Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 201126633 15/3628-2 02.09.2015 Habilitetsvurderinger i forbindelse med bystyremøter - tidligere byråder Det vises til brev 31. juli 2015 der Bergen kommune ved bystyrets kontor stiller enkelte spørsmål i forbindelse med vurderingen av habiliteten til bystyremedlemmer ved behandling av saker i bystyremøter der bystyremedlemmet tidligere har vært byråd med ansvar for den aktuelle saken. Vi understreker at vi med dette ikke tar stilling i de konkrete habilitetsspørsmålene som ligger til grunn for henvendelsen. I brevet spør kommunen konkret om det er "grunnlag for/mulighet til å kjenne byråder habile til å behandle saker de selv har vært med på å fremme og hva er i så fall den juridiske begrunnelse/lovhjemmel for dette?" Basert på det øvrige innholdet i brevet legger departementet til grunn at problemstillingen egentlig gjelder habilitetsvurderingene for bystyremedlemmer som tidligere har vært byråder. Habilitetsreglene for sittende byråder vil derfor ikke bli behandlet. Kommunen stiller først spørsmål om det foreligger en plikt til å begrunne avgjørelsen om noen skal anses inhabile eller ikke. Departementet vil her vise til at habilitetsavgjørelser er ikke er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og det foreligger følgelig ikke begrunnelsesplikt etter lovens § 25. Etter kommuneloven § 30 nr. 4 skal avgjørelsen om noen er inhabile føres i møteboken. Det skal også vises til hvilken lovbestemmelse avgjørelsen bygger på. I enkelte tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig å gi en nærmere begrunnelse for avgjørelsen da det kan sikre etterprøvbarheten og en mer forsvarlig saksbehandling i forkant. Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Kommunalavdelingen Saksbehandler Edvard Aspelund 22247220 Utgangspunktet er at de som er valgt til å være medlemmer av et folkevalgt organ har en rett og en plikt til å delta i forhandlingene i organet, jf. kommuneloven § 40 nr. 1. Eventuelle begrensninger og unntak for denne retten, som for eksempel inhabilitet, må ha en tilstrekkelig klar hjemmel. Bestemmelsene finnes i hovedsak i forvaltningsloven kapittel II og kommuneloven § 40 nr. 3. En folkevalgt skal anses som habil så fremt det ikke foreligger en lovhjemmel som tilsier at bystyremedlemmet er inhabil i den konkrete saken, og det er en slik konklusjon som i første rekke krever grunnlag. Det er på det rene at de tilfellene kommunen viser til, ikke er særskilt regulert. Videre er hovedregelen er at en folkevalgt som deltar ved behandlingen av en sak i ett organ, ikke automatisk anses inhabil til å delta i behandlingen av samme sak i et annet organ. For eksempel kan ordføreren delta ved behandlingen av en sak i kommunestyret når dette organet behandler en innstilling fra formannskapet selv om hun er møteleder i begge organ, jf. kommuneloven § 9 nr. 3. Det kan derfor ikke automatisk anses som "inhabiliserende" at saken som skal behandles i bystyret er fremmet av den tidligere byråden. Både byrådet og bystyret er å anse som folkevalgte organ i denne sammenheng. På den annen side kan ikke byråder samtidig sitte som bystyremedlemmer, og det kan argumenteres for at dette taler for at man som medlem i bystyret ikke skal delta ved behandlingen av en sak man har hatt ansvar for som byråd. De hensynene som taler for fratredelsesplikten fra bystyret, gjør seg etter departementets vurdering imidlertid ikke like gjeldende når det gjelder tiden etter man har gått av som byråd og gjeninntrer som medlem av bystyret. En byråd er også en del av den administrative ledelsen i kommunen, og vil i enkelte tilfeller opptre som administrasjonssjef (rådmann). Det innebærer blant annet at den har et overordnet ansvar for at sakene er forsvarlig utredet, og skal også komme med en innstilling til politisk behandling. Spørsmålet er om de samme hensynene taler for at en byråd må likestilles med en ansatt administrasjonssjef i de tilfeller byrådens befatning med saken er i kraft av å være sjef for en byrådsavdeling. Regelverket er klart på at en administrasjonssjef ikke er valgbar til kommunestyret, og når man blir byråd fratrer man også sine øvrige verv i kommunen. Det er også klart at en ansatt i kommunen vil være inhabil til å behandle en sak som folkevalgt dersom man har hatt befatning med som ansatt, jf. kommuneloven § 40 nr. 3. Dette vil også gjelde for en avgått administrasjonssjef som senere blir kommunestyrerepresentant. I de tilfellene hvor byrådet fungerer som et kommunalt organ og utarbeider en innstilling som fremmes for bystyret for endelig behandling, vil situasjonen kunne sammenlignes med et utvalg eller komité i en formannskapskommune. I slike saker vil medlemmene av utvalget, herunder lederen, kunne delta ved behandlingen av saken i kommunestyret. For parlamentariske kommuner er det også slik at byrådet er et politisk organ og består av folkevalgte. Dette taler for å holde fast ved hovedregelen om at folkevalgte kan behandle samme sak i to ulike organ, og dermed at man ikke blir inhabil selv om bystyremedlemmet fremmet saken da vedkommende var byråd. Til forskjell fra en innstilling fra en rådmann, vil byrådets behandling og innstilling ha et klarere politisk preg og ha vært gjenstand for politisk Side 2 behandling. Det er heller ikke funnet tilstrekkelig med holdepunkter for at de hensynene som ligger bak kommuneloven § 40 nr. 3 om ansattes tidligere befatning, skal gjøres seg gjeldende for byråder selv om de også har et administrativt ansvar for den enkelte byrådsavdelingen. På bakgrunn av de ovennevnte vurderingene, legger departementet til grunn av vurderingen av habiliteten til bystyremedlemmet må foretas etter den skjønnsmessige bestemmelsen i forvaltningsloven § 6 annet ledd (så fremt ingen av bestemmelsene i § 6 første ledd kommer til anvendelse). Dette synes også å ha vært kommunens tidligere standpunkt, jf. brev 21. juni 2013 og 23. januar 2015 til de aktuelle bystyremedlemmene. Etter en vurdering av forvaltningsloven § 6 annet ledd kan det tenkes tilfeller hvor bystyremedlemmer, som er avgåtte byråder, bør anses som inhabile ved bystyrets behandling av enkelte sakstyper fra den aktuelle byrådsavdelingen. Blant de momentene som vil være særlige relevante i en slik vurdering, er hva slags sak det gjelder og bystyremedlemmets tilknytning til saken. At bystyremedlemmet var byråd da saken ble fremmet er ikke i seg tilstrekkelig til at det foreligger "særegne forhold". Det mer pressende spørsmålet blir om bystyrets behandling av saken kan innebære en "særlig fordel, tap eller ulempe" for den det gjelder. Det er tidligere lagt til grunn som et prinsipp at man ikke skal delta ved behandlingen av en av sak som innebærer at en kontrollerer et organ man er medlem av, eller har eller har hatt ansvar for, se blant annet Justisdepartementets lovavdelings uttalelse 4. februar 1991 (sak 2537/1990). Når bystyret utøver sin kontroll- eller tilsynsrolle vil det kunne være holdepunkter for at en tidligere byråd er inhabilt dersom bystyrets behandling kan være til kritikk eller tap av omdømme for vedkommende. Det er også verdt å merke seg at det generelt sett skal mye til før tidligere politisk engasjement i saken eller at man har tatt stilling før saken behandles medfører inhabilitet etter denne bestemmelsen, se blant annet lovavdelingens uttalelse 5. juni 2012 (sak 2012/3386) og 23. juni 2015 (sak 2015/3463) som for øvrig også omhandler betydningen av befatning med saken som tidligere byrådsleder (statsråd Monica Mæland). Det at bystyremedlemmet tidligere har kommet med en innstilling, og dermed forslått en bestemt løsning, vil derfor ikke automatisk være tilstrekkelig til å vedkommende er inhabil. For å oppsummere, så må den generelle hovedregelen være at bystyremedlemmer er habile til å behandle saker de selv har vært med å fremme som byråder. Spørsmålet om ev. inhabilitet må vurderes fra sak til sak, og avhengig av sakstype kan det være grunnlag for å kjenne bystyremedlemmet inhabilt etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Side 3 Edvard Aspelund seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 4