PwC Samfunnsansvar 100 2015: Reisen har begynt
Oktober 2015 PwC Samfunnsansvar 100 2015: Reisen har begynt www.pwc.no Vil du vite hvordan ditt selskap presterer - kontakt oss! For ytterligere informasjon om PwC Samfunnsansvar 100 og sustainability-tjenester ta kontakt med: Eli Moe-Helgesen Partner og ansvarlig for sustainability-tjenester [email protected] +47 952 60 113 Magnus Gravem Senior Associate, sustainability-ekspert [email protected] +47 474 07 585 PwC Jan Rindal Manager, Prosjektleder PwC Samfunnsansvar 100 [email protected] +47 950 32 410 Toril Bendiksvoll Senior Manager, sustainability-konsulent [email protected] +47 996 02 771 Forord Vi lanserer i år for første gang studien PwC Samfunnsansvar 100. I studien analyserer vi Norges 100 største selskap og deres kommunikasjon av samfunnsansvar. Resultatene gir også et godt grunnlag for sammenligning i framtiden. Samfunnsansvar er et begrep som kan forstås på mange måter. Vi mener at selskap som er gode på samfunnsansvar integrerer hensynet til samfunnet, miljøet og interessentgrupper i daglig drift. Samfunnsansvar skal også bidra til selskapets måloppnåelse. Samtidig skal det være en del av kjernevirksomheten og ikke en egen virksomhet i eller ved siden av selskapet. Vi mener at selskap som arbeider strategisk med samfunnsansvar vil øke sannsynligheten for å skape langsiktig avkastning for sine eiere. Derfor er det viktig å fokusere på tema som er relevante for selskapets strategi, men samtidig også for selskapets viktigste interessenter. Kommunikasjon av hva som gjøres, samt hvordan og hvorfor selskapet forholder seg til samfunnsansvar, er også viktig. Studien viser at Norges største selskap er langt dyktigere til å kommunisere at samfunnsansvar er viktig enn til å fortelle hva det betyr i praksis. Det er flere ulike og gode tilnærminger til arbeid med samfunnsansvar, likevel er det noen faktorer alle selskap bør ha et bevisst forhold til. Disse faktorene danner grunnlaget for studien som er gjennomført, og denne rapporten trekker frem interessante funn fra dette utgangspunktet. Resultatene fra PwC Samfunnsansvar 100 tilsier at det er en betydelig spredning blant selskapene relatert til rapportering av samfunnsansvar. Enkelte selskap rangeres høyt, mens andre har en lengre vei å gå. Et viktig funn er at flere selskap ikke fullt ut etterlever lovkrav og selvpålagte standarder. Informasjon om samfunnsansvar blir brukt som beslutningsgrunnlag for viktige avgjørelser og følgelig er det nødvendig at informasjonen er korrekt. Selskap som evner tydelig å formidle rasjonale, mål, prosess og resultater, og som får dette verifisert av en ekstern tredjepart, vil oppnå høyere kvalitet på rapportert data. Det er få selskap i studien som viser til dette, noe som bidrar til å redusere troverdighet og tillit til selskapets rapportering, og dermed også arbeidet med samfunnsansvar. Ved siden av analysen som er utført i studien, presenterer vi eksempler på hvordan ulike selskap arbeider med verdiskaping gjennom samfunnsansvar. Dette er ment til inspirasjon for andre virksomheter. Vi håper PwC Samfunnsansvar 100 vil være nyttig og god lesning! Eli Moe-Helgesen Partner og ansvarlig for sustainability-tjenester PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 3 Introduksjon Hva er PwC Samfunnsansvar 100? • Kartlegging av hvordan Norges 100 største selskap kommuniserer samfunnsansvar • Rangering av selskapene i kategorier etter: - Total poengsum - Poengsum innenfor: - Strategi - Styring og kontroll - Kommunikasjon • Presentasjon av hvordan selskap arbeider med ulike tema innen samfunnsansvar • Innblikk i trender og utvikling innen samfunnsansvar For mer informasjon, se Metode side 22. PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 5 Hovedfunn Norges 100 største selskap har varierende nivå på arbeidet med samfunnsansvar. Kvaliteten på kommunikasjon og rapportering av samfunnsansvar er også ulik, og graden av modenhet er forskjellig. PwC Samfunnsansvar 100 rangerer selskapenes modenhet mellom lav, middels, og de to kategoriene høy og avansert. Dette er basert på samlet poengsum innen områdene strategi, styring og kontroll, og kommunikasjon. Dermed er det potensial for betraktelige forbedringer fra majoriteten av Norges 100 største selskap. Antall selskap med ulik grad av modenhet Avansert Høy Middels Lav 13 22 30 35 100 Styring av samfunnsansvar 79 av Norges 100 største selskap kommuniserer at samfunnsansvar er en viktig del av deres forretningsstrategi. 25 av disse har kvantitative mål, KPIer og fokuserer på risiko og muligheter ved samfunnsansvar. Med andre ord er det et stort flertall av selskapene som anser samfunnsansvar som viktig for å oppnå egne mål, men kun et mindretall av disse viser til viktige elementer for god styring på området. I selskap hvor samfunnsansvar er viktig for forretningsstrategien er en god styringsmodell på området nødvendig. For selskap som ikke har dette på plass medfører det risiko for at de ikke klarer å følge opp forretningsstrategien. Selskap som har en god styringsmodell på samfunnsansvar uten at det kommuniseres, kan med fordel tydeliggjøre hvordan samfunnsansvar er inkludert i virksomheten for å forbedre selskapets troverdighet. 6 PwC 80 60 40 20 79 25 Samfunnsansvar viktig del av strategi KPIer, mål, risiko og muligheter - Regnskapsloven §3-3c Verifikasjon Av de 43 selskapene som PwC definerer som store foretak i henhold til Regnskapsloven §3-3c, viser analysen at 15 av disse selskapene ikke rapporterer som påkrevd. Majoriteten av selskapene som ikke rapporterer i henhold til loven, mangler informasjon om menneskerettigheter og antikorrupsjon. For disse selskapene er det nødvendig å endre sin rapportering slik at de rapporterer i henhold til lovkravet. Alternativt kan de rapportere i henhold til GRI eller FNs Global Compact, eller tydelig forklare hvorfor aspektet ikke er relevant. Av de 33 allmennaksjeselskapene som er inkludert i studien er det 15 som har fått utført en ekstern verifikasjon av samfunnsansvarsrapporteringen. Verifikasjon er frivillig, men bidrar klart til at informasjonen blir mer troverdig. Dette bør anses som viktig for børsnoterte selskap, hvor det er spesielt betydningsfullt med et korrekt beslutningsgrunnlag for å kunne fastsette selskapets verdi. For selskap som ikke har benyttet seg av ekstern verifikasjon av egen samfunnsansvarsinformasjonen, vil det være fordelaktig å vurdere dette for å bedre selskapets troverdighet. Skal følge Regnskapsloven §3-3c 43 40 30 20 15 10 Etterlever ikke Regnskapsloven §3-3c Verifisert Ikke verifisert 15 18 - - 20 40 60 80 100 Regnskapsloven § 3-3 c. Redegjørelse om samfunnsansvar “Store foretak skal redegjøre for hva foretaket gjør for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretnings-strategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter.” Rapportering på utgående standarder 19 av selskapene i studien benyttet i 2014 GRI-standarder som utgår 31. desember 2015. Dette betyr at en femtedel av selskapene vil måtte gjøre relativt omfattende endringer i sin rapportering i nær fremtid dersom de skal fortsette å rapportere i henhold til GRIs rammeverk. Disse selskapene bør oppdatere seg på endringene som kom med GRI G4, og spesielt forberede seg på å gjennomføre en vesentlighetsanalyse. For selskap som evner å følge GRI G4 vil det kunne bidra til en forbedring av selskapets arbeid med samfunnsansvar, samtidig som det øker og interessentenes forståelse av dette arbeidet. 50 Mangelfull rapportering på viktige områder 70 av selskapene i studien kommuniserer noe på samtlige av de fire områdene menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon og miljø. Disse fire områdene er de som blir ansett som viktige innen samfunnsansvar, noe som er tydeliggjort gjennom Regnskapsloven §3-3c og EUs direktiv for samfunnsansvar. Funnene viser at så godt som samtlige selskap hvor informasjonen på samfunnsansvar har blitt verifisert, er gode på rapportering innenfor de fire områdene. For å vise at selskap har et bevisst forhold til omverdenen og interessenters forventninger, bør de være tydelige på hva de velger å rapportere på og hva de velger å utelate. Dersom et selskap velger å ikke rapportere på et av de fire ovennevnte temaene, bør det som et minstekrav forklares hvorfor det ikke ansees som relevant. Med dette kommuniserer selskapet at de har et aktivt forhold til viktige samfunnsmessige tema. 100 80 60 40 75 94 95 78 70 40 30 20 20 10 9 10 32 49 - 0 GRI 3 GRI 3.1 GRI G4 h t ti g Ingen/andre standarder M n en es ete r re rr ke ke sta d i be Ar ig et t he ter er jon råd ps u m r o or re ti - k e fi An A ll Mi lj ø PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 7 Strategi Denne delen av studien vurderer selskapene på følgende områder: • Samfunnsansvar i forretningsstrategi • Risiko og muligheter ved samfunnsansvar •Vesentlighetsanalyse Norges største selskap har et stort forbedringspotensial ved kommunikasjon av sammenhengen mellom samfunnsansvar og strategi. Enten underkommuniserer selskapene eller så er det liten sammenheng mellom samfunnsansvar og strategi. Denne type underkommunikasjon kan ha negativ effekt på et selskapsomdømme. Dersom samfunnsansvarsarbeidet ikke samsvarer med selskapets strategi, fører det til eksponering av risiko og tap av muligheter. Samfunnsansvar bør derfor være en integrert del av virksomheten med forankring i selskapets strategi. Antall selskap med ulik grad av modenhet innen strategi Avansert Høy Middels Lav 19 14 5 62 60 Vesentlighetsanalyse 41 selskap rapporterer at de har foretatt en vesentlighetsanalyse. Dette betyr at over halvparten av selskapene ikke kommuniserer hvorvidt de har vurdert hvilke aspekter av samfunnsansvar som er viktigst for selskapets muligheter for måloppnåelse. En god vesentlighetsanalyse der selskapets viktigste interessenter er representert, danner et solid grunnlag for å velge ut de mest relevante områdene innenfor samfunnsansvar. Med dette som utgangspunkt kan selskapet effektivisere arbeidet med samfunnsansvar. 50 40 30 59 41 20 10 0 Ingen rapportert vesentlighetsanalyse Foretatt vesentlighetsanalyse 8 PwC Viktighet av samfunnsansvar GRI G4 Det globale rapporteringsinitiativet (GRI) har utarbeidet rammeverk for rapportering av samfunnsansvar hvor G4 er den nyeste standarden. Et av kravene som skiller GRI G4 fra tidligere standarder, er kravet om økt transparens ved definering av vesentlighet. GRI G4 og vesentlighetsanalyse 32 selskap rapporterer at de har benyttet GRI G4 som rammeverk. 13 av disse selskapene mangler helt eller delvis en beskrivelse av den obligatoriske vesentlighetsvurderingen. Dette betyr at minst 40% av selskapene som hevder å rapportere i henhold til GRI G4 ikke følger et av standardens viktigste krav. En vesentlighetsanalyse bør ligge til grunn for arbeid og rapportering knyttet til samfunnsansvar. 79 av selskapene kommuniserer at samfunnsansvar er en viktig del av forretningsstrategien. Av disse er det kun 53 av selskaper som fokuserer på risikoer og muligheter ved samfunnsansvar og 39 som kommuniserer kvantitative mål. Selskapene i studien fremstår som mer opptatt av å kommunisere at samfunnsansvar er viktig, enn å kommunisere hvordan samfunnsansvar påvirker selskapet og hvordan resultater måles. Følgelig vurderes samfunnsansvar som mindre viktig enn hva som kommuniseres, selskapene kan ha mangelfull styring og kontroll, eller så kommuniseres det ikke i tilstrekkelig grad. 100 80 20 60 15 40 10 5 79 53 Selskap der samfunnsansvar er en viktig del av forretningsstrategien Selskap som fokuserer på risikoer og muligheter 39 20 19 8 5 0 GRI G4 selskap med fullstendig vesentlighetsanalyse GRI G4 selskap uten fullstendig vesentlighetsanalyse GRI G4 selskap uten noen vesentlighetsanalyse - Selskap som har kvantitative mål relatert til samfunnsansvar PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 9 Norwegian – Samfunnsansvarlig teknologi For å gjøre Norwegian konkurransedyktig tok selskapet i 2008 en strategisk beslutning om å investere i en nyere flypark. Overgangen til fly med mer moderne teknologi medførte lavere driftskostnader. Samtidig reduseres CO2-utslippene, mens renommé og kundeopplevelsen forbedres. Flybransjen kjennetegnes ved sterk konkurranse og lave marginer. Som en følge av Norwegians investeringer, har selskapet i dag en av Europas nyeste flyparker. En positiv konsekvens av dette er et betraktelig lavere CO2-utslipp forbundet med drift, sammenlignet med de utfasede flyene. Reduksjon i klimagassutslipp var ikke driveren for investeringen, men en følge av forretningsstrategien. Norwegian utforsker mulighetene med ny teknologi videre, blant annet ved å benytte biodrivstoff i tillegg til konvensjonelt fossilt flydrivstoff. Forskning viser at dette kan redusere størstedelen av klimagassutslippene, men foreløpig er ikke dette kommersielt bærekraftig Norwegian vektlegger selskapets reduksjon av utslipp og forurensning i sin kommunikasjon rundt samfunnsansvar. Som en del av dette presenterer de en kortsiktig og en langsiktig målsetting: Reduksjon av CO2-utslipp med 30% per flydd passasjer i perioden 2008 – 2015, og bidra til gjøre luftfarten karbonnøytral innen 2050. Statoil – Med fokus på det aller viktigste Statoil er Norges største selskap, noe som medfører at organisasjonens handlinger blir lagt merke til og speilet av andre aktører. Eksempelvis var Statoil et av de første selskapene med «land for land» rapportering. Dette har siden blitt lovpålagt både i Norge og EU innenfor utvalgte industrier. Det er dermed interessant å se hvordan Statoil arbeider med samfunnsansvar for å få et inntrykk av mulige fremtidige trender innen samfunnsansvar. Statoil benytter vesentlighetsanalyser som grunnlag for selskapets rapportering på samfunnsansvar. Selskapet forespeiler at de i fremtiden vil øke fokuset på de aller mest vesentlige samfunnsansvarstemaene jamfør vesentlighetsanalysene. Det vil si økt fokus på de områdene der virksomheten har størst påvirkning, og mindre på områder som kjennetegnes av etterlevelse. På denne måten anser Statoil at kvaliteten på rapporteringen forbedres. Resultatet av vesentlighetsanalysene i Statoil trekker frem Carbon og Communities som de viktigste aspektene. Førstnevnte omhandler oppstrøms karboneffektivitet, mens sistnevnte varierer avhengig av kontekst og lokasjon. Vannforbruk kan for eksempel være en vesentlig faktor for enkelte områder i USA, mens det er mindre viktig offshore i Nordsjøen. De konkrete tiltakene basert på den generelle strategien vil derfor se annerledes ut for ulike lokasjoner. Metoden med å vinkle rapportering mot de aller mest vesentlige områdene øker nødvendigheten av åpenhet i vesentlighetsanalyser. Åpenhet vil bidra til at selskap ikke rapporterer kun på områder de selv ønsker å vise frem, men at vurderingen av vesentlighet er etterrettelig og objektiv. 10 PwC TINE – Reduksjon og gjenbruk av energi Hovedfokuset og motivasjonen bak TINEs miljøarbeid er todelt: et ønske om å bidra til bærekraftig utvikling, samt å være konkurransedyktig og drive lønnsomt. Dette begrunnes med at effektiv drift skaper gode resultater for selskapets økonomi og for miljøet. 70% av TINEs miljøutslipp er knyttet til transport, og selskapet har derfor laget strategier for hvordan dette kan reduseres. TINE har gjennomført omfattende kursing av sjåførene for å optimalisere energieffektiviteten ved veitransport, blant annet gjennom forbedret kjøremønster og ruteplanlegging. Det er også et mål å holde en oppdatert bilpark som reduserer utslippet av klimagasser, og bruk av biodrivstoff er et av flere tiltak på dette området. Et annet viktig miljøtiltak for TINE er gjenbruk av energi. På Jæren har TINE landets største meieri, og her omsettes overskuddsenergi til andre bedrifter i nærområdet. Meieriet bruker gass som energikilde som igjen genererer CO2. CO2 fra anlegget sendes til et lokalt gartneri hvor den utnyttes i fotosyntese. I tillegg blir overskuddsvarme fra meieriet sendt videre til flere bedrifter i nærområdet. TINE Meierier Jæren har et mål om å være CO2-nøytral innen 2016. Statkraft – Energi og klimapolitikk Hvilke veivalg som gjøres i energi- og klimapolitikken nasjonalt og internasjonalt betyr mye for Statkraft. Økt produksjon av fornybar energi og reduserte utslipp av klimagasser står nå høyt på den politiske agendaen over store deler av verden. Statkraft ønsker å spille en aktiv rolle i dette arbeidet. Som Europas største produsent av fornybar energi, er Statkrafts viktigste bidrag til klimautfordringene å produsere fornybar energi. Selskapet blir direkte berørt av hva som skjer i klimapolitikken. Når det koster å slippe ut CO2, øker konkurransekraften til fornybar energi framfor fossil energi. Økt CO2-pris betyr høyere lønnsomhet for et selskap som Statkraft. Statkraft deltar i den internasjonale klimadebatten, og har satt i gang en rekke initiativer og forskningsprogram om klima. Konsernsjef i Statkraft arrangerer også årlig Statkrafts Climate Roundtable, et forum som knytter til seg utvalgte næringslivsledere, politikere, sentrale klimaforskere og NGOer fra hele verden. Hovedformålet er å øke kompetansen på hvilke klimautfordringer verden står ovenfor, samt å drøfte mulige løsninger og tiltak der næringslivet kan spille en rolle. Forståelse av klima og klimapolitikk er viktig for enhver virksomhet, for Statkraft påvirker det virksomheten direkte. PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 11 Styring og kontroll Studien har sett på følgende punkter for å vurdere styring og kontroll: • Kvantitative samfunnsansvarsmål fremover i tid • Interne etiske retningslinjer • Samfunnsansvarskrav til leverandører • Ekstern verifikasjon •Samfunnsansvarsstandarder •Miljøstandarder Selskapene i studien kommuniserer god styring og kontroll på samfunnsansvar. Majoriteten av selskapene har etablert etiske retningslinjer for sine ansatte og setter samfunnsansvarskrav til sine leverandører. Det er et forbedringspotensial for flere selskap å synliggjøre målbare indikatorer på samfunnsansvar, samt å få utført ekstern verifikasjon av ikke-finansielle data. Utelatelse av mål og indikatorer på samfunnsansvar reduserer selskapets åpenhet og troverdighet. Godt definerte målbare indikatorer muliggjør effektiv styring og kontroll, mens en ekstern verifikasjon sikrer kvalitet på innhentede data. Antall selskap med ulik grad av modenhet innen styring og kontroll Avansert Høy Middels Lav 36 25 19 20 100 80 60 40 Interne etiske retningslinjer 20 0 91 9 Interne etiske retningslinjer Ikke interne etiske retningslinjer 12 PwC 91 selskap kommuniserer at interne etiske retningslinjer har blitt etablert for selskapets ansatte. Dette viser at det er svært utbredt å utarbeide prinsipper for ønsket adferd. Etiske retningslinjer har ofte sin opprinnelse i allmenngyldige etiske verdier som pålitelighet, ærlighet, rettferdighet og lojalitet. Krav til leverandører 80 selskap i studien kommuniserer at de stiller samfunnsansvarskrav til sine leverandører. Dette viser at selskapene tar ansvar for egen verdikjede. Utfordringen for mange selskap ligger i å sikre etterlevelse av kravene gjennom nødvendig oppfølging og dokumentasjon. Komplekse verdikjeder og økt eksternt fokus stiller høye krav til selskapene. En konsekvens er at selskapene fremover må kunne vise til velfungerende systemer for oppfølging og dokumentasjon av krav stilt til leverandørene. 80 70 60 50 40 30 20 80 10 20 0 Krav til leverandører Ikke krav til leverandører Ekstern verifikasjon KPIer på samfunnsansvar 40 selskap har fått utført ekstern verifikasjon av rapportering på samfunnsansvar. Ikke-finansiell informasjon utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for avgjørelser innenfor eksempelvis drift, verdisetting eller strategiske valg. Det er derfor viktig at denne type informasjon er korrekt. Ekstern verifikasjon av rapportert ikke-finansiell informasjon bidrar til å sikre høy datakvalitet, troverdighet og tillit. 44 selskap viser til målbare indikatorer, KPIer, på samfunnsansvar i sin eksterne rapportering. KPIer er en viktig del av styringen i et selskap, og uten dette er det mer utfordrende å måle resultater over tid, samt å nå selskapets fastsatte mål. En global undersøkelse1 utført i 2014 viser at 87% av de spurte investorene hevder at det er en klar sammenheng mellom et selskaps strategiske mål, risikoer, KPIer og finansielle resultater. 60 80 70 50 60 40 50 30 20 40 30 40 60 20 10 44 66 10 0 0 Verifisert Ikke verifisert Ja Nei 1PwC: Corporate performance: What do investors want to know? Powerful stories through integrated.reporting, september 2014 PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 13 NorgesGruppen – Komplekse verdikjeder, stort ansvar Risikoen for at et selskap blir ansett som ansvarlig for negative hendelser i hele verdikjeden er betraktelig større i dag enn tidligere. I arbeidet med å sikre en ansvarlig verdikjede, arbeider NorgesGruppen med risikokartlegging av selskapets sentrale leverandører. Arbeidet med å kartlegge leverandører og sikre at lover og retningslinjer blir etterlevd byr på utfordringer når verdikjedene blir lange og komplekse. NorgesGruppen har derfor utviklet en prosess for å sikre ansvarlige innkjøp, og selskapet stiller krav til sine leverandører basert på standarden til Initiativ for Etisk Handel (IEH). Med bakgrunn i risikoanalysene fokuserer selskapet per i dag hovedsakelig på menneskerettigheter, miljøpåvirkning, og dyrevelferd. 14 PwC Videre gjennomfører leverandørene jevnlig en egenevaluering og ved behov temakartlegginger, eksempelvis av råvarer det er knyttet risiko opp mot som inngår i NorgesGruppens risikoanalyse. NorgesGruppen holder i tillegg statusmøter for å følge opp noen av de største leverandørene og gjennomfører eksterne revisjoner av utvalgte leverandører. Ved avvik fra NorgesGruppens Code of Conduct eller andre relevante standarder, forsøker selskapet å samarbeide med leverandøren for å forbedre og rette opp den aktuelle situasjonen. Kansellering av en kontrakt er ansett som siste mulighet dersom leverandøren ikke viser vilje eller evne til forbedring. Wilh. Wilhelmsen – Antikorrupsjon som ballast Internasjonalt har shippingbransjen hatt, og har fremdeles utfordringer knyttet til korrupsjon, svindel og bestikkelser. Som en stor aktør ønsker Wilhelmsen å bidra til en positiv endring, og har implementert programmet «I Comply!» for at selskapets ansatte skal kunne møte disse utfordringene med en enhetlig tilnærming. Wilhelmsen utviklet og rullet ut «I Comply!» i 2014. Programmet finnes i ulike versjoner for ulike ansattgrupper, hvor deltagelsen blir registrert, målt og fulgt opp. Målet er at 100% av de ansatte skal være ferdig opplært innen utgangen av 2015. Ved starten av 2015 var tallet på opplærte ansatte over 80%. «I Comply!» er i kontinuerlig utvikling og det neste steget med programmet er å gi opplæring i konkurranselovgivning. «I Comply!» har bidratt til at Wilhelmsen har oppnådd flere positive resultater, blant annet i arbeidet mot «facilitation payments». Dette er betaling til offentlige tjenestepersoner for ytelse av tjenester som normalt er en del av deres arbeidsoppgaver, eller betaling for å unngå fastlåste situasjoner. Selskapet har trukket seg ut av enkelte land, og fra samarbeid med enkelte kunder, på grunn av store utfordringer med «facilitation payments». Samtidig har tydelige etiske holdninger og standpunkt ført til nye kontrakter med andre store aktører. DNB – Samfunnsansvar reduserer kredittrisiko Ansvarlig kreditt kan være et utfordrende område for lånegiver ettersom ulike bransjer stiller forskjellige krav til samfunnsansvar. DNBs generelle retningslinjer for samfunnsansvar er ikke tilstrekkelig tilpasset ulike bransjer, og derfor ikke optimal i hver enkelt kredittsak. På grunnlag av dette utarbeider nå selskapet sektorspesifikke retningslinjer for bransjer der selskapet er størst: shipping, energi og sjømat. DNBs begrunnelse for å fokusere på ansvarlig kreditt knytter seg hovedsakelig til å kunne avdekke risikoer og utnytte muligheter. Formålet med sektorspesifikke retningslinjer er derfor å sikre at selskapet ikke skal medvirke til eksempelvis krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon og alvorlig miljøskade, innen bransjer hvor DNB er tungt involvert. Risikoen for ulike negative påvirkninger varierer mellom bransjer, derfor er sektorspesifikke retningslinjer et godt verktøy for å ivareta DNBs interesser. Dette er viktig for kundene, selskapets omdømme og ansatte. Det er for tidlig å si hva konsekvensene er ved å ha vedtatt sektorspesifikke retningslinjer, men selskapet arbeider ut fra to hypoteser. DNB hevder det vil medføre bedret dialog med kunden som følge av at kundebehandlere har anledning til å være mer spesifikke mot aktuelle tema i de enkelte bransjene. Videre mener de at det vil medføre økt engasjement blant ansatte som arbeider med kredittvirksomhet da verktøyet de benytter vil være mer relevant i saksbehandlingen. PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 15 Kommunikasjon Denne delen av studien fokuserer på tre punkter: • Rapportering på samfunnsansvar • Kommunikasjon av tema innen samfunnsansvar • Integrert rapportering Selskapene i studien er gode på å kommunisere sitt arbeid med samfunnsansvar. Som helhet er selskapene dyktige på å kommunisere viktigheten av samfunnsansvar, men beskrivelsen av hva dette betyr i praksis er ikke like god. Uten at selskapet formidler hvordan de arbeider med problemstillingene, hvilke mål og KPIer de har på de samme temaene, reduseres transparens og troverdighet. Selskap som rapporterer åpent om et tema, hvordan temaet blir integrert i virksomheten, hvilke mål som er satt på området og hvilke resultater som er oppnådd, vil fremstå som selskap med god kontroll. Det samme gjelder selskap som har en god og rettmessig forklaring på hvorfor et eller flere tema vurderes som uvesentlige. Antall selskap med ulik grad av modenhet innen kommunikasjon Avansert Høy Middels Lav 16 PwC 7 69 7 17 Rapporteringstema Kanaler for formidling Majoriteten av selskapene rapporter på miljø og arbeidstakerrettigheter, mens 78 rapporterer på antikorrupsjon og 75 på menneskerettigheter. Dette er de fire hovedområdene som Regnskapslovens §3-3c og de mest anerkjente standardene innenfor samfunnsansvar refererer til. At flere selskap rapporterer på miljø og arbeidstakerrettigheter skyldes sannsynligvis at dette har vært et krav i Regnskapsloven fra tidligere. Det er få fellestrekk mellom selskapene som ikke rapporterer på noen av områdene. 97 selskap rapporterer på samfunnsansvar gjennom en eller flere kanaler: Årsrapport, samfunnsansvarsrapport, på nettsidene til selskapet eller gjennom andre offentlig tilgjengelige kanaler. 86 selskap omtaler samfunnsansvarstema i årsrapporten, mens litt under halvparten av selskapene rapporterer i egne samfunnsansvarsrapporter. Dette viser at selskapene er opptatt av å kommunisere sitt syn på samfunnsansvarstemaene. At en så stor andel av selskapene omtaler temaene i sin årsrapport tyder på at selskapene mener det er viktig og relevant informasjon for selskapets interessenter. 100 100 80 80 60 60 75 94 95 78 40 40 97 48 20 20 - - M 86 n en es re ke h t ti g A ete id rbe r sta ke r re h t ti g ete r Mi lj ø An orr ti - k up sjo n Selskap som kommuniserer samfunnsansvar Årsrapport Samfunnsansvarsrapport Integrert rapportering 8 selskap i studien referer til integrert rapportering eller en standard for integrert rapportering. Nesten samtlige av disse selskapene ligger helt i toppsjiktet i studien totalt sett. Dette tyder på at selskap som integrerer samfunnsansvar i sin rapportering, arbeider mer målrettet med samfunnsansvar. Med tanke på antall selskap som rapporterer at samfunnsansvar er viktig for strategioppnåelse, fremstår 8 som lavt. Integrert rapportering gir bedre og mer utfyllende informasjon om selskapets evne til langsiktig verdiskapning. Dette inkluderer hvordan makroøkonomiske, sosiale og miljømessige faktorer virker inn på selskapet. Selskap som har rapportert integrert over tid mener at dette forenkler strukturen og reduserer ressursbehovet ved rapportering. 100 80 60 Ja Nei 40 20 0 8 92 PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 17 Agder Energi – Relevant rapportering Agder Energi har de to siste årene systematisert arbeidet med samfunnsansvar, og da GRI G4 ble lansert i 2013 var selskapet et av de første selskapene i Norge til å ta i bruk standarden. Agder Energi har vedtatt konsernmål, konsernføringer, strategi og metodikk for arbeid med samfunnsansvar. I bærekraftrapporten fra 2014 har Agder Energi rapportert både samlede konserntall, og den underliggende informasjonen fra hvert enkelt datterselskap. Dette synliggjør og dokumenterer de enkelte selskapenes påvirkning av samfunn og miljø, noe som er spesielt nyttig i anbudskonkurranser. En annen positiv konsekvens er at datterselskapene blir mer bevisst på sine målsetninger innenfor områdene. I GRI G4 er det en tilleggsveileder spesifikt for energibransjen. Bruk av denne har bidratt til mer relevant og nyttig informasjon i morselskapets rapportering. Tidligere har manglende relevans vært en utfordring ved innhenting av informasjon. Ved å sette fokus på det som er mest vesentlig har GRI G4 medført mindre ressurskrevende innhenting av informasjon, samt at informasjonen nå er mer relatert til daglig drift i datterselskapene. Cermaq – Vesentlighet og bunnlinje Grunnlaget for Cermaqs bærekraftrapportering er forståelse av hvilke tema som er vesentlige både for virksomheten og Cermaq sine interessenter. Kvalitet, fiskehelse og fiskevelferd er tre aspekter som rangeres høyt, og som samtidig vurderes som essensielle for at oppdrettsselskapet skal levere gode resultater. Cermaq fokuserer på en bærekraftig drift og inkluderer samfunnsansvar som en integrert del av virksomheten. Selskapet prioriterer årlige gjennomføringer av vesentlighetsanalyser og kontinuerlig dialog for å imøtekomme forventninger interessentene har til selskapet. Disse analysene danner grunnlaget for strategiske valg som igjen legger føringer for driften gjennom definerte KPIer og mål. I tillegg brukes vesentlighetsanalysene som grunnlag for intern og ekstern kommunikasjon. Gjennom målrettet arbeid med indikatorer basert på vesentlighetsanalysen, synliggjør Cermaq en klar sammenheng mellom samfunnsansvar og selskapets bunnlinje. Dette kommer tydelig frem med indikatoren fiskedødelighet, hvor død fisk reduserer mengde salgbar fisk. Dette er en av flere indikatorer som Cermaq rapporterer på internt hver måned, samt eksternt gjennom årsrapporten. KLP – Integrert rapportering KLP utarbeidet sin første integrerte rapport i 2010. Selskapet forklarer valget av integrert rapportering med at samfunnsansvar er en integrert del av virksomheten. KLP ønsker at selskapene i investeringsporteføljen rapporterer på sitt samfunnsansvar, og derfor vil de selv være et eksempel til etterfølgelse ved å rapportere integrert. Flere selskap møter på utfordringer ved innføring av integrert rapportering. Dette kan blant annet være å få aksept for å endre den tradisjonelle årsrapporten, å skape forståelse for hva en integrert rapport er og hvilken nytteverdi det gir. KLP mener at integrert rapportering kommuniserer hele selskapets historie og verdi, også utover det rent finansielle. I perioden 2005 til 2009 rapporterte KLP på samfunnsansvar i egne samfunnsansvarsrapporter. Ved overgangen til integrert rapportering ble det nødvendig å begrense mengden ikke-finansiell informasjon. Derfor inkluderer KLP kun det mest vesentlige i rapporten, og resterende relevant informasjon publiseres på selskapets nettsider. Dette reduserer lengden på den integrerte rapporten, samtidig som utdypende informasjon gjøres tilgjengelig for interesserte lesere. KLP har også integrert ikke-finansielle data og informasjon i kvartalsrapportene, og bruker disse som styringsverktøy og for å kvalitetssikre data. PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 19 Veien videre Det er mange positive trekk i arbeidet som gjøres innen samfunnsansvar blant Norges 100 største selskap. En klar trend er at stadig flere selskap indikerer at samfunnsansvar er betydningsfullt for resultatoppnåelse. Vi mener at følgende elementer blir viktig i tiden fremover: Vesentlighet • • • • • Økt fokus på områder hvor selskapet har størst påvirkningsmuligheter Økt fokus på områder som påvirker selskapet mest Begrenset fokus på områder som er mindre relevant for selskapet Dialog med interessenter for å sikre korrekt informasjon til selskapets vesentlighetsanalyse Åpen kommunikasjon av vesentlighetsanalyse for å tydeliggjøre grunnlaget for selskapets prioriteringer Mål, styring og kontroll • • • Økt fokus på målsetting Økt fokus på KPIer Bedre beskrivelse og kommunikasjon av selskapets arbeid med samfunnsansvar Ansvar for verdikjeden • • • Økt fokus på ansvar og kontroll i hele verdikjeden Økt fokus på verifikasjon av leverandørenes etterlevelse av krav Bevisstgjøring av at krav ikke begrenses til fysiske varer, men også inkluderer kapital, investeringsobjekt m.m. Troverdighet av informasjon • • • 20 PwC Økt fokus på høy datakvalitet Økt fokus på redelig og troverdig informasjon Økt forventning til at selskap får gjennomført uavhengig verifikasjon av ikke-finansiell informasjon Våre sustainability-tjenester • • Vurdere selskapet opp mot beste praksis i bransjen Identifisere og tydeliggjøre risikoer og muligheter • • Kartlegging av risiko og prosesser Verifikasjon av ikke-finansiell informasjon • • Bekrefte pålitelighet av rapportert informasjon og bakgrunnsdokumentasjon Bistå med forbedring av innsamling av informasjon og datakvalitet Utvikle samfunnsansvarsstrategi tilpasset selskapets virksomhet, strategi og målsetninger Prioritere de mest vesentlige områdene for selskapet Utvikling og forbedring av strategi Utvikling og forbedring av rapporter • • Utvikle og forbedre rammeverk og verktøy for rapportering Strukturere rapport i henhold til lovkrav, standarder, selskapets virksomhet og interessenters forventninger PwC Samfunnsansvar 100 - Reisen har begynt 21 Metode Studien er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Norges 100 største selskap2. Datagrunnlaget består av informasjon fra selskapenes nettsider, fra selskapenes rapporter og fra andre åpne kilder. For selskap som selv ikke rapporterer på samfunnsansvar er rapportering fra morselskapet lagt til grunn. For morselskap som refererer til datterselskapenes rapportering på samfunnsansvar er ikke dette lagt til grunn. Datagrunnlaget for studien tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Arbeid med samfunnsansvar som ikke kommer tydelig frem av publisert informasjon kan dermed være utlatt av studien. PwC har analysert selskapene i henhold til definerte kriterier på områdene strategi, styring og kontroll, og kommunikasjon. Disse tre områdene belyser viktige deler av selskapenes samfunnsansvarsarbeid. Til sammen gir dette en indikasjon på hva som gjøres, samt hvordan og hvorfor selskapene arbeider med samfunnsansvar. 22 PwC Basert på kriteriene er selskapene rangert med poeng i fire kategorier innenfor hvert av de tre områdene, samt akkumulert til en total poengsum. De fire kategoriene er definert ut ifra maksimalt antall poeng i analysen: lav (0% - 49%), middels (50% - 69%), høy (70% - 89%) og avansert (90% - 100%). Regnskapslovens §3-3c gjelder for store foretak. PwC definerer dette som «børsnoterte foretak, allmennaksjeselskap, banker, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern», hvilket som er i henhold til PwC har foretatt en vurdering av samtlige selskap som inngår i denne definisjonen, av hvorvidt rapporteringen svarer til lovkravet. Selskap som rapporterer i henhold til retningslinjer fra FNs Global Compact eller Det Globale Rapporteringsinitiativet (GRI) fritas fra lovkravet. Rapporten inkluderer 10 eksempler på hvordan store selskap skaper konkurransekraft gjennom arbeid med konkrete tema innen samfunnsansvar. Fellestrekket for de utvalgte selskapene er at de har et bevisst forhold til verdiskaping gjennom samfunnsansvar. Innholdet i presentasjonene er hentet fra intervjuer med de respektive selskapene. PwC tillegger ikke noe normativt syn på disse selskapenes arbeid med samfunnsansvar. 2Kapital 500 i 2014 © 2015 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Foto: Annette Larsen og PwC.
© Copyright 2024