1. No category

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til
konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL
KOMMUNEKONFERANSE.
Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka Trøndermøte på
Stjørdal. Nå er vi på sør- trøndermøte og jeg gleder meg til to dager med
inspirerende foredrag og viktig erfaringsutveksling i godt selskap!
I år har vi satt utvikling og styring i kommunesektoren som hovedtema, og vi
retter særlig oppmerksomhet mot skole - og stedsutvikling.
Dette er den femte kommunekonferansen i serien Politikk og Plan. Sjøl har jeg
opplevd disse samlingene som gode møteplasser der vi har fått drøfta felles
utfordringer og muligheter for fylket vårt. Og jeg synes det er gledelig med så
stor oppslutning fra kommunene også denne gang
Ulike Dilemma og koblinger mellom Politikk og Plan har vært en rød tråd for
denne konferanseserien. Og tematikken har vel sjelden vært mer diskutert og
aktuell.
De siste årene har vi også hatt en rekke større og krevende prosesser i fylket
som er spekket både med Politikk og planer. Jeg kan nevne bla. etablering av ny
kampflybase på Ørland, Vindkraft, Godsterminal og mange flere.
Dette er lokaliseringer med vesentlig betydning for både kommuner og region.
Samtidig har store etableringer kostnader og konsekvenser for både miljø og
samfunn. Her opplever vi at ulike nasjonale mål kan kollidere med hverandre,
og det kreves nye utredninger, skjønn og avveininger.
Konkurransen om arealer og ressurser gjør at vi i stadig økende grad står
overfor dilemmaer og politiske avveiing mellom ulike interesser.
Samtidig ser vi at samarbeid om arealbruken på tvers av både fylker og
kommuner er umåtelig viktig. Fylkestinget vedtok en Regional strategi for
Arealbruk i fjor, som har vært ute på høring. Her ville vi sette søkelys på at det
er ulike arealutfordringer i ulike deler av fylket, samtidig som vi fortsatt må
forholde oss til en sektorisert nasjonal politikk.
Kommunereformen var tema på tema på fjorårets kommunekonferanse
på Brekstad. Da var det relativt blanke ark. Nå er vi inne i en relativt
omfattende prosess, og kanskje føler mange at arka fortsatt er like blank ?
Som kjent har begge trønderfylkene nå gjort vedtak om å utrede
sammenslåing. Det skal også lages felles fylkesplan.
Nå skal kommunene snart offentliggjøre «håkken en vil god-blonke tel» - for å
si det med Prøysen, eller i heletatt om en skal blonke til noen ?
Debatten raser,- samtidig skal vi holde hjula i gang. Vi skal produsere tjenester
og vi skal drive plan -og ikke minst,- utviklingsarbeid.
Jeg vil likevel på oppløpssida som fylkespolitiker få lov til å gjøre meg noen
betraktninger om lokaldemokratiet vårt.
I det pågående kommuneprosessene er det noen forhold jeg mener er viktig å
ta med seg. Små kommuner har ofte et gjennomsiktig administrativt og politisk
miljø med åpenhet rundt relasjoner og tilknytninger. Dette øker folks tillit til at
avgjørelser blir vedtatt og fattet på en forsvarlig og upartisk måte. I en større
kommune, med flere innbyggere, vil det være færre som kjenner eksiterende
relasjoner. Det at vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem
vedtaket angår, gir god oversikt og utgjør en mer effektiv bruk av tilgjengelige
ressurser. Nærhet til politikken gir dessuten mulighet for økt engasjement hos
lokalbefolkningen og er således positivt for det lokale folkestyre, noe som
støttes av KS rapporten «Kommunestørrelse og lokaldemokrati» (2014). Altså,dette er ikke synsing,- men dokumentert fakta.
Å løse lokale utfordringer gjennom dugnad har vært og er viktig for mange
deler av samfunnet. At kommunene viser fleksibilitet og bidrar til uformell
samhandling er viktig da samfunnsutviklingen i småkommuner er avhengig av
lokale initiativ og kreative prosesser. Oversiktlige kommuner med gode
møteplasser, samt nærhet mellom rådhus og befolkning styrker etter min
oppfatning grasrotdemokratiet.
Jeg har oppfatta Regjeringen dit hen at man mener at interkommunalt
samarbeid kan være udemokratisk. Det er imidlertid slik at kommunestørrelsen
er helt uavhengig av hvordan man utøver eierstyringen og antall
interkommunale selskap man deltar i.
Min erfaring som lokal- og regionalpolitiker er at samarbeid gir større
påvirkningskraft overfor fylke og stat.
I sluttrapporten fra Ekspertutvalget for kommunereformen konkluderes det
med at kommuner bør ha en minstestørrelse på 15 000–20 000 innbyggere for
å tilføres nye oppgaver. Vi kan da faktisk ende opp med mer statlig styring eller
nye kommunale samarbeid.
Når vi ser på erfaringene fra kommunereformen i Danmark ser vi at selv store
kommuner må samarbeide etter reformen. Danskenes reform har også
medført sentralisering av offentlig tilbud, samt en halvering av antall
folkevalgte. Det er dessuten opprettet over 6000 nye administrative stillinger. I
et langstrakt Norge vil disse resultatene kunne forsterkes. Den «lokale
lokalpolitikeren» kan forsvinne og prinsippet om at avgjørelser bør tas
nærmest mulig folket kan bli utfordra. Vi vil også få lengre avstand mellom dem
som mottar og de som yter tjenestene. Dette kan igjen gi en opplevelse av økt
byråkrati, større avmakt samt gi tilbud som harmoniserer mindre med folks
reelle behov og ønsker. Æ e redd vi da vil måtte omdøpe denne
konferanseserien til mytji plan og bittelitt politikk; )
Regjeringen vil slå sammen småkommuner for at de skal få større fagmiljø og
derigjennom yte bedre tjenester. FAFO rapporten «Kompetanse i
kommunene», viser at små kommuner ikke har større kompetanse- og
rekrutteringsproblemer enn store. Altså at det ikke er systematisk forskjell
etter kommunestørrelse. Dette kan kanskje eksemplifiseres med Rindal
kommune med sine 2046 innbyggere som fikk Europarådet pris for godt
styresett i 2014. Rindal ligger på topp i landet når det gjelder innbyggernes
tilfredshet med tjenestetilbud og lokaldemokrati. Et annet eksempel kan være
Høylandet kommune, med 1257 innbyggere, som i 2014 gikk til topps i
Kommunal Rapport sitt Kommunebarometeret. Småkommunen scorer høyt
både på grunnskole, pleie og omsorg, barnevern, helse, økonomi og nærmiljø.
Dette er heller ikke synsing,- men fakta.
Fylkeskommunale erfaringer Fylkeskommunen har invitert ert til denne konferansen, - hvorfor, - jo
fordi vi ønsker å få til en god utvikling ikke bare i kommunen men i
fylket/regionen. Da er det nødvendig å se ting i sammenheng og også
finne arenaer for samhandling som nettopp ivaretar dette. Det er da
jeg i disse kommunereformstider jeg vil peke på nødvendigheten av å
ha et regionalt folkevalgt nivå. Jeg er sterkt i tvil om vi ville hatt et
vedtak om kampflybasen på Ørlandet, tror heller ikke at vi har vært
der vi er når det gjelder Lakseveien eller Fosenveien Skal vi klare å
utvikle den enkelte kommune så vet vi at det finnes oppgaver som
krever samhandling over kommunegrenser som noen må ta seg av ,-ta
for eksempel, samferdsel, videregående opplæring. Dette må selvsagt
skje i samspill med både kommunene og andre parter. Det er her det
regionale nivået er viktig for å få gjennomslag og ikke minst stå opp
mot sentraliseringskrafta mot Osloregion. Derfor vil jeg minne dere om
at dere ikke glemmer betydningen av de regionale oppgavene når dere
" på hjemmebane" skal fortsette diskusjonen om kommunereform og
oppgaver og hvem som skal gjøre hva.
Avrunding
Her på Oppdal står ikke oppgaver, partnerskap og mulige grenser på
programmet. Dette skal drøftes bla. på KS konferansen om noen uker. Men i
løpet av disse dagene vil vi komme inn på hva kommunereformen kan bety for
ulike områder og virksomheter. Hvordan reformen vil prege kommuner og
fylker sine disposisjoner framover?
Personlig mener jeg at debatter om grenser ikke må hindre oss i å ta debatter
om styringsutfordringer, eller hvordan vi bruker vi det lokale og regionale
handlingsrommet i denne brytningstiden. Problemstillingene vil berøres
gjennom innlegg, eksempler og samtale både i dag og i morgen.
Godtfolk - Jeg har god tru på at innleggene og samtalene på samlingen vil gi oss
kraft i arbeidet for bolyst, nærings-utvikling og miljø - uansett kommune - og
fylkesgrenser!
Ønsker oss alle fine og nyttige dager.