1. No category

Grunnleggende ferdigheter i
voksenbefolkningen
Resultatene fra IALS, ALL og PIAAC sett i
et norsk og et internasjonalt perspektiv
Egil Gabrielsen
Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
Lesesenteret
www.lesesenteret.no
Tema
• Kartleggingen av voksnes basisferdigheter
(IALS, ALL og PIAAC)
– Hvordan måles grunnleggende ferdigheter?
– Hovedresultatene fra de tre undersøkelsene
• Hvem og hvor mange bør vi bekymre oss
for?
• De siste årenes målinger av
basisferdigheter hos barn, unge og voksne
sett i sammenheng
• Et blikk på de norske tilbudene til voksne
med svake basisferdigheter
• Hvilke utfordringer står vi overfor?
Hvorfor har grunnleggende ferdigheter
fått så mye oppmerksomhet?
Samfunnsnivå
*
Betydning for utviklingen av
demokratiske verdier
*
Makroøkonomiske perspektiver
Individnivå
*
Tilfredsstille arbeidslivets krav
*
Forutsetning for sosial og kulturell
fungering (Medborgerkompetanse)
IALS
• Gjennomført i perioden 1994 –
98
• Sverige deltok i 1994
• Danmark, Finland og Norge i
1998
• I alt: 21 land
• Aldersgruppen 16 – 65 år
•
Måleskala: 0 - 500
IALS
Leseskalaene
Leseferdighetsnivå
• Nivå 1
– Enkel tekst
– Identifisere en opplysning (identisk el. synonym)
– Ev. distraktor plassert langt fra riktig svar
• Nivå 2
– Litt mer komplisert tekst
– Teksten inneholder distraktorer, eller krever
logisk slutning
– Leseren kan bli bedt om å integrere to eller flere
opplysninger fra teksten
Leseferdighetsnivå
forts…
• Nivå 3
– Flere distraktorer i teksten
– Krever integrasjon av informasjon fra ulike deler av
teksten
– Leseren må finne fram til korrekt svar med
utgangspunkt i enkle logiske slutninger
• Nivå 4/5
– Kompliserte tekster av varierende lengde
– Krever sammenligninger av flere elementer i
teksten
– Mer abstrakt språk
Oppgaver med utgangspunkt i
prosatekst
• Hvor mange dager bør
du maksimalt ta
denne medisinen?
• List opp tre
situasjoner hvor du
bør konsultere lege
• Hvor mange tabletter
kan en ta i løpet av et
døgn?
Forholdet mellom IALS
og ALL
• Utvidelse av IALS
• Leseferdighet
• Tallforståelse
• Problemløsning
• Utvidet bakgrunnsintervju
bl.a. med fokus på IKTbruk
• Norge med i 2003
• Runde 2 ferdig i 2008
To leseskalaer
Prosa
Dokument
”Using printed and
written information
to function in
society, to achieve
one’s goals and to
develop one’s
knowledge and
potential”
Funksjonell
leseferdighet
Nytt måleområde (1)
Numeralitet
”Numeracy is the
knowledge and skills
required to effectively
manage and respond
to the mathematical
demands of diverse
situations”
”Hverdagsmatematikk”
Oppgaveeksempler på numeralitetsskalaen
11: Du kaster to terninger,
den ene etter den andre.
Du får en treer på den
første terningen. Hvor stor
er sjansen for at du også vil
få en treer på den andre
terningen?
12: Du kaster to sekssidede terninger samtidig.
Hvor stor er sjansen for at
du skal oppnå 2 seksere?
•
•
•
•
Link til IALS og ALL (samme teorigrunnlag)
EN leseskala (med utvidet definisjon)
Inkluderer digitale tekster
Ny skala for Problemsolving (in technologyrich environments)
• Fokus på Component-skills
• Langt flere land med (23+9)
Hva kan sammenlignes i de tre
undersøkelsene?
Innvendinger mot IALS, ALL og PIAAC
• Teorigrunnlaget
• Oppgavenes relevans
• Frafallet
Lesesenteret
www.lesesenteret.no
Resultater
fra IALS, ALL og
PIAAC
sett med norske øyne
HOVEDBUDSKAP NR. 1
• Norge kommer godt ut av de
internasjonale sammenligningene
– men vi gjør det svakere i PIAAC
enn i IALS og ALL
De ti beste landene i IALS rangert etter
resultatet på Dokumentskalaen
120
100
80
Nivå 4/5
Nivå 3
60
Nivå 2
Nivå 1
40
20
lia
Au
st
ra
sk
)
(fl
am
Be
lg
ia
Ca
na
da
kk
ia
Ts
je
nd
Ty
sk
la
nd
Ne
de
rla
nl
an
d
Fi
ar
k
Da
nm
No
rg
e
Sv
er
ig
e
0
Leseferdighet (Prosa- og
Dokumentskalaen)
IALS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sverige
306
Norge
294
Danmark 289
Finland
287
Nederland 286
Tyskland 282
Canada
279
Tsjekkia 274
Belgia (Fl.) 277
USA
273
Australia 272
PIAAC
94
98
98
98
94
94
94
98
96
94
96
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Japan
Finland
Nederland
Australia
Sverige
Norge
Tsjekkia
Belgia (Fl.)
Canada
Danmark
Tyskland
USA
296
288
284
280
279
278
277
275
273
271
270
270
(+ 1)
(- 2)
(+ 8)
(- 27)
(- 16)
(+ 3)
(- 2)
(- 6)
(- 16)
(- 12)
(-3)
Numeralitet (Tallforståelse)
ALL
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sveits
Nederland
Norge
Ungarn
Canada
Australia
New Zealand
USA
Italia
PIAAC
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Japan
288
Finland
282
Nederland 280 (-7)
Sverige
279
Norge
278 (-8)
Danmark 278
Canada
265 (-9)
USA
253 (-8)
Italia
247 (+16)
HOVEDBUDSKAP NR. 2
• Norge kommer godt ut av de internasjonale
sammenligningene i IALS, ALL og PIAAC….
• ….. også i Norge er det store grupper i
alderen 16 – 65 år som har svake og
meget svake ferdigheter på de målte
områdene
Lesesenteret
www.lesesenteret.no
Hvor mange skal vi bekymre
oss for?
OECD:
• Både nivå 1 og 2 representerer for
svake basisferdigheter sett i forhold til
kompetansekravene i arbeids- og
hverdagsliv
• ”The quality of life shift occur between
level 2 and 3”
…. men:
• Bruk av dette kriteriet inkluderer i
Norge 40 % av aldersgruppen 16 – 65
år i ”bekymringsgruppen”
Norge har valgt en mer ”forsiktig”
avgrensing av risikogruppen
• Nivå 1 på minst en av de fire skalaene
som kriterium betyr 26 % av alle i
voksengruppen (ca. 750.000)
• Nivå 1 på minst en av skalaene for P,
D og N som risikogruppe inkluderer
15 % i risikogruppen (ca. 430.000)
Lesesenteret
www.lesesenteret.no
Bekymringsgruppen i PIAAC
• OECD mindre kategoriske i rapporteringen
fra PIAAC
• Norge: ca. hver sjette informant i PIAAC
(16 %) skårer på eller under nivå 1 på
Leseskalaen og/eller Numeralitetsskalaen
(ca. 550 000 voksne)
• Tre grupper omtales nærmere:
– Voksne med innvandrerbakgrunn
– Yngste aldersgruppe
– Voksne utenfor arbeidslivet
Mulige forklaringer på den norske
tilbakegangen
1.
Stor økning i andel innvandrere til
Norge i perioden 1998 - 2012
– 1998 (IALS):
210 000 - 4 prosent av
utvalget hadde ikke norsk som førstespråk
– 2003 (ALL):
320 000 - 6 prosent av
utvalget var født utenfor Norge (70 prosent i
ikke-vestlige land)
– 2011 (PIAAC): 620 000 - 13 prosent av
utvalget var født utenfor Norge (flertallet i
ikke –vestlige land)
Hvem defineres som innvandrer?
• SSB endret kategoriseringen i 2008
• Født utenfor Norge med to
utenlandske foreldre
• Født i Norge med foreldre hvor begge
er født utenfor Norge
• Alle informanter i Norge fikk
oppgavene i norsk språkdrakt
Innvandrergruppen
Dokumentskalaen
100 %
80 %
Nivå 4/5
60 %
Nivå 3
40 %
Nivå 2
Nivå 1
Vestlig land
Sverige/Danmark
Norge
0%
Ikke- vestlig land
20 %
Sammenlikninger –
Leseferdighetsskalaen PIAAC
Norskfødt
Under nivå 1:
1%
Innvandrere (ikke DK og S)
Under nivå 1: 15 %
• Nivå 1:
8%
• Nivå 1:
20 %
• Nivå 2:
31 %
• Nivå 2:
31 %
• Nivå 3:
45 %
• Nivå 3:
25 %
• Nivå 4/5:
• Snitt: 284
15 %
• Nivå 4/5:
• Snitt: 238
9%
Resultater for innvandrerbefolkningen
i IALS, ALL og PIAAC
Lesing
Gjennomsnittsresultat
IALS
ALL
PIAAC
271
277
238
ALL
PIAAC
270
229
Tallforståelse
Alt er likevel ikke håpløst…..
• Regresjonsanalyser som kontrollerer for
sentrale bakgrunnsvariabler som kjønn,
alder, utdanning og arbeidsmarkedsstatus
viser følgende skåreforskjeller mellom
innvandrere og voksne født i landet i
Norden (PIAAC)
• Norge
42,8 poeng
• Danmark
43,6 poeng
• Sverige
51,5 poeng
• Finland
60,4 poeng
Mulige forklaringer på den norske
tilbakegangen forts….
2. Betydelig svakere resultater i den
yngste aldersgruppen
Leseferdighet: Norge ett av tre land hvor yngste
aldersgruppe skårer signifikant svakere enn
landsgjennomsnittet (sammen med England og
Kypros)
Tallforståelse: Norge blant de 7 landene hvor
yngste aldersgruppe skårer signifikant svakere
enn landsgjennomsnittet
Sammenligninger for yngste
aldersgruppe - Leseferdighet
Alder
IALS
ALL
16 – 20
295/301
296/302
16 – 19
16 - 65
PIAAC
268
289/297
290/295
278
Sammenligninger for yngste
aldersgruppe - Tallforståelse
Alder
ALL
16 – 20
282
16 – 19
16 - 65
PIAAC
264
286
278
Vist på en annen måte
PIAAC Numeracy scores OECD /Norway
5 year age groups
300
290
280
270
260
250
240
230
Average
Average
Average
Average
Average
Average
Average
Average
Average
Average
Aged 16-19 Aged 20-24 Aged 25-29 Aged 30-34 Aged 35-39 Aged 40-44 Aged 45-49 Aged 50-54 Aged 55-59 Aged 60-65
2012 OECD Average
2012 Norway
Mulige forklaringer på den norske
tilbakegangen (2)
• 1976: Verdens beste skole?
• 1991: Reading Literacy Study
– For 9-åringer og 14-åringer
– Forløperen for PIRLS og PISA
• Det norske «Sputniksjokket» like etter
årtusenskiftet
 Resultatene på PISA 2000
 Urovekkende svake leseresultater for de første L97-
kullene (Restandardiseringen av kartleggingsprøve 3.
trinn)
•Resultatene på PIRLS 2001
Mulige forklaringer på den norske
tilbakegangen (2 forts..)
• Hva hadde vi gjort med «verdens beste
skole»?
– Reform 94
– Reform 97
• Sputniksjokket førte til betydelige
endringer i det norske
utdanningssystemet
– Reorganisering av Kvalitetsutvalget
– Innføring av nasjonale prøver og
kartleggingsprøver
– Ny læreplan: Kunnskapsløftet i 2006
– Betydelig satsing på lesing og regning
Voksne utenfor
arbeidslivet
Lesesenteret
www.lesesenteret.no
Hj
e
Ti
st
en
de
dl
ig
pe
ns
jo
ni
ea
rb
ei
d
na
ds
or
dn
in
g
st
ø
m
m
På
Ar
be
id
sle
di
g
rb
ei
d
/E
le
v
Ia
St
ud
en
t
Risikogruppen fordelt etter
arbeidsmarkedstatus ALL
P, D og N
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Arbeidsmarkedsstatus
Nivåfordeling i PIAAC i prosent
(ALL-resultater i parentes)
• I arbeid
Literacy
Nivå 1 eller lavere
Nivå 2
Nivå 3+
Numeracy
10 (7)
29 (23)
61 (70)
11 (8)
28 (28)
61 (64)
20 (13)
36 (33)
44 (54)
26 (17)
35 (30)
39 (53)
23 (25)
38 (37)
39 (38)
28 (26)
35 (42)
37 (32)
• Arbeidsledig
Nivå 1 eller lavere
Nivå 2
Nivå 3+
• Utenfor arbeidslivet
Nivå 1 eller lavere
Nivå 2
Nivå 3+
Konsekvenser av
voksenundersøkelsene i Norge
• IALS
– Etableringen av VOX
– Falt sammen med styrkingen av
voksnes rett til utdanning
• ALL
– Etableringen av BKA-programmet
• PIAAC
– Eget forskningsprogram under NFR
• Generelt
– Økt fokus på viktigheten av tidlig
innsats
Voksnes rettigheter (på papiret)
• Fra 2000: Rett til videregående opplæring
for personer som er født før 1978 og som ikke
har gjennomført slik opplæring. Utvidet i 2009.
• Fra 2002: Voksne som har behov for
opplæring i grunnleggende ferdigheter på
grunnskolens nivå, har rett til slik opplæring
med hjemmel i opplæringslovens §§ 4A-1 og
4A-2. (St.meld. Nr. 16 (2006 – 2007)
Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner
• Halvparten av kommunene informerte ikke
om voksnes grunnskolerett
• En tredjedel av kommunene hadde ikke
grunnskoletilbud for voksne
• Svært få små kommuner hadde et slikt
tilbud
Utdrag fra Riksrevisjonens konklusjoner (3)
• Halvparten av fylkeskommunene har ikke
gjennomført kartlegging når det gjelder behovet for
videregående opplæring
• Mange voksne med rett til å bli
realkompetansevurdert, får ikke en slik vurdering
• I forhold til de vurderte har fylkeskommunene en ulik
praksis for i hvilken grad den godkjente kompetanse
resulterer i et avkortet og tilpasset opplæringstilbud
• Forskjellsbehandlingen innebærer at de voksne
elevene risikerer å måtte gjennomføre en lengre
opplæring enn de har behov for
Dagens situasjon
• Den kommunale voksenopplæringen
– 2014: 38 000 deltakere i norskopplæringen for
innvandrere
– 2014: Grunnskole for voksne:10 000 deltakere,
over 90 prosent er innvandrere
• Økonomien en utfordring
– Meget heterogen gruppe av deltakere
mht.utdanningsnivå og språkkompetanse
– Kvalifiseringen tar lengre tid enn stipulert for
mange
• Er lovverket tilpasset dagens
målgruppe og virkelighet?
Programmet Basiskompetanse i
arbeidslivet (1)
• Introdusert i 2005 – oppstart 2006
• BKA skal medvirke til å styrke grunnleggende
lese-, skrive-, regne og IKT-ferdigheter blant
voksne arbeidstakere og arbeidssøkere slik at
færre faller ut av arbeidslivet og flere kan delta
i opplæring og utdanning
• Voksne med lite formell utdanning er en viktig
målgruppe
• Virksomheter i industrien og pleie og
omsorgssektoren vanligst til nå
Tall fra BKA-programmet
• Fra 15 millioner i 2006 til 140 millioner i 2014 (495 prosjekter)
• Rundt 48 000 deltakere har til nå gjennomført et BKA-kurs.
• De grunnleggende ferdighetene har helt fra starten vært lesing,
regning og digitale ferdigheter
• I 2014 ble også opplæring i muntlig norsk inkludert i tilbudet.
Utvidelsen har medvirket til at andelen deltakere med
minoritetsspråklig bakgrunn økte til fra 24 prosent i 2013 til 38
prosent i 2014 (Vox 2015).
Hva med de utenfor arbeidslivet?
• Introduksjonsprogrammet for
flyktninger, familiegjenforente og
arbeidsinnvandrere
– Etablert i 2004
– Varierende resultater; noen kommuner får
70 prosent ut i arbeidslivet; andre 40
• «Vi har klokkertro på lover og
rettigheter. Men vi har liten evne til å
lage effektive utdanningsløp for
voksne» (Vibeche Holte, rektor ved Gran og Lunner voksenopplæring i
Utdanning nr. 15/2015)
Fortsatt mange utfordringer
• Motivasjon av voksne med negative
skoleerfaringer/svake
basisferdigheter
• Manglende erkjennelse av egne
problemer
RISIKOLESERNES VURDERING AV
EGEN LESEFERDIGHET (IALS)
Aldersgr.
Svært
godt
Godt
Middels
Dårlig
16 – 30
19
43
31
7
%
31 – 44
23
42
29
6
%
45 - 65
22
45
29
5
%
• Motivasjon av voksne med negative
skoleerfaringer/svake basisferdigheter
• Manglende erkjennelse av problemet
• Store språkutfordringer
• Økonomi
• Manglende lærerkompetanse?
= Fortsatt store utfordringer
Kort oppsummert
• Langtidsstudier av voksengrupper
bekrefter betydningen av gode
basisferdigheter
–
–
–
–
For
For
For
For
utdanningsnivå
arbeidsmarkedstilknytning
integrering i et nytt land
fysisk og psykisk helse
Lesesenteret
www.lesesenteret.no