Download Report

Rollespill
- et avskrekkingsforedrag av Dramadama Kristin
Sørensen.
Rollespill er en lek der
deltakerne spiller ut roller
med karaktertrekk, motiver
og bakgrunner som er
annerledes enn sine egne.
Rollespill er også en
treningsteknikk der en spiller en
rolle i en tenkt, men sannsynlig
situasjon for å tilegne seg
egenskaper eller ferdigheter en
ikke har eller for å oppnå innsikt
i psykologiske reaksjonsmønstre.
Skuespillere bruker ofte rollespill som del av arbeidet med spesifikke roller,
og som generell trening i rolle-innlevelse.
I opplæring brukes rollespill for å få elever til til å sette seg inn i en ukjent
situasjon (lege/sykepleier-studiet er et eksempel; helsepersonell får øve seg
opp i møter med pasienter i ulike situasjoner).
Rollespill brukes i enkelte former for terapi; i form av arrangerte
samtaler/konflikter mellom en pasient og personer han/hun kjenner, som ikke
er tilstede.
Et rollespill skiller seg fra et
skuespill ved at det ikke er til
skue. I et rollespill er det altså
ingen tilskuere, kun deltagere som
har en aktiv 'rolle'.
Rollespillet skiller seg også fra
skuespillet ved at rollenes dialog
og handlinger improviseres, gjerne
innenfor rammene av et
forhåndsbestemt 'scenario'.
Andre som bruker rollespill.
Turnus på rollespill - Rokilde undervisningssykehjem i
Kristiansund
Rollespill for å forbedre rutiner ved innleggelse og utskrivning Sanderud sykehus på Hamar, Sykehuset Innlandet - HF
- Metoden
har gitt de ansatte mange aha-opplevelser. Det har ført til endring av holdninger og kultur i avdelingen og
forandring av rutiner.
•
Wikipedia
•
Helsebiblioteket
•
Kunnskapssenteret
Hvordan bruke verktøyet?
Gruppen velger ut de karakterene man ønsker å trene på å kommunisere med etter antall
deltagere, og hvem som skal spille dem. Man bytter selvfølgelig kjønn og navn på
karakterene hvis man trenger det.
Det kan være greit å på forhånd ha bestemt lengden på spillet eller å ha en spill-leder
som avslutter spillet når handlingen har gått «tom». Ut i fra tidligere erfaringer med
rollespillet har vi sett at 10 minutter kan være en god rettesnor.
Hvis man velger å ha en spill-leder som ikke spiller selv, eller å ha andre observatører til
rollespillet, vil det kunne gi nyttige innspill i refleksjonen i etterkant. På den andre siden
må dere ta hensyn til at kan det vekke mer prestasjonsangst og virke hemmende for den
kreative prosessen å ha publikum.
Forberedelser.
Når deltagerne har fått en karakter de skal bli kjent med, er det viktig
å bruke litt tid på å tenke igjennom hvem denne karakteren er. Spinn
videre på informasjonen du har fått på rollekortet og legg merke til hva
som er målet til karakteren.
Se også igjennom tipsene du finner bakerst i denne veilederen om
hvordan du kan bli kjent med karakteren din.
Hvis man ønsker en felles oppvarming av kropp og stemme for å gjøre
det lettere å komme i rolle, er øvelsene i heftet «Drama og bildeteater
som verktøy i etisk refleksjon» et godt supplement.
Under rollespillet.
En gylden regel i teaterlek er at man ikke må gå ut av rolle så lenge
spillet varer. Er det noe du som privatperson ønsker å dele med de
andre, sparer du det til refleksjonen etterpå.
Man skal akseptere handlingen som oppstår for ikke å ødelegge
fremdriften i spillet.
Etterarbeid.
I all refleksjon er det viktig å oppsummere hva vi har erfart. Bruk tid
på å snakke om hva som hendte i rollespillet. Kanskje noe av det som
oppstod er gjenkjennbart i deres egen praksis? Bruk også litt tid på å
finne konkrete handlingsalternativer for den som ledet refleksjonen og
kjør gjerne rollespillet en gang til for å få prøvd ut de nye
alternativene. Det kan også være mye læring i å la en av de andre
karakterene lede gruppen.
Vage Vera
Vera er avdelingsleder ved sykehjemmet og leder for den etiske
refleksjonsgruppen. Hun har «gått gradene» og jobbet seg opp fra
assistent til sykepleier til leder. Vera synes det er vanskelig å ta
avgjørelser og har overlevd i avdelingen ved å snakke folk etter munnen.
Hun har nettopp vært sykemeldt med diagnosen utbrenthet og ser på
dette etikk-kurset som sitt siste halmstrå til å redde sin stilling ved
avdelingen.
Sitat: «På den ene siden og på den andre siden»
Mål: At alle skal ha et positivt utbytte av refleksjonsgruppen.
Filosofen Fritjof
Fritjof er sykepleier og jobber i 50 % stilling som nattevakt ved
sykehjemmet. Han har bred erfaring fra helsevesenet og var stedfortreder
for avdelingsleder da hun var sykemeldt. Han mener innerst inne at han
burde ha fortsatt å ha den stillingen og at han burde lede
refleksjonsgruppen. Han verdsetter kunnskap og er veldig glad i å bruke
vokabular fra fremmedordboken og sitere filosofer. Og hvis han ikke
husker et passende sitat er det lov å finne på et, hvis det gangner hans sak.
Sitat: «Som Platon sa….»
Mål: Være kritisk til leders stil. Forsøke å overta lederrollen i
refleksjonsgruppen.
Brautne Britta
Britta har jobbet ved sykehjemmet i fem år og har tidligere erfaring fra
renhold og kjøkkendrift. Hun er engasjert og tar gjerne et ekstra tak.
Hun er opptatt av at det skal se rent og ordentlig ut og sier tydelig i fra
hvis andres arbeid ikke fyller hennes krav. Hun snakker helst først for å
bli hørt, men er mer opptatt av praktiske oppgaver enn etiske
problemstillinger.
Sitat: «Jobben er ikke gjort før søpla er tømt!»
Mål: Få innført at alle pasienter skal bytte bleie i hvert fall en
gang pr natt.
Positive Petra
Petra er alltid positiv og har funnet sitt kall i livet som er å hjelpe andre.
Hun synes det er viktig at pasientene opplever å bli sett og liker å ta seg
god tid i stell-situasjoner osv. Har tatt i mot etikk-prosjektet med åpne
armer og håper at avdelingen endelig skal komme i orden og få fokus på at
pleie er mer enn å skifte bleier.
Sitat: «Sjelefred er ekte lykke!»
Mål: Få Britta til å gi opp bleieprosjektet sitt og heller få innført
daglig refleksjon med spesielt fokus på åndelig verdier.
Tause Tove
Tove er assistent og ble med i etikkprosjektet fordi det var «hennes tur».
Hun havnet i helsevesenet fordi hun måtte ha noe å gjøre etter
videregående og har bare blitt der. Egentlig ville hun bruke et år på å
reise, men klarte aldri å spare opp penger. Hun er fornøyd så lenge hun
får være i fred, danse på discoen på lørdager og se på Paradise Hotel (også
i arbeidstiden). Hun har flere ganger meldt seg inn syk til dagvakt på
søndager.
Sitat: «Jeg væit ikke»
Mål: Finne tre måter å ikke «bli sett» på, spesielt hvis hun får
direkte henvendelser. Eks: se på mobilen eller skrive intens på
notatblokken sin.
Tverre Trine
Trine er venninne med Tove og er sykepleierstudent. Hun har gått ett år på
sykepleien, har vært innom begrepet etikk og mener selv at hun har
løsningen på de fleste problemer ved avdelingen. Hun har gitt opp å aktivt
engasjere seg fordi hun opplever å ikke bli hørt av de mer erfarne
kollegaene sine. Hun ser på refleksjonsgruppen som en mulighet til å få
sagt hva hun egentlig mener, om dem. Hun opplever å være nederst på
hierarkiet og gleder seg til å bli ferdig utdannet sykepleier slik at hun kan
jobbe ved sykehuset. Drømmen er å bli intensivsykepleier.
Sitat: «På skolen min så sier de at….»
Mål: Få satt inn et personangrep på alle de andre i gruppen .
Viktige Wenche
Whence har jobbet lenge ved sykehjemmet og er engasjert i både
arbeidsplassen og i etisk refleksjon, men har så mye annet som må
ordnes først. I tillegg til å være styremedlem i den lokale turnforeningen
holder hun på å pusse opp hjemme. Sønnen må huske tannlegetimen og
ektemannen må ha middagen klar til klokken halv fire. Hun må stadig
sjekke telefonen eller gå ut for å ringe under refleksjonsstunden og
trekker som regel inn situasjoner fra sitt privatliv som eksempler på
etiske utfordringer.
Sitat: «Dette er et veldig viktig tema, men jeg må bare….
- sjekke om noen har ringt
- se om jeg har fått en viktig mail osv»
Mål: Forlate rommet tre ganger pga «viktige»- hendelser i
privatlivet
Roger Regelrytter
Roger jobber i kommunens helse- og omsorgsavdeling, og har lite erfaring
fra pleiesektoren. Han deltar i refleksjonsgruppen fordi kommunen mener
det er viktig å støtte opp om etikksatsingen. Han synes at det er mye syting
og klaging fra helse- og omsorgsektoren og mener at kommunens
utfordringer blir problematisert og diskutert til å bli uoverkommelige
monstre. Han er glad i regler og struktur og mener at hvis alle bare hadde
fulgt reglene, så hadde det meste vært løst.
Sitat: Det står i regelverket, og da er det ikke noe å diskutere!
Mål: Få punktert hver etiske refleksjon ved å foreslå å lage en ny
regel.
Refleksjon i plenum.
•
1. Hvordan opplevde dere å delta i rollespillet?
•
2. Hvilken utfordring representerer hver enkelt
karakter og hvordan kan man møte dem på en god
måte?
•
3. Hva kan Vage Vera gjøre annerledes som leder
(vær konkret!)?