjon .................................................................................... 14 4.1 Informasjon og medvirkning i planprosessen ........................................................................ 14 4.2 Planprosessen videre .............................................................................................................. 15 Fremdriftsplan ................................................................................................................................ 15 Del II Program for konsekvensutredning .................................................................................................... 17 6 Innledning ....................................................................................................................................... 18 6.1 7 Alternativer ............................................................................................................................. 18 Konsekvensutredningen – prosess, metode og aktuelle problemstillinger ................................... 19 7.1 Byform og landskap ................................................................................................................ 19 7.3 Utfylling i sjø ........................................................................................................................... 20 7.4 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................... 20 7.5 Trafikk og parkering ................................................................................................................ 21 7.6 Risiko og sårbarhet ................................................................................................................. 22 2 DelIPlanensformål,innholdogrammeverk
3 1
1.1
Bakgrunn og formål
Bakgrunn
Planområdet omfatter eiendommene langs sjøsiden fra og med Lehmkuhlboden i sør, til Lerøy
Seafoods eiendom i nord, samt sjøområdene utenfor. Området eies i all hovedsak av Rolf Olsen
Sandviken AS og Sjøbodutvikling AS. Dagens bruk i planområdet er kontorbygg samt
virksomhet knyttet til Saltimport AS. Som et resultat av bystyrets vedtak om å plassere
bybanestoppet på eiendommen og den pågående urbaniseringen av Sandviken, ser eier det som
nødvendig å flytte den 100 år gamle bedriften Saltimport fra den strategisk gunstige
beliggenheten. Med bakgrunn i planarbeidets omfang, det innebærer utbygging av mer enn
15.000 m2 nytt næringsareal jfr. Forskrift om konsekvensutredninger § 2f, vedlegg 1 vil det bli
gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsarbeidet. Når det gjelder aktuelle
utredningstema vises det til del 2 i planprogrammet.
1.2
Formål
Formålet med planen er å utvikle et område med ca. 50.000 m2 kombinerte bolig- og
næringsformål, med maksimalt 70 % bolig og 70 % næring. Dersom Bybanen mellom Sentrum
og Åsane får et stopp her, vil det bli lagt til rette for et lokalsenter i planområdet. Det vil bli
foreslått at en rekke offentlige og/eller fellesareal som barnehage, torg, badestrand, promenade
langs sjøside/kai, gater og grøntareal skal inngå i planen. Det vil bli lagt vekt på en
bygningsmasse med mulighet for å kombinere næringsformål med bolig. Næringsformålene vil
ha vekt på kontor/tjenesteyting og noe handel tilpasset de behov området vil ha for dette. Den
nedbrente Lehmkuhlboden foreslås gjenreist. I planområdet inngår også to restaurerte og en
gjenoppbygd sjøbod.
Planområdet er på ca. 51 daa hvorav ca. ca. 32 daa er areal i sjø.
Formålet med planen er i tråd med kommuneplanen, og den fortettingsstrategi Bergen kommune
har vedtatt for bybanestoppene. Området er del av et viktig urbaniseringsområde fra Bontelabo
til NHH der tidligere næringsområder transformeres til sentrumsformål med boliger og
næringsareal.
.
4 2
2.1
Dagens situasjon i planområdet
Lokalisering
Planområdet ligger i Sandviken på tomten til Saltimport og omfatter eiendommene Gnr 168, bnr
78, 81, 82, 208, 370, 371, 372, 373, 374, 375, 376, 378,1944,2062, 2082 deler av gnr 168 bnr 80,
394, og deler av Måseskjærveien.
Området er ca. 51 daa – 19 daa "på land" – 32 daa i sjø . (Se kart)
Figur 1 Kart over planområdet. 2.2
Avgrensning
Planområdet følger langt på vei eiendomsgrensene for Rolf Olsen Eiendom AS sine eiendommer.
Den er avgrenset
- i vest av Byfjorden
- i nordvest mot Lerøy Seafoods eiendom ved Sandviksveien 78c, nylig regulert til
næringsformål med hovedvekt kontor,
- i nordøst av Sandviksveien (Den Trondhjemske postvei og Strandens Grend,
- i øst av et større leilighetsbygg i Sandviksviksveien 114
5 -
2.3
og i sør av boligområdet Sandviken Brygge.
Eiendomsforhold
Eiendommene innenfor planområdet eies av:
Rolf Olsen Eiendomsselskap as: Gnr 168, bnr 78, 81, 82, 208, 370, 371, 372, 373, 374, 375, 376,
378,1944,2062, 2082 og deler av gnr 168,bnr 80(under kote +12)
Bergen kommune: Gnr 168, bnr 369 og 394,
Sandviken Eiendom AS: deler av gnr 168,bnr 80(over kote +12)
2.4
Kortomplanområdet
Planområdet ligger som en del av de mange sjønære næringsområdene i Sandviken.
I tråd med områdets historiske funksjon og gjeldende kommunedelplan, er området i dag i bruk
som næringsareal i form av Saltimport og kontorlokaler i Sandviksboder 78 a og b kalt
Grønnlandsboden og Holmefjordboden. Den gjenoppbygde Sandviksbod 77ab gir nye
kontorlokaler i området mellom de gamle bodene og Saltimport tomten. Saltimport-området er
størst og fungerer som inn- og utskipingshavn for salt, med tilhørende store lagerhaller og
romslige kaiområder.
Kaiområdene brukes til kai og delvis til lager, delvis til parkering og delvis til temporære
funksjoner som trenger plass.
2.5
Tilliggendeområderogstrukturer
Atkomst/trafikk/parkering
Kjøreatkomst til planområdets søndre del (Saltimport) er fra Sandviksveien via Gjensidigekrysset
og inn Måseskjærveien. For den nordlige delen av planområdet er adkomsten fra
Gjensidigekrysset via Sandviksveien og inn på Den Trondhjemske postvei.
Parkering foregår utendørs, der det er mulig, bla. langs den private delen av tomten og langs veien
opp fra lagerområdet og opp til Den Trondhjemske postvei. Tomten som er delt mellom Rolf
Olsen Eiendomsselskap AS og Sandviken Eiendom AS gnr168, bnr 78 ved kote 12, er og tatt i
bruk til parkering.
Bystyret har vedtatt å legge nytt bybanestopp innenfor planområdet, men disse planene er stil i
bero. Dersom det kommer bybanestopp her vil det trolig innebære at dagens tilkomst via
Gjensidigekrysset stenges for biltrafikk. All tilkomst til planområdet vil da skje via en biltunnel fra
planområdet opp til Sandviken sykehus.
6 Figur 2 Utsnitt kart som viser plassering av bybanestopp, innslag bybanetunnel og innslag tunnel for ny kjøreadkomst planområdet. Tilstøtende arealers bruk/status
Planområdet ligger mellom de store boligområdene i Sandviken Brygge (7) (nummeret henviser til
kartet under) og nær til eldre bebyggelse i Strandens grend (2) og Gamle Bergen.
Sandviken Brygge er et tett utbygget boligområdet med tilstøtende servicefunksjoner som butikk,
treningssenter og et hotell. Strandpromenaden langs Sandviken Brygge ender opp i kaiområdet
innenfor planområdet. Der Lehmkuhlboden (6) lå.
Sørøst for Sandviken brygge ligger lyststedet Måseskjæret (8) som er fredet. Mellom planområdet
og hovedveien ligger en boligblokk med 45 leiligheter (4) og en større snekkerbedrift for interiør
(11). Det er planer for regulering av denne tomten for høyere utnyttelse og med blanding av
næring og bolig.
Ved innkjøringen til området fra Gjensidigekrysset ligger de fredede byggene Mesterhuset (10) og
Tjærebygget, Reperbanen (9) samt fire tilliggende bygg (Reperbanekvartalet) med høy
historiefortellende og samfunnsmessig verdi. Dette området er under transformasjon til et
kultursenter med næring, service, kulturfunksjoner og torg, og vil få stor betydning for utviklingen
av planområdet i et helhetlig områdeperspektiv. Nord i planområdet ligger den verneverdige
Grønlandsboden og fredede Holmefjordboden (1), samt den gjenoppbygde Sandviksboden 77ab
(3).
7 1 2 3 4
5 11
6 7
8
9
10
Figur 3 Viktige bygg i og ved planområdet,
8 Figur 4 Planområdet sett fra sjøsiden. Kilde: Google Earth 3D.
3
Hovedrammer og premisser
3.1







Nasjonaleretningslinjer
Stortingsmelding nr 34, (2006-2007), Norsk klimapolitikk
Stortingsmelding 26, (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen
Forskrift om konsekvensutgreiing (FOR 20009-06-26 nr. 855)
Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene.
3.2
Fylkesplan


Fylkesplan for Hordaland 2005-2008
Fylkesdelplan for kulturminner – Kultur viser veg
3.3
Kommuneplan/kommunedelplaner
Kommuneplanens arealdel (2010) Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som sentrumsformål. Det samme gjelder for
tilgrensende arealer.
9 Figur 5 Utsnitt plankart KPA 10. Planområdet innenfor rød stiplet ring.
For kommuneplanens arealdel 2010 er det vedtatt følgende bestemmelse for sentrumsformål:
«Arealkategorien sentrumsformål omfatter samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur,
grønnstruktur og alle former for bebyggelse og anlegg med unntak av industri, lager,
fritidsbebyggelse og råstoffutvinning.
Nye bygg skal underordnes estetiske krav i pkt. 6. Bystyret avgjør om høyden på utbygging skal
varieres innenfor hvert enkelt prosjekt. Innenfor disse rammene gjelder følgende maksimale
byggehøyder (inkl. takoppbygg) og arealutnyttelse:
• Sjøfronten (S 8): 16 meter, %-BRA = 200%
• Lokalsentra og bybanestopp: 16 meter, %-BRA = 250%
Angitt maksimal arealutnyttelse gjelder ved områdeplanlegging og samlet planlegging for flere
eiendommer.»
Parkering:
• I del av S8 (Skuteviken-Breiviken, Møllendal, Damsgårdsundet vest), S10, S11, S12, S12b, S14,
S15, S17, S26 og S38 gjelder parkeringsbestemmelser P2.
Nye boenheter skal ikke være mindre enn 35 m2 BRA + bodareal.
Følgende forutsetninger skal legges til grunn for arealplanlegging og søknad om tiltak i
senterområdene (praktiseres som retningslinjer i lokalsenter type 1 og 2):
1. I nye senterområder og ved omfattende fornyelse skal det tilrettelegges for et sentralt møtested
10 med høy fysisk og sosial kvalitet.
2. Reguleringsplaner skal omfatte alle tilstøtende byrom (plasser, allmenninger, gater og parker).
3. Bebyggelsen skal gis en urban utforming med klart definerte byrom og ha sammenhengende
fasadeliv.
4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som
tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom.
5. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur,
kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag
og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og
gjennom sentrale byrom.
6. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for
bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet.
7. Byromsnettet skal være finmasket og områdetilpasset, kvartalslengdene kan maksimalt være 70
m.
8. Byrom skal reguleres til offentlig trafikkområde eller friområde eller på annen måte sikres
fullverdig og varig allmenn tilgjengelighet.
9. Gesimshøyde skal være maksimalt 110 % av byrommenes bredde.
10. Handel, service og arbeidsplasser skal lokaliseres inn til byrommene. Minimum 10 % av
fasadelengden tilrettelegges for publikumsrettet virksomhet med stor etasjehøyde, maksimalt
vindusareal og adkomst direkte fra gateplan.
11. Nye boliger med fasade mot byrommene skal ha gjennomsnittlig golvnivå 1 meter over
gateplan. Dersom dette ikke kan forenes med krav til universell utforming skal alternative
løsninger vurderes.
12. Parkeringsplasser skal legges i underjordisk anlegg, kjellere eller i bygg som ikke har fasade
mot byrom. All parkering i henhold til kravene i gjeldende parkeringsnorm, også sykkelparkering,
skal etableres i bebyggelsen, overflateparkering tillates ikke med unntak av HC-parkering.
13. Det skal legges vekt på god sykkelparkering. Utforming og plassering må ikke begrense
fremkommeligheten i offentlige rom (jf. prinsipper om universell utforming).
14. Viktige gangforbindelser til bybanestopp og kollektivholdeplass skal identifiseres og om mulig
gis formell status.
Kommunedelplan Sandviken – Fjellsiden nord 11 Figur 6Figur 2FUtsnitt fra KDP Sandviken ‐ Fjellsiden nord, planID 15750000. Planområdet omtrentlig markert.
Planområdet ligger innenfor delområde M-Maaseskjæret og L-Stranden i kommunedelplanen for
Sandviken – Fjellsiden Nord med formål næring.
Fra bestemmelsenes § 5, punkt 8 ‘inngrep i bebyggelsen’:
Bygninger i de forskjellige områdene skal ha en dimensjon som samsvarer med den eksisterende
bygningsstrukturen og typologien. Dette gjelder både byggehøyde, fasadelengde og detaljering.
Byggehøyder i næringsområdet:
-Nedenfor Strandens Grend; maksimalt 4 etasjer.
Ved større byggeprosjekt skal det stilles ekstra høye krav til arkitektur
Kommunedelplan for Bergen havn
I KDP Bergen havn er det vist en småbåthavn rett utenfor tomten der Lehmkuhlboden lå, helt sør i
planområdet.
12 Figur 7 Utsnitt plankart KDP Bergen havn. Planområdet innenfor stiplet ring.
Aktuelle bestemmelser:
4.4 Forurenset grunn og sjøbunn
I forbindelse med alle plan- og byggetiltak skal det fremlegges grunnundersøkelser og redegjørelse
for hvordan eventuelle forurensede masser skal håndteres. Tiltak som berører forurenset område i
sjø eller på land skal godkjennes av kommunen som forurensningsmyndighet.
Retningslinjer
For håndtering av forurensning vises til Tiltaksplan fase II datert 30.11.2005, Bergen kommune.
3.4






3.5
Andrekommunaleplaner
Bybanen fra Sentrum til Åsane/Vågsbotn, trasevalg, bystyrets vedtak i sak 137/14 17.06.14
Arkitektur og byformingspolitikk for Bergen kommune (2011)
Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-17
Kulturminnegrunnlaget for Kommunedelplan Sandviken og fjellsiden nord
Kulturminnegrunnlag for Bergen havn
Bergen kommunes sykkelstrategi
Gjeldendereguleringsplaner
Det mest av planområdet er uregulert, men tomten der Lehmkuhlboden sto er regulert i gnr 168
bnr 369, 2081, 2082, Lehmkuhlbodene, Sandviken brygge PlanID: 15620200. Måseskjærveien
gjennom planområdet er regulert i gnr 168 bnr 377, 379, Sandviksbodene 78 c – 80 planID:
60390000.
Tilgrensende planer
13 









Gamle Bergen Nyhavnsveien 1 og 2 m.fl (1988) Planid: 6130000
GNR 168 BNR 377, 379, SANDVIKSBODENE 78 C – 80 (20.06.11) Planid: 60390000
GNR 168 BNR 380, 70, 369, 381 M.FL., Sandviken brygge(1998) Planid:15620000
GNR 168 BNR 369, 2081, 2082, Lehmkulbodene, Sandviken brygge Planid: 15620200
GNR 168 BNR 75, SANDVIKSVEIEN 110 Planid: 19320000 (Bjarne Åsen)
GNR 168 BNR 61, 68 M.FL., Bebyggp. for Sandviken brygge, 1999,Planid: 15625000
GNR 168 BNR 2009, Sandviksveien 94, Sandviken del, (2002) Planid:15620003 (hotellet)
GNR 168 BNR 69 OG 73, Sandviksveien 94, 2004, Planid: 15625200 (ICA)
GNR 168 BNR 380, 367 M.FL., Måseskjæret, (1996), Planid: 15270000
GNR 168 BNR 2004 OG 2061, Måseskjæret (2006). Planid: 15270100 (vernet )
3.6. Pågåendeplanarbeid



4
4.1
63500000 RP Sandviksveien 160.
19320000 RP Sandviksveien 110.
Sandviksveien 94.(hotellet)
Organisering, medvirkning og informasjon
Informasjonogmedvirkningiplanprosessen
Informasjon og medvirkning
Planprogrammet skal sørge for informasjon til de berørte parter. Medvirkning og informasjon,
14 inkl. tilrettelegging for spesielle grupper etc.
Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn.
Alle innkomne uttalelser vil bli tatt med videre i prosessen. Spesielt berørte grupper som
grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt,
regionalt og statlig nivå vil få tilgang til plandokumentene for uttalelse.
Det er etablert direkte kontakt med de øvrige grunneierne innenfor planområdet og med
velforeningen i nærområdet, som vil bli holdt løpende orientert om planarbeidet. Alle naboer er
tidligere varslet i forbindelse med første oppstart av planarbeidet.
Det vil i tillegg til dette bli laget en egen plan for medvirkning. Blant tiltakene er:
 møter med styrene for velforeninger, borettslag sameier og tiltakshavere for andre planer,
 åpent informasjonsmøte,
 åpne kontordager,
 utstilling i området,
 Facebooksider (er allerede opprettet) og
 publisering på plankonsulentens nettside.
Medvirkningsplanen vil gjennom egne tiltak sikre medvirkning for enkeltgrupper som barn, unge,
funksjonshemmede og myke trafikanter.
4.2
Planprosessenvidere
Forslag til planprogram sendes på høring til offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner og
legges ut til offentlig ettersyn. På bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette fastsettes
planprogrammet. Kommunen er ansvarlig myndighet.
Planforslag med konsekvensutredning utarbeides på bakgrunn av fastsatt utredningsprogram.
Planforslag med konsekvensutredning saksbehandles av kommunen og sendes på høring til berørte
myndigheter og interesseorganisasjoner og legges ut til offentlig ettersyn.
Vedtak av planforslag med konsekvensutredning gjøres av bystyret.
5
Fremdriftsplan
15 Faser i planarbeidet Utarbeiding av forslag til planprogram Høring av forslag til planprogram Informasjon Framdrift Kommunal behandling
Kunngjøring til allmennheten. Innspill fra offentlige etater og berørte parter Bergen Vedtak av kommune planprogram Utarbeiding av ‐ innsamling av forslag til kjent kunnskap reguleringsplan om planområdet med konsekvens‐‐ ‐ befaring og utredning – KU registrering ‐ drøfting med fagetater og berørte parter Utredning Bergen Første gangs kommune behandling av regulerings‐
planforslag ‐åpent møte Offentlig ‐offentlige etater ettersyn av ‐allmennheten planforslaget Opus / Bergen 2. gangs ‐gjennomgang kommune behandling og av merknader evt. tillegg KU ‐ prosess med involverte parter før endring av planen Vedtak av Bystyre reguleringsplan ‐behandling av regulerings ‐planen Frist Nov 2014 Minimum 6 uker Januar/februar 2015 10 uker April 2015 August 2015 12 ukers frist Des. 2015 Minimum 6 uker Jan/feb. 2016 Medio 2016 16 DelIIProgramforkonsekvensutredning
17 6
Innledning
Formålet med planen er å utvikle et område for bolig- og næringsbebyggelse, med mulighet for å
etablere et lokalsenter dersom det kommer et bybanestopp her. Det vil bli foreslått en rekke
offentlige og/eller fellesareal som torg, bademuligheter, promenade langs sjøside/kai, gater og
grøntaral skal inngå i planen. Det vil bli lagt vekt på en bygningsmasse med mulighet for å
kombinere næringsformål med bolig, for noen bygg med ekstra høy 1. etasje. Næringsformålene
vil ha vekt på kontor/tjenesteyting og noe handel tilpasset de behov området vil ha for dette. Den
nedbrente Lehmkuhlboden foreslås gjenreist. I planområdet inngår også to restaurerte og en
gjenoppbygd sjøbod.
Området vil bli utformet slik at det kan etableres et godt lokalsenter/bybanestopp med gode
offentlige rom, strand, barnehage, tilknytning til omkringliggende områder, gang og sykkelvei
samt parkering. Torg, strandpromenade, ny offentlig vei med sykkeladkomst vil sammen være
tiltak som kan berike området langt utover plangrensen. Disse tiltakene vil ta av naturlig
byggeland. Planen legger derfor opp til utfylling i sjø for å kompensere for tapt byggeland.
Utfyllingen i sjø kan gjøres med sprengningsmasser som hentes fra pågående veiarbeid i Bergen.
Det vil sikre samfunnsnyttig deponering av overskuddsmasser.
Det planlegges for en samlet bebyggelse på ca 50.000m2 over bakken. I tillegg kommer
parkering. Det planlegges et større parkeringsanlegg under bakken som skal betjene ny
bebyggelse i område og tilgrensende ny bebyggelse, samt gi parkering til deler av øvrig
bebyggelse i området, inkludert Reperbanen.
Det er et overordnet mål for planen å tilrettelegge for god sykkeltilkomst til området både fra
nord og fra sør.
6.1
Alternativer
0-alternativet: Videreføring av dagens situasjon
Alternativ 1: Utbygging av 30.000 m2 BRA over bakken og utfylling i sjø, med ulike typer
næringsformål med hovedvekt på kontorer, men med plasser, strandpromenade og strand.
Alternativ 2: Utbygging av 50.000 m2 BRA over bakken, med utfylling i sjø, for øvrig med
funksjoner slik det er beskrevet i innledningen til kapittel 6.
18 7
Konsekvensutredningen – prosess, metode og aktuelle
problemstillinger
Influensområde og eventuelle avbøtende tiltak vurderes for hvert enkelt tema. Energi, barn
og unges interesser, levekår, universell utforming, luftforurensning, støy, teknisk
infrastruktur og biologisk mangfold er tema som ikke utredes her, men tas opp i
planbeskrivelsen.
7.1





Byformoglandskap
Influensområde er planområdet og områder utenfor planområdet som kan
påvirkes av utformingen av og tiltak i planområdet.
Forholdet mellom ny bebyggelse og eksisterende bebyggelse
Forholdet mellom ny bebyggelse verneverdig bebyggelse i og like utenfor planområdet
Hensyn til naboer og omgivelser
Tiltakets landskapsmessige konsekvenser med hensyn til utforming, høyde, plassering av
nybygg, fjern- og nærvirkning vil bli vurdert
Tema
Forholdet
mellom ny
bebyggelse og
eksisterende
bebyggelse
Mulig
virkning
Bebyggelsens
framtoning og
funksjon mot veg
og
byrom. Bruk av
byrom.
Utforming av
byrom og
bebyggelse.
Bylandskapet,
fjernvirkning og
silhuett.
Eksisterende
kunnskap
Arkitektur og
byformingspolitikk for
Bergen kommune
(2011)
Sandviksstranden
mulighetsstudie
2007/2011 av Cubus
Cubus: Ny strand i
Sandviken, Framtidens
byer
Datagrunnlag og
metode
Merknader
Visuelle vurderinger:
Fotomontasjer,
terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og
tilgrensende områder
Bebyggelsens
framtoning og
funksjon mot et
byrom med
mulighet for
bybanestopp.
Skape et
Plan for Bybanen
attraktivt byrom Sentrum – Vågsbotn
med eller uten
Arkitektur og
bybanestopp.
byformingspolitikk for
Bergen kommune
(2011)
Utredninger Cubus – se
over.
Visuelle vurderinger:
Fotomontasjer,
terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og
tilgrensende områder.
Arkitektoniske studier.
Tiltakets
konsekvenser
for naboer
Tap av utsikt, og Gjeldende
sol. Øket trafikk reguleringsplaner for
tilgrensende områder.
Utredninger Cubus, se
over
Solstudie.
Snitt
Fotomontasje
3D-modell
19 Tiltakets
konsekvenser
for landskapet
Utredninger Cubus, se
over.
Visuelle vurderinger:
Fotomontasjer,
terrengsnitt, 3Dmodell av planområdet og
tilgrensende områder
7.2
Utfyllingisjø




Influensområdet er sjøområdet i planområdet
Vurdere hvilke følger en utfylling i sjø vil ha for forurensede masser
Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for naturforhold
Vurdere om utfylling i sjø har konsekvenser for kulturminner
Tema
Mulig virkning
Eksisterende
kunnskap
Datagrunnlag og
metode
Merknader
Eksisterende
forurensning i
sjøbunnen
Utfylling i sjø kan
påvirke/endre
forholdene for
forurenset sjøbunn
Miljøgeologisk
rapport av
sjøbunnen utført av
Multiconsult i 2013.
Det gjøres en
skrivebordsstudie av
faren for
forurensning basert
på eksisterende
rapporter.
Det lages
tiltaksplan i
forbindelse
med planlagt
utfylling.
Naturforhold i sjø
og strandsone
Det må avklares
om det er spesielle
naturforhold som
kan blir berørt,
Artskart viser at
flere rødliste sjøfugl.
Det vurderes om
tiltak i sjø vil kunne
påvirke fugleliv og
evt. verdifulle
naturtyper.
Hvis det i
undersøkelsene
avdekkes
potensiale for
verdifullt
naturmiljø
gjøres videre
vurderinger
som går mer i
dybden
Kulturminner
Bergens
Sjøfartsmuseum
er kontaktet
Det er utført en
marinarkeologisk
undersøkelse av
området
Marinarkeologisk
undersøkelse og en
vurdering av om
tiltak i sjø vil kunne
skade kulturminner.
7.3
Kulturminnerogkulturmiljø


Influensområde er for kulturminner planområdet og nærområdet som kan påvirkes av
utformingen av og tiltak i planområdet
Det vil bli gjort en vurdering av om tiltak i planområdet kan påvirke kulturminner og
hvilke eventuelle konsekvenser dette kan ha
20 7.4
Tema
Mulig
virkning
Kulturminner
og
kulturmiljø
Visuell
påvirkning av
verneverdige/
fredede
sjøboder samt
bygningsmiljø
Strandens
grend og
postvei.
Eksisterende
kunnskap
Kulturminnegrunnlaget for
Kommunedelplan
Sandviken og
Fjellsiden nord
Askeladden
Sefrak
Utredninger
Cubus, se pkt. 7.1
Datagrunnlag og metode
Merknader
Utarbeide
Kulturminnedokumentasjon
– ord og bilder
Vurderinger av
utbyggingsformens virkning på
kulturminne – skisser, snitt og
3D-modell.
Trafikkogparkering








Influensområde er eksisterende vegsystem fra planområdet og til hovedvegsystemet.
Trafikkanalyse/vurdering basert på modeller for trafikkvekst ved endring av formål og
etablering av nye formål i et området
Vurdering basert på beregnet trafikk om 15 år.
Beskrive dagens kollektivtilbud i området samt fremtidig kollektivtilbud- og behov
Beskrive gang- og sykkelstier i området og vurdere behov for utbygging av disse.
Fokus på trafikksikre forbindelser for gående, blant annet skoleveg
Vurdere parkeringsbehov for bil og sykler i planområdet, planområdet ligger i område P2.
Båt, tungtrafikk, kvelds og nattarbeid.
Tema
Mulig virkning
Eksisterende
kunnskap
Datagrunnlag
og metode
Trafikk og
parkering
Fysiske
konsekvenser:
Trafikkbelastning,
trafikksikkerhet, økt
bruk av veinett
Trafikkvurderinger
ifbm. Bybanen
Trafikkanalyse:
Beregning av
forventet
trafikkmengder
basert på
utbyggingsvolum,
i samarbeid med
Bybaneutredningen.
Vurdering av
konsekvenser av
ulik
parkeringsdekning
Trafikksikkerhetsplan for Bergen
2014-2017
Trafikkutredninger
gjort av Helge Hopen i
2008/09
Gangakser og
sykkelakser
Kollektivtrafikk
Tilrettelegging av
gangakser og
sykkelakser kan øke
attraktiviteten for
sykling og øke
sykkelbruken.
Etablering av
bybanestopp vil
redusere bilbruken og
øke bruken av koll.
trafikk
Trafikksikkerhetsplan for Bergen
2014-2017
Sykkelstrategi for
Bergen
m/tiltaksplaner
Bybaneutredninger
gjort for
bybanetraseen
Sentrum-Vågsbotn.
Skyss ruteplaner.
Merknader
Vurdering av
planens
konsekvenser for
gangakser og
sykkelakser i
området, og bruk
av sykkel
Vurdere hvordan
etablering av
bybanen vil slå ut
for biltrafikk og
hvordan den
utvikler seg uten
Bybanen.
21 7.5





Risikoogsårbarhet
Influensområdet er planområdet, samt nærliggende områder som kan påvirkes av tiltak i
planområdet.
Influensområdet for forurenset grunn er planområdet og eventuelle avrenningsområder i
nærområdet.
Bergen kommunes akseptkriterier legges til grunn for vurderingene.
Konsekvensutredningen vil vektlegge vurdering av konsekvenser av endringene som foreslås i
området.
Tema: støy, luftforurensing og forurenset grunn. Øvrige ROS-tema blir behandlet i ROSanalysen for reguleringsplanen.
Tema
Mulig virkning
Eksisterende
kunnskap
Datagrunnlag og
metode
Støy
Eventuelle
endringer i
støyforhold på
grunn av
utbyggingen
vurderes.
Overordnet ROS
Eksisterende og
fremtidig
støysituasjon
kartlegges.
Luftforurensing
som følge av skip
som ligger til kai
(NOx).
Eventuelle
endringer i
situasjonen som
følge av
utbyggingen
vurderes.
Overordnet ROS
Luftforurensing
Bergen kommunes
støykart.
Merknader
Verdivurdering,
konsekvenser og
eventuelle
avbøtende tiltak
beskrives
Bergen kommunes
aktsomhetskart
Eksisterende og
fremtidig situasjon
kartlegges.
Verdivurdering,
konsekvenser og
avbøtende tiltak
beskrives
22