CERMAQ
ÅRSRAPPORT
2011
INNHOLD
Integrert års- og bærekraftsrapport
• Vårt selskap
• Vår verdikjede
UTBRETT Cermaq: En global leder
Cermaq i korte trekk: Hovedmål,
kjerneverdier og kart over hvor vi er
2–3
Konsernsjefens orientering
Oppsummering 2011 og utfordringer fremover
4–5
Nøkkeltall og høydepunkter 2011
Cermaqs ﬁnansielle resultater
og bærekraftresultater 2011
Viktige hendelser i 2011
6–8
Strategi og historie
Cermaqs strategi, mål og resultater
Selskapets historie
9
Konsernledelsen
Bilde og presentasjon
12–16
• Vår tilnærming
• Våre resultater
32–33
34
35
36–39
40
41
42
43
Fremskritt gjennom rapportering om bærekraft
Vår tilnærming til bærekraftig havbruk
Interessenter
Samspill med våre interessenter
Etterlevelse
Etterlevelse av forpliktelser
Ledelsens tilnærming
Miljørelaterte, sosiale og økonomiske aspekter
Mål 2012 og resultater 2011
Mål og resultater som ikke er dekket i kapittelet
Vår verdikjede
Oversikt over indikatorer
Indikatorene for de enkelte aspektene
Tilslutning til internasjonale initiativer
Vår tilslutning til globale initiativ
Revisors vurdering
Rapport fra KPMG med vurdering
av bærekraftsrapporten
17–21
22–25
26–29
46–54
55
56
57–105
106–107
108
109–110
111–112
113–115
116
EWOS
Stabil markedsandel sikrer
volumvekst og lønnsomhet
Mainstream
Bærekraftig produksjon
og etablering i nye områder
Forskning og utvikling
Innovasjon er vår livsnerve
Medarbeidere
Menneskene i Cermaq,
HR-strategier og nøkkeltall
Styrets årsberetning for 2010
Cermaq leverer solide resultater
i et svært krevende marked
Styret
Bilde og presentasjon
Eierstyring og selskapsledelse
Oppsummering av Cermaqs eierstyring
Årsregnskap 2011
Årsregnskap konsern og morselskap
Lederlønnserklæring
Hovedprinsipper for selskapets lederlønnspolitikk
Ansvarserklæring
Ansvarserklæring fra styret og konsernsjef
Revisjonsberetning
Erklæring fra KPMG
Analytisk informasjon
Bakgrunnsinformasjon om fangst,
leveranser, prisutvikling og eksportvolum
Aksjonærinformasjon
Informasjon om Cermaqaksjen
Informasjon om Cermaqs digitale rapportering
Guide til webrapporten
Denne rapporten er markert i henhold til FNs Global Compacts ti prinsipper
GC PRINSIPPER 1–2:
Menneskerettigheter
GC PRINSIPPER 3–6:
Arbeidslivsstandard
GC PRINSIPPER 7–9:
Miljø
GC PRINSIPPER 7–9:
Miljø
CG PRINSIPP 10:
Anti-korrupsjon
MENNESKERETTIGHETER
– Cermaq anerkjenner,
støtter og respekterer
menneskerettigheter
ARBEIDSLIVSSTANDARD
– Cermaq anerkjenner,
støtter og respekterer
standarder for arbeidslivet
FISKEHELSE
– Cermaq søker
å maksimere
ﬁskehelse gjennom
kunnskapsbasert,
forebyggende
arbeid
MILJØPÅVIRKNING
ANTI-KORRUPSJON
– Cermaqs aktiviteter
– Cermaq har nullhar, på lik linje med all
toleranse for korrupsjon
vann- og landbruksindustri, en påvirkning på
miljøet. Cermaq streber
imidlertid etter å drive på
en bærekraftig måte
SAMFUNNSENGASJEMENT
– Cermaq ønsker å være en
pålitelig partner og en positiv
bidragsyter til lokalsamfunn
CERMAQ: en global leder
Cermaq er et internasjonalt ﬁskeoppdretts- og ﬁskefôrkonsern med hovedkontor
i Oslo, Norge. Konsernet har diversiﬁsert tilstedeværelse i de store lakseoppdrettsregionene
i verden. Å skape verdier for eierne gjennom bærekraftig havbruk er verdigrunnlaget
for all Cermaqs drift. Selskapet er notert på Oslo Børs.
SKOTTLAND
• WESTFIELD (EWOS)
Cermaq har totalt 63 ansatte i Skottland gjennom sin fôrproduksjon i
Westﬁeld. Fôrproduksjonen i Skottland
leverer hovedsakelig til skotske oppdrettere, hvor markedet er diversiﬁsert
og preget av spesialproduksjon. EWOS
Skottland eksporterer også fôr til andre
europeiske land.
CANADA
• CAMPBELL RIVER (MAINSTREAM)
• SURREY (EWOS)
Cermaqs virksomheter ligger i British
Columbia. Her har selskapet totalt 328
ansatte i et bredt spekter av stillinger.
Mainstreams oppdrettsvirksomhet ledes
fra Campbell River på Vancouver Island.
Fiskeoppdrett sysselsetter mange på den
nordlige delen av Vancouver Island og
forsyner hovedsakelig den amerikanske
vestkysten med fersk laks.
Fôrfabrikken leverer også fôr til smoltproduksjon for havbeite langs hele USAs
vestkyst.
36 %
CHILE
• PUERTO MONTT (MAINSTREAM)
• CORONEL (EWOS)
• COLACO (EWOS INNOVATION)
Mainstreams aktiviteter er lokalisert i regionene X, XI og og XII og ledes fra Puerto
Montt, som er Chiles oppdrettshovedstad.
På grunn av større produksjon av foredlede produkter er en stor del av de ansatte
sysselsatt i slakteri og foredling. Fôrproduksjonen ligger i Coronel i region VIII,
hvor arbeidsmarkedet er mindre avhengig
av ﬁskeoppdrett. EWOS Innovation har
en forskningsstasjon i Colaco, i nærheten
av Puerto Montt. Cermaq har totalt 2 689
ansatte i Chile.
#3
global markedsandel innen fôr
globalt lakseoppdrettsselskap
EWOS fortsetter å vokse i et sterkt konkurransepreget
marked, og leverte et rekordresultat i 2011. Mye av årsaken
til den gode veksten ligger i selskapets ekspertise på verdiøkende produkter og deres fokus på kundeoppfølging.
Mainstream er en global leder innen oppdrett av laks og ørret.
Produksjonen er balansert både geograﬁsk og i forhold til arter, noe
som gjør selskapet godt rustet til å møte etterspørselen I markedet.
Selskapet leverer gode biologiske resultater i alle regioner.
Overordnede mål:
p EWOS er en ledende internasjonal aktør innen produksjon av fôr til
oppdrettsnæringen, og produserer hovedsakelig fôr til laks og ørret. EWOS er
en viktig bidragsyter til kunnskapsutvikling gjennom forskning- og utviklingsenheten EWOS Innovation.
p Mainstream er en av de største aktørene innen lakseoppdrett.
Gruppen produserer atlantisk laks, regnbueørret og coho-laks.
Cermaq skal være en ledende global leverandør
av fôr til oppdrett av laks og ørret, med et fullt
produktspekter og virksomhet i de ﬁre hovedregionene for oppdrett i verden.
Cermaq skal være en betydelig aktør innen
oppdrett av laks og ørret i de to hovedområdene
for oppdrett; Norge og Chile.
Cermaq skal være blant de fremste aktørene innen
forskning og utvikling på ﬁskefôr og lakseoppdrett.
Cermaq skal opprettholde sterkt operasjonelt
fokus som grunnlag for suksess og fremtidig vekst.
Cermaq skal opprettholde en sterk balanse
NORGE
• OSLO (CERMAQ)
• STEIGEN (MAINSTREAM)
• BERGEN, FLORØ, BERGNESET OG HALSA (EWOS)
• DIRDAL OG LØNNINGDAL (EWOS INNOVATION)
Cermaq ligger i Oslo, med et hovedkontor med 47 ansatte. Mainstream har
aktiviteter i Nordland og Finnmark, og styres fra Steigen. EWOS ledes fra
Bergen og har tre fôrfabrikker i henholdsvis Florø (Sogn og Fjordane), Halsa
(Nordland) and Bergneset (Troms). EWOS Innovation har forskningsenheter i
Dirdal (Rogaland) og Lønningdal (Hordaland). Cermaq har totalt 760 ansatte i
Norge.
og produsere en god kontantstrøm.
Kjerneverdier:
Forretningssans Vi vil tjene penger. Ingen andre
målsettinger i selskapet kan realiseres dersom
vi ikke lykkes med det.
Integritet Vi tror på rettferdighet, lojalitet og
respekt. Det skaper stolthet hos medarbeidere
og tillit i markedet.
Nøkternhet Vi er disiplinerte og fornuftige.
Vi støtter oss til kunnskap og god bedømmelse i
bruken av ressurser og vi driver aktiv risikostyring.
Beredskap Vi forbereder oss på forandringer
gjennom hardt arbeid og kreativ tenkning,
og vi leter etter muligheter til vekst.
Dele suksess og bekymringer Vi spiller på lag,
og oppmuntrer til personlig utvikling, nettverksbygging, samarbeid og åpen kommunikasjon
blant medarbeiderne.
VIETNAM
• BEN LUC, LONG AN PROVINCE (EWOS)
EWOS Vietnam ble etablert i 2011 i samarbeid med vår lokale partner Anova.
Selskapet produserer fôr til fôr-markedet for pangasius i sørøst-Asia. EWOS
Vietnam har 181 ansatte.
11,6milliarder
driftsinntektene
Har økt med 6 prosent til tross for volatile laksepriser.
Dette skyldes gode markedsforhold for fôrprodukter og effektiv risikostyring.
Vårt selskap
KONSERNSJEFENS ORD
NØKKELTALL
HØYDEPUNKTER
STRATEGI
HISTORIE
KONSERNLEDELSE
Skape verdier – Cermaqs visjon er å være en global leder i havbruksindustrien. Globalt lederskap krever høye standarder for bærekraftig havbruk. Vi
tror at nøkkelen til verdiskaping gjennom bærekraftig havbruk er å vise
respekt for hverandre, forbrukerne og for lokalsamfunnene og miljøet hvor
vi har vår virksomhet.
Vårt selskap: Konsernsjefens orientering
GODT RUSTET
FOR FREMTIDEN
Med et samlet driftsresultat på NOK 1 369 millioner, og en avkastning på
sysselsatt kapital på 22 prosent, har Cermaq lagt bak seg et av sine beste år noensinne.
ette skyldes god drift, vellykkede
produktlanseringer og sterke
biologiske resultater. Høye
laksepriser i første del av året, og lave og
sterkt volatile priser i annet halvår, har
påvirket resultatet i stor grad.
Jon Hindar ble ansatt som konsernsjef i desember
2011. Han tiltrådte stillingen i mars 2012.
«Vi vil alltid være åpne
for å gjennomføre transaksjoner som langsiktig
gir økt verdiskapning for
aksjonærene våre.»
2 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
På tross av gode resultater i alle konsernselskaper vil jeg særlig trekke fram
EWOS som også i år leverer et rekordresultat, med høy vekst i Chile og et
økende salg av funksjonelle fôr. I tillegg
har Mainstream Chile et driftsresultat
på NOK 430 mill for 2011, sammenlignet med NOK 206 i 2010. Med tanke på
den krevende gjenoppbyggingen i Chile
de siste årene, er de sterke ﬁnansielle
og biologiske resultatene i Mainstream
Chile meget imponerende.
Endringer gir grunnlag for ny vekst
I annet halvår 2011 har vi sett stor
økning på tilbudssiden i laksemarkedet.
Gjenoppbyggingen av produksjonskapasiteten i Chile har så langt vært
vellykket og har skjedd basert på nye
bærekraftige driftsprosedyrer. Vi opplever
at oppdrettsnæringen og chilenske
myndigheter sammen har tatt ansvar
for å redusere risikoen for tilsvarende
sykdomsutbrudd som dem vi erfarte for
noen år siden. Dette reﬂekteres gjennom lav dødelighet, redusert bruk av
antibiotika og høy gjennomsnittlig vekt
pr smolt. Det er viktig at dette arbeidet
fortsetter med uforminsket styrke i årene
fremover både i Chile og andre områder.
Gjennom løpende forbedringsarbeid sik-
res en optimal kostnadsutvikling, samt
omverdenens aksept for fortsatt vekst i
oppdrettsnæringen for å dekke et stadig
økende konsum av sunn laks.
På tross av økt etterspørsel har den sterke
produksjonsøkningen i år skapt en midlertidig ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, med til dels kraftige prisutslag utover
høsten. Vi ser samtidig en betydelig vekst i
nye markeder som Russland og Brasil, samt
god utvikling i mer etablerte markeder.
Dette forventes å forsterkes ytterligere i de
kommende årene.
Nye produkter bidrar
til økt verdiskapning
EWOS har også i 2011 lansert en
rekke nye produkter basert på
forskningsarbeidet i EWOS Innovation.
Produktene har bidratt til økt ytelse og
bedre ﬁskehelse for oppdrettsnæringen,
og andelen funksjonelle fôr i EWOS
Norge sitt salg har i 2011 vært over 50
prosent. Blant annet har «EWOS Robust»
som bidrar til å redusere påslag av
lakselus vært en suksess. Dette og andre
EWOS-produkter vil kunne medføre redusert dødelighet og bedre vekst og være
lønnsomme for oppdretterne uavhengig
av prisutviklingen. Vi forventer derfor
fortsatt høy andel av disse kvalitetsproduktene fremover.
Lønnsom vekst avgjørende
for økt verdiskapning
Skal Cermaq fortsette å utvikle sin posisjon som en ledende havbruksvirksomhet,
håndtert på en god måte, både operasjonelt og i forhold til offentlige myndigheter.
Dette begrenset skaden for selskapet og
opprettholder tilliten til Mainstream som
en profesjonell industriaktør.
Godt rustet for fremtiden
De gode resultatene de siste to årene
samt salg av ikke strategiske eiendeler, har
bidratt til å gi Cermaq et godt fundament
for fremtidig vekst. Vi har etablert en solid
ﬁnansiell struktur og har gjennom den
evne til å vokse selv i et svakt marked.
Samtidig vil vi fortsatt vektlegge å opprettholde en forutsigbar utbyttepolitikk.
Tore Valderhaug ble
konstituert som konsernsjef i juli
2011 da Geir Isaksen sluttet. Han var
fungerende konsernsjef frem til mars 2012.
er det behov for fortsatt lønnsom volumvekst innen begge virksomhetsområder.
I oppdrett har vi i 2011 arbeidet med å øke
produksjonskapasiteten i Region XII, Chile
og i Finnmark, Norge. Investeringsprosjektene ferdigstilles i 2012, og konsernets
produksjonskapasitet i 2013 øker da med
ca. 20 000 tonn. Sammen med økt produksjon fra eksisterende lokaliteter i Chile
vil vi ved utgangen av 2013 operere med
tilnærmet full kapasitetsutnyttelse og
produsere i størrelsesorden 130-140 000
tonn. For å kunne vokse ytterligere må vi
enten få tilgang til nye konsesjoner eller
gjøre strukturelle grep. Vi vil alltid være
åpne for å gjennomføre transaksjoner
som langsiktig gir økt verdiskapning for
aksjonærene våre.
EWOS har de siste to årene vist en sterk
vekst, og i 2011 passerte forretningsenheten for første gang 1 million tonn produsert
ﬁskefôr. Med høy markedsandel og fortsatt
lansering av nye kvalitetsprodukter gir
dette et godt utgangspunkt for fremtidig
vekst i takt med økt lakseproduksjon. Gjennom 2011 er EWOS Vietnam etablert for
produksjon av fôr til pangasius, og denne
enheten skal videreutvikles gjennom 2012.
I tillegg vurderes løpende en mer omfattende satsning innen andre arter.
Bærekraftig havbruk
er en forutsetning
Cermaq har også i 2011 gode
resultater på sentrale
bærekraftsindikatorer. Åpen rapportering
og tilslutning til internasjonale initiativer,
herunder FNs Global Compact og Global
Reporting Initiative, er viktig både internt
og eksternt. Resultatene skapes imidlertid i
den enkelte virksomheten. EWOS har
utarbeidet nye krav til leverandørene som
stiller krav om tilslutning til de ti prinsipg
pene i GC. I Chile har endrede prosesser og
god ledelse bidratt til sterke biologiske
resultater knyttet til dødelighet, lakselus og
bruk av antibiotika. Samtidig vil sykdom og
andre biologiske utfordringer alltid kunne
oppstå, og vår primære oppgave er å
etablere god kompetanse, gode rutiner for
forebyggende ﬁskehelse, og prosesser for å
redusere konsekvensen av eventuelle
sykdomsutbrudd. Dette viste vi sommeren
2011 i Finnmark der et ILA-utbrudd ble
Vi har oppdrettsvirksomhet i tre regioner,
og i Chile produserer vi i tillegg til atlantisk
laks også to andre laksearter som har
god etterspørsel fra det asiatiske marked.
EWOS har en stabil inntjening, og disse
forholdene gir oss økt ﬂeksibilitet til å operere optimalt også i tider med krevende
laksepriser.
Vi er imidlertid ydmyke for at det å arbeide
i en industri med levende dyr er utfordrende, og på tross av alle tiltak som vi har
iverksatt og løpende jobber med å utvikle,
vil vi ikke være forskånet fra ulike biologiske eller operasjonelle hendelser.
Da er det godt å ha en sterk organisasjon i hele konsernet som er rustet både
faglig og menneskelig til å håndtere de
utfordringene som vil oppstå. Det har vært
gjort et fantastisk arbeid gjennom hele
året for å levere et meget sterkt resultat,
og jjeg
g vil takke alle våre ansatte for en
strålende innsats i 2011.
Tore Valderhaug
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 3
Vårt selskap: Nøkkeltall / høydepunkter
Nøkkeltall 2011
Beløp i NOK 1 000
Resultatregnskap
Driftsinntekter
EBITDA 1)
EBITDA margin
Driftsresultat før verdijustering av biomasse 2)
Driftsmargin før verdijustering av biomasse
Driftsresultat 3)
Årsresultat videreført virksomhet
Årsresultat avviklet virksomhet
Årsresultat total virksomhet
Balanse
Sum anleggsmidler
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital eks. minoritetsinteresser
Minoritetsinteresser
Sum langsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Sysselsatt kapital før verdijustering av biomasse 4)
Finansiering
Sum egenkapital
Egenkapitalandel 5)
Netto rentebærende gjeld 6)
2011
11 634 344
2010
9 990 528
2009
8 971 715
1 685 520
14,5 %
1 368 526
11,8 %
1 006 570
792 834
792 834
1 778 299
17,8 %
1 439 344
14,4 %
1 951 516
1 514 669
1 514 669
857 910
9,6 %
523 562
5,8 %
545 755
340 994
(45 035)
295 959
2011
4 942 274
2010
4 715 464
2007
7 721 204
1 008 332
13,1 %
746 941
9,7 %
493 044
498 987
498 987
2008
5 185 180
2007
4 124 981
4 897 325
9 612 789
5 728 611
23 247
2 435 624
1 425 307
9 612 789
6 214 328
4 749 981
3 516 250
8 266 231
4 328 917
24 091
2 803 417
1 109 806
8 266 231
5 897 582
5 200 106
10 385 286
4 292 497
66 438
3 396 637
2 629 714
10 385 286
7 237 142
3 359 615
7 484 596
4 260 949
28 531
1 598 518
1 596 595
7 484 596
5 385 287
2011
6 159 019
2010
5 751 858
2009
4 353 008
2008
4 358 935
2007
4 289 480
59,5 %
1 051 804
59,8 %
1 180 506
52,7 %
1 809 766
42,0 %
3 128 344
57,3 %
1 257 780
2011
8,7 %
2010
19,5 %
2009
6,1 %
2008
1,6 %
2007
6,4 %
11,20
10,37
3,33
(1,37)
7,54
4,63
13,3 %
22,1 %
5,40
30,0 %
21,7 %
1,50
7,8 %
8,0 %
(1,3) %
0,8 %
2,25
11,6 %
14,2 %
7,1
9,4
1,6
(1,3)
4,2
581
482
204
447
5 415 043
10 357 316
6 113 166
45 853
2 197 497
2 000 800
10 357 316
6 858 419
Lønnsomhet
Driftsmargin 7)
Justert resultat per aksje, basis/utvannet videreført
virksomhet 8)
Utbytte per aksje (utbetalt og foreslått)
Egenkapitalavkastning 9)
Avkastning på sysselsatt kapital 10)
Driftsresultat før verdijustering
av biomasse/kg – oppdrett 11)
Driftsresultat før verdijustering
av biomasse/tonn – ﬁskefôr 12)
578
1) EBITDA: Driftsresultat før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer
2) EBIT før verdijustering av biomasse: Driftsresultat før renter, skatt og virkelig verdijustering
av biologiske eiendeler
3) EBIT: Driftsresultat før renter og skatt
4) Sysselsatt kapital: Sum eiendeler + netto rentebærende gjeld – virkelig verdijustering av
biologiske eiendeler
5) Egenkapitalandel: Sum egenkapital/sum eiendeler i prosent
6) Netto rentebærende gjeld: Langsiktig og kortsiktig rentebærende gjeld
– kontantbeholdning
7) Driftsmargin: EBIT/driftsinntekter i prosent
Bærekraft
Ansatte (antall)
Dødsfall (antall)
Skader (skader per 1 000 000 arbeidstimer)
Fravær (prosent av totalt antall arbeidsdager)
Sum energiforbruk (GJ)
Globale GHG-utslipp (tonn of CO2e)
Tilfeller av brudd på miljøforskrifter
Tilfeller av brudd på næringsmiddelforskrifter
Tilfeller av brudd på andre forskrifter
Tilfeller av brudd på produkt og serviceforskrifter
Med unntak av antall ansatte er tallene oppdatert for salg av Mainstream Skottland
4 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2009
2008
8 715 572
331 825
3,8 %
49 504
0,6 %
139 582
(55 080)
(2 938)
(58 017)
8) Resultat per aksje: Resultat per aksje justert for effekten av virkelig verdijusteringer. Utvannet:
Hensyntar utvanningspotensialet av aksjeopsjoner
9) Egenkapitalavkstning: Årsresultat total virksomhet/gjennomsnittlig sum egenkapital i
prosent
10) Avkastning på sysselsatt kapital: (Driftsresultat før verdijustering av biomasse + inntekt fra
tilknyttet selskap)/sysselsatt kapital i prosent
For 2011, 2010 and 2009 er det brukt månedlig gjennomsnittlig sysselsatt kapital, tidligere år
er beregnet basert på balanse ved utgangen av året
2010 tall ekskluderer vesentlige gevinster på salg av virksomhet og eiendeler
11) EBIT før verdijustering av biomasse per kg sløyd vekt i NOK
12) EBIT før verdijustering av biomasse per tonn i NOK
2011
4 047
2010
3 533
2009
3 277
2008
4 072
0
31,1
3,2 %
1 688 930
85 984
2
0
2
0
0
31,0
3,1 %
1 368 484
68 450
1
1
6
0
0
27,4
3,0 %
1 251 123
63 229
0
1
3
-
0*
34,1
5,0 %
1 460 947
81 809
6
1
16
–
* I 2008 døde to innleide dykkere mens de utførte arbeid for Mainstream Chile
Høydepunkter 2011
DRIFT
MS Canada utvidet innenlands eggproduksjon med åpningen av et
inkubasjonsanlegg i ferskvann (mai)
EWOS Norge lanserte en serie med nye funksjonelle fôr (mai)
MS Norge etablerte produksjon i Ofotfjorden (august)
MS Norge gjenåpnet slakteriet i Finnmark
med økt kapasitet (august)
MS Canada startet testingen av tilføring av
oksygen i sjøen (september)
EWOS Vietnam var i drift fra første halvår, og
ble ofﬁsielt registrert i november
MS Chile startet produksjon i Region XII
(desember)
EWOS passerte en total produksjon på 1 million tonn (desember)
selskap sertiﬁsert i henhold til OHSAS
18001 standard (april)
MS Canada ble sertiﬁsert i henhold til APSA
(Aboriginal Principles for Bærekraftig havbruk) (mai)
Cermaq ble medlem av Transparency International Norge (juni)
MS Canada mottok en pris (Certiﬁcate of
Recognition) fra the Food and Manufacturing Industry Occupational Safety Alliance of British Columbia (august)
MS Canadas anlegg var det første i verden
til å bli sertiﬁsert til Global Aquaculture
Alliance’s Best Aquaculture Practices’ nye
standard for oppdrettslaks (desember)
Cermaq ble medlem av FNs Global Compact
(mars)
MS Norge ble som første norske oppdretts-
DRIFTSINNTEKTER
EBIT FØR VERDIJUSTERING AV BIOMASSE
Millioner kroner
Millioner kroner
Cermaq solgte aksjene sine i ikke-kjernevirksomheten Hordafôr AS (februar)
CEO Geir Isaksen forlot Cermaq etter 15 år
som konsernsjef (juli)
Jon Hindar ble ansatt som ny CEO (desember)
SERTIFISERINGER OG MEDLEMSKAP
Cermaq arrangerte sin første kapitalmarkedsdag (mai)
OECD klagen ble avsluttet med en felleserklæring fra partene (august)
Cermaq kom på OBX-listen over de 25 mest
omsatte aksjene ved Oslo Børs (desember)
SÅ LANGT I 2012
MS Chile mottok «Pro Pyme Seal» fra den
chilenske presidenten, en anerkjennelse
som understreker viktigheten av at små
og mellomstore leverandører får oppgjør
innen 30 dager (januar)
UTMERKELSER
MS Norge ble hedret med opplæringsprisen
for Nordland for sin gode opplæringspraksis (februar)
Cermaq vant Farmand-prisen for beste
årsrapport blant børsnoterte selskaper i
Norge (september)
Seafood Intelligence rangerte Cermaqs
bærekraftsrapport som nr. 1 blant verdens
ledende oppdretts- og fôrprodusenter
(september)
MS Chile mottok en utmerkelse fra regjeringen for et samfunnsprosjekt i Chiloé
(november)
ORGANISASJON OG TRANSAKSJONER
ANNET
JUSTERT RESULTAT PER AKSJE
BASIS, V.F. VIRKSOMHET
1 000
6
800
400
0
200
2007 2008 2009 2010 2011
0
0
50
2 000
2
3,3
4
-1,4
600
4 000
8
7,5
1 200
11,2
10
1 369
1 400
1 439
11 634
12
524
8 972
1 600
747
6 000
7 721
8 000
8 716
10 000
9 991
12 000
10,4
Kroner
2007 2008 2009 2010 2011
-2
2007 2008 2009 2010 2011
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 5
Vårt selskap: Strategi / Historie / Organisasjon
VÅR STRATEGI
Cermaq er en global leder innen oppdrett av lakseﬁsk, med to forretningsområder
som begge baserer seg på en særskilt forretningsmodell og der vekstmuligheter og tilsvarende
strategi følgelig vil være innbyrdes forskjellige.
egge forretningsområdene fokuserer
på bærekraftig produksjon av sine
produkter og investerer, som del av
dette, betydelige ressurser i forskning og
utvikling for å sikre effektivitet og kvalitet
innen fôr og oppdrett.
B
Den sentrale strategiske logikken bak det
å drive en kombinert fôr- og oppdrettsvirksomhet innen Cermaq, er overføringen av
kunnskap mellom forretningsområder, som
vi mener gir merverdi til både Mainstream
og EWOS. Fôr er den sentrale kostnadskomponent for ﬁsken som oppdretterne aler opp,
og kunnskap om fôring og fôrets virkning på
ﬁskens vekst og helse er en sentral suksessfaktor for begge forretningsområder.
Dessuten vil drift av fôrvirksomhet, som er
mindre påvirket av sykliske svingninger i
resultat og kontantstøm, balansere de tradisjonelt større sykliske svingninger innenfor oppdrettsvirksomheten. Dette bidrar til
å redusere den økonomiske risiko for konsernet.
Å skape verdi for aksjonærene
Cermaq skaper verdi for aksjonærene ved å
fokusere på:
• Å levere solide driftsmessige og økonomiske resultater
• Lønnsom vekst innen lakseoppdrett og
fôrvirksomhet
• Solid ﬁnansiering og evne til å dra nytte av
vekstmuligheter
• Engasjement i betydelig forskning og
utvikling for å fremme effektivitet og kvalitet innen ﬁskefôr og ﬁskeoppdrett
• Ansvarlig atferd i forhold til bærekraftig
bruk av naturressurser, samt i forhold til
miljørelaterte og sosiale saker og problemer i samfunnene der vi har virksomhet
6 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
• Å ivareta yrkesmessig helse og sikkerhet
samt arbeidsbetingelser for våre ansatte
slik videreforedling i den grad det fremmer
ytterligere verdiskaping.
Vekst
EWOS driver først og fremst som en produsent av laksefôr med sterkt fokus på
forskning og utvikling, til nytte for alle sine
kunder. Råvarer kjøpes fra eksterne leverandører og EWOS investerer for tiden ikke
i andre deler av verdiskapningskjeden for
lakseﬁsk.
Cermaqs posisjon som en global leder innen
havbruk vil utvikles gjennom lønnsom
volumvekst innen begge forretningsområder. Organisk vekst i Mainstream fullføres
for tiden gjennom ekspansjoner i Region XII
i Chile og i Finnmark i Norge. Innen EWOS
investerer Cermaq for tiden i ny kapasitet
i Norge, for å være i stand til i møtekomme
den økte etterspørselen fra kunder.
I tillegg til organisk vekst og lønnsomme
fusjoner og overtakelser innen våre eksisterende aktiviteter, utforsker Cermaq hele
tiden nye områder for verdiskaping.
I 2011 ekspanderte EWOS i fôrsektoren ved
bruk av kompetanse fra omfattende forskning i fôrprosessering og ﬁskeernæring,
samt gikk inn i hvitﬁskmarkedet i Vietnam.
Videre steg for å øke fôrproduksjon til andre
arter enn lakseﬁsk vurderes kontinuerlig.
Innen oppdrettsvirksomheten har oppmerksomheten i 2011 vært rettet mot organisk
vekst innen eksisterende konsesjoner. Med
mindre nye konsesjoner tildeles i noen av
landene der selskapet for tiden har virksomhet, vil videre vekstinitiativer kreve fusjoner og
overtakelser. Slike aktiviteter ønskes i den grad
de skaper langsiktig verdi for våre aksjonærer.
Fokus på verdikjeden
Cermaq har virksomhet i fôr- og oppdrettsdelen av verdikjeden innen havbruk. Mainstream Chile produserer i tillegg foredlede
produkter som omfatter de ﬂeste ferdige
produkter for detaljist- og restaurantmarkedet. Cermaq kan imidlertid øke andelen av
Fôr:
Vekst i det vietnamesiske markedet
I 2011 gikk Cermaq inn i det vietnamesiske
fôrmarkedet for hvitﬁsk for å utnytte vår
brede kompetanse på ﬁskefôr.
EWOS har en eierandel på 51 prosent i EWOS
Vietnam, som produserer fôr til pangasius,
en type malle. Produksjonen i 2011 var på
37 000 tonn, en betydelig økning i forhold
til 2010. Selv om den nåværende virksomhet
ikke er vesentlig, kan den strategiske viktighet over tid bli stor, på grunn av Vietnams
posisjon i globalt havbruk.
Å gå inn i dette markedet gjennom en liten
og nøye utvalgt virksomhet har medført at
Cermaq har oppnådd mye i 2011, inkludert:
• Implementering av EWOS’ kvalitets- og
produksjonsstandarder
• Lansering av funksjonelle fôr
• Etablering av forsknings- og utviklingsfasiliteter
• Styrking av markedsføring og salgfremming
• Forbedringer i produksjonen som grunnlag
for fremtidig kapasitetsvekst
• Implementering av Cermaqs retningslinjer
for etikk og samfunnsansvar med opplæring av ansatte så vel som andre initiativ
for eierstyrings- og selskapsledelse.
PELAGISK
FISKEFLÅTE
FISKEMEL-,
FISKEOLJEFABRIKKER
FÔRPRODUSENTER
LANDBRUK
LAKSEOPPDRETTERE
SLAKTING
FOREDLING
RÅVAREFOREDLING
Oppdrett:
Vekst langt nord og langt sør
Mainstream har i 2011 fortsatt å utnytte
vekstpotensialet som ligger i våre eksisterende lisenser og gjennom å ekspandere til
nye områder.
Mainstream har startet drift i Region XII i
Chile, et område som foreløpig har hatt liten
aktivitet på grunn av utfordrende klima.
Mainstream har foreløpig investert i utbygging av 2 av i alt 9 lisenser, og 28. desem-
ber 2011 ble den første smolten satt i sjøen.
Vår ambisjon er å oppnå et slaktevolum på
8 000 tonn atlantisk laks fra Region XII i
2014.
I Finnmark utnytter vi våre muligheter for
organisk vekst gjennom å øke produksjonen
innenfor eksisterende konsesjoner. Vi anser
lønnsomheten på denne type vekst som
god, og vi ser gode driftsmessige resultater.
Vår utvidelse i Finnmark innebærer investeringer i sjøanlegg, i tillegg til en utvidelse av
vårt slakteri i Hammerfest som økte kapasiteten til 150 tonn per skift.
Region XII i Chile og Finnmark i Norge er
områder som historisk har hatt beskjeden
oppdrettsaktivitet, men som vi har tro på er
gode områder som kan være kostnadseffektive og bærekraftige, gjennom sterkt fokus
på drift. Økt aktivitet i nye oppdrettsområder har også en risikodiversiﬁserende effekt
for Mainstream.
Mål og resultater
Mål 2011
Gjenoppbygge oppdrettsvirksomheten i Chile
Ekspandere inn i Region XII
Resultater 2011
Bygget og startet drift av yngelproduksjon av
ørret i landbaserte ferskvannsanlegg
Etablerte virksomhet i region XII ved å starte
opp ett anlegg med utsett av smolt
Mål 2012
Etablere og sette ut ﬁsk i ytterligere tre anlegg
i Region XII
Øke oppdrettsvolumet i Nordland og Finnmark
Etablerte tre anlegg og utvidet kapasiteten på
slakteriet
Etablere og sette ut smolt i ytterligere ett
anlegg i Finnmark
Gjennomføre program i alle regioner for å
styrke kostnadseffektiviteten i Mainstreams
produksjon
Utvikle og lansere nye og lønnsomme
produkter gjennom FoU
Egenutviklet laksefôr som hindrer lusepåslag
er blant mange vellykkede produktlanseringer
i 2011
Utnytte vår kjernekompetanse innen teknologi
også innen ﬂere arter og regioner
Implementere nytt oppfølgingssystem for
leverandører, med fokus på samfunnsansvar i
hele verdikjeden
Sikre tilstrekkelig utvidelse av kapasitet for å
oppnå planlagt volumvekst med lav CAPEX/
tonn ny kapasitet
Etablere EWOS Vietnam
Plattformen er etablert og det er lagt planer
for videre vekst
Sikre rammebetingelsene for våre virksomheter og demonstrere bærekraftighet
Bærekraftsresultater ble presentert i vår andre
bærekraftsrapport som var en tredje parts
kontrollert GRI rapport, og som også oppnådde
eksterne utmerkelser
Bedre de samlete HMS resultater
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 7
Vårt selskap: Strategi / Historie / Organisasjon
Selskapets historie
Cermaq ASAs historie begynner der statens
kornmonopol slutter. Det som opprinnelig
var et kornselskap med import og innenlands virksomhet, valgte i 2000 en helt ny
retning, og har utviklet seg til å bli en global
leder innen havbruk. De historiske begivenhetene som formet selskapet til det det er i
dag ﬁnnes på www.cermaq.no
I dag er selskapsstrukturen basert på ﬁskefôr
og ﬁskeoppdrett, men noe gjenstår fortsatt
fra vår virksomhet innen landbruket.
CERMAQ ASA
FISKEFÔR /
FORSKNING OG
UTVIKLING
FISKEOPPDRETT
IKKE-KJERNEVIRKSOMHET
EWOS AS
(NORGE)
MAINSTREAM
NORWAY AS
NORGRAIN AS
EWOS
CANADA LTD
MAINSTREAM
CANADA
72,5 % EIERSKAP
EN DEL AV
EWOS CANADA LTD
EWOS CHILE S.A.
MAINSTREAM
CHILE S.A
EWOS
INNOVATION AS
EWOS LTD
(SKOTTLAND)
EWOS VIETNAM JSC
51 % EIERSKAP
8 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Selskaper med minoritetsposter er ikke inkludert.
Vårt selskap: Konsernledelsen
KONSERNLEDELSEN
PER MARS 2012
1: JON HINDAR (1956)
Konsernsjef fra 19. mars 2012
2: KJELL BJORDAL (1953)
Direktør – Fôr
3: TORE VALDERHAUG (1960)
Finansdirektør og fungerende konsernsjef til
19. mars 2012.
Hindar tiltrådte som konsernsjef for Cermaq
i mars 2012. Hindar er utdannet sivilingeniør
innenfor kjemi fra Norges Teknisk- vitenskapelige Universitet (NTNU) og har i tillegg ledelsesutdanning fra IMD i Lausanne, Sveits. Han
har tidligere vært konsernsjef for NorSun AS,
Visepresident i Invitrigen Group, konsernsjef
i Dynal Biotech ASA, og partner og administrerende direktør i Fondsﬁnans ASA. Hindar er
styremedlem i blant annet Photocure ASA og
Handicare ASA.
Bjordal ble utnevnt til global leder for EWOSgruppen og Cermaq COO ﬁskefôr i 2002. Han
var tidligere direktør for NorAqua, hvor han
begynte i 1998. Han er utdannet siviløkonom
fra Norges Handelshøyskole og har også 1.
avdeling juridikum. I tillegg har han gjennomført et Advanced Management Programme
ved Wharton Business School. Bjordal har tidligere vært administrerende direktør for Glamox Group (1989–1998) og økonomidirektør
i Glamox Group (1985–1989).
Valderhaug ble utnevnt til ﬁnansdirektør
(CFO) i Cermaq ASA i november 2009. Han er
statsautorisert revisor og har tidligere lang
erfaring med revisjon blant annet fra Arthur
Andersen & Co. Han har bred erfaring som
økonomidirektør i ﬂere børsnoterte selskaper, blant annet EDB Business partner ASA,
Proxima ASA og Ocean Rig ASA. Valderhaug
fungerte som konsernsjef i Cermaq i perioden
juli 2011–mars 2012.
4: GEIR SJAASTAD (1953)
Prosjektdirektør
5: GEIR MOLVIK (1958)
Direktør – Oppdrett
6: SYNNE HOMBLE (1972)
Direktør konsernfunksjoner
Sjaastad startet i Cermaq ASA (tidligere
Statkorn Holding AS) i 1996 og ble utnevnt
som visekonsernsjef i 2002. Fra mars 2009
har han vært prosjektdirektør i Cermaq ASA.
Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har også 1. og 2. avdeling
juridikum. Sjaastads har tidligere vært leder/
partner i Gemini Consulting og IKO Strategi
(1988–1996), i tillegg til økonomidirektør og
direksjonssekretær i Bjølsen Valsemølle AS
(1981–1988).
Molvik startet i Cermaq-gruppen som administrerende direktør for EWOS Norge i 2006,
og ble utnevnt til COO oppdrett i juni 2010.
Han har en MSc fra Universitetet i Tromsø og
bred erfaring innen havbruk fra Hydrotechgruppen, Hydro Seafood og Noraqua i Norge,
og fra Georgia Sea Farms Ltd. i Canada og
Tassal Ltd. i Tasmania, Australia. Molvik var
banksjef i Christiania Bank og Kreditkasse i
mange år.
Homble startet i Cermaq ASA som konsernadvokat i 2006 og ble utnevnt til juridisk direktør og medlem av konsernledelsen i august
2007. Fra mars 2009 har hun vært direktør for
konsernfunksjoner, med ansvar for juridiske
forhold, kommunikasjon, samfunnsansvar/
bærekraft og HR. Homble er cand.jur fra Universitetet i Oslo, med spesialfag fra Hamline
School of Law, Minnesota, USA. Fra 1998 til
2006 var hun advokat i advokatﬁrmaet Wikborg, Rein & Co.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 9
Vår verdikjede
EWOS
MAINSTREAM
FORSKNING OG UTVIKLING
MEDARBEIDERE
FÔR
OPPDRETT
INNOVASJON
TILPASNINGSDYKTIG
Dele kunnskap, tenke fremover – Cermaq har to kjerneområder – EWOS
(ﬁskefôr) og Mainstream (ﬁskeoppdrett) – og våre mange ansatte representerer ryggraden i vår verdiskapning. Cermaq investerer tungt i forskning og
utvikling for å forbedre ytelse og kvalitet i hele verdikjeden.
Vår verdikjede: EWOS
STABIL MARKEDSANDEL
SIKRER VOLUMVEKST
OG LØNNSOMHET
EWOS opprettholdt en samlet andel på 36 prosent av det globale markedet for laksefôr i 2011.
Gruppen høstet gevinst av betydelige investeringer i forskning og utvikling, som har resultert
i nye funksjonelle fôr og økt ﬂeksibilitet med hensyn til utforming.
12 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
ermaqs produksjon av ﬁskefôr er
organisert i forretningsområdet
EWOS. EWOS er en av tre store globale laksefôrprodusenter, med en markedsandel på rundt 36 prosent.
forhold til våre kunder. EWOS tilbyr også et
bransjeledende ytelses- og styringsnormeringssystem, eller «benchmarking», som
av EWOS’ kunder brukes i stor utstrekning
i forbedrings- og oppgraderingsprosjekter.
Virksomheten
Rammevilkår
EWOS leverer ekstrudert ﬁskefôr for hele
livssyklusen fra klekking til slaktning av
lakseﬁsk og pangasius. EWOS leverer også
fôr til et antall andre marine arter og ferskvannsarter, og er i posisjon til å ta del i den
forventede veksten innenfor disse artene. I
dag produserer EWOS ﬁskefôr til 28 forskjellige oppdrettsarter.
Det har ikke skjedd større regelverksendringer med direkte virkninger for
ﬁskefôr-bransjen i 2011.
C
EWOS har virksomhet i alle de ﬁre store
lakseproduserende landene, med tre produksjonsanlegg i Norge og ett i henholdsvis Chile, Canada og Skottland, og er også
i fôrmarkedet for pangasius i Vietnam. Fra
disse virksomhetene eksporterer EWOS fôr
til en rekke land i Europa, Sør-Amerika, Asia
og til USA.
Tilsynsmyndigheter videreutvikler imidlertid systemet ved gradvis å justere kravene
vedrørende kontroller og overvåking av uønskede stoffer, så vel som krav til dokumentasjon av praksis innen bransjen.
EUs nye felles ﬁskeripolitikk (CFP) er under
utvikling og skal gjelde fra 1. januar 2013.
Den vil fokusere på bedre kontroll med og
forvaltning av ﬁskeriene og vil bidra til å
bedre bærekraften i EUs ﬁskerier. Havbruk
skal være del av EUs felles ﬁskeripolitikk.
Risikovurderinger
EWOS nådde en viktig milepæl i 2011, da
den samlede produksjon passerte 1 million
tonn ﬁskefôr. Totalt salg for året endte på
1 081 000 tonn fôr og omsetningen var på
9 367 millioner kroner med en EBIT før verdijustering av biomassen på 625 millioner.
EWOS har totalt 1 003 ansatte, inkludert
EWOS Innovation.
Konkurransefortrinn
EWOS er anerkjent i alle markeder på fem
viktige områder: ytelse, ﬁskehelse og -velferd, erfaring, service og samarbeid. Betydelige investeringer i forskning bidro til en
konkurransefordel særlig innen spesialfôr og
funksjonelle fôr. Høy kompetanse om virkningen av avansert ernæring på ﬁskehelse
og ytelse er av grunnleggende verdi for vårt
EWOS forvalter kontinuerlig operasjonell
risiko og usikkerhet for å verne om vårt gode
omdømme, sikre kontinuerlig fôrleveranser
og verne våre aktiva.
EWOS er anerkjent i alle markeder på fem viktige
områder: ytelse, ﬁskehelse og -velferd, erfaring,
service og samarbeid.
De viktigste faktorene som skaper risikoeksponering for EWOS er:
• Mattrygghet
• Svingninger i råvarepriser
• Råvaretilgjengelighet
• Utestående fordringer, særlig i Chile der
det tradisjonelt har vært markedspraksis
å gi forlengelse/utvidelse av kredittbetingelser
• Driftsavbrudd
EWOS er godt rustet til å takle dette utfordrende forretningsmiljøet og har iverksatt
NØKKELTALL EWOS
Millioner kroner
Driftsinntekter
EBITDA
EBITDA-margin
EBIT før verdijustering av biomasse
EBIT-margin før verdijustering av biomasse
EBIT (driftsresultat)
Salg i tusen tonn
2011
9 366,9
2010
7 388,4
2009
6 250,6
2008
6 859,0
2007
5 922,2
787,6
8,4 %
624,8
6,7 %
607,3
1 081,4
670,9
9,1 %
509,1
6,9 %
521,9
876,2
510,3
8,2 %
379,6
6,1 %
379,2
787,6
300,1
4,4 %
183,6
2,7 %
188,9
901,9
491,3
8,3 %
378,4
6,4 %
373,6
847,4
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 13
Vår verdikjede: EWOS
EWOS Integrated Management System –
EIMS, som integrerer mattrygghet, kvalitet,
HMS og miljøforvaltning.
FUNKSJONELT FÔR
Prosent av salgsvolum
47 %
50
36 %
40
16 %
20
10
0
Risiko relatert til utestående fordringer
administreres gjennom kredittgodkjenningsprosedyrer og tett oppfølging av kunder.
25 %
30
2008
Risikoer relatert til forsyning av råvarer
håndteres av et svært kompetent globalt
innkjøpsteam.
Bærekraft
2009
2010
2011
SALGSVOLUM PER REGION
CANADA SKOTTLAND
7%
8%
VIETNAM
3%
CHILE
31 %
NORGE
51 %
Bærekraftig ressursbruk og effektiv bruk av råvarer er sentrale
bærekraftselementer i fôrsektoren. Den globale forsyning av marine ingredienser er
begrenset og ustabil, og EWOS har gjennom
avansert forskning og utvikling bidratt til en
betydelig mer effektiv bruk av de ingrediensene. Nylig nåde EWOS milepælen å bli nettoprodusent av ﬁskeprotein og ﬁskeolje.
Laksens karbonavtrykk er på linje med kyllingens, og langt lavere enn for svinekjøtt og
storfekjøtt.
EWOS fremmer bedre bruk av marine
råvarer, eksempelvis bruken av bifangst
til fôr-formål, og kjøper marine råvarer fra
OPPRINNELSE PÅ MARINE RÅVARER BRUKT I FÔR
Pelagisk ﬁske / Opprinnelse
Tonn
%
181 774
45
Lodde – Norge, Island
42 573
11
Tobis – Danmark, Norge
31 868
8
Brisling – Danmark
30 630
8
Menhaden – USA
20 050
5
Andre arter*
18 584
5
325 479
81
Ansjos – Peru,Chile
Pelagisk ﬁsk, total
Avskjær og biprodukter
Avskjær av sild
29 944
7
Øvrige arter*
42 805
11
Avskjær og biprodukter
72 749
18
Krill og rekeavskjær
3 073
1
Andre marine ingredienser
3 073
1
401 301
100
Andre marine ingredienser
Totalt
*Arter inkludert er kolmule, Jack Mackarell, hake, øyepål og sardin.
14 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
bærekraftige ﬁskerier. EWOS støtter IFFO
Global Standard for Responsible Supply, som
ivaretar ansvarlig ﬁskebestandsforvaltning,
mattrygghet og sporbarhet i sin produksjon. I 2011 var EWOS sponsor for IFFO RS’
forbedringsprogram for ﬁskemel- og ﬁskeoljefabrikker som i utgangspunktet ikke fylte
kravene til IFFO RS-standarden.
I 2011 vedtok EWOS ny leverandørpolicy og
retningslinjer for leverandører, som klart
angir EWOS’s forventninger om at leverandører skal etterleve FN Global Compacts 10
prinsipper.
EWOS fortsetter å bruke marine råvarer, som
fortsatt forblir en viktig fôringrediens, på en
effektiv måte. Den marine indeksen var 37,5
prosent (eksklusive Vietnam), en nedgang
fra 42 prosent i 2010. Avskjær brukt som
råvare i EWOS fôr utgjorde 18 prosent av de
marine ingrediensene i 2011, en nedgang fra
21 prosent i 2010.
Markedsoversikt
Biologisk gunstige forhold i Norge og vellykket gjenoppbygging av oppdrettsvirksomhet i Chile førte til større markedsvekst
enn forventet i 2011. EWOS opprettholdt sin
markedsandel i alle markeder, og oppnådde
volumvekst i Norge, Chile og Skottland.
I Norge vokste markedet for ﬁskefôr med
12 prosent til 1 468 000 tonn i 2011. EWOS
avsluttet året med en relativt stabil markedsandel på rundt 37,5 prosent. Det totale
salgsvolum steg med rundt 40 000 tonn
og passerte 560 000 tonn i 2011. EWOS
produserte mer enn 80 000 tonn med fôr
i toppmåneden august, som er ny rekord i
bransjen.
Skottland er del av det britiske og irske
markedet på 250 000 tonn for alle arter,
der skotsk laks sto for cirka 221 000 tonn,
5 prosent mer enn i 2010. EWOS økte sin
markedsandel i denne sektoren litt, til 33
prosent. Eksportsalg fra EWOS Skottland til
EU og Norge økte med over 30 prosent til
15 000 tonn.
I Canada var det en liten nedgang i det
totale markedet i 2011 og det forventes en
ytterligere nedgang i markedet i 2012, som
resultat av planlagte reduksjoner i smoltut-
sett i 2011/2012. Oppdrettsvirksomheten er
svært konsolidert, med ﬁre selskaper som
står for mer enn 90 prosent av den totale
produksjonen.
EWOS Chile opplevd vekst, styrket markedsposisjon og økt lederskap i 2011, med en
vekst på 58 prosent, sammenlignet med 43
prosent for den chilenske fôrbransjen. EWOS’
markedsandel var på 32 prosent, med totalt
salg i løpet av året på 337 000 tonn. Salg av
funksjonelle fôr sto for mer enn 40 prosent
av det totale salget.
Vietnams totale marked for fôr til havbruk er
antakelig på over 3,5 millioner tonn, hvorav
det lokale pangasius-markedet alene står for
nesten 2 millioner tonn fôr. I 2011 påvirket
den globale økonomien ﬁskeoppdretternes
økonomiske situasjon og salg av fôr var
utfordrende for alle selskaper. Siden overtakelse av driften i februar 2011, har EWOS
gjennom betydelig innsats bygget opp salget til totalt 37 000 tonn ved årsslutt.
I Canada fortsetter EWOS å utnytte tilgjengelig produksjonskapasitet ved innsats for å
øke salget til marine arter i Asia og til smoltproduksjon for havbeite i det nordvestlige
Stillehavet og Alaska
I Chile vil ﬁskeoppdretterne møte store
utfordringer i minimum 1,5 år som følge
av prisreduksjoner på atlantisk laks i andre
halvdel av 2011, kombinert med nye forskrifter. Veldig gode priser for coho og ørret i de
internasjonale markedene har imidlertid
vært til hjelp for produsenter med diversiﬁsert produksjon
EWOS Vietnam hadde oppnådd økt kapasitet gjennom systematisk vedlikehold,
utskifting av utstyr og ved forbedringer av
infrastruktur i tilknytning til virksomheten.
EWOS har etablert lokal forskning og utvikling og egen, lokal salgsstøtte, som er viktig for å styrke EWOS’ produktportefølje og
omdømme.
EWOS nådde en milepæl – produksjon av mer enn
1 million tonn på ett år.
Utsiktene for 2012
Forretningsutvikling
Funksjonelle fôr styrket sin rolle som
virkemiddel som forebyggende tiltak
mot sykdommer og parasitter. I løpet av
våren 2011 lanserte EWOS nye funksjonelle
fôr som inneholder kombinasjoner av
immunstimulerende stoffer og naturlige,
plantebaserte maskeringsforbindelser som
kan forvirre lakselus når de skal gjenkjenne
laks og derved redusere nivåene av lus som
fester seg til laksen. Dette funksjonelle fôret
ble veldig godt mottatt blant EWOS sine
kunder, og for EWOS gruppen samlet sto
funksjonelle fôr for 47 prosent av det totale
salget i 2011, en økning fra 36 prosent i
2010.
I Norge var kapasitetsutvidelsen ved fabrikken i Florø i 2009 grunnlaget for en høy
volumvekst i 2011. Med økt smoltproduksjon i 2011, vil EWOS Norge igjen justere
sin kapasitet for å være i stand til å møte
den forventede økning i etterspørsel etter
fôr i 2012.
Investeringsprogrammet i Skottland er fortsatt sentralt for å bedre effektivitet i produksjon. Nye lagrings- og lastingsfasiliteter som
planlegges ferdigstilte i 2012 forventes å
resultere i bedret distribusjon.
Den sterke etterspørselen fra 2011
forventes å fortsette i 2012. I Norge
lykkes oppdretterne med å optimalisere produksjonen innen rammen av det gjeldende
forskriftsmessige rammeverk. Det virker derfor sannsynlig at det norske markedet vil ha
enda et år med sterk volumvekst i 2012.
Canada og Skottland har begrenset vekstpotensiale i 2012. Chile har så langt hatt et
vellykket comeback og markedet vil fortsette
å vokse raskest av alle markeder. I Vietnam
har EWOS leid nye fasiliteter som vil gi
vesentlig øket kapasitet og markedsandel.
Salg av funksjonelle fôr forventes å videreføres i 2012, idet de bygger på dokumentert
suksess i forsøk og i markedet. Støtte fra akademia og ﬁskehelsemyndigheter bidrar også
til ytterligere å styrke aksepten for funksjonelle fôr som et viktig virkemiddel innen
forebyggende ﬁskehelse.
Hovedfokus for EWOS når det gjelder råvarekilder, er å optimalisere forsyningsbasen
så vel som å bidra til å realisere EWOS sin
vekststrategi gjennom en koordinert global
tilnærming til alle råvaremarkeder. Konkurranse om tilgang til marine oljer, hovedsakelig for omega 3-segmentet for menneskelig
forbruk, forblir moderat.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 15
Vår verdikjede: EWOS
Arbeid for kontinuerlig forbedring
Forpliktelsen EWOS har påtatt seg til kontinuerlig forbedring
i henhold til internasjonale standarder heter EWOS Integrated Management Systems (EIMS). Den er basert på uavhengig sertiﬁsering for fôrfabrikkene i henhold til internasjonale
standarder for ledelse og kvalitet (ISO9001); mattrygghet
(ISO22000); miljø (ISO14001); og HMS (OHSAS18001), i tillegg
til akkreditering av individuelle anlegg i overensstemmelse
med standarder som for eksempel GlobalGap, for å imøtekomme lokale markedsbehov.
EIMS
HACCP
Visjon – Verdier
Policies
GRI – FN GC
– CDP – IFFO RS
Følge opp
ISO 22000
MATTRYGGHET
Utføre
EIMS er blitt sentral for måten EWOS driver virksomheten.
EIMS representerer en systematisk måte å håndtere sosial- og
miljørelatert risiko i virksomheten ved å anvende anerkjente
internasjonale standarder. EIMS sikrer også at den kontinuerlige forbedringen av virksomheten foregår på en åpen og
ansvarlig måte. Eksempelvis tar alle EWOS operatørselskaper
del i et globalt program for kontroll med uønskede stoffer i fôr.
Planlegge
ISO 9001
KVALITETSSTYRING
ISO 18001
HELSE, MILJØ
OG SIKKERHET
ISO 14001
MILJØSTYRING
Risikoer for fôr- og mattrygghets forvaltes systematisk også i
leveransekjeden for råvarer. Et system for risikoanalyse av leveransekjeden og leverandørgodkjenning deﬁnerer prosessene
og kriteriene for hvordan råvareleverandører velges, godkjennes, revideres og kontrolleres..
Global G.A.P.
Ko n t r o ll e r e
Mål og resultater
Mål 2011
Resultater 2011
Mål 2012
Spisse vår markeds- og stabsfunksjoner slik at
den bedre reﬂekterer vår høyr kompetanse og
potensiale i vår sterke produksjonsportefølje. Vi
vil være den fôrelverandøren som skaper størst
verdier for sine kunder
Vi har fortsatt utviklingsarbeidet med nye
fôrtyper for å møte utfordringen i oppdrettsnæringen. Økt salg av våre funksjonelle fôr
bekrefter at våre produkter lykkes, og har
inspirert våre konkurrenter til å følge etter.
Dette har profesjonalisert næringen og gjort
den totalt sett mer bærekraftig
Forsvare vår markedsandel og høye lønnsomhet
i laksemarkedet
Utvikle og lansere nye og lønnsomme
produkter gjennom FoU
Egenutviklet laksefôr som hindrer lusepåslag er
blant mange vellykkede produktlanseringer i
2011
Utnytte vår kjernekompetanse innen teknologi
også innen ﬂere arter og regioner
Skape fordeler for våre kunder ved å nyttiggjøre
oss det dyktige innkjøpsteamet for å levere
bedre resultater enn konkurrentene i et
komplekst marked
Det fornyede, globale innkjøpsteamet har
støttet den raske volumveksten ved å sikre
leveranser til markedet gjennom innkjøp av
rette volumer og kvalitet av råvarer til rett pris
Implementere nytt oppfølgingssystem for
leverandører, med fokus på samfunnsansvar i
hele verdikjeden
Beholde nåværende markedsposisjon i alle
markeder og være den fremste når det gjelder
lønnsomhet
EWOS har opprettholdt og økt markedsandel i
alle markedene i 2011
Etablere vår fremtidige vekstplattform I Asia
ved å utvikle EWOS Vietnam til å bli en av de ti
største ﬁskefôrleverandørene
Plattformen er etablert og det er lagt planer for
videre vekst
Sikre tilstrekkelig utvidelse av kapasitet for å
oppnå planlagt volumvekst med lav CAPEX/
tonn ny kapasitet.
16 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Vår verdikjede: Mainstream
BÆREKRAFTIG PRODUKSJON OG
ETABLERING I NYE OMRÅDER
Mainstreams volumer økte betydelig i 2011, drevet av gode resultater i Chile
og organisk vekst i Norge. Til tross for prisfall i løpet av året, var Mainstreams resultater
solide på grunn av diversiﬁsert produksjon og effektiv risikostyring.
p
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 17
Vår verdikjede: Mainstream
iskeoppdrettsvirksomheten i Cermaq
utføres av forretningsområdet Mainstream som er en av de største globale aktører innen lakseoppdrett.
F
Forretningsområdet har virksomheter
i Chile, Canada og Norge og produserer
atlantisk laks og coho-laks samt ørret. Mainstream sysselsetter ca. 3000 personer, og
oppnådde driftsinntekter på 3,6 milliarder
kroner i 2011. Dette er en økning på 2,6 prosent fra 2010 (3,5 milliarder kroner).
Volumet vokste med 12 prosent, til totalt
108 500 tonn laks og ørret, sløyd vekt, levert
i løpet av året. EBIT før verdijustering for biomasse var på 772 millioner kroner i 2011,
ned fra 913 millioner kroner i 2010.
River. All virksomhet ledes fra hovedkontoret
i Campbell River.
Mainstream Norway produserer atlantisk
laks med virksomheter i Nordland (17 konsesjoner og to slakterier) og Finnmark (27
konsesjoner og et slakteri). Selskapets ﬁre
smoltanlegg ligger i Nordland, og hovedkontoret er i Steigen i Nordland.
Konkurransefortrinn
En strategi med diversiﬁsert produksjon
bidrar til å redusere selskapets sykdoms- og
markedsrisiko. Balansert produksjon i større
lakseproduserende land, betydelig produksjon
av coho og ørret i tillegg til atlantisk laks, høyt
nivå på havbrukskompetanse og årelang forretningserfaring gjør Mainstream til en stabil
og viktig leverandør til det globale markedet.
Virksomheter
Mainstream Chile produserer tre arter
(atlatisk laks, coho-laks og ørret) og dekker
verdikjeden fra stamﬁsk til videreforedling.
Selskapet har åtte landbaserte smoltanlegg
og har anlegg i to innsjøer (coho og ørret)
for produksjon av smolt. I 2011 ble all atlantisk smolt som ble satt ut produsert ved
landbaserte smoltanlegg. Selskapet har 62
konsesjoner for sjøanlegg og har to slakterier. De ﬂeste av sjøanleggene for coho og
ørret er lokalisert i området ved øya Chiloé
i Region X, mens nesten halvparten av den
atlantiske laksen produseres i regionene XI
og XII. Selskapet ledes fra hovedkontoret i
Puerto Montt i Region X.
Mainstream Canada driver virksomhet både
på vest- og østkysten av Vancouver Island i
British Columbia. Selskapet produserer
atlantisk laks og har 27 lisenser for oppdrett av laks i sjø og tre smoltanlegg. Laks
slaktes ved et slakteri selskapet eier i Toﬁno
og på kontrakt ved et slakteri nær Campbell
Rammebetingelser
Nye forskrifter i Chile som
ble implementert i 2010,
har styrket myndighetenes innﬂytelse på
ﬂere områder relatert til: miljø, ﬁskehelse,
biosikkerhet og fagforeningsrettigheter.
De nye forskriftene vil redusere produksjonsvolumet innen hvert område. Den videre
ekspansjonen vil trolig skje i regionene XI
og XII. Ytterligere konsesjoner skal tildeles
i Region XII.
I Norge har Gullestad-utvalget levert sine
anbefalinger for fremtidig regulering av den
norske lakseoppdrettsnæringen. Utvalgets
innstilling vil vurderes av myndighetene i
2012. I 2011 ble to nye forskrifter vedtatt;
maksimalt antall ﬁsk per merd er satt til
200 000 ﬁsk, og maksimal vekt på utsatt
smolt ble økt fra 250 gram til 1000 gram.
Begge forskrifter har begrensete virkninger
for Mainstreams virksomhet.
I British Columbia i Canada har overføringen
av regulering fra provinsnivå til føderalt nivå
gått greit, med minimalt besvær for virksomhetene. Den føderale regjering fortsetter å arbeide med å forbedre reguleringene
med innspill fra interessenter. Det pågår en
rettstvist med gruppesøksmål fra en urfolksgruppe i Broughton Islands-området mot
provinsen British Columbia.. Bransjen er ikke
part i rettssaken, men utfallet kan påvirke
vår virksomhet i området.
Risikovurdering
Biologisk risiko er en av de største
utfordringene innen ﬁskeoppdrett, og
inkluderer miljøforhold (alger, oksygen),
smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer så vel som marine rovdyr. Mainstream
har bygget opp et ﬁskehelse-team med
ﬁskehelseeksperter som samarbeider på
tvers av regionene. Sentrale elementer i vår
tilnærming til forebyggende ﬁskehelsearbeid er overvåking av relevante patogener,
vaksinasjonsstandarder, bruk av funksjonelle fôr, kartlegging av stress, retningslinjer
for bruk av antibiotika og overvåkning, forbedring av vannkvalitet, samt generell oppbygging av kunnskap og kompetanse. Det
globale teamet er en felles ressurs og komplementerer kunnskap i de lokale ﬁskehelseteamene. Mainstream samarbeider også
med kjente forskningsinstitusjoner.
Områdeforvaltning, som gir mulighet for
å arbeide forbyggende og med langsiktige
strategier, er avgjørende for virkningsfulle
ﬁskehelsetiltak. I 2011 ble alle lokaliteter i
Chile og i Norge inkludert i områdeforvaltningsavtaler eller de var allerede lokalisert i
områder som Mainstream har full kontroll
over, mens dette gjelder for 16 av våre 27
kanadiske lokaliteter.
NØKKELTALL MAINSTREAM
Millioner kroner
2011
Driftsinntekter
EBITDA
EBITDA-margin
EBIT før verdijustering av biomasse
EBIT-margin før verdijustering av biomasse
EBIT (driftsresultat)
Salg i tusen tonn (sløyd vekt)
18 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2010
2009
3 593,2
3 501,5
3 300,3
922,5
25,7 %
771,5
21,5 %
422,6
108,5
1 085,6
31,0 %
913,3
26,1 %
1 398,5
96,7
376,6
11,4 %
175,1
5,3 %
199,1
108,3
2008
2 597,7
33,0
1,3 %
(130,8)
(5,0 %)
(27,9)
102,1
2007
2 623,4
564,6
21,5 %
418,1
15,9 %
143,4
99,8
Algeoppblomstringer og lave oksygennivåer i havet forekommer naturlig i British
Columbia. Dette påvirker produksjonen og
kan føre til dødelighet. Mainstream har utviklet erfaring i å håndtere slike naturfenomener og har følgelig ikke hatt vesentlige tap
de senere år. I 2011 investerte Mainstream
Canada i et prøveprosjekt i kommersiell
skala der oksygen produseres på stedet og
tilføres vannet i merdene. Effekten av dette
prosjektet blir evaluert i 2012.
I Chile har biologiske resultater vist en positiv utvikling etter ILA-krisen. Dette skyldes en
kombinasjon av forbedrede rutiner i selskapene og strengere reguleringer fra myndighetene. Det må fortsatt jobbes kontinuerlig
med forbedringstiltak, lavere tetthet, nye
forskrifter og forbedret praksis i næringen.
Med en produksjonssyklus på omtrent to
år er det krevende å tilpasse produksjonen
til priser i endring. Mainstream avdemper
denne risiko ved å produsere tre arter og
inngå salgskontrakter når det antas å være
lønnsomt og/eller å være risikoreduserende.
Bærekraft
Bærekraftig havbruk er vår visjon
og grunnlaget for Mainstreams
virksomhet, der ISO-standarder for ledelse,
bærekraftsindikatorer og intern rapportering
er avgjørende. Mainstreams enheter arbeider
innenfor lokale regelverk for miljø for å sikre
at produksjonen ikke overskrider den bærekraftige kapasitet anleggene har tillatelse til.
Mainstream opererer med en nullrømningsstrategi, og sentrale elementer i denne er
omfattende opplæringsprosesser, bevissthet
hos operatør, solid utstyr og teknisk vedlikehold. Mainstream hadde ingen rømninger i
2010, men i 2011 hadde Mainstream Nor-
Screening av stamﬁsk
– et helseforebyggende tiltak
Moderne molekylærbiologi gjør at vi
kan overvåke smittsomme mikroorganismer (patogener) som kan gi sykdom i våre
ﬁskegrupper. Dette gjør oss i stand til bedre å
forutse eventuelle sykdomsutbrudd, iverksette riktige tiltak tidlig og dermed redusere
den biologiske risikoen. Mainstream har utarbeidet et eget overvåkningsprogram som er
tilpasset de ulike geograﬁske områdene vi
driver oppdrett i, og inkludert i denne screeningen er alle de mest kjente og de alvorligste
patogene for ﬁsken. Det viktigste stedet i produksjonen å ha en slik overvåkning er på
stamﬁsken, siden denne gir grunnlaget for en
ny generasjon. Bare egg og melke fra stamﬁsk
fri for kjente patogner blir med videre i vår
produksjon. Dernest har det vist seg viktig å sette ut patogenfri smolt, da den da har det
beste grunnlaget for en sykdoms-fri produksjon i sjø. Det ﬂeste aktuelle ﬁskepatogener for
salmonider har sitt opphav fra ferskvannsfasen. Overvåkning i sjøfasen er også en del av
programmet for å fange opp patogener med reservoar og smitteveier i sjøen. Metoden kan
også brukes til å ﬁnne ut hvor smitten kommer fra og dermed sette oss i stand til å kunne
forebygge smitte inn i ﬁskegruppen. Alt i alt gjør dette vår produksjon mer bærekraftig,
både med et biologisk og økonomisk perspektiv.
way ett tilfelle der to ﬁsk rømte. Ved årsslutt
hadde vi omkring 44 millioner ﬁsk i havet.
bedre ﬁskehelse og vekst og redusere påslag
av lakselus.
I overensstemmelse med lokale forskrifter,
rapporteres data om lakselus jevnlig. Samlet
sett erfarte ikke Mainstream vesentlig endring i lusesituasjonen i 2011. Bruk av badebehandling økte noe mens bruk av lusemidler i
fôr gikk ned i forhold til 2010. Alle behandlinger ble forskriftsmessig utført og var i samsvar med lokale regler og områdeforvaltning.
Funksjonelle fôr er ett av virkemidlene for å
Mainstreams gjennomsnittlige brakkleggingsperioder for anlegg var fra 12 til 17 uker,
og alle virksomheter overholdt forskriftenes
krav.
Antibiotika brukes bare når det av veterinær
vurderes som strengt nødvendig og da bare
på resept. Målt bruk av antibiotika per tonn
produsert ﬁsk var 8,2 g API/t i 2010 og 7,4
NÅVÆRENDE PRODUKSJONSKAPASITET PER REGION, 2011
Område
Mainstream Chile
Mainstream Canada
Mainstream Norge
EWOS Innovation (Norge)
Total
Smolt
(millioner)
Oppdrett i drift
(tonn levende vekt)
Ekstra oppdrettspotensial
(tonn levende vekt)
Samlet oppdrettspotensial
(tonn levende vekt)
Fordeling
(tonn sløyd vekt)
24,5
6,0
11,0
1,6
43,1
55 000
26 000
45 758
2 500
129 258
10 000
0
16 642
620
27 262
65 000
26 000
62 400
3 120
156 520
70 000
20 700
91 250
–
181 950
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 19
Vår verdikjede: Mainstream
DRIFTSINNTEKTER PER REGION
SALGSVOLUM PER REGION
MAINSTREAM, SALG PER ART
1000 tonn (rundevekt)
108
97
62
80
60
102
103
80
100
100
120
109
CANADA
20 %
CANADA
22 %
40
NORGE
33 %
NORGE
35 %
CHILE
45 %
20
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
'04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11
Atlantisk
BRUK AV ANTIBIOTIKA
LAKSELUSBEHANDLING
FISKERØMNINGER
Gram aktiv pharmasøytisk ingrediens (API) per
tonn produsert levende vekt for total produksjon
i Mainstream og EWOS Innovation
Gram aktiv pharmasøytisk ingrediens (API) per
tonn produsert levende vekt for total produksjon
i Mainstream og EWOS Innovation
Antall rømte ﬁsk
3,5
120 000
0
2009
2010
2011
Fôr
Bad
40 000
20 000
0
0
2011
0,25 / 0,29
7,4
2010
0,11 / 1,12
8,2
2009
0,5
0,06 / 2,98
33,2
1,0
0
60 000
1,5
15
10
80 000
2,0
20
Ørret
100 000
2,5
1 454
25
132 680
3,0
0,54
140 000
1,23
30
4,0
3,04
35
Coho
2008
2009
2010
2
CHILE
45 %
2011
Informasjon for hvert enkelt selskap ﬁnnes på web.
EBIT PER REGION OG PER KILOGRAM
EBIT NOK mill
Region
Chile*
Canada
Norge
Skottland
Total
* EBIT/kg er gjennomsnitt for alle arter
20 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2011
430,3
2010
205,8
2009
(172,0)
2008
(332,3)
126,5
214,8
771,5
190,5
506,7
10,3
913,3
163,0
182,5
1,6
175,1
94,6
103,5
3,5
(130,8)
EBIT/kg NOK
2011
2010
8,7
5,9
5,7
7,1
5,5
9,3
13,7
6,1
9,4
2009
(3,5)
7,3
5,9
0,2
1,6
2008
(7,7)
4,7
3,4
0,4
(1,3)
g API/t i 2011 (begge levende vekt) – det vil
si en reduksjon på 10 prosent. I den norske
virksomheten har ikke antibiotika vært brukt
på mange år.
Markedsforhold
Stor vekst i volum av laks fra de sentrale
lakseproduserende regioner påvirket tilbudsog etterspørselsbalansen i 2011. Året startet
med høye priser, men markedet opplevde en
sterk prisnedgang midt på året og som varte
året ut.
nå Mainstream Norways nest viktigste marked etter Frankrike.
sertiﬁsering i henhold til GAA BAP-standarden for bærekraftig lakseoppdrett.
Forretningsutvikling
Mainstream Norways ekspansjon med oppdrettsvirksomhet i Finnmark har blitt gjennomført som planlagt. Investeringer er blitt
foretatt i nye anlegg for å kunne ta i bruk
Mainstreams uutnyttede konsesjoner i Norges nordligste region. Vekstprosjektet inkluderer også utvidelse av slakteriet i Hammerfest.
2011 var et positivt år for Mainstream, med
god inntjening i alle land. Arbeidet med forebyggende ﬁskehelse er forbedret ytterligere.
Systemer og prosedyrer er blitt oppgradert.
Mainstream Canada har hatt ett stabilt produksjonsvolum de senere år. Det meste av
ﬁsken som ble produsert i 2011 ble solgt på
USAs vestkyst og i Canada.
Utviklingen i Mainstream Chile har vært
veldig god, hovedsakelig på grunn av vekst
i volumet og relativt høye priser. Selskapet
har fokusert på kontinuerlig gjenoppbygging av virksomheten i regionene X og XI, så
vel som å starte opp ny virksomhet i Region
XII ved å ta i bruk eksisterende konsesjoner.
Oppbygging av lokaliteter i Region XII har
foregått gjennom hele året, og like før årsslutt ble den første smolten satt ut i havet.
Høyere logistikk-kostnader i Region XII antas
å utliknes mot gode biologiske resultater og
risikospredning.
Mainstream Norway opplevde sterk vekst i
eksporten til Russland i 2011, og Russland er
Virksomheten i Mainstream Canada har vært
stabil i 2011. Mainstream Canada startet opp
Mainstream Chiles salg av ørret og coho økte
i 2011. En sterk etterspørsel etter atlantisk
laks i Brasil har gjort dette til et viktig marked for Mainstream Chile, sammen med USA.
Utsikter for 2012
Vi forventer en fortsatt stor etterspørsel etter
laks og positiv utvikling i slaktevolum i 2012.
Økt volum kan føre til at prisene forblir lave.
Mainstream er i stand til å ekspandere gjennom organisk vekst i året som kommer, både
i Chile (Region XII) og Norge (Finnmark).
Investeringer i 2012 vil knyttes til ekspansjon av produksjonen av atlantisk laks i disse
regionene. Mainstream Canada forventes
å videreføre samme produksjonsnivå. Alle
Mainstream-selskaper er godt posisjonerte
i markedet og forventes å prestere godt selv
under krevende markedsforhold.
Mål og resultater
Mål 2011
Resultater 2011
Mål 2012
Flytte produksjon av ørretyngel i Chile til
landbaserte anlegg
Bygget og startet drift av yngelproduksjon av
ørret i landbaserte ferskvannsanlegg
Tilstrebe økt produksjon av atlantisk laks i Chile
gjennom etablering I region XII
Etablerte virksomhet i region XII ved å starte
opp ett anlegg med utsett av smolt
Etablere og sette ut ﬁsk i ytterligere tre anlegg i
Region XII
Øke produksjonen i Finnmark med to nye
anlegg ved å ta I bruk ubenyttede konsesjoner
Etablerte tre anlegg og utvidet kapasiteten på
slakteriet
Etablere og sette ut smolt i ytterligere ett
anlegg i Finnmark
Nytt smoltanlegg i Steingen
Planleggingen av ferdig og de første investeringene er gjort, men avventer fortsatt godkjenning
Bygge videre på fremgangen i 2010 for å styrke
forholdet til First Nations
Videreført avtalen med Ahousaht First Nation,
fått muntlig enighet om å søke å etablere
protokollavtale med We Wi Cum First Nation
(Cape Mudge Band)
Fortsette forhandlinger med Cape Mudge
stammen og samarbeide med myndighetene
for å etablere retningslinjer for områdesamarbeid i Broughton-området
Opprettholde null rømminger
Én hendelse i Mainstream Norway medførte at
to laks rømte
Null rømminger
Gjennomføre program i alle regioner for å
styrke kostnadseffektiviteten i Mainstreams
produksjon
Oppgradere overvåkingsprogrammet for
patogener i Canada
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 21
Vår verdikjede: Forskning og utvikling
INNOVASJON
ER VÅR LIVSNERVE
Cermaq investerer betydelig i forskning og utvikling. Denne kunnskapen er
grunnlaget for vår verdiskapning ved å sikre fortsatt bærekraftig og lønnsom drift og å sikre vår
posisjon som en sentral aktør i den relativt nye og raskt voksende næringen ﬁskeoppdrett er.
22 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
For å fortsette denne trenden, er forskning
og utvikling i Cermaq rettet mot de deler av
verdikjeden i havbruk der vi har virksomhet,
altså sammensetning av fôr og produksjon,
og med spesiell fokus på ﬁskehelse og ﬁskevelferd. Vår forskning setter oss i stand til:
Innovasjon innen fôr
EWOS Innovation har sitt hovedkontor med
anlegg i Dirdal i Norge. Øvrige anlegg ﬁnnes også i Lønningdal (Norge), Colaco (Chile)
og også i et nylig åpnet anlegg i Mekongdeltaet (Vietnam). EWOS Innovation har
en stab på rundt 100 ansatte, hvorav 27 er
forskere i Norge og fem er forskere i Chile.
EWOS Innovation har et godt omdømme for
sin forskning, som regnes som fremragende.
Anerkjennelse måles, blant andre ting, ved
suksess med eksterne ﬁnansieringssøknader
og publisering i tidsskrifter med fagfellevurdering. EWOS Innovation ble utpekt som
sentral partner i et nytt innovasjonssenter for forskning på lakselus, som er tildelt
status som SFI (Senter for forskningsdrevet
innovasjon) av Norges Forskningsråd. Senterets målsetting er å ﬁnne løsninger på
utfordringer relatert til lakselus. Dette er
ett eksempel på EWOS Innovations strategi
om samarbeid med andre institusjoner, der
vår kunnskap kan koples konstruktivt med
forskning på andre områder.
Fôr som virkemiddel for integrert
lakselusbehandling
Lakselus er for tiden en av de
største utfordringene for lakseoppdrett. De økonomiske tapene er blitt
beregnet til 0,1–0,3 USD per kilo produsert
laks, med totale tap på 417 millioner USD per
år for bransjen.
Cermaq investerer rundt 100 millioner kroner i havbruksrelatert forskning og utvikling
hvert år, hvilket tilsvarer mer enn syv prosent
av EBIT. Våre satsningsområder for forskning
og utvikling kan enkelt beskrives som innovasjon innen fôr og innovasjon innen ﬁskeoppdrett.
Lakselus har avanserte vertlokaliserings- og
gjenkjennelsesmekanismer for å ﬁnne laksen.
Etter at lus lander på en ﬁsk, «smaker» de for
å gjenkjenne et antall laks-spesiﬁkke molekyler. Hvis disse spesiﬁkke molekylene ikke
oppdages, vil lusa slippe taket og svømme
vekk for å lete etter en mer velegnet vert. Om
de imidlertid oppdager vertens «lukt», vil de
slå inn et feste og bli sittende fast på laksen.
Et antall forskjellige forvaltningsvirkemidler, som å rotere bruken av områder, å veksle
mellom ulike medikamenter, samt strategiske behandlingsprogrammer, har bedret
den samlede lusekontrollen og utsatt utviklingen av resistens til medisiner hos lus.
TEST AV ANTI-FESTE FÔR
Seks tanker med tre gjentak per gruppe.
Gjennomsnitt for antall lus og standardavvik.
4.5
4.0
3.5
3.0
2.5
1,65
H
• Å redusere driftsrisiko, både for fôrproduksjon og ﬁskeoppdrett
• Å oppnå et konkurransefortrinn for forretningsområdet EWOS
• Å sikre fortsatte fremskritt i tråd med vår
visjon om bærekraftig havbruk
3,37
avbruk har endret seg dramatisk i
løpet av de siste tiårene fordi forskning og utvikling har lagt grunnlaget for forbedringer i produktivitet og satt
næringen i stand til å takle utfordringene
med hensyn til drift, miljøvirkninger, ﬁskehelse, råvarer og teknisk utstyr.
2.0
1.5
1.0
0.5
0
Kontroll
Robust®
Funksjonelle fôr er et ytterligere viktig virkemiddel som kan brukes som del av en
integrert skadedyrsbekjempelsesstrategi
for kontroll med lakselus. EWOS har utpekt
to hovedområder for utvikling av disse tilleggskontrollene:
– Immunmodulering; og
– Anti-feste
I løpet av våren 2011 lanserte EWOS nye
funksjonelle fôr-produkter som inneholder
kombinasjoner av disse to kontrollstrategiene og som kan brukes taktisk i løpet av
produksjonssyklusen for laks. Fôret EWOS
Robust® inneholder naturlige, plantebaserte
maskeringsforbindelser som forvirrer lusene
ved etablering og reduserer nivåene på lus
som fester seg.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 23
Vår verdikjede: Forskning og utvikling
evne til å bruke begrensede forsyninger av
marine ingredienser mest mulig effektivt.
Imidlertid viser ny forskning at full syklusproduksjon av laks kan utføres uten noe ﬁskemel
eller ﬁskeolje, og likevel oppnå sterk vekst og
overlevelse så vel som fullgod matkvalitet.
Mikroalgen Phaeodactylum trichornutum (her
forstørret 1000 ganger) ga best resultater i ﬁskefôrved forsøk gjort av Sintef Fiskeri og Havbruk.
Vertsimmunitet er en avgjørende komponent når det gjelder lakselusinfeksjon. Laks
med redusert eller nedsatt immunitet har
betydelige høyere risiko for lakselusinfeksjon enn sunne individer. Laks med forsterket immunitet, derimot, viser en betydelig
reduksjon i lakselusnivåer.
Redusert avhengighet
av marine råvarer
Fremtidig vekst for havbruksnæringen
kan godt komme til å avhenge av vår
24 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
EWOS Innovation arbeider for å redusere
avhengigheten av protein fra fangst av små
pelagisk ﬁsk ved å ﬁnne nye konsentrater
fra planteproteiner og øke bruken av eksisterende konsentrater. Nyere fremskritt har
gjort ﬁskeoppdrettere som bruker EWOS fôr
i stand til å bli netto produsenter av marint
protein; altså at de produserer mer marint
protein enn de bruker i fôret. For ytterligere
detaljer, se Cermaqs rapport om bærekraft.
Volumene på slike nye planteproteiner er
imidlertid begrensete, og EWOS Innovation
vil i stigende grad rette oppmerksomheten
mot å øke tilgangen til slike råvarer.
Dokumentasjon på fôr med lavt ﬁskemelinnhold: I de senere år er det ved ﬂere forsøk
i stor målestokk foretatt sammenligninger
mellom ytelse til fôr med lavt ﬁskemelinnhold og fôr med høyere ﬁskemelinnhold.
Eksempelvis ble det kommersielt produserte
EWOS Opal 110 fôret med standard 15 prosent ﬁskemel sammenlignet med en versjon
med 10 prosent ﬁskemel og resultater fra
forsøk med levende dyr (in-vivo) viste ingen
forskjell mellom behandlingene.
Konseptet null-marint ﬁskefôr. Ved et banebrytende forsøk i Dirdal ble et kontrollfôr med
30 prosent ﬁskemel og rundt 15 prosent ﬁskeolje sammenlignet med dietter med uten
ﬁskemel og uten ﬁskeolje. Det ble også gjort
forsøk med ulike kombinasjoner av fravær
av ﬁskeolje og ﬁskemel, og med både europeiske og søramerikanske resept (i sistnevnte
ble animalske biprodukter inkludert). Vektøkningen med de to «null-marine» fôrene var
litt lavere enn med kontrollfôret. Som første
forsøk på konseptet er resultatene oppmuntrende og et godt grunnlag for videre forsøk.
Selv om noen av de spesielle råvarene som
brukes i konseptfôret er høye i pris og lave i
volum, viser dette forsøket at vi allerede har
kunnskapen til å oppnå solid tilvekst uten
noe bruk av ﬁskemel og ﬁskeolje. Før slike
konseptfôr kan bli handelsvarer, må man
imidlertid løse den oppgave det er å utvikle
full-skala produksjon av spesielle råvarer som
f.eks. mikroalger.
Innovasjon
innen ﬁskeoppdrett
Mainstreams internasjonale ﬁskehelseteam er en annen viktig bidragsyter til ny
kunnskap i Cermaq . Teamet består av dyktige ﬁskehelsebiologer og veterinærer som
baserer sitt arbeid på kunnskapsoverføring
og gjennomføring av forskningsprosjekter
for å løse spesiﬁkke utfordringer. Tre forskere
har kontor og laboratoriums fasiliteter på
Universitetet i Bergen.
Å forebygge parvicapsulose
Parvicapsulose er en sykdom som forårsakes av en parasitt som påvirker
ﬁskens syn og kan utgjøre både et velferdsproblem og kan føre til økt dødelighet.
I 2009 satte Mainstream Norway i gang
et forebyggende ﬁskehelseprosjekt for å
redusere tapene ved parvicapsulose. Hovedmålsettingen var å oppdage overføringsmønsteret og påvise når ﬁsken blir smittet.
Dette er kunnskap som er avgjørende for å
kunne forebygge denne sykdommen. Som
en del to, har prosjektet som målsetting å
kartlegge parasitten genetisk med tanke
på fremtidig vaksineutvikling. Prosjektet
har vokst i omfang siden 2009, og omfatter
nå ﬂere forskningsinstitusjoner og representanter fra næringen.
PARVICAPSULOSE
• Fiskeparasitten Parvicapsula pseudobranchicola forårsaker sykdommen parvicapsulose hos oppdrettslaks.
Prosjektet har så langt resultert i kunnskap
om smittedynamikken hos parasitten. Vi vet
mer om når ﬁsken blir smittet, i hvilke vev
parasitten utvikler seg og hvor lang tid det
tar for parasitten å overføres fra ﬁsken til
miljøet rundt den. Den praktiske betydningen av denne kunnskapen er at vi har ﬂere
fakta, slik at vi kan foreta bedre planlegging
og timing på smoltutsett og derved kan
redusere smitterisikoen. Vi ser også geograﬁske smitteforskjeller, og derfor er valg
av lokalitet en vurdering å ta med i en forebyggende strategi.
• Parvicapsula tilhører en gruppe ﬂercellede
parasittiske organismer som er beslektet
med nesledyrene.
• De har en børstemark (uidentiﬁsert) som
hovedvert og ﬁsk som mellomvert.
Instrumentene som brukes for å påvise
parasitten er svært sensitive og parasitten kan påvises før sykdomsutbrudd. Dette
er veldig viktig for at vi kan bli i stand til å
forutse sykdomsutbrudd og foreta forebyggende ﬁskehelsetiltak slik som å redusere
stress og fôre med egnede funksjonelle fôr.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 25
Vår verdikjede: Medarbeidere
MEDARBEIDERE
Et felles sett med verdier, standarder og rettesnorer er de samlende
fellesnevnerne for våre aktiviteter internasjonalt. Våre 4 047 ansatte utgjør en mangfoldig
gruppe når det gjelder kultur, arbeid og kompetanse.
26 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
En god arbeidsgiver
Våre ansatte er våre mest verdifulle aktiva
og representerer vårt viktigste samspill med
samfunnet. I det lange løp er det de ansattes optimisme, kompetanse og innsats som
er avgjørende for selskapets suksess.
Cermaq fremmer like muligheter i arbeidslivet og rettferdig behandling av alle sine
ansatte. Strenge standarder for helse, miljø
og sikkerhet ivaretar et høyt nivå på sikkerheten ved arbeidsplassene. Våre ansatte
forventes å bidra til et arbeidsmiljø som er
fritt for diskriminering.
Aktivt involvert konsernledelse
Cermaqs konsernledelse besøker hvert år
alle Cermaqs operative selskaper. Denne
nære deltakelsen er viktig for å forstå
og anerkjenne den innsats som alle våre
ansatte bidrar med, og det er også svært
verdifullt for ledelsen for å få god forståelse
av hverdagslivet i vår verdikjede. Konsernets styre besøker én region hvert år. I 2011
besøkte styret EWOS’ og Mainstreams virksomhet i Canada.
Sysselsetting
Ved slutten av året 2011 sysselsatte
Cermaq 4 047 personer, en økning på
514 personer siden slutten av 2010. Mens
sysselsettingen i fôrbransjen er relativt stabil, er det store sesongvariasjoner i oppdrett,
særlig i slakteriene og i videreforedling. Chile
er den største regionen når det gjelder sysselsetting. To tredjedeler av alle Cermaqs
ansatte er i Chile.
Mainstream Canada har en avtale med
urfolket Ahousaht First Nation i Clayoquot
Sound. Avtalen sikrer medlemmer i Ahousaht jobbmuligheter så vel som muligheter
for underleverandørkontrakter, opplæring
og andre økonomiske fordeler. Mainstream
Canada har ca. 80 ansatte fra First Nations,
hvorav mange fra Ahousaht First Nation.
Lokal rekruttering
Cermaq bestreber seg på å rekruttere lokalt
ved ansettelser av kvaliﬁsert ledelse. Dette
er en strategisk tilnærming da lokale ansatte
har den beste kjennskapen til lokale forhold
og kultur. I 2011 var andelen av ledelsen som
var rekruttert fra lokalsamfunnene i gjennomsnitt omtrent 91 prosent (93 prosent
i 2010), og varierte fra 60 prosent til 100
prosent.
Medarbeiderne er Cermaqs mest verdifulle aktiva.
Mangfold
Cermaq fremmer likestilling på
arbeidsplassen for alle sine ansatte.
Kjønnsfordeling er imidlertid fortsatt en
utfordring. Andelen kvinner i ledelsen er lav,
i snitt på omtrent 15 prosent (11 prosent i
2010). Kvinner er representert i ledelsen i syv
av ni datterselskaper.
Mens 26 prosent av våre ansatte er kvinner,
er kvinneandelen blant sesongarbeiderne
ved slakteriene betraktelig høyere.
Kjønn er inkludert i de relevante indikatorene for rapportering om bærekraft, i tråd
med oppdatering av retningslinjene for GRIrapportering.
ANSATTE IN CERMAQ
4 500
4 000
ANDEL ANSATTE PER REGION
ANDEL ANSATTE PER REGION
3 500
EWOS inkludert EWOS Innovation
Mainstream
3 000
SKOTTLAND
6%
CANADA
7%
2 500
VIETNAM
18 %
CANADA
9%
2 000
NORGE
13 %
1 500
1 000
500
0
CHILE
78 %
CHILE
38 %
NORGE
31 %
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
'05 '06 '07 '08 '09 '10 '11
EWOS Innovasjon
CERMAQ ASA
MS Skottland
EWOS Vietnam
MS Canada
EWOS Skottland
MS Chile
EWOS Canada
EWOS
Norge
MS Norge
EWOS Chile
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 27
Vår verdikjede: Ansatte
Fagorganisering
Cermaq verdsetter et godt og konstruktivt forhold til de ansatte og fagforeningene i alle datterselskaper.
Veletablerte lokale ledelsesstrukturer og
ledelsespraksis er grunnlaget for slike gode
forhold. EWOS Vietnam videreutviklet sin
lokale praksis i 2011.
Alle ansatte kan fritt fagorganisere seg som
de vil. Andelen ansatte som var omfattet av
kollektive lønnsforhandlinger var på 37 prosent i 2011 (2010: 34 prosent). Antallet varierer betydelig, fra 0 prosent i Mainstream
Canada til 100 prosent, med unntak av ledelsen, i EWOS Vietnam. Andelen ansatte som
omfattes av kollektive lønnsforhandlinger
samsvarer ikke nødvendigvis med antallet
fagorganiserte.
Lønn
Cermaq tilbyr konkurransedyktige
lønninger. Lønnssystemet verdsetter
ferdigheter, kompetanse og ansiennitet.
I Chile og Vietnam, der det ﬁnnes minstelønnsordninger, har våre virksomheter et
nivå for begynnerlønn som ligger godt over
den gjeldende minstelønn. Ved utgangen
av 2011 var den laveste begynnerlønnen
i konsernet i Chile 32 prosent høyere enn
den gjeldende minstelønnen i landet og i
Vietnam lå den laveste begynnerlønn i konsernet 40 prosent over den gjeldende minstelønnen i landet. På grunn av forespørsler
fra enkelte interessenter rapporterer vi, som
del av vår GRI-rapportering, om lønnsnivåer
ved slakterier i Chile og ved EWOS-anlegget
i Vietnam.
likne vår virksomhet med relevante virksomheter og identiﬁsere forbedringsområder.
Fraværsprosenten for ansatte var på 3,2
prosent i 2011 ( 3,1 prosent i 2010), og varierte fra 2,1 til 5,4 prosent ved de operative
selskapene. Det er betydelige strukturelle
forskjeller mellom de operative selskapene.
Hvert selskap fastsetter relevante og skreddersydde initiativer for å redusere omfanget
av skader og fravær grunnet sykdom i eget
selskap.
Helse, miljø og sikkerhet
på arbeidsplassen
De ansatte skal være sikre og trygge
på jobb. HMS-initiativer er en integrert del av konsernets risikostyring.
Cermaqs mål er at alle operative selskaper
skal være sertiﬁserte i henhold til helse- og
sikkerhetsstyringssystemet OHSAS 18001.
Ved slutten av 2011 var alle sertiﬁserte, med
unntak av EWOS Vietnam som vil behøve
mer tid for å fullføre alle planlagte sertiﬁseringer.
Det var ingen dødsulykker blant våre ansatte
eller blant underleverandører som leverer
tjenester til vår virksomhet i 2011.
Opplæring
Systematisk opplæring er viktig med
tanke på kompetansebygging i henhold til både de ansattes og konsernets
behov. I 2011 var den gjennomsnittlige tid
til opplæring per ansatt 0,7 prosent av den
totale arbeidstid.
Konsistens i rapportering om HMS (helse,
miljø og sikkerhet på arbeidsplassen) ble
gjennomgått spesielt av revisorene ved
2011-rapporten, og revisorene konstaterte
at systemet for å rapportere data om de
ansatte er robust. Imidlertid ble det avdekket noen svakheter når det gjelder rapportering om HMS-data fra underleverandører.
Dette vil bli fulgt opp for å forbedre rapportering om underleverandørene, og vi har
utelatt HMS-data om underleverandørene i
denne rapporten.
Et viktig opplæringsprogram som ble gjennomført i 2011 var anti-korrupsjonsopplæringen i vårt nye operative selskap EWOS
Vietnam. Anti-korrupsjonsopplæringen ble
godt mottatt av de ledelsesteam som deltok
i den.
Selv om tapt arbeidstid grunnet skade er
blitt redusert med 10 prosent i 2011, er
nivået på antall skader fortsatt høyt i ﬂere
av de operative selskapene. I 2011 ble det
igangsatt et HMS-prosjekt for å sammen-
Selskapets omdømme
Det er viktig at våre ansatte er stolte av både
jobben de gjør og av selskapet de arbeider
for. Følgelig bestreber Cermaq seg på å sikre
ANTALL SKADER, YRKESSYKDOMMER, TAPTE ARBEIDSDAGER OG FRAVÆR OG ANTALL ARBEIDSRELATERTE DØDSFALL PER REGION
2011
Kategori*
Dødsfall
Skader
Tapt arbeidstid
pga. skader
Fraværsrate
Tilfeller av
yrkessykdommer
Enheter
Antall
Skader per million
arbeidstimer
Tapt arbeidstid per
1 000 000
arbeidstimer
% av totalt antall
arbeidsdager
Antall
* EWOS Innovation er ikke inkludert
** EWOS Vietnam er ikke inkludert
28 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
EWOS** Mainstream
Cermaq
Totalt
2010
EWOS Mainstream
Cermaq
Totalt
2009
EWOS Mainstream
Cermaq
Totalt
0
0
0
0
0
0
0
0
0
26,0
35,1
31,1
15,6
36,8
31,0
15,6
31,2
27,4
13,0
25,2
21,6
10,9
28,8
24,1
–
–
–
3,9 %
3,0 %
3,2 %
3,1 %
3,3 %
3,1 %
3,7 %
2,8 %
3,0 %
3
1
4
1
6
7
–
–
–
selskapets omdømme ved eksempelvis
eksterne og interne, proaktive og reaktive
tiltak.
Bidrag til et
«Chile uten fattigdom»
Reklamekampanjen «Laks er viktig» ble
utviklet og publisert i Norge fra desember
2011 til påske 2012. En liknende kampanje,
«BC Salmon Facts» er blitt lansert med suksess i British Columbia i Canada. Cermaq er
av den oppfatning at det er viktig for våre
ansatte, så vel som deres familier, venner og
naboer, å bedre kunnskapen om de positive
effektene ﬁskeoppdrett og fôrvirksomhet
bidrar med til lokal- og distriktsutvikling.
I 2011 gikk Mainstream Canada til sak mot
organisasjonen The Global Alliance Against
Industrial Aquaculture for ærekrenkende
påstander om at oppdrettslaks forårsaker
kreft, motivert av behovet og ansvaret for
å verne og forsvare våre ansatte så vel som
selskapets omdømme. Rettssaken i BC er
avsluttet og domsavsigelse forventes i løpet
av året.
Å være en ansvarlig arbeidsgiver innebærer
også å lære de ansatte om verdikjeden de
er en del av. Cermaq har derfor utviklet faktaark om sentrale saker og problemer som
berører vår næring, der Cermaqs posisjoner
og initiativer fremgår.
Disse initiativene bidrar til at våre ansatte
med stolthet forsvarer den viktige jobben de
gjør innen matproduksjon.
Den chilenske regjering har tildelt Mainstream Chile en pris for selskapets innsats
for å bekjempe fattigdom i Chile. Prisen er en anerkjennelse av prosjektet «Esencias
de Calén» (Essenser fra Calén), et ruralt gründer- og driftsledelsesprogram initiert av Mainstream Chile i april 2011. Programmet setter familiemedlemmer og naboer til Mainstream
Chiles ansatte i stand til å generere nye og høyere inntekter.
Totalt mottok 20 deltakere opplæring i, og sertiﬁsering for, å starte små virksomheter, og
Mainstream Chile forsynte dem også med redskaper, råvarer, maskiner og annet nødvendig
utstyr som skulle til for å starte opp en liten virksomhet.
Cermaq søker å utvikle bærekraftig havbruk og erkjenner at en av de avgjørende elementer
for dette er at lokalsamfunnet verdsetter selskapets tilstedeværelse og anser selskapet som
en positiv faktor for lokal utvikling.
Mål og resultater
Mål 2011
Resultater 2011
Alle operative selskaper skal være OHSAS 18001
sertiﬁsert i løpet av 2011
Alle virksomheter unntatt EWOS Vietnam er
sertiﬁsert EWOS Vietnam har utarbeidet en
plan for gjennomføring av sertiﬁseringer i tråd
med Cermaqs standarder
Etablere og tilpasse målene til de operative
selskapene for skader, tapt arbeidstid pga.
skader, tapt arbeidstid og fravær
Mål er fastsatt for hver enkelt virksomhet
Mål 2012
Gjennomgå datakvaliteten i HMS-rapportering
på gruppenivå
Øke oppmerksomhetne om HMS-resultater
Bedre de samlede HMS-resultater
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 29
Vår tilnærming
BÆREKRAFTIG RAPPORTERING
INTERESSENTER
ETTERLEVELSE
LEDELSENS TILNÆRMING
OVERSIKT OVER INDIKATORER
GLOBALE INITIATIVER
BÆREKRAFTSREVISJONEN
FÔR
OPPDRETT
Utforme bærekraft – Cermaqs visjon å være et internasjonalt ledende
selskap innen havbruk, og vi er overbevist om at bare bærekraftig produksjon kan sikre grunnlaget for langsiktig produksjon. Vi kommuniserer åpent
og vi engasjerer oss i konstruktiv dialog med interessenter for å sikre kontinuerlig forbedring av vår virksomhet.
Vår tilnærming: Bærekraftig havbruk
FREMSKRITT GJENNOM
RAPPORTERING OM BÆREKRAFT
Cermaqs visjon er å være en av de globale lederne innen havbruksnæringen. Vi har forpliktet oss
til å skape verdier for våre aksjonærer gjennom bærekraftig havbruk. Dette innebærer drift som ikke
setter fremtidige generasjoners behov og muligheter i fare. En vellykket framtid for vår bransje
avhenger således av bærekraftig atferd fra alle aktører som er involverte i havbruksnæringen.
Målsettinger og rapportering
Cermaq har deﬁnert konsernets sosiale
og miljørelaterte bærekraftsprinsipper (tilgjengelig på www.cermaq.no) og har innført robuste systemer for å styre, forbedre
og rapportere om våre resultater. Nøyaktig måling av våre bærekraftsresultater er
avgjørende for å kunne vurdere våre prestasjoner ved såkalt «benchmarking», og for å
sette formålstjenlige mål for forbedringer
innen hvert av våre forretningsområder.
Ansvar
Det operasjonelle ansvaret for å sikre bærekraft ligger hos administrerende direktør i
hver av virksomhetene som eies av Cermaq.
Styret har det samlede ansvar for å sikre at de
nødvendige systemer og prosesser er på plass.
Betydning for interessenter (Ekstern)
HØY
Økonomiske resultater / Biologisk
mangfold / Utslipp / Avløp og avfall /
Etterlevelse / Arbeidsmiljø og
sikkerhet / Kundenes helse og
sikkerhet / Beskyttelse av
Investering og
naturressurser GMO /
innkjøpsrutiner /
Dyrehold / Transport /
Avskaffelse av
Håndtering og slakting
barnearbeid / Avverging
av fisk / Fiskehelse /
av tvangsarbeid /
Medisiner / ledelse
Tilstedeværelse i markedet /
Samfunn / Redusere
Ikke-diskriminering / Sunn og billig
giftighet
mat / Korrupsjon / Merking av
produkter og tjenester / Rettferdig
Sporbarhet /
betaling for arbeid / Dyrevelferd / Avl
Materialer /
og genetikk
Energi / Produkter
og tjenester /
Sysselsetting
Vann / Relasjoner ansatte / ledelse
Indirekte økonomisk
påvirkning / Offentlig
politikk / Bioenergi
Opplæring og utdannelse /
likestilling og likemuligheter /
Ikke-diskriminering / Frihet til
fagorganisering og kollektive
lønnsavtaler / Urfolksrettigheter /
Markedsføring / Rettferdig handel /
produkter og tjenester
Transport /
personvern for kunder
LAV
32 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Betydning for selskapet (Intern)
Interne systemer
Overvåking og oppfølging av bærekraftsresultater utføres både på lokalt nivå og
konsernnivå.
På lokalt nivå bruker operatørselskapene
internasjonale standarder for ledelse som
sikrer at viktige påvirkninger på bærekraft
følges opp gjennom et system med prosedyrer, revisjoner og kontinuerlige forbedringer.
På konsernnivå mottar Cermaqs konsernledelse en kvartalsvis rapport om bærekraft
som gir en oversikt over sosiale og miljørelaterte resultater for den foregående periode
og viser eventuelle nye saker eller problemer
som er i ferd med å oppstå. Denne rapporten
leveres også til Styret hvert halvår.
En oppsummering av bærekraftsresultatene
formidles til alle ansatte hvert halvår.
Vesentlighetsanalyse
Sikkerhetssystemer /
Anti-korrupsjonsadferd
LAV
Cermaq erkjenner også viktigheten av
ansvarlig atferd fra hver eneste ansatt, og
oppmuntrer ansatte til å gjøre sitt beste for
å sikre at vi til enhver tid lever opp til de
mål vi har satt oss. Dette er også integrert
i våre retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
HØY
Når vi setter sammen rapporten om bærekraft, dekker vi forhold og indikatorer som
reﬂekterer de betydeligste økonomiske,
miljørelaterte og sosiale virkninger av vår
virksomhet. Cermaqs bærekraftsprinsipper,
deﬁnert i 2008, formulerer våre sosiale og
miljørelaterte standarder, og er tilgjengelig
for alle våre interessenter. Disse prinsippene
ble utarbeidet med grunnlag i omfattende
interne dialoger mellom Cermaq og ansatte
i hvert av forretningsområdene. Samtidig
ble det også vurdert ulike eksterne bærekraftsstandarder. De prinsipper som ble
fastsatt på denne bakgrunnen utgjør et viktig grunnlag for vår vurdering av vesentligheten i innholdet i rapporten om bærekraft
og også for å sikre at vår rapportering om
bærekraft er fullstendig.
Vesentlighetsanalysen bak bærekraftsraporten for 2011 bygger på analysen som
er utført av Cermaq i løpet 2011, der kjente
virkninger og bekymringer blant interne og
eksterne interessenter er tatt med i beregningen. Noen av den senere tids eksterne
kilder som har vært relevant for våre vesentlighetsanalyser er: diskusjoner med WWF,
prosessen i Det nasjonale kontaktpunkt for
OECDs retningslinjer, debatten i forbindelse
med Cohen-kommisjonen i BC, Canada, en
vurdering foretatt av Naturvernforbundets
av Cermaqs foregående bærekraftsrapport og Havforskningsinstituttets rapport
om risikovurdering av miljøvirkninger som
følge av norsk havbruk. Interne endringer
i vårt konsern eksempliﬁsert av EWOS sin
virksomhet i Vietnam er også blitt tatt med
i betraktningen i våre analyser av vesentlighet.
Vår rapportering prioriterer viktige temaer
som det er stor oppmerksomhet om, som
etterlevelse av lover og regler, HMS, biologisk mangfold og energibruk. Vi inkluderer
også de ﬂeste temaer det er middels til
høy oppmerksomhet om, som forholdet til
arbeidstakerne, korrupsjonsrisiko og urfolksrettigheter. Enkelte forhold, som vannbruk
og avfallshåndtering er ennå ikke blitt fulgt
opp konsistent på konsernnivå. Cermaq
tar sikte på å utarbeide resultatdata på en
strukturert og helhetlig måte for fremtidig
rapportering om disse aspekter, så vel som
andre. Aspektene inkludert i vår rapportering tar også opp områder utenfor den GRIdeﬁnerte rekkevidde.
Dermed rapporterer Cermaq på en kombinasjon av både GRI-indikatorer og egendeﬁnerte indikatorer. De sistnevnte er blitt
utformet for å måle virkninger på bærekraft
av forhold som for eksempel rømming og
bruk av medisiner i ﬁskeoppdrett, som er
spesiﬁkke for vår virksomhet innen fôr og
oppdrett.
Omfang på og grenser for rapporten
Cermaqs rapportering om bærekraft omfatter heleide virksomheter innen fôr, oppdrett
og forskning og utvikling, der Cermaq har
full økonomisk kontroll og derfor er i stand
til å besørge forsvarlig forvaltning av alle
vesentlige virkninger på bærekraft. EWOS
Vietnam, der EWOS har en eierandel på
51 prosent, er imidlertid også inkludert i
rapporten fra og med annet halvår i 2011,
ettersom selskapet er del av vår kjernevirksomhet. Inkludering av tall fra EWOS
Vietnam kommenteres for hver relevant
indikator.
Fokus for vår rapportering om bærekraft
er på EWOS sin virksomhet innen fôr og
forskning og utvikling, og Mainstreams ﬁskeoppdrettsvirksomhet. Cermaqs hovedkontor inkluderes i rapporteringen om enkelte
bærekraftsindikatorer, som medarbeiderantall, energibruk og HMS.
Cermaq kommer til å selge virksomheter
utenfor sin kjernevirksomhet, som Norgrain
AS og Denofa AS, når forholdene ligger til
rette for det. Cermaq inkluderer følgelig ikke
sine ikke-kjernevirksomheter i rapporteringen om bærekraft. Noen historiske data (for
eksempel fravær) er litt endret fra forrige
årsrapport fra 2010, og er derfor ikke sammenlignbare med tidligere årsrapport.
Denne rapporten er blitt utarbeidet i tråd
med retningslinjene GRI G3. Rapporten
inkluderer en oppsummering av vår bærekraftytelse i 2011, men den fullstendige GRI
rapporten og resultatindikatorer ﬁnnes på
www.cermaq.no. Vår vurdering er at dette
er en B+ rapport, noe som har blitt bekreftet
av KPMG.
Cermaq har beskikket KPMG til å gi en
begrenset revidering av denne rapporten, se
side 43. Vår ambisjon videre er å fortsette
med ekstern revisjon av vår bærekraftsrapportering og å ytterligere tilpasse vår
rapportering av individuelle indikatorer for
å fange opp ny bærekraftproblematikk som
måtte oppstå.
CERMAQ ASA
FÔR OG FORSKNING/UTVIKLING
OPPDRETT
IKKE KJERNEVIRKSOMHET
EWOS AS
(NORGE)
MAINSTREAM
NORWAY AS
NORGRAIN AS
EWOS
CANADA LTD
MAINSTREAM
CANADA
72,5 % EIERSKAP
EN DIVISJON AV EWOS
CANADA LTD
EWOS CHILE S.A.
MAINSTREAM
CHILE S.A
EWOS
INNOVATION AS
EWOS LTD
(SKOTTLAND)
EWOS VIETNAM JSC
51 % EIERSKAP
Rød linje markerer bærekraftsrapportens omfang. Selskaper med
minoritetsposter er ikke inkludert.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 33
Vår tilnærming: Interessenter
VÅRT
INTERESSENTENGASJEMENT
Våre interessenter viser sterk interesse for Cermaqs bærekraftsresultater. Vi er åpne
og ønsker dialog med interessenter som er direkte involverte i eller er påvirket av vår næring eller
som engasjerer seg på en konstruktiv måte i søken etter forbedringer i næringen.
årt engasjement i våre interessenter skjer både på lokalt- og på konsernnivå, og vårt mål er å
engasjere oss i konstruktiv dialog, basert på
respekt og åpenhet.
V
Dialog med interessenter ﬁnner sted både
på strukturerte og ustrukturerte måter og
spiller en viktig rolle for prioriteringen av
innholdet i vår rapportering. Våre interessenter inkluderer ansatte, aksjonærer,
leverandører, kunder, urfolk, myndigheter, lokalsamfunn, våre bransjeforeninger,
NGOer og allmennheten.
Dialog med våre ansatte er kontinuerlig,
gjennom veletablerte lokale ledelsesstrukturer og -praksis. Kompetansen, engasjementet og innsatsen hos alle våre ansatte er
avgjørende for våre virksomheters suksess.
Forholdet til våre ansatte og fagforeningene
beskrives nærmere på side 26 til 29.
Aksjonærer, analytikere og ﬁnansinstitusjoner er sentrale interessenter, og kontinuerlig kontakt med dem er viktig for å
sikre korrekt vurdering av vår virksomhet.
I 2011 arrangerte Cermaq en kapitalmarkedsdag (Capital Markets Day) med
omfattende presentasjoner av sentrale
temaer. Som i 2010 fremla vi en rapport til
Carbon Disclosure Project (CDP), der vi ga
opplysninger om Cermaqs utslipp av CO2
og vår vurdering av risikoer og muligheter
forbundet med klimaendringer. (CDP er et
investorinitiativ som samler og publiserer
informasjon om selskapers utslipp av klimagasser og annen informasjon relatert
til klimautfordringer).
34 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Leverandører av råvarer til fôr er svært
viktige for EWOS. Et særlig fokus har vært
rettet mot leverandører av marine ingredienser der kvalitet, sikkerhet og ernæring, så
vel bærekraftsaspekter, blir tatt opp. I 2011
oppdaterte Cermaq retningslinjer for etikk
og samfunnsansvar for krav til leverandører,
og EWOS vedtok en ny leverandørpolitikk og
nye retningslinjer for leverandører. EWOS’
Kunder er lokale ﬁskeoppdrettere, og alle
EWOS-selskaper prioriterer et direkte forhold til sine kunder, som de også yter rådgivning til. EWOS arrangerer også lokale og
regionale kundekonferanser. For ytterligere
å kunne styrke forholdet til sine kunder,
foretok EWOS i løpet av 2011 en persepsjonsanalyse med kunder i alle selskapets
markeder, med unntak av Norge som var
blitt dekket av en tilsvarende analyse det
foregående år. For Cermaqs oppdrettsvirksomhet er EWOS den sentrale leverandøren
av fôr. Mainstreams kunder inkluderer sjømatgrossister, foredlingsbedrifter og detaljister i de viktigste laksemarkedene. Åpen
rapportering er et nyttig verktøy for Mainstreams forhold til sine kunder. Mainstream
markedsfører ikke merkevarer.
Myndigheter og politikere er interessenter
på lokale, regionale og nasjonale nivåer,
som deﬁnerer rammebetingelsene for vår
næring. Vi tror at en åpen dialog er en forutsetning for å komme fram til gode og
balanserte beslutninger. Vi prøver aktivt
å pleie kontakt med myndigheter og imøtekommer alltid anmodninger om dialog
eller informasjon. Vi vil forsøke ytterligere å
utvikle og forbedre dialogen med myndigheter og politikere, ved å beskrive næringens
resultater og de utfordringer vi står overfor.
Cermaq har videreført sin dialog med NGOgrupper i løpet av 2011. Eksempler inkluderer forlik om OECD-klagen som førte til en
konstruktiv dialog med ForUM og Norges
Naturvernforbund. Norges Naturvernforbund har evaluert Cermaqs forrige bærekraftsrapport. Cermaq har vært i dialog
med diverse norske forkjempere for villaks,
samt i kontinuerlig åpen dialog med WWF,
Bellona og andre. I Chile har Mainstream
fokusert spesielt på dialoger med NGOer i
Chiloe-området, der Olach spiller en aktiv
rolle. Mainstream er også blitt engasjert i
prosjektet «Sammen for et Chile fritt for fattigdom», og støtter mikrobedrifter i Chiloé.
NGOer som konstruktivt går inn for forbedringer av næringen kan gi Cermaq verdifulle innspill.
Cermaq har virksomhet i noen områder med
urbefolkning. Urfolkene i British Columbia
i Canada har spesielle eiendomsrettigheter og andre rettigheter etter kanadisk lov.
Det er viktig for konsernet å være klar over
potensielle utfordringer som vår virksomhet kan innebære, og vi erkjenner derfor
urfolkene som viktige interessenter. Basert
på fornyelsen av en avtale med urfolket
Ahousaht First Nation i 2010, har Cermaq
deltatt på ﬂere konferanser om samarbeid
med urbefolkning og har også trappet opp
dialogen med andre urfolk. Cermaqs ambisjon er å ha gjensidig fordelaktige avtaler
med urfolk i alle områder der vi har virksomhet i British Columbia.
Cermaq anser bransjeforeninger som nødvendige for å sikre rammebetingelser for
havbruksnæringen. Således deltar Cermaq
aktivt i bransjeforeninger, normalt repre-
Vår tilnærming: Etterlevelse
ETTERLEVELSE
AV FORPLIKTELSER
Cermaqs utgangspunkt for å oppfylle sitt sosiale og miljømessige
ansvar er at våre virksomheter respekterer og overholder lokale,
nasjonale og internasjonale lover og reguleringer.
sentert ved toppledere i foreningens styre. I
2011 har vi representasjon i Styret i Salmon
Chile, BCSFA (Canada) og CAIA (Canada). Vi
deltar også i FHL (Norge), AIC (Storbritannia),
FEFAC (The European Animal Feed Industry
Association) og IFSA (International Salmon
Farmers Association).
Sentrale havbruksselskaper i Norge innledet
i 2011 en kampanje for å styrke næringens
omdømme. Kampanjen bruker annonser og
media for å fortelle om lokal verdiskaping
og stolthet i næringen. Cermaq, EWOS og
Mainstream deltar i denne kampanjen, som
ﬁnansieres av de deltakende selskaper.
Manglende overholdelse av
disse, uansett grunn, blir tatt
alvorlig og undersøkt på rett nivå før vi setter
i gang tiltak for å hindre gjentakelse.
sendt inn tilstrekkelig informasjon om
behandlingsprogrammet for lakselus (calligus) slik reguleringene krever. Disse bruddene resulterte i bøter på totalt USD 4 080.
For å sikre åpenhet om vår etterlevelse av
lover og reguleringer, rapporterer Cermaq
på følgende GRI-indikatorer: miljøbestemmelser (EN 28), produkt- og tjenestebestemmelser (PR 02 og PR 09) og generelle
samfunnsbestemmelser (SO 08).
Ytterligere ti tilfeller ble rapportert i 2011,
men her er det enten ikke fattet vedtak eller
de er under klagebehandling. Disse forholdene inkluderer:
• Manglende produksjonsdata for én uke og
forsinket rapportering
• Ikke separate toaletter for menn og kvinner
ved merdene
• Bruk av vann utover tillatelser
• Feil ved prøvetaking av ﬁsk
• En lokalitet manglet tillatelse til å levere
ﬁsk til ett spesiﬁkt anlegg
• Arbeidsplattform som ikke er i akseptabel
stand
• Mangel på kameraer eller annet utstyr til
å overvåke fôring
I 2011 var det ﬁre tilfeller av brudd på disse
bestemmelsene, sammenlignet med syv i
2010.
Lokalsamfunn er viktige for å sikre aksept
for vår virksomhet, støtte til fremtidig vekst
og for rekruttering av ansatte. Vi bidrar til
lokal aktivitet og sysselsetting og er en pålitelig partner for de lokalsamfunnene vi har
virksomhet i. Dialoger med lokalsamfunn
foregår hovedsakelig gjennom de lokale
interessentgrupper, som beskrevet ovenfor.
De ﬁre bruddene gjaldt:
• MS Chile for ikke å ha autorisasjonsdokumenter tilgjengelig på anlegget og for
at sjef på oppdrettsanlegget ikke hadde
signert oppmøteregisteret på anlegget.
Disse to bruddene resulterte i bøter på
totalt USD 6 404
• MS Chile for ved to anledninger ikke å ha
Allmenheten er viktig for å deﬁnere rammebetingelsene for og støtten til havbruk.
Dialog og åpen rapportering er sentrale elementer for vårt engasjement med allmennheten. Vi etterstreber å være proaktive ved
selv å være kilde til opplysninger om vår virksomhet og ved å korrigere feilinformasjon.
NOK million
EWOS Chile
EWOS Canada
EWOS Skottland
EWOS Norge
EWOS Vietnam
EWOS Innovasjon
Mainstream Chile
Mainstream Canada
Mainstream Norge
Totalt 2011
Totalt 2010
Konklusjonen på disse forholdene vil bli rapportert neste år.
EN 28
SO 28
2
2
2
1
2
5
PR 28
0
1
PR 28
0
0
Totalt
Bøter (USD)
4
10 484
4
7
10 484
79 291
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 35
Vår tilnærming: Ledelsens tilnærming
LEDELSENS
TILNÆRMING
I dette kapitlet presenteres Cermaqs tilnærming til miljørelaterte,
sosiale og økonomiske aspekter ved vår virksomhet.
Tilnærming til miljøforhold
Policy
Cermaqs tilnærming til miljøet
vi driver virksomhet i og som vi
er avhengige av, er presentert i Cermaqs
publiserte bærekraftsprinsipper.
Alle de operative selskapene er hver især
ansvarlige for å implementere et miljøstyringssystem basert på ISO 14001-standarden. Oppdatert status når det gjelder
oppnåelse av dette ﬁnnes på side 50.
Aspekter
Vi inkluderer følgende vesentlige miljøaspekter i vår rapportering om bærekraft:
biologisk mangfold, utslipp til luft og vann,
avløp og avfall, materialer, energi og vann.
I tillegg er følgende vesentlige aspekter fra
sektortillegget tatt med: beskytte naturressurser, GMO, husdyrhold, transport,
håndtering og slakt av husdyr og dessuten:
ﬁskehelse og medisiner.
produksjon av laksefôr eller lakseoppdrett:
rømning, avløp og utslipp til vann, ressursbruk og sykdommer eller parasitter.
Cermaqs resultater innenfor disse områdene presenteres i kapitlene om fôr og oppdrett i denne rapporten og mer detaljert på
www.cermaq.no.
Cermaq mener at nåværende teknologi med
åpne merder muliggjør bærekraftig havbruk,
og vi ønsker å vise dette i vår virksomhet.
Teknologi for lukkede anlegg utgjør for tiden
ikke et reelt alternativ, spesielt med tanke på
energiforbruk. Men også rømminger forblir
en risiko i oppdrett med lukkede anlegg.
I 2009 undersøkte professor James S. Diana
tilstander og trender i produksjon av sjømat
og de positive og negative virkninger fra
havbruk på bevaring av biologisk mangfold.
Dianas rangering av negative virkninger av
havbruk omfattet de følgende ﬁre områdene, som vi sier oss enige i relevansen av for
36 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Avfall og utslipp til vann
Alle virksomheter i Cermaq-konsernet
forventes å etterleve lokale og nasjonale
forskrifter og regler om utslipp og avfall.
Mainstream har satt seg mål for forvaltning
og bruk av medisin, inkludert antibiotika, i
hver region.
Energi
Håndtering av miljøpåvirkning er imidlertid
sentralt for en bærekraftig fremtid for ﬁskeoppdrett, og Cermaq søker alltid etter måter
å oppnå forbedring. Forskningsselskapet
EWOS Innovation tester derfor produksjon
i lukket anlegg sammen med leverandøren
av anlegget.
Biologisk mangfold
Cermaq erkjenner havbrukets potensiale til
å påvirke biologisk mangfold, enten direkte
eller indirekte. Vi har imidlertid ikke identiﬁsert noen spesiﬁkke betydelige effekter av vår
drift eller våre produkter på biologisk mangfold i de områdene vi har virksomhet i 2011.
Project, CDP, i 2010 og 2011. Denne gjennomgangen har bekreftet at vår virksomhet ikke er karbon-intensiv sammenliknet
med andre marine og landbaserte matproduksjoner. Dette ble også dokumentert av
en SINTEF-rapport i 2009, og ytterligere fra
NOFIMA i 2011. Cermaq vil fortsette å rapportere til CDP.
Utslipp av klimagasser
Cermaq erkjenner behovet for å redusere de
globale utslipp av klimagasser (GHG) og har
målt økologisk fotavtrykk og karbonavtrykk
på EWOS’ fôr basert på en modell utviklet
av eksterne eksperter på området. EWOS’
modell for økologisk fotavtrykk viser at valg
av råvarer har stor betydning for CO2e/tonn
produsert fôr, og at andelen fra selve prosessering i fôrfabrikkene er liten.
Cermaq startet rapportering om klimagassutslipp i 2009 og rapporterte til den uavhengige organisasjonen Carbon Disclosure
Mål for forvaltning av energiforbruk per produksjonsenhet settes lokalt av hvert av de
operative selskapene. Alle selskapene i gruppen har fastsatt tiltak for å bedre energibruken per produsert enhet.
Materialer
Cermaq har ikke målsettinger for den samlede organisasjonen angående bruk av
materialer. Fôr representerer imidlertid den
klart viktigste kostnaden. Fokus på bruk av
fôr og fôrutnyttelse er avgjørende for lønnsomheten i oppdrettsvirksomheten. Lakseoppdrett er velkjent som effektiv oppdrett,
med lavere fôrfaktor enn det som gjelder for
dyrehold i landbruket (FHL, 2010, Miljørapport, side 15–17) og effektiv utnytting av
verdifulle næringsstoffer. EWOS har søkelys
på emballasjebruk og har redusert bruken
av emballasje f.eks. ved overgang fra mindre
til større sekker og til bulk-levering.
Vann
Cermaq har ikke konsernomfattende miljømålsettinger for vann. Lakseoppdrett er
avhengig av tilgjengelighet på rent vann,
men dette er vanligvis ikke en produksjon
som innebærer stort forbruk. I tilfeller der
vann tas ut til oppdrettsformål, slippes det
vanligvis ut igjen til kilden innenfor kvalitetsparametre det er enighet om med den lokale
myndighet.
Vannforbruket i fôrproduksjon er 0,3–0,9 l
per kg produsert fôr. Fordi vannforbruk er
den mest energikrevende delen av produksjonen søker vi gjennom forskning å kunne
redusere bruken av vann. Det skal bemerkes
at bruk av vann er en forutsetning for den
gjeldende teknologien for å sikre maksimal
næringsutnyttelse og dermed minimalisere
utslipp fra oppdrettsanleggene.
håndtering av ﬁsken. Vi anvender humane,
raske og effektive metoder for å sikre at ﬁsken utsettes for så lite smerte og stress som
mulig når den slaktes.
Tilleggsinformasjon
Cermaq har vært i dialog med ﬂere interessenter både fra sentralt hold, og også
fra de enkelte operative selskapene. Cermaqs engasjement inkluderer miljøorganisasjoner som WWF Norge, WWF Salmon
Aquaculture Dialogue (SAD), FoRUM , Naturvernforbundet og Bellona. Denne kontakten
har vært nyttig for vår oppmerksomhet om
de miljøvirkninger vår virksomhet har.
Tilnærming til sosiale forhold – Arbeidspraksis og
akseptable arbeidsforhold
Aspekter
Vi inkluderer følgende vesentlige aspekter i
vår rapportering om praksis i arbeidslivet og
gode arbeidsforhold: arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen, ansettelse, forholdet
mellom ledelse og arbeidstakere, opplæring
og videreutdanning og mangfold og likestilling.
Arbeidsmiljø og sikkerhet
Cermaq skal sikre et høyt nivå på arbeidssikkerhet for alle ansatte. Vi tar sikte på å ha
alle driftsselskaper sertiﬁsert i henhold til
standarden OHSAS 18001 for arbeidsmiljø
og sikkerhet på arbeidsplassen.
Ansettelse, opplæring
og videreutdanning
Ansatte skal få systematisk opplæring. Cermaq skal tilrettelegge for personlig og faglig
utvikling for hver ansatt.
Beskytte naturressurser
Som all næringsaktivitet har også havbruk
et økologisk fotavtrykk. Fotavtrykket skal
være innenfor de grenser som er økologisk
akseptable. Etter endt produksjonssyklus
brakklegges anleggene en periode slik at de
midlertidige forandringene blir reversert, noe
som også gir grunnlag for god ﬁskehelse.
Cermaq-konsernet er en stor arbeidsgiver som skaper arbeidsplasser, ofte
i utkantstrøk. Vår oppgave er å være en
ansvarlig arbeidsgiver og oppdragsgiver for
ansatte i områdene vi har virksomhet i.
I Chile og Canada brukes GMO-ingredienser
i fôr i tråd med regelverket. I EU/EØS blir
GMO-ingredienser ikke brukt i ﬁskefôr, i tråd
med kundenes og forbrukernes preferanser.
Cermaq-konsernet respekterer de ﬁre fundamentale prinsipper og tilhørende rettigheter som anses som grunnleggende for
sosial rettferdighet av Den internasjonale
arbeidsorganisasjonen ILO og det FN-initierte Global Compact. Videre følger Cermaq
OECDs Retningslinjer for multinasjonale selskaper (Guidelines for Multinational Enterprises). Cermaq sluttet seg til FNs Global
Compact i februar 2011.
Husdyrhold og ﬁskehelse
Policy
Godt husdyrhold er grunnlag for vår virksomhet. Godt husdyrhold er en forutsetning for
ivaretakelsen av ﬁskehelse og dermed for å
sikre våre operasjonelle resultater. Nøkkelelementer i vårt husdyrhold er forebyggende
ﬁskehelsearbeid som er basert på kunnskap,
ikke begrenset til kun ﬁsk, men til alle elementene som gjelder forhold for oppdrett.
Cermaq har deﬁnert policy og verdier som
gjelder for hele gruppen, og disse omfatter:
retningslinjer for etikk og samfunnsansvar,
retningslinjer for varsling og bærekraftprinsipper direkte relatert til praksis i arbeidslivet og anstendig arbeid. Disse dokumentene
er tilgjengelig her for nedlasting fra www.
cermaq.no.
Transport, håndtering og slakting
Det enkelte operative selskapet er også
ansvarlig for å implementere et OHS-ledelsessystem i henhold til ISO standarder eller
tilsvarende, som for eksempel standarden
OHSAS 18001. Oppdatert status med hensyn til oppnåelse av dette ﬁnnes på side 50.
GMO – genmodiﬁserte organismer
Cermaq er ikke involvert i GMO-laks og anser
per i dag ikke dette som et realistisk scenario.
Forholdet mellom ledelse
og arbeidstakere
Cermaqs ansatte har rett til å organisere seg
og står fritt i valg av fagforening. Selskapene
i konsernet skal tilrettelegge for et godt forhold mellom ledelsen og arbeidstakerne og
fagforeningene.
Mangfold og likestilling
Vi ønsker å ha et inkluderende arbeidsmiljø.
Diskriminering basert på etnisk bakgrunn,
nasjonalitet, språk, kjønn, seksuell legning
eller religion tolereres ikke. Selskapene i konsernet skal fremme likestilling og rettferdig
behandling av alle ansatte.
Tilleggsinformasjon
Transport kan være stressende for ﬁsken,
spesielt for smolten, og vi tilstreber at transporten skal gjøres uten at ﬁsken blir unødig stresset. God ﬁskehelse gjennom hele
produksjonssyklusen reduserer behovet for
Cermaq forventer fra leverandørene at de
har ansvarlige standarder, og vi vil samarbeide med våre leverandører for å oppnå
forbedringer. Cermaq oppdaterte sine retningslinjer for etikk og samfunnsansvar i
2011 med strengere leverandørforventinger,
og EWOS har fastsatt en leverandør policy
og retningslinjer for sine leverandører.
Tilnærming til sosiale
forhold – samfunnet
Som en stor arbeidsgiver og
mat- og fôrprodusent har vi
forskjellige former for påvirkninger på sam-
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 37
Vår tilnærming: Ledelsens tilnærming
funnet. Vi bidrar til sysselsetting, ofte i bygder og utkantstrøk. Vår målsetting er å være
en pålitelig partner i lokalsamfunnene så vel
som i storsamfunnet.
Policy
Cermaqs policy og verdier gjelder for hele
Cermaq-gruppen, og disse omfatter: etiske
retningslinjer og bærekraftprinsipper overfor samfunnet og lokalsamfunn der det
heter at;
• Vi lærer opp sentrale ansatte for å unngå
korrupsjon i våre forretninger.
• Vi tar forholdsregler for å minimere et hvert
problem relatert til utslipp fra fôrfabrikker,
oppdrettsanlegg og slakterier.
Mainstream Canada har deﬁnert sitt grunnlag
for forholdet til de lokale urfolkssamfunnene,
som har særlige eiendoms- og bruksrettigheter i de områdene vi har virksomhet i British
Columbia i Canada.
Aspekter
Vi inkluderer følgende vesentlige samfunnsmessige aspekter i vår rapportering: lokalsamfunn og korrupsjon.
Lokalsamfunn
Cermaq-konsernet vil bidra til lokal aktivitet og sysselsetting og vil være en pålitelig
partner for de lokalsamfunnene vi har virksomhet i.
Korrupsjon
Våre retningslinjer for etikk og samfunnsansvar forbyr enhver form for korrupsjon.
Opplæring med bevisstgjøring om korrupsjon som ble gitt alle ledergruppene i alle
driftsselskapene i 2010 ble videreført i 2011
og med spesiell opplæring i vår nye virksomhet i Vietnam. Vår null-toleranse for korrupsjon er godt mottatt, og i Vietnam har vi
samarbeidet med NORAD og andre selskap
med denne oppgaven.
Tilleggsinformasjon
Det er sterke og ulike meninger om lakseoppdrett, og noen deler av lokalsamfunn
og noen grupperinger i samfunnet motarbeider vår virksomhet. Cermaq erkjenner at
vi må vise og anskueliggjøre vår respekt for
lokalsamfunnene og miljøet vi har virksomhet i. Dialog, innsyn og åpenhet og offentlig
38 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
bærekraftrapportering er noen av de verktøy
vi har til rådighet for å vise kvaliteten på våre
virksomheter.
Mainstream Canada driver virksomhet
innenfor de tradisjonelle områdene til ﬂere
urfolk på den kanadiske British Columbiakysten. Forholdet vårt til disse urfolkssamfunnene er viktig for vår visjon om bærekraftig
havbruk og vi etterstreber å utvikle sosiale,
økonomiske og kulturelle forhold og forbindelser som er gjensidig fordelaktige. Cermaqs ambisjon er å ha gjensidig fordelaktige
avtaler med urfolk i alle områdene av British
Columbia som vi har virksomhet i.
Også innen feltet vitenskapelig kunnskap
er det sterke og ulike synspunkter. Cermaq
mener at kunnskap må være grunnlaget
for våre beslutninger og vår virksomhet.
Cermaq investerer i forskning og utvikling,
til dels gjennom vårt eget forskningsselskap, EWOS Innovation, og til dels støtter vi
ekstern forskning.
Tilnærming til sosiale
forhold
– Menneskerettigheter
Aspekter
Vi inkluderer følgende konkrete menneskerettighetsaspekter i vår rapportering: Investerings- og anskaffelsespraksis: avskaffelse
av barnearbeid, avverging av tvangsarbeid,
ikke-diskriminering og urfolksrettigheter.
Investerings- og anskaffelsespraksis
Alle større investeringer er gjenstand for en
aktsomhetsprosess (due dilligence), som
sikrer at investeringene oppfyller våre krav
til etterlevelse av regelverk, etiske normer
og andre kriterier. EWOS har en prosess
forut for godkjennelse av leverandører som
innebærer et skjema for vurdering av eget
selskap når det gjelder vesentlige aspekter
ved menneskerettigheter. Forhold knyttet
til menneskerettigheter er også tatt inn i
EWOS’ retningslinjer for leverandører.
Avskaffelse av barnearbeid
Vi aksepterer ikke barnearbeid eller at ungdom utsettes for risikoutsatt arbeid. Dette
gjelder både vår egen virksomhet og hos
våre leverandører. I forbindelse med etableringen av ny virksomhet i Vietnam inngikk
barnearbeid i risikoanalysen. Null-toleranse
for barnearbeid har blitt kommunisert til
leverandører der dette er relevant.
Avverging av tvangsarbeid
Cermaq er medlem av FNs Global
Compact og Transparency International Norge. Cermaq respekterer de ﬁre grunnleggende prinsipper og tilhørende
rettigheter som anses som grunnleggende
for sosial rettferdighet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og som er
inkludert i FNs Global Compact. Videre retter
Cermaq seg også etter OECDs retningslinjer
for multinasjonale selskaper (Guidelines for
Multinational Enterprises).
Policy
Cermaq har deﬁnert policy, retningslinjer og
verdier som gjelder for hele Cermaq-gruppen, og disse innebærer: retningslinjer for
etikk og samfunnsansvar, retningslinjer for
varsling og bærekraftprinsipper direkte relatert til sosiale aspekter. Cermaqs retningslinjer for etikk og samfunnsansvar fastsetter
vår holdning til likestilling og like muligheter i arbeidslivet, rettferdig behandling og et
arbeidsmiljø fritt for diskriminering.
Som for barnearbeid kan vi ikke akseptere
tvangsarbeid i våre virksomheter eller hos
våre forretningspartnere.
Diskriminering
Den konsernomfattende målsetting uttrykkes helt klart som null-toleranse for diskriminering relatert til rase, hudfarge, kjønn,
religion, politisk oppfatning, nasjonal tilhørighet eller sosial bakgrunn.
Organisasjonsfrihet og kollektive lønnsforhandlinger
Cermaq respekterer og slutter seg til organisasjonsfrihet og kollektive lønnsforhandlinger.
Urfolksrettigheter
Cermaq har en klar målsetting om å ikke
krenke urfolksrettigheter.
Vi legger vekt på konsultasjoner med urfolk
i British Columbia i Canada, der urfolks eiendoms- og bruksrettigheter utgjør grunnla-
get for vår virksomhet i området. Cermaqs
ambisjon er å ha gjensidig fordelaktige avtaler med urfolk i alle de områdene i British
Columbia vi har virksomhet i.
Mainstream Canada har fastsatt sitt grunnlag for forhold til og forbindelser med
urfolkssamfunn, og dette er tilgjengelig på:
http://www.mainstreamcanada.com/
sustainability/social-sustainability.php
Kundehelse og kundesikkerhet
Policy
Alle operative selskaper skal sertiﬁseres i
henhold til ISO 22000 der system for risikoanalyse og krisekontrollpunkter (HAACP) er
en integrert del. Vi skal etterleve forskrifter
om mattrygghet og levere sikre, sunne og
næringsrike fôr- og matprodukter til våre
kunder.
Cermaq har fastsatt sin strategi for å skape
verdier gjennom bærekraftig havbruk. Cermaq-konsernets kjerneverdier utgjør retningslinjer for ønskede holdninger hos oss
som individer, selskaper og gruppe, for å
oppnå langsiktig verdiskaping. Videre sikrer
våre retningslinjer for etikk og samfunnsansvar at enhver person som handler eller
opptrer på vegne av Cermaq, handler på en
etisk akseptabel måte.
Produktinformasjon
Vi skal etterleve lover og forskrifter vedrørende produktinformasjon og merking.
Tilnærming sosiale forhold – Produktansvar
Selv om Cermaq-konsernets forretningsområder ikke driver salg av produkter direkte
til forbrukerne, produserer vi oppdrettslaks
for konsum. Som en aktør i næringsmiddelindustriens verdikjede, er vi gjenstand
for strenge lover og forskrifter i de landene
vi har virksomhet i. På grunn av kompleksiteten relatert til produktansvar, har vi innført omfattende styringssystemer på dette
området.
Aspekter
Toxitet eller giftighet
Fôr- og mattrygghet har høyeste prioritet.
Myndighetene har fastsatt regelverk for å
sikre fôr- og mattrygghet, og Cermaqs operative selskaper har etablert styringssystemer for å sikre etterlevelse av alt regelverk.
Sporbarhet
Cermaqs virksomheter anvender moderne
sporbarhetssystemer for å sikre sporbarhet ett ledd fremover og bakover. Vi krever
av våre leverandører av fôrråvarer at de har
etablert systemer for sporbarhet.
Policy
Vi baserer oss på standarden ISO 22000 for
mattrygghet, som et verktøy for å utvikle
metoder og prosedyrer for å nå målene vi har
satt oss. Alle de operative selskaper i Cermaqkonsernet er enten sertiﬁserte i henhold til
ISO 22000 eller arbeider for å oppnå sertiﬁsering. Oppdatert status når det gjelder oppnåelse av dette ﬁnnes på side 50.
Fôrvirksomheten til EWOS anvender også
diverse industristandarder for god drift, som
Universal Feed Assurance Scheme (Den allmenne fôrforsikringsplan) i Storbritannia og
den uavhengige organisasjonen GlobalGAPs
Compound Feed Manufacturing (CFM) Standard (Standard for produksjon av ﬂerkomponentfôr).
Aspekter
Vi inkluderer følgende konkrete aspekter i
Cermaqs rapportering om produktansvar:
kundehelse og kundesikkerhet og produktinformasjon.
Ytterligere vesentlige aspekter fra sektorsupplementet er minimering av toxitet og
sporbarhet.
Tilleggsinformasjon
Ettersom Cermaq er engasjert i matproduksjon, er vi oppmerksomme på at betydelig
risiko kan oppstå som følge av enhver potensiell hendelse som har virkninger for forbrukerhelse og forbrukersikkerhet. Vi mener vi
har tilstrekkelig med tiltak på plass for å
begrense slik risiko gjennom den policy vi
har beskrevet ovenfor.
Tilnærming til økonomi
Cermaq forplikter seg gjennom sitt
verdigrunnlag i bærekraftig havbruk,
til å bidra til bærekraftige sosioøkonomiske
gevinster i de områdene vi har virksomhet.
Konsernomfattende målsettinger for dette
inkluderer de mål som er beskrevet i Styrets
rapport om eierstyring og selskapsledelse:
• Cermaqs målsetting er å skape verdier for
sine eiere, ansatte og samfunnet i alminnelighet gjennom bærekraftig havbruk.
• Langsiktig utbyttenivå bør være i området
30–50 prosent av konsernets justerte fortjeneste etter skatt.
Det følgende konkrete økonomiske aspekt er
inkludert i Cermaqs rapportering:
Økonomisk resultat
og tilstedeværelse i markedet
Sosioøkonomiske fordeler er mest åpenbare
gjennom betalinger til leverandører, ansatte,
lokale myndigheter og betaling av utbytte til
investorer. Imidlertid støtter Cermaq også
lokalsamfunn med både økonomiske og
ikke-økonomiske bidrag.
Cermaq tilbyr konkurransedyktig begynnerlønn over minstestandard. I vårt lønnssystem verdsetter vi ferdigheter, kompetanse
og erfaring.
Mainstream Chile driver virksomhet i et
område og en sektor der NGOer og andre
interessenter har vist særlig interesse for
forholdene for de ansatte i næringen. For å
imøtekomme dette, presenterer vi detaljerte
opplysninger om lønnsforholdene i den chilenske virksomheten.
Tilleggsinformasjon
Som risikoproﬁl betraktet, karakteriseres
oppdrettsnæringen av et høyt risikonivå. Cermaq må evne å bære betydelige sykliske eller
periodiske svingninger i lønnsomhet som
resultat av ustabile priser så vel som lavere
resultater på grunn av produksjonsrelaterte
utfordringer. Det erkjennes også at laksenæringen er en ung næring, som fortsatt er i en
sterk vekstfase og som har betydelig potensiale for konsolidering.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 39
Vår tilnærming: Bærekraftsrevisjonen
Oversikt over indikatorer brukt til å rapportere
på aspekter presentert i ledelsens tilnærming
Aspekt
Miljø
GRI Indikator
Egendeﬁnerte indikatorer
Etterlevelse
EN 28
CEQ 13
Biologisk mangfold
EN 12
CEQ 2, 6, 7, 8
Utslipp, avløp og avfall
EN 16, EN 26
CEQ 3
Materialer
EN 1, EN 26
Energi
EN 3, EN 4, EN 5, EN 26
Vann
Beskyttelse av naturressurser
EN 26
CEQ 3, 6, 7, 8
GMO
CEQ 10
Husdyrhold
CEQ 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
Transport, håndtering og slakting
CEQ 1
Fiskehelse
CEQ 1, 2,3,4,5,6,7,9
Medisiner
CEQ 4, 5, 9
Sosiale forhold – arbeidspraksis og akseptable arbeidsforhold
Etterlevelse
SO8
Arbeidsmiljø og sikkerhet
LA 7
Sysselsetting
LA 1
Forholdet mellom ledelse og arbeidstakere
LA 4
Opplæring og utdannelse
LA 10
Mangfold og likestilling
LA 1, EC 7
Sosiale forhold – samfunnet
Etterlevelse
SO 8
Lokalsamfunn
EN 26
Korrupsjon
SO 3
CEQ 11
Sosiale forhold – menneskerettigheter
Investering- og anskaffelsespraksis
Avskaffelse av barnearbeid
HR 6
Avverging av tvangsarbeid
Ikke-diskriminering
EC 7
Urfolksrettigheter
HR 9
Sosiale forhold – produktansvar
Etterlevelse
PR 2, PR 9
Kundehelse og sikkerhet
PR 2, FP 5
CEQ 13
Produktinformasjon
Minimering av giftighet
CEQ 10
Sporbarhet
CEQ 10
Økonomi
Økonomiske resultater
EC 1, EC 3, EC 4
Tilstedeværelse i markedet
EC 5, EC 7
40 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Mål og resultater
Mål 2011
Resultater 2011
Mål 2012
Sikre overholdelse av lover og forskrifter
Det var ﬁre tilfeller av brudd på lover og forskrifter i Mainstream Chile i 2011
Ingen tilfeller av brudd på lover og forskrifter
Null rømming av ﬁsk
Et rømmingstilfelle der to ﬁsk rømte
Null rømming av ﬁsk
Kontrollere lakselus innen lokale tiltaksnivåer
(forskrifter eller handlingsplaner) for hvert
område vi har virksomhet i
Nivåene for lakselus ble holdt innenfor de lokale
tiltaksgrenser og behovet for behandling var
begrenset
Kontrollere lakselus innen lokale tiltaksnivåer
Gjennomføre alle planlagte leverandørrevisjoner i forretningsområde fôr
72 prosent av planlagte revisjoner ble gjennomført
Gjennomføre ny leverandørpolicy for leverandører til EWOS
Forvalte energibruk per kg produsert fôr og per
kg produsert ﬁsk
Energiforbruk per tonn produsert ﬁsk gikk ned i
2011. Energiforbruket per produsert tonn fôr
økte som følge ar redusert innhold av marine
ingredienser i fôret. produksjon av fôr meg
høyere andel vegetabilier er mer energikrevende
Energiforbruk for fôrproduksjonen i 2012 på 0,98
GJ/tonn.Rapporterer energibruk og utslipp av
drivhusgasser til CDP (Carbon Disclosure Project)
Håndtere underbygde naboklager
Det var ﬁre klager fra naboer som alle gjaldt
fôrvirksomheten i Florø og som har blitt fulgt
opp
Styre bruken av pakkematerialer og samlet
gjenvinning av brukt pakkemateriale
Bedret intern rapportering har styrket basisen
for å styre bruken av pakkematerialer
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 41
Vår tilnærming: Bærekraftsrevisjonen
TILSLUTNING TIL
INTERNASJONALE INITIATIVER
Cermaq har engasjert seg i å støtte internasjonale initiativer som sikter mot å bedre miljøforhold og
sosiale og økonomiske forhold verden over. Vi tror at videre forretningsmessig suksess avhenger av vår
evne til å fortsette å integrere bærekraftige løsninger i vår måte å drive virksomheten på.
nternasjonale initiativer bidrar til å
skape et bærekraftig globalt miljø. Cermaq har sluttet seg til følgende internasjonale initiativer:
I
FNs Global Compact
Cermaq ble
medlem av
FNs Global Compact i 2011. Senere samme
år valgte vi også å slutte oss til FN Global
Compact Nordisk nettverk.
Gjennom medlemskap i FNs Global Compact,
har Cermaq forpliktet seg til å drive vår virksomhet strategier i tråd med de ti universelt
aksepterte prinsipper innen feltene menneskerettigheter, arbeid, miljø og anti-korrupsjon.
Transparency International (TI)
Korrupsjon undergraver demokrati og
rettsvern. Det er også konkurransevridende for nasjonal og internasjonal handel. I
mai 2011 ble Cermaq medlem av TI Norge.
Gjennom medlemskapet støtter vi TIs antikorrupsjonsarbeid. I tillegg er TI en kanal for
oss til å dele våre erfaringer med andre
bedrifter og trekke på andre selskapers erfaringer i de regioner hvor vi har virksomhet.
Cermaq har fastsatt nulltoleranse for korrupsjon i all vår virksomhet og vi utfører
jevnlig opplæring av ledelse og andre
ansatte i utsatte stillinger. I 2011 valgte vi
en leverandør av et anti-korrupsjons e-læreverktøy som vil bli introdusert i alle våre virksomheter i 2012.
De 10 prinsippene:
1. Bedrifter skal støtte og respektere vern om
Carbon Disclosure Project (CDP)
internasjonalt anerkjente menneskerettigheter; og
2. påse at de ikke medvirker til brudd på
menneskerettigheter.
3. Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten
i hevd og sikre at retten til å føre kollektive
forhandlinger anerkjennes i praksis;
4. sikre at alle former for tvangsarbeid
avskaffes;
5. sikre at barnearbeid reelt avskaffes; og
6. sikre at diskriminering i arbeidslivet
avskaffes.
7. Bedrifter skal støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer;
8. ta initiativ til fremme av økt miljøansvar; og
9. oppmuntre til utvikling og spredning av
miljøvennlig teknologi.
10. Bedrifter skal bekjempe enhver form
for korrupsjon, herunder utpressing og
bestikkelser.
Cermaq erkjenner behovet for å redusere utslipp av CO2 for å bekjempe klimaendringer. I samsvar med dette, rapporterte
vi våre CO2-utslipp til CDP i 2010 og 2011.
42 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
CDP-rapporteringsprosessen har styrket
bevisstheten om våre utslipp gjennom hele
vår virksomhet og har satt oss i stand til
bedre å deﬁnere aktiviteter og å sette mål.
Cermaq ble vurdert til 75 C av CDP i 2011
(basert på utslippstall fra 2010). (CDPs rangering er fra 0–100, og A-E).
Det globale rapporteringsinitiativ (GRI)
GRIs rammeverk for rapportering om bærekraft gjør det mulig for alle selskaper og organisasjoner å måle, og å rapportere om sine
bærekraftsresultater. Ved å rapportere åpent
og stå til ansvar for det som rapporteres, kan
den enkelte organisasjon og også den globale
økonomien få styrket tillit fra interessenter.
Rapportering muliggjør videre en sammenligning mellom individuelle selskapers resultater. Cermaq begynte å rapportere i henhold
til GRI-standarden i rapporten for 2009 og
2011-rapporten er vår tredje GRI-rapport.
2011-rapporten tilfredsstiller kravene til rapportering i kategori B+.
Havbruksrelaterte initiativer
Cermaq er engasjert i ﬂere bransjerelaterte internasjonale initiativer. Salmon Aquaculture Dialogue (SAD
– Dialog om lakseoppdrett) har hatt som mål
å deﬁnere en standard for ansvarlig oppdrett
av lakseﬁsk som gradvis vil endre bransjen,
og Cermaq har deltatt med vår kunnskap og
ekspertise med søkelys på at standarden skal
bli et effektivt og praktisk verktøy.
En parallell prosess har vært Global Aquaculture Alliance (GAA – Den globale havbruksalliansen) som også tar sikte på å deﬁnere en
global standard for bærekraftig lakseoppdrett. Cermaq deltok aktivt i denne prosessen. I 2011 ble et av våre oppdrettsanlegg i
Canada – som verdens første – sertiﬁsert i
henhold til GAA-standarden.
EWOS har vært en aktiv støttespiller for
International Fish meal and Fish oil Organisation (IFFO – Den internasjonale ﬁskemelog ﬁskeoljeorganisasjonen) i deres arbeid
med en standard for ansvarlig ressursbruk
(IFFO «responsible sourcing» R/S). I 2011
støttet EWOS et spesielt program for å
hjelpe bedrifter som ville kvaliﬁsere seg til
sertiﬁsering, og bidro således til å få opp
det totale volum av sertiﬁsert ﬁskemel og
ﬁskeolje.
Vår tilnærming: Bærekraftsrapport
KPMG AS
P.O. Box 7000 Majorstuen
Sørkedalsveien 6
N-0306 Oslo
Telephone
Fax
Internet
Enterprise
+47 04063
+47 22 60 96 01
www.kpmg.no
935 174 627 MVA
Rapport om revisors gjennomgang av Cermaqs bærekraftsrapport for 2011
Til lesere av Cermaqs bærekraftsrapport for 2011:
Innledning
Vi har blitt forespurt av Cermaqs konsernledelse å
gjennomgå bærekraftsrapporten for 2011. Bærekraftsrapporten omfatter særskilt informasjon om bærekraft på
sidene 12-21, 26-29, 32-43 og 51-53 i Cermaqs årsrapport
for
2011
og
på
Cermaqs
hjemmeside
www.rapport2011.cermaq.no under områdene “Vår
tilnærming”
og “GRI
Navigator”.
Styret
og
konsernledelsen har ansvaret for de løpende aktiviteter
knyttet til bærekraftig havbruk, og for utarbeidelse og
presentasjon av bærekraftsrapporten i henhold til
gjeldende kriterier. Vår oppgave er å avgi en uttalelse om
bærekraftsrapporten basert på vår gjennomgang.
Omfang
Vi har utført vår gjennomgang i samsvar med ISAE 3000
"Attestasjonsoppdrag annet enn revisjon, eller begrenset
revisjon av historisk økonomisk informasjon" utgitt av
International Audit and Assurance Standards Board.
Gjennomgangen består i å rette forespørsler, primært til
personer med ansvar for ulike bærekraftssaker og for
utarbeidelse av bærekraftsrapporten, og å gjennomføre
analytiske og andre kontrollhandlinger. En gjennomgang
er vesentlig mindre i omfang enn en revisjon utført i
samsvar med International Standards on Auditing og
annen god revisjonsskikk i Norge. Prosedyrene som
utføres i gjennomgangen gjør det følgelig ikke mulig for
oss å oppnå sikkerhet for alle vesentlige forhold som
kunne være identifisert i en revisjon. Følgelig kan vi ikke
avgi en revisjonsberetning.
Vår gjennomgang omfatter ikke vurdering av
forutsetningene, eller om det er mulig for Cermaq å oppnå
målsettinger om fremtidige forhold (som mål,
forventninger og ambisjoner).
Kriteriene vår gjennomgang er basert på er de delene av
“Sustainability Reporting Guidelines, G3” utgitt av the
Global Reporting Initiative (GRI), som gjelder for
bærekraftsrapportering, i tillegg til CEQ-indikatorer
utviklet og angitt av Cermaq.
De angitte kriteriene er tilgjengelige på Cermaqs hjemmeside
www.rapport2011.cermaq.no
under
områdene
“Vår
tilnærming” og “GRI Navigator”. Vi anser disse kriteriene
egnet for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten.
Vår gjennomgang har, basert på en vurdering av vesentlighet
og risiko, blant annet omhandlet følgende prosedyrer:
x Oppdatering av vår kunnskap og forståelse av Cermaqs
organisasjon og aktiviteter.
x Vurdering av egnethet og anvendelse av visse kriterier i
forhold til informasjonen som gis til interessenter.
x Intervjuer med ansvarshavende på ulike nivåer i
konsernet, med sikte på å vurdere om de kvalitative og
kvantitative opplysninger som nevnes i bærekraftsrapporten er fullstendige, korrekte og tilstrekkelige.
x Gjennomgang av interne dokumenter for å vurdere om
informasjonen som er oppgitt i rapporten er fullstendig,
korrekt og tilstrekkelig.
x Evaluering av rutiner implementert for innsamling og
rapportering av opplysninger og data.
x Evaluering av modellen som benyttes til å beregne CO2utslipp
x Analytisk gjennomgang av rapporterte opplysninger.
x Gjennomgang av underliggende dokumentasjon, på en
testbasis, for å vurdere om informasjon og data i
bærekraftsrapporten er korrekt.
En gjennomgang av OHS data på alle driftsselskap
x Avtalte besøk til Mainstream Canada.
x Gjennomgang av kvalitativ informasjon og uttalelser i
bærekraftsrapporten.
x Vurdering av Cermaqs selverklærte gyldighetsnivå i
henhold til GRIs retningslinjer.
x Vurdering av bærekraftsrapporten, og dens format, i
forhold til om det er samsvar mellom informasjonen og de
angitte kriterier.
x Avstemming av den gjennomgåtte informasjonen mot
opplysningene i Cermaqs årsrapport for 2011 om
bærekraftsinformasjon.
Konklusjon
Basert på vår gjennomgang, bekrefter vi at vi ikke har fått
kjennskap til forhold som gir grunn til å tro at Cermaqs
bærekraftsrapport for 2011 ikke i all vesentlighet er utarbeidet i
samsvar med ovennevnte kriterier.
Oslo, 5. april 2012
KPMG AS
Vegard Tangerud
Statsautorisert revisor
Åse Bäckström
Head of Climate Change & Sustainability
[Oversatt kun for informasjonsformål]
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 43
Våre resultater
STYRETS ÅRSBERETNING
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
ÅRSREGNSKAP
ANALYTISK INFORMASJON
AKSJONÆRINFORMASJON
GRI NAVIGATOR
OPPDRETT
INNOVASJON
ØKONOMISK
BÆREKRAFTIG
Avkastning på investeringer – Vi tror at verdiskapingen kan måles på mer
enn én måte. Vårt mål er å skape verdier for eiere, ansatte og samfunnet.
Det langsiktige fokus på økonomisk bærekraft er en forutsetning. Uten sunn
økonomi vil vi ikke kunne realisere andre målsettinger. Cermaq leverte i 2011
igjen solide resultater i et svært krevende marked.
Våre resultater: Styrets årsberetning
STYRETS ÅRSBERETNING
FOR 2011
Cermaq oppnådde i 2011 tidenes beste operasjonelle driftsresultat: 1 369 millioner kroner
før verdijustering av biomasse og justering for salgsgevinst. Fôrvirksomheten EWOS oppnådde økt
volum og forbedret driftsresultat. Lakseprisen falt betydelig i annet halvår 2011, men oppdrettsvirksomheten Mainstream oppnådde likevel et godt resultat for året, basert på høye laksepriser
i første halvår, gode biologiske resultater i alle regioner, og et meget godt resultat i
Mainstream Chile. Styret foreslår å dele ut et utbytte på NOK 4,63 per aksje.
Konsernets virksomhet og lokalisering
Overblikk over 2011
Cermaqs virksomhet er bærekraftig oppdrett av laks og ørret, og bærekraftig produksjon av fôr til de samme artene. Selskapet
skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og
utvikling i havbruksnæringen.
Styret ser tilbake på et godt driftsår, men
også et år som utviklet seg krevende med
sterkt fall i lakseprisene gjennom annet
halvår. Fallet i lakseprisen kom raskere enn
markedet hadde forventet, og prisnedgangen ble større enn tidligere antatt. Når Cermaq likevel kan presentere et svært godt
resultat, er dette et resultat av selskapets
strategi med tilstedeværelse i både fôr og
oppdrett, diversiﬁsering av risiko gjennom
lokalisering i ulike regioner, og sunn drift.
EWOS bidrar svært positivt med forholdsvis jevn margin og god samlet inntjening.
Mainstream viser gode biologiske resultater
i alle regioner, og et særlig godt resultat i
Mainstream Chile.
Fôrproduksjonen drives gjennom forretningsområdet EWOS, som har en global
markedsandel på 36 prosent. EWOS har
virksomhet i Chile, Canada, Skottland og
Norge, og ble i 2011 også majoritetseier i et
selskap i Vietnam med produksjon av fôr til
ﬁskearten pangasius.
Oppdrettsvirksomheten drives gjennom
forretningsområdet Mainstream, som med
virksomhet i Chile, Canada og Norge er en
av de største aktørene innenfor oppdrett
av laks og ørret. Mainstream har en global
markedsandel på ca. seks prosent.
Forskning og utvikling (FoU) er et viktig
grunnlag for verdiskaping. FoU-virksomheten drives hovedsakelig gjennom selskapet
EWOS Innovation AS. EWOS Innovation har
forskningsstasjoner i Dirdal (Rogaland),
Lønningdal (Hordaland), Colaco (Region X i
Chile), samt en liten fasilitet ved Mekongdeltaet i Vietnam. Selskapet er en av verdens
ledende private FoU-virksomheter innenfor
ﬁskefôr og oppdrett. Forskning i Cermaq
skjer også gjennom Mainstreams internasjonale ﬁskehelseteam.
46 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Transaksjoner og hendelser
Cermaq solgte i februar 2011 selskapets
aksjer i Hordafôr AS. Cermaq eide 35,2 prosent av aksjene, og disse ble solgt til selskapets majoritetseier for 66 millioner kroner.
Salget ga en gevinst på 16 millioner kroner.
Cermaq ble i april 2011 eier av 51 prosent av
aksjene i ﬁskefôrselskapet Anova Fish Feed
i Vietnam. Gjennom kjøpet har Cermaqs
fôrvirksomhet etablert seg i en ny region
og gått inn i produksjon av fôr til ﬁskearten pangasius. Virksomheten i Vietnam er
liten og representerer en forsiktig start som
grunnlag for vurdering av videre strategi.
Anova Fish Feed skiftet navn til EWOS Vietnam i november 2011.
Cermaq vedtok i mai 2011 utdeling av
utbytte på 500 millioner kroner. Dette er det
høyeste utbyttet fra selskapet noen gang,
og utgjør 5,40 kroner per aksje.
Konsernsjef Geir Isaksen sluttet i selskapet, og ﬁnansdirektør Tore Valderhaug ble
konstituert som konsernsjef i Cermaq fra
juli 2011. Styret satte ned et ansettelsesutvalg for å utpeke Isaksens etterfølger, og
23. desember 2011 kunngjorde styret at Jon
Hindar var utnevnt som ny konsernsjef. Hindar tiltrer stillingen 19. mars 2012.
I fjerde kvartal 2011 passerte EWOS en million tonn produsert fôr innenfor ett år.
Mainstream gjennomførte i 2011 investeringer i økt oppdrettskapasitet i Finnmark i
Norge og region XII i Chile.
Cermaq ble tatt inn på OBX-indeksen ved
Oslo Børs i desember 2011.
Mainstream Chile startet produksjon i
region XII og satte ut smolt i desember 2011.
Cermaq ble medlem i FNs Global Compact
og Transparency International.
Redegjørelse for regnskapet
Resultat
Konsernets resultat etter skatt i 2011 var
792,8 millioner kroner (2010: 1514,7 millioner kroner). Konsernets driftsinntekter var
på 11 634,3 millioner kroner i 2011. Dette
er en økning på 1 643,8 millioner kroner fra
foregående år. Økte driftsinntekter skyldes
hovedsakelig høyere driftsinntekter innen
fôrvirksomheten EWOS med 1 978,5 millioner kroner, mens driftsinntektene fra
oppdrettsvirksomheten Mainstream økte
med 91,7 millioner kroner. Til tross for en
volumøkning på 12,3 prosent, økte driftsinntektene i Mainstream med bare 2,6 prosent
i forhold til 2010. Dette skyldes vesentlig
lavere oppnådde markedspriser i andre
halvår av 2011. EWOS’ volum økte med 23,0
prosent, og driftsinntektene økte med 26,7
prosent. Driftsinntekter og volum økte i alle
regioner hvor EWOS har virksomhet, bortsett fra Canada, og var særlig forårsaket av
høyere volum i EWOS Chile som følge av
gjenoppbyggingen etter den tidligere ﬁskehelsekrisen.
Konsernets driftsresultat før verdijustering
av biomasse var på 1 368,5 millioner kroner
(2010: 1439,3 millioner kroner) og er en liten
nedgang sammenlignet med foregående år.
Justert for fjorårets salgsgevinster på totalt
96,9 millioner kroner relatert til avhendelsen av Mainstream Scotland og salget av
eiendom i Norge er det underliggende en
liten økning i driftsresultatet. Mainstreams
driftsresultat ble redusert med 141,8 millioner kroner, til tross for at effekten av restruktureringen i Mainstream Chile bidro med en
forbedring på 224,5 millioner. Samtidig ble
Mainstream Norges driftsresultat redusert
med 291,9 millioner kroner på grunn av
betydelig nedgang i oppnådde markedspri-
ser i andre halvår. EWOS forbedret driftsresultatet med 115,7 millioner kroner.
Resultateffekten fra endring i verdijustering
av biomasse var en kostnad på 362,0 millioner kroner (2010: inntekt på 512,2 millioner
kroner) som følge av endring i laksepriser og
endret sammensetning av biologiske eiendeler. Konsernets driftsresultat var 1 006,6
millioner kroner (2010: 1 951,5 millioner
kroner). Inntekter fra tilknyttede selskaper
utgjorde 36,9 millioner kroner, sammenlignet med 31,6 millioner kroner i 2010. 2011
inkluderer en gevinst ved salg av Hordafôr
på 16,0 millioner kroner.
Netto ﬁnanskostnader var 38,8 millioner
kroner (2010: 39,5 millioner kroner). Rentekostnadene ble noe redusert i perioden
som følge av lavere gjennomsnittlig nivå
på netto rentebærende gjeld gjennom året.
I løpet av 2011 ble 12,8 millioner kroner
inntektsført relatert til en rentebytteavtale.
Avtalen ble realisert i 2011. Verdiendring
på ﬁnansielle kontrakter på handelsplassen Fish Pool utgjorde en inntektsføring på
17,2 millioner kroner frem til og med juni
2011. Deretter oppnådde Cermaq regnskapsmessig effektiv sikringsbokføring etter
omfattende testing, og klassiﬁseringsmessig inkluderes realiserte kontrakter som en
del av driftsinntektene. I 2010 bokførte konsernet en gevinst på 61,6 millioner kroner
fra salget av aksjene i Marine Farms ASA og
inntektsførte 20,8 millioner kroner relatert
til en rentebytteavtale. Netto ﬁnanskost-
nader i 2010 ble videre belastet med et tap
på 18,2 millioner kroner som følge av en
termineringsavtale med Cultivos Marinos
Chiloé Ltda. og en tapsføring på ﬁnansielle
kontrakter handlet på Fish Pool på 26,7 millioner kroner.
Netto skattekostnad for året var 211,9 millioner kroner (2010: 429,0 millioner kroner).
Effektiv skattesats var 21,1 prosent (2010:
22,1 prosent). Reduksjonen i effektiv skattesats skyldes hovedsakelig at overskudd i
Chile skattlegges til en lavere nominell skattesats enn i andre regioner.
Morselskapets resultat for 2011 var på 45,2
millioner kroner (2010: - 27,6 millioner kroner). Det positive resultatet i Cermaq ASA
skyldes resultatført gevinst på realisert
rentebytteavtale på 33,5 millioner kroner,
inntektsført konsernbidrag og netto renteinntekter fra utlån til datterselskaper. Det
negative resultatet i 2010 skyldtes hovedsakelig normale driftskostnader.
Forretningsområder
EWOS
Konsernets fôrvirksomhet hadde driftsinntekter på 9 366,9 millioner kroner i 2011
(2010: 7 388,4 millioner kroner). Dette gir
en økning på 1 978,5 millioner fra 2010,
tilsvarende 26,7 prosent. Salgsvolumene
ble økt fra 876 200 til 1 081 400 tonn, som
gir en økning på 23,0 prosent. Den største
økningen kom på grunn av volumveksten i
EWOS Chile.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 47
Våre resultater: Styrets årsberetning
Varekostnadene er den viktigste faktoren i de totale produksjonskostnadene for
EWOS, og disse var vesentlig høyere i 2011
sammenlignet med 2010 som følge av
volumøkningen. Driftsresultatet for EWOS
for året var 624,8 millioner kroner (2010:
509,1 millioner kroner). Dette er en økning
på 22,7 prosent fra 2010 og reﬂekterer økt
volum og gunstig produktmiks. EWOS’ andel
av laksefôrmarkedet estimeres til omtrent
36 prosent ved utgangen av 2011.
Mainstream
Konsernets oppdrettsvirksomhet hadde
driftsinntekter på 3 593,2 millioner kroner i
2011 (2010: 3 501,5 millioner kroner). Dette
tilsvarer en økning på 91,7 millioner kroner,
eller 2,6 prosent. Volumene i Mainstream
økte med 11 800 tonn til 108 500 tonn sløyd
ﬁsk sammenlignet med året før. Dette tilsvarer en økning på 12,3 prosent. Volumøkningen kommer i all hovedsak fra Mainstream
Chile og reﬂekterer bedringen i den chilenske oppdrettsnæringen etter den tidligere
ﬁskehelsekrisen. Lakseprisene var høyere i
første halvår 2011 enn i første halvår 2010,
mens det var en betydelig reduksjon i lakseprisen i andre halvår 2011 som blant annet
skyldes økt volum fra Chile.
Driftsresultat før verdijustering av biomasse
ble 771,5 millioner kroner (2010: 913,3 millioner kroner). Dette innebærer en nedgang
på 141,8 millioner kroner fra 2010. En betydelig del av nedgangen i driftsresultat skyldes prisnedgangen på atlantisk laks i andre
halvår av 2011. Nedgangen i driftsresultatet
er imidlertid delvis motvirket av endringene
i chilensk lakseoppdrett med en klar forbedring i forhold til tidligere både når det gjelder regelverk og kvalitet i biomassen. Chile
oppnådde et driftsresultat på 430,3 millioner kroner i 2011, en forbedring på 224,5
millioner kroner. Både Norge og Canada opplevde at driftsresultatene ble redusert i forhold til 2010 på grunn av prisfallet i andre
halvår. Driftsresultat etter verdijustering av
biomasse var 422,6 millioner kroner i 2011
(2010: 1 398,5 millioner kroner).
Annen virksomhet
Konsernets øvrige virksomheter består
hovedsakelig av datterselskapet Norgrain
AS og andre tilknyttede selskaper. Norgrain
oppnådde i 2011 et driftsresultat på 9,2 mil-
48 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
lioner kroner (2010: -0,1 millioner kroner).
Resultatøkningen skyldes blant annet at
resultatet for 2010 var belastet med restruktureringsavsetninger i forbindelse med
avvikling av selskapets handelsvirksomhet
i Oslo. Selskapene innen øvrig virksomhet
er ikke deﬁnert som kjernevirksomhet og
planlegges solgt når forholdene ligger til
rette for det.
Balanse
Den bokførte verdien av konsernets aktiva
var 10 357,3 millioner kroner per 31. desember 2011, sammenlignet med 9 612,8 millioner kroner ved utgangen av 2010. Økningen
i konsernets eiendeler kommer særlig
fra høyere varelager og kundefordringer i
EWOS. Mainstream har en reduksjon i virkelig verdi på biomassen som følge av den
sterke nedgangen i lakseprisene. Økning i
varige driftsmidler er hovedsakelig relatert
til investeringene i ny kapasitet i Finnmark
i Mainstream Norge og i Region XII i Mainstream Chile.
Bokført egenkapital ved utgangen av 2011
var 6 159,0 millioner kroner (2010: 5 751,9
millioner kroner). Den solide økningen i
egenkapital kommer i hovedsak av det
sterke totalresultatet på 889,8 millioner
kroner, delvis motvirket av utbetalt utbytte
på 499,5 millioner kroner.
Egenkapitalandelen ved utgangen av 2011
var 59,5 prosent, omtrent på nivå med andelen på 59,8 prosent ved utgangen av 2010.
Morselskapets balanseførte eiendeler var 2
414,1 millioner kroner ved årets utgang og
på nivå med 2 456,4 millioner kroner i 2010.
Egenkapitalandelen i morselskapet var 41,3
prosent ved årets utgang (2010: 56,2 prosent). Nedgangen skyldes utbetalt utbytte.
Finansiering
Konsernets netto rentebærende gjeld ble
redusert fra 1 180,5 millioner norske kroner
per 31. desember 2010, til 1 051,8 millioner
norske kroner per 31. desember 2011. Reduksjonen på 128,7 millioner kroner reﬂekterer
sterk kontantstrøm fra driftsaktivitetene,
samt netto kontanteffekter fra avhendelse
av aksjer i Hordafôr, gevinst fra terminering
av rentebytteavtale motvirket av utbetaling
av utbytte til aksjonærene.
En styrking av amerikansk dollar i løpet 2011
økte kroneverdien av rentebærende gjeld
denominert i amerikanske dollar med 15
millioner norske kroner.
Det ble i 2011 inngått en bilateral lånefasilitet på 1 000 millioner norske kroner, samt
cash pool-avtale for de chilenske selskapene
med en låneramme på 50 millioner amerikanske dollar. Mainstream Chiles eksportkredittfasilitet på 50 millioner amerikanske
dollar ble reﬁnansiert i 2011. Som en følge
av disse ﬁnansieringsaktivitetene har konsernet oppnådd en diversiﬁsert forfallsproﬁl
i perioden 2013 til 2015.
Hovedﬁnansieringen for konsernet består
ved utgangen av 2011 av fem forpliktede
kredittfasiliteter med en låneramme tilsvarende 4 000 millioner norske kroner. Per 31.
desember 2011 er fasilitetene trukket opp
tilsvarende 1 347millioner kroner.
Kontantstrøm
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter økte med 465,2 millioner kroner til
1 184,7 millioner kroner i 2011 sammenlignet med 719,5 millioner kroner i 2010.
Dette skyldes hovedsakelig lavere økning
i arbeidskapitalen i forhold til foregående
år, da driftsresultatet før av- og nedskrivninger (EBITDA) justert for salgsgevinster
var omtrent på samme nivå i begge årene.
Betalte skatter beløp seg til 232,7 millioner
kroner i 2011, en økning på 36,1 millioner
fra 2010.
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var negativt med 500,7 millioner
kroner (2010: 127,0 millioner kroner). Investeringsutbetalinger relatert til anleggsmidler utgjorde 567,6 millioner kroner. I 2010
var tilsvarende beløp 353,0 millioner kroner.
Netto innbetalinger fra kjøp og salg av virksomhet og salg av anleggsmidler var 55,7
millioner kroner og relaterer seg i hovedsak
til salget av Hordafôr og investeringen i
EWOS Vietnam.
Netto kontantstrøm fra ﬁnansieringsaktiviteter var –709,6 millioner kroner (2010:
-796,9 millioner kroner). Nedbetaling av
rentebærende gjeld var på 190,9 millioner
kroner og utbetaling av utbytte på 499,5
millioner kroner til aksjonærene i Cermaq
ASA. Netto utbetalte renter og andre ﬁnansposter var 8,2 millioner kroner.
Selskapets frie egenkapital ved årets
utgang etter avsatt utbytte for 2011 utgjør
72 183 399 kroner.
malt skal være minimum 45 prosent. Ved
utgangen av 2011 var egenkapitalandelen
i overkant av 59 prosent.
Endring i kontanter og kontantekvivalenter i perioden var på –19,4 millioner kroner
(2010: 58,3 millioner kroner).
Risiko og risikostyring
Morselskapet hadde en netto kontantstrøm
på -2,1 millioner kroner i 2011 (2010: -60,9
millioner kroner). Utbetaling av utbytte ble
motvirket av tilbakebetaling av datterselskapers lån til Cermaq ASA.
Konsernet er eksponert mot forskjellige risikoer av ﬁnansiell og operasjonell art. Styret
har etablert et rammeverk for risikostyring
(se ﬁgur) som skal sikre at konsernet har god
intern kontroll og hensiktsmessige systemer
for risikostyring tilpasset omfanget og arten
av den virksomhet som drives.
Konsernet har fastsatt at systematisk styring av operasjonell risiko skal etableres
gjennom ledelsessystemer som sertiﬁseres
etter ISO-standarder eller tilsvarende standarder. Konsernet har deﬁnert de viktigste
områdene til å være kvalitet (ISO 9001),
miljø (ISO 14001), matvaretrygghet (ISO
22000) og helse, miljø og sikkerhet (HMS)
(OHSAS 18001). Med unntak av EWOS Vietnam, som ble etablert i april i fjor og som er
i prosess med å etablere en fremdriftsplan,
har alle selskaper som målsetting at de i
løpet av 2012 skal bli sertiﬁsert for de standardene som gjenstår.
Risikostyring
Fortsatt drift
Basert på ovenstående redegjørelse for konsernets resultat og ﬁnansielle stilling bekrefter styret at årsregnskapet er utarbeidet
under forutsetning om fortsatt drift, og at
denne forutsetningen er til stede.
Disponering av årets resultat i Cermaq
Styret i Cermaq vedtok i desember 2010
at årlig utbytte over tid bør være i størrelsesorden 30-50 prosent av konsernets
justerte resultat etter skatt. Forslag om
utbytte vurderes hvert år i forhold til inntjening, kontantstrømmer, ﬁnansiell stilling,
markedsforhold og strategi. Utbytte i det
enkelte år kan derfor avvike fra det langsiktige målet. Styret foreslår at det utbetales
et utbytte på 4,63 kroner per aksje for regnskapsåret 2011. Dette innebærer et utbyttenivå på 40 prosent av konsernets justerte
resultat etter skatt. I denne forbindelse er
konsernets resultat justert for virkelig verdi
av biomasse og andre særlige elementer, og
er beregnet til kroner 1 070 140.
Årets resultat for morselskapet Cermaq ASA
var på 45 157 336 kroner. Styret foreslår
overfor generalforsamlingen at resultatet
disponeres som følger:
Resultat
45 157 336
Avsatt til utbytte
428 275 000
Overført fra annen egenkapital 383 117 664
2011 har vært et godt år for havbruksnæringen. Økt utbud av laks fra Chile og Norge ga
imidlertid fall i prisen på laks gjennom 2011,
og prisene kan forbli lave gjennom 2012. Det
er viktig at konsernet over tid kan bære betydelige svingninger i resultatet som følge av
prisvolatilitet eller som følge av vesentlige
produksjonsmessige utfordringer, slik som
større sykdomsutbrudd.
Konsernet har virksomhet innenfor både fôr
og oppdrett som diversiﬁserer risikoen. Den
positive effekten av strategien blir spesielt
synlig i perioder med lave laksepriser eller
store produksjonsmessige utfordringer, hvor
fôrvirksomhetens mer stabile resultater og
kontantstrøm vil utgjøre en betydelig andel
av det samlede resultat for konsernet (se
ﬁgur). Konsernet har gjennom 2011 dessuten hatt en mer aktiv holdning knyttet til
bruk av ﬁnansielle instrumenter for sikring
av laksepriser for på den måten å redusere
virkningen av volatilitet innen oppdrettsnæringen. Slike kontrakter har samtidig hatt
begrenset effekt på resultatet for 2011.
Styret anser at en høy egenkapitalandel og
en risikospredning i driften som beskrevet,
er de viktigste fundamentene i konsernets
ﬁnansielle risikostyring. Styret har vedtatt
at egenkapitalandelen for konsernet nor-
SOLID BALANSE
Styret har en halvårlig gjennomgang av
selskapets interne rapportering på samtlige
bærekraftsindikatorer. Rapporteringen gir
grunnlag for å avdekke utviklingstendenser
og iverksette oppfølging av forhold som øker
den operasjonelle risikoen.
Finansiell risiko
2011 var preget av ustabile ﬁnansielle markeder og høyere volatilitet som førte til økt
ﬁnansiell risiko.
Styret og ledelsen mener den beste måten
å møte makroøkonomiske utfordringer er å
ha en sterk balanse samt å sørge for å ha
på plass en god ﬁnansieringsstruktur med
diversiﬁsert forfallsstruktur.
GEOGRAFISK DIVERSIFISERING
LAVE PRODUKSJONSKOSTNADER
EKSPONERING FOR EN
PORTEFØLJE AV LAKSEPRISER
Styret gjennomgår hvert kvartal en rapport
over utviklingen i risikofaktorer som antas å
ha størst ﬁnansiell effekt hvis de inntreffer,
og de viktigste tiltakene som er satt i verk for
å redusere risikoen. For risikoer i tilknytning
til miljø og sosiale forhold ved virksomheten, vurderes også omdømmemessige konsekvenser.
RISIKOSTYRING
OG
VERDISKAPING
DIVERSIFISERING I
VERDIKJEDEN (FÔR/OPPDRETT)
FoU OG PRODUKTUTVIKLING
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 49
Våre resultater: Styrets årsberetning
Aktiviteter i forbindelse med risikostyring
fokuserer på regelmessig vurdering av
eksponering, og så langt det er mulig, minimere risiko ved naturlige og operasjonelle
sikringer. Dette er i tråd med konsernets
ﬁnanspolicy.
En nærmere omtale av enkelte kategorier av
risiko følger nedenfor. For ytterligere omtale
av ﬁnansielle risikoer (valuta, renter, kreditt
og likviditet) henvises det til note 24 i konsernregnskapet.
Valutarisiko
Ved omregning av utenlandske datterselskapers resultatregnskap og balanse har
konsernet sin største eksponering mot
amerikanske dollar, og eiendeler og inntekter bokført i amerikanske dollar er i stor grad
sikret gjennom lån i samme valuta.
EBIT PER SEGMENT
Ved utgangen av 2011 var 59 prosent
(2010: 76 prosent) av konsernets rentebærende gjeld i amerikanske dollar. Dette gir
en direkte sikring for investeringene i Chile.
41 prosent (2010: 24 prosent) av konsernets
rentebærende gjeld var i norske kroner.
Millioner kroner
1 600
1 400
1 200
1 000
-200
Valutaeksponering knyttet til fremtidige
driftsrelaterte kontantstrømmer er hovedsakelig knyttet til amerikanske dollar og euro
mot norske kroner, og amerikanske dollar
mot kanadiske dollar. Valutaeksponeringen
er i stor grad redusert gjennom diversiﬁsering, da selskaper i gruppen har eksponeringer som utligner hverandre for konsernet
sett under ett. Valutaeksponering er videre
redusert gjennom kostprisjusteringsklausuler i kontrakter med fôrkunder. Den gjenværende netto eksponeringen overvåkes
regelmessig, og anses for tiden å være lav.
Det foretas derfor kun i begrenset omfang
sikring gjennom ﬁnansielle kontrakter.
625 / 772
509 / 913
380 / 175
378 / 418
256 / 1 106
0
182 / 504
200
254
400
250 / 188
600
-131 / 184
800
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
'03 '04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11
EBIT – Mainstream
EBIT – EWOS
ISO-SERTIFISERING PER SELSKAP
per 31. desember 2011
ISO
Selskap
MS Norway
MS Chile
MS Canada
EW Norge
EW Chile
EW Canada
EW Skottland
EW Vietnam
ISO
ISO
ISO
9001 22000 14001 18001
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
EWOS Innovation No
Ja
Nei
Ja
Ja
EWOS Innovation Ch
Ja
Nei
Ja
Ja
50 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Renterisiko
Konsernet er hovedsakelig eksponert mot
renterisiko gjennom sine låneaktiviteter og
bare i liten grad gjennom likviditetsstyring,
da kontantbeholdning enten blir reinvestert
i drift eller brukt til nedbetaling av eksisterende lån.
menter til å skaffe seg fastrentebetingelser,
med mindre det anses å være betydelig
risiko for brudd på konsernets lånebetingelser.
Ved utgangen av 2011 var all gjeld basert på
ﬂytende rentebetingelser.
Kredittrisiko
Styret anser at kredittrisikoen er diversiﬁsert
ved at konsernets kunder representerer forskjellige industrier og er lokalisert i ulike
geograﬁske områder. Motpartsrisikoen mot
ﬁnansinstitusjoner anses også for å være
begrenset. Konsernet har til enhver tid lave
likvidbeholdninger, har få handler i derivater, og benytter seg hovedsakelig av få solide
relasjonsbanker for ﬁnansiering.
Lave laksepriser i andre halvår av 2011 førte
til høyere kredittrisiko for fôrsegmentet, som
en konsekvens av en mer krevende situasjon
for oppdrettsnæringen. For å styre den økte
risikoen for konsernet, har ledelsen videreutviklet en proaktiv strategi med fokus på
utvelgelse av kunder og med strammere
styring av kredittgivning. Tilleggssikkerhet
søkes etablert i form av pant på biomasse og
morselskapsgaranti, samt kjøp av kredittforsikring i de tilfellene hvor dette blir aktuelt.
Konsernet er ikke vesentlig eksponert overfor en enkelt kunde eller kontraktspart per
31. desember 2011.
Likviditetsrisiko
Etter vellykkede reﬁnansieringer i 2010 og
2011 har konsernet oppnådd en diversiﬁsert
forfallsproﬁl over perioden 2013-2015.
Sterk generering av kontantstrøm gjennom de to siste årene har resultert i signiﬁkant reduksjon av konsernets netto
rentebærende gjeld og betydelige ubenyttede ﬁnansielle rammer (ca. 4 milliarder
kroner i kontanter og ubenyttede rammer
per 31. desember 2011). Ledelsen og styret
har valgt å opprettholde en høy egenkapitalandel for å være godt rustet for ﬁnansielle
og operasjonelle utfordringer.
Operasjonell risiko
Konsernet ønsker i utgangspunktet å være
eksponert for ﬂytende rente på sine lån, og
vil normalt ikke benytte ﬁnansielle instru-
Fiskehelsen i Cermaqs oppdrettsvirksomhet
har vært god gjennom 2011. Vektlegging av
bærekraftig produksjon og forebyggende til-
tak har redusert den operasjonelle risikoen
og gitt gode biologiske resultater i alle
regioner, spesielt i Chile. Styret blir løpende
holdt orientert om ﬁskehelsesituasjonen i
konsernet og med særlig vekt på Chile, og
risikoen blir løpende vurdert i forbindelse
med beslutninger om å sette ut mer laks i
sjøen og i forbindelse med fremtidige investeringer.
Samfunnsansvar
Styret baserer virksomhetsstyringen på at
Cermaq har et ansvar for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Gjennom bærekraftig havbruk bidrar
Cermaq blant annet til effektiv produksjon
av sunn mat og sysselsetting og økonomisk
aktivitet i mange utkantområder. Samfunnsansvar er en integrert del av Cermaqs virksomhetsstyring.
Cermaq har egne bærekraftsprinsipper som
gjelder for alle selskaper i gruppen.
Cermaqs bærekraftsprinsipper omfatter
områdene:
• frisk ﬁsk i sunn oppdrettsvirksomhet
• bærekraftig ﬁskefôr og bærekraftige forsyninger av ingredienser til ﬁskefôr
• reduksjon av miljøpåvirkning av vår virksomhet
• gode arbeidsforhold
• aksept i lokalsamfunn
• produktansvar
Cermaq måler etterlevelse av bærekraftsprinsippene og oppnådd forbedring
gjennom et sett av bærekraftsindikatorer.
Åpenhet og dokumentasjon av resultater er en viktig del av samfunnsansvaret,
og Cermaq presenterer i 2012 selskapets
tredje bærekraftsrapport med rapportering
etter standarden Global Reporting Initiative
(GRI). Rapporten for 2009 var på nivå C og
2010-rapporten på nivå B+. Rapporten for
2010 ble eksternt veriﬁsert av selskapets
valgte revisor, KPMG. Fullstendig informasjon om resultater på bærekraftsindikatorene ﬁnnes på selskapets hjemmeside,
www.cermaq.no. Her ﬁnnes også en oversikt som gir grunnlag for gjenﬁnning av all
informasjon som omfattes av GRI-rapporteringen.
Cermaqs interessenter legger vekt på sentrale miljøtemaer som rømming, sykdom og
lus, utslipp fra sjøanlegg og marine råvarer
i fôr. Alle disse temaene er grundig presentert i selskapets bærekraftsrapport.
Cermaq deltar også i annen ekstern rapportering og i andre organisasjoner. Selskapet
rapporterte i 2011 til Carbon Disclosure
Project, og meldte seg i 2011 inn i FNs Global Compact og Transparency International.
Prinsippene for FNs Global Compact er inntatt som en del av Cermaqs retningslinjer
for etikk og samfunnsansvar. I henhold til
retningslinjene forventer Cermaq også at
leverandørene våre oppfyller retningslinjene.
Cermaq har nulltoleranse for korrupsjon,
og gjennom medlemskapet i Transparency
International støtter vi organisasjonens
internasjonale antikorrupsjonsarbeid.
Cermaqs arbeid med samfunnsansvar er
forankret i styret og beskrevet i selskapets
retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.
Overholdelse av retningslinjene for etikk
og samfunnsansvar skal sikres gjennom
integrering i våre ledelsessystemer, intern
informasjon og opplæring, samt oppfølging av selskapets resultater ved måling av
ikke-ﬁnansielle indikatorer. Både fra morselskapet Cermaq og i de operative selskapene
er det kontakt og dialog med interessenter.
Kontakt med lokalsamfunn er sentralt for
Cermaq. Selskapet har også vært aktivt med
i blant annet WWFs Salmon Aquaculture
Dialogue, Global Aquaculture Alliance’ BAP
standard og den internasjonale ﬁskeolje og
ﬁskemelsorganisasjonen (IFFO) sitt sertiﬁseringsprogram for ansvarlige anskaffelser
(IFFO R/S). EWOS har støttet et program for
å bistå selskaper til å bli kvaliﬁsert til å møte
kravene i standarden og således øke volumet av sertiﬁsert ﬁskemel og ﬁskeolje.
Styret i Cermaq ser selskapets forskningsvirksomhet som et viktig grunnlag for å
tilrettelegge fortsatt bærekraftig utvikling
av havbruksnæringen. Viktige satsingsområder for Cermaqs forskningsvirksomhet er
redusert avhengighet av marine råvarer i fôr
og utvikling av funksjonelle fôr som styrker
ﬁskehelsen. Forskningen bidrar til økt forståelse av ﬁskehelse, sykdomsforebygging og
alternative råvarer til ﬁskefôr.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 51
Våre resultater: Styrets årsberetning
I 2011 ble saken der Cermaq var innklaget
av Naturvernforbundet og Forum for Miljø
og Utvikling til kontaktpunktet for OECDs
retningslinjer for multinasjonale selskaper,
avsluttet. Partene kom til enighet om en
felles erklæring. Felleserklæringen fremhever betydningen av bærekraftig bruk av
naturressursene, selskapets samfunnsansvar framover og en plattform for videre
kontakt mellom organisasjonene og selskapet. Cermaq tar i erklæringen selvkritikk
på at oppdrettsvirksomheten i Chile ikke
var bærekraftig frem til ﬁskehelsekrisen i
2007 og 2008. Styret er svært fornøyd med
at saken ble avsluttet med enighet, og at
partene dermed oppnådde en konstruktiv
og fremtidsrettet løsning.
Som første selskap i Canada ble Mainstream
Canada i 2011 sertiﬁsert i henhold til APSA
(Aboriginal Principles for Sustainble Aquaculture), en standard for å ivareta urbefolkningens rettigheter og verdier i driften. For
å bli sertiﬁsert må selskapets aktiviteter
drives bærekraftig på en måte som ivaretar
urbefolkningens kultur, verdier, interesser
og havbruk.
Mainstream Canadas anlegg i Brent Island
ble, som første oppdrettsanlegg i verden,
sertiﬁsert i henhold til Global Aquaculture
Alliance’s Best Aquaculture Practices’ nye
standard for oppdrett av laks.
Styret har i 2011 vært opptatt av samfunnsansvaret som følger av å gå inn i virksomhet
i Vietnam, med ansvar for ansatte og miljø
og nulltoleranse for korrupsjon.
Påvirkning av ytre miljø
Cermaq avlegger en bærekraftsrapport etter
Global Reporting Initiative (GRI) på B+-nivå.
En indeks som viser hvor informasjon om
hver av indikatorene kan ﬁnnes, er tilgjengelig på www.rapport2011.cermaq.no.
Havbruk har, i likhet med all næringsvirksomhet, et økologisk fotavtrykk, som skal
være innenfor rammer samfunnet har fastsatt som akseptable. Matﬁskanlegg vil etter
endt syklus ha en brakkleggingsperiode,
som skal sikre at midlertidige endringer tilbakeføres, og på den måten gir grunnlag for
god ﬁskehelse og biologiske mangfold.
52 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Klager fra naboer på våre virksomheter kan
forekomme og rapporteres til Cermaq ASA.
Alle klager blir fulgt opp av den enkelte virksomheten. I 2011 var det kun EWOS Norge
som mottok klager fra naboer (ﬁre klager
på støv forbindelse med lossing av råvarer).
Gjennom rapporteringen til Carbon Disclosure Project publiserer selskapet detaljert
informasjon om gruppens energiforbruk. Se
detaljert informasjon i bærekraftsrapporten,
www.cermaq.no.
EWOS anser at ﬁskebestander som inngår
som råvarer i ﬁskemel og ﬁskeolje EWOS
kjøper, er høstet på en bærekraftig måte og
innenfor lovlig fastsatte kvoter. I 2011 har
EWOS utarbeidet nye retningslinjer og krav
til leverandører for å tydeliggjøre selskapets
krav til leverandørene om samfunnsansvar.
i Norge har vist lave påslag som er under
tiltaksgrensen, og det ble gjennomført få
behandlinger i 2011. Også i Canada og Chile
har lusenivåene på Mainstreams anlegg
vært lave. Noen av EWOS Innovations forsøksanlegg er imidlertid lokalisert i områder
med høyere luseforekomst. Alle anleggene i
Cermaq har overholdt regelverk for lakselus.
Styret mener på dette grunnlaget at påvirkningen på villaks fra selskapets oppdrettsvirksomhet var begrenset i 2011.
Styrets vurdering er at konsernets oppdretts- og fôrvirksomhet i begrenset grad
forurenser det ytre miljøet. Utslipp til luft
og vann ligger innenfor de grensene myndighetene har fastsatt.
Cermaq følger utviklingen i tilgjengelig teknologi som kan bidra til å minimere negative
miljøvirkninger ved oppdrett, og selskapet
bruker også forskningsselskapet EWOS
Innovation i overvåkningen av dette. EWOS
Innovation deltar i testing av en tilgjengelig modell for oppdrett i lukkede anlegg,
og konklusjoner vil først kunne trekkes når
forsøket er avsluttet. Cermaqs foreløpige
vurdering er at det fortsatt er betydelige
utfordringer som må løses for at lukkede
anlegg skal kunne være en bærekraftig løsning.
Fiskehelse og påvirkning av villaks
Personalforhold
Fiskehelsen i Cermaqs oppdrettsvirksomhet
har vært god, med gode biologiske resultater i alle selskapene. Det har vært minimalt
med sykdom og lite behov for behandling
med antibiotika. Behovet for bruk av antibiotika er lavt i hele konsernet og ble ytterligere
redusert i 2011, både i Chile og i Canada.
Per 31. desember 2011 var det 4 047 medarbeidere i konsernet (2010: 3 533 ansatte).
Av de ansatte i konsernet var 760 ansatt i
Norge, og 3287 ansatt utenfor Norge. I Cermaq ASA var det 47 ansatte. 6 personer var
ansatt i ikke-kjernevirksomheter.
I Norge og Canada er det en betydelig debatt
om hvordan oppdrettsnæringen påvirker
villaksen. Oppmerksomheten dreier seg i
hovedsak om mulig spredning av lakselus
og sykdommer, og i Norge også om hvordan
rømt laks påvirker villaks genetisk. Næringen har et uttalt mål om null rømminger,
og Cermaq hadde i 2011 kun én hendelse
hvor to ﬁsker rømte. I 2010 ble målet om
null rømminger oppnådd. I 2009 var totalt
antall rømt ﬁsk mindre enn 1 500 stk. Selskapet vil videreføre sine tiltak for å unngå
rømminger.
Lakselus kan påvirke utvandrende smolt
negativt, og stort påslag av lakselus kan
påvirke norsk sjøørret som holder seg i
oppdrettsområdene gjennom sommeren. Lusetellingene på Mainstrems anlegg
Alle ansatte i Cermaq skal ha høyt sikkerhetsnivå ved arbeidsplassen. Alle operative
selskaper skal sertiﬁseres etter den internasjonale HMS-standarden OHSAS 18001 (se
status for sertiﬁseringen på side 50). gjennomsnitt var sykefraværet i konsernet 3,2
prosent (2010: 3,1 prosent). Sykefraværet i
Cermaq ASA var 4,2 prosent, mot 0,4 prosent
i 2010. I hele konsernet ble det registrert 242
arbeidsrelaterte skader, mens det i 2010 var
189 skader. Skader med fravær utgjorde 21,6
skader per million arbeidstimer. Dette var en
nedgang fra 24,1 i 2010. Styret anser fortsatt ikke resultatet som tilfredsstillende, og
forbedringsarbeidet vil bli intensivert.
I 2011 utgjorde opplæring i gjennomsnitt
0,7 prosent av arbeidstiden for alle ansatte.
Dette varierte fra 0,5 prosent i Mainstream
til 3,0 prosent i Cermaq ASA.
Styret har fastsatt prinsipper som sier at
selskaper i gruppen skal legge til rette for
et godt samarbeid med ansatte og fagforeninger, og ansatte kan fritt organisere seg i
den fagforeningen de måtte ønske. I 2011
hadde om lag 37 prosent av medarbeiderne
i Cermaq-gruppen kollektive lønnsavtaler
(2010: 34 prosent). Andelen medarbeidere
med kollektive lønnsavtaler i Chile er 34 prosent (2010: 25 prosent).
Mangfold
Cermaq skal i henhold til prinsipper fastsatt av styret ha et inkluderende arbeidsmiljø. Diskriminering på grunn av etnisk
bakgrunn, nasjonalitet, språk, kjønn, seksuell legning eller religiøs tro skal ikke ﬁnne
sted. Selskapene i gruppen skal fremme like
arbeidsmuligheter og rettferdig behandling
av alle ansatte.
Kvinneandelen i Cermaq-gruppen var per 31.
desember 2011 26 prosent. Kvinneandelen
i Cermaq ASA var 30 prosent. Konsernledelsen besto ved utgangen av 2011 av fem
personer, hvorav ﬁre menn og én kvinne. Alle
medlemmer av konsernledelsen var norske.
I konsernet var det ingen kvinner blant de
daglige lederne. Det var totalt 15 prosent
kvinner i ledergruppene i konsernet (2010:
11 prosent).
Aksjeeierforhold
Per 31. desember 2011 var det 2 534 aksjeeiere i Cermaq ASA (2 724 aksjeeiere ved
utgangen av 2010). Staten ved Nærings- og
handelsdepartementet er største aksjeeier
med 43,5 prosent av aksjene. 34,85 prosent
av aksjene eies av utenlandske investorer.
Cermaq ASA hadde per 31. desember 2011
3 656 egne aksjer. 29 900 egne aksjer ble i
2011 solgt til ansatte i forbindelse med det
årlige aksjeprogrammet. Det ble ervervet
29 000 egne aksjer i 2011.
Eierstyring og selskapsledelse
Styret er engasjert i å styre gruppens virksomhet på en måte som skaper verdier for
aksjonærene og samtidig ivaretar miljøet og
virksomhetens omgivelser.
Konsernets prinsipper for eierstyring og
selskapsledelse følger norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse, med svært
få avvik. Avvikene er tydelig angitt i styrets
redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen ﬁnnes på www.cermaq.
no og en oversikt over overholdelse og avvik
ﬁnnes på side 56 i årsrapporten.
Under henvisning til regnskapsloven § 3-3a,
fjortende ledd, jf. verdipapirhandelloven
§ 5-8a, opplyses følgende:
Styret i Cermaq består av åtte medlemmer,
hvorav fem menn og tre kvinner ved utgangen av 2011. Alle styremedlemmene er
norske. Av de fem aksjeeiervalgte medlemmene er det tre menn og to kvinner. Blant de
ansattvalgte styremedlemmene var det ved
utgangen av 2011 to menn og én kvinne.
I henhold til selskapets vedtekter kan styret
i Cermaq ikke samtykke til overdragelse av
aksjer som vil føre til at eierandelen til den
norske staten blir lavere enn 34 prosent.
Det ble ikke gjennomført særskilte tiltak for
å fremme antidiskriminering, tilgjengelighet eller likestilling i 2011. Generelt ønsker
styret å øke andelen kvinnelige ledere gjennom utvikling av interne talenter.
Rettighetene til aksjer i selskapets ordning
for ansatteaksjer utøves av de ansatte som
er omfattet av ordningen. Selskapet er ikke
kjent med avtaler mellom aksjeeiere som
begrenser muligheten til å omsette eller
utøve stemmerett for aksjer. Det er ikke
fremmet overtakelsestilbud som involverer
selskapet, og således er ingen av selskapets
avtaler påvirket av noe slikt tilbud.
Mainstream Canadas har inngått avtale
med Ahousaht First Nation om vilkårene for
selskapets oppdrettsvirksomhet i territoriet
til Ahousaht. Avtalen omfatter også sysselsetting av medlemmer av Ahousaht. I dag
sysselsetter Mainstream Canada omkring
80 medlemmer av First Nations, hvorav
mange fra Ahousaht.
sjon ved eksisterende anlegg i Region XI i
Chile og slakting ved nye anlegg i Finnmark
er hovedårsakene til denne volumøkningen. Mainstream Norge har solgt 24 000
tonn for 2012 gjennom Fish Pool, med en
gjennomsnittlig pris på 27 kroner per kilo
levert Oslo. Mainstream Chile har fastpriskontrakter som representerer 30 prosent av
slaktingen av stillehavslaksen coho i første
kvartal 2012. Prisene ligger her noe under
prisene for fjerde kvartal 2011. Utover dette
har Mainstream ingen fastpriskontrakter av
betydning for 2012.
For øvrig er selskapets aksjer fritt omsettelige.
Fremtidsutsikter
Mainstream
Mainstream forventer å slakte 122 200 tonn
laks i 2012, mot 108 500 tonn i 2011. Dette
er en økning på 12,6 prosent. Økt produk-
Mainstream Chile forventer å sette ut om
lag 10 million smolt av atlantisk laks i 2012,
mot 9 millioner i 2011. Selskapet har nå sjøanlegg i regionene X, XI og XII. Nyere analyser fra det norske analyseselskapet Kontali
indikerer en global vekst på slakt av Atlantisk laks på 14 prosent (totalt 1 844 000
tonn) for 2012, hovedsakelig gjennom økt
utslakting i Norge og Chile.
EWOS
EWOS’ volumvekst for 2012 er knyttet til den
fortsatte veksten i chilensk oppdrettsindustri. Det er forventet en vekst i det chilenske
markedet for 2012 på mellom 10–15 prosent . For det norske markedet forventes en
vekst på mellom 4 og 6 prosent. Andre markeder er forventet å være forholdsvis stabile.
På råvaresiden har gunstig ﬁske de siste
månedene redusert prisen på ﬁskemel,
og det er ikke forventet vesentlig stigning
i løpet av første kvartal av 2012. Prisen på
ﬁskeolje er mer volatil, og avhenger også
av utviklingen på mineraloljepris. På grunn
av større kvoter og korresponderende godt
ﬁske i Peru, forventes den stabile prisen på
ﬁskeolje fra siste kvartal av 2011 å fortsette
gjennom første kvartal 2012.
For å møte markedsbehovene i 2012 øker
EWOS Norge nå kapasiteten med om lag
75 000 tonn, gjennom oppgradering av alle
fabrikker i Norge. Oppgraderingen skal være
ferdig innen høysesongen i 2012. EWOS’
funksjonelle fôr er fortsatt etterspurt blant
kundene, og til tross for en viss reduksjon i
andelen funksjonelle fôr som kan forventes
gjennom vintersesongen, spesielt i Norge,
forventer EWOS godt salg av disse produktene også i 2012.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 53
Våre resultater: Styrets årsberetning
På grunn av lav vanntemperatur på den
nordlige halvkule, er første kvartal og mesteparten av andre kvartal lavsesong for EWOS.
Basert på en fortsatt høy andel funksjonelle
fôr kombinert med en volumøkning på linje
med markedsveksten, forventer EWOS fortsatt at en årlig driftsresultatmargin på 5–7
prosent er innen rekkevidde.
Cermaq
Cermaq er godt rustet for fremtiden. Alle
gruppens virksomheter har god drift og selskapet har en solid ﬁnansiell struktur som
gjør at selskapet kan evne å vokse selv i et
svakt marked.
Styret vurderer løpende aktuelle strategiske
initiativ og vil være åpne for å gjennomføre
transaksjoner som langsiktig gir økt verdiskapning for aksjonærene.
Styret vil takke alle ansatte i Cermaqgruppen for godt arbeid og høy innsats i
2011, som resulterte i et meget godt resultat. Det er våre dyktige medarbeidere som
nå skal realisere muligheter og skape resultater også i 2012.
Oslo, 15. mars 2012
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem (ansattevalgt)
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Tore Valderhaug
Styremedlem (ansattevalg
(ansattevalgt)
Styremedlem (ansattevalgt)
Konstituert konsernsjef
54 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Våre resultater: Styret
STYRET
PER MARS 2012
1: HELGE MIDTTUN (1955)
Styremedlem
2: JAN HELGE FØRDE (1967)
Ansattevalgt styremedlem
3: REBEKKA GLASSER HERLOFSEN 4: ÅSE AULIE MICHELET (1952)
Styremedlem
(1970) Nestleder
Midttun er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han var
konsernsjef i Aker BioMarine ASA
2006-2008, og har tidligere vært
konsernsjef i Fjord Seafood ASA
og i Det Norske Veritas AS. Midttun er engasjert i diverse styreaktiviteter og han er styreleder
i Rieber & Søn ASA. Midttun har
vært styremedlem i Cermaq ASA
siden mai 2009.
Førde er utdannet industrimekaniker og prosjektleder. Han er
vedlikeholdssjef ved EWOS Florø,
og har vært ansatt i EWOS siden
1989. Førde er leder for EWOSansatte organisert i fagforeningen Lederne, og har i ﬁre år vært
en av de EWOS-ansattes representanter i styret i EWOS AS. Han
var styremedlem i Cermaq ASA
fra 2003 til 2009, og gikk inn igjen
i styret i mai 2011.
Herlofsen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun er ﬁnansdirektør i
Torvald Klaveness, og har vært
ﬁnansdirektør i Noreco og direktør for forretningsutvikling i BW
Gas ASA. Hun har også erfaringer fra ulike stillinger i Enskilda
Securities i Norge og London.
Herlofsen er også styremedlem i
Handelsbanken Norge. Herlofsen
har vært styremedlem i Cermaq
ASA siden mai 2009.
Michelet er utdannet cand.
pharm fra Oslo og Zürich. Michelet er konsernsjef i Teres Medical Group. Hun var konsernsjef
i Marine Harvest ASA fra 2008
til 2010. Michelet har også hatt
internasjonale lederstillinger i
GE Healthcare, og var administrerende direktør i selskapet fra
2004 til 2008. I tillegg har hun
hatt lederposisjoner i Amersham
og Nycomed. Hun er styreleder i
Photocure ASA og styremedlem
i Orkla ASA og Norske Skog ASA.
Michelet har vært styremedlem i
Cermaq ASA siden mai 2011.
5: BÅRD MIKKELSEN (1948)
Styreleder
6: JAN ERIK KORSSJØEN (1948)
Styremedlem
7: REIDUN KARLSEN (1952)
Ansattevalgt styremedlem
8: TED ANDREAS MOLLAN (1977)
Ansattevalgt styremedlem
Mikkelsen er utdannet fra
Hærens Krigsskole i 1972, fra
Bedriftsøkonomisk Institutt i
1981 og Ledelsesprogrammet
INSEAD i 1986. Han har vært
konsernsjef i Statkraft AS (20012010), samt for Oslo Energi
Gruppen, Ulstein Gruppen og
Widerøe. Mikkelsen er styreleder for Store Norske Spitsbergen
Kulkompani AS, Powel AS, Bore
Tech AB og Clean Energy Invest
AS, samt styremedlem i EON AG
og Saferoad AS. Mikkelsen har
vært styremedlem i Cermaq ASA
siden mai 2008.
Korssjøen er utdannet sivilingeniør fra NTH. Han var konsernsjef
i Kongsberg Gruppen i 1999–
2008. Korssjøen har bred erfaring fra styrearbeid både i Norge
og internasjonalt. Korssjøen
leder både Telenors bedriftsforsamling og deres valgkomité.
Korssjøen har vært styremedlem
i Cermaq ASA siden mai 2009.
Karlsen jobber i Mainstream
Norway med lønninger og administrasjon. Hun startet i Mainstream (tidligere Hammerfest
Lakseslakteri) i 2003. Hun har
tidligere jobbet i Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap, og i
Knudsen Agency (skipsagent),
hvor hun har jobbet med regnskap, administrasjon, lønninger
og personal. Karlsen ble valgt inn
som varastyremedlem i Cermaq
ASAs’ styre i 2007 og som styremedlem i mars 2009.
Mollan har mastergrad i ﬁskeernæring fra Nasjonalt institutt for
ernærings- og sjømatforskning
(NIFES). Han er sjefsernæringsfysiolog, ansvarlig for ernæring,
dokumentasjon av råmaterialer
og forskningsoppdatering ved
hovedkontoret i EWOS Norge i
Bergen. Mollan startet i EWOS
i 2007. Han har tidligere jobbet
som forsker ved NIFES. Mollan
har vært styremedlem i Cermaq
ASA siden mai 2009.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 55
Våre resultater: Selskapsledelse
LANGSIKTIG VERDISKAPNING
BASERT PÅ GOD EIERSTYRING
Cermaqs mål er å skape verdier for eierne og samfunnet gjennom å drive bærekraftig havbruk
og produksjon av ﬁskefôr. Virksomheten er basert på langsiktig industriell utvikling, hvor hensynet
til naturmiljøet, samfunnet, forbrukerne og egne ansatte står sentralt.
tyret i Cermaq vil i det følgende redegjøre for eierstyring og selskapsledelse i Cermaq i 2011.
Redegjørelsen gis med utgangspunkt i «Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse»
av 21. oktober 2010. Strukturen følger anbe-
S
falingen, med likelydende overskrifter og
nummerering, og redegjørelsen omfatter
hvert punkt i anbefalingen. Eventuelle avvik
fra anbefalingen er tydelig angitt.
som det vises til i denne redegjørelsen ﬁnnes
på selskapets hjemmeside www.cermaq.no.
Styrets fullstendige redegjørelse ﬁnnes på
www.rapport2011.cermaq.no
Selskapets vedtekter, retningslinjer og rutiner
Oversikt over Cermaqs tilfredsstillelse av NUES krav
Hovedpunktene i «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse»
Cermaq følger anbefalingen
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Ja
2. Virksomhet
Ja
3. Selskapskapital og utbytte
ja
4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
Ja
5. Fri omsettelighet
Ja, med ett avvik om den norske stats eierandel
6. Generalforsamling
Ja
7. Valgkomité
Ja
8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet
Ja, med ett mindre avvik om oppfordring til å eie aksjer
9. Styrets arbeid
Ja
10. Risikostyring og internkontroll
Ja
11. Godtgjørelse til styret
Ja
12. Godtgjørelse til ledende ansatte
Ja
13. Informasjon og kommunikasjon
Ja
14. Overtakelse
Ja
15. Revisor
Ja
Se også:
www.cermaq.com
56 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP 01.01–31.12
Beløp i NOK 1 000
Driftsinntekter
Varekostnad
Personalkostnader
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Gevinst/(tap) ved salg av virksomhet og anleggsmidler
Driftsresultat før verdijustering av biomasse
Noter
2011
2010
6
11 634 344
9 990 528
18
(7 447 360)
(6 271 245)
7, 8
(828 628)
(723 195)
13, 14
(316 994)
(338 955)
9
(1 672 836)
(1 314 649)
5, 14
Verdijustering av biomasse
Driftsresultat
19
Resultat fra tilknyttede selskaper
Renteinntekter
Andre ﬁnansinntekter
Verdijustering ﬁnansielle instrumenter
Rentekostnader
Nedskriving ﬁnansielle eiendeler
Andre ﬁnanskostnader
Netto agio
Netto ﬁnansposter
96 859
1 439 344
(361 956)
512 172
1 006 570
1 951 516
15
36 917
31 634
10
6 731
5 537
10
7 020
2 060
10
30 103
(5 883)
10
(48 989)
(55 794)
10
10
174
(19 468)
43 445
(25 260)
10
(14 362)
(3 626)
10
(38 791)
(39 521)
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
Årsresultat
1 368 526
1 004 696
11
(211 862)
1 943 629
(428 959)
792 834
1 514 669
Årsresultat fordeler seg på
Majoritetens andel
Minoritetens andel
788 969
1 514 412
12
3 865
257
Resultat per aksje
Basis og utvannet resultat per aksje
22
8,5
16,4
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 57
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
TOTALRESULTAT
Beløp i NOK 1 000
Årsresultat total virksomhet
Valutakurseffekt ved omregning av utenlandsk virksomhet
Kontantstrømsikringer – effektiv del, netto etter skatt
Finansielle eiendeler holdt tilgjengelig for salg – endring i virkelig verdi
Sum andre inntekter og kostnader
2011
2010
792 834
1 514 669
76 705
73 648
21 321
-
(1 008)
(49 567)
97 018
24 081
Totalresultat
889 852
1 538 750
Totalresultatet fordeler seg på
Majoritetens andel
Minoritetens andel
883 919
1 538 493
5 933
257
58 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
KONSOLIDERT BALANSE PER 31. DESEMBER
Beløp i NOK 1 000
EIENDELER
Lisenser
Goodwill
Utsatt skattfordel
Andre immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler
Noter
2011
2010
13
1 225 110
1 223 689
13
818 574
805 890
11
20 051
18 701
13
3 719
-
2 067 455
2 048 280
Varige driftsmidler
14
2 621 469
2 288 993
Investeringer i tilknyttede selskaper
Investeringer i andre selskaper
Andre langsiktige fordringer
Sum ﬁnansielle eiendeler
15
147 216
182 504
16
79 597
79 564
17
26 531
116 122
Sum anleggsmidler
Varebeholdninger
Biologiske varebeholdninger
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
1 121 308
904 044
19
2 026 003
2 097 228
20
1 608 544
1 263 295
17
199 925
154 084
21
459 263
478 675
5 415 043
4 897 325
10 357 316
9 612 789
925 000
925 000
22
22
Minoritetsinteresser
Sum egenkapital
12
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Sum avsetning for forpliktelser
(37)
(46)
5 188 203
4 803 657
6 113 166
5 728 611
45 853
6 159 019
23 247
5 751 858
8
45 971
58 376
11
739 874
759 141
785 845
817 517
1 408 452
1 618 107
Rentebærende langsiktig gjeld
Annen rentefri langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
23
Rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Annen rentefri kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
23
11, 25
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
378 191
4 715 464
18
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Selskapskapital
Egne aksjer
Annen egenkapital
Majoritetens andel av egenkapital
253 350
4 942 274
3 201
-
2 197 498
2 435 624
102 616
41 074
1 465 112
883 825
433 071
500 408
2 000 800
1 425 307
10 357 316
9 612 789
Oslo, 15. mars 2012
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Styremedlem
St
dl
Styremedlem
y
Styremedlem
t
dl
((ansattevalgt)
tt l t)
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Tore Valderhaug
Styremedlem (ansatteval
(ansattevalgt)
Styremedlem (ansattevalgt)
Konstituert konsernsjef
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
20 59
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i NOK 1 000
Noter
Resultat før skatt
(Gevinst)/tap ved salg av anleggmidler, aksjer og immaterielle eiendeler
Av- og nedskrivninger
Nedskrivning og andre virkelig verdijusteringer
Endring virkelig verdi av biologiske eiendeler
Betalte skatter
Resultat fra tilknyttede selskaper
Utbytte fra tilknyttede selskaper
Endring i lager, debitorer og kreditorer
Endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Innbetalinger ved salg av virksomhet, netto etter kontanter avhendet
Utbetalinger ved kjøp av virksomhet, netto etter kontanter overtatt
Innbetalinger ved salg av aksjer og andre investeringer
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andre investeringer
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Endring i rentebærende gjeld
Innbetalte renter
Utbetalte renter
Innbetalte/(utbetalte) andre ﬁnansposter
Utbetalt utbytte (inkl. utdeling til minoriteter)
Endring i egne aksjer
Netto kontantstrøm fra ﬁnansieringsaktiviteter
2011
2010
1 004 695
1 943 627
(923)
13, 14
316 994
(97 013)
338 955
10
(30 103)
(64 529)
19
361 956
(512 172)
(232 781)
(196 680)
15
(36 917)
(31 634)
15
5 916
(209 715)
13, 14
13, 14
11 206
(728 105)
5 449
55 832
1 184 571
719 488
1 237
41 521
(567 554)
(352 955)
5, 15
66 290
349 085
5, 15
(11 801)
(22 154)
11 835
303 560
16
16
23
(678)
(192 018)
(500 671)
127 039
(190 954)
(587 535)
23
4 544
4 651
23
(46 264)
(54 263)
23
22
33 500
(19 867)
(510 561)
(139 846)
112
(709 623)
(54)
(796 914)
Valutakurseffekter
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter for perioden
6 311
8 668
(19 412)
58 280
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
478 675
420 395
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
459 263
478 675
60 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
ENDRING I EGENKAPITAL
Beløp i NOK 1 000
Selskapskapital
Egenkapital 01.01.2010
Totalresultat
Endring i egne aksjer
Utbetalt utbytte
Egenkapital 31.12.2010
925 000
Egenkapital 01.01.2011
Totalresultat
Endring i egne aksjer
Utbetalt utbytte
Transaksjoner med
minoritetsinteresser
Egenkapital 31.12.2011
Egne aksjer
Annen
egenkapital
Omregningsdifferanser
Majoritetens
andel av
egenkapital
Minoritetsinteresser
Sum
egenkapital
(32)
3 557 600
(153 652)
4 328 917
24 091
4 353 008
-
1 464 845
73 648
1 538 493
257
1 538 750
925 000
(14)
(46)
(40)
(138 745)
4 883 660
(80 004)
(54)
(138 745)
5 728 611
(1 101)
23 247
(54)
(139 846)
5 751 858
925 000
(46)
4 883 660
(80 004)
-
5 728 611
23 247
5 751 858
-
-
807 197
76 721
883 91
5 933
889 852
-
9
103
-
112
-
-
-
925 000
(37)
(499 475)
5 191 485
(3 283)
(499 475)
6 113 166
(11 086)
27 759
45 853
112
(510 561)
27 759
6 159 019
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 61
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ-GRUPPEN
NOTER TIL KONSERNREGNSKAPET
NOTE 0
" Oversikt
Note
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Navn
Side
Selskapsinformasjon
Regnskapsprinsipper
Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Selskaper i konsernet
Virksomhetssammenslutninger og vesentlige selskapstransaksjoner
Informasjon om segmenter og geograﬁsk fordeling
Lønn og personalkostnader
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Andre driftskostnader
Finansinntekter/-kostnader
63
Skatter
Minoritetsinteresser
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Investeringer i tilknyttede selskap
Investeringer i andre selskaper
Andre fordringer
Beholdninger varer
Biologiske eiendeler
78
Kundefordringer
Betalingsmidler
Aksjeinformasjon
Rentebærende gjeld
Styring av ﬁnansiell risiko
Rentefri kortsiktig gjeld
Kontraktsforpliktelser
Pantstillelser og garantiansvar
Transaksjoner med nærstående parter
Hendelser etter balansedagen
86
62 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
63
68
69
69
71
73
75
77
78
79
80
82
83
84
84
85
85
86
87
89
89
94
94
95
95
95
NOTE 1
" Selskapsinformasjon
Cermaq ASA er registrert og hjemmehørende i Norge, og selskapets aksjer omsettes offentlig på Oslo Børs. Selskapets og vesentlige datterselskapers forretningsadresser er oppført på siste side i
årsrapporten. Konsernets hovedaktiviteter er beskrevet i note 6.
Cermaq ASAs konsernregnskap for året som sluttet 31. desember
2011, ble godkjent for offentliggjøring ved styrevedtak av 15. mars
2012.
I siste del av denne noten er godkjente standarder, endringer og
fortolkningsuttalelser som ikke har trådt i kraft, omtalt.
2.3 SAMMENDRAG AV VIKTIGE REGNSKAPSPRINSIPPER
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter morselskapet Cermaq ASA og de
selskaper hvor Cermaq ASA direkte eller indirekte har en eierandel
på mer enn 50 prosent av den stemmeberettigede kapitalen og/
eller har kontrollerende innﬂytelse.
2.1 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE
Bekreftelse av ﬁnansielt rammeverk
Selskaper hvor Cermaq ASA har en betydelig innﬂytelse (normalt
deﬁnert som stemmeberettiget eierandel på mellom 20 og 50
prosent) på de driftsmessige og ﬁnansielle disposisjoner, regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. I henhold til dette prinsippet vises resultatandel i selskapene fra den perioden betydelig
innﬂytelse oppnås og til slik innﬂytelse opphører, på resultatlinjen
inntekt på investering i tilknyttede selskaper. Investeringer førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og inkluderer goodwill ved
overtakelse redusert for akkumulert tap ved verdifall.
Konsernregnskapet til Cermaq ASA og dets datterselskaper er
avlagt i samsvar med internasjonale standarder for ﬁnansiell rapportering (IFRS) som fastsatt av EU og tilhørende fortolkningsuttalelser samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av
regnskapsloven og som skal anvendes per 31. desember 2011.
Kjøp av datterselskaper regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden.
Selskaper som er kjøpt i løpet av året, er konsolidert fra og med
oppkjøpstidspunktet. Selskaper som er solgt i løpet av året, er
konsolidert frem til overdragelsestidspunkt.
NOTE 2
" Regnskapsprinsipper
Grunnlag for måling
Konsernregnskapet er utarbeidet på grunnlag av historisk kost,
med unntak av følgende:
– derivater måles til virkelig verdi
– ﬁnansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi
med fradrag for estimerte salgskostnader
– biologiske eiendeler måles til virkelig verdi med fradrag for
estimerte salgskostnader
Prinsipper for fastsettelse av virkelig verdi er nærmere beskrevet i
prinsippene nedenfor og i relevante noter.
Regnskapsprinsippene er anvendt konsistent for alle årene som er
presentert.
Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, der
datterselskapenes regnskapsprinsipper samsvarer med konsernets valgte prinsipper.
Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.
Klassiﬁseringsprinsipper
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd. Konsernets konsernkontosystem er koblet med kontanter og kassakreditter
innenfor det samme konsernkontosystemet og presentert netto.
Andre eiendeler som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen
12 måneder klassiﬁseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler er
klassiﬁsert som anleggsmidler.
Presentasjonsvaluta
Tallene er i norske kroner og alle summer er avrundet til nærmeste tusen hvis ikke annet er angitt.
2.2 IMPLEMENTERING AV NYE
OG REVIDERTE STANDARDER OG TOLKNINGER
De implementerte regnskapsprinsippene er konsistente med prinsippene i forrige regnskapsår. I tillegg har konsernet implementert
følgende nye og reviderte standarder og fortolkninger utgitt av
IASB og godkjent av EU som er relevante for virksomheten og har
trådt i kraft for regnskapsår som begynte 1. januar 2011:
• Endring i IAS 24 Opplysninger om nærstående parter
• Forbedringer til IFRS utgitt mai 2010
Endringen i IAS 24 klargjør begrepet nærstående parter med konsekvenser for hvem som anses å være nærstående og forenkling
av kravene for nærstående gjennom statlig eierskap.
De regnskapsmessige effektene som følge av implementeringen
av nye og reviderte standarder og tolkninger beskrevet ovenfor
har vært uvesentlige for konsernet i 2011.
Gjeld som inngår i varekretsløpet eller har forfall innen 12 måneder klassﬁseres som kortsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassiﬁsert som
langsiktig.
Foreslått utbytte balanseføres som gjeld når konsernet har en
ugjenkallelig forpliktelse til å utbetale utbyttet, normalt etter
godkjenning på den ordinære generalforsamlingen.
Cermaq-gruppens nøkkeltall for resultatmåling under IFRS er
driftsresultat før verdijustering av biomasse. Verdijustering av
biomasse er vist på en egen linje i resultatregnskapet. Cermaqgruppen rapporterer EBIT før verdijustering av biomasse for å vise
resultatet av salg i perioden.
Utenlandsk virksomhet og omregning av utenlandsk valuta
Den funksjonelle valutaen i datterselskapene er den lokale valutaen i landet hvor de er hjemmehørende, bortsett fra selskapene i
Chile, som benytter amerikanske dollar (USD) som sin funksjonelle
valuta.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 63
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter, inkludert
goodwill og virkelig verdi justeringer som fremkommer ved konsolideringen, omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens
kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte månedlige gjennomsnittskurser.
Omregningsdifferanser er ført direkte i totalresultatet.
Transaksjoner i utenlandsk valuta
Alle transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner
på transaksjonstidspunktet. Alle pengeposter i utenlandsk valuta
er omregnet til kursen på balansetidspunktet. Realisert og urealisert valutagevinst og -tap resultatføres som ﬁnansposter.
Driftsinntekter
Varesalg
Driftsinntekter fra alt varesalg innregnes på leveringstidspunktet,
som er tidspunktet hvor risiko og fordeler ved å eie varen går over
til kjøper. Driftsinntekter måles til virkelig verdi av mottatt vederlag eller fordring, redusert med rabatter, andre prisreduksjoner,
avgifter og liknende.
Overføring av risiko og avkastning knyttet til eierskap av varen
varierer avhengig av vilkårene i den enkelte salgskontrakt eller
vilkårene for den enkelte kunde.
• Fôrselskaper
Risiko overføres til kunden ved levering, som kan være enten ved
fabrikkporten hvis kunden henter varene, eller på kundens anlegg
avhengig av vilkårene i salgsavtalen.
ikke-slaktemoden ﬁsk. Tilsvarende vektstørrelser for stillehavslaks
og ørret er 1 til 2,5 kilo levende vekt. Det ﬁnnes ikke et efﬁsient marked for ikke-slaktemoden ﬁsk. Estimering av virkelig verdi utføres
ved hjelp av en virkelig verdi-modell. Modellen benytter den mest
relevante fremtidsprisen på balansedagen, fortrinnsvis kvoterte
markedspriser der dette er tilgjengelig, og/eller de beste estimatene for forventet pris på planlagt slaktetidspunkt. Estimert faktisk
kostnad per lokalitet blir benyttet for å komme frem til forventet
margin på tidspunktet ﬁsken deﬁneres som slaktemoden. Den forventede marginen blir resultatført gradvis basert på vektstørrelse
med startpunkt der vesentlig biologisk transformasjon antas å ha
funnet sted, altså fra 1 kilo levende vekt. Eksempelvis vil en ﬁsk på
2 kilo levende vekt inkludere en tredjedel av forventet margin. Hvis
forventet margin på planlagt slaktetidspunkt er negativ, vil beløpet
bli innregnet som en negativ virkelig verdi-endring i sin helhet og
være en indikator for nedskrivningsvurdering av historisk kostnader.
I note 19 spesiﬁseres både faktiske kostnader og virkelig verdi-justering på de biologiske eiendelene.
Endringer i estimert virkelig verdi av biomasse innregnes i resultatregnskapet. Verdijustering av virkelig verdi rapporteres på egen
linje: «Verdijustering av biomasse».
Fastpriskontrakter
Konsernet inngår langsiktige salgskontrakter for lakseprodukter.
Kontraktene inngås med det formål at levering av laks skal ﬁnne
sted. Kontraktene er ikke omsettelige. Fastpriskontrakter som
medfører at konsernet er forpliktet til å selge slaktemoden ﬁsk til
en lavere pris enn den som danner grunnlag for markedsverdivurderingen av biomasse, avsettes som forpliktelse.
• Oppdrettsselskaper
Tidspunkt for overføring av risiko til kunden avhenger av leveringsbetingelsene slik de framgår av salgsavtalen. Leveringsbetingelsene varierer mellom land og mellom kunder. Når leveranse
foregår med kjøretøy som eies eller er leid av oppdrettsselskapet
er leveransen normalt komplett, og risikoen overføres, når levering
er foretatt til kjøperens angitte adresse. Der leveringen foregår på
andre måter overføres risikoen vanligvis når varene leveres til den
aktuelle transportøren.
Renteinntekter
Renteinntekter innregnes i resultatet ved bruk av effektiv rentemetoden.
Utbytte
Utbytte innregnes i resultatet når konsernets rett til å motta
betaling er etablert.
Virkelig verdi av biomasse
Levende ﬁsk måles til virkelig verdi. For ﬁsk der liten biologisk
transformasjon har funnet sted eller at den biologiske transformasjonen ikke er forventet å påvirke prisen på ﬁsken vesentlig,
er faktisk påløpte kostnader benyttet som beste estimat på
virkelig verdi. Denne estimeringen er benyttet for ﬁsk opp til 1 kilo
levende vekt.
Slaktemoden ﬁsk er vurdert til den mest relevante prisen på
balansedagen for slaktet ﬁsk justert for normaliserte salgskostnader. Slaktemoden ﬁsk er deﬁnert som fra og med 4 kilo levende
vekt og oppover.
Atlantisk laks i intervallet 1 til 4 kilo levende vekt deﬁneres som
64 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Finansielle derivater
Cermaq-gruppen har enkelte ﬁnansielle derivater. Ved førstegangs
innregning måles derivatene til virkelig verdi. Endring i virkelig
verdi innregnes i resultatet, med unntak av de sikringsinstrumenter som oppfyller kravene til sikringsbokføring.
Konsernets kriterier for å klassiﬁsere et derivat som et sikringsinstrument følger kravene i IAS 39 og er som følger:
(1) det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon, ved inngåelse av
sikringen, på at sikringen er effektiv (2) sikringen forventes å være
svært effektiv med hensyn til å utlignende endringer i virkelig verdi
eller kontantstrømmer henførbare til den sikrede risikoen (3) for
kontantstrømsikring må den forventede transaksjonen være svært
sannsynlig, (4) sikringens effektivitet kan måles på en pålitelig måte,
og (5) sikringen vurderes løpende og har vist seg å være effektiv.
Sikringsinstrumenter som klassiﬁseres som kontantstrømsikringer
motvirker variasjoner i kontantstrømmene forårsaket av endrede
rente-, valuta- og markedspriskurser. For kontantstrømsikringer
som oppfyller vilkårene for sikringsbokføring, føres alle gevinster
og tap på den effektive delen av kontrakten i totalresultatet, og den
ineffektive delen føres i resultatregnskapet.
Alle ﬁnansielle derivater balanseføres til virkelig verdi. Finansielle
derivater balanseføres ved kontraktsinngåelse. Finansielle derivater føres ut av balansen når kontrakten utløper, eller når gevinst
eller tap i all hovedsak er overført.
Finansielle derivater klassiﬁseres som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld i balansen.
Finansielle instrumenter som ikke er derivater
Andre ﬁnansielle eiendeler som tilhører konsernet klassiﬁseres i
de følgende kategoriene: ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over
resultatet, investeringer som holdes til forfall, utlån og fordringer
og ﬁnansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Ledelsen vurderer og
bestemmer hvordan eiendelen skal klassiﬁseres ved førstegangsinnregning.
Andre ﬁnansielle eiendeler blir førstegangsinnregnet til virkelig
verdi, med etterfølgende måling slik det er beskrevet under (bare
de som er relevante for konsernet er listet opp):
• Utlån og fordringer måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metoden, redusert med eventuelle tap ved verdifall.
• Finansielle eiendeler tilgjengelige for salg måles til virkelig verdi
med endringer i virkelig verdi, med unntak av tap ved verdifall,
innregnet i totalresultatet.
Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler fastsettes som differansen mellom salgssum og balanseført verdi på salgstidspunktet.
Ved salg av driftsmidler innregnes gevinster som driftsinntekt og
tap som driftskostnader.
Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall, estimeres gjenvinnbart beløp for å vurdere eventuelt tap ved verdifall. Dersom
balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp, nedskrives eiendelen, eventuelt den kontantstrømgenererende enheten eiendelen inngår i, til gjenvinnbar verdi.
Avskrivningsmetoder, restverdier og anslått levetid vurderes årlig.
Immaterielle eiendeler
Alle internt genererte utgifter knyttet til forskning og utvikling kostnadsføres når de påløper. Utviklingskostnader blir kun
balanseført når kravene til balanseføring er oppfylt. I 2011 ble alle
utviklingskostnader kostnadsført.
Lånekostnader
Lånekostnader som er direkte henførbare til anskaffelse, tilvirkning eller produksjon av en kvaliﬁserende eiendel kapitaliseres
på den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Andre lånekostnader
resultatføres når lånekostnaden oppstår. Rentebærende lån måles
til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.
Varebeholdninger
Råvarer og innkjøpte handelsvarer vurderes til det laveste av
anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter FIFO-prinsippet.
Ferdigvarer i fôrselskapene er fôr som er klart for levering til
kunde, vurdert til det laveste av kostnad og netto realisasjonsverdi. Kostnaden for ferdigvarer omfatter alle påløpte bearbeidingskostnader. Bearbeidingskostnadene består av logistikk-,
behandlings- og lagerkostnader.
Vederlag for konsesjoner, rettigheter og andre immaterielle
eiendeler avskrives over rettighetsperioden. Konsernets oppdrettskonsesjoner anses å ha ubestemt utnyttbar levetid. Usikkerhet
knyttet til fornyelse av eksisterende lisenser anses ikke å endre
dette og følgelig er ikke konsesjonene gjenstand for avskrivning.
Ved oppkjøp, tilordnes konsesjonsverdi basert på sammenlignbare
transaksjoner i sammenlignbare områder.
Ved overtakelse av annen virksomhet mot vederlag som overstiger verdien av netto identiﬁserbare eiendeler, gjeld og betingede
forpliktelser, er differansen, i den utstrekning den representerer
en forretningsverdi, oppført som goodwill i balansen. Goodwill
er oppført til historisk kostpris, med fradrag for akkumulerte
nedskrivinger.
Varige driftsmidler er balanseført til kostpris, med fradrag for
akkumulerte av- og nedskrivinger.
Goodwill blir ikke avskrevet. På anskaffelsesdatoen blir goodwill
henført til den kontantstrømgenererende enhet som forventes
å dra fordel av felles synergier. Tap ved verdifall blir innregnet i
henhold til en vurdering av de gjenvinnbare verdiene av hver kontantstrømgenererende enhet som goodwillen er knyttet til. For å
fastslå hva som er konsernets kontantstrømgenererende enheter, er
eiendelene gruppert etter det laveste nivået som det kan identiﬁseres separate og uavhengige kontantstrømmer for. Gjenvinnbare
verdier beregnes ut fra bruksverdi snarere enn netto salgsverdi.
Avskrivninger blir beregnet og kostnadsført fra det tidspunkt
driftsmiddelet blir satt i drift, og er beregnet ut fra forventet
utnyttbar levetid hensyntatt estimert restverdi, normalt i henhold
til følgende retningslinjer:
Hvorvidt balanseført verdi av goodwill og konsesjoner med ubestemt levetid skal nedskrives for tap på verdifall, blir vurdert årlig
eller oftere hvis det foreligger indikasjoner på at virkelig verdi er
lavere enn balanseført verdi.
Cermaq-gruppen vurderer all levende biomasse (ﬁsk) til virkelig
verdi fratrukket estimerte salgskostnader. Ferdigvarer/frossen ﬁsk
på lager vurderes til det laveste av kost (virkelig verdi ved slakting)
og netto salgsverdi.
Varige driftsmidler og avskrivninger
Avskrivningssats
Avskrivningssats
Inventar
20–33 %
Datautstyr
20–33 %
Transportmidler
15–20 %
Maskiner og produksjonsutstyr
10–20 %
Produksjonsanlegg
3–5 %
Kontorbygg og boliger
2–5 %
Det er benyttet ulike avskrivningssatser for et driftsmiddels
enkeltdeler, dersom disse har forskjellig økonomisk levetid. Anlegg
under utførelse blir ikke avskrevet. Avskrivninger kostnadsføres
først når anlegget er klart til bruk.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Konsernets selskaper har ulike pensjonsordninger og disse omfatter både ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbaserte pensjonsordninger.
I 2006 gikk morselskapet og heleide norske datterselskaper over til
innskuddsbaserte ordninger for kollektiv tjenestepensjon. I 2007
gikk de samme selskapene over fra sikrede til usikrede ytelsesbaserte ordninger for topp-pensjon (lønn over 12 G) for ansatte
som var med i ordningen per 31. desember 2006. Nyansatte/
ansatte med lønn over 12 G etter 1. januar 2007 har innskuddsbasert topp-pensjonsordning.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 65
Våre resultater: Årsregnskap 2011
I 2007 gikk et britisk datterselskap over fra ytelsesbasert til
innskuddsbasert pensjonsordning. Avsluttet ytelsesordning er
lukket for fremtidig opptjening, men er etablert som en stiftelse,
noe som innebærer at pensjonsmidlene holdes utenfor balansen,
men det britiske datterselskapet er ansvarlig for ﬁnansiering av
eventuell underdekning på ordningen.
og skattemessig resultat som oppstår i én periode og reverseres i
en senere periode.
Pensjonspremien i innskuddsbaserte ordninger kostnadsføres
etter hvert som den betales, og det foreligger ingen forpliktelse
for konsernet utover den årlige innbetalingen.
Utsatt skattefordel blir balanseført når det kan sannsynliggjøres
en fremtidig skattepliktig inntekt som gjør det mulig å utnytte
fordelen.
Ytelsesbaserte ordninger periodiseres basert på en lineær opptjeningsfunksjon. Denne metoden fordeler påløpte pensjonsforpliktelser lineært over opptjeningsperioden. De ansattes opptjente
pensjonsrettigheter i løpet av året er årets pensjonskostnad. Alle
pensjonskostnader innregnes i resultatet som personalkostnader.
Offentlige tilskudd
Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av langsiktig
diskonteringsrente og langsiktige forventninger om fremtidig
avkastning, lønnsvekst, inﬂasjon og pensjonsregulering. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket netto
pensjonsforpliktelser i balansen. Eventuell netto overﬁnansiering
balanseføres i den grad det er sannsynlig at den kan utnyttes.
Avviklet virksomhet
Endringer i beregnede pensjonsforpliktelser som følge av endringer i pensjonsplaner, periodiseres over gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsene og pensjonsmidlene som følge av
endringer i estimater, periodiseres over gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av brutto
pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler.
Diskonteringsrenten benyttet i beregningene, er basert på 10 års
statsobligasjonsrente i de land gruppen har pensjonsforpliktelser.
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i nominelle skattesatser (vedtatte satser på balansedagen i det enkelte land) multiplisert med midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd.
Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig
sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Tilskudd føres til fradrag i den
kostnad som tilskuddet er ment å dekke.
En avviklet virksomhet er en separat og vesentlig del av en
virksomhet eller et geograﬁsk forretningsområde som har blitt
avhendet eller som er tilgjengelig for salg. Klassiﬁseringen av
avviklet virksomhet skjer ved salg, eller når den aktuelle virksomheten oppfyller kriteriene for å bli klassiﬁsert som tilgjengelig for
salg, dersom det intreffer før salget. Når en virksomhet blir klassiﬁsert som avviklet, utarbeides sammenligningtall for tidligere
perioder, slik at sammenligningstallene blir presentert som om
virksomheten var avviklet siden starten av perioden.
Aksjekapital
Ordinære aksjer
Ordinære aksjer klassiﬁseres som egenkapital. Utgifter, som er
direkte henførbare til utstedelse av ordinære aksjer og aksjeopsjoner, innregnes som en reduksjon av egenkapitalen, netto etter
eventuell skatt.
Aksjebasert avlønning
Konsernet har aksjebasert betaling til nøkkelpersonell. Virkelig
verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato. Verdsettelsen
gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over opsjonenes
opptjeningstid med tilsvarende økning i egenkapital. Beløpet
innregnes som en kostnad og justeres for å gjenspeile faktisk
antall aksjeopsjoner opptjent. Opptjeningstiden er perioden fra
etableringen av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent.
Kjøp av egne aksjer
Skatt
Minoritetsinteresser
Skattekostnaden omfatter både betalbar skatt og endring i utsatt
skatt.
Minoritetenes andel av resultat etter skatt er vist på egen linje
etter konsernets årsresultat. Minoritetenes andel av egenkapital
er vist på egen linje som en del av konsernets egenkapital.
Betalbar skatt baserer seg på skattepliktig resultat for året. Skattepliktig resultat er forskjellig fra resultatet slik det presenteres i
resultatregnskapet på grunn av ikke skattepliktige inntekter eller
ikke fradragsberettigede kostnader eller at inntektene og kostnadene kommer til beskatning i senere år. Betalbar skatt beregnes
basert på skattesatser som var vedtatt eller i hovedsak vedtatt på
balansedatoen.
Utsatt skatt er balanseført på grunnlag av de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som eksisterer ved utgangen
av regnskapsåret, og som medfører økt eller redusert fremtidig
betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig
66 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Når aksjekapital innregnet som egenkapital kjøpes tilbake,
innregnes vederlaget, inkludert direkte henførbare kostnader,
som en reduksjon i egenkapitalen, netto etter skatt. Aksjene som
er kjøpt klassiﬁseres som egne aksjer, presenteres separat og
reduserer total egenkapital. Når egne aksjer selges, eller utstedes
på nytt, innregnes mottatt beløp som en økning i egenkapitalen,
og gevinst eller tap som følge av transaksjonen overføres til/fra
opptjent egenkapital.
Kontantstrømoppstilling
Konsernets kontantstrømoppstilling viser konsernets samlede kontantstrøm fordelt på drifts-, investerings- og ﬁnansieringsaktiviteter.
Kjøp av datterselskaper er behandlet som en investeringsaktivitet
for konsernet og vises separat med fradrag for kontantbeholdning i
det selskap som er ervervet. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på beholdningen av betalingsmidler.
Endringer i egenkapitalen
Oppstilling over endringer i egenkapitalen inkluderer bare transaksjoner med eierene, og er vist etter balansen.
Endringer i IFRS-er og IFRIC-fortolkninger
ennå ikke implementert
På dato for godkjenning av konsernregnskapet var følgende standarder og fortolkninger utgitt, men ikke trådt i kraft. Disse er ikke
anvendt ved utarbeidelse av konsernregnskapet:
Endring i IFRS 7 – Finansielle instrumenter – opplysninger. Endringene i IFRS 7 innebærer nye opplysningskrav i forbindelse med
overføring av ﬁnansielle eiendeler, slik at implikasjonene av overføringen og hvilken potensiell risiko som eventuelt blir værende
igjen hos overdrager er tydeliggjort. Ikrafttredelsestidspunktet
er satt til 1. juli 2011, men standarden er ikke godkjent av EU.
Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. juli 2011.
Konsernet har ikke konkludert på hvordan endringen kommer til å
påvirke konsernregnskapet.
IFRS 9 – Finansielle instrumenter. IFRS 9 erstatter klassiﬁseringsog målereglene i IAS 39 for ﬁnansielle eiendeler. Finansielle
eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til
amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi,
mens andre ﬁnansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig
verdi. Ikrafttredelsestidspunktet er satt til 1. januar 2015, men
standarden er ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende
standarden fra og med 1. januar 2015. Konsernet har ikke konkludert på hvordan endringen kommer til å påvirke konsernregnskapet.
IFRS 10 – Konsernregnskap. IFRS 10 erstatter delene av IAS 27
som omhandler konsoliderte regnskaper og bygger på èn enkelt
kontrollmodell som skal anvendes for alle enheter. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2013, men standarden er foreløpig ikke
godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og
med 1. januar 2013. Implementeringen av IFRS 10 forventes å få
liten eller ingen påvirkning på konsernregnskapet.
IFRS 11 – Felleskontrollert virksomhet. IFRS 11 erstatter IAS 31
og fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering for felleskontrollerte foretak. Ikrafttredelsestidspunktet er
1. januar 2013, men standarden er foreløpig ikke godkjent av EU.
Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar
2013. Konsernet forventer på nåværende tidspunkt at implementeringen av IFRS 11 ikke kommer til å påvirke konsernregnskapet.
Endring i IAS 1 – Presentasjon av ﬁnansregnskap. Endringen i IAS
1 medfører at foretakene skal gruppere poster under Andre inntekter og kostnader (Other Comprehensive Income - OCI), basert
på om postene i senere perioder kan reklassiﬁseres over resultatet. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. juli 2012, men standarden
er foreløpig ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende
standarden fra og med 1. juli 2012.
Endring i IAS 19 – Ytelser til ansatte. Endringene medfører at korridorløsningen ikke lenger er tillatt og en begrensning i endringene
i netto pensjonseiendeler (forpliktelser) innregnet over resultatet
til netto renteinntekt (kostnad) og periodens pensjonsopptjening.
Forventet avkastning på eiendeler i ordningen vil erstattes med
en estimert avkastning basert på markedsrente av foretaksobligasjoner. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2013, men
standarden er foreløpig ikke godkjent av EU. Konsernet forventer
å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. Implementeringen av endringene i IAS 19 forventes å få en mindre påvirkning på
konsernregnskapet.
Endring i IAS 32 – Finansielle instrumenter, presentasjon. IAS
32 er endret for å klargjøre innholdet i «currently has a legally
enforceable right to set-off» og også klargjøre anvendelsen av
IAS 32s motregningskriterier for oppgjørssystemer som anvender
mekanismer for bruttooppgjør som ikke skjer samtidig. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2014 , med retrospektiv anvendelse, men er foreløpig ikke godkjent av EU. Konsernet forventer
å anvende endringene fra og med 1. januar 2014. Konsernet har
ikke konkludert på hvordan endringen kommer til å påvirke konsernregnskapet.
IASBs årlige forbedringsprosjekt ble publisert i juni 2011 som
høringsutkast og medfører ventelig endringer i 5 standarder. Forbedringene er ventet å tre i kraft fra regnskapsår som begynner
på eller etter 1. januar 2013, men er ikke endelige. Det er separate
overgangsregler for de ulike standardene. Konsernet forventer å
anvende endringene fra 1. januar 2013. I hovedsak forventer konsernet at disse kommer til å få liten effekt for konsernregnskapet.
IFRS 12 – Opplysning om investeringer i andre selskaper. IFRS 12
innholder alle relevante opplysningskrav i IAS 27, IAS 28 og IAS 31.
I tillegg kreves ytterligere informasjon som tilleggsopplysninger.
Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2013, men standarden er
foreløpig ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. Konsernet har ikke konkludert
på hvordan endringen kommer til å påvirke konsernregnskapet.
IFRS 13 – Måling av virkelig verdi. IFRS 13 konsoliderer og klargjør
veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke
standarder krever eller tillater at selskaper måler eller tilleggsopplyser om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2013, men
standarden er foreløpig ikke godkjent av EU. Konsernet forventer
å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. Implementeringen av IFRS 13 vil eksempelvis være relevant for postene
virkelig verdi av biomasse og sikringsbokføring av laksederivater
i konsernregnskapet. Konsernet har ikke konkludert på hvordan
endringen kommer til å påvirke konsernregnskapet.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 67
Våre resultater: Årsregnskap 2011
NOTE 3
" Viktige regnskapsestimater
og skjønnsmessige vurderinger
Utarbeidelse av regnskap krever at ledelsen gjør vurderinger,
fastsetter estimater og tar forutsetninger som påvirker både
hvilke regnskapsprinsipper som anvendes og rapporterte beløp
for eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser i balansen, og
inntekter og kostnader for regnskapsåret. De endelige resultatene
kan avvike fra disse estimatene.
Estimater og underliggende forutsetninger gjennomgås og vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater innregnes
i perioden estimatene endres. Vurderingene og estimatene som
anses å være av størst betydning for konsernet, er følgende:
Goodwill og immaterielle eiendeler
Den balanseførte verdien av goodwill og immaterielle eiendeler
med ubestemt levetid blir testet for tap ved verdifall minst én
gang i året eller oftere dersom det foreligger indikasjoner på at
eiendelene har falt i verdi. Dette krever beregning av gjenvinnbart
beløp til kontantgenererende enheter som goodwill og øvrige
immaterielle eiendeler er henført til. For å fastslå gjenvinnbart
beløp må konsernet estimere forventede fremtidige kontantstrømmer fra den kontantgenererende enhet, samt anvende
egnet diskonteringsrente for å beregne nåverdi av fremtidige
kontantstrømmer. Forventninger om fremtidige kontantstrømmer
vil variere over tid. Endringer i markedsforholdene og forventede
kontantstrømmer kan forårsake tap ved verdifall i fremtiden.
De viktigste forutsetningene med betydning for nåverdien
av kontantstrømmene knyttet til investeringene er anvendt
diskonteringsrente, estimert laksepris i konsernets markeder,
produksjonskostnader, produksjonsvolum for laks og at det antas
å fortsatt foreligge et marked for laks som er produsert i de geograﬁske områdene eiendelene er lokalisert. Nærmere informasjon
er gitt i note 13, Immaterielle eiendeler.
68 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Utsatt skatt
Eiendeler ved utsatt skatt basert på fremførbare underskudd er
balanseført i den grad den forventede fremtidige inntekten til det
aktuelle selskapet på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig til å
utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å estimere
den forventede fremtidige inntekten til selskapet. Slike anslag kan
endres over tid og forårsake endringer i balanseført verdi av eiendeler ved utsatt skatt. Ytterligere detaljer knyttet til ikke balanseført
eiendel ved utsatt skatt er omtalt i note 11.
Virkelige verdier ved oppkjøp
Ved oppkjøp, må kostpris for ervervet virksomhet fordeles, slik at
åpningsbalansen i konsernet reﬂekterer anslått virkelig verdi av
kjøpte eiendeler og gjeld. For å fastsette virkelige verdier ved oppkjøp, må man for de eiendeler det ikke ﬁnnes et aktivt marked for,
benytte alternative metoder for å fastsette virkelig verdi. Merverdi
utover det som kan henføres til identiﬁserbare eiendeler og gjeld,
balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av egenkapital i oppkjøpt selskap overstiger vederlaget, inntektsføres det overskytende
umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig
verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll, senest innen 12
måneder etter at oppkjøpet fant sted.
Verdsettelse av biologiske eiendeler
I samsvar med IAS 41 vurderer konsernet levende ﬁsk til virkelig
verdi fratrukket estimerte salgskostnader. Differansen mellom
virkelig verdi på biologiske eiendeler ved periodens begynnelse
og slutt, innregnes som en positiv eller negativ verdijustering i
resultatet. Estimert virkelig verdi er basert på de mest relevante
fremtidsprisene på balansedatoen i de respektive markedene hvor
gruppen har sin virksomhet. Beregningen av virkelig verdi omfatter også estimering av volum, kvalitet, dødelighet og normale
kostnader ved å slakte og selge ﬁsk. Regnskapsført inntekt eller
tap ved salgstidspunktet kan avvike vesentlig fra hva som ble
anslått ut fra justeringen av virkelig verdi ved utgangen av en
periode. Urealisert verdijustering av biomasse har ingen betydning for kontantstrøm og påvirker ikke driftsresultat før verdijustering av biomasse.
NOTE 4
" Selskaper i konsernet
Konsernregnskapet for 2011 omfatter følgende datterselskaper og tilknyttede selskaper av vesentlig størrelse:
Beløp i 1 000 (lokal valuta)
Pålydende
aksjekapital
Konsernets
eier- og
stemmeandel
Forretningskontor
Valuta
Selskapsnavn
Morselskap Cermaq ASA
Norge
NOK
925 000
Datterselskaper
Statkorn Aqua AS
EWOS AS
EWOS Innovation AS
Mainstream Norway AS
EWOS Ltd.
EWOS Canada Ltd. – konsern 1)
EWOS Chile Alimentos Ltda.
Mainstream Chile S.A
EWOS Vietnam JSC
Norgrain AS
Norge
Norge
Norge
Norge
Skottland
Canada
Chile
Chile
Vietnam
Norge
NOK
NOK
NOK
NOK
GBP
CAD
USD
USD
VND
NOK
180 000
200 000
100 %
100 %
23 363
100 %
5 440
100 %
58 018
100 %
15 000
100 %
Tilknyttede selskaper
Denofa AS 2)
Norway
NOK
17 000
100 %
154 719
100 %
171 444 220
51 %
47 968
72,5 %
10 000
49 %
Oppkjøps-/
salgsdato
Anskaffelseskost/(salgssum)
1) Virksomheten i Canada er organisert i et legalt aksjeselskap hvor oppdrettsvirksomheten i Mainstream Canada inngår.
2) Eierandel gjennom datterselskapet Norgrain AS.
NOTE 5
" Virksomhetssammenslutninger og vesentlige selskapstransaksjoner
ÅR 2011
Følgende vesentlige kjøp og salg av selskaper ble foretatt i løpet av året:
Beløp i NOK 1 000
Selskapsnavn
Hordafôr AS
EWOS Vietnam JSC
24.02.11
(66 000)
01.04.11
29 472
EWOS Vietnam
Den 17. desember 2010 inngikk Cermaq en avtale med Anova Corporation Group (Anova) for å kjøpe 51 prosent av aksjene i selskapet
Advance Nova Aquafeed i Vietnam, en fôrprodusent for oppdrett av hvit ﬁsk-arter som pangasius og tilapia. Transaksjonen ble gjennomført 1. april 2011 ved en kombinasjon av aksjekjøp fra Anova og en rettet kapitalutvidelse i det oppkjøpte selskapet på totalt 29,5 millioner kroner. Aksjonæravtalen gir Cermaq kontroll over selskapet. Vederlaget ble fastsatt på basis av forhandlinger mellom partene.
Selskapet har skiftet navn til EWOS Vietnam JSC.
Å oppnå kontroll i EWOS Vietnam gjør Cermaq i stand til å gå inn i fôrproduksjon til andre ﬁskearter, i særdeleshet mot det viktige
pangasisus oppdrettsmarkedet. Ved hjelp av EWOS sin brede kompetanse og erfaring relatert til bærekraftig og helsemessig trygg
produksjon av laksefôr, bør EWOS Vietnam være godt posisjonert til å bidra betydelig til den forventede fremtidige utviklingen i den
vietnamsesiske oppdrettsindustrien av pangasisus.
Allokeringen av vederlaget anses som endelig. Regnskapsførte verdier på oppkjøpstidspunktet er omarbeidet i henhold til IFRS. Identiﬁserbare eiendeler og gjeld, samt goodwill, på oppkjøpstidspunktet er følgende:
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 69
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Beløp i NOK 1 000
EIENDELER
Varige driftsmidler
Finansielle eiendeler
Sum anleggsmidler
EWOS Vietnam
regnskapsførte
verdier på
oppkjøpstidspunktet
Justeringer til
virkelig verdi
Virkelig
verdier på
oppkjøpstidspunktet
25 048
11 992
37 040
11 992
37 117
77
25 125
77
-
Varebeholdninger
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
12 373
12 373
9 841
9 841
Sum eiendeler
67 077
2 741
2 741
16 997
16 997
41 952
41 952
11 992
79 069
-
GJELD
Utsatt skatt
Rentebærende langsiktig gjeld
Sum langsiktig gjeld
2 731
2 731
2 731
2 866
135
135
Rentebærende kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Annen rentefri kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
13 363
135
13 363
7 227
7 227
878
1 107
1 985
21 468
1 107
22 575
Sum gjeld
21 603
3 838
25 441
Netto eiendeler
45 474
8 154
53 628
Netto eiendeler kjøpt
23 192
4 159
27 350
2 122
2 122
Goodwill
Totalt vederlag
29 472
Merverdien allokert til varige driftsmidler er relatert til en festetomt og er basert på ekstern verdivurdering. Festetomten har en gjenværende brukstid på 47 år og avskrives. Goodwill som oppstod ved oppkjøpet er hovedsakelig relatert til utsatt skatt-forpliktelse på
merverdier. Transaksjonskostnader ble utgiftsført løpende.
EWOS Vietnam ble konsolidert i konsernregnskapet fra og med 1. april 2011. Fra tidspunktet for konsolidering frem til 31. desember
2011, bidro EWOS Vietnam med 85,5 millioner kroner i driftsinntekter og et tap etter skatt på 4,8 millioner kroner. Dette inkluderer ikke
konsernets ﬁnansieringskostnader knyttet til oppkjøpet.
ÅR 2010
Følgende vesentlige kjøp og salg av selskaper ble foretatt i løpet av året:
Beløp i NOK 1 000
Oppkjøps-/
salgsdato
Selskapsnavn
Ranfjord Fiskeprodukter AS
Mainstream Scotland Ltd.
Marine Farms ASA
Anskaffelseskost/(salgssum)
31.08.10
21 252
25.08.10
(346 095)
17.09.10
(112 031)
Datterselskapet Mainstream Norway AS kjøpte 37,35 prosent av aksjene i Ranfjord Fiskeprodukter AS i august 2010. For gruppens andel
av årets resultat og annen ﬁnansiell informasjon om selskapet for 2010, se note 15.
70 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Cermaq ASA inngikk i august 2010 en avtale om salg av konsernets oppdrettsvirksomhet og slakteri i Skottland, Mainstream Scotland
Ltd., til Morpol ASA for en samlet selskapsverdi på 350 millioner kroner. Salget medførte en regnskapsmessig gevinst på 69,8 millioner
kroner.
Cermaq ASA oppnådde gjennom ﬂere transaksjoner den 14. september 2010 en eierandel i Marine Farms ASA på 43 prosent og varslet
samtidig fremsettelse av et pliktig tilbud på kjøp av gjenværende aksjer i selskapet. Den 17. september 2010 meddelte konsernet at
Cermaq ASA hadde inngått en avtale om å selge alle sine aksjer i Marine Farms ASA til Morpol ASA for til sammen 292 millioner kroner,
tilsvarende en pris på 18,50 kroner per aksje. Transaksjonen medførte en regnskapsmessig gevinst på 61,6 millioner kroner.
NOTE 6
" Informasjon om segmenter og geograﬁsk fordeling
Kornsernet har to driftssegmenter i henhold til IFRS 8 Driftssegmenter. Cermaq-gruppen har ett strategisk virksomhetsområde;
Havbruk, som består av to segmenter: produksjon av ﬁskefôr og ﬁskeoppdrett. Segmentinformasjonen er presentert i samsvar med rapporteringen til konsernledelsen, som er deﬁnert som foretakets øverste beslutningstakere.
Fiskefôr omfatter produksjon og salg av ﬁskefôr. Fiskeoppdrett omfatter produksjon av smolt og matﬁsk, slakting, bearbeiding, salg og
distribusjon av laks og ørret.
Fiskefôr og Fiskeoppdrett er drevet separat ettersom hvert segment anses å være ett strategisk forretningsområde. Det utarbeides separat rapportering for operative segmenter; resultat, kontantstrøm og ressursallokering evalueres løpende av konsernledelsen. Segmentinformasjonen er presentert slik at det gis oppsummert informasjon om hvert virksomhetsområde.
Cermaq-gruppens øvrige virksomhet består i hovedsak av virksomhet utført gjennom morselskapet Cermaq ASA, datterselskapet Norgrain AS og tilknyttede selskaper.
Konsernet vurderer virksomheten basert på segmentenes driftsresultat og kontantstrøm. Interne salg og overføringer mellom segmentene skjer til markedspriser.
Beløp i NOK 1 000
Fiskefôr
2011
Eksternt salg
Internt salg
Driftsinntekter
2010
Fiskeoppdrett
2011
Øvrig virksomhet
2011
2010
7 987 216
6 191 342
3 591 113
3 501 505
57 256
1 379 703
1 197 079
2 127
-
246
2 903
9 366 920
7 388 422
3 593 240
3 501 505
57 501
300 836
Avskrivninger
Driftsresultat før verdijustering av biomasse
(162 719)
624 832
(161 789)
509 135
(150 996)
771 523
Verdijustering av biomasse
Driftsresultat
(17 552)
607 280
12 813
521 948
(348 883)
422 640
Inntekt fra investeringer i tilknyttede selskaper
Skatt
Årsresultat
(127 270)
(122 193)
(98 876)
420 710
367 388
328 661
5 760 007
4 183 589
481 824
477 951
3 301 753
2 809 097
141 112
-
Eiendeler
Immaterielle eiendeler
Forpliktelser
Kjøp av varige driftsmidler
Investering i virksomhet
2010
1 140
744
2 038
(172 297)
913 338
485 137
1 398 475
6 064
(310 782)
297 933
(3 279)
(49 913)
(4 870)
36 886
(49 913)
36 886
33 739
24 826
12 741
4 067
1 048 821
38 894
97 256
5 984 770
5 809 267
2 478 138
1 592 637
1 569 762
1 561 432
15 868
36 458
2 149 391
2 293 439
745 704
738 438
103 051
427 280
283 222
5 883
3 196
-
-
21 252
29 472
-
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 71
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Beløp i NOK 1 000
Elimineringer
2011
Eksternt salg
Internt salg
Driftsinntekter
(1 242)
2010
(253)
Konsolidert
2011
11 634 344
2010
9 990 528
(1 382 076)
(1 199 982)
-
–
(1 383 318)
(1 200 235)
11 634 344
9 990 528
Avskrivninger
Driftsresultat før verdijustering av biomasse
22 084
(20 016)
(316 994)
1 368 526
(338 955)
1 439 344
Verdijustering av biomasse
Driftsresultat
4 479
26 563
14 222
(5 794)
(361 956)
1 006 570
512 172
1 951 516
Inntekt fra investeringer i tilknyttede selskaper
Skatt
Årsresultat
Eiendeler
Immaterielle eiendeler
Forpliktelser
Kjøp av varige driftsmidler
Investering i virksomhet
1 543
4 568
(3 865 600)
(1 998 550)
-
36 917
31 634
(52)
(211 862)
(428 959)
1 205
792 834
1 514 669
(1 972 703)
10 357 316
9 612 788
(27 771)
2 067 454
2 048 279
(1 980 042)
4 198 297
3 860 933
-
-
574 275
389 469
-
-
29 472
21 252
Beløp i NOK 1 000
Driftsinntekter i konsernet fordelt etter den enkelte kundes lokalisering
Land
Norge
Chile
USA
Japan
Storbritannia
Canada
Øvrig Europa
Øvrige land
Sum driftsinntekter
2011
2010
5 256 743
4 984 828
2 270 077
1 393 925
830 676
719 991
861 459
669 203
670 410
648 754
544 142
563 816
720 711
620 385
480 125
389 625
11 634 344
9 990 528
2011
2010
4 438 703
4 402 320
4 134 496
3 536 039
Beløp i NOK 1 000
Eiendeler i konsernet fordelt per land
Land
Norge
Chile
Storbritannia
Canada
Vietnam
Sum eiendeler
244 474
218 237
1 423 644
1 456 193
115 999
-
10 357 316
9 612 789
2011
2010
286 026
138 156
192 704
155 156
29 405
34 683
63 795
61 473
Beløp i NOK 1 000
Kjøp av varige driftsmidler i konsernet fordelt per land
Land
Norge
Chile
Storbritannia
Canada
Vietnam
Sum kjøp av varige driftsmidler
72 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2 346
-
574 275
389 469
NOTE 7
" Lønn og andre personalkostnader
Beløp i NOK 1 000
Lønn inkludert feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostnader
Sum lønn og personalkostnader
2011
2010
709 616
629 930
47 335
44 600
25 083
23 780
46 594
24 884
828 628
723 195
Antall ansatte per 31. desember 2011 i Cermaq-gruppen var 4 047 personer (2010: 3 533 personer). Antall årsverk i 2011 var 3 739
(2010: 3 251 årsverk).
Ytelser til ledende ansatte m.v.
Cermaq Central Management Team (CCMT) og selskapets styre mottok følgende ytelser:
Beløp i NOK 1 000
2011
Geir Isaksen 1)
Geir Sjaastad
Tore Valderhaug 2)
Kjell Bjordal
Synne Homble
Geir Molvik 4)
Total
Lønn
Bonus
Naturalytelser
Sum
utbetalte ytelser
Periodisert
pensjonskostnad5)
2 154
715
144
3 013
1 342
1 737
411
189
2 337
343
2 452
477
154
3 083
279
2 281
511
124
2 915
1 762
1 679
369
151
2 198
160
2 061
502
156
2 719
833
12 364
2 984
917
16 265
4 719
Lønn
Bonus
Naturalytelser
Sum
utbetalte ytelser
Periodisert
pensjonskostnad5)
2 967
486
48
3 501
1 039
1 712
257
140
2 109
280
1 869
59
28
1 956
196
1 097
435
8
1 540
63
2 080
364
159
2 603
3 917
1 564
267
33
1 864
133
1 152
-
19
1 171
516
12 441
1 868
435
14 744
6 145
Beløp i NOK 1 000
2010
Geir Isaksen 1)
Geir Sjaastad
Tore Valderhaug 2)
Steven Rafferty 3)
Kjell Bjordal
Synne Homble
Geir Molvik 4)
Total
1) Geir Isaksen fratrådte stillingen som konsernsjef 31. august 2011. I tillegg til lønn i 2011 ble det utbetalt en tidligere kostnadsført topp-pensjon på 2,7 millioner kroner.
2) Tore Valderhaug tiltrådte stillingen som ﬁnansdirektør 1. november 2009. Valderhaug ble utnevnt til konstituert konsernsjef 25. juli 2011, en stilling han kombinerte med stillingen som
ﬁnansdirektør frem til 19. mars 2012.
3) Steven Rafferty fratrådte stillingen som direktør for Mainstream 31. mars 2010.
4) Geir Molvik tiltrådte stillingen som direktør for Mainstream 1. juni 2010. Molvik kom fra stillingen som administrerende direktør i EWOS AS.
5) Periodisert pensjonskostnad er årets opptjening på ytelsesordninger og innbetalt/avsatt innskuddspensjon.
Beløp i NOK 1 000
Styret
Bård Mikkelsen – styreleder 1)
Rebekka Glasser Herlofsen – nestleder 2) 3) 4)
Astrid Sørgaard 3) 5)
Helge Midttun 3) 4)
Jan Erik Korssjøen 4)
Åse Aulie Michelet 3) 6)
Reidun Karlsen – ansattevalgt 4)
Terje Rekdal – ansattevalgt 5)
Ted Andreas Mollan – ansattevalgt 4)
Jan Helge Førde – ansattevalgt 6)
Total
Styrehonorar
2011
Styrehonorar
2010
361
347
239
208
120
283
218
208
184
175
111
-
184
175
90
175
184
175
94
-
1 785
1 746
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 73
Våre resultater: Årsregnskap 2011
1) Styreleder fra generalforsamlingen i mai 2009.
2) Nestleder fra generalforsamlingen i mai 2011.
3) Inkludert i det totale styrehonoraret for 2011 er kompensasjon knyttet til møter i revisjonsutvalget. Årlig honorar for medlemmer av revisjonsutvalget er 35 400 kroner.
4) Styremedlem fra generalforsamlingen i mai 2009.
5) Fratrådte styret i mai 2011.
6) Styremedlem fra generalforsamlingen i mai 2011.
Ansattevalgte styremedlemmer har i tillegg lønn fra selskapet hvor de er ansatt.
Ansattevalgte varamedlemmer og valgkomitéens medlemmer mottar 2 500 kroner per møte de deltar i.
Ingen styremedlemmer har opsjoner i selskapet. For oversikt over aksjer som konsernledelsen og styremedlemmer har i selskapet, se
note 22.
For 2011 har styret fastsatt at bonus for CCMT skal være knyttet til avkastning på sysselsatt kapital i konsernet (ROCE) på mellom 7
og 13 prosent og individuelle kriterier. Hvert element teller med en halvpart av maksimal bonus og er uavhengig av hverandre. Totale
bonusutbetalinger er begrenset til 30 prosent av grunnlønn. Det vil bli utdelt bonus i 2012 for regnskapsåret 2011. Denne bonusen har
blitt avsatt for i årets regnskap.
Bonus utbetalt i 2011 gjelder regnskapsåret 2010. For 2010 bestemte styret at bonus for CCMT skal være knyttet til ROCE på mellom 7
og 13 prosent og individuelle kriterier. Hvert element telte med en halvpart av maksimal bonus og var uavhengig av hverandre. Totale
bonusutbetalinger var begrenset til 30 prosent av grunnlønn.
Konsernledelsen deltar i konsernets pensjonsordninger som beskrevet i note 8. I tillegg har Kjell Bjordal en pensjonsordning som
innebærer rett til fratredelse fra og med 60 år. Førtidsavtalen innebærer en samlet pensjon på inntil 66 prosent av grunnlønnen ved
pensjonering.
Kjell Bjordal og Geir Sjaastad har avtale om henholdsvis ett års og 9 måneders etterlønn dersom selskapet bringer ansettelsesforholdet
til opphør. For Sjaastad reduseres etterlønnen ved inntekter fra andre kilder enn styrehonorar og kapitalinntekt som overstiger 100 000
kroner. Styrets leder, øvrige styremedlemmer samt øvrige personer i konsernledelsen har ingen rett til etterlønn.
Geir Molvik og Synne Homble har begge lån fra Cermaq ASA på 7 726 kroner ved utgangen av 2011 relatert til det generelle aksjeprogrammet for ansatte i konsernet. Bjordal har lån fra EWOS AS på 69 208 kroner ved utgangen av 2011. Det er ikke gitt vesentlig avlønning utover hva som er ansett som normalt for en leder.
Opsjonsordning
Det ble etablert en opsjonsordning i 2006. Virkelig verdi per opsjon ved tildelingstidspunkt og innregnet kostnad i resultatet er beregnet
ved bruk at Monte Carlo-simulering. Ved årets slutt var 39 personer omfattet av ordningen (2010: 42 personer). Ansatte som er omfattet av
ordningen har fått overført opsjoner i tre omganger; en tredjedel 26. oktober 2006, en tredjedel 1. juni 2007 og en tredjedel 1. juni 2008.
Opsjoner opptjent 26. oktober 2006 kan utøves i perioden 1. juni 2009–1. juni 2012.
Opsjoner opptjent 1. juni 2007 kan utøves i perioden 1. juni 2010–1. juni 2013.
Opsjoner opptjent 1. juni 2008 kan utøves i perioden 1. juni 2011–1. juni 2014.
I opsjonsordningen er det satt et tak på potensiell gevinst. Maksimal gevinst per opsjon er 50 kroner. Gevinsten beregnes som forskjellen mellom utøvelseskursen og gjennomsnittlig vektet aksjekurs på den dagen handelen meldes, og påfølgende dags kurs. Dersom
maksimal gevinst er oppnådd, reduseres antall opsjoner som kan innløses.
Opsjonene er knyttet til ansettelse. Ansatte som slutter må innen tre måneder utøve opptjente opsjoner. Ansatte som blir avskjediget
har ingen rettighet til å utøve opptjente opsjoner.
Ved regnskapsårets slutt er det 521 666 utestående aksjeopsjoner (2010: 606 666 opsjoner). Innløsningskursen for opptjente opsjoner
1. juni 2008 er 71,92 kroner. Dette er gjennomsnittlig aksjekurs for dagene 30. mai, 2. juni og 3. juni 2008 pluss en premie på 10 prosent.
Innløsningskursen for opptjente opsjoner 1. juni 2007 er 113,76 kroner per opsjon, som er gjennomsnittlig aksjekurs for dagene 31. mai,
1. juni og 4. juni 2007 pluss en premie på 10 prosent. Innløsningskursen for opptjente opsjoner 26. oktober 2006 er 92,93 kroner per
opsjon, basert på gjennomsnittlig aksjekurs for dagene 31. mai til 2. juni 2006 (da 1. juni 2006 var utløpsdato for tidligere opsjonsprogram) pluss en premie på 10 prosent. Børskurs på tildelingsdato i 2006 var 78,50 kroner.
Andre forutsetninger lagt til grunn i modellen er en fallende volatilitet over tid fra 40-25 prosent, 4,1 prosent i risikofri rente og 2,25
prosent i forventet utbytte. Børskurs for Cermaqaksjen var per 31. desember 2011 70,2 kroner. Innregnet akkumulert opsjonskostnad
knyttet til opsjonsprogrammet er 12,7 millioner kroner. Opsjonsprogrammets opptjeningstid ble avsluttet i juni 2008 og det vil ikke
påløpe ytterligere regnskapsmessig kostnad på ordningen.
74 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Oversikt over konsernledelsens opsjoner:
Oversikt over konsernledelsens opsjoner
Geir Sjaastad
Kjell Bjordal
Geir Molvik
Beholdning
opsjoner 01.01.11
Tildelte opsjoner
2011
Beholdning
opsjoner 31.12.11
35 000
-
35 000
35 000
-
35 000
25 000
-
25 000
Fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Hovedprinsippet for konsernets lederlønnspolitikk er: lederlønningene skal være konkurransedyktige, motiverende, forståelige,
akseptable og ﬂeksible. I tillegg til basislønn ytes annen godtgjørelse i form av bonus, opsjoner, pensjon, etterlønninger og andre
frynsegoder som er vanlige i liknende posisjoner. Vilkårene for konsernsjefen blir fastsatt av styret. Styret fastsetter også generelle
ordninger for tildeling av variable ytelser til selskapets øverste ledelse. Når det gjelder godtgjørelse som knytter seg til aksjer eller
utvikling i aksjekursen er retningslinjene godkjent av generalforsamlingen. Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til
ledende ansatte i Cermaq ASA er godkjent av styret og ﬁnnes på konsernets hjemmeside www.cermaq.com og er også presentert på
side 106 i Årsrapporten.
NOTE 8
" Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Per 31. desember 2011 er 1 150 av gruppens 4 047 ansatte medlemmer av ulike pensjonsordninger. 63 av disse er lokalisert i Skottland,
328 i Canada, mens de resterende 759 er ansatt i norske selskaper.
I Norge er konsernet pålagt i lovs form (Lov om obligatorisk tjenestepensjon) å ha en tjenestepensjonsordning. Ordningene i de norske
selskapene tilfredsstiller lovens krav.
I konsernets heleide norske datterselskaper har man innskuddsbaserte ordninger for aktive medlemmer. Tilskudd til innskuddspensjon
gis etter et trappetrinns-system med henholdsvis 0, 3 og 6 prosent av lønnen inntil 12G (tilsvarende en årslønn på i overkant av 950 000
kroner). Videre har enkelte av gruppens utenlandske datterselskaper innskuddsbaserte ordninger. Innbetalinger til ordningene foretas
etter ulike satser avhengig av de ansattes alder og stilling. Premieinnbetaling knyttet til disse ordningene i 2012 forventes å bli i samme
størrelsesorden som i 2011 gitt samme pensjonsordninger og struktur som ved utgangen av 2011.
Et datterselskap i Skottland har en ytelsesbasert pensjonsordning som ble lukket for fremtidig opptjening i 2007 som følge av overgang
til innskuddsbasert ordning. Ordningen ble etablert som en stiftelse, noe som medfører at stiftelsens midler blir holdt adskilt fra selskapets eiendeler, men en eventuell underdekning må dekkes av selskapet. Ved utgangen av 2011 var det en underdekning på 1,5 millioner
britiske pund. Alle ordningens eiendeler tilhører deltakerne i pensjonsordningen og er hovedsakelig investert i et investeringsfond.
Forutsetninger lagt til grunn i ordningens aktuarberegning per 31. desember 2011 en diskonteringsrente på 4,8 prosent, avkastning på
6,1 prosent og inﬂasjon/pensjonsjustering på 2,3 prosent.
For topp-pensjon i norske selskaper, pensjonsytelser for lønn over 12G, har konsernet ytelsesbaserte ordninger over drift for de personene som var i disse ordningene per 31. desember 2006. Personer som går inn i topp-pensjonsordninger etter denne datoen har en
innskuddbasert ordning over drift. Innskuddene utgjør 15 prosent av lønn over 12G.
Førtidsavtaler og avtaler for pensjonister er ytelsesbaserte. I en ytelsesbasert pensjonsordning står konsernet ansvarlig for fremtidige
pensjonsytelser for medlemmene av ordningen. Konsernet dekker denne forpliktelsen ved å betale årlige pensjonspremier til pensjonsordningen. Det ﬁnnes ingen garanti for at innbetalte premier vil dekke konsernets fremtidige pensjonsforpliktelse.
Per 31. desember 2011 hadde konsernet en netto pensjonsforpliktelse på 45,9 millioner kroner. Denne forpliktelsen vil bli dekket av økte
innbetalinger i fremtiden.
AFP-tilskottsloven ble vedtatt 19. februar 2010 med ikrafttredelse fra 1. januar 2010 for norske foretak. Personer født etter 31. desember
1948 får AFP etter ny ordning. Personer født mellom 1944 og 1948 kunne velge AFP etter ny eller gammel ordning. Den gamle ordningen
ble lukket for nye pensjonister ved utgangen av 2010 og vil være endelig oppgjort i januar 2016. Forpliktelsen til fortsatt premieinnbetaling etter 2010 hensyntas. Konsernets inntektsføring i 2010 knyttet til ny AFP-ordning var 7,1 millioner kroner.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 75
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Beløp i NOK 1 000
Forutsetninger
Finansielle
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Lønnsregulering
G-regulering/inﬂasjon
Pensjonsregulering
Demograﬁske
Dødelighet
Førtidspensjon
2011
2010
3,3 %
3,2 %
4,5 %
4,5 %
3,8 %
3,8 %
3,8 %
3,8 %
1,5 %
1,5 %
K-2005
K-2005
50 % ved 62 år
50 % ved 62 år
Beløp i NOK 1 000
Pensjonskostnad
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Amortisering av avvik
Resultatførte engangsvirkninger
Administrasjonskostnader
Periodisert arbeidsgiveravgift
Netto periodisert pensjonskostnad ytelsesordning
2011
2010
5 711
1 333
6 670
7 335
(5 347)
(5 604)
3 121
1 902
(7 187)
(7 098)
449
667
521
501
3 984
(1 110)
Kostnad innskuddsordning og andre pensjonskostnader
21 099
24 890
Total pensjonskostnad
25 083
23 780
Total 2011
Total 2010
Beløp i NOK 1 000
Pensjonsforpliktelse, inkludert historisk informasjon
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler/(-forpliktelser)
Sikrede
ordninger 2011
Usikrede
ordninger 1) 2011
(146 519)
(13 821)
(160 341)
(162 938)
118 361
2 056
120 418
103 156
(40 820)
(39 923)
(59 782)
898
Ikke resultatført gevinst/(tap)
Netto pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
(1 590)
(692)
(632)
(41 452)
(2 222)
(42 145)
5 359
(54 423)
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
(2 710)
(3 402)
(1 117)
(42 569)
(3 827)
(45 971)
(3 953)
(58 376)
Pensjonsforpliktelse, inkludert historisk informasjon
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler/(-forpliktelser)
Total 2009
Total 2008
(162 282)
(138 734)
102 713
103 584
(59 569)
(35 150)
Ikke resultatført gevinst/(tap)
Netto pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
2 569
(57 000)
10 049
(25 102)
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
(3 403)
(60 401)
(3 344)
(28 446)
1) Usikrede (ikke-fonderte) ordninger knytter seg til AFP, topp-pensjon og førtidspensjonsordninger.
Beløp i NOK 1 000
Endringen i nåverdien av pensjonsforpliktelser
Pensjonsforpliktelser per 01.01.
Rentekostnader
Årets pensjonskostnad
Pensjonsutbetaling
Effekt av avvikling av kollektiv tjenestepensjon
Effekt av kjøp/(salg) av selskaper
Ikke resultatført estimatavvik
Valutaeffekt
Pensjonsforpliktelser per 31.12.
76 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2011
2010
2009
2008
162 938
162 282
138 734
130 386
6 670
7 335
7 953
2 766
5 711
1 333
5 439
4 104
(7 561)
(7 226)
(7 804)
(3 689)
(7 187)
21
-
-
1 447
12 811
(2 378)
3 036
24 901
2 127
(3 822)
(4 891)
160 341
162 938
12
(2 050)
162 282
(9 102)
138 734
Beløp i NOK 1 000
Endring i estimert virkelig verdi av pensjonsmidler
Estimert virkelig verdi av pensjonsmidler per 01.01
Forventet avkastning
Betalte innskudd
Pensjonsutbetaling
Ikke resultatført estimatavvik
Valutaeffekt
Estimert virkelig verdi av pensjonsmidler per 31.12.
2011
2010
2009
2008
103 156
102 713
103 584
111 128
2 471
5 347
5 604
5 922
12 706
2 477
2 167
1 610
(4 057)
(6 444)
(6 858)
(2 618)
1 348
1 918
120 418
250
(1 445)
103 156
Pensjonsmidlene er investert på følgende vis
Kortsiktige obligasjoner
Langsiktige obligasjoner
Pengemarkedsfond
Aksjer
Eiendom
Annet
Sum
Faktisk avkastning på pensjonsfond
2 790
(4 891)
102 713
94
(9 102)
103 584
2011
2010
15,2 %
16,6 %
35,0 %
32,5 %
22,3 %
13,2 %
9,2 %
15,6 %
17,8 %
16,1 %
0,4 %
6,0 %
100,0 %
100,0 %
3,2 %
6,0 %
Sensitivitetsberegninger
De oppgitte pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsene for ytelsesbaserte pensjonsordninger er basert på forutsetningene som er
angitt over. De aktuarielle beregningene er følsomme for endringer i disse forutsetningene. Normalt vil en endring på 1 prosent i diskonteringsrenten innebære en 20 prosents endring i pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnadene (ytelsesbaserte pensjonsordninger)
og en 1 prosents endring i lønnsjusteringen vil føre til en 10 prosents endring i pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnadene (ytelsesbaserte pensjonsordninger).
NOTE 9
" Andre driftskostnader
Beløp i NOK 1 000
Produksjonskostnader 1)
Logistikkkostnader 2)
Salgs- og administrasjonskostnader
Andre driftskostnader
Sum andre driftskostnader
2011
2010
756 788
533 481
500 887
428 419
233 983
190 811
181 177
161 937
1 672 836
1 314 649
1) Produksjonskostnader omfatter alle kostnader forbundet med produksjon av varer og andre vedlikeholdskostnader.
2) Logistikkostnader omfatter alle kostnader forbundet med å få varen fra produksjonssted til kunden.
Forsknings- og utviklingskostnader
Forsknings- og utviklingskostnader er kostnader til forskningsprosjekter innen havbruk og inkluderer kostnader til forsknings- og administrasjonspersonell, kostnader for teknisk utstyr og anlegg, samt betaling til leverandører av forskningsrelaterte tjenester.
IAS 38 Immaterielle eiendeler, inneholder detaljerte krav til hvilke utviklingskostnader som kan balanseføres, herunder kravet om at
kostnader skal generere sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler og at kostnaden kan oppføres som en immateriell eiendel. Kravene
i IAS 38 for aktivering av utviklingskostnader anses ikke oppfyllt i 2011, og kostnadene har derfor blitt kostnadsført. Det er i 2011 kostnadsført brutto forsknings- og utviklingskostnader i konsernet på 87,1 millioner kroner (2010: 77,5 millioner kroner).
Revisor
Kostnadsført honorar (eksklusiv merverdiavgift) til konsernets revisor, KPMG, har vært som følger:
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 77
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Beløp i NOK 1 000
Revisjonshonorar
Andre revisjonsrelaterte tjenester
Sum revisjonshonorar til KPMG
Skatterådgivning
Andre tjenester
Sum honorar
Honorar til andre revisjonsselskaper 1)
2011
2010
4 062
4 117
461
197
4 523
4 314
478
334
1 163
234
6 164
4 882
21
295
1) Inkluderer honorar til revisor Auditing and Consulting Co., Ltd. (A&C) i EWOS Vietnam i 2011 og Ernst & Young i Norgrain i 2010.
NOTE 10
" Finansinntekter-/kostnader
Beløp i NOK 1 000
Innregnet i resultatet
Renteinntekter på kontanter og kontantekvivalenter
Utbytte på ﬁnansielle eiendeler tilgjengelig-for-salg
Andre ﬁnansinntekter
Netto ﬁnansinntekt
2011
2010
6 731
5 537
3 790
-
3 230
2 060
13 751
7 596
(48 989)
(55 794)
Rentekostnad på ﬁnansielle forpliktelser målt til amortisert kost
Andre ﬁnanskostnader
Netto ﬁnanskostnad
(19 468)
(25 260)
(68 458)
(81 054)
Netto valutatgevinst og tap
(14 362)
(3 626)
Netto endring i virkelig verdi av ﬁnansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat
30 103
(5 883)
Netto gevinst (tap og verdifall) på ﬁnansielle eiendeler og forpliktelser
Netto ﬁnansposter innregnet i resultatet
174
(38 791)
43 445
(39 521)
Økte ﬁnansinntekter i 2011 sammenlignet med 2010 er hovedsakelig forklart ved mottatt utbytte fra ﬁnansielle eiendeler tilgjengeligfor-salg. Finanskostnadene er lavere i 2011 enn i 2010, noe som i hovedsak relateres til redusert rentebærende gjeld gjennom året. I 2010
ble i tillegg 12 millioner kroner kostnadsført i gjenstående gebyrer i forbindelse med reﬁnansieringen.
Endring i virkelig verdi av ﬁnansielle eiendeler er relatert til en rentebytteavtale inngått i 2010 og realisert i 2011, med en total gevinst
på 33,5 millioner kroner (hvorav 20,8 millioner kroner er bokført i 2010) og laksederivater på 17,2 millioner kroner (2010: tap 26,7 millioner kroner). For ytterligere informasjon om regnskapsmessig behandling av laksederivater henvises det til note 2, 3 og 24.
Netto gevinst ved avgang av ﬁnansielle eiendeler og forpliktelser på 43,4 millioner norske kroner i 2010 er hovedsakelig knyttet til et
kostnadsført tap på 18,2 millioner kroner fra en termineringsavtale EWOS Chile inngikk med Cultivos Marinos Chiloè Ltda, samt en
realisert gevinst på 61,6 millioner kroner ved salg av aksjene i Marine Farms ASA.
NOTE 11
" Skatter
Beløp i NOK 1 000
Resultatskatt
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt
Årets skattekostnad
78 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
2011
(251 755)
2010
(233 174)
39 893
(195 785)
(211 862)
(428 959)
Fordeling skattekostnad
Norge
Utlandet
Årets skattekostnad
2011
(62 823)
2010
(242 164)
(149 039)
(186 795)
(211 862)
(428 959)
Betalbar skatt i balansen for gruppen utgjør 166,2 millioner kroner og knytter seg hovedsakelig til betalbar skatt i EWOS Norge og
Mainstream Chile.
Skatten på konsernets resultat er forskjellig fra den skatten som ville blitt ført ved bruk av vektet gjennomsnittlig skatteprosent for de
konsoliderte selskapene som vist:
Beløp i NOK 1 000
Avstemming av årets skattekostnad
28 % skatt av årets resultat
28 % skatteeffekt av permanente forskjeller
Forskjell i nominell skattesats for utenlandske selskap
Betalbar skatt fra tidligere år
Andre forskjeller
Årets skattekostnad
2011
2010
(281 315)
(544 216)
31 904
46 630
46 993
52 772
1 466
(4 504)
(10 911)
20 359
(211 862)
(428 959)
Effektiv skattesats for videreført virksomhet var 21,1 prosent (2010: 22,1 prosent). Konsernets skattekostnad for 2011 var påvirket av
at en større andel av konsernets overskudd ble generert fra Chile som har en lavere nominell skattesats sammenlignet med de øvrige
land konsernet har virksomhet i.
Utsatt skatt
Utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne kortsiktige skattefordeler mot
kortsiktige skatteforpliktelser og når den utsatte skatten relaterer seg til samme skattemyndighet. Tabellen nedenfor viser netto utsatt
skatt forpliktelse for konsernet:
Beløp i NOK 1 000
Skatteeffekt av midlertidige forskjeller
Immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Varebeholding
Kundefordringer
Avsetninger
Annet
Skatteeffekt av fremførbare underskudd
Ikke balanseførte eiendeler ved utsatt skatt
Netto utsatt skatt forpliktelse/(eiendel)
2011
2010
131 846
248 178
111 574
70 625
413 749
475 913
2 841
4 132
(12 451)
(16 079)
78 998
(23 628)
(8 205)
(18 701)
1 471
-
719 823
740 440
Cermaq-gruppen har en netto utsatt skatteforpliktelse på 719,8 millioner kroner ved utgangen av 2011. Utsatt skattefordel knyttet til
fremførbare underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig inntekt.
Beløp i NOK 1 000
Utløpsdato og skatteeffekt av fremførbare underskudd
Norge
Utlandet
Total
2011
2010
6 734
9 379
1 471
9 322
8 205
18 701
Fremførbare underskudd i tabellen ovenfor har ingen utløpsdato.
NOTE 12
" Minoritetsinteresser
Beløp i NOK 1 000
Utvikling i minoritetsinteresser
Minoritetsinteresser per 01.01.
Minoritetsandel årets resultat
Økning/(reduksjon) relatert til oppkjøp/(salg)
Utbetalt utbytte/tilbakebetalt aksjekapital til minoritetsinteresser
Valutaeffekt
Minoritetsinteresser per 31.12.
2011
2010
23 247
24 091
3 865
257
27 797
(11 086)
(1 101)
2 029
-
45 852
23 247
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 79
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Spesiﬁkasjon i minoritetsinteresser
EWOS Vietnam JSC
Norgrain AS
Minoritetsinteresser per 31.12.
2011
2010
27 467
-
18 385
23 247
45 852
23 247
Godwill
Oppdrettskonsesjoner
Anskaffelseskost per 01.01.10
794 123
1 226 602
Tilgang, kostpris
Avgang, kostpris
Overføringer
Valutaeffekt
Anskaffelseskost per 31.12.10
-
NOTE 13
" Immaterielle eiendeler
Beløp i NOK 1 000
44 114
(32 791)
-
445
11 767
805 890
14 900
1 253 270
Akkumulert avskriving per 01.01.10
-
(19 331)
Nedskrivning 1)
Valutaeffekt
Akkumulert avskriving per 31.12.10
-
(9 045)
(1 205)
(29 581)
Balanseført verdi 01.01.10
Balanseført verdi 31.12.10
794 123
1 207 272
805 890
1 223 689
Andre
immaterielle
eiendeler
1) Nedskriving av ikke fornyet lisens i Mainstream Canada.
Beløp i NOK 1 000
Godwill
Oppdrettskonsesjoner
Anskaffelseskost per 01.01.11
805 890
1 253 270
-
Tilgang nye selskaper
Tilgang, kostpris
Overføringer 1)
Valutaeffekt
Anskaffelseskost per 31.12.11
2 246
-
5 631
35
1 588
(21 655)
21 950
10 438
818 574
Akkumulert avskriving per 01.01.11
-
Tilgang nye selskaper
Avskrivinger
Overføringer 1)
Valutaeffekt
Akkumulert avskriving per 31.12.11
-
Balanseført verdi 01.01.11
Balanseført verdi 31.12.11
-
18 546
1 255 793
(29 581)
1 340
24 912
-
-
(11)
(1 417)
-
(18 547)
(1 102)
(30 683)
(1 218)
(21 193)
805 890
1 223 689
-
818 574
1 225 110
3 719
1) Overføringer knytter seg til overføringer og andre endringer i klassiﬁseringer mellom immaterielle eiendeler og varige driftsmidler.
Beløp i NOK 1 000
Balanseført verdi
Spesiﬁkasjon av goodwill
Selskap/Gruppering
EWOS Norge AS
EWOS Chile Ltda.
EWOS Canada Ltd.-gruppen
EWOS Ltd.
Mainstream Chile S.A-gruppen
Mainstream Norway AS
Totalt
80 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Anskaffelsesår
31.12.2010
2000
189 748
2000
139 057
2000
117 256
2000
12 088
2000/2001
222 758
2005/2006/2007
124 983
805 890
Balanseført verdi
Spesiﬁkasjon av goodwill
Selskap/Gruppering
EWOS Norge AS
EWOS Chile Ltda.
EWOS Canada Ltd.-gruppen
EWOS Ltd.
EWOS Vietnam
Mainstream Chile S.A-gruppen
Mainstream Norway AS
Totalt
Anskaffelsesår
31.12.2011
2000
189 748
2000
142 291
2000
117 393
2000
12 374
2011
2 246
2000/2001
229 538
2005/2006/2007
124 984
818 574
Beløp i NOK 1 000
Spesiﬁkasjon av oppdrettskonsesjoner
Land
Chile
Canada
Norge
Totalt
Antall
konsesjoner
Anskaffelsesår
31.12.2010
61
2000/2004/2007/2008/2009/2010
717 337
27
2000/2005
111 170
48
2003/2005/2006/2007
Balanseført verdi
136
395 182
1 223 689
Mainstream Chile anskaffet to nye konsesjoner i 2010.
Spesiﬁkasjon av oppdrettskonsesjoner
Land
Chile
Canada
Norge
Totalt
Antall
konsesjoner
Anskaffelsesår
63
2000/2004/2007/2008/2009/2010/2011
714 576
27
2000/2005
111 302
48
2003/2005/2006/2007
138
Balanseført verdi
31.12.2011
399 232
1 225 110
Mainstream Chile anskaffet to nye konsesjoner i 2011.
Identiﬁkasjon av mulig verdifall
Ved oppkjøp blir goodwill og immaterielle eiendeler fordelt på de av konsernets kontantgenererende enheter de er knyttet til. Kontantgenererende enheter er de operative selskapene i gruppen.
Ledelsen vurderer balanseført verdi av de kontantgenererende enhetene for eventuelt tap ved verdifall minst en gang i året, hyppigere
dersom det foreligger indikasjoner på verdifall. Bruksverdi benyttes for å fastsette gjenvinnbart beløp.
Vurderingen hensyntar alle omstendigheter som kan påvirke den balanseførte verdien, og er basert på en sammenligning av nåverdi av
estimert fremtidig kontantstrøm og balanseført verdi per investering. Nåverdi er beregnet ut i fra diskonterte estimerte kontantstrømmer de neste fem år pluss en estimert sluttverdi av investeringen. Sluttverdien er kalkulert ved å multiplisere netto kontantstrøm i år
fem med den inverse av diskonteringsrenten.
Konsernet har foretatt sensitivitetsanalyser for å vurdere de beregnede nåverdier ved å se på endring i laksepris, produksjonskostnader
og diskonteringsrenter. Det er også tatt hensyn til ledelsens eksisterende planer og prognoser og til dagens markeder.
De viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningene, er de langsiktige forventninger knyttet til bransjen generelt og
kontantstrømgenererende enheter spesielt. Basismodellens forutsetninger knyttet til marginer tar utgangspunkt i selskapets langsiktige forventninger til bransjens utvikling og disse kan avvike fra faktiske kortsiktige marginer på grunn av prissvingninger. Volumforutsetningene er basert på eksisterende konsesjonskapasitet og planlagt produksjon. Gruppen vurderer løpende resultatutviklingen
sammenholdt med de langsiktige forutsetningene som er lagt til grunn for å fastslå hvorvidt forutsetningene i basismodellen fortsatt
er til stede. Dette inkluderer sensitivitetsanalyser. Langsiktige forutsetninger er løpende til vurdering, og forutsetninger som vil bli lagt
til grunn i senere års beregninger, kan avvike fra de som er anvendt i 2011.
Anvendte diskonteringsrente før skatt er 10 års statsobligasjonsrente for den aktuelle valuta (NOK 2,59 prosent, USD 2,05 prosent, CAD 2,20
prosent, GBP 2,36 prosent, VND 11,92 prosent) pluss en risikopremie på 6 prosent. Det er benyttet en vekstrate på 2 prosent for beregning
av sluttverdi i nåverdiberegningen for alle selskaper, bortsett fra for Vietnam hvor det er benyttet 10 prosent som langsiktig inﬂasjonsmål.
På grunnlag av denne analysen anser ledelsen at det ikke er behov for å regnskapsføre tap ved verdifall på balanseførte verdier knyttet
til goodwill og oppdrettskonsesjoner per 31. desember 2011.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 81
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Sensitivitetsberegninger
I forbindelse med nedskrivningstesting av goodwill har konsernet gjennomført sensitivitetsanalyser. Beregningen av bruksverdiene er
basert på fremtidige strategiplaner som hensyntar selskapenes forventede utvikling. Sensitivitetsanalyser er foretatt for hver enkelt
kontantgenererende enhet og viser at selv med en to prosentpoengs økning i risikopremien (økt diskonteringsrente), reduksjon i langsiktig margin på 1 krone per kilo innen ﬁskeoppdrett og betydelig volumfall innen fôrproduksjon ville det ikke medført verdifall på noen
av de kontantgenererende enhetene per 31. desember 2011, bortsett fra EWOS Vietnam hvor nåverdien er noe høyere enn bokført verdi.
Ledelsen vil følge opp utviklingen i EWOS Vietnam med tanke på potensielle nedskrivningsindikatorer fremover. En eventuell nedsskrivning vil ha en uvesentlig effekt i konsernregnskapet.
NOTE 14
" Varige driftsmidler
Beløp i NOK 1 000
Maskiner, inventar,
transport m.m.
Bygninger
Tomter
Anlegg
under utførelse
Sum
Anskaffelseskost per 01.01.10
Tilgang kostpris 1)
Avgang kostpris 3)
Salg av selskap
Overføringer 2)
Valutaeffekt
Anskaffelseskost per 31.12.10
3 563 663
1 106 389
91 414
50 813
4 812 277
97 106
10 277
3 036
234 937
(191 269)
(30 332)
44 545
5 871
2 010
3 636 398
1 141 789
87 088
116 893
4 982 167
Anskaffelseskost per 01.01.11
Tilgang, nye selskap
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Overføringer 2)
Valutaeffekt
Anskaffelseskost per 31.12.11
3 636 398
1 141 789
87 088
116 893
4 982 167
11 819
11 475
20 812
-
44 106
234 554
25 778
18 493
288 230
567 056
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.10
Årets avskriving videreført virksomhet
Årets avskriving avviklet virksomhet
Akkumulerte avskrivinger på årets avgang
Nedskrivning
Overføringer 2)
Valutaeffekt
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.10
(2 142 412)
(353 815)
-
(281 065)
(48 095)
-
-
(329 160)
121 686
22 380
-
-
144 066
32 429
(15 688)
-
-
16 741
(26 958)
(2 226)
-
(2 295 543)
(396 298)
-
(1 334)
(2 693 175)
Akkumulerte avskrivninger per 01.01.11
Tilgang nye selskap
Årets avskriving videreført virksomhet
Akkumulerte avskrivinger på årets avgang
Overføringer 2)
Valutaeffekt
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.11
(2 295 543)
(396 298)
-
(1 334)
(2 693 175)
(4 418)
(1 008)
(95)
(262 143)
(51 929)
(333)
(1 295)
123 648
49 585
(383)
(8 988)
(46)
(166 103)
(2 753)
-
345 355
(221 984)
(1 295)
(1 858)
49 672
(186 584)
(4 483)
173 189
98 778
8 208
27 812
12 201
2 936
3 011
45 960
3 897 187
1 285 539
137 491
129 100
5 449 318
(279 034)
(1 342)
(191 113)
1 142
(2 497 569)
509
-
-
-
509
268
1 145
-
-
1 413
4
8
-
(29 176)
(5 521)
(1 173)
(315 577)
2 192
190 205
183 688
4 322
41 454
(11 195)
(231)
(12 918)
(17 072)
(3 404)
(14)
(401)
(20 891)
(2 354 033)
(459 512)
(669)
(13 634)
(2 827 849)
Balanseført verdi per 01.01.10
1 421 251
752 573
91 414
49 471
2 314 709
Balanseført verdi per 31.12.10
1 340 855
745 491
87 088
115 559
2 288 993
Balanseført verdi per 01.01.11
1 340 855
745 491
87 088
115 559
2 288 993
Balanseført verdi per 31.12.11
1 543 154
826 027
136 822
115 466
2 621 469
17 110
1) Inkluderer tilgang fra avviklet virksomhet, Mainstream Scotland Ltd.
2) Overføringer til/fra immaterielle eiendeler.
3) Inkluderer avgang ved dekonsolidering av Mainstream Scotland Ltd.
Finansiell leasing
Det er ingen vesentlige restriksjoner på rettigheter, pantstillelser eller andre kontraktuelle avtaler vedrørende bygninger, maskiner,
inventar m.v. Note 23 inneholder detaljer om ﬁnansielle leasingavtaler relatert til varige driftsmidler.
82 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
NOTE 15
" Investering i tilknyttede selskap
Beløp i NOK 1 000
Balanseført
verdi
Fiskeoppdrett
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Øksnes Thermo AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Nordnorsk Stamﬁsk AS
Andre
Sum ﬁskeoppdrett
Andel av
årsresultat 1)
Eierandel
01.01.2011
30,00 %
16 818
3 414
50,00 %
9 989
(4 147)
33,00 %
1 883
24,40 %
Overføringer
fra selskapet
(utbytte)
(1 800)
Tilgang /
avgang i
perioden
Balanseført
verdi
31.12.2011
-
18 432
-
-
5 842
590
-
-
2 473
-
-
-
-
37,35 %
20 146
2 201
-
25,00 %
39
5
-
-
40
(40)
-
-
(290)
(290)
22 057
45
-
48 916
2 023
(1 800)
48 849
49,00 %
75 799
17 757
(4 116)
40,00 %
408
132
-
-
540
40,00 %
7 150
1 008
-
-
8 158
35,15 %
50 021
15 979
-
210
13
-
Øvrig virksomhet
Denofa AS
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
Hordafôr AS
Andre
Sum øvrig virksomhet
3 897 187
133 588
34 894
(4 116)
(66 000)
98 366
Sum investeringer i tilknyttede selskap
(2 295 543)
182 504
36 917
(5 916)
(66 290)
147 216
-
(66 000)
-
89 440
228
1) Andel av årets resultat er basert på foreløpig rapportering fra tilknyttede selskaper.
Ingen av investeringene i tilknyttede selskaper har noterte aksjekurser. Gruppens andel av inntekt fra tilknyttet selskap etter skatt inngår i resultatregnskapet på linjen for Inntekt på investering i tilknyttede selskaper. Se note 28 for transaksjoner med nærstående parter.
Balanseført
verdi
Fiskeoppdrett
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Øksnes Thermo AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Nordnorsk Stamﬁsk AS
Andre
Sum ﬁskeoppdrett
Øvrig virksomhet
Denofa AS
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
Hordafôr AS
Andre
Sum øvrig virksomhet
Overføringer
fra selskapet
(utbytte)
Tilgang /
avgang i
perioden
Balanseført
verdi
Eierandel
01.01.2010
Andel av
årsresultat 1)
30,00 %
13 363
3 905
(450)
-
16 818
50,00 %
9 470
475
44
-
9 989
33,00 %
1 936
(10)
(43)
-
1 883
24,40 %
1 237
37,35 %
-
(1 106)
25,00 %
-
(16)
-
-
26 006
6 008
2 760
-
(2 991)
-
21 252
20 146
-
55
39
-
40
40
18 356
48 916
-
75 799
(1 455)
49,00 %
79 398
40,00 %
-
-
-
408
408
40,00 %
-
744
-
6 406
7 150
35,15 %
31 344
25 532
-
50 021
157
53
110 899
25 625
136 905
31 634
Sum investeringer i tilknyttede selskap
(704)
(1 006)
31.12.2010
(2 895)
(6 855)
-
210
(9 750)
6 814
133 588
(11 205)
25 170
182 504
1) Andel av årets resultat var basert på foreløpig rapportering fra tilknyttede selskaper.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 83
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Sammenfattet foreløpig ﬁnansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene, basert på 100 prosent:
Beløp i NOK 1 000
Sum eiendeler
Sum gjeld
Sum egenkapital
31.12.2011
31.12.2011
31.12.2011
Driftsinntekter
Resultat
58 641
20 591
38 050
56 130
11 439
36 499
28 105
8 394
21 066
(8 305)
21 316
13 891
7 425
22 081
1 405
63 636
34 742
28 894
37 989
5 870
429 946
286 680
143 266
1 477 636
36 238
23 795
22 557
1 238
8 986
329
74 714
54 334
20 380
11 713
2 521
Sum eiendeler
Sum gjeld
Sum egenkapital
31.12.2010
31.12.2010
31.12.2010
Driftsinntekter
Resultat
50 873
22 651
28 222
46 931
13 008
40 881
20 615
20 266
28 127
1 248
23 365
17 785
5 580
15 938
829
42 651
23 724
18 927
34 432
5 717
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Denofa AS konsern
Artic Fjell AS
Feed Tromsø AS
Ballangen Sjøfarm AS
Silver Seed AS
Helnessund Bøteri AS
Ranfjord Fiskeprodukter
Nordnorsk Stamﬁsk AS
Denofa AS konsern
Hordafôr AS
Uniol AS
214
55
159
-
(41)
403 192
307 631
95 561
1 569 320
(1 437)
305 425
170 754
134 671
569 245
321 700
262 741
58 959
1 759
74 740
(36 275)
NOTE 16
" Investeringer i andre selskaper
Beløp i NOK 1 000
AquaGen AS (12,35 %)
Andre
Sum investeringer i andre selskaper
2011
2010
70 000
70 000
9 596
9 564
79 596
79 564
Investeringer i andre selskaper er klassiﬁsert som tilgjengelig for salg og er balanseført til virkelig verdi. Virkelig verdi for øvrige investeringer er
estimert ved bruk av andre relevante verdsettingsmetoder, det vil si verdsettelsesmetoder hvor ikke oberverbare data er lagt til grunn.
Aksjene i AquaGen AS er balanseført til virkelig verdi med 57,9 millioner kroner innregnet direkte i totalresultatet.
NOTE 17
" Andre fordringer
Beløp i NOK 1 000
Andre langsiktige fordringer
Forskuddsbetalte kostnader
Andre kortsiktige fordringer
Totalt andre kortsiktige fordringer
Sum andre fordringer
2011
2010
26 531
116 122
173 338
65 587
26 586
88 497
199 925
154 084
226 456
270 206
Andre fordringer måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metoden redusert for eventuelt tap ved verdifall.
Andre kortsiktige fordringer er hovedsakelig forskuddsbetalinger og tilgodehavende på offentlige skatter og avgifter. Langsiktige fordringer er hovedsakelig relatert til periodiserte ﬁnansieringsgebyrer.
Konsernets eksponering for kredittrisiko knyttet til fordringer er beskrevet i note 24.
84 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
NOTE 18
" Beholdninger varer
Beløp i NOK 1 000
Lager av råvarer
Lager av varer under tilvirkning
Lager av ferdigvarer
Nedskriving for ukurans og prisfallrisiko
Sum varebeholdning
2011
2010
876 272
665 720
15 701
4 788
237 155
242 136
(7 820)
1 121 308
(8 600)
904 044
Lager av ferdigvarer omfatter fôr innenfor fôrdivisjonen og prosessert ﬁsk og frossen ﬁsk balanseført til virkelig verdi ved slakting innenfor oppdrett.
NOTE 19
" Biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler er beholdninger av levende ﬁsk holdt i merder i Norge, Chile og Canada. Tabellen nedenfor viser biologiske eiendeler
(biomasse) fordelt mellom ikke slaktemoden og slaktemoden ﬁsk, holdt ved slutten av perioden.
Beløp i NOK 1 000
Ikke slaktemoden ﬁsk
Slaktemoden ﬁsk
Totalt antall tonn
2011
2010
43 477
38 905
29 777
25 251
73 254
64 156
I praksis vil gjennomsnittsvekt for ﬁsk i sjøen variere fra anlegg til anlegg og fra periode til periode. Angivelsen ovenfor representerer
snittvekt for slaktemoden ﬁsk deﬁnert som > 4,0 kilo for atlantisk laks og > 2,5 kilo for stillehavslaks og ørret. Fisk mindre enn dette er
deﬁnert som ikke slaktemoden. Ikke slaktemoden ﬁsk inkluderer også rogn, yngel og smolt. Det er større usikkerhet knyttet til virkelig
verdi for ikke slaktemoden ﬁsk enn for slaktemoden ﬁsk som følge av perioden frem til slakting.
Beløp i NOK 1 000
Spesiﬁkasjon av biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler vurdert til kost
Verdijustering av biomasse
Sum biologiske eiendeler
2011
2010
1 672 725
1 379 193
353 277
718 035
2 026 003
2 097 228
Endringen i verdijustering av biomasse skyldes en kombinasjon av lavere priser og endringer i sammensetningen av biologiske eiendeler.
Beløp i NOK 1 000
Bevegelse i biologiske eiendeler
Biologiske eiendeler per 01.01
Avhending
Verdijustering av biomasse, resultat
Omregningsdifferanser
Netto slakting/tilvekst
Biologiske eiendeler per 31.12
2011
2010
2 097 228
1 543 454
(361 956)
(133 612)
512 172
6 510
28 764
284 221
146 449
2 026 003
2 097 228
Tonn
Biologiske eiendeler per 01.01
Avhending
Slaktet
Biologisk omdanning og tilvekst
Biologiske eiendeler per 31.12
2011
2010
64 156
54 837
-
(5 175)
(133 055)
(113 827)
142 152
128 322
73 254
64 156
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 85
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Verdsettelse
Verdsettelse av biomasse foretas separat for hver region. De største lakseoppdrettsselskapene i Norge, med støtte fra revisjonsﬁrma,
opprettet i annet halvår 2011 en bransjegruppe med det formål å enes om en felles forbedret tilnærming til en modell for estimering av
virkelig verdi på biomasse i henhold til IAS 41. Basert på gruppens konklusjoner, har Cermaq justert sin beregningsmodell for estimering
av virkelig verdi med virkning fra 4. kvartal 2011. Den nye modellen legger til grunn at det beste estimatet for virkelig verdi for ﬁsk under
1 kilo er antatt å være akkumulert kost, mens for ﬁsk mellom 1 til 4 kilo innregnes en forholdsmessig andel av forventet fortjeneste.
Slaktemoden ﬁsk (eksempelvis atlantisk laks med størrelse over 4 kilo) blir verdsatt til forventet fortjeneste. Dersom forventet salgsverdi
er under forventet kost, vil dette innebære en negativ verdijustering av biologiske eiendeler. Det er forutsatt i beregningene at all slaktemoden ﬁsk i beholdningen kan bli solgt uten å påvirke markedsprisen. Effekten fra forbedret modell for estimeringer av virkelig verdi i
2011 ble 96 millioner kroner.
Samlet resultateffekt i 2011 som følge av urealisert virkelig verdijustering på biomasse var negativt 362,0 millioner kroner (2010: positivt
512,2 millioner kroner).
Sensitivitetsberegninger
Estimert virkelig verdijustering er basert på ﬂere forutsetninger. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke beregning av virkelig verdi.
I praksis vil den realiserte fortjenesten som oppnås ved salg av beholdningen være forskjellig fra virkelig verdiberegningene på grunn
av endringer i det endelige bestemmelsessted hvor ﬁsken skal selges, endringer i pris- og kostnadsnivå, forskjeller i kvalitet etc. En 10
prosents økning i salgspriser ville økt virkelig verdi av biomasse med 122,8 millioner kroner.
NOTE 20
" Kundefordringer
Beløp i NOK 1 000
Kundefordringer
Avsetninge for usikre fordringer
Sum kundefordringer
2011
2010
1 623 663
1 332 423
(15 119)
1 608 544
(69 128)
1 263 295
Konsernets eksponering overfor kredittrisiko knyttet til utestående fordringer vises i note 24.
NOTE 21
" Betalingsmidler
Beløp i NOK 1 000
Kontanter og bank 1)
Sum betalingsmidler
2011
2010
459 263
478 675
459 263
478 675
1) Per 31. desember 2011 er 0,15 millioner kroner av konsernets betalingsmidler bundet i forbindelse med Fish Pool-kontrakter, tilsvarende beløp i 2010 var 9 millioner kroner. Konsernet har
bankgarantier for andre krav til bundne bankinnskudd, slik som betaling av ansattes skattetrekk.
Konsernets eksponering for valuta- og renterisiko er omtalt i note 24.
86 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
NOTE 22
" Aksjeinformasjon
Beløp i NOK 1 000
20 største aksjonærer per 31. desember 2011
NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET
HSBC BANK
FOLKETRYGDFONDET
JPMORGAN CHASE BANK
SVENSKA HANDELSBANKEN
BANK OF NEW YORK
SKAGEN VEKST
STATE STREET BANK
PARETO
MONTAGUE PLACE CUSTODY
STATE STREET BANK
STATE STREET BANK
PARETO
VERDIPAPIRFONDET DNB
CLEARSTREAM BANKING
STATOIL PENSJON
NORDEA BANK
STATE STREET BANK
JPMORGAN CHASE BANK
THE NORTHERN TRUST
Sum 20 største aksjeeiere
Andre aksjeeiere
Sum aksjer
Nasjonalitet
NOR
GBR
NOR
GBR
LUX
USA
NOR
USA
NOR
GBR
USA
USA
NOR
NOR
LUX
NOR
NOR
USA
USA
GBR
Antall aksjer
Eierandel
40 271 600
43,5 %
4 876 628
5,3 %
3 982 642
4,3 %
2 546 962
2,8 %
2 143 698
2,3 %
1 602 108
1,7 %
1 559 045
1,7 %
1 369 064
1,5 %
1 256 368
1,4 %
1 088 400
1,2 %
764 708
0,8 %
653 264
0,7 %
577 429
0,6 %
552 759
0,6 %
537 510
0,6 %
531 040
0,6 %
505 866
0,6 %
496 282
0,5 %
478 399
0,5 %
451 522
0,5 %
66 245 294
71,6 %
26 254 706
28,4 %
92 500 000
100,0 %
De aksjeeierne som står ﬂere ganger i aksjonærlisten kan representere ulike eiere.
Pålydende per aksje er 10 kroner. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
Egne aksjer kan bli benyttet i forbindelse med salg av aksjer til ansatte og ved innløsning av opsjonsprogram for ledende ansatte.
Beløp i 1 000 kroner
Avstemming utestående aksjer
Utestående aksjer per 1. januar
Kjøp av egne aksjer til ansatte som del av ansatteprogram
Salg av egne aksjer til ansatte som del av ansatteprogram
Utestående aksjer per 31. desember
Egne aksjer per 31. desember
2011
2010
92 495 444
92 496 844
(29 000)
(35 000)
29 900
33 600
92 496 344
92 495 444
3 656
4 556
I 2011 ble det solgt 29 900 egne aksjer som del av aksjeprogrammet for ansatte. Aksjeprogrammet gir ansatte mulighet til å kjøpe inntil
200 Cermaq aksjer til 20 prosent rabatt. Prisen kalkuleres som et snitt av sluttkursen siste tre handelsdager i tilbudsperioden. Aksjekursen på salgsdatoen var 96,58 som ga en rabattert pris på 77,27 kroner per aksje. Rabatten på 577 568 kroner er innregnet i resultatet
som personalkostnad.
Utbytte
Styret har foreslått at det utbetales utbytte på 4,63 kroner per aksje for 2011. I 2010 ble det utbetalt utbytte på 5,40 kroner per aksje.
Foreslått utbytte skal godkjennes av generalforsamlingen. Dersom utbytte godkjennes vil total utbytteutbetaling beløpe seg til 428
milllioner kroner. Utbytte er ikke avsatt som gjeld per 31. desember 2011.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 87
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Styremedlemmer og konsernledelsens aksjer i selskapet per 31. desember:
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Astrid Sørgaard 1)
Åse Aulie Michelet
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Terje Rekdal
Stilling
Styreleder
Nestleder fra 2011
Nestleder til 2011
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem – Ansattevalgt
Styremedlem – Ansattevalgt
Styremedlem – Ansattevalgt fra 2011
Styremedlem – Ansattevalgt til 2011
Tore Valderhaug 1)
Geir Isaksen
Geir Sjaastad 1)
Geir Molvik
Kjell Bjordal 1)
Synne Homble 1)
Konstituert konsernsjef og ﬁnansdirektør
Konsernsjef til 2011
Prosjektdirektør
Direktør oppdrett
Direktør fôr
Direktør konsernfunksjoner
Antall aksjer 2011
Antall aksjer 2010
3 000
3 000
5 000
5 000
3 000
3 000
4 000
-
-
-
-
-
-
-
-
-
27
1 227
400
400
5 400
5 200
70 827
71 227
44 427
44 227
1 200
1 000
250 400
250 200
3 400
3 200
1) Antall aksjer omfatter aksjer eid av selskaper og andre som personene over kan bli identiﬁsert med som nærstående i henhold til lov.
Resultat per aksje
Basisresultat per aksje
Basisresultat per aksje er basert på resultat henført til aksjonærene i selskapet og et veid gjennomsnittlig antall utestående ordinære
aksjer for året, redusert for ordinære aksjer kjøpt av selskapet og holdt som egne aksjer.
Utvannet resultat per aksje
Utvannet resultat per aksje beregnes ved å justere veid gjennomsnittlig antall utestående ordinære aksjer for potensielle utvanningseffekter. Potensielle utvanningseffekter skyldes aksjeopsjoner. Konsernets opsjonsprogram har for året som helhet en utvannende effekt.
Justert resultat per aksje
Justert resultat per aksje er basert på reversering av enkelte virkelig verdijusteringer og vises fordi Cermaq vurderer dette til å være et
mer pålitelig resultatmål.
Beløp i NOK 1 000
Resultat etter skatt og minoritet
Verdijustering av biomasse
Verdijustering ﬁnansielle instrumenter
Endring i verdi av ﬁnansielle eiendeler
(Gevinst)Tap ved salg av aksjer og virksomhet
Skatt på verdiendringer
Justert resultat
2011
2010
788 969
1 514 412
361 956
(512 172)
(12 854)
(20 848)
(15 982)
(90 560)
18 182
(158 459)
118 492
1 031 528
959 607
Ordinære aksjer per 1. januar
Effekt av egne aksjer
Antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året
92 500 000
92 500 000
92 495 928
92 496 134
Effekt av tildelte opsjoner
Utvannet antall aksjer gjennomsnittlig utestående gjennom året
19 453
92 515 381
92 496 134
8,5
16,4
11,2
10,4
Resultat per aksje
Basis og utvannet resultat per aksje
Justert basis og utvannet resultat per aksje
88 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
(4 072)
(3 866)
NOTE 23
" Rentebærende gjeld
Denne noten gir informasjon om de kontraktsmessige vilkårene for konsernets rentebærende lån. For mer informasjon om konsernets
eksponering knyttet til rente-, valuta- og likviditetsrisiko, se note 24. For informasjon om pantsikret gjeld og bokførte verdier av panteobjekt, se note 27.
Konsernets rentebærende gjeld er klassiﬁsert som ﬁnansielle forpliktelser målt til amortisert kost.
Beløp i NOK 1 000
Kredittfasilitet
Langsiktig ﬁnansiell leasing
Sum rentebærende langsiktig gjeld
Kortsiktig ﬁnansiell leasing
Kortsiktige lån
Sum rentebærende gjeld
2011
2010
1 347 165
1 581 059
61 288
37 046
1 408 453
1 618 106
19 335
10 688
83 284
30 388
1 511 073
1 659 182
I juni 2011 ble det inngått en ny bilateral kredittfasilitet på 1 000 millioner kroner for Cermaq-gruppen. Hovedﬁnansieringen består
etter dette av fem forpliktede kredittfasiliteter («revolving credit facilities») med en total låneramme tilsvarende 4 000 millioner kroner,
hvorav 1 500 millioner kroner har forfall i august 2013, 1 000 millioner kroner har forfall i juni 2014, 50 millioner amerikanske dollar har
forfall i november 2014 og 200 millioner amerikanske dollar har forfall i august 2015.
Per 31. desember 2011 er 141 millioner amerikanske dollar (tilsvarende 845 millioner kroner) og 500 millioner kroner benyttet av de
tilgjengelige rammene. Renten på fasilitetene er ﬂytende og knyttet til den relevante LIBOR-renten pluss en margin avhengig av et
forholdstall mellom konsernets netto rentebærende gjeld og EBITDA.
Konsernets kredittfasiliteter er underlagt følgende ﬁnansielle betingelser (covenants):
a) Konsernets egenkapitalandel kan ikke være lavere enn 40 prosent (inklusiv goodwill).
b) Forholdet mellom konsernets justerte EBITDA og ﬁnanskostnader kan ikke være mindre enn 4:1. Dersom egenkapitalandelen er
høyere enn 45 prosent skal denne ﬁnansielle betingelsen ikke hensyntas.
Cermaqs beregninger viser at lånebetingelsene er overholdt ved utgangen av året.
Langsiktig ﬁnansiell leasing relaterer seg til tomter, bygninger, anlegg og utstyr.
Konsernets kortsiktige gjeld relaterer seg i hovedsak til netto trekk i konsernkonto-ordningen.
Beløp i NOK 1 000
Forfall
Kredittfasilitet
Langsiktig ﬁnansiell leasing
Kortsiktige lån
Brutto rentebærende gjeld
Ubenyttede kredittlinjer for kredittfasiliteten
Andre ubenyttede kredittlinjer
Sum ubenyttede kredittlinjer
Etter 2016
2011
2012
2013
2014
2015
2016
1 347 165
-
501 786
217
845 162
-
-
61 288
-
14 568
13 537
13 547
10 233
9 403
102 619
102 619
-
-
-
-
-
1 511 073
102 619
516 354
13 754
858 709
10 233
9 403
2 653 204
-
-
-
-
-
-
867 615
-
-
-
-
-
-
3 520 820
NOTE 24
" Styring av ﬁnansiell risiko
OVERSIKT
Konsernet har eksponering overfor følgende risikoer som følge av dets befatning med ﬁnansielle instrumenter: markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Denne noten presenterer informasjon om konsernets eksponering overfor hver av disse risikoene, konsernets
mål, retningslinjer og prosedyrer for måling og styring av risiko og konsernets kapitalstyring. Ytterligere kvantitative opplysninger ﬁnnes
i konsernregnskapet.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 89
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Hovedmålet for konsernets retningslinjer for styring av ﬁnansiell risiko er å sikre konsernets likviditet, deﬁnert som å alltid være i
posisjon til å møte konsernets forpliktelser når de forfaller. Dette omfatter ordinært også å oppfylle gjeldsbetingelser (covenants) på
konsernets gjeld.
Styring av ﬁnansiell risiko utføres av konsernets ﬁnansavdeling i henhold til retningslinjer for risikostyring godkjent av styret. Disse retningslinjene dekker områder som ﬁnansiering, risiko knyttet til fremmed valuta, risiko knyttet til renter, kredittrisiko, forsikringsdekning,
bruk av ﬁnansielle instrumenter som derivater og ikke-derivater, samt investering av overskuddslikviditet.
Når det gjelder forsikringsdekning så forsikrer konsernet seg mot betydelige risikoer når forsikringsdekning er tilgjengelig til en fornuftig kostnad. Forholdet mellom hva som er forsikret og hva man har som egen risiko varierer, avhengig av risikotype, verdien av eiendeler
og mulig forpliktelse, samt kostnad og tilgjengelighet av relevant forsikring.
Styret anser å ha en solid balanse som et av de viktigste elementene i konsernets risikostyring. Styret har som målsetting at konsernet
skal ha en egenkapitalandel på minst 45 prosent for å sikre selskapets soliditet og handlekraft over tid. Per 31. desember 2011 hadde
konsernet en egenkapitalandel på 59,5 prosent.
Retningslinjene og prosedyrene for risikostyring gjennomgås med jevne mellomrom for å reﬂektere endringer i markedsforholdene og
konsernets aktiviteter. Det ble ikke foretatt noen endringer av større betydning i disse retningslinjene og prosedyrene i løpet av året.
MARKEDSRISIKO
Markedsrisiko kan deﬁneres som risiko for endringer i konsernets inntekter eller kostnader, fremtidige kontantstrømmer eller verdi av
ﬁnansielle instrumenter som følge av endringer i markedspriser. Markedsrisiko består av valutarisiko, renterisiko og annen prisrisiko (for
eksempel spotpriser for laks og børsnoterte råvarer).
Markedsrisiko overvåkes og styres aktivt av gruppen. Eksponering for disse risikoene reduseres ved å ha virksomheter i ulike segmenter
og markeder og gjennom operasjonelle risikodempende tiltak. I noen tilfeller er markedsrisiko overført til en tredje part gjennom kontraktsmessige prisjusteringer, men sjelden ved bruk av derivater. Siden sikringsaktiviteter normalt resulterer i lavere forventet gjennomsnittlig avkastning, bruker gruppen ekstern sikring kun hvor det er en betydelig risiko for brudd på lånebetingelser.
Valutarisiko
Som følge av internasjonal virksomhet, er gruppen eksponert for svinginger i valutakurser. For risikostyringsformål er det identiﬁsert tre
ulike kategorier av eksponering:
Eksponering knyttet til omregning til presentasjonsvaluta
Som et internasjonalt konsern, står Cermaq ovenfor valutarisiko som følge av omregning av datterselskaper med en funksjonell valuta
ulik presentasjonsvaluta. Denne eksponeringen gir ingen umiddelbar kontantstrømeffekt, men påvirker ﬁnansielle lånebetingelser og
er derfor nøye overvåket. Gruppen søker å redusere balanseeksponering ved å ﬁnansiere eiendeler med lån utstedt i samme valuta.
Eksponeringen knyttet til egenkapital i utenlandske datterselskaper er normalt ikke sikret.
Eksponering knyttet til transaksjoner i utenlandsk valuta
De ﬂeste datterselskaper i gruppen er eksponert for svingninger i verdien av forpliktede transaksjoner foretatt i utenlandsk valuta.
For oppdrettsnæringen oppstår risiko i hovedsak fra eksportsalg, mens for fôrselskapene er risiko knyttet til innkjøp av råvarer på det
internasjonale råvaremarkedet. Konsernets transaksjonsrisiko er redusert gjennom diversiﬁsering og kontraktsmessige mekanismer
for prisjustering. Dersom motsatt eksponering fra ulike datterselskaper ikke er fullt utlignet, vil den gjenværende effekten av ugunstige
valutabevegelser påvirke konsernets resultat og ﬁnansielle posisjon.
Tabellen nedenfor viser valutarisiko som oppstår på ﬁnansielle instrumenter med pålydende i annen valuta enn den funksjonelle valuta.
Eksponering som oppstår som følge av omregning av datterselskapers regnskaper til norske kroner er ikke inkludert i analysen.
Beløp i NOK 1 000
Eksponering for valutarisiko
2011
Kontanter og kontantekvivalenter
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Rentebærende gjeld 1)
Valutaterminkontrakter
Netto eksponering
90 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Valuta
NOK/USD
NOK/EUR
GBP/USD
USD/CLP
CAD/USD
JPY/USD
54
-
-
10 404
10 242
8 528
-
9 926
16 469
-
1 713
36 813
-
11 530
(66 166)
(106 943)
-
(33 991)
-
(5 722)
(100 445)
(18 333)
-
-
-
-
-
17 738
20 922
-
-
5 428
17 738
(84 275)
13 064
8 528
11 236
(156 631)
(108 807)
(117 313)
GBP/EUR
2010
Kontanter og kontantekvivalenter
Kundefordringer
Leverandørgjeld
Rentebærende gjeld 1)
Valutaterminkontrakter
Netto eksponering
NOK/USD
NOK/EUR
GBP/USD
USD/CLP
CAD/USD
JPY/USD
34 784
22 274
-
21 808
80 380
2 418
-
15 414
44 258
12
3 128
38 977
51 024
1 250
(66 611)
(59 750)
-
(86 564)
(15 120)
-
-
-
-
49
-
-
-
-
18 155
-
-
-
6 782
18 167
104 236
53 441
CAD/USD
JPY/USD
GBP/EUR
13 064
8 528
11 236
(16 413)
(61 579)
GBP/EUR
(2 656)
(1 406)
1) Konsernets rentebærende gjeld fordelt per valuta vises nedenfor under renterisiko.
Beløp i NOK 1 000
Sensitivitetsanalyse
2011
Valuta
NOK/USD
Netto eksponering
Volatiliteter
Effekten på resultatet av + endring
(156 631)
3%
(108 807)
GBP/USD
USD/CLP
17 738
(84 275)
1%
2%
3%
3%
3%
(977)
339
(3 484)
334
269
354
(8 412)
5 247
977
(339)
3 484
(334)
(269)
(354)
8 412
NOK/USD
NOK/EUR
GBP/USD
6 782
18 167
Netto eksponering
Volatiliteter
Effekten på resultatet av + endring
Effekten på resultatet av - endring
(16 413)
4%
Resultat
(5 247)
Effekten på resultatet av - endring
2010
NOK/EUR
USD/CLP
CAD/USD
JPY/USD
104 236
53 441
(61 579)
4%
GBP/EUR
Resultat
(1 406)
4%
1%
3%
2%
5%
(622)
100
556
(2 742)
1 946
2 494
5%
(66)
622
(100)
(556)
2 742
(1 946)
(2 494)
66
1 665
(1 665)
Analysen tar utgangspunkt i valutaene konsernet er mest eksponert for ved utgangen av 2011.
De sannsynlige endringene i valutakursene i tabellen ovenfor er basert på fem års historisk volatilitet. Dersom de relevante valutakursene
endrer seg som vist i tabellen, ville effekten på resultatregnskapet vært 8 millioner kroner i 2011 (2010: 2 millioner kroner). Siden konsernet
ikke benytter sikringsbokføring, vil totalresultatet være upåvirket utover ordinær omregningseffekt for utenlandsk virksomhet.
Som regel sikrer ikke gruppen transaksjonseksponering i det ﬁnansielle markedet. Valutasikring tillates i de tilfeller der det er en betydelig
risiko for brudd på ﬁnansielle lånebetingelser, og der eksponeringen ikke kan effektivt reduseres ved bruk av operasjonelle sikringstiltak.
Beløp i NOK 1 000
Valutaterminkontrakter per 31.12.2011
Cermaq-gruppen kjøper
USD
EUR
CLP
2 960
700
Cermaq-gruppen selger
GBP
USD
2 496
3 500
1 821 799
Virkelig verdi av valutasikringsderivater per 31. desember 2011 var positiv og vurdert til 432 000 kroner (2010: 303 000 kroner). Konsernet
har ikke benyttet sikringsbokføring for disse ﬁnansielle instrumentene.
Økonomisk valutaeksponering
Konsernet er eksponert for risikoen at langsiktig utvikling på valutamarkeder vil kunne påvirke dets konkurranseevne. Denne strategiske valutaeksponeringen blir løpende vurdert, men anses for øyeblikket å være begrenset og er derfor ikke aktivt sikret.
Beløp i NOK 1 000
Gjennomsnittlig kurs
Vesentlige valutakurser gjennom året
1 USD
1 GBP
1 EUR
1 CAD
100 CLP
100 JPY
Spotkurs 31. desember
2011
2010
2011
2010
5,607
6,044
5,993
5,856
8,984
9,335
9,283
9,068
7,793
8,007
7,754
7,813
5,667
5,867
5,868
5,861
1,160
1,187
1,151
1,247
7,041
6,897
7,739
7,195
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 91
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Renterisiko
Konsernet er eksponert for økninger i renten på grunn av gjeldsforpliktelser med ﬂytende rente. En økt lånekostnad kan negativt
påvirke gruppens lønnsomhet og rentedekning, som er en av konsernets lånebetingelser.
Konsernet ønsker i utgangspunktet å være eksponert for ﬂytende rente på sine lån, og vil normalt ikke benytte ﬁnansielle instrumenter til å skaffe seg fastrentebetingelser med mindre det anses å være betydelig risiko for brudd på konsernets lånebetingelser. Styret i
Cermaq har imidlertid gitt administrasjonen fullmakt til å inngå rentebytteavtaler på langsiktige lån dersom det av ulike årsaker vurderes hensiktsmessig, forutsatt at avtalene ikke fører til en vesentlig økt eksponering for konsernet.
I 2010 ble en rentebytteavtale med 5-års løpetid inngått. Denne ble i 2011 terminert med en realisert gevinst på 33,5 millioner norske
kroner (20,8 millioner kroner av denne gevinsten ble bokført i konsernregnskapet i 2010).
Siden gruppen ikke har fastrentelån, er den ikke eksponert for risikoen ved at renteendringer gir seg utslag i markedsverdien av ﬁnansielle forpliktelser.
Tabellen under viser konsernets rentebærende gjeld etter valuta, de gjennomsnittlige rentesatsene og den gjennomsnittlige tiden til
neste rentesatsjustering.
Beløp i NOK 1 000
Gjeldsportefølje fordelt på valuta
USD
NOK
Øvrig
Gjennomsnittlig
rentenivå
1 254
Gjennomsnittlig
rentebinding
3 måneder
1 måned
-
1 511 073
1 659 182
1,5 måned
2,61 %
459 263
1 051 810
478 675
1 180 508
2011
2010
896 621
1 264 378
613 719
393 550
733
Rentebærende gjeld
Kontanter og bank
Netto rentebærende gjeld
1,83 %
3,74 %
-
Beløp i NOK 1 000
Resultat
Sensitivitetsanalyse av kontantstrøm
for instrumenter med variabel rente
100 BPS økning
Andre inntekter og kostnader
100 BPS
reduksjon
100 BPS økning
100 BPS
reduksjon
2011
Instrumenter med variabel rente
Rentebytteavtaler
Kontantstrømsensitivitet (netto)
(15 103)
-
15 103
-
(15 103)
15 103
(16 579)
16 579
-
-
-
2010
Instrumenter med variabel rente
Rentebytteavtaler
Kontantstrømsensitivitet (netto)
4 386
(12 193)
(4 386)
12 193
-
-
-
En økning på 100 basispunkter i den gjennomsnittlige rentesatsen for 2011 på rapporteringsdatoen ville ha redusert resultatet med 15
millioner kroner (2010: 12 millioner kroner). Denne analysen forutsetter at alle andre variabler forblir konstante.
Annen prisrisiko
Gruppens fôrvirksomhet kjøper råvarer på det internasjonale råvaremarkedet, der de ﬂeste råvarer ikke er børsnotert. Avtaler for innkjøp
av råvarer blir som regel inngått i forkant av den periodiske prisfastsettelsen til kunder, slik at risikoen tilknyttet økning i råvarepriser
er effektivt overført til kjøperne. Det kan forekomme at EWOS handler råvarene utenfor inngåtte rammeavtaler for å møte en uventet
vekst i fôretterspørselen. I disse tilfellene er det ikke alltid mulig å belaste kunder for økte kostnader.
Gruppens oppdrettsvirksomhet er eksponert for svingninger i spotpriser for laks, som i stor grad er styrt av globalt tilbud av og etterspørsel etter laks. Effekten av prisendringer er redusert gjennom geograﬁsk diversiﬁsering, miks av arter, langsiktige kontrakter og
ﬁnansielle kontrakter, men på grunn av den lange produksjonssyklusen kan det være vanskelig å reagere raskt på globale trender i markedspriser. Laks er i stor utstrekning handlet til spotpris, men dette kan variere i ulike markeder, og er avhengig av konsernets konkurransesituasjon. Gruppen har bare til en viss grad redusert sin eksponering ved å inngå fastprisavtaler basert på et avtalt salgsvolum.
Mainstream Norway AS har for å kunne redusere prisrisikoen for Atlantisk laks, inngått ﬁnansielle laksekontrakter på markedsplassen
Fish Pool. I løpet av 2011 har kontrakter for 3 630 tonn blitt realisert med en netto gevinst på 3,8 millioner norske kroner. Ved slutten av
2011 var det inngått kontrakter for 24 400 tonn med månedlig oppgjør jevnt fordelt gjennom 2012. Kontraktene har ved utgangen av
2011 en markedsverdi på 47 millioner kroner. For ytterlige informasjon om laksederivater henvises det til note 2, 3 og note 10.
92 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
LIKVIDITETSRISIKO
Likviditetsrisiko er Cermaq-gruppens potensielt manglende evne til å møte sine økonomiske forpliktelser i forbindelse med oppgjør av
ﬁnansiell gjeld, ﬁnansielle leasingforpliktelser og leverandørgjeld. Konsernet overvåker utviklingen i likviditet løpende og utarbeider rullerende prognoser for konsernets kontantstrøm og likviditetsreserve.
Likviditetsrisikoen styres gjennom å opprettholde en ﬂeksibilitet i ﬁnansieringen ved å holde tilgjengelig forpliktede kredittfasiliteter
fra i hovedsak nordiske banker med god kredittrating og gjennom å opprettholde tilstrekkelige likvide midler hos de samme bankene. I
løpet av 2011 har gruppen utvidet og reﬁnansiert noen av sine kommiterte kredittlinjer, og ved dette oppnådd en diversiﬁsert forfallsproﬁl for perioden 2013 til 2015. Reﬁnansieringen har gitt konsernet en ﬁnansiell ﬂeksibilitet til å vokse, både organisk og via oppkjøp,
og utbetaling av utbytte.
Konsernet søker å opprettholde mellomlange forpliktede fasiliteter for å dekke estimerte lån de neste 12 månedene, pluss en likviditetsreserve for å dekke mellomstore oppkjøp og uforutsette bevegelser i kontantbehovene. De forpliktede kredittfasilitetene suppleres
med kortsiktige kassakreditter og kredittlinjer i de lokale selskapene. Disse kredittlinjene er generelt oppsigelige etter behov, slik at selv
om de er nyttige med tanke på ﬂeksibilitet kan de ikke anses som gitt i tider med økonomiske vanskeligheter. I note 23 er det gitt en
oversikt over forpliktede kredittfasiliteter og tilgjengelige kredittlinjer, samt løpetid for rentebærende gjeld. Annen kortsiktig gjeld, gjeld
som forfaller innen 12 måneder, er spesiﬁsert i note 25.
I tillegg til likviditetskildene som er beskrevet over, overvåker Cermaq de ﬁnansieringsalternativene som er tilgjengelige i kapitalmarkedene, så vel som trender i tilgjengeligheten og kostnadene knyttet til slik ﬁnansiering med tanke på å opprettholde økonomisk ﬂeksibilitet og begrense tilbakebetalingsrisikoen. Cermaq-gruppens generelle likviditet per 31. desember 2011 og 2010 (se note 21) inkluderte
henholdsvis 459,3 og 478,7 millioner kroner i kontanter og kontantekvivalenter i ulike valutaer.
KREDITTRISIKO
Kredittrisiko representerer det regnskapstapet som ville oppstå hvis andre parter ikke greier å overholde sin del av kontrakten og er
knyttet til ﬁnansielle instrumenter som kontanter og kontantekvivalenter, kundefordringer, andre fordringer og ﬁnansielle derivater.
Cermaq har innført retningslinjer for konsernet for kontantstyring der målet er å minimalisere kontantbeholdningen, samtidig som
man har tilstrekkelige midler til å møte forretningsbehovene, unngå kontantmangel og minimalisere behovet for opplåning. Retningslinjene aksepterer kontantstyringsinvesteringer i verdipapirer som har kredittrating tilsvarende eller bedre enn A+/A1 eller tilsvarende
kredittnivå med en begrensing på hvor mye som kan investeres i hvert verdipapir.
Cermaqs styre har godkjent retningslinjer for kredittstyring som styres av Cermaqs kredittkomité. Cermaqs kredittkomité har det
overordnede ansvar for kreditt til internasjonale kunder, deﬁnert som kunder som er etablert i mer enn et land. Cermaqs kredittkomité
er også ansvarlig for å godkjenne kredittgrenser for andre store kunder med kredittgrenser over bestemte deﬁnerte grenser. Det er etablert lavere kredittgrenser for salg med kredittvilkår som overskrider 90 dager. Under godkjenningsnivået for Cermaqs kredittkomité er
de administrerende direktørene i hver divisjon ansvarlige for å fastsette kredittgrenser for de enkelte driftsenhetene. Lån eller garantier
til kunder kan bare gis av Cermaqs kredittkomité.
For å redusere kredittrisikoen er det implementert retningslinjer som driftsenhetene kan benytte for å selge en del av sine fordringer uten
regress. Noen av fôrselskapene og oppdrettselskapene har kredittforsikring, andre garantier eller pant/sikkerhet som betydelig reduserer
den faktiske risikoen i forhold til utestående fordringer. Refunderbar merverdiavgift inkludert i balansen reduserer også eksponeringen.
Konsentrasjon av kredittrisiko anses ikke som betydelig siden Cermaq-gruppens kunder representerer ulike bransjer og geograﬁske
områder. Motpartsrisiko i forhold til ﬁnansielle institusjoner betraktes som lav på grunn av begrensede likvide eiendeler og lavt volum av
derivathandel. For denne type transaksjoner bruker konsernet for det meste nordiske relasjonsbanker, andre relasjonsbanker eller allment
anerkjente råvarebørser. Konsernet var ikke vesentlig eksponert for enkeltstående kunder eller annen motpartsrisiko per 31. desember 2011.
Videre har ledelsen forbedret sin strategi for å redusere kredittrisiko ved å være restriktive i forhold til hvilke kunder som innvilges kreditt og
ved god styring av kredittiden, men også ved å søke sikkerhet i form av pant i biomasse samt morselskapsgaranti og kjøp av forsikringsdekning hvor dette anses som nødvendig.
Bokført beløp av ﬁnansielle eiendeler representerer den maksimale kreditteksponeringen. Den maksimale eksponeringen for kredittrisiko på rapporteringsdagen var:
Beløp i NOK 1 000
Maksimal kreditrisiko
Kundefordringer
Andre fordringer
Betalingsmidler
Sum
Noter
2011
2010
20
1 608 544
1 263 295
17
226 456
270 206
21
459 263
478 675
2 294 263
2 012 175
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 93
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Beløp i NOK 1 000
Aldersfordeling av kundefordringer
Ikke forfalt
Forfalt
0-3 måneder
mer enn 3 måneder
mer enn 1 år
Sum kundefordringer
2011
2010
1 404 763
1 146 638
203 781
116 657
192 412
63 462
11 371
100
21
53 008
1 608 544
1 263 295
Beløp i NOK 1 000
Endring i avsetning for usikre fordringer
1. januar
Endret avsetning
31. desember
2011
2010
(69 128)
(74 883)
54 009
5 755
(15 119)
(69 128)
KAPITALSTYRING
Konsernets mål i forbindelse med kapitalstyring er å sikre tilgang til, og opprettholde en kapitalstruktur som bidrar til tilfredsstillende drift og som maksimerer verdier for eierne. Havbruksnæringen kjennetegnes av et høyt risikonivå, og konsernet må kunne bære
betydelige svingninger i resultat og balanse som følge av prisvolatilitet og produksjonsmessige utfordringer. Styret har derfor vedtatt at
konsernets egenkapitalandel normalt skal være minimum 45 prosent. Egenkapitalandelen var 59,5 prosent per 31. desember 2011.
Det følger av konsernets retningslinjer for utbytte at når den ﬁnansielle situasjonen tilsier det, er målsetningen å dele ut et utbytte på
gjennomsnittlig 30–50 prosent av justert resultat etter skatt, målt over ﬂere år. Styret har foreslått et utbytte på 4,63 kroner per aksje for
2011, noe som tilsvarer et samlet utbytte på 428 millioner kroner.
Netto rentebærende gjeld per 31. desember 2011 utgjorde 1,1 milliarder kroner. I note 23 fremgår en oversikt over forfallsstrukturen
på konsernets gjeld og over de ﬁnansielle lånebetingelsene (covenants) knyttet til rentebærende gjeld. Konsernet er i dag hovedsakelig
ﬁnansiert gjennom lån fra banker. Utviklingen i tilgang til lån fra banker og alternative lånekilder analyseres løpende i tett dialog med
gruppens hovedbanker.
Det ble ikke foretatt noen endringer i konsernets tilnærming til kapitalstyring i løpet av året. Verken selskapet eller noen av dets datterselskaper er gjenstand for eksternt påførte kapitalbehov.
NOTE 25
" Rentefri kortsiktig gjeld
Annen rentebærende kortsiktig gjeld er klassiﬁsert som ﬁnansielle forpliktelser verdsatt til amortisert kost.
Beløp i NOK 1 000
Skyldige avgifter
Betalbar skatt
Påløpte kostnader
Annen kortsiktig gjeld
Sum rentefri kortsiktig gjeld
2011
2010
9 335
68 797
166 167
155 260
241 265
235 419
16 304
40 932
433 071
500 408
Konsernets eksponering overfor valuta- og likviditetsrisiko knyttet til annen kortsiktig gjeld er omtalt i note 24.
NOTE 26
" Kontraktsforpliktelser
Konsernet har inngått avtaler med faste betalingsforpliktelser innenfor følgende områder per 31. desember 2011:
Beløp i NOK 1 000
2011
Minimumsbetalinger operasjonelle leieavtaler
Kontraktsfestede kjøp av varer og tjenester
Kontraktsfestede investeringer
Sum kontraktsforpliktelser
94 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
(171 562)
2012
2013
2014
2015
(26 051)
-
(66 496)
(16 125)
(16 125)
-
(21 617)
(57 300)
(34 600)
(35 100)
(35 600)
(129 300)
(141 080)
(105 173)
(76 776)
(59 255)
(46 704)
(139 233)
-
(11 104)
Etter 2016
(31 748)
(171 562)
(24 155)
2016
(52 967)
-
(9 933)
-
Tabellen inkluderer ikke avtaler uten forpliktende minimumskjøp. Kontraktsfestede kjøp av varer og tjenester er relatert til leveranser av
smolt, mens kontraktsfestede investeringer i hovedsak er relatert til en fremtidig ﬁnansiell leieavtale av brønnbåt.
NOTE 27
" Pantstillelser og garantiansvar
Konsernets hovedﬁnansiering se, note 23, bygger på en negativ pantsettelseserklæring og konsernet kan derfor i begrenset grad stille
pant som sikkerhet for øvrig gjeld. Garantiansvar for morselskapet omfatter garantier for andre konsernselskapers gjeld.
Beløp i NOK 1 000
2011
Garantiansvar
Garantistillelser
Sum garantiansvar
Pantsikret gjeld
Pantsikret gjeld
som er sikret i panteobjekt med bokførte verdier:
Varelager/Fordringer
Anleggsmidler
Sum bokført verdi av panteobjekt
2010
938 847
603 081
938 847
603 081
22 060
52 746
2 341
4 543
37 932
32 746
40 273
37 289
NOTE 28
" Transaksjoner med nærstående parter
Tabellen nedenfor viser transaksjoner med nærstående parter:
Beløp i NOK 1 000
2011
Nærstående part
Øksnes Thermo AS 1)
Helnessund Bøteri AS
Silver Seed AS
Ballangen Sjøfarm AS
Denofa AS
Hordafôr AS 2)
Ranfjord Fiskeprodukter AS
Artic Fjell AS
Transaksjon
Innkjøp av emballasje
Innkjøp av noter og tjenester
Salg og innkjøp av smolt
Produksjonstjenester
Innkjøp av råvarer og fellestjenester
Produksjonstjenester
Salg og innkjøp av smolt
Salg og innkjøp av tjenester
2010
Salg til
Kjøp fra
Salg til
-
-
182
(7 541)
12
(10 410)
(13 319)
-
(16 584)
Kjøp fra
1 793
(7 048)
3 840
16 770
(7 208)
1 554
(406)
116
(14 948)
884
(106 342)
302
(331)
61
-
-
(4 864)
-
-
-
(10 139)
-
-
1) Transaksjoner med Øksnes Thermo AS i perioden som tilknyttet selskap frem til 15. september 2010.
2) Transaksjoner med Hordafor AS i perioden som tilknyttet selskap frem til 24. februar 2011.
Konsernet hadde ingen vesentlige gjeldsposter til tilknyttede selskaper per 31. desember 2011 og 2010. Alle transaksjoner med nærstående parter er gjennomført til markedspriser basert på prinsippet om armlengdes prising.
Transaksjoner med datterselskaper elimineres i konsernregnskapet og representerer ikke transaksjoner med nærstående parter.
NOTE 29
" Hendelser etter balansedagen
Ingen vesentlige hendelser har inntruffet etter balansedagen.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 95
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ ASA
RESULTATREGNSKAP 01.01–31.12
Beløp i NOK 1 000
Noter
Driftsinntekter
Lønnskostnad
Avskrivninger
Andre driftskostnader
Driftsresultat
Renteinntekter
Andre ﬁnansinntekter
Verdijustering ﬁnansielle instrumenter
Rentekostnader
Nedskriving ﬁnansielle eiendeler
Andre ﬁnanskostnader
Netto agio
Netto ﬁnansposter
2011
2010
70 662
72 066
2, 3
(80 493)
(60 765)
7
(3 087)
(3 718)
4
(45 550)
(44 823)
(58 468)
(37 240)
5
50 256
52 839
5
46 579
67 046
5
33 500
5
(26 957)
5
(59 990)
5
(14 156)
(23 115)
5
9 325
12 125
5
98 547
17 620
40 078
(19 620)
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
Årsresultat
-
(31 285)
6
5 079
(8 015)
45 157
(27 636)
Avsatt utbytte
Overføring fra annen egenkapital
Sum disposisjoner
428 275
499 500
(383 118)
45 157
(527 136)
(27 636)
Mottatt konsernbidrag etter skatt
42 585
60 806
96 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
BALANSE PER 31. DESEMBER
Beløp i NOK 1 000
EIENDELER
Varige driftsmidler
Investeringer i datterselskaper
Langsiktige fordringer konsernselskaper
Investeringer i andre selskaper
Andre langsiktige fordringer
Sum ﬁnansielle eiendeler
Noter
2011
2010
7
15 750
13 924
8
1 073 186
1 043 714
11
1 050 815
1 263 870
9
13 668
13 465
Sum anleggsmidler
Kundefordringer
Andre kortsiktige fordringer
Kortsiktige fordringer konsernselskaper
Betalingsmidler
Sum omløpsmidler
-
2 138 142
2 321 049
2 153 892
2 334 973
12
63
1 431
17
31 528
25 257
10
228 632
92 642
13
53
2 160
260 276
121 491
2 414 168
2 456 464
925 000
925 000
SUM EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Selskapskapital
Egne aksjer
Annen innskutt egenkapital
Sum innskutt egenkapital
474
14
14
14
(37)
(46)
7 460
12 711
932 424
937 665
14
64 887
997 311
442 626
1 380 291
Pensjonsforpliktelser
Utsatt skatt
Sum avsetning for forpliktelser
3
16 650
5 252
6
2 910
7 931
19 560
13 183
Rentebærende langsiktig gjeld
Langsiktig gjeld konsernselskap
Sum langsiktig gjeld
15, 19
500 000
350 000
Rentefri kortsiktig gjeld
Rentebærende kortsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld konsernselskap
Sum kortsiktig gjeld
Annen egenkapital
Sum egenkapital
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
228 448
-
748 008
363 183
17
454 259
531 260
15
83 284
-
10
131 307
181 730
668 849
712 990
2 414 168
2 456 464
Oslo, 15. mars 2012
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Styremedlem
St
dl
Styremedlem
y
Styremedlem
t
dl
((ansattevalgt)
tt l t)
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Tore Valderhaug
Styremedlem (ansatteval
(ansattevalgt)
Styremedlem (ansattevalgt)
Konstituert konsernsjef
CERMAQ
Q ÅRSRAPPORT 2011 97
Våre resultater: Årsregnskap 2011
" CERMAQ ASA
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
Beløp i NOK 1 000
Noter
Ordinært resultat før skattekostnad
(Gevinst)/tap ved salg av anleggmidler, aksjer og immaterielle eiendeler
Ordinære avskrivninger
Virkelig verdijustering av ﬁnansielle eiendeler
Betalte skatter
Endring i lager, debitorer og kreditorer
Endring i andre tidsavgrensningsposter
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler
Utbetalinger ved kjøp av selskaper, netto etter kjøpte likvider
Tilbakebetaling av aksjekapital fra datterselskaper
Innbetalinger ved kjøp av aksjer og andre investeringer
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andre investeringer
Endring i utlån til konsernselskaper
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Endring i rentebærende gjeld
Netto innbetaling kassekreditt
Innbetalte renter
Utbetalte renter
Innbetalte ﬁnansposter
Utbetalte andre ﬁnansposter
Mottatt konsernbidrag
Utbetalt utbytte
Endring i egne aksjer
Netto kontantstrøm fra ﬁnansieringsaktiviteter
2011
(19 620)
-
(32 455)
7
3 087
5
(33 500)
4 279
(54 171)
(40 228)
-
7
2010
40 078
(6 863)
(28 799)
(202)
3 718
2 197
(3 606)
949
(48 817)
29 137
(1 246)
314 519
222 557
(179 529)
86 104
445 583
50 240
831 021
325 460
(653 545)
83 284
-
940
1 075
(16 746)
33 500
60 806
(499 475)
112
(31 981)
(19 867)
(138 746)
(54)
(12 120)
(843 118)
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter for perioden
(2 107)
(60 913)
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
2 160
63 073
53
2 160
98 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
" CERMAQ ASA
NOTE 1
Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi dersom nåverdi av
forventede kontantstrømmer fra investeringen er lavere enn
balanseført verdi.
" Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Gevinst og tap ved salg av anleggsmidler er beregnet som differansen mellom salgssum og balanseført verdi ved salgstidspunkt.
Ved salg av driftsmidler medtas gevinster som driftsinntekt og
tap som driftskostnader.
Regnskapsprinsippene beskrevet under er kun anvendt for morselskapet Cermaq ASA. Notene til Cermaq-gruppen er presentert
sammen med det konsoliderte regnskapet for konsernet.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og ordningen oppfyller lovens krav.
Investering i datterselskap og tilknyttet virksomhet
I morselskapet er investering i datterselskap og tilknyttede selskap behandlet etter kostmetoden.
Inntektsføring
Alt varesalg tas til inntekt på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.
Klassiﬁseringsprinsipper
Med betalingsmidler menes kontanter og bankinnskudd.
Andre eiendeler bestemt til varig eie eller bruk samt fordringer
med forfall senere enn ett år fra regnskapsårets utløp, er oppført
som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassiﬁsert som omløpsmidler.
Gjeld med forfall senere enn ett år etter regnskapsårets utløp
er oppført som langsiktig gjeld. Øvrig gjeld er klassiﬁsert som
kortsiktig.
Omregning av utenlandsk valuta
Alle transaksjoner i utenlandsk valuta er omregnet til norske
kroner på transaksjons-tidspunktet.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til balansedagens kurs. Derivater brukt for sikringsformål er målt til virkelig
verdi og verdiendringer er hensyntatt i resultatregnskapet.
I 2006 gikk selskapet over til innskuddsbasert ordning for kollektiv
tjenestepensjon. Pensjonspremien kostnadsføres etter hvert som
den betales, og det foreligger ingen forpliktelse for selskapet
utover årlig innbetaling.
I 2007 overførte Cermaq ASA topp-pensjonsordninger for lønn
over 12G, fra sikret til usikret ytelsesbasert ordning for ansatte
i ordningen pr 31. desember 2006. Nyansatte og personer med
lønn over 12G etter 1. januar 2007 har en innskuddsbasert topppensjonsordning. Pensjonsforpliktelser ﬁnansiert over drift er
beregnet og inngår i balanseført pensjonsforpliktelse.
Ytelsesbaserte ordninger periodiseres basert på en lineær opptjeningsfunksjon. Denne metoden fordeler fremtidige påløpte
pensjonsforpliktelser lineært over opptjeningsperioden, og anser
de ansattes opptjente pensjonsrettigheter i løpet av året som
årets pensjonskostnad.
Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av langsiktig
diskonteringsrente og langsiktige forventninger om fremtidig
avkastning, lønnsvekst, inﬂasjon og pensjonsregulering. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Eventuell overﬁnansiering balanseføres i
den grad det er sannsynlig at overﬁnansieringen kan utnyttes.
Varige driftsmidler og avskrivninger
Endringer i beregnede pensjonsforpliktelser som følge av endringer
i pensjonsplaner, periodiseres over gjenværende opptjeningstid
eller forventet levetid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene
som følge av endringer i estimater, periodiseres over gjenværende
opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 prosent av
brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Rentesatsen som er
benyttet i beregningene tilsvarer 10 års statsobligasjonsrente.
Varige driftsmidler er oppført til historisk kostpris, med fradrag for
akkumulerte av- og nedskrivninger.
Aksjebasert avlønning
Kundefordringer
Kundefordringer er oppført til pålydende verdi med fradrag for
påregnelig tap.
Ordinære avskrivninger er foretatt fra det tidspunkt driftsmiddelet ble satt i ordinær drift og er beregnet ut fra den økonomiske/
tekniske levetid i henhold til følgende ramme:
Avskrivningssats
Avskrivningssats
Inventar
20–33 %
Datautstyr
20–33 %
Transportmidler
15–20 %
Maskiner og produksjonsutstyr
10–20 %
Anlegg
3–5 %
Kontorbygg og boliger
2–5 %
Virkelig verdi på aksjeopsjoner fastsettes ved tildelingsdato.
Verdsettelsen gjøres basert på anerkjente verdsettelsesmodeller
tilpasset egenskapene til de aktuelle opsjonene. Verdien fastsatt
på tildelingstidspunktet periodiseres i resultatregnskapet over
opsjonenes opptjeningstid med tilsvarende økning i annen innskutt egenkapital. Opptjeningstiden er perioden fra etableringen
av ordningen og til opsjonene er fullt ut opptjent.
Finansielle eiendeler og forpliktelser
Cermaq ASA implementerte i 2009 NRS (F) Finansielle eiendeler
og forpliktelser. Standarden gjelder for regnskapsår som starter 1.
januar 2010 men tidligere anvendelse er tillatt. Etter standarden
kan man velge mellom balanseføring av ﬁnansielle instrumenter
til virkelig verdi eller «off balance sheet» regnskapsføring. Cermaq
har valgt å balanseføre virkelig verdi av ﬁnansielle instrumenter.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 99
Våre resultater: Årsregnskap 2011
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens
betalbare skatt og endring i utsatt skatt.
Utsatt skatt er balanseført på grunnlag av de midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd som eksisterer ved utgangen
av regnskapsåret, og som medfører økt eller redusert fremtidig
betalbar skatt når disse forskjellene reverseres i fremtidige perioder. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig
og skattemessig resultat som oppstår i én periode og reverseres i
en senere periode.
Utsatt skatt er beregnet med utgangspunkt i nominell skattesats
multiplisert med midlertidige forskjeller og fremførbare underskudd.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen til Cermaq ASA viser kontantstrøm
fordelt på operasjonelle drifts-, investerings- og ﬁnansieringsaktiviteter. Oppstillingen viser de enkelte aktiviteters virkning på
beholdning av betalingsmidler.
lønn over 12G etter 1. januar 2007 er også innskuddsbasert med
innskudd på 15 prosent av lønn over 12G. Topp-pensjonsordninger
for personer som var tilknyttet ordningen før 31. desember 2006,
førtidsavtaler og avtaler for pensjonister er fortsatt ytelsesbasert.
I en ytelsesbasert pensjonsordning står selskapet ansvarlig
for fremtidige pensjonsytelser for medlemmene i ordningen.
Selskapet dekker denne forpliktelsen ved å betale årlige pensjonspremier til pensjonsordningen. Per 31. desember 2011 hadde
selskapet netto pensjonsforpliktelse på 16,7 millioner kroner.
I tillegg har Cermaq ASA ansvaret for 30 pensjonister. Disse ble
overtatt som en del av salget av Stormøllen til Felleskjøpet i 1999.
Beløp i NOK 1 000
Forutsetninger
Diskonteringsrente
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Lønnsregulering
G-regulering/inﬂasjon
Pensjonsregulering
2011
2010
3,3 %
3,2 %
4,5 %
4,5 %
3,8 %
3,8 %
3,8 %
3,8 %
1,5 %
1,5 %
Beløp i NOK 1 000
Bruk av estimater
Utarbeidelse av regnskapet etter god regnskapsskikk krever at
selskapets ledelse gjør estimater og etablerer forutsetninger som
har innvirkning på verdien av eiendeler og forpliktelser i balansen
og rapporterte inntekter og kostnader i regnskapsåret. De endelige verdier som realiseres vil kunne avvike fra disse estimatene.
NOTE 2
" Lønn og andre personalkostnader
Beløp i NOK 1 000
2011
Lønn inkludert feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonskostnader
Andre personalkostnader
Sum lønn og personalkostnader
2010
49 589
45 556
6 944
6 246
16 574
4 029
7 385
4 935
80 493
60 765
Antall ansatte ved årets slutt var 47 personer (2010: 46 personer).
Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt 45 årsverk (2010: 43
årsverk).
For detaljer angående lønn til ledende ansatte, se note 7 i konsernregnskapet.
NOTE 3
" Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser
Cermaq ASA gikk over fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert
pensjonsordning for aktive medlemmer i november 2006. Premien kostnadsføres etter hvert som den betales, og det foreligger
ingen forpliktelse for selskapet utover den årlige innbetalingen.
Tilskudd til innskuddspensjon gis etter et trappetrinns-system
med 0, 3 og 6 prosent av lønn under 12G. Topp-pensjonsordninger
(pensjonsytelser for lønn over 12G) for nyansatte og personer med
100 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Pensjonskostnad
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
Rentekostnader av pensjonsforpliktelsen
Forventet avkastning på pensjonsmidlene
Amortisering av estimatavvik
Resultatførte engangsvirkninger
Administrasjonskostnader
Periodisert arbeidsgiveravgift
Intern overføring 1)
Netto periodisert pensjonskostnad ytelse
Kostnad innskuddspensjon
Andre pensjonskostnader
Total pensjonskostnad
2011
2010
2 700
1 477
518
707
(517)
(684)
2 770
287
(7 187)
(141)
190
194
351
185
16 144
-
14 969
2 023
1 474
1 664
132
341
16 575
4 029
1) Konsernintern overføring av pensjonsforpliktelse fra datterselskap til Cermaq ASA i 2011,
som følge av overføring av ansatte til morselskapet.
Beløp i NOK 1 000
Pensjonsforpliktelse
Estimert pensjonsforpliktelse
Estimerte pensjonsmidler
Estimerte netto pensjonsmidler/
(pensjonsforpliktelser)
Ikke resultatført gevinst/(tap) på
pensjonsmidler
Periodisert arbeidsgiveravgift
Pensjonsmidler/(pensjonsforpliktelser)
2011
2010
(27 054)
(21 359)
13 779
12 599
(13 275)
(8 760)
(514)
4 563
(2 859)
(1 054)
(16 650)
(5 252)
NOTE 4
NOTE 6
" Andre driftskostnader
" Skatter
Revisor
Kostnadsført honorar fra selskapets revisor, KPMG, har for Cermaq
ASA vært som følger (beløp eksklusiv mva):
Beløp i NOK 1 000
Revisjonshonorar
Andre attestasjonstjenester
Andre tjenester
Sum honorar
2011
2010
838
434
449
-
709
201
1 996
634
Attestasjonstjenester er tilknyttet revisjon av bærekraftsrapporten.
NOTE 5
Beløp i NOK 1 000
Årets skattekostnad fordeler seg på:
Betalbar skatt
Endring i utsatt skatt
Sum skattekostnad
Beregning av årets skattegrunnlag:
Resultat før skattekostnad
Permanente forskjeller 1)
Endring i midlertidige forskjeller
Endring i underskudd og godtgjørelse til
fremføring
Korreksjon tidligere år 2)
Årets skattegrunnlag
" Finansinntekter/-kostnader
Beløp i NOK 1 000
2011
Renteinntekter
Gevinst på salg av ﬁnansielle kontrakter 1)
Andre ﬁnansinntekter
Sum ﬁnansinntekter
Herav konsernposter
Rentekostnader
Virkelig verdijustering ﬁnansielle eiendeler 2)
Andre ﬁnanskostnader 3)
Sum ﬁnanskostnader
Herav konsernposter
Netto agio, eksterne
Netto agio, konsern
Netto ﬁnansposter
2010
50 256
52 839
33 500
-
46 579
67 046
130 335
119 885
92 788
52 376
(26 957)
(31 285)
-
(59 990)
(14 156)
(23 115)
(41 113)
(114 390)
(10 209)
(33)
(4 786)
7 541
14 111
4 584
98 547
17 620
1) Realisert gevinst ved avslutning av rentebytteavtale.
2) Verdijustering av ﬁnansielle eiendeler knytter seg til nedskriving av verdipapir i forbindelse
med salg av Mainstream Scotland Ltd. i 2010.
3) Upfront fees på konsernets kommiterte fasiliteter har tidligere vært klassiﬁsert som
rentekostnader, og er nå rapportert som andre ﬁnanskostnader.
2011
2010
58
3 903
5 021
(11 918)
5 079
(8 015)
40 078
(19 620)
(2 303)
44 535
17 816
(15 180)
13 007
(27 383)
(55 591)
17 855
13 007
207
1 827
2 793
Oversikt over midlertidige forskjeller:
Anleggsmidler
Finansielle instrumenter
Pensjoner
Gevinst- og tapskonto
Sum
(28 985)
(36 231)
(10 509)
(28 325)
Underskudd og godtgjørelse til
fremføring
Grunnlag utsatt skatt
117
(10 392)
(28 325)
(2 910)
(7 931)
28 % utsatt skatt
Avstemming av skattekostnad
28 % skatt av årets resultat
28 % skatteeffekt av permanente
forskjeller 1)
Betalbar skatt fra tidligere år
Andre forskjeller 2)
Årets skattekostnad
-
-
16 649
5 113
2011
2010
(11 222)
5 494
645
-
(12 470)
1 764
15 656
(2 803)
5 079
(8 015)
1) I 2011 knytter permanente forskjeller seg i hovedsak til aksjeutbytte. Permanente
forskjeller i 2010 knytter seg i det vesentlige til nedskrivning av lån til datterselskap
og gevinst ved salg av Marine Farms ASA aksjer.
2) Andre forskjeller knytter seg til korreksjon av skatteoppgjør for 2010 og 2009.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 101
Våre resultater: Årsregnskap 2011
NOTE 7
" Varige driftsmidler
Beløp i NOK 1 000
Maskiner,inventar,
transport m.m.
Bygninger
Tomter
Anlegg
under utførelse
Sum
Anskaffelseskost per 01.01.
27 990
16 225
974
-
45 189
Tilgang kostpris
Avgang kostpris
Anskaffelseskost per 31.12.
-
-
909
4 913
(1 453)
30 541
(86)
16 139
974
909
(1 539)
48 563
(20 858)
(10 407)
-
-
(31 265)
(2 459)
(628)
-
-
(3 087)
1 453
86
-
-
1 539
-
-
(32 813)
4 004
Akkumulerte avskrivinger per 01.01.
Årets ordinære avskrivinger
Akkumulerte avskrivinger solgte driftsmidler
Akkumulerte avskrivinger per 31.12.
(21 864)
(10 949)
Bokført verdi per 01.01.
7 133
5 817
974
-
13 924
Bokført verdi per 31.12.
8 677
5 190
974
909
15 750
Eierinteresser
Cermaq ASA
Egenkapital
31.12.2011
Årsresultat 2011
Balanseført
verdi 31.12.2011
NOTE 8
" Investeringer i datterselskaper
Beløp i NOK 1 000
100,0 %
630 720
139 227
425 249
Forretningskontor
Oslo
EWOS AS 1)
62,0 %
779 832
174 648
354 083
Bergen
EWOS Ltd.
100,0 %
188 870
36 521
14 717
Westﬁeld, Skottland
NorAqua AS
100,0 %
144
10 202
Bergen
1,0 %
670 385
170 992
1 580
100,0 %
1 129 876
26 293
227 653
Steigen
51,0 %
56 727
(2 400)
29 472
Vietnam
Statkorn Aqua AS
EWOS Chile Ltda. 1)
Mainstream Norway AS
EWOS Vietnam
Aksjebasert betaling 2)
Sum investering i datterselskap
(8)
Coronel, Chile
10 230
1 073 186
1) Selskapene er heleid av Cermaq-gruppen. Eierandeler som ikke er eid av Cermaq ASA, er eid av Statkorn Aqua AS.
2) Beløpet knytter seg til aksjer i døtre som følge av oppgjør av aksjer i mor som vederlag for arbeid utført i datterselskap.
NOTE 9
" Investeringer i andre selskaper
Beløp i NOK 1 000
Eierandel
Antall eide
aksjer
Samlet
pålydende
Akjsekapital
AquaGen AS
12,3 %
326 849
3 268
26 478
12 081
Røding AS
12,6 %
1 250
1 250
9 952
1 375
0,7 %
10
202
28 603
202
Umlax AB
Andre selskaper
Sum investeringer i andre selskap
102 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Balanseført
verdi 31.12.2011
10
13 668
NOTE 10
" Andre ﬁnansielle eiendeler og gjeld
Beløp i NOK 1 000
Finansielle eiendeler
Finansielle forpliktelser
Sum andre ﬁnansielle eiendeler/gjeld
2011
2010
12 125
7 248
12 125
(921)
6 327
Finansielle eiendeler og gjeld knytter seg til interne sikringsinstrumenter Cermaq ASA har mot datterselskapene EWOS AS og
Mainstream Norway AS for å redusere eksponering disse selskapene har i forhold til kjøp og salg i utenlandsk valuta. Netto
eksponeringen av instrumentene i Cermaq ASA er ikke sikret eksternt.
NOTE 11
" Langsiktige fordringer på konsernselskaper
Beløp i NOK 1 000
EWOS Vietnam
Fordringer på norske selskap
Sum langsiktige fordringer konsernselskap
Valuta
USD
NOK
Valutabeløp
2011
5 000
29 964
-
1 020 851
1 020 851
1 263 870
1 050 815
1 263 870
2010
All mellomværende i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner til balansedagens kurs.
NOTE 12
" Kundefordringer
Beløp i NOK 1 000
Kundefordringer
Sum kundefordringer
2011
2010
63
1 431
63
1 431
NOTE 13
" Betalingsmidler
Beløp i NOK 1 000
Kontanter og bank
Sum betalingsmidler
2011
2010
53
2 160
53
2 160
Per 31. desember 2011 hadde Cermaq ASA ingen bundne bankinnskudd. Konsernet har etablert konsernkontosystem med Fokus Bank.
Cermaq ASA er i henhold til avtalene konsernkontoinnehaver og øvrige konsernkontoselskaper er underkontoinnehavere eller deltakere.
Banken kan avregne trekk og innestående mot hverandre slik at nettoposisjonen representerer mellomværende mellom banken og
konsernkontoinnehaver.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 103
Våre resultater: Årsregnskap 2011
NOTE 14
" Egenkapital
Beløp i NOK 1 000
Selskapskapital
Egenkapital per 31.12.2010
Endring i egne aksjer
Aksjebasert betaling
Årets resultat
Utbytte
Differanse mellom avsatt
og utbetalt utbytte 2010
Egenkapital per 31.12.2011
925 000
Egne aksjer
(46)
-
9
-
-
-
-
925 000
Annen innskutt
egenkapital
Annen
egenkapital
Sum
egenkapital
12 711
442 626
1 380 291
-
103
112
(5 251)
5 251
-
-
45 157
45 157
-
-
(428 275)
(428 275)
(37)
7 460
25
64 887
25
997 311
Antall aksjer i selskapet er 92 500 000 pålydende kroner 10. Alle aksjer gir samme rett i selskapet.
For oversikt over de største aksjonærene og ledende ansattes aksjer i selskapet, se note 22 i konsernregnskapet.
NOTE 15
" Rentebærende gjeld
Cermaq ASA hadde kortsiktig rentebærende gjeld relatert til netto trekk i konsernkonto-ordningen på 83,2 millioner norske kroner pr 31.
desember 2011 (2010: NOK 0). Cermaq ASA har trukket 500 millioner kroner på gruppens syndikatlån (2010: 350 millioner kroner).
NOTE 16
" Styring av ﬁnansiell risiko
For nærmere omtale av styring av ﬁnansiell risiko i selskapet og konsernet, se note 24 i konsernregnskapet.
NOTE 17
" Rentefri kortsiktig gjeld
Beløp i NOK 1 000
Skyldige avgifter
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Utbytte
Annen kortsiktig gjeld
Sum rentefri kortsiktig gjeld
2011
2010
4 560
2 871
4 984
5 790
-
58
428 275
499 500
16 440
23 040
454 259
531 260
Årlig leiebeløp
Avtalens varighet
2 940
30.09.14
NOTE 18
" Ikke balanseførte leieavtaler
Beløp i NOK 1 000
Cermaq ASA
Driftsmiddel
Husleie
Selskapets leieavtale løper fra 01.10.2009 til 01.10.2014. Årlig leiebeløp er 2,9 millioner kroner.
104 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
NOTE 19
" Pantstillelser og garantiansvar
Beløp i NOK 1 000
Garantistillelser
Sum garantiansvar
2011
2010
938 846
603 081
938 846
603 081
Konsernets syndikatlån bygger på en negativ pantsettelseserklæring og konsernet kan derfor kun i begrenset grad stille pant som sikkerhet for øvrig gjeld. Garantiansvar for morselskapet omfatter også garantier for andre konsernselskapers gjeld.
NOTE 20
" Transaksjoner med nærstående parter
For oversikt over datterselskaper til Cermaq ASA se note 8 Investeringer i datterselskaper for nærmere beskrivelse av datterselskaper og
forhold til disse.
Cermaq ASA administrerer konsernkontoordningene for konsernet. I tillegg yter Cermaq ASA lån til datterselskaper, til markedsmessige
betingelser inkludert en margin som skal dekke administrasjon og risiko. Se note 5 Finansinntekter og kostnader for informasjon om
renter til og fra konsernselskaper.
Cermaq ASA belaster felleskostnader og kostnader for tjenester utført av konsernstaber til datterselskaper. Total kostnadsbelastning i
2011 utgjorde 78 millioner kroner. Alle transaksjoner med nærstående parter er gjennomført i henhold til prinsippet om armlengdes
prising.
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 105
Våre resultater: Årsregnskap 2011
ERKLÆRING OM FASTSETTELSE AV LØNN OG ANNEN
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE I CERMAQ ASA
1 HOVEDPRINSIPPER FOR
SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK
Lederlønningene i Cermaq ASA fastsettes
ut fra følgende hovedprinsipper:
• Lederlønnen skal være konkurransedyktig.
Cermaq skal tiltrekke seg og beholde gode
ledere.
Lønningene (summen av godtgjørelsene
som mottas) skal normalt ligge rundt
gjennomsnittet av lederlønninger for
tilsvarende ledere i sammenlignbare
virksomheter i det aktuelle landet hvor
lederen arbeider.
• Lederlønnen skal være motiverende.
Lønnen skal være sammensatt slik at den
motiverer til ekstra innsats for stadig
forbedring av virksomheten og selskapets
resultater.
Hovedelementet i lederlønningene er grunnlønnen, men det skal gis variable tilleggsytelser av en slik art at det virker motiverende
på ledernes innsats for selskapet. De variable
ytelsene skal fremstå som rimelige ut fra
selskapets resultat det aktuelle året.
går, skal det ikke gjelde spesielle vilkår
eller begrensninger for å kunne tildele de
nevnte godtgjørelsene.
2.2 Tilleggsytelser
Bonusordning
Cermaq-gruppen har en bonusordning for
konsernets ledergrupper som er fastsatt av
styret. Styret foretar årlig en vurdering av
hvilke kriterier som er formålstjenlige for
det aktuelle året.
I gjeldende bonusordning kan fullt variabelt lønnstillegg under ordningen maksimalt utgjøre 30 prosent av grunnlønnen.
For 2012 har styret fastsatt en todeling av
kriteriene for opptjening av bonus. En halvpart av bonusen er basert på avkastningen
på anvendt kapital (ROCE – Return On
Capital Employed) i konsernet. Opptjening
starter ved ROCE i konsernet på 7 prosent
og maksimal bonus for dette kriteriet
oppnås når ROCE er 13 prosent. Den andre
halvparten av bonusen er basert på individuelle kriterier som er fastsatt for hvert
enkelt medlem av konsernledelsen.
Opsjoner
• Lønnssystemet skal være ﬂeksibelt. Det må
kunne endres når behovene endres.
Den ordinære generalforsamlingen i Cermaq 3. mai 2006 vedtok følgende:
For å tilby konkurransedyktig lønn skal Cermaq ha et ﬂeksibelt lønnssystem med rom
for spesialtilpasninger. Ansettelse av ledere
som er hjemmehørende i andre land reiser
særlige spørsmål i forhold til avlønning.
Cermaq skal ha lønninger som er konkurransedyktige i forhold til å kunne tiltrekke
seg og beholde ledere fra andre land enn
Norge, og lønnssystemet skal åpne for at
det kan avtales spesialløsninger som er
tilpasset slike lederes særlige behov.
«Det etableres en opsjonsordning for
ledende ansatte i Cermaq-gruppen. Denne
planen kan omfatte inntil 65 personer i
ledende stillinger eller nøkkelpersoner i
selskapet. Det maksimale antall opsjoner i
programmet kan ikke overstige 1 100 000.
Det settes et tak på den maksimale gevinst
som kan oppnås for den enkelte deltaker
ved dette programmet på 50 kroner per
tildelte opsjon. Den samlede regnskapmessige kostnad for programmet er beregnet til
maksimalt 15 millioner kroner.
2 YTELSER SOM KAN GIS
I TILLEGG TIL GRUNNLØNN
2.1 Grunnlønnen
Grunnlønnen er hovedelementet i ledernes
lønn. Det er ingen særskilte rammer for
grunnlønnens størrelse, men grunnlønnen
skal være markedsmessig. Det foretas årlige
undersøkelser av lønn for sammenlignbare
stillinger ved bruk av eksterne konsulenter.
I tillegg til grunnlønnen kan lederne motta
tilleggsytelser. Nedenfor kommenteres
de enkelte tilleggsytelser som benyttes
mer spesiﬁkt. Når noe annet ikke frem-
106 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Styret gis fullmakt til å utarbeide de nærmere retningslinjer for ordningene innenfor
de rammer som er gitt.»
Opsjonsavtaler som er inngått under dette
opsjonsprogrammet vil bli oppfylt, men for
øvrig vil det ikke bli inngått nye opsjonsavtaler eller bli tildelt nye opsjoner.
Det er 521 666 utestående opsjoner, som
gir rett til å tegne inntil 521 666 aksjer i
Cermaq ASA. Opsjonene er fordelt på 39
personer i Cermaq-gruppen.
I henhold til de inngåtte opsjonsavtalene
ble opsjonene overført i tre like store
omganger, henholdsvis 26. oktober 2006,
1. juni 2007, og 1. juni 2008. Opsjonene som
ble tildelt 26. oktober 2006 var fastsatt til
92,93 kroner per aksje. Utøvelseskurs for
opsjonene som ble tildelt 1. juni 2007 og 1.
juni 2008 var henholdsvis 113,76 kroner per
aksje og 71,92 kroner per aksje. De tildelte
opsjonene kan utøves mellom 36 og 72
måneder etter tildeling av opsjonene.
Ved utøvelse av opsjoner kan selskapets
styre velge om opsjonen skal innfris ved
at opsjonsinnehaveren mottar aksjer, eller
ved at opsjonsinnehaveren mottar verdien
av opsjonen (gevinsten) i kontanter. Maksimal gevinst er begrenset i henhold til
generalforsamlingens vedtak 3. mai 2006.
Annen tildeling av aksjer, tegningsretter,
eller andre former for godtgjørelse som
er knyttet til aksjer eller utviklingen av
aksjekursen
Den ordinære generalforsamlingen i 2006
vedtok et program for aksjekjøp som gjelder
alle ansatte i Cermaq-gruppen og således
også omfatter ledere i gruppen. Ordningen
innebærer at alle ansatte årlig tilbys å kjøpe
inntil 200 aksjer med 20 prosent rabatt.
Det gis tilbud om ﬁnansieringsbistand fra
selskapet til aksjekjøpet.
For øvrig benyttes det for tiden ikke
annen godtgjørelse knyttet til aksjer eller
aksjekurs.
Pensjonsordninger
Historisk sett er det inngått avtaler om
førtidspensjonering. Selskapet ønsker imidlertid å begrense bruken av slike avtaler.
Ledende ansatte skal normalt ha pensjonsordninger som sikrer dem en pensjonsutbetaling som står i forhold til lønnsnivået
de har i arbeid. I hovedsak oppfylles dette
ved at de ledende ansatte er medlemmer
av selskapets kollektive pensjonsordning.
Selskapets lederpensjonsordning som
praktiseres for nyansettelser er basert på
at pensjonsalderen i selskapet er 67 år, og
at kompensasjonsgraden ikke overskrider
66 % av lønnen. Konsernledelsen deltar i
pensjonsordning for lønn over 12 G. Med
virkning fra 1. september 2011 er ny ord-
ning for lønn over 12 G bestemt av styret.
Det skal innbetales et beløp til en separat
juridisk enhet og bidraget vil være basert
på 20 prosent av lønnen.
3 REDEGJØRELSE FOR
LEDERLØNNSPOLITIKK I 2011
3.1 Lederlønnspolitikken og gjennomføring av styrets lederlønnserklæring
2011
Ny konsernsjef vil være en del av den nye
ordningen, mens avtaler med eksisterende
ledere videreføres. Historiske avtaler regulerer ikke innbetaling til separat juridisk
enhet.
Lederlønnspolitikken for 2011 ble gjennomført i overensstemmelse med styrets
lederlønns-erklæring av 2011, som var
inntatt i årsrapporten for 2010. Styret har
ikke truffet vedtak som har avveket fra
lederlønnserklæringen.
Etterlønnsordninger
Cermaqs konsernsjef, som tiltrer i 2012, har
en avtale som innebærer en etterlønn på
12 måneder inkludert lønn og ytelser i oppsigelsestiden, dersom han blir sagt opp av
selskapet. Eventuelle andre inntekter i etterlønnsperioden vil redusere etterlønnen.
Konsernsjefen skal normalt ha en avtale
som ivaretar selskapets behov for å kunne
be konsernsjefen fratre umiddelbart dersom
dette anses å være i selskapets interesse.
Etterlønnsordningen må derfor være tilstrekkelig gunstig til at konsernsjefen aksepterer
en avtale om redusert oppsigelsesvern.
Det er inngått og det kan også inngås
avtaler om etterlønn for andre i konsernledergruppen, for å ivareta selskapets behov
for til enhver tid å sikre at sammensetningen av ledere er i overensstemmelse med
selskapets behov. Slike avtaler vil i henhold
til arbeidsmiljøloven ikke være bindende
for andre ledere enn øverste leder.
Etterlønnsordninger skal utformes slik
at de oppfattes som akseptable internt
og eksternt. Ved inngåelse av nye etterlønnsavtaler med ledere vil slike avtaler bli
basert på at etterlønnen ikke skal overstige
12 måneders fastlønn inkludert lønn og
ytelser i oppsigelsestiden.
Naturalytelser
Lederne i gruppen vil normalt tildeles
naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger, slik som fri telefon,
hjemme-PC, fri bredbåndsoppkobling, deltakelse i selskapets forsikringsordninger,
avis, bilordning og parkering. Det gjelder
ingen særskilte begrensninger for hva
slags naturalytelser som kan avtales.
Opptjening av bonus for konsernledelsen
fulgte kriteriene som var beskrevet i styrets
lederlønnserklæring for 2011.
3.2 Virkningen av lederlønnsavtaler
som ble endret eller inngått i 2011
Geir Isaksen sa opp stillingen som konsernsjef i 2011 og fratrådte stillingen
30. august 2011. Selskapets ﬁnansdirektør
ble utnevnt til fungerende konsernsjef
med effekt fra 22. juli 2011 og frem til ny
den nye konsernsjefen tiltrer stillingen.
Styret fastsatte at fungerende konsernsjef
skulle ha samme lønnsvilkår som tidligere
konsernsjef.
I desember 2011 ble ny konsernsjef
utnevnt. Han tiltrer stillingen 19. mars
2012. Ansettelseskontrakten for den nye
konsernsjefen er i samsvar med prinsippene som er uttrykt i styrets lederlønnserklæring for 2011. Konsernsjefen vil delta i
selskapets bonusordning for toppledelsen.
Han deltar i pensjonsordningen som
gjelder for alle ansatte i Norge for lønn
opp til 12 G, og i selskapets nye pensjonsordning for lønn over 12 G som beskrevet
ovenfor. Naturalytelser er innenfor det som
er vanlig i selskapet, se omtale av naturalytelser i punkt 2.2. Konsernsjefen er ikke
tildelt opsjoner som følge av utnevnelsen, ettersom opsjons-programmet som
opplyst i punkt 2 er lukket for tildeling av
nye opsjoner.
For øvrig er det foretatt justering av
fastlønnen for øvrige ledere i Cermaq.
Virkningen for selskapet og aksjeeierne
av lederlønnsavtaler eller endring av slike
avtaler i 2011 er begrenset.
Andre ytelser
Det kan benyttes andre variable elementer
i godtgjørelsen eller tildeles andre særskilte ytelser enn det som er nevnt ovenfor,
dersom dette anses formålstjenelig for å
tiltrekke seg og/eller beholde en leder. Det
gjelder ingen særskilte begrensninger for
hva slags andre ytelser som kan avtales.
Oslo, 15. mars 2012
Styret i Cermaq ASA
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 107
Våre resultater: Årsregnskap 2011
ERKLÆRING FRA STYRETS MEDLEMMER OG KONSERNSJEF
Vi bekrefter at årsregnskapet for 2011 for konsernet og morselskapet etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med
gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rett bilde av konsernets og morselskapets eiendeler, gjeld,
ﬁnansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2011.
Vi bekrefter også at opplysningene i årsberetningen for konsernet og morselskapet etter vår beste overbevisning gir en rettvisende
oversikt over utviklingen, resultat og stilling til konsernet og morselskapet, samt en beskrivelse av de mest sentrale risikoog usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor.
Oslo, 15. mars 2012
Bård Mikkelsen
Rebekka Glasser Herlofsen
Åse Aulie Michelet
Styreleder
Nestleder
Styremedlem
Helge Midttun
Jan Erik Korssjøen
Reidun Karlsen
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem (ansattevalgt)
Ted Andreas Mollan
Jan Helge Førde
Tore Valderhaug
Styremedlem (ansatteval
(ansattevalgt)
Styremedlem (ansattevalgt)
Konstituert konsernsjef
108 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Våre resultater: Revisors beretning
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 109
Våre resultater: Auditors report
110 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
Våre resultater: Analytisk informasjon
SLAKTING AV OPPDRETTSLAKS /-ØRRET OG VILLFANGET LAKS
(1 000 tonn wfe)
Oppdrettslaks/ -ørret
Norge
Chile
Canada
UK
Andre
Total oppdrett
1996
315
1997
349
1998
389
1999
461
2000
471
2001
477
2002
521
2003
579
2004
601
2005
633
2006
656
2007
799
2008
827
2009
937
2010
1 000
2011E
1 060
199
44
79
122
758
248
55
95
126
873
259
70
105
129
952
229
78
119
155
1 041
342
89
122
155
1 180
487
112
134
174
1 384
485
126
143
172
1 447
494
109
162
174
1 518
575
107
152
154
1 588
617
126
123
138
1 636
620
125
129
137
1 667
642
116
137
152
1 847
697
125
139
174
1 962
492
120
147
201
1 897
428
123
144
197
1 911
578
115
160
201
2 113
Villfanget laks
USA
Canada
Japan
Russland
Andre
Total villfanget
1996
398
1997
296
1998
327
1999
411
2000
329
2001
363
2002
283
2003
362
2004
363
2005
407
2006
331
2007
430
2008
322
2009
338
2010
363
2011E
360
33
319
162
43
305
223
30
237
233
17
204
233
19
195
216
25
225
222
33
238
156
38
279
232
19
261
254
27
239
259
24
227
276
20
220
349
3
173
260
19
213
540
38
169
289
23
142
476
912
867
827
865
758
834
710
911
896
933
858
1 019
758
1 109
859
1 001
Total laks og ørret
1 670
1 739
1 780
1 906
1 938
2 218
2 156
2 428
2 484
2 569
2 525
2 865
2 719
3006
2 770
3 114
Kilde: Kontali Analyse
SLAKTET OPPDRETTSLAKS / -ØRRET FORDELT PÅ ARTER
(1 000 tonn wfe)
Oppdrettslaks-/ørret
Atlantisk laks
Regnbueørret
Coho
Chinook
Total oppdrett
1996
541
1997
621
1998
682
1999
788
2000
875
2001
989
2002
1 059
2003
1 145
2004
1 207
2005
1 252
2006
1 272
2007
1 398
2008
1 494
2009
1 468
2010
1 446
2011E
1 623
122
81
15
759
153
85
14
873
166
88
17
953
148
90
15
1 041
180
108
18
1 181
229
142
24
1 384
245
119
24
1 446
232
118
23
1 519
242
113
27
1 588
236
121
27
1 636
254
123
19
1 667
306
127
16
1 847
329
125
14
1 961
298
116
15
1 896
307
142
16
1 911
317
156
17
2 113
2001
496
2002
522
2003
579
2004
603
2005
630
2006
650
2007
704
2008
737
2009
766
2010
737
2011E
784
250
66
295
65
311
50
301
66
172
985
186
1 069
197
1 137
234
1 204
302
62
64
203
1 261
295
52
50
225
1 272
307
45
73
264
1 393
294
47
75
314
1 467
281
40
78
340
1 505
257
34
100
318
1 446
288
45
124
377
1 619
Kilde: Kontali Analyse
LEVERANSER PER HOVEDMARKED – ATLANTISK LAKS
(1 000 tonn wfe)
Marked
EU
USA
Japan
Russland
Andre marked
Total
Kilde: Kontali Analyse
GLOBALT FORBRUK AV FISKEFÔR – ATLANTIC LAKS, ØRRET, COHO OG CHINOOK
For utvalgte land – regioner
Norge
Chile
UK
Nord-Amerika
Færøyene
Total
2006 % change
933 800
9%
1 006 300
194 800
194 200
28 900
2 358 000
17 %
7%
0%
72 %
12 %
2007 % change
1 083 000
16 %
2008 % change
1 136 700
5%
2009 % change
1 302 500
15 %
2010 % change
1 307 500
0%
2011E % change
1 460 600
12 %
1 082 400
211 300
201 400
45 600
2 623 700
1 018 200
201 300
193 800
59 700
2 609 700
594 000
207 400
191 500
62 200
2 357 600
692 800
207 500
204 900
61 700
2 474 400
975 800
218 200
200 800
84 400
2 939 800
8%
8%
4%
58 %
11 %
-6 %
-5 %
-4 %
31 %
-1 %
-42 %
3%
-1 %
4%
-10 %
17 %
0%
7%
-1 %
5%
41 %
5%
-2 %
37 %
19 %
Kilde: Kontali Analyse
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 111
Våre resultater: Analytisk informasjon
Prisutvikling fordelt på arter og markeder
ATLANTISK LAKS, FILÉT, 3–4 LBS – CHILE
ATLANTISK LAKS, SLØYD, 8–10 LBS – CANADA
FOB Miami, USD/lb
FOB Seattle, USD/Lb
6.0
5.5
5.0
4.5
4.0
3.5
3.0
3.0
2.0
1.5
4.0
3.5
3.0
2.5
2.0
1.5
1.0
0.5
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Kilde: UrnerBarry
Kilde: UrnerBarry
COHO, FROSSEN, 4–6 LBS – CHILE
ØRRET, FROSSEN, 4–6 LBS – CHILE
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
(Engrospris Tsukiji marked) (JPY/kg)
(Engrospris Tsukiji marked) (JPY/kg)
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
700
650
600
550
500
450
400
350
300
250
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Kilde: Nmfs
Kilde: Nmfs
ATLANTISK LAKS, SLØYD – NORGE
(FCA Oslo, NOS salgspris) NOK/kg
50
45
45
40
35
30
25
20
15
10
Jan
01
Jan
02
Jan
03
Jan
04
Jan
05
Jan
06
Jan
07
Jan
08
Jan
09
Jan
10
Jan
11
Jan
12
Kilde: FHL
Eksportvolumer
Frossen
Fersk
Kilde: Kontali Analyse
112 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
160 / 102 / 66
158 / 136 / 88
136 / 130 / 91
148 / 97 / 93
153 / 130 / 52
95 / 121 / 54
66 / 38 / 20
114 / 64 / 30
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
143 / 62 / 56
851 / 112
795 / 111
725 / 94
630 / 72
604 / 85
491 / 80
470 / 75
422 / 88
1 000 tonn wfe
1000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
390 / 91
CHILE, ATLANTISK LAKS
1 000 tonn wfe
335 / 81
NORGE, ATLANTISK LAKS
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Andre verdier
Kilde: Kontali Analyse
Frossen
Fersk
Våre resultater: Aksjonærinformasjon
AKSJONÆRINFORMASJON
Cermaq legger vekt på god dialog med sine aksjeeiere og ﬁnansmarkedet for øvrig.
Det er et mål at aksjekursen skal reﬂektere de underliggende verdiene i selskapet ved at all
kursrelevant informasjon blir gjort tilgjengelig for markedet.
ermaq ASA hadde 2 534 aksjonærer
per 31. desember 2011 (2 724).
34,85 prosent av aksjene var eiet av
utenlandske aksjonærer (30,2 prosent). De 20
største aksjonærene eide ved årsskiftet til
sammen 71,64 prosent av selskapets aksjer
(70,92 prosent). 25,7 prosent av disse var eid
av utenlandske aksjonærer (20,8 prosent).
C
skapet med en samlet pålydende verdi
av 46 250 000 kroner. Selskapet kan ikke
erverve mer enn fem prosent av utestående
aksjer til enhver tid. Laveste og høyeste verdi
som kan betales for aksjene er henholdsvis
10 og 300 kroner. Ved erverv av aksjer skal
styret sørge for at alminnelige prinsipper for
likebehandling av aksjonærene etterleves.
Fullmakten gjelder frem til 30. juni 2012.
Aksjekapitalen
Per 31. desember 2011 hadde Cermaq ASA
92 500 000 ordinære aksjer, pålydende ti
kroner per aksje. Det er kun én aksjeklasse i
selskapet, og hver aksje har én stemme.
I henhold til selskapets vedtekter skal styret
ikke godkjenne overføring av aksjer som vil
føre til at eierandelen til den norske stat blir
under 34 prosent. I alle andre henseende er
selskapets aksjer fritt omsettelige.
Gjeldende styrefullmakter
Ved selskapets ordinære generalforsamling 11. mai 2011 ble styret gitt fullmakt
til å erverve egne aksjer på vegne av sel-
Opsjonsordninger
Det ble inngått opsjonsavtaler med ledende
ansatte i 2006 og 39 ansatte er fortsatt med
i programmet. (Nærmere informasjon om
avtalene ﬁnnes i note 7 i konsernets årsregnskap.) Ingen nye opsjonsavtaler har
blitt inngått siden avtalen fra 2006. Det har
heller ikke blitt utstedt nye opsjoner.
Børsnotering
Cermaq ble børsnotert den 24. oktober
2005. Selskapets aksjer er notert på hovedlisten på Oslo Børs under tickerkoden CEQ.
Aksjene er registrert i Verdipapirsentralen
med DnB NOR som kontofører og utsteder.
Aksjene har verdipapirnummer ISIN NO
0010003882.
Kursutvikling og likviditet
Cermaq-aksjens sluttkurs per 31. desember 2011 var 70,2 kroner per aksje. I løpet
av 2011 er det omsatt 61 330 889 aksjer
(55 274 755). Dette tilsvarer 66,3 prosent
(59,8 prosent) av selskapets aksjer. Prosentvis omsetning av aksjene beregnet eksklusiv
Nærings- og handelsdepartementets aksjepost var i 2011 på 117,4 prosent mot 105,8
prosent i 2010.
Cermaq-aksjen falt med 22 prosent i løpet
av 2011. Børsens hovedindeks falt i samme
periode med 12,46 prosent. I likhet med de
øvrige havbruksselskapene på Oslo Børs inngår Cermaq-aksjen i bransjeindeksen OSE30
Consumer staples. Denne bransjeindeksen
falt i 2011 med 46 prosent.
Selskapets totale børsverdi 31. desember
2011 var 6,49 milliarder kroner. Aksjen ble
omsatt 253 av 253 mulige handelsdager,
KURSUTVIKLING (PROSENT)
24.10.2005–15.03.2012
200
OSE 30
CEO
OSEBX
150
100
50
0
Apr/12
Feb/12
Des/11
Okt/11
Aug/11
Jun/11
Apr/11
Feb/11
Des/10
Okt/10
Aug/10
Jun/10
Apr/10
Feb/10
Des/09
Okt/09
Aug/09
Jun/09
Apr/09
Feb/09
Des/08
Okt/08
Aug/08
Jun/08
Apr/08
Feb/08
Des/07
Okt/07
Aug/07
Jun/07
Apr/07
Feb/07
Des/06
Okt/06
Aug/06
Jun/06
Apr/06
Feb/06
Des/05
Okt/05
-50
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 113
Våre resultater: Aksjonærinformasjon
AKSJONÆRER PER NASJONALITET
20 STØRSTE AKSJONÆRER
per 15. mars 2012
per 15. mars 2012
Nasjonalitet
Holding
60 432 273
NORGE
11 896 013
STORBRITANNIA
8 988 196
U.S.A.
3 878 319
LUXEMBOURG
1 576 264
TYSKLAND
1 092 155
SVEITS
867 703
BELGIA
686 791
SVERIGE
377 550
FINLAND
355 851
FOR. ARABISKE EMIRATER
345 648
AUSTRALIA
312 369
JAPAN
263 453
IRLAND
226 742
DANMARK
220 761
CHILE
217 828
FRANKRIKE
197 945
ØSTERRIKE
157 332
HONGKONG
144 937
GUERNSEY
131 311
NEDERLAND
61 982
JERSEY
15 510
CANADA
53 067
ANDRE
65,33
12,86
9,72
4,19
1,70
1,18
0,94
0,74
0,41
0,38
0,37
0,34
0,28
0,25
0,24
0,24
0,21
0,17
0,16
0,14
0,07
0,02
0,06
AKSJONÆRER PER NASJONALITET
Holding
Prosent
40 271 600
43,54 %
4 876 628
4 407 412
2 461 807
2 143 698
1 639 727
1 626 406
1 559 045
1 281 968
1 088 400
850 015
576 726
569 429
567 152
566 428
550 321
525 059
487 507
481 450
477 019
5,27 %
4,76 %
2,66 %
2,32 %
1,77 %
1,76 %
1,69 %
1,39 %
1,18 %
0,92 %
0,62 %
0,62 %
0,61 %
0,61 %
0,59 %
0,57 %
0,53 %
0,52 %
0,52 %
AKSJEN I 2011
per 15. mars 2012
ANDRE
11 %
USA
10 %
Name
NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET
HSBC BANK
FOLKETRYGDFONDET
JPMORGAN CHASE BANK
SVENSKA HANDELSBANKEN
STATE STREET BANK
BANK OF NEW YORK
SKAGEN VEKST
PARETO AKSJE NORGE
MONTAGUE PLACE CUSTODY
STATE STREET BANK
STATE STREET BANK
PARETO AKTIV
VERDIPAPIRFONDET DNB
JPMORGAN CHASE BANK
BANK OF NEW YORK
CLEARSTREAM BANKING
BANK OF NEW YORK
VITAL FORSIKRING ASA
STATE STREET BANK
STORBRITANNIA
13 %
Omsatt høyest
Omsatt lavest
Aksjekurs 31.12
Antall aksjer utstedt 31.12
Antall egne aksjer 31.12
Antall utestående aksjer 31.12
Børsverdi 31.12
Omsetningshastighet
Foreslått utbytte per aksjer
NOK
NOK
NOK
Antall
Antall
Antall
Millioner kroner
Prosent
NOK/aksjer
110,5
58,5
70,2
92 500 000
3 656
92 496 344
6 493 500 000
66 %
4,63
NORGE
65 %
AKSJONÆRFORDELING INTERVALLER
ANALYSEDEKNING
per 15. mars 2012
Antall aksjer
1–50
51–100
101–1 000
1 001–10 000
10 001–100 000
over 100 000
Total
Antall eiere
Prosent
154
0,00
114 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
216
0,02
1 152
0,59
695
2,58
204
7,55
90
89,25
2 511
100
Meglerhus
ABG Sundal Collier
Arctic Securities
SpareBank 1 Markets
Carnegie
DNB Markets
First Securities
Fondsﬁnans
Handelsbanken Capital Markets
Investment Bank with UBS
Nordea Markets
Norne Securities
Pareto Securities
RS Platou Markets
SEB Enskilda
Terra Markets
Telefon
+47 22 01 60 00
+47 21 01 32 35
+47 24 14 74 75
+47 22 00 93 00
+47 22 94 899 4
+47 23 23 80 35
+47 23 11 30 27
+47 92 61 64 78
+44 77 17 81 62 77
+47 22 48 79 83
+47 55 55 91 68
+47 22 87 87 39
+47 22 01 63 47
+47 21 00 85 20
+37 05 24 619 68
mot 252 av 252 handelsdager i 2010. Det
ble i gjennomsnitt handlet 242 415 aksjer
per handledag i 2011, mens tilsvarende tall
for 2010 var 219 344 aksjer.
Utbyttepolicy
Cermaq har som overordnet mål å gi aksjonærene en avkastning i form av aksjeutbytte
og høyere aksjekurs som minst er på samme
nivå som andre selskaper med sammenlignbar risiko. Over tid forventes verdistigningen
i større grad å komme til utrykk i kursstigningen enn gjennom utdeling av utbytte.
Fremtidig utbytte vil være avhengig av Cermaqs inntjening, ﬁnansielle situasjon, kontantstrøm, samt markedsutsikter, forventet
investeringsnivå og strategiske muligheter.
Styret mener at utbytte som utdeles bør
vise en jevn utvikling i takt med veksten i
Cermaqs resultater. I 2010 vedtok styret å
revidere utbyttepolicy slik at årlig utbytte
over tid fra 2010 vil være 30–50 prosent av
justert nettoresultat.
ÅRLIG UTBYTTE PER AKSJE (NOK)
År
Utbytte per aksje (NOK)
4,63 (foreslått)
5,40
1,50
–
2,25
4,24
1,85
1,20
–
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
Informasjonspolicy
Generalforsamling
Cermaq tilstreber å forsyne markedet med
presis, konsistent og relevant informasjon
om selskapet. Det er et mål at investorer og
andre aktører i markedet skal behandles likt.
Relevant og presis informasjon skal gjøres
raskt tilgjengelig for at markedet skal ha et
best mulig grunnlag for å vurdere Cermaqs
verdiutvikling.
Ordinær generalforsamling vil bli avholdt
9. mai 2012 på Grev Wedels plass 5 i Oslo.
Eventuelle endringer vil bli annonsert på
Cermaqs nettsted. Skriftlig innkalling blir
sendt alle aksjonærer med kjent adresse
minst tre uker før møtet. Innkallingen med
vedlegg vil dessuten bli gjort tilgjengelig på
www.cermaq.no senest tre uker før generalforsamlingen. For å kunne avgi stemme
på generalforsamlingen må aksjeeiere være
fysisk tilstede, enten selv eller ved fullmektig.
I forbindelse med offentliggjøring av selskapets delårsresultater avholdes det kvartalsvise resultatpresentasjoner som er åpne
for alle interessenter. Presentasjonene kan
også følges via webcast. Aktuell informasjon
om Cermaq blir løpende publisert på www.
cermaq.no
Valgkomité
Selskapets valgkomité består av følgende
medlemmer:
• Gunnar Bjørkavåg, (Leder),
NHST Media Group
• Mette I. Wikborg,
Nærings- og handelsdepartementet
• Ottar Haugerud, Orkla ASA
• Kari Olrud Moen, DNB ASA
De aksjeeiere som ønsker å kontakte valgkomiteen kan gjøre dette ved å benytte følgende e-postadresse: [email protected].
OMSATTE AKSJER
01.01.2011–15.03.2012
3 500 000
3 000 000
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
Mar/12
Feb/12
Jan/12
Des/11
Nov/11
Okt/11
Sep/11
Aug/11
Jul/11
Jun/11
Mai/11
Apr/11
Mar/11
Feb/11
Jan/11
0
CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011 115
cermaq.no: nettrapport
Vår integrerte års- og bærekraftsrapport 2011 – på internett
Besøk vår digitale rapport for komplette bærekraftsresultater
og GRI-rapport på rapport2011.cermaq.no
ÅRSRAPPORT OG
ÅRSREGNSKAP
VÅR
VERDIKJEDE
FN GLOBAL
COMPACT
BÆREKRAFTSNAVIGATOR
For en nedlastbar
PDF av 2011-årsregnskapet, bruk
snarveien på
åpningssiden.
Presentasjon
av Cermaqs to
kjerneområder,
EWOS (ﬁskefôr) og
Mainstream (ﬁskeoppdrett).
Inneholdet i vår
rapport merket i
henhold til
FN Global Compacts
ti prinsipper.
Rapporten på våre nettsider tilbyr en lett
tilgjengelig bærekraftsnavigator, som gir
brukerne rask tilgang til relevant innhold
med hensyn til våre GRI-resultater, våre
egne indikatorer og vår rapportering på
andre internasjonale initiativ.
(Skjermbildene er fra den engelske versjonen av bærekraftsrapporten.)
116 CERMAQ ÅRSRAPPORT 2011
KONTAKTPUNKT FOR DENNE RAPPORTEN
Kontaktperson for denne rapporten er Lise Bergan, informasjonsdirektør,
e-post: [email protected]
Design, rådgivning og produksjon: Itera Gazette as
Foto: Alle foto av Cermaq med unntak av
Yvonne Holth (sidene 2–3, 8–9, 44–45),
Johanne Arff / SINTEF (side 24) og
Gettyimages (omslag og sidene 10–11, 30–31, 42–43).
EWOS AS
Tollbodallmenningen 1B
Postboks 4 Sentrum
NO-5803 Bergen
Norge
Telefon: +47 55 69 70 00
Faks: +47 55 69 70 01
www.ewos.com
[email protected]
EWOS Innovation AS
NO-4335 Dirdal
Norge
Telefon: +47 55 69 78 00
Faks: +47 55 69 78 10
www.ewos.com
[email protected]
Mainstream Norway AS
NO-8286 Nordfold
Norge
Telefon: +47 23 68 55 00
Faks: +47 23 68 55 99
www.mainstream.no
[email protected]
Mainstream Canada
#203 – 919 Island Highway
Campbell River
British Columbia
Canada V9W 2C2
Telefon: +1 250 286 0022
Faks: +1 250 286 0042
www.mainstreamcanada.com
EWOS Limited
Westﬁeld, Bathgate
West Lothian EH48 3BP
Skottland
Telefon: +44 15066 33966
Faks: +44 15066 32730
www.ewos.com
Mainstream Chile S.A.
Auda. Diego Portales 2000
10th Floor
Puerto Montt
Chile
Telefon: +56 65 563 250
Faks: +56 65 563 201
www.mainstreamchile.com
EWOS Canada Limited
7721-132nd Street
Surrey BC
Canada V3W 4M8
Telefon: +1 604 591 6368
Faks: +1 604 591 7232
www.ewos.com
EWOS Vietnam JSC
11th Floor AGREX Building
58 Vo Van Tan, District 1
Ho Chi Mihn City
S. R. Vietnam
Telefon/Faks: +84-8 39251 387
www.ewos.com
EWOS Chile Alimentos Ltda.
Parque Industrial Escuadron
4190000 Coronel
Km 20 Camino Coronel
Chile
Telefon: +56 41 22 05 700
Faks: +56 41 27 51 033
www.ewos.com
Cermaq ASA
Grev Wedels plass 5
Postboks 144 Sentrum
NO-0102 Oslo
Norge
Telefon: +47 23 68 50 00
Faks: +47 23 68 50 99
www.cermaq.com
[email protected]