ABCDE-prinsippene Agenda Turid S Verdich Ledende spesialsykepleier-Fag Akuttmottaket Oslo Universitetssykehus, Ullevål Den ustabile pasienten Systematisk tilnærming, ABCDE Observasjoner og tiltak Dokumentasjon Case Den ustabile pasienten Du tilser en pasient etter en time; Pas. er blitt somnolent og lite kontaktbar. Pas puster unormalt. Pasientens dyne og laken er kliss våt av urin, og vinduet i rommet står oppe. Hva gjør en pasient ustabil? Avvik fra normalstatus ifht – – – Respirasjon Sirkulasjon Bevissthetsnivå Hvor stort avvik? Bør man oppdage pasienten før han blir ustabil? Hva gjør du? 1 Første undersøkelse Systematisk tilnærming Kommunikasjon; Menneskelig svikt kan føre til feilvurderinger og ineffektivitet i pasient-behandling. – Økt forekomst i akuttsituasjoner Konkret og effektiv kommunikasjon – sørger for at alle involverte i samme pasientmottak får med seg det som trengs av informasjon. Når pasienter blir ustabile kan stressnivået bli høyt og situasjonen føles uoversiktlig Pga dette bør man ha en systematisk og enkel tilnærming til pasienten ABCDE-prinsippet ble i utgangspunktet utviklet for traumepasienter, men blir i dag brukt på alle akuttmedisinske pasienter CRM - fokus på; God rollefordeling God kommunikasjon God ressursbruk Fortløpende åpen vurdering av situasjonen Tilkall hjelp tidlig ” Closed loop communication ” 2 Dokumentasjon; Sykepleieren har et juridisk ansvar for å dokumentere Skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger ut i fra den helsehjelpen som blir gitt pasienten Endringer i pasientstatus skal dokumenteres Systematisk tilnærming A B C D E Airway (luftveier) Breathing (respirasjon) Circulation (sirkulasjon) Disability (bevissthet / nevrologi) Exposure (undersøke hele pasienten) (kan også kalles Ekstra) Dette er i prioritert rekkefølge! Start på toppen igjen hvis pasienten blir dårligere. Kan brukes på alle pasienter, overalt. Undersøkelses teknikk; SE - LYTT - KJENN; en grunnleggende teknikk som brukes ved undersøkelse av alle pasienter. A: Luftveier Symptomer Bevisstløs pasient – nedsatt bevissthet Respirasjonsstans-nedsatt resp. Cyanose i ansikt Skum, blod, slim, hevelse eller oppkast i/rundt munnen 3 A: Luftveier A: Luftveier Observasjoner Tiltak Luftveiene kan være Helt blokkert Delvis blokkert / stå i fare for å bli blokkert Se/hør etter: Om tungen blokkerer luftrøret (faller bakover) Tungeødem Fremmedlegemer (matrester, tenner, snus etc) Blod, slim, oppkast Sot rundt munnen Surklete respirasjon Fjerne fremmedlegemer Suging Manuelt holde frie luftveier – – Trekke frem hake Bøye hodet bakover Stabilt sideleie (hvis normal respirasjon i over 1 min,- HLR-retningslinjer) Svelgtube? 4 B: Respirasjon B: Respirasjon Symptomer Observasjoner Cyanose Taledyspnoe Surklete eller anstrengt respirasjon Påvirket bevissthet – – – – Søvning Irritabel Forvirret Motorisk urolig Respirasjonsfrekvens (telle i ett minutt) Respirasjonsbevegelser / mønster – – – – Symmetri / asymmetri Dyp / overflatisk Bruk av (hjelpe)muskler (løfting av skuldre, halsmuskler) Regelmessig / uregelmessig SpO2 (oksygenmetning i blodet)saturasjon B: Respirasjon Tiltak Thoraxleie, evt det leiet som pasienten selv foretrekker (på sengekant, for eksempel) Oksygentilførsel Løse tettsittende klær Formidle ro Forstøver? Assistere ventilasjonen med maske/bag 5 Respirasjon: Tiltak Nesegrime: Gasshastighet Oksygeninnhold 1 l/min 24% 2 l/min 28% 3 l/min 32% 4 l/min 36% 5 l/min 40% 6 l/min 44% 6 C: Sirkulasjon Sirkulasjon: Tiltak Symptomer Hjertestans Blek, kald, klam hud (evt rød, varm hud) Svimmelhet - uro Synkope Blødning Initial væskeresusitering Krystalloider – Ringer Acetat/NaCl Væskestøt 250 ml Rask respons, normalisering av kliniske tegn som vedvarer Forbigående respons, midlertidig normalisering-blødn.? Ingen respons, væskestøtet gir ingen respons Kontroller blødning Etabler IVinnganger Erstatt tapt væske tap Ev sjokkleie AHLR v/hjertestans Massiv transfusjonspakke 5 Sag – 250 ml 5 Plasma – 200 ml 1 Trombocytt fra 4 givere Ved fysiologisk påvirket pas. Med åpenbart transfusjonsbehov prioriteres blodprodukter! 7 C: Sirkulasjon Observasjoner Pulstrykk Hudkvalitet (temperatur, farge, fuktighet) Puls (frekvens, fylde, regelmessighet) Kapillærfylning (trykk en finger mot huden på brystbenet i 5 sek og slipp, tell hvor mange sekunder det tar før huden får normal farge igjen. Normalverdi: < 2 sek) Blødningkontroll Blodtrykk (sent tegn!!) Evt måle diurese D: Bevissthetsnivå / nevrologi D: Bevissthetsnivå / nevrologi Symptomer Observasjoner Endringer i bevissthetsnivå Pupilleforandringer Plutselig kraftig hodepine Oppkast, lysskyhet, nakkestivhet Nevrologiske utfall – – – Ansiktsskjevhet Nedsatt følelse / kraft i ekstremiteter Afasi Vurdering av bevissthetspåvirkning – – Agitert / irritabel Somnolent / sløv Glasgow Coma Scale Evt. pupiller: størrelse og lysreaksjon Vurdere alle ekstremiteter ifht sensibilitet og kraft Blodsukker 8 D: Bevissthetsnivå / nevrologi Tiltak Oksygenbehandling hvis tegn på hypoksi Intravenøs væske hvis hypotensjon Videre observasjon Stabilt sideleie hvis bevisstløs Beredskap ifht krampeutvikling (Stesolid) Ro rundt pasienten E: Ekstra (undersøke hele pasienten) Fjerne klær, observere hele pasienten, inkludert bakside Måle temperatur – Gi evt Paracet Frostanfall? SIRS kriterier? NEWS? Smerter? – – – Registrering av NRS/VAS Lokalisasjon og type smerte Gi evt smertestillende Case Case: Du tilser en pasient etter en time; Pas. er somnolent og lite kontaktbar. Pas puster unormalt. Pasientens dyne og laken er kliss våt av urin, og vinduet i rommet står oppe. Hva gjør du? 9 Dokumentasjon Observasjoner / tiltak som ikke er dokumentert, er ikke gjort Dokumentasjon er viktig for å følge pasientens tilstand over tid Kan gi en bedre oversikt over pasientsituasjonen Case 2 Du jobber på PO, og tilser en av dine pasienter. Han har KOLS og er nylig operert for FCF. Han klarer nesten ikke snakke og er veldig engstelig. Han er kald og klam Pulsen er 116, pulstrykket er 25, og han hiver etter pusten HVA GJØR DU? 10
© Copyright 2024