menighetsblad - Kampen menighet
menighetsblad 2´15 Årgang 61 • Kjekt å være sammen og bli bedre kjent, sier vårens konfirmanter. Side 4 • Bruk stemmeretten i september! Side 11 • Tingretten avviser at Reza er kristen. Kan norske myndigheter bestemme over kirken? Side 12 Kampen menighet • Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste Stygt eller vakkert? Den store fondveggen i Kampen kirke vekker fortsatt sterke følelser. Les historien bak byens største pinsemotiv på side 6. Korleis skal vi prege vårt samfunn? Som mor har eg mange viktige verdiar eg ønskjer å formidle til mine barn. Eg vil at dei skal vere sanne i si ferd, vere ærlege og gode menneske med sine vener, at dei skal vise godleik til sine omgjevnader og vere der for andre. Samtidig vil eg dei skal vite at dei er unike, har moglegheiter til å bety ein forskjell med sine liv. At dei skal få seg ei god utdanning og ein god jobb slik at dei kan forsørgje seg sjølv og sin familie. Eg trur ikkje det berre er kristne som har desse verdiane. Eg som kallar meg kristen har mange gonger ikkje har delteke i samfunnsdebatten av frykt for å bli sett i bås. Mange eg kjenner har lyst til å engasjere seg både politisk og i samfunnsdebatten, men er redde for at ein ikkje blir respektert på same måten. Fleire gonger har eg opplevd at mi tru og mine meiningar blitt tråkka på. Eg har ikkje alltid vore dette bevisst, men har heller ikkje teke til motmæle fordi det er vanskeleg. Ønskje mitt er at det var naturleg å snakke om si tru, utan at ein av den grunn blir sett på som litt mindre ”reflektert eller tenkande”. På same tid ser eg at vi som kallar oss truande sjølve har sett oss i denne posisjonen fordi vi ofte har påstått å ha rett, og ha veto på ulike standpunkt. Det er vel ikkje slik at ein alltid har rett? Det er vel også slik at ved å diskutere ulike sider av ei sak, kan ein kome nærmare kvarandre. Etter tre år som politikar har eg sett at ein kan godt vere ueinige i sak, men ein respektere kvarandre likevel. Det var eit stort steg for meg å melde meg inn i KrF og seie at eg står for partiet sin politikk. Då blir ein straks plassert i ein bås. På same tid har dette gjeve meg ein ny plattform å diskutere på. Eg har fått Kampen menighetsblad I redaksjonen: Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen Grafisk produksjon: Omega trykk – Stavanger Kontakt: [email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer. Frist for innlevering til neste nummer: 21. august 2015 2 Forsidefoto: Et knippe Kampenspeidere i treet utenfor kirka. nye auge overfor ulike politiske spørsmål som angår oss alle i samfunnet. Mi utfordring til oss alle er, delta i samfunnsdebatten og la oss prege byen vår. Anne Kristin Bruns Leiar Stavanger KrF Dugnad på speiderhytta Tekst & foto Beate E. Dagestad Det var mye gjørme, men topp humør siste lørdag i mai på speiderhytta «Iglå». Med motorsag, grensaks, hakker og spader stilte speidere, ledere og foreldre opp til dugnad. Sakte men sikkert ble området rundt hytta ryddet og klargjort for det som litt senere på året skal bli grønne gressvoller som speiderne kan boltre seg på. Du kan leie hytta! Pris kr 60,- pr døgn pr person, minimum kr 600,pr helg Antall sengeplasser: 8 + hems med madrasser til 15 personer. Strøm/ikke innlagt vann/ mulldo Jacob Halvorsen og Halvard Wersland blir tatt opp som nye ledere Slik kommer du til Iglå: Bil til Maudlandslia (Hommersåk i Sandnes). 10 minutters gange fra P-plass. Alternativt buss fra Stavanger/ Sandnes til Maudland skole (+ 20 min gange) eller hurtigbåt Stavanger-Hommersåk og deretter gå opp til hytta. Kontakt: Halvard Wersland. Tlf: 948 90 464. E-post: [email protected] 3 Vårens konfirmanter! Bakerste rekke: Henrik Ingebrethsen Turøy, Peter Grønning Eik, Hugo Felix Mateo, Hannah Finne, Torill Helene Moe 4 Midterste rekke: Therese Sivertsen, Amalie Gilje Aarskog, Telma Eckhoff Dagestad, Emil Eide, Ingeborg Aasheim Midttun, Oda Selbæk Bergjord, sokneprest Atle Moe Tekst: Beate E. Dagestad Forreste rekke: Anna Maria Myhre, Ruth Elise Nielsen Lundquist, Kaja Nielsen Våga, Vilde Margrethe Tvedt, Sandra Martine Eskeland, Finn Kristian Hareide, Narin Salar Nøkling. – De som er 14 og lurer på om de skal melde seg på, de burde glede seg! Sier Henrik Turøy, en av vårens 18 Kampen-konfirmanter. – Jeg synes jeg liksom ble litt mer voksen i løpet av året. Jeg lærte en del, legger han til. Det kjekkeste? Det var rett og slett å være sammen med de andre ungdommene! Annen hver torsdag gjennom hele skoleåret 2014/2015 har konfirmantene møttes i Kampen kirke. Høydepunktet for mange var konfirmant helgen sammen med konfirmanter fra Stokka, Domkirken og St.Petri, og overnatting i kirka etterpå! En god nyhet til eks-konfirmanter! Det er ikke slutt med konfirmasjonstiden. Nå kan alle vårens konfirmanter bli med på KITT. (KITT Konfirmanter ITTepå). Gjennom temakvelder på Ynglingen treffer du andre 10.klassinger i byen. I tillegg kommer det invitasjon til Konfirmant Reunion neste vår! Vil DU konfirmere deg i Kampen neste år? Det skjer søndag 8.mai 2016. Meld deg på konfirmasjonsundervisningen nå! Liker du å synge? Se nettsiden vår kampenmenighet.no eller ring Atle for å få vite mer: 51 50 24 13 KITT Konfirmanter ITTepå Søndagskvelder i Ynglingen Kl.18.30 –20.30 Oppstart søndag 13.september Videre treff er på disse datoene: 18. okt, 15.nov, 17. jan, 28.feb, 3.april (bydelskamp), og helg på leirstedet Vier 20.-22. mai 2016. Interessert? Ring Claire: 466 28 725 Påmelding via nettsiden: kampenmenighet.no Bli med på høstens kjekkeste opplevelse: sangseminar med den engelske musikkpedagogen Val Reagan. Garantert morsomt! Du trenger ikke ha erfaring fra kor eller kunne lese noter. Det holder at du synger i dusjen! Lørdag 31.oktober kl 10.00 – 16.00 i Kampen kirke. Kr 350,- Inkludert lunsj og kaffe/kaffemat. • Moro med lyder • Enkle sanger, raske å lære • Fine harmonier • Artige stemmeøvelser Les gjerne mer om Val her: www.valregan.co.uk Påmelding innen 12.oktober Epost: beate.dagestad@stavanger. kommune.no Tlf: 99 56 86 11 5 Et lite stykke kunsthistorie på Kampen Tekst & foto: Liv Ingunn Salomonsen Bare innrøm det! Enten du er gjenganger i Kampen kirke eller bare er der en gang i blant så har du sittet og studert altermaleriet som strekker seg fra vegg til vegg. Altertavlen vekker mange følelser på mange plan, akkurat slik den skal gjøre. Kunstnerens inspirasjon «I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen, nu er det pinselilje tid», runger salmen som kunstner Anne Kampmann fant inspirasjon fra da hun skulle male altertavlen i Kampen kirke i 1988. – Jeg er vokst opp med Nikolai F.S. Gruntvigs sterke og vakre salmer, og denne var den første jeg tenkte på da jeg skulle løse oppgaven. Og jeg valgte den fordi den kan tolkes så vidt. Anne Kampmann har hatt mer enn 40 separatutstillinger i inn og utland. Hun er innkjøpt av flere kommuner, Norsk Kulturråd og Nasjonalgalleriet. Hun har flere utsmykningsjobber i offentlige bygg, deriblant Kampen Kirke. Motivet 6 – Jeg så hele veien for meg liljen, fordi naturen betyr så mye i Grundtvigs salmer, og nettopp som symbolet på det guddommelige, strekker også denne seg mot lyset! Det er ikke mange kirker som har altertavlen strukket fra vegg til vegg slik som i Kampen. Det var Anne Kampmanns eget ønske å benytte seg av hele veggen. – Det slo meg umiddelbart da jeg startet på prosjektet, altertavlen skulle sees. Den skulle løfte rommet! «I Kampen kirke er det selve livslyset som forsøkes innfanget med pensel og farger. Kan man egentlig klare det?», skriver Tormod Wasbø i Kampen Menighetsblad i 1988. Prosessen fra innsiden Wasbø var sogneprest i Kampen da kirken fikk den nye altertavlen, og han husker prosessen svært godt. – Opprinnelig var veggen dekket med birihalm. Det var nok et økonomisk spørsmål da kirken ble reist på 50-tallet, men etter hvert så vi at veggen ble en støvsamler som gikk i oppløsning. Vi fikk litt offentlige tilskudd og dermed gikk menighetsrådet i gang med å arrangere en lukket konkurranse om utsmykkingsjobben. Utvelgelsen av kunstner ble gjort av en utsmykningskomité sammen med Kjell Pahr Iversen som kunstnerisk konsulent. Arbeidet med å åpne alle utkastene minnes Wasbø godt. – Da vi så Anne Kampmanns utkast for første gang utbrøt Pahr Iversen «nå gjorde hjerte mitt et lite hopp! La oss legge den til siden». Hele hennes presentasjon av utkastet med tanke på fargebruk og teknikk gjorde at vi til slutt valgte henne. Da forberedelsene startet og halmen ble fjernet fikk de ansatte seg en overraskelse da de så at det kun var en vegg av upussede mursteiner. Veggen ble murt og malt helt hvit og dermed med kunne arbeidet starte. Stillaset sto oppført i mange uker under arbei det. «foto: Kampen Menighetsblad» Fondveggen i Kampen kirke, umulig å ikke legge merke til! Vet du hvorfor man kaller altermaleriet i Kampen for fondveggen? Ordet fond har opphav i latin og betyr grunn, bakgrunn og blir brukt i kirkehus og andre hus sammen med ordet vegg som gir dybde og kontrast, den veggen som er lengst borte når man kommer inn. – Noen kirkegjengere trodde den hvite veggen var det nye bildet og sa «å så fint det ble!» Kunstner og menighet, side om side – Vi spurte Kampmann om vi skulle dekke til stillaset med presenning slik at ikke menigheten fikk se maleprosessen, men det ville hun ikke. Menigheten kunne godt følge utviklingen av motivet og alle fargene. Jeg satt flere ganger sammen med henne på kirkebenken i løpet av den tiden hun var her, og studerte bildet. Det var en veldig spennende prosess å være med på, forteller Wasbø. Kampmann brukte flere måneder på utformingen av veggen. Hva husker hun av perioden her i Stavanger? – Jeg ble svært glad i Stavanger, ble kanskje ikke så kjent på selve Kampen, men opplevde stor gjestfrihet i menigheten der. Jeg dro mye ut til Jæren for det landskapet elsker jeg og hadde jeg kunnet velge hvor i verden jeg ville bo måtte det nok ha blitt der, forteller Anne Kampmann. Da maleriet var ferdig og kunstnerisk konsulent Kjell Pahr Iversen skulle se resultatet, gikk han strakt ned kirkegul- vet til ytterdøren, snudde seg rundt mot altertavlen og studerte verket mens alle var helt stille. Så utbrøt han plutselig «For mye gult!» – Det var jo en «take it or leave itavtale» vi hadde med Kampmann så det ble, forståelig nok, ikke så godt mottatt av kunstneren, forteller Wasbø. I siste liten gjorde Kampmann noen endringer. De skarpeste gulfargene ble dempet, det ble mer grønt, og i følge Wasbø ble de bare enda flottere! Åpning Så ble det palmesøndag og festgudstjeneste med markering av den kunstneriske utsmykningen. Malingslukten lå ennå over kirkerommet da menigheten begynte å synge salmen «I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen». – Det var en fantastisk opplevelse å være der, og synge denne salmen og se opp på dette kunstverket mens sollyset skinte inn vinduene, forteller Wasbø. I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen, nu er det pinseliljetid, nu har vi sommer lys og blid, nu spår oss mer enn englerøst i Jesu navn en gyllen høst (Salme 232, 1.vers) I Kampen Menighetsblad fra 1988 står det følgende: «Kampen kirke er blitt en gladkirke med et herlig lysende kunstverk med et pinsemotiv som virkelig stråler menigheten i møte». Så neste gang du er i kirken kan du jo bla opp til salme 232 og lese hele Grundtvigs tekst mens du kikker opp på alterveggen. Kanskje altertavlen gir deg noen nye opplevelser eller oppdagelser? 7 Liturgiske farger Rødt Tekst: Jon Skarpeid Rødt er fargen til den høytiden vi nettopp har feiret i kirken; pinsen. Fargen knyttes til Den hellige Ånd, Kristi blod og martyrdom. Dramatikken stopper ikke der, i bibelen dukker både klær og hester med rød farge opp i voldsomme beskrivelser. 8 Rød i Bibelen I motsetning til hvit og fiolett/purpur, gir søk på rød/rødt i nettbibelen få treff. Typisk nok brukes rødt et par ganger for å bestemme valøren av purpur. Selv om bruken av rødt ofte er beskrivende og udramatisk, hefter det flere ganger noe voldsomt med fargen. Når Job sitter i all sin elendighet, sier han blant annet at: «Ansiktet er rødt av gråt, det svartner for øynene» (16,16). I Jesaja 63 kan vi lese om en skikkelse som er kledd i rød drakt, og det er fordi at: «I vinpressen tråkket jeg alene, ingen av folkene var med meg. Jeg tråkket på dem i min vrede og trampet dem ned i min harme. Saften deres sprutet på klærne mine, hele drakten min ble tilsølt. For jeg hadde hevnens dag i hjertet» (3,4a). Hos profeten Sakarja dukker det opp hester i fire forskjellige farger, inkludert rødt, som drar omkring på jorden. I et av de siste kapitlene heter det at Herren slår «alle rytterne med forvirring og rytterne med galskap» (12,4). Dette motivet tas opp igjen i Johannes Åpenbaring og der en av de fire hestene er flammende rød: «Han som satt på den fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned» (6,4). Jomfru Maria i kald og himmelsk rødfarge av Massacio. Det himmelske fremhevet med den blå kappen (1426). Rød i liturgien Det mest kjente symbolet på Den hellige ånd en hvit due. Dermed er det kanskje ikke så opplagt at rødt er den liturgiske fargen i Pinsen. I Apostlenes gjerninger leser vi at «Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de falle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne» (2,3-4). Det er flammene som gir opphavet til rødfargen i liturgien. Ovenfor så vi uttrykket «flammende ild». Rødt knyttes også til Kristi- og martyrenes blod. Rødt er liturgisk farge på 2. juledag, Stefanusdagen, til minne om den første martyren i kristendommen. Gitt all kristendomsforfølgelse i vår tid burde kirkene vært fulle, men i Norge er denne dagen minimalisert. Rød i kirkekunsten Rødfargen kan gjøre både lys eller mørk med henholdsvis hvit og svart, eller kald eller varm med blå og gul. Rødt er en mangfoldig farge. Dette gjenspeiles også i kirkelig- og religiøs kunst. I et historisk perspektiv har kanskje en litt kald rødfarge vært det vanligste, at rødfargen har fått litt blått i seg. Dette kommer tydelig til uttrykk i uttallige malerier av Jomfru Maria. Poenget var nok å få fram det himmelske ved henne, siden blått symboliserer himmelen. I det 20. århundres modernitet fikk kald rødfarge mye kritikk, og den har nok aldri helt gjenvunnet sin posisjon. Martyren Stefanus kledd i rødt. Rembrandt (1625). Moderne illustrasjon som knytter rødt til due symbolet (ukjent artist). 9 Tekst: Beate E. Dagestad Foto: © Kirkerådet I september er det to valg i Den norske kirke: Valg til landets 1235 menighetsråd, og valg til landets 11 bispedømmeråd. Er du medlem i Den norske kirke? Bruk stemmeretten! Du er stemmeberettiget om du har fylt 15 år, senest i løpet av året 2015. Når? Valget skjer samtidig med kommune- og fylkestingsvalget 13. og 14. september. Du kan velge til kirkevalget begge dager, valg til fylket og kommune er kun mandag 14.september. Hvor? Se på stemmekortet du får i posten. Hører du til Kampen valgkrets stemmer du i Kampen kirke. Hører du til Eiganes valgkrets stemmer du i kommuneadministrasjonen i Olav Kyrres gt 23. Forhåndsstemme? I perioden 10.august – 11.september 2015 kan du forhåndsstemme til kirkevalget. Ta kontakt med Kirkens Servicetorg i Klubbgata 1 i kontortiden mandag til fredag, kl 8.00-15.30. Hva gjør menighetsrådet? Menighetsrådet gir føringer til arbeidet i den lokale menigheten. De tar stilling til hvordan penger skal brukes og arbeid prioriteres. For eksempel innenfor trosopplæringen (for 0 - 18 åringer), diakoni (kirkens omsorgstjeneste), gudstjenestene, musikk og kultur, utleie av kirken og hva ofringer skal gå til. Rådet har uttalerett ved ansettelse av prest, prost og biskop. Les en presentasjon av kandidatene til det nye menighetsrå10 det i Kampen på neste side! Hva gjør bispedømmerådet? Bispedømmerådet representerer Stavanger bispedømme på Kirkemøtet, det årlige «Stortinget» til kirken. Her møtes alle landets bispedømmeråd (115 delegater til sammen) til et ukelangt møte der de store linjene til kirka trekkes opp. I Stavanger bispedømmeråd sitter biskop Erling Pettersen, en representant som velges blant prestene og en representant som velges av øvrige kirkelige tilsette. I tillegg skal det nå velges 7 lekfolk. For første gang er det direktevalg på disse! Kandidatene under representerer ulike syn på aktuelle saker i kirka. Les mer om dem på nettsiden www.bd.kirken.no/stavanger/ 1 Gyrid Espeland, Eigerøy, Seksjonssjef, 62 år 2 Leif Christian Andersen, St. Petri Sjukepleiar 30 år 3 Marie Klakegg Grastveit, Frøyland og Orstad, Regnskapsmed arbeidar, 30 år 4 Svein Helgesen, Mosterøy, Kommunalsjef, 67 år 5 Sofie Braut, Time, Kulturformidlar, 38 år 6 Arne Jon Myskja, Nedstrand, IT-rådgjevar, 62 år 7 Sara Louise Igelkjøn Emmerhoff, Skåre, Ny generasjon, 20 år 8 Torhild Nødland, Bogafjell, Sosiallærar, 53 år 9 Aslaug Louise Kongshavn, Kopervik, Lektor, 28 år 10 Laila Marie Steinsvik, Jørpeland, Helsesøster, 64 år 11 Eivind Sandvold Pettersen, Domkirken, Rigg accounting supervisor, 32 år 12 Hjalmar Joralf Arnø, Riska, Seniorrådgjevar, 50 år 13 Jostein Ådna, Stokka, Professor, 60 år 14 Kjetil Espeland, Nærbø, Student, 22 år 15 Astrid van Zijp, Sand, Pensjonist, 65 år 16 Rolf Magne Haukalid, Forsand, Bonde og veterinær, 36 år 17 Svein Magnus Munkejord, Kopervik, Seniorrådgjevar, 67 år 18 Ruben Friestad Bergseth, Klepp, Distriktsmedarbeidar, 21 år Her er kandidatene til det nye menighetsrådet i Kampen! Her er både erfarne Kampensfolk og nye ansikter. Du kan stemme dem fram søndag 13. september eller mandag 14.september. Det nye rådet trer i kraft fra 1. november i år. Harald Asche (56) Tar gjenvalg. Lærer. Har i mange år vært menighetens representant i Menighetens Alderssenter og i Stavanger kirkelige fellesråd. Oppatt av at Kampen skal være en inkluderende folkekirke som har betydning i lokalsamfunnet, fornyelse og vekst i gudstjenesten, og diakonalt arbeid for alle generasjoner. Tor Hauken (63) Tar gjenvalg. Pensjonist, tidligere dekan ved det humanistiske fakultet UIS. Medlem av Det nasjonale utvalg for granskning av redelighet i forskning. Motto: Skaperverk og folkekirke. Hogne Watne Helgesen (37) Tar gjenvalg. Lærer/hovedtillitsvalgt, og selvstendig næringsdrivende som lydtekniker. Ønsker å arbeide videre med det flotte kulturarbeidet Kampen kirke utfører. Arnhild Nordbø (66) Tar gjenvalg. Butikkmedarbeider. Ønsker spesielt å arbeide for eldre mennesker. – Vi må fange opp de som måtte være ensomme! Ole Eriksen (58) Sivilagronom. Rektor på Vinter landbruksskolen på Jæren. Gift med Siri. Har tre voksne barn og to barnebarn. Er opptatt av å legge til rette for dåpsopplæring i menigheten. Elin Underhaug Kanu (40) Utdannet prest. Under videreutdannelse som Sosialpedagog ved Høgskolen i Sandnes i tillegg til jobb som organistvikar og spansklærer. Gift med Dennis Kanu fra Sierra Leone. Vil gjerne involvere alle medlemmer av kirken, rekruttere nye i nabolaget. Spesielt barn og unge. Rolf Knudsen (73) Pensjonist. Tidligere arbeidsleder på Rosenberg verft. Har vært medlem av menighetsrådet i Kampen tidligere, og sittet i styret i Menighetens Alderssenter. Sterkt opptatt av speiderarbeidet. Marit Johanne Prøis (84) Pensjonist. Utdannet og aktiv som internasjonalt autorisert reiseleder. Medlem av diakoniutvalget gjennom en årrekke, og har vært medlem av menighetsrådet i Kampen i flere perioder. Brenner for eldrearbeidet. 11 Kronerulling for Rezas anke Tekst: Beate E. Dagestad Foto: Foto: Gunnar Grøsland. Den unge afghaneren Reza, frivillig kirketjener i en av våre nabomenigheter, er kristen, ikke muslim. Det tror kollegene hans i Varden menighet. Det tror biskop Erling Pettersen. Det tror ikke saksbehandlerne i UNE og heller ikke Oslo Tingrett. Reza lyver, han er ikke en ekte konvertitt, mener altså norske myndigheter. Derfor ble 20-åringen tidligere i vår utvist fra Norge. Nå lever han i skjul i Kabul. Støttegruppe – Du kan ikke bruke bilder av ham! Blir det kjent at han er en kristen er det stor fare, sier Bente Bergesen, leder i støttegruppen for Reza. Hun forteller at den unge mannen som kom foreldreløs til Norge 15 år gammel, ikke har nær familie igjen i Afghanistan, og at han heller ikke tør reise tilbake til område han kommer fra. Sharia loven gjør at det i praksis er 12 livsfarlig å bekjenne seg som kristen. – Det er ikke først og fremst myndighetene vi er redde for, men at folk skal ta loven i egne hender, forklarer Bergesen. Støttegruppen i Varden er i realiteten hans nærmeste. – Reza fikk aldri forklare seg for UNE selv, det tror jeg ville gjort en forskjell, fortsetter hun. Hun er fortvilet over hele saksgangen. – Skal det bli slik at vi skal ringe UNE og be om tillatelse før vi døper? spør hun retorisk. 100 000 kroner Støttegruppen for Reza har anket dommen i Oslo Tingrett til Lagmannsretten. Den er ikke berammet og det er uvisst når saken kan komme opp. I mellomtiden har de startet en kronerulling. Alle byens menigheter er oppfordret om å støtte økonomisk slik at de får råd til ankesaken. Kampen menighetsråd vedtok på sist møte at kollekten som skulle gå til menighetsarbeidet søndag 28.juni, i stedet skal gå til dette! 100 000 kroner trengs. Du kan lese mer på Varden menighet sine nettsider. Biskop Erling Pettersen støtter Reza, men Oslo Tingrett tilla ikke vitne målet hans vekt. Bilder av Reza må være ugjenkjennelig, for ikke å sette Reza i fare for forfølgelse i Kabul. Du kan støtte saken Gi ditt bidrag til Varden menighet, kontonummer 3201.32.45184 Merk betalingen: Reza Overskytende midler går til Kirkens Nødhjelp. Vi døper ikke uten videre For misjonærer er det en velkjent problemstilling at noen omvender seg for å få fordeler. Men Den norske kirke er seriøs, dåp skjer etter opplæring og personlig bekjennelse. «Riskristne» kaller misjonærene det, sier Knut Alfsvåg, professor i teologi på MHS og med mange års erfaring fra misjonsmarken i Japan. Han sikter til de som kommer til misjonsstasjonene, ikke fordi de vil slutte seg til den kristne kirken, men for å få gratis mat eller andre materielle fordeler. Prosess Alfsvåg er ikke bekymret for at asylsøkere som får avslag utnytter kirken og lyver på seg en tro for å få oppholdstillatelse. - Det er ikke slik at det bare er å troppe opp i en kirke i Norge og be om å bli døpt, sier han. Alfsvåg forklarer at det å bli døpt som voksen er en lengre prosess, og at det er presten i den enkelte menighet sitt ansvar at det nye kirkemedlemmet får opplæring før han blir døpt. Det er utarbeidet materiell for dette. Omfanget og innholdet av opplæringen kan variere. Professor i teologi forundret over at norske myndigheter ikke stoler på kirken. – Det viktigste er at presten får vedkommende til å tenke gjennom valget sitt og konsekvensene det innebærer, sier Alfsvåg. - Hvis presten får mistanke om at det bare er et spill, vil han ikke døpe, fortsetter han. Jeg har tillit til at alle seriøse menigheter, som den norske kirke er, og også frimenighetene som har tatt imot en del konvertitter, tar dette på alvor. – Men noen kan jo lyve? – Ja, det umulig å sikre seg mot det. Likevel tror ikke Alfsvåg det noe omfattende problem. Og han har tro på at det er kirkesamfunnene selv som må få ta avgjørelsen om noen skal døpes eller ikke. – Hvis kirkesamfunnene får rykte på seg å være slumsete her, ville de jo ødelegge for seg selv. – Hvordan avgjør en da, om det er en «sann» troende? – Kunnskapsspørsmål er i hvert fall irrelevant! Alfsvåg smiler. – I en kristen kirke er det personlig bekjennelse og ikke en minieksamen i dogmatikk som forteller om du er troene eller ikke. Forundret Alfsvåg som selv sitter i UNE, har ikke vært med på å behandle konvertittsaker, men han er forundret over behandlingen av mange av disse. – Det kan virke som UNE er spesielt mistenksomme overfor de som har fått avslag på en asylsøknad og så konverterer til kristendommen, sier han. Selv synes han ikke det er spesielt underlig. - Da er en i en livskrise, utdyper han, og i en slik situasjon er det naturlig å søke forankring og lete etter en annen troskontekst. Dåp – ingen lettvint løsning som Den norske kirke tilbyr for de som vil sikre seg opphold i Norge. Foto: mittewi/IStock.com 13 BYDELSPROFILEN: Virginija Linkeviciene For syv år siden kom Virginija fra Litauen til Norge for å jobbe og kunne hjelpe sine sønner gjennom studiene. Det ble seks år med egne spennende musikkstudier og organistjobbing flere steder i landet. Nå bor hun et steinkast fra Kampen Kirke og ansatt i Sviland kapell som kantor og er kantorvikar i flere av Stavanger og Sandnes sine kirker. Virginija har mange år bak seg som orgelmusiker, kulturskolelærer innen piano og sang i Litauen. Opprinnelig hadde hun planer om å bo her i to år, og ville undersøke NTNU i Trondheim om det kunne være et godt studie for sine sønner. Det endte med egne studier 14 over flere år og organistjobber i mange kirker rundt om i landet. – I 2010 fikk jeg fast jobb som organist i NordTrøndelag. Det var fantastisk! Jeg måtte kjøpe bil og reiste fra Stavanger til Namsos. Jeg spilte på gudstjenester, andakter, begravelser, vielser på de tre øyene Jøa, Salsnes, Otterøy. Jeg jobbet jeg som organistvikar i Namsos, Klinga, Skage, Ranem, Løvøy, og Vik kirke. Etter hvert fikk jeg studieplass på universitetet i Trondheim og da bestemte jeg meg for å studere Kirkemusikk 100%. Da jeg studerte i Trondheim flyttet jeg tilbake til Stavanger. Jeg jobbet både som organistvikar i Stavanger og som barnehageassistent. Jeg Tekst: Liv Ingunn Salomonsen reiste med fly hver mandag fra Sola til Værnes for å studere mandag og tirsdag for så å reise tilbake tirsdag kveld. På onsdager, torsdager og fredager jobbet jeg i barnehager, og på søndagen spilte jeg på gudstjenester. Det var kjempetravelt og vanskelig økonomisk. Men jeg fikk mye hjelp av kjæresten min, Arne Jan Espeland, forteller Virginija. – Hvordan var det å studere norsk kirkemusikk? – Man må gå inn i den norske kulturen for å forstå kirkemusikken. Norske folketoner spiller en sentral rolle. Det er klart det var utfordrende og ikke minst med tanke på språket. Jeg er nok bedre i musikk enn i språk. Men det gikk bra og nå har master i musikkundervisning - kor direksjon og pedagogikk ledelse-administrasjon, og godkjent Kantor utdanning fra NTNU. – Er det store forskjeller på den norske kirke og kirken i Litauen? – Jeg kommer fra en katolsk kirke, og når det gjelder kirkemusikken er det en mye høyere musikalsk linje i den norske kirke. Man har for eksempel ikke salmesang på samme måte som i Norge. Det står ikke skriftlig hva som skal synges i løpet av en gudstjeneste og organisten står ansvarlig for mye av sangen. Organisten har rett og slett et større ansvar for det musikalske og det er lite kontakt mellom organist og prest. Hver by og kirke har også sin egen slags liturgisk sang, og som regel er det bare de som tilhører kirken kan den. Det er dermed ikke alltid så lett å være vikar i den Litauiske kirke. – Har du noen favoritter i den norske salmeboken? – Jeg husker spesielt en episode der en ung konfirmant hadde et salmeønske. Han spurte om vi ikke kunne synge «Kjærlighet fra Gud». Det er jo et ganske spesielt ønske fra en ung konfirmant, men det er noe med den salmen som fungerer så godt. Alle er med og synger for fullt på den salmen og det er nesten som det vibrerer i hjertet. Det er så flott! – Sånn på tampen, har du en favorittplass på Kampen? – Hvis det kan regnes som en plass så må det være altertavlen i Kampen kirke. Det er så originalt, med maleriet som strekker seg over hele veggen. Det er vakkert! S ID E Fargelegg Prikk til prikk Jesus er verdens lys. Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her? Tegninger: Asbjørn Tønnesen Finn 5 feil De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet til høyre? 15 Abonnér på barnebladet nr.9 nr.7 David og Goliat nr.3 nr.12 nr.11 nr.13 nr.10 Gulliver: side 2 ne: Tårnagente side 7–10 Det nye Jerusalem Tårnag entene side 7–10 : De første disiplene Gullive r: side 2 Himmel riket SIDEN SIST Det ble så varmt å trene inne! Konfirmanter leder 4.og 5.klassinger under vårens danseworkshop. Pappa på Babysang: Ulrich og Mia Thull. 16 Internasjonalt besøk til Kampen speiderne; Young Peace Performers, 19 ungdommer fra 18-25 år, kom med sang, dans og kreative innslag. En variant av «knutemor»! Beveget av stundens alvor? Glimt fra konfirmasjons gudstjenesten 10.mai Diakoniutvalget arrangerte vårfest på Tasta (høyblok ken) i april. Fritjof Wathne synger salmer. Babysang I september starter vi ny runde med Babysang i Kampen For babyer fra 0 -12 mnd. Tirsdag kl 10.30 – 12.00 Pris: 400,- inkluderer lunsj og cd Første gang tirsdag 15.september Siste gang tirsdag 10.november Meld på til [email protected] Spørsmål? Tlf 46 62 87 25 PÅMELDINGSFRIST: Mandag 7.september 2015 Det skjer i Kampen Speider 9-18 år Oppstart tirsdag 25. august. Nye medlemmer velkommen! Kontakt: Aslaug Jansen tlf 48 27 91 77 Søndagsskole. 2-10 år Oppstart søndag 23.august. Kontakt: Beate Dagestad tlf 99 56 86 11 Åpen kirkestue. For seniorer. Alle velkommen! INGEN PÅMELDING! Hver onsdag hele sommeren kl 11.00. Kr 20,- inkluderer kaffe & kake Kontakt: Marit Prøis tlf 51 53 50 53 Dåpsskolen hadde påskevandring og Maria Munkvik spilte Jesus. 17 MENIGHETSKALENDEREN 14. juni – 28. september 2014 3.s.i.treen.tiden Søndag 14.06 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. 12.s.i treen.tiden 4.s.i treen.tiden Søndag 21.06 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/ Atle Moe og Synnøve Seibt 13.s.i treen.tiden 5.s.i treen.tiden Søndag 28.06 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/ Atle Moe og Synnøve Seibt Vingårdssøndag 6.s.i treen.tiden Søndag 05.07 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. 7.s.i treen.tiden Søndag 12.07 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt. 8.s.i treen.tiden Søndag 19.07 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. 9.s.i treen.tiden Søndag 26.07 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Torbjørn Hestnes og Lena Wegemo. 10.s.i treen.tiden Søndag 02.08 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. 11.s.i treen.tiden Søndag 09.08 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Torbjørn Hestnes og vikar. 18 Søndag 16.08 kl. 11.00 Ikke gudstjeneste i Kampen. Se Stokka. Søndag 23.08 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. Søndag 30.08 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. 15.s.i treen.tiden Søndag 06.09 kl. 11.00 Minimesse v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Konfirmantpresentasjon. 16.s.i treen.tiden Søndag 13.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Søndagsskole. 17.s.i treen.tiden Søndag 20.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/vikar. Søndagsskole. 16.s.i treen.tiden Søndag 27.09 kl. 11.00 Minimesse med dåp. Skaperverkets dag v/Atle Moe og Synnøve Seibt. Livets gang Kontakt oss i Kampen menighet! Døpte Magnus Storebø Midthun Are Vigdel Osvåg Herman Myhre Bolger Sebastian Woldmo Hannah Finne Jenny Monsen Kleppe Sara Monsen Kleppe Peter Grønning Eik Frida Stavnem Helliesen Ole Morten Grønnerud Vandli Emily Andersen Sverre Tveiten Døde Rolf Espedal Signe Aarrestad Magdalena Almås Waage 22.03.2015 Austevoll 22.03.2015Kampen 12.04.2015 Kampen 12.04.2015 Grødem 17.04.2015 Kampen 19.04.2015Stokka 19.04.2015Stokka 23.04.2015Kampen 03.05.2015 Kampen 09.05.2015 Kampen 14.05.2015 Kampen 24.05.2015 Kampen Trine Osen Lande – formann menighetsråd Tlf: 51 53 05 58/905 15 768 Epost: [email protected] Atle Moe – sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 936 80 216 Epost: [email protected] Ivar Schmidt Johannesen – vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected] Beate Dagestad – Menighetspedagog (50%) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected] 22.03.2015 19.05.2015 21.05.2015 Synnøve Seibt – Kantor Tlf: 51 50 24 15/ 909 48 255 Epost: [email protected] +YRUGDQKDUGXGHW Ole Hellebust – daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected] (*(17/,*" .ULVHWHOHIRQ 6260HOGLQJZZZNLUNHQVVRVQR 626&KDWZZZVRVFKDWQR ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST Claire Gouldthorp – diakonimedarbeider/trosopplærer Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no 19 Kampen kirke har fått el-bil Nå kan kirkeskyss og innkjøp til menigheten skje uten utslipp! (Hvert fall lokalt sett). Staben er fornøyd med kombibilen Nissan Evalia som rommer både varer og personer. Vi har til og med fått ladestasjon på veggen mot Lars Dahles vei. Et første skritt mot en grønnere kirke!? Er du opptatt av miljøvennlig levesett? Det blir tema på Kampenkveld i høst – følg med på oppslag etter sommerferien! 3201 07 20493 Gave til Kampen Menighet Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger 3201 07 20493
© Copyright 2024