Aarsrapport 2012 - rapport2012.cermaq.no

årsrapport • 2012
Innhold
– integrert års- og bærekraftsrapport
• Selskapet
• Strategi og tilnærming
Utbrett Cermaq: En global leder
Hovedmål, kjerneverdier og kart
2-3Konsernsjefens orientering:
Posisjonert for vekst
Oppsummering 2012 og utfordringer fremover
4-5 Nøkkeltall og høydepunkter 2012
Finansielle og bærekraftresultater 2012
6 Historie og organisasjon
Selskapets historie og organisasjonskart
7 Konsernledelsen
Bilde og presentasjon
8 Oversikt over bærekraftresultater
Tabell med resultater på gruppenivå
for nøkkel­indikatorer for bærekraft
9 Resultater 2012 og mål 2013
Tabell med mål og resultater for gruppen
10-11
12-13
14-15
16-17
18-19
20-21
• Verdikjeden
• Resultatene
22-25 EWOS
Rekordresultat
26-29 Mainstream
Bærekraftig produksjon og ekspansjon i Chile
30-33 EWOS Innovation
Forskning endrer spillets gang
34-36 Menneskene
Cermaqs tlnærming som ansvarlig arbeidsgiver
37 Rapportering om bærekraft
Cermaqs oppdrag er bærekraftig havbruk
40 Etterlevelse av regelverk
Utgangspunkt for å oppfylle sosialt
og miljømessig ansvar
41 Bærekraftsrevisjon
Revisjonsrapport fra Ernst & Young
42-50Styrets årsberetning
Cermaq leverer gode resultater i et utfordrende marked
51 Styret
Bilde og presentasjon
52-55 Eierstyring og selskapsledelse
Langsiktig verdiskapning basert på god eierstyring
56-113 Årsregnskap 2012
Årsregnskap konsern og morselskap
114-115 Lederlønnserklæring
Hovedprinsipper for selskapets lederlønnspolitikk
116 Ansvarserklæring
Ansvarserklæring fra styret og konsernsjef
117-118 Revisjonsberetning
Erklæring fra Ernst & Young
119-120 Analytisk informasjon
Fangst, leveranser, prisutvikling og eksportvolum
121-123 Aksjonærinformasjon
Informasjon om Cermaqaksjen
Strategi
Forretningsmodeller og strategi
Forsker
Effektiv bruk av ressurser
Satser
Teknologi endrer vår næring fortløpende
Trygger
Styrker verdikjeden
Styrker
God fiskehelse = god drift
Skaper
Havbruk skaper positive ringvirkninger lokalt
124 Webrapporten
Informasjon om Cermaqs digitale rapportering
Denne rapporten er markert i henhold til FNs Global Compacts ti prinsipper
GC Prinsipper 1-2:
Menneskerettigheter
GC Prinsipper 3-6:
Arbeidslivsstandarder
GC Prinsipper 7-9:
Miljø
GC Prinsipper 7-9:
Miljø
CG Prinsipp 10:
Anti-korrupsjon
Menneskerettigheter
– Cermaq anerkjenner,
støtter og respekterer
menneskerettigheter
Arbeidslivsstandard
– Cermaq ­anerkjenner,
støtter og respekterer
standarder for arbeidslivet
Fiskehelse
– Cermaq søker
å maksimere
fiskehelse gjennom
kunnskapsbasert,
forebyggende
arbeid
Miljøpåvirkning
Anti-korrupsjon
– Cermaqs aktiviteter
– Cermaq har
har, på lik linje med all
null­toleranse for
vann- og landbruks­
­korrupsjon
industri, en påvirkning på
miljøet. Cermaq streber
imidlertid etter å drive på
en bærekraftig måte
Samfunnsengasjement
– Cermaq ønsker å være
en pålitelig partner og
en positiv bidragsyter
til lokalsamfunn
Cermaq: en global leder
Cermaq er et internasjonalt fiskeoppdretts- og fiskefôrkonsern med hovedkontor i
Oslo, Norge. Konsernet har diversifisert tilstedeværelse i de store lakseoppdrettsregionene
i verden. Å skape verdier for eierne gjennom bærekraftig havbruk er verdigrunnlaget for
all Cermaqs drift. Selskapet er børsnotert på Oslo Børs.
Canada
• Campbell River (Mainstream)
• Surrey (ewos)
Cermaqs virksomheter ligger i British Columbia. Her har
selskapet totalt 271 ansatte i et bredt spekter av stillinger.
Mainstreams oppdrettsvirksomhet ledes fra Campbell
River på Vancouver Island. Fiskeoppdrett sysselsetter
mange på den nordlige delen av Vancouver Island og
forsyner hovedsakelig den amerikanske vestkysten med
fersk laks.
Fôrfabrikken leverer også fôr til smoltproduksjon for
havbeite langs hele USAs vestkyst.
Chile
• Puerto Montt (Mainstream)
• Coronel (ewos)
• Colaco (EWOS Innovation)
Mainstreams aktiviteter er lokalisert i regionene X, XI og
hovedstad. På grunn av større produksjon av foredlede p
edling. Fôrproduksjonen ligger i Coronel i region VIII, hvo
Innovation har en forskningsstasjon i Colaco, i nærheten
Overordnede mål:
Cermaq skal være en ledende global leverandør av fôr til oppdrett av laks og ørret,
med et fullt produktspekter og virksomhet i de fire hovedregionene for oppdrett
i verden.
Cermaq skal være en betydelig aktør
innen oppdrett av laks og ørret i de to
hovedområdene for oppdrett; Norge
og Chile.
Cermaq skal være blant de fremste
­aktørene innen forskning og utvikling
på fiskefôr og lakseoppdrett.
Cermaq skal opprettholde sterkt
­ perasjonelt fokus som grunnlag for
o
suksess og fremtidig vekst.
Cermaq skal opprettholde en
sterk balanse og produsere en god
­kontantstrøm.
#1
#3
global leverandør av fôr til salmonider EWOS fortsetter å vokse
i et konkurransepreget marked, og leverte rekordresultat også i
2012. Mye av årsaken til den gode veksten ligge i selskapets ekspertise på verdiøkende produkter og deres tette kundeoppfølging.
EWOS: En ledende internasjonal aktør innen
produksjon av fôr til oppdrettsnæringen, og produserer hovedsakelig fôr til laks og ørret. EWOS er en
viktig bidragsyter til kunnskapsutvikling gjennom
forsknings- og utviklingsenheten EWOS Innovation.
største aktør innen lakseoppdrett Mainstream er en av verdens
største aktører innen oppdrett av laks og ørret. Produksjonen
er balansert både geografisk og i forhold til arter, noe som gjør
selskapet godt rustet til å møte etterspørselen i markedet.
­Selskapet leverer stabile biologiske resultater i alle regioner.
Mainstream:
En av verdens største aktører
innen lakseoppdrett. Gruppen produserer atlantisk
laks, regnbueørret og coho-laks.
Norge
• Oslo (Cermaq)
• Steigen (Mainstream)
• Bergen, Florø, Bergneset, Halsa (ewos)
• Dirdal, Lønningdal (EWOS Innovation)
Cermaq ligger i Oslo, med et hovedkontor med 52 ansatte.
Mainstream har aktiviteter i Nordland og Finnmark, og styres
fra Steigen. EWOS ledes fra Bergen og har tre fôrfabrikker i
henholdsvis Florø (Sogn og Fjordane), Halsa (Nordland) og
Bergneset (Troms). EWOS Innovation har forskningsenheter
i Dirdal (Rogaland) og Lønningdal (Hordaland). Cermaq har
totalt 857 ansatte i Norge.
Skottland
• Westfield (EWOS)
Cermaq har totalt 71 ansatte i Skottland gjennom sin
fôrproduksjon i Westfield. Fôrproduksjonen i Skottland
leverer hovedsakelig til skotske oppdrettere, hvor marke­
det er diversifisert og preget av spesialproduksjon. EWOS
Skottland eksporterer også fôr til andre europeiske land.
Vietnam
• Ben Luc, Long An Province (EWOS)
g og XII og ledes fra Puerto Montt, som er Chiles oppdretts­
produkter er en stor del av de ansatte sysselsatt i slakteri og for­
or arbeidsmarkedet er mindre avhengig av fiskeoppdrett. EWOS
n av Puerto Montt. Cermaq har totalt 4 630 ansatte i Chile.
EWOS Vietnam ble etablert I 2011 i samarbeid med vår
lokale partner Anova. Selskapet produserer fôr til fôr-­
markedet for pangasius i sørøst-Asia. EWOS Vietnam har
164 ansatte.
Kjerneverdier:
Integritet
Vi tror på rettferdighet, lojalitet og respekt.
Det skaper stolthet hos medarbeidere og
tillit i markedet.
Nøkternhet
Vi er disiplinerte og fornuftige. Vi støtter oss
til kunnskap og god bedømmelse i bruken
av ressurser og vi driver aktiv risikostyring.
Beredskap
Dele suksess og bekymringer
Vi spiller på lag, og oppmuntrer til personlig
­utvikling, nettverksbygging, samarbeid og åpen
kommunikasjon blant medarbeiderne.
Vi forbereder oss på forandringer
­ jennom hardt arbeid og kreativ tenkning,
g
og vi leter etter muligheter til vekst.
forretningssans
Vi vil tjene penger.
Ingen andre målsettinger i selskapet kan
realiseres dersom vi ikke lykkes med det.
Selskapet: Parat
Cermaq:
parat
Cermaq styrket fôrvirksomheten ytterligere, med økt markedsandel i de ­
viktigste ­markedene for lakseoppdrett og forsterket innovasjon i fôrsammensetning, ­leveransesystemer og kundestøtte. Selv om oppdrettsvirksomheten ble
sterkt påvirket av lave laksepriser, utviklet virksomheten seg gjennom et vellykket
­oppkjøp i Chile og investeringer i forebyggende fiskehelse. Cermaq viser styrken
i å være et koordinert fôr- og oppdrettsselskap.
2012 årsrapport Cermaq • 1
Selskapet: Konsernsjefens orientering
Posisjonert for vekst
For Cermaq ble 2012 et bemerkelsesverdig år. Oppdrettsvirksomheten opplevde et krevende
marked og svake resultater, samtidig som fôrvirksomheten satte rekorder i både volum, omsetning
og driftsresultat.
Et todelt marked
Markedsutviklingen for salmonider var preget av sterk økning i
tilbudssiden. Veksten var stor i Chile med fortsatt gjenoppbygging etter ILA-krisen (infeksiøs lakseanemi) i 2008–2009. Gitt den
sterke økningen på tilbudssiden også fra Norge, er det påfallende
at prisnivået i Europa holdt et relativt konstant nivå gjennom
hele året. Etterspørselsveksten i Russland og andre øst-europeiske
land bidro sterkt til denne utviklingen. I tillegg viste også de mer
tradisjonelle kontinentale markedene en god utvikling.
Veksten i produksjon i Chile ga derimot en negativ prisutvikling.
I det tradisjonelle japanske markedet for ørret og Coho falt prisene betydelig gjennom hele året. Også for atlantisk laks, primært
til markedene i USA og Brasil, falt prisene. Cermaqs oppdrettsvirksomhet, Mainstream, opplevde derfor et krevende år totalt
sett, med svært negativ utvikling i driftsinntektene, særlig i Chile
og Canada. Hele den chilenske og canadiske oppdrettsnæringen
hadde det minst like vanskelig gjennom 2012.
Rekordresultater for fôrvirksomheten
Cermaqs fôrvirksomhet, EWOS, leverte et spesielt sterkt resultat
for 2012, som primært var drevet av volumvekst i Norge og Chile,
og ikke minst meget god drift. Kapasitetsøkningen i Norge ble
­ferdigstilt tidsnok for høysesongen i tredje kvartal, og EWOS
kunne drifte på full kapasitetsutnyttelse i dette viktige kvartalet.
Totalt sett tok EWOS Norge mer enn halvparten av volumveksten
av fôr i Norge. EWOS Chile leverte også god vekst med basis i den
sterke produksjonsveksten av salmonider i regionen. Fôrvirksomheten i Canada og Skottland viste meget tilfredsstillende drift, til
tross for en svak volumutvikling.
Åpenhet om samfunnsansvar
Cermaq har også gjennom 2012 fulgt
visjonen om bærekraftig havbruk og
har jobbet videre med de ulike områdene som dekkes av Global
Compacts prinsipper. Dette inkluderer både grunnleggende
arbeid med forebyggende fiskehelse og utvikling av nye
råstoff-kilder til fôr basert på mer bærekraftig ressursutnyttelse.
Vi har sett en positiv utvikling i arbeidet knyttet til HMS, og
2 • Cermaq årsrapport 2012
oppmerksomhet om menneskerettigheter i hele verdikjeden har
økt. Organisasjonen har gjennomført et treningsprogram i
anti-korrupsjon. Cermaqs mål for bærekraft er reflektert i hvordan
Cermaq rapporterer åpent om selskapets strategi, tilnærming og
resultater, både i henhold til Global Reporting Initiative, Carbon
Disclosure Project og Global Compact.
Fiskehelse sikres gjennom kontinuerlig forebygging
Til tross for et systematisk og godt arbeid med fiskehelse i
Mainstream, ble 2012 et vanskelig år. I Canada fikk Mainstream to utbrudd med to måneders mellomrom av den alvorlige
virusinfeksjonen IHN (Infectious Haematopoietic Necrosis). Dette
viruset smittes med stor sannsynlighet fra villfisk. Mainstream
iverksatte umiddelbare tiltak for å isolere lokalitetene samt ta ut
fisken. I Norge fikk vi en sjelden oppblomstring av kiselalger i
Nordland og et stort innsig av maneter i Finnmark. Dette påvirket
både dødelighet og tilvekst av laks. Det er situasjoner det er
vanskelig å beskytte seg mot, men vi arbeider internt med
utvikling av løsninger på slike problemer. Mainstream Norge fikk i
2012 i tillegg ett utbrudd av PD (Pancreas Disease) i Finnmark, og
nok ett utbrudd vinteren 2013. I begge tilfeller ble fisken tatt ut
raskt for å hindre mulig smitte til nærliggende lokaliteter.
Hele oppdrettsnæringen har vært opptatt av fiskehelsesituasjonen i Chile etter ILA-krisen i 2008–2009. Myndighetene har
gjort en god jobb med å innføre et bedre reguleringsregime, og
ikke minst en vesentlig bedre kontroll og oppfølging av regel­
verket. Situasjonen i Chile er i dag fundamentalt annerledes
enn før ILA-krisen. Det er likevel bekymringsfullt at næringen nå
erfarer et tiltagende problem med lus og bakterieinfeksjonen SRS
(Salmon Rickettsial Syndrome), særlig for ørret og atlantisk laks.
Kombinert med en økning i biomasse i sjøen i Chile, kan dette gi
en økt fiskehelserisiko dersom nødvendige tiltak ikke iverksettes
i tide. Cermaq vil være en tydelig stemme for at næringen og
myndighetene i Chile må overvåke situasjonen nøye og aktivt
iverksette preventive tiltak.
Strategisk vekst med lang horisont
I august 2012 inngikk Cermaq en avtale om å overta det Chilenske
oppdrettsselskapet Cultivos Marinos Chiloé (CMC). Dette selskapet har en betydelig produksjon av atlantisk laks og ørret, og har
en høy bearbeidingsgrad på lakseproduktene. Oppkjøpet av CMC
øker Mainstream Chiles produksjonskapasitet med om lag 50
prosent og gjør Mainstream til ett av de to største oppdrettsselskapene i Chile.
Som ny konsernsjef i Cermaq har 2012 vært
et uhyre lærerikt år. Til tross for utfordringene
i Mainstream, knyttet til markedssituasjonen
og fiskehelse, er jeg imponert over hvordan
det arbeides systematisk og grundig med å
utvikle kunnskap, teknologi og driftsmetodikk
i hele organisasjonen. I 2012 fikk EWOS full
uttelling for videreføringen av langsiktig,
målrettet utvikling av kunnskap innen produktutvikling, innkjøp,
logistikk og produksjonsteknologi. Også servicegraden overfor
kunder har medvirket til at kundene velger EWOS som leverandør.
«Cermaq har definitivt en
­organisasjon preget av solid
­kompetanse og driftsorientering.»
Et lysere 2013?
Fremover ser markedet for salmonider ut til å få en bedre balanse
mellom tilbud og etterspørsel enn i 2012. Gitt at veksten på tilbudssiden gjennom 2013 ser ut til å kunne bli negativ, og med en
beskjeden økning i 2014, er det en viktig oppgave for næringen
og de respektive regulatoriske myndigheter å tilstrebe en fortsatt
vekst, dog med større forutsigbarhet. I Norge anser myndighetene at problematikken knyttet til rømming og lus ikke er tilfredsstillende løst. Den planlagte tildelingsrunden av såkalte «grønne
konsesjoner», som adresserer nettopp rømming og lus, vil totalt
sett sikre næringen i Norge en fortsatt vekst. Mainstream vil
arbeide hardt for å være godt posisjonert til denne tildelings­
runden. Det forventes en viss vekst også i Chile, og tett samarbeid mellom myndigheter og oppdrettere vil være nødvendig for
å sikre en bærekraftig utvikling fremover.
Det forventes fortsatt endringer i fôrsammensetningen i tiden
fremover for å sikre råvaretilgangen til volumetterspørselen.
Spesielt viktig er å utvikle alternative kilder til fiskeolje og
fiskemel, og også alternative vegetabilske proteinkilder. Dette er
et tidkrevende og møysommelig arbeid, men ikke desto mindre
viktig for å sikre oppdrettsnæringen muligheten til å vokse også i
årene fremover.
Jeg vil også takke mine kollegaer for en meget god innsats gjennom 2012. Cermaq har definitivt en organisasjon preget av solid
kompetanse og driftsorientering. Kombinert med en god finansiell stilling, selv etter et krevende år, er selskapet godt rustet og
posisjonert for fortsatt vekst.
Jon Hindar
2012 årsrapport Cermaq • 3
Selskapet: Nøkkeltall
Nøkkeltall 2012
Beløp i 1 000 kroner
Resultatregnskap
Driftsinntekter
EBITDA 1)
EBITDA margin
Driftsresultat før verdijustering av biomasse 2)
Driftsmargin før verdijustering av biomasse
Driftsresultat 3)
Årsresultat videreført virksomhet
Årsresultat avviklet virksomhet
Årsresultat total virksomhet
Balanse
Sum anleggsmidler
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital eks. minoritetsinteresser
Minoritetsinteresser
Sum langsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Sysselsatt kapital før verdijustering av biomasse 4)
Finansiering
Sum egenkapital 5)
Egenkapitalandel 6)
Netto rentebærende gjeld 6)
Lønnsomhet
Driftsmargin 7)
Justert resultat per aksje,
basis/utvannet videreført virksomhet 8)
Utbytte per aksje (utbetalt og foreslått) i NOK
Egenkapitalavkastning 9)
Avkastning på sysselsatt kapital 10)
Driftsresultat før verdijustering av biomasse/kg – oppdrett 11)
Driftsresultat før verdijustering
av biomasse/tonn - fiskefôr 12)
2012
11 781 921
694 859
5,9 %
404 261
3,4 %
326 066
240 347
240 347
2012
5 659 865
6 421 305
12 081 170
5 656 182
41 626
4 065 635
2 317 726
12 081 170
7 687 916
2012
2011
4 942 274
5 415 043
10 357 316
6 113 166
45 853
2 197 497
2 000 800
10 357 316
6 858 419
2011
1 778 299
17,8 %
1 439 344
14,4 %
1 951 516
1 514 669
1 514 669
2010
4 715 464
4 897 325
9 612 789
5 728 611
23 247
2 435 624
1 425 307
9 612 789
6 214 328
2010
6 159 019
2012
2011
8,7 %
19,5 %
2,4
11,20
47,2 %
2 999 855
2,8 %
1,00
5,1 %
4,6 %
(1,5)
591
2012
4 263
0
29
2,4 %
1 822 363
93 000
6
0
2
0
*Tallene i denne tabellen er basert på omfanget av Cermaqs bærekraftsrapportering, se side 37.
**I 2008, døde to innleide dykkere mens de utførte arbeid for Mainstream Chile.
4 • Cermaq årsrapport 2012
1 685 520
14,5 %
1 368 526
11,8 %
1 006 570
792 834
792 834
2010
9 990 528
5 697 808
1) EBITDA: Driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer
2) EBIT før verdijustering av biomasse og engangsposter. Driftsresultat før renter, skatt og
virkelig verdijustering av biologiske eiendeler
3) EBIT: Driftsresultat før renter og skatt
4) Sysselsatt kapital: Sum eiendeler + netto rentebærende gjeld – virkelig verdijustering av
biologiske eiendeler
5) Egenkapitalandel: Sum egenkapital/sum eiendeler i prosent
6) Netto rentebærende gjeld: Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld
– kontantbeholdning
7) Driftsmargin: EBIT/driftsinntekter i prosent
Bærekraft *
Ansatte (antall)
Dødsfall (antall)
Skader (per 1 000 000 arbeidstimer)
Fravær (prosent antall arbeidsdager)
Sum energiforbruk (GJ)
Globale GHG-utslipp (tonn CO2e)
Tilfeller av brudd på miljøforskrifter
Tilfeller av brudd på næringsmiddelforskrifter
Tilfeller av brudd på andre forskrifter
Tilfeller av brudd på produkt og serviceforskrifter
2011
11 634 344
59,5 %
1 051 804
2009
8 971 715
857 910
9,6 %
523 562
5,8 %
545 755
340 994
(45 035)
295 959
2009
4 749 981
3 516 250
8 266 231
4 328 917
24 091
2 803 417
1 109 806
8 266 231
5 897 582
2009
2008
8 715 572
331 825
3,8 %
49 504
0,6 %
139 582
(55 080)
(2 938)
(58 017)
2008
5 185 180
5 200 106
10 385 286
4 292 497
66 438
3 396 637
2 629 714
10 385 286
7 237 142
2008
5 751 858
4 353 008
4 358 935
2010
2009
2008
10,37
3,33
(1,37)
59,8 %
1 180 506
52,7 %
1 809 766
6,1 %
4,63
13,3 %
22,1 %
7,1
5,40
30,0 %
21,7 %
9,4
1,50
7,8 %
8,0 %
1,6
578
581
482
42,0 %
3 128 344
1,6 %
(1,3 %)
0,8 %
(1,3)
204
8) R
esultat per aksje: Resultat per aksje justert for effekten av virkelig verdijusteringer.
Utvannet: Hensyntar utvanningspotensialet av aksjeopsjoner i NOK
9) Egenkapitalavkastning: Årsresultat total virksomhet/gjennomsnittlig sum egenkapital i
prosent
10) Avkastning på sysselsatt kapital: (Driftsresultat før verdijustering av biomasse + inntekt fra
tilknyttet selskap)/sysselsatt kapital i prosent. For 2011, 2010 and 2009 er det brukt
månedlig gjennomsnittlig sysselsatt kapital, tidligere år er beregnet basert på balanse ved
utgangen av året. 2010 tall ekskluderer vesentlige gevinster på salg av virksomhet og
eiendeler
11) EBIT før verdijustering av biomasse per kg sløyd vekt i NOK
12) EBIT før verdijustering av biomasse per tonn i NOK
2011
4 047
0
31
3,2 %
1 688 930
85 984
2
0
2
0
2010
3 533
0
31
3,1 %
1 368 484
68 450
1
1
6
0
2009
3 277
0
27
3,0 %
1 251 123
63 229
0
1
3
-
2008
4 072
0**
34
5,0 %
1 460 947
81 809
6
1
16
-
Selskapet: Høydepunkter
Høydepunkter 2012
6 000
10
1 200
1 369
1 400
1 369
12
1 000
4
2008 2009 2010 2011 2012
0
404
524
2
50
400
200
8
6
600
2 000
0
1 600
800
4 000
Justert resultat per aksje,
basis, v.f. virksomhet
Kroner
1 439
11 782
11 634
9 991
8 972
8 716
10 000
8 000
•C
ermaq vant Farmand-sølv for beste
årsrapport blant børsnoterte selskaper i
Norge (september)
Millioner kroner
12 000
• Mainstream Norge arrangerte «åpen
dag» på sitt nye anlegg utenfor Narvik,
hvor de inviterte både lokale politikere,
miljøorganisasjoner og lokalbefolkningen (juni)
• Cermaq arrangerte kapitalmarkedsdag i
Bodø/Steigen i Nordland (september)
Utmerkelser
EBIT før verdijustering av biomasse
Millioner kroner
Annet
2008 2009 2010 2011 2012
0
-2
2,4
Driftsinntekter
•M
ainstream Chile oppnådde BAP-­
sertifisering (Global Aquaculture
Alliance’s Best Aquaculture Practices)
for slakteriet i Quemchi (mars) og for
slakteriet i Ancud (november).
• E WOS Chile oppnådde BAP-sertifisering
(september)
•M
ainstream Canada ble første lakseoppdrettsselskap i British Columbia til å
oppnå to-stjerners BAP-sertifisering for
oppdrett og videreforedling (desember)
11,2
• Jon Hindar tiltrådte sin stilling som
konsernsjef (mars)
• Cermaq utstedte et usikret obligasjonslån i det norske markedet på 600 millioner kroner med fem års løpetid (august)
Sertifiseringer
og medlemsskap
• Seafood Intelligence rangerte Cermaqs
bærekraftsrapport som nr. 1 blant
verdens ledende oppdretts- og fôr­
produsenter (september)
• Cermaq vant investor-prisen Stockman
i kategorien små- og mellomstore børs­
noterte selskaper i Norge (september)
• EWOS Chile ble rangert blant de 35 beste
selskapene å jobbe for i Chile av det
amerikanske selskapet Great Place to
Work (oktober)
10,4
Organisasjon
og transaksjoner
•C
ermaq kjøpte det chilenske selskapet
Cultivos Marinos Chiloé (oktober)
•C
ermaq solgte sin minoritetsaksjepost i
Aqua Gen (desember)
3,3
• EWOS leverte i 2012 sitt beste resultat
noen gang, drevet av rekordvolumer i
Norge og Chile
• EWOS lanserte Avert – et fôr som skal
bygge opp og holde laksens gjeller friske
ved bruk av funksjonelle ingredienser
som øker laksens immunforsvar.
• EWOS Scotland åpnet nytt lager ved
fabrikkeni Westfield
• EWOS Canada feiret 25-års jubileum
• Mainstream Chile åpnet et nytt klekkeri
i Trafun, Chile
• Mainstream Canada åpnet oppdretts­
anlegget sitt i Plover Point
-1,4
Drift
2008 2009 2010 2011 2012
2012 årsrapport Cermaq • 5
Selskapet: Historie og organisasjon
Selskapets historie
Cermaq ASAs historie begynner der statens kornmonopol slutter.
Det som opprinnelig var et kornselskap med import og innenlands virksomhet, valgte i 2000 en helt ny retning, og har utviklet
seg til å bli en global leder innen havbruk. De historiske begivenhetene som formet selskapet til det det er i dag finnes på
www.cermaq.no
I dag er selskapsstrukturen basert på fiskefôr og fiskeoppdrett,
men noen rester gjenstår fortsatt fra vår fortid innen landbruket.
Cermaq asa
Fiskefôr / forskning og utvikling
Fiskeoppdrett
Ikke-kjernevirksomhet
EWOS AS (Norge)
mainstream Norway AS
NORGRAIN AS ***
EWOS Canada LTD
mainstream Canada **
EWOS Chile S.A
mainstream Chile S.A
EWOS Innovation AS
EWOS LTD (Skottland)
EWOS vietnam JSC *
* 51 % eierskap ** en del av Ewos Canada ltd *** (72,5 % eierskap)
6 • Cermaq årsrapport 2012
Selskaper med minoritetsposter er ikke inkludert.
Selskapet: Konsernledelsen
Konsernledelsen
Jon Hindar
(1956)
Konsernsjef
Hindar tiltrådte som konsernsjef for Cermaq
i mars 2012. Hindar er utdannet sivilingeniør
innenfor kjemi fra Norges Teknisk-viten­
skapelige Universitet (NTNU) og har i tillegg
ledelsesutdanning fra IMD i Lausanne, Sveits.
Han har tidligere vært konsernsjef for NorSun
AS, Senior vice president i Invitrigen Group,
konsernsjef i Dynal Biotech ASA, og partner
og administrerende direktør i Fondsfinans
ASA. Hindar er styremedlem i blant annet
Photocure ASA og Scatec Solar.
Geir Sjaastad
(1953)
Prosjektdirektør
Sjaastad startet i Cermaq ASA (tidligere Statkorn Holding AS) i 1996 og ble utnevnt som
visekonsernsjef i 2002. Fra mars 2009 har
han vært prosjektdirektør i Cermaq ASA. Han
er utdannet siviløkonom fra Norges Handels­
høyskole, og har også 1. og 2. avdeling
juridikum. Sjaastad har tidligere vært leder/
partner i Gemini Consulting og IKO Strategi
(1988–1996), i tillegg til økonomidirektør og
direksjonssekretær i Bjølsen Valsemølle AS
(1981–1988).
per mars 2013
Synne Homble
(1972)
Direktør juridisk og
konsernfunksjoner
Homble startet i Cermaq ASA som konsernadvokat i 2006 og ble utnevnt til juridisk
direktør og medlem av konsernledelsen i
august 2007. Fra mars 2009 har hun vært
direktør for juridisk og konsernfunksjoner,
med ansvar for juridiske forhold, kommunikasjon, samfunnsansvar/bærekraft og HR.
Homble er cand. jur fra Universitetet i Oslo,
med spesialfag fra Hamline School of Law,
Minnesota, USA. Fra 1998 til 2006 var hun
advokat i advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.
Tore
­Valderhaug
(1960)
Finsansdirektør
Valderhaug ble utnevnt til finansdirektør
i Cermaq ASA i november 2009. Han er
statsautorisert revisor og har tidligere lang
erfaring med revisjon blant annet fra Arthur
Andersen & Co. Han har bred erfaring som
økonomidirektør i flere børsnoterte s­ elskaper,
blant annet EDB Business partner ASA,
Proxima ASA og Ocean Rig ASA. Valderhaug
fungerte som konsernsjef i Cermaq i perioden
juli 2011–mars 2012.
Geir Molvik
(1958)
Direktør oppdrett
Molvik startet i Cermaq-gruppen som administrerende direktør for EWOS Norge i 2006,
og ble utnevnt til COO oppdrett i juni 2010.
Han har en MSc fra Universitetet i Tromsø
og bred erfaring innen havbruk fra Hydrotech-gruppen, Hydro Seafood og Noraqua i
Norge, og fra Georgia Sea Farms Ltd. i Canada
og Tassal Ltd. i Tasmania, Australia. Molvik var
banksjef i Christiania Bank og Kreditkasse i
mange år.
einar Wathne
(1961)
Direktør fôr
Dr. Wathne ble utnevnt til direktør – fôr
i Cermaq i mars 2013. Han ble ansatt i
­Cermaq-gruppen i 1986 som konsulent innen
fiskefôr ved Norsk Landbrukskjemi (EWOS
Norge). Han har hatt ulike avdelings- og
toppleder stillinger innen EWOS-systemet,
og har siden 2006 vært vise-administrerende
direktør i EWOS. Dr. Wathne er styremedlem
i blant andre Nofima AS og CO2Bio AS. Han
har en PhD fra Universitetet for miljø- og bio­
vitenskap (UMB) og en MBA fra BI.
2012 årsrapport Cermaq • 7
Selskapet: Bærekraftresultater
En oversikt over bærekraftresultater
Nedenfor er en tabell med resultater for gruppen for en rekke indikatorer som Cermaq bruker for
å måle sine resultater i forhold til definerte bærekraftsprinsipper. For flere indikatorer, som for
eksempel lakselus, er det ikke hensiktsmessig å presentere resultatet som ett tall for hele gruppen. Andre indikatorer igjen har kvalitativ
presentasjon av resultatene, som for eksempel miljøtiltak. Full oversikt over resultater for alle bærekraftsindikatorene finnes i web-­
rapporten, www.rapport2012.cermaq.no.
Tallene i denne tabellen er basert på omfanget av Cermaqs bærekraftsrapportering, se side 37.
Indikator
Fiskedødelighet
Mainstream
Nummer
CEQ1
Behandling mot lakselus
Mainstream
CEQ4
Bruk av antibiotika
Mainstream
CEQ4
g Aktive Farmasøytiske
Virkemidler /tonn levende fisk
produsert
Avtaler om områdeforvaltning
Mainstream
CEQ6
Rømt fisk
Mainstream og EWOS Innovation
CEQ7
Prosent av anlegg som har
avtaler om områdeforvaltning
eller hvor Mainstream er eneste
selskap i området.
Antall rømt fisk
Effektivitet i bruk av fiskeolje
EWOS ex. Vietnam
Effektivitet i bruk av fiskeprotein
EWOS ex. Vietnam
CEQ8
Leverandørrevisjoner
CEQ10
Naboklager
CEQ11
Antall utførte revisjoner som
andel av planlagte revisjoner
Antall klager
Varslingsepisoder
CEQ12
Episoder/varslinger
Økonomisk støtte fra mydighetene
EC4
Millioner kroner
Totalt energibruk
EN4
GJ
Marine indeks
EWOS ex. Vietnam
CEQ8
CEQ8
Måleenhet
12 måneders rullerende
dødelighetsrate målt som
dødelighet i prosent av
gjenværende fisk i merden
g Aktive Farmasøytiske
Virkemidler / tonn levende fisk
produsert
2010
2011
-
2012
13 %
Fôr 0,5
Bad 0,1
Fôr 0,1
Bad 0,2
Fôr 3,4
Bad 0,3
Norge 0,0
Chile 12,2
Canada 14,9
Norge 0,0
Chile 10,8
Canada 8,9
Norge 0,1
Chile 47,7
Canada 4,9
0
2
2 762 *
Andel av marine ingredienser i
fôret (inkludert bi-produkter)
42,1
37,5
31,3
Fiskeolje brukt i fôr / Olje i laks
1,32
1,00
0,86
Marint protein (fiskemel) i fôr/
Protein i laks
1,25
1,17
1,03
30
31
53
5
4
10
3
0
4
-
67
88
91
n.a.
13 711
11 786
1 368 484
1 688 930
1 882 363
Totalt utslipp av klimagasser
EN16
Tonn CO2e
68 642
85 984
93 000
Brudd på lover og regler knyttet til miljø
EN28
Antall brudd/bøter (USD)
1/n.a.
2/4 080
6/99 312
Total arbeidsstyrke (ex CMC)
LA1
Antall ansatte og ansatte
under tilsyn
3 533
4 047
4 263
Dødsulykker
LA7
Antall dødsulykker
0
0
0
Skadefrekvens
LA7
Skader per 1 million arbeidstimer
31
31
29
Sykefravær
LA7
3,1
3,2
2,4
Kollektive lønnsavtaler
LA4
Prosent av totalt antall
arbeidsdager
Prosent av ansatte som har
kollektive lønnsavtaler
32
37
41
Brudd på lover og regler knyttet til
sosiale forhold
Brudd på lover og regler knyttet til
helse og sikkerhet
Brudd på lover og regler, produkter og
tjenester
SO8
Antall brudd/bøter (USD)
5/79 291
2/6 404
2/7 599
PR2
Antall brudd/bøter (USD)
1/0
0/0
0/0
PR9
Antall brudd/bøter (USD)
0/0
0/0
0/0
* I desember var det en rømming fra et anlegg i CMC-virksomheten, som ble overtatt av Cermaq i oktober, der 16 595 ørret rømte. CMC er ikke inkludert i
bærekraftsrapporteringen for 2012.
8 • Cermaq årsrapport 2012
Selskapet: Mål og resultater
EWOS’ og Mainstreams mål og resultater
Mål 2012
Mainstream
Etablere og sette ut fisk i ytterligere tre anlegg i Region XII.
Etablere og sette ut smolt i ytterligere ett anlegg i Finnmark.
Fortsette forhandlinger med Cape Mudge stammen og samarbeide med
myndighetene for å etablere retningslinjer for områdesamarbeid i
Broughton-området (Canada).
Resultater 2012
Ved utgangen av 2012 var det satt ut fisk i anleggene Darsena, Rys og Furia
i region XII. Gjennomføring skjer i henhold til planen.
Mainstream har utviklet produksjonen i Finnmark og satt ut fisk i ett nytt
anlegg. Fra august 2012 har regionen fullt ut utnyttet alle lisenser.
Forhandlingene med urbefolkningen har hatt fremgang med hensyn på å
styrke relasjonene.
Null rømminger.
Én fisk rømte fra Mainstream Canada.
Oppgradere overvåkingsprogrammet for patogener i Canada.
Overvåkingsprogrammet er etablert og i drift.
Programmet blir utviklet løpende.
Gjennomføre program i alle regioner for å styrke kostnadseffektiviteten i
Mainstreams produksjon.
Kontrollere lakselus innen lokale tiltaksnivåer.
Ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter.
Gjennomgå datakvaliteten i HMS-rapportering på gruppenivå.
Øke oppmerksomheten om HMS-resultater.
Bedre de samlede HMS-resultater.
EWOS
I alle tre land er det gjennomført et globalt program med sikte på å sikre
kostnadseffektivitet.
Oppnådd i alle tre land.
Noen tilfeller av brudd på lover og forskrifter, se detaljer på side 40.
Bevisstgjøringsprosjektet i 2012 resulterte i fremgang på alle indikatorene
som ble målt. Stor forbedring i antall skader som medførte fravær, med
laveste nivå som noen gang er målt i Mainstream.
Ytterligere nedgang i sykefravær.
Forsvare vår markedsandel og høye lønnsomhet i laksemarkedet.
Markedsandelen økte i 2012 og gjorde EWOS til markedsleder for laksefôr.
Implementere nytt oppfølgingssystem for leverandører, med fokus på
samfunnsansvar i hele verdikjeden.
Styringsdokumenter for leverandørkontroll er ferdig og iverksatt.
53 leverandørkontroller ble gjennomført, og det ble laget fire utviklings­
planer med leverandører.
EWOS Innovation har ni pågående FoU-prosjekter med leverandører.
Utnytte vår kjernekompetanse innen teknologi også innen flere arter og
regioner.
Sikre tilstrekkelig utvidelse av kapasitet for å oppnå planlagt volumvekst
med lav CAPEX/ tonn ny kapasitet.
Energiforbruk for fôrproduksjonen i 2012 på 0,98 GJ/tonn.
Rapportere energibruk og utslipp av drivhusgasser til CDP (Carbon
Disclosure Project).
Gjennomføre ny leverandørpolicy for leverandører til EWOS.
Gjennomgå datakvaliteten i HMS-rapportering på gruppenivå.
Øke oppmerksomheten om HMS-resultater.
Bedre de samlede HMS-resultater.
Ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter.
FoU anlegg ble etablert I Vietnam.
Funksjonelle fôr ble introdusert i Vietnam.
En vellykket økning i produksjonskapasiteten på nesten 110’ tonn,
noe mer enn planlagt.
Resultater 2012: 1,00 GJ/tonne for fôr.
Data er rapportert til CDP.
Planlagte revisjoner: 34
Gjennomførte revisjoner: 53
Protokoller for indikatorene er revidert. Alle operative selskaper er engasjert
i felles tilnærming om HMS-arbeidet for å bedre sine resultater. Resultater i
2012 bedret i forhold til 2011.
Noen tilfeller av brudd på lover og forskrifter, se detaljer på side 40.
Mål 2013
Mainstream
Ta initiativ til en komite av berørte selskaper og med deltakelse fra myndighetene for å utforme en avtale om områdeforvaltning i Broughton-området i BC, Canada.
Oppnå null-rømming.
Fortsatt sterk oppmerksomhet på optimalisering av driften og driftskostnader.
Kontrollere lakselus innen lokale tiltaksnivåer.
Integrere Cultivos Marinos Chiloé (CMC) med Mainstream Chile og skape en sterk organisasjon og operativ struktur.
Realisere synergier fra oppkjøpet av CMC.
Styrke FoU-innsatsen i Mainstream og etablere ny FoU organisasjon.
Tilstrebe null skader med fravær (H1) og videreføre lavt sykefravær.
Ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter.
EWOS
Opprettholde markedsledelse.
Videreutvikle omfanget av arter og geografier for fiskefôr.
Støtte videre vekst i næringen gjennom å sikre tilgang til nye og underutnyttede kilder av høykvalitet råvarer til fôr.
100 prosent gjennomføring av planlagte revisjoner av EWOS’ leverandører. Planlagte revisjoner: 34.
Utvide mulighetsområdet for råvarer avveid mot kostnadseffektivitet og risiko knyttet til økt kompleksitet i råvaremarkedet.
Null skader med fravær (H1) og totalt antall skader per million arbeidstimer (TRI): 14 Sykefravær: 2,35 prosent
Ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter.
For fôrproduksjonen skal 2013 målet være: 1,04 GJ/tonn (inkludert Vietnam). CO2: 38 kg CO2e/tonn fôr produsert.
2012 årsrapport Cermaq • 9
Selskapet: Strategi
Strategi
Cermaq er en global leder innen oppdrett av laksefisk, med to forretningsområder:
fiskefôr og fiskeoppdrett. Disse områdene har ulike forretningsmodeller med ulike strategier.
Begge forretningsområdene har bærekraftig produksjon av sine
produkter som basis, og investerer derfor betydelige ressurser i
forskning og utvikling for å sikre effektivitet og kvalitet innen fôr
og oppdrett.
Vekst
Cermaqs posisjon som en global leder innen havbruk vil utvikles
gjennom lønnsom volumvekst innen begge forretningsområder.
Den sentrale strategiske logikken bak det å drive en kombinert
fôr- og oppdrettsvirksomhet er overføringen av kunnskap mellom
forretningsområder, som Cermaq mener gir merverdi til både
Mainstream og EWOS. Fôr er den sentrale kostnadskomponent
for fisken som oppdretterne aler opp, og kunnskap om fôring og
fôrets virkning på fiskens vekst og helse er en sentral suksess­
faktor for begge forretningsområder.
I 2012 kjøpte Cermaq Cultivos Marinos Chiloé (CMC) og ble dermed et ledende oppdrettsselskap i Chile. Samtidig har organisk
vekst i de eksisterende anlegg blitt fullført. I Norge vil organisk
vekst i eksisterende anlegg bli fullført i 2013. Nye lisenser som
skal lyses ut i 2013 kan gi mulighet til ytterligere vekst. Videre
vekst kan også skje på basis av fusjoner og overtakelser. Slike aktiviteter ønskes i den grad de skaper langsiktig verdi for Cermaqs
aksjonærer.
Dessuten vil den økonomiske risiko for konsernet reduseres ved
at drift av fôrvirksomhet er mindre preget av sykliske svingninger
enn de tradisjonelt større sykliske svingninger innenfor oppdrettsvirksomheten.
I EWOS har investeringer i økt kapasitet i Norge blitt gjennomført for å kunne møte økt etterspørsel fra kunder. Fremragende
kompetanse innen råvaresammensetning og -forsyning vil være
avgjørende for fremtidig konkurransekraft og vekst.
Å skape verdier for aksjonærene
I tillegg til organisk vekst og lønnsomme fusjoner og overtakelser
innen Cermaqs eksisterende aktiviteter, utforsker Cermaq hele
tiden nye områder for verdiskaping basert på at selskapets kjerne­
kompetanse og erfaringer kan gi grunnlag for lønnsom vekst.
Cermaq skaper verdi for aksjonærene ved:
• Å levere solide driftsmessige og økonomiske resultater
• Lønnsom vekst innen lakseoppdrett og fôrvirksomhet
• Solid finansiering og evne til å dra nytte av vekstmuligheter
• Engasjement i betydelig forskning og utvikling for å fremme
effektivitet og kvalitet innen fiskefôr og fiskeoppdrett
• Ansvarlig atferd i forhold til bærekraftig bruk av naturressurser,
samt i forhold til miljørelaterte og sosiale saker og problemer i
samfunnene der vi har virksomhet
• Å ivareta yrkesmessig helse og sikkerhet samt arbeids­
betingelser for selskapets ansatte
Pelagisk fiske
Landbruk
10 • Cermaq årsrapport 2012
Fiskemel og fiskeoljefabrikker
råvare­
foredling
Utvikling av verdikjeden
Cermaq har virksomhet i fôr- og oppdrettsdelen innen verdi­
kjeden havbruk. Mainstream Chile produserer i tillegg foredlede produkter som omfatter for det meste ferdige produkter
for detaljist- og restaurantmarkedet. Cermaqs posisjon innen
denne delen av verdikjeden har økt betydelig gjennom opp­
kjøpet av CMC.
Forskning og utvikling
fôr­
produksjon
smolt­
produksjon
Lakse­
oppdrett
Slakting
videre­
foredling
EWOS driver først og fremst som en produsent av laksefôr med
betydelige investeringer i forskning og utvikling, til nytte for alle
sine kunder. Selv om forretningsområdets nåværende hovedprioritet er å utvikle produkter og tjeneste til lakseoppdrett, har
EWOS også gått inn i markedet for hvitfisk i Vietnam på basis av
sin sterke kompetanse fra selskapets omfattende forskning innen
fôrproduksjon og fiskeernæring.
Fôr:
Enestående kompetanse om råvarer
Vekst i oppdrettsvolumer og begrenset tilgang på
marine råvarer har tydeliggjort behovet for økt bruk
av alternative råvarer og for å optimalisere bruken av de marine
råvarene fiskemel og fiskeolje.
Gjennom EWOS Innovations forskning har EWOS skapt en enestående kompetanse på råvarer, og kan utnytte næringsstoffer
i en rekke råvarer, hvorav mange kan være biprodukter fra andre
næringer som bioenergi eller landbruk. Optimalisering av bruken
av disse næringsstoffene i fôrsammensetningen danner basis for
høy kvalitet, næringsrikt og prisgunstig fôr.
Like viktig for EWOS er innkjøpskompetanse. Gjennom bruk av
verktøy for hurtige analyser og tester er EWOS’ globale innkjøpsteam en sentral verdidriver som utnytter råvaretilgangen til å
skape en konkurransefordel for EWOS.
Oppdrett:
Sammenslåing av to oppdrettsselskaper i Chile
I 2012 har Mainstream fortsatt oppfølging av sin strategi
for organisk vekst. I tillegg har Mainstream Chile i oktober
2012 gjennomført et oppkjøp av Cultivos Marinos Chiloé som et
ledd i gruppens siktemål om å styrke posisjonen i chilensk
oppdrett. Integrasjonen av den nye virksomheten vil fortsette
gjennom 2013 med hovedvekt på integrering, uttak av synergier
og optimalisering av produksjonskapasitet samt videreutvikling
av foredlingsvirksomheten.
Økningen i antall oppdrettsanlegg i Chile gjør det mulig for
Mainstream Chile å lokalisere produksjonen av de tre oppdrettsartene (atlantisk laks, coho laks og ørret) på de anleggene
som er best egnet ut fra biologiske hensyn og for biosikkerhet.
Denne strategien vil optimalisere produksjonen og føre til bedre
kostnadseffektivitet og biologiske resultater.
Fem fundamenter_for havbruk beskriver både
sentrale verdidrivere for lønnsomhet i industrien
og også utfordringer og bekymringer innen
industrien så vel som blant interessentene
01. forsker_Økt effektivitet gir mer
­produkt per innsatsvare. Å ta i bruk nye
råvarer kan også gi bedre bærekraft og øke
lønnsomheten
02. satser_Utvikling skjer på all områder.
Å ta i bruk rette, nye løsninger er viktig for
å bli bedre – mer miljøvennlig og mer
­lønnsom
03. trygger_Globalisering og spesiali­sering
gjør verdikjeden mer komplisert og øker
behovet for risikostyring, kompetanse og
oppfølging
04. styrker_Husdyrhold vil alltid innebære
uforutsigbarhet og risiko. God fiskehelse og
god fiskevelferd er målet for bærekraft og for
økonomisk drift
05. skaper_Usubsidiert produksjon av sunn
mat basert på fornybare ressurser skaper
arbeidsplasser og ringvirkninger i mange
lokalsamfunn
Gruppen sikrer risikospredning også ved å ha oppdrettsvirksomhet i flere geografiske områder i de regionene Mainstream har
virksomhet.
2012 årsrapport Cermaq • 11
Our value chain: Mainstream
Parat
1. forsker.
Hva
Den globale etterspørselen etter protein øker med
verdens befolkningsvekst. Lakseoppdrett er en del av
svaret på denne utfordringen.
Hvorfor
Sammenliknet med husdyr på land er laks et svært
effektivt dyr for å omgjøre fôrressurser til smakfull
mat med høyt næringsinnhold.
Hvordan
Laksefôr gjør god bruk av fangst fra fiskerier som
ikke er egnet for direkte forbruk (eller som det er
liten eller ingen etterspørsel etter). Laksefôret kan
også bruke avfallsprodukter som hoder, innvoller
og avskjær fra fiskeforedlingsindustrien.
Effektiv
bruk av ressurser
01. forsker_Den globale etterspørselen etter protein øker med verdens befolkningsvekst.
Lakseoppdrett er en del av svaret på denne utfordringen.
Som følge av den globale befolkningsveksten,
er energi, mat og vann svært verdifulle ressurser.
Dette gjør det desto viktigere å møte den økte etterspørselen
etter protein med matproduksjon som bruker så lite som mulig
av disse viktige og begrensede ressursene.
Lakseoppdrett står for en svært effektiv bruk av energi og
­protein sammenholdt med landbasert kjøttproduksjon. Laks
gjør god bruk av fanget fisk som ikke er egnet for direkte
menneskelig forbruk, så vel som av hoder, innvoller og avskjær
fra fiskeforedlingsindustrien – produkter som ellers ville ha blitt
kastet. I tillegg er andelen spiselig filet i laks omtrent 65 prosent, hvilket er høyere enn for de fleste andre fiskearter.
Det økologiske fotavtrykk av lakseproduksjon er lite og på linje
med det som gjelder for kyllingproduksjon.
Det er knapphet på marine råvarer og tilgangen vil ikke øke i
årene som kommer. For å muliggjøre videre vekst i oppdrettsnæringen, satser Cermaqs forskningsavdeling, EWOS Innovation, betydelige ressurser på å utvikle alternativer til marine
råvarer, alternativer som ivaretar både helse og velferd hos
oppdrettslaks, så vel som helsefordelene for forbrukerne.
Akkurat som andre dyr, er laksen avhengig av en rekke næringsstoffer, ikke ett spesielt næringsmiddel. Dette innebærer at
marine ingredienser kan erstattes med andre fôringredienser
gitt at de kan tilføre den samme kombinasjon av nærings­
stoffer; fett, proteiner, vitaminer osv. Det er et vell av alternative
biprodukter som kan være velegnet til fiskefôr, fra biprodukter
fra den marine sektor, til korn, grønnsaker og kjøtt fra land­
bruket, til biprodukter fra produksjon av biologisk brennstoff.
Cermaqs tilnærming og initiativer 2012
• EWOS’ årlige etterspørsel etter marine
råvarer har vært stabil i de siste 10 år, til
tross for en stor økning i årlig fôrproduksjon i løpet av den samme perioden.
I 2012 produserte EWOS 1,2 millioner
tonn fôr.
• EWOS har investert betydelig i sitt
Marine Independence Programme for å
redusere avhengigheten av marine rå­­
varer. Programmet har inkludert omtrent
50 undersøkelser, evaluering av cirka 250
råvarer og har produsert 4 000 tonn laks
i dokumentasjonstester.
• 7,3 millioner tonn fisk kastes ut årlig
(FAO). Dette tilsvarer 2,5 ganger den globale laksenæringens forbruk av fiskemel
og fiskeolje. Av 90 millioner tonn matfisk
som fanges årlig, er 36 millioner tonn
avskjær. Dette utgjør en enorm uutnyttet ressurs for oppdrettsnæringen.
• Cermaq /EWOS har bred fagkunnskap
når det gjelder å sikre tilstrekkelige
nivåer – og effektiv bruk – av omega-3
fettsyrer i fôret, identifisering og leveranser av vesentlige mikronæringsstoffer
med fôret, og optimalisering av produksjonsprosesser for å opprettholde tilgang
på næringsstoffer.
• EWOS har betydelig kompetanse om
innkjøp av fiskemel av høy kvalitet som
fremmer sunn vekst hos fisken. Anskaffelse av ingredienser med den rette
kvalitet til rett tid og til riktig pris er en
av EWOS’ viktigste verdidrivere.
65 %
Andelen spiselig filet i laks er
omtrent 65 prosent, hvilket er
høyere enn for de fleste andre
fiskearter. I tillegg kan avskjær
fra lakseproduksjon resirkuleres til produksjon av fôr til
andre arter enn laks.
2012 årsrapport Cermaq • 13
Our value chain: Mainstream
Parat
2. satser.
Hva
Cermaq engasjerer seg i teknologiutvikling
og innovasjon for å forbedre driften ytterligere.
Hvorfor
Kunnskap og ny teknologi er blitt, og vil fortsatt
bli, utviklet kontinuerlig for å kunne håndtere nye
behov og krav, og på den måten forbedre resultater.
Hvordan
Cermaq samarbeider med teknologiutviklere og
leverandører om utprøving av utstyr og prosesser.
Teknologi
endrer næringen
fortløpende
02. satser_Fiskeoppdrett og fôrproduksjon er teknologiintensive næringer
Etter hvert som næringen har vokst, har anleggene flyttet fra
skjermede til mer åpne farvann. Nye utfordringer fra røffere
naturforhold samt fra storskalaproduksjon fordrer nye tekniske
løsninger. Et vell av prosjekter er i emning, og utgjør et solid
grunnlag for implementering av fremtidige systemer.
Akkurat nå er næringens viktigste utfordringer å unngå rømming
og å håndtere lakselus for å sikre at oppdrettsnæringen ikke har
bestandsregulerende effekt på villaks.
mye olje, skal en pellet tåle å fraktes i store volumer til lekteren, å
blåses gjennom rør til merdene og deretter synke passe fort gjennom vannet. Teknologi for transport av fôr er sentralt for å unngå
brekkasje, ettersom dette fører til mer avfall og større fôrforbruk.
Teknologiutvikling og innovasjon gir ikke alltid de forventede
resultatene. Ny kunnskap derimot, er et garantert resultat.
Kunnskap er et nødvendig grunnlag for vellykket innovasjon og
teknologiutvikling.
En fôrpellet ser veldig enkel ut, men inneholder tonnevis av kunnskap. Med den rette balanse av næringsstoffer som inkluderer
Cermaqs tilnærming og initiativer i 2012
• Mainstream prøver ut forskjellige
membraner og merder. Polarcirkel EcoNet
er et nett med høy slitestyrke og stor
rømningssikkerhet, som ikke har behov
for bruk av grohemmende impregnering
eller jevnlige skifte av nett. Membraner
mot lakselus prøves ut i Mainstreams
virksomheter i Norge og Chile, og i
Canada prøver selskapet ut koppernett.
• Fôrbåtene har dynamisk posisjonering,
hvilket gjør det mulig for dem å holde
en stabil og sikker avstand til oppdretts­
anlegget ved leveranse av fôr, selv ved
vind av stiv kulings styrke. Dette reduserer
risikoen for skade, både på fôrflåten og på
oppdrettsanlegget. Sikker avstand og de
lukkede ballastsystemene reduserer ytterligere enhver risiko for smittespredning.
• EWOS Innovation samarbeider med SIMRAD for å teste bruk av sonar i fôrîngsforsøk.
•Å
levere fôr i løs form i stor kvantitet
direkte til oppdrettsanleggets fôrsilo eliminerer behovet for fôrsekker. Silo-til-silo
leveranse er mer effektivt og reduserer
energiforbruket i både produksjon og
levering av fôr, og reduserer således
utslipp av klimagasser.
• EWOS gir sine kunder råd om fôring­
systemer, optimalisering av rørsystemer og
særlig rørvinkler for å minimere brekkasje
av fôrpelleter. Dette kan halvere fôrtapet
i fõringssystemet, og også redusere tiden
fôringsystemet er nede.
38 %
av EWOS Norges fôrsalg er
silo-til-silo leveranser.
2012 årsrapport Cermaq • 15
Our value chain: Mainstream
Parat
3. trygger.
Hva
En økonomi basert på global handel er grunnlaget
for vår velferd. Cermaq har mange leverandører
i mange land, og selskapets kunder befinner seg i
mange fjerne markeder.
Hvorfor
Kompleksiteten i verdikjeden fordrer systematisk
og åpen utvelgelse og oppfølging av leverandører, gjennom sertifikater eller autorisasjoner, klart
­definerte retningslinjer og krav samt revisjoner.
Hvordan
Cermaq har definert etiske retningslinjer og
regler for påkrevet opptreden for leverandører,
og s­ elskapet reviderer sine leverandører. Kundenes
krav danner basis for Cermaqs sertifisering
av egne virksomheter.
Styrker
verdikjeden
03. trygger_Samarbeid med leverandører og kunder til fordel for alle.
Verdikjedene i alle næringer er blitt mer komplekse
i løpet av årene. Samtidig forventer samfunnet at
bedrifter tar større ansvar for verdikjeden. Dette fordrer en
systematisk tilnærming overfor alle leverandører, og anvendelse
av risikoanalyser for å sikre at ressurser brukes på en forsvarlig,
sikker og effektiv måte. Kravet om åpenhet må imøtekommes
og må også veies i forhold til hensynet til konkurransesensitiv
informasjon. Valget av de beste leverandørene og effektive
innkjøp er en stadig viktigere verdidriver for verdiskapning.
Som del av en verdikjede kan ikke Cermaq kun være opptatt av
leverandører. Også Cermaq er en leverandør og selskapet må
bestrebe seg på å bli en foretrukket leverandør for sine kunder.
For alle deler av verdikjeden er det avgjørende å bygge tillit,
partnerskap og ledelsessystemer så vel som å etablere velegnede
revisjoner. Samarbeid med andre selskaper, NGOer og offentlige
instanser er nødvendig for å dele kunnskap; å bygge på andres
erfaringer og å bidra til en bedre tilnærming innen verdikjeden.
Cermaqs tilnærming og initiativer i 2012
• EWOS sine nye regler for god opptreden
for leverandører er blitt gjennomført.
Leverandører som begår brudd på grunnleggende regler for etikk eller bedrifters
samfunnsansvar, kan avvises som leverandør for EWOS, eller diskvalifiseres ved
anbudskonkurranser. Om leverandøren
ikke etterlever selskapets etiske retningslinjer eller regler for samfunnsansvar,
vil imidlertid EWOS samarbeide med
leverandøren om å oppnå forbedringer
basert på en utviklingsplan for leverandører (Supplier Development Plan) eller
– alternativt – avslutte leverandørforholdet om forbedringene uteblir.
• Alle EWOS-selskaper som betjener lakse­
næringen er sertifisert til standardene
ISO 9001 (kvalitet), ISO 14001 (miljø), ISO
22000 (matsikkerhet) og OHSAS 18001
(helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen). Fôrselskaper i Norge, Chile, Skottland og Vietnam er nå også sertifiserte
til Global GAP og EWOS Canada er i gang
med en prosess for å oppnå
denne sertifiseringen i 2013.
• Oppdrettsselskapene er også sertifiserte i henhold til de prioriterte ISO/
OHSAS-standardene og har diverse
ytterligere sertifiseringer. I 2012 fikk
Mainstream Chile to slakterier BAP-­
sertifiserte og oppnådde også sertifiseringen Certificado de Origen Carrefour.
I 2012 ble Mainstream Canada det første
to-stjerners BAP-sertifiserte lakse­
oppdrettsselskap i BC.
100 %
av planlagte
leverandørrevisjoner ble
foretatt i 2012,
i alt 53 revisjoner.
• I Norge har Cermaq deltatt sammen
med Initiativ for etisk handel og andre
partnere i næringen for å oppdatere
status for produksjon av fiskeolje og
fiskemel i Chimbote-området i Peru
for miljørelaterte forhold som har vakt
bekymring. De lokale myndighetene
samarbeider nå tett med den lokale
næringen om vesentlige investeringer
som vil redusere utslipp til luft og hav.
2012 årsrapport Cermaq • 17
Our value chain: Mainstream
Parat
4. styrker.
Hva
God fiskehelse virker direkte inn på lønnsomheten i
oppdrett, fordi det gir lave dødelighetstall og rask vekst
hos fisken, og er den beste garantien for prima kvalitet.
Hvorfor
I fiskeoppdrett er fisk tatt ut av sitt naturlige miljø
og lever i et miljø med høyere fisketetthet enn i det
fri. Stress og tilstedeværelse av patogener kan ha en
sterkere påvirkning på fiskehelse og fiskevelferd.
Hvordan
Kunnskap og en systematisk tilnærming som d
­ ekker
selektive avlsprogrammer, samordnet ledelse ved alle
anlegg i ett område og kontroll med p
­ roduksjonen
gjennom optimalisert ernæring, stress­reduksjon og
screening av patogener.
13 %
dødelighet i Mainstreams
virksomhet i 2012. Dødeligheten var lavere i Norge og
høyere i Chile, på grunn av
SRS-bakterien i Chile.
God fiskehelse
=
God drift
04. styrker_God fiskehelse virker direkte inn på lønnsomheten
i oppdrett ettersom det gir lave dødelighetstall og rask vekst hos fisken.
God fiskehelse er den beste garantien for prima kvalitet.
Dyrehelse er en konstant utfordring i alt husdyrhold. Alle
sykdommer hos oppdrettsfisk har sin opprinnelse i villfisk.
I det fri vil disse patogenene ha mindre sannsynlighet for å skape
sykdom, ettersom vill laks ikke lever så tett innpå hverandre.
Patogener i oppdrettsfisk må kontrolleres for å unngå sykdoms­
utbrudd og økt dødelighet..
Antibiotika er en velsignelse og en bekymring for mennesker og
for husdyr, der overforbruk kan skape resistente bakterier. Effektive vaksiner har redusert behovet for antibiotika i oppdretts-
næringen betydelig, og bare fisk med spesifikke sykdommer blir
medisinert.
Fiskehelse er mye mer enn smittsomme sykdommer. Det er mange
elementer som er viktige for god fiskehelse: å sikre gode naturlige
forhold, som eksempelvis oksygennivået i vannet, temperaturer,
optimal ernæring, samt å unngå håndtering og andre stressfaktorer.
Å holde fisk i merder eller nett fordrer omtanke for deres fysiske
miljø, ernæring og sikring av dyrevelferd.
Cermaqs tilnærming og initiativer i 2012
• Kvaliteten på smolt er avgjørende for den
biologiske ytelsen i sjøvann. For å ha full
kontroll med smoltkvaliteten, har Mainstream investert i egen smoltproduksjon
med økt kapasitet i Chile i 2012. For alle
tre land under ett produserer Mainstream
80 prosent av sitt smolt­behov.
• I Chile har Mainstream investert i smolt­
anlegg på land i løpet av de siste fem
årene, først for atlantisk laks og deretter
for ørret.
• Screening av patogener i stamfiskproduksjon er helt sentralt for å unngå at
patogener overføres vertikalt. I 2012
ble et nytt laboratorium for screening
av patogener åpnet i BC i Canada. Ved
dette laboratoriet foretar Mainstream
screening for IHN-virus og andre viktige
patogener. Mainsteram foretar også
lignende screening-operasjoner ved sin
produksjon i Chile.
• Å utvikle en vaksine mot sykdommen
SRS (Salmon Rickettsial Syndrome) er
­viktig for å redusere bruken av antibiotika i chilensk oppdrett. Mainstream og
EWOS Innovation er sammen med MSD,
Universitetet i Bergen (UiB) og Universidad Austral engasjert i SRS-prosjekter.
• Omfattende områdeforvaltning har vist
seg effektivt i Mainstreams virksomhet
i Norge, og selskapet er sterk tilhenger
av områdeforvaltning som konsept.
I Nordland fylke, der Mainstream har
praktisert områdeforvaltning i over 10
år, viser erfaringene betydelig effekt, for
eksempel på omfang av lakselus.
• I Chile, der Mainstream produserer tre
arter (atlantisk laks, regnbueørret og
coho-laks) optimaliseres fiskehelse ved
å utnytte forskjeller i naturforholdene
ved de enkelte oppdrettsanlegg. Med
anskaffelsen av Cultivos Marinos Chiloé
har Mainstream flere anlegg og kan
således styrke fiskehelsen ved ytterligere
å optimalisere lokalisering av arter.
• F ôr er grunnlaget for god fiskehelse, og
gjennom EWOS Innovation har EWOS
lansert forskjellige fôr, som spenner
fra standard vekstfôr til spesialfôr og
funksjonelle fôr til bruk i situasjoner der
fisken blir stresset, som ved overføring
fra ferskvann til saltvann, eller fôr som
hindrer lakselus i å feste seg til laksen.
2012 årsrapport Cermaq • 19
Our value chain: Mainstream
Parat
5. skaper.
Hva
Cermaqs drift skaper positive ringvirkninger i lokalsamfunnene der Cermaq-gruppen har virksomhet.
Hvorfor
Havbruksnæringen er en global næring som produserer usubsidiert mat basert på effektiv bruk av
fornybare ressurser og er for det meste lokalisert
utenfor urbane områder der sysselsetting ofte er
begrenset.
Hvordan
En arbeidsplass i oppdrettsnæringen genererer
ytterligere arbeidsplasser i andre sektorer. Forsiktig
og bærekraftig vekst i næringen fremmer andre
sektorer lokalt.
Havbruk
skaper positive
ringvirkninger lokalt
05. skaper_Havbruksnæringen er en global næring som produserer
usubsidiert mat basert på effektiv bruk av fornybare ressurser, og er for det meste
lokalisert utenfor urbane områder hvor sysselsetting ofte er begrenset.
Cermaq sysselsetter totalt flere enn 5 000 mennesker, for
det meste utenfor urbane områder. Cermaq støtter også
lokale virksomheter i de områder der konsernet har sitt virke,
ved å anskaffe leveranser og tjenester lokalt. En norsk
forskningsrapport (Sintef, 2009) viser at hver arbeidsplass i
havbruket skaper ytterligere to arbeidsplasser i andre sektorer.
Disse positive ringvirkningene påvirker hovedsakelig lokale
virksomheter og leverandører.
ming til vekst for å sikre at både biologiske og sosiale hensyn
respekteres. Dette er også svært viktig for næringen, som har
langsiktig produksjon som mål.
Cermaq ønsker å vokse både innen fôr og oppdrett. I mange
områder er det godt grunnlag for videre vekst. Både nasjonale
myndigheter så vel som lokalsamfunn krever en forsiktig tilnær-
Åpenhet er viktig for Cermaq, og selskapet rapporterer åpent
om konsernets sosiale og miljømessige resultater. Sammen med
finansregnskapet dokumenterer dette konsernets bærekraft.
I løpet av de siste tiår har det vært en sterk grad av konsolidering
i næringen. Denne prosessen, som vil fortsette, understreker
behovet for å sikre selskapenes lokale tilknytning, uavhengig av
eierskap.
Cermaqs tilnærming og initiativer i 2012
• Cermaq har vokst i fôrsegmentet i
2012, med sterkest vekst i Norge. Høy
kapasitetsutnyttelse er en sentral verdidriver i fôrvirksomheten. Investeringer
i kapasitet må planlegges nøye for å
håndtere de store volumene av innkommende og utgående logistikk så vel som
selve produksjonstoppene. En stor andel
av anskaffelsene av varer og tjenester
relatert til ekspansjonsprosjekter gjøres
lokalt.
• I 2012 kjøpte Cermaq det chilenske oppdrettsselskapet Cultivos Marinos Chiloé
(CMC), med omtrent 1 500 ansatte, 29
oppdrettskonsesjoner, 12 smoltanlegg
og 2 slakterier. Integreringen av CMC
gjøres med sikte på raskt å etablere én
organisasjon med de samme standarder
og prosedyrer, ved å ta med seg det beste
fra CMC og sikre at Cermaq-konsernets
bærekraftsprinsipper gjennomføres fullt
ut. Med oppkjøpet av CMC er Cermaq i
stand til å optimalisere konsernets bruk
av anleggene i Chile når det gjelder
biologi (eksempelvis vannkvalitet og
andre naturforhold) og kan også utnytte
synergier i organisasjonen.
• Cermaq har vokst organisk i Finnmark i
2012 og har nå fullt ut utnyttet produksjonskapasiteten innenfor de eksisterende konsesjoner.
100%
>
Én arbeidsplass i havbruk fører
til mer enn én arbeidsplass i
andre sektorer, særlig hos lokale
leverandører og selskaper.
2012 årsrapport Cermaq • 21
Verdikjeden: EWOS
Nøkkeltall EWOS
Millioner kroner
Driftsinntekter
EBITDA
EBITDA-margin
EBIT før verdijustering av biomasse
EBIT-margin før verdijustering av biomasse
EBIT (driftsresultat)
Salg i tusen tonn
22 • Cermaq årsrapport 2012
2012
10 275,6
870,6
8,5 %
713,2
6,9 %
734,9
1 207,6
2011
9 366,9
787,6
8,4 %
624,8
6,7 %
607,3
1 081,4
2010
7 388,4
670,9
9,1 %
509,2
6,9 %
522,0
876,2
2009
6 250,5
510,3
8,2 %
379,6
6,1 %
379,2
787,6
2008
6 859,0
300,1
4,4 %
183,6
2,7 %
188,9
901,9
EWOS: Rekordresultat
Kapitalisering på en sterk produktportefølje, ypperlig drift og kundeoppfølging ga økt salgsvekst
i de viktigste markedene og styrket EWOS’ posisjon som ledende fôrleverandøren i 2012.
Cermaqs produksjon av fiskefôr er organisert i forretningsområdet EWOS. EWOS er
en av tre store globale laksefôrprodusenter, og er markedsleder innen laksefôr i de
markedene EWOS er til stede.
Virksomheten
EWOS leverer ekstrudert fiskefôr for hele
livssyklusen fra klekking til slaktning av
laksefisk og pangasius. EWOS leverer også
fôr til et antall andre marine arter og
ferskvannsarter, og er i posisjon til å ta del
i den forventede veksten innenfor disse
artene.
EWOS har virksomhet i alle de fire store
lakseproduserende landene, med tre produksjonsanlegg i Norge og ett i henholdsvis Chile, Canada og Skottland, og er også
i fôrmarkedet for pangasius i Vietnam. Fra
disse virksomhetene eksporterer EWOS
fôr til en rekke land i Europa, Sør-Amerika,
Asia og til USA.
I 2011 passerte EWOS en total produksjon
på 1 million tonn og i 2012 var salgsveksten til EWOS på 12 prosent, høyere enn
markedsveksten. EWOS avsluttet 2012 som
markedsleder for laksefôr i de markeder selskapet er aktør. Totalt salg i 2012 endte på
1,2 millioner tonn, med inntekter på 10,3
milliarder kroner og et driftsresultat (EBIT)
før verdijustering for biomasse på 713
millioner. EWOS hadde totalt 1 024 ansatte,
inkludert EWOS Innovation.
Konkurransefortrinn
EWOS har bygget opp konkurransefortrinn
på flere felt. Et avgjørende felt er dypt­
pløyende kunnskap om fôring og fiskehelse,
som er blitt bygget opp gjennom flere år
med betydelige investeringer i forskning.
Også den kompetanse EWOS besitter når
det gjelder innkjøp og leveranse av råvarer
er viktig. I 2009 etablerte EWOS-gruppen
EWOS’ felles innkjøpsteam SPT (Sourcing
and Purchasing Team). SPTs oppmerksomhet er rettet mot totale kostnader, risiko,
innovasjon og forbedringer i drift. Teamet
fungerer strategisk så vel som operasjonelt i en daglig prosess som involverer
prosjektbaserte aktiviteter i tillegg til andre
aktiviteter som kan bedre driften.
Rammebetingelser
Forskrift (EC) Nr. 767/2009 om
plassering av produktet i markedet
er nå gyldig i EU og Norge og omhandler
grenser for påstander om produktet og
merking.
Det utarbeides nye forskrifter i EU om
pesticider, der problematikk relatert til
tillatte rester i fôr og mat vil bli avklart.
Det gjennomføres unntak fra det generelle forbudet i EU mot bruk av bearbeidede animalske biprodukter (PAP) i fôr.
EU er i ferd med å utforme en ny felles
fiskeripolitikk (CFP) som sannsynligvis vil
vedtas i 2013. Det foreslås å:
• inkludere oppdrett i anvendelses­
området
• sette fiskekvoter i henhold til maksimal
bærekraftig fangst (MSY) innen 2020
• i nnføre forbud mot utkast av fisk
­mellom 2014 og 2017
Det amerikanske mattilsynets (US Food
and Drug Administration, FDA) nye lov
om matsikkerhet (Food Safety Modernization Act, FSMA), er den mest omfattende reform innen USAs lovgivning om
matsikkerhet på mer enn 70 år, og ble
formelt godkjent av president Obama
den 4. januar 2011. Loven tar sikte på å
sikre at amerikansk matforsyning er sikker
ved å gå fra å være rettet mot respons på
kontaminasjon til forebyggelse av at det
inntreffer. Klargjøring av regler for gjennomføring skal komme i 2013.
Risikovurderinger
EWOS forvalter kontinuerlig operasjonell
risiko og usikkerhet for å verne om sitt
gode omdømme, sikre kontinuerlig fôr­
leveranse og verne selskapets aktiva.
De viktigste faktorene som skaper risikoeksponering for EWOS er:
•U
stabilitet i markeder som leverer
råvarer
•R
isiko ved leveringskjeden for råvarer
2012 årsrapport Cermaq • 23
Verdikjeden: EWOS
• Utfordrende forhold for EWOS-kunder i
Chile og Vietnam
• Endring i andel av fôrmarkedet
• Endringer i markedsforholdene for fôr
• Utfordrere i det norske fôrmarkedet
oppdrettsnæringen blir en enda mer
bærekraftig næring. Følgelig vil EWOS
fortsette fremover å satse på bærekraftige
fornyelser av og nyskapninger innen
produkter og tjenester.
Hver av disse risikoene vurderes kontinuerlig av ledelsen i EWOS og egnede
skadebegrensende tiltak treffes. EWOS
har gjennomført EIMS, det integrerte
ledelsessystemet til EWOS (EWOS
Integrated Management System) som
integrerer matsikkerhet, kvalitet, HMS
og miljøforvaltning i alle EWOS-selskapene. Grunnlaget for EIMS er etterlevelse
av de anerkjente internasjonale ISO­standardene 9001, 22000, 14001
og OHSAS 18001.
Markedsoversikt
Bærekraft
Bærekraftig oppdrett fordrer
bærekraftig fiskefôr. Produksjonen av
dette fôret har virkninger på miljøet,
eksempelvis gjennom bruken av fiskemelsog fiskeoljeressurser, bruken av andre
terrestriske råvarer og gjennom energi­
forbruk og tilhørende generering av direkte
og indirekte klimagassutslipp. EWOS er
engasjert i å minimere disse virkningene,
og resultater måles og rapporteres om
gjennom Cermaq-gruppens rapportering
om bærekraft. EWOS’ investeringer i
forskning og utvikling bidrar også til at
God salgsvekst i norske og chilenske
­markeder drev EWOS fram til posisjonen
som største fôrleverandør i 2012.
i en situasjon med tunge økonomiske
restriksjoner for chilenske oppdrettere og
lave priser for laks i markedene for chilensk laks. EWOS Chile vokste 10 prosent
i salgsvolum i forhold til fjoråret, og kom
opp i et totalt volum på 372 000 tonn.
EWOS Chile er dermed markedsledende
med en markedsandel på 30 prosent, og
viser således konkurranseevne under de
nåværende markedsforhold.
Norge
Skottland
Konkurransedyktige produkter og løsninger for det norske markedet ga EWOS en
sterk markedsposisjon og godt salg i 2012.
Dette resulterte i full kapasitetsutnyttelse
og høy effektivitet i høysesong ved alle
tre anleggene. Salget hadde bedre vekst
enn markedet, hvilket resulterte i at EWOS
avsluttet 2012 som den største leverandøren med en markedsandel på 40 prosent.
Det totale norske markedet for fôr vokste
med 7 prosent til 1,6 millioner tonn. EWOS
passerte også en ny milepæl i produksjon
og levering i høysesongsmåneden august,
og overgikk 2011-nivået.
Chile
EWOS Chile klarte å beholde ledelsen i
det chilenske markedet i et mer begrenset og konkurrerende scenario enn i
2011. I 2011 var mye oppmerksomhet
rettet mot lave produksjonskostnader
Opprinnelse på marine råvarer brukt i fôr
Pelagisk fisk / opprinnelse
Ansjos – Peru, Chile
Lodde – Norge, Island
Tobis – Danmark, Norge
Brisling – Danmark
Menhaden – USA
Andre arter*
Pelagisk fisk, sum
Avskjær og biprodukter
Avskjær av sild
Andre arter*
Avskjær og biprodukter, sum
Andre marine ingredienser
Krill og rekeavskjær
Andre marine ingredienser, sum
Sum
Canada
Det totale markedet minsket for andre år
på rad som resultat av reduksjon i antall
utsatt smolt i 2011/2012 og avlivning av
fisken ved tre oppdrettsanlegg på grunn
av utbrudd av IHN-viruset. Disse effektene forventes å fortsette å gjøre seg
gjeldende ut 2013. Oppdrettsnæringen
i Canada er svært konsolidert, med fire
selskap som står for mer enn 90 prosent
av den totale produksjonen.
Salgsvolum per region
Tonn
%
194 162
32 720
8 685
18 388
13 944
13 467
281 366
52
9
2
5
4
4
76
65 399
18
90 317
24
24 918
707
SKOTTLAND
VIETNAM
CANADA 7 %
3%
7%
CHILE
31 %
7
NORGE
55 %
0,2
707
0,2
372 390
100
*Arter som hver for seg utgjør mindre enn 2 prosent av totalen er gruppert sammen under «andre arter». Inkludert i «andre
arter» er kolmule, Jack Mackrell, hake (kun avskjær), øyepål og sardin.
24 • Cermaq årsrapport 2012
Skottland er del av det britiske og irske
markedet på 235 000 tonn for alle arter,
der skotsk laks står for cirka 205 000
tonn, hvilket er sju prosent lavere enn
i 2011. EWOS økte sin andel av denne
sektoren til 37 prosent. Eksportsalg fra
EWOS Scotland til EU og Norge var på
7 000 tonn. Salget av ørretfôr var på
5 000 tonn.
Marine ingredienser utgjør omtrent
31 ­prosent av totale fôrressurser i 2012.
Vietnam
Fôrsalget til EWOS endte på 35 000 tonn i
2012 og EWOS Vietnam bruker denne perioden med lite salg til å bedre sitt anlegg og
sitt sortiment samt til å stå klare når markedene stabiliserer seg på et bærekraftig nivå.
Selskapet investerte i en ny dampkjele som
CO2-nøytral og gjorde større forbedringer i
produksjonslinjene for å øke sin kapasitet
betydelig. I tillegg er et stort forsknings- og
utviklingsprogram igangsatt ved egne
forsknings- og utviklingsanlegg for å dokumentere og lansere et nytt produktutvalg,
inkludert bedrede funksjonelle fôr i 2013.
2012
Forretningsutvikling
EWOS har observert svært sterk vekst i fôrmarkedet i løpet av 2012. Veksten har vært
spesielt sterk i Chile, så vel som i Norge.
På bakgrunn av dette, har EWOS lykkes i å
ytterligere styrke sin markedsandel, særlig
i Norge og i Skottland. Dette har konsolidert posisjonen til EWOS som ledende i de
markeder der selskapet er aktør.
Pågående kapasitetsutvidelser i EWOS
Norge var av avgjørende viktighet for å
sette EWOS i stand til å levere i henhold til
økt etterspørsel fra kunder i dette markedet. En utvidelse av et lageranlegg i EWOS
Skottland ga bedre logistikk-kapasitet og
kundeservice i dette markedet.
EWOS Chile har reagert forsiktig på en
rask bedring av markedet for fôr til laksefisk i Chile, hvilket har ført til en svært
betydelig vekst i volumet av fôr fra EWOS
som leveres i Chile.
I Canada har utfordrende markedsforhold og minskende etterspørsel etter fôr
i primærmarkedet for lakseoppdrett på
vestkysten blitt håndtert profesjonelt,
med stigende oppmerksomhet rettet
mot salgsutvikling i diverse markeder,
som ørretfôr og oppdrett i Asia.
Cermaq og Anova inngikk en avtale om
at Cermaq tar over Anovas 46,5 prosent
minoritetsaksjer i EWOS Vietnam, og at
dette skal gjennomføres i 2013.
Etterspørsel etter funksjonelle fôr fra
EWOS er forblitt høy i kjernemarkeder,
ettersom kundene til EWOS fortsetter
å verdsette dette som et viktig verktøy
for å bevare god fiskehelse og å fremme
biologisk ytelse. Nye funksjonelle fôr for
pangasius (maller) er blitt lansert i det
vietnamesiske markedet.
Utsiktene for 2013
EWOS forventer å oppleve en svekket vekst
i etterspørsel etter laksefôr i løpet av 2013,
etter å ha hatt glede av en vekstrate på 8
prosent i fôr til laksefisk i løpet av de siste
seks årene. Til tross for denne situasjonen,
vil EWOS beholde sin posisjon som markedsleder i de markedene der selskapet er
aktør og EWOS vil fortsette å utforske og
utvikle forretningsmuligheter i nye markeder og med nye arter.
Den fortsatte prioritering av forskning og
utvikling hos EWOS forventes å resultere
i spennende produktutvikling, både for
selskapets kjernemarked for laksefôr og i
markeder for nye arter. EWOS vil fortsette
å optimalisere sine normale fôr-typer og
sette sine kunder i stand til å oppnå den
beste biologiske ytelse og økonomiske
produktivitet fra sine anlegg, med til­børlig
respekt for et oppdrettsnæringsmiljø som
alltid er i endring.
Når det gjelder funksjonelle fôr, vil EWOS
fortsette å støtte sine kunder i deres
møter med diverse helseutfordringer
som finnes i hvert av markedene. EWOS
forventer at råvaremarkedene vil forbli
ustabile ut 2013 og er, med selskapets etablerte ekspertise på kildebruk og innkjøp,
godt posisjonert for å håndtere denne
situasjonen.
EWOS’mål for 2013 er presentert på side 9.
2012 årsrapport Cermaq • 25
Verdikjeden: Mainstream
Nøkkeltall Mainstream
Millioner kroner
Driftsinntekter
EBITDA
EBITDA-margin
EBIT før verdijustering av biomasse
EBIT-margin før verdijustering av biomasse
EBIT (driftsresultat)
Salg i tusen tonn (sløyd vekt)
Cultivos Marinos Chiloé ble konsolidert inn i regnskapet fra 4. kvartal 2012.
26 • Cermaq annual
årsrapport
report
20122012
2012
3 267,2
(46,9)
(1,4 %)
(101,9)
(3,1 %)
(309,1)
119,6
2011
3 593,2
922,5
25,7 %
771,5
21,5 %
422,6
108,5
2010
3 501,5
1 085,6
31,0 %
913,3
26,1 %
1 398,5
96,7
2009
3 300,3
376,6
11,4 %
175,1
5,3 %
199,1
108,3
2008
2 597,7
33,0
1,3 %
(130,8)
(5,0 %)
(27,9)
102,1
mainstream: Bærekraftig
­produksjon og ekspansjon i Chile
Mainstream økte kapasiteten gjennom oppkjøp av det chilenske oppdrettsselskapet Cultivos
­Marinos Chiloé og slaktet noe mer laks på eksisterende kapasitet i 2012 enn i 2011. 2012 har vært
et utfordrende år på grunn av markedet og prissituasjonen, og Mainstream har iverksatt tiltak for
å styrke produksjonen og optimalisere kostnader.
Fiskeoppdrettsvirksomheten i Cermaq
utføres av forretningsområdet Mainstream som er en av de største globale
aktørene innen lakseoppdrett.
Forretningsområdet har virksomhet i
Chile, Canada og Norge og produserer
atlantisk laks og coho-laks samt ørret.
Mainstream sysselsetter mer enn 4 500
personer, og oppnådde driftsinntekter på
3,3 milliarder kroner i 2012. Dette er en
nedgang på åtte prosent fra 2011 (3,6
milliarder kroner).
Volumet vokste med 10 prosent, til totalt
120 tusen tonn laks og ørret, sløyd vekt,
levert i løpet av året. EBIT før verdijustering
for biomasse var et tap på 102 millioner
kroner i 2012, ned fra et overskudd på 772
millioner kroner i 2011. Det samlede salgsvolum i 2012 fra Mainstreams virksomhet
var på 139 tusen tonn når Cultivos Marinos
Chiloé inkluderes for hele året.
Virksomheter
Mainstream Chile produserer tre arter
(atlantisk laks, coho-laks og ørret) og dekker
verdikjeden fra stamfisk til videreforedling.
Selskapet har tolv landbaserte smoltanlegg
og har anlegg i tre innsjøer (coho og ørret)
for produksjon av smolt. I 2012 ble all atlantisk smolt som ble satt ut, produsert ved
landbaserte smoltanlegg. Selskapet har 89
konsesjoner for sjøanlegg og har fire slakterier. De fleste av sjøanleggene for coho og
ørret er lokalisert i området ved øya Chiloé
i Region X, mens nesten halvparten av den
atlantiske laksen produseres i regionene XI
og XII. Selskapet ledes fra hovedkontoret i
Puerto Montt i Region X.
Mainstream Canada har virksomhet både
på vest- og østkysten av Vancouver Island
i British Columbia. Selskapet produserer atlantisk laks og har 27 lisenser for
oppdrett av laks i sjø og tre smoltanlegg.
Laksen slaktes ved et slakteri selskapet
eier i Tofino og på kontrakt ved et slakteri
nær Campbell River. Virksomheten ledes
fra hovedkontoret i Campbell River.
Mainstream Norge produserer atlantisk
laks med anlegg i Nordland (17 konsesjoner og to slakterier) og Finnmark (27
konsesjoner og ett slakteri). Selskapets fire
smoltanlegg ligger i Nordland, og hovedkontoret er i Steigen i Nordland.
Konkurransefortrinn
En strategi med diversifisert produksjon
bidrar til å redusere selskapets sykdomsog markedsrisiko. Balansert produksjon
mellom de større lakseproduserende regionene, betydelig produksjon av coho og ørret
i tillegg til atlantisk laks, høyt nivå på havbrukskompetanse og årelang forretnings­
erfaring gjør Mainstream til en stabil og
viktig leverandør til det globale markedet.
Rammebetingelser
Nye reguleringer som er blitt
gjennomført i Chile i 2012 har
styrket oppmerksomheten på lusenivåer.
Anlegg med høye lusenivåer betegnes
«CAD» (Centro de Alta Densidad) og er
gjenstand for obligatoriske tiltak og tilsyn.
I 2012 besluttet myndighetene å
gjennomføre et lignende system for
anlegg med alvorlige utbrudd av SRS.
I Norge har regjeringen foreslått å tildele
45 nye konsesjoner i 2013. Disse konsesjonene blir «grønne» konsesjoner med
høyere krav når det gjelder rømming og
lakselus enn det som gjelder for vanlige
konsesjoner. 35 av konsesjonene vil bli
tildelt ved å bytte én eksisterende konsesjon mot to «grønne» konsesjoner. Noen
av de nye konsesjonene vil bli øremerket
Troms og Finnmark, mens andre vil være
tilgjengelige for alle distrikter.
I British Columbia i Canada leverte
Cohen-kommisjonen sin rapport om
årsakene til den flere tiår lange ned­
gangen i ­tilbakekomst av sockeye-laksen
i vass­draget Fraser River, og kom med 75
anbefalinger til Generalguvernøren for
å bedre den fremtidige bærekraft i fisket
etter denne arten.
Rapporten slår fast at det ikke er noen klar
indikasjon på at lakseoppdrettsanleggene
har noen effekt på villaksen, men som en
sikkerhetsforanstaltning anbefales det mer
vitenskapelig forskning på dette feltet for
å få en bedre forståelse av villaksbestandene. Rapporten påpeker også behovet for
forskning på migrasjonsmønstre og beiteatferd i alle marine områder, så vel som på
klimaendringer.
2012 årsrapport Cermaq • 27
Verdikjeden: Mainstream
Risikovurdering
Biologisk risiko er en av de største
utfordringene innen fiskeoppdrett,
og inkluderer miljøforhold (alger, oksygen),
smittsomme og ikke-smittsomme
sykdommer så vel som marine rovdyr.
Mainstream har bygget opp et fiske­helseteam med eksperter på fiskehelse som
samarbeider på tvers av regionene.
Sentrale elementer i vår tilnærming til
forebyggende fiskehelsearbeid er
overvåking av relevante patogener,
vaksinasjonsstandarder, bruk av funksjonelle fôr, kartlegging av stress, retningslinjer for bruk av antibiotika og overvåkning,
forbedring av vannkvalitet, samt generell
oppbygging av kunnskap og kompetanse.
Det globale teamet er en felles ressurs og
komplementerer kunnskap i de lokale
fiskehelseteamene. Mainstream sam­
arbeider også med kjente forskningsinstitusjoner.
Områdeforvaltning, som gir mulighet for å
arbeide forebyggende og med langsiktige
strategier, er avgjørende for virkningsfulle
fiskehelsetiltak. I 2011 var alle lokaliteter i
Chile og i Norge inkludert i områdeforvaltningsavtaler eller de var allerede lokalisert i
områder som Mainstream har full kontroll
over, mens dette gjelder for 16 av våre 27
kanadiske lokaliteter.
Algeoppblomstringer og lave oksygennivåer i havet forekommer naturlig i British
Columbia. Dette påvirker produksjonen
og kan føre til dødelighet. Mainstream
har utviklet erfaring i å håndtere slike
naturfenomener og har følgelig ikke hatt
vesentlige tap de senere år. Den kanadiske
driften ble imidlertid hardt rammet av IHN
i 2012, hvilket førte til destruering av all fisk
ved to anlegg. Sykdommen antas å ha blitt
overført fra villfisk.
I Chile følges den biologiske driften nøye
og nye reguleringer har gitt myndighetene større handlingsrom med hensyn til
inngripen ved situasjoner og forhold som
utgjør høy risiko. I Norge førte påvisning av
SAV-virus til at all fisk ble slaktet ut ved ett
anlegg i Finnmark.
Med en produksjonssyklus på omtrent to
år er det krevende å tilpasse produksjonen
til endrede priser. Mainstream avdemper
denne risikoen ved å produsere tre arter og
inngå salgskontrakter når det antas å være
lønnsomt og/eller å være risikoreduserende.
Bærekraft
Bærekraftig havbruk er vår
visjon og grunnlaget for
Mainstreams virksomhet, der ISO-standarder for ledelse, bærekraftsindikatorer og
intern rapportering er avgjørende.
Mainstreams enheter arbeider innenfor
lokale regelverk for miljø for å sikre at
produksjonen ikke overskrider den
bærekraftige kapasitet anleggene har
tillatelse til.
Mainstream opererer med en null-visjon
for rømming, og sentrale elementer
i denne er omfattende opplærings­
prosesser, bevissthet hos operatør, solid
utstyr og teknisk vedlikehold
Mainstream hadde to rømningstilfeller i
2012. I Mainstream Canada rømte én enkelt
fisk, og ved et tilfelle ved CMC som ble kjøpt
opp i oktober, rømte 16 595 fisk. Ved årets
slutt hadde Mainstream mer enn 50 millioner fisk i sjøen.
I samsvar med lokalt regelverk, rapporteres det jevnlig om lakselus. Mainstream
har en forebyggende strategi for å holde
lakselusnivåene innenfor grensene i lokale
regelverk. Koordinert utsett, brakklegging
og behandling ved anleggene er sentrale
elementer i denne strategien. Mainstream
så ingen betydelige endringer i lakselus­
nivåer i Canada og Norge, mens lusnivåene
steg i Chile. Bruken av badebehandling og
bruken av behandling gjennom fôr økte
i forhold til 2011. Alle behandlinger ble
protokollmessig utført og foretatt i henhold
til lokal områdeforvaltning. Mainstream
prøver ut flere nye metoder for å redusere
lakselusnivåer, som funksjonelle fôr og luseskjørt. Konsernet legger vekt på overføring
av kompetanse mellom driftsselskapene for
å sikre rask gjennomføring av beste praksis.
Mainstreams gjennomsnittlige brakklegging av sjøanlegg var på fra 12 til 24
uker, og alle virksomhetene respekterte
regelverket til fulle.
Antibiotika brukes bare når det av veterinær vurderes som strengt nødvendig og
da bare på resept. I Chile er noe bruk av
antibiotika nødvendig for å behandle den
bakterielle sykdommen SRS. Mainstream
Chile arbeider med driftsrelaterte tilpasninger og forskning for å finne de beste
løsningene for å redusere effekten av SRS.
Bruk av antibiotika økte fra 6,25 g/API til
21,9 g/API per tonn fisk produsert.
Markedsforhold
Sterk vekst i volum fra de viktigste regioner for lakseoppdrett påvirket tilbuds- og
etterspørselsbalansen ytterligere i 2012.
Det har vært lave priser i alle markeder i
2012, og spesielt i det amerikanske markedet i årets siste halvdel.
De dårlige markedsforholdene for ørret og
coho-laks har påvirket Mainstream Chiles
resultater i 2012. Brasil er sammen med
USA fortsatt et viktig marked for atlantisk
EBit per region og per kilogram*
EBIT NOK mill
Region
Chile**
Canada
Norge
Skottland
Sum
2012
(164,2)
(54,5)
42,9
(175,8)
* EBIT er før verdijustering av biomasse og før engangsposter
** EBIT/kg er gjennomsnitt for alle arter
28 • Cermaq årsrapport 2012
2011
430,3
126,5
214,8
771,5
2010
205,8
190,5
506,7
10,3
913,3
2009
(172,0)
163,0
182,5
1,6
175,1
EBIT/kg NOK
2012
(3,3)
(2,8)
0,8
(1,5)
2011
8,7
5,9
5,7
7,1
2010
5,5
9,3
13,7
6,1
9,4
2009
(3,5)
7,3
5,9
0,2
1,6
2012 var et utfordrende år for Mainstream,
med dårlige markedsforhold globalt og
sykdomsutbrudd i Canada, Chile og Norge.
Tilnærmingen i 2012 var å ytterligere styrke
bærekraftstiltakene, optimalisere kostnader og fokusere på god drift. I tillegg har
vurderinger av fusjoner og overtakelser
vært et viktig satsingsområde.
Virksomheten til Mainstream Canada er
blitt negativt påvirket av destruering av
fisk i to anlegg på grunn av IHN, hvilket
har redusert biomassen på slutten av
2012. Også de svake markedsforholdene
har påvirket resultatet i negativ retning,
mens bedringer i driften har hatt en positiv effekt på kostnader.
Utviklingen i Mainstream Chile har vært
utfordrende på grunn av dårlige markeds-
Mainstream Norway har fullført ekspansjonen av oppdrettsvirksomheten i
Salgsvolum per region
Mainstream vil konsentrere seg om å
integrere CMC i den chilenske virksomheten og å ytterligere forbedre kostnadssituasjonen i alle operative selskaper. Det er
begrenset potensiale for organisk vekst, og
muligheter for fusjons- og overtakelser vil
bli vurdert. Alle Mainstream-selskaper er
godt posisjonerte i markedet og forventes
å få gode resultater med bedring i markedsforholdene.
Mainstreams mål for 2013 er presentert
på side 9.
Mainstream, salg per art
1000 tonn, rundevekt
80
109
100
108
120
120
CANADA
16 %
CANADA
18 %
97
Driftsinntekter per region
En fortsatt stor etterspørsel etter laks og
lavere vekst i slaktevolumer forventes i
2013. Denne kombinasjonen vil ha en
positiv effekt på prisene.
102
Forretningsutvikling
Utsikter 2013
103
Mainstream Norge opplevde et relativt
sterkt marked i Russland og andre østeuropeiske land i 2012. Prisene i europeiske
og russiske markeder var svake på grunn
av den høye veksten i volum i løpet av kort
tid, men markedet var imidlertid sterkere
enn forventet.
Finnmark og har økt slaktevolumet med
75 prosent i forhold til i 2011. Virksomheten i Finnmark ble rammet av biologiske
utfordringer, inkludert et utbrudd av PD
(pankreas sykdom), som påvirket resultatet. Virksomheten i Nordland var stabil og
fortsatte å gi gode resultater.
100
Mainstream Canada har solgt mesteparten av fisken på den amerikanske
vestkysten og i Canada. Laksen selges fersk
og sløyd med hode.
forhold. Selskapets har konsentrert seg om
organisk vekst i region XII. I oktober kjøpte
Cermaq oppdrettsselskapet Cultivos
Marinos Chiloé S.A. (CMC) til en verdi av
110 millioner USD. CMC har en normalisert produksjonskapasitet på rundt 32 000
tonn (sløyd) årlig, og er derfor et betydelig
bidrag til Mainstreams produksjonskapasitet. Oppkjøpet øker Mainstream Chiles
fleksibilitet når det gjelder produksjon
i sjøen og bidrar til selskapets posisjon
innen videreforedling. Fusjonen mellom
de to selskapene og integrasjonen av
CMCs 1 500 ansatte i Mainstreams organisasjon har vært en sentral prioritet i det
siste kvartalet av 2012.
80
laks. USA har vokst betydelig som marked i
2012, men til lave priser.
60
40
CHILE
40 %
20
NORGE
42 %
NORGE
42 %
CHILE
42 %
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
'05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 '12
Coho
Atlantisk
Ørret
Nåværende produksjonskapasitet per region, 2012
Område
Mainstream Chile
Mainstream Canada
Mainstream Norge
EWOS Innovation (Norge)
Sum
Smolt
(millioner)
30,2
6,0
14,7
1,6
52,5
Oppdrett i drift
(tonn levende vekt)
110 000
26 000
60 633
2 269
198 902
Ekstra
oppdretts­potensial
(tonn levende vekt)
1 767
851
2 618
Samlet oppdrettspotensial
(tonn levende vekt)
110 000
26 000
62 400
3 120
201 520
Foredling
(tonn sløyd vekt)
105 000
20 700
91 250
216 950
2012 årsrapport Cermaq • 29
Verdikjeden: Forskning
Forbedringer av analysemetoder
Oppdrettsteknologi og -utstyr
Orale medisiner og vaksiner
30 • Cermaq årsrapport 2012
Kliniske dietter
Fiskehelse
Selektiv avl og genetikk
Råvaresubstitutter
Råvarer
Produktkvalitet
Lakselus
Fôrteknologi
for marine råvarer
Forskning endrer spillets gang
Cermaq investerer betydelig i forskning og utvikling. Forskning har dannet fundamentet for
den utrolige utviklingen sektoren har hatt, og er basis for Cermaqs bærekraftige og lønnsomme
virksomhet videre.
Havbruk har endret seg dramatisk i løpet
av de siste tiårene fordi forskning og utvikling har lagt grunnlaget for forbedringer
i produktivitet og satt næringen i stand
til å takle utfordringene med hensyn til
drift, miljøvirkninger, fiskehelse, råvarer og
teknisk utstyr.
Totalt globalt sjøfiske
(77 000 000 tonn fisk)
For å fortsette denne trenden, er forskning
og utvikling i Cermaq rettet mot de deler
av verdikjeden i havbruk der selskapet
har virksomhet, altså fôr og oppdrett,
og da spesielt fiskehelse og fiskevelferd.
Forskning setter Cermaq i stand til:
• Å redusere driftsrisiko, både for fôr­
produksjon og fiskeoppdrett
• Å oppnå et konkurransefortrinn for
forretningsområdet EWOS
• Å sikre fortsatt fremskritt i tråd med selskapets visjon om bærekraftig havbruk
62 000 000 tonn
fisk til
menneskekonsum
Gir
Cermaq investerer rundt 100 millioner
kroner i havbruksrelatert forskning og
utvikling hvert år. Cermaqs satsnings­
områder for forskning og utvikling kan
enkelt beskrives som innovasjon innen fôr
og innovasjon innen fiskeoppdrett.
Innovasjon innen fôr
EWOS Innovation har sitt hovedkontor med
tilhørende forskningsfasiliteter i Dirdal i
Norge. Øvrige anlegg finnes i Lønningdal
(Norge), Colaco (Chile), i tillegg til et nylig
åpnet anlegg i Mekong-deltaet (Vietnam).
EWOS Innovation har en stab på rundt 90
ansatte, hvorav ca. 15 har vitenskapelig
førstenivåkompetanse (Ph. D) i Norge og
fem i Chile. EWOS Innovation har et godt
omdømme for sin forskning, som regnes
som fremragende. Anerkjennelse måles
bl.a. som suksess med godkjente eksterne
Ca
31 000 000 tonn
fiskefilét til
menneskekonsum
Ca
21 000 000 tonn
biprodukt
15 000 000 tonn
fisk til produksjon
av fiskemel
og fiskeolje
5,9 %
fiskeolje-utvinning
888 000 tonn
fiskeolje produsert
på verdensbasis
biprodukter
som brukes i
fiskeolje-produksjon
biprodukter
som ikke brukes
i dag
biprodukt
håndtering
totalt potensiell
fiskeoljeproduksjon fra
biprodukter
1 239 000 tonn
320 000 tonn
innrapportert produksjon
av fiskeolje fra biprodukter
919 000 tonn
potensiale
(ikke utnyttet)
finansierte forskningsprosjekter og publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter
med fagfellevurdering.
EWOS Innovations strategi er å samarbeide
med andre institusjoner der selskapets
kunnskap konstruktivt kan koples med
forskning på andre felt. EWOS Innovations
partnerstatus ved Senter for lakselusforskning i Bergen (Senter for forsknings­
drevet innovasjon, SFI) er ett eksempel på
dette. Videre arbeider forskere fra EWOS
Innovation ved universiteter i flere land for
å samarbeide nært med de mest relevante
partnerne.
Å møte utfordringen
med mangel på omega-3
Fiskeolje er den viktigste kilden
til marine omega-3 fettsyrer i
Figuren viser hvilket råvarepotensiale det
er for oppdrettsnæringen dersom bi­­
produkter fra alle fiskerier ble brukt til fiske­
oljeproduksjon. I dag brukes kun en liten del
av bi-produktene. Dersom alle biprodukter
(hode, innvoller, hale osv.) ble utnyttet
kunne tilgjengelig volum av fiskeolje med
mye marin omega-3 dobles.
Tallene er basert på 33 prosent biprodukter og 5,9 prosent
fiskeoljeutvinning, og på en antagelse om at resten av
saltvannsfisken blir filetert for menneskekonsum med avskjær
gjort tilgjengelig for produksjon av fiskemel og fiskeolje.
2012 årsrapport Cermaq • 31
Verdikjeden: Forskning
­ å­­værende laksefôr, der fiskemel står for
n
kun mindre mengder. Det fins potensiale
for å doble tilgangen på fiskeolje ved full
utnyttelse av bi-produkter fra fiskerier.
Vekst i oppdrettsnæringen og økt bruk
av fiskeolje for direkte humant forbruk
(eksempelvis som kapsler) har ført til
press på tilgang av fiskeolje og også
prisstigning på fiskeolje, en situasjon som
er ytterligere styrket av den nåværende
El Niño-situasjonen som fører til mindre
produksjon av fiskeolje enn normalt. Fôr til
laksefisk står nå for mer enn halvparten av
det globale forbruk av fiskeolje. Fremtidig
vekst i laksenæringen kan komme til å
begrenses av mangel på marine omega-3
fettsyrer, spesielt hvis en skal opprettholde
dagens nivå av omega-3 fettsyrer i fisken.
Den globale produksjon av fiskeolje, som
har ligget på rundt 1 million tonn pr.
år, kunne muligens vært fordoblet hvis
man kunne produsere fiskeolje av alle bi-­
produkter som kommer fra fiske i havet,
se illustrasjon side 31.
Det er uansett svært viktig å økonomisere forbruket av omega-3. EWOS Innovations forskning på hvordan man skal
håndtere mangel på fiskeolje omfatter
dokumentasjon av effektene av laksefôr
med lavt marint omega-3 på fiskehelse
så vel som effektene på omega-3 nivået
i fileten. Et relativt lavt nivå omega-3 er
påkrevd i fôret for optimal vekst på atlantisk laks, men dette nivået er ennå ikke
klart definert. Overskudd på omega-3 i
laksefôr lagres i fileten og gir en positiv
helseeffekt for mennesker. EWOS Innovation evaluerer også alternative marine
kilder til omega-3 og undersøker strategier for å øke andelen av marint omega-3
fra fôr som tas opp i fiskefileten.
Problemfri fôring
Fôr er den største kostnaden ved
oppdrettsvirksomhet. Problemfri
fôring tar for seg hvordan dimensjoner
som måler kvaliteter på fôrpellet utvikler
seg mens fôret fraktes fra fabrikk til fisk.
Formålet er å unngå støv, brekkasje og
andre former for fôrspill og dermed redusere fôrkostnadene for produsentene, så
vel som miljøvirkningene av fiskeoppdrett.
«Problemfri fôring»-prosjektet er en
omfattende undersøkelse av fôrets atferd
og fôrkvalitet i hele fôrproduksjons-, frakt-,
lagrings- og fôringskjeden fra EWOS-fabrikk til kundeanlegg og til fisken. Teknisk
fôrkvalitet, mekanisk frakt, design på
fôringssystem og drift er alle faktorer som
bidrar til å fastsette fôrets skjebne i logistikkjeden fra fabrikkproduksjon til fisk,
målt i dimensjoner for pelletkvalitet som
støv og brekkasje, fettlekkasje og flytende
fôr ved kundens anlegg, se tabell.
Forskningsresultatene til EWOS Innovation viser hvordan og hvorfor støv og brekkasje og andre viktige mål på pelletkvalitet
endrer seg etter hvert som fôret fraktes
fra fabrikk til fisk. Denne kunnskapen kan
brukes til å redusere behovet for vedlikehold på anleggets fôringssystemer, og
resulterer i mindre tap og bedre utbytte
av fôr. Også fra et miljøsynspunkt er dette
viktig, ettersom prosjektet bedrer sikkerheten og gir både mer bærekraftig, mer
økonomisk og mer miljøvennlig fôring.
Virkningen av problemfri fôring er viktig,
ikke bare fordi fôrkostnader står for
brorparten av de årlige produksjonskostnadene, men fordi førsteklasses fysisk
pelletkvalitet er nødvendig gitt at fôr har
avgjørende virkning på fiskevelferd og
Fysiske kvalitetsmål på fiskefôr
Dimensjoner
Durabilitet
Beskrivelse
Vannstabilitet
Pelleten skal tåle påkjenningene ved transport fra fabrikk til fisk, men ikke være
så hard at det går ut over fordøyeligheten
Verdifulle næringsstoffer må ikke lekke ut av pelletten før den er spist av fisken
Oljelekkasje
Det skal ikke finnes noe oljesøl i bunnen av sekken. Det kan indikere oljelekkasje
Flytende pellets
Energitett fôr til laks er designet for å synke og skal ikke flyte
Pellet størrelse
Pelletene skal ha en jevn størrelse med de ønskede spesifikasjoner
Klumping
og mugg
Fôr med mugg skal aldri gis til fisken. Klumping er en indikasjon på
at fôret har vært lagret under fuktige forhold
32 • Cermaq årsrapport 2012
fiskens utvikling så vel som på kvaliteten
og smaken på sluttproduktet
Klinisk ernæring: bruk av spesialiserte
fôr for å redusere virkninger av sykdom
Klinisk ernæring er godt utviklet i
menneskelig medisin og for noen
tilstander, som pankreatitt, er det ofte den
første formen for medisinsk intervensjon.
En lignende tilnærming er blitt utviklet i
forhold til pankreas sykdom hos laks.
Pankreas sykdom påvirker fiskens appetitt, i
tillegg til å forårsake fordøyelses­problemer.
Kostnadene av pankreas sykdom anslås til
å være på over 100 millioner Euro per år,
hovedsakelig på grunn av redusert ytelse
og kvalitet på den berørte fisken. Fôret
EWOS Alpha har gitt betydelige effekter
med redusert skade på bukspyttkjertelen,
økt helbredelsesrate så vel som en bedret
vektøkning på over 20 prosent under
sykdomsforløpet. Fôret EWOS Alpha er
ikke et medisinsk fôr, men et fôr som er
bygget opp for å være lett fordøyelig og
for å sette den syke fisken i stand til å ta
til seg næring. Lignende effekter er også
blitt observert for andre virale patogener
og denne forskningen vil utvikle ytterligere
kommersielle anvendelser i løpet av 2013.
Fiskelus er den alvorligste helseutfordring næringen står overfor, med en
kommersiell virkning i størrelsesorden
300 millioner Euro per år. Håndtering av
fiskelus er fortsatt for det meste avhengig
av medisiner og det haster med å finne
alternative metoder. Fôret EWOS Robust
reduserer lusepåslag ved å maskere de
spesifikke vertskomponentene som lusene
krever for kunne feste seg. Fôret gjør at et
stort antall lus blir forvirret og klarer ikke
å feste seg. Fôret EWOS Robust stimulerer
også fiskens immunforsvar mot lus som
alt har festet seg. Generelle lusereduksjoner på 50 prosent er blitt observert
under nylige forsøk. Helsestatusen til
fisken under luseinfeksjon er også bedret
med EWOS Robust, og gjør fisken mindre
mottakelig for andre sykdommer
Innovasjon innen fiskeoppdrett
Mainstreams internasjonale fiskehelse-team er en annen viktig bidragsyter til
ny kunnskap i Cermaq. Teamet består av
dyktige fiskehelsebiologer og veterinærer
som baserer sitt arbeid på kunnskapsoverføring og gjennomføring av forsknings­
prosjekter for å løse spesifikke utfordringer.
Tre forskere har kontor og laboratoriums
fasiliteter på Universitetet i Bergen.
Og tester for følgende agenser er under
utvikling:
•R
enibacterium salmoninarum (bakteriell
nyresjuke – BKD)
• Yersinia ruckeri (ERM)
•A
eromonas salmonicida (Furunkulose)
Mainstream Canadas laboratoriums­
prosjekt Sanntids RT-PCR
I tillegg brukes det viktige intern­kontrollgenet Atlantic Salmon Elongation Factor
som en viktig kvalitetskontroll ved laboratoriet. Dette gjør det mulig for forskerne å
sjekke kvaliteten på de analyserte prøvene,
og intern­kontroll-genet kjøres parallelt med
testen for patogener på de samme prøvene.
Forebyggende fiskehelsestrategier er
avgjørende for å sikre god fiskehelse
og fiskevelferd. Et viktig verktøy for å
forebygge sykdom, er kunnskap om hvilke
patogener som kan være tilstede hos fisken
og som eventuelt kan føre til sykdom.
Å sjekke bestander gjennom screening
med sanntids RT-PCR (qPCR – eller «sanntids revers transkriptase PCR») er den
mest følsomme metode som finnes for å
påvise genetisk materiale fra patogener.
I 2011 igangsatte Mainstream Canada et
prosjekt for å bygge et qPCR-laboratorium
ved forskningssenteret CAHS (Center of
Aquatic Health Sciences) i Campbell River.
Derved har Mainstream Canada anledning til å undersøke stamfisken sin så vel
som smolt/ matfisken før overføring til
saltvann eller mellom anlegg, for å sjekke
om de er bærere av virus eller andre patogener som kan forårsake sykdom.
Den økonomiske verdien av å unngå
overføring av patogener kan illustreres
med et eksempel fra bransjen hvor fisk
som var bærer av patogenet for sykdommen Furunkulose ble overført til saltvann. Stress­momentet ved transporten
forårsaket et stort utbrudd av sykdommen umiddelbart etter transport, og 50
prosent av fisken i anlegget gikk tapt, noe
som medførte en kostnad på 500 000 US
dollar. En effektiv screening av smolten
ville ha avdekket at fisken var bærer av det
spesifikke patogenet og ville således ha
forhindret hele hendelsesforløpet. Laboratoriet i Campbell River gir Mainstream
Canada anledning til å teste fisken for
følgende sykdomsagenser:
• Infeksiøs hematopoetisk nekrose-virus
(IHN-V)
• Viral hemoragisk septikemi-virus (VHS-V)
• Infeksiøs lakseanemi-virus (ILA-V)
• Infeksiøs pankreasnekrose-virus (IPN-V)
Mainstream har bidratt, og vil fortsette å
bidra, til forsknings- og utviklingsarbeid i
forbindelse med utvikling av qPCR-tester
til bruk ved laboratoriet.
Resultatet av dette prosjektet er et
moderne qPCR-laboratorium som oppfyller kravene som sikrer nøyaktig analyse av
de viktigste patogenene i British Columbia. Ved å utvikle laboratoriet og testene
og ved å gjennomføre forbedret kvalitetskontroll, har Mainstream tatt ansvar
og kontroll over denne viktige delen av
forebyggende fiskehelse.
Mainstream har siden 2008 hatt lignende
sanntids RT-PCR (qPCR) screeninger ved
sin virksomhet i Chile.
Rickettsial septikemi hos laks
(Salmon Ricketssial Septicemia-SRS),
prosjekt i Chile
Sammen med fiskelus, (Caligus
rogercresseyi), står SRS for tiden for
den største fiskehelseutfordringen i Chile.
Mangelen på vaksiner med tilstrekkelig
virkning er den viktigste grunnen til det høye
forbruket av antibiotika i chilensk oppdrett.
Å utvikle en vaksine med tilfredsstillende
effekt ville redusere dødelighet og også
hjelpe næringen med å kutte ned på
behandling med antibiotika. SRS er en voks­
ende bekymring og har bidratt til en økning
i bruken av antibiotika i Chile. I 2011 brukte
chilensk oppdrettsnæring 176 gram antibiotika per tonn fisk. I 2012 var tallet 256 gram
per tonn. Mainstream har en forebyggende
fiskehelsestrategi, og bruker antibiotika kun
når det vurderes som absolutt påkrevd.
Det forekommer også sporadiske funn
av SRS i andre deler av verden, men disse
funnene står ikke for de samme utfordringene som i Chile. Av smittsomme sykdommer i Chile, forårsaker SRS for tiden 79
prosent av dødeligheten blant regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), 60 prosent
av dødeligheten hos atlantisk laks (Salmo
salar) og 27 prosent av dødeligheten blant
coho-laks (Oncorhynchus kisutsch)
Grunnleggende kunnskap om den
SRS-forårsakende agensen så vel som
dens naturlige smitteveier er viktig for å
utvikle bedre vaksiner. Dette vil også kunne
bidra til å bedre sykdomsforebyggende
forvaltningssystemer. Økt kunnskap om
sykdomsfremkallende mikrober og deres
smitteveier er generelt viktig for den
globale laksenæringen, og man mangler
oppdatert kunnskap om stammevariasjoner. I 2012 igangsatte Mainstream Chile et
prosjekt der det viktigste målet er å oppnå
mer kunnskap om de grunnleggende
smitteveiene til to isolater (bakterier som
forårsaker SRS) og å oppnå mer kunnskap
om de grunnleggende egenskapene til forskjellige P.salmonis-isolater. I forsøkene har
forskerne sett på smitteveier og fordeling
av bakterier i ulike fiskevev. Fiskelus er blitt
tilført under forsøkene fordi de er kjent
for å opptre sammen med bakterien som
forårsaker SRS og har en negativ effekt på
fiskens immunsystem.
I tillegg til Mainstreams egne forskere,
inkluderer prosjektet nå fire mastergradsstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB).
Prosjektets foreløpige resultater viser at
det er klare forskjeller mellom de ulike isolatene når det gjelder dødelighet, og også
noen forskjeller med hensyn til kliniske
tegn på den smittede fisken.
Mainstream er også engasjert i et prosjekt
sammen med MSD AH for å utvikle en virkningsfull vaksine mot SRS. Resultater fra
SRS-prosjektet i Chile vil tilføre kunnskap av
avgjørende betydning for dette arbeidet.
• SRS forårsakes av den intracellulære
­bakterien Piscerickettsia salmonis
• Sykdommen kalles også Piscirickettsiose.
• For tiden forårsaker SRS 60 prosent av
­dødeligheten hos atlantisk laks i Chile
2012 årsrapport Cermaq • 33
Verdikjeden: Menneskene
Antall skader, yrkessykdommer, tapte arbeidsdager og fravær og antall arbeidsrelaterte dødsfall per region
2012
Kategori*
Dødsfall
Skader
Tapt arbeidstid
pga. skader
Fraværsrate
Tilfeller av
yrkessykdommer
Enheter
Antall
Skader per million
arbeidstimer
Tapt arbeidstid per
1 000 000
arbeidstimer
% av totalt antall
arbeidsdager
Antall
EWOS** Mainstream
0
0
10,1
35,4
4,1
0
EWOS** Mainstream
0
0
28,9
26,0
35,1
13,3
11,1
13,0
2,2 %
2,4 %
2,4 %
1
8
11
* EWOS Innovation er ikke inkludert ** EWOS Vietnam er ikke inkludert
34 • Cermaq årsrapport 2012
Cermaq
totalt
2011
Cermaq
totalt
0
2010
EWOS** Mainstream
Cermaq
totalt
0
0
0
31,1
15,6
36,8
31,0
25,2
21,6
10,9
28,8
24,1
3,9 %
3,0 %
3,2 %
3,1 %
3,3 %
3,1 %
3
1
4
1
6
7
Menneskene
Menneskene er Cermaqs mest verdifulle aktiva og representerer selskapets viktigste interaksjon med
samfunnet. I det lange løp er det menneskenes optimisme, kompetanse og innsats som er med på å
avgjøre selskapets suksess.
Cermaq fremmer like muligheter i arbeidslivet og rettferdig behandling av alle sine
ansatte. Strenge standarder for helse,
miljø og sikkerhet ivaretar et høyt nivå
på sikkerheten ved arbeidsplassene. Våre
ansatte forventes å bidra til et arbeidsmiljø som er fritt for diskriminering.
Aktivt involvert konsernledelse
Cermaqs konsernledelse besøker hvert år
alle Cermaqs operative selskaper. Denne
nære deltakelsen er viktig for å forstå
og anerkjenne den innsats som alle våre
ansatte bidrar med, og det er også svært
verdifullt for ledelsen for å få god forståelse
av hverdagslivet i vår verdikjede. Konsernets styre besøker én region hvert år. I 2012
besøkte styret virksomheten til EWOS og
Mainstream i Chile, så vel som virksomheten til det nylig oppkjøpte chilenske selskapet Cultivos Marinos Chiloé (CMC).
Sysselsetting
Ved slutten av året 2012 sysselsatte
Cermaq 5 993 personer, en økning
på 1 946 personer siden slutten av 2011.
En stor del av denne økningen kommer
fra oppkjøpet av Cultivos Marinos Chiloé
(CMC) i 2012. Med dette oppkjøpet vokste
oppdrettsvirksomheten i Chile med cirka
1 500 nye ansatte. En så stor transaksjon
fordrer gode interne systemer for integrering og gjennomføring.
Mens sysselsettingen i fôrbransjen er
relativt stabil, er det store sesongvariasjoner i oppdrett, særlig i slakteriene og i
videreforedling. Chile er den største regionen når det gjelder sysselsetting. Etter
oppkjøpet av CMC, var ca. 80 prosent av
alle ansatte i Cermaq lokalisert i Chile ved
slutten av året 2012. Tallet påvirkes av det
faktum at desember er høysesong med
mange sesongarbeidere i Chile.
Lokal rekruttering
Cermaq bestreber seg på å rekruttere
lokalt ved ansettelser av kvalifisert ledelse.
Dette er en strategisk tilnærming da
lokale ansatte har den beste kjennskapen til lokale forhold og kultur. I 2012 var
andelen av ledelsen som var rekruttert fra
lokalsamfunnene i gjennomsnitt omtrent
92 prosent (91 prosent i 2011), og varierte
fra 60 prosent til 100 prosent.
Mangfold
ledelsespraksis er grunnlaget for slike gode
forhold. Alle ansatte kan fritt fagorganisere
seg som de vil. Andelen ansatte som var
omfattet av kollektive lønnsforhandlinger
var på 41 prosent i 2012 (2011: 37 prosent).
Antallet varierer betydelig, fra 0 prosent i
Mainstream Canada til 95 prosent, med
unntak av ledelsen, i EWOS Vietnam.
Andelen ansatte som omfattes av kollektive
lønnsforhandlinger samsvarer ikke
nødvendigvis med antallet fagorganiserte.
Lønn
Cermaq tilbyr konkurransedyktige
lønninger. Lønnssystemet verdsetter
ferdigheter, kompetanse og ansiennitet
I Chile og Vietnam, der det finnes minstelønnsordninger, har våre virksomheter et
nivå for begynnerlønn som ligger godt over
den gjeldende minstelønn. Ved utgangen
Cermaq fremmer likestilling på
arbeidsplassen for alle sine ansatte.
Ansatte i Cermaq
Kjønnsfordeling er imidlertid fortsatt en
utfordring. Andelen kvinner i ledelsen er lav, 6 000
i snitt på omtrent 17 prosent (15 prosent i
2011). Kvinner er representert i ledelsen i syv 5 000
av ni datterselskaper. Mens 25 prosent av
4 000
våre ansatte er kvinner, er kvinneandelen
blant sesongarbeiderne ved slakteriene
3 000
betraktelig høyere. Kjønn er inkludert i de
relevante indikatorene for rapportering om
2 000
bærekraft, i tråd med oppdatering av
1 000
retningslinjene for GRI-rapportering.
Fagorganisering
Cermaq verdsetter et godt og
konstruktivt forhold til de ansatte og
fagforeningene i alle datterselskaper.
Veletablerte lokale ledelsesstrukturer og
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
'05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 '12
EWOS Innovation
CERMAQ ASA
MS Skottland
EWOS Vietnam
(t.o.m. 2009)
EWOS Skottland
EWOS Canada
MS Canada
EWOS Norge
MS Chile
EWOS Chile
MS Norge
2012 årsrapport Cermaq • 35
Verdikjeden: Menneskene
av 2012 var den laveste begynnerlønnen
i konsernet i Chile 18 prosent høyere enn
den gjeldende minstelønnen i landet og
i Vietnam lå den laveste begynnerlønn i
konsernet 43 prosent over den gjeldende
minstelønnen i landet. Som respons på
bekymringer fra interessenter, rapporterer
Cermaq om lønnsnivåer ved foredlingsanlegg i Chile og ved EWOS-fabrikken i
Vietnam som del av sin GRI-rapportering
(GRI: Globalt rapporteringsinitiativ).
HMS på arbeidsplassen
De ansatte skal være sikre og trygge
på jobb. HMS-initiativer er en
integrert del av konsernets risikostyring
Cermaqs mål er at alle operative selskaper skal være sertifiserte i henhold til
helse- og sikkerhetsstyringssystemet
OHSAS 18001. Ved slutten av 2012 var alle
sertifiserte, med unntak av EWOS Vietnam
som vil behøve mer tid for å fullføre alle
planlagte sertifiseringer.
I 2012 ble det etablert et prosjekt for å
gjennomgå rapporteringen om HMS. Prosjektet ble delt inn i tre faser: først en revisjon av eksisterende rapportering, ­deretter
benchmark-analyse av HMS-resultatene
og til slutt konkrete forslag til hvordan
HMS-rapporteringen kan forbedres. Dette
har resultert i en bedret datakvalitet og
mer sammenlignbare tall hos de forskjellige operative selskapene. Det har også
resultert i et bedre grunnlag for å sette mål
for HMS i 2013. GRI-indikatorene er blitt
revidert i 2012, for å få en ekstern kontroll
med kvaliteten på de innsamlede data.
selskapene. Det er betydelige strukturelle
forskjeller mellom de operative selskapene. Hvert selskap fastsetter relevante
og skreddersydde initiativer for å redusere
omfanget av skader og fravær grunnet
sykdom i eget selskap.
Det var ingen dødsulykker blant våre
ansatte eller blant underleverandører som
leverer tjenester til vår virksomhet i 2012.
Ett eksempel på forebyggende tiltak når
det gjelder HMS, er avtalen fra 2012 mellom Mainstream Chile og SENDA (Servicio
Nacional para la Prevención y Rehabilitación del Consumo de Drogas y Alcohol,
eller «Den nasjonale tjeneste for forebygging og rehabilitering av rusmisbruk») hos
det chilenske ministeriet for innenlandsk
og offentlig sikkerhet. Gjennom denne
avtalen tar Mainstream Chile del i «Arbeid
med livskvalitet»-programmet, som særlig
arbeider med forebygging av rusmisbruk.
Fagforeningene støtter dette initiativet.
Eksperter fra SENDA har stilt en diagnose
for Mainstream Chile, med påvisning av
risikofaktorer og forebyggende tiltak, og
basert på denne diagnosen har Mainstream Chile etablert et arbeidsprogram
som skal gjennomføres i løpet av 2013.
Opplæring
Systematisk opplæring er viktig med
tanke på kompetansebygging i
henhold til både de ansattes og konsernets
behov. I 2012 var den gjennomsnittlige tid
til opplæring per ansatt 1,1 prosent av den
totale arbeidstid (0,7 prosent i 2011).
Cermaq-gruppens oppdrettsvirksomhet
Mainstream har utviklet et utvekslings­
Skadefrekvensen som resulterte i tapt
arbeidstid (H1) var på 11 i gruppen i 2012.
Dette er en nedgang fra 22 i 2011. Total
Andel ansatte per region
skadefrekvens (H2) var på 29 i 2012, ned fra EWOS inkludert EWOS Innovation
31 i 2011. Stor oppmerksomhet om HMS
SKOTTLAND
CANADA
7%
i hele konsernet har bidratt til de bedrede
7%
VIETNAM
resultater for 2012 og dette arbeidet vil
16 %
fortsettes i 2013. Gruppemålet for skadefrekvens som resulterer i tap av arbeidstid
er satt til 0 for 2013 og speiler Cermaqs
engasjement for kontinuerlig forbedring.
Fraværsprosenten for ansatte var på 2,4
prosent i 2012 (3,2 prosent i 2011), og varierte fra 0,6 til 4,5 prosent ved de operative
36 • Cermaq årsrapport 2012
program mellom sine selskaper i Norge,
Chile og Canada. To ansatte fra hvert
selskap arbeider i andre land i 6 måneder, i utveksling med ansatte fra andre
Mainstream-­selskaper. Dette bidrar til å
dele beste praksis på tvers av landegrenser.
Det bidrar også til personlig utvikling og
beriker videre Mainstreams og Cermaqs
felles bedriftskultur. Programmet er blitt
veldig populært, og vil fortsette i 2013.
Anti-korrupsjonsopplæringsprogrammet som ble igangsatt i 2011 ble fulgt
opp av alle operative selskapene i 2012.
Et e-læringsverktøy ble introdusert der
alle ansatte i en gruppe definert utfra
stillingsnivå og i relevante stillinger skulle
fullføre kurset. Ved slutten av året 2012,
hadde 50 prosent av ledelse og administrative ansatte, fullført en form for
opplæring.
Et utviklingsprogram for toppledelse ble
igangsatt i 2012 og vil følges opp ut 2013.
Selskapets renommé
I 2012 ble EWOS Chile kåret blant Chiles
Beste Arbeidsplasser, i henhold til stiftelsen Great Place to Work, og ble rangert
som nummer 32 av de 200 selskapene på
listen. Dette er første gang et selskap fra
oppdrettsnæringen er blant de 35 beste
på listen i Chile.
Ved mange oppdrettsanlegg bor ansatte
i lengre perioder på fôrflåter med bolig,
og innkvarteringsfasiliteter er et viktig
aspekt når det gjelder å rekruttere og
beholde fagfolk. Mainstream har investert
i moderne og velutrustede fasiliteter og
utstyr i løpet av de siste årene.
Andel ansatte per region
Mainstream
CANADA
4%
NORGE
10 %
CHILE
86 %
CHILE
40 %
NORGE
30 %
Verdikjeden: Bærekraft
Rapportering om bærekraft
Cermaqs oppdrag er bærekraftig havbruk, og derfor har selskapet valgt å rapportere finansielle og
bærekraftsresultater i en integrert rapport. Dette kapittelet forklarer hvordan ­Cermaq definerer
hvilke aspekter som er vesentlige og som derfor skal tas med i bærekrafts­rapporteringen, ledelsens
holdning til sentrale områder samt kontakt og dialog med interessenter.
I oktober 2012 kjøpte Cermaq det
chilenske selskapet Cultivos Marinos
Chiloé (CMC). Virksomhetene i CMC er
ikke inkludert i bærekraftsrapporteringen
for 2012, men vil bli fullt ut tatt med fra
2013.
Vesentlighetsanalyse
Basis for bærekraftsrapportering er å
definere hva som er av vesentlig interesse
for bærekraft for et selskaps virksomhet.
Når vesentlige aspekter skal defineres, tar
Cermaq utgangspunkt i hvilke aspekter
som har størst potensiale for å påvirke
virksomhetens bærekraft og inkluderer
også ytterligere aspekter som ofte er av
betydning for eksterne interessenter.
I 2012 tok alle selskapene del i en gjennomgang av analysen av hva som er de
mest vesentlige områdene for virksom-
Også i 2012 gjennomgikk Cermaq henvendelser og forespørsler om informasjon fra eksterne interessenter basert
på møter, kontakter, offentlig debatt og
offentlige rapporter i de regionene der
Cermaq har virksomhet.
Vesentlighetsanalyse – viktigste aspekter
Mens nøkkelindikatorene (KPI) samsvarer med de aspektene som anses som mest interessante internt, inneholder
bærekraftsrapporten i tillegg også aspekter som anses som viktigst for eksterne interessenter.
GMO / Husdyrhold / Biodiversitet
HØY
Cermaqs hovedkontor inkluderes i rapporteringen for enkelte bærekraftsindikatorer, som medarbeiderantall, energibruk
og HMS. Cermaqs ikke-kjernevirksomhet,
som Norgrain er ikke inkludert i rapporteringen.
heten. Dessuten gjennomførte Cermaq
et prosjekt med sikte på å justere og
finne frem til nye indikatorer for å dekke
de mest vesentlige aspekter i Cermaqs
virksomhet.
Etterlevelse / Økonomiske resultater /
Kundenes helse og sikkerhet /
Korrupsjon / Utslipp,
Beskyttelse av naturressurser /
avløp og avfall /
Fiskehelse / Ledelsessystemer
Transport, håndtering og
slakting av fisk /
Samfunn / Sporbarhet /
Avskaffelse av
Medisiner /
barnearbeid / Avverging
Arbeidsmiljø
av tvangsarbeid /
og sikkerhet
Redusere giftighet /
Ikke-diskriminering
/ Indirekte økonomisk
påvirkning
Tilstedeværelse i markedet / Sunn og
Betydning for interessenter (Ekstern)
Cermaqs rapportering om bærekraft
omfatter virksomheter innen fôr, oppdrett
og forskning og utvikling, der Cermaq
har økonomisk kontroll og derfor er i
stand til å besørge forsvarlig forvaltning
av alle vesentlige virkninger på bærekraft. Mange av Cermaqs indikatorer er
egenutviklet og derfor anvendes ikke alle
indikatorer på alle deler av virksomheten.
billig mat / Korrupsjon / Utbedring
Sysselsetting / Rettferdig
Dyrevelferd / Materialer / Energi
betaling for arbeid /
Produkter og tjenester / InvesteringsRelasjoner
og innkjøpsrutiner / Lik lønn for menn
ansatte-ledelse /
og kvinner / Opplæring og utdannelse
Transport
Vann / Markedsføring
Mangfold og like muligheter
kommunikasjon /
Frihet til fagorganisering /
Personvern for kunder /
Evaluering av menneskerettigheter
Bioenergi
Rettferdig handel / Avl og genetikk
Merking av produkter
og tjenester
Urfolksrettigheter
Offentlig politikk
LAV
Omfang på og grenser for rapporten
Overordnede /
HR- sikkerhets systemer
LAV
Anti-konkurranse atferd
Betydning for selskapet (Intern)
HØY
2012 årsrapport Cermaq • 37
Verdikjeden: Bærekraft
De viktigste endringene i vesentlighets­
analysen i forhold til i fjor er:
– Samfunn blir vurdert som et av de mest
vesentlige aspektene
– Indirekte investeringer anses som mer
vesentlig
– Sporbarhet gjennom leverandørkjeden
er ansett som mer vesentlig, i tråd med
ambisjonen om å redusere det økologiske fotavtrykket av Cermaqs virksomheter
– Energi og CO2-utslipp ses som mindre
vesentlig fordi fiskeoppdrett og fôrproduksjon ikke anses å ligge på et høyt
nivå
– Relasjoner ansatte-ledelse vurderes som
mer vesentlig og av større betydning for
interessenter
– Investering og innkjøpsrutiner relatert
til menneskerettigheter anses som
mindre materielt ved gjennomføring av
EWOS’ nye leverandørpolicy og Code of
Conduct for leverandører som er presentert på deres webside.
Ledelsens holdning til
sentrale bærekraftsaspekter
En vesentlig del av en fullstendig bærekraftsrapport er ledelsens holdning til
håndtering av miljørelaterte, sosiale og
økonomiske aspekter ved selskapets
virksomhet.
Basert på vesentlighetsanalysen presenterer Cermaq ledelsens holdning til hvert
av de aspektene som anses mest vesentlig. Ledelsens holdning inneholder mange
elementer som presenteres for hvert
enkelt aspekt. Dette inkluderer selskapets policy, slik som retningslinjer og ISO
systemer som er relevante for aspektet,
og mer detaljert om hvordan selskapet
vurderer virksomhetens påvirkning på
eksterne forhold og hva som gjøres for å
håndtere påvirkningen.
Det er kun små endringer og oppdateringer i ledelsens holdning fra i fjor, i
hovedsak:
– En oppdatering om lukkede anlegg
basert på rapporten fra Teknologirådet
i 2012,
– Ønske om globale definisjoner for å
fastsette akseptabelt fotavtrykk for å
muliggjøre vekst som er fordelaktig for
38 • Cermaq årsrapport 2012
både samfunnet og for global matproduksjon, og
– Erkjennelse av behovet for klargjøring
av statusen for ivaretakelse av urfolksrettigheter i de områdene Cermaq har
virksomhet i Chile
For å gjøre presentasjonen av ledelsens
holdning mer målrettet er ikke aspekter
som anses ikke-vesentlig presentert separat. Dette gjelder materialer, vann, likestilling og like muligheter, investeringer og
innkjøpsrutiner, avverging av tvangsarbeid
og diskriminering. En fullstendig presentasjon av ledelsens holdning finnes i web­
rapporten www.rapport2012.cermaq.no
Tabellen på side 39 viser alle aspektene
som er tatt med i ledelsens holdning og
viser også de relevante bærekraftsindikatorene i Cermaqs bærekraftsrapport.
Dekning og sikkerhet for rapporten
Denne fullstendige rapporten er blitt
utarbeidet i tråd med retningslinjene GRI
G3 og er publisert på www.cermaq.no.
En oppsummering av resultatene for en
rekke indikatorer finnes på side 8.
Cermaq har beskikket Ernst & Young til
å gi en begrenset revidering av denne
rapporten, se side 41, som også bekrefter
at dette er en B+ rapport.
Tilslutning til FNs Global Compact
og andre globale initiativer
Cermaq støtter internasjonale initiativer som sikter
mot å bedre miljøforhold og sosiale og
økonomiske forhold verden over. Internasjonale initiativer bidrar til å skape et
bærekraftig globalt miljø som Cermaq er
avhengig av.
Gjennom medlemskap i FNs Global
Compact, har Cermaq forpliktet seg til
å drive sin virksomhet i tråd med de ti
universelt aksepterte prinsipper innen
feltene menneskerettigheter, arbeid, miljø
og anti-korrupsjon. Fullstendig rapportering på oppfølging (Communication on
Progress – COP) finnes i web-rapporten.
Korrupsjon undergraver demokrati og
rettsvern. Det er også konkurranse­
vridende for nasjonal og internasjonal
handel. Cermaq er medlem av Transparency Interntaional (TI) Norge. Gjennom
medlemsskapet støtter Cermaq TIs anti-­
korrupsjonsarbeid. I tillegg er TI en kanal
for Cermaq til å dele selskapets erfaringer
med andre bedrifter og trekke på andre
selskapers erfaringer i de regioner hvor
Cermaq har virksomhet.
Cermaq erkjenner behovet for å redusere
utslipp av CO2 for å bekjempe klimaendringer. I samsvar med dette, har Cermaq rapportert CO2-utslipp til CDP siden
2010. Cermaq ble vurdert til 75 C av CDP
i 2012 (basert på utslippstall fra 2011).
(CDPs rangering er fra 0–100 for rapporteringens omfang, og A-E for resultater).
Cermaq deltar i bransjeinitiativer relatert
til sertifisering og til bedre bruk av råvarer
og bi-produkter.
Kontakt og dialog med interessenter
Ethvert ansvarlig selskap er opptatt
av hva interessentene er opptatt av
og deres forventninger til selskapet.
Cermaq tar aktiv del i dialog med
interessenter som er direkte involverte i
eller er påvirket av næringen eller som
engasjerer seg på en konstruktiv måte i
søken etter forbedringer i næringen.
Cermaq’s interessenter deltar på ulike
måter i å definere betingelser for selskapets virksomhet, inkludert å bringe
eksterne vurderinger og perspektiver inn i
ledelsen av selskapets virksomhet.
Sentralt for Cermaqs kontakt med
interessenter er lokalsamfunn, EWOS’
og Mainstreams kunder og alle ansatte i
konsernet, herunder rekruttering.
Andre interessentgrupper som er viktige
for Cermaq er aksjonærer, analytikere
og finansinstitusjoner, leverandører,
myndigheter og politikere, mange frivillige organisasjoner (NGOer), relevante
bransjeforeninger og urbefolkning i
de områdene Cermaq har virksomhet.
Også allmenheten er viktig, og Cermaq
etterstreber å være proaktive ved selv å
være kilde til opplysninger om selskapets
virksomhet.
Havbruk er en virksomhet som engasjerer interessenter. Husdyrhold vil alltid
innebære en helserisiko, som kan ha både
biologiske og finansielle konsekvenser.
Virksomhet i allmenningen innebærer
interesse for eksterne påvirkninger og
også bruk av felleskapets ressurser som
arealer og vann.
Å produsere sunn mat, uten subsidier,
med effektiv bruk av ressurser har stor
verdi og betydning langt utover de som
er ansatt i næringen, som oftest utenfor
sentrale strøk.
Siden 2010 har Cermaq arrangert årlige
bærekraftsseminar som dekker områder
Cermaq anser er viktige for industrien
og for Cermaqs virksomhet. Både interne
og eksterne foredragsholdere inviteres
og seminarene samler 70–100 deltakere
fra myndigheter, politikere, forskere,
investorer og analytikere, NGOer, media
og industri. Det er Cermaqs ambisjon at
seminarene skal være en arena for konstruktiv dialog og debatt for forbedring
og utvikling i næringen.
Indikatoroversikt
Oversikt over indikatorer brukt til å rapportere på aspekter presentert i ledelsens tilnærming.
Aspekt
Miljø
Etterlevelse
EN 28, CEQ 13
4, 8, 9, 40
Utslipp, avløp og avfall
EN 12, CEQ 2, 6, 7, 8
15, 24, 27, 28
EN 16, CEQ 3
4, 17, 32, 38
EN 3, EN 4, EN 5
4, 38
EN 26
17
CEQ 3, 6, 7, 8
13, 15, 31
Biologisk mangfold
Energi
Produkter og tjenester
Beskyttelse av naturressurser
GMO
Husdyrhold
Transport, håndtering og slakting
Fiskehelse
GRI Indikator / Egendefinerte indikatorer
Mer informasjon på side
FP 1
CEQ 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
9, 27, 28
CEQ 1
19
CEQ 1, 2,3,4,5,6,7,9
9, 19, 27, 28, 32, 33
CEQ 4, 5, 9
Medisiner
Sosiale forhold – arbeidspraksis og akseptable arbeidsfohold
SO8
Etterlevelse
19, 28, 33
4, 8, 9, 40
Arbeidsmiljø og sikkerhet
LA 7
4, 8, 9, 34, 36
Forholdet mellom ledelse og arbeidstakere
LA 1
4, 8, 35
LA 4, CEQ 12
8, 35
LA 10
36
SO 8
4, 8, 9, 40
EN 26, CEQ 11
17, 21, 38, 39
SO 3
17, 38
Sysselsetting
Opplæring og utdannelse
Sosiale forhold – samfunnet
Etterlevelse
Lokalsamfunn
Korrupsjon
Sosiale forhold – menneskerettigheter
Avskaffelse av barnearbeid
Urfolksrettigheter
Sosiale forhold – produktansvar
Etterlevelse
Kundehelse og sikkerhet
Minimering av giftighet
Sporbarhet
Økonomi
Økonomiske resultater
Tilstedeværelse i markedet
HR 6
HR 9
37, 38
PR 2, PR 9, CEQ 13
4, 8, 9, 40
PR 2, FP 5
17
CEQ 10
17
CEQ 10
17
EC 1, EC3, EC4
4, 23, 27
EC5, EC 7
23, 24, 25, 27, 28, 29
2012 årsrapport Cermaq • 39
Verdikjeden: Etterlevelse
Etterlevelse av regelverk
Det er grunnleggende for Cermaq at konsernets virksomheter oppfyller sitt sosiale og miljømessige
ansvar ved å respektere og overholde lokale, nasjonale og internasjonale lover og reguleringer.
Manglende overholdelse av disse, uansett
grunn, blir tatt alvorlig og undersøkt på
rett nivå før vi setter i gang tiltak for å
hindre gjentakelse.
For å sikre åpenhet om vår etterlevelse
av lover og reguleringer, rapporterer
Cermaq på følgende GRI-indikatorer:
miljøbestemmelser (EN 28), produkt- og
tjeneste­bestemmelser (PR 02 og PR 09) og
generelle samfunnsbestemmelser (SO 08).
I 2012 var det åtte tilfeller av brudd på
disse bestemmelsene, sammenlignet med
seks i 2011.
De åtte bruddene gjaldt:
• MS Norge for sen rapportering av et
mulig rømmingstilfelle ved Langøyhovden i Nordland, for ikke å lukke et avvik
i risikomatrisen og for ukorrekt bruk av
risikomatrisen. Disse to bruddene resulterte i bøter på totalt USD 50 653
• MS Chile for ikke å betale full lønn til
arbeidere som ikke var tilstede i arbeids-
EWOS Chile
EWOS Canada
tiden, for ikke å undersøke grundig nok
en hendelse som oppstod ved fabrikken
i Quemchi, og for å etterlate plast-­
avfall (tomme fôrsekker) på stranden i
nærheten av Chauco-anlegget. Disse tre
bruddene resulterte i bøter på USD 3 465
• EWOS Innovation Chile for å drive på
Mainstreams konsesjon. Dette skulle
vært endret i henhold til et lovtillegg i
2009. EWOS Innovation og Mainstream
samarbeider med myndighetene for å
løse dette. Dette bruddet resulterte i en
bot på USD 4 226
• EWOS Innovation Norge for et rømmingstilfelle. Dette bruddet resulterte i
en bot på USD 40 617
• EWOS Chile for utslipp av lukt, noe som
medførte ulemper for lokalsamfunnet.
Denne hendelsen resulterte i en bot på
USD 7 950
Ytterligere tretten tilfeller ble rapportert
i 2012, men i disse tilfellene er det enten
ikke fattet vedtak eller de er under klagebehandling. Disse forholdene gjelder:
EN 28
SO 8
1
1
1
PR 2
PR 9
Total
Bøter (USD)
1
2
44 843
1
2
3 465
1
– Feilaktig signert oppmøte-protokoll
– Feil kalkulasjon av produksjonsbonus
ved en fabrikk
– Manglende og forsinkede (ukentlige)
dødelighetsrapporter
– Fisk som ble holdt for lenge i vente­
merder ved slakteri
– Manglende tillatelse til å operere under
dårlige værforhold
– Ved ett anlegg overgikk antall arbeids­
timer den lovlige maksgrensen for
antall arbeidstimer
– Mangel på dødelighetsregister
– Fôrspill i elv
– Fôrovervåkingssystem ikke installert i
tide
Det var ti forhold uten vedtak eller under
klagebehandling fra 2011. Av disse ble to
hendelser vedtatt som brudd. Disse to er
inkludert i tabellen i tallene for 2011.
7 950
EWOS Skottland
EWOS Norge
EWOS Vietnam
EWOS Innovation
Mainstream Chile
Mainstream Canada
Mainstream Norge
3
Totalt 2011 *
2
Totalt 2012
40 • Cermaq årsrapport 2012
6
2
4
0
0
0
0
3
50 653
8
106 911
6
14 306
* Tallene for 2011 har blitt justert fra fire til seks på grunn av
vedtak i to forhold.
Verdikjeden: Revisors beretning
2012 årsrapport Cermaq • 41
Resultatene: Styrets årsberetning
Styrets årsberetning 2012
Cermaqs operasjonelle driftsresultat i 2012 ble 404 millioner kroner før verdijustering av biomasse
og justering for salgsgevinst. Dette reflekterer et blandet år for Cermaq. EWOS økte nok en gang
produksjonsvolumet og leverte sitt beste resultat noensinne. Lavere laksepriser i alle markeder
bidro til et negativt resultat for oppdrettsvirksomheten Mainstream. Styret foreslår å dele ut et
utbytte på 1,0 kroner per aksje.
Virksomhet og lokalisering
Cermaqs virksomhet er bærekraftig
oppdrett av laks og ørret, og bærekraftig
produksjon av fôr til de samme artene.
Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet
til forskning og utvikling i havbruks­
næringen. Fôrproduksjonen drives gjennom EWOS, som i 2012 hadde en global
markedsandel på 36 prosent og med det
var verdens største leverandør av fôr til
salmonider. EWOS har virksomhet i Chile,
Canada, Skottland, Norge og Vietnam.
Oppdrettsvirksomheten drives gjennom Mainstream, som har virksomhet i
Chile, Canada og Norge. Mainstream er
en av verdens største aktører innenfor
oppdrett av laks og ørret, med en global
markedsandel på ca. seks prosent. I 2012
kjøpte Cermaq det chilenske oppdretts­
selskapet Cultivos Marinos Chiloé (CMC),
og økte med det sin produksjonskapasitet på oppdrettssiden i Chile med ca. 50
prosent.
Forskning og utvikling (FoU) er et viktig
grunnlag for verdiskaping. FoU-virksom­
heten drives hovedsakelig gjennom selskapet EWOS Innovation AS. EWOS Innovation
har forskningsstasjoner i Dirdal (Rogaland),
Lønningdal (Hordaland), Colaco (Region X
i Chile), samt en liten fasilitet i Mekong-­
deltaet i Vietnam. Selskapet er en av
verdens ledende private FoU-virksom­heter
innenfor fiskefôr og oppdrett. Forskning i
Cermaq skjer også gjennom Mainstreams
internasjonale fiskehelseteam.
Overblikk over 2012
EWOS leverte i 2012 sitt beste resultat
noen gang, drevet av rekordvolumer i
42 • Cermaq årsrapport 2012
Norge og Chile. Mainstream hadde et
krevende år, preget av lave laksepriser i alle
markeder. Samlet sett opprettholdt Cermaq en solid posisjon og en sterk balanse,
som et resultat av selskapets strategi med
tilstedeværelse i både fôr og oppdrett.
Jon Hindar tiltrådte i mars 2012 stillingen
som konsernsjef i Cermaq. Han overtok
etter Tore Valderhaug, som ble konstituert
som konsernsjef i juli 2011.
Cermaq vedtok i mai 2012 utdeling av
utbytte på 428 millioner. Dette utgjorde
4,63 kroner per aksje.
I august 2012 utstedte Cermaq et usikret obligasjonslån i det norske markedet
på 600 millioner kroner med 5 års løpetid.
Obligasjonslånet er notert ved Oslo Børs
med ticker CEQ01 og er i 2013 utvidet til
et totalt volum på 900 millioner kroner.
I oktober 2012 kjøpte Cermaq det
chilenske selskapet Cultivos Marinos
Chiloé. Transaksjonen ga en økning i
Cermaqs produksjonskapasitet i Chile på
50 prosent, i tillegg til en økning i andelen
videreforedlede produkter. Transaksjonen bidrar til å sikre kontroll over flere
produksjonsområder i Chile, og vil på sikt
redusere gruppens biologiske risiko og
kostnadsnivå.
I desember 2012 solgte Cermaq sin
minoritetsaksjepost i Aqua Gen.
Redegjørelse for regnskapet
Resultat
Konsernets resultat etter skatt i 2012 var
240,3 millioner kroner (2011: 792,8 millioner kroner). Konsernets driftsinntekter var
på 11 781,9 millioner kroner i 2012. Dette
er en økning på 147,6 millioner kroner fra
foregående år. Økte driftsinntekter skyldtes hovedsakelig høyere driftsinntekter
innen fôrvirksomheten EWOS med 908,7
millioner kroner, mens driftsinntektene fra
oppdrettsvirksomheten Mainstream ble
redusert med 326,0 millioner kroner. Til
tross for en volumøkning på 10,2 prosent,
svekket driftsinntektene i Mainstream seg
med 9 prosent i forhold til 2011. Dette
skyldes vesentlig lavere markedspriser
gjennom 2012. EWOS’ salgsvolum økte
med 11,7 prosent og driftsinntektene
med 9,7 prosent. Høyere driftsinntekter og
salgsvolum i EWOS kom hovedsakelig fra
Chile og Norge, delvis motvirket av volum
i virksomheten i Canada som følge av
generell reduksjon i oppdrettsindustrien
samt IHN-utbrudd hos flere selskaper.
Pangasius-markedet i Vietnam har vært
utfordrende over en lengre periode som
har medført at fôrselskapene utvikler
markeder for andre arter der de finansielle
betingelsene er bedre for oppdretterne.
Konsernets driftsresultat før verdijustering av biomasse og andre engangsposter
var 404,3 millioner kroner (2011: 1 368,5
millioner kroner), som var en nedgang på
964,2 millioner kroner sammenlignet med
foregående år. Mainstreams driftsresultat ble redusert med 947,3 millioner
­kroner. Alle regioner rapporterte et kraftig
resultatfall grunnet den sterke nedgangen
i oppnådde markedspriser i første halvår
sammenlignet med tilsvarende periode i
fjor. EWOS forbedret driftsresultatet med
88,4 millioner kroner.
Kjøpet av Cultivos Marinos Chiloé i
oktober 2012 ble gjennomført til en total
selskapsverdi på 110 millioner amerikan-
ske dollar. En gevinst ved kjøp på gunstige
vilkår («badwill») på 137,2 millioner kroner
ble inntektsført etter merverdiallokeringen var ferdigstilt. Resultateffekten
fra endring i verdijustering av biomasse
var en kostnad på 152,1 millioner kroner
(2011: 362,0 millioner kroner) som
følge av endring i laksepriser og endret
sammensetning av biologiske eiendeler.
Konsernets driftsresultat var 326,1 millioner kroner (2011: 1 006,6 millioner kroner)
etter inkludering av nedskrivning av
biomasse og IHN-kompensasjon på netto
63,3 millioner kroner. Inntekter fra tilknyttede selskaper utgjorde 13,9 millioner
kroner, sammenlignet med 36,9 millioner
kroner med fjoråret. 2011 inkluderer en
gevinst ved salg av Hordafôr AS på 16,0
millioner kroner.
Netto finanskostnader var 31,2 millioner kroner (2011: 38,8 millioner kroner).
I 2012 bokførte konsernet en gevinst på
57,0 millioner kroner fra salget av aksjene
i Aqua Gen AS. Dette motvirket økte rentekostnader på 33,5 millioner kroner som
følge av høyere gjennomsnittlig rentebærende gjeld og økte marginer på konsernets opplåning. Netto finanskostnader
i 2011 inkluderte 12,8 millioner kroner i
realisert gevinst på en rentebytteavtale
avsluttet i samme år, og 17,2 millioner
kroner inntektsføring av verdiendring på
finansielle kontrakter i Fish Pool. I 2012
kvalifiserte både rentederivater og Fish
Pool-kontrakter for sikringsbokføring og
dermed ble endringer i markedsverdi av
posisjonene ført i totalresultat.
Netto skattekostnad for året var 68,4
millioner kroner (2011: 211,9 millioner
kroner). Effektiv skattesats var 22,2 prosent (2011: 21,1 prosent).
Morselskapets resultat for 2012 ble
190,0 millioner kroner (2011: 45,2 millioner kroner). Det positive resultatet i
Cermaq ASA skyldtes resultatført gevinst
på salg av aksjer i Aqua Gen AS på 57,0
millioner kroner, utbytte fra Statkorn Aqua
AS på 153 millioner kroner, inntektsført
konsernbidrag og netto renteinntekter
på utlån til datterselskaper. Det positive
resultatet i 2011 skyldtes resultatført
gevinst på realisert rentebytteavtale
med 33,5 millioner kroner, inntektsført
konsernbidrag og netto renteinntekter på
utlån til datterselskaper.
Forretningsområder
EWOS
Konsernets fôrvirksomhet hadde driftsinntekter på 10 275,6 millioner kroner i 2012
(2011: 9 366,9 millioner kroner). Dette
var en økning på 908,7 millioner kroner
fra 2011, tilsvarende 9,7 prosent. Salgsvolumene økte fra 1 081.4 tusen tonn til
1 207.6 tusen tonn, som gir en økning på
11,7 prosent. Den største volumveksten
viste EWOS Norge som følge av ferdigstillelsen av kapasitetsøkningsprosjektet før
høysesongen kombinert med høy kapasitetsutnyttelse.
Som følge av volumøkningen var varekostnaden høyere i 2012 sammenlignet
med 2011. Driftsresultatet for EWOS for
året var 713,2 millioner kroner (2011: 624,8
millioner kroner). Dette er en økning på
14,1 prosent fra 2011 og reflekterer økt
volum og gunstig produktmiks. EWOS’
andel av laksefôrmarkedet estimeres til
omtrent 36 prosent ved utgangen av 2012.
Mainstream
Konsernets oppdrettsvirksomhet hadde
driftsinntekter på 3 267,2 millioner kroner
i 2012 (2011: 3 593,2 millioner kroner).
Dette tilsvarer en nedgang på 326,0
millioner kroner, eller 9,1 prosent. Salgsvolumene i Mainstream økte med 11.1
tusen tonn til 119.6 tusen tonn sløyd fisk
sammenlignet med året før. Dette tilsvarer
en økning på 10,2 prosent. Volumøkningen kom i all hovedsak fra Mainstream
Norge og Finnmark-regionen, som reflekterer at kapasitetsinvesteringene i løpet
av de siste par årene nå resulterer i høyere
salgsvolumer. Lakseprisene var relativt lave
gjennom hele året, men en økning i markedsprisene ble observert mot slutten av
året, spesielt i de europeiske markedene.
En sentral hendelse for Mainstream
var kjøpet av Cultivos Marinos Chiloé for
en samlet selskapsverdi på 110 millioner
amerikanske dollar. Oppkjøpet av CMC
gjør at Cermaq er i stand til å øke produksjonskapasiteten i Chile med omtrent
50 prosent og styrke Mainstream Chiles
muligheter til å kontrollere områder hvor
selskapet har tilstedeværelse. Å balansere
Cermaqs virksomhet i alle tre regioner er
en av de fire hjørnesteinene for Cermaqs
strategi for bærekraftig oppdrettsvirksomhet i Chile.
Driftsresultat før verdijustering av biomasse og andre engangsposter ble negativt 175,8 millioner kroner (2011: positivt
771,5 millioner kroner). Det innebærer
en nedgang på 947,3 millioner kroner fra
2011. En betydelig del av reduksjonen i
driftsresultat skyldes lave priser for alle
laksearter gjennom 2012. Mainstream
Chile og Mainstream Canada rapporterte begge et negativt driftsresultat på
henholdsvis 164,2 millioner kroner og 54,5
millioner kroner i 2012 sammenlignet
med et positivt driftsresultat på 430,3
millioner kroner og 126,5 millioner kroner
i 2011. Mainstream Norge oppnådde et
positivt driftsresultat på 42,9 millioner
kroner, en nedgang på 171,9 millioner
kroner fra 2011.
Mainstreams driftsresultat for 2012
etter verdijustering av biomasse og andre
engangsposter ble 309,1 millioner kroner
(2011: 422,6 millioner kroner), inkludert
gevinst ved kjøp på gunstige vilkår («badwill») i tillegg til nedskrivning av biomasse
relatert til IHN- og PD-utbrudd i Canada
og Norge og andre engangsposter på til
sammen 63,3 millioner kroner.
Annen virksomhet
Øvrige virksomheter i konsernet omfatter datterselskapet Norgrain AS og det
tilknyttede selskapet Denofa AS, samt
aktiviteten i morselskapet Cermaq ASA.
Øvrig virksomhet rapporterte i 2012 et
negativt driftsresultat på 76,5 millioner
kroner (2011: negativt 49,9 millioner
kroner). Det økte tapet skyldtes delvis økte
pensjonskostnader i Cermaq ASA i 2012,
hovedsakelig grunnet en reversering av
pensjonsforpliktelser i 2011 relatert til
tidligere administrerende direktør, i tillegg
til generelt økt aktivitetsnivå. Norgrain
AS og Denofa AS er ikke definert som
kjernevirksomhet og planlegges solgt når
forholdene ligger til rette for det.
Balanse
Den bokførte verdien av konsernets
aktiva var 12 081,2 millioner kroner per
31. desember 2012, sammenlignet med
10 357,3 millioner kroner ved utgangen
av 2011. Økningen i konsernets eiendeler
kom primært fra oppkjøpet av CMC.
Bokført egenkapital ved utgangen
av 2012 var 5 697,8 millioner kroner
2012 årsrapport Cermaq • 43
Resultatene: Styrets årsberetning
(2011: 6 159,0 millioner kroner). Nedgangen skyldtes hovedsakelig en samlet utbyttebetaling på 429,4 millioner
kroner. Egenkapitalandelen sank til 47,2
prosent ved utgangen av 2012, fra 59,5
prosent per 31. desember 2011, forklart av
oppkjøpet av Cultivos Marinos Chiloé, høy
utbytteutbetaling i tillegg til vesentlige
investeringer i anleggsmidler og økt
arbeidskapital.
Morselskapets balanseførte eiendeler
var 3 008,4 millioner kroner ved årets
utgang, som tilsvarer en økning på 594,3
millioner kroner fra 2 414,2 millioner
kroner per 31. desember 2011. Endringen
skyldes i hovedsak økning i konserninterne lån og selskapets kontantbeholdning.
Egenkapitalandelen i morselskapet var
36,4 prosent ved årets utgang (2011: 41,3
prosent). Nedgangen skyldes i hovedsak
utbetalt utbytte.
Finansiering
Konsernets netto rentebærende gjeld
økte fra 1 051,8 millioner kroner per 31.
desember 2011, til 2 999,9 millioner kroner per 31. desember 2012. Økningen på
1 948.1 millioner kroner reflekterer høyere
arbeidskapital, oppkjøp av Cultivos Marinos Chiloé og utbyttebetaling for 2011.
Som følge av en svakere amerikansk
dollar i løpet av 2012 ble kroneverdien
av rentebærende gjeld denominert i
amerikanske dollar redusert med 119,7
millioner kroner.
I august 2012 utstedte Cermaq et obligasjonslån i det norske markedet på 600
millioner kroner med 5 års løpetid. Lånet
ble i januar 2013 utvidet med 300 millioner kroner, og samlet utestående volum er
etter dette 900 millioner kroner. Lånet er
notert ved Oslo Børs.
To fasiliteter under konsernets syndikerte låneavtale ble refinansiert i desem-
ber 2012. Som en følge av disse vellykkede
finansieringsaktivitetene har konsernet
oppnådd en diversifisert forfallsprofil over
perioden 2014 til 2017.
Ved utgangen av 2012 hadde konsernet
langsiktige kredittfasiliteter med en låneramme tilsvarende 3 875 millioner kroner.
Per 31. desember 2012 er 1 272 millioner
kroner under disse fasilitetene utrukket og
tilgjengelige.
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle
aktiviteter ble redusert med 1 712,4
millioner kroner til negativ 527,8 millioner
kroner i 2012 sammenlignet med 1 184,6
millioner kroner i 2011. Dette skyldes
hovedsakelig oppbygging av arbeidskapital og lavere EBITDA sammenlignet mot
fjoråret. Betalte skatter utgjorde 138,9
millioner kroner i 2012, en reduksjon på
93,9 millioner fra 2011.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var negativ 449,8 millioner kroner
(2011: negativ 500,7 millioner kroner),
hvorav investeringsutbetalinger relatert
til anleggsmidler utgjorde 449,3 millioner
kroner (2011 567,6 millioner kroner). Netto
utbetalinger fra kjøp og salg av virksomhet
og salg av anleggsmidler var 72,5 millioner
kroner (2011: innbetaling på 55,7 millioner
kroner) og relaterer seg i hovedsak til investeringen i CMC. Fjorårets netto innbetaling
fra kjøp og salg av virksomhet skyldtes i
hovedsak salg av det tilknyttede selskapet
Hordafôr AS. Netto innbetalinger fra kjøp
og salg av aksjer og andre investeringer var
71,9 i 2012 og relateres i all hovedsak til
salg av aksjene i Aqua Gen AS.
Netto positiv kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 1 054,2 millioner kroner
(2011: negativ 709,6 millioner kroner). Opptrekk av rentebærende gjeld var på 1 576,6
millioner kroner og utbetaling av utbytte
Lave produksjons­
kostnader
Eksponering for en
porte­følje av laksepriser
Solid balanse
44 • Cermaq årsrapport 2012
Geografisk
diversifisering
Risikostyring og
verdiskaping
Diversifisering i verdikjeden (Fôr/oppdrett)
Fou og produkt­
utvikling
på totalt 429,4 millioner kroner. Netto
utbetalte renter og andre finansposter var
85,8 millioner kroner.
Endring i kontanter og kontantekvivalenter i perioden var 50,9 millioner kroner
(2011: negativ 19,4 millioner kroner).
Morselskapet hadde en netto positiv
kontantstrøm på 109,2 millioner kroner i
2012 (2011: negativ 2,1 millioner kroner).
Utbetaling av utbytte og utlån til datterselskaper fra Cermaq ASA ble mer enn
motvirket av økt opplåning.
Fortsatt drift
Basert på ovenstående redegjørelse for
konsernets resultat og finansielle stilling
bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift,
og at denne forutsetningen er til stede i
henhold til regnskapsloven § 3-3a.
Disponering av årets
resultat i Cermaq
Styret i Cermaq vedtok i desember 2010 at
årlig utbytte over tid bør være i størrelsesorden 30-50 prosent av konsernets justerte
resultat etter skatt. Forslag om utbytte
vurderes hvert år i forhold til inntjening,
kontantstrømmer, finansiell stilling,
markedsforhold og strategiske muligheter.
Utbytte i det enkelte året kan derfor avvike
fra det langsiktige målet. Styret foreslår
at det utbetales et utbytte på 1,0 krone
per aksje for regnskapsåret 2012. Dette
innebærer et utbyttenivå på 40 prosent
av konsernets justerte resultat etter skatt.
I den forbindelse har konsernets resultat
blitt justert for virkelig verdi av biomasse
og enkelte andre engangsposter og beløp
seg til 231,8 millioner kroner.
Årets resultat for morselskapet Cermaq
ASA var på 189 961 128 kroner etter skatt.
Styret foreslår overfor generalforsamlingen at resultatet disponeres som følger:
Resultat 189 961 128
Avsatt til utbytte 92 500 000
Overført til annen egenkapital 97 461 128
Selskapets frie egenkapital ved årets
utgang etter avsatt utbytte for 2012
utgjør 165 106 022 kroner.
Risiko og risikostyring
Konsernet er eksponert mot forskjellige
risiki av finansiell og operasjonell art.
Finansiell risiko
2012 var fortsatt preget av ustabile
finansmarkeder som førte til økt finansiell risiko. Styret og ledelsen mener den
beste måten å møte makroøkonomiske
utfordringer er å ha en sterk balanse samt
å sørge for en god finansieringsstruktur
med diversifisert forfallsstruktur.
Aktiviteter i forbindelse med risikostyring fokuserer på regelmessig vurdering
av eksponering, og så langt det er mulig,
minimere risiko ved naturlige og operasjonelle sikringer. Dette er i tråd med
konsernets finanspolicy.
En nærmere omtale av enkelte kategorier av risiki følger nedenfor. For ytterligere
omtale av finansielle risiki (valuta, renter,
kreditt og likviditet) henvises det til note
24 i årsrapporten.
Ebit per segment
Millioner kroner
1 600
1 400
1 200
-102 / 713
0
-200
509 / 913
380 / 175
200
-131 / 184
400
256 / 1 106
600
378 / 418
800
625 / 772
1 000
250 / 188
fôr og lusebehandling, styring av naboområder m.v. Styret oppdateres hvert på
kvartal på fiskehelsesituasjonen i de oppdrettsregioner hvor konsernet opererer og
på status for fiskehelsen i konsernet, med
særlig vekt på Chile. Risikoen blir løpende
vurdert i forbindelse med beslutninger om
smoltutsett og fremtidige investeringer.
Konsernet opplever en stadig økende
kompleksitet i forsyningsbildet for råvarer
til fôrproduksjonen, med knapphet på
marine råvarer slik som fiskeolje. EWOS
har bygd opp en omfattende kompetanse innenfor ernæring og fiskehelse
for å kunne substituere råvarer det er
knapphet på. I tillegg har EWOS siden
2009 utviklet en kategoristyrt råvaresourcing- og innkjøpsfunksjon for å redusere
forsynings­risiko, med spesiell fokus på å
videreforedle sourcing-strategier, evaluere
og utvikle nye leverandører og råvarer og å
intensivere oppfølging av leverandører.
Konsernet har fastsatt at systematisk
styring av operasjonell risiko skal etableres
gjennom ledelsessystemer som sertifiseres etter ISO-standarder eller tilsvarende
standarder. Konsernet har definert de
viktigste områdene til å være kvalitet (ISO
9001), miljø (ISO 14001), matvaretrygghet
(ISO 22000) og helse, miljø og sikkerhet
(HMS) (OHSAS 18001). Konsernet har vist
god fremgang det siste året, og alle produksjonsselskaper, med unntak av EWOS
Vietnam som ble etablert i april 2011,
er nå sertifisert for de fire standardene.
EWOS Vietnam ble i fjor sertifisert på
kvalitet (ISO 9001), og det er etablert en
fremdriftsplan for å få på plass de standardene som gjenstår.
Styret gjennomgår hvert kvartal en rapport over utviklingen i risikofaktorer som
antas å ha størst finansiell effekt dersom
de inntreffer, og de viktigste tiltakene
som er satt i verk for å redusere risikoen.
For risiki i tilknytning til miljø og sosiale
forhold ved virksomheten, vurderes også
omdømmemessige konsekvenser.
Styret mottar en kvartalsvis gjennomgang
av selskapets interne rapportering på
bærekraftsindikatorer. Rapporteringen
gir grunnlag for å avdekke utviklingstendenser og iverksette oppfølging av forhold
som øker den operasjonelle risikoen,
se nærmere omtale i avsnitt om samfunnsansvar nedenfor.
182 / 504
Styret har etablert et rammeverk for risikostyring og verdiskapning (se figur) for å
sikre at konsernet har god intern kontroll
og hensiktsmessige systemer for risiko­
styring tilpasset omfanget og arten av
den virksomhet som drives.
Konsernet har virksomhet innenfor både
fôr og oppdrett som diversifiserer risikoen.
Den positive effekten av strategien ble
fremtredende i et år som 2012, hvor lave
laksepriser og store produksjonsmessige
utfordringer førte til negativt driftsresultat
i Mainstream, men hvor fôrvirksomhetens
mer stabile resultater og kontantstrøm
medførte at konsernets samlede driftsresultat likevel ble positivt (se figur).
Det er viktig at konsernet over tid kan
bære betydelige svingninger i resultatet
som følge av prisvolatilitet eller vesentlige produksjonsmessige utfordringer,
slik som større sykdomsutbrudd. Styret
anser at en høy egenkapitalandel og en
risikospredning i driften som beskrevet, er
de viktigste fundamentene i konsernets
finansielle risikostyring. Styret har vedtatt
at egenkapitalandelen for konsernet normalt skal være minimum 45 prosent. Ved
utgangen av 2012 var egenkapitalandelen
i overkant av 47 prosent.
Lange produksjonssykluser i oppdrett
gjør det vanskelig å tilpasse produksjonen til fluktuasjoner i laksepriser.
Mainstream reduserer primært markedsrisikoen ved å produsere og selge
atlantisk laks i forskjellige markeder
globalt, og ved å produsere tre lakse­arter
(salmonider) i Chile (atlantisk laks, Coho
og ørret). Mainstream benytter seg av
en kombinasjon av fysiske og finansielle
kontrakter for sikring av laksepriser hvor
dette blir ansett å være lønnsomt eller at
kontraktene reduserer markedsrisikoen.
Biologisk risiko er, ved siden av markedsrisikoen, en av de største utfordringene for
lakseoppdrett og inkluderer både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer,
påvirkninger fra miljøet så vel som angrep
fra parasitter og rovdyr. God fiskehelse er
avgjørende for å redusere risikoen. Mainstream har bygget opp et globalt fiskehelseteam som jobber med forebyggende
arbeid på tvers av selskapene innenfor en
rekke områder slik som overvåkning av
patogener, etablering av standarder for
bruk av vaksiner, antibiotika, funksjonelle
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
'04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 '12
EBIT – Mainstream
EBIT – EWOS
ISO-sertifisering per selskap
per 1. mars 2013
ISO
ISO
ISO
ISO
Selskap
9001 22000 14001 18001
Ja
Ja
Ja
Ja
MS Norge
Ja
Ja
Ja
Ja
MS Chile
Ja
Ja
Ja
Ja
MS Canada
Ja
Ja
Ja
Ja
EW Norge
Ja
Ja
Ja
Ja
EW Chile
Ja
Ja
Ja
Ja
EW Canada
Ja
Ja
Ja
Ja
EW Skottland
Ja
Nei
Nei
Nei
EW Vietnam
Ja
Ja
Ja
Ja
EWOS Innovation No
Ja
Nei
Ja
Ja
EWOS Innovation Ch
2012 årsrapport Cermaq • 45
Resultatene: Styrets årsberetning
Valutarisiko
Ved omregning av utenlandske datter­
selskapers resultatregnskap og balanse
har konsernet sin største eksponering mot
amerikanske dollar. Eiendeler og inntekter
bokført i amerikanske dollar er i stor grad
sikret gjennom lån i samme valuta.
Ved utgangen av 2012 var 58,6 prosent
(2011: 59,4 prosent) av konsernets rentebærende gjeld i amerikanske dollar. Dette
gir en direkte sikring for investeringene
i Chile. 41,4 prosent (2011: 40,6 prosent)
av konsernets rentebærende gjeld var i
norske kroner.
Valutaeksponering knyttet til fremtidige driftsrelaterte kontantstrømmer er
hovedsakelig i amerikanske dollar og euro
mot norske kroner, og amerikanske dollar
mot kanadiske dollar. Valutaeksponeringen reduseres gjennom diversifisering,
da operative selskaper har eksponeringer
som utligner hverandre for konsernet som
helhet. Valutaeksponeringen er videre
redusert gjennom kostprisjusterings­
klausuler i fôrkontraktene. Den gjenværende nettoeksponeringen overvåkes
regelmessig og anses for tiden å være lav.
Det foretas derfor kun i begrenset omfang
sikring gjennom finansielle kontrakter.
Renterisiko
Konsernet er hovedsakelig eksponert mot
renterisiko gjennom sine låneaktiviteter
og bare i liten grad gjennom likviditetsstyring, da kontantbeholdningen enten blir
reinvestert i drift eller brukt til nedbetaling av eksisterende lån.
I følge konsernets finanspolicy er hovedmålet med risikostyring å redusere sannsynligheten for brudd på lånebetingelser
samt å unngå utfordrende finansielle
situasjoner som potensielt kan begrense
operasjonell og strategisk fleksibilitet.
Handel i rentederivater foretas kun for å
sikre eksisterende eksponering.
I slutten av 2012 inngikk konsernet to
rentebytteavtaler pålydende 120 millioner
amerikanske dollar og sikret derved 38
prosent av konsernets gjeld denominert i
amerikanske dollar til fast rente.
Kredittrisiko
Styret anser at kredittrisikoen er diversifisert ved at konsernets kunder representerer forskjellige industrier og er lokalisert
46 • Cermaq årsrapport 2012
i ulike geografiske områder. Motpartsrisikoen mot finansinstitusjoner anses
også for å være begrenset. Konsernet
har til enhver tid lave likvidbeholdninger,
få handler i derivater og benytter seg
hovedsakelig av få solide relasjonsbanker
for finansiering.
Lave laksepriser i 2012 førte til høyere
kredittrisiko i fôrsegmentet, som en konsekvens av en mer krevende situasjon for
oppdrettsnæringen. For å styre den økte
risikoen for konsernet har ledelsen videreutviklet en proaktiv strategi med fokus på
utvelgelse av kunder og med strammere
styring av kredittgivning. Tilleggssikkerhet
søkes etablert i form av pant i biomasse,
kjøp av kredittforsikring og andre tiltak
hvor dette er aktuelt.
Likviditetsrisiko
Etter vellykkede refinansieringer i løpet
av de siste tre årene, samt utstedelsen av
Cermaqs første usikrede obligasjon i 2012,
har konsernet oppnådd en diversifisering av
gjeldskilder og samtidig forlenget forfallsprofilen på konsernets rentebærende gjeld.
Til tross for en betydelig økning i nettorentebærende gjeld i 2012, har konsernet
fortsatt betydelige ubenyttede finansielle
rammer (omtrent 2,7 milliarder kroner i
kontanter og ubenyttede rammer per 31.
desember 2012). Ledelsen og styret har
valgt å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet for finansielle og operasjonelle utfordringer.
Samfunnsansvar
Cermaqs arbeid med samfunnsansvar er
forankret i styret og beskrevet i selskapets
retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Styrets utgangspunkt er at Cermaq har et
ansvar for mennesker, samfunn og miljø
som påvirkes av virksomheten. Gjennom
bærekraftig havbruk bidrar Cermaq til
effektiv produksjon av sunn mat og syssel­
setting og økonomisk aktivitet i mange
utkantområder. Samfunnsansvar er en integrert del av Cermaqs virksomhetsstyring.
Cermaq har egne bærekraftsprinsipper
som gjelder for alle selskaper i gruppen.
Cermaqs bærekraftprinsipper omfatter
områdene:
• Frisk fisk i sunn oppdrettsvirksomhet
• Bærekraftig fiskefôr og bærekraftige
forsyninger av ingredienser til fiskefôr
• Reduksjon av miljøpåvirkning av
­Cermaqs virksomhet
• Gode arbeidsforhold
• Aksept i lokalsamfunn
• Produktansvar
Cermaq måler etterlevelse av bærekraftspinsippene og oppnådd forbedring
gjennom et sett av bærekraftsindikatorer.
Åpenhet og dokumentasjon av resultater
er en viktig del av samfunnsansvaret, og
Cermaq presenterer også i 2013 bærekraftsrapport med rapportering etter
standarden Global Reporting Initiative
(GRI). Dette er tredje bærekraftsrapport
som avgis på nivå B+ og har blitt eksternt
verifisert av selskapets revisor. Fullstendig informasjon om resultater på bærekraftsindikatorene, både GRI-indikatorer
og bransjespesifikke indikatorer, finnes på
selskapets hjemmeside, ­www.cermaq.no.
Her finnes også en lett tilgjengelig oversikt
over alle elementene som inngår i Cermaqs
fullstendige GRI-rapportering.
Cermaqs interessenter legger vekt
på sentrale miljøtemaer som rømming,
sykdom og lus, utslipp fra sjøanlegg og
marine råvarer i fôr. Alle disse temaene er
grundig presentert i selskapets bærekraftsrapport.
Cermaq deltar også i annen ekstern
rapportering og i andre organisasjoner
for å støtte arbeidet med å fremme
bærekraftige løsninger. I 2012 rapporterte
selskapet til Carbon Disclosure Project
for tredje gang. Cermaq er medlem av
FNs Global Compact og Transparency
International Norge. Prinsippene for FNs
Global Compact er inntatt som en del av
Cermaqs retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Cermaq har nulltoleranse for
korrupsjon, og gjennom medlemskapet i
Transparency International støtter Cermaq
organisasjonens internasjonale antikorrupsjonsarbeid.
Overholdelse av retningslinjene for etikk
og samfunnsansvar skal sikres gjennom
integrering i våre ledelsessystemer, intern
informasjon og opplæring, samt oppfølging av selskapets resultater ved måling
av ikke-finansielle indikatorer.
Både fra morselskapet Cermaq og i de
operative selskapene er det kontakt og
dialog med interessenter. Kontakt med
lokalsamfunn er sentralt for Cermaq.
Dette er omfattende omtalt i Cermaqs
GRI-rapport, del 4.16 og 4.17 og avsnittet
«Tilslutning til globale initiativer».
Selskapets forskningsvirksomhet er et
viktig grunnlag for å tilrettelegge fortsatt
bærekraftig utvikling av havbruksnæringen. Viktige satsingsområder for Cermaqs
forskningsvirksomhet er redusert avhengighet av marine råvarer i fôr og utvikling
av funksjonelle fôr som styrker fiskehelsen. Forskningen bidrar til økt forståelse
av fiskehelse, sykdomsforebygging og
alternative råvarer til fiskefôr.
Styret har i 2012 vært engasjert i oppfølging av felleserklæringen som Cermaq
i 2011 avga sammen med Naturvernforbundet og Forum for Miljø og Utvikling.
Erklæringen avsluttet en prosess hvor
Naturvernforbundet og Forum for Miljø
og Utvikling hadde klaget Cermaq inn for
det norske kontaktpunktet for ansvarlig
næringsliv. Innholdet i felleserklæringen
er reflektert i Cermaqs retningslinjer
og standarder som følges i den globale
organisasjonen. I 2012 har Cermaq deltatt
i dialog og internasjonale møter med
erfaringsdeling rundt felleserklæringen.
På slutten av 2012 uttrykte Naturvern­
forbundet og Forum for Miljø og Utvikling
bekymring rundt Cermaqs oppfølging av
felleserklæringen i Chile. Styret vurderer
innholdet i bekymringene som reises, men
vil samtidig gi stor anerkjennelse til det
arbeidet som gjøres i Cermaqs virksomhet i Chile med et grunnleggende og
systematisk arbeid med miljø, fiskehelse,
samfunnsansvar og arbeidsforhold.
Påvirkning av ytre miljø
Cermaq avlegger en bærekraftsrapport
etter Global Reporting Initiative (GRI) på
B+ nivå. I tillegg har Cermaq utviklet et
eget sett med bransjeindikatorer. Gjennom
dette gir Cermaq konkret og detaljert informasjon om påvirkning av det ytre miljøet.
En indeks som viser hvor informasjon om
hver av indikatorene kan finnes, er tilgjengelig på www.report2012.cermaq.no.
Havbruk har, i likhet med all næringsvirksomhet, et økologisk fotavtrykk som
skal være innenfor rammer samfunnet har
fastsatt som akseptable. Matfiskanlegg
vil etter endt syklus ha en brakkleggingsperiode, som skal sikre at midlertidige
endringer tilbakeføres, og på den måten
gir grunnlag for god fiskehelse og biologisk mangfold.
Klager fra naboer på Cermaqs virksomhet forekommer og rapporteres til
Cermaq. I 2012 var det 10 slike klager og
alle klagene blir fulgt opp av den enkelte
virksomheten. Cermaq rapporterer til
Carbon Disclosure Project, som bekrefter
at Cermaqs virksomhet ikke er karbon-­
intensiv sammenlignet med annen sjøog landbasert matproduksjon. Se detaljert
informasjon i bærekraftsrapporten på
www.cermaq.no.
EWOS anser at fiskebestander som
inngår som råvarer i fiskemel og fiskeolje
EWOS kjøper, er høstet på en bærekraftig
måte og innenfor lovlig fastsatte kvoter.
I 2012 har EWOS jobbet med implementeringen av nye retningslinjer og krav til
leverandører for å tydeliggjøre selskapets
krav til leverandørene om samfunnsansvar.
Basert på Cermaqs bærekraftsrapport
for 2012 er styrets vurdering at konsernets
oppdretts- og fôrvirksomhet i begrenset
grad forurenser det ytre miljøet. Utslipp til
luft og vann ligger innenfor de grensene
myndighetene har fastsatt.
Fiskehelse og påvirkning av villaks
Fiskehelse har høyeste prioritet og styret
har som ambisjon at Cermaq skal være
ledende innen forebyggende fiskehelse.
Fiskehelse er fundamentet for langsiktig
bærekraftig havbruk.
Fiskehelsen i Mainstreams virksomhet i
2012 var generelt sett god, med ulike utfordringer i de tre regionene hvor selskapet har
oppdrettsvirksomhet. Bruken av antibiotika
har holdt seg på et historisk lavt nivå i hele
konsernet, selv om det har økt noe i virksomheten i Chile på grunn av sykdommen
Salmon Rickettsial Syndrome (SRS).
I Chile har selskapet opplevd høyere
nivåer av lakselus og utbrudd av SRS
sykdom. Situasjonen har blitt holdt under
kontroll ved jevnlig overvåking og behandlinger når det har vært påkrevd. Styret
følger utviklingen i Chile nøye og vurderer
både tiltak for Cermaqs virksomhet og
initiativ som bør tas i næringen.
Mainstream Canada hadde i 2012 to
utbrudd av fiskesykdommen Infectious
Haematopoietic Necrosis (IHN), mens
Mainstream Norge i 2012 hadde ett
utbrudd av Pancreas Disease (PD). I alle
tilfellene ble fisken i anleggene tatt ut
for å unngå spredning av sykdommen.
Lakselusnivåene har holdt seg lave på alle
Mainstreams anlegg i Canada og Norge.
Både i Norge og Canada er det debatt
rundt hvordan fiskeoppdrettsindustrien
påvirker villaks. Sentrale diskusjonstemaer
er den potensielle spredningen av lakselus
og sykdom, og i Norge også hvordan rømt
oppdrettslaks påvirker villaks genetisk.
Cermaq har et uttalt mål om null
rømminger. I 2012 hadde Cermaq tre
beklagelige tilfeller av rømming; ett i
EWOS Innovation i Norge, ett i Mainstream
Canada og ett i Chile i det nylig kjøpte
Cultivos Marinos Chiloé. 2 761 fisk rømte
fra EWOS Innovation sitt anlegg i Norge,
én fisk rømte fra Mainstream Canada og
16 595 ørret fra CMC sitt anlegg i Chile.
Styret følger opp de tre rømmingene ut
fra at rømming fra Cermaqs anlegg ikke
skal forekomme. I Chile gjennomgås alle
CMCs anlegg for å sikre at disse anleggene
holder gruppens sikkerhetsnivå for å hindre
rømming. I de tre foregående årene rømte
samlet for årene færre enn 1 500 fisk fra
Cermaqs anlegg.
Lakselus kan påvirke utvandrende smolt
negativt, og stort påslag av lakselus kan
påvirke norsk sjøørret som holder seg i
oppdrettsområdene gjennom sommeren.
Lusetellingene på Mainstreams anlegg i
Norge har vist lave påslag som er under
tiltaksgrensen, og det ble gjennomført
få behandlinger i 2012. Lusenivåene hos
EWOS Innovation i Hordaland har imidlertid
vært mer krevende, og dette har medført
økt antall behandlinger. Lusenivåene på
Mainstreams anlegg i Canada har vært lave,
men lusenivåene i Chile har økt sammenlignet med historiske gjennomsnittstall. For
å redusere lusenivåene tester Mainstream
nye forebyggende tiltak som for eksempel
luseskjørt i form av fysiske sperrer i de
­øverste vannlagene rundt merdene.
For å minimere rømningsrisiko og
unngå interaksjoner med sjøpattedyr har
Mainstream Canada startet et to-årig prøveprosjekt der de sammenligner nylon- og
kobbernett. Kobberets naturlige egenskaper bidrar til å holde nettet rent, og dette
gir økt vannsirkulasjon og dermed bedre
miljø for fisken. Samtidig bidrar det til lave
vedlikeholdskostnader. I tillegg er kobbernettene 100 prosent gjenvinnbare.
2012 årsrapport Cermaq • 47
Resultatene: Styrets årsberetning
Ansatte
Per 31. desember 2012 var det 5 993
medarbeidere i konsernet (2011: 4 047
ansatte). Økningen forklares primært av
oppkjøpet av Cultivos Marinos Chiloé.
Av konsernets medarbeidere var 857
ansatt i Norge, og 5 136 ansatt utenfor
Norge. I Cermaq ASA var det 52 ansatte.
De ansatte i Cermaq skal ha høyt sikkerhetsnivå i arbeidet sitt. Alle de operative
selskapene i gruppen er sertifisert etter
den internasjonale HMS-standarden
OHSAS 18001, bortsett fra EWOS Vietnam
som er nyere i gruppen og ennå ikke er
sertifisert etter denne standarden.
Styret har i 2012 hatt høy oppmerksomhet rundt HMS og arbeidsrelaterte
skader. I styrets beretning for 2011
uttalte styret at antall skader med fravær
ikke var tilfredsstillende, og at forbedringsarbeidet ville bli intensivert. Forbedringsarbeidet er blitt fulgt grundig opp i
alle ledd i organisasjonen, og skader med
fravær ble i 2012 redusert med 50 prosent fra 2011.Skader med fravær utgjorde
i 2012 11 skader per million arbeidstimer,
mot 22 skader per million arbeidstimer i
2011. I hele konsernet ble det registrert
228 arbeidsrelaterte skader (med og uten
fravær), mens tilsvarende antall i 2011
var 242. Sykefraværet i konsernet i 2012
var 2,4 prosent (2011: 3,2 prosent). Sykefraværet i Cermaq ASA var 3 prosent, mot
4,2 prosent i 2011.
I 2012 utgjorde opplæring i gjennomsnitt 1,1 prosent av arbeidstiden for alle
ansatte. Dette varierte fra 0,9 prosent i
Mainstream til 3,4 prosent i EWOS Innovation.
Styret har fastsatt retningslinjer som
sier at selskaper i gruppen skal legge til
rette for et godt samarbeid med ansatte
og fagforeninger, og at ansatte fritt kan
organisere seg i den fagforeningen de
måtte ønske. I 2012 hadde om lag 41 prosent av medarbeiderne i Cermaq-gruppen
kollektive lønnsavtaler (2011: 37 prosent).
Andelen medarbeidere med kollektive
lønnsavtaler i Chile var 25 prosent (2011:
34 prosent). I Vietnam var andelen 95
prosent (2011: 100 prosent).
Cermaq rapporterer hvor høy lønn
utover minstelønn som betales i Mainstream Chile og EWOS Vietnam som del av
selskapets GRI-rapportering som publise-
48 • Cermaq årsrapport 2012
res i sin helhet på selskapets hjemmeside
(indikator EC5).
I oktober ble EWOS Chile rangert blant
de beste selskapene å jobbe for i Chile,
med en 32. plass i undersøkelsen som
foretas av det amerikanske selskapet
Great Place to Work Chile.
Mangfold
Cermaq har et inkluderende arbeidsmiljø.
Diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn, nasjonalitet, språk, kjønn, seksuell
legning eller religiøs tro skal ikke finne
sted. Selskapene i gruppen fremmer like
arbeidsmuligheter og rettferdig behandling av alle ansatte.
Kvinneandelen i Cermaq-gruppen var 25
prosent ved utgangen av 2012. Kvinneandelen i Cermaq ASA var 32,7 prosent.
Konsernledelsen besto ved utgangen
av 2012 av seks personer, hvorav fem
menn og én kvinne. Alle medlemmer av
konsernledelsen var norske. I konsernet
var det ingen kvinner blant de daglige
lederne. Det var totalt ni prosent kvinner i
ledergruppene i konsernet (inkluderer alle
ledere som rapporterer til daglig leder i
konsern­selskapene).
Styret i Cermaq består av åtte medlemmer, hvorav fem menn og tre kvinner. Alle
styremedlemmene er norske. Av de fem
aksjeeiervalgte medlemmene er det tre
menn og to kvinner. Blant de ansattvalgte
styremedlemmene er det to menn og én
kvinne.
Styret mener det på sikt vil være positivt
å øke andelen kvinnelige ledere i gruppen.
Et virkemiddel for å oppnå dette vil være
intern talentutvikling. Cermaq vil i 2013
styrke konsernets satsing på strategisk HR,
inkludert utvikling av ledere og talenter.
Styret mottar jevnlig rapportering
av Cermaqs bærekraftsindikatorer, som
inkluderer indikatorer knyttet til diskriminering, likestilling og mangfold. Det ble i
2012 ikke avdekket brudd på retningslinjene styret har fastsatt på dette området.
For øvrig er det ikke gjennomført eller
planlagt særskilte tiltak for å fremme
antidiskriminering, tilgjengelighet eller
likestilling I 2013.
Mainstream Canada har en avtale med
urbefolkningsgruppen Ahousaht om vilkårene for selskapets oppdrettsvirksomhet i
territoriet til Ahousaht. Avtalen omfatter
også sysselsetting av medlemmer av
Ahousaht. I dag sysselsetter Mainstream
Canada omkring 80 medlemmer av First
Nations (urbefolkningsgrupper), hvorav
mange fra Ahousaht.
Aksjeeierforhold
Per 31. desember 2012 var det 2 518 aksjeeiere i Cermaq ASA (2 534 aksjeeiere ved
utgangen av 2011). Staten ved Næringsog handelsdepartementet er største
aksjeeier med 43,5 prosent av aksjene.
32,6 prosent av aksjene eies av utenlandske investorer.
Cermaq ASA hadde per 31. desember
2012 3 656 egne aksjer. 35 000 egne aksjer
ble i 2012 solgt til ansatte i forbindelse
med det årlige aksjeprogrammet. Det ble
ervervet 35 000 egne aksjer i 2012.
Eierstyring og selskapsledelse
Konsernets prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse følger norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse (NUES),
med kun ett avvik (vedtektsbestemmelse
om statens eierandel). Avviket er tydelig
angitt i styrets redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse. Redegjørelsen finnes
på www.cermaq.no og en oversikt over
overholdelse og avviket finnes på side 40
i årsrapporten.
Under henvisning til regnskapsloven
§ 3-3a, fjortende ledd, jf. verdipapirhandelloven § 5-8a, opplyses følgende:
I henhold til selskapets vedtekter kan
styret i Cermaq ikke samtykke til over­
dragelse av aksjer som vil føre til at eierandelen til den norske staten blir lavere enn
34 prosent. For øvrig er selskapets aksjer
fritt omsettelige.
Rettighetene til aksjer i selskapets
ordning for ansatteaksjer utøves av de
ansatte som er omfattet av ordningen.
Selskapet er ikke kjent med avtaler mellom aksjeeiere som begrenser muligheten
til å omsette eller utøve stemmerett for
aksjer. Det er ikke fremmet overtakelses­
tilbud som involverer selskapet, og således
er ingen av selskapets avtaler påvirket av
noe slikt tilbud.
Fremtidsutsikter 2013
Mainstream
Mainstream venter å selge 150 tusen tonn
laks i 2013, mot 120 tusen tonn i 2012.
Dette er en økning på 25 prosent. Mainstream Chile er drivkraften bak denne veksten med en planlagt salgsøkning på 31
tusen tonn. Oppkjøpet av Cultivos Marinos
Chiloé, som ble konsolidert i fjerde kvartal
2012, forklarer 11 tusen tonn av økningen.
Mainstream Chile har inngått kontrakter for mesteparten av sitt forventede salg
av Coho og ørret for første halvår 2013.
Rundt 50 prosent av det solgte volumet er
til faste priser, som reflekterer prisnivået i
fjerde kvartal 2012. Resten har blitt solgt
til priser som også hensyntar spotprisen
når varene faktisk leveres. Bortsett fra
disse kontraktene, har Mainstream ikke
noen fastpriskontrakter av betydning.
Estimater fra Kontali, det norske uavhengige akvakulturanalysebyrået, peker
mot en vekst i tilbudet av atlantisk laks på
1 prosent i 2013. Til sammenligning var
veksten 22 prosent i 2012 og 12 prosent
i 2011. Følgelig innebærer estimatet for
2013 et betydelig fall i veksttakten. Veksten i etterspørselen har de senere årene
vært anslått til 6–7 prosent per år. Anslaget for 2013 indikerer derved en lavere
tilbuds- enn etterspørselsvekst og derved
en forventning om bedring av globale laksepriser gjennom året. Chile er den eneste
regionen som ventes å vokse i år. Den
norske industrien har begrenset rom for
vekst uten tildeling av nye konsesjoner og
produksjonen i Storbritannia og Canada
ventes å falle som følge av biologiske
utfordringer i 2012.
EWOS
EWOS venter et produksjonsvolum i
2013 omtrent på linje med fjorårets
nivå. Mens det globale fõrmarkedet for
laksearter vokste med 13 prosent i 2012,
venter Kontali et fall på 3–4 prosent i år.
Grunnen er et flatt globalt slaktenivå for
atlantisk laks og et fall i produksjonen av
Coho og ørret. På lang sikt venter EWOS
fortsatt en vekst i markedet på om lag
fem prosent i året.
Tilgangen til råmaterialer er en
potensiell utfordring på lengre sikt. Mens
lakseoppdrett vil fortsette å vokse i volum
i årene som kommer, vil antagelig kvotene
for fangst av pelagisk fisk bli værende
rundt dagens nivå. Dette vil gjøre det
­vanskeligere å skaffe nok råmateriale
til produksjonen av fiskemel og særlig
fiskeolje. Konsernet er involvert i flere aktiviteter med det formål å håndtere disse
utfordringene både på kort og lang sikt.
Første kvartal og det meste av andre
kvartal er lavsesong for EWOS på grunn
av lave vanntemperaturer på den nordlige
halvkule.
EWOS opprettholder sitt mål om en driftsmargin på fem til syv prosent for 2013.
Cermaq
Cermaq er godt forberedt for fremtiden.
Alle konsernets enheter fungerer godt
operasjonelt. Selskapet har en solid
finansiell struktur også etter at vi har lagt
bak oss et utfordrende 2012 med lave
laksepriser. Prisene for laksearter i Amerika
og Japan var svært lave i 2012, og ble
hengende etter den europeiske prisoppgangen på slutten av fjoråret som hadde
en bedre utvikling. Disse prisene har imidlertid styrket seg siden årsskiftet.
Styret fortsetter å vurdere relevante
strategiske grep og er åpen for transaksjoner som skaper verdier for aksjonærene.
Styret vil takke alle ansatte i Cermaq-­
konsernet for en solid innsats i 2012. Det
er nå opp til våre høyt verdsatte medarbeidere å fortsette å skape resultater i året
som kommer.
Oslo, 14. mars 2013
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Styreleder
Styremedlem
Ted Andreas Mollan
Styremedlem (ansattevalgt)
Nestleder
Åse Aulie Michelet
Styremedlem
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem(ansattevalgt)
Jan Helge Førde
Jon Hindar
Styremedlem(ansattevalgt)
Konsernsjef
2012 årsrapport Cermaq • 49
Resultatene: Styret
Styret
per mars 2013
Bård Mikkelsen (1948)
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet (1952)
Jan Helge Førde (1967)
Ansattevalgt styremedlem
Mikkelsen er
utdannet fra
Hærens Krigsskole i 1972,
fra Bedriftsøkonomisk
Institutt i
1981 og Ledelsesprogrammet
INSEAD i 1986. Han har vært
konsernsjef i Statkraft AS (2001–
2010), samt for Oslo Energi Gruppen, Ulstein Gruppen og Widerøe.
Mikkelsen er styreleder for Powel
AS, Bore Tech AB og Clean Energy
Group AS, samt styremedlem i
Saferoad AS. Mikkelsen har vært
styremedlem i Cermaq ASA siden
mai 2008.
Herlofsen
er utdannet
siviløkonom
fra Norges
Handelshøyskole. Hun er
finansdirektør
i Torvald Klaveness, og har vært
finansdirektør i Noreco og direktør for forretningsutvikling i BW
Gas ASA. Hun har også erfaringer fra ulike stillinger i Enskilda
Securities i Norge og London.
Herlofsen er styremedlem i
T. ­Klaveness Group. Herlofsen har
vært styremedlem i Cermaq ASA
siden mai 2009.
Michelet er
utdannet
cand.pharm
fra Oslo og
Zürich. Hun er
konsernsjef i
Teres Medical
Group. Michelet var konsernsjef
i Marine Harvest ASA fra 2008
til 2010. Hun har også hatt
internasjonale lederstillinger i
GE Healthcare, og var administrerende direktør i selskapet fra
2004 til 2008. I tillegg har hun
hatt lederposisjoner i Amersham
og Nycomed. Hun er styreleder i
Photocure ASA og styremedlem
i Norske Skog ASA. Michelet har
vært styremedlem i Cermaq ASA
siden mai 2011.
Førde er
utdannet
industrimekaniker og
prosjektleder. Han er
vedlikeholdssjef ved EWOS Florø, og har vært
ansatt i EWOS siden 1989. Førde
er leder for EWOS-ansatte organisert i fagforeningen Lederne,
og var i fire år en av de EWOS-­
ansattes representant i styret i
EWOS AS. Han var styremedlem i
Cermaq ASA fra 2003 til 2009, og
gikk inn igjen i styret i mai 2011.
Styreleder
Reidun Karlsen (1952)
(1970) Nestleder
Styremedlem
Ansattevalgt styremedlem
Styremedlem
Jan Erik Korssjøen (1948)
Helge Midttun (1955)
Ted Andreas Mollan (1977)
Karlsen
jobber i
Mainstream
Norway med
lønninger og
administrasjon. Hun
startet i Mainstream (tidligere
Hammerfest Lakseslakteri) i
2003. Hun har tidligere ­jobbet
i Finnmark Fylkesrederi og
Ruteselskap, og i Knudsen Agency
(skipsagent), hvor hun har jobbet
med regnskap, administrasjon,
lønninger og personal. Karlsen
ble valgt inn som varastyremedlem i Cermaq ASAs styre i 2007
og som styremedlem i mars 2009.
Korssjøen
er utdannet
sivilingeniør
fra NTH.
Han var
konsernsjef
i Kongsberg
Gruppen i 1999–2008. Korssjøen
har bred erfaring fra styrearbeid
både i Norge og internasjonalt.
Korssjøen er styreleder i Plan
Norge og styremedlem i Borregaard ASA. Korssjøen har vært
styremedlem i Cermaq ASA siden
mai 2009.
Midttun er
siviløkonom
fra Norges
Handelshøyskole. Han var
konsernsjef
i Aker Bio­
Marine ASA 2006–2008, og har
tidligere vært konsernsjef i Fjord
Seafood ASA og i Det Norske
Veritas AS. Midttun er engasjert
i diverse styreaktiviteter og han
er styreleder i Rieber & Søn ASA.
Midttun har vært styremedlem i
Cermaq ASA siden mai 2009.
Mollan har
mastergrad i
fiskeernæring
fra Nasjonalt
institutt for
ernæringsog sjømat­
forskning (NIFES). Han er
sjefsernæringsfysiolog, ansvarlig
for ernæring, dokumentasjon av
råmaterialer og forskningsoppdatering ved hovedkontoret i EWOS
Norge i Bergen. Mollan startet i
EWOS i 2007. Han har tidligere
jobbet som forsker ved NIFES.
Mollan har vært styremedlem i
Cermaq ASA siden mai 2009.
50 • Cermaq årsrapport 2012
Styremedlem
Ansattevalgt styremedlem
Resultatene: Eierstyring og selskapsledelse
Langsiktig verdiskapning
basert på god eierstyring
Cermaqs mål er å skape verdier for eierne og samfunnet gjennom å drive bærekraftig havbruk og
produksjon av fiskefôr. Virksomheten er basert på langsiktig industriell utvikling, hvor hensynet til
naturmiljøet, samfunnet og forbrukerne står sentralt.
Styret i Cermaq avgir denne redegjørelsen
i tråd med «Norsk anbefaling for eier­
styring og selskapsledelse» av 23. oktober
2012, som er tilgjengelig på www.nues.no.
Redegjørelsen følger strukturen i anbefalingen og bruker likelydende overskrifter
og nummerering. Cermaq har ett avvik fra
anbefalingen.
Selskapets vedtekter, retningslinjer og rutiner som det vises til i denne rede­gjørelsen
finnes på selskapets hjemmeside www.
cermaq.no.
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Avvik: Ingen
Styret i Cermaq mener god rolleforståelse i eierstyring og selskapsledelse er
et nødvendig grunnlag for langsiktig
verdiskaping for eierne. I tråd med dette
har styret vedtatt retningslinjer for
eierstyring og selskapsledelse i Cermaq
ASA. Samfunnsansvar og bærekraft er en
grunnplattform for Cermaqs virksomhet,
og styret har fastsatt retningslinjer for
etikk og samfunnsansvar som gjelder for
alle selskaper og alle ansatte i Cermaq-­
gruppen.
Retningslinjene klargjør hvilke etiske
verdier og standarder for samfunnsansvar som skal ligge til grunn for gruppens
og de ansattes arbeid. Hver linjeleder
er ansvarlig for å sikre gjennomføring
av retningslinjene, og samfunnsansvar,
bærekraft og etikk er temaer på alle globale ledersamlinger som avholdes.
Cermaqs største eier er den norske staten
ved Nærings- og handelsdepartementet.
Nærings- og handelsdepartementet har
i Stortingsmelding publisert 10 prinsipper for godt eierskap. Prinsippene er
blant annet basert på likebehandling av
aksjonærer, åpenhet og respekt for at
eierbeslutninger må fattes på selskapets
generalforsamling.
2. Virksomhet
Avvik: Ingen
Cermaq har som visjon å være et internasjonalt ledende selskap innen bærekraftig
havbruk, med oppdrett av laks og ørret
og produksjon av fiskefôr til de samme
artene. Visjonen om bærekraftig havbruk
innebærer at styring av Cermaq stiller
store krav til å styre virksomheten med et
langsiktig perspektiv og på en slik måte at
selskapet også i fremtiden kan basere seg
på de samme naturressursene og få støtte
fra samfunnet til dette.
Cermaqs virksomhet og formål er beskrevet i vedtektenes § 3, som lyder:
«Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, samt annen virksomhet
som står i naturlig sammenheng med
dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor
og oppdrettsnæringen.
Virksomheten kan utøves av selskapet
selv, av datterselskaper eller gjennom
deltakelse i eller i samarbeid med andre
selskaper.»
Selskapets mål og hovedstrategier er
omtalt på side 10 og 11 i årsrapporten.
Visjon, mål og kjerneverdier er nedfelt i
selskapets retningslinjer for eierstyring og
selskapsledelse og retningslinjer for etikk
og samfunnsansvar.
3. Selskapskapital og utbytte
Avvik: Ingen
Egenkapital
Cermaqs registrerte aksjekapital er 925
millioner kroner, fordelt på 92,5 millioner
aksjer, hver pålydende 10 kroner. Egen­
kapitalen for konsernet var per 31. desember 2012 på 5 701 millioner kroner, som
gir en egenkapitalandel på 47,2 % prosent.
Dette er i tråd med styrets målsetting om
at konsernet skal ha en egenkapitalandel
på minst 45 prosent, for å sikre selskapets
soliditet og handlekraft over tid.
Utbytte
Selskapets utbyttepolitikk skal sørge for
god avkastning til eierne og gjøre aksjen
attraktiv.
Utbyttepolitikken er fastsatt av styret
gjennom selskapets retningslinjer for
eierstyring og selskapsledelse. Det gjennomsnittlige utbyttet over en periode på
flere år skal utgjøre 30 til 50 prosent av
selskapets resultat etter skatt, justert for
endringer i virkelig verdi knyttet til biomasse samt for andre særlige poster. For
2012 fremmer styret forslag om utbetaling av utbytte på NOK 1 per aksjer, totalt
NOK 92,5 millioner, som utgjør 40 prosent
av konsernets justerte resultat etter skatt.
2012 årsrapport Cermaq • 51
Resultatene: Eierstyring og selskapsledelse
I denne forbindelse er konsernets resultat
justert for virkelig verdi av biomasse og
andre særlige elementer, og er beregnet til
11 781,9 millioner kroner.
For 2011 ble det utbetalt utbytte som
utgjorde ca. 40 prosent av selskapets
justerte resultat etter skatt, mens for 2010
utgjorde utbyttet ca. 45 prosent av justert
resultat etter skatt.
Styrefullmakter
På den ordinære generalforsamlingen i
mai 2012 fikk styret fullmakt til å erverve
egne aksjer, med den begrensning at det
ikke kan erverves mer enn fem prosent av
utestående aksjer til enhver tid. Fullmakten har gyldighet frem til 30. juni 2013
og angir tydelig hvilke formål den kan
benyttes for.
Styret har ikke fullmakt til å foreta kapitalforhøyelse.
4. Likebehandling av aksjeeiere
og transaksjoner med nærstående
Avvik: Ingen
Likebehandling av aksjeeiere er et grunnprinsipp for «investor relations», og informasjonshåndtering og gjennom­føring
av transaksjoner skjer basert på dette.
Selskapet har én aksjeklasse, og hver aksje
i selskapet har én stemme.
Det er ikke gjennomført kapitalforhøyelser
i selskapet i 2012.
Selskapet ervervet 35 000 egne aksjer i
2012. Salg av egne aksjer er kun foretatt
til ansatte i Cermaq-gruppen i forbindelse
med gjennomføring av aksjekjøpsprogrammet som gjelder for alle ansatte. Det ble
solgt 35 000 egne aksjer til ansatte. Kurs
for salget ble fastsatt basert på børskurs,
men med rabatt på 20 prosent i henhold
til vedtak som ble fattet av selskapets
ordinære generalforsamling i 2006. Det var
i 2012 ingen ikke uvesentlige transaksjoner
­mellom selskapet og aksjeeier, styre­
medlem, ledende ansatte eller nærstående
av disse. Det er redegjort for transaksjoner
med nærstående parter til selskap i konsernet i note 28 til regnskapet.
I henhold til den norske anbefalingen
for eierstyring og selskapsledelse, bør
selskapene ha retningslinjer som sikrer
at styremedlemmer og ledende ansatte
melder fra til styret dersom de direkte
eller indirekte har en vesentlig interesse
i en avtale som inngås av selskapet. For
medlemmer av styret i Cermaq er dette
uttrykkelig fastsatt i styreinstruksen.
Selskapets retningslinjer for etikk og
samfunnsansvar, som gjelder alle ansatte
og styremedlemmer i gruppen, inneholder
retningslinjer for håndtering av mulige
interessekonflikter.
5. Fri omsettelighet
Avvik: Ett. (Vedtektsbestemmelse om den
norske stats eierandel)
Det følger av den norske anbefalingen
for eierstyring og selskapsledelse at det
ikke bør vedtektsfestes eierbegrensninger.
­Cermaq har ett avvik fra dette. I h
­ enhold
til selskapets vedtekter kan styret i
Cermaq ikke samtykke til overdragelse av
aksjer som vil føre til at eierandelen til den
norske staten blir lavere enn 34 prosent.
For øvrig er selskapets aksjer fritt omsettelige.
6. Generalforsamling
Avvik: Ingen
Cermaq avholdt ordinær generalforsamling 9. mai 2012. Det var ingen ekstra­
ordinære generalforsamlinger i 2012.
Innkalling til den ordinære generalforsamlingen i 2012, møteseddel og fullmaktsskjema ble sendt til alle aksjeeiere
med kjent adresse mer enn tre uker før
generalforsamlingen. Innkallingen med
samtlige vedlegg ble samtidig publisert
gjennom børsmelding og på selskapets
hjemmeside. Årsrapporten for 2011 og
valg­komiteens anbefaling ble gjort tilgjengelig på Cermaqs hjemmeside, og ble
sendt til aksjonærer som ba om det.
Oversikt over Cermaqs oppfølging av NUES’ krav
Hovedpunktene i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse»
Cermaq følger anbefalingen
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Ja
3. Selskapskapital og utbytte
ja
2. Virksomhet
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
5. Fri omsettelighet
6. Generalforsamling
7. Valgkomité
8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet
9. Styrets arbeid
10. Risikostyring og internkontroll
11. Godtgjørelse til styret
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
13. Informasjon og kommunikasjon
14. Overtakelse
15. Revisor
52 • Cermaq årsrapport 2012
Ja
Ja
Ja, med ett avvik om
den norske stats eierandel
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Innkallingen inneholdt beskrivelse av
sakene som forelå til behandling samt
­styrets forslag til vedtak. Saksdokumentene var utformet med sikte på at aksjeeierne skulle kunne ta stilling til sakene
som forelå til behandling. Påmeldingsfrist
var satt to dager før generalforsamlingen,
jf. bestemmelse i selskapets vedtekter.
Innkallingen anga prosedyrer for å delta
og avgi stemme på generalforsamlingen,
samt for å møte ved fullmektig.
Styrets leder, nestleder og ett styremedlem var til stede på den ordinære general­
forsamlingen i 2012. Valgkomiteens
leder møtte på vegne av komiteen, og la
frem komiteens innstilling. Videre møtte
­selskapets revisor.
Generalforsamlingen ble ledet av advokat
Anders Ryssdal som uavhengig møteleder.
7. Valgkomité
Avvik: Ingen
Selskapets valgkomité er regulert i vedtektenes § 9. I medhold av vedtektene har
generalforsamlingen fastsatt en instruks
for valgkomiteen. Instruksen ble sist
endret på den ordinære generalforsamlingen i 2007.
Valgkomiteen består i henhold til selskapets vedtekter av tre til fire medlemmer. Komiteen og dens leder velges av
selskapets generalforsamling, som også
fastsetter komiteens godtgjørelse. Den
sittende valgkomiteen består av:
• Gunnar Bjørkavåg, NHST Media Group
(leder)
• Morten Strømgren, Nærings- og
­handelsdepartementet
• Ottar Haugerud, Orkla ASA
• Kari Olrud Moen, DNB ASA
Alle medlemmene er uavhengige av styret
og ledende ansatte.
Det følger av selskapets vedtekter at
medlemmene av valgkomiteen skal være
aksjeeiere eller representanter for aksjeeiere, og at komiteen bør sammensettes slik
at brede aksjeeierinteresser er representert.
Videre skal det tilstrebes at hvert kjønn er
representert i komiteen. Medlemmene av
komiteen velges for to år. Det er i henhold
til instruksen for valgkomiteen komiteen
selv som innstiller nye medlemmer av
komiteen.
Valgkomiteen skal innstille kandidater for
valg av styremedlemmer på generalforsamlingen, samt foreslå godtgjørelse til styrets
medlemmer. Valgkomiteens innstilling skal
i henhold til instruksen begrunnes.
I forbindelse med valgkomiteens arbeid
i 2012 ble det lagt ut informasjon på
selskapets hjemmeside om valgkomiteens
arbeid, hvem som var medlem av komiteen, samt frist for å fremme forslag til
komiteen. Videre ble det sendt ut et brev
til selskapets største eiere med invitasjon
til å komme med innspill eller forslag.
8. Bedriftsformsamling og styre,
sammensetning og uavhengighet
Avvik: Ingen
Cermaq har ikke bedriftsforsamling.
Styret i Cermaq har åtte medlemmer,
hvorav tre velges av og blant de ansatte
i de norske selskapene. Tre av styremedlemmene er kvinner, mens fem er menn.
Styreleder velges av styret. Dette er påkrevd
som følge av at selskapet har avtale med de
ansatte om at det ikke skal være bedriftsforsamling. Ingen av selskapets styremedlemmer har særinteresser som hindrer
dem i å handle uavhengig. Alle aksjonærvalgte styremedlemmer er uavhengige av
selskapets hovedaksjeeiere, daglige ledelse
og vesentlige forretningsforbindelser.
I selskapets årsrapport er det inntatt
opplysninger om styremedlemmenes
fødselsår, arbeidserfaring og nåværende
stilling. Det er ikke eksplisitt angitt hvilke
styremedlemmer som vurderes som uavhengige. Bakgrunnen for dette er at alle
styremedlemmer er vurdert som uavhengige. Fire av styremedlemmene eide ved
utgangen av 2012 aksjer i selskapet.
Styret anser det som ønskelig at styremedlemmene eier aksjer i selskapet, og
en oppfordring om dette er tatt inn i
retningslinjene for eierstyring og selskapsledelse.
9. Styrets arbeid
Avvik: Ingen
Styret utarbeider en årlig møteplan som
skal sikre en god balanse mellom styrets
strategiske rolle og styrets kontroll- og tilsynsoppgaver. Styret gjennomfører hvert
år en strategisamling på to dager. I denne
samlingen settes det mål og prioriteringer
for strategisk utvikling, og dette danner et
grunnlag for styrets og administrasjonens
arbeid med strategiske saker gjennom
året. Styret ønsker en aktiv rolle i strategisk utvikling og er opptatt av at dette skal
være på styrets agenda gjennom hele året.
For å få best mulig forståelse av selskapets
operative virksomhet i ulike regioner gjennomfører styret en årlig styrereise. Styret
mener denne reisen er betydningsfull for
å få dybdekunnskap om virksomheten og
møte ansatte og interessenter. I november
2012 besøkte styret Cermaqs virksomhet i
Chile, inkludert Cermaqs nyervervede oppdrettsvirksomhet Cultivos Marinos Chiloé
S.A. Styret fikk grundig presentert planene
for integrasjon av den nye virksom­heten
og den eksisterende virksomheten i
Mainstream Chile. For øvrig avholdt styret
i 2012 12 styremøter.
Det er utarbeidet en styreinstruks som
blant annet angir styrets funksjoner, oppgaver og ansvar, i tillegg til daglig leders
oppgaver og plikter overfor styret. Styre­
instruksen ble sist endret i juni 2011, da
styret etablerte et kompensasjonsutvalg.
Styret har etablert to utvalg som er
underutvalg under styret. Dette er revisjonsutvalget og kompensasjonsutvalget.
For begge utvalgene er det fastsatt egne
instrukser, som er tilgjengelig på
www.cermaq.no. Revisjonsutvalget skal i
henhold til instruksen følge opp regnskapsrapporteringsprosessen og systemer
for internkontroll og risikostyring, samt
blant annet vurdere revisors uavhengighet og innstille på valg av revisor overfor
styret basert på anbud minst hvert femte
år. Kompensasjonsutvalget skal i henhold
til instruksen være et rådgivende og for­
beredende organ for styrets behandling av
saker om kompensasjonssystemer og om
godtgjørelse til ledende ansatte.
2012 årsrapport Cermaq • 53
Resultatene: Eierstyring og selskapsledelse
Begge utvalgene består av tre styremedlemmer, som alle er uavhengige av
selskapets daglige ledelse. Ett medlem
av kompensasjonsutvalget er valgt av
og blant de ansatte. Revisjonsutvalget
avholdt fire møter i 2012. I tillegg avholdt
utvalget ett møte med ledelsen i hvert at
de to datterselskapene i Chile i forbindelse
med styrets reise til Chile. Kompensasjonsutvalget avholdt tre møter.
blant annet gjennom tilfredsstillende
arbeidsdeling. Selskapets økonomiske
styringsverktøy er basert på rullerende
prognoser og fastlagte finansielle og
operasjonelle måltall (KPI’er). I tillegg
vedtar styret investeringsrammer for året.
Styret anser at kvartalsvise oppdaterte
rullerende prognoser styrker oppfølgningen av den underliggende utviklingen i
virksomheten.
Styret evaluerer hvert år styrets arbeid og
kompetanse. Styret benytter et spørreskjema som grunnlag for evalueringen, og
det utarbeides en skriftlig rapport basert på
spørreskjemaet som danner grunnlag for
diskusjonen i styremøtet. Oppfølgingspunkter fra styreevalueringen tas inn i styreprotokollen. Valgkomiteen mottar en kopi av
den skriftlige rapporten fra egenevalueringen, i tillegg til at styrets leder presenterer
resultatene for valgkomiteen i et møte.
Konsernets finanspolicy skal ivareta styring av de mest vesentlige finansielle risiki
som påhviler selskapet. Dette følges opp
av finansavdelingen i Cermaq ASA. Det er
også utarbeidet prinsipper for valuta- og
rentesikring. Videre har selskapet rutiner
og kontrollprosedyrer knyttet til fastsettelse av investeringsrammer, kvartalsvise
estimater og månedlige regnskapsrapportering fra de operative enhetene, som blir
gjennomgått og analysert av den sentrale
økonomistaben. Regnskapsmessige
problemstillinger analyseres fortløpende
og revisor blir konsultert ved behov. En
oversikt over aktuelle problemstillinger
fremlegges for styret i forbindelse med
avgivelse av kvartalsregnskapene.
Det er valgt en nestleder i styret som overtar styreleders oppgaver når styreleder
ikke kan lede styrets arbeid.
10. Risikostyring og internkontroll
Avvik: Ingen
Styret foretar tilsyn med at selskapet har
en god intern kontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold
til omfanget og arten av den virksomhet
som drives, herunder selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og
samfunnsansvar. Som en del av tilsynsprosessen foretar styret en kvartalsvis
gjennomgang av utviklingen i selskapets
viktigste risikoområder og endringer i det
etablerte rammeverk for risikostyring og
intern kontroll. Revisjonsutvalget har et
særskilt ansvar for å overvåke risikostyringen og den interne kontrollen. Revisjonsutvalgets oppgaver i denne forbindelse er
presisert i instruksen for utvalget.
Ledelsen vektlegger å etablere gode
kontrollrutiner på områder som er av
vesentlig betydning for den finansielle
rapporteringen. Kontrollrutinene er basert
på en fullmaktstruktur som definerer
roller og ansvar for det enkelte ledelses­
nivået, samt retningslinjer for hvordan
man skal sørge for god intern kontroll,
54 • Cermaq årsrapport 2012
11. Godtgjørelse til styret
Avvik: Ingen
Styrets godtgjørelse vedtas hvert år av
generalforsamlingen. Valgkomiteen gir
innstilling om godtgjørelsen. Styrets godtgjørelse ble sist justert på den ordinære
generalforsamlingen i 2012.
Godtgjørelsen til styret er uavhengig av
selskapets resultater, og styrets medlemmer har ikke opsjoner i selskapet.
Opplysninger om styrets godtgjørelse
for perioden frem til ordinær generalforsamling i 2013 er inntatt i note 7 til
regnskapet. Ingen styremedlemmer har
hatt særskilte oppgaver for selskapet
utover styrevervet og deltakelse i styrets
underutvalg.
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Avvik: Ingen
Styret fastsetter hvert år retningslinjer
for godtgjørelse til ledende ansatte, i
overensstemmelse med bestemmelsene
i allmennaksjeloven. Styrets lederlønnserklæring er inntatt på side 114–115 i årsrapporten, og informasjon om godtgjørelse
til konsernsjefen og den øvrige ledelse
for 2012 finnes i note 7 til konsernets
årsregnskap.
Kompensasjon til daglig leder fastsettes
av styret etter innstilling fra kompensasjonsutvalget. Det samme gjelder
behandling av bonusordning og andre
generelle kompensasjonsordninger for
øverste ledelse.
Som grunnlag for behandlingen i kompensasjonsutvalget innhentes det rapport fra
ekstern konsulent hvor lederlønningene
i Cermaq sammenlignes med lederlønningene for tilsvarende selskaper og
stillinger. Slik rapport innhentes for Norge,
Skottland, Canada og Chile. Det er for
øvrig fastsatt i styreinstruksen og i styrets
lederlønnserklæring at alle ordninger som
omfatter tildeling av aksjer, tegnings­retter,
opsjoner og andre former for godtgjørelse
som er knyttet til aksjer eller utviklingen
av aksjekursen, skal fastsettes av selskapets generalforsamling.
Ny konsernsjef i Cermaq tiltrådte stillingen i 2012 og lønnen har derfor ikke vært
regulert dette året. Det er satt et tak på
variabel lønn (bonus) til ledelsen på 30
prosent av deres årlige fastlønn. Dette
er nærmere omtalt i styrets lederlønns­
erklæring.
13. Informasjon og kommunikasjon
Avvik: Ingen
Som børsnotert selskap er Cermaq
opptatt av at alle aksjeeiere og investorer
skal motta presis, konsistent og relevant
informasjon. Prinsipper som ivaretar dette
er tatt inn i selskapets retningslinjer for
eierstyring og selskapsledelse. Retningslinjene tar utgangspunkt i prinsippet
om likebehandling av markedsaktørene
og omfatter finansiell rapportering og
«investor relations». Kvartalsrapporter til
Oslo Børs fremlegges kun på engelsk. For
øvrig gis all informasjon både på norsk og
engelsk.
I 2012 arrangerte Cermaq Capital Markets
Day i Nordland i Norge. Programmet
omfattet grundige presentasjoner av
­Cermaqs virksomhet og strategiske utvikling, samt omvisning på et av selskapets
sjø- og ferskvannsanlegg. Videre avholder
Cermaq hvert kvartal et møteprogram
med investorer og eiere. Møtene er basert
på den informasjonen som er gjort
offentlig tilgjengelig gjennom selskapets
børsrapporter om kvartalet.
Cermaq mottok i 2012 Stockman-prisen,
en utmerkelse fra Norske Finansanalytikeres Forening, for beste investor relation
arbeid i mindre og mellomstore selskaper.
Følgende hovedkriterier ligger til grunn for
bedømmelsen; årsrapport, andre publikasjoner, presentasjoner, svar på forespørsler
og andre forhold.
Styret i Cermaq påser at kvartalsrapportene fra selskapet gir et riktig og fullstendig bilde av konsernets finansielle og
forretningsmessige stilling, samt hvorvidt
selskapets operasjonelle og strategiske
målsettinger nås. Styret diskuterer også
forventingene til forretnings- og resultatutviklingen som presenteres.
Cermaq publiserer årlig en finanskalender
med oversikt over datoer for viktige
hendelser som generalforsamling og
offentliggjøring av kvartalsrapporter.
Informasjon som sendes aksjeeierne eller
offentliggjøres som børsmelding legges
samtidig ut på selskapets hjemmeside.
Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse anbefaler at styret
fastsetter retningslinjer for selskapets
kontakt med aksjeeiere utenfor generalforsamlingen. Cermaqs retningslinjer for
kontakt med aksjonærene er publisert
på selskapets hjemmeside. Cermaq
kommuniserer med aksjeeierne ut fra at
alle eiere skal ha lik tilgang til informasjon. Det gjennomføres et kvartalsvis
møte med selskapets største eier som er
staten ved Nærings- og handelsdepartementet. Møtet gjennomføres etter at
den offentlige kvartalspresentasjonen
er gjennomført, og staten mottar ikke
informasjon utover det som allerede er
kommunisert til markedet. Det gjennom-
føres også en rekke møter med investorer
både i Norge og utlandet.
14. Overtakelse
Avvik: Ingen
Det er nedfelt i selskapets retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse
at styret ved mulige overtakelses- eller
restruktureringssituasjoner skal utvise
særlig aktsomhet slik at samtlige aksjeeieres verdier og interesser blir ivaretatt.
For øvrig fastsetter retningslinjer for
eierstyring og selskapsledelse i Cermaq at
den norske anbefalingen om eierstyring
og selskapsledelse skal følges, og styret
vil følge de mer detaljerte anbefalingene
i dette dokumentet dersom en mulig
overtakelsessituasjon inntreffer. Det
ble ikke fremsatt overtakelsestilbud til
­Cermaq eller dets aksjeeiere i 2012.
Revisor har gitt styret en oversikt over
andre tjenester enn revisjon som er levert
til Cermaq-gruppen i 2012. På den ordinære generalforsamlingen i 2012 ble det
opplyst om revisors godtgjørelse fordelt
på revisjon og andre tjenester.
Revisors godtgjørelse for 2012 fremgår av
note 9 i konsernregnskapet.
I henhold til selskapets vedtekter kan
styret ikke godkjenne overføring av aksjer
som vil føre til at eierandelen til den
­norske stat faller under 34 prosent.
15. Revisor
Avvik: Ingen
Ernst & Young ble valg som ny revisor for
Cermaq på ordinær generalforsamling
i 2012. Ny revisor ble valgt etter gjennomføring av en anbudsprosess. Styret
har besluttet at revisjonstjenester som
utgangspunkt skal legges ut på anbud
hvert femte år. Revisor deltar i styremøte
i forbindelse med årsregnskapet og i
styrets revisjonsutvalg. Det gjennomføres
årlig minst ett møte mellom revisor og
styret uten at daglig leder eller andre fra
den daglige ledelsen er til stede. Revisor
legger hvert år frem en revisjonsplan for
styret.
Det følger av selskapets retningslinjer for
eierstyring og selskapsledelse at revisor
årlig skal gi styret en skriftlig bekreftelse
på at vedkommende oppfyller kravene
til uavhengighet og objektivitet. Videre
fastsetter retningslinjene at oppdrag fra
revisor utover den pliktige revisjonen og
nært beslektet rådgivning skal skje etter
beslutning i styret eller revisjonsutvalget.
2012 årsrapport Cermaq • 55
Resultatene: Årsregnskap 2012
Årsregnskap
Innhold
Side
Cermaq-gruppen
Resultatregnskap
Totaltresultat
Balanse per 31. desember
Kontantstrømoppstilling
Endring i egenkapital
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
57
58
59
60
Resultatregnskap
Balanse per 31. desember
Kontantstrømoppstilling
101
102
103
61
Noter til regnskapet – ASA
Note
Navn
Selskapsinformasjon
Regnskapsprinsipper
Sentrale regnskapsest. og skjønnsmessige vurderinger
Selskaper i konsernet
Virksomhetssammenslutninger
Informasjon om segmenter og geografisk fordeling
Lønn og andre personalkostnader
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Andre driftskostnader
Finansinntekter/(kostnader)
62
01
62
02
68
04
Skatter
Minoritetsinteresser
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Investeringer i tilknyttede selskaper
Investeringer i andre selskaper
Andre fordringer
Beholdninger varer
Biologiske eiendeler
Kundefordringer
79
11
81
12
83
14
Betalingsmidler
Aksjeinformasjon
Rentebærende gjeld
Styring av finansiell risiko
Rentefri kortsiktig gjeld
Kontraktsforpliktelser
Pantstillelse og garantiansvar
Transaksjoner med nærstående parter
Hendelser etter balansedagen
88
21
89
22
56 • Cermaq årsrapport 2012
Side
Cermaq ASA
Noter til regnskapet – gruppen
Note
Navn
01
Innhold
67
68
71
72
75
77
78
81
84
86
86
86
87
88
90
03
05
06
07
08
09
10
13
15
16
17
18
19
20
Regnskapsprinsipper
Lønn og andre personalkostnader
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Andre driftskostnader
Finansinntekter/(kostnader)
Skatt
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i andre selskaper
104
Fordringer og gjeld til konsernselskap
Langsiktige fordringer og gjeld konsernselskaper
Kundefordringer
Betalingsmidler
Egenkapital
Rentebærende gjeld
Styring av finansiell risiko
Rentefri kortsiktig gjeld
Ikke balanseførte leieavtaler
Pantstillelse og garantibeløp
110
Transaksjoner med nærstående parter
Hendelser etter balansedagen
113
91
99
99
100
105
106
106
107
107
108
109
109
110
111
111
111
112
112
112
112
113
113
Side
99
100
105
Erklæring om fastsettelse av lønn
og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Cermaq ASA
Erklæring fra styrets medlemmer og konsernsjef
114
116
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
Resultatregnskap 01.01–31.12
Beløp i 1 000 kroner
Driftsinntekter
Råvarekostnader
Nedskrivning av biologiske eiendeler
Personalkostnader
Avskrivninger og amortiseringer
Gevinst ved kjøp på gunstige vilkår
Andre driftskostnader
Driftsresultat før virkelig verdijustering av biologiske eiendeler
Noter
2012
2011
6
11 781 921
11 634 344
18
(8 038 838)
(7 447 360)
18
(78 736)
7, 8
13, 14
5
(1 013 097)
(353 930)
137 227
-
(828 628)
(316 994)
-
9
(1 956 392)
Virkelig verdijustering av biologiske eiendeler
Driftsresultat
19
(152 090)
326 066
1 006 570
Andel resultat fra tilknyttede selskaper
15
13 939
36 917
Finansinntekter
Finanskostnader
Netto agio/(disagio)
Verdijusteringer finansielle instrumenter
Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter
Netto finansposter
10
Resultat før skatt
Skattekostnad
Årets resultat
10
10
10
10, 16
10
478 156
8 786
(102 495)
4 650
346
57 477
(31 235)
308 769
11
Årsresultatet fordeler seg på
Majoritetens andel
Minoritetens andel
12
Resultat per aksje
Basis og utvannet resultat per aksje
22
(1 672 836)
1 368 526
(361 956)
13 751
(68 458)
(14 362)
30 103
174
(38 791)
1 004 696
(68 422)
(211 862)
242 651
788 969
2,6
8,5
240 347
(2 304)
792 834
3 865
2012 Årsrapport Cermaq • 57
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
Totalresultat
Beløp i 1 000 kroner
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader, netto etter skatt
Omregningsdifferanser
Endring i virkelig verdi av sikringsinstrumentet ved kontantstrømsikring
– verdiendring direkte mot egenkapital
– overført til årets resultat*
Endring i virkelig verdi for investeringer tilgjengelig-for-salg
– verdiendring direkte mot egenkapital
– overført til årets resultat**
Sum andre inntekter og kostnader
Noter
2012
240 347
(194 672)
(19 636)
1 685
(21 321)
10, 16
(57 919)
(956)
(56 963)
2011
792 834
76 705
21 321
21 321
-
(1 008)
(1 008)
-
(272 227)
97 018
Totalresultat
(31 880)
889 852
Totalresultatet fordeler seg på
Majoritetens andel
Minoritetens andel
(28 755)
883 919
* Kontantstrømsikring - overført til årets resultat påvirket driftsinntekter i resultatoppstillingen.
** Investering tilgjengelig-for-salg - overført til årets resultat påvirket netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter i resultatoppstillingen.
58 • Cermaq Årsrapport 2012
(3 125)
5 933
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
Balanse per 31. desember
Beløp i 1 000 kroner
EIENDELER
Oppdrettskonsesjoner
Goodwill
Utsatt skattefordel
Andre immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
Noter
2012
2011
13
1 483 665
1 225 110
11
100 016
20 051
13
13
786 299
10 425
818 574
3 719
2 380 406
2 067 455
Varige driftsmidler
14
3 103 806
2 621 469
Investeringer i tilknyttede selskaper
Investeringer i andre selskaper
Andre langsiktige fordringer
Sum finansielle eiendeler
15
155 095
147 216
16
8 966
79 597
175 654
253 350
5 659 865
4 942 274
Varebeholdninger
Biologiske varebeholdninger
Kundefordringer
Forskuddsbetalte skatter
Andre kortsiktige fordringer
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
18
1 367 579
1 121 308
19
2 320 160
2 026 003
11, 17
35 489
17
Sum anleggsmidler
20
17
21
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
Henførbart til aksjonærene i Cermaq ASA
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
12
22
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Sum avsetning for forpliktelser
11 592
1 929 172
1 608 544
56 463
258 724
143 461
6 421 305
5 415 043
12 081 170
10 357 316
5 656 182
6 113 166
5 697 808
6 159 019
510 181
41 626
459 263
45 853
8
52 972
45 971
11
775 940
739 874
Rentebærende langsiktig gjeld
Annen rentefri langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
23
Rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Annen rentefri kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
23
828 912
785 845
3 234 546
1 408 452
2 177
4 065 635
11, 25
25
Sum egenkapital og gjeld
26 537
3 201
2 197 498
275 489
102 616
1 667 727
1 465 112
332 403
266 904
42 107
166 167
2 317 726
2 000 800
12 081 170
10 357 316
Oslo, 14. mars 2013
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Styreleder
Styremedlem
Ted Andreas Mollan
Styremedlem (ansattevalgt)
Nestleder
Åse Aulie Michelet
Styremedlem
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem (ansattevalgt)
Jan Helge Førde
Jon Hindar
Styremedlem (ansattevalgt)
Konsernsjef
2012 Årsrapport Cermaq • 59
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
Kontantstrømoppstilling
Beløp i 1 000 kroner
Noter
Resultat før skatt
(Gevinst)/tap ved salg av anleggsmidler og immaterielle eiendeler
Avskrivninger og amortiseringer
Gevinst ved kjøp på gunstige vilkår
Virkelig verdijusteringer av finansielle eiendeler
Netto rentekostnad
Endring virkelig verdi av biologiske eiendeler
Nedskrivning av biologiske eiendeler
Betalte skatter
Andel resultat fra tilknyttede selskaper
Utbytte fra tilknyttede selskaper
Endring i lager, debitorer og kreditorer
Endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Innbetalinger ved salg av virksomhet, netto etter kontanter avhendet
Utbetalinger ved kjøp av virksomhet, netto etter kontanter overtatt
Innbetalinger ved salg av aksjer og andre investeringer
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andre investeringer
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Netto endring i kassekreditt
Innbetalinger av renter
Utbetalinger av renter
Netto innbetalinger/(utbetalinger) andre finansposter
Kjøp av minoritetsinteresser
Utbetalt utbytte, inkludert utdeling til minoritetsinteresser
Endring i egne aksjer
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
2012
2011
308 769
1 004 695
(1 291)
13, 14
(923)
353 930
316 994
5
(137 227)
(57 823)
(30 103)
19
152 090
361 956
(138 940)
(232 781)
10
15
15
93 709
78 736
(13 939)
9 928
(1 108 831)
(66 873)
(527 763)
13, 14
5 140
-
54 708
-
(36 917)
5 916
(209 715)
(49 259)
1 184 571
1 237
13, 14
(449 268)
(567 554)
5, 15
(77 610)
(11 801)
16
(457)
5, 15
16
-
72 369
(449 825)
66 290
11 835
(678)
(500 671)
23
3 310 952
630 947
23
(1 712 615)
(905 185)
23
23
23
23
22
(21 731)
5 431
(77 424)
(13 770)
(7 355)
83 284
4 544
(46 264)
33 500
-
(429 359)
(510 561)
1 054 159
(709 623)
29
112
Valutakurseffekter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter for perioden
(25 655)
50 915
(19 412)
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
459 263
478 675
510 178
459 263
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
60 • Cermaq Årsrapport 2012
6 312
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
Endring i egenkapital
Beløp i 1 000 kroner
Aksje­
kapital
Egenkapital
per 01.01.2011
Årsresultat
Andre inntekter
og kostnader
Totalresultat
Endring i egne aksjer
Utbytte
Transaksjoner med
minoritetsinteresser
Egenkapital per
31.12.2011
Egenkapital
per 01.01.2012
Årsresultat
Andre inntekter
og kostnader
Totalresultat
Endring i egne aksjer
Utbytte
Egenkapital
per 31.12.2012
925 000
-
Egne
aksjer
(46)
-
-
-
-
9
-
Tilbake­
holdte
resultater
4 822 648
788 969
-
-
788 969
-
(499 475)
-
103
Tilgjenge­
lig for salg
reserve
58 927
-
(1 008)
(1 008)
-
Kontant­
strøm­­
sikrings­
reserve
-
-
Om­­­
regnings­
diffe­
ranser
(77 919)
-
21 321
74 637
-
-
21 321
-
-
-
-
-
74 637
-
Sum
hen­
førbart til
aksjo­
nærer i
Cermaq
ASA
Minori­
tets­
interesser
Sum
egenkapi­
tal
5 728 611
23 247
5 751 858
94 950
2 068
788 969
883 919
3 865
792 834
97 018
5 933
889 852
(11 086)
(510 561)
-
27 759
27 759
112
(499 475)
-
112
925 000
(37)
5 112 245
57 919
21 321
(3 282 )
6 113 166
45 853
6 159 019
925 000
(37)
5 112 245
57 919
21 321
(3 282)
6 113 166
45 853
6 159 019
(57 919)
(19 636)
-
-
-
-
-
-
925 000
242 651
0
-
242 651
-
(428 258)
(37)
29
4 926 667
-
(57 919)
-
-
(19 636)
-
-
-
0
1 685
-
(193 850)
(193 850)
(197 132)
242 651
(271 406)
(2 304)
(822)
(28 755)
(3 125)
(428 258)
(1 101)
29
5 656 182
-
41 626
240 347
(272 227)
(31 880)
29
(429 359)
5 697 808
2012 Årsrapport Cermaq • 61
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq-gruppen
NOTE 1
Selskapsinformasjon
Cermaq ASA er registrert og hjemmehørende i Norge og selskapets aksjer omsettes offentlig på Oslo Børs. Selskapets og
vesentlige datterselskapers forretningsadresser er oppført på siste
side i årsrapporten. Cermaq-gruppen har ett strategisk virksomhetsområde; Havbruk, som består av produksjon av fiskefôr og
fiskeoppdrett.
Fiskefôr omfatter produksjon og salg av fiskefôr. Fiskeoppdrett
omfatter produksjon av smolt og matfisk, slakting, bearbeiding,
salg og distribusjon av salmonide arter.
Cermaq ASAs konsernregnskap for året som sluttet 31. desember
2012, ble godkjent for offentliggjøring ved styrevedtak av 14. mars
2013.
NOTE 2 Regnskapsprinsipper
2.1 Grunnlag for utarbeidelse av konsernregnskapet
Uttalelse om etterlevelse
Konsernregnskapet til Cermaq ASA og dets datterselskaper
er avlagt i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som fastsatt av EU og tilhørende
fortolknings­uttalelser samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven og som skal anvendes per
31. desember 2012.
Grunnlag for måling
Konsernregnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost,
med unntak av følgende:
– derivater måles til virkelig verdi
– finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi
– biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for
estimerte salgskostnader
Prinsipper for fastsettelse av virkelig verdi er nærmere beskrevet i
prinsippene nedenfor og i relevante noter.
Regnskapsprinsippene er anvendt konsistent for alle årene som er
presentert.
Presentasjonsvaluta
Tallene er i norske kroner og alle summer er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er angitt.
2.2 Implementering av nye
og reviderte standarder og fortolkninger
De implementerte regnskapsprinsippene er konsistente med
prinsippene i forrige regnskapsår. Nye og reviderte standarder og
fortolkninger utgitt av IASB, og godkjente av EU, som har trådt i
kraft for regnskapsår som begynte 1. januar 2012 har ikke hatt
effekter i konsernregnskapet.
62 • Cermaq Årsrapport 2012
I siste del av denne noten er godkjente standarder, endringer og
fortolkningsuttalelser som ikke har trådt i kraft omtalt.
2.3 Sammendrag av viktige regnskapsprinsipper
Konsolideringsprinsipper og minoritetsinteresser
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Cermaq ASA og de
selskaper hvor Cermaq ASA direkte eller indirekte har en eierandel
på mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen og/
eller har kontrollerende innflytelse.
Selskaper hvor Cermaq ASA har en betydelig innflytelse (normalt
definert som stemmeberettiget eierandel på mellom 20 og 50
prosent) på de driftsmessige og finansielle disposisjoner, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. I henhold til dette prinsippet vises resultatandel i selskapene fra den perioden betydelig
innflytelse oppnås og til slik innflytelse opphører, på resultatlinjen
«Andel resultat fra tilknyttede selskaper». Etter egenkapitalmetoden innregnes investeringer i tilknyttede selskaper i oppstillingen
av finansiell stilling til anskaffelseskost justert for endringer etter
ervervet i konsernets andel av netto eiendeler i de tilknyttede selskapene (dvs. totalresultat og egenkapitaljusteringer) fratrukket
eventuelle nedskrivinger. Eventuell goodwill inngår i investeringsbeløpet og vurderes for nedskriving som en del av investeringen.
Kjøp av datterselskaper regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden.
Selskaper som er kjøpt i løpet av året, er konsolidert fra og med
oppkjøpstidspunktet. Selskaper som er solgt i løpet av året, er
konsolidert frem til overdragelsestidspunktet.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, der
datterselskapenes regnskapsprinsipper samsvarer med konsernets valgte prinsipper.
Konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet samt urealisert internfortjeneste er eliminert.
Internfortjenesten er knyttet til fôr benyttet i vareproduksjon av
biologiske eiendeler.
Minoritetenes andel av resultat etter skatt er vist på egen linje etter
konsernets årsresultat. Minoritetsinteresser i datterselskaper vises
som en del av egenkapitalen, separat fra egenkapital henførbar
til aksjonærer i Cermaq ASA. Minoritetsinteresser består enten av
minoritetsinteressenes forholdsmessige andel av virkelig verdi
av netto identifiserbare eiendeler eller av virkelig verdi av disse
eiendelene på datoen for virksomhetssammenslutningen og av
minoritetsinteressenes andel av endringer i egenkapitalen siden
virksomhetssammenslutningen. Prinsipp for måling av minoritetsinteresser besluttes separat for hver virksomhetssammenslutning.
Ved endring i eierandel i et datterselskap uten tap av kontroll,
regnskapsføres endringen som en egenkapitaltransaksjon. Hvis
konsernet mister kontrollen over et datterselskap, fraregnes dets
eiendeler, gjeld, minoritetsinteresser og eventuelle akkumulerte
omregningsdifferanser. Gjenværende investering på tidspunkt for
tap av kontroll måles til virkelig verdi og gevinst eller tap innregnes.
Klassifiseringsprinsipper
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Konsernets konsernkontosystem er koblet med kontanter og
kassa­kreditter innenfor det samme konsernkontosystemet og
presentert netto.
Våre resultater: Årsrapport 2012
Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen
12 måneder klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er
klassifisert som anleggsmidler.
Renteinntekter
Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12
måneder klassfiseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassifisert som langsiktig når konsernet har en ubetinget rett til å
utsette oppgjøret i minst 12 måneder etter rapporteringstidspunktet.
Utbytte
Foreslått utbytte balanseføres som gjeld når konsernet har en
ugjenkallelig forpliktelse til å utbetale utbyttet, normalt etter
godkjenning på den ordinære generalforsamlingen.
Cermaq-gruppens nøkkeltall for resultatmåling under IFRS er driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler. Verdijustering av
biologiske eiendeler er vist på en egen linje i resultatregnskapet.
Cermaq-gruppen rapporterer driftsresultat før verdijustering av
biologiske eiendeler for å vise resultatet av salg i perioden.
Omregning av utenlandsk valuta
Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert
goodwill og virkelig verdi-justeringer i forbindelse med oppkjøp,
omregnes til norske kroner med valutakurs på balansedagen. Inntekter og kostnader i utenlandsk virksomhet omregnes til n
­ orske
kroner ved bruk av gjennomsnittkurs i perioden. Omregnings­
differanser innregnes i totalresultatet.
Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle
valutaen ved å bruke kursen på transaksjonsdagen. Valutagevinster og -tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner,
samt omregning av eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta på
balansedagen, blir innregnet som finansposter i resultatregnskapet.
Driftsinntekter
Varesalg
Driftsinntekter varesalg innregnes på leveringstidspunktet, som
er tidspunktet hvor risiko og kontroll går over til kjøper. Driftsinntekter måles til virkelig verdi av mottatt vederlag eller fordring,
redusert med rabatter, andre prisreduksjoner, avgifter og liknende.
Overføring av risiko og avkastning knyttet til eierskap av varen
varierer avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt eller
vilkårene for den enkelte kunde.
• Fôrselskaper
Risiko overføres til kunden ved levering eller på kundens anlegg
avhengig av vilkårene i salgsavtalen.
• Oppdrettsselskaper
Tidspunkt for overføring av risiko til kunden avhenger av leveringsbetingelsene slik de framgår av salgsavtalen. Leveringsbetingelsene varierer mellom land og mellom kunder. Når leveranse
foregår med transportmidler som eies eller er leid av oppdrettsselskapet er leveransen normalt komplett og risikoen overføres
når levering er foretatt til kjøperens angitte adresse. Der leveringen foregår på andre måter overføres risikoen vanligvis når varene
leveres til den aktuelle transportøren.
Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rentemetoden.
Utbytte innregnes i resultatet når konsernets rett til å motta
betaling er etablert.
Virkelig verdi av biologiske eiendeler
Levende fisk måles til virkelig verdi. For fisk der liten biologisk
transformasjon har funnet sted eller at den biologiske transformasjonen ikke er forventet å påvirke prisen på fisken vesentlig,
er faktisk påløpte kostnader benyttet som beste estimat på
virkelig verdi. Denne estimeringen er benyttet for fisk opp til 1 kilo
levende vekt.
Slaktemoden fisk er vurdert til den mest relevante prisen på
balansedagen for slaktet fisk justert for normaliserte salgskostnader. Slaktemoden fisk er definert som fra og med 4 kilo levende
vekt og oppover for atlantisk laks.
Atlantisk laks i intervallet 1 til 4 kilo levende vekt defineres som
ikke-slaktemoden fisk. Tilsvarende vektstørrelser for stillehavslaks
og ørret er 1 til 2,5 kilo levende vekt. Det finnes ikke et effisient
marked for ikke-slaktemoden fisk. Estimering av virkelig verdi
utføres ved hjelp av en virkelig verdi-modell. Modellen benytter den mest relevante prisforutsetningen på balansedagen,
fortrinnsvis kvoterte markedspriser der dette er tilgjengelig, og/
eller de beste estimatene for forventet pris på planlagt slaktetidspunkt. Estimert faktisk kostnad per lokalitet blir benyttet for å
komme frem til forventet margin på tidspunktet fisken defineres
som slaktemoden. Den forventede marginen blir resultatført
gradvis basert på vektstørrelse med startpunkt der vesentlig
biologisk transformasjon antas å ha funnet sted, altså fra 1 kilo
levende vekt. Eksempelvis vil en atlantisk laks på 2 kilo levende
vekt inkludere en tredjedel av forventet margin. Hvis forventet
margin på planlagt slaktetidspunkt er negativ, vil beløpet bli
innregnet som en negativ virkelig verdi-endring i sin helhet. I note
19 spesifiseres både faktiske kostnader og virkelig verdi-justering
av de biologiske eiendelene.
Endringer i estimert virkelig verdi av biologiske eiendeler inn­
regnes i resultatregnskapet på egen linje «Virkelig verdijustering
av biologiske eiendeler» i driftsresultatet.
Fastpriskontrakter
Konsernet inngår langsiktige salgskontrakter for lakseprodukter.
Kontraktene inngås med det formål at levering av laks skal finne
sted. Kontraktene er ikke omsettelige. Fastpriskontrakter som
medfører at konsernet er forpliktet til å selge slaktemoden fisk
til en lavere pris enn den som danner grunnlag for markedsverdi­
vurderingen av biologiske eiendeler, avsettes som forpliktelse.
Finansielle derivater
Cermaq-gruppen har enkelte finansielle derivater. Ved førstegangs
innregning måles derivatene til virkelig verdi. Endring i virkelig
verdi innregnes i resultatet, med unntak av de sikringsinstrumenter som oppfyller kravene til sikringsbokføring.
Konsernets kriterier for å klassifisere et derivat som et sikrings­
instrument følger kravene i IAS 39 og er som følger:
(1) det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, ved inngåelse av
2012 Årsrapport Cermaq • 63
Våre resultater: Årsrapport 2012
sikringen, på at sikringen er effektiv, (2) sikringen forventes å være
svært effektiv med hensyn til å utlignende endringer i virkelig
verdi eller kontantstrømmer henførbare til den sikrede risikoen,
(3) for kontantstrømsikring må den forventede transaksjonen
være svært sannsynlig, (4) sikringens effektivitet kan måles på en
pålitelig måte og (5) sikringen vurderes løpende og har vist seg å
være effektiv.
Sikringsinstrumenter som klassifiseres som kontantstrømsikringer motvirker variasjoner i kontantstrømmene forårsaket av
endrede rente-, valuta- og markedspriskurser. For kontantstrømsikringer som oppfyller vilkårene for sikringsbokføring, føres alle
gevinster og tap på den effektive delen av kontrakten i totalresultatet, og den ineffektive delen føres i resultatregnskapet.
Alle finansielle derivater balanseføres til virkelig verdi. Finansielle
derivater balanseføres ved kontraktsinngåelse. Finansielle derivater føres ut av balansen når kontrakten utløper eller når gevinsteller tapspotensialet i all hovedsak er overført.
Finansielle derivater er klassifisert basert på forfall og sikringsinstrumenter er klassifisert konsistent med det underliggende
sikringsobjektet.
Finansielle instrumenter som ikke er derivater
Andre finansielle eiendeler som tilhører konsernet klassifiseres
i følgende kategorier: utlån og fordringer, finansielle eiendeler
tilgjengelige for salg og andre forpliktelser. Klassifiseringen
avhenger av hensikten med anskaffelsene. Ledelsen vurderer
og bestemmer hvordan eiendelen skal klassifiseres ved førstegangsinnregning og foretar en ny vurdering av klassifisering på
etterfølgende balansedatoer. Finansielle eiendeler eller finansielle
forpliktelser førsteganginnregnes til virkelig verdi og med unntak
for derivater, inkludert direkte henførbare transaksjonskostnader.
Kjøp og salg av finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser
innregnes på transaksjonstidspunktet.
Andre finansielle eiendeler blir førstegangsinnregnet til virkelig
verdi, med etterfølgende måling slik det er beskrevet under (bare
de som er relevante for konsernet er listet opp):
Utlån og fordringer
Utlån og fordringer måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv
rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall.
Lånekostnader
Cermaq-gruppen vurderer alle levende biologiske eiendeler (fisk)
til virkelig verdi fratrukket estimerte salgskostnader. Ferdigvarer/
frossen fisk på lager vurderes til det laveste av kost (virkelig verdi
ved slakting) og netto salgsverdi.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler innregnes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.
Avskrivninger blir beregnet og kostnadsført fra det tidspunkt
driftsmiddelet blir satt i drift, og er beregnet ut fra forventet
utnyttbar levetid hensyntatt estimert restverdi. Det benyttes lineære avskrivinger, da dette best reflekterer forbruket av eiendelene.
Det er benyttet ulike avskrivningssatser for et driftsmiddels
enkeltdeler, dersom disse har forskjellig økonomisk levetid. Anlegg
under utførelse blir ikke avskrevet. Avskrivninger kostnadsføres
først når anlegget er klart til bruk.
Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler fastsettes som differansen mellom salgssum og balanseført verdi på salgstidspunktet.
Ved salg av driftsmidler innregnes gevinst/tap som driftsinntekt-/
kostnad.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, estimeres gjenvinnbart beløp for å vurdere eventuelt tap ved verdifall. Dersom
balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp, nedskrives eiendelen, eventuelt den kontantstrømgenererende enheten eiendelen inngår i, til gjenvinnbar verdi.
Avskrivningsmetoder, restverdier og anslått levetid vurderes årlig.
Immaterielle eiendeler
All intern forskning kostnadsføres når de påløper. Utviklingsut­
gifter blir kun balanseført når kravene til balanseføring er oppfylt.
I 2012 ble alle utviklingsutgifter kostnadsført.
Vederlag for oppdrettskonsesjoner, rettigheter og andre immaterielle eiendeler avskrives over rettighetsperioden. Konsernets
oppdrettskonsesjoner anses å ha ubestemt utnyttbar levetid.
Usikkerhet knyttet til fornyelse av eksisterende oppdretts­
konsesjoner anses ikke å endre dette og følgelig er ikke oppdrettskonsesjonene gjenstand for avskrivning. Ved oppkjøp tilordnes
konsesjonsverdi basert på sammenlignbare transaksjoner i sammenlignbare områder.
Lånekostnader som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel kapitaliseres
på den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Andre lånekostnader
resultatføres når lånekostnaden oppstår. Rentebærende lån måles
til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.
Ved overtakelse av annen virksomhet mot vederlag som overstiger
verdien av netto identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser, er differansen, i den utstrekning den representerer en forretningsverdi, oppført som goodwill i balansen. Goodwill er oppført
til historisk kostpris, med fradrag for akkumulerte nedskrivinger.
Varebeholdninger
Goodwill blir ikke avskrevet. På anskaffelsesdatoen blir goodwill
og oppdrettskonsesjoner henført til den kontantstrømgenererende enhet som forventes å dra fordel av felles synergier.
Tap ved verdifall blir innregnet i henhold til en vurdering av de
gjenvinnbare verdiene av hver kontantstrømgenererende enhet
som goodwillen er knyttet til. For å fastslå hva som er konsernets
kontantstrømgenererende enheter, er eiendelene gruppert etter
det laveste nivået som det kan identifiseres separate og uavhengige kontantstrømmer for. Gjenvinnbare verdier beregnes ut fra
bruksverdi snarere enn netto salgsverdi.
Råvarer og innkjøpte handelsvarer vurderes til det laveste av
anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter FIFO-prinsippet.
Ferdigvarer i fôrselskapene er fôr som er klart for levering til
kunde, vurdert til det laveste av kostnad og netto realisasjonsverdi. Kostnaden for ferdigvarer omfatter alle påløpte bearbeidingskostnader. Bearbeidingskostnadene består av logistikk-,
behandlings- og lagerkostnader.
64 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Hvorvidt balanseført verdi av goodwill og oppdrettskonsesjoner
med ubestemt levetid skal nedskrives for tap på verdifall, blir vurdert årlig eller oftere hvis det foreligger indikasjoner på at virkelig
verdi er lavere enn balanseført verdi.
Pensjoner
Konsernets selskaper har ulike pensjonsordninger og disse omfatter både ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.
I 2006 gikk morselskapet og heleide norske datterselskaper over til
innskuddsbaserte ordninger for kollektiv tjenestepensjon. I 2007
gikk de samme selskapene over fra sikrede til usikrede ytelses­
baserte ordninger for topp-pensjon (lønn over 12G) for ansatte som
var med i ordningen per 31. desember 2006. Nyansatte/ansatte
med lønn over 12G etter 1. januar 2007 har innskuddsbasert topppensjonsordning.
I 2007 gikk et britisk datterselskap over fra ytelsesbasert til
innskuddsbasert pensjonsordning. Avsluttet ytelsesordning er
lukket for fremtidig opptjening, men er etablert som en stiftelse,
noe som innebærer at pensjonsmidlene holdes utenfor balansen,
men det britiske datterselskapet er ansvarlig for finansiering av
eventuell underdekning på ordningen.
Pensjonspremien i innskuddsbaserte ordninger kostnadsføres
etter hvert som den betales, og det foreligger ingen forpliktelse
for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Ytelsesbaserte ordninger periodiseres basert på en lineær opptjeningsfunksjon. Denne metoden fordeler påløpte pensjonsforpliktelser lineært over opptjeningsperioden. De ansattes opptjente
pensjonsrettigheter i løpet av året er årets pensjonskostnad. Alle
pensjonskostnader innregnes i resultatet som personalkostnader.
Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av langsiktig
diskonteringsrente og langsiktige forventninger om fremtidig
avkastning, lønnsvekst, inflasjon og pensjonsregulering. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket netto
pensjonsforpliktelser i balansen. Eventuell netto overfinansiering
balanseføres i den grad det er sannsynlig at den kan utnyttes.
Endringer i beregnede pensjonsforpliktelser som følge av endringer i pensjonsplaner, periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som følge av
endringer i estimater, periodiseres over gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av brutto
pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.
Diskonteringsrenten benyttet i beregningene, er basert på 10 års
statsobligasjonsrente i de land gruppen har pensjonsforpliktelser.
Aksjebasert avlønning
Konsernet har aksjebasert betaling til nøkkelpersonell. Virkelig
verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato. Verdsettelsen
gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes
opptjeningstid med tilsvarende økning i egenkapital. Beløpet
innregnes som en kostnad og justeres for å gjenspeile faktisk
antall aksjeopsjoner opptjent. Opptjeningstiden er perioden fra
etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent.
Inntektsskatt
Skattekostnaden omfatter både betalbar skatt og endring i utsatt
skatt.
Betalbar skatt regnskapsføres til det beløpet som forventes å bli
betalt ut fra skattepliktig inntekt i konsoliderte regnskaper. Andel
resultat fra tilknyttede selskaper er regnskapsført etter skatt.
Andel av skatt i disse selskapene er derfor ikke vist som skattekostnad i konsernregnskapet. Betalbar skatt beregnes basert på
skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedatoen.
Utsatt skatt er balanseført på grunnlag av de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som eksisterer ved utgangen
av regnskapsåret, og som medfører økt eller redusert fremtidig
betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig
og skattemessig resultat som oppstår i én periode og reverseres i
en senere periode.
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i nominelle skatte­
satser (vedtatte satser på balansedagen i det enkelte land) multiplisert med midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd.
Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres
en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte
fordelen.
Avviklet virksomhet
En avviklet virksomhet er en separat og vesentlig del av en
virksomhet eller et geografisk forretningsområde som har blitt
avhendet eller som er tilgjengelig for salg. Klassifiseringen av
avviklet virksomhet skjer ved salg, eller når den aktuelle virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som tilgjengelig for
salg, dersom det intreffer før salget. Når en virksomhet blir klassifisert som avviklet, utarbeides sammenligningtall for tidligere
perioder, slik at sammenligningstallene blir presentert som om
virksomheten var avviklet siden starten av perioden.
Aksjekapital
Ordinære aksjer
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Utgifter, som er
direkte henførbare til utstedelse av ordinære aksjer og aksje­
opsjoner, innregnes som en reduksjon av egenkapitalen, netto
etter eventuell skatt.
Kjøp av egne aksjer
Når aksjekapital innregnet som egenkapital kjøpes tilbake,
innregnes vederlaget, inkludert direkte henførbare kostnader,
som en reduksjon i egenkapitalen, netto etter skatt. Aksjene som
er kjøpt klassifiseres som egne aksjer, presenteres separat og
reduserer total egenkapital. Når egne aksjer selges, eller utstedes
på nytt, innregnes mottatt beløp som en økning i egenkapitalen,
og gevinst eller tap som følge av transaksjonen overføres til/fra
opptjent egenkapital.
Kontantstrømoppstilling
Konsernet presenterer oppstilling av kontantstrømmer i henhold til den indirekte metoden. Kontantstrømoppstillingen viser
konsernets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investeringsog finansieringsaktiviteter. Kjøp av datterselskaper er behandlet
som en investeringsaktivitet for konsernet og vises separat med
2012 Årsrapport Cermaq • 65
Våre resultater: Årsrapport 2012
fradrag for kontantbeholdning i det selskap som er ervervet. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdningen
av betalingsmidler.
i samsvar med IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon.
Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter
1. januar 2013 eller senere.
Vedtatte IFRS-er og IFRIC-er med
fremtidig ikrafttredelsestidspunkt
IFRS 9 Finansielle instrumenter
Standardene og fortolkningene som kan ha betydning for konsernet og som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, er
oppgitt under. Konsernet vil implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU
godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.
IAS 1 Presentasjon av finansregnskap
Endringen i IAS 1 medfører at foretakene skal gruppere poster
under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive
Income - OCI) basert på om postene i senere perioder kan reklassifiseres over ordinært resultat. Endringene har kun betydning for
presentasjon og har ingen påvirkning på konsernets finansielle
stilling eller resultat. Endringene gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. juli 2012 eller senere og vil implementeres i
konsernets årsregnskap for 2013.
IAS 19 Ytelser til ansatte
IASB har vedtatt flere endringer i IAS 19. Endringene er både
av fundamental karakter, som at korridormetoden ikke lenger
er tillatt og at forventet avkastning på pensjonsmidler endres
konseptuelt, og av enklere karakter som rene klargjøringer og
omformuleringer. Bortfall av korridormetoden innebærer at aktuarmessige gevinster og tap skal innregnes i andre inntekter og
kostnader (OCI) i den perioden de oppstår. Endringen i IAS 19 vil
påvirke netto pensjonskostnad som følge av at forventet avkastning på pensjonsmidler skal beregnes med samme rente som er
benyttet for diskontering av pensjonsforpliktelsen. Endringene
gjelder med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013
eller senere og konsernet vil implementere endringene fra og med
samme dato.
Implementeringen av endringene i IAS 19 forventes å få en mindre påvirkning på konsernregnskapet. Netto pensjonskostnad fra
ytelsesplaner øker noe alt annet likt og per 31. desember 2012 har
konsernet et negativt ikke-resultatført estimatavvik på 26 millioner kroner som vil bli innregnet i andre inntekter og kostnader
ved implementering.
IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon
IAS 32 er endret for å klargjøre innholdet i «currently has a legally
enforceable right to set-off» og også klargjøre anvendelsen av
IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som anvender
mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2014, med retrospektiv anvendelse.
Konsernet forventer å anvende endringene fra og med 1. januar
2014. Konsernet har ikke konkludert på hvordan endringen kommer til å påvirke konsernregnskapet.
IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger
Endringene i IFRS 7 innebærer at foretak plikter å gi opplysninger
om motregningsrettigheter og relaterte avtaler (eksempelvis
sikkerhetsstillelser). Opplysningene skal gi brukerne av regnskapet
nyttig informasjon for å evaluere effekten av motregningsavtaler
på konsernets finansielle stilling. De nye notene er påkrevd for
alle innregnede finansielle instrumenter som er nettopresentert
66 • Cermaq Årsrapport 2012
IFRS 9, slik den er publisert per i dag, reflekterer første fase av IASBs
arbeid med å erstatte eksisterende IAS 39 og omhandler klassifikasjon og måling av finansielle eiendeler og forpliktelser slik disse er
definert i IAS 39. Initielt skulle standarden tre i kraft for regnskapsår
som startet 1. januar 2013 eller senere, men endringer i IFRS 9 vedtatt i desember 2011 utsatte ikrafttredelsestidspunktet til 1. januar
2015. Senere faser av dette prosjektet er relatert til regnskapsføring
av sikringsforhold og nedskrivning av finansielle eiendeler. Konsernet vil evaluere potensielle effekter av IFRS 9 i samsvar med de
øvrige fasene, så snart endelig standard er publisert.
IFRS 10 Konsernregnskap
IFRS 10 erstatter delene av IAS 27 som omhandler konsoliderte
regnskaper og bygger på èn enkelt kontrollmodell som skal
anvendes for alle enheter. Innenfor EU/EØS-området gjelder IFRS
10 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller
senere. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med
1. januar 2014. Implementeringen av IFRS 10 forventes ikke å ha
effekt på konsernregnskapet.
IFRS 11 Felleskontrollert virksomhet
IFRS 11 erstatter IAS 31 Andeler i felleskontrollert virksomhet og
fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering
for felleskontrollerte foretak. Innenfor EU/EØS-området gjelder
IFRS 11 med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2014
eller senere. Konsernet forventer å anvende standarden fra og
med 1. januar 2014. Konsernet har per dags dato ingen felleskontrollerte virksomheter.
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak
IFRS 12 gjelder for foretak som har interesser i datterselskaper,
felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper eller ikke-­
konsoliderte strukturerte enheter og erstatter opplysningskrav
som tidligere fulgte av IAS 27 Konsernregnskap og separat
finansregnskap, IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og IAS
31 Andeler i felleskontrollert virksomhet. I tillegg introduseres
ytterligere opplysningskrav.
IFRS 13 Måling av virkelig verdi
IFRS 13 konsoliderer og klargjør veiledningen for hvordan man
skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater at
selskaper måler eller tilleggsopplyser om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. IFRS 13 gjelder
med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller
senere. Konsernet vil anvende standarden fra og med 1. januar
2013. IFRS 13 vil blant annet benyttes ved måling av virkelig verdi
av biologiske eiendeler og forventes ikke å ha en vesentlig påvirkning på konsernregnskapet.
Årlig forbedringsprosjekt 2009–2011
IASBs årlige forbedringsprosjekt publisert i juni 2011 er ventet å
tre i kraft fra regnskapsår som begynner på eller etter 1. januar
2013, men EU har ikke godkjent endringene. Det er separate
overgangsregler for de ulike standardene. Konsernet forventer
at disse endringene kommer til å få liten eller ingen effekt for
konsernregnskapet.
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 3
Sentrale regnskapsestimater
og skjønnsmessige vurderinger
Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen gjør vurderinger,
­fastsetter estimater og tar forutsetninger som påvirker både
hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og rapporterte beløp
for eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i balansen, og inntekter og kostnader for regnskapsåret. De endelige
­resultatene kan avvike fra disse estimatene.
3.1 Sentrale vurderinger i anvendelse
av konsernets regnskapsprinsipper
Vurderingene som anses å være av størst betydning for konsernet,
er følgende:
Oppdrettskonsensjoner
Konsernets oppdrettskonsensjoner anses å ha ubestemt utnyttbar levetid. Usikkerhet knyttet til fornyelse av eksisterende
lisenser anses ikke å endre dette og følgelig er ikke konsesjonene
gjenstand for avskrivning.
3.2 Usikkerhet i estimatene – sentrale regnskapsestimater
Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes
i perioden estimatene endres. Estimatene som anses å være av
størst betydning for konsernet, er følgende:
Virkelige verdier ved oppkjøp
Ved oppkjøp må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at
åpningsbalansen i konsernet reflekterer anslått virkelig verdi av
kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige verdier ved oppkjøp må man for de eiendeler det ikke finnes et aktivt marked for,
benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi
utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld,
balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital i
oppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon
om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll,
senest innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted.
Verdsettelse av biologiske eiendeler
I samsvar med IAS 41 vurderer konsernet levende fisk til virkelig
verdi fratrukket estimerte salgskostnader. Differansen mellom
virkelig verdi på biologiske eiendeler ved periodens begynnelse
og slutt, innregnes som en positiv eller negativ verdijustering i
resultatet. Estimert virkelig verdi er basert på de mest relevante
prisforutsetningene på balansedatoen i de respektive markedene hvor gruppen har sin virksomhet. Beregningen av virkelig
verdi omfatter også estimering av volum, kvalitet, dødelighet
og normale kostnader ved å slakte og selge fisk. Regnskapsført
inntekt eller tap ved salgstidspunktet kan avvike vesentlig fra hva
som ble anslått ut fra justeringen av virkelig verdi ved utgangen
av en periode. Urealisert verdijustering av biologiske eiendeler har
ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke driftsresultat
før verdijustering av biologiske eiendeler.
Goodwill og immaterielle eiendeler
Den balanseførte verdien av goodwill og immaterielle eiendeler
med ubestemt levetid blir testet for tap ved verdifall minst én gang
i året eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på at eiendelene har falt i verdi. Dette krever beregning av gjenvinnbart beløp
til kontantgenererende enheter som goodwill og øvrige immaterielle eiendeler er henført til. For å fastslå gjenvinnbart beløp
må konsernet estimere forventede fremtidige kontantstrømmer
fra den kontantgenererende enhet, samt anvende egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.
Forventninger om fremtidige kontantstrømmer vil variere over tid.
Endringer i markedsforholdene og forventede kontantstrømmer
kan forårsake tap ved verdifall i fremtiden. De viktigste forutsetningene med betydning for nåverdien av kontantstrømmene knyttet
til investeringene er anvendt diskonteringsrente, estimert laksepris
i konsernets markeder, produksjonskostnader, produksjonsvolum
for laks og at det antas å fortsatt foreligge et marked for laks som
er produsert i de geografiske områdene eiendelene er lokalisert.
Nærmere informasjon er gitt i note 13, Immaterielle eiendeler.
Utsatt skatt
Eiendeler ved utsatt skatt basert på fremførbare underskudd er
balanseført i den grad den forventede fremtidige inntekten til
det aktuelle selskapet på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig
til å utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å
estimere den forventede fremtidige inntekten til selskapet. Slike
anslag kan endres over tid og forårsake endringer i balanseført
verdi av eiendeler ved utsatt skatt. Ytterligere detaljer knyttet til
ikke balanseført eiendel ved utsatt skatt er omtalt i note 11.
2012 Årsrapport Cermaq • 67
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 4
Selskaper i konsernet
Konsernregnskapet for 2012 omfatter følgende datterselskaper og tilknyttede selskaper av vesentlig størrelse:
Beløp i 1 000 kroner (lokal valuta)
Selskapsnavn
Morselskap Cermaq ASA
Forretnings­
kontor
Valuta
Pålydende
aksjekapital
Konsernets
eier- og
stemmeandel
Datterselskaper
Statkorn Aqua AS
EWOS AS
EWOS Innovation AS
Mainstream Norway AS
EWOS Ltd.
EWOS Canada Ltd. – konsern 1)
EWOS Chile Alimentos Ltda.
Mainstream Chile S.A
Cultivos Marinos Chiloé S.A
Norgrain AS
EWOS Vietnam JSC
Norge
NOK
925 000
Norge
Norge
Norge
Norge
Skottland
Canada
Chile
Chile
Chile
Norge
Vietnam
NOK
NOK
NOK
NOK
GBP
CAD
USD
USD
USD
NOK
VND
180 000
200 000
171 444 220
7 675
72,5 %
Tilknyttede selskaper
Denofa AS 2)
Norge
NOK
10 000
49 %
100 %
100 %
23 363
100 %
25 018
100 %
5 440
100 %
15 000
100 %
17 000
100 %
154 719
95 231
100 %
100 %
51 %
1) Virksomheten i Canada er organisert i et legalt aksjeselskap hvor oppdrettsvirksomheten i Mainstream Canada inngår.
2) Eierandel gjennom datterselskapet Norgrain AS.
NOTE 5
Virksomhetssammenslutninger
År 2012
Cultivos Marinos Chiloé
Den 1. oktober 2012 inngikk Cermaq en avtale med aksjonærene i Cultivos Marinos Chiloé S.A (CMC) om å kjøpe 100 prosent av aksjene
i selskapet, et mellomstort oppdrettsselskap av salmonide arter med produksjon av atlantisk laks og ørret i regionene Los Lagos og
Aysén. Selskapet eier 12 smoltanlegg og 2 prosesseringsanlegg med videreforedlingskapasitet. Oppdrettskapasiteten er i størrelses­
orden 32 000 tonn (sløyd vekt) per år ved å kontrollere 29 lisenser, hvor 20 er i området Los Lagos (region X) og 9 i området Aysén (region
XI). Bortsett fra netto 3 lisenser som er leid fra andre oppdrettere, er alle lisenser eid av selskapet. I tillegg til eksisterende produksjon,
har CMC søkt om 4 nye lisenser i region XI og 58 lisenser i region XII. Det er ukjent om og når disse søknadene eventuelt blir godkjente.
På overtakelsestidspunktet hadde CMC rundt 1 500 ansatte.
Transaksjonen ble gjennomført 5. oktober 2012. Samlet selskapsverdi var 110 millioner amerikanske dollar (627 millioner kroner),
hvorav et samlet kontantutlegg på 15,4 millioner amerikanske dollar (88 millioner kroner) ble betalt til aksjonærene i selskapet.
Å oppnå kontroll i CMC gjør at Cermaq er i stand til å øke produksjonskapasiteten i Chile med omtrent 50 prosent og styrke Mainstream Chiles muligheter til å kontrollere områder hvor selskapet har tilstedeværelse. Etter oppkjøpet vil Mainstream Chile og CMC
samlet operere i 3 nye områder, hvorav 2 vil være fullt kontrollerbare. Å balansere Cermaqs virksomhet i alle 3 regioner er en av de fire
hjørnesteinene for Cermaqs strategi for bærekraftig oppdrettsvirksomhet i Chile. Transaksjonen vil videre øke konsernets aktivitet
innen videreforedling, da mer enn 90 prosent av CMCs produksjon blir solgt som porsjoner, fileter og røykelaks til kundene. Dette vil
støtte Mainstreams strategi ved å øke produktfleksibiliteten i tillegg til å realisere synergier i Chile via økt videreforedling, forbedret
kapasitets­utnyttelse samt kombinere administrative funksjoner.
Allokeringen av vederlaget anses som endelig. Regnskapsførte verdier på oppkjøpstidspunktet er omarbeidet i henhold til IFRS.
Identifiser­bare eiendeler og gjeld, samt gevinst fra kjøp på gunstige vilkår, på oppkjøpstidspunktet var følgende:
68 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
EIENDELER
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Finansielle eiendeler
Sum anleggsmidler
Varebeholdninger
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Virkelig verdi på
oppkjøpstids­
punktet
320 449
459 619
46 645
826 712
291 740
85 173
8 464
14 762
400 139
1 226 852
GJELD
Avsetninger
Rentebærende langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
Rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 1)
Annen rentefri kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
-
2 257
2 257
536 591
384 027
78 978
999 595
1 001 852
Netto eiendeler
224 999
Gevinst ved kjøp på gunstige villkår
(137 227)
Totalt vederlag for aksjene
87 772
1) 182 millioner kroner av leverandørgjelden på oppkjøpstidspunktet er relatert til EWOS Chile og vil bli eliminert i konsernregnskapet.
Merverdien allokert til immaterielle eiendeler er relatert til oppdrettslisenser og er basert på analyser av relevante og seneste transaksjoner i Chile, justert for interne risikovurderinger med grunnlag i markeds- og industriutvikling. De andre justeringene er tilpasninger til Cermaqs regnskapsprinsipper og virkelig verdi-vurderinger av eiendeler og forpliktelser. Som følge av merverdiallokeringen, er
gevinsten ved kjøp på gunstige vilkår på 137,2 millioner kroner innregnet på linjen «Gevinst ved kjøp på gunstige vilkår» i resultatoppstillingen. Hovedårsaken til inntektsføringen av kjøp på gunstige vilkår skyldtes at CMC var i en vanskelig finansiell situasjon. Transaksjonskostnader ble resultatført løpende og beløp seg til 3,4 millioner kroner.
CMC ble konsolidert i konsernregnskapet fra og med 5. oktober 2012. Fra tidspunktet for konsolidering frem til 31. desember 2012, bidro
CMC med 294 millioner kroner i driftsinntekter og et negativt resultat etter skatt på 9 millioner kroner. Hadde overtakelsestidspunktet
skjedd ved begynnelsen av regnskapsperioden, ville effekten på driftsinntekter ha vært 838 millioner kroner og et negativt resultat etter
skatt på 166 millioner kroner. Dette inkluderer ikke konsernets finansieringskostnader knyttet til oppkjøpet og er ikke justert for potensielle elimineringer av konserninterne poster. Regnskapstallene gir ikke uttrykk for hva resultatet kunne ha vært dersom oppkjøpet av
selskapet hadde funnet sted ved begynnelsen av regnskapsperioden og er heller ikke nødvendigvis indikativt for fremtidige resultater.
År 2011
EWOS Vietnam
Den 17. desember 2010 inngikk Cermaq en avtale med Anova Corporation Group (Anova) om å kjøpe 51 prosent av aksjene i selskapet
Advance Nova Aquafeed i Vietnam, en fôrprodusent for oppdrett av hvit fisk-arter som pangasius og tilapia. Transaksjonen ble gjennomført 1. april 2011 ved en kombinasjon av aksjekjøp fra Anova og en rettet kapitalutvidelse i det oppkjøpte selskapet på totalt 29,5
millioner kroner. Selskapet har skiftet navn til EWOS Vietnam JSC.
Å oppnå kontroll i EWOS Vietnam gjør Cermaq i stand til å gå inn i fôrproduksjon til andre fiskearter, i særdeleshet mot det viktige
pangasius oppdrettsmarkedet. Ved hjelp av EWOS sin brede kompetanse og erfaring relatert til bærekraftig og helsemessig trygg
2012 Årsrapport Cermaq • 69
Våre resultater: Årsrapport 2012
produksjon av laksefôr, bør EWOS Vietnam være godt posisjonert til å bidra betydelig til den forventede fremtidige utviklingen i den
vietnamesiske oppdrettsindustrien av pangasisus.
Allokeringen av vederlaget anses som endelig. Regnskapsførte verdier på oppkjøpstidspunktet er omarbeidet i henhold til IFRS.
Identifiser­bare eiendeler og gjeld, samt goodwill, på oppkjøpstidspunktet var følgende:
Beløp i 1 000 kroner
EIENDELER
Varige driftsmidler
Finansielle eiendeler
Sum anleggsmidler
Virkelig verdi på
oppkjøpstids­
punktet
37 040
77
37 117
Varebeholdninger
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum omløpsmidler
12 373
Sum eiendeler
79 069
GJELD
Utsatt skatt
Rentebærende langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
9 841
2 741
16 997
41 952
2 731
135
2 866
Rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Annen rentefri kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
13 363
Sum gjeld
25 441
Netto eiendeler
53 628
Netto eiendeler kjøpt
27 350
Goodwill
Totalt vederlag
7 227
1 985
22 575
2 122
29 472
Merverdien allokert til varige driftsmidler er relatert til en festetomt og er basert på ekstern verdivurdering. Festetomten har en gjenværende brukstid på 47 år og avskrives. Goodwill som oppstod ved oppkjøpet er hovedsakelig relatert til utsatt skatt-forpliktelse på
merverdier. Transaksjonskostnader ble resultatført løpende. Minoritetsinteresser på 26,3 millioner kroner ble innregnet på oppkjøpstidspunktet.
EWOS Vietnam ble konsolidert i konsernregnskapet fra og med 1. april 2011. Fra tidspunktet for konsolidering frem til 31. desember
2011, bidro EWOS Vietnam med 86 millioner kroner i driftsinntekter og et tap etter skatt på 5 millioner kroner. Dette inkluderer ikke
konsernets finansieringskostnader knyttet til oppkjøpet.
70 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 6
Informasjon om segmenter og geografisk fordeling
Cermaq-gruppen har ett strategisk virksomhetsområde; Havbruk, som består av to segmenter: produksjon av fiskefôr og fiskeoppdrett.
Annen ikke-rapporteringspliktig virksomhet i konsernet er samlet i «Øvrig virksomhet» og omfatter datterselskapet Norgrain AS og
det tilknyttede selskapet Denofa AS, samt aktiviteten i morselskapet Cermaq ASA. Driftsresultatene til Cermaq-gruppens to segmenter
gjennomgås regelmessig av konsernledelsen for vurdering av inntjening og tilordning av ressurser. Konsernledelsen er definert som
foretakets øverste beslutningstakere.
Fiskefôr omfatter produksjon og salg av fiskefôr. Fiskeoppdrett omfatter produksjon av smolt og matfisk, slakting, bearbeiding, salg og
distribusjon av salmonide arter.
Fiskefôr og Fiskeoppdrett er drevet separat og driftsegmentenes resultat, investeringer, eiendeler og forpliktelser rapporteres til og
evalueres av konsernledelsen. Segmentets resultat er definert som driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler. Segmentets
rapporterte eiendeler inkluderer alle eiendeler. Interne salg og overføringer mellom segmentene skjer til markedspriser.
Beløp i 1 000 kroner
Eksternt salg
Internt salg
Driftsinntekter
Råvarekostnader
Avskrivninger
Driftsresultat før verdijustering
av biologiske eiendeler
Fiskefôr
2012
3 591 113
31 784
57 256
10 275 628
9 366 920
3 267 152
3 593 240
31 826
57 501
(7 360 785)
(162 719)
(1 731 367)
(192 252)
(1 460 526)
(150 996)
(13 436)
(4 292)
(31 451)
(3 279)
(8 029 988)
(157 386)
Eiendeler
Immaterielle eiendeler
Forpliktelser
Kjøp av varige driftsmidler
Investering i virksomhet
1 379 703
233
2 127
41
246
713 219
624 832
(101 893)
771 523
(76 548)
(49 913)
21 655
734 874
(17 552)
607 280
(207 200)
(309 093)
(348 883)
422 640
(76 548)
(49 913)
2 038
8 082
33 739
328 661
103 898
38 894
1 371
(157 209)
511 593
1 140
(127 270)
420 710
4 486
79 521
(98 876)
(271 342)
4 956
6 170 104
5 760 007
7 162 845
5 984 770
2 881 699
463 032
481 824
1 908 581
1 569 762
24 469
141 112
291 040
427 280
3 316 574
3 301 753
-
-
Råvarekostnader
Avskrivninger
Driftsresultat før verdijustering av biologiske eiendeler
Andel resultat fra tilknyttede selskaper
Skatt
Årsresultat
Øvrig virksomhet
2012
2011
3 266 919
Beløp i 1 000 kroner
Verdijustering av biologiske eiendeler
Driftsresultat
2011
7 987 216
1 774 311
Andel resultat fra tilknyttede selskaper
Skatt
Årsresultat
Eksternt salg
Internt salg
Driftsinntekter
Fiskeoppdrett
2012
8 501 316
Verdijustering av biologiske eiendeler
Driftsresultat
Eiendeler
Immaterielle eiendeler
Forpliktelser
Kjøp av varige driftsmidler
Investering i virksomhet
2011
173 256
3 882 760
2 478 138
15 868
2 149 391
1 504 782
745 704
-
7 824
29 472
92 691
Elimineringer
2012
(18 099)
12 741
2011
9 890
5 883
Konsolidert
2012
2011
(1 242)
11 781 921
11 634 344
(1 792 685)
(1 383 318)
11 781 921
11 634 344
1 735 954
-
1 405 402
-
(8 038 838)
(353 930)
(7 447 360)
(316 994)
4 479
26 563
(152 090)
326 066
(361 956)
1 006 570
(1 774 586)
(56 623)
33 455
(23 168)
-
4 310
(103 802)
(4 133 478)
(15 676)
(2 320 754)
-
-
(1 382 076)
22 084
-
1 543
4 568
(3 865 600)
-
478 156
13 939
(68 422)
240 347
-
1 368 526
36 917
(211 862)
792 834
12 081 170
10 357 316
-
2 380 406
2 067 454
-
474 186
574 275
(1 998 550)
-
6 383 361
100 515
4 198 297
29 472
2012 Årsrapport Cermaq • 71
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Driftinntekter i konsernet fordelt etter den enkelte kundes lokalisering
Land
Norge
Chile
USA
Japan
Storbritannia
Canada
Øvrig Europa
Øvrige land
Sum driftsinntekter
Beløp i 1 000 kroner
Eiendeler i konsernet fordelt per land
Land
Norge
Chile
Storbritannia
Canada
Vietnam
Sum eiendeler
Beløp i 1 000 kroner
Kjøp av varige driftsmidler i konsernet fordelt per land
Land
Norge
Chile
Storbritannia
Canada
Vietnam
Sum kjøp av varige driftsmidler
2012
2011
5 792 634
5 256 743
712 612
830 676
2 404 621
507 410
733 468
352 097
789 841
489 237
2 270 077
861 459
670 410
544 142
720 711
480 125
11 781 921
11 634 344
2012
2011
5 139 764
4 438 703
5 452 316
317 849
4 134 496
244 474
1 075 509
1 423 644
12 081 170
10 357 316
2012
2011
268 399
286 026
17 195
29 405
95 732
138 726
45 541
4 325
474 186
115 999
192 704
63 795
2 346
574 275
NOTE 7
Lønn og andre personalkostnader
Beløp i 1 000 kroner
Lønn inkludert feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostnader
Sum lønn og personalkostnader
2012
2011
862 743
709 616
53 504
47 335
37 418
59 432
1 013 097
25 083
46 594
828 628
Antall ansatte per 31. desember 2012 i Cermaq-gruppen var 5 993 personer (2011: 4 047 personer). Antall årsverk i 2012 var 5 324
(2011: 3 739 årsverk).
72 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Ytelser til ledende ansatte m.v.
Cermaq Central Management Team (CCMT) og selskapets styre mottok følgende ytelser:
Beløp i 1 000 kroner
2012
Jon Hindar 1)
Geir Sjaastad
Tore Valderhaug 2)
Kjell Bjordal 3)
Synne Homble
Geir Molvik
Total
Lønn
Bonus
Naturalytelser
Sum
utbetalte ytelser
1 904
431
116
2 451
2 485
-
124
2 609
Periodisert
pensjonskostnad 5)
331
414
2 562
802
155
3 518
1 885
453
161
2 500
13 481
2 708
900
17 090
8 653
Lønn
Bonus
Naturalytelser
Sum
utbetalte ytelser
Periodisert
pensjonskostnad 5)
1 737
411
189
2 337
2 334
2 312
540
483
184
245
3 057
160
6 710
188
2 955
764
Beløp i 1 000 kroner
2011
Geir Isaksen 4)
Geir Sjaastad
Tore Valderhaug 2)
Kjell Bjordal 3)
Synne Homble
Geir Molvik
Total
2 154
715
144
3 013
2 452
477
154
3 083
1 679
369
151
2 198
2 281
511
124
1 342
343
279
2 915
1 762
160
2 061
502
156
2 719
833
12 364
2 984
917
16 265
4 719
1) Jon Hindar tiltrådte stillingen som konsernsjef 19. mars 2012.
2) Tore Valderhaug ble utnevnt til konstituert konsernsjef 25. juli 2011, en stilling han kombinerte med stillingen som finansdirektør frem til 19. mars 2012.
3) Kjell Bjordal fratrådte stillingen som konserndirektør for EWOS-gruppen 15. februar 2013. Kostnadsført pensjon i 2012 er relatert til oppdatert beregning av pensjonsforutsetninger som følge av
fratredelsen.
4) Geir Isaksen fratrådte stillingen som konsernsjef 31. august 2011. I tillegg til lønn i 2011 ble det utbetalt en tidligere kostnadsført topp-pensjon på 2,7 millioner kroner.
5) Periodisert pensjonskostnad er årets opptjening på ytelsesordninger og innbetalt/avsatt innskuddspensjon.
Beløp i 1 000 kroner
Styret
Bård Mikkelsen – styreleder 1) 7)
Rebekka Glasser Herlofsen – nestleder 2) 3) 4)
Astrid Sørgaard 3) 5)
Helge Midttun 3) 4)
Jan Erik Korssjøen 4) 7)
Åse Aulie Michelet 3) 6)
Reidun Karlsen – ansattevalgt 4)
Terje Rekdal – ansattevalgt 5)
Ted Andreas Mollan – ansattevalgt 4)
Jan Helge Førde – ansattevalgt 6) 7)
Total
Styrehonorar 2012
421
Styrehonorar 2011
275
361
239
-
120
221
184
231
231
191
8
218
111
184
90
191
184
1 990
1 785
221
94
1) Styreleder fra generalforsamlingen i mai 2009.
2) Nestleder fra generalforsamlingen i mai 2011.
3) Inkludert i det totale styrehonoraret for 2012 er kompensasjon knyttet til møter i revisjonsutvalget. Årlig honorar for medlemmer av revisjonsutvalget er 45 000 kroner.
4) Styremedlem fra generalforsamlingen i mai 2009.
5) Fratrådte styret i mai 2011. Godtgjørelse i 2012 er knyttet til styremøter som varamedlem.
6) Styremedlem fra generalforsamlingen i mai 2011.
7) Inkludert i det totale styrehonoraret for 2012 er kompensasjon knyttet til møter i kompesasjonsutvalget. Årlig honorar for medlemmer av kompesasjonsutvalget er 20 000 kroner.
Ansattevalgte styremedlemmer har i tillegg lønn fra selskapet hvor de er ansatt.
Ansattevalgte varamedlemmer og valgkomitéens medlemmer mottar 2 600 kroner per møte de deltar i.
2012 Årsrapport Cermaq • 73
Våre resultater: Årsrapport 2012
Ingen styremedlemmer har opsjoner i selskapet. I tabellen under vises styremedlemmenes og konsernledelsens aksjer i selskapet per
31. desember:
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Stilling
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem – ansattevalgt
Styremedlem – ansattevalgt
Styremedlem – ansattevalgt
Jon Hindar
Tore Valderhaug 1)
Geir Sjaastad 1)
Geir Molvik
Kjell Bjordal 1)
Synne Homble 1)
Konsernsjef
Finansdirektør
Prosjektdirektør
Direktør oppdrett
Direktør fôr
Direktør stabsfunksjoner
2012
2011
3 000
3 000
5 000
5 000
-
-
4 000
4 000
-
-
-
-
-
-
227
27
3 200
-
5 600
5 400
44 627
44 427
250 600
250 400
1 400
3 600
1 200
3 400
1) Antall aksjer omfatter aksjer eid av selskaper og andre som personene over kan bli identifisert med som nærstående i henhold til lov.
For 2012 har styret fastsatt at bonus for CCMT skal være knyttet til avkastning på sysselsatt kapital i konsernet (ROCE) på mellom 7
og 13 prosent og individuelle kriterier. Hvert element teller med en halvpart av maksimal bonus og er uavhengig av hverandre. Totale
bonusutbetalinger er begrenset til 30 prosent av grunnlønn. Det vil bli utdelt bonus i 2013 for regnskapsåret 2012. Bonusen har blitt
avsatt for i årets regnskap.
Bonus utbetalt i 2012 gjelder regnskapsåret 2011. For 2011 fastsatte styret at bonus for CCMT skal være knyttet til ROCE på mellom 7
og 13 prosent og individuelle kriterier. Hvert element telte med en halvpart av maksimal bonus og var uavhengig av hverandre. Totale
bonusutbetalinger var begrenset til 30 prosent av grunnlønn.
Konsernledelsen deltar i konsernets pensjonsordninger som beskrevet i note 8. I tillegg har Kjell Bjordal en pensjonsordning som innebærer rett til fratredelse fra og med 60 år. Førtidsavtalen innebærer en samlet pensjon på inntil 66 prosent av grunnlønnen ved pensjonering. Som følge av Bjordals fratreden som konserndirektør for EWOS-gruppen har pensjonsberegningen blitt oppdatert, primært
relatert til forutsetninger om arbeidsinnsats for konsernet i førtidsperioden. En samlet pensjonskostnad på 6,7 millioner kroner har blitt
kostnadsført i 2012.
Geir Sjaastad har avtale om 9 måneders etterlønn dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet til opphør. Etterlønnen reduseres ved
inntekter fra andre kilder enn styrehonorar og kapitalinntekt som overstiger 100 000 kroner. Styrets leder, øvrige styremedlemmer samt
øvrige personer i konsernledelsen har ingen rett til etterlønn.
Geir Molvik, Synne Homble og Geir Sjaastad har lån fra Cermaq ASA på 5 942 kroner ved utgangen av 2012 relatert til det generelle
aksjeprogrammet for ansatte i konsernet. Kjell Bjordal har billån fra Cermaq ASA på 10 876 kroner ved utgangen av 2012. Det er ikke
gitt vesentlig avlønning utover hva som er ansett som normalt for en leder.
Opsjonsordning
Det ble etablert en opsjonsordning i 2006. Virkelig verdi per opsjon ved tildelingstidspunkt og innregnet kostnad i resultatet er beregnet
ved bruk at Monte Carlo-simulering. Ved årets slutt var 38 personer omfattet av ordningen (2011: 39 personer). Ansatte som er omfattet av
ordningen har fått overført opsjoner i tre omganger; en tredjedel 26. oktober 2006, en tredjedel 1. juni 2007 og en tredjedel 1. juni 2008.
Opsjoner opptjent 26. oktober 2006 kunne utøves i perioden 1. juni 2009–1. juni 2012.
Opsjoner opptjent 1. juni 2007 kan utøves i perioden 1. juni 2010–1. juni 2013.
Opsjoner opptjent 1. juni 2008 kan utøves i perioden 1. juni 2011–1. juni 2014.
I opsjonsordningen er det satt et tak på potensiell gevinst. Maksimal gevinst per opsjon er 50 kroner. Gevinsten beregnes som forskjellen mellom utøvelseskursen og gjennomsnittlig vektet aksjekurs på den dagen handelen meldes og påfølgende dags kurs. Dersom
maksimal gevinst er oppnådd, reduseres antall opsjoner som kan innløses.
Opsjonene er knyttet til ansettelse. Ansatte som slutter må innen tre måneder utøve opptjente opsjoner. Ansatte som blir avskjediget
har ingen rettighet til å utøve opptjente opsjoner.
74 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Ved regnskapsårets slutt er det 346 667 utestående aksjeopsjoner (2011: 521 666 opsjoner). Nedgangen skyldes hovedsakelig utløp av
første del av opsjonsordningen 1. juni 2012. Innløsningskursen for opptjente opsjoner 1. juni 2008 er 71,92 kroner. Dette er gjennomsnittlig aksjekurs for dagene 30. mai, 2. juni og 3. juni 2008 pluss en premie på 10 prosent. Innløsningskursen for opptjente opsjoner 1.
juni 2007 er 113,76 kroner per opsjon, som er gjennomsnittlig aksjekurs for dagene 31. mai, 1. juni og 4. juni 2007 pluss en premie på 10
prosent. Innløsningskursen for opptjente opsjoner 26. oktober 2006 var 92,93 kroner per opsjon, basert på gjennomsnittlig aksjekurs for
dagene 31. mai til 2. juni 2006 pluss en premie på 10 prosent. Børskurs på tildelingsdato i 2006 var 78,50 kroner. Ved utløp av perioden
1. juni 2012 var børskursen lavere enn innløsningskursen og medførte ingen innløsninger.
Andre forutsetninger lagt til grunn i modellen er en fallende volatilitet over tid fra 40–25 prosent, 4,1 prosent i risikofri rente og 2,25
prosent i forventet utbytte. Børskurs for Cermaqaksjen var per 31. desember 2012 75,0 kroner. Innregnet akkumulert opsjonskostnad
knyttet til opsjonsprogrammet er 12,7 millioner kroner. Opsjonsprogrammets opptjeningstid ble avsluttet i juni 2008 og det vil ikke
påløpe ytterligere regnskapsmessig kostnad på ordningen.
Oversikt over konsernledelsens opsjoner:
Geir Sjaastad
Kjell Bjordal
Geir Molvik
Beholdning opsjoner
01.01.12
Innløste/utløpte
opsjoner 2012
Beholdning opsjoner
31.12.12
35 000
(11 667)
23 333
35 000
25 000
(11 667)
(8 333)
23 333
16 667
Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Hovedprinsippet for konsernets lederlønnspolitikk er: lederlønningene skal være konkurransedyktige, motiverende, forståelige, akseptable og fleksible. I tillegg til basislønn ytes annen godtgjørelse i form av bonus, opsjoner, pensjon, etterlønninger og andre frynsegoder
som er vanlige i lignende posisjoner. Vilkårene for konsernsjefen blir fastsatt av styret. Styret fastsetter også generelle ordninger for tildeling av variable ytelser til selskapets øverste ledelse. Når det gjelder godtgjørelse som knytter seg til aksjer eller utvikling i aksjekursen
er retningslinjene godkjent av generalforsamlingen. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Cermaq ASA er godkjent av styret og finnes på konsernets hjemmeside www.cermaq.com og er også presentert på side 54 i årsrapporten.
NOTE 8
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Per 31. desember 2012 er 1 199 av gruppens 5 993 ansatte medlemmer av ulike pensjonsordninger. 71 av disse er lokalisert i Skottland,
271 i Canada, mens de resterende 857 er ansatt i norske selskaper.
I Norge er konsernet pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ordningene i de norske selskapene
tilfredsstiller lovens krav.
I konsernets heleide norske datterselskaper har man innskuddsbaserte ordninger for aktive medlemmer. Tilskudd til innskuddspensjon
gis etter et trappetrinns-system med henholdsvis 0, 3 og 6 prosent av lønnen inntil 12G (tilsvarende en årslønn på i overkant av 970 000
kroner). Videre har enkelte av gruppens utenlandske datterselskaper innskuddsbaserte ordninger. Innbetalinger til ordningene foretas
etter ulike satser avhengig av de ansattes alder og stilling. Premieinnbetaling knyttet til disse ordningene i 2013 forventes å bli i samme
størrelsesorden som i 2012 gitt samme pensjonsordninger og struktur som ved utgangen av 2012.
EWOS Ltd. har en ytelsesbasert pensjonsordning som ble lukket for fremtidig opptjening i 2007 som følge av overgang til innskuddsbasert ordning. Ordningen ble etablert som en stiftelse, noe som medfører at stiftelsens midler blir holdt adskilt fra selskapets eiendeler,
men en eventuell underdekning må dekkes av selskapet. Ved utgangen av 2012 var det en underdekning på 1,1 millioner britiske pund.
Alle ordningens eiendeler tilhører deltakerne i EWOS Ltd. pensjonsordning og er hovedsakelig investert i et investeringsfond. Forutsetninger lagt til grunn i ordningens aktuarberegning per 31. desember 2012 en diskonteringsrente på 4,35 prosent, avkastning på 4,8
prosent og inflasjon/pensjonsjustering på 2,2 prosent.
For topp-pensjon i norske selskaper, pensjonsytelser for lønn over 12G, har konsernet ytelsesbaserte ordninger over drift for de personene som var i disse ordningene per 31. desember 2006. Personer som går inn i topp-pensjonsordninger etter denne datoen har en
innskuddbasert ordning over drift. Innskuddene utgjør 15 prosent av lønn over 12G.
Førtidsavtaler og avtaler for pensjonister er ytelsesbaserte. I en ytelsesbasert pensjonsordning står konsernet ansvarlig for fremtidige
pensjonsytelser for medlemmene av ordningen. Konsernet dekker denne forpliktelsen ved å betale årlige pensjonspremier til pensjonsordningen. Det finnes ingen garanti for at innbetalte premier vil dekke konsernets fremtidige pensjonsforpliktelse.
2012 Årsrapport Cermaq • 75
Våre resultater: Årsrapport 2012
Per 31. desember 2012 hadde konsernet en netto pensjonsforpliktelse på 53,0 millioner kroner. Denne forpliktelsen vil bli dekket av økte
innbetalinger i fremtiden.
Beløp i 1 000 kroner
Forutsetninger
Finansielle
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Lønnsregulering
G-regulering/inflasjon
Pensjonsregulering
2012
2011
2,2 %
3,3 %
3,0 %
3,8 %
3,6 %
3,0 %
1,5 %
Demografiske
Dødelighet
Førtidspensjon
K-2005
50 % ved 62 år
Beløp i 1 000
3,8 %
1,5 %
K-2005
50% ved 62 år
Pensjonskostnad
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Amortisering av avvik
Effekt av avvikling av pensjonsordning
Administrasjonskostnader
Andre pensjonsjusteringer
Periodisert arbeidsgiveravgift
Netto periodisert pensjonskostnad ytelsesordning
12 745
3 984
Kostnad innskuddsordning og andre pensjonskostnader
24 673
21 099
Total pensjonskostnad
37 418
25 083
Beløp i 1 000 kroner
Pensjonsforpliktelse, inkludert historisk informasjon
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler / (-forpliktelser)
2012
4,5 %
10 318
6 460
(5 267)
529
-
336
(295)
664
6 670
(5 347)
3 121
(7 187)
449
(99)
667
Sikrede
ordninger 2012
Usikrede
ordninger 2012 1)
Total 2012
Total 2011
121 922
(26 301)
2 188
(45 542)
124 112
120 418
16 334
(9 967)
9 728
(35 814)
26 062
(45 781)
(2 222)
(42 145)
(1 036)
(11 003)
(6 155)
(41 969)
(7 191)
(52 972)
(3 827)
(45 971)
(148 223)
Ikke resultatført gevinst / (tap)
Netto pensjonsmidler / (pensjonsforpliktelser)
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler / (pensjonsforpliktelser)
Pensjonsforpliktelse, inkludert historisk informasjon
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler / (-forpliktelser)
Ikke resultatført gevinst / (tap)
Netto pensjonsmidler / (pensjonsforpliktelser)
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler / (pensjonsforpliktelser)
1) Usikrede (ikke-fonderte) ordninger knytter seg til AFP, topp-pensjon og førtidspensjonsordninger.
76 • Cermaq Årsrapport 2012
2011
5 711
(47 730)
(195 954)
(71 843)
(160 341)
(39 923)
Total 2010
Total 2009
103 156
102 713
5 359
(54 423)
2 569
(57 000)
(3 953)
(58 376)
(3 403)
(60 401)
(162 938)
(59 782)
(162 282)
(59 569)
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Endringen i nåverdien av pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser per 01.01.
Rentekostnader
Årets pensjonskostnad
Pensjonsutbetaling
Effekt av avvikling av pensjonsordning
Effekt av kjøp / (salg) av selskaper
Ikke resultatført estimatavvik
Valutaeffekt
Pensjonsforpliktelser per 31.12.
Beløp i 1 000 kroner
Endring i estimert virkelig verdi av pensjonsmidler
Estimert virkelig verdi av pensjonsmidler per 01.01
Forventet avkastning
Betalte innskudd
Pensjonsutbetaling
Ikke resultatført estimatavvik
Valutaeffekt
Estimert virkelig verdi av pensjonsmidler per 31.12.
Beløp i 1 000 kroner
Pensjonsmidlene er investert på følgende vis
Kortsiktige obligasjoner
Langsiktige obligasjoner
Pengemarkedsfond
Aksjer
Eiendom
Annet
Sum
Faktisk avkastning på pensjonsfond
2012
160 341
2011
162 938
2010
2009
162 282
138 734
6 460
(6 670)
7 335
7 953
(4 562)
(7 561)
(7 226)
(7 804)
10 318
-
-
26 623
(3 225)
195 954
2012
120 418
5 267
5 044
(3 956)
(62)
(2 599)
124 112
5 711
(7 187)
21
(2 378)
2 127
160 349
2011
1 333
-
-
5 439
-
(2 050)
3 036
24 901
162 938
162 282
(3 822)
2010
(4 891)
2009
103 156
102 713
103 584
5 347
5 604
5 922
(4 057)
(6 444)
(6 858)
1 918
(1 445)
(4 891)
12 706
1 348
120 418
2 477
250
103 156
2012
2 167
2 790
102 713
2011
15,9 %
15,2 %
36,2 %
35,0 %
20,1 %
9,1 %
22,3 %
9,2 %
17,2 %
17,8 %
100,0 %
100,0 %
5,6 %
3,6 %
1,5 %
0,4 %
Sensitivitetsberegninger
De oppgitte pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsene for ytelsesbaserte pensjonsordninger er basert på forutsetningene som er
angitt over. De aktuarielle beregningene er følsomme for endringer i disse forutsetningene. Normalt vil en endring på 1 prosent i diskonteringsrenten innebære en 20 prosents endring i pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnadene (ytelsesbaserte pensjonsordninger)
og en 1 prosents endring i lønnsjusteringen vil føre til en 10 prosents endring i pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnadene (ytelsesbaserte pensjonsordninger).
NOTE 9
Andre driftskostnader
Beløp i 1 000 kroner
Operasjonelle leieavtaler av bygninger, tomter og utstyr
Salgs- og administrative kostnader
Konsulenthonorar og innleid personell
Tap på fordringer 1)
Revisjonshonorar
Fraktkostnader
Vedlikeholdskostnader
Andre driftskostnader
Sum andre driftskostnader
2012
2011
255 379
171 562
144 713
117 580
263 136
(1 132)
7 095
586 766
663 847
36 590
1 956 392
201 527
(1 795)
6 185
500 887
645 593
31 296
1 672 836
1) Konsernets eksponering overfor kredittrisiko knyttet til utestående fordringer vises i note 24.
2012 Årsrapport Cermaq • 77
Våre resultater: Årsrapport 2012
Forsknings- og utviklingskostnader
Forsknings- og utviklingskostnader er kostnader til forskningsprosjekter innen havbruk og inkluderer kostnader til forsknings- og administrasjonspersonell, kostnader for teknisk utstyr og anlegg, samt betaling til leverandører av forskningsrelaterte tjenester. Det er i 2012
kostnadsført brutto forsknings- og utviklingskostnader i konsernet på 94,8 millioner kroner (2011: 87,1 millioner kroner).
Revisor
På generalforsamlingen 9. mai 2012 ble Ernst & Young valgt som konsernets nye revisor. Ernst & Young erstattet tidligere revisor, KPMG,
med effekt fra beslutningstidspunktet.
Kostnadsført honorar (eksklusiv merverdiavgift) til konsernets revisorer i 2012, KPMG og Ernst & Young, har vært følgende:
Beløp i 1 000 kroner
Revisjonshonorar
Andre revisjonsrelaterte tjenester
Sum revisjonshonorar
Skatterådgivning
Andre tjenester
Sum honorar
Honorar til andre revisjonsselskaper 1)
2012
2011
4 669
4 062
320
461
4 989
4 523
440
478
1 573
1 163
93
21
7 002
6 164
1) Inkluderer honorar til PWC i Cultivos Marinos Chilóe i 2012 og Audit and Consulting Ltd. (A&C) i EWOS Vietnam for regnskapsåret 2011.
NOTE 10
Finansinntekter/-kostnader
Beløp i 1 000 kroner
Innregnet i resultatet
Renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter
Utbytte på finansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg
Andre finansinntekter
Sum finansinntekt
Rentekostnad på finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Andre finanskostnader
Sum finanskostnad
2012
2011
3 912
6 731
139
3 790
8 786
13 751
(82 360)
(48 989)
4 735
(20 136)
3 230
(19 468)
(102 495)
(68 458)
4 650
(14 362)
346
30 103
Gevinst på finansielle eiendeler og forpliktelser
57 477
174
Netto finansposter innregnet i resultatet
(31 235)
Netto valutatgevinst og tap
Netto endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat
(38 791)
Finansinntektene i 2012 var lavere enn i 2011. Nedgangen var hovedsakelig relatert til rente- og utbytteinntekter. Utbytteinntektene i
2011 var primært fra Aqua Gen AS, som ble solgt i 2012. Finanskostnadene var høyere i 2012 enn i 2011, som i hovedsak skyldtes høyere
gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom året og økte marginer på konsernets lånefasiliteter. Andre finanskostnader inkluderer
amortisering av forhåndsbetalte kostnader i forbindelse med refinansiering av lånefasiliteter og utstedelse av obligasjonslån, samt
beredskapsprovisjon på ubenyttede rammer.
Netto endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler var i 2012 relatert til askjefond og valutaterminer som ikke er gjenstand for
sikringsbokføring (se note 24). I 2012 oppfylte alle rentederivater og Fish Pool-kontrakter kravene til sikringsbokføring og det ble ikke
bokført ineffektivitet på disse posisjonene i løpet av året. Endring i virkelig verdi av finansielle eiendeler på 30,1 millioner kroner i 2011
var relatert til finansielle derivater som ikke oppfylte kravene til sikringsbokføring. Netto gevinst inkluderte en gevinst på 12,7 millioner
relatert til en rentebytteavtale, som ble avsluttet i løpet av året, samt endring i virkelig verdi på Fish Pool-kontrakter med 17,2 millioner
kroner. For ytterligere informasjon om regnskapsmessig behandling av derivater henvises det til note 2.
Gevinst ved avgang av finansielle eiendeler og forpliktelser på 57,4 millioner kroner i 2012 var hovedsakelig knyttet til en realisert
gevinst på 57,0 millioner kroner ved salg av aksjene i Aqua Gen AS (se note 16).
78 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 11
Skatter
Beløp i 1 000 kroner
Resultatskatt
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt
Årets skattekostnad
Fordeling skattekostnad
Norge
Utlandet
Årets skattekostnad
2012
(43 144)
(25 278)
(68 422)
2011
(251 755)
39 893
(211 862)
(108 060)
(62 823)
39 638
(149 039)
(68 422)
(211 862)
Betalbar skatt i balansen for gruppen utgjør 42,1 millioner kroner og knytter seg hovedsakelig til EWOS Norge, EWOS Chile og EWOS
Skottland.
Avstemming av konsernets skatteprosent
Skatten på konsernets resultat er forskjellig fra den skatten som ville blitt ført ved bruk av vektet gjennomsnittlig skatteprosent for de
konsoliderte selskapene. Tabellen nedenfor gir en avstemming av rapportert skattekostnad mot skattekostnad basert på konsernets
skattesats på 28 %.
Beløp i 1 000 kroner
Avstemming av årets skattekostnad
28 % skatt av årets resultat
Virksomhet med annen skattesats enn 28 %
28 % skatteeffekt av permanente forskjeller
Effekt av endring i nominell skattesats
Kildeskatt på utbytte
Nedvurdering av tidligere års innregnede eiendeler
Ikke innregnet utsatt skattefordel inneværende år
Betalbar skatt fra tidligere år
Andre forskjeller
Årets skattekostnad
Effektiv skattesats i %
2012
2011
(86 455)
(281 315)
(1 877)
46 993
34 105
(4 331)
(4 293)
(6 151)
(2 116)
(326)
3 022
31 904
-
(4 475)
(1 424)
-
1 466
(5 012)
(68 422)
(211 862)
22,2 %
21,1 %
Vanlig skattesats for selskaper hjemmehørende i Norge er 28 %. Cermaqs virksomheter i land med andre skattesatser enn 28 % bidrar
netto til at skattekostnaden blir redusert. Den vesentligste effekten var fra Chile som har en nominell skattesats på 20 %.
Permanente forskjeller i 2012 består i hovedsak av inntektsført gevinst fra kjøp på gunstige vilkår med 137,2 millioner kroner i forbindelse med oppkjøpet av Cultivos Marinos Chiloé, gevinst fra salg av aksjer i Aqua Gen AS på 57,0 millioner kroner og andel resultat fra
tilknyttede selskaper. Gevinst ved salg av aksjer i Aqua Gen AS er innenfor fritaksmetoden og inngår ikke i skattepliktig inntekt (se note
16). Andel resultat fra tilknyttede selskaper på 13,9 millioner kroner er innregnet etter skatt og påvirker ikke konsernets skattekostnad
(se note 15).
Permanente forskjeller i 2011 består i hovedsak av ikke fradragsberettigede kostnader, gevinst ved salg av aksjer innenfor fritaksmetoden og andel resultat fra tilknyttede selskaper.
Utsatt skatt
Utsatte skattefordeler og -forpliktelser nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne disse og den relaterer seg til samme
skattemyndighet. Tabellen nedenfor viser netto utsatt skatt forpliktelse for konsernet:
2012 Årsrapport Cermaq • 79
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Skatteeffekt av midlertidige forskjeller
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varebeholdinger
Kundefordringer
Avsetninger
Annet
Skatteeffekt av fremførbare underskudd
Ikke balanseførte eiendeler ved utsatt skatt
Netto utsatt skatt forpliktelse / (eiendel)
Beløp i 1 000 kroner
Netto forpliktelser ved utsatt skatt
Forpliktelser ved utsatt skatt
Eiendeler ved utsatt skatt
Netto forpliktelser ved utsatt skatt
Beløp i 1 000 kroner
Endringer i netto utsatt skatt forpliktelser
1. januar
Innregnet i resultatet
Tilgang/avgang ved kjøp/salg av virksomhet
Innregnet i totalresultatet
Valutaeffekter
Andre effekter
31. desember
2012
2011
188 829
131 846
180 473
111 574
412 387
496
413 749
2 841
(14 328)
(12 451)
(176 583)
(8 205)
76 460
8 190
675 925
2012
775 940
100 016
675 925
2012
78 998
1 471
719 823
2011
739 874
20 051
719 823
2011
719 823
740 440
25 278
(39 893)
(45 881)
113
(17 236)
(6 172)
675 925
2 846
7 809
3 183
5 438
719 823
Cermaq-gruppen har en netto utsatt skatteforpliktelse på 675,9 millioner kroner ved utgangen av 2012. Utsatt skattefordel knyttet til
fremførbare underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.
Skatteeffekten av det fremførbare underskuddet i Cultivos Marinos Chiloé utgjør ved utgangen av 2012 169,3 millioner kroner og av
dette er 71,8 millioner kroner ført mot andre forpliktelser ved utsatt skatt. Det fremførbare underskuddet i Cultivos Marinos Chiloé har
ingen utløpsdato.
Beløp i 1 000 kroner
Fremførbare underskudd
Norge
Utlandet
Total
Beløp i 1 000 kroner
Utløpstidspunkt fremførbare underskudd
2016 eller tidligere
2017 eller senere
Uten utløpsdato
Sum fremførbare underskudd
80 • Cermaq Årsrapport 2012
2012
2011
18 684
6 734
857 199
1 471
2012
2011
875 883
268
10 604
865 011
875 883
8 205
-
-
8 205
8 205
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 12
Minoritetsinteresser
Beløp i 1 000 kroner
Utvikling i minoritetsinteresser
Minoritetsinteresser per 01.01.
Minoritetsandel årets resultat
Økning / (reduksjon) relatert til oppkjøp / (salg)
Utbetalt utbytte/tilbakebetalt aksjekapital til minoritetsinteresser
Valutaeffekt
Minoritetsinteresser per 31.12.
2012
45 852
(2 304)
-
3 865
27 797
(1 101)
(11 086)
41 626
45 852
(822)
Spesifikasjon av minoritetsinteresser
EWOS Vietnam JSC
Norgrain AS
Minoritetsinteresser per 31.12.
2011
23 247
2012
2 029
2011
22 181
27 467
19 445
18 385
41 626
45 852
Cermaq ASA har inngått en avtale om kjøp av ytterligere 47 prosent av aksjene i EWOS Vietnam fra Anova for 25 millioner kroner. Transaksjonen forventes fullført i løpet av første halvår 2013.
NOTE 13
Immaterielle eiendeler
Beløp i 1 000 kroner
Anskaffelseskost per 01.01.11
Goodwill
Oppdretts­
konsesjoner
Andre
immaterielle
eiendeler
2 246
-
5 631
35
1 588
805 890
1 253 270
-
Tilgang nye selskaper
Tilgang, kostpris
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Anskaffelseskost per 31.12.11
10 438
818 574
18 546
1 255 793
Anskaffelseskost per 01.01.12
818 574
1 255 793
24 912
-
327 151
1 729
93
5 101
-
-
3 225
Tilgang nye selskaper
Tilgang, kostpris
Avgang
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Anskaffelseskost per 31.12.12
Akkumulert av- og nedskrivning 01.01.11
-
-
(32 275)
786 299
-
(21 655)
(17)
(74 656)
1 510 000
(29 581)
21 950
1 340
24 912
-
(1 526)
31 806
-
Tilgang nye selskaper
Avskrivinger
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Akkumulert av- og nedskrivning 31.12.11
-
(1 102)
(30 683)
(1 218)
(21 193)
Akkumulert av- og nedskrivning 01.01.12
-
(30 683)
(21 193)
Tilgang nye selskaper
Avskrivinger
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Akkumulert av- og nedskrivning 31.12.12
Levetid
Balanseført verdi 31.12.11
Balanseført verdi 31.12.12
-
-
-
-
4 348
(26 335)
Ubestemt
Ubestemt
818 574
1 225 110
786 299
1) Overføringer knytter seg til aktivering av anlegg under utførelse og reklassifiseringer mellom immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.
1 483 665
(11)
(1 417)
(18 547)
(1 363)
(247)
1 422
(21 381)
3 til 7 år
3 719
10 425
2012 Årsrapport Cermaq • 81
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Spesifikasjon av goodwill
Selskap/gruppering
EWOS Norge AS
EWOS Chile Ltda.
EWOS Canada Ltd.-gruppen
EWOS Ltd.
Mainstream Chile S.A-gruppen
Mainstream Norway AS
Andre
Totalt
Anskaffelsesår
Balanseført
verdi 31.12.2011
2000
189 748
2000
117 393
2000
2000
2000/2001
2005/2006/2007
2011
Spesifikasjon av goodwill
Selskap/gruppering
EWOS Norge AS
EWOS Chile Ltda.
EWOS Canada Ltd. gruppen
EWOS Ltd.
Mainstream Chile S.A-gruppen
Mainstream Norway AS
Andre
Totalt
142 291
12 374
229 538
124 984
2 246
818 574
Anskaffelsesår
Balanseført
verdi 31.12.2012
2000
189 748
2000
111 975
2000
2000
2000/2001
2005/2006/2007
2011
132 169
11 991
213 323
124 985
2 109
786 299
Beløp i 1 000 kroner
Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner
Land
Chile
Canada
Norge
Totalt
Spesifikasjon av oppdrettskonsesjoner
Land
Chile 1)
Canada
Norge
Totalt
Antall
konsesjoner
Anskaffelsesår 2)
Balanseført
verdi 31.12.2011
63
2000/2004/2007/2008/2009/2010/2011
714 576
48
2003/2005/2006/2007
Antall
konsesjoner
Anskaffelsesår 2)
Balanseført
verdi 31.12.2012
89
2000/2004/2007/2008/2009/2010/2011/2012
976 650
48
2003/2005/2006/2007
27
138
27
164
2000/2005
2000/2005
111 302
399 232
1 225 110
107 783
399 232
1 483 665
1) 26 oppdrettskonsesjoner ble anskaffet gjennom oppkjøpet av Cultivos Marinos Chilóe. Mainstream Chile har 63 oppdrettskonsesjoner per 31. desember 2012.
2) Anskaffelsesår er konsernets anskaffelsesår.
Identifikasjon av mulig verdifall
Goodwill og oppdrettskonsesjoner blir ved oppkjøp fordelt på de kontantstrømgenererende enheter de er knyttet til i konsernet.
Kontantstrømgenererende enheter er de ulike operative selskapene innen hver region i henholdsvis EWOS og Mainstream. I Chile
anses Mainstream Chile og Cultivos Marinos Chiloé som én kontantstrømgenererende enhet.
Ledelsen vurderer balanseført verdi av de kontantstrømgenererende enhetene for eventuelt tap ved verdifall minst en gang i året,
­hyppigere dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Bruksverdi benyttes for å fastsette gjenvinnbart beløp.
Vurderingen hensyntar alle omstendigheter som kan påvirke den balanseførte verdien, og er basert på en sammenligning av nåverdi av
estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per investering. Nåverdi er beregnet ut i fra diskonterte estimerte kontantstrømmer de neste fem år pluss en estimert sluttverdi av investeringen. Sluttverdien er kalkulert ved å multiplisere netto kontantstrøm i år
fem med den inverse av diskonteringsrenten, justert for vekst.
De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningene, er de langsiktige forventninger knyttet til bransjen generelt og
kontantstrømgenererende enheter spesielt. Basismodellens forutsetninger knyttet til marginer tar utgangspunkt i selskapets langsiktige forventninger til bransjens utvikling og disse kan avvike fra faktiske kortsiktige marginer på grunn av prissvingninger. Volum-
82 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
forutsetningene er basert på eksisterende konsesjonskapasitet og planlagt produksjon. Gruppen vurderer løpende resultatutviklingen
sammenholdt med de langsiktige forutsetningene som er lagt til grunn for å fastslå hvorvidt forutsetningene i basismodellen fortsatt
er til stede. Dette inkluderer sensitivitetsanalyser. Langsiktige forutsetninger er løpende til vurdering og forutsetninger som vil bli lagt
til grunn i senere års beregninger, kan avvike fra de som er anvendt i 2012.
For årene 2012 og 2011 er gjenvinnbart beløp for de ulike kontantstrømgenererende enhetene fastsatt basert på følgende nøkkelforutsetninger:
Norge
Chile
Canada
Skottland
Diskonteringssats
etter skatt (WACC) i %
2012
2011
9,1
9,6
8,9
9,2
9,8
8,9
Diskonteringssats
før skatt (WACC) i %
2012
2011
9,1
12,6
13,3
11,8
12,5
12,3
9,4
Nominell vekstrate
terminalverdi i %
2012
2011
11,3
11,8
3,0
2,0
2,0
2,0
3,0
12,7
3,0
2,0
2,0
I beregningene har konsernet benyttet forventede kontantstrømmer etter skatt og tilsvarende diskonteringssatser etter skatt. Virkelig
verdi ville ikke ha blitt vesentlig påvirket om før skatt kontantstrømmer og diskonteringssats før skatt var benyttet.
På grunnlag av denne analysen anser ledelsen at det ikke er behov for å regnskapsføre tap ved verdifall på balanseførte verdier knyttet
til goodwill og oppdrettskonsesjoner per 31. desember 2012.
Sensitivitetsberegninger
Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i lakse- og fôrpriser, produksjonskostnader og diskonteringsrenter. Det er også tatt hensyn til ledelsens eksisterende planer og prognoser og til dagens markeder. Konsernet mener at ingen endringer i noen av nøkkelforutsetningene benyttet i nedskrivningstesten innenfor et rimelig utfallsområde ville ha
medført nedskrivning per 31. desember 2012.
NOTE 14
Varige driftsmidler
Beløp i 1 000 kroner
Anskaffelseskost per 01.01.11
Tilgang, nye selskap
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Anskaffelseskost per 31.12.11
Maskiner,
inventar,
transport m.m.
3 636 398
11 819
Bygninger
Tomter
11 475
20 812
1 141 789
234 554
25 778
173 189
98 778
(186 584)
27 812
(4 483)
12 201
87 088
Anlegg under
utførelse
Sum
116 893
4 982 167
18 493
288 230
567 056
8 208
(279 034)
(46)
2 936
-
-
3 011
44 106
(191 113)
1 142
45 960
3 897 187
1 285 539
137 491
129 100
5 449 318
Anskaffelseskost per 01.01.12
Tilgang, nye selskap
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Anskaffelseskost per 31.12.12
3 897 187
1 285 539
137 491
129 100
5 449 318
214 948
27 843
958
223 722
467 472
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.11
Tilgang nye selskap
Årets avskrivinger
Akkumulerte avskrivinger på årets avgang
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.11
(2 296 877)
(396 298)
(263 315)
(51 929)
(333)
28 536
(11 195)
(231)
(459 512)
(669)
658 545
(16 945)
174 006
(140 215)
4 787 526
(4 418)
185 880
(17 473)
(2 367 668)
109 762
13 778
(797)
(339)
(38 829)
(6 960)
36 677
1 420 194
(1 008)
4 322
(3 404)
1
144 929
-
7 247
-
(173 463)
(8 067)
178 540
(18 081)
37 220
(194 071)
6 531 190
-
(2 693 175)
-
(315 577)
(95)
-
4
-
(14)
789 332
-
-
-
(5 521)
190 205
17 110
(20 891)
(2 827 849)
2012 Årsrapport Cermaq • 83
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Maskiner,
inventar,
transport m.m.
Bygninger
Tomter
Anlegg under
utførelse
Sum
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.12
Tilgang nye selskap
Årets avskrivinger
Akkumulerte avskrivninger på årets avgang
Overføringer 1)
Valutaeffekter
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.12
(2 367 668)
(459 512)
(669)
(296 245)
(55 817)
(510)
(16 285)
(31 241)
(2 871 124)
(555 105)
Balanseført verdi per 31.12.11
1 529 520
826 027
136 822
129 100
2 621 469
1 916 402
865 090
143 774
178 540
3 103 806
Levetid 2)
Avskrivningsmetode
3 til 10 år
Lineær
25 til 50 år
Lineær
0 til 50 år
Lineær
I/A
Balanseført verdi per 31.12.12
(296 815)
14 249
91 639
(23 109)
-
-
-
(2 827 849)
-
(352 572)
-
(47 526)
(319 924)
-
-
14 575
-
-
25
14 249
-
(1 155)
106 239
-
(3 427 384)
1) Overføringer fra anlegg under oppføring til relevant eiendelsklasse ved ferdigstillelse samt reklassifisering fra immaterielle eiendeler.
2) Anlegg under utførelse avskrives ikke. Avskrivningene kostnadsføres først når anlegget er klart til bruk.
Det er ingen vesentlige restriksjoner på rettigheter, pantstillelser eller andre kontraktuelle avtaler vedrørende bygninger, maskiner,
inventar m.v. Note 23 inneholder detaljer om finansielle leasingavtaler relatert til bygninger, maskiner, inventar m.v.
NOTE 15 Investeringer i tilknyttede selskaper
Beløp i 1 000 kroner
2012
Fiskeoppdrett
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter AS
Nordnorsk Stamfisk AS
Sum fiskeoppdrett
Øvrig virksomhet
Denofa AS
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
Myre Bedriftsbarnehage
San Francisco Trading Japan
Sum øvrig virksomhet
Sum investeringer i
tilknyttede selskap
Eierandel
Balanseført
verdi
01.01.2012
Andel av
års­
resultatet1)
30,00 %
18 432
1 598
33,00 %
2 473
50,00 %
37,35 %
25,00 %
5 842
22 057
45
468
(48)
(187)
(2)
Overføringer
fra selskapet
(utbytte)
(1 500)
-
-
-
Valuta­effekt
Balanseført
verdi
31.12.2012
-
-
18 530
(37)
-
2 388
2 544
-
8 854
-
-
21 870
3 010
-
52 188
503
-
546
48 849
1 829
49,00 %
89 440
8 082
(7 252)
-
-
90 270
40,00 %
8 158
1 295
(1 000)
-
-
8 453
30,77 %
-
2 619
40,00 %
34,00 %
540
228
77
37
(1 500)
Tilgang/
avgang i
perioden
-
-
-
-
-
1 727
-
-
(1 044)
617
265
3 302
98 366
12 110
(8 252)
1 727
(1 044)
102 907
147 216
13 939
(9 752)
4 737
(1 044)
155 095
1) Andel av årets resultat er basert på foreløpig rapportering fra tilknyttede selskaper, justert for eventuell resterende andel resultat fra foregående år.
Ingen av investeringene i tilknyttede selskaper har noterte aksjekurser. Gruppens andel av resultat etter skatt fra tilknyttede selskaper
inngår i resultatregnskapet på linjen «Andel resultat fra tilknyttede selskaper». Se note 28 for transaksjoner med nærstående parter.
84 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
2011
Fiskeoppdrett
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Nordnorsk Stamfisk AS
Nesset Helnesssund
Sum fiskeoppdrett
Øvrig virksomhet
Denofa AS
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
Hordafôr AS
Myre Bedriftsbarnehage
Sum øvrig virksomhet
Eierandel
Balanseført
verdi
01.01.2011
30,00 %
16 818
33,00 %
1 883
50,00 %
Andel av
års­
resultatet1)
Overføringer
fra selskapet
(utbytte)
3 414
9 989
(4 147)
37,35 %
20 146
2 201
33,00 %
40
25,00 %
39
590
-
5
-
(40)
75 799
17 757
(4 116)
40,00 %
7 150
1 008
-
18
-
Sum investeringer i tilknyttede selskap
-
2 473
132
22 057
-
45
-
-
(290)
-
48 849
-
89 440
-
8 158
-
228
-
540
50 021
15 979
133 588
34 894
(4 116)
(66 000)
98 366
182 504
36 917
(5 916)
(66 290)
147 216
210
-
5 842
(290)
-
49,00 %
34,00 %
18 432
-
-
(1 800)
35,15 %
-
-
2 023
408
Balanseført
verdi
31.12.2011
(1 800)
48 916
40,00 %
Tilgang/
avgang i
perioden2)
(66 000)
-
1) Andel av årets resultat er basert på foreløpig rapportering fra tilknyttede selskaper, justert for eventuell resterende andel resultat fra foregående år. 2) Andel resultat fra tilknyttede selskaper var i 2011 på 36,9 millioner kroner. 16,0 millioner kroner var relatert til gevinst ved salg av Cermaqs andel på 35,15 % i Hordafôr AS. Aksjene ble solgt i
februar 2011 for 66,0 millioner kroner.
Sammenfattet foreløpig finansiell informasjon om de vesentlige tilknyttede selskapene, basert på 100 prosent:
Beløp i 1 000 kroner
2012
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter AS
Denofa AS konsern
Artic Fjell As
Feed Tromsø AS
San Francisco Trading Japan
2011
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Denofa AS konsern
Artic Fjell As
Feed Tromsø AS
Sum eiendeler
31.12.2012
Sum gjeld
31.12.2012
Sum egen­kapital
31.12.2012
Driftsinntekter
Resultat
52 739
34 749
17 990
29 028
880
44 157
22 975
41 013
64 236
28 201
36 035
14 722
302 455
166 749
135 706
1 754 517
16 493
71 188
155 047
50 071
144 437
21 117
10 615
10 822
193 286
3 236
Sum eiendeler
31.12.2011
Sum gjeld
31.12.2011
Sum egen­kapital
31.12.2011
Driftsinntekter
Resultat
36 499
28 105
8 394
21 066
34 742
28 894
37 989
20 879
58 641
19 449
20 591
1 430
38 050
14 320
56 130
649
193
8 516
11 439
(8 305)
13 891
429 946
286 680
143 266
1 477 636
36 238
74 714
54 334
20 380
11 713
2 521
23 795
22 557
1 238
22 081
967
21 316
63 636
7 425
19 298
5 417
21 769
67 132
7 047
42 940
8 986
1 405
5 870
329
2012 Årsrapport Cermaq • 85
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 16
Investeringer i andre selskaper
Beløp i 1 000 kroner
Aqua Gen AS (12,34 %)
Andre
Sum investeringer i andre selskaper
2012
-
8 966
8 966
2011
70 000
9 596
79 596
Investeringer i andre selskaper er klassifisert som tilgjengelig for salg og er balanseført til virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert ved bruk
av andre relevante verdsettingsmetoder, det vil si verdsettelsesmetoder hvor ikke oberverbare data er lagt til grunn.
Aksjene i Aqua Gen AS ble solgt i desember 2012 for 70,0 millioner kroner med en resultatført gevinst på 57,0 millioner kroner.
NOTE 17
Andre fordringer
Beløp i 1 000 kroner
Andre langsiktige fordringer
Forskuddsbetalte kostnader
Forskuddsbetalte offentlige avgifter
Forskuddsbetalte skatter
Andre kortsiktige fordringer
Sum andre kortsiktige fordringer
Sum andre fordringer
2012
2011
11 592
26 538
86 342
67 467
105 410
49 408
35 489
56 463
294 213
199 925
305 805
226 463
66 972
26 586
Andre fordringer måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metoden redusert for eventuelt tap ved verdifall.
Linjen «Andre kortsiktige fordringer» er hovedsakelig forskuddsbetaling av leie, kompensasjon og diverse andre mindre poster.
Langsiktige fordringer er hovedsakelig relatert til periodiserte finansieringsgebyrer.
Konsernets eksponering for kredittrisiko knyttet til fordringer er beskrevet i note 24.
NOTE 18
Beholdninger varer
Beløp i 1 000 kroner
Råvarekostnader
Råvarekostnader – fôrvirksomhet
Råvarekostnader – oppdrettsvirksomhet
Annen materialkostnad
Sum råvarekostnader
Nedskrivning biologiske eiendeler
Sum varekostnader
Varebeholdning
Lager av råvarer
Lager av varer under tilvirkning
Lager av ferdigvarer – fôrvirksomhet
Lager av ferdigvarer – oppdrettsvirksomhet
Nedskrivning for ukurans og prisfallrisiko
Sum varebeholdning
86 • Cermaq Årsrapport 2012
2012
2011
6 251 767
5 955 311
1 759 748
1 460 196
8 038 838
7 447 360
27 323
78 736
8 117 573
2012
972 990
18 010
143 039
238 650
(5 110)
1 367 579
31 852
-
7 447 360
2011
876 272
15 701
124 849
112 306
(7 820)
1 121 308
Våre resultater: Årsrapport 2012
Lager av ferdigvarer omfatter fôr innenfor fôrsegmentet og prosessert fisk og frossen fisk innenfor oppdrettssegmentet.
Nedskrivningen av biologiske eiendeler på 78,7 millioner kroner i 2012 skyldes destruksjon av fisk i Canada og Norge som følge av henholdsvis IHN- og PD-sykdomsutbrudd.
NOTE 19
Biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler er beholdninger av levende fisk holdt i merder i Norge, Chile og Canada. Tabellen nedenfor viser biologiske eiendeler
fordelt mellom ikke slaktemoden og slaktemoden fisk ved slutten av perioden.
Tonn (levende vekt)
Ikke slaktemoden fisk
Slaktemoden fisk
Totalt antall tonn
2012
2011
44 792
43 477
54 914
29 777
99 706
73 254
I praksis vil gjennomsnittsvekt for fisk i sjøen variere fra anlegg til anlegg og fra periode til periode. Angivelsen ovenfor representerer
snittvekt for slaktemoden fisk definert som > 4,0 kilo for atlantisk laks og > 2,5 kilo for stillehavslaks og ørret. Fisk mindre enn dette er
definert som ikke slaktemoden. Ikke slaktemoden fisk inkluderer også rogn, yngel og smolt. Det er større usikkerhet knyttet til virkelig
verdi for ikke slaktemoden fisk enn for slaktemoden fisk som følge av perioden frem til slakting.
Beløp i 1 000 kroner
Spesifikasjon av biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler vurdert til kost
Verdijustering av biologiske eiendeler
Sum biologiske eiendeler
2012
2 096 349
223 811
2 320 160
2011
1 672 725
353 277
2 026 003
Endringen i verdijustering av biomasse skyldes en kombinasjon av lavere priser og endringer i sammensetningen av biologiske eiendeler.
Beløp i 1 000 kroner
Bevegelse i biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler per 01.01
Økning som følge av biologisk omdanning og tilvekst
Tilgang ved oppkjøp av selskaper
Nedgang som følge av salg, slakting og dødelighet
Virkelig verdijustering av biologiske eiendeler
Valutaeffekter
Biologiske eiendeler per 31.12
Tonn (levende vekt)
Biologiske eiendeler per 01.01
Økning som følge av biologisk omdanning og tilvekst
Tilgang ved oppkjøp av selskaper
Nedgang som følge av salg, slakting og dødelighet
Biologiske eiendeler per 31.12
2012
2 026 003
3 251 020
206 966
(2 930 857)
(152 090)
(80 882)
2 320 160
2012
73 254
2011
2 097 228
2 091 771
-
(1 807 550)
(361 956)
6 510
2 026 003
2011
64 156
167 091
138 299
(153 259)
(129 201)
12 620
99 706
-
73 254
Verdsettelse
Verdsettelse av biologiske eiendeler foretas separat for hver region. Samlet resultateffekt i 2012 som følge av urealisert virkelig verdi­
justering av biologiske eiendeler var negativ 152,1 millioner kroner (2011: negativ 362,0 millioner kroner).
Sensitivitetsberegninger
Estimert virkelig verdijustering er basert på flere forutsetninger. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke beregning av virkelig verdi.
I praksis vil den realiserte fortjenesten som oppnås ved salg av beholdningen være forskjellig fra virkelig verdiberegningene på grunn
av endringer i det endelige bestemmelsessted hvor fisken skal selges, endringer i pris- og kostnadsnivå, forskjeller i kvalitet etc. En 10
prosents økning i salgspriser ville økt virkelig verdi av biologiske eiendeler med 180,1 millioner kroner.
2012 Årsrapport Cermaq • 87
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 20
Kundefordringer
Beløp i 1 000 kroner
Kundefordringer
Avsetning for usikre fordringer
Sum kundefordringer
2012
1 941 773
(12 602)
1 929 172
2011
1 623 663
(15 119)
1 608 544
Konsernets eksponering overfor kredittrisiko knyttet til utestående fordringer omtales nærmere i note 24.
Note 21
Betalingsmidler
Beløp i 1 000 kroner
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum betalingsmidler
2012
510 181
510 181
2011
459 263
459 263
Per 31. desember 2012 er 2,0 millioner kroner av konsernets betalingsmidler bundet på depositumskonti for leie av selskapets kontorlokaler, skattetrekkskonti og sikkerhet for oppgjør av Fish Pool-kontrakter. Som et alternativ til bundne betalingsmidler benytter konsernet
bankgarantier for å dekke betaling av ansattes skattetrekk (se note 27). Tilsvarende beløp i 2011 var 0,2 millioner kroner.
Konsernet bruker flervaluta kontosystemer (cash pool) for å optimalisere likviditetsstyring. Under disse avtalene er det kun konsernkontoinnehaver som har mellomværende mot banken. Per 31. desember 2012 hadde konsernet tre konsernkontoordninger basert i
Norge, Canada og USA med tilknyttet kassekreditt på henholdsvis 350 millioner kroner, 17,5 millioner kanadiske dollar og 50 millioner
amerikanske dollar.
Konsernets eksponering for valuta- og renterisiko er omtalt i note 24.
88 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 22
Aksjeinformasjon
Beløp i 1 000 kroner
20 største aksjonære per 31. desember 2012
Nærings- og handelsdepartementet
Lansdowne Developed Markets Fund
Folketrygdfondet
Bank of New York
Pareto Aksje Norge
Montague Place Custody
State Street Bank
SKAGEN Vekst
Pictet & Cie Banquie
State Street Bank
DNB Bank
Lansdowne Strategic Investment Fund
State Street Bank
The Northern Trust
Statoil Pensjon
Pareto Aktiv
Verdipapirfondet DNB
Bank of New York
J.P.Morgan Chase Bank
Bank of New York
Sum 20 største aksjeeiere
Statsborgerskap
NOR
CYM
NOR
DEU
NOR
GBR
USA
NOR
CHE
USA
NOR
CYM
USA
GBR
NOR
NOR
NOR
USA
GBR
BEL
Andre aksjeeiere
Sum aksjer
Antall aksjer
Eierandel
6 081 461
6,6 %
3 095 877
3,3 %
40 271 600
43,5 %
4 686 093
5,1 %
1 539 541
1,7 %
1 353 847
1,5 %
1 183 439
1,3 %
1 084 045
1,2 %
1 079 400
1,2 %
1 033 316
1,1 %
887 996
1,0 %
799 957
0,9 %
864 618
0,9 %
746 133
0,8 %
676 462
0,7 %
656 663
0,7 %
561 140
0,6 %
529 408
0,6 %
522 700
0,6 %
512 640
0,6 %
68 166 336
24 333 664
92 500 000
73,7 %
26,3 %
100,0 %
Eventuelle aksjeeierne som står oppført flere ganger i aksjonærlisten kan representere ulike eiere.
Pålydende per aksje er 10 kroner. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Egne aksjer kan bli benyttet i forbindelse med salg av aksjer til ansatte og ved innløsning av opsjonsprogram for ledende ansatte.
Beløp i 1 000 kroner
Avstemming utestående aksjer
Utestående aksjer per 1. januar
Kjøp av egne aksjer til ansatte som del av ansatteaksjeprogram
Egne aksjer solgt til ansatte som del av ansatteaksjeprogram
Utestående aksjer per 31. desember
Egne aksjer per 31. desember
2012
92 496 344
(35 000)
35 000
2011
92 495 444
(29 000)
29 900
92 496 344
92 496 344
3 656
3 656
I 2012 ble det kjøpt og solgt 35 000 egne aksjer som en del av aksjeprogrammet for ansatte. Aksjeprogrammet gir ansatte mulighet til
å kjøpe inntil 200 Cermaq aksjer til 20 prosent rabatt. Prisen kalkuleres som et snitt av sluttkursen siste tre handelsdager i tilbudsperioden. Salgsprisen var 59,44 kroner per aksje, inklusive 20 prosent rabatt. Rabatten på 0,5 millioner kroner er innregnet i resultatet som
personalkostnad.
Utbytte
Styret har foreslått at det utbetales utbytte på 1,0 krone per aksje for 2012. I 2011 ble det utbetalt utbytte på 4,63 kroner per aksje.
Foreslått utbytte skal vedtas av generalforsamlingen. Dersom utbytte godkjennes vil total utbytteutbetaling beløpe seg til
92,5 ­milllioner kroner. Utbytte er ikke avsatt som gjeld per 31. desember 2012.
2012 Årsrapport Cermaq • 89
Våre resultater: Årsrapport 2012
Resultat per aksje
Basisresultat per aksje
Basisresultat per aksje er basert på resultat henført til aksjonærene i selskapet og et veid gjennomsnittlig antall utestående ordinære
aksjer for året, redusert for ordinære aksjer kjøpt av selskapet og holdt som egne aksjer.
Utvannet resultat per aksje
Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere veid gjennomsnittlig antall utestående ordinære aksjer for potensielle utvannings­
effekter. Potensielle utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner. Konsernets opsjonsprogram har for året som helhet en uvesentlig
ut­vannende effekt.
Justert resultat per aksje
Justert resultat per aksje er basert på reversering av enkelte virkelig verdijusteringer som vist i tabellen under, da Cermaq vurderer dette
til å være et mer relevant resultatmål for underliggende drift. Dette justerte resultatet kan avvike fra grunnlaget benyttet i den årlige
utbytteberegningen. I 2012 utgjorde forskjellen 10,6 millioner kroner.
Beløp i 1 000 kroner
Resultat etter skatt og minoritet
Verdijustering av biologiske eiendeler
Nedskriving av biologiske eiendeler
Gevinst ved kjøp på gunstige vilkår
Verdijustering finansielle instrumenter
Andre engangsposter
(Gevinst)/Tap ved salg av aksjer og virksomhet
Skatt på verdiendringer
Justert resultat
Ordinære aksjer per 1. januar
Effekt av egne aksjer
Antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året
Effekt av tildelte opsjoner
Utvannet antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året
Resultat per aksje
Basis og utvannet resultat per aksje
Justert basis og utvannet resultat per aksje
2012
2011
242 651
788 969
152 090
361 956
78 736
(137 227)
-
-
(346)
(12 854)
(57 477)
(15 982)
(15 404)
(41 845)
-
(90 560)
221 178
1 031 528
92 500 000
92 500 000
(3 645)
(4 072)
92 496 355
92 495 928
8 517
92 504 872
19 453
92 515 381
2,6
2,4
8,5
11,2
NOTE 23
Rentebærende gjeld
Denne noten gir informasjon om de kontraktsmessige vilkårene for konsernets rentebærende lån. For mer informasjon om konsernets
eksponering knyttet til rente-, valuta- og likviditetsrisiko, se note 24. For informasjon om pantsikret gjeld og bokførte verdier av panteobjekt, se note 27.
Konsernets rentebærende gjeld er klassifisert som finansielle forpliktelser målt til amortisert kost.
Beløp i 1 000 kroner
Gjeld til kredittinstitusjoner
Obligasjonslån
Langsiktig finansiell leasing
Sum rentebærende langsiktig gjeld
Kortsiktig finansiell leasing
Kortsiktige lån
Sum rentebærende kortsiktig gjeld
Sum rentebærende gjeld
90 • Cermaq Årsrapport 2012
2012
2 592 418
595 824
46 305
2011
1 347 165
-
61 288
3 234 546
1 408 453
18 829
19 335
256 660
83 284
275 489
102 619
3 510 036
1 511 072
Våre resultater: Årsrapport 2012
I august 2012 utstedte Cermaq en usikret obligasjon i det norske markedet på 600 millioner kroner med 5 års løpetid. Formålet med
transaksjonen var å diversifisere konsernets finansieringskilder og forlenge konsernets forfallsprofil.
I desember 2012 refinansierte Cermaq to av de syndikerte kredittfasilitetene på til sammen 1 500 millioner kroner med løpetid frem
til 2016. I tillegg ble den bilaterale kredittfasiliteten mellom DNB til Mainstream Chile samtidig refinansiert og økt med 25 millioner
amerikanske dollar, med en tilsvarende reduksjon på 150 millioner kroner i den bilaterale stand-by-fasiliteten fra DNB til Cermaq ASA.
Per 31. desember 2012 hadde Cermaq 3,9 milliarder kroner i langsiktige kommiterte rammer, hvorav 1,3 milliarder kroner var ubenyttet.
Trekk på fasilitetene kan foretas i andre valutaer enn det lånet opprinnelig er fastsatt i og valutasvingninger påvirker derfor til enhver
tid tilgjengelige rammer under fasilitetene.
Kredittfasilitetene og den norske obligasjonen er senior lån og har samme egenkapitalkrav på minimum 40 prosent. Kredittfasilitetene
har også rentedekningskrav på 4:1 som gjelder når egenkapitalandelen er under 45 prosent. Ifølge Cermaqs finans­policy skal konsernet
til enhver tid sørge for å opprettholde en egenkapitalandel over 45 % og søke å holde en diversifisert forfallsprofil. I desember 2012 var
det i gjennomsnitt 3,5 år til forfall av konsernets gjeld, inkludert finansielle leasingavtaler (2011: 3,1 år).
Kortsiktig gjeld relaterer seg hovedsakelig til ukommiterte kortsiktige lånefasiliteter i Chile, samt netto trekk i konsernkontoordningen
fra DNB New York til de chilenske virksomhetene.
Beløp i 1 000 kroner
Forfallsstruktur av konsernets rentebærende gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Obligasjonslån
Langsiktig finansiell leasing
Kortsiktige lån
Brutto rentebærende gjeld
Balanseført
verdi
Betalings­
forpliktelser
595 824
600 000
275 489
275 489
2 592 418
2 603 962
46 305
46 305
3 510 036
3 525 756
Ubenyttede trekk fra kredittinstitusjoner
Andre ubenyttede kredittlinjer
Sum ubenyttede kredittlinjer
Beløp i 1 000 kroner
Forfallsanalyse – betalingsforpliktelse
Gjeld til kredittinstitusjoner
Obligasjonslån
Langsiktig finansiell leasing
Kortsiktige lån
Brutto rentebærende gjeld
1 271 706
890 329
2 162 035
2013
2014
193
1 530 953
1 072 816
2016
2017
Etter 2017
-
-
-
-
600 000
-
-
-
-
2015
-
14 363
12 897
9 424
275 489
14 556
1 543 850
1 082 240
275 489
-
-
-
-
2 548
7 073
602 548
7 073
-
Forskjellen mellom balanseført verdi og sum av forventede utbetalinger i tabellen skyldes forhåndsbetalte gebyrer i forbindelse med
refinansiering av lånefasiliteter og utstedelse av obligasjonen. Alle langsiktig banklån er trukket fra rullerende kredittfasiliteter hvor
konsernet kan trekke og nedbetale i intervaller på en, tre eller seks måneder. De kontraktsmessige betalingene illustrert i tabellen over
reflekterer ikke dato for renterullering av lån, men er basert på kredittfasilitetenes forfallsdato.
Note 24
Styring av finansiell risiko
Oversikt
Konsernet har eksponering overfor følgende risiki som følge av dets befatning med finansielle instrumenter: markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Denne noten presenterer informasjon om konsernets eksponering overfor hver av disse risikoene, konsernets mål,
retningslinjer og prosedyrer for måling og styring av risiko og konsernets kapitalstyring. Ytterligere kvantitative opplysninger finnes i
konsernregnskapet.
Hovedmålet for konsernets retningslinjer for styring av finansiell risiko er å sikre konsernets likviditet, definert som å alltid være i
posisjon til å møte konsernets forpliktelser når de forfaller. Dette omfatter ordinært også å oppfylle gjeldsbetingelser (covenants) på
konsernets gjeld.
Styring av finansiell risiko utføres av konsernets finansavdeling i henhold til retningslinjer for risikostyring godkjent av styret. Disse
retnings­linjene dekker områder som finansiering, risiko knyttet til fremmed valuta, risiko knyttet til renter, kredittrisiko, forsikrings­
dekning, bruk av finansielle instrumenter som derivater og ikke-derivater, samt investering av overskuddslikviditet.
2012 Årsrapport Cermaq • 91
Våre resultater: Årsrapport 2012
Konsernet forsikrer seg mot betydelige risiki når forsikringsdekning er tilgengelig til en fornuftig kostnad. Forholdet mellom hva som
er forsikret og hva man har som egen risiko varierer, avhengig av risikotype, verdien av eiendeler og mulig forpliktelse, samt kostnad og
tilgjengelighet av relevant forsikring.
Styret anser å ha en solid balanse som et av de viktigste elementene i konsernets risikostyring. Styret har som målsetting at konsernet
skal ha en egenkapitalandel på minst 45 prosent for å sikre selskapets soliditet og handlekraft over tid. Per 31. desember 2012 hadde
konsernet en egenkapitalandel på 47,2 prosent.
Retningslinjene og prosedyrene for risikostyring gjennomgås med jevne mellomrom for å reflektere endringer i markedsforholdene og
konsernets aktiviteter. Det ble ikke foretatt noen endringer av større betydning i disse retningslinjene og prosedyrene i løpet av året.
Markedsrisiko
Markedsrisiko kan defineres som risiko for endringer i konsernets inntekter eller kostnader, fremtidige kontantstrømmer eller verdi av
finansielle instrumenter som følge av endringer i markedspriser. Markedsrisiko består av valutarisiko, renterisiko og annen prisrisiko (for
eksempel spotpriser for laks og børsnoterte råvarer).
Markedsrisiko overvåkes og styres aktivt av gruppen. Eksponering for disse risikoene reduseres ved å ha virksomheter i ulike segmenter
og markeder og gjennom operasjonelle risikodempende tiltak. I noen tilfeller er markedsrisiko overført til en tredje part gjennom kontraktsmessige prisjusteringer, men sjelden ved bruk av derivater. Siden sikringsaktiviteter normalt resulterer i lavere forventet gjennomsnittlig avkastning, bruker gruppen ekstern sikring kun hvor det er en betydelig risiko for brudd på lånebetingelser.
Valutarisiko
Som følge av internasjonal virksomhet, er gruppen eksponert for svinginger i valutakurser. For risikostyringsformål er det identifisert tre
ulike kategorier av eksponering:
Eksponering knyttet til omregning til presentasjonsvaluta
Som et internasjonalt konsern, står Cermaq ovenfor valutarisiko som følge av omregning av datterselskaper med en funksjonell valuta
ulik presentasjonsvaluta. Denne eksponeringen gir ingen umiddelbar kontantstrømeffekt, men påvirker finansielle lånebetingelser, og
er derfor nøye overvåket. Gruppen søker å redusere balanseeksponering ved å finansiere eiendeler med lån utstedt i samme valuta.
Eksponeringen knyttet til egenkapital i utenlandske datterselskaper er normalt ikke sikret.
Eksponering knyttet til transaksjoner i utenlandsk valuta
De fleste datterselskaper i gruppen er eksponert for svingninger i verdien av forpliktede transaksjoner foretatt i utenlandsk valuta.
For oppdrettsnæringen oppstår risiko i hovedsak fra eksportsalg, mens for fôrselskapene er risiko knyttet til innkjøp av råvarer på det
internasjonale råvaremarkedet. Konsernets transaksjonsrisiko er redusert gjennom diversifisering og kontraktsmessige mekanismer
for prisjustering. Dersom motsatt eksponering fra ulike datterselskaper ikke er fullt utlignet, vil den gjenværende effekten av ugunstige
valutabevegelser påvirke konsernets resultat og finansielle posisjon.
Tabellen nedenfor oppsummerer valutarisikoen som oppstår på finansielle instrumenter med pålydende i annen valuta enn den funksjonelle valuta. Eksponeringen som oppstår ved omregning av datterselskapers regnskaper til konsernets presentasjonsvaluta i norske
kroner er ikke inkludert i analysen.
Beløp i 1 000 kroner
Eksponering for valutarisiko
Valuta
2012
Kontanter og kontantekvivalenter
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Rentebærende gjeld 1)
Valutaterminkontrakter
Netto eksponering
NOK/EUR
NOK/GBP
GBP/USD
USD/CLP
CAD/USD
JPY/USD
58 912
-
-
70 275
47 086
8 147
-
-
-
65 277
16 701
2011
Kontanter og kontantekvivalenter
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Rentebærende gjeld 1)
Valutaterminkontrakter
Netto eksponering
21 073
(198 758)
-
-
(1 331)
-
-
-
-
4 988
(232 578)
(6 624)
-
NOK/EUR
NOK/GBP
GBP/USD
USD/CLP
CAD/USD
JPY/USD
16 469
-
-
1 713
36 813
-
-
(106 943)
(21 073)
-
(11)
(18 333)
7 538
(108 807)
7 527
-
-
51 768
-
17 738
17 738
(109 733)
10 404
(117 313)
-
20 922
(84 275)
-
8 554
51 768
(118 773)
47 584
24 815
-
1) Konsernets rentebærende gjeld fordelt per valuta vises nedenfor under renterisiko
92 • Cermaq Årsrapport 2012
(19 742)
10 242
(33 991)
-
-
13 064
-
8 528
-
-
-
8 528
USD/EUR
-
(12 149)
-
-
(12 149)
USD/EUR
-
(6 281)
-
-
(6 281)
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Sensitivitetsanalyse
Valuta
2012
Netto eksponering
Volatiliteter
Effekten på resultatet av + endring
Effekten på resultatet av - endring
NOK/EUR
2011
Netto eksponering
Volatiliteter
Effekten på resultatet av + endring
Effekten på resultatet av - endring
NOK/EUR
(118 773)
2%
(1 838)
1 838
(108 807)
1%
(977)
977
NOK/GBP
(21 073)
2%
(354)
354
NOK/GBP
7 527
2%
153
(153)
GBP/USD
USD/CLP
51 768
(109 733)
2%
CAD/USD
65 277
2%
790
(790)
GBP/USD
(84 275)
2%
972
2 538
USD/CLP
17 738
1%
(2 538)
(972)
CAD/USD
4%
339
13 064
3%
(3 484)
(339)
334
3 484
(334)
JPY/USD
16 701
USD/EUR
(12 149)
3%
3%
426
(313)
(426)
JPY/USD
8 528
Resultat
(2 855)
313
USD/EUR
(6 281)
3%
2 855
Resultat
3%
269
(211)
(269)
211
(3 577)
3 577
Analysen tar utgangspunkt i valutaene konsernet er mest eksponert for ved utgangen av 2012.
De sannsynlige endringene i valutakursene i tabellen ovenfor er basert på fem års historisk volatilitet. Dersom de relevante valutakursene endrer seg som vist i tabellen, ville effekten på resultatregnskapet vært 2,9 millioner kroner (2011: 3,6 millioner kroner).
Som regel sikrer ikke gruppen transaksjonseksponering i det finansielle markedet. Valutasikring kan tillates for å hindre krevende finansielle situasjoner og der eksponeringen ikke kan effektivt reduseres ved bruk av operasjonelle sikringstiltak.
Beløp i 1 000 av lokal valuta
Valutaterminkontrakter gjeldende per 31. desember 2012
Cermaq-gruppen kjøper
NOK
USD
EUR
CLP
10 000
9 300
2 000
Cermaq-gruppen selger
GBP
USD
8 469
8 500
4 071 519
Virkelig verdi av alle valutasikringsderivater per 31. desember 2012 var positiv og vurdert til totalt 0,3 millioner kroner (2011: 0,4 millioner kroner). Konsernet har ikke benyttet sikringsbokføring for disse finansielle instrumentene.
Økonomisk valutaeksponering
Konsernet er eksponert for risikoen at langsiktig utvikling på valutamarkeder vil kunne påvirke dets konkurranseevne. Denne strategiske
valutaeksponeringen blir løpende vurdert, men anses for øyeblikket å være begrenset og er derfor ikke aktivt sikret.
Beløp i 1 000
Vesentlige valutakurser gjennom året
1 USD
1 GBP
1 EUR
1 CAD
100 CLP
100 JPY
Gjennomsnittlig kurs
2012
2011
5,821
5,607
9,220
5,823
7,474
1,197
7,308
Spotkurs 31. desember
2012
2011
5,566
5,993
8,984
8,996
9,283
5,667
5,597
5,868
7,793
1,160
7,041
7,341
1,162
6,465
7,754
1,151
7,739
Renterisiko
Konsernet er eksponert for økninger i renten på grunn av gjeldsforpliktelser med flytende rente. En økt lånekostnad kan negativt
påvirke gruppens lønnsomhet og rentedekning, som er en av konsernets lånebetingelser. Konsernet har ikke fastrentelån.
I henhold til konsernets finanspolicy er hovedmålet med renterisikostyring å minimere risikoen for brudd på konsernets lånebetingelser
og å unngå krevende finansielle situasjoner som kan true strategisk fleksibilitet. Handel i rentederivater skal dekke eksisterende eksponering. Rene spekulative transaksjoner er ikke tillatt.
I slutten av 2012 inngikk konsernet to rentebytteavtaler på underliggende 120 millioner amerikanske dollar, for å redusere renteeksponeringen på gjeld i amerikanske dollar. Rentebytteavtalene kvalifiseres for sikringsbokføring og endringer i virkelig verdi ble rapportert
i totalresultatet på 1,7 millioner kroner per 31. desember 2012. Begge rentebytteavtaler har kvartalsvise oppgjør på samme tidspunkt
som rullering av konsernets låneforpliktelser denominert i amerikanske dollar.
2012 Årsrapport Cermaq • 93
Våre resultater: Årsrapport 2012
Rentebytteavtaler
Valuta
USD
USD
Beløp (mill.NOK)
Cermaq betaler
Cermaq mottar
Startdato
Sluttdato
Vrikelig verdi
(mill. NOK)
60
Fast 0,799 %
3M libor
Mars 2013
Desember 2017
0,5
60
Fast 0,765 %
3M libor
Mars 2013
1,1
Desember 2017
Siden gruppen ikke har fastrentelån, er den ikke eksponert for risikoen ved at renteendringer gir seg utslag i markedsverdien av finansielle forpliktelser. Tabellen viser konsernets rentebærende gjeld etter valuta, de gjennomsnittlige rentesatsene og den gjennomsnittlige
tiden til neste rentesatsjustering.
Beløp i 1 000 kroner
Gjeldsportefølje fordelt på valuta
USD
NOK
Øvrig
Rentebærende gjeld
Kontanter og kontantekvivalenter
Netto rentebærende gjeld
Beløp i 1 000 kroner
Sensitivitetsanalyse for instrumenter med variabel rente
2 056 323
2011
896 621
Gjennomsnittlig
rentebinding
Gjennomsnittlig
rentenivå
1 453 433
613 719
3 måneder
4,42 %
3 510 036
1 511 073
3 måneder
3,21 %
510 181
2 999 855
459 263
1 051 810
2012
280
733
Resultat
2012
Instrumenter med variabel rente
Rentebytteavtaler
Sensitivitet
100 BPS økning
2011
Instrumenter med variabel rente
Rentebytteavtaler
Sensitivitet
100 BPS økning
(35 098)
-
(35 098)
(15 103)
-
(15 103)
3 måneder
2,35 %
Andre inntekter og kostnader
100 BPS reduksjon
35 098
100 BPS økning
-
32 199
100 BPS reduksjon
15 103
100 BPS økning
-
100 BPS reduksjon
-
-
-
35 098
-
15 103
-
32 199
-
100 BPS reduksjon
(32 199)
(32 199)
-
En økning på 100 basispunkter i den gjennomsnittlige rentesatsen for 2012 på rapporteringsdatoen ville ha redusert resultatet med
35 millioner kroner (2011: 15 millioner kroner). På samme tid ville markedsverdien av de utestående rentebytteavtalene økt med 32 millioner kroner (dette ville påvirket andre inntekter og kostnader i totalresultatet som følge av sikringsføring). Denne analysen forutsetter
at alle andre variabler forblir konstante.
Annen prisrisiko
Gruppens fôrvirksomhet kjøper råvarer på det internasjonale råvaremarkedet, der de fleste råvarer ikke er børsnotert. Avtaler for innkjøp
av råvarer blir som regel inngått i forkant av den periodiske prisfastsettelsen til kunder, slik at risikoen tilknyttet økning i råvarepriser
er effektivt overført til kjøperne. Det kan forekomme at EWOS handler råvarene utenfor inngåtte rammeavtaler for å møte en uventet
vekst i fôretterspørselen. I disse tilfellene er det ikke alltid mulig å belaste kunder for økte kostnader.
Gruppens oppdrettsvirksomhet er eksponert for svingninger i spotpriser for laks, som i stor grad er styrt av globalt tilbud og etterspørsel
etter laks. Effekten av prisendringer er redusert gjennom geografisk diversifisering, miks av arter, langsiktige kontrakter og finansielle
kontrakter, men på grunn av den lange produksjonssyklusen kan det være vanskelig å reagere raskt på globale trender i markedspriser.
Laks er i stor utstrekning handlet til spotpris, men dette kan variere i ulike markeder, og er avhengig av konsernets konkurransesituasjon.
Gruppen har bare til en viss grad redusert sin eksponering ved å inngå fastprisavtaler basert på et avtalt salgsvolum.
Mainstream Norway AS har inngått finansielle laksekontrakter på markedsplassen Fish Pool for å kunne redusere prisrisikoen på atlantisk laks. I løpet av 2012 har Mainstream Norway AS inngått kontrakter for 24 565 tonn med en netto gevinst på 8,3 millioner kroner.
Konsernet hadde ingen åpne posisjoner på Fish Pool per 31. desember 2012.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er Cermaq-gruppens potensielt manglende evne til å møte sine økonomiske forpliktelser i forbindelse med oppgjør av
finansiell gjeld, finansielle leasingforpliktelser og leverandørgjeld. Konsernet overvåker utviklingen i likviditet løpende og utarbeider rullerende prognoser for konsernets kontantstrøm og likviditetsreserve.
94 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Likviditetsrisikoen styres gjennom å opprettholde en fleksibilitet i finansieringen ved å holde tilgjengelig forpliktede kredittfasiliteter
fra i hovedsak nordiske banker med god kredittrating og gjennom å opprettholde tilstrekkelige likvide midler hos de samme bankene. I
løpet av 2012 har gruppen utvidet og refinansiert noen av sine kommiterte kredittlinjer og ved dette oppnådd en diversifisert forfallsprofil for perioden 2014 til 2017. I august 2012 utstedte Cermaq ASA en usikret obligasjon på det norske markedet og hentet 600 millioner kroner med en løpetid på fem år. Denne obligasjonen, sammen med de vellykkede refinansieringene de siste årene, har gitt
konsernet en finansiell fleksibilitet til å vokse, både organisk, via oppkjøp og utbetaling av utbytte i henhold til nivåene i utbyttepolicy.
Konsernet søker å opprettholde mellomlange forpliktede fasiliteter for å dekke estimerte lån de neste 12 månedene, pluss en likviditetsreserve for å dekke mellomstore oppkjøp og uforutsette bevegelser i kontantbehovene. De forpliktede kredittfasilitetene suppleres
med kortsiktige kassekreditter og kredittlinjer i de lokale selskapene. Disse kredittlinjene er generelt oppsigelige etter behov, slik at selv
om de er nyttige med tanke på fleksibilitet kan de ikke anses som gitt i tider med økonomiske vanskeligheter. I note 23 er det gitt en
oversikt over forpliktede kredittfasiliteter og tilgjengelige kredittlinjer, samt løpetid for rentebærende gjeld. Annen kortsiktig gjeld, gjeld
som forfaller innen 12 måneder, er spesifisert i note 25.
I tillegg til likviditetskildene som er beskrevet over, overvåker Cermaq de finansieringsalternativene som er tilgjengelige i kapitalmarkedene, så vel som trender i tilgjengeligheten og kostnadene knyttet til slik finansiering med tanke på å opprettholde økonomisk fleksibilitet og begrense tilbakebetalingsrisikoen. Cermaq-gruppens generelle likviditet per 31. desember 2012 og 2011 (se note 21) inkluderte
henholdsvis 510,2 millioner kroner og 459,3 millioner kroner i kontanter og kontantekvivalenter i ulike valutaer.
Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer det regnskapstapet som ville oppstå hvis andre parter ikke greier å overholde sin del av kontrakten og er
knyttet til finansielle instrumenter som kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre fordringer og finansielle derivater.
Cermaqs styre har godkjent retningslinjer for kredittstyring som styres av Cermaqs kredittkomité. Cermaqs kredittkomité har det
overordnede ansvar for kreditt til internasjonale kunder, definert som kunder som er etablert i mer enn et land. Cermaqs kredittkomité
er også ansvarlig for å godkjenne kredittgrenser for andre store kunder med kredittgrenser over 50 millioner kroner, eller betalingsbetingelser som overskrider 90 dager. Under godkjenningsnivået for Cermaqs kredittkomité er de administrerende direktørene i hver divisjon
ansvarlige for å fastsette kredittgrenser for de enkelte driftsenhetene.
For å redusere kredittrisikoen er det implementert retningslinjer som driftsenhetene kan benytte for å selge en del av sine fordringer
uten regress. Noen av fôrselskapene og oppdrettselskapene har kredittforsikring, morselskapsgarantier eller andre sikkerheter som pant
på biologiske eiendeler, som betydelig reduserer den faktiske risikoen i forhold til utestående fordringer. Refunderbar merverdiavgift
inkludert i balansen reduserer også eksponeringen.
Konsentrasjon av kredittrisiko anses ikke som betydelig siden Cermaq-gruppens kunder representerer ulike bransjer og geografiske
områder. Motpartsrisiko i forhold til finansielle institusjoner betraktes som lav på grunn av begrensede likvide eiendeler og lavt volum
av derivathandel. For denne type transaksjoner bruker konsernet for det meste nordiske relasjonsbanker, andre relasjonsbanker eller
allment anerkjente råvarebørser.
Videre har ledelsen forbedret sin strategi for å redusere kredittrisiko ved å være restriktive i forhold til hvilke kunder som innvilges kreditt og ved god styring av kredittiden, men også ved å søke sikkerhet i form av pant i biologiske eiendeler samt morselskapsgaranti og
kjøp av forsikringsdekning hvor dette anses som nødvendig.
Bokført beløp av finansielle eiendeler representerer den maksimale kreditteksponeringen. Den maksimale eksponeringen for kredittrisiko på rapporteringsdagen var:
Beløp i 1 000 kroner
Maksimal kredittrisiko
Kundefordringer
Andre fordringer
Betalingsmidler
Sum
Beløp i 1 000 kroner
Aldersfordeling av kundefordringer
Ikke forfalt
Forfalt
0–3 måneder
mer enn 3 måneder
mer enn 1 år
Sum kundefordringer
Noter
2012
2011
20
1 929 172
1 608 544
17
305 805
226 456
2 745 158
2 294 263
21
510 181
2012
1 649 810
279 362
260 808
12 311
6 245
1 929 172
459 263
2011
1 404 763
203 781
192 412
11 371
21
1 608 544
2012 Årsrapport Cermaq • 95
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Spesifikasjon av avsetning for tap på fordringer
Avsetning per 1. januar
Endring i avsetning gjennom året
Andre endringer 1)
Valutaeffekter
Avsetning per 31. desember
Årets konstaterte tap
Innbetalt på tidligere konstaterte tap
2012
(15 119)
1 568
-
949
2011
(69 125)
52 256
(140)
1 890
(12 602)
(15 119)
(436)
(50 204)
-
312
1) Inkluderer effekter ved kjøp og salg av selskaper.
Det konstaterte tapet i 2011 er relatert til en kunde i EWOS Chile. Avsetning for tap på denne kundens fordringer ble foretatt i årene
forut for 2011 og dekket i sin helhet det endelige konstaterte tapet i 2011.
Cermaq har innført retningslinjer for konsernet for kontantstyring der målet er å optimalisere kontantbeholdningen, samtidig som man
har tilstrekkelige midler til å møte forretningsbehovene, unngå kontantmangel og minimalisere behovet for opplåning. Retningslinjene
aksepterer kontantstyringsinvesteringer i verdipapirer som har kredittrating tilsvarende eller bedre enn A+/A1 eller tilsvarende kredittnivå med en begrensing på hvor mye som kan investeres i hvert verdipapir.
Konsernet benytter sjelden finansielle derivater. I de tilfellene hvor det vurderes hensiktsmessig å sikre en eksponering på det finansielle
markedet er avtalene inngått med konsernets hovedbanker. Laksederivater handles på Fish Pool, hvor det ikke inngås bilaterale posisjoner, men alle avtaler klarereres via NOS Clearing.
Kapitalstyring
Konsernets mål i forbindelse med kapitalstyring er å sikre tilgang til, og opprettholde en kapitalstruktur som bidrar til tilfredsstillende drift og som maksimerer verdier for eierne. Havbruksnæringen kjennetegnes av et høyt risikonivå, og konsernet må kunne bære
betydelige svingninger i resultat og balanse som følge av prisvolatilitet og produksjonsmessige utfordringer. Styret har derfor vedtatt at
konsernets egenkapitalandel normalt skal være minimum 45 prosent. Egenkapitalandelen var 47,2 prosent per 31. desember 2012.
Det følger av konsernets retningslinjer for utbytte at når den finansielle situasjonen tilsier det, er målsetningen å dele ut et utbytte på
gjennomsnittlig 30–50 prosent av justert resultat etter skatt, målt over flere år. Styret har foreslått et utbytte på 1,0 krone per aksje for
2012, noe som tilsvarer et samlet utbytte på 92,5 millioner kroner.
Netto rentebærende gjeld per 31. desember 2012 utgjorde 2 999,9 millioner kroner. I note 23 fremgår en oversikt over forfallsstrukturen
på konsernets gjeld og over de finansielle lånebetingelsene (covenants) knyttet til rentebærende gjeld. Konsernet er i dag hovedsakelig
finansiert gjennom lån fra banker og usikrede obligasjoner. Utviklingen i tilgang til lån fra banker og alternative lånekilder analyseres
løpende i tett dialog med gruppens hovedbanker.
Det ble ikke foretatt noen endringer i konsernets tilnærming til kapitalstyring i løpet av året. Verken selskapet eller noen av dets datterselskaper er gjenstand for eksternt påførte kapitalbehov.
Kategorier og virkelig verdi av finansielle instrumenter
Virkelig verdi av finansielle instrumenter
Estimerte virkelige verdier av konsernets finansielle instrumenter er basert på markedspriser og verdsettelsesmetoder som beskrevet
nedenfor. Konsernets finansielle instrumenter er klassifisert innenfor kategorien «utlån og fordringer», «tilgjengelig for salg», «finansielle forpliktelser til amortisert kost» og «til virkelig verdi over resultatet» (derivater).
Konsernet benytter seg av virkelig verdi hierarkiet med nivåer som definert under og som reflekterer den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene.
Nivå 1: Input er noterte priser fra aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
Nivå 2: Input er annet enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (priser)
eller indirekte (utledet fra priser).
Nivå 3: Input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input).
Virkelige verdier av finansielle eiendeler klassifisert som «tilgjengelig for salg» er beregnet ved hjelp av aksepterte verdsettelsesmodeller (diskontering av fremtidige kontantstrømmer).
Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter antas å være lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid.
96 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld, andre kortsiktige fordringer, andre langsiktige fordringer og andre
kortsiktige forpliktelser vurdert til å være en rimelig tilnærming til virkelig verdi. Diskontering er ikke antatt å ha noen vesentlig effekt
på denne klassen av finansielle instrumenter.
Virkelig verdi av rentebærende gjeld er beregnet ved bruk av rentebetingelser for gjeld med tilsvarende løpetid og kredittrisiko.
Virkelig verdi av valutabytteavtaler og rentebytteavtaler er estimert ved nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, beregnet ved bruk
av swaprenter og valutakurser per 31. desember 2012 og per 31. desember 2011.
Beløp i 1 000 kroner
31. desember 2012
Investeringer i andre
selskaper
Andre langsiktige fordringer
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kategori av finansielle instrumenter
FVPL
AFS
LAR
Noter
Nivå av
virkelig
verdi
16
3
17
Rentebærende
langsiktig gjeld
Annen rentefri
langsiktig gjeld
Rentebærende
kortsiktig gjeld
Leverandør gjeld
Annen rentefri
kortsiktig gjeld
1 929 172
17
64 964
Total – Til virkelig
verdi over resultatet
Total – Tilgjengelig
for salg (AFS)
Total – Finansielle
forpliktelser til amortisert
kost (FLAC)
294 213
Virkelig
verdi
Til virkelig
verdi over
resultatet
8 966
Tilgjen­
gelig for
salg
8 966
11 592
Utlån og
fordrin­
ger
1 929 172
64 964
64 964
294 213
227 241
21
510 181
510 181
23
3 234 546
3 250 267
3 234 546
2 177
2 177
2 177
24
23
25
2
2 008
275 489
2 008
275 489
1 667 727
1 667 727
374 510
374 510
292 019
292 019
2 515 909
2 515 909
2 008
2 008
8 966
8 966
5 471 958
5 471 958
82 491
82 491
NF
Ikke
finansi­
elle
eiendeler
og gjeld
11 592
1 929 172
227 241
25
Total – Utlån
og fordringer (LAR)
8 966
11 592
20
17
Kontanter og
kontantekvivalenter
Balanse­
ført verdi
FLAC
Finansielle
forpliktel­
ser til
amorti­
sert kost
227 241
2 008
510 181
275 489
1 667 727
292 019
82 491
2012 Årsrapport Cermaq • 97
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
31. desember 2011
Investeringer
i andre selskaper
Andre langsiktige fordringer
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kontanter
og kontantekvivalenter
Rentebærende
langsiktig gjeld
Annen rentefri
langsiktig gjeld
Rentebærende
kortsiktig gjeld
Kategori av finansielle instrumenter
FVPL
AFS
LAR
Noter
Nivå av
virkelig
verdi
16
3
17
1 608 544
17
26 586
79 597
Tilgjen­
gelig
for salg
8 966
26 531
Utlån og
fordrin­
ger
1 929 172
26 586
64 964
199 925
21
459 263
459 263
23
1 408 452
1 408 452
3 201
3 201
3 234 546
102 616
102 616
2 177
1 465 112
1 465 112
275 489
433 071
433 071
1 667 727
23
24
175 502
257 425
2 120 924
2 120 924
144
144
79 597
79 597
3 236 806
3 236 806
144
227 241
2 008
510 181
175 502
257 425
144
NF
Ikke
finansi­
elle
eiendeler
og gjeld
11 592
1 608 544
173 338
25
98 • Cermaq Årsrapport 2012
Til virkelig
verdi over
resultatet
173 338
25
Total – Tilgjengelig
for salg (AFS)
Total – Finansielle
forpliktelser til amortisert
kost (FLAC)
199 925
Virkelig
verdi
17
Annen rentefri
kortsiktig gjeld
Total – Til virkelig
verdi over resultatet
79 597
26 531
20
Leverandør gjeld
Total – Utlån
og fordringer (LAR)
Balanse­
ført verdi
FLAC
Finansielle
forpliktel­
ser til
amorti­
sert kost
292 019
82 491
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 25 Rentefri kortsiktig gjeld
Annen rentebærende kortsiktig gjeld er klassifisert som finansielle forpliktelser verdsatt til amortisert kost.
Konsernets eksponering overfor valuta- og likviditetsrisiko knyttet til annen kortsiktig gjeld er omtalt i note 24.
Beløp i 1 000 kroner
2012
Skyldige avgifter
Betalbar skatt
Påløpte kostnader 1)
Annen kortsiktig gjeld
Sum rentefri kortsiktig gjeld
2011
40 384
9 335
42 107
166 167
288 387
241 265
3 632
16 304
374 510
433 071
1) Inkluderer avsetninger knyttet til feriepenger og bonus samt diverse andre driftsmessige avsetninger.
Note 26 Kontraktsforpliktelser Konsernet har inngått avtaler med faste betalingsforpliktelser innenfor følgende områder per 31. desember 2012 og 2011:
Beløp i 1 000 kroner
Minimumsbetalinger operasjonelle leieavtaler
Kontraktsfestede kjøp av varer og tjenester
Kontraktsfestede investeringer
Sum kontraktsforpliktelser
Beløp i 1 000 kroner
Minimumsbetalinger operasjonelle leieavtaler
Kontraktsfestede kjøp av varer og tjenester
Kontraktsfestede investeringer
Sum kontraktsforpliktelser
2012
2013
2014
2015
2016
2017
(255 379)
(50 091)
(35 653)
(21 672)
(20 759)
(10 957)
-
(115 603)
(189 741)
(143 041)
(52 009)
-
(255 379)
(223 836)
(254 872)
(194 781)
(103 437)
-
2011
(58 142)
2012
(29 478)
2013
(30 068)
2014
(30 669)
2015
(31 282)
(42 239)
2016
(171 562)
(52 967)
(31 748)
(26 051)
(24 155)
(11 104)
-
(109 466)
(16 125)
(16 125)
-
-
(171 562)
(184 050)
(105 173)
(76 776)
-
(21 617)
(57 300)
(34 600)
(35 100)
(59 255)
(35 600)
(46 704)
Etter 2017
(3 826)
-
(80 803)
(84 629)
Etter 2016
(9 933)
-
(129 300)
(139 233)
Tabellen inkluderer ikke avtaler uten forpliktende minimumskjøp. Kontraktsfestede kjøp av varer og tjenester er relatert til leveranser av
smolt og kjøp av råvarer, mens kontraktsfestede investeringer i hovedsak er relatert til en fremtidig finansiell leieavtale av brønnbåt.
2012 Årsrapport Cermaq • 99
Våre resultater: Årsrapport 2012
NOTE 27
Pantstillelser og garantiansvar
Under den eksisterende låneavtalen er konsernselskapenes mulighet til å gi finansiell støtte til tredje part begrenset. Dette inkluderer
også utstedelse av lån og garantier (se note 23). Konsernets låneavtaler inneholder også en negativ pansettelsesklausul som forhindrer
Cermaq ASA og deres datterselskaper i å gi sikkerhet i sine eiendeler som overstiger 25 millioner amerikanske dollar.
Beløp i 1 000
Pantsikret gjeld
Pantsikret gjeld
som er sikret i panteobjekt med bokførte verdier:
Varelager/Fordringer
Anleggsmidler
Sum bokført verdi av panteobjekt
2012
2011
83
22 060
1 131
2 341
37 932
1 131
40 273
Ved utgangen av 2011 hadde EWOS Vietnam en kredittfasilitet med Vietcom Bank. Lånet ble innvilget med pant i eiendeler til en bokført verdi av 32 milliarder vietnamesiske dong (9 millioner kroner). Kredittfasiliteten er avsluttet og all sikkerhet i eiendeler er opphevet.
Konsernet har ingen eksterne garantier. Morselskapsgarantier og oppstrømsgarantier fra konsernselskaper til Cermaq ASA er ikke inkludert i tabellen over. Anskaffede bankgarantier ved årsskiftet var 100,8 millioner kroner og ble utstedt av Danske Bank til konsernselskapene med kontragaranti fra Cermaq ASA (se også note 21).
NOTE 28
Transaksjoner med nærstående parter
Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter:
Beløp i 1 000
Nærstående part
Helnessund Bøteri AS
Silver Seed AS
Ballangen Sjøfarm AS
Denofa AS
Hordafôr AS 1)
Ranfjord Fiskeprodukter AS
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
SFTJ (San Francisco Trading Japan) 2)
Transaksjon
Innkjøp av noter og tjenester
Salg og innkjøp av smolt
Produksjonstjenester
Innkjøp av råvarer og fellestjenester
Produksjonstjenester
Salg og innkjøp av smolt
Salg og innkjøp av tjenester
Salg og innkjøp av tjenester
Salg av varer
Salg til
2012
Kjøp fra
-
(20 679)
4 254
(14 803)
47 710
-
(33 290)
-
-
(20 403)
-
(1 261)
88 206
(14 455)
-
Salg til
2011
Kjøp fra
-
(16 584)
1 793
(7 048)
116
(14 948)
-
(4 864)
16 770
61
-
-
(7 208)
-
(10 139)
(39)
-
1) Transaksjoner med Hordafôr AS i perioden som tilknyttet selskap frem til 24. februar 2011.
2) Transaksjoner med SFTJ i perioden som tilknyttet selskap fra 5. oktober 2012.
Konsernet hadde ingen vesentlige gjelds- eller fordringsposter til/på tilknyttede selskaper per 31. desember 2012 og 2011. Alle transaksjoner med nærstående parter er gjennomført til markedspriser basert på prinsippet om armlengdes prising og det foreligger ingen
særskilte betingelser.
Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter.
NOTE 29
Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser har inntruffet etter balansedagen.
100 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq ASA
Resultatregnskap 01.01–31.12
Beløp i 1 000 kroner
Driftsinntekter
Personalkostnader
Avskrivninger og amortiseringer
Andre driftskostnader
Driftsresultat
Netto finansinntekter/(kostnader)
Netto agio/(disagio)
Gevinst finansielle instrumenter
Netto finansposter
Noter
Avsatt utbytte
Overføring til/(fra) annen egenkapital
Sum disposisjoner
2011
70 662
2, 3
(80 759)
(80 493)
4
(53 208)
(45 550)
7, 8
(3 999)
(3 087)
(73 081)
(58 468)
5
185 141
55 722
5
12 760
5
255 421
98 547
182 340
40 078
5, 10
Resultat før skatt
Skatteinntekt/(skattekostnad)
Årsresultat
2012
64 885
6
57 520
7 622
189 961
92 500
15
97 461
189 961
9 325
33 500
5 079
45 157
428 275
(383 118)
45 157
2012 Årsrapport Cermaq • 101
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq ASA
Balanse per 31. desember
Beløp i 1 000 kroner
Eiendeler
Utsatt skattefordel
Andre immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
Noter
2012
2011
6
4 712
-
12 958
-
8
13 358
15 750
9
1 073 186
1 073 186
10
10
7
Varige driftsmidler
Investeringer i datterselskaper
Investeringer i andre selskaper
Langsiktige fordringer konsernselskaper
Andre langsiktige fordringer
Sum finansielle eiendeler
12
Sum anleggsmidler
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kortsiktige fordringer konsernselskaper
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
13
11
Gjeld til kredittinstitusjoner
Langsiktig gjeld konsernselskap
Sum langsiktig gjeld
2 138 142
2 453 761
2 153 892
-
75
63
33 345
31 528
2 414 168
15
925 000
925 000
15
4 968
7 460
109 290
(37)
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Styreleder
Styremedlem
Ted Andreas Mollan
Styremedlem (ansattevalgt)
102 • Cermaq Årsrapport 2012
Nestleder
932 424
164 887
1 094 818
64 887
997 311
3
28 808
16 650
6
-
28 808
1 428 873
312 943
1 770 624
2 910
19 560
500 000
228 448
748 008
16 465
4 984
18
115 058
449 274
11
11 405
131 307
-
83 284
142 928
668 849
3 008 369
2 414 168
Åse Aulie Michelet
Styremedlem
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem (ansattevalgt)
Jan Helge Førde
Jon Hindar
Styremedlem (ansattevalgt)
(37)
929 931
Oslo, 14. mars 2013
53
15
16
474
3 008 369
12
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
2 427 445
260 276
16, 20
Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Rentebærende kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld konsernselskap
Sum kortsiktig gjeld
1 050 815
554 607
15
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Sum avsetning for forpliktelser
13 668
1 354 249
228 632
SUM EIENDELER
Annen egenkapital
Sum egenkapital
-
411 898
14
Egenkapital og gjeld
Aksjekapital
Egne aksjer
Annen innskutt egenkapital
Sum innskutt egenkapital
8 247
Konsernsjef
Våre resultater: Årsrapport 2012
Cermaq ASA
Kontantstrømoppstilling
Beløp i 1 000 kroner
Resultat før skatt
Avskrivninger og amortiseringer
Virkelig verdijustering av finansielle eiendeler
Betalte skatter
Netto finansposter
Inntektsført utbytte/konsernbidrag
Endring i lager, debitorer og kreditorer
Endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av selskaper, netto etter kontanter overtatt
Innbetalinger ved salg av aksjer og andre investeringer
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andre investeringer
Endring i utlån til konsernselskaper
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Opptak av lån
Nedbetaling av lån
Endring i lån fra konsernselskaper
Netto endring kassekreditt
Innbetalinger av renter
Utbetalinger av renter
Innbetalinger andre finansposter
Utbetalinger andre finansposter
Kjøp av minoritetsinteresser
Mottatt konsernbidrag
Utbetalt utbytte
Endring i egne aksjer
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Noter
7, 8
5
5, 6
3 999
(57 477)
-
(15 690)
(10 129)
(40 228)
(6 863)
(28 799)
-
(202)
(305 705)
(244 184)
-
86 104
50 240
1 980 006
500 000
(1 035 412)
(350 000)
157 719
(220 822)
101 025
(53 841)
(16 746)
96 419
(13 186)
(7 355)
42 585
940
33 500
-
-
60 806
(428 275)
(499 475)
434 415
(12 120)
109 237
(2 107)
29
14
4 279
-
59
14
-
(11 587)
4 049
74 209
6
-
(6 059)
71 619
12
3 087
(33 500)
(42 585)
30
7, 8
2011
40 078
(192 155)
(80 993)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter for perioden
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
2012
182 340
53
109 290
112
2 160
53
2012 Årsrapport Cermaq • 103
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 1
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for Cermaq ASA. Notene til Cermaq-gruppen er presentert sammen med
det konsoliderte regnskapet for konsernet.
Investering i datterselskaper
Investering i datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost
for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er
foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker
som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når
grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap
er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap.
Overstiger utbyttet/konsernbidraget andel av opptjent resultat
etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del
tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket
investeringens verdi i balansen til morselskapet.
Inntektsføring
Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Cermaq ASA
administrerer konsernkontoordningene for konsernet. I tillegg
yter Cermaq ASA lån til datterselskaper til markedsmessige betingelser, inkludert en margin som skal dekke administrasjon og
risiko. Videre belaster Cermaq ASA felleskostnader og kostnader
for tjenester utført av konsernstaber til datterselskaper.
Leieinntekter inntektsføres etter hvert som de opptjenes.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til
betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster
er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og
nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp
på etableringstidspunktet.
Omregning av utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes
til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta,
omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi
uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt
104 • Cermaq Årsrapport 2012
på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i
regnskapsperioden under andre finansposter.
Kundefordringer
Kundefordringer er oppført til pålydende verdi med fradrag for
avsetning til tap.
Varige driftsmidler og avskrivninger
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Varige driftsmidler er oppført til historisk kostpris, med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger.
Avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt
i drift og er beregnet ut fra den økonomiske/tekniske levetiden til
driftsmiddelet.
Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under
driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges
driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom
gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført
verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart
beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i
bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.
Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler er beregnet som differansen mellom salgssum og balanseført verdi ved salgstidspunkt.
Ved salg av driftsmidler medtas gevinster som driftsinntekt og
tap som driftskostnader.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og ordningen oppfyller lovens krav.
I 2006 gikk selskapet over til innskuddsbasert ordning for kollektiv
tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som
den betales, og det foreligger ingen forpliktelse for selskapet
utover årlig innbetaling.
I 2007 overførte Cermaq ASA topp-pensjonsordninger for lønn
over 12G, fra sikret til usikret ytelsesbasert ordning for ansatte i
ordningen per 31. desember 2006. Nyansatte og personer med
lønn over 12G etter 1. januar 2007 har en innskuddsbasert topppensjonsordning. Pensjonsforpliktelser finansiert over drift er
beregnet og inngår i balanseført pensjonsforpliktelse.
Ytelsesbaserte ordninger periodiseres basert på en lineær opptjeningsfunksjon. Denne metoden fordeler fremtidige påløpte
pensjonsforpliktelser lineært over opptjeningsperioden, og anser
de ansattes opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året som
årets pensjonskostnad.
Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av langsiktig
diskonteringsrente og langsiktige forventninger om fremtidig
avkastning, lønnsvekst, inflasjon og pensjonsregulering. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i
den grad det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes.
Endringer i beregnede pensjonsforpliktelser som følge av endringer i pensjonsplaner, periodiseres over gjenværende opptjeningstid eller forventet levetid. Endringer i forpliktelsen og
Våre resultater: Årsrapport 2012
pensjonsmidlene som følge av endringer i estimater, periodiseres
over gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som
overstiger 10 prosent av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Rentesatsen som er benyttet i beregningene tilsvarer 10
års statsobligasjonsrente.
Aksjebasert avlønning
Virkelig verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato.
Verdsettelsen gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller
tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt
på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over
opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen
av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent.
Finansielle eiendeler og forpliktelser
Cermaq ASA implementerte i 2009 NRS (F) Finansielle eiendeler
og forpliktelser. Standarden gjelder for regnskapsår som starter 1.
januar 2010 men tidligere anvendelse er tillatt. Etter standarden
kan man velge mellom balanseføring av finansielle instrumenter
til virkelig verdi eller «off balance sheet» regnskapsføring.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens
betalbare skatt og endring i utsatt skatt.
Utsatt skatt er balanseført på grunnlag av de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som eksisterer ved utgangen
av regnskapsåret, og som medfører økt eller redusert fremtidig
betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig
og skattemessig resultat som oppstår i én periode og reverseres
i en senere periode. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den
grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet.
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i nominell skattesats
multiplisert med midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd.
Kontantstrømoppstilling
Note 2
Lønn og andre personalkostnader
Beløp i 1 000 kroner
Lønn inkludert feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostnader
Sum lønn og personalkostnader
2012
54 498
7 508
2011
49 589
6 944
13 996
16 575
80 759
80 493
4 757
7 385
Antall ansatte ved årets slutt var 52 personer (2011: 47 personer).
Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 50 årsverk (2011:
45 årsverk).
For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 7 i konsernregnskapet.
Note 3
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Cermaq ASA gikk over fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert
pensjonsordning for aktive medlemmer i november 2006. Premien
kostnadsføres etter hvert som den betales og det foreligger ingen
forpliktelse for selskapet utover den årlige innbetalingen. Tilskudd
til innskuddspensjon gis etter et trappetrinns-system med 0, 3 og
6 prosent av lønn under 12G. Topp-pensjonsordninger (pensjonsytelser for lønn over 12G) for nyansatte og personer med lønn over
12G etter 1. januar 2007 er også innskuddsbasert med innskudd på
15 prosent av lønn over 12G. Topp-pensjonsordninger for personer
som var tilknyttet ordningen før 31. desember 2006, førtidsavtaler
og avtaler for pensjonister er fortsatt ytelsesbasert.
Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte
metode. Kontantstrømoppstillingen til Cermaq ASA viser
kontantstrøm fordelt på operasjonelle drifts-, investerings- og
finansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters
virkning på beholdning av betalingsmidler.
I en ytelsesbasert pensjonsordning står selskapet ansvarlig for
fremtidige pensjonsytelser for medlemmene i ordningen. Selskapet
dekker denne forpliktelsen ved å betale årlige pensjonspremier til
pensjonsordningen. Per 31. desember 2012 hadde selskapet netto
pensjonsforpliktelse på 28,8 millioner kroner.
Bruk av estimater
I tillegg har Cermaq ASA ansvaret for 29 pensjonister. Disse ble
overtatt som en del av salget av Stormøllen til Felleskjøpet i 1999.
Utarbeidelse av regnskapet etter god regnskapsskikk krever at
selskapets ledelse gjør estimater og etablerer forutsetninger som
har innvirkning på verdien av eiendeler og forpliktelser i balansen
og rapporterte inntekter og kostnader i regnskapsåret. De endelige verdier som realiseres vil kunne avvike fra disse estimatene.
Beløp i 1 000 kroner
Forutsetninger
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Lønnsregulering
G-regulering/inflasjon
Pensjonsregulering
Demografiske
Dødelighet
Førtidspensjon
2012
2,2 %
2011
3,3 %
3,6 %
4,5 %
3,0 %
3,8 %
3,0 %
1,5 %
K-2005
50 % ved 62 år
3,8 %
1,5 %
K-2005
50 % ved 62 år
2012 Årsrapport Cermaq • 105
Våre resultater: Årsrapport 2012
Beløp i 1 000 kroner
Pensjonskostnad
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Amortisering av estimatavvik
Effekt av avvikling av pensjonsordning
Administrasjonskostnader
Periodisert arbeidsgiveravgift
Andre pensjonsjusteringer
Intern overføring 1)
Netto periodisert
pensjonskostnad ytelsesordning
Kostnad innskuddsordning
og andre pensjonskostnader
Total pensjonskostnad
2012
10 787
955
(297)
187
-
165
556
(18)
-
2011
2 700
518
(517)
2 770
(7 187)
190
351
-
16 144
Pensjonsforpliktelse
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler/
(pensjonsforpliktelser)
Ikke resultatført gevinst/(tap)
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
2012
2011
54 537
50 256
57 520
33 500
39 155
42 585
307 509
130 335
153 000
3 297
2 942
1 053
249 970
92 788
1 659
13 996
1 606
16 575
Rentekostnader
Andre finanskostnader
Sum finanskostnader
(51 611)
(26 957)
(13 238)
(14 156)
(64 849)
(41 113)
Herav konsernposter
(9 831)
(10 209)
1 941
(4 786)
14 111
(27 054)
Netto agio, eksterne
Netto agio, konsern
10 819
(46 224)
2011
12 485
13 779
Netto finansposter
255 421
98 547
(33 739)
(13 275)
2012
10 662
(5 731)
(28 808)
(514)
(2 859)
(16 650)
Gevinst ved salg av finansielle instrumenter relaterer seg til salg
av aksjer i Aqua Gen AS som var eid av Cermaq ASA (se note 10).
Gevinsten i 2011 relaterer seg til avslutning av en rentebytte­
avtale.
Andre finansinntekter relaterer seg hovedsakelig til provisjon for
morselskapsgarantier utstedt på vegne av konsernselskaper (se
note 20).
Andre finanskostnader inkluderer amortisering av forhånds­
betalte gebyrer og kostnader i forbindelse med refinansiering
av lån fra kredittinstitusjoner og utstedelse av obligasjon, samt
beredskapsprovisjon betalt i løpet av året på ubenyttede rammer.
Revisor
På generalforsamlingen den 9. mai 2012 ble Ernst & Young valgt
som konsernet nye revisor. Ernst & Young erstattet tidligere revisor,
KPMG, med effekt fra beslutningstidspunktet.
Kostnadsført honorar fra selskapets revisor, KPMG og Ernst & Young
AS, har for Cermaq ASA vært som følger (beløp eksklusiv mva):
2012
727
320
-
1 047
Attestasjonstjenester er hovedsaklig revisjon av bærekraftsrapporten.
1)
2) Andre tjenester er knyttet til honorar for implementering av sikringsbokføring.
106 • Cermaq Årsrapport 2012
Renteinntekter
Gevinst ved salg av finansielle instrumenter
Mottatt utbytte
Mottatt konsernbidrag
Andre finansinntekter
Sum finansinntekter
Herav konsernposter
Andre driftskostnader
Revisjonshonorar
Andre attestasjonstjenester 1)
Andre tjenester 2)
Sum honorar
Beløp i 1 000 kroner
14 969
Note 4
Beløp i 1 000 kroner
Finansinntekter/-kostnader
12 336
1) Konsernintern overføring av pensjonsforpliktelse fra datterselskap til Cermaq ASA i 2011
som følge av overføring av ansatte til morselskapet.
Beløp i 1 000 kroner
Note 5
2011
838
449
709
1 996
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 6
Note 7
Skatt
Immaterielle eiendeler
Beløp i 1 000 kroner
Årets skattekostnad fordeler seg på
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt
Sum skatteinntekt / (kostnad)
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad 1)
Permanente forskjeller 2)
Endring i midlertidige forskjeller
Endring i underskudd
og godtgjørelse til fremføring
Korreksjon tidligere år 3)
Årets skattegrunnlag
Betalbar skatt, 28 %
Oversikt over midlertidige forskjeller:
Anleggsmidler
Finansielle instrumenter
Pensjoner
Gevinst- og tapskonto
Sum
Underskudd og godtgjørelse
til fremføring
Grunnlag utsatt skatt
28 % utsatt skattefordel / (utsatt skatt)
Avstemming av skattekostnad
28 % skatt av årets resultat 1)
28 % skatteeffekt
av permanente forskjeller 2)
Andre forskjeller 3)
Årets skatteinntekt / (kostnad)
2012
2011
7 622
5 021
-
7 622
58
5 079
182 340
40 078
(209 559)
(2 303)
27 220
-
-
-
1 358
9 733
28 808
(23 188)
17 816
(117)
(55 591)
(116)
-
1 827
-
16 649
(28 985)
16 711
(10 509)
117
16 827
117
(10 392)
4 712
(2 910)
(51 055)
(11 222)
58 677
-
7 622
Beløp i 1 000 kroner
Anskaffelseskost per
01.01.12
Tilgang, kostpris
Overføringer 1)
Anskaffelseskost per
31.12.12
Akkumulert av- og
nedskrivning 01.01.12
Avskrivinger
Overføringer 1)
Akkumulert av- og
nedskrivning 31.12.12
Balanseført verdi 01.01.12
Balanseført verdi 31.12.12
Levetid 2)
Avskrivningsmetode
Software
-
Prosjekter i
arbied
-
Sum
-
4 995
5 766
(1 962)
5 766
4 995
3 804
8 799
-
-
3 033
-
(306)
-
(306)
(553)
-
(553)
(247)
-
4 442
3 til 7 år
Lineær
-
-
3 804
(247)
-
8 247
–
I/A
1) Overføringer knytter seg til aktivering av prosjekter i arbeid og reklassifiseringer mellom
immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.
2) Prosjekter i arbeid avskrives ikke. Avskrivningene kostnadsføres først når prosjektet er klart
til bruk.
645
15 656
5 079
1) Inntektsført konsernbidrag for 2012 utgjør 39,2 millioner kroner (2011: 42,6 millioner
kroner).
2) I 2012 knytter permanente forskjeller seg i hovedsak til inntektsført utbytte fra datter samt
gevinst ved salg av aksjer innenfor fritaksmetoden. I 2011 knytter permanente forskjeller
seg i hovedsak til aksjeutbytte.
3) Andre forskjeller i 2011 knytter seg til korreksjon av skatteoppgjør for 2010 og 2009.
2012 Årsrapport Cermaq • 107
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 8
Varige driftsmidler
Beløp i 1 000 kroner
Anskaffelseskost per 01.01.11
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Anskaffelseskost per 31.12.11
Maskiner, inventar,
transport m.m.
27 990
4 004
(1 453)
Bygninger
16 225
-
(86)
Tomter
Anlegg under
utførelse
-
909
909
48 563
974
-
-
-
Sum
45 189
4 913
(1 539)
30 541
16 139
974
Anskaffelseskost per 01.01.12
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Overføringer 1)
Anskaffelseskost per 31.12.12
30 541
16 139
974
909
48 563
3 527
-
-
563
4 090
-
(909)
(3 033)
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.11
Årets avskriving
Akkumulerte avskrivinger på årets avgang
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.11
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.12
Årets avskriving
Akkumulerte avskrivinger på årets avgang
Overføringer 1)
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.12
Balanseført verdi per 31.12.11
Balanseført verdi per 31.12.12
Levetid 2)
Avskrivningsmetode
(246)
-
-
31 697
16 139
974
(20 858)
(10 407)
-
-
(31 265)
(2 459)
(628)
-
-
(3 087)
(2 124)
-
49 373
86
(10 949)
(21 864)
(10 949)
(2 921)
(772)
(24 292)
-
(11 721)
-
-
8 677
5 190
974
909
15 750
7 404
4 417
974
563
13 358
3 til 10 år
Lineære
25 til 50 år
Lineære
I/A
I/A
247
-
-
1 539
(32 813)
-
-
(32 813)
-
-
(3 693)
-
-
1) Overføringer fra anlegg under oppføring til relevant eiendelsklasse ved ferdigstillelse samt reklassifisering fra immaterielle eiendeler.
2) Anlegg under utførelse avskrives ikke. Avskrivningene kostnadsføres først når anlegget er klart til bruk.
108 • Cermaq Årsrapport 2012
563
(246)
1 453
(21 864)
246
-
-
-
-
246
247
(36 013)
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 9
Investeringer i datterselskaper
Beløp i 1 000 kroner
Statkorn Aqua AS
EWOS AS 1)
EWOS Ltd.
NorAqua AS
EWOS Chile Ltda. 1)
Mainstream Norway AS
EWOS Vietnam 2)
Aksjebasert betaling 3)
Sum investering i datterselskap
Eierinteresser
Cermaq ASA
Egenkapital
31.12.2012
Årsresultat
2012
Balanseført
verdi 31.12.2012
62,0 %
980 712
223 635
354 083
100,0 %
219 794
37 691
14 717
100,0 %
141
1,0 %
809 416
195 242
1 580
100,0 %
1 153 000
57 047
227 653
51,0 %
44 618
(5 991)
29 472
100,0 %
551 603
89 904
(11)
425 249
10 202
10 230
1 073 186
Forretnings­
kontor
Oslo
Bergen,
Westfield, Skottland
Bergen
Coronel, Chile
Steigen
Vietnam
1) Selskapene er heleid av Cermaq-gruppen. Eierandeler som ikke er eid av Cermaq ASA, er eid av Statkorn Aqua AS.
2) Cermaq ASA har inngått en avtale om kjøp av ytterligere 47 prosent av aksjene i EWOS Vietnam for rundt 25 millioner kroner. Transaksjonen forventes fullført i løpet av første halvdel av 2013.
3) Beløpet knytter seg til aksjer i døtre som følge av oppgjør av aksjer i mor som vederlag for arbeid utført i datterselskap.
Note 10
Investeringer i andre selskaper
Beløp i 1 000 kroner
Andre selskaper
Sum investeringer i andre selskap
Balanseført
verdi 31.12.2012
10
10
Cermaq ASA har i 2012 solgt alle vesentlige aksjeposter. Aksjene i Aqua Gen AS ble solgt i desember 2012 for 70,0 millioner kroner med
en regnskapsmessig gevinst på 57,0 millioner kroner.
Beløp i 1 000 kroner
Aqua Gen AS
Røding AS
Umlax AB
Andre selskaper
Sum investeringer i andre selskap
Eierandel
Antall eide
aksjer
Samlet
pålydende
Aksjekapital
Balanseført
verdi 31.12.2011
12,6 %
1 250
1 250
9 952
1 375
0,7 %
10
202
28 603
202
12,3 %
326 849
3 268
26 478
12 081
10
13 668
2012 Årsrapport Cermaq • 109
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 11
Fordringer og gjeld konsernselskap
Beløp i 1 000 kroner
2012
Konsernbidrag
Utbytte fra datterselskaper
Fordring konsernkonto-ordning
Finansielle eiendeler 1)
Andre kortsiktige konserninterne fordringer
Sum kortsiktige fordringer konsernselskaper
39 155
153 000
155 308
22 662
41 772
Beløp i 1 000 kroner
Finansielle forpliktelser 1)
Gjeld konsernkonto-ordning
Annen kortsiktig konserintern gjeld
Sum kortsiktig gjeld konsernselskap
2011
42 585
-
137 280
12 125
36 643
411 898
228 632
2012
2011
29
119 539
11 405
131 307
9 733
1 643
-
11 768
1) Spesifisert og kommentert i tabell under.
Beløp i 1 000 kroner
2012
Finansielle eiendeler
Finansielle forpliktelser
Sum finansielle eiendeler / (forpliktelser)
22 662
(9 733)
12 929
2011
12 125
-
12 125
Datterselskaper kan overføre sin valutaeksponering til Cermaq ASA ved å inngå valutaterminkontrakter via konsernets interne sikringsprogram. De finansielle eiendelene og forpliktelsene i tabellen over relaterer seg hovedsakelig til EWOS AS og Norgrain AS. Netto­
eksponeringen er ikke sikret eksternt.
Note 12
Langsiktige fordringer og gjeld konsernselskaper
Beløp i 1 000 kroner
Lån til konsernselskaper
EWOS Vietnam
Fordringer på norske selskap
Sum langsiktige fordringer konsernselskap
Beløp i 1 000 kroner
Gjeld til konsernselskaper
Gjeld til norske selskap
Sum langsiktig gjeld til konsernselskap
Valuta
USD
NOK
Valutabeløp
Valuta
NOK
Valutabeløp
6 000
1 320 851
312 943
2012
33 398
1 320 851
1 354 249
2012
312 943
312 943
2011
29 964
1 020 851
1 050 815
2011
228 448
228 448
All mellomværende har forfall senere enn et år. Mellomværende i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner til balansedagens
kurs.
Renter belastes av Cermaq ASA til datterselskaper basert på gjeldende markedsrente (3M LIBOR eller 3M NIBOR) med et påslag av en
margin beregnet i forhold til konsernets finanskostnad, justert for å reflektere faktisk risiko i Vietnam.
110 • Cermaq Årsrapport 2012
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 13
Kundefordringer
Beløp i 1 000 kroner
Kundefordringer
Sum kundefordringer
2012
2011
75
63
2012
2011
109 290
53
75
63
Det er ingen avsetning for tap på fordringer.
Note 14
Betalingsmidler
Beløp i 1 000 kroner
Kontanter og kontantekvivalenter
Sum betalingsmidler
109 290
53
Per 31. desember 2012 hadde Cermaq ASA ingen bundne bankinnskudd. Konsernet har etablert konsernkontosystem med Danske
Bank. Cermaq ASA er i henhold til avtalene konsernkontoinnehaver og øvrige konsernkontoselskaper er underkontoinnehavere eller
deltakere.
Banken kan avregne trekk og innestående mot hverandre slik at nettoposisjonen representerer mellomværende mellom banken og
konsernkontoinnehaver.
Note 15
Egenkapital
Beløp i 1 000 kroner
Egenkapital per 31.12.2011
Endring i egne aksjer
Aksjebasert betaling
Årets resultat
Utbytte
Differanse mellom avsatt
og utbetalt utbytte 2011
Egenkapital per 31.12.2012
Aksjekapital
Egne aksjer
Annen innskutt
egenkapital
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
-
-
-
28
28
925 000
-
-
925 000
(37)
-
-
(37)
7 460
(2 493)
64 887
2 493
997 311
-
-
189 961
189 961
4 968
18
164 887
18
1 094 818
-
(92 500)
(92 500)
Antall aksjer i selskapet er 92 500 000 pålydende kroner 10. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 22 og 7 i konsernregnskapet.
Fri egenkapital etter avsetning for utbytte utgjør 165 106 tusen kroner.
2012 Årsrapport Cermaq • 111
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 16
Rentebærende gjeld
Per 31. desember 2012 har Cermaq ASA trukket 833 millioner kroner på konsernets langsiktige lånefasiliteter (2011: 500 millioner kroner) og har 595,8 millioner kroner i obligasjonslån. Den syndikerte lånefasiliteten som Cermaq ASA har trukket på forfaller i desember
2016. Obligasjonen har en løpetid på fem år og forfaller i september 2017.
Cermaq ASA hadde ingen kortsiktig rentebærende gjeld per 31. desember 2012 (2011: NOK 83,3 millioner kroner).
For analyse av gruppens rentekostnader tilknyttet gruppens kredittfasiliteter og obligasjon, se note 24 i konsernregnskapet.
Note 17
Styring av finansiell risiko
For nærmere omtale av styring av finansiell risiko i selskapet og konsernet, se note 24 i konsernregnskapet.
Note 18 Rentefri kortsiktig gjeld
Beløp i 1 000 kroner
2012
Skyldige avgifter
Avsatt utbytte
Annen kortsiktig gjeld
Sum rentefri kortsiktig gjeld
2011
5 326
4 584
92 500
428 275
115 058
449 274
Årlig leiebeløp
Avtalens
varighet
835
31.01.15
17 232
16 417
Note 19
Ikke balanseførte leieavtaler
Beløp i 1 000 kroner
Leietaker
Cermaq ASA
Cermaq ASA
Cermaq ASA
112 • Cermaq Årsrapport 2012
Driftsmiddel
Husleie, Oslo
Husleie, Florø
Husleie, Kristiansund
3 026
146
30.09.14
31.03.13
Våre resultater: Årsrapport 2012
Note 20
Pantstillelser og garantibeløp
Konsernets syndikatlån bygger på en negativ pantsettelseserklæring og konsernet kan derfor kun i begrenset grad stille pant som sikkerhet for øvrig gjeld.
Beløp i 1 000 kroner
Garantier
Sum garantiansvar
2012
1 161 323
1 161 323
2011
938 846
938 846
Tabellen over inkluderer ikke kjøpte bankgarantier pr 31. desember 2012 på 4 millioner kroner. Garantiansvaret består av morselskapsgarantier utstedt av Cermaq ASA på vegne av datterselskaper.
Note 21
Transaksjoner med nærstående parter
For oversikt over datterselskaper til Cermaq ASA se note 9 Investeringer i datterselskaper for nærmere beskrivelse av datterselskaper og
forhold til disse.
Cermaq ASA administrerer konsernkontoordningene for konsernet. I tillegg yter Cermaq ASA lån til datterselskaper, til markedsmessige
betingelser inkludert en margin som skal dekke administrasjon og risiko. Se note 5 Finansinntekter og kostnader for informasjon om
renter til og fra konsernselskaper.
Cermaq ASA belaster felleskostnader og kostnader for tjenester utført av konsernstaber til datterselskaper. Total kostnadsbelastning i
2012 utgjorde 77,5 millioner kroner (2011: 78 millioner kroner). Alle transaksjoner med nærstående parter er gjennomført i henhold til
prinsippet om armlengdes prising.
Note 22
Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser har inntruffet etter balansedagen.
2012 Årsrapport Cermaq • 113
Våre resultater: Årsrapport 2012
Erklæring om fastsettelse av lønn
og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Cermaq ASA
1. Hovedprinsipper for selskapets
lederlønnspolitikk
Lederlønningene i Cermaq ASA fastsettes
ut fra følgende hovedprinsipper:
• Lederlønnen skal være konkurransedyktig.
Cermaq skal tiltrekke seg og beholde gode
ledere.
Lønningene (summen av godtgjørelsene
som mottas) skal normalt ligge rundt
gjennomsnittet av lederlønninger for
tilsvarende ledere i sammenlignbare
virksomheter i det aktuelle landet hvor
lederen arbeider.
• Lederlønnen skal være motiverende.
Lønnen skal være sammensatt slik at den
motiverer til ekstra innsats for stadig
forbedring av virksomheten og selskapets
resultater.
Hovedelementet i lederlønningene er
grunnlønnen, men det skal gis variable
tilleggsytelser av en slik art at det virker
motiverende på ledernes innsats for selskapet. De variable ytelsene skal fremstå som
rimelige ut fra selskapets resultater og den
enkelte lederens bidrag i det aktuelle året.
• Lønnssystemet skal være fleksibelt. Det må
kunne endres når behovene endres.
2.2 Tilleggsytelser
Bonusordning
Cermaq-gruppen har en bonusordning for
konsernets ledergrupper som er fastsatt av
styret. Styret foretar årlig en vurdering av
ordningen og fastsetter bonuskriterier for
det kommende året.
I gjeldende bonusordning kan variabelt
lønnstillegg under ordningen maksimalt
utgjøre 30 prosent av grunnlønnen. For
2013 har styret fastsatt en todeling av
kriteriene for opptjening av bonus. En halvpart av bonusen er basert på avkastningen
på sysselsatt kapital (ROCE – Return On
Capital Employed) i konsernet, den andre
halvparten av bonusen er basert på individuelle kriterier som er fastsatt for hvert
enkelt medlem av konsernledelsen.
Opsjoner
Den ordinære generalforsamlingen i
Cermaq 3. mai 2006 vedtok en opsjonsordning som nå er avsluttet. Opsjoner som ble
tildelt i opsjonsprogrammet kan utøves,
men det vil ikke bli inngått nye opsjons­
avtaler eller bli tildelt nye opsjoner.
Det er 346 667 utestående opsjoner, som
gir rett til å tegne inntil 346 667 aksjer i
Cermaq ASA. Opsjonene er fordelt på 38
personer i Cermaq-gruppen.
For å tilby konkurransedyktig lønn skal
­Cermaq ha et fleksibelt lønnssystem med
rom for spesialtilpasninger. Ansettelse
av ledere som er hjemmehørende i andre
land reiser særlige spørsmål i forhold til
avlønning. Cermaq skal ha lønninger som
er konkurransedyktige i forhold til å kunne
tiltrekke seg og beholde ledere fra andre
land enn Norge, og lønnssystemet skal
åpne for at det kan avtales spesialløsninger som er tilpasset slike lederes særlige
behov.
Utøvelseskurs for de utstående opsjonene
er henholdsvis 92,93 kroner per aksje og
113,76 kroner per aksje. Siste tidspunkt
opsjoner kan utøves er 1. juni 2014.
2. Ytelser som kan gis
i tillegg til grunnlønnen
Annen tildeling av aksjer, tegningsretter,
eller andre former for godtgjørelse som
er knyttet til aksjer eller utviklingen av
aksjekursen
2.1 Grunnlønnen
Grunnlønnen er hovedelementet i ledernes lønn. Grunnlønnen skal være markedsmessig, og det foretas årlige undersøkelser
av lønn for sammenlignbare stillinger ved
bruk av eksterne konsulenter.
114 • Cermaq Årsrapport 2012
Ved utøvelse av opsjoner kan selskapets
styre velge om opsjonen skal innfris ved
at opsjonsinnehaveren mottar aksjer, eller
ved at opsjonsinnehaveren mottar verdien
av opsjonen (gevinsten) i kontanter. Maksimal gevinst er begrenset til 50 kroner per
opsjon.
Den ordinære generalforsamlingen i 2006
vedtok et program for aksjekjøp som
gjelder alle ansatte i Cermaq-gruppen og
således også omfatter ledere i gruppen.
Ordningen innebærer at alle ansatte årlig
tilbys å kjøpe inntil 200 aksjer med 20
prosent rabatt. Det gis tilbud om finansieringsbistand fra selskapet til aksje­
kjøpet.
Pensjonsordninger
Ledere i selskapet med lønn over 12G deltar i selskapets generelle pensjonsordning
for pensjonsgrunnlag over 12G. Ordningen
er basert på at pensjonsalderen i selskapet
er 67 år, og at kompensasjonsgraden ikke
overskrider 66 % av lønnen.
Selskapet har to lukkede ordninger for
pensjonsgrunnlag over 12G, hvorav én ble
lukket i 2005 og én ble lukket i 2011. Tre
medlemmer av konsernledelsen er medlem av ordningen som ble lukket i 2005 og
som er en ytelsesordning. Denne ordningen er basert på 30 års opptjeningstid og
ytelsesgrad på 66 prosent. To medlemmer
av konsernledelsen er medlemmer av
ordningen som ble lukket i 2011, og som er
en innskuddsordning hvor innskuddet er
på 15 % av pensjonsgrunnlaget over 12G.
Denne innskuddsordningen er organisert
over drift.
Konsernsjef deltar i gjeldende ordning
som trådte i kraft fra 1. september 2011.
Formålet med denne endringen var å etablere en ordning for pensjon over 12G som
var organisert med innskudd til en separat
juridisk enhet. Organiseringsendringen
med innskudd til separat juridisk enhet har
imidlertid vært vanskelig å gjennomføre,
og konsernsjef deltar derfor inntil videre i
den driftsbaserte ordningen, men med et
innskudd på 20 % av pensjonsgrunnlaget
over 12G. Det er ikke tatt endelig stilling
til om endringen med innskudd til separat
juridisk enhet vil bli gjennomført.
Historisk sett er det inngått avtaler om
førtidspensjonering. Selskapet ønsker
imidlertid å begrense bruken av slike
avtaler, og slik avtale er ikke inngått for
nåværende konsernsjef.
Selskapets pensjonsavtaler gir ikke selskapet forpliktelser til å utbetale pensjons­
ytelser til ledere som ikke lenger er ansatt i
virksomheten.
Våre resultater: Årsrapport 2012
Etterlønnsordninger
Cermaqs konsernsjef har en avtale som
innebærer en etterlønn på 12 måneder
inkludert lønn og ytelser i oppsigelses­tiden,
dersom han blir sagt opp av selskapet.
Eventuelle andre inntekter i etterlønns­
perioden vil redusere etterlønnen.
Konsernsjefen skal normalt ha en avtale
som ivaretar selskapets behov for å kunne
be konsernsjefen fratre umiddelbart
dersom dette anses å være i selskapets
interesse. Etterlønnsordningen må derfor
være tilstrekkelig gunstig til at konsernsjefen aksepterer en avtale om redusert
oppsigelsesvern.
Det er inngått og kan inngås avtaler om
etterlønn for andre i konsernledergruppen,
for å ivareta selskapets behov for til enhver
tid å sikre at sammensetningen av ledere
er i overensstemmelse med selskapets
behov. Slike avtaler vil i henhold til arbeidsmiljøloven ikke være bindende for andre
ledere enn øverste leder.
Ved inngåelse av nye etterlønnsavtaler
med ledere vil slike avtaler bli basert på at
etterlønnen ikke skal overstige 12 måneders fastlønn inkludert lønn og ytelser i
oppsigelsestiden.
Naturalytelser
Lederne i gruppen vil normalt tildeles
naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger, slik som fri telefon og
bredbåndsoppkobling, deltakelse i selskapets forsikringsordninger, avis, bilordning
og parkering. Det gjelder ingen særskilte
begrensninger for hva slags naturalytelser
som kan avtales.
Andre ytelser
Det kan benyttes andre variable elementer
i godtgjørelsen eller tildeles andre særskilte ytelser enn det som er nevnt ovenfor,
dersom dette anses formålstjenlig for å
tiltrekke seg og/eller beholde en leder.
3. Lederlønnsavtaler i 2012
lederlønnserklæring av 2012, som var
inntatt i årsrapporten for 2011. Ett unntak
er pensjonsordning for lønn over 12G for
ny konsernsjef. Her har selskapet så langt
ikke lyktes med å etablere en hensikts­
messig ordning for at pensjonsinnskudd
kan innbetales til en separat juridisk enhet.
Konsernsjef deltar derfor inntil videre i den
driftsbaserte pensjonsordningen for lønn
over 12G som var gjeldende før konsernsjefs tiltredelse. Innskudd for konsernsjef
beregnes basert på 20 prosent av lønnen
over 12G.
Styret har for øvrig ikke truffet vedtak som
har avveket fra lederlønnserklæringen.
3.2 Virkningen av lederlønnsavtaler som
ble endret eller inngått i 2012
Ny konsernsjef tiltrådte stillingen 19. mars
2012. Ansettelseskontrakten for den nye
konsernsjefen ble inngått i 2011 og er
omtalt i styrets lederlønnserklæring for
2011.
Cermaq kunngjorde i desember 2012 at
konserndirektør for fiskefôrvirksomheten
i Cermaq vil fratre sin stilling i 2013. I
henhold til historiske avtaler med konserndirektøren, vil han ha krav på etterlønn og
opptjent førtidspensjon.
Selskapet har i januar 2013 inngått avtale
med vise-konserndirektøren for fôrvirksomheten som konstitueres som konserndirektør inntil tiltredelse av en permanent
tilsatt konserndirektør. Vilkår for den
konstituerte konserndirektøren er i tråd
med selskapets lederlønnspolitikk.
For øvrig er det foretatt ordinær justering
av fastlønnen for øvrige ledere i Cermaq.
Oslo, 14. mars 2013
Styret i Cermaq ASA
3.1 Lederlønnspolitikken og gjennom­
føring av styrets lederlønnserklæring
2012
Lederlønnspolitikken for 2012 ble gjennomført i overensstemmelse med styrets
2012 Årsrapport Cermaq • 115
Våre resultater: Årsrapport 2012
Erklæring fra styrets medlemmer og konsernsjef
Vi bekrefter at årsregnskapet for 2011 for konsernet og morselskapet etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med
­gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rett bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld,
­finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2011.
Vi bekrefter også at opplysningene i årsberetningen for konsernet og morselskapet etter vår beste overbevisning gir en rettvisende
oversikt over utviklingen, resultat og stilling til konsernet og morselskapet, samt en beskrivelse av de mest sentrale risikoog u
­ sikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor.
Oslo, 14. mars 2013
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Styreleder
Styremedlem
Nestleder
Åse Aulie Michelet
Styremedlem
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem (ansattevalgt)
Jan Helge Førde
Jon Hindar
Ted Andreas Mollan
Styremedlem (ansattevalgt)
116 • Cermaq Årsrapport 2012
Styremedlem (ansattevalgt)
Konsernsjef
Resultatene: Revisors beretning
2012 årsrapport Cermaq • 117
Resultatene: Revisors beretning
118 • Cermaq årsrapport 2012
Resultatene: Analytisk informasjon
Analytisk informasjon
Slakting av oppdrettslaks / -ørret og villfanget laks
(1 000 tonn wfe)
Oppdrettslaks/-ørret
Norge
Chile
Canada
Storbritannia
Andre
Sum oppdrett
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
248
55
95
126
873
259
70
105
129
952
229
78
119
155
1 041
342
89
122
155
1 180
487
112
134
174
1 384
485
126
143
172
1 447
494
109
162
174
1 518
575
107
152
155
1 590
617
126
123
138
1 636
620
125
129
137
1 667
642
116
137
150
1 845
Villfanget laks
USA
Canada
Japan
Russia
Andre
Sum villfanget
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
43
305
223
30
237
233
17
204
233
19
195
216
25
225
222
33
238
156
38
279
232
19
261
254
27
239
259
24
227
276
867
827
865
758
834
710
911
896
933
858
Sum laks og ørret
1 739
1 780
1 906
1 938
2 218
2 156
2 428
2 484
2 569
2 525
349
389
296
327
461
411
471
329
477
363
521
283
579
362
601
363
633
407
656
331
799
2010
2011
2012E
579
115
157
204
2 114
762
129
159
226
2 533
697
125
139
173
1 961
937
492
120
147
201
1 897
1 000
1 060
2007
2008
20
220
349
3
173
260
2009
338
19
213
540
2010
373
38
170
327
2011
362
23
143
511
2012E
283
7
134
392
1 019
758
1 109
907
1 040
816
2 865
2 719
3006
2 822
3 154
3 350
2011
2012E
316
157
17
2 114
361
176
15
2 533
430
827
322
448
123
144
200
1 915
1 257
Kilde: Kontali Analyse
Slaktet oppdrettslaks / -ørret, fordelt på arter
(1 000 tonn wfe)
Oppdrettslaks/-ørret
Atlantisk laks
Regnbueørret
Coho
Chinook
Sum oppdrett
1997
1998
1999
2000
2001
153
85
14
873
166
88
17
953
148
90
15
1 041
621
682
788
875
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
180
108
18
1 181
989
229
142
24
1 384
1 059
1 145
1 208
1 252
1 272
1 397
1 492
1 469
1 449
1 623
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012E
200
56
250
66
295
65
311
50
301
66
302
62
64
203
1 261
295
52
50
225
1 272
307
45
72
263
1 392
294
47
75
314
1 467
281
40
79
342
1 507
257
34
103
318
1 449
288
46
127
377
1 620
345
63
173
476
1 973
2012E
1 616 400
Endring
11 %
245
119
24
1 446
232
118
23
1 518
242
113
27
1 589
236
121
27
1 636
254
123
19
1 667
306
127
16
1 845
329
125
14
1 960
298
116
15
1 897
307
142
16
1 914
1 981
Kilde: Kontali Analyse
Leveranser per hovedmarked
(1 000 tonn wfe)
Marked
EU
USA
Japan
Russia
Andre marked
Sum
464
139
860
496
172
985
522
186
1 069
579
197
1 137
603
234
1 204
630
650
704
737
766
737
782
916
Kilde: Kontali Analyse
Globalt forbruk av fiskefôr – atlantisk laks, ørret, coho og chinook
(1 000 tonn wfe)
Norge
Chile
Storbritannia
Nord-Amerika
Færøyene
Sum
2007
1 083 000
1 082 400
211 300
201 400
45 600
2 623 700
Endring
16 %
8%
8%
4%
58 %
11 %
2008
1 136 700
1 018 200
201 300
193 800
59 700
2 609 700
Endring
5%
(6 %)
(5 %)
(4 %)
31 %
(1 %)
2009
1 302 500
594 000
207 400
191 500
62 200
2 357 600
Endring
15 %
(42 %)
3%
(1 %)
4%
(10 %)
2010
1 307 500
692 800
207 500
204 900
61 700
2 474 400
Endring
0%
17 %
0%
7%
(1 %)
5%
2011
1 460 700
975 900
218 500
204 000
82 500
2 941 600
Endring
12 %
41 %
5%
(1 %)
39 %
19 %
1 189 400
2012 00
212 600
86400
3 306 000
22 %
(8 %)
4%
5%
12 %
Kilde: Kontali Analyse
2012 årsrapport Cermaq • 119
Resultatene: Analytisk informasjon
Prisutvikling fordelt på arter og markeder
Atlantisk laks, filét, 3–4 lbs – Chile
Atlantisk laks, sløyd, 8–10 lbs – Canada
FOB Miami, USD/lb
FOB Seattle, USD/Lb
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
13
0.5
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Kilde: UrnerBarry
Kilde: UrnerBarry
Coho, frossen, 4–6 lbs – Chile
Ørret, frossen, 4–6 lbs – Chile
(Engrospris Tsukiji marked) (jpY/kg)
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
Jan
01
Kilde: Nmfs
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
13
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
13
66 / 38 / 20
1.0
95 / 121 / 54
6.0
5.5
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
3.0
2.0
1.5
(Engrospris Tsukiji marked) (jpY/kg)
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
13
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
13
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
Jan
01
Kilde: Nmfs
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Atlantisk laks, sløyd – Norge
(FCA Oslo, NOS salgspris) NOK/kg
50
45
45
40
35
30
25
20
15
10
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Kilde: FHL
Eksportvolum
Chile, atlantisk laks
Norge, atlantisk laks
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Frossen
Fersk
120 • Cermaq årsrapport 2012
186 / 108 / 45
114 / 64 / 30
153 / 130 / 52
148 / 97 / 93
136 / 130 / 91
158 / 136 / 88
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
160 / 102 / 66
1033 / 105
851 / 112
795 / 111
725 / 94
630 / 72
604 / 85
491 / 80
470 / 75
422 / 88
390 / 91
335
335 / 81
1100
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
143 / 62 / 56
1 000 tonn wfe
1 000 tonn wfe
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Andre verdier
Frossen
Fersk
Resultatene: Aksjonærinformasjon
Aksjonærinformasjon
Cermaq legger vekt på god dialog med sine aksjeeiere og finansmarkedet for øvrig. Det er et
mål at aksjekursen skal reflektere de underliggende verdiene i selskapet ved at all kursrelevant
­informasjon blir gjort tilgjengelig for markedet.
Cermaq ASA hadde 2 518 aksjonærer per
31. desember 2012 (2 534). 32,58 prosent av aksjene var eiet av uten­landske
aksjonærer (34,85 prosent). De 20 største aksjonærene eide ved årsskiftet til
sammen 73,69 prosent av selskapets
aksjer (71,64 prosent). 26,1 prosent av
disse var eid av utenlandske aksjonærer
(25,7 prosent).
Aksjekapitalen
Per 31. desember 2012 hadde Cermaq
ASA 92 500 000 ordinære aksjer, pålydende ti kroner per aksje. Det er kun én
aksjeklasse i selskapet, og hver aksje
har én stemme. I henhold til selskapets
vedtekter skal styret ikke godkjenne
overføring av aksjer som vil føre til at
eierandelen til den norske stat blir under
34 prosent. I alle andre henseende er
selskapets aksjer fritt omsettelige.
Gjeldende styrefullmakter
Ved selskapets ordinære generalforsamling 9. mai 2012 ble styret gitt fullmakt
til å erverve egne aksjer på vegne av
selskapet med en samlet pålydende verdi
av 46 250 000 kroner. Selskapet kan ikke
erverve mer enn fem prosent av utestående aksjer til enhver tid. Laveste og
høyeste verdi som kan betales for aksjene
er henholdsvis 10 og 300 kroner. Ved
erverv av aksjer skal styret sørge for at
alminnelige prinsipper for likebehandling
av aksjonærene etterleves.
Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2013.
Opsjonsordninger
Det ble inngått opsjonsavtaler med
ledende ansatte i 2006 og 38 ansatte er
fortsatt med i programmet. (Nærmere
informasjon om avtalene finnes i note
7 i konsernets årsregnskap.) Ingen nye
opsjonsavtaler har blitt inngått siden
avtalen fra 2006.
Børsnotering
Cermaq ble børsnotert den 24. oktober
2005. Selskapets aksjer er notert på Oslo
Børs Hovedindeks (OSEBX) under tickerkoden CEQ. Aksjene er registrert i Verdipapirsentralen med DNB som kontofører
og utsteder. Aksjene har verdipapirnummer ISIN NO 0010003882.
Kursutvikling og likviditet
Cermaq-aksjens sluttkurs per 31. desember 2012 var 83,75 kroner per aksje. I
løpet av 2012 er det omsatt 32 681 368
aksjer (61 330 889). Dette tilsvarer 35,3
prosent (66,3 prosent) av selskapets
aksjer. Prosentvis omsetning av aksjene
beregnet eksklusiv Nærings- og handelsdepartementets aksjepost var i 2012 på
62,6 prosent mot 117,4 prosent i 2011.
Prosentvis kursutvikling %
24.10.05-14.03.13
200
150
CEO
OSE 30
OSEBX
100
50
0
Okt/05
Des/05
Feb/06
Apr/06
Jun/06
Aug/06
Okt/06
Des/06
Feb/07
Apr/07
Jun/07
Aug/07
Okt/07
Des/07
Feb/08
Apr/08
Jun/08
Aug/08
Okt/08
Des/08
Feb/09
Apr/09
Jun/09
Aug/09
Okt/09
Des/09
Feb/10
Apr/10
Jun/10
Aug/10
Okt/10
Des/10
Feb/11
Apr/11
Jun/11
Aug/11
Okt/11
Des/11
Feb/12
Apr/12
Jun/12
Aug/12
Okt/12
Des/12
Feb/13
Apr/13
-50
2012 årsrapport Cermaq • 121
Resultatene: Aksjonærinformasjon
20 største aksjonærer
Aksjonærer per nasjonalitet
per 14. mars 2013
per 14. mars 2013
Nasjonalitet
NORGE
CAYMANØYENE
USA
STORBRITANNIA
TYSKLAND
LUXEMBOURG
SVEITS
BELGIA
IRLAND
FRANKRIKE
SVERIGE
DANMARK
Beholdning
63 110 345
Andel
68,23
6 951 372
6 399 330
4 171 685
4 021 618
2 002 595
1 399 419
984 554
677 259
579 177
574 658
448 591
247 540
222 947
205 524
144 758
85 959
62 446
46 605
32 258
26 003
21 702
83 655
FOR. ARABISKE EMIRATER
NEDERLAND
FINLAND
HONGKONG
ØSTERRIKE
ESTLAND
SPANIA
CHILE
AUSTRALIA
CANADA
ANDRE
7,51
6,92
4,51
4,35
2,16
1,51
1,06
0,73
0,63
0,62
0,48
0,27
0,24
0,22
0,16
0,09
0,07
0,05
0,03
0,03
0,02
0,09
Aksjonærer per nasjonalitet
Beholdning
40 271 600
6 081 461
4 980 349
3 400 000
1 578 241
1 270 114
1 155 360
1 084 045
1 018 675
958 326
937 200
864 618
848 807
732 252
672 563
593 012
561 140
527 531
505 821
504 176
Andel
43,54 %
6,57 %
5,38 %
3,68 %
1,71 %
1,37 %
1,25 %
1,17 %
1,10 %
1,04 %
1,01 %
0,93 %
0,92 %
0,79 %
0,73 %
0,64 %
0,61 %
0,57 %
0,55 %
0,55 %
Aksjen i 2012
per 14. mars 2013
USA
7%
Navn
NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET
LANSDOWNE DEVELOPED MARKETS FUND
FOLKETRYGDFONDET
BANK OF NEW YORK
PARETO AKSJE NORGE
MONTAGUE PLACE CUSTODY
STATE STREET BANK
SKAGEN VEKST
PICTET & CIE BANQUIE
DNB BANK
STATE STREET BANK
LANSDOWNE STRATEGIC INVESTMENT FUND
STATE STREET BANK
STATOIL PENSJON
PARETO AKTIV
BANK OF NEW YORK
VERDIPAPIRFONDET DNB
KVERVA AS
BANK OF NEW YORK
J.P. MORGAN CHASE BANK
CAYMANØYENE
8%
Omsatt høyest
Omsatt lavest
Aksjekurs 31.12
Antall aksjer utstedt 31.12
Antall egne aksjer 31.12
Antall aksjer utestående 31.12
Børsverdi 31.12
Omsetningshastighet
Foreslått utbytte per aksje
ANDRE
17 %
NOK
NOK
NOK
Antall
Antall
Antall
millioner kroner
Prosent
NOK/aksje
2012
85
62,5
83,75
92 500 000
3 656
92 496 344
7 746 875
35 %
1
2011
110,5
58,5
70,2
92 500 000
3 656
92 496 344
6 493 500 000
66 %
4,63
NORGE
68 %
Aksjonærfordeling
per 14. mars 2013
Antall aksjer
1-50
51-100
101-1 000
1 001-10 000
10 001-100 000
over 100 000
Sum
Analysedekning
Antall eiere
Eierandel
197
1145
630
188
83
2 446
0,02
0,57
2,44
6,67
90,29
100
122 • Cermaq årsrapport 2012
203
0,00
Meglerhus
ABG Sundal Collier
ABN AMRO Markets
Arctic Securities
SpareBank 1 Markets
Carnegie
DNB Markets
Swedbank First Securities
Fondsfinans
Handelsbanken Capital Markets
Nordea Markets
Norne Securities
Pareto Securities
SEB Enskilda
Telefon
+47 22 01 60 00
+31 2 034 35 412
+47 21 01 32 35
+47 24 14 74 75
+47 22 00 93 00
+47 22 94 89 94
+47 23 23 80 35
+47 23 11 30 27
+47 926 16 478
+47 22 48 79 83
+47 55 55 91 68
+47 22 87 87 39
+47 21 00 85 76
Cermaq-aksjen steg med 19 prosent i
løpet av 2012. Børsens hovedindeks steg
i samme periode med 15,36 prosent.
I likhet med de øvrige havbruksselskapene på Oslo Børs inngår Cermaq-aksjen
i bransjeindeksen OSE30 Consumer
staples. Denne bransje­indeksen steg i
2012 med 60,46 prosent.
vedtok styret å revidere utbyttepolicy slik
at årlig utbytte over tid fra 2010 vil være
30–50 prosent av justert nettoresultat.
Årlig utbytte per aksje (NOK)
År
Selskapets totale børsverdi 31. desember
2012 var 7,75 milliarder kroner. Aksjen ble
omsatt 251 av 251 mulige handelsdager,
mot 253 av 253 handelsdager i 2011.
Det ble i gjennomsnitt handlet 130 205
aksjer per handledag i 2012, mens til­
svarende tall for 2011 var 242 415 aksjer.
Utbyttepolicy
Cermaq har som overordnet mål å gi
aksjonærene en avkastning i form av
aksjeutbytte og høyere aksjekurs som
minst er på samme nivå som andre
selskaper med sammenlignbar risiko.
Over tid forventes verdistigningen i større
grad å komme til uttrykk i kursstigningen enn gjennom utdeling av utbytte.
Fremtidig utbytte vil være avhengig av
Cermaqs inntjening, finansielle situasjon,
kontantstrøm, samt markedsutsikter,
forventet investeringsnivå og strategiske
muligheter. Styret mener at utbytte som
utdeles bør vise en jevn utvikling i takt
med veksten i Cermaqs resultater. I 2010
Utbytte per aksje (NOK)
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
1,0 (foreslått)
4,63
5,40
1,50
2,25
4,24
1,85
1,20
-
Informasjonspolicy
Cermaq tilstreber å forsyne markedet
med presis, konsistent og relevant informasjon om selskapet. Det er et mål at
investorer og andre aktører i markedet
skal behandles likt. Relevant og presis
informasjon skal gjøres raskt tilgjengelig
for at markedet skal ha et best mulig
grunnlag for å vurdere Cermaqs verdiutvikling. I forbindelse med offentliggjøring
av selskapets delårsresultater avholdes
det kvartalsvise resultatpresentasjoner
som er åpne for alle interessenter. Presentasjonene kan også følges via webcast.
Aktuell informasjon om Cermaq blir
løpende publisert på www.cermaq.no
Valgkomité
Selskapets valgkomité består av følgende
medlemmer:
• Gunnar Bjørkavåg,
Leder, NHST Media Group
• Morten Strømgren, Nærings- og
­handelsdepartementet
• Kari Olrud Moen, DNB ASA
• Ottar Haugerud, Orkla ASA
Aksjeeiere kan kontakte valgkomiteen
ved å benytte følgende e-postadresse:
[email protected].
Generalforsamling
Ordinær generalforsamling vil bli avholdt
21. mai 2013 på Grev Wedels plass 5 i
Oslo. Eventuelle endringer vil bli annonsert på Cermaqs nettsted. Skriftlig
innkalling blir sendt alle aksjonærer med
kjent adresse minst 21 dager før møtet.
Innkallingen vil også bli gjort tilgjengelig
på www.cermaq.no senest tre uker før
generalforsamlingen.
For å kunne avgi stemme på generalforsamlingen må aksjeeiere være fysisk
tilstede, enten selv eller ved fullmektig.
Omsetning i CEQ aksjer
01.01. 2012–14.03.2013
4 000 000
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
Mar/13
Feb/13
Jan/13
Des/12
Nov/12
Okt/12
Sep/12
Aug/12
Jul/12
Jun/12
Mai/12
Apr/12
Mar/12
Feb/12
Jan/12
0
2012 årsrapport Cermaq • 123
cermaq.no: nettrapport
Cermaqs integrerte års- og
bærekraftsrapport 2012 på nett
Den fullstendige års- og bærekraftsrapporten er tilgjengelig på www.rapport2012.cermaq.no
Her vil du finne informasjon utover det som finnes i den trykte rapporten, f.eks. en komplett GRI-rapport med fullstendig presentasjon
av bærekraftsindikatorene Cermaq rapporterer på, både GRI-definerte indikatorer og de indikatorer Cermaq har definert for å dekke de
områdene som gjelder havbruk spesifikt.
Den elektroniske rapporten har også det samme innholdet som finnes i den trykte rapporten, men har noen tilleggsfunksjonaliteter f.eks.
visualisering av nøkkeltall. Fordi innholdet i års- og bærekraftsrapporter øker samtidig som bruk av web-baserte rapporter blir stadig mer
utbredt, vil Cermaq legge mer vekt på elektronisk rapportering fremover.
Utbrettsmeny
Lett tilgjengelig
utbrettsmeny i
toppen med selskapsinformasjon
og status for 2012.
Fem
­fundamenter­­
Les alt om
­Cermaqs
­viktigste verdidrivere.
Bærekraftsrapport
Årsregnskap
Nettrapporten tilbyr en komplett bærekraftstatus, slik at brukerne enkelt får
tilgang til relevant innhold med hensyn til
selskapets GRI resultater, Cermaqs egne
indikatorer og selskapets rapportering på
andre globale initiativ.
For en nedlastbar PDF
av 2012-årsregnskapet,
bruk snarveien på
åpnings­siden.
124 • Cermaq årsrapport 2012
Styrets årsberetning for 2012
Nøkkeltall
Naviger blant våre
finansielle tall og
bærekraftstall.
KontaKtpunkt for Årsrapport 2012
Kontaktperson for rapporten er Lise Bergan, informasjonsdirektør,
e-post: [email protected]
Design, rådgivning and produksjon: Itera Gazette as
Foto: Alle fotografier av Cermaq
bortsett fra EWOS (side 22),
Kimm Saatvedt (side 3)
Yvonne Holth (side 7 and 50) og
Tom Haga (omslag og side 1, 11, 13, 15, 17, 19, 21 and 30).
EWOS AS
Tollbodallmenningen 1B
Postboks 4 Sentrum
5803 Bergen,
Norge
Tlf.: +47 55 69 70 00
Faks: +47 55 69 70 01
www.ewos.com
[email protected]
Mainstream Norway AS
8286 Nordfold, Norge
Tlf.: +47 23 68 55 00
Faks: +47 23 68 55 99
www.mainstream.no
[email protected]
Mainstream Canada
#203-919 Island Highway
Campbell River
British Columbia
Canada V9W 2C2
Tlf.: +1 250 286 0022
Faks: +1 250 286 0042
www.mainstreamcanada.com
Mainstream Chile S.A.
Auda. Diego Portales 2000
10th Floor
5503642 Puerto Montt
Chile
Tlf.: +56 65 563 250
Faks: +56 65 563 201
www.mainstreamchile.com
EWOS Vietnam JSC
11th Floor AGREX Building
58 Vo Van Tan, District 3
Ho Chi Mihn City
S. R. Vietnam
Tlf./Faks: +84-8 39251 387
www.ewos.com
Cermaq
Grev Wedels plass 5, 0151 Oslo
Postboks 144 Sentrum
0102 Oslo
Norge
Tlf.: +47 23 68 50 00
Faks: +47 23 68 50 99
www.cermaq.no
[email protected]
EWOS Innovation AS
4335 Dirdal
Norge
Tlf.: +47 55 69 78 00
Faks: +47 55 69 78 10
www.ewos.com
[email protected]
EWOS Limited
Westfield, Bathgate
West Lothian EH48 3BP
Scotland
Tlf.: +44 15066 33966
Faks: +44 15066 32730
www.ewos.com
EWOS Canada Limited
7721-132nd Street
Surrey BC
Canada V3W 4M8
Tlf.: +1 604 591 6368
Faks: +1 604 591 7232
www.ewos.com
EWOS Chile Alimentos Ltda.
Parque Industrial Escuadron
Km 20 Camino Coronel
Chile
Tlf.: +56 41 22 05 700
Faks: +56 41 27 51 033
www.ewos.com