Skal vi ut på tur?» Kompendium for Treningskontakt
4 timers kurs – Tromsdalen, Verdal, 23. april 2015 «Skal vi ut på tur?» Rollen som tilrettelegger, motivator og støttespiller ►Kompendium for Treningskontakt med fordypning i friluftsliv, våren 2015 «Skal vi ut på tur?» Til deg som har valgt å gå kurset treningskontakt med fordypning i friluftsliv ► Dette kompendium er ment som en liten inspirasjonskilde og en teoretisk hjelpende hånd i jobben som treningskontakt med fordypning i friluftsliv. Selve kurset er på 4 timer. Det sier seg selv at det er umulig å få gått gjennom alt som kunne vært nyttig og relevant på denne korte tida. ► Vi håper likevel at et slikt kompendium kan være et supplement til selve kurset, og er et forsøk på å sortere litt i de ulike temaene som er viktige å ha tenkt litt gjennom når man skal hjelpe andre med å få glede av natur og naturopplevelser. ► Det kan være nyttig å ha gjort seg opp noen meninger om hva friluftsliv er, hva naturen gjør med oss som mennesker, hvilke uendelige muligheter og hvilke få begrensninger som finnes i det å bruke naturen som arena for trening, avkopling og miljøskifte. På den ene siden er det viktig å ta inn over seg det ansvaret man tar på seg. På den andre siden er det et privilegium å få hjelpe andre inn i friluftslivets gleder. ► Takk til Arne Okkenhaug, Petter Flornes, Mona Sellæg, Georg Sørmo og André Karlsen i arbeidsgruppa, for bidrag, tips og innspill til innhold i kompendiet. ► Lykke til som Treningskontakter med fordypning i friluftsliv! Eddi Tausvik, Skogn, 19. april 2015 Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Jeg har valgt å dele inn dette kompendium i noen underkapitler og tema – mange tema overlapper hverandre og utfyller hverandre: • Hva er friluftsliv? Hva gjør naturen med oss mennesker? • Hvorfor friluftsliv? Bruk av natur og friluftsliv til mennesker med psykiske plager og/eller rusproblemer • Ansvar for turkameratene våre, og naturen vi ferdes i – basiskunnskap • Mestringsmulighetene – hvor legger vi lista? • Valg av tur, tema og turmål, turplanlegging og gjennomføring • Naturen bestemmer (bekledning, vær og vind, tilpasning og overlevelse) • Hva blir vår rolle som treningskontakt med fordypning i friluftsliv? • Referanser, nyttige lenker og tips til fordypning Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Hva er friluftsliv? Hva gjør naturen med oss mennesker? • «Det er noe med naturen som henter deg inn igjen». (Arild Bragstad, skuespiller, fra programmet «Det er for sent å henge seg når du har kommet over tregrensen», 2015). Siden menneskets tidsalder begynte, og fram til i dag, har vi alle vært avhengige av det naturen har å by på. Naturen har til alle tider vært arena for å overleve, skaffe seg mat, husly og skape verdier. Man mener at mennesket (Homo sapiens) har vandret på jorden i ca. 200 000 år (kilde: Store Norske Leksikon), og at vi i 98-99 % av denne tida har levd «i pakt med naturen». Vi mennesker er selvfølgelig et produkt av naturen. I dagens samfunn, hvor natur for mange, spesielt i urbane strøk, framstår som noe fremmed, kanskje farlig og fjernt – er det lett å glemme hvor vi egentlig kommer fra. Vi mennesker har fortsatt urinstinktene - overlevelsesinstinktene våre, intakte. Disse har blitt formet over flere hundre tusen år. Ta for eksempel høydeskrekk: det er en helt naturlig reaksjon! For steinaldermennesket var det en viktig overlevelsesmekanisme å unngå å havne i situasjoner hvor man kunne falle ned og dø fra store høyder. Høyde = fare. For en sportsklatrer i dag, som er trygg i klatretau og sikringsutstyr, så er høydeskrekk et «unødvendig» instinkt når han eller hun utøver sporten sin. Det samme kunne man sagt om vannskrekk for en sportsdykker, med surstoff og dykkerutstyr (i steinalderen: Vann = drukning). Men urinstinktene er der, og de har fortsatt en funksjon – formet av flere hundre tusen års dyrekjøpt erfaring… Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Friluftsliv har tradisjonelt sterke tradisjoner i Norge. Men motivene og måten friluftsliv har vært praktisert på har forandret seg opp gjennom historien og fram til i dag. Der hvor vi i tidligere tider hadde et sterkt fokus på å høste av naturen for å overleve, har flertallet av oss i dag et fokus på å bruke naturen som en rekreasjonsarena. Det finnes mange definisjoner på hva friluftsliv er i dag og hva det kan være. Her tar jeg utgangspunkt i en velkjent definisjon som er gjengitt i mange sammenhenger: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» Undersøkelser viser at det nordmenn vektlegger som viktigst med friluftsliv, er fred og ro, komme bort fra mas og stress. (St.meld. nr.39, 2000-2001, s.11 og s.30) Som vår kjente naturfilosof Arne Næss (1976) sier det så godt: «Naturen presser en ikke, den lar en være i fred». Elementene fysisk aktivitet og miljøforandring kan skapes i mange ulike sammenhenger. Det spesielle med friluftslivet er elementet naturopplevelse. Selve naturen. (Sjong, 1996). Hva er det så med naturen som rører oss? Dette er veldig individuelt. Alle har vi ulike preferanser for hva naturen betyr for oss, og hva den gir oss av verdi. I en undersøkelse svarte 19 av 20 nordmenn at naturen er viktig med tanke på «det gode liv» (Friluftsliv og naturkontakt – Folkehelseinstituttet). Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» En annen undersøkelse av pasienter innlagt på sykehus viste at de som hadde utsikt til naturlandskaper fra rommet sitt ble raskere friske enn de som ikke hadde slik utsikt (f.eks. utsikt til en murvegg i nabobygget). (St.meld. nr.39, 2000-2001, s.33) Forskere mener at naturomgivelser fyller alle kravene til omgivelser som kan gi nytt mentalt overskudd, fordi naturen fører til oppmerksomhet som ikke krever energi. Natur og naturopplevelser kan også ha en negativ art. Tidligere erfaringer, fra barndom og oppvekst, med dårlige opplevelser i naturomgivelser kan ha satt sitt preg på hvordan mennesker ser på naturen som et farlig og utrygt sted å oppholde seg. Eller at en har hatt få eller ingen erfaringer med friluftsliv (urban oppvekst f.eks.- tre av fire nordmenn bor i byer og tettsteder), og at natur derfor representerer noe fremmed og truende. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Til sist i denne sammenhengen vil jeg bare tilføye en interessant undersøkelse som ble gjort med folkehøgskoleelever, hvor resultatene tydet på at turer i naturen er mer behagelig og interessant sett i ettertid, enn mens man er oppe i opplevelsene, her – og nå. (FRIFO, rapport nr. 1, 1999). Dette er min egen erfaring også. Jeg kan se tilbake på mange turer hvor jeg antagelig både frøs, var våt og sulten – og sliten. Men det er ikke det som først og fremst sitter igjen – det er heller minnene om de jeg var sammen med, og det vi mestret, og hvor jeg var, hvilket vær det var, dyr jeg fikk se, osv. Slik kan jeg sitte og mimre sammen med turkamerater og venninner i ettertid. Hvorfor friluftsliv? Bruk av natur og friluftsliv til mennesker med psykiske plager og/eller rusproblemer. Det er vanskelig å forske på effektene av friluftsliv. Det er så mange variabler som spiller inn, og årsaksforklaringene på positive effekter er sammensatt. Det er likevel tydelig at de positive effektene av friluftsliv tilsier at alle har noe å hente i naturen, som gir helsegevinst. Mulig helsegevinst ved friluftsliv kan ses på fra flere vinkler, og at det er summen av de enkelte faktorene som er viktigst: Fysisk aktivitet er det forsket mye på, og det vet vi har effekt på helsen. De fleste friluftsaktiviteter innebærer fysisk aktivitet, selv om det å bli i bedre fysisk form ikke nødvendigvis er målet. Variasjonen i terrenget, underlaget, hinder osv. kan ses på som fordelaktig. Balanse, koordinasjon, rom – og retningssans blir aktivert i naturen. Sol og dagslys påvirker kroppsfunksjoner som kretsløp, immunforsvar, regulering av hormoner osv. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Det er også holdepunkter for at naturopplevelser fører til redusert stress og styrket immunforsvar , reduksjon av angst og depresjoner, og at friluftsliv gir psykiske og sosiale effekter med positivt fortegn. Natur og friluftsliv har vært brukt som «terapi-arena» i mange år. Institusjoner som jobber med rus og psykiske lidelser har brukt ulike former for friluftsliv i sine behandlingsopplegg i mange tiår. Både miljøskifte, stress-reduksjon og en flytting av fokus sies å gi god effekt til denne gruppen. Naturopplevelser og friluftsliv kan fungere som «erstatning» for mer negativt innhold i tilværelsen. Atferd (av negativ art) mister ofte sin funksjon ute i villmarka, man blir nødt til å omstille seg til det naturen og omgivelsene krever. Dette igjen gir gode erfaringer og mestringsopplevelser som brukere kan ta med seg videre i livet. Motivasjonen til deltakere kan også tenkes å være større for å ta en tur i skogen enn å svette inne på et treningsstudio? Hvis du sliter med litt sosial angst, så kan det være godt å stikke ut i skogen i stedet for å oppsøke steder med alt for mye folk hvert fall… (kilde: Friluftsliv og naturkontakt, klikk.no, DN-rapport 1992 -8) Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Ansvar for turkameratene våre, og naturen vi ferdes i – basiskunnskap Det å være på tur skal i utgangspunktet være en trygg og positiv opplevelse. Imidlertid kan det skje uforutsette ting. Været kan snu, man kan falle i vannet under en drikkepause i vannkanten. Det kan hende at en vrikket ankel gjør at man må improvisere underveis. Det kan skje at man går seg litt vill også, og ikke vet hvilken vei man skal gå. Men det er samtidig slik at man kan forberede seg litt også, og være mentalt og praktisk forberedt på at turen blir litt annerledes enn man hadde sett for seg, eller håpet på. Har alle husket å ta på seg flytevesten før vi ror ut for å dra garn, eller skal padle kano? Forutsetningene til den enkelte kan variere stort. Det er viktig å ha dette i tankene når en tur ut i naturen skal gjennomføres. Hvordan er den fysiske formen? Hvor mye erfaring har en? Hvilken kunnskap er på plass i forhold til f.eks. fornuftig bekledning, nok mat og drikke, hensiktsmessig oppakning osv. Basiskunnskap – sikkerhet Det kan være greit å ha en basiskunnskap om førstehjelp (se vedlegg 2), kunnskap om ulike typer bekledning (se vedlegg 1) og utstyr som brukes i naturen. Kart og kompass (se vedlegg 3) bør hvert fall være med hvis man legger ut på turer i ukjente områder, - og man må kunne å bruke det, slik at man ikke går seg vill. Hensiktsmessig matinntak og nok drikke er et annet viktig område. Det å være tørst og sulten kan ødelegge en ellers positiv turopplevelse. Alt dette kan planlegges og forberedes før turen tar til, og er et bidrag til at naturopplevelsen får et positivt fortegn. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Leteaksjoner etter bærplukkere er dessverre en klassiker. Gjør klare avtaler om at man ikke skal gå lengre unna hverandre enn at man ser resten av turfølget. Og gjerne innfør en regel om at man hvert 5-10. minutt skal løfte blikket fra bær tua og bli enige om hvor de andre er, og i hvilken retning utgangspunktet (veien, bilen osv.) befinner seg. Rollen som «sikkerhetsansvarlig og turleder» kan lett ta overhånd. Det skal selvfølgelig ikke ta fokuset vekk fra de positive naturopplevelsene. Det er viktig at alle i turfølget bidrar, og at man ikke steller seg slik at turkameratene får en opplevelse av å bli satt i rollen som hjelpeløs og prisgitt sin treningskontakt. Men det skader ikke å ha en plan B, hvis det skulle oppstå ting underveis på turen. Som deltaker er det å få være med å ta beslutninger og improvisere underveis et viktig mestringselement! Ansvaret med det å være treningskontakt må ikke sette mestring i skyggen! Har turen elementer ved seg som kan ha betydning for sikkerheten? F.eks. bratt lende (hjelm, sikringsmidler?), glatte svaberg under stangfiske (flytevest?), isfiske (ispigger tilgjengelig?) Er isen sikker?). Streng kulde under skitur (har vi med varm drikke/ullgenser i sekken?) Hva hvis noe uforutsett skulle skje? Hvordan er det lurt å pakke sekken? Hva skal vi ha med, og hva kan ligge igjen hjemme? Type tur, både når det gjelder lengde, været, tid på året osv. vil være en pekepinn i så måte. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Deltakere kan ha veldig ulike erfaringer og forutsetninger for å ta del i friluftslivets gleder – noen vil gå langt, mens andre vil stoppe etter nokså kort tid. Noen kan overvurdere sine ferdigheter, mens andre definitivt undervurderer det samme. Bekledning og utstyr kan være av varierende kvalitet og funksjonalitet hos den enkelte. Dette vil mest sannsynlig ha lite betydning på korte turer som er over i løpet av et par timer, og hvor det er kort vei «hjem». På lengre, krevende turer bør både fottøy, klær, sekk og annet utstyr vurderes nøyere – og ikke minst de fysiske forutsetningene for å ta løs på slike turer. Basiskunnskap – allemannsretten – jakt og fiske Allemannsretten gir deg rett til å ferdes og oppholde deg i norsk natur. Den gjelder når du er i skogen, på fjellet, sjøen og elven, i vannene – uavhengig av hvem som er grunneier. Du kan også høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster, eller fiske saltvannsfisk. Ferdselen og oppholdet må skje innenfor rimelighetens grenser, og på en slik måte at du ikke er til ulempe for grunneieren og andre som er på tur. Du skal alltid ta deg frem med forsiktighet og ta vare på naturen der hvor du ferdes. Retten til fri ferdsel og opphold er forankret i friluftsloven, som ble vedtatt i 1957. Loven avklarer forholdet mellom friluftsliv og grunneierens rett til å disponere egen grunn, og den tar hensyn til begge deler. (kilde: Miljødirektoratet) Det skilles på utmark og innmark. Dette kan det være greit å ha kunnskap om. Begrepet utmark omfatter skog, fjell, myr, lynghei, holmer og skjær, og det utgjør størstedelen av landet. Det meste av arealene som ikke er aktivt i bruk, kan dermed benyttes til friluftsliv, både sommer og vinter. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Med innmark er det litt mer komplisert og det settes klare begrensninger i forhold til hva grunneier godtar. Enkelt sagt kan alle bruke utmarka, mens det er mer klare begrensninger på innmark. Se lenke bak i heftet for mer info. I Norge er vi så heldige at alle har mulighet til å høste av naturen. For at beskatning av vilt og fisk skal foregå på en fornuftig og bærekraftig måte, så er vi nødt til å forholde oss til et felles regelverk. Dette gjelder tilgang til jaktområder og fiske, og er regulert både på sentralt hold og med lokale variasjoner. For å jakte, så trenger man Jegerprøven, for å fiske i ferskvann, så trenger man fiskekort osv. Det er også regler for hvilke perioder av året det er lov å jakte bl.a. Det anbefales å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for ditt lokale område, og hvilke generelle regler som gjelder. Både Miljødirektoratet og Norges Jeger og Fiskeforbund har mye god informasjon om dette. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Basiskunnskap - naturvern Vi har et ansvar for å ta vare på naturen. Pass på at alt du tar med deg ut i naturen blir med deg hjem igjen. Husk å alltid ha med et plastnett i sekken, som du kan pakke søppel og emballasje i. Da bevarer vi naturen lengre, og det er triveligere for både en selv og andre å få nyte naturen uten at det ligger tomme flasker, sjokoladepapir og tomme hermetikkbokser langs stier og ved rasteplasser og leirplasser. Et overordnet prinsipp for de fleste friluftsmennesker er «sporløs ferdsel». Spesielt gjelder dette utenfor stinettverk og tilrettelagte leirplasser. Sørg for at det ikke ligger igjen søppel og ting som ikke hører hjemme i naturen. Du skal tenke at det vil komme andre som er glade i naturen, og som skal få den samme opplevelsen av natur som det du selv har fått. Eventuelle inngrep skal være «i pakt med naturen» og så lite synlig som mulig. For eksempel ei trebru over ei elv, som er enkelt laget, og av helst av skogens egne materialer. Og som er laget fordi for eksempel høy vannføring i perioder gjør det vanskelig å krysse på en trygg måte. En god regel er å heller bruke en allerede opparbeidet bål-/leirplass, enn å etablere en ny like i nærheten. Slitasjen på vegetasjon i slike områder er ofte stor nok fra før. Ikke hiv ting inn i bålet som ikke er brennbart – det er lite trivelig å finne igjen en slik bålplass, når metall og plast griner i mot deg inne i askehaugen. På mange slike steder har ulike turlag og organisasjoner lagt ut ved til fri bruk. Slik beskytter man områdene rundt for å bli «utarmet» i jakten på tørr ved. Denne veden er lagt ut for å brukes – forsyn deg! Tips: Ta likevel med deg opptenningsved hjemmefra, og gjerne noen vedkubber også – da er du sikra et godt utgangspunkt for bålkosen. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» I perioden 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i, eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Dette kalles et generelt bålforbud. Under generelt bålforbud er det lov til å grille på stranden i god avstand fra skog og vegetasjon. Det er også lov til å grille på tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent av kommunen. Bruk sunn fornuft og vær forsiktig. Hvis skogbrannfaren er høy kan brannvesenet lokalt legge ned totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. I praksis betyr et slikt totalforbud at du ikke har lov til å grille eller tenne bål verken i skog, mark eller på stranden. Du kan heller ikke bruke bålplasser når det er totalforbud. Uforsiktig bruk av ild ved bålbrenning og grilling er den vanligste årsaken til skogbrann. (Grillene settes på tørt underlag og starter branner i terrenget) Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Husk at en glødende sigarettstump kan være nok til at en brann oppstår. I tørt og fint vær, kombinert med vind og mye brennbart materiale på bakken kan en brann raskt spre seg ukontrollert. Vi husker vel alle vinteren 2014, med brannene i Flatanger og på Hitra, og de enorme ødeleggelsene brannene etterlot seg. Vi må være vårt ansvar bevisst, hele året. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Tips til trygg bålbrenning: • Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold. • Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten. • Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet. • Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon. • Det er ikke lov å brenne bål på svaberg. • Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov. • Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig. • Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel. • Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket. (Kilde: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, DSB) Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Noen turdeltakere røyker jo. Gjør klare avtaler om at sneiper ikke bare slenges ned på bakken/ut i vegetasjonen. Ikke alle har kunnskapen og forutsetningene for å se at dette kan være farlig. Røyking mens man går er også uheldig, da glør fra sigaretten faller ned på bakken og man fortsetter bort fra der en mulig ulmebrann er igangsatt…. Forbehold røyken til pauser – så man har kontroll på sneipen. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Mestringsmulighetene – hvor legger vi lista? «I naturen får vi positiv aktivitetsutfoldelse og opplevelser som er bra for helse og trivsel. Vi må dessuten tilegne oss kunnskap om naturen, og lære oss å mestre den. Følelsen av mestring er en av de viktigste faktorene når det gjelder livskvalitet.» (Bjørn Kaltenborn, intervju på nettstedet klikk.no) Å bruke naturen som mestringsarena er perfekt. Du finner uendelig mange valgmuligheter i type mestringsoppgaver. Nå finnes det også mye håndbøker og litteratur som kan hjelpe oss på veien. Men å lese om det er en ting. Selve mestringen og erfaringene med bruk av naturen og de utfordringer det gir, foregår selvfølgelig ute i naturen. Som treningskontakt kan en liten prat og kartlegging av tidligere erfaringer med friluftsliv gi noen svar på hvor man skal legge lista i starten på samarbeidet. Som nevnt tidligere, kan forutsetningene til deltakere være høyst ulike. Her kommer en liten, men langt fra utfyllende liste på hvilke utfordringer man kan prøve seg på: • Gå litt lengre enn sist. Gå en annen rute enn sist. Gå til en ny topp osv. • Bære sekk. Tenne bål. Passe bålet. Hente vann. Hente ved. Lese oppslag langs stien. • Kjenne igjen fuglelyder, dyrespor, planter, navn på steder langs turen. Løse oppgaver på Natursti. • Ansvar for kart og kompass. • Rigge telt. Rigge primus/kokeapparat. • Komme seg over bekken tørrskodd. Krysse elva uten å ramle. • Grille maten. Finne fram kopper og termos og andre ting fra sekken. • Fiske, sette garn, gjøre opp fisken Osv. osv. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Valg av tur, tema og turmål, turplanlegging og gjennomføring «Planlegginga er halve turen» er det et uttrykk som heter, og det er mye sant i det. Som treningskontakt må man utforske deltakerens erfaringer, motivasjon og ønsker for type tur og turmål. Det er lett å bli farget av sine egne preferanser for hva man selv mener er en fin tur. Valg av tur Noen liker skogsterreng og en stille bekk, noen er godt fornøyd med en vandring i byparken, andre vil opp over tregrensa og vandre i fjellheimen. For noen er overnatting i telt den ultimate friluftsopplevelsen – for andre er det helt uaktuelt. Naturopplevelser er noe som er svært personlig og individuelt, som vi har vært innpå tidligere. Turplanlegging Å beregne tidsbruk på en tur er en egen disiplin. Min erfaring med å gå tur i terrenget (langs sti) er at man godt kan beregne 15 minutter pr kilometer hvis deltakerne er lite vant med å gå i naturen. Gjerne gjør deg opp en mening om hvor lang tid du tror det tar å gå til målet, og så noter deg hvor lang tid det faktisk tok. Med erfaring kommer de gode vurderingene på tidsbruk. På ski om vinteren kan det nesten ta like lang tid totalt sett – fordi det skal smøres, ski og utstyr skal på, det er mer klær, - luer og votter, om vinteren. Og det gås tregere i motbakker, og med litt knall og fall i nedoverbakke, osv. Vær ærlig på hvor langt det er. Min erfaring er at det ofte er lettere å finne motivasjon i å snakke om tidsbruk enn antall kilometer. «Ca. klokka 11 er vi ved hytta!» kan noen ganger være mer konkret enn «det er 5 kilometer å gå!». Og gjerne mer motiverende. Ta korte pauser, heller litt tidlig enn litt for sent. Da er motivasjonen for å fortsette mer til stede. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Tema Nå skal vi huske på at for noen er bevegelse og få bedre fysisk helse som er motivasjonen. For andre er det å bruke sansene – lytte, lukte, kjenne, se og høre. På en benk langs stien. For andre igjen kan det være bålkosen og matlaginga. Eller å få fisk på kroken. Alle finner noe. Noen kan ha godt av at turen har et konkret innhold eller tema. For andre er det uinteressant. Gåtur i skogen er helt ok! Men ikke alt det andre… Gjennomføring Vær sikker på at dere har avtalt samme oppmøtested og klokkeslett, hvis dere reiser ut til starten på turmålet uten å være sammen. Mange turer har «kommet skjevt ut» fordi man blir stående å vente på hverandre på forskjellige steder. Noen er avhengige av forutsigbarhet. Min erfaring med å ha med andre på tur er at de fleste tåler turene godt hvis gjennomføringa svarer til planlegginga. «Vi gjør det vi ble enige om». Når det er sagt, så ha gjerne en plan B. Det er ikke noe mål i seg selv at man skal følge den opprinnelige planen for enhver pris. Det er ingen skam å snu, hvis man ser at det opprinnelige målet tar for mye tid og krefter. Pass på at man ikke legger opp en tur hvor man er avhengig av å komme seg fra ett sted til et annet (f.eks., pga skyss og andre avtaler osv.). Spesielt de første gangene. Ta heller utgangspunkt i tidsberegning tur-retur, og snu eller ta pausen når tida for «tur» er oppbrukt. Ta rasten så langt man har kommet, og start på «retur». Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Turmål Lista over forslag til tema og turmål er selvfølgelig uendelig. Her er likevel et lite utvalg som man kan plukke fra: • Fisketurer fra land og i båt. stangfiske, garnfiske. • Gåturer, korte og lange • Overnattingsturer • Skiturer • Fugletitting • Toppturer • Klatring • Dykking • Grottevandring • Juving • Båttur - kanotur • Planteliv • Et godt måltid • Kjenne vind og vær ruske i kroppen • Bruke sansene, lytte og lukte • Hyttetur • Jakt • Vandring i fjæra • Gåtur med hodelykt på vinterkvelder • Se på stjernebilder en kald, klar kveld på vinteren Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» De fleste lokalmiljø har lag og foreninger som legger til rette for at alle skal finne flotte turmål og benytte seg av den unike naturen vi har rundt oss. Hvis man er usikker på hvor man skal legge turen, så finnes det en del tilbud som kan være til hjelp for å komme i gang: • Ti på topp, Kjentmannsmerket, Tur-orientering, naturstier, åpne hytter og setre osv. • Visste du at det er Friluftslivets år i 2015? Sjekk ut hjemmesida og finn inspirasjon til turer og aktiviteter i naturen: http://www.friluftslivetsar.no/ Sjekk ut hva som finnes ved å søke litt på nett, eller snakk med folk som kjenner områdene man skal ferdes i. Det finnes garantert fine turer og flotte områder som du ikke er klar over! Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Naturen bestemmer Naturen skiller ikke på hvem du er – den behandler alle likt. Regner det på deg – så regner det også på meg! Er det veldig kaldt, ja så er det nok det for oss alle. Vi må alle innrette oss på naturens premisser. Det er jo dette som mange finner så befriende og verdifullt med å være ute i naturen. Det handler om de enkle og konkrete ting, som man kjenner på kroppen og med hele seg. Å fryse, for så å tenne opp et bål man kan varme seg på. Finne fram den varme genseren. Å bli våt av regnet, og krype inn under den store grana eller den lille fjellduken man har med seg – kjenne hvor godt det er å komme i ly. Å få fisk på kroken – og kjenne på gleden over at nå blir det fersk fisk stekt i panna! Å ta av seg jakka og lua - kjenne svetten drive ned ryggen – kjenne hvor godt det var å lufte kroppen litt, og få av seg den alt for varme genseren. Ned i sekken med den! Å kjenne lettelsen og gleden ved å finne blåbærlyng som du har lett etter i over en time – her er det masse blåbær! Nå skal det plukkes bær til deilig syltetøy på brødskiva! Å komme til toppen, og endelig få se ut over «hele» verden under seg. Å kjenne vinden rive i kroppen, mens du ser på bølgene som slår mot land i en evig symfoni av sjøsprøyt, måker som rir på vindkastene og masse lyd. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Å stirre inn i glørne i bålet, mens man filosoferer over livets mange sider, og hvor man kun blir avbrutt av knitringa og smellene fra tørr ved. Oldtidas TV. De fire årstidene Friluftsliv kan praktiseres hele året. Som treningskontakt kan det likevel være lurt å gjøre seg opp noen betraktninger om hva som er mulig å få til av friluftsliv, ut fra de premissene som naturen legger. Og de forutsetninger som deltakerne har. Årstidene bestemmer til en viss grad hvilke turer og opplevelser man kan legge opp til. Noen er ikke glad i å fryse (eller har ikke klær og utstyr tilpasset årstiden), og legger friluftslivet på hylla i vinterhalvåret. Andre legger bare opp til kortere turer enn på sommeren, mens atter andre er vel så mye ute i vinterhalvåret som ellers. Alle årstidene har sine muligheter og begrensninger – utfordringen blir å finne noe som oppleves positivt og er praktisk gjennomførbart i de ulike årstidene. Vinteren Krever mer av oss med tanke på varm bekledning når vi skal være ute. Det er mye kortere dager – mindre lys. Kaldere. Mange av friluftslivets muligheter i de andre årstidene ligger dessverre begravd under kulde og snø. Mye av naturen går i dvale. Det er stillhetens årstid. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» For den som er glad i skigåing er vinteren topp, men hvis ikke – hva er alternativet? Tja? Truger? Snøhule? Aketur? Skøytetur på islagte vann? Snøballkrig? Overnatting inne i granskogen i Lavvo med vedovn? Det kunne vært noe! Isfiske blir som regel eneste alternativ på fiskefronten. Eller havfiske. Som treningskontakt tynger kanskje ansvaret størst i denne årstida, da marginene for nedkjøling/frostskader, krevende værforhold og lignende stiller større krav til bekledning og å gjøre de riktige valgene – om det meste egentlig. Våren Byr på et yrende plante-dyre- og fugleliv som endelig våkner opp av dvale etter en lang vinter. Lyset kommer tilbake. Temperaturene stiger. På tidlig vår fører snøsmelting til at skog og fjell kan oppleves litt vått og utilgjengelig – som en mellomsesong – fra skigåing til fotturer. Værskiftene kommer tettere og med til dels stor variasjon over kort tid. Lavlandet kan by på så mye mer i denne perioden, der våren har kommet lengre. Fjæra og sjøen kan være et eldorado i denne tida. Sommeren Byr på varme og innsekter som kan være plagsomt å forholde seg til på tur. Båltenning er forbudt. Sommeren krever som regel mindre av oss med tanke på varm bekledning når vi skal være ute. Det er lyst nesten hele døgnet. Mye tur- og fiskemuligheter, både i lavlandet og i fjellet, i elv og vann og sjø. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Høst Byr på mange farger og kald, klar luft. Modne bær og sopp i skog og fjell innbyr til sanking. Jaktsesong. Fjellet er for mange på sitt fineste nå, når det fortsatt kan være ganske behagelige temperaturer (hvert fall på dagtid), og den verste insekt perioden er over. Senhøsten med de første frostnetter og snøfall gjør at en del sommeraktiviteter er uaktuelle, mens det er for tidlig med ski og skøyter. Dagslyset blir kortere. Værskiftene kommer tettere og med til dels stor variasjon over kort tid. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Leirslagning, utstyr og matlaging For de fleste vil matpausen, rasten, eller det å få slått leir være et viktig innhold på turen. Kanskje har man gått langt, eller er hvert fall dyktig sliten. Nå ser man fram til å hvile kroppen litt, kjenne varmen fra bålet, eller få en pause fra nedbør (hvis man har noen form for tak å krype inn under da). Maten blir ofte høydepunktet under rasten. Dette kan gjøres enkelt eller veldig avansert. Matpakke og termos med kaffe fungerer utmerket. Eller man kan gjøre litt mer ut av det – ha med turkokesett, og koke seg suppe, steke råvarer man har tatt med seg hjemmefra, eller satse på at man får fisk som kan stekes i panna. Grillfolie med noe godt inni som man stikker inn i glørne på bålet kan være en annen variant. (Husk å ta med deg grillfolien fra matlaginga hjem). Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Mitt tips vil være å starte enkelt, og så utvikle matrepertoaret og utstyret etter hvert. I den kalde årstid er det godt å få i seg noe varmt. Samtidig tar det mye lenger tid å få opp varme i et bål, og det tar litt tid å få kokt opp eller grillet mat. Det er ikke sikkert turen er så lang, og ting tar tid, også under rasten. Ha heller med varm drikke på termos, pølse kan man også ha i varmt vann på termos (pølsetermos). Å stå og hutre i 20 – 30 minutter på at det skal bli varme i et bål kan være en tålmodighetsprøve i 5 minusgrader. Hvis man ønsker å gjøre litt mer ut av rasten og matlaginga – så kan det være lurt å beregne en kortere marsj, og heller utvide tida under rasten (jfr. turplanlegging) Bålkosen og matlaginga er samtidig en arena for å bygge gode relasjoner og opplevelser. For mange betyr det mye å få lage sin egen mat på en enkel og «primitiv» måte ute i naturen. Føle at man klarer seg godt med lite. Kaffe kokt på bålet er jo selve symbolet på det gode liv ute i naturen. Det tar også litt tid. Jeg tenker alltid at å få fyr på bålet, få vann på kaffekjelen, og få satt den over bålet – det gjør vi aller først, når vi kommer fram til der vi skal raste. Så kan vi ordne oss sitteplass, tak over hodet, finne fram matpakken, se på kartet hvor vi skal gå videre, osv. Da får bålet og kaffen kommet i gang før vi gjør de andre tingene. Tak over hodet er noe å tenke på hvis det er nedbør. Trivselen faller fort noen hakk hvis man må stå eller sitte i regnet eller snøværet under en rast. Ta sikte på en gapahuk, ei hytte eller ei godt voksen gran med gode kraftige greiner som ly. Det er også fint å ta med en helt enkel liten presenning og tynt men sterkt tau som man strekker mellom noen trær – perfekt til ly – og så enkelt! Det siste er forresten en fin øvelse i mestring og aktivisering mens man venter på bålkaffen. Det finnes mange bøker som tar for seg matlaging på tur, og man finner også tips på internett om det samme. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Hva blir vår rolle som treningskontakt med fordypning i friluftsliv? I Norge har man satt seg et nasjonalt, strategisk mål for friluftsliv: «Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig» (Kilde: Friluftsliv og naturkontakt – Folkehelseinstituttet) Dette strategiske målet passer jo som hånd i hanske til «rollen» eller «oppdraget» som treningskontakt med fordypning i friluftsliv! Som treningskontakt med fordypning i friluftsliv kan vi ha flere roller. Alle vil vi være forskjellige i hvordan vi inntar slike roller. Hva vektlegger vi? Hva prioriterer vi? Hva tenker vi egentlig om rollen? Og ikke minst: hvilke forventninger har deltakerne til vår rolle? «Som tilretteleggere skal vi vite at det er dybden i vårt engasjement som slår sterkest ut på «motivasjonsskalaen. Vi må ha et personlig og praktisk forhold til det vi skal motivere andre i retning av» (Bendiksen, 1999, s.11). Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Her er noen av rollene: Sikkerhetsansvarlig – vi har et ansvar for oss selv og deltakerne under utøvelsen av friluftsliv. Vi bør ha et sett med basisferdigheter og kunnskaper for at turene og opplevelsene blir trygge og positive, og at vi er en trygghetsfaktor i denne sammenhengen. Turplanlegger – vi må kanskje legge ned litt arbeid i planleggingsarbeidet, for at turen går bra, og at de forutsetningene som deltakerne har, står i forhold til turinnholdet. Både hva angår mestringsnivå, fysiske forutsetninger og motivasjon. Og ikke minst tidsbruk. Motivator – akkurat som i jobben som treningskontakt, vil det å finne motivasjonen til deltakerne og hjelpe dem med å klare sine mål være sentralt under turene. Hvor legger vi lista? Hva er realistiske mål? Guide og inspirator – for noen så er naturen og friluftsliv fremmed og ukjent. Områdene man beveger seg i, kan være nye for deltakeren. Å ha kjennskap til historien for området, stedsnavn osv. kan oppleves berikende. Kunnskap om dyre- og planteliv er også en kilde til læring og å utvide horisonten. Man bør ha en formening om hva deltakerne ønsker å ha fokus på underveis. Er det treningsutbytte, å få se nye områder, dyr og planter, å få bruke sansene? Læremesteren – for mange er det mye nytt å lære i starten. For eksempel å træ marken på kroken, hvordan lage og få fyr på et bål, eller ta ut en kompasskurs på kartet. Veldig mye kan læres bort, gjerne i små porsjoner. Å bygge stein på stein gjelder naturligvis også i når man skal lære noe – til slutt blir det en hel varde av ny kunnskap og erfaring! Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Tilrettelegger – naturopplevelsene skal jo helst ha et positivt fortegn. Og forutsetningene for at det blir en positiv opplevelse vil variere fra person til person. Kanskje må man bære litt mer enn deltakeren? Kanskje trenger deltakeren å få et lite hint om at det kan være lurt å ta av seg det alt for varme mellomplagget? Hva med å gi noen små utfordringer til deltakeren, som kan gi mestringsopplevelser? Å tenne opp bål for å få i seg varmen er f.eks. noe man kan gjøre sammen eller gi som en utfordring. Turkamerat og likemann – å ha noen å dele naturopplevelsen med, vil for de aller fleste være verdifullt. Å få opplevelsen av å dele et fellesskap med andre likeså. Naturen blir en ramme for sosialt samvær. Å oppleve at vi er i naturen på like premisser, og at vi lærer av hverandre og hjelper hverandre underveis er verdier som ikke kan undervurderes. Din turkamerat (eller bruker) kan garantert ting du ikke kan – og som du kan lære noe om! Hva skiller så en vanlig treningskontakt fra en treningskontakt med fordypning i friluftsliv? Kanskje ikke så mye? Men som vi har vært inne på tidligere, så er det altså naturopplevelsen som er det spesielle med friluftslivet. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Referanser, nyttige lenker og tips til fordypning Merk: lenker og tips er langt fra utfyllende, her har vi kun tatt med et lite utvalg. Det anbefales å se nærmere på kildehenvisninger og lenker som finnes i referansene under, for spesielt interesserte. DN-rapport 1992-8. Friluftsliv i behandling av belastede grupper. En oversikt over forskning og utredning. Bendiksen, Odd. M.fl.(1999) personalkurs i friluftsliv, sommer i Fjorda 1.3.juni 1999 Kompendium Sjong, Mari-Lise (1996) Friluftslivets påvirkning på vår helse. Tidsskriftet SOHO-posten nr. 4-1996 Stortingsmelding nr.39. (2000-2001). Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. NRK - Ut i Naturen, programmet: «Det er for sent å henge seg når man har kommet over tregrensen» (april, 2015) Store Norske Leksikon, www.snl.no FRIFO, rapport nr.1, 1999 Friluftsliv og naturkontakt – Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/artikler/?id=70177 Klikk.no http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article406025.ece Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Til inspirasjon: Programserien «Ut i naturen» på NRK www.nrk.no http://naturvernforbundet.no/aktiviteter-i-naturen/naturgledeaktiviteter-ute-i-naturen-article30891-1415.html https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/meld.-st.-19-20142015/id2402807/ Treningskontaktordningen: www.hnt.no/treningskontakt Om natur og friluftsliv: http://www.fhi.no/artikler/?id=70177 http://www.norskfriluftsliv.no/ Turtips: http://ut.no http://ntt.turistforeningen.no Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Turtips: http://ut.no http://ntt.turistforeningen.no Matlaging: http://www2.turistforeningen.no/index.php?fo_id=3366 Sikkerhet, friluftsloven, allemannsretten, fiske og jakt: http://www.sikkerhverdag.no/brann/forebygge-brann/dette-ma-du-vitefor-du-tenner-bal/ http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Hv a-er-allemannsretten/ http://www.njff.no/ http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Friluftsliv-iskolen/Lover-og-regler/Fritidsfiske/ Vedlegg 1. Bekledning 2. Førstehjelp 3. Kart og kompass Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» HENSIKTSMESSIG BEKLEDNING KLE DEG RIKTIG FOR TUR: • Riktige klær og bra utstyr har mye og si for en vellykket tur uansett hvor du ferdes. • Viktig med et isolerende lag innerst, og et vindtett lag ytterst. UNDERTØYET: • Du bør bruke tøy av ull og som ikke er for trang innerst mot kroppen. • F.eks. ullstilongs og trøye. STRØMPENE/SOKKENE: • Strømpene innerst bør være av ull eller bomull som kan slippe ut fuktighet. • Utenpå bør du ha sokker av ull. SKJORTEN: • Være i ren ull eller bomull. Dette for å beholde varmen inn mot kroppen, og for å transportere fuktighet ut fra kroppen. BUKSEN: • Bør ha god høyde i livet og ikke for trang i formen. Buksen skal gi god isolasjon og • bør være vindtett. GENSEREN: • Ta alltid ullgenseren med på tur. • Skal være romslig slik at du k an ha skjorte under. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» VINDBUKSEN: • Bør ha god passform. Helst kunne taes på og av med sko/støvler på. • Bør også ha regulerende lukkeanordning i livet og i beina. • Buksen må være vindtett og vannavstøtende. ALLVÆRSJAKKEN: • Denne må gjerne være av en romslig og stor fasong. Bør rekke til midt på • låret. Jakken bør ha snor i livet og må kunne lukkes i halsen og ved • håndleddene. Hetten bør sitte fast til jakken og bør kunne reguleres i størrelsen. TURSKO/SKISKO: • Sko i lær eller skinn passer best for turer i fjell, skog og mark. • De bør gi god støtte ved ankelen, og være så romslig at det er plass til • strømper, sokker og innleggsåle. • Skoene skal være vanntette, og du bør ofte impregnere å pusse dem. • Unngå gnagsår ved å gå inn skoene før langtur. LUE/SKJERF: • Lua og skjerfet bør være av ull. Lua må kunne trekkes godt over ørene. • Skjerfet bør være langt nok. VOTTENE: • De bør være vindtette og ikke trekke vann. • Helst ullvott innerst og vindvotter utenpå. • Også kunne reguleres rundt håndleddene. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» FØRSTEHJELP Alle kan få bruk for å kunne litt enkel førstehjelp. Det er ikke så rent sjelden at vi kan være litt uheldige slik at vi for eksempel brenner oss, skjærer oss eller tråkker over. Det kan også hende at vi kommer opp i situasjoner der andre trenger vår hjelp, og da er det greit å kunne litt førstehjelp. Her vil du få noen tips til hva som kan gjøres dersom du kommer opp i ulike situasjoner. Blødninger Kapillærblødning: • Kapillærer er små og tynne blodårer • Blødningene er små og ubetydelige Veneblødning: • Vener er store blodårer med varierende blodtrykk • Blodet kommer i en jevn strøm og er mørkerødt • Blødningen avhenger av diameter på venen, størrelse på såret og blodtrykket • Kan være alvorlig/ farlig Arterieblødning: • Arterier er store blodårer • Varierende, men relativt høyt blodtrykk • Blodet kommer støtvis og pulserende, i takt med hjerterytmen • Lyserød farge • Blødningen avhenger av diameteren på blodåren, størrelsen på såret, og blodtrykket • Kan være livstruende Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Hva gjøres: • Hev sårstedet • Hold legemsdelen i ro • Press sårendene mot hverandre • Øv trykk mot såret • Bruk sterile kompresser (dersom du har) • Elastisk bandasje rundt såret – ikke stram for mye • Ikke stans blodtilførselen helt. Det fortsetter å blø: • Legg på mer bandasje • Legg den skadde ned • Motvirk sirkulasjonssvikt med flatt leie og beina opp. • Unngå at den skadde fryser Det blør gjennom bandasjen: • Legg på mer bandasje uten å ta av den gamle Fortsatt blødning: • Hard gjenstand oppå bandasjen – bind fast • Evt direkte press • Evt turnike (i nødsfall) Bein stikker ut: • Steril kompress løst på såret • Bygg opp med bandasjer rundt såret, legg bandasje rundt det hele • NB! Ikke trykk mot beinsplinter Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Brannskader: Brannskader er ofte smertefulle. Er de store/dype nok, kan de være livstruende. Viktigst å forebygge – er uhellet ute må man handle raskt og effektivt for å begrense skaden. Førstegradsforbrenning: • Små skader • Skade bare i det ytre hudlaget • Tørr, rød hud • Lett hevelse i huden • Ingen blemmer • Svie/ smerter Andregradsforbrenning: • Skaden går dypere ned i huden • Væskefylte blemmer • Fuktig, hoven hud • Rød/rosa hud • Store smerter Tredjegradsforbrenning: • Store omfattende skader gjennom alle hudlagene • Kan gå helt inn til beinet • Tørr, læraktig hud • Sotet, forkullet hud • Ødelagte nerver, lite smertefølelse • Kan dra ut hår uten motstand Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Hva gjør du: • Bort fra varmekilden • Nedkjøling med kaldt vann – først med så kaldt vann som mulig. Etter 2 – 3 min bruk vann på ca 20 C • Ikke for stort trykk • De første minuttene er viktigst – forbygger dypere skader • Videre behandling har smertelindrende effekt • Ikke fett/ olje i såret – kan bruke vaselinkompress. Tørr kompress utenpå Bi- og vepsestikk Bier og veps kan overføre gift til blodbanen vår når de stikker oss • Bier og veps stikker med en brodd som er forbundet med en giftkjertel • Vepsens brodd har ikke mothaker og vil normalt ikke sitte igjen i huden • Biens brodd har mothaker og vil da sittende igjen i hud og vev • Bi-/vepsestikk er smertefulle, men farligst er mulige allergiske reaksjoner Reaksjoner på bi- og vepsestikk • De fleste insektstikk er vanligvis ikke farlige • Man ser bare lokale symptomer, det vil si hevelse på bittstedet • Kan klø veldig og være veldig smertefulle • Noen personer kan være allergiske – da kan det være farlig • En allergisk reaksjon kan utvikle seg svært raskt • Personen må da raskest mulig bringes til sykehus Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Symptomer på allergisk reaksjon • Pusteproblemer • Utslett • Hevelser i ansiktet • Kontakt lege/sykehus snarest mulig ( tlf 113) • Raskest mulig transport til lege/sykehus Hva gjøres? • • • • Personen må holde seg i ro Unngå anstrengelse Bittstedet holdes under hjertenivå Gi spesielt barn nærhet og trygghet – illskriker de vil giften spres raskere i blodbanen og tilstanden forverres • Legg på noe kaldt på bittstedet • Smør på evt Xylocain, Eurax for å dempe kløe/svie Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Bruddskader Lukket brudd • Feilstillinger – arm/bein i feil vinkel, vridd eller forkortet • Knirke-/gnisselyder ved bevegelse • Nedsatt funksjon • Indre blødninger? • Manglende puls nedenfor bruddstedet? • Store hevleser/smerter Åpent brudd • Kutt/sår i huden over bruddstedet • Kan stikke opp beinsplinter • Store smerter • Infeksjonsfare • Blødninger? Hva gjøres? • Om nødvendig – frie luftveier • Stans blødninger • Rens/dekk til sår • Sjokkleie? • Spjelk brudd • Kjøle ned med is • Hold personen varm • Ved åpent brudd – stabiliser bruddet i den stillingen du finner det Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Ulykker ved sjø og vann Kuldesjokk • Mange som dør i vannet får kuldesjokk/hjertestans • Å falle ut i eller hoppe ut i kaldt vann gir mye høyere puls, blodtrykk og økt pustebehov • Dette kan være livstruende for personer med en rekke forskjellige sykdommer Generell nedkjøling • Generell nedkjøling/hypotermi er en vanlig dødsårsak i vannet • Kroppstemperaturen blir så lav at hjernen slutter å fungere normalt • Ved vanntemperatur på 15 – 16 C klarer en naken person seg i ca 1 time Alkohol og faren for hypotermi • Allerede etter små mengder alkohol lammes kroppens forsvarsmekanismer • Mer blod enn normalt pumpes ut i kroppen og personen kjøles mye raskere ned • Tiden man klarer seg i vannet halveres • 40 % av de som drukner er påvirket av alkohol Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Ufrivillig opphold i vannet • Forebygg rask nedkjøling • Det er best med tykke, porøse klær innerst mot kroppen • Prøv å fest ermer/bukseben tett inntil kroppen – mindre vann strømmer til • Helst lue – ved flytevest – behold støvlene på Båt som kantrer langt fra land • Hold deg i ro ved båten • Ligg mest mulig i ro og krøk deg om mulig sammen • For hver grad tapt kroppsvarme , taper vi 10 % av styrken vår • Ikke mange greier å svømme mer enn 200 m i kaldt vann – det ser alltid kortere ut enn det er • Hvis du likevel vil prøve å svømme, start med en gang , og ikke etter du er blitt nedkjølt Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» KART & KOMPASS Kjekt å vite før man starter med kart og kompass! Kart og kompass er et hjelpemiddel som kan hjelpe deg på tur i skog og mark, slik at du lettere kan orientere deg om hvor du er, hvor du kan gå, hvor du kan finne vann, fjelltopper, plass til å slå opp telt, osv. Kartet kan også være en sikkerhet dersom noen skulle finne på å skade seg. Med kart og kompass kan man raskt finne ut hvor nærmeste vei og hvor den beste evakueringsvei befinner seg. Med kart og kompass kan man også navigere deg fram i tykk tåke eller tett mørke. Kart/Målestokk Et kart er en forenklet, flattrykt og forminsket avbilding av terrenget sett ovenfra. Kart er utstyrt med målestokk, som sier noe om hvor mye kartet er forminsket. Har et kart en målestokk på 1:50.000, betyr det at en cm på kartet utgjør 50.000 cm i virkeligheten, dvs 500 meter. (100 cm = 1 m). Dersom vi med en slik målestokk måler at den planlagte turen er 10 cm på kartet, vil turen i virkeligheten være 10 x 500m = 5000m. Men husk! Dette er i luftlinje. Går man i ulendt terreng, kan det hende seg man kan belage seg på å gå det dobbelte! Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Her er de viktigste delene på et kompass: • Kompassnåla har to ender, en rød og en svart, (som vist over.) Den røde delen peker alltid mot nord, og den svarte mot sør. For at nåla skal kunne beveges fritt, må kompasset ligge vannrett/flatt. • Kartet har påtrykt tynne, sorte, parallelle hjelpelinjer - meridianer, som viser nord - sør-retningen. Hvordan orientere seg på kartet! Slik går man frem: • For å orientere seg på kartet legger man kompasset oppå kartet og vrir kartet slik at kompasspila er parallell med den geografiske nord-sør retningen på kartet. Nå er kartet orientert og du kan prøve å kjenne igjen for eksempel kirker, fjelltopper, dalsøkk, jorder og andre detaljer på kartet. • Dersom du vet hvor du står og samtidig kjenner igjen en terrengdetalj, kan du også orientere kartet uten kompass. • Om man skal orientere seg hvor man er på kartet, er det viktig at man gjør dette hver gang man bruker kartet. • Nord er alltid rett opp på kartet. Sør alltid rett ned, øst til høyre og vest til venstre. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Ta ut kompasskurs Om man skal bevege seg over større avstander, eller at sikten er dårlig, kan det være behov for å gå etter en ”kompasskurs”. Dette gjøres på følgende måte: Legg kompasset på kartet slik at kanten ligger nøyaktig gjennom punktet du står i (A) og punktet du skal til (B) Drei det runde kompasshuset, slik at nordpilen i bunnen av kompasshuset blir parallell med meridianene på kartet (Husk: nord er opp på kartet). • Ta deretter bort kompasset fra kartet • Legg kompasset i vannrett i hånda, slik at marsjeringspilen peker fremover • Snu deg rundt til magnetnålen dekker nordpilen i kompasshuset, den røde delen av magnetnåla skal peke mot nord. • Skal man gå over en lengre distanse, kan det være hensiktsmessig å se seg ut et markert punkt i terrenget i den linja man skal gå (se bilde under). For eksempel et stort tre som skiller seg ut, en stor stein etc. Gå til det markerte punktet, å gjenta prosedyren til du har nådd målet. Kompendium for Treningskontakt «Skal vi ut på tur?» Rollen som tilrettelegger, motivator og støttespill ►Kompendium for Treningskontakt med fordypning i friluftsliv, våren 2015
© Copyright 2024