psy2013-psypro4313-v15

Psykologisk institutt
Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313
Biologisk psykologi II
Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup
Tlf.: 73 59 19 60
Eksamensdato: 27.05.2015
Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00
Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen
Annen informasjon:
Målform/språk: Bokmål
Antall sider: 2
Antall sider vedlegg: 0
Kontrollert av:
____________________________
Dato
Sign
___________________________________________________________________________________________
Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt.
Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
BOKMÅL
Kortsvarsoppgaver. 4 av 6 oppgaver skal besvares.
1. Beskriv de viktigste delene av sysnscortex og deres antatte funksjonelle
rolle.
2. Beskriv hørselsbanene.
3. Gjør rede for sentrale hjerneområder som behandler luktinformasjon.
4. Hvordan er det autonome nervesystemet oppdelt, og hvilken funksjonell
rolle har delene?
5. Hvilke nevrale stukturer er involvert i emosjoner, og spesielt da
fryktbetinging?
6. Beskriv de viktigste prosessene i forbindelse med etablering av
langtidsminner.
PSY2013/ Psypro4313 biologisk psykologi: Kortsvarsoppgaver. 4 av 6 oppgaver skal besvares. Alle oppgavene har en åpen formulering og i forkant av eksamen er det vektlagt at man står relativt fritt mht innhold. Hvert spørsmål har en kjerne som bør besvares, men man står fritt til å trekke inn forskjellige typer informasjon og utdype enkeltområder. Faktagjengivelse er naturligvis viktig, men resonnering og drøfting som kan være relevant gir et stort pluss. I løpet av undervisningen er det også vektlagt det man ikke vet og det som er usikkert innen nevrovitenskap, som dermed åpner for friere drøfting. På et generelt grunnlag har det i løpet av undervisningen blitt drøftet oscillasjoner sin funksjonelle rolle for nevral kommunikasjon og prosessering, da spesielt theta og gamma rytmer. Dette har vært utfordrende for studentene å forstå betydningen av, men det gir et stort pluss om noen prøver å innlemme det i noen av oppgavetekstene. 1) Beskriv de viktigste delene av synscortex og deres antatte funksjonelle rolle. Stikkord her er dorsalstrøm og ventralstrøm samt primær, sekundær og tertiærstuktur. Man bør ta med funksjonelle forskjeller mellom dorsale og ventrale baner. Et pluss er å nevne at synscortex (og forsåvidt alle delene av cortex) har en kolonnestruktur, hvor en gitt kolonne sine egenskaper er som regel bestemt funksjonelt (elektrofysiologi). Å gå inn på funksjonell segregering (orienteringsselektivitet, farge, disparitet osv) via den kolumnære organisering er et pluss. Farging for cytokrom oxidase har gitt kunnskap om fargesensitive og geometrisensitive moduler og det er et pluss om dette drøftes. 2) Beskriv hørselsbanene. Spøsmålet er åpent, men et svar bør inneholde en grovskisse av hørselsbanene fra cochlea, via hjernestamme til cortex. Det er et pluss om man går dypere inn i hver kjerne sin funksjonalitet. Å nevne koblinger mellom synscortex og hørselscortex er et pluss. Ettersom formuleringen er såpass åpen har man også muligheten til å gå dypere inn i strukturen og funksjonen til cochlea, samt transduksjonsmekanismen. 3) Gjør rede for sentrale hjerneområder som behandler luktinformasjon. Det forventes at studenten gjør rede for hjernens primære luktsenter (luktelappen/lukteloben) som altså mottar input fra de sensoriske luktenevronene. Studenten bør videre vite at informasjonen derfra formidles via andre ordens nevroner som danner luktetrakten, og at brorparten av dem ender opp i utviklingsmessig gamle områder i temporallappen som omfatter deler av det limbiske system, også kalt luktekorteks (om studenten kan nevne opp eksakte områder som piriform korteks og amygdala, samt entorhinal korteks, er det et pluss). Videre er det et pluss om studenten vet at det også går luktinformasjon til hypothalamus og hippocampus. Av relevante neokortikale områder som kan nevnes, er orbitofrontal korteks i frontallappen. 4) Hvordan er det autonome nervesystemet oppdelt, og hvilken funksjonell rolle har delene? Oppgaven er åpen men man bør nevne endel detaljer om oppbygning og funksjon til det sympatetiske og det parasympatetiske nervesystem. Det er bra om man drøfter de komplementære og utfyllende effektene som disse avdelingene forårsaker. Det gir et pluss om man nevner de komplementære effekter i mot det endokrine system. 5) Hvilke nevrale stukturer er involvert i emosjoner, og spesielt da fryktbetinging? Denne oppgaven bør inneholde refleksjoner om hvordan amygdala er involvert i å assosiere tidligere nøytral informasjon (ubetinget stimuli) med farlige (salient) stimuli. Det er et stort pluss om man nevner at amygdala representerer den rene emosjonelle komponent, mens hippocampus håndterer den rene assosiasjon av konsekvenser. Det er et stort overlapp mellom underliggene mekanismer i denne oppgaven og oppgave 6, slik at det er akseptabelt og et pluss om man skjønner dette og kryssreferer (for å unngå å skrive dobbelt) . 6) Beskriv de viktigste prosessene i forbindelse med etablering av langtidsminner. Spørsmålet er åpent, så her kan man velge hvorvidt man vil benytte eksempler fra Aplysia eller fra hippocampus. Om noen trekker linjer mellom de to modellene er det et stort pluss. Generelt bør besvarelsen inneholde refleksjon omkring at langtidsminner nedfelles som strukturelle endringer og medfører proteinsyntese. Det er et stort pluss om man får med kaskaden som involverer PKA, aktivering av CREB og detaljene rundt proteinsyntesen.