1. No category

Forbrenning, kosthold og dietter
Line Kristin Johnson
klinisk ernæringsfysiolog, PhD
Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst,
Sykehuset i Vestfold HF
Disposisjon
1. Forbrenning – grunnleggende begreper
2. Vektregulering (energibalansen)
3. Kosthold og dietter
4. Oppsummering
Mat er/gir:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Byggemateriale
Drivstoff
Trøst
Kultur
Glede
Trøst
Følelsesregulering
Hygge
Kultur med mer
Hva er forbrenning?
”Metabolisme” fra gresk:
meta= mellom
bole= endre
Metabolisme = den totale sum av alle kjemiske
reaksjoner som pågår i levende celler
Hva er ENERGI?
• Energi har ingen konkret eksistens; den veier ingenting, men kan
likevel merkes over enorme distanser
Sol!
• Former for energi: varme, lys, elektrisitet,
mekanisk, kjemisk
• Energi = kapasiteten til å utføre et arbeid
• Termodynamikkens første lov:
”Energi kan ikke skapes eller destrueres gjennom
kjemiske eller fysiske prosesser, bare
transformeres fra en form til en annen.”
Energi i mat
Den varmemengden
man får ved fullstendig
forbrenning av fett,
protein og karbohydrat,
måles i kalorier (cal)
eller joule (J).
Concentration of ATP and ADP control the rate of electron
transport and oxidative phosphorylation, the rate of citric
acid cycle and glycolysis.
Nicotinamid adenin dinucleotide
(co-enzym functioning as carriers of H-atoms and electrons)
Energigivende næringsstoffer
Fett
Protein
Karbohydrater
Alkohol
Energi = kalorier eller joule?
 1 kilokalori (kcal) er den mengden energi som er nødvendig for å varme
opp 1 l vann 1˚C
 1 kilokalori (kcal) = 4,2 kiloJoule (kJ)
 2000 kcal = 8400 kJ = 8,4 MJ (megajoule)




1 gram fett (alle typer!) = 9 kcal
1 gram karbohydrat (sukker og stivelse) = 4 kcal
1 gram protein = 4 kcal
1 gram alkohol = 7 kcal
Energi i menneskekroppen
• Tap av energi fra vårt metabolske system
varmer i praksis opp kroppen og
holder
temperaturen stabil på 37˚C.
• Dette kontinuerlige tapet av varmeenergi fra
kroppen gjør det nødvendig for oss
mennesker å etterfylle ”drivstoff” jevnlig – det
vil si å, å skaffe
ny energi fra mat
for at kroppen skal kunne opprettholde sitt
metabolske arbeid
Begrep vedrørende energiforbruk
TEE = Total energy expenditure
REE = Resting energy expenditure
DIT = Dietary induced thermogenesis
PAEE = Physical activity energy expenditure
TEE = REE + DIT + PAEE
Fordeling av energiforbruk
TEE:
2200 kcal/d ♀
PAEE = 660 kcal
DIT = 220 kcal
REE = 1320 kcal
2800 kcal/d ♂
PAEE = 840 kcal
DIT = 280 kcal
REE = 1680 kcal
Non Exercise Activity Thermogenesis
Hvordan finner vi ”hvileforbrenningen”
REE for et individ?
• ”Gull-standarden” for å bestemme energiforbruket hos et individ er
direkte kalorimetri eller dobbelt-merket vann (DLW). Dette er meget
kostnadskrevende metoder, og vi trenger derfor en ENKEL (og helst billig)
metode for å estimere totalt energiforbruk (TEE).
• Schofield et al. og Mifflin et al. har utviklet likninger basert på kjønn,
alder, vekt og høyde for å estimere REE.
Enkle tommelfingerregler:
• Energiforbruk i hvile er 1 kcal/kg/time (100 kg = 2400 kcal/døgn)
• Totalt energiforbruk for inaktiv person er 30 kcal/kg/døgn. (100 kg= 3000
kcal/døgn)
Disposisjon
1. Forbrenning – grunnleggende begreper
2. Vektregulering (energibalansen)
3. Kosthold og dietter
4. Oppsummering
Vektbalanse:
Energi (kalorier) inn = E ut
• Mat og drikke
• Hvilemetabolisme
• Fysisk aktivitet
• Diettindusert
termogenese
Myte…
• ─2 MJ (≈500 kcal)/dag fører til ca. 0,5 kg vekttap per
uke.
• Denne statiske vekttapsregelen tar ikke hensyn til
dynamiske fysiologiske omstillinger som skjer i takt
med redusert kroppsvekt.
• Den mye brukte ”regelen” over (både på individ- og
befolkningsnivå), har ført til drastisk overestimerte
forventninger for vekttap!
• Validerte webbaserte dynamiske simulatormodeller kan
predikere tidsforløp for et individs vektendring som
følge av atferdsintervensjon.
• Slike simulatormodeller kan være klinisk nyttige for å
sette mål for vekttap, og å vurdere i hvilken grad
intervensjonsplanen blir fulgt.
Quantification of the effect of energy
imbalance on bodyweight
Kevin D Hall et al., Lancet 2011.
Figure 3
Tommelfingerregel for
overvektige voksne
En reduksjon i inntak på 100 kJ (≈24 kcal) per dag vil
føre til et mulig vekttap på ca. 1 kg i løpet av 10 år, og
hvor halve vektendringen (1/2 kg) blir oppnådd i løpet
av ca. 1 år, og 95% av vektendringen i løpet av 3 år…
Eksempel 2: 480 kcal endring gi 20 kg endring på 10 år
hvorav halvparten (10 kg) det første året.
Kroppen har utviklet et effektivt
forsvar mot vekttap
• ↓ Energiforbruk
– Hvile
– Aktivitet
•
•
•
•
↑ ↑ Appetitt
Atferd
Fedmefremmende miljø
Varig vekttap er vanskelig!
Richelsen B, Vrang N. Ugeskr Læger 2006;168,159-63.
Regulering av kroppsvekt
• Stor variasjon i matinntak - likevel er kroppsvekten for de
fleste forbløffende stabil over tid
• Kroppsvekten vil stort sett gå tilbake til utgangsnivå
• Reguleringen (homeostasen) av kroppsvekten skjer
hovedsakelig i hypothalamus i hjernen
• Perifere signaler som gir informasjon om matinntak og
energinivå i fettdepoter
Hedonistisk påvirkning på appetitten
• Hedone (fra gresk) betyr velbehag/nytelse
• Dersom appetitten bare ble styrt av homeostatiske
mekanismer ville vi bare spist nok til å dekke
ernæringsmessige behov, men det er slett ikke tilfelle!
• Hypothalamus får også informasjon fra cortico-limbiske
systemer i hjernen som gir signaler om lyst og belønning og
som påvirkes av syn, smak og lukt av mat i tillegg til
følelsesmessige og sosiale faktorer
• De hedonistiske systemene kan overstyre det
homeostatiske, og gjør at man har lyst til å spise smakfull
kaloritett mat selv når energidepotene er fulle og det er
rikelig tilgang på mat
Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;231-41.
Økt appetitt etter vekttap
• Økt sultfølelse
• Den opplevde belønningseffekten / nytelsen
ved å spise øker
• Lysten på kaloritett mat øker (fett og sukker)
Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;231-41.
Disposisjon
1. Forbrenning – grunnleggende begreper
2. Vektregulering (energibalansen)
3. Kosthold og dietter
4. Oppsummering
Kosthold og diett – Wikipedia
• Diett er normativ oppskrift, til forskjell fra
kosthold, som er en deskriptiv beskrivelse.
• Diett er for syke (med den hensikt at de skal
bli friske), mens kosthold er for friske.
• Diett er midlertidig, i motsetning til kosthold,
som er en normalsituasjon.
Kostråd for å fremme folkehelsen og
forebygge kroniske sykdommer, 2011
Matvarebaserte anbefalinger:
Helsedirektoratet anbefaler et variert
kosthold med mye
grønnsaker,
frukt, bær, grove kornprodukter
og fisk, og begrensede mengder av
bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og
sukker.
Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014
Karbohydrat:
45-60 E% (eks. fiber)
Sukker:
<10 E%
Fiber:
25-35 g
Protein:
10-20 E%
Fett:
25-40 E%
Mettet fett:
<10 E%
Enumettet fett:
10-15 E%
Flerumettet fett:
5-10 E%
Transfett:
≤ 1 E%
”
oogledietten”
614.000 treff, eksempelvis:
• Nutrilett
• Allevo
• 5:2
• Steinalder
• Blodtype
• Grete Roede
• Lavkarbo……..
Lavkarbo…
Vektreduksjon:
Fett, karbohydrater eller proteiner?
Comparison of weight-loss diets with different compositions of fat, protein, and
carbohydrates.
Sacks FM et al.
CONCLUSIONS:
Reduced-calorie diets result in clinically meaningful weight loss regardless of
which macronutrients they emphasize.
N Engl J Med. 2009 Feb 26;360(9):859-73
Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus
low-fat diet. A randomized trial.
Foster GD, et al.
Deltakere: 307 voksne m/type 2 DM, BMI=36,1.
To års oppfølging: 2 ulike dietter og mosjon.
Resultat etter ett år: 11 % vekttap i begge grupper, etter 2 år 7 %. Noe større økning i HDL-kolesterol i
low-carb-gruppen, ellers ingen forskjeller.
Ann Intern Med 2010; 153:147-57
Calorie for Calorie, Dietary Fat Restriction Results in More Body
Fat Loss than Carbohydrate Restriction in People with Obesity
Hall et al., 2015, Cell Metabolism
•
19 adults with obesity were confined to a
metabolic ward for two 2-week periods
•
Cutting carbohydrates increased net fat
oxidation, but cutting fat by equal calories
had no effect
• Cutting fat resulted in more
body fat loss as measured
by metabolic balance
•
Mathematical model simulations
predicted small long-term differences in
body fat
Fructose content of low calorie
diets: effect on cardiometabolic risk factors in obese
women with polycystic ovarian syndrome:
a randomized controlled trial. Johnson et al., EC 2015; 4,144-54.
• 51 sykelig overvektige kvinner
med PCOS
• 2 ulike lavkaloridietter (LCD)
• <1200 kcal i 8 uker
– Pulver (Nutrilett)
– Knekkebrøddietten
Resultat/konklusjon:
• Signifikante forbedringer i alle
kardiometabolske risikomarkører
og reproduktive hormoner i
begge diettgruppene (fler
gjennomførte knekkebrødkuren)
• ↓ ca.10,0 kg i begge grupper
• Vekttapet i seg selv ga stor
helsegevinst!
Det finnes altså ingen ”mirakeldiett”…
Skal vekten ned må energiregnskapet
”gå i minus”
Kirurgi…
Hva gjør vi ved SSO?
• I all hovedsak er pasientene ”erfarne slankere” –
prøvd alt…
• Kartlegge matvaner ”makroernæring”
• Hva mener pasienten selv er han/hennes utfordring
• Kostanamnese
• Problemområder: måltidsfordeling, trøstespising,
porsjonsstørrelser, energitett mat (sjokolade, potetgull,
sukkerholdig drikke)
• Hva/hvordan vil han/hun endre atferd?
Energibegrensning
• Et kosthold pasienten selv ønsker og er
motivert for!
• Begrenset energiinntak, 1200-1500 kcal/dag
(evt. lavkaloridietter <1200 kcal/dag
”knekkebrødkur”, måltidserstattere)
• Variert kost basert på magre proteinkilder,
frukt, grønnsaker og fullkorn
• Regelmessige måltider
• OBS! porsjonsstørrelser og handlerutiner
VURDERING AV EGEN MATDAGBOK.
”SELVANGIVELSE ”
•
Du har nå skrevet ned hva du har spist og drukket en uke. Kanskje var ikke denne uka
helt representativ for dine mest typiske matvaner/uvaner? Kanskje har du vært på ferie,
hatt gjester, vært syk, vært i bursdager, feiret jul eller påske…? Men slik er jo livet fra år
til år, - er det ikke?
•
Vitsen med en slik matdagbok er du selv blir mer bevisst hva som allerede er bra med
kostholdet ditt, og hva som kan eller må bli bedre for at vekta skal gå ned og bli der. Å
endre gamle vaner er aldri lett. Derfor er det veldig viktig at du ØVER jevnt og trutt på
de utfordringene DU har i ditt kosthold.
•
Vurdér deg selv. Vær ærlig med deg selv. Dette handler om viktige, men vanskelige ting.
Det er ditt liv, din kropp, din helse og din vekt. Det er vanskelig å gjøre endringer, og
det finnes ingen lettvinte løsninger for et varig vekttap. Men med motivasjon,
kunnskap og god støtte er det MULIG å gå ned i vekt og å bli der! 
Mine hovedutfordringer
Hvilke 3 HOVEDUTFORDRINGER vil du prioritere å jobbe
med. Vær så nøyaktig og konkret du kan,
f. eks.: ”Jeg skal spise 4 måltider per dag”. Eller: ”Jeg skal
spise godterier for maksimalt 20 kroner i uka”. Eller: ”Jeg
skal spise 1 porsjon middag og mest grønnsaker”:
1.________________________________________________
2.________________________________________________
3.________________________________________________
Måltidsrytme og spiseatferd
Minimum 4 regelmessige måltider per dag!
Bli bevisst egen ”matatferd”:
 Spisetempo
 Handlerutiner
 Matvaretilgang i skuffer og skap?
 Brukes mat/drikke som angstdemper/trøst? (søtsaker,
brus, alkohol)
”Mat er en fattig trøst – det er derfor det skal så mye til…”
”Risikosituasjoner”
• Når er det vanskelig å håndtere sug/sult, til hvilke tider er det
vanskeligst å holde fokus
• Lære deg å skille på sult og sug
• Sette opp en liste over hva du kan gjøre når suget melder seg:
– Pusse tenner
– Gå ut en tur
– Ringe en venn
– Håndarbeide, hobbies
– Ha god te, ”lettkakao”, sukkerfrie pastiller el. tyggegummi
tilgjengelig
– Øve på å utsette behovstilfredsstillelsen
Kostforslag som ”veiviser”
•
•
•
•
•
•
VLCD, 500-800 kcal/d
LCD, 800-1200 kcal/d
1300-1400 kcal/d
1500-1600 kcal/d
1800-1900 kcal/d
Hjelpemiddel: ”Apper”
Økt appetitt etter vekttap
• Økt sultfølelse
• Den opplevde belønningseffekten / nytelsen
ved å spise øker
• Lysten på kaloritett mat øker (fett og sukker)
Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;231-41.
”Countering the metabolic drive to
regain lost weight may be the most
significant challenge for obesity
therapeutics in the coming decades.”
MacLean PS, Biology’s response to dieting: the impetus for weight regain.
Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol 2011;301: R581-600
Strategier for opprettholdelse av vekttap*
1. Spiser en kost med lite fett (<25 E%) og kalorier (1306 og
1685 kcal/dag for hhv. kvinner og menn) og minimal
variasjon i matvaregrupper, også i helgene
2. Spiser frokost daglig
3. Veier seg minst 1 g/uke og ”holder øye med” kaloriinntaket
4. Er i regelmessig fysisk aktivitet: går 45 km/uke eller ca. 1
times aktivitet med moderat intensitet daglig
5. Begrenser TV-tid til <10 t/uke (gj. sn. i USA er 28 t/uke)
* National Weight Control Registry (NWCR)
Database, > 4000 voksne som har opprettholdt et vekttap på minimum 13,6 kg (30 lb) i minst 1 år.
Gjennomsnittlig vekttap = 30 kg
Sumitran P, Poietto J. The defense of body weight:a physiological basis for weight regain after weight loss.
Clinical Science 2013; 124:231-41. Review.
”Stabiliseringsferdigheter”
1. Ha kunnskap om energibalanse, kost og fysisk
aktivitet!
2. Lære å like og trives med nye levevaner!
- Spise sunt og i riktig mengde uten å føle ”savn”
- Finne gode smakfulle matalternativer
- Lære å smake og nyte kaloririk mat i moderasjon
3. ”Slutte fred” med vektnåla
Veie seg daglig og bli kjent med egen variasjon
4. Finjustere levevaner (spise litt mindre, gå litt mer)
5. Takle uunngåelige ”forstyrrelser” (bursdager, ferie,
sykdom etc.) Unngå av/på-levevaner.
Kiernan et. al., Journal of Consulting and Clinical Psychology 2013, Vol. 81, No. 2, 336–346
Disposisjon
1. Forbrenning – grunnleggende begreper
2. Vektregulering (energibalansen)
3. Kosthold og dietter
4. Oppsummering
Oppsummering
• Livsstilsintervensjon forutsetter motivert
pasient/klient og er en kontinuerlig prosess
• Økt kunnskap
• Energibegrensning (tilpasset BMI, alder, nivå av
fysisk aktivitet)
• Etablere gode mat- og måltidsrutiner
• Etablere gode rutiner for fysisk aktivitet
• Involvere familien
• God oppfølging, f. eks. fastlege og
•
•
•
•
MAT
MOSJON
OPPFØLGING
ALLTID!
Takk for oppmerksomheten!