RHF-enes strategigruppe for forskning
RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald [email protected] Gro Anita Fonnes Flaten [email protected] Innkalling til møte i RHF-enes strategigruppe for forskning torsdag 17. oktober 2013 Kl. 09:30 – 14:30 Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen 41/2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtakssak Kl. 09:30-09:35 Forslag til konklusjon: Innkalling og dagsorden vart godkjent. 42/2013 Godkjenning av referat - møte i strategigruppa 22. august 2013 Vedtakssak Vedlegg Kl. 09:35-09:40 Referat frå møtet i strategigruppa 22. august 2013 Forslag til konklusjon: Referatet frå møtet vart godkjent. 43/2013 Møteplan for 2014 - strategigruppa Vedtakssak Kl. 09:40-09:45 Forslag til møtedatoar for 2014 er • Torsdag 27. februar alternativt torsdag 6. mars • Torsdag 15. mai alternativt onsdag 21. mai • Torsdag 28. august alternativt onsdag 20. august • Torsdag 16. oktober alternativt onsdag 15. oktober Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe slutta seg til følgjande møtedatoar for 2013: 44/2013 Prinsipielle sider ved den nasjonale Ipilimumab-studien 1 RHF-enes strategigruppe for forskning Orientering og diskusjon Kl. 09:45-10:15 Kontakt Sølvi Lerfald [email protected] Gro Anita Fonnes Flaten [email protected] Vedlegg Kort notat vert utarbeidd av Helse Sør Øst. Forslag til konklusjon: 45/2013 Nasjonal strategi for EU-samarbeid Orientering og diskusjon Kl. 10:15-10:45 Vedlegg vert ettersendt av HOD Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe tek informasjonen til orientering. 46/2013 Ressursgruppa – samanstilling med UH-sektoren Orientering og diskusjon Kl. 10:45-11:15 Leiar av gruppa. Pål Bakke, vil leggje fram rapporten. Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe tek informasjonen til orientering 47/2013 Tvisteutvalet i CRIStin – forslag til representasjon Vedtakssak Vedlegg Kl. 11:15-11:30 Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe melder inn A og B som forslag til nye representantar i Cristin sitt tvisteutval. Kl. 11:30-12:30 Lunsj 48/2013 HelseOmsorg21 Orientering Kl. 12:30-12:45 Ernst Omenaas orienterer frå arbeidet med HelseOmsorg21. 2 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald [email protected] Gro Anita Fonnes Flaten [email protected] Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe tek informasjonen til orientering 49/2013 Fellesoppgåver frå oppdragsdokumentet Orientering Kl. 12:45-13:15 • • • Retningsliner for brukarmedverknad i forsking (vedlegg) o Samansetjing av arbeidsgruppe, status og vidare plan Felles årleg rapport med forskningsresultat og implikasjonar for tenesta o Samansetjing av arbeidsgruppe, status og vidare plan Gjennomgang av dei andre fellesoppgåvene (vedlegg) o Sjå vedlegg – oversiktstabell Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe tek informasjonen til orientering 50/2013 Orientering frå HOD Orientering Vedlegg Kl. 13:15-14:15 • Orientering om statsbudsjettet • Uttelling for eksterne midlar frå EU og NFR, jf. justeringar i forskingsindikatoren (3 vedlegg) • Biotilsvarande legemidler • HelseOmsorg21, andre møte i Topplederforum er 29. oktober (2 vedlegg) Forslag til konklusjon: RHFenes strategigruppe tek informasjonen til orientering 51/2013 Referatsaker Vedlegg Referat frå RHF-AU-møte 02.10.2013 52/2013 Eventuelt Vedlegg 3 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt Sølvi Lerfald [email protected] Gro Anita Fonnes Flaten [email protected] HOD har meldt inn følgjande sak: • Forespørsel frå Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo om samordna praksis for budsjettering av forskings- og utviklingsprosjekt (4 vedlegg) 4 Sak 42/2013 Vedlegg RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] UTKAST pr. 04.10.08.2013 Referat fra møte 22. august 2013 Tid: Sted: 22.08.2013, kl. 09:30 – 14:30 Park Inn, Gardermoen Tilstede: Henrik Sandbu (leder) Siv Mørkved Petter Aadahl John Torgils Vaage Erlend B. Smeland Øystein Krüger Einar Bugge Ernst R. Omenaas Baard-Christian Schem Gro Anita Fonnes Flaten Maiken Engelstad Marianne van der Wel Anita Lyngstadaas Anne Karin Lindahl Katrine Weisteen Bjerde Ole Wiig Gunnar Sivertsen Mari Nes Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF (vara for Siv Mørkved) Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Vest RHF Helse Vest RHF (nytt sekretariat) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Kunnskapssenteret CRIStin NIFU NIFU Forskningsrådet Inviterte: Torstein Lindstad Pål Bakke Bjørn Grønli KD (til sak 27-2013) OUS (til sak 28-2013) Helse Sør-Øst RHF (til sak 29-2013) Sekretariat: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF Forfall: Jan Norum Helse Nord RHF Sak nr. Sak/merknad: Sak 25-2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Beslutningssak Det kom ingen kommentarer til innkallingen. Innspill til dagsorden: - Sak 29-13 flyttes til kl. 13, så Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst, kan delta. - Sak til eventuelt: kompetanse innen biologiske legemidler, meldt inn av HOD. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe godkjente innkalling og dagsorden. Sak 26-2013 Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i strategigruppen 23.05.2013 Det kom ingen kommentarer til referatet. Side 1 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] Konklusjon: RHF-enes strategigruppe for forskning godkjente referatet fra møtet 23.05.2013. Sak 27-2013 Orienteringssak Nasjonal strategi for EU-samarbeid Notat om saken og forslag til skisse til delrapport om helseforetakene var utsendt på forhånd. Torstein Lindstad, KD, innledet om bakgrunnen for planen og om prosessen videre. Et tiltak som vurderes tatt inn i delrapporten om helseforetakene er uttelling for tildeling av EU-midler, tilsvarende som for UoH-sektoren, se også sak 34-2013 om justering av forskningsindikatorene. Det ble bedt om innspill fra strategigruppen til videre arbeid med delrapporten. Innspillene må gjerne være konkrete. Momenter fra diskusjonen: - Det oppleves urimelig at helseforetakene ikke får uttelling for tildeling av EUmidler fra myndighetene, selv om helseforetakene til forskjell fra UH får uttelling for internasjonalt samarbeid om vitenskapelige publikasjoner. Samtidig vises det til at helseforetakene ikke deltar i så stor grad. Mange ønsker å sende søknader til eksterne kilder, men opplever at de må dekke store deler av kostnadene selv. Ikke alle forskningsmiljøer er store nok til å håndtere store EU-prosjekter. - Det er viktig at de overordnede insentivene er like mellom sektorene. PES-midler fra forskningsrådet er støtte til å skrive EU-søknader. Støtte til drift er også viktig. - Det må være forståelse mellom UH-sektor og helsesektor så man i fellesskap får til løsninger. Det må også arbeide for mer klinisk forskning, at klinisk forskning ikke har vært inne før de senere årene kan være en del av forklaringen på at deltakelsen fra helseforetakene ikke er høyere. - Det bør finnes både nasjonale og regionale insentiver. Man må også diskutere støttesystemene slik at man ikke utvikler parallelle EU-kontorer i institusjonene. - I UH-sektor er det en fast prosentandel av den totale budsjettrammen (40 pst.) som fordeles etter tildeling av eksterne midler (EU og NFR). Midlene går til toppnivået i institusjonen og forvaltes der. UH-sektor innfører også totalbudsjettering, noe som på sikt kan bli nødvendig å diskutere i strategigruppen. - Forskningsrådet vil snart sende utkast til arbeidsprogram på 1st Call i Horizon 2020. Der står det hvilke tema som vil bli dekket i utlysningene fremover. Eventuelle innspill på disse sendes direkte til Forskningsrådet. - Dette er en sak som bør diskuteres også i de regionale samarbeidsorganene. Mange mente at det er ønskelig med en deling mellom institusjonene slik at det ikke bare er den ene parten som sitter med alle midlene. Kanskje en må vurdere å gjøre som med forskningspoengene; dvs. at det gis uttelling i begge sektorer. Man kan forsøke dette og evaluere ordningen etter en tid. Det vil også være et bedre insentiv til samarbeid hvis begge parter får samme uttelling. Konklusjon: Saken ble diskutert og det ble gitt innspill i møtet. Departementene ønsker skriftlige innspill på skissen, og kommer tilbake med en bestilling for dette. Skissen vil deretter bli omarbeidet og ny versjon tas inn i neste møte i RHFenes strategigruppe, samt til møtet i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Side 2 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Sak 28-2013 Diskusjonssak Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] Ressursgruppen – avklaringer om sammenstilling med UH-sektor Pål Bakke, OUS, er leder for Ressursgruppen. Han orienterte om pågående arbeid og utfordringer som finnes. Ulike tilnærminger for sammenstilling mellom helsesektor og UH-sektor ble presentert. Eksempler på problemstillinger gruppen arbeider med i denne forbindelse er kontantprinsippet vs regnskapsprinsippet, årsverksberegning, mulig dobbeltrapportering, mest-kriteriet og ulike definisjoner av utviklingsarbeid, samt at det rapporteres fra ulike nivåer i institusjonene. Presentasjonen sendes til RHF-gruppens medlemmer. Noen momenter fra diskusjonen: - Mye av forskingen skjer i helseforetakene, men i samarbeid med universitetet. - Det er et poeng å redusere variasjon og usikkerhet i tall som presenteres. - Det er viktig å få til et helhetlig bilde nå, og så kan en gå mer inn i tallene etter hvert. Men det er et poeng at tallene har legitimitet. - I universitetene kan det være flere fakulteter enn de medisinske som utfører helseforskning, eller som har prosjekter som faller inn under helseforskningsloven. Ressursgruppen har også analysert sammenliknbarhet og beregningsmetodikk innenfor helseforetakssektoren separat, og dette vil bli fyldig omtalt i selve rapporten fra Ressursgruppen. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe støtter tilnærmingen med å ta utgangspunkt i den rapporten som NIFU hvert annet år lager for all medisinsk og helsefaglig forskning i Norge og avventer rapporten fra Ressursgruppen som kommer i oktober. Innspill ble gitt i møtet. Sak 29-2013 Orienterings- og diskusjonssak Mandat for nasjonalt innovasjonsnettverk Saken er en oppfølging av sak 14-2013. Det er nå laget mandat for et nasjonalt innovasjonsnettverk og gruppen ønsker forankring i RHF-enes strategigruppe. Innovasjonssjef Bjørn Grønli, OUS, la fram noen diskusjonsmomenter knyttet til det foreliggende mandatet. Det er positivt at universitetssykehusene har hatt et initiativ innen innovasjon. En kunne imidlertid ønske at man i større grad ser på sammenhenger og helhet, som for eksempel mekanismer for samarbeid med de andre aktørene (HF-ene, Innomed og Samordningsutvalget som ledes fra Helsedirektoratet). Det er derfor foreslått noen tilføyelser i mandatet; se eget vedlegg for konkrete forslag. Saken ble diskutert og det kom flere innspill: - Det er ønskelig å koble aktørene sammen slik at man ikke arbeider fragmentert. Dette ble også vektlagt i forrige møte. - Det er en omfattende diskusjon om begrepsapparat og metodikk internasjonalt, som man bør forholde seg til. - Universitetssykehusene kan godt være driverne, men da i samarbeid med de andre aktørene. En regional forankring vil sikre dette og det bør tas inn en setning om at de andre foretakene inviteres der det er naturlig. Side 3 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning - Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] En kan undersøke om det er hensiktsmessig å benytte CRIStin-systemet. Konklusjon: Mandatet for innovasjonsnettverket ble diskutert og RHF-enes strategigruppe anbefaler en tettere kobling til øvrige innovasjonsaktører og satsninger. De konkrete endringsforslagene til mandatet vedlegges i et eget dokument. Sekretariatet sender tilbakemelding til innovasjonsnettverket. Sak 30-2013 Diskusjonssak Tidspunkt for utlysning av forskningsmidler i RHF-ene Saken ble innmeldt av Helse Nord som ønsker å endre tidspunkt for utlysning og tildeling. Saken er også diskutert i arbeidsutvalget. Det er i praksis mulig at regionene utlyser sine midler på ulikt tidspunkt, men konsekvensene er at tidsrommet for å gjøre endringer og oppdateringer i eSøknad reduseres. En søknadsfrist 1. mars, medfører at endringer i systemet kun kanskje i januar og februar. Man må derfor veie dette opp mot fordelene med å ha tidligere utlysning. Som for alle IKT-systemer tas det sikte på større endringer omlag hvert 3. år. - Helse Sør-Øst ønsker å sette frist i mars for deler av forskningspotten og opplever at det ligger en begrensning i at regionene bør være synkronisert. Man har behov for større fleksibilitet. En må kunne håndtere nasjonale prosesser og utlysninger. Helse Sør-Øst ønsker at fristen skal ligge nærmere Forskningsrådet, Kreftforeningen m.fl. Kanskje en må skille mellom regionale behov og nasjonale behov i søknadsprosessene. Dersom regionene skal samarbeide om multisenterutlysninger kan det bli en ulempe med ulike søknadstidspunkt. Størrelsen på de øremerkede midlene er godt kjent, det er mer usikkerhet knyttet til regional finansiering. Konklusjon: Saken ble diskutert og innspill ble gitt i møtet. Sak 31-2013 Diskusjonssak Orientering fra CRIStin om Open Access og status for videreutvikling av CRIStin Katrine W. Bjerde orienterte. Bemanningssituasjonen i CRIStin er nå bedre. Flere nye medarbeidere har kommet på plass og/eller er tilbake fra permisjon. Arbeidet med CRIStin 2.0 har kommet langt, og det er gjort større deler av arbeidet i løpet av sommeren enn forventet. Open Access; helseforetakene er de som har kommet kortest i å opprette institusjonelle arkiv. Helsebiblioteket har HERA, men det er lite brukt. CRIStin har hatt dialog med Helsebiblioteket, som skal samarbeide med BIBSYS for å få til gode institusjonelle arkiver. Open Access-perspektivet tas også med inn i konsortieforhandlingene. Tanken er å få til avtaler som gjør at hele Norge får avtaler som kan benyttes, bl.a. med de forlagene som flest publiserer i. Man kan synliggjøre hvilke forlag som det går an å samarbeide med. RHF-enes strategigruppe er positive til det pågående arbeidet om de nasjonale avtalene. Det vil være verdifullt for alle og er en ønsket utvikling. Side 4 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] Det ble også stilt spørsmål om lenker til fulltekst i CRIStin. Dette vil komme i nyere versjoner av CRIStin, forutsatt at bibliotekene gir klarsignal for synliggjøring. Det ble anbefalt at en lenker direkte til tidsskriftene. Presentasjonen sendes ut til møtedeltakerne. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 32-2013 Orienteringssak Anslag på omfang av arbeid med rapportering av kliniske intervensjonsstudier Saken gjelder arbeidet med etablering av rapportering på kliniske intervensjonsstudier og kostnader knyttet til arbeidet. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, innledet om bakgrunn for arbeidet som skal gjøres i samarbeid med SPREK og CRIStin. Katrine Weisteen Bjerde, CRIStin, orienterte om dialog og prisanslag fra eVita. Det er REK Nord som er prosjekteier på SPREK og som dermed har en nøkkelrolle for arbeidet. Løsningsforslag ble presentert med oversikt over hvem som har ansvar for de ulike delene. Maiken Engelstad, HOD, orienterte om bakgrunnen for ønsket om å få bedre oversikt over kliniske intervensjonsstudier. (). Det er viktig å understøtte bestillerkompetansen i REK. Presentasjonen sendes ut til RHF-gruppen. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 33-2013 Orienteringssak Persontilpasset medisin John Torgils Vaage, Helse Sør-Øst orienterte om status og arbeidet framover. Det er laget en omfattende plan for arbeidet med mange arbeidsgrupper. Det er viktig å få på plass medlemmer i arbeidsgruppene, i tillegg til styringsgruppe og referansegruppe. Torunn Berge blir koordinator og John Torgils Vaage leder styringsgruppen. Alle RHF har nå gitt tilbakemelding og de fleste har foreslått personer til styringsgruppen. Helse SørØst vil gå i dialog med hvert enkelt RHF og evt. sende brev til AD-ene for å orientere om at arbeidet er ressurskrevende. - Arbeidet må forankres bredt og relevante aktører må komme med, f.eks. Helsedirektoratet. Det er lurt å åpne for innspill underveis i prosessen, og det ble rådet til at det åpnes for brukermedvirkning også i styringsgruppa. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 34-2013 Forskningsindikatorrapporten Side 5 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Diskusjonssak Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] Gunnar Sivertsen, NIFU, orienterte om hvilke indikatorer som foreslås innført, og hvilke som utsettes. NIFU har gjort en simulering av de foreslåtte endringene. En fjerning av nivå 2A og innføring av poeng for bøker gir ingen endring. En økning av faktor for internasjonalt samarbeid om vitenskapelige publikasjoner vil gi en liten endring, samme med faktor for regionalt samarbeid. Indikator for ekstern finansiering vil gi noe større utslag. Kanskje er det best å gi helsesektor og UH-sektor like/udelte poeng for dette. I praksis vil dette bety en omfordeling av tilskuddet til forskning innen gjeldende ramme. Det er ønskelig å gjennomføre en prøverapportering på antal kliniske studier og antall pasienter som deltar i kliniske studier. En slik rapportering forutsetter at felles løsning for rapportering av kliniske intervensjonsstudier er på plass. Det utredes videre om det skal innføres en indikator basert på siteringer, et mellomnivå mellom nivå 1 og 2 og 1/10 forfatterandel på institusjonsnivå for artikler med særlig mange utenlandske forfattere. Samlet sett vil dette medføre noen små justeringer i andelene mellom regionene. De indikatorene som ikke foreslås innført nå, vil kunne gi effekter dersom de innføres senere, med unntak av første/siste-forfatter som ikke vil få noen effekt. Kommentarer fra RHF-gruppen: - Dersom det skal bli et reelt insitament må det gjøres likt mellom sektorene. - CRIStin ønsker å prioritere dette i takt med endringene som er planlagt i CRIStinsystemet, så man ikke bruker ressurser på versjoner som skal fases ut. - De foreslåtte indikatorene synes fornuftige for aktive forskere. - Endringene vil gi noen utslag i Vest og Midt-Norge som man må arbeide med over tid. - Det er et nyttig og relevant arbeid som er gjort. De foreslåtte endringene vil kunne ha effekt også innad i hver region. - Forfatterrekkefølge bør ikke inn i finansieringsmodellen, da beregningene viser at det med første- og sisteforfatter har liten effekt. - Det må kommuniseres tydelig at slike forskningsindikatorer ikke skal dras ned på institutt eller avdeling. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe ga positiv tilbakemelding på de foreslåtte endringene. Sak 35-2013 Orientering HelseOmsorg21 – kort informasjon fra møtet 21. august Erlend Smeland orienterte muntlig fra siste møte i HO21. Det er nå nedsatt arbeidsgrupper med ledere, som skal starte sitt arbeid i høst. Det er bedt om tidlige åpne innspill på skissene innen 14. oktober. Da vil det være gjort et grunnarbeid selv om man ikke vet om det blir regjeringsskifte. Det bør orienteres mer grundig i neste møte i RHFenes strategigruppe. Nå skal det avholdes informasjonsmøter i alle regioner, som man bør prioritere å delta på. Snart vil det også komme dokumenter til neste møte i HO21. September og oktober Side 6 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] er derfor en viktig periode for innspill. Mer informasjon finnes på Forskningsrådets HelseOmsorg21-side; http://www.forskningsradet.no/prognett-helseomsorg21/Forside/1253985487298 Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 36-2013 Orienteringssak Informasjon om den nasjonale ipilimumab-studien. Det foreligger nå en prosjektskisse for studien som er sendt ut til ansvarlige i institusjonene. Man ønsker å vite om det finnes politiske eller andre hindringer i saken. Det er uklart om skissene er sendt til RHF-nivået, men det praktiske må uansett håndteres i forskningsmiljøene. Man må finne enkle løsninger for samarbeid regionene imellom. Det er de prinsipielle sidene som må diskuteres i RHF-gruppen. - Dette må også ses i sammenheng med oppdraget om flerregionale kliniske multisenterstudier og fordeling av ansvar og finansiering knyttet til disse. Her skal man ha et møte i Bergen 24. september. Man må også være forberedt på at lignende oppdrag vil kunne komme flere ganger. Dette arbeidet kan derfor få betydning på sikt, og det er klokt å ha en bred tenkning på det. Konklusjon: RHF-enes strategigruppe tar en diskusjon om studien i neste møte med vekt på de prinsipielle sidene og med utfyllende informasjon om prosjektet. Sak 37-2013 Orienteringssak Oppfølgingen av Forskningsrådets evaluering Siv Mørkved, St. Olavs Hospital, orienterte. Oppfølgingsutvalget har fått innspill fra alle de 35 institusjonene som har deltatt og er i ferd med å avslutte sitt arbeid. En rapport er under utarbeidelse. Rapporten skal ferdigstilles i september og legges fram for Forskningsrådet i oktober. Oppfølgingsutvalget har konsentrert seg om 5 områder som ble vist i presentasjonen og det er laget tiltak innenfor disse områdene. Tiltaksplanen er nylig lagt fram for HelseOmsorg21 og ble godt mottatt der. Det bør også orienteres i de regionale samarbeidsorganene. Presentasjonen sendes ut til strategigruppen. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 38-2013 Orientering Felles oppgaver i Oppdragsdokumentene for 2012 og 2013 fra HOD til RHF-ene Side 7 av 8 RHF-enes strategigruppe for forskning Kontakt May Britt Kjelsaas [email protected] Elin Yli Dvergsdal [email protected] Dette punktet på agendaen ble utsatt av tidshensyn. Det orienteres om status for fellesoppgavene i neste møte. Sak 39-2013 Orienteringer Orienteringer fra HOD Maiken Engelstad og Marianne van der Wel orienterte. Forskningsindikatorer. Temaet er allerede diskutert under sak 34-2013. Tekster til Oppdragsdokumentet Foreløpig forslag til tekst var utsendt på forhånd. Departementet legger opp til tre overordnede mål. Det ble varslet i foretaksmøtet å igangsette en prosess for oppdragsdokumentet med sikte på forenkling og færre krav. Det ble avholdt et arbeidsmøte i departementet 16. aug. d.å. der representanter fra RHFene deltok med innspill til blant annet mål og rapporteringskrav for forskning og innovasjon. Foreløpig forslag til tekst baserer seg på disse forslagene. Det er ønskelig å fortsatt synliggjøre klinisk forskning og implementering av resultater fra forskning og innovasjoner. HOD har fortsatt ønske om en innovasjonsindeks. Det ble gitt positiv tilbakemelding på forslaget om økt forskningsaktivitet. Her ligger det også en forventning om at ressurser benyttes i tråd med dette. Generelt er det en enighet om retningen for de styrende dokumentene. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 40-2013 Eventuelt Biologiske legemidler. Saken ble meldt inn av HOD, som ønsker en oversikt over kompetanse innen biologiske legemidler. Det bes om tilbakemelding til HOD med informasjon om gode kompetansemiljøer i regionene. Side 8 av 8 Sak 44/2013 Vedlegg Til RHFenes strategigruppe for forskning Fra Helse Sør-Øst RHF / Oslo universitetssykehus HF Ad Sak 44/2013 – Prinsipielle sider ved den nasjonale Ipilimumab-studien I tillegg til oppdragsdokumentet for 2013 ba HOD de regionale helseforetakene, ”i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF, og med forankring i NorCRIN nettverket, sette i gang planlegging og gjennomføring av en samtykkebasert, prospektiv forskningsstudie knyttet til bruk av legemiddelet ipilimumab”. I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av 110 mill.kr. til gjennomføringen av ”forskningsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumab for å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med føflekkreft medisinen er særlig virksom på”. Ved spesifiseringen av dette tilskuddet ble det anslått av departementet at om lag 100 personer årlig kan være aktuelle for behandling med ipilimumab. Studiens varighet er anslått til fem år. De avsatte midlene skal dekke alle merkostnader knyttet til studien, herunder medikamentkostnader pg andre kostnader knyttet til gjennomføring av studien i de fire regionene. I tillegg skal midlene dekke kostnader knyttet til bruk av ipilimumab for etter at oppdraget ble gitt RHFene og inntil studien igangsettes. Organisering og gjennomføring av studien, herunder fordeling av kostnader bør iflg HOD forankres i ledelsen i de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF har bedt Oslo universitetssykehus HF initiere arbeidet med en protokoll for denne multisenterstudien i tråd med føringer fra Departementet. Søknad er nå til behandling i regional etisk komité (REK Sør-Øst). Kommentar. Ipilimumab-studien er politisk initiert og innebærer etter manges mening etablering av et behandlingstilbud til pasienter med en spesielt alvorlig kreftsykdom, i strid med anbefaling fra Helsedirektoratet, men i form av en (Fase 4) forskningsstudie. Denne måten å initiere forskning på reiser flere prinsipielle spørsmål: 1. Forventet forskningsmessig utbytte. Hva vil det forskningsmessige utbyttet av studien være, spesielt relatert til antallet pasienter som er tenkt inkludert? 2. RHFets rolle Hvilken rolle skal/bør et regionalt helseforetak ha i forbindelse med organisering og gjennomføring av et forskningsprosjekt av denne type? 3. Avtalekonstruksjoner Hvilke avtalekonstruksjoner mellom de samarbeidende institusjoner / RHFer/NORCrin er nødvendige for gjennomføringen av studien? Bør slike nasjonale oppdrag gis videre fra RHFene som formelle oppdrag til HFene for å sikre linjemessig faglig oppfølging og budsjettmessig forutsigbarhet? 4. Økonomi • Er særbevilgningen gitt i 2013 til gjennomføring av studien en engangsbevilgning? • Skal kostnader forbundet med håndtering av (til dels alvorlige) komplikasjoner dekkes av særbevilgningen? • Hvilke nøkler for kostnadsdekning bør gjelde mellom de deltakende institusjoner? Sak 47/2013 Vedlegg RHFenes strategigruppe for forskning Dato: 10.10.2013 Deres ref.: Vår ref.: 2013/12708KATRINWB Oppnevning av nye representanter for helsesektoren til tvisteutvalget for NVIrapporteringen Reidar Thorstensen, som i dag er helsesektorens medlem i tvisteutvalget for NVI-rapporteringen, er fra høsten 2013 oppnevnt som styremedlem i CRIStin. Som resultat av denne oppnevnelsen har han trukket seg fra tvisteutvalget. Ettersom det fortsatt er god tid til tvisteutvalget skal i aksjon i forbindelse med rapportering av 2013-publikasjoner, ber CRIStins styre RHFenes strategigruppe for forskning om å foreslå både nytt medlem og varamedlem istedenfor å sette inn dagens varamedlem i utvalget. De to forslagene må være på en kvinne og en mann for å opprettholde kjønnsbalanse i både utvalg og varamedlemmer, men ettersom de to gjenværende medlemmene i utvalget er en kvinne og en mann, stilles RHFene fritt i forhold til hvilket av de foreslåtte medlemmene som anbefales som fast medlem og som varamedlem. Det er ønskelig at det nye tvisteutvalget er oppnevnt i god tid før jul. Vi ber RHFene gi tilbakemelding til CRIStin så snart de nye forslagene foreligger. Med hilsen Katrine Weisteen Bjerde Daglig leder Kopi: CRIStins styre, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, UHR Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved CRIStin og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Katrine Weisteen Bjerde +4722852871, [email protected] Postadresse: Postboks 1059 Blindern, 0316 Oslo E-post: [email protected] Kontoradresse: Forskningsveien 3B, 0373 Oslo http://www.cristin.no/ 1 Sak 49/2013 Vedlegg NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Klæboe Nilsen Sted/Dato: Bodø, 12.10.2013 Til: RHFenes strategigruppe for forskning Fra: Tove Klæboe Nilsen, seksjonsleder forskning/utdanning Helse Nord RHF og leder i arbeidsgruppen Til sak 49/2013 i møte 17.oktober 2013 Retningslinjer for brukermedvirkning i forskning Helse Nord RHF fikk følgende krav i oppdragsdokumentet for 2013: De regionale helseforetakene har i samarbeid, og under ledelse av Helse Nord RHF, utarbeidet retningslinjer og iverksatt tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Retningslinjene er forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Vi ba i juli om følgende sammensetning av arbeidsgruppa 4 deltakere, en fra hvert RHF 4 deltakere, en fra universitetssykehus eller annet helseforetak pr region 4 deltakere fra NSG Hvorav 1 fra Kunnskapssenteret Hvorav 1 fra Forskningsrådet Og 2 deltakere fra universitetene 2 brukerrepresentanter Følgende personer ble oppnevnt til arbeidet: Helse Nord: Tove Klæboe Nilsen (RHF), Annika Gustafsson (UNN) Helse Midt-Norge: Unni Dahl (RHF), Petter Aaadahl (St.Olav) Helse Vest: Synnøve Serigstad (RHF), Anders Lund (Helse Bergen) Helse Sør-Øst: Randi Vad, Ingvild Kjeken (Diakonhjemmet) Universitetene: Aslak Steinsbekk (NTNU), Halvor Ness (UiB) Kunnskapssenteret: Gro Jamtvedt Forskningsrådet: Henrietta Blankson Brukerrepresentanter: Arne Solerød (Sør-Øst), Mildrid Pedersen (Nord) Sekretariat: Anne-Sofie Sand (Helse Nord/UNN) Postadresse: Helse Nord RHF 8038 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 10 8006 BODØ Tlf.: 75 51 29 00 Faks: 75 51 29 01 www.helse-nord.no [email protected] Org.nr.: 883 658 752 Status for arbeidet Arbeidet er kommet godt i gang. Leder/sekretariat har forberedt arbeidet, og gruppa hadde første arbeidsmøte 10.oktober. I første arbeidsmøte er hovedpunktene for arbeidet gjennomgått, og oppnådd stor enighet om hovedelementene. Gruppa vil konsentrere seg om pasienter og pårørende som brukere. Andre kan også defineres som brukere; allmennheten, helsepersonell i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Dette vil vi peke på, men ikke gå dypt inn i. Gruppa gjennomgikk formålet med å ha med brukere i forskning, og hva vi kan oppnå med det. Det er ulike nivåer og ulike måter brukermedvirkning i forskning kan organiseres på, og vi vil synliggjøre dette tydelig i leveransen fra gruppa. Vi vil ut fra dette foreslå retningslinjer. Vi forstår oppdraget som at de skal gjelde for helseforetakene, men det er også stemning i gruppa for å få til et sett retningslinjer som kan brukes av andre. Oppdraget inneværer også at retningslinjene/tiltak skal iverksettes. Det ble diskutert i gruppa om vi skal formulere retningslinjer og tiltak som skal eller bør. Videre ønskes det avklart om retningslinjene behandles i felles AD-møte, som felles styresak i RHFene, i oppdragsdokument fra HOD og/eller fra RHFene til HFene. Altså om hver region tar dette videre selv, eller om det gjøres gjeldende for alle på en av de nevnte måtene ovenfor. Hvordan arbeidet tas videre etter at gruppa har levert sin rapport vil legge grunnlag for om retningslinjene blir frivillige eller om de blir obligatoriske for foretakene og forskere. Videre plan Gruppa har neste arbeidsmøte 1.november, og vil da gå gjennom utkast til rapport. Undertegnede vil orientere om arbeidet i NSG 7.november, enten med et notat eller tentativ rapport. Vi jobber mot at arbeidet skal være ferdig før årsskiftet, men tar høyde for at det må være et siste møte i gruppa i januar, for å få med alle innspill og omforente anbefalinger i dokumentet. Endelig dokument sendes HOD og legges fram for NSG i mai 2013. 2 Sak 49/2013 Vedlegg RHF-enes felles oppgaver – fra oppdragsdokumentene for 2012 og 2013 År/nr. Oppgaver Koordinerende RHF Status (fra referater o.a.) 2012-1 Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier Helse Sør-Øst Pr. august 2013: Saken gjelder arbeidet med etablering av rapportering på kliniske intervensjonsstudier og kostnader knyttet til arbeidet. Øystein Krüger, Helse Sør-Øst, innledet om bakgrunn for arbeidet som skal gjøres i samarbeid med SPREK og CRIStin. Katrine Weisteen Bjerde, CRIStin, orienterte om dialog og prisanslag fra eVita. Det er REK Nord som er prosjekteier på SPREK og som dermed har en nøkkelrolle for arbeidet. Løsningsforslag ble presentert med oversikt over hvem som har ansvar for de ulike delene. 2012-2 Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system (FAS) for alle typer forskningsprosjekter; overlapp med CRIStin Helse Sør-Øst Pr. mai 2013: Jon Torgils Vaage orienterte om at et forslag er sendt til CRIStin for kvalitetssikring og forslaget vil deretter sendes til arbeidsgruppen. 2012-3 Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene Helse Sør-Øst Pr. mai 2013: Strategigruppen behandlet rapporten fra arbeidsgruppen. RHF-enes strategigruppe ga positiv tilbakemelding på rapporten og anbefaler at alle foreslåtte endringer bør simuleres slik at man ser effekten av endringene. Det ble foreslått at NIFU ser på det til neste møte. 2012-4 Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forskning Helse Sør-Øst Med utgangspunkt i simuleringene ble saken diskutert på nytt på møtet i august 2013. HOD tar utgangspunkt i rapport og etterfølgende diskusjoner i fastsettelsen av nye indikatorer. Pr. februar 2013: Rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn. År/nr. Oppgaver Koordinerende RHF Status (fra referater o.a.) 2012-5 Utvikle et forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høyskoler. Arbeidet skal forankres i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universiteter og høyskoler. Helse Vest Pr. februar 2013: RHF-enes strategigruppe slutter seg til arbeidsgruppens forslag til revidert instruks til styrene i RHF-ene om forholdet til universiteter og høgskoler. 2012-6 Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer Helse Sør-Øst Pr. februar 2013: Bjørn Grønli er ansvarlig i Helse Sør-Øst. Som pekt på tidligere, er det vanskelig å få data av god kvalitet, samt at indikatorene ikke er robuste nok. Det er laget et forslag til indikatorer som skal diskuteres med Forskningsrådet og CRIStin. HOD kommenterte at oppdraget var egentlig å få til færre indikatorer, men ser at det ble foreslått flere. HOD har ønsket seg en indeks basert på et utvalg av innovasjonsindikatorene, jf. at det i dag er et høyt antall indikatorer i oppdragsdokumentet. NIFU har også dette i sitt oppdrag. Man må tenke klokt omkring nytteverdien av rapporteringen på ulike nivåer, jf. også initiativ tatt fra helse- og omsorgsministeren om en gjennomgang av rapportering i RHFene. 2013-7 Utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskning. (Retningslinjene skal forankres i NSG.) Helse Nord Pr. mai 2013: Arbeidet har ikke startet enda, men det skal nedsettes en arbeidsgruppe fra høsten, og det vil bli lagt fram anbefalinger for NSG på møtet i november. RHFgruppen ga innspill om at det er viktig å finne riktig bruker på riktig nivå. Mange har god erfaring i strategiarbeid sammen med brukere. Kunnskapssenteret har også startet på dette og ser fram til fortsettelsen. 2013-8 Utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av ansvar og finansiering i forbindelse med gjennomføring av flerregionale kliniske multisenterstudier. (Retningslinjene skal forankres i NorCRIN.) Helse MidtNorge Pr. mai 2013: Oppdraget vil bli gitt til St. Olavs Hospital og det synes naturlig å legge Forslag til revidert instruks ble oversendt HOD i mars 2013. det til NorCRIN-nettverket. År/nr. Oppgaver Koordinerende RHF Status (fra referater o.a.) 2013-9 Det skal utarbeides en felles årlig rapport som gir en beskrivelse av forskningens resultater og implikasjoner for tjenesten. Systemet eRapport skal trekkes inn i arbeidet på en hensiktsmessig måte. Helse Sør-Øst Pr. mai 2013: Helse Sør-Øst jobber med å få på plass en prosjektleder og vil deretter etablere en prosjektgruppe. Ser for seg 1 representant fra adm. Nivå og 1-2 representanter fra forskningsmiljøene. Prosjektgruppe vil etableres før sommeren. 2013-10 Sette i gang planlegging og gjennomføring av en samtykkebasert, prospektiv forskningsstudie knyttet til bruk av legemiddelet Ipilimumab. Skal forankres i NorCRIN-nettverket. Helse Sør-Øst Pr. august 2013: Det foreligger en prosjektskisse for studien som er sendt ut til ansvarlige i institusjonene. Man ønsker å vite om det finnes politiske eller andre hindringer i saken. Det er uklart om skissene er sendt til RHF-nivået, men det praktiske må uansett håndteres i forskningsmiljøene. Man må finne enkle løsninger for samarbeid regionene imellom. Det er de prinsipielle sidene som må diskuteres i RHFgruppen. Samarbeide med Norges forskningsråd og CRIStin om videreutvikling av klassifiseringssystemet for helseforskning (HRCS), herunder å vurdere behov for inklusjon av nye kategorier. (NFR) 2013-11 De prinsipielle sidene ved saken diskuteres som egen sak i strategigruppens møte i oktober 2013. Pr. oktober 2013: Det er nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av NFR. Det er utarbeidet et utkast til rapport som det skal arbeides videre med i kommende møter. Neste møte er avtalt 29. oktober 2013. Sak 50/2013 - Uttelling for eksterne midler frå EU og NFR Vedlegg 1 Notat Fra: HOD Til: Kopi: Saksnr.: 13/2038 Saksbehandler: MW Dato: 10.2013 Rapportering av eksterne midler Det vises til møtet i strategigruppen 22. august d.å. og forslag til endringer i indikatoren for forskningsaktivitet i helseforetakene. Endelige endringer ble gjort kjent i Prop. 1 S, og er innarbeidet i rapporteringsinstruksen fra CRIStin for 2014 (se vedlegg). Som en oppfølging av endringene som omhandler uttelling for tildeling av ekstern finansiering, har departementet, i samarbeid med NIFU, representant for ressursgruppen for ressursmålingen, NFR og KD vurdert at det er mest hensiktsmessig at kartlegging av eksterne tildelinger fra hhv EU og NFR inngår som en tilleggsrapportering i forbindelse med årlig kartlegging av ressursbruk til forskning. Det er i tråd med dette utarbeidet et utkast til skjema for rapportering av eksterne midler fra hhv. NFR og EU. Det bes om innspill og tilbakemeldinger på dette skjemaet. Eget skjema for rapportering av eksterne midler Et best mulig datagrunnlag er en forutsetning for å kunne sikre en korrekt beregning av uttelling for tildelinger av ekstern finansiering. Det er vurdert at dagens tallmateriale fra Norges forskningsråd ikke er godt nok for å tallfeste ekstern finansiering fra hhv EU og NFR, jf at disse midlene til dels viderefordeles fra mottaker til andre aktører. Det bør derfor, i likhet med i UH-sektoren, tilrettelegges for direkte rapportering fra helseforetakene basert på regnskapstall. I tillegg bør uttellingen være mest mulig i tråd med tilsvarende finansieringssystem i UH-sektoren. Det vurderes at dette bør gjøres som ledd i årlig rapportering av måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Dagens rapportering av ekstern finansiering i ressursmålingen er imidlertid ikke tilstrekkelig spesifikk og viser ikke hvordan tildelingene fordeler seg på de ulike kildene. Det er derfor ønskelig å få et noe mer finmasket datagrunnlag, som er sammenliknbart med UoH-sektoren og ikke medfører særlig merarbeid for helseforetakene. HOD har hatt to møter med NIFU, representant fra ressursgruppen, NFR og KD. Ulike tilnærminger og løsninger er blitt vurdert. Det foreslås at ressurskartleggingen suppleres med et eget skjema for utfylling av innbetalinger fra EU og NFR. Skjemaet sendes sammen med øvrig skjema for ressurskartlegging. I skjemaet oppgis innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning, inkludert randsoneprogrammer og aktiviteter med hjemmel i art. 185, innbetalinger av midler fra EU via NFR som går til EU-prosjekter (JPIer), innbetalinger av midler fra EU via andre (eksempelvis et samarbeidende universitet), samt innbetalinger fra Side 1 NFR. For begge kategoriene oppgis også evt. utbetalinger til andre. Tallene rapporteres årlig i forbindelse med ressursmålingen til forskning. Ved beregning vil det legges til grunn kun årlige tall, ikke treårige slik som beregning av publikasjonsindikatoren. Dette fordi utbetalinger skjer kun en gang fra EU (og ikke fordeles over år), samt at dette gjøres på tilsvarende måte i UH-sektoren. Innrapporterte tall/prosjekter vil bli kvalitetssikret ved hjelp av data fra NFR og EU om tildelinger av midler. Vedlegg: - Utkast til skjema - Oppdatert rapporteringsinstruks Side 2 UTTELLING FOR EKSTERN FINANSIERING_ORIENTERING SG 17 10 13 Rapportering av vitenskapelig publisering i helse-, institutt- og UH-sektor Sak 50/2013 - Uttelling for eksterne midler frå EU og NFR Vedlegg 2 Dokumentet beskriver rapporteringskrav for vitenskapelig publisering i helse-, institutt- og universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). Tidsfrist for rapportering av vitenskapelig publisering i 2013 er 1.april klokken 15:00. For sampublikasjoner mellom to eller flere institusjoner skal det tilstrebes å gjennomføre registrering, kontroll og godkjenning innen 21. februar. Det gir institusjonene tid til å dokumentere eventuelle tvistesaker innen tvisteutvalgets frist 1. mars, slik at avklaringer i tvisteutvalget kan foretas innen endelig rapporteringsfrist. 1. Definisjon av vitenskapelig publisering Definisjonen på vitenskapelig publisering definerer omfanget av rapporteringen. En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for "fagfellevurdering" Nærmere forklaring av definisjonen er gitt i kapittel 3 i rapporten ”Vekt på forskning” fra Universitets- og høyskolerådet. 2. Arbeidsflyt og ansvarsforhold Den enkelte institusjon har ansvar for at registreringen omfatter korrekte data for vitenskapelige publikasjoner i gyldige publiseringskanaler. I dette ligger også ansvar for å etablere lokalt tilpassede retningslinjer og rutiner for innsamling og kvalitetssikring av data. Fra og med 2011 er CRIStin etablert som felles forskningsinformasjonssystem for helse-, institutt- og UH-sektoren. Alle institusjoner som omfattes av publiseringsindikatoren i finansieringssystemene i helse-, institutt- og UHsektoren benytter CRIStin som rapporteringssystem. CRIStin brukes i denne forbindelsen til registrering av fullstendige bibliografiske referanser for vitenskapelige publikasjoner som samtidig knyttes entydig til personer ved institusjoner som er med i CRIStin. Til støtte for rapporteringen importerer CRIStin bibliografiske data fra flere kilder. (se avsnitt om bibliografiske data). Disse data gir støtte til registreringen av størsteparten av artiklene i vitenskapelige tidsskrifter og i noen grad bøker og bokkapitler. Likeledes opprettholder CRIStin felles autoritetsregistre med standardiserte navn på publiseringskanaler, institusjoner og deres underliggende organisasjonsstruktur. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har ansvaret for registeret over vitenskapelige publiseringskanaler, og leverer kvalitetssikrede data til CRIStin over kanaler som til enhver tid er godkjent av UHRs publiseringsutvalg. Den overordnede prosessen for rapportering av vitenskapelig publisering er illustrert i figuren under. Felles tjeneste /ITAR • Bibliografiske referanser CRISTIN sekretariat • F.o.m. 2011 oppkobling mot institusjonsadresser, forfattere og publiseringskanaler • T.o.m 2010-data gjøres dette ved institusjonene Institutt, UH-institusjoner og helseforetak • CRIStin: Bearbeiding, egenrapportering, kvalitetssikring, telling av publikasjoner, forfatterandeler NSD og CRIStin • Rapportering UHinstitusjonene til NSD/DBH • Rapportering Helseforetakene og instituttsektor til CRIStin. HOD og KD • NIFU: Beregning av forskningspoeng • HOD, KD: Beregning av bevilgninger ut f ra finansieringsmodeller I forbindelse med rapporteringen gir CRIStin veiledning og opplæring overfor institusjonene, med vekt på hva som kan rapporteres som vitenskapelig publikasjon. CRIStin vil også påpeke eventuelle feil og avvik som oppdages før fristen. Departementene har deretter ulike prosedyrer for å sikre at datagrunnlaget som ligger til grunn for forslaget til tildeling av resultatbaserte tilskudd til forskning i statsbudsjettet for det følgende året er korrekt. NSD har i oppgave å beregne publikasjonspoeng for institusjonene i UH-sektoren til bruk blant annet i Kunnskapsdepartementets beregninger av forskningsinsentivene i finansieringssystemet, i etatsstyringen og tilstandsrapporter. Institusjoner i UH-sektoren skal levere data til DBH. Det finnes en funksjon i CRIStin for å generere XML-fil med aggregerte data som lastes opp i DBH via leveringstjenesten (https://dimp.nsd.uib.no/). Her kan hver institusjon se hvordan dataene vil fremkomme i statistikken før de leveres endelig. Tidsfristen for rapportering til DBH er 1. april klokken 15:00. Øvrig informasjon om rapporteringen til DBH finnes på http://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/tabell.action?tabellId=373. NIFU er gitt i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å beregne endelige publikasjonspoeng bestående av artikkelpoeng fra vitenskapelige publikasjoner de siste tre år, doktorgradspoeng og poeng for tildeling av ekstern finansiering fra EU og Norges forskningsråd i de regionale helseforetakene. Disse beregningene ligger til grunn for Helse- og omsorgsdepartementets fordeling av det resultatbaserte tilskuddet til forskning i helseforetakene. De regionale helseforetakene skal som et ledd i det resultatbaserte finansieringssystemet, også rapportere separat på avlagte doktorgrader til NIFU innen 1. april. Denne målingen er ikke basert på egenrapportering. NIFU utarbeider lister over avlagte doktorgrader som sendes helseforetakene til kontroll og supplering. De regionale helseforetakene skal også rapportere separat til NIFU på mottatte eksterne midler fra hhv EU og Norges forskningsråd i et eget skjema som sendes ut i forbindelse med årlig rapportering på ressursbruk til forskning i helseforetakene. Ytterligere informasjon om beregningssystemet for forskningsresultater i helseforetakene finnes på regjeringen.no. 3. Datagrunnlag: informasjonselementer, bibliografiske data, egenrapportering 3.1 Informasjonselementer Utgangspunktet for rapporteringen skal være data om vitenskapelig publisering ved institusjonene. Informasjonselementer som inngår i rapporteringen er: Tittel på arbeid Utgiverinformasjon med standardkoder fra autoritetsregistre for tidsskrift, forlag, serier og bokutgivelser Identifikasjonselementer som volum, utgiverår, sidehenvisninger, og ISBN for bokpublikasjoner Alle forfattere og deres institusjoner, oppgitt i samme rekkefølge som i publikasjonen Særskilt avmerking av de forfattere som oppgir den rapporterende institusjonen som forfatteradresse Publikasjonsform For revisjonsformål skal institusjonene lagre og kunne stille til veie alle data som inngår i grunnlaget for rapporteringen. Rapporteringsdata skal telles på instituttnivå i UH-sektoren. For helsesektoren telles rapporteringsdata fra institusjoner som er innlemmet i det nasjonale målesystemet for forskningsresultater i helseforetakene. 3.2 Import fra bibliografiske datakilder CRIStin har i dag avtale med Thomson Reuters (for datakilden ISI Web of Science), Nasjonalbiblioteket (for datakilden Norart) og BIBSYS om levering av bibliografiske data for indekserte tidsskriftsartikler som støtte for rapporteringen i CRIStin. Importen fra datakildene drives av en fellestjeneste hos NSD og USIT. CRIStin-sekretariatet utfører importen av bibliografiske referanser på vegne av institusjonene. Tilknytningene til norske og utenlandske institusjoner blir påført av CRIStin. Resultatet av dette arbeidet er at det for de fleste vitenskapelige tidsskriftsartikler på forhånd ligger et søkbart forslag til hvilke bibliografiske data som skal rapporteres fra den enkelte institusjon. Etter at en importert referanse er benyttet til registrering, må den rapporteringsansvarlige ved institusjonen kvalitetssikre dataene og påse at de er korrekte og fullstendige. Som hovedregel skal importerte data fra bibliografiske datakilder benyttes dersom de foreligger. 3.3 Poster uten bibliografiske datakilder (manuelt registrerte poster) For vitenskapelige publikasjoner i bokform importeres kapitler og monografier fra BIBSYS, men importen dekker ikke alle publikasjoner. Dessuten vil det forekommer tidsskrifter som ikke blir indeksert i datakilden og tidsskriftsartikler som ikke ennå er indeksert når man ønsker å rapportere den. Slike publikasjoner skal registreres av institusjonen (manuelt) uten bruk av bibliografisk datakilde. Alle registrerte poster, med særlig grundighet for de som er registrert uten bibliografisk datakilde (dvs registrert manuelt), må gjennomgås av institusjonene for å sikre at de er korrekt avmerket i forhold til kriteriene. Publikasjonsform og utgivelsesår må være korrekt, og det må sikres at institusjonen ikke dobbeltrapporterer publikasjonen følgende år. 4. Utgivelser, utgivelsesår 4.1 Utgivelsesår Det skal kun rapporteres vitenskapelige publikasjoner med påført utgivelsesår for rapporteringsåret. Det skal videre kun rapporteres arbeider med førsteutgivelser. Reviderte verk skal ikke rapporteres. I noen tilfeller er det ikke samsvar mellom påført utgivelsesår i publikasjonen og faktisk publiseringsår. Publikasjoner som får påført utgivelsesår for gjeldende rapporteringsår, men som ikke utkommer før påfølgende år, kan rapporteres dersom det kan dokumenteres at publikasjonen faktisk er eller vil bli utgitt innen rapporteringsfristen. Publikasjoner som er offentliggjort med et tidligere utgivelsesår enn året det rapporteres fra, skal ikke rapporteres. Slike publikasjoner kan registreres i CRIStin, men uten å rapporteres og gi uttelling i forbindelse med finansieringssystemet. 4.2 Elektronisk versus trykt artikkel I noen tilfeller utkommer en artikkel i den elektroniske utgaven av tidsskriftet til dels betydelig tidligere enn i den trykte utgaven. I slike tilfeller skal normalt den elektroniske versjonen ligge til grunn for rapporteringen, så fremt denne er identifisert med DOI (Digital Object Identifier). Institusjonene må påse at denne typen doble utgivelser ikke medfører dobbeltrapportering. Det er særlig viktig å være oppmerksom på faren for dobbeltrapportering i de tilfellene hvor den trykte utgaven utkommer i et senere år enn den elektroniske. 4.3 Etterrapportering I noen tilfeller oppdages publikasjoner som ikke har inngått i tidligere rapportering. Det blir ikke åpnet for etterrapportering av slike publikasjoner. 5. Publiseringskanaler Publikasjonen må være publisert i en godkjent publiseringskanal. Vitenskapelige publiseringskanaler er periodika, serier, nettsteder og bokutgivere som er organisert redaksjonelt for å utgi vitenskapelige publikasjoner som samsvarer med definisjonen på vitenskapelig publikasjon. Vitenskapelige publiseringskanaler deles i to hovedformer: Periodika, serier og nettsteder med ISSN Utgivere av publikasjoner med ISBN I tillegg kan publiseringskanalen ikke være lokal, dvs. representere forfattere fra en og samme institusjon i mer enn to tredjedeler av publikasjonene som utgis i kanalen. Registeret over vitenskapelige publiseringskanaler inneholder både ISSN-titler og utgivere av ISBN-titler, og er tilgjengelig på adressen http://dbh.nsd.uib.no/kanaler. Registeret blir oppdatert ved at nye forslag kommer inn til NSD som sørger for at alle forslag blir behandlet av UHRs Publiseringsutvalg i løpet av publiseringsåret. Publiseringsutvalget har vanligvis 4 møter per år, og når det foreligger godkjenning av et kanalforslag blir dette umiddelbart gjort tilgjengelig i CRIStin. Ved rapporteringsfristen kan det kun rapporteres vitenskapelige publikasjoner i godkjente kanaler. Spørsmål vedrørende vitenskapelige publiseringskanaler kan rettes direkte til [email protected] 5.1 Arbeider i blandede publiseringskanaler Enkelte fagtidsskrifter med egne seksjoner for vitenskapelig publisering inngår som godkjente publiseringskanaler. Fra disse skal det kun rapporteres vitenskapelige artikler som har undergått fagfellevurdering. Se punkt 6 nedenfor om publikasjonsformer. 5.2 Spesielt om serier Serier har i likhet med periodika (tidsskrifter og årbøker) egen tittel og ISSN, men utkommer ofte mindre regelmessig. Serier kan bestå både av monografier og artikkelsamlinger der hver publikasjon har individuelt ISBN. For seriepublikasjoner regnes den overordnete ISSN-tittelen som publiseringskanal (ikke utgiveren). For publikasjoner i serier gjelder følgende: Enhver publikasjon som kan knyttes til et ISSN, enten direkte eller ved at en ISBN-publikasjon har et overordnet ISSN-nummer, skal registreres med serien (ISSN) som publiseringskanal. Serietittelen må være godkjent i registeret. Bare publikasjoner som kun har ISBN og ingen tilknytning til en ISSN-tittel skal registreres med utgiver som kanal. Dette kan være aktuelt for bokserier eller konferanseserier som ikke har ISSN. Utgiveren må være godkjent i registeret. 6. Publikasjonsformer 6.1. Rapportering på publikasjonsformer Det skal rapporteres på tre grunnformer i alle tre sektorer: Vitenskapelige monografier: Publikasjonen har en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til tittelen. Vitenskapelige artikler i antologier: Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel med ISBN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon. Vitenskapelige artikler i periodika, serier og nettsteder (ISSN-titler): Publikasjonen er uten eget nummer, men har tilknytning til en tittel som har ISSN. Den kan ha en eller flere forfattere, og navnene er oppført i tilknytning til hver publikasjon. Selv om en publiseringskanal er godkjent, kan ikke alle publikasjoner fra disse kanalene rapporteres, jf definisjon av vitenskapelig publisering i pkt 1. • I vitenskapelige tidsskrifter eller serier rapporteres kun originalartikler eller vitenskapelige oversiktsartikler, ikke annet stoff, for eksempel ledere, kommentarer, debatt, bokanmeldelser, intervjuer/aktualitetsstoff, bibliografier etc. • I fag- og profesjonstidsskrifter rapporteres kun artikler i tidsskriftets vitenskapelige seksjon. Hvis tidsskriftet er uten vitenskapelig seksjon, skal den enkelte artikkel eksplisitt ha gjennomgått fagfellevurdering og kravene til vitenskapelig innhold må uansett være innfridd. • I vitenskapelige antologier må hver artikkel som rapporteres innfri kravene til vitenskapelig innhold. I vitenskapelige monografier gjelder kravene om vitenskapelig innhold for boken som helhet. I tillegg må forlaget eller den vitenskapelige utgiveren ha sørget for ekstern fagfellevurdering. 6.2 Review-artikler Review-artikler er artikler som beskriver status på et forskningsfelt ved å gjennomgå all vesentlig litteratur om emnet. Review-artikler telles på samme måte som ordinære vitenskapelige artikler. Bokanmeldelser, i form av vurderinger og gjennomgang av ett eller flere nye verker, skal ikke telles som review-artikler. 6.3 Konferansepublikasjoner Artikler skal bare telles en gang. I noen sammenhenger blir en artikkel publisert i flere godkjente kanaler. Et konferansebidrag blir for eksempel vanligvis publisert i konferanseproceedings, men kan også bli offentliggjort senere i et tidskrift eller en bok. Normalt vil en vitenskapelig publiseringskanal med fagfellevurdering ikke anta et tidligere offentliggjort manuskript. De konferansepublikasjonene som kan rapporteres som vitenskapelige, vil derfor være begrenset til de som utkommer i godkjente kanaler som følger regelen om at publikasjonen må være original og ikke publisert tidligere. Konferansepublikasjoner telles på samme måte som tidsskriftsartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISSNtittel i registeret, og på samme måte som antologiartikler hvis de har tilknytning til en godkjent ISBN-utgiver i registeret. Det er serie eller utgiver som er kanal, ikke den bestemte og daterte konferansen. I fag hvor konferansepublisering er vanlig og konferansene holdes jevnlig, er publikasjonene fra konferansene vanligvis knyttet til en serietittel (ISSN) eller til et forlag, en institusjon eller en forening som er fast distributør (ISBN-utgiver). Foreløpige publikasjoner som kun blir distribuert på konferansen og verken kan knyttes til en ISSN-tittel eller en ISBN-utgiver, skal ikke rapporteres. Det er den ferdige publikasjonen i godkjent kanal som skal rapporteres. For at et konferansebidrag skal kunne telle, må det altså være gitt ut i en bok, et tidsskrift eller CD med normal distribusjon i godkjente publiseringskanaler, og være påført ISSN og/eller ISBN. I Cristin må bidraget registreres som artikkel i bok eller ISSN-serie/tidsskrift. 6.4 Avhandlinger Doktoravhandlinger kan rapporteres dersom de publiseres i godkjent kanal, og tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelig publisering forøvrig. 6.5 Monografier og antologiartikler Med monografi menes et sammenhengende verk forfattet av en enkelt person, eller flere personer som står ansvarlige for hele verket. Det er boken som skal telles, ikke de enkelte kapitler. En vitenskapelig monografi er en større publikasjon som formidler ny, forskningsbasert kunnskap primært rettet mot et akademisk fagfellesskap. Det skilles på følgende måte: Monografier er publikasjoner hvor publikasjonens tittel har ISBN. Forfatternavn er knyttet til denne tittelen. Antologiartikler har titler uten eget ISBN, men er publisert i tilknytning til en (overordnet) ISBN-tittel. Forfatternavn er knyttet til artikkelens tittel. Monografier og antologiartikler skal være fagfellevurdert på samme måte som for tidsskriftartikler. Med fagfellevurdering menes i denne sammenhengen at bøker og artikler har vært vurdert av uavhengig fagekspertise i forbindelse med utgivelsesprosessen. Ikke alle monografier tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. "Vekt på forskning" nevner spesifikt lærebøker (bøker skrevet spesifikt for undervisningsformål), og bøker rettet mot allmennmarkedet, som kategorier som ikke skal telle som vitenskapelige monografier. Ut fra den generelle definisjonen vil normalt heller ikke følgende publikasjonstyper gjelde: Populærvitenskapelige bøker, debattbøker Arbeidsrapporter og notater Oppslagsverk, antologier/artikkelsamlinger, redigerte verk Annen sakprosa/faglitteratur som ikke er basert på original forskning Skjønnlitteratur Kun original litteratur skal telles - ikke nyutgivelser, og ikke oversettelser. Hver bok som rapporteres skal være offentlig tilgjengelig og kunne identifiseres med ISBN. I tilfeller der bøker er utgitt i serier med ISSN, skal dette benyttes som referanse, og serien skal være godkjent som publiseringskanal. Serier som ikke har ISSN, blir ikke vurdert som publiseringskanal. I stedet vurderes forlaget som publiseringskanal. 6.6 Vitenskapelige kommentarutgaver og tekstutgaver En vitenskapelig utgave er kjennetegnet ved at den inneholder en innledning som omfatter en nøyaktig tekstredegjørelse for primærmaterialet, en forklaring av de utgivelsesprinsipper som ligger til grunn for tekstgjengivelsen og en etablering av utgaveteksten i samsvar med redegjørelsen og utgivelsesprinsippene. Dette skiller en vitenskapelig utgave fra populære utgaver, skoleutgaver o.l., hvor teksten normalt er hentet fra en vitenskapelig utgave. Vitenskapelige utgaver må være fagfellevurdert for at de kan gi uttelling. De fleste vitenskapelige utgaver utkommer i serier der dette kravet er innfridd. En vitenskapelig kommentar kan være en selvstendig publikasjon eller inngå som del av en vitenskapelig utgave. For at en kommentar kan gi uttelling, må den inneholde en gjennomgang av all betydelig forskning om verket og ha satt det inn i en ny filologisk og analytisk kontekst. Også for kommentarer gjelder at de som oftest utkommer i serier, og gjerne i tilknytning til en utgave. Dersom kommentaren utgjør en del av en vitenskapelig utgave, kan den kombinerte utgaven og kommentaren bare gis uttelling som én publikasjon. 7. Kreditering av institusjonsadresser og forfatterandeler 7.1. Kreditering av institusjonsadresser For at en institusjon skal kunne telle en publikasjon helt eller delvis for rapportering skal institusjonens navn framgå som forfatteradresse i selve publikasjonen. Publikasjonsandeler som er kreditert institusjonenes randsone skal ikke telles. Som forfatteradresse regnes det som tilstrekkelig å oppgi institusjonens navn i forbindelse med det aktuelle arbeidet. Forfatteradresse kan oppgis på omslagssider, kolofonsider, i egne seksjoner foran eller bak i tidsskrifter, eller (oftest) i tilknytning til enkeltartikler. "Corresponding address" kan godtas som forfatteradresse kun i de tilfeller der utgiver ikke påfører ordinær forfatteradresse, og "Corresponding address" viser til institusjon(e) forfatter var tilknyttet da arbeidet med publikasjonen ble utført. Forfattere skal samtidig ha en dokumentert tilknytning til institusjonen, som ansatt, stipendiat, midlertidig tilknyttet, student o.a, enten på tellepunktet eller i perioden da publikasjonen ble utformet. Kun forfatter-rollen i en publikasjon skal krediteres. Redaktører, illustratører o.a. regnes ikke som forfattere av et arbeid, og skal ikke inngå i beregningen av indikatorene. Som grunnlag for statistikken går en ut fra at hver forfatter krediteres for "sin" andel av publikasjonen, dvs. 1/antall forfattere. Institusjonsenheter blir krediterte for den andelen av forfatterne som oppgir tilknytning til enheten i selve publikasjonen. Dette kalles forfatterandeler. En rapporteringsenhets forfatterandel for en publikasjon beregnes dermed ved å dividere antallet forfattere som er knyttet til enheten med antallet forfattere totalt for publikasjonen. 7.2 Deling av publikasjoner I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig, ved å oppgi flere forfatteradresser i publikasjonen (for eksempel et helseforetak og et institutt). Da skal vekten til den enkelte forfatter reduseres til 1/(antall krediterte enheter for forfatteren). Summen av forfatterandeler kan ikke overstige 1 for hver unike publikasjon, eller antall publikasjoner totalt. Følgende prinsipper gjelder for kreditering: 1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. 2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoners adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt 1. 3. Et ansettelsesforhold eller et veiledningskrav kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd. 8. Utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner 8.1 Utregning av poeng for vitenskapelige publikasjoner Data skal benyttes til å beregne poeng for vitenskapelige publikasjoner i de tre sektorene. Poeng for vitenskapelige artikler er en vektet størrelse basert på hvert arbeids kombinasjon av forfatterandeler publikasjonsform (bok, artikkel i ISSN-publikasjon, artikkel i ISBN-publikasjon) kvalitetsnivå for publiseringskanal (tidsskrift/forlag) internasjonalt og nasjonalt samarbeid (i helse- og instituttsektorene) 8.2 Forfatterandel Hver forfatter krediteres for "sin" andel av publikasjonen, dvs. 1/antall forfattere. Institusjonen blir kreditert for den andelen av forfatterne som oppgir tilknytning til enheten i selve publikasjonen. Dette kalles forfatterandeler. En institusjons forfatterandel for en publikasjon beregnes dermed ved å dividere antallet forfattere som er knyttet til enheten, med antallet forfattere totalt for publikasjonen. I enkelte tilfeller vil en forfatter kreditere flere institusjoner samtidig, ved å oppgi flere forfatteradresser i publikasjonen (for eksempel et helseforetak og et institutt). Da skal vekten til den enkelte forfatter fordeles på institusjonene slik: 1/(antall krediterte institusjoner for forfatteren). Summen av forfatterandeler kan ikke overstige 1 for hver unike publikasjon, eller antall publikasjoner totalt. 8.3 Nivåinndeling av kanaler De nasjonale målesystemene for vitenskapelige publikasjoner er basert på en nivåinndeling av vitenskapelige tidsskrifter ut i fra en vurdering av kvaliteten på tidsskriftene. Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Når kanalen ligger på nivå 1 eller 2 betyr dette at de er godkjente, der nivå 2 er kanaler med høyere internasjonal prestisje. NSD saksforbereder kanaler på nivå 1, mens det er UHRs Publiseringsutvalg som koordinerer plassering av kanaler på nivå 2. Dette gjøres etter innspill fra UHRs mange nasjonale fagråd. Det er en målsetning at volumet av publisering i nivå 2 kanaler skal være rundt 20 prosent, av den totale publiseringsaktiviteten (altså 20 prosent av publikasjonsvolumet og ikke 20 prosent av publiseringskanalene). Disse 20 prosentene er fordelt også innenfor hvert nasjonalt fagråd. Dette innbærer en begrensing i antall kanaler på nivå 2 og gir seg noen ganger også utslag i at kanaler flyttes fra nivå 1 til 2 eller omvendt. Når de nasjonale fagrådene er ferdig med å rangere kanaler på nivå 2, så oppdaterer NSD sitt register over vitenskapelige publiseringskanaler med gyldige vitenskapelige kanaler på nivå 1 og 2 og gjør disse tilgjengelig for forskningssektoren via CRIStin. Gjennom NSDs nettside kan det gjøres søk på fagområder, for å se fordelingen av tidsskrifter på nivå 1 og 2 innenfor de ulike fagområdene (for eksempel: revmatologi, samfunnsmedisin, øre-nese-hals, osv.): http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/?search=advanced. Departementet har lagt til grunn at representanter fra helseforetakene skal trekkes inn i denne prosessen. 8.4 Beregning av publikasjonspoeng Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting. Vektene som anvendes i de tre sektorenes finansieringssystemer er slik: Kategori Monografi (ISBN/ISSN) Artikkel i antologi (ISBN) Artikkel i periodika og serier (ISSN) Nivå 1 Nivå 2 5 8 0,7 1 1 3 8.5 Uttelling for nasjonalt og internasjonalt samarbeid I helse- og instituttsektoren gis det ekstra uttelling for samarbeid. Helsesektoren: Dersom artikkelen blir publisert i samarbeid mellom helseforetak i ulike helseregioner, blir resultatet av poengberegningen til slutt multiplisert med faktoren 1,25. Multiplikatoren er konstant uansett antall deltakende helseregioner. Dersom artikkelen blir publisert i internasjonalt samarbeid, blir resultatet av poengberegningen til slutt multiplisert med faktoren 2,5. Dette betyr at hvis en utenlandsk institusjon er oppgitt som forfatteradresse, skal resultatet av poengberegningen multipliseres med 2,5. Instituttsektoren: Dersom artikkelen blir publisert i samarbeid med andre institusjoner i inn- eller utland, blir resultatet av poengberegningen til slutt multiplisert med faktoren 1,25. Dette betyr at hvis en annen institusjon enn ens egen også er oppgitt som forfatteradresse, skal resultatet av poengberegningen multipliseres med 1,25. 8.6 Utregning av publikasjonspoeng Publiseringspoeng (P) for den enkelte publikasjon i helse- og instituttsektorene regnes ut på følgende måte: P = <publikasjonsform og kvalitetsnivå > * <forfatterandel> * <samarbeid> Publiseringspoeng (P) for den enkelte publikasjon i universitets- og høyskolesektoren regnes ut på følgende måte: P = <publikasjonsform og kvalitetsnivå > * <forfatterandel> Totalt antall publiseringspoeng for en institusjon fås ved å summere over alle P. Eksempel på beregning av poeng for vitenskapelige publikasjon i helsesektoren: Én artikkel gir i utgangspunktet ett poeng. Dersom en artikkel er forfattet av én person fra ett helseforetak, gis dette helseforetaket ett poeng. Dersom denne personen også har ført opp en annen tilknytning, eksempelvis et universitet, deles poenget mellom helseforetak og universitet (altså 0,5 poeng til hver institusjon). Poenget for en artikkel fordeles altså ut fra forfatterandeler slik de er registrert i Cristin. Dersom en artikkel er skrevet av flere forfattere fordeles poenget på hver forfatter, jfr. eksemplet nedenfor med fire forfattere – hvor to av forfatterne av har oppgitt to institusjoner: Forfatter A St Olav 0.125 NTNU 0.125 Forfatter B St Olav 0.25 Forfatter C Ahus 0.125 UiO 0.125 Forfatter D Karolinska 0.25 Sum 1.00 I dette eksemplet fordeles artikkelpoenget på fire forfattere. Hver forfatter får altså 0,25 poeng. Forfatter A har kreditert to institusjoner, og denne forfatterens andel av artikkelen (0,25 poeng) deles likt på disse to institusjonene (0,125 poeng på hver). St. Olavs Hospital er i dette eksemplet representert ved to forfattere som samlet gir dette helseforetaket 0,375 poeng. NTNU, Akershus Universitetssykehus og UiO får hver 0,125 poeng, mens det svenske universitetet Karolinska Institutet får 0,25 poeng. Ettersom det er flere helseregioner involvert i eksempelet, blir resultatet av poengberegningen multiplisert med 1,25. St. Olav får 0,469 (0,375 x 1,25) og Akershus Universitetssykehus får 0,156 (0,125 x 1,25) Dersom en artikkel blir publisert med internasjonalt samarbeid, blir resultatet av poengberegningen multiplisert med 2,5. Ettersom en svensk institusjon er representert her, multipliseres således poengsummene, og St. Olavs Hospital får 1,17 poeng (0,469 x 2,5), mens Akershus Universitetssykehus hus får 0,39 poeng (0,156 x 2,5). Til slutt multipliseres poengene med poengsummen for tidsskrifts nivå. Dersom artikkelen er i et nivå-1 tidsskrift blir poengene overfor stående. Dersom artikkelen er fra et tidsskrift på nivå-2 multipliseres poengene med 3: St. Olavs Hospital får da 3,51 poeng (1,17 x 3) og Akershus Universitetssykehus får 1,17 poeng (0,39 x 3). 9. Dataformat, datalevering Detaljert spesifikasjon for rapportering til DBH for UH-sektoren finner du på DBH: http://dbh.nsd.uib.no/dokumentasjon/tabell.action?tabellId=373 Veiledning for rapportering til CRIStin for instituttsektor og helsesektor finner du på cristin.no: http://www.cristin.no/cristin/rapportering/ Sak 50/2013 - Uttelling for eksterne midler frå EU og NFR Vedlegg 3 Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v.i 2013 Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning 1 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer (JTI) 2 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art. 185 3 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer 4 Sum direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. + innbetalinger fra NFR øremerket til europeiske samarbeidsprosjekter (JPI)5 + innbetalinger av midler fra EU via andre Sum brutto innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. - utbetaling av midler mottatt fra EU til andre Sum netto innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. 1000 kroner Innbetalinger fra Norges forskningsråd (NFR) i 2013 Direkte innbetalinger fra NFR + innbetalinger fra NFR via andre statlige etater + innbetalinger fra NFR via andre Sum brutto innbetalinger fra NFR - utbetalinger av midler mottatt fra NFR til andre Sum netto innbetalinger fra NFR 1000 kroner 1 Helseprogrammet Joint Technology Initiatives, inkl. Innovative Medicine Initiative 3 Ambient Assisted Living, Eurostars og European and Developing Countries Clinical Trials Partnership 4 ESFRI 5 Joint Programme Initiatives, inkl. Alzheimer and other Neurodegenerative Diseases (JPND), A healthy diet for a healthy life (JPI HDHL), The Microbial Challenge – An Emerging Threat to Human Health (JPI Antimicrobial Resistance) 2 Sak 50/2013 - Helse Omsorg 21 toppleiarforum Vedlegg 1 Departementsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/2888- 10.2013 Invitasjon til møte i Topplederforum for HelseOmsorg21 - Oktober 2013 Takk for deltakelse og gode innspill under møtet 8. april d.å. Jeg ønsker med dette å invitere til andre møte i Topplederforum for HelseOmsorg21 som vil finne sted tirsdag 29. oktober kl. 1200-1600, i Akersgt. 59, møterom 2511, som sist. Se vedlagte program og oppdatert oversikt over forumets sammensetning. Som det fremgår av programmet vil hvert tema ha en kort innledning. Deltakelse meldes til Helse- og omsorgsdepartementet ved rådgiver Marianne van der Wel, per e-post [email protected] eller tlf. 22 24 84 97 innen 22. oktober d.å. Vi ønsker samtidig å minne om nettsiden til strategiarbeidet: http://www.forskningsradet.no/prognett-helseomsorg21/Forside/1253985487298 Her vil sekretariatet legge ut sentrale dokumenter, møtereferat og oversikt over datoer. For 2014 planlegges det møter i januar og mars, vi vil komme tilbake til dere med endelige datoer. Vi ser frem til gjensyn og gode diskusjoner! Med hilsen Bjørn-Inge Larsen Postadresse: Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Teatergt. 9 Telefon: 22 24 90 90 Org. nr.: 983 887 406 Kopi: Nærings- og handelsdepartementet Kunnskapsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Arbeidsdepartementet Adresseliste Hovedorganisasjonen Virke Legemiddelindustriforeningen Leverandørforeningen for Helsesektoren Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Oslo universitetssykehus HF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Kommunesektorens interesseog arbeidsgiverorganisasjon Kreftforeningen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Mental Helse Norge Den norske legeforening Norsk Fysioterapeutforbund Helsedirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens legemiddelverk Norges Forskningsråd Landsorganisasjonen i Norge Laerdal Medical Oslo MedTech Teres Medical Group Pubgene AS HospitalIT Side 2 Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Postboks 8119 Dep Postboks 8112 Dep 0032 0032 OSLO OSLO Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Boks 2900 Solli Postboks 5094 Majorstuen 0230 0301 OSLO OSLO Postboks 169 Manglerud 0612 OSLO Postboks 1072 Blindern Postboks 7800 Postboks 7030 Postboks 191 9037 0316 5020 5020 2802 TROMSØ OSLO BERGEN BERGEN GJØVIK Postboks 404 Postboks 464 2303 7501 8038 HAMAR STJØRDAL BODØ Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Postboks 4 Sentrum 0101 OSLO Mariboesgate 13 0183 OSLO Postboks 298 Sentrum Postboks 1152 Sentrum Postboks 2704 St. Hanshaugen Postboks 7000 St. Olavs plass Postboks 4404 Nydalen Postboks 63 Kalbakken Postboks 2700 St Hanshaugen Youngsgt 11 Pb. 377 Forskningsparken AS Karenlyst allé 2 Sognsveien 70 a Lysaker Torg 25 3701 0107 0131 0130 0403 0901 0131 0181 4002 0349 0278 0855 1366 SKIEN OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO OSLO STAVANGER OSLO OSLO OSLO LYSAKER Adresseliste Haukeland Universitetssykehus HF Telemark fylkeskommune Haugesund kommune Bærum kommune De nasjonale forskningsetiske komiteer Innovasjon Norge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Teknologirådet Norsk Sykepleierforbund Arbeidsgiverforeningen Spekter Øistein Myhre Winje Cathrine Carlyle Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Side 3 Postboks 1 5021 BERGEN Fylkeshuset Kirkegata 85 3706 5528 1304 SKIEN HAUGESUND Sandvika Postboks 522 Sentrum 0105 OSLO Pb. 448 Sentrum 0104 OSLO Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 OSLO Prinsensgate 18 Postboks 456 Sentrum 0152 0104 OSLO OSLO Postboks 7052 Majorstuen 0306 OSLO Rundtom 36 Hagebyveien 11 1385 9009 ASKER TROMSØ 7491 TRONDHEIM Sak 50/2013 - Helse Omsorg 21 toppleiarforum Vedlegg 2 Program Topplederforum for HelseOmsorg21 Tirsdag 29. oktober 2013 Akersgt. 59, møterom 2511, Oslo Kl. 1200-1210: Velkommen Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Kl. 1210-1225: Innledning Helse- og omsorgsminister Kl. 1225-1245: Orientering om prosessen og status for innspill Leder for strategiarbeidet, John-Arne Røttingen Kl. 1245-1305: Lunsj serveres/benstrekk Kl. 1305-1405: Utfordringer og muligheter for næringsutvikling Universitetenes erfaringer, innledning ved Ole Petter Ottersen Rollen for klyngeorganisasjoner og oppstartsbedrifter, innledning ved Jónas Einarsson og Toril Nagel Hernes Det nasjonale virkemiddelapparatet, innledning ved Anne Kjersti Fahlvik Kl. 1405-1415: Benstrekk Kl. 1415-1445: Brukermedvirkning i forskning Sluttbrukermedvirkning = Brukermedvirkning Status i Norge, innledning ved Gro Jamtvedt Vurdering fra brukerorganisasjonene, innledning ved Anne Lise Ryel Kl. 1445-1545: Brukermedvirkning i tjenestene og forvaltningen Erfaringer fra andre land, kort oppsummert av John-Arne Røttingen Kommunene, innledning ved Karen Kaasa Sykehusene, innledning ved Stener Kvinnsland Forvaltningen, innledning ved Knut-Inge Klepp Kl. 1545-1600: Oppsummering og avslutning Departementsråd Bjørn-Inge Larsen Sak 51/2013 Vedlegg RHF-enes strategigruppe for forsking Arbeidsutvalget (AU) Kontakt: Sølvi Lerfald [email protected] Gro Anita Fonnes Flaten [email protected] Referat frå møte i arbeidsutvalet (AU) for RHF-enes strategigruppe for forsking Dato: Onsdag 2. oktober 2013 Tid: kl. 13.00 – 14.00 Stad: Telefonmøte Tilstades: Øystein Krüger, Erlend Smeland, Ernst R. Omenaas Forfall: Henrik A. Sandbu, Tove Klæboe Nilsen Sekretariatet: Sølvi Lerfald, Gro Anita Fonnes Flaten Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og referat frå førre møte i RHF AU Innspel til dagsorden; to saker til eventuelt: • Sak om møtedatoar 2014 • Nye representantar til Cristin sitt tvisteutval Korreksjon i referat frå strategigruppa sitt møte 22. august. Helse Sør-Øst planlegg ikkje to utlysingar av forskingsmidlar i året. Sekretariatet rettar opp dette. Konklusjon: Innkalling og referat vart godkjent. 2. Aktuelle saker til kommande møte i RHFenes strategigruppe (17. oktober ) Arbeidsutvalet diskuterte følgjande saker: 1. Nasjonal strategi for EU-samarbeid Utkast til nasjonal strategi for EU-samarbeid vart lagt fram for RHFenes strategigruppe 22. august. RHFa er inviterte til å kome med innspel innan 4. oktober. Sekretariatet etterspør om ny og omarbeidd versjon av dokumentet skal leggjast fram av HOD i møte 17. oktober. 2. Prinsipielle sider ved den nasjonale Ipilimumab-studien Følgjande vedtak vart gjort i RHFenes strategigruppe 22. august: RHF-enes strategigruppe tar en diskusjon om studien i neste møte med vekt på de prinsipielle sidene og med utfyllende informasjon om prosjektet. 1 Erlend Smeland eller Øystein Krüger sørger for at det vert utarbeidd eit kort notat for ein prinsipiell diskusjon av IPI-studien i møte 17. oktober. Prinsipielle diskusjonspunkt kan mellom anna vere: • Kostnadsdeling • Korleis ein kan få styringskraft inn i ein slik studie • Komplikasjonar og handtering av desse 3. Felles rapport frå RHFa for 2013 med omtale av forskingsresultat og implikasjonar for tenesta I førre strategigruppemøte vart det sagt at denne saka bør opp på neste møte. Alle fellesoppgåvene bør samlast under ei sak. Sekretariatet etterspør kort oppsummering av status, framdriftsplan og samansetjing av arbeidsgruppe. 4. Retningsliner for brukermedverknad i forsking I førre strategigruppemøte vart det sagt at denne saka bør opp på neste møte. Alle fellesoppgåvene bør samlast under ei sak. Sekretariatet etterspør kort oppsummering av status, framdriftsplan og samansetjing av arbeidsgruppe. 5. Andre felles oppgåver i Oppdragsdokumenta for 2012 og 2013 frå HOD til RHF-ene (jf. sak 38/2013) Dette punktet på agendaen i møtet 22. august vart utsett grunna tidsmangel. Saka skal setjast opp på møte 17. september. Sekretariatet lagar ei oversikt over oppgåvene. 6. Oppfølging av Forskingsrådet sin evaluering Denne saka vart drøfta i førre strategigruppemøte, og rapport vert lagt fram for Forskingsrådet i oktober. Saka skal leggjast fram for strategigruppa når oppfølgjingsrapporten er klar. 7. Ressursgruppa – avklaringar om samanstilling med UH-sektor Dette arbeidet vart lagt fram for RHFenes strategigruppe i august. Rapport skal ferdigstillast i oktober. Saka skal leggjast fram for strategigruppa dersom den er klar til møtet. Erlend Smeland kontaktar Pål Bakke. 8. Orienteringar frå HOD Sekretariatet kontaktar HOD for aktuelle orienteringssaker og etterspør spesielt informasjon om løyving om 100 mill kr til forsking i helseføretaka. 9. Andre saker som vart diskutert: HelseOmsorg21 Det vart diskutert om John-Arne Røttingen skal orientere om prosessen på strategigruppemøtet 17. oktober. Ettersom det nyleg har vore informasjonsmøter rundt ikring heile Noreg, vart arbeidsutvalet einig om at Ernst Omenaas held ei kort orientering den 17. oktober. Partikkelterapi Arbeidsutvalet ønsker sak om forskingsaktiviteten knytt til nye senter for partikkelterapi, og korleis ein best mogeleg kan leggje til rette for dette. Sak bør drøftast på februarmøtet 2014. Persontilpassa medisin Orientering for strategigruppa er aktuelt på februarmøtet 2014. 2 Regionalt arbeid i Helse SørØst – djupsekvensering Saka er aktuell for RHFenes strategigruppe på eit seinare tidspunkt. CRIStin CRIStin sin aktivitet bør som hovudregel stå på agendaen ein gong per semester. I februarmøtet 2014 ønskjer ein mellom anna å etterspørre følgjande: - Kva gjenstår av arbeid med NVI? - Kva slags nye prosjekt er under planleggjing? Prioritering og tidsplan for desse. Konklusjon: Sekretariatet førebur og legg fram dei sakene arbeidsutvalet vart samde om for møte i strategigruppa 17. oktober. - 3. Eventuelt • Møtedatoar 2014: Arbeidsgruppa var samde om å leggje fram følgjande forslag til møtedatoar for 2014 for strategigruppa: - • Torsdag 27. februar alternativt torsdag 6. mars Torsdag 15. mai alternativt onsdag 21. mai Torsdag 28. august alternativt onsdag 20. august Torsdag 16. oktober alternativt onsdag 15. oktober Sekretariatet er kjent med at CRIStin treng ny representasjon i tvisteutvalet. Det er venta brev frå CRIStin om dette snarleg. Konklusjon: Sekretariatet førebur og legg fram sakene som vart behandla under eventuelt for møte i strategigruppa 17. oktober. 3 Sak 52/2013 - Forespørsel om samordna praksis for budsjettering av FoUprosjekt Vedlegg 1 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/2680- 10.09.13 Vedrørende forespørsel fra Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo om samordnet praksis for budsjettering av forsknings- og utviklingsprosjekter Vi viser til likelydende brev fra Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo, vedlagt dette brev. I brevet vises det til notat fra Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo av 12. april 2013 vedrørende budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter. Samarbeidsorganet forelår at det nedsettes en arbeidsgruppe med deltakelse fra de to departementene, Norges forskningsråd, et regionalt helseforetak og Universitets- og høgskolerådet. Vi mener at initiativet til samarbeidsorganet er godt og ser det som hensiktsmessig at det nedsettes en arbeidsgruppe. Vi foreslår at departementene skriver et likelydende brev til de foreslåtte deltakerne der vi ber om forslag til navn på deltakere i arbeidsgruppen. Videre foreslår vi at vi i samarbeid utarbeider et mandat for denne arbeidgruppen. Vi inviterer derfor til et møte om dette i Kirkegata 15 (oppmøte i resepsjonen i Kirkegata 18) 25. oktober kl 1200-1300. Et mulig utkast til mandat følger som vedlegg. Med hilsen Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Gustav Birkeland seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Postboks 8119 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Kirkeg. 18 http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Gustav Birkeland 22247590 VEDLEGG Mandat: Arbeidsgruppe for samordnet praksis for budsjettering av forsknings- og utviklingsprosjekter Sak 52/2013 - Forespørsel om samordna praksis for budsjettering av FoUprosjekt Vedlegg 2 1. BAKGRUNN Universitets- og høgskolerådet (UHR) har over tid arbeidet med å utvikle en felles modell for beregning av totale kostnader i forskningsprosjekter. Dette i tråd med bestemmelsene i Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer som forutsetter at budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader i bidrags- og oppdragsprosjekter. Utviklingsarbeidet har pågått i nært samarbeid med Norges Forskningsråd (NFR) og i forståelse med Kunnskapsdepartementet (KD). UHR anbefaler at institusjonene i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) implementerer den såkalte TDI-modellen i løpet av 2013. Dette er en modell for å håndtere totale kostnader i forskningsprosjekter. Norges Forskningsråd har en praksis som åpner for synliggjøring av totale kostnader i finansieringen av forskningsprosjekter. Helsesektoren har, i følge Samarbeidsorganet for Universitetet i Oslo (UiO) og Helse Sør-Øst RHF (Samarbeidsorganet), i noen grad tatt i bruk totalkostnadsbudsjettering. I følge samarbeidsorganet kan ulik praksis for budsjettering av totale kostnader føre til skjevheter mellom institusjoner ved tildeling av eksterne forskningsmidler, samt gi forskjeller i styringsinformasjon , herunder beregning av ressursbruk til forskning. Dette skaper utfordringer i samarbeidsprosjekter 2. MÅL FOR ARBEIDET Arbeidsgruppen skal gi anbefalinger til retningslinjer som sikrer omforent praksis for budsjettering og rapportering av kostnader i forsknings- og utviklingsprosjekter i helsesektoren og i UH-sektoren. 3. NÆRMERE OM ARBEIDSGRUPPENS OPPGAVER 3.1 Oppgaver Arbeidsgruppen skal: 1. Dokumenere og gjennomgå praksis for budsjettering og regnskapsføring av forskningsprosjekter i UH- og helsesektoren. 2. Vurdere denne praksisen opp mot norsk og internasjonal praksis for finansiering av forsknings- og utviklingsprosjekter. 3. Gi anbefalinger til retningslinjer som sikrer omforent praksis for budsjettering og rapportering av kostnader i forsknings- og utviklingsprosjekter. 3.2 Avgrensninger Anbefalingene skal omfatte universiteter, høyskoler og helseforetak. 1 VEDLEGG 4. ORGANISERING 4.1 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen skal ha følgende deltakere: - En representant fra Universitets- og høgskolerådet - To representanter fra to forskjellige UH-institusjoner - Tre representanter fra tre forskjellige helseforetak Gruppen velger selv hvordan den skal organisere sitt arbeid. 4.2 Rapportering og tidsfrister Arbeidsgruppen rapporteres til en styringsgruppe oppnevn av Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Arbeidsgruppen leverer endelig rapport til styringsgruppen 1. mars 2014. 4.3 Finansiering Reise og møtekostnader dekkes av departementene. 2 Sak 52/2013 - Forespørsel om samordna praksis for budsjettering av FoUprosjekt Vedlegg 3 Ui0 : Universitetet i Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks8119Dep. N-0032 Oslo Dato: 19.04.2013 Deres ref.: Vår ref.: 2013/5036 METTSOL Foresporsel om samordnet utviklingsprosjekter praksis for budsjettering av forsknings- og Vedlagtfølgernotat fra Samarbeidsorganetfor HelseSør-ØstRHFogUniversiteteti Oslo(Ui0) av 12. april 2013vedrørendebudsjetteringogregnskapsføringavforsknings-ogutviklingsprosjekter. Somdet fremkommeravnotatet henstillerSamarbeidsorganetom at Helse-og omsorgsdepartementetogKunnskapsdepartementetsammensetter i gangen prosessfor å samordnepraksisinnen dette feltet.Ui0 ser dette i sammenhengmed arbeidetsompågår i regi av UHRmed å utvikleomforentpraksisforbudsjetteringavforskningsprosjekteretter totalkostprinsippet.Arbeidetsomforeslåsi vedlagtenotat ansessom sentralt for å kunne overholde RundskrivF2o-o7Reglementom statligeuniversiteteroghøyskolersforpliktendesamarbeidog ervervav aksjer.Universitetettillater segderforå henstilleKunnskapsdepartementetom å starte dette arbeidet.Ui0 bidrar gjernei det viderearbeidetfor å sikreen samordnetpraksis. Likelydendebrev er sendt fra HelseSør-ØstRHFtil Helse-ogomsorgsdepartementet. Medhilsen unn-ElinAa.Bjørn oe :r.4k/PirA universitetsdirektør Bjø augstad forskningsdirektør Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge 22856002, [email protected] Universitetsdirektøren Postadr.: Postboks 1072 Blindern, 0316 Oslo Kontoradr.: Lucy Smiths hus, Problemveien 7, 9. et., 0313 Oslo Telefon: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 [email protected] www.uio.no Org.nr.: 971 035 854 Sak 52/2013 - Forespørsel om samordna praksis for budsjettering av FoUprosjekt Vedlegg 4 Samarbeidsorganet Helso Sør-ost RHF •Uaivereutetet iOslo • • • Notat fra Samarbeidsorganetmellom Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo 12. april 2013 Budsjettering av forsknings- og utviklingsprosjekter Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo konstaterer at det i dag er ulik praksis i helse- og universitetssektoren for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter. Dette vanskeliggjør samarbeid og innebærer administrativt merarbeid. Det er derfor ønskelig at Helse og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet i verktsetter en prosess for å samordne praksis på dette området, Universitets- og høyskolesektoren har i mange år vært pålagt å foreta såkalt totalkostnadsbudsjettering og regnskapsføring av prosjekter med ekstern finansiering, jf rundskriv F-20-07: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Dette er i tråd med praksis som gradvis er gjort gjeldende i de fleste europeiske land, og er i stor grad drevet av deltagelse i EUs rammeprogrammer. Helsesektoren benytter stort sett budsjettering basert på tilleggskostnader. Totalkostnadsbudsjettering bidrar til å gi institusjonen tilstrekkelig styringsinformasjon til å kunne foreta reelle prioriteringer. Det gir også et vesentlig bedre grunnlag for rapportering av ressursbruk til myndighetene, og øker således kvaliteten på statistikk og annen styringsinformasjon til bruk i politikkutforming og prioriteringer. En nyttig bieffekt av totalkostnadsbudsjettering er at eventuell underrapportering av FoU-innsats reduseres. Helsesektoren har i noen grad tatt i bruk totalkostnadsbudsjettering. Dette har blant annet vært begrunnet i behovet for å synliggjøre omfanget av indirekte kostnader ved gjennomføring av forskningsprosjekter og skape bevissthet om disse kostnadene i forskningsmiljøene. Ved oppdragsforskning er det stort behov for å kunne dokumentere totalkostnader for å prise denne forskningen riktig. Ulik praksis for totalbudsjettering og inndekning av totalkostnader kan føre til skjevheter mellom institusjoner ved tildeling av eksterne forskningsmidler, i styringspresisjon og i estimering av ressursbruk til forskning. I samarbeid med Universitets- og høyskolerådet (UHR) har Forskningsrådet iverksatt et prosjekt for å sikre at finansiering av prosjekter fra Forskningsrådet tar utgangspunkt i reelle totale kostnaderl. Hvor stor andel av de totale kostnadene som skal dekkes, kan fortsatt variere mellom ulike virkemidler i Forskningsrådet. Imidlertid vil manglende synliggjøring av totale kostnader automatisk føre til høyere reell (og skjult) egenfinansiering. Se rapport fra arbeidsgruppe htt ://www.uhr.no/rad o oppnevnt av UHR og Forskningsrådet: utval /utval /forsknin sutval et/o aver Samarbeidsorganet Helse Sør-Ost RHF • Universiteteti Oslo Forskningsrådets nye praksis vil være et vesentlig bidrag til å harmonere norsk praksis med det som internasjonalt, herunder EU, er anerkjent som god praksis for finansiering av forskningsprosjekter. Selv om dette er en viktig og riktig omlegging fra Forskningsrådets side, vil det føre til ytterligere utfordringer i samarbeidsprosjekter mellom universiteter og helseforetak når disse har finansiering fra Forskningsrådet. Det er et betydelig potensial for å få til forskning av høyere kvalitet og relevans og mer effektiv ressursutnyttelse gjennom tettere og mer omfattende samarbeid mellom universitetene og universitetssykehusene. Dagens situasjon med ulike og lite kompatibel praksis for budsjettering og regnskapsføring av kostnader i forskningsprosjekter representerer et betydelig hinder for å realisere dette potensialet. Det bør nå arbeides med å oppnå nasjonal konsensus om beregningsmåter for totalkostnader ved gjennomføring av forskningsprosjekter og hvordan totale kostnader best kan inngå i budsjettering av forskningsprosjekter ved søknad om midler. Universitetet i Oslo og Helse Sør - Øst vil gjerne bidra til å finne løsninger som fjerner hinderet som ulik praksis på dette området innebærer for samarbeid og foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe med deltagelse fra de to departementene, Norges forskningsråd, et regionalt helseforetak og Universitets- og høyskolerådet
© Copyright 2024