Utredning om departementenes arbeid med forskning
Mai 2013 Utredning om departementenes arbeid med forskning Rapport utarbeidet for Forskningsrådet DAMVAD Sørkedalsveien 10 A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Tel. +47 970 43 859 E-post: [email protected] damvad.no 2 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Innhold Sammendrag 12 Det offentlige står for om lag halvparten av FoU-utgiftene i Norge 12 Tre departement finansierer 70 pst. av den offentlige forskningen 12 Forskningen ivaretar ulike behov 12 Grovt sett fire finansieringsmekansimer 13 Bruken av finansieringsmekanismene er delvis preget av stiavhengighet 14 Store deler av departementenes organisasjon jobber med forskningspolitiske spørsmål 14 Oppsummerende tabeller 14 Executive summary 1 2 3 19 The public sector accounts for about half of RnD expenditure in Norway 19 Three ministries finances 70 percent of the public funded research 19 The research serves different needs 19 The use of financing mechanisms is path-dependent 20 The ministries organize their work with research in different ways 20 Bakgrunn og metode 21 1.1 Bakgrunn 21 1.2 Begrepsavklaring forskning- og utvikling 21 1.3 Metode 22 1.3.1 Offentlige dokumenter gir innsikt i målsetninger og ansvarsområder 22 1.3.2 Statsbudsjettanalysen gir innsikt i omfang og fordeling i FoU finansieringen 22 1.3.3 Intervju gir innsikt i vurderinger og avveiinger som gjøres 24 1.4 Leserveiledning 25 1.5 Takk til alle bidragsytere 25 Norsk forskningspolitikk 26 2.1 Vekst i FoU investeringer 26 2.2 Norsk forskningspolitikk 27 2.3 Departementenes ansvar for FoU 29 2.4 Forskningsrådet 31 Hvordan departementene arbeider med FoU 33 3.1 34 Departementenes behov og ansvar for forskning 3.1.1 Politikk- og forvaltningsrettet forskning – Reguleringsansvar medfører stort behov 35 3.2 3.1.2 Forskning utover myndighetsbehov – tre hovedgrupper 36 3.1.3 Forskningsinfrastruktur – ansvarsdeling mellom departementene 38 Fire ulike finansieringsmekanismer, bruken varierer 39 3.2.1 Alle departementene bruker prosjektbevilgninger til konkrete problemstillinger 40 3.2.2 Programmer i Forskningsrådet 42 3.2.3 Direkte bevilgninger til forskningsutførende aktører 45 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 3 3.3 4 3.2.5 Betydelig stiavhengighet 48 Departementenes organisering av forskningsarbeidet 53 3.3.1 Ikke enkle og like enheter 53 3.3.2 Mange kontaktpunkter med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartement 55 3.3.3 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov 55 3.3.4 Spredning av forskningsresultater 57 59 4.1 Om departementet 59 4.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 59 4.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU 61 Finansieringsmekanismer 61 4.2.1 Sektorrelevant forskning i Forskningsrådet 63 4.2.2 Sektorrelevant oppdragsforskning, programmer og utredninger 63 4.2.3 Sektorrelevant forskning i underliggende etat 64 4.2.4 Programmer i Forskningsrådet 64 4.2.5 Driftsbevilgninger til UH sektoren 65 4.2.6 Basisfinansiering til forskningsinstitutter 66 4.2.7 Regionale forskningsfond 67 4.2.8 Nasjonalt Forskningsfond (utgått) 67 4.2.9 Internasjonale forskningsprogrammer 68 4.2.10 Andre bevilgninger og tilskudd 69 4.2.11 Avveininger mellom finansieringsmekanismene 69 4.3 Fremtidige kunnskapsbehov 70 4.4 Organisering av forskningsarbeidet 72 4.4.1 Organisering internt i departementet 72 4.4.2 Koordinering med andre departement 73 4.4.3 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov 73 4.4.4 Spredning av forskningsresultater 74 Helse- og omsorgsdepartementet 76 5.1 Om departementet 76 5.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 76 5.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU 77 Finansiering gjennom fire ulike kanaler 78 5.1.3 Forskning i helseforetakene 79 5.1.4 Forskningsrådet 82 5.1.5 Bevilgninger til forskningsinstitutter 82 5.1.6 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 84 5.1.7 Tilskudd til og via Helsedirektoratet 85 5.1.8 Andre overføringer og kunnskapsinnhenting 85 1.1 4 47 Kunnskapsdepartementet 4.2 5 3.2.4 Indirekte finansiering av forskning - begrensede styringsmuligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 5.1.9 Avveininger mellom ulike finansieringsmekansimer 86 5.2 Framtidige kunnskapsbehov 88 5.3 Også andre departementet tildeler midler til FoU relevant for helse – og omsorgssektoren 5.4 Organisering av FoU arbeidet 89 5.4.1 Intern organisering i departementet 89 5.4.2 Identifisering og formidling av forskningsbehov. 90 5.4.3 Spredning av forskningsresultater 92 88 6 Nærings- og handelsdepartementet 94 6.1 Om departementet 94 6.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 94 6.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU 95 Finansieringsmekanismer 96 6.2.1 Programmer i Forskningsrådet 97 6.2.2 Tilskudd til internasjonalt forskningssamarbeid 99 6.2.3 SFI-ordningen 99 6.2.4 Strategisk institusjonsstøtte og andre infrastrukturtiltak 99 6.2.5 Basisbevilgninger 99 6.2 7 6.2.6 Forskning for politikkrelevant kunnskapsutvikling 100 6.2.7 Frittstående prosjekter i regi av Forskningsrådet 100 6.2.8 Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 100 6.2.9 OFU/IFU (Innovasjon Norge) 100 6.2.10 Midler til Romforskning 101 6.2.11 Utredninger 101 6.2.12 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer og endringskrefter 102 6.3 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 102 6.4 Organisering av forskningsarbeidet 103 6.4.1 Organisering internt i departementet 103 6.4.2 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov 103 6.4.3 Spredning av forskningsresultater 103 Utenriksdepartementet 105 7.1 Om departementet 105 7.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 105 7.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 107 Finansieringsmekanismer 108 7.2.1 Kontingent til EØS-finansieringsordning 109 7.2.2 Kontingent til andre multi og internasjonale organisasjoner 109 7.2.3 Programmer i Forskningsrådet 110 7.2.4 Finansiering gjennom Norad 110 7.2.5 Tilskuddsordninger i departementet 112 7.2 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 5 8 7.2.6 Oppdragsforskning og andre tildelinger 113 7.2.7 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer 113 7.3 Framtidige kunnskapsbehov 114 7.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 115 7.5 Organisering av forskningsarbeidet 115 7.5.1 Organisering internt i departementet 115 7.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 116 7.5.3 Spredning av forskningsresultater 116 Forsvarsdepartementet 117 8.1 Om departementet 117 8.1.1 Departementets sektoransvar 117 8.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 119 Finansieringsmekanismer 120 8.2.1 Finansiering av Forsvarets forskningsinstitutt 121 8.2.2 Tilskuddsordninger 122 8.2.3 Finansiering av forskning i Forsvarssektoren 124 8.2.4 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer 124 8.3 Framtidige kunnskapsbehov 126 8.4 Departementet finansierer det meste av relevant forskning 127 8.5 Organisering av forskningsarbeidet 127 8.5.1 Organisering internt i departementet 127 8.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 128 8.5.3 Spredning av forskningsresultater 128 8.2 9 Fiskeri- og kystdepartementet 129 9.1 Om departementet 129 9.1.1 Departementets sektoransvar 129 9.1.1 Departementets bruk og ansvar for forskning 130 Finansiering av FoU – betydelig bruk av direkte bevilgninger til institutter 131 9.2.1 Bevilgninger til forskningsinstitutter 132 9.2.2 Basisbevilgning til forskningsinstitutter 133 9.2.3 Programmer i Forskningsrådet 133 9.2.4 Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning 134 9.2.5 Kontingenter til ICES 135 9.2.6 Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) 135 9.2 6 9.2.7 Avveininger mellom ulike finansieringsmekanismer 136 9.3 Framtidige kunnskapsbehov 137 9.4 Marin forskning finansieres også av andre departement 139 9.5 Organisering av forskningsarbeidet 139 9.5.1 Organisering internt i departementet 139 9.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 140 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 9.5.3 Spredning av forskningsresultater 10 Olje- og energidepartementet 142 10.1 Om Olje- og energidepartementet 142 10.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 142 10.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 143 Finansieringsmekanismer 144 10.2.1 Programmer i Forskningsrådet 145 10.2.2 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) 147 10.2.3 Strategisk institusjonsstøtte 147 10.2.4 Forvaltningsrettet forskning i regi av underliggende etater (NVE og OD) 147 10.2.5 CLIMIT - demonstrasjonsprosjekter 148 10.2.6 Internasjonal forskning 148 10.2.7 Utredninger i regi av departementet 148 10.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 149 10.3 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 150 10.4 Framtidig kunnskapsbehov 150 10.5 Organisering av forskningsarbeidet 151 10.5.1 Organisering internt i departementet 151 10.5.2 Identifisering av kunnskapsbehov 151 10.5.3 Spredning av forskningsresultater 151 10.2 11 141 Miljøverndepartementet 152 11.1 Om departementet 152 11.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 152 11.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 153 Finansieringsmekanismer 154 11.2.1 Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet 155 11.2.2 Basisbevilgninger 156 11.2.3 Kartlegginger, miljøovervåking og andre forvaltningsoppdrag 157 11.2.4 Norsk Polarinstitutt 157 11.2.5 Kompetansesentra, Genøk og Fram 158 11.2.6 Forskning i regi av underliggende etater. 158 11.2.7 Forskning og utredninger i regi av departementet 158 11.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 159 11.3 Framtidig kunnskapsbehov 160 11.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 161 11.5 Organisering av forskningsarbeidet 161 11.5.1 Organisering internt i departementet 161 11.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 161 11.5.3 Spredning av forskningsresultater 162 11.2 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 7 12 Landbruks- og matdepartementet 163 12.1 Om departementet 163 12.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 163 12.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 165 Finansieringsmekanismer 165 12.2.1 Programmer i Forskningsrådet 166 12.2.2 Basisfinansiering 167 12.2.3 Midler til kunnskapsutvikling m.m. til landbruksinstituttene 168 12.2.4 Forskningsmidler over jordbruksavtalen 168 12.2.5 Fondet for forskningsavgift og Skogtiltaksfondet 168 12.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 169 12.3 Fremtidige kunnskapsbehov og endringskrefter 170 12.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 171 12.5 Organisering av forskningsarbeidet 171 12.5.1 Intern organisering i departementet 171 12.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 171 12.5.3 Spredning av forskningsresultater 171 12.2 13 Samferdselsdepartementet 173 13.1 Om Samferdselsdepartementet 173 13.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 173 13.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 174 Finansieringsmekanismer 175 13.2.1 Programmer i Forskningsrådet 176 13.2.2 Basisbevilgninger (Strategisk instituttstøtte) 177 13.2.3 Strategisk institusjonsstøtte 178 13.2.4 Tilskudd til underliggende etater 178 13.2.5 Transnova 178 13.2.6 Utredninger 179 13.2.7 POT (avviklet) 179 13.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 179 13.3 Framtidige prioriteringer 180 13.4 Forskning i regi av andre som også er relevant for samferdselspolitikken 180 13.5 Organisering av forskningsarbeidet 181 13.5.1 Organisering internt i departementet 181 13.5.2 Identifisering av kunnskapsbehov 181 13.5.3 Spredning av forskningsresultater 181 13.2 14 8 Arbeidsdepartementet 183 14.1 Arbeidsdepartementet 183 14.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 183 14.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 184 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 14.2 15 Finansieringsmekanismer 185 14.2.1 Programmer i Forskningsrådet 186 14.2.2 Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt (STAMI) 188 14.2.3 Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning 188 14.2.4 Andre direkte tilskudd (Senter for Seniorpolitikk) 189 14.2.5 Forskning i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) 189 14.2.6 Avveiinger mellom de ulike finanseringsmekanismer 189 14.3 Framtidige kunnskapsbehov og endringskrefter 191 14.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning 192 14.5 Organisering av forskningsarbeidet 193 14.5.1 Organisering internt i departementet 193 14.5.2 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov 194 14.5.3 Spredning av forskningsresultater 194 Kommunal- og regionaldepartementet 196 15.1 Om departementet 196 15.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 196 15.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 196 Finansieringsmekanismer – mest forskningsmidler gjennom Forskningsrådet 198 15.2.1 Programmer i Forskningsrådet 199 15.2.2 Strategisk instituttsatsing 200 15.2.3 Bevilgninger til underliggende etater 201 15.2.4 Direkte tilskudd til forskning 201 15.2.5 Kjøp av oppdragsforskning 201 15.2 16 15.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 202 15.3 Fremtidige forskningsbehov 202 15.4 Organisering av forskningsarbeidet 203 15.4.1 Organisering internt i departementet 203 15.4.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 203 15.4.3 Spredning av forskningsresultater 204 Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet 205 16.1 Om departementet 205 16.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 205 16.1.2 Departementets bruk og finansiering av forskning 206 Finansieringsmekanismer 206 16.2.1 Statsbygg 207 16.2.2 Programmer i Forskningsrådet 207 16.2.3 Statens prisreguleringsfond 208 16.2.4 Tilskudd til kirkelige formål 209 16.2.5 FoU-midler / Utredningsmidler 209 16.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 209 16.2 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 9 17 16.3 Framtidig kunnskapsbehov 210 16.4 Relevant forskning i regi av andre aktører 210 16.5 Organisering av forskningsarbeidet 210 16.5.1 Organisering internt i departementet 210 16.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 211 16.5.3 Spredning av forskningsresultater 211 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 212 17.1 Om Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet 212 17.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 212 17.1.2 Departementets bruk og finansiering av forskning 213 Finansieringsmekanismer 214 17.2.1 Programmer i Forskningsrådet 215 17.2.2 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 215 17.2.3 Tilskudd til underliggende virksomheter og andre 216 17.2.4 Tilskudd til SSB 216 17.2.5 Bevilgninger til nasjonalt kjernemiljø 216 17.2.6 Utredningsaktiviteter/kunnskapsutvikling i regi av departementet 216 17.3 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 217 17.4 Framtidige kunnskapsbehov 217 17.5 Relevant forskning i regi av andre aktører 218 17.6 Organisering av forskningsarbeidet 218 17.6.1 Intern organisering 218 17.6.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 219 17.6.3 Spredning av forskningsresultater 219 17.2 18 Kulturdepartementet 220 18.1 Om kulturdepartementet 220 18.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 220 18.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 221 Finansieringsmekanismer 222 18.2.1 Forskning i underliggende etater og virksomheter 222 18.2.2 Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet 223 18.2.3 Direkte finansiering av kjernemiljøer/ forskningssentra 224 18.2.4 Utredninger og annen kunnskapsinnhenting 224 18.3 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 225 18.4 Framtidige prioriteringer 226 18.5 Relevant forskning i regi av andre aktører 226 18.6 Organisering av forskningsarbeidet 226 18.6.1 Intern organisering 226 18.6.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 226 18.6.3 Spredning av resultater 226 18.2 10 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 19 Justis- og Beredskapsdepartementet 228 19.1 Om departementet 228 19.1.1 Departementets sektoransvar og organisering 228 19.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning 229 Finansieringsmekanismer 230 19.2.1 Bevilgninger til underliggende etater 231 19.2.2 Oppdragsforskning 231 19.2.3 Forskningsrådsprogrammer 232 19.2 20 19.2.4 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer 232 19.3 Framtidige kunnskapsbehov 233 19.4 Også andre departement finansierer juridisk forskning 234 19.5 Organisering av forskningsarbeidet 234 19.5.1 Organisering internt i departementet 234 19.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov 235 19.5.3 Spredning av forskningsresultater 236 Referanseliste 238 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 11 Sammendrag Det offentlige står for om lag halvparten av Tre departement finansierer 70 pst. av den of- FoU-utgiftene i Norge fentlige forskningen Forskning er blant de viktigste drivkreftene for Kunnskapsdepartementet (KD) står for i overkant økonomisk utvikling i moderne samfunn. Samlet av halvparten av departementenes samlede an- ble det brukt om lag 46,2 mrd. kroner på forskning slåtte bevilgninger til forskning basert på Statsbud- og utvikling (FoU)1 utført i Norge i 2010. Dette til- sjettanalysen. Departementet har et særskilt an- svarte ca. 1,69 pst. av brutto nasjonalprodukt svar for finansiering av både grunnforskning, fri og (BNP).2 Om lag halvparten av FoU-investeringene anvendt forskning og opprettholdelse av forsk- er offentlige, og finansiert over statsbudsjettet. ningsinfrastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forskDet norske regjeringsapparatet består per april ning. 2013 av 18 departement (inkl. Statsministerens kontor). Regjeringen har 20 regjeringsmedlemmer Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og Næ- medregnet Statsministeren. rings- og handelsdepartementet (NHD) er andre departement med betydelige bevilgninger til FoU. Sektorprinsippet innebærer at hvert departement Samlet sett er over 70 pst. av statlige forsknings- har ansvaret for forskning på og i sin sektor. bevilgninger finansiert over disse departementenes Forskning skal inngå som et virkemiddel for sekto- budsjetter. ren og avveies mot alternativ virkemiddelbruk. Videre innebærer prinsippet at hvert enkelt departe- Forskningen ivaretar ulike behov ment har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor. Departementenes ansvarsområder har til dels meget ulik karakter. Følgelig varierer departemente- Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike de- nes forskningspolitiske sektoransvar og forsk- partementene når det gjelder nivå på forskningsfi- ningsbevilgninger mye. nansieringen, type forskning som departementet finansierer og hvilke finansieringsmekanismer som Alle departement har behov for politikk- og forvalt- brukes. ningsrettet forskning. Behovet synes imidlertid særlig stort for departementene som har et betyde- Enkelte departement fremstår som mer «forsk- lig reguleringsansvar. Forskning kan gi svar på ningsintensive» enn andre departement, men det komplekse problemstillinger og kan brukes som må skilles mellom forskningsintensitet målt i anslåt- grunnlag for å veie ulike hensyn mot hverandre. te bevilgninger til FoU og målt i bruk av FoU, dvs. i Flere departement anser forskning som sentralt for hvilken grad forskningen er en sentral premissleve- å vurdere og tilpasse lover, reguleringer og virke- randør for departementets arbeid. midler. Departementene finansierer i betydelig grad forskning utover eget myndighetsbehov, men dette 1 I rapporten benyttes begrepet forskning om «forskning og utvikling» med mindre annet er spesifisert. 2 NIFU www.foustatistikk.no og SSB http://www.ssb.no/fou/. Tall for nasjonale FoU ressurser for 2011 og 2012 er foreløpige ikke tilgjengelig. 12 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM henger sammen med sektoren som departementet har ansvaret for. Departement som har ansvar for markedsrettet produkt og tjenesteproduksjon, som forskning for å svare på konkrete problemstillinger Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og ener- og dekke kortsiktige forskningsbehov. Oppdrags- gidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og forskingen utgjør imidlertid en relativt liten andel av Landbruks- finansierer samlede bevilgninger og de fleste departement ser forskning for å bidra til økt verdiskaping i nærings- og matdepartementet, ikke behovet for å øke bruken av oppdragsforsk- livet. ning i betydelig grad. Departement som har ansvar for levering av offent- Videre finansierer alle3 departement programmer lige tjenester, slik som Kunnskapsdepartementet, og aktiviteter i Forskningsrådet. Departementenes Forsvarsdepartementet, Helse- og omsorgsdepar- andel av finansiering i Forskingsrådet varierer tementet har et betydelig ansvar for forskning både imidlertid fra under 1 pst. til over 90 pst. av depar- for å utvikle leveransen i de offentlige tjenestene, tementets samlede FoU bevilgning. Departemen- samtidig som noen av tjenesteleverandørene er tene anser at Forskningsrådet frambringer forsk- sentrale utførere av forskning utover dette. ning av høy kvalitet, legitimitet og prestisje. Departement som i mindre grad har ansvar for Programstrukturen oppleves særlig fordelaktig for konkrete sektorer eller tjenester representerer i å frambringe langsiktig og næringsrettet forskning stor grad offentlig forvaltning eksempelvis Forny- og tverrfaglig forskning, samt for å bygge forsk- ings- og Administrasjonsdepartementet og Kom- ningsmiljøer på tvers av institusjoner. Utviklingen i munal- og regionaldepartementet. Disse departe- retning av store og tverrgående programmer opp- mentene skal ivareta viktige samfunnshensyn på leves som fordelaktig for å øke kvaliteten på forsk- vegne av hele befolkningen. Sektoransvaret er ningen, men kan likevel også øke departemente- knyttet til konkrete politikkområder, og departe- nes behov for styring. Dette følger av sektorprin- mentene finansierer i mindre grad forskning som sippet. hverken de selv eller andre deler av offentlig forvaltning bruker. Programstrukturen oppleves mest utfordrende for departement med lite forskningsmidler. Dette Vår kartlegging viser imidlertid at kultur, arbeids- henger sammen med at der det er lite forsknings- måter og tradisjoner i departementet og i sektoren midler, har departementene et større behov for å også har betydning for departementets priorite- være «tett på» i forvaltningen av midlene ettersom ringer og bruk av forskning. midlene i hovedsak skal frembringe forskning som er direkte politikk- og forvaltningsrelevant. Grovt sett fire finansieringsmekansimer Departementene finansierer også betydelig forskDepartementene finansierer forskning hovedsake- ning gjennom direkte tildelinger (basisfinansiering, lig gjennom fire finansieringsmekanismer. De fleste driftsstøtte o.a.) til forskningsutførende miljøer. Det departement benytter alle mekanismene, men i ulik er ulike begrunnelser for bruk av slike langsiktige grad. Samtlige departement (med unntak av Helse og Omsorgsdepartementet) finansierer oppdrags- 3 Forsvarsdepartementet har inntil 2012 ikke finansiert forskning gjennom Forskningsrådet, men har fra og med 2013 finansiert forskning på samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet (samrisk) med 1 million kroner. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 13 bevilgninger; å sikre langsiktig kunnskapsoppbyg- Det er stor usikkerhet knyttet til departementenes ging, å sikre forskningsbasert forvaltning eller å framtidige finansiering av internasjonale forsk- sikre kunnskapsbasert tjenesteutvikling. ningsprogrammer, og våre intervjuer har ikke brakt klarhet i denne problemstillingen. Intervjuene viser I tillegg finansierer departementene betydelig imidlertid at det er ulike prioriteringer av og for- forskning indirekte gjennom bevilgninger til under- ventninger til internasjonalisering. liggende etater, direktorater og tjenesteutførende aktører, samt gjennom kontingenter til internasjonale og multinasjonale organisasjoner og pro- Store deler av departementenes organisasjon jobber med forskningspolitiske spørsmål grammer. Departementene er i stor grad linjeorganisasjoner Slik «indirekte» finansiering er inkludert i anslåtte og forskningsarbeidet er for de fleste departement bevilgninger til forskning, men er ikke nødvendigvis forankret i de ulike fagavdelingene. forskning som departementene har mye oppmerksomhet rettet mot eller som det er enkelt for depar- Departementene som bevilger mest til FoU har tementet å omdisponere. gjerne en egen avdeling som har et særskilt ansvar for forskningenes mens mindre departement Bruken av finansieringsmekanismene er delvis preget av stiavhengighet ikke har sett at slik organisering er hensiktsmessig. En av grunnene til dette kan være at for små forskningsdepartement kan en egen FoU avdeling Departementene skal representere sin sektors in- medføre en marginalisering og distanse til forsk- teresser, og det kan være krevende å få gjennom- ningsarbeidet. slag for endringer som vil få ressursmessig betydning både m0ellom departementene og mellom De fleste departement har imidlertid et tverrgående avdelinger innad i hvert enkelt departement. Pro- fagteam eller en koordinator som har ansvaret for gramstrukturen i Forskningsrådet kan også for- å koordinere departementets arbeid med forsk- hindre endringer – i alle fall på kort sikt. Departe- ning, men våre intervju tyder på at slike tverrgåen- mentenes finansiering og prioritering av forskning de funksjoner primært har en rådgivende og infor- er derfor preget av stiavhengighet. masjonsutvekslende funksjon. Samtlige departement trekker imidlertid fram at Oppsummerende tabeller Forskningsrådets innspill er sentralt i budsjettprosessen og at rådet i løpet av de siste årene har Tabellen på neste side oppsummerer sentrale de- styrket sin posisjon som rådgiver for departemen- ler av de ulike departementenes, bruk av og an- tene. svar for forskning, finansiering av forskning og organisering av forskningsarbeidet. Vi presiserer at Dersom departementene fikk flere midler til forsk- tabellen oppsummerer sentrale elementer, men ning, ville trolig flere legge midlene til Forsknings- viser imidlertid til sammenligningen i kapittel 3 og rådet. Ved store kutt er det mer nærliggende at til beskrivelsene av de ulike departementene fra departementene kutter jevnt over på alt, eller kutter kapittel 4 og utover. i tiltakene hvor det oppleves som lettest. 14 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Dep. Anslått FoU bevilgning KD Ca. 12,5 mrd. kr. Sentrale elementer i bruk og ansvar for FoU Sentrale finanseringsmekanismer (andel av samlet FoU bevilgning i hht. Statsbudsjettanalysen (2012) 2012) Sentrale elementer i arbeidet med FoU. Finansierer i stor grad forskning departementet ikke selv er direkte bruker av. Finansiering av grunnforskning i UHsektoren (ca. 60 pst). Grunnforskning, anvendt forskning og opprettholdelse av forskningsinfrastruktur gjennom Forskningsrådet (Ca. 20 pst.). Finansiering av internasjonale programmer (ca. 13 pst.). Samt regionale Forsknings-fond, basisfinansiering til samf.vit. Forsknings-institutter og oppdragsforskning. Ca. 300 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). Dep har særlig ansvar for grunnforskning, anvendt forskning og forskningsinfrastruktur Forskning i økende grad premissgiver i politikkutvikling og -gjennomføring. HOD, Ca. 3,3 mrd. kr. Anvendt og pasient-rettet helseforskning, translasjonsforskning, helse- og omsorgstjenesteforskning og folkehelseforskning. Brukerne av forskningen er først og fremst tjenesteutførende aktører. Eget Kunnskapssenter for formidling av utdannelsesforskning (Forskningsrådet). Finansierer forskning i helseforetakene gjennom øremerkede tilskudd og helseforetakenes driftsmidler (ca. 75 pst), Programmer i Forskningsrådet (ca. 10 pst). Finansiering av underliggende forskningsinstitutter (Folkehelseinstituttet og SIRUS), Nasjonalt Kunnskapssenter, helsedirektoratet og ulike kompetansesentra i spesialist og primærhelsetjenesten. Forskning kan også legge grunnlaget for utvikling av politikk, regelverk, forvaltning og tilsyn. NHD Ca. 1,9 mrd.kr. DU Ca. 1,04 mrd. kr. Finansierering av Forskningsrådet (særlig brukerstyrte programmer) (ca. 45 pst.), samt OFU/IFU i Innovasjon Norge (ca. 16 pst.). Opptatt av hele FoU verdikjeden, fra grunnforskning til kommersialisering. Annen direkte støtte herunder finansering av romforskning, basisfinansiering av teknisk industrielle forskningsinstitutter (ca. 12 pst) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). FoU som grunnlag for politikkutvikling og på områder som er sentrale for norsk utenriks- og bistandspolitikk. 2/3 av FoU utføres i Norge, resten av utenlandske miljøer. Omkring ¼ på utenrikspolitisk, ¾ bistandspolitiske området Forankring og formidling av FoU arbeidet i Forskningsmeldingen, samt i Stortingsmeldinger og handlingsplaner. FoU strategi for sektor relevant forskning (Kunnskap for kvalitet 2008–2013) Ca. 200 ansatte fordelt på 8 avdelinger (5 fagavdelinger). FoU koordinreing lagt avd. for spesialisthelsetjenesten. Forskning og koordinering av aktivitetene er like fullt i stor grad lagt til de underliggende etatene (spesielt Helsedirektoratet) og i en rekke samarbeidsfora. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, helsebibliotektet.no og CRIStin er sentrale for å formidle resultater av forskning. Pågående strategiprosess planlagt ferdigstilt juni 2014. Forskning som grunnlag for verdiskaping uavh. av bransje. Prioriterer ikke næringer andre dep. tar ansvar for. Særskilt sektoransvar for maritime næring og reiseliv, og forskning tilknyttet disse næringene. Fagavdelingene på utdannelsessiden har ansvar for sektorrelevant FoU. Forskningsavdelingen har overordnet ansvar for koordinering av all norsk FoU og NFR. Avd. analyse og dokumentasjon ansvar for analyse, statistikk og indikatorarbeid for hele dep. Finansiering av forskning gjennom flere kanaler; Forskningsrådet (direkte eller via NORAD, ca. 0,2 pst.), tilskuddsordninger, grunnbevilgninger, oppdragsforskning og kontingenter til nasjonale, internasjonale og multinasjonale organisasjoner, Ca. 200 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). Avd. for forskning og innovasjon med ansvar for dialog med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Ulike fagavdelingene som har like fullt ansvaret for forskningen på sine områder. NHDs sektoransvar for maritime næring er organisert med egen avdeling og reiselivet med en egen seksjon. Ingen formelle prosedyrer for formidling. Forskningsrådets formidlings-arbeid er tilstrekkelig. FoUarbeidet forankres i stortingsmeldinger og handlingsplaner. Ingen egen FoU-strategi. Ca. 1500 ansatte (820 i Norge og 630 internasjonalt). FoU til dels vært desentralisert til ulike avdelinger og land. Nylig opprettet en stilling som fagdirektør for forskning for å legge til rette for mer koordinering og strategisk tenkning. Norad har et særskilt ansvar for forskning på bistandsområdet . Norad skal lage en egen FoU strategi i 2013. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 15 FD, ca.1,01 mrd. Kr. FKD, Ca. 0,9 mrd. kr. Forskning på utvikling, investering og implementering av teknologi og materialer, Også forskning på utvikling og organisering av forsvaret, forsvars og sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet og beredskap. Lange tradisjoner for forskningsbasert fiskeri- og kystforvaltning Finansierer også forskning i næringen for å utløse verdiskaping og fornyelse. Finansierer både grunnforskning, anvendt forskning. I tillegg forskningsbasert utvikling av kompetanse gjennom (basis-, prosjektog strategiske) tildelinger. Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) står for mesteparten av forsvarsforskningen, mens utenrikspolitiske institutter leverer på utenrikspolitiske området. Direkte bevilgninger og basisbevilgning til forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet og Sintef Fiskeri og havbruk, Veterinærinstituttet) (ca. 70 pst.) Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet (ca. 23 pst). Fiskeri- og Havbruksnæringens forskingsfond finansieres særskilt fra avgift på eksport. OED, 0,8 mrd. kr. MD, 0,7 mrd. kr. Finansierer primært FoU som gir grunnlag for økt verdiskaping og bærekraftig utnyttelse av energi og petroleumsressursene. Betydelig finansiering (ca. 90 pst.) gjennom Forskningsrådet: programmer, sentre for miljøvennlig energi og instituttstøtte, samt tildelinger til forskning og demonstrasjonsprosjekter (eks. CLIMIT) Også noe noe FoU som grunnlag for politikk og forvaltning. Også noe indirekte finansiering av FoU i underliggende etater (NVE og OD). Departement er opptatt av grunnforskning til markedsintroduksjon/innovasjon. FoU for å gi svar på komplekse problemstillinger knyttet til miljø, klima, naturvern o.a. Programmer i Forskningsrådet (ca. 24 pst.), basisfinansiering til forskningsinstitutter (22 pst.), underliggende direktorat/etater (ca. 17 pst.), samt andre forskningsmiljøer (eks. Norsk polarinstitutt og FRAM) FoU viktig for å få gjennomslag i miljøpolitikken LMD 0,6 mrd. kr. Politikk- og forvaltningsrettet forskning (e.g matsikkerhet, miljø). Også næringsrettet forskning for å fremme verdiskaping, innovasjon og fornyelse i sektoren. SD ca. 0.3 mrd. Finansierer forskning på transport og ekom, både politikk og forvaltningsrettet forskning og næringsrettet forskning. Formidlingsarbeid preget av behovet for å gradere informasjon. Pågående strategiprosess, planlagt avsluttet før sommeren 2013. Ca. 110 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). FoU integrert del av dep. arbeid. Faggruppe for forskning og innovasjon. Avd. for forskning styring og adm. har ansvaret for koordinering av FoU arbeid og Forskningsrådet. Deltagelse i programstyrer og ansvaret for underliggende forskningsinstitutter er lagt til relevante fagavdelinger. Forankring av FoU arbeid i Stortingsmeldinger og FoU strategi (2011-2014). Ca. 160 ansatte, fordelt på 6 avdelinger (3 fagavdelinger). Avdeling for klima, industri og teknologi har ansvaret for koordinering av fou arbeidet. Departementet har etablert store kontinuerlige strategiprosesser OG21 og ENERGI21 som legger til rette for å identifisere kunnskapsbehov og optimal innretting av virkemiddelbruken. Ca. 270 ansatte fordelt på 7 avdelinger (6 fagavdelinger).Forskningskontakt i hver fagavdeling. Avd. for organisasjon og økonomi har en koordinerende funksjon. Avd- for org/øk har ansvaret for dialog med Forskningsrådet, mens dialog med underliggende etater/institutter er lagt til fagavdelingene. Finansiering av Forskningsrådet (ca. 35 pst.), basisfinansiering og kunnskapsutvikling til forskningsinstitutter på området (samlet ca. 47 pst.) Eget dokument som beskriver kunnskapsbehov. Ca. 150 ansatte fordelt på 6 avdelinger (4 fagavdelinger). Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk har ansvar for forskningspolitikken, innovasjonspolitikken, Forskningsrådet og Bioforsk. Deler av finansieringen er fastlagt gjennom jordbruksavtalen. Oppfølging av andre institutter er lagt til fagavdelingene. Finansierer forskning gjennom underliggende etater (Statens vegvesen og Jernbaneverket) (ca. 50 pst.). Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet (ca. 50 pst.) Koordinering av FoU arbeidet i en tverrgående gruppe. Ca. 150 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). Avdeling for Strategi, miljø og Administrasjon (planseksjon) har et særlig ansvar for koordinering av forskning knyttet til nasjonal transportplan og egne utredninger og kontakt med Forskningsrådet. Annen oppfølging i fagavdeling. Eget forskningsprogram for transportforskning (POT) er avviklet. 16 Ca. 340 ansatte fordelt på 5 avdelinger (4 fagavdelinger). Avd. for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har det overordnede ansvaret for FoU. FoU gruppe med representanter fra hver av fagavdelingene. Beslutninger tas i fagavdelingene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM AD ca. 0,21 mrd. kr. Finansierer hovedsakelig forskning som er relevant for politikk- og forvaltning. FoU anses som en sentral premissgiver for politikkutvikling, samt for å tilpasse og evaluere virkemidler. Finansiering av Forskningsrådet (58 pst.), underliggende etater, samt underliggende forskningsinstitutt (e.g. STAMI og senter for seniorpolitikk). KRD ca. 0,24 mrd. kr Finansierer hovedsakelig forskning som er relevant for politikk- og forvaltning. Finansierer indirekte forskning og utvikling hos fylkeskommunene. Om lag halvparten av anslåtte bevilgninger er overføringer til fylkeskommunen. For øvrig finansiering av Forskningsrådet (37 pst.), samt bevilgninger til underliggende etater og oppdragsforskning. FAD Ca. 0,22 mrd. kr. BLD ca. 0,15 mrd. kr FoU er i hovedsak knyttet til IKT, samepolitikk og andre nasjonale minoriteter, samt kirkepolitikk. Finansierer indirekte forskning og utviklingsarbeid gjennom Statsbygg. FoU som kunnskapsgrunnlag for utvikling av politikk på dep. politikkområder. Finansierer i liten grad FoU som ikke er relevant for departementet eller øvrig forvaltning. KUD ca 0,13 mrd. JD, Ca. 0,05. mrd. kr Varierende bruk av FoU både som grunnlag for politikk- og forvaltning og i kultursektoren for øvrig. Økende bruk av forskning innen kultur og kunst og frivillig sektor. FoU på idrettsområdet finansieres av overskudd fra Norsk tipping. Varierende bruk av FoU både som grunnlag for politikk- og forvaltning. Mesteparten (nærmere 90 pst.) av FoU bevilgningene er indirekte finansiering av FoU over budsjett til Statsbygg. Dep initierte FoU aktiviteter gjennom finansiering av Forskningsrådet, samt tilskudd og oppdragsforskning. Oppdragsforskning og annen kunnskapsutvikling (ca. 30 pst.), samt finansiering av forskning i Forskningsrådet (15 pst.), i og av underliggende etater, direktorater og regionale kunnskapssentra, samt finansiering av underliggende forskningsinstitutt (SIFO . Betydelig del av FoU bevilgningene går til museumsnettverk (ca. 64 pst.) og underliggende etater (eksempelvis Norsk kulturråd), samt støtte til forskningsmiljøer/forskningskorsortier (eks. Sentre for idrettsforskning og «Virituelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor»). Underkant av 5 pst. til Forskningsrådet. Finansiering gjennom Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter (ca. 57 pst.), Forskningsrådet (ca. 10 pst.), oppdragsforskning (ca. 25 pst.) og underliggende direktorat. Formidling i regi av underliggende etater og forskningsrådet. Departementet støtter utgivelsen av tidsskriftet «Samferdsel». Ca. 200 ansatte fordelt på 7 avdelinger (4 fagavdelinger) Koordinering av FoU arbeidet er lagt til Arbeidsmarkedsavd. som leder et Kunnskapsforum med representanter fra alle avdelinger. Dialogen med underliggende etater gjøres i de ulike fagavdelingene. Ca. 190 ansatte fordelt på 5 avdelinger (3 fagavdelinger). Personal og adm. avdeling har overordnet ansvar for forskningspolitikken. Egen FoU kontakt i hver av fagavdelingene som til sammen utgjør et nettverk. Oppfølging med etater, Forskningsrådet og bruk av oppdragsmidler utføres i stor grad i avdelingene. Departementet lager 4årige FoU strategier (aktuelle er for 2011-2014). Ca. 210 ansatte fordelt på 9 avdelinger (7 fagavdelinger). Arbeidet med forskning er i stor grad delegert til ulike avdelinger. Dep. leder en interdepartemental gruppe som skal lage FoU strategi på IKT området. Ca. 190 ansatte. 6 avdelinger (4 fagavdelinger). Arbeidet med forskning er i stor grad delegert til ulike avdelinger. Igangsatt et arbeid med å styrke koordineringen og utvikling av felles FoU strategi på tvers av avdelingene.Jobber med å utvikle en FoU strategi for barnevernsfeltet for perioden 2013-2016. Kompetansesentre/kjernemiljøer har også et særskilt ansvar for formidling, for eks. nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress og nasjonalt kjernemiljø på kjønnslikestilling fra og med 2013. Ca. 140 ansatte fordelt på 7 avdelinger (5 fagavdelinger). FoU kontakt i hver avd, Departementet nedsatte et eksternt FoU-utvalg i 2011 for å se på departementets FoU ansvar. Rapporten har vært på bred høring og departementet har ambisjoner om å lage en FoU strategi på bakgrunn av dette arbeidet. Ca. 400 ansatte fordelt på 11 avdelinger (8 fagavdelinger). FoU kontakt i hver avd. nettverk ledes av plan og adm avd. Planlegger å utvikle en forskningsstrategi i løpet av 2013. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 17 18 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Executive summary The Research Council of Norway (RCN) has com- There are considerable variations between the dif- missioned Damvad to prepare this report to get an ferent ministries in terms of level of research fund- updated understanding of how the various Minis- ing, the type of research that the ministry of fi- tries use and finance Research and Development nance, and the funding mechanism they use. (RnD) and how the ministries have organized their work on RnD. Three ministries finances 70 percent of the public funded research Beyond the need for updated information, the mapping is important for the Research Council's Ministry of Education and Research finance more future work on sector-analysis of future research than half of the total publicly financed RnD. Minis- needs. try of Education and Research has a special responsibility for funding of basic and applied re- The central public administration of Norway con- search and research infrastructure. Ministry of sists of in total 18 ministries (incl. the Office of the Health and Care and Ministry of Trade and Indus- Prime minister) with in total 20 ministers. The study try are other ministries with substantial RnD- coves all ministries expect from the Ministry of Fi- funding. Overall, over 70 percent of publicly fi- nance and the Office of the Prime minister. nanced research is financed over the budgets of these three ministries. The public sector accounts for about half of RnD expenditure in Norway The research serves different needs Research and development (RnD) is one of the The ministries are responsible different industry main drivers of economic development in modern sectors and policy areas, and thus the ministries society. According to national statistics did Norwe- responsibility for RnD varies accordingly. gian state and companies invest about 46.2 billion on research and development (RnD) in 2010. This All ministries use and finance research as a basis corresponded to approximately 1.69 per cent of for policy development. However, there “research gross domestic product (GDP). intensity” differs between the different ministries. This is partly based on different culture and tradi- About half of the RnD investment is publicly fi- tions but also reflects the ministries' different re- nanced over the budgets of the various ministries. sponsibilities. The need for policy related research seems particularly large for ministries with signifi- The ministries have a «sector responsibility» for cant regulatory responsibilities in policy areas research meaning that all Ministries have a re- characterized by great complexity. sponsibility for research about and in their sector. The ministries finance RnD as a basis for devel- As a part of their sector responsibility the Ministries opment and implementation of policies and as a finances mean to achieve other political goals for their own knowledge and research requirements. The indus- sector. try-oriented ministries, as the Ministry of Trade and significantly research beyond own Industry, Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Ministry of Agriculture and Food finance UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 19 research as a mean to increase value creation and The ministries also fund significant research business development in the industry sector they through direct grants to research institutes and are responsible for. other research environments. Ministries responsible for delivery of public ser- Ministries represent their sector's interests and it vices, such as Ministry of Health and Care Ser- can be difficult to make changes that will affect the vices and the Ministry of Defense, finance re- allocation of resources between ministries and be- search to improve the delivery of knowledge inten- tween sections within each ministry, and within the sive public services. different stakeholders in the research system. Thus, the choice of funding mechanism is to a The use of financing mechanisms is pathdependent large degree path-dependent. The program structure of Research Council also creates a certain "lock-in" for ministries and RCN. This prevents Ministries finance research primarily through four changes - at least in the short term. funding mechanisms; project funding, research programs and direct budget funding. In addition do The ministries organize their work with research in different ways ministries fund research indirectly through the funding of agencies, directorates and participation fee in international organizations and research The various ministries hold many of the same fea- programs. Most ministries uses all mechanisms, tures. The ministries are for examples organiza- but to varying degree. tions with a hierarchical structure, but they are still very different in terms of size (staff and budget). All ministries tender specific research project for Research is considered a tool to reach overall ob- concrete research tasks and to meet short-term jective for the sectors and ministries work with re- research needs. Project funding accounts for a search are integrated part of the work undertaken relatively small proportion of overall RnD-funding in the various divisions of the ministry. and most ministries do not see the need to increase the use of project funding significantly. Ministries with large RnD budget normally have separate division with a dedicated responsibility for All ministries except Ministry of Defense (until RnD, but most ministries does not have such divi- 2012) allocate part of their research budget sion. through Research Council of Norway. The various ministries’ share of research funding that is allo- Most ministries still have teams in with the RnD cated through the Research Council varies from 0 work is coordinated, but our interviews suggest to 90 per cent. RCN can be considered an extreme that such the cross-sectional forums are mainly a example of a ‘multi-principal agency’. Programs forum to collect and share information about the and activities research activities. in the Research Council are strengthening the quality through the use of competition and peer-review. 20 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 1 Bakgrunn og metode 1.1 Bakgrunn 3. Departementenes organisering av forskningsarbeidet? Det norske regjeringsapparatet består per april 2013 av 18 departement (inkl. Statsministerens 1.2 Begrepsavklaring forskning- og utvikling kontor). Regjeringen har 20 regjeringsmedlemmer medregnet Statsministeren. For å forstå hvordan departementene arbeider med forskning er det nødvendig å etablere en fel- Sektorprinsippet er et grunnleggende prinsipp i les begrepsforståelse for forskning- og utvikling Prinsippet innebærer at hvert en- (FoU). Norsk og internasjonal forskningsstatistikk 5 kelt departement har et overordnet ansvar for tar utgangspunkt i den såkalte Frascati-manualen6 forskning på og for sin sektor eller ansvarsområ- som sier at: norsk forskning.4 der. Sektorene departementene har ansvar for har til dels meget ulik karakter og departementenes «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende håndtering av forskningsansvaret varierer følgelig arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å mye. øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn – Forskningsrådet har tatt initiativ til denne utred- samt utnyttelse av den eksisterende viten til å an- ningen for selv å få en oppdatert forståelse for vise nye praktiske anvendelser.» hvordan departementene arbeider med forskning, samt departementenes avveiinger knyttet til forsk- Basert på det samme materialet omfatter FoU- ningspolitiske prioriteringer. begrepet: Grunnforskning: originalt eksperimenterende Utover behovet for oppdatert informasjon om de- eller teoretisk arbeid med det primære formål å partementenes forskningsarbeid, er kartleggingen oppnå ny kunnskap og forståelse uten noen viktig for Forskningsrådets framtidige arbeid med sektoranalyser av kommende forskningsbehov. bestemt anvendelse i sikte. Anvendt forskning: Originale undersøkelser med henblikk på å oppnå ny kunnskap. Den er Kartleggingen dekker alle departement bortsett fra Finansdepartementet og Statsministerens kontor. primært rettet mot bestemte praktiske mål. Utviklingsarbeid er systematisk arbeid basert på anvendelse av kunnskapen oppnådd gjen- Utredningen er i all hovedsak deskriptiv og viser nom forskning og/eller praktisk erfaring med hvordan departementene arbeider med forskning i formål om å frambringe nye eller vesentlig for- dag. Rapporten drøfter tre konkrete problemstil- bedrede materialer, produkter, prosesser, sys- linger. Hva er: temer eller tjenesteytelser 1. Departementenes bruk av forskning? 2. Departementenes finansiering av forskning? 5 Mer utførlige drøftinger av hvilke aktiviteter de ulike begrepene inklude- 4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/forskning/forskningssystemet2.html?id=563203 rer, finnes i den såkalte «Frascati-manualen», norsk oversettelse i utdrag (NIFU, 1995) og under SSB ordforklaring (http://www.ssb.no/fou/ordforklaringer.html) 6 Manualen er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om nasjonale forskningsinnsatser. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 21 Både våre intervjuer og skriftlig materiale 7 viser at 1.3.1 Offentlige dokumenter gir innsikt i målsetninger og ansvarsområder FoU-begrepet kan tolkes på ulike måter, samtidig som det er utfordringer spesielt knytting til måling av forskningsaktiviteter. Både som en del av den innledende kunnskaps- FoU-begrepet er kritisert blant annet fordi det byg- innhentingen og i utarbeidelsen av rapporten har vi gått gjennom relevant litteratur. I litteraturundersø- ger på en lineær tilnærming til verdikjeden fra kelsen har vi blant annet sett på departementenes grunnforskning til utvikling, og fordi begrepet angi- forskningsstrategier (der de foreligger), Statsbud- velig ikke ivaretar næringslivets innovasjon og helseforetakenes og høgskolenes praksisnære FoU. sjettene (primært Prop. 1 S (2012–2013)) og Stortingsmeldinger, spesielt Klima for forskning (2008- Forståelsen av FoU-begrepet utvikles kontinuerlig 2009) og Lange linjer – kunnskap gir muligheter og påvirker oppfatningen av hvordan forskningsak- (2012–2013). tiviteter kan måles.8 Disse offentlige dokumentene gir særlig god innsikt Videre er det krevende å avgrense FoU fra ek- i departementenes overordnede målsetninger, sempelvis annen kunnskapsutvikling og innhenting kunnskapsbehov og begrunnelse for spesifikke (utredninger, analyser og evalueringer). Tilsvaren- tildelinger. de er det heller ikke for departementene alltid hensiktsmessig å se forskningspolitikken avgrenset fra for eksempel innovasjonspolitikken. Vi har brukt Frascati-manualens definisjon som utgangspunkt for vår analyse. Det er også dette begrepet som ligger til grunn for offentlig FoUstatistikk. I tilfeller hvor det er behov for å skille 1.3.2 Statsbudsjettanalysen gir innsikt i omfang og fordeling i FoU finansieringen Videre har vi brukt Statsbudsjettanalysen (NIFU), FoU-undersøkelsen (NIFU) og samt Forskningsrådets statistikkbank, blant annet for å beskrive departementenes finansiering av FoU. mellom begrepene forskning og utvikling, gjør vi eksplisitt oppmerksom på det. Statsbudsjettanalysen gjennomføres årlig av NIFU. I analysen anslår NIFU departementenes bevilg- 1.3 Metode ninger til FoU, basert på en gjennomgang av budsjettpostene. Datainnhentingen er hovedsak basert på litteraturundersøkelser, FoU-statistikk og et stort antall dybdeintervjuer både med saksbehandlere og med administrativ ledelse i departementene. FoU-andelen anslås på noe ulik måte for ulike typer kapitler og poster. For institusjonsbevilgninger, det vil si midler til universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og andre institusjoner med FoU, benyttes 7 Se for eksempel NIFU (2000) for en gjennomgang ulike fortolkninger og definisjoner knyttet til bruk av begrepet på tidlig 2000-tallet. 8 Se for eksempel boken «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk» (Søgnen og Brofoss, Tapir akademisk forl., 2012). 22 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM FoU-koeffisienter fra tidligere FoU- undersøkelse. Denne koeffisienten vil variere fra institusjon til institusjon. For eksempel er forsk- ningsgraden høyere ved enkelte universiteter enn for andre. 9 Videre er det viktig å påpeke at anslagene er basert på midler som stilles til disposisjon. Dette er ingen garanti for at midlene benyttes til FoU. Like- Når det gjelder Forskningsrådet er FoU- ledes kan midler som i utgangspunktet ikke var koeffisienten basert på gjennomgang av Forsk- avsatt til FoU senere bli omdisponert til FoU. ningsrådets regnskaper i forbindelse med rapporteringer til den nasjonale FoU-undersøkelsen. Be- Dataene i Statsbudsjettanalysen er altså beheftet regninger viser at FoU aktiviteten er på omlag 95 med usikkerhet og usikkerheten øker jo mer talle- pst. på de faglige bevilgningene og omlag 10 pst. ne dekomponeres, f.eks. ned til den enkelte bud- på administrasjonsbevilgningene. sjettpost. Likevel gir Statsbudsjettanalysen det beste tilgjengelige datagrunnlaget for å forstå om- For de øvrige bevilgningene, det vil si departemen- fang og innretning på departementenes bevilg- tenes bevilgninger til utlandet og til andre mer eller ninger til forskning. mindre ad hoc-pregede tiltak, prosjektbevilgninger og liknende, innhenter NIFU informasjon etter kon- Til forskjell fra Statsbudsjettanalysen måler FoU- takt med de enkelte departement eller fra informa- undersøkelsen ressursinnsatsen i FoU i form av sjon som eksplisitt oppgis i budsjettdokumentene. penger og personale. FoU-undersøkelsen gjennomføres hvert år og kartlegger FoU i næringslivet Hovedformålet med NIFUs statsbudsjettanalyse er og instituttsektoren og annethvert år for universi- å anslå utviklingen i samlet statlig FoU-finansiering tets- og høgskolesektoren. og andelen FoU utgjør av statlige utgifter. Videre er Statsbudsjettanalysen en tydeliggjøring av om- Statsbudsjettanalysen gir kun anslag for hvor mye fang og struktur i statlige FoU-støtte. hvert departement bevilger til FoU (ex post), mens FoU-undersøkelsen tar utgangspunkt i ressursbru- Analysen har vært gjennomført siden 1970 og ut- ken hos mottakerne av offentlige FoU-midler (ex gjør et viktig beslutningsgrunnlag for myndighete- ante). nes statsbudsjettarbeid når det gjelder FoUbevilgningene. I Statsbudsjettanalysen inngår utgifter til internasjonale kontingenter som en forskningsbevilgning Statsbudsjettanalysen inkluderer kun bevilgninger. på linje med øvrige bevilgninger. Følgelig gir Provenyeffekter som følge av ordningen Skatte- Statsbudsjettanalysen et noe høyere nivå (5 – 10 FUNN er ikke tatt med i Statsbudsjettanalysen10. pst.) på den offentlige innsatsen enn FoUundersøkelsen (Meld. St. 18, (2012–2013). Våre intervju viser at departementene er kjent med 9 FoU-koeffisientene for grunnbudsjett ved læresteder som ble lagt til grunn for 2012-tallene bygger på FoU-statistikken for 2009. I statsbudsjettanalysen for 2013 justeres koeffisientene for eventuelle vesentlige endringer som måtte ha inntruffet ved læresteder fra 2009 til 2011 (Mail fra NIFU mai 2013). 10 SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for å motivere bedrifter til forskning og utvikling. Rettigheten er for bedrifter som er skattepliktige til Norge, men er ikke betinget av at bedriften faktisk betaler skatt. tallene fra Statsbudsjettanalysen (2012). I stor grad sammenfaller Statsbudsjettanalysen (2012) med departementenes egne vurderinger av departementenes forskningsinnsats. I den grad det er forskjell, vurderer departementene egen FoU- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 23 portefølje som noe mindre enn det som framgår av len av Forsvarsdepartementet benyttet forsvarsde- Statsbudsjettanalysen (2012). partementets tall som grunnlag for å beskrive forskningens omfang og innretning. Størst er forskjellen i vurderingen av forskning i underliggende etater og virksomheter. Statsbud- På grunn av usikkerheten knyttet til fordeling av sjettanalysen (2012) inkluderer forskningsinnsats i bevilgningene på budsjettposter, har vi i liten grad departementenes underliggende etater, virksom- sett på utviklingen over tid. Spesielt når det gjelder heter eller andre deler av forvaltningen. Ett ek- departement der det har vært endringer i organisa- sempel kan være forskning som Statsbygg finan- toriske forhold vil sammenligninger over tid kunne sierer over egne driftsmidler for å styrke utvikling gi et feilaktig bilde av endringer i prioriteringer. av egne tjenester. Departementene har ikke nødvendigvis mye oppmerksomhet rettet mot slik «in- 1.3.3 Intervju gir innsikt i vurderinger og avveiinger som gjøres direkte finansiert» forskning i underliggende etater og virksomheter. Videre er det enkelte departement som peker på Vår viktigste kilde til å forstå departementenes forskningsprioriteringer har vært dybdeintervju. eksempler der Statsbudsjettanalysen (2012) overeller undervurderer forskningsinnsatsen knyttet til enkeltposter. For eksempel tyder våre intervju med Helse og omsorgsdepartementet på at tallgrunnlaget overdriver departementets bevilgninger til forskning i de regionale helseforetakene. Intervju med Nærings- og handelsdepartementet tyder på at forskningsanslaget knyttet til romvirksomheten er overdrevet. Vi ser disse eksemplene som en Vi har gjennomført dybdeintervju med alle departement, med unntak for Finansdepartementet og Statsministerens kontor. Vi har gjennomført gruppeintervju med departementsansatte som jobber med forskning i det daglige og ett enkeltintervju med departementsråden. I noen få tilfeller ble intervjuet med departementsråden erstattet med intervjuer med relevante ekspedisjonssjefer. påminnelse om at Statsbudsjettanalysen er utarbeidet på basis av krevende vurderinger av enkeltposter med utgangspunkt i Frascati-manualen. Intervjuene har etter vår vurdering vært helt sentrale for å få reell innsikt i hvordan departementene faktisk jobber med forskning. Departementene har Uansett er det viktig å påpeke at Statsbudsjettanalysen primært er brukt som utgangspunkt for å beskrive omfanget av departementets samlede bevilgninger til forskning, fordelt på ulike finansie- vært svært åpne både når det gjelder egen bruk av forskning som grunnlag for politikk- og forvaltning og hvordan ulike finansieringsmekanismer vurderes. ringsmekanismer. Vi ikke hatt som ambisjon eller hensikt å kvalitetssikre Statsbudsjettanalysen. Gruppeintervju muliggjorde diskusjoner på et prinsipielt grunnlag og drøfting av problemstillinger på Det må også nevnes at anslåtte bevilgninger i Statsbudsjettanalysen ikke er fordelt på ulike pos- tvers av departementet som man ikke kan forvente at enkeltpersoner har full oversikt over. ter for Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har imidlertid nylig gjennomført en egen kartlegging av forskningsinnsatsen. Vi har i omta- Det ble skrevet referat fra samtlige intervjuer, men vi har unnlatt å bruke opptaksutstyr eller sitater i rapportene. Dette fordi vi ønsket en så åpen dialog 24 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM som mulig. Resonnementene har vært muntlige og 1.5 Takk til alle bidragsytere tolkningen av dem har vært DAMVADs ansvar. Alle departementene har fått muligheten til å gi Vi vil gjerne takke Forskningsrådet for et veldig kommenterer til kapittelet som omhandler det ak- spennende og lærerikt prosjekt og departemente- tuelle departementet, men uten at det enkelte de- ne for å ha vist stor velvilje og entusiasme i forbin- partement hefter for formuleringer eller vurdering. delse med koordinering og gjennomføring av inter- Utover i rapporten vil vi kortfattet referere til det vjuene. Departementene har bistått oss på en som er kommet fram i intervjuene. uvurderlig måte. I kapittel 3 oppsummeres likhetstrekk, men også Vi vil også sende en takk til NIFU som har bistått forskjeller mellom departementene. Dette kapittelet med grunnlagstall og med hjelp i tolkningen av er basert på Damvads vurderinger fremkommet analysegrunnlaget. gjennom arbeidet med departementsbeskrivelsene. 1.4 Leserveiledning Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av norsk forskningspolitikk. Kapittelet er kun ment for å oppsummere noen overordnede elementer i forskningspolitikken og offentlig finansiering av forskning for lesere som ikke kjenner godt til dette fra før. Vi viser til den nylig framlagte Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjerForskning gir muligheter for ytterligere bakgrunnsinformasjon. I kapittel 3 drøftes sentrale elementer i departementenes arbeid med forskning, hvor både likheter og ulikheter mellom departementene vektlegges. Kapittel 4 – 20 inneholder beskrivelsene av i alt 16 departements arbeid med forskning. Kapitlene er utarbeidet etter samme mal. Kapittelet starter med departementenes forståelse av sektoransvaret og hvilken rolle forskning spiller i utøvelsen av sektoransvaret, etterfulgt av hvordan departementet finansierer forskningen og til slutt hvordan arbeidet på forskningsområdet er organisert. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 25 2 Norsk forskningspolitikk Dette kapitelet gir en kort beskrivelse av mål for 2.1 Vekst i FoU investeringer norsk forskningspolitikk og departementenes og Forskningsrådets roller i utvikling og gjennomfø- Forskning er blant de viktigste drivkreftene for ringen av forskningspolitikken. økonomisk utvikling i moderne samfunn. Samlet ble det brukt 46,2 mrd. kroner på FoU utført i Nor- Kapittelet er kun ment å oppsummere noen over- ge i 2010, noe som tilsvarte om lag 1,69 pst. av ordnede elementer i forskningspolitikken og offent- brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2010.11 lig finansiering av forskning. For de som ønsker mer informasjon om dette kan vi vise til den nylig Om lag halvparten av finanseringen til FoU er fi- framlagte Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer- Forskning gir muligheter nansiert over statsbudsjettet. I 2012 utgjorde dette og Forskningsbarometeret fra 2012. ning er nærmest doblet siden 2001 fra 12 mrd. vel 24 mrd. kroner. Offentlig finansiering av forskkroner (målt i faste 2012-priser), noe som gir en årlig vekstrate på omkring 5,8 pst. Forskningsbevilgningenes anslåtte andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) var ca. 0,86 prosent i 2012 (NIFU, 2012). 11 NIFU www.foustatistikk.no og SSB http://www.ssb.no/fou/. Tall for nasjonale FoU ressurser for 2011 og 2012 er foreløpige ikke tilgjengelig. FIGUR 2.1 Anslåtte offentlige FoU-bevilgninger, fordelt på primær-mottaker, 2001-2012. Faste 2012-priser 30 25 Utlandet 20 Mrd. kr Prosjektbevilgninger m.m. 15 Forskningsråd 10 Andre forskningsinstitusjoner 5 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: FoU Statistikkbanken (2012) 26 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Universiteter og høgskoler De sentrale utfører av forskning i Norge er private ringslivet både målt i antall sysselsatte, samlet bedrifter, forskningsinstitutter, samt universiteter FoU finansiering og finansering fra Forskningsrå- og helseforetak. det (FoU statistikkbanken, 2012). Om lag 40 pst. av offentlige bevilgninger til forsk- 2.2 Norsk forskningspolitikk ning går direkte til Universitets- og Høyskolesektoren (tilsvarer om lag 60 pst. av Kunnskapsdepar- Kunnskapsdepartementet har det overordnede tementets FoU bevilgninger). Videre går en bety- ansvaret for Norsk forskningspolitikk. Regjeringen delig andel (om lag 30 pst.) av statlige forskningsmidlene via Forskningsrådet. Resterende 30 pst. la nylig fram en Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer- kunnskap gir muligheter fordeles relativt jevnt mellom gjennom prosjektbe- som definerer målene for norsk forskningspolitikk. vilgninger, andre forskningsinstitusjoner og internasjonale mottakere. Meldingen viderefører de strategiske målene fra Utviklingen i tildelinger fordelt på primærmottakere forrige Forskningsmelding St.meld. nr. 30 (2008 – 2009) Klima for forskning. Fem av de strategiske har holdt seg meget stabil det siste ti-året, men målene er tematiske og handler om å møte globale med noen mindre forskjeller. Siden 2009 har veks- utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og ten vært sterkest for bevilgninger til utlandet (gj. å legge grunnlaget for verdiskaping. Fire av måle- snitt vekstrate 3,5 pst.) og lavest i Forskningsrådet ne er tverrgående og handler om høy kvalitet, økt (gjennomsnitt 1,3 pst. per år) (FoU statistikkban- internasjonalisering, mer samarbeid og et velfung- ken, 2012). erende og effektivt forskningssystem (jf. Figur 2.2). Selv om FoU-bevilgningene har vokst, har også I den nye meldingen foreslår Regjeringen at det konkurransen om forskningsmidlene tiltatt. Tradi- etableres ti-årige planer for forskning. Den ti-årige sjonelt har universitetene drevet grunnforskning, planen skal være et verktøy for å spisse innsatsen mens næringslivet har drevet med utviklingsarbeid. på områder der Norge har strategiske fortrinn eller Instituttene har forskningsmessig ligget et sted i for å dekke framtidige behov for kunnskap på vikti- mellom med hovedfokus på anvendt forskning og ge områder. Den første langtidsplanen foreslås kunnskapsformidling. lagt fram som en meldingsdel i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015. Forskningsmarkedet er i kontinuerlig utvikling. UHsektoren utfører fortsatt betydelig grunnforskning, På sikt ønsker Regjeringen at investeringer i FoU men utfører i økende grad også anvendt forskning, skal ligge på 3 pst. av BNP, hvorav offentlige som tradisjonelt har vært forskningsinstituttenes forskningsbevilgninger skal utgjøre om lag én pst. domene. Samtidig utfører også næringslivet mer av BNP. anvendt forskning. Dermed tilspisses spesielt konkurransen om finansiering av anvendte forsknings- Videre har Regjeringen som ambisjon; prosjekter. å heve forskningskvaliteten ytterligere og å skape noen flere forsknings- og utdannings- FoU-aktiviteten har de siste årene steget mer i uni- miljøer i internasjonal toppklasse versitetssektoren enn i instituttsektoren og i næ- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 27 å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet og i utvikling av næringsliv og offentlig sektor sterkere internasjonalisering i deler av forskningssystemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk enda bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap Meldingen melder også at Kunnskapsdepartementet ønsker å gå gjennom finansieringen av universiteter og høyskoler for å sikre økt kvalitet i forskning og utdanning, styrke rekruttering av yngre forskere og sikre mer åpenhet og kunnskapsflyt i forskning. FIGUR 2.2 Mål for norsk forskningspolitikk 28 Kilde: Illustrasjon basert på Meld. St. 18 (2012-2013) linjer- kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING |Lange DAMVAD.COM 2.3 Departementenes ansvar for FoU et ansvar for å finansiere forskning for sektoren Hvert departement har ansvar for å finansiere forskning for sitt ansvarsområde, omtalt som sek- et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid tor. Dette sektorprinsippet fikk sin forankring i forvaltningen fra 1968 i forbindelse med den første De ulike departementenes andel av samlet bevilg- I praksis ning til forskning varierer betydelig. Det er også hadde det enkelte departementet ansvaret for stor variasjon i hvor mye av hvert enkelt departe- forskningen på sin sektor også lenge forut for ments budsjett som brukes på forskning. forskningspolitiske stortingsmeldingen.12 nevnte stortingsmelding. Kunnskapsdepartementet står for i overkant av Sektoransvaret kan defineres som halvparten av departementenes samlede finansie- at:13 ring av forskning (jf. Figur 2.3). Departementet har «hvert departement har ansvaret for å finansiere et særskilt ansvar for finansiering av både grunn- forskning på og for sin sektor, for avveiing mellom forskning, fri og anvendt forskning og oppretthol- bruk av forskning og bruk av virkemidler med sikte delse av forskningsinfrastruktur (forskningsmiljøer på å realisere de målene eller den politikken som og fysisk infrastruktur) for faktisk gjennomføring av til enhver tid måtte gjelde for sektoren». forskning. Prinsippet baserer seg på at forskning skal inngå Helse og omsorgsdepartementet og Nærings- og som et virkemiddel innen en sektor og må avveies handelsdepartementet er andre departement med mot alternativ virkemiddelbruk innen sektoren. betydelige bevilgninger til FoU. Samlet sett går over 70 pst. av statlige forskningsbevilgninger via Videre innebærer prinsippet at hvert enkelt depar- disse tre departementene. tement har et overordnet ansvar for forskning på Også og for sin sektor. Utenriksdepartementet, Forsvarsdeparte- mentet, Fiskeri- og kystdepartementet, MiljøvernAlle departementene har både et langsiktig ansvar for forskning for sektoren (det brede sektoransva- departementet og Mat og landbruksdepartementet ret) og et ansvar for forskning for å dekke depar- sjett. tementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning (det smale sektoransvaret). Sek- I første omgang handler dette om departemente- har relativt store bevilgninger til FoU på sine bud- har14: nes sektoransvar og hvilke formål den offentlige et overordnet ansvar for forskning for sektoren finansieringen av forskning innenfor departemen- et ansvar for å ha oversikt over sektorens tets sektoransvar skal spille, men historiske fakto- kunnskapsbehov rer spiller også en rolle. I sektorer hvor forskning toransvaret innebærer at hvert departement tradisjonelt har blitt sett på som et viktig virkemiddel, er forskning også i dag viktig. I sektorer hvor 12 13 14 Jf. NIFU (2000) St. melding nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille St.meld. nr. 30 (2008-09) Klima for forskning det ikke har hvert vanlig å se på statlig finansiert forskning som et virkemiddel for å nå de politiske UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 29 målene, er det krevende å øke forskningsbevilgningene vesentlig. Det er også en arbeidsdeling mellom departement i forhold til finansiering av forskning, særlig gjelder dette for grunnforskning og forskningsinfrastruktur (fysisk infrastruktur og forskningsmiljøer). Også dette bidrar til å forklare forskjellene i forskningsbudsjetter mellom departement. Dette kommer vi tilbake til i de påfølgende kapitlene. FIGUR 2.3 Anslåtte bevilgninger til FoU fordelt på departement 2012. Totalt 24,4 mrd. kroner Mrd. Kr KD: 12,5 mrd. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 KD HOD NHD DU FD FKD OED MD LMD SD KRD FAD AD BLD KUD FIN Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012) Kommentar: Anslag for FoU bevilget fra «statsbankene» til Innovasjon Norge er inkludert i anslåtte bevilgninger over NHD sitt budsjett. 30 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM JD 2.4 Forskningsrådet ningsprogrammer, fri prosjektstøtte, infrastruktur og institusjonelle tiltak og nettverkstiltak. Forskningsrådet er et regjeringsopprettet strategisk organ for norsk forskning. Forskningsrådet har i Programmene og frittstående prosjekter represen- hovedsak tre roller i det norske forskningssyste- terer nasjonale konkurransearenaer der prosjekttil- met. delinger innenfor programmene skjer etter prinsipp med fagfellevurderinger for å sikre høy faglig og For det første er Forskningsrådet myndighetenes sentrale forskningspolitiske rådgiver. Forsknings- forskningsmessig kvalitet. rådet skal identifisere behov for forskning og fore- Det har vært en utvikling i retning av større pro- slå prioriteringer. Forskningsrådet skal således ha grammer, større prosjekter og økt bruk av senter- stor selvstendighet for å sikre riktig avstand mel- ordninger for å heve kvaliteten og for å skape flere lom politikk og forskning, og gi faglig godt begrun- forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal nede råd om forskningspolitiske behov. toppklasse (jf. Figur 2.4). For det andre er Forskningsrådet regjeringens viktigste organ for å realisere myndighetenes over- For det tredje har Forskningsrådet en møteplass- ordnede forskningsprioriteringer. Gjennom målret- dialoger skal Forskningsrådet bidra til at samfunnet tede finansieringsordninger skal Forskningsrådet og dets aktører involveres i utforming og gjennom- medvirke til å sette i verk nasjonale forskningspoli- føring av forskningspolitikken. funksjon. Gjennom møteplasser, nettverk og åpne tiske vedtak. Forskningsrådet har et særskilt ansvar for å følge opp Forskningsmeldingen. Systemet med ett forskningsråd som dekker alle fagområder, og hele spekteret fra grunnforskning I alt 16 departement finansierer forskning gjennom til innovasjon, gir i prinsippet muligheter til å se alle Forskningsrådet. Samlet bevilgning fra departe- departementenes forskningsmidler i sammenheng, mentene var 7,2 mrd. kroner i 2012. Forskningsrå- og kan således avhjelpe koordineringsutfordringe- det skal samordne departementenes budsjettmid- ne sektorprinsippet skaper. Det har vært en uttalt ler på en måte som sikrer balanse mellom helhet forventning siden Forskningsrådet ble opprettet at og sektor. de skal arbeide og tenke helhetlig på tvers av sektorgrenser for å nå målene for norsk forskningspo- Bevilgningene til Forskningsrådet skal frambringe litikk. forskning i hele forskningssystemet. I 2011 ble midlene fordelt til UH sektoren (28 pst.), institutt- Forskningsrådet ble evaluert i 2012 og sluttrappor- sektoren (42 pst.), næringslivet (14 pst.). Resten ten viser at Forskningsrådet fungerer godt og nyter gikk til helseforetakene og andre (Forskningsrådet, stor tillitt i sine omgivelser (Teknopolis, 2012). 2012). Rapporten gir anbefalinger både til Forskningsrådet og til departementene for styrke norsk forsk- Forskningsrådet har overordnet sett fire ulike fi- ning ytterligere. nansieringsordninger for FoU aktiviteter; Forsk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 31 Evalueringen viser likefult at det er utfordrende mulere til mer risikovillig og dristig grunn- og an- både for Forskningsrådet og Kunnskapsdeparte- vendt forskning, samt virkemidler for å øke FoU- mentet å koordinere forskningsbevilgningene til innsatsen i næringslivet. departementene. Evalueringsteamet anbefaler også mer systemaMange departement finansierer forskning gjennom tisk bruk av evalueringer og dristige framtidsstu- andre kanaler og midler til forskning er fordelt på et dier, blant annet som en del av programsyklusen. stort antall ulike poster. Finansiering utenom Evalueringsteamet anbefaler dessuten at det rettes Forskningsrådet vanskeliggjør også Forskningsrå- større oppmerksomhet mot resultater og effekter dets rolle i å utvikle en virkemiddelportefølje som av egen innsats blant annet for å supplere og ba- gjenspeiler regjeringens samlede forskningspolitis- lansere den konserverende tendensen som følger ke prioriteringer. med tung involvering av interessenter. Evalueringen anbefaler videre at Forskningsrådet gis større frihet til selv å initiere forskning som kan støtte nye områder. Videre anbefaler evalueringen at Forskningsrådet etablerer mekanismer for å sti- FIGUR 2.4 Forskningsrådets bevilgninger fordelt på virkemiddel. 2005-2011. Mrd. kroner. Målt i faste 2012-priser 8,0 Annet 7,0 Internasjonale tiltak 6,0 Vitensk. utstyr, datab, saml 5,0 Basisbevilgninger SFF/SFI/FME 4,0 Fri prosjektstøtte 3,0 Store programmer 2,0 Handlingsrettede programmer 1,0 Grunnforskningsprogrammer 0,0 2007 2008 2009 2010 Kilde: Forskningsrådet (2012) 32 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2011 Brukerstyrte innovasjonsprogr 3 Hvordan departementene arbeider med FoU Dette kapittelet beskriver hvordan departementene se med to dimensjoner; om departementet hoved- generelt arbeider med forskning. Således opp- sakelig driver markedsrettet eller offentlig produkt- summerer dette kapittelet likhetstrekk, men også og tjenesteproduksjon, og om departementet ho- forskjeller mellom departementene. Fra og med vedsakelig har et reguleringsansvar eller et pådri- kapittel 4 beskrives hvert enkelte departement. veransvar (jf. Figur 3.1). Departementenes ansvarsområder har til dels me- Tankegangen er enkel. Når et departement har get ulik karakter. Følgelig varierer departemente- ansvaret for verdiskaping gjennom markedsrettet nes forskningspolitiske sektoransvar og forsk- næringsvirksomhet, knytter det offentlige ansvaret ningsbevilgninger mye. seg til finansiering av forskning som virksomhetene ikke selv har incentiver til å utføre i samfunnsmes- For å forstå bedre hvordan de ulike departemente- sig tilstrekkelig omfang. Når et departement har ne arbeider med forskning, har vi kategorisert de- ansvaret for offentlig tjenesteutvikling, må det også partementene utfra deres sektoransvar i en matri- ta ansvar for finansiering av de offentlige virksom- FIGUR 3.1 Departementenes sektoransvar (Forenklet illustrasjon) Regulerende (avveie hensyn) MD2 HOD FKD JD BLD2 KD1 LMD Markedsrettet produksjon og tjenesteyting AD SD OED Offentlig produksjon og tjenesteyting FAD KRD NHD BLD1 KUD FD UD MD1 KD2 Pådriver (ivareta interesser) Kilde: DAMVAD Note: MD og BLD er to departement som både har et betydelig reguleringsansvar og pådriveransvar. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, der KD1 OM skalDEPARTEMENTENES illustrerer departementets for utdannelsessektoren UTREDNING ARBEID ansvar MED FORSKNING | DAMVAD.COM herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets ansvar for koordinering av forskningspolitikken og finansiering av forskning utover eget myndighetsbehov. 33 hetenes egne forskning. Dvs. forskning virksomhe- Matrisen illustrerer f.eks. at ett departement kan ha tene utfører for å forbedre egen tjenesteutvikling. betydelige reguleringsoppgaver samtidig som det skal fremme viktige næringsinteresser (eksempel- Et eksempel på et departement med stor offentlig vis Fiskeri- og kystdepartementet). tjenestesektor er Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for norsk utdanning. Tilsvarende har Formålet med matrisen er altså å forenkle forståel- Justis- og beredskapsdepartementet (politi og på- sen av forskjeller og likheter i omfanget og innret- talemyndighet) og Forsvarsdepartementet (forsva- ningen ret) ansvaret for omfattende offentlige tjenestepro- ninger. av departementenes forskningsbevilg- duksjon. Matrisen er bare en av mange måter å kategoriseNår et departement har ansvaret for å regulere re de ulike departementene på. Det er viktig å på- avveiing mellom ulike samfunnshensyn innenfor peke at et departement ikke har én rolle, men skal sin sektor, er det behov for forskning for å forstå fylle mange roller, samtidig som rollene varierer både omfang av alle hensyn og konsekvenser av mellom ulike avdelinger. Kategoriseringen er Dam- regulering. Reguleringsansvaret innebærer at de- vads skjønnsmessige vurdering og reflekterer ikke partementet må balansere en rekke hensyn i sin samtlige av departementenes ansvarsoppgaver. politikkutvikling. Når departementet primært har pådriveransvar, er forskningsbehovene mer be- Videre er det viktig å påpeke at departementenes grenset til å forstå det forskningsmessige grunnla- sektoransvar ikke er statisk, men i endring. Sam- get for å løfte fram egne sektorhensyn innenfor et funnet endres kontinuerlig. Organisering av depar- overordnet politikkområde. tementene endres mer diskresjonært. Eksempler på departement med viktig regulerings- 3.1 Departementenes behov og ansvar for forskning ansvar er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for utvikling og ivaretakelsen av rettstaten, Helse- og omsorgsdepartementet som Sektoransvaret innebærer at departementet har har ansvaret for reguleringer og lovverket knyttet til ansvaret for å frambringe forskning om og i egen helse- og omsorgssektoren og Miljøverndeparte- sektor både på kort og lang sikt. Grovt sett kan mentet, som har ansvaret for å overvåke og regu- departementenes behov og finansieringsansvar for lere virksomhet som påvirker miljøtilstanden. forskning oppsummeres til å; framskaffe og finansiere forskning som er di- Andre departement er mer å regne som pådrivere rekte koblet til politikkutvikling og/eller forvalt- for at viktige sektorinteresser ivaretas i andre de- ningsoppgavene partement. For eksempel har Kommunal- og re- gionaldepartementet ansvaret for at hensynet til regional næringsutvikling blir ivaretatt innen næringspolitikken. Nærings- og handelsdepartementet finansiere forskning innenfor sektoren de har ansvaret for finansiere forskningsinfrastruktur og kunn- skapsberedskap innenfor sin sektor har ansvaret for at hensynet til verdiskaping i næ- 34 ringslivet blir ivaretatt i næringsrettet og annen lov- Dette gjelder for alle departement, selv om forskjel- givning. lene i både bruk og finansiering forskning er stor. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Det er viktig å påpeke at det i mange tilfeller vil og omsorgsdepartementet), spiller forskning en være overlapp mellom de ulike behovene som sentral rolle for innretningen av framtidig forvalt- forskningen skal ivareta. ning. Også andre reguleringsdepartement bruker 3.1.1 Politikk- og forvaltningsrettet forskning – forskning som grunnlag for egen forvaltning og politikkutvikling. Reguleringsansvar medfører stort behov I mange tilfeller vil forskningsbehovet til departeEn sentral del av et departements ansvar for forskning, er forskning som det selv har bruk for. I den grad departementene er brukere av forskning, er det i hovedsak forskning som er nært koblet til departementenes politikk- og forvaltningsoppgaver som gir mest direkte nytte. ment med reguleringsansvar bære preg av å ta vare på og videreutvikle kunnskap og systemer bygget opp over lang tid (for eksempel forskning basert på overvåking og lange tidsserier). I andre tilfeller vil behovene stadig endre karakter for eksempel i forbindelse med store reformer. Eksempelvis har pensjonsreformen gitt økt behov for Samtlige departement påpeker at politikkutvikling forskning knyttet til pensjonsatferd. og forvaltning skal være kunnskapsbasert. Departementene har særlig behov for forskning av trender og utviklingstrekk innen sine sektorer, bl.a. for at departementet kan tilpasse sine virkemidler. FoU er også sentralt for å vurdere effekter og måloppnåelse av tiltak. Følgelig er det sentralt at den politikk- og forvaltningsrettede forskningen er anvendbar og relevant i forhold til de problemstillingene som departementene har ansvaret for. Alle departement uttrykker behov for politikk- og Bruken av politikk- og forvaltningsrettet forskning behøver ikke begrenses til departementenes administrasjon, men er normalt også (vel så) viktig for arbeidet til underliggende forvaltningsorganer. Mange departement anser det derfor som hensiktsmessig at de underliggende etatene har et betydelig selvstendig ansvar for å frambringe forskning. forvaltningsrettet forskning. Behovet synes imidler- Departementene, eller delene av departementene med en tydelig pådriverrolle benytter også forsk- tid særlig stort for departementene som har et betydelig reguleringsansvar. Forskning kan gi svar på ning til politikkutvikling, men forskningens rolle blir her litt annerledes. komplekse problemstillinger og kan brukes som grunnlag for å veie ulike hensyn mot hverandre. Flere departement anser forskning som sentralt for å vurdere og tilpasse lover, reguleringer og virkemidler. For slike departement (eller avdelinger i et departement) er forskning nødvendig for å forstå viktigheten av eget ansvarsområde, slik at sektorenes interesser blir tilstrekkelig vektlagt i avveiinger mellom ulike sektorinteresser. Sammenlignet med de- For departement som har et betydelig ansvar for reguleringen og forvaltningen av naturressurser, som for eksempel Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), partement med reguleringsansvar er kunnskapsbehovet generelt noe mindre. Kunnskapsbehovene synes følgelig også noe mer varierende, tematisk og tidsmessig. Olje- og energidepartementet (OED) og Miljøverndepartementet (MD), og for departement som har et betydelig ansvar for befolkningens helse (Helse- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 35 Kartleggingen gir følgelig et bilde av at departe- behov, er det betydelige forskjeller mellom de ulike ment med betydelig reguleringsansvar er mest forskningsintensive i sin politikkutvikling. Dette departementene. Forskjellene viser seg også i trenger ikke nødvendigvis å bety at slike departe- forskning og hvordan de innhenter informasjon om ment har høyest bevilgninger til forskning, men at forskningsbehov. ulikheter i hvordan departementene finansierer forskning inngår som sentralt i politikk-utviklingen. For eksempel har Arbeidsdepartementet sterke Grovt sett kan vi skille mellom tre grupper av de- tradisjoner for å bruke forskning som grunnlag for partement utfra i hvilken grad de har ansvaret for politikkutforming, men er et relativt lite FoU- at en sektor utvikler egen forskning. departement i finansieringssammenheng. Vår kartlegging viser imidlertid at kultur, profe- Departement som har ansvaret for å stimulere markedsrettet produksjon og tjenesteyting, påtar sjonstradisjoner og arbeidsformer både i departe- seg et betydelig ansvar for å finansiere forskning ment og i sektoren også har betydning for depar- for å bidra til økt verdiskaping i næringslivet. Alter- tementets prioriteringer og bruk av forskning. nativet vil være underinvestering i forskning ut fra en samfunnsøkonomisk betraktning. For eksempel er det lange tradisjoner for å bruke forskning som grunnlag for forvaltningen av marine Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- ressurser, mens det i mindre grad er tradisjon for å og kystdepartementet (FKD) og Olje- og energide- bruke anvendt forskning som premissgiver for poli- partementet (OED) er eksempler på departement tikk og forvaltning på det juridiske og kulturpolitiske som ser forskning som et viktig virkemiddel til for- feltet. nyelse og økt verdiskaping i næringer som hører inn under deres sektoransvar. Eksempelvis har Kulturdepartementet har holdt en armlengdes avstand til aktørene i sektoren. Dette For disse departementene vil det være et relativt har sammenheng med "desentralisering" av kultur- tydelig skille mellom politikk- og forvaltningsrele- politikken på 70-tallet hvor mye av ansvaret for vant forskning og næringsrettede forskningen. For kulturpolitikken ble lagt til kommunene, men også at forskningen skal være relevant i forhold til den med at kunst og kultur skal være politisk uavheng- overordnede målsetningen om økt verdiskaping, er ig. Holdningene blant utøverne i sektoren er at involvering fra næringslivet sentralt. Departemen- «kunsten skal være fri», hvilket innebærer at disse tene overlater i stor grad til næringsaktørene selv å heller ikke har etterspurt eller benyttet forskning i identifisere mulighetene forskningen kan gi, ek- stor grad. Departementet har imidlertid i de senere sempelvis gjennom bruk av strategiprosesser og år prioritert å styrke egen og sektorens forsknings- brukerstyrte forskningsprogrammer. kapasitet. 3.1.2 Forskning utover myndighetsbehov – tre hovedgrupper De ulike departementenes bevilgninger til næringsrettet forskning kan sies å gjenspeile departementets vurderinger av forskning som virkemiddel for å nå verdiskapingsmålet og sektorer hvor det er stort Når det gjelder departementenes ansvar for finansering av forskning i sektoren, dvs. forskning som utføres utover departementets eget myndighets- 36 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM potensiale for økt verdiskaping i Norge. Likevel vil graden av offentlig finansiering av forskning også veies opp mot mulighetene næringene selv har til å ning og tilsyn for å sikre at pasienter i hele landet finansiere forskning. får tilgangen til den til enhver tid «beste» behandlingen. Departement som har ansvaret for levering av offentlige tjenester, har også et betydelig ansvar for forskning som bidrar til videreutvikling av de offent- Forskning i forsvarssektoren er i stor grad knyttet til lige tjenestene, men her er det betydelige variasjo- tementet har behov for å styre forskningsinnsatsen ner mellom departementene. for å sikre hensiktsmessig ressursfordeling (dvs. material- og teknologiinvesteringer. Forsvarsdepar- midler til material og teknologiinvesteringer) for å Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), For- sikre balanse mellom bredde og spesialisering i svarsdepartementet (FD) og Kunnskapsdeparte- forsvaret og at forskningsinnsatsen rettes inn mot mentet (KD) finansierer betydelig forskning gjen- investeringsbehov og politisk vedtatte mål for sekt- nom bevilgningene til henholdsvis spesialisthelse- oren. tjenesten, forsvaret og universiteter. Tjenestene som disse aktørene skal levere kan sees på som Det er også andre departement som har ansvaret kunnskapsintensive tjenester. I alle fall kan deler for offentlig tjenester. Eksempler på dette er Jus- av de driftsrettede forskningsbehovene til en viss tisdepartementet grad sammenlignes med forskningsbehovet til et- Samferdselsdepartement hvert kunnskapsintensivt foretak. skapsdepartementet (barnehager og grunnopplæ- (politi- og påtalemyndighet), (infrastruktur), Kunn- ring) og Arbeidsdepartementet (Nav). Dette er I tillegg er helseforetakene og universitetene og praksisrettet tjenesteyting som tradisjonelt ikke høgskolene sentrale utførere av forskning – utover synes å ha blitt vurdert som like kunnskapsinten- det som kan anses som driftsrettet forskning. sivt som utdannings-, forsvars- og helsesektoren. Samtlige departement med ansvar for offentlige For departement som har ansvaret for offentlige tjenester påpeker imidlertid at det er et stort behov tjenester framstår ikke skillet mellom forskning som for mer forskning om og i institusjonene som har er politikk- og forvaltningsrelevant og forskning ansvaret for disse tjenestene. som er relevant for de utførende aktørene like entydig som for departementene som har ansvaret Departementene som i mindre grad har ansvar for for markedsrettet virksomhet. Departement med konkrete sektorer eller tjenester representerer i ansvar for offentlige tjenester har ofte mange og stor grad offentlig forvaltning. Disse departemen- sammensatte mål for sektoren og ser behov for å tene skal ivareta viktige samfunnshensyn på vegne styre bruken av forskningsmidlene i større grad av hele befolkningen. Sektoransvaret er knyttet til enn departement som har ansvar for privat næ- konkrete politikkområder, og departementene fi- ringsaktivitet. nansierer i mindre grad forskning som hverken de selv eller andre deler av offentlig forvaltning bru- For eksempel skal anvendt medisinsk forskning i ker. helseforetakene først og fremst bidra til bedre pasientbehandlingen i det enkelte helseforetak. Forskningsintensive departement, i betydningen Forskningen kan imidlertid i mange tilfeller også departement med ansvar for store forskningsbe- legge grunnlaget for utvikling av regelverk, forvalt- vilgninger, kan i stor grad forklares med hvilke type UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 37 3.1.3 Forskningsinfrastruktur – ansvarsdeling produksjonssektor de har ansvar for. Størst forsk- mellom departementene ningsbevilgninger finner vi i departementer med store offentlige kunnskapsintensive tjenestesektorer. Bevilgningene brukes til utvikling av de offent- Kunnskapsdepartementets har et særskilt ansvar lige tjenester og er å betrakte som en offentlig tje- for finansiering av både grunnforskning, fri og an- neste i seg selv. Dernest kommer departement vendt forskning og opprettholdelse av forskningsin- med ansvar for kunnskapsbaserte næringer hvor frastruktur (forskningsmiljøer og fysisk infrastruk- forskningen inngår som grunnlag for næringsutvik- tur) for faktisk gjennomføring av forskning. ling og verdiskaping. Som en del av sektoransvaret har også andre departementene ansvaret for å vedlikeholde og vide- Departementene som hverken har betydelig regu- reutvikle forskningsinfrastruktur, men hva depar- leringsansvar eller ansvar for offentlig tjenestepro- tementene legger i dette og hvordan de ivaretar duksjon eller næringsliv har generelt de minste dette ansvaret varierer. forskningsbevilgningene (jf. Figur 3.2). De aller fleste departement påpeker sitt ansvar for FIGUR 3.2 Departementenes ansvar for forskning (Forenklet illustrasjon over ulikheter og fellestrekk) Regulerende (avveie hensyn) Forskning som grunnlag for reguleringer MD2 HOD FKD JD BLD2 KD1 LMD Markedsrettet produksjon og tjenesteyting AD SD OED Offentlig produksjon og tjenesteyting FAD KRD NHD Forskning som grunnlag for næringsutvikling BLD1 MD1 KUD FD UD Forskning som grunnlag for utvikling av offentlige tjenester KD2 Pådriver (ivareta interesser) 38 Kilde: DAMVAD UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Note: MD og BLD er to departement som både har et betydelig reguleringsansvar og pådriveransvar. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, der KD1 skal illustrerer departementets ansvar for utdannelsessektoren herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets ansvar for koordinering av forskningspolitikken og finansiering av forskning utover eget myndighetsbehov. å opprettholde forskningsinfrastrukturen i form av dels sammenheng med historiske beslutninger, forskningsmiljøer og /eller fysisk infrastruktur (ek- beviste valg om å sikre kvalitet ved å holde en sempelvis forskningsfartøyer). Forskningsmiljøer armlengdes ivaretas for å levere relevant forskning til myn- forskningsmiljø eller at et departement har det na- dighetene eller samfunnet for øvrig, i dag og i sjonale ansvar for å ta vare på kunnskapsmiljøer framtiden. som ikke tilhører noen definert sektor. Departementene følger sine «egne» forskningsmil- Departement med ansvar for finansiering av forsk- jøer relativt tett og er opptatte av at det skal være ningsmiljøer «på siden av eget sektoransvar» føl- kontinuitet i finansieringen av forskningsområder ger opp disse forskningsmiljøene på en annen må- disse miljøene er aktive på; også finansiering av te enn departementene som har tette bindinger til Forskningsrådet. «egne» forskningsmiljøer. Generelt er de sistnevn- avstand mellom departement og te (departement med «egne» miljøer) mer opptatt For flere departement er forskningen i utvalgte av utviklingen i programmene og forskningstemae- forskningsinstitutter særlig viktig som underlag for ne forskningsmiljøene er aktive innenfor, enn de- forvaltning og politikk. Det gjelder særlig for FKD, partement som har ansvar uten denne koblingen. LMD, FD, UD og MD. Disse departementene synes å mer hyppig dialog med «sine» institutter enn Det er imidlertid en klar forventning fra samtlige andre departement og er følgelig også særlig opp- departement om at departement med ansvar for tatt av at instituttene utvikles slik at de fortsatt kan bevilgninger til infrastruktur og forskningsmiljøer produsere relevant kunnskap. fortsetter å ta dette ansvaret også i framtiden og at det således er en form for ansvarsdeling mellom Noen departement har ansvar for finansiering og departementene. organisering av forskningsinfrastruktur som ligger mer på siden av departementenes sektoransvar. For eksempel finansierer Kunnskapsdepartemen- 3.2 Fire ulike finansieringsmekanismer, bruken varierer tet basisbevilgningen til de samfunnsfaglige forskningsinstituttene. Disse leverer forskning innenfor Departementene benytter et bredt spekter av fi- et bredt spekter av ulike temaer som generelt lig- nansieringsmekanismer for å frambringe forskning. ger utenfor både utdannings- og forskningspolitikk. Grovt sett kan vi skille mellom fire typer finansieringsmekanismer; prosjektbevilgninger, forsk- Videre finansierer NHD basisfinansieringen til de ningsprogrammer, grunnbevilgning og indirekte teknisk industrielle instituttene, samt til geoteknisk- finansiering, jf. Figur 3.3. og romforskning, hvor det ikke uten videre følger naturlig at alle disse hører under NHDs ansvars- De fleste departement finansierer forskning gjen- område eller at departementet fremstår som en nom alle fire mekanismer, men i ulik grad. sentral bruker av forskningen som gjøres i disse instituttene. Som vi var inne på i forrige avsnitt, skal forskningen departementene finansiere dekke ulike be- Begrunnelsen for at et departement har ansvaret hov. Politikk- og forvaltningsrelevant forskning fi- for finansiering av et bestemt forskningsmiljø har nansieres både gjennom prosjektbevilgninger, som UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 39 del av et forskningsprogram i Forskningsrådet eller tige behov. Prosjektbaserte tildelinger er hyppige- gjennom grunnbevilgninger. Forskning utover den re brukt når det gjelder politikkrelevant forskning politikk- og forvaltningsrettede forskningen finan- enn for annen forskning. sieres gjerne gjennom forskningsprogrammer, mens langsiktig oppbygging av infrastruktur (fysisk I de fleste tilfeller utlyser departementene selv be- og kompetanse) finansieres ofte gjennom Forsk- stillinger av konkrete forskningsprosjekter gjennom ningsrådet eller grunnbevilgninger. anbud. Det var tidligere vanlig at forskermiljøer tok initiativ til prosjekter og deltok i utformingen av Valg av finansieringsmekanismene sier gjerne noe prosjekter. De fleste departementene hevder at om tidsdimensjonen og formålet med forskningen. prosjekttildelinger i dag i stor grad er etterspør- Likevel tyder kartleggingen på at grensene mellom selsdrevet, basert på behov identifisert i fagavde- dem ikke er klare og at det er betydelig stiavheng- lingene. ighet i valg av finansieringsmekansime. Våre intervju tyder på at de fleste departementene har en årlig bevilgning til departements-initierte 3.2.1 Alle departementene bruker prosjektbevilgninger til konkrete problemstillinger Oppdragsforskning for å svare på konkrete problemstillinger prosjekter (oppdragsforskning) på anslagsvis mellom 5 og 40 millioner kroner per departement. Eksakt beløp vil variere ut fra hva som defineres som FoU og hva som defineres som utredninger og evalueringer. Følgelig kan også rammene variere Departementene påpeker viktigheten av å kunne noe fra år til år. initiere egne forskningsprosjekter (i tillegg til annen kunnskapsutvikling og utredningsarbeid). Prosjekt- Mange departement påpeker at egne initierte pro- baserte tildelinger gir rom for mer avgrensede be- sjekter i større grad enn prosjekter som finansieres stillinger og fleksibilitet tilpasset departementenes gjennom Forskningsrådet kan bidra til læring i de- behov. Slik forskning skal gjerne svare på kortsikFIGUR 3.3. Departementets Finansering av forskning (Forenklet illustrasjon). Kilde: DAMVAD 40 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM partementet. Begrunnelsen er rett og slett at de- grammer i Forskningsrådet eller at departementet partementet i større grad er involvert i utformingen, anser departementets involvering og praksisnær- gjennomføringen og ferdigstillelsen av prosjektet. het som viktigere enn forskningskvalitet per se. Selv om de aller fleste departement ønsker å ha For eksempel tildeler Utenriksdepartementet og rammer for å kunne lyse ut egne prosjekter og Forsvarsdepartementet også forskningsstøtte via mange departement ønsker mer politikk- og for- tilskuddsordninger basert på forslag og innspill fra valtningsrelevant forskning, er det få som ser be- forskningsmiljøene, gitt at forslagene vurderes som hovet for å øke rammene for departement-initierte relevante for departementets kunnskapsutvikling. prosjektbevilgninger betydelig. Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har også Bakgrunnen er at prosjektutvikling og oppfølging etablert oppleves som relativt ressurskrevende og at det eller tildelinger til kompetanse og kjernemiljøer forutsetter betydelig bestiller- og seleksjonskompe- med spesielt formål om å bygge opp forsknings- tanse. Videre er det utfordrende for departemente- kompetanse både i sektoren og i departementet. ne å avsette nok tid og ressurser til å følge opp all den forskningen de ønsker. Flere departement har tidsavgrensede forskningsprogrammer Program og tilskuddsordninger i underliggende etater for å sikre praksisnærhet opplevd reduserte bevilgninger til egne utlysninger i løpet av det siste tiåret. Videre er det departement som gir underliggende etater i oppgave å forvalte en tilskuddsordning eller Noen departement oppfatter at intern kompetanse et forskningsprogram som har til hensikt å frem- og kjennskap til forskermiljøer er tilstrekkelig for å bringe forskning. Slike tilskuddsordninger skal ikke vurdere kvaliteten på prosjektsøknadene, mens nødvendigvis frambringe politikk- eller forvaltnings- andre opplever at Forskningsrådet er i en bedre rettet forskning, men bidra til kunnskapsutvikling posisjon til å foreta slike vurderinger. eller kunnskapsspredning hos andre aktører innenfor sektoren. Departementsadministrerte tidsavgrensede bevilgninger for å sikre relevans og oppbygging av For eksempel har Statens Landbruksforvaltning forskningskapasitet. ansvar for å finansiere forskning på vegne av LMD. Flere departement finansierer også forskning gjen- Bakgrunnen for at et slikt ansvar er lagt til under- nom egne forskningsprogrammer, prosjekttilde- liggende direktorater er som regel basert på histo- linger eller tilskuddsordninger som går over noe riske forhold eller en hensiktsmessighetsvurdering lengre tid. Slike programmer brukes særlig til å ut fra direktoratets ansvarsområde, kompetanse og finansiere politikk- og forvaltningsrelevant forsk- kontakt med andre offentlige eller private aktører ning, men i noen grad også til å finansiere forsk- innenfor sektoren. I noen tilfeller peker departe- ning som ikke brukes direkte av myndighetene. mentene på at tilskuddsordningen ikke nødvendigvis skal frembringe forskning, men er rettet mot Departementene har ulike begrunnelser for å etab- «forsøk» og andre «tiltak» slik at brukerinvolvering lere egne programmer, men generelt er det fordi og praksisnærhet står sentralt. midlene antas å være for små til å etablere pro- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 41 3.2.2 Programmer i Forskningsrådet Programmene frembringer kvalitet, legitimitet og prestisje Det er stor enighet i departementene om at finansiering av forskning i Forskningsrådet frambringer forskning av høy kvalitet og finansieringsmekanis- Departementene finansierer forskning gjennom men er særlig vektlagt for å understøtte langsiktige forskningsrådet, men graden av finansiering varie- prioriteringer og behov. rer betydelig (jf. Figur 3.4). Departementene ser også at programmene i Olje- og energidepartementet er det departementet Forskningsrådet frambringer forskning med stor som i størst grad allokerer sine anslåtte FoU- legitimitet og at det å vinne fram i programmene gir bevilgninger gjennom Forskningsrådet, mens For- prestisje i forskningsmiljøene. Flere departement svarsdepartementet ikke allokerte noen av sine har i våre intervju påpekt at de opplever at de mest forskningsmidler gjennom Forskningsrådet i 2012 anerkjente forskerne prioriterer prosjekter med (fra og med 2013 finansierer Forsvarsdepartemen- støtte fra programmene framfor departements- tet SAMRISK med 1 million kroner). initierte prosjekter. Departementene bevilger midler til konkrete forsk- Imidlertid er det noen som påpeker at programme- ningsprogrammer som er innrettet tematisk for å ne i for liten grad støtter opp om unge og kreative ivareta departementenes behov. Forskningsrådet forskningsmiljøer og eksplorativ forskning. har både store og små programmer. De små pro- Særlig fordelaktig for næringsrettet forskning grammene er gjerne spisset for å svare på konkrete problemstillinger, mens de større programmene De største finansiørene av Forskningsrådet er de- gjerne er mer tverrgående og strategisk rettet mot partementene som finansierer næringsrettet forsk- nasjonale prioriteringer. ning. Disse benytter generelt sett Forskningsrådet som en sentral finansieringsmekanisme for ikke Innretningen av Forskningsrådets programmer er direkte politikk- og forvaltningsrettet forskning. naturligvis viktig for alle departement som vektlegger forskning mye i utvikling av egen politikk. For Vi kan tenke oss at det er flere grunner til at særlig departement som av ulike grunner ikke har «egne» disse departementene ser fordeler av å bruke forskningsmiljøer dedikert til forskning for depar- Forskningsrådet for å finansiere forskning. For det tementet, er innretningen av Forskningsrådets første er det som nevnt tidligere et relativt tydelig programmer særlig viktig. skille mellom næringsrettet forskning og politikkog forvaltningsrettet forskning, noe som forenkler For slike departement vil alternativet til et politikk- kommunikasjonen med og forventningene til pro- relevant program være oppbygging av nye «egne» grammene i Forskningsrådet. Det er mindre behov forskningsmiljøer, noe som vurderes som lite hen- for informasjon om enkeltprosjekter når målet er å siktsmessig. AD, OED og tildels BLD er eksempler bygge kunnskap i hos brukerne i næringslivet. på slike departement i dag. Med økende forskningsbehov i justis- og kultursektoren kan samme vurdering gjøres gjeldende for JD og KD. 42 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM For det andre skal den næringsrettede forskningen først og fremst utløse aktiviteter hos uavhengige næringsaktører. Departementene hverken skal eller har ønske om å styre utviklingen hos forskningsmiljøene eller næringsaktørene. Dette gjør at departementene ønsker å holde en viss avstand til forskningen. Departementene overlater i stor grad styringen av programmene til Forskningsrådet, mens næringsaktørene bidrar til utforming av programmer og i identifiseringen av forskningsbehov gjennom åpne strategiprosesser (eksempelvis HAV21, Olje og gass21, Energi21 o.a.). For næringsrettede departement er behovet heller å evaluere om relevant kunnskap faktisk blir utviklet gjennom programinnsatsen. Tverrfaglige og store programmer – store fordeler, men noen utfordringer Forskningsrådet har utviklet mange tverrfaglige og store programmer. Utover at det er en nasjonal prioritet å fremme forskning på store og tverrfaglige problemstillinger, trekker også flere departement fram at de ønsker å bruke Forskningsrådet for å frambringe tverrfaglig forskning. Særlig når det gjelder forskning som skal løfte fram nye forskningstemaer som angår mange (eksempelvis miljø og klima), ser departementene fordeler ved at programmene finansieres over flere departements budsjetter. Det gir alle en mulighet til å FIGUR 3.4 Ulike departements anslåtte samlede bevilgninger til forskning og andel av midlene som bevilges til Forskningsrådet (eksl. Basisbevilgninger).2012. 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kunnskapsdep Helse- og omsorgsdep Nærings- og handelsdept Utenriksdep Forsvarsdep Fiskeri- og kystdep Olje- og energidep Miljøverndep Landbruks- og matdep Samferdselsdep Fornyings-, administrasjons- og kirkedep Kommunal- og regionaldep Arbeidsdep Barne-, likestillingsog inkl.dep Kulturdep Finansdep Justis- og beredskapsdep Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012) og Forskningsrådet (2012). Kommentar: Anslag for FoU bevilget fra «statsbankene» til Innovasjon Norge er inkludert i anslåtte bevilgninger over NHD sitt budsjett. Basisfinansering til forskningsinstitutter er ikke inkludert utregningen av andel midler som går gjennom Forskningsrådet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 43 bidra til og få ny relevant kunnskap, samtidig som imidlertid at de i det langsiktige perspektivet har samfinansiering øker finansieringen til forskningen sterke insentiver til å finansiere mer langsiktig og på området (vinn-vinn-situasjon). sektorovergripende forskning, fordi graden av måloppnåelse i andre sektorer har konsekvenser for Tverrgående programmer kan imidlertid også representere en utfordring om noen av sektorene/sektorinteressene vinner fram i større grad enn andre sektorer. Samfinansiering er særlig krevende for programmer som går på tvers av etablerte sektorer og der hvor prosjektene (og/eller problemstillingene) vurderes som mer relevant for ett departement framfor et annet. I slike tilfeller er det ikke åpenbart at samarbeidet frambringer reelle gevinster. De fleste departementene ønsker til en viss grad å følge finansieringen innenfor tverrgående programmer, noe som kan sies å være en naturlig konsekvens av sektorprinsippet. Dette kan innebære at departementenes behov for styring øker med antall store og tverrgående prosjekter. Små forskningsdepartement synes å ha en særlig utfordring knyttet til å balansere behovet for forskning som er relevant og relativt kortsiktig, og langsiktig kunnskapsoppbygging i samarbeid med andre departement. Slike departement står imidlertid overfor felles utfordringer (eksempelvis økt innvandring, flere som står utenfor arbeidslivet, demografiske endringer, endringer i familie- og kjønnsmønster). Dette innebærer at departementene har insentiv for å samarbeide om forskning (i hvert fall på sikt), men forskningen må like fullt være relevant for de separate politikkområdene de ulike departementene har ansvaret for. Flere påpeker at det blir mer krevende å finansiere programmer i Forskningsrådet etter hvert som programmene blir større. Enkelte påpeker 44 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM deres ansvarsområde Bygge forskningsmiljøer på tvers av institusjonene Flere departement påpeker at programmer og senterordningene i Forskningsrådet er sentrale for å bygge opp nye forskningsmiljøer og for å få forskningsinstituttene til å samarbeide på tvers av institusjonsgrenser. Fordelen er både at Forskningsrådets på denne måten legger til rette for utvikling av miljøer som kan bruke eksisterende kompetanse til å løse nye utfordringer og at flere miljøer sammen står sterkere og er mer robuste. For eksempel trekker Fiskeri- og kystdepartementet fram at Forskningsrådets opprettelse av Kunnskapsplattform for lakselus lykkes i å koble flere forskningsmiljøer for å løse en ny og akutt utfordring. Tilsvarende påpeker Arbeidsdepartementet at Forskningsrådets program som kobler arbeid, velferd og migrasjon (VAM) har lagt til rette for utvikling av forskningsprosjekter og forskningsmiljøer der disse tre temaene er tettere koblet sammen enn tidligere. Enkelte departement hevder imidlertid at det er krevende å bruke Forskningsrådet til å bygge opp forskningsmiljøer dersom det praktisk talt ikke eksisterer forskningskompetanse på området. Dette er blant annet Kulturdepartementets begrunnelse for isteden å bevilge midler over en lengre periode til et utvalgt miljø (gjennom åpen konkurranse) eller gjennom departementsstyrte forskningsprogrammer. 3.2.3 Direkte bevilgninger til forskningsutførende aktører 60 institutter. Av disse er 51 institutter (eller 53 enheter ettersom noen forskningsinstitutter deltar på mer enn en arena) omfattet av for Basisfinansie- Departementene finansierer betydelig forskning ring ved utgangen av 2012 (jf. Figur 3.5). gjennom direkte langsiktige tildelinger til forskningsutførende miljøer. Slike tildelinger omtales FIGUR 3.5 som grunnbevilgning, forvaltningsstøtte, driftsbe- Forskningsinstitutter og andre enheter vilgning eller basisfinansiering. Det er ulike begrunnelser for bruk av direkte bevilgninger til de forskningsutførende aktørene. Basisbevilgning for å sikre langsiktig kunnskapsoppbygging Norge har en betydelig instituttsektor. Etableringene var hovedsakelig et resultat av enkeltbeslutninger, gjerne som et nærings- og velferdspolitisk virkemiddel etter andre verdenskrig og for å dekke løpende behov for forskning og forvaltningsoppgaver innen spesielle områder (for eksempel teknologi, miljø, velferd, beredskap). Kilde: DAMVAD, basert på illustrasjon fra Kunnskapsbarometeret, 2012 Finansering og instituttsektorens tilknytning til de enkelte departementene har variert både mellom Det finnes forskningsinstitutter innenfor et bredt institutt og departement. Tradisjonelt har institutte- spekter av sektorer, men instituttene er fordelt på ne mottatt basisbevilgning fra sektordepartementet fire arenaer («grupper»). Basisfinanseringssyste- enten direkte eller via Forskningsrådet. Fra 2009 met forvaltes av Forskningsrådet, men bevilg- Retningslinjene15 for ningene kommer fra enkelte departement – kalt basisfinansieringssystemet innført. «arenadepartementet». «Arenadepartementet» setter rammene for basisbevilgningen til institutteSelv om det ikke finnes noen entydig avgrensning ne på arenaen. for hva som definerer et forskningsinstitutt, omfatter «instituttsektoren» i nasjonal FoU statistikk ca. Basisfinansieringen utgjorde totalt vel 900 millioner kroner i 2012 eller ca. 11 pst. av samlede driftsinntekter for instituttene. Det er store variasjoner i ni- 15 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008. I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer med fem arenadepartement (i parentes); teknisk industrielle arena (Nærings- og handelsdepartementet), Primærnæringsarenaen (Mat og landbruksdepartementet og Fiskeri og kystdepartementet), Samfunnsvitenskapelig arena (Kunnskapsdepartementet) og miljøarenaen (Miljøverndepartementet). vået på bevilgningen, både målt i andel av totale driftsinntekter og bevilgning per forskerårsverk mellom instituttene. Det offisielle formålet med basisbevilgningen er at den skal bidra til langsiktig kompetansebygging i UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 45 forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og re- Enkelte departement påpeker at det er lite hen- levans (enten for forvaltningen eller for samfunnet siktsmessig å konkurranseutsette forskningsbaser- for øvrig). Deler av basisbevilgningen er gjenstand te forvaltningsoppgaver, da dette bl.a. kan medføre for omfordeling mellom instituttene på bakgrunn av uønskede brudd eller endringer i datainnhentingen. kvalitet og relevans. Finansieringen har både instituttpolitiske og forskningspolitiske begrunnelser. Fiskeri- og kystdepartementet peker også på det Noen, men ikke alle arenadepartementene er sent- trolig ikke finnes andre aktører som kan utføre rale brukere av forskning som utføres ved institut- storparten av oppgavene, da mye av den forvalt- ter på arenaen. ningsrettete forskningen baserer seg på å kunne benytte svært kostbar infrastruktur. Grunnbevilgning for å sikre forskningsbasert forvaltning Driftsbevilgning til kunnskapsbasert tjenesteutvikling Ni forskningsinstitutter får grunnfinansiering og Departement som har ansvaret for offentlige tje- /eller annen direkte bevilgning fra departementene nester finansierer betydelig forskning over drifts- (jf. Figur 3.5). budsjettet for tjenesteutførerne. Det er særlig departementene med reguleringsan- Som tidligere nevnt kan tjenestene disse aktørene svar og kontinuerlige behov for politikk- og forvalt- skal levere sees på som kunnskapsintensive tje- ningsrelevant forskning som har bevilgninger direk- nester hvorpå forskning er en sentral premissleve- te til forskningsmiljøer, eksempelvis Fiskeri- og randør. Dette gjelder for eksempel for Kunnskaps- kystdepartementet, Helse- og Omsorgsdeparte- departementet og Helse- og omsorgsdepartemen- mentet og Barne- og likestillingsdepartementet. tet. Helse- og omsorgsdepartementet anser det som krevende å bruke nasjonale forskningsare- Direkte finansiering fra et departement er ofte be- naer ettersom en betydelig del av forskningen skjer grunnet med at instituttene har ulike typer forvalt- parallelt med pasientbehandling og ikke i avgren- ningsoppgaver og at forskningen utføres som en sede prosjekter. del av forvaltningsoppdraget. I tillegg er helseforetakene og universitetene og Departementene sikrer kvaliteten i forskningsinsti- høgskolene sentrale utførere av forskning – utover tuttene ved bruk av fag- og instituttevalueringer, det som kan anses som driftsrettet forskning. men erkjenner at det er en utfordring at det på det på enkelte tematiske område reelt sett er lite konkurranse. 46 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 3.2.4 Indirekte finansiering av forskning - begrensede styringsmuligheter Ett eksempel kan være forskning som Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet finansierer over Statsbygg driftsmidler for å styrke utvikling av Departementene finansierer også forskning indi- Statsbyggs tjenester eller Kulturdepartementets rekte gjennom andre bevilgninger eller kontingen- finansiering av forskning i museer. ter til internasjonale eller multinasjonale organisasjoner eller programmer. Tilsvarende er om lag halvparten av Kommunalog regionaldepartementets anslåtte bevilgninger til FIGUR 3.6 Departementenes finansiering av forskning. (Forenklet illustrasjon over ulikheter og fellestrekk) Kilde: DAMVAD Merknad: MD og BLD er to departement som både har et betydelig regulerings- og pådriveransvar. Begge departementene har ansvaret for å forvalte og utvikle et lovverk, samtidig som det har et ansvar for at samfunnets hensyn også blir ivaretatt på andre departements sektorområder. Av denne grunn er disse to departementene illustrert ved to ulike bokser. Tilsvarende gjelder for Kunnskapsdepartementet, der KD1 skal illustrere departementets ansvar for utdannelsessektoren herunder et omfattende lovverk og leveranse av offentlige tjenester, mens KD2 illustrerer departementets omfattende pådriveransvar for norsk forskning. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 47 forskning overføringer til fylkeskommunene som endringer i nasjonale tematiske prioriteringer fra år disse skal bruke til regional utvikling. Økte overfø- til år ut fra hva som oppleves som mest aktuelt til ringer til fylkeskommunen eller underliggende virk- enhver tid. somheter vil medføre økte anslåtte bevilgninger til forskning. For det andre har Regjeringen et ansvar for å sørge for at det er tilstrekkelig bredde i forskningen til Departementet anser ikke nødvendigvis slik forsk- også å kunne ivareta smale (og mindre dagsaktu- ning som en del av sin FoU-portefølje og har følge- elle) problemstillinger, samt sikre beredskap i lig ikke mye oppmerksomhet viet til slik forskning. forskningsmiljøene for å kunne svare på framtidige problemstillinger. Videre finansierer departementene betydelig forskning gjennom kontingenter eller bevilgninger Imidlertid er det også praktiske grunner til at det til internasjonale eller nasjonale programmer eller skjer lite omprioriteringer fra år til år. organisasjoner. Eksempler på slik indirekte finansiering er kontingenter til EU programmer, delta- Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar gelse i EØS finansieringsordningene eller konting- for den nasjonale forskningspolitikken og således enter til Verdens Banken, OECD o.a. også for forskningsprioriteringene, men til syvende og sist vil midler til forskning være styrt gjennom Selv om departementene i mange tilfeller oppfatter årlige budsjettprosesser. Departementene fremmer slik forskning som en del av sin portefølje, vil nok forslag, som så regjeringen vurdere og beslutter, graden av oppmerksomhet omkring forskningen før Stortinget gjør endelige vedtak. som kommer ut av slike programmer variere. I tillegg er slik indirekte finansiering ofte basert på Hva slags budsjettforslag departementene frem- internasjonale forpliktelser som gjør at departe- mer, er i stor grad betinget av historiske forhold. mentene ikke enkelt kan omdisponere bruken til Dette har sammenheng med den praktiske gjen- andre virkemidler. nomføring av budsjettprosessen (jf. Tekstboks 1) og at «profilpotten», det vil si midler som regje- 3.2.5 Betydelig stiavhengighet ringen har til rådighet for å profilere særskilte satsinger, normalt utgjør en svært liten del av samlet Vår kartlegging tyder på at det er betydelig grad av budsjett. stiavhengighet i departementenes bevilgninger til forskning. Det kan tenkes flere grunner til at det ut fra et forskningspolitisk perspektiv ikke er formålstjenlig med radikale endringer i tematikk fra år til år. For det første må investeringer i forskning betraktes som langsiktige investeringer. Det tar lang tid før forskning gir resultater. Det er derfor trolig ikke fornuftig å bygge ned forskningskompetanse på temaer det har tatt lang tid å bygge opp. Det vil også være lite hensiktsmessig å gjøre dramatiske 48 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM TEKSTBOKS 1 BUDSJETTPROSESSEN Utgangspunktet for statlig aktivitet er politiske beslutninger i Stortinget. Finansdepartementet starter budsjettarbeidet i november, ett år før budsjettet skal ta til å gjelde. I januar sender fagdepartementene inn et konsekvensjustert budsjett som tar utgangspunkt i inneværende års budsjett. Driftsposter, låneposter og inntektsposter blir reelt i hovedsak videreført. Regjeringen har sin første budsjettkonferanse i mars. Etter konferansen utarbeider Finansdepartementet et justert budsjettutkast, blant annet ut fra hvor mye penger som ikke er bundet opp av tidligere regnskap eller trygdevedtak, men som det kan forhandles om («profilpotten»). Profilpotten er anslagsvis på mindre enn 1 pst. av samlet utgiftsbudsjett16. sidig «lock-in» for både Forskningsrådet og depar- På budsjettkonferansen i august behandles både profilpotten og det endelige budsjett som helhet og er siste sjanse for statsrådene til å få gjennomslag for påplussinger, eller hindre kutt i «sitt» budsjett. Statsbudsjettet skal som en hovedregel vedtas gjennom Stortingets ordinære budsjettbehandling i november til desember. liten omfordeling også mellom avdelingene i de Departementene skal representere sin sektors interesser, og det kan være krevende å få gjennomslag for endringer som vil få ressursmessig betydning, da det både kan foreligge ulike interesser mellom departementene og mellom avdelingene innad i hvert enkelt departement. Tildelinger til forskning vil med andre ord være gjenstand for budsjettforhandlinger på samme måte som andre tementene. Dette hindrer endringer. Tilsvarende viser vår kartlegging at det er relativt ulike departementene. Ettersom forskning i stor grad ikke er et mål i seg selv, men noe som brukes som et virkemiddel for å nå overordnede mål, er fagavdelingene de primære premissleverandørene for departementets arbeid med forskning. Fagavdelingene er ansvarlige for å identifisere og prioritere det viktigste forskningsbehovet på sine områder. Fagavdelingen har med andre ord et betydelig ansvar for å finjustere og tilpasse forskningsinnsatsen til de aktuelle problemstillingene som departementet og sektoren står ovenfor. Omprioriteringer er ofte et resultat av eksterne faktorer bevilgninger. Fra tid til annen vil departementene imidlertid gjøre Budsjettvekst gir departementene noe mer rom for grundigere vurderinger av prioriteringene på sine å prioritere enkelte fagområder, mens ved bud- ansvarsområder, herunder forskningen. Det vil sjettkutt er det ikke uvanlig at det kuttes omtrent være ulike prosesser som bidrar til slike gjennom- likt på alle fagområdene. ganger, og slike gjennomganger vil variere fra departement til departement både når det gjelder For det andre medfører Forskningsrådets pro- hyppighet og omfang (jf.Figur 3.7). Ofte vil slike gramstruktur at det er utfordrende for departemen- gjennomganger være drevet fram av eksterne fak- tene å omdisponere midler. Departementene ser torer. det som krevende å skulle foreta endringer midt i en programperiode og det at programmene ved En sentral driver for omprioriteringer i forsknings- avslutning ofte avløses av et nytt program gjør at innsatsen er knyttet til endringer i politisk ledelse midlene er relativt låst over flere år. og politiske plattformer (etter valg). For eksempel har helse, miljø og klima vært prioriterte satsnings- Forskningsrådet på sin side har få muligheter til å områder for nåværende regjering. Dette har fått flytte midler fra ett program til et annet på grunn av betydning for FoU-arbeidet spesielt i FKD, OED, føringer fra departementene. Det blir et slags gjen- MD, NHD, KD, HOD og UD. Utenriksdepartementets bevilgninger til forskning har trolig også sammenheng med nåværende regjerings satsing på 16 Wikipedia. Besøkt mai 2012. bistand. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 49 FIGUR 3.7 TEKSTBOKS 2 GRUND UTVALGET Faktorer som påvirker departementets prioriteringer Kulturdepartementet nedsatte et eksternt FoUutvalg august 2011 (Grund-utvalget), som fikk i oppdrag å foreslå hvordan departementet på en god måte kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming- og forvaltning. Rapporten «en kunnskapsbasert Kulturpolitikk» ble publisert i 2012 og har vært på bred høring. Departementet har ambisjoner om å utvikle en samlet strategi for departementets forskningspolitiske sektoransvar på bakgrunn av Grund-rapporten og innspillene som har kommet i etterkant av lanseringen. Kilde: DAMVAD En annen sentral driver er Forskningsrådet. Samt- Videre kan befolkninen (eksempel gjennom me- lige departement trekker fram at Forskningsrådets dia), «utlandet» (eksempelvis internasjonale regu- innspill er sentralt i budsjettprosessen og at rådet i leringer eller forpliktelser) og eksterne begivenhe- løpet av de siste årene har styrket sin posisjon ter (eksempelvis «22. juli») få betydning for depar- som rådgiver for departementene. tementenes prioriteringer knyttet til forskning. Videre kan det også være endringer i administrativ Budsjettvekst får direkte betydning for Forskningsrådet ledelse eller omorganiseringer som følge av overføring eller sammenslåing av avdelinger. Også bruk av finansieringsmekanismer vil i stor Mange departement trekker også fram at eksterne grad være styrt av historisk valg ettersom det kan evalueringer har fått direkte betydning for priorite- være krevende å få gjennomslag for endringer ringene, og ønsker å bruke evalueringer i større som vil få ressursmessig betydning for institutter, grad for å vurdere virkemiddelbruken og priorite- underliggende etater, Forskningsrådet eller andre ringer i forskningsarbeidet. Både Olje- og energi- mottakere eller forvaltere av offentlige bevilg- departementet, Kunnskapsdepartementet og Kul- ninger. turdepartementet har innhentet eksterne analyser som blant annet har sett på departementenes Som vi har vært inne på har departementene ulike forskningsportefølje. begrunnelser for valg av finansieringsmekanisme. Dette er et resultat av en strategisk vurdering ut fra hensyn til tid, kvalitet, relevans og hensiktsmessighet. Mens noen departement ser bruken av de ulike finansieringsmekanismene i sammenheng, virker valg av finansieringsmekanisme i større grad å 50 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM være et resultat av enkeltbeslutninger for andre ler til prosjektbevilgninger og instituttstøtte (særlig departement. den forvaltningsrettede). Felles for de fleste departementene er imidlertid at Det samme gjelder direkte bevilgninger. Enkelte alle påpeker at forskningsfinansieringen i økende departement finansierer forskning som et ledd i grad er konkurranseutsatt og at dette har bidratt til utførelse av forvaltningsoppgaver som de anser økt kvalitet i forskningen. Det vises til at: som nødvendige for å ivareta sitt sektoransvar. Prosjektbevilgninger i økende grad er etter- Enkelte intervjuobjekter trekker også fram at det er spørselsdrevet og lyses ut i åpen konkurranse vanskelig å gjøre endringer i grunnbevilgninger av Programmer i Forskningsrådet blir større hensyn til ansettelsesforhold eller at det «alltid har Finansieringsmekanismene for hhv. Institutt- vært slik» og at det så ledes er lettere å kutte mid- sektoren, UH sektoren og Helseforetakene er ler som ikke har konkrete mottakere. basert på institusjonenes forskningsmessige kvalitet. Hensynet til ansettelsesforhold er naturlig sterkest hos departement som har institutter direkte under- Våre intervjuer tyder på at flere departement, der- lagt departementet. Departement som i større grad som de fikk mer midler til forskning, trolig ville leg- baserer seg på å dekke sine forskningsbehov i et ge dette til Forskningsrådet. Dette gjelder imidlertid friere forskningsmarked, står i denne sammen- ikke alle departement. hengen budsjettmessig friere. Departement med små forskningsbevilgninger pe- Selv om det er vanskelig å kutte bevilgningene til ker spesielt på utfordringen ved at flere av pro- Forskningsrådet i løpet av en programperiode, er grammene blir større (og med dette at mandatet både stopp i vekst og reelle kutt fullt mulig. Såle- blir bredere) og at de har behov for forskning som des kan nedgang i bevilgningene til forskning også er relevant for deres politikkområder og forskning få direkte betydning for Forskningsrådet. som er praksisnær. Enkelte departement mener også at de kjenner mulighetene som ligger i Figuren under illustrerer på en enkel måte hvordan Forskningsrådet for dårlig. Derfor er det viktig at vi tolker departementenes logikk når det gjelder Forskningsrådet både i sin programinnretting og budsjettendringer til Forskningsrådet. Den stiplede tematikk ivaretar deres forskningsbehov. linjen illustrerer dagens situasjon (alt annet gitt), mens den heltrukne linjen indikerer hvordan bud- Dersom det blir kutt i departementenes midler til sjettkutt eller vekst er ventet å få betydning for in- forskning, er det vanlig at departementene enten vesteringer til Forskningsrådet. kutter jevnt eller der det er «lettest». Flere departement sier at de trenger et visst minimum av mid- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 51 Vi understreker imidlertid at figurene er en generell Det er ventet at det norske bidrag vil fortsette å betraktning. Enkelte departement er ikke entydig øke etter programperioden for EUs rammepro- på at økt forskning vil tilflyte Forskningsrådets pro- gram, gjennom EUs nye satsning Horisont 2020. grammer. Økningen antas å ville være en følge av utvidede rammer for programmet og av at utvikling i Norges Usikkerhet knyttet til framtidig finansiering av inter- økonomi er sterkere enn for mange land i Europa. nasjonale programmer Horisont 2020 skiller seg fra tidligere rammeprogram ved at det inkluderer både FoU og innova- Et usikkermoment både for Forskningsrådet og for sjon, selv om forsking vil stå for den største delen. departementene er knyttet til implikasjoner av Programmet skal legge vekt på store samfunnsut- fremtidig finansiering av internasjonale forsknings- fordringer, globalt ledende næringsliv og fremra- programmer. gende forskning. I 2012 var samlet norsk finansiering EUs rammeprogram for forskning på 1,6 mrd. kroner. Norges Våre intervjuer tyder på at departementene har kontingent til rammeprogrammet er i 2013 anslått ulike prioriteringer og ulik forventing av internasjo- til å bli om lag 1,7 mrd. kroner (opp 318 mill. kroner nalt forskningssamarbeid. sammenliknet med saldert budsjett for 2012). Til sammenligning er samlet finansiering til Forsk- Intervjuene har ikke brakt klarhet i hvordan og om ningsrådet 7,2 mrd. kroner i 2012. de ulike departementene i større grad skal finansiere internasjonale aktiviteter framover. Uansett, er FIGUR 3.8. Valg av finansieringsmekanismer med stigende eller avtagende FoU bevilgninger (forenklet illustrasjon) Kilde: DAMVAD 52 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM det svært trolig at Horisont 2020 vil få budsjett- departementene har ansvaret for. Departementene messige konsekvenser og betydning for norske har ansvaret for iverksetting av vedtak, klage- og forskningsmiljøer. kontrollfunksjoner, samt ansvaret for oppføling av underliggende etater og virksomheter. I Forskningsmeldingen17 etterspør regjeringen at det internasjonale arbeidet i Forskningsrådet må Selv om det er mange likhetstrekk mellom depar- bli mer strategisk, ha klarere prioriteringer og at tementene er de også på mange måter forskjellige norske og internasjonale programmer må sees i utover det at sektoransvaret er forskjellig. Depar- sammenheng. tementene er eksempelvis forskjellige målt i antall ansatte og i budsjettstørrelse, jf.Figur 3.2 3.3 Departementenes organisering av forskningsarbeidet Noen departement har først og fremst en sekretariatsfunksjon for politisk ledelse og ansvaret for 3.3.1 Ikke enkle og like enheter etatsstyring, slik at forskning og koordinering av aktivitetene i stor grad blir lagt til de underliggende Per april 2013 har vi i Norge 18 departement (inkl. etatene og i en rekke samarbeidsfora. Dette er for Statsministerens kontor) og 20 regjeringsmedlem- eksempel situasjonen på helse og omsorgsområ- mer medregnet statsministeren. Departementenes det og på bistandsområdet. Mens for andre depar- viktigste oppgaver er blant annet å være sekreta- tement ansees departementets forskningsarbeid å riat for politisk ledelse, forberede saker for regje- være en integrert del av hele departementets ar- ring, Kongen i statsråd og Stortinget og bidra til å beid, som for eksempel i Fiskeri- og kystdeparte- gjennomføre regjeringens politikk på sektoren som mentet. 17 Jf, Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 (2012-2013) avsnitt 9.1.4. FIGUR 3.9 Antall ansatte og utgiftsbudsjett i 2012 (til høyre) Kilde: NSD Forvaltningsdatabase (2013), Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok Kommentar: Inkl. ikke utgifter til Statsbankene, Statlig petroleumsvirksomhet, Statens forretningsdrift, Folketrygden og Statens UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM pensjonsfond utland. For UD er det kun tatt med antall ansatte i Norge. 53 Flere departement har egne forskningsavdelinger. grering av forskningsarbeidet i annen politikkutfor- Tar vi utgangspunkt i om navnet på avdelingen ming i departementet. inneholder ordet «forskning», finnes forskningsavdelinger i Landbruks- og matdepartementet (avde- Likevel er det også departement med et relativt ling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk), stort FoU-ansvar som ikke har egne forskningsav- Fiskeri- og kystdepartementet (Forskning, styring delinger, og Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksde- administrasjon), Kunnskapsdepartementet (Forskningsavdelingen) og Nærings- og handels- eksempelvis Forsvarsdepartementet, partementet. departementet (Forsknings- og innovasjonsavdelingen).18 Både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har startet opp et strategiarbeid som trolig Departementene som har en egen forskningsavde- kan medføre endringer både i prioriteringer og or- ling påpeker at det å ha en egen forskningsavde- ganisering framover. Helse- og omsorgsdeparte- ling er sentralt for å koordinere, synliggjøre og løfte mentet skal i samarbeid med Helsedirektoratet forskning både eksternt og internt i departementet. også se på eget arbeid med forskning og på ar- Med en egen forskningsavdeling vil for eksempel beidsdelingen mellom departementet og Helsedi- forskningsansvarlige være en del av departemen- rektoratet og har tatt initiativ til en større strategi- tets ledergruppe. prosess der blant annet et eksternt topplederforum vil komme med innspill. Slike prosesser kan få be- Særlig departement med store FoU-budsjett har en tydning for departementenes fremtidige organise- egen forskningsavdeling. Likevel er det ikke gitt at ring av FoU-arbeidet. disse avdelingene har ansvaret for all forskning innenfor departementets ansvarsområde. Et ek- Felles for alle departementene er imidlertid at de i sempel på dette er Nærings- og handelsdeparte- stor grad er linjeorganisasjoner. Departementene mentet og Kunnskapsdepartementet hvor fagavde- er organisert i ulike fagavdelinger som har ansva- lingene har ansvaret for den sektorrelevante forsk- ret for oppfølgingen på sine områder. I noen de- ningen (eksempelvis på marin og utdanningssekto- partement har fagavdelingene lite med hverandre ren). å gjøre fordi de favner om relativt ulike politikkområder. Departementene uten egne forskningsavdelinger er gjerne departement med relativt små FoU- Samtlige departement har imidlertid en ansvarlig bevilgninger eller departement som er sammensatt koordinator for FoU-arbeidet på tvers av avdeling- på en slik måte at avdelingene ikke har så mye ene. I departement uten en forskningsavdeling, med hverandre å gjøre, fordi de favner om relativt tilhører FoU-koordinatoren gjerne departementets ulike politikkområder. En av grunnene til at slike økonomiavdeling, men det er også departement departement ikke har en egen FoU-avdeling kan der koordinatoren sitter i en av fagavdelingene være at dette ville innebære risiko for mindre inte- (eksempelvis Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet). I Arbeidsdepartementet satt FoU-koordinatoren tidligere i budsjettavdeling- 18 Alle departement har en budsjettavdeling, som har overordnet ansvar for statsbudsjettet. 54 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM en, men sitter nå i en av fagavdelingene. I følge departementet har dette bidratt til å styrke forank- ringen og koordineringen av og forståelsen for fagavdelingen begrunnes med at disse kjenner FoU-arbeidet. fagavdelingens behov og prioriteringer best. FoU-ansvarlig er gjerne en leder for forskningsav- Riksrevisjonen (2012) og våre intervju viser at de- delingen eller forskningsseksjon dersom dette fin- partementene, både i dialogen med andre depar- nes eller en leder for et FoU nettverk på tvers av tement og med Forskningsrådet, i stor grad repre- fagavdelingene. Disse gruppene møtes formelt senterer arenaer for informasjonsutveksling, snare- gjerne to til seks ganger i året for å drøfte depar- re enn koordinering av ressurser for å nå de over- tementets forskningsarbeid. Våre intervjuer tyder ordnede mål for forskningspolitikken. imidlertid på at slike nettverk primært har en rådgivende og informasjonsutvekslende funksjon. Den Noen departement har tettere kontakt med Kunn- første avveiningen om prioriteringer av forskningen skapsdepartementet blir i stor grad foretatt i fagavdelingene, mens poli- andre. Dette har synes å ha sammenheng med tisk ledelse tar den endelige beslutningen. «forskningsintensiteten» (målt i bevilgninger til og Forskningsrådet enn forskning) ved de ulike departementene. 3.3.2 Mange kontaktpunkter med Forskningsrådet og Kunnskapsdepartement Våre intervjuer viser imidlertid at flere mindre forskningsdepartement ser behov for en tettere dialog med Forskningsrådet og med andre depar- Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for koordinering av forskningspolitikken, mens Forskningsrådet er myndighetenes sentrale tement for å bli bedre på å utnytte mulighetene i forskningssystemet og/eller fordi de opptatt av tverrgående problemstillinger. forskningspolitiske rådgiver. De sentrale koordineringsforaene mellom departementene er Departementenes forskningsutvalg og Regjeringens forsk- 3.3.3 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov ningsutvalg. Samtlige departement benytter et bredt spekter av Departementenes dialog med Forskningsrådet er kanaler for å identifisere kompetanse- og kunn- preget av to forhold, departementenes formelle skapsbehov om og i egen sektor internt. Dette vil i styringsansvar og departementenes dialog om- stor grad være basert på uformelle prosesser, kring konkrete forskningsprogrammer og forsk- mens noen departement også har formelle proses- ningsbehov ser eller kunnskapssentre som har et særskilt an- fremover. Det er gjerne FoU- ansvarlige som har ansvaret for den formelle dia- svar for å avdekke kunnskapsbehov. logen med Forskningsrådet og som deltar i departementenes forskningsutvalg. Identifisering av kunnskapsbehov, spesielt for politikk- og forvaltningsrettet forskning, kommer som Likevel er det ofte ansatte i fagavdelingene som regel fra de ulike fagavdelingene, ettersom denne følger de konkrete forskningsprogrammene, som forskningen skal legge grunnlaget for deres arbeid. eventuelt sitter i programstyrer i Forskningsrådet og som har løpende kontakt med andre departe- Fagavdelingene har også kontakten med underlig- ment. Den tette kontakten med og oppfølging fra gende etater og virksomheter. Departementene forventer i stor grad at de underliggende enhetene UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 55 utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør, bidrar til å avdekke kunnskapshull og tar initiativ til utredninger og FoU-prosjekter. Underliggende virksomheter og etater har også et selvstendig ansvar for å frembringe forskning som er relevant i deres arbeid. gjennom kontakten med institusjonene i utdanningssektoren og med forskningsinstituttene. Den kanskje viktigste eksterne premissleverandøfor departementene Olje- og energidepartementet har etablert to store strategiprosesser. En innenfor petroleumsforskning; OG21 og en innenfor energiforskning; ENERGI21. Bakgrunnen for opprettelsen av OG21 Videre avdekker departementene kunnskapsbehov ren TEKSTBOKS 3 OG21 OG ENERGI21 er Forskningsrådet. Forskningsrådet har således en viktig rolle i å opplyse departementene om hva som vil være sentralt på forskningsfronten framover. Departementene påpeker at Forskningsrådet har blitt bedre på å formidle kunnskapsbehov, prioriteringer og i utarbeidelsen av budsjettforslagene de senere år. Departementenes fagavdelinger er særlig involvert i prioriteringer knyttet til politikkrelevant forskning, mens andre eksterne aktører, derunder Forskningsrådet og forskningsmiljøer, i større grad kan fremme forslag til finansiering av forskningsinfrastruktur og forskning som er av samfunnsmessig interesse. Departementene bruker til dels ulike metoder for å identifisere kunnskapsbehov. Dette gjenspeiler delvis hvilket formål forskningen departementet finansierer har og hvem som skal nyttiggjøre seg av forskningen. Olje- og energidepartementet har i over ti år hatt en årlig strategiprosess knyttet til forskningsbehovet i sektoren, der alle relevante aktører inviteres til å komme med sine innspill. Departementet og næringen har sett på dette som et sentralt grunnlag for å indentifisere og prioritere mellom forskningsbehov (jf. Tekstboks 3). var å gjøre forskningen mer næringsrelevant i økonomisk krevende tider, mens for ENERGI21 var problemstillingen at næringen var fragmentert og bred med mange små aktører, og strategiarbeidet ble således en måte å få aktørene til å samarbeide på. Begge strategiene er organisert som permanente organ, med egne styrer. I tillegg til arbeidet med å videreutvikle og følge opp selve strategiene, arbeider organene også med aktiviteter mot næringen på mer kontinuerlig basis, eksempelvis seminarer. Strategiarbeidet er således en løpende sektoranalyse som bidrar til at næringene er involvert i prosessen med å identifisere kunnskapsbehov, og gir innspill til hvordan kunnskapsbehovene kan løses. Etter inspirasjon fra OG21 og ENERGI21 er det gjennomført lignede strategiprosesser på andre områder, eksempelvis på det marine området (HAV21) hvor total åtte departement har vært involvert i prosessen. Det er også ønsket å sette i gang en tilsvarende prosess for byggenæringen (BYGG21) med oppstart i 2013, samt at det på helse og omsorgsområdet er etablert både et forum for toppledere og en strategiprosess (HelseOmsorg21) etter modell fra tidligere 21-prosesser. Departementene formidler både egne og nasjonale kunnskapsbehov og forskningsprioriteringer i en nasjonal Forskningsmelding som kommer ut hvert fjerde år. Ikke alle, men flere departement har utarbeidet en egen FoU-strategi (eller annen beskrivelse av kunnskapsbehov). Forskningsmeldingen er normalt ikke å regne som et styringsdokument, 56 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM men et dokument som formidler departementets Departementene påpeker også at forskningsmiljø- prioriteringer fremover. ene selv er ansvarlige for å formidle resultater fra sine prosjekter gjennom vitenskapelige publikasjo- Videre formidler departementene sine kunnskaps- ner. behov i forskningsstrategier, i stortingsmeldinger sektoren og forskningsinstitutter omfattes av ret- Både finanseringsmekanismene for UH- og oppdragsbrev til for eksempel underliggende ningslinjer til vitenskapelige publiseringer. 19 Viten- direktorater, forskningsinstitutter og Forskningsrå- skapelige publiseringer er også viktige parameter det. for å nå fram i Forskningsrådets programmer. De aller fleste departementene erkjenner et behov 3.3.4 Spredning av forskningsresultater for å tenke mer systematisk omkring formidling og hvordan forskningsresultater skal spres. Våre in- Det at forskningsresultatene formidles til og absorberes av relevante brukere, og ikke bare av akademia, oppfattes som sentralt for å nå de overord- tervju tyder imidlertid stor forskjell mellom ulike brukergruppers forutsetninger for å fange opp og nyttiggjøre seg av forskningsresultatene. nede målene for forskningen og for effektiv utnyttelse av resultater og ressurser (jf. Mål for norsk forskningspolitikk kapittel 2.2). Enkelte faggrupper, spesielt innen spesialisthelsetjenesten, er gode på å fange opp og absorbere aktuell forskning, mens det kan være mer utford- Samtlige departement påpeker viktigheten av formidlingsarbeidet, men erkjenner samtidig at dette er krevende av mange grunner. Tilfanget av forskningsresultater er betydelig og det er ressurskrevende for departementene å ha full oversikt over rende å øke absorbsjonen av forskning i andre sektorer og av andre profesjoner (lærere, pedagoger, rektorer o.a.). Dette har gjerne sammenheng med arbeidsformer, kultur og utdannelsesbakgrunn å gjøre. kunnskapsstatus til en hver tid. Flere departement har imidlertid etablert kunnDe fleste departement bruker intranett og internett aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og skapssentre som har et særskilt ansvar for sammenstilling og formidling av kunnskapsstatus og forskningsresultater. er lett tilgjengelig. Helse- og omsorgssenteret opprettet i 2004 et NaDepartementene forventer ellers at underliggende etater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet bidrar til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og formidle forskningsresultater som fremkommer i deres regi. De fleste departement i sjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. Tekstboks 4), mens Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til et Kunnskapssenter for utdanning i regi av Forskningsrådet. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer og å un- økende grad å være tilfredse med Forskningsrådet i så måte, men ser behov for korte og konsise kunnskapsoppsummeringer som enkelt kan brukes i departementets daglige arbeid. 19 Vitenskapelige publiseringer registreres i CRIStin som er en nasjonal database for vitenskapelig publiseringer, og dekker universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 57 derstøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i tjenesteleveransen. Også Barne- og Likestillingsdepartementet og Kulturdepartementet har støttet etablering av kunnskaps- og kompetansesentra som skal ha et særskilt formidlingsansvar. TEKSTBOKS 4 NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2004 et Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten etter en sammenslåing av tre ulike miljøer. Kunnskapssenteret skal hovedsakelig bidra med og innhente, oppsummere, analysere og formidle forskningsbasert kunnskap. Senteret drifter kunnskapsformidlingskanaler (eksempelvis Helsebiblioteket) og utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og tiltak. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten og å understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten. I tillegg til å oppsummere eksisterende kunnskap frembringer også senteret egen kunnskapsutvikling og forskning knyttet til kunnskapssenterets oppgaveportefølje og ansvarsområder. Senteret utfører også forvaltningsoppgaver knyttet til pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret har nærmere 145 ansatte Fordelen med kunnskapssentre underlagt Forskningsrådet er at arbeidet knyttes sammen med de andre oppgavene Forskningsrådet har når det gjelder forskningsprioriteringer og forskningsprogrammer. Bakgrunnen for at andre har lagt dette utenfor Forskningsrådet er trolig basert på en hensiktsmessighetsvurdering utfra eksisterende organisasjoner, eller at andre miljøer allerede besitter relevant fagkompetanse eller nettverk. 58 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 4 Kunnskapsdepartementet 4.1 Om departementet For det første har departementet har det overordnet forvaltnings- og tilsynsansvar for kunnskaps- 4.1.1 Departementets sektoransvar og organi- sektoren herunder barnehager, grunnopplæring, videregående opplæring, fagskoler, universitet og sering høyskolesektoren samt forskning. Kirke- og undervisningsdepartementet var det første departementet som ble opprettet etter at Norge Oppfølgingen av regjeringens politikk er på mange var blitt en selvstendig stat i 1814. Ansvarsområ- områder delegert til underliggende direktorater og dene har endret seg over tid. Kunnskapsdeparte- virksomheter som for eksempel Utdanningsdirekto- mentet fikk sitt nåværende navn og ansvarsområ- ratet, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen der i 2006 etter at barnehagesaker flyttet til depar- (NOKUT), Senter for internasjonalisering av ut- tementet og det byttet navn fra Utdannings- og danning (SIU), Statens lånekasse for utdanning, forskningsdepartementet Senter for IKT i utdanningen og Forskningsrådet til Kunnskapsdeparte- mentet. Kultur og kirke som tidligere har vært de- for å nevne noen. partementets ansvarsområder er lagt til andre departement. Som en del av sektoransvaret for utdanning og forskning har departementet etatsansvaret dvs. Kunnskapsdepartementet har som hovedoppgave ansvar for finansiering og styring av offentlige uni- å sørge for at Norge har et velfungerende utdan- versitet og høyskoler. Departementet har ansvaret nings- og forskningssystem (herunder også en vel- for at disse leverer i hht. egne mål og planer. Ved fungerende barnehagesektor). starten av 2013 hadde departementet ansvaret for åtte universiteter, fem vitenskapelige høyskoler og Fra høsten 2007 til våren 2012 hadde departemen- 20 regionale høyskoler. tet to statsråder. I denne perioden hadde departementet en kunnskapsminister med ansvaret for Det finnes i tillegg andre høyskoler som departe- barnehager, grunnskole og videregående opplæ- mentet ikke har etatsansvaret for, enten fordi de er ring samt det administrative ansvaret for departe- private eller underlagt andre departement. 20 De- mentet. Forsknings- og høyere utdanningsministe- partementet har heller ikke etatsansvaret for bar- ren hadde ansvaret for høyere utdanning og forsk- nehager og grunnskoler eller for videregående ning. I dag er alt ansvaret samlet under kunn- skoler og fagskoler som drives av hhv. kommuner skapsministeren. og fylkeskommuner. KD har likevel ansvaret for likeverdige rammebetingelser og lovverk og for Departementet har ansvaret for politikkutvikling og tilsynet av tjenestene som en del av sitt overord- for utvikling og ivaretagelse av økonomiske ram- nede undervisningsansvar. mevilkår for hele sektoren. Departementet styrer sektoren gjennom et omfattende lovverk eksempelvis lov om barnehager, lov om grunnskolen og Kunnskapsdepartementet har også ansvaret for å koordinere regjeringens forskningspolitikk nasjo- den videregående opplæring og universitets- og høyskoleloven, samt gjennom økonomiske virkemidler over statsbudsjettet. 20 Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH), Forsvarets høgskole (FHS) er underlagt forsvarsdepartementet, mens politihøyskolen er underlagt Justis og beredskapsdepartementet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 59 nalt og internasjonalt. Departementet har også det (NOVA) og Meteorologisk institutt (met.no). overordnede ansvaret for grunnforskning og et ansvar for at Norge har et velfungerende forsknings- Kunnskapsdepartementet har omlag 300 ansatte system (herunder ansvaret for instituttpolitikken). fordelt på fagavdelinger (fire fagavdelinger og to Departementet tverrgående avdelinger) og en enhet for kommuni- har etatsstyringsansvaret for Forskningsrådet (NFR/ Forskningsrådet). kasjon. Sektoransvaret for barnehage og utdanning utføres av fagavdelingene for hhv. Barneha- Departementet har også etatsstyringsansvaret for ge, Opplæring og Universitet og høyskole. Forsk- Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Norsk insti- ningsavdelingen har overordnet ansvar for å ut- tutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring forme og følge opp norsk forskningspolitikk og iva- FIGUR 4.1 Organisasjonskart for departement og underliggende etater og virksomheter. 60 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside reta statsrådens koordineringsansvar for forsk- infrastruktur) for faktisk gjennomføring av forsk- ningssaker. Avdelingen har også etatsstyringsan- ning. svaret for Forskningsrådet. En betydelig del av finansieringen av grunnforsAvdeling for analyse, int. arbeid og kompetansepo- kingen finansieres gjennom universitet og høysko- litikk har ansvaret for analyse- og dokumenta- lesektoren, mens forskning finansieres også gjen- sjonsarbeidet i departementet. Ansvaret omfatter nom Forskningsrådet og internasjonale Forsk- utdanningsforskning, statistikk- og indikatorarbeid ningsprogrammer. og politikkanalyser på hele departementets arbeidsområde. I rollen som den overordnede koordinatoren for norsk forskning har departementet også et ansvar 4.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU for overordnede forskningspolitiske prioriteringer og virkemidler på tvers av departementene som Departementet bestiller, finansierer og anvender sektorrelevant forskning dvs. forskning som skal isolert sett har ansvaret for forskningen på sin sektor. sørge for en kunnskapsbasert politikkutvikling, forvaltning og praksis i barne- og utdanningssektoren. I prioriteringsdiskusjoner er det et poeng å være oppmerksom på at departementet både skal ivare- Eksempler på politikk og forvaltningsrelevant forskning kan være forskning om kvalitet i utdanningen, forskning på effekter av tiltak, forskning på organisering og ressursbruk i utdanningsinstitusjo- ta eget sektoransvar og eieransvar, og ivareta ansvaret for koordinering den nasjonale forskningspolitikken. Organisering av FoU-arbeidet omtales nærmere i avsnitt 4.4. nene og forskning på trender og drivkrefter innen områder som opptar barn og unge. 4.2 Departementet har også et ansvar for å sørge for at det er produktive og kompetente forskningsmiljøer som kan frembringe sektorrelevant forskning. På denne måten har departementet et sektoransvar for forskning som tilsvarer det ansvaret andre departement har for forskning på sin sektor (sektorprinsippet i norsk forskning). ansvar for finansering av forskning på vegne av brede samfunnsinteresser som ligger langt utenfor departementets egne myndighetsbehov. var på 72 mrd. kroner. Av dette ble omlag 7 prosent (5,5 mrd. kroner) bevilget til det som i statsbudsjettet omtales som «spesifikke tiltak for forskning» (herunder bevilgninger til Forskningsrådet, forskningsinstitutter og EUs rammeprogram). ninger til forskning på i overkant av 12,5 mrd. kroner i 2012. Differansen mellom departementets bevilgninger til forskning og samlede anslåtte bevilgninger til forskning, er hovedsakelig forskningsom utføres i UH sektoren. Departementet finansierer både grunnforskning, anvendt forskning og opprettholdelse av forsk(forskningsmiljøer Departementets samlede utgiftsbudsjett for 2012 NIFU har anslått departementets samlede bevilg- Kunnskapsdepartementet også har et betydelig ningsinfrastruktur Finansieringsmekanismer og fysisk Departementets anslåtte bevilgninger til forskning tilsvarer om lag halvparten av samtlige departe- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 61 ments samlede offentlige bevilgninger til FoU. Det I gjennomgangen av finansieringsmekanismer har vært en jevn stigning i departementets samle- starter vi med det vi kan kalle den «sektorrelevante de bevilgninger de siste årene, opp fra omlag 9,3 forskningen» dvs. forskning som departementet mrd. i 2006 (målt i faste 2012 priser). Dette tilsva- finansierer for sin sektor dvs. om kunnskapssekto- rer en gjennomsnittlig årlig vekst på omlag 5 pro- ren. Dette omfatter både politikk og forvaltningsre- sent siden 2009. levante forskning, samt forskning som departementet finsierer for å bygge fagmiljøer og rekrutte- I overkant av 60 prosent anslåtte bevilgninger til ring. Deretter omtales forskningen som departe- Forskning går direkte til UH sektoren, mens Forsk- mentet finansierer på vegne av samfunnet for øv- ningsrådet forvalter om lag 20 prosent av midlene (basisbevilgning til forskningsinstituttene er holdt rig. Vi viser for øvrig til den nylig fremlagte forskingsmeldingen (Meld. St. 18, (2012-2013) Lange utenfor). Bevilgninger til internasjonale program- Linjer – Kunnskap gir muligheter som beskriver mer og mottakere utgjorde i overkant av 12 pro- sentrale målsetninger og virkemidler for norsk sent av bevilgningene, mens prosjekter som er forskningspolitikk. direkte initiert av departementet utgjorde omkring 2 prosent (jf. Figur 4.2). FIGUR 4.2 Anslagsvis fordeling av midler til forskning. Ca. 12,5 mrd. Kroner i anslåtte bevilgninger i 2012. Regionale forskningsfond Forskningsinstitutter 2% basisbevilgning Departement (oppdrag og 1% andre bevilgninger) 2% Internasjonale midler 13 % Forskningsformål (grunnforskning) Administrasjon UoH sektoren 62 % 62 Forskningsrådet (untatt basisbevilgning) 20 % UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Forskningsinfrastruktur Forskningspolitiske strategiske og tverrgående prioriteringer 4.2.1 Sektorrelevant forskning i Forskningsrådet Videre har departementet et ansvar for samisk høyere utdanning og forskning, og finansierer også programmet SAMISK II. Kunnskapsdepartementet finansierer forskning for og om kunnskapssektoren (utdannelse og forsk- Departementet har tatt initiativ til etablering av et ning) hovedsakelig gjennom Forskningsrådet. De Nasjonalt kunnskapssenter for utdanning i forsk- viktigste programmene på forskning om og for bar- ningsrådet. Kunnskapssenter for utdanning er or- nehagen og utdanningssektoren er UTDANNING ganisert som en egen avdeling i Forskningsrådet 2020 (2008-2018) og PRAKUT (2010-2014). skal være faglig uavhengig, og skal utvikle sin rolle som strategisk aktør innenfor formidling og bruk av UTDANNING 2020 er et tiårig forskningsprogram utdanningsforskning. Senteret er tiltenkt en rolle om og for utdanningssektoren – fra barnehage til som formidler av forskning og ikke forskningsutfø- doktorgradsutdanning. Programmet skal styrke rende (jf. Formidling av forskning avsnitt 4.4.4). kvalitet og relevans i utdanningsforskningen, bidra til et bredt og solid kunnskapsgrunnlaget for poli- 4.2.2 Sektorrelevant oppdragsforskning, programmer og utredninger tikkutvikling, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og sørge for at resultater blir spredt og tatt i bruk. UTDANNING 2020 skal også bygge sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg Departementet finansierer også forskning over egne budsjetter eller gjennom underliggende etater. Forskning som departementet eller underliggende internasjonalt. etater utlyser er som regel direkte politikk- og forPRAKUT er et femårig forskningsprogram med en litt annen innretning enn Utdanning 2020. PRAKUT retter seg mer mot forskningskompetansen i læ- valtningsrettet eksempelvis for å belyse konkrete problemstillinger eller for å evaluere tiltak for sektoren. rerutdanningene, samarbeidet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet og anvendelse av FoU i Departementet har også utlyst egne forskningsprogram som har gått over noe tid. Kunnskapsde- yrkesutøvelsen. partementet i 2008 ut et strategisk forskningsproPRAKUT skal – som Utdanning 2020 - også bidra til å styrke kvalitet og relevans i utdanningsforskningen. Videre har departementet i samarbeid med Forskningsrådet opprettet programmet FORFI (2010-2012) for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forskning- og innovasjonspolitikken og skape en arena for dialog mellom forskere og aktører i gram for å undersøke sentrale utviklingstrekk i universitets- og høgskolesektoren. Utlysningen adresserte en lang rekke temaer, under to hovedtemaer: “Forskning, FoU og Innovasjon” og “Kvalitet og Læringsutbytte”. NIFU gjennomførte programmet i perioden 2009- 2011. Seks ulike prosjekter ble gjennomført som en del av programmet. 21 forskningspolitikken. Departementet har utover dette også drevet betyDepartementets tildelinger til disse tre program- delig kunnskapsinnhenting i forbindelse med frem- mene var på henholdsvis 44, 28 og 9 millioner kroner i 2012 (Forskningsrådet, 2012). 21 For mer informasjon om forskningsprogrammet se http://sfp0911.nifu.no/om/ og sluttraporten NIFU (2012b) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 63 legginger av tre stortingsmeldinger våren 2013 (en 4.2.4 Programmer i Forskningsrådet om barnehagen, en om grunnopplæring og en om forskning). Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for norsk forskning og et tilhørende sek- Departementet har også inngått en langsiktig toransvar for forskning om forskning. rammeavtale med SSB om levering av forskningstjenester. Samlet bevilgning til forskningsprogrammer og aktiviteter, samt andre forskningstiltak i Forsk- 4.2.3 Sektorrelevant forskning i underliggende etat ningsrådet for 2012 var på 2,2 mrd. kroner. Basisfinansiering til forskningsinstitutter (jf.Figur 4.3), driftsstøtte til Forskningsrådet og andre forvalt- Departementet finansierer også forskning i regi av utdanningsdirektoratet. Direktoratet har et særskilt ansvar for barnehage, grunnskole og videregåen- ningsoppgaver kommer i tillegg. Samlet finansering til Forskingsrådet var på ca. 2,7 mrd. kroner i 2012. de opplæring. Direktoratet har ansvaret for å forvalte regelverket, forvalte tilskuddsordninger og for å drive tilsyn med landets skoleeiere og utvikle læreplaner. Departementet har hatt et særlig ansvar for finansiering av grunnforskningsprogrammer, fri prosjektstøtte og store programmer, men departementet finansierer også handlingsrettede programmer i Utdanningsdirektoratet har en egen avdeling med ansvar for analyse og vurdering som har et særskilt ansvar for å innhente og formidle statistikk og analyser på utdanningsfeltet. Direktoratet har et ansvar for kunnskapsinnhenting som grunnlag for samarbeid med andre departement. Departementet finansierer således forskning på politikkområder som er underlagt andre departement og på tverrgående områder, som for eks. velferd, helse og egen forvaltning og som en rådgivningsfunksjon klima som er tematisk prioriterte områder i norsk forskning, jf. Meld S. nr. 18 (2012-2013) Lange ovenfor departementet. linjer – kunnskap gir muligheter Det er blant annet gjennomført en stor evaluering av Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratet har et eget forskningsprogram som grunnlag for utfor- Kunnskapsdepartementet var i 2012 med å finansiere over 40 programmer med en samlet bevilgning på om lag 640 millioner kroner. ing av et kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Videre har departementet en sentral rolle i finanseringen av friprosjektstøtte og grunnforskningspro- Videre har direktoratet ansvar for faglig styring og oppfølging av 9 nasjonale sentre som på ulike satsingsområde har nøkkelroller for å utvikle kvaliteten på opplæringen. 64 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM sjekter og infrastruktur, samt senterordningene (Sentre for fremragende forskning (SFF), ordningen med yngre fremragende forskere (YFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)). Som figuren under viser har det samlede bevilg- sentralt element og grunnlag for å drive utdanning, ninger til Forskningsrådet økt i løpet av perioden samtidig som universitetene og høyskolene er 2006-2012. Men mens bevilgninger til program- sentrale utførere av forskning. mer, fri prosjektstøtte og grunnforskningsprosjekter har ligget relativt stabilt har det vært en vekst i be- Kunnskapsdepartementet finansierer forskning vilgninger til senterordningene og forskningsinfra- indirekte gjennom den generelle driftsfinansiering, struktur. men hvor kvalitet i forskningen premieres. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler ble 4.2.5 Driftsbevilgninger til UH sektoren innført i med Kvalitetsreformen i 2002, og er bygd opp av tre hovedelementer22: Departementet har etatsansvaret for UH sektoren. 1. Basiskomponent som skal sikre stabilitet i res- Videre har Kunnskapsdepartementet har et særlig surstilgangen og gi rom til særskilte politiske ansvar for grunnforskning og finansierer betydelig prioriteringer (utgjør ca. 60-70 pst. av samlet grunnforskning gjennom direkte bevilgninger til UH bevilgning). sektor. 2. Undervisningskomponent som tildeles ut fra antall avlagte studiepoeng ved institusjonene, Bevilgningen til universiteter og høyskoler skal gjø- samt antall inn- og utreisende utvekslingsstu- re dem i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver denter og har som mål å stimulere institusjo- innenfor forskning, undervisning, formidling og nene til å arbeide for å sikre kvalitet og effekti- samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Forsk- vitet i undervisningen (utgjør ca. 20-25 pst. av ningen i regi av UH sektoren kan sees på som et samlet bevilgning). 22 Jf. NOU 2008: 3 Sett under ett FIGUR 4.3 Bevilgninger til Forskningsrådet. Programmer, aktiviteter og tiltak. Basisbevilgning til forskningsinstitutter er holdt utenfor. 2006-2012. målt i faste 2012-kroner. annet: evalueringer, 2 500 nettverkstiltak, systemtiltak, forvaltningsoppdrag Vitenskapelig utstyr, data, etc 2 000 SFF/SFI/FME 1 500 Andre grunnforskningsprosjekter 1 000 Fri prosjektstøtte 500 Programmer - UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2006 2007 2008 2009 Kilde: Forskningsrådet (2013) Bearbeidet av Damvad. 2010 2011 2012 65 3. Forskningskomponent som er delt i en strate- Hvor mye av midlene de ulike institusjonene bruker gisk og en resultatbasert komponent med om- på forskning varierer. Tilbakemeldinger fra NIFU fordeling mellom institusjonene basert på re- viser at FoU-koeffisientene for grunnbudsjett ved sultatoppnåelse på gitt kriterier for vitenskape- læresteder som ble lagt til grunn for 2012-tallene lig kvalitet23 . Finansieringen utgjør ca. 5-15 bygger på FoU-statistikken for 2009. I Statsbud- pst. av samlet bevilgning og høyere for univer- sjettanalysen (2012) for 2013 justeres koeffisiente- siteter enn for høyskoler. ne for eventuelle vesentlige endringer som måtte ha inntruffet ved læresteder fra 2009 til 2011. Hovedmålet med den resultatbaserte uttellingen er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele 4.2.6 Basisfinansiering til forskningsinstitutter ressurser til institusjoner med forskningsmiljøer som kan dokumentere gode resultater. Kunnskapsdepartementet bevilger basisfinansieringen til institutter som er omfattet av Retningslin- I 2012 utgjorde den resultatbaserte omfordelingen ca. 1,5 mrd. kroner og det er både forventet og ønsket at en større andel av den samlede driftsfinansieringen på ca. 26 mrd. brukes på forskning. jene for Basisbevilgning26 via Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har per april 2013 ansvaret for å finansiere basisbevilgningen til instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen som omfatter 14 nasjonale og 11 regionale forsknings- 24 institutter. Kunnskapsdepartementet påpeker i våre intervjuer at den enkelte institusjon selv bestemmer hvilke interne finansieringsmekanismer institusjonene skal bruke og faglige prioriteringer. Institusjonene bestemmer også selv i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler. Institusjonene står videre fritt til å implementere egne, sup- Noen av instituttene forsker på områder innenfor departementets sektoransvar (eksempelvis NIFU, NOVA, FAFO og AFI), men finansierer også institutter som frembringer forskning det i mindre grad er direkte bruker av. . Departementet overlater oppfølgingen av instituttene i stor grad til Forskningsrådet. plerende insentiver for å støtte opp under egne strategier. Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompetansebygging i forskningsinstituttene og styrke in- NIFU har anslått at omkring 30 prosent (7,7 mrd. 25) av departementets bevilgning til UH sektoren brukes til FoU. stituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig). Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom insti- 23 Den strategiske forskningsbevilgningen inneholder i hovedsak midler til stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr. Den resultatbaserte komponenten er basert på fire indikatorer: doktorgradskandidater, EU-midler, NFR-midler og publiseringspoeng. 24 S Prop. 1 S Kunnskapsdepartementet 25 Departementets anslåtte FoU bevilgninger som en del av grunnbevilgning er lavere enn samlede tall for UH-sektoren i FoU statistikken ettersom dette også inkluderer anslåtte bevilg- 66 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ninger til FoU ved universitetssykehusene (finansieres av Helse- og Omsorgsdepartementet). 26 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008. I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. tutter på arenaen på bakgrunn av kvalitet og rele- Hvert enkelt regionalt Forskningsfond ledes av et vans. fondsstyre som velges for en fylkestingsperiode av gangen. Fondsstyret har ansvaret for at tildeling Kunnskapsdepartementet bevilget vel 179 millioner skal skje i tråd med vedtektene og formålene med kroner til basisbevilgning til de samfunnsvitenska- ordningen og de regionale målene som fastsettes pelige forskningsinstituttene i 2012. av deltakerfylkeskommunene. Fondsstyret skal Basisfinansieringen utgjorde omlag 14 prosent av påse at fondet er godt koordinert med andre vir- samlede driftsinntekter for de samfunnsvitenskape- kemidler for regional forskning og utvikling, både lige instituttene i 2012. Det er store variasjoner i regionale og nasjonale. nivået på bevilgningen, både målt i andel av totale driftsinntekter og bevilgning per forskerårsverk Kunnskapsdepartementet har overlatt forvalt- mellom instituttene. ningen av de regionale forskingsfondene til Forskningsrådet, men legger noen føringer på bruken i I tillegg har Kunnskapsdepartementet et særskilt sine tildelingsbrev. Eksempelvis er det i tildelings- ansvar for metrologisk forskning og bevilget i 2012 brevet av 2012 bestemt hvor mye enkelte vertsre- om lag 330 millioner kroner til Meteorologisk insti- gioner skal ha og hvor mye av midlene som Forsk- tutt. Instituttet er ikke en del av basisfinansierings- ningsrådet skal bruke på samarbeidsprosjekter systemet for forskningsinstitutter. Meteorologisk mellom vertsregionene. institutt skal blant annet varsle været, studere klimaet, drive forskings- og utviklingsarbeid og for- Tildelinger via regionale forskningsfond er på i midle resultatene av arbeidet til befolkningen (ek- overkant av 200 millioner kroner årlig. sempelvis gjennom tjenesten yr.no). Meteorologisk institutt har òg andre viktige beredskapsoppgaver, I 2011 iverksatte Forskningsrådet en treårig en mellom annet varsling ved atomulykker som gir følgeevaluering av de regionale forskningsfonde- utslipp til luft eller hav. ne. Evalueringen skal gi grunnlag for forbedringer og videreutvikling av ordningen. Den første delrap- 4.2.7 Regionale forskningsfond porten var ferdig i 2012, og sluttrapporten kommer i desember 2013. De foreløpige resultatene tyder Kunnskapsdepartementet bevilget fra og med 2009 også midler til sju regionale forskningfond. Formålet med de sju regionale forskingsfondene er å styrke forskningsevnen gjennom regional forsk- på at ordningen har utløst en omfattende regional aktivitet med blant annet mobilisering til forskning rundt regionalt forankrede problemstillinger. Rapporten viser at mange av søkerne ikke tidligere regi- ning og innovasjon. strert i Forskningsrådets databaser. 27 Fondene skal bidra til langsiktig grunnleggende 4.2.8 Nasjonalt Forskningsfond (utgått) kompetanseoppbygging i relevante forskningsmiljøer og dermed medvirke til økt kvalitet i forsk- Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med et mål ningen. Fondene skal møte fylkeskommunenes om å sikre en helhetlig, langsiktig og stabil offentlig FoU-behov ved å støtte FoU-prosjekter initiert av finansiering av forskning og utvikling. Kunnskaps- offentlige og private virksomheter og forskningsmiljøer. 27 Jf. St. Meld. 18, 2012-2013 Lange linjer – Forskning gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 67 departementet hadde ansvaret for å forvaltningen forutsigbarheten som trengs i forskningsinveste- av Forskningsfondet. I perioden 2005–2011 økte ringer. regjeringen kapitalen i fondet fra 36 til 80 mrd. kroner. Avkastingen til fondet ble bestemt av rentene Avkastingen fra Forskningsfondet blir videreført på langsiktige statsobligasjoner. som ordinære bevilgninger i statsbudsjettet over Kunnskapsdepartementets budsjett. Fordelen er at Fondsmidlene skulle balansere sektorprinsippet og forskningsbevilgningene ikke vil bli redusert som bedre Forskningsrådets rammebetingelser for å følge av lavere rente. Bevilgningene vil også bli tenke helhetlig. I begynnelsen ble avkastningen fra justert i forhold til forventede pris- og lønnsøk- fondet utelukkende brukt til langsiktig, grunnleg- ninger. gende forskning. Etter hvert som fondskapitalen vokste, ble fondet et bredere virkemiddel for å fi- 4.2.9 Internasjonale forskningsprogrammer nansiere overordnede prioriteringer i forskningspolitikken. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for finansiering av norske bidrag i internasjonale forsk- Nesten 60 prosent av avkastningen ble kanalisert gjennom Forskningsrådet. En del av midlene disponerte Forskningsrådet i henhold til egne strategiske vurderinger, mens det ble gitt mer detaljerte føringer fra Kunnskapsdepartementet om å bruke andre deler til prioriterte områder i forskningspoli- ningsprogrammer. I 2012 bevilget departementet 1,6 mrd. kroner til internasjonale programmer. Det viktigste programmet i så måte er EUs rammeprogram for forskning, men departementet bevilger også midler til andre internasjonale, nordiske og bilaterale programmer og aktiviteter. tikken. Internasjonalisering er et av de overordnede mål Midler har også vært brukt på andre ordninger som for eksempel gaveforsterkningsordningen, Det internasjonale polaråret (IPY) samt langsiktig og grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. for norsk forskningspolitikk og begrunnes blant annet ved at internasjonalisering skal sikre kvalitet og fornyelse i forskningen, deling av risiko og kostnader ved investeringer blant annet i tung infrastruktur - og for å hente hjem kunnskap og teknologi og som bidra til å løse felles problemer og ut- Nesten 20 prosent av avkastningen ble brukt til å fordringer.28 finansiere norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, som er regjeringens viktigste mekanisme for å øke internasjonaliseringen av forskning. Norske bidrag til internasjonale forskningsprogram (blant annet EU 7. rammeprogram) utgjorde 5,6 pst. av de samlede offentlige FoU bevilgninger (SSB, 2012). En stadig større andel av norske Videre har en del av avkastningen blitt brukt til finansiering av infrastruktur. forskningsmidler disponeres nå gjennom EUsystemet og bilaterale forskningsprogrammer29. I statsbudsjettet for 2012 ble det vedtatt å legge ned Forskningsfondet, siden en avkastning som varierer med rentenivået ikke sikrer stabiliteten og 68 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Meld St. 18 (2012-2013) Lange linjer – Kunnskap gir muligheter NOU 2008:3: Sett under ett og Intervju i Nærings- og handelsdepartementet. 28 29 2013 er det siste programåret for det sjuende Departementet påpeker både i intervju og i Forsk- rammeprogrammet, og EU har foreslått en økning ningsmeldingen30 at Forskningsrådets programmer i utbetalingsbudsjettet for programmet på 28 pst. har vært viktige for å løfte faglig kvalitet og rele- Norges kontingent til rammeprogrammet er i 2013 vans på utdannelsesforskningsfeltet samtidig som anslått til å bli om lag 1,7 mrd. kroner (opp 318 programmene har styrket forskningsmiljøene, bi- mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for dratt til mer flerfaglig metodebruk og at viktige 2012). kunnskapshull er blitt dekket. Videre spiller rådet er sentral rolle som ansvarlig for Kunnskapssenteret Det er ventet at norske bidrag vil fortsette å øke for Utdanning. Programmet som er rettet mot etter programperioden gjennom EU nye satsning forskning og innovasjonspolitikk (FORFI) er nyere Horisont 2020. Horisont 2020 skiller seg fra tidlige- enn programmene for utdannelsesområdet, men re rammeprogram ved at det inkluderer både FoU også på dette området har departementet tro på at og innovasjon, selv om forsking vil stå for den Forskningsrådets medvirkning vil utløse forskning største delen. Programmet skal legge vekt på store av høy kvalitet. samfunnsutfordringer, globalt ledende næringsliv og fremragende forsking. Departementet påpeker likevel at avveiingen mellom oppdragsforskning og forskning i regi av 4.2.10 Andre bevilgninger og tilskudd Forskningsrådet, ikke bare er en avveining mellom kvalitet og relevans. For departementet er fordelen Departementet gir enkelte bevilgninger til norske og internasjonale organisasjoner med forskningsformål og til kommuner, private virksomheter, frivillige organisasjoner og privatpersoner. Mange av bevilgningene er reservert i statsbudsjettet for navngitte mottakere eller en avgrenset gruppe av mottakere. For eksempel bevilger departementet ved oppdragsforskning og annen kunnskapsinnhenting at dette kan gi svar på konkrete problemstillinger innen en kortere tidshorisont. Oppdragsforskning kan også bidra til større grad av læring og kompetanseutvikling i departementet ettersom man følger oppdragsforskningen tettere enn prosjekter i Forskningsrådet. midler Ludvig Holbergs forskingspris og Niels Henrik Abels matematikkpris. Departementet har også historisk etablert egne forskningsprogrammer og ansett dette som hen- 4.2.11 Avveininger mellom finansieringsmekanismene siktsmessig for å bidra til å bygge opp forskningskapasitet og kompetanse i departementet. Departementet finansierer som nevnt sektorrele- Når det gjelder den ikke-sektorrelevante forskning vant forskning både gjennom egne utredninger og finansierer forskningsprogrammer, samt gjennom Forsknings- gjennom driftsmidlene til UH sektoren. Driftsmidle- rådet. ne til UH sektoren definerer instituttenes økono- departementet betydelig forskning miske rammer som de så skal disponere for best mulig å ivareta sitt ansvar. 30 St. Meld. 18, (2012-2013), vedlegg om Kunnskapsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 69 Departementet legger ingen føringer på hvilke te- ende problemstillinger og for å styrke de beste matiske områder som skal vektlegges. Prinsippet forskningsmiljøene. Målet er å bygge opp miljøer til er at grunnforskningen skal være fri og uavhengig. kritisk størrelse slik at disse kan levere forskning Dette prinsippet står sterkt i Norge, selv om regje- av høy internasjonal kvalitet. ringen i Forskningsmeldingen (Meld.St. 18, 20122013) vil fortsette å støtte opp omkring samarbeid, Departementet påpeker i våre intervju at det er arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), samt profi- krevende å utløse innovativ og dristig forskning. lering av de sterkeste miljøene. Både i Forskningsrådets programmer og i egne utlysninger er det en tendens til at det er etablerte Regjeringen vil ha oppmerksomhet på 1) at det forskningsmiljøene som vinner fram. Dette er også utvikles noen internasjonalt ledende utdannings- problemstillinger som drøftes i forbindelse med og forskningsinstitusjoner i Norge som kan skåre evalueringen av Forskningsrådet (Technopolis, høyere i internasjonale sammenligninger og 2) at 2012) og i Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 innsatsen konsentreres for å styrke kompetanse (2012-2013). og forskning i profesjonsfagene. Videre legger departementet vekt på å innhente kunnskap som skal 4.3 Fremtidige kunnskapsbehov sikre at det er samsvar mellom studietilbud og arbeidsliv. Kunnskapsdepartementet fikk i 2007 og 2008 gjennomført eksterne utredninger av departemen- Hensynet til kvalitet blir ivaretatt gjennom vedtatte tets arbeid med utdannelsesforskning.31 Evalue- mål for sektoren, finansieringssystemet og gjen- ringene påpekte blant annet at Kunnskapsdepar- nom oppdragsbrev og styringsdialog. tementet i for liten grad har fulgt opp sektoransvaret når det gjelder utdannelsesforskning. Kunnskapsdepartementet har i Forskningsmeldingen også offentliggjort at de vil gjennomgå fi- Siden den gang har departementet økt bevilg- nansieringen av universiteter og høyskoler, herun- ningene (med 44 pst. fra 2008 til 2012) til forskning der forholdet mellom de direkte bevilgningene og på området og publisert en egen strategi for ut- ekstern forskningsfinansiering gjennom EU og dannelsesforskning «Kunnskap for kvalitet» 2008- Forskningsrådet. 2013). Innsatsen har vært innrettet for å øke både omfang og kvaliteten på den sektorrelevante Departementet finansierer også programmer i regi forskningen som historisk sett har vært et relativt av Forskningsrådet. Programmene gir mulighet for lite og umodent forskningsmarked basert på ulike mer prioritering av forskningsinnsatsen, samtidig fagdisipliner som pedagogikk, fagdidaktikk, sosio- som programmene representerer en nasjonal kon- logi, økonomi og statsvitenskap. kurransearena som resulterer i at forskningsbevilgningene allokeres til de beste miljøene. Videre Mest ressurser er blitt brukt på forskning knyttet til stimulerer programmene i Forskningsrådet forsk- grunnopplæring, mens veksten har vært størst på ningsmiljøer og institusjoner til å samarbeide. Både store satsninger og senterordningene framheves som relevante for svare på store og tverrgå- 70 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 31 Blant annet NIFU (Borgen mfl. 2007), Rambøll Management (2007) og NOU 2008: 3 Sett under ett barnehageområdet de siste årene. Høyere utdanning er midlertidig relativt svakt belyst. 32 Departementet ønsker økt innsikt i de mekanismer som påvirker den samfunnsmessige verdi av offentlige investeringer i forskning og innovasjon. Departementet mener at de nå vet mer om hva Samtidig har vilkårene for forskning endret seg som skjer i utdannelsessektoren og i barnehagene, blant annet som følge av økt globalisering av men at det likevel er mange utdekte behov som kunnskap. Internasjonalisering av forskning og departementet vil jobbe mer med fremover. For kunnskapsutvikling gir store muligheter, men sam- eksempel ser departementet behov for mer forsk- tidig en forskningspolitisk utfordring spesielt for et ning på kvalitet og læringsutbytte i alle ledd fra lite land som Norge. Det er et uttalt behov for å barnehagesektoren, opplæring og høyere utdan- stryke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og in- ning. Departementet påpeker også i våre intervju novasjonspolitikken. 34 at de gjerne skulle sett at universitetene tok et større ansvar for forskning om egen organisasjon, Departementet trekker større tematiske og tekno- aktiviteter og kjerneoppgaver. logiske satsinger og temanøytrale programmer, samt senterordningene og ph.d. ordningene frem Forskningsmeldingen 33 som sentrale virkemidler for å heve av kvaliteten også på behov for å styrke forskning om kvaliteten på den forskningen, spesielt den som skjer i og for av høyere utdanning og koblingen til arbeidsmar- næringslivet. Departementet peker i kedet, men også å øke kunnskapsbasert profesjonsutøvelsen i sektoren (dvs. de som arbeider i Internasjonalisering er sentralt i Kunnskapsdepar- skole og barnehage). Samtidig er et uttrykt behov tementet arbeid med forskning og som nevnt er det for å utvikle et grunnlag for å få mer og internasjo- ventet at norske bidrag til internasjonale forsk- nal kunnskap om kvaliteten i norsk høyere utdan- ningsprogrammer vil øke i årene som kommer. ning. Det er foreløpig uklart hvordan dette konkret vil slå Kunnskapsdepartementet har nylig lagt stortings- ut budsjettmessig. Det er også uklart hvordan Nor- meldinger om henholdsvis Barnehagen og Grunn- ge skal tilpasse seg programmene rent strategisk. opplæringen, samt Forskingsmeldingen,. Alle disse meldingene vil trolig få betydning for fremtidige Både i Norge og internasjonalt legges det derfor prioriteringer for forskningen på og i utdannelses- vekt på økt spesialisering og arbeidsdeling, både sektoren. for å utnytte ressursene mer effektivt og for å frembringe forskning av høy internasjonal kvalitet. Tross mange årtier med forskning om forskning og Internasjonalisering er viktig for at aktører i Norge innovasjon ser departementet behov for mer kunn- skal kunne få tilgang til de nyeste forskningsresul- skap hvordan man best understøtter kunnskaps- tatene slik at disse kan legge grunnlag for videre basert vekst i næringslivet eller i den offentlige forskning og næringsutvikling. sektor for bedre å kunne møte samfunnsutfordringer. 34 32 Jf. Meld. St. 18 (2012-2013), vedlegg om Kunnskapsdepartementet 33 Meld. St. 18 (2012-2013), vedlegg om Kunnskapsdepartementet Jf. For eksempel Forskningsmeldingen (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter og Forskningsmeldingen (2009-2013) Klima for forskning og Innovasjonsmeldingen (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 71 Et annet sentralt utviklingstrekk i samfunnet og i Forskningsavdelingen har ansvaret for å utforme forskningsmarkedet, er økt kompleksitet, i så vel og følge opp norsk forskningspolitikk herunder ut- problemstillinger som i samarbeidsformer. Det er et arbeidelsen av stortingsmeldinger om forskning, økende behov for å håndtere tverrfaglige problem- koordinere midler til FoU og koordineringsansvaret stillinger som krever samarbeid på tvers av faginn- ovenfor andre departement. retninger, institusjoner og verdikjeder. Samarbeid er særlig nødvendig for å kunne bidra til å løse Avdelingen har også et overordnet ansvar for komplekse, nasjonale og globale samfunnsutford- norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamar- ringer, for eksempel knyttet til helse, miljø og klima. beid, herunder koordinering av deltakelse i EUs Dette er også tematiske områder som det er sat- rammeprogram for forskning. Avdelingen har vide- ses på i Norge (jf. Forskningsmeldingen 2012- re etatsstyringsansvar for Forskningsrådet og an- 2013). svaret for basisbevilgninger og tilskudd til en del private forskningsinstitutter og – institusjoner. Utover dette mener Forskningsmeldingen også det er behov for å koordinere og forsterke forsknings- Kunnskapsdepartementet i tillegg en avdeling for innsatsen på integrering, velferd og de deler av analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepoli- befolkningen som faller utenfor arbeidslivet. OECD tikk Avdelingen koordinerer det praktiske analyse- og andre departementet har i denne utredningen og dokumentasjonsarbeidet i departementet og også påpekt behovet for mer forskning på disse jobber tett med fagavdelingene. Avdelingen utfører områdene. analyser og utredninger og koordinerer internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid i depar- 4.4 Organisering av forskningsarbeidet 4.4.1 Organisering internt i departementet tementet. Videre koordinerer avdelingen departementets nordiske og internasjonale samarbeid innenfor Kunnskapsdepartementet har som nevnt omlag rammen av blant annet Nordisk Ministerråd, 300 ansatte fordelt på 6 avdelinger (fire fagavde- EØS/EU, OECD og UNESCO, og er sekretariat for linger og to tverrgående avdelinger) og en enhet Den norske UNESCO-kommisjonen. for kommunikasjon. Kunnskapsdepartementet legger vekt på at oppgaver løses på tvers av avde- Eksterne utredninger og oppdragsforskning dekkes lingene ved bruk av fagteam og prosjektgrupper. løpende av generelle driftsmidler i de aktuelle fag- Det er etablert flere fagteam med ansvar for opp- avdelinger. Bruken og fordelingene mellom de uli- gaveløsing på tvers av avdelingsstrukturen. ke avdelingene kan variere fra år til år. Rolledelingen vi har vært inne på tidligere preger Våre intervju tyder på Forskningsavdelingen har også departementets organisering av forsknings- omtrent den samme kontakten med de andre fag- arbeidet. Fagavdelingene for hhv. Barnehage, avdelingene innad i eget departement som den har Opplæring og Universiteter og høyskoler har an- med andre departement. svaret for forskning på sine områder. Ekspedisjonssjefen for AIK avdelingen sitter i programstyret for UTDANNING2020, mens en avde- 72 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM lingsdirektør i Forskningsavdelingen sitter i pro- både mellom departement og mellom tematiske gramstyret for FORFI. Departementet påpeker at områder. Det er relativt bred politisk enighet om å departementets deltagelse i programstyre er viktig, satse på de tverrgående utfordringer som Klima og for å sikre at programplanen er relevant iht. forsk- Miljø, Helse og til dels Nordområdene, men disse ningsbehovene og for å formidle kunnskap til sekt- er i stor grad tilført friske midler og snarere enn en oren. omprioritering. Våre intervju i forbindelse med denne kartlegging- 4.4.2 Koordinering med andre departement en tyder på at noen departement, særlig de med relativt avgrenset sektoransvar ikke ser at det er Forskningsavdelingen har det faglige ansvaret for å gi råd til regjeringen om utformingen av norsk forskningspolitikk. En sentral oppgave i dette arbeidet er ansvaret for koordineringen mot andre departementet. Ekspedisjonssjefen i Forskningsavdelingen leder departementenes Forskningsut- hensiktsmessig å skulle koordinere alle forskningsaktivitetene, mens departementet med relativt små bevilgninger og ansvar for politikkområder som går på tvers av de ulike departementenes ansvarsområder ser behovet for koordinering for å utnytte ressursene mer effektivt. valg, og avdelingen er sekretariat for Regjeringens forskningsutvalg som er de sentrale koordinerings- Samtidig viser flere til at departementet har tatt en plattformene. mer proaktivt rolle i etterkant av Riksrevisjonens gjennomgang. Riksrevisjonen gjennomførte i 2011-2012 en undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken. Riksrevisjonen 4.4.3 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov pekte svakheter ved koordineringsarbeidet i departementet, særlig knyttet til koordinering av de tverrdepartementale strategiske prosessene på Kunnskapsdepartementet identifiserer kompetan- forskningsområdet, i budsjettprosessene på forsk- se- og kunnskapsbehov om og i egen sektor ningsområde og i styringssignalene overfor Forsk- Departementet forventer at underliggende etater ningsrådet. inkludert Utdanningsdirektoratet og VOX utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør for Riksrevisjonen peker på at selv om det er iverksatt departementet og bidrar med til å avdekke kunn- en rekke koordineringsprossesser, preges disse i skapshull og ta initiativ til utredninger og FoU- stor grad av å være prosesser for informasjonsut- prosjekter. veksling, snarere enn å iverksette reelle forskningsprioriteringer. Videre avdekker departementet til dels også kunnskapsbehov gjennom kontakten med institusjone- Sektordepartementene har imidlertid ulikt forsk- ne i utdannelsessektoren og med forskningsinsti- ningsengasjement, noe som avspeiler seg i ulike tutter. forventninger til hvordan Kunnskapsdepartementet skal utøve sin koordineringsfunksjon. Kunnskapsdepartementet trekker også fram at andre deler av forvaltningen som fylkesmannen, Kunnskapsdepartementet bekrefter i våre intervju fylkeskommuner og kommuner i økende grad an- at det generelt er lite omprioriteringer av midler UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 73 vender forskningsbasert kunnskap og bidrar med Forskningsmeldingen peker også på at regjeringen innspill til kunnskapsbehov. vil utarbeide en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som skal ha et tiårsperspektiv og rul- Den kanskje viktigste eksterne premissleverandø- leres hvert fjerde år. ren av hva for departementet er Forskningsrådet. Rådet spiller en viktig rolle både som pådriver og Planen skal være et verktøy for å spisse innsatsen rådgiver. på områder der Norge har strategiske fortrinn eller Forskningsrådets publikasjoner som Det norske for å dekke framtidige behov for kunnskap på vikti- forskning og innovasjonssystemet: statistikk og ge områder, og for å se behovet for investeringer i indikatorer (Indikatorrapporten) og Kunnskapsde- kunnskapsbygg i sammenheng med prioriteringe- partementets egne rapporter, eksempelvis Forsk- ne. Kunnskapsdepartementet vil etablere et sys- ningsbarometeret og Tilstandsrapporten for høyere tem der alle sentrale aktører får anledning til å spil- utdanning er sentrale i departementets arbeid. le inn sine prioriteringer. Den første langtidsplanen legges fram som en meldingsdel i Kunnskapsde- EU og OECD er i tillegg viktige kilder til kunn- partementets budsjettproposisjon for 2015. skapsgrunnlaget for utformingen av forskningspolitikken. Videre bruker departementet evalueringer og utredninger både fra Forskningsrådet og andre eksterne aktører som grunnlag for beslutninger. 4.4.4 Spredning av forskningsresultater Både intranett og internett blir brukt aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og er lett tilgjengelig. Hvordan de ulike innspiller reflekteres i budsjettprosessen vil til syvende og sist være et resultat av mange interesser hvor ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Departementet har tatt initiativ til etablering av et Kunnskapssenter for utdanning for å øke tilgangen til og bruken av nasjonal og internasjonal utdanningsforskning. Dette omfatter også utdannings- Departementet formidler både egne og de nasjonale kunnskapsbehovene og forskningsprioriteringer i en forskingsmelding som kommer ut hvert fjerde år. Videre formidler departementet sine kunnskapsbehov for prioriteringer i andre stortingsmeldinger. forskning om samiske forhold. Senteret skal legge til rette for dialog og møteplasser mellom forskere og brukere. Kunnskapssenter for utdanning er organisert som en egen avdeling i Forskningsrådet. Bakgrunnen for at Kunnskapssentret er lagt til Forskningsrådet er bl.a. at arbeidet skal knyttes sammen med de andre oppgavene Forskningsrå- I Forskningsmeldingen kommer det frem at depar- det har når det gjelder utdannelsesforskning. tementet ønsker å gjennomgå arbeidet med å utvikle en ny FoU strategi for forskningen på utdannelsessektoren. 35 Både kunnskapssenteret, men også utdanningsdirektoratet, VOX, samt fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner er forventet å bidra til å stimulere til kunnskapsbasert praksis i skole og barneha- 35 Tidligere strategi for utdanningsforskning «Kunnskap for kvalitet» gjelder 2008–2013 74 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ge. Departementet erkjenner et behov for å tenke mer systematisk omkring formidling og hvordan forskning skal brukes av lærere, pedagoger, rektorer o.a. Departementet forventer ellers at underliggende etater, forskningsinstitutter og Forskningsrådet bidrar til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og formidle forskningsresultater som fremkommer i deres regi. Når det gjelder vitenskapelige publiseringer36 stimulerer både finanseringsmekanismene for UH sektoren og Forskningsinstitutter som omfattes av retningslinjer for statlig basisfinansiering til dette. Vitenskapelige publiseringer er også viktige kriterier for å nå frem i Forskningsrådets programmer. 36 Vitenskapelige publiseringer registreres i CRIStin som er en nasjonal database for vitenskapelig publiseringer, og dekker universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 75 5 Helse- og omsorgsdepartementet delvis gjennom virkemidler som skal fremme folke5.1 Om departementet helsen gjennom forebygging. Narkotika, tobakkspolitikken og vaksinasjonspolitikk er eksempler på 5.1.1 Departementets sektoransvar og organisering folkehelsearbeid som er underlagt departementet. Departementet har etatsansvaret for Folkehelseinstituttet og Statens senter for rusmiddelforskning Helse- og omsorgsdepartementet ble opprettet i (SIRUS). 2004 etter sammenslåing av det tidligere Helsedepartementet og deler av det tidligere Sosialdepartementet. For det tredje har Helse –og omsorgsdepartmentet et eieransvar for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, poliklinikker, Helse- og omsorgsdepartementets overordnede legespesialister, ambulansetjeneste og annet. An- formål er å sørge for at befolkningen får gode og svaret for spesialisthelsetjenesten er tillagt fire re- likeverdige helsetjenester, uavhengig av bosted og gionale helseforetak (RHF) som er eid av staten økonomi, og å bidra til å fremme god folkehelse. ved Helse- og omsorgsdepartementet. Grovt sett kan vi dele Helse- og omsorgsdeparte- Departementet har ikke tilsvarende eieransvar for mentets sektoransvar til tre ulike roller (DAMVADs aktørene i primærhelsetjenesten. Det er kommu- inndeling): nene og fylkeskommunen som skal levere primærhelsetjenesten og sosialtjenester. Helse- og om- For det første har Helse- og omsorgsdepartementet det overordnede ansvaret for utvikling og ivare- sorgsdepartementet har likevel ansvaret for like- tagelse av rammeverket for helse- og omsorgstje- tene. verdige rammebetingelser og for tilsynet av tjenes- nester som leveres av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, for pasientrettigheter og for Organisatorisk består departementet av i alt 7 av- helselovverket (for eksempel knyttet til legemidler). delinger. Departementet har omlag 200 årsverk og er faktisk et av de mindre departementene målt i Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten antall ansatte. gjennom et omfattende lovverk og tilsyn- og kontrollmyndighet. Departementet har etatsansvaret Til gjengjeld er de underliggende etatene relativt for de underliggende etater som har ansvaret for store. For eksempel har Helsedirektoratet har 1200 forvaltningen og tilsyn inkl. Helsedirektoratet, Hel- årsverk (inkl. 580 årsverk i Helseøkonomiforvalt- setilsynet, Statens legemiddelverk m.f. ningen, HELFO), Nasjonalt folkehelseinstitutt har om lag 600 årsverk, Statens Legemiddelverk om For det andre har Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret for å drive folkehelse-arbeid. Folke- lag 240 årsverk og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 145 årsverk.38 helsearbeidet ivaretas delvis gjennom tjenestene som leveres i helse- og omsorgstjenestene37 og 38 37 Folkehelseloven er forankret i HOD, men oppfølgingen er i stor grad kommunalt og fylkeskommunalt 76 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Prop. S 1 (2012-2013). Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett 5.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU var 139 mrd. kroner for 2012. Dette representerte om lag 14 pst. av samlede norske statsbudsjett og Helse- og omsorgsdepartement har ansvar for å med dette et av de største departementene målt i lage rammebetingelser som understøtter og bidrar størrelsen på budsjettet. til forskning i sektoren gjennom utvikling av regelverk, finansiering, organisering, styring o.a. 39 Omkring 80 pst. av budsjettet var bevilgninger til de regionale helseforetakene, mens 18 pst. var til Departementet har ansvar for finansiering av legemidler, folkehelsearbeid og til helse og om- forskning som kan bidra til bedre underlag for egen sorgstjenester i kommunene. Resterende 2 pst. politikkutvikling og forvaltning, men departementet var til drift av departementet, helseforvaltningen og finansierer også forskning for å sikre videreutvik- finansiering av virkemidler knyttet til kunnskap og ling av helse- og omsorgssektoren i sin alminnelig- kompetanse. het. 39 Jf. Helse- og omsorgsdepartementets FoU strategi 2006 FIGUR 5.1 Organisasjonskart for departement og underliggende etater og virksomheter. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside 77 Departementet ivaretar med andre ord et betydelig bruk for å bidra til økt effektivitet, kvalitet og finansieringsansvar på vegne av brede samfunns- pasientsikkerhet i helsetjenesten interesser, utenfor departementets egne myndig- Folkehelseforskning inkl. epidemiologisk om hetsbehov. Det er imidlertid ikke noe tydelig av- årsaksforhold, forebyggende tiltak (eksempel- grensning mellom forskning som er politikk- og vis knyttet til narkotika, tobakk, vaksiner, ernæ- forvaltningsrelevant for forskning som er relevant ring, miljøpåvirkning, overvekt, hygiene o.a.). for sektoren eller befolkningen for øvrig. 1.1 Finansiering gjennom fire ulike kanaler For eksempel finansierer Helse og omsorgsdeparhelseforskning40. Målt i departementenes anslåtte bevilgninger til Forskningen skal bidra til bedre og tryggere pasi- FoU slik det fremkommer av Statsbudsjettanalysen entbehandling i primær- og spesialisthelsetjenes- (2012) er Helse- og omsorgsdepartementet blant ten. Brukerne av forskningen er først og fremst de av departementene som tildeler mest midler til tjenesteutførende aktører. Klinisk forskning og hel- FoU. tementet anvendt og klinisk se- og omsorgstjenesteforskning kan imidlertid i mange tilfeller også legge grunnlaget for utvikling I henhold til Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, av politikk, regelverk, forvaltning og tilsyn for å sik- 2012) var Helse- og omsorgsdepartementets an- re at forskningsresultatene kommer hele befolk- slåtte bevilgninger til FoU på 3,3 mrd. kroner i ningen til gode. 2012. Fremfor å skille mellom forskning som er forvalt- De regionale helseforetakene spiller en meget be- nings- og politikkrelevant og forskning som er rele- tydelig rolle som forskningsutførende aktør.42 Hel- vant for andre aktører i samfunnet, kan vi heller se- og omsorgsdepartementet finansierer forsk- skille mellom de ulike formål forskningen som de- ningen i helseforetakene både gjennom øremerke- partementet finansierer er ment å ivareta (DAM- de midler til forskning, men også som en del av de VADs inndeling):41: regionale helseforetakenes generelle grunnfinansiering. Det er viktig å påpeke at det er usikker- Helseforskning pasientrettet hetsmomenter knyttet til beregningen av årlig res- forskning) relevant for forebygging, diagnostikk (anvendt og sursbruk til forskning i helseforetakene. Dette drøf- og behandling av sykdom tes i neste avsnitt. Translasjonsforskning som skal omsette resultater fra grunnforskning til klinisk forskning og Anslåtte bevilgninger fra departementet har vokst praktisk anvendelse i pasientbehandlingen med 7,7 pst. per år siden 2006 (målt i faste 2012- Helse- og omsorgstjenesteforskning som ser kroner). Dette har trolig sammenheng med gene- på behov, fordeling, organisering og ressurs- rell økning i bevilgninger til helseområdet, men departementet påpeker også at det er innført et 40 I dette notatet bruker vi begrepet helseforskning om all forskning (både grunn og anvendt forskning) uten metodisk begrensninger (altså ikke bare prospektive randomiserte studier (RCTer), men med relevans for forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom 41 Damvads tolkning basert på intervju, Helse- og Omsorgsdepartementets FoU strategi (2006-2011) og Forskingsmeldingen (Meld. St. 18 (2012-2013). 78 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 42 De regionale helseforetakene omfatter sykehus, institusjoner i psykiatrien, ambulansetjenesten, nødmeldingstjenesten, sykehusapotek og laboratorier. Disse er organisert som (underliggende) helseforetak og er eid av det regionale helseforetaket alene mer detaljert målesystem for måling av ressursbruk for avlagte doktorgrader og vitenskapelige publika- til forskning i helseforetakene de senere årene, sjoner. som sannsynligvis også kan forklare noe av veks- system i de regionale helseforetakene er forsøkt ten. samordnet med tilsvarende målesystem i UH- 43. Resultatbasert måle- og finansierings- sektoren. Departementet finansierer forskning hovedsakelig gjennom fire ulike kanaler; Forskningsrådet, forsk- Tilskuddet fordeles etter regional konkurranse av ningsinstitutter, gjennom underliggende etater og de etablerte samarbeidsorganene mellom regiona- andre deler av forvaltningen samt utførere dvs. le helseforetak og universiteter. Departementet har primær og spesialisthelsetjenesten. ikke lagt føringer for hvordan de regionale helseforetakene skal velge finansieringsmodell for forskning i helseforetakene. 5.1.3 Forskning i helseforetakene Et øremerket, delvis resultatbasert forskningstilskudd finansierer forskningsprosjekter innenfor de regionale helseforetakene Departementet forutsetter at de statlige øremerkede midlene primært benyttes til forskningsprosjekter i helseforetaket. Det er ønsker imidlertid å legge til rette for et godt forskningssamarbeid mellom Forskning er en av helseforetakenes fire lovpålag- helseforetakene og universiteter, høgskoler, samt te oppgaver. For å stimulere til økt forskningsaktivi- private og ideelle institusjoner. tet ved helseforetakene ble det i 2004 opprettet et øremerket, delvis resultatbasert forskningstilskudd. Dersom disse institusjonene inngår i forpliktende I 2012 utgjorde forskningstilskuddet om 488 millio- samarbeid med helseforetakene, vil de kunne delta ner kroner samlet for de fire regionale helseforeta- i forskningsvirksomhet som mottar finansiering kene (kap. 732, post 78). gjennom det nasjonale øremerkede tilskuddet til forskning i helseforetakene. Det er gitt føringer om at det øremerkede tilskuddet til forskning skal ”være et økonomisk bidrag og Prosjektene tildeles gjennom konkurranse innad i insentiv til å sikre forskning og oppbygging av regionen basert på de regionale helseforetakenes forskningskompetanse i helseforetakene”, jf Prp. 1 S (2012-2013). definerte kriterier og prosedyrer. Det kan søkes om støtte til forsker-/doktorstillinger, prosjektfinansiering og nettverksaktiviteter. Et basistilskudd på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte Både helseforetakets styre, helseforetakets forsk- delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et gli- ningsutvalg og samarbeidsorganer (helseforetake- dende gjennomsnitt av forskningsresultater (publi- ne og universiteter i regionen) kan i ulik grad være serte artikler og avlagte doktorgrader) i de regiona- med i vurderingene omkring bruken av midlene. le helseforetakene de siste tre år. Dette er forankret i vedtekter og instruks til styrene Basistilskuddet skal sikre grunnleggende forsknings- og utviklingsaktiviteter og oppbygging av forskningskompetanse, mens det resultatbaserte 43 For mer informasjon om helseforetakenes målesystemer se http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/nasjonalt-systemfor-maling-av-forskning.html?id=446980 tilskuddet tildeles helseforetakene basert på poeng UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 79 i de regionale helseforetakene om forholdet til uni- De regionale helseforetakene kan søke om midler versiteter og høgskoler. til kompetansetjenester etter faste frister om etablering. Helsedirektoratet sender en anbefaling til Kompetansetjenester med forskningsaktivitet Helse og omsorgsdepartementet finansierer også kompetansestjenester og fagmiljøer som sjeldensentrene ved de regionale helseforetakene. Kompetansetjenester utfører ulike typer behandlingsrettet forskning. Finansieringen av kompetansetjenestene kommer i tillegg til det øremerkede forskningstilskuddet. De første medisinske kompetansesentra ble opprettet på slutten av 1990 tallet for å styrke og sentralisere behandlingen av sjeldne lidelser, teknisk departementet som avgjør finansiering av kompetansetjenestene. Det er også opprettet et betydelig antall regionale og nasjonale kompetansesentre som understøtter forskning og kompetanseutvikling innenfor ulike fagområder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mange av disse finansieres gjennom Helsedirektoratet, og er organisatorisk tilknyttet universitets- og høyskolesektoren. Helsedirektoratet foretar for tiden en gjennomgang av disse sentrene (Jf. Forskningsmeldingen Meld. St 18 (20122013)). krevende prosedyrer og høyspesialisert kompetanse. Målet var at økt statlig styring av oppgave- Betydelig forskning som en del av kontinuerlig drift fordelingen mellom sykehusene skulle styrke kvaliteten og bedre utnyttelse av resursene. Det er både forventet og ønsket fra Helse- og omsorgsdepartementet at deler av helseforetakenes Ved opprettelse av en kompetansetjeneste stilles driftsmidler skal brukes på forskning. Samlede det krav om at tjenesten foruten forskning, kan dri- driftsmidler ved de regionale helseforetakene var ve pasientbehandling som grunnlag for å styrke på ca. 100 mrd. kroner i 2012.45 tjenestens funksjon, forskningsveiledning/ -utdanning og kompetansespredning til øvrige de- De regionale helseforetakene er spesielt tillagt an- ler av helsetjenesten i alle helseregionene. svar for klinisk pasientrettet forskning. Universitetssykehusene har i tillegg et særskilt ansvar for I 2012 tildelte Helse og omsorgsdepartementet om klinisk translasjonsforskning, teknologisk avansert lag 445 millioner kroner inkludert ca. 230 mill. kro- forskning, og for utdanning og etablering av nett- ner til nasjonale kompetansesentre for sjeldne og verkssamarbeid i regionen. Dette er regulert i lov lite kjente diagnoser og funksjonshemninger og og forskrift. regionale fagmiljøer for ADHD, Tourettes, narkolepsi og autisme. 44 Det er godkjent 42 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2012 etter ny forskrift (Prop. 1 S, 2012-2013). 44 Gjennom «andre overføringer» (jf. Avsnitt 5.1.8) er det også bevilget midler til kompetansesentre i primærhelsetjenesten. 80 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 45 Finansieringen av (somatisk) pasientbehandling i helseforetakene finansieres med en driftsbevilgning der 60 pst. er en basisbevilgning og 40 pst. er en aktivitetsbasert bevilgning. Størrelsen på basisbevilgningen bestemmes blant annet av antall innbyggere i en region og dens alderssammensetning og er uavhengig av produksjon av helsetjenester. Det aktivitetsavhengige tilskuddet beregnes utfra utført aktivitet, eksempelvis antall kirurgiske operasjoner. Det er også ønsket at helseforetakene investerer i te om lag 2,4 prosent av totalbudsjettet til de regi- helsetjenesteforskning og infrastruktur som et ledd onale helseforetakene (Prop. 1S, 2012-2013). i økt kvalitets- og effektivitetsutvikling av egne tjenester. Anslaget på 2,5 mrd. er brukt som utgangspunkt for beregning av departementets bevilgninger til Departementet legger ingen føringer på hvor mye FoU i Statsbudsjettanalysen (2012). av driftsmidlene i de regionale helseforetakene som skal gå til forskning. Unntaket er at departe- Anslaget er høyere enn det departementet øre- mentet forventer at minst 15 mill. kr totalt fra de fire merket til forskning (i underkant av 1 mrd. i 2012 til RHFene skal gå til samhandlingsforskning. øremerket forskningstilskudd og til kompetansetjenester). Foretakenes løpende forskning finansiert Alle de regionale helseforetakene har utarbeidet av driftsmidler er med andre ord betydelig. overordnende forskningsstrategier46 og etablert regionale forskningsutvalg (RFU) som skal fungere Selv om rapporteringen er en viktig del av mål- og som rådgivende organ i forskningsstrategiske resultatstyringen, påpeker representanter fra de- spørsmål for styret og administrasjonen i helse- partementet i intervju at det er usikkerhet knyttet til foretakene. Hvordan midlene disponeres vil variere anslaget som gjør det vanskelig å sammenligne mellom behovene innenfor de ulike helseregione- forskningsinnsatsen over tid og med andre forsk- ne. ningsutførende sektorer. Det er flere grunner til dette. Det fremkommer av de regionale helseforetakenes FoU Strategier at noe av driftsmidlene brukes til å For det første er datagrunnlaget basert på en finansiere forskerstillinger og utstyr, mens foreta- egenrapportering. Selv om det er gjort et omfat- kene også bruker driftsmidlene til strategisk for å tende arbeid med å utvikle og innarbeide enhetlige finansiere forskning å bedre kvaliteten i tjenestene, rapporteringssystemer har det vært endringer i for å bygge opp forskningsmiljøer eller for å øke rapporteringsmetoder over tid, samtidig som de- budsjettrammen for søkbare forskningsmidler. partementet forventer at rapporteringsrutinene kan variere mellom ulike helseforetak. Helseforetakene har siden 2006 rapportert hvor mye ressurser som brukes på forskning. Fra og med 2007 omfattet rapporteringen utviklingsarbeid (inkluderer nå både forskning og utvik- For 2011 rapporterte de regionale helseforetakene ling) for å samordne rapporteringen fra helsefore- samlet ressursbruk til forskning og utvikling inklu- takene med den nasjonale FoU-statistikken. Både dert personell, infrastruktur og eksterne finansie- departementet og tidligere studier 47 påpeker at ringskilder på vel 2,5 mrd. kroner, noe som tilsvar- definisjon av utviklingsarbeid og avgrensing både mot forskning og andre aktiviteter i helsetjenesten er ikke entydig. 46 Se Forskningsstrategi Helse Sør-Øst (2008-2012), Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF (2009 – 2014), Forskningsstrategi HelseNord (2010-2013), Forskningsstrategi Helse Nord (2012-2015) 47 Se for eksempel Wiig og Gunnes (2009) som det er referert til i SIN- TEF (2010). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 81 Departementet finansierer også strategiske satsFor det tredje er det krevende å måle forsknings- ninger som er aktiviteter som departementet eller komponenten i ulike aktiviteter og mye av rappor- Forskningsrådet mener at det ikke har vært hen- teringen om ressursinnsats er knyttet til stillinger siktsmessig å organisere som et eget program. En (forskere, phd. Post-doc o.a.). Faktorer som end- årsak kan være at det øremerkede beløpet er for ringer i pensjonsordninger kan også ha betydning lite til at det lar seg forsvare å ha et forskningspro- for beregningene av ressursinnsats uten at dette gram. En annen årsak kan være at temaet ligger i har direkte betydning forsknings-aktivitetene. grenselandet mellom to eller flere pågående program slik at det er ønskelig med samarbeid om en For det fjerde utfører helseforetakene også forsk- satsing. ning med finansiering fra andre kilder eksempelvis fra universitetene, Forskningsrådet, frivillige orga- Videre finansierer departementet fortiden to forsk- nisasjoner (eksempelvis Kreftforeningen), EU pro- ningsbaserte evalueringer på hhv. Mammografi- grammer, Legemiddelindustrien og andre kilder. programmet (avsluttes 2013) og av Samhandlings- Prosjekter som er organisert og finansiert utenom reformen. helseforetakene kan være gjennomført helt eller delvis av helseforetakenes ansatte og således Helse- og omsorgsdepartementet gir styringssig- være talt med som en del av ressursbruken. naler til utarbeidelsen av nye programmer, strategier og møter med Forskningsrådet, mens Helsedirektoratet representerer sentrale helse- og om- 5.1.4 Forskningsrådet sorgsforvaltningen i programstyrene. Både Helseog omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet Helse og omsorgsdepartementet tildelte ca. 300 bidrar i utforming av nye programplaner. millioner kroner til programmer i Forskningsrådet i 2012. Bevilgningen dekker bl.a. ni forskningsprogram, fire strategiske satsinger og to evalueringer i 5.1.5 Bevilgninger til forskningsinstitutter Forskningsrådet. De største pågående programmene (målt i Helse- og omsorgsdepartementets Departementet finansierer forskning i forskningsin- bevilgninger) er programmet TJENESTER (2011- stituttene; Folkehelseinstituttet og Statens senter 2015), PSYKSISK (2011-2015), KLINISK (2011- for rusmiddelforskning (SIRUS). Ingen av disse 2015), FOLKEHELSE (2011-2015), RUSMIDDEL instituttene omfattes av retningslinjene for basisfi- (2008-2012), og nansiering, men mottar bevilgninger direkte fra KREFTSATS (2011-2015). Disse syv programme- Helse- og omsorgsdepartementet fordi forskningen ne utgjorde om lag 80 pst. av bevilgningen i 2012 utføres som en del av deres forvaltningsoppgaver. STAMCELLER (2008-2012) (jf. Figur 5.2). Nasjonalt folkehelseinstitutt ble grunnlagt i 1929 Programmene i Forskningsrådet skal primært med ansvar for å forsyne befolkningen med vaksi- frembringe anvendt forskning og folkehelseforsk- ner, og utførte også kjemiske analyser av vann og ning (folkehelse, rus, psykisk helse), mens pro- mat. I etterkrigstiden utvidet instituttet sin forsk- grammet Tjenester er særlig rettet mot forsknings- ningsvirksomhet og etter innlemmelse av andre aktiviteter i og om primærhelsetjenesten. institusjoner på tidlig 2000-tallet fikk instituttet ansvar for alle nasjonale helseregistre (unntatt Kreft- 82 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM registeret) og for koordinering av all offentlig epi- nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. demiologisk datainnsamling i Norge, samt ansvar Instituttet skal gi god rettsmedisinsk støtte til påta- for toksikologi- og rusmiddelforskning. lemyndighet, politi og domstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy Instituttet gir råd og bistand til myndigheter, helse- rettssikkerhet. Instituttet skal også ivareta norske tjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå media og publikum. Instituttet skal drive helseover- departementet i dette arbeidet. våking for å følge befolkningens helsetilstand, drive forskning og gi vitenskapelig baserte råd og Folkehelseinstituttet hadde omkring 1 000 ansatte. formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for Bevilgningen fra departementet var på ca. 1,1 mrd. å skape gode og sunne levekår. kroner i 2012. Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge Departementet legger gjennom tildelingsbrevet FIGUR 5.2 Helse- og omsorgsdepartementets bevilgninger til programmer i regi av Forskningsrådet. 2006-2012. målt i faste 2012-kroner. 350 300 Annet: Evalueringer og prosjektstøtte 250 Andre programmer 200 TJENESTER - Helse- og omsorgstjenester RUSMIDDEL Rusmiddelforskning 150 PSYKISK - Psykisk helse KREFTSATS (tidl. KREFT) 100 KLINISK - Klinisk forskning 50 FOLKEHELSE - Folkehelse 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 STAMCELLER Stamcelleforskning Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av DAMVAD UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 83 føringer for grunnfinansiering (drift), forskningsakti- 5.1.6 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viteter og forvaltningsoppgavene som departementet finansierer. Når det gjelder forskningsaktivitetene legger departementet både tematiske føringer Departementet etablerte i 2004 et Nasjonalt kunn- og bestiller konkrete forskningsoppdrag. skapssenter for helsetjenesten etter en sammenslåing av tre ulike miljøer.50 På linje med Folkehelseinstituttet, finansierer også Helse og omsorgsdepartementet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). 48 Statens institutt Kunnskapssenteret skal hovedsakelig bidra med og innhente, oppsummere, analysere og formidle for rusmiddelforskning (SIRUS) er en selvstendig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. institusjon som ble opprettet i 2001 ved en sam- drifter kunnskapsformidlingskanaler (eksempelvis menslåing av Statens institutt for alkohol- og nar- Helsebiblioteket)51 kotikaforskning (SIFA) og dokumentasjonsseksjo- oversikter og metodevurderinger om effekt og til- nen samt biblioteket i det daværende Rusmiddeldi- tak. Målet er å medvirke til gode beslutninger og rektoratet. riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten og utarbeider Senteret systematiske og å understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i SIRUS skal først og fremst utføre forskning og helsetjenesten. kunnskapsformidling knyttet til bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende I tillegg til å oppsummere eksisterende kunnskap stoffer med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige frembringer også senteret egen kunnskap og problemstillinger. Instituttet skal kartlegge og ana- forskning knyttet til kunnskapssenterets oppgave- lysere helsemessige skadevirkninger, årsaker til portefølje og ansvarsområder. Forskningen er misbruk og tiltak som kan bidra til å redusere mis- blant annet knyttet til målinger av kvaliteten på hel- bruk. Klinisk og/eller biomedisinsk forskning faller i setjenesten basert på nasjonale brukererfarings- utgangspunktet utenfor instituttets forpliktelser. undersøkelser, utvikling av kvalitetsindikatorer som kan brukes i internasjonale sammenligninger og I 2012 hadde instituttet 50 ansatte (opp fra 23 an- vurdering av ressursbruk og helseeffekt gjennom satte i 2001). Bevilgning fra departementet utgjor- helseøkonomiske modeller. Senteret utfører også de omkring 40 millioner kroner i 2012 noe som til- forvaltningsoppgaver knyttet til pasientsikkerhet. svarte om lag 90 pst. av samlede inntekter. Departementet legger i tildelingsbrevet både tematiske Kunnskapssenteret skal også etablere prosesser føringer og bestiller konkrete forskningsoppdrag. for å øke kompetansen i og forståelsen for kunn- Resterende 10 pst. kommer fra prosjektstøtte fra skapsbasert praksis og politikkutforming gjennom Forskningsrådet, tilskuddsmidler fra Helsedirekto- formidling og undervisning og deltar på en rekke ratet og gjennom samarbeid med andre forsk- internasjonale fora. ningsinstitutter.49 50 48 Frem til 31.12.2005 lå instituttet under det daværende Arbeids- og sosialdepartementet, men ble fra 1.1.2006 overført til Helse- og omsorgsdepartementet. 49 SIRUS Årsmelding 2011 (2012) 84 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) og Enhet for kunnskapshåndtering i Sosial og helsedirektoratet. 51 For eksempel har Kunnskapssenteret ansvaret for Helsebiblioteket ble etablert i 2006 og er en offentlig, nettbasert kunnskapstjeneste for alle grupper helse- og omsorgspersonell. Senteret er et statelig forvaltningsorgan hvis formål Direktoratet samarbeider tett med en rekke aktører og arbeidsområder er fastsatt i egne vedtekter av knyttet til helse- og omsorgssektoren inkludert hel- Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har seforetakene, kommunene, flere 145 årsverk i 2012. Departementet tildeler om lag Kunnskapssenteret for helsetjenesten og andre 140 millioner kroner til Kunnskapssenteret i 2012. statelige myndigheter som Folkehelseinstituttet, Primærforskning anslås til om lag 30 millioner kro- Mattilsynet og Legemiddelverket. ner.52 departement, Bevilgningen utgjorde om lag 67 pst. av samlet driftsbudsjett som var på 212 millioner kro- Direktoratet har også en sentral rolle internasjonalt ner. eksempelvis i Verdens Helseorganisasjon (WHO). 5.1.7 Tilskudd til og via Helsedirektoratet Direktoratet har en rekke oppgaver knyttet til forskning og representerer departementet i de uli- Helsedirektoratet er et fagdirektorat og myndig- ke programkomiteene i Forskningsrådet. hetsorgan som ligger under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet.53 Direktoratet har også et selvstendig ansvar for kunnskapsinnhenting som er nødvendig for ivare- Helsedirektoratet målsetning er å styrke helsen til hele befolkningen og på tvers av tjenester, sekto- tagelse av sin rolle og dermed egen faglig utvikling. rer og forvaltningsnivå. 54 Helsedirektoratet har tre roller; faglig rådgiver iverksetter av vedtatt politikk forvalter av lov og regelverk innenfor helsesek- Direktoratet tildeler også midler til kompetansehelsetjenestene i primærhelsetjenesten, samt midler til allmennmedisinske forskningsenheter, NAFKAM og Regionale odontologiske kompetansesentre. toren Helsedirektoratet har omkring 1200 årsverk (inkl. Helsedirektoratet administrerer og forvalter store deler av helselovgivningen på vegne av departementet og har myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk.55 I tillegg forvalter Helsedirekto- 580 årsverk i Helseøkonomiforvaltningen, HELFO56). I henhold til Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) utgjorde forskning helsedirektoratet i underkant av 60 millioner kroner. ratet tilskudd på veiene av Helse og omsorgsdepartementet, men også andre departement (eksempelvis Kommunal og regional departementet 5.1.8 Andre overføringer og kunnskapsinnhenting og Arbeidsdepartementet). I motsetning til andre departement har ikke helseog omsorgsdepartementet egne midler de selv 52 I følge Helse og omsorgsdepartementet (Meld. St. 18, 2012-2013) er om lag 20 pst. av virksomheten primærforskning, 20 pst. administrasjon og resten er kunnskapsformidling. 53 Helsedirektoratet har også oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet. 54 Fra Helsedirektoratets hjemmeside. 55 Eksempelvis lov om medisinsk utstyr, abortloven, tobakksloven, alkoholloven, spesialisthelsetjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven 56 Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) ble i 2009 etablert som Helsedirektoratets ytre etat som følge av overføring av forvaltningsansvaret på helserefusjonsområdet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 85 tildeler til forskningsaktiviteter. Departementet har Tradisjonelt har Helse – og omsorgsdepartementet imidlertid noe midler til kunnskapsinnhenting, ut- finansiert forskning som er av nasjonal viktighet og redninger og evalueringer av tiltak. langsiktig karakter gjennom Forskningsrådet eller ved å etablere kompetansemiljøer eller forsknings- Løpende kunnskaps og forskningsbehov innhentes institutter eksempelvis FHI, SIRUS, Forskningsrå- primært fra underliggende etater som Helsedirek- det eller forskningsinstitutter. toratet og herunder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten underliggende forskningsinstitutter Kompetansetjenestene og kompetansesentrene og de regionale helseforetakene. skal bidra til økt kvalitet og bedre ressursbruk gjennom spesialisering og arbeidsdeling. Det er Også leveranser fra andre underliggende etater etablert kompetansetjenester både i spesialisthel- kan i noe omfang regnes som forskning (herunder setjenesten og primærhelsetjenesten. Departe- fra Statens legemiddelverk, Statens Strålevern og mentet vurderer kontinuerlig behov og finansiering Mattilsynet (som forvaltningsmessig er underlagt av kompetansetjenesten i spesialisthelsetjenesten. Landbruks- og matdepartementet). Helsedirektoratet gjennomfører nå en evaluering av kompetansetjenesten i primærhelsetjenesten. Videre bevilger departementet midler i form av særskilte overføringer, mindre prosjektbevilg- Departementets finansiering av forskning og forsk- ninger, tilskuddsordninger og utviklingstiltak ek- ningsinfrastruktur i underliggende forskningsinsti- sempelvis innen psykisk helsevern, primærhelse- tutter (Folkehelseinstituttet og SIRUS) har til hen- tjenesten, tannhelsetjenesten og rehabilitering som sikt å sikre forvaltningsrettet forskning og forskning i noen grad også omhandler forskning. som har eller er forventet å han en langsiktig betydning. Basert på Statsbudsjettanalysen (2012) (NIFU, 2012) utgjorde andre overføringer og egen kunn- Langsiktig finansering av folkehelseforskning (her- skapsinnhenting om lag 140 millioner kroner (til- under rusmiddelforskning) vurderes av departe- svarende ca. 4 pst. av samlede anslåtte bevilg- mentet som viktig for å opprettholde kompetanse ninger til forskning) i 2012. og fagmiljøer. Behovet for stabil finansiering av folkehelseforskning ble også vektlagt utfra at dette 5.1.9 Avveininger mellom ulike finansieringsmekansimer forskningsområdet ikke uten videre har samme oppmerksomhet og status som annen medisinsk forskning. Som det framgår tildeler Helse- og omsorgsdepartementet betydelige beløp til forskning gjennom et bredt spekter av kanaler. Departementets grad av styring av bevilgningene varierer, og både styringen og finansieringsmekanismene synes i stor grad å være preget av de ulike formålene forskningen har, men også av den norske modellen for finansiering av helsesystemet. 86 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Departementet finansierer i økende grad forskning gjennom programmer og strategiske satsninger i regi av Forskningsrådet. Departementet påpeker at programmer og satsninger i Forskningsrådet er spesielt sentralt for å frembringe forskning som er av nasjonal karakter. Forskningsmidlene som HOD tildeler gjennom Man kunne i tenke seg at det øremerkede forsk- Forskningsrådet er midler til såkalt anvendt forsk- ningstilskuddet skulle tildeles gjennom en nasjonal ning. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for ordning (eksempelvis i regi av Forskningsrådet). I finansieringen av grunnforskning gjennom bevilg- følge departementet er hensikten med de regiona- ninger til UH sektoren og til grunnforskningspro- le ordningene at prosjektene er ment å styrke de grammer i Forskningsrådet. Grunnforskningen er regionale forskningsmiljøene og særlig bidra til økt ikke primært tenkt å dekke departementets eller kvalitet og effektivitet i tjenesteutføringen ved de forvaltningens behov selv om grunnforskningen regionale helseforetakene, mens programmene i kan frembringe kunnskap som får betydning for regi av Forskningsrådet er ment å frembringe fremtidig regelverk eller rammebetingelser. forskning av nasjonal relevans. Departementet påpeker at programmene i Forsk- Departementet er ikke involvert i prosjektutvelgel- ningsrådet gjennom finansering og utvikling av sen, men oppfordrer de regionale helseforetakene programplaner med andre departement kan legge å påse at prosjekter som kan søke Forskningsrå- til rette for tverrfaglig og tverrsektoriell forskning det bruker denne arenaen, på samme måte opp- (finansiert av flere departement). Dette ansees fordres også helseforetakene og forskningspro- som en viktig merverdi ved å allokere midler gjen- sjekter som vurderes som særskilt gode er opp- nom Forskningsrådet. fordret til å søke midler gjennom rammeprogrammet i EU. De største forskningsbevilgningene går imidlertid via de regionale helseforetakene gjennom øremer- Departementet vurderer de regionale helseforeta- kede tilskudd og gjennom helseforetakenes drifts- kene som den som er nærmest når det gjelder å midler. vurdere egne forskningsbehov. Videre anser departementet det som nyttig med kort vei fra forsk- Helseforetakene har et lovbestemt ansvar for pasi- ning til klinikk og dermed pasientbehandlingen. entbehandling, utdanning og forskning, herunder utvikling av forskningskompetanse, forskningsmil- Hensynet til konkurranse og forskningskvalitet iva- jøer og noe som betinger at helseforetakene bru- retas gjennom forskningstilskuddsordningens fi- ker av driftsmidlene til å finansiere forskning. Det nansierings-mekanisme er viktig at det som skjer i helseforetakene er Samarbeidsorganene). (blant annet gjennom kunnskapsbasert. Helseforetakenes driftsrettede forskningsbehov kan til en viss grad sammenlignes For eksempel følger Helse- og omsorgsdeparte- med behovet til ethvert kunnskapsintensivt foretak. mentet helseforetakenes utvikling i vitenskapelige publikasjoner, graden av internasjonalt medforfat- Ordningen med øremerkede midler til forskning ble terskap i vitenskapelige publiseringer, samlet res- opprettet i 2004 for å øke forskningsaktiviteten og sursbruk til forskning og utvikling (herunder andel kvaliteten i helseforetakene. Det var aldri tenkt at til psykisk helse og rus), forskningsaktivitet på prio- tilskuddsordningens rammer alene skulle dekke riterte fagområder (inkludert samhandlingsforsk- forskningsaktivitetene, men gi et ekstra insentiv til ning), søknader og tildelte midler fra Forskningsrå- økt forskningsinnsats. det og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling og status og resultater for etablert UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 87 forskningssamarbeid mellom regionale helsefore- på et begrenset antall områder. Internasjonalt tak (Meld. St.1 (2012-2013). Det er også utviklet samarbeid om forskning og forskningsfinansiering en rekke indikatorer for innovasjons-aktivitet. (eksempelvis i EU) kan bidra til effektiv ressursutnyttelse og videreutvikling av de beste miljøene. Departementet påpeker at både de øremerkede tilskuddene til forskning i helseforetakene 57 og Helsetjenesteforskning er prioritert i EUs 7 ram- programmer i regi av Forskningsrådet har vært meprogram for helseforskning, likevel er helsetje- sentrale for å løfte både forskningsaktivitet og nesteforskning i større grad enn medisinsk forsk- forskningskvalitet i sektoren. ning nasjonal. Bakgrunnen for dette er at finansieringssystemene og helsesektoren er ulik for hvert 5.2 Framtidige kunnskapsbehov land og ved at tjenesteutføringen skjer lokalt. Forskning innen helse og omsorg er et av regje- Gitt utfordringene som følge av den demografiske ringens prioriterte tematiske områder58 blant annet utviklingen og total ressursbruk i sektoren, er det i begrunnet av en aldrende befolkning, vekst i antall følge departementet behov for å fokusere forsk- livsstilssykdommer (overvekt, diabetes, kols kreft, ningsinnsatsen mer mot helse- og omsorgstjenes- demens o.a.) og en rask medisinsk utvikling, for teforskning. Dette gjelder både forskning knyttet til eksempel innen medisinsk teknologi og gentekno- organisering og ressursbruk av norske helsetje- logi. nester og utvikling av metoder for å sammenligne helsetjenester internasjonalt. Både gjennom Forskningsmeldingen (Meld. St. (2012-2013) og våre intervjuer med departementet Videre har NHD og HOD gått sammen om en fel- og tyder på at hovedtyngden av helse- og om- les ti-årig satsing på innovasjon i helse- og om- sorgsforskningen har ligget på klinisk forskning og sorgssektoren som blant annet har resultert i etab- translasjonsforskning. Samlet sett er det også leringen av et nytt program i Forskningsrådet og denne forskningen som har vokst mest i Norge. Innovasjon Norge knyttet til forskning, utvikling og innovasjon i helserelaterte virksomheter. Av forskningen som departementet finansierer er særlig medisinsk forskning og folkehelseforskning 5.3 Også andre departementet tildeler midler internasjonal ved at forskningsresultater er land- til FoU relevant for helse – og omsorgs- uavhengig og kan spres over landegrenser ved sektoren hjelp av være moderne teknologi. Selv om Norge ansees som internasjonalt ledende på flere områ- Helse- og omsorgsdepartementet er ikke alene der (nevro, kreft og enkelte områder innenfor ansvarlig for forskning på helse- og omsorgsområ- stamcelleforskning o.a.) er det en økende erkjen- det. Kunnskapsdepartementet finansierer store nelse av at Norge bare kan være verdensledende deler av medisinsk grunnforskning gjennom bevilgningene til universitets og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementet finansierer også en rek- 57 Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene (SINTEF, 2010). 58 jf. St.meld. nr. 30 (2008–2009) Vilje til forskning, St.meld. nr. 7 (2008– 2009) Et kunnskapsbasert og bærekraftig Norge og Forskingsmeldingen (St. prop. 1 (2012-.2013)). 88 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ke grunnforskningsprogram i regi av Forskningsrådet. Mens Helse og omsorgsdepartementet tildelte om ferd, arbeidsliv og migrasjon og Sykefravær, arbeid lag 300 millioner kroner i 2012 til Forskningsrådet, og helse. var Forskningsrådets totale innsats innenfor temaområdet helse på vel 900 mill. kroner i 2012. BIO- Utenriksdepartementet/Norad TEK21 (etterfølgeren til FUGE), FORNY, NANO- forskning på eksempelvis global helse- og vaksi- finansierer også MAT er eksempler på programmer som også er nasjonsforskning og folkehelseforskning i et globalt ment å frembringe forskning på helse og omsorgs- perspektiv gjennom Forskningsrådet og gjennom sektoren. andre finansieringsmekanismer. I tillegg er Sentre for Fremragende Forskning (SFI) I tillegg investerer også private aktører i FoU på relevante for den helsesektoren. Sentrene har i helseområdet. stor grad vært finansiert av Forskningsfondet og fra og med 2013 over Kunnskapsdepartementets 5.4 Organisering av FoU arbeidet budsjett. Aktuelle helserelaterte sentra er: Senter for telemedisin og bioprospektering i Tromsø, Sen- 5.4.1 Intern organisering i departementet ter for stamcelle- og kreftforskning i Oslo, Senter for bildeteknologi i Trondheim og Senter for mole- Koordineringsansvaret for arbeidet med forskning kylærbiologi og nevrovitenskap i Oslo. og innovasjon i Helse- og omsorgsdepartementet er lagt til Seksjon for forskning og utvikling i Spe- Kunnskapsdepartementet tildeler midler på vegne sialisthelsetjenesteavdelingen. Departementet har av alle departementene til EUs rammeprogram for en forskningskoordinator for forskning som er til- forskning og teknologiutvikling som norske miljøer knyttet denne avdelingen. kan hente tilbake gjennom deltagelse i disse programmene. Forskningskoordinatoren og leder for seksjon for forskning og utvikling leder et FoU forum med re- Nærings- og handelsdepartementet finansierer presentanter fra alle fagavdelingene. I praksis er også forskning og innovasjon i helsesektoren både det 2-3 personer i seksjon for forskning og utvikling gjennom programmer i Forskningsrådet (eksem- i spesialisthelsetjenesteavdelingen som har arbei- pelvis gjennom BIA) og gjennom Innovasjon Nor- der med forskning og innovasjon som et hovedan- ge. Innovasjon Norge er etablert for å bidra gjen- svarsområde. nom finansielle virkemidler til lønnsom næringsutvikling og har en rekke virkemidler først og fremst Forskningskoordinatoren har ansvaret for koordi- for å støtte innovasjon. Programmet Forsknings- neringen med andre departement og deltar i De- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) er virkemiddel partementenes Forskningsutvalg. Seksjonens le- som skal fremme innovasjon gjennom forskning. der er observatør i Regjeringens Forskningsutvalg. Tillegg finansierer Barne- og likestillingsdeparte- Departementet har for øvrig tett dialog med Kunn- mentet, Arbeidsdepartementet og Kommunal og skapsdepartementet og Nærings- og handelsde- regionaldepartementet midler til forskning på vel- partementet. ferdsområdet, eksempelvis i programmer som Vel- Helse- og omsorgsdepartementet har først og fremst en sekretariatsfunksjon for politisk ledelse UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 89 og ansvar for etatsstyring. Dette innebærer at selv om forskning spiller en sentral rolle for helse- og omsorgssektoren er både bruk av forskning og Synliggjøre utfordringer og forsknings- /kunnskapsbehov i sektoren Bidra til kunnskapsspredning og implemente- koordinering av aktivitetene i stor grad lagt til de ring av forskningsresultater og innovasjoner i underliggende etater og i en rekke samarbeidsfora tjenestene (jf. Avsnitt 5.4.2). Økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon Særlig Helsedirektoratet spiller en sentral rolle i innhenting og bruk av den politikk- og forvaltnings- Sikre best mulig ressursutnyttelse og infrastruktur rettede forskningen. Helsedirektoratet har etatsansvaret for kunnskapssenteret og sitter i program- Parallelt er det igangsatt et større strategiarbeidet styrene i Forskningsrådet. Forskningen i regi av på området. Strategigruppen skal utforme en tverr- spesialisthelsetjenesten styres i stor grad av de sektoriell helhetlig strategi for forskning og innova- regionale helseforetakene i tråd med helsefore- sjon taksmodellen. Vi må kunne anta at dette er basert seogomsorg21). Forskningsrådet er sekretariat for på en hensiktsmessighetsvurdering ettersom Hel- strategiarbeidet. Strategien skal være ferdig juni sedirektoratet har et betydelig forvaltnings-, koor- 2014. innenfor helse og omsorg (Hel- dinerings- og rådgivningsansvar. Forumet er tenkt å bli permanent og skal møtes 2Departementet understreker betydningen ved å ha 4 ganger i året. Det første året skal forumet være en armlengdes avstand til de enkelte forsknings- referansegruppe for strategiprosessen. Etter at prosjekter, men ser et økende behov for en tettere strategien er levert fra strategigruppa, skal forumet oppfølging av forskningsaktivitetene og for å koor- bidra til at mål og tiltak i strategien blir fulgt opp. 59 dinere innsatsen for å sikre kvalitet og relevans gjennom bedre utnyttelse av forskningsmidlene og Departementet vil også gjennomgå både egen or- prioriteringer fremover. ganisering av forskningsarbeidet og hvilken rolle de ulike forsoningsaktørene og finansieringsmeka- Helse og omsorgsdepartementet har i 2013 tatt nismene skal spille fremover. Departementet vil initiativ til etableringen av et permanent toppleder- blant annet i samråd med Helsedirektoratet tyde- forum for dialog mellom representanter fra helse- liggjøre forskningsansvaret og rolledelingen mel- og omsorgstjenesten, akademia, næringsliv, bru- lom dem, jf. at Helsedirektoratet sitter som depar- kerorganisasjoner, grûndere og andre aktører med tementets ansvar for finansiering og/eller gjennomføring av Forskningsrådet. representanter i programstyrene i forskning og innovasjon. Formålet er at forumet skal være en arena for å: Etablere dialog og nettverk mellom aktørene Bidra til nødvendig samordning og samarbeid 5.4.2 Identifisering og formidling av forskningsbehov. mellom aktørene som finansierer, utfører og anvender forskning, utvikling og innovasjon 59 Jf. Forskningsrådet http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Forskningsradet_blir_sekretari at_for_HelseOmsorg21/1253985143159 90 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Med sykehusreformen ble det lagt vekt på at Helse- og omsorgsdepartementet innhenter kunn- forskningsaktivitetene i helseforetakene skal koor- skap om forskningsbehov gjennom disse foraene, dineres mellom helseforetakene, og mot universi- men også gjennom den direkte kontakten med un- teter og Forskningsrådet, og det er etablert flere derliggende etater, kunnskapssenteret, forsknings- samarbeidsfora som har ansvar for å identifisere institutter, helseforetak, Stortinget o.a. forskningsbehov og koordinere forskningsinnsatsen. For Helse- og omsorgsdepartement spiller også media og publikum en betydelig rolle i å sette sø- Regionalt er det etablert samarbeidsorgan mellom kelys på problemstillinger og således avdekke de regionale helseforetakene og universiteter og eventuelle forskningsbehov. høyskoler som behandler alle relevante saker om ningsprioriteringer vært preget av de institusjoner forskning, herunder fordeling av det øremerkede og forskningsmiljøers ulike interesser. Videre har forsk- tilskuddet til forskning. Dette er regulert i vedtekter og egen instruks til de regionale helseforetakene. Innen helse- og omsorgstjenesten, hvor det fore- Forskningsrådet deltar i alle de regionale samar- går betydelig forskning både i Norge og internasjo- beidsorganene med universitetene. nalt, er det spesielt krevende å følge kunnskapsstatusen løpende og så utledes hvilke udekte To eksempler på nasjonale koordineringsfora Na- forskningsbehov man skal prioritere. Helse og om- sjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og de sorgsdepartementet har sammen med Kunn- regionale skapssenteret tatt initiativ til å utvikle en modell for helseforetakenes strategigruppe og (www.heleforsk.no) å kartlegge forskningsstatusen og forskningsbehov («gap») basert på britiske erfaringer. Dette syste- Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning met kalles Health Research Classification System (NSG) er et rådgivende organ som skal sikre dia- og er blant annet tatt i bruk i helseforetakene og log og samordning av forskningen i et nasjonalt Forskningsrådet for de programmene HOD finan- perspektiv. Universiteter, høyskoler og de regiona- sierer. Systemet skal også benyttes i CRIStin for å le helseforetakene er representert, foruten Helsedi- få en oversikt utover helsesektoren. rektoratet, Kunnskapssenteret, Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, en representant fra høysko- Forskningsrådet finansierer også jevnlige evalue- lene og brukerrepresentanter. Kunnskapsdeparte- ringer av forskningsaktivitet og tiltak som finansie- mentet og Helse- og omsorgsdepartementet og res over departementets budsjetter. Slike evalue- Kreftforeningen ringer fungerer også som kunnskapsgrunnlag for har observatørstatus, www.helseforsk.no . vurderinger av forskningsbehov og i utviklingen av rammevilkår for forskning. For eksempel ble fag- Den regionale helseforetakenes strategigruppe for evalueringen for biologi, medisin og helsefag fer- forskning er opprettet for å koordinere de fire regi- digstilt i 2011.60 To oppfølgingsutvalg vil høsten onale helseforetakene i forskningsrelaterte spørsmål. Helsedirektoratet, Forskningsrådet , NIFU, CRIStin, Kunnskapssenteret og Helse- og omsorgsdepartementet er observatører. 60 Jf. http://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/Fagevaluering+av+biologi+med isin+og+helsefag/1253954269442 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 91 2013 levere rapporter med prioriterte oppfølgings- 18 (2012-2013) og Samhandlingsforskningsstrate- tiltak. gien (2012-2015). De ulike innspillene blir vurdert løpende, men det Forventninger til de underliggerne etater og foretak er budsjettbehandlingene som til syvende og sist blir kommunisert gjennom tildelingsbrev og sty- avgjør departementets øremerkede bevilgninger til ringsdialog. forskning som for alle andre områder departementet finansierer Videre skal det i 2013 det legges fram en tverrdepartemental folkehelsestrategi og en Stortingsmel- Fremtidige forskningsbehov på helse- og om- ding om innovasjon i omsorg. Disse vil også om- sorgsområdet, samt muligheter og utfordringer handle fremtidige kunnskapsbehov. som følge av teknologisk utvikling og globalisering gjør at departementet ser et behov for en mer 5.4.3 Spredning av forskningsresultater overordnet vurdering av forskningsaktivitetene og prioriteringer av forskningsinnsatsen fremover. Det foregår omfattende forskning på helse- og omsorgsområdet både i Norge og utenlands. Helse- Det er etablerert et permanent topplederforum for dialog mellom representanter fra helse- og omsorgstjenesten, akademia, næringsliv, bruker- organisasjoner, grûndere og andre aktører med og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for formidling av kunnskapsbehov, men ansvaret der i stor grad delegert til underliggende etater. ansvar for finansiering og/eller gjennomføring av forskning og innovasjon. Topplederforumet skal utforme en tverrsektoriell helhetlig strategi for forskning og innovasjon innenfor helse og omsorg. Strategien skal være ferdig juni 2014. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og medisinske kompetansesentre og kompetansetjenester er tillagt et særskilt ansvar for formidling av ny kunnskap i sektoren (jf. 5.1.6). Gjennom systematiske kunnskaps-oppsummeringer bidrar Nasjo- Det å innhente kunnskap om utfordringer og muligheter som helse- og omsorgssektoren står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger fra et bredt spekter av aktører blir sen- nalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å legge grunnlag for prioriteringer i helsetjenesten og synliggjøre områder der det er behov for mer forskning. tralt i strategiprosessen. Det er også forventet at prosessen kan bidra til å sette søkelys og skape legitimitet for prioriteringer fremover. CRIStin og Helsebiblioteket er to kanaler som særlig er sentrale i rapportering og formidling av vitenskapelige publikasjoner. CRIStin61 er det nasjonale Helse- og omsorgsdepartementet formidler forskningsbehov og forskningsprioriteringer gjennom stortingsmeldinger, budsjettforslaget, og strategidokumenter. Eksempler er Helse- og omsorgsde- registeret over forskningspublikasjoner og forskningsresultater i Norge. CRIStin er et verktøy for forskere og forskningsmiljøer i Norge for å registrere og profilere publikasjonsdata, prosjekter, enhe- partementets forskningsstrategi (2006), Nasjonal helse- og omsorgsplan. Meld S nr 10 God kvalitet – trygge tjenester, Forskningsmeldingen (Meld. St. 92 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 61 Current research informationsystem in Norway ter og kompetanseprofiler. Systemet brukes også til innrapportering av publikasjonspoeng. Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert nettsted som ble lansert i 2006 og som gir norsk helsepersonell og studenter tilgang til ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer. Helsebiblioteket finansieres av HOD og de fire regionale helseforetakene og drives av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet forventer at underliggende forskningsinstitutter, kompetanse- sentra, Forskningsrådet og helseforetak formidler forskningsresultater både i vitenskapelige og populærvitenskapelige kanaler. Dette ansvaret følges opp i tildelingsbrev og styringsdialogen. Helse- og omsorgsdepartement forventer også at underliggende etater (direktorater og tilsynsmyndigheter) følger med på forskningen som er relevant for dem, slik at dette integreres i nasjonale faglige retningslinjer og anbefalinger. Departementet opplever at fagpersonalet spesielt innen spesialisthelsetjenesten er gode på å fange opp og absorbere aktuell forskning, men at det er ønske om og behov for å styrke formidlingsarbeidet i primærhelsetjenesten og i omsorgssektoren. Departementet anser videre til at kommunene har et særskilt medvirkningsansvar for forskning.62 62 Jf. Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 93 6 Nærings- og handelsdepartementet 6.1 Om departementet regelverket. Det skjer bl.a. gjennom arbeid i ulike internasjonale organisasjoner. 6.1.1 Departementets sektoransvar og organisering Departementet er organisert i fem fagavdelinger, i tillegg til en administrasjonsavdeling og en kom- Nærings- og handelsdepartementet – i sin nåvæ- munikasjonsenhet. rende form – ble etablert i 1997, men departementet har røtter helt tilbake til 1846 (Innenriksdepar- Eierskapsavdelingen forvalter statens eierskap i 21 tementet). Som følge av endringer departements- selskaper. Avdelingens hovedoppgave er å bidra til strukturen har nærings- og handelspolitikken både en profesjonell forvaltning av det statlige eierska- vært del av Industridepartementet (1947-1988), pet, slik at det oppnås høyest mulig avkastning for Næringsdepartementet (1989-1992) og Nærings- staten, og en god og ansvarlig utvikling for selska- og energidepartementet (1993-1996). pene. Nærings- og handelsdepartementet har sektor- Næringspolitisk avdeling har ansvar for den gene- overgripende ansvar for næringspolitikken. Depar- relle næringspolitikken, i tillegg til en egen seksjon tementet har ansvar for å utforme næringsrettede for reiseliv. Avdelingen har også etatsstyring av virkemidler knyttet til forskning, innovasjon, omstil- Brønnøysundregistrene, Norges geologiske under- ling og internasjonalisering, som skal stimulere og søkelse, Justervesenet, Norsk Akkreditering og styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. Nærings- Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. og handelsdepartementet forvalter også statens direkte eierandeler i markedsrettede selskaper in- Maritim avdeling har et særskilt ansvar for maritime nenfor en rekke sektorer i norsk næringsliv. næringer: skipsfart, verft, og maritime utstyrs- og tjenesteleverandører, og har etatsstyring av Sjø- Departementets overordnede mål er å legge til fartsdirektoratet og Skipsregistrene. rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Verdiskapingen i næringslivet påvirkes av politiske Handelspolitisk avdeling bistår norske bedrifter i beslutninger på en rekke områder som Nærings- internasjonale markeder blant annet gjennom han- og handelsdepartementet ikke har direkte ansvar delspolitiske tiltak som inngåelse av handelsavtaler for. Næringslivets samlede rammebetingelser på- og innsats for å profilere og fremme norsk næ- virkes i praksis av beslutninger, reguleringer, lover ringsliv i utlandet. og regler på de fleste politiske områder. Næringsog handelsdepartementet arbeider derfor mot de Forsknings- og innovasjonsavdelingen har ansva- fleste andre departement for å bidra til at beslut- ret for politikkutvikling og virkemiddelbruk knyttet til ningene også i tilstrekkelig grad styrker verdiska- forskning og innovasjon. Det innebærer bl.a. for- pingsmulighetene i næringslivet. valtningsansvaret for Innovasjon Norge og SIVA, samt ansvaret for forvaltning av departementets Internasjonalt regelverk har også betydning for tilskudd til Forskningsrådet. norsk verdiskaping. En viktig del av Nærings- og handelsdepartementets arbeid er å påvirke dette Figur 6.1 viser organisasjonskartet over departementet og tilknyttede virksomheter. 94 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 6.1.2 Departementets ansvar og bruk av FoU kjeden, fra grunnforskning i den ene enden, og til kommersialiseringsaktiviteter i den andre enden. Nærings- og handelsdepartementet har som nevnt et overordnet ansvar for å bidra til verdiskaping i Departementsstrukturen i Norge er bygget opp på landet, uavhengig av bransjetilknytning, og forsk- en slik måte at det finnes sektordepartement in- ning har stor betydning for dette. Departementet er nenfor enkelte næringer, eksempelvis innen fisk, opptatt av hele den forskningsmessige verdi- landbruk samt olje og gass, med ansvar for forsk- FIGUR 6.1 Nærings- og handelsdepartementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Departementets hjemmeside UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 95 ningsbevilgninger til disse områdene. Nærings- og mrd. kroner inkluderer om lag 0,4 mrd. kroner handelsdepartementet prioriterer således ikke mid- gjennom Innovasjon Norge. ler til disse. I Statsbudsjettanalysen (2012) er det estimert at av Nærings- og handelsdepartementet har for øvrig et samlede anslåtte bevilgninger til FoU utføres det «særskilt» sektoransvar for den maritime næ- forskning for om lag 1,8 mrd. i Norge, mens det ringen, representert ved en egen avdeling, og rei- resterende utføres i utlandet. Departementet finan- selivsnæringen, representert ved en egen seksjon. sierer forskning i utlandet gjennom kontingenter til Dette medfører et særlig engasjement i forskning internasjonale organisasjoner på romforskning. tilknyttet disse næringene. Den største andelen av Nærings- og handelsde6.2 Finansieringsmekanismer partementets forskningsmidler går til Forskningsrådet. Departementet prioriterer støtte til forskning NIFU har gjennom sin statsbudsjettanalyse anslått som bidrar til målet om størst mulig samlet økono- at Nærings- og handelsdepartementet bevilget om misk verdiskaping i Norge og forskning som bidrar lag 2,3 mrd. kroner til forskning i 2012, av et total- til et bedret kunnskapsgrunnlag for videre politikk- budsjett på om lag 59 mrd. kroner. Anslaget på 2,3 utvikling. FIGUR 6.2 Anslagsvis fordeling av midler til forskning. Ca. 1,8 mrd. kroner i anslåtte bevilgninger i 2012. Innovasjon Norge 16 % Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 0% NHD 0 % NGU, sjøfart 3% Forskningsrådet (unntatt basisbevilgning) 45 % Romvirksomhet 24 % Basisbevilgning 12 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) 96 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM somhet og Offshore- programmet, er brukerstyrt, Nærings- og handelsdepartementet har arena- men samtidig mer tematisk avgrenset, sammenlik- ansvar for de teknisk- vitenskapelige forskningsin- net med BIA. Programmet skal bidra til at maritime stituttene, og har således ansvar for å finansiere bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine basisbevilgningen til disse. kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordringer som Videre finansierer Nærings- og handelsdeparte- er nødvendige for å realisere de tre sentrale inno- mentet forskning til romvirksomhet. Nærings- og vasjonsområdene miljø, avansert logistikk og handelsdepartementet påpeker at anslaget til NIFU transport, samt krevende og miljøvennlige mariti- når det gjelder romvirksomhet antakelig er for høyt, me operasjoner. og at dette også gjelder omfanget av sjøfartsrettet forskning. De øvrige brukerstyrte programmene Nærings- og -prosjektene direkte, har ordningen, gitt sin størrel- handelsdepartementet finansierer er også mer te- se, betydning for sammensetningen av den virke- matisk avgrenset: middelporteføljen departementet finansierer. BIONÆR – med hovedmål å utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske bioba- 6.2.1 Programmer i Forskningsrådet serte næringer. Nærings- og handelsdepartementet finansierer ulike program i Forskningsrådet, men mesteparten GASSMAKS – hovedmål er økt verdiskaping i naturgasskjeden av bevilgningene går til såkalte brukerstyrte pro- IT-Funk – IT-program for funksjonshemmede (avsluttes i 2012) grammer Felles for de brukerstyrte programmene er at næringslivet i stor grad selv bestemmer hva slags tematikk som det skal forskes på. Nærings- og handelsdepartementets andel i disse programmene er noe lavere enn BIA og MAROFF, bl.a. som følge at de omhandler temaer som andre Figur 6.3 viser fordelingen av Nærings- og han- departement har ansvaret for. delsdepartementets bevilgninger til ulike programmer i regi av Forskningsrådet. Programmet som får størst bevilgning er BIA – Brukerstyrt Innovasjonsarena. BIA-programmet er en åpen konkurransearena, hvilket innebærer at prosjekter fra alle tematiske, konkurrerer om å få Nærings- og handelsdepartementet er også medfinansiør i flere av Forskningsrådets store programmer. Disse programmene er i mindre grad brukerstyrt, og også andre departement bevilger midler til programmene. De store programmene er også tematisk avgrenset: støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innova- BIOTEK2021 – forskning innen bioteknologi sjonsgrad og verdiskapingspotensial. Det er et po- NANO2021 – forskning innen nanoteknologi eng at prosjekter som kan få støtte gjennom andre RENERGI – forskning på fornybar energi, ef- programmer, ikke prioriteres i BIA-programmet. fektiv energibruk, energisystem og energipoli- Prosjektene er initiert av næringslivet med utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og behov. tikk VERDIKT – forskning innen IKT Også andre brukerstyrte innovasjonsprogram får støtte fra departementet. MAROFF – Maritim virk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 97 Nærings- og handelsdepartementet er største bi- VRI (Virkemidler for regional Innovasjon) skal ut- dragsyter i VERDIKT og NANO2021 og har også vikle kunnskap om og evne til samhandlings- og et koordineringsansvar i departementsfellesskapet innovasjonsprosesser i regionene, og fremme for disse programmene. forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. I tillegg støtter Nærings- og handelsdepartementet enkelte grunnforskningsprogrammer og enkelte Nærings- og handelsdepartementet har valgt en handlingsrettede programmer, i tillegg til et par noe tilbaketrukket rolle når det gjelder styring av systemtiltak (FORNY og VRI). forskningsprogrammene. Departementet er eksempelvis ikke representert i programstyrer eller FORNY er Forskningsrådets program for å bringe programkomiteer, men styrer disse via budsjett, resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitu- meldinger, proposisjoner, strategier og tildelings- sjoner fram til markedet. Programmet gir støtte til brev. Et unntak er imidlertid MAROFF-programmet, forskere, nystartede bedrifter og kommersialise- der Nærings- og handelsdepartementet har en noe ringsaktører (TTO-er). tettere dialog med Forskningsrådet om programut- FIGUR 6.3 Bevilgninger fra Nærings- og handelsdepartementet til programmer i Forskningsrådet. Målt i 2012-kroner. 900 IT-FUNK 800 Handlingsrettede programmer 700 Grunnforskningsprogrammer GASSMAKS 600 BIONÆR 500 RENERGI VRI 400 NANO2021 300 BIOTEK2021 VERDIKT 200 FORNY MAROFF 100 BIA 0 2008 2009 2010 2011 Kilde: Forskningsrådet (2013) Bearbeidet av Damvad. 98 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2012 viklingen. Dette henger sammen med det særskilte 6.2.4 Strategisk institusjonsstøtte og andre infrastrukturtiltak sektoransvaret departementet har for maritim sektor. Nærings- og handelsdepartementet støtter også I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet andre institusjoner gjennom strategisk institusjons- ca. 840 mill. kr til programmer i Forskningsrådet. støtte. Institusjoner som får støtte fra Nærings- og Det vil si at i overkant av 60 prosent av bevilg- handelsdepartementet er Simula på Fornebu (støt- ningene til Forskningsrådet gikk til forskningspro- tes også av Samferdselsdepartementet) i tillegg til grammer. Nedenfor beskriver vi hva øvrige av Næ- at Nærings- og handelsdepartementet bevilger rings- og handelsdepartementets midler til Forsk- midler til strategiske universitets- og høyskolepro- ningsrådet finansierer. grammer. 6.2.2 Tilskudd til internasjonalt forskningssamarbeid Forskningsrådet forvalter også en bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forskning knyttet til nukleær virksomhet (forsk- Nærings- og handelsdepartementet finansierer en ningsreaktorer i Halden og på Kjeller). rekke ulike tiltak i regi av Forskningsrådet som skal bidra til økt internasjonalt forskningssamarbeid. 6.2.5 Basisbevilgninger Eksempelvis finansierer departementet prosjektetableringsstøtten, en økonomisk støtteordning til Nærings- og handelsdepartementet er såkalt are- søknadsutforming for norsk deltakelse i EUs 7 nadepartement for de teknisk industrielle forsk- rammeprogram. ningsinstituttene63, og finansierer derfor basisbevilgningen til disse instituttene. Basisbevilgningene I 2012 gikk i underkant av 40 mill. kr. til ulike inter- skal gi instituttene mulighet for langsiktig kunn- nasjonale nettverkstiltak. skaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder og bidra til at instituttene er gode 6.2.3 SFI-ordningen leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling De siste par årene har Nærings- og handelsdepartementet bevilget en mindre sum midler til såkalte mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. Sentre for forskningsdrevet innovasjon gjennom SFI-ordningen i Forskningsrådet. SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning, i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal videre utvikle kompetanse I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet 260 mill. kr i basisbevilgninger. Dette utgjør ca. 20 pst. av departementets bevilgninger til Forskningsrådet. Bevilgninger til basisfinansieringssystemet har økt betraktelig siden departementet fikk arena- på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping. 63 CMR,IFE, MARINTEK, NGI, NORSAR, Norut Tromsø, IKT, Norut I 2012 ble det bevilget 10 mill. kroner til SFI sentre. Narvik, Norsk regnesentral, IRIS NT, SINTEF NT, SINTEF Energi AS, SINTEF Petroleumsforskning AS, TELTEK UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 99 ansvaret for de teknisk- industrielle instituttene i 6.2.8 Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) 2009 (45 pst økning, målt i faste 2012-priser). Norges geologiske undersøkelse (NGU) er et for6.2.6 Forskning for politikkrelevant kunnskapsutvikling valtningsorgan som skal framskaffe og formidlekunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU skal bidra til Som nevnt innledningsvis har Nærings- og handelsdepartementet også behov for kunnskap som er mer direkte knyttet til politikkutvikling. Forskningsrådet administrerer en del av denne typen å dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap gjennom å etablere og drive nasjonale databaser som gir informasjon om Norges geologi og geologiske ressurser. kunnskapsutviklingsprosjekter. Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i dataEksempelvis har departement bevilget midler til kunnskapsutvikling for reiselivspolitikken, MER entreprenørskap og program for velferd, arbeid og migrasjon (VAM). Forskningsrådet bistår også departementet i statistikkproduksjon og annen dokumentasjon når departementet etterspør dette..64 innsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale databaser og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. Innsamling av data skjer både ved egen kartlegging, ved kartlegging samfinansiert med andre offentlige eta- Når det gjelder kunnskapsutviklingsprosjektene som Nærings- og handelsdepartementet selv initierer, er departementet tettere koblet på diskusjoner ter, kommuner, og bedrifter og ved at data blir overført til NGU fra universiteter og konsulentfirmaer. om prioriteringer og bruken av midlene, sammenliknet med hvordan departementet forholder seg til forskningsprogrammene. 6.2.7 Frittstående prosjekter i regi av Forskningsrådet Forvaltningsorganet mottar driftstilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet årlig, og i 2012 ble det bevilget totalt ca. 240 mill. kr til organet, men mesteparten av disse midlene går til helt andre aktiviteter enn det som kan omtales som forsk- Nærings-phd startet som et prøveprosjekt i BIA, ningsaktiviteter. men er nå et eget frittstående program i Forsk- 6.2.9 OFU/IFU (Innovasjon Norge) ningsrådet som Nærings- og handelsdepartementet støtter, sammen med Kunnskapsdepartementet. Bedrifter som inngår avtale om Nærings-ph.d. får et årlig økonomisk tilskudd fra Forskningsrådet som tilsvarer maksimalt 50 prosent av gjeldende stipendiatsats i tre år. Pengene gis som prosjektstøtte til bedriften og ikke som personlig stipend til den ansatte. Nærings- og handelsdepartementet finansierer OFU/IFU ordningen i regi av Innovasjon Norge. IFU/OFU er en tilskuddsordning som skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess. Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift - som er den som søker om tilskudd – og en kundebedrift. 64 100 Disse midlene benyttes også til å administrere SkatteFUNN UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM OFU/IFU-ordningen har i større grad et kommer- logisk nivå slik at Norge kan nyttiggjøre seg av de sialiseringsperspektiv enn et forskningsperspektiv. mulighetene ESA-medlemskapet åpner for. I 2012 bevilget Nærings- og handelsdepartementet 285 mill. kr. til IFU/FOU-kontrakter. Programmene er et middel for å bistå norske aktørers inntreden på det kommersielle rommarkedet og bidrar til å utvikle rombaserte tjenester for å 6.2.10 Midler til Romforskning dekke nasjonale og offentlige behov på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for norsk finansiering av romforskning. Romforskningen finansieres gjennom bevilgninger til Norsk Romsenter og til kontingent til European Space Agency. Basert på Statsbudsjettanalysen (2012) bevilger departementet i 2012 ca. 560 millioner kroner til romforskning. Størsteparten av dette ansees som FoU i Statsbudsjettanalysen (2012) (ca. 530 millioner kroner). Anslagsvis utløser dette forskning til- Norsk romsenter er det strategiske, samordnende og utøvende organ for norsk romvirksomhet og skal fremme Norges interesser i den europeiske romorganisasjonen ESA og annet internasjonalt samarbeid. I tillegg skal Norsk Romsenter forvalte de nasjonale følgemidlene og statens eierinteresser innen romvirksomheten. svarende 70 millioner kroner i Norge. Departementets representanter hevder i intervju at de anser at FoU innslaget trolig er noe overdrevet. NIFU meddeler imidlertid at i hht. Frascati-manualen skal all romforskning skal regnes som FoU, til tross for at deler av slik aktivitet etter hvert har fått en mer rutinemessig karakter. 65 Departementet dekker norsk kontingent til European Space Agency (ESA). Kontingenten dekker 6.2.11 Utredninger ESAs administrasjon og vitenskapsprogram (som er obligatorisk). Programmet har som mål å bidra Nærings- og handelsdepartementet forvalter en til å utvide egen budsjettpost til utredninger, evalueringer og forståelsen av grunnleggende spørsmål som mu- tilsvarende. En andel av disse midlene har NIFU lighetene for liv andre steder enn på jorda, de fun- anslått som midler til forskning- og utvikling, men damentale kreftene i naturen, solen og solsystemet mesteparten er utredninger. og universets opprinnelse. og Internasjonal romvirksomhet. Generelt for aktivitetene finansiert over denne posten, gjelder det at det dreier seg om konkrete og Departementet finansierer også andre internasjo- spissede problemstillinger som departementet nale avtaler og programmer om romvirksomhet trenger svar på innen en kort tidsramme. Fagavde- (frivillig). ESA har programmer innen jordobserva- lingene spiller inn forslag til prosjekter, mens plan- sjon, telekommunikasjon, teknologi, navigasjon, og administrasjonsavdelingen gjør innstillingen romtransport, romstasjon, mikrogravitasjon og ut- som politisk ledelse tar stilling til. forskning og romovervåking. Avslutningsvis bevilges det nasjonale følgemidler, 65 Mail fra NIFU mai 2013 som skal bidra til at bedrifter oppnår et høyt tekno- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 101 6.2.12 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer og endringskrefter Forskning i NGU vurderes annerledes. NGU vurderes som en type infrastruktur som gir grunnlag for forskning. Som datainnhenter drar NGU nytte Som det framkommer av de foregående avsnitte- av stordriftsfordeler ved datainnsamling og syner- ne, er nesten mesteparten av forskningsmidlene til gier mellom datainnhenting og forskning. Derfor er Nærings- og handelsdepartementet forvaltet av det lite hensiktsmessig å konkurranseutsette ar- Forskningsrådet, men departementet benytter seg av en rekke ulike finansieringsmekanismer i regi av beidet som gjøres i regi av NGU. Forskningsrådet. Når det gjelder OFU/IFU opplever departementet at det er en funksjonell arbeidsdeling mellom Bevilgningene til Forskningsrådet har økt jevnt de Forskningsrådets virkemidler og OFU/IFU. Forsk- siste årene. Flere av programmene har lang histo- ningsrådet forvalter mer rene forskningsvirkemid- rie, og følger av tidligere politiske prioriteringer. ler, mens OFU/IFU er mer direkte knyttet til inno- Slik vi oppfattet Nærings- og handelsdepartemen- vasjon. Som nevnt er Nærings- og handelsdepar- tet, har departementet gradvis langt til rette for fær- tementet opptatt av hele verdikjeden fra grunn- re «småprogrammer» innenfor sitt ansvarsområde. forskning til forretningsmessige innovasjon. Det vil Departementet har også trukket seg ut av pro- ikke være naturlig for departementet å kutte i inno- grammer der det er andre store finansiører inne og vasjonsvirkemidler til fordel for mer rene forsk- hvor det ikke er opplagt av departementets bevilg- ningsvirkemidler. ninger har en vesentlig merverdi. Politiske prioriteringer spiller en avgjørende rolle når det gjelder I utgangspunktet er det ikke store bevegelser fra år hvilke tematiske prioriteringer som gjøres. til år i departementets prioriteringer til forskning, men det gjøres jevnlig strategiske prioriteringer, For departementet er det primære hensynet at bl.a. som del av budsjettprosessen. forskning finansieres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer. Begrunnelsen er at dette sys- Norge er i en diskusjon om deltakelse i nytt EU- temet er best for å sikre at det er de beste prosjek- program, Horizon 2020. Per i dag er det usikkert tene som vinner fram. Departementet vurderer at både hvor stor programmet skal være, og også det er de prosjektene som skårer best på Forsk- Norges andel av det. Men Norges bidrag vil helt ningsrådets konkurranseparametre som også på sikkert øke, hvilket vil påvirke de framtidige bud- sikt bidrar best til økt verdiskaping. Innretningen på sjettprosessene knyttet til finansiering av norsk programmene sikrer at næringslivet er med og på- forskning. virker tematikken det skal forskes på. Disse programmene er sterkest politisk prioritert. 6.3 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Nærings- og handelsdepartementet benytter imidlertid Forskningsrådet bl.a. fordi de har systemer Med utgangspunkt i verdikjedeperspektivet til Næ- og strukturer som bidrar til å opprettholde god pro- rings- og handelsdepartementet, er departementet, sjektkvalitet. på lik linje med næringslivet, opptatt av den mer grunnleggende forskningen og undervisningen som foregår ved offentlige finansierte forskningsin- 102 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM stitusjoner. Dette selv om finansiering av disse om- samarbeid og Seksjon for internasjonalt samarbeid rådene er Kunnskapsdepartementets ansvar. i Handelspolitisk avdeling. SkatteFUNN-ordningen, som i størrelse på skattefradraget er omtrent likt med departementets be- 6.4.2 Identifisering og formidling av kunnskapsbehov vilgning til Forskningsrådet og som særlig tas i bruk av små og mellomstore bedrifter, er som nevnt også et svært viktig virkemiddel for forskning og utvikling, og Nærings- og handelsdepartementet uttrykker at hele deres forskningsportefølje antakelig ville vært justert dersom dette virkemiddelet ikke eksisterte. Identifisering av kunnskapsbehov gjøres fortløpende og det er en del av de fagansvarliges arbeidsoppgaver å følge med. De langsiktige strategiene legges i stortingsmeldinger, og ellers er budsjettprosessene viktige for de årlige prioriteringsspørsmålene. Forskningsrådet gir innspill til bud- 6.4 Organisering av forskningsarbeidet 6.4.1 Organisering internt i departementet Nærings- og handelsdepartementet har 208 ansatte (i 2012). Av disse er det ca. 20 personer som jobber med forskningsspørsmål som del av sin portefølje. Departementet har som nevnt en egen avdeling for forskning og innovasjon. Seksjon for forskning og teknologiutvikling i denne avdelingen, har det forskningspolitiske ansvaret i avdelingen, og følger opp dialogen med Forskningsrådet. Det er således denne seksjonen som har ansvar for tildelingsbrev og koordinerer dialogmøtene. Seksjonen har kontakt med andre fagansvarlige i egen og de øvrige sjettprosessene. Nærings- og handelsdepartementets holdning er at Forskningsrådet skal være en viktig premissleverandør når det gjelder identifisering av kunnskapsbehov. Departementet har en relativt formalisert og strukturert styringsmodell, men er opptatt av å også holde løpende dialog av mer uformell karakter. Dette samspillet er viktig for at Forskningsrådet skal evne å treffe på relevans og på gode tidspunkt. Departementet formidler sine forskningsbehov og prioriteringer primært gjennom stortingsmeldinger, statsbudsjett og den nasjonale forskningsmeldingen. 6.4.3 Spredning av forskningsresultater avdelingene når det er relevant. Departementet anser at Forskningsrådet har anLikevel er det de ulike faglige avdelingene som har svaret for formidlingen av resultater gjennom ansvaret for forskningen på sine områder. Seksjon forskningsprogrammene som rådet har ansvar for. for maritim politikk i Maritim avdeling har et særskilt Ved særlig interessante resultater kan departe- ansvar for MAROFF-programmet, og har løpende mentet også bidra med formidling, eksempelvis dialog med Forskningsrådet om dette. ved at statsråden eller annen politisk ledelse går i media om dette. Departementet er i hovedsak for- Andre sentrale seksjoner når det gjelder forsk- nøyd med jobben Forskningsrådet gjør for å for- ningsspørsmål er Seksjon for bilateralt og regionalt midle resultater. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 103 Når det gjelder utredninger og forskningsprosjekter som departementet setter ut selv, så offentliggjøres disse resultatene bl.a. på nettsidene til departementet, og departementet forsøker også på annen måte å spre resultater. 104 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 7 Utenriksdepartementet 7.1 Om departementet «Avdelingen for Europa og Handel» er ansvarlig for Norges interesser i det europeiske og globale samarbeid om økonomi, 7.1.1 Departementets sektoransvar og organi- næring og handel. sering «Avdeling for sikkerhetspolitikk» og nord- Utenriksdepartementet ble opprettet i 1905, i for- områdene har ansvaret for norske sikker- bindelse med Norges løsrivelse fra unionen med hetspolitiske interesser, både bilateralt og i Sverige. internasjonale organisasjoner som Nato og OSSE. Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for «Avdeling for FN, fred og humanitære Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, spørsmål» er en pådriver for å styrke FN trygghet og velstand. Departementet arbeider også og et mer kraftfullt globalt styresett og for å fremme fred og sikkerhet, en internasjonal rettsorden i møte med globalisering og in- rettsorden, en økonomisk rettferdig verdensorden ternasjonalisering. og bærekraftig utvikling. «Rettsavdelingen» har ansvaret for å ivareta et høyt faglig nivå på rettslige vurderinger av norsk interessefremme. Utenriksdepartementet er det eneste departement med to ministere; en utenriksminister og en utvik- «Avdeling for kultur, norgesfremme og pro- lingsminister, med hvert sitt konstitusjonelle an- tokoll» er ansvarlig for protokolltjenesten svar. og en videreutvikling av det internasjonale kultursamarbeidet. Som fagdepartement er Utenriksdepartementet «Avdeling for kompetanse og ressurser» saksforberedende og utøvende organ for utenriks- arbeider for at utenrikstjenesten skal bli en politiske saker, utenriksøkonomiske spørsmål og stadig mer strategisk, helhetlig og fleksibel for utviklingspolitiske saker. organisasjon. «Serviceavdelingen» er ansvarlig for at Utenriksdepartementet har i tillegg en samordnen- Utenriksdepartementet har en imøtekom- de og rådgivende funksjon overfor andre departe- mende og profesjonell konsulær- og publi- ment for å sørge for at Norge til enhver tid ”taler kumstjeneste hjemme og ute. med én stemme” i samsvar med hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk og i norsk utviklingspolitikk. I tillegg har regjeringen et mål om at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klima- og mil- Departementets avdelinger reflekterer den store jøarbeidet og bli ledende land innen miljørettet ut- bredden i departementets arbeid og til dels også viklingssamarbeid. Klima- og miljøarbeidet er vikti- de strategiske satsningsområdene for nåværende ge premisser for Utenriksdepartementets arbeid og regjering66; en integrert både i norsk utenrikspolitikk og i norsk utviklingspolitikk.67 66 Hovedlinjene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 (2008-2009) Interesser, ansvar og Muligheter, og tilsvarende for utviklingspolitikken i St. meld. nr. 13 og Innst. S. nr. 269 (20082009) Om klima, konflikt og kapital. 67 Prop. 1 S Utenriksdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 105 Med åtte avdelinger og et uteapparat på mer enn virksomhet i utviklingsland. 100 stasjoner er Utenriksdepartementet det personellmessig største departementet. Utenriksdepar- Som nevnt har departementet et koordineringsan- tementet har ca. 1 500 ansatte (om lag 820 hjem- svar som innebærer at departementet har kontakt me og 630 ute) samt ca. 1 000 lokalt ansatte. I alt med alle departementene når det gjelder utenriks- dreier det seg om vel 2 500 mennesker. politiske saker. Departementet har to underliggende etater, Norad Departementet arbeider særlig tett med Forsvars- og Fredskorpset og en underliggende virksomhet departementet og Justis- og beredskapsarbeidet Norfund. når det gjelder sikkerhetspolitiske interesser, menneskerettigheter og håndtering av norske borgere Norad er direktoratet for utviklingssamarbeid. No- utenlands, samt returordninger. rad har ansvaret for deler av utviklingsbudsjettet. Norad skal sørge for faglige råd til bistandsforvalt- Departementet jobber også særlig tett med Næ- ningen, finansiere norske og internasjonale bi- rings- og handelsdepartementet når det gjelder å standsorganisasjoner og kvalitetssikre og evaluere ivareta norske økonomiske interesser internasjo- Norges utviklingssamarbeid med fattige land. nalt. Eksempelvis er det et tett samarbeid om Utenriksdepartementet og NHD i forbindelse med Fredskorpsets skal legge til rette for gjensidig per- Norge Innovasjon som samarbeider tett med uten- sonellutveksling mellom virksomheter i Norge og i rikstjenesten i sin virksomhet utenfor Norge. utviklingsland. Departementets samlede salderte budsjett for Norfund er statens investeringsfond for næringsFIGUR 7.1 Departement og underliggende etater og virksomheter 106 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase 2012 var på 32,2 mrd. kroner. I utenriksdeparte- mentets budsjett deles det utenrikspolitiske pro- Departementets behov og ansvar for forskning skal gramområde 02 (om lag 15 pst.) og utviklingsom- dekke to overordnede formål: rådet programområde 03 (om lag 85 pst.). For det første har departementet et ansvar for forskning som er direkte relevant for utvikling av Tilskuddsmidler er et sentralt virkemiddel i gjen- norsk politikk og forvaltning på det utenrikspolitiske nomføringen av norsk utenriks- og utviklingspoli- og utviklingspolitiske feltet. Forskning represente- tikk. Over Utenriksdepartementets budsjettposter rer både et sentralt kunnskapsgrunnlag for poli- utbetales årlig opp mot 30 mrd. kroner til norske og tikkutvikling (eksempelvis forskning om effekter av utenlandske tilskuddsmottakere.68 bistand, klimaforskning og nordområdeforskning), men er også et virkemiddel ved at forskning og Departementet og utenriksstasjonene forvalter selv forskere brukes til å fremme norske interesser og en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning prioriteringer. av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad (tilsvarende ca. 10 % av 03-midlene i 2012, Departementet anser at de har et for å finansiere øker i 2013 som følge av skog- og klimasamar- og støtte opp om norske utførende miljøer av beid) og Fredskorpset, særlovsselskapet Norfund, forskning og forskningsbaserte tjenester på kort og samt til Financial Mechanism Office (FMO) som er lang sikt. Departementet benytter og finansierer administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brus- forskning både i norske og internasjonale forsk- sel. ningsmiljøer. Nesten halvparten av bistandsmidlene kanaliseres For det andre har departementet et langsiktig an- gjennom multilaterale organisasjoner. svar for forskning som er relevant for både det norske og globale samfunnet for øvrig. Forsk- Som vi vil komme tilbake til i neste avsnitt finansie- ningen skal underbygge debatt, innsikt og handling rer også departementet FoU gjennom slike til- på de utenriks- og utviklingspolitiske områdene. skuddsordninger. Departementet finansierer forskning og kompetansebygging utenfor Norge som et virkemiddel for nå 7.1.2 Departementets bruk og ansvar for utviklingspolitiske målsetninger. Midler bevilges til forskning kapasitetsutvikling innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland som grunnlag for bære- Utenriksdepartementet har sektoransvaret for utenriks- og utviklingspolitisk forskning i Norge. Departementet har ansvaret for å frembringe kraftig utvikling av næringsliv og samfunn. Departementet selv er i liten grad bruker av denne innsatsen. forskning som skal dekke departementets eget behov. Midlene skal også bidra til kunnskapsutvikling på de relevante politikkområdene som både det norske og det globale samfunnet kan ha nytte av. Departementet finansierer for øvrig forskning også på andre fagfelt enn utenriks- og utviklingspolitikk i snever forstand. Blant annet finansierer departementet prosjekt under Forskingsrådet på krill og økosystem i Sørishavet. Slik forskning anses som virkemidler til å fremme norske utenriks- og utviklingspolitiske interesser og prioriteringer. Videre vil 68 Departementets hjemmeside. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 107 vi i avsnitt 7.4 også komme inn på at også andre tinasjonale organisasjoner og både fra departe- finansierer forskning på politikkområdene. mentet og fra utenriksstasjonene. Utenriksstasjonene tar ofte også initiativ til forsk- I Utenriksdepartementets budsjett er midler fordelt ningssamarbeid som kan ha strategisk eller opera- på programområdet (02 utenrikspolitiske program tiv betydning for departementets arbeid og ivareta- området og 03 for utviklingspolitiske området) og gelse av norske interesser i de enkelte land. på ulike tematiske politikkområder uten at det fremkommer hvem som er primærmottaker av midlene. Dette gjør det til dels krevede å følge bevilg- 7.2 Finansieringsmekanismer ningene til FoU. I Statsbudsjettanalysen (2012) er det anslått at På bakgrunn av Statsbudsjettanalysen (2012) kan departementet bevilget om lag 1 mrd. kroner til vi anslå at i underkant av en tredel av bevilgninge- FoU i 2012. NIFUs tall gjør departementet til det ne i følge NIFU dekker kontingenter til multinasjo- fjerde største departementet målt i bevilgninger til nale programmer som EØS-programmene (jf. forskning. 7.2.1) og multinasjonale organisasjoner (eksempelvis FN) (jf. 7.2.2). Utenriksdepartementet gjennomførte en forsk- ningsgjennomgang basert på tallene fra 2009. 69 I underkant av to tredeler av departementets mid- Det ble da anslått at 1,35 milliarder kroner gikk til ler til FoU kanaliseres gjennom Norad. Norad har forskningsrelaterte formål. Departementet påpeker et særansvar for å forvalte statlige bistandsmidler imidlertid at det er usikkerhet knyttet departemen- og finansierer forskning blant annet gjennom pro- tet samlede bevilgninger til forskning. Dette henger grammer i Forskningsrådet og annen direkte eller blant annet sammen med at departementet finan- indirekte støtte til norske frivillige organisasjoner sierer aktiviteter som trolig ikke faller inn under og internasjonale organisasjoner. FoU begrepet i snever forstand. Blant annet finansierer departementet bistand til å styrke høyere Videre finansierer departementet og utenrikssta- utdanning i utviklingsland. sjonene forskning gjennom tilskuddsordninger, kontingenter og oppdragsforskning fra norske og I tillegg vil det også være usikkerhet forbundet med internasjonale miljøer. anslagene i Statsbudsjettanalysen. Særlig i forhold til bevilgninger til utenlandske mottakere vil det Om lag 30 pst. av de samlede bevilgningene I alltid være større usikkerhet i anslagene ettersom 2012 gikk i følge Statsbudsjettanalysen (2012) til statistikkgrunnlaget for utførende miljøer er mang- norske forskningsmiljøer, mens resten finansierte elfullt.70 forskning utenfor Norges grenser. Selv om en betydelig andel av midlene brukes på forskning uten- Departementet finansierer forskning gjennom et for Norge, legger departementet og Norad økende bredt spekter av nasjonale, internasjonale og mul- vekt på at utenlandske mottakere skal samarbeide med Norge forskningsmiljøer og omvendt. 69 70 108 Jf. Forskningsmeldingen Meld. St 18 (2012-2013). Mail fra NIFU mai 2013. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Bevilgningene slik de fremstår i Statsbudsjettana- svaret for den daglige administrasjonen av EØS- lysen (2012) kan også fordeles på programområ- midlene. der, hvorav omkring 25 pst. gjaldt forskning på det utenrikspolitiske programområdet (02), mens 75 Midlene i de bilaterale forskningsprogrammene vil pst. var på utviklingspolitiske programområdet bli lyst ut og alle søknader skal bli vurdert av inter- (03). nasjonale eksperter. Forskningsrådet er med som programpartner med hensyn til å bidra til å utvikle 7.2.1 Kontingent til EØS-finansieringsordning de bilaterale forskningsprogrammene i tett samarbeid med organisasjonene i mottakerlandene. Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS gjen- 7.2.2 Kontingent til andre multi og internasjonale organisasjoner nom EØS-finansieringsordningene. Utenriksdepartementet bevilger midler gjennom et Norsk finan- Utenriksdepartementet bevilger årlig om lag 1,2 sieringsordning (Norway grants) og en EØS finan- mrd. kroner til internasjonale organisasjoner over sieringsordning (EEA grants) hvor Norge, Liech- kapittel 116 post 70 (programområdet 02). Kapitlet tenstein og Island bevilger midler. omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem av ek- EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk sempelvis FN, OECD, NATO, WTO. utvikling i EUs medlemsland. Midlene støtter nærmere 150 programmer. Innovasjon og næringsut- Organisasjonene frembringer og formidler forsk- vikling, forskning og utdanning er viktige innsats- ning enten direkte gjennom eget analysearbeid områder, samtidig som det også er et ønske at (eksempelvis OECD og Det internasjonale energi- ordningene skal bidra til å styrke de bilaterale for- byrå (IEA) eller gjennom å finansiere forsknings- bindelsene mellom Norge og mottakerlandene. prosjekter (eksempelvis Nordisk Ministerråd). I perioden 2009-14 dekker ordningen 1,8 milliarder I tillegg bevilger departementet midler til organisa- euro, hvorav Norge finansierer 98 prosent. Av en sjoner i FN systemet over kap. 170 post 76 (pro- samlet bevilgning på om lag 1,1 mrd. kroner i 2012 gramområdet 03) som på ulike vis støtter forsk- (programområdet 02) er det i Statsbudsjettanaly- nings som skal bidra til bærekraftig utvikling i utvik- sen (2012) estimert at om lag 200 millioner kroner lingsland. ble gikk til forskningsformål. Både norske universiteter og forskningsinstitutter deltar som partnere i Det vil nok være noe usikkerhet forbundet med de lokale forskningsprosjektene, men bevilgninge- forskningskomponenten for de internasjonale or- ne er primært antatt å frembringe FoU utenfor ganisasjonene, men i Statsbudsjett-analysen er Norge. denne estimert til om lag 100 millioner kroner i 2012 fordelt jevnt på de to programområdene. Seksjon for Sentral-Europa og EØS- finansieringsordningene i Avdelingen for Europa og Handel har ansvaret for bevilgningene, men det er Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel som er sekretariatet for giverlandene og har an- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 109 7.2.3 Programmer i Forskningsrådet 7.2.4 Finansiering gjennom Norad Departementet finansierer programmer i Forsk- Departementet har delegert ansvaret for gjennom- ningsrådet både innenfor det utenrikspolitiske pro- føring av utviklingspolitikken til Norad som forvalter gramområdet (02) og innenfor utviklingspolitiske betydelig deler av norsk bistandsbudsjett. Norad programområdet (03) (omtales i 7.2.4) har således også et ansvar for finansiering av forskning på og om bistandsområdet. På det utenrikspolitiske programområdet finansierer departementet blant annet programmet Europa Norad bidrar til kunnskapsutvikling på sentrale om- i Endring, Program for romforskning, havet og kys- råder for norsk utviklingspolitikk (jf.Figur 7.3). ten og NORRUSS som omhandler Nordområdene og Russland. Departementet forvalter disse pro- Kunnskap som frembringes med støtte fra Norad grammene og har bevilget 2 millioner kroner i året skal både kunne brukes i utforming og utøvelse av til hver av de tre første programmene og 30 millio- norsk utviklingspolitikk, og av det internasjonale ner kroner til NORRUSS i 2012. Disse program- samfunn og utviklingslandene selv til tiltak for fat- mene er merket i blått i Figur 7.2. tigdomsbekjempelse og utvikling. Støtten skal følge de tematiske prioriteringene i norsk utviklingspolitikk. FIGUR 7.2 Bevilgninger til FoU i Forskningsrådet. 2006-2012. Målt i 2012-kroner. (grønt 02 området, blått for 03 området). Annet (nettverk, eval. planl.) 300 Andre programmer og int. prosjektstøtte NORGLOBAL (inkl. tid. POVPEACE & OST) Latin-Amerika-programmet 250 200 Kina-programmet India-programmet + amb. 150 Global helse- og vaksin.forskn (GLOVAC + tidl. GLOBHELS) Nordområdene og Russland (NORUSS) Program for Havet og Kysten 100 50 Program for romforskning 2006 110 2007 2008 2009 2010 2011 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Forskningsrådet (2013) Bearbeidet av Damvad. 2012 Europa i endring FIGUR 7.3 Norad Forskningsinnsats på ulike tematisk områder: Helse: NFR-programmet Global helse og vaksinasjonsforskning, (GLOBVAC -Forskningsrådet) Støtte til International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) Støtte til International Partnership for Microbicide (IPM) Støtte til Armauer Hansen Institute (AHRI) Samfunn, fred og konflikt: NFR-programmet Poverty and Peace (POVPEACE- del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Council for the Development of Social Science Research in Africa (CODESRIA) the organization for Social Science research in Eastern and Southern Africa (OSSREA) Latin America Council of Social Sciences (CLACSO) Samfunnsforskning støttes også under Latinamerikaprogrammet Forskning på fred og demokratisering I Palestina (CMI-Muwatin) Klima og naturressurser: NFR-programmet Globalisation of environment, energy and climate research (GLOBMEK - del av NORGLOBAL Forskningsrådet), Stipend for forskeropphold ved landbruksforskningsinstituttene under CGIAR Klimaforskning støttes også under de geografiske programmene Støtte til organisasjonen African Center for Technology Studies (ACTS) Støtte til African Economic Research Consortium (AERC) Kvinner og likestilling: NFR-programmet Women and Gender (GENDER - EQ- del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Economic Growth, Poverty Reduction Reproductive Health and Population Dynamics (ECONPOP), Støtte til organisasjonen Forum for African Women Educationalists (FAWE) NFR-programmet Tax havens, capital flows and the development countries (TaxCapDev - Del av NORGLOBAL, Forskningsrådet) Støtte til African Economic Research Consortium (AERC) Økonomi og skatt: Menneskerettigheter: Menneskerettigheter og minoritetsrettigheter i Kina, samarbeid mellom Senter for menneskerettigheter, Universitet i Oslo (SMR) - I Kina: Ethnic Issues Research Centre of the State Ethnic Affairs Commission (SEAC), Inner Mongolian Academy of Social Sciences, Institute of Nationality Studies in Liangshan Yi Autonomous Prefecture, and the Law School of Yunnan University. Tibetnettverket Geografiske programmer: Kinaprogrammet (Forskningsrådet) Indiaprogrammet ( Forskningsrådet) Latinamerikaprogrammet, ( Forskningsrådet) Forskning på fred og demokratisering I Palestina (CMI-Muwatin) Forskning og kapasitetsbygging i sør: Nasjonalt program for Utvikling, Forskning og Utdanning (NUFU) Noradsprogram for masterstudier (NOMA) og Norwegian Cooperation for Capacity Building i Sudan (NUCOOP) Norad’s Master Programme for Energy and Petroleum (EnPe) Kilde: Norads hjemmeside. Besøkt april 2013. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 111 Programmer i Forskningsrådet ling som skal frembringe forskningsaktiviteter. Dette gjelder blant annet på helseforskningsområdet Store deler av Norads bevilgninger til forskning blir (jf. Figur 7.3). kanalisert gjennom programmer i Forskningsrådet, hhv. Norad støtter tre geografiske program (Kina, Internasjonal landbruksforskning India71 og Latin-Amerika) som skal støtte forskningssamarbeid mellom Norge og disse landene. Norad finansierer videre paraplyprogrammet Global Partner (NORGLOBAL). Paraplyprogrammet NORGLOBAL er etablert for å styrke norsk forskning om og for utvikling i lav- og middelinntektsland og for å styrke forskningskapasiteten i disse landene. Programmet har et spesielt ansvar for å sikre kunnskapsutvikling innenfor utviklingsområdet i Norge. Paraplyprogrammet inkluderer en rekke tematiske aktiviteter eksempelvis knyttet til forsk- Norad har fra og med 2012 fått ansvaret for forvaltningen av bevilgninger til Internasjonal Landbruksforskning hvor departementet bevilget 130 millioner kroner 2012. Av disse gikk om lag 110 millioner til Organisasjonen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR). CGIAR forsker på alt fra matvekster (f.eks. mais, ris, hvete) husdyr og fisk og vann- og skogforvaltning til rettigheter og eiendomsforhold til jord og andre naturressurser, landbruks og matpolitikk og kvinners rolle landbruk. ning om fattigdom og fred, kvinne og kjønnsforskning og om bistandens effekter. Kapasitetsutbygging i utviklingsland Norad finansierer også helse og vaksinasjons- Norad finansierer i tillegg samarbeidsprogrammer forskning gjennom programmet GLOBVAC (2012- mellom universiteter og høyere utdanningsinstitu- 2020). Programmet er en videreføring og utvidelse sjoner i Norge og i Sør, der hovedmålet er å bygge av forløperen under sammen navn (2006-2011). kapasitet innen høyere utdanning og forskning i Programmets overordnede målsetting er å støtte sør. Gjensidig forskerpartnerskap er et viktigele- forskning som kan bidra til vedvarende bedringer i ment I disse programmene, men høykvalitets- helsetilstanden og utjevning av helseulikheter for forskning er ikke ordningenes hovedmål. fattige mennesker i lav- og mellominntektsland. 7.2.5 Tilskuddsordninger i departementet Samlet bevilgning til disse programmene var på 190 millioner kroner i 2012 (jf Figur 17.2). Departementet administrerer en rekke tilskuddsordninger både på det utenrikspolitiske og utvik- Kjernestøtte lingspolitiske området. De fleste av disse har ikke som primært formål å frembringe forskning, men to Norad gir også kjernestøtte til organisasjoner i sør ordninger har en tydelig forskningsprofil. som arbeider med forskning og forskningsformidÈn ordning som er særlig rettet mot forskning er tilskuddsordningen for europapolitisk forskning 71 Ambassaden i India undertegnet i 2011 en avtale med Forskningsrådet om forvaltning av størstedelen av det forskningssamarbeidet ambassaden finansierer og fra og med 2012 er det etablert et eget program for Indisk – Norsk forskningssamarbeid i tillegg til det allerede eksiterende bilaterale India-programmet. 112 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM hvor det gis det støtte til forskning og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til europapolitiske spørsmål. Tilskuddsordningen er rettet mot norske forskere og forskningsinstitusjoner. Tilskuddsordningens ramme for 2012 var på om utenriks- og utviklingspolitiske instituttene, Fors- lag 2,7 millioner kroner (total ramme var på 4,7 kingsstiftinga Fafo, Fridtjov Nansens Institutt, millioner, men 2 millioner var avsatt til programmet Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskingsin- «Europa i Endring» i Forskningsrådet). Søknader stituttet (PRIO) mottar basisbevilgning fra Kunn- behandles etter en årlig søknadsfrist. Ordningen skapsdepartementet forvaltes av Europapolitisk seksjon i Avdelingen for Europa og Handel. Alle avdelingene i departementet har en egen konsulentbevilgning, dvs. en driftspost som kan brukes Departementet forvalter en tilskuddsordning for på å innhente konsulentoppgaver (post 01). Pos- forskning og utredning på fred og forsoning. De- ten benyttes blant annet på utredninger, analyser partementet forvalter en årlig ramme på 30 millio- og evalueringer, men også på forskning. ner kroner til dette. Formålet er å styrke kompetansegrunnlaget for det norske fredsdiplomatiet. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mye departe- Bevilgningen skal brukes til å støtte forskning, ut- mentet samlet sett bevilger til forskning av denne redning, og seminarvirksomhet som har som for- typen. mål å bidra til utvikling og spredning av kunnskap som er relevant for norske engasjementer for å løse konflikter. Det er ingen spesiell tidsfrist, søk- 7.2.7 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer nader behandles fortløpende. Ordningen forvaltes av Seksjon for fred og forsoning. Utenriksdepartementet finansierer forskning gjennom et bredt spekter av virkemidler og aktører. Departementet har også andre tilskuddsordninger som kan benyttes til å frembringe forskning, eksempelvis Barents2020 og prosjektsamarbeid med Tilskuddsordninger er et sentralt virkemiddel i gjennomføringen av poltikken, og samtidig en sentral finansieringsmekanisme for forskning. Russland, som begge ligger under kapittel 118 post 70. Her gis det også betydelig støtte til programmer i Forskningsrådet. Våre intervju tyder på av avveiingen mellom valg av finansieringsmekanismer er preget av både historiske og politiske forhold og av at departementets 7.2.6 Oppdragsforskning og andre tildelinger brede politikkområde og geografiske spredning. Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene be- Forskning på utviklingsområdet er i stor grad over- vilger også midler til nasjonale og internasjonale latt til internasjonale og multinasjonale organisa- organisasjoner og forskningsmiljøer over andre sjoner samt til Norad, og forskningen på dette om- deler av budsjettet. Eksempelvis gis det støtte til rådet har økt i takt med økninger på bistandsbud- forskningsinstitusjoner blant annet i USA for å sjettet. Det har i liten grad vært gjennomført om- fremme norske utenriks- og utviklingspolitiske mål- disponeringer fra utenrikspolitiske programområder settinger. til utviklingsområdet. Utenriksdepartementet støtter også norske forsk- Innenfor begge programområdene har det imidler- ningsmiljøer og institutter. Departementet finansie- tid vært en jevn økning i bevilgningen til Forsk- rer basisfinansieringen til Christian Michelsens In- ningsrådet. Både Norad og departementet påpeker stitutt (om lag 14 millioner kroner i 2012) De andre i våre intervju at dette ansees som sentralt for å UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 113 frembringe forskning av høy kvalitet. I våre intervju te for å sikre langsiktighet i tilgang på kompetanse trekker departementet frem at Forskningsrådet har og nettverk. vært aktive i å etablere programmer som passer til departementets prioriteringer og å samle en rekke 7.3 Framtidige kunnskapsbehov mindre satsninger i større programmer. Av Utenriksdepartementets strategi for forskning Likevel har departementet behov for mer kortsikti- og kompetanseutvikling, som er vedlagt Forsk- ge utredninger og/eller anvendt forskning, som ningsmeldingen72 fremgår det at departementet instituttsektoren og andre kan levere. Her brukes ønsker å oppnå en tettere sammenheng mellom offentlige forskingsutlysinger. bruken av forskningsmidler og de langsiktige og primære norske utenrikspolitiske kjerneinteresse- I tillegg har UD som nevnt tilskuddsordninger som ne. I den sammenheng har departementet tatt ini- forskningsinstitusjoner kan søke på. I intervju trek- tiativ til en større koordinering og strategisk tenk- ker departementet frem at tilskuddsordninger i ning omkring departementets forskningsrelaterte større grad enn utlysninger er oppfordrer forsk- innsats og opprettet en stilling som fagdirektør for ningsmiljøene til å være proaktive og nytenkende i forskning (jf. 7.5.1). sin søken etter relevante problemstillinger. Fremtidige kunnskapsbehov på utenriksområdet vil Departementet søker for de største tilskuddsord- identifiseres som en del av arbeidet til den nye ningene å kvalitetssikre innkomne søknader ved fagdirektøren, men departementet peker i sin stra- eksterne forskere. tegi på fire tematiske områder på det utenrikspolitiske feltet hvor kunnskap og kompetanse ansees Departementet anser generelt at de norske forsk- som særlig viktig; ningsmiljøene leverer forskning av høy kvalitet, men at det også er mange relevante og dyktige 1. Norges særegne geografiske interesser: miljøer internasjonalt. Departementet vektlegger Hav, sokkel, naboskap i nord, tryggleik og prosjekter der de norske miljøene samarbeider ressursforvalting, det samiske folket; med internasjonale partnere, både for å sikre til- 2. Betydning av internasjonal rettsorden: Fol- gang og utveksling av aktuell forskning og for å keretten, legitimitet til internasjonale organ sikre fornyelse og kvalitet i norske forskningsmil- og FNs troverdighet, økt internasjonal sty- jøer. ring; 3. Norge som energinasjon: rollen som lang- Departementet anser det også som sentralt å dek- siktig leverandør av olje og gass, forvalting ke kompetanse- og kunnskapsbehovene gjennom av vår finansformue, klimapolitikk, strate- å utvikle nettverk med, og innhente kunnskap fra, gier for verdiskaping etter oljen; relevante internasjonale miljøer, både over tid og 4. Det norske engasjementet: Universelle so- knyttet til bestemte aktuelle utfordringer og konkre- siale og politiske menneskeretter, den nor- te politiske mål. Dette er noe av bakgrunnen for at departementet og utenriksstasjonene tradisjonelt også har benyttet direkte tildelinger og instituttstøt- 114 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 72 Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013), vedlegg om Utenriksdepartementet. diske likskapsmodellen, strategisk satsing forskningsmiljøer i UH sektoren som også mottar på forsoning og internasjonal dialog. grunnbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Departementet varsler i strategien at de også øns- Videre kan det også tenkes at andre departement ker å styrke koblingen mellom bevilgninger til finansierer forskning som er relevant fort utenriks- forskning og prioriterte norske satsninger på bi- politiske og utviklingspolitiske området. Bakgrun- standsområdet. nen for dette er at departementets arbeid omfatter i prinsippet alt utenfor Norge og som grenser til det Som nevnt har Norad en særlig viktig rolle i depar- andre departement gjør i forbindelse med ivareta- tementets arbeid med forskning relevant for bi- gelsen av sine ansvarsoppgaver eller næringsliv standsområdet. Norad er i gang med å utarbeide eller frivillig sektor selv gjør. Eksempler kan være en strategi for forskning som vil kartlegge eksiste- forskning innen energi og klima finansiert av Olje rende investeringer i forskning over bistandsbud- og energidepartementet eller Miljøverndeparte- sjettet, samt komme med anbefalinger for videre mentet eller helserelatert forskning som finansieres strategisk innretning av forskningsporteføljen. Ny av Helse – og omsorgsdepartementet. strategi skal gjøres gjeldende fra 2014. Departementet viser også i intervju med oss til at Fremtidige kunnskapsbehov på utviklingsområdet internasjonal forskning er svært relevant både for vil identifiseres som en del av utarbeidelsen av departementet og for det norske samfunnet gene- Norads forskningsstrategi. Våre intervju tyder også relt. på at det er et kontinuerlig, men økende behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til effekter av 7.5 Organisering av forskningsarbeidet bistand og forskning som kan legge grunnlag for videreutvikling av bistandspolitikken. Norad finan- 7.5.1 Organisering internt i departementet sierer fra og med 2013 et forskningsprosjekt på effekter av bistand som starter i 2013. Det at departementet er stort målt i antall ansatte, at det er aktivt på en rekke ulike politikkområder og lokalisert i hele verden preger departementets ar- 7.4 Også andre departement finansierer sek- beid med forskning. torrelevant forskning De ulike fagavdelingene og NORAD har hatt anDepartementet har sektoransvar blant departe- svaret for å følge opp forskningsarbeidet på sine mentene for utenrikspolitisk forskning og forskning områder og gjennom internasjonale og multinasjo- for internasjonal utvikling og fattigdomsreduksjon. nale organiseringer de har kontakt med. Det har Utenriksdepartementet er fremste finansiør av inntil nylig i liten grad vært formelle prosesser for å denne forskningen i Norge, men også andre de- koordinere hele departementets FoU arbeid på et partement finansierer deler av forskningen på om- overordnet nivå. rådet. Departementet har som ambisjon å styrke koordiDepartementet peker blant annet til forskningsinsti- nering og den strategiske innretning på FoU arbei- tutter på den samfunnsvitenskapelige arenaen og det fremover. I januar 2013 ble det ansatt en egen UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 115 fagdirektør for forskning. Fagdirektøren for forsk- kunnskapshull og ta initiativ til utredninger og FoU- ning sitter i Seksjon for norgesprofilering, omdøm- prosjekter. me og web i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll. Departementet erfarer også at forskningsmiljøene kommer med innspill til forskningsaktiviteter. Fagdirektøren vil bl.a. ha ansvar for koordinering av departementets forskningsrelaterte virksomhet, informasjonsutveksling og oversikt over behov og 7.5.3 Spredning av forskningsresultater tiltak forankret i fagavdelinger og seksjoner. Departementet har ingen formell formidlingsstrateUt over dette vil fagdirektøren i hovedsak ha en strategisk rolle med vekt på å styrke sammenhengen mellom ivaretakelse av norske utenrikspolitiske interesser og departementets bruk av forsk- gi som samlet sett omhandler all forskningen som departementet bevilger midler til, men forutsetter at forskningsmiljøene publiserer vitenskapelig der dette er mulig. Formidling er også vektlagt i prosjekttidelinger både av Norad og i departementets ningsmidler. tilskuddsordninger. Fagdirektøren vil være departementets koordinerende kontakt mot Forskningsrådet, akademiske miljøer, institutter og universitets- og høyskolesek- Departementet har også bevilget midler til formidlingsarbeid i regi av Forskningsrådet. toren og tilrettelegge Utenriksdepartementets deltagelse i relevante forskningspolitiske fora som Departementenes forskningsutvalg og Regje- ringens forskningsutvalg. Departementet forventer også at Norad og Forskningsrådet legger til rette for spredning av de resultatene som fremkommer av prosjektene de støtter. Departementet vil vurdere ulike tiltak for å styrke 7.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov formidlingsarbeidet som en del av arbeidet med en FoU-strategi. Departementet vil blant annet vurdere økt bruk av interne presentasjoner av Utenriks- Til nå har utenriksstasjonene, de ulike fagavde- departementet-støttede FoU prosjekter og tettere lingene og NORAD har hatt et selvstendig ansvar oppfølging av resultater fra NFR og Norad-støttet for å identifisere kunnskapsbehov. Departementet program. anser også Forskningsrådet som en sentral premissleverandør i å identifisere forskningsbehov. Ansvar og budsjett for utviklingsforskning er delegert til Norad, slik at også er forventet at Norad utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør for departementet er forventet å yte bidrag til den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen ved å sammenstille og legge til rette relevante FoU-resultater og kunnskapsoversikter, avdekke 116 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 8 Forsvarsdepartementet 8.1 Om departementet Forsvaret har vært gjennom et langvarig og omfattende fornyingsarbeid, store struktur- og organisa- 8.1.1 Departementets sektoransvar sjonsendringer og har gått fra å være et invasjonsforsvar til det departementet omtaler som et mo- Forsvarsdepartementet ble opprettet som et av de derne innsatsforsvar. første departementene i 1814. Departementet har ansvaret for utforming og iverksetting av norsk sik- Departementet er inndelt i fire avdelinger og har i kerhets- og forsvarspolitikk. overkant av 300 ansatte (jf. Figur 8.1). Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging har an- Forsvarsdepartementet har eneansvaret for for- svar for strategisk analyse, overordnet langsiktig svarspolitikken og det overordnete ansvaret for policyutvikling og planlegging for forsvarssektoren planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret som samt struktur og investeringsplanlegging, mens er det viktigste verktøyet i norsk forsvars- og sik- avdeling for økonomi og styring har hovedansvaret kerhetspolitikk. for planlegging og utvikling av Forsvarets virksomhet, organisasjon og struktur innenfor den enkelte Departementet har også ansvaret for sikkerhetspo- langtidsplanperiode. litikk og beredskap herunder blant annet analyser av eksterne trusselfaktorer og ivaretagelse av in- Avdeling for sikkerhetspolitikk har ansvaret for ternasjonale relasjoner på det sikkerhetspolitiske håndteringen området. samt for departementets internasjonale virksomhet av sikkerhetspolitiske spørsmål, og relasjoner på det sikkerhetspolitiske området. Det har i nyere tid ikke blitt flyttet ansvarsoppgaver mellom Forsvarsdepartementet eller andre depar- Avdeling for personell og fellestjenester har ansva- tement. Departementets ansvarsoppgaver har li- ret for admin/fellestjenester i FD, samt personell- kevel endret karakter i etterkrigstiden på grunn av politikken og forebyggende sikkerhet i forsvarssek- økt internasjonalt samarbeid og endringer i trus- toren. selbilde. Forsvaret er organisert som en underliggende etat Forsvarets primære oppgave er å hevde Norges mens forsvarssjefens strategiske funksjoner er en suverenitet og forsvare landet mot ytre angrep. Økt integrert del av Forsvarsdepartementet. Forsvars- internasjonalt samarbeid eksempelvis i NATO og sjefen er øverste leder for Forsvaret og er samtidig FN innebærer blant annet også at norske styrker øverste militære rådgiver i departementet. skal bidra til fred, stabilitet og vern om folkerett og menneskerettigheter utover Norges grenser. Det er både sivile og militære på alle nivåer i departementet, og alle avdelinger jobber både for Videre har endringer i eksterne trusselfaktorer og forsvarssjefen og for politisk ledelse. andre og nye sikkerhetsutfordringer for eksempel knyttet til terrorisme og spredning av masseøde- Departementet har et totalansvar for forsvaret og leggelsesvåpen, samt naturkatastrofer har fått be- for «forsvarssektoren». Forsvarssektoren omhand- tydning for Forsvarets organisering. ler også departementets andre underliggende etater og virksomheter, herunder Forsvarets forsk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 117 ningsinstitutt (FFI) og institutt for forsvarsstudier utgjorde om lag 1,6 pst. av BNP i årene 2009- (IFS). Sistnevnte er en del av Forsvarets høyskole. 2011. 73I underkant at 10 mrd. kroner gikk til ny- Videre er støtteapparatet Forsvarsbygg som har anskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg i ansvaret for all bygningsmasse i Forsvaret også Forsvaret, mens 1,7 mrd. kroner gikk til nybygg og underlagt departementet og utfører primært for- nyanlegg i regi av Forsvarsbygg. Resten gikk til valtningsoppgaver for Forsvarsdepartementet. drift av forsvaret, forsvarets støtteapparat og departementet. Departementet samarbeider tett med Utenriksdepartementet, spesielt når det gjelder internasjonalt arbeid. Forsvarsdepartementets ansvarsoppgaver utover dette har tradisjonelt vært relativt avgrenset ansvarsoppgavene til andre departement. Likevel er det i økende grad et militær-sivilt samarbeid spesielt knyttet til samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet. Forsvarsdepartementet samarbeider derfor i økende grad med Justis og beredskapsdepartementet. Departementets samlede salderte budsjett for 2012 var på 40,2 mrd. kroner. Forsvarsutgiftene FIGUR 8.1 Departement og underliggende etater 118 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase 73 Prop. S1 (2012-2013). Basert på nominelle kroner. Utgifter til pensjoner til ansatte i forsvarssektoren inngår iht. NATOs definisjon av forsvarsutgifter. 8.1.2 Departementets bruk og ansvar for Statsbudsjettanalysen (2012) (1,01 mrd. kroner) forskning fordi departementets kartlegging også inkluderer 70 millioner kroner som bevilges fra andre enn de- Forsvarssektoren er en svært kompetanse- og partementet. teknologi intensiv sektor og FoU er en sentral premissleverandør for både for departementet og for Det er også mulig at FoU bevilgningene er noe Forsvaret. I følge Statsbudsjettanalysen (2012) overdrevne ved at bevilgninger som skal frem- anslås departementets bevilgninger til forskning til bringe innovasjon gjennom innovativ anvendelse om lag 1 mrd. kroner noe som tilsvarer 2,5 pst. av av eksisterende teknologi, samt utredninger og departementets budsjett. Dette gjør Forsvarsde- evalueringer også i noen grad er inkludert i depar- partementet tementets anslag. til ett av de største FoU- departementene målt i anslåtte bevilgninger til forskning. FoU er relevant på en rekke områder av departementets og Forsvarets arbeid. Departementet har I Statsbudsjettanalysen (2012) er ikke forsknings- kategorisert forsknings-innsatsen for sektoren på ti bevilgningene fra departementet fordelt på ulike sentrale kunnskapsområder (jf. Figur 8.2). poster, men Forsvarsdepartementet har nylig gjennomført en omfattende kartlegging av forsk- Om lag 75 pst. av bevilgningene går til FoU på ma- ningsarbeidet på, i og av forsvarssektoren som et terial- eller teknologisystemer (kunnskaps-område ledd i utvikling av en FoU-strategi (omtales nær- 1-5). Innenfor disse kunnskapsområdene spiller mere i avsnitt 8.5.2). forskning en sentral rolle helt fra teknologiutvikling til teknologi-anvendelse for å sikre et moderne og Samlede FoU-bevilgninger i departementets kart- effektivt forsvar. legging (1,08 mrd. kroner) er noe høyere enn for FIGUR 8.2 Anslåtte bevilgninger til FoU i 2012. 1,08 mrd. Kroner. Fordelt på kunnskapsområdet. 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 1 Våpensystemer, -virkninger og beskyttelse 2 Sensorsystemer, signaturtilpasning og elektronisk krigføring 3 Kampsystemer 4 Etterretningsystemer og cyberforsvar 5 Nettverks, informasjons og kommunikasjonssystemer 6 Samfunnsikkerhet og beredskap ,og miljø 7 Konseptutvikling og operasjoner 8 Forsvarsstruktur og organisasjon 9 Forsvars- og sikkrehetspolitikk 10 Menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Forsvarsdepartementet (2012). 119 Videre bevilger departementet midler til forskning forskning tilsvarende 15 pst. av forskningen som innen samfunnssikkerhet og beredskap, til i vide- utføres i forsvarssektoren. reutvikling og effektiv drift av forsvaret, samt i utvikling av forsvars- og sikkerhetspolitikk (Kunnskaps- 8.2 Finansieringsmekanismer område 6-10). Eksempler på forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning er forskning på terrorisme, Forsvarsdepartementet finansierer forskning pri- potensielle konflikter i og utenfor norske nærområ- mært gjennom tre finansieringskanaler; der og internasjonal rett. 1. Finansiering av basisbevilgning, strategisDepartementet anslår at om lag 30 pst. av forsk- ke programmer og forprosjekter i Forsva- ningen kan omtales som grunnforskning og forsk- rets Forskningsinstitutt ningsbasert utvikling av kompetanse. Anvendt 2. Tilskuddsordninger og annen oppdrags- forskning og utviklingen, eksperimentering og in- forskning novasjon utgjør resterende 70 pst. 3. Indirekte ved bevilgninger til etatene i forsvarssektoren Departementet er særlig bruker av forskning som gjøres i forbindelse med større material- og tekno- Departementet styrer disponeringen av om lag logiinvesteringer (eksempelvis i nye kampfly eller halvparten av FoU aktiviteten tilsvarende 0,5 mrd. nye nettverkssystemer), forskning som omhandler kroner årlig dvs. gjennom finansieringskanal 1 og 2 menneskelige faktorer (eksempelvis personal-, eksklusiv basisfinansieringen som kan ha ansees kompetanse eller veteranpolitikk), samt forsvars- som «frie midler». Resten finansieres over for- og sikkerhetspolitisk forskning. svarssektorens driftsmidler. En liten andel finansieres av andre aktører (markert med ulike farger i Departementet anslår at det selv er bruker av Figur 8.3). Departementet styrer andre ord mer FIGUR 8.3 Anslåtte bevilgninger til FoU i 2012. 1,08 mrd. Kroner. Fordelt i hht. hvilken del av sektoren som disponerer finansieringen. FD strategisk programmer FFI FD forprosjekt FFI FD Øvrig (tilskudd og oppdrag) Frie midler forskningsutførere (inkl.… Forsvaret drift Forsvarets logistikkorganisasjon Concept Development and Experimentation Andre i forsvarssektoren Utenfor sektoren (eks. andre departement) 0 120 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Forsvarsdepartementet (2013), bearbeidet av DAMVAD. 50 100 150 200 250 forskning enn det selv bruker (15 pst.). Om lag ni pst. av FFIs aktivitet er oppdrag fra sivile kunder i inn- og utland, mens resten finansieres av Forsvarets forskningsinstitutt er den sentrale insti- Forsvaret og andre aktører i forsvarssektoren over tusjon og kompetansemiljø for teknisk og vitenska- deres driftsbudsjett. pelig forskning. Ca. 80 pst. av forsvarsforskningen (målt i kroner) utføres av Forsvarets forskningsinstitutt. Basisfinansiering for langsiktig kompetanseoppbygging I tillegg utføres det forskning i ulikt omfang ved Forsvarsdepartementet bevilget om lag 170 millio- Forsvarets høyskole, krigskolene, Forsvarsbygg, ner kroner i basisbevilgning til FFI i 2012. Basistil- Nasjonal sikkerhetsmyndighet og andre deler av delingen tilsvarer om lag 20 pst. av FFIs driftsinn- forsvarssektoren. Disse forsker og finansierer tekter. forskning primært for eget brukt. Bevilgningen styres og prioriteres av FFI ut fra et Enkelte forskningsmiljøer utenfor sektoren leverer ønske om å legge til rette for at instituttet kan også forskning eksempelvis på problemstillinger gjennomføre forskning som er av langsiktig eller omkring internasjonal politikk og samfunnssikker- kompetanseoppbyggende karakter innenfor områ- het. der som anses som viktige for forsvarssektoren i 8.2.1 Finansiering av Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren og effektivisering av Forsvaret for basert på teknisk og vitenskapelig forskning. Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi. Departementet finansierer forskning i FFI gjennom tre forskjellige mekanismer; oppdragsforskning, framtiden, og for å sikre at instituttet har grunnlag for å utøve selvstendig rådgivning. Basisbevilgningen skal benyttes til grunnlagsstudier og kompetansebyggende forskning om ny teknologi og nye konsepter, og bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt. Basismidlene skal brukes med et tidsperspektiv på ti år eller mer. Departementet anser at basisbevilgningen er en sentral forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet. strategiske satsninger og basisbevilgning. I valg av finansieringsmekanisme legges det til grunn at finansieringen har ulike formål og er basert på ulike Strategiske programmer for å betjene Forsvaret fremover tidsdimensjoner (jf. Figur 8.4). Forsvarsdepartementet bevilget om lag 150 millioTil sammen utgjorde dette i underkant av 500 mil- ner kroner til strategiske programmer i 2012, noe lioner kroner i 2012 og tilsvarte 60 pst. av institut- som tilsvarer i overkant av 19 pst. av instituttets tets driftsinntekter. bevilgning. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 121 Midler til strategiske FoU-programmer som skal framskaffelse av beslutningsdokumenter, informa- legge grunnlaget for å kunne betjene Forsvarets sjonsinnhenting, analyser og vurderinger, ekstern forskningsbehov i et midlere tidsperspektiv, typisk kvalitetssikring og kostnadsanalyser. fem til ti år. Departementet bestilte forprosjekter fra FFI for om Departementet bevilger midler til strategiske pro- lag 120 millioner kroner i 2012. grammer mot nye og fremvoksende teknologier som kan være med å dekke forsvarets fremtidige Departementet har også i sine budsjetter avsatt ca. behov og mot strukturelle prioriteringer. Disse pro- 20 millioner kroner årlig til utredninger og andre grammene løper uavhengig av oppdragsforsk- løpende henvendelser, hvor FFI er hovedbidrags- ningen. yter. Prioriteringen innenfor den finansielle rammen Departementet kan også over sine driftsbudsjetter fastsettes av FD etter råd fra FFI og Forsvaret for finansiere annen oppdragsforskning fra instituttet. øvrig, gjennom etablerte prosesser og i tråd med vedtektene for Forsvarets forskningsforum (F3). Oppdragsforskning fra Departementet 8.2.2 Tilskuddsordninger Av departementets driftsmidler det budsjettert med 25 millioner kroner til forskning og utvikling over Departementet har også andre og mer kortsiktige Kapittel 1700, post 73. Denne potten deles mellom problemstillinger som det ønsker å få svar på. De- sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning og HR- partementet finansierer for eksempel «forprosjek- forskning. ter» som omfatter konsept- og definisjonsfasen av materiellprosjektene. Formålet med forprosjektene er at disse skal være risikoreduserende og dekke FIGUR 8.4 Finansiering av FoU Kilde: Forsvarsdepartementet (2013) 122 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Midlene som skal frembringe sikkerhetspolitisk forskning disponeres som en tilskuddsordning. Må- partementet på samme måte som forskningsopp- let med tilskuddsordningen å frembringe relevant drag utlyst som en offentlig anskaffelse. forskningsbasert kompetanse om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge av særlig inter- Forsvarsdepartementet videre opprettet et forsk- esse for Forsvarsdepartementet og Forsvaret. ningsprogram på HR området. Forsknings- og ut- Forskningen som finansieres skal i stor grad være politikkrelevant, men kan også omhandle forskning viklingsaktiviteten skal følge opp St.meld. nr. 36 (2006–2007) Økt rekruttering av kvinner til Forsva- som øker kunnskap om forsvaret i samfunnet for ret og St.meld. nr. 34 (2008–2009) Fra vernepliktig øvrig. til veteran: Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner. Midlene fordeles ca. 50/50 mellom støtte til prosjekter av i utgangspunktet ett års varighet, samt Midlene er blant annet brukt forskning som tar ut- doktor- tre gangspunkt å følge årskullene fra sesjon og flere år. Søknader må leves innen i november hvert år. år frem i tid, forskning på kultur og holdninger i Departementet setter både generelle retningslinjer Forsvaret og levekårsundersøkelser skal bidra til for eksempel knyttet til målgruppe og kriterier for økt beslutningsgrunnlag for implementering av po- 74Institusjoner, litikk og tiltak knyttet til rekruttering-, kompetanse-, tenke-tanker og universitetsmiljø som forsker på personal- og veteranpolitikk. Avdeling for perso- sikkerhets- og forsvarspolitiske temaer er beretti- nell og fellestjenester har ansvaret for forskningen get til å søke. på HR området. Tilskuddsordningen forvaltes av avdeling for sik- Departementet har også en annen tilskuddsord- kerhetspolitikk. En gruppe av representanter fra ning knyttet til formidling av informasjon om For- avdelingen og postdoktorstipender vurdering av kvalitet og relevans. evaluerer over som svarsdepartementets tilskuddsordning til frivillige kommer inn. Tildeling skjer etter definerte kriterier prosjektforslagene organisasjoner og virksomhet (Kapittel 1719, post blant annet for å sikre kvalitet (e.g. vitenskapelige 71). Denne ordningen støtter i liten grad forsk- publiseringer). ningsprosjekter og er følgelig ikke omtalt nærmere her. Prosjekter som mottar tilskudd under denne I forkant av søknadsfristen utarbeider gruppen i tillegg et sett spesifikke temakriterier som vil være ordningen kan likevel tenkes å formidle resultater av forskning. 75 retningsgivende for den konkrete vurdering av innkomne prosjektforslag som skal sikre at prosjekte- Departementet bruker også andre deler av drifts- ne er relevante. Ulike seksjoner og fagavdelinger budsjettet til forskning og utviklingsoppdrag ved kan komme med forslag til temakriterier. behov. Midler til slike prosjekter budsjetteres av de ulike avdelingene som har behov, både i de ulike Således fremstår departementet som en “bestiller” fagavdelingene i departementet og fra andre deler av forskning på konkrete problemstillinger, men uten at prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av de75 For mer informasjon om de to tilskuddsordningene, se forsvarets nettside http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dep/tilskudd/utlystetilskudd.html?id=682308 74 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dep/tilskudd/internkontrollsystemfor-forsvarsdeparte.html?id=711828 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 123 av forsvaret. Store deler av disse oppgavene løses Departementet bevilger også 65 millioner kroner av Forsvarets Forskningsinstitutt (jf. 8.2.1). årlig til en tilskuddsordning på konseptutvikling og eksperimentering, som skal ivareta behovet for å Andre oppdrag blir også lyst ut eksternt gjennom finne nye og bedre måter å utnytte eksisterende offentlige anbud eller ved direkte kontakt med ak- materiell og konsepter på. Tilskuddsordningen for- tuell kontakt med forskningsutførende miljøer. valtes av Cyberforsvaret. Denne forskningen utføres av FFI, NOBLE og av andre norske og interna- 8.2.3 Finansiering av forskning i Forsvarssektoren sjonale miljøer. Cyberforsvaret er en egen virksomhet i Forsvaret (på samme nivå som Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet) som Departementet har ansvaret for finansering og organisering av Forsvaret og forsvarets støtteapparat. Selv om departementet finansierer betydelig drifter, sikrer og forsvarer Forsvarets datasystemer, nettverk, og høyteknologiske plattformer mot angrep i og fra cyberdomenet. forskning på vegne av forsvarssektoren bruker de ulike aktørene også av egne driftsbevilgninger til å bestille forskning. I stor grad vil forskningen utføres 8.2.4 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer i hovedsak av Forsvarets forskningsinstitutt. Departementet finansierer over eget budsjett som Departementet har anslått at om lag halvparten av nevnt betydelig mer forskning enn det selv er bru- FoU (ca. 0,5 mrd. kroner i 2012) i forsvarssektoren ker av (ca. 150 millioner). Bakgrunnen for dette er kjøpes inn av Forsvaret og forsvarets støtteapparat departementet styrer FoU-innsatsen i Forsvaret for (jf. Figur 8.3). Departementet har anslått at Forsva- å sikre optimal bruk av midler og at det er sam- ret kjøper tjenester fra FFI for om lag 350 millioner menheng mellom politiske og militære mål eksem- kroner årlig, men Forsvarets Logistikkorganisasjon pelvis knyttet til større material- og teknologiinves- (FLO) kjøper tjenester for om lag 100 millioner kro- teringer. ner. Disse innkjøpene er i stor grad tatt med i oversikten over FoU i forsvarssektoren, selv om Forsvarsdepartementet finansierer forskning først det trolig også dreier seg om utredninger og pro- og fremst gjennom bevilgninger til Forsvarets sjekter uten betydelig forskningskomponenter. Forskningsinstitutt. Departementet bruker i liten grad åpne konkurransearenaer og finansierer for Utdannelsesinstitusjonene i Forsvaret er underlagt eksempel per i dag ingen programmer i Forsk- lov av høyskolesystemet, men finansieres av for- ningsrådet. svarsdepartementet. Alle forsvarets høyskoler er SAMRISK med 1 million kroner og er varamedlem i akkreditert for bachelor- og/eller mastergrader og programstyret. I 2013 finansierer departementet driver også noe forskningsaktivitet. Forsvarets høyskole med institutt for forsvarsstudier fokuserer Det er flere grunner til dette. For det første er store på norsk og europeisk sikkerhet, sivil-militære rela- deler av forsvarets arbeid konfidensielt og slik at sjoner, asiatiske sikkerhetsstudier og transatlantis- forskning på og om material og teknologiområdene ke forbindelser, mens Forsvarets ingeniørhøgskole (som tilsvarer om lag 75 pst. av bevilgningene) har driver teknisk forskning. Forskning som foregår ved disse utdannelsesstedene inngår i departementets beregning av forskning i forsvarssektoren. 124 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM stor strategisk betydning for forsvaret. Av samme årsak er også andre deler av forsvarets innkjøp unntatt fra alminnelige innkjøpsregler. Instituttets deltagelse på internasjonal «konkurransearenaer» (andre oppdrag) 76 Videre har FFI, departementet og Forsvaret lagt For det andre krever mye av forskningen spesifikk vekt på tidlig dialog både på overordnet nivå og i kompetanse og med en relativt tydelig arbeidsde- forbindelse med enkeltprosjekter for å avklare be- ling mellom forskningsmiljøene på forskningssekto- hov og identifisere mulige forskningsprosjekter. ren vil det i liten grad være reel konkurranse mellom forskningsmiljøene. Både departementet og Det er utarbeidet formaliserte prosesser for pro- FFI trekker frem at stabil finansiering sikrer institut- sjektstyring gjennom at styringen av et FFI-prosjekt tets muligheter til å gjennomføre større og teknolo- skjer i et eget prosjektråd. Oppdragsgiver (enten i gisk kompliserte prosjekter som går over flere år. departement eller i forsvarsgren), andre brukere og interessenter er representert i prosjektrådet. Dette FFI på sin side trekker frem at stabil finansiering skal sikre kommunikasjon og kunnskapsutveksling gir muligheter for å løse store, krevende forsk- underveis i prosjektet, og at resultatene både et- ningsoppgaver på en effektiv måte som samtidig terspørres og utnyttes i mottakerens organisasjon. gir rom for nødvendig kompetanseutvikling. Det gir også relativt lave markedsføringskostnader, og dermed mer forskning for tilgjengelig midler.77 Avd. for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging (FD IV) har ansvaret for forskningspolitikken og for godkjenning av prosjekter (eksempelvis forprosjek- Det er et ønske fra departementets side at FFI, IFS tene) i regi av FFI.). og de andre forskningsmiljøene skal rendyrke sine forskningsområder, samtidig søke synergi gjennom samarbeid på tverrgående problemstillinger. 78 Både kvalitet og relevans vektlegges i prosjektsøknadene. Relevansen sikres ved at det for alle søknader må være en prosjekteier i utførende Departementet sørger for at instituttene ivaretar forskningsmiljø (eksempelvis FFI) og en prosjekte- hensynet til kvalitet, effektivitet og relevans på flere ier i mottagerne organisasjon (eksempelvis i sjø- måter. Departementet vurderer kvaliteten som en forsvaret) som begge må forsvare, følge og pre- del av styringsdialogen eksempelvis gjennom; sentere prosjektet for departementets «forskningsråd». Departementet har erfart at en slik praksis Forskningsrådets kriterier for vitenskapelig styrker forankring og relevansen. kvalitet eksempelvis antall vitenskapelige pub- likasjoner med fagfellevurdering pr. forskerårs- Enkeltprosjekter blir også vurdert ved at ved av- verk. sluttingen av alle oppdragsprosjektene blir bruke- Samarbeid med andre forskningsmiljøer og ren i forsvaret eller forsvarsdepartementet spurt industripartnere i prosjekter om i hvilken grad de var fornøyd med produktet. Gjennomfører fagevalueringer Resultatene av disse evalueringene har vært jevnt gode over flere år i følge departementet.79 76 Jf. Regelverk for anskaffelser til forsvarssektoren (ARF) Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt, Forskningsplan (2013.2016) Jf. Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013), vedlegg om Forsvarsdepartementet 77 78 79 Jf. Forskningsmeldingen Meld. St. 18 (2012-2013), vedlegg om Forsvarsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 125 Departementet oppfordrer FFI til å søke eksterne 8.3 Framtidige kunnskapsbehov inntekter, men sørger likevel for en viss kontinuitet i finansieringen av instituttet for å unngå at institut- Forsvarsdepartementet medgir at det ikke har vært tet i for stor grad skal være avhengig av oppdrags- betydelige endringer i departementets virkemid- inntekter. Dette for å forhindre at forskningsprofilen delbruk selv om det er tettere oppfølging av pro- dreies mot sivilt arbeid. sjektene som utføres i regi av FFI og som finansiers gjennom tilskuddsordningen nå enn tidligere. Departementet anser generelt at de norske forskningsmiljøene leverer både på bredde og smale Den største endringen er at forskningen i økende problemstillinger og synes ikke å frykte kvalitetsut- grad er etterspørselsdrevet basert på behov i fag- fordringer til tross for liten konkurranse i miljøet. avdelingene og fra forsvaret enn prosjektideer fra forskningsmiljøene, selv om det alltid vil være tett Departementet anser videre at internasjonal forsk- dialog mellom disse. I tillegg er rutinene knyttet til ning og forskningssamarbeid er viktig for sektoren. prosjektutvelgelse og prosjektoppfølging profesjo- Internasjonalt samarbeid representerer både en nalisert. kilde til kunnskap, men også som døråpner til viktige arenaer og tilgang på nettverk. Ettersom der er Fordelt på tematikk kan det være store variasjoner lite offentliggjøring av forskning på forsvarsområ- fra år til år ved at forskningen i stor grad er knyttet der gir forskningssamarbeid et strategisk fortrinn. til teknologiutvikling og som grunnlag for langtids- Over halvparten av prosjektene som utføres ved planlegging. Eksempelvis har det i de senere år FFI gjennomføres med en eller flere internasjonal vært bevilget mye midler til forskning knyttet til partnere. kampfly (som kommer luftforsvaret «til gode»), mens det i en annen periode kan være at forskningen gjelder investeringer i ubåter (som kommer FIGUR 8.5 Prosessen for FFIs oppdragsforskning som finansieres av Forsvarsdepartementet Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt, Forskningsplan (2013.2016) 126 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM sjøforsvaret «til gode»). innen samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel og Nordområdene o.a. Nye risikofaktorer eksempelvis knyttet til terror og masseødeleggelsesvåpen er sentrale elementer i For eksempel er FFI representert i programplanut- det nye trusselbildet. Våre intervju tyder også på at valget for programmet som skal etterfølge SAM- departementet har behov for mer forskning knyttet RISK (2006-2011) for bidra til at tilgjengelig kom- til globalisering, digitalisering og trusler om elekt- petanse innen forsvarssektoren kommer samfun- roniske angrep. Av denne grunnen er Cyber For- net til gode.80 svaret et nytt satsningsområde for departementet. 8.5 Organisering av forskningsarbeidet Stadige endringer i trusselbildet som internasjonal terrorisme, men også terrorangrepene 22. juli 2011 8.5.1 Organisering internt i departementet aktualiserer også behovet for økt forskningsinnsats innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg Som nevnt er det avdeling for forsvarspolitikk og har andre hendelser, som ekstremvær og ras, pro- langtidsplanlegging har det overordnede ansvaret blemer med telenettet og ulykker til sjøs, vist be- for forskningspolitikken i departementet. Avdeling- hov for større forskningsinnsats med et sektor- en har også ansvaret for forsvarets forskningsinsti- overgripende perspektiv (St. prop. 1, 2012-2013). tutt og forskningsaktiviteten i Forsvarsbygg. Avdelingen leder en intern FoU-gruppe der representan- 8.4 Departementet finansierer det meste av ter fra alle fagavdelingene er med. Nettverket be- relevant forskning står av om lag 6-8 personer. Forsvarsdepartementet har sektoransvaret for I nettverket koordineres blant forskningsaktivitete- forskningen på alt som har med forsvarssektoren å ne, men beslutningene om finansiering av konkrete gjøre, herunder forskningen som skjer ved Forsva- prosjekter taes i de ulike fagavdelingene. rets skoler. I større grad enn for andre departement, har forsvarsdepartement et eneansvar for å Avdeling for Sikkerhetspolitikk som har ansvaret finansiere forskning som er relevant for departe- for tildelingen av tilskuddsmidlene til sikkerhets- og mentet og for sektoren. Departementet finansierer forsvarspolitisk forskning, mens Avdeling for per- også forskning som blant annet Justis og bered- sonelle og fellestjenester har ansvaret for HR skapsdepartementet kan nyttiggjøre. forskningen. Likevel er departementet en bruker av sivile forsk- Departementet tidligere ikke finansiert programmer ningsmiljøene, herunder blant annet miljøer som i Forskningsrådet, men har fra og med 2013 finan- arbeider med utenrikspolitikk, og som mottar ba- siert Samrisk. Departementet har en varamedlem i sisbevilgninger fra andre departement. programstyret. Departementet deltar i departemen- Departementet kan i noen grad også være en bru- tets forskningsutvalg, men har er ikke representant ker av forskningen som skjer i regi av programme- i regjeringens forskningsutvalg. ne i Forskningsrådet som andre departement finansierer. Dette gjelder for eksempel programmer 80 Jf, FFI Forskningsplan (2013-2016). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 127 8.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunn- 8.5.3 Spredning av forskningsresultater skapsbehov Departementet har ingen klar formidlingsstrategi. I utforming og gjennomføring av politiske og ope- Det forutsettes at forskningsmiljøene publiserer rasjonelle beslutninger vil departementets avde- vitenskapelig der dette er mulig. Vitenskapelig pub- linger bygge på fagmilitære vurderinger og råd fra lisering inngår også som indikator for kvalitet. Når Forsvarsstaben (FST). det gjelder forsvarsforskning vil formidling alltid være et spørsmål om gradering ettersom store Forsvarets ulike avdelinger har ansvaret for å iden- deler av forskningsresultatene aldri vil kunne publi- tifisere egne behov som de så melder inn til depar- seres. tementet. Departementet ønsker likevel at miljøene publiseForsvarets forsvarsinstitutt spiller også en sentral rer mer både vitenskapelig og i populærvitenska- rolle i å identifisere kunnskapsbehov. pelige kanaler for å stryke kunnskap om forsvarets arbeid. Departementet er for eksempel positive til Departementet har tidligere ikke jobbet systema- at FFI har egen kommunikasjonspris for populærvi- tisk med å identifisere kunnskapsbehov for forsva- tenskapelig publisering. Departementet vil vurdere ret totalt sett, men holder fortiden på med en om- ulike tiltak for å stryke formidlingsarbeidet som en fattende strategiprosess. Arbeidet startet i oktober del av arbeidet med en FoU-strategi. 2012 og er planlagt avsluttet i mai 2013. Arbeidet ledes av en prosjektgruppe på 5 personer med representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben og Forsvarets Forskningsinstitutt. Både en intern og ekstern referansegruppe deltar inn i arbeidet noe som departementet anser som sentralt for å sikre forankring og kvalitet. 81 Departementet har som en del av dette arbeidet sett på mulighetene for samarbeid med Forskningsrådet og andre departement om forskning knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. 81 Herunder representanter fra Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, Forsvarsstaben, FFI, FHS, IFS, FB, NSM, Etterretningstjenesten, Cyberforsvaret, Forsvarets operative hovedkvarter, grenstabene og Forsvarets logistikkorganisasjon. 128 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 9 Fiskeri- og kystdepartementet 9.1 Om departementet Departementet er ansvarlig for å sikre at hensynene til forvaltning og næring, som både er sammen- 9.1.1 Departementets sektoransvar fallende og motstridende, ivaretas på en god måte. Fiskeri- og kystdepartementet ble opprettet i 1946. Departementet konsentrerer seg om de viktigste Norge var den første nasjonen i verden som etab- politiske oppgavene spesielt knyttet til reguleringer lerte et eget departement for fiskeriene. Før den tid og rammebetingelser, mens faglige oppgaver og sorterte fiskerisaker under Handelsdepartementet. behandling av enkeltsaker i stor grad behandles i Departementet fikk sitt nåværende ansvarsområde underliggende etater som Kystverket og Fiskeridi- i 2004. rektoratet. Grovt sett kan departementets sektoransvar be- Det er i dag ca. 110 ansatte i Fiskeri- og kystde- skrives utfra følgende fire ansvarsområder (DAM- partementet. Departementet er organisert i fire VADs inndeling); fagavdelinger, og en kommunikasjonsavdeling (jf. 1. Overvåking og ivaretagelse av fiskebestanden Figur 9.1). (ressursforvaltning) 2. Bærekraftig utnyttelse og anvendelse av fiske- Departementet har også etatsansvaret for Hav- ressursene herunder sjømattrygghet, fiskehel- forskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernæ- se og velferd (ressursutnyttelse) rings- og sjømatforskning (NIFES), samt statlig 3. Økt verdiskaping gjennom næringsutviklingen tilknyttet marin sektor (marin næringsaktivitet). eierstyring av Nofima AS og Norges Sjømatråd AS. 4. Utvikling av infrastruktur og sikring av miljø langs kysten herunder havner og annen infra- Departementet ivaretar myndighetenes dialog med struktur for sjøtransport og beredskap mot Redningsselskapet og har ansvaret for driften av akutt forurensing (infrastruktur) Loran-C og infrastrukturen på Jan Mayen, som administreres av Forsvarets informasjonsinfra- I de to første områdene ligger det at departementet struktur på oppdrag fra Fiskeri- og kystdeparte- har en tydelig forvaltningsrolle for de levende ma- mentet. rine ressursene og verdikjedene innen fiske og havbruk helt fram til forbruker. Videre er departe- Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond er mentet et næringsdepartement som skal sikre go- underlagt Fiskeri- og kystdepartementet, men fon- de rammevilkår for marin næringsaktivitet. det forvaltes av et eget styre med representanter fra næringen og finansieres ved avgift på eksport I tillegg har departementet en pådriverrolle ved at av fisk. fiskeri- og kystpolitikk og næringens interesser blir ivaretatt i forhold til prosesser som går på tvers av Departementet er et relativt lite departement både departementsgrensene og mot det regionale ni- målt i antall ansatte og i samlet utgiftsbudsjett. vået. Saldert budsjett for 2012 var på 4,6 mrd. kroner. Omkring 60 pst. av departementets utgifter gjelder av havbruksforvaltningen herunder Fiskeridirektoratet og Kystverket, om lag 34 pst. går til FoU og UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 129 innovasjon, mens resten går til drift av departe- Departementets FoU strategi82 og intervju peker på ment (ca. 3 pst.) og utbetalinger av trygd til fiskere at Norge har spesielt lange tradisjoner for forsk- og fangstmenn (ca. 1 pst.) ningsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning (de første tre ansvarsområdene). Kystforvaltningen 9.1.1 Departementets bruk og ansvar for forskning Departementet anser faglig kunnskap som viktig både for å ivareta forvalterrollen og rollen som tilrettelegger for næringsutvikling. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at departementet bruker om lag en tredjedel av departements samlede budsjett på ulike tiltak knyttet til forskning og inno- (det fjerde ansvarsområdet) har i noe mindre grad vært forskningsbasert. NIFU anslår Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) til ca.0,9 mrd. kroner i 2012. Anslaget er altså noe lavere enn departementets anslag på bevilgninger til forskning og innovasjon over kapittel 16 post 20 (1,5 mrd. kr). vasjon. 82 Jf. Fiskeri og Kystdepartementets FoU strategi (2011-2014) FIGUR 9.1 Departementet og underliggende etater og virksomheter 130 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ‘Kilde: Departementets hjemmeside. Dette skyldes primært til dels at bevilgningene Når det gjelder den næringsrettede forskningen, også omhandler finansiering av aktiviteter som tar departementet ansvar for å finansiere forskning ikke regnes som FoU, dvs. administrasjon og akti- som skal fremme verdiskaping, innovasjon og for- viteter som skal utløse innovasjon (bl.a. i regi av nyelse. Innovasjon Norge) samt midler til utredninger, evalueringer og andre aktiviteter som ikke regnes som Forskningen er for eksempel knyttet til videreutvik- FoU. ling av produksjonsmetoder (e.g. fôr og fiskehelse) og nye næringsgrener (e.g. bioprospektering). De- Departementet er et lite departement målt i samlet partementet finansierer med andre ord en betyde- utgiftsbudsjett, men er imidlertid det femte største lig mengde forskning som departementet selv ikke departementet målt i anslåtte bevilgninger til FoU. er direkte bruker av. Anslåtte bevilgninger til FoU har økt med om lag 3,2 pst. per år i perioden 2006-2012, målt i faste 9.2 Finansiering av FoU – betydelig bruk av direkte bevilgninger til institutter 2012-kroner. Fiskeri- og kystdepartementet har sektoransvaret Departementet benytter i hovedsak følgende fi- for forskningen i og om marin sektor og finansierer nansieringsmekanismer for forskning: både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. Samtidig er det viktig for departementet å opprettholde og videreutvikle en forskningsinfrastruktur i form av kunnskapsmiljøer og fysisk forskningsinfrastruktur (laboratorier og forskningsfartøy). Midler til forskningsinfrastruktur dvs. forskningsfartøy 1. Direkte bevilgninger til forskningsinstitutter (Havforskningsinstituttet, NIFES, Nofima og Veterinærinstituttet) 2. Basisbevilgninger til institutter på primærnæringsarenaen er med i departementets anslåtte bevilgninger til 3. Programmer i Forskningsrådet FoU. 4. Utviklingstilskudd og kjøp av oppdragsforskning Den forvaltningsrettede forskningen skal danne grunnlag for vitenskapelig baserte råd til departe- Bevilgningen direkte til underliggende forsknings- mentet og til Kystverket og Fiskeridirektoratet, for institutter utgjør en betydelig andel av departemen- eksempel knyttet til regulering og overvåking av tets forskningsmidler (om lag 75 pst). Programmer fiskeribestanden og forskning knyttet til fiskehelse i Forskningsrådet utgjør om lag 23 pst., mens de- og miljøeffekter. partementets midler til egne prosjekter og utviklingstilskudd utgjør om lag 2 pst. Havforskningsinstituttet, NIFES og Veterinærinstituttet (underlagt LMD), er sentrale utførere av den Departementet finansierer direkte og indirekte forvaltningsrettede forskningen, blant annet ved å forskning gjennom det internasjonale rådet for hav- levere forskning som gir grunnlag for råd om kvote- forskning (ICES). fastsettinger og fiskerireguleringer, bærekraftig havbruk, sjømattrygghet, fiskehelse og marint miljø Investeringer og drift av forskningsfartøy ved Hav- herunder forskningsinstituttet er med NIFU sine anslag for miljøpåvirkningene fra havbruksnæ- ringen. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 131 bevilgninger til forskning og utgjør om lag 1/3 av bevilgningene til Havforskningsinstituttet. De direkte tildelingene til Havforskningen og Nifes er I de neste avsnittene beskrives de ulike finansie- i all hovedsak dekke forvaltningsrettede problemstillinger. ringsmekanismer og – kanaler etterfulgt av en beskrivelse av avveiningene mellom dem. Instituttene skal drive med planlagte forskning og utviklingsoppgaver, bidra med råd, indentifisere 9.2.1 Bevilgninger til forskningsinstitutter kunnskapsbehov og formidle resultater. Instituttene må også prioritere langsiktig forskning og metode- Departementet bevilger årlig midler direkte til forskningsinstitutter. Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Veterinærinstituttet og Nofima mottar midler direkte fra departementet. utvikling innenfor sine kjerneområder og identifisere langsiktige forskningsoppgaver. Som en del av forvaltningsoppdraget forutsettes det at instituttene utfører løpende forskningsoppgaver på vegne av departementet uten at disse er spesifisert i detalj i tildelingsbrevet. Departementet fastsetter bevilgningene gjennom sine årlige tildelingsbrev. I tildelingsbrevene framkommer også hvilke forvaltningsoppgaver instituttet er ansvarlige for og hvilke tematiske områder som skal prioriteres innenfor bevilgningen fra departementet. Havforskningsinstituttet har et særskilt ansvar for overvåkning, forskning og rådgivning om akvakultur og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. NIFES forsker på ernæring og sjømatforskning. FIGUR 9.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Om lag 0,9 mrd. kroner i 2012. Basisbevilgning og Dep.egen FoU ICES strategiske 1% 0,2 % instituttsatsninger 13 % Forskningsrådet (unntatt basisbevilgning) 23 % Veterinærinstituttet 5% Nofima 7% 132 Havforskningsinstitu ttet* 45 % NIFES 6% UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: Statsbudsjettanalysen (2012) er tilskudd til forskningsinstituttene utenom basisfinansieringen samlet i en felles kategori. Damvad har fordelt på de sentrale mottakere basert på det som er fremkommet i intervju og utfra en felles FoU koeffisient på 0,85. Dette er midlertid kun et anslag fra vår side og bruk for å illustrere fordelingen mellom de ulike aktørene. Bevilgningene til Havforskningsinstituttene inkluderer også kostnader til drift og investeringer i forskningsfartøy. Dette tilsvarte om lag 1/3 av bevilgningen til Havforskningsinstituttet. Veterinærinstituttet er omfattet av retningslinjene Basisbevilgningen tilsvarer ca. 13 pst. av departe- for basisbevilgninger (se pkt.9.2.1), og mottar be- mentets samlede bevilgninger til FoU i 2012. De- vilgninger fra Landbruks- og matdepartementet. partementets samlede basisbevilgning til institutte- Fiskeri og kystdepartementet bevilger i tillegg mid- ne som omfattes av retningslinjene har økt med ler til Veterinærinstituttet for å ivareta konkrete for- ca. 5,6 pst. per år i løpet av perioden 2006-2012 valtningsoppgaver spesielt knyttet til fiskehelse, målt i faste-2012 kroner. diagnostikk/metodeutvikling og beredskap. Basisbevilgningen utgjorde 15,3 og 10, 7 prosent 9.2.2 Basisbevilgning til forskningsinstitutter av samlede driftsinntekter for henholdsvis Nofima og Sintef Fiskeri og Havbruk i 2011. For Veterinær- Fiskeri- og kystdepartementets bevilger også basisbevilgning til forskningsinstitutter som omfattes instituttet utgjør basisbevilgningen ca. 5,8 av samlede driftsinntekter (Damvad, 2012). av Retningslinjene for Basisbevilgning83 via Forskningsrådet . Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen 9.2.3 Programmer i Forskningsrådet ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen.84 Fiskeri og Kystdepartementet finansierer en rekke programmer i Forskningsrådet. I 2012 lå departe- Bevilgningen fra Fiskeri- og kystdepartementet går mentet samlede bevilgning til programmer i Forsk- til basisfinansiering ved Nofima AS, Sintef Fiskeri ningsrådet (unntatt basisfinansiering og aktiviteter) og havbruk, Veterinærinstituttet (kun fiskehelse). på om lag 205 millioner kroner. Havforskningsinstituttet og NIFES er ikke omfattet av Retningslinjene for basisfinansiering gjennom Programmene i Forskningsrådet omhandler både Forskningsrådet, men mottar bevilgning direkte fra næringsrettet forskning og forskning knyttet til bæ- departementet (jf. 9.2.1). rekraft, miljø og klima og mattrygghet. Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompe- De viktigste forskningsprogrammene (målt i årlige tansebygging i forskningsinstituttene og styrke in- bevilgninger) er HAVBRUK – en næring i vekst stituttenes evne til å levere forskning som er av (2006–2015), HAVKYST- Havet og kysten (2006– høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen 2015), (2012-2022 og, BIOTEK2021 – Bioteknologi eller for samfunnet for øvrig). Deler av basisbevilg- for verdiskaping (tidligere FUGE). ningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans HAVBRUK er et av Forskningsrådets sju Store programmer. Målet er å utvikle kunnskap på ledende internasjonalt nivå for å bidra til økonomisk, 83 Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008. I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 84 Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk. Forskningsprogrammet "Havet og kysten" skal fremskaffe grunnleggende kunnskap for en fremtidig økosystemrettet og føre-var-basert forvaltning av marine økosystem. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 133 BIOTEK2021 er et annet av Forskningsrådets Norge (2004–2013), ELSA-Etiske, rettslige og Store Programmer og er rettet mot bioteknologi. samf.m (2008–2014), Miljø 2015 (2007–2016) Næ- Programmet er næringsrettet ved at fokuset er ret- ringslivets transporter og ITS (SMARTRANS) tet mot å videreutvikle og dreie forskningsfunda- (2007–2013), Risiko og sikkerhet i transportsekto- mentet i norsk bioteknologi mot mer innovasjon. ren (RISIT) (2010–2014). Departementet bevilger også midler til brukerstyrte Bevilgningen til programmene i Forskningsrådet innovasjonsprogrammer hvorav BIONÆR – bære- har vokst med ca. 3,4 pst. per år i perioden 2006- kraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer 2012 (målt i faste 2012-kroner). Bevilgningene øk- er det største. te særlig fram mot 2009, men har siden avtatt (jf. Figur 9.3). Disse fire programmene utgjør omkring 90 pst. av departementets bevilgninger til programmer i 9.2.4 Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning Forskningsrådet. Departementet bidrar også til finansiering av andre programmer og satsinger innenfor marin og maritim sektor, eksempelvis MAROFF - Maritim virksomhet og offshoreoperasjoner (2010–2019), Departementet finansierer også noe kjøp av egne utredninger, analyser og evalueringer gjennom kap. 1000 post 01. Posten var på ca. 3 millioner i 2011 og økte til ca. 10 millioner i 2012. NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for FIGUR 9.3 Fiskeri- og kystdepartements bevilgninger til Forskningsrådet. 2006-2012. Målt i faste 2012-NOK. 250 200 Annet: evalueringer, nettverk, formidling Andre programmer 150 BIOTEK2012 (tidl. FUGE) BIONÆR (tidl. MATPROG, NATURNÆR) 100 HAVKYST HAVBRUKS 50 134 0 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2006 2007 2008 2009 Kilde: Forskningsrådet (2013) bearbeidet av Damvad 2010 2011 2012 Forskningsrelaterte prosjekter blir ofte løst av de leverandører for utformingen av norsk fiskeri- og underliggende etatene og forskningsinstituttene og kystforvaltning. En av mottakerne er det interna- dekkes av deres direkte bevilgninger. Departemen- sjonale rådet for havforskning (ICES). Rådet gir tet forventer at etatene og instituttene har ressur- fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om det ma- ser til å kunne bistå departementet i løpet av året rine miljøet og om forvaltningen av fiskebestande- med ulike aktuelle problemstillinger. ne i Nord-Atlanteren. Post 01 kan således brukes til å finansiere prosjek- Kontingenten til ICES utgjør ca. 2 pst. av departe- ter fra andre kunnskapsmiljøer og institusjoner mentets FoU bevilgninger i 2012. Selv om midlene som for eksempel Transport Økonomisk Institutt, til internasjonale råd for havforskning (ICES) utgjør Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk en liten andel av forskningsbevilgningene, er rådet institutt for vannforskning (NIVA) og andre forsk- og forskningsresultater fra rådet en viktig premiss- nings- og utredningsmiljøer. Departementet påpe- giver for departementet. Mye av det norske fors- ker at denne posten i relativt liten grad brukes til kingsarbeidet som inngår i ICES skjer i regi av Fis- forskning, men at midlene i stor grad gjelder utred- keri- og kystdepartementets underliggende eta- ninger og evalueringer. ter/institutter og dekkes av departementets direkte bevilgninger. Fiskeri og Kystdepartementet har også en egen tilskuddsordning for å støtte FoU- og fornyingstiltak til utvikling av ny kunnskap og teknologi på Fiskeriog kystdepartementet sine områder over kapittel 9.2.6 Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) 1000 post 71. FiskeriTilskuddsordningens ramme er på 5,7 mill. kroner i 2013. Departementet behandler vanligvis søknader tre ganger i året og det blir bare gitt tilskudd for ett år om gangen. Institusjoner, bedrifter og organisasjoner i Norge kan søke. og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) ble opprettet i 2001. Den primære begrunnelsen for opprettelsen var at fondet skulle bidra til finansiering av forsknings- og utviklingsoppgaver i en næring som den gang bestod av mange små aktører. Samtidig skulle fondet understøtte forskning og innovasjon i en næring med stort vekstpo- Både NIFU og departementet vurderer det slik at tensial. tilskuddsordningen bare i liten grad finansierer forskning og utvikling. Kapitalinnskuddet til fondet er ikke en utgiftspost på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, men NIFU har estimert at ordningen og departementets egne utgjør omkring 6 millioner i 2012. Dette er kommer fra en FoU-avgift på 0,3 pst. på eksport av fisk og fiskevarer. mindre enn 2 pst. av departementets samlede bevilgninger til FoU i 2012. Fondet er likevel organisert som et forvaltningsorgan under Fiskeri- og kystdepartementet, og 9.2.5 Kontingenter til ICES FHFs styre oppnevnes av Fiskeri- og kystdepartementet, etter forslag fra næringens organisasjoner. Norge er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner og kommisjoner som er viktige premiss- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 135 FHFs skal særlig finansiere næringsrettet forskning (spesielt oppdrett). Parallelt med veksten i marine og fondet har definert fire fokusområder; lus, røm- næringer vokser også oppmerksomheten om mil- ming, bærekraftige fôrressurser og tapsreduk- jøeffekter og tilpasning til klimaendringer. sjon/redusert dødelighet. Næringsforankringen ivaretas gjennom en rekke rådgivende faggrupper Den forvaltningsrettede forskningen finansieres i bestående av aktive aktører i næringen. stor grad av direkte bevilgninger til underliggende forskningsinstitutter. I følge departementet er bru- Rådet bevilger støtte til forskningsaktiviteter på ken av direkte bevilgninger til forskningsinstituttene vegne av næringen både etter søknader og etter den mest hensiktsmessige måten å sørge for til- eget initiativ. Rådet representerer således en kon- strekkelig kontinuitet og forskningskompetanse på kurransearena for marine forskningsprosjekter på de forvaltningsrettede forskningsoppgavene som linje med Forskningsrådets programmer. departementet trenger i den løpende forvaltningen. FHF er gjennom vedtak i Stortinget forpliktet til å Dette kan for eksempel dreie seg om datainnhen- bruke i gjennomsnitt 50 millioner kroner årlig på å ting og forskning på lange tidsserier over fiskebe- kjøpe FoU-tjenester fra Nofima. Midlene tildeles standen og miljøpåvirkninger. Departementet an- Nofima gjennom prosjekttilsagn, ikke som ramme- ser det som lite hensiktsmessig å konkurranse- bevilgninger (FHF årsrapport, 2011). utsette slike forskningsbaserte forvaltningsoppgaver, da dette bl.a. kan medføre uønskede brudd Næringsorganisasjonene, Forskningsrådet og In- eller endringer i datainnhentingen. novasjon Norge er viktige samarbeidspartnere for FHF. Departementet peker også på at det trolig ikke finnes andre aktører som kan utføre storparten av I 2011 var FHFs budsjett på 191 mill. kroner, og i oppgavene, da mye av den forvaltningsrettete 2012 er budsjettet på 214 mill. kroner. Om lag 87 forskningen baserer seg på å kunne benytte svært pst. av midlene blir brukt på FoU aktiviteter, resten kostbar infrastruktur. går til administrasjon, formidling, strategiutvikling og evalueringer (FHF årsrapport, 2011). Selv om det er mange overlapp og samsvarende interesser mellom forvaltningsrettet og næringsrettet forskning, er det også noen motstridende inter- 9.2.7 Avveininger mellom ulike finansieringsmekanismer esser. Departementet ser det derfor verken som mulig (på grunn av manglende oppdragsmarked) eller fordelaktig (på grunn av kontinuitet og legitimi- Mye av forskningen som finansieres og brukes av departementet ansees som nødvendig for å kunne tet) å konkurranseutsette den forvaltningsrettede forskningen i for stor grad. ivareta nasjonale og internasjonale forvaltningsoppgaver, eksempelvis overvåking av utnyttelsen av fiskebestandene for å sikre at den er bærekraftig. Den forvaltningsrettede forskningen er avgjørende for departementet virksomhet. Ved eventuelle kutt i forskningsbudsjettene vil departementet derfor i stor grad skjerme den forvaltningsrettede forsk- Den forvaltningsrettede forskningen har de senere årene økt i takt at de marine næringene vokser 136 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ningen. Departementet sikrer kvaliteten i forskningsinstitut- større grad enn instituttene som driver forvaltnings- tene ved bruk av fag og instituttevalueringer. Vide- rettet forskning søke inntekter på konkurranseare- re legger departementet vekt på at instituttene naer. formidler forskningsresultater både i form av vitenskapelige publikasjoner og mer populærvitenska- Departementets egne utlysninger av kunnskaps- pelige fora. Departementet påpeker at forvaltnings- innhenting og oppdragsforskning representerer en råd basert på publiserte forskningsresultater bidrar svært liten andel av forskningsbevilgningene og til å sikre kvalitet og legitimitet. blir primært brukt for å svare på helt konkrete problemstillinger. Departementet finansierer også forskning som kan være relevant for forvaltningen gjennom program- Det har ikke vært noen store endringer i forsk- mene i Forskningsrådet. Departementet framhever ningsporteføljen når man ser på vektleggingen av at finansiering av forskning gjennom Forskningsrå- de ulike finansieringsmekanismene. Andelen av det fremmer høy kvalitet på forskningen, både forskningsbevilgningene som går til programmer i gjennom at kvaliteten skjerpes gjennom økt kon- Forskningsrådet har ligget relativt stabilt på 26-27 kurranse mellom forskningsmiljøene og ved at pst. av anslått FoU bevilgninger i årene 2006 til Forskningsrådet gjennom sine rutiner for kvalitets- 2012. kontroll kan velge ut prosjekter med høy faglig kvalitet. Departementet påpeker at det for dem er svært viktig med en kontinuerlig og bevisst opprettholdel- Fiskeri- og kystdepartementet bevilger midler til se og oppbygging av forskningsinfrastruktur. For flere programmer i Forskningsrådet og vurderer at Fiskeri og kystdepartement sin del innebærer dette disse i noe varierende svarer på departementets både opprettholdelse av kunnskapsmiljøer, fysisk behov. Likevel synes departementets oppfatning å infrastruktur (laboratorier og forskningsfartøy) og være at de får mer forskning igjen for midlene når overvåkingsdata i form av lange tidsserier. Direkte de går via Forskningsrådet ettersom programmene tildelinger og basisfinansieringssystemet er to av utløser midler også fra andre departement. de viktigste virkemidlene for å sikre en slik forsk- Forskningsrådets programmer vurderes også som ningsinfrastruktur. 9.3 Framtidige kunnskapsbehov svært nyttige for å løse problemstillinger som er tverrgående eller nye, ved at programmene legger Det har vært en kontinuerlig vekst i departemen- til rette for å koble forskningsmiljøer og institusjo- tets bevilgninger til marin forskning de senere åre- ner. Ett eksempel på dette er Forskningsrådets ne. Dette er et resultat av regjeringens visjon om at opprettelse av kunnskapsplattform lakselus der Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon man koblet flere forskningsmiljøer til å løse en ny (presentert i St.meld. nr. 30 (2008–2009), Klima for og akutt utfordring. forskning) og at marin forskning er prioritert i den nasjonale forskningspolitikken eksemplifisert i nye Den næringsrettede forskningen utføres i stor grad Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 (2012-2012). av Nofima og Sintef Fiskeri- og havbruk og i bedriftene selv, men også av andre forskningsmiljøer. Instituttene som driver næringsrettet forskning må i UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 137 Det samme gjelder forskning knyttet til klimaeffek- forventes at næringen må ta et større ansvar for ter og Nordområde satsninger, som også har ført egen forskning. til økninger i bevilgningene til marin forskning. Våre intervjuer tyder på at dette både henger Fiskeri og kystdepartementet har en målsetning sammen med at veksten i fiskeri og havbruksnæ- om at Norge skal ha en internasjonalt ledende po- ringen øker behovet for at forvaltningen fokuserer sisjon innen marin forskning og innovasjon (Meld. på sitt ansvar knyttet til bærekraftig ressursutnyt- St. 18 (2012-2013), vedlegg om Fiskeri og Kystde- telse, samtidig som det både nasjonalt og interna- partementet). sjonalt er et økende fokus på miljø og klima. Budsjettvekst har muliggjort økte satsninger på Tradisjonelt har den offentlige finansieringen av nye og tverrgående temaer (eksempelvis lakselus, marin forskning vært høy. Med vekst og økende mattrygghet, klima og miljø) uten at dette har gått konsolidering i havbruksnæringen kan man også på bekostning av de kontinuerlige (overvåkings-) anta at næringsaktørene selv i økende grad vil behovene. være i stand til å finansiere den næringsrettede forskningen enten selv eller gjennom Fiskeri- og Både våre intervju og budsjettforslaget for 2013 havbruksnæringens Forskningsfond. (Prop. 1 S (2012-2013) vitner om at departementet ønsker å styrke FoU-aktiviteter knyttet til infrastruk- Fiskeri og kystdepartementet påpeker både i våre turen langs kysten, herunder forskningsaktiviteter intervju og i Forskingsmeldingen (Meld. St. 18 knyttet til sjøtransport, sjøsikkerhet og oljevernbe- (2012-2013, vedlegg om Fiskeri- og Kystdeparte- redskap. Dette henger sammen med at det tradi- mentet) at de prioriterer internasjonalt forsknings- sjonelt har vært lite forskning på området. Samtidig samarbeid. Departementet anser dette som nød- vil økt trafikk langs kysten, større konkurranse om vendig for å løse globale utfordringer, samtidig utnyttelsen av havet og kystsonen til ulike formål som det bidrar til å øke forskningskapasiteten, he- og konsekvenser av klimaforandringer medføre et ve kvaliteten og styrke tilgangen på internasjonale økt kunnskapsbehov. nettverk og resultater. Videre skal departementet legge fram en sjømat- Departementet har også positive erfaringer knyttet melding våren 2013. Hovedmålet med sjømatmel- til internasjonalisering av forskningsfinansiering dingen er å utvikle en framtidsrettet politikk som først og fremst fordi norske miljøer hevder seg in- kan bidra til å videreutvikle sjømatnæringens rolle ternasjonalt og presterer på internasjonale konkur- som verdiskaper langs kysten. Dette kan få betyd- ransearenaer. ning for forskningsinnsatsen framover. Departementet behandler fortiden innspillene som For departementet har det historisk sett vært viktig å balansere både de næringsmessige og forvaltningsmessige hensynene i FoU-aktivitetene, men i henhold til departementets FoU strategi (FoU strategi for 2011-2014) vil departementet framover prioritere forvaltningsrettet forskning, mens det 138 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM er kommet i forbindelse med HAV21 (jf. pkt. 9.4). 9.4 Marin forskning finansieres også av sempelvis Nofima). I tillegg finansieres marin andre departement forskning av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Selv om Fiskeri og kystdepartementet har sektoransvaret for marin forskning er det også andre de- 9.5 Organisering av forskningsarbeidet partement som finansierer forskning som er relevant både for departementet og for næringen og 9.5.1 Organisering internt i departementet samfunnet for øvrig. FoU-arbeid er en integrert det av departementets Departementet anslår at noe under halvparten av ansvarsområde og store deler av departementets den samlete marine forskningen er finansiert over ansatte er involvert i FoU arbeidet på en eller an- fiskeri og kystdepartementets budsjett (Forsk- nen måte. ningsmeldingen, 2013). Departementet har dessuten en egen fagavdeling Den marint relevante grunnforskningen finansieres for forskning, styring og administrasjon. Avdelingen av Kunnskapsdepartementet gjennom bevilgninger har ansvaret for departementets forsknings- og til universitets- og høyskolesektoren og gjennom innovasjonspolitikk, samt departementets arbeid Forskningsrådets programmer. med statsbudsjettet, etats- og eierstyring, tilskuddsforvaltning, økonomistyring, samfunnsøko- Nærings- og handelsdepartementet, Miljøvernde- nomiske analyser og evalueringer. Departementet partementet, Olje- og energidepartement, Mat- og trekker frem at det er av stor betydning å ha en landbruksdepartementet finansierer også forskning egen avdeling som jobber med forskning ettersom som er relevant for Fiskeri- og kystdepartementet dette innebærer at det er konstant fokus på forsk- og for marin sektor, enten direkte eller ved medfi- ning på ledelsesnivå. nansiering av forskningsprogrammer som er relevante for marin sektor eller indirekte ved å finansi- Avdelingen for forskning, styring og administrasjon ere forskning på temaer som er i nært samspill (FSA) har tre seksjoner hvorav seksjon for forsk- med sektoren. Eksempler på slike temaer kan ning, innovasjon og nye næringer koordinerer ar- være knyttet til maritim næring, petroleumsnæring, beidet med de andre fagavdelingene. klima og miljø og mattrygghet. Departementet har etablert et en faggruppe («FoUFiskeri og kystdepartementet etablerte høsten nettverk») som består av om lag 10 personer og 2011 strategigruppen HAV21 (jf. pkt. 9.4) for å ut- ledes av avdelingslederen i seksjon for forskning, arbeide en felles FoU strategi for marin sektor. To- innovasjon og nye næringer. Alle avdelingene og talt åtte departement (FKD, LMD, HOD, UD, NHD; seksjon for forskning, innovasjon og nye næringer KD, OED og MD) var involvert i prosessen. deltar i gruppen. I tillegg har næringen selv et ansvar for å finansie- Nettverket møtes formelt 2 ganger i året for å dis- re marin forskning. Næringsaktørene finansierer kutere prioriteringer, strategiarbeid og budsjettfor- forskning selv gjennom FoU i egne bedrifter, gjen- slag, men det påpekes at de også har regelmessig nom kjøp av tjenester fra forskningsmiljøer (ek- kontakt i forbindelse med utøvelse av sitt daglige UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 139 arbeid. Departementet påpeker at de som et rela- direktoratet, men også med Mattilsynet som er un- tivt lite departement og med stor kompetanse og derlag LMD). Direktoratene er for øvrig i stor grad interesse for forsking, diskuterer ulike problemstil- selv ansvarlige for å innhente kunnskapen de linger fortløpende. trenger for å ivareta sine forvaltningsoppgaver. Ekspedisjonssjefen for Forskning, styring og admi- Departementet er en aktiv bruker av evalue- nistrasjonsavdelingen har det overordnede ansva- ringer85, både de som lyses ut i egen regi og de ret for forskningspolitikken og for kontakten med som Forskningsrådet igangsetter. Evalueringene Forskningsrådet og andre departementet. Depar- utgjør et sentralt grunnlag for framtidige priorite- tementsråden og avdelingsdirektøren for avdeling- ringer og virkemiddelbruk i FoU arbeidet. en forskning, styring og administrasjon har 2 formelle kontaktmøter med Forskningsrådet i året. Fiskeri- og kystdepartementet henter også inn innspill fra andre eksterne aktører, herunder den ma- Samtidig har representanter fra fagavdelingen den rine næringen, andre forskningsmiljøer, andre de- løpende oppfølgingen med Forskningsrådets akti- partement og fra Forskningsrådet. Dette kan skje viteter og deltar i programstyrene. Departementet både gjennom uformelle og formelle prosesser. er for tiden observatører i tre programstyrer i Forskningsrådet. For eksempel etablerte Fiskeri og kystdepartementet høsten 2011 strategigruppen HAV2186 sammen Fagavdelingene har også den løpende kontakten med syv andre departement. HAV21 skulle utar- med underliggende etater og forskningsinstitutter, beide en forskningsstrategi for å fremme god for- og relevante samarbeidsdepartement. valtning av det marine miljøet og næringsutvikling basert bærekraftige forvaltningsprinsipper gjennom Forskning, styring og administrasjonsavdelingen å peke på utfordringer og muligheter marin sektor har også den overordnede kontakten med andre står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å departementet enten bilateralt eller ved å delta i finne gode løsninger. Departementenes Forskning utvalg (DFU) og Regjeringens forskningsutvalg (RFU). HAV21 ble gjennomført som en åpen prosess der alle inviterte hadde mulighet til å gi innspill og påvirke resultatet. Prosessen ble ledet av en strate- 9.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov gigruppe med representanter fra næring, forskning og forvaltning. Forskningsrådet var sekretariat og ansvarlig for å gjennomføre prosjektet. Strategi- Det er først og fremst fagavdelingene som gjennom sitt arbeid er ansvarlige for å innhente og be- gruppen leverte sitt innspill i oktober 2012 og denne er nå til behandling i departementet. skrive forskningsbehovene på sitt område og som leverer sine innspill til forskning, styrings og administrasjonsavdelingen. 85 De ulike fagavdelingene jobber også tett med og innheter stadig løpende innspill om forskningsbehov fra underliggende etater (Kystverket og fiskeri- 140 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Eksempelvis Biofagevalueringen (Forskningsrådet, 2011). Evaluering av NIFES (Pöyry og Damvad, 2012) og Evaluering av Havforskningsinstituttet (Oxford Research, 2012) 86 For innspill og sluttrapporter for HAV21 se www.hav21.no Også andre prosesser, både nasjonale og interna- evalueringene88 av Fiskeri- og kystdepartementets sjonale har fått betydning for departementets ar- egne institutter viser at institutter som ikke er om- beid med forskning, eksempelvis arbeidet med fattes av Retningslinjene for basisbevilgning også Klimameldingen, satsningen på Nordområdene og publiserer i vitenskapelige tidsskrift. EUs maritime strategi og marine og maritime forskningsstrategi87. Det er ikke etablert metoder for å følge annet formidlingsarbeid, men våre intervju tyder på at de- Generelt blir d innspill vurdert både på høsten og partementet vurderer at noen institutter er bedre til på våren i forbindelse med budsjettbehandlinger. å formidle sine resultater til departementet og all- Det er budsjettbehandlingene som til syvende og mennheten enn andre. sist avgjør prioriteringene fra år til år. Departementet vedgår at det i liten grad omdisponeres midler Departementet er stort sett fornøyd med Forsk- mellom de ulike fagområdene, men at fagavde- ningsrådets formidling av forskingsresultater og lingene er ansvarlige for å identifisere og prioritere vurderer bruken av forskningsseminarer som nytti- de viktigste forskningsbehov på sine områder. ge. Departementets deltagelse i programstyrene ansees, av de som jobber med forskning i det dag- Departementet oppsummerer og kommuniserer lige, som viktig for å kunne fange opp det som sine overordnede forskningsbehov og forsknings- skjer i Forskningsrådets programmer. aktiviteter i en 4-årig Forskningsstrategi. Den nåværende og andre Forskningsstrategien gjelder for Kunnskapsinnhenting i regi av departementet perioden 2011-2014. Departementets konkrete spres internt både formelt gjennom nettsider, e- kunnskapsbehov blir kommunisert tilbake til etater, post, intranett og fagseminarer, og uformelt gjen- forskningsinstitutter og Forskningsrådet gjennom nom dialog internt i departementet og mellom tildelingsbrev. Forskningsrådet, direktorater og forskningsinstitutter. Alle tilskuddsmidler/ prosjekter som utlyses av 9.5.3 Spredning av forskningsresultater departementet blir offentliggjort på deres hjemmesider. Departementet anser det som forskningsinstituttene og Forskningsrådet sitt ansvar å formidle forskingsresultater fra deres virksomhet eksternt, det vil si til departementet, til sektoren og til samfunnet for øvrig. Departementet har ingen formelle prosedyrer for å følge opp at instituttene og Forskningsrådet ivaretar dette ansvaret, men instituttene som omfattes av retningslinjene for basisfinansiering, har direkte insentiv til å publisere sine forskningsresultater Fagavdelingene er ansvarlige for å følge opp forskningsresultater på sine områder, både når det gjelder forskningsresultater fra næringen, Forskningsrådet, internasjonalt og fra egne utredninger. Departementet rekrutterer ofte personer med forskererfaring og hevder at dette styrker kontakten med forskningsmiljøene, bestillerkompetansen og absorbsjonen av forskningsresultater i departementet. som følge av basisfinansieringssystemet. Institutt- 88 A European Strategy for Marine and Maritime Research – A coherent European Research Area framework in support of a sustainable use of oceans and seas, The European, Commission, 2008. 87 Se Evaluering av NIFES (Pöyry og DAMVAD, 2012) og Evaluering av Havforskningsinstituttet (Oxford Research, 2012) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 141 10 Olje- og energidepartementet 10.1 Om Olje- og energidepartementet tilrettelegge for at ressursene utvinnes og utnyttes på en fornuftig og forsvarlig måte, og at ressursene 10.1.1 Departementets sektoransvar og organisering bidrar til næringsutvikling i hele landet. Når det gjelder energisektoren, så innebærer ansvaret også å sikre forsyning, og etablere et marked som OED ble opprettet i 1978, nedlagt i 1993 og gjen- sikrer best mulig ressursutnyttelse. Departementet opprettet i 1997. I perioden 1993–97 var departe- har også ansvar knyttet til klima, med utgangs- mentets funksjoner ivaretatt av Nærings- og ener- punkt i at ressursutnyttelsen påvirker klimaet. gidepartementet. Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og Departementet har ca 160 ansatte fordelt på tre helhetlig energipolitikk. Et overordnet mål er å sik- fagavdelinger, i tillegg til en økonomi- og admini- re høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvenn- strasjonsavdeling, en enhet for kommunikasjon lig forvaltning av energiressursene. samt en enhet for internasjonal koordinering (jf. Figur 10.1). Når det gjelde olje- og gass, så består ansvaret i å FIGUR 10.1 Departementets organisering og underliggende etater Kilde: Departementets hjemmeside 142 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Olje- og gassavdelingen har ansvar for letepolitikk, bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og pe- oppfølging av utbygging, drift og produksjonsav- troleumsressursene. 89 slutning av olje- og gassfelt på sokkelen og oppfølging av gasskjeden. I tillegg gjennomfører avde- Næringslivet står for det meste av forskningen i lingen økonomiske analyser av petroleumsvirk- energi- og petroleumssektoren og Olje- og energi- somhet, herunder anslag og vurderinger til nasjo- departementet prioriterer derfor å støtte de tiltake- nalbudsjettet og statsbudsjettet og ansvar for juri- ne som ikke ville vært igangsatt av næringen selv. diske spørsmål knyttet til petroleumsvirksomheten. Det er Forskningsrådet som forvalter meste-parten av forskningsmidlene. Departementet er for øvrig Avdeling for klima, industri og teknologi har ansvar opptatt av at forskningen skal komme næringslivet for klimaspørsmål og internasjonalisering av indu- til gode strien, i tillegg til at det i avdelingen er en egen seksjon for forskning og teknologi. Denne seksjo- Olje og energidepartementet har etablert forsk- nen ble etablert i 2005 med tanke på å se forsk- ningsstrategier både på olje- og gassområdet – ningsaktivitetene i departementet på tvers. OG21, og energiområdet – Energi21, der både myndigheter, FoU-aktører og næringslivet arbeider Energi- og vannressursavdelingen har ansvaret for sammen om å utvikle FoU-strategier. Samarbeidet departementets forvaltning av energiressursene skal legge grunnlaget for en samordnet, effektiv og innlands og for store deler av vassdragsforvalt- målrettet forsknings- og teknologiinnsats, og bidrar ningen. Avdelingen har grunnleggende mål for sitt til engasjement i næringen. Strategiene gir blant arbeid knyttet til effektiv ressursbruk, forsynings- annet sikkerhet og miljø. Forskningsrådet. Enhet for internasjonal koordinering har blant an- Departementet er opptatt av hele verdikjeden fra net det koordinerende ansvar for EU/EØS i Olje- grunnforskning til markedsintroduksjon, og finan- og EU- sierer programmer og tiltak i hele kjeden, jf. Figur kommisjonen, ESA o.a. om direktiv som er rele- 10.2. Departementet er opptatt av forskningen skal vante for Olje- og energidepartementet, skjer være relevant både for næringsliv, FoU-aktører, sammen med den respektive fagavdeling. forvaltningen samt relevante aktører i samfunnet energidepartementet. Kontakt med anbefalinger for styringsdialogen med for øvrig. Departementet er også opptatt av sam10.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning funnsforskning, særlig fordi denne forskningen også er mer direkte politikkrelevant for departementet enn den næringsrettede forskningen. Forskning står sentralt for Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet fremhever i Forskningsmeldingen 2013 at støtte til petroleums- 89 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter og energiforskning skal bidra til økt, langsiktig verdiskaping og til en rasjonell, kostnadseffektiv og UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 143 10.2 Finansieringsmekanismer ling og markedsintroduksjon enn forskning, og at Forskningsrådet således ikke er riktig aktør. I underkant av 90 pst. av forskningsmidlene til Olje- og energidepartementet forvaltes av Forsk- For øvrig benyttes forskningsmidler til forvaltnings- ningsrådet gjennom ulike programmer, jf. også rettet kunnskapsinnhenting, herunder kartlegging- Figur 10.3. Departementet påpeker i intervju og i er, i de underliggende etatene, og mer politikkrele- 201390, at dette er en natur- vant kunnskapsinnhenting for departementet selv. I lig konsekvens av at det ikke finnes forskningsinsti- de påfølgende avsnittene beskrives de ulike finan- tutter på ansvarsområdene til departementet som sieringsmekanismene mer i detalj. Forskningsmeldingen mottar direkte midler fra departementet. En annen, mindre del av forskningsmidlene kommer fra fond for CLIMIT. Disse midlene benyttes til demonstrasjonsprosjekter av teknologi for fangst og lagring av CO2. Det er Gassnova som forvalter avkastningen fra fondet, og noe av begrunnelsen for dette er at det i større grad dreier seg om utvik- 90 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter FIGUR 10.2 Olje- og energidepartementets virkemidler i verdikjeden Kilde: Olje- og energidepartementet 144 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 10.2.1 Programmer i Forskningsrådet De viktigste programmene i Forskningsrådet, målt i Olje- og energidepartementet bevilger store sum- bevilgninger for 2012 er RENERGI – Fremtidens mer til ulike forskningsprogram i regi av Forsk- rene energisystemer og PETROMAKS – Maksimal ningsrådet. I henhold til statistikk fra Forskningsrå- utnyttelse av petroleumsressurser. det ble det bevilget i underkant av 720 mill. kroner Disse programmene er to av Forskningsrådets til ulike programmer og tiltak i regi av Forsknings- store programmer, og en god del av forsknings- rådet i 2012, hvorav ca. 677 mill. kroner gikk til ren midlene går til strategisk grunnforskning. programvirksomhet. Det ble også bevilget midler til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og RENERGI støtter forskning på fornybar energi, til strategisk institusjonsstøtte, i tillegg til at det går effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. noe midler til andre mer administrative tiltak, felles- PETROMAKS funksjoner og mindre satsinger. bygging, utdanning og teknologisk utvikling, som er støtter langsiktig kompetanse- FIGUR 10.3 Fordeling av forskningsmidler på ulike tiltak og aktører i 2012. Totalt ca. 800 mill. kroner i anslåtte FoU bevilgninger. Internasjonal forskning 2% CLIMIT 3% OED 1% OD, NVE 6% Programmer i Forskningsrådet 88 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: NIFUs statsbudsjettanalyse var noe mer grovmasket. Vi har forsøkt å skille ut programmer i regi av Forskningsrådet fra øvrig energiforskning (kap. 1830). I forhold til NIFUs budsjettanalyse har andel til underliggende etater OD og NVE også gått litt opp fordi vi også har inkludert post 1830.22. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 145 nødvendige elementer for å kunne utnytte ressursene på sokkelen optimalt og samtidig videreutvik- CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvik- le konkurransekraften i næringslivet. Til disse pro- ling og demonstrasjon av teknologier for fangst og grammene ble det bevilget henholdsvis 229 mill. kr lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og (RENERGI) og 166 mill. kroner (PETROMAKS) i industri. Programmet skal dekke hele kjeden, fra 2012. langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning Begge programmene hadde sitt siste virkeår i til prosjekter som demonstrerer CO2- håndteringsteknologier. 2012, og har fra og med 2013 blitt erstattet av henholdsvis ENERGIX og PETROMAKS 2. De CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova SF og faglige prioriteringene i disse nye programmene Forskningsrådet. Gassnova har sekretariatsansvar har blant annet blitt bestemt på grunnlag av anbe- for programmet, i tillegg til prototyp- og demonstra- falinger fra strategiprosessene ENERGI21 og sjonsdelen. OG21. forskningsdelen. Forskningsinnsatsen er særlig Forskningsrådet har ansvaret for rettet mot å forbedre eller utvikle teknologier med Andre viktige forskningsprogram og aktiviteter i potensial for vesentlig forbedring i virkningsgrad og regi av Forskningsrådet er CLIMIT, DEMO 2000 og lønnsomhet for CO2-fangst, samt utvikle robust PETROSAM og FME-ordningen. metodikk for lagring av CO2. I 2012 bevilget Olje- FIGUR 10.4 Midler i Forskningsrådet fordelt på ulike programmer. Faste 2012-priser 700 600 500 PETROSAM 400 DEMO 2000 CLIMIT 300 PETROMAKS RENERGI 200 100 0 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Forskningsrådet (2013) bearbeidet av Damvad 146 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2011 2012 og energidepartementet 90 mill. kr til forskningsde- Innen energisektoren, har Olje- og energideparte- len i CLIMIT-programmet. mentet etablert en ordning med å støtte forskningssentre for miljøvennlig energi. Forskningsrå- DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny det forvalter ordningen. teknologi gjennom støtte til kvalifisering av tekno- I dag er det 10 slike forskningssentre som får støt- logier og gjennomføring av pilot- og demonstra- te over Olje- og energidepartementets budsjett. sjonsprosjekter innen olje- og gassvirksomhet. Sentrene er i hovedsak etablert i eksisterende mil- Programmet skal også bidra til utvikling og utprø- jøer, eksempelvis er både Frisch-senteret, SINTEF ving av petroleumsteknologi som er spesielt rele- og Christian Michelsens institutt miljøer som huser vant for arktiske forhold. Til forskjell fra CLIMIT har sentre innenfor denne ordningen. 92 Forskningsrådet hele programforvaltningsansvaret i dette programmet. Formålet med FME-ordningen har vært å etablere tidsbegrensede forskningssentre kjennetegnet ved PETROSAM91 er forskningsrådets program for en konsentrert og langsiktig forskningsinnsats på samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. PE- høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utford- TRO-SAM har to delmål: For det første skal pro- ringer på energi- og miljøområdet. Sentrene mottar grammet bidra til at det utvikles mer stabile, varige finansiering i inntil åtte år, men vurderes etter fem og kompetente forskningsmiljøer i Norge innenfor år.93 I 2012 bevilget departementet totalt 145 mill. samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning. Am- kroner til denne ordningen.94 bisjonen er å utvikle sterke fagmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområde- 10.2.3 Strategisk institusjonsstøtte ne programmet omhandler. For det andre skal PETROSAM bidra til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen om Norge som petroleumsnasjon og petroleumsaktør, nasjonalt og internasjonalt. Midler til strategisk institusjonsstøtte forvaltes også av Forskningsrådet. Totalt gikk nesten 16 mill. kroner til diverse strategisk forskningsstøtte over Oljeog energidepartementets budsjett i 2012. Innen I 2012 bevilget Olje- og energidepartementet 10 mill. kroner til dette programmet. Fra og med 2013 videreføres satsingen på samfunnsfaglig petroleumsforskning i det nye pro-grammet PETROSAM petroleumsforskning gis det eksempelvis støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP, og innen energiforskning gis det støtte til Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innen energirett. 2. 10.2.4 Forvaltningsrettet forskning i regi av underliggende etater (NVE og OD) 10.2.2 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Både Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat mottar driftsbevilgninger fra depar- 91 Programmet er en videreføring av den samfunnsvitenskapelige petroleumsforskningen som Forskningsrådet har administrert gjennom ulike program siden tidlig på 1980-tallet (eksempelvis programmene Olje og Samfunn, Petro, Petropol I og Petropol II. petrosam). 92 http://www.forskningsradet.no/prognettenergisenter/De_elleve_FMEene/1234130591163 93 Prop 1 S (2012-2013) 94 Statistikk fra Forskningsrådet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 147 tementet. I henhold til NIFUs budsjettanalyse an- 10.2.6 Internasjonal forskning slås det at driftsmidler også benyttes til FoU, selv om den desidert største andelen går til drift. I NI- Olje- og energidepartementet uttrykker at deltakel- FUs analyse anslås det at Noregs vassdrags- og se i internasjonalt FoU-samarbeid på energiområ- energidirektorat og Oljedirektoratet til sammen det har høy prioritet, og er et viktig supplement til gjennomførte forskningsaktiviteter for om lag 45 den nasjonale forskningen. 96 mill. kroner, men analysen har ingen fordeling mellom de to aktørene. Departementet påpeker i in- I 2012 ble det bevilget i underkant av 13 mill. kr til tervju at de vurderer forskningskomponenten i Ol- ulike internasjonale tiltak, eksempelvis til Nordisk jedirektoratets aktiviteter som lav. Direktoratets Energiforskning (NEF), som er en institusjon under oppgaver er i hovedsak knyttet til rådgivning og Nordisk Ministerråd. NEF gir igjen støtte til felles- tilsyn. nordiske, grunnleggende forskningsprosjekter. Departementet bevilger noe midler direkte til NVE til forskningsaktiviteter, i tillegg til driftsmidler. 95 Det er nærliggende å tro at det kun er en andel av I de 13. mill. kronene som kan sies å være forsk- 2012 fikk NVE 28 mill. kroner til dette. NVE har ningsaktiviteter, men NIFUs budsjettanalyse er for særlig kompetanse på hydrologi, og på hovedkon- grovmasket til å spesifisere konkret hvor mye toret er et eget sedimentlaboratorium som benyttes forskningsaktivitetene utgjør. til analyser av vannprøver. NVE har også et laboratorium inni Svartisen der det bl.a. forskes på Som nevnt under avsnitt 1.2.1, støtter Olje- og hvordan klimaendringer påvirker store isdekte om- energidepartementet også internasjonaliseringstil- råder som eks. Grønland. tak i regi av Forskningsrådet. 10.2.5 CLIMIT - demonstrasjonsprosjekter 10.2.7 Utredninger i regi av departementet Som nevnt under avsnitt 1.2.1, har Gassnova an- Olje- og energidepartementet disponerer en bud- svar for prototyp- og demonstrasjonsdelen av sjettpost til utredninger, analyser, ekstern bistand CLIMIT, som finansieres av Fond for CLIMIT. Dette og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og utgjorde om lag 24 mill. kroner i 2012, i henhold til evalueringer. Disse midlene er sentrale for å sup- NIFUs budsjettanalyse. OED påpeker imidlertid at plere fagkompetansen og saksbehandlingskapasi- denne andelen virker lav, men at dette kan henge teten i departementet. Her vil det således være en sammen med at en del demonstrasjonsprosjekter gråsone om det dreier seg om forskning eller ut- ikke regnes med siden det ligger lenger ut i inno- redninger. NIFU anslår at om lag 8 mill. kroner ble vasjonskjeden. Av den årlige avkastningen på 92 benyttet til FoU-aktiviteter i 2012, hvilket utgjør i mill. kroner, er det 11 mill. som går til administra- underkant av 10 pst. av den totale summen. sjon mens øvrige midler går til prosjekter. I tillegg kommer bevilgninger til forskningsdelen. 96 95 148 Kap. 1830, post 22 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Prop. 1 S (2012-2013) 10.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer monstrasjon av nye energi- og klimateknologier under reelle driftsbetingelser. Som de foregående avsnittene viser, er det Forsk- For CO2-håndtering, administreres demonstra- ningsrådet som er den største operatøren og for- sjonssatsingen av Gassnova. . Olje- og energide- valteren av forskningsmidlene til Olje- og energi- partementet uttrykker at de har en pragmatisk departementet. Departementet har ingen egne, holdning til forvaltningsaktører, og at de er mer underliggende forskningsinstitutter, slik at Forsk- opptatt av effektive løsninger enn at Forskningsrå- ningsrådet blir en naturlig samarbeidspartner. det skal ha ansvar for alt, men at Forskningsrådet Dessuten påpeker departementet i intervju at de er er den åpenbare aktøren når man begynner å be- opptatt av konkurransearenaen som Forskningsrå- vege seg i retning av grunnforskning. det representerer, fordi det bidrar til at det er de beste prosjektene som får støtte. Olje- og energidepartementet har fått gjennomført en evaluering av tildelingene til forskning og utvik- Olje og energidepartementet påpeker at siden ling gjennom Forskningsrådet, i forbindelse med at Forskningsrådet er en så viktig aktør for departe- programperioden for de to store forskningspro- mentet, stiller dette krav til at Forskningsrådet er grammene RENERGI og PETROMAKS avsluttes. en fleksibel operatør. Programmene skal dekke alt Denne evalueringen skulle gi innspill på hva som fra langsiktig strategisk grunnleggende forskning, er oppnådd med tildelingene og om forvaltningen anvendt forskning til teknologiutvikling inklusive av midlene er i samsvar med styrings-signalene fra pilotering og mindre demoanlegg samt samfunns- Olje- og energidepartementet og målsettingene. vitenskapelig energi- og petroleumsforskning. Evalueringen er et viktig del av kunnskapsgrunnlaget for departementet i vurdering av innretningen I de tidlige fasene i innovasjonskjeden, der tekno- på forskningsmidler. Evalueringen av FoU-midlene logi etableres, vil det være avgjørende å drive til Olje- og energi-departementet diskuterer alter- forskning og utvikling. Flere ulike støtteordninger native modeller for forvaltning av forskningsmidler, under Forskningsrådet og Innovasjon Norge tilbys i men konkluderer med at dagens modell er den denne fasen. For å hente ut gevinster fra forsk- mest formålstjenlige. 97 ningsinnsatsen er det nødvendig å fortsette innsatsen også innen modnings- og markedsintroduksjon Olje- og energidepartementet involverer næringsli- av ny energi- og klimateknologi, vet tungt i arbeidet med å identifisere kunnskapsbehovet, og i arbeidet med å innrette virkemidler Forskningsrådet forvalter DEMO 2000 innenfor som møter dette kunnskapsbehovet, gjennom stra- petroleumsforskning. På energiområdet støtter tegiprosessene sine. Disse strategiprosessene vil RENERGI/ENERGIX mindre piloteringsprosjekter, således også gi føringer for hvordan departemen- mens Enova fyller rollen i den siste delen av inno- tet prioriterer mellom ulike virkemidler (se også vasjonskjeden. Enova har et bredt programtilbud avsnitt 1.5.) og tilbyr investeringsstøtte til prosjekter innen energieffektivisering i bygg og industrien, konvertering fra bruk av fossile energibærere til bruk av fornybare energikilder til varme og fullskala de- 97 Prop 1 S (2012-2013) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 149 Ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi er relativt ny, og er et resultat av blant annet Offshore vind – næringsutvikling og ressursutnyttelse. anbefalinger fra strategiprosessen ENERGI21. Balansekraft – økt ressursutnytting. Departementet opplever at ordningen fungerer bra, CCS – verdiskaping og verdisikring. men er innforstått med at en sånn langsiktig ord- Fleksible energisystem – SmartGrids. ning kan risikere å bli en sovepute for miljøene. Energiutnyttelse – konvertering av varme med Samtidig påpeker departementet at miljøene deltar lav temperatur til el. på de øvrige konkurransearenaene også, slik at soveputeproblemstillingen antakelig ikke er så ak- I strategiarbeidet på olje og gass (OG21), er det tuell. Departementet venter på midtveisevalue- trukket fram fire sentrale teknologiområder: ringen av ordningen, som vil legge føringer for vi- dere støtte. 10.3 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi. Leiting og økt utvinning. Kostnadseffektiv boring og intervensjon. Framtidas teknologi for produksjon, prosessering og transport. Som tidligere nevnt, står næringslivet selv for det meste av forskningen innenfor petroleums- og Enova forvalter en ny satsing på energi- og klima- energisektoren. teknologi. Satsingen bygger på Enovas tidligere støtteprogram for demonstrasjon av ny teknologi. I tillegg er departementet opptatt hele verdikjeden, Den nye satsingen på skal ha som mål å redusere inkludert grunnforskning, så således er finansiering klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i av universitets- og høyskolesektoren relevant også industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknolo- for Olje- og energidepartementet. Det er vanskelig gier som kan bidra til dette. Olje og energidepar- å vite hva av dagens forskning som vil være rele- tementet legger til grunn at satsingen rettes inn vant om 30 år. mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier nær markedsintroduksjon, bl.a. skal Enova På klimaområdet har Olje- og energidepartementet kunne gi støtte til investeringer i fullskala produk- tilgrenset ansvar med Miljøverndepartementet og sjonslinjer. departementet samarbeider med Miljøverndepartementet på forvaltningsplaner. Klima er for øvrig I 2013 har OED også bevilget midler til opprettelse et internasjonalt anliggende, så forskning som av et forsknings- og kompetansesenter for arktiske skjer i regi av eksempelvis EU-systemet er også utfordringer på petroleumsområdet (i samarbeid relevant for departementet. med Utenriksdepartementet) samt et forskningssenter for økt utvinning. 10.4 Framtidig kunnskapsbehov Gjennom strategiprosessene på energiområdet (Energi21), er det definert seks prioriterte områder: 150 Solceller – styrket næringsutvikling. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 10.5 Organisering av forskningsarbeidet utgangspunktet en krise i næringa, og poenget med arbeidet var å gjøre forskningen mer nærings- 10.5.1 Organisering internt i departementet relevant. På energiområdet var problemstillingen at næringen var fragmentert og bred med mange Avdeling for klima, industri og teknologi har ansva- små aktører, og strategiarbeidet ble således en ret for koordinering av departementets forsknings- måte å få aktørene til å sitte sammen på. arbeid. Begge strategiene er organisert som permanente Departementet har organisert seg slik at det er en organ, med egne styrer. I tillegg til arbeid med å egen seksjon som har ansvaret for departementets videreutvikle og følge opp selve strategiene, arbei- forskningspolitikk på tvers av fagområdene. Tidli- der organene også med aktiviteter mot næringa på gere var dette ansvaret fordelt på ulike avdelinger, mer kontinuerlig basis, eksempelvis seminarer. 98 men departementet så et behov for å se forsk- Strategiarbeidet er således en løpende sektorana- ningsarbeidet mer i sammenheng. Denne seksjo- lyse som bidrar til at næringene er involvert i pro- nen sitter i avdeling for klima, teknologi og in- sessen med å identifisere kunnskapsbehov, og gi dustrialisering. innspill til hvordan kunnskapsbehovene kan løses. Departementet opplever at organiseringen har gitt Evalueringen av forskningsmidlene til Olje- og noen synergier i forskningsarbeidet, men at det gir energidepartementet peker på at strategiprosess- noen utfordringer knyttet til at man får en større ene på den ene siden representerer konkurrerende avstand til fagavdelingene og næringen. De depar- rådgivningsarenaer med Forskningsrådet. Samti- tementsansatte som jobber i forskningsseksjonen dig framheves det at programstyrene i program- må således jobbe tett i samarbeid med fagavde- mene til Forskningsrådet har et bredere mandat lingene også. som også dekker grunnleggende og mer langsiktig forskning.99 Det er denne seksjonen som har hovedansvaret for dialogen med Forskningsrådet og blant annet 10.5.3 Spredning av forskningsresultater deltar som observatører i de ulike programstyrene for de viktigste forskningsprogrammene. Når det Det er Olje- og energidepartementets oppfatning at gjelder PETROSAM 2, har Olje- og gassavdeling- Forskningsrådet har et selvstendig ansvar i å for- en et særskilt oppfølgingsansvar, bl.a. ved delta- midle forskningen. Det er begrenset hva departe- kelse i programstyret. mentet har av tid og ressurser til formidling. 10.5.2 Identifisering av kunnskapsbehov Det er god dialog mellom Forskningsrådet og Oljeog energidepartementet, slik at departementet Departementet har etablert to store strategiproses- fanger opp en del av det som skjer i de ulike forsk- ser. Ett innenfor petroleumsforskning; OG21 og ett ningsprogrammene. Forskningsrådet er gode til å innenfor energiforskning; ENERGI21. formidle gode eksempler til departementet. Slik vi oppfatter Olje- og energidepartementet, så var bakgrunnen for opprettelsen av disse strategiene er noe forskjellige. Når det gjelder OG21 var 98 99 www.og21.no og www.energi21.no Prop 1 S (2012-2013) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 151 11 Miljøverndepartementet 11.1 Om departementet Ansvarsområdet til avdeling for internasjonalt samarbeid ansvarsområder omfatter globalt og 11.1.1 Departementets sektoransvar og organisering regionalt internasjonalt samarbeid, herunder miljøbistand. Avdelingen har ansvaret for etatsstyring av Norsk Polarinstitutt, samt for Sysselmannen på Miljøverndepartementet ble opprettet 8. mai 1972. Svalbard og Statens Strålevern på miljøvernområ- Målet til det nye departementet var "å arbeide for det. en best mulig balanse mellom utnytting av våre ressurser for økonomisk vekst, og vern om natur- Sentrale arbeidsområder i avdeling for kulturmin- ressursene til beste for menneskelig trivsel og hel- neforvaltning er arkeologi, bygningsvern, fartøy- se." vern, kulturmiljø og kulturlandskap. Avdelingen er tillagt etatsstyringsansvar for Riksantikvaren og Departementet har i dag hovedansvaret for å iva- skal ivareta departementets kontakt mot den regi- reta helheten i regjeringens miljø- og klimapolitikk. onale kulturminneforvaltningen. Avdelingen har Miljøverndepartementets ansvarsområder er delt ansvar for oppfølging og utvikling av Norsk kultur- inn i følgende miljøpolitiske områder: bevaring av minnefond. naturens mangfold og friluftsliv, bevaring og bruk av kulturminner, rent hav og vann og et giftfritt Avdeling for naturforvaltning sitt ansvarsområde samfunn, et stabilt klima og ren luft. I tillegg har dreier seg om bevaring og bærekraftig bruk av bio- departementet ansvar for internasjonalt samarbeid logisk mangfold og friluftsliv. Avdelingen er tillagt og miljø i nord- og polarområdene, planlegging for etatsstyringsansvaret for Direktoratet for naturfor- en bærekraftig utvikling samt tverrgående virke- valtning (DN) og koordinerer departementets ar- midler og oppgaver. beid overfor fylkesmannen. Departementet er organisert i fem fagavdelinger, Arbeidet til avdeling for regional planlegging omfat- en avdeling for økonomi og administrasjon og en ter forvaltningsoppgaver etter plan- og bygningslo- kommunikasjonsenhet. I 2012 var det 286 ansatte i vens bestemmelser om planlegging og konse- departementet. Figur 11.1 illustrerer departemen- kvensutredninger. Avdelingen har også ansvaret tets organisering100. for den nasjonale kart- og geodatapolitikken, og er tillagt etatsstyringsansvaret for Statens kartverk. Avdeling for klima og forurensning har ansvar for internasjonalt arbeid og nasjonal politikkutvikling Miljøverndepartementet har et grunnleggende og innenfor områdene klima og energi, helse- og mil- overgripende ansvar for miljø i tillegg til et enean- jøfarlige kjemikalier, avfall og lokal luftkvalitet og svar på noen områder bl.a. ved å være regulator støy. Avdelingen er tillagt etatsstyringsansvaret for for lovene på områdene; Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Naturmangfold Kulturminne Plan- og bygningslov Forurensningsloven 100 152 Kilde. www.md.dep.no UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM I tillegg har departementet ansvaret for internasjonale miljøavtaler og internasjonal klimapolitikk 11.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning Miljø og klimapolitikk er også et ansvar de andre Departementet framhever i intervju at de er svært sektordepartementene har. Miljøverndepartemen- opptatt av kunnskapsinnhenting, fordi kunnskap er tet har imidlertid et pådriveransvar for å sikre at det viktigste virkemiddelet departementet har for å hensynet til miljø, klima og bærekraftig utvikling blir få gjennomslag for politikken. Forskning er viktig ivaretatt av andre departement. Et eksempel på for alle resultatområdene til departementet. rolledeling er at Fiskeri og Kystdepartementet har ansvar for at forvaltningen og utnyttelsen av de Departementet har behov for kunnskap som marine ressursene er bærekraftig, men miljøvern- grunnlag for å utvikle og forvalte lovverket det har departementet kan fungere som en pådriver og ansvaret for, samtidig har departementet behov for rådgiver i dette arbeidet. kunnskap som grunnlag for å sikre at hensynet til miljø og klima også blir ivaretatt av andre departement. Departementet kan oppfattes av andre departement som en «bremsekloss», fordi vern av FIGUR 11.1 Miljøverndepartementets organisering Kilde: www.md.dep.no UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 153 11.2 Finansieringsmekanismer natur og mangfold i noen tilfeller kan begrense øvrig næringsutvikling. Miljøverndepartementet bevilger mesteparten av Av alle departementene, er Miljøverndepartemen- forskningsmidlene til forskningsinstitutter på miljø- tet det femte største når det gjelder forskningsmid- arenaen, enten gjennom basisfinansieringssyste- ler, og departementet beskriver at forskningsbeho- met som forvaltes av Forskningsrådet eller gjen- vet er meget stort og større enn ressurstilgangen. nom direkte bevilgninger. DAMVAD forstår departementet slik at støtte i opinionen er viktig, og at politikken således er kunn- I overkant av halvparten av forskningsmidlene går skapsbasert. til forskningsinstitutter, i henhold til NIFUs budsjettanalyse, jf. 11.2.2. Departementet påpeker i intervju at bevilgningene til instituttene sikrer at forskningen er forvaltningsrelevant, og basisbe- FIGUR 11.2 Fordeling av Miljøverndepartementets forskningsmidler på ulike aktører. Ca. 708 mill. kroner i anslåtte bevilgninger. Direktorater og underliggende etater mv. 17 % MD 5% Norsk Polarinstitutt og FRAM nordområde senter for klima og miljø og Miljøforskning for øvrig 32 % Programmer i regi av Forskningsrådet 24 % Basisbevilgninger 22 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: I forhold til analysen til NIFU har DAMVAD skilt ut basisbevilgninger og programmer I regi av Forskningsrådet, med utgangspunkt I hva som framkommer av Prop 1 S (2012-2013). Det som omtales som miljøforskning for øvrig er I hovedsak forvaltningsstøtte av ulik art. 154 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM vilgning sikrer en kontinuerlig kunnskapsbase. I departementet er største finansiør av programmet, tillegg til basisbevilgningen bevilges det midler til med nesten halvparten av programmidlene, men nasjonale oppgaver og lange overvåkings tidsse- også flere andre departement er med og finansie- rier direkte til institutter. rer.101 En annen stor andel av forskningsmidlene går til Miljø 2015 er et tverrfaglig miljøforskningsprogram programmer i regi av Forskningsrådet. Begrunnel- organisert i en faglig struktur med fire spesifiserte sen for disse bevilgningene er knyttet både til de- tematiske områder: samfunn, land, vann, forurens- partementets sektoransvar og til departementet ning, behov for både langsiktig og mer kortsiktig forvalt- Gjennom bred kontakt med brukere i forvaltning, ningsrelevant kunnskap. Ivaretakelse av det lang- næringsliv og organisasjoner skal programmet bi- siktige kunnskapsbehov er viktig fordi det er vans- dra til at miljøforskningen blir premissgivende og kelig å vite i dag, hva slags kunnskap som er viktig danner grunnlag for konkrete tiltak og framtidig for å møte morgendagens klima- og miljøutford- politikkutforming. samt et overgripende forskningsområde. ringer. RENERGI er Forskningsrådets store forsknings11.2.1 Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet program innen energiforskning. Her er både Samferdselsdepartementet og Olje og energidepartementet også relativt tungt inne med midler. I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Miljøverndepartementet i underkant av 160 mill. kroner til forskningsprogram i 2012. I tillegg ble det bevilget rundt 20 mill. kr til andre aktiviteter som eksempelvis internasjonal prosjektstøtte og internasjonale nettverkstiltak. HAVKYST har som mål å fremme nyskapende forskning av høy internasjonal kvalitet om det marine miljø. Programmet skal føre til kompetanseoppbygning av grunnleggende karakter både med studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann og for å styrke den helhetlige forståelsen av øko- De viktigste programmene for departementet, målt i størrelse på bevilgninger er NORKLIMA – Klimaendringer og konsekvenser for Norge, MILJØ2015 - Norsk miljøforskning mot 2015, RENERGI – framtidens rene energisystemer og HAVKYST – Havet og kysten. Fordelingen av forskningsrådets virkemidler på ulike forskningsprogram er illustrert i systemets struktur, funksjon og artsmangfold. Programmet finansieres i hovedsak av Fiskeri- og kystdepartementet. Miljøverndepartementets finansiering av forsk- ningsprogrammene skal bidra til langsiktig kompetansebygging på temaer som er relevante for Miljøpolitikken. Både NORKLIMA og RENERGI er Figur 11.3. store programmer, der en del av midlene benyttes på grunnforskning. Grunnforskning er sentralt si- NORKLIMA er et av Forskningsrådets store forsk- den det er vanskelig å forutse hva slags kunnskap ningsprogram. Programmet skal gi ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag 101 Blant annet Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet for samfunnsmessige tilpasningstiltak. Miljøvern- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 155 som vil være viktig i morgendagens samfunn. Pro- strategiske instituttsatsinger (SIS). grammene Miljø2015 og HAVKYST er mer direkte Basisbevilgningene skal gi forskningsinstituttene forvaltningsrelevant for departementet.102 mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder 11.2.2 Basisbevilgninger og bidra til at instituttene er gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av grunnbevilg- Miljøverndepartementet bevilger midler til basisbevilgning til forskningsinstituttene som omfattes av ningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. Retningslinjene for Basisbevilgning103 via Forskningsrådet. Departementet har ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på miljøarenaen, sammen med Samferdselsdepartementet. 104 Deler av basisfinansieringsmidlene benyttes til å utvikle såkalte strategiske instituttsatsinger (SIS). Dette innebærer at deler av basisfinansieringen Basisbevilgningen består av grunnbevilgning og Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008. I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 104 Arenaen omfatter NIBR, NIKU, TØI, NERSC, NINA, CICERO, NILU og NIVA. Samferdselsdepartementet bevilger også midler til TØI. 102 103 FIGUR 11.3 Fordeling av Miljøverndepartementets bevilgninger til Forskningsrådet på program. Faste 2012-mill. kroner. 180 160 140 ROMFORSK 120 MILPAAHEL 100 DEMOSREG HAVKYST 80 RENERGI 60 MILJØ2015 40 NORKLIMA 20 2006 2007 2008 2009 2010 Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad 156 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 2011 2012 skal brukes på konkrete forskningsaktiviteter de- informasjons- og opplysningsarbeid overfor for- partementet anser som særlig relevant at instituttet valtning mv. Dette er ikke å regne som forsking. fokuserer på de neste årene. Departementet finansierer også noen kartleggingsprosjekter utenom forskningsinstituttene. Ett I 2012 ble det bevilget om lag 155 mill. kroner til eksempel på et slikt kartleggingsprosjekt er arts- miljøinstituttene gjennom basisfinansieringssyste- prosjektet. Artsprosjektet skal sikre langsiktig kart- met. 35 mill. av disse er avsatt til strategiske insti- legging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk tuttsatsinger. natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap om. Artsdatabanken er en nasjo- 11.2.3 Kartlegginger, miljøovervåking og andre forvaltningsoppdrag nal kunnskapsbank for naturmangfold, med hovedoppgave å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. I 2012 ble det I tillegg til basisbevilgninger mottar miljøinstituttene også støtte til ulike typer forvaltningsoppdrag som bevilget om lag 30 mill. kroner til artsprosjektet og artsdatabanken.107 miljøovervåkingsoppdrag, kartlegginger og registreringer. Disse tiltakene finansieres over en rekke ulike poster på Miljøverndepartementets budsjett, og vi anslår at det i 2012 ble bevilget i underkant av 200 mill. kroner til denne typen tiltak.105 Noen prosjekter og arbeidsmåter ligger i grenseland mellom forskning, overvåking, utredning og kartlegging. Departementet er derfor opptatt av å se ulike former for kunnskapsinnhenting i sammenheng. NIFUs budsjettanalyse er dessverre for grovmasket til å kunne si noe om forskningsandelen på dis- 11.2.4 Norsk Polarinstitutt se midlene. Når det gjelder kartlegginger og miljøovervåkingsaktivitetene er dette ikke å regne som Norsk Polarinstitutt er den sentrale statsinstitusjo- forskning, men sentral kunnskap som kan danne nen for kartlegging, miljøovervåking og forvalt- grunnlag for framtidig forskning. Som departemen- ningsrettet forskning i Arktis og Antarktisk. Institut- tet selv uttrykker, så gir overvåkingsdataene fors- tet er ikke omfattet av basisfinansieringssystemet, kere mulighet til å analysere utviklingstrender i mil- som følge av at instituttet både har forvaltnings- og jøet, siden de samme metodene er benyttet over forskningsoppgaver. Miljøverndepartementet be- lange tidsperioder. Forskning med utgangspunkt i vilger driftsmidler til instituttet direkte. Det er i flere slike data kan derfor ha stor verdi for miljøforvalt- Stortingsmeldinger understreket betydningen av å ningen.106 Omtrent 85 pst. av de 200 mill. kronene ha et sentralt organ med øremerkede midler og går til miljøovervåkning og miljødata. pålagte oppgaver for å opprettholde en statlig tilstedeværelse og aktivitet i polarområdene både i Andre forvaltningsoppdrag er faglig rådgivning til nord og sør. Videre er det en viktig oppgave for miljøvernforvaltningen, deltakelse og faglig støtte instituttet å bidra gjennom sine ekspedisjoner til å for miljøvernforvaltningen i internasjonale organ, dekke forvaltningens kunnskapsbehov, 105 106 Prop 1 S (2012-2013). Slått sammen post 21 og post 70 på kap 1410 Miljøforvaltningens prioriterte forskningsbehov 2010-2015 107 Prop 1 S (2012-2013) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 157 Som det framkommer av departementets egen innen naturvitenskap, teknologi og samfunnsviten- beskrivelse av forskningsaktiviteter i Forsknings- skap.111 Framsenterets institusjoner skal bidra til meldingen 2013108, er forskning en pålagt oppgave Norges posisjon som en fremragende forvalter av for norsk Polarinstitutt, og forskning skal gi grunn- miljø og naturressurser i nord. Med forskning som lag for å være rådgiver for sentrale forvaltningen grunnlag formidler senteret kunnskap til forvalt- og faglig rådgiver for miljødirektoratene og Sys- ning, næringsliv og publikum generelt. selmannen i polarspørsmål I 2012 ble det bevilget ca. 37 mill. kroner til senteI 2012 ble det bevilget i underkant av 250 mill. kro- ret, men noe av midlene går til aktiviteter som ikke ner til Polarinstituttet. Også her er NIFUs statsbud- kan regnes som forskning, eksempelvis drift, fel- sjettanalyse for grovmasket til å si hvor stor andel lesfunksjoner og administrasjon av driftsselskapet av dette som kan sies å være forskning. samt profilering og formidling av senteret.112 11.2.5 Kompetansesentra, Genøk og Fram 11.2.6 Forskning i regi av underliggende etater. Miljøverndepartementet bevilger midler til to kom- Departementet har ansvar for underliggende etater petansesentre; Genøk – senter for biosikkerhet og under de ulike ansvarsområdene til departementet, Fram – Nordområdesenter for klima og miljøforsk- blant annet Riksantikvaren, Klima- og forurens- ning. ningsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning. Departementet bevilger driftsmidler til disse Genøk er en ideell, uavhengig stiftelse lokalisert til etatene, og deler av driftsmidlene disponeres av forskningsmiljøer ved Universitetet i Tromsø og etatene til forskningsaktiviteter. Forskningsparken. Stiftelsen utfører forskning på miljø-, helse- og samfunnsmessige konsekvenser Forskningsaktivitetene i regi av disse underliggen- ved bruk av genteknologi og genmodifisering. de etatene er i hovedsak utredningsoppdrag som GenØk driver også utstrakt informasjonsvirksom- etatene lyser ut for å sikre at forvaltningsarbeidet kompetanseområde. 109 er kunnskapsbasert. Noen av aktivitetene kan ligge het og rådgivning innen sitt Instituttet ble utnevnt som nasjonalt kompetanse- i gråsonen mellom utredninger og forskning. senter for biosikkerhet I 2007. 11.2.7 Forskning og utredninger i regi av departementet I 2012 ble det bevilget 14,9 mill. kroner til Genøk. Det er ikke alle aktiviteter i regi av senteret som kan karakteriseres som forskning. Senteret driver også med faglig rådgivningsaktiviteter.110 Miljøverndepartementet forvalter en budsjettpost som kan brukes til kjøp av utredninger og forskning. I 2012 var posten på om lag 148 mill. kroner, Framsenteret har base i Tromsø og består av rundt 500 forskere fra 20 både private og offentlige institusjoner. Senteret driver tverrfaglig forskning og NIFU anslår i sin statsbudsjettanalyse at 38 mill. kr av dette kan anslås å være forskning. Imidlertid oppfatter vi at det vil være gråsoner mellom hva som regnes som utredning og forskning når 108 109 110 158 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter http://www.genok.no/om Prop 1 S (2012-2013) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 111 112 http://www.framsenteret.no/om-framsenteretansatte.167814.no.html Prop 1 S (2012-2013) det gjelder bruken av disse midlene. I henhold til direkte bevilgninger til noen av forskningsinstitutte- Miljøverndepartementet går mesteparten til over- ne. våking og miljødata. Fra intervju med departementet forstår vi at det Midlene benyttes på tiltak innenfor alle ansvarsom- ikke er aktuelt med store endringer i bruk av finan- rådene til departementet. De er særlig relevante sieringsmekanismene, blant annet fordi de ivaretar for mer kortsiktig kunnskapsinnhenting, eksempel- ulike behov. Kartlegginger, registreringsvirksomhet vis i forbindelse med evaluering av allerede eksis- og miljøovervåking vil imidlertid antakelig alltid terende tiltak.113 være høyest prioritert, fordi det danner et viktig grunnlag for forvaltningsansvaret. 11.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsme- Det kan også gjøres mer strategiske gjennom- kanismer ganger av prioriteringer. I St.meld.nr.20 (2004- Forskningen Miljøverndepartementet finansierer skal ivareta ulike behov, og derfor tas det også bruk av flere typer av finansieringsmekanismer. 2005) ”Vilje til forskning” ble det påpekt behov for styrking av basisbevilgningen til bl.a. miljøinstituttene. Dette førte til at Miljøverndepartementet bevisst har styrket basisfinansieringen til forsknings- Departementet har et langsiktig kunnskapsbehov instituttene. som dels ivaretas gjennom grunnforskning i programmer i Forskningsrådet. Når et forskningsprogram er i slutten av sin programperiode, vil Forskningsrådet trekke departementet inn i vurderinger knyttet til om og eventuelt hvordan det aktuelle forskningsprogrammet skal avløses av et nytt program. Da vil også spørsmålet om størrelse og finansiering diskuteres. En vesentlig del av den forvaltningsrettede forskning, det vil si forskning på tematikk som er svært viktig for Miljødepartementet, er lagt til store programmer hvor departementet kun kan ha observatørstatus i programstyret. Dette er etter departementets syn uheldig fordi relevans-kriteriene i visse tilfeller ikke blir tillagt nok vekt ved vurdering av prosjektsøknader, slik at noe av forskningen som I tillegg står basisfinansiering og annen grunnfi- finansieres ikke har god nok forvaltningsrelevans. nansiering til forskningsinstitutter sentralt. Hensikten med denne finansieringsmekanismen er som nevnt at instituttene skal opprettholde en kunnskapsbase, som er viktig både på kort og lang sikt. Departementet er også noe bekymret for at forskning på de smalere, men viktige områdene som de har ansvar for ikke vil kunne ivaretas godt nok i de store forskningsprogrammene. Dette er fordi forsk- Behovet for forvaltningsrettet forskning dekkes hovedsakelig gjennom forskningsprogrammer i Forskningsrådet, samt strategiske instituttsatsinger i basisfinansieringssystemet. I tillegg er behovet for ningsprogrammene skal dekke et så stort faglig spenn at det er fare for at små fagområder kan bli litt usynlige. Departementet påpeker imidlertid at det så langt ikke har vært noe problem. kartlegginger og miljøovervåking dekket gjennom Våre intervju tyder på at departementet anser at det er vanskelig for departementet å styre innret113 Prop 1 S (2012-2013) ningen på Forskningsrådets programmer. Depar- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 159 tementet kan delta i programstyrer og liknende, generasjons kunnskapsbehov i bruk for perioden (kun som observatører i programstyrene til de 2010-2015. Departementet har gode erfaringer store programmer) men det lar seg ikke gjennom- både med prosess og de forbedringer som er føre å ha representanter for hvert enkelt ansvars- gjennomført i utviklingen av dokumentet gjennom område i programstyrene.. disse årene. Dokumentet har bidratt til et bedre og mer helhetlig arbeid med FoU både for departe- Departementet trekker fram at Forskningsrådets mentet og de underliggende etatene, og det ligger organisering er egnet for å frambringe tverrfaglig som overordnet ramme for Forskningsrådets ar- og tverrsektoriell forskning. Departementet ser beid sammen med årlige styringsdokument og sty- imidlertid at slike muligheter kan utnyttes enda ringsdialogen. bedre enn i dag. Miljøverndepartementet skulle eksempelvis gjerne sett at miljøaspektet var en 11.3 Framtidig kunnskapsbehov mer inkludert del av de mer næringsrettede programmene, som Nærings- og handelsdepartemen- Departementet har ansvaret for forskning som er tet, Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og relevant for alle områdene det har ansvar for, og kystdepartementet og Olje- og energidepartemen- som nevnt innledningsvis har departementet et tet har ansvar for. Her kan det imidlertid oppstå stort kunnskapsbehovet. motsetningsforhold til de andre sektordepartementenes behov og prioriteringer. Det vil nok alltid Klimadebatten har fått stor betydning for departe- være slik at de departementene som er største mentet i løpet av de siste årene og vil også fram- finansiør av programmene, vil være dem som har over være et prioritert område for departementet. I mest kontroll på prioriteringene. tillegg til klima, tyder våre intervju på at naturmangfold og miljøavgifter er to andre sentrale stikkord Miljøverndepartementet har etablert et system der for departementet framover. Dessuten påpeker forskningsbehovene for hele departementets ans- departementet at det er behov for mer kunnskap ansvarsfelt samles i ett dokument. Dokumentet på kulturminnetematikk, planområdet og areal- ”Miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbe- bruksforståelsen. hov” har en ramme for fire-fem år og legger overordnete føringer for forskningsprioriteringer mv. i Som vi også kommer tilbake til under avsnitt 1.6.2, perioden.114 har Miljøverndepartementet utviklet et eget dokument der det framtidige kunnskapsbehovet beskri- Dokumentet utarbeides av departementet på bak- ves, innen alle resultatområdene departementet grunn av en bred prosess i departementets ytre har.115 etater Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Klif, Norsk polarinstitutt, Statens kartverk og Mange miljøproblemer er av en slik karakter at de Statens strålevern. Miljøforvaltningen har nå fjerde ikke kun kan løses på nasjonalt nivå. Som en følge 114 For ”Miljøvernforvaltningens prioriterte forskningsbehov 2010-2015», 115 se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/rapporter_planer/planer/2010/ Miljovernforvaltningens-prioriterte-forskningsbehov-2010-2015.html?id=597528 160 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Naturens mangfold og friluftsliv, Bevaring og bruk av kulturminne, Rent hav og vann og et giftfritt samfunn, Et stabilt klima og ren luft, Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i nord – og Polarområdene, Planlegging for en bærekraftig utvikling, samt Tverrgående virkemidler og oppgaver av dette er Miljøverndepartementet opptatt av at 11.5 Organisering av forskningsarbeidet forskningen forankres i internasjonale aktiviteter. Departementet anser det derfor som viktig at nors- 11.5.1 Organisering internt i departementet ke forskningsmiljøer deltar i internasjonale forskningsaktiviteter, etablerer internasjonale kontakter Departementet hadde i 2012 283 ansatte, og av og inngår i internasjonale samarbeidskonstellasjo- disse er det ca. 8 personer som jobber med forsk- ner der dette er hensiktsmessig og kan gi utbytte. ningsspørsmål som del av sin oppgaveportefølje. Hver fagavdeling har en forskningskontakt, i tillegg Departementet påpeker i intervju at de opplever at til at avdeling for organisasjon og økonomi har en Forskningsrådet gjør en svært god jobb i å koordi- koordinerende funksjon. Det er denne avdelingen nere arbeidet med de internasjonale programme- som bl.a. har hovedansvar for styringsdialogen ne, og bidrar til at det ikke blir for mye overlapp med Forskningsrådet. Styringsdialogen med de mellom nasjonale og internasjonale programmer. underliggende etatene/instituttene er fordelt på de ulike avdelingene ut fra tematisk tilknytning. 11.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning Det er jevnlig kontakt mellom departementet og de underliggende etatene også når det gjelder forsk- Når det gjelder den forvaltningsrettede forskningen ningsspørsmål. Det er utstrakt samarbeid i forbin- innenfor miljø, så er det Miljøverndepartementet delse med utvikling av dokumentet som omhandler som er den primære finansiøren. Når det gjelder departementets kunnskapsbehov, som vi omtaler forvaltningsrettet kunnskapsbehov som innhentes nærmere i neste avsnitt. ved hjelp av overvåkingsdata og miljødata, kan dette også regnes som kollektive goder. 11.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Mange miljøutfordringer er imidlertid mer sammensatte og ikke minst tverrsektorielle, så her spiller forskning som finansieres av andre departement en rolle. Eksempelvis grunnforskningen i Universitets- og høyskolesektoren (finansiert av kunnskapsdepartementet) og annen næringsrettet forskning finansiert av andre departement (eksempelvis Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Mat- og landbruksdepartementet og Fiskeri og kystdepartementet) Miljøverndepartementet jobber systematisk med å identifisere kunnskapsbehovet på miljøområdet, bl.a. gjennom å utvikle et eget dokument, jf. avsnitt 1.3. Departementet er tydelige på at forskningsresultatene i størst mulig grad skal kunne være nyttige for praktisk forvaltning og politikkutvikling og målgruppen for dokumentet er forskningspolitiske aktører innenfor de fleste sektorer, Forskningsrådet, aktuelle forskningsmiljøer, i tillegg til hele miljøforvaltningen. Dessuten er klima- og miljøutfordringer globale, og internasjonal klima- og miljøforskning gir også et viktig grunnlag for departementets arbeid. I dokumentet identifiseres de viktigste forskningsbehovene på de 7 resultatområdene miljøforvaltningen har inndelt arbeidsområdene sine i. Forskningsbehovene er prioritert innenfor hvert resultatområde, men det er ikke prioritert mellom resultatområdene. Prioriteringene mellom resultatområde- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 161 ne foretas i de årlige budsjettrundene. Det gjøres kan fange opp hva som kommer av ny Fou på om- som regel ikke store endringer mellom de ulike rådet trenger de å få tilsendt materiale fra Forsk- områdene fra år til år. ningsrådet og instituttene. Samtidig anses det som en del av arbeidsoppgavene til den enkelte å sette Dokumentet danner et viktig grunnlag for utvikling seg inn i relevant forskning og utredning på fagfel- av innhold og faglige vinklinger i forskningspro- tene de har ansvar for. grammene departementet finansierer, andre strategiske forskningssatsinger, samt for utvikling av Når det gjelder intern formidling, så arrangerer de- prosjektsøknader. partementet interne seminarer fra tid til annen, i samarbeid med Forskningsrådet. Her inviteres Det framheves i dokumentet at det på en rekke forskere som er gode formidlere og diskuterer områder vil være grenseflater mellom sektoransva- forskningen sin. ret til Miljøverndepartementet og de andre departementene. Dette dokumentet danner grunnlag for en målrettet dialog med relevante departement for å avklare roller og ansvarsforhold, og for å sikre samarbeidet mellom de ulike sektorer om forskning. Miljøverndepartementet framhever at både departementet, øvrig miljøforvaltning og Forskningsrådet har et ansvar i så måte. Forskningsrådet skal – som del av sin møteplassfunksjon – stimulere til dialog med relevante departement for å bedre samarbeidet med sektorene om forskning. Miljøforvaltningen skal selv være i dialog med relevante departement og etater om kunnskapsinnhenting og kunnskapsoppbygging. Departementet jobber også tett med Forskningsrådet om framtidig kunnskapsbehov, særlig i forbindelse med utvikling av nye forskningsprogrammer. 11.5.3 Spredning av forskningsresultater Miljøverndepartementet uttrykker at det er Forskningsrådet og de ulike forskningsinstituttene som skal sette av midler og sørge for formidling av forskningsresultater. Som for alle andre departement, er det utfordrende for de ansatte i Miljøverndepartementet å finne tid og rom til å holde seg oppdatert på ny forskning, og i tillegg til deltakelse på ulike fagseminarer og konferanser hvor man 162 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 12 Landbruks- og matdepartementet 12.1 Om departementet Arealforvaltning Næringsutvikling og miljø (i jordbruk, skogbruk, reindrift og nye næringer) 12.1.1 Departementets sektoransvar og organisering Mat og landbruksforvaltning mv. Landbruks- og matdepartementet ble etablert i Departementets sektoransvar favner om hele ver- 1900, etter en lang periode der ansvaret for land- dikjeden innen matproduksjon på land; fra grunn- brukssaker hadde vært fordelt på ulike departe- forskning til matindustrien. I tillegg er departemen- ment. Bakgrunnen for opprettingen av et eget de- tet opptatt av samfunnsperspektivet og miljøper- partement for landbruket var økende saksmengde i spektivet. tillegg til misnøye på Stortinget med hvordan landbrukssakene ble håndtert i den eksisterende for- Målsetningen med mat- og landbrukspolitikken er å valtningen. Dessuten så man et behov for politisk å bidra til økt verdiskaping på mat- og landbruksom- styre moderniseringer av datidens tradisjonelle rådet (herunder skog), samtidig som ressursene landbruksdrift. skal forvaltes med respekt for naturens tålegrenser. Departementet er organisert i fire fagavdeling- Landbruks- og matdepartementet hadde et omfat- er, en avdeling for økonomi og administrasjon og tende ansvarsområde alt ved oppstarten. I tillegg til en kommunikasjonsenhet. I 2012 var det 155 an- rene jordbruksspørsmål, lå også ansvaret for satte i departementet. skogsdrift og veterinærsaker samt landbrukets fagskoler til departementet. Departementets an- Avdeling for skog- og ressurspolitikk har i oppgave svarsområder har variert i den hundre år lange å bidra til å utvikle en langsiktig skog- og ressurs- perioden det har eksistert. Departementets an- politikk for verdiskaping, miljø og bærekraftig næ- svarsområder har blant annet vært nært knyttet til ringsutøvelse. Herunder står det sentralt å utvikle distriktenes politiske framvekst i norsk politikk og et moderne og sterkt jordvern, utvikle politikk for betydningen av miljøvern. effektivisering og næringsutvikling innen verdikjedene skog, utmark, bioenergi o.a., samt arbeide for Historisk har ivaretakelse av næringsinteresser fornying ev regelverket for bosetting, eiendomsut- vært viktige. Gradvis har imidlertid også forbruker- vikling, næringsutvikling, jordskifte mv. Innenfor hensyn blitt en viktig del av departementets an- avdelingens ansvarsområder ligger også oppføl- svarsområde, eksempelvis mattrygghet, matkvali- ging av Statskog og Norsk institutt for skog og tet og mangfold i tilbud o.a. Vektleggingen av for- landskap. brukerhensyn skjøt særlig fart fra begynnelsen av 1990-tallet. Den overordnede målsetningen for Avdeling for matpolitikk er å sikre norske forbrukere trygge Landbruks- og matdepartementet har i dag et bredt matvarer av riktig kvalitet gjennom en sunn mat- allmennrettet forvaltningsansvar delt inn i fem virk- produksjon. Målsetningen omfatter hele prosessen somhetsområder: fra jord og hav til bord, og skal skje på en måte Matvaretrygghet, matvarekvalitet, dyrehelse og som er forsvarlig med hensyn til miljø, helse og plantehelse dyrevern. De operative arbeidsoppgavene under Forskning og utvikling avdelingens ansvarsområde er i stor grad lagt til UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 163 Mattilsynet. Avdelingen har også etatsstyring for bruksavtalen og de årlige jordbruksforhandlingene. Veterinærinstituttet. Oppfølgingen og gjennomføringen av jordbruksavtalen skjer i et samarbeid med Statens Landbruks- Landbrukspolitisk avdeling har som mål å legge til forvaltning. Avdelingen har etatsstyringen av Norsk rette for en langsiktig bærekraftig produksjon av institutt for landbruksforskning. norske matvarer. Produksjonen av mat skal både imøtekomme forbrukernes behov og ivareta land- Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpoli- brukets multi-funksjonelle oppgaver, hvor et miljø- tikk har ansvar for forskningspolitikken og den ge- vennlig landbruk, hensynet til kulturlandskapet, nerelle innovasjonspolitikken innen Landbruks- og kulturminner og biologisk mangfold står sentralt. matdepartementets ansvarsområde. Avdelingen Landbrukspolitisk avdeling har fagansvar for jord- har etatsstyringen av Bioforsk, samt ansvar for FIGUR 12.1 Organisering av Landbruks- og matdepartementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Landbruks- og matdepartementet 164 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM kontakten opp mot Forskningsrådet. Avdelingen 12.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning har også ansvar for distrikts- og regionalpolitikken innenfor departementets ansvarsområde, herunder kontakt mot det regionale virkemiddelapparatet. Landbruks- og matdepartementet har som nevnt Landbruks- og matdepartementet deler grensefla- både et forvaltningsansvar og et næringsutvik- ter og likhetstrekk med andre departement. lingsansvar for mat- og landbrukspolitikken. Dette todelte ansvaret er også synlig gjennom hvordan Både Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- departementet prioriterer forskning. Departementet og kystdepartementet har forvaltningsansvar for de er opptatt av at forskningen skal bidra til god for- ressursene de forvalter. Landbruks- og matdepar- valtning og samtidig være relevant for næringen. tementet har ansvaret for matproduksjon og forvaltning av ressursene på land, mens Fiskeri- og Den forvaltningsrettede forskningen skal danne kystdepartementet har ansvaret for matproduksjon grunnlag for vitenskapelig baserte råd til departe- og forvaltning av ressursene til havs. mentet og til underliggende direktorater eksempelvis knyttet miljøeffekter av landbruket, plante og Miljøverndepartementet har et verneperspektiv, dyrehelse, genetiske ressurser og matsikkerhet. som i noen tilfeller kan komme i konflikt med Landbruks- og matdepartementets produksjons- Når det gjelder den næringsrettede forskningen, perspektiv, men begge er opptatt av at naturen tar departementet ansvar for å finansiere forskning skal forvaltes på en god måte i et «evighetsper- som skal fremme verdiskaping, innovasjon og for- spektiv». nyelse i landbruket. Både Landbruks- og matdepartementet og Næ- 12.2 Finansieringsmekanismer rings- og handelsdepartementet er næringsdepartement. Landbruks- og matdepartementet har imid- Departementet finansierer både forvaltningsrettet lertid i større grad ansvar for et enkelt næringsom- og næringsrettet forskning. I henhold til NIFUs råde som jordbruk og skogbruk, mens Nærings- og statsbudsjettanalyse bevilget Landbruks- og mat- handelsdepartementet i større grad skal favne departementet ca. 600 mill. kr til forskningsaktivite- bredden. I praksis er Nærings- og handelsdepar- ter i 2012. Ca. 35 prosent av disse midlene er pro- tementet lite involvert i primærnæringsspørsmål. grammer i regi av Forskningsrådet og ca. 30 pst. er basisfinansiering til landbruksinstituttene, også Kommunal- og regionaldepartementet har det via Forskningsrådet. ca. 15 pst. av forskningen overordnede ansvaret for distrikts- og regionalpoli- finansiert av jordbruksavtalens og Fondets mid- tikken. Landbrukets betydning for sysselsetting og ler.116 bosetting i distriktene har lagt grunnlaget for at det er et nært samspill mellom distrikts- og regionalpo- I tillegg til disse midlene over statsbudsjettet kre- litikken og landbruks- og matpolitikken. Landbruks- ves det inn en forskningsavgift for norske og im- og matdepartementets ansvar er særlig knyttet til å stimulere til utnyttelse av landbrukseiendommenes samlede ressurser til verdiskaping, sysselsetting 116 Kap. 1150, post 50 og post 77 jf. NIFUS budsjettanalyse. og bosetting UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 165 porterte jordbruksvarer. Disse midlene disponeres I 2012 var det primært to program Landbruks- og til forskning. matdepartementet var med og finansierte, og dette er bionæringsprogrammet BIONÆR og RENERGI. I de påfølgende avsnittene går vi nærmere gjen- RENERGI avsluttes i 2013, og føres videre i et nom de ulike finansieringsmekanismene i regi av annet stort forskningsprogram, ENERGIX. Landbruks- og matdepartementet. BIONÆR-programmet skal utløse forskning og 12.2.1 Programmer i Forskningsrådet innovasjon som fremmer Norge som et mer biobasert samfunn. Den tematiske avgrensningen er I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Landbruks- og matdepartementet om lag 280 mill. kr. til programmer og andre aktiviteter i regi av jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder samt sjømat og marin biomasse, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Forskningsrådet i 2012 (sett bort fra basisfinansiering). FIGUR 12.2 Fordeling av Landbruks- og matdepartementet på ulike forskningsaktører og tiltak i 2012. ca. 600 mill. kroner i anslåtte bevilgninger til FoU. Annet 4% Jordbruksavtalen 14 % Programmer i Norges forskningsråd 35 % Veterinærinstituttet, Bioforsk, NILF, Norsk insititutt for Skog og landskap 17 % Basisfinansiering 30 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: Annet er: Gen- og miljøressursforvaltning, Mat- og landbruksdepartementets utredningspost, Mattilsynets driftspost, Utviklingsfondet for Skogbruket og Reindriftsavtalen 166 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM BIONÆR er det mest sentrale programmet for har i hovedsak vært finansiert av Olje- og energi- Landbruks- og matdepartementet, og departemen- departementet og delvis Samferdselsdepartemen- tet bevilget om lag 170 mill. kroner til programmet i tet. Departementet er ikke representert i program- 2012. Departementets bevilgning er begrunnet i at styret for ENERGIX. det er behov for langsiktig forskning, i tillegg til at forskningen ivaretar et bredere samfunnsperspek12.2.2 Basisfinansiering tiv. Programmet er et spleiselag med Fiskeri- og kystdepartementet hvilket DAMVAD oppfatter kan gi noen utfordringer, særlig knyttet til fordelingen av forskningsmidlene. Av de departementene som finansierer forskningsprogrammet bidrar Landbruks- og matdepartementet med mest midler. DAMVAD forstod på Landbruks- og matdepartementet gjennom intervjuene at departementet ønsker å være forsikret om at forskningen på mat- og landbruksområdet gjenspeiler bevilgningene. Landbruks- og matdepartementet bevilger midler til basisbevilgning av forskningsinstitutter som omfattes av Retningslinjene for Basisbevilgning117 via Forskningsrådet. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har sammen ansvaret for basisbevilgningene til forskningsinstituttene på primærnæringsarenaen.118 Bevilgningene fra Landbruks- og matdepartementet går til Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap, Norsk senter for bygdeforskning og Veterinærinsti- Noe av hensikten med BIONÆR er at man skal se landbruksforskning og fiskeriforskning i sammen- tuttet. I tillegg får Nofima midler til strategiske instituttsatsinger gjennom basisbevilgningen fra LMD. heng. Både Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet understreker at de tror på synergier ved forskningssamarbeid mellom sektorene. Det har imidlertid tatt lang tid å utvikle forskningsmessige synergier mellom forskning med basis i problemstillinger fra henholdsvis landbruk og fiskeri og det er ikke åpenbart for DAMVAD at synergiene er store. Det er vår vurdering at Basisbevilgningene skal gi forskningsinstituttene mulighet for langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging på strategisk viktige teknologiområder og bidra til at instituttene er gode leverandører av forskningsbasert kunnskap. Deler av basisbevilgningen er gjenstand for omfordeling mellom institutter på bakgrunn av kvalitet og relevans. det for begge departement er prosjektenes evne til å svare på problemstillinger som er spesifikke for egen sektor som framstår som klart viktigst. I 2012 ble det bevilget om lag 186 mill. kroner til landbruksinstituttene gjennom basisfinansieringssystemet. Basisbevilgningen som andel av totale Departementet er sammen med Fiskeri- og kystdepartementet representert i programstyret med 117 en observatør. Dette bidrar til god innsikt i forskningsmessige utfordringer innenfor departementets ansvarsområde. ENERGIX (tidl. RENERGI) er Forskningsrådets store forskningsprogram innen energiforskning, og Fastsatt ved Kongelig resolusjon av 19. desember 2008. I alt 51 forskningsinstitutter er omfattet av Retningslinjene. Den statlige basisfinansieringen av forskningsinstitutter består av en delvis resultatbasert grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. Instituttene er fordelt på fire arenaer. 118 Arenaen omfatter Bioforsk, Bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Nofima AS, Sintef Fiskeri og havbruk, Norsk institutt for skog og landskap og Veterinærinstituttet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 167 driftsinntekter varierer mellom instituttene og ut- kan karakteriseres som forskning og utvikling. gjorde i 2011 i underkant av 23 pst. for Bioforsk og NILF, omkring 30 pst. for Bygdeforst, 18 pst. for Landbruks- og matdepartementet påpeker at dette i stor grad vil være snakk om kunnskapsutvikling Skog og landskap og 6 pst. for veterinærinstituttet og i mindre grad forskning og følgelig ikke primær FoU statistikkbanken, 2013). komponent i departementets forskningspolitikk. 12.2.3 Midler til kunnskapsutvikling m.m. til 12.2.4 Forskningsmidler over jordbruksavtalen landbruksinstituttene Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler som I tillegg til midlene som forvaltes gjennom basis- øremerkes forskning. Midlene defineres som bru- finansieringssystemet, mottar Bioforsk, Veterinær- kerfinansiering av kollektiv art, og bidrar til å øke instituttet, NILF og Norsk institutt for Skog og land- næringens skap også direkte bevilgninger fra departementet, Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp for å ivareta forvaltningsrettede oppgaver til støtte avtalepartenes behov for forskning og utvikling for Landbruks- og matdepartementet eller under- med hovedvekt på anvendt kunnskap. andel av forskningsfinansieringen. lagte etater. Avtalepartene er Landbruks- og matdepartemenMidlene til Bioforsk, Veterinærinstituttet og Norsk tet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- institutt for Skog og Landskap blir benyttet bl.a. til brukarlag. Midlene forvaltes av et eget styre, med kartlegginger, beredskapsarbeid og instituttenes Statens landbruksforvaltning (SLF) som sekreta- arbeid med å gi faglig baserte råd til forvaltningen. riat. I 2012 utgjorde disse forskningsmidlene 48 Det er særlig Mattilsynet som har behov for den mill. kroner. forvaltningsrettede kunnskapen som Veterinærinstituttet besitter. NILF sitt arbeid kan deles inn i tre Siden Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Små- hovedområder: dokumenta- brukarlag er representert i styret, sikres det at sjon, driftsøkonomisk veiledning (inkl. kurs) og fo- forskningen som finansieres er direkte relevant for retaksøkonomisk dokumentasjon. næringen. For å sikre at det er de beste prosjekte- næringsøkonomisk ne som vinner fram, lyses midlene ut i åpen konHensikten med den direkte støtten til forskningsin- kurranse, på samme måte som i Forskningsrådets stituttene er således annerledes enn støtten gjen- programmer. Forskningsrådet vurderer kvaliteten nom basisfinansieringssystemet. Her er det snakk av søknadene. Styret har en egen samarbeidsav- om midler til å ivareta et ansvar for å støtte myn- tale med Forskningsrådet, og Forskningsrådet er digheters forvaltningsoppgaver. Samtidig kan det dessuten observatør i styret. være en glidende overgang mellom hva som er forvaltningsoppdrag og hva som er forskning og midlene må derfor sees i sammenheng. Den direk- 12.2.5 Fondet for forskningsavgift og Skogtiltaksfondet te bevilgningen til landbruksinstituttene sikrer også at det opprettholdes og utvikles kompetanse på «smale», men relevante problemstillinger. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. Forvaltningsstøtten utgjorde i 2012 286 mill. kroner, og NIFU anslår at ca. 100 millioner av disse 168 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Avgiften innkreves både på nasjonal produksjon og importerte råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer. I 2012 er det budsjettert med inntekter på 129 mill. kroner. FFL skal sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som benyt- 12.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer tes til å fremstille nærings- og nytelsesmidler, samt fôrkorn til husdyr. Landbruks- og matdepartementet ønsker at forskOgså når det gjelder denne ordningen er næringslivet representert i styret. Departementet er opptatt av at det skal være en god sammenheng mellom avgiftsmidlene og øvrige midler til forskning over statsbudsjettet, for å sikre at det ikke blir uønsket overlapp. Som regel er forskningsprosjektene som ningen departementet finansierer skal være relevant for forvaltningen og for næringen og at den også skal ha med seg et bredere samfunnsperspektiv. Dette er noe av begrunnelsen for at departementet benytter seg av flere ulike finansieringsmekanismer. finansieres over denne ordningen noe mindre, i tillegg til at man tilrettelegger for at det forskes mest på områder som er relevant for de næringene som bidrar med mest penger. Forskningsrådet er også her observatør i styret. Departementet anser det som viktig at Forskningsrådet er med for å sikre kvaliteten på prosjektene som får støtte. Basisfinansiering og midler til kunnskapsutvikling i instituttene bidrar til at det opprettholdes og utvikles forskning og kompetanse på «smale», men sentrale temaer innenfor mat- og landbrukspolitikken, noe som er relevant både for forvaltningen og næringsutviklingen. Forskningen som finansieres gjennom Jordbruksavtalen og av Fondet for forsk- Skogtiltaksfondet bevilger midler til FoU-tiltak som kan bidra til å; øke lønnsomheten i norsk skogbruk bedre forvaltningen av skog øke den næringsmessige utnyttelsen av andre utmarksressurser enn tømmer ningsavgift på landbruksprodukter er tydelig næringsrettet, gjennom at næringen er med og avgjør hva det skal forskes på. Forskningen i regi av Forskningsrådet dekker bredere, slik at en eksempelvis legger større vekt på at samfunnsperspektivet. framskaffe kunnskap som kan bedre skogbrukets rammebetingelser Når det gjelder fordeling av konkrete midler fra de ulike finansieringsmekanismene, så er dette i ho- Skogtiltaksfondet finansieres ved at alle skogeiere trekkes 1 krone pr. omsatt kubikkmeter i samsvar med forskrift hjemlet i Skogbrukslovens § 17.119 I tillegg benyttes avkastning fra fondets oppbygde kapital. Midlene forvaltes av et styre i hovedsak vedsak et resultat av historien. Dette er også naturligvis resultat av politiske prioriteringer. Hvordan midlene prioriteres er gjenstand for diskusjoner, og særlig i forbindelse med evalueringer, budsjettprosesser og stortingsmeldinger. bestående av skogeiere. Slik sikres at forskningen er næringsrelevant. Fondet er fortrinnsvis beregnet på støtte til søknader fra organisasjoner eller bedrifter innen skogsektoren. Det har ikke vært gjort store endringer i fordelingen de siste årene, men i den grad det har vært endringer, så er det støtte til forskningsprogrammer som har fått de største budsjettøkningene de siste årene. 119 LOV-2005-05-27-31 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 169 Slik vi forstår det, opplever departementet imidler- produksjon. Innenfor disse områdene har man et tid at det på mange måter er «enklere» å endre stort kunnskapsbehov for å kunne omstille land- finansiering til forskningsrådsprogrammer enn støt- bruket til fremtidens utfordringer (klima, befolk- te til forskningsinstitusjoner, det være seg basisfi- ningsvekst mv.). Departementet har igangsatt eva- nansiering eller midler til kunnskapsutvikling. Dette lueringer og tiltak. henger sammen med at forskningen i instituttene er mer direkte forvaltningsrelevant. Den forvalt- Departementet har som nevnt relativt nylig hatt en ningsrettede aktiviteten i instituttene vurderes av gjennomgang av sine institutter. Det pågår således departementet til å ha et langsiktig preg som inne- diskusjoner knyttet til organiseringen av institutte- bærer at finansieringen bør ligge relativt fast. ne. Veterinærinstituttet er besluttet at skal flyttes til Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Dette Departementet er opptatt av å sikre kvalitet på vil legge til rette for å utnytte synergier mellom det forskning, og mener at Forskningsrådet er en god nye universitetet (Norges Miljø- og Biovitenskape- aktør for kvalitetssikring. lige Universitet), Bioforsk, Mattilsynet mv. og Veterinærinstituttet. Det diskuteres hvorvidt NILF også Midlene som disponeres til forskning gjennom bør flyttes til Ås. Eventuelle organisatoriske end- jordbruksoppgjøret legger departementet seg i liten ringer kan få betydning for forskningspolitikken grad opp i hvordan benyttes, siden dette er vurdert fremover. som næringas midler. Det samme gjelder midlene gjennom forskningsfondene. Departementet påpeker i Forskningsmeldingen betydningen av europeisk og internasjonalt forsk- 12.3 Fremtidige kunnskapsbehov og endringskrefter ningssamarbeid fordi bioproduksjon utgjør en sentral del av flere av de globale samfunnsutfordringene (klima, fornybar energi, helse og matsikkerhet Landbruks og matforskningen skal bidra til å nå de og økt matproduksjon). overordnede landbruks- og matpolitiske målsetningene – Matsikkerhet, landbruk over hele landet, Hvordan Norge skal delta i Horizon 2020 vil også økt verdiskaping og bærekraftig landbruk. I Forsk- ha betydning for forskningspolitikken også i Land- ningsmeldingen120 pekes det blant annet på beho- bruks- og matdepartementet. Departementet er vet for forskning som sikrer bærekraftig utnyttelse aktivt involvert i dette arbeidet, og gir innspill til hva av biologiske ressurser, innovasjon og økt konkur- som er ønskelig fra deres side. Departementet er ranseevne og kunnskapsutvikling for forvaltningen. av den oppfatning at det vil være positivt med økte midler til internasjonal forskning. Selv om midlene Når det gjelder forskningsområder som er særlig ikke kommer direkte tilbake i form av samme kro- relevante i framtiden ble det i våre intervju trukket neverdi, så vil nettverksaspektet være av stor ver- frem at forskning knyttet til økt matproduksjon er di, i tillegg til utviklingen av ny kunnskap av felles særlig relevant. Spesielt er det behov for å forske interesse i Europa. på problemstillinger rundt økt korn- og storfekjøtt- 120 170 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 12.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning FoU-gruppe som har jevnlig dialog om forskningsarbeidet. Landbruks- og matdepartementet er store finansiø- Styringsdialogen med forskningsinstituttene er for- rer av forskningsaktiviteten som er relevant for po- delt på de ulike avdelingene. litikkområdet og sektoren for øvrig. 12.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov I tillegg er departementet opptatt av at forskningsinnsatsen må ses i sammenheng med behovet for rekruttering til sektoren. Det er avgjørende for sektoren at flere velger landbruks- og matfag som yrke, både innenfor jord- og skogbruk, næring, forvaltning, utdanning og forskning.121 Således er forskningen i regi av Universitets- og høyskolesektoren også sentral for departementet, og særlig Universitetet for Miljø og Biovitenskap og Norges veterinærhøgskole. EU-forskningen er også relevant for Landbruks- og matsektoren, men departementet påpeker i våre intervju at flere av problemstillingene man er opptatt av i Norge er litt på siden av det som det forskes på i EU regi. 12.5 Organisering av forskningsarbeidet 12.5.1 Intern organisering i departementet Av departementets 155 ansatte, er det ca. 8 personer som bl.a. jobber med forskningsspørsmål. I forsknings- og innovasjonsavdelingen er det en egen seksjon for forskning og innovasjon som bl.a. har ansvar for styringsdialogen med Forskningsrå- Identifiseringen av kunnskapsbehovet skjer i et samspill mellom forvaltningen, næringen, Forskningsrådet, forskere og andre aktører. Departementet forholder seg hovedsakelig til en jevn strøm av innspill i tillegg til strategiske runder i forbindelse med budsjettarbeid og lignende. Imidlertid er det ekstra fokus på kunnskapsbehov i forbindelse med arbeid med stortingsmeldinger. Departementet opplever at Forskningsrådet er en god innspillsaktør. Departementet har ikke utarbeidet et FoU strategidokument, men formidler sine kunnskapsbehov gjennom stortingsmeldinger og handlingsplaner. Meld. St 9 (2011-2012) Landbruks – og matpolitikken og St. meld nr 39 Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen, samt Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk Klimapolitikk danner grunnlaget for Landbruksdepartementets mål og strategi for forskning og innovasjon. Videre formidles kunnskapsbehovene gjennom tildelingsbrev til forskningsinstitutter og forskningsrådet. det og Bioforsk. 12.5.3 Spredning av forskningsresultater Dessuten er det FoU-ansvarlige i de øvrige fagavdelingene, og til sammen danner disse en egen Forskningsinstituttene er sentrale i kunnskapsformidlingen av mat og landbruksforskningen. Departementet følger opp formidlingsarbeidet på flere 121 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter måter. For det første er vitenskapelige publiseringer en del av basisfinansieringssystemet, slik at UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 171 instituttene har konkrete insentiver til å formidle sine resultater i vitenskapelig tidsskrift. Dette følges også opp som en del av oppfølgingen med instituttene. Departementet er også svært tydelige overfor forskningsinstituttene viktigheten av at instituttene deltar i samfunnsdebatten. Departementet og instituttene har etablert en rutine på at Forskningsinstituttene sender en statusrapport hver uke om relevante forskningssaker til departementets kommunikasjonsavdeling. Departementet har invitert Forskningsrådet til å følge tilsvarende opplegg. Landbruks- og matdepartementet har videre påbegynt et arbeid for i større grad å spre resultater av forskningsarbeidet. Eksempelvis ønsker departementet å bruke nettsidene ytterligere for å vise resultater av forskningsarbeid, for å vise allmennheten hva pengene går til. 172 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 13 Samferdselsdepartementet 13.1 Om Samferdselsdepartementet yter tjenester tilknyttet jernbanedrift og jernbanetransport. I tillegg er de myndighetstøvende orga- 13.1.1 Departementets sektoransvar og organisering nene Statens jernbanetilsyn og taubanetilsynet underlagt departementet. Samferdselsdepartementet ble opprettet i 1946 og Innenfor vei er det Statens Vegvesen som har det har i dag det overordnede ansvaret for områdene operative ansvaret for å bygge og vedlikeholde transport, ekom og post. Innenfor transportsekto- infrastrukturen, mens Vegtilsynet er tilsynsmyndig- ren dreier ansvaret seg i hovedsak om å sikre at het. infrastruktur, innenfor vei, jernbane, kollektivtrafikk, riksferjer og luftfart, blir bygget, vedlikeholdt og Når det gjelder luftfart, er Avinor et statlig eid ak- forsvarlig sikret. Innenfor ekom og post omfatter sjeselskap med ansvar for å planlegge infrastruktur ansvaret i hovedsak regulering og tilsyn av marke- for luftfart, i tillegg utfører Avinor lufthavn- og flysik- dene. Til forskjell fra såkalte næringsdepartement, ringstjenester for reisende og flyselskaper og har ikke Samferdselsdepartement spesielt fokus andre brukere av luftfartsanlegg. Luftfartstilsynet er på verdiskaping i det næringslivet som er relatert til myndighetsutøvende forvaltingsorgan. transport og ekom, men legger hovedtyngden på å sikre at infrastruktur bygges og kan brukes trygt. Innen transportsektoren finnes også Statens havarikommisjon som er et forvaltningsorgan med an- Departementet er organisert i fire fagavdelinger svar for å undersøke ulykker og hendelser innen samt enhet for kommunikasjon. Luft, post- og tele- luftfart, veitrafikk, sjøfart og jernbane (herunder avdelingen, Veg- og trafikksikkerhetsavdelingen, også sporveier og T-bane). Undersøkelsene har til Kollektiv- og baneavdelingen, samt Strategi, miljø formål å forbedre sikkerheten og forebygge ulykker og administrasjonsavdelingen er fagavdelingene. innenfor transportsektoren. Ansvarsområdene til de ulike avdelingene følger av navnene, men det kan være verdt å nevne at Innenfor ekom er det det private markedet som Strategi, miljø og administrasjonsavdelingen, i til- bygger ut infrastruktur, mens Post- og teletilsy- legg til å være en koordinerende avdeling, har et nethar tilsynsansvaret, samt er ansvarlig for å re- særskilt ansvar for arbeidet tilknyttet Nasjonal gulere tilgang for tredjeparter til infrastruktur eiet av transportplan. Figur 1.1. illustrerer departementets dominerende aktører. organisering. I organisasjonskartet på neste side representerer Departementet er relativt lite (149 ansatte), men grønn farge tilknyttende tjenesteytende virksomhe- har til gjengjeld store underliggende virksomheter ter, mens de lyseblå er direkte underliggende eta- på ansvarsområdene, både på operatørsiden, tje- ter. nestesiden og tilsynssiden. Innenfor bane, er det Jernbaneverket som har det operative ansvaret for å bygge og vedlikeholde infrastrukturen, i tillegg er Samferdselsdepartementet eier av Baneservice AS og NSB AS som UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 173 13.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning Departementet har behov for forskning som er relevant for å forstå samfunnsutviklingen knyttet til transport og ekom, spesielt utviklingstrekkene som Forskningsbehovet til Samferdselsdepartementet kan påvirke reguleringer av de markedene depar- må forstås ut fra ansvarsområdene til departemen- tementet har ansvar for. tet. Departementet finansierer både forskning som er direkte poltikk- og forvaltningsrelevant, men I tillegg er det gjennom sektoransvaret til departe- også forskning på vegne av sektoren. mentet viktig at det gjennomføres forskning som er mer knyttet til at aktørene som har ansvar for infra- FIGUR 13.1 Organisering av Samferdselsdepartementet og underliggende etater Kilde: Departementets hjemmeside 174 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM strukturutvikling gjør denne jobben så på en god 13.2 Finansieringsmekanismer måte, både av hensyn til effektivitet og sikkerhet. Dette er særlig begrunnelsen for forskningen som NIFU har anslått departementets samlede bevilgninger til forsk- utføres i regi av underliggende etater som Statens ning på om lag av 294 mill. kroner i 2012, av et totalbudsjett på Vegvesen og Jernbaneverket. 31,7 mrd. kroner.122 Midlene til forskning har økt noe siden 2007, fra om lag 258 mill. kroner (faste 2012-kroner). Den sektorrelevante forskningen skal brukes til å belyse problemstillinger sektoren som helhet er Departementet ble utsatt for et budsjettkutt i 2011, som bl.a. opptatt av. medførte at departementets eget forskningsprogram Program for Transportforskning (POT) ble kuttet. Videre ser departementet det også som en del av sitt sektoransvar å bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer som kan utføre forskning av høy kvalitet. Forskningen som departementet bevilger for å ivareta sitt brede sektoransvar finansie- 122 Saldert budsjett for 2012. Prop 1 S (2012-2013) for Samferdselsdepartementet. res gjennom Forskningsrådet. FIGUR 13.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Om lag 294 millioner kroner i 2012. Jernbaneverket; 6% Statens Vegvesen; 36 % Samferdselsdepartementet (utredning); 1% Forskningsrådet (ulike programmer + TØI + SIMULA); 50 % Transnova; 7% Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 175 13.2.1 Programmer i Forskningsrådet TRANSIKK omhandler i hovedsak transportsikkerI 2012 bevilget Samferdselsdepartementet 148 het. Programmet skal bidra til kunnskap om tradi- mill. kroner til forskning og utvikling i regi av Forsk- sjonell sikkerhet og nye utfordringer (eks. risiko for ningsrådet.123 ulykker som kanskje ikke har forekommet ennå.) Programmet Forskningsrådets programmer er relativt langsikti- er en videreføring av RISIT- programmet. ge, med en varighet på 7-10 år. Departementet har ikke noen direkte styring av disse programmene VERDIKT er forskningsrådets store program innen bortsett fra at de i enkelte av programmene har IKT-forskning. Programmetsoverordnede mål er å vært representert i programstyrene som observatø- frembringe IKT-kompetanse og -verdiskaping i rer. Departementet har tydeligst rolle i forbindelse med programutviklingen, og er inkludert i diskusjo- verdensklasse. Nærings- og handelsdepartemen- nene knyttet til innretningen av programmene. er også bidragsytere i dette programmet. Forskningsprogrammene departementet bidro til Å finansieringen av i 2012, er RENERGI, SMART- Forskningsrådet er i hovedsak en måte for Sam- RANS, og TRANSIKK (en videreføring av RISIT) ferdselsdepartementet å ivareta sitt sektoransvar og innenfor ekom er det viktigste programmet for forskning på. Forskningen i programmene kan VERDIKT. på lengre sikt bidra til en positiv samfunnsutvikling tet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet finansiere disse forskningsprogrammene i innenfor transportsektoren og ekom. KonkurranseRENERGI er Forskningsrådets store forsknings- arenaen Forskningsrådet representerer bidrar til at program innen energiforskning, og har i hovedsak kvaliteten på forskningsprogrammene oppretthol- vært finansiert av Olje- og energidepartementet. des. Samferdselsdepartementet har bidratt med midler i programmet med begrunnelsen i å bidra til å utvikle miljøvennlig transport.124 Imidlertid påpeker departementet at de også har direkte nytte av resultater som framkommer i forskningen. Dette gjør seg særlig gjeldende for SMARTTRANS er et forskningsprogram som skal VERDIKT programmet. Da programmet ble etab- gi næringslivet og myndighetene kunnskap om lert, var det diskusjoner knyttet til om ekom skulle reduksjon av avstandskostnader, overføring av være et eget program, eller inngå i et bredere IKT- godstransport fra veg til sjø og bane samt smarte- program som det VERDIKT er. Departementet er re, sikrere og mer miljøvennlig og effektiv trans- fornøyd med at ekom er en del av IKT-satsingen, port. Dette programmet var et initiativ fra Samferd- og oppfatter at programmet er svært relevant for selsdepartementet selv, og springer ut fra depar- næringen. Dessuten omfatter programmet sam- tementets daværende strategi for tele- og trans- funnsforskning som er viktig for departementets portforskning. egen politikkutvikling, og forskningen har beveget seg fra det mest tekniske til å også omfatte bredere samfunnsforskning. 123 Forskningsrådet fikk en bevilgning på 156 mill. kr, men i henhold til NIFUs budsjettanalyse er det kun 148 som har gått til reelle FoUaktiviteter. 124 Programmet avsluttes i 2013, og ENERGIX er en videreføring. 176 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Figur 1.3 illustrerer utviklingen i Samferdselsdepar- bidra til å identifisere problemstillinger og utvikle tementets finansiering av ulike programmer og ak- kunnskap om transportsektoren i Norge. For Sam- tiviteter i regi av Forskningsrådet. 125 Programmer i ferdselsdepartementet er det avgjørende at det regi av Forskningsrådet ble også utsatt for kutt finnes et nasjonalt kunnskapsmiljø som opprett- som følge av det store kuttet på budsjettet til Sam- holder og utvikler kunnskapsbasen om transport- ferdselsdepartementet i 2011. sektoren. For å sikre en kontinuerlig kunnskapsutvikling og demme opp for fluktuasjoner i et oppdragsmarked har Samferdselsdepartementet bi- 13.2.2 Basisbevilgninger (Strategisk institutt- dratt med midler til basisfinansieringen av TØI. støtte) Basisfinansieringen består av to deler, grunnfinanTransportøkonomisk Institutt (TØI) er et nasjonalt siering og støtte til strategiske instituttsatsinger. kompetansesenter for transportforskning som skal Etter innføring av ny ordning for instituttfinansiering 125 Kategorien Annet er såpass høy de første årene fordi den omfatter programmer som per i dag er lagt ned eller videreført i nye programmer FIGUR 13.3 Programmer og aktiviteter i regi av Forskningsrådet, Samferdselsdepartementets finansiering.Målt i faste 2012-priser. 200 180 160 140 Andre aktiviteter i regi av Forskningsrådet 120 VERDIKT - Kjernekomp.og verdiskaping IKT 100 RENERGI - Fremtidens rene energisystemer 80 TRANSIKK - Transportsikkerhet 2010 60 SMARTRANS - Næringslivets transp. og ITS 40 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad Kommentar: Inkluderer ikke strategiske instituttsatsinger og støtte til SIMULA. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 177 i 2009 har Samferdselsdepartementet nå bare an- 13.2.4 Tilskudd til underliggende etater svar for finansiering av strategiske instituttsatsinger (SIS). Grunnfinansieringen, som delvis er basert En annen stor andel av forskningen som Samferd- på indikatorer for kvalitet og relevans, går over Mil- selsdepartementet finansierer (42 pst.), er det Sta- jøverndepartementets budsjetter. tens vegdirektorat og Jernbaneverket som står for. Dette er som nevnt de største underliggende eta- Det er Forskningsrådet som forvalter basisbevilg- tene til departementet. Forskningen som skjer i ningen, slik at disse midlene inngår i kakestykket til regi av de underliggende etatene er nært knyttet til Forskningsrådet i Figur 13.2. I 2012 bevilget Sam- forvaltningsoppdraget deres. Noe av forskningen ferdselsdepartementet 6 mill. kr til strategiske insti- gjøres av ansatte selv, mens annet lyses ut. Sta- tuttsatsinger bl.a. innenfor miljø og transportsik- tens Vegvesen finansierer eksempelvis forskning kerhet. på konstruksjoner, materialvalg, trafikksikkerhet o.a. 13.2.3 Strategisk institusjonsstøtte Departementet ønsker ikke å styre etatene hverSamferdselsdepartementet bevilger en grunn- bevilgning til Simula-senteret gjennom strategisk instituttstøtte i Forskningsrådet, i tillegg til et konkret forskningsprosjekt i regi av senteret; Robuste Nett. ken når det gjelder hvor mye de skal sette av til forskningsaktiviteter og hva slags forskningsaktiviteter de skal prioritere. Samtidig må det sies å være en arbeidsdeling mellom departementet og etatene i det at departementet har et større ansvar for samfunnsovergripende forskning, mens forsk- Simula-senteret har som oppgave å utføre grunnleggende forskning, nyskapning og utdanning av Master- og PhD- kandidater. Forskningsavdelingene på Simula arbeider innen feltene kommunikasjon, programvareutvikling og simulering. Prosjektet ”Robuste Nett” i regi av Simula-senteret kom i stand etter at man i 2005 opplevde en rekke brudd og problemer i mobil- og fastnettet i Norge. Prosjektets opprinnelige fokus var å finne metoder for raskt å finne feil i komplekse elektroniske sys- ningen i regi av etatene er mer knyttet til det operative arbeidet de har ansvaret for. Departementet og etatene har dialog om hva slags utredninger som gjennomføres, men uten at det er etablert en formell prosess. Det skal nevnes at også andre underliggende etater bedriver forskning, men at finansieringsmekanismene er annerledes. Forskningen som gjennomføres i Post- og teletilsynet finansieres gjennom avgifter. temer. Prosjektet har etter hvert også forsket på hvordan en kan få systemene til å fortsette å fungere til tross for feil på enkeltkomponenter ved å rute trafikken over andre nettverk og løsninger. Prosjektet finansieres direkte av Samferdselsde- De underliggende etatene til Samferdselsdepartementet og Kystverket har en særskilt rolle i å utvikle kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med NTPprosessene (Nasjonal transportplan). partementet, med Forskningsrådet har en kvali- 178 tetssikringsrolle. 13.2.5 Transnova Departementet bevilget 10 mill. kr til Simula- Transnova mottar ca. 7 pst. av departementets senteret i 2012. forskningsmidler (i 2012). Transnovas hovedmål er UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM å bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport- 13.2.7 POT (avviklet) sektoren. Transnova skal gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere implementering av Innenfor Samferdselsforskningen har det tidligere ny og mer miljøvennlig transportteknologi og vært avsatt midler til departementets eget Program transportpraksis. for Transportforskning (POT). Forskningspro- grammet har vært nært knyttet til departementets Transnova var opprinnelig et treårig forskningspro- arbeid med Nasjonal Transportplan, men ble avvik- sjekt som ble etablert våren 2009, i forbindelse let i 2011 som følge av store budsjettkutt. med stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk. Gjennom den nye stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk i 2011126, Departementet forvaltet programmet selv, og had- bestemte Stortinget å gjøre de åpne utlysninger to ganger i året. Departemen- dette til et permanent organ. Prosjektet er nå orga- tet var konkrete på tematikk, men det var opp til nisert som en enhet i Statens vegvesen. forskningsmiljøene å spisse problemstillinger som departementet kunne være interessert i, innenfor Det kan diskuteres hvorvidt aktiviteten i regi av temaene. Transnova er å regne som forskning eller ikke. Samferdselsdepartementet omtaler dette som demonstrasjonsprosjekter og ikke forskning. Satsing- 13.2.8 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer en har sterkt politisk fokus, og det har ikke vært gjenstand for diskusjon hvorvidt dette bør være noe som Forskningsrådet tar ansvar for framfor Nivået på bevilgninger gjennom de ulike finansieringsmekanismene har ligget relativt stabilt over tid. organiseringen som er i dag. 13.2.6 Utredninger Departementet uttrykker at bevilgningene til de underliggende etatene er på et ønsket nivå og det Samferdselsdepartementet har, som de fleste skal en del til før det kuttes i disse bevilgningene. andre departementene, en budsjettpost som er Nivået på utredningsbudsjettet til departementet avsatt til kunnskapsinnhenting. Mye av midlene har også ligget noenlunde fast. benyttes til utredninger, men i henhold til NIFUs budsjettanalyse, anslås at også deler av bevilg- Nivået på bevilgningene til Forskningsrådet er ningen går til forskningsaktiviteter (4 mill. kr av to- også relativt stabilt. Det har kommet, og vil kunne talt 18 mill. kr I 2012) forekomme endringer i forbindelse med programstart/slutt, men det er et ønske fra departementet Generelt for aktivitetene finansiert over denne pos- at forskningsprogrammene skal være noenlunde ten gjelder det at det dreier seg om konkrete og forutsigbare, og derfor ønskes det ikke i utgangs- spissede punktet å gjennomføre store kutt i disse bevilg- problemstillinger som departementet trenger svar på innen en kort tidsramme. ningene. Det betyr ikke at Forskningsrådet kan bli helt skjermet. Dersom departementet blir utsatt store kutt på sine budsjetter, må all forskningsinn- 126 Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk Klimapolitikk sats vurderes på nytt. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 179 Forskningsrådets programmer ble noe kuttet da departementet ble utsatt for forrige runde, men 13.4 Forskning i regi av andre som også er relevant for samferdselspolitikken kuttet gikk i hovedsak ut over departementets Program for Transportforskning. Slik vi oppfatter de- IKT griper generelt inn ansvarsområdene til flere partementet var POT på mange måter det enkleste departement. IKT er av stor betydning eksempelvis programmet å kutte, siden det ikke var årelange innenfor energi, forsvar, industri o.a. forpliktelser knyttet til det. Samtidig uttrykker departementet at dette var en ordning de var svært Fornyings og administrasjonsdepartementet har fornøyd med og påpeker at det er mulig å opprette ansvaret for IKT politikken, men det er flere depar- et slikt program igjen. tement som finansierer forskning innen IKT. NIFU har beregnet at samlede offentlige bevilgninger til 13.3 Framtidige prioriteringer FoU innen transport og kommunikasjon var på om lag 400 millioner kroner i 2012. En fjerdedel av Departementet uttrykker at Forskningsrådet godt forskningen blir finansiert av andre departement. kunne være mer proaktive når det gjelder initiativ til andre og nye forskningsprogram. SMARTTRANS Grunnforskningen på IKT området finansieres av var som nevnt et initiativ fra departementet selv. Kunnskapsdepartementet. Videre spiller nærings- Departementet har forståelse for at man ikke kan og handelsdepartementet en viktig rolle for finan- opprette forskningsprogram «sånn uten videre», sieringen av forskning på området, både ved at men det oppstår handlingsrom særlig når pro- departementet har ansvaret for basisbevilgningen gramperioden til programmene tar slutt. til forskningsinstitutter på den teknisk-industrielle arenaen og ved at disse sammen med Kunn- Departementet nevnte at det har vært forsøk på å skapsdepartementet er store finansiører av de etablere et luftfartsforskningsprogram, et område store og åpne programmene både innenfor grunn- som har vært noe stemoderlig behandlet forsk- forskning og innovasjonsprogrammene. Andre vir- ningsmessig, men at dette ikke er noe man har kemidler som SkatteFUNN bidrar trolig også til å klart å komme noe videre med per i dag. Norge har realisere IKT forskning. noen særskilte utfordringer bl.a. knyttet til topografi, som gjør norsk luftfartsforskning interessant. Videre er IKT-næringen en svært forsknings- og kunnskapsbasert næring hvor private aktører også Departementet ser ikke bort fra at det ville vært finansierer egen forskning på området. hensiktsmessig å etablere et transportforskningsprogram av en større størrelse, som kan inkludere Samferdsel og IKT er også områder hvor det fore- flere relevante temaer innenfor transportforsk- går mye internasjonal forskning, blant annet finan- ningen. Et stort program kan også bidra til å se siert gjennom EUs rammeprogram for forskning. problemstillinger i en større helhet. Departementet anser den internasjonale forskningen som relevant både for departementet og forvaltningen og for sektøren for øvrig. 180 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 13.5 Organisering av forskningsarbeidet Forskningsrådet spiller inn forslag til kunnskapsbehov gjennom budsjettprosessene. Hvert år 13.5.1 Organisering internt i departementet kommer det forslag til satsingsområder som departementet tar stilling til. Forskningsrådet har videre Departementet hadde 149 ansatte i 2012. tatt initiativ til en bred gjennomgang av forskningsbehov innenfor transportsektoren, som departe- Avdeling for Strategi, miljø og administrasjon, mentet tror vil bli et viktig innspill til egen forsk- planseksjonen, har et særlig koordineringsansvar ningsstrategi. når det gjelder forskningen i tilknytning til Nasjonal transportplan, i tillegg til ansvaret for utrednings- Samferdselsdepartementet samarbeider med midlene som departementet selv utlyser. I denne andre departement særlig på ekom/IKT-området, seksjonen tyder våre intervju på at det tre personer fordi dette favner bredere enn de områdene Sam- som har forskning som sitt hovedansvarsområde. ferdselsdepartementet oppfatter som sitt enean- Det er også planseksjonen som har overordnet svar. Dette samarbeidet gjelder også forsknings- ansvar for dialogen med Forskningsrådet, og utar- spørsmål. Likeledes samarbeider departementet beider tildelingsbrevet. med andre departement når det gjelder miljø- og klimaspørsmål. I de øvrige avdelingene, er det konkrete fagpersoner som jobber med forskningsspørsmål, i tillegg at avdelingene har en koordinerende seksjon (oftest budsjettseksjonen). Fagpersonene i de ulike avdelingene inkluderes i dialogen med Forskningsrådet når det er relevant. 13.5.2 Identifisering av kunnskapsbehov 13.5.3 Spredning av forskningsresultater Det er Samferdselsdepartementets oppfatning at forskningsmiljøene har et selvstendig ansvar i å formidle forskningen gjennom publisering i fagtidsskrifter, foredrag og populærvitenskapelig formidling. Samferdselsdepartementet støtter finansielt utgivelsen av tidsskriftet «Samferdsel» som utgis Departementet har utviklet en FoU-strategi (2011- av TØI, og er medfinansiør på formidlingskonfe- 2014), som rulleres hvert fjerde år. Forskningsstra- ranser sammen med Forskningsrådet. tegien drøfter det langsiktige forskningsbehovet til departementet og hvordan departementets sektor- Samferdselsdepartementet fanger opp en del av ansvar skal ivaretas. det som skjer i de ulike forskningsprogrammene. Det er særlig god kontakt mellom Forskningsrådet Identifisering av kunnskapsbehovet innenfor trans- og departementet i regi av programmene RE- portsektoren er nært koblet til prosessen med rulle- NERGI og SMARTTRANS, der forskningsrådet ring av Nasjonal transportplan, der de underlig- jevnlig oppdaterer om aktuelle prosjekter. gende etatene til departementet er tungt inne. De underliggende etatene har også selvstendig an- Slik vi oppfatter det så kunne Samferdselsdepar- svar for å identifisere det kunnskapsbehovet som tementet tenkt seg at Forskningsrådet hadde en de selv ser, for å gjennomføre forvaltningsoppga- enda sterkere rolle i å formidle interessante forsk- vene sine. ningsresultater. I den forbindelse kan de gjerne inkludere politisk ledelse i departementet. En gjennomgående utfordring for administrasjonen er ka- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 181 pasitet, og det er tidkrevende å holde seg oppdatert om all forskning som foregår. Dette gjelder spesielt på IKT området hvor det foregår mye forskning både nasjonalt og internasjonalt. 182 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 14 Arbeidsdepartementet 14.1 Arbeidsdepartementet Det overordnede målet for Arbeidsdepartementet er å bidra til arbeid, velferd og inkluderende sam- 14.1.1 Departementets sektoransvar og organi- funn. Departementet ivaretar dette ansvaret blant annet gjennom et omfattende lovverk knyttet til sering arbeidsmarked, arbeidsmiljø og -sikkerhet, innArbeidsdepartementet slik det fremstår i dag har tektspolitikk, pensjon og velferdspolitikk. røtter tilbake til Arbeidsdepartementet i 1885 og Sosialdepartementet i 1913. Opp gjennom årene Departementet konsentrerer seg om de viktigste har ansvaret for arbeidssaker og sosialsaker delvis politiske oppgavene knyttet til utvikling av lovverk vært en del av samme departement og delvis or- og rammebetingelser for forvaltningen og interna- ganisert i forskjellige departement. Siden 2004 har sjonalt samarbeid. Departementet har et ansvaret disse sakene vært i samme departement, hen- for å avveie ulike hensyn og balansere velferds- holdsvis Arbeids- og sosialdepartementet 2004- systemets samlede insentiv til arbeid vs. sosial 2005 og Arbeids- og inkluderingsdepartementet trygghet for de som befinner seg permanent uten- 2006-2009. for arbeidsmarkedet. Sektoransvaret til departementet har vært i gjen- Videre har departementet ansvaret for oppfølging nom store endringer både som følge av og av de av underliggende etater, mens utøvelsen av ar- organisatoriske endringene, men sektoransvaret er beids og velferdspolitikken samt tilsyn skjer i un- også i endring som følge endringer i politiske for- derliggende etater eksempelvis arbeids- og vel- hold og reformer (eksempelvis NAV og Pensjons- ferdsetaten (NAV) og arbeidstilsynet. Arbeidsde- reformen) og som følge av nye og endrede sam- partementet har også et ansvar for oppfølging mot funnsutfordringer. Arbeidsdepartementet, slik det kommunene som har et ansvar for levering av vel- fremstår i 2013, ble etablert 1. januar 2010. ferdstjenestene. Det nye Arbeidsdepartementet ble opprettet med Sektoransvaret er preget av de konkrete virkemid- følgende ansvarsområder: lene og regelverk som departementet har ansvar Arbeidsmarkedspolitikken, beidsinnvandring og ar- for, men tematisk sett, er det mange overlapp med inntektspolitiske andre departements ansvarsområder. Eksempelvis herunder spørsmål har arbeidsmarkedspolitikken store grenseflater Arbeidsmiljø og sikkerhet samt arbeidsrett mot andre politikkområder slik som utdanningspoli- Inntektssikringen gjennom folketrygden og tikken, næringspolitikken, likestilling mellom menn offentlige tjenestepensjonsordninger og kvinner og ikke-diskriminering. Så ledes har Sosialpolitisk spørsmål, herunder sosiale også departementet et samordnings- og pådriver- tjenester i arbeids- og velferdsforvalt- ansvar ovenfor andre departement. ningen Koordinering av regjeringens innsats mot Gitt at problemstillingene på arbeids- og velferds- fattigdom og bedre levekår for svakstilte området og samfunnet generelt er i kontinuerlig grupper endring, vurderer departementet det også slik at sektoransvaret vil være i kontinuerlig utvikling, jf. endringer i departementsstrukturen. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 183 Arbeidsdepartementet har omtrent 200 ansatte og 14.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning disse er fordelt på 4 fagavdelinger, en administrasjonsavdeling, en budsjett- og økonomiavdeling samt presse og kommunikasjonsseksjon. Avde- Med utgangspunkt i sektoransvaret har departe- lingene har igjen tilsammen 19 seksjoner. mentet følgende hovedmål127 for egen forskningsvirksomhet: Arbeidsdepartementet disponerer omtrent en tred- å bidra til langsiktig og målrettet kunnskaps- jedel av statsbudsjettet, når avsettinger til Statens oppbygging innenfor Arbeidsdepartementets pensjonsfond er holdt utenfor. Departementets sektorområder samlede budsjett var på om lag 400 mrd. kroner i å sørge for at det eksisterer nødvendig kunn- 2012, hvorav folketrygdens utgifter utgjorde om lag skap for politikkutforming og forvaltning, her- 86 prosent av de samlede utgiftene (Prop 1 S under måloppnåelse og effekter av iverksatte (2012-2013). tiltak 127 Jf, Arbeidsdepartementets FoU strategi (2006-2009) og Forskningsmeldingen Meld. St. prop 12 (2012-2013) vedlegg om arbeidsdepartementet. FIGUR 14.1 Departementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase 184 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM og å sørge for at det skal være kompetente av måloppnåelse i andre sektorer har konsekven- forskningsmiljøer på alle områder departe- ser for Arbeidsdepartementets ansvarsområder. mentet har ansvar for. Departementet påpeker at det i mange sammenhenger aktivt søker frem til tverrsektorielle og sam- Forskning er en vesentlig premissgiver for Ar- finansierende former for kunnskapsinnhenting slik beidsdepartementet. Forskning skal gi kunnskap som VAM-prosjektet. om de ulike hensynene som departementet skal balansere. Statistikkproduksjon og registerdata er Departementet har særlig grensesnitt mot FAD sentrale datakilder for å identifisere årsaker, utford- (innovasjon i offentlig sektor), BLD (diskrimine- ringer, trender og drivkrefter som vil få betydning ring/likestilling i arbeidslivet, tilpasning mellom ar- for arbeidsmarkedet fremover. Eksempler på slike beidsliv og familie), HOD (helse, minoritetshelse, problemstillinger kan være effekter av økt innvand- rusmiddel, sosialtjenesten, sykefravær, uførhet og ring, demografiske utvikling og utvikling i sykefra- velferdsforskning), KRD (sosialpolitikken og forsk- vær. Forskning ansees som sentralt for at depar- ning om kommunal forvaltning), NHD (arbeidsliv, tementet skal være «forkant» og tilpasse sine vir- nærings- og innovasjonspolitikk), OED (petro- kemidler. leum/arbeidsmiljø og sikkerhet), FIN (sysselsettingspolitikk, inntektspolitikk), JD (rettsliggjøring og FoU og annen kunnskapsinnhenting er også sen- velferdsforskning, innvandring) samt KD (forsk- tralt for å vurdere effekter og måloppnåelse av nings- og utdanningspolitikk, barnehage, grunn- konkrete tiltak som skal eller har blitt iverksatt. Ek- skole, utdanning og velferd, herunder videreutdan- sempler på sistnevnte er evaluering av pensjonsre- ning og kompetanseutvikling i arbeidslivet). formen, NAV-reformen og ulike arbeidsmarkedstiltak. Departementet deltar også aktivt i nordisk, europeisk og internasjonalt forskningssamarbeid. Departement finansierer primært forskning som er relevant for politikkutvikling og for forvaltningen 14.2 Finansieringsmekanismer (inkludert de offentlige tjenesteutførende virksomheter), men ser det også som sitt ansvar å finansi- I statsbudsjettet (Prop. S 1 (2012-2013) fremkom- ere forskningsinfrastruktur og forskning for sam- mer det at departementet avsatte omkring 240 mil- funnet for øvrig. Likevel er departementet tydelige lioner kroner i 2012 til «Forskning og annen kunn- på at også andre departement har et ansvar for å skapsinnhenting». I Statsbudsjettanalysen (2012) finansierer forskning på områder som er relevante (NIFU, 2012) er det anslått at departementet bevil- for departementet og for samfunnet i en bred for- ger om lag 214 millioner kroner til forskning i 2012. stand128 (jf. 14.4). Dette anslaget er noe lavere enn departementets rammer til FoU og annen kunnskapsinnhenting Departementet har, spesielt i det langsiktige per- primært fordi Statsbudsjettanalysen (2012) ikke spektivet, imidlertid sterke insentiver til å finansiere omfatter utredninger, evalueringer og tilsvarende sektorovergripende forskning. Dette fordi graden former for kunnskapsinnhenting. I midlertid er noe FoU aktiviteter i underliggende etater inkludert i Statsbudsjettanalysen (2012) som ikke er omfattet 128 Jf. Arbeids og inkluderingsdepartementets forskningsstrategi (20062009) og intervju. av departementet-støttede bevilgninger. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 185 Arbeidsdepartementet finansierer forskning gjen- Fram til og med 2008 bevilget departementet bl.a. nom ulike finansieringsmekanismer. Omlag halv- midler til program for arbeidslivsforskning (ARB- parten av midlene gikk gjennom Forskningsrådet. FOR) og Velferdsprogrammet (VEFO) samt IMER Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt Fra 2009 ble disse områdene slått sammen i ett tilsvarte om lag 25 pst. av de totale bevilgningene program for å sikre koblingen mellom disse områ- til FoU. Videre kjøpte departementet oppdrags- dene (jf. at departementet da het Arbeids- og in- forskning, samt at var det noe FoU aktiviteter i regi kluderingsdepartementet). Dette programmet, Vel- av underliggende etater og organisasjoner. ferd, arbeid og migrasjon (VAM), skal gi økt innsikt i forutsetningene for et bærekraftig velferdssam- I de neste avsnittene beskrives de ulike finansie- funn gitt økende sosial og kulturell heterogenitet, ringsmekanismer etterfulgt av en beskrivelse av globalisering av økonomi, politikk og arbeids- og avveiningene mellom dem. næringsliv kombinert med demografiske, sosiale og kulturelle endringer. 14.2.1 Programmer i Forskningsrådet VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskDepartementet finansierer en rekke program i Forskningsrådet (jf. Figur 14.3). ningsprogrammet i Norge med en ramme på over 100 millioner kroner årlig. Arbeidsdepartementet FIGUR 14.2 Arbeidsdepartementets bevilgninger til FoU. Anslått til 214 millioner kroner i 2012. Statens arbeidsmiljø institutt, 26 % Departementets egne utredninger, 11 % Senter for seniorpolitikk, 1% Arbeids og velferdsdirektoratet, 4 % Forskningsrådet, 58 % 186 Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: NIFU, 2012. bearbeidet av Damvad bevilget ca. 60 millioner til programmet i 2012. er at departementet har et overordnet ansvar for sikkerhet på norsk kontinentalsokkel og enkelte Departementet finansierer også programmet Syke- anlegg på land og for petroleumsstilsynet. fravær, Arbeid og Helse (SYKEFRAVÆR) som skal se på årsaker til sykefravær, uførhet, frafall og Fra og med 2012 finansierer også departementet utstøting fra arbeidslivet, samt problemstillinger Praksisrettet FoU for Velferdstjenestene (PRAK- knyttet til forholdet mellom arbeid og helse. SISVEL) som skal styrke forskningen om velferdstjenestene og samtidig bidra til å øke forsknings- Videre finansierer departementet Helse, miljø og forankringen i fagmiljøene som gir helse- og sosial- sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten (PE- faglig utdanning. TROMAX). Dette programmet skal gi kunnskap og nye løsninger som kan redusere risiko ved å ad- Departementet finansierer i tillegg enkelte omfat- ressere sentrale sektorutfordringer i petroleums- tende evalueringer gjennom Forskningsrådet (eva- næringen. Det er Olje- og Energidepartementet luering av pensjonsreformen og NAV-reformen). som er hovedfinansiør av PETROMAKS, men Ar- Arbeidsdepartementet beidsdepartementets begrunnelse for også å bidra, 2006-2012 også finansiert noen andre program har gjennom perioden FIGUR 14.3 Arbeidsdepartementets finansiering av programmer og evalueringer gjennom Forskningsrådet. 20062012. Målt i faste 2012-kroner. 160 140 Annet: Evaluering av NAV og pensjonsreformen 120 Program for Kulturforskning og samisk forskning 100 PraksisVel - Prakisrett FoU helsevelferdst 80 IT-FUNK - IT for funksjonshemmede 60 PETROMAX 40 Program for sykefravær (SYKEFRAVÆR) VAM (tidl. VEFO + ARB FOR + IMER) 20 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Forskningsrådet (2013) , bearbeidet av Damvad Kommentar: Basisbevilgning og strategisk instituttsatsning som ble gitt i frem til 2008 er ikke med. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 187 som enten er avsluttet eller overlatt til andre depar- tatene.129 I tildelingsbrevet åpner departementet tement som følge av omorganisering. også opp for at det i løpet året kan komme saker som det ikke er tatt høyde for ved årets begynnel- 14.2.2 Direkte tildeling til underliggende forskningsinstitutt (STAMI) se og som kan få stor oppmerksomhet og som dermed kan kreve betydelig innsats fra STAMI. STAMIs organisasjon skal ha fleksibilitet til å påta Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt seg nye oppgaver som gis av departementet på kort varsel. Arbeidsdepartementet, og et forskningsinstitutt som driver langsiktig forskning på arbeidsmiljø og 14.2.3 Departementets kjøp av kunnskapsinnhenting og oppdragsforskning arbeidshelse. STAMI har over 100 ansatte. STAMI er ikke omfattet av Retningslinjene for ba- Departementet kjøper av statistikk, evalueringer, sisfinansiering men forskning og analyser tilknyttet departementets mottar bevilgning direkte fra departementet. Be- ansvarsområder over kap. 600 post 21. Denne vilgningen var på ca. 100 millioner kroner i 2012. budsjettposten skal dekke hele bredden av Ar- gjennom Forskningsrådet, beidsdepartementets fagområde, men hva som Basisbevilgningen utgjør om lag 80 pst. av STAMIs prioriteres vil variere over tid og avhenge av særli- totale budsjett. Instituttet innhenter øvrige inntekter ge kunnskapsbehov innenfor de enkelte politikk- gjennom deltagelse i programmer i Forskningsrå- områdene. Posten er felles for hele departementet det og andre forskingsfond, og fra det private og og alle fagavdelingene kommer med innspill til po- det offentlige oppdragsmarkedet. Målgrupper og tensielle prosjekter. samarbeidspartnere er arbeidslivsorganisasjonene (LO, NHO m.fl.), helsevesenet, de arbeidsmedi- Posten brukes til forskning og utredning om leve- sinske avdelingene samt andre FoU-miljøer. Insti- kår og tiltak mot fattigdom, inntektssikring, ar- tuttet er en sentral samarbeidspartner for Arbeids- beidsmiljø- og sikkerhet, arbeidsmarked og ar- tilsynet og Petroleumstilsynet. beidsliv, pensjonsforskning og til formidling av forskning. Departementet gir føringer for bruken av basisbevilgningen gjennom sine tildelingsbrev så ledes Posten er på om lag kr. 60 millioner per år. Mye av kan bevilgningen både tolkes som en grunnbevilg- midlene er bundet opp fra år til år, blant annet som ning på linje med den basisbevilgningen andre en følge av at mange prosjekter går over flere år. I forskningsinstituttet som omfattes av retningslinje- 2012 var det om lag 15 millioner til fordeling til nye ne for basisfinansiering og som en betaling for for- prosjekter. NIFU har beregnet at om lag 25 millio- valtningsoppgaver relatert til arbeidsmiljø. ner kroner kan regnes som FoU i 2012. I tildelingsbrevet tydeliggjør departementet også Eksempler på slike flerårige prosjekter er kunn- sine forventninger til vedlikehold av infrastruktur og skapsutvikling knyttet til det kollektive arbeidslivet sine forventninger til formidling av forskningsresul- (FAFO), forskning på arbeidsinnvandring (FAFO i 129 188 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Se for eksempel tildelingsbrev (2013) samarbeid med Frischsenteret), evaluering av IA- mentet. Ressurser til dette inngår som en del av avtalen (SINTEF) og evaluering av arbeidsmar- departementets bevilgninger til forskning. 130 kedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne (PROBA og Frischsenteret). Departementet påpeker at det er et mål om profesjonsutøvelsen i direktoratet skal være kunn- I tillegg har departementet en rammeavtale med skapsbasert. I Forskningsmeldingen131 påpeker Statistisk sentralbyrå om årlig rapportering og ana- departementet at direktoratet nå jobber med å av- lyser av økonomi og levekår for ulike lavinntekts- klare og definere sin rolle som kunnskapsprodu- grupper (Prop. 1 S 2012-2013). Datagrunnlaget sent og kunnskapsformidler. brukes blant annet til å belyse konkrete mekanismer og trender på arbeidsmarkedet. Departemen- I tillegg bevilger departementet om lag 100 millio- tet påpeker i Forskningsmeldingen at departemen- ner kroner til slike ulike arbeidsmarkedstiltak i tets investeringer i statistikkproduksjon og regis- 2012. Det er noe usikkerhet knyttet til hvilke aktivi- terdata er også av betydning for forskermiljøenes teter som regnes som hhv. Forskning og utvikling egeninitierte prosjekter og fremmer prosjekter av og forsøk. Midlene dekker blant annet en til- empirisk kvalitet og relevans. skuddsordning for tilrettelegging for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne herunder forsøk med funksjonsassistenter i arbeidslivet, servicehund 14.2.4 Andre direkte tilskudd (Senter for Se- o.a. niorpolitikk) Direktoratet har tidligere også forvaltet en forsøksDepartementet tilskudd til rekke nasjonale, internasjonale og multinasjonale organisasjoner over kapittel 601 post 70. ordning (HUSK) og tilskuddsordning (FARVE) som skal fremme utvikling og gjennomføring av en kunnskapsbasert arbeids- og velferdspolitikk gjennom tilskudd til forsøk og forskningsprosjekter, Departementet gir blant annet 2 millioner kroner årlig i tilskudd til Senter for seniorpolitikk (SSP) til forskningsprosjekter, statistikk og utredninger som samt formidling av funn og resultater fra prosjektene som får støtte, men midlene er omdisponert til programmet PRAKSISVEL i Forskningsrådet. grunnlag for å dokumentere og utvikle seniorpolitikken. Dette tilskuddet regnes som en del av departementets finansiering av FoU i Statsbudsjettanalysen (2012). 14.2.5 Forskning i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) I Statsbudsjettanalysen (2012) er det anslått at departementet finansierer forskning og utvikling tilsvarende om lag 10 millioner kroner årlig gjennom NAV. 14.2.6 Avveiinger mellom de ulike finanseringsmekanismer Arbeids- og velferdsdirektoratet også ansvar for bestilling og oppfølging av forskning, utvikling og utredningsoppdrag både for å ivareta sin rolle som gjennomfører av arbeids- og velferdspolitikken og som rådgiver og faglig premissgiver for departe- 130 Jf. Tildelingsbrev Arbeidsdepartementet til Arbeids og Velferdsetaten (2011) 131 Meld. St 18 (2012-2013), vedlegg om Arbeidsdepartementet. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 189 Departementet benytter et spekter av virkemidler Departementet trekker frem at Forskningsrådets for forskning og annen kunnskapsinnhenting, og programmer er viktig for å sikre vitenskapelig kvali- benytter disse ulike virkemidlene avhengig av blant tet i forskningen og faglig uavhengighet, samtidig annet om 1) direkte styringsbehov fra departemen- som programmene bidrar til å få frem forskning på tet for å sikre relevans 2) det er behov samordning nye eller tverrfaglige temaer, utvikle metoder og på tvers av fag og sektorer, eller om 3) kunn- koble forskningsmiljøer. Faglig uavhengighet vil skapsbehovene har kort, mellomlang eller lang være en nødvendig forutsetning når ny innsikt og tidshorisont. De ulike virkemidlene skal i størst mu- viten er et mål med forskningen. lig grad supplere hverandre. 132 Programmene er også viktige for å belyse tverrfagEksterne oppdrag brukes til kunnskapsinnhenting lige problemstillinger på det velferdspolitiske om- på områdene som har særlig politisk fokus og rådet som går på tvers av departementenes an- dermed økte kunnskapsbehov, og/eller der depar- svarsområder. tementet selv må ha kontroll på definere kunnskapsbehovet forholdsvis detaljert. Slike prosjekter Departementet påpeker blant annet i intervju at har ofte kort/mellomlang tidshorisont. Særlig eva- VAM som koblet arbeid, velferd og migrasjon har lueringer av virkemidler og tiltak er en nødvendig lagt til rette for utvikling av forskningsprosjekter og del av dette kunnskapsgrunnlaget. forskningsmiljøer der disse tre temaene er tettere koblet sammen enn tidligere. Departementet bruker også rammeavtaler eller langsiktige prosjekter for å innhente kunnskap over Departementet påpeker også at forskningen i regi tid, og departementet inngår også langsiktige kon- av Forskningsrådet blir noe fjernere og at det er trakter med FoU-miljø. Slike prosjekter er gjerne mer krevende å holde seg informert om forsknings- anvendte i sin karakter og det er rom for å kunne resultater og at den direkte relevansen for depar- gjennomføre store prosjekter med omfattende da- tementet vil variere mellom ulike prosjekter. tamateriale. Departementet påpeker at egne utredninger og oppdragsforskning muliggjør en tette- Som nevnt innledningsvis finansierer også depar- re oppfølging og brukerinvolvering noe som også tementet forskning og utvikling i underliggende øker kompetansen i departementet. etater og forskningsinstitutter. Begrunnelsen for at departementet skal bevilge midler direkte arbeids- Bevilgingene til Forskningsrådet skal først og og velferdsdirektoratet (NAV) har sammenheng fremst sikre langsiktighet, fremme samordning og med at kunnskapen skal være relevant for etatens bidra til forskningsmessig merverdi. Departemen- forvaltningsansvar og for at deres rolle som rådgi- tets tildeling skal bidra til langsiktig bygging av ver og faglig premissgiver til departementet er forskningsmiljøer med kompetanse om sektor og kunnskapsbasert. utvikling av kunnskap som er relevant for departementet og for samfunnet forøvrig. Når det gjelder bevilgninger til dirkete til STAMI er dette begrunnet utfra at finansiering av langsiktig, ofte utstyrstung og kostnadskrevende helserelatert arbeidsmiljøforskning er ikke i tilstrekkelig grad er 132 190 Jf. Arbeidsdepartementets FoU-strategi 2006-2009. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM mulig å hente ut fra et rent markeds- og oppdrags- perspektiv (Forskningsmeldingen, 2013, vedlegg 14.3 Framtidige kunnskapsbehov og endringskrefter om Arbeidsdepartementet). Våre intervju tyder på at de i økende grad finansieres forskning gjennom Forskningsrådet og har Forskning og utvikling ansees som viktige premiss- blant annet omprioritert midler fra forsøksordninger leverandører for politikkutformingen i alle deler av til forskning. Omdisponering av midler fra HUSK departementet. Likevel vil noen FoU aktiviteter forsøket la grunnlaget for finansiering av pro- være viktigere innenfor noen områder i noen be- grammet Praksisrettet FoU for Velferdstjenestene i stemte tidspunkt. Forskningsrådet. Utfordringene på Arbeidsdepartementets sitt poliDepartementet ønsker å balansere bruken av pro- tikkområde er redegjort for i Prop. 1 S (2012-2013) grammer i Forskningsrådet og oppdragsfinansiert og omfatter blant annet konsekvenser av den de- forskning da begge anses som viktig for å ivareta mografiske utviklingen, høy innvandring, grupper hensynet til behovet for svar på løpende og dags- med problemer på arbeidsmarkedet, sosial dum- aktuelle problemstillinger. Departementet påpeker ping, økte trygdeytelser o.a. Deler av utfordrings- at det ofte tar mange år før man ser resultater fra bildet har eksistert over tid, mens andre deler er Forskningsrådets finansierte programmer da disse nyere. har et omfang og en kompleksitet som tilsier at lang tid er nødvendig før resultater foreligger. I departementets dingen133 innspill til Forskningsmel- pekes det på at programmene i Forsk- Departementet gjorde tidligere mer bruk av kjøp av ningsrådet reflekterer de langsiktige prioriteringene strategiske tjenester både til institutter og UHsektoren gjennom strategiske instituttsatsninger og for departementet; Velferd, arbeid og migrasjon: Øke innsikt i forskerstøtte. Departementet finansierte også ba- forutsetningene for et bærekraftig velferdsam- sisbevilgninger til andre institutter som nå er omfat- funn. Kunnskap for vedlikehold og utvikling av tet av Retningslinjene for basisfinansiering. det norske velferdssamfunnet i møte med økende sosial og kulturell heterogenitet, glo- Våre intervjuer tyder på at departementet ser at balisering av økonomi, politikk og arbeids- og innføring av konkurranseregimet har løftet den vi- næringsliv kombinert med demografiske, so- tenskapelige kvaliteten. Imidlertid har omlegging siale og kulturelle endringer Sykefravær, arbeid og helse: Årsaker til syke- av finansieringsordningen for instituttsektoren har også medført at departementet har mindre virke- fravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeids- midler for å styrke instituttsektoren nå enn tidligere. livet. Samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø I våre intervju påpeker noen av de ansatte i depar- og helse. Effektive virkemidler for å forebygge tementet på at konkurranseregime har medført at og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsre- arbeidsdelingen mellom FoU-miljøene har blitt latert sykdom og fremming av god helse mindre tydelig. 133 Vedlegg i Statsrådens til brev til Kunnskapsministeren oktober 2012 i forbindelse med utarbeidelsen av Forskningsmeldingen UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 191 Praksisrettet FoU for velferdstjenestene: Styr- ferdssektorens yrker skal være forskningsbasert ke forskningen om velferdstjenestene og sam- trekkes også frem i Forskningsmeldingen (2013, tidig bidra til å øke forskningsforankringen i Vedlegg om Arbeidsdepartementet) og er noe av fagmiljøene som gir helse- og sosialfaglig ut- bakgrunnen for det nye forskningsprogrammet danning. Tjenestene og ytelsene fra arbeids- Praksisnær i Forskningsrådet. og velferdsforvaltningen er en del av prakisfel- Departementet påpeker i våre intervju også betyd- tet i denne satsingen. Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirk- ningen av nordisk, europeisk og internasjonalt somheten: Kunnskap og nye løsninger som de samme samfunnsendringer og – utfordringene. forskningssamarbeid for mange land står ovenfor kan redusere risiko ved å adressere sentrale sektorutfordringer i petroleumsnæringen. Fo- Departementet gjennomgår nå sin forskningsplan kus på strukturelle endringer i petroleumsnæ- for direkte-finansiert FoU tematiske prioriteringer ringen, storulykkerisiko og arbeidsmiljørisiko. fremover. Planen skal være ferdig revidert til sommeren 2013. Endringer i hva som er departementets sektoransvar, jf. omorganiseringer i departementsstruktu- 14.4 Også andre departement finansierer sektorrelevant forskning ren, og i utviklingen i samfunnet forøvrig har medført og vil fortsette å medføre endringer i prioriteringer av forskningsporteføljen, både når det gjel- Departementet tar ansvaret for den målrettede og der finansieringsmekanismer og tematikk. anvendte forskningen på arbeids- og velferdsområdet, men er tydelige i intervju på at også andre FoU-behovet er også relatert til de reformer som departement har et ansvar for forskningen på om- foregår i sektoren. For eksempel har departemen- rådet. tet bevilget midler over flere år til en følgeevaluering av NAV reformen, og til en evaluering av pen- Både instituttsektoren og universitet og høysko- sjonsreformen. Også forskning knyttet til konkret lesektoren, samt uavhengige forskingsmiljøer fors- pensjonatferd har økt som følge av pensjonsrefor- ker på relevante problemstillinger, som departe- men, mens det var lite forskning på dette før re- mentet og forvaltningen også kan være brukere av. formen. Det er særlig Kunnskapsdepartementet som finansierer dette gjennom sitt ansvar for grunnforsk- To tematiske områder som departementet ser be- ningen i UH sektoren og for basisbevilgningen til hov for å stryke fremover forskning på årsaker og forskningsinstituttene på den samfunnsvitenskape- mulige virkemidler knyttet til at enkelte grupper av lige arenaen. befolkningen havner utenfor arbeidslivet og konsekvensen av økt innvandring generelt og arbeids- I tillegg finansierer andre departement (blant annet innvandring spesielt. som medfinansierer i programmene i Forskningsrådet), samt organisasjoner som KS, LO og NHO Departement et også opptatt en kontinuerlig utvik- forskning på områder som er relevante for partene ling og forbedring av tjenesteleveransen i regi av i arbeidslivet og indirekte for departementet og for NAV og utøvelsen av velferdsprofesjonene. Det at samfunnet for øvrig. velferdspolitikken og profesjonsutøvelsen i vel- 192 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Videre peker departementet på at mange av rådet. Forumet diskuterer også formidling og problemstillingene og utfordringene på deres sek- spredning av forskning mm. torområde relaterer seg til områder som andre departement har ansvaret for. Dette innebærer at Ettersom 21 posten er felles for hele departemen- departementet har sterke insentiver og behov for tet må Arbeidsmarkedsavdelingen/ Kunnskapsfo- forskning som er sektorovergripende og med dette rumet ta stiling til fordelingen på prosjekter mellom tett dialog med andre departement. avdelinger, noe som krever noe mer koordinering enn om hver avdeling hadde hver sin 21-post. På Programmene som departementet finansierer i den andre siden hevder departementet at en felles Forskningsrådet er alle samfinansiert med andre pott gir mer fleksibilitet, mer strategisk handlings- departement, og derfor også utviklet i dialog med rom og mer reelt grunnlag for å prioritere de vik- andre departement for eksempel Barne- og likestil- tigste prosjektene fra et helhetlig perspektiv. lingsdepartementet (arbeidsinnvandring og integrering), Kunnskapsdepartementet (utdanning og ar- Kunnskapsforumet drøfter prioriteringer for 21 pos- beid), Helse- og omsorgsdepartementet (arbeid og ten etter innspill fra fagavdelingene og underlig- helse, uførhet, arbeidsevne) og Justis- og bered- gende etater. Arbeidsmarkedsavdelingen sender skapsdepartementet (innvandring). innstilling til departementsråden. I tillegg peker departementet på nytten av nordisk Departementet påpeker også at ettersom man i og internasjonal forskning eksempelvis i regi av forumet drøfter konkrete prosjekter bidrar arbeidet OECD. også til at prosjektene kan fange opp samarbeid mellom de ulike avdelingene og dermed å se de 14.5 Organisering av forskningsarbeidet respektive ansvarsområder i sammenheng. 14.5.1 Organisering internt i departementet Representanter fra Kunnskapsforumet hevder i våre intervju å ha rimelig god oversikt over prosjek- Koordineringsansvaret for FoU er lagt til Arbeids- tene i regi av Forskningsrådet. Kunnskapsforum markedsavdelingen. Arbeidsmarkedsavdelingen driver imidlertid ingen systematisk kontroll av om leder departementets interne Kunnskapsforum på det er overlapp mellom utredninger i regi av depar- avdelingsdirektørnivå. Kunnskapsforumet koordi- tementet eller underliggende etater og Forsknings- nere departementets arbeid med forskning, utvik- rådet. Departementet påpeker at det er mange ling og annen kunnskapsinnhenting utover FoU. problemstillinger som er felles med og mellom de Kunnskapsforumet består av en representant fra underliggende etatene, da særlig Arbeids- og vel- hver avdeling fagavdeling samt budsjettavdeling- ferdsdirektoratet, og departementet forsøker da å en. Forumet består av ca. 7-8 personer. være tydelig på sine prioriteringer. Kunnskapsforumet møtes omtrent en gang per Både FoU koordinatoren og fagavdelingene har måned og er et samarbeidsforum for, utvikling av kontakt med andre departement. FoU-koordinator strategier og planer, orientering om pågående pro- har ansvar for dialogen og samarbeidet med andre sjekter og dialogen med og tildeling til Forsknings- departement når det gjelder forskningsbehov og initiativ ift. Forskningsrådet. Fagavdelingene har UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 193 ansvaret for dialogen med andre departement når forskningstematikk som en del av budsjettproses- det gjelder oppdragsforskning/direkte kjøp. sen. Disse blir behandlet i Kunnskapsforumet på linje med innspill fra fagavdelingene. Arbeidsmarkedsavdelingen/FoU koordinatoren har ansvaret for den overordnede løpende dialogen Tidligere var det også vanlig at forskningsmiljøene med Forskningsrådet og utarbeider det årlige tilde- kom med innspill til forskningsaktiviteter, men akti- lingsbrevet. De har også ansvar for å representere vitetene er i dag langt mer etterspørselsdrevet. departementet i Departementenes forskningsut- Dette er bl.a. som en konsekvens av at alle kjøp valg som ledes av Kunnskapsdepartementet. Dia- skal konkurranseutsattes. logen med underliggende etater gjøres i de ulike fagavdelingene. Når det gjelder kunnskapsbehov som ligger tett opp til dagens utfordringer og spørsmål, er det de- Tidligere lå koordinatorrollen i Administrasjonsav- partementet selv og underliggende etater som i delingen, men ble lagt til Arbeidsmarkedsavdeling- hovedsak en i 2010 for å knytte arbeidet tettere opp til analy- framkommer gjennom arbeidet med politikk og for- semiljøet der, samt se forskning mer i sammen- valtningsutvikling, blant annet gjennom meldinger heng med annen kunnskapsutvikling som f.eks til Stortinget og behandlingen av disse. foretar behovsanalysene. Behovene statistikk. Identifisering av kunnskapsbehov på lengre sikt Departementet påpeker i intervju at det er fordeler skjer ofte i dialog med Forskningsrådet, og/eller ved at koordinatoren sitter i en fagavdeling da det- som en konsekvens av departementets egne ana- te gjør det lettere å vurdere kunnskapsbehov og å lyser og strategier. være en god bestiller av kunnskapsbehov og analyser knyttet til dette. Organiseringen har også til Departementet formidler sine kunnskapsbehov og økt oppmerksomhet om kunnskapsbasert politikk- prioriteringer utforming og mer systematisk formidling av FoU- strategi, men også gjennom Stortingsmeldinger. resultater. Departementet gjennomgår nå sin forskningsplan gjennom departementets FoU- for direkte-finansiert FoU tematiske prioriteringer 14.5.2 Identifisering og formidling av kunn- fremover. skapsbehov 14.5.3 Spredning av forskningsresultater Drøfting og avklaring av kompetanse- og kunnskapsbehov skjer gjennom samarbeid og koordine- Departementet forventer at underliggende etater ring både internt i departementet (mellom ulike utfører sin rolle som rådgiver og premissleverandør fagavdelinger) og med eksterne aktører. for departementet. De er forventet å yte bidrag til den nasjonale kunnskapsutviklingen ved å sam- I tillegg til departementets egne analyser av behov menstille og legge til rette relevante FoU-resultater gir Forskningsrådet, underliggende virksomheter, og kunnskapsoversikter, avdekke kunnskapshull partene i arbeidslivet og interesseorganisasjoner og ta initiativ til utredninger og FoU-prosjekter. synspunkter på behov for kunnskap. Departemen- 194 tet har rutiner for faste innspillsrunder der etatene Departementet forventer også at Forskningsrådet som kan komme med ønsker til utredninger og gjennom programmene legger til rette for spred- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ning av de resultatene som fremkommer av prosjektene. Dette gjøres i stor grad, men det kan i mange tilfeller likevel være krevende å få en samlet oversikt over resultater og gode analyser av kunnskapsbehovene videre. Departementet har i noen tilfeller bestilt en oversikt over kunnskapsstatus særskilt fra Forskningsrådet. En viktig motivasjon for departementet med å delta i styrene for forskningsprogrammene i NFR er å bidra til god kommunikasjon omkring behov og bidra til spredning av resultater til departementet og forvaltningen for øvrig. En hovedregel er forskning finansiert over departementet budsjett skal gjøres offentlig tilgjengelig. Både Kunnskapsforumet, intranett og internett blir brukt aktivt for å sørge for at resultater og kunnskapen fra departements-initierte prosjekter blir spredd og er lett tilgjengelig. Departementet bruker også Faglunsjer, støtte til tidsskrifter mv for å formidle forskningsresultater. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 195 15 Kommunal- og regionaldepartementet 15.1 Om departementet Kommunal- og regionaldepartementets ansvar innenfor kommunal sektor er i hovedsak knyttet til 15.1.1 Departementets sektoransvar og organisering kommuneøkonomi, forholdet mellom ressurser og oppgaver i sektoren, og økonomiforvaltningen i kommunal sektor. Kommunal og regionaldepartementet (KRD) ble opprettet i 1948, under navnet Kommunal- og ar- Innenfor distrikts- og regionalutvikling, har depar- beidsdepartementet. Daværende navn reflekterte tementet ansvar for å følge opp regjeringens dis- arbeidsområdene ved at departementet hadde po- trikts- og regionalpolitikk. Som del av dette, forval- litisk ansvar for arbeidsmarkedet samt kommunal ter departementet noen særskilte virkemidler som økonomi og styring. I takt med samfunnsutvikling- skal være en ekstrainnsats for å bidra til at hoved- en og endringer i departementenes politikkområder trekkene i bosettingsmønstrene opprettholdes. har departementet skiftet navn flere ganger, og har Imidlertid arbeider regionalpolitisk avdeling bredt også fått endret sitt arbeidsområde. innen en rekke politikkområder som utdanning, helse, samferdsel, kultur, næringsutvikling og ut- Departementet har i dag tre ansvarsområder. Det nytting av naturressurser. Fylkeskommunene er dreier seg om samordning av statens forhold til det forvaltningsnivået som har hovedansvar for kommunal sektor, distrikts- og regionalpolitikk og regional utvikling, og departementet jobber derfor bolig- og bygningspolitikk. mye gjennom dem. Disse områdene skiller seg fra hverandre når det I tillegg har departementet en underliggende etat gjelder type ansvar. Bolig- og bygningspolitikken er på området; Kompetansesenter for Distriktsutvik- ansvarsområdet der departementet tydeligst har et ling. Dette er ikke et forvaltningsorgan, men et or- sektoransvar. Departementet forvalter både de gan som har ansvar for å samle og spre kunnskap boligpolitiske og bygningspolitiske lover og virke- om distrikts- og regionalpolitiske problemstillinger. midler. Innenfor bolig- og bygningspolitikken har departementet også underliggende etater med for- Organisatorisk består departementet fem avde- valtningsansvar på området; Husbanken og Direk- linger. Det er tre fagavdelinger tilknyttet de tre an- toratet for byggkvalitet, og Husleietvistutvalget. svarsområdene til departementet (Kommunal- avdelingen, Regionalpolitisk avdeling og Bolig og Når det gjelder de to andre ansvarsområdene så bygningsavdelingen). I tillegg er det Plan og admi- er Kommunal- og regionaldepartementet i større nistrasjonsavdelingen som har en samordnings- grad et samordningsdepartement. Det er andre funksjon og skal sørge for drift av departementet, departement som har ansvar for politikkområdene mens Kommunikasjonsenheten er departementets som har større betydning for kommunal sektor og fagenhet for kommunikasjon (se Figur 15.1) for distrikts- og regionalutvikling. Innen kommunal sektor står eksempelvis helse- og omsorgspolitikken svært sentralt, og for distrikts- og regional utvikling er eksempelvis samferdsels- og kunnskapspolitikken svært sentral. 15.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning Departementets typer av ansvarsområder reflekteres i prioriteringen av midler til forskning. Departe- 196 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM mentet er et av de minste departementene når det Mye av den generelle samfunnsforskningen i regi gjelder midler til forskning. av de samfunnsvitenskapelige instituttene, samt universiteter og høyskoler, i tillegg til statistikk og I og med at departementet har en samordnings- analyser i regi av Statistisk Sentralbyrå er sentralt funksjon, er forskningen innenfor andre politikkom- for departementets politikkområder. Departementet råder vel så viktig som den forskningen departe- innhenter også kunnskap fra internasjonal forsk- mentet selv finansierer. Kommunal- og regionalde- ning bl.a. gjennom deltakelse i EU-programmer partementet finansierer bevisst ikke forskning som (eks. ESPON). andre departement tar seg av, som eksempelvis grunnforskning eller forskningsinfrastruktur. FIGUR 15.1 Organisering av Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet. Bearbeidet av DAMVAD UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 197 Siden departementet har såpass lite forsknings- 15.2 Finansieringsmekanismer – mest forskningsmidler gjennom Forskningsrådet midler til rådighet, prioriteres i hovedsak forskning som er mer direkte relevant for departementet, enten gjennom egne utlysninger eller program i NIFU’s statsbudsjett analyse viser at Kommunal- forskningsrådet selv om det er noen nyanseringer. og regionaldepartementet brukte om lag 240 mill. kr. på forskning i 2012, av et utgiftsbudsjett på om Samtidig har departementet som nevnt et mer en- lag 170 mrd. kroner (se også note under Figur tydig sektoransvar innenfor bolig- og bygningspoli- 15.2). tikken, der mye av forskningen i dag skjer i regi av underliggende etater, samtidig som at departe- Om lag halvparten av midlene er direkte overfø- mentet ønsker å gjøre noen forskningsstrategiske ringer til fylkeskommunene til regional utvikling. grep på området. Dette er «indirekte finansiering» ved at dette er midler som fylkeskommunene langt på vei kan dis- FIGUR 15.2 Forskningsmidler fordelt på ulike aktører. Anslått til om lag 240 millioner kroner i 2012. Kunnskapsutvikling Departementet, 3 % Forskningsrådet, 37 % Regional utvikling (Fylkeskommunene), 49 % Bolig- og bygningspolitikk % Distriks- og Kommunal1 sektor Husbanken, 7 %regionalpolitikk 1% 2% Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) 198 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ponere fritt. Således har departementet ikke noen DEMOSREG, VAM og VRI. Departementet finan- innvirkning på hvor store andeler av dette som sierer også satsningen Forskningsløft Nord fra og brukes på forskning. med 2009. Dette er imidlertid ikke å regne som et forskningsprogram men en spisset satsing for å Slik vi forstår NIFUs budsjettanalyse og Kommu- styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord- nal- og regionaldepartementet, går departement- Norge. Forskningsløft Nord ble bevilget 35 mill. initiert finansiering i hovedsak til forskning gjen- kroner i 2012. nom Forskningsrådets programmer (jf. Figur 15.2) I forskningsprogrammene åpnes det for å gi støtte 15.2.1 Programmer i Forskningsrådet til mange ulike prosjekter og problemstillinger innenfor departementets ansvarsområder. Forsk- I 2012 utgjorde bevilgningene til programmer og andre aktiviteter i regi Forskningsrådet 93 mill. kr. Andelen til programmer utgjorde 54 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet bevilger i dag midler til tre programmer i Forskningsrådet: ningsrådets programmer dekker mye av det langsiktige kunnskapsbehovet til departementet, med unntak av bolig- og bygningspolitikken. Gjennom intervjuer forstår vi at departementet er opptatt av at forskningsprogrammene skal være FIGUR 15.3 KRD-finansierte tiltak i regi av Forskningsrådet. Målt i faste 2012-priser. 120 100 80 Forskningsløft Nord VRI (tidl. MOBI og VS2010) 60 FORNY VAM 40 DEMOSREG 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: Forskningsrådet (2013), bearbeidet av Damvad. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 199 relevant for politikkutviklingen eller de politiske an- Kommunal-. og regionaldepartementet såpass liten svarsområdene for at de skal prioritere å finansiere det ikke er naturlig å sitte i programstyrer eller lik- det. Alle midlene fra departementet til Forsknings- nende, selv om departementet kunne ønsket seg rådet er øremerket. Relevansen for politikkutvikling dette. står særlig sentralt når det gjelder DEMOSREG og VAM. Finansieringen av VRI-programmet er begrunnet i at programmet er relevant for departementets poli- DEMOSREG eller Demokrati, styring og regionali- tiske ansvarsområde. Virkemidler for regional in- tet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og novasjon (VRI) er et litt særegent program, på regionale konsekvenser av nasjonale og interna- grunn av den regionale dimensjonen, VRI skal ut- sjonale utviklingstrekk på områdene samfunnsdel- vikle kunnskap om og evne til samhandlings- og takelse, næ- innovasjonsprosesser i regionene, og fremme ringsutvikling og identitet. Dette er med andre ord bosetting, tjenestetilgjengelighet, forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og forskningstemaer som ligger nært knyttet til an- arbeidsliv. VRI-programmet finansieres også av svarsområdene til departementet innenfor distrikts- Nærings- og handelsdepartementet og fylkes- og regionalpolitikk og kommunal sektor. Program- kommunene. met er også finansiert av Miljøverndepartementet, men Kommunal- og regionaldepartementet står for 15.2.2 Strategisk instituttsatsing ca. 2/3 av bevilgningene. Departementsråden sitter selv i programstyret i DEMOSREG, bl.a. for å sørge for relevansen til programmet. Kommunal- og regionaldepartementet finansierer også strategiske instituttsatsinger i Forskningsrådet. For perioden 2011-2015 er det lyst ut ny stra- Forskningstemaer i VAM-programmet (Velferd, arbeidsliv og migrasjon) er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskaping og organisering i tegisk instituttsatsing knyttet til regionaløkonomiske modeller og bostedsvalgsforskning. Dette er sentrale problemstillinger for distrikts- og regional utvikling. arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet. Programmet er i hovedsak finansiert av Arbeidsdepartementet, men også Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet, LO og NHO er med og finansierer programmet. Satsingen har fire mål 1. utvikle eller videreutvikle regionaløkonomiske modeller 2. gi bedre kunnskap om årsaker til bostedsvalg 3. styrke fagmiljøets/fagmiljøenes kompetanse på bruk av regionaløkonomiske modeller og bo- Kommunal- og regionaldepartementet bidrar med midler i VAM-programmet med bakgrunn i at velferdsspørsmål og boligspørsmål henger tett sam- stedsvalg 4. bidra til å formidle regionalforskning, primært norsk, men også internasjonal forskning men. (KRDs andel er 5 mill. kr av 100 mill. kr.) Siden programmet er finansiert av mange ulike aktører, opplever departementet at det er viktig å være Den viktigste aktiviteten er knyttet til regionaløkonomiske modeller. koblet tett på, for at interessene til departementet blir ivaretatt. Samtidig er finansieringsandelen fra Strategiske Instituttsatsninger utlyses til ett eller flere miljøer og er ofte av kortere varighet og har 200 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM mindre rammer enn tradisjonelle programmer i er direkte relevant for politikkutviklingen i departe- Forskningsrådet. Forskningsrådet har ansvar for mentet, men skal også være relevant for politikkut- utarbeidelse av kunngjøring, vurdering av søkna- vikling innen distrikts- og regionalpolitikk i kommu- der, tildeling, samt oppfølging og kontroll av nal sektor. satsingen etter Forskningsrådets vanlige retningslinjer og praksis. 15.2.4 Direkte tilskudd til forskning Kommunal- og regionaldepartementet kan også gi 15.2.3 Bevilgninger til underliggende etater direkte tilskudd til forskning. Det faglige og administrative ansvaret må da ivaretas av departemen- Kommunal- og regionaldepartementet har tre un- tet. Ved direkte tilskudd, skal styringen fra depar- derliggende etater som også driver med forskning i tementet i prinsippet skje på et overordnet nivå større eller mindre grad: gjennom f.eks. å angi målene med tilskuddsord- Direktoratet for byggkvalitet ningen. Forskningsinstitusjonene skal da i prinsip- Husbanken pet stå relativt fritt med henhold til avgrensning av Distriktssenteret problemstillinger og utforming av prosjektet. I henhold til NIFUs statsbudsjettsanalyse er det Tilskudd gis også til forskningsinfrastruktur som kun Husbanken som driver ren forskning. Vi tolker utvikling av statistikk og databaser. Per i dag mot- dette dithen at kunnskapsinnhentingen som fore- tar SSB direkte tilskudd for å vedlikeholde flytteda- går i de andre underliggende etatene er mer ut- tabasen og for å dokumentere basen. Dokumenta- redningspreget. Her vil det imidlertid kunne være sjonsrapporten av basen er en engangsbevilgning, gråsoner mellom forskning og utredning. mens vedlikeholdet er en løpende avtale der SSB forplikter seg til å vedlikeholde databasen mot en Forskningen i regi av Husbanken og Direktoratet årlig sum. for byggkvalitet er forvaltningsrettet, det vil si nært knyttet til det kunnskapsbehovet etatene selv iden- 15.2.5 Kjøp av oppdragsforskning tifiserer. Departementet har fire poster som brukes til kunnNår det gjelder forskning i regi av Distriktssenteret, så er det slik at senteret ikke skal drive forskning selv, men i hovedsak samle inn og systematisere forskning som allerede finnes. I den grad Distriktssenteret henter inn ny kunnskap, er dette i hovedsak kortsiktige oppdrag, på samme måte som utredningsmidlene departementet selv setter ut. 134 skapsutvikling innenfor de enkelte politikkområdene departementet har ansvaret for. Hver av avdelingene forvalter en post selv, i tillegg til at Personal- og administrasjonsavdelingen forvalter en post som benyttes til forskning innenfor alle tre politikkområder. Totalt utgjør disse postene 7 prosent av departementets bevilgninger til FoU i 2012. Kunnskapsinnhentingen knytter seg til temaer som I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bruken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap 134 I henhold til NIFUs statistikk karakteriseres ikke arbeidet som gjøres i regi av Distriktssenteret som forskning, men departementet mener at mye av det som gjøres vil kunne defineres som forskning, på lik linje med at utredningsmidlene som departementet selv forvalter også delvis benyttes til forskning. de har behov for. Dette kan ofte være knyttet til arbeid med Stortingsmeldinger, utvalgsarbeid, evalueringer av tiltak og lover eller annet politikkutvik- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 201 lingsarbeid, der konkrete problemstillinger ønskes Dette har bl.a. vært en utfordring innenfor boligpoli- belyst. Midlene benyttes således til å dekke det tikken. Departementet er i dag med og finansierer mer kortsiktige kunnskapsbehovet departementet VAM-programmet og opplever at det så langt iva- har. retar behovet til departementet. Like fullt uttrykker departementet en bekymring for at boligpolitiske Midlene lyses som regel ut på det åpne anbuds- problemstillinger risikerer å bli for lite vektlagt om markedet og det vil kunne være glidende over- summen fra Kommunal- og regionaldepartementet ganger hvorvidt det dreier seg om forskning eller blir for liten. Å bygge opp et eget program for bolig- utredninger/kartlegginger. Av de 44 mill. kronene forskning vil på den annen side både kreve friske som ble bevilget til disse postene i 2012, anslo penger og risikerer å bli for tematisk smalt. NIFU at ca. 39 pst. gikk til ren forskning. Hvor mye som faktisk klassifiseres som forskning kan derfor Forskningen som skjer i regi av de underliggende variere noe fra år til år. etatene, særlig innenfor bolig- og bygningspolitikken er nært knyttet til forvaltningsansvaret disse Posten som Personal- og administrasjonsavde- aktørene har. Dette er forskning departementet lingen forvalter, er som nevnt tilgjengelig for alle opplever som at viktig blir ivaretatt på kontinuerlig fagavdelingene, og det gjøres prioriteringer internt basis og noe som er nødvendig for disse skal kun- på årlig basis for å vurdere bruken av midlene. ne ivareta sitt ansvar. Det er således ikke naturlig å redusere bevilgninger til disse til fordel for noe annet. 15.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Departementet mener det også er nødvendig å ha utredningsmidler for å ivareta en fleksibilitet og Som tidligere nevnt er departementet opptatt av at all forskningen de finansierer skal være relevant for politikkutviklingen, og avveining mellom å finansiere forskning gjennom konkurransearenaene i Forskningsrådet eller utenfor rådet, er i hovedsak kunne gjennomføre raske utredninger. Samtidig er det ressurskrevende prosesser i tilknytning til anskaffelsesregelverket, og departementet uttrykker at de antakeligvis ikke ville hatt kapasitet til å skulle håndtere ytterligere midler til utredninger. knyttet til hvorvidt det dreier seg om langsiktig eller kortsiktig kunnskapsbehov. Programmene til forskningsrådet er relativt langsiktige, og strekker seg til 15.3 Fremtidige forskningsbehov en periode på mellom 5 og 7 år. Skal Forskningsrådet ha det faglige ansvaret for et forskningsprogram, kreves det dessuten en viss størrelse på bevilgningen. Siden departementet forvalter relativt lite forskningsmidler kan det være utfordrende å benytte Forskningsrådet for å ivareta det langsiktige kunnskapsbehovet innenfor smale politikkområder. 202 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Departementets bevilgninger til forskning har ikke endret seg vesentlig over de siste årene, og det har heller ikke vært vesentlige endringer i bruk av finansieringsmekanismer. Unntaket her er at Forskningsrådet fikk en kraftig økning i bevilgninger i 2009, som følge av at de skulle følge opp regjeringens satsing på forskningsløft i Nord (friske midler.) Tematisk sett har det heller ikke vært store end- tisk avdeling som har ansvar for å avholde kon- ringer, men vi tolker departementet slik at byg- taktmøtene med Forskningsrådet. ningspolitikken representerer et område det er lite forsket på per i dag. Departementet ønsker som en I den grad departementet er representert i pro- følge av dette å utarbeide en egen strategi for gramstyrer og/eller råd, er det gjerne forsknings- forskning på bygg. Her er både byggenæringa og ansvarlige i Personal- og administrasjonsavdeling- Forskningsrådet inkludert i prosessen (Bygg 21). en som deltar, bortsett fra i DEMOSREG der det er Departementet er også av en oppfatning at det er departementsråden selv som sitter. Med andre ord rom for mer forskning innen det boligpolitiske om- er dialogen med Forskningsrådet spredt på ulike rådet. personer i departementet. 15.4 Organisering av forskningsarbeidet Som tidligere nevnt har hver fagavdeling i Kommunal- og regionaldepartementet en utrednings- 15.4.1 Organisering internt i departementet post, i tillegg til at Personal- og administrasjonsavdelingen forvalter en post som fagavdelingene kan Departementet hadde 198 ansatte i 2012. Av disse spille inn forslag til bruk av. Det er således interne, er det i overkant av 10 personer som jobber med avdelingsvise prosesser knyttet til hvordan disse forskningsspørsmål (som en av flere arbeidsopp- utredningsmidlene skal benyttes. Det er ikke gitt at gaver) fordelt på fagavdelingene og personal- og det er den samme personen som har ansvar for administrasjonsavdelingen. utredningsmidlene er den samme som har ansvar Personal- og administrasjonsavdelingen har et for dialog med Forskningsrådet. overordnet og koordinerende ansvar for forskningspolitikken til Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig er det fagpersoner i hver av avdelingene som har et særskilt ansvar for forskning innenfor de ulike avdelingenes ansvarsområde. Personal- og administrasjonsavdelingen og de øvrige forskningskontaktene utgjør et nettverk som møtes med jevne mellomrom for å informere hverandre og koordinere seg. Det er også dette nettverket som koordinerer arbeidet med å utarbeide FoU-strategien (se avsnitt 1.6.1). Personal- og administrasjonsavdeling har videre ansvaret for dialogen med Forskningsrådet, og utarbeider de årlige tildelingsbrevene i nært samarbeid med Regionalpolitisk avdeling. Imidlertid har Regionalpolitisk avdeling også utstrakt kontakt med Forskningsrådet, som følge av at de finansierer forskningsprogram direkte. Det er Regionalpoli- 15.4.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov Departementet har utviklet en FoU-strategi (20112014). Denne rulleres hvert fjerde år, men det gjøres også årlige justeringer. Forskningsstrategien drøfter det langsiktige forskningsbehovet og hvordan departementets sektoransvar skal ivaretas. FoU-strategien skal fungere som rettesnor for departementets oppfølging og prioritering av forskning og utvikling iverksatt av departementet selv, i underliggende virksomheter og for departementets forskningsmidler kanalisert til Forskningsrådet. Før departementet utarbeidet forskningsstrategien var forskningen på Kommunal- og regionaldepartementets felt litt mer tilbudsdrevet. Med innføring og tydeliggjøring av anskaffelsesregelverket, måtte departementet i større grad ta stilling til hva slags UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 203 kunnskap de har behov for. Dette reflekterer også porter som departementet selv er bestiller av of- at departementet har blitt mer strategiske og be- fentliggjøres på departements hjemmesider. Dess- visste på sitt eget kunnskapsbehov over tid uten gjennomføres det internseminarer ved jevne mellomrom avhengig av tematikk, relevans og kva- Innspill fra Forskningsrådet ivaretas gjennom styringsdialogen, og det er enda tettere dialog i forbindelse med avslutning eller igangsetting av nye forskningsprogrammer. Allerede nå er Kommunalog regionaldepartementet i prosess med Forskningsrådet om hva som skal skje etter at DEMOSREG utløper i 2014. Som også tidligere nevnt er det satt i gang en noe mer omfattende prosess for å identifisere forskningsbehov innenfor bygningspolitikken, der både næringen og forskningsrådet er viktige innspillsaktører. Det mer kortsiktige behovet, som ivaretas gjennom utredningsmidlene til avdelingene, er det de ulike avdelingene som selv har ansvar for. Hvilke områder det er viktig med kunnskapsinnhenting innenfor, identifiseres i dag i stor grad fortløpende av fagpersonene i de ulike avdelingene. Dette gjelder både de langsiktige og de kortsiktige behovene. Identifisering av kunnskapsbehov er således en integrert del av arbeidsoppgavene til fagpersonene i departementet. De ulike fagpersonene har likeledes ansvaret for dialog og samarbeid med andre departement eller andre aktører der dette er relevant. Det vil også kunne komme føringer og etterspørsel etter kunnskap fra politisk ledelse. 15.4.3 Spredning av forskningsresultater Departementet er tydelige på at Forskningsrådet skal ha ansvar for formidling av forskningsresultater innenfor de programmene de styrer. Når det gjelder enkeltrapporter, så varierer formidlingsarbeidet noe fra avdeling til avdeling. Alle rap- 204 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM litet. 16 Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet 16.1 Om departementet 16.1.1 Departementets sektoransvar og organi- leve og virke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. 5. Konkurransepolitikken, herunder forvaltning av konkurranseloven, lov om offentlige anskaf- sering felser og lov om offentlig støtte. FAD skal bidra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- til økt verdiskaping til beste for forbrukere og tet ble i sin nåværende form opprettet 1. januar næringsliv, og at konkurransehensyn blir til- 2010, men departementet har en omskiftelig historie som går tilbake til 1955. Ansvarsområdene til strekkelig ivaretatt på alle politikkområder 6. Samer og nasjonale minoriteter. Ansvar for departementet har variert mye, men i dag er For- at hensynet til samiske interesser blir inkludert nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i utformingen av politikken på alle aktuelle om- (FAD) koordinerende departement i Regjeringens råder. FAD koordinerer og samordner kontak- fornyelsesarbeid. ten med Sametinget. Ivaretar også forvaltningens ansvar for de norske nasjonale minori- avdelinger (7 fagavdelinger). Fagavdelingene re- tetene.136 7. Statsforvaltningen. Generelt overordnet an- flekterer at departementet har et svært sammen- svar for organisering og inndeling av regional Departementet har ca. 215 ansatte fordelt på ni satt ansvarsområde, som omfatter135: statsforvaltning. Ansvar for drift og utvikling av fylkesmannsembetene. Overordnet ansvar for 1. Statlig arbeidsgiverpolitikk. FAD forvalter og bygge- og eiendomspolitikk i statlig sivil sektor utvikler lover, inngår landsdekkende og over- gjennom styring av Statsbygg. Deler av per- ordnede tariffavtaler og bestemmelser samt sonvernpolitikken, blant annet personopplys- rammevilkår for statens personal- og arbeids- ningsforskriften. Styring av Datatilsynet. Admi- giverpolitikk. 2. Ansvaret for bygningsmasse, fellestjenester nistrativt ansvar for Personvernnemnda. Kon- og infrastruktur i regjeringskvartalet, herunder svar for apanasjen og Det kongelige hoff. An- taktdepartement for Kongehuset. Budsjettansvar for statens kongelige eiendommer. gjenoppbygging etter 22. juli 2011. 3. Den nasjonale IKT-politikken215 ansatte fordelt på ni avdelinger (7 fagavdelinger).. FAD Departementet har ansvaret for en rekke statlige skal bidra til å påvirke utviklingen innen IKT for fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikk- å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig områdene. FAD har ansvar for styringen av føl- sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i gende underliggende etater: næringslivet og sikre en bærekraftig og inklu- Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) derende samfunnsutvikling.. 4. Kirkepolitikken. FAD skal bidra til å legge til Statsbygg Departementenes servicesenter rette organisatoriske og økonomiske ramme- Datatilsynet vilkår for Den norske kirke slik at denne kan Konkurransetilsynet Bispedømmerådene 135 www.fad.dep.no 136 Jøder, tatere/romani, skogfinnene, kvenene/norskfinnene og romfol- ket UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 205 Det praktisk-teologiske seminar bygget opp med mange avdelinger. Departementet Kirkerådet har syv fagavdelinger (jf. punktlista innledningsvis), Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider i tillegg til en administrasjonsavdeling og en kom- Opplysningsvesenets fond munikasjonsenhet. Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks Målt i samlede utgifter er departementet et av de rettigheter minste departementene. Departementets samlede Internasjonalt fag- og formidlingssenter for salderte utgiftsbudsjett for 2012 var på 8,1 mrd. reindrift kroner. (Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings- og ad- ministrasjonsdepartementet). Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet er i stor grad et administrasjonsdepartement med mye forvaltningsarbeid og koordineringssaker. 16.1.2 Departementets bruk og finansiering av forskning Samtidig har departementet ansvar for noen særskilte politiske områder, slik som IKT, samer- og nasjonale minoriteter og kirkepolitikken og konkurransepolitikken. Både samer og nasjonale minoriteter og kirkepolitikken er imidlertid politikkområder som over tid har vært flyttet rundt mellom ulike departement. Forskning er ikke like relevant for alle ansvarsområdene til departementet. Departementets forskningsprioriteringer er i hovedsak knyttet til IKTpolitikken, samer og nasjonale minoriteter og kirkepolitikk. I tillegg foregår det mye forskningsog utviklingsarbeid i regi av Statsbygg. Det finansieres også noe FoU- aktivitet på konkurransepoli- Når det gjelder IKT-politikken, har Fornyings- ad- tikken gjennom Statens Prisreguleringsfond. ministrasjons og kirkedepartementet og Næringsog handelsdepartementet til en viss grad overlap- 16.2 Finansieringsmekanismer pende ansvarsområder. Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for næringslivet og verdi- I henhold til NIFUs budsjettanalyse, ble det i 2012 skapingen knyttet til IKT-sektoren, mens Forny- bevilget 220 mill. kroner til ulike forsknings- og ut- ings, administrasjons- og kirkedepartementet har viklingstiltak på Fornyings- administrasjons- og koordineringsansvaret for all IKT-politikken. kirkedepartementets ansvarsområder. I henhold til den samme statistikken står Statsbygg for nesten Også mot Justis- og beredskapsdepartementet er 90 pst. av forskningen, jf. Figur 16.1. det noe overlapp. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for forebyggende informasjons- Med andre ord er det relativt lite midler Fornyings- sikkerhet i sivil sektor, men Fornyings-, administra- administrasjons- og kirkedepartementet forvalter sjons og kirkedepartementet har et særskilt ansvar selv til forskning og utviklingstiltak. Mesteparten av for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. IKT- de øvrige forskningsmidlene går til programmer i området overlapper for øvrig også med andre de- Forskningsrådet , på IKT-feltet, samer og nasjona- partement i den forstand at IKT er et område som le minoriteter. griper inn i mange andre sektorer. Noe kirkeforskning, samisk valgforskning, forskSiden departementet har så mange forskjellige, og ning på europapolitikk og forvaltningshistorisk relativt adskilte ansvarsområder, er departementet forskning finansieres av FAD uten at midlene går gjennom Forskningsrådet . 206 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM FIGUR 16.1 Statsbygg har en et eget FoU-utvalg og en seksjon Fordeling av Fornyings- administrasjons- og kirke- som arbeider med FoU-arbeid. Seksjonen er an- departementets forskningsmidler. Totalt anslått til svarlig for å sikre at forskning, innovasjon og utvik- ca. 220 mill. kr. ling foregår systematisk, med høy kvalitet og baFAD 1% Forsknings -rådet 9 % Kirkelige formål 2% sert på anerkjente vitenskapelige metoder. Seksjonen skal i tillegg framskaffe kunnskap som underlag for beslutninger i egen organisasjon. FoUseksjonen har hovedansvar for utarbeidelsen av Statsbyggs FoU-strategi. Det framkommer av FoU-strategien at Statsbygg de siste årene har hatt en rekke store interne utviklingsprosjekter initiert og drevet av de ulike avdelingene. Kjennetegn ved slike prosjekter er at de Statsbygg 88 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) springer ut fra et opplevd behov for endringer i avdelingene, de initieres, drives og finansieres av de enkelte avdelinger (men ofte med bidrag fra satsingsmidler), de pågår over flere år og de krever betydelige ressurser (i årsverk og kroner).137 I tillegg til midler over statsbudsjettet, finansieres som nevnt noe forskning over Statens Prisreguleringsfond (omtales nærmere i avsnitt 1.2.3.) Det framkommer av samme strategi at Statsbygg de seneste årene har gjennomført større FoUsatsinger knyttet til bygningsinformasjonsmodell, 16.2.1 Statsbygg energi og klimagassutslipp. Disse satsingene har gått over flere år, har inneholdt en rekke mindre Statsbyggs forsknings- og utviklingsarbeid skal FoU-prosjekter, og har krevd betydelige ressurser bidra til effektivisering og utvikling av egen virk- (både i årsverk og kroner). Satsingene har medført somhet, og gjennom at Statsbygg blir bedre, skal endringer i Statsbyggs arbeidsprosesser og gjen- etaten også bidra til utvikling i bransjen forøvrig. nom det også bidratt til endringer i hele byggen- Statsbygg har som mål å være en rollemodell for æringen. bygg, anleggs- og eiendomsnæringen og ønsker å være pådriver for innovasjon i byggsektoren. Departementet øremerker ikke midler til forskning i Statsbygg. Det er Statsbygg selv som prioriterer midler av den totale rammen fra departementet. I 2012 var den totale rammen på i overkant av 2 mrd. kroner. NIFU anslår at det i 2012 ble brukt om 16.2.2 Programmer i Forskningsrådet Departementet finansierer tre programmer i regi av Forskningsrådet. Det ene er IKT-programmet VERDIKT, og det andre er et grunnforskningsprogram på samisk forskning, og det siste er SAMKUL, der midlene fra Fornyings- administrasjons- lag 190 mill. kroner på forsknings- og utviklingstiltak. 137 Statsbygg FoU-strategi 2013-2017 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 207 og kirkedepartementet er øremerket nasjonale mi- språk, litteratur, kulturuttrykk, demografi, levekår noriteter. og livskvalitet, muntlige tradisjoner og tradisjonell kunnskap, barn og ungdom, ressurser og rettsfor- I 2012 finansierte Fornyings- administrasjons- og hold og den moderne samiske samfunnsbygging- kirkedepartementet VERDIKT med 10 mill. kr.138 en. Slik vi oppfatter Fornyings- administrasjons- og Programmets overordnede mål er å frembringe kirkedepartementet er også dette forskningspro- IKT-kompetanse og -verdiskaping i verdensklasse. grammet primært samfunnsrettet og i mindre grad VERDIKT-programmet kan sies å være mer sam- forvaltnings- og politikkrettet. Departementet be- funnsrelevant enn politikk- og forvaltningsrelevant. grunner også bevilgningen til Forskningsprogram- Departementet har en armlengdes avstand til pro- met med at det er viktig å opprettholde miljøer som grammet, og legger ikke sterke føringer på hva forsker på disse temaene. midlene skal benyttes til. Departementet er heller ikke representert i programstyrer eller linkende. I henhold til statistikk fra Forskningsrådet, bevilget Dette henger også sammen med at Fornyings- Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet administrasjons- og kirkedepartementets andel av i underkant av 4 mill. kroner til programmet i 2012. programmet er relativt lav. I 2013 ble det lyst ut 20 mill. kr til forskning innenfor programmet. Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet er også bidragsytere i dette Departementet bevilget også 1 mill. kroner til programmet. Disse to departementene bevilger SAMKUL i 2012. SAMKUL er et tiårig forsknings- langt mer midler til programmet enn Fornyings- program, etablert i 2011, som bl.a. skal se på administrasjons- og kirkedepartementet (65 mill. forskning på mangfoldssamfunnet, medienes plass kroner hver) og det er Nærings- og handelsdepar- og funksjon i samfunnsutviklingen, offentlighet og tementet som har koordineringsansvaret mellom offentlige rom, herunder våre fysiske omgivelser, departementene når det gjelder dialog med Forsk- kunstens rolle i samfunnsutviklingen mv. Midlene ningsrådet om programmet. Selv om Fornyings- fra Fornyings- administrasjons- og kirkedeparte- administrasjons- og kirkedepartementet har det mentet er som nevnt øremerket forskning på na- overordnede ansvaret for den offentlige IKT- sjonale minoriteter, gjennom en særavtale med politikken, er det således ikke dette departementet Forskningsrådet. som har de største ressursene for å utvikle forskningen på dette området. Samtidig uttrykker Forny- 16.2.3 Statens prisreguleringsfond ings- administrasjons og kirkedepartementet gjennom intervju at de får igjen mer forskning for pengene de bevilger, ved at programmet er organisert Statens Prisreguleringsfond har sin opprinnelse i avgifter som ble innkrevet fra eksportnæringen etter krigen. Midlene ble forvaltet av Prisdirektora- på denne måten. tet og var øremerket prisutjevning og prisreguleProgram for samisk forskning er et lite grunnforskningsprogram som omfatter forskningsfeltene ring. Etter hvert var det lite aktuelt å bruke fondsmidler til det opprinnelige formålet, samtidig som det ikke var praktisk mulig å avvikle fondet ved å tilbakebetale midlene til dem som hadde innbetalt 138 208 Statistikk fra Forskningsrådet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM avgifter. Ved en lovendring i 1991 ble formålet til fondet En liten andel av disse tilskuddsmidlene går til endret slik at fondet også kan nyttes til forskning FoU-tiltak. Av en total bevilgning på 203 mill. kr i og utredning på konkurranseområdet, jf. Ot. prp. 2013, anslo NIFU at om lag 5 mill. kroner gikk til nr. 21 (1990-91). FoU-tiltak. Det framkommer ikke av NIFU’s statistikk hva slags FoU-tiltak det er snakk om, men Selv om fondet etter lovendringen i 1991 også kan av budsjettet leser vi at det eksempelvis bevilget 1 brukes til forskning og utredning på konkurranse- mill. kroner i direkte tilskudd til Norsk institutt for området, er bruken fortsatt knyttet opp til formåls- kulturminneforskning (NIKU).141. bestemmelsen i prisloven. Denne loven er opphevet. Videre er ikke fondet de siste 20 årene brukt til 16.2.5 FoU-midler / Utredningsmidler prisreguleringsformål. Departementet vil derfor på nytt vurdere fondets formål og i den forbindelse skal departementet klargjøre kriteriene for tildeling av midler fra fondet. Departementet forvalter budsjettmidler som kan disponeres til utredninger og kortere forskningsoppdrag. Posten administreres av administra- sjonsavdelingen. Alle fagavdelingene kan spille inn I løpet av de siste årene er det bevilget midler fra fondet for å støtte utgivelser av bøker med konkurransepolitiske temaer, finansiering av en stilling som vitenskapelig assistent ved UiO, forskningsprosjekt ved SNF om konkurransepolitikk og til anbefalinger om hva det bør satses på, men endelig beslutning er politisk. Eksempler på prosjekter som får støtte i 2013 er 1,5 mill. kroner til evaluering av den lokale kirkes ordning, og 452 000 til forskning på hvordan kirken ivaretar offentlig sorg. etablering av BECCLE – Bergen senter for konkurransepolitikk. Det kan være gråsoner hvorvidt disse midlene disponeres til ren forskning eller utredninger. Midlene Fondet er i dag på ca. 26 mill. kroner og er plassert på konto i Norges Bank. Det tas sikte på å begrense utdeling av midler til det som over tid opprettholder verdien av fondet. Noe avhengig av rentenivå vil det kunne deles ut midler i størrelsesorden 0,5-1 mill. kroner pr. år.139 settes i hovedsak ut på anbud. Denne kunnskapsinnhentingen er særlig politikkrelevant, og prioriteringene gjøres således ut fra vurderinger om hva det er viktig å få kunnskap om raskt. 16.2.6 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer 16.2.4 Tilskudd til kirkelige formål Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Når det gjelder kirkepolitikken, har departementet en tilskuddspost som går til særskilte kirkelige formål og til institusjoner med tilknytning til Den Norske kirke. Kirkerådet eller bispedømmerådene er i de fleste tilfeller forvalter av tilskuddene.140 er blant de minste departementene når det gjelder bevilgninger til forskning, hvis vi holder Statsbygg utenfor. Departementet uttrykker at fordelingen mellom forskningsmekanismene i hovedsak har vært stabil de siste årene, med unntak at det har vært en svak økning på sameforskning og kirkeforskning og forskning på nasjonale minoriteter. 139 140 www.fad.dep.no Prop. I S (2012-2013) 141 Prop 1 S (2012-2013) UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 209 Det avhenger fra ansvarsområde til ansvarsområ- lag mellom bedrifter og Forskningsrådet for å fi- de hvorvidt forskning er relevant. Dessuten er de nansiere doktorgradsutdannelsen til utvalgte an- ulike ansvarsområdene relativt adskilt fra hverand- satte. re. Departementet har derfor ikke utviklet noen felles strategi for forskningsprioriteringer, der man 16.4 Relevant forskning i regi av andre aktører ser virkemidler på tvers. Det gjøres noe koordingering og vurderinger på tvers når det gjelder dispo- Innenfor IKT-politikken tas det også i bruk mye nering av FoU-midlene som administrasjonsavde- forskning som gjøres av andre aktører. Departe- lingen forvalter. mentet nevner blant annet at forskning i regi av EU og OECD, bredbåndsstatistikk, sammenlikninger Departementet uttrykker at det ikke vil være natur- på tvers av land og forskning på digital kompetan- lig å endre i prioriteringene mellom finansierings- se er relevant, og forskning som departementet mekanismene. Den forskningen som gjøres uten- følger med på. SSB er også en viktig bidragsyter om Forskningsrådet, skyldes i hovedsak at det når det gjelder statistikk. dreier seg om få midler og smal tematikk, eller at forskningen er politikkrettet (utredningsmidlene). 16.5 Organisering av forskningsarbeidet Mange av ansvarsområdene til departementet er såpas avgrensede gjør også at det ikke er naturlig 16.5.1 Organisering internt i departementet å utvikle større og tverrsektorielle forskningsprogram, slik som man har på IKT-politikken. Det er flere i avdelingene som jobber med forskning som del av sine arbeidsområder, men hoved- Imidlertid påpekte departementet at om det skulle tyngden av arbeidet ligger antakelig innenfor IKT- komme stor tilførsel av forskningsmidler, ville det politikken, som bl.a. som følge av strategiarbeid, i nok vært mest naturlig å legge disse til Forsknings- tillegg til at administrasjonsavdelingen har dette rådet, selv om dette er et svært hypotetisk spørs- særegne ansvaret i forbindelse med forvaltning av mål. FoU-midlene til departementet. 16.3 Framtidig kunnskapsbehov Det er som nevnt begrenset koordinering mellom avdelingene, siden ansvarsområdene er såpass I utgangspunktet ser departementet for seg at avgrensede. Det er noe kontakt i forbindelse med forskningsprioriteringene vil holde seg stabile forvaltning av FoU-midlene, som administrasjons- framover også. Det er imidlertid et tiltak som disku- avdelingen forvalter.. teres, og det knyttet til en offentlig ph.d.-ordning som er foreslått i siste forskningsmelding. 142 Forny- IKT-avdelingen har en god del kontakt med de ings-, kirkedepartementet andre departementene som finansierer VERDIKT- ønsker å vurdere om IKT i offentlig sektor kan programmet, og koordinerer en interdepartemental være et tema for en pilot i en slik ordning. I dag samarbeidsgruppe i forbindelse med utvikling av finnes en nærings-phd, hvilket er et slags spleise- en nasjonal strategi for IKT-FoU. 142 210 administrasjons- og Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 16.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov ne, men lite på tvers. Departementet uttrykker at det er vanskelig å se hvordan avdelingene skulle hatt nytte av hverandres forskningsaktiviteter, når Innenfor IKT, arbeides det per i dag med å utvikle de driver med såpass vidt forskjellige ting. en egen FoU-strategi, som skal ses i sammenheng med tilsvarende strategier for de andre banebrytende teknologiene – nanoteknologi og bioteknologi.143 Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, og en tilsvarende styringsgruppe/ statssekretærgruppe fra de departementene som er mest engasjert i arbeidet for strategien: Næringsog handelsdepartementet, Samferdselsdeparte- mentet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Arbeidet er eksternt forankret gjennom flere arbeidsmøter, og gjennom en ekstern referansegruppe der både næringsliv, Universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og flere andre interessenter er representert. Det er forventet at strategien vil foreligge sommeren 2013. For øvrig ligger ansvaret i de enkelte avdelingene og fagpersonene når det gjelder å identifisere kunnskapsbehovene, og bidra til å innhente relevant kunnskap. 16.5.3 Spredning av forskningsresultater Forskningen i regi av Forskningsrådet, er det Forskningsrådet som har ansvar for å formidle ut. Når det gjelder utredningsvirksomhetene som departementet selv utlyser, så kommer gjerne resultater til uttrykk gjennom Stortingsmeldinger og liknende. Det er en del formidling internt i avdelinge- 143 Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 211 17 Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 17.1 Om Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet 4) Integrerings- og mangfoldsavdelingen arbeider med integreringspolitikken overfor innvandrere. 17.1.1 Departementets sektoransvar og organi- Departementet har en rekke underliggende etater tilknyttet de ulike ansvarsområdene. Innenfor for- sering brukerpolitikken er de største etatene ForbrukerråBarne- likestillings og inkluderingsdepartementet det, Forbrukertvistutvalget, Forbrukerombudet i har røtter tilbake til 1956, med etableringen av et tillegg til forskningsinstituttet SIFO (Statens institutt departement for familie og forbrukersaker. Gjen- for forbruksforskning). Barne- ungdoms- og fami- nom tidens løp har enkelte saksområder til depar- liedirektoratet med underliggende Bufetat, eller tementet ligget innunder andre departements an- Barne- ungdoms og familieetaten er en sentral ak- svarsområder. tør for barnevernet, men også innenfor barneungdoms- familie- og likestillingspolitikk. Integre- I 1991 ble det gjort relativt store endringer i depar- rings- og mangfoldsdirektoratet er iverksetter av tementsstrukturen som medførte at områdene integreringspolitikken. barn, ungdom, familie, likestilling, forbrukervern og produktsikkerhet ble samlet i ett departement – Figur 17.1 viser organiseringen av departementet, Barne- og likestillingsdepartementet. I 2010 fikk og underliggende virksomheter. departementet også overført ansvaret for politikken for integrering av innvandrere fra Arbeids- og in- Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets kluderingsdepartementet. sektoransvar varierer fra politikkområde til politikkområde. Departementet har et relativt tydelig sek- Departementenes sektoransvar er imidlertid sam- toransvar for forbrukerpolitikken, i den forstand at mensatt, hvilket de ulike avdelingene i departe- Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet mentet representerer. Departementet har ansvar er det eneste departementet med ansvar for dette for fire ulike politikkområder; politikkområdet. Imidlertid har departementet også pådriver- og samordningsansvar innen dette poli- 1) Forbrukeravdelingen har ansvar for utvikling av tikkområdet. Sektoransvaret er også relativt tydelig forbrukerpolitikken, forbrukerinformasjon, hus- når det gjelder noen områder innenfor Barne- og holdningsøkonomi, ungdomspolitikken, med utgangspunkt i at depar- bærekraftig forbruk og forskning om forbrukerspørsmål. tementet forvalter lovene på dette området. 2) Barne- og ungdomsavdelingen har ansvaret 212 for utformingen og samordningen av den gene- Når det gjelder de øvrige politikkområdene; samliv, relle barne- og ungdomspolitikken, herunder familie, likestilling, og integrering av innvandrere, barnevern og adopsjon, og lovgivningen på har imidlertid departementet en tydeligere samord- området. ningsrolle av andre departement i sentralforvalt- 3) Samlivs- og likestillingsavdelingen har ansvar ningen. Disse politikkområdene griper inn i andre for samordning av den statlige samlivs-, fami- departements sektoransvar. Dette gjelder også lie- og likestillingspolitikken, antidiskrimine- enkelte områder innenfor den generelle barne- og ringsarbeid og lovgivningen på området. ungdomspolitikken. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett for 2012 var på 48,2 mrd. kroner. Departementets 17.1.2 Departementets bruk og finansiering av forskning utgifter gjelder i stor grad overføringer til kommuner (7,8 mrd. Kroner) og private (33,4 mrd. Kr i Departementet legger vekt på at politikken skal 2012), blant annet gjennom en rekke tilskuddsord- være kunnskapsbasert, og anser forskning og an- ninger og utbetalinger til ulike brukergrupper via nen kunnskapsutvikling som viktige instrument for arbeids- og velferdsetaten (NAV). Prop. 1 S politikkutvikling og utvikling i sektoren. (2012–2013), Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet). Imidlertid varierer det fra avdeling til avdeling hvorvidt og hvordan forskning prioriteres. Der departementet har pådriverrolle er samarbeid og eventuelt FIGUR 17.1 Organisering av departementet og underliggende etater og virksomheter Kilde: Barne- ungdoms- og integreringsdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 213 samfinansiering av forskning med andre departe- Forskningsmidlene fordeler seg på en rekke ulike ment mer sentralt. Departementet er kjennetegnet tiltak. Som det framkommer av Figur 17.2, forvaltes ved at forskningsarbeidet i stor grad er delegert til mesteparten av midlene av departementet selv til de ulike avdelingene, med utgangspunkt i deres ulike kunnskapstiltak innen de ulike politikkområ- oppgaveportefølje og innenfor rammen av regje- dene departementet har ansvaret for. ringens forskningspolitikk. En annen stor andel går til forskning på barnevern, 17.2 Finansieringsmekanismer hvor departementet har gitt Bufdir en sentral rolle. Gjennom statsbudsjettet er noen midler også øre- NIFU har anslått at den samlede bevilgningen til merket til Adferdssenteret, Barnevernets utvik- forskning i 2012 utgjorde 150 mill. kr. Det totale lingssenter i Midt-Norge144 og de regionale kunn- utgiftsbudsjettet i 2012 var på ca. 48 mrd. kr, skapssentra for psykisk helse og barnevern. 144 Fra 1.1.2013 er senteret et av de regionale kunnskapssentrene for psykisk helse og barnevern FIGUR 17.2 Fordeling av forskningsmidler. Om lag 150 mill. kroner i 2012 Kunnskapsutvikling i Bufdir 1% Adferdssenteret, Barnevernets utviklingssenter, regionale kunnskapssentra for barnevern 21 % Kunnskapsutvikling i Barnevernet 5% Annet 10 % Barne- og ungdomsvern 14 % Kunnskapsutvikling i regi av departementet 31 % Integrering 7 % Familie og likestilling 7 % Nedsatt funksjonsevne 2 % Forbrukerpolitikk 1 % SIFO 17 % Forskningsrådet 15 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Note: NIFUs analyse er bearbeidet av DAMVAD, bl.a. for å skille ut SIFO som egen aktør, og bevilgninger til Forskningsrådet som en annen aktør. Annet består av tilskudd til voldsforbyggende tiltak, opplæring og kompetanseheving til meklere (barneloven), rådgivningsarbeid i regi av Familievernet, tilskudd til likestillingsarbeid og noe barne- og ungdomstiltak som er lagt ned fra 2013. 214 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Videre forvaltes ca. en fjerdedel av forskningsmid- partementet bevilget i underkant av 3 mill. kroner til lene av Statens institutt for forbruksforskning (SI- dette i 2012. FO). Forskningsrådet får bevilgninger til ulike forskningsprogram. I de neste avsnittene beskrives Departementet har tidligere finansiert det bruker- de ulike finansieringsmekanismene i mer detalj. styrte innovasjonsprogrammet IF-funk (IT for funksjonshemmede), og et grunnforskningsprogram om kjønnsforskning. Forskningsrådet har besluttet 17.2.1 Programmer i Forskningsrådet å legge ned disse programmene i 2013, og det foreligger ikke noen planer for å videreføre disse i Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet har finansiert flere program i regi av Forskningsrådet. I 2012 ble det bevilget 31 mill. kroner til Forskningsrådet. Mesteparten av disse midlene (18. mill. kr) ble bevilget til VAM-programmet. Forskningstemaer i VAM-programmet (Velferd, arbeidsliv og migra- noen form i regi av Forskningsrådet. Når det gjelder kjønnsforskning prioriterer departementet heller midler til å etablere et nasjonalt kjernemiljø (se avsnitt 17.2.5). Departementet finansierer ingen forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet når det gjelder forbrukerspørsmål. sjon) er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og sam- 17.2.2 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) funn, verdiskaping og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet. Programmet er i hovedsak finan- Nesten all forskning på forbrukerområdet gjøres i siert av Arbeidsdepartementet, men også Justis- regi av Statens institutt for forbruksforskning (SI- departementet, Kommunal- og regionaldeparte- FO). Departementet bevilger driftsstøtte til institut- mentet, LO og NHO foruten Barne- likestillings- og tet direkte. Instituttet finansieres således utenom inkluderingsdepartementet er med og finansierer basisfinansieringssystemet. programmet. SIFO skal følge med på adferden hos forbrukerne Departementet har også bevilget midler til de og utviklingen i ulike forbrukermarkeder, og skal handlingsrettede programmene RUSMIDDEL og formidle kunnskap av relevans for den forbrukerpo- PraksisVel. RUSMIDDEL dreier seg om forskning litiske debatten. Instituttet har 58 ansatte, inkludert med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i administrasjon.146 samfunnet. Departementet bevilget 1 mill. kroner til dette programmet i 2012.145 PraksisVel retter seg SIFO mottok i 2012 ca. 27 mill. kr i driftsmidler og mot helse- og velferdstjenestene og de høyskolene mesteparten av dette kan anslås å være midler til og universitetene som tilbyr utdanninger for disse forskning. De totale driftsinntektene til SIFO utgjør tjenestene.. Programmet er en oppfølging av Meld. om lag 50 mill. kroner, øvrige inntekter kommer i St.13 (2011-2012) «Utdanning for velferd» og de- hovedsak fra eksterne prosjektinntekter. 145 146 Statistikk fra Norges Forskningrsråd (2013) Administrasjonen utgjør 10 personer. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 215 17.2.3 Tilskudd til underliggende virksomheter 17.2.4 Tilskudd til SSB og andre På integreringsområdet er det inngått rammeavtale Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne- med SSB, slik at det jevnlig produseres statistikk og ungdoms- og familiedirektoratet disponerer eg- og analyser om inn- og utvandring og andre rele- ne kunnskapsporteføljer og er således sentrale vante problemstillinger. Det har også vært gjen- kunnskapsleverandører for departementet. Etatene nomført levekårsundersøkelser blant innvandrere i har i hovedsak frihetsgrader når det gjelder hvor regi av SSB og departementet vurderer å sette i store deler av budsjettet som skal avsettes til gang en ny. forskningsaktiviteter og hva det skal forskes på, men det varierer noe fra etat til etat hvordan priori- Departementet medfinansierer dessuten en stilling teringene gjøres som likestillingskoordinator i SSB. Koordinatoren skal ivareta statistikk på likestillingsfeltet ut i fra et I Bufdir, har man eksempelvis utviklet en FoU- utvidet likestillingsbegrep som dekker alle diskrimi- strategi på barnevernområdet som legger føringer neringsgrunnlag. Også på barne- og ungdomsom- for bruken av FoU-midlene på området. På bak- rådet får SSB midler til ulike prosjekter. grunn av FoU-strategien lager Bufdir årlige handlingsplaner for FoU som departementet gir tilba- 17.2.5 Bevilgninger til nasjonalt kjernemiljø kemeldinger på.147 Barne- likestillings og integreringsdepartementet IMDi har i oppdrag å være kompetansesenter for integrering og har en sentral rolle i å spre informasjon om integrering og mangfold og bidra med kunnskapsutvikling. IMDi s kunnskapsutvikling skal være anvendt og rettet mot bruk. har fra 2013 besluttet å etablere et kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling. Departementet har satt av 4 mill. kroner årlig til dette (i en tre til fireårsperiode foreløpig). Satsingen skal stimulere til forskning om kjønnslikestilling, kunnskaps- og nettverksbygging og formidling av forskning. Innenfor barne- og ungdomspolitikken bevilges det som tidligere nevnt også tilskudd til en rekke andre aktører; Adferdssenteret, Barnevernets utviklingssenter og regionale kunnskapssentra for psykisk helse og barnevern mottar årlige tilskudd fra Bufdir, og en god del av disse midlene benyttes til forskningsaktiviteter. Miljøene styres gjennom årli- Fram til 2013 har departementet støttet forskningsprogrammet Kjønnsforskning under Forskningsrådet. Forskningsrådet har besluttet at programmet ikke videreføres. 17.2.6 Utredningsaktiviteter/kunnskapsutvikling i regi av departementet ge tildelingsbrev. Barne- og likestillingsdepartementet har satt av en god del midler til FoU oppdrag gjennom konkurranse i regi av eksterne forskningsleverandører (institutt-, universitets og høyskolesektoren). Hver 147 Et kunnskapsbasert barnevern. Strategi for FoU-arbeidet i Barne- og likestillingsdepartementet og Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) avdeling disponerer budsjettmidler til forskningsprosjekter og annen kunnskapsinnhenting jf. også Figur 17.2. Midlene disponeres både til forsknings- 216 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM aktiviteter og mer rene utredningsaktiviteter, og det Forskningsrådet fram til 2013. I forbindelse med varierer fra politikkområde til politikkområde hvor nedlegging av IT-funk og forskningsprogram for stor andel av midlene som kan sies å være forsk- kvinne- og kjønnsforskning, ble midlene omdispo- ning. nert til andre tiltak utenfor Forskningsrådet. Blant annet ble midler brukt til å etablere et kjernemiljø I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bru- for forskning om kjønnslikestilling. ken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap de har behov for. Dette kan være knyttet til arbeid Etableringen av et kjernemiljø for forskning om med Stortingsmeldinger, utvalgsarbeid, evalue- kjønnslikestilling framfor et nytt forskningsprogram ringer av tiltak og lover eller annet politikkutvik- i regi av Forskningsrådet, er et strategisk grep for å lingsarbeid, der konkrete problemstillinger ønskes sikre departementets behov for ny og relevant belyst. To avdelinger i departementet har gitt mid- forskning. ler til forskningsprogrammet Virituelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved In- Finansieringsmodellen med direkte støtte til SIFO stitutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret er relativt historisk betinget. Departementet vurder- Forskningsprogrammet er et oppdrag fra Kulturde- te om SIFO skulle inngå i basisfinansieringssyste- partementet, men Barne- likestillings- og inklude- met, men besluttet i samarbeid med instituttet selv ringsdepartementet har deltatt gjennom opsjoner at det skulle fortsette å holdes utenfor. på Kulturdepartementets kontrakt. Departementet oppfatter at modellen som henMidlene benyttes således til å dekke det kortsiktige siktsmessig fordi den sikrer nærhet til forskere og kunnskapsbehovet departementet har innenfor de at departementet får tilgang til anvendt forskning. ulike ansvarsområdene, i tillegg til behov på mer Departementet ser at det også kan være ulemper «mellomlang» sikt. Det er litt ulikt fra avdeling til med modellen, fordi miljøet ikke i like stor grad blir avdeling hva som er tidsperspektivet på de ulike testet i konkurranse mot andre miljøer eller at bin- forskningsoppdragene. dingen til departementet kan bli for tett. Med utgangspunkt i indikatorene for kvalitet som Forsk- NIFU anslår i sin budsjettanalyse at ca. 46 mill. kr, ningsrådet setter, mener departementet at institut- det vil si en tredjedel av forskningsmidlene til de- tet hevder seg brukbart. partementet, ble benyttet til forskningsaktiviteter som departementet selv satte ut gjennom utred- 17.4 Framtidige kunnskapsbehov ningspostene sine. Departementet er som nevnt opptatt av at politikk17.3 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer utviklingen skal være kunnskapsbasert. Våre intervju og Forskningsmeldingen148 peker på at departementet har et fortsatt kunnskapsbehov innen Det har vært en del endringer i bruk av finansie- alle sine ansvarsområder. ringsmekanismer den siste tiden, særlig når det gjelder midler til Forskningsrådet. Som nevnt tildelte Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet midler til flere forskningsprogram i regi av Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, vedlegg om barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 148 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 217 På integreringsområdet er det behov for å følge 17.5 Relevant forskning i regi av andre aktører utviklingen når det gjelder integrasjonsprosesser og levekårssituasjon blant innvandrere, og å utvik- Det gjennomføres mye forskning som er relevant le kompetanse og kunnskap til bruk for offentlige for Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- tjenesteytere. Det legges til en viss grad til rette for mentet, uavhengig av departementets egne finan- at for eksempel offentlig tjenesteyting skal skje sieringsmekanismer. med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger og behov. Intervjuene framhever at den viktigste forskningen antakelig er den forskningen som skjer innenfor Det er begrenset og usikker kunnskap om hvilke Instituttsektoren og Universitets- og høyskolesek- aspekter av tilrettelegging, eller særbehandling, toren, i tillegg til SSB. Også internasjonalt foregår som hemmer eller fremmer tilpasning til samfun- det relevant komparativ forskning, som departe- net. På grunn av innvandring har velferdstjeneste- mentet drar nytte av. Det foregår også mye rele- nes brukere blitt mer mangfoldige, og arbeidsme- vant forskning i Forskningsrådet som ikke finansie- todene må utvikles for å kunne gi alle innbyggere res av Barne- og likestillingsdepartementet direkte, et godt tilbud, tilpasset behovet. særlig på velferdsområdet. Innen familie og samliv, kjønnslikestilling og ikke- Videre forvalter departementet en rekke lover, og diskriminering ser departementet blant annet be- således er de juridiske fakultetene sært viktige hov for styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til store kompetanseleverandører. samfunnsendringer som følge av endringer i kjønnsrolle- og familiemønster. 17.6 Organisering av forskningsarbeidet På barne- og ungdomsområdet er det behov for 17.6.1 Intern organisering forskning både for å sikre mer kunnskapsbasert praksisutøvelse og som støtte til politikkutvikling. Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Departementet er blant annet opptatt av å utvikle er organisert i fire fagavdelinger, en administra- et barnevern som er tuftet på kunnskap. Departe- sjonsavdeling og en kommunikasjonsenhet. Totalt mentet arbeider med å utvikle en ny langsiktig 203 personer er ansatt i departementet (2012). forsknings- og utviklingsstrategi på barnevernsfel- Samlet sett er det 5-6 personer som jobber med og tet for perioden 2013-2016. koordinerer forskningsspørsmål i sin avdeling (dette er ikke på heltid), men det er flere enn dette som Når det gjelder forbrukerpolitikken er departemen- arbeider med forskning i større eller mindre grad. tet opptatt av å øke kunnskapen om husholdsøkonomi og gjeld, forholdet mellom forbruk og miljø, Fagavdelingene har hatt ansvaret for oppfølingen maktforhold i verdikjeden, forbrukerpåvirkning og av sine underliggende etater og forskningsarbeidet forbrukerkultur. i regi av disse og for dialogen med andre departement. Det har vært varierende grad av koordinering mellom de ulike avdelingene når det gjelder arbeid 218 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM med forskningspolitikk, og på noen områder har 17.6.3 Spredning av forskningsresultater avdelinger i departementet jobbet tettere med andre departement enn med andre avdelinger i Når det gjelder intern formidling av forskningsresul- eget departementet. Dette følger av avdelingenes tater, så har departementet jevnlige avdelingsse- oppgaveportefølje. minar der de øvrige avdelingene blir invitert. Departementet erkjenner et behov for bedre koor- Nasjonalt kompetansesenter for vold og tramuatisk dinering på tvers av avdelingene og har nå satt i stress har kompetanseportal om kjønnslemlestel- gang et internt arbeid for å sikre at man utvikler en se. Bufdir har et elektronisk, nasjonalt bibliotek for forskningsstrategi også på tvers av avdelingene. barnevern og familievern. IMDi’s viktigste informasjonskanal er nettportalen imdi.no, nyhetsbrevet inytt og migrasjonsbiblioteket. IMDi vil opprette en 17.6.2 Identifisering og beskrivelse av kunn- kompetanseportal om tvangsekteskap.149 skapsbehov Departementet ser en fare for at relevante forskHvilke områder det er viktig med kunnskapsinnhenting innenfor, identifiseres i dag i stor grad fortløpende av fagpersonene i de ulike avdelingene. Identifisering av kunnskapsbehov er således en integrert del av arbeidsoppgavene til fagpersonene i departementet. Som nevnt arbeides det med å utvikle en FoU-strategi på barnevernfeltet. ningsresultater ikke når ut i sektoren, eller ikke blir tatt i bruk, kanskje særlig når det gjelder barnevern. Det er utfordrende for profesjonene å følge med på det som skjer på forskningsfronten, og kunne vurdere relevansen av forskningen. Å heve kvaliteten på den praksisnære forskningen står derfor også sentralt. De ulike fagpersonene og avdelingene har likeledes ansvaret for dialog og samarbeid med andre departement eller andre aktører der dette er relevant. Det vil også kunne komme føringer og etterspørsel etter kunnskap fra politisk ledelse. Meld. St. 18 (2012-2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, vedlegg om Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet. 149 Departementet påpeker i intervju at de antakelig kunne være dyktigere til å gjøre seg kjent med all kunnskap som produseres – uavhengig av det departementet finansierer selv. Imidlertid er dette ressurskrevende. I den forbindelse skulle departementet gjerne sett at Forskningsrådet kunne spille en tydeligere rolle med å bistå i å framskaffe oversikter over hva slags kunnskap som allerede finnes og således hva det er behov for mer kunnskap om. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 219 18 Kulturdepartementet 18.1 Om kulturdepartementet tilskuddsordning til trossamfunn utenfor den norske kirke. 18.1.1 Departementets sektoransvar og organiPolitikkområdene er relativt avgrensede, noe som sering innebærer at avdelingene har ulike tilnærminger til Kulturdepartementet ble etablert i 1982, under FoU-arbeidet på sine områder. Departementet ut- navnet Kultur- og vitenskapsdepartementet. Før trykker at de har behov for et godt samarbeid på dette lå kultursakene under Kirke og undervis- samarbeid tvers, og har relativt nylig påbegynt et ningsdepartementet (fra 1818). Kirkepolitikken har arbeid for å få et tettere samarbeid. vekslet mellom å være en del av kulturdepartementet i perioden mellom 1990 og i dag, men per i Felles for de ulike politikkområdene er at departe- dag ligger ansvaret for Kirkepolitikken hos Forny- mentet har ansvaret for politikkutvikling gjennom ings- og administrasjonsdepartementet. utvikling og forvaltning av lovverk, gjennom tilsynog kontrollmyndighet og gjennom etatsansvaret for Kulturdepartementets ansvarsområde er overord- underliggende etater og virksomheter net sett kultursektoren. Kultursektoren er imidlertid sammensatt, hvilket er representert ved de ulike En sentral del i kulturpolitikken er utvikling og iva- avdelingene i departementet. retagelse av økonomiske rammevilkår for sektoren. Departementet bevilger midler til en rekke ulike 1. Kunstavdelingen har ansvar for utvikling av kulturformål (både kunst, idrett og media) og til den nasjonale politikken innenfor kunstfeltet, frivillighetsarbeid. Norsk kulturråd er en viktig aktør herunder musikk, scenekunst, kunstnerpolitikk, i tilskuddssammenheng og har ansvar for forvalt- billedkunst, arkitektur, offentlig rom og design. ningen av en stor del av tilskuddsmidlene på 2. Kulturvernavdelingen har ansvar for utvikling kunstfeltet. av den nasjonale politikken innenfor feltene litteratur, språk, arkiv, bibliotek, museum, kultur- Sentrale forvaltnings- og tilsynsoppgaver er i stor vern, kulturbygg, samiske kulturformål og in- grad delegert til underliggende etater eksempelvis ternasjonalt kulturarbeid. Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Medietilsynet. I 3. Medieavdelingen har ansvaret for kringkastings- og opphavsrettslovgivning, film- og videogramlovgivning, pressespørsmål, liggende virksomheter som for eksempel NRK. film- spørsmål, forvaltningsansvar for private lotte- I 2012 var det 147 ansatte i departementet. Kultur- rier og statlige spill. departementet er organisert i fem fagavdelinger (i 4. Idrettsavdelingen har ansvar for forvaltning av tillegg til en administrasjonsavdeling og enhet for den statlige idrettspolitikken. Statlig tilskudd til kommunikasjon). Figur 18.1 illustrerer departe- idrettsformål finansieres av spillemidler til for- mentets organisering og de tilknyttede virksomhet- deling til formålet. ene. 5. Samfunns- og frivillighetsavdelingen har ansvaret for overordnet koordinering og samordning av statens forhold til frivillig sektor kultur og næring og forvaltning og videreutvikling av 220 tillegg har departementet etatsansvaret for under- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 18.1.2 Departementets bruk og ansvar for forskning økning på Kulturdepartementets budsjett, ser departementet også behov for å gjøre kulturpolitikken mer kunnskapsbasert. Departementets avdelinger arbeider relativt avgrenset og dette innebærer at arbeidet med og Idrett er et område innenfor Kulturdepartementets tradisjon for å bruke forskning varierer mellom de ansvarsområde der det har vært satset mye på ulike avdelingene. Departementet har imidlertid forskning og kunnskapsutvikling som grunnlag for hatt økende prioritering av forskning de senere politikkutvikling de siste årene. Denne forskningen årene, bl.a. som følge av Kulturløftet. Med sterk finansieres over overskuddet til Norsk tipping. FIGUR 18.1 Organisering av kulturdepartementet og underliggende virksomheter Kilde: Kulturdepartementet UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 221 I tillegg peker departementet på at det har vært 18.2 Finansieringsmekanismer viktig å bygge opp kunnskap om sivilsamfunn og frivillig sektor i etterkant av departementet fikk an- NIFU har anslått at departementets samlede be- svaret for frivillighetspolitikken i 2007. vilgninger til forskning i 2012 var på 132 mill. kr. NIFU anslår at mesteparten av forskningen skjer i Forskning har tradisjonelt ikke vært en sentral regi av Norsk museumsnettverk samt Arkivverket premissgiver for norsk kunst og kulturpolitikk. De- og Norsk lokalhistorisk institutt (jf.Figur 18.2). partementet har holdt en armlengdes avstand til Som nevnt forskes det også på idrettsfeltet, men aktørene i sektoren. Dette har både sammenheng denne forskningen finansieres av overskuddet til med "desentralisering" av kulturpolitikken på 70- Norsk tipping, og er derfor ikke inkludert i stats- tallet hvor mye av ansvaret for kulturpolitikken ble budsjettanalysen til NIFU. lagt til kommunene, men også med at kunst og kultur skal være politisk uavhengig. Samtidig er 18.2.1 Forskning i underliggende etater og virksomheter også holdningene blant utøverne i sektoren at «kunsten skal være fri», hvilket innebærer at disse heller ikke har etterspurt eller benyttet forskning i I henhold til NIFUs statistikk, skjer mesteparten av stor grad. forskningen på kunst- og kulturvernfeltet som er finansiert av Kulturdepartementet i regi av under- Kulturdepartementet har sett behovet for en gjen- liggende etater jf.Figur 18.2. NIFUs statistikk viser nomgang av eget arbeid på forskningsfeltet, og har at det foregår særlig mye forskning i regi av Det derfor satt i gang et relativt omfattende arbeid med nasjonale museumsnettverket. Museene, i tillegg til å kartlegge kunnskapsstatus og kunnskapsbehov. virksomhetene i arkiv- og biblioteksektoren utfører FoU-aktiviteter som del av sine dokumentasjons-, Departementet nedsatte et eksternt FoU-utvalg innsamlings-, bevarings-, og formidlingsoppgaver. august 2011 (Grund-utvalget), som fikk i oppdrag å Hensikten med denne FoU-aktiviteten er å vinne foreslå hvordan departementet på en god måte ny kunnskap for å utvikle det faglige arbeidet med kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for samlingene og overfor publikum. politikkutforming- og forvaltning. Rapporten «en kunnskapsbasert Kulturpolitikk» ble publisert i Videre finansierer departementet forskning i og 2012150 og har vært på bred høring. Departementet gjennom Norsk Kulturråd. Kulturrådet gir tilskudd til har ambisjoner om å utvikle en samlet strategi for kunst og kultur over hele landet, I tillegg skal Kul- departementets forskningspolitiske sektoransvar turrådet drive utviklingsarbeid og være rådgiver for på bakgrunn av Grund-rapporten og innspillene staten i kulturspørsmål. Norsk kulturråd har en som har kommet i etterkant av lanseringen. egen FoU-seksjon som initierer og bestiller evalueringsprosjekter, forskningsprosjekter, utredninger og arrangerer fagseminarer på kunst- og kulturfel- 150 Rapporten er tilgjengelig på http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Samfunn_og_frivillighet/Rapporte r/En_kunnskapsbasert_kulturpolitikk.pdf tet. Felles for forskningen som skjer i regi av disse underliggende etatene og virksomhetene, er at departementet har en armlengdes avstand til prioriteringene. Departementet bevilger en rammeoverfø- 222 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM ring, og så er det mer eller mindre opp til de enkel- 18.2.2 Programmer og aktiviteter i Forskningsrådet te virksomhetene å prioritere forskningsarbeid innenfor disse rammene, ut fra hva de mener er relevant. Dette innebærer også at denne forskningen Kulturdepartementet finansierer fra og med 2013 først og fremst er relevant for forvaltningsarbeidet ett forskningsprogram i regi av Norges forsknings- de underliggende virksomhetene har ansvar for, og råd, Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger for aktørene i sektoren for øvrig. (SAMKUL).151 SAMKUL er et tiårig forskningsprogram, etablert i 2011, som bl.a. skal se på forsk- NIFU har beregnet at forskning i disse underlig- ning på mangfoldssamfunnet, medienes plass og gende virksomhetene utgjør i overkant av 100 mill. funksjon i samfunnsutviklingen, offentlighet og of- kroner i 2012, og står dermed for ¾ av den totale fentlige rom, herunder våre fysiske omgivelser, forskningsinnsatsen. kunstens rolle i samfunnsutviklingen mv. 151 Fram til 2012 finansierte departementet et annet forskningsprogram KULVER, men siden programperioden ble avsluttet bestemte departementet å overføre midlene til SAMKUL FIGUR 18.2 Fordeling av Kulturdepartementets forskningsinnsats på ulike områder. Pengespillproblemer Frivillig sektor; 2% Forskning og Medieforskning, 3 % Virituelt senter for utredning, allmenne forskning, 5 % kulturformål, 3 % Forskningsrådet, 4 % Arkivverket og Norsk lokalhistorisk institutt, 16 % Norsk kulturfond, 2 % Tilskudd til nasjonale kulturbygg, 1 % Det nasjonale museumsnettverket, 64 % Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommer: I tillegg kommer midler til idrettsforskning som finansieres over overskudd fra Norsk Tipping. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 223 Det er Kunnskapsdepartementet som er den størs- Innenfor sivilsamfunn og frivillig sektor er det også te finansiøren av programmet, med om lag 35 mill. etablert et forskningsprogram og et forsknings- kroner budsjettert for 2013. I 2013 bevilget Kultur- samarbeid i form av et «Virituelt senter for forsk- departementet 5 mill. kroner til dette programmet. ning på sivilsamfunn og frivillig sektor». Programmet har hatt tre hovedforskningsområder; forsk- 18.2.3 Direkte finansiering av kjernemiljøer/ forskningssentra ning på organisasjoner i endring, på deltakelse og på finansieringsformer og rammevilkår for frivillig sektor. Det gis ikke støtte til et enkeltmiljø, men til Kulturdepartementet har opparbeidet seg en tradisjon for å støtte kjernemiljøer direkte. Dette gjør seg særlig gjeldende på Idrettsområdet, der departementet har støttet forskningssentre i en 10årsperiode. Også på frivillighetsområdet har senterordninger vært den primære formen for forsk- et konsortium bestående av Institutt for Samfunnsforskning i Oslo og UNI Rokkansenteret i Bergen. Ordningen er utlyst som et forskningsprogram gjennom offentlig anskaffelse i 2008, og ble etablert som et treårig prosjekt, med opsjon på to år. Programmet må således lyses ut på nytt i 2013. ningsinnsats siden politikkområdet ble etablert i 2007. Også andre departement har vært med og finansiere programmet; Barne- og likestillingsdeparte- Når det gjelder idrettsområdet, bevilger departementet grunnstøtte til tre sentre for idrettsforskning ved henholdsvis Norges idrettshøgskole (to stk.) mentet, Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet. Ordningen har hatt en samlet årlig finansiering fra om lag 6 til 9 mill. kr de siste årene. og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Miljøene forsker på tre områder; trenings- og prestasjonsutvikling innenfor både bredde- og toppidrett, idrettsskader, samt anlegg og idrettsteknologi. Grund-utvalget og departementet framhever at idrettssatsingen har gitt gode resultater. Idrettsskadesenteret på Norges idrettshøgskole har lykkes i å tiltrekke seg omfattende eksterne forskningsmidler og er i dag et av verdens ledende miljø i sitt slag. Forskning på idrettsteknologi ved NTNU framstår som relevant både for topp- og breddeidrett. Det er også avklart at medieavdelingen skal igangsette et kunnskapssenter. Det arbeides nå med innretningen på senteret. Når det gjelder medieområdet, så bevilger departementet også tilskudd til Rådet for anvendt medieforskning (i underkant av 3 mill. kroner årlig). Disse midlene fordeles så videre på små forskningsprosjekter, gjennom åpne utlysninger. Også masteroppgaver kan få støtte gjennom denne ordningen. 18.2.4 Utredninger og annen kunnskapsinnhenting Forskning på trening- og prestasjonsutvikling er Kulturdepartementet, i likhet med andre departe- det yngste av sentrene og er inne i en reorientering ment, forvalter midler som disponeres til egne ut- som skal gi tydeligere fokus. Forskningen finansie- redninger, evalueringer og annen kunnskapsinn- res gjennom spillemidler til fordeling til idrettsfor- henting. mål. Tilskudd til forskningssentrene er basert på årlig søknad. I hovedsak bestemmer de ulike avdelingene bruken av midlene selv, med utgangspunkt i kunnskap de har behov for. Kulturdepartementet framhever 224 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM nødvendigheten av statistikk og annen grunnlags- funn og frivillig organisering) i 2007, bestemte Kul- data innenfor de ulike områdene de har ansvaret turdepartementet seg for å heller gi direkte finan- for, og benytter derfor deler av midlene til å kjøpe siering til sentre for idrettsforskning. Noe av be- inn dette. Eksempelvis har Statistisk sentralbyrå på grunnelsen for dette var en dreining vekk fra den oppdrag fra departementet laget et satellittregn- rene samfunnsvitenskapelige idrettsforskningen. Et skap for frivilligsektor, som gjør det mulig å sam- viktig mål var å legge til rette for utvikling av ny menlikne frivilligheten i Norge med andre land. kunnskap som idrettens medlemsorganisasjoner Departementet bestiller også årlig Kulturstatistikk kunne dra nytte av. Dette var sammenfallende i tid og Kulturbarometeret hvert fjerde år fra SSB. De- med departementets styrking av frivillighetsområ- partementet bestiller også statistikk på mediefeltet det. Det ble lagt til grunn at den samfunnsorienter- fra SSB og andre. te forskningen skulle ivaretas, både gjennom et eget forskningsprogram for frivillig sektor, og gjen- I 2012 ble om lag 6 mill. kroner benyttet til kunn- nom departementets egen-initierte forskning. skapsinnhenting over utredningsposten, og NIFU vurderer at om lag 4 mill. kan defineres som forsk- Ordningen med tilskudd til forskningssentre på id- ning.152 rettsområdet har vært basert på en modell hvor departementet har bidratt med et grunntilskudd. 18.3 Avveining mellom ulike finansieringsmekanismer Det har vært en forutsetning av sentrene har skaffet ekstern finansiering. Dette bidrar til at sentrene må evne å opprettholde høy kvalitet og relevans. Når det gjelder forskningsprogrammer i regi av Forskningsrådet, så har det ikke vært så store end- Det framstår for oss som at de andre avdelingene i ringer på kulturfeltet, i alle fall ikke de siste fem departementet adopterer tilsvarende ordninger. årene. Departementet bevilger som nevnt midler til Dette gjelder både på sivilsamfunn og frivillighets- SAMKUL, og dette var penger som ble «frigjort» i området og medieområdet. Når det gjelder det Vir- forbindelse med at et annet forskningsprogram tuelle senteret for forskning på sivilsamfunn og (KULVER - Kulturell verdsetting) ble avsluttet. frivillig sektor, ble også dette etablert med tanke på å bygge opp forskning på et område det tradisjo- Departementet har tidligere bevilget midler til nelt ikke har vært så mye. Tanken om å opprette et andre program i Forskningsrådet (eksempelvis senter eller tilsvarende ordning på medieområdet innen pengespill/psykisk helse, medieforskning og kommer på bakgrunn av de gode erfaringene de- kulturminneforskning), men støtter i økende grad partementet har med ordningene, og at dette er en utvalgte forskningsmiljøer både innenfor idretts- direkte anbefaling fra Grund-rapporten. forskning og sivilsamfunn. Innenfor kunstfeltet har Norsk Kulturråd en sterk Ordningen med forskningssentre har på idrettsfel- rolle, og innenfor kulturvern er det også de under- tet eksistert i en 10-årsperiode. Ved utløp av et liggende virksomhetene som står for det meste av forskningsprogram i Forskningsrådet (Idrett, sam- forskningen, og ikke departementet direkte.. På disse områdene foregår det også mye forskning innen universitets- og høyskolesektoren. 152 Kap. 320, post 21 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 225 18.4 Framtidige prioriteringer versitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høyskolen i Oslo mv. Departementet har som nevnt fått gjennomført en ekstern gjennomgang av deres egen forskningspo- 18.6 Organisering av forskningsarbeidet litikk, og denne vil danne et viktig grunnlag for departementets arbeid med en FoU-strategi.. Ek- 18.6.1 Intern organisering sempelvis er det avklart at det innenfor medieområdet skal etableres et kunnskapssenter, og Hver fagavdeling har en forskningskontakt som til Grund-utvalget har også foreslått at de eksisteren- sammen danner et nettverk. Det er dette nettverket de senterordningene bør videreføres. på 5 personer som skal ha ansvar for å koordinere forskningsstrategien som departementet jobber 18.5 Relevant forskning i regi av andre aktører Av Grund-utvalgets rapport, intervjuer og Kunn- med. 18.6.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov skapsdepartementets forskningsmelding for 2013 framkommer det at også andre departement finansierer forskning som er relevant for departementet og kultursektoren generelt. For eksempel finansierer kunnskapsdepartementet en rekke institusjoner i Universitets- og høyskolesektoren som utfører både grunnforskning og anvendt forskning innen kultur og kulturminner, media og idrett, På mange måter representerer Universitets- og høyskolesektoren kjernen i FoUkompetansen og kapasiteten på kultursektoren. Det er også flere forskningsinstitutter som lever forskning på departementets politikkområder og som mottar basisfinansiering fra kunnskapsdepartementet., eksempelvis NIBR, NIFU, Telemarksforskning, Østlandsforskning mv. Videre finansierer også en rekke andre departement relevante programmer i regi av Forsknings- 226 Departementet har i liten grad jobbet systematisk med identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov. Kulturdepartementet har som nevnt nettopp fått gjennomført et relativt omfattende arbeid for å identifisere og beskrive kunnskapsbehovet, gjennom et eksternt FoU-utvalg. Grundt-rapporten som utvalget utarbeidet, danner grunnlag for departementets videre arbeid med å utvikle en strategi for departementets forskningsarbeid. Denne strategien skal så være et styringsverktøy for departementet i deres arbeid i å nå målene med forskningen, være retningsgivende for departementets langsiktige satsing på forskning og bidra til å styrke formidling og bruk av forskningsresultater rådet eksempelvis SAMISK (samisk forskning). 18.6.3 Spredning av resultater På medieområdet benytter departementet forsk- Departementet offentliggjør rapporter som det selv ning som finansieres av andre aktører eksempelvis har vært bestiller av, men forventer ellers at under- Nordicom, NRK forskningen og forskning i regi av liggende etater og virksomheter, Forskningsrådet EU, i tillegg til forskning i regi av de store aktørene og forskningsmiljøene formidler sine forskningsre- innen universitets- og høyskolesektoren som Uni- sultater. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kulturdepartementet har hatt et aktivt forhold til formidling og spredning av forskningsresultater i forskningsprogrammet ”Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor” gjennom at alle forskningsrapporter med mer er tilgjengelig for alle på nettsiden www.sivilsamfunn.no. I tillegg har det vært arrangert en rekke brukerseminar, konferanser, seminarer med mer. Formidling av forskningsresultater er også noe departementet vil se på som en del av sitt strategiarbeid. UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 227 19 Justis- og Beredskapsdepartementet 19.1 Om departementet 5. Migrasjonskjeden (innvandring og flyktningstrømmen) 6. Samfunnssikkerhet og beredskap (vurde- 19.1.1 Departementets sektoransvar og organi- ring av trusselbildet, sikre at samfunnet er sering robust nok til å takle store påkjenninger og evne til reparasjon) Justis- og beredskapsdepartementet ble opprettet i 1818, men navnet ble endret fra Justis- og politidepartementet til Justis og- beredskapsdeparte- Departementet har eneansvaret for politikkutfor- mentet i 1. januar 2012. mingen knyttet til de tre første områdene, mens departementet har overordnede ansvaret for de tre Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsom- siste områdene som også omhandler politikkområ- råde tar utgangspunkt i det overordnede målet om der under andre departement. å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet Selv om det er en arbeidsdeling mellom Justis- og og ivaretagelse av rettsikkerheten. beredskapsdepartementet og andre departement Departementet har både et betydelig ansvar utvik- på flere områder, er det mange problemstillinger ling og ivaretagelse av reguleringer av lovverk og som går på tvers, eksempelvis knyttet til sikring av rammebetingelser, samtidig som departementet infrastruktur (Samferdselsdepartementet), terror, fellesgoder 153 organisert kriminalitet og IKT-sikkerhet (forsvars- har ansvaret for offentlig tilbud av eksempelvis politi og rettsvesen departementet og Fornyings-administrasjons- og kirkedepartementet154) og forebygging av kriminali- Grovt sett kan man dele departementets sektoran- tet (Kunnskapsdepartementet og de andre vel- svar i seks områder (Damvads inndeling); ferdsdepartementene). 1. Utvikling og ivaretagelse av rettstaten: for- Departementet er med ca. 345 ansatte et relativt valte og utvikle lovverket/jussen og uav- stort departement fordelt på ni avdelinger, stats- hengige domstoler rådseksjonen, internasjonalt sekretariat og Presse- 2. Straffeprosessen (tolkning av lovverket, og informasjonsenheten (jf. Figur 19.1). straffeforfølgelsen, gjennomføring av politiarbeid, kriminalomsorg) Justis- og beredskapsdepartementet har et relativt 3. Sivilrettslige prosessen gjennom forvalt- stort antall underliggende etater og virksomheter ning av ordninger som skal ivareta sivile som er sentrale for utøvelsen av sektoransvaret, rettigheter eksempelvis Politidirektoratet og Politiets sikker- 4. Forebygging av kriminalitet hetstjeneste, Utlendingsdirektoratet, Domstolene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 153 Rene fellesgoder er kjennetegnet ved at en konsuments forbruk ikke begrenser andre konsumenters muligheter til å forbruke det samme godet og at det er ikke er mulig å ekskludere noen fra å konsumere godet når det først er produsert. Typisk vil disse ikke produseres i det private markedet og være et offentlig ansvar. 228 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 154 Fra og med 2013 har departementet også fått ansvaret for IKT-sikkerhet som en del av samfunnssikkerhet – og beredskap som tidligere lå til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 19.1.2 Departementets bruk og ansvar for samt en rekke klageorganer som har til hensikt å forskning sikre folks rettsikkerhet. Departementet konsentrerer seg om de viktigste Sammenlignet med andre departement finansierer politiske oppgavene knyttet til utvikling av lovverket departementet relativt lite forskning. Overordnet vil og rammebetingelser for forvaltningen, og oppføl- FoU kunne være sentralt for alle de seks område- ging av underliggende etater, mens utøvelsen av ne som departementet har ansvaret for, men de- politiarbeid, kriminalomsorg, samfunnssikkerhet og partementet erkjenner at det er ulike tradisjoner beredskap og vurdering av enkeltsaker (eksempel- både for bruk og finansiering av forskning i depar- vis knyttet til flyktninger) skjer i underliggende eta- tementets ulike avdelinger og på departementets ter. politikkområder. Departementets samlede salderte utgiftsbudsjett Forskningen ansees som særlig relevant i fore- for 2012 var på 29,2 mrd. kroner. Finansiering av bygging av kriminalitet, samt i arbeidet med politi og påtalemyndighet utgjør noe under halvpar- problemstillinger knyttet til migrasjon og samfunns- ten av departements utgifter (12,9 mrd. kroner) sikkerhet. Dette gjenspeiles også i programmene i (Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsde- til Forskningsrådet. Særlig Innvandringsavdeling- partementet). en, som tidligere har vært en del av Arbeids- og FIGUR 19.1 Departement og underliggende virksomheter Kilde: Departementets hjemmeside og NSD Forvaltningsdatabase UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 229 inkluderingsdepartementet og Kommunal- og re- 19.2 Finansieringsmekanismer gionaldepartementet har tradisjon for å bruke forskning og utvikling som grunnlag for politikkut- I henhold til NIFU sine anslag for bevilgninger til forming. forskning og utvikling ligger departementet på om lag 50 millioner kroner i 2012. Målt i kroner bevil- Det er i mindre grad tradisjon for å bruke anvendt ger departementet mindre midler til FoU enn andre forskning som premissgiver for politikk og forvalt- departement. ningen på det juridiske feltet. Dette har både sammenheng med kultur, profesjonstradisjoner og ar- De anslåtte bevilgningene til FoU har økt fra om beidsformer å gjøre. lag 44 millioner kroner i 2006 (målt i 2012-faste kroner). Dette har både sammenheng med at midepartementet 155, grasjonsfeltet er overført til Justis- og beredskaps- Forskningsrådet og våre intervjuer tyder på at de- departementet og det har vært en økning i midler partementet erkjenner at forskningsaktiviteten på til arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Både tidligere uttalelser fra justis og beredskapsområdet er for lav til å dekke forskningsbehovene. Dette blir nærmere omtalt i Departementet bevilger midler til FoU gjennom avsnitt kapittel 19.3. programmer i Forskningsrådet, egne prosjekter og tildelinger til underliggende direktorat og virksomheter. I de neste avsnittene beskrives de ulike finansieringsmekanismer og – kanaler etterfulgt av Dørum etterlyste et “krafttak for juridisk forskning” I 2004 (Pressemelding, 7 – 2004). 155 FIGUR 19.2 Anslåtte bevilgninger til FoU i 2012. 50 millioner kroner. Departementets oppdragsforskning, 25 % KRUS og Politihøgskolen, 57 % Forskningsrådet*, 10 % Utlendingsdirektoratet, 4 % 230 Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap, 4% UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Kilde: Statsbudsjettanalysen (2012), jf. Kapittel 1.3.2 for beskrivelse av Statsbudsjettanalysen og usikkerhetsmomenter) Kommentar: i 2012 bevilget departementet noe mindre andel til NFR enn i 2011 og 2013. Bakgrunnen er at SAMRISK ble avsluttet i 2011. Det er foreslått et nytt program innen samfunnssikkerhet og beredskap fra og med 2013. en beskrivelse av avveiningene mellom dem. nalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Politihøgskolen. 19.2.1 Bevilgninger til underliggende etater 19.2.2 Oppdragsforskning Justis- og beredskapsdepartementet finansierer også indirekte forskningsaktiviteter i regi av Krimi- Departementet finansierer oppdragsforskning og nalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Politi- utredninger departementets driftspost (kap. 400 høgskolen og underliggende etater som Politidirek- post 01 (fra og med 2013 post 23). NIFU har esti- toratet, Utlendingsdirektoratet og Direktoratet for mert at om lag 12 millioner kroner ble brukt på FoU samfunnssikkerhet og beredskap. i 2012. Forskningen i regi av disse virksomhetene kommer primært til anvendelse i de underliggende etatene Oppdragsforskningen skal svare på konkrete og virksomhetene og i utdannelsen av politi og problemstillinger og kan gå over både kort og kriminalomsorgsarbeidere. lengere tidsrom. Departementet bruker også egne midler til å finansiere prosjekter som (noen ganger) Kriminalomsorgens utdanningssenter 156 er et kom- senere følges opp med søknad om finansiering i petansesenter for kriminalomsorgen i Norge. Sen- Forskningsrådet. teret tilbyr utdanning innen kriminalomsorgen (eksempelvis fengselsbetjenter). Senteret driver også Justis- og beredskapsdepartementet og Direktora- eget forskning og formidlingsarbeid, blant annet for tet for samfunnssikkerhet og beredskap har vært å bidra til forskning- og kunnskapsbasert utdan- samarbeidspartnere i serien av forskningsprosjek- ning, forbedret praksis og forbedret beslutnings- ter Beskyttelse av samfunnet (BAS) ved Forsva- grunnlag i Kriminalomsorgen. Senteret utfører eg- rets forskningsinstitutt. BAS-prosjektene er helhet- ne FoU-aktiviteter og utlyser FoU-prosjekter til eks- lige studier om sårbarhet i kritisk infrastruktur og terne miljøer. samfunnskritiske funksjoner. Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitu- Justis- og beredskapsdepartementet har også tatt sjonen for politi- og lensmannsetaten. Forskningen initiativ til prosjekter for å styrke kunnskapen i ar- ved Politihøgskolen skal være med på å gjøre poli- beidet med forebygging av vold i nære relasjoner, tiarbeidet mer kunnskapsbasert, og utvikle politivi- mens departementet har initiert prosjekter som gir tenskapen (Police Science) som en praksisnær kunnskap om nasjonale og internasjonale migra- disiplin. Politiforskingen har også som mål å bidra sjonsstrømmer. Innen kriminalomsorgen prioriteres med kunnskap til sentrale styresmakter og sam- forskningsprosjekter om innsattes soningsforhold funnet forøvrig. og tiltak for å lette tilbakeføringen til samfunnet slik at risikoen for ny kriminalitet reduseres. Basert på NIFU sine anslag for departementet, finansierte departementet om lag 32 millioner kro- I handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» ner til forskning i regi av underliggende etater om- fra 2010 ble behovet for forskning på radikalisering lag FoU i 2012, hvorav mesteparten gikk til Krimi- og voldelig ekstremisme trukket fram. Fra og med 2011 har derfor Justis- og beredskapsdepartementet støttet et Konsortium for forskning om terroris- 156156 http://www.krus.no/no/ me og internasjonal kriminalitet. Forsvarets forsk- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 231 ningsinstitutt (FFI), Politihøgskolen og Norsk Uten- tementet, Forsvarsdepartementet, Kunnskapsde- rikspolitisk Institutt er sentrale norske forsknings- partementet, og Justis- og beredskapsdeparte- miljøer på feltet og samarbeider i konsortiet. mentet. Konsortiet har en rekke pågående forskningspro- Justis- og beredskapsdepartementet har siden sjekter, blant annet om forebygging av terrorisme 2009 også bidratt med midler (1 million) til pro- og annen kriminalitet, internasjonalt politiarbeid, grammet Europa i Endring som skal stimulere til jihad og radikalisering i Europa og om ekstremis- grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og ters bruk av internett og soloterrorisme. økonomiske endringsprosesser i Europa. 19.2.3 Forskningsrådsprogrammer 19.2.4 Avveining mellom ulike finanseringsmekanismer I perioden 2006-2012 har Justis- og beredskapsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet Departementet ser klare fordeler med forsknings- vært på om lag 10 millioner kroner årlig. Det årlige programmer i regi av Forskingsrådet. Hovedforde- beløpet kan variere noe fra år til år, blant annet len er knyttet til at Forskningsrådets konkurranse- fordi at programmer avsluttes og startes. I 2012 arena bidrar til å heve kvaliteten på forskningen. var bevilgningene til Forskningsrådet noe lavere Samtidig muliggjør programmer i Forskningsrådet som følge av at SAMRISK ble avsluttet i 2011 og en bedre utnyttelse av ressursene gjennom at de- at nytt program for samfunnssikkerhet og bered- partementet, sammen med andre departement, skap først er planlagt startet i 2013. kan finansiere større programmer som Justis- og beredskapsdepartementet selv ikke kunne finan- Det viktigste programmet som departementet fi- siert. Departementet trekker også fram at pro- nansierer per i dag er Velferd, Arbeid og Migrasjon grammene i Forskningsrådet bidrar til oppbygging (VAM). Programmet omfatter forskningstemaer av og utnyttelse av dyktige forskningsmiljøer, noe stor betydning for departementet. Eksempler på som er særlig viktig ettersom det juridiske forsk- relevante temaer er konsekvenser av økt rettslig- ningsmiljøet er relativt lite og departementet jobber gjøring, problemstillinger knyttet til marginalisering med mange nye og tverrfaglige problemstillinger. og migrasjon. Innenfor VAM-programmet er det iverksatt tiltak for ytterligere å styrke forskning på Imidlertid vil ikke programmene alene kunne svare innvandringen til Norge og innvandringsregule- på alle problemstillinger som fagavdelingene øns- ringsspørsmål. ker belyst. Dette skyldes både at programmene har en relativt lang tidshorisont, og departementet Departementet har også vært en bidragsyter til har gjerne behov for raske svar på konkrete SAMRISK - Samfunnssikkerhet og risiko som gikk problemstillinger. Dessuten er det en problemstil- fra 2007-2011. I statsbudsjettet for 2013 (Prop.1 S ling knyttet til at programmene samfinansieres av (2012-2013)) har Regjeringen foreslått et femårig flere departement,157 slik at de prosjekter som får forskningsprogram på temaene samfunnssikkerhet og beredskap i regi av Forskningsrådet. Det nye programmet vil være en oppfølging av SAMRISK. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til programmet i 2013 over budsjettene til Samferdselsdepar- 232 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 157 Eksempelvis er rammene for VAM om lag 100 millioner kroner årlig, hvorav Justis og beredskapsdepartementet finansierer 7 millioner kroner. støtte ikke primært er innrettet for å dekke Justis- de tradisjonelt har hatt relativt lite midler til forsk- og beredskapsdepartementets forskningsbehov. ning. Departementet påpeker at de ønsker både å konsentrere bruken av midlene på noen områder, Våre intervju viser derfor at departementet ser nyt- men at de også i større grad må samarbeide med ten av å kunne lyse ut egne prosjekter både fordi Forskningsrådet og andre departement for å frem- disse kan svare på problemstillinger som ikke om- bringe forskning de mener et av stor betydning fattes av programmene i Forskningsrådet, og sam- fremover. tidig som det å utlyse og følge egen-initierte prosjekter muliggjør en tettere oppfølging og formid- I Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2013, ved- ling og således til kompetanseheving i departe- legg Justis- og beredskapsdepartementet) påpeker mentet. Justis- og beredskapsdepartementet at de ønsker å konsentrere forskningsinnsatsen omkring noen Departementet bruker i varierende grad forsk- utvalgte områder: samfunnssikkerhet og bered- ningen i regi av direktoratene og av utdannelsesin- skap, innvandring, forebygging av kriminalitet og stitusjonene. Spesielt Rednings- og beredskaps- vold for å sikre bedre ressursutnyttelsen. avdelingen og Innvandringsavdelingen arbeider tett med underliggende etater om forskning. Terrorangrepene 22. juli 2011 aktualiserte behovet for økt forskningsinnsats, spesielt innenfor sam- Justis- og beredskapsdepartementet fastslår i funnssikkerhet og beredskap. I tillegg har andre Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2013, vedlegg hendelser, som ekstremvær og ras, problemer Justis- og beredskapsdepartementet) at det er be- med telenettet og ulykker til sjøs, vist behov for hov for å målrette forskningsinnsatsen framover og større forskningsinnsats med et sektorovergripen- departementet vil derfor foreta en nøyere avvei- de perspektiv (Prop. 1 S 2012-2013). ning mellom de ulike finanseringsmekanismene som en del av arbeidet med en forskningsstrategi. Det at departementet ønsker å styrke innsatsen på forskning på innvandring henger sammen med et 19.3 Framtidige kunnskapsbehov Europa i endring og en stadig økende innvandring forventes å få stor betydning både for dette og Justis- og beredskapsdepartementet medgir at det andre departements politikkområder framover. I ikke har vært betydelige endringer i forskningspor- dette arbeidet ser departementet særlig behov for teføljen departementet har finansiert de senere å samarbeide med Forskningsrådet og Arbeidsde- årene, verken med tanke på virkemiddelbruk eller partementet og Barne,- likestillings- og inklude- tematikk. Den største endringen er at oppdrags- ringsdepartementet. forskningen i økende grad er etterspørselsdrevet (basert på behov i fagavdelingene) og at FoU- Departementet trekker også fram at det er et be- nettverket har profesjonalisert prosedyrer for priori- hov for å øke bruken av systematiske evalueringer teringer av midler til oppdragsforskningen. og at dette vil inngå som en del av den juridiske forskningen. Dette gjelder særlig domstolsforsk- Det at det ikke har vært store endringer i porteføl- ning, eksempelvis knyttet til påtalemyndighetens jen kan også skyldes at porteføljen er relativt liten. og domstolens bruk av rettsmedisinske sakkyndig- Departementet erkjenner at det er en utfordring at bevis og evalueringer av egne virkemidler og avta- UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 233 ler, eksempelvis internasjonale avtaler på justis og Det foregår også juridisk forskning i instituttsekto- innenriksfeltet. ren. Fridtjof Nansens institutt, NOVA, FAFO og Institutt for fredsforskning var instituttene med flest I våre intervju etterlyser departementet også mer juridiske forskerstillinger i 2007 (Forskningsrådet, forskning på organiseringen og gjennomføringen 2009). av politiarbeidet, samt at globalisering og digitalisering har betydning for en rekke av departementets Disse instituttene mottar noe basisfinansiering fra politikkområder. Eksempelvis innebærer økt digita- Kunnskapsdepartementet men må ellers hente sin lisering og globalisering en rekke juridiske utford- finansiering fra oppdragsforskning eller delta på ringer og krav til økt fokus på IKT-sikkerhet. Depar- konkurransearenaene i Forskningsrådet. tementet ser et særlig behov for å samarbeide med Forsvarsdepartementet i dette arbeidet. Departementet er også bruker av forskningen som skjer i regi av programmene i Forskningsrådet som 19.4 Også andre departement finansierer juridisk forskning andre departement finansierer. Dette gjelder for eksempel programmer innen velferdsområdet, samferdsel, klima og Nordområdene o.a. Justis- og beredskapsdepartementet har sektoransvaret for forskningen på områder som omfattes av Som følge av at departementet har ansvaret sam- departementets ansvarsområder, men det er også funnssikkerhet og beredskap har departementet andre departement som finansierer forskning som også ansvaret for overvåking av trusselfaktorer, er relevant både for departementet, for departe- IKT-sikkerhet (fra og med 2013), terror og organi- mentets underliggende etater og det sivile sam- sert kriminalitet. På bakgrunn av dette jobber de- funnet forøvrig. partementet tett med Forsvarsdepartementet og er en bruker av forskningen som gjøres for eksempel De største akademiske forskningsmiljøene for juri- ved Forsvarets Forskningsinstitutt. disk forskning ligger ved det juridiske fakultet på Universitet i Bergen, institutt for privat rett, institutt 19.5 Organisering av forskningsarbeidet for offentlig rett og Institutt for kriminologi og rettssosiologi på Universitetet i Oslo og det juridiske 19.5.1 Organisering internt i departementet fakultet på Universitetet i Tromsø i fagevalueringen for juridisk forskning (Forskningsrådet, 2009). Det at departementet har hatt lite midler til FoU Denne type forskning er primært finansiert av preger både organisering av forskningsarbeidet og Kunnskapsdepartementet. bruken av forskning i departementet. Departementet har tette forbindelser til det akade- Departementet har opprettet et FoU-nettverk der miske miljøet og det er stor mobilitet mellom aka- lederen for FoU-nettverket sitter i plan og admini- demia og forvaltningen. Departementet mener det strasjonsavdelingen. Nettverket består av om lag er viktig å støtte opp om denne forskningen, selv 11 personer med representanter fra alle avdeling- om den juridiske grunnforskningen i liten grad bru- ene. kes direkte i politikkutviklingen. 234 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Nettverket møtes formelt ca. 2 ganger i året i for- 19.5.2 Identifisering og beskrivelse av kunnskapsbehov bindelse med budsjettprosessene. Det er FoUnettverket som gir råd om beslutningen knyttet til finansering av egen-initierte forskningsaktiviteter. Departementet har ingen formell prosedyre for å De ulike fagavdelingene sender inn sine prosjekt- fange opp forsknings- og kunnskapsbehov fra un- forslag som FoU-nettverket vurderer etter egenut- derliggende etater og det sivile samfunn. Det er i viklede kriterier for relevans, kvalitet og forankring i stor grad fagavdelingene som kommer med sine departementet. FoU-nettverket kommer med sin bestillinger utfra egne kunnskapsbehov eller basert anbefaling til hvilke prosjekter som skal støttes. på innspill fra kontakt med forskningsmiljøer, andre Denne anbefalingen blir først tatt opp på ledermøte departement og andre sentrale aktører eksempel- og så behandlet av politisk ledelse. vis direktorater, tilsyn, nemder o.a. samt organisasjoner i det sivile samfunn. Kommunenes interes- Lederen for FoU-nettverket har ansvaret for kon- se- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er også en takten med Forskningsrådet, sitter i departemen- viktig samarbeidspartner for departementet. tets forskningsutvalg og har dialogen med Kunnskapsdepartementet. Departementet har ingen Forskningsrådet kommer også med innspill gjen- representant i regjeringens forskningsutvalg. nom dialog og budsjettforslag til departementet. Forskningsrådet har gjennomført en fagevaluering Samtidig som departementet skal utarbeide en av juridisk forskning.158 forskningsstrategi, skal de også kartlegge og identifisere mulige tiltak for å styrke forskningskompe- Departementet har ikke utarbeidet en egen fors- tansen internt i departementet og vurdere depar- kingsmelding eller forskningsstrategi ennå, men tementets deltagelse på forskningsarenaene. Stra- FoU-arbeidet er forankret i budsjettdokumenter og tegien er planlagt ferdig innen utgangen av 2013. handlingsplaner. 159 Departementet ser at det på mange områder vil I Forskningsmeldingen (2013) kommuniserer også være behov for et tettere samarbeid om forsk- departementet sitt kompetanse og kunnskapsbe- ningsaktiviteter med andre departement (eksem- hov, samt departementets strategi for å dekke dis- pelvis Arbeidsdepartementet, Samferdselsdepar- se. Departementet har også vært tydelige på at de tementet og Forsvarsdepartementet) for å utnytte ønsker å lage en forskningsstrategi i løpet av forskningsressursene bedre. 2013. Departementet påpeker også i Forskningsmeldingen (Meld. St. 18, 2012-2013, vedlegg om Justis- og Beredskapsdepartement) er forskningen på departementets områder er høyt prioritert i EU og Forskningsrådet (2009), Rettsvitenskapelig forskning i Norge – en evaluering at departementet ser behov for å kartlegge inter- 158 nasjonale programmer, prosjekter og prosjektresul- 159 Eksempler på dette er handlingsplanene «Gode krefter – kriminali- tater for å øke oppmerksomheten og samspillet mellom nasjonal og internasjonal forskning. tetsforebyggende handlingsplan – 35 tiltak for økt Trygghet» (2009), «Felles trygghet – felles ansvar» (2010), ”Stopp menneskehandelen” (2006-2009) og ”Vendepunkt»- handlingsplan mot vold i nære relasjoner(2008-2011). UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 235 19.5.3 Spredning av forskningsresultater Departementet anser at Forskningsrådet har det kontinuerlige formidlingsansvaret for resultater fra prosjektene som finansieres gjennom deres programmer. Departementet har både alene og sammen med Forskningsrådet arrangert interne og eksterne forskningsseminarer. Direktoratene har ansvaret for formidlingen av resultatene av forskningen som finansieres i regi av dem. Når det gjelder forskningsaktiviteter som initieres av departementet selv, har departementet tradisjonelt lagt ut alle rapporter på sine nettsider og på intranettet, men har hatt tekniske problemer i forbindelse med flytting etter 22. juli. Når det gjelder intern formidling har departementet, en prosedyre for formidling av forskningsresultater og funn fra rapporter som bestilles av departementet og rapporter fra direktoratene. Det legges føringer i tilsagnsbrev om at JD skal ha utkast til rapporter som bestilles. Dette for å få tid til å informere politisk ledelse om politisk viktige forskningsfunn, før rapporten offentliggjøres. 236 UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM 237 20 Referanseliste Arbeidsdepartementets FoU-strategi (2006-2009) Fiskeri og kystdepartementet (2011) Forskningsstrategi 2011-2014 Forskningsrådet (2009) Rettsvitenskapelig forskning i Norge – en evaluering Forskningsrådet (2011) Biofagevalueringen Forskningsrådet (2012) Statistikk Forskningsrådet 2011. Forskningsrådet (2013) Oversikt over departementenes bevilgninger til aktiviteter i Forskningsrådet for 2006-2012 Justis- og politidepartementet, Dørum, Odd Einar Pressemelding 26.01.2004 Kunnskapsdepartementet (2008) Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning Kunnskap for kvalitet 2008–2013 Kunnskapsdepartementet (2012) Forskningsbarometeret 2012 Forskning for forandring Meld. St. 18, (2012-2013) Lange linjer – Forskning gir muligheter NIFU (2012): Statsbudsjettanalysen (2012), offentlig tilgjengelig versjon og oversendelse av grunn- NSD Forvaltningsdatabase (2013), tilgjengelig på http://www.nsd.uib.no/polsys/forvaltning/forvaltning sdatabasen.html Oxford Research (2012) Evaluering av Havforskningsinstituttet Prop. 1 S (2012–2013) Proposisjon til Stortinget, Budsjettforslag 2013 m saldert budsjett for 2012 – alle departementene Pöyry og Damvad (2012) Evaluering av NIFES Riksrevisjonen (2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken Dokument 3:3 (2012–2013) SIRUS Årsmelding 2011 (2012) SSB (2013) FoU statistikk SSB http://www.ssb.no/fou/. St. Meld Nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge «Innovasjonsmeldingen» St. melding nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille St. meld nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning lagsdata for 2012 og 2006. Statsbygg FoU-strategi 2013-2017 NIFU (2012b): Kunnskap og kvalitet i ny kontekst, Techopolis (2012): A Good Council? Evaluation of Sluttrapport fra Kunnskapsdepartementets strate- the Research Council of Norway giske forskningsprogram, 2009–2011 NIFU (2013) FoU statistikkbanken, www.foustatistikk.no NOU 2008:3: Sett under ett 238 NOU: 2011: 6 Et åpnere forskningssystem UTREDNING OM DEPARTEMENTENES ARBEID MED FORSKNING | DAMVAD.COM Sørkedalsveien 10A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K
© Copyright 2024