342 dager i verdensrommet Pingviner uten smak 4/2015. 22. årgang Hva sier katten? Avslører hemmelig liv p hu tc Ke Kuprat Fisk med kanon Når skyttarfisken ladar vasskanonen, kan ikkje små insekt føle seg trygge. På lang avstand og med ekstrem presisjon sender skyttarfisken ut ein dødeleg vass-stråle. TEKST: TROND RØDVIK Med kledelege svarte striper på ryggen ligg skyttarfisken heilt roleg i vasskorpa. Han speidar etter noko godt som han kan kose seg med til middag. På eit strå eit stykke unna sit eit lite insekt og anar fred og ingen fare. Vasskanon Skyttarfisken fyrer av vasskanonen sin mot insekt over vatn. FOTO: PICTUREPOINT.NO Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1.–7. klasse. Vitenskapsmagasinet Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Marit Møllhausen Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll Inne i gjellene gjer skyttarfisken klar det hemmelege våpenet sitt. Vasskanonen. Vatn blir pressa saman, og renn vidare i innvendige røyr før det samlar seg i eit lite holrom. Skyttarfisken har fått byttet i siktet, og er klar til å fyre av. Han opnar Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Trykk: 07-Gruppen Opplag: 90 000 Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Skyttarfisken inspirerer no ingeniørar. I ein ny type blekkskrivar etterliknar dei hans fiffige måte å spytte på. Om blekkstrålen treffer like godt og er like presis som skyttarfisken sin vasstråle, får tida vise. Abonnement Pris per år for privatpersoner: 100 kr. Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser. ØMERKE ILJ T M 241 393 Trykksak Pris per år for skolemedlemskap: 1–30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr 31–60 blader, 4 ganger årlig: 300 kr … og så videre! FOTO: SHUTTERSTOCK Midtsideplakat: Isbjørn. FOTO: PICTUREPOINT.NO 2 Ny type blekkskrivar Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper. Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding. Aud Søyland Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56 Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: [email protected] ISSN: 0808-2073 Forsidebilde: Katt. munnen på vidt gap, og lukkar han raskt halvvegs igjen. Då kjem strålen. Med millimeterpresisjon treffer han det vesle insektet mange meter unna. Og før det mørbanka offeret rekk å nå vassflata, er skyttarfisken allereie på plass. Byttet landar elegant midt i gapet på snikskyttaren. Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker Fisk med ladd kanon nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Innhold Et elske ARTIKLER t 6 t ins ek Fisk med ladd kanon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Avslører hemmelig liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 6 8 12 19 22 24 30 30 31 32 Et elsket insekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sausedoktoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva sier katten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342 dagar i verdsrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muuuu …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slutt på boring hos tannlegen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I rommet uten drakt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor smaker peppermynte kaldt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slu skrekksnegle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pingvinar utan smak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hva sier katten? 8 Sausedoktoren 24 Slutt på boring hos tannlegen? EKSPERIMENTER Eksperimentverkstedet: Væsker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksperimentplakat: Mektige sugekrefter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ALLTID I NYSGJERRIGPER Plakat: Isbjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finn fem feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mattegrubleri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkurranse: Tegn en forsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang innhold 10 15 Mattegrubleri 16 22 26 27 28 28 29 29 27 Finn 5 feil! 26 Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne utgaven er det lagd undervisningsopplegg på bokmål til teksten «Hva sier katten?» og på nynorsk til «342 dagar i verdsrommet». 3 Mange dyr holder seg under snøen hele vinteren. Hva driver de egentlig med der nede? For å få svar på det spørsmålet har forskere ved Universitetet i Tromsø bygd sin egen undersnøiske fotoboks. TEKST: MAGNUS HOLM Smågnagere som spissmus, markmus og lemen spiller en viktig rolle i naturen. De er nemlig viktig mat for mange smågnagere. Men når det blir for mange smågnagere, kan de spise opp så mye planter at det nesten ikke blir noe igjen. Derfor vil forskerne gjerne vite mest mulig om disse små krabatene. Mange spørsmål Eeva Marjatta Soininen er forsker ved Universitetet i Tromsø. Hun forteller Mandag kl. 8:59 Onsdag kl. 11:53 4 Avslører hemmelig liv nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Forskerne Eeva Soininen og Siw Killengren har lagd en fotoboks som avslører smågnagernes hemmelige liv. FOTO: KNUT-SVERRE HORN/NRK at det skjer mye med smågnagerne om vinteren. Det ene året kan det for eksempel være veldig mange smågnagere om høsten. Neste år er det nesten ingen å se. Hva har skjedd? Har smågnagerne sultet i hjel? Har noen spist dem opp? Skjult under snøen Om vinteren søker de fleste smågnagere ly for kulda under snøen. Det er ikke så lett for forskerne å finne ut hva som foregår dypt der nede. Hvis forskerne graver hull i snøen, kan de ødelegge de lune, fine tunnelene til smågnagerne. Heldigvis har Soininen og kollegene hennes funnet en annen metode. Kamera i taket – Vi har bygd en kameratunnel som kan stå under snøen og ta bilder av smågnagere og små rovdyr, forteller Eeva. Kameratunnelen er en boks med et automatisk kamera i taket. Kameraet kan ta bilder i mørke, og er koblet til en bevegelsessensor. Når et dyr går inn i tunnelen, tar kameraet bilder av dyret. Fotoboksene er også utstyrt med et termometer som viser hvor varmt det er inne i tunnelen. – Vi har fått bilder av både smågnagere og rovdyr som spiser dem, forteller forskeren. Ved å koble sammen bilder av gnagere og rovdyr med informasjon om snødekket kan de se hvordan rovdyr og regn om vinteren påvirker gnagerne. Fredag kl. 3:09 BILDER FRA FOTOBOKSER: COAT/UIT Søndag kl. 2:50 nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Avslører hemmelig liv 5 Møt insektet som hageeiere i Norge elsker: vintergulløye. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: E. FLØISTAD/BIOFORSK Vintergulløye er et insekt utenom det vanlige. Som voksen er det lysegrønt, har gullglinsende øyne og ser ganske så elegant ut. Men som larve blir det sammenliknet med en krokodille: glupsk og utstyrt med kraftige kjever. Nyttedyr Hageeiere over hele Norge elsker insektet. Det er et av de viktigste nyttedyrene vi har. Vintergulløyelarvene angriper og spiser mange forskjellige insekter, og er spesielt glad i bladlus. Bladlus gjør som kjent stor skade på plantene våre. En larve kan spise 6 300–400 bladlus og kan drepe flere enn den klarer å spise opp. lokket av. Både hunner og hanner synger. Forfører med sang Kannibal Vintergulløye består av mange og nesten helt like «søsterarter». Det er umulig å se forskjell på dem. Derimot kan man høre forskjellen. De synger nemlig ulike sanger til hverandre. Dette skjer når voksne insekter skal finne seg en partner. Sangen blir til ved at de vibrerer bakkroppen mot underlaget de står på. Vibrasjonen lager en lyd som bare gulløyer av samme art kjenner igjen og blir Gulløyet legger egg allerede ett døgn etter paring. De lysegrønne eggene festes til plantene med en lang stilk, slik som på bildet – på undersiden av et blad. Det er et mysterium hvorfor de gjør dette. Forskerne tror det er for å beskytte eggene mot andre insekter. Og nyklekte larver. Gulløyelarvene er nemlig så glupske at de til og med kan spise sine egne søsken! Et elsket insekt nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Gulløyer er insekter som gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at eggene som legges, blir til larver. Når larven har utviklet seg ferdig, går den gjennom et puppestadium før den til slutt forvandles til et elegant grønt insekt med vinger. E gg en ef es te nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Et elsket insekt st il p la n te r me d e g n l an s ti lk . 7 Sausedoktoren Vi har en egen doktor i saus. Hun heter Guro Helgesdotter Rognså. Guro må være veldig glad i saus, for hun er den første i Norge som har tatt en doktorgrad på den. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Vann og fett Det som er så spesielt med en emulsjon, er at den er lagd av vann og fett. Som du kanskje vet, er vann og fett ingredienser som egentlig ikke kan blandes. De frastøter nemlig hverandre. Hvis du drypper en dråpe olje i et glass vann, kan du selv se hva som skjer. Men siden Guro kan kjemi, vet hun hvordan hun kan lure vannet og fettet slik at det blander seg: – Man må piske bitte små dråper med olje inn i vannet. – Varmes sausen for mye, klumper den seg slik som eggene gjør i en eggerøre, forklarer Guro. For slik er det med matkjemi – ingrediensene reagerer forskjellig på varme. Tilsatt egg Det er viktig ikke å bruke for mye olje, for da kan sausen skille seg. Det er både lurt og godt å tilsette egg. Eggeplommen hjelper til med å få fettet og vannet til å henge sammen. Men også når man bruker egg, må man være forsiktig. do tt 8 er OM IS es K elg IN ST oH ITU G ur TT Sausen Guro har forsket på, kaller kokkene for emulsjon. Majones og bearnéssaus er slike sauser. Ro gn så er e k spe r t p å å la Sausedoktoren s! g e s au : TO FO S GA TR ON nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Mer om matforskning på nysgjerrigper.no • Les magasinet Nysgjerrigper matspesial: nysgjerrigper.no/matspesial • Meld dere på konkurransen Årets Nysgjerrigper 2016. Forsker dere på noe som har med mat å gjøre, kan dere delta i den nye oppdragsklassen. Påmeldingen er nå åpen, og dere kan melde dere på helt fram til innleveringsfristen 15. mars. Les mer på www.åretsnysgjerrigper.no Avhengig av bier Det norsk matborde e t Maten for me r oss Mindre sø mer mat ppel, Sausedoktor Guro får hjelp fra Daniel Rougé Madsen til å lage majones. FOTO: TOMMY ELLINGSEN/NTB SCANPIX nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Sausedoktoren 9 EKSPERIMENTVERKSTEDET TEKST: HEDINN GUNHILDRUD, NORDNORSK VITENSENTER En væske kan flyte tregt eller lett. Vi snakker om hvilken viskositet en væske har. Vanligvis er det bare trykk og temperatur som påvirker dette. Et eksempel er matolje. Den er ganske treg å helle når den har stått i kjøleskapet. Varmer vi den litt opp, renner den lett. Andre ting enn temperatur kan påvirke noen spesielle væsker til å bli mer eller mindre flytende. Slike væsker kalles «ikke-newtonske væsker» fordi de ikke oppfører seg som vanlige væsker. De deles inn i to hovedkategorier, og mange har egenskaper som gjør at de virker nesten magiske. Væsker som er faste og blir flytende når du påvirker dem, kalles tiksotropiske blant forskere. Væsker som er flytende, men blir faste ved berøring kalles dillatanter. Fast blir Du trenger: 2. Prøv å skru av hetten (hele toppen på flasken) og hell ut uten å riste for mye på flasken. 3. Sett hetten på og rist kraftig 10–15 sekunder. t Ke sju p •En flaske ketsjup •Eksperimentet kan også utføres med hårgelé 1. L a ketsjupflasken stå helt urørt i romtemperatur i en uke. up jup Ketsjup ch Ke ts Slik gjør du: Ke t Maling, tannkrem, hårgelé, honning, rømme og kvikkleire er eksempler på faste eller ganske faste stoff som blir flytende når de blir påvirket. Våt maling er ganske stiv for ikke å dryppe når den er påført veggen, men lettflytende mens den er på penselen og når man maler med den. En annen væske med liknende egenskaper er ketsjup. 4. Skru av hetten igjen og forsøk på nytt. K KetcKhu etcphetc uphu p lé ge Hår 10 EKSPERIMENTVERKSTeDet: væsker? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang blir fast Noen væsker blir faste hvis vi påvirker dem med berøring. Obleck er en slik væske. Du kan lage den selv. Når den får ligge urørt i bollen ser den omtrent ut som melk. Stikker du fingrene veldig sakte nedi den, kjennes den helt flytende og våt ut. Men om du prøver å bevege fingrene eller dra dem raskt ut, skjer det noe merkelig ... Du trenger: a n sen i Ma •En bolle å blande i •Ca. 2 dl maisennamel (potetmel kan også brukes, men blir ikke like bra) •Knapt 2 dl kaldt vann •Litt konditorfarge (hvis du ønsker det) Beskyttelsesklær Væsker som obleck er flytende når de får være noenlunde i ro. Men hvis du slår på den, vil den bli stivere og hardere jo hardere du slår. Denne egenskapen gjør at noen klesprodusenter nå har begynt å lage snowboardklær med en liknende væske innsydd i klærne. De er helt myke ved vanlige bevegelser, men om du faller og slår deg blir klærne umiddelDu trenger: bart steinharde • Ca. dobbel porsjon som en rustning ferdig obleck etter som beskytter oppskriften over. mot slag. • 2 egg • En solid pose av tykk plastikk på ca. 2 liter, eller to fryseposer utenpå hverandre. Slik gjør du: 1. Ha maisennamel og vann i bollen. 2. Ha i 2–3 dråper konditorfarge. 3. Bland sakte og godt med hendene eller noe å røre med. Væsken skal se flytende ut når du ikke rører den (omtrent som melk eller den fargen du har i), men skal være hard mens du arbeider med den. 4. Det kan være litt vanskelig å få blandingen perfekt med en gang. Du må kanskje tilsette litt mer vann eller maisenna (OBS: væsken er veldig følsom rundt den perfekte blandingen, så tilsett mindre enn en teskje om gangen). Prøv dette • Hold fingrene helt stille i væsken. • Prøv å slå i væsken med fingertuppene. • Prøv å stikk hånden fort ned i bollen og løft ut en bit på størrelse med en sprettball. Kna og klem den hele tiden. • Hold hånden med ballen over bollen og stopp med å klemme og kna. Hva skjer? Slik gjør du: 1. Slipp det ene egget på asfalt eller liknende fra noen centimeters høyde. Gjenta og øk høyden til egget knuser. Hvor høyt er dette? 2. Ha all oblecken i plastposen og legg det andre egget oppi. 3. Knyt posen godt igjen 4. Hold posen i ro og slipp den i asfalten fra cirka en halv meters høyde. Pass på at egget ikke har sunket ned til bunnen av posen før du slipper. Øk høyden gradvis og prøv å finne ut hvor høyt du må slippe fra før egget knuser. Man kan gå på obleck og mange andre ikkenewtoniske væsker hvis du lager nok av dem. Men du må gå hele tiden. Stopper du opp, synker du rett ned. Se på www.youtube.com (søkeord: non-newtonian) nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang EKSPERIMENTVERKSTeDEt: væsker? 11 Hva sier katten? Tenk deg å kunne forstå kattespråket. Å vite hva kjæledyret ditt sier når det mjauer. Det er mulig! Vi har møtt en mann som faktisk kan kattespråket. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL FOTO: SHUTTERSTOCK Mannen heter Bjarne O. Braastad og jobber som etolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Bjarne har skrevet bok om kattens atferd og velferd. Vi kan på en måte si at han er en katteprofessor. Etologi er nemlig læren om hvordan dyr oppfører seg. Signaler Dyr kommuniserer på en annen måte enn oss mennesker. Likevel «snakker» de slik at de forstår hverandre. Bjarne mener katter forteller om følelser de har, hva de ønsker å gjøre, og hva de ønsker av andre – enten det er andre katter eller mennesker. Og dette kommuniserer de gjennom ulike signaler. Lyd er ett av dem. Mjauing Mjauing er det vanligste språket katten bruker. Det finnes noen faste regler for hva M-I-A-U betyr. Vi må bare høre etter hvilken av de fire bokstavene katten legger vekt på, for å forstå hva den mener med mjauet sitt. Miiiau: Katten mjauer, maler, uler, knurrer og hveser. De ulike lydene har mange variasjoner. En lang i-lyd kan høres ut som et hvinende mjau. Dette betyr at katten opplever ubehag eller smerte. Tråkker du på halen til katten, vil du sikkert få dette mjauet til svar. Det betyr: «Au! Det der gjorde vondt!» Jo lenger eller sterkere i-lyden er, jo vondere opplever katten det. 12 Hva sier katten? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang QR-KODER: BJARNE O. BRAASTAD/NMBU Hør lydene selv! Miaaau: Bruk en QR-kodeleser på smarttelefonen for å lese av kodene på disse sidene. Miaouuu: En lang a-lyd er den mest typiske mjauelyden. Et langt miaaau betyr at katten ønsker seg noe. Sitter den ved matskåla, prøver den helt sikkert å si «Jeg vil ha mat». Om det allerede er mat i skåla, gir den kanskje beskjed om at maten ikke er bra nok. Når katten trekker ut den siste delen av mjauet, viser den at den er frustrert. Den har begynt å miste troen på at den får ønsket sitt oppfylt. Jo lengre den holder u-lyden, jo mer frustrert er den. Har katten mast om mat, kan den starte med miaau og gå over fra miaau til miaaaaa, miaouu og til slutt et langt miaouuuu. Mngau: Av og til legger katten inn et «ng» i mjauet, og det høres ut som mngau. Da protesterer den over et eller annet. Det kan være at den har mast om mat og fått en skål med varm fisk. Om du tar fra ham skåla for å kjøle ned fisken, vil den si «mngauuu». «Hei du! Kom tilbake med maten min.» Mæ-æ-æ: Dette er en veldig hakkete lyd som katten bruker om den ser noe den gjerne vil ha på kort avstand, men ikke får tak i. Lyden kan komme om katten sitter og ser en fugl rett utenfor stuevinduet. Noen mener at den sier: «Kom her. Jeg vil spise deg!» Katten har mange forskjellige lokkelyder, og typisk for disse lydene er at de går opp i tonehøyde mot slutten. De kan ha både korte og lange a-er, avhengig av hvor sterkt katten vil lokke på noe. nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Hva sier katten? 13 Knurring Maling Katten kan knurre som en hund. Knurringen er en advarsel om at den kanskje vil være i fred eller ha maten sin for seg selv. Om katten har behov for å advare enda mer, kan knurringen gå over i et kraftig mjau: knurrraaau. Katten trives og forteller oss: «Her vil jeg fortsatt være, så hold deg i ro.» Jo kraftigere malingen er, jo mer nyter katten det. Hvesing og spytting Katten hveser om den blir presset opp i et hjørne og ikke får flyktet. Hvesingen er en advarsel om at du skal holde deg unna. Spytting skjer når katten åpner munnen og blåser ut en kraftig lyd. Det kan høres ut som et «te!». Det er en brå lyd som katten bruker om den blir forskrekket. Den brå lyden kan gi et lite støkk i motparten. 14 Uling I løpetiden kan hannkatter ule veldig mye, og særlig om to konkurrerende hannkatter møter hverandre. Da gjelder det å ule lengst og kraftigst. Ulelyden er egentlig et mjau der a-lyden, og kanskje u-lyden trekkes ut i det lengste. Da kan man høre lyden som «miaaaaaaaaaauuuaaaaaaaauuu». Katten har et sterkt ønske om noe, nemlig at den andre katten skal pelle seg vekk. Hva sier katten? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang 1 2 1. Sett de tre glassene ved siden av hverandre. Ha 1–2 dl vann i de to ytterste glassene. 1–2 dl M e sugekrefter e g i t k Du trenger: • Tre glass • Tørkerullpapir • To ulike konditorfarger • Vann 2. Ha 1 teskje konditorfarge i hvert vannglass. Rør fargen godt ut i vannet. 3. Riv av to «tørk» tørkerullpapir og brett dem til to strimler. 4. Legg strimlene fra hvert sitt vannglass over til det tomme glasset i midten. Papiret består av mange små porer eller hulrom som vannet kan trenge inn i. I tillegg virker det en kraft mellom vannet og papirveggen. Vannet blir trukket oppover i papiret. Dette kalles kapillæreffekten. Lar du glassene stå lenge nok, vil det til slutt bli like mye væske i de tre glassene. Det er kapillæreffekten trær bruker for å suge vann fra bakken helt ut til alle grenene. TEKST: GRO WOLLEBÆK r a g a d 2 34 t e m m o r s d i ver med på karar nøye rs fo r je lg eilt år fø To av dei esten eit h tronautar. s a e tr l ti Gjennom n n her på roppane kjer med k er blitt igje je d e tr n e k va som s mens d illingbrør. srommet, utane er tv a n o tr s a er ute i verd v r at to a mmet. spesielle e er i verdsro re d n a n jorda. Det e mens d r på jorda, Den eine e Saka held fram på dei neste sidene o ha rv e or iv er r ds om me e th il t sid i an ma rs . A s t r on au t a ne S cot t Ke ll y (til ve ns tre )o gM ik ha il Ko rn ie nk NUS HOLM TEKST: MAG A FOTO: NAS I vår kom Scott Kelly og Mikhail Kornienko til den internasjonale romstasjonen med ein russisk romkapsel. No har dei vore der i over eit halvt år. Etter seks månader dreg dei fleste astronautar heim til jorda. Men amerikanske Kelly og russiske Kornienko skal bli på romstasjonen dobbelt så lenge. Dei to er nemleg med på eit viktig eksperiment: eit utanomjordisk eittårslag. Saka held fram på dei neste sidene nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang 342 dagar i verdsrommet 19 nar an l i k e s am e t , m e n s n a r a r sk mm r dsro lly. Fo t t K e o t t e r i ve o c S c r k o g e år e t . S r: M a tt nau t a b r ø r n e d e j o r d a . o r t s a l i g t p o n a å p lan t gb r ø r r i k r o p p e go dt Tvillin je a k n s i om r be k va s e n ha gb r o r n i l l i tv Under ein tim e igjen 27. ma til ut sk rs i år, i lande y tinga t K asa i ve r d s k h s t an r o mm e . t 342 dagar Einegga tvillingar I 342 dagar skal Kelly og Kornienko bu og jobbe på romstasjonen. Målet er å finne ut kva lange romferder gjer med kroppen og hjernen. Kva skjer med skjelettet, auga og blodårene etter nesten eit år utan tyngdekraft? Korleis oppfører menneske seg etter like lang tid i verdsrommet? Alt dette er viktig kunnskap viss vi ein gong skal sende menneske til Mars. Scott Kellys tvillingbror, Mark, er også med på eksperimentet. Sjølv om Mark også er astronaut, skal han ikkje forlate jorda denne gongen. Sidan dei to tvillingane er så like, er målet å bruke Mark som ei slags samanlikning. Sånn kan forskarane finne ut kva som skjer med kroppen til Scott ute i verdsrommet, samanlikna med Marks kropp nede på jorda. 20 Følg ekspedisjonen på Internett: www.nasa.gov/1ym 342 dagar i verdsrommet nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Forskarane ønskjer å finne ut meir om kva som skjer med kroppen etter nesten eit år i verdsrommet. Blodårene og auga S cot t K – set elly t vitra t frå v de t te er dsr omm bildet av N ew et . Yo rk Cit y Bildet viser grensene mellom Danmark, Sverige, Noreg, Tyskland og Polen. nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang 342 dagar i verdsrommet 21 « « Eg vil ha mjølk! Muuuu ... Engelske forskarar har lytta til kuprat i mange månader. Dei har funne ut at dei firebeinte venene våre også har eit språk. TEKST: TROND RØDVIK Forskarane følgde nøye med på to flokkar med frittgåande kyr. I ti månader vandra forskarane rundt i gjørma saman med resten av bølingen. Med seg hadde dei avansert opptaksutstyr, og lytta etterpå nøye til kvar einaste liten kulyd. Eit mørkt, lågt mø var det første dei la merke til. Låg stemme Møet kom frå kumødrer som snakka lågt med kalvane sine. I dei første vekene av livet vandrar Visste du at …? VED TRUDE HAUGE 22 ? Det er skuddår i (nesten alle) årstall som er delelig med fire. Da legges det til en ekstra dag i februar. Muuuu .../visste du at…? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang På vidt gap Kalven blir raskt vaksen, og etter ein månad forlèt han mora. Han vandrar fritt rundt i flokken saman med alle dei andre. Då held det ikkje med koseprat lenger. Med kalven ute av syne må mora rope for å få kontakt med sin ? vn Na d et e ar t b a b an isk an e o kom rde mer fra t fo r fing er. nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Muuuu .../visste du at…? håpefulle. Med munnen nesten på vidt gap blir møet både kraftigare og lysare. FOTO: PICTUREPOINT.NO nemleg kua og kalven tett saman. Mora brukar då ei låg, mørk stemme når ho snakkar med barnet. Med munnen nesten heilt igjen slepper ho ut ein mørk, summande koselyd. Eg vil ha mjølk! Kalven har også sin heilt spesielle lyd. Den brukar han mest når han er svolten og mora ikkje er å sjå. Sjølv om mora er langt vekke, kan ho høyre at det nettopp er hennar kalv som ropar. Og ho veit godt kva han seier: Eg vil ha mjølk! har sser u d s i Hv -klo r, O G E seks L tte knotte 500 med å et 102 981 r å fins d ellige måte n på. e j forsk dem samm sette 23 o r b i n å g p t t lS u Gruer du deg til å gå til tannlegen? Da er du ikke alene. Mange lider fælt av tannlegeskrekk. Da er det godt å vite at det er håp i sikte! TEKST: IRENE INMAN TJØRVE « Strømmen får tanna til å bygge opp emaljen. « Tennene er dekket med et stoff som kalles emalje. Det er glatt, blankt og hvitt, og er det hardeste stoffet i kroppen vår. Men det blir ofte skadet av ting vi spiser, for eksempel brus og andre sure ting. Det kan føre til hull og tannråte. Tannlegen reparerer dette ved å bore vekk det skadde området og fylle hullet. Strøm Mer om tenner på nysgjerrigper.no • Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «tenner». • Les om elevene som deltok i Årets Nysgjerrigper med forskning på om gutter eller jenter mister flest tenner i 1. klasse. • Les om krepsen som har tenner i magen! • Lær om den perfekte tannpussen. ? Britiske forskere har klart å få tenner til å reparere seg selv. Den nye teknikken består i å sette en svak elektrisk strøm på tanna. Strømmen får tanna selv til å bygge emaljen Elefanter kan ikke hoppe. D er født med hvit pels. e r ne ati m første ukene. e d al v et a Pr p ø l ikk ene kommer i 24 Slutt på boring hos tannlegen?/visste du at …? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang « Tennene er dekket av det hardeste stoffet i kroppen. « hos t annl egen? opp igjen – uten boring, tannlegeskrekk og smerter. Teknikken kan også brukes til å gjøre tennene hvitere. Om få år Forskerne håper at tannleger kan begynne å bruke denne teknikken allerede om tre års tid. Så da kan vi bare glede oss til å gå til tannlegen og få helt «nye» tenner – helt smertefritt! Det ble d yrket pot eter om bord i romferge n Columbia i 1995. nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Slutt på boring hos tannlegen?/visste du at …? usklene m e k er lu n B kro p pens raskeste. 25 5 Finn feil Løsning på side 29. 26 finn 5 feil nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Mattegrubleri = 2+567= FRA KENGURUKONKURRANSEN 99x66 4. Gregor lager to tall med sifrene 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Begge tallene har tre sifre. Hvert siffer brukes bare en gang. Han legger sammen de to tallene. 1. Bestemor henger opp håndklær på ei snor. Hun vil bruke så få klesklyper som mulig. Til tre håndklær trenger hun fire klesklyper. Hva er den største summen Gregor kan få? a) 975 b) 999 c) 1083 d) 1173 e) 1221 5. Andrea lager mønsteret under. Hver gang hun legger mønsteret, kan hun bruke så mange brikker hun vil. Alle brikkene må ha samme form. Brikkene kan ikke dekke hverandre. Hvor mange klesklyper trenger hun til ni håndklær? a) 8 b) 10 c) 12 d) 14 e) 16 Hvilken av følgende brikker kan Andrea ikke bruke? 2. Et kvadratisk papir blir klippet i to deler langs ei rett linje. Hvilken av disse formene kan ingen av delene ha etterpå? a) Kvadrat b) c) d) Rektangel Rettvinklet Femtrekant kant e) Likebeint trekant a) b) c) d) e) 6. I en fotballkamp ble det scoret seks mål i første 3. Jon har 13 mynter i lomma si. Hver mynt er enten 5-kr mynt eller 10-kr mynt. Han finner ut hvor mye penger han har til sammen. omgang, og bortelaget ledet kampen. I andre omgang scoret hjemmelaget tre mål og vant kampen. Det var ingen selvmål i kampen. Hvor mange mål scoret hjemmelaget til sammen i hele kampen? a) 3 b) 4 c) 5 d) 6 e) 7 Hvilken pengesum kan han ikke ha? c) 80 kr 10KR R RONE K 10 K 5 10KR nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang e) 60 kr KRO 10KR R 5 d) 70 kr ER b) 115 kr N a) 125 kr mattegrubleri Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit Flere oppgaver på: matematikksenteret.no/kengurusiden 27 Quiz AV TRUDE HAUGE AV TERJE STENSTAD Vet du svaret? 2 1 3 4 5 6 10 9 12 1. Hva er det skytterfisken skyter på byttet sitt? 2. H va har forskere i Tromsø utviklet for å følge med smågnagerne om vinteren? 5. H va slags saus har Guro Helgesdotter Rognså forsket på? 6. H vilket tema kan du forske på i oppdragsklassen i Årets Nysgjerrigper 2016? 7. Hva er etologi? 8. Hvilket stoff er det hardeste i kroppen vår? 9. H va gjør sansecellene våre når vi smaker mentol og eukalyptusolje? 10. Hvilken oppgave har insulin i kroppen vår? 11. H vorfor skal Kelly og Kornienko bo og jobbe på den internasjonale romstasjonen i så lang tid? 12. P ingvin-tungen kan bare smake to smaker. Hvilke? Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit 28 11 14 13 15 17 16 19 18 22 21 20 3. Hva spiser vintergulløyelarvene? 4. H vordan kan gulløyer kjenne igjen andre av samme art som seg selv? 8 7 24 23 25 26 27 28 29 30 31 33 32 36 Bortover: 1Ord for å gjøre gjenstander stadig bedre 9Kongen av rock’n’roll, som døde i 1977 10 Trine Rein 11 Presens form av «å være» 12 Dra på tur 13 I munnen 15 Politisk parti 16Geografisk sted i Troms fylke 18 Ha en oppfatning om noe 19 Anonym (forkortelse) 20 Ferdig 21A lene – eller merke på brus 23 Flire 24 Og liknende (forkortelse) 25 Plante i havet 28Blir gjerne resultat av å slå seg 31Slavene 32 Gå ut fra (gjette) 33 Guttenavn 36 Hit og … 37 Guttenavn quiz / kryssord 34 35 37 Nedover: 1Brent leire som er ubehandlet 2 Går på skole 3 Vegre seg 4 Dukker gjerne opp til jul 5 Annet ord for «hav» 6 Sted i Gudbrandsdalen 7Ble skrevet på Eidsvoll i 1814 8Glovarm 11 Vrang, sta 14 Karaktertegn (forkortelse) 17 Glad i å lese 18Gjenstand med tiltrekningskraft 22 Guttenavn 26 Guttenavn 27 I godt humør 29Var gift med John Lennon (etternavn). 30 …, sør, øst, vest 34Sted du går flere ganger hver dag 35 På tro og ære nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Tegn en forsker Lag en tegning av en forsker i arbeid. Du kan også gjerne skrive litt om hva forskeren gjør. Det kan være forskning på hva som helst! Konkurransen går gjennom hele året, og i hvert blad kårer vi en vinner som får et mikroskop. For å bli med i denne runden, må du sende oss tegningen din innen 6. januar. Send teg ningen på e-post til nys@fors kningsrad et.no elle med vanli r g post til: Nysgjerr Norges fo igper, rskningsrå d, Postbo 1327 Lys k s 56 4 , aker. Merk konvolutt en/e-pos «Tegn en ten forsker». Husk å sk rive navne t og adre Vi forbeh ssen din. older oss retten til å innsendte bruke bidrag inn enfor Nysgjerrig per-prosje k tet. 1. premie Trøstepremier: Bøker fra bokserien «Nysgjerrig på...» Oliver i klasse 4A på Raumyr skole Trøstepremie: Agnes Marie, 2A på Tau skule Emma Louise, 7. trinn på Karlsrud skole Gunnstein, 7. klasse, fra Svelgen Brian, 10 år fra Skjeberg Milly Ann på Tveiterås skole T E R R A K O T T A 32 31 25 20 Neste utgave av Nysgjerrigper får du tilsendt i begynnelsen av februar. 15 12 9 1 E K N O L V I S E I S E V S A M E N L A R G L A N G R E L L N T A E D I 36 27 26 23 18 16 2 3 4 5 B L O G I T R E R T U NG E A N G E N N NN H OL O OL E O V E NT O N E O N D R E OD D L E S E H E S T 37 33 28 21 17 34 35 29 24 22 19 13 14 11 10 6 7 8 nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang KONKURRANSE/LØSNINGER 29 Hvorfor smaker peppermynte kaldt? I rommet uten drakt? TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Hva ville skjedd med deg dersom du falt ut av et romskip uten romdrakt? Ville du eksplodere, slik som på film? TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Svime av Atmosfæren på jorda beskytter oss. Kroppen er tilpasset det å leve under trykket fra gassene omkring oss, og vi puster oksygen. Ute i verdensrommet er det vakuum – ingen gasser, og ikke noe trykk. Skulle du være så uheldig å ramle ut av romskipet, ville trykkmangelen få væsker i kroppen til å begynne å koke og danne gassbobler. Du ville svelle opp ganske kraftig, men ikke eksplodere, for huden din er nokså tøyelig. Har du mye luft i lungene, kan de eksplodere når luften brått utvider seg. Verst er oksygenmangelen, som ville få deg til å svime av etter om lag 15 sekunder. Et par minutter Du kunne overleve i et par minutter til, men UVstråler fra sola ville gi deg tidenes solforbrenning. Stråling i rommet ville også skade DNA-et ditt slik at du antagelig ville bli svært syk hvis du overlevde. Og så er det kulden, som langsomt ville fryse deg til is. Så altså – på med romdrakten, det er tøft der ute! Les om astronautene som er på ett års opphold i verdensrommet. Se sidene 19–21. 30 Hvis du suger på en isbit, kan du kjenne hvordan munnen blir kald og litt nummen. Inni munnen har du sanseceller som kan føle kulde, og de forteller hjernen din at du har noe kaldt i munnen. Men prøv å suge på et peppermynteblad. Også da blir munnen din kald og litt nummen, akkurat som da du sugde på isbiten – selv om peppermyntebladet har romtemperatur. Hvordan kan det ha seg? Svaret er at peppermyntebladet inneholder mentol. Lurer hjernen Når kulde-sansecellene sanser kulde, sender de beskjed til hjernen: Det er kaldt! Mentol og eukalyptus narrer cellene til å sende beskjed om at det er kaldt – selv om det ikke er det, og de gir den samme nummenheten som du får av kulde. På grunn av dette bruker vi mentol og eukalyptus til å lindre smerter med. Vi har også sanseceller som føler varme. Det fins kjemiske stoffer som narrer dem til å føle at det er varmt – for eksempel capsaicin, som finnes i chilipepper. I rommet uten drakt?/Hvorfor smaker peppermynte kaldt? nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Slu FOTO: UNIVERSITY OF UTAH skrekksnegle Hvordan skal en treg snegle klare å fange en kjapp fisk som fyker forbi? Trikset er å sprute ut en cocktail av gift og insulin. TEKST: INGRID SPILDE Forskerne har lenge visst at den trege jegeren Conus geographus har et triks på lager: Den spruter giftstoffer ut mot fisker som svømmer i nærheten. Men nå har forskerne oppdaget at sneglen ikke bare lager gift. Den pøser også ut noe mer: masse insulin. Trenger insulin Insulin er et stoff som mange fisker og dyr har i kroppen sin. Mennesker også. Det er dette stoffet som sørger for at næringen fra maten kommer inn i alle cellene i kroppen vår. Derfor trenger vi insulin for at muskler og andre kroppsdeler skal virke. Men for mye insulin er ikke bra. Det gjør oss veldig trege og slappe. Gjør fiskene seine Nå mener forskerne at sneglen skyter ut hauger av insulin mot fiskene for å gjøre dem seine og slitne. Slik kan sneglen enkelt strekke ut den lange munnen i ro og mak, og fange de matte byttene. Bildene viser hvordan sneglen Conus geographus skyter ut gift og insulin mot fisken. Fisken blir slapp og sein, og sneglen kan spise fisken i ro og mak. nysgjerrigper – 4-2015, 22. årgang Slu skrekksnegle 31 Returadresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd Postboks 564 NO-1327 Lysaker Pingvinar utan smak TEKST: TROND RØDVIK Amerikanske forskarar har funne ut at pingvin-tunga berre kan skilje mellom mat som smakar salt og surt. Den herlege smaken av fiskekjøtt klarer dei ikkje å kjenne att. Arbeider i høggir Den lange, ruglete pingvin-tunga er dekt av mange tusen små knuppar. Dette er smakslaukar. Når ein pingvin gomlar på ein fiskegodbit, arbeider laukane på høggir. Dei finn ut kva maten smakar, og gir hjernen beskjed. Fiskekjøttet er proppfullt av smaksstoffet umami, som har ein buljongaktig kjøtsmak. Forskarar har no funne ut at pingvinane manglar genet for å smake dette. Dei har berre evna til å kjenne att mat som smakar surt eller salt. Sluker fisken heil Men kanskje er ikkje smaken så viktig for pingvinane når alt kjem til alt. Dei er som regel svoltne, og fiskane sluker dei heile utan å tygge. Før tunga får starta på jobben sin, er fisken allereie på plass i magen. FOTO: SHUTTERSTOCK Pingvinar et fisk til frukost, lunsj og middag. Skal dei kose seg litt ekstra, er det også fisk som står på menyen. Pingvinar elskar fisk, men dei kan faktisk ikkje kjenne smaken.
© Copyright 2024